NO344189B1

NO344189B1 - Trykkfargebeholder og kort montert på trykkfargebeholder

Info

Publication number: NO344189B1
Application number: NO20082573A
Authority: NO
Inventors: Noboru Asauchi
Original assignee: Seiko Epson Corp
Priority date: 2005-12-26
Filing date: 2008-06-09
Publication date: 2019-09-30
Also published as: NZ586422A; US7562958B2; RU2401205C2; GB2455209B; NZ576068A; EP2277707A1; US20230330996A1; RU2008130897A; EP2080622A1; FR2900866B1; HRP20150053A2; CA2882656A1; GB0819699D0; DK2082882T3; AR077255A2; RU2605892C2; EP4272968A3; AR069352A2; KR20080081078A; DE202006020730U1

Description

Foreliggende oppfinnelse gjelder generelt en trykkfargebeholder som inneholder en trykkfarge, og et kort montert på trykkfargebeholderen, og gjelder særlig et arrangement av en mengde kontakter (terminals) anordnet på disse komponenter.

I de senere år er det blitt vanlig praksis å utstyre blekkpatroner som brukes i blekkskrivere og annen skriverapparatur med en anordning slik som en hukommelse for lagring av informasjon som gjelder blekket. På sådanne blekkpatroner er det også anordnet annet utstyr, slik som en høyspenningskrets (f.eks. en nivåføler for gjenværende blekk som bruker et piezoelektrisk element) for høyere spenning enn hukommelsesdriftsspenning. I sådanne tilfeller er det situasjoner hvor blekkpatronen og skriverapparaturen er elektrisk forbundet via kontakter. Det er foreslått en struktur for å hindre informasjonslagrings-mediet fra å kortslutte og bli skadet fordi en væskedråpe avsettes på kontaktene som forbinder skriverapparaturen med lagringsmediet som blekkpatronen er utstyrt med.

Teknikken nevnt ovenfor tar imidlertid ikke hensyn til en blekkpatron som er utstyrt med en mengde anordninger, slik som en hukommelse og høyspenningskrets med kontakter for den ene og annen anordning. Med denne type patron var det en risiko for at kortslutning kunne oppstå mellom en kontakt for den ene anordningen og en kontakt for den annen anordning. Sådan kortslutning forårsaket et problem med mulig skade på blekkpatronen eller på skriverapparaturen som blekkpatronen var festet i. Dette problem er ikke begrenset til blekkpatroner, men er et felles problem for beholdere som inneholder andre trykkfarger, slik som en toner.

EP 1219437 A2 omhandler et kretskort for en blekkpatron hvor en sirkulær kontakt er tilveiebrakt øverst og hvor andre kontakter er anordnet i to rader under denne.

Jordingskontakter er tilveiebrakt i de respektive ender av den nedre raden.

EP 0997297 A1 omhandler et kretskort festet på en trykkfargebeholder og som kommuniserer med tilsvarende kontakter på apparatursiden.

En fordel ved visse aspekter av foreliggende oppfinnelse er å fremskaffe en trykkfargebeholder som har flere anordninger, hvor skade på trykkfargebeholderen og skriverapparaturen forårsaket av kortslutning mellom kontakter, kan forhindres eller reduseres.

Den foreliggende oppfinnelse fremskaffer en trykkfargebeholder som løsbart kan festes til en skriverapparatur, kort som kan monteres på en trykkfargebeholder, trykkfargebeholder som har et kort montert derpå, en skriverapparatur som har en trykkfargebeholder festet dertil, og fremgangsmåter for preparering av en trykkfargebeholder som definert i de selvstendige kravene.

Særlig foretrukne utførelsesformer er vist i de uselvstendige kravene.

De andre kontaktpartier på de andre kontakter som er forbundet med den andre anordning er anordnet ved endene, slik at andre kontaktpartier inntil de andre kontaktpartier blir færre i antall, og følgelig har de andre kontakter mindre sannsynlighet for å kortslutte med kontakter i andre kontaktpartier. Følgelig kan skade på trykkfargebeholderen eller skriverapparaturen forårsaket av sådan kortslutning, forhindres eller reduseres.

Formålene, særtrekkene, aspektene og fordelene ved foreliggende oppfinnelse som er gitt ovenfor vil bli klare ut fra beskrivelsen av foretrukne utførelser gitt nedenfor med henvisning til de vedføyde tegninger, på hvilke:

Fig. 1 er en perspektivskisse av en konstruksjon av en skriverapparatur i henhold til en utførelse av oppfinnelsen,

fig. 2 er en perspektivskisse av en konstruksjon av en blekkpatron i henhold til utførelsen,

fig. 3A-3B viser diagrammer av konstruksjonen av et kort i henhold til utførelsen,

fig. 4 er en illustrasjon som viser innfestingen av blekkpatronen i en holder,

fig. 5 er en illustrasjon som viser blekkpatronen festet i holderen,

fig. 6A-6B viser skjematisk konstruksjonen av en kontaktmekanisme,

fig. 7 er et enkelt diagram som viser det elektriske arrangement i blekkpatronen og skriverapparaturen,

fig. 8 er et forenklet diagram som viser det elektriske arrangement og som fokuserer på patronpåvisnings/kortslutningspåvisningskretsen,

fig. 9 er et flytskjema som anskueliggjør behandlingsrutinen ved den patronbestemmende prosess,

fig. 10A-10C er illustrasjoner som anskueliggjør tre typer kontaktlinjer på kortet,

fig. 11 er et flytskjema som anskueliggjør behandlingsrutinen for prosessen for påvisning av gjenværende blekknivå,

fig. 12A-12C er et tidsdiagram som viser endringen over tid i det kortslutningspåvisende

klarsignal og følerspenningen under utøvelsen av prosessen for påvisning av gjenværende blekknivå,

fig. 13 er en illustrasjon som viser et scenario med kortslutning,

fig. 14A-14D er første diagrammer som viser kort med variasjoner,

fig. 15A-15C er andre diagrammer som viser kort med variasjoner,

fig. 16A-16D er tredje diagrammer som viser kort med variasjoner,

fig. 17A-17D er diagrammer som viser konstruksjonen omkring kort for blekkpatroner

med variasjoner,

fig. 18A-18D viser snittene A-A til D-D angitt i fig. 17,

fig. 19A-19D er fjerde diagrammer som viser kort med variasjoner,

fig. 20er en perspektivskisse av en konstruksjon av en blekkpatronvariant,

fig. 21 viser en blekkpatronvariant som er i ferd med å bli festet til en skriver,

fig. 22 er et første diagram som viser konstruksjonen av en blekkpatronvariant,

fig. 23 er et andre diagram som viser konstruksjonen av en blekkpatronvariant, og

fig. 24 er et tredje diagram som viser konstruksjonen av en blekkpatronvariant.

Nå skal utførelser av foreliggende oppfinnelse beskrives med henvisning til de vedføyde tegninger.

A. Arrangement av skriverapparatur og blekkpatron

Fig. 1 viser en perspektivskisse av konstruksjonen av en skriverapparatur som gjelder en utførelse av oppfinnelsen. Skriverapparaturen 1000 har en sekundær sveipe-matemekanisme, en hoved sveipe-matemekanisme og en hodedrivmekanisme. Den sekundære sveipe-matemekanisme trekker skrivepapiret P i den sekundære sveiperetning ved å bruke en papirmatervalse 10, som får kraft fra en papirmatemotor (ikke vist). Hoved sveipe-matemekanismen bruker kraften fra en patronmotor 2 for å drive en patron 3 forbundet med et drivbelte 5 og tilbake i hovedsveiperetningen. Hodedrivmekanismen driver et skrivehode 5 montert på patronen 3 til å støte ut blekk og danne prikker.

Skriverapparaturen 1000 omfatter videre en hovedstyrekrets 40 for å styre de forskjellige mekanismer nevnt ovenfor. Hovedstyrekretsen 40 er forbundet med patronen 3 via en bøyelig kabel 37.

Patronen 3 har en holder 4, skrivehodet 5 nevnt ovenfor og en patronkrets som beskrives senere. Holderen 4 er konstruert for å feste et antall blekkpatroner som beskrives senere, og befinner seg på den øvre overflate av skrivehodet 5. I eksempelet vist i fig. 1 er holderen 4 konstruert for å feste fire blekkpatroner, f.eks. individuelt feste av fire typer blekkpatroner som inneholder sort, gult, magenta og cyan blekk. Fire deksler 11 som kan åpnes og lukkes er festet til holderen 4 for hver festet blekkpatron. På oversiden av skrivehodet 5 er det også anordnet blekktilførselsnåler 6 for å tilføre blekk fra blekk-patronene til skrivehodet 5.

Konstruksjonen av blekkpatronen som gjelder utførelsen skal nå beskrives med henvisning til fig. 2-5. Fig. 2 viser en perspektivskisse av konstruksjonen av blekkpatronen som gjelder utførelsen. Fig. 3A-3B viser diagrammer av konstruksjonen av kort som gjelder utførelsen. Fig. 4 er en illustrasjon som viser feste av blekkpatronen i holderen. Fig. 5 er en illustrasjon som viser blekkpatronen festet til holderen.

Blekkpatronen 100 festet til holderen 4 omfatter et hus 101 som inneholder blekk, et lokk 102 som sørger for lukning av åpningen i huset 101, et kort 200 og en føler 104. På undersiden av huset 101 er det utformet en blekktilførselsåpning 110 som den forannevnte blekktilførselsnål 600 går inn i når blekkpatronen 100 festes til holderen 4. Ved den øvre kant av forsiden FR av huset 101 er det dannet en utbulende seksjon 103. På den nedre del av midten av forsiden FR av huset 101, er det utformet en uttagning 105 avgrenset av øvre og nedre ribber 107, 106. Det ovenfor nevnte kort 200 passer inn i uttagningen 105. Føleren 104 er plassert i området bak kortet 200. Føleren 104 brukes for å påvise det gjenværende blekknivå slik det vil bli beskrevet senere.

Fig. 3A viser arrangementet på overflaten av kortet 200. Denne overflate er den flate som eksponeres til utsiden når kortet 200 er montert på blekkpatronen 100. Fig. 3B viser kortet 200 sett fra siden. En knastslisse 201 er dannet på den øvre kant av kortet 200, mens et knasthull 202 er dannet ved den nedre kant av kortet 200. Med kortet 200 festet til uttagningen 105 i huset 101, passer knastene 108 og 109 utformet på den nedre flate av uttagningen 105 sammen med henholdsvis knastslissen 201 og knastslissen 202. De fjerne ender av kastene 108 og 109 er klemt for å sikre dikking. Derved er kortet 200 fast festet inne i uttagningen 105.

Den etterfølgende beskrivelse av festet av blekkpatronen 100 gjør henvisning til fig. 4 og 5. Som vist i fig. 4 er dekselet 11 konstruert for å kunne dreies om en dreieaksel 9. Med dekselet 11 dreiet oppover til åpen stilling, når blekkpatronen 100 skal festes til holderen, mottas det uthulede parti 106 på blekkpatronen av et fremspring 14 på dekselet 11. Når dekselet 11 lukkes fra denne stilling, dreies fremspringet 14 nedover og blekkpatronen 100 senkes nedover (i Z-retningen vist i fig. 4). Når dekselet 11 lukkes fullstendig, går en krok 18 på dekselet 11 i låsende inngrep med en krok 16 på holderen 4. Med dekselet 11 fullstendig lukket, holdes blekkpatronen 100 sikkert presset mot holderen 4 ved hjelp av et elastisk element 20. Med dekselet 11 fullstendig lukket, er også blekktilførselsnålen 6 ført inn i blekktilførselsåpningen 110 i blekkpatronen 100, og blekk som inneholdes i blekkpatronen 100 tilføres skriverapparaturen 1000 via blekktilførselsnålen 6. Slik det vil fremgå av den forutgående beskrivelse, blir blekkpatronen 100 festet til holderen 4 ved å føre den inn slik at den beveger seg fremover i Z-akse retningen vist i fig. 4 og 5. Fremoverretningen langs Z-aksen i fig. 4 og 5 skal også betegnes som innføringsretningen for blekkpatronen 100.

Med henvisning igjen til fig. 3 skal kortet 200 beskrives nærmere. Pilen R i fig. 3A angir innføringsretningen for blekkpatronen 100 drøftet ovenfor. Som vist i fig. 3 har kortet 200 en hukommelse 203 anordnet på sin bakside og en kontaktgruppe bestående av 9 kontakter 210-290 anordnet på sin forside. Hukommelsen 203 lagrer informasjon som gjelder blekket som inneholdes i blekkpatronen 100. Kontaktene 210-290 har generelt rektangulær fasong og er anordnet i to rader generelt ortogonalt på innføringsretningen R. Av de to rader, skal raden på innføringsretningen R side, dvs. den rad som befinner seg nederst i fig. 3A, betegnes den nedre rad, mens raden på motsatt side i forhold til innføringsretningen R, dvs. raden som befinner seg på oversiden i fig. 3A, skal betegnes den øvre rad. Kontaktene er anordnet slik at de danner en øvre rad bestående i rekkefølge fra venstre i fig. 3A, en første kortslutningspåvisningskontakt 210, en jordingskontakt 220, en effektforsyningskontakt 230 og en andre kortslutningspåvisningskontakt 240. Kontaktene som er anordnet for å danne den nedre grad består i rekkefølge fra venstre i fig. 3A av en første følerdriverkontakt 250, en tilbakestillingskontakt 260, en klokkekontakt 270, en datakontakt 280 og en andre følerdriverkontakt 290. Som vist i fig. 3, har hver av kontaktene 210-290 et kontaktparti CP på midten for å skape kontakt med en tilsvarende kontakt blant de mange kontakter på apparatsiden, som beskrives senere.

Kontaktene 210-240 som utgjør den øvre rad og kontaktene 250-290 som utgjør den nedre rad, er anordnet innbyrdes forskjellig i et forskjøvet mønster (staggered arrangement) slik at midten av kontaktene ikke kommer på linje med hverandre i innføringsretningen R. Som et resultat er likeledes kontaktpartiene CP på kontaktene 210-240 som utgjør den øvre rad, og kontaktpartiene CP på kontaktene 250-290 som utgjør den nedre rad, anordnet forskjellig fra hverandre, slik at det skapes et forskjøvet mønster.

