NO343557B1 - Antistoffer mot M-CSF - Google Patents

Antistoffer mot M-CSF Download PDF

Info

Publication number
NO343557B1
NO343557B1 NO20061603A NO20061603A NO343557B1 NO 343557 B1 NO343557 B1 NO 343557B1 NO 20061603 A NO20061603 A NO 20061603A NO 20061603 A NO20061603 A NO 20061603A NO 343557 B1 NO343557 B1 NO 343557B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
antibody
cancer
seq
csf
amino acid
Prior art date
Application number
NO20061603A
Other languages
English (en)
Other versions
NO20061603L (no
Inventor
Mary Haak-Frendscho
Ian Foltz
Madhav Narasimha Devalaraja
Joseph Edwin Low
James Leslie Mobley
Sirid-Aimee Kellermann
Vahe Redian
Original Assignee
Warner Lambert Co
Amgen Fremont Inc
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Family has litigation
First worldwide family litigation filed litigation Critical https://patents.darts-ip.com/?family=33300142&utm_source=google_patent&utm_medium=platform_link&utm_campaign=public_patent_search&patent=NO343557(B1) "Global patent litigation dataset” by Darts-ip is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Application filed by Warner Lambert Co, Amgen Fremont Inc filed Critical Warner Lambert Co
Publication of NO20061603L publication Critical patent/NO20061603L/no
Publication of NO343557B1 publication Critical patent/NO343557B1/no

