NO322298B1

NO322298B1 - Kinazolinderivater, anvendelse og fremgangsmåte for fremstilling derav, samt farmasøytisk preparat

Info

Publication number: NO322298B1
Application number: NO20022139A
Authority: NO
Inventors: Andrew Peter Thomas; Elaine Sophie Elizabeth Stokes; Laurent François André
Original assignee: Astrazeneca Ab
Priority date: 1999-11-05
Filing date: 2002-05-03
Publication date: 2006-09-11
Also published as: NO20022139D0; BE2012C036I2; HK1049664A1; CY1106166T1; AU769222B2; EE05330B1; KR100849151B1; US9040548B2; DE60029007T2; US20160130249A1; KR100881105B1; PL203782B1; JP2003513089A; US20200262811A1; EP1244647A1; NO2012014I1; FR12C0048I2; CA2389767C; SK6122002A3; IS2556B

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører kinazolinderivater, anvendelse og fremgangsmåte for fremstilling derav, samt farmasøytisk preparat.

Normal angiogenese spiller en viktig rolle i forskjellige prosesser som innbefatter embryonisk utvikling, leging av sår og flere komponenter ved kvinnelig formeringsfunksjon. Uønsket eller patologisk angiogenese har vært assosiert med sykdomstilstander som inkluderer diabetisk retinopati, psoriasis, cancer, reumatoid artritt, aterom, Kaposis sarkom og haemangiom (Fan et al, 1995, Trends Pharamcol. Sei. 16: 57-66); Folkman, 1995, Nature Medicine 1:27-31). Endring av vaskulær permeabilitet antas å spille en rolle i både normale og patologisk fysiologiske prosesser (Cullinan-Bove et al, 1993, Endocrinology 133: 829-837; Senger at al, 1993, Cancer and Metastasis Reviews, 12: 303-324). Flere polypeptider med in vitro endotelial cellevekstfremmende aktivitet er blitt identifisert og inkluderer sure og basiske fibroblastvekstfaktorer (aFGF & bFGF) og vaskulær entotelial vekstfaktor (VEGF). I kraft av hemmet ekspresjon av dets reseptorer, er vekstfaltoraktiviteten til VEGF, i kontrast til den til FGF, relativt spesifikk overfor endotelialceller. Senere studier indikerer at VEGF er en viktig stimulator for både normal og patologisk angiogenese (Jakeman et al, 1993, Endocrinology, 133:848-859; Kolch et al, 1995, Breast Cancer Research and Treatment, 36:139-155) og vaskulær permeabilitet (Connolly et al, 1989, J. Biol. Chem. 264: 20017-20024). Antagonisme av VEGF virkningen ved sekvestrering av VEGF med antistoff kan resultere i inhibisjon av tumorveksten (Kim et al, 1993, Nature 362; 841-844). . Reseptortyrosinkinaser (RTK) er viktige ved overføring av biokjemiske signaler over plasmamembranen til celler. Disse transmembranmolekylene består karakteristisk av en ekstracellulær ligand-bindende domene koblet gjennom et segment i plasmamembmaen til en intracellulær tyrosinkinasedomene. Binding av liganden til reseptoren resulterer i stimulering av reseptor-assosiert tyrosinkinaseaktivitet som fører til fosforylering av tyrosinresrdier på både respetoren og andre intracellulære molekyler. Disse forandringene i tyrosinfosforylering initierer en signal-kaskade som fører til forskjellige cellulære responser. Frem til nå har minst nitten bestemte RTK subfamilier, definert ved aminosyresekvenshomologi, blitt identifisert. En av disse subfamiliene er for tiden omfattet av fms-lignende tyrosinkinasereseptor, Fit eller Fitl, kinaseinnskuddsdomene-inneholdende reseptor, KDR (også referert til Flk-1), og en annen fms-lignende tyrosinkinasereseptor, Flt4. To av disse relaterte RTK, Fit og KDR, er blitt vist å binde VÉGF med høy affinitiet (De Vries et al, 1992, Science 255: 989-991; Terman et al, 1992, Biochem. Biophys. Res. Comm. 1992, 187; 1579-1586). Binding av VEFG til disse reseptorene uttrykt i heterologe celler har vært assosisert med forandimger i tyrosinforforyleringsstatusen til cellulære proteiner og kalsiumfluks.

Kinazolinderivater som er inhibitorer av VEGF reseptortyrosinkinase, er beskrevet i internasjonale patentsøknader publikasjonsnumre WO 97/30035 og WO 98/13354.1 WO 97/30035 og WO 98/13354 er det beskrevet forbindelser som innehar aktivitet mot VEGF reseptortyrosinkinase, mens de har en viss aktivitet overfor EGF reseptortyrosinkinase.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse faller inn under den brede generelle beskrivelsen i WO 97/30035 og WO 98/13354. Vi har oppdaget at forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse innehar meget god inhibitorisk aktivitet overfor VEGF reseptortyrosinkinase. Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse, som er blitt testet, viser in vivo aktivitet overfor en rekke tumorxenografter i mus. Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse innehar en fordelaktig toksikologisk profil når testet over 14 dager i rotter, Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse innehar meget god inhibitorisk aktivitet overfor VEGF reseptortyrosinkinase, viser in vivo aktivitet overfor en rekke tumorxenografter i mus og innehar en fordelaktig toksikologisk profil når testet over 14 dager i rotter.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse inhiberer effekter av VEGF, en egenskap som er åv verdi ved behandling av sykdomstilstander assosisert med angiogenese og/eller øket vaskulær permeabilitiet så som cancer, diabetes, psorisasis, reumatoid artritt, Kaposis sarkom, haemangiom, akutte og kroniske nefropatier, aterom, arteriell restenose, autoimmunesykdommer, akutt inflammasjon, omfattende arrdannelse og adhesjoner, endpmetriose, uterinblødningsfeilfunksjon og okulære sykdommer med netthinneåreproliferasjon.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse innehar god aktivitet overfor VEGF reseptortyrosinkinase, mens de har en viss aktivitet overfor EGF reseptortyrosinkinase. Videre innehar noen av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse vesentlig høyere potens overfor VEGF reseptortyrosinkinase enn overfor EGF reseptortyrosinkinase eller FGF R1 reseptortyrosinkinase. Uten å være bundet til noen teoretiske betraktninger, kan slike forbindelser for eksempel være av interesse for behandling av tumorer som er assosiert med VEGF, spesielt tumorer som er avhengig av VEGF for deres vekst. Det antas videre at disse forbindelsene kan være av interesse for behandling av tumortilstander assosiert med både VEGF og EGF, spesielt hvor en pasient lider av en tilstand hvor tumorer er til stede og som er avhengig av både VEGF og EGF for deres vekst.

Ifølge et aspekt av foreliggende oppfinnelse, er det tilveiebrakt et kinozolin-derivat med formel I:

hvor:

m er et tall fra 1 til 3;

R<1> er halogen eller d^aikyl;

X<1>er-0-;

R2 er Ci-salkylR<3> hvor R<3> er piperidin-4-yl som kan bære en substituent valgt fra Ci.4alkyl eller et salt derav.

Det er foretrukket at fenylgruppen som bærer (R<1>)m er valgt fra 2-flor-4-metylfenyl, 4-klor-2,6-difluorfenyl, 4-brom-2,6-difluorfenyl, 4-klor-2-fluorfenyl gruppen og 4-brom-2-fluorfenyl.

Det er foretrukket at R2 er piperidin-4-ylmetyl hvor piperidinringen kan bære en eller to substituenter valgt fra Ci-4alkyl.

Det er mer foretrukket at kinazolinderivatet er valgt fra 4-(4-klor-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(1 -metylpiperidin-4-ylmetoksy)kina20lin,

4-{2-fluor-4-metylanilino)-6-metoksy-7-(1-metylpiperidin-4-ylmetoksy)kinazolin, 4-{4-brom-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(1-metylpiperidin-4-ylmetoksy)kinazolin, 4-(4-klor-2,6-difluoranilino)-6-metoksy-7-{1-metylpiperidin-4-ylmetoksy)kinazolin, 4-(4-brom-2,6-difluoranilino)-6-metoksy-7-{1-metylpiperidin-4-ylmetoksy)kinazolin, 4-(4-klor-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(piperidin-4-ylmetoksy)kinazolin, 4-(2-fluor-4-metylanilino)-6-metoksy-7-(piperidin-4-ylmetoksy)kinazolin, 4-(4-brom-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(piperidin-4-ylmetoksy)kinazolin,

4-{4-klor-2,6-difluoranilino)-6-^ og 4-(4-brom-2,6-difluoranilino)-6-metoksy-7-(piperidin-4-ylmetoksy)kinazoh 4-{4-klor-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(1-metylpiperidin-4-ylmetoksy)kinazolin, 4-{4-brom-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(1-metylpiperidin-4-ylmetoksy)kina20lin 4-{4-klor-2,6-dif luoranilino)-6-metoksy-7-( 1 -metylpiperidin-4-ylmetoksy)kinazolin og 4-(4-brom-2,6-difluoranilino)-6-m^ og salter derav.

Det er mest foretrukket at kinazolinderivatet er valgt fra 4-(4-brom-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(1-metylpiperidin-4-ylmetoksy)kinazolin og salter derav.

Det er foretrukket at kinazolinderivatet er i form av et farmasøytisk akseptabelt

salt.

Ifølge et ytterligere aspekt av foreliggende oppfinnelse, er det tilveiebrakt en fremgangsmåte for fremstilling av et kinazolinderivat med formel I som definert i krav 1, eller et salt derav, kjennetegnet ved at den omfatter:

(a) omsetning av en forbindelse ifølge formel III

hvor R<2> og X<1> er som definert i krav 1 og L<1> er en forflyttbar gruppe, med en forbindelse ifølge formel IV: hvor R<1> og m er som definert i krav 1; (b) omsetning av en forbindelse ifølge formel V: hvor m, X<1> og R<1> er som definert i krav I, med en forbindelse ifølge formel VI: hvor R<2> er som definert i krav 1 og L<1> er som definert heri; (c) omsetning av en forbindelse ifølge formel VII: med en forbindelse ifølge formel VIII: hvor R<1>, R<2>, m og X<1> er som definert i krav 1, og L<1> er som definert heri; eller (d) avbeskyttelse av en forbindelse ifølge formel IX:

hvor R<1>, m og X<1> er som definert krav 1, og R4 er en beskyttet R2 gruppe hvor R<2> er som definert i krav 1, men som i tillegg bærer en eller flere beskyttelsesgrupper P<2>; og når et farmasøytisk akseptabelt salt av et kinazolinderivat med formel I er påkrevd, omsetning av forbindelsen oppnådd med en syre eller base for å oppnå ønsket farmasøytisk akseptabelt salt.

For å unngå tvil, er det å bemerke at når det i denne beskrivelsen en gruppe er angitt som "ovenfor definert" eller "definert ovenfor", omfatter nevnte gruppe den første forekommende og bredeste definisjonen samt hver og alle foretrukne definisjoner for den gruppen. Og en lignende konvensjon gjelder for "definert nedenfor" eller "nedenfor definert".

I denne beskrivelsen dersom ikke annet er angitt, innbefatter betegnelsen "alkyl" både lineære og forgrenete alkylgrupper, men referanser til individuelle alkyigrupper så som "propyl" er spesifikke kun for den linære versjonen. En analog konvensjon gjelder for andre generiske termer. Dersom ikke annet er angitt, refererer betegnelsen "alkyl" fortrinnsvis til kjeder med 1 -5 karbonatomer, fortrinnsvis 1 -3 karbonatomer.

I formel I, som definert ovenfor, vil hydrogen være til stede i poisjonene 2, 5 og 8 av kinazolingruppen.

I foreliggende oppfinnelse er det å bemerke at en gruppe med formel I eller et salt derav kan utvise fenomenet tautomerisme og at formeltegningene i denne beskrivelsen kan kun representere en av de mulige tautomere formene. Det er å bemerke at oppfinnelsen omfatter en hvilken som helst tautomer form som inhiberer VEGF reseptortyrosinkinaseaktiviteten og skal ikke bli begrenset til kun én eneste tautomer form anvendt innenfor formeltegningene.

Det er å bemerke at visse forbindelser med formel I og salter derav kan eksistere i solvaterte og også i usotvaterte former så som, for eksempel, hydrerte former. Det er å bemerke at oppfinnelsen omfatter alle slike solvaterte former som inhiberer VEGF reseptortyrosinkinaseaktiviteten.

For å unngå tvil, er det å bemerke at i en forbindelse med formel I når R<2> er for eksempel en gruppe med C2.5alkynylR<3>, er det C25alkynylgruppen som er bundet til X<1>, og en analog konvensjon gjelder for de andre gruppene.

Forbindelser med formel I kan bli administrert i form av et promedikament som blir brutt ned i menneske eller dyrekroppen for å tilveiebringe en forbindelse med formel I. Eksempler på promedikamenter innbefatter in vivo hydrolyserbare estere av en forbindelse med formel I.

Forskjellige former for promedikamenter er kjent innenfor fagområdet. For eksempler på slike promedikamenter se:

a) Design og Prodrugs, utgitt av H. Bundgaard, (Elsevier, 1985) og Methods in Enzymology, Vol. 42, s. 309-396, utgitt av K. Widder, et al. (Academic Press, 1985); b) A Textbook of Drug Design and Development, utgitt av Krogsgaard-Larsen og H. Bundgaard, kap. 5 "Design and Application of Prodrugs", av H. Bundgaard s. 113-191 (1991); c) H. Bundgaard, Advanced Drug Delivery Reviews, 8,1-38 (1992);

d) H. Bundgaard, et al, Journal of Pharaceutical Sciences, 77,285 (1988); og

e) N. Kakeya, et al., Chem Pharm Bull, 32, 692 (1984).

En in vivo hydrolyserbar ester av en forbindelse med formel I inneholdende en

hydroksygruppe innbefatter uorganiske estere så som fosfatestere (inkludert fosforamidincykliske estere) og a-acyloksyalkyletere og og beslektete forbindelser som på grunn av et resultat av in vivo hydrolyse av esternedbrytningen for å tilveiebringe opphavshydroksygruppen(e). Eksempler på a-acyloksyalkyletere innbefatter acetoksymetoksy og 2,2-dimetylpropionyloksymetoksy. En seleksjon av in vivo hydrolyserbare esterdannende grupper for hydroksy innbefatter alkanoyl,

benzoyl, fenylåcetyl og substituert benzoyl og fenylacetyl, alkoksykarbonyl (for å tilveiebringe alkylkarbonatestere), dialkylkarbamoyl og N-(dialkylaminoetyl)-N-alkylkarbamoyl (for å tilveiebringe karbamater), dialkylaminoacetyl og karboksyacetyl. Eksempler på substituenter på benzoyl innbefatter morfolino og piperazino koblet fra et ringnitrogenatom via en metylengruppe til 3- etler 4-posisjonen av benzoylringen.

Foreliggende oppfinnelse vedrører forbindelser med formel I som definert ovenfor, samt salter derav. Salter for anvendelse i farmasøytiske preparater vil være farmasøytisk akseptable salter, men andre salter kan være nyttige for produksjon av forbindelser med formel I og deres farmasøytisk akseptable salter. Farmasøytisk akseptable salter ifølge oppfinnelsen kan for eksempel innbefatte

syreaddisjonssalter av forbindelsene med formel I som definert ovenfor som er tilstrekkelig basiske for å danne slike salter. Slike syreaddisjonssalter innbefatter for eksempel salter med uorganiske eller organiske syrer som tilveiebringer farmasøytisk akseptable anioner så som med hydrogenhalider (spesielt saltsyre eller hydrobromsyre hvor saltsyre er spesielt foretrukket) eller med svovelsyre eller fosforsyre, eller med trifluorediksyre, sitronsyre eller maleinsyre. I tillegg når forbindelsene med formel I er tilstrekkelig sure, kan farmasøytisk akseptable salter bli dannet med en uorganisk eller organisk base som tilveiebringer et farmasøytisk

akseptabelt kation. Slike salter med uorganiske eller organiske baser innbefatter for eksempel et alkatimetallsalt, så som et natrium- eller kaliumsalt, et jordalkalisk metallsalt så som kalsium- eller magnesiumsalt, et ammoniumsalt eller for eksempel et salt med metylamin, dimetylamin, trimetylamin, piperidin, morfolin eller tris-(2-hydroksyetyl)amin.

En forbindelse med formel I, eller salt derav, og andre forbindelser ifølge oppfinnelsen (som definert nedenfor) kan bli fremstilt ved en hvilken som helst fremgangsmåte kjent å kunne anvendes for fremstilling av kjemisk-beslektete forbindelser. Slike fremgangsmåter innbefatter for eksempel de som er illustrert i europeiske patentsøknader pubiikasjonsnr. 0520722, 0566226, 0602851 og 0635498 og i internasjonale pubiikasjonsnr. WO 97/22596, WO 97/30035, WO 97/32856 og WO 98/13354. Slike fremgangsmåter er gitt som et ytterligere trekk ved oppfinnelsen og er som beskrevet nedenfor. Nødvendige utgangsmaterialer kan bli oppnådd ifølge standard prosedyrer innen organisk kjemi. Fremstilling av slike utgangsmaterialer er beskrevet i ledsagende ikke-begrensende eksempler. Alternativt nødvendige utgangsmaterialer kan oppnås ved analoge prosedyrer som de som er illustrert og som hører inn under det som er kjent for en kjemiker innen organisk kjemi.