Som det vil fremgå av fig. 3A, befinner den første følerdriverkontakt 250 seg inntil to andre kontakter (tilbakestillingskontakten 260 og den første kortslutningspåvisningskontakt 210), og av disse er den første kortslutningspåvisningskontakt 210 for påvisning av kortslutning posisjonert nærmest den første følerdriverkontakt 250. Likeledes befinner den andre følerdriverkontakt 290 seg inntil to andre kontakter (den andre kortslutnings-påvisningskontakt 240 og datakontakten 280) og av disse, er den andre kortslutningspåvisningskontakt 240 for påvisning av kortslutning posisjonert nærmest den andre føler-driverkontakt 290.

Med hensyn til forholdene blant kontaktpartiene CP, befinner kontaktpartiet CP på den første følerdriverkontakt 250 seg inntil kontaktpartiene på to andre kontakter (tilbakestillingskontanten 260 og den første kortslutningspåvisningskontakt 210). Likeledes befinner kontaktpartiet CP på den andre følerdriverkontakt 290 seg inntil kontaktpartiene CP på to andre kontakter (den andre kortslutningspåvisningskontakt 240 og datakontakten 280).

Som det vil fremgå av fig. 3A, befinner den første følerdriverkontakt 250 og den andre følerdriverkontakt 290 seg ved endene av den nedre rad, dvs. ved de ytterste posisjoner i den nedre rad. Den nedre rad består av et større antall kontakter enn den øvre rad og lengden av den nedre rad i retningen ortogonal på innføringsretningen R er større enn lengden av den øvre rad, og av alle kontakter 210-290 som inneholdes i den øvre og nedre rad, befinner følgelig den første følerdriverkontakt 250 og den andre følerdriverkontakt 290 seg ved de ytterste posisjoner betraktet i retningen ortogonal på innføringsretningen R.

Med hensyn til forholdene blant kontaktpartiene CP, befinner kontaktpartiet CP på den første følerdriverkontakt 250, og kontaktpartiet CP på den andre følerdriverkontakt 290 seg henholdsvis ved endene av den nedre rad som utgjøres av kontaktpartiene CP på kontaktene, dvs. ved de ytterste posisjoner i den nedre rad. Blant kontaktpartiene på alle kontakter 210-290 som inneholdes i den øvre og nedre rad, befinner kontaktpartiet CP på den første følerdriverkontakt 250 og kontaktpartiet CP på den andre følerdriverkontakt 290 seg ved de ytterste posisjoner betraktet i retningen ortogonal på innføringsretningen R.

Som det vil ses av fig. 3A, befinner den første kortslutningspåvisningskontakt 210 og den andre kortslutningspåvisningskontakt 240 seg henholdsvis ved endene av den øvre rad, dvs. ved de ytterste posisjoner i den øvre rad. Som et resultat befinner kontaktpartiet CP på den første kortslutningspåvisningskontakt 210 og kontaktpartiet CP på den andre kortslutningspåvisningskontakt 240 seg likeledes ved endene av den øvre rad som utgjøres av kontaktpartiene CP på kontaktene, dvs. ved de ytterste posisjoner i den øvre rad. Følgelig befinner kontaktene 220, 230, 260, 270 og 280 som er forbundet med hukommelsen 203 seg, slik det vil bli drøftet senere, mellom den første kortslutningspåvisningskontakt 210 og den første følerdriverkontakt 250, mens den andre kortslutningspåvisningskontakt 240 og den andre følerdriverkontakt 290 er plassert på hver side.

I denne utførelse har kortet 200 en bredde på omtrent 12,8 mm i innføringsretningen R, en bredde på omtrent 10,1 mm i retningen ortogonalt på innføringsretningen R og en tykkelse på omtrent 0,71 mm. Hver av kontaktene 210-290 har en bredde på omtrent 1,8 mm i innføringsretningen og en bredde på omtrent 1,05 i retningen ortogonal på innføringsretningen R. De dimensjonsverdier som her er gitt skal utelukkende tas som eksempel, idet forskjeller på f.eks. i størrelsesorden ± 0,5 mm er akseptable. Avstanden mellom nabokontakter i en gitt rad (den nedre rad eller øvre rad) slik som intervallet K mellom den første kortslutningskontakt 210 og jordingskontakten 220 er f.eks. 1 mm. Med hensyn til avstanden blant kontaktene er forskjeller på f.eks. i størrelsesorden ± 0,5 mm akseptable. Intervallet J mellom den øvre og nedre rad er på omtrent 0,2 mm. Med hensyn til avstanden blant radene er forskjeller på f.eks. i størrelsesorden ± 0,3 mm akseptable.

Med blekkpatronen 100 fullstendig festet inne i holderen 4 slik som vist i fig. 5, er kontaktene 210-290 på kortet 200 elektrisk forbundet med patronkretsen 500 via en kontaktmekanisme 400 anordnet på holderen. Kontaktmekanisme 400 skal kort beskrives med henvisning til fig. 6A-6B.

Fig. 6A-6B viser skjematisk konstruksjonen av kontaktmekanismen 400. Kontaktmekanismen 400 har flere spalter 401, 402 av to typer som har forskjellig dybde dannet på en vekselvis måte med hovedsakelig konstant inndeling i samsvar med kontaktene 210-290 på kortet 200. Inne i hver spalte 401, 402, passer det inn et kontaktskapende element 403, 404, som har elektrisk ledningsevne og motstand. Av de to ender på hvert kontaktskapende element 403 og 404, er den ende som er eksponert ovenfor innsiden av holderen brakt i fjærende kontakt med en tilsvarende kontakt blant kontaktene 210-290 på kortet 200. I fig. 6 er partier 410-490 som er de partier av de kontaktskapende elementer 403 og 404 som kommer i kontakt med kontaktene 210-290 vist. Særlig virker partiene 210-290, som kommer i kontakt med kontaktene 210-290, som kontakter på apparatsiden for elektrisk å forbinde skriverapparaturen 100 med kontaktene 210290. De partier 410-490 som kommer i kontakt med kontaktene 210-290, skal heretter betegnes apparatsidekontakter 410-490. Med blekkpatronen 100 festet til holderen 4, kommer apparatsidekontaktene 410-490 respektivt i kontakt med kontaktpartiene CP på kontaktene 210-290 beskrevet ovenfor (se fig. 3A).

Av de to ender på hvert kontaktskapende element 401 og 404 er på den annen side den ende som ligger avdekket ovenfor det ytre av holderen 4 brakt i fjærende kontakt med en tilsvarende kontakt blant kontakter 510-590 som vognkretsen 500 har.

Det elektriske arrangement av blekkpatronen 100 og skriverapparaturen skal nå beskrives med fokus på den del som gjelder blekkpatronen 100 med henvisning til fig. 7 og 8. Fig. 7 er et forenklet diagram som viser det elektriske arrangement for blekkpatronen og skriverapparaturen. Fig. 8 er et forenklet diagram av det elektriske arrangement med fokus på patronpåvisnings/kortslutningspåvisningskretsen.

Først skal det elektriske arrangement for blekkpatronen 100 beskrives. Av kontaktene på kortet 200 beskrevet med henvisning til fig. 3, er jordingskontakten 220, effekt¬forsyn-ingskontakten 230, tilbakestillingskontakten 260, klokkekontakten 270 og datakontakten 280 elektrisk forbundet med hukommelsen 203. Hukommelsen 203 er f.eks. en EEPROM som har serielt tilgjengelige hukommelsesceller og som utfører datalese/-skriveoperasjoner i synkronisme med et klokkesignal. Jordingskontakten 220 er jordet via en kontakt 520 på skriverapparaturens side 1000. Tilbakestillingskontakten 260 er elektrisk forbundet med en kontakt 560 for vognkretsen 500, og brukes for å tilføre et tilbakestillingssignal RST til hukommelsen 203 fra vognkretsen 500.

Klokkekontakten 270 er elektrisk forbundet med en kontakt 570 for vognkretsen 500, og brukes for å tilføre klokkesignalet CLK til hukommelsen 203 fra vognkretsen 500.

Datakontakten 280 er elektrisk forbundet med en kontakt 580 for vognkretsen 500, og brukes for å utveksle datasignaler SDA mellom vognkretsen 500 og hukommelsen 203.

Av kontaktene på kortet 200 beskrevet med henvisning til fig. 3, er enten den første kortslutningspåvisningskontakt 210 eller den andre kortslutningspåvisningskontakt 240, eller begge, elektrisk forbundet med jordingskontakten 220. I eksempelet vist i fig. 7 vil det fremgå at den første kortslutningspåvisningskontakt 210 er elektrisk forbundet med jordingskontakten 220. Den første kortslutningspåvisningskontakten 210 og den andre kortslutningspåvisningskontakten 240 er elektrisk forbundet med henholdsvis kontakten 510 og 540 for vognkretsen 500, og brukes for patronpåvisning og kortslutningspåvisning som beskrives senere.

I en utførelse brukes det et piezoelektrisk element som føleren 104. Det gjenværende blekknivå kan påvises ved å legge en driftspenning på det piezoelektriske element for å få det piezoelektriske element til å vibrere ved hjelp av inverse piezoelektrisk virkning og så måle vibrasjonssekvensen av spenningen frembrakt av den piezoelektriske virkning av restvibrasjonen. Denne vibrasjonsfrekvens representerer særlig de omgivende strukturers egenfrekvens (f.eks. huset 101 og blekket) som vibrerer sammen med det piezoelektriske element. Egenfrekvensen endrer seg avhengig av den mengde blekk som er igjen inne i blekkpatronen, slik at nivået av det gjenværende blekk kan påvises ved å måle denne vibrasjonsfrekvens. Av kontaktene på kortet 200, beskrevet med henvisning til fig. 3, er den andre følerdriverkontakt 290 elektrisk forbundet med en elektrode på det piezoelektriske element som brukes som følgeren 104, mens den andre følerdriverkontakt 250 er elektrisk forbundet med en annen elektrode. Disse kontakter 250, 290 brukes for å utveksle følerdriverspenning og utgangssignaler fra føleren 104 mellom vognkretsen 500 og føleren 104.

Vognkretsen 500 har en styrekrets 501 for hukommelsen, en patronpåvisnings/kortslutningspåvisningskrets 502 og en følerdriverkrets 503.

Hukommelsesstyrekretsen 501 er en krets som er forbundet med kontaktene 530, 560, 570, 580 for vognkretsen 500 nevn ovenfor, og brukes for å styre hukommelsen 203 i blekkpatronen 100 til å utføre data-lese/skrive-operasjoner. Hukommelsesstyrekretsen 501 og hukommelsen 203 er lav-spenningskretser drevet ved forholdsvis lav spenning (i denne utførelse høyst omtrent 3,3 V). Hukommelsesstyrekretsen 501 kan ha kjent konstruksjon og som sådan behøver denne ikke bli beskrevet i detalj her.

Følerdriverkretsen 503 er en krets forbundet med kontaktene 590 og 550 for vognkretsen 500, og brukes for å styre drivspenningen avgitt fra disse kontakter 590 og 550 for å drive føleren 104 slik at føleren 104 påviser det gjenværende blekknivå. Som det vil bli beskrevet senere, har drivspenningen en generell trapesformet fasong og inneholder en forholdsvis høy spenning (i denne utførelse omtrent 36 V). Særlig er følerdriverkretsen 503 og føleren 104 høyspenningskretser som bruker en forholdsvis høy spenning via kontaktene 590 og 550. Følerdriverkretsen 503 har f.eks. en logikkrets, men denne behøver ikke bli beskrevet i detalj her.

Patronpåvisnings/kortslutningspåvisningskretsen 502, er slik som hukommelsesstyrekretsen 501 en lavspenningskrets drevet ved å bruke en forholdsvis lav spenning (i denne utførelse høyst omtrent 3,3 V). Som vist i fig. 8 omfatter patronpåvisnings/ kortslutningspåvisningskretsen 502 en første deteksjonskrets 5021 og en andre deteksjonskrets 5022. Den første deteksjonskrets 5021 er forbundet med kontakten 510 for vognkretsen 500. Den første deteksjonskrets 5021 har en patronpåvisende funksjon for å påvise om det er kontakt mellom kontakten 510 og den første kortslutningspåvisningskontakt 210 på kortet 200 og en kortslutningspåvisende funksjon for å påvise kortslutning mellom kontanten 510 og kontaktene 550 og 590 som avgir høy spenning.

For å beskrive dette nærmere har den første deteksjonskrets 5021 en referansespenning V_ref1 påført den ene ende av to seriekoblede motstander R2, R3, mens den andre ende er jordet for derved å opprettholde potensialet på punktet P1 og P2 i fig. 4 på hen¬holdsvis V_ref1 og V_ref2. Heretter skal V_ref1 betegnes som kortslutningspåvisnings-spenningen, mens V_ref2 skal betegnes patronpåvisningsspenningen. I denne utførelse er kortslutningspåvisningsspenningen V_ref1 innstilt til 6,5 V, mens patronpåvisnings-spenningen V_ref2 er inntil til 2,5 V. disse verdier opprettes ved hjelp av kretser og er ikke begrenset til de her gitte verdier.

Som vist i fig. 8, blir kortslutningspåvisningsspenningen V_ref1 (6,5 V) tilført den negative inngangstapp på en første operasjonsforsterker OP1, mens patronpåvisningsspenningen V_ref2 (2,5 V) tilføres den negative inngangstapp for en andre operasjonsforsterker OP2. Potensialet på kontakten 510 tilføres den positive inngangstapp for den første operasjonsforsterker OP1 og den andre operasjonsforsterker OP2. Disse to operasjonsforsterkere virker som en komparator som avgir et høyt signal når potensialet tilført den negative inngangstapp er høyere enn potensialet tilført den positive inngangstapp og omvendt avgir et lavt signal når potensialet tilført den negative inngangstapp er lavere enn potensialet tilført den positive inngangstapp.