Links

Classifications

    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07K—PEPTIDES
    • C07K16/00—Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies
    • C07K16/18—Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans
    • C07K16/24—Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans against cytokines, lymphokines or interferons
    • C07K16/243—Colony Stimulating Factors
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07K—PEPTIDES
    • C07K16/00—Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies
    • C07K16/18—Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61K—PREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K38/00—Medicinal preparations containing peptides
    • A61K38/16—Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof
    • A61K38/17—Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof from animals; from humans
    • A61K38/19—Cytokines; Lymphokines; Interferons
    • A61K38/193—Colony stimulating factors [CSF]
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61K—PREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00—Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • A61K39/395—Antibodies; Immunoglobulins; Immune serum, e.g. antilymphocytic serum
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P1/00—Drugs for disorders of the alimentary tract or the digestive system
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P1/00—Drugs for disorders of the alimentary tract or the digestive system
    • A61P1/04—Drugs for disorders of the alimentary tract or the digestive system for ulcers, gastritis or reflux esophagitis, e.g. antacids, inhibitors of acid secretion, mucosal protectants
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P11/00—Drugs for disorders of the respiratory system
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P11/00—Drugs for disorders of the respiratory system
    • A61P11/06—Antiasthmatics
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P13/00—Drugs for disorders of the urinary system
    • A61P13/12—Drugs for disorders of the urinary system of the kidneys
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P17/00—Drugs for dermatological disorders
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P17/00—Drugs for dermatological disorders
    • A61P17/02—Drugs for dermatological disorders for treating wounds, ulcers, burns, scars, keloids, or the like
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P17/00—Drugs for dermatological disorders
    • A61P17/04—Antipruritics
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P17/00—Drugs for dermatological disorders
    • A61P17/06—Antipsoriatics
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P17/00—Drugs for dermatological disorders
    • A61P17/16—Emollients or protectives, e.g. against radiation
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P19/00—Drugs for skeletal disorders
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P19/00—Drugs for skeletal disorders
    • A61P19/02—Drugs for skeletal disorders for joint disorders, e.g. arthritis, arthrosis
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P19/00—Drugs for skeletal disorders
    • A61P19/06—Antigout agents, e.g. antihyperuricemic or uricosuric agents
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P19/00—Drugs for skeletal disorders
    • A61P19/08—Drugs for skeletal disorders for bone diseases, e.g. rachitism, Paget's disease
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P19/00—Drugs for skeletal disorders
    • A61P19/08—Drugs for skeletal disorders for bone diseases, e.g. rachitism, Paget's disease
    • A61P19/10—Drugs for skeletal disorders for bone diseases, e.g. rachitism, Paget's disease for osteoporosis
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P21/00—Drugs for disorders of the muscular or neuromuscular system
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P25/00—Drugs for disorders of the nervous system
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P25/00—Drugs for disorders of the nervous system
    • A61P25/28—Drugs for disorders of the nervous system for treating neurodegenerative disorders of the central nervous system, e.g. nootropic agents, cognition enhancers, drugs for treating Alzheimer's disease or other forms of dementia
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P27/00—Drugs for disorders of the senses
    • A61P27/02—Ophthalmic agents
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P29/00—Non-central analgesic, antipyretic or antiinflammatory agents, e.g. antirheumatic agents; Non-steroidal antiinflammatory drugs [NSAID]
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P3/00—Drugs for disorders of the metabolism
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P3/00—Drugs for disorders of the metabolism
    • A61P3/08—Drugs for disorders of the metabolism for glucose homeostasis
    • A61P3/10—Drugs for disorders of the metabolism for glucose homeostasis for hyperglycaemia, e.g. antidiabetics
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P31/00—Antiinfectives, i.e. antibiotics, antiseptics, chemotherapeutics
    • A61P31/04—Antibacterial agents
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P33/00—Antiparasitic agents
    • A61P33/02—Antiprotozoals, e.g. for leishmaniasis, trichomoniasis, toxoplasmosis
    • A61P33/06—Antimalarials
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P35/00—Antineoplastic agents
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P35/00—Antineoplastic agents
    • A61P35/02—Antineoplastic agents specific for leukemia
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P37/00—Drugs for immunological or allergic disorders
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P37/00—Drugs for immunological or allergic disorders
    • A61P37/02—Immunomodulators
    • A61P37/06—Immunosuppressants, e.g. drugs for graft rejection
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P37/00—Drugs for immunological or allergic disorders
    • A61P37/08—Antiallergic agents
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P39/00—General protective or antinoxious agents
    • A61P39/02—Antidotes
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P43/00—Drugs for specific purposes, not provided for in groups A61P1/00-A61P41/00
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P7/00—Drugs for disorders of the blood or the extracellular fluid
    • A61P7/02—Antithrombotic agents; Anticoagulants; Platelet aggregation inhibitors
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P9/00—Drugs for disorders of the cardiovascular system
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P9/00—Drugs for disorders of the cardiovascular system
    • A61P9/10—Drugs for disorders of the cardiovascular system for treating ischaemic or atherosclerotic diseases, e.g. antianginal drugs, coronary vasodilators, drugs for myocardial infarction, retinopathy, cerebrovascula insufficiency, renal arteriosclerosis
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07K—PEPTIDES
    • C07K16/00—Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies
    • C07K16/18—Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans
    • C07K16/24—Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans against cytokines, lymphokines or interferons
    • G—PHYSICS
    • G06—COMPUTING; CALCULATING OR COUNTING
    • G06Q—INFORMATION AND COMMUNICATION TECHNOLOGY [ICT] SPECIALLY ADAPTED FOR ADMINISTRATIVE, COMMERCIAL, FINANCIAL, MANAGERIAL OR SUPERVISORY PURPOSES; SYSTEMS OR METHODS SPECIALLY ADAPTED FOR ADMINISTRATIVE, COMMERCIAL, FINANCIAL, MANAGERIAL OR SUPERVISORY PURPOSES, NOT OTHERWISE PROVIDED FOR
    • G06Q30/00—Commerce
    • G06Q30/02—Marketing; Price estimation or determination; Fundraising
    • G—PHYSICS
    • G06—COMPUTING; CALCULATING OR COUNTING
    • G06Q—INFORMATION AND COMMUNICATION TECHNOLOGY [ICT] SPECIALLY ADAPTED FOR ADMINISTRATIVE, COMMERCIAL, FINANCIAL, MANAGERIAL OR SUPERVISORY PURPOSES; SYSTEMS OR METHODS SPECIALLY ADAPTED FOR ADMINISTRATIVE, COMMERCIAL, FINANCIAL, MANAGERIAL OR SUPERVISORY PURPOSES, NOT OTHERWISE PROVIDED FOR
    • G06Q30/00—Commerce
    • G06Q30/06—Buying, selling or leasing transactions
    • G06Q30/0601—Electronic shopping [e-shopping]
    • G—PHYSICS
    • G06—COMPUTING; CALCULATING OR COUNTING
    • G06Q—INFORMATION AND COMMUNICATION TECHNOLOGY [ICT] SPECIALLY ADAPTED FOR ADMINISTRATIVE, COMMERCIAL, FINANCIAL, MANAGERIAL OR SUPERVISORY PURPOSES; SYSTEMS OR METHODS SPECIALLY ADAPTED FOR ADMINISTRATIVE, COMMERCIAL, FINANCIAL, MANAGERIAL OR SUPERVISORY PURPOSES, NOT OTHERWISE PROVIDED FOR
    • G06Q40/00—Finance; Insurance; Tax strategies; Processing of corporate or income taxes
    • G06Q40/04—Trading; Exchange, e.g. stocks, commodities, derivatives or currency exchange
    • G—PHYSICS
    • G06—COMPUTING; CALCULATING OR COUNTING
    • G06Q—INFORMATION AND COMMUNICATION TECHNOLOGY [ICT] SPECIALLY ADAPTED FOR ADMINISTRATIVE, COMMERCIAL, FINANCIAL, MANAGERIAL OR SUPERVISORY PURPOSES; SYSTEMS OR METHODS SPECIALLY ADAPTED FOR ADMINISTRATIVE, COMMERCIAL, FINANCIAL, MANAGERIAL OR SUPERVISORY PURPOSES, NOT OTHERWISE PROVIDED FOR
    • G06Q50/00—Information and communication technology [ICT] specially adapted for implementation of business processes of specific business sectors, e.g. utilities or tourism
    • G06Q50/10—Services
    • G06Q50/12—Hotels or restaurants
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61K—PREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00—Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • A61K2039/505—Medicinal preparations containing antigens or antibodies comprising antibodies
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07K—PEPTIDES
    • C07K2317/00—Immunoglobulins specific features
    • C07K2317/10—Immunoglobulins specific features characterized by their source of isolation or production
    • C07K2317/14—Specific host cells or culture conditions, e.g. components, pH or temperature
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07K—PEPTIDES
    • C07K2317/00—Immunoglobulins specific features
    • C07K2317/20—Immunoglobulins specific features characterized by taxonomic origin
    • C07K2317/21—Immunoglobulins specific features characterized by taxonomic origin from primates, e.g. man
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07K—PEPTIDES
    • C07K2317/00—Immunoglobulins specific features
    • C07K2317/50—Immunoglobulins specific features characterized by immunoglobulin fragments
    • C07K2317/56—Immunoglobulins specific features characterized by immunoglobulin fragments variable (Fv) region, i.e. VH and/or VL
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07K—PEPTIDES
    • C07K2317/00—Immunoglobulins specific features
    • C07K2317/50—Immunoglobulins specific features characterized by immunoglobulin fragments
    • C07K2317/56—Immunoglobulins specific features characterized by immunoglobulin fragments variable (Fv) region, i.e. VH and/or VL
    • C07K2317/565—Complementarity determining region [CDR]
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07K—PEPTIDES
    • C07K2317/00—Immunoglobulins specific features
    • C07K2317/70—Immunoglobulins specific features characterized by effect upon binding to a cell or to an antigen
    • C07K2317/73—Inducing cell death, e.g. apoptosis, necrosis or inhibition of cell proliferation
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07K—PEPTIDES
    • C07K2317/00—Immunoglobulins specific features
    • C07K2317/70—Immunoglobulins specific features characterized by effect upon binding to a cell or to an antigen
    • C07K2317/76—Antagonist effect on antigen, e.g. neutralization or inhibition of binding
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07K—PEPTIDES
    • C07K2317/00—Immunoglobulins specific features
    • C07K2317/90—Immunoglobulins specific features characterized by (pharmaco)kinetic aspects or by stability of the immunoglobulin
    • C07K2317/92—Affinity (KD), association rate (Ka), dissociation rate (Kd) or EC50 value
    • Y—GENERAL TAGGING OF NEW TECHNOLOGICAL DEVELOPMENTS; GENERAL TAGGING OF CROSS-SECTIONAL TECHNOLOGIES SPANNING OVER SEVERAL SECTIONS OF THE IPC; TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
    • Y02—TECHNOLOGIES OR APPLICATIONS FOR MITIGATION OR ADAPTATION AGAINST CLIMATE CHANGE
    • Y02A—TECHNOLOGIES FOR ADAPTATION TO CLIMATE CHANGE
    • Y02A50/00—TECHNOLOGIES FOR ADAPTATION TO CLIMATE CHANGE in human health protection, e.g. against extreme weather
    • Y02A50/30—Against vector-borne diseases, e.g. mosquito-borne, fly-borne, tick-borne or waterborne diseases whose impact is exacerbated by climate change