Syntese av forbindelser med formel I

(a) Forbindelser med formel I og salter derav kan bli fremstilt ved omsetning av en forbindelse ifølge formel III: (hvor R<2> og X<1> er som definert ovenfor og L<1> er en forflyttbar gruppe), med en forbindelse ifølge formel IV:

(hvor R<1> og m er som definert ovenfor) for å oppnå forbindelser ifølge formel I og salter derav. En hensiktsmessig forflyttbargruppe L<1> er for eksempel en halogen, alkoksy (fortrinnsvis Ci-4alkoksy), aryioksy eller sulfonyloksygruppe, for eksempel en klor, brom, metoksy, fenoksy, metansulfonyloksy eller toluen-4-sutfonyloksygruppe.

Reaksjonen blir hensiktsmessig oppnådd i nærvær av enten en syre eller en base. En slik syre er for eksempel en vannfri uorganisk syre så som hydrogenklorid. En slik base er for eksempel en organisk aminbase så som for eksempel pyridin, 2,6-lutidin, kollrdin,4-dimetylaminopyridin, trietylamin, morfolin, N-metylmorfolin eller diazabicyklo[5,4,0]undek-7-en, eller for eksempel, et alkalisk metall eller jordalkalisk metallkarbonat eller hydroksid, for eksempel natriumkarbonat, kaliumkarbonat, kalsiumkarbonat, natriumhydroksid eller kaliumhydroksid. Alternativt er en slik base for eksempel et alkalimetallhydrid, for eksempel natriumhydrid, eller et alkalisk metall eller jordalkalisk metallamid, for eksempel natriumamid eller natrium bis(trimetylsilyl)amid. Reaksjonen blir fortrinnsvis oppnådd i nærvær av et inert løsningsmiddel eller et fortynningsmiddel, for eksempel en alkanol eller ester så som metanol, etanol, 2-propanol eller etylacetat, et halogenen løsningsmiddel så som metylenklorid, trikiormetan eller karbontetraklorid, en eter så som tetrahydrofuran eller 1,4-dioksan, et aromatisk hydrokarbonløsningsmiddel så som toluen, eller et dipolart aprotisk løsningsmiddel så som N,N-dimetylformamid, N,N-dimetylacetamid, N-metylpyrrolidin-2-on eller dimetylsulfoksid. Reaksjonen blir hensiktsmessig utført ved en temperatur i området på for eksempel 10 til 150°C, fortrinnsvis i området 20 til 80°C.

Forbindelsen ifølge oppfinnelsen kan bli oppnådd ut fra denne fremgangsmåten i form av fri base eiler alternativt kan den bli oppnådd i form av et salt med syren ifølge formel H-L<1> hvor L<1> har betydningen definert ovenfor. Når det er ønskelig å oppnå den frie basen fra saltet, kan saltet bli behandlet med en base som definert ovenfor ved anvendelse av en konvensjonell prosedyre. (b) Forbindelser med formel I og salter derav kan bli fremstilt i reaksjonen, hensiktsmessig i nærvær av en base som definert ovenfor, av en forbindelse med formel V: (hvor m, X<1> og R<1> er som definert ovenfor) med en forbindelse ifølge formel VI: (hvor R<2> og L<1> er som definert ovenfor); L<1> er en forflyttbar gruppe, for eksempel en halogen eller sulfonyloksygruppe så som en brom eller metansulfonyloksygruppe. Det er hensiktsmessig at L<1> er en gruppe 0-<*>P(Y)3 (hvor Y er bufyt eller fenyl) og i. slike tilfeller blir forbindelsen med formel VI hensiktsmessig dannet in situ. Reaksjonen blir fortrinnsvis oppnådd i nærvær av en base (som definert ovenfor i fremgangsmåte (a)) og fordelaktig i nærvær av et inert løsningsmiddel eller et fortynningsmiddel (som definert ovenfor i fremgangsmåte (a)), fortrinnsvis ved en temperatur i området på for eksempel 10 til 150°C, hensiktsmessig ved omtrent 50°C. (c) Forbindelser med formel I og salter derav kan bli fremstilt ved omsetning av en forbindelse ifølge formel VII: med en forbindelse ifølge formel VIII: (hvor L<1>, R<1>, R<2>, m og X<1> er alle som definert ovenfor). Reaksjonen kan hensiktsmessig bli oppnådd i nærvær av en base (som definert ovenfor i fremgangsmåte (a)) og fortrinnsvis i nærvær av et inert løsningsmiddel eller fortynningsmiddel (som definert ovenfor i fremgangsmåte (a)), fortrinnsvis ved en temperatur i området på for eksempel 10 til 150°C, hensiktsmessig ved omtrent 100°C. (d) Forbindelser med formel I og salter derav kan bli fremstilt ved avbeskyttelse av en forbindelse ifølge formel IX:

hvor R<1>, m og X<1> er alle som definert ovenfor, og R<4> er en beskyttet R<2> gruppe hvor R<2> er som definert ovenfor, men som i tillegg bærer en eller flere beskyttelsesgrupper P<2>. Valg av beskyttélsesgruppe P2 hører inn under rammen av det som er standard kunnskap for kjemikere innen organisk kjemi, for eksempel det som er inkludert i standard tekster så som "Protective Groups in Organic Synthesis" T. W. Green and R.G.M. Wuts, 2. utg. Wiley 1991. Det er foretrukket at P<2> er en beskyttélsesgruppe så som et karbamat (alkoksykarbonyl) (så som for eksempel te/t-butoksykarbonyl, te/f-amyloksykarbonyl, cyklobutoksykarbonyl, propoksykarbonyl, metoksykarbonyl, etoksykarbonyl, isopropoksykarbonyl, allyloksykarbonyl eller benzyloksykarbonyl).

Mer foretrukket er P<2> fert-butyoksykarbonyl. Reaksjonen blir fortrinsvis oppnådd i nærvær av en syre. En slik syre er for eksempel en uorganisk syre så som hydrogenklorid, hydrogenbromid eller en organisk syre så som trifluoreddiksyre, trifluormetansulfonsyre. Reaksjonen kan bli oppnådd i nærvær av et inert løsnings-middel så som metylenklorid, triklormetan og i nærvær av spor av vann. Reaksjonen blir hensiktsmessig oppnådd ved en temperatur i området på for eksempel 10-100°C, fortrinnsvis i området 20-80°C.

Syntese av mellomprodukter

(i) Forbindelsene med formel III og salter derav hvor L<1> er halogen, kan for eksempel bli fremstilt ved halogenering av en forbindelse ifølge formel X:

(hvor R2 og X<1> er som definert ovenfor).

Hensiktsmessige halogeneringsmidler innbefatter uorganiske syrehalider, for eksempel tionylklorid, fosfor(lll)klorid, fosfor(V)oksyklorid og fosfor(V)klorid. Haloge-neringsreaksjonen bli hensiktsmessig oppnådd i nærvær av et inert løsningsmiddel eller et fortynningsmiddel så som for eksempel et halogenen løsningsmiddel så som metylenklorid, triklormetan eller karbontetraklorid, eller et aromatisk hydrokarbon-løsningsmiddel så som benzen eller toluen. Reaksjonen blir hensiktsmessig oppnådd ved en temperatur i området på for eksempel 10 til 150°C, fortrinnsvis i området 40 til

100°C.

Forbindelser ifølge formel X og salter derav kan for eksempei bli fremstilt ved omsetning av en forbindelse ifølge formel XI:

(hvor L<1> er som definert ovenfor) med en forbindelse ifølge formel VII) som definert ovenfor. Reaksjonen kan hensiktsmessig bli oppnådd i nærvær av en base (som definert ovenfor i fremgangsmåte (a)) og fordelaktig i nærvær av et inert løsnings-middel eller et fortynningsmiddel (som definert ovenfor i fremgangsmåte (a)), fortrinnsvis ved en temperatur i området på for eksempel 10 til 150°C, hensiktsmessig ved omtrent 100°C.

Forbindelser med formel X og salter derav kan også bli fremstilt ved cyklisering av en forbindelse ifølge formel XII:

(hvor R<2> og X<1> er som definert oenfor, og A<1> er en hydroksy, alkoksy (fortrinnsvis Ci^alkoksy) eller aminogruppe) for å danne en aminogruppe ifølge formel X eller salt derav. Cykliseringen kan bli oppnådd ved omsetning av en forbindelse ifølge formel XII, hvor A<1> er en hydroksy eller alkoksygruppe, med formamid eller en ekvivalent derav som effektivt kan forårsake cyklisering hvorved en forbindelse ifølge formel X eller et salt derav blir oppnådd, så som [3-(dimetylamino)-2-azaprop-2-enylidenjdimetylammoniumklorid. Cykliseringen blir hensiktsmessig oppnådd i nærvær av formamid som løsningsmiddel eller i nærvær av et inert løsningsmiddel eller et fortynningsmiddel så som en eter for eksempel 1,4-dioksan. Cykliseringen blir hensiktsmessig oppnådd ved en forhøyet temperatur, fortrinnsvis i området 80 til 200°C. Forbindelsene med formel X kan også bli fremstilt ved cyklisering av en forbindelse ifølge formel XII, hvor A1 er en aminogruppe, med maursyre eller en ekvivalent derav som effektivt kan forårsake cyklisering hvorved en forbindelse med

formel X eller salt derav blir oppnådd. Ekvivalenter av maursyre som er effektive til å forårsake cyklisering, innbefatter for eksempel et tri-Ci^alkoksymetan, for eksempel trietoksymetan og trimetoksymetan. Cykliseringen blir hensiktsmessig oppnådd i nærvær av en katalytisk mengde av en vannf ri syre, så som en sulfonsyre for eksempel p-toluensulfonsyre, og i nærvær av et inert løsningsmiddel eller et fortynningsmiddel så som for eksempel et halgoenert løsningsmiddel så som metylenklorid, triklormetan eller karbontetraklorid, en eter så som dietyleter eller tetrahydrofuran, eller et aromatisk hydrokarbonløsningsmiddel så som toluen. Cykliseringen blir hensiktsmessig oppnådd ved en temperatur i området på for eksempel 10 til 100°C, fortrinnsvis i området 20 til 50°C.

Forbindelser med formel XII og salter derav kan for eksempel bli fremstilt ved reduksjon av nitrogruppen i en forbindelse ifølge formel XIII:

(hvor R<2>, X<1> og A<1> er som definert ovenfor) for å tilveiebringe en forbindelse ifølge formel XII som definert ovenfor. Reduksjon av nitrogruppen kan hensiktsmessig bli oppnådd ved hvilke som helst av prosedyrene kjent for en slik transformasjon. Reduksjonen kan bli utført for eksempel ved hydrogenering av en løsning av nitroforbindelsen i nærvær av et inert løsningsmiddel eller et fortynningsmiddel som definert ovenfor, i nærvær av et metall som effektivt kan katalysere hydrogenerings-reaksjonene så som palladium eller platina. Et ytterligere reduksjonsmiddel er for eksempel et aktivert metall så som aktivert jern (produsert for eksempel ved vasking av jempulver med en fortynnet løsning av en syre så som saltsyre). Denne reduksjonen kan dermed for eksempel bli oppnådd ved oppvarming av nitroforbindelsen og aktivert metall i nærvær av et løsningsmiddel eller et fortynningsmiddel så som en blanding av vann og alkohol, for eksempel metanol eller etanol, til

en temperatur i området på for eksempel 50 til 150°C, hensiktsmessig ved omtrent 70°C.

Forbindelser med formel XIII og salter derav kan for eksempel bli fremstilt ved omsetning av en forbindelse ifølge formel XIV:

(hvor L<1> og A<1> er som definert ovenfor) med en forbindelse ifølge formel VIII som definert ovenfor, for å tilveiebringe en forbindelse ifølge formel XIII. Omsetning av forbindelsene med formlene XIV og VIII blir hensiktsmessig oppnådd under betingelser som beskrevet for fremgangsmåten (c) ovenfor.

Forbindelser med formel XIII og salter derav kan for eksempel også bli fremstilt ved omsetning av en forbindelse ifølge formel XV:

(hvor X<1> og A<1> er som definert ovenfor) med en forbindelse ifølge formel VI som definert ovenfor, for å tilveiebringe en forbindelse med formel XIII som definert ovenfor. Omsetning av forbindelser med formlene XV og VI blir hensiktsmessig oppnådd under betingelser som beskrevet for fremgangsmåten (b) ovenfor.

Forbindelser ifølge formel III og salter derav kan også bli fremstilt for eksempel ved omsetning av en forbindelse ifølge formel XVI:

(hvor X1 er som definert ovenfor og L2 er en forflyttbar beskyttélsesgruppe) med en forbindelse ifølge formel VI som definert ovenfor, hvorved man oppnår en forbindelse ifølge formel III hvor L<1> er presentert ved L<2>.

En forbindelse ifølge formel XVI blir hensiktsmessig anvendt hvor L<2> er en fenoksygruppe som om ønskelig kan bære opptil 5 substituenter, fortrinnsvis opptil 2 substituenter, valgt fra halogen, nitro og cyano. Reaksjonen kan hensiktsmessig bli oppnådd under betingelser som beskrevet for fremgangsmåte (b) ovenfor.

Forbindelser ifølge formel XVI og salter derav som definert ovenfor, kan for eksempel blir fremstilt ved avbeskyttelse av en forbindelse ifølge formel XVII:

(hvor X<1> og L<2> er som definert ovenfor og P<1> er en fenolhydroksybeskyttelsesgruppe). Valg av fenolisk hydroksybeskyttelsegruppe P<1> hører inn under standard kunnskap til en kjemiker innen organisk kjemi, for eksempel de som er inkludert i standard tekster så som "Protective Groups in Oeganic Synthesis" T. W. Green and R.G.M. Wuts, 2. utg. Wiley 1991, inkludert etere (for eksempel metyl, metoksymetyl, allyl og benzyl og benzyl substitutert med opptil to substituenter valgt fra Ci.4alkoksy og nitro), silyletere (for eksempel t-butyldifenylsilyl og t-butyldimetylsilyl), estere (for eksempel acetat og benzoat) og karbonater (for eksempel metyl og benzyl og benzyl substituert med opptil to substituenter valgt fra Ci.4alkoksy og nitro). Avbeskyttelse kan bli oppnådd ved teknikker velkjente innenfor litteraturen, for eksempel hvor P<1> er en benzylgruppe, kan avbeskyttelse bli oppnådd ved hydrogenolyse ved behandling med trifluoreddiksyre.

Fjerning av en slik fenolisk hydroksybeskyttelsesgruppe kan bli oppnådd ved hvilke som heslt av prosedyrene som er kjent for en slik transformasjon, inkludert de reaksjonsbetihgelsene indikert i standard tekster som angitt ovenfor, eller ved.en beslektet prosedyre. Reaksjonsbetingelser er fortrinnsvis slik at hydroksyderivatet blir dannet uten uønskete reaksjoner andre steder innenfor utgangs- eller produkt-forbindelsene. For eksempel hvor beskyttelsesgruppen P<1> er acetat, kan transforma-sjonen hensiktsmessig bli oppnådd ved behandling av kinazolinderivatet med en base som definert ovenfor og som inkluderer ammoniakk, og dets mono- og di-alkylerte derivater, fortrinnsvis i nærvær av et prbtisk lødningsmiddel eller ko-løsningsmiddel så som vann eller en alkohol, for eksempel metanol elier etanol. En slik reaksjon kan bli oppnådd i nærvær av et ytterligere inert løsningsmiddel eller et fortynningsmiddel som definert ovenfor, og ved en temperatur i området 0 til 50°C, hensiktsmessig ved omtrent 20°C.

En forbindelse ifølge formel III kan om ønskelig bli omdannet til en annen forbindelse med formel lii hvor gruppen L<1> er forskjellig. Dermed kan for eksempel en forbindelse ifølge formel III hvor L<1> er forskjellig fra halogen, for eksempel eventuelt substituert fenoksy, bli omdannet itl en forbindelse ifølge formel III hvor L1 er halogen, ved hydrolyse av en forbindelse ifølge formel III (hvor L1 er forskjellig fra halogen) for å tilveiebringe en forbindelse ifølge formel X som definert ovenfor, etterfulgt av introduksjon av halid til forbindelsen ifølge formel X, dermed oppnådd som definert ovenfor, for å tilveiebringe en forbindelse ifølge formel III hvor L<1> er halogen.

(ii) Forbindelser ifølge formel V som definert ovenfor og salter derav kan bli dannet ved avbeskyttelse av forbindelsen ifølge formel XVIII:

(hvor R\ P\ X<1> og m er som definert ovenfor) ifølge en fremgangsmåte for eksempel som beskrevet i (i) ovenfor.