Som vist i fig. 8 er kontakten 510 forbundet med en effektforsyning VDD 3,3 på 3,3 V via en transistor TR1. Om kontakten 510 er fri, ved at det f.eks. ikke er noen kontakt med kontakten 510, vil potensialet på kontakten 510 ved hjelp av dette arrangement bli innstilt til omtrent 3 V. Når blekkpatronen 100 er festet, kommer som bemerket kontakten 510 i kontakt med den første kortslutningspåvisningskontakt 210 på kortet 200, slik som tidligere beskrevet. Med den første kortslutningspåvisningskontakt 210 og jordingskontanten 220 elektrisk forbundet med hverandre (kortsluttet) på kortet 200, blir slik som vist i fig. 7 kontakten 510 elektrisk sammenhengende med den jordede kontakt 520, når kontakten 510 kommer i kontakt med den første kortslutningspåvisningskontakt 210 (som her er i kontakt), og potensialet på kontakten 510 faller til 0 V.

Med kontakten 510 fri blir følgelig et høyt signal avgitt fra den andre operasjonsforsterker OP2 som patronpåvisningssignal CS1. Med kontakten 510 i kontakt, blir et lavt signal avgitt fra den andre operasjonsforsterker OP2 som patronpåvisningssignal CS1.

Dersom kontakten 510 på den annen side er kortsluttet med nabokontakten 550, er det tilfeller hvor følgerdrivspenningen (høyst 45 V) vil bli påført kontakten 510. Når spenningen er større enn kortslutningspåvisningsspenningen V_ref1 (6,5 V), tilført kontakten 510 på grunn av kortslutning, vil slik som vist i fig 8, et høyt signal bli avgitt fra operasjonsforsterkeren OP1 til en logisk og-krets AA.

Som vist i fig. 8 blir et klarsignal EN for kortslutningspåvisning tilført fra hovedstyrekretsen 40 til den annen inngangspinne på og-kretsen AA. Som et resultat er det bare i løpet av det tidsintervall som et høyt signal tilføres som klarsignalet EN for kortslutningspåvisning at den første påvisningskrets 5021 avgir det høye signal fra operasjonsforsterkeren OP1 som kortslutningspåvisningssignal AB1. Dette betyr at utførelsen av den kortslutningspåvisende funksjon i den første påvisningskrets 5021 reguleres ved hjelp av klarsignalet EN for kortslutningspåvisning fra hovedstyrekretsen 40. Kortslutningspåvisningssignalet AB1 fra OG-kretsen AA avgis til hovedstyrekretsen 40, så vel som til basistappen for transistoren TR1 via motstanden R1. Ved hjelp av transistoren TR1 blir det som et resultat mulig å hindre høyspenning fra å bli påført effektforsyningen VDD 3,3 via kontakten 510 når en kortslutning er påvist (dvs. når kortslutningspåvisningssignalet AB1 er høyt).

Den andre deteksjonskrets 5022 har en patronpåvisende funksjon for å påvise om det er kontakt mellom kontakten 540 og den andre kortslutningspåvisningskontakt 240 på kortet 200, og en kortslutningspåvisende funksjon for å påvise kortslutning mellom kontakten 540 og kontaktene 550 og 590 som avgir høy spenning. Siden den andre deteksjonskrets 5022 har samme arrangement som den første deteksjonskrets 5021, er det ikke nødvendig å gi en detaljert illustrasjon og beskrivelse her. Heretter skal patronpåvisningssignalet avgitt fra den andre deteksjonskrets 5022 betegnes CS2, mens kortslutningspåvisningssignalet betegnes AB2.

Ovenfor er det blitt beskrevet et arrangement av vognkretsen 500 som tilsvarer en enkelt blekkpatron 100. Siden det i denne utførelse er festet fire blekkpatroner 100, vil det bli anordnet fire av de patronpåvisende/kortslutningspåvisende kretser 502 som er beskrevet ovenfor ved hvert festested for de fire blekkpatroner 100. Skjønt det er anordnet bare en eneste følerdriverkrets 503, kan denne eneste følerdriverkrets 503 forbindes med hver av følerne 104 i blekkpatronene 100 festet til de fire festesteder ved hjelp av en bryter (ikke vist). Hukommelsesstyrekretsen 501 er en eneste krets som er ansvarlig for prosesser som gjelder de fire blekkpatroner.

Hovedstyrekretsen 40 er en datamaskin av kjent konstruksjon som har en hovedprosessorenhet (CPU), en lesehukommelse (ROM) og en direkte hukommelse (RAM). Som nevnt styrer hovedstyrekretsen 40 hele skriveren, men i fig. 8, er bare sådanne elementer selektivt vist som er nødvendig for beskrivelse av denne utførelse og den etterfølgende beskrivelse gjelder det illustrerte arrangement. Hovedstyrekretsen 40 har en patronbestemmende modul M50 og en modul M60 for bestemmelse av det gjenværende blekknivå. På grunnlag av de mottatte patronpåvisningssignaler CS1, CS2, utfører den patronbestemmende modul M50 en patronbestemmende prosess som beskrives senere. Modulen M60 for bestemmelse av det gjenværende blekknivå styrer følerdriverkretsen 503 og utfører en prosess for påvisning av nivået av gjenværende blekk som beskrives enere.

Patronbestemmende prosess

Den patronbestemmende prosess som utføres av den patronbestemmende modul M50 i hovedstyrekretsen 40, vil bli beskrevet med henvisning til fig. 9 og 10. Fig. 9 viser et flytskjema som beskriver prosessrutinen ved den patronbestemmende prosess. Fig. 10A-10C er illustrasjoner som viser tre typer kontaktlinjer på kortet 200.

Før den patronbestemmende prosess beskrives, skal nå først kortet 200 beskrives nærmere med en henvisning til fig. 10. Kortet 200 kommer som tidligere nevnt i tre typer avhengig av ledningsmønsteret som den første kortslutningspåvisningskontakt 210, den andre kortslutningspåvisningskontakt 240 og jordingskontakten 220 har. Disse tre typer er betegnet henholdsvis type A, type B og type C. Som vist i fig. 10A, er type A-kortet 200 innrettet med den første kortslutningspåvisningskontakt 210 og jordingskontakten 220 elektrisk forbundet med en ledende linje 207, mens den andre kortslutningsbestemmende kontakt 240 og jordingskontakten 220 ikke er elektrisk forbundet. Som vist i fig. 10B er type B-kortet 200 innrettet med både den første kortslutningspåvisningskontakt 210 og den andre kortslutningspåvisningskontakt 240 elektrisk forbundet med jordingskontakten 220 ved hjelp av en ledende linje 207. Som vist i fig. 10C er type C-kortet 200 innrettet med den andre kortslutningspåvisningskontakt 240 og jordingskontaktene 220 elektrisk forbundet med en elektrisk linje 207, mens den første kortslutningspåvisningskontakt 210 og jordingskontakten 220 ikke er elektrisk forbundet. Et kort 200 av forutbestemt type valgt i avhengighet av f.eks. blekktype eller blekkmengde, er anordnet på blekkpatronen 100. Avhengig av mengden blekk som inneholdes i blekkpatronen 100, kan særlig et type A-kort 200 anordnet på en patron av stor størrelse (L size) som inneholder en stor mengde blekk, en type B-kort 200 kan anordnes på en patron som inneholder middels mengde blekk (M size) med en standard mengde blekk, og en type C-kort 200 kan anordnes på en liten patron (S size) som inneholder en liten mengde blekk.

Den patronbestemmende modul M50 i hovedstyrekretsen 40 mottar kontakt fra patronpåvisnings/kortslutningspåvisningskretsen 502 de patronpåvisende signaler CS1, CS2, for hver av de fire festesteder i holderen 4 og bruker disse signaler for å utføre den patronbestemmende prosess for hver av festestedene.

Når den patronbestemmende modul M50 starter den patronbestemmende prosess for et valgt festested, finner den patronbestemmende modul M50 først ut om det patronbestemmende signal CS1 fra patronpåvisnings/kortslutningspåvisningskretsen 502 på det valgte festested er et lavt signal (trinn S102). Deretter finner den patronbestemmende modul M50 ut om patronpåvisningssignalet CS2 på det valgte festested er et lavt signal (trinn S104 eller S106). Dersom resultatet er at begge patronpåvisningssignalene CS1 og CS2 er lave signaler (trinn S102: JA og trinn S104: JA), avgjør den patronbestemmende modul M50 at blekkpatronen 100 festet til det valgte festested er utstyrt med et kort 200 av typen B (trinn S108).

Dersom patronpåvisningssignalet CS1 er et lavt signal, mens patronpåvisningssignalet CS2 er et høyt signal (trinn S102: JA og trinn S104: NEI), avgjør den patronbestemmende modul M50 likeledes at blekkpatronen er utstyrt med et kort 200 av typen A (trinn S110), eller når patronpåvisningssignalet CS1 er et høyt signal, mens patronpåvisningssignalet CS2 er et lavt signal (trinn S102: NEI og trinn S104: JA), avgjør den at blekkpatronen er utstyrt med et kort 200 av typen C beskrevet ovenfor (trinn S112).

Dersom begge patronpåvisningssignalene CS1 og CS2 er høye signaler (trinn S102: NEI og trinn S104: NEI), avgjør patronbestemmende modul M50 at ingen patron er festet til det valgte festested (trinn S114). På denne måte avgjør den patronbestemmende modul M50 om en blekkpatron 100 er festet og i så fald av hvilken type for hver av de fire festesteder.

Prosess for påvisning av gjenværende blekknivå

Prosessen for å påvise nivået av gjenværende blekk som utføres av modulen M60 for bestemmelse av gjenværende blekknivå i hovedstyrekretsen 40 skal nå beskrives med henvisning til fig. 11 og 12A-12C. Fig. 11 har et flytskjema som viser prosessrutinen for prosesser for påvisning av gjenværende blekknivå. Fig. 12A-12C er et tidsdiagram som viser endringen over tid i klarsignalet for kortslutningspåvisning og følespenningen under prosessen for påvisning av gjenværende blekknivå.

Dersom nivået av det gjenværende blekk i blekkpatronen 100 festet til en hvilken som helst av festestedene i holderen 4 skal påvises, innstiller først modulen M60 i hovedstyringshuset 40 for bestemmelse av gjenværende blekknivå klarsignalet EN for påvisning av kortslutning til høyt nivå for alle patronpåvisnings-/kortslutningspåvisningskretsene 502 (trinn S202). Som et resultat aktiveres den kortslutningspåvisende funksjon i alle patronpåvisnings-/kortslutningspåvisningssekvenser 502, og dersom det tilføres en spenning over referansespenningen V_ref1 (6,5 V), til tidligere nevnte kontakter 520 og 540 blir de i stand til å avgi høye signaler som kortslutningspåvisningssignalene AB1, AB2. En tilstand hvor klarsignalet EN for kortslutningspåvisning er høyt signal, er med andre ord en tilstand hvor kortslutning av kontakten 510 eller kontakten 540 til kontakten 550 eller kontakten 590 overvåkes.

Modulen M60 for bestemmelse av gjenværende blekknivå instruerer så følerdriverkretsen 503 til å avgi driftsspenning fra kontakten 550 eller kontakten 590 til føleren 104, og påviser avgivelsen av det gjenværende blekknivå (trinn S204). Når følerdriverkretsen 503 mottar et instruksjonssignal fra modulen M60 for bestemmelse av gjenværende blekknivå, avgjør følerdriverkretsen 503 nærmere bestemt en driftsspenning fra enten kontakten 550 eller kontakten 590 idet spenningen tilføres det piezoelektriske element som utgjør føleren 104 i blekkpatronen 100, det piezoelektriske element lades og får det til å deformeres på grunn av den inverse piezoelektriske virkning. Følerdriverkretsen 503 lar deretter spenningen falle, hvorved ladningen som har bygget seg opp i det piezoelektriske element utlades, hvilket får det piezoelektriske element til å vibrere. I fig. 12 er driftsspenningen den spenning som er vist i tidsintervallet T1. Som vist i fig.

12, flukturerer driftsspenningen mellom referansespenningen og den høyeste spenning Vs på en slik måte at den beskriver en trapesformet fasong. Den største spenning er satt til en forholdsvis høy spenning (f.eks. omtrent 36 V). Via kontakten 550 eller kontakten 590 påviser følerdriverkretsen 503 spenningen frembrakt av piezoelektrisk virkning som et resultat av vibrasjonen av det piezoelektriske element (i fig. 12 vist som spenningen i tidsintervallet 302), og ved å måle vibrasjonsfrekvensen av denne påviser den nivået av det gjenværende blekk. Særlig representerer denne vibrasjonsfrekvens egenfrekvensen av de angivende strukturer (huset 101 og blekket) som vibrerer sammen med det piezoelektriske element og den endrer seg i avhengighet av mengden av blekk som er igjen inne i blekkpatronen 100 slik at nivået av det gjenværende blekk kan påvises ved å måle denne vibrasjonsfrekvens. Følerdriverkreft 503 avgir det påviste resultat til modulen M60 for bestemmelse av gjenværende blekknivå i hovedstyrekretsen 40.

Når modulen M60 for bestemmelse av gjenværende blekknivå mottar det påviste resultat fra følerdriverkretsen 503, bringe modulen M60 for bestemmelse av gjenværende blekknivå klarsignalet EN for påvisning av kortslutning som tidligere var sendt til et høyt signal i trinn S202, tilbake til et lavt signal (trinn S206), og terminerer prosessen. Under denne prosess blir det intervall hvor det gjenværende blekknivå er i ferd med å påvises en tilstand hvor klarsignalet EN med kortslutningspåvisning er innstilt til et høyt signal, for å aktivere påvisning av kortslutning. Med andre ord påvises nivået av det gjenværende blekk samtidig som opptredenen av kortslutning overvåkes av patronpåvisnings/-kortslutningspåvisningskretsen 502.

