NO332550B1 - 2,4-Pyrimidindiamin-forbindelser for anvendelse ved behandling av en autoimmun sykdom forskjellig fra ulcerativ kolitt, Crohn's sykdom, inflammatorisk tarm og idiopatisk inflammatorisk tarmsykdom - Google Patents

2,4-Pyrimidindiamin-forbindelser for anvendelse ved behandling av en autoimmun sykdom forskjellig fra ulcerativ kolitt, Crohn's sykdom, inflammatorisk tarm og idiopatisk inflammatorisk tarmsykdom Download PDF

Info

Publication number
NO332550B1
NO332550B1 NO20051069A NO20051069A NO332550B1 NO 332550 B1 NO332550 B1 NO 332550B1 NO 20051069 A NO20051069 A NO 20051069A NO 20051069 A NO20051069 A NO 20051069A NO 332550 B1 NO332550 B1 NO 332550B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
fluoro
pyrimidinediamine
oxazin
oxo
benz
Prior art date
Application number
NO20051069A
Other languages
English (en)
Other versions
NO20051069L (no
Inventor
Rajinder Singh
Ankush Argade
Donald G Payan
Jeffrey Clough
Holger Keim
Somasekhar Bhamidipati
Catherine Sylvain
Hui Li
Original Assignee
Rigel Pharmaceuticals Inc
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Family has litigation
First worldwide family litigation filed litigation Critical https://patents.darts-ip.com/?family=31721742&utm_source=google_patent&utm_medium=platform_link&utm_campaign=public_patent_search&patent=NO332550(B1) "Global patent litigation dataset” by Darts-ip is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Application filed by Rigel Pharmaceuticals Inc filed Critical Rigel Pharmaceuticals Inc
Publication of NO20051069L publication Critical patent/NO20051069L/no
Publication of NO332550B1 publication Critical patent/NO332550B1/no

Links

Classifications

    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61K—PREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K31/00—Medicinal preparations containing organic active ingredients
    • A61K31/33—Heterocyclic compounds
    • A61K31/395—Heterocyclic compounds having nitrogen as a ring hetero atom, e.g. guanethidine or rifamycins
    • A61K31/495—Heterocyclic compounds having nitrogen as a ring hetero atom, e.g. guanethidine or rifamycins having six-membered rings with two or more nitrogen atoms as the only ring heteroatoms, e.g. piperazine or tetrazines
    • A61K31/505—Pyrimidines; Hydrogenated pyrimidines, e.g. trimethoprim
    • A61K31/506—Pyrimidines; Hydrogenated pyrimidines, e.g. trimethoprim not condensed and containing further heterocyclic rings
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61K—PREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K31/00—Medicinal preparations containing organic active ingredients
    • A61K31/33—Heterocyclic compounds
    • A61K31/395—Heterocyclic compounds having nitrogen as a ring hetero atom, e.g. guanethidine or rifamycins
    • A61K31/495—Heterocyclic compounds having nitrogen as a ring hetero atom, e.g. guanethidine or rifamycins having six-membered rings with two or more nitrogen atoms as the only ring heteroatoms, e.g. piperazine or tetrazines
    • A61K31/505—Pyrimidines; Hydrogenated pyrimidines, e.g. trimethoprim
    • A61K31/519—Pyrimidines; Hydrogenated pyrimidines, e.g. trimethoprim ortho- or peri-condensed with heterocyclic rings
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P1/00—Drugs for disorders of the alimentary tract or the digestive system
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P1/00—Drugs for disorders of the alimentary tract or the digestive system
    • A61P1/04—Drugs for disorders of the alimentary tract or the digestive system for ulcers, gastritis or reflux esophagitis, e.g. antacids, inhibitors of acid secretion, mucosal protectants
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P1/00—Drugs for disorders of the alimentary tract or the digestive system
    • A61P1/16—Drugs for disorders of the alimentary tract or the digestive system for liver or gallbladder disorders, e.g. hepatoprotective agents, cholagogues, litholytics
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P11/00—Drugs for disorders of the respiratory system
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P11/00—Drugs for disorders of the respiratory system
    • A61P11/02—Nasal agents, e.g. decongestants
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P11/00—Drugs for disorders of the respiratory system
    • A61P11/06—Antiasthmatics
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P13/00—Drugs for disorders of the urinary system
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P13/00—Drugs for disorders of the urinary system
    • A61P13/12—Drugs for disorders of the urinary system of the kidneys
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P15/00—Drugs for genital or sexual disorders; Contraceptives
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P17/00—Drugs for dermatological disorders
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P17/00—Drugs for dermatological disorders
    • A61P17/02—Drugs for dermatological disorders for treating wounds, ulcers, burns, scars, keloids, or the like
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P17/00—Drugs for dermatological disorders
    • A61P17/04—Antipruritics
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P19/00—Drugs for skeletal disorders
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P19/00—Drugs for skeletal disorders
    • A61P19/02—Drugs for skeletal disorders for joint disorders, e.g. arthritis, arthrosis
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P19/00—Drugs for skeletal disorders
    • A61P19/04—Drugs for skeletal disorders for non-specific disorders of the connective tissue
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P21/00—Drugs for disorders of the muscular or neuromuscular system
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P21/00—Drugs for disorders of the muscular or neuromuscular system
    • A61P21/04—Drugs for disorders of the muscular or neuromuscular system for myasthenia gravis
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P25/00—Drugs for disorders of the nervous system
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P25/00—Drugs for disorders of the nervous system
    • A61P25/06—Antimigraine agents
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P25/00—Drugs for disorders of the nervous system
    • A61P25/28—Drugs for disorders of the nervous system for treating neurodegenerative disorders of the central nervous system, e.g. nootropic agents, cognition enhancers, drugs for treating Alzheimer's disease or other forms of dementia
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P27/00—Drugs for disorders of the senses
    • A61P27/02—Ophthalmic agents
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P29/00—Non-central analgesic, antipyretic or antiinflammatory agents, e.g. antirheumatic agents; Non-steroidal antiinflammatory drugs [NSAID]
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P35/00—Antineoplastic agents
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P37/00—Drugs for immunological or allergic disorders
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P37/00—Drugs for immunological or allergic disorders
    • A61P37/02—Immunomodulators
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P37/00—Drugs for immunological or allergic disorders
    • A61P37/02—Immunomodulators
    • A61P37/06—Immunosuppressants, e.g. drugs for graft rejection
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P37/00—Drugs for immunological or allergic disorders
    • A61P37/08—Antiallergic agents
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P43/00—Drugs for specific purposes, not provided for in groups A61P1/00-A61P41/00
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P5/00—Drugs for disorders of the endocrine system
    • A61P5/14—Drugs for disorders of the endocrine system of the thyroid hormones, e.g. T3, T4
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P7/00—Drugs for disorders of the blood or the extracellular fluid
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P7/00—Drugs for disorders of the blood or the extracellular fluid
    • A61P7/06—Antianaemics
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P9/00—Drugs for disorders of the cardiovascular system
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P9/00—Drugs for disorders of the cardiovascular system
    • A61P9/10—Drugs for disorders of the cardiovascular system for treating ischaemic or atherosclerotic diseases, e.g. antianginal drugs, coronary vasodilators, drugs for myocardial infarction, retinopathy, cerebrovascula insufficiency, renal arteriosclerosis
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D401/00—Heterocyclic compounds containing two or more hetero rings, having nitrogen atoms as the only ring hetero atoms, at least one ring being a six-membered ring with only one nitrogen atom
    • C07D401/02—Heterocyclic compounds containing two or more hetero rings, having nitrogen atoms as the only ring hetero atoms, at least one ring being a six-membered ring with only one nitrogen atom containing two hetero rings
    • C07D401/12—Heterocyclic compounds containing two or more hetero rings, having nitrogen atoms as the only ring hetero atoms, at least one ring being a six-membered ring with only one nitrogen atom containing two hetero rings linked by a chain containing hetero atoms as chain links
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D403/00—Heterocyclic compounds containing two or more hetero rings, having nitrogen atoms as the only ring hetero atoms, not provided for by group C07D401/00
    • C07D403/02—Heterocyclic compounds containing two or more hetero rings, having nitrogen atoms as the only ring hetero atoms, not provided for by group C07D401/00 containing two hetero rings
    • C07D403/12—Heterocyclic compounds containing two or more hetero rings, having nitrogen atoms as the only ring hetero atoms, not provided for by group C07D401/00 containing two hetero rings linked by a chain containing hetero atoms as chain links
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D405/00—Heterocyclic compounds containing both one or more hetero rings having oxygen atoms as the only ring hetero atoms, and one or more rings having nitrogen as the only ring hetero atom
    • C07D405/02—Heterocyclic compounds containing both one or more hetero rings having oxygen atoms as the only ring hetero atoms, and one or more rings having nitrogen as the only ring hetero atom containing two hetero rings
    • C07D405/12—Heterocyclic compounds containing both one or more hetero rings having oxygen atoms as the only ring hetero atoms, and one or more rings having nitrogen as the only ring hetero atom containing two hetero rings linked by a chain containing hetero atoms as chain links
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D407/00—Heterocyclic compounds containing two or more hetero rings, at least one ring having oxygen atoms as the only ring hetero atoms, not provided for by group C07D405/00
    • C07D407/02—Heterocyclic compounds containing two or more hetero rings, at least one ring having oxygen atoms as the only ring hetero atoms, not provided for by group C07D405/00 containing two hetero rings
    • C07D407/12—Heterocyclic compounds containing two or more hetero rings, at least one ring having oxygen atoms as the only ring hetero atoms, not provided for by group C07D405/00 containing two hetero rings linked by a chain containing hetero atoms as chain links
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D413/00—Heterocyclic compounds containing two or more hetero rings, at least one ring having nitrogen and oxygen atoms as the only ring hetero atoms
    • C07D413/02—Heterocyclic compounds containing two or more hetero rings, at least one ring having nitrogen and oxygen atoms as the only ring hetero atoms containing two hetero rings
    • C07D413/12—Heterocyclic compounds containing two or more hetero rings, at least one ring having nitrogen and oxygen atoms as the only ring hetero atoms containing two hetero rings linked by a chain containing hetero atoms as chain links
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D413/00—Heterocyclic compounds containing two or more hetero rings, at least one ring having nitrogen and oxygen atoms as the only ring hetero atoms
    • C07D413/14—Heterocyclic compounds containing two or more hetero rings, at least one ring having nitrogen and oxygen atoms as the only ring hetero atoms containing three or more hetero rings
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D471/00—Heterocyclic compounds containing nitrogen atoms as the only ring hetero atoms in the condensed system, at least one ring being a six-membered ring with one nitrogen atom, not provided for by groups C07D451/00 - C07D463/00
    • C07D471/02—Heterocyclic compounds containing nitrogen atoms as the only ring hetero atoms in the condensed system, at least one ring being a six-membered ring with one nitrogen atom, not provided for by groups C07D451/00 - C07D463/00 in which the condensed system contains two hetero rings
    • C07D471/04—Ortho-condensed systems
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D498/00—Heterocyclic compounds containing in the condensed system at least one hetero ring having nitrogen and oxygen atoms as the only ring hetero atoms
    • C07D498/02—Heterocyclic compounds containing in the condensed system at least one hetero ring having nitrogen and oxygen atoms as the only ring hetero atoms in which the condensed system contains two hetero rings
    • C07D498/04—Ortho-condensed systems

Landscapes

  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Pharmacology & Pharmacy (AREA)
  • Veterinary Medicine (AREA)
  • Public Health (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Animal Behavior & Ethology (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Bioinformatics & Cheminformatics (AREA)
  • Nuclear Medicine, Radiotherapy & Molecular Imaging (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Immunology (AREA)
  • Neurology (AREA)
  • Epidemiology (AREA)
  • Pulmonology (AREA)
  • Biomedical Technology (AREA)
  • Physical Education & Sports Medicine (AREA)
  • Neurosurgery (AREA)
  • Diabetes (AREA)
  • Orthopedic Medicine & Surgery (AREA)
  • Dermatology (AREA)
  • Urology & Nephrology (AREA)
  • Cardiology (AREA)
  • Heart & Thoracic Surgery (AREA)
  • Pain & Pain Management (AREA)
  • Hematology (AREA)
  • Rheumatology (AREA)
  • Endocrinology (AREA)
  • Hospice & Palliative Care (AREA)
  • Psychiatry (AREA)
  • Ophthalmology & Optometry (AREA)
  • Vascular Medicine (AREA)
  • Otolaryngology (AREA)
  • Reproductive Health (AREA)
  • Gastroenterology & Hepatology (AREA)
  • Transplantation (AREA)

Abstract

Denne oppfinnelsen inneholder metoder for behandling eller forebygging av autoimmune sykdommer med 2,4-pyrimidindiamin-forbindelser, i tillegg til metoder for behandling, forebygging eller forbedring av symptomer assosiert med slike sykdommer. Spesifikke eksempler på autoimmune sykdommer som kan behandles eller forebygges med forbindelsene er rheumatoid artritt og/eller symptomer som assosieres med dette, systemisk lupus erythematosus og/eller symptomer som assosieres med dette samt multippel sklerose og/eller symptomer som assosieres med dette.