Forbindelser ifølge formel XVIII og salter derav kan bli dannet ved omsetning av forbindelser ifølge formlene XVII og IV som definert ovenfor, under betingelser beskrevet i (a) ovenfor, for å tilveiebringe en forbondelse ifølge formel XVIII eller salt derav. (iii) Forbindelser ifølge formel VII og salter derav som definert ovenfor, kan bli dannet ved omsetning av en forbindelse ifølge formel XIX: (hvor L<1> er som definert ovenfor, og L<1> i 4- og 7-posisjonene kan være like eller forskjellige) med en forbindelse ifølge formel IV som definert ovenfor, idet reaksjonen for eksempel blir oppnådd ifølge en fremgangsmåte som beskrevet i (a) ovenfor. (iv) En forbindelse ifølge formel IX kan bli fremstilt ved omsetning av en forbindelse ifølge formel V som definert ovenfor med en forbindelse ifølge formel XX:

hvor R<4> og L<1> er som definert ovenfor under betingelsene beskrevet i (b) ovenfor, for å tilveiebringe en forbindelse ifølge formel IX eller salt derav. Reaksjonen blir fortrinnsvis oppnådd i nærvær av en base (som definert ovenfor i fremgangsmåte (a)) og fortrinnsvis i nærvær av et inert løsningsmiddel eller et fortynningsmiddel (som definert ovenfor i fremgangsmåte (a)), fortrinnsvis ved en temperatur i området på for eksempel 10 til 150°C, hensiktsmessig området 20-50°C.

Når et farmasøytisk akseptabelt salt av en forbindelse ifølge formel I er nødvendig, kan den for eksempel bli oppnådd ved omsetning av nevnte forbindelse med for eksempel en syre ved anvendelse av en konvensjonell prosedyre, idet syren har et farmasøytisk akseptabelt anion, eller den kan bli oppnådd ved omsetning av nevnte forbindelse med en base ifølge en konvensjonell prosedyre.

Nevnte identifikasjon av forbindelser som potent inhiberer tyrosinkinase-aktiviteten assosiert med VEGF reseptorer så som Fit og/eller KDR og som inhiberer angiogeneseh og/eller øket vaskulær permeabilitet, er ønskelig og er gjenstanden ifølge foreliggende oppfinnelse. Disse egenskapene kan for eksempel bli vurdert ved anvendelse av en eller flere av prosedyrene angitt nedenfor: (a) In vitro reseptortyrosinkinaseinhibisjonstest

Denne analysen bestemmer evnen som en testforbindelse har til å inhibere ty rosin kinaseaktiviteten. DNA kodende for VEGF eller epidermal vekstfaktor (EGF) reseptorcytoplasmiske domener kan bli oppnådd ifølge total gensyntese (Edward M, International Biotechnology Lab 5(3), 19-25,1987) eller ved kloning. Disse kan deretter bli uttrykt i et egnet ekspresjonssystem for å oppnå polypeptidet med tyrosinkinaseaktivet. For eksempel ble VEGF og EGF reseptorcytoplasmiske domener, som ble oppnådd ved ekspresjon av rekombinant protein i insektsceller, funnet å utvise intrinsisk tyrosinkinaseaktivitet. Når det gjelder VEGF reseptoren Fit (Genbank aksesjonsnummer X51602), ble et 1,7 kb DNA fragment kodende for det meste av den cytoplasmiske domenen, begynnende med metionin 783 og som inkluderer temineringskodonet, beskrevet av Shibuya et al (Oncogene, 1990, 5: 519-524), isolert fra cDNA og klonet inn i en bakulovirus transplacement vector (for eksempel pAcYMI) (se The Baculovirus Expression System; A Laboratory Guide, L. A. King and R. D. Possee, Chapman and Hall, 1992) eller pAc30 eller pBlueBacHis (tilgjengelig fra Invitrogen Corporation)). Denne rekombinante konstruksjonen ble ko-transfektert inn i insektsceller (for eksempel Spodoptera frugiperda 21 (Sf21)) med viralt DNA (f .eks. Pharmingen BaculoGold) for å danne rekombinant bakulovirus.

(Detaljer angående metoder for oppstilling av rekombinante DNA molekyler og fremstilling og anvéndelse av rekombinant bakulovirus kan finnes i standard tekster for eksempel Sambrooks et al, 1989, Molecular doning - A Laboratory Manual 2. utgave, Cold Spring Harbour Laboratory Press and 0<*>Reilly et al, 1992, Baculovirus Expression Vectors. - A Laboratory Manual, W. H. Freemari and Co, New York). For andre tyrosinkinaser for anvendelse i analyser, kan cytoplasmiske fragmenter utgående fra metionin 806 (KDR, Genbank aksesjonsnummer L04947) og metionin

668 (EGF reseptor, Genbank aksesjonsnummer X00588) bli klonet og uttrykt på lignende måte.

For ekspresjon av cFIt tyrosinkinaseaktivitet ble Sf21 celler infisert med plakk-rent cFIt rekombinant virus ved en multiplisitet av infeksjon på 3 og høstet 48 timer senere. Høstete celler ble vasket med kald fosfatbufret saltvannsløsning (PBS)

(10 mm natriumfosfat pH 7,4,138 mm natriumklorid, 2,7 mm kaliumklorid) og deretter resuspendert i iskald HNTG/PMSF (20 mm Hepes pH 7,5,150 mm natriumklorid, 10% v/v glycerol, 1% v/v Triton X100,1,5 mm magnesiumklorid, 1 mm etylenglykol-bis(Paminoetyleter) N,l^,N^N>tetraeddiksyre (EGTA), 1 mm PMSF (fenylmetylsulfonylfluorid); PMSF ble tilsatt like før bruk fra en friskt-dannet 100 mm løsning i metanol) ved anvendelse av 1 ml HNTG/PMSF pr. 10 millioner celler. Suspensjonen ble sentrifugert i 10 minutter ved 13.000 rpm ved 4°C, supernatanten (enzymstokkløsning) ble fjernet og lagret i alikvoter ved -70°C. Hver ny batch av stokkenzym ble titrert i analysen ved fortynning med enzymfortynningsmiddel (100 ml Hepes pH 7,4, 0,2 mm natriumortovanadat, 0,1% v/v Triton X100, 0,2 mm

ditiotreitol). For en typisk batch blir stamenzymet fortynnet i 1 til 2000 med enzymfortynningsmiddel, og 50 uJ fortynnet enzym blir anvendt for hver anaiysebrønn.

En stamløsning av substratløsningen ble dannet fra en tilfeldig polymer inneholdende tyrosin, for eksempel Poly (Glu, Ala, Tyr) 6:3:1 (Sigma P3899), lagret som 1 mg/ml stamløsning i PBS ved -20°C og fortynnet 1 til 500 med PBS for plate-belegging.

På dagen før analysen ble 100 jil fortynnet substratløsning dispergert i alle brønnene til analyseplatene (Nunc maxisorp 96-brønn immunoplater) som bie forseglet og latt stå over natt ved 4°C.

På analysedagen ble substratløsningen kastet, og analyseplatebrønnene ble vasket en gang med PBST (PBS inneholdende 0,05% v/v Tween 20) og en gang med 50 mm Hepes pH 7,4.

Testforbindelser ble fortynnet med 10% dimetylsulfoksid (DMSO), og 25 uJ fortrynnet forbindelse ble overført til brønnene i vaskete analyseplater. "Total" kontrollbrønner inneholdt 10% DMSO istedenfor forbindelse. Tjuefem mikroliter 40 mm mangan(ll)klorid inneholdende 8 nm adenosin-5-'-trifosfat (ATP) ble tilsatt til alle testbrønnene med unntakelse av "blank" kontrollbrønner som inneholdt mangan (II) klo rid uten ATP. For å begynne reaksjonene, ble 50 u.1 friskt fortynnet enzym tilsatt til hver brønn, og platene ble inkubert ved romtemperatur i 20 minutter. Væsken ble deretter fjernet, og brønnené ble vasket to ganger med PBST. Hundre mikroliter muse IgG anti-fosfotyrosin antistoff (Upstate Biotechology Inc. product 05-321), fortynnet 1 til 6000 med PBST inneholdende 0,5% w/v bovint serumalbumin (BSA) bie tilsatt til hver brønn, og platene ble inkubert i 1 time ved romtemperatur før kasting av væsken og vasking av brønnene to ganger med PBST. Hundre mikroliter pepperrotperoksidase (HRP)-koblet saue anti-muse lg antistoff (Amersham product NXA 931), fortynnet 1 til 500 med PBST inneholdende 0,5% w/v BSA ble tilsatt, og platene ble inkubert i 1 time ved romtemperatur før kasting av væsken og vasking av brønnene to ganger med PBST. Et hundre mikroliter 2,2'-azino-bis(3-etylbenztiazolin-6-sulfonsyre) (ABTS) løsning, friskt dannet ved anvendelse av en 50 mg ABTS tablett (Boehringer 1204 521) i 50 ml friskt dannet 50 mm fosfat-sitratbuffer pH 5,0 + 0,03% natriumperborat (dannet med 1 fosfatsitratbuffer med natriumperborat (PCSB) kapsel (Sigma P4922) pr. 100 ml destillert vann), ble tilsatt til hver brønn. Platene ble deretter inkbuert i 20-60 minutter ved romtemperatur helt til den optiske tetthetsverdien av "total" kontrollbrønner, målt ved 405 nm ved anvendelse av et plateavlesningsspektrofotometer, var omtrent 1,0. "Blank" (uten ATP) og "total" (uten forbindelse) kontrollverdier ble anvendt for å bestemme fortynningsområdet av testforbindelsen som ga 50% inhibisjon av enzymaktivitet,

(b) In vitro HUVEC proliferasjonsanalyse

Denne analysen bestemmer evnen som en testforbindelse har til å inhibere vekstfaktor-stimulert proliferasjon av humane navlestrengsveneendotelialceller

(HUVEC).

HUVEC celler ble isolert i MCDB 131 (Gibco BRL) + 7,5% føtalt kalveserum (FCS) og ble sådd ut (i føringene 2 til 8), i MCDB 131 + 2% v/v FCS + 3 ug/ml heparin +1 ug/ml hydrokortison, ved en konsentrasjon på 1000 celler/brønn i 96 brønnplater. Etter et minimum på 4 timer ble de dosert med hensiktsmessig vekstfaktor (dvs. VEGF 3 ng/ml, EGF 3 ng/ml eller b-FGF 0,3 ng/ml) og forbindelse. Kulturene ble deretter inkubert i 4 dager ved 37°C med 7,5% karbondioksid. På dag 4 ble kulturene pulset med 1 uCi/brønn tritiert-tymidin (Amersham product TRA 61) og inkubert i 4 timer. Cellene ble høstet ved anvendelse av en 96-brønn platehøster (Tomtek) og deretter analysert for inkorporering av tritium med en Beta platefeller. Inkorporering av radioaktivitet i cellene, uttrykt som cpm, ble anvendt for å måle inhibisjon av vekstfaktor-stimulert celleproliferasjon til forbindelsene.

(c) in vivo fast tumorsykdommodell

Denne testen måler kapasiteten som forbindelsene har til å inhibere fast

tumorvekst.

CaLu-6 tumorxenografter ble etablert i flanken av hunn atymiske Swiss mu/nu mus, ved subkutan injeksjon av 1x106 CaLu-6 celler/mus i 100 (al av en 50% (v/v) løsning Matrigel i serumfritt kulturmedium. Ti dager etter cellulær implantering ble musene allokert til grupper på 8-10 for å oppnå sammenlignbare gjennomsnittlige volum av gruppen. Tumorene ble målt ved anvendelse av vernier pinsetter, og volumene ble beregnet som: (1 x w) x V(1 x w) x (n/6), hvor 1 er lengste diameter og w diameteren loddrett på lengste diameter. Testforbindelser ble administrert oralt en gang daglig i minimalt 21 dager, og kontrolldyrene mottok fortynningsmiddel til forbindelsen. Tumorene ble målt to ganger pr. uke. Nivå av vekstinhibisjon ble beregnet ved sammenligning av gjennomsnittlig tumorvolum til kontrollgruppen mot behandlingsgruppen, og statistisk signifikans ble bestemt ved anvendelse av en Students' t-test og/eller en Mann-Whitney Rank Sum Test. Den inhibitoriske effekten til behandling med forbindelse ble betraktet å være signifikant når p<0,05.

Toksikologisk profil til forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan bli vurdert, for eksempel ved anvendelse av en rotte 14 dager studie som beskrevet nedenfor.

(d) 14 dag toksisitetstest i rotter

Denne testen måler aktiviteten til forbindelsene ved økning av sonen av hypertrofi i femoral epifysealvekstplater av distal femur og proksimal tibia, og muliggjør vurdering av histopatologiske forandringer i andre vev.

Angiogenese er en essensiell hendelse i endokondral ossifikasjon i løpet av elongering av langt ben, og vaskulær invasjon av vekstplaten er blitt foreslått for å avhenge av VEGF produksjonen ved hypertrofiske kondrocyter. Utvidelse av hypertrofisk kondrocytsone og inhibisjon av angiogenesen er blitt demonstrert etter

behandling med midler som spesifikt utskiller VEGF, så som for eksempel (i) et oppløselig VEGF reseptorchimerisk protein (Flt-(1-3)-lgG) i mus (Gerber, H-P., Vu, T.H., Ryan, A.M., Kowalski, J., Werb, Z. og Ferrara, N. VEGF couples hypertrophic cartilage remodelling, osstfication and angiongenesis during endochondral bone

formation, Nature Med., 5: 623-628,1999)" og (ti) a recombinant humanised anti-VEGF monoclonal lgG1 antibody in cynomologus monkey (Ryan, A. M., Eppler, D.B., Hagler, K. E., Bruner, R.H., Thomford, P.J., Hall, R.L, Shopp, G.M. og

0'Neill, CA. Preclinical Safety Evaluation of rhuMAbVEGF, et antiangionestisk humanisert rrionoklonalt antistoff, Tox. Path., 27:78-86,1999).

En inhibitor av VEGF reseptorhyrosinkinaseaktivitet bør derfor også inhibere vaskulær invasjon av brusk, og øke sonen av hypertrofi i femoral epifysealvekstplater til distal femur og proksimal tibia i voksende dyr.

Forbindelser ble innledningsvis formulert ved suspensjon i en 1% (v/v) løsning av polyoksyetylen (20) sorbitan mono-oleat i deionisert vann, ved ball-maling ved 4°C over natt (minst 15 timer). Forbindelsene blé resuspendert ved agitering rett før dosering. Unge Alderley Park rotter (Wistar-avledete, 135-150 g vekt, 4 til 8 uker gamle, 5-6 pr. gruppe) ble dosert en gang daglig ved oral føring i 14 påfølgende dager med forbindelse (med 0,25 ml/100 g kroppsvekt) eller bærer. På dag 15 ble dyrene humant avlivet ved anvendelse av eh økende konsentrasjon karbondioksid, og post-mortem ble utført. En rekke vev, som inkluderte femoro-tibialledd, ble samlet og bearbeidet ved standard histologiske teknikekr for å danne parafinvokssnitt. Histologiske snitt ble farvet med haematoksylin og eosin og undersøkt ved lysmikroskopi for histopatologi. Femoral epifysealvekstplateområder av distal femur og proksimal tibia ble målt i snitt av femur og tibia ved anvendelse av morfometrisk bildeanalyse. Økning i sone med hypertrofi ble bestemt ved sammenligning av gjennomsnittlig epifysial vekstplateareal av kontrollgruppen mot behandlingsgruppen, og statistisk signifikans ble bestemt ved anvendelse av en en-halet Students' Hest. Den inhibitoriske effekten av behandling med forbindelse ble betraktet signikant ved p<0,05.

Til tross for at farmakologiske egenskaper til forbindelsene med formel I varierer med strukturell forandrung, generelt, kan aktiviteten som forbindelsene med formel I har, bli demonstrert ved føglende konsentrasjoner eller doser i en eller flere av ovennevnte tester (a), (b), (c) og (d): Test (a): - IC50 i området, for eksempel < 5 um;

Test (b): - IC50 i området, for eksempel, 0,001 - 5 um;

Test (c): - aktivitet i området, for eksempel, 0,1 -100 mg/kg;

Test (d): - aktivitet i området, for eksempel, 0,1-100 mg/kg.

Forbindelsene med formel I, vurdert i 14 dager toksitetstest i rotter, har en fordelaktig toksikologisk profil i forhold til andre forbindelser innenfor rammen av internasjonal patentsøknad pubiikasjonsnr. WO 97/13354.

Forbindelser med formel I, vurdert i 14 dager toksisitetstest i rotter, har en fordelaktig toksykologisk profil i forhold til andre forbindelser innenfor rammen av internasjonal patentsøknad pubiikasjonsnr. WO 98/30035.

Til tross for at de farmakologiske egenskapene til forbindelsene med formel I varierer ved strukturell forandring og mellom arter, vil i doser i rotter, fortrinnsvis i doser mindre enn eller lik 150 mg/kg, mer foretrukket i doser som er mindre enn eller lik 100 mg/kg, spesielt i doser som er mindre enn eller lik 50 mg/kg, forbindelser med formel I som danner en statistisk signifikant økning i femoral epifysealvekstplate-område av distal femur og/eller proksimal tibia, ikke produsere uakseptable histopatologiske forandringer i andre vev i testene (d) som vi har utført.