Prosess når kortslutning påvises

Den prosess som utføres i tilfellet av at modulen M60 for bestemmelse av gjenværende blekknivå under utøvelse av påvisningen av det gjenværende blekknivå (trinn S204), mottar et høyt signal som kortslutningspåvisningssignal AB1 eller AB2, slik som at kortslutning er påvist, skal nå beskrives. I fig. 11 er det vist et flytskjema for avbruddsprosessrutinen når kortslutning oppdages. Når kontakten 510 eller kontakten 540 kortslutter til den kontakt som avgir følerdriverspenningen på kontaktene 550 og 590, vil følerdriver-spenningen påføres den kortsluttede kontakt 510 eller 540. Siden klarsignalet for kort-slutningspåvisning for tiden er innstilt til høy, vil derved et høyt signal bli avgitt på det tidspunkt hvor følerdriverspenningen går over kortslutningspåvisningsspenningen V_ref1 (6,5 V), som kortslutningspåvisningssignal AB1, AB2 fra patronpåvisnings/kortslutnings-påvisningskretsen 502. Når modulen M60 får bestemmelse av gjenværende blekknivå mottar det ene eller annet av disse kortslutningspåvisningssignaler AB1, AB2, stanser modulen M60 for bestemmelse av gjenværende blekknivå påvisningen av nivået av gjen-værende blekk, og utfører avbruddsbehandlingen når kortslutning er påvist.

Når avbruddsbehandlingen startes, instruerer modulen M60 for bestemmelse av gjenværende blekknivå straks følerdriverkretsen 503 til å stanse avgivelsen av følerdriverspenningen (trinn S208).

Uten å føre prosessen for påvisning av gjenværende blekknivå til sin konklusjon, bringer nå modulen M60 for bestemmelse av gjenværende blekknivå klarsignalet EN for påvisning av kortslutning tilbake til lavt signal (trinn S206) for å terminere prosessen. Hovedstyrekretsen 40 kan f.eks. gjøre visse mottiltak, slik som å gi brukeren beskjed om kortslutningen.

Fig. 12A viser endringen i påvisningsklarsignalet EN over tid. Fig. 12B viser følerspenningen når verken kontakten 510 eller kontakten 540 er kortsluttet til kontakten som avgir følerdriverspenningen på kontaktene 550 og 590, slik at påvisningsprosessen for gjen-værende blekknivå utføres normalt. F12C viser følerspenningen når kontakten 510 eller kontakten 540 er kortsluttet med den kontakt som på kontaktene 550 og 590 avgir følerdriverspenningen.

Under utførelse av prosessen for påvisning av gjenværende blekknivå, er påvisningsklarsignalet EN et høyt signal, slik som vist i fig. 12A. Etter at høy spenning Vs er blitt tilført føleren 104 i den normale tilstand (uten kortslutning), faller, slik som vist i fig. 12B, den tilførte spenning og påfølgende vibrasjonsspenning frembringes via den piezoelektriske virkning. I denne utførelse er Vs innstilt til 36V.

I den unormale tilstand (med kortslutning), faller på den annen side, slik som vist i fig.

12C, følerspenningen på det tidspunkt hvor den går over kortslutningspåvisningsspenningen V_ref1 (6,5 V). Dette skyldes det forhold at på det tidspunkt hvor følespenningen går over kortslutningspåvisningsspenningen V_ref1 (6,5 V), avgis det et høyt signal som kortslutningspåvisningssignal AB1 eller AB2 fra patronpåvisnings/kortslutningspåvisningskretsen 502, til modulen M60 for bestemmelse av gjenværende blekknivå og modulen M60 for bestemmelse av gjenværende blekknivå som mottar dette signal sjekker umiddelbart følerdriverspenningen.

Fig. 13 er en fremstilling som illustrerer et scenario med kortslutning. Det sannsynlige scenario med kortslutning til andre kontakter fra kontaktene 550 og 590 som avgir følerdriverspenningen er f.eks. det tilfelle som er vist i fig. 13, hvor en elektrisk ledende blekkdråpe S1 eller vanndråpe S2, dannet ved kondensering, er blitt avsatt på kortet 200 på blekkpatronen 100, og danner bro over gapet mellom den første følerdriverkontakt 250 eller andre følerdriverkontakt 290, og en eller flere kontakter på kortet 200, hvilket frembringer en kortslutning. Som et eksempel har blekkdråpen S1, som har heftet seg til overflaten av vognen 3, eller blekktilførselsnålen 6 dispergert og heftet seg slik som vist i fig. 13 ved bevegelsen for festing eller løsning av blekkpatronen 100. Når blekkpatronen 100 er festet, vil i dette øyeblikk f.eks. den kontakt 550 som avgir følerdriverspenningen kortslutte med en annen kontakt 510, 520 eller 560 for vognkretsen 500 via den første følerdriverkontakt 250 og kontaktene (se fig. 13: kontaktene 210, 220, 260) som det er danne bro med via blekkdråpen S1 til følerdriverkontakten 250. Eventuelt vil kontakten 590 som avgir følerdriverspenningen kortslutte med en annen kontakt 540 for vognkretsen 500 via den andre følerdriverkontakt 290, og den andre kortslutningspåvisningskontakt 240 (fig. 13) som det er dannet bro med via vanndråpen S2 til den andre følerdriverkontakt 290, som et eksempel. En sådan kortslutning forårsakes av forskjellige faktorer såvel som vedheftelsen av blekkdråpen. Kortslutningen kan f.eks. forårsakes ved at en elektrisk ledende gjenstand slik som en binders fanges på vognen 3. Kortslutningen kan også forårsakes ved at et elektrisk ledende materiale, slik som hudolje fra brukeren, fester seg på kontaktene.

I blekkpatronen 100 som gjelder denne utførelse er, som tidligere nevnt med henvisning til fig. 3, den første følerdriverkontakt 250 og andre følerdriverkontakt 290 som gir driftsspenning til føleren anordnet ved de to ender av kontaktgruppen slik at antallet nabokontakter er lavt. Som et resultat er sannsynligheten for at den første følerdriverkontakt 250 og andre følerdriverkontakt 290 kortslutter med hverandre liten.

Dersom den første følerdriverkontakt 250 på kortet 200 skulle kortslutte med den inntilliggende første kortslutningspåvisningskontakt 210, vil kortslutningen bli påvist av den tidligere nevnte patronpåvisnings/kortslutningspåvisningskrets 502. Kortslutning av den første følerdriverkontakt 250 med en annen kontakt, f.eks. forårsaket av blekkdråpen S1, som infiltrerer fra den første følerdriverkontakt 250 sin side, vil øyeblikkelig bli påvist og avgivelsen av følerdriverspenningen vil bli stanset, hvilket forhindrer eller reduserer skade på hukommelsen 203 og kretsene i skriverapparaturen 1000 (hukommelsesstyrekretsen 501 og patronpåvisnings-/kortslutningspåvisningskretsen 502) forårsaket av kortslutningen.

Den første kortslutningspåvisningskontakt 210 befinner seg inntil den første følerdriverkontakt 250 og er plassert nærmest den første følerdriverkontakt 250. I tilfellet av at den første følerdriverkontakt 250 skulle kortslutte med en eller flere andre kontakter på grunn av blekkdråpen S1 eller vanndråpen S2, er det følgelig en stor sannsynlighet for at den første følerdriverkontakt 250 også vil kortslutte med den første kortslutningspåvisningskontakt 210. Følgelig kan kortslutning av den første følerdriverkontakt 250 med en annen kontakt påvises mer pålitelig.

I tillegg til å påvise kortslutning, brukes den første kortslutningspåvisningskontakt 210 også av patronpåvisnings/kortslutningspåvisningskretsene 502 for å avgjøre om en blekkpatron 100 er festet, så vel som å bestemme typen av den festede blekkpatron 100. Som et resultat kan antallet kontakter på kortet 200 holdes nede, og det blir mulig å redusere antallet produksjonstrinn for kortet 200 og antallet deler for kortet 200.

Dersom den andre følerdrivekontakt 290 skulle kortslutte med den andre kortslutningspåvisningskontakt 240, vil kortslutningen likeledes bli påvist av patronpåvisnings/-kortslutningspåvisningskretsen 502. Følgelig kan kortslutning av den andre følerdriverkontakt 290 med en annen kontakt forårsakes av blekkdråpen S1 eller vanndråpen S2 som infiltreres av den andre følerdriverkontakt 290 påvises øyeblikkelig. Som et resultat kan skade på kretsene i hukommelsen 203 eller skriverapparaturen 1000 forårsakes av kortslutning, forhindres eller reduseres. Likeledes er den andre kortslutningspåvisningskontakt 240 den kontakt som er plassert nærmest den andre følerdriverkontakt 290. I tilfellet av at den andre følerdriverkontakt 290 skulle kortslutte med en eller flere kontakter på grunn av blekkdråpen S1 eller vanndråpen S2, er det følgelig stor sannsynlighet for at den andre følerdriverkontakt 290 også vil kortslutte med den andre kortslutnings-påvisningskontakt 240. Følgelig kan kortslutning av den andre følerdriverkontakt 290 med en annen kontakt påvises mer pålitelig.

Den første følerdriverkontakt 250 og den første kortslutningspåvisningskontakt 210 på den ene side, og den andre følerdriverkontakt 290 og andre kortslutningspåvisningskontakt 240 på den annen, befinner seg ved endene av kontaktgruppen slik at de andre kontakter (220, 230, 260-270) ligger mellom dem.

Dersom fremmed stoff (blekkdråpen S1, vanndråpen S2 osv.) skulle infiltrere fra den ene side som angitt med piler i fig. 13, kan denne infiltrering følgelig påvises før den infiltrerer så langt som de andre kontakter (220, 230, 260-270). Følgelig kan skade på kretsene i hukommelsen 203 og i skriverapparaturen 1000 som skyldes infiltrering av fremmed stoff, forhindres eller reduseres.

Den første følerdriverkontakt 250 og den andre følerdriverkontakt 290 er anordnet i raden på innføringsretningens side R (nedre rad). Siden kontaktene 250, 290 som følerdriverspenningen med høy spenning tilføres, er plassert bak i innføringsretningen, er det mindre sannsynlighet for at blekkdråpen eller det fremmede stoff (f.eks. en binders) vil infiltrere stedet for disse kontakter 250, 290. Som et resultat kan skade på kretsene i hukommelse 203 og i skriverapparaturen 1000, som forårsakes av infiltrering med fremmed stoff, forhindres eller reduseres.

Kontaktgruppen på kortet 200 er ordnet i et forskjøvet mønster. Som et resultat, kan uønsket kontakt mellom kontaktene på blekkpatronen 100 og kontaktene på skriveranordningen 1000 (kontakten som utgjør elementene 403, 404, slik som tidligere nevnt) under festeoperasjonen, forhindres eller reduseres.

B. Varianter

Varianter av kortet 200 montert på blekkpatronen 100 skal nå beskrives med henvisning til fig. 14A-16B. Fig. 14A-14D er første diagrammer som viser kort som gjelder varianter. Fig. 15A-15C er andre diagrammer som viser kort som gjelder varianter. Fig. 16A-16B er tredje diagrammer som viser kort som gjelder varianter.

Variant 1:

På kortet 200b vist i fig. 14A, tilsvarer den første kortslutningspåvisningskontakt 210 den første kortslutningspåvisningskontakt 210 på kortet 200 i utførelsen, men ved sin nedre ende har den en forlengelse som når frem til nærheten av den nedre rads nedre kant. Dette forlengede parti er passert mellom den første følerdriverkontakt 250 og tilbakestillingskontakten 260 i den nedre rad. Som et resultat vil f.eks., selv i tilfellet av vedhefting av en blekkdråpe S3, slik som vist i fig. 14A som kortslutter det forhøyede parti av den kortslutningspåvisningskontakt 210 med den første følerdriverkontakt 250 bli oppdaget. Når den første følerdriverkontakt 250 og en kontakt forskjellig fra den første kortslutningspåvisningskontakt 210 kortslutter, er det på denne måte meget sannsynlig at den første følerdriverkontakt 250 og første kortslutningspåvisningskontakt 210 er kortsluttet og følerdriverspenningen stanses. Problemer forårsaket av kortslutning av den første følerdriverkontakt 250 med en annen kontakt (i eksempelet vist i fig. 14A, tilbakestillingskontakten 260) kan følgelig forhindres eller reduseres.

Som vist i fig. 14A har den andre kortslutningspåvisningskontakt 240 på kortet 200b en fasong tilsvarende den første kortslutningspåvisningskontakt 210 nevnt ovenfor, og kortslutning av den andre følerdriverkontakt 290 med en annen kontakt vil også bli påvist mer pålitelig.

Variant 2:

I tillegg til arrangementet av kortet 200b beskrevet ovenfor, har kortet 200c vist i fig. 14B også en forlengelse som befinner seg på oversiden av den første følerdriverkontakt 250 og som når frem til nærheten av den øvre kant av den øvre rad. Som et resultat vil selv i tilfellet av vedheftelse av en blekkdråpe S4, som vist i fig. 14B, en kortslutning av kort-slutningspåvisningskontakten 210 med det forlengede parti av den første følerdriverkontakt 250 bli oppdaget. Når den første følerdriverkontakt 250 og en annen kontakt enn den første kortslutningspåvisningskontakt 210 kortslutter, er det på denne måte stor sannsynlighet for at den første følerdriverkontakt 250 og den første kortslutningspåvisningskontakt 210 er kortsluttet, og følerdriverspenningen stanses. Følgelig kan problemer forårsaket ved kortslutning av den første følerdriverkontakt 250 med en annen kontakt, forhindres eller reduseres.

Som vist i fig. 14B, har den andre følerdriverkontakt 290 på kortet 200c også lignende fasong som den første følerdriverkontakt 250 nevnt ovenfor, og infiltrering av en blekkdråpe fra enden, dvs. ved den ende hvor den andre følerdriverkontakt 290 befinner seg, kan påvises øyeblikkelig.

Variant 3:

Kortet 200d vist i fig. 14C skiller seg fra kortet 200 i utførelsen ved at det ikke er noen andre kortslutningspåvisningskontakt 240. I tilfellet av kortet 200 av typen A vist i fig.