Description

Foreliggende oppfinnelsen vedrører 2,4-pyrimidindiamin-forbindelser for anvendelse ved behandling av en autoimmun sykdom forskjellig fra ulcerativ kolitt, Crohn's sykdom, inflammatorisk tarm og idiopatisk inflammatorisk tarmsykdom. Oppfinnelsen vedrører også anvendelse av slike forbindelser sammen med en farmasøytisk akseptabel bærer, et fortynningsmiddel eller hjelpestoff for fremstilling av en farmasøytisk sammensetning for behandling av en autoimmun sykdom forskjellig fra ulcerativ kolitt, Crohn's sykdom, inflammatorisk tarmsykdom og idiopatisk inflammatorisk tarmsykdom.
1. OPPFINNELSENS BAKGRUNN
Tverrbinding av Fc-reseptorer, slik som høyaffinitetsreseptoren for IgE (FceRI) og/eller høyaffinitetsreseptoren for IgG (FcyRI) aktiverer en signalkaskade i mast-, basofil- og andre immunceller som resulterer i frigivelse av kjemiske mediatorer som er ansvarlige for tallrike uheldige hendelser. F.eks., leder denne typen tverrbinding til frigivelse av forhåndsdannede mediatorer av Type I (umiddelbar) anafylaktiske hypersensitivitetsreaksjoner, slik som histamin, fra oppbevaringssteder i granuler via degranulering. Det leder også til syntese og frigivelse av andre mediatorer, inkludert leukotriener, prostaglandiner og blodplate-aktiverende faktorer (PAFs), som spiller viktige roller i inflammatoriske reaksjoner. Andre mediatorer som blir syntetiserte og frigitt etter tverrbinding av Fc reseptorer inkluderer cytokiner og nitrogenoksid.
Signalkaskaden(e) aktivisert ved tverrbinding av Fc-reseptorer, slik som FceRI og/eller FcyRI, omfatter en hel rekke cellulære proteiner. Tyrosinkinasene er blant de mest viktige intracellulære signalsendere. Videre er en viktig tyrosinkinase involvert i transduksjonsbanesignalene tilknyttet tverrbinding av FceRI og/eller FcyRI reseptorer, i tillegg til andre transduksjon-signalkaskader, Syk-kinase ( se Valent et al, 2002, Intl. J. Hematol. 75(4):257-362 for en oversikt).
I og med at mediatorene som blir frigjort som en følge av tverrbinding av FceRI- og FcyRI-reseptorer er ansvarlig for, eller spiller viktige roller i, manifestasjonen av tallrike uheldige hendelser, vil tilgjengelighet av forbindelser som er i stand til å hemme signalkaskaden(e) som er ansvarlig for deres frigivelse, være meget ønskelige. I tillegg vil, på grunn av den kritiske rollen som Syk-kinase spiller i forbindelse med disse og andre reseptor- signalkaskade(r), tilgjengelighet av forbindelser som er i stand til hemme Syk-kinase, også være meget ønskelige.
2. OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN
Foreliggende oppfinnelse vedrører 2,4-pyrimidindiamin-forbindelser som, slik som vil bli diskutert i mer detaljert nedenfor, har mangfoldige biologiske aktiviteter. Forbindelsene omfatter generelt en 2,4-pyrimidindiamin kjerne som har den følgende strukturen og nummereringskonvensj onen.
Forbindelses kan være substituert ved C2 nitrogen (N2) for å danne et sekundær amin og eventuelt være ytterligere substituert i én eller flere av de følgende posisjoner: C4 nitrogen (N4), C5 posisjonen og/eller C6 posisjonen. Når substitusjon finner sted ved N4, vil substituenten danne en sekundær amin. Substituenten ved N2, så vel som eventuelle substituenter i de andre posisjonene, kan variere meget i karakter og fysisk-kjemiske egenskaper. F.eks., kan substituenten(e) være en forgrenet, rettkjedet eller syklisk alkyl, en forgrenet, rettkjedet eller syklisk heteroalkyl, en mono- eller polysyklisk aryl, en mono- eller polysyklisk heteroaryl eller kombinasjoner av disse gruppene. Disse substituentgruppene kan være ytterligere substituert, slik som vil bli beskrevet mer i detalj nedenfor.
N2 og/eller N4 substituentene kan være festet direkte til sine respektive nitrogenatomer, eller så kan de befinne seg i avstand fra sine respektive nitrogenatomer via bindeledd (linkere), som kan være like eller forskjellige. Denne typen bindeledd kan variere meget, og kan inkludere så og si enhver kombinasjon av atomer eller grupper som er praktiske for å gi avstand mellom en molekylær enhet og en annen. F.eks., kan bindeleddet være en asyklisk hydrokarbonbro (dvs. en mettet eller umettet alkyleno slik som metano, etano, eteno, propano, prop[l]eno, butano, but[l]eno, but[2]eno, buta[l,3]dieno, og liknende), en monosyklisk eller polysyklisk hydrokarbonbro ( f. eks., [l,2]benzeno, [2,3]naftaleno, og liknende), en enkel asyklisk heteroatomisk eller heteroalkyldiylbro (dvs., -O-, -S-, -S-O-, -NH-, -PH-, -C(0)-, -C(0)NH-, -S(0)-, -S(0)2-, -S(0)NH-, -S(0)2NH-, -0-CH2-, -CH2-0-CH2-, -0-CH=CH-CH2-, og liknende), en monosyklisk eller polysyklisk heteroarylbro (dvs.., [3,4]furano, pyridino, tiofeno, piperidino, piperazino, pyrazidino, pyrrolidino, og liknende) eller kombinasjoner av slike broer.
Substituentene ved N2, N4, C5 og/eller C6 posisjonene, så vel som de eventuelt bindeleddene, kan videre være substituert med én eller flere like eller forskjellige substituentgruppene. Disse substituent-gruppene kan variere meget av type. Ikke-begrensende eksempler på egnede substituentgrupper inkluderer forgrenede, rettkjedede eller sykliske alkyler, mono- eller polysykliske aryler, forgrenede, rettkjedede eller sykliske heteroalkyler, mono- eller polysykliske heteroaryler, halogener, forgrenede, rettkjedede eller sykliske halogenalkyler, hydroksyler, oksoer, tioksoer, forgrenede, rettkjedede eller sykliske alkoksyer, forgrenede, rettkjedede eller sykliske halogenalkoksyer, trifluormetoksyer, mono- eller polysykliske aryloksyer, mono- eller polysykliske heteroaryloksyer, etere, alkoholer, aminosyre sulfider, tioetere, sulfanyler (tioler), iminer, azoer, azider, aminer (primære, sekundære og tertiære), nitriler (hvilken som helst isomer), cyanater (hvilken som helst isomer), tiocyanater (hvilken som helst isomer), nitrosoer, nitroer diazoer, sulfoksider, sulfonyler, sulfonsyrer, sulfamider, sulfonamider, sulfaminsyreestere, aldehyder, ketoner, karboksylsyrer, estere, amider, amidiner, formadiner, aminosyrer, acetylener, karbamater, laktoner, laktamer, glukosider, glukonurider, sulfoner, ketaler, acetaler, tioketaler, oksimer, oksamssyrer, oksamsyreestere, etc, og kombinasjoner av disse gruppene. Substituent-grupper som bærer reaktiv funksjonalitet kan være beskyttede eller ubeskyttede, som velkjent i teknikken.
Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer 2,4-pyrimidindiamin-forbindelser for anvendelse ved behandling av en autoimmun sykdom forskjellig fra ulcerativ kolitt, Crohn's sykdom, inflammatorisk tarm og idiopatisk inflammatorisk tarmsykdom, hvor 2,4-pyrimidindiaminforbindelsen er en forbindelse av strukturformel (I):
eller et salt, hydrat, solvat og/eller et N-oksid derav, hvori:
L<1>ogL<2>er begge en direkte binding; R<2>er valgt fra gruppen bestående av fenyl monosubstituert ved 3- eller 5-stillingen med en R<8->gruppe, fenyl di- eller tri-substituert med en eller flere, like eller forskjellige R<8->grupper og en eventuelt substituert heteroaryl som definert nedenfor; R<4>er valgt fra gruppen bestående av fenyl substituert med en eller flere, like eller forskjellige R<8->grupper og en eventuelt substituert heteroaryl som definert nedenfor; hvori, for R<2>og R<4>, hver av nevnte eventuelt substituerte heteroaryl uavhengig av hverandre er valgt fra gruppen bestående av:
hvori
p er et helt tall fra 1 til 3;
hver — representerer uavhengig en enkeltbinding eller en dobbeltbinding;
R<35>er hydrogen ellerR<8>;
X er valgt fra gruppen bestående av CH, N og N-O;
hver Y er uavhengig valgt fra gruppen bestående av O, S og NH;
hverY<1>er uavhengig valgt fra gruppen bestående av O, S, SO, S02, SONR<36>, NH og NR<37>; hver Y<2>er uavhengig valgt fra gruppen bestående av CH, CH2,0, S, N, NH og NR<37>;
R<36>er hydrogen eller Ci-C6-alkyl, C2-C6-alkenyl, C2-C6-alkynyl, C3-C6-cykloalkyl;
R er valgt fra gruppen bestående av hydrogen og en enhet valgt fra gruppen bestående av aryl, arylalkyl, heteroaryl, Ra, R<b>, -CR<a>R<b->0-C(0)R<8>, -CR<a>R<b->0-P0(0R<8>)2, -CH2-0-PO(OR<8>)2,
-CH2-PO(OR<8>)2, -C(0)-CR<8>R<b->N(CH3)2, -CR<a>R<b->0-C(0)-CR<a>R<b->N(CH3)2, -C(0)R<8>, -C(0)CF3og -C(0)-NR<8->C(0)R<8>; R<38>er valgt fra gruppen bestående av Ci-C6-alkyl, C2-C6-alkenyl, C2-C6-alkynyl, C3-C6-cykloalkyl ogaryl; A er valgt fra gruppen bestående av O, NH og NR<38>;R<9>,R1<0>, Ru og R<12>er hver, uavhengig av hverandre, valgt fra gruppen bestående av C1-C6-alkyl, C2-C6-alkenyl, C2-C6-alkynyl, C3-C6-cykloalkyl, alkoksy, halogen, haloalkoksy, aminoalkyl og hydroksyalkyl, eller, alternativt danner R9 og R<10>og/ellerR11og R<12>sammen et ketal; hver Z er uavhengig valgt fra gruppen bestående av hydroksyl, alkoksy og aryloksy; Q er valgt fra gruppen bestående av -OH, -OR<8>, -NR<C>R°, -NR<39->CHR<40->R<b>, -NR<39->(CH2)m-R<b>og -NR<39->C(O)-CHR<40->NR<c>R<c>;R39og R<40>er hver, uavhengig av hverandre, valgt fra gruppen bestående av hydrogen, C1-C6-alkyl, C2-C6-alkenyl, C2-C6-alkynyl, C3-C6-cykloalkyl, aryl, alkylaryl, arylalkyl og NHR<8>; R<5>er valgt fra gruppen bestående av -CN, -NC, fluor, (C1-C3) haloalkyl, (C1-C3) perhaloalkyl, (C1-C3) haloalkoksy, (C1-C3) perhaloalkoksy, -C(0)R<a>, -C(0)OR<a>, -C(0)CF3og -C(0)OCF3; R<6>er hydrogen; R<8>er valgt fra gruppen bestående av Re, R<b>, Re substituert med en eller flere, like eller forskjellige Ra eller R<b>, -OR<a>substituert med en eller flere like eller forskjellige Ra eller R<b>, -B(OR<a>)2, -B(NR<C>R<C>)2, -(CH2)W-R<b>, -(CHR<a>)m-R<b>, -0-(CH2)w-R<b>, -S-(CH2)W-R<b>, -0-CHR<a>R<b>, -0-CR<a>(R<b>)2, -0-(CHR<a>)OT-R<b>, -O- (CH2)m-CH[(CH2)wR<b>]R<b>, -S-(CHR<a>)w-R<b>, -C(0)NH-(CH2)m-R<b>, -C(0)NH-(CHR<a>)m-R<b>, -0-(CH2)m-C(0)NH-(CH2)OT-R<b>, -S-(CH2)w-C(0)NH-(CH2)ffl-R<b>,-0-(CHR<a>)„,-C(0)NH-(CHR<a>)m-R<b>, -S-(CHRVC(0)NH-(CHR<a>)m-R<b>, -NH-(CH2)W-R<b>, -NH-(CHR<a>)m-R<b>, -N[(CH2)mR<b>]2, -NH-C(0)-NH-(CH2)m-R<b>, -NH-C(0)-(CH2)m-CHR<b>R<b>og -NH-(CH2)w-C(0)-NH-(CH2)m-R<b>; hver Ra er uavhengig valgt fra gruppen bestående av hydrogen, (C1-C6) alkyl, C2-C6-alkenyl, C2-C6-alkynyl, (C3-C8) cykloalkyl, (C4-C11) cykloalkylalkyl, (C5-C10) aryl, (C6-C16) arylalkyl, 2-6 leddet heteroalkyl, 3-8 leddet cykloheteroalkyl, 4-11 leddet cykloheteroalkylalkyl, 5-10 leddet heteroaryl og 6-16 leddet heteroarylalkyl; hver R<b>er en egnet gruppe uavhengig valgt fra gruppen bestående av =0, -ORd, (C1-C3) haloalkyloksy, =S, -SR<d>, =NR<d>, =NORd,-NR<C>R<C>, halogen, -CF3, -CN, -NC, -OCN, -SCN, -NO, -N02,<=>N2, -N3, -S(0)R<d>, -S(0)2R<d>, -S(0)2OR<d>, -S(0)NR<c>R<c>, -S(0)2NR<c>R<c>, -OS(0)R<d>, -OS(0)2R<d>, -OS(0)2OR<d>, -OS(0)2NR<c>R<c>, -C(0)R<d>, -C(0)OR<d>, -C(0)NR<c>R<c>, -C(NH)NR<C>R<C>, -C(NR<a>)NR<c>R<c>, -C(NOH)R<a>, -C(NOH)NR°R<c>, -OC(0)R<d>, -OC(0)OR<d>, -OC(0)NR°R<c>, -OC(NH)NR<c>R<c>, -OC(NR<8>)NR°R<c>, -[NHC(0)]„R<d>, -[NR<a>C(0)]„R<d>, -[NHC(0)]„OR<d>, -[NR<a>C(0)]nOR<d>, -[NHC(0)]„NR<c>R<c>, -[NR<a>C(0)]„NR<c>R<c>, -[NHC(NH)]„NR<C>R<C>og -[NR<a>C(NR<a>)]„NR<c>R°;
hver R<c>er uavhengig Ra, eller alternativt er to R<c>tatt sammen med nitrogenatomet som de er bundet til for å danne en 5 - 8 leddet cykloheteroalkyl eller heteroaryl som eventuelt kan innbefatte -O-, -S-, -S-O-, -NR'-, -S(O)-, -S(0)2-, -S(0)NR', -S(0)2NR'-, hvor hver R' uavhengig er hydrogen, Cl-C6-alkyl, og som eventuelt kan være substituert med en eller flere like eller forskjellige Ra eller egnede R<b>grupper;
hver Rd er uavhengig en Ra;
hver Re er uavhengig valgt fra gruppen bestående av (C1-C6) alkyl, C2-C6-alkenyl, C2-C6-alkynyl, (C3-C8) cykloalkyl,-(C4-Cll) cykloalkylalkyl, (C5-C10) aryl, (C6-C16) arylalkyl, 2-6 leddet heteroalkyl, 3-8 leddet cykloheteroalkyl, 4-11 leddet cykloheteroalkylalkyl, 5-10 leddet heteroaryl og 6-16 leddet heteroarylalkyl;
hver m er uavhengig et helt tall fra 1 til 3; og
hver n er uavhengig et helt tall fra 0 til 3;
eller
2,4-pyrimidindiaminforbindelsen er en forbindelse valgt fra gruppen bestående av N2-[(lR,2R)-2-aminocykloheks-l-yl]-N4-(3,5-dimetoksyfenyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N2-[(lR,2R)-2-aminocykloheks-l-yl]-N4-(3,5-diWorfenyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin,N2-[(lR,2R)-2-aminocykloheks-l-yl]-5-fluor-N4-[(2S)-2-metyl-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl]-2,4-pyrimidindiamin, (R,R)-N4-(4,4-dimetyl-1,3-diokso-2H,4H-isokinolin-7-yl)-5-fluor-N2-(2-aminocykloheksan-1 -yl)-2,4-pyrimidindiamin, N2-(( 1 R,2R)-2-aminocykloheks-1 -yl)-5-fluor-N4-[(2R,S)-2-(2-hydroksy)etyl-3-okso-4H-benz[lJ4]oksazin-6-yl]-2,4-pyirmidindiarnin,N4-(3,5-dimetoksyfenyl)-N2-[4-(2-N,N-dietylaminoetylenamino)karbonylfenyl]-5-lfuor-2,4-pyirmidindiami N4-(3,4-diklorfenyl)-N2-[4-(2-N,N-dietylaminoetylenamino)karbonylfenyl]-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, (S)-N2-[4-(2-N,N-dietylaminoetylenamino)karbonylfenyl]-5-fluor-N4-(2-metyl-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N4-(4,4-dimetyl-l,3-diokso-2H,4H-isokinolin-7-yl)-5-fluor-N2-[4-(N,N-dietylaminoetylenaminokarbonyl)fenyl]-2,4-pyrimidindiamin, (+)-N2-[4-(2-N,N-dietylaminoetylenamino)karbonylfenyl]-5-fluor-N4-[(2-hydroksyetyl)-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl]-2,4-pyrimidindiamin, N2-[4-(2-N,N-dietylaminoetylenamino)karbonylfenyl]-N4-(2,2-difluor-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-2,4-pyirmidindiamin, N2-(4-aminokarbonylfenyl)-N4-(3,5-dimetoksyfenyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N2-(4-aminokarbonylfenyl)-N4-(3,4-diklorfenyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, S)-N2-(4-aminokarbonylfenyl)-5-fluor-N4-(2-metyl-3-okso-4H-benz[ 1,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N4-(4,4-dimetyl-1,3-diokso-2H,4H-isokinolin-7-
yl)-5-fluor-N2-(4-aminokarbonylfenyl)-2,4-pyrimidmdiarnin, (+)-N2-(4-aminokarbonylfenyl)-5-fluor-N4-[(2-hydroksyetylen)-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl]-2,4-pyrimidindiam (4-armnokarbonylfenyl)-N4-(2,2-difluor-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-2 pyrimidindiamin, N2-[4-(N-tert-butoksykarbonylamino)metylenfenyl]-N4-(3,5-dimetoksyfenyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiarnin,N2-[4-(N-tert-butoksykarbonylarruno)metylenfenyl]-N4-(3,4-diklorfenyl)-5-fluor-2,4-pyrim (S)-N2-[4-(N-tert-butoksykarbonylamino)metylenfenyl]-5-fluor-N4-(2-metyl-3-okso-4H-benz[l ,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N2-[4-(N-tert-butoksykarbonylanuno)metylenfe^ fluor-2,4-pyirmidindiamin, N2-[4-(N-tert-butoksykarbonylaminometylen)fenyl]-N4-(2,2-difluor-3-okso-4H-benz[ 1,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N2-(4-aminometylenfenyl)-N4-(3,5-dimetoksyfenyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiam N2-(4-aminometylenføryl)-N4-(3,4-dildorfenyl)-5-fluor-2,4-pyrimid (S)-N2-(4-aminometylenfenyl)-5-fluor-N4-(2-metyl-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N2-(4-aminometylenfenyl)-N4-(4,4-dimetyl-1,3 -diokso-2H,4H-isokinolin-7-yl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N2-(4-aminometylenfenyl)-N4-(2,2-difluor-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-2,4-pyirmidindiamin, N4-(3,5-dimetoksyfenyl)-N2-(3-N,N-dietylaminopropyl)-5 -fluor-2,4-pyrimidindiarnin, N4-(3,4-diklorfenyl)-N2-(3 -N,N-dietylaminopropyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, (S)-N2-(3-N,N-dietylaminopropyl)-5-fluor-N4-(2-metyl-3-okso-4H-benz[ 1,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N4-(4,4-dimetyl-1,3-diokso-2H,4H-isokinolin-7-yl)-N2-(3-N,N-diety^ N4-cyklopropyl-5-fluor-N2-(4-morfolinfenyl)-2,4-pyrimidindiamin, N2-cyklopropyl-5-fluor-N4-(4-morfolinfenyl)-2,4-pyrimidindiamin, N2-cyklobutyl-5-fluor-N4-(4-morfolinfenyl)-2,4-pyrimidindiamin, N4-cyklopropyl-N2-[3-(N-cyklopropylamino)karbonylmetylenoksyfenyl]-5-fluor-2,4-pyirmidindiamin, N2-[3-(N-cyklobutylamino)karbonylmetylenoksyfenyl]-N4-cyklopropyl-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N4-cyklopropyl-5-fluor-N2-[3-(4-morfolinofenyl)aminokarbonylmetylenoksyfenyl]-2,4-pyrimidindiam N2-[4-(N-acetyl-N-metylamino)fenyl]-N4-cyldopropyl-5-fluor-2,4-pyrimidindiarnin, N2-[4-(4-acetylpiperazino)fenyl]-N4-cyklopropyl-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N4-cyklopropyl-5-fluor-N2-[4-(4-metoksykarbonylpiperazino)fenyl]-2,4-pyrimidindiamin, N4-cyklopropyl-5-fluor-N2-[3-(N-metylamino)karbonylmetylenoksyfenyl)-2,4-pyrimidindiarrun, N2-cyklopropyl-5-fluor-N4-[4-(4-metoksykarbonylpiperazino)fenyl]-2,4-pyrimidindiarnin, N2-cyklobutyl-5-fluor-N4-[4-(4-metoksykarbonylpiperazino)fenyl]-2,4-pyrimidindiamin, N4-[4-(N-acetyl-N-metylamino)fenyl]-N2-cyklopropyl-5-fluor-2,4-pyrimidmdiamin, N2,N4-bis(cyklopropyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin,N4-[4-(N-Acetyl-N-metylamino)fenyl]-N2-cyklobu^ pyrimidindiamin, N2,N4-bis(cyklobutyl)-5-lfuor-2,4-pyirmidindiamin acetylpiperazino)fenyl]-N2-cyklopropyl-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N4-[4-(4-acetylpiperazino)fenyl]-N2-cyklobutyl-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N2-[4-(N-acetyl-N-metylamino)fenyl]-N4-cyklobutyl-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N2-[4-(4-acetylpiperazino)fenyl]-N4-cyklobutyl-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N4-cyklobutyl-5-fluor-N2-[4-(4-metoksykarbonylpiperazino)fenyl]-2,4-pyrimidindiamin, N4-cyklobutyl-5-fluor-N2-[3-(N-metylamino)karbonylmetylenoksyfenyl)-2,4-pyrimidindiamin, N2-[4-(4-acetylpiperazino)fenyl]-5-fluor-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyrid[l,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, 5-fluor-N2-[4-(4-metoksykarbonylpiperazino)fenyl]-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyrid[l,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N4-cyklobutyl-N2-(3-cyklopropylaminokarbonylmetylenoksyfenyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N4-cyklobutyl-N2-(3,4-diklorfenyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiarnin, N2-(3-klor-4-metoksyfenyl)-N4-cyklobutyl-5-fluor-2,4-pyirmidindiamin, N4-cyklobutyl-N2-[3-(N-cyklobutylamino)karbonylmetylenoksyfenyl]-5-fiuor-2,4-pyrimidindiam^ N4-cyklobutyl-N2-(3,5-diklor-4-metoksyfenyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, 5-fluor-N2-(4-metoksyfenyl)-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyrid[ 1,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, 5-fluor-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyrid[ 1,4]oksazin-6-yl)-N2-(4-trifluormetoksyfenyl)-2,4-pyrimidindiamin, N2-(4-etoksyfenyl)-5-fluor-N4-(2H-3 -okso-4H-5-pyrid[ 1,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N2-(4-butoksyfenyl)-5-fluor-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyrid[ 1,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, 5-fluor-N2-(4-fenoksyfOTyl)-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyird[l,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrim N2-(4-berÆyloksyfenyl)-5-fluor-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyrid[l,4]oksazin-6-yl) pyrimidindiamin, 5-fluor-N2-(4-morfolinofenyl)-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyrid[l,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, 5-fluor-N2-(4-isopropoksyfenyl)-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyrid[l,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin,N4-(2,2-dimetyl-2H-3-okso-4H-5-pyrido[l,4]oksazin-6-yl]-5-fluor-N2-[4-(4-metoksykarbonylpiperazino)fenyl]-2,4-pyrimidindiamin, N2-[4-(N-acetyl-N-metylamino)fenyl]-N4-(2,2-dimetyl-2H-3-okso-4H-5-pyrid[ 1,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-2,4-pyirmidindiamin, N2-[4-(N-acetyl-N-etylamino)fenyl]-N4-(2,2-dimetyl-2H-3-okso-4H-5-pyird[ 1,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N2-[4-(4-acetylpiperazino)fenyl]-N4-(2,2-dimetyl-2H-3-okso-4H-5-pyrido[l,4]oksazin-6-yl)-5-fiuor-2,4-pyrimidindiamin, N2-[4-(N-acetyl-N-metylamino)fenyl]-5-fluor-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyrid[ 1,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N2-[4-(N-acetyl-N-etylamino)fenyl]-5-fluor-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyrid[ 1,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N4-(2,2-dimetyl-2H-3-okso-4H-5-pyrid[ 1,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-N2-(4-morfolinofenyl)-2,4-pyrimidindiamin, 5-fluor-N2-[4-(4-metylpiperazino)fenyl]-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyrid[l,4]oksazin-6-yl)-2,4- pyrimidindiamin og N4-(2,2-dimetyl-2H-3-okso-4H-5-pyird[ 1,4]oksazin-6-yl)-5-fiuor-N2-[4-(4-metylpiperazino)fenyl]-2,4-pyirmidindiamin
hvori følgende definisjoner gjelder:
hver alkyl er C1-C6- alkyl,
hver heteroaryl er en enverdig heteroaromatisk gruppe som har 5 til 14 ringatomer (med mindre annet er angitt), avledet ved fjernelse av et hydrogenatom fra et enkeltatom av en aromatisk ringsystem, hvori ett eller flere karbonatomer, uavhengig av hverandre, er erstattet med like eller forskjellig heteroatomer eller heteroatomgrupper valgt fra N, NH, P, O, S, S(O), S(0)2 og Si,
hver aryl er en enverdig aromatisk hydrokarbongruppe som har 5 til 15 karbonatomer (med mindre annet er angitt) avledet ved fjernelse av et hydrogenatom fra et enkelkarbonatom av et umettet cyklisk eller polycyklisk ringsystem som har et konjugert n elektronsystem,
hver arylalkyl er en acyklisk alkylgruppe hvori ett av hydrogenatomene bundet til et karbonatom er erstattet med en arylgruppe,
hver haloalkyl er en alkylgruppe, hvori ett eller flere hydrogenatomer er erstattet med halogenatom,
hver alkyloksy eller alkoksy refererer til en gruppe av formelen -OR", alkylamin refererer til en gruppe av formelen -NHR" og dialkylamin refererer til en gruppe av formelen -NR"R", hvor hver R", uavhengig av hverandre er et alkyl,
hver haloalkoksy eller haloalkyloksy refererer til en gruppe av formelen -OR'", hvor R'" er en haloalkyl,
cykloalkyl refererer til den cykliske versjonen av alkyl,
heteroalkyl refererer til et alkyl, hvori ett eller flere av karbonatomene, uavhengig av hverandre er erstattet med like eller forskjellige heteroatomer eller heteroatomgrupper valgt fra O, S,
S-0-, NR', -PH-, S(0), S(0)2, S(0)NR\ S(0)2NR', hvor hver R', uavhengig av hverandre er hydrogen eller (Ci-C6)-alkyl,
cykloheteroalkyl refererer til den cykliske versjonen av heteroalkyl,
heteroarylalkyl er en acyklisk gruppe hvori ett av hydrogenatomene bundet til et karbonatom er erstattet med en heteroarylgruppe;
under den forutsetning at i formel (I):
(1) når R<2>er substituert fenyl, så er R<5>forskjellig fra cyano eller -C(0)NHR, hvor R er hydrogen eller (C1-C6) alkyl; (2) når R<2>og R<4>hver uavhengig er en substituert eller usubstituert indol, er R<2>og R<4>festet til den gjenværende delen av molekylet via et ringkarbonatom; og (3) forbindelsen er ikke
2,4-Pyrimidindiamin-forbindelsene kan foreligge som prodmedikamenter. Slike prodmedikamenter kan være aktive i sin promedikament form, eller kan være inaktive inntil de omdannes i løpet av fysiologiske eller andre typer anvendelsesforhold til en aktiv medikamentform. I promedikamentene blir én eller flere funksjonelle grupper av 2,4-pyrimidindiamin-forbindelsene inkludert i proenheter som spaltes fra molekylet under anvendelsesbetingelsene, vanligvis ved hydrolyse, enzymatisk spalting eller en annen spaltemekanisme, for å gi de funksjonelle gruppene. F.eks., kan primære eller sekundære aminogrupper være inkludert i en amid proenhet som spaltes under anvendelsesbetingelsene og genererer den primære eller sekundære aminogruppen. Følgelig vil promedikamentene inkludere spesielle typer beskyttelsesgrupper, her betegnet "progrupper," som maskerer én eller flere funksjonelle grupper av 2,4-pyrimidindiamin-forbindelsene som spaltes under anvendelsesbetingelsene for å gi en aktiv 2,4-pyrimidindiaminmedikamentforbindelse. Funksjonelle grupper i 2,4-pyrimidindiamin-forbindelsene som kan maskeres med progrupper
for innbefatning i en proenhet, inkluderer, men er ikke begrenset til, aminer (primære og sekundære), hydroksyler, sulfanyler (tioler), karboksyler, karbonyler, fenoler, katekoler, dioler, alkyner, fosfater, etc. Mangfoldige progrupper som egner seg til å maskere slike funksjonelle grupper for å gi proenheter som kan spaltes i løpet av de ønskede anvendelsesbetingelsene er kjente innen teknikken. Alle disse progruppene, alene eller kombinert, kan inkluderes i promedikamenter. Spesifikke eksempler på proenheter som gir primære eller sekundære amingrupper som kan inkluderes i promedikamenter inkluderer, men er ikke begrenset til amider, karbamater, iminer, ureaer, fosfenyler, fosforyler og sulfenyler. Spesifikke eksempler på proenheter som gir sulfanylgrupper som kan inkluderes i prodmedikamenter inkluderer, men er ikke begrenset til, tioetere, f.eks. S-metyl derivater (monotio, ditio, oksytio, aminotio acetaler), silyltioetere, tioetere, tiokarbonater, tiokarbamater, asymmetriske disulfider, etc. Spesifikke eksempler på proenheter som spaltes for å gi hydroksylgrupper som kan inkluderes i promedikamenter inkluderer, men er ikke begrenset til, sulfonater, estere og karbonater. Spesifikke eksempler på proenheter som gir karboksylgrupper som kan inkluderes i promedikamenter inkluderer, men er ikke begrenset til, estere (inkludert silylestere, oksamsyreestere og tioestere), amider og hydrazider.
I en illustrerende utførelsesform, består promedikamenter av forbindelser av strukturformel (I) hvor beskyttelsesgruppen for R<c>og Rd er en progruppe.
Hvis man erstatter hydrogenene bundet til N2 og N4 i 2,4-pyrimidindiaminene i strukturformel (I) med substituenter, vil dette negativt påvirke forbindelsenes aktiviteter. Imidlertid vil fagfolk vite at disse nitrogenene kan være inkludert i proenheter, som under anvendelsesbetingelsene spaltes for å gi 2,4-pyrimidindiaminer i henhold til strukturformel (I). Følgelig, i en annen illustrerende utførelsesform, er promedikamenter forbindelser i henhold til strukturformel (II):
inkludert salter, hydrater, solvater og N-oksider, hvor:
R<2>,R<4>,R<5>, R<6>, L1 og L2 er som tidigere definert for strukturformel (I); og
R og R er begge, uavhengige av hverandre, en progruppe.
I en annen utførelsesform tilveiebringer foreliggende oppfinnelse anvendelse av en forbindelse ifølge oppfinnelsen, sammen med en farmasøytisk akseptabel bærer, et fortynningsmiddel eller et hjelpestoff for fremstilling av en farmasøytisk sammensetning for behandling av en autoimmun sykdom forskjellig fra ulcerativ kolitt, Crohn's sykdom, inflammatorisk tarmsykdom og idiopatisk inflammatorisk tarmsykdom.
Bærerens, fortynningsmidlets og hjelpestoffets nøyaktige type vil avhenge av sammensetningens ønskede bruk og kan variere fra å være egnet eller godtatt for veterinærmedisinsk bruk til å være egnet eller godtatt for human anvendelse.
Mellomprodukter som er egnede for å syntetisere 2,4-pyrimidindiamin-forbindelser ifølge oppfinnelsen og promedikamenter er beskrevet nedenfor. I en utførelsesform er mellomproduktene 4-pyrimidinaminer i henhold til strukturformel (III):
inkludert salter, hydrater, solvater og N-oksider, hvor R<4>,R<5>, R6 og L2 er slik som definert tidligere for strukturformel (I); LG er en avspaltbar gruppe slik som, f.eks., -S(0)2Me,
-SMe eller halogen (dvs., F, Cl, Br, I); og R<4c>er hydrogen eller en progruppe.
I en annen utførelsesform, er mellomproduktene 2-pyrimidmaminer i henhold til strukturformel (IV):
inkludert salter, hydrater, solvater og N-oksider, hvor R2, R5, R6 og L<1>er som tidligere definert for strukturformel (I); LG er en avspaltbar gruppe, slik som, f.eks., -S(0)2Me, -SMe eller halogen ( f. eks., F, Cl, Br, I) og R<2c>er hydrogen eller en progruppe.
I enda en utførelsesform, er mellomproduktene 4-amino- eller 4-hydroksy-2-pyrimidinaminer i henhold til strukturformel (V):
inkludert salter, hydrater, solvater og N-oksider, hvor R<2>, R<5>, R<6>og L<1>er som tidligere definert for strukturformel (I), R<7>er en amino- eller hydroksylgruppe og R<2c>er hydrogen eller en progruppe.
I nok en utførelsesform, er mellomproduktene N4-substituerte cytosiner i henhold til strukturformel (VI):
inkludert salter, hydrater, solvater og N-oksider hvor, R<4>, R<5>, R<6>og L<2>er som tidligere definert for strukturformel (I) og R<40>er hydrogen eller en progruppe.
Fremgangsmåter for syntetisering av 2,4-pyrimidindiamin-forbindelser ifølge oppfinnelsen og promedikamenter er beskrevet nedenfor.
I en utførelsesform, involverer fremgangsmåten omsetning av et 4-pyrimidinamin i henhold til strukturformel (III) med et amin av formel HR^-L^R<2>, hvor L<1>, R<2>og R<2c>er som tidligere definert for strukturformel (IV) for å gi et 2,4-pyrimidindiamin i henhold til strukturformel (I) eller et promedikament i henhold til strukturformel (II).
I en annen utførelsesform, omfatter fremgangsmåten omsetning av et 2-pyrimidinamin i henhold til strukturformel (IV) med et amin av formelen RVl^-NHR<40>hvor L<4>, R<4>og R4c er som tidligere definert for strukturformel (III) for å gi et 2,4-pyrimidindiamin i henhold til strukturformel (I) eller et promedikament i henhold til strukturformel (II).
I enda en utførelsesform, omfatter fremgangsmåten omsetning av et 4-amino-2-pyrimidinamin i henhold til strukturformel (V) (hvor R<7>er en aminogruppe) med et amin av formelen R<4->L<2->NHR<4c>, hvor L<2>, R<4>og R<4c>er definert for strukturformel (III), for å gi et 2,4-pyrimidindiamin i henhold til strukturformel (I) eller et promedikament i henhold til strukturformel (II). Som et annet alternativ, kan 4-amino-2-pyirmidinaminn omsettes med en forbindelse av formelen R<4->L<2->LG, hvor R<4>og L<2>er som tidligere definert for strukturformel (I) og LG er en avspaltbar gruppe.
I enda en annen utførelsesform, omfatter fremgangsmåten halogenering av et 4-hydroksy-2-pyrimidinamin i henhold til strukturformel (V) (R<7>er en hydroksylgruppe) for å gi et 2-pyrimidinamin i henhold til strukturformel (IV) og dette pyrimidinamin omsettes med et egnet amin, slik som beskrevet ovenfor.
I enda en annen utførelsesform, omfatter fremgangsmåten halogenering av et N4-substituert cytosin i henhold til strukturformel (VI) for å gi et 4-pyrimidinamin i henhold til strukturformel (III) og omsette dette pyrimidinamin med en egnet amin, slik som beskrevet ovenfor.
2,4-pyrimidindiamin-forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelsen er potente inhibitorer av degranulasjon av immunceller, slik som mast-, basofil, neutrofil og/eller eosinofilceller. Følgelig kan forbindelsene ifølge forliggende oppfinnelsen bidra til fremgangsmåter for regulering, og spesielt hemming, av degranulasjon av denne typen celler. Fremgangsmåten omfatter en celle som degranulerer bringes i kontakt med en mengde av en 2,4-pyrimidindiaminforbindelse eller promedikament, eller en akseptabelt salt, hydrat, solvat, N-oksid og/eller sammensetning derav, som kan regulere eller hemme degranulasjon av cellen. Fremgangsmåten kan utøves i in vitro sammenheng eller i in vivo sammenheng som en terapeutisk fremgangsmåte ved behandlingen eller forebyggelse av sykdommer som er kjennetegnet av, forårsaket av eller forbundet med cellulær degranulasjon.
Selv om man ikke ønsker å være begrenset av en spesiell teori for funksjon, bekrefter biokjemisk data at 2,4-pyrimidindiaminforbindelsene utøver sin degranulasjonshemmende virkning, i hvertfall delvis, ved å blokkere eller hemme transduksjonssignalkaskaden(e) som initieres ved ved tverrbinding av høy-affinitets Fc-reseptorer for IgE ("FceRI") og/eller IgG ("FcyRI"). 2,4-pyrimidindiamin-forbindelsene er faktisk potente inhibitorer av både FceRI-formidlet og FcyRI-formidlet degranulasjon. Følgelig kan 2,4-pyrimidinforbindelsene brukes til å hemme disse Fc-reseptor signalkaskadene i hvilken som helst celletype som uttrykker disse FceRI- og/eller FcyRI-reseptorene inkludert, men ikke begrenset til makrofager, mast-, basofil-, neutrofil- og/eller eosinofilceller.
Fremgangsmåtene tillater også regulering av, og spesielt hemming av, nedstrømsprosesser som resulterer som en følge av aktivering av denne typen Fc-reseptor signalkaskade(r). Disse nedstrømsprosessene inkluderer, men er ikke begrenset til, FceRI-formidlet og/eller FcyRI-formidlet degranulasjon, cytokinproduksjon og/eller produksjon og/eller frigjøring av lipidmediatorer slik som leukotriener og prostaglandiner. Fremgangsmåten omfatter generelt at en celle som uttrykker en Fc-reseptor, slik som en av celletypene som er blitt diskutert ovenfor, bringes i kontakt med en mengde av en 2,4-pyrimidindiaminforbindelse eller et promedikament, eller et akseptabelt salt, hydrat, solvat, et N-oksid og/eller sammensetning av dette, som er effektivt når det gjelder å regulere eller hemme Fc-reseptor signalkaskader og/eller en nedstrømsprosess påvirket av aktivering av denne signalkaskaden. Denne fremgangsmåten kan anvendes i in vitro sammenheng eller i in vivo sammenheng som en fremgangsmåte for behandling eller forebyggelse av sykdommer kjennetegnet ved, forårsaket av eller tilknyttet Fc-reseptor signalkaskadene, slik som sykdommer påvirket ved frigivelse av granulespesifikke kjemiske mediatorer etter degranulasjon, frigjøring og/eller syntese av cytokiner og/eller frigjøring og/eller syntese av lipidmediatorer slik som leukotriener og prostaglandiner.
Fremgangsmåter for å behandle og/eller forebygge sykdommer kjennetegnet ved, forårsaket av eller forbundet med frigjøring av kjemiske mediatorer som en følge av å aktivere Fc-reseptor signalkaskader, slik som FceRI- og/eller FcyRI-signalkaskader kan fremskaffes. Disse fremgangsmåtene kan anvendes på dyr i veterinærmedisinsk sammenheng eller på mennesker. Disse fremgangsmåtene omfatter vanligvis at man administreres til et dyr eller et menneske en mengde av en 2,4-pyrimidindiaminforbindelse eller et promedikament, eller et akseptabelt salt, hydrat, solvat, N-oksid og/eller en sammensetning av disse, som er effektiv når det gjelder å behandle eller forebygge sykdommen. Som diskutert tidligere, leder aktivering av FceRI- eller FcyRI-reseptor signalkaskade i visse immunceller til frigjøring og/eller syntese av en hel rekke kjemiske stoffer som er farmakologiske mediatorer av en lang rekke sykdommer. Hvilken som helst av disse sykdommene kan behandes eller forebygges i henhold til de nevnte fremgangsmåter.
F.eks., i mastceller og basofilceller, vil aktivering av FceRI- eller FcyRI-signalkaskaden føre til umiddelbar ( dvs., i løpet av 1-3 min. etter reseptoraktivering) frigjøring av forhåndsdannete mediatorer av atopiske 4 og/eller Type I hypersensitivitets reaksjoner ( f. eks., histamin, proteaser slik som tryptase, etc.) via degranulasjonsprosessen. Denne typen atopiske eller Type I hypersensitivitets reaksjoner inkluderer, men er ikke begrenset til, anafylaktiske reaksjoner til miljø- og andre allergener (f.eks., pollen, insekter og/eller animalsk gift, matvarer, medikamenter, kontrastfargestoffer, etc), anafalaktoide reaksjoner, høyfeber, allergisk konjunktivitt, allergisk rhinitt, allergisk astma, atopisk dermatitt, eksem, urtikaria, mukosalsykdommer, vevsykdommer og noen spesielle gastrointestinale sykdommer.
Umiddelbar frigivelse av de forhåndsdannete mediatorene via degranulasjon etterfølges av frigivelse og/eller syntese av en hel rekke andre kjemiske mediatorer, inkludert, blant annet, blodplateaktiverende faktor (PAF), prostaglandiner og leukotriener (f.eks., LTC4) og de novo syntesen og frigivelsen av cytokiner slik som TNFa, IL-4, IL-5, IL-6, IL-13, etc Den første av disse to prosessene finner sted ca. 3-30 min. etter reseptoraktiveringen; den sistnevnte ca. 30 min. - 7 timer etter reseptoraktiveringen. Disse "siste etappe" mediatorene er ansett for å være delvis ansvarlig for de kroniske symptomene i de ovennevnte atopiske og Type I hypersensitivitetsreaksjonene, og er i tillegg kjemiske mediatorer for inflammasjon og betennelsessykdommer (f.eks., osteoarteritt, inflammatoriske tarmssykdommer, ulcerøs kolitt, Crohns sykdom, idiopatiske inflammatoriske tarmsykdommer, irritabel tarmsyndrom, spastisk kolon, etc), lavgradig arrdannelse (f.eks., sklerodermi, øket fibrose, keloider, post-kirurgisk arrdannelse, pulmonal fibrose, vaskulære spasmer, migrene, reperfusjonsskade og post myokardioinfarkt), og siccakompleks eller syndrom. Alle disse sykdommene kan behandes eller forebygges i henhold til de nevnte fremgangsmåter.
Andre sykdommer som kan behandes eller forebygges inkluderer sykdommer tilknyttet basofilcelle- og/eller mastcelle patologi. Eksempler på denne typen sykdommer inkluderer, men er ikke begrenset til, hudsykdommer, slik som sklerodermi, hjertesykdommer, slik som post myokardioinfarkt, lungesykdommer slik som pulmonære muskelendringer eller remodellering og kronisk obstruktive lungesykdommer (COPD) og tarmsykdommer, slik som inflammatorisk tarmsyndrom (spastisk kolon).
2,4-pyrimidindiamin-forbindelsene ifølge oppfinnelsen er også potente inhibitorer av tyrosin kinase Syk-kinase. Følgelig, kan reguleringsfremgangsmåter, og spesielt hemming av Syk-kinase aktivitet tilveiebringes. Fremgangsmåten omfatter generelt at en Syk-kinase eller en celle som omfatter en Syk-kinase bringes i kontakt med en mengde av en 2,4-pyrimidindiaminforbindelse eller et promedikament, eller et akseptabelt salt, hydrat, et solvat, N-oksid og/eller en sammensetning av disse, som er effektiv når det gjelder å regulere eller hemme Syk-kinase aktivitet. I en utførelsesform, er Syk-kinasen en isolert eller en rekombinert Syk-kinase. I enda en utførelsesform, er Syk-kinasen en endogen eller rekombinert Syk-kinase uttrykket av en celle, f.eks. en mastcelle eller en basofilcelle. Denne fremgangsmåten kan brukes i in vitro sammenheng eller i in vivo sammenheng som en terapeutisk fremgangsmåte for behandling eller forbyggelse av sykdommer kjennetegnet ved, forårsaket av eller tilknyttet Syk-kinase aktivitet.
Selv om man ikke ønsker å være bundet av en spesiell funksjonsteori, antas det at oppfinnelsens 2,4-pyrimdindiaminforbindelser hemmer cellulær degranulasjon og/eller frigivelse av kjemiske mediatorer primært ved å hemme Syk-kinase som blir aktivert gjennom gammakjedehomodimer i FceRI (se f.eks., FIG. 2). Denne gammakjedehomodimeren deles av andre Fc-reseptorer, inkludert FcyRI, FcyRIII og FcaRI. For alle disse reseptorene, blir intracellulær signaltransduksjon formidlet av den vanlige gammakjedehomodimeren. Binding og aggregasjon av disse reseptorene resulterer i rekruttering av tyrosinkinaser, slik som Syk-kinase. Som en følge av disse vanlige signaleringsaktivitetene, kan 2,4-pyrimidindiamin-forbindelsene som beskrives her brukes til å regulere, og spesielt hemme Fc-reseptorenes signalkaskader som har denne gammakjedehomodimeren, slik som FceRI, FcyRI, FcyRIII og FcaRI, i tillegg til de cellulære responsene som fremkalles gjennom disse reseptorene.
Syk-kinase er kjent for å spille en kritisk rolle i andre signalkaskader. F.eks. er Syk-kinase en effektor for B-cellereseptor (BCR) signalering (Turner et al, 2000, Immunology Todag 21:148-154) og er en ytterst viktig komponnt av integrin beta(l), beta(2) og beta(3) signalering i neutrofiler (Mocsai et al, 2002, Immunity 16:547-558). I og med at 2,4-pyrimidindiaminforbindelsene som beskrives her er potente inhibitorer av Syk-kinase, kan de brukes til å regulere, og spesielt hemme eventuelle signalkaskader hvor Syk spiller en rolle, slik som, f.eks. Fc-reseptoren, BCR og integrin signalkaskader, i tillegg til de cellulære reaksjonene som fremkalles ved hjelp av disse signalkaskadene. Den spesielle cellulære reaksjonen som reguleres eller hemmes vil være delvis avhengig av den spesifikke celletypen og reseptor signalkaskaden, som er meget godt kjent innen faget. Ikke-begrensende eksempler på cellulære responser som kan reguleres eller hemmes med 2,4-pyrimidindiaminforbindelsene inkluderer et åndedrettsbrist, cellulær adhesjon, cellulær degranulasjon, cellespredning, cellemigrering, fagocytose ( f. eks., i makrofager), kalsium ionfluks ( f. eks., i mast-, basofil-, neutrofil-, eosinofil og B-celler), blodplateaggregasjon, og cellemodning ( f. eks., i B-celler).
Følgelig kan fremgangsmåter for regulering og spesielt hemming, av transduksjon-signalkaskader hvor Syk spiller en rolle tilveiebringes. Denne fremgangsmåten omfatter generelt at en Syk-avhengig reseptor eller en celle som uttrykker en Syk-avhengig reseptor bringes i kontakt med en mengde av en 2,4-pyrimidindiaminforbindelse eller et promedikament, eller et akseptabelt salt, hydrat, solvat, N-oksid og/eller sammensetning av disse, som er i stand til å regulere eller hemme transduksjon-signalkaskaden. Disse fremgangsmåtene kan også brukes til å regulere, og spesielt hemme nedstrømsprosesser eller cellulære reaksjoner som fremkalles ved aktivering av den spesielle Syk-avhengige transduksjon-signalkaskaden. Disse fremgangsmåtene kan brukes til å regulere eventuelle transduksjon-signalkaskader hvor Syk ikke er kjent eller hvor det senere viser seg at signalet spiller en rolle. Disse fremgangsmåtene kan brukes i in vitro sammenheng eller i in vivo sammenheng som en terapeutisk tilnærmelse i forbindelse med behandling eller forebyggelse av sykdommer kjennetegnet ved, forårsaket av, eller forbundet med aktivering av den Syk-avhengige transduksjon-signalkaskaden. Ikke-begrensede eksempler på denne typen sykdommer inkluderer de som har blitt diskutert tidligere.
Cellulære og animalske data bekrefter også at 2,4-pyrimidindiaminforbindelserne ifølge oppfinnelsen også kan anvendes forå behandle eller forebygge autoimmune sykdommer og/eller symptomer på denne typen sykdommer. Fremgangsmåtene omfatter generelt administrering til en person som lider av en autoimmun sykdom eller som er utsatt for risikoen for å utvikle en autoimmun sykdom av en mengde 2,4-pyrimidindiamin eller et promedikament, eller et akseptabel salt, N-oksid, et hydrat, solvat eller en sammensetning av dette, som er effektiv når det gjelder å behandle eller forebygge autoimmunsykdommen og/eller de assosierte symptomene. Autoimmunsykdommer som kan behandles eller forebygges med 2,4-pyrimidindiaminforbindelser inkluderer de sykdommene som vanligvis assosieres med ikke-anafylaktiske hypersensitivitetsreaksjoner (Type II, Type III og/eller Type IV hypersensitivitetsreaksjoner) og/eller de sykdommene som formidles, i hvertfall delvis, ved aktivering av FcyR signaleringskaskade i monocyttceller. Den typen autoimmun sykdom inkluderer, men er ikke begrenset til, de autoimmune sykdommene som også betegnes som enkeltorgan- eller enkelcelletype-autoimmunsykdommer og de autoimmunsykdommene som ofte betegnes som omfattende autoimmune sykdommer. Ikke-begrensende eksempler på sykdommer som ofte beskrives som enkeltorgan- eller som enkeltcelletype-autoimmunsykdommer inkluderer: Hashimotos tyroiditt, autoimmun hemolytisk anemi, autoimmun atrofisk gastritt ved pernikøs anemi, autoimmun encefolalomyelitt, autoimmun orcitt, Goodpastures sykdom, autoimmun trombocytopeni, sympatetisk ofalmi, myastenia gravis, Graves' sykdom, primær biliær cirrhose, kronisk aggressiv hepatitt, ulcerativ kolitt og membranøs glomerulopati. Ikke-begrensende eksempler på sykdommer som ofte betegnes som omfattende systemiske autoimmunsykdommer inkluderer: systemisk lupus erytematose, reumatoid artritt, Sjøgrens syndrom, Reiters syndrom, polymyositt-dermatomyose, systemisk skleroses, polyarteritt nodosa, multiple sklerose og bulløs pemphigoid.
3. KORT BESKRIVELSE AV FIGURENE
FIG. 1 tilveiebringer en tegning som illustrerer en allergenindusert fremstilling av IgE og følgelig frigivelse av forhåndsdannete og andre kjemiske mediatorer fra mastceller; FIG. 2 tilveiebringer en tegning som illustrerer FceRI transduksjon-signalkaskaden som leder til degranulasjon av mast- og/eller basofilceller; FIG. 3 tilveiebringer en tegning som illustrerer de antatte virkningspunktene for forbindelser som etter valg hemmer oppstrøm FcERI-mediert degranulasjon og forbindelser som hemmer både FceRI-mediert og ionomycin-mediert degranulasjon. FIG. 4 tilveiebringer diagrammer som illustrerer virkningen av noen spesielle 2,4-pyrimidindiaminforbindelser, DMSO (kontroll) og ionomycin på Ca<2+>fluks i CHMC celler; FIG. 5 tilveiebringer diagrammer som illustrerer viktigheten av hemmingsaktiviteten av forbindelser R921218 og R926495; FIG. 6 tilveiebringer et diagram som illustrerer virkningen av utvasking (fjerning) på hemmingsavktiviteten tilknyttet forbindelser R921218 og R950091; FIG. 7 tilveiebringer data som viser at varierende konsentrasjoner av forbindelser R921218 (A) og R921219 (B) hemmer fosforylering av forskjellige proteiner nedstrøm for Syk-kinase i IgE-reseptor transduksjon-signalkaskaden i aktiverte BMMC celler; FIG. 8 tilveiebringer data som viser doseresponsiv hemming av Syk-kinase fosforylering fra et endogent substrat (LAT) og et peptidsubstrat i nærvær av økende konsentrasjoner tilknyttet forbindelser R921218 (X), R921219 (Y) og R945280 (Z); FIG. 9 tilveiebringer data som viser at hemmingen av Syk-kinase ved hjelp av forbindelse R921219 er ATP konkurrerende; FIG. 10 tilveiebringer data som viser at varierende konsentrasjoner av forbindelser R921219 (A) og R218218 (B) hemmer fosforylering av proteiner nedstrøm for Syk-kinase, men ikke LYN kinase, i FceRI transduksjon-signalkaskaden i aktiverte CHMC celler. I tillegg vises heniming av fosforylering av proteiner nedstrøm for LYN kinase, men ikke Syk-kinase, i nærvær av en kjent LYN kinase inhibitor (PP2); og FIG. 11A-D tilveiebringer data som viser hemming av fosforylering av proteiner nedstrøm for Syk-kinase i en FceRI transduksjon-signalkaskade i BMMC celler,. FIG. 12 er et diagram som illustrerer effektiviteten ved R921302 i en musmodell bestående av kollagen antistoff-fremkalt artritt ("CIA"); FIG. 13 er et diagram som illustrerer effektiviteten ved R921302 i CAIA modellen sammenliknet med andre midler og kontrollmidler; FIG. 14 er et diagram som illustrerer effektiviteten ved R921302 i en rottemodell av kollagen-fremkalt artiritt"CIA"); FIG. 15 er et diagram som illustrerer effektiviteten ved R921302 ved hemming av eksperimentell autoimmun encefalitt ("EAE") i mus, en klinisk modell for multipel sklerose; og FIG. 16 er et diagram som illustrer effektivitetsforbindelsen R921302 på SJL mus behandlet på immuniseringens startdag med 150 ug PLP 139-151/200 ug MTB (CFA).
4. DETALJERT BESKRIVELSE AV DE FORETRUKNE
UTFØRELSESFORMENE
4.1 Definisjoner
Slik de anvendes her, er de følgende betegnelsene ment å ha følgende betydninger: " Alkyl" alene eller som en del av en annen substituent refererer til en mettet eller umettet forgrenet, rettkjedet eller syklisk enverdig hydrokarbonrest som har det angitte antallet karbonatomer ( dvs., C1-C6 betyr én til seks karbonatomer) som man får etter fjerning av et hydrogenatom fra et enkelt karbonatom på en moderalkan, -alken eller -alkyn. Typiske alkylgrupper inkluderer, men er ikke begrenset til, metyl; etyler slik som etanyl, etenyl, etynyl; propyler, slik som propan-1-yl, propan-2-yl, syklopropan-l-yl, prop-l-en-l-yl, prop-l-en-2-yl, prop-2-en-l-yl, sykloprop-l-en-l-yl; sykloprop-2-en-l-yl, prop-l-yn-l-yl, prop-2-yn-l-yl, etc.; butyler, slik som butan-1-yl, butan-2-yl, 2-metyl-propan-l-yl, 2-metyl-propan-2-yl, syklobutan-l-yl, but-1-en-1-yl, but-l-en-2-yl, 2-metyl-prop-l-en-l-yl, but-2-en-l-yl, but-2-en-2-yl, buta-l,3-dien-l-yl, buta-l,3-dien-2-yl, syklobut-l-en-l-yl, syklobut-l-en-3-yl, syklobuta-l,3-dien-l-yl, but-l-yn-l-yl, but-l-yn-3-yl, but-3-yn-l-yl, etc; og liknende. I de tilfellene hvor spesifikke nivåer mettethet er tilsiktet, blir terminologien "alkanyl," "alkenyl" og/eller "alkynyl" brukt, slik som definert nedenfor. I foretrukne utførelsesformer, er alkylgruppene (C1-C6) alkyl.
" Alkanyl" alene eller som del av en annen substituent henviser til en mettet forgrenet, rettkjedet eller syklisk alkyl oppnådd som en følge av fjerning av et hydrogenatom fra et enkelt karbonatom på en moderalkan. Vanlige alkanylgrupper inkluderer, men er ikke begrenset til, metanyl; etanyl; propanyler slik som propan-1-yl, propan-2-yl (isopropyl), syklopropan-l-yl, etc; butanyler slik som butan-l-yl, butan-2-yl (sec-butyl), 2-metyl-propan-l-yl (isobutyl), 2-metyl-propan-2-yl (/-butyl), syklobutan-l-yl, etc; og liknende. I foretrukne utførelsesformer, er alkanylgruppene (C1-C6) alkanyl.
"Alkenyl" alene eller som en del av en annen substituent henviser til en umettet forgrenet, rettkjedet eller syklisk alkyl som har minst en karbon-karbon dobbeltbinding avledet ved fjerning av et hydrogenatom fra et enkelt karbon på en moderalken. Denne gruppen kan enten være i cis eller trans konformasjon rundt dobbeltbindingen(e) Vanlige alkenylgrupper inkluderer, men er ikke begrenset til, etenyl; propenyler, slik som prop-l-en-l-yl, prop-l-en-2-yl, prop-2-en-l-yl, prop-2-en-2-yl, sykloprop-l-en-l-yl; sykloprop-2-en-l-yl;
butenyler slik som but-1-en-1-yl, but-l-en-2-yl, 2-metyl-prop-l-en-l-yl, but-2-en-l-yl, but-2-en-2-yl, buta-l,3-dien-l-yl, buta-l,3-dien-2-yl, syklobut-l-en-l-yl, syklobut-l-en-3-yl, syklobuta-l,3-dien-l-yl, etc; og liknende. I foretrukne utførelsesformer, er alkenylgruppen (C2-C6) alkenyl.
" Alkynyl" alene eller som en del av en annen substituent henviser til en umettet forgrenet, rettkjedet eller syklisk alkyl som har minst en karbon-karbon trippelbinding avledet ved fjerning av et hydrogenatom fra et enkelt karbonatom på en moderalkyn. Vanlige alkynylgrupper inkluderer, men er ikke begrenset til, etynyl; propynyler, slik som prop-l-yn-l-yl, prop-2-yn-l-yl, etc; butynyler slik som but-l-yn-l-yl, but-l-yn-3-yl, but-3-yn-l-yl, etc; og liknende. I foretrukne utførelsesformer er alkynylgruppen (C2-C6) alkynyl.
" Alkvldivl" alene eller som en del av en annen substituent henviser til en mettet eller umettet, forgrenet, rettkjedet eller syklisk toverdig hydrokarbongruppe som har det angitte antallet karbonatomer ( dvs., C1-C6 betyr fra én til seks karbonatomer) avledet ved å fjerne ett hydrogenatom fra hver av to forskjellige karbonatomer på en moderalkan, alken eller alkyn, eller ved å fjerne to hydrogenatomer fra ett enkelt karbonatom på en moderalkan, alken eller alkyn. De to enverdige restsentrene eller hver valens på det toverdige restsenteret kan danne bindinger med samme eller forskjellige atomer. Vanlige alkyldiylgrupper inkluderer, men er ikke begrenset til, metandiyl; etyldiyler, slik som etan-l,l-diyl, etan-l,2-diyl, eten-l,l-diyl, eten-l,2-diyl; propyldiyler, slik som propan-1,1-diyl, propan-1,2-diyl, propan-2,2-diyl, propan-1,3-diyl, syklopropan-1,1-diyl, syklopropan-1,2-diyl, prop-l-en-1,1-diyl, prop-l-en-1,2-diyl, prop-2-en-1,2-diyl, prop-l-en-1,3-diyl, sykloprop-l-en-1,2-diyl, sykloprop-2-en-1,2-diyl, sykloprop-2-en-l,l-diyl, prop-1-yn-1,3-diyl, etc; butyldiyler slik som, butan-1,1-diyl, butan-1,2-diyl, butan-1,3-diyl, butan- 1,4-diyl, butan-2,2-diyl, 2-metyl-propan-1,1-diyl, 2-metyl-propan-1,2-diyl, syklobutan-1,1-diyl; syklobutan-1,2-diyl, syklobutan-1,3 -diyl, but-l-en-1,1-diyl, but-l-en-1,2-diyl, but-l-en-l,3-diyl, but-l-en-1,4-diyl, 2-metyl-prop-1 -en-1,1 -diyl, 2-metanyliden-propan-1,1 -diyl, buta-1,3-dien-1,1 -diyl, buta-1,3-dien-1,2-diyl, buta-l,3-dien-l,3-diyl, buta-1,3-dien-1,4-diyl, syklobut-l-en-1,2-diyl, syklobut-1 -en-1,3-diyl, syklobut-2-en-1,2-diyl, syklobuta-1,3-dien-1,2-diyl, syklobuta-l,3-dien-l,3-diyl, but-1-yn-1,3-diyl, but-1-yn-1,4-diyl, buta-1,3-diyn-1,4-diyl, etc; og liknende. Hvor spesifikke mettelsesnivåer er tilsiktet, vil terminologien alkanyldiyl,
alkenyldiyl og/eller alkynyldiyl bli brukt. Når det er spesielt tilsiktet at to valenser befinner seg på samme karbonatom, blir terminologien "alkyliden" brukt. I foretrukne utførelsesformer, er alkyldiylgruppen (C1-C6) alkyldiyl. Mettede asykliske alkanyldiylgrupper, hvor restsenterene befinner seg på terminalkarbonne, er også foretrukne, f. eks., metandiyl (metano); etan-1,2-diyl (etano); propan-1,3-diyl (propano); butan-1,4-diyl (butano); og liknende (også betgenet som alkylenoer, definert infra).
" Alkyleno" alene eller som en del av en annen substituent henviser til en rettkjedet mettet eller umettet alkyldiylgruppe som har to terminale enverdige restsentere avledet ved å fjerne et hydrogenatom fra hvert av de to terminale karbonatomene på en rettkjedet moderalkan, alken eller alkyn. Beliggenheten av en dobbel- eller trippelbinding, hvis en eksisterer, i en spesiell alkyleno, indikeres i klammeparenteser. Vanlige alkylenogrupper inkluderer, men er ikke begrenset til, metano; etyleno slik som etano, eteno, etyno; propylenoer slik som propano, prop[l]eno, propa[l,2]dieno, prop[l]yno, etc.; butylenoer slik som butano, but[l]eno, but[2]eno, buta[l,3]dieno, but[l]yno, but[2]yno, buta[l,3]diyno, etc.; og liknende. Når spesifikke metningsnivåer er tilsiktet, blir terminologien alkano, alkeno og/eller alkyno brukt. I foretrukne utførelsesformer, er alkylenogruppen (C1-C6) eller (C1-C3) alkyleno. Rettkjedede mettede alkanogrupper,/e&s., metano, etano, propano, butano, og liknende er også foretrukne.
" Heteroalkvl." Heteroalkanvl." Heteroalkenvl." Heteroalkvnvl." Heteroalkvldivl" og " Heteroalkyleno" alene eller som en del av en annen substituent, henviser til alkyl-, alkanyl-, alkenyl-, alkynyl-, alkyldiyl- og alkylenogrupper, respektivt, hvor ett eller flere karbonatomer hver for seg er substituert med like eller forskjellige heteratomer eller heteroatomgrupper. Vanlige heteroatomer og/eller heteroatomgrupper som kan erstatte karbonatomene inkluderer, men er ikke begrenset til, -O-, -S-, -S-O-, -NR'-, -PH-, -S(O)-, -S(0)2-, -S(O) NR'-, -S(0)2NR'-, og liknende, inkludert kombinasjoner derav, hvor hver R' uavhengig er hydrogen eller (C1-C6) alkyl.
" Cvkloalkvl" og " Heterocvkloalkvl" alene eller som en del av en annen substituent henviser til sykliske versjoner av "alkyl" og "heteroalkyl" grupper, respektivt. For heteroalkylgrupper, kan et heteroatom befinne seg i den posisjonen som er bundet til resten av molekylet. Vanlige sykloalkylgrupper inkluderer, men er ikke begrenset til, syklopropyl; syklobutyler slik som syklobutanyl og syklobutenyl; syklopentyler slik som syklopentanyl og
syklopentenyl; sykloheksyler slik som sykloheksanyl og sykloheksenyl; og liknende. Vanlige heterosykloalkylgrupper inkluderer, men er ikke begrenset til, tetrahydrofuranyl ( f. eks., tetrahydrofuran-2-yl, tetrahydrofuran-3-yl, etc.), piperidinyl ( f. eks., piperidin-l-yl, piperidin-2-yl, etc), morfolinyl ( f. eks., morfolin-3-yl, morfolin-4-yl, etc), piperazinyl ( f. eks., piperazin-1-yl, piperazin-2-yl, etc), og liknende.
" Asyklisk Heteroatom Bro" henviser til en toverdig bro hvor ryggradsatomene er utelukkende heteroatomer og/eller heteroatomgrupper. Vanlige asykliske heteroatombroer inkluderer, men er ikke begrenset til, -O-, -S-, -S-O-, -NR'-, -PH-, -S(O)-, -S(0)2-, -S(O) NR'-, -S(0)2NR'-, og liknende, inkludert kombinasjoner derav, hvor R' uavhengig er hydrogen eller (C1-C6) alkyl.
" Moder Aromatisk Rin<g>s<y>stem" henviser til et umettet syklisk eller polysyklisk ringsystem som har et konjugert elektronsystem. Sammensmeltede ringsystemer er spesielt inkluderte ,hvor en eller flere av ringene er aromatiske og en eller flere av ringene er mettede eller umettede, slik som, f.eks., fluoren, indan, inden, fenalen, tetrahydronaftalen, etc Vanlige moderaromatiske ringsystemer inkluderer, men er ikke begrenset til, aceantrylen, acenafetylen, acefenantrylen, antracen, azulen, benzen, krysen, koronn, fluoranten, fluoren, heksacen, heksafen, heksalen, indacen, s-indacen, indan, inden, naftalen, oktacen, oktafen, oktalen, ovalen, penta-2,4-dien, pentacen, pentalen, pentafen, perylen, fenalen, fenantren, picen, pleiaden, pyren, pyrantren, rubicen, tetrahydronaftalen, trifenylen, trinaftalen, og liknende, så vel som de forskjellige tilknyttede hydroisomerene.
" Aryl" alene eller som en del av en annen substituent henviser til en enverdig aromatisk hydrokarbongruppe som har det angitte antallet karbonatomer ( dvs., C5-C15 betyr fra 5 til 15 karbonatomer) avledet ved å fjerne et hydrogenatom fra ett enkelt karbonatom på et moderaromatisk ringsystem. Vanlige arylgrupper inkluderer, men er ikke begrenset til, grupper avledet fra aceantrylen, acenaftylen, acefenantrylen, antracen, azulen, benzen, krysen, koronn, fluoranten, fluoren, heksacen, heksafen, heksalen, as-indacen, j-indacen, indan, inden, naftalin, oktacen, oktafen, oktalen, ovalen, penta-2,4-diene, pentacen, pentalen, pentafen, perylen, fenalen, fenantren, picen, pleiaden, pyren, pyrantren, rubicen, trifenylen, trinaftalen, og liknende, i tillegg til de forskjellige tiknyttede hydroisomerene. I foretrukne utførelsesformer er arylgruppen (C5-C15) aryl, hvor (C5-C10) er enda mer foretrukket. Syklopentadienyl, fenyl og naftyl er spesielt foretrukne.
" Arvlarvl" alene eller som en del av en annen substituent henviser til en enverdig hydrokarbongruppe avledet ved fjerning av et hydrogenatom fra ett enkelt karbonatom i et ringsystem hvor to eller flere identiske eller ikke-identiske moderaromatiske ringsystemer føyes sammen direkte ved en enkelt binding, hvor antallet av denne typen direkte ringkoblinger er en mindre enn det antallet moderaromatiske ringsystemer involvert. Vanlige arylarylgrupper inkluderer, men er ikke begrenset til, bifenyl, trifenyl, fenyl-naftyl, binaftyl, bifenyl-naftyl, og liknende. Der hvor antallet karbonatomer i en arylarylgruppe er spesifisert, refererer antallet til de karbonatomene som utgjør hver moderaromatiske ring. F.eks., er (C5-C15) arylaryl en en arylarylgruppe hvor hver aromatiske ring omfatter fra 5 til 15 karboner,/efo., bifenyl, trifenyl, binaftyl, fenylnaftyl, etc. Fortrinnvis er hver moderaromatiske ringsystem for en arylarylgruppe en uavhengig (C5-C15) aromatisk, og aller helst, en (C5-C10) aromatisk. Arylarylgrupper hvor alle de moderaromatiske ringsystemene er identiske er foretrukne, f. eks., bifenyl, trifenyl, binaftyl, trinaftyl, etc.
" Biarvl" alene eller som en del av en annen substituent henviser til en arylarylgruppe med to identiske moderaromatiske systemer direkte sammenføyet ved hjelp av en enkelt binding. Vanlige biarylgrupper inkluderer, men er ikke begrenset til, bifenyl, binaftyl, biantracyl, og liknende. De aromatiske ringsystemene er fortrinnsvis (C5-C15) aromatiske ringer, og aller helst (C5-C10) aromatiske ringer. Bifeny er en spesielt foretrukket biarylgruppe.
" Arylalkyl" alene eller som en del av en annen substituent henviser til en asyklisk alkylgruppe hvor ett av hydrogenatomene som er bundet til et karbonatom, typisk et terminalt eller sp3 karbonatom, er erstattet med en arylgruppe. Vanlige arylalkylgrupper inkluderer, men er ikke begrenset til, benzyl, 2-fenyletan-l-yl, 2-fenyleten-l-yl, naftylmetyl, 2-naftyletan-l-yl, 2-naftyleten-l-yl, naftobenzyl, 2-naftofenyletan-l-yl og liknende. Der hvor spesifikke alkyl enheter er tilsiktet, blir nomenklaturen arylalkanyl, arylakenyl og/eller arylalkynyl brukt. I foretrukne utførelsesformer er arylalkylgruppen (C6-C21) arylalkyl, f. eks., alkanyl-, alkenyl-eller alkynyl halvdelen (enhet) av arylalkylgruppen (C1-C6) og aryl halvdelen enhet) er (C5-C15). I spesielt foretrukne utførelsesformer er arylalkylgruppen (C6-C13),/efcs. alkanyl-, alkenyl- eller alkynylenheten av arylalkylgruppen er (C1-C3) og arylenheten er (C5-C10).
" Moder Heteroaromatisk Ringsystem" henviser til et moderaromatisk ringsystem hvor ett eller flere karbonatomer hver for seg kan erstattes med like eller forskjellige heteroatomer
eller heteroatomgrupper. Vanlige heteroatomer eller heteroatomgrupper som kan erstatte karbonatomer inkluderer, men er ikke begrenset til, N, NH, P, O, S, S(O), S(0)2, Si, etc. Spesielt inkludert i definisjonen "moderheteroaromatiske ringerystemer" er sammenføyde ringsystemer hvor én eller flere av ringene er aromatisk, og én eller flere av ringene er mettede eller umettede, slik som, f.eks., benzodioksan, benzofuran, kroman, kromen, indol, indolin, xanten, etc. Også inkludert i definisjonen "moderheteroaromatisk ringsystem" er de anerkjente ringene som inkluderer fellessubstituenter, slik som, f.eks., benzopyron og 1-metyl-1,2,3,4-tetrazol. Spesielt utelatt fra definisjonen av "moderheteroaromatisk ringsystem" er benzenringer sammenføyet til sykliske polyalkylenglykoler slik som sykliske polyetylenglykoler. Vanlige moderheteroaromatiske ringsystemer inkluderer, men er ikke begrenset til, acridin, benzimidazol, benzisoksazol, benzodioksan, benzodioksol, benzofuran, benzopyron, benzotiadiazol, benzotiazol, benzotriazol, benzoksaksin, benzoksazol, benzoksazolin, karbazol, P-karbolin, kroman, kromen kinnolin, furan, imidazol, indazol, indol, indolin, indolizin, isobenzofuran, isochromen, isoindol, isoindolin, isokinolin, isotiazol, isoksazol, naftyridin, oksadiazol, oksazol, perimidin, fenantridin, fenantrolin, fenazin, ftalazin, pteridin, purin, pyran, pyrazin, pyrazol, pyridazin, pyridin, pyrimidin, pyrrol, pyrrolizin, kinazolin, kinolin, kinolizin, kinoksalin, tetrazol, tiadiazol, tiazol, tiofen, triazol, xanten, og liknende.
" Heteroaryl" alene eller som en del av en annen substituent henviser til en enverdig heteroaromatisk gruppe som har det angitte antallet ringatomer ( f. eks., "5-14 leddet" betyr fra 5 til 14 ringatomer) avledet ved fjerning av ett hydrogenatom fra ett enkelt atom på et moderheteroaromatisk ringsystem. Vanlige heteroarylgrupper inkluderer, men er ikke begrenset til, grupper avledet fra acridin, benzimidazol, benzisoksazol, benzodioksan, benzodiazol, benzofuran, benzopyron, benzotiadiazol, benzotiazol, benzotriazol, benzoksazin, benzoksazol, benzoksazolin, karbolin, karbazol, P-karbolin, kroman, kromen, kinnolin, furan, imidazol, indazol, indol, indolin, indolizin, isobenzofuran, isokromen, isoindol, isoindolin, isokinolin, isotiazol, isoksazol, naftyridin, oksadiazol, oksazol, perimidin, fenantridin, fenantrolin, fenazin, ftalazin, pteridin, purin, pyran, pyrazin, pyrazol, pyridazin, pyridin, pyrimidin, pyrrol, pyrrolizin, kinazolin, kinolin, kinolizin, kinoksalin, tetrazol, tiadiazol, tiazol, tiofen, triazol, xanten, og liknende, i tillegg til de forskjellige hydroisomerene derav. I
foretrukne utførelsesformer, er heteroarylgruppen en 5-14 leddet heteroaryl, hvor 5-10 leddet heteroaryl er spesielt prioritert.
" Heteroarvl- Heteroarvl" alene eller som en del av en annen substituent henviser til en enverdig heteroaromatisk gruppe avledet ved fjerning av et hydrogenatom fra ett enkelt atom på et ringsystem hvor to eller flere identiske eller ikke-identiske moderheteroaromatiske ringsystemer er direkte sammenføyet ved hjelp av én enkelt binding, hvor antallet av disse direkte ringsammenføyingene er en lavere enn det antallet moderheteroaromatiske ringsystemene som er involvert. Vanlige heteroaryl-heteroarylgrupper inkluderer, men er ikke begrenset til, bipyridyl, tripyridyl, pyridylpurinyl, bipurinyl, etc. Der hvor antallet atomer er spesifisert, henviser antallet til det antallet atomer som utgjør hvert moderheteroaromatiske ringsystem. F.eks., er 5-15 leddet heteroaryl-heteroaryl en heteroaryl-heteroarylgruppe hvor hvert moderheteroaromatisk ringsystem omfatter fra 5 til 15 atomer, f. eks., bipyridyl, tripuridyl, etc. Hvert moderheteroaromatisk ringsystem er fortrinnsvis en uavhengig 5-15 leddet heteroaromatisk, og aller helst en 5-10 leddet heteroaromatisk. Heteroaryl-heteroaryl gruppene hvor alle de moderheteroaromatiske ringesystemene er identiske er også foretrukne.
" Biheteroaryl" alene eller som en del av en annen substituenthenviser til en heteroaryl-heteroarylgruppe som har to identiske moderheteroaromatiske ringsystemer direkte sammenføyet av en enkel binding. Vanlige biheteroarylgrupper inkluderer, men er ikke begrenset til, bipyridyl, bipurinyl, bikinolinyl, og liknende. De heteroaromatiske ringsystemene er fortrinnsvis 5-15 leddede heteroaromatiske ringer, og aller helst 5-10 leddede heteroaromatiske ringer.