Som eksempel ga forbindelsen 4-(4-brom-2-fluoranilin)-6-metoksy-7-(1-metylpiperidin-4-ylmetoksy)kinazolin, (eksempel 2), testet ifølge (a), (b), (c) og (d) ovenfor følgende resultater:

(a) Fit - IC50 på 1,6 nm

KDR - IC5o på 0,04 nm

EGFR - IC50 på 0,5 nm

VEGF - IC50 på 0,06 nm

EGF -IC50påO,17nm

Basal - IC50 på >3nm

(c) 78% inhibisjon av tumorvekst ved 50 mg/kg; p<0,001 (Mann-Whitney Rank Sum Test); (d) 75% økning i epifysealvekstplatehypertrofi ved 100 mg/kg/dag i hunn-rotter; p<1,001 (en-halet Students' Mest).

Ifølge et ytterligere aspekt ved oppfinnelsen, er det tilveiebrakt et farmasøytisk preparat, kjennetegnet ved at det omfatter som aktivt ingrediens en forbindelse ifølge formel I som definert i krav 1, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, i assosiasjon med en farmasøytisk akseptabel eksipient eller en bærer.

Preparetet kan være i en form egnet for oral administrering, (for eksempel som tabletter, piller, harde eller bløte kapsler, vandige eller oljeholdige suspensjoner, emulsjoner, dispergerbare pulvere eller granuler, siruper eller eliksikrer), for administrdéring ved inhalering (for eksempel som et finfordelt pulver eller en flytende aerosol), for administrering ved innåndning (for eksempel som et finfordelt pulver), for parenteral injeksjon (for eksempel som en steril løsning, suspensjon eller emulsjon for intravenøs, subkutan, intramuskulær, intravaskulær eller infusjonsdosering), for topisk administrering (for eksempel som kremer, salver, geler eller vandige eller oljeholdige løsninger eller suspensjoner), eller for rektal administrering (for eksempel som en suppositorie). Generelt kan ovennevnte preparater bli fremstilt på konvensjonell måte ved anvendelse av konvensjonelle eksipienter.

Preparatet ifølge foreliggende oppfinnelse blir fortrinnsvis presentert i enhetsdoseringsform. Forbindelsen vil normalt bli administrert til et varmblodig dyr i en enhetsdose innenfor område 5-5000 mg pr. kvadratmeter kroppsareal til dyret, dvs. omtrent 0,1-100 mg/kg. En enhetsdose i området på for eksempel 1-100 mg/kg, fortrinnsvis 1 -50 mg/kg kommer i betraktning, og dette vri normalt tilveiebringe en terapeutisk-effektiv dose. En enhetsdoseform så som en tablett eller kapslet, vil vanligvis inneholde for eksempel 1-250 mg aktivt ingrediens.

Ifølge et ytterligere aspekt ved foreliggende oppfinnelse, er det tilveiebrakt anvendelse av en forbindelse ifølge formel I, som definert i krav 1, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, for fremstilling av et medikament for anvendelse ved dannelse av en antiangiogen og/eller vaskulær permeabilitetsreduserende effekt i et varmblodig dyr så som et menneske.

Vi har nå oppdaget at forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse inhiberer VEGF reseptortyrosinkinaseaktiviteten, og det er derfor av interesse for deres antiangiogene effekter og/eller deres evne til å forårsake en reduksjon i vaskulær permeabilitet.

Et ytterligere trekk ved foreliggende oppfinnelse er anvendelse av en forbindelse ifølge formel I, som definert i krav 1, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, og et vaskulært målsøkende middel for fremstilling av et medikament for anvendelse i dannelse av en antiangiogen og/eller vaskulær

permeabilitetsreduserende effekt i et varmblodig dyr så som et menneske.

Ifølge et ytterligere aspekt av oppfinnelsen, er det tilveiebrakt anvendelse ifølge krav 11 av 4-(4-brom-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(1-metyl-piperidin-4-ylmetoksy)kinazolin eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, og N-acetylkolchinol-O-fosfat for fremstilling av et medikament for anvendelse ved dannelsen av en antiangiogen og/eller vaskulær permeabiltietsreduserende effekt i et varmblodig dyr så som et menneske.

Ifølge et ytterligere trekk ved oppfinnelsen, er det tilveiebrakt anvendelse av en forbindelse ifølge formel I, som definert i krav 1, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav for fremstilling av et medikament for anvendelse ved dannelse av en anti-cancer effekt i et varmblodig dyr.

Foreliggende oppfinnelse vedrører videre anvendelse ifølge krav 11 av 4-(4-brom-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-{1 -metylpiperidin-4-ylmetoksy)kinazolin eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav og N-acetylcolchinol-O-fosfat for fremstilling av et medikament for anvendelse ved dannelse av en anti-cancer effekt i et varmblodig dyr.

Det er videre beskrevet anvendelse av en forbindelse ifølge formel I, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav og et kjemoterapeutisk middel valgt fra: (i) et annet antiangiogent middel som virker ved en annen mekanisme i forhold til en forbindelse med formel I; (ii) et cytostatisk middel; (iii) et biologisk responsmodifiserende middel; (iv) et antistoff;

(v) et antiproliferativt/antineoplastisk medikament eller kombinasjon derav,

for fremstilling av et medikament for anvendelse ved dannelse av en antiangiogen og/eller vaskulær permabilitetsreduserende effekt i et varmblodig dyr så som et menneske.

Som angitt ovenfor, vil størrelsen på dosen som er nødvendig for terapeutisk eller profilaktisk behandling av en spesiell sykdomstilstand, nødvendigvis variere avhengig av verten som blir behandlet, vei for administrering og hvor alvorlig sykdommen som blir behandlet er. Det er foretrukket at en daglig dose i området 1-50 mg/kg anvendes. Derimot vil den daglige dosen nødvendigvis variere avhengig av verten som blir behandlet, den spesielle administreringsveien og hvor alvorlig sykdommen som blir behandlet er. Følgelig kan den optimale doseringen bli bestemt av legen som behandler den spesielle pasienten.

Antiangiogen og/eller vaskulær permeabilitetsreduserende behandling definert ovenfor, kan bli anvendt som eneste terapi eller kan innbefatte, i tillegg til en forbindelse ifølge oppfinnelsen, en eller flere andre forbindelser og/eller behandlinger. En slik samlet behandling kan bli oppnådd ved samtidig, sekvensiell eller separat administrering av de individuelle komponentene ved behandlingen. Innen området med medisinsk onkologi er det normal praksis å anvende en kombinasjon av forskjellige former for behandling for å behandle hver pasient med cancer. Innen medisinsk onkologi kan annen komponent(er) ved slik samlet behandling i tillegg til antiangiogen og/eller vaskulær permeabilitetsreduserende behandling definert ovenfor, være: kirurgi, radioterapi eller kjemoterapi. Slik kjemoterapi kan omfatte fem hovedkategorier for terapeutisk behandling: (i) andre antiangiogene midler som virker ved forskjellige mekanismer i forhold til de som er definert ovenfor (for eksempel linomid, inhibitorer av integrin avp3 funksjon, angiostatin, endostatin, razoksin, talidomid) og som inkluderer vaskulære målsøkende midler (for eksempel kombrestatinfosfat og vaskulærtskadende midler beskrevet i internasjonal patensøknad pubiikasjonsnr. WO 99/02166, hvor hele beskrivelsen av dokumentet er inkorporert heri som referanse, (for eksempel N-acetylkolchinol-O-fosfat)); (ii) cytostatiske midler så som antiøstrogener (for eksempel tamoksrfen, toremifen, raloksifen, droloksifen, jodoksyfen), progestogener (for eksempel megestrolacetat), aromataseinhibitorer (for eksempel anastrozol, letrazol, vorazol, eksemestan), antiprogestogener, antiandrogener (for eksempel flutamid, nilutamid, bikalutamid, cyproteronacetat). LHRH agonister og antagonister (for eksempel goserelinacetat, luprolid, abareliks), inhibitorer av testosteron 5a-dihydroreduktase (for eksempel finasterid), anti-invasjonsmidler (for eksempel metalloprotenase-inhibitorer som marimastat og inhibitorer av urokinaseplasminogenaktivator-reseptorfunksjon) og inhibitorer av vekstfaktorfunksjonen, (slike vekstfaktorer innbefatter for eksempel blodplateavledet vekstfaktor og heptatocytvekstfaktor, og slike inhibitorer innbefatter vekstfaktorantistoffer, vekstfaktorreseptorantistoffer, tyrosinkinaseinhibitorer og serin/treoninkinaseinhibitorer); (iii) biologisk responsmodifiserende midler (for eksempel interferon);

(iv) antistoffer (for eksempel edrekolomab); og

(v) antiproliferative/antineoplastiske medikamenter og kombinasjoner derav, som anvendt i medisinsk onkologi, så som antimetabolitter (for eksempel antifolater som metotreksat, fluorpyrimidiner som 5-fluoruracil, purin og adenosinanaloger, cytosinarabinosid); antitumorantibiotika (for eksempel antracykliner som doksorubicin, daunomycin, epirubicin og idarubicin, mitomycin-C, daktinomycin, mitramycin); platinaderivater (for eksempel cisplatin, karboplatin); alkyleringsmidler (for eksempel nitrogensennep, melfalan, klorambucil, busulfan, cyklofosfamid, ifosfamid, nitrosoureas, tiotepa); antimitotiske midler (for eksempel vinkaalkaloider som vinkristing og taksoider som taksol, taksoter); enzymer (for eksempel arparaginase); tymidylatsyntaseinhibitorer (for eksempel raltitreksed); topoisomeraseinhibitorer (for eksempel epipodofyllotoksiner som etoposid og teniposid, amsakrin, topotekan, irinotekan).

For eksempel kan slik samlet behandling bli oppnådd ved samtidig, sekvensiell eller separat admininstrering av en forbindelse ifølge formel I som definert ovenfor, så som 4-(4-brom-2-fluoranilin)-6-metoksy-7-(1-metylpiperidin-4-ylmetoksy)kinazolin eller et salt derav, spesielt et hydrokloridsalt derav, og et vaskulærtmålsøkende middel beskrevet i WO 99/02166 så som N-acetylkolchinol-O-fosfat (eksempel 1 i WO 99/02166).

Som angitt ovenfor, er forbindelsene definert i foreliggende oppfinnelse av interesse for deres antiangiogene og/eller vaskulære permeabiltietsreduserende effekter. Slike forbindelser ifølge oppfinnelsen er ventet å være nyttige i en rekke sykdomstilstander inkludert cancer, diabetes, psoriasis, reumatoid artritt, Kaposis sarkom, heamangiom, akutte og kroniske nefropatier, aterom, arteriell restenose, autoimmune sykdommer, akutt inflammasjon, omfattende arrdannelse og adhesjoner, endometriosier, feilfunksjonen uterinblødning og okulære sykdommer med retinal karrproliferasjon. Det er spesielt ventet at forbindelsene ifølge oppfinnelsen reduserer fordelaktig veksten av primære og tilbakevendende faste tumorer i, for eksempel, tarm, bryst, prostata, lunger og hud. Det er spesielt ventet at slike forbindelser ifølge oppfinnelsen inhiberer veksten av primære og tilbakevendende faste tumorer som er assosiert med VEGF, spesielt tumorer som er betydelig avhengig av VEGF for deres vekst og spredning, inkludert for eksempel visse tumorer i tarm, bryst, prostata, lunge, vulva og hyd.

Forbindelsene med formel I er ventet å inhibere veksten av de primære og tilbakevendende faste tumorer som er assosisert med EGF, spesielt tumorer som er betydelig avhengig av VEGF for deres vekst og spredning.

Det er ventet at forbindelsene med formel I inhiberer veksten av primære og tilbakevendende faste tumorer som er assosiert med både VEGF og EGF spesielt tumorer som er i betydelig grad avhengig av VEGF og EGF for deres vekst og spredning.

I tillegg til deres anvendelse i terapeutisk medisin, er forbindelsene med formel I og deres farmasøytisk akseptable salter også nyttige som farmakologiske redskaper for uttuvikling og standardisering av in vitro og in vivo testsystemer for vurdering av effekter av inhibitorer av VEGF reseptortyrosinkinaseaktiviteten i laboratoriedyr så som katter, hunder, kaniner, aper, rotter og mus, som del av søk etter nye terapeutiske midler.

Det er å bemerke at når betegnelsen "eter" blir anvendt i denne beskrivelsen, refererer til det til dietyleter.

Oppfinnelsen vil nå bli illustrert av følgende eksempler hvor, dersom ikke annet er angitt: (i) avdampninger ble utført ved roterende avdam<p>nin<g> i vakuum, oa opparbeidingsprosedyrer ble utført etter fjerning av gjenværende faststoffer som tørkemidler ved filtrering; (ii) operasjonene ble utført ved omgivelsestemperatur, det vil si i området 18-25°C og under en atmosfære av en inertgass så som argon; (iii) kolonnekromatografi (ved flashprosedyre) og middeltrykkvæske-kromatografi (MPLC) ble utført på Merck Kieselgel silika (art. 9385) eller Merck Lichroprep RP-18 (art. 9303) reversert-fasesilika oppnådd fra E. Merck, Darmstadt, Tyskland; (iv) utbyttene er gitt kun for illustrasjon og er ikke nødvendigvis de maksimalt oppnåbare; (v) smeltepunkter er ukorrigerte og ble bestemt ved anvendelse av en Mettler SP62 automatisk smeltepunktapparatur, en olje-badapparatur eller en Koffler varm plateapparatur. (vi) strukturen til sluttproduktene med formel I ble bekreftet ved nukleær (generelt proton) magnetisk resonans (NMR) og massespektralteknikker; proton magnetisk resonanskjemiske skiftverdier ble målt i deltaskala og toppmulitiplisiteter er vist som følger: s, singlett; d, dublett; t, triplett; m, multiplett; br, bred; q, kvartett; NMR spektere ble kjørt på en 400 MHz maskin ved 24°C. (vii) mellomproduktene var generelt ikke fullstendig karakteriserte, og renheten ble vurdert ved tynnsjiktkromatografi (TLC), høy-ytelsevæskekromatografi (HPLC), infrafrød (IR) eller NMR analyse;

(viii) følgende forkortelser er blitt anvendt:

DMF N,N-dimetylformamid

DMSO dimetylsulfoksid

THF tetrahydrofuran

TFA trifluoreddiksyre

NMP 1-metyl-2-pyrrolidinon.J

Eksempel 1

TFA (3 ml) ble tilsatt til en suspensjon av 4-{4-brom-2-fluoranilino)-7-(1-{fert-butoksykarbonyl)piperidin-4-ylmetoksy)-6-metoksykinazolin (673 mg, 1,2 mmol) i metylenklorid (10 ml). Etter omrøring i 1 time ved omgivelsestemperatur ble de flyktige stoffene fjernet under vakuum. Resten ble triturert med en blanding av vann/eter. Det organiske lag ble separert. Det vandige laget ble på ny vasket med eter. Det vandige laget ble justert til pH 10 med 2 N vandig natriumhydroksid. Det vandige laget ble ekstrahert med metylenklorid. Det organiske laget ble tørket (MgS04), og løsningsmidlet ble fjernet under vakuum. Faststoffet ble triturert med en blanding av eter/petroleumeter (1/1), filtrert, vasket med eter og tørket under vakuum for å tilveiebringe 4-(4-(brom-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(piperidin-4-ylmetoksy)kinazolin (390 mg, 70,5%).

MS-ESI: 461-463 [MHJ<+>

<1>H NMR spekter: (DMSOd6) 1,13-1,3 (m, 2H), 1,75 (d, 2H), 1,87,2,0 (m, 1H), 2,5 (d, 2H), 3,0 (d, 2H), 3,96 (s, 3H), 3,98 (d, 2H), 7,2 (s, 1H), 7,5 (dd, 1H), 7,55 (t, 1H), 7,68 (dd, 1H), 7,80 (s, 1H), 8,36 (s, 1H), 9,55 (br s, 1H).

Utgangsmaterialet ble fremstitl som følger: En løsning av 7-benzyloksy-4-klor-6-metoksykinazolinhydroklorid (8,35 g, 27,8 mmol), (fremstilt for eksempel som beskrevet i WO 97/22596, eksempel 1), og 4-brom-2-fluoranilin (5,65 g, 29,7 mmol) i 2-propanol (200 ml) ble oppvarmet ved tilbakeløp i 4 timer. Resulterende presipitat ble samlet ved filtrering, vasket med 2-propanol og deretter eter og tørket under vakuum for å tilveiebringe 7-benzyloksy-4-(4-brom-2-fluoranilino)-6-metoksykinazolinhydroklorid (9,46 g, 78%).

<1>H NMR spekter: (DMSOd6) DC3COOD) 4,0 (s, 3H); 5,37 (s, 2H); 7,35-7,5 (m, 4H); 7,52-7,62 (m, 4H); 7,8 (d, 1H); 8,14 (9s, 1H); 8,79 (s, 1H).