10A, utfører den andre kortslutningspåvisningskontakt 240 ikke påvisning av kontakt ved hjelp av patronpåvisnings/kortslutningspåvisningskretsen 502 (siden det ikke er noen kortslutning til jordingskontakten 220). I tilfellet av type A-kort 200, brukes følgelig den andre kortslutningspåvisningskontakt 240, bare for påvisning av kortslutning og følgelig kan den utelates. Siden den første kortslutningspåvisningskontakt 210 også i dette tilfellet befinner seg på et sted nærmest den første følerdriverkontakt 250, er det, når den første følerdriverkontakt 250 og en annen kontakt enn den første kortslutningspåvisningskontakt 210 kortsluttes, stor sannsynlighet for at den første følerdriverkontakt 250 og første kortslutningspåvisningskontakt 210 er kortsluttet, og følerdriverspenningen stanses. Infiltrering av en blekkdråpe på den andre følerdriverkontakt 290 sin side vil også bli påvist til en viss grad. I fig. 14C representerer symbolet CP plasseringen av kontakten med det kontaktskapende element 403 som vil komme i kontakt med den andre kortslutningspåvisningskontakt 240 dersom den andre kortslutningspåvisningskontakt 240 ville vært tilstede (dvs. det kontaktskapende element 403 som tilsvarer kontakten 540 for vognkretsen 500). Selv i det tilfelle den andre kortslutningspåvisningskontakt 240 er fraværende, og dersom kortslutning skulle opptre mellom den andre følerdriverkontakt 290 og det kontaktskapende element 403 som tilsvarer kontakten 540 for vognkretsen 500 på grunn av blekkdråpe S5, vil infiltrering av blekkdråpen S5 bli påvist. I tilfellet av et type C-kort 200, kan likeledes den første kortslutningspåvisningskontakt 210 utelates.

Variant 4:

På kortet 200e vist i fig. 14D, har den første følerdriverkontakt 250 og den første kortslutningspåvisningskontakt 210 langstrakt form som når fra nærheten av den øvre kant av den øvre rad, til nærheten av den nedre kant av den nedre rad. Idet kontaktstedene i fig. 14D er angitt med symboler CP, kan kontakten med denne fasong komme i kontakt med tilsvarende kontaktskapende partier 403 ordnet i forskjøvet mønster. I tilfellet av kortet 200e, vil i likhet med kortet 200c, som tidligere er beskrevet, kortslutning mellom de forlengede partier av den første kortslutningspåvisningskontakt 210 og den første følerdriverkontakt 250 bli oppdaget, selv om f.eks. en blekkdråpe S6 skulle bli avleiret. På denne måte er den første kortslutningspåvisningskontakt 210 plassert mellom den første følerdriverkontakt 250 og en kontakt forskjellig fra den første kortslutningspåvisningskontakt 210. Når den første følerdriverkontakt 250 og en kontakt forskjellig fra den første kortslutningspåvisningskontakt 210 kortsluttes, er det følgelig høy sannsynlighet for at den første følerdriverkontakt 250 og den første kortslutningspåvisningskontakt 210 er kortsluttet, og følerdriverspenningen suspenderes.

Den andre følerdriverkontakt 290 og andre kortslutningspåvisningskontakt 240 på kortet 200e har en fasong tilsvarende den første følerdriverkontakt 250 og første kortslutningspåvisningskontakt 210 beskrevet ovenfor. Når den andre følerdriverkontakt 290 og en kontakt forskjellig fra den andre kortslutningspåvisningskontakt 240 kortslutter, er det følgelig høy sannsynlighet for at den andre følerdriverkontakt 290 og den andre kortslutningspåvisningskontakt 240 er kortsluttet. Som et resultat, blir sannsynligheten for å forhindre eller redusere problemene forårsaket av kortslutning av følerdriverkontakten 250, 290 med en annen kontakt større.

Variant 5:

På kortet 200f vist i fig. 15A, er den kontakt som samsvarer med den første kortslutningspåvisningskontakt 210 og jordingskontakt 220 på kortet 200 i henhold til utførelsen en integrert kontakt 215, hvor disse to kontakter er integrert utformet som et eneste element. Dette kort 200f kan brukes i stedet for type A- eller type B-kort 200 (fig. 10) hvis første kortslutningspåvisningskontakt 210 og jordingskontakt 220 er kortsluttet. Med kortet 200f er behovet fjernet for en linje mellom den første kortslutningspåvisningskontakt 210 og jordingskontakten 220 som var nødvendig i tilfellet av kortet 200 ifølge utførelsen, slik at kortet 200 behøver færre prosesstrinn og færre deler.

Variant 6:

På kortet 200g vist i fig. 15B, har hver av kontaktene 210-240 i den øvre rad lignende fasong som den første kortslutningspåvisningskontakt 210 på kortet 200b beskrevet ovenfor. Særlig har hver av kontaktene 210-240 en forlengelse som befinner seg ved den nedre kant av den tilsvarende kontakt på kortet 200 ifølge utførelsen og som når frem til nærheten av den nedre kant av den nedre rad. Kontaktene 250-290 i den nedre rad på kortet 200g har en fasong tilsvarende den første følerdriverkontakt 250 på kortet 200c beskrevet tidligere. Særlig har hver av kontaktene 250-290 en forlengelse som befinner seg ved den øvre kant av den tilsvarende kontakt på kortet 200 ifølge utførelsen og som når frem til nærheten av den øvre kant av den øvre rad.

Som et resultat er kontaktene 210-290 på kortet 200g anordnet for å danne en kontaktgruppe bestående av en eneste rad av kontakter med generell åre-fasong, i et innbyrdes ulikt arrangement, heller enn å være ordnet i to rader. Den første følerdriverkontakt 250 og andre følerdriverkontakt 290 som tilføres høyspent følerdriverspenning er posisjonert ved de to ender av kontaktgruppens eneste rad, idet henholdsvis den første kortslutningspåvisningskontakt 210 og andre kortslutningspåvisningskontakt 240 er anordnet som nabo innenfor fra den første følerdriverkontakt 250 og andre følerdriverkontakt 290.

Med kortet 200g kan en blekkdråpe eller fremmed stoff som infiltrerer fra den ene eller andre ende påvises umiddelbart på det tidspunktet hvor kortslutning skjer mellom den første følerdriverkontakt 250 og kortslutningspåvisningskontakten 210, eller mellom den andre følerdriverkontakt 290 og den andre kortslutningspåvisningskontakt 240. I det tilfelle den første følerdriverkontakt 250 eller andre følerdriverkontakt 290 skulle kortslutte med en annen kontakt, når kortslutning skyldes en blekkdråpe e.l., er det ekstremt stor sannsynlighet for at kortslutning samtidig vil skje mellom den første følerdriverkontakt 250 og kortslutningspåvisningskontakten 210 eller mellom den andre følerdriverkontakt 290 og andre kortslutningspåvisningskontakt 240. Følgelig kan kortslutning av den første følerdriverkontakt 250 eller andre følerdriverkontakt 290 med den annen kontakt påvises pålitelig. Som et resultat kan skade på hukommelsen 203 eller kretser i skriverapparaturen 1000 (hukommelsesstyrekretsen 501 og patronpåvisnings-/kortslutningskretsen 502) forårsaket ved kortslutning forhindres eller minimaliseres.

Variant 7:

På kortet 200h vist i fig. 15C, har kontaktene 210-290 langstrakt fasong som strekker seg over en distanse tilsvarende de to rader på kortet 200 ifølge utførelsen på en måte som tilsvarer den første skriverkontakt 250 og første kortslutningspåvisningskontakt 210 på det tidligere beskrevne kort 200e. Idet kontaktstedene er angitt med symbolet CP i fig. 15C, kan kontakten med denne fasong komme i kontakt med tilsvarende kontaktskapende partier 403 anordnet i et forskjøvet mønster.

På kortet 200h er kontaktene 210-290 anordnet for å danne en eneste rad i den ortogonale retning på innføringsretningen R på en måte tilsvarende det ovenfor beskrevne kort 200g. Slik som med kortet 200g, er også den første følerdriverkontakt 250 og andre følerdriverkontakt 290 som høyspent følerdriverspenning tilføres, posisjonert ved de ender av den eneste rad av kontakter, idet henholdsvis den første kortslutningspåvisningskontakt 210 og andre kortslutningspåvisningskontakt 240 er anordnet som nabo innenfor fra den første følerdriverkontakt 250 og andre følerdriverkontakt 290. Som et resultat gir kortet 200h fordeler tilsvarende dem som gjelder kortet 200g beskrevet ovenfor.

Variant 8:

Den første kortslutningspåvisningskontakt 210 på kortet 200i, vist i fig. 16A har en fasong som er lengre på venstre side av tegningen sammenlignet med den første kortslutningspåvisningskontakt 210 på kortet 200 som gjelder utførelsen. I tillegg har den første kortslutningspåvisningskontakt 210 på kortet 200i en forlengelse som rager fra det venstre kantparti i nærheten av den nedre kant av nedre rad. Det forlengede parti er plassert til venstre for den første følerdriverkontakt 250 i den nedre rad. Med andre ord er forlengelsen plassert lengre fra midten av kontaktgruppen i en retning hovedsakelig ortogonal på innføringsretningen R enn den første følerdriverkontakt 250. Skjønt den første kortslutningspåvisningskontakt 210 i dette tilfellet ved betraktning av kontakten som et hele befinner seg utenfor (på venstre side av) den første følerdriverkontakt 250, er ved betraktning av kontaktens kontaktparti CP av kontaktpartiene CP på alle kontaktene 210-290, kontaktpartiet CP på den første følerdriverkontakt 250 den som befinner seg i den aller ytterste posisjon (på venstre side), på samme måte som i den foretrukne utførelse. Kortslutning mellom den første følerdriverkontakt 250 og første kortslutningspåvisningskontakt 210 som har kontaktpartiet CP som nabo til kontaktpartiet CP på den første følerdriverkontakten 250 påvises også. Følgelig blir kortet 200i, som gjelder denne kombinasjon, fordeler tilsvarende kortet 200 i henhold til den foretrukne utførelse. Særlig kan infiltrering av en blekkdråpe fra kanten påvises øyeblikkelig og skade på kretsene i hukommelsen 203 og skriverapparaturen 1000 kan forhindres eller gjøres så små som mulig. Siden den første påvisningskontakt 210 har et forlenget parti, blir i tillegg lengden av et første parti som er et parti inntil den omkretsmessige kant av den første kortslutningspåvisningskontakt 210, blant omkretskanten av den første følerdriverkontakt 250 lang. Som vist i fig. 16B er lengden av det første parti lengre enn den av det andre parti som er et parti inntil omkretskanten av tilbakestillingskontakten 260 blant omkretskanten av den første følerdriverkontakten 250. Når den første følerdriverkontakt 250 og en kontakt forskjellig fra den første kortslutningspåvisningskontakt 210, slik som tilbakestillingskontakten 260 kortsluttes, er det som et resultat en stor sannsynlighet for at den første følerdriverkontakt 250 og første kortslutningspåvisningskontakt 210 er kortsluttet.

Følgelig blir følerdriverspenningene stanset og problemet forårsaket av kortslutning av den første følerdriverkontakt 250 med en annen kontakt kan forhindres eller reduseres med stor sannsynlighet.

Den første kortslutningspåvisningskontakt 210 på kortet 200p i fig. 16C har et lengre forlenget parti enn den første kortslutningspåvisningskontakt 210 på kortet 200i. Som vist i fig. 16C strekker det forlengede parti av den første kortslutningspåvisningskontakt 210 på kortet 200p seg fra øverst til venstre til nederst til høyre av den første følerdriverkontakt 250 langs den omkretsmessige kant av den første følerdriverkontakt 250. Som et resultat er lengden av det første parti på kortet 200p lengre enn på kortet 200i. Når den første følerdriverkontakt 250 og en kontakt forskjellig fra den første kortslutningspåvisningskontakt 210 kortsluttes, er det følgelig en større sannsynlighet for at føler-driverspenningen stanses og problemer forårsaket av kortslutning av den første følerdriverkontakt 250 med en annen kontakt kan forhindres eller reduseres.

Den første kortslutningspåvisningskontakt 210 på kortet 200q i fig. 16D har et lengre forlenget parti enn den første kortslutningspåvisningskontakt 210 på kortet 200i og 200p. Som vist i fig. 16D strekker det forlengede parti av den første kortslutningspåvisnings-kontakt 210 på kortet 200q seg fra øverst til venstre gjennom lavere til øverst til høyre av den første følerdriverkontakt 250 langs den omkretsmessige kant av den første følerdriverkonttakt 250. Med andre ord er den første kortslutningspåvisningskontakt 210 utformet slik at den omgir den første følerdriverkontakt 250 fullstendig. Som et resultat av lengden av det første parti på kortet 200q lengre enn på kortet 200i og 200p. Når den første følerdriverkontakt 250 og en kontakt forskjellig fra den første kortslutningspåvisningskontakt 210 kortsluttes, er det følgelig en større sannsynlighet for at følerdriverspenningen stanses og problemet forårsaket av kortslutning av den første følerdriverkontakt 250 mer enn annen kontakt, kan forhindres eller reduseres.

Som vist i fig. 16A-16C, er kortet 200i, 200p, 200q langt til i retningen hvor partiet av den første kortslutningspåvisningskontakt 210 befinner seg inntil et parti av følerdriverkontakten 250 ved å anordne et forlenget parti av den første kortslutningspåvisningskontakt 210. Med hensyn til kortet 200i, er det forlengede parti av den første kortslutningspåvisningskontakt 210 plassert inntil den venstre kant av den første følerdriverkontakt 250 i en sideveis retning mot kanten av blekkpatronen 100 og den første kortslutningspåvisningskontakt 210 selv plassert inntil den øvre kant av den første følerdriverkontakt 250 i motsatt retning av innføringsretningen R. Med hensyn til kortet 200p, er samtidig det forlengede parti av den første kortslutningspåvisningskontakt 210 i tillegg til de to ovenfor nevnte retninger plassert inntil den nedre kant av den første følerdriver-kontakt 250 i innføringsretningen R. Med hensyn til kortet 200q er videre det forlengede parti av den første kortslutningspåvisningskontakt 210 plassert inntil den høyre kant av den første følerdriverkontakt 250 i en sideveis retning bort fra kanten av blekkpatronen 100. Med hensyn til kortet 200q, er det med andre ord i det minste en del av den første kortslutningspåvisningskontakt 210 plassert inntil den første følerdriverkontakt 250 i alle retninger.