" Heteroarvlalkvl" alene eller som en del av en annen substituent henviser til en asyklisk alkylgruppe hvor ett av hydrogenatomene, bundet til et karbonatom, vanligvis et terminal eller sp3 karbonatom, er erstattet med en heteroarylgruppe. Der hvor spesifikke alkylenheter er tilsiktet, blir nomenklaturen heteroarylalkanyl, heteroarylakenyl og/eller heteroarylalkynyl brukt. I foretrukne utførelsesformer, er heteroarylalkylgruppen en 6-21 leddet heteroarylalkyl, f. eks., alkanyl-, alkenyl- eller alkynylenhet av heteroarylalkylet er (C1-C6) alkyl og heteroarylenheten er en 5-15-leddet heteroaryl. I spesielt foretrukne utførelsesformer, er heteroarylalkyl 6-13 leddet heteroarylalkyl, f. eks., alkanyl-, alkenyl- eller alkynyl halvdelen (enhet) er (C1-C3) alkyl og heteroaryl halvdelen er 5-10 leddet heteroaryl.
" Halogen" eller " Halo" hver for seg eller som en del av en annen substituent, med mindre noe annet er angitt, henviser til fluor, klor, brom og jod.
" Haloalkyl" alene eller som en del av en annen substituent henviser til en alkylgruppe hvor ett eller flere av hydrogenatomene er erstattet med et halogen. Følgelig er det mening at uttrykket "haloalkyl" skal inkludere monohaloalkyler, dihaloalkyler, trihaloalkyler, etc. opp til perhaloalkyler. F.eks., vil uttrykket "(C1-C2) haloalkyl" inkludere fluormetyl, difluormetyl, trifluormetyl, 1-fluoretyl, 1,1-difluoretyl, 1,2-difluoretyl, 1,1,1-trifluoretyl, perfluoretyl, etc.
De ovenfor definerte gruppene kan inkludere prefikser og/eller suffikser som vanligvis brukes innenfor faget for å kunne skape flere velkjente substituentgrupper. Som eksempler på dette henviser "alkyloksy" eller "alkoksy" til en gruppe med formelen -OR", "alkylamin" henviser til en gruppe med formelen -NHR" og "dialkylamin" henviser til en gruppe med formelen -NR"R", hvor hver R" uavhengig er en alkyl. Et annet eksempel, "haloalkoksy" eller "haloalkyloksy" henviser til en gruppe av formelen -OR'", hvor R'" er en haloalkyl.
" En beskvttelsesgruppe" henviser til en gruppe atomer som, når de festes til en reaktiv funksjonell gruppe i et molekyl, maskerer, reduserer eller forhindrer den funksjonelle gruppens reaktivitet. Vanligvis kan en beskvttelsesgruppe fjernes etter valg slik som ønsket i løpet av syntesens forløp. Eksempler på beskyttelsesgrupper kan finnes i Greene og Wuts, Protective Grupper in Organic Chemistry, 3"<1>Ed., 1999, John Wiley & Sons, NY og Harrison et al, Compendium ofSynthetic Organic Methods, Vols. 1-8,1971-1996, John Wiley & Sons, NY. Representative aminobeskyttelsesgrupper inkluderer, men er ikke begrenset til, formyl, acetyl, trifluoracetyl, benzyl, benzyloksykarbonyl ("CBZ"), terf-butoksykarbonyl ("Boe"), trimetylsilyl ("TMS"), 2-trimetylsilyl-etanesulfonyl ("TES"), trityl og substituerte tritylgrupper, allyloksykarbonyl, 9-fluorenylmetyloksykarbonyl ("FMOC"), nitro-veratryloksykarbonyl ("NVOC") og liknende. Representative hydroksylbeskyttelsesgrupper inkluderer, men er ikke begrenset til, de hvor hydroksylgruppen enten er acylert eller alkylert slik som benzyl og trityl etere, i tillegg til alkyletere, tetrahydropyranyletere, trialkylsilyletere { f. eks., TMS- eller TIPPS-grupper) og allyletere.
" Promedikament" refererer til et derivat av en aktiv 2,4-pyrimidindiaminforbindelse (medikament) som krever en omforming under anvendelsesbetingelsene, som for eksempel inne i kroppen, for å frigjøre det aktive 2,4-pyrimidindiaminmedikamentet. Promedikamentene er ofte, men ikke nødvendigvis, farmakologisk inaktive inntil de blir omdannet til et aktivt medikament. Promedikamentene fremskaffes vanligvis ved å maskere en funksjonell gruppe i pyrimidindiamin-medikamentet som man tror er en del av den nødvendige aktiviteten i en
progruppe (definert nedenfor) for å danne en proenhet som gjennomgår en transformasjon, som for eksempel spalting under spesifiserte anvendelsesforhold for å frigjøre den funksjonelle gruppen og dermed det aktive 2,4-pyrimidindiaminmedikamentet. Spaltingen av proenheten kan forløpe spontant, som for eksempel gjennom en hydrolysereaksjon eller den kan bli katalysert eller indusert av et annet middel, som for eksempel av et enzym, av lys, av en syre eller base, eller ved en endring av eller eksponering for en fysisk parameter eller miljøparameter, som for eksempel endring i temperaturen. Midlet kan være endogent overfor anvendelsesbetingelsene, som for eksempel hvor det finnes et enzym i de cellene hvortil promedikamentet administreres eller de sure betingelsene i magen eller at den tilføres eksogent.
Et vidt spekter av progrupper, så vel som de resulterende proenhetene, er egnet til maskering av funksjonelle grupper i de aktive 2,4-pyrimidindiaminforbindelsene for å gi resulterende promedikamenter er velkjent innen faget. For eksempel kan en hydroksyl-funksjonell-gruppe maskeres som en sulfonat-, ester-, eller karbonatproenhet, som kan hydrolyseres in vivo for å gi en hydroksylgruppe. En aminofunksjonell gruppe kan maskeres som en amid-, karbamat-, imin-, urea-, fosfenyl-, fosforyl- eller sulfenylproenhet, som kan hydrolyseres in vivo for å gi en aminogruppe. En karboksylgruppe kan maskeres som en ester -(inkludert silylestere og tioestere), amid- eller hydrazidproenhet, som kan hydrolyseres in vivo for å gi en karboksylgruppe. Andre spesifikke eksempler på egnede progrupper og deres respektive proenheter vil være opplagt for fagpersonen.
En " Progruppe" refererer til en type beskyttende grupper som når den brukes for å maskere en funksjonell gruppe inne i et aktivt 2,4-pyrimidindiamin-medikament for å danne en proenhet, omdanner medikamentet til et promedikament. Progrupper er vanligvis bundet til den funksjonelle gruppen av medikamentet via bindinger som er spaltbare under spesifiserte anvendelsesforhold. Derfor er progruppen den delen av en proenhet som spaltes for å frigjøre den funksjonelle gruppen under spesifiserte anvendelsesforhold. Som et spesifikt eksempel omfatter en amidproenhet av formelen -NH-C(0)CH3progruppen -C(0)CH3.
" Fc Reseptor" refererer til et medlem av familien av celleoverflatemolekyler som binder Fc-delen (som inneholder det spesifikke konstantområdet) av et immunoglobulin. Hver Fc-reseptor binder immunoglobuliner av en spesifikk type. For eksempel: Fca-reseptor ("FcaR") binder IgA, FceR binder IgE og FcyR binder IgG.
FcaR-familien innbefatter en polymerisk Ig-reseptor som er involvert i epitelialtransport av IgA/IgM, den mykloidspesifikke reseptor RcaRI (også kalt CD89), Fca/uR og minst to alternative IgA-reseptorer (for en nylig oversikt se Monteiro & van de Winkel, 2003, Annu. Rev. Immunol, advanced e-publication). FcaRI er uttrykkes på neutrofiler, eosinofiler, moncytter/makrofager, dendritiske celler og kupferceller. FcaRI inkluderer en alfakjede og FcR-gammahomodimere som bærer et aktiveringsmotiv (ITAM) i det cytoplasmiske domenet og fosforylerer Syk-kinase.
FceR-familien inkluderer to typer som benevnes FceRI og FceRII (også kjent som CD23). FceRI er en høyaffinitetsreseptor (binder IgE med en affinitet på ca. lO^M1) som finnes på mast-, basofil- og eosinofilceller som forankrer monomerisk IgE til celleoverflaten. FceRI har en alfakjede, en betakjede og gammakjedehomodimer som beskrevet ovenfor. FceRII er en lavaffinitetsreseptor som er tilstede på mononuklære fagocytter, B-lymfocytter, eosinofiler og blodplater. FceRII består av en enkelt polypeptid-kjede og inkluderer ikke gammakj edehomodimer.
FcyR-familien inkluderer tre typer som benevnes FcyRI (også kalt CD64), FcyRII (også kalt CD32) og FcyRIII (også kalt CD 16). FcyRI er en høyaffinitetsreseptor (binder IgGl med en affinitet på 10<8>M"<1>) som finnes på mastceller, basofilceller, fagocyttceller, mononukleære, neutrofile, eosinofiler og deudritiske celler som forankrer nomomerisk IgG til celleoverflaten. FcyRI inkluderer en alfakjede og gammakjededimeren deles av FcaRI og FceRI.
FcyRII er en lavaffinitetsreseptor som er tilstede på neutrofiler, monocytter, eosinofiler, blodplater og B-lymfocytter. FcyRII inkluderer en alfakjede og inkluderer ikke gammakjedehomodimer som beskrevet ovenfor.
FcyRIII er en lavaffinitet (binder IgGl med en affinitet på 5x1 C^M"1) og er tilstede på NK, eosinofil-, makrofag-, neutrofil- og mastceller. Den består en en alfakjede og gammakjedehomodimer som deles av FcaRI, FceRI og FcyRI.
Fagfolk vil gjenkjenne at underenhetsstrukturen og bindingsegenskapene hos de forskjellige Fc-reseptorene, celletypene som uttrykker dem, ikke er fullstendig beskrevet. Diskusjonen ovenfor reflekterer kun den nåværende teknikkens stand når det gjelder disse reseptorene (se, f.eks., Immunobiology: The Immune System in Health & Sykdom, 5* Edition, Janeway et al., Eds, 2001, ISBN 0-8153-3642-x, figur 9.30 på side 371), og den er ikke ment å være begrensende når det gjelder det store antallet reseptorsignalkaskader som kan reguleres med komponentene som beskrives her.
" Fc- reseptor- formidlet degranulerine" eller " Fc- reseptor- indusert degranulering" refererer til degranulering som forløper via en Fc-reseptor signaltransduksjonskaskade initiert ved tverrbinding av en Fc-reseptor.
" IeE- indusert degranulering" eller " FceRI- formidlet degranulering" refererer til degranulering som forløper via IgE-reseptor signaltransduksjonskaskade initiert ved tverrbinding av FceRI-bundet IgE. Tverrbindingen kan induseres av en IgE-spesifikk allergen eller et annet flerverdig bindemiddel, som for eksempel et anti-IgE antistoff. Med henvisning til FIG. 2, i mast- og/eller basofilceller kan FceRI-signalkaskaden som fører til degranulering deles opp i to stadier: oppstrøms og nedstrøms. Oppstrømsstadiet inkluderer alle prosessene som skjer før kalsiumion-mobilisering (illustrert som "Ca<2+>" i FIG. 2; se også FIG. 3). Nedstrømsstadiet inkluderer kalsiumion-mobilisering og alle prosessene nedstrøms fra det. Forbindelser som hemmer FceRI-formidlet degranulering kan virke ved et hvilket som helst punkt langs den FceRI-formidlede signaltransduksjonskaskaden. Forbindelser som selektivt hemmer oppstrøms FceRI-formidlet degranulering virker til å hemme den delen av FceRI-signalkaskaden oppstrøms, ved det punktet der kalsiumion mobiliseringen er indusert. I cellebaserte analyser, aktiveres eller stimuleres forbindelser som selektivt hemmer oppstrøms FceRI-formidlet degranulering av celler som for eksempel mast- eller basofilceller av et IgE-spesifikt allergen eller et bindemiddel (som for eksempel et anti-IgE antistoff), men hemmer ikke i vesentlig grad degranuleringen av celler som er aktivert eller stimulert med degranuleirngsagenser som går forbi FceRI-signalbanen, som for eksempel, i tilfellet med kalsiuminoforer inomycin og A23187.
" IgG- indusert degranulering" eller " FceRI- formidlet degranulering" refererer til degranulering som forløper via FcyRI signaltransduksjonskaskaden indusert ved tverrbinding av FcyRI-bundet IgG. Tverrbindingen kan induseres av et IgG-spesifikt allergen eller et annet flerverdig bindemiddel, som for eksempel et anti-IgG antistoff. Som FceRI-signalkaskade, leder også FcyRI-signalkaskaden i mast- og basofilceller til degranulering som kan deles inn i det samme to stadiene: oppstrøms og nedstrøms. På lignende måte som FceRI-formidlet degranulering, reagerer forbindelser som selektivt hemmer oppstrøms FcyRI-formidlet degranulering oppstrøms fra det punktet der kalsiumion-mobilisering induseres. I cellebaserte analyser, aktiveres eller stimuleres forbindelser som selektivt hemmer oppstrøms FcyRI-formidlet degranulering av celler som for eksempel mast- eller basofilceller av et IgG-spesifikt allergen eller bindemiddel (som for eksempel et anti-IgG antistoff eller fragment), men hemmer ikke i vesentlig grad degranuleringen av celler som er aktivert eller stimulert med
degranuleringsagenser som går forbi FcyRI-signalbanen, som for eksempel, i tilfellet med kalsiuminoforer-inomycin og A23187.
" Ionofor- indusert degranulering" eller " Ionofor- formidlet degranulering" refererer til degranulering av en celle, som for eksempel en mast- eller basofilcelle, som oppstår når eksponert for kalsiumonofor, som for eksempel inomycin eller A23187.
" Svk- Kinase" refererer til den velkjente 72kDA ikke-reseptor (cytoplasmisk) milt proteintyrosinkinase som er tilstede i B-celler og andre hematopoetiske celler. Syk-kinase inkluderer to overensstemmende Scr-homolog 2 (SH2) domener i tandem som binder seg til fosforylerte immunoreseptor tyrosinbaserte aktiveringsmotiver ("ITAM"), et "koplings"-domene og et katalytisk domene (for en oversikt over struktur og funksjon av Syk-kinase se Sada et al, 2001, J. Biochem. (Tokyo) 130:177-186); se også Turner et al, 2000, Immunology Todag 21:148-154). Syk-kinase har i utstrakt grad blitt undersøkt som en effektor av B-cellereseptor (BCR) signalering (Turner et al, 2000, supra). Syk-kinase er også kritisk ved tyrosinfosforylering av flerfoldige proteiner som regulerer viktige baner som leder fra immunoreseptorer, som for eksempel Ca<2+>mobilisering og mitogenaktivert proteinkinase (MAPK) kaskader (se, f.eks., FIG. 2) og degranulering. Syk-kinase spiller også en kritisk rolle i integrinsignalering i neutrofiler ( se, f. eks., Mocsai et al. 2002, Immunity 16:547-558).
Som det brukes her inkluderer Syk-kinase kinaser fra en hver dyreart, inkludert, men ikke begrenset til, menneske-, ape-, kveg-, grise-, gnagerfamilie, osv. anerkjent som en familie innen Syk-familien. Spesifikt inkluderes isoformer, spleise varianter, alleliske varianter, mutanter, både som forekommer i naturen og som er laget av mennesker. Aminosyresekvenser av slike Syk-kinaser er velkjente og finnes tilgjengelig fra GENBANK. Spesifikke eksempler på mRNA'er som koder forskjellige isoformer av human-Syk-kinase finnes på GENBANK akseksjonsnr. gi|21361552|reflNM_003177.2|, gi|496899|emb|Z29630.1 |HSSYKPTK[496899] og gi|15030258|gb|BC011399.1|BC011399[ 15030258], som er tatt med her som referanse.
Fagfolk vil være klar over at tyrosinkinaser som tilhører andre familier kan ha aktive steder eller bindelommer som ligner med sin tredimensjonalt struktur på Syk. På grunn av denne strukturelle likheten, blir slike kinaser her kalt " Svk- mimetika". og de forventes å katalysere fosforylering av substrater fosforylert av Syk. Dermed vil man være klar over at slike Syk-mimetika, signaltransduksjonskasader der slike Syk-mietika spiller en rolle og biologisk respons som bevirkese av slike Syk-mimetika og signalkaskader som er avhengig av Syk-mimetika og kan reguleres og konkret, kan hemmes av 2,4-pyrimidindiamin-forbindelser som beskrives her.
" Syk- avhengig signalkaskade" refererer til en signaltransduksjonskaskade der Syk-kinase spiller en rolle. Ikke-begrensende eksempler på slike Syk-avhengige signalkaskader inkluderer FcaRI, FceRI, FcyRI, FcyRIII, BCR og integrinsignalkaskader.
"Autoimmun sykdom" henviser til de sykdommene som vanligvis assosieres med de ikke-anafylaktiske overfølsomhetsreaksjonene (Type II, Type III og/eller Type IV overfølsomhetsreaksjonene) som generelt resulterer som en følge av objektets egen humorale og/eller celleformidlede immune respons til en eller flere immunogeniske substanser av endogen og/eller eksogen opprinnelse. Denne typen autoimmune sykdommer skiller seg fra sykdommer assosierte med de anafylaktiske (Type I eller IgE-formidlede ) overfølssomhetsreaksjonenene.
4.2 2,4 pyrimidindiaminforbindelsene
Forbindelsene ifølge oppfinnelsen er 2,4-pyrimidindiaminforbindelsen med strukturformel (I):
eller et salt, hydrat, solvat og/eller et N-oksid derav, hvori:
L<1>og L<2>er begge en direkte binding;
R<2>er valgt fra gruppen bestående av fenyl monosubstituert ved 3- eller 5-stillingen med en R<8->gruppe, fenyl di- eller tri-substituert med en eller flere, like eller forskjellige R<8->grupper og en eventuelt substituert heteroaryl som definert nedenfor;
R<4>er valgt fra gruppen bestående av fenyl substituert med en eller flere, like eller forskjellige R Q-grupper og en eventuelt substituert heteroaryl som definert nedenfor;
hvori, for R<2>og R<4>, hver av nevnte eventuelt substituerte heteroaryl uavhengig av hverandre er valgt fra gruppen bestående av:
hvori
p er et helt tall fra 1 til 3;
hver — representerer uavhengig en enkeltbinding eller en dobbeltbinding;
R<35>er hydrogen ellerR<8>;
X er valgt fra gruppen bestående av CH, N og N-O;
hver Y er uavhengig valgt fra gruppen bestående av O, S og NH;
hverY<1>er uavhengig valgt fra gruppen bestående av O, S, SO, S02, SONR<36>, NH og NR<37>; hver Y<2>er uavhengig valgt fra gruppen bestående av CH, CH2,0, S, N, NH og NR<37>;
R<36>er hydrogen eller Ci-C6-alkyl, C2-C6-alkenyl, C2-C6-alkynyl, C3-C6-cykloalkyl;
R er valgt fra gruppen bestående av hydrogen og en enhet valgt fra gruppen bestående av aryl, arylalkyl, heteroaryl, Ra, R<b>, -CR<8>R<b->0-C(0)R<8>, -CR<a>R<b->0-PO(OR<8>)2, -CH2-0-PO(OR<8>)2,
-CH2-PO(OR<8>)2, -C(0)-CR<a>R<b->N(CH3)2, -CR<a>R<b->0-C(0)-CR<a>R<b->N(CH3)2, -C(0)R<8>, -C(0)CF3og -C(0)-NR<8->C(0)R<8>; R<38>er valgt fra gruppen bestående av Ci-C6-alkyl, C2-C6-alkenyl, C2-C6-alkynyl, C3-C6-cykloalkyl og aryl; A er valgt fra gruppen bestående av O, NH og NR<38>;R<9>,R10,R11og R<12>er hver, uavhengig av hverandre, valgt fra gruppen bestående av C1-C6-alkyl, C2-C6-alkenyl, C2-C6-alkynyl, C3-C6-cykloalkyl, alkoksy, halogen, haloalkoksy, aminoalkyl og hydroksyalkyl, eller, alternativt danner R9 og R<10>og/eller Ru og R<12>sammen et ketal; hver Z er uavhengig valgt fra gruppen bestående av hydroksyl, alkoksy og aryloksy; Q er valgt fra gruppen bestående av -OH, -OR<8>, -NR<C>R<C>, -NR<39->CHR<40->R<b>, -NR<39->(CH2)m-R<b>og -NR<39->C(O)-C<HR40-N>R<c>R<c>;R<3>9ogR4<0>er hver, uavhengig av hverandre, valgt fra gruppen bestående av hydrogen, C1-C6-alkyl, C2-C6-alkenyl, C2-C6-alkynyl, C3-C6-cykloalkyl, aryl, alkylaryl, arylalkyl og NHR<8>; R<5>er valgt fra gruppen bestående av -CN, -NC, fluor, (C1-C3) haloalkyl, (C1-C3) perhaloalkyl, (C1-C3) haloalkoksy, (C1-C3) perhaloalkoksy, -C(0)R<a>, -C(0)OR<a>, -C(0)CF3og -C(0)OCF3; R6 er hydrogen; R<8>er valgt fra gruppen bestående av Re,Rb, Resubstituert med en eller flere, like eller forskjellige Ra eller R<b>, -OR" substituert med en eller flere like eller forskjellige Ra eller R<b>, -B(OR<a>)2, -BCNR^, -(CH2)m-R<b>, -(CHR<a>)OT-R<b>, -0-(CH2)m-R<b>, -S-(CH2)m-R<b>, -0-CHR<a>R<b>, -0-CR<a>(R<b>)2, -0-(CHR<a>)m-R<b>, -O- (CH2)m-CH[(CH2)„R<b>]R<b>, -S-(CHR<a>)m-R<b>, -C(0)NH-(CH2)m-R<b>, -C(0)NH-(CHR<a>)„,-R<b>, -0-(CH2)M-C(0)NH-(CH2)(n-R<b>, -S-(CH2)m-C(0)NH-(CH2)m-R<b>,-0-(CHR<a>)m-C(0)NH-(CHR<a>)„I-R<b>, -S-(CHR<a>)m-C(0)NH-(CHR<a>)m-R<b>, -NH-(CH2)m-R<b>, -NH-(CHR<8>)m-R<b>, -N[(CH2)mR<b>]2, -NH-C(0)-NH-(CH2)m-R<b>, -NH-C(0)-(CH2)m-CHR<b>R<b>og -NH-(CH2)m-C(0)-NH-(CH2)m-R<b>; hver Ra er uavhengig valgt fra gruppen bestående av hydrogen, (C1-C6) alkyl, C2-C6-alkenyl, C2-C6-alkynyl, (C3-C8) cykloalkyl, (C4-C11) cykloalkylalkyl, (C5-C10) aryl, (C6-C16) arylalkyl, 2-6 leddet heteroalkyl, 3-8 leddet cykloheteroalkyl, 4-11 leddet cykloheteroalkylalkyl, 5-10 leddet heteroaryl og 6-16 leddet heteroarylalkyl; hver R<b>er en egnet gruppe uavhengig valgt fra gruppen bestående av =0, -ORd, (C1-C3) haloalkyloksy, =S, -SR<d>, =NR<d>, =NOR<d>, -NR<C>R<C>, halogen, -CF3, -CN, -NC, -OCN, -SCN, -NO, -N02, =N2, -N3, -S(0)R<d>, -S(0)2R<d>, -S(0)2OR<d>, -S(0)NR<c>R<c>, -S(0)2NR<c>R<c>, -OS(0)R<d>, -OS(0)2R<d>, -OS(0)2ORd,-OS(0)2NR<c>R<c>, -C(0)R<d>, -C(0)OR<d>, -C(0)NR<c>R<c>, -C(NH)NR<C>R<C>, -C(NR<a>)NR°R<c>, -C(NOH)R<a>, -C(NOH)NR<c>R<c>, -OC(0)R<d>, -OC(0)OR<d>, -OC(0)NR<c>R<c>, -OC(NH)NR<c>R<c>, -OC(NR<a>)NR<c>R<c>, -[NHC(0)]„R<d>, -[NR<a>C(0)]„R<d>, -[NHC(0)]„OR<d>, -[NRaC(0)]„ORd, -[NHC(0)]„NR<c>R<c>, -[NR<a>C(0)]„NR<c>R<c>, -[NHC(NH)]„NR<C>R<C>og -[NR<a>C(NR<a>)]„NR<c>R<c>;
hver R<c>er uavhengig Ra, eller alternativt er to R<c>tatt sammen med nitrogenatomet som de er bundet til for å danne en 5 - 8 leddet cykloheteroalkyl eller heteroaryl som eventuelt kan innbefatte -O-, -S-, -S-O-, -NR'-, -S(O)-, -S(0)2-, -S(0)NR', -S(0)2NR'-, hvor hver R' uavhengig er hydrogen, Cl-C6-alkyl, og som eventuelt kan være substituert med en eller flere like eller forskjellige Ra eller egnede R<b>grupper;
hver Rd er uavhengig en Ra;
hver Re er uavhengig valgt fra gruppen bestående av (C1-C6) alkyl, C2-C6-alkenyl, C2-C6-alkynyl, (C3-C8) cykloalkyl,-(C4-Cl 1) cykloalkylalkyl, (C5-C10) aryl, (C6-C16) arylalkyl, 2-6
leddet heteroalkyl, 3-8 leddet cykloheteroalkyl, 4-11 leddet cykloheteroalkylalkyl, 5-10 leddet heteroaryl og 6-16 leddet heteroarylalkyl;
hver m er uavhengig et helt tall fra 1 til 3; og
hver n er uavhengig et helt tall fra 0 til 3;
eller
2,4-pyrimidindiaminforbindelsen er en forbindelse valgt fra gruppen bestående av N2-[(lR,2R)-2-aminocykloheks-1 -yl]-N4-(3,5-dimetoksyfenyl)-5 -fluor-2,4-pyrimidindiamin, N2-[( 1 R,2R)-2-aminocykloheks-l-yl]-N4-(3,5-diUorfenyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin,N2-[(lR,2R)-2-aminocykloheks-l-yl]-5-fluor-N4-[(2S)-2-metyl-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl]-2,4-pyrimidindiamin, (R,R)-N4-(4,4-dimetyl-l,3-diokso-2H,4H-isokinolin-7-yl)-5-fluor-N2-(2-aminocykloheksan-1 -yl)-2,4-pyrimidindiamin, N2-(( 1 R,2R)-2-aminocykloheks-1 -yl)-5-fluor-N4-[(2R,S)-2-(2-hydroksy)etyl-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl]-2,4-pyrimidindiamin,N4-(3,5-dimetoksyfenyl)-N2-[4-(2-N,N-dietylaminoetylena N4-(3,4-dildorfenyl)-N2-[4-(2-N,N-dietylaminoetylenamino)karbonylfenyl]-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, (S)-N2-[4-(2-N,N-dietylaminoetylenamino)karbonylfenyl]-5-fluor-N4-(2-metyl-3 -okso-4H-benz[ 1,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiarnin, N4-(4,4-dimetyl-1,3 -diokso-2H,4H-isokinolm-7-yl)-5-fluor-N2-[4-(N,N-die1ylaminoetylenaminokarbonyl)fenyl]-2,4-pyrimidindiamin, (+)-N2-[4-(2-N,N-dietylaminoetylenamino)karbonylfenyl]-5-fluor-N4-[(2-hydroksyetyl)-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl]-2,4-pyrimidindiamin, N2-[4-(2-N,N-dietylaminoetylenarmno)karbonylfenyl]-N4-(2,2-difluor-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-5-fiuor-2,4-pyrimidindiamin, N2-(4-aminokarbonylfenyl)-N4-(3,5-dimetoksyfenyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N2-(4-aminokarbonylfenyl)-N4-(3,4-diklorfenyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, S)-N2-(4-aminokarbonylfenyl)-5-fluor-N4-(2-metyl-3-okso-4H-benz[ 1,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N4-(4,4-dimetyl-1,3-diokso-2H,4H-isokinolin-7-yl)-5-fluor-N2-(4-aminokarbonylfenyl)-2,4-pyrimidindiamin, (+)-N2-(4-aminokarbonylfenyl)-5-fluor-N4-[(2-hydroksyetylen)-3-okso-4H-benz[ 1,4]oksazin-6-yl]-2,4-pyrimidindiamin, N2-(4-aminokarbonylfenyl)-N4-(2,2-difluor-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N2-[4-(N-tert-butoksykarbonylamino)metylenfenyl] -N4-(3,5-dimetoksyfenyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N2-[4-(N-tert-butoksykarbonylamino)metylenfenyl]-N4-(3,4-diklorfenyl)-5-fluor-2,4-pyirmidin^ (S)-N2-[4-(N-tert-butoksykarbonylamino)metylenfenyl]-5-fluor-N4-(2-metyl-3-okso-4H-benz[ 1,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N2-[4-(N-tert-butolcsykarbonylamino)metylenfenyl]-N4-(4,4-dimetyl-l,3-diokso-2H,4H-isokinolin-7-yl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N2-[4-(N-tert-butoksykarbonylaminometylen)fenyl]-N4-(2,2-difluor-3-okso-4H-benz[ 1,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N2-(4-
aminometylenfenyl)-N4-(3,5-dimetoksyfenyl)-5-lfuor-2,4-pyrim aminometylenfenyl)-N4-(3,4-^ (S)-N2-(4-aminometylenfenyl)-5-fluor-N4-(2-metyl-3-okso-4H-benz[l,4]oksa2in-6-yl)-2,4-pyrimidmdiamin, N2-(4-aminometylenfenyl)-N4-(4,4-dimetyl-1,3-diokso-2H,4H-isokinolin-7-yl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N2-(4-aminometylenfenyl)-N4-(2,2-difluor-3-okso-4H-benz[ 1,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-2,4-pyirmidindiamin, N4-(3,5-dimetoksyfenyl)-N2-(3-N,N-dietylaminopropyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N4-(3,4-diklorfenyl)-N2-(3-N,N-dietylaminopropyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, (S)-N2-(3-N,N-dietylaminopropyl)-5-fluor-N4-(2-metyl-3-okso-4H-benz[l ,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N4-(4,4-dimetyl-l ,3-diokso-2H,4H-isokinolin-7-yl)-N2-(3-N^ N4-cyklopropyl-5-fluor-N2-(4-morfolinfenyl)-2,4-pyrimidindiamin, N2-cyklopropyl-5-fluor-N4-(4-morfolmfenyl)-2,4-pyrimidindiamin, N2-cyklobutyl-5-fluor-N4-(4-morfolinfenyl)-2,4-pyrimidindiamin, N4-cyklopropyl-N2-[3-(N-cyklopropylarnino)karbonylmetylenoksyfenyl]-5-fluor-2,4-pyirmidindiamin, N2-[3-(N-cyklobutylamino)karbonylmetylenoksyfenyl]-N4-cyklopropyl-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N4-cyklopropyl-5-fluor-N2-[3-(4-morfolinofenyl)aminokarbonylmetylenoksyfenyl]-2,4-pyrim metylamino)fenyl]-N4-cyklopropyl-5-fluor-2,4-pyrimidmdiarrdn N2-[4-(4-acetylpiperazino)fenyl]-N4-cyklopropyl-5-lfuor-2,4-pyrimidindiamin, N4-cyklopropyl-5-fluor-N2-[4-(4-metoksykarbonylpiperazino)fenyl]-2,4-pyrimidin(h'amin, N4-cyklopropyl-5-fiuor-N2-[3-(N-metylammo)karbonylmetylenoksyfenyl)-2,4-pyrimidmd^ N2-cyklopropyl-5-fluor-N4-[4-(4-metoksykarbonylpiperazino)fenyl]-2,4-pyrimidmdiarnin, N2-cyklobutyl-5-fluor-N4-[4-(4-metoksykarbonylpiperazino)fenyl]-2,4-pyrimidindiamin, N4-[4-(N-acetyl-N-metylamino)fenyl]-N2-cyklopropyl-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N2,N4-bis(cyklopropyl)-5-fluor-2,4-pyirmidindiamin, N4-[4-(N-Acetyl-N-metylamino)fenyl]-N2-cyklobutyl-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N2,N4-bis(cyklobutyl)-5-fluor-2,4-pyrirrddindiamin, N4-[4-(4-acetylpiperazino)fenyl]-N2-cyklopropyl-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N4-[4-(4-acetylpiperazino)fenyl]-N2-cyklobutyl-5-fluor-2,4-pyrimidindiarnin, N2-[4-(N-acetyl-N-metylamino)fenyl]-N4-cyklobutyl-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N2-[4-(4-acetylpiperazino)fenyl]-N4-cyklobutyl-5-lfuor-2,4-pyrimidindiarnin, N4-cyklobutyl-5-fluor-N2-[4-(4-metoksykarbonylpiperazino)fenyl]-2,4-pyrimidindiamin, N4-cyklobutyl-5-fluor-N2-[3-(N-metylammo)karbonylmetylenoksyfenyl)-2,4-pyrimidindiamin, N2-[4-(4-acetylpiperazino)fenyl]-5-fluor-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyrid[l,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, 5-fluor-N2-[4-(4-metoksykarbonylpiperazino)fenyl]-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyrid[ 1,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N4-cyklobutyl-N2-(3-cyklopropylaminokarbonylmetylenoksyfenyl)-5-fluor-2,4-pyrimidin^ N4-cyklobutyl-N2-
(3,4-diklorfenyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N2-(3 -klor-4-metoksyfenyl)-N4-cyklobutyl-5-fluor-2,4-pyirmidindiamin, N4-cyklobutyl-N2-[3-(N-cyklobutylammo)karbonylmetylenoksyfenyl]-5-fluor-2,4-pyrimidindiam N4-cyklobutyl-N2-(3,5-diklor-4-metoksyfenyl)-5-fluor-2,4-pyirmidindiamin, 5-fluor-N2-(4-metoksyfenyl)-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyrid[l,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiarnin, 5-fluor-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyrid[ 1,4]oksazin-6-yl)-N2-(4-trifluormetoksyfenyl)-2,4-py^ N2-(4-etoksyfenyl)-5-fluor-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyrid[l,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindianiin, N2-(4-butoksyfenyl)-5-fluor-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyrid[ 1,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, 5-fluor-N2-(4-fenoksyfenyl)-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyrid[l,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimid^ N2-(4-benzyloksyfenyl)-5-fluor-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyrid[l,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, 5-fluor-N2-(4-morfolmofenyl)-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyrid[l,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, 5-fluor-N2-(4-isopropoksyfenyl)-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyrid[ 1,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N4-(2,2-dimetyl-2H-3 -okso-4H-5-pyrido[l,4]oksazin-6-yl]-5-fluor-N2-[4-(4-metoksykarbonylpiperazino)fenyl]-2,4-pyrimidindiamin, N2-[4-(N-acetyl-N-metylamino)fenyl]-N4-(2,2-dimetyl-2H-3-okso-4H-5-pyrid[ 1,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-2,4-pyirmidindiamin, N2-[4-(N-acetyl-N-etylamino)fenyl]-N4-(2,2-dimetyl-2H-3-okso-4H-5-pyrid[ 1,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N2-[4-(4-acetylpiperazmo)fenyl]-N4-(2,2-dimetyl-2H-3-okso-4H-5-pyrido[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-2,4-pyrirnidindiamin, N2-[4-(N-acetyl-N-me1ylamino)fenyl]-5-fluor-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyrid[ 1,4]oksazm-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N2-[4-(N-acetyl-N-etylamino)fenyl]-5-fluor-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyrid[ 1,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N4-(2,2-dimetyl-2H-3-okso-4H-5-pyrid[ 1,4]oksazin-6-yl)-5-fIuor-N2-(4-morfolinofenyl)-2,4-pyrimidindiamin, 5-fluor-N2-[4-(4-metylpiperazino)fenyl]-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyrid[l,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin og N4-(2,2-dimetyl-2H-3-okso-4H-5-pyird[l ,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-N2-[4-(4-metylpiperazino)fenyl]-2,4-pyirmidindiamin
hvori følgende definisjoner gjelder:
hver alkyl er C1-C6- alkyl,
hver heteroaryl er en enverdig heteroaromatisk gruppe som har 5 til 14 ringatomer (med mindre annet er angitt), avledet ved fjernelse av et hydrogenatom fra et enkeltatom av en aromatisk ringsystem, hvori ett eller flere karbonatomer, uavhengig av hverandre, er erstattet med like eller forskjellig heteroatomer eller heteroatomgrupper valgt fra N, NH, P, O, S, S(0), S(0)2og Si,
hver aryl er en enverdig aromatisk hydrokarbongruppe som har 5 til 15 karbonatomer (med mindre annet er angitt) avledet ved fjernelse av et hydrogenatom fra et enkelkarbonatom av et umettet cyklisk eller polycyklisk ringsystem som har et konjugert te elektronsystem,
hver arylalkyl er en acyklisk alkylgruppe hvori ett av hydrogenatomene bundet til et karbonatom er erstattet med en arylgruppe,
hver haloalkyl er en alkylgruppe, hvori ett eller flere hydrogenatomer er erstattet med halogenatom,
hver alkyloksy eller alkoksy refererer til en gruppe av formelen -OR", alkylamin refererer til en gruppe av formelen -NHR" og dialkylamin refererer til en gruppe av formelen -NR"R", hvor hver R", uavhengig av hverandre er et alkyl,
hver haloalkoksy eller haloalkyloksy refererer til en gruppe av formelen -OR"', hvor R"' er en haloalkyl,
cykloalkyl refererer til den cykliske versjonen av alkyl,
heteroalkyl refererer til et alkyl, hvori ett eller flere av karbonatomene, uavhengig av hverandre er erstattet med like eller forskjellige heteroatomer eller heteroatomgrupper valgt fra O, S, S-O-, NR', -PH-, S(O), S(0)2, S(0)NR', S(0)2NR', hvor hver R', uavhengig av hverandre er hydrogen eller (Ci-Ce)-alkyl,
cykloheteroalkyl refererer til den cykliske versjonen av heteroalkyl,
heteroarylalkyl er en acyklisk gruppe hvori ett av hydrogenatomene bundet til et karbonatom er erstattet med en heteroarylgruppe;
under den forutsetning at i formel (I):
(1) når R<2>er substituert fenyl, så er R<5>forskjellig fra cyano eller -C(0)NHR, hvor R er hydrogen eller (C1-C6) alkyl; (2) når R<2>og R<4>hver uavhengig er en substituert eller usubstituert indol, er R<2>og R<4>festet til den gjenværende delen av molekylet via et ringkarbonatom; og (3) forbindelsen er ikke
Fagpersonen vil kjenne til at 2,4-pyrimidindiamin-forbindelsene som beskrives her kan inkludere funksjonelle grupper som kan maskeres med progrupper for å danne promedikamenter. Slike promedikamenter er vanligvis, men ikke nødvendigvis, farmakologisk inaktive inntil de omdannes til sin aktive medikamentform. Det er slik at mange av de aktive 2,4-pyrimidindiamin-forbindelsene som beskrives i TABELL 1 nedenfor, inkluderer proenheter som er hydolyserbare eller på annen måte spaltbare under anvendelsesbetingelsene. For eksempel er det vanlig at ester-grupper gjennomgår syrekatalysert hydrolyse for å gi en moderkarboksylsyre når de utsettes for sure forhold i magen, eller base-katalysert hydrolyse når den utsettes for basiske forhold i tarmene eller blodet. Når de administreres til en pasient oralt, kan 2,4-pyrimidindiaminer som innbefatter esterenheter ansees for å være promedikamenter av sin tilsvarende karboksylsyre, uansett om esterformen er farmakologisk aktiv eller ikke. I TABELL 1 finnes det ved denne oppfinnelsen mange 2,4-pyrimidindiaminer som inneholder estere som er aktive i sin ester, "promedikament" form.
Ved promedikamentene ifølge oppfinnelsen, kan enhver tilgjengelig funksjonell enhet maskeres med en progruppe for å gi et promedikament. Funksjonelle grupper innen 2,4-pyrimidindiamin-forbindelsen kan maskeres med progrupper for å inkluderes i en proenhet inkludert, men ikke begrenset til, aminer (primære og sekundære), hydroksyler, sulfanyler (tioler), karboksyler, osv. Tallrike progrupper som egner seg for å maskere denne typen funksjonelle grupper resulterer i proenheter som er spaltbare under ønskede anvendelsesforhold slik som de er kjent innen faget. Alle disse progruppene, alene eller sammensatte, kan inkluderes i promedikamenter ifølge oppfinnelsen.
Ved én illustrerende utførelsesform er promedikamenmedikamentene ifølge oppfinnelsen forbindelser iht. strukturformel (I) der R<c>og Rd, i tillegg til de alternativer som er definert tidligere, kan være en progruppe.
Det å erstatte hydrogenene som er bundet til N2 og N4 i 2,4-pyrimidindiaminene i strukturformel (I) med substituenter har en negativ effekt på aktiviteten til forbindelsene. Men som fagfolk vil være klar overvære klar over, kan disse nitrogenene inkluderes i proenheter som under anvendelsesbetingelsene spaltes hvor resultatet er 2,4-pyrimidindiaminer iht. strukturformel (I). Følgelig er, i en annen utførelsesform, promedikamentene forbindelser iht. strukturformel (II):
inkludert salter, hydrater, solvater og nitrogenoksider derav, der:
R<2>,R<4>,R<5>, R<6>,L<1>og L<2>er som tidligere definert i strukturformel (I); og
R<2b>og R<4b>er hver for seg, uavhengig av hverandre, en progruppe. Spesifikke eksempler på progrupper iht. denne utførelsesformen av oppfinnelsen inkluder, men er ikke begrenset til, (C1-C6) alkyl, -C(0)CH3, -C(0)NHR<36>og-S(0)2R<36>, der R<36>er (C1-C6) alkyl, (C5-C15) aryl og (C3-C8) sykloalkyl.
Ved promedikamenter med strukturformel (II) kan de forskjellige substituenter være som beskrevet for de forskjellige 1. til 12. utførelsesformer som er bekrevet ovenfor når det gjelder forbindelser med strukturformel (I) og (Ia), eller kombinasjoner av denne typen utførelsesformer.
Fagpersonen vil være klar over at mange av forbindelsene og promedikamentene, i tillegg til forskjellige forbindelsesspecies som spesielt beskrives og/eller illustreres her, kan fremvise fenomenene tautomeri, konformasjonsisomeri, geometrisk isomeri og/eller optisk isomeri. For eksempel kan forbindelsene og promedikamentene inkludere ett eller flere chiralsentere og/eller dobbelbindinger og kan følgelig eksistere som stereoisomerer, som for eksempel dobbelbundet isomerer (f.eks. geometriske isomerer), enantiomerer og diasteromerer og blandinger av disse, som for eksempel racemiske blandinger. Et annet eksempel er at forbindelsene og promedikamentene kan eksistere i flere tautomerformer, inkludert enolformen, ketoformen og blandinger av disse. Fordi de forskjellige forbindelesesnavnene, formlene og forbindelsesillustrasjonene i beskrivelsen og patentkravene kun kan representere én av de mulige tautomeriske, konformasjonlle, isometriske, optiske eller geometriske formene, skal det forstås at oppfinnelsen inkluderer enhver tautomatisk, konformasjonll, optisk og/eller geometrisk form av forbindelsene eller promedikamentene som har én eller flere av anvendelsesmulighetene beskrevet her, i tillegg til blandinger av de forskjellige isometriske fonnene. Der det er begrenset rotasjon rundt 2,4-pyrimi(hndiamin-kjemestrukturen, er det også mulig med atropisomerer og disse er også spesielt inkludert i oppfinnelsens forbindelser.
I tillegg vil fagfolk være klar over at når lister med alternative substituenter inkluderer medlemmer som pga. valenskrav og andre grunner ikke kan brukes for å erstatte en spesifikk gruppe, er listen beregnet på å leses i kontekst for å inkludere disse listemedlemmene som egnet til å erstatte den spesifikke gruppen. Fagfolk vil for eksempel være klar over at mens alle alternativene på listene som gjelder R<b>kan brukes for å erstatte en alkylgruppe, er det visse alternativer, som for eksempel =0 som ikke kan brukes for å erstatte fenylgruppen. Det skal forstås slik at kun mulige kombinasjoner av substituent-gruppepar er ment.
Forbindelsene og/eller promedikamentene ifølge oppfinnelsen kan identifiseres enten ved deres kjemiske struktur eller deres kjemiske navn. Når det foreligger uoverensstemmelse mellom den kjemiske strukturen og det kjemiske navnet, er det den kjemiske strukturen som avgjør identiteten til den spesifikke forbindelsen.
Avhengig av beskaffenheten til de forskjellige substituentene kan 2,4-pyrimidindiamin-forbindelsene og promedikamentene ifølge oppfinnelsen foreligge i saltform. Slike salter inkluderer salter som er egnet til farmasøytisk bruk ("farmasøytiske akseptable salter"), salter som egner seg til veterinærbruk, osv. Slike salter kan avledes fra syrer og baser, noe som er velkjent innen faget.
Ved én utførelsesform er saltet et farmasøytisk akseptabelt salt. Generelt er farmasøytisk akseptable salter, salter som beholder stort sett én eller flere av de ønskelige farmasøytiske aktivitetene av moderforbindelsen og som egner seg for administrering til mennesker. Farmasøytisk akseptable salter inkluderer syreaddisjonssalter som dannes av uorganiske syrer eller organiske syrer. Uorganiske syrer som egner seg for dannelse av farmasøytiske akseptable syreaddisjonssalter inkluderer som ikke begrensende eksempler, hydrohalogensyrer (f.eks. hydroklorsyre, hydrobromsyre, hydriodsyre, osv.), svovelsyre, salpetersyre, fosforsyre, og lignende. Organiske syrer som egner seg for å danne farmasøytiske akseptable syreaddisjonssalter, inkluderer som ikke begrensende eksempler, eddiksyre, trifluoredikksyre, propionsyre, heksansyre, syklopentanpropionsyre, glykolsyre, oksalsyre, pyruvinsyre, melkesyre, malonsyre, ravsyre, eplesyre, maleinsyre, fumarsyre, vinsyre, sitronsyre, palmitinsyre, benzosyre, 3-(4-hydroksybenzoyl) benzosyre, cinnaminsyre, mandelsyre, alkylsulfonsyrer ( f. eks., metansulfonsyre, etanesulfonsyre, 1,2-etan-disulfonsyre, 2-hydroksyetanesulfonsyre, osv.), arylsulfonsyrer ( f. eks.,, benzensulfonsyre, 4-klorbenzensulfonsyre, 2-naftalensulfonsyre, 4-toluenesulfonsyre, cykloalkylsulfonsyrer ) for eksempel kamfersulfonsyre,), 4-metylbisyklo[2.2.2]-okt-2-en-l-karboksylsyre, glukoheptonsyre, 3-fenylpropionsyre, trimetyleddiksyre, tertiærbutyleddiksyre, laurylsvovelsyre, glukonsyre, glutaminsyre, hydroksynaftosyre, salisylsyre, stearinsyre, mukonsyre, og lignende.
Farmasøytiske akseptable salter inkluderer også salter som dannes når et surt proton tilstede i moderforbindelsen enten erstattes med et metallion ( f. eks., en alkalimetallion, et jordakalimetallion eller et aluminumion) et ammoniumion eller koordinerer med en organisk base (£efo.,etanolamin, dietanolamin, trietanolamin, N metylglukamin,piperidin, dimetylamin, dietylamin, osv.).
2,4-pyrimidindiamin-forbindelsene ifølge oppfinnelsen, så vel som saltene derav, kan også foreligge i formene hydrater, solvater og N-oksider, som er velkjent innen faget.
4.3 Syntesefremgangsmåter
Forbindelsene ifølge oppfinnelsen og promedikamentene kan syntetiseres via en lang rekke forskjellige synteseruter som benytter seg av kommersielt tilgjengelige utgangsmaterialer og/eller utgangsmaterialer fremstilt ved hjelp av konvensjonlle syntesefremgangsmåter. Egnede eksempler på fremgangsmåter som rutinemessig kan tilpasses syntesen av 2,4-pyrimidindiamin-forbindelsene og promedikamentene kan finnes i U.S. patentnr. 5,958,935, hvor beskrivelsen av sistnevnte er inkludert her som henvisning. Spesifikke eksempler som beskriver syntesen av talklrike forbindelser og promedikamenter, i tillegg til mellomproduktene, er tilveiebragt i eksempeldelen. Alle forbindelsene av strukturformlene (I), (Ia) og (II) kan fremstilles ved rutinemessig bearbeidelse av disse fremgangsmåtene.
En rekke eksempler på syntetiske fremgangsmåter som kan brukes for å syntetisere oppfinnelsens 2,4-pyrimidindiamin-forbindelser beskrives i Skjemaer (I)-(XI), nedenfor. I Skjemaer (I)-(XI), har forbindelser med tilsvarende numre liknende strukturer. Disse fremgangsmåtene kan bearbeides rutinemessig for å kunne syntetisere promedikament-medikamentene i henhold til strukturformel (II).
I et eksempel på en utførelsesform, kan forbindelsene bli syntiserte fra substituerte eller usubstituerte uraciler eller tiouraciler, slik som illustrert i Skjema (I), nedenfor:
I Skjema (I), er R<2>, R<4>, R<5>, R6,L1og L<2>som definert tidligere for strukturformel (I), X er halogen ( f. eks., F, Cl, Br eller I) og Y og Y' er hver for seg, og uavhengig av hverandre, utvalgt fra den gruppen som består av O og S. Ved å henvise til Skjema (I), blir uracil eller tiouracil 2 dihalogenert ved 2- og 4-posisjonene ved bruk av standard halogeneringsmiddel POX3(eller et annet standard halogeneringsmiddel) under standard betingelser og gir 2,4-bishalopyrimidin 4. Avhengig av R<5>substituenten, i pyrimidin 4, er halogenidet ved C4-posisjonen mer reaktivt overfor nukleofiler enn halogenidet ved C2-posisjonen. Denne differensialreaktiviteten kan utnyttes til å syntetisere 2,4-pyrimidindiaminer i henhold til strukturformel (I) ved å først reagere 2,4-bishalopyrimidin 4 med en ekvivalent amin 10, som gir 4N-substituert-2-halo-4-pyrimidiniamin 8, etterfulgt av amin 6 for å gi et 2,4-pyrimidindiamin i henhold til strukturformel (I). 2N,4N-bis(substituerte)-2,4- pyrimidindiaminer 12 og 14 kan oppnås ved å reagere 2,4-bishalopyrimidin 4 med overskudd av hhv. 6 eller 10.
I de fleste situasjoner, er C4-halogenidet mer reaktivt overfor nukleofiler, slik som illustrert i Skjemaet. Imidlertid, som fagfolk kjenner til, kan R<5>substituentens identitet eventuelt endre på denne reaktiviteten. F.eks., når R<5>er trifluormetyl, får man en 50:50 blanding av 4N-substituert-4-pyrimidiniamin 8 og den tilsvarende 2N-substituerte-2-pyrimidiniamin. Uansett R<5>-substituentens identitet, kan regioselektiviteten av reaksjonen kontrolleres ved å justere løsningsmidlet og andre syntetiske forhold (slik som temperatur), som kjent i faget.
Reaksjonene angitt i Skjema (I) kan forløpe fortere når reaksjonsblandingene blir oppvarmet via mikrobølge. Når oppvarming utføres på denne måten, kan de følgende betingelsene benyttes. Oppvarm til 175°C i etanol i 5-20 min. i en Smith Reactor (Personal Chemistry) i et forseglet rør (med 20 bar trykk).
Uracil- eller tiouracil- 2 utgangsmaterialer kan kjøpes fra kommersielle kilder eller fremstilles ved bruk av standardfremgangsmåter for organisk kjemi. Kommersielt tilgjengelige uraciler og tiouraciler som kan brukes som utgangsmaterialer i Skjema (I) inkluderer, som et eksempel, og ikke som en begrensning, uracil (Aldrich #13,078-8; CAS-register 66-22-8); 2-tio-uracil (Aldrich #11,558-4; CAS-register 141-90-2); 2,4-ditiouracil (Aldrich #15,846-1; CAS-register 2001-93-6); 5-acetouracil (Kjemiske kilder Int'l 2000; CAS-register 6214-65-9); 5-azidouracil; 5-aminouracil (Aldrich #85,528-6; CAS-register 932-52-5); 5-bromuracil (Aldrich #85,247-3; CAS-register 51-20-7); 5-(trans-2-bromvinyl)-uracil (Aldrich #45,744-2; CAS-register 69304-49-0); 5-(trans-2-klorvinyl)-uracil (CAS-register 81751-48-2); 5-(trans-2-karboksyvinyl)-uracil; uracil-5-karboksylsyre
(2,4-dihydroksypyrimidin-5-karboksylsyrehydrat; Aldrich #27,770-3; CAS-register 23945-44-0) ; 5-kloruracil (Aldrich #22,458-8; CAS-register 1820-81-1); 5-cyanouracil (Kjemiske kilder Int'l 2000; CAS-register 4425-56-3); 5-etyluracil (Aldrich #23,044-8; CAS-register 4212-49-1) ; 5-etenyluracil (CAS-register 37107-81-6); 5-fluoruracil (Aldrich #85,847-1; CAS-register 51-21-8); 5-ioduracil (Aldrich #85,785-8; CAS-register 696-07-1); 5-metyluracil (tymin; Aldrich #13,199-7; CAS-register 65-71-4); 5-nitrouracil (Aldrich #85,276-7; CAS-register 611-08-5); uracil-5-sulfamsyre (Chem. Sources Int'1 2000; CAS-register 5435-16-5); 5-(trifluormetyl)-uracil (Aldrich #22,327-1; CAS-register 54-20-6); 5-(2,2,2-trifluoretyl)-uracil
(CAS-register 155143-31-6); 5-(pentafluoretyl)-uracil (CAS-register 60007-38-3); 6-aminouracil (Aldrich #A5060-6; CAS-register 873-83-6) uracil-6-karboksylsyre (orotsyre; Aldrich #0-840-2; CAS-register 50887-69-9); 6-metyluracil (Aldrich #D11,520-7; CAS-register 626-48-2); uracil-5-amino-6-karboksylisk syre (5-aminoorotisk syre; Aldrich #19,121-3; CAS-register #7164-43-4); 6-amino-5-nitrosouracil (6-amino-2,4-dihydroksy-5-nitrosopyrimidin; Aldrich #27,689-8; CAS-register 5442-24-0); uracil-5-fluor-6-karboksylisk syre (5-fluorrotsyre; Aldrich #42,513-3; CAS-register 00000-00-0); og uracil-5-nitro-6-karboksylsyre (5-nitroorotsyre; Aldrich #18,528-0; CAS-register 600779-49-9). Andre 5-, 6- og 5,6-substituerte uraciler og/eller tiouraciler finnes tilgjengelig fra General Intermediates of Canada, Inc., Edmonton, Alberta, CA ( www. generalintermediates. com) og/eller Interchim,, Frankrike ( www. interchim. com). eller kan bli fremstilt ved bruk av standardfremgangsmåter. En hel rekke tekstbokhenvisninger som beskriver egnede syntesefremgangsmåter er angitt nedenfor.
Aminer 6 og 10 kan kjøpes fra kommersielle kilder eller, som et annet alternativ, kan bli syntetisert ved bruk av standardfremgangsmåter. F.eks. kan egnede aminer bli syntetisert fra nitroforløpere ved anvendelse av standardkjemi. Spesifikke eksempler på reaksjonerer angitt i eksempeldelen. Se også Vogel, 1989, Practical Organic Chemistry, Addison Wesley Longman, Ltd. og John Wiley & Sons, Inc.
Fagfolk vil erkjenne at i noen tilfeller kan aminer 6 og 10 og/eller substituenter R<5>og/eller R<6>på uracil eller tiouracil 2 inkludere funksjonelle grupper som krever beskyttelse i løpet av syntesen. Den nøyaktige identiteten til en beskyttelsesgruppe (r) som brukes vil være avhengig av identiteten av den funksjonelle gruppen som blir beskyttet, og dette er åpenbart for fagpersonen. Retningslinjer for å velge rette typer beskyttelsesgrupper, i tillegg til syntetiske strategier for festing og fjerning, kan finnes, f.eks., i Greene & Wuts, Protective Grupper in Organic Syntese, 3d Edition, John Wiley & Sons, Inc., New York (1999) og de henvisningene som er anført der (heretter "Greene & Wuts").
En spesifikk utførelsesform av Skjema (I) som bruker 5-fluoruracil (Aldrich #32,937-1) som et utgangsmateriale illustreres i Skjema (Ia), nedenfor:
0 A10
I Skjema (Ia), er R% R\ V og V slik som definert tidligere for Skjema (I). I henhold til Skjema (Ia), blir 5-fluoruracil 3 halogenert med POCI3for å gi 2,4-diklor-5-fluorpyrimidin 5, som er deretter omsettes med overskytende amin 6 eller 10 for å gi N2,N4-bis substituert 5-fluor-2,4-pyrimidindiamin 11 eller 13, respektivt. Som et annet alternativ, kan asymmetrisk 2N,4N-disubstituert-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin 9 kan oppnås ved å reagere 2,4-diklor-5-fluorpyrimidin 5 med en ekvivalent av amin 10 (for å gi 2-klor-N4-substituert-5-fluor-4-pyrimidiniamin 7) etterfulgt av én eller flere ekvivalenter av amin 6.
I enda et eksempel på en utførelsesform, kan 2,4-pyrimidindiaminforbindelsene ifølge oppfinnelsen bli syntetisert fra substituerte eller usubstituerte cytosiner slik som illustrert i Skjemaene (Ila) og (Ilb), nedenfor:
I Skjemaer (Ila) og (Ilb), er R2,R4,R5, R<6>, L<1>, L2 og X som definert tidligere for Skjema (I) og PG representer en beskyttelsesgruppe. Ved henvisning til Skjema (Ila), blir det C4
eksosykliske aminet fra cytosin 20 først beskyttet med en egnet beskyttelsesgruppe PG for å gi N4-beskyttet cytosin 22. For spesiell veiledning tilknyttet beskyttelsesgrupper som er praktiske i denne forbindelse, henviser vi til Vorbriiggen og Ruh-Pohlenz, 2001, Handbook ofNucleoside Synthesis, John Wiley & Sons, NY, pp. 1-631 ("Vorbriiggen"). Beskyttet cytosin 22 blir halogenert ved C2-posisjonen ved bruk av en standard halogeneringsreagens under standardbetingelser for å gi 2-klor-4N-beskyttet-4-pyrimidiniamin 24. Reaksjon med amin 6 etterfulgt av avbeskyttelse av C4 eksosykliske amin og reaksjon med amin 10 gir et 2,4-pyrimidindiamin i henhold til strukturformel (I).
Som et annet alternativ, med henvisning til Skjema (Ilb), blir et cytosin 20 reagert med amin 10 eller beskyttet amin 21 for å gi N4-substituert cytosin 23 or 27, respektivt. Disse substituerte cytosinene kan deretter halogeneres slik som beskrevet tidligere, avbeskyttes (i tilfelle av N4-substituert cytosin 27) og omsattes med amin 6 for å gi et 2,4-pyrimidindiamin i henhold til strukturformel (1).
Kommersielt tilgjengelige cytosiner som kan brukes som utgangsmaterialer i Skjemaer (Ila) og (Ilb) inkluderer, men er ikke begrenset til, cytosin (Aldrich #14,201-8; CAS-register 71-30-7); N^acetylcytosin (Aldrich #37,791-0; CAS-register 14631-20-0); 5-fluorcytosin (Aldrich #27,159-4; CAS-register 2022-85-7); og 5-(trifluormetyl)-cytosin. Andre egnede cytosiner som er praktiske som utgangsmaterialer i Skjemaer (Ila) finnes tilgjengelig fra General Intermediates of Canada, Inc., Edmonton, Alberta, CA
( www. generalintermediates. com) og/eller Interchim, Frankrike ( www. interchim. com). eller kan fremstilles ved bruk av standardfremgangsmåter. I en rekke tekstbøker finnes det henvisninger til egnede syntesefremgangsmåter nedenfor.
I enda et eksempel på en utførelsesform, kan 2,4-pyrimidindiamin-forbindelsene ifølge oppfinnelsen bli syntetisert fra substituerte eller usubstituerte 2-amino-4-pyrimidinoler slik som illustrert i Skjema (III), nedenfor:
I Skjema (III), erR<2>,R<4>, R<5>, R6,L1,L<2>og X som definert tidligere for Skjema (I) og Z en avspaltbar gruppe som diskutert i mer detaljer i tilknytning til Skjema IV, nedenfor. Med henvisning til Skjema (III), blir 2-amino-4-pyrimidinol 30 reagert med amin 6 (eller etter valg beskyttet amin 21) for å gi N2-substituert-4-pyrimidinol 32, som deretter blir halogenert slik som tidligere beskrevet for å gi N2-substimert-4-halo-2-pyrimidiniamin 34. Valgfri avbeskyttelse (f.eks. hvis beskyttet amin 21 ble brukt i løpet at første trinn) etterfulgt av reaksjon med amin 10 gir et 2,4-pyrimidindiamin i henhold til strukturformel (I). Som et annet alternativ, kan pyrimidinol 30 reageres med et acyleringsmiddel 31.
Egnede kommersielt tilgjengelige 2-amino-4-pyrimidinoler 30 som kan brukes som utgangsmaterialer i Skjema (III) inkluderer, men er ikke begrenset til, 2-amino-6-klor-4-pyrimidinolhydrat (Aldrich #A4702-8; CAS-register 00000-00-0) og 2-amino-6-hydroksy-4-pyrimidinol (Aldrich #A5040-1; CAS-register 56-09-7). Andre 2-amino-4-pyrimidinoler 30 som er praktiske som utgangsmaterialer i Skjema (III) finnes tilgjengelig fra General Intermediates of Canada, Inc., Edmonton, Alberta, CA ( www. generahntermediates. com) og/eller Interchim,, Frankrike ( www. interchim. com). eller kan fremstilles ved hjelp av standardfremgangsmåter. En rekke tekstbokhenvisninger som beskriver egnede syntesefremgangsmåter er angitt nedenfor.
Som et annet alternativ, kan 2,4-pyrimidindiamin-forbindelsene ifølge oppfinnelsen fremstilles fra substituerte eller usubstituerte 4-amino-2-pyrimidinoler slik som illustrert i Skjema (IV), nedenfor:
I Skjema (IV), er R<2>, R<4>, R5,R6,L1og L<2>som definert tidligere for Skjema (I) og Z representerer en avspaltbar gruppe. Med henvisning til Skjema (IV), er C2-hydroksylen fra
4-amino-2-pyrimidinol 40 mer reaktiv overfor nukleofiler enn C4-amino slik at reaksjonen med amin 6 gir N2-substituert-2,4-pyrimidindiamin 42. Etterfølgende reaksjon med forbindelse 44, som inkluderer en god avspaltbar gruppe Z, eller amin 10 gir et 2,4-pyrimidindiamin i henhold til strukturformel (I). Forbindelse 44 kan inkludere så og si hvilken som helst avspaltbar gruppe som kan fortrenges av C4-amino fra det N2-substituerte-2,4-pyrimidindiamin 42. Egnede avspaltbare grupper Z inkluderer, men er ikke begrenset til, halogener, metansulfonyloksy (mesyloksy; "OMs"), trifluormetansulfonyloksy ("OTf') ogp-toluenesulfonyloksy (tosyloksy; "OTs"), benzensulfonyloksy ("besylat") og metanitrobenzen sulfonyloksy ("nosylat"). Andre egnede avspaltbar grupper vil være åpenbare for fagpersonen.
Substituerte 4-amino-2-pyrimidinol utgangsmaterialer kan oppnås kommersielt eller syntetiseres ved bruk av standardfremgangsmåter. En rekke tekstbokhenvisninger som beskriver egnede syntesefremgangsmåter er angitt nedenfor.
I enda et eksempel på en utførelsesform, kan 2,4-pyrimidindiamin-forbindelser ifølge oppfinnelsen fremstilles fra 2-klor-4-aminopyrimidiner eller 2-amino-4-klorpyrimidiner slik som illustrert i Skjema (V), nedenfor:
I Skjema (V), erR<2>,R<4>, R<5>, R6,L1, L2 og X som definert for Skjema (I) og Z er som definert for Skjema (IV). Med henvisning til Skjema (V), blir 2-amino-4-klorpyrimidin 50 reagert med amino 10 for åvgi 4N-substimert-2-pyrimidiniamin 52 som, etter reaksjon med forbindelse 31 eller amin 6, gir et 2,4-pyrimidindiamin i henhold til strukturformel (I). Som et annet alternativ, kan 2-klor-4-amino-pyrimidin 54 reageres med forbindelse 44 etterfulgt av amin 6 for å gi en forbindelse i henhold til strukturformel (I).
En rekke pyrimidiner 50 og 54 som egner seg til bruk som utgangsmaterialer i Skjema (V) er kommersielt tilgjengelige, inkludert som et eksempel, men ikke som begrensning, 2-amino-4,6-diklorpyrimidin (Aldrich #A4860-1; CAS-register 56-05-3); 2-amino-4-klor-6-metoksy-pyrimidin (Aldrich #51,864-6; CAS-register 5734-64-5); 2-amino-4-klor-6-metylpyrimidin (Aldrich #12,288-2; CAS-register 5600-21-5); og 2-ammo-4-klor-6-metyltiopyrimidin (Aldrich #A4600-5; CAS-register 1005-38-5). Andre pyrimidinutgangsmaterialer finnes tilgjengelig fra General Intermediates of Canada, Inc., Edmonton, Alberta, CA ( www, generalintermediates. com) og/eller Interchim,, Frankrike ( www. interchim. com). er eller kan fremstilles ved bruk av standardfremgangsmåter. En rekke tekstbokhenvisninger som beskriver egnede syntesefremgangsmåter er angitt nedenfor.
Som et annet alternativ, kan 4-klor-2-pyrimidiniaminer 50 fremstilles slik som illustrert i Skjema (Va):
I Skjema (Va), er R<5>og R<6>som definert tidligere for strukturformel (I). I Skjema (Va), blir dikarbonyl 53 reagert med guanidin for å gi 2-pyrimidiniamin 51. Reaksjon med persyre slik som m-klorperbenzosyre, trifluorpereddiksyre eller ureahydrogenperoksidkompleks gir N-oksid 55, som deretter blir halogenert for å gi 4-klor-2-pyrimidiniamin 50. De tilsvarende 4-halo-2-pyrimidiniaminene kan oppnås ved å bruke egnede halogeneringsreagenser.
I enda et eksempel på en utførelsesform, kan 2,4-pyrimidindiamin-forbindelser ifølge oppfinnelsen fremstilles fra substituerte eller usubstituerte uridiner slik som illustrert i Skjema (VI), nedenfor:
I Skjema (VI), er R<2>, R<4>, R<5>,R6,L<1>, L<2>og X som definert tidligere for Skjema (I) og den fremhevede skriften PG representerer en beskyttelsesgruppe, som diskutert i tilknytning til Skjema (Ilb). I henhold til Skjema (VI), har uridin 60 et C4 reaktivt senter slik at reaksjon med amin 10 eller beskyttet amin 21 gir N4-substituert cytidin 62 eller 64, respektivt. Syrekatalysert avbeskyttelse av N4-substituerte 62 eller 64 (når "PG" representerer en syre-labil beskyttelsesgruppe) gir N4-substituert cytosin 28, som deretter kan halogeneres i C2-posisjonen og reageres med amin 6 for å gi et 2,4-pyrimidindiamin i henhold til strukturformel (I).
Cytidiner kan også brukes som utgangsmaterialer på en analog måte, slik som illustrert i Skjema (VII), nedenfor:
I Skjema (VU),er R<2>, R<4>, R<5>,R6,L<1>, L<2>og X som definert tidligere i Skjema (I) og den uthevede skriften PG representerer en beskyttelsesgruppe slik som diskutert ovenfor. Med henvisning til Skjema (VII), har cytidin 70, på samme måte som med uridin 60, et C4 reaktivt senter slik at reaksjon med amin 10 eller beskyttet amin 21 gir N4-substituert cytidin 62 eller 64, respektivt. Disse cytidinene 62 og 64 blir deretter behandlet slik som tidigere beskrevet for Skjema (VI) for å gi et 2,4-pyrimidindiamin i henhold til strukturformel (I).
Selv om Skjemaer (VI) og (VII) belyses med eksempler på ribosylnukleosider, vil fagfolk være klar over at de tilsvarende 2'-deoksyribo og 2',3'-dideoksyribonukleosidene, i tillegg til nukleosider inkludert sukker eller sukkeranaloger bortsett fra ribose, også fungere.
En hel rekke undiner og cytidiner som er praktiske som utgangsmaterialer i Skjemaer (VI) og (VII) er kjente i faget, og inkluderer som eksempel, ikke som begrensning, 5-trifluormetyl-2'-deoksycytidin (Kjemiske kilder #ABCR F07669; CAS-register 66,384-66-5); 5-bromuridin (Kjemiske kilder Int'12000; CAS-register 957-75-5); 5-iod-2'-deoksyuridin (Aldrich #1-775-6; CAS-register 54-42-2); 5-fluoruridin (Aldrich #32,937-1; CAS-register 316-46-1); 5-ioduridin (Aldrich #85,259-7; CAS-register 1024-99-3); 5-(trifluormetyl)uridin (Kjemiske kilder Int'l 2000; CAS-register 70-00-8); 5-trifluormetyl-2'-deoksyuridin (Kjemiske kilder Int'l 2000; CAS-register 70-00-8). Andre uridiner og cytidiner som kan brukes som utgangsmaterialer i Skjemaer (VI) og (VII) finnes tilgjengelig fra General Intermediates of Canada, Inc., Edmonton,Alberta, CA ( www. eeneralintermediates. com) og/eller Interchim,, Frankrike ( www. interchim. com). eller kan fremstilles ved bruk av standard fremgangsmåter. En rekke tekstbokhenvisninger som beskriver egnede syntesefremgangsmåter skaffes er angitt nedenfor.
2,4-pyrimidindiamin-forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan også syntetiseres fra substituerte pyrimidiner, slik som klor-substituerte pyrimidiner, slik som illustrert i Skjemaer (VIII.) og (IX), nedenfor:
I Skjemaer (VIII) og (IX), er R<2>, R<4,><L1,><L2>og Ra som definert tidligere for strukturformel (I) og "Ar" representerer en arylgruppe. Med henvisning til Skjema (VIII), gir reaksjon av 2,4,6-triklorpyrimidin 80 (Aldrich #T5,620-0; CAS#3764-01-0) med amin 6 en blanding av tre forbindelser: substituerte pyrimidin mono-, di- og triaminer 81,82 og 83, som kan separeres og isoleres ved bruk av HPLC eller andre konvensjonlle fremgangsmåter. Mono-og diaminer 81 og 82 kan reageres videre med aminer 6 og/eller 10 for å gi N2,N4,N6-trisubstituerte-2,4,6-pyrirnidintriaminer 84 og 85, respektivt.
N2,N4-bis-substituerte-2,4-pyrimidindiaminer kan fremstilles på en måte som er analog med Skjema (VIII) ved å benytte seg av 2,4-diklor-5-metylpyrimidin eller 2,4-diklor-pyrimidin som utgangsmaterialer. I dette tilfellet, blir det mono-substituerte pyrimidiniamin som tilsvarer forbindelse 81 ikke oppnådd. I stedet går reaksjonen videre for å gi det N2,N4-bis-substituerte-2,4-pyrimidindiamin direkte.
Med henvisning til Skjema (IX), blir 2,4,5,6-tetraklorpyrimidin 90 (Aldrich #24,671-9; CAS#1780-40-1) reagert med overskytende amin 6 for å gi en blanding av tre forbindelser: 91, 92, og 93, som kan separeres og isoleres ved bruk av HPLC eller andre konvensjonlle fremgangsmåter. Som illustrert kan N2,N4-bis-substituert-5,6,-diklor-2,4-pyrimidindiamin 92 reageres videre ved C6 halogenidet med, f.eks. et nukleofilt middel 94 for å gi forbindelse 95. Som et annet alternativ, kan forbindelsen 92 omdannes til N2,N4-bis-substituert-5-klor-6-aryl-2,4-pyrimidindiamin 97 via en Suzuki reaksjon. 2,4-Pyrimidindiamin 95 kan omdannes til 2,4-pyrimidindiamin 99 ved reaksjon med Bn3SnH.
Slik kjent av fagfolk, kan 2,4-pyrimidindiaminer i henhold til oppfinnelsen, syntetisert via eksempler på de fremgangsmåtene som beskrevet ovenfor eller ved andre velkjente fremgangsmåter, også benyttes som utgangsmaterialer og/eller mellomprodukter for å kunne syntetisere andre 2,4-pyrimidindiamin-forbindelser ifølge oppfinnelsen. Et spesielt eksempel illustreres i Skjema (X), nedenfor:
I Skjema (X), er R<4>, R<5>, R<6>, L<2>og Ra som definert tidligere for slrukturformel (I). Hver Ra er i seg selv en Ra, og kan være like eller forskjellig fra den illustrerte Ra. Med henvisning til Skjema (X), kan karboksylsyre eller ester 100 omdannes til amid 104 gjennom reaksjon med amin 102. I amin 102, kan Ra være den samme forskjellig fra Ra av syre eller ester 100. På samme måte, kan karbonatester 106 omdannes til karbamat 108.
Et annet spesifikt eksempel illustreres i Skjema (XI), nedenfor:
I Skjema (XI), er R<4>, R<5>, R<6>, L<2>ogRcsom definert tidligere for strukturformel (I). Med henvisning til Skjema (XI), kan amid 110 eller 116 omdannes til amin 114 eller 118, respektivt, gjennom boranreduksjon med boranmetylsulfidkompleks 112. Andre egnede reaksjoner for syntetisering av 2,4-pyrimidindiaminforbindelser fra 2,4-pyrimidindiaminutgangsmaterialer vil være åpenbare for fagpersonen.
Selv om mange av synteseskjemaene diskutert ovenfor ikke illustrerer bruk av beskyttelsesgrupper, vil fagfolk erkjenne at i noen tilfeller kan substituenter R<2>, R<4>, R<5>, R6,L1og/eller L<2>inkludere funksjonelle grupper som trenger beskyttelse. Den nøyaktige identiteten på den funksjonelle gruppen som brukes vil være avhengig av, blant annet, identiteten på den funksjonelle gruppen som beskyttes og de reaksjonsbetingelsene som brukes i det spesielle synteseskjemaet, og vil være åpenbart for fagpersonen. Veiledning for å velge beskyttelsesgrupper og kjemi for festing og fjerning som egner seg for en spesiell anvendelse kan finnes, f.eks., i Greene & Wuts, ovenfor.
Promedikamenter i henhold til strukturformel (II) kan fremstilles ved rutinemessig modifikasjon av de nevnte fremgangsmåtene. Som et annet alternativ, kan denne typen promedikamenter fremstilles ved å reagere et egnet beskyttet 2,4-pyrimidindiamin av strukturformel (I) med en egnet progruppe. Betingelsene for å utføre denne typen reaksjoner og for av-beskyttelse av produktet for å kunne gi en promedikament av formel (II) er godt kjent.
En rekke publikasjoner med informasjon om nyttige fremgangsmåter for å syntetisere pyrimidiner generelt, i tillegg til utgangsmaterialer, beskrevet i Skjemaer (I)-(DC), er kjent i faget. For spesiell veiledning, henvises leseren til Brown, D. J., "The Pyrimidins", i The Chemistry ofHeterocyclic Compounds, Volume 16 (Weissberger, A., Ed.), 1962, Interscience Publishers, (A Division of John Wiley & Sons), New York ("Brown I"); Brown, D. J., "The Pyrimidins", i The Chemistry of HeterocyclicCompounds, Volume 16, Supplement I (Weissberger, A. og Taylor, E. C, Ed.), 1970, Wiley-Interscience, (A Division of John Wiley & Sons), New York (Brown II"); Brown, D. J., "The Pyrimidins", i The Chemistry of Heterocyclic Compounds, Volume 16, Supplement II(Weissberger, A. og Taylor, E. C, Ed.), 1985, An Interscience Publication (John Wiley & Sons), New York ("Brown III"); Brown, D. J., "The Pyrimidins" in The Chemistry of HeterocyclicCompounds, Volume 52 (Weissberger, A. og Taylor, E. C, Ed.), 1994, John Wiley & Sons, Inc., New York, pp. 1-1509 (Brown IV"); Kenner, G. W. og Todd, A., i Heterocyclic Compounds, Volume 6, (Elderfield, R. C, Ed.), 1957, John Wiley, New York, Chapter 7 (pyrimidiner); Paquette, L. A., Principles of Modent Heterocyclic Chemistry, 1968, W. A. Benjamin, Inc., New York, pp. 1-401 (uracilsyntese pp. 313, 315; pyrimidinsyntese pp. 313-316; aminopyrimidinsyntese pp. 315); Joule, J. A., Mills, K. og Smith, G. F., Heterocyclic Chemistry, 3"<1>Edition, 1995, Chapman og Hall, London, UK, pp. 1 - 516; Vorbriiggen, H. og Ruh-Pohlenz, C., Handbook ofNucleoside Synthesis, John Wiley & Sons, New York, 2001, pp. 1-631 (beskyttelse av pyrimidiner ved acylering pp. 90-91; silylering av pyrimidiner pp. 91-93); Joule, J. A., Mills, K. og Smith, G. F., Heterocyclic Chemistry, 4* Edition, 2000, Blackwell Science, Ltd, Oxford, UK, pp. 1 - 589; og Comprehensive Organic Synthesis, Vommes 1-9 (Trost, B. M. og Fleming, I., Ed.), 1991, Pergamon Press, Oxford, UK.