MS - ESI: 456 [MH]<+>

En løsning av 7-benzyloksy-4-(4-brom-2-fluoranilino)-6-metoksykinazolinhydroklorid (9,4 g, 19,1 mmol) i TFA (90 ml) ble oppvarmet ved tilbakeløp i 50 minutter. Blandingen ble avkjølt og ble helt på is. Resulterende presipitat ble samlet ved filtrering og oppløst i metanol (70 ml). Løsningen ble justert til pH 9-10 med konsentrert vandig ammoniakkløsning. Blandingen ble konsentrert til det halve opprinnelige volumet ved avdampning. Resulterende presipitat bie samlet ved filtrering, vasket med vann og deretter eter, og tørket under vakuum for å tilveiebringe 4-(4-brom-2-fluoranilino)-7-hydroksy-6-metoksykinazolin (5,66 g, 82%). <1>H NMR spekter: (DMSOd6; CD3COOD) 3,95 (s, 3H); 7,09 (s, 1H); 7,48 (s, 1H); 7,54 (t, 1H); 7,64 (d, 1H); 7,79 (s, 1H); 8,31 (s, 1H)

MS - ESI: 366 [MH]<+>

Mens temperaturen ble opprettholdt i området 0-5°C, ble en løsning av di-fert-butyldikarbonat (41,7 g, 0,19 mol) i etylalcetat (75 ml) tilsatt i porsjoner til eh løsning av etyl 4-piperidinkarboksylat (30 g, 0,19 mol) i etylalcetat (150 ml) avkjølt ved 5°C. Etter omrøring i 48 timer ved omgivelsestemperatur, ble blandingen helt på vann (300 ml). Det organiske laget ble separert, vasket suksessivt med vann (200 ml),

0,1 N vandig saltsyre (200 ml), mettet natriumhydrogenkarbonat (200 ml) og saltvann (200 ml), tørket (MgS04) og avdampet for å tilveiebringe 4-(i-fert-butoksykarbonyl)piperidin)karboksylat (48 g, 98%).

<*>H NMR spekter: (CDCI3) 1,25 (t, 3H); 1,45 (s, 9H); 1,55-1,70 (m, 2H); 1,8-2,0 (d, 2H); 2,35-2,5 (m, 1H); 2,7-2,95 (t, 2H); 3,9-4,1 (br s, 2H); 4,15 (q, 2H)

En løsning av 1 M litiumaluminiumhydrid i THF (133 ml, 0,133 mol) ble tilsatt i porsjoner til en løsning av etyl (4-(1-tert-butoksykarbonyl)piperidin)karboksylat (48 g, 0,19 mol) i tørr THF (180 ml) avkjølt ved 0°C. Etter omrøring ved 0°C i 2 timer ble vann (30 ml) tilsatt etterfulgt av 2 N natriumhydroksid (10 ml). Presipitatét ble fjernet ved filtrering gjennom diatoméjord og vasket med etylacetat. Filtratet ble vasket med vann, saltvann, tørket (MgS04) og avdampet for å tilveiebringe 1-(tert-butuoksykarbonyl)-4-hydroksymetylpiperidin (36,3 g, 89%).

MS (El): 215 (M.]<+>

<1>H NMR spekter: (CDCI3) 1,05-1,2 (m, 2H); 1,35-1,55 (m, 10H); 1,6-1,8 (m, 2H); 2,6-2,8 (t, 2H); 3,4-3,6 (t, 2H); 4,0-4,2 (br s, 2H)

1,4-diazabicyklo[2,2,2]oktan (42,4 g, 0,378 mol) ble tilsatt til en løsning av 1-(tø/t-butoksykarbonyl)-4-hydroksymetylpiperidin (52,5 g, 0,244 mol) i tert-butylmetyleter (525 ml). Etter omrøring i 15 minutter ved omgivelsestemperatur ble blandingen avkjølt til 5°C, og eh løsning av toluensulfonylklorid (62,8 g, 0,33 mmol) i ferf-butylmetyieter (525 ml) ble tilsatt i porsjoner over 2 timer mens temperaturen ble opprettholdt ved 0°C. Etter omrøring i 1 time ved omgivelsestemperatur, ble petroleumeter (11) tilsatt. Presipitatét ble fjernet ved filtrering. Filtratet ble avdampet for å tilveiebringe et faststoff. Faststoffet ble oppløst i eter og vasket suksessivt med 0,5 N vandig saltsyre (2x500 ml), vann, mettet natriumhydrogenkarbonat og saltvann, tørket (MgS04) og avdampet for å tilveiebringe 1-(fe/f-butoksykarbonyl)-4-(4-metylfenylsulfonyloksymetyl)piperidin (76,6 g, 85%).

MS (ESI): 392 [MNa]<+>

<1>H NMR spekter: (CDCI3) 1,0-1,2 (m, 2H); 1,45 (s, 9H); 1,65 (d, 2H); 1,75-1,9 (m, 2H); 2,45 (s, 3H); 2,55-2,75 (m, 2H); 3,85 (d, 1H); 4,0-4,2 (br s, 2H); 7,35 (d, 2H), 7,8

(d,2H)

Kaliumkarbonat (414 mg, 3 mmol) ble tilsatt til en suspensjon av 4-{4-brom-2-fluoranilino)-7-hydroksy-6-metoksykinazolin (546 mg, 1,5 mmol) i DMF (5 ml). Etter omrøring i 10 minutter ved omgivelsestemperatur ble deretter 1-(fe/t-butoksykarbonyl)-4-(4-metylfenylsulfonyloksymetyl)pipertdin (636 mg, 1,72 mmol) tilsatt, og blandingen ble oppvarmet ved 95°C i 2 timer. Etter avkjøling ble blandingen helt på avkjølt vann (20 ml). Presipitatét ble samlet ved filtrering, vasket med vann og tørket under vakuum for å tilveiebringe 4-(4-brom-2-fluoranillno)-7-(1-ferf-butoksykarbonyl)piperidin-4-ytmetoksy)-6-metoksykinazolin (655 mg, 79%). MS-ESI: 561-563 IMH]<+ ><1> NMR spekter: (DMSOd6) 1,15-1,3 (m, 2H), 1,46 (s, 9H), 1,8 (d, 2H), 2,0-2,1 (m, 1H), 2,65-2,9 (m, 2H), 3,95 (s, 3H), 4,02 (br s, 2H), 4,05 (d, 2H), 7,2 (s, 1H), 7,48 (d, 1H), 7,55 (t, 1H), 7,65 (d, 1H), 7,8 (s, 1H), 8,35 (s, 1H), 9,55 (brs, 1H)

Eksempel 2a

En løsning av 37% vandig formaldehyd (50 uJ, 0,6 mmol) etterfulgt av natriumcyanoborhydrid (23 mg, 0,36 mmol) ble tilsatt til en løsning av 4-(4-brom-2-fluoranllino)-6-metoksy-7-(piperidin-4-ylmetoksy)kinazolin (139 mg, 0,3 mmol), (fremstilt som beskrevet i eksempel 1), i en blanding av THF/metanol (1,4 ml/1,4 ml). Etter omrøring i 1 time ved omgivelsestemperatur ble vann tilsatt, og de flyktige stoffene ble fjernet under vakuum. Resten ble triturert med vann, filtrert, vasket med vann og tørket under vakuum. Faststoffet ble renset ved kromatografi på nøytral aluminiumoksid eluerende med metylenklorid etterfulgt av metylenklorid/etylacetat (1/1) etterfulgt av metylenklorid/etylacetat/metanol (50/45/5). Fraksjoner inneholdende ventet produkt ble avdampet under vakuum. Resulterende hvitt faststoff ble oppløst i metylenklorid/metanol (3 ml/3 ml), og 3 N hydrogenklorid i eter (0,5 ml) ble tilsatt. De flyktige stoffene ble fjernet under vakuum. Faststoffet ble triturert med eter, filtrert, vasket med eter og tørket under vakuum for å tilveiebringe 4-(4-brom-2-f luoranilino)-6-met<y>oksy-7-(1 -metylpiperidin-4-yimetoksy)kinazolinhydroklorid (126 mg, 60%).

MS - ESI: 475-477 [MH]<+>

NMR spekteret av protonen form av 4-(4-brom-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(1-metylpiperidin-4-ylmetoksy)kinazolinhydroklorid viser tilstedeværelse av to former A og B i et forhold A:B på omtrent 9:1.

<1>H NMR spekter: (DMSOd6; CF3COOD) 1,55-1,7 (m, form A 2H); 1,85-2,0 (m, form B 4H); 2,03 (d, form A 2H); 2,08-2,14 (br s, form A 2H); 2,31-2,38 (br s, form B 1H); 2,79 (s, form A 3H); 2,82 (s, form B 3H); 3,03 (t, form A 2h); 3,21 (br s, form B 2H); 3,30 (br s, form B 2H); 3,52 (d, form A 2H); 4,02 (s, 3H), 4,12 (d, form A 2H); 4,30 (d, form B 2H); 7,41 (s, 1H); 7,5-7,65 (m, 2H); 7,81 (d, 1H), 8,20 (s, 1H); 8,88 (s, 1H)

Eksempel 2b

37% vandig formaldehyd (3,5 ml, 42 mmol) ble tilsatt til en løsning av 4-(4-brom-2-fluoranilino)-7-(1 -fert-butoksykaroonyl)piperidin-4-ylmetpksy)-6-metoksykinazolin (3,49 g, 6,22 mmol), (fremstilt som beskrevet for utgangsmaterialet i eksempel 1), i maursyre (35 ml). Etter oppvarming ved 95°C i 4 timer ble de flyktige stoffene fjernet under vakuum. Resten ble suspendert i vann, og blandingen ble justert til pH 10,5 ved sakte tilsetning av en løsning av 2 N natriumhydroksid. Suspensjonen ble ekstrahert med etylacetat. Det organiske laget ble vasket med saltvann, tørket MgS04 og avdampet for å tilveiebringe 4-(4-brom-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(1-metylpiperidin-4-ylmetoksy)kinazolin (2,61 g, 88%).

MS - ESI: 475-477 [MH]<+>

<1>H NMR spekter: (DMSOd6) 1,3-1,45 (m, 2H), 1,8 (d, 2H), 1,7-1,9 (m, 1H), 1,95 (t, 2H). 2,2 (s, 3H), 2,85 (d, 2H), 3,96 (s, 3H), 4,05 (d, 2H), 7,19 (s, 1H), 7,5 (d, 1H),

7,55 (t, 1H), 7,67 (d, 1H), 7,81 (s, 1H), 8,37 (s, 1H), 9,54 (s, 1H)

Eksempel 2c

En suspensjon av 4-klor-6-metoksy-7-(1-metylpiperidin-4-ylmetoksy)kinazolin (200 mg, 0,62 mmol) og 4-brom-2-fluoranilin (142 mg, 0,75 mmol) i isopropnaol (3 ml) inneholdende 6 N hydrogenklorid i isopropanol (110 uJ, 0,68 ml) ble oppvarmet

ved tilbakeløp i 1,5 timer. Etter avkjøling ble presipitatét samlet ved filtrering, vasket med isopropanol etterfulgt av eter og tørket under vakuum for å tilveiebringe 4-(4-brom-2-f luoranilino)-6-metoksy-7-(1 -metylpiperidin-4-ylmetoksy)kinazolinhydroklorid (304 mg, 90%).

0,08 isopropanol

NMR spekteret av protonert form av 4-(4-brom-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(1-metylpiperidin-4-ylmetoksy)kinazolinhydroklorid viser tilstedeværelse av to former A

og B i et forhold A:B på omtrent 9:1.

<*>H NMR spekter: (DMSOd6) 1,6-1,78 (m, form A 2H); 1 £1-1,93 (br s, form B 4H); 1,94-2,07 (d, form A 2H); 2,08-2,23 (br s, form A 1H); 2,29-2,37 (br s, form B 1H); 2,73 (d, form A 3H); 2,77 (d, form B 3H); 2,93-3,10 (q, form A 2H); 3,21 (br s, form B 2H); 3,27 (br s, form B 2H); 3,42-3,48 (d, form A 2H); 4,04 (s, 3H); 4,10 (d, form A 2H); 4,29 (d, form B 2H); 7,49 (s, 1H); 7,53-7,61 (m, 2H); 7,78 (d, 1H); 8,47 (s, 1H); 8,81 (s, 1H); 10,48 (br s, form A 1H); 10,79 (br s, form B 1H); 11,90 (br s, 1H)

For en ytterligere NMR avlesning, ble noe fast kaliumkarbonat tilsatt til DMSO løsningen av 4-(4-brom-2-flukornailino)-6-metoksy-7-(1 -metylpiperidin-4-ylmetoksy)kinazolinhydroklorid beskrevet ovenfor, for å frigjøre den frie basen i NMR røret. NMR spekteret ble deretter registrert på ny og viste kun en form som beskrevet nedenfor.

<1>H NMR spekter: (DMSOd6); fast kaliumkarbonat) 1,3-1,45 (m, 2H); 1,75 (d, 2H); 1,7-1,9 (m, 1H); 1,89 (t, 2H); 2,18 (s, 3H); 2,8 (d, 2H); 3,98 (s, 3H); 4,0 (d, 2H); 7,2 (s, 1H); 7,48 (d, 1H); 7,55 (t, 1H); 7,68 (d, 1H); 7,8 (s, 1H); 8,35 (s, 1H); 9,75 (s, 1H)

En prøve av 4-(4-brom-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(1-metylpiperidin-4-ylmetoksy)kinazolin (fri base) ble dannet fra 4-(4-brom-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(1 -metylpiperidin-4-ylmetoksy)kinazolinhydroklorid, (fremstilt som beskrevet ovenfor), som følger: 4-(4-brom-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(1-metylpiperidin-4-ylmetoksykinazolinhydroklorid (50 mg) ble suspendert i metylenklorid (2 ml) og ble vasket med mettet natriumhydrogenkarbonat. Metylenkloridløsningen ble tørket (MgS04), og de flyktige stoffene ble fjernet ved avdampning til å tilveiebringe 4-(4-brom-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(1 -metylpiperidin-4-ylmetoksy)kinazolin (fri base). NMR av den frie basen dannet på denne måten viste kun en form som beskrevet nedenfor: <1>H NMR spekter: (DMSOd6) 1,3-1,45 (m, 2H); 1,76 (d, 2H); 1,7-1,9 (m, 1H); 1,9 (t, 2H); 2,19 (s, 3H); 2,8 (d, 2H); 3,95 (s, 3H); 4,02 (d, 2H); 7,2 (s, 1H); 7,48 (d, 1H); 7,55 (t, 1H); 7,68 (dd, 1H); 7,8 (s, 1H); 8,38 (s, 1H); 9,55 (br s, 1H)

For en ytterligere NMR avlesning ble noe CF3COOD tilsatt til NMR DMSO lønsingen av 4-(4-brom-2-f luoranilino)-6-metoksy-7-(1 -metylpiperidin-4-ylmetoksy)kinazolin (fri base) beskrevet ovenfor, og NMR spekteret ble på ny registrert. Spekteret av protonert form av 4-(4-brom-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(1-metylpiperidin-4-ylmetoksy)kinazolintrifluoracetatsalt oppnådd på denne måten viser tilstedeværelse av to former A og B i et forhold A:B på omtrent 9:1.

'H NMR spekter: (DMSOd6; CF3COOD) 1,5-1,7 (m, form A 2H); 1,93 (br s, form B 4H); 2,0-2,1 (d, form A 2H); 2,17 (br s, form A 1H); 2,35 (br s, form B1H); 2,71 (s, form A 3H); 2,73 (s, form B 3H); 2,97-3,09 (t, form A 2H); 3,23 (br s, form B 2H); 3,34 (br s, form B 2H); 3,47-3,57 (d, form A 2H); 4,02 (s, 3H); 4,15 (d, form A 2H); 4,30 (d, form B 2H); 7,2 (s, 1H); 7,3-7,5 (m, 2H)); 7,6 (d, 1H); 7,9 (s, 1H); 8,7 (s, 1H)

Utgangsmaterialet ble fremstilt som følger: 1 -(ferf-butoksykarbonyl)-4-(4-metylfenylsulfonyloksymetyl)piperidin (40 g, 0,11 mol), (fremstilt som beskrevet for utgangsmaterialet i eksempel 1), ble tilsatt til en suspensjon av etyl 4-hydroksy-3-metoksybenzoat (19,6 g, 0,1 mol) og kaliumkarbonat (28 g, 0,2 mol) i tørr DMF (200 ml). Etter omrøring ved 95°C i 2,5 timer ble blandingen avkjølt til omgivelsestemperatur og fordelt mellom vann og etylacetat/eter. Det organiske laget ble vasket med vann, saltvann, tørket (MgS04) og avdampet. Resulterende olje ble krystallisert fra petroleumeter, og suspensjonen ble lagret over natt ved 5°C. Faststoffet ble samlet ved filtrering, vasket med petroleumeter og tørket under vakuum for å tilveiebringe etyl 4-(1 - tert-butoksykarbonyl)piperidin-4-ylmetoksy)-3-metoksybenzoat (35 g, 89%).