Når den første følerdriverkontakt 250 og en kontakt forskjellig fra den første kortslutningspåvisningskontakt 210 kortsluttes med en blekkdråpe eller annen gjenstand som infiltrerer fra retningen hvor den del av den første kortslutningspåvisningskontakt 210 befinner seg inntil partiet av den første følerdriverkontakt 250, er det en mye større sannsynlighet for at den første følerdriverkontakt 250 og den første kortslutningspåvisningskontakt 210 kortsluttes. Problemer som forårsakes av kortslutning av den første følerdriverkontakt 250 med den annen kontakt på grunn av blekkdråpe eller annen gjenstand som infiltrerer fra en sådan retning, kan følgelig forhindres eller reduseres med mye større sannsynlighet. Med de foreliggende varianter gir det forlengede parti av den første kortslutningspåvisningskontakt 210 et tillegg i retningen hvor den første kortslutningspåvisningskontakt 210 og første følerdriverkontakt 250 befinner seg inntil hverandre og hindrer eller reduserer problemer forårsaket av kortslutning av den første følerdriver-kontakt 250 med en annen kontakt med mye høyere sannsynlighet.

Med variasjonen på kortene 200i, 200p, 200q, er bare den første kortslutningspåvisningskontakt 210 på venstre side utstyrt med en struktur som har et forlenget parti som beskrevet ovenfor, men det vil være mulig å utstyre den andre kortslutningspåvisningskontakt 240 på høyre side ved en struktur som har et forlenget parti i tillegg til den første kortslutningspåvisningskontakt 210 eller i stedet for den første kortslutningspåvisnings-kontakt 210. Også i dette tilfellet oppnås det fordeler som er analoge med kortene 200i, 200p, 200q i denne variant.

Variant 9:

Kortet 200j vist i fig. 16B har slik som kortet 200f tidligere beskrevet som variant 5, en integrert kontakt 215, hvor den første kortslutningspåvisningskontakt 210 og jordingskontakten 220 på kortet 200 i henhold til utførelsen er integrert utformet som et eneste element. Den integrerte kontakt 215 på kortet 200j skiller seg med hensyn til fasong fra den integrerte kontakt 215 på kortet 200f, som er beskrevet tidligere. Særlig har den integrerte kontakt 215 på kortet 200j, slik som den første kortslutningspåvisningskontakt 210 på kortet 200i beskrevet som variant 8, en fasong som har langstrakt på venstre side, og et forlenget parti som rager fra venstre kantparti til nærheten av den nedre kant av den nedre rad. I dette tilfellet opprettholdes fordeler som er analoge med den for kortet 200i ifølge variant 8, samtidig som antallet produksjonstrinn og deler som behøves for kortet reduseres.

I en utførelse og i varianter som her er beskrevet ovenfor, befinner alle kontaktene seg på kortet 200, men det er ikke nødvendig at alle kontakter befinner seg på kortet 200. Som et eksempel ville det være akseptabelt for noen av kontaktene å bli plassert på huset 101 på blekkpatronen 100. Som spesifikke eksempler skal nå variant 10 og 11 beskrives nedenfor med henvisning til fig. 17A-18D. Fig. 17A-17D er diagrammer som viser konstruksjonen av kort for blekkpatronen ifølge varianter. Fig. 18A-18D viser snitt langs linjene A-A til D-D i fig. 17.

Variant 10:

Kortet 200k vist i fig. 17A er utstyrt med syv kontakter 210-240 og 260-280, av de ni kontakter 210-290 anordnet på kortet 200 ifølge utførelsen. Av de ni kontakter 210-290 på kortet 200 ifølge utførelsen, mangler kortet 200k den første følerdriverkontakt 250 og andre følerdriverkontakt 290. Kortet 200k er ifølge denne variant utstyrt med utsparinger NT1 eller NT2 i en sone som omfatter de steder hvor den første følerdriverkontakt 250 og andre følerdriverkontakt 290 var anordnet på kortet 200 ifølge den foretrukne utførelse. Utsparingene kan ha den fasong som er angitt med de heltrukne linjer NT1 eller de kan ha en fasong som er angitt med brutte linjer NT2 i fig.

17A. Kontakter 150 og 190 som har en funksjon tilsvarende den første følerdriverkontakt 250 og andre følerdriverkontakt 290 på kortet ifølge utførelsen er anordnet på huset 101 som befinner seg på baksiden av kortet 200k. Med blekkpatronen 100 festet til holderen 4, befinner disse kontakter 150 og 190 seg naturligvis på steder som kommer i kontakt med tilsvarende kontakter 450 og 490 på apparatursiden.

A-A-snittet vist i fig. 17A er gjengitt i fig. 18A. Som vist i fig. 18A, befinner et nedsenket parti DE, dannet av et gap mellom utsparingen NT1 og kortet 200k, og kontakten 150 seg mellom kontakten 150 og de inntilliggende kontakter 260, 210 (i fig. 18A er det tilbakestillingskontakten 260 som er vist). Selv om det er utelatt fra tegningen, er et tilsvarende nedsenket parti DE plassert mellom kontakten 190 og nabokontaktene 280, 240.

Med denne variant, oppnås de etterfølgende fordeler i tillegg til dem som er analoge med kortet 200 ifølge utførelsesformen. Dersom en blekkdråpe eller fremmed stoff skulle infiltrere fra enden av blekkpatronen 100 i denne variant, vil den bli fanget i det nedsenkede parti DE anordnet omkring kontakten 150 eller kontakten 190, slik at kortslutning av kontakten 150 eller kontakten 190 med en annen kontakt på grunn av den infiltrerende blekkdråpe eller fremmede stoff kan ytterligere forhindres eller minimaliseres.

Variant 11:

I stedet for å ha utsparinger NT1 eller NT2 ifølge variant 10, er kortet 200m vist i fig. 17B i stedet utstyrt med gjennomgående hull HL som befinner seg på steder som tilsvarer dem hvor den første følerdriverkontakt 250 og andre følerdriverkontakt 290 befinner seg på kortet 200 i henhold til den foretrukne utførelse. B-B-snittet vist i fig. 17B er gjengitt i fig. 18B. De øvrige arrangementer ved blekkpatronen 100 er i variant 11 de samme som dem for blekkpatronen 100 ifølge variant 10. I denne variant befinner også nedsenkede partier DE seg mellom kontaktene 150, 190 og nabokontaktene.

Følgelig gir blekkpatronen 100 i denne variant fordeler tilsvarende dem for blekkpatronen 100 ifølge variant 10.

Variant 12:

På kort ifølge utførelsen og variantene er alle kontakter forbundet med en hukommelse 203 og føler 104. Kortet kan imidlertid ha skinnkontakter som ikke er forbundet med noe utstyr. Et eksempel på en sådan type kontakt skal beskrives som variant 12 med henvisning til fig. 19A-19D. Fig. 19A-19D er fire diagrammer som viser kort ifølge disse varianter.

Kortet 200r har en øvre rad dannet av fire kontakter og en nedre rad dannet av fem kontakter slik som med kortet 200 ifølge utførelsen. Arrangementet og funksjonen av kontaktene 210-290 som utgjør den øvre og nedre rad på kortet 200r er lik dem for kontaktene på kortet 200 ifølge utførelsen, slik at detaljert beskrivelse av disse utelates.

Kortet 200r vist i fig. 19A har skinnkontakter "dummy terminals" DT mellom den øvre og nedre rad og på undersiden (i innføringsretningens side) av den nedre rad. Skinnkontaktene DT er f.eks. fremstilt fra det samme material som de øvrige kontakter 210-290. Fig. 19C viser et snitt E-E som omfatter skinnkontaktene DT. Skinnkontaktene DT har omtrent samme tykkelse som de øvre kontakter 210-290.

Skinnkonktaktene DT tjener til å skrape bort mulig fremmed stoff som har heftet seg på kontaktskapende elementer 403, f.eks. støv når blekkpatronen festes eller løsnes. Dette gjør det mulig å hindre fremmede gjenstander fra å bli brakt til kontakten og skape kontakt med det kontaktskapende element 403 (f.eks. den første følerdriverkontakt 250 i fig. 19C) når blekkpatronen 100 festes eller løsnes og derved forhindrer kontaktsvikt mellom kontakten og det kontaktskapende element 403.

Kortet 200r vist i fig. 19A har en skinnkontakt DT mellom den første følerdriverkontakt 250 og kortslutningspåvisningskontakten 210 slik at det kan sies at den første følerdriverkontakt 250 befinner seg inntil den første kortslutningspåvisningskontakt 210. Skinnkontaktene DT er imidlertid ikke forbundet med hukommelsen 203 og ikke forbundet med kontaktene 510-590 på apparatursiden av skriverapparaturen 1000.

Derfor skaper kortslutning mellom den første følerdriverkontakt 250 og skinnkontaktene DT aldri noe problem. Følgelig kan kortet 200r gi samme virkninger under bruk som kortet 200 ifølge utførelsen. For kortet 200r betyr dette at selv om den første følerdriverkontakt 250 ikke befinner seg som nabo til den første kortslutningspåvisningskontakt 210 i en presis betydning, er i det minste et parti av den første kortslutningspåvisningskontakt 210 anordnet i forhold til i det minste en del av den første følerdriverkontakt 250 uten en kontakt forbundet med hukommelsen 203 (kontaktene 220, 230, 260-280) derimellom i det minste i den ene retning for deteksjon av kortslutning mellom den første følerdriverkontakt 250 og den første kortslutningspåvisningskontakt 210. I et sådant tilfelle er den første følerdriverkontakt 250 i hovedsak plassert som nabo til den første kortslutningspåvisningskontakt 210. I tilfellet av at den første følerdriverkontakt 250 skulle kortslutte med en annen kontakt eller kontakter, på grunn av en blekkdråpe eller vanndråpe, er det følgelig stor sannsynlighet for at den første følerdriverkontakt 250 vil kortslutte med kortslutningspåvisningskontakten 210 også. Som et resultat blir avgivelsen av følerdriverspenning stanset og skade på kretsene i hukommelsen 203 og skriverapparaturen 1000 forårsaket ved kortslutning, kan forhindres eller reduseres.

Variant 13:

Kortene ifølge utførelsen og variantene er slik som vist i fig. 2 beskrevet som kort montert på en blekkpatron 100 for bruk "på en vogn" på en skriver av denne type ("on carriage" type printer). Kortene ifølge utførelsen og variantene kan imidlertid monteres som en blekkpatron for bruk uten montering på en vogn ("off carriage" type printer). En blekkpatron for bruk på en "off carriage" type skriver skal nå beskrives nedenfor med henvisning til fig. 20 og 21. Fig. 20 viser en perspektivskisse av en konstruksjon av en blekkpatron i henhold til variant 13. Fig. 21 viser et bilde av blekkpatronen ifølge variant 13 festet til skriveren.

Blekkpatronen 100b i henhold til variant 13 er konfigurert for installasjon på en skriver av typen "off carriage", dvs. en hvor blekkpatronen ikke er installert på en vogn. Skriver av typen "off carriage" er typisk storskala skrivere og blekkpatroner som brukes i sådanne storskala skrivere har typisk større størrelse enn de blekkpatroner som anvendes på skrivere med skrivervogn.

Blekkpatronen 100b omfatter et hus 1001 som inneholder blekk, et kortmonteringsparti 1050 for montering av kort 200, en blekkmateåpning 1020 for å tilføre blekk fra huset 1001 til skriveren, en luftmateåpning 1030 som tillater inntak av luft til blekkpatronen 100b for å muliggjøre jevn strømning av blekk og styrepartier 1040 for installasjon i skriveren. De ytre dimensjoner av blekkpatronen 100b er slik at dens side (dvs. dybderetningen) som strekker seg rettvinklet på den side hvor føringspartiene 1040 osv. er utformet (dvs. bredderetningen) er lengre enn bredderetningen. Forholdet mellom dimensjonen i dybden og dimensjonen i bredden av kortet 200, uttrykt som forholdet mellom de to er f.eks. 15:1 eller større.

Som i tilfellet av den ovenfor nevnte utførelse posisjoneres kortet 200 ved hjelp av knast-hull 202 og knastspisser 201 for å fastgjøres på det kortmonterende parti 1050 av blekk-patronen 100b.

Når blekkpatronen 100b installeres i skriveren, styrer slik som vist i fig. 21 føringspartiene 1040 på blekkpatronen 100b styretapper 2040 på skriveren slik at det kortmonterende parti 1050, blekkmateåpningen 1020 og luftmateåpningen 1030 er omtrent i forbindelse med eller koblet til en kontakttapp 2050, blekkmateåpning 202 og luftmateåpning 2030 på skriveren. Innføringsretningen for blekkpatronen 100b er angitt med pilen R i fig. 21. Installasjonsretningen R på kortet 200 er i denne variant den samme som i den ovenfor nevnte utførelse.

Blekkpatronen 100b som brukes for en skriver av typen "off carriage" som gjelder denne variant kan forhindre eller redusere problemer forårsaket av kortslutning av den første følerdriverkontakt 250 med en annen kontakt slik som i tilfellet av den ovenfor beskrevne utførelse og varianter.

Variant 14:

Utformingen av en blekkpatron for montering på en skrivervogn ("on carriage") som er vist i fig. 2 er bare et eksempel blant mange. Utformingen av blekkpatronen for vognmontering er ikke begrenset til dette. Andre utførelsesformer av en blekkpatron for vognmontasje skal nå beskrives som variant 14 med henvisning til fig. 22-24. Fig. 22 er et første diagram som viser konstruksjonen av en blekkpatron ifølge variant 14. Fig. 23 er et andre diagram som viser konstruksjonen av blekkpatronen ifølge variant 14. Fig. 25 er et tredje diagram som viser konstruksjonen av blekkpatronen ifølge variant 14.