4.4 Hemming av Fc-Reseptorsignalkaskader
Aktive 2,4-pyrimidindiamin-forbindelser ifølge oppfinnelsen hemmer Fc-reseptorsignalkaskader som fører til, blant annet, degranulering av celler. Som et spesifikt eksempel hemmer forbindelsene FceRI- og/eller FcvRI-signalkaskadene som fører til degranulering av immunceller, slik som neutrofil-, eosinofil-, mast- og/eller basofilceller. Både mast- og basofilceller spiller en vesentlig rolle i allergenfremkalte sykdommer, inkludert, f.eks., allergisk rhinitt og astma. Med henvisning til FIG. 1, etter utsettelse til allergener, som kan være, blant annet, pollen eller parasitter, blir allergen-spesifikke IgE-antistoffer syntetisert av B-celler aktivert av IL-4 (eller IL-13) og andre budbringere til å bytte over til IgE klasse spesifikk antistoffsyntese. Disse allergen-spesifikke IgE-ene bindes til høyaffinitets FceRI. Etter binding av antigen, blir FceRI-bunnet IgE-er tverrbundet og IgE-reseptorens signaltransduksjonsbane blir aktivert, hvilket fører til degranulering av cellene og etterfølgende frigivelse og/eller syntese av en rekke kjemiske mediatorer, inkludert histamin, proteaser (f.eks., tryptase og kymase), lipidmediatorer slik som leukotriener (f.eks., LTC4), blodplateaktiverende faktor (PAF) og prostaglandiner (f.eks., PGD2) og en rekke cytokiner, inkludert TNF-a, IL-4, IL-13, IL-5, IL-6, IL-8, GMCSF, VEGF og TGF-p. Frigivelse og/eller syntese av disse mediatorene fra mast- og/eller basofilceller er ansvarlige for de tidlige og senstadium reaksjonene fremkalt fra allergener, og er direkte koplet til nedstrømshendelser som fører til en vedvarende inflammatorisk tilstand.
Molekylærhendelsene i FceRI signal-transduksjonsbanen som fører til frigivelse av forhåndsdannete mediatorer via degranulering og frigjøring og/eller syntese av andre kjemiske mediatorer er godt kjent og illustreres i FIG. 2. Med henvisning til FIG. 2, er FceRI en heterotetramerisk reseptor bestående av en IgE-koplet alfa-underenhet, en beta underenhet, og to gamma underenheter (gammahomodimer). Tverrbinding av FceRI-koplet IgE multivalente koplingsmidler (inkludert, f.eks. IgE-spesifikke allergener eller anti-IgE antistoffer eller bruddstykker) fremkaller den raske assosiasjonen og aktiveringen av den Src-beslektede kinasen Lyn. Lyn fosforylerte immunoreseptor tyrosin-baserte aktiveringstemaer (ITAMS) på de intracellulære beta og gamma underenhetene, som fører til rekruttering av ekstra Lyn til beta underenheten og Syk-kinase til gamma homodimerene. Disse reseptor-assosierte kinasene, som blir aktiverte av intra- og intermolekylær fosforylering, fosforylerer andre komponnter på banen, slik som Btk kinasen, LAT, og fosfolipase C-gamma PLC-gamma). Aktivert PLC-gamma igangsetter baner som fører til proteinkinase C aktivering og Ca<2+>mobilisering, som begge er nødvendig for degranulering. FceRI tverrbinding aktiverer også de tre hovedklassene med mitogenaktiverte protein (MAP) kinaser, dvs. ERKl/2, JNK1/2, og p38. Aktivering av disse banene er viktig for transkripsjonsreguleringen av proinfiammatoriske mediatorer, slik som TNF-a og IL-6, så vel som den lipide mediatoren leukotrien CA (LTC4).
Selv om det ikke er illustrert, antas det at FcyRI-signaleirngskaskaden deler noen av de felles elementene med FceRI-signalkaskaden. Det er viktig at, på samme måte som FceRI, inkluderer FcyRI en gammahomodimer som er fosforylert og rekrutterer Syk, og på samme måte som med FceRI, fører aktivering av FcyRI-signaleringskaskade til, blant annet, degranulering. Andre Fc-reseptorer som deler gammahomodimeren, og som kan reguleres av de aktive 2,4-pyrimidindiamin-forbindelsene inkluderer, men er ikke begrenset til, FcaRI og FcyRIII.
Evnen som 2,4-pyrimidindiamin-forbindelsene ifølge oppfinnelsen har til å hemme Fc-reseptorenes signalkaskader kan enkelt fastsettes eller bekreftes med in vitro analyser. Egnede analyser for bekreftelse av hemming av FceRI-formidlet degranulering skaffes til veie i eksempeldelen. I en typisk analyse, blir celler som er i stand til å gjennomgå FceRI-formidlet degranulering, slik som mast- eller basofilceller, først dyrket i nærvær av IL-4, stamcelle faktor (SCF), EL-6 og IgE for å øke tilstedeværelse av FceRI, utsatt for en 2,4-pyrimidindiamin testforbindelse ifølge oppfinnelsen og stimulert med anti-IgE antistoffer (eller, som et annet alternativ, et IgE-spesifikk allergen). Etter inkubasjon, kan den delen med en kjemisk mediator eller andre kjemiske midler frigitt og/eller syntetisert som en følge av aktivering av FceRI-signaleringskaskaden kvantifiseres ved bruk av standardfremgangsmåter og sammenliknes med mengden av en mediator eller midlet som frigjøres fra kontrollceller ( dvs., celler som er stimulerte, men som ikke er utsatte for testforbindelse). Konsentrasjonen av testforbindelsen som gir en 50% reduksjon i kvantiteten på mediatoren eller midlet målt sammenliknet med kontrollceller er testforbindelsens IC50.. Opprinnelsen av mast- eller basofilcellene som blir brukt i analysen vil delvis være avhengig av ønsket bruk av forbindelsene og være åpenbare for fagpersonen. Dersom for eksempel forbindelser vil bli brukt til å behandle eller forebygge en spesiell sykdom hos mennesker, vil en praktisk kilde for mast- eller basofilceller være et menneske eller et dyr som utgjør en godtatt eller kjent klinisk modell for den spesielle kliniske sykdommen. Følgelig, avhengig av det spesielle bruksområdet, kan mast- eller basofilceller oppnås fra en hel rekke dyrekilder, som varierer fra, f.eks., lavere pattedyr, slik som mus og rotter, sauer og andre pattedyr som vanligvis benyttes til kliniske prøver, til høyere pattedyr, slik som apekatter, sjimpanser og aper, til mennesker. Spesifikke eksempler på celler som egner seg til å utføre in vitro analysene inkluderer, men er ikke begrenset til, gnagere eller menneskelige basofilceller, rotte basofil leukemicellelinjer, primære musemastceller (slik som benmarg oppnått fra musemastceller "BMMC") og primære mastceller fra mennesker, isolerte fra margblod ("CHMC") eller annen type vev, slik som lungevev. Fremgangsmåter for isolering og dyrking av disse celletypene er godt kjente eller er angitt eksempeldelen ( det henvises til, f. eks., Demo et al., 1999, Cytometry 36(4):340-348 og søknad Serienummer. 10/053,355, inngitt 8. november 8,2001, hvis beskrivelse er innbefattet heri som henvisning). Selvfølgelig kan andre typer immunceller som degranulerer etter aktivering med FceRI-signaleringskaskader også benyttes, inkludert, f.eks., eosinofiler.
Slik som fagfolk vil kjenne til, er mediatoren eller midlet kvantifisert ikke viktig. Det eneste kravet er at en mediator eller et middel frigjøres og/eller syntetiseres som en følge av igangsetting eller aktivering av Fc-reseptorsignalkaskaden. F.eks., med henvisning til FIG. 1, fører aktivering av FceRI-signalkaskaden i mast- og/eller basofilceller til en rekke nedstrømshendelser. F.eks., vil aktivering av FceRI-signalkaskader føre til umiddelbar frigjøring (dvs., i løpet av 1-3 min. etter reseptoraktivering) av en rekke forhåndsdannete kjemiske mediatorer og midler via degranulering. Følgelig, i en utførelsesform, kan mediatoren eller midlet kvantifisert være spesifikt for granuler ( dvs., til stede i granuler, men ikke i cellecytoplasma generelt). Eksempler på granulespesifikke mediatorer eller midler som kan kvantifiseres for å fastslå og/eller bekrefte aktiviteten ved en 2,4-pyrimidindiamin-forbindelse ifølge oppfinnelsen inkluderer, men er ikke begrenset til, granulespesifikke enzymer slik som eksosaminidase og tryptase og granulespesifikke komponnter slik som bistamin og serotonin. Analyser for kvantifisering av denne typen faktorer er godt kjente, og i mange tilfeller finnes de kommersielt tilgjengelige. F.eks kan tryptase- og/eller heksosaminidasefrigivelse kan kvantifiseres ved å inkubere cellene med spaltbare substrater som fluorescerer etter spalting og kvantifisering av den mengden fluorescens som fremkalles ved bruk av konvensjonlle fremgangsmåter. Denne typen spaltbare fluorgeniske substrater er kommersielt tilgjengelige. F.eks., kan de fluorgeniske substratene Z-Gly-Pro-Arg-AMC (Z=benzyloksykarbonyl; AMC=7-amino-4-metylkumarin; BIOMOL Research Laboratories, Inc., Plymouth Meeting, PA 19462, katalognr. P-142) og Z-Ala-Lys-Arg-AMC (Enzyme Systems Products, a division of ICN Biomedicals, Inc., Livermore, CA 94550, katalognr. AMC-246) brukes til å kvantifisere den mengden tryptase som frigjøres. Det fluorgeniske substratet 4-metylumbelliferyl-N-acetyl-P-D-glucosaminid (Sigma, St. Louis, MO, katalognr. 69S8S) kan brukes til å kvantifisere den mengden heksosaminidase som frigjøres. Histamin frigjøring kan kvantifiseres ved bruk av et kommersielt tilgjengelig enzym som er koplet til immunosorbentanalyser (ELISA) slik som Immunotech histamin ELISA analyse #IM2015 (Beckman-Coulter, Inc.). Spesifikke fremgangsmåter for kvantifisering av frigivelse av tryptase, heksosaminidase og histamin angis i eksempeldelen. Hvilken som helst av disse analysene kan brukes til å fastlå eller bekrefte aktiviteten til 2,4-pyirmidindiamin-forbindelsene ifølge oppfinnelsen.
Ved å henvise enda én gang til FIG. 1, er degranulering bare én av flere reaksjoner som initieres av FceRI-signalkaskaden. I tillegg, fører aktivering av disse signaliseirngsbanene til de novo syntesen og frigjøring av cytokiner og kjemokiner slik som IL-4, IL-5, IL-6, TNF-a, IL-13 og MIPl-a), og frigjøring av lipidmediatorer slik som leukotriener (f.eks., LTC4), blodplateaktiverende faktor (PAF) og prostaglandiner. Følgelig kan 2,4-pyrimidindiamin-forbindelser ifølge oppfinnelsen også vurderes for aktivitet ved å kvantifisere den mengden av en eller flere av disse mediatorene som frigjøres og/eller syntetiseres av aktiverte celler.
I motsetning til granulespesifikke komponnter som diskutert ovenfor, blir disse senstadie mediatorene ikke frigjort umiddelbart etter aktivering av FceRI-signalkaskaden. Følgelig, når disse mediatorene kvantifiseres på et sent stadium, er det viktig å sikre at den aktiverte celledyrkningen inhiberes tilstrekkelig lenge for å kunne resultere i syntese (hvis nødvendig) og frigjøring av den mediatoren som kvantifiseres. Vanligvis blir PAF og lipid-mediatorene, slik som leukotrien C4, frigjort 3-30 min. etter FceRI-akitvering. Cytokiner og andre senstadium mediatorer frigjøres ca. 4-8 timer etter FceRI-akitvering. Inkubasjonstidene som er egnede for en spesifikk mediator vil være åpenbare for fagpersonen. Spesiell veiledning og analyser er angitt i eksempeldelen.
Den mengden som en spesiell senstadium mediator frigitt kan kvantifiseres ved bruk av hvilken som helst standardfremgangsmåte. I en utførelsesform, kan mengden(e) kvantifiseres ved bruk av ELISA-analyser. ELISA analysekits som egner seg til kvantifisering av mengden av TNFa, IL-4, IL-5, IL-6 og/eller IL-13 som frigjøres finnes tilgjengelig fra, f.eks., Biosource International, Inc., Camarillo, CA 93012 (Det henvises til, f.eks., katalognr. KHC3011, KHC0042, KHC0052, KHC0061 og KHC0132). Et ELISA-analysekit som egner seg til kvantifisering av mengden leukotrien C4 (LTC4) som frigjøres fra celler finnes tilgjengelig fra Cayman Chemical Co., Ann Arbor, MI 48108 (Det henvises til, f.eks., katalognr. 520211).
Vanligvis, vil aktive 2,4-pyrimidindiamin-forbindelser ifølge oppfinnelsen vise ICsoer
med hensyn til FceRI-formidlet degranulering og/eller mediatorfirgivelse eller syntese på ca. 20 uM eller målt lavere i en in vitro analyse, slik som én av de in vitro analysene som er beskrevet ovenfor eller i eksempeldelen. Selvfølgelig vil fagfolk være klar over at forbindelser som viser lavere IC50-verdier, f.eks. slik som 10 uM, 1 uM, 100 nM, 10 nM, 1 nM, eller til og med enda
lavere kommer til å være spesielt nyttige.
Fagfolk vil også være klar over at de forskjellige mediatorene som er diskutert ovenfor kan indusere uheldige virkninger eller vise forskjellige potenser når det gjelder den samme uheldige virkningen. F.eks., er den lipidmediatoren LTC4 en potent vasokonstriktor- den er ca. 1000-ganger mer potent når det gjelder å indusere vasokonstriksjon enn histamin. Som et annet eksempel, i tillegg til å formidle atopiske eller type I hypersensitivsreaksjoner, kan cytokiner også forårsake vevsremodellering og celleproliferasjon. Følgelig, selv om forbindelser som hemmer frigjøring og/eller syntese av hvilken som helst av de tidligere diskuterte kjemiske mediatorene er nyttige, vil fagfolk være klar over at forbindelser som hemmer frigjøring og/eller syntesen av et flertall, eller til og med alle, de tidligere beskrevne mediatorene finner spesielt bruk, da denne typen forbindelser er nyttige med hensyn til å forbedre eller fullstendig unngå et flertall, eller til og med alle, de uheldige virkningene indusert av de spesielle mediatorene. F.eks., vil forbindelser som hemmer frigjøring av alle tre typer mediatorer—granulespesifikke, lipide og cytokine—være nyttige for behandling eller forebyggelse av Type I- hypersensitivitetsreaksjoner i tillegg til de kroniske symptomene assosiert med dette.
Forbindelser ifølge oppfinnelsen som er i stand til å hemme frigjøring av mer enn én type mediatorer (f.eks., granulespesifikke elle sent stadium) kan identifiseres ved å fastsette IC50med hensyn til en mediator som representerer hver klasse ved bruk av de forskjellige in vitro analysene som beskrevet ovenfor (eller andre tilsvarende in vitro analyser). Forbindelser ifølge oppfinnelsen som er i stand til å hemme frigjøring av mer enn én mediatortype vil vanligvis fremvise en IC50for hver mediatortype testet på mindre enn ca. 20 uM. F.eks., vil en forbindelse som fremviser en IC50på 1 uM med hensyn til histaminfirgjøring (ICso<hl>stam,n) og en IC50på 1 nM når det gjelder leukotriene LTC4 syntese og/eller frigjøring (ICso<LTC4>) hemme både umiddelbar (granulespesifikk) og senstadium mediatorfrigivelse. Som et annet spesifikt eksempel, vil en forbindelse som viser en IC5o<trypta8e>p. j<q>^ efl p& J uM Og en IC5o<IL4>på 1 uM hemme umiddelbar (granulespesifikk), lipid- og cytolcinmediatorfrigivelse. Selv om de ovennevnte spesifikke eksemplene bruker ICso-verdier for en mediator for hver klasse, vil fagfolk kjenne til at IC50- av et flertall, eller til og med alle, mediatorer bestående av en eller flere av klassene kan oppnås. Kvantiteten(e) og identiteten(e) av mediatorene for hvilke IC50data skulle fastslå for en spesiell forbindelse og -anvendelse, vil være åpenbart for fagpersonen.
Tilsvarende analyser kan brukes til å bekrefte hemming av signaltransduksjonskasader initiert av andre Fc-reseptorer, slik som FcaRI-, FcyRI- og/eller FcYRIII-signalering, med rutinemessig endring. F.eks. kan forbindelsenes evne til å hemme FcyRI signaltransduksjon bekreftes i analyser tilsvarende de beskrevet ovenfor, bortsett fra at FcyRI-signalkaskaden blir aktivert, f.eks. ved inkubasjon av cellene med IgG og et IgG-spesifikt allergen eller antistoff, i stedet for IgE og et IgE-spesifikt allergen eller et antistoff. Egnede celletyper, aktiveringsagenser og agenser for å kvantifisere for å kunne bekrefte hemming av andre Fc-reseptorer, slik som Fc-reseptorer som utgjør en gammahomodimer, vil være åpenbart for fagpersonen.
En spesiell nyttig forbindelsesklasse inkluderer de 2,4-pyrimidindiamin- forbindelsene som hemmer frigjøring av umiddelbare granulespesifikke mediatorer og senstadium mediatorer med omtrent tilsvarende ICso-verdier. Med omtrent tilsvarende menes at ICsoverdier for hver mediatortype befinner seg innenfor omtrent 10 ganger fra hverandre. En annen spesiell nyttig forbindelsesklasse inkluder de 2,4-pyrimidindiaminforbindelsene som hemmer frigjøring av umiddelbare granulespesifikke mediatorer, lipidmediatorer og cytokinmediatorer med omtrent tilsvarende ICso-verdier. I en spesifikk utførelsesform, hemmer denne typen forbindelser frigjøring av de følgende mediatorene med omtrent tilsvarende ICso-verdier: histamin, tryptase, heksosaminidase, IL-4, IL-5, IL-6, IL-13, TNFa og LTC4. Denne typen forbindelser er spesielt nyttige for, blant annet, å fullstendig forbedre eller unngå både tidlige og senstadium reaksjoner assosierte med atopiske eller umiddelbare Type I-hypersensitivitetsreaksjoner.
Ideelt vil evnen til å hemme frigjøring av alle ønskede typer mediatorer innetas av en eneste forbindelse. Imidlertid kan blandinger av forbindelser også identifiseres som kan oppnå samme resultat. F.eks kan en første forbindelse som hemmer frigjøring av granulespesifikke mediatorer brukes i kombinasjon med en annen forbindelse som hemmer frigjøring og/eller syntese av cytokinmediatorer.
I tillegg til FceRI- eller FcyRI-degranuleringsbanene som er diskutert ovenfor, kan degranulering av mast- og/eller basofilceller induseres av andre agenser. F.eks., induserer ionomycin, en kalsiumionofor som forbigår det tidlige FceRI eller FcyRI signal-transduksjonsmaskineriet på cellen, direkte en indusere enm kalsiumfluks som utløser degranulering. Ved å henvise enda én gang til FIG. 2, vil aktivert PLCy igangsette baner som balnt annet fører til kalsiumion-mobilisering og etterfølgende degranulering. Som illustrert, blir denne Ca<2+>mobiliseringen utløst sent i FceRI signal-transduksjonsbanen. Som nevnt ovenfor, og slik som illustrert i FIG. 3, induserer ionomycin Ca<2+>direkte mobilisering og en Ca'T fluks som fører til degranulering. Andre ionoforer som induserer degranulering på denne måten er A23187. Granuleringsinduserende ionoforers evne, slik som ionomycin, til å forbigå de tidlige stadiene av FceRI- og/eller FcyRI-signalkaskader kan brukes som en kontraskjerm for å identifisere aktive forbindelser ifølge oppfinnelsen som spesielt utøver sin degranuleringshemmende aktivitet ved å blokkere eller hemme de tidlige FceRI- eller FcyRI-signalkaskadene, som diskutert ovenfor. Forbindelser som spesielt hemmer denne typen tidlig FceRI- eller FcyRI-formidlet degranulering hemmer ikke bare degranulering og etterfølgende rask frigivelse av histamin, tryptase og andre granulinnhold, men hemmer også de pro-inflammatoriske aktiveringsbanene som forårsaker frigjøring av TNFa, IL-4, IL-13 og lipidmediatorer, slik som LTC4. Følgelig vil forbindelser som spesielt hemmer denne typen tidligere FceRI- og/eller FcyRI-formidlet degranulering blokkere eller hemme ikke bare akutt atopisk eller Type I hypersensitivitetsreaksjoner, men også sene reaksjoner som involverer flere inflammatoriske mediatorer.
Forbindelser ifølge oppfinnelsen som spesielt hemmer tidlig FceRI- og/eller FcyRI-formidlet degranulering er de forbindelsene som hemmer FceRI- og/eller FcyRI-formidlet
degranulering (f.eks., har de én ICsopå mindre enn ca. 20 uM mwed hensyn til frigjøring av en granulespesifikk mediator eller komponent målt i en in vitro analyser med celler stimulerte med et IgE eller IgG bindemiddel), men dette hemmer ikke ionoforindusert degranulering vesentlig. I en utførelsesform er forbindelser ansett for ikke å vesentlig hemme ionoforindusert degranulering hvis de viser en IC50med ionofor-indusert degranulering som er større enn omtrent 20 uM, slik som målt i en in vitro analyse. Selvfølgelig er aktive forbindelser som
viser enda høyere ICso-er med ionoforindusert degranulering, eller som ikke hemmer ionoforindusert degranulering i det hele tatt, spesielt nyttige. I en annen utførelsesform, blir forbindelser ansett for ikke å hemme ionoforindusert degranulering hvis de fremviser ti ganger større forskjell i ICso-verdier av FceRI- og/eller FcyRI-formidlet degranulering og ionoforindusert degranulering, slik som målt i en in vitro analyse. Analyser som egner seg til fastsettelse av ICsopå ionoforindusert degranulering inkluderer hvilke som helst av de tidligere beskrevne degranuleringsanalysene, med den endringen at cellene stimuleres eller aktiveres med en degranuleringsindusert kalsiumionofor slik som ionomycin eller A23187 (A.G. Scientific, San Diego, CA) istedenfor anti-IgE antistoffer eller et IgE-spesifikt allergen. Spesifikke analyser for vurdering av evnen til en spesiell 2,4-pyrimidindiamin-forbindelse ifølge oppfinnelsen til å hemme ionoforindusert degranulering vises i eksempeldelen.
Slik kjent av fagfolk, vil forbindelser som viser en ekstra av selektivitet for FceRI-formidlet degranulering være spesielt brukbare, da denne typen forbindelser etter eget valg bruker FceRI kasaden som mål, og forstyrrer ikke andre degranuleringsmekanismer. På samme måte vil forbindelser som viser en høy selektivitet for FcyRI-formidlet degranulering være spesielt brukbare, da denne typen forbindelser etter eget valg bruker FcyRI-kasade som mål og forstyrrer ikke andre degranuleringsmekanismer. Forbindelser som viser en høy selektivitet er vanligvis ti ganger eller mer selektive for FceRI- eller FcyRI-formidlet degranulering i motsetning til ionoforindusert degranulering, slik som ionomycin-indusert degranulering.
Biokjemiske og andre typer data bekrefter at 2,4-pyrimidindiamin-forbindelsene beskrevet her er potente inhibitorer av Syk-kinaseaktivitet. F.eks., i eksperimenter med en isolert Syk-kinase, med tjuefire 2,4-pyrimidindiamin-forbindelser som ble testet, hemmet alle bortsett fra to Syk-kinase katalyserte-fosforyleringer av et peptidsubstrat med IC50-verdier i det submikromolare området. De gjenværende forbindelsene hemmet fosforylering i det mikromolare området. I tillegg blant seksten forbindelser testet i in vitro analyser med mastceller, hemmet alle fosforylering av Syk-kinasesubstrater ( f. eks., PLC-gammal, LAT) og proteiner nedstrøms for Syk-kinase ( f. eks., JNK, p38, Erkl/2 og PKB, når testet), men ikke proteiner oppstrøm for Syk-kinase i kaskaden ( f. eks., Lyn). Fosforylering av Lyn-substrater ble ikke hemmet av de 2,4-pyrimidindiamin-forbindelsene som ble testet. For de følgende forbindelsene, ble ble det i tillegg observert en høy korrelasjon mellom hemming av Syk-kinaseaktivitet i biokjemiske analyser (ICsos i et område av 3 til 1850 nM) og deres hemming av FceRI-formidlet degranulering i mastceller (ICso-verdier i et område på 30 til 1650 nM): R950373, R950368, R921302, R945371, R945370, R945369, R945365, R921304, R945144, R945140, R945071, R940358, R940353, R940352, R940351, R940350, R940347, R921303, R940338, R940323, R940290, R940277, R940276, R940275, R940269, R940255, R935393, R935372, R935366, R935310, R935309, R935307, R935304, R935302, R935293, R935237, R935198, R935196, R935194, R935193, R935191, R935190, R935138, R927050, R926968, R926956, R926931, R926891, R926839, R926834, R926816, R926813, R926791, R926782, R926780, R926757, R926753, R926745, R926715, R926508, R926505, R926502, R926501, R926500, R921218, R921147, R920410, R909268, R921219, R908712, R908702.
Følgelig kan aktiviteten av 2,4 pyrimidindiamin-forbindelsene ifølge oppfinnelsen også bekreftes i biokjemiske eller cellulære analyser for Syk-kinaseaktivitet. Ved å henvise enda en gang til FIG. 2, i FceRI signalkaskaden i mast- og/eller basofil celler, fosforylerer Syk-kinase LAT og PLC-gammal, som blant annet fører til degranulering. Hviken som helst av disse aktiviteten kan brukes til å bekrefte aktiviteten av 2,4-pyrimidindiamin-forbindelsene ifølge oppfinnelsen. I en utførelsesform, blir aktiveringen bekreftet ved å bringe i kontakt en isolert Syk-kinase, eller et aktivt bruddstykke derav, og en 2,4 pyrimidindiamin-forbindelse i nærvær av et Syk-kinasesubstrat ( f. eks en syntetisk peptid eller en protein som er kjent for å være forforylert av Syk i en signalkaskade) og bedømme hvorvidt Syk-kinasen fosforylerte substratet. Som et annet alternativ, kan analysen utføres med celler som uttrykker en Syk-kinase. Cellene kan uttrykke Syk-kinase endogent eller de kan være konstruerte for å uttrykke en rekombinant Syk-kinase. Cellene kan også eventuelt uttrykke Syk-kinasesubstratet. Celler som egner seg til å utføre denne typen bekreftende analyser, i tillegg til fremgangsmåtene for konstruering av egnede celler vil være kjente for fagpersonen. Spesifikke eksempler på biokjemiske og cellulære analyser som egner seg til å bekrefte aktiviteten til 2,4 pyrimidindiamin-forbindelsene er angitt i eksempeldelen.
Rent generelt vil forbindelser som er Syk-kinaseinhibitorer vise en IC50med hensyn til Syk-kinaseaktivitet, slik som evnen til Syk-kinase til å fosforylere et syntetisk eller endogent substrat, i en in vitro eller cellulær analyse i et område på omtrent 20 uM eller mindre. Fagfolk vil vite at forbindelser som viser lavere IC50 verdier, slik som i et område på 10 uM, luM, 100 nM, 10 nM, 1 nM, eller enda lavere, er spesielt nyttige.
4.5 Anvendelser og Sammensetninger
Slik som tidligere diskutert, hemmer aktive forbindelser ifølge oppfinnelsen Fc-reseptor signalkaskader, spesielt de Fc-reseptorene som inkluderer en gammahomodimer, slik som FceRI- og/eller FcyRI-signalkaskader, som fører til, blant annet, frigjøring og/eller syntese av kjemiske mediatorer fra celler, enten via degranulering eller andre prosesser. Slik som diskutert er aktive forbindelser også potente inhibitorer av Syk-kinase. Som en følge av disse aktivitetene, kan de aktive forbindelsene ifølge oppfinnelsen brukes i en hel rekke in vitro, in vivo og ex vivo sammenhenger for å regulere eller hemme Syk-kinase, signalkaskader hvor Syk-kinase spiller en rolle, Fc-reseptorsignalkaskader, samt de biologiske reaksjonene som påvirkes av denne typen signalkaskader. F.eks., i en utførelsesform, kan forbindelsene brukes til å hemme Syk-kinase, enten in vitro eller in vivo, i så å si alle celletyper hvor Syk-kinase er til stede. De kan også brukes til å regulere signal- transduksjonskasader hvor Syk-kinase spiller en rolle. Denne typen Syk-avhengige signal-transduksjonskasader inkluderer, men er ikke begrenset til FceRI-, FcyRI-, FcyRIII-, BCR- og integrin signal-transduksjonskasader. Forbindelsene kan også brukes in vitro eller in vivo for å regulere, og spesielt hemme, cellulære eller biologiske reaksjoner påvirket av denne typen Syk-avhengige signal-transduksjonskasader. Denne typen cellulære eller biologiske reaksjoner inkluderer, men er ikke begrenset til, åndedrettsutbrudd, cellulær adhesjon, cellulær degranulering, cellespredning, cellemigrering, celleaggregasjon, fagsytose, cytokinsyntese og frigjøring, cellemodning og Ca<2+>fluks. Det som er av betydning er at forbindelsene kan brukes til å hemme Syk-kinase in vivo som en terapeutisk fremgangsmåte for behandling eller forebyggelse av sykdommer formidlet, enten fullstendig eller delvis, av en Syk-kinaseaktivitet. Ikke-begrensende eksempler på Syk-kinase formidlede sykdommer som kan behandes eller forebygges med forbindelser er de som diskuteres mer i detaljer nedenfor.
I en annen utførelsesform, kan aktive forbindelser brukes til å regulerer eller hemme Fc-reseptorsignalkaskadene og/eller FceRI- og/eller FcyRI-formidlet degranulering som en terapeutisk fremgangsmåte for behandling eller forebyggelse av sykdommer kjennetegnet av, forårsaket av og/eller assosiert med frigivelse eller syntese av kjemiske mediatorer av denne typen Fc-reseptorsignalkaskader eller degranulering. Denne typen behandlinger kan administreres til dyr i veterinærmedisinsk sammenheng eller til mennesker. Sykdommer som er kjennetegnet ved, forårsaket av, eller assosierte med denne typen mediatorfirgivelse, syntese eller degranulering, og som derfor kan behandes eller forebygges med aktive forbindelser inkluderer, som et eksempel og ikke som begrensning, atopi eller anafylaktisk hypersensitivitet eller allergiske reaksjoner, allergier (f.eks., allergisk konjunktivitt, allergisk rhinitt, atopisk astma, atopisk dermatitt og matallergier), begrenset arrdannelse ( f. eks., sklerodermi, økt fibrose, keloider, postkirurgisk arrdannelse, pulmonær fibrose, vaskulære spasmer, migrene, reperfusjonsskade og postmyokardioinfarkt), sykdommer assosiert med vevødeleggelse ( f. eks., COPD, kardiobronkitt og postmyokardialt infarkt), sykdommer assosiert med vevsinflammasjon ( f. eks., irritabel tarmsyndrom, spastisk kolon og inflammatorisk tarmssykdom), inflammasjon og arrdannelse.
I tillegg til de mangfoldige sykdommene diskutert ovenfor, bekrefter cellulære og animalske empiriske data at de 2,4-pyrimidindiamin forbindelsene som beskrives her også er nyttig til behandling eller forebyggelse av autoimmune sykdommer, i tillegg til de forskjellige symptomene tilknyttet denne typen sykdommer. De typene autoimmune sykdommer som kan behandles eller forebygges med 2,4-pyrimidindiaminforbindelsene inkluderer vanligvis de sykdommene som involverer vevskader som har funnet sted som en følge av humoral og/eller cellefremkalte reaksjoner på immunogener eller antigener av endogen og/eller eksogen opprinnelsen. Denne typen sykdommer blir ofte henvist til som sykdommer som involverer de ikke-anafylaktiske (for eksempel., Type II, Type III og/eller Type IV) overfølsomhetsreaksjonene.
Slik som diskutert tidligere, vil Type I overfølsosmhetsreaksjoner vanligvis være en følge av frigivelse av farmakologisk aktive substanser, slik som histamin, fra mast- og/eller basofilceller etter kontakt med et spesifikt eksogent antigen. Som nevnt ovenfor, spiller denne Type I reaksjoner en rolle i en hel rekke sykdommer, inkludert allergisk astma, allergisk rinitt, etc.
Type II overfølsomhetsreaksjoner (også henvist til som cytotoksiske, cytolytiske komplementavhengige eller cellestimulerende overfølsomhetsreaksjoner) resulterer når immunoglobuliner reagerer med antigenforbindelser av celler eller vev, eller med et antigen eller hapten som har blitt meget nært forbundet med celler eller vev.. De sykdommene som oftest assosieres med Type II overfølsomhetsreaksjoner inkluderer, men er ikke begrenset til, autoimmun hemolytisk anemi, føtal erytroblastose og Goodpasture's sykdom.
Type III overfølsomhetsreaksjoner, (også henvist til som toksisk kompleks, løselig kompleks, eller immunkompleks overfølsomhetsreaksjoner) resulterer fra avsetning av oppløselige antigen-immunoglobulinsammensetninger i blodkar eller i vev, med ledsagende akutte inflammatoriske reaksjoner på det stedet hvor den immunkompleksavsetningen befinner seg. Ikke-begrensende eksempler på prototypiske Type III reaksjonssykdommer inkluderer Arthus reaksjonen, reumatisk artritt, serum sykdom, systemisk lupus erytematose, noen spesielle typer glomerulonfritt, multipel sklerose og bullous pemphingoid.
Type IV overfølsomhetsreaksjoner (ofte kalt cellulære, celleformidlede, forsinkede eller tuberculin-type overfølsomhetsreaksjoner) forårsakes av sensibiliserte T-lymfocytter som er en følge av kontakt med et spesielt antigen. Ikke-begrensende eksempler på sykdommer omtalt som involverende Type IV reaksjoner er kontaktdermatitt og allograft avvisning.
Autoimmune sykdommer assosierte med noen av de ovennevnte ikke-anafylaktiske overfølsomhetsreaksjonene kan behandes eller forebygges med oppfinnelsens 2,4-pyrimidindiamin forbindelser. Spesielt, kan fremgangsmåtene bli brukt til å behandle eller forebygge de autoimmune sykdommene som ofte beskrives som et enkelt organ eller enkelcelle type autoimmune sykdommer, inkludert, men ikke begrenset til: Hashimoto's tyroiditt, autoimmun hemolytisk anemi, autoimmun atrofisk gastritt fra pernikiøs anemi, autoimmun encefalomyelitt, autoimmun orkitt, Goodpasture's sykdom, autoimmun trombocytopeni, sympatetisk oftalmi, myasthenia gravis, Graves<1>sykdom, primær biliær cirrhose, kronisk aggressiv hepatitt, ulcerativ colitt og membranøs glomerulopati, i tillegg til de autoimmune sykdommene som ofte kjennemerkes som polymyositt-dermatomyositt, systemisk sklerose, polyarteritt nodosa, multiple sklerose og bullous pemphigoid.
Fagfolk kjenne til at mange av de ovennevnte autoimmunsykdommene er assosierte med alvorlige symptomer, hvor forbedring vil bety vesentlige fordeler selv i de tilfellene hvor underliggende autoimmunsykdommer ikke kan forbedres. Mange av disse symptomene, så vel som deres underliggende sykdomstilstand, oppstår som en følge av aktivering av FcyR signalkaskaden i monocyttceller. I og med at 2,4-pyrimidindiaminforbindelsene som beskrives her er kraftig nemmere av denne typen FcyR signalering i monocytter og andre celler, vil disse fremgangsmåtene kunne benyttes til behandling og/eller forebyggelse av en rekke forskjellige negative symptomer tilknyttet de ovennevnte autoimmunsykdommene.
Som et spesielt eksempel vil reumatisk artritt (RA) vanligvis resultere i oppsvulming, smerte, bevegelsestap og ømhet i utpekte ledd gjennom hele kroppen. RA kjennemerkes ved kronisk betent synovium som er tettpakket med lymfocytter. Synovialhinnen, som vanligvis er et cellelag tykt, blir intenst cellulær og antar en form som likner på lymfoid vev, inkludert dentritiske celler, T-, B- og NK celler, makrofager og grupper med plasmaceller. Denne prosessen, i tillegg til et stort antall immunopatologiske mekanismer, inkludert dannelse av antigen-immunoglobulin sammensetninger, vil til sist resultere i ødeleggelse av leddets integritet, som vil resultere i deformitet, permanent tap av funksjon og/eller benerosjon ved eller i nærheten av leddet. Fremgangsmåtene kan brukes til å behandle eller forbedre hvilken som helst, flere eller alle av disse symptomene tilknyttet RA. Følgelig, i forbindelse med RA, er fremgangsmåtene ansett for å gi terapeutiske fordeler (diskutert mer generelt, infra) når en reduksjon eller forbedring av hvilket som helst av de symptomene som er assosierte med RA oppnås, uansett hvorvidt behandlingen resulterer i en samtidig behandling av den underliggende RA og/eller en reduksjon i mengden på den sirkulerende reumatoidfaktoren
("RF").
Som et annet spesifikt eksempel er systemisk lupus erytematose ("SLE") vanligvis assosiert med symptomer slik som feber, smerte i leddene (artralgi), artritt, og serositt (plevritt eller perikarditt). I forbindelse med SLE, blir fremgangsmåtene ansett for å skaffe til veie terapeutiske fordeler når en reduksjon eller forbedring av hvilket som helst av symptomene tilknyttet SLE oppnås, uansett hvorvidt behandlingen resulterer i en samtidig behandling av den underliggende SLE.
Som et annet spesifikt eksempel, vil multiple sklerose ("MS") forkrøple pasienten ved å forstyrre visuelle skarpsyn; stimulere dobbeltsyn; forstyrre motorfunksjonene som påvirker evnen til å gå og brukes hendene; forårsake tarm- og blæreinkontinens; spastisitet; og sensoriske mangler (evnen til å føle, smerte- og temperatursensivitet). I forbindelse med MS, anses det at fremgangsmåtene tilveiebringer terapeutiske fordeler når en forbedring eller en reduksjon i progresjonen til en eller flere av de forkrøplende virkningene vanligvis assosierte med MS oppnås, uansett hvorvidt behandlingen resulterer i en samtidig behandling av den underliggende MS.
Når de anvendes for å behandle eller forebygge denne typen sykdommer, kan aktive forbindelsene gis alene, eller som blandinger av en eller flere aktive forbindelser eller som blandinger eller i kombinasjoner med andre agenser som er nyttige når det gjelder behandling av denne typen sykdommer og/eller symptomene assosierte med denne typen sykdommer. Aktive forbindelser kan også gis i en blanding eller i en kombinasjon av agenser som er nyttige når det gjelder å behandle andre sykdommer, slik som steroider, membranstabiliserer, SLO inhibitorer, leukotrienesyntese- og reseptorinhibitorer, inhibitorer av IgE-isotype bytting eller IgE-syntese, IgG-isotypebytting eller IgG-syntese, P-agonister, tryptase-inhibitorer, aspirin, COX-inhibitorer, metotreksat, anti-TNF medikamenter, retuxin, PD4-inhibitorer, p38-inhibitorer, PDE4-inhibitorer,og antihistaminer, for å nevne noen få. Aktive forbindelser kan gis per se i form av promedikamenter eller som farmasøytiske sammensetninger, bestående av en aktive forbindelsen eller promedikament.
Farmasøytiske sammensetninger bestående av aktive forbindelser ifølge oppfinnelsen (eller promedikamenter) kan fremstilles ved hjelp av konvensjonll blanding, oppløsning, granulering, dragéfinmaling, emulgering, innkapsling, innstøping eller lyofiliseringsprosesser. Sammensetningene kan formuleres på en konvensjonll måte ved bruk av en eller flere fysiologiske godtakbare bærere, fortynningsmidler, tilsetninger eller hjelpestoffer som vil forenkle bearbeidelsen av aktive forbindelser til preparater som kan brukes farmasøytisk.
De aktive forbindelsene eller promedikamentene kan være formulert i farmasøytiske sammensetninger per se, eller foreligge i form av et hydrat, solvat, N-oksid eller farmasøytisk godtakbart salt, som beskrevet tidligere. Vanligvis er disse typer salter mer oppløselige i vannholdige oppløsninger enn de tilsvarende frie syrene og basene, men salter som har lavere oppløselighet enn de tilsvarende frie syrene og baser kan også dannes.
Farmasøytiske sammensetninger ifølge oppfinnelsen kan anta en form som egner seg til enhver type administrering, inkludert, f.eks., topisk, okkulært, oralt, bukkalt, systemisk, nasalt, gjennom innsprøytning, transdermalt, rektalt, vaginalt, etc., eller en form egnet for administrering ved inhalering eller insuflering.
For topisk administrering, kan de aktive forbindelsen(e) eller promedikamentene formuleres som oppløsninger, geleer, salver, kremer, suspensjoner, etc. som er godt kjent i faget.
Systemiske formuleringer inkludere de som er utformet for administrering ved hjelp av en sprøyte, f. eks., subkutant, intravenøst, intramuskulært, en intratekal eller en intraperitonal injeksjon, i tillegg til de utformet for transdermal, transmukosal, oral eller pulmonær administrering.
Brukbare injiserbare preparater inkludere sterile suspensjoner, oppløsninger eller emulsjoner av de aktive forbindelsen(e) i vandige eller oljeformige bærere. Sammensetningene kan inneholde formuleringsagenser, slik som suspenderings-, stabiliserings- og/eller dispergeringsmidler. Formuleringene for injeksjon kan leveres i enhetsdoseform,/eAs., i ampuller eller i flerdosebeholdere, og kan inneholde tilsatte konserveringsmidler.
Som et annet alternativ, kan den injiserbare formuleringen skaffes til veie i pulverform for rekonstitusjon med egnede bindemidler, inkludert, men ikke begrenset til, sterilt pyrogenfri vann, buffer, dekstroseoppløsning, etc, før bruk. I denne forbindelse kan den aktive forbindelsen(e) tørkes av med hvilken som helst kjent fremgangsmåte, slik som lyofilisering, og rekonstitueres før bruk.
For transmukosal administrering, blir penetrerende midler som er egnede for barrieren som skal gjennomtrenges brukt i formuleringen. Denne typen penetrerende midler er kjent i faget.
For oral administrering, kan farmasøytiske sammensetninger bestå av, f.eks., pastiller,
tabletter eller kapsler fremstilt ved hjelp av konvensjonlle hjelpemidler med farmasøytiske godtakbare tilsetninger slik som bindemidler (f.eks., pregelatinisert maisstivelse polyvinylpyrrolidon eller hydroksypropylmetylcellulose); fyllstoff (f.eks., laktose, mikrokrystallinsk cellulose eller kalsiumhydrogenfosfat); smøremidler (f.eks., magnesiumstearat, talkum eller silika); desintegreirngsmidler (f.eks., potetstivelse eller natrium stivelsesglykolat); eller fuktemidler (f.eks., natriumlaurylsulfat). Tablettene kan være belagt ved hjelp av de fremgangsmåtene som er godt kjente i faget med, f.eks., sukkerstoffer, filmer eller enteriske belegg. Forbindelser som egner seg spesielt godt for oral administrering inkluderer forbindelser R940350, R935372, R935193, R927050 og R935391.
Flytende preparater for oral administrering kan være, f.eks., eliksirer, oppløsninger, sukkeroppløsninger eller suspensjoner, eller de kan leveres som et tørt produkt for sammensetning med vann eller andre egnede bindemidler før bruk. Denne type flytende preparater kan fremstilles ved hjelp av konvensjonlle fremgangsmåter med farmasøytiske godtatte tilsetningsmidler slik som suspenderingsagenser (f.eks., sorbitolsirup, cellulosederivater eller hydrogenerte spiselige fettstoffer); emulgerende agenser (f.eks., lecitin eller akasie); ikke-vannholdige bindestoffer (f.eks., mogelolje, oljeaktige estere, etyl alkohol, cremophore™ eller fraksjonerte vegetabilske oljer) konserveringsmidler(f.eks., metyl eller propyl-p-hydroksybenzoater eller sorbinssyre). Preparatene kan også inneholde buffersalter, preservativer, smakstoffer, farge og søtgjørende midler etter behov.
Preparater for oral administrering kan formuleres på en måte som egner seg for å gi kontrollert frigivelse av den aktive forbindelsen eller promedikamentet, som er godt kjent.
For buccal administrering, kan sammensetningene fremstilles i form av tabletter eller pastiller formulerte på konvensjonlle måter.
For administrering gjennom vagina eller rektum, kan de aktive forbindelsene formuleres som oppløsningsstikkpiller (for retensjonklyster) eller salver som inneholder konvensjonlle stikkpillerbaser, slik som kakaosmør eller andre glyserider.
For administrering gjennom nesen eller administrering gjennom inhalering eller insufflering, kan den aktive forbindelsen(e) eller promedikament(ene) administrering på en praktisk måte i form av aerosol spray trykkpakker eller et forstøvningsapparat som kan bruke et egnet drivmiddel, dvs, diklormetan, triklorfluormetan, diklortetrafluoretan, fluorkarboner, karbondioksid eller annen type egnet gass. Når det gjelder en trykksaerosol, kan dose-enheten fastsettes ved å skaffe til veie en ventil som vil avlevere en tilmålt mengde. Kapsler og kassetter som kan brukes med et innåndingsapparat eller en insufflator (f.eks. kapsler eller kassetter som består av gelatin) kan formuleres til å bestå av en pulverblanding av forbindelsen og en egnet pulverbase slik som laktose eller stivelse.
Et spesifikt eksempel på en vannholding suspensjonsformulering som egner seg til nasaladministrering ved bruk av kommersielt tilgjengelige nesesprayanordninger inkluderer de følgende ingredienser. Aktiv forbindelse eller promedikament (0.5-20 mg/ml); benzalkonium klorid (0.1-0.2 mg/mL); polysorbat 80 (TWEEN® 80; 0.5-5 mg/ml); karboksymetylcellulose natrium eller mikrokrystallinsk cellulose (1-15 mg/ml); fenyletanol (1-4 mg/ml); og dekstrose (20-50 mg/ml). pH av den endelige suspensjonen kan justeres til å variere fra omtrent pH5 til pH7, hvorved en pH på omtrent pH 5.5 er vanlig.
Et annet spesifikk eksempel på en vandig suspensjon som egner seg for administrering av forbindelser via inhalering, og spesielt for administrering av Forbindelse R921218, inneholder 1-20 mg/mL forbindelse eller promedikament, 0.1-1% (v/v) Polysorbate 80 (TWEEN®80), 50 mM citrat og/eller 0.9% natriumklorid.
For okulær administrering, kan den aktive forbindelsen(e) eller promedikament(ene) formuleres som en oppløsning, emulsjon, suspensjon, etc. egnet for administrering til øye. En rekke bindemidler som egner seg for adminisktrering av forbindelser til øyet er kjent innen faget. Spesifikke ikke-begrensende eksempler beskrives i U.S. patentnr. 6,261,547; U.S. patentnr. 6,197,934; U.S. patentnr. 6,056,950; U.S. patentnr. 5,800,807; U.S. patentnr. 5,776,445; U.S. patentnr. 5,698,219; U.S. patentnr. 5,521,222; U.S. patentnr. 5,403,841; U.S. patentnr. 5,077,033; U.S. patentnr. 4,882,150; og U.S. patentnr. 4,738,851.
For langvarig administrering, kan de aktive forbindelsen(e) eller promedikamentene formuleres for administrering som en depotformulering for administreringved hjelp av et implantat eller ved intramuskulær injeksjon. Den aktive ingrediensen kan formuleres med egnede polymere eller hydrofobe materialer (f.eks., som en emulsjon i en akseptabel olje) eller ionbytteresiner, eller som lite oppløselige derivater f.eks., et sparsomt oppløselig salt. Som et annet alternativ, kan dermale avleveringssystemer fremstilt som en klebende skive eller plaster brukes som langsomt frigjør de aktive forbindelsene for perkutan absorpsjon. I denne forbindelse kan permeasjonsforsterkere brukes til å lette transdermal gjennomtrenging av de aktive forbindelsene Egnede transdermale plastere beskrives i f.eks., U.S. patentnr. 5,407,713.; U.S. patentnr. 5,352,456; U.S. patentnr. 5,332,213; U.S. patentnr. 5,336,168; U.S. patentnr. 5,290,561; U.S. patentnr. 5,254,346; U.S. patentnr. 5,164,189; U.S. patentnr. 5,163,899; U.S. patentnr. 5,088,977; U.S. patentnr. 5,087,240; U.S. patentnr. 5,008,110; og U.S. patentnr. 4,921,475.
Som et annet alternativ, kan andre farmasøytiske avleveringssystemer brukes. Liposomer og emulsjoner er godt kjente eksempler på avleveringsmidler som kan brukes for å tilføre aktive forbindelser eller promedikamenter. Noen spesielle organiske oppløsninger, slik som dimetylsulfoksid (DMSO) kan også benyttes, selv om dette vanligvis finner sted på bekostning av høyere toksisitet..
De farmasøytiske sammensetningene kan hvis ønskes, leveres i en pakke eller en beholder som kan inneholde én eller flere enhetsdoseformer inneholdende aktive forbindelser. Pakken kan f.eks., bestå av metall- eller plastfolie, slik som en blisterpakning. Pakken eller beholderen kan være ledsaget av bruksanvisninger for administrering.
4.6 Effektive doser
De aktive forbindelsene eller promedikamentene ifølge oppfinnelsen, eller sammensetninger derav, vil vanligvis bli brukt i en mengde som er effektiv for å oppnå det ønskede resultatet, f.eks. i en mengde som er effektiv for å behandle eller forebygge den spesielle sykdommen som skal behandes. Forbindelsen(e) kan tilføres terapeutisk for å oppnå terapeutiske fordeler eller profylaktisk for å oppnå profylaktiske fordeler. Med terapeutiske fordeler mener man helbredelse eller forbedring av den underliggende sykdommen som behandes og/eller helbredelse eller forbedring av ett eller flere av de symptomene som er tilknyttet den underliggende sykdommen, slik at pasienten kan rapportere en forbedring i følelsene eller tilstanden, til tross for at pasienten fremdeles lider av den underliggende sykdommen. F.eks.gir administrering av en forbindelse til en pasient som lider av en allergi, ikke bare terapeutiske fordeler når den underliggende allergiske reaksjonen fjernes eller forbedres, men også når pasienten rapporterer en reduksjon i voldsomheten eller varigheten tiknyttet de symptomene som assosieres med allergien ved eksponering mot allergenet. Som et annet eksempel, inkluderer de terapeutiske fordelene tilknyttet astma en forbedring i åndedrettet etter igangsettelse av et astmatisk anfall, eller en reduksjon av hvor ofte de astmatiske periodene forekommer eller hvor alvorlige de er. Terapeutiske fordeler består også av å stoppe eller moderere sykdommens progresjon, uansett om forbedring oppnås.
For profylaktisk administrering, kan forbindelsen administreres til en pasient hvor det er en risiko for å utvikle en av de tidlige nevnte sykdommene. Dersom det er ukjent hvorvidt en pasient er allergisk overfor et spesifikk medikament, kan forbindelsen administreres på forhånd, før administrering av medikamentet for å unngå en allergisk reaksjon overfor medikamentet eller at reaksjonen blir mindre alvorlig. Som et annet alternativ, kan profylaktisk administrering benyttes for å unngå igangsetting av symptomer hos en pasient diagnostisert med den underliggende sykdommen. F.eks., kan en forbindelse tilføres til en person som lider av allergi før vedkommende regner med at eksponering mot allergenet vil finne sted. Forbindelsene kan også administreres profylaktisk til friske mennesker som utsettes for de agensene som er tilknyttet de ovennevnte sykdommene om og om igjen for å forhindre igangsetting av sykdommen. F.eks., kan en forbindelse administreres til en frisk person som hele tiden utsettes for en agens som er kjent for å indusere allergier, slik som lateks, i et forsøk på å forhindre at vedkommende utvikler en allergi. Som et annet alternativ, kan en forbindelse som gis til en pasient som lider av astma på forhånd, før vedkommende tar del i aktiviteten som utløser astma-anfallene, for å forminske hvor alvorlig anfallet kommer til å bli, eller faktisk fullstendig kunne unngå anfallet.
Mengden forbindelser som administreres vil være avhengig av en rekke faktorer, inkludert, f.eks., den spesielle indikasjonen som behandles, fremgangsmåten for administreringen, hvorvidt den ønskede fordelen er profylaktisk eller terapeutisk, hvor alvorlig den indikasjonen er som vedkommende behandes for, samt og pasientens alder og vekt, biotilgjengeligheten på den spesielle aktive forbindelsen, etc. Fastsettelsen av en effektiv dose kan lett bestemmes av fagmannen.
Effektive doser kan innledningsvis estimeres fra in vitro analyser. F.eks., kan en førstegangsdose som brukes på dyr formuleres for å oppnå en sirkulerende blod- eller serumkonsentrasjon av aktiv forbindelse som er ved eller høyere enn IC50av den spesielle forbindelsen som målt i en in vitro analyse, slik som in vitro CHMC eller BMMC eller andre in vitro analyser som beskrevet i eksempeldelen. Beregning av doser for å oppnå denne typen sirkulerende blod- eller serumkonsentrasjoner samtidig som man også tar hensyn til biotilgjengeligheten av en spesiell forbindelse, er noe som lett kan utføres av fagfolk. For veiledning, henvises til Fingl & Woodbury, "General Principles," In: Goodman og Gilman ' s Pharmaceutical Basis ofTherapeutics, kapittel 1, ss. 1-46, siste utgave, Pagamonon Press, og de henvisningene som siteres der.
Førstegangsdoser kan også estimeres fra in vivo data, slik som dyremodeller. Dyremodeller som er nyttige for å teste effektiviteten av forbindelser brukt til å behandle eller forebygge de forskjellige sykdommene som beskrevet ovenfor er godt kjente i faget. Egnede dyremodeller for hypersensitivitet eller allergiske reaksjoner beskrives i Foster, 1995, Allergy 50(21Suppl):6-9, diskusjon 34-38 og Tumas et ai, 2001, J. Allergy Clin. Immunol. 107(6):1025-1033. Egnede dyremodeller for allergisk rhinitt beskrives i Szelenyi et ai, 2000, Arzneimittelforschung 50(11): 1037-42; Kawaguchi et ai, 1994, Clin. Exp. Allergy 24(3):238-244 og Sugimoto et ai, 2000, Immunopharmacology 48(l):l-7. Egnede dyremodeller for allergisk konjunktivitt beskrives i Carreras et ai, 1993, Br. J. Ophthalmol. 77(8):509-514; Saiga et ai, 1992, Ophthalmic Res. 24(l):45-50; og Kunert et ai, 2001, Invest. Ophthalmol. Vis. Sei. 42(11):2483-2489. Egnede dyremodeller for systemisk mastocytitt beskrives i 0'Keefe et ai, 1987, J. Vet. Intern. Med. l(2):75-80 og Bean-Knudsen et ai, 1989, Vet. Pathol. 26(l):90-92. Egnede dyremodeller for hyper IgE syndrom beskrives i Claman et ai, 1990, Clin. Immunol. Immunopathol. 56(l):46-53. Egnede dyremodeller for B-celle lymfomer beskrives i Hough et ai, 1998, Proe. Nati. Acad. Sei. USA 95:13853-13858 og Hakim et ai, 1996, J. Immunol. 157(12):5503-5511. Egnede dyremodeller for atopiske sykdommer slik som atopisk dermatitt, atopisk eksem og atopisk astma beskrives i Chan et ai, 2001, J. Invest. Dermatol. 117(4):977-983 og Suto et ai, 1999, Int. Arch. Allergy Immunol. 120(Suppl 1):70-75. Vanligvis kan fagfolk rutinemessig bearbeide denne typen informasjon for å kunne fastsette doser som egner seg for administrering til mennesker. Flere egnede dyremodeller beskrives i eksempeldelen.
Dosemengdene vil vanligvis befinne seg i et område fra omtrent 0.0001 eller 0.001 eller 0.01 mg/kg/dag til omtrent 100 mg/kg/dag, men kan være høyere eller lavere, avhengig av andre faktorer, forbindelsens aktivitet, biotilgjengelighet, administreringsfremgangsmåten samt forskjellige faktorer som er omtalt ovenfor. Dosemengde og intervall kan justeres individuelt for å kunne skaffe til veie plasmanivåene av forbindelsene som er tilstrekkelige til å opprettholde terapeutisk eller profylaktisk virkning. F.eks., kan forbindelsene administreres én gang per uke, flere ganger per uke (f.eks., annen hver dag), én gang per dag eller flere ganger per dag, avhengig av, blant annet, administreringsrfemgangsmåten, den spesifikke indikasjonen for behandlingen og den behandlende leges vurderinger. I tilfelle av lokal administrering eller selektivt opptak, slik som lokal, topisk administrering, er det mulig at den lokale konsentrasjonen av aktive forbindelser ikke har noe å gjøre med plasmakonsentrasjonen. Fagfolk vil være i stand til å optimalisere effektive lokale doseringer uten alt for mye eksperimentering.
Fortrinnsvis skal forbindelsene skaffe til veie terapeutiske eller profylaktiske
fordeler uten å forårsake vesentlig toksisitet. Forbindelsenes toksisitet kan bestemmes ved bruk av standard farmasøytiske fremgangsmåter. Doseforholdet mellom toksisk og terapeutisk (eller profylaktisk) virkning er den terapeutiske indeksen. Forbindelsene som fremviser høye terapeutiske indekser foretrekkes.
Etter at oppfinnelsen nå har blitt beskrevet, blir de følgende eksemplene presentert gjennom illustrasjoner, og ikke begrensing.
5. EKSEMPLER
5.1 Syntese over utgangsmaterialer og mellomprodukter nyttige for syntetisering av 2,4 pyrimidindiamin-forbindelser i henhold til Skjemaer (I)-(V)
En rekke utgangsmaterialer og N4-monosubstituerte-2-pyrirnidiniaminer og N2-monosubstituerte-4-pyrimidindiaminer [monosubstitusjon nucleofile aromatiske reaksjons-(SNAR) produkter] nyttige for syntetisering av 2,4 pyrimidindiamin-forbindelser ifølge oppfinnelsen i henhold til Skjemaer (I)-(V) ble fremstilt som beskrevet nedenfor. De betingelsene som egner seg for syntetisering av mono SNAR-produktene eksemplifiseres med 2-Wor-N4-(3,4-etylendioksyfenyl)-5-fluor-4-pyrimidmiarnin(R926087).
5.5 2,4-Pyrimidindiamin-forbindelser ifølge oppfinnelsen hindrer FceRI reseptormediert degranulering
Oppfinnelsens 2,4-pyrimidindiamin-forbindelser sin evne til å hemme IgE-indusert degranulering ble demonstrert i en rekke cellulære analyser med dyrkete humane mastceller (CHMC) og/eller celler tatt fra benmarg på mus (BMMC). Degranuleringshemmingen ble målt ved både lav og høy celletetthet ved å kvantifisere frigivelse av granulatspesifikke faktorer som tryptase, histamin og heksoseaminidase. Hemming av frigivelse og/eller syntese av lipidmediatorer ble vurdert ved å måle frigivelsen av leukotrien LTC4 og hemmet frigivelse og/eller syntese av cytokinese ble overvåket ved kvantifisering av TNF-a, IL-6 og IL-13. Tryptase og heksoseaminidase ble kvantifisert ved hjelp av fluorogeneriske substrater som beskrevet i sine respektive eksempler. Histamin, TNFa, IL-6, IL-13 og LTC4 ble kvantifisert ved hjelp av følgende kommersielle ELISA-kit: histamin (Immunotech nr. 2015, Beckman Coulter), TNFa (Biosource nr. KHC3011), IL-6 (Biosource nr. KMC0061), IL-13 (Biosource nr. KHC0132) og LTC4 (Cayman Chemical nr. 520211). Protokollene for de forskjellige prøvene er gitt nedenfor.
5.1.1 Dyrking av humane mast- og basofile celler Humane mast- og basofile celler ble dyrket fra CD34-negative progenitorceller som beskrevet nedenfor (se også fremgangsmåter beskrevet i U.S.-søknad med serienummer. 10/053,355, innsendt 8. november, 2001, fremlagt her som referanse).
5.1.1.1 Fremstilling av STEMPRO-34 komplett medium For å fremstille STEMPRO-34 komplett medium (complete medium - CM), ble 250 ml STEMPRO-34™ serumfritt medium (SFM; GibcoBRL, katalognr. 10640) tilsatt i en filterflaske. Til dette ble tilsatt 13 ml STEMPRO-34 næringstilskudd (Nutrient Supplement - NS); GibcoBRL, katalognr. 10641) (fremstilt som beskrevet i større detalj nedenfor). NS-beholderen ble skylt og omtrent 10 ml SFM og skyllemediet tilsatt i filterflasken. Etter tilsetning av 5 ml L-glutamin (200 mM; Mediatech, katalognr. MT 25-005-CI og 5 ml 100X penicillin/streptomycin ("pen-strep"; HyClon, katalognr. SV30010), ble volumet økt til 500 ml og SFM og løsningen ble filtrert.
Det mest variable aspektet av fremstillingen av CM er fremgangsmåten der NS blir tint og blandet før det tilsettes SFM. NS bør tines i et 37 °C vannbad og virvles, ikke røres eller ristet til det er fullstendig oppløst. Ved vindingen må det sjekkes om det er lipider som ennå ikke er oppløst. Hvis der er lipider tilstede og NS ikke er homogent av utseende, må det returneres til vannbadet og vindingen må gjenopptas inntil stoffet ser homogent ut. Av og til vil denne komponenten bli oppløst umiddelbart, noen ganger etter et par virvlesykluser, og andre ganger ikke i det hele tatt. Hvis NS ikke er oppløst etter et par timer, må det kastes og en ny enhet må tines. NS som virker ikke-homogen må ikke brukes.
5.1.1.2 Ekspansjon av CD34+ celler
En startpopulasjon på CD34-positive (CD34+) celler av relativt lite antall (1-5 x IO<6>celler) ble ekspandert til et relativt stort antall CD34-negative progenitorceller (omtrent 2-4 x IO<9>celler) ved hjelp av kulturmediet og fremgangsmåtene beskrevet nedenfor. CD34+ celler (fra en enkelt donor) ble skaffet fra Allcells (Berkeley, CA). Siden det er en viss grad av variasjon i kvalitet og antallet CD34+ celler som Allcells vanligvis leverer, ble de nettopp leverte cellene overført til et 15 ml konisk rør og fylt opp til 10 ml i CM før bruk.
På dag 0 ble det utført en celletelling av de levedyktige (ufargete) cellene og cellene ble sentrifugert med 1200 opm til pellet. Cellene ble resuspendert til en tetthet på 275.000 celler/ml med CM inneholdende 200 ng/ml rekombinant human stamcellefaktor ("SCF" Peprotech, katalognr. 300-07) og 20 ng/ml human flt-3 ligand (Peprotech, Katalognr. 300-19)
("CM/SCF/flt-3 medium"). På omtrent dag 4 eller 5, ble kulturtettheten sjekket ved en celletelling og kulturen ble fortynnet til en tetthet på 275.000 celler/ml med friskt CM/SCF/flt-3-medium. På omtrent dag 7 ble kulturen overført til et sterilt rør og en celletelling ble utført. Cellene ble sentrifugert med 1200 opm og resuspendert til en tetthet på 275,000 celler/ml med friskt CM/SCF/flt-3-medium.
Denne syklusen ble gjentatt, med start på dag 0, totalt 3-5 ganger i ekspansjonsperioden.
Når kulturen er stor og holdes i flere flasker og skal resuspenderes, blir innholdet i alle flaskene kombinert i én beholder før celletellingen. Dette gjør det mulig å oppnå nøyaktig celletall og ensartethet ved behandlingen av hele populasjonen. Hver flaske kontrolleres separat for kontaminering under mikroskop før de slås sammen for derved å hindre kontaminering av hele populasjonen.
Mellom dagene 17 og 24 kan kulturen begynne å minske (dvs. omtrent 5 - 10 % av det totale antallet celler dør) og vil ikke ekspandere så raskt som tidligere. Cellene blir deretter overvåket daglig i løpet av denne tiden, fordi kulturen kan mislykkes fullstendig i løpet av 24 timer. Når cellepopulasjonen har begynt å minske, blir cellene talt, sentrifugert med 8S0 opm i 15 minutter og resuspendert med en tetthet på 350.000 celler/ml i CM/SCF/flt-3 medium for å få ytterligere én eller to deler ut av kulturen. Cellene overvåkes daglig for å unngå at kultiveringen mislykkes.
Hvis det viser seg at celledøden i progenitorcelle-kulturen er over 15 % og det er endel avfall i kulturen, er CD34-negative progenitorceller klare til differensiering.
5.1.1.3 Differensiering av CD34-negative progenitorceller til mukosale mastceller
Fase nr. 2 utføres for å omdanne ekspanderte CD34-negative progenitorceller til differensierte mukosale mastceller. Disse mukosale, humane mastcellene ("CHMC") fremkommer fira CD34+ celler som er isolert fra navlestrengblod og behandlet for å danne en proliferert populasjon av CD34-negative progenitorceller som beskrevet ovenfor. For å danne CD34-negative progenitorceller, ble resuspensjonssyklusen for kulturen den samme som den som er beskrevet ovenfor, bortsett fra at kulturen ble utsådd med en tetthet på 425.000 celler/ml og 15 % ble tilsatt rundt dag 4 eller 5 uten celletelling. Dessuten ble cytokinsammensetningen av mediumet modifisert slik at det inneholdt SCF (200 ng/ml) og rekombinant humant IL-6 (200 ng/ml Peprotech, katalognr. 200-06 rekonstituert til 100 ug/ml i steril 10 mM eddiksyre) ("CM/SCF/IL-6 medium").
Fase I og II varte sammenlagt omtrent 5 uker. Det forekom noe død og avfall i kulturen i ukene 1 - 3 og i en periode i ukene 2-5 var kulturen ikke lenger i suspensjon, men var i stedet festet til kulturbeholderen.
Som i fase I - når kulturen ble resuspendert på dag 7 i hver syklus - ble innholdet i alle flaskene slått samen i én beholder før det ble gjort en celletelling for å sikre ensartethet i hele populasjonen. Hver flaske ble sjekket separat under mikroskop for kontaminering før de ble slått sammen for derved å hindre kontaminering av hele populasjonen.
Når flaskene ble slått sammen, ble 75 % av volumet overført til fellesbeholderen og omtrent 10 ml ble igjen i flasken. Flasken med gjenværende volum ble dunket på mens den ble holdt lateralt for å løsne de tilfestede cellene. Slagene ble deretter gjentatt i motsatt vinkel for å løsne alle cellene.
Flasken ble satt i 45 graders vinkel i et par minutter før gjenværende volum ble overført til tellebeholderen. Cellene ble sentrifugert med 950 opm i 15 minutter før de ble utsådd med 35 - 50 ml per flaske (med en tetthet på 425.000 celler/ml).
5.1.1.4 Differensiering av CD34-negative progenitorceller til bindevevstype mastceller
En proliferert populasjon av CD34-negative progenitorceller ble fremstilt som ovenfor og behandlet for å danne en tryptase/kymase positiv (bindevev) fenotype. Fremgangsmåtene utføres som beskrevet ovenfor for mukosale mastceller, men IL-4 ble substituert med IL-6 i kulturmediet. Cellene som fremkom er typiske for bindevevsmastceller.
5.1.1.5 Differensiering av CD34-negative progenitorceller til basofile celler
Proliferert populasjon av CD34-negative progenitorceller ble fremstilt som beskrevet i seksjon 5.5.1.3 ovenfor, og brukt til dannelsen av en proliferert populasjon av basofile celler. CD34-negative celler ble behandlet som beskrevet for mukosale mastceller, men IL-3 (at 20-50 ng/ml) ble utskiftet med IL-6 i kulturmediet.
5.1.2 IgE-aktivering ved CHMC lav celletetthet: Tryptase og LTC4-analyseer
For å duplisere 96-brønns U-bunnede plater (Costar 3799), tilsett 65 ul av forbindelsesfortynningene eller analyser som har blitt fremstilt i MT [137 mM NaCl, 2.7 mM KC1, 1.8 mM CaCl2>1.0 mM MgCl2, 5.6 mM Glucose, 20 mM Hepes (pH 7.4), 0.1% bovinserumalbumin, (Sigma A4503)] som inneholder 2% MeOH og 1% DMSO. Pelleter CHMC-celler (980 rpm, 10 minutter) og suspender igjen i forvarmet MT. Tilsett 65 ul celler til hver 96-brønnplate. Avhengig av degranuleringsaktiviteten ved hver spesifikke CHMC-donor, last 1000-1500 celler/brønn. Bland fire ganger med påfølgende 1 times inkubasjon ved 37°C. Mens 1 times inkubasjon pågår, fremstilles en 6X anti-IgE oppløsning [kanin anti-human IgE
(1 mg/ml, Betyl Laboratories A80-109A) fortynnet 1:167 i MT buffer]. Stimuler celler ved å tilsette 25 ul 6X anti-IgE-oppløsning til de aktuelle platene. Tilsett ul MT til ikke-stimulerte kontrollbrønner. Bland to ganger etter at anti-IgE'en tilsettes. Inkuber ved 37°C i 30 minutter. Mens 30 minutters inkubering pågår, fortynnes 20 mM tryptase substratforrådsoppløsning [(Z-Ala-Lys-Arg-AMC'2TFA; Enzyme Systems Products, nr. AMC-246)] 1:2000 i tryptase analysebuffer [0.1 M Hepes (pH 7.5), 10 % w/v Glycerol, 10 uM Heparin (Sigma H-4898) 0.01% NaNs]. Sentrifuger plater ved 1000 opm i 10 minutter for å pelletere celler. Overfør 25 ul av supernatanten til en 96-brønns sortbunnet bunnplate og tilsett 100 ul nylig fortynnet tryptase substratoppløsing i hver brønn. Inkuber platene ved romtemperatur i 30 minutter. Avles den optiske tettheten på platene ved 355nm/460nm på en spektrofotometrisk plateleser.