Smp. 81-83°C

MS (ESI): 416 [MNa]<+>

<1>H NMR spekter: (CDCI3) 1,2-1,35 (m, 2H); 1,4 (t, 3H); 1,48 (s, 9H); 1,8-1,9 (d, 2H);

2,0-2,15 (m, 2H); 2,75 (t, 2H); 3,9 (d, 2H); 3,95 (s, 3H); 4,05-4,25 (br s, 2H); 4,35 (q, 2H); 6,85 (d, 1H); 7,55 (s, 1H); 7,65 (d, 1H)

Formaldehyd (12 M, 37% I vann, 35 ml, 420 mmol) ble tilsatt til en løsning av etyl 4-(1-(te/f-butoksykarbonyl)piperidin-4-ylmetoksy)-3-metoksybenzoat (35 g,

89 mmol) i maursyre (35 ml). Etter omrøring ved 95°C i 3 timer ble de flyktige

stoffene fjernet ved avdampning. Resten ble løst opp i metylenklorid, og 3 M hydrogenklorid i eter (40 ml, 120 mmol) ble tilsatt. Etter fortynning med eter ble blandingen triturert helt til et faststoff var blitt dannet. Faststoffet ble samlet ved filtrering, vasket med eter og tørket under vakuum over natt ved 50°C for å tilveiebringe etyl 3-metoksy-4-(1-metylpiperidin-4-ylmetoksy)benzoat (30,6 g, kvant.). MS (ESI): 308 [MHf

<1>H NMR spekter: (DMSOd6) 1,29 (t, 3H); 1,5-1,7 (m, 2H); 1,95 (d, 2H); 2,0-2,15 (br s, 1H); 2,72 (s, 3H); 2,9-3,1 (m, 2H); 3,35-3,5 (br s, 2H); 3,85 (s, 3H); 3,9-4,05 (br s, 2H); 4,3 (q, 2H): 7,1 (d, 1H); 7,48 (s, 1H); 7,6 (d, 1H)

En løsning av etyl 3-metoksy-4-(1 -metylpiperidin-4-ylmetoksy)benzoat (30,6 g, 89 mmol) i metylenklorid (75 ml) ble avkjølt til 0-5°C. TFA (37,5 ml) ble tilsatt etterfulgt av dråpevis tilsetning over 15 minutter av en løsning av røkt 24 N salpetersyre (7,42 ml, 178 mmol) i metylklorid (15 ml). Etter endt tilsetning ble løsningen oppvarmet og omrørt ved omgivelsestemperatur i 2 timer. De flyktige stoffene ble fjernet under vakuum, og resten ble løst opp i metylenklorid (50 ml). Løsningen ble avkjølt til 0-5°C, og eter ble tilsatt. Presipitatét ble samlet ved filtrering og tørket under vakuum ved 50°C. Faststoffet ble oppløst i metylenklorid (500 ml), og 3 M hydrogenklorid i eter (30 ml) ble tilsatt etterfulgt av eter (500 ml). Faststoffet ble samlet ved filtrering og tørket under vakuum ved 50°C for å tilveiebringe etyl (3-metoksy-4-( 1 -metylpiperidin-4-ylmetoksy)-6-nitrobenzoat (28,4 g, 82%).

MS (ESI): 353 [MH]<+ >1H NMR spekter (DMSOd6) 1,3 (t, 3H); 1,45-1,65 (m, 2H); 1,75-2,1 (m, 3H); 2,75 (s, 3H); 2,9-3,05 (m, 2H); 3,4-3,5 (d, 2H); 3,95 (s, 3H); 4,05 (d, 2H); 4,3 (q, 2H); 7,32 (s, 1H);7,66(s,1H)

En suspensjon av etyl 3-metoksy-4-(1-metylpiperidin-4-ylmetoksy)-6-nitrobenzoat (3,89 g, 10 mmol) i metanol (80 ml) inneholdende 10% platina på aktivert karbon (50% vått) (389 mg) ble hydrogenen ved 1,8 atmosfærers trykk helt til opptaket av hydrogen opphørte. Blandingen ble filtrert, og filtratet ble avdampet. Resten ble løst opp i vann (30 ml) og justert til pH 10 med en mettet løsning natriumhydrogenkarbonat. Blandingen ble fortynnet med etylacetat/eter (1/1), og det organiske laget ble separert. Det vandige laget ble ytterligere ekstrahert med etylacetat/eter, og de organiske lagene ble kombinert. De organiske lagene ble vasket med vann, saltvann, tørket (MgS04), filtrert og avdampet. Resulterende faststoff ble triturert i en blanding av eter/petroleumeter, filtrert, vasket med petroleumeter og tørket under vakuum ved 60°C for å tilveiebringe etyl 6-amino-3-metoksy-4-(1-metylpiperidin-4-ylmetoksy)benzoat (2,58 g, 80%).

Smp. 111-112°C

MS (ESI): 323 [MH]<+>

<1>H NMR spekter: (CDCI3) 1,35 (t, 3H); 1,4-1,5 (m, 2H); 1,85 {m, 3H); 1,95 (t, 2H);

2,29 (s, 3H); 2,9 (d, 2H); 3,8 (s, 3H); 3,85 (d, 2H); 4,3 (q, 2H); 5,55 (br s, 2H); 6,13 (s, 1H);7,33(s, 1H)

En løsning av etyl 6-amlno-3-metoksy-4-(1 -metylpiperidin-4-ylmetoksy)benzoat (16,1 g, 50 mmol) i 2 metoksyetanol (160 ml) inneholdende formamidinacetat (5,2 g, 50 mmol) ble oppvarmet ved 115°C i 2 timer. Formamidinacetat (10,4 g, 100 mmol) ble tilsatt i porsjoner hvert 30. minutt over 4 timer. Oppvarmingen ble forlenget i 30 minutter etter siste tilsetning. Etter avkjøling ble de flyktige stoffene fjernet under vakuum. Faststoffet ble oppløst i etanol (100 ml) og metylenklorid (50 ml). Presipitatét ble fjernet ved filtrering, og filtratet ble konsentrert til et endelig volum på 100 ml. Suspensjonen ble avkjølt til 5°C, og faststoffet ble samlet ved filtrering, vasket med kald etanol etterfulgt av eter og tørket under vakuum over natt ved 60°C for å tilveiebringe 6-metoksy-7-(1 -metylpiepridin-4-ylmetoksy)-3,4-dihydrokinazolin-4-on (12,7 g, 70%).

MS (ESI): 304 [MH]<+>

<1>H NMR spekter: (DMSOd6) 1,25-1,4 (rn, 2H); 1,75 (d, 2H); 1,9 (t, 1H), 1,9 (s, 3H), 2,16 (s,2H); 2,8 (d,2H); 3,9 (s, 3H); 4,0 (d, 2H); 7,11 (s, 1H); 7,44 (s, 1H); 7,97 (s, 1H)

En løsning av 6-metoksy-7-(1 -metylpiperidin-4-ylmetoksy)-3,4-dihydrokinazolin-4-on (2,8 g, 9,24 mmol) i tionylkorid (28 ml) inneholdende DMF

(280 til) ble oppvarmet ved tilbakeløp ved 85°C i 1 time. Etter avkjøling ble de flyktige stoffene fjernet ved avdampning. Presipitatét ble triturert med eter, filtrert, vasket med eter og tørket under vakuum. Faststoffet ble oppløst i metylenklorid, og mettet vandig hydrogenkarbonat ble tilsatt. Det organiske laget ble separert, vasket med vann, saltvann, tørket (MgS04) og avdampet for å tilveiebringe 4-klor-6-metbksy-7-(1-metylpiperidin-4-ylmetoksy)kinåzolin (2,9 g, 98%):

MS (ESI): 322 [MH]<+>

<1>H NMR spekter: (DMSOd6) 1,3-1,5 (m, 2H);1,75-1,9 (m, 3H); 2,0 (t, 1H); 2,25 (s, 3H); 2,85 (d, 2H); 4,02 (s, 3H); 4,12 (d, 2H); 7,41 (s, 1H); 7,46 (s, 1H); 8,9 (s, 1H)

Altemativrt kan 6-metoksy-7-(1-metylpiperidin-4-ylmetoksy)-3,4-dihydrokinazolin-4-on bli fremstilt som følger: Natriumhydrid (1,44 g av en 60% suspensjon i mineralolje, 36 mmol) ble tilsatt 1 porsjoner over 20 minutter til en løsning av 7-benzyloksy-6-metoksy-3,4-dihydrokinazoltn-4-on (8,46 g, 30 mmol), (fremstilt for eksempel som beskrevet i WO 97/22596, eksempel 1), i DMF (70 ml), og blandingen ble om rørt i 1,5 timer. Klormetylpivalat (5,65 g, 37,5 mmol) ble tilsatt i porsjoner, og blandingen ble omrørt i 2 timer ved omgivelsestemperatur. Blandingen ble fortynnet med etylacetat (100 ml) og hetl på is/vann (400 ml) og 2 N saltsyre (4 ml). Det organiske laget ble separert og det vandige laget ekstrahert med etylacetat, kombinerte ekstrakter ble vasket med saltvann, tørket (MgS04) og løsningsmidlet fjernet ved avdampning. Resten ble triturert med en blanding av eter og petroleumeter, faststoffet ble samlet ved filtrering og tørket under vakuum for å tilveiebringe 7-benzyloksy-6-metoksy-3-((pivaloyloksy)metyl)-3,4-dihydrokinazolin-4-on (10 g, 84%). <1>H NMR spekter: (DMSOd6) 1,11 (s, 9H); 3,89 (s, 3H); 5,3 (s, 2H); 5,9 (s, 2H); 7,27 (s, 1H); 7,35 (m, 1H); 7,47 (t, 2H); 7,49 (d, 2H); 7,51 (s, 1H); 8,34 (s, 1H) En blanding av 7-benzyloksy-6-metoksy-3-((pivaloyloksy)metyl)-3,4-dihydrokinazolin-4-ori (7 g, 17,7 mmol) og 10% palladium-på-trekullkatalysator (700 mg) i etylacetat (250 ml), DMF (50 ml), metanol (50 ml) og eddiksyre (0,7 ml) ble omrørt under hydrogen ved atmosfærisk trykk i 40 minutter. Katalysatoren ble. fjernet ved filtrering og løsningsmidlet fjernet fra filtrat ved avdampning. Resten ble trituert med eter, samlet ved filtrering og tørket under vakuum for å tilveiebringe 7-hydroksy-6-metoksy-3-((pivaloyloksy)metyl)-3,4-dihydrokinazolin-4-on (4,36 g, 80%). <1>H NMR spekter: (DMSOd6) 1,1 (s, 9H); 3,89 (s, 3H); 5,89 (s, 2H); 7,0 (s, 1H); 7,48 (s, 1H);8,5(s,1H) Trifenylfosfin (1,7 g, 6,5 mmol) ble tilsatt under nitrogen til en suspensjon av 7-hydroksy-6-metoksy-3-((pivaloyloksy)metyl)-3,4-dihydrokinazolin-4-on (1,53 g, 5 mmol) i metylenklorid (20 ml), etterfulgt av tilsetning av 1-{ferf-butoksykarbonyl)-4-(hydroksymetyl)piperidin (1,29 g, 6 mmol), (fremstilt som beskrevet for utgangsmaterialet i eksempel 1), og ved av en løsning av dietylazodikarboksylat (1,1 g,

6,5 mmol) i metylenklorid (5 ml). Etter omrøring i 30 minutter ved omgivelsestemperatur bie reaksjonsblandingen helt på en silikakolonne og ble eluert med etylacetat/petrolumeter (1/1 etterfulgt av 6/5,6/4 og 7/3). Avdampning av fraksjoner inneholdende det ventete produktet førte til en olje som krystalliserte etter tritutering

med pentan. Faststoffet ble samlet ved filtrering og tørket under vakuum for tilveiebringing av 7-(1 -(ferf-butoksykarbonyl)piperidin-4-ylmetoksy)-6-metoksy-3-((pivaloyloksy)metyl)-3,4-dihydrokinazolin-4-on (232 g, 92%).

MS - ESI: 526 [MNa]<+>

'H NMR spekter: (CDCI3) 1,20 (s, 9H), 1,2-1,35 (m, 2H), 1,43 (s, 9H), 1,87 (d, 2H), 2,05-2,2 {m, 1H), 2,75 (t, 2H), 3,96 (d, 2H), 3,97 (s, 3H), 4,1-4,25 (br s, 2H), 5,95 (s, 2H), 7,07 (s, 1H), 7,63 (s, 1H), 8,17 (s, 1H)

En løsning av 7-{1-(ferf-butoksykarbonyl)piperidin-4-ylmetoksy)-6-metoksy-3-((pivaloyloksy)metyl)-3,4-dihydrokinazolin-4-on (2,32 g, 4,6 mmol) i metylenklorid (23 ml) inneholdende TFA (5 ml) ble omrørt ved omgivelsestémperatur i 1 time. De flyktige stoffene ble fjernet under vakuum. Resten ble fordelt mellom etylacetat og natriumhydrogenkarbonat. Det organiske løsningsmidlet ble fjernet under vakuum, og resten ble filtrert. Presipitatét ble vasket med vann og tørket under vakuum. Faststoffet ble azeotropbehandlet med toluen og tørket under vakuum for tilveiebringing av6-metoksy-7-(pipeirdin-4-ylmetoksy)-3-((pivaloyloksy)metyl)-3,4-dihydrokinazolin-4-on(1,7 g, 92%).

MS - ESI: 404 [MH]<+>

'H NMR spekter: (DMSOd6; CF3COOD) 1,15 (s, 9H), 1,45-1,6 (m, 2H), 1,95 (d, 2H),

2,1-2,25 (m, H), 2,95 (t, 2H), 3,35 (d, 2H), 3,95 (s, 3H), 4,1 (d, 2H), 5,95 (s, 2H), 7,23 (s, 1H), 7,54 (s, 1H), 8,45 (s, 1H)

En 37% vandig løsning av formaldehyd (501 u.l, 6 mmol) etterfulgt av natriumcyanoborhydrid (228 mg, 3,6 mmol) ble tilsatt i porsjoner til en løsning av 6-metoksy-7-(piperidin-4-ylmetoksy)-3-((pivaloyloksy)metyl)-3,4-dihydrokinazolin-4-on

(1,21 g, 3,mmol) i en blanding av THF/metanol (10 ml/10 ml). Etter omrøring i

30 minutter ved omgivelsestemperatur ble organiske løsningsmidler fjernet under

vakuum, og resten ble fordelt mellom metylenklorid og vann. Det organiske laget ble separert, vasket med vann og saltvann, tørket (MgS04), og de flyktige stoffene ble fjernet ved avdampning. Resten ble triturert med eter, og resulterende faststoff ble samlet ved filtrering, vasket med eter og tørket under vakuum for tilveiebringing av 6-metoksy-7-(1-metylpiperidin-4Tylmetoksy)-3-((pivaloyloksy)metyl)-3,4-dihydrokinazolin-4-on (1,02 g, 82%):

MS-ESI:418[MH]<+>

<1>H NMR spekter: (CDCI3) 1,19 (s, 9H), 1,4-1,55 (rn, 2H), 1,9 (d, 2H), 2,0 (t, 2H), 1,85-2,1 (m, 1H), 2,3 (s, 3H), 2,92 (d, 2H), 3,96 (s, 3H), 3,99 (d, 2H), 5,94 <s, 2H), 7,08 (s, 1H),7,63(s, 1H),8,17(s, 1H)

En mettet løsning av ammoniakk i metanol (14 ml) bie tilsatt til en løsning av 6-metoksy-7-(1 -metylpiperidin-4-ylmetoksy)-3-((pivaloyloksy)metyl)-3,4-dihydrokinazolin-4-on (1,38 g, 3,3 mmol) i metanol (5 ml). Etter omrøring i 20 timer ved omgiveslestemperatur ble suspensjonen fortynnet med metylenklorid (10 ml). Løsningen ble filtrert. Filtratet ble avdampet under vakuum, og resten ble triturert med eter, samlet ved filtrering, vasket med eter og tørket under vakuum for tilveiebringing av 6-metoksy-7-(1 -metylpiperidin-4-ylmetoksy)-3,4-dihydrokinazolin-4-on (910 mg, 83%).

MS - ESI: 304 [MH]<+>

<1>H NMR spekter: (DMSOd6) 1,3-1,45 (m, 2H); 1,75 (d, 2H), 1,7-1,85 (m, 1H), 1,9 (t, 2H), 2,2 (s, 3H), 2,8 (d, 2H), 3,9 (s, 3H), 4,0 (d, 2H), 7,13 (s, 1H), 7,45 (s, 1H), 7,99

(s,1H)

Eksempel 3a

3,5 M hydrogenklorid i etanol (75 uJ, 0,26 mmol) ble tilsatt til en suspensjon av 4-klor-6-metoksy-7-(1-metylpiperidin-4-ylmetoksy)kinazolin (80 mg, 0,25 mmol), (fremstilt som beskrevet for utgangsmaterialet i eksempel 2c), i isopropanol (3 ml), blandingen ble oppvarmet til 50°C, og 4-klor-2-fluoranilin (44 mg, 0,3 mmol) ble tilsatt, Blandingen ble oppvarmet ved tilbakeløp i 30 minutter. Etter avkjøling ble blandingen fortynnet med eter (3 ml). Presipitatét ble samlet ved filtrering, vasket med eter og tørket under vakuum f or tilveiebringing av 4-(4-klor-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(1-metylpiperidin-4-ylmetoksy)kinazolinhydroklorid (105 mg, 82%).