Som vist i fig. 22 og 23, har blekkpatronen 100b ifølge variant 14 et hus 101b, et kort 200 og en føler 104b. På undersiden av huset 101b er det som på blekkpatronen 100 ifølge utførelsen utformet en blekktilførselsåpning 110b som en blekktilførselsnål går inn i når blekkpatronen 100b festes til holderen 4b. Kortet 200 monteres på undersiden (den positive Z-akse retningsside) av forsiden (den positive Y-akse retningssideflate) av huset 101, slik som med patronen 100 i utførelsen. Konfigurasjonen av kortet 200 er identisk med kortet 200 i utførelsen. Føler 104b er lagt inn i sideveggen av huset 101b og brukes for påvisning av gjenværende blekknivå. En krok 120b, som går i inngrep med en gripende del av holderen 4b, når blekkpatronen 100b festes til holderen 4b, er montert på oversiden av forsiden av huset 101b. Kroken 120b holder blekkpatronen 100b fast i holderen 4b. Innføringsretningen når blekkpatronen 100b skal festes til holderen 4b, er retningen av pilen R i fig. 22 (den positive Z-akse retning) slik som med blekkpatronen 100 i utførelsen.

Huset 101b har forskyvningssperrer PO1-PO4 på sidepartiet (X-akseretningens side) av huset 101b nær kortet 200. Forskyvningssperrende PO1-PO4 kommer i kontakt med eller nær et tilsvarende parti av sideveggen av holderen 4b når blekkpatronen 100b festes til holderen 4b. Dette hindrer blekkpatronen 100b å bevege seg i X-akseretningen fra sin ideelle posisjon på holderen 4b. Særlig er forsyningssperrene PO1 og PO2 plassert på oversiden av kortet 200, og hindrer oversiden av patronen 100b fra å svinge i X-akseretningen når blekktilførselsåpningen 110b tas som dreieakse.

Forskyvningssperrer PO3 og PO4 befinner seg sideveis i forhold til kontaktene 210-290 på kortet 200 (fig. 3), og holder kontaktene 210-290 i riktig posisjon slik at de på riktig måte får kontakt med tilsvarende kontakter 410-490 på apparatursiden.

Det elektriske arrangement for blekkpatronen 100b ifølge variant 14 er identisk med det for blekkpatronen 100 som gjelder utførelsen ovenfor beskrevet med henvisning til fig. 7. Så beskrivelse av dette utelates.

Blekkpatronen 100b ifølge variant 14 gir de etterfølgende virkninger i tillegg til de samme virkninger som med blekkpatronen 100 ifølge utførelsen. Siden blekkpatronen 100b har forskyvningssperrer PO1-PO4, kan dette hindre eller redusere forskyvning av posisjonen når blekkpatronen 100b er festet til holderen 4b. Siden forskyvningssperrende PO3 og PO4 befinner seg sideveis for kontaktene 210-290 på kortet 200, kan særlig nøyaktig posisjonering av kontaktene 210-290 i forhold til tilsvarende kontakter på apparatursiden forbedres. Som beskrevet ved henvisning til fig. 3, er videre på kortet 200 følerdriverkontakten 250 og den andre følerdriverkontakt 290 anordnet ved hver ende av kontaktene 210-290, hvilket betyr at følerdriverkontakten 250 og den andre følerdriverkontakt 290 er nærmest hver av forskyvningssperrene PO3 og PO4. Dette fører til forbedret nøyaktighet ved posisjonering av følerdriverkontakten 250 og den andre følerdriverkontakt 290. Derfor kan falsk kontakt mellom kontaktene 250, 290, som tilføres spenning, og en av de ikke-tilsvarende kontakter på apparatursiden forhindres eller reduseres.

I stedet for kortet 200 ifølge utførelsen kan et av kortene 200b-200s vist i fig. 14-19 monteres på blekkpatronen 100b vist i fig. 22-24.

Andre varianter:

Som vist i fig. 17C-17D og i fig. 18C-18D, kan porøse elementer PO anordnes i de nedsenkede partier DE i variant 10 og 11 beskrevet ovenfor, dvs. mellom kontaktene 150, 190 og kortet. Ved å gjøre dette, kan blekkdråper eller kondensert vann, som lett kan forårsake kortslutning av kontaktene 150, 190 med andre kontakter, effektivt observeres av det porøse element PO. Følgelig gir denne konstruksjon også fordelene tilsvarende dem for variant 10 og 11, drøftet ovenfor.

I denne utførelse er blekkpatronen 100 utstyrt med en føler 104 (et piezoelektrisk element) og en hukommelse 203, som mengden av utstyr, men mengden av utstyr er ikke begrenset til en føler 104 og hukommelse 203. Føleren 104 kan f.eks. være en føler av en type som påviser egenskapene eller nivåer av blekk ved å tilføre en spenning til blekket inne i blekkpatronen 100 og så måle dets elektriske motstand. Blant flere typer anordninger er føleren 104 i en utførelse montert på huset 101, mens hukommelsen 203 er montert på kortet 200. Anordning av en mengde anordninger er imidlertid begrenset til dem i utførelsen. Hukommelsen 203 og kortet 200 kan f.eks. være adskilt og hukommelsen 203 og kortet 200 kan installeres på huset 101 hver for seg. Mengden av anordninger kan integreres på et kretskort eller i en eneste modul. Kretskortet eller den enkle modul kan monteres på huset 101 eller på kortet 200. Det foretrekkes at kontakter forbundet med en anordning som tilføres en forholdsvis høy spenning i mengden av anordninger er plassert i posisjonen for den første følerdriverkontakt 250 og andre følerdriverkontakt 290 beskrevet ovenfor, mens kontakter forbundet med en anordning som tilføres forholdsvis lav spenning i mengden av anordninger, plasseres i posisjonen av kontaktene 220, 230, 260-280. I dette tilfellet kan skade på blekkpatronen 100 og skriverapparaturen 1000 forårsaket ved kortslutning mellom en kontakt forbundet med anordningen som får forholdsvis høy spenning, og kontakten forbundet med anordningen som får forholdsvis lav spenning, forhindres eller reduseres.

I den ovenfor nevnte utførelse anvendes det fem kontakter for hukommelsen 203 (dvs.

220, 230, 260-280) og to kontakter for føleren 104 (dvs. 250, 290), men et annet antall kontakter kan anvendes avhengig av anordningens spesifikasjon. Som et eksempel kan kontakten forbundet med anordningen som får forholdsvis høy spenning være den ene. I dette tilfellet kan en sådan kontakt plasseres i posisjonen av en av kontaktene 250, 290, beskrevet ovenfor.

Skjønt oppfinnelsen med de heri beskrevne utførelser er implementert på en blekkpatron 100, er implementering av denne ikke begrenset til blekkpatroner, idet implementering på lignende måte på beholdere som inneholder andre typer trykkfarge, slik som toner, også er mulig.

Med hensyn til anordningen av hovedstyrekretsen 40 og vognkretsen 500 i skriverapparaturen kunne deler av disse arrangementer realiseres med programvare i stedet for implementering ved hjelp av programvare og omvendt kunne deler implementert med programvare i stedet realiseres ved hjelp av maskinvare.

Skjønt trykkfargebeholderen og kortet i henhold til oppfinnelsen er blitt vist og beskrevet på grunnlag av en utførelse og variasjoner, er de her beskrevne utførelsesformer av oppfinnelsen utelukkende ment å lette forståelsen av oppfinnelsen.

Claims

PATENTKRAV

1. Trykkfargebeholder (100) som løsbart kan festes til en skriverapparatur (1000) med et skrivehode (5) og en mengde av kontakter på apparatursiden, idet trykkfargebeholderen omfatter:

en første anordning (203) og en kontaktgruppe som innbefatter en mengde første kontakter (220, 230, 260, 270, 280), hvori mengden av første kontakter er forbundet til en første anordning og innbefatter henholdsvis et første kontaktparti (cp) for å kontakte en tilsvarende kontakt i mengden av kontakter på apparatursiden, og hvori den første anordning er en hukommelse;

videre k a r a k t e r i s e r t v e d å omfatte:

en andre anordning (104); og

en mengde av andre kontakter (250, 290) og i det minste en tredje kontakt (210, 240) i kontaktgruppen, hvori:

mengden av andre kontakter er forbundet til den andre anordning og innbefatter henholdsvis et andre kontaktparti for å kontakte en tilsvarende kontakt blant mengden av kontakter på apparatursiden,

mengden av andre kontakter er anordnet for å ha en høyere spenning utvendig påført dertil enn mengden av første kontakter,

den andre anordning opereres ved en høyere spenning enn den første anordningen,

den i det minste ene tredje kontakt er en kortslutningspåvisningskontakt for å detektere kortslutning mellom en nevnte andre kontakt og den i det minste ene tredje kontakt og innbefatter et tredje kontaktparti for å kontakte en tilsvarende kortslutningspåvisningskontakt blant mengden av kontakter på apparatursiden,

de andre kontaktpartier er anordnet med en del av mengden av de første kontaktpartier for på den måten å danne en første rad,

de andre kontaktpartier er henholdsvis anordnet ved hver ende av første rad, og det i det minste ene tredje kontaktparti og den ene del av mengden av de første kontaktpartier er anordnet for på den måten å danne en andre rekke, og det i det minste ene tredje kontaktparti er anordnet med én av de to ender av den andre rad.

2. Trykkfargebeholder ifølge krav 1, hvori:

det i det minste ene tredje kontaktparti er lokalisert tilstøtende til det i minste ene andre kontaktparti.

3. Trykkfargebeholder ifølge ethvert av de foregående krav med et flertall av tredje kontakter,

hvori de tredje kontaktpartiene til mengden av tredje kontakter er henholdsvis anordnet ved hver ende av den andre rad.

4. Trykkbeholder ifølge ethvert av de foregående krav,

hvori trykkfargebeholderen kan festes til skriverapperaturen ved å innføres i en foreskrevet innføringsretning,

hvori den første rad og den andre rad er anordnet generelt ortogonal med hensyn til innføringsretningen,

og hvori den første rad er anordnet lengre inn i innføringsretningen enn den andre rad.

5. Trykkfargebeholder ifølge ethvert av de foregående krav,

hvori trykkfargebeholderen kan festes til skriverapparaturen ved å innføres i en foreskrevet innføringsretning,

hvori den første rad og den andre rad er anordnet generelt ortogonal med hensyn til innføringsretningen, og

hvori kontaktpartiene anordnet for på den måten å danne den første rad og kontaktpartiene anordnet for på den måten å danne den andre rad er anordnet i et forskjøvet mønster.

6. Trykkfargebeholder ifølge ethvert av de foregående krav,

hvori trykkfargebeholderen kan festes til skriverapparaturen ved å innføres i en foreskrevet innføringsretning, og

hvori den i det minste ene tredje kontakt omfatter et parti anbrakt ytterligere fra midten av kontaktgruppen i en retning vesentlig ortogonal til innføringsinnretningen enn det tilstøtende andre kontaktparti.

7. Trykkfargebeholder ifølge ethvert av de foregående krav,

hvori kontaktene innbefatter partier formet på utsiden av de respektive rader i hvilke de respektive kontaktpartier er dannet.

8. Trykkfargebeholder ifølge ethvert av de foregående krav,

hvori den i det minste ene tredje kontakt er nærmere til den i det minste ene andre kontakt enn enhver av de første kontaktene.

9. Trykkfargebeholder ifølge ethvert av de foregående krav,

hvori den i det minste ene andre kontakt er anordnet nærmere i en lateral retning til en kant av trykkfargebeholderen enn i det minste et parti av hver av de første kontakter.

10. Trykkfargebeholder ifølge ethvert av de foregående krav,

hvori det er i det minste to nevnte andre kontakter og i det minste et parti av hver av de første kontakter er anordnet lateralt mellom de to nevnte andre kontakter.

11. Trykkfargebeholder ifølge ethvert av de foregående krav,

hvori hukommelsen er for å lagre informasjon relatert til trykkfargematerialet holdt i trykkfargebeholderen.

12. Trykkfargebeholder ifølge ethvert av de foregående krav,

hvori den andre anordning er en sensor for å bestemme en mengde av trykkfargematerialet holdt i trykkfargebeholderen.

13. Trykkfargebeholder ifølge ethvert av de foregående krav,

beholderen inneholder trykkfargemateriale for tilførsel til trykkfargeapparatet.

14. Trykkfargebeholder ifølge ethvert av de foregående krav,

hvori en nevnte tredje kontakt er anordnet på en-til-en basis for hver nevnte andre kontakt.

15. Trykkfargebeholder ifølge ethvert av de foregående krav,

hvori kontaktene til kontaktgruppen er anordnet for på den måten å danne én eller flere kontaktrader, og

hvori en nevnte andre kontakt er henholdsvis anordnet ved hver ende av en kontaktrad blant den ene av flere kontaktrader.

16. Trykkfargebeholder ifølge ethvert av de foregående krav,

hvori kontakten til kontaktgruppen er anordnet på den måten å danne en første kontaktrad og en andre kontaktrad,

hvori en nevnte andre kontakt er henholdsvis anordnet ved hver ende av den første kontaktrad, og

hvori den i det minste ene tredje kontakt er anordnet ved i det minste én av de to ender til den andre kontaktrad.

17. Trykkfargebeholder ifølge krav 16,

hvori det er et flertall av tredje kontakter og de tredje kontakter er henholdsvis anordnet ved hver ende av den andre kontaktrad.

18. Trykkfargebeholder ifølge krav 16 eller krav 17,

hvori trykkfargebeholderen er festbar til skriverapparaturen ved å innføres i en foreskrevet innføringsretning,

hvori den første kontaktrad og den andre kontaktrad er anordnet generelt ortogonal med hensyn til innføringsretningen,

og hvori den første kontaktrad er anordnet lengre inn i innføringsretningen enn den andre kontaktrad.

19. Trykkfargebeholder ifølge ethvert av kravene 16 til 18,

og hvori kontakter anordnet for på den måten å danne den første kontaktrad og kontakter anordnet for på den måten å danne den andre kontaktrad er anordnet i et forskjøvet mønster.