Leukotrien C4 (LTC4) er også kvantifisert ved bruk av ELISA-kitet på egnet fortynnet supernatantprøver (avgjøres etter observasjon for hver donorcellpopulasjon slik at prøvemålingene faller innenfor standardkurven) i henhold til leverandørens instruksjoner.
5.1.3 IgE-aktivering CHMC-høy celletetthet: Degranulering (tryptase,
histamin), leukotrien (LTC4), og cytokin (TNFalfa, IL-13) analyser
Dyrkete humane mastceller (CHMC) sensibiliseres i 5 dager med IL-4 (20 ng/ml), SCF (200 ng/ml), IL-6 (200 ng/ml) og human IgE (CP 1035K fra Cortx Biochem, 100-500ng/ml avhengig av generasjon) i et CM-middel. Etter sensibiliseringen telles cellene, pelleteres (1000 rpm, 5-10 minutter), og suspenderes på nytt ved 1-2 x IO6 celler/ml i MT-buffer. Tilsett 100 ul av cellesuspensjonen i hver brønn og 100 ul av forbindelsesfortynninger. Løsningsmiddelkonsentratet som fremkom er 0,5% DMSO. Inkuber ved 37°C (5% CO2) i 1 time. Etter 1 time med forbindelsesbehandling stimuleres cellene med 6X anti-IgE. Bland brønnen med cellene og la platene inkuberes ved 37°C (5% CO2) i 1 time. Etter 1 times inkubering pelleteres cellene (10 minutter, 1000 rpm) og det samles 200 ul per brønn av supernatanten, der man er forsiktig med å ikke forstyrre pelleteringen. Plasser supernatanten på platen på is. I løpet av 7-timers trinnet (se neste) utføres tryptase-analysen på supernatanten som er blitt fortynnet 1:500. Suspender cellepelleteringen på nytt i 240 ul CM-middel som inneholder 0.5% DMSO og tilsvarende konsentrasjon av forbindelsen. Inkuber CHMC-cellene i 7 timer ved 37°C (5% CO2). Etter inkubering pelleteres cellene (1000 opm, 10 minutter) og 225 ul samles per brønn og plasseres ved -80°C inntil det er klart til ELSAer. ELISAer utføres på passende fortynnede prøver (avgjøres ved observasjon ved hver donorcellepopulasjon slik at prøvemålingene faller innenfor standardkurven) i henhold til leverandørens instruksjoner.
5.1.4 BMMC høy celletetthet IgE-aktivering: Degranulering (heksosiminidase, histamin), leukotrien (LTC4), og cytokin (TNFalfa, IL-6)-analysecr
5.1.4.1 Fremstilling av WEHI-kondisjonert medium Et WEHI-kondisjonert medium ble fremskaffet ved å dyrke murine myelomonocytt-WEHI-3B celler (American Type Culture Collection, Rockville, MD) i Ercove's Modified Eagles Media (Mediatech, Hernogon, VA) supplert med 10% varmeinaktivert bovint føtalt serum (FBS; JRH Biosciences, Kansas City, MO), 50 uM 2-merkaptoetanol (Sigma, St. Louer, MO) og 100 IU/ml penicillin-steptomycin (Mediatech) i en befuktet 37°C, 5% C02/95% luftinkubator. Den første cellesuspensjonen ble sådd med 200.000 celler/ml og så delt 1:4 hver 3-4 dager i løpet av en to ukers periode. Cellefrie supernatanter ble høstet, delt opp i like deler og lagret ved -80°C inntil det var behov for dem.
5.1.4.2 Fremstilling av BMMC-middel
BMMC-middelet inneholder 20% WEHI-kondisjonert medium, 10% varme-inaktivert FBS (JHR Biosciences), 25 mM HEPES, pH7.4 (Sigma), 2mM L-glutamin (Mediatech), 0.1 mM ikke-essensielle aminosyrer (Mediatech), ImM natriumpyruvat (Mediatech), 50 uM 2-merkaptoetanol (Sigma) og 100 IU/ml penicillin-streptomycin (Mediatech) i RPMI1640 middel (Mediatech). For å fremstille BMMC-midlene tilsettes alle komponentene en steril IL-filterenhet og filtreres gjennom et 0,2 um filter før den tas i bruk.
5.1.4.3 Protokoll
Mastceller som er avledet fra benmarg (BMMC) sensibiliseres over natten med murin SCF (20 ng/ml) og monokonal anti-DNP (10 ng/ml, Clon SPE-7, Sigma nr. D-8406) i BMMC-middel ved en celletetthet på 666 x 103 celler/ml. Etter sensibilisering telles cellene, pelleteres (1000 rpm, 5-10 minutter), og suspenderes på nytt med 1-3 x IO6 celler/ml i MT-buffer. Tilsett 100 ul cellesuspensjon i hver brønn og 100 ul of forbindelsesfortynninger. Den endelige bærerkonsentrasjonen er 0.5% DMSO. Inkuber ved 37°C (5% CO2) i 1 time. Etter 1 times forbindelsesbehandling stimuleres cellene med 6X stimulus (60 ng/ml DNP-BSA). Bland brønnene med cellene og la platene inkubere ved 37°C (5% CO2) i 1 time. Etter 1 times inkubering pelleteres cellene (10 minutter, 1000 rpm) og 200 ul av supernatanten samles per brønn, der man er forsiktig slik at pelleteringen ikke forstyrres og overføres til et rent rør eller 96-brønns plate. Plasser supernatanten på platen på is. I løpet av dette 4-5 timers trinnet (se neste) utføres heksosiminidase-analysen. Suspender cellepelleteringen på nytt i 240 ul WEI-kondisjonert medium som inneholder 0,5% DMSO og tilsvarende forbindelseskonsentrasjon. Inkuber BMMC-cellene i 4-5 timer ved 37°C (5% CO2). Etter inkubering pelleteres cellene (1000 rpm, 10 minutter) og det samles 225 ul per brønn og plasseres ved-80°C inntil de er klar til ELISAer. ELISAer utføres på passende fortynnede prøver (avgjøres etter observasjon av hver donorcellepopulasjon slik at prøvemålingene faller innenfor standardkurven) i henhold til leverandørens instruksjoner.
Heksosaminidase-analyse: i en solid sort 96-brønns kontrollplate tilsett uL heksosaminidasesubstrat (4-metylumbelliferyl-N-acetyl-P-D-gluksaminid; 2mM) i hver brønn. Tilsett 50 uL BMMC celle supernatant (se ovenfor) til heksoseaminidasesubstratet, sett i 37°C i 30 minutter og avles platen ved 5, 10, 15, og 30 minutter på et spektrofotometer.
Basofil IgE eller støvmidd-aktivering: Histamin-utløsnings-analyse
Basofil-aktiveirngsanalyseen ble gjennomført ved bruk av perifert humant helblod fra givere som er allergisk mot støvmidd, der det meste av de røde blodcellene er blitt fjernet ved hjelp av dekstransedimentering. Det perifere menneskeblodet ble blandet 1:1 med 3% desktran T500 og RBCer fikk lov til å sedimentere i 20-25 minutter. Den øvre fraksjonen ble fortynnet med 3 volumer D-PBS og cellene ble rotert ned i 10 minutter ved 1500 opm, romtemperatur. Supernatanten ble aspirert og cellene ble vasket i et likt volum med MT-buffer. Til slutt ble cellene suspendert på nytt i MT-buffer som inneholdt 0,5% DMSO i det opprinnelige blodvolumet. 80 uL-celler ble blandet med 20 uL-forbindelse der det fantes 0,5% DMSO, i tredobbelt, i en V-bunnet 96-brønns vevkulturplate. Doseringsområdet ved 8 forbindelseskonsentrater ble testet der resultatet var en 10-punkts doseringsresponskurve som inkluderte maksimal (stimulert) og minimal (ikke-stimulert) respons. Cellene ble inkubert med forbindelse i 1 time ved 37°C, 5% CO2og deretter ble 20 uL med 6 ganger stimulus [1 ug/ml anti-IgE (Betyl Laboratories) 667 au/ml husstøvmidd (Antigen Laboratories)] tilsatt. Cellene ble stimulert i 30 minutter ved 37°C, 5% CO2. Platen ble snurret i 10 minutter ved 1500 opm ved romtemperatur og 80 uL supernatant ble høstet fra histamininnholds-analysen ved bruk av et histamin ELISA-kit levert av Immunotech. ELISAen ble gjennomført i henhold til leverandørens instruksjoner.
5.1.1 Resultater
Resultatene av lav tetthets CHMC-analyser (del 7.5.2), høy tetthets BMMC-analysene (del 7.5.4) og basofil-analysene (del 7.5.5) er tatt med i tabell 1. Resultatene av høy tetthets CHMC-analyser (del 7.5.3) er tatt med i tabell 2. I tabellene 1 og 2 er alle rapporterte verdier IC50S(i uM). En verdi av "9999" indikerer en ICso> lOuM, uten målbar aktivitet ved en lOuM-konsentrasjon. De fleste forbindelsene som ble testet hadde IC50Ssom var mindre enn lOuM, med mange som viste IC50s i det submikromolare området.
5.2 2,4-pyrimidindiamin-forbindelser hemmer FcyRI reseptor-formidlet
degranulering
Evnen som 2,4-pyrimidindiamin-forbindelsene ifølge oppfinnelsen har til å hemme FcyRI-formidlet degranulering ble demonstrert ved forbindelsene R921218, R921302, R921303, R940347, R920410, R927050, R940350, R935372, R920323, R926971 og R940352 i analyserer som lignet de som beskrives i del 7.5, med unntak av at cellene ikke ble preparert med IgE og ble aktivert med kanin anti-human IgG Fab fragment (Betyl Laboratories, katalognr. A80-105).
Alle forbindelsene som ble testet viste IC50Si det submikromolare området.
5.1 2,4-pyrimidindiamin-forbindelser ifølge oppfinnelsen hemmer selektivt
oppstrøms IgE-reseptorkaskaden
For å bekrefte at mange av 2,4-pyrimidindiamin-forbindelsene ifølge oppfinnelsen utøver sin hemmende aktivitet ved å blokkere eller hemme den transduksjons signalkaskaden i den tidligere IgE-reseptoren, ble flere av forbindelsene testet i celleanalyser med ionomycin-indusert degranulering som beskrevet nedenfor.
5.1.1 CHMC lav celletetthet ionomycin-aktivering: Tryptase-analyser Analyser av ionomycin-indusert mastcelledegranulering ble utført som forklart ved CHMC lav tetthets-IgE-aktiveringsanalyser (del 6.4.3, ovenfor), unntatt når 1 times inkubering pågår, der 6X ionomycinoppløsning [5mM ionomycin (Signma 1-0634) i MeOH (stoff) fortynnet 1:416.7 i MT-buffer (2 uM slutt)] fremstilles og cellene ble stimulert ved at det ble tilsatt 25 ul 6X ionomycinoppløsning til de passende platene.
5.1.2 Basofil ionomycinaktivering: Histamin frigjøringsanalyse Analyser av ionomycin-indusert basofilcelledegranulering ble utført som forklart ved basofil IgE eller støvmidd-aktiveringsanalyse (del 6.4.6, ovenfor), med unntak av etter inkubering med forbindelse da cellene ble stimulert ved 20 ul med 2 uM ionomycin..
5.1.3 Resultater
Resultatene av de ionomycin-induserte degranuleringsanalyseene ble rapportert som IC50-verdier (i uM) som oppgis i tabell 1, ovenfor. Av de aktive forbindelsene som ble testet ( dvs., de som hemmer IgE-indusert degranulering) hemmet ikke den største delen ionomycin-indusert degranulering, noe som bekrefter at disse aktive forbindelsene selektivt hemmer den tidlige (eller oppstrøms) IgE-reseptor transduksjons signalkaskaden.
Disse resultatene ble bekreftet visse forbindelser ved å måle anti-IgE-indusert og ionomycin-indusert kalsium ionfluks i CHMC-celler. Ved disse Ca<2+>-strømingsprøvene hemmet 10 uM R921218 og 10 uM R902420 anti-IgE-indusert Ca<2+->strømning, men har ingen virkning på den ionomycin-induserte Ca<2+->strømningen (se fig. 4).
5.2 Den hemmende effekten hos 2,4-pyrimidindiamin-forbindelser ved oppfinnelsen
skjer umiddelbart
For å teste den umiddelbare hemmende effekten ble visse 2,4-pyrimidindiaminer ifølge oppfinnelsen tilsatt samtidig med en anti-IgE antistoffaktivator ved celleanalyse som beskrevet ovenfor. Alle forbindelsene som ble testet blokkerte IgE-indusert degranulering ved CHMC-celler i samme grad som det som ble observert når forbindelsene var inkubert på forhånd med CHMC-celler i 10 eller 30 minutter før reseptoren ble tverrbundet.
5.3 Kinetikk ved farmakologisk aktivitet in vitro
Forbindelsene R921218, R921302, R921219, R926240, R940277, R926742, R926495, R909243 og R926782 ble testet i utvaskingsforsøk. Ved forsøkene ble CHMC-cellene enten aktivert omgående med anti-IgE antistoff der det fantes 1,25 uM forbindelse (tid null), eller forbindelsen ble utvasket og deretter aktivert med anti-IgE antistoff ved 30, 60 eller 120 minutter. Den hemmende aktiviteten ved disse forbindelsene var i stor grad minsket 30 minutter etter at forbindelsen var fjernet, noe som indikerer at konstant eksponering av mastceller til disse forbindelsene er nødvendig for å oppnå maksimal inhibisjon av degranulering. De andre forbindelsene som ble testet ga lignende resultater.
5.4 Toksisitet: T-ogB-Celler
Evnen til oppfinnelsens forbindelser til å utøve sin hemmende aktivitet uten å ha en toksisk virkning på celler i immunsystemet, ble demonstrert i celleanalyser med B- og T-celler. Analyseprotokollene finnes nedenfor.
5.4.1 Jurkat (T-celle) toksisitet
Fortynn jurkatceller til 2xl05 celler/ml i fullstendig RPMI (10% varme-deaktivert bovin føtalt serum) middel og inkubert ved 37°C, 5% CO2i 18 timer. Tilsett 65 ul celler ved 7.7 x 10<5>celler/ml i en 96-brønns v-bunnet plate (TC-behandlet, Costar) som inneholder 65 ul 2X forbindelse (endelig bærerkonsentrasjonen er 0.5% DMSO, 1.5% MeOH). Bland, inkuberte platene i 18-24 timer ved 37°C, 5% CO2. Toksisitet ble vurdert ved bruk av strømningscytometrisk analyse av cellulær lysspredning.
5.4.2 BJAB (B-celle) toksisitet
B-cellelinjen BJAB ble dyrket i loggfase i RPMI1640 + 10% varme-deaktivert bovin føtalt serum, lx L-glutamin, lx penicillin, lx streptavidin og lx beta-merkaptoetanol ved 37°C, 5% C02. Først ble BJABene høstet, snurret og suspendert på nytt i et dyrkningsmiddel til en konsentrasjon på 7.7xl0<5>celler/mL. 65uL celler ble blandet med 65 uL forbindelse i duplikat og der det fantes 0.1% DMSO i en v-bunnet 96-brønns vevkulturplate. Celler ble inkubert med forbindelsen ved forskjellige fortynninger ved 37°C, 5% CO2. Toksisiteten ble vurdert ved bruk av strømningscytometrisk analyse av cellelyssprederen.
5.4.3 Tosksisitet: Celletiter Glo-analyse
Så 50 ul celler (lxl0<6>/ml) i hver brønn som inneholder 50 ul forbindelse. Den endelige bærerkonsentrasjonen er 0.5% DMSO, 1.5% MeOH. Rist platene i 1 minutt for å blande cellene og forbindelse. Inkuber platene ved 37°C (5% CO2) i 18 timer. Neste dag høstes 50 ul celler fra hver brønn som tilsettes 50 ul celletiter Glo-reagensmiddel (invitrogen). Rist platene i 1 minutt. Les av luminometeret.
5.4.4 Resultater
Resultatene av T- og B-celle toksisitetsanalysene rapportert som IC50-verdier (i uM) finnes i TABELL 2, ovenfor. Med få unntak (se TABELL 1) var alle forbindelsene som ble testet ikke-toksiske overfor både B- og T-celler ved effektive hemmende konsentrasjoner. Analyser som ble utført med primære B-celler ga lignende resultater.
5.5 2,4-pyrimidin-forbindelser tåles i dyr
Oppfinnelses forbindelsenes evne til å utvise hemmende aktivitet ved doseringer som lå under doseringer der det ble utvist toksisitet i dyr demonstreres i forbindelsene R921218, R921219ogR921302.
5.5.1 R921218
R921218 ble studert i et omfattende program som gjaldt ikke-kliniske sikkerhetsstudier som konkluderte med at denne agensen ville tåles bra både hos gnagere og ikke-gnagere. For å summere resultatet av toksisitets-/ikke-klinisk sikkerhetstesting med R921218; produserte ikke denne agensen noen dosebegrensende toksisitet ved den intranasale banen ved administrering hos ikke-gnagere (kaniner og primater) eller gjennom den orale administrering hos gnagere (mus og rotter) i løpet av en 14-dagers periode med gjentatt dosering ved toksisitetsstudier der doseringene var mange ganger større enn doseringer som man forventet ville ha noen virkning på mennesker. Det var ingen negative funn i kjernesikkerhets farmakologibatteriet ved funksjonen i det kardiovaskulære systemet, respirasjonssystemt og/eller det sentrale nervesystemet. Det fantes ikke noe bevis på mutagen-eller klastogent potensiale ved genetisk toksisitetstesting og det var heller ingen uheldige virkninger etter at hud og øyne ble eksponert. En kort diskusjon om nøkkelstudier som gjelder toksisitet er tatt med.
En 14-dagers toksisitetsstudie med gjentatt intranasal dosering i cynomolgusaper ble utført med doseringer på 2,1,4,5 eller 6,3 mg/kg/dag. Livsparametrene inkluderte: kliniske observasjoner, kroppsvekt, matinntak, oftalmologi, blodtrykk, elektrokardiografi, hematologi, klinisk kjemi, urinalyse, immunotoksikologisk vurdering, større nekroskopi, organvekt, toksikokinetiske vurderinger og histopatologi (inkludert nesepassasje). Det var ingen negative resultater som ble tilskrevet R921218 ved noen av studieparametrene og NOAEL (ikke observert negativ effektnivå) ble vurdert til 6,3 mg/kg/dag.
En 14-dagers toksisitetsstudie med gjentatt intranasal dosering i hvite New Zealand kaniner ble utført med doseringer på 1,7,3,4 eller 5,0 mg/kg/dag. Livsparametrene inkluderte: kliniske observasjoner, kroppsvekt, matinntak, oftalmologi, blodtrykk, elektrokardiografi, hematologi, klinisk kjemi, urinalyse, immunotoksikologisk vurdering, større nekropsi, organvekt, toksikokinetiske vurdering og histopatologi (inkludert nesepassasje). Det var ingen negative resultater som ble tilskrevet R921218 ved noen av studieparametrene og NOAEL (ikke observert negativt effektnivå) ble vurdert til 5,0 mg/kg/dag.
5.5.2 R921219
Ved pilotstudier som gjaldt dosering ble en enkel oraldosering på 600 mg/kg regnet som NOEL (ikke observert effektnivå) mens flere (7 dag) doseringer på 200 mg/kg/dag og mer ble ikke tålt.
Ved in vitro Salmonlla- Escherichia co///Mammalisk-mikosom reversmutasjonsanalyse (Ames test), ble det funnet at R921219 testet positivt i testestamme TA 153 7 med og uten metabolisk aktivering, noe som bekreftet resultatene ved en tidligere studie. Det ble ikke funnet at R921219 hadde noe negativ effekt på noen av den andre 4 testestammene. Det ble ikke funnet at R921219 hadde noe klastogent potensiale når den ble studert i en in vitro kromosom aberrasjonsanalyse
5.5.3 R921302
Flere pilotstudier som gjelder ikke-GLP toksisitet har blitt gjennomført på gnagere. Hos mus ble en oraldosering på 1000 mg/kg tålt i inntil 7 dager. En 14-dagers oraltoksisitetsstudie i mus ble gjennomført med doseringer på 100,300 og 1000 mg/kg. En dosering på 1000 mg/kg ble ikke tålt mens en dosering på 300 mg/kg fremviste bevis på histopatologisk endringer i vulva. En dosering på 100 mg/kg ble regnet som NOAEL (ikke observert negativt effektnivå) ved studien. En 28-dagers oraltoksisitetsstudie på mus ble gjennomført med doseringer på 100 mg/kg q.d., 100 mg/kg b.i.d., 300 mg/kg q.d. og 300 mg/kg b.i.d. R921302 ble ikke tålt ved 300 mg/kg q.d. eller b.i.d. De mindre doseringene (100 mg/kg q.d. eller b.i.d.) så ut til å tåles bra (kliniske og histopatologiske resultater er ennå ikke kjent). Rottene som ble gitt doseringer på 50, 150 og 300 mg/kg i 32 dager så ut til å tåle dette bra (kliniske og histopatologiske resultater er ennå ikke kjent).
Ved in vitro Salmonlla- Escherichia co/t/Mammalisk-mikrosom reversmutasjonsanalyser (Ames test), ble det funnet at R921302 testet positivt i testestamme TA98 med S9 og TA1537, med og uten metabolsk aktivering, noe som bekreftet resultatene ved en tidligere studie. Det ble ikke funnet at R921302 hadde noe negativ effekt på noen av den andre 3 testestammene. Det ble funnet at R921302 var ikke klastogent når den ble studert i en in vitro kromosomal aberrasjonsanalyse.
2,4-pyrimidindiamin-forbindelser er oralt biotilgjengelige
Mer enn 50 2,4-pyrimidindiamin-forbindelser fra oppfinnelsen ble testet for oral biotilgjengelighet. Ved studien ble forbindelsene løst opp i forskjellige løsningsmidler (f.eks. PEG 400-oppløsning og CMC-suspensjon) for intravenøs og oral dosering i rottene Etter administrering av medikamentet ble plasmaprøver fremskaffet og ekstrahert. Plasmakonsentrasjonene av forbindelsene ble bestemt ved høyytelses væskekromatografi-/tandem massespektrometri- (LC/MS/MS-fremgangsmåter. Farmakokinetiske analyser ble gjennomført basert på plasmakonsentrasjonsdata. De farmakokinetiske parametrene som var av interesse inkluderte klaring (CL), distribusjonsvolum ved stabil tilstand (Vss), slutthalveringstid (ta), og oral biotilgjengelighet (%F).
Disse farmakokinetiske studiene indikerer at mange av 2,4-pyrimidindiamin-forbindelsene er oralt tilgjengelig med %F inntil ca. 50% (i området 0-50%). Måleområdet for halveringstid er fra 0,5 til 3 timer. Spesielt viste forbindelsene R940350, R935372, R935193, R927050 og R935391 god oral biotilgjengelighet og halveringstider hos rotter. Derfor bekrefter disse studiene at disse 2,4-pyrimidindiamin-forbindelsene er egnet til bruk ved oral administrering.
5.6 Forbindelsene er effektive ved behandling av allergier
In vivo-effektiviten ved forbindelsene R926109, R921218, R921219, R921302, R926495, R926508, R926742, R926745 og R945150 når det gjelder allergier ble vurdert i musemodellen ved passiv kutan anafylakse (PCA). Denne modellen gir direkte målinger av IgE-indusert degranulering i vevmastceller. I denne modellen blir IgE-klargjorte dyr eksponert for en allergenprøve og endringen i permeabiliteten hos dermalvaskulatur som er et resulatet av histaminfrigjøring fra mastceller måles ved å finne endringen i mengden fargelekkasje til omkringliggende vev. Forbindelsenes inhibisjon av mediatorfrigjøring som modulerer mastcelledegranulering er lett å måle ved å ekstrahere fargen fra vevet.
5.6.1 Studieprotokoll og resultatene
I PCA-analyseen ble mus passivt sensibilisert ved bruk av intradermal injeksjon med anti-dinitrofenol (DNP) IgE-antistoffer (dag 1). På forutbestemte tidspunkter ble dyrene behandlet med en testagens (dag 0). Den modulatoriske effekten av agensen på kutan mastcelledegranulering ble målt etter intravenøs injeksjon av DNP konjugert human serumalbumin (HSA-DNP), sammen med Evans blåfarge. Kryssbindingen som fremkom av IgE-reseptoren og den påfølgende mastcelledegranulering-induserte økning i vaskulær permeabilitet, ble avgjort ved å måle mengden ekstravasjon inn i vevet. Fargen ble ekstrahert fra vevet med formamid og absorpsjonen av dette ekstraktet ble avlest som 620 nm. Den inhiberende effekten av medikamentbehandlingen ble rapport som prosent inhibisjon i forhold til løsningsmiddelbehandlingen, dvs. reduksjonen i A62o-prosenten.
To forbindelser har blitt testet som positive kontroller: histamin antagonisten difenhydramin og serotoninantagonisten cyproheptadin. Begge mediatorene (histamin og serotonin) frigjøres ved IgE-formidlet degranulering fra musemastcellene. Begge referanseforbindelsene hemmer PCA-responsen; cyproheptadin ble rutinemessig brukt i påfølgende forsøk. Cyproheptadin hemmet den reproduktive PCA-responsen med 61% +/- 4%
(8 mg/kg, i.p., 30 minutter før behandlingstid, n=23 forsøk).
5.6.1.1 Resultater
En doseringsavhengig inhibisjon av den FceR-formidlete vaskulære lekkasjen ble observert ved økte doseringer av R921218, R926109, R921219 og RR921302. Disse forbindelsene ble administrert enten i en oppløsningsformulering (67%PEG/33% citrat- buffer) eller en vannholdig suspensjon (1.5% Avicel). Resultatene demonstrerte en sterk forbindelse mellom forbindelsens plasmanivå, in vivo effektivitet, og in vitro potens. Den mest potente forbindelsen, R921219, var aktiv ved et sirkulerings-eksponseringsnivå på ca.10 ug/ml (68% inhibisjon ved et doseringsnivå på 100 mg/kg) i forhold til R921302, som realtivt sett er et mindre potent molekyl som reduserte plasmaekstravasjonen med 42% ved et doseringsnivå på 100 mg/kg. I tillegg ble lengden på eksponeringen til den sirkulerende forbindelse reflektert i varigheten på den inhibiterende aktiviteten. R921302, som avgjort er den mest metabolsk stabile forbindelsen ved den farmakokinetiske studien, hemmet den vaskulære permeabiliteten i 1-2 timer før antigenindusert reseptorsignalisering. Deretter begynte effektiviteten å avta. Disse dataene er oppsummert i tabell 3 og tabell 4.
Lignende in vivo-aktivitet ble observert ved forbindelsene R926495, R926508, R926742, R926745 og R926150, som var i stand til å hemme PCA-responsen etter oral administrering i en PEG-basert formulering (data vises ikke).
5.1 Forbindelsene er effektive ved behandling av astma
Effektiviteten av forbindelsene R921218, R921302, R926495, R926508, R926742 og R921219 ved behandling av astma ble demonstrert i en sauemodell for allergisk astma. Sau utvikler bronkialkonstriksjon innen minutter etter å ha blitt eksponert for inhalert antigen (Ascaris suum), med maksimal lutfgjermomstrørnningsobstruksjon ved begynnende allergisk respons (EAR). Utløsning av forhåndsdannede mastcelleemediatorer er antakelig ansvarlig for dette tidlige stadiet med luftgjennomstrømingsobstruksjon. I tillegg til EAR, lar sauemodellen oss vurdere virkningen av foreliggende forbindelser på sen astmatisk reaksjon (LAR) og ikke-spesifikk hyperreaksjonsevne (AHR) i luftveiene, som oppstår som et resultat av topisk eller
lokal administrering av allergen i luftveiene. I sauer utvikler AHR seg noen få timer etter
antigenprøven og kan vare i inntil 2 uker. Resultatene som beskrives nedenfor måler potensialet ved forbindelsene som har blitt testet når det gjelder å kunne hemme en hendelseskaskade som kan være et resultat av utløsning av cytokiner fra mastcellen.
5.1.1 Studieprotokoll
Ved sauemodellen for allergisk astma ble sauer administrert aerosoler med teststoffet via et endotrakealt rør og deretter med en aerosolprøve med antigen utvunnet fra rundormen Ascaris suum som sau er naturlig allergisk mot. Allergentesting fører til direkte bronkokonstriksjon (både EAR og LAR) og en uendret ikke-spesifikk AHR. Disse tre karaktertrekkene ligner på dem som sees hos mennesker som er allergiske astmatikere. Aktiviteten ved testagensen avgjøres ved endringer i lungeresistans (Rl) som beregnes fra målinger av det transpulmonære trykket, gjennomstrømning og respirasjonsvolumet. De historiske kontrolldata som ble skaffet fra samme sauer etter sakbehandling og som ble sammenlignet med en allergenprøve viser at en sterk økning av Rlskjer under EAR og vedvarer i ca. 2-3 timer etter allergentesting. LAR har mindre økning i Rlsom begynner ca. 5-6 timer etter allergenprøven og er resorbert 8 timer etter testingen. 24 timer etter prøven, måles doseringsresponsen til carbacol for å bestemme AHRen som uttrykkes som carbacoldosering som er nødvendig for å øke RLmed 400% over basislinjen. (Denne målingen betegnes som den provoserende carbacolkonsentrasjon som fremkaller en 400% økning i RL over basislinjen (PC400). Dataene sammenlignes med historiske kontrolldata hos samme individ når det administreres en saltkontrollaerosol og individet testet med Ascaris suum.
5.1.2 Resultater
Alle forbindelsestestene viste inhiberende effekt i LAR og AHRen og flere av disse agensene hemmet EAR i tillegg. Den optimale responsen for hver forbindelse i en studieserie for å evaluere aktiviteten ved flere tidspunkter før behandlingen begynner og bruken av flere forskjellige oppløsninger og suspensjontilsetninger vises i tabell 5. Effekten R921218 har på EAR så ut til å være avhengig av tilsetningene med den største effekten som man så ved 30 mg/sau der en oppløsing av aerosol i 10% etanol ble administrert. R926495, R926742, R926S08 og R921219 ble administrert til 4 forskjellige sauer med 45 mg/sau i en vannholdig suspensjon 60 minutter før allergenprøven og demonstrerer at LAR og AHRen er blokkert. I tillegg til disse sene parametere ble EAR i stor grad redusert ved behandling med R921219, R926508 eller R926495. Effekten som RR921302 hadde ble undersøkt ved bruk av 45%PEG400/55% citratbufferbærer. Under disse betingelsene blokkerte R921302 administrert ved 30 mg/sau 60 minutter før testing, LAR og AHRen, og EAR var upåvirket.
Disse dataene demonsterer klart at disse forbindelsene kan blokkere astmaresponsene i allergiske sauer. Alle forbindelsene hemmet AHRen og LAR i signifikant grad sammenlignet med den historiske kontrollen. EAR ble i signifikant grad hemmet av R921219, R926S08 og R926495 (henholdsvis 54%, 21% og 33%). I motsetning til dette klarte ikke R921218, R921302 og R926742 å hemme EAR når administrert i en vannholdig suspensjon.
5.1 Forbindelsene er effektive i behandling av astma
Effekten som forbindelsene R921304 og R921219 har på behandlingen av astma ble også demonstrert i en musemodell for allergisk astma.
5.1.1 Studieprotokoll
Mus ble sensibilisert til ovalbumin (hønseprotein) i nærvær av en adjuvant (Alum) ved den intraperitonale banen dag 0 og dag 7. Én uke senere ble mus testet intranasalt med ovalbumin dag 14,15 og 16 (mer astringent modell) eller dag 14 (mindre stringent modell). Denne sensibiliseringen og prøveregimet fører til hyperresponsibilitet i luftveiene og lungebetennelse som er et dominerende karaktertrekk ved human allergisk astma. I musemodellen ble in vivo-luftveisresponsene målt ved bruk av helkropps-pletysmograf som avgjør PENHen (Enhanced Pause, Buxco Electronics). PENHen er en dimensjonsløs verdi som omfatter topp inspirasjonsgjennomstrørnning (PIF), topp ekspirasjonsgjennomstrømning (PEF), inspirasjonstid, ekspirasjonstid og regnes som en gyldig parameter for luftveisreaktivitet. Responsene til allergenprøven (OVA) sammenlignes med dyr som ble testet kun med saltløsning. 24 timer etter prøven ble musene eksponert for økte doseringer av metakolin (muskrinreseptoragonist) som resulterer i jevne muskelkontraksjoner. De ovalbumin-testede musene demonstrerte en signifikant luftveisreaksjonsevne til metakolin i sammenligning med mus som ble testet med saltløsning. I tillegg ble det observert celleinfiltrat i luftveien hos mus som ble ovalbumintestet sammenlignet med mus som ble testet med saltløsning. Dette celleinfiltratet karakteriseres hovedsakelig av eosinofiler, men det finnes også en mindre innstrømning av neutrofiler og mononuklære celler.
Bruken av denne modellen til å vurdere små molekylære inhibitorer av mastcelledegranulering har blitt bekreftet på flere måter. For det første har det vist seg at ved bruken av mastcellefattige mus (W/W<v>) er de ovalbumin-induserte responsene avhengig av at det er mastceller tilstede. Hos mastcellefattige mus resulterte ikke ovalbumin-sensibilisering og testing i luftveis-hyperreaktivitet og eosinofilinnstrømning. For det andre klarte mastcellestabilisatoren, kromolyn, å blokkere den ovalbumin-induserte luftveis-hyperreaktiviteten og inflammasjonen (data vises ikke). Bruken av denne modellen for å vurdere forbindelser for å behandle astmaresponser som kan formidles ved bruk av e i,:„ii:„ c „„4.-„n.,„<.,.ui„_ :_~ j ±_*4.~4. effekten av steroider, deksametason og budesonid på metakolin-indusert bronkokonstriksjon.
5.1.2 Resultater
Effekten som R921304 hadde ble vurdert ved intranasaladministrasjon 10 dager på rad, fra dag 7 tom. dag 16, med et doseringsnivå på 20 mg/kg, med de siste 3 doseringene administrert 30 minutter før saltløsningen eller ovalbuminprøven. R921304 var i stand til å hemme den ovalbumin-induserte luftveis-hyperreaktiviteten overfor metakolin sammenlignet med mus som ble behandlet med løsningsmiddel.
Ved den mindre strenge protokollen der musene ble testet med ovalbumin kun én gang på dag 14, ble R921219 administrert subkutant ved 70 mg/kg i 67%PEG400/33% citratbuffer 30 minutter før saltløsningen eller ovalbuminprøven. Denne demonstrerer at R921219 helt blokkerer den ovalbumin-induserte luftveis-reaktiviteten og celleinnstrømningen.
Disse resultatene demonstrer tydelig at R921219 og R921304 er effektive i å hemme luftveisresponsene ved musemodellen for allergisk astma.
5.2 2,4-pyrimidindiamin-forbindelser hemmer fosforylering av proteiner
nedstrøms av Syk-kinase i aktiverte mastceller
Den inhiberende effekten av 2,4-pyrimidindiamin-forbindelsene på fosforylering av proteiner nedstrøms av Syk-kinase ble testet med forbindelsene R921218, R218219 og R921304 i IgE reseptor-aktiverte BMMC-celler.
Ved analysen ble BMMC-celler inkubert i nærvær av forskjellige konsentrasjoner av en testforbindelse (0.08 uM, 0.4 uM, 2 uM og 10 uM) i 1 time ved 37°C. Cellene ble deretter stimulert med anti-IgE antistoff som tidligere beskrevet. Etter 10 minutter ble lysering foretatt på cellene og celleproteinene separert ut med elektroforese (SDS-PAGE).
Etter elektroforese ble fosforyleringen av proteinene som er indikert i fig. 7,10 og 11 A-D vurdert med immunoblot. Antistoffer ble kjøpt fra Cell Signaling Technology, Beverley, MA.
Med referanse til fig. 7,10 og 11 A-D hemmet de indikerte forbindelsene som ble testet fosphorylering av proteiner nedstrøms av Syk, men ikke oppstrøms av Syk, ved IgE-reseptorsignalkaskaden. Dette bekrefter både at forbindelsene hemmer oppstrøms IgE-indusert degranulering og at forbindelsene utviser deres inhibiterende aktivitet ved å hemme Syk-kinase.
Med referanse til FIG. 7,10 og 11 A-D, inhiberte de indikerte testede forbindelsene fosforyleringen av proteiner nedstrøms av Syk, men ikke oppstrøms av Syk, i IgE-reseptorens signalkaskade, hvilket bekrefter både at forbindelsene hemmer oppstrøms IgE-indusert degranulering og at forbindelsene utøver sin hemmingsaktivitet ved å hemme Syk-kinase.
5.3 2,4-pyrimidindiamin-forbindelser hemmer Syk-kinase i biokjemiske analyser Flere 2,4-pyrimidindiamin-forbindelsene ble testet for evnen til å hemme Syk-kinase katalysert fosforylering av et peptidsubstrat i en biokjemisk fluorescerende polariseringsanalyse med isolert Syk-kinase. Ved dette forsøket ble forbindelsene fortynnet til 1% DMSO i kinasebuffer (20 mM HEPES, pH 7,4, 5 mM MgCl2,2 mM MnCl2,1 mM DTT, 0,1 mg/mL acetylatert bovint gammaglobulin). Forbindelse i 1% DMSO (0.2% DMSO slutt) ble blandet med ATP/substratoppløsning ved romtemperatur. Syk-kinase (Upstate, Lake Placid NY) ble tilsatt sluttreaksjonsvolumet på 20 uL og reaksjonen ble inkubert i 30 minutter ved romtemperatur. Betingelsene ved sluttenzymreaksjonen var 20 mM HEPES, pH 7.4, 5 mM MgCl2,2 mM MnCl2,1 mM DTT, 0.1 mg/mL acetylert bovint gammaglobulin, 0,125 ng Syk, 4 uM ATP, 2,5 uM peptidsubstrat (biotin-EQEDEPEGDYEEVLE-CONH2, SynPep Corporation). EDTA (10 mM slutt)/anti-fosfotyrosin antistoff (IX slutt)/fluorescerende fosfopeptidsporstoff (0,5X slutt) ble tilsatt en FP-fortynningsbuffer for å stoppe reaksjonen i et totalt volum på 40 uL i henhold til produsentens instruksjoner (PanVera Corporation) Platene ble inkubert i 30 minutter i mørket ved romtemperatur. Platene ble lest på en Polarion-fluorescerende polariseringsplateleser (Tecan). Data ble regnet om til mengden fosfopeptid som fantes ved bruk av en kalibreringskurve generert ved konkurranse med fosfopeptidkompetitoren som finnes i Tyrosine Kinase Analyse Kit, Green (PanVera Corporation).
Disse dataene demonstrerer at alle forbindelsene som ble testet, unntatt R94S142 og R909236, hemmer Syk-kinase fosforylering med IC50Si det submikromolare måleområdet. Alle forbindelsene som ble testet hemmet Syk-kinase fosforylering med IC50Si det mikromolare måleområdet.
5.4 Forbindelsene er effektive i behandlingen av autoimmunitet In v/'vo-effektiviteten av visse 2,4-pyrimidindiamin-forbindelser mot autoimmunsykdommer ble evaluert i den reverse passive Arthus-reaksjonen, en akuttmodell for antigen-antistoff-mediert vevsskade, og i flere sykdomsmodeller for autoimmunitet og betennelse. Disse modellene er like i den forstand at antistoff for et spesifikt antigen medierer immunkompleks-utløst (IC-utløst) betennelsessykdom og påfølgende ødeleggelse av vev. IC-avsetning ved spesifikke anatomiske steder (sentralnervesystemet (CNS) for eksperimentell autoimmun encephalomyelitt (EAE) og synovium for kollagen-indusert artritt (CIA)) fører til aktivering av celler som uttrykker overflate-FcyR og -FceR, særlig mastceller, makrofager og neutrofiler som resulterer i cytokin-utløsning og neutrofil kjemotakse. Aktivering av betennelsesresponsen er ansvarlig for nedstrøms effektorersponser, inkludert ødem, blødning, neutrofil infiltrasjon og frigivelse av pro-betennelsesmediatorer. Konsekvensene av disse IC-utløste hendelsene er vanskelige å identifisere i autoimmune lidelser, men likevel har mange forskere vist at hemming av FcyR-signalbanen i disse dyremodellene har gitt betydelig reduksjon i sykdomsutbrudd og - alvorlighet.
5.4.1 Forbindelsene er effektive i Arthus-reaksjonen hos mus
In vivo-effektiviteten ved forbindelsene R921302, R926891, R940323, R940347 og R921303 med hensyn til hemming av IC-utløst betennelseskaskade ble vist i en musemodell av Reverse Passive Arthus Reaction (RPA-reaksjon).
5.4.1.1 Modell
Immunkompleks (IC)-mediert akutt inflammatorisk vev er implisert i en rekke humane autoimmune sykdommer, inkludert vaskulittsyndrom, "sick serum"-syndrom, systemisk lupus erythematosus (SLE), rheumatoid arthritt, Goodpasture's syndrom, og glomerulonefritt. Den klassiske eksperimentmodellen for IC-mediert vevsskade er revers-passiv Arthus-reaksjonen. RPA-reaksjonsmodellen er en hensiktsmessig in vivo-fremgangsmåte for studiet av lokalisert inflammasjon, indusert med IC-er, uten systemiske virkninger. Intradermal injeksjon av antistoffer (Abs), spesifikke for kyllingeggalbumin (kanin anti-OVA IgG), fulgt av intravenøs injeksjon av antigener (Ags), spesifikt kyllingeggalbumin (ovalbumin, OVA), forårsaker perivaskulært avsetning av IC-er og en rask betennelsesrespons, karakteriert av ødem, neutrofil infiltrasjon og blødning på injeksjonsstedet. Aspekter av RPA-reaksjonsmodellen for mus ligner betennelsesresponsen fra pasienter med rheumatoid artritt, SLE og glomerulonfritt.
5.4.1.2 Studieprotokoli
I dette modellsystemet, blir testforbindelsene administrert på flere tidspunkt før administrasjon av Abs og Ags. En oppløsning med kanin anti-OVA IgG (50ug i 25ul/mus) blir injisert intradermalt og umiddelbart etterpå en intravenøs injeksjon med kyllingeggalbumin (20 mg/kg av kroppsvekt) i en løsning som inneholder 1 % Evans blåfarge. Graden av ødem og blødning blir målt i den dorsale huden på CS7BL/6 -mus ved hjelp av Evans blåfarge som en indikator for lokal vevsskade. Renset polyklonal kanin-IgG brukes som kontroll.
Forbehandlingstiden, når testforbindelsene administreres før Ab/Ag-provokasjon, avhenger av de farmakokinetiske (PK)-egenskapene i hver individuelle forbindelse. Fire timer etter induksjon av Arthus-reaksjonen blir musene avlivet og vevene høstet for vurdering av ødem. Dette modellsystemet gjør det mulig å screene raskt in vivo-aktiviteten i mange inhibitorer.
5.4.1.3 Resultater
Alle forbindelsene som ble testet, ble administrert oralt.
R921302, når det ble administrert med et dosenivå på 50 mg/kg, 100 mg/kg, og 200 mg/kg 60 minutter før Ab/Ag-provokasjonen i C57B16-mus, viste doseavhengig inhibisjon av ødemdannelse (henholdsvis 49.9 %, 93.2 % og 99.1 %). Dessuten viste ikke R921302 bare en profylaktisk inhibisjon av ødem, men også terapeutisk effektivitet, der ødemet ble inhibert av profylaktisk inhibisjon av 77.5 % når forbindelsen ble administrert 30 minutter post-provokasjon på dosenivået 100 mg/kg.
R940323 og R926891 viste effektivitet for ødeminhibisjon med henholdsvis 32.4% og 54.9% når administrert ved 200 mg/kg, 60 minutter før provokasjon. Disse forbindelsene er mye mindre biotilgjengelige når de administreres oralt, og systemiske eksponeringsnivåer var omtrent 50 ganger mindre enn det som ble observert i R921302 (data ikke vist). R940347 inhiberte ødem med 89% når administrert med et dosenivå på 100 mg/kg, 2 timer før provokasjon.
Forbindelsen R921303 viste 100%, 100%, og 93.6% inhibering av ødemdannelse
når administrert med et dosenivå på 200 mg/kg og en prebehandlingstid på henholdsvis 30, 60, og 120 minutter). Forbindelsen viste også en doseavhengig inhibisjon på 65.4%, 81.2% og 100%, med doser på henholdsvis 50 mg/kg, 100 mg/kg og 200 mg/kg. Resultatene for forbindelser som ble testet er oppsummert i tabell 7.
5.4.2 Forbindelsene er effektive i en modell av kollagenindusert antistoff artritt i mus
In vivo-effektiviteten av forbindelsen R921302 mot autoimmune sykdommer ble vist i en musemodell med kollagen antistoff-indusert artritt (CAIA).
5.4.2.1 Modell
Kollagen-indusert artritt (CIA) i gnagere brukes ofte som en av eksperimentmodellene for IC-mediert vevsskade. Administrasjon av type II-kollagen i mus eller rotter resulterer i en immunreaksjon som karakteristisk involviser betennelsesdestruksjon av brusk og ben i distale ledd og samtidig svelling av omgivende vev. CIA brukes vanligvis til å evaluere sammensetninger som potensielt kan brukes som medikamenter for behandling av artritt og andre kroniske betennelseslidelser.
I de senere år har det kommet en ny teknikk for CIA-modeller, der antitype II-kollagen antistoffer brukes til å indusere en antistoff-mediert CIA. Fordelene ved fremgangsmåten er: Kort tid for indusering av sykdom (utvikles innen 24-48 timer etter en intravenøs (IV) injeksjon av antistoff), er artritt induserbart i både CIA-følsomme og CIA-resistente musestammer og prosedyren er ideell for rask screening av antiinflammatoriske terapeutiske midler.
Arthrogen-CIA® artritt-induserende Monoclonal Antibody Cocktail (Chemicon International Inc.) administreres intravenøst i Balb/c mus (2mg/mus) på dag 0. Førtiåtte timer senere blir 100 ul med LPS (25ug) injisert intraperitonalt. På dag 4 kan tærne være oppsvulmet. På dag 5 kan en eller to poter (spesielt bakbena) begynne å bli røde og oppsvulmet. På dag 6 og senere, vil de røde og oppsvulmete potene vedvare i minst 1 - 2 uker. I løpet av studien blir de kliniske tegnene på betennelse skåret for å evaluere intensiteten på ødemet i potene. Alvorligheten av artritten ble oppført som en oppsummeringsskåring av begge bakbenpotene på hvert dyr (mulig maksimum skåre er 8). Graden av betennelse og angrepne poter ble evaluert ved å måle diameteren på potene. Kroppsvekten blir overvåket.
Dyrene blir behandlet på det tidspunktet artritten ble indusert og begynte på dag 0. Testsammensetningene og kontrollsammensetningene ble administrert en gang per dag (q.d.) eller to ganger per dag (d.i.d.), via per os (PO), avhengig av tidligere etablerte PK-profiler.
På slutten av studien (1-2 uker etter indusert artritt), ble musene avlivet og potene ble transektert ved distale tibia ved hjelp av en giljotine og veiet. Gjennomsnitts ±-standardawik av middelverdien (SEM) for hver gruppe bestemmes hver dag fra individuelle dyreklinikk-skåringer og bakpotevekten for hver eksperimentgruppe ble beregnet og registrert ved slutten på studien. Histopatologisk evaluering av poter ble oppnådd.
5.4.2.2 Resultater
Administrasjonen av R921302 viste betydelig demping av utviklingen av artritt og
sykdommens alvorlighet (p<0.005), som vist ved endringen i midlere daglige artrittkliniske skåringer (fig. 12). Midlere daglige artrittskåringer fra dag 4 til 14 i behandlingsgruppen ble redusert mellom 71 til 92 % sammenlignet med løsningsmiddel-kontrollgruppen (p<0.002).
Histopatologisk evaluering av de resekterte potene viste en markert synovitt
konsistent med CIA. Markerte lesjoner ble observert i dyr som ble behandlet med saltvann eller løsningsmiddel, mens lesjoner med mindre alvorlighet ble funnet i R921302 behandlingsgruppe. Leddene ble tykkere og det vistes markert proliferasjon av synovium. Det var en økning i fibroblaster og en tett infiltrering av neutrofiler, lymfocytter,
monocytter, makrofager og plasmaceller. Det var vaskulær proliferasjon og økt blodtilførsel, blødning og ødem. Pannus-dannelse var tilstede i leddrommene samt nedbryting av brusk. I medikamentbehandlingsgruppen ble leddene nærmest normale eller viste begrenset betennelse, men uten at brusken ble involvert..
Klinisk skåre for artritt og poteødem ble redusert med gjennomsnittlig 20 % i dyr som ble behandlet med R0S0 to ganger per dag med et dosenivå på 100 mg/kg, sammenlignet med ubehandlet kontroll (løsningsmiddel, p = 0.1). Poteødemet ble hemmet med omtrent 26 % sammenlignet med ubehandlet kontroll (løsningsmiddel), ved måling av tykkelsen på bakpoter (p = 0.1). R050 viste ikke artritt ved et dosenivå på 30 mg/kg.
R070, en saltform av R050, administrert med dosenivåer på 50 eller 100 mg/kg to ganger per dag, inhibiterte klinisk sykdom med gjennomsnittlig henholdsvis 39.75 % (p < 0.0002) eller 35.28% (p < 0.0004) inhibisjon, sammenlignet med ubehandlet kontroll (løsningsmiddel). Potetykkelsen ble redusert med omtrent 50 %.
R429, salt av R363, administrert to ganger per dag ved 50 eller 100 mg/kg viste gjennomsnittlig henholdsvis 23.81 % (p < 0.05) eller 20.82 % (p = 0.05) inhibisjon av klinisk artrittskåre, sammenlignet med ubehandlet kontroll (løsningsmiddell). Potetykkelsen ble redusert også her.
R347 hadde ingen virkning på artrittskårene med testede dosenivåer (30 og 100 mg/kg to ganger per dag).
5.4.3 Sammensetningene er effektive i kollagenindusert artritt i rotter
In vivo-effektiviteten av sammensetningen R921302 mot autoimmune sykdommer ble vist i rottemodeller for kollagenindusert artritt (CIA).
5.4.3.1 Modellbeskrivelse
Rheumatoid artritt (RA) karakteriseres av kronisk leddbetennelse som over tid vil føre til irreversibel nedbryting av bruskvev. IgG som inneholder IC, finnes i rikelige mengder i synovialvevet i pasienter med RA. Det diskuteres stadig hvilken rolle disse kompleksene spiller i etiologien og patologien for sykdommen, IC-kommuniserer med de hematopoetiske cellene via FcyR.
CIA er en generelt akseptert dyremodell for RA som medfører kronisk betent synovia,karakterisert vedpannusdannelse og nedbryting av ledd. I denne modellen vil intradermal immunisering og naturlig type II-kollagen, emulgert med ufullstendig Freunds adjuvant, resultere i en betennelsespolyartritt innen 10 eller 11 dager med påfølgende nedbryting av ledd innen 3 til 4 uker
5.4.3.2 Studieprotokoll
Syngene LOU-rotter ble immunisert med naturlig type II-kollagen på dag 0, og effektiviteten av R921302 ble evaluert i et forebyggende program og et behandlingsprogram. I den forebyggende protokollen ble enten løsningsmiddelet eller forskjellige doser av R921302 administrert med sonde, med start på immuniseirngsdagen (dag 0). I behandlingsprotokollen, etter at kliniske tegn på artritt hadde utviklet seg på dag 10, ble behandling med R921302 initiert (300 mg/kg med sonde, qd) og fortsatte inntil avlivelse på dag 28.1 begge protokollene ble kliniske skårer oppnådd daglig, og kroppsvekten ble måle to ganger i uken. På dag 28 ble det tatt radiografiske skårer og serumnivåer av kollagen II antistoff ble målt av ELISA.
5.4.3.3 Resultater
Etter 10 dagers immunisering utviklet rottene klinisk CIA, som vist ved en økning i deres artrittskårer (fig. 14). Gjennomsnittlig artrittskåre øket gradvis i rotter som ble behandlet med løsningsmiddel alene etter dag 10, og på dag 28 nådde gjennomsnittlig klinisk skåre 6.75 ± 0.57. Gjennomsnittlige kliniske skåringer i dyr som ble behandlet fra immuniseringsdagen (dag 0) og den høye dosen av R921302 (300 mg/kg/dag) ble betydelig redusert (p<0.01) på dagene 10-28 sammenlignet med løsningsmiddelkontroller. I rottene som ble behandlet med 300 mg/kg R921302 ved sykdomsutbruddet, var det en signifikant lavere artrittskåre, som begynte på dag 16, og denne forskjellen ble observert til slutten av studien på dag 28. Blindete radiografiske skåringer (skala 0-6) oppnådd på dag 28 av CIA ble 4.8 ± 0.056 i løsningsmiddelgruppen, sammenlignet med 2.5 ± 0.0.16, 2.4 ± 0.006, og 0.13 ± 0.000001 i dyr behandlet en gang per dag med henholdsvis 75,150, og 300 mg/kg/dag i forebyggingsprogrammet, og 0.45 ± .031 i dyr som ble behandlet en gang per dag med 300 mg/kg/dag ved sykdomsutbruddet. R921302-behandling med 300 mg/kg/dag, enten profylaktisk (ved immunisering) eller etter sykdomsutbrudd utelukker utvikling av erosjoner og redusert bløtvevssvelling. På samme måte resulterte R921302-behandling i markant reduksjon av serum antikollagen II antistoff (data ikke vist).
5.4.4 Sammensetningene er effektive i eksperimentell autoimmun encephalomyelitt i mus
In vivo-effektiviteten av sammensetning R921302 mot autoimmune sykdommer ble vist i en musemodell av eksperimentell autoimmun encephalomyelitt (EAE).
5.4.4.1 Modellbeskrivelse
EAE er en nyttig modell for multippel sklerose (MS), en autoimmunesykdom av CNS, forårsaket av immunecelle-infiltrasjon av den hvite substansen i sentralnervesystemet. Betennelse og påfølgende nedbryting av myelin medfører progressiv paralyse. Som ved human sykdom, er EAE assosiert med perifer aktivering av T-cellenes autoreaktive med myelinproteiner, for eksempel myelin basisk protein (MBP), proteolipid protein (PLP), eller myelin oligodendrocyttprotein (MOG). Aktiverte neuorantigenspesifikke T-celler passerer hjernens blodbarriere og fører til fokal mononukleær celleinifltrasjon og demyelinering. EAE kan induseres i følsomme musestammer ved immunisering med myelinspesifikke proteiner i kombinasjon og adjuvant. I musemodellen SJL som er brukt i disse studiene ble bakben- og haleparalyse observert på dag 10 etter immunisering, toppen av sykdommens alvorlighet ble observert mellom dagene 10 og 14, og en syklus av delvis spontan remisjon, fulgt av tilbakefall kunne observeres frem til dag 35. Resultatene bekrevet nedenfor viser testmiddelets (R921302) potensiale til å undertrykke sykdommens alvorlighet og hindre tilbakefall av sykdomssymptomer som kan være resultatet av FcyR-mediert cytokinfirgivelse fra immune celler.
5.4.4.2 Studieprotokoll
I SJL murin-modellen for EAE, ble hver mus sensibilisert med PLP/CFA. (150 (xg PLP139-151 og 200 \ ig CF A i 0.05 ml av homogenatet på fire steder på bakre flanke idet totalt 0.2 ml emulsjon ble brukt til å indusere EAE.) I en suppresjonsprotokoll ble enten løsningsmiddelet eller forskjellige doser av R921302 administrert med sonde, med start på immuniseirngsdagen (dag 0). I en behandlingsprotokoll ble dyrene atskilt ved sykdomsutbruddet for å danne grupper med en lignende midlere klinisk skåre ved utbruddet og administrert løsningsmiddel eller forskjellige dosefrekvenser av testartikler via sonde. I begge protokollene ble kliniske skåringer overvåket daglig, og kroppsvekten ble målt to ganger i uken.
5.4.4.3 Resultater
Ti dager etter PLP-immuniseringen, utviklet SJL-musene klinisk EAE, som vist med en økning i midlere kliniske skåringer (fig. 15). Den paralytiske skåringen økte gradvis i dyr som var behandletl med bare løsningsmiddelet fira immuniseringsdagen (dag 0) og på dag 14 nådde gjennomsnittsskåren en topp på 5.1 + 0.3. Ved sykdomstoppen (dag 14), ble den kliniske gjennomsnittsskåringen for dyr behandlet med henholdsvis enten 100 mg/kg daglig eller 100 mg/kg to ganger daglig signifikant redusert (p < 0.05,4.3 + 1.3 og 4.3 + 1.4). På dag 16 viste alle dyrene en delvis remisjon med gjennomsnittlig klinisk alvorlighet, som er karakteristisk for SJL-modellen. De markant lavere kliniske skåringene hos dyr behandlet to ganger daglig med 100 mg/kg R921302 forble signifikant (p < 0.05) gjennom hele eksperiementet til dyrene ble avlivet på dag 30. Disse lavere skåringene som vistes under hele behandlingsperioden er reflektert i den signifikant lavere kumulative sykdomsindeksen (CDI) og øker i kumulativ vektindeks (CWI) som vist i tabell 9.1 gruppen som kun ble behandlet med løsningsmidlet, var det tilbakefall hos 2/5 av musene. 1100 mg/kg/dag-gruppen var to tilbakefall hos 3/8 av musene. Ingen av musene i 100 mg/kg to ganger daglig-gruppen hadde tilbakefall.
SJL-mus behandlet med R921302 ved sykdomsutbruddet (dag 11) med et dosenivå på 200 mg/kg to ganger daglig viste en signifikant reduksjon (p = 0.003) i CDI (53.5 ± 16.9 i dyr behandlet med R921302 sammenlignet med 72.9 ± 8.9 i dyr behandlet kun med løsningsmiddelet). Det ble dessuten funnet en dramatisk reduksjon i antallet tilbakefall i dyr behandlet med R921302 (2/12) sammenlignet med antall tilbakefall hos dyr behandlet med løsningsmiddelet (7/11). Resultatene er oppsummert i tabell 10 og fig. 16.
5.4.5 2,4-Pyrirnidindiamin-forbindelser ifølge oppfinnelsen inhiberer T-celle-aktivering
5.4.5.1 Beskrivelse
Evnen av oppfinnelsens 2,4-pyrimidindiamin-forbindelser til å hemme aktiveringen av T-celler ble vist ved hjelp av en rekke analyser med en cellerekke med jurkat T-celler og primære T-cellekulturer. Hemming av aktiveringen av jurkat T-celler som respons til T-cellereseptor (TCR)-stimulering ble målt ved å kvantifisere oppreguleringen av celleoverflatemarkøren CD69. Hemming av primær T-celleaktivering ble målt ved å kvantifisere frigivelsen av cytokiner, inkludert tumornekrosefaktor alfa (NTF), interleukin 2 (IL-2), interleukin 4 (IL-4) interferon gamma (IFNg) og granulocyttmakrofag kolonistimuleringsfaktor (GMSCF) i respons til TCR/CD28 ko-stimulering
5.4.5.2 Screening for hemming av jurkat T-celleaktivering
Humane jurkat T-celler (klon N) ble rutinemessig dyrket i OPM 11640 medium (Mediatech) supplert og 10% føtalt kalveserum (FBS) (Hyclon), penicillin og streptamycin. Screeningsprosessen tok tre dager.
På den første screeningsdagen, ble de dyrkede cellene sentrifugert på en sentrifuge (1000 opm, 5 minutter) og resuspendert ved 3.0 X IO<5>celler/ml i OPM I + 5% FBS. På den andre screeningsdagen ble cellene sentrifugert ved 1000 opm i 5 minutter og resuspendert i OPM I + 5% FBS ved 1.3 X 10<5>celler/ml. 85 ul av denne cellesuspensjonen ble tilsatt til 96-brønnplater med u-form (Corning). 85ul av sammensetningen eller fortynnet OPM 1 + 5% FBS (som en kontroll) ble bare tilsatt hver brønn og inkubert ved 37° C i 1 time. Cellene ble deretter stimulert med anti-TCR (C305) ved: 500 ng/ml ved å tilsette en 8X-løsning i 25 ul til cellene. Cellene ble deretter inkubert ved 37°C i 20 timer.
På den tredje screeningsdagen ble platene sentrifugert ved 2500 opm i 1 minutt i en Beckman GS-6R-sentrifuge, og mediumet ble deretter fjernet. 50 ul fargeløsning (1:100 fortynning av anti-CD69-APC antistoff (Becton Dickenson) i PBS + 2% FBS) ble deretter tilsatt hver brønn, fulgt av inkubering av platene i 4 grader i 20 minutter i mørke. 150 (il vaskebuffer (PBS + 2% FBS) ble deretter tilsatt hver brønn, og platene ble sentrifugert ved 3000 OPM i 1 minutt. Supernatanten ble igjen fjernet, og pellet ble resuspendert med forsiktig omrøring. 75 ul PBS + 2% FBS + Cytofix (1:4 fortynning) ble deretter tilsatt, platene ble forsiktig omrørt og pakket inn i aluminiumsfolie. Cellene fra platene ble avlest ved hjelp av et flytcytometer som var tilkoplet et automatisert flytende behandlingssystem.
Varierende konsentrasjoner av sammensetningen ble sammenlignet med løsninger for å bestemme hemmingen av T-celleaktivering IC50av hver sarnmensetning. Representativ IC50Sfor oppfinnelsens 2,4-pyrimidindiamin-forbindelser vises i tabell 11.
5.4.5.3 Isolasjon av primære T-celler
2E8-4E8 PBMC eller prolifererende T-celler, dyrket i rIL-2, fra sunne humane donorer ble suspendert i PBS og sentrifugert (1500 opm, 8-10 minutter) og resuspendert i 100 ml opm i fullstendig medium (1% Pen-Strep, 1% L-Glutamin, 10 mM HEPES). Cellene ble satt på plater i T175-flasker (37°C, 5% C02) og monocyttene ble gitt 2-3 timer til å feste seg. Når monocyttene hadde festet seg, ble cellene som ikke hadde festet seg høstet, tellet av hemocytometer, vasket flere ganger og PBS ble deretter resuspendert i Yssels Complete Media (modifisert IMDM-medium og 1% humant AB-serum, 1% Pen-Strep, 1% L-Glutamin, 10 mM HEPES) ved 1.5 4E6 celler/ml. 90 uL av celleuttynnigen ble deretter tilsatt sammensetningen som var fortynnet til 2X i Yssels medium og inkubert i 30 minutter ved 37°C (5% C02). Etter dette før-inkubasjonstrinnet ble sammensetning/celle-blandingen overført til stimuleringsplatene som beskrevet nedenfor.
5.4.5.4 Screening for hemming av cytokinproduksjon i stimulerte primære T-celler
Stimuleringsplatene ble klargjort ved å belegge 96 brønnplater og 5 (ig/ml aCD3 (BD PharMingen, katalognr. 555336) + 10 ng/ml aCD28 (Beckman Coulter, katalognr. IMI376) i PBS (ingen Ca^/Mg<2*>) ved 37°C (5% C02) i 3-5 timer. Etter inkubasjonen og stimulering av antistoffer, ble cocktailen fjernet og platene ble vasket 3 ganger med PBS før tilsetning av den primære T-celle/sammensetningsblanding.
Sammensetningen/celleblandingen ble overført til stimuleringsplatene og inkubert i 18 timer ved 37°C (5% CO2). Etter cellestimuleringen, ble~150 ul supernatant overført fra hver brønn til 96-brønnfilterplater (Corning PVDF filterplater) sentrifugert (2000 opm, 2-3 minutter) og enten brukt umiddelbart for ELISA- eller LUMINEX-målinger eller fryst ned til - 80°C for fremtidig bruk. IL-2 ELISAs ble utført ved hjelp av Quantikine Human IL-2 ELERA-sett (R&D Systems, katalognr. D20S0) som beskrevet av produsenter og absorbsjonen ble målt på et spektrofotometer med 450 nm bølgelengde. Blindverdier ble subtrahert og absorbanser ble omregnet til pg/ml, basert på standardkurve.
Luminex immunoanalyse multipleksing for TNF, IL-2, GMSCF, IL-4 og IFNg ble i hovedsak utført som beskrevet av produsenten (Upstate Biotechnology). Hovedsakelig ble 50 uL av prøven fortynnet til 50 uL analysefortynningsmiddel med 50 uL inkubasjonsbuffer, deretter inkubert og lOOuL av det fortynnete deteksjons-antistoffet (detection antibody) i 1 time ved romtemperatur i mørke. Filterplaten ble vasket to ganger i Wash Buffer, deretter inkubert med 100 uL av den fortynnete sekundærreagenten (SAV -RPE) i 30 min ved romtemperatur i mørke. Til slutt ble platene vasket 3 ganger og partikkelidentifikasjon (bead identification) og RPE fluorescens målt av Luminex-instrumentet.
Forskjellige konsentrasjonen av sammensetningen ble sammenlignet med løsningsmiddelet bare for å bestemme hemming av T-celleaktivert IC50av hver sammensetning. Representative ICsoer for 2,4-pyrimidindiamin-forbindelser ifølge oppfinnelsen er vist i tabell 11.
5.4.6 Oppfinnelsens 2,4-Pyrimidindiamin-forbindelser hemmer B-celleaktivering
5.4.6.1 Beskrivelse
Evnen til oppfinnelsens 2,4-pyrimidindiamin-forbindelsene til å hemme aktivering av B-celler ble vist ved hjelp av primære B-celler i en celleoverflatemarkør-analyse ved hjelp av a fluorescent aktivert cellesorterer (FACS). Hemming av aktiveringen av primære B-celler som respons til B-celle-reseptor (BCR)-stimulering ble målt ved å kvantifisere oppreguleringen av celleoverflatemarkøren CD69.
5.4.6.2 Isolasjon av primære B-celler
Primære humane B-celler ble isolert fra "buffy-coat", det hvite cellelaget som dannes mellom de røde cellene og blodplatene når antikoagulert blod blir sentrifugert, eller fra friskt blod ved hjelp av CD19-Dynal®-partikler og en FACS. Buffy-coat ble skaffet fra Stanford Medical Schools blodsenter, klargjort samme dag av blodbanken, lagret og transportert avkjølt (på is). Buffy-coat (omtrent 35 ml) ble plassert i en 500 ml konisk, steril sentrifugebeholder og avkjølt på is, deretter fortynnet med kald PBS som inneholdt 0.2% BSA (Sigma: A7638) og natriumcitrat (0.1%, Sigma: S-5570) (P-B-C) til en totalmengde på 200ml og blandet forsiktig. Friskt blod ble samlet fra donorer i 10 ml vacutainere som inneholdt heparin (1 vacutainer holder omtrent 8.5 ml blod). Blodet ble avkjølt på is, overført til 50ml Falcon-rør (20 ml/rør) eller en 500 ml konisk steril sentrifugebeholder, og fortynnet med tilsvarende mengde P-B-C. 25 ml fortynnet blod eller buffy-coat ble lagt lagvis på 15 ml kald Ficoll og lagt tilbake på is. Det lagvise ficoll-blodet ble sentrifugert (Beckman GS-6R) i 45 minutter ved 2000 opm, 4°C for å skille de perifere blodmononukleære cellene (PBMC) fra de røde blodcellene (RBC) og granulocyttene. Det øverste vannholdige laget ble deretter aspirert til 1 tomme over PBMC-laget. PBMCer ble overført fra hver 2. Fokoll-rør til et rent 50 ml Falcon-rør (= omtrent lOml/rør). De overførte PBMCene ble fortynnet 5 ganger med iskald PBS og 0.2% BSA (P-B) og sentrifugert i 20 min ved 1400 opm og 4°C. Supernatanten (som kan være uklar) ble deretter aspirert og PBMCene ble resuspenderte til 25 ml P-B og cellene ble talt (ved hjelp av en 1:5 fortynning) og oppbevart på is.
Cellene ble deretter positivt selektert ved hjelp av anti-CD19 antistoff koblet til magnetiske partikler (Dynal®) ifølge produsentens instruksjoner. Den omtrentlige nødvendige mengden med CD19-Dynal® partikler (CD19-belagte dynapartikler M-450 (pabB), Dynal®) ble beregnet ved å estimere antallet B-celler til å være 5% av PBMCer og tilføre omtrent 10 partikler per celle fra partikkellageret (4xl0<8>partikler/ml). CD19-Dynal® ble vasket 2 ganger i P-B i et 5 ml rør ved hjelp av Dynal®-magneten, deretter tilsatt i de suspenderte PBMCene. Denne blandingen ble deretter tatt gjennom Dynal®-magneten og ble vasket flere ganger for å atskille partikkelbundne celler.
5.4.6.3 Screening av forbindelser for hemming av B-celleaktivering Etter atskillelsen ble partikler og antistoff fjernet ved hjelp av Dynal® CD 19-DETACHaBEAD® i 45 min ved 30°C. Utfallet var vanligvis 2X10<7>B-celler per buffy-coat. B-cellene ble vasket og resuspendert i 1E6 celler/ml i OPM I1640+10%FBS+ penicillin/streptavidin+ 1 ng/ml IFND8. Cellene hvilte over natten ved 37°C og 5% CO2.
Dagen etter ble cellene vasket og resuspendert i OPM 1+2.5% FBS til 1X106 celler/ml. Cellene ble deretter alikvotert i en 96-brønnplate med v-bunn (Corning) med 65 uL celler per brønn. Med robot ble 65uL av en 2x forbindelse tilsatt cellene og den endelige konsentrasjonen av DMSO ved 0.2%, og inkubert i 1 time ved 37°C. Cellene ble deretter stimulert med 20 uL 7.5x a-IgM fra Jackson-laboratoriet (endelig 5 ug/ml) i 24 timer. På dag 3 ble cellene sentrifugert og farget for CD69 og analysert av FACS gated på de levende cellene (ved lysspredning).
Forskjellige konsentrasjoner av forbindelsen ble sammenlignet med løsningsmiddelet bare for å bestemme hemmingen av B-celleaktivereringen av IC50av hver forbindelse. Representative ICsoer for 2,4-pyrimidindiamin-forbindelser ifølge oppfinnelsen finnes i tabell 11.
5.4.7 2,4-Pyrimidindiamin-forbindelser ifølge oppfinnelsen hemmer makrofagaktivitet
5.4.7.1 Beskrivelse
Evnen til 2,4-pyrimidindiamin-forbindelsene ifølge oppfinnelsen til å hemme differensierte makrofager ble vist ved å måle frigivelsen av cytokiner fra stimulerte makrofager. Frigivelse av tumornekrosefaktor alfa (TNF) og interleukin 6 (IL-6) ble kvantifisert som respons til IgG eller LPS-stimulering.
5.4.7.2 Rensing og dyrking av humane makrofager
CD 14+ monocytter ble renset fra PBMC (Allcells nr. PB002) ved hjelp av Monocyte Isolation kit (Miltenyi biotec nr. 130-045-501) i henhold til produsentens instruksjoner. Renheten ble vurdert ved å måle prosenten av CD 14+ celler med flowcytometri. Vanligvis vil
> 90% renhet oppnås. De rensede CD 14+ cellene blir deretter satt ut på plater
(6xl0<6>.celler/150 cm TC-skål i 15ml media) i Macrophage-SFM (Gibco nr. 12065-074) med 100ng/ml av M-CSF (Pepro Tech nr. 300-25) og tillatt å differensiere i fem dager. På slutten av den perioden viser cellemorfologi og celleoverflatemarkører (CD14, HLA-DR, B7.1, B7.2, CD64, CD32 og CD 16) tilstedeværelsen av modne differensierte makrofager.
5.4.7.3 Stimulering med IgG
Immulon 4HBX 96-brønnplater (VWR nr. 62402-959) ble belagt med oppsamlet humant IgG (Jackson Immunoresearch lab nr. 009-000-003) ved lOug/brønn over natten ved 4°C eller 1 time ved 37 °C. En negativ kontroll som besto av F(ab')2 fragment ble også belagt for å vurderere bakgrunnsstimuleringen. Ubundet antistoff ble vasket bort 2X med 200ul PBS. 20ul av 5X-forbindelsen ble tilsatt til hver i brønn, fulgt av en tilsetning av 15k celler av differensiert makrofag i 80uL som hadde blitt skarpet av platene. Cellene ble inkubert i 16 timer i en 37 °C inkubator, og supernatanter ble samlet til Luminex-analyse for IL-6 og TNFD, i alt vesentlig som beskrevet for primære T-celler ovenfor.
5.4.7.4 Stimulering med LPS
For stimulering med LPS, ble 10 uL av en 10X løsning tilsatt til den preinkuberte celleforbindelsesblandingen til en endelig konsentrasjon på 10 ng/ml. Cellene ble deretter inkubert i 16 timer ved 37 °C og supernatantene ble analysert som beskrevet ovenfor.
Forskjellige konsentrasjoner av forbindelsen ble sammenlignet med løsningsmiddelet bare for å bestemme IC50av hver forbindelse for hvert cytokin. Representative ICsoer for 2,4-pyrirnidindiamin-forbindelser ifølge oppfinnelsen er vist i tabell 11.
Selv om forannevnte oppfinnelse er beskrevet i en god del detaljer for å gjøre det mulig å forstå den, vil det være klart at visse endringer og modifikasjoner kan gjøres innenfor grensene av kravene. Derfor må beskrivelsene av utførelsesformene anses å være illustrative og ikke restriktive og oppfinnelsen skal ikke begrenses til detaljene i dette dokumentet, men kan endres innenfor definisjonsområdet og ekvivalentene for gjeldende patentkrav.