MS- ESI: 431-433 [MH]<+>

NMR spekteret av den protonerte formen av 4-(4-klor-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(1 -metylpiperidin-4-ylmetoksy)kinazolinhydroklorid viser tilstedeværelse av to former A og B i et forhold A:B på omtrent 9:1.

<1>H NMR spekter: (DMSOd6; CF3COOD) 1,55-1,7 (rn, form A 2H), 1,85-2,0 (m, form B 4H), 2,05 (d, form A 2H), 2,1-2,2 (m, form A 1H), 2,35 (s, 3H); 2,79 (s, form A 3H), 2,82 (s, form B 3H), 3,03 (t, form A 2H), 3,2-3,3 (m, form B 2H); 3,3-3,4 (m, form B

2H), 3,52 (d, form A 2H), 4,02 <s, 3H), 4,13 (d, form A 2H), 4,3 (d, form B 2H), 7,41 (s, 1H), 7,47 (dd, 1H), 7,63 (t, 1H), 7,69 (dd, 1H), 8,19 (s, 1H), 8,88 (s, 1H)

Eksempel 3b

En alternativ metode for fremstilling er som følger:

Trifenylfosfin (715 mg, 2,3 mmol) etterfulgt av dietylazodikarboksylat (369 ni, 2,3 mmol) ble tilsatt til en løsning av 4-hydroksymetyM -metylpiperidin (151 mg,

1,1 mmol), (J Med. Chem 1973,16,156), og 4-(4-klor-2-fluoranilino)-7-hydroksy-6-metoksykinazolin (250 mg, 0,78 mmol), (fremstilt som beskrevet for utgangsmaterialet i eksempel 7), i metylenklorid (5 ml). Etter omrøring i 30 minutter ved omgivelsestemperatur ble 4-hydroksymetyl-1-metylpiperidin (51 mg, 0,39 mmol), trifenylfosfin (102 mg, 0,39 mmol) og dietylazodikarboksylat (61 ul. 0,39 mmol) tilsatt. Etter omrøring i 15 minutter ble de flyktige stoffene fjernet under vakuum, og resten ble renset ved kolonnekromatografi eluerende med metylenklorid/acetonitril/metanol (70/10/20 etterfulgt av75/5/20 og 80/0/20). Fraksjoner inneholdende ventet produkt ble kombinert, og de flytkige stoffene ble fjernet ved avdampning. Resten ble løst opp i en blanding av metylenklorid og metanol.og 5 M hydrogenklorid i isopropanol ble tilsatt. Suspensjonen ble konsentrert, og faststoffet ble samlet ved filtrering, vasket med eter og tørket under vakuum for tilveiebringing av 4-(4-klor-2-f luoranilino)-6-metoksy-7-(1 -metylpiperidin-4-ylmetoksy)kinazolinhydroklorid (16 mg, 4%).

Eksempel 4

Under argon ble natriumhydrid (60%, 372 mg, 9,3 mmol) tilsatt til en løsning av 4-brom-2,6-difluoranilin (1,67 g, 8,08 mmol) i DMF. Etter omrøring i 30 minutter ved omgivelsestemperatur ble 4-klor-6-metoksy-7-(1-metylpiperidin-4-ylmetoksy)kinazolin (1,3 g, 4,04 mmol) tilsatt, og omrøringen ble fortsatt i ytterligere 20 timer. Blandingen ble helt i vann (130 ml) og ekstrahert med etylacetat. De organiske lagene ble vasket med vann, saltvann, tørket (MgSCM), og de flyktigene stoffene ble fjernet ved avdampning. Resten ble renset ved kolonnekromatografi på silika, eluerende med metylenkloird/metano! (95/5) etterfulgt av metylenklorid/rnetanol inneholdende admmoniakk (1 %) (90/10). Fraksjoner inneholdende ventet produkt ble kombinert og avdampet. Resten bie triturert med eter, samlet ved filtrering, vasket med eter og tørker under vakuum ved 50°C for å tilveiebirnge 4-(4-brom-2,6-difluoranilino)-6-metoksy-7-(1-metylpiperidin-4-ylmetoksy)kinazolin (1,4 g, 70%).

MS - ESI: 493-495 [MH]<+>

<1>H NMR spekter: (DMSOd6) 1,3-1,45 (m, 2H), 1,8 (d, 2H), 1,7-1,9 (m, 1H), 1,9 (t, 2H), 2,17 (s, 3H), 2,8 (d, 2H), 3,95 (s, 3H), 4,02 (d, 2H), 7,2 (s, 1H), 7,63 (s, 1H), 7,6 (s, 1H), 7,82 (s, 1H), 8,35 (s, 1H)

Eksempel 5

Ved anvendelse av en anaiog prosedyre som den beskrevet i eksempel 4, ble 4-klor-6-metoksy-7-(1 -metylpiperidin-4-ylmetoksy)kinazolin (246 mg, 0,764 mmol), (fremstilt som beskrevet for utgangsmaterialet i eksempel 2c), omsatt med 4-klor-2,6-difluoranilin (250 mg, 1,53 mmol), (se WO 97/30035 eksempel 15), i DMF (9 ml) og i nærvær av natriumhydrid (60%, 76,5 mg, 1,9 mmol) for å tilveiebringe 4-{4-klor-2,6-difluoranilino)-6-metoksy-7-(1 -metylpiperidin-4-ylmetoksy)kinazolin (210 mg, 61%).

MS - ESI: 449-451 [MH]<+>

'H NMR spekter: (DMSOd6) 1,3-1,45 (m, 2H), 1,8 (d, 2H), 1,7-1,9 (m, 1H), 1,9 (t, 2H), 2,2 (s, 3H), 2,8 (d, 2H), 3,96 (s, 3H), 4,02 (d, 2H), 7,21 (s, 1H), 7,52 (s, 1H), 7,54 (s, 1H), 7,82 (s, 1H), 8,35 (s, 1H)

Utgangsmaterialet ble fremstilt som følger:

4-klor-2,6-difluoranilinhydroklorid (se WO 97/30035 eksempel 15) ble fordelt mellom metylenklorid og vann, og vandig natriumhydrogenkarbonat ble tilsatt helt til pH tit vandig lag var omtrent 9. Det organiske alget ble separert, vasket med saltvann, tørket (MgS04) og avdampet for å tilveiebringe 4-klor-2,6-difluoranilin fri base.

Eksempel 6

En suspensjon av 4-klor-6-metoksy-7-(1-metylpiperidin-4-ylmetoksy)kinazolin (200 mg, 0,622 mmol), (fremstilt som beskrevet for utgangsmaterialet i éksempel 2c) og 2-fluor-4-metylanilin (94 mg, 0,764 mmol) i isopropanol (5 ml) inneholdende 6,2 M hydrogenklorid i isopropanol (110 uJ) ble omrørt ved 80°C i 1,5 timer. Etter avkjøling ble presipitatét samlet ved filtrering, vasket med isopropanol, etterfulgt av eter og tørket under vakuum. Faststoffet ble renset ved kolonnekromatografi, eluerende med metylenklorid/metanol (90/10) etterfulgt av 5% ammoniakk i metanol/metylklorid (10/90). Avdampning av fraksjonene inneholdende ventet produktet ga 4-(2-fluor-4-metylanilino)-6-metoksy-7-(1 -metylpiperidin-4-ylmetoksy)kinazolin (170 mg, 61%).

MS-ESI: 411 [MH]<+>

<1>H NMR spekter: (DMSOd6) 1,3-1,45 (m, 2H), 1,8 (d, 2H), 1,7-1,9 (m, 1H), 1,9 (t, 2H), 2,2 (s, 3H), 2,35 (s, 3H), 2,8 (d, 2H), 3,95 (s, 3H), 4,01 (d, 2H), 7,1 (d, 1H), 7,13 (d, 1H), 7,16 (s, 1H), 7,4 (t, 1H), 7,81 (s, 1H), 8,32 (s, 1H), 9,4 (s, 1H)

Eksempel 7

1-fer/-butoksykarbonyl-4-hydroksymetylpiperidin (590 mg, 2,75 mmol), (fremstilt som beskrevet for ugangsmaterialet i eksempel 1), etterfulgt av trifenylfosfin (1,2 g, 4,58 mmol) og dietylazodikarboksylat (0,72 ml, 4,58 mmol) ble tilsatt til en løsning av 4-(4-klor-2-fluoranilino)-7-hydroksy-6-metoksykinazolin (585 mg, 1,83 mmol) i metylenklorid (20 ml). Etter omrøring i 1 time ved omgivelsestemperatur ble ytterligere trifenylfosfin (239 mg, 0,91 mmol) og dietylazodikarboksylat (0,14 ml, 0,91 mmol) tilsatt. Etter omrøring i 1,5 timer ble de flyktige stoffene fjernet under vakuum, og resten ble renset ved kolonnekromatografi elurende med etylacetat/metylenklorid (1/1). Råproduktet ble anvendt direkte i neste trinn.

En løsning av råproduktet i metylenklorid (15 ml) inneholdende TFA (4,5 ml) ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 1,5 timer. De flyktige stoffene ble fjernet under vakuum. Resten ble fordelt mellom vann og etylacetat. Det vandige laget ble justert til pH 9,5 med 2 N natriumhydroksid. Det organiske laget ble separert, vasket med vann, etterfulgt av saltvann, tørket (MgSO<0 og avdampet for tilveiebringing av 4-(4-klor-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(piperidin-4-ylmetoksy)kinazolin. MS -ESI: 417-419 ]MH]<+>

<1>H NMR spekter: (DMSOd6) 1,1-1,3 (m, 2H), 1,75 (d, 2H), 1,85-2,0 (brs, 1H), 2,55 (d, 2H), 2,95 (d, 2H), 3,95 (s, 3H), 4,09 (d, 2H), 7,2 (s, 1H), 7,35 (dd, 1H), 7,55 (dd, 1H), 7,6 (t, 1H), 7,8 (s, 1H), 8,35 (s, 1H), 9,55 (s, 1H)

Hydrokloridsaltet bie dannet som følger:

4-(4-klor-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(piperidin-4-ylmetoksy)kinazolin ble løst opp i en blanding av metanol/metylenklorid, og 6 M hyrogenklorid i etter ble tilsatt. De flyktigene stoffene ble fjernet under vakuum, resten ble triturert med eter, samlet ved filtrering, vasket med eter og tørket under vakuum for tilveiebringing av 4-(4-klor-2-fluor)-6-metoksy-7-(piperidin-4-ylmetoksy)kinazolinhydroklorid (390 mg, 47% over 2 trinn).

Utgangsamterialet ble fremstilt som følger:

En løsning av 7-benzyloksy-4-klor-6-metylkinazolinhydroklorid (1,2 g, 4 mmol), (fremstilt som beskrevet i WO 97/22596, eksempel 1), og 4-klor-2-fluoranilin (444 uJ, 4 mmol) i 2-propanol (40 ml) ble oppvarmet ved tilbakeløp i 1,5 timer. Etter avkjøling ble presipitatét samlet ved filtrering, vasket med 2-propanol deretter eter, og tørket under vakuum for tilveiebringing av 7-benzyloksy-4-(4-klor-2-fluoranilino)-6-metoksykinazolinhydroklorid (1,13 g, 64%).

Smp. 239-242°C

<1>H NMR spekter: (DMSOd6) 4,0 (s, 3H); 5,36 (s, 2H); 7,39-7,52 (m, 9H); 8,1 (s, 1H), 8,75 (s, 1H)

MS-ESI:410[MH]<+>

En løsning av 7-benzyloksy-4-(4-klor-2-fluoranilino)-6-metoksykinazolinhydroklorid (892 mg, 2 mmol) i TFA (10 ml) ble oppvarmet ved tilbakeløp i 50 minutter. Etter avkjøling ble blandingen helt på is. Presipitatét ble samlet ved filtrering, oppløst i metanol (10 ml) og gjort basisk til pH 11 med vandig ammoniakk. Etter konsentrering ved avdampning ble det faste produktet samlet ved filtrering, vasket med vann og deretter eter, og tørket under vakuum for tilveiebringing av 4-{4-klor-2-lfuoranilino)-7-hydroksy-6-metoksykinazolin som et gult faststoff (460 mg, 72%).

Smp. 141-143°C

MS - ESI: 320-322 [MH]<+>

<1>H NMR spekter: (DMSOd6) 3,95 (s, 3H); 7,05 (s, 1H); 7,35 (d, 1H); 7,54-7,59 (m, 2H);7,78(s, 1H);8,29(s, 1H)

Eksempel 8

En suspensjon av 7-(1-fert-butoksykarbonyl)pipeirdin-4-ylmetoksy)-4-(2-fluor-4-metylanilino)-6-metoksykinazolin (318 mg, 0,64 mmol) i metylenklorid (5 ml) inneholdende TFA (2,5 ml) ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 2 timer. Oe flyktige stoffene blé fjernet under vakuum, og resten ble fordelt mellom metylenklorid og vann. Det vandige laget ble justert til pH 10-11. Det organiske laget ble separert, vasket med vann, saltvann, tørket (MgSCu), og de flyktige stoffene ble fjernet ved avdampning for tilveiebringing av 4-(2-fluor-4-metylanilino)-6-metoksy-7-(piperidin-4-ylmetoksy)kinazolin (220 mg, 87%).

MS - ESI: 397 [MH]<+>

'H NMR spekter: (DMSOd6) 1,15-1,3 (m, 2H); 1,75 (d, 2H); 1,85-2,0 (m, 1H); 2,4 (s, 3H); 3,0 (d, 2H); 3,3-3,4 (d, 2H); 3,95 (s, 3H); 4,0 (d, 2H); 7,04 (d, 2H); 7,15 (d, 1H);

7,17 (s, 1H); 7,4 (t, 1H); 7,8 (s, 1H), 8,3 (s, 1H), 9,4 (s, 1H)

Utgangsmaterialet ble fremstilt som følger:

Ved anvendelse av en analog prosedyre som den beskrevet i eksempel 6, ble 7-benzyloksy-4-klor-6-metoksykinazolinhydroklorid (1,55 g, 5,15 mmol), (fremstilt for eksempel som beskrevet i WO 97/22596, eksempel 1), omsatt med 2-f!uor-4-metylanilin (700 mg, 5,67 mmol) i isopropanol (90 ml) inneholdende 6,2 M hydrogenklorid i isopropanol (80 ul, 0,51 mmol) for tilveiebringing av 7-benzyloksy-4-(2-fluor-4-metylanilino)-6-metoksykinazolinhydroklorid (2 g, 91%). MS-ESI:390[MH]<+>

* H NMR spekter: (DMSOd6) 2,4 (s, 3H), 4,01 (s, 3H), 7,15 (d, 1H), 7,25 (d, 1H), 7,35-7,6 (m, 7H), 8,3 (s, 1H), 8,78 (s, 1H)

En løsning av 7-benzyloksy-4-(2-fluor-4-metylanilino)-6-metoksykinazolinhydroklorid (2 g, 4,7 mmol) i TFA (20 ml) ble oppvarmet ved 80°C i 5 timer og omrørt ved omgivelsestemperatur over natt. De flyktige stoffene ble deretter fjernet udner vakuum, og resten ble suspendert i vann (50 ml). Fast natriumhydrogenkarbonat ble deretter tilsatt helt til pH var omtrent 7. Presipitatét ble deretter samtet ved filtrering og vasket med vann og tørket under vakuum. Faststoffet ble renset ved kolonnekromatografi eluerende med metanol/metylenklorid (5/95). Etter fjerning av løsningsmidlet ved avdampning, ble faststoffet triturert med eter, samlet ved filtrering, vasket med eter og tørket under vakuum for tilveiebringing av 4-(2-f(uor-4-metylanilino)-7-hydroksy-6-metoksykinazolin (1,04 g, 74%). MS - ESI: 300 [MHf

<1>H NMR (DMSOd6) 2,4 (s, 3H), 4,0 (s, 3H), 7,15 (d, 1H), 7,22 (s, 1H), 7,25 (d, 1H), 7,41 (t, 1H), 8,05 (s, 1H), 8,7 (s, 1H), 11,0 (s, 1H), 11,5-11,8 (br s, 1H)

Trifenylfosfin (2,19 g, 8,36 mmol) ble tilsatt til en suspensjon av 4-{2-fluor-4-metyianilino)-7-hydroksy-6-metoksykinazolin (1 g, 3,34 mmol) i metylenklorid (10 ml) avkjølt ved 0°C, etterfulgt av 1-(te/t-butoksykarbonyl)-4-hydroksymetylpiperidin (1,08 g, 5,01 mmol), (fremstilt som beskrevet for utgangsmaterialet i eksempel 1), og dietylazodikarboksylat (1,31 ml, 8,36 mmol). Etter omrøring i 2 timer ved omgivelsestemperatur, ble de flyktige stoffene fjernet under vakuum. Resten bie renset ved kolonnekromatografi eluerende med metylenklorid/metanol (2/98). Etter fjerning av løsningsmidlet ved avdampning, ble resten triturert med eter, samlet ved filtrering, vasket med eter og tørket under vakuum for tilveiebringing av 7-(1 -tert-butoksykarbonyl)piperidin-4-ylmetoksy)-4-(2-fluor-4-metylanilino)-6-metoksykinazolin (327 mg, 20%).