20. Trykkfargebeholder ifølge ethvert av kravene 1 til 15,

hvori kontakter til kontaktgruppen er anordnet for på den måten å danne en enkel kontaktrad,

hvori den minste ene andre kontakt er anordnet ved én ende av den enkle kontaktrad,

og hvor den i det minste ene tredje kontakt er anordnet for på den måten å være lokalisert tilstøtende innvendig fra den i i det minste ene andre kontakt anordnet ved enden.

21. Trykkfargebeholder ifølge ethvert av de foregående krav,

hvori den i det minste ene tredje kontakt omgir den i det minste ene andre kontakt.

22. Trykkfargebeholder ifølge ethvert av de foregående krav,

hvori det er i det minste to nevnte andre kontakter og hver av de første kontakter er anordnet lateralt mellom de to nevnte andre kontakter.

23. Trykkfargebeholder ifølge ethvert av de foregående krav,

hvori den i det minste ene tredje kontakt er videre for å detektere om trykkfargebeholderen er festet til skriverapparaturen.

24. Trykkfargebeholder ifølge krav 23,

hvori flertallet av første kontakter innbefatter en jordingskontakt,

og hvori den tredje kontakt for detektering om trykkfargebeholderen er festet til skriverapparaturen er kortsluttet til jordingskontakten.

25. Trykkfargebeholder ifølge krav 24,

hvori jordingskontakten og den tredje kontakt for detektering om trykkfargebeholderen er festet til skriverapparaturen er integrerende formet ved en enkel komponent i en enkel rad.

26. Trykkfargebeholder ifølge krav 23 eller krav 24,

hvori kontaktgruppen innbefatter én eller et flertall av tredje kontakter for detektering om trykkfargebeholderen er festet til skriverapparaturen,

og hvori typen av trykkfargebeholderen kan bestemmes av skriverapparaturen, på grunnlaget av et antall og posisjonen av én eller flertallet av tredje kontakter for detektering om trykkfargebeholderen er festet til skriverapparaturen.

27. Trykkfargebeholder ifølge ethvert av de foregående krav, som videre omfatter: et hus som inneholder trykkfargemateriale; og

et kort installert på huset;

hvori kontaktgruppen er anordnet på kortet.

28. Trykkfargebeholder ifølge ethvert av kravene 1 til 26, som videre omfatter:

et hus som inneholder trykkfargemateriale; og

et kort installert på huset;

hvori de første kontakter og den i det minste ene tredje kontakt innen kontaktgruppen er anordnet på kortet, og

hvor den i det minste andre kontakt innen kontaktgruppen er anordnet på huset.

29. Trykkfargebeholder ifølge krav 27 eller krav 28,

hvori den første anordninger er installert på kortet.

30. Trykkfargebeholder ifølge ethvert av de foregående krav,

hvori en uttagning er anordnet mellom den andre kontakt og en annen kontakt tilstøtende den andre kontakt.

31. Trykkfargebeholder ifølge ethvert av de foregående krav,

hvori et porøst element er anordnet mellom den andre kontakt og en annen kontakt inntil den andre kontakt.

32. Kort (200) som kan monteres på en trykkfargebeholder (100) som løsbart kan festes til en skriverapparatur (1000) som har et skrivehode (5) og en mengde av kontakter på apparatursiden, hvori trykkfargebeholderen har en andre anordning (104), idet kortet omfatter:

en første anordning (203) som er en hukommelse; og

en kontaktgruppe som innbefatter et flertall av første kontakter (220, 230, 20, 270, 280), et flertall av andre kontakter (250, 290) og i det minste en tredje kontakt (210, 240), hvori:

mengden av de første kontakter er forbundet til en første anordning og innbefatter henholdsvis et første kontaktparti for å kontakte en tilsvarende kontakt blant mengden av kontakter på apparatursiden,

mengden av andre kontakter kan forbindes til den andre anordning og innbefatter henholdsvis et andre kontaktparti for å kontakte en tilsvarende kontakt blant mengden av kontakt på apparatursiden,

den andre anordning er operert ved en høyere spenning enn den første anordning, den i det minste tredje kontakt er en kortslutningspåvisningskontakt for å detektere kortslutning mellom en nevnte andre kontakt og den i det minste ene tredje kontakt og innbefatter et tredje kontaktparti for å kontakte en tilsvarende kortslutningpåvirkningsterminal blant mengden av kontakter på apparatursiden,

de andre kontaktpartier er henholdsvis anordnet ved hver ende av den første rad, og

det i det minst ene tredje kontaktparti og den gjenværende del av mengden av de første kontaktpartier er anordnet for på den måten å danne en andre rad, og det i det minste ene tredje kontaktparti er anordnet ved én av de to ender av den andre rad.

33. Kort ifølge krav 32, hvori

det i det minste ene tredje kontaktparti er lokalisert tilstøtende det i det minste ene andre kontaktparti.

34. Kort ifølge ethvert av de foregående krav 32 til 33 med en mengde av tredje kontakter,

hvori de tredje kontaktpartier til mengden av tredje kontakter er henholdsvis anordnet ved hver ende av den andre rad.

35. Kort ifølge ethvert av kravene 32 til 34,

hvori trykkfargebeholderen kan festes til skriveapparaturen ved å innføres i en foreskrevet innføringsretning,

hvori den første rad og den andre rad er anordnet generelt ortogonalt til innføringsretningen,

36. Kort ifølge ethvert av de foregående krav 32, til 35,

hvori den første rad og den andre rad er anordnet generelt ortogonalt med hensyn til innføringsretningen, og

hvor kontaktpartiene anordnet for på den måten å danne den første rad og kontaktpartiene anordnet for på den måten å danne den andre rad er anordnet i et forskjøvet mønster.

37. Kort ifølge ethvert av de foregående krav 32 til 36,

hvori den i det minste ene tredje kontakt omfatter et parti anbrakt ytterligere fra midten av kontaktgruppen i en retning vesentlig ortogonal til innføringsretningen enn det tilstøtende andre kontaktpartiet.

38. Kort ifølge ethvert av kravene 32 til 37, hvori kontaktene innbefatter partier dannet på utsiden av respektive rader i hvilke de respektive kontaktpartier er dannet.

39. Kort ifølge ethvert av kravene 32 til 38, hvori den i det minste ene tredje kontakt er nærmere til den i det minste ene andre kontakt enn enhver av de første kontakter.

40. Kort ifølge i ethvert av kravene 32 til 39, hvori den i det minste ene andre kontakt er anordnet nærmere i en lateral retning til en kant av kortet enn i det minste et parti av hver av de første kontakter.

41. Kort ifølge ethvert av kravene 32 til 40, hvori den i det minste to nevnte andre kontakter og i det minste et parti av hver av de første kontakter er anordnet lateralt mellom de to nevnte andre kontakter.

42. Kort ifølge ethvert av kravene 32 til 41, hvori hukommelsen er for lagring av informasjon relatert til trykkfargematerialet holdt i trykkfargebeholderen.

43. Kort ifølge ethvert av kravene 32 til 42, hvori den andre anordning er en sensor for å bestemme en mengde av trykkfargematerial holdt i trykkfargebeholderen.

44. Kort ifølge ethvert av kravene 32 til 43, beholderen inneholder trykkfargematerialene for tilførsel til skriverapparaturen.

45. Kort ifølge ethvert av kravene 32 til 44, hvori en nevnte tredje kontakt er anordnet på en en-til-en basis for hver nevnte andre kontakt.

46. Kort ifølge ethvert av kravene 32 til 45, hvori kontakter til kontaktgruppen er anordnet for på den måten å danne én eller flere kontaktrader, og

hvori en nevnte andre kontakt er henholdsvis anordnet ved hver ende av en kontaktrad blant den ene eller flere kontaktrader.

47. Kort ifølge ethvert av kravene 32 til 46,

hvori kontakter til kontaktgruppen er anordnet på den måte å danne en første kontaktrad og en andre kontaktrad,

hvori en andre kontakt er henholdsvis anordnet ved hver ende av den første kontaktrad,

og hvori den i det minste ene tredje kontakt er anordnet ved i det minste én av de to ender av den andre kontaktrad.

48. Kort ifølge krav 47,

hvori det er en mengde av tredje kontakter og de tredje kontakter er henholdsvis anordnet ved hver ende av den andre kontaktrad.

49. Kort ifølge krav 47 eller krav 48,

hvori trykkfargebeholderen, kan festes til skriverapparaturen ved å innføres i en foreskrevet innføringsretning,

hvori den første kontaktrad og den andre kontaktrad er anordnet generelt ortogonalt med hensyn til innføringsretningen,

og hvori den første kontaktrad er anordnet lenger inn i innføringsretningen enn den andre kontaktrad.

50. Kort ifølge ethvert av kravene 47 til 49,

og hvori kontakter anordnet for på den måten å danne en første kontaktrad og kontakter anordnet for på den måten å danne den andre kontaktrad er anordnet i et forskjøvet mønster.

51. Kort ifølge ethvert av kravene 32 til 46,

hvori den i det minste ene andre kontakt er anordnet ved en ende av den enkle kontaktrad,

og hvori i det minste ene tredje kontakt er anordnet for å den måten å være lokalisert tilstøtende innvendig fra den i det minste ene andre kontakt anordnet ved enden.

52. Kort ifølge ethvert av kravene 32 til 51,

hvori den i det minste ene tredje kontakt omgir i den i det minste ene andre kontakt.

53. Kort ifølge ethvert av kravene 32 til 52,

54. Kort ifølge ethvert av kravene 32 til 53,

hvori den i det minste ene tredje kontakt er videre for detektering om trykkfargebeholderen er festet til skriverapparaturen.

55. Kort ifølge krav 54,

hvori mengden av første kontakter innbefatter en jordingskontakt,

og hvori den tredje kontakt for påvisning om trykkfargebeholderen er festet til skriverapparaturen er kortsluttet til jordingskontakten.

56. Kort ifølge krav 55,

hvori jordingskontakten og den tredje kontakt for påvisning om trykkfargebeholderen er festet til skriverapparaturen er integrerende formet ved en enkel komponent i en enkel rad.

57. Kort ifølge krav 54 eller 55,

hvori kontaktgruppen innbefatter én eller et flertall av tredje kontakter for påvisning om trykkfargebeholderen er festet til skriverapparaturen,

og hvori typen av trykkfargebeholder kan bestemme av skriveapparaturen, på grunnlag av en mengde og posisjon av den ene eller mengden av tredje kontakter for påvisning om trykkfargebeholderen er festet til skriverapparaturen.

58. Kort (200) som kan monteres på en trykkfargebeholder (100) som løsbart kan festes til en skriverapparatur (1000) som har et skrivehode (5) og en mengde av kontakter på apparatursiden, hvori trykkfargebeholderen ha en andre anordning (104), hvori kortet omfatter:

en første anordning (203), som er en hukommelse; og

en kontaktgruppe som innbefatter i det minste en mengde første kontakter (220, 230, 260, 270, 280), et flertall av utskårede partier (NT1, NT2) inn i hvilke respektive andre kontakter (150, 190) montert på trykkfargebeholderen kan innføres og et i minste en tredje kontakt (210, 240), hvori:

mengden av første kontakt er forbundet til den første anordning og innbefatter henholdsvis et første kontaktparti for å kontakte en tilsvarende kontakt blant mengden av kontakter på apparatursiden,

mengden av andre kontakter kan forbindes til den andre anordning og innbefatter henholdsvis et andre kontaktparti for å kontakte en tilsvarende kontakt blant mengden av kontakter på apparatursiden,

den andre anordning er operert ved en høyere spenning enn ved den første anordning,

når montert på trykkfargebeholderen, er de andre kontaktpartier anordnet med en del av mengden av de første kontaktpartier for på den måten å danne en første rad, de andre kontaktpartier er henholdsvis anordnet ved hver ende av den første raden, og

det i det minste ene tredje kontaktparti og den gjenværende del av mengden av de første kontaktpartier er anordnet for på den måten å danne en andre rad, og

det i det minste ene tredje kontaktparti er anordnet ved én av de to ender til den andre rad.

59. Trykkfargebeholder som montert derpå har et kort i henhold til ethvert av kravene 32 til 58.

60. Skriverapparatur som påfestet dertil har en trykkfargebeholder i henhold til enhver av kravene 1 til 31 og 59.

61. Skriverapparatur ifølge krav 60, hvori skriverapparaturen har et skrivehode (5) og en apparaturside-kontaktgruppe som innbefatter en mengde av første apparatursidekontakter, en mengde av andre apparaturside-kontakter, og en mengde av tredje apparaturside-kontakter,

hvori kontakter innen apparaturside-kontaktgruppen er anordnet for på den måten å danne en første rad og en andre rad,

hvori mengden av andre apparaturside-kontakter er henholdsvis anordnet ved hver ende av den første rad og de tredje apparaturside-kontakter er henholdsvis anordnet ved hver ende av den andre rad,

hvori hver av de andre apparaturside-kontakter er tilstøtende til enhver av de tredje apparaturside-kontakter, og

hvori de første, andre og tredje apparaturside-kontakter er forbundet til henholdsvis én av de første, andre og tredje kontakter til trykkfarge-beholderen.

62. Fremgangsmåte for å preparere en trykkfargebeholder, hvori fremgangsmåten omfatter: montering av et kort i henhold til enhver av kravene 32 til 58 til en trykkfargebeholder.

63. Fremgangsmåte for å preparere en trykkfargebeholder omfattende: fylling av en trykkfargebeholder i henhold til enhver av kravene 1 til 31 og 59 med trykkfargemateriale, hvorved den andre anordning er i stand til å detektere trykkfargematerialet i trykkfargebeholderen.

64. Fremgangsmåte ifølge krav 62 eller krav 63, hvori trykkfargematerialet er blekk.

65. Trykkfargebeholder ifølge et hvilket som helst av kravene 1-31, hvori mengden av første kontakter omfatter en jordingskontakt (220), en effektforsyningskontakt (230), en tilbakestillingskontakt (260), en klokkekontakt (270) og en datakontakt (280).

66. Kort ifølge et hvilket som helst av kravene 32-58, hvori mengden av første kontakter omfatter en jordingskontakt (220), en effektforsyningskontakt (230), en tilbakestillingskontakt (260), en klokkekontakt (270) og en datakontakt (280).