Claims (45)

1. 2,4-pyrimidindiarninforbindelse for anvendelse ved behandling av en autoimmun sykdom forskjellig fra ulcerativ kolitt, Crohn's sykdom, inflammatorisk tarm og idiopatisk inflammatorisk tarmsykdom, hvor 2,4-pyrimidindiaminforbindelsen er en forbindelse av strukturformel (I):
eller et salt, hydrat, solvat og/eller et N-oksid derav, hvori: L<1>og L<2>er begge en direkte binding; R<2>er valgt fra gruppen bestående av fenyl monosubstituert ved 3- eller 5-stillingen med en R<8->gruppe, fenyl di- eller tri-substituert med en eller flere, like eller forskjellige R<8->grupper og en eventuelt substituert heteroaryl som definert nedenfor; R<4>er valgt fra gruppen bestående av fenyl substituert med en eller flere, like eller forskjellige R<8->grupper og en eventuelt substituert heteroaryl som definert nedenfor; hvori, for R og R , hver av nevnte eventuelt substituerte heteroaryl uavhengig av hverandre er valgt fra gruppen bestående av:
hvori p er et helt tall fra 1 til 3; hver — representerer uavhengig en enkeltbinding eller en dobbeltbinding; R<35>er hydrogen ellerR<8>; X er valgt fra gruppen bestående av CH, N og N-O; hver Y er uavhengig valgt fra gruppen bestående av O, S og NH; hver Y<1>er uavhengig valgt fra gruppen bestående av O, S, SO, S02, SONR<36>, NH og NR<37>; hver Y<2>er uavhengig valgt fra gruppen bestående av CH, CH2,0, S, N, NH og NR<37>; R<36>er hydrogen eller d-C6-alkyl, C2-C6-alkenyl, C2-C6-alkynyl, C3-C6-cykloalkyl; R<37>er valgt fra gruppen bestående av hydrogen og en enhet valgt fra gruppen bestående av aryl, arylalkyl, heteroaryl, Ra, R<b>, -CR<a>R<b->0-C(0)R<8>, -CR<a>R<b->0-P0(0R<8>)2, -CH2-0-P0(0R<8>)2, -CH2-P0(0R<8>)2, -C(0)-CR<a>R<b->N(CH3)2, -CR<a>R<b->0-C(0)-CR<a>R<b->N(CH3)2, -C(0)R<8>, -C(0)CF3og -C(0)-NR<8->C(0)R<8>; R<38>er valgt fra gruppen bestående av Ci-C6-alkyl, C2-C6-alkenyl, C2-C6-alkynyl, C3-C6-cykloalkyl og aryl; A er valgt fra gruppen bestående av O, NH og NR<38>; R<9>,R1<0>, Ru og R<12>er hver, uavhengig av hverandre, valgt fra gruppen bestående av C1-C6-alkyl, C2-C6-alkenyl, C2-C6-alkynyl, C3-C6-cykloalkyl, alkoksy, halogen, haloalkoksy, aminoalkyl og hydroksyalkyl, eller, alternativt danner R9 og R<10>og/eller R<11>og R<12>sammen et ketal; hver Z er uavhengig valgt fra gruppen bestående av hydroksyl, alkoksy og aryloksy; Q er valgt fra gruppen bestående av -OH, -OR<8>, -N<RCRC,>-NR<39->CHR40-Rb, -NR<39->(CH2)m-R<b>og -NR<39->C(O)-CHR<40->NR<c>R<c>; R<3>9ogR4<0>er hver, uavhengig av hverandre, valgt fra gruppen bestående av hydrogen, Ci-C6-alkyl, C2-C6-alkenyl, C2-C6-alkynyl, C3-C6-cykloalkyl, aryl, alkylaryl, arylalkyl og NHR<8>; R<5>er valgt fra gruppen bestående av -CN, -NC, fluor, (C1-C3) haloalkyl, (C1-C3) perhaloalkyl, (C1-C3) haloalkoksy, (C1-C3) perhaloalkoksy, -C(0)R<a>, -C(0)OR<a>, -C(0)CF3og-C(0)OCF3; R<6>er hydrogen; R<8>er valgt fra gruppen bestående av Re, R<b>, Re substituert med en eller flere, like eller forskjellige Ra eller R<b>, -OR<a>substituert med en eller flere like eller forskjellige R<8>ellerR<b>, -B(OR<a>)2, -B(NR<C>R<C>)2, -(CH2)M-R<b>, -(CHR<a>)m-R<b>, -0-(CH2)w-R<b>, -S-(CH2)m-R<b>, -0-CHR<a>R<b>, -O-CR^RV -0-(CHR<a>)m-R<b>, -O- (CH2)M-CH[(CH2)mR<b>]R<b>, -S-(CHR<a>)m-R<b>, -C(0)NH-(CH2)„,-Rb, -C(0)NH-(CHR<a>)m-R<b>, -0-(CH2)m-C(0)NH-(CH2)w-R<b>, -S-(CH2)IM-C(0)NH-(CH2)m-Rb,-0-(CHRa)m-C(0)NH-(CHRa)m-Rb, -S-(CHR<a>)m-C(0)NH-(CHR<a>)m-R<b>, -NH-(CH2)W-R<b>, -NH-(CHR<a>)w-R<b>, -N[(CH2)wR<b>]2, -NH-C(0)-NH-(CH2)w-R<b>, -NH-C(0)-(CH2)m-CHR<b>R<b>og -NH-(CH2)w-C(0)-NH-(CH2)m-R<b>; hver Ra er uavhengig valgt fra gruppen bestående av hydrogen, (C1-C6) alkyl, C2-C6-alkenyl, C2-C6-alkynyl, (C3-C8) cykloalkyl, (C4-C11) cykloalkylalkyl, (C5-C10) aryl, (C6-C16) arylalkyl, 2-6 leddet heteroalkyl, 3-8 leddet cykloheteroalkyl, 4-11 leddet cykloheteroalkylalkyl, 5-10 leddet heteroaryl og 6-16 leddet heteroarylalkyl; hver R<b>er en egnet gruppe uavhengig valgt fra gruppen bestående av =0, -ORd, (C1-C3) haloalkyloksy, =S, -SR<d>, =NR<d>, =NOR<d>, -NR°R<C>, halogen, -CF3, -CN, -NC, -OCN, -SCN, -NO, -N02,<=>N2, -N3, -S(0)R<d>, -S(0)2R<d>, -S(0)2OR<d>, -S(0)NR<c>R<c>, -S(0)2NR°R<c>, -OS(0)R<d>, -OS(0)2R<d>, -OS(0)2OR<d>, -OS(0)2NR<c>R<c>, -C(0)R<d>, -C(0)OR<d>, -C(0)NR<c>R<c>, -C(NH)NR<C>R<C>, -C(NR<a>)NR<c>R°, -C(NOH)R<a>, -C(NOH)NR<c>R<c>, -OC(0)R<d>, -OC(0)OR<d>, -OC(0)NR°R<c>, -OC(NH)NR°R<c>, -OC(NR<a>)NR<c>R<c>, -[NHC(0)]„R<d>, -[NR<a>C(0)]„R<d>, -[NHC(0)]„OR<d>, -[NR<a>C(0)]„OR<d>, -[NHC(0)]nNR<c>R°, -[NR<a>C(0)]„NR<c>R<c>, -[NHC(NH)]„NR<C>R<C>og -[NR<a>C(NR<a>)]„NR<c>R<c>; hver R<c>er uavhengig Ra, eller alternativt er to R<c>tatt sammen med nitrogenatomet som de er bundet til for å danne en 5 - 8 leddet cykloheteroalkyl eller heteroaryl som eventuelt kan innbefatte -O-, -S-, -S-O-, -NR'-, -S(O)-, -S(0)2-, -S(0)NR\ -S(0)2NR'-, hvor hver R' uavhengig er hydrogen, Cl-C6-alkyl, og som eventuelt kan være substituert med en eller flere like eller forskjellige Ra eller egnede R<b>grupper; hver Rd er uavhengig en R"; hver Re er uavhengig valgt fra gruppen bestående av (C1-C6) alkyl, C2-C6-alkenyl, C2-C6-alkynyl, (C3-C8) cykloalkyl,-(C4-Cl 1) cykloalkylalkyl, (C5-C10) aryl, (C6-C16) arylalkyl,
2-6 leddet heteroalkyl, 3-8 leddet cykloheteroalkyl, 4-11 leddet cykloheteroalkylalkyl, 5-10 leddet heteroaryl og 6-16 leddet heteroarylalkyl; hver m er uavhengig et helt tall fra 1 til 3; og hver n er uavhengig et helt tall fra 0 til 3; eller 2,4-pyrimidindiaminforbindelsen er en forbindelse valgt fra gruppen bestående av N2-[(lR,2R)-2-aminocykloheks-l-yl]-N4-(3,5-dimetoksyfenyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N2-[(lR,2R)-2-aminocyldoheks-l-yl]-N4-(3,5-diklorfenyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N2-[(lR,2R)-2-aminocykloheks-l-yl]-5-fluor-N4-[(2S)-2-metyl-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl]-2,4-pyrimidindiamin, (R,R)-N4-(4,4-dimetyl-l,3-diokso-2H,4H-isokinolin-7-yl)-5-fluor-N2-(2-aminocykloheksan-l-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N2-((1R,2R)-2-aminocykloheks-l-yl)-5-fluor-N4-[(2R,S)-2-(2-hydroksy)etyl-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl]-2,4-pyrirnidindiamin, N4-(3,5-dimetoksyfenyl)-N2-[4-(2-N,N-dietylaminoetylenamino)karbonylfenyl]-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N4-(3,4-diklorfenyl)-N2-[4-(2-N,N-dietylaminoetylenamino)karbonylfenyl]-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, (S)-N2-[4-(2-N,N-dietylaminoetylenamino)karbonylfenyl]-5-fluor-N4-(2-metyl-3-okso-4H- benz[ 1,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiarnin, N4-(4,4-dimetyl-1,3 -diokso-2H,4H-isokinolin-7-yl)-5-fluor-N2-[4-(N,N-dietylaminoetylenaminokarbonyl)feny pyrimidindiamin, (+)-N2-[4-(2-N,N-dietylaminoetylenamino)karbonylfenyl]-5-fluor-N4-[(2-hydroksyetyl)-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl]-2,4-pyrimidindiamin, N2-[4-(2-N,N-dietylaminoetylenamino)karbonylfenyl]-N4-(2,2-difluor-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N2-(4-aminokarbonylfenyl)-N4-(3,5-dimetoksyfenyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N2-(4-aminokarbonylfenyl)-N4-(3,4-diklorfenyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, S)-N2-(4-aminokarbonylfenyl)-5-fluor-N4-(2-metyl-3-okso-4H-benz[l ,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N4-(4,4-dimetyl-l ,3-diokso-2H,4H-isokinolin-7-yl)-5-fluor-N2-(4-aminokarbonylfenyl)-2,4-pyrimidindiamin, (+)-N2-(4-aminokarbonylfenyl)-5-fluor-N4-[(2-hydroksyetylen)-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl]-2,4-pyrimidindiamin, N2-(4-aminokarbonylfenyl)-N4-(2,2-difluor-3-okso-4H-benz[l ,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N2-[4-(N-tert-butoksykarbonylanuno)metylenfenyl]-N4-(3,5-dimetoksyfenyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N2-[4-(N-tert-butoksykarbonylamino)metylenfenyl]-N4-(3,4-diklorfenyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, (S)-N2-[4-(N-tert-butoksykarbonylamino)metylenfenyl]-5-fluor-N4-(2-metyl-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N2-[4-(N-tert-butoksykarbonylamino)metylenfenyl]-N4-(4,4-dimetyl-l,3-diokso-2H,4H-isokinolin-7-yl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N2-[4-(N-tert-butoksykarbonylarmnometylen)fenyl]-N4-(2,2-difluor-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N2-(4-aminometylenfenyl)-N4-(3,5-dimetoksyfenyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N2-(4-aminometylenfenyl)-N4-(3,4-diklorfenyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, (S)-N2-(4-aminometylenfenyl)-5-fluor-N4-(2-metyl-3-okso-4H-benz[ 1,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N2-(4-aminometylenfenyl)-N4-(4,4-dimetyl-1.3- diokso-2H,4H-isokinolin-7-yl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N2-(4-aminometylenfenyl)-N4-(2,2-difluor-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N4-(3,5-dimetoksyfenyl)-N2-(3-N,N-dietylaminopropyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N4-(3,4-diklorfenyl)-N2-(3-N,N-dietylaminopropyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, (S)-N2-(3-N,N-dietylaminopropyl)-5-fluor-N4-(2-metyl-3-okso-4H-benz[l ,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N4-(4,4-dimetyl-l ,3-diokso-2H,4H-isoldnolin-7-yl)-N2-(3-N,N-dietylaminopropyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N4-cyklopropyl-5-fluor-N2-(4-morfolinfenyl)-2,4-pyrimidindiamin, N2-cyklopropyl-5-fluor-N4-(4-morfolinfenyl)-2,4-pyrimidindiamin, N2-cyklobutyl-5-fluor-N4-(4-morfolinfenyl)-2.4- pyrimidindiamin, N4-cyklopropyl-N2-[3-(N-cyklopropylamino)karbonylmetylenoksyf(myl]-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N2-[3-(N-cyklobutylamino)karbonylmetylenoksyfenyl]-N4-cyklopropyl-5-fluor-2,4-pyrirmdin^ N4-cyklopropyl-5-fiuor-N2-[3-(4-morfolinofenyl)aminokarbonylmetylenoksyfenyl]-2,4-pyrimidindiamin, N2-[4-(N-acetyl-N-metylamino)fenyl]-N4-cyklopropyl-5-fluor-2,4- pyrimidindiamin, N2-[4-(4-acetylpiperazino)fenyl]-N4-cyklopropyl-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N4-cyklopropyl-5-fluor-N2-[4-(4-metoksykarbonylpiperazino)fenyl]-2,4-pyrimidindiamin, N4-cyklopropyl-5-fluor-N2-[3-(N-metylamino)karbonylmetylenoksyfenyl)-2,4-pyrimidindiamin, N2-cyklopropyl-5-fluor-N4-[4-(4-metoksykarbonylpiperazino)fenyl]-2,4-pyrimidindiamin, N2-cyklobutyl-5-fluor-N4-[4-(4-metoksykarbonylpiperazino)fenyl]-2,4-pyrimidindiamin, N4-[4-(N-acetyl-N-metylamino)fenyl]-N2-cyklopropyl-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N2,N4-bis(cyklopropyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N4-[4-(N-Acetyl-N-metylamino)fenyl]-N2-cyklobutyl-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N2,N4-bis(cyklobutyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N4-[4-(4-acetylpiperazino)fenyl]-N2-cyklopropyl-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N4-[4-(4-acetylpiperazino)fenyl]-N2-cyklobutyl-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N2-[4-(N-acetyl-N-metylamino)fenyl]-N4-cyklobutyl-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N2-[4-(4-acetylpiperazino)fOTyl]-N4-cyWobutyl-5-fluor-2,4-pvrinndindiamin, N4-cyklobutyl-5-fluor-N2-[4-(4-metoksykarbonylpiperazino)fenyl]-2,4-pyrimidindiamin, N4-cyklobutyl-5-fiuor-N2-[3-(N-metylamino)karbonylmetylenoksyfenyl)-2,4-pyrimidindiamin, N2-[4-(4-acetylpiperazino)fenyl]-5-fluor-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyrid[l,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, 5-fluor-N2-[4-(4-metoksykarbonylpiperazino)fenyl]-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyrid[ 1,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N4-cyklobutyl-N2-(3 - cyklopropylaminokarbonylmetylenoksyfenyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N4-cyklobutyl-N2-(3,4-diklorfenyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N2-(3-klor-4-metoksyfenyl)-N4-cyklobutyl-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N4-cyklobutyl-N2-[3-(N-cyklobutylarnino)karbonylmetylenoksyfenyl]-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N4-cyklobutyl-N2-(3,5-diklor-4-metoksyfenyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, 5-fluor-N2-(4-metoksyfenyl)-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyrid[l,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, 5-fluor-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyrid[l,4]oksazin-6-yl)-N2-(4-trifluormetoksyfenyl)-2,4-pyrim N2-(4-etoksyfenyl)-5-fluor-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyrid[l,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyirmidindiam^ N2-(4-butoksyfenyl)-5-fluor-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyrid[l,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, 5-fluor-N2-(4-fenoksyfenyl)-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyrid[l,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N2-(4-benzyloksyfenyl)-5-fluor-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyrid[l,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, 5-fluor-N2-(4-morfolinofenyl)-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyrid[ 1,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyirmidindiamin, 5-fluor-N2-(4-isopropoksyfenyl)-N4-(2H-3 -okso-4H-5-pyrid[ 1,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N4-(2,2-dimetyl-2H-3-okso-4H-5-pyrido[l,4]oksazin-6-yl]-5-fluor-N2-[4-(4-metoksykarbonylpipera2dno)fenyl]-2,4-pyrimidindiamin, N2-[4-(N-acetyl-N-metylamino)fenyl]-N4-(2,2-dimetyl-2H-3-okso-4H-5-pyrid[ 1,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N2-[4-(N-acetyl-N-etylamino)fenyl]-N4-(2,2-dimetyl-2H-3-okso-4H-5-pyrid[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-2,4 pyrimidindiamin, N2-[4-(4-acetylpiperazino)fenyl]-N4-(2,2-dimetyl-2H-3-okso-4H-5-pyrido[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-2,4-pyirmidindiamin, N2-[4-(N-acetyl-N- metylamino)fenyl]-5-fluor-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyrid[l,4]oksazin-6-y pyrimidindiamin, N2-[4-(N-acetyl-N-etylamino)fenyl] pyrid[l,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N4-(2,2-dimetyl-2H-3-okso-4H-5-pyrid[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-N2-(4-morfolinofenyl)-2,4-pyrimidindiamin, 5-fluor-N2-[4-(4-metylpiperazino)fenyl]-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyrid[l,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin og N4-(2,2-dimetyl-2H-3-okso-4H-5-pyrid[l ,4]oksazin-6-yl)-5-lfuor-N2-[4-(4-metylpiperazino)fenyl]-2,4-pyrimidindiamin hvori følgende definisjoner gjelder: hver alkyl er C1-C6- alkyl, hver heteroaryl er en enverdig heteroaromatisk gruppe som har 5 til 14 ringatomer (med mindre annet er angitt), avledet ved fjernelse av et hydrogenatom fra et enkeltatom av en aromatisk ringsystem, hvori ett eller flere karbonatomer, uavhengig av hverandre, er erstattet med like eller forskjellig heteroatomer eller heteroatomgrupper valgt fra N, NH, P, O, S, S(O), S(0)2ogSi, hver aryl er en enverdig aromatisk hydrokarbongruppe som har 5 til 15 karbonatomer (med mindre annet er angitt) avledet ved fjernelse av et hydrogenatom fra et enkelkarbonatom av et umettet cyklisk eller polycyklisk ringsystem som har et konjugert rc elektronsystem, hver arylalkyl er en acyklisk alkylgruppe hvori ett av hydrogenatomene bundet til et karbonatom er erstattet med en arylgruppe, hver haloalkyl er en alkylgruppe, hvori ett eller flere hydrogenatomer er erstattet med halogenatom, hver alkyloksy eller alkoksy refererer til en gruppe av formelen -OR", alkylamin refererer til en gruppe av formelen -NHR" og dialkylamin refererer til en gruppe av formelen - NR"R", hvor hver R", uavhengig av hverandre er et alkyl, hver haloalkoksy eller haloalkyloksy refererer til en gruppe av formelen -OR'", hvor R'" er en haloalkyl, cykloalkyl refererer til den cykliske versjonen av alkyl, heteroalkyl refererer til et alkyl, hvori ett eller flere av karbonatomene, uavhengig av hverandre er erstattet med like eller forskjellige heteroatomer eller heteroatomgrupper valgt fra O, S, S-O-, NR', -PH-, S(O), S(0)2, S(0)NR', S(0)2NR', hvor hver R', uavhengig av hverandre er hydrogen eller (Ci-C6)-alkyl, cykloheteroalkyl refererer til den cykliske versjonen av heteroalkyl, heteroarylalkyl er en acyklisk gruppe hvori ett av hydrogenatomene bundet til et karbonatom er erstattet med en heteroarylgruppe; under den forutsetning at i formel (I):
(1) når R<2>er substituert fenyl, så er R<5>forskjellig fra cyano eller -C(0)NHR, hvor R er hydrogen eller (C1-C6) alkyl;
(2) når R<2>og R<4>hver uavhengig er en substituert eller usubstituert indol, er R<2>og R<4>festet til den gjenværende delen av molekylet via et ringkarbonatom; og
(3) forbindelsen er ikke
2. Forbindelse ifølge krav 1, hvori R er valgt fra gruppen bestående av benzodioksanyl, benzodioksolyl, benzoksazinyl, benzoksazolyl, benzopyranyl, benzotriazolyl, 1,4-benzoksazinyl-2-on, 2H-1,4-benzoksazinyl-3(4H)-on, 2H-1,3-benzoksazinyl-2,4(3H)-dion, benzoksazolyl-2-on, dihydrocoumarinyl, 1,2-benzopyronyl, benzofuranyl, benzo[b]furanyl og indolyl, hvor hver eventuelt kan være substituert med en eller flere, like eller forskjellige R<8>grupper, hvor R<8>er som definert i krav 1.
3. Forbindelse ifølge krav 1, hvori en eller begge av R<2>og R<4>, uavhengig av hverandre, er en eventuelt substituert heteroaryl som definert i krav 1.
4. Forbindelse ifølge krav 3, hvori R<2>og R<4>er like.
5. Forbindelse ifølge krav 3 eller 4, hvori R uavhengig er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, Rd, -NR°R<C>, -(CH2)m-NR<c>R<c>, -C(0)NR<c>R<c>, -(CH2)m-C(0)NR<c>R<c>, -C(0)OR<d>, -(CH2)m-C(0)OR<d>og -(CH2)w-OR<d>, hvor ro, R<c>og Rd er som definert i krav 1.
6. Forbindelse ifølge krav 5, hvori hver m er en.
7. Forbindelse ifølge krav 1, hvori R er en eventuelt substituert heteroaryl som er festet til den gjenværende delen av molekylet via et ringkarbonatom.
8. Forbindelse ifølge krav 1, hvori R<4>er en eventuelt substituert heteroaryl som er festet til den gjenværende delen av molekylet via et ringkarbonatom.
9. Forbindelse ifølge krav 3, hvori R<4>er
hvor R<9>og R<10>er som definert i krav 1 og omfatter følgende, uavhengig av hverandre, et hydrogenatom, og R<2>er en fenylgruppe substituert som definert i krav 1 eller
hvori R<35>er som definert i krav 1.
10. Forbindelse ifølge krav 3, hvori R4 er hvori Y<1>og Y<2>og hver R<35>er som definert i krav 1 og R<2>er hvor R<35>er som definert i krav 1.
11. Forbindelse ifølge krav 10, hvori Y er oksygen, Y er NH og en eller flere R enheter er en alkylgruppe.
12. Forbindelse ifølge krav 11, hvori to R<35>bundet til det samme karbonatomet begge er metyl.
13. Forbindelse ifølge krav 12, hvori R<4>er
14. Forbindelse ifølge krav 1, hvori R<5>er valgt fra gruppen bestående av fluor, (C1-C3) fluoralkyl, (C1-C3) perfluoralkyl, (C1-C3) fluoralkoksy og (C1-C3) perfluoralkoksy.
15. Forbindelse ifølge krav 14, hvori R<5>er valgt fra fluor, -CF3og -OCF3.
16. Forbindelse ifølge krav 1, hvori en eller begge av R og R uavhengig av hverandre er en fenyl substituert med en, to eller tre R<8>grupper, hvor R8 er som definert i krav 1.
17. Forbindelse ifølge krav 16, hvori R<2>og R<4>hver er likt eller forskjellig substituert fenyl.
18. Forbindelse ifølge krav 16 eller 17, hvori substituert fenyl er monosubstituert.
19. Forbindelse ifølge krav 18, hvori R<4>fenyl er substituert ved orto, meta eller para stillingen.
20. Forbindelse ifølge krav 18, hvori R<8>er valgt fra gruppen bestående av (C1-C10) alkyl, (Cl-C10) forgrenet alkyl, -ORd, -0-(CH2)m-NR<c>R<c>, -OC(0)NRcRc,-0-(CH2)m-C(0)NR<c>R<c>, -O-C(0)OR<a>, -0-(CH2)m-C(0)OR<a>, -0-C(NH)NR<c>R<c>, -0-(CH2)m-C(NH)NR<c>R<c>,-NH-(CH2)m-NR<C>R<C>, -NH-C(0)NR<c>R<c>og-NH-(CH2)m-C(0)NR<c>R<c>, hvor m, Ra, R<c>og Rd er som definert i krav 1.
21. Forbindelse ifølge krav 16 eller 17, hvori substituert fenyl er di-substituert.
22. Forbindelse ifølge krav 21, hvori R<8>substituentene er posisjonert 2,3-; 2,4-; 2,5-; 2,6-; 3,4-; eller 3,5-.
23. Forbindelse ifølge krav 21, hvori R er uavhengig valgt fra gruppen bestående av (Cl-CIO) alkyl, (Cl-CIO) forgrenet alkyl, -OR" eventuelt substituert med en eller flere, like eller forskjellige Ra eller R<b>grupper, -0-(CH2)m-NR<c>R<c>, -OC(0)NR°R<c>, -0-(CH2)m-C(0)NR°R<c>, -0-C(0)OR<a>, -0-(CH2)m-C(0)OR<a>, 0-C(NH)NR<c>R<c>, -0-(CH2)m-C(NH)NR<c>R<c>, -NH-(CH2)m-NR<c>R<c>, -NH-C(0)NR<c>R<c>og -NH-(CH2)m-C(0)NR<c>R<c>, hvor m, Ra, R<b>og R<c>er som definert i krav 1.
24. Forbindelse ifølge krav 16 eller 17, hvori substituert fenyl er trisubstituert.
25. Forbindelse ifølge krav 24, hvori R substituentene er posisjonert 2,3,4; 2,3,5; 2,3,6,2,4,5;
2,4,6; 2,5,6; eller 3,4,5.
26. Forbindelse ifølge krav 25, hvori hver R uavhengig er valgt fra gruppen bestående av (Cl-CIO) alkyl, (Cl-CIO) forgrenet alkyl, -OR<a>eventuelt substituert med en eller flere like eller forskjellige Ra eller R<b>grupper, -0-(CH2)m-NR<c>R<c>, -OC(0)NR°R<c>, -0-(CH2)m-C(0)NR<c>R<c>, -0-C(0)OR<a>, -0-(CH2)m-C(0)OR<a>, 0-C(NH)NR<c>R<c>, -0-(CH2)m-C(NH)NR<c>R<c>, -NH-(CH2)m-NR<c>R<c>, -NH-C(0)NR<c>R<c>og -NH-(CH2)m-C(0)NR<c>R<c>, hvor m, Ra, Rb og R° er som definert i krav 1.
27. Forbindelse ifølge krav 24, hvori det tri-substituerte fenyl har formelen:
hvori R<31>er<m>etyl eller (C1-C6) alkyl;R32er hydrogen, metyl eller (C1-C6) alkyl; og R<33>er en halogengruppe.
28. Forbindelse ifølge krav 17, hvori R og R er like.
29. Forbindelse ifølge krav 1, hvori 2,4-pyrimidindiaminforbindelsen er en forbindelse av strukturformel (Ib):
eller et salt, hydrat, solvat og/eller et N-oksid derav, hvori R11og R<14>hver, uavhengig av hverandre, er valgt fra gruppen bestående av hydroksy, (C1-C6) alkoksy og -NR°RC;R12og R<13>er begge hydrogen; og R<5>,R<6>ogR<c>er som definert i krav 1.
30. Forbindelse ifølge krav 1, hvori 2,4-pyrimidindiaminforbindelsen er en forbindelse av strukturformel (Ic):
eller et salt, hydrat, solvat og/eller et N-oksid derav, hvori: R er fenyl eventuelt substituert med 1 til 3 like eller forskjellige R grupper eller en eventuelt substituert heteroaryl som definert i krav 1; R<5>og R<8>er som definert i krav 1; og R<18>er -0(CH2)m-R<b>, hvor m ogR<b>er som definert i krav 1.
31. Forbindelse ifølge krav 30, hvori R<4>er en eventuelt substituert heteroaryl.
32. Forbindelse ifølge krav 30, hvori R<18>er -0-CH2-C(0)-NHCH3.
33. Forbindelse ifølge krav 1, som er valgt fra gruppen bestående av: N2,N4-bis(3-aminofenyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin(R921302); N4-(3-klor-4-metoksyfenyl)-5-fluor-N2-[3-[(N-metylamino)karbonylmetylenoksyl fenyl]-2,4-pyrimidindiamin (R926891); N4-(2,2-dimetyl-4H-benzo[l,4]oksazin-3-on)-6-yl]-5-fluor-N2-[3- (metylaminokarbonylmetylenoksy)fenyl]-2,4-pyrimidindiamin(R940323); N4-[(2,2-dimetyl-4H-5-pyrido[l,4]oksazin-3-on)-6-yl]-5-fluor-N2-[3-(metylaminokarbonylmetylenoksy)fenyl]-2,4-pyrimidindiamin (R940347);og N4-[(2,2-difluor-4H-benzo[ 1,4]oksazin-3-on)-6-yl]-5-fluor-N2-(3- (metylaminokarbonylmetylenoksy)fenyl]-2,4-pyrimidindiamin (R921303).
34. Forbindelse ifølge krav 1, som er valgt fra gruppen bestående av forbindelser N4-(4-klor-3-metolcsyfenyl)-5-fluor-N2-[3-(N-metylamino)karbonylmetylenoksyfenyl]-2,4-pyrimidindiamin, N4-(3-klor-4-metoksykarbonylmetylenoksyfenyl)-5-fluor-N2-[3-(N-metylamino)karbonylmetylenoksyfenyl]-2,4-pyrimidindiamin, N4-[3-klor-4-(N-metylamino)karbonylmetylenoksyfenyl]-5-fluor-N2-[3-(N-metylamino)karbonylmetylenoksyfenyl]-2,4-pyrimidindiamin, N4-[3-klor-4-(2-hydroksyetylenoksy)fenyl]-5-fluor-N2-[3-(N-metylamino)karbonylmetylenoksyfenyl]-2,4-pyrimidindiamin, N4-(3,5-Diklor-4-metoksyfenyl)-5-fluor-N2-[3-(N-metylamino)karbonylmetylenoksyfenyl]-2,4-pyrimidindiamin, N4-(2-aminopyrid-6-yl)-5-fluor-N2-[3-(N-metylamino)karbonylmetylenoksyfenyl]-2,4-pyrimidindiamin, N4-[2-(N-acetylamino)pyrid-6-yl]-5-fluor-N2-[3-(N-metylamino)karbonylmetylenoksyfenyl]-2,4-pyrimidindiamin, N4-(3-klor-4-metoksyfenyl)-N2-(3,5-diklor-4-hydroksyfenyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N4-(3-ldor-4-trilfuormetoksyfenyl)-N2-(3,5-diklor-4-hydroksyfenyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin,N2-(3,5-diklor-4-hydroksyfenyl)-N4-(2,2-difluor-3-okso-4H^benz[ 1,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N2-(3,5-diklor-4-hydroksyfenyl)-N4-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N4-(3-klor-4-metoksyfenyl)-N2-(3,5-diklor-4-metoksyfenyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N4-(3-klor-4- trifluonnetoksyfenyl)-N2-(3,5-diklor-4-metoksyfenyl)-5- N4-(3,4-diklorfenyl)-N2-(3,5-diklor-4-metoksyfenyl)-5-fluor-2,4-pyirm N2-(3,5-diklor-4-metoksyfenyl)-N4-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiarnin, N2-(3,5-diklor-4-metoksypfenyl)-N4-(2J2-difluor-3-okso-4H-braz[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-2,4-pyirmidindiamin, N2-(3,5-dimetoksyfenyl)-N4-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-benz[ 1,4]oksazin-3-6-yl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiarnin, N4-(3,4-diWorfenyl)-N2-(3,5-dimetoksyfenyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiam^ N4-(3-klor-4-metoksyfenyl)-N2-(3,5-dimetoksyfe^ N4-(3-klor-4-trifluormetoksyfenyl)-N2-(3,5-dimetoksyfenyl)-5-fl^ N4-[2-aminopyird-6-yl)-N2-(3,5-dimetoksyf(myl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N2-(3,5-dimetoksyfenyl)-5-fluor-N4-(indol-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N4-[2-(N-acetylamino)pyrid-6-yl]-N2-(3,5-dimeto^ N2-(3,5-diklorfenyl)-N4-(2,2-dimetyl-3 -okso-4H-benz[ 1,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N4-(2,2-Dimetyl-3 -okso-4H-benz[ 1,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-N2-(3 - metoksy-5-tirfluormetylfenyl)-2,4-pyirmidindiamin, N2-(2,6-dimetoksypyrid-3-yl)-N4-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiam N2-(2,6-dimetylfenyl)-N4-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N4-(2-aminopyird-6-yl)-N2-(2,6-dimetylfenyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N4-(3,4-diklorfenyl)-N2-(2,6-dimetylfenyl)-5-fluor-2,4-pvrimidin^ N2-(2,6-dimetylfenyl)-N4-(3,4-etylenedioksyf(TOyl)-5-fluor-2,4-pyrimidind N2-(2,6-dimetylfenyl)-5-fluor-N4-(indol-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N4-[2-(N-acetylamino)pyrid-6-yl]-N2-(3,5-dimetylfenyl)-5-fluor-2,4-pyirrnidindiamin, N2-(3,5-dimetylfenyl)-5-fluor-N4-[2-(N-metylamino)karbonylaminopyrid-6-yl]-2,4-pyrimidindiamin, N2-(3,5-dimetylfenyl)-5- fluor-N4-[ 1 -(N-metylamino)karbonylindol-6-yl]-2,4-pyrirnidindiamin, N4-(2-aminopyrid-6- yl)-N2-(3-Wor-4-trifluormetoksyfenyl)-5-fluor-2,4-pyrimid^ N2-(3-klor-4-Mfluonnetoksyfenyl)-N4-(3,4-etylendioksyfenyl)-5-fl^ N4-(2-aminopyrid-6-yl)-N2-(3-klor-4-metoksyfenyl)-5-fluor-2,4-pyrirm N2-(3-klor-4-metoksyfenyl)-N4-(3,4-etylendioksyfenyl)-5-fluor-2,4-pyrimidind N2-(3-klor-4-metoksyfenyl)-5-fluor-N4-(indol-6-yl)-2,4-pyirmidindiarnin, N2-(3-klor-4-metoksyfenyl)-5-fluor-N4-[l-(N-metylaminokarbonyl)indol-6-yl]-2,4-pyrimidindiamin, N4-(2-aminopyrid-6-yl)-5-fluor-N2-(3-hydroksyfenyl)-2,4-pyirmidindiamin, N4-(3-klor-4-metoksyfenyl)-5-fluor-N2[l-(N-metylaminokarbonyl)indol-6-yl]-2,4-pyrimidindiamin, N2-(3-klor-4-metoksyfenyl)-N4-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N4-(3,4-diklorfenyl)-N2-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N2-(4-klor-3,5-dimetylfenyl)-N4-(3,4-etylendioksyfenyl)-5-fluor-2,4-pyirmidindiamin, N2-(4-klor-3,5-dimetylfenyl)-N4-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-2,4-pyirmidindiamin, (+)-N4-(2,2-difluor-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-N2-[2-(N-mety^ fluor-2,4-pyirmidindiamm^ ^ dimetylaminokarbonyl)-2,3-dihydrobenzofo (+)-N4-(3 -klor-4-trifluormetoksyfenyl)-N2- [2-(N,N-dimetylaminokarbonyl)-2,3 - dihydrobenzoifu-an-5-yl]-5-fluor-2,4-pyirmidindiamin, (+)-N4-(3-klor-4-metoksyfenyl)-N2-[2-(N-metylaminometylen)-2,3-dihyclrobenzofø 5-fluor-N2-[2(R)-{(lR,2S, 5R)-metyloksykarbonyl}-2,3-dihydrobenzofuran-5-yl]-N4-(4-isopropoksyfenyl)-2,4-pyrimidindiamin, N4-(2,2-difluor-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-N2-[2(R)-{(IR, 2S, 5R)-metyloksykarbonyl}-2,3-dihydrobenzofuran-5-yl]-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N2-(3,5-dimetoksyfenyl)-N4-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiaminp-toluensulfonsyresalt, N2-(3,5-dim (2,2-dimetyl-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-2,4-pyrimidmdiami^ metansulfonsyresalt, N2-(3,5-dimetoksyfenyl)-N4-(2,2-dimetyl-3 -okso-4H-benz[l ,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-2,4-pyirmidindiamin benzensulfonsyresalt, N2-(3,5-dimetoksyfenyl)-N4-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin hydrogenkloridsalt, N2-(3,5-dimetoksyfenyl)-N4-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-benz[ 1,4]oksazin-6-yl)-5-lfuor-2,4-pyrimidindiamin DL-kamfersulfonsyresalt, N2-(3,5-dimetylfenyl)-N4-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-beriz[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiaminp-toluensulfonsyresalt, N2-(3,5-dimetylfenyl)-N4-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-benz[l ,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-2,4-pyrirmdindiamin benzensulfonsyresalt, N4-(3-klor-4- metoksyfenyl)-5-fluor-N2-(indol-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin /?-toluensulfonsyresalt, N4-(3,4-etylendioksyfenyl)-5-fluor-N2-[3-(N-metylamino)karbonylmetylenoksyf^ pyrimidindiamin /7-toluensulfonsyresalt, (+) N2-(2-karboksyl-2,3-dihydrobenzofuran-5-yl)-N4-(3-klor-4-tirfluormetoksyfenyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, (+) N4-(3-klor-4-trifluonnetoksyfenyl)-5-fluor-N2-[2-(N-2,3-dihydroksypropylarmno dihydrobenzofuran-5-yl]-2,4-pyrimidindiamin, (+) N4-(3-klor-4-trifluormetoksyfenyl)-5-fluor-N2-[2-(N-2-hydroksyetylamino)karbonyl-2,3-dihydrobenzoftiran-5-yl]-2 pyrimidindiamin, (+) N4-(3-ldor-4-tirfluormetoksyfenyl)-5-fluor-N2-[2-(N-2-hydroksyetyl-N-metylamino]karbonyl-2,3-dihydrobenzofiiran-5-yl]-2,4-pyrimidindiamin, N4-(3-klor-4-trifluormetoksyfenyl)-5-fluor-^ yl]-2,4-pyrimidindiamin, 5-fluor-N4-(2-isopropoksypyridin-5-yl)-N2-[3-(N-metylamino)karbonylmetylenoksyfenyl]-2,4-pyrimidindiamin, N4-(3-klor-4-metoksyfenyl)-5- fluor-N2-[3-(N-2-hydroksyetylamino)karbonylmetylenoksyfenyl]-2,4-pyrimidindiamin, (+)N4-(3-klor-4-metoksyfenyl)-5-fluor-N2-[3-(N-2,3-dihydroksypropylamino)karbonylme1ylenoksyfenyl]-2,4-pyrimidindiamin, N2,N4-bis(4-benzyloksy-3-klorfenyl)-5-fluor-2,4-pyirmidindiamin, N4-(4-benzyloksy-3-klorfenyl)-5-fluor-N2-[3-(N-metylamino)karbonylmetylenoksyfenyl]-2,4-pyrimidindiamin, N4-(3-klor-4-metoksyfenyl)-N2-[3-(N-cyklopropylamino)karbonylmetylenoksyfenyl]-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N2-(3-klor-4-hydroksy-5-metylfenyl)-N4-(3-klor-4-metoksyfenyl)-5- fluor-2,4-pyirmidindiamin, N4-(3-klor-4-metoksyfenyl)-N2-[3-(N-cyklobutylamino)karbonylmetylenoksyfenyl]-5-fiuor-2,4-pyrimidindiam N4-(2,2-difluor-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-N2-(3,5-dimetoksyf^ N2-(3-klor-4-hydroksy-5-metylfenyl)-N4-(2,2-difluor-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-fluor-2,4-pyrimidindiamin,N4-(3-Mor-4-iso metylamino)karbonylmetylenoksyfenyl]-2,4-pyrimidindiamin yl)-N2-(3-klor-4-metoksy-5-metylfenyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N4-(3-klor-4-metoksy-5-metylfenyl)-5-fluor-N2-[3-[(N-metylamino)karbonylmetylenoksy]fenyl]-2,4-pyrimidindiam N4-(3,4-diklorfenyl)-5-fluor-N2-(indol-6-yl)-2,4-pyirmidindiarnin, N4-(3-klor-4-metoksyfenyl)- 5-fluor-N2-(indol-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N4-(2,2-difluor-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-N2-(indol-6-yl)-2,4-pyirmidindiamin,N4-(3-klor-4-metoksyf^ dimetylaminometyl)benzofiu-an-5-yl]-5-fluor-2,4-pyri N4-(2,2-difluor-3-okso-4H-benz[l,4]oksazm-6-yl)-N2-[2-(N,N-dimety^ pyrimidindiamin, N4-(3,4-diklorfenyl)-N2-[2-(N,N-dimetylaminometyl)benzofuran-5-yl]-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N2-(3 -klor-4-metoksyfenyl)-N4-(2,2-difluor-3 -okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-2,4-pyirmidindiamin, N4-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-N2-(indol-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N4-(2,2-difluor-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-N2-[2-(N,N-dimetylaminokarbonyl)-2,3-dihydrobenzofuran-5-yl]-5-fluor-2,4-pyirmidindiamin, N4-(2,2-difluor-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-N2-(3-metoksy-5-trifluormetylfenyl)-2,4-py^ N2-(3,5-diUorfenyl)-N4-(2,2-dilfuor-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N4-[3-klor-4-(N-morfolino)fenyl]-N2-(3,5-dimetoksyfenyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N4-[3-klor-4-(N-morfolino)fenyl]-5-fluor-N2-(3-metoksy-5-trifluormetylfenyl)-2,4-pyrimidindiamin, N4-(3-klor-4-metoksyfenyl)-5-fluor-N2-[3-(N-metylamino)karbonylmetylenoksyfenyl]-2,4-pyrimidindiamin p-toluensulfonsyresalt, N4-(3 -klor-4-metoksyfenyl)-N2-(3,5-diklorfenyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N4-(3-klor-4-metoksyfenyl)-N2-(3,5-dimetylfenyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N4-(3-klor-4-metoksyfenyl)-5-lfuor-N2-(3-metoksy N4-(3-Wor-4-metoksyfenyl)-5-fluor-N2-(3,4,5-trimetylfenyl)-2,4-pyrimidindiamin, N4-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-N2-(3,4,5-trimetylfenyl)-2,4-pyrimidindiamin, 5-fluor-N4-[ 1 -(N-metylaminokarbonyl)indol-6-yl]-N2-(3,5-dimetoksyfenyl)-2,4-pyrimidindiamin, N2-(3-klor-4-hydroksy-5-metylfenyl)-N4-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N2-(3-klor-4-metoksy-5-metylfenyl)-N4-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-2,4-pyirmidindiamin, N4-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-N2-(indazolin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N4-(2,2-difluor-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-N2-(indazolin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, (+) N4-(2-etoksykarbonyl-2-metyl-3 -okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-5-fiuor-N2-[3-(metoksykarbonylmetylenoksy)fenyl]-2,4- pyrimidindiamin, 5-fluor-N4-[2-metyl-2-(N-metylaminokarbonyl)-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl]-N2-[3-(N-metylamino)karbonylmetylenoksyfenyl]-2,4-pyrimidindiamin, N4-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-N2-(Nl-metylindazolin-6-yl) -2,4-pyrimidindiamin, N4-(2,2-difiuor-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-N2-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-5-fiuor-2,4-pyrimidindiamin, N4-(2,2-Difluor-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-N2-(l-metylindazolin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N4-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-5-pyrid[l,4]oksazin-6-yl)-N2-(3-klor-4-metoksyfenyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N4-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-5-pyrid[l,4]oksazin-6-yl)-N2-(3,5-dimetoksyfenyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N2-(3,4-diklorfenyl)-N4-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-5-pyrid[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N4-[(2,2-dimetyl-3-okso-4H-5-pyrid[ 1,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-N2-(indazolin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N2-(3 -tert-butylfenyl)-N4-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-5-pyrid[l,4]oksazin-6-yl)-5-lfuor-2,4-pyrimidindiamin, N4-[(2,2-dimetyl-3-okso-4H-5-pyrid[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-N2-(3-hydroksyfenyl)-2,4-pyrimidindiamin, N4-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-5-pyrid[l,4]oksazin-6-yl)-N2-(3-fiuor-4-metoksyfenyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin,N2-(3-klorfenyl)-N^ dimetyl-3-okso-4H-5-pyrid[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N2-(3,5-diklorfenyl)-N4-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-5-pyrid[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N4-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-5-pyrid[l ,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-N2-(l - metylindazolin-6-yl) -2,4-pyrimidindiamin, N2-(3 -klor-4-trifluormetoksyfenyl)-N4-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-5-pyrid[l,4]oksazin-6-yl)-5-fiuor-2,4-pyrimidindiamin, N2-(3-klor-4-metoksy-5-metylfenyl)-N4-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-5-pyrid[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N4-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-5-pyrid[ 1,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-N2-(3-metoksykarbonylmetylenoksyfOTyl)-2,4-pyrimidindiamin, N2-(3-klor-4-hydroksy-5-metylfenyl)-N4-(3,4-etylendioksyfenyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N2-(3-klor-4-hydroksy-5-metylfenyl)-N4-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-5-pyird[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N2-(3,5-dimetyl-4-metoksyfenyl)-N4-(2,2-dimetyl-3 -okso-4H-5-pyrid[l,4]oksazin-6-yl)-5-lfuor-2,4-pyrimidindiamin, N2-(3,5-dimetyl-4-metoksyfenyl)-N4-(3,4-etylendioksyfenyl)-5-lfuor-2,4-pyrimidindiamin, N2-(3-klor-4-metoksy-5-metylfenyl)-N4-(3,4-etylendioksyfenyl)-5-fluor-2,4-pyirmidindiamin, 5-fiuor-N2-[3-(N-metylamino)karbonylmetylenoksyfenyl]-N4-[3-(N-morfolino)karbonyl-4-trifluormetoksyfenyl]-2,4-pyrimidindiamin, N4-[3-(N-2-aminoetylamino)karbonyl-3-trifluonnetoksyfenyl]-5-fluor-N2-[3-(N-metylamino)karbonylmetyleneoksyfe pyrimidindiamin, 5-fluor-N4-[3-(N-metylannno)karbonyl-4-1rifluormetoksyfenyl)-N2-[3-(N-metylamino)karbonylmetylenoksyfenyl]-2,4-pyrimidindiamin, 5-fluor-N4-(3-[N-(2-(N-metylamino)etylenamino)karbonyl-4-trifluormetoksyfenyl]-N2-[3-(N-metylamino)karbonylmetylenoksyfenyl]-2,4-pyrimidindiamin, 5-fluor-N2-[3-(N-metylamino)karbonylmetylenoksyfenyl]-N4-[3-(N-piperidinokarbonyl-4- trifluormetoksyfenyl]-2,4-pyrimidindiamin, (R)-N4-(3-[N-(l ,2-dihy<iroksyproypylamino)karbonyl-4-tirfluormetoks^ metylamino)karbonylmetylenoksyfenyl]-2,4-pyrimidindiamin, (+) N4-[4-(N-tert-butoksykarbonyl)amino-1 -benzopyran-6-yl)-5-fluor-N2-[3 -(N-metylamino)karbonylmetylenoksyfenyl]-2,4-pyrimidindiamin, (+) 5-fluor-N4-[4-(N-metyl)amino-l-benzopyran-6-yl]-N2-[3-(N-metylamino)karbonylmetyk pyrimidindiamin, (+) N4-[4-(N-tert-butoksykarbonyl-N-metyl)amino-l -benzopyran-6-yl]-5-fluor-N2-[3-(N-metylammo)karbo (S)-N4-[4-(N-benzyloksykarbonyl)amino-l-benzopyran-6-yl]-5-fluor-N2-[3-(N-metylamino)karbonylmetylenoksyfenyl]-2,4-pyrimidindiamin, (R)-N4-[4-(N-benzyloksykarbonyl)amino-l-benzopyran-6-yl]-5-fluor-N2-[3-(N-metylamino)karbonylmetylenoksyfenyl]-2,4-pyrimidindiamin, (S)-N4-(4-Amino-l-benzopyran-6-yl)-5-fluor-N2-[3-(N-metylamino)karbonylmetylenoksyfenyl]-2,4-pyrimidindiamin, (R)-N4-(4-Amino-l-benzopyran-6-yl)-5-fiuor-N2-[3-(N-metylamino)karbonylmetylenoksyfenyl]-2,4-pyrimidindiamin, (+) N4-[4-(N-tert-butoksykarbonyl)amino-l-benzopyran-6-yl]-5-fluor-N2-(indazol-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, (+) N4-(4-amino-l-benzopyran-6-yl)-5-fluor-N2-(indazol-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, (+) N4-(4-amino-l-benzopyran-6-yl)-N2-(3,5-diklor-4-metoksyfenyl)-5-fiuor-2,4-pyirmidindiamin, (+) N4-[4-(N-tert-butoksykarbonyl)amino-l -benzopyran-6-yl]-N2-(3,5-dimetoksyfenyl)-5-fluor-2,4-pyirmidindiamin, (+) N4-(4-Amino-1 -benzopyran-6-yl)-N2-(3,5-dimetoksyfenyl)-5-fluor-2,4-pyirmidindiamin, (+) N4-[4-(N-tert-butoksykarbonyl)amino-l-benzopyran-6-yl]-N2-(3-klor-4-metoksyfenyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, (+) N4-(4-amino-1 -benzopyran-6-yl)-N2-(3 -klor-4-metoksyfenyl)-5-fluor-2,4-pyirmidindiamin, (+) N4-[4-(N-tert-butoksykarbonyl)amino-l -benzopyran-6-yl]-N2-(3,4-diklorfenyl)-5-fluor 2,4-pyrimidindiamin, (+) N4-(4-amino-l-benzopyran-6-yl)-N2-(3,4-diklorfenyl)-5-fiuor-2,4-pyirmidindiamin, (+) N2-[4-(N-tert-butoksykarbonylamino-l-benzopyran-6-yl]-N4-(3,5-dimetoksyfenyl)-5-fiuor-2,4-pyrimidindiamin, (+) N2-[4-(N-tert-butoksykarbonyl)amino-1 -benzopyran-6-yl]-N4-(3,4-diklorfenyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N2-[4(R,S)-(N-tert-butoksykarbonyl)amino-l-benzopyran-6-yl]-5-fiuor-N4-[2-(S)-metyl-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl]-2,4-pyrimidindiamin, (+) N2-(4-amino-l-benzopyran-6-yl]-N4-(3,5-dimetoksyfenyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, (+) N2-(4-amino-l-benzopyran-6-yl)-N4-(3,4-diklorfenyl)-5-fluor 2,4-pyrimidindiamin, N2-[4(R,S)-amino-l-benzopyran-6-yl)-5-fluor-N4-(2(S)-metyl-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl]-2,4-pyirmidindiamin, (+)-5-fiuor-N2-[3-(N-metylamino)karbonylmetylenoksyfenyl]-N4-[4-(N-p-toluensulfonyl)amino-l-benzopyran-6-yl)-2,4-pyirmidindiamin, (+)-5-fluor N4-[4-(N-metansulfonyl)amino-l -benzopyran-6-yl)-N2-[3-(metylamino)karbonylmetylenoksyfenyl]-2,4-pyrimidindiamin, (+)-N4-[4-N-(N,N-dimetylaminometylenkarbonyl)amino-l-benzopyran-6-yl]-5-fluor-N2-[3-(N- metylamino)karbonylmetylenoksyfenyl]-2,4-pyrimidind^ (+)-N4-[4-N-(N,N-dimetylarninometylenkarbonyl)-N-metylamino-1 -benzopyran-6-yl]-5-fluor-N2-[3-(N-metylamino)karbonylmetyleM (+)-N4-[4-N-(N,N-dimetylaminometylenkarbonyl)-N-metylamino-1 -benzopyran-6-yl]-5-fluor-N2-[3-(N-metylamino)karbonylme1ylenoksyfenyl]-2,4-pyrimidindiam N2-[3-(N-cyklopropylamino)karbonylmetylenoksyfenyl]-5-fluor-N4-(4-morfo pyrimidindiamin, 5-fluor-N2-(3-metoksykarbonylmetylenoksyfenyl)-N4-(4-morfolinofenyl)-2,4-pyrimidindiamin, N2-[3-(N-cyklobutylamino)karbonylmetylenoksyfenyl]-5-fluor-N4-(4-morfolinofenyl)-2,4-pyrimidindiamin, N4-(3-klor-4-hydroksy-5-metylfenyl)-5-fluor-N2-[3-(N-metylamino)karbonylmetylenoksyfenyl]-2,4-pyrimidindiamin, 5-fluor-N2-[3-(N-metylamino)karbonylme1ylenoksyfenyl)-N4-(4-morfolinofenyl)-2,4-pyrimidindiamin, 5-fluor-N4-[4-(4-metoksykarbonylpipeTazino)fenyl]-N2-[3-(N-metylamino)karbonylmetylenoksyfenyl)-2,4-pyrimidindiamin, N4-[4-(N-acetyl-N-metylamino)fenyl]-5-fluor-N2-[3-N-metylamino)karbonylmetylenoksyfenyl]-2,4-pyrimidindiamin, N2,N4-bis(3-metylaminokarbonylmetylenoksyfenyl)-5-fiuor-2,4-pyrimidindiamin, cis/trans-N4-[4-[4-(tert-butoksykarbonylamino)cykloheksyloksy]-3-klorfenyl]-5-fmor-N2-[3-(N-metylamino)k^ N2-[3-(N-cyklobutylamino)karbonylmetylenoksyfenyl]-5-fluor-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyrid[l,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N2-[3-(N-cyklopropylamino)karbonylmetylenoksyfenyl]-5-fiuor-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyrid[l,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N2-(3,4-diklorfenyl)-5-fluor-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyrid[ 1,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyirmidindiamin, N2-(3 -klor-4-metoksyfenyl)-5-fluor-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyrid[l,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyirmidindiamin, N2-(3,5-diklor-4-metoksyfenyl)-5-fluor-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyrid[l,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N2-(3,5-dimetoksyfenyl)-5-lfuor-N4^ pyrimidindiamin, 5-fluor-N2-(3-fluor-4-metoksyfenyl)-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyrid[l,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, cis/trans-N4-[4-(4-aminocykloheksyloksy)-3-klorfenyl]-5-fluor-N2-[3-(N-metylamm^ N2-(3,4-etylendioksyfenyl)-5-lfuor-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyrid[l,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, cis/trans-N4-[3-klor-4-[4-(N-etylamino)cykloheksyloksy]fenyl]-5-fluor-N2-[3-(N-metylamino)karbonylmetylenoksyfenyl)-2,4-pyrimidindiamin, N4-(2,2-difluor-2H-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-5-fIuor-N2-[3-(N-metylamino)karbonylmetylenoksyfenyl)-2,4-pyrimidindiamin p-toluensulfonsyresalt, N4-(2,2-difluor-2H-3-okso-4H-benz[1.4]oksazin-6-yl)-5-fluor-N2-[3-(N-metylamino)karbonylmetylenoksyfenyl)-2,4-pyrimidindiamin benzensulfonsyresalt, N2-(3,4-dimetoksyfenyl)-5-fluor-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyrid[l,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N2-[3-(N-cyklobutylamino)karbonylmetylenoksyfenyl]-N4-(2,2-dimetyl- 2H-3-okso-4H-5-pyird[l,4]oksazin-6^ N2-(3,5-dimetylfenyl)-5-fluor-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyrid[l,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrim N2-(3,5-dimetylfenyl)-N4-(2,2-dimetyl-^^ 2,4-pyrimidindiamin, 5-fluor-N2-(3-isopropylfenyl)-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyrid[l,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N2-(3-klor-4-metylfenyl)-5-fluor-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyird[l,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyirmidindiamin, 5-fluor-N2-(3-metoksy-5-Mfluormetylfenyl)-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyird[l,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiannn, 5-fluor-N2-(indol-6-yl)-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyrid[l,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N4-(2,2-dimetyl-2H-3-okso-4H-5-pyrid[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-N2-(indol-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin,N2-(3,5-diklorfenyl)-5-fluor-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyrid[l,4]oksazin-yl)-2,4-pyrimidindiamin,N2-(3-bromfenyl)-5-fluor-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyrid[l,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N2-(3-tert-butylfenyl)-5-fluor-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyird[ 1,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyirmidindiamin, N2-(3,4-difluorfenyl)-5-fluor-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyrid[l,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, (S)-5-fluor-N2-[3-(N-metylamino)karbonylmetylenoksyfenyl]-N4-(2-metyl-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N4-(4,4-dimetyl-1,3 -diokso-2H,4H-isokinolin-7-yl)-5 -fluor-N2- [3 - (N-metylamino)karbonylmetylendioksyfenyl]-2,4-pyrimidindiamin, (R)-5-fluor-N2-[3-(N-metylamino)karbonylmetylenoksyfenyl]-N4-(2-metyl-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N2-(3-klor-4-hydroksy-5-metylfenyl)-N4-(4,4-dimetyl-l,3-diokso-2H,4H-isokinolin-7-yl)-5-fluor-2,4-pyirmidindiamin, (S)-N2-(3-klor-4-metoksyfenyl)-5-fluor-N4-(2-metyl-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, (R)-N2-(3-klor-4-metoksyfenyl)-5-fluor-N4-(2-metyl-3 -okso-4H-benz[ 1,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N2-(3,5-dimetoksyfenyl)-N4-(4,4-dimetyl-1,3-diokso-2H,4H-isokinolin-7-yl)- 5-lfuor-2,4-p<y>rimidindiamin, (S)-N2-(3,5-diklor-4-metoksyfenyl)-5-fluor-N4-(2-metyl-3-okso-4H-benz[l,4]-oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, (R)-N2-(3,5-diklor-4-metoksyfenyl)-5-fluor-N4-(2-metyl-3-okso-4H-benz[l,4]-oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, (+)-N2-(3,5-dimetoksyfenyl)-5-fluor-N4-[2-(2-hydroksyetyl)-3-okso-4H-benz[ 1,4]oksazin-6-yl]-2,4-pyrimidindiamin, (+)-N2-(3-klor-4-metoksyfenyl)-5-fluor-N4-[2-(2-hydroksyetyl)-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl]-2,4-pyrimidindiamin, (+)-N2-(3-klor-4-metoksyfenyl)-5-fluor-N4-[2-(2-hydroksyetyl)-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl]-2,4-pyrimidindiamin, (S)-N2-(3,5-dimetoksyfenyl)-5-fluor-N4-(2-metyl-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, (R)-N2-(3,5-dimetoksyfenyl)-5-fluor-N4-(2-metyl-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N2-(3,5-diklor-4-metoksyfenyl)-N4-(4,4-dimetyl-l,3-diokso-2H,4H-isokinolin-7-yl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N4-(4,4-dimetyl-l ,3-diokso-2H,4H-isokinolin-7-yl)-N2-(indazol-6-yl)- 5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N4-(3,3 -dimetyl-4H-benz[ 1,4]oksazin-6-yl)-N2-(3,5-dimetylfenyl)~5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N2-(3-klor-4-metoksyfenyl)-N4-(3,3-dimetyl-4H-benzo[l,4]oksazin-6-yl)-5-fiuor-2,4-pyirmidindiamin, N4-(3,3-dimetyl-l,4- benzoksazin-6-yl)-5 -fluor-N2-(indazol-6-yl)-2,4-p yrimidindiamin, N4-(3,3 -dimetyl-4H-benz[ 1,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-N2-(Nl -metylindazol-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, (R)-N2-(3-Mor-4-metoksyfenyl)-5-fluor-M pyrimidindiamin toluensulfonsyresalt, N4-(2,6-dimetoksypyrid-3-yl)- N2-[l-(2-etoksykarbonyletyl)indazolin-5-yl]-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N4-(4-klorfenyl)-5-fluor-N2- {1 -[2-(N-metylamino)karbonyletyl]indazolin-5-yl}-2,4-pyrimidindiamin, N4-(4-klorfenyl)-5-fluor-N2-[l-(3-hycto N4-(3,4-difluorfenyl)-N2-[l-(2-etoksykarto N4-(3,4-difluorfenyl)-5-fluor-N2-{1^ pyrimidindiamin, N4-(3,4-difluorfenyl)-5-fluor-N2-[l-(3-hydroksypropyl)indazolin-5-yl]-2,4-pyrimidindiamin, N4-(3,4-diklorfenyl)-N2-[l-(2-etoksykarbonyletyl)indazolin-5-yl]-5-lfuor-2,4-pyrimidindiamin, N4-(3,4-diklorfenyl)-5-fluor-N2- {1 -[2(N-metylaminokarbonyl)etyl]indazolin-5-yl}-2,4-pyrimidindiamin, N4-(3,4-diklorfenyl)-5-fluor-N2- [ 1 -(3 -hydroksypropyl)indazolin-5-yl] -2,4-pyrimidindiamin, N4-(3,4-etylendioksyfenyl)-5-fiuor-N2-(l-metylindazolin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N4-(3,4-diklorfenyl)-5-fluor-N2-(l-metylindazolin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N2-(3-Klor-4-hydroksy-5-metylfenyl)-5-fluor-N4-(l-metylindazolin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N4-(3,4-Diklorfenyl)-5-fluor-N2-[2-(2-metoksy-4-metoksykarbonylbenzyl)indazolin-6-yl]- 2,4-pyrimidindiamin, N4-(3-klor-4-metoksyfenyl)-5-fIuor-N2-[2-(2-metoksy-4-metoksykarbonylbenzyl)indazolin-6-yl]- 2,4-pyrimidindiamin, N4-(3,4-etylendioksyfenyl)-5-fluor-N2-{l-[2-metoksy-4-(N-metylaminokarbonyl)benzyl]indazolin-6-yl}-2,4-pyrimidindiamin, N4-(3, 4-difluorfenyl)-5-fluor-N2-(indazolin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N4-(3,4-difluorfenyl)-5-fluor-N2-(l-metylindazolin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N4-(3-klor-4-metoksyfenyl)-5-fluor-N2-(l-metylindazolin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N4-(3,4-diklorfenyl)-N2-[ 1 -(2-etoksykarbonyletyl)indazolin-6-yl]-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N4-(3,4-diklorfenyl)-5-lfuor-N2-{l-[2(N-metylamino)karbonyletyl]indazolin-6-yl}-2,4-pyrimidindiamin, N4-(3,4-diklorfenyl)-5-fluor-N2-[l-(3-hydroksypropyl)indazolin-6-yl]-2,4-pyrimidindiamin, N4-(3-klor-4-metoksyfenyl)-N2-[l-(2-etoksykarbonyletyl)indazolin-6-yl]-5 -fluor-2,4-pyrimidindiamin, N4-(3 -klor-4-metoksyfenyl)-5-fluor-N2- [ 1 -(3 - hydroksypropyl)indazolin-6-yl]-2,4-pyirmidindiamin, N4-(3-klor-4-metoksyfenyl)-5-fluor-N2-(indazolin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N4-(3-klor-4-metoksyfenyl)-5-fiuor-N2- {1 -[2-(N-metylaminokarbonyl)etyl]indazolin-6-yl}-2,4-pyrimidindiamin, 5-fluor-N4-(4-fluor-3-metoksyfenyl)-5-fluor-N2-(l-metylindazolin-5-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N4-(4-klor-3-fluorfenyl)-5-fiuor-N2-(l-metylindazolin-5-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N4-(3,4-dimetoksyfenyl)-5-fluor-N2-(l-metylindazolin-5-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N2-(3-klor-4-metoksy-5-metylfenyl)-5-fluor-N4-(indazolin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N4-(4- klor-3 -fluorfenyl)-5 -fluor-N2-(indazolin-6-yl)-2,4-pyrimidindiarnin, N4-(4-klor-3 - fluorfenyl)-5-fluor-N2-(indazolin-5-yl)-2,4-pyrimidindiarnin, 5-fluor-N4-(4-fluor-3-metoksyfenyl)-N2-(inda2olin-6-yl)-2,4-pyirmidindiarnin, 5-fluor-N4-(4-fluor-3-metoksyfenyl)-N2-(indazolin-5-yl)-2,4-pyirmidindiarnin, N2-(3-klor-4-metoksy-5-metylfenyl)-5-fluor-N4- {4H-imidazo[2,l -c]-benz[ 1,4]oksazin-8-yl} -2,4-pyrimidindiamin, N2-(3-klor-4-metoksy-5-metylfenyl)-5-lfuor-N4-(l-metylindazolin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N2-(3, 5-dimetoksyfenyl)-5-fluor-N4-(l -metylindazolin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N2-(4-klor-2,5-dimetoksyfenyl)-5-fiuor-N4-(l-metylindazolin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N2-(3,5-dimetoksyfenyl)-5-fluor-N4-(inda2olin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N2-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-benz[l ,4]oksazin-6-yl)-5-fiuor-N4-(l - metylindazolin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N4-(3 -klor-4-fluorfenyl)-5-fluor-N2-( 1 - metylindazolin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N4-(3-klor-4-fluorfenyl)-5-fluor-N2-(l-metylindazolin-5-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N4-(3-klor-4-fluorfenyl)-5-fluor-N2-(indazolin-6-yl)-2,4-pyirmidindiamin, N4-(3-klor-4-fluorfenyl)-5-fluor-N2-(indazolin-5-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N4-(2,2-dimetyl-3 -okso-4H-benz[ 1,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-N4-(indazolin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin benzensulfonsyresalt, N4-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-N4-(indazolin-6-yl)-2,4-pyrimidindiaminp-toluensulfonsyresalt, N4-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-N2-[l-(2-etoksykarbonyletyl)indazolin-5-yl]-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N4-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-benz[ 1,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-N2-[ 1 -(3-hydroksypropyl)indazolin-5-yl]-2,4-pyrimidindiamin, N4-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-N2-{l-[2(N-metylaminokarbonyl)etyl]indazolin-5-yl}-2,4-pyrimidindiamin, N4-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-N2-[l-(2-etoksykarbonyletyl)indazolin-6-yl]-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N4-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-N2-{l-[2-(N-metylaminokarbonyl)etyl]indazolin-6-yl}-2,4-pyrimidindiamin, N4-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-benz[ 1,4]oksazin-6-yl)-N2-[ 1 -(metoksykarbonyl)metyl-indazolin-5-yl]-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N4-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-benz[l ,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-N2-[l -(N-metylaminokarbonyl)metylindazolin-5-yl} -2,4-pyrimidindiamin, N2-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-N4-(indazolin-5-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N2-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-benz[l ,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-N4-(l - metylindazolin-5-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N2-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-benz[ 1,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-N4-(indazolin-6-yl)-2,4-pyirmidindiamin, N4-(3,4-dimetoksyfenyl)-5-fluor-N2-(indazolin-5-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N4-(2,2-dimetyl-3 -okso-4H-benz[ 1,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-N2-[ 1 -(2-metoksy-4-metoksykarbonylbenzyl)indazolin-6-yl]- 2,4-pyrimidindiamin, N4-(3,4-diklorfenyl)-5-fluor-N2-(l -metylindazolin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin p-toluensulfonsyresalt, N4-(3,4-diklorfenyl)-5-fluor-N2-(2-metylindazolin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N4-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-N2-(2-metylindazolin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N4-(3-klor-4-metoksyfenyl)-5-fluor-N2-(2- metylindazolin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N4-(3,4-diklorfenyl)-N2-[2-(2-etoksykarbonyletyl)indazolin-5-yl]-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N4-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-benz[l,4]oksa2in-6-yl)-N2-[2-(2-etoksykarbonyletyl)indazolin-5-yl]-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, 5-fluor-N4-(4-fluor-3-metoksyfenyl)-N2-(l-metylindazolin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, 5-fluor-N4-(4-fluor-3-metoksyfenyl)-N2-(2-metylindazolin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N4-(3,4-diklorfenyl)-5-fluor-N2-[ 1 -(3 -hydroksypropyl)indazolin-5-yl]-2,4-pyrimidindiamin bis(p-toluensulfonsyresalt, N4-(3,4-diklorfenyl)-5-fluor-N2- {2-[2-(N-metylaminokarbonyl)etyl]indazolin-5-yl}-2,4-pyrimidindiamin, N4-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-beiiz[ 1,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-N2 2,4-pyrimidindiamin, N4-(3-klor-4-metoksyfenyl)-5-fluor-N2-(l-metylindazolin-5-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N4-(3-klor-4-metoksyfenyl)-5-fluor-N2-(indazolin-5-yl)-2,4-pyrimidindiamin, N4-(3-klor-4-metoksyfenyl)-N2-[l-(2-etoksykarbonyletyl)indazolin-5-yl]-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin, N4-(3-klor-4-metoksyfenyl)-5-fluor-N2-[ 1 -(3-hydroksypropyl)indazolin-5-yl]-2,4-pyirmidindiamin og N4-(3 -klor-4-metoksyfenyl)-5-fluor-N2-{l-[2-(N-metylaminokarbonyl)etyl]indazolin-5-yl}-2,4-pyrimidindiamin.
35. Forbindelse ifølge krav 1, som er valgt fra gruppen bestående av: (S)-5-fluor-N2-[3-(N-metylamino)karbonylmetylenoksyfenyl]-N4-(2-metyl-3-okso-4H-benz[l ,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin (R909317); (R)-5-fluor-N2-[3-(N-metylamino)karbonylmetylenoksyfenyl]-N4-(2-metyl-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin (R909317); N4-(2,2-difluor-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-N2-(3,5-dimetoksyfenyl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin (R926970); N2-(3-klor-4-hydroksy-5-metylfenyl)-N4-(2,2-difluor-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin (R926971); N2-(3,5-diklor-4-hydroksyfenyl)-N4-(2,2-difluor-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin (R927048); N2-(3,5-diklor-4-hydroksyfenyl)-N4-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-2,4-pyirmidindiamin (R927051); N2-(3-klor-4-hydroksy-5-metylfenyl)-N4-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin (R940358) N2-(3-klor-4-metoksy-5-metylfenyl)-N4-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-2,4-pyirmidindiamin (R940361); N4-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-N2-(indazolin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin (R940363); N4-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-ber^ 2,4-pyrimidindiamin (R940366); N4-(2,2-difluor-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-N2-(l-metylindazolin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin (R940368); og N2-(3,5-dimetoksyfenyl)-5-fiuor-N4-(2H-3-okso-4H-5-pyrid[l,4]oksazin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin (R945401).
36. Forbindelse ifølge krav 1, som er valgt fra gruppen bestående av: N4-(3,3-dimetyl-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-N2-(Nl-metylindazol-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin (R908592); N4-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-N2-[l-(3-hydroksypropyl)indazolin-5-yl]-2,4-pyrimidindiamin (R935432); N4-(3-klor-4-metoksyfenyl)-5-fluor-N2-[l-(3-hydroksypropyl)indazolin-5-yl]-2,4-pyrimidindiamin (R935461); N4-(2,2-difluor-3-okso-4H-benz[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-N2-(indazolin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin (R940364); N4-[(2,2-dimetyl-3-okso-4H-5-pyird[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-N2-(indazolin-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin (R940380); N2-(3-Uor-4-hy(lroksy-5-metylfenyl)-N4-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-5-pyrid[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-2,4-pyrimidindiamin(R940394); N2-(3,5-dimetyl-4-metoksyfenyl)-N4-(2,2-dimetyl-3-okso-4H-5-pyrid[l,4]oksazin-6-yl)-5-fluor-2,4-pyirmidindiamin (R940395); og N4-(4-amino-l-benzopyran-6-yl)-5-fluor-N2-(indazol-6-yl)-2,4-pyrimidindiamin (R950423).
37. Forbindelse ifølge krav 1, som er N4-[(2,2-difluor-4H-benzo[l,4]oksazin-3-one)-6-yl]-5-fluor-N2-(3-(metylaminokarbonylmetylenoksy)fenyl]-2,4-pyrimidindiamin (R921303).
38. Anvendelse av en forbindelse ifølge et hvilket som helst av krav 1-37, sammen med en farmasøytisk akseptabel bærer, et fortynningsmiddel eller hjelpestoff for fremstilling av en farmasøytisk sammensetning for behandling av en autoimmun sykdom forskjellig fra ulcerativ kolitt, Crohn's sykdom, inflammatorisk tarmsykdom og idiopatisk inflammatorisk tarmsykdom.
39. Forbindelse ifølge hvilket som helst av krav 1-37, hvori den autoimmune sykdommen er valgt fra gruppen bestående av autoimmune sykdommer som ofte betegnes som enkeltorgan- eller enkeltcelletype autoimmune sykdommer eller autoimmune sykdommer som ofte angis å involvere systemisk autoimmune sykdom.
40. Forbindelse ifølge krav 39, hvor den autoimmune sykdommen er valgt fra gruppen bestående av Hashimoto's thyroiditt, autoimmun hemolytisk anemi, autoimmun atrofisk gastritt av perniøs anemi, autoimmun encefalomyelitt, autoimmun orchitt, Goodpasture's sykdom, autoimmun thrombocytopeni, sympatetisk oftalmi, myasthenia gravis, Graves' sykdom, primær biliær cirrhose, kronisk aggressiv hepatitt, og membranøs glomerulopati.
41. Forbindelse ifølge krav 39, hvori den autoimmune sykdommen er valgt fra gruppen bestående av systemisk lupus erythematose, rheumatoid arthritt, Sjøgren's syndrom, Reiter's syndrom, polymyositt, dermatomyositt, systemisk sklerose, polyarteritt nodosa, multippel sklerose og bulløs pemphigoid.
42. Forbindelse ifølge krav 41, hvori den autoimmune sykdommen er systemisk lupus erythematose.
43. Forbindelse ifølge krav 41, hvori den autoimmune sykdommen er reumatoid artritt.
44. Forbindelse ifølge krav 41, hvori den autoimmune sykdommen er multippel sklerose.
45. Forbindelse ifølge krav 39 hvori den autoimmune sykdommen er is glomerulonefrititt assosiert med Type III hypersensitivitetsreaksjon.
NO20051069A 2002-07-29 2005-02-28 2,4-Pyrimidindiamin-forbindelser for anvendelse ved behandling av en autoimmun sykdom forskjellig fra ulcerativ kolitt, Crohn's sykdom, inflammatorisk tarm og idiopatisk inflammatorisk tarmsykdom NO332550B1 (no)