MS - ESI: 497 [MH]<+>

<1>H NMR spekter: (DMSOd6) 1,15-1,3 (m, 2H); 1,45 (s, 9H); 1,8 (d, 2H); 2,0-2,1 (m, 1H); 2,4 (s, 3H); 2,75-2,9 (br s, 2H); 3,95 (s, 3H); 4,0 (br s, 2H); 4,95 (d, 2H); 7,1 (d, 1H); 7,15 (d, 1H); 7,2 (s, 1H); 7,4 (t, 1H); 7,85 (t, 1H); 8,32 (s, 1H); 9,45 (s, 1H)

Eksempel 9

En løsning av 4-(4-brom-2,6-difluoranilino)-7-{1-(ferf-butoksykarbonyl)piperidin-4-ylmetoksy)-6-metoksykina20lin (578 mg, 1 mmol) i metylenklorid (10 ml) inneholdende TFA (4 ml) ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 2 timer. De flyktige stoffene ble fjernet under vakuum, og resten ble suspendert i vann. Det vandige laget ble justert til omtrent pH 10 og ble ekstrahert med metylenklorid. Det organiske laget ble vasket med vann, saltvann, tørket (MgS04), og de flyktige stoffene ble fjernet ved avdampning. Resten ble triturert med eter og tørket under vakuum for tilveiebringing av4-(4-brom-2,6-difluoranilinio)-6-metoksy-7-(piperidin-4-ylmetoksy)kinazolin (110 mg, 23%).

MS - ESI: 479-481 [MH]<+>

<1>H NMR spekter: (DMSOd6) 1,15-1,3 (m, 2H); 1,75 (d, 2H); 1,85-2,0 (brs, 1H); 2,5 (d, 2H); 3,0 (d, 2H); 3,97 (s, 3H); 4,0 (d, 2H); 7,2 (s, 1H); 7,62 (d, 2H); 7,82 (s, 1H);

8,35 (s, 1H)

<1>H NMR spekter: (DMSOd6); CF3COOD) 1,5-1,65 (m, 2H); 2,0 (d, 2H); 2,15-2,3 (br s, 1H); 3,0 (t, 2H); 3,4 (d, 2H); 4,02 (s, 3H); 4,15 (d, 2H); 7,4 (s, 1H); 7,75 (d, 2H); 8,1 (s, 1H); 8,92 (s,1H)

Utgangsmaterialet ble fremstilt som følger:

Natriumhydrid (60%, 612 mg, 15,3 mmol) ble tilsatt til en løsning av 4-brom-2,6-difluoranilin (2,77 g, 6,65 mmol) i DMF (80 ml). Etter omrøring i 30 minutter ved omgivelsestemperatur ble 7-benzyloksy-4-klor-6-metoksykinazolin (2 g, 6,65 mmol), (fremstilt for eksempel som beskrevet i WO 97/22596, eksempel 1, men den frie basen bie dannet før bruk), og ble tilsatt, og omrøringen ble opprettholdt i 4 timer. Blandingen ble fordelt mellom etylacetat og vann (200 ml). Det organiske laget ble separert, vasket med vann, saltvann, tørket (MgS04), og de flyktige stoffene ble fjernet ved avdampning. Resten ble triturert med isopropanol, samlet ved filtrering og vasket med eter og tørket under vakuum for tilveiebringing av 7-benzyloksy-4-(4-brom-2,6-difluoranilino)-6-metoksykinazolin (1,95 g, 62%).

MS - ESI: 472-474 [MHf

'H NMR spekter: (DMSOd6) 3,94 (s, 3H), 5,3 (s, 2H), 7,3 (s, 1H), 7,4 (d, 1H), 7,45 (t, 2H), 7,5 (s, 1H), 7,55 (d, 1H), 7,65 (d, 2H), 7,85 (s, 1H), 8,35 (s, 1H), 9,4-9,6 (br s, 1H)

Ved anvendelse av en analog prosedyre som den beskrevet for syntese av utgangsmaterialet i eksempel 8, ble 7-benzyloksy-4-(4-brom-2,6-difluoranilino)-6-metoksykinazolin (1,9 g, 4,02 mmol) omsatt med TFA (20 ml) for tilveiebringing av 4-(4-brom-2,6-difluoranilino)-7-hydroksy-6-metoksykinazolin (1,5 g, 98%).

<1>H NMR spekter: (DMSOd6) 3,95 (s, 3H), 7,1 (s, 1H), 7,6 (s, 1H), 7,65 (s, 1H), 7,8 (s, 1H), 8,3 (s, 1H), 9,45 (br s, 1H), 10,5 (br s, 1H)

Ved anvendelse av en analog prosedyre som den beskrevet for fremstilling av utgangsmaterialet i eksempel 8, ble 4-(4-brom-2,6-difluoranilino)-6-hydroksy-6-metoksykinazolin (1 g, 2,62 mmol) omsatt med 1 -(fert-butoksykarbonyl)-4-hydroksymetylpiperidin (845 mg, 3,93 mmol), (fremstilt som beskrevet for utgangsmaterialet i eksempel 1), for å tilveiebringe 4-(4-brom-2,6-difluoranilino)-7-(1-(fe/t-butoksykarbonyl)piperidin-4-ylmetoksy-6-metoksykinazolin (620 mg, 41%).

MS - ESI: 579-581 [MH]<+>

<1>H NMR spekter: (DMSOd6) 1,5-1,3 (m, 2H); 1,45 (s, 9H); 1,8 (d, 2H); 2.0-.2.1 (m, 1H); 2,7-2,9 (m, 2H); 3,95 (s, 3H), 4,0 (br s, 2H); 4,05 (d, 2H), 7,22 (s, 1H), 7,65 (d, 2H); 7,85 (s, 1H); 8,35 (s, 1H): 9,4-9,6 (br s, 1H)

Eksempel 10

Ved anvendelse av en analog prosedyre som den beskrevet i eksempel 9, ble 7-(1-/e/t-butoksykarbonyl)piperidin-4-ylmetoksy)-4-(4-klor-2,6-difluoranilino)-6-metoksykinazolin (95 mg, 0,2 mmol) i metylenklorid (2 ml) behandlet med TFA

(800 uJ) for tilveiebringing av 4-(4-klor-2,6-difluoranilino)-6-metoksy-7-(piperidin-4-ylmetoksy)kinazolin (20 mg, 26%).

MS - ESI: 435-437 [MH]<+>

<1>H NMR spekter: (DMSOd6) 1,2-1,3 (m, 2H); 1,75 (d, 2H); 1,85-2,0 (brs, 1H); 2,5 (d, 2H); 3,0 (d, 2H); 3,97 (s, 3H); 4,0 (d, 2H); 7,2 (s, 1H); 7,52 (d, 2H); 7,85 (s, 1H); 8,35

(s, 1H)

Utgangsmaterialet ble fremstilt som følger:

Ved anvendelse av en analog prosedyre som den beskrevet for fremstilling av utgangsmaterialet i eksempel 9, ble 7-benzyloksy-4-klor-6-metoksykinazolin (184 mg, 0,61 mmol), (fremstilt for eksempel som beskrevet i WO 97/22596, eksempel 1, men den frie basen ble dannet før anvendelse), og ble omsatt med 4-klor-2,6-difluoranilin (200 mg, 1,22 mmol) i nærvær av natriumhydrid (60%, 87 mg, 1,4 mmol) i DMF (8

ml) for å tilveiebringe 7-benzyloksy-4-(4-klor-2,6-difluoranilino)-6-metoksykinazolin

(212 mg, 74%)

MS - ESI: 428 [MH]<+>

<1>H NMR spekter: (DMSOd6) 3,96 (s, 3H); 5,31 (s, 2H); 7,32 (s, 1H); 7,4 (d, 1H); 7,45 (t, 2H); 7,5-7,6 (m, 4H); 7,85 (s, 1H); 8,35 (br s, 1H); 9,55 (br s, 1H)

En løsning av 7-benzyloksy-4-(4-klor-2,6-difluoranilino)-6-metoksykinazolin (200 mg, 0,47 mmol) i TFA (3 ml) ble omrørt ved 80°C i 3 timer. Etter avkjøling ble de flyktige stoffene fjernet under vakuum, og resten ble løst opp i vann inneholdende 5% metanol. pH ble justert til 8 med natriumhydrogenkarbonat, og faststoffet ble samlet ved filtrering og vasket med vann. Faststoffet ble oppløst i en blanding av etylacetat/metanol/metylenklorid (47/6/47). De flyktige stoffene ble fjernet under vakuum for å tilveiebringe 4-(4-klor-2,6-difluoranilino)-7-hydroksy-6-metoksykinazolin (126 mg, 80%).

MS - ESI: 338 [MH]<+>

<1>H NMR spekter: (DMSOd6) 3,95 (s, 3H); 7,1 (s, 1H); 7,55 (d, 2H); 7,8 (s, 1H); 8,3 (s, 1H); 9,42 (brs, 1H)

Ved anvendelse av en analog prosedyre som den beskrevet for fremstilling av utgangsmaterialet i eksempel 9, ble 4-(4-klor-2,6-difluoranilino)-7-hydroksy-6-metoksykinazolin (150 mg, 0,44 mmol) omsatt med 1-(fert-butoksykarbonyl)-4-hydroksymetylpiperidin (150 mg, 0,88 mmol), (fremstilt som beskrevet for utgangsmaterialet i eksempel 1), for å tilveiebringe 7-(1-(ferf-butoksykarbonyl)piperidin-4-ylmetoksy)-4-(4-klor-2,6-difluoranilino)-6-metoksykinazolin (113 mg, 59%).

MS - ESI: 535 [MH]<+>

<1>H NMR spekter: (DMSOd6) 1,15-1,3 (m, 2H); 1,45 (s, 9H); 1,8 (d, 2H); 2,0-2,1 (m, 1H); 2,7-2,9 (m, 2H); 3,95 (s, 3H); 4,0 (br s, 2H); 4,05 (d, 2H); 7,2 (s, 1H); 7,6 (m, 2H); 7,8 (s, 1H); 8,35 (s, 1H), 9,4-9,6 (br s, 1H)

Eksempel 11

Følgende illustrerer representative farmasøytiske doseringsformer inneholdende forbindelsen med formel I, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav (nedenfor forbindelse X), for terapeutisk eller profylaktisk anvendelse i menneske:

Anmerkning

. Ovennevnte formuleringer kan bli oppnådd ved konvensjonelle prosedyrer velkjente innenfor det farmasøytiske området. Tablettene (a)-(c) kan bli enterisk belagt ved konvensjonelle metoder, for eksempel for å tilveiebringe et belegg av celluloseacetatftalat.

Claims

1. Kinazolinderivat, karakterisert ved a t det har formel I: hvor: m er et tall fra 1 til 3; R<1> er halogen eller Ci.3alkyl; X<1>er-0-; R2 er Ci-salkylR<3> hvor R<3> er piperidin-4-yl som kan bære en substituent valgt fra Ci^alkyl eller et salt derav.

2. Kinazolinderivat ifølge krav 1, karakterisert ved at fenylgruppen som bærer (R<1>)*, er valgt fra 2-flor-4-metylfenyl, 4-klor-2,6-difluorfenyl, 4-brom-2,6-difluorfenyl, 4-klor-2-fluorfenyl gruppen og 4-brom-2-fluorfenyl.

3. Kinazolinderivat ifølge et hvilket som helst av de foregående kravene, karakterisert ved at R2erpiperidin-4-ylmetylhvorpiperidinringenkan bære en eller to substituenter valgt fra Ci.4alkyl.

4. Kinazolinderivat ifølge krav 1, karakterisert ved at det er valgt fra: 4-{4-klor-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(1-metylpiperidin-4-ylmetoksy)kinazolin, 4-(2-fluor-4-metylanilino)-6-metoksy-7-(1-metylpiperidin-4-ylmetoksy)kinazolin, 4-(4-brom-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(1-metylpiperidin-4-ylmetoksy)kinazolin, 4-(4-klor-2,6-dif luoranilino)-6-metoksy-7-( 1 -metylpiperidin-4-ylmetoksy)kinazolin, 4-(4-brom-2,6-difluoranilino)-6-metoksy-7-{1-metylpiperidin-4-ylmetoksy)kinazolin, 4-(4-klor-2-fluorani(ino)-6-metoksy-7-(piperidin-4-ylmetoksy)kinazolin, 4-(2-fluor-4-metylanilino)-6-metoksy-7-(piperidin-4-ylmetoksy)kinazolin, 4-(4-brom-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(piperidin-4-ylmetoksy)kinazolin, 4-(4-klor-2,6-difluoranilino)-6-metoksy-7-(piperidin-4-ylmetoksy)kinazolin og 4-(4-brom-2,6-difluoranilino)-6-m og salter derav.

5. Kinazolinderviat ifølge krav 1, karakterisert ved at det er valgt fra: 4-(4-klor-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(1-metylpiperidin-4-ylrrtetoksy)kinazolin, 4-(4-brom-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-{1-metylpiperidin-4-ylmetoksy)kinazolin, 4-{4-klor-216-difluoranilino)-6-metoksy-7-(1-metylpiperidin-4-ylmetoksy)kinazolin og 4-(4-brom-2,6-dtfluoranilino)-6-metoksy-7-(1-metylpiperidin-4-ylmetoksy)kinazolin og salter derav.

6. Kinazolinderivat ifølge krav 1, karakterisert ved at det er valgt fra: 4-(4-brom-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(1-metylpiperidin-4-ylmetoksy)kinazolin og salter derav.

7. Kinazolinderivat ifølge et hvilket som helst av de foregående kravene, karakterisert ved at det er i form av et farmasøytisk akseptabelt salt.

8. Fremgangsmåte for fremstilling av et kinazolinderivat med formel I som definert i krav 1, eller et salt derav, karakterisert ved at den omfatter: (a) omsetning av en forbindelse ifølge formel III hvor R2 og X<1> er som definert i krav 1 og L<1> er en forflyttbar gruppe, med en forbindelse ifølge formel IV: hvor R<1> og m er som definert i krav 1; (b) omsetning av en forbindelse ifølge formel V: hvor m, X<1> og R<1> er som definert i krav I, med en forbindelse ifølge formel VI: hvor R<2> er som definert i krav 1 og L<1> er som definert heri; (c) omsetning av en forbindelse ifølge formel VII: med en forbindelse ifølge formel VIII: hvor R<1>, R<2>, m og X<1> er som definert i krav 1, og L<1> er som definert heri; eller (d) avbeskyttelse av en forbindelse ifølge formel IX: hvor R<1>, m og X<1> er som definert krav 1, og R<4> er en beskyttet R<2> gruppe hvor R2 er som definert i krav 1, men som i tillegg bærer en eller flere beskyttelsesgrupper P<2>; og når et farmasøytisk akseptabelt salt av et kinazolinderivat med formel I er påkrevd, omsetning av forbindelsen oppnådd med en syre eller base for å oppnå ønsket farmasøytisk akseptabelt salt.

9. Farmasøytisk preparat, karakterisert ved at det omfatter som aktivt ingrediens en forbindelse ifølge formel I som definert i krav 1, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, i assosiasjon med en farmasøytisk akseptabel eksipient eller en bærer.

10. Anvendelse av en forbindelse ifølge formel I, som definert i krav 1, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, for fremstilling av et medikament for anvendelse ved dannelse av en antiangiogen og/eller vaskulær permeabilitetsreduserende effekt i et varmblodig dyr så som et menneske.

11. Anvendelse av en forbindelse ifølge formel I, som definert i krav 1, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, og et vaskulært målsøkende middel for fremstilling av et medikament for anvendelse i dannelse av en antiangiogen og/eller vaskulær permeabilitetsreduserende effekt i et varmblodig dyr så som et menneske.

12. Anvendelse ifølge krav 11 av 4-(4-brom-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(1-metylpiperidin-4-ylmetoksy)kinazolin eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, og N-acetylkolchinol-O-fosfat for fremstilling av et medikament for anvendelse ved dannelsen av en antiangiogen og/eller vaskulær permeabiltietsreduserende effekt i et varmblodig dyr så som et menneske.

13. Anvendelse av en forbindelse ifølge formel I, som definert i krav 1, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav for fremstilling av et medikament for anvendelse ved dannelse av en anti-cancer effekt i et varmblodig dyr.

14. Anvendelse ifølge krav 11 av 4-(4-brom-2-fluoranilino)-6-metoksy-7-(1 - metylpiperidin-4-ylmetoksy)kinazolin eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav og N-acetylcolchinol-O-fosfat for fremstilling av et medikament for anvendelse ved dannelse av en anti-cancer effekt i et varmblodig dyr.

15. Anvendelse av en forbindelse ifølge formel I, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav og et kjemoterapeutisk middel valgt fra: (i) et annet antiangiogent middel som virker ved en annen mekanisme i forhold til en forbindelse med formel I; (ii) et cytostatisk middel; (iii) et biologisk responsmodifiserende middel; (iv) et antistoff; (v) et antiproliferativt/antineoplastisk medikament eller kombinasjon derav, for fremstilling av et medikament for anvendelse ved dannelse av en antiangiogen og/eller vaskulær permabilttetsreduserende effekt i et varmblodig dyr så som et menneske.