Applications Claiming Priority (5)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US39967302P 2002-07-29 2002-07-29
US44394903P 2003-01-31 2003-01-31
US45233903P 2003-03-06 2003-03-06
US10/631,029 US7517886B2 (en) 2002-07-29 2003-07-29 Methods of treating or preventing autoimmune diseases with 2,4-pyrimidinediamine compounds
PCT/US2003/024087 WO2004014382A1 (en) 2002-07-29 2003-07-29 Methods of treating or preventing autoimmune diseases with 2,4-pyrimidinediamine compounds

Publications (2)

Publication Number Publication Date
NO20051069L NO20051069L (no) 2005-02-28
NO332550B1 true NO332550B1 (no) 2012-10-22

Family

ID=31721742

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20051069A NO332550B1 (no) 2002-07-29 2005-02-28 2,4-Pyrimidindiamin-forbindelser for anvendelse ved behandling av en autoimmun sykdom forskjellig fra ulcerativ kolitt, Crohn's sykdom, inflammatorisk tarm og idiopatisk inflammatorisk tarmsykdom

Country Status (25)

Country Link
US (5) US7517886B2 (no)
EP (1) EP1534286B1 (no)
JP (2) JP2006514989A (no)
CN (2) CN103169708B (no)
AT (1) ATE451104T1 (no)
AU (1) AU2003265336B8 (no)
BR (1) BR0313059B8 (no)
CA (1) CA2492325C (no)
CY (1) CY1110292T1 (no)
DE (1) DE60330466D1 (no)
DK (1) DK1534286T3 (no)
ES (2) ES2337782T3 (no)
HK (2) HK1079978A1 (no)
HR (1) HRP20050089B1 (no)
IL (3) IL166241A0 (no)
IS (1) IS2923B (no)
MX (1) MXPA05001096A (no)
NO (1) NO332550B1 (no)
NZ (1) NZ537752A (no)
PL (1) PL216744B1 (no)
RS (1) RS51752B (no)
RU (1) RU2659777C9 (no)
SE (1) SE0500203L (no)
SG (1) SG176311A1 (no)
WO (1) WO2004014382A1 (no)

Families Citing this family (175)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
TWI329105B (en) 2002-02-01 2010-08-21 Rigel Pharmaceuticals Inc 2,4-pyrimidinediamine compounds and their uses
ATE451104T1 (de) 2002-07-29 2009-12-15 Rigel Pharmaceuticals Inc Verfahren zur behandlung oder pruvention von autoimmunkrankheiten mit 2,4-pyrimidindiamin- verbindungen
EA200500721A1 (ru) * 2002-11-28 2005-12-29 Шеринг Акциенгезельшафт Пиримидины, ингибирующие chk, pdk и акт, их получение и применение в качестве лекарственных средств
UA80767C2 (en) * 2002-12-20 2007-10-25 Pfizer Prod Inc Pyrimidine derivatives for the treatment of abnormal cell growth
CL2004000306A1 (es) * 2003-02-20 2005-04-08 Tibotec Pharm Ltd Compuestos derivados de pirimidina sustituidas con indano; proceso para su preparacion; composicion farmaceutica que lo comprende; combinacion farmaceutica; y su uso para el tratamiento o profilaxis de una enfermedad infecciosa.
PL1656372T3 (pl) * 2003-07-30 2013-08-30 Rigel Pharmaceuticals Inc Związki 2,4-pirymidynodiaminy do stosowania w leczeniu lub zapobieganiu chorobom autoimmunologicznym
JP2007500179A (ja) * 2003-07-30 2007-01-11 サイクラセル・リミテッド キナーゼ阻害剤としての２−アミノフェニル−４−フェニルピリミジン
US20050113398A1 (en) * 2003-08-07 2005-05-26 Ankush Argade 2,4-pyrimidinediamine compounds and uses as anti-proliferative agents
CA2533320A1 (en) * 2003-08-15 2006-02-24 Novartis Ag 2, 4-pyrimidinediamines useful in the treatment of neoplastic diseases, inflammatory and immune system disorders
US7456176B2 (en) 2004-04-08 2008-11-25 Targegen, Inc. Benzotriazine inhibitors of kinases
CA2566531A1 (en) 2004-05-18 2005-12-15 Rigel Pharmaceuticals, Inc. Cycloalkyl substituted pyrimidinediamine compounds and their uses
MX2007002208A (es) 2004-08-25 2007-05-08 Targegen Inc Compuestos hetrociclicos y metodos de uso.
US20060058525A1 (en) * 2004-09-01 2006-03-16 Rajinder Singh Synthesis of 2,4-pyrimidinediamine compounds
RU2007110731A (ru) 2004-09-23 2008-10-27 Редди Юс Терапевтикс Новые соединения пиримидина, способ их получения и содержащие их композиции
GB2420559B (en) 2004-11-15 2008-08-06 Rigel Pharmaceuticals Inc Stereoisomerically enriched 3-aminocarbonyl bicycloheptene pyrimidinediamine compounds and their uses
US7557207B2 (en) 2004-11-24 2009-07-07 Rigel Pharmaceuticals, Inc. Spiro 2,4-pyrimidinediamine compounds and their uses
MY169441A (en) * 2004-12-08 2019-04-11 Janssen Pharmaceutica Nv 2,4, (4,6) pyrimidine derivatives
US7799778B1 (en) 2005-01-12 2010-09-21 Alcon, Inc. 5-substituted 2-aminopyridine analogs for treating allergic and inflammatory diseases
US7713975B1 (en) 2005-01-12 2010-05-11 Alcon, Inc. 3,6-substituted imidazol[1,2-b]pyridazine analogs for treating allergic and inflammatory diseases
BRPI0606318B8 (pt) 2005-01-19 2021-05-25 Rigel Pharmaceuticals Inc composto, composição, e, uso de um composto
EP1856075A1 (en) 2005-01-25 2007-11-21 Epix Delaware, Inc. Substituted arylamine compounds and their use as 5-ht6 modulators
US8227455B2 (en) 2005-04-18 2012-07-24 Rigel Pharmaceuticals, Inc. Methods of treating cell proliferative disorders
JP2008540436A (ja) * 2005-05-03 2008-11-20 ライジェル ファーマシューティカルズ， インコーポレイテッド Ｊａｋキナーゼインヒビターおよびそれらの使用
US20070203161A1 (en) * 2006-02-24 2007-08-30 Rigel Pharmaceuticals, Inc. Compositions and methods for inhibition of the jak pathway
WO2006133426A2 (en) 2005-06-08 2006-12-14 Rigel Pharmaceuticals, Inc. Compositions and methods for inhibition of the jak pathway
WO2006135915A2 (en) 2005-06-13 2006-12-21 Rigel Pharmaceuticals, Inc. Methods and compositions for treating degenerative bone disorders
EP1890703B1 (en) * 2005-06-14 2016-05-11 Taigen Biotechnology Pyrimidine compounds as chemokine receptors inhibitors
PL1734251T3 (pl) * 2005-06-17 2007-05-31 Magneti Marelli Powertrain Spa Wtryskiwacz paliwa
US20070032514A1 (en) * 2005-07-01 2007-02-08 Zahn Stephan K 2,4-diamino-pyrimidines as aurora inhibitors
AR054834A1 (es) * 2005-07-15 2007-07-18 Glaxo Group Ltd Derivados de 1,1-dioxido-2,3-dihidro-1,2-benzoisotiazol-6-il-1h-indazol-4-il-2,4 pirimidina diamina
WO2007028445A1 (en) * 2005-07-15 2007-03-15 Glaxo Group Limited 6-indolyl-4-yl-amino-5-halogeno-2-pyrimidinyl-amino derivatives
US7528143B2 (en) * 2005-11-01 2009-05-05 Targegen, Inc. Bi-aryl meta-pyrimidine inhibitors of kinases
US8604042B2 (en) 2005-11-01 2013-12-10 Targegen, Inc. Bi-aryl meta-pyrimidine inhibitors of kinases
US8133900B2 (en) * 2005-11-01 2012-03-13 Targegen, Inc. Use of bi-aryl meta-pyrimidine inhibitors of kinases
US8246984B2 (en) * 2005-12-06 2012-08-21 Rigel Pharmaceuticals, Inc. Formulation of insoluble small molecule therapeutics in lipid-based carriers
US7713987B2 (en) * 2005-12-06 2010-05-11 Rigel Pharmaceuticals, Inc. Pyrimidine-2,4-diamines and their uses
WO2007085540A1 (en) * 2006-01-27 2007-08-02 Glaxo Group Limited 1h-indaz0l-4-yl-2 , 4-pyrimidinediamine derivatives
SI1984357T1 (sl) 2006-02-17 2014-02-28 Rigel Pharmaceuticals, Inc. Spojine 2,4-pirimidindiamina za zdravljenje ali preventivo avtoimunih bolezni
ES2622493T3 (es) 2006-02-24 2017-07-06 Rigel Pharmaceuticals, Inc. Composiciones y métodos para la inhibición de la ruta de JAK
PE20120006A1 (es) * 2006-05-15 2012-02-02 Boehringer Ingelheim Int Compuestos derivados de pirimidina como inhibidores de la quinasa aurora
DE602007012363D1 (de) 2006-10-19 2011-03-17 Rigel Pharmaceuticals Inc 2,4-pyridimediamon-derivate als hemmer von jak-kinasen zur behandlung von autoimmunerkrankungen
EP2222647B1 (en) 2006-10-23 2015-08-05 Cephalon, Inc. Fused bicyclic derivatives of 2,4-diaminopyrimidine as alk and c-met inhibitors
ATE540041T1 (de) * 2006-11-21 2012-01-15 Rigel Pharmaceuticals Inc Prodrug-salze von 2,4-pyrimidindiaminverbindungen und anwendungen davon
US7947698B2 (en) 2007-03-23 2011-05-24 Rigel Pharmaceuticals, Inc. Compositions and methods for inhibition of the JAK pathway
US7834024B2 (en) 2007-03-26 2010-11-16 Rigel Pharmaceuticals, Inc. Compositions and methods for inhibition of the JAK pathway
PL2154967T3 (pl) * 2007-04-16 2014-08-29 Hutchison Medipharma Entpr Ltd Pochodne pirymidyny
CN103951658B (zh) 2007-04-18 2017-10-13 辉瑞产品公司 用于治疗异常细胞生长的磺酰胺衍生物
US20100204231A1 (en) * 2007-05-04 2010-08-12 Astrazeneca Ab Amino-thiazolyl-pyrimidine derivatives and their use for the treatment of cancer
CN101903357A (zh) 2007-07-17 2010-12-01 里格尔药品股份有限公司 作为pkc抑制剂的环状胺取代的嘧啶二胺
RU2437883C1 (ru) * 2007-08-17 2011-12-27 Эл Джи Лайф Сайенсиз Лтд. Соединения индола и индазола в качестве ингибитора некроза клетки
WO2009029682A1 (en) * 2007-08-28 2009-03-05 Rigel Pharmaceuticals, Inc. Combination therapy with syk kinase inhibitor
EP2234986A2 (en) 2007-12-20 2010-10-06 Cellzome Limited Sulfamides as zap-70 inhibitors
BRPI0907435A8 (pt) 2008-01-22 2019-01-29 Dow Agrosciences Llc derivados de 5-flúor pirimidina
LT2265607T (lt) * 2008-02-15 2017-03-27 Rigel Pharmaceuticals, Inc. Pirimidin-2-amino junginiai ir jų panaudojimas kaip jak kinazių slopiklių
CA2717529A1 (en) * 2008-03-11 2009-09-17 Cellzome Limited Sulfonamides as zap-70 inhibitors
NZ589315A (en) 2008-04-16 2012-11-30 Portola Pharm Inc 2,6-diamino-pyrimidin-5-yl-carboxamides as Spleen tryosine kinase (syk) or Janus kinase (JAK) inhibitors
US8138339B2 (en) 2008-04-16 2012-03-20 Portola Pharmaceuticals, Inc. Inhibitors of protein kinases
KR101773313B1 (ko) 2008-04-16 2017-08-31 포톨라 파마슈티컬스, 인코포레이티드 ｓｙｋ 또는 ＪＡＫ 키나제 억제제로서의 ２,６－디아미노-피리미딘－５－일－카르복스아미드
BRPI0910668A2 (pt) 2008-04-22 2019-09-24 Portola Pharmaceutiacals Inc inibidores de proteína quinases
US7829574B2 (en) 2008-05-09 2010-11-09 Hutchison Medipharma Enterprises Limited Substituted quinazoline compounds and their use in treating angiogenesis-related diseases
US9273077B2 (en) 2008-05-21 2016-03-01 Ariad Pharmaceuticals, Inc. Phosphorus derivatives as kinase inhibitors
HUE035029T2 (en) 2008-05-21 2018-03-28 Ariad Pharma Inc Kinase inhibitor phosphorus derivatives
SG10201510696RA (en) 2008-06-27 2016-01-28 Celgene Avilomics Res Inc Heteroaryl compounds and uses thereof
US8338439B2 (en) 2008-06-27 2012-12-25 Celgene Avilomics Research, Inc. 2,4-disubstituted pyrimidines useful as kinase inhibitors
US11351168B1 (en) 2008-06-27 2022-06-07 Celgene Car Llc 2,4-disubstituted pyrimidines useful as kinase inhibitors
US8426430B2 (en) 2008-06-30 2013-04-23 Hutchison Medipharma Enterprises Limited Quinazoline derivatives
TW201008933A (en) 2008-08-29 2010-03-01 Hutchison Medipharma Entpr Ltd Pyrimidine compounds
CN101659659B (zh) * 2008-08-29 2013-01-02 和记黄埔医药（上海）有限公司 嘧啶衍生物及其医药用途
EP2161259A1 (de) 2008-09-03 2010-03-10 Bayer CropScience AG 4-Halogenalkylsubstituierte Diaminopyrimidine als Fungizide
ES2542884T3 (es) * 2008-09-23 2015-08-12 Rigel Pharmaceuticals, Inc. Inhibidores de JAK de carbamato tricíclico
ES2624622T3 (es) 2008-12-30 2017-07-17 Rigel Pharmaceuticals, Inc. Inhibidores de pirimidindiamina cinasa
WO2010090875A1 (en) 2009-01-21 2010-08-12 Rigel Pharmaceuticals, Inc. Derivatives of n2-(3-pyridil or phenyl)-n4-(4-piperidyl)-2,4-pyrimidinediamine useful in the treatment of inflammatory, autoimmune or proliferative diseases
SG172885A1 (en) 2009-01-23 2011-08-29 Rigel Pharmaceuticals Inc Compositions and methods for inhibition of the jak pathway
ES2659725T3 (es) 2009-05-05 2018-03-19 Dana-Farber Cancer Institute, Inc. Inhibidores de EGFR y procedimiento de tratamiento de trastornos
TW201040162A (en) * 2009-05-06 2010-11-16 Portola Pharm Inc Inhibitors of JAK
US20120172351A1 (en) 2009-06-09 2012-07-05 Nobuyuki Negoro Novel fused cyclic compound and use thereof
WO2010142766A2 (en) * 2009-06-10 2010-12-16 Cellzome Limited Pyrimidine derivatives as zap-70 inhibitors
UA108077C2 (xx) 2009-07-02 2015-03-25 Синтез динатрієвої солі n4-(2,2-диметил-4-$(дигідрофосфонокси)метил]-3-оксо-5-піридо$1,4]оксазин-6-іл)-5-фтор-n2-(3,4,5-триметоксифеніл)-2,4-піримідиндіаміну
JP2012533567A (ja) 2009-07-17 2012-12-27 ライジェル ファーマシューティカルズ， インコーポレイテッド 重水素化２，４−ピリミジンジアミン化合物およびそのプロドラッグならびにそれらの使用
WO2011017178A1 (en) * 2009-07-28 2011-02-10 Rigel Pharmaceuticals, Inc. Compositions and methods for inhibition of the jak pathway
US9567318B2 (en) 2009-08-17 2017-02-14 Memorial Sloan-Kettering Cancer Center Substituted pyrimidine compounds and uses thereof
WO2011063241A1 (en) 2009-11-20 2011-05-26 Rigel Pharmaceuticals, Inc. 2,4-pyrimidinediamine compounds and prodrugs thereof and their uses
CA2780759A1 (en) * 2009-12-01 2011-06-09 Rigel Pharmaceuticals, Inc. Protein kinase c inhibitors and uses thereof
ES2562419T3 (es) 2010-04-13 2016-03-04 Rigel Pharmaceuticals, Inc. Compuestos de 2,4-pirimidinodiamina y sus profármacos y sus usos
KR20130031296A (ko) 2010-05-21 2013-03-28 케밀리아 에이비 신규한 피리미딘 유도체
CA3113343A1 (en) 2010-06-03 2011-12-08 Pharmacyclics Llc Use of inhibitors of bruton's tyrosine kinase (btk) in the treatment of follicular lymphoma
WO2012012619A1 (en) 2010-07-21 2012-01-26 Rigel Pharmaceuticals, Inc. Protein kinase c inhibitors and uses thereof
US8343954B2 (en) 2010-07-28 2013-01-01 Rigel Pharmaceuticals, Inc. Compositions and methods for inhibition of the JAK pathway
CN103096716B (zh) 2010-08-10 2016-03-02 西建阿维拉米斯研究公司 Btk抑制剂的苯磺酸盐
CN103282352B (zh) 2010-11-01 2016-08-10 波托拉医药品公司 作为syk调节剂的苯甲酰胺类和烟酰胺类
BR112013010564B1 (pt) 2010-11-01 2021-09-21 Celgene Car Llc Compostos heterocíclicos e composições compreendendo os mesmos
WO2012061303A1 (en) 2010-11-01 2012-05-10 Avila Therapeutics, Inc. Heteroaryl compounds and uses thereof
WO2012061415A1 (en) 2010-11-01 2012-05-10 Portola Pharmaceuticals, Inc. Oxypyrimidines as syk modulators
WO2012061428A2 (en) 2010-11-01 2012-05-10 Portola Pharmaceuticals, Inc. Nicotinamides as jak kinase modulators
WO2012060847A1 (en) 2010-11-07 2012-05-10 Targegen, Inc. Compositions and methods for treating myelofibrosis
WO2012064706A1 (en) 2010-11-10 2012-05-18 Avila Therapeutics, Inc. Mutant-selective egfr inhibitors and uses thereof
WO2012088266A2 (en) 2010-12-22 2012-06-28 Incyte Corporation Substituted imidazopyridazines and benzimidazoles as inhibitors of fgfr3
EP2489663A1 (en) 2011-02-16 2012-08-22 Almirall, S.A. Compounds as syk kinase inhibitors
EA030249B1 (ru) 2011-03-10 2018-07-31 Райджел Фармасьютикалз, Инк. 2,4-замещенные пиримидиндиамины для применения при дискоидной волчанке
DK2688883T3 (en) 2011-03-24 2016-09-05 Noviga Res Ab pyrimidine
US9249124B2 (en) 2011-03-30 2016-02-02 H. Lee Moffitt Cancer Center And Research Institute, Inc. Aurora kinase inhibitors and methods of making and using thereof
PE20140502A1 (es) 2011-04-22 2014-05-02 Signal Pharm Llc Pirimidinas sustituidas de diaminocarboxamida y diaminocarbonitrilo, composiciones de las mismas y metodos de tratamiento con las mismas
JP5999177B2 (ja) 2011-05-04 2016-09-28 アリアド・ファーマシューティカルズ・インコーポレイテッド Ｅｇｆｒ発動性がんの細胞増殖阻害用化合物
HUE042611T2 (hu) 2011-07-28 2019-07-29 Rigel Pharmaceuticals Inc Új (trimetoxifenilamino)pirimidinil készítmények
CN108707151B (zh) 2011-08-23 2022-06-03 阿萨纳生物科技有限责任公司 嘧啶并-哒嗪酮化合物及其用途
TW201325593A (zh) 2011-10-28 2013-07-01 Celgene Avilomics Res Inc 治療布魯頓（ｂｒｕｔｏｎ’ｓ）酪胺酸激酶疾病或病症之方法
MX363551B (es) 2011-11-23 2019-03-27 Portola Pharmaceuticals Inc Star Compuestos derivados de pirazina como inhibidores de cinasa.
SG11201405692UA (en) 2012-03-15 2014-10-30 Celgene Avilomics Res Inc Salts of an epidermal growth factor receptor kinase inhibitor
WO2013138495A1 (en) 2012-03-15 2013-09-19 Celgene Avilomics Research, Inc. Solid forms of an epidermal growth factor receptor kinase inhibitor
AU2013204563B2 (en) 2012-05-05 2016-05-19 Takeda Pharmaceutical Company Limited Compounds for inhibiting cell proliferation in EGFR-driven cancers
US20130310340A1 (en) 2012-05-16 2013-11-21 Rigel Pharmaceuticals, Inc. Method of treating muscular degradation
CN107652289B (zh) 2012-06-13 2020-07-21 因塞特控股公司 作为fgfr抑制剂的取代的三环化合物
US8946460B2 (en) 2012-06-15 2015-02-03 Commonwealth Scientific And Industrial Research Organisation Process for producing polyunsaturated fatty acids in an esterified form
WO2014026125A1 (en) 2012-08-10 2014-02-13 Incyte Corporation Pyrazine derivatives as fgfr inhibitors
KR101446742B1 (ko) 2012-08-10 2014-10-01 한국화학연구원 Ｎ2,ｎ4-비스(4-(피페라진-1-일)페닐)피리미딘-2,4-디아민 유도체 또는 이의 약학적으로 허용가능한 염 및 이를 유효성분으로 함유하는 암의 예방 또는 치료용 약학적 조성물
JP2015528501A (ja) 2012-09-12 2015-09-28 ライジェル ファーマシューティカルズ， インコーポレイテッド 白斑の治療法
WO2014058921A2 (en) 2012-10-08 2014-04-17 Portola Pharmaceuticals, Inc. Substituted pyrimidinyl kinase inhibitors
DE13847827T1 (de) 2012-10-19 2016-03-10 The University Of North Carolina At Chapel Hill Ionenleitende polymere und polymermischungen für alkalimetallionenbatterien
BR112015009777A2 (pt) * 2012-10-31 2017-07-11 Fujifilm Corp derivado de amina ou sal do mesmo
US9062068B2 (en) 2012-12-04 2015-06-23 Rigel Pharmaceuticals, Inc. Protein kinase C inhibitors and uses thereof
US9266892B2 (en) 2012-12-19 2016-02-23 Incyte Holdings Corporation Fused pyrazoles as FGFR inhibitors
WO2014100748A1 (en) 2012-12-21 2014-06-26 Celgene Avilomics Research, Inc. Heteroaryl compounds and uses thereof
CA2899281C (en) 2013-01-25 2022-05-31 Rigel Pharmaceuticals, Inc. Pyrimidinediamine compounds for use in treating or preventing autoimmune alopecia
WO2014124230A2 (en) 2013-02-08 2014-08-14 Celgene Avilomics Research, Inc. Erk inhibitors and uses thereof
EP2970138B1 (en) 2013-03-13 2019-01-16 Canadian Blood Services Pyrazole derivatives and their uses thereof
JP6421170B2 (ja) 2013-03-14 2018-11-07 ライジェル ファーマシューティカルズ， インコーポレイテッド プロテインキナーゼｃ阻害剤およびその使用
WO2014204547A2 (en) 2013-04-01 2014-12-24 The University Of North Carolina At Chapel Hill Ion conducting fluoropolymer carbonates for alkali metal ion batteries
US9611283B1 (en) 2013-04-10 2017-04-04 Ariad Pharmaceuticals, Inc. Methods for inhibiting cell proliferation in ALK-driven cancers
JP6449244B2 (ja) 2013-04-19 2019-01-09 インサイト・ホールディングス・コーポレイションＩｎｃｙｔｅ Ｈｏｌｄｉｎｇｓ Ｃｏｒｐｏｒａｔｉｏｎ Ｆｇｆｒ抑制剤としての二環式複素環
US9492471B2 (en) 2013-08-27 2016-11-15 Celgene Avilomics Research, Inc. Methods of treating a disease or disorder associated with Bruton'S Tyrosine Kinase
TWI667233B (zh) * 2013-12-19 2019-08-01 德商拜耳製藥公司 新穎吲唑羧醯胺，其製備方法、含彼等之醫藥製劑及其製造醫藥之用途
US9415049B2 (en) 2013-12-20 2016-08-16 Celgene Avilomics Research, Inc. Heteroaryl compounds and uses thereof
NZ715903A (en) 2014-01-30 2017-06-30 Signal Pharm Llc Solid forms of 2-(tert-butylamino)-4-((1r,3r,4r)-3-hydroxy-4-methylcyclohexylamino)-pyrimidine-5-carboxamide, compositions thereof and methods of their use
JP6607870B2 (ja) 2014-05-13 2019-11-20 メモリアル スローン ケタリング キャンサー センター Ｈｓｐ７０モジュレーターならびにその作製および使用方法
US10005760B2 (en) 2014-08-13 2018-06-26 Celgene Car Llc Forms and compositions of an ERK inhibitor
US10851105B2 (en) 2014-10-22 2020-12-01 Incyte Corporation Bicyclic heterocycles as FGFR4 inhibitors
ES2882954T3 (es) 2014-12-16 2021-12-03 Signal Pharm Llc Usos médicos que comprenden métodos para la medición de la inhibición de la quinasa c-Jun N-terminal en la piel
WO2016100310A1 (en) 2014-12-16 2016-06-23 Signal Pharmaceuticals, Llc Formulations of 2-(tert-butylamino)-4-((1r,3r,4r)-3-hydroxy-4-methycyclohexylamino)-pyrimidine-5-carboxamide
US20180022710A1 (en) 2015-01-29 2018-01-25 Signal Pharmaceuticals, Llc Isotopologues of 2-(tert-butylamino)-4-((1r,3r,4r)-3-hydroxy-4-methylcyclohexylamino)-pyrimidine-5-carboxamide
US10308587B2 (en) 2015-02-03 2019-06-04 Blue Current, Inc. Functionalized fluoropolymers and electrolyte compositions
US9580423B2 (en) 2015-02-20 2017-02-28 Incyte Corporation Bicyclic heterocycles as FGFR4 inhibitors
MA41551A (fr) 2015-02-20 2017-12-26 Incyte Corp Hétérocycles bicycliques utilisés en tant qu'inhibiteurs de fgfr4
WO2016134320A1 (en) 2015-02-20 2016-08-25 Incyte Corporation Bicyclic heterocycles as fgfr inhibitors
WO2017007987A1 (en) * 2015-07-09 2017-01-12 Merck Patent Gmbh Pyrimidine derivatives as btk inhibitors and uses thereof
CA2993173C (en) 2015-07-24 2023-10-03 Celgene Corporation Methods of synthesis of (1r,2r,5r)-5-amino-2-methylcyclohexanol hydrochloride and intermediates useful therein
US10428030B2 (en) 2015-10-30 2019-10-01 Trillium Therapeutics Heterocycle derivatives and their use for the treatment of CNS disorders
BR112018071093A2 (pt) * 2016-04-15 2019-01-29 Epizyme Inc composto de fórmula, composição farmacêutica, e método para prevenir ou tratar um distúrbio sanguíneo
NZ763766A (en) 2017-03-20 2023-07-28 Novo Nordisk Healthcare Ag Pyrrolopyrrole compositions as pyruvate kinase (pkr) activators
AU2018254577B2 (en) 2017-04-21 2024-06-13 Epizyme, Inc. Combination therapies with EHMT2 inhibitors
KR20190140011A (ko) 2017-04-28 2019-12-18 아사나 바이오사이언시스 엘엘씨 아토피성 피부염을 치료하고, 활성 약학적 성분의 안정성을 개선하기 위한 제형물, 방법, 키트, 및 투여형
AR111960A1 (es) 2017-05-26 2019-09-04 Incyte Corp Formas cristalinas de un inhibidor de fgfr y procesos para su preparación
ES2969536T3 (es) * 2017-06-30 2024-05-21 Beijing Tide Pharmaceutical Co Ltd Inhibidor de la proteína cinasa asociada a rho, composición farmacéutica que lo comprende, y su método de preparación y uso
CN107417611A (zh) * 2017-07-25 2017-12-01 广州大学 一种3‑（4‑甲氧基苯基）‑6‑甲氧基‑4‑氯‑5,7‑二溴喹啉的合成方法
SG11202010882XA (en) 2018-05-04 2020-11-27 Incyte Corp Salts of an fgfr inhibitor
DK3788047T3 (da) 2018-05-04 2024-09-16 Incyte Corp Faste former af en FGFR-inhibitor og fremgangsmåder til fremstilling deraf
BR112021005188A2 (pt) 2018-09-19 2021-06-08 Forma Therapeutics, Inc. tratamento de anemia falciforme com um composto de ativação de piruvato cinase r
EP3852791B1 (en) 2018-09-19 2024-07-03 Novo Nordisk Health Care AG Activating pyruvate kinase r
CN111362928A (zh) * 2018-12-26 2020-07-03 上海喆邺生物科技有限公司 2,4-二氨基嘧啶衍生物
US11628162B2 (en) 2019-03-08 2023-04-18 Incyte Corporation Methods of treating cancer with an FGFR inhibitor
EP3965884A1 (en) 2019-05-08 2022-03-16 Aligos Therapeutics, Inc. Modulators of thr-beta and methods of use thereof
US20200377518A1 (en) 2019-05-29 2020-12-03 Rigel Pharmaceuticals, Inc. Method of preventing and treating thrombosis
US20220388968A1 (en) * 2019-06-18 2022-12-08 Purdue Research Foundation Inhibitors of erythrocyte band 3 tyrosine phosphorylation and uses thereof
CA3145864A1 (en) 2019-07-03 2021-01-07 Sumitomo Dainippon Pharma Oncology, Inc. Tyrosine kinase non-receptor 1 (tnk1) inhibitors and uses thereof
WO2021007269A1 (en) 2019-07-09 2021-01-14 Incyte Corporation Bicyclic heterocycles as fgfr inhibitors
CN114698370A (zh) 2019-08-08 2022-07-01 里格尔药品股份有限公司 用于治疗细胞因子释放综合征的化合物和方法
WO2021030526A1 (en) 2019-08-14 2021-02-18 Rigel Pharmaceuticals, Inc. Method of blocking or ameliorating cytokine release syndrome
CN110746402B (zh) * 2019-09-21 2021-01-15 温州医科大学 一种2-n-芳基-4-n-芳基-5-氟嘧啶类化合物及其制备方法和应用
MX2022004513A (es) 2019-10-14 2022-07-19 Incyte Corp Heterociclos biciclicos como inhibidores de los receptores del factor de crecimiento de fibroblastos (fgfr).
WO2021076728A1 (en) 2019-10-16 2021-04-22 Incyte Corporation Bicyclic heterocycles as fgfr inhibitors
JP2023505258A (ja) 2019-12-04 2023-02-08 インサイト・コーポレイション Ｆｇｆｒ阻害剤としての三環式複素環
BR112022010664A2 (pt) 2019-12-04 2022-08-16 Incyte Corp Derivados de um inibidor de fgfr
US12012409B2 (en) 2020-01-15 2024-06-18 Incyte Corporation Bicyclic heterocycles as FGFR inhibitors
CN112920124B (zh) * 2021-01-29 2024-03-01 安徽医科大学 一种嘧啶-2,4-二胺类化合物及其制备方法与应用
EP4323405A1 (en) 2021-04-12 2024-02-21 Incyte Corporation Combination therapy comprising an fgfr inhibitor and a nectin-4 targeting agent
CA3220274A1 (en) 2021-06-09 2022-12-15 Incyte Corporation Tricyclic heterocycles as fgfr inhibitors

Family Cites Families (198)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US3159547A (en) 1963-06-28 1964-12-01 Abbott Lab Method of lowering blood pressure with 4-(2-amino-4-pyrimidylamino)-benzene-sulfonamide
US3320256A (en) 1965-04-09 1967-05-16 Hoffmann La Roche Fluorinated imidazoo[1, 2-c]pyrimidines and pyrimido[1, 2-c]pyrimidines
GR80171B (en) 1983-08-29 1985-01-02 Ciba Geigy Ag N-(2-nitrophenyl)-4-aminopyrimidine derivatives process for the preparation thereof and use
DE3618353A1 (de) 1986-05-31 1987-12-03 Hoechst Ag Schaedlingsbekaempfungsmittel auf der basis von aminopyrimidin-derivaten sowie neue aminopyrimidin-verbindungen
DE3868287D1 (de) 1987-04-02 1992-03-19 Ciba Geigy Ag Reaktivfarbstoffe, deren herstellung und verwendung.
SU1499883A1 (ru) 1987-11-24 1991-10-23 Научно-исследовательский институт фармакологии АМН СССР Дихлоргидрат 2,4-бис-(п-трет-бутиланилино)-5-окси-6-метилпиримидина, обладающий анальгетической и противовоспалительной активностью
HU206337B (en) 1988-12-29 1992-10-28 Mitsui Petrochemical Ind Process for producing pyrimidine derivatives and pharmaceutical compositions
IE63502B1 (en) 1989-04-21 1995-05-03 Zeneca Ltd Aminopyrimidine derivatives useful for treating cardiovascular disorders
US4983608A (en) 1989-09-05 1991-01-08 Hoechst-Roussell Pharmaceuticals, Inc. N-substituted-4-pyrimidinamines and pyrimidinediamines
US5179204A (en) 1989-09-05 1993-01-12 Hoechst-Roussel Pharmaceuticals Incorporated N-substituted-4-pyrimidinamines and pyrimidinediamines
JPH03127790A (ja) 1989-10-11 1991-05-30 Morishita Pharmaceut Co Ltd Ｎ―（１ｈ―テトラゾール―５―イル）―２―アニリノ―５―ピリミジンカルボキシアミド類及びその合成中間体
TW224941B (no) 1989-11-08 1994-06-11 Yamanouchi Pharma Co Ltd
GB9012592D0 (en) 1990-06-06 1990-07-25 Smithkline Beecham Intercredit Compounds
DE4029650A1 (de) 1990-09-19 1992-03-26 Hoechst Ag 2-anilino-pyrimidine, verfahren zu ihrer herstellung, sie enthaltene mittel und ihre verwendung als fungizide
CA2074864A1 (en) 1991-07-30 1993-01-31 Carmen Almansa Tetralones with pharmacological activity
US5728536A (en) 1993-07-29 1998-03-17 St. Jude Children's Research Hospital Jak kinases and regulation of Cytokine signal transduction
US5521184A (en) 1992-04-03 1996-05-28 Ciba-Geigy Corporation Pyrimidine derivatives and processes for the preparation thereof
TW287160B (no) 1992-12-10 1996-10-01 Hoffmann La Roche
EP0723533A1 (en) 1993-10-12 1996-07-31 The Du Pont Merck Pharmaceutical Company 1n-alkyl-n-arylpyrimidinamines and derivatives thereof
IL112290A (en) 1994-01-12 1999-01-26 Novartis Ag Transformed aryl and the troiryl pyrimidines and herbicides containing them
CA2150609C (en) 1994-06-01 1998-12-08 Mikiro Yanaka Pyrimidine derivatives and pharmaceutical composition
US5733932A (en) 1995-01-06 1998-03-31 The Picower Institute For Medical Research Compounds and methods of use to derivatize neighboring lysine residues in proteins under physiological conditions
GB9516121D0 (en) 1995-08-05 1995-10-04 Pfizer Ltd Organometallic addition to ketones
GB9523675D0 (en) 1995-11-20 1996-01-24 Celltech Therapeutics Ltd Chemical compounds
TW440563B (en) 1996-05-23 2001-06-16 Hoffmann La Roche Aryl pyrimidine derivatives and a pharmaceutical composition thereof
GB9619284D0 (en) 1996-09-16 1996-10-30 Celltech Therapeutics Ltd Chemical compounds
US6004985A (en) 1996-10-09 1999-12-21 Berlex Laboratories, Inc. Thio acid derived monocylic N-heterocyclics as anticoagulants
DE19710435A1 (de) * 1997-03-13 1998-09-17 Hoechst Ag Verwendung von Pyrimidinderivaten zur Prävention von Krebs allein oder in Kombination mit anderen therapeutischen Maßnahmen
GB9705361D0 (en) 1997-03-14 1997-04-30 Celltech Therapeutics Ltd Chemical compounds
US6022884A (en) 1997-11-07 2000-02-08 Amgen Inc. Substituted pyridine compounds and methods of use
GB9723859D0 (en) 1997-11-12 1998-01-07 Zeneca Ltd Compound,composition and use
DE19750701A1 (de) 1997-11-15 1999-05-20 Dystar Textilfarben Gmbh & Co Verfahren zur Umsetzung von fluorsubstituierten Heterocyclen mit Aminen in Gegenwart von Phasentransfer-Katalysatoren
AU1507199A (en) 1997-12-15 1999-07-05 Yamanouchi Pharmaceutical Co., Ltd. Novel pyrimidine-5-carboxamide derivatives
DE69822514T2 (de) 1997-12-31 2005-03-24 The University Of Kansas, Lawrence Wasserlösliche pro-pharmaka von arzneistoffen, die ein tertiäres amin enthalten, und verfahren zu ihrer herstellung
EA200000840A1 (ru) 1998-02-17 2001-02-26 Туларик, Инк. Антивирусные производные пиримидина
WO1999046248A1 (en) * 1998-03-09 1999-09-16 Vertex Pharmaceuticals Incorporated 1,2-diazepane derivatives as interleukin-1beta converting enzyme inhibitors
JP2002506873A (ja) 1998-03-18 2002-03-05 アリアド・ファーマシューティカルズ・インコーポレイテッド 複素環式シグナル伝達阻害剤、それを含む組成物
KR100699514B1 (ko) 1998-03-27 2007-03-26 얀센 파마슈티카 엔.브이. Ｈｉｖ를 억제하는 피리미딘 유도체
DE69943247D1 (de) 1998-03-27 2011-04-14 Janssen Pharmaceutica Nv HIV hemmende Pyrimidin Derivate
GB9806739D0 (en) 1998-03-28 1998-05-27 Univ Newcastle Ventures Ltd Cyclin dependent kinase inhibitors
EP1054871A2 (en) 1998-04-01 2000-11-29 Du Pont Pharmaceuticals Company Pyrimidines and triazines as integrin antagonists
JP2002516322A (ja) 1998-05-22 2002-06-04 スミスクライン・ビーチャム・コーポレイション 新規２−アルキル置換イミダゾール化合物
US6093743A (en) * 1998-06-23 2000-07-25 Medinox Inc. Therapeutic methods employing disulfide derivatives of dithiocarbamates and compositions useful therefor
WO2000000202A1 (en) 1998-06-30 2000-01-06 Parker Hughes Institute Method for inhibiting c-jun expression using jak-3 inhibitors
MXPA01001893A (es) 1998-08-21 2002-04-24 Parker Hughes Inst Derivados de quinazolina.
AU5438299A (en) 1998-08-29 2000-03-21 Astrazeneca Ab Pyrimidine compounds
DE19851421A1 (de) 1998-11-07 2000-05-11 Boehringer Ingelheim Pharma Neue Pyrimidine, deren Herstellung und Verwendung
KR100658489B1 (ko) 1998-11-10 2006-12-18 얀센 파마슈티카 엔.브이. Ｈｉｖ 복제를 억제하는 피리미딘
US6127376A (en) 1998-12-04 2000-10-03 Berlex Laboratories, Inc. Aryl and heterocyclyl substituted pyrimidine derivatives as anti-coagulants
GB9828511D0 (en) * 1998-12-24 1999-02-17 Zeneca Ltd Chemical compounds
US6080747A (en) 1999-03-05 2000-06-27 Hughes Institute JAK-3 inhibitors for treating allergic disorders
PL350904A1 (en) * 1999-03-26 2003-02-10 Astrazeneca Ab Novel compounds
AU4198400A (en) 1999-04-06 2000-10-23 Krenitsky Pharmaceuticals Inc. Neurotrophic thio substituted pyrimidines
DE19917785A1 (de) 1999-04-20 2000-10-26 Bayer Ag 2,4-Diamino-pyrimidin-Derivate
AU5108000A (en) 1999-06-10 2001-01-02 Yamanouchi Pharmaceutical Co., Ltd. Novel nitrogen-contaiing heterocyclic derivatives or salts thereof
GB9914258D0 (en) 1999-06-18 1999-08-18 Celltech Therapeutics Ltd Chemical compounds
GB9918035D0 (en) 1999-07-30 1999-09-29 Novartis Ag Organic compounds
DE19945982A1 (de) 1999-09-24 2001-03-29 Knoll Ag Geschwindigkeitsbestimmte Partikel
JP4919566B2 (ja) 1999-09-24 2012-04-18 ジヤンセン・フアーマシユーチカ・ナームローゼ・フエンノートシヤツプ 抗ウイルス組成物
US6506762B1 (en) 1999-09-30 2003-01-14 Neurogen Corporation Certain alkylene diamine-substituted heterocycles
AU1026901A (en) 1999-10-29 2001-05-08 Syngenta Participations Ag Novel herbicides
CA2392554A1 (en) 1999-11-30 2001-06-28 Parker Hughes Institute Inhibitors of thrombin induced platelet aggregation
KR100477818B1 (ko) 1999-12-10 2005-03-22 화이자 프로덕츠 인코포레이티드 피롤로[2,3-ｄ] 피리미딘 화합물
US20020065270A1 (en) 1999-12-28 2002-05-30 Moriarty Kevin Joseph N-heterocyclic inhibitors of TNF-alpha expression
AU2735201A (en) 1999-12-28 2001-07-09 Pharmacopeia, Inc. Pyrimidine and triazine kinase inhibitors
US6362172B2 (en) 2000-01-20 2002-03-26 Bristol-Myers Squibb Company Water soluble prodrugs of azole compounds
HUP0301117A3 (en) * 2000-02-17 2004-01-28 Amgen Inc Thousand Oaks Imidazole derivatives kinase inhibitors, their use, process for their preparation and pharmaceutical compositions containing them
GB0004890D0 (en) 2000-03-01 2000-04-19 Astrazeneca Uk Ltd Chemical compounds
GB0004886D0 (en) 2000-03-01 2000-04-19 Astrazeneca Uk Ltd Chemical compounds
GB0004888D0 (en) 2000-03-01 2000-04-19 Astrazeneca Uk Ltd Chemical compounds
GB0004887D0 (en) * 2000-03-01 2000-04-19 Astrazeneca Uk Ltd Chemical compounds
US6525051B2 (en) 2000-03-27 2003-02-25 Schering Aktiengesellschaft N-heterocyclic derivatives as NOS inhibitors
EP1282607B1 (en) 2000-05-08 2015-11-11 Janssen Pharmaceutica NV Prodrugs of hiv replication inhibiting pyrimidines
AU783981C (en) 2000-05-08 2007-05-03 Janssen Pharmaceutica N.V. HIV replication inhibitors
PT1294724E (pt) 2000-06-26 2006-07-31 Pfizer Prod Inc Compostos pirrolo (2,3-d ) pirimidina como agentes imunosupressivos
GB0016877D0 (en) * 2000-07-11 2000-08-30 Astrazeneca Ab Chemical compounds
JP4105948B2 (ja) 2000-09-15 2008-06-25 バーテックス ファーマシューティカルズ インコーポレイテッド プロテインキナーゼインヒビターとして有用なピラゾール化合物
WO2002022212A2 (en) * 2000-09-18 2002-03-21 Idec Pharmaceuticals Corporation Combination therapy for treatment of autoimmune diseases using b cell depleting/immunoregulatory antibody combination
WO2002043735A1 (en) 2000-11-29 2002-06-06 Parker Hughes Institute Inhibitors of thrombin induced platelet aggregation
US20020137755A1 (en) 2000-12-04 2002-09-26 Bilodeau Mark T. Tyrosine kinase inhibitors
MXPA03005696A (es) 2000-12-21 2003-10-06 Glaxo Group Ltd Pirimidinaminas como moduladores de angiogenesis.
KR100909665B1 (ko) 2000-12-21 2009-07-29 버텍스 파마슈티칼스 인코포레이티드 단백질 키나제 억제제로서 유용한 피라졸 화합물 및 이를 포함하는 약제학적 조성물
JP2004528295A (ja) 2001-01-30 2004-09-16 サイトピア ピーティワイ リミテッド キナーゼ阻害方法
AU2002258400A1 (en) 2001-02-16 2002-08-28 Tularik Inc. Methods of using pyrimidine-based antiviral agents
ATE416175T1 (de) 2001-02-20 2008-12-15 Astrazeneca Ab 2-arylaminopyrimidine zur behandlung von mit gsk3 in zusammenhang stehenden erkrankungen
GB2373186A (en) * 2001-02-23 2002-09-18 Astrazeneca Ab Pharmaceutical combinations of a CCR3 antagonist and a compound which is usefulreatment of asthma, allergic disease or inflammation
EP1364212B1 (en) 2001-03-02 2011-02-02 GPC Biotech AG Three hybrid assay system
WO2002096888A1 (de) 2001-05-29 2002-12-05 Schering Aktiengesellschaft Cdk inhibitorische pyrimidine, deren herstellung und verwendung als arzneimittel
MXPA03010961A (es) 2001-05-31 2004-02-27 Vertex Pharma Compuestos de tiazol utiles como inhibidores de proteinas cinasas.
US7301023B2 (en) 2001-05-31 2007-11-27 Pfizer Inc. Chiral salt resolution
JP4523271B2 (ja) 2001-06-01 2010-08-11 バーテックス ファーマシューティカルズ インコーポレイテッド プロテインキナーゼのインヒビターとして有用なチアゾール化合物
ATE432929T1 (de) 2001-06-15 2009-06-15 Vertex Pharma 5-(2-aminopyrimidin-4-yl)benzisoxazole als proteinkinasehemmer
WO2002102313A2 (en) 2001-06-19 2002-12-27 Bristol-Myers Squibb Company Pyrimidine inhibitors of phosphodiesterase (pde) 7
EP1408978A4 (en) 2001-06-21 2005-07-13 Ariad Pharma Inc NOVEL PHENYLAMINO-PYRIMIDINES AND THEIR USE
GB0115393D0 (en) 2001-06-23 2001-08-15 Aventis Pharma Ltd Chemical compounds
IL159506A0 (en) 2001-06-23 2004-06-01 Aventis Pharma Inc Pyrrolopyrimidines as protein kinase inhibitors
JP4510442B2 (ja) * 2001-06-26 2010-07-21 ブリストル−マイヤーズ スクイブ カンパニー ＴＮＦ−α発現のＮ−ヘテロ環インヒビター
JO3429B1 (ar) 2001-08-13 2019-10-20 Janssen Pharmaceutica Nv مشتقات برميدينات مثبطة فيروس الايدز
US7115617B2 (en) 2001-08-22 2006-10-03 Amgen Inc. Amino-substituted pyrimidinyl derivatives and methods of use
US6939874B2 (en) 2001-08-22 2005-09-06 Amgen Inc. Substituted pyrimidinyl derivatives and methods of use
WO2003030909A1 (en) 2001-09-25 2003-04-17 Bayer Pharmaceuticals Corporation 2- and 4-aminopyrimidines n-substtituded by a bicyclic ring for use as kinase inhibitors in the treatment of cancer
WO2003026665A1 (en) 2001-09-26 2003-04-03 Bayer Pharmaceuticals Corporation 2-phenylamino-4-(5-pyrazolylamino)-pyrimidine derivatives as kinase inhibitors, in particular, src kinase inhibitors
WO2003040141A1 (en) 2001-09-28 2003-05-15 Bayer Pharmaceuticals Corporation Oxazolyl-phenyl-2,4-diamino-pyrimidine compounds and methods for treating hyperproliferative disorders
DE50212771D1 (de) 2001-10-17 2008-10-23 Boehringer Ingelheim Pharma Pyrimidinderivate, arzneimittel enthaltend diese verbindungen, deren verwendung und verfahren zu ihrer herstellung
EP1453516A2 (de) 2001-10-17 2004-09-08 Boehringer Ingelheim Pharma GmbH & Co.KG 5-substituierte 4-amino-2-phenylamino-pyrimdinderivate und ihre verwendung als beta-amyloid modulatoren
EP1473289B1 (en) 2001-11-28 2009-08-05 Btg International Limited Preventives or remedies for alzheimer's disease or amyloid protein fibrosis inhibitors containing nitrogen-containing heteroaryl compounds
GT200200234A (es) 2001-12-06 2003-06-27 Compuestos cristalinos novedosos
SE0104140D0 (sv) 2001-12-07 2001-12-07 Astrazeneca Ab Novel Compounds
AU2002367172A1 (en) 2001-12-21 2003-07-15 Bayer Pharmaceuticals Corporation 2,4-diamino-pyrimidine derivative compounds as inhibitors of prolylpeptidase, inducers of apoptosis and cancer treatment agents
JP4469179B2 (ja) 2002-01-23 2010-05-26 バイエル ファーマセチカル コーポレーション Ｒｈｏキナーゼ阻害剤としてのピリミジン誘導体
TWI329105B (en) * 2002-02-01 2010-08-21 Rigel Pharmaceuticals Inc 2,4-pyrimidinediamine compounds and their uses
US6998391B2 (en) 2002-02-07 2006-02-14 Supergen.Inc. Method for treating diseases associated with abnormal kinase activity
EP1472233A1 (en) 2002-02-08 2004-11-03 SmithKline Beecham Corporation Pyrimidine compounds
JP2005524668A (ja) 2002-03-01 2005-08-18 スミスクライン ビーチャム コーポレーション ジアミノピリミジン類及びそれらの血管新生阻害薬としての使用
US7288547B2 (en) 2002-03-11 2007-10-30 Schering Ag CDK-inhibitory 2-heteroaryl-pyrimidines, their production and use as pharmaceutical agents
EP1483260A1 (de) * 2002-03-11 2004-12-08 Schering Aktiengesellschaft Cdk inhibitorische 2-heteroaryl-pyrimidine, deren herstellung und verwendung als arzneimittel
GB0206215D0 (en) * 2002-03-15 2002-05-01 Novartis Ag Organic compounds
US6930100B2 (en) 2002-03-20 2005-08-16 Bristol-Myers Squibb Company Phosphate prodrugs of fluoroxindoles
RU2004135386A (ru) 2002-05-06 2005-07-20 Вертекс Фармасьютикалз Инкорпорейтед (Us) Тиадиазолы или оксадиазолы и их применение в качестве ингибиторов протеинкиназы jak
AU2003301758A1 (en) 2002-05-06 2004-05-25 Bayer Pharmaceuticals Corporation Use of pyrimidine derivates for the manifacture of a medicament for the treatment of hyper-proliferative disorders
WO2003095448A1 (en) 2002-05-06 2003-11-20 Bayer Pharmaceuticals Corporation Pyridinyl amino pyrimidine derivatives useful for treating hyper-proliferative disorders
AR039540A1 (es) 2002-05-13 2005-02-23 Tibotec Pharm Ltd Compuestos microbicidas con contenido de pirimidina o triazina
MXPA04011956A (es) 2002-05-30 2005-03-31 Vertex Pharma Inhibidores de proteinas cinasas jak y cdk2.
US20060252943A1 (en) 2002-06-17 2006-11-09 Amogh Boloor Chemical process
US7449456B2 (en) 2002-06-28 2008-11-11 Astellas Pharma, Inc. Diaminopyrimidinecarboxamide derivative
ATE451104T1 (de) 2002-07-29 2009-12-15 Rigel Pharmaceuticals Inc Verfahren zur behandlung oder pruvention von autoimmunkrankheiten mit 2,4-pyrimidindiamin- verbindungen
AU2003249539A1 (en) 2002-08-13 2004-02-25 Warner-Lambert Company Llc Cyclic compounds containing zinc binding groups as matrix metalloproteinase inhibitors
NZ538715A (en) 2002-08-14 2007-07-27 Vertex Pharma Protein kinase inhibitors and uses thereof
ATE454378T1 (de) 2002-11-01 2010-01-15 Vertex Pharma Verbindungen, die sich als inhibitoren vonjak und anderen proteinkinasen eignen
JP4688498B2 (ja) 2002-11-04 2011-05-25 バーテックス ファーマシューティカルズ インコーポレイテッド Ｊａｋインヒビターとしてのヘテロアリール−ピリミジン誘導体
CA2507406A1 (en) 2002-11-05 2004-05-21 Vertex Pharmaceuticals Incorporated Compounds useful as inhibitors of jak and other protein kinases
GB0226582D0 (en) 2002-11-14 2002-12-18 Cyclacel Ltd Anti-viral compounds
GB0226583D0 (en) 2002-11-14 2002-12-18 Cyclacel Ltd Compounds
EP1572649A2 (en) 2002-11-21 2005-09-14 Pfizer Products Inc. 3-amino-piperidine derivatives and processes for their preparation
JP2006509000A (ja) 2002-11-26 2006-03-16 ファイザー・プロダクツ・インク 移植片拒絶反応の処置の方法
EA200500721A1 (ru) 2002-11-28 2005-12-29 Шеринг Акциенгезельшафт Пиримидины, ингибирующие chk, pdk и акт, их получение и применение в качестве лекарственных средств
AU2002350719A1 (en) 2002-11-29 2004-06-23 Janssen Pharmaceutica N.V. Pharmaceutical compositions comprising a basic respectively acidic drug compound, a surfactant and a physiologically tolerable water-soluble acid respectively base
WO2004054617A1 (ja) 2002-12-13 2004-07-01 Kyowa Hakko Kogyo Co., Ltd. 中枢疾患の予防および／または治療剤
AU2003297160A1 (en) 2002-12-18 2004-07-22 Vertex Pharmaceuticals Incorporated Benzisoxazole derivatives useful as inhibitors of protein kinases
US7098332B2 (en) 2002-12-20 2006-08-29 Hoffmann-La Roche Inc. 5,8-Dihydro-6H-pyrido[2,3-d]pyrimidin-7-ones
UA80767C2 (en) 2002-12-20 2007-10-25 Pfizer Prod Inc Pyrimidine derivatives for the treatment of abnormal cell growth
US20070021449A1 (en) 2003-02-07 2007-01-25 Jan Heeres Pyrimidine derivatives for the prevention of hiv infection
JP4634367B2 (ja) 2003-02-20 2011-02-16 スミスクライン ビーチャム コーポレーション ピリミジン化合物
CL2004000306A1 (es) 2003-02-20 2005-04-08 Tibotec Pharm Ltd Compuestos derivados de pirimidina sustituidas con indano; proceso para su preparacion; composicion farmaceutica que lo comprende; combinacion farmaceutica; y su uso para el tratamiento o profilaxis de una enfermedad infecciosa.
GB0305929D0 (en) 2003-03-14 2003-04-23 Novartis Ag Organic compounds
AU2004236239A1 (en) 2003-04-30 2004-11-18 The Institutes For Pharmaceutical Discovery, Llc Substituted heteroaryls as inhibitors of protein tyrosine phosphatases
GB0311274D0 (en) 2003-05-16 2003-06-18 Astrazeneca Ab Chemical compounds
GB0311276D0 (en) 2003-05-16 2003-06-18 Astrazeneca Ab Chemical compounds
EP1651595A2 (en) 2003-05-30 2006-05-03 Rigel Pharmaceuticals, Inc. Ubiquitin ligase inhibitors
EP1651636A1 (en) 2003-07-10 2006-05-03 Neurogen Corporation Substituted heterocyclic diarylamine analogues
ATE413404T1 (de) 2003-07-16 2008-11-15 Janssen Pharmaceutica Nv Triazolopyrimidin derivate als inhibitoren von glycogen synthase kinase-3
AU2004260738B2 (en) 2003-07-16 2009-07-16 Janssen Pharmaceutica N.V. Triazolopyrimidine derivatives as glycogen synthase kinase 3 inhibitors
JP2006528640A (ja) 2003-07-22 2006-12-21 ニューロジェン・コーポレーション 置換ピリジン−２−イルアミン類縁体
US7442698B2 (en) * 2003-07-24 2008-10-28 Amgen Inc. Substituted heterocyclic compounds and methods of use
JP2007500179A (ja) 2003-07-30 2007-01-11 サイクラセル・リミテッド キナーゼ阻害剤としての２−アミノフェニル−４−フェニルピリミジン
PL1656372T3 (pl) 2003-07-30 2013-08-30 Rigel Pharmaceuticals Inc Związki 2,4-pirymidynodiaminy do stosowania w leczeniu lub zapobieganiu chorobom autoimmunologicznym
US20050113398A1 (en) * 2003-08-07 2005-05-26 Ankush Argade 2,4-pyrimidinediamine compounds and uses as anti-proliferative agents
CA2533320A1 (en) 2003-08-15 2006-02-24 Novartis Ag 2, 4-pyrimidinediamines useful in the treatment of neoplastic diseases, inflammatory and immune system disorders
US7223759B2 (en) 2003-09-15 2007-05-29 Anadys Pharmaceuticals, Inc. Antibacterial 3,5-diaminopiperidine-substituted aromatic and heteroaromatic compounds
GB0321710D0 (en) 2003-09-16 2003-10-15 Novartis Ag Organic compounds
CN100584832C (zh) 2003-09-18 2010-01-27 诺瓦提斯公司 可用于治疗增殖性病症的2,4-二(苯基氨基)嘧啶类
WO2005027848A2 (en) 2003-09-19 2005-03-31 Barnes-Jewish Hospital Methods for screening osteogenic compounds targeting syk kinase and/or vav3 and uses of syk modulators and/or vav modulators
AP2006003517A0 (en) 2003-09-25 2006-02-28 Janssen Pharmaceutica Nv Hiv replication purine derivatives.
DE10349423A1 (de) 2003-10-16 2005-06-16 Schering Ag Sulfoximinsubstituierte Parimidine als CDK- und/oder VEGF-Inhibitoren, deren Herstellung und Verwendung als Arzneimittel
EP1689376A2 (en) 2003-11-28 2006-08-16 Novartis AG Diaryl urea derivatives in the treatment of protein kinase dependent diseases
MY141255A (en) 2003-12-11 2010-03-31 Memory Pharm Corp Phosphodiesterase 4 inhibitors, including n-substituted diarylamine analogs
JP2007514775A (ja) 2003-12-19 2007-06-07 ライジェル ファーマシューティカルズ， インコーポレイテッド １−（２，４−ピリミジンジアミノ）−２−シクロペンタンカルボキサイミド合成中間体の立体異性体および立体異性体混合物
CN100465173C (zh) 2004-01-12 2009-03-04 西托匹亚研究有限公司 选择性激酶抑制剂
GB0402653D0 (en) 2004-02-06 2004-03-10 Cyclacel Ltd Compounds
CN1918158B (zh) 2004-02-14 2011-03-02 Irm责任有限公司 作为蛋白激酶抑制剂的化合物和组合物
US7607424B2 (en) * 2004-02-17 2009-10-27 Planet Eclipse Limited Electro-magnetically operated rotating projectile loader
US7745625B2 (en) 2004-03-15 2010-06-29 Bristol-Myers Squibb Company Prodrugs of piperazine and substituted piperidine antiviral agents
WO2005107760A1 (en) 2004-04-30 2005-11-17 Irm Llc Compounds and compositions as inducers of keratinocyte differentiation
CA2566531A1 (en) * 2004-05-18 2005-12-15 Rigel Pharmaceuticals, Inc. Cycloalkyl substituted pyrimidinediamine compounds and their uses
GB0419161D0 (en) 2004-08-27 2004-09-29 Novartis Ag Organic compounds
US20060047135A1 (en) 2004-08-30 2006-03-02 Chadwick Scott T Process for preparing chloromethyl di-tert-butylphosphate
US20060058525A1 (en) * 2004-09-01 2006-03-16 Rajinder Singh Synthesis of 2,4-pyrimidinediamine compounds
EP1794134A1 (de) 2004-09-29 2007-06-13 Bayer Schering Pharma Aktiengesellschaft Substituierte 2-anilinopyrimidine als zellzyklus -kinase oder rezeptortyrosin-kinase inhibitoren, deren herstellung und verwendung als arzneimittel
WO2006050480A2 (en) 2004-10-29 2006-05-11 Rigel Pharmaceuticals, Inc. Substituted pyridines with activity on syk kinase
US7557207B2 (en) * 2004-11-24 2009-07-07 Rigel Pharmaceuticals, Inc. Spiro 2,4-pyrimidinediamine compounds and their uses
US7442716B2 (en) 2004-12-17 2008-10-28 Merck Frosst Canada Ltd. 2-(phenyl or heterocyclic)-1H-phenantrho[9,10-d]imidazoles as mPGES-1 inhibitors
ATE519759T1 (de) 2004-12-30 2011-08-15 Exelixis Inc Pyrimidinderivate als kinasemodulatoren und anwendungsverfahren
BRPI0606318B8 (pt) 2005-01-19 2021-05-25 Rigel Pharmaceuticals Inc composto, composição, e, uso de um composto
JP2008540436A (ja) 2005-05-03 2008-11-20 ライジェル ファーマシューティカルズ， インコーポレイテッド Ｊａｋキナーゼインヒビターおよびそれらの使用
US20070203161A1 (en) * 2006-02-24 2007-08-30 Rigel Pharmaceuticals, Inc. Compositions and methods for inhibition of the jak pathway
WO2006133426A2 (en) * 2005-06-08 2006-12-14 Rigel Pharmaceuticals, Inc. Compositions and methods for inhibition of the jak pathway
WO2006135915A2 (en) 2005-06-13 2006-12-21 Rigel Pharmaceuticals, Inc. Methods and compositions for treating degenerative bone disorders
JP2009501711A (ja) 2005-07-11 2009-01-22 サノフイ−アベンテイス 新規２，４−ジアニリノピリミジン誘導体、その調製、医薬、医薬組成物としての、特に、ｉｋｋ阻害剤としてのそれらの使用
US7893271B2 (en) 2005-07-28 2011-02-22 Intervet International B.V. Benzimidazole carbamates and (thio) carbamates, and the synthesis and use thereof
JP4981673B2 (ja) 2005-09-13 2012-07-25 エーザイ・アール・アンド・ディー・マネジメント株式会社 安定性が改善されたクロロメチルフォスフェイト誘導体を含む組成物およびその製造方法
EP1951261A4 (en) * 2005-10-31 2009-06-24 Rigel Pharmaceuticals Inc PREPARATIONS AND METHODS FOR THE TREATMENT OF INFLAMMATORY DISORDERS
US7528143B2 (en) 2005-11-01 2009-05-05 Targegen, Inc. Bi-aryl meta-pyrimidine inhibitors of kinases
US7713987B2 (en) * 2005-12-06 2010-05-11 Rigel Pharmaceuticals, Inc. Pyrimidine-2,4-diamines and their uses
TW200736232A (en) 2006-01-26 2007-10-01 Astrazeneca Ab Pyrimidine derivatives
WO2007085540A1 (en) 2006-01-27 2007-08-02 Glaxo Group Limited 1h-indaz0l-4-yl-2 , 4-pyrimidinediamine derivatives
SI1984357T1 (sl) * 2006-02-17 2014-02-28 Rigel Pharmaceuticals, Inc. Spojine 2,4-pirimidindiamina za zdravljenje ali preventivo avtoimunih bolezni
ES2622493T3 (es) * 2006-02-24 2017-07-06 Rigel Pharmaceuticals, Inc. Composiciones y métodos para la inhibición de la ruta de JAK
US7776855B2 (en) 2006-07-27 2010-08-17 Janssen Pharmaceutica N.V. Antimicrobial oxazolidinone prodrugs

Also Published As

Publication number Publication date
CA2492325A1 (en) 2004-02-19
JP2011016800A (ja) 2011-01-27
IL166241A0 (en) 2006-01-15
BR0313059A (pt) 2005-07-05
US7812029B1 (en) 2010-10-12
RU2659777C9 (ru) 2019-09-03
HRP20050089B1 (hr) 2015-06-19
RU2013123881A (ru) 2014-11-27
RU2659777C2 (ru) 2018-07-04
PL373455A1 (en) 2005-08-22
RS51752B (en) 2011-12-31
CN1678321A (zh) 2005-10-05
HRP20050089A2 (en) 2007-08-31
ES2445208T3 (es) 2014-02-28
CY1110292T1 (el) 2015-01-14
IL214607A (en) 2015-09-24
AU2003265336B8 (en) 2009-04-23
JP5441841B2 (ja) 2014-03-12
BR0313059B8 (pt) 2021-07-27
NZ537752A (en) 2006-12-22
ATE451104T1 (de) 2009-12-15
AU2003265336B2 (en) 2008-06-19
PL216744B1 (pl) 2014-05-30
US20070060603A1 (en) 2007-03-15
BRPI0313059B1 (pt) 2018-05-08
AU2003265336A1 (en) 2004-02-25
DE60330466D1 (de) 2010-01-21
SE0500203L (sv) 2005-03-29
WO2004014382A1 (en) 2004-02-19
CN103169708B (zh) 2018-02-02
US8557806B2 (en) 2013-10-15
MXPA05001096A (es) 2005-11-23
US7517886B2 (en) 2009-04-14
IL214607A0 (en) 2011-09-27
HK1079978A1 (en) 2006-04-21
US20120230984A1 (en) 2012-09-13
IL166241A (en) 2011-12-29
ES2337782T3 (es) 2010-04-29
SG176311A1 (en) 2011-12-29
RS20050069A (en) 2007-11-15
JP2006514989A (ja) 2006-05-18
HK1159472A1 (en) 2012-08-03
EP1534286B1 (en) 2009-12-09
NO20051069L (no) 2005-02-28
IS7669A (is) 2005-01-27
US20070299095A1 (en) 2007-12-27
IS2923B (is) 2015-05-15
US20100125069A1 (en) 2010-05-20
CN103169708A (zh) 2013-06-26
EP1534286A1 (en) 2005-06-01
US8158621B2 (en) 2012-04-17
US7825116B2 (en) 2010-11-02
DK1534286T3 (da) 2010-04-26
CA2492325C (en) 2012-09-18

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO332550B1 (no) 2,4-Pyrimidindiamin-forbindelser for anvendelse ved behandling av en autoimmun sykdom forskjellig fra ulcerativ kolitt, Crohn&#39;s sykdom, inflammatorisk tarm og idiopatisk inflammatorisk tarmsykdom
CA2584295C (en) Spiro-2, 4-pyrimidinediamine compounds and their uses
KR101201603B1 (ko) 자가면역 질환의 치료 또는 예방에 사용하기 위한2,4-피리미딘디아민 화합물
US7550460B2 (en) 2,4-pyrimidinediamine compounds and their uses
JP2005516046A5 (no)
RU2376992C2 (ru) Способы лечения или профилактики аутоиммунных заболеваний с помощью соединений 2,4-пиримидиндиамина
EP2316459B1 (en) 2,4-pyrimidinediamine compounds for use in methods of treating or preventing autoimmune diseases
KR101297924B1 (ko) 2,4-피리미딘디아민 화합물을 이용한 자가면역질환의 치료및 예방 방법
MXPA06001099A (en) 2,4-pyrimidinediamine compounds for use in the treatment or prevention of autoimmune diseases

Legal Events

Date Code Title Description
MK1K Patent expired