Landscapes

  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Veterinary Medicine (AREA)
  • Animal Behavior & Ethology (AREA)
  • Pharmacology & Pharmacy (AREA)
  • Public Health (AREA)
  • Bioinformatics & Cheminformatics (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Nuclear Medicine, Radiotherapy & Molecular Imaging (AREA)
  • Business, Economics & Management (AREA)
  • Immunology (AREA)
  • Finance (AREA)
  • Accounting & Taxation (AREA)
  • Proteomics, Peptides & Aminoacids (AREA)
  • Strategic Management (AREA)
  • Physical Education & Sports Medicine (AREA)
  • Development Economics (AREA)
  • Marketing (AREA)
  • Economics (AREA)
  • General Business, Economics & Management (AREA)
  • Physics & Mathematics (AREA)
  • Theoretical Computer Science (AREA)
  • General Physics & Mathematics (AREA)
  • Genetics & Genomics (AREA)
  • Biophysics (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • Molecular Biology (AREA)
  • Tourism & Hospitality (AREA)
  • Rheumatology (AREA)
  • Epidemiology (AREA)
  • Diabetes (AREA)
  • Orthopedic Medicine & Surgery (AREA)
  • Dermatology (AREA)
  • Neurology (AREA)

Description

Bakgrunn for oppfinnelsen
Makrofagkolonistimulerende faktor (M-CSF) er et medlem av proteinfamilien referert til som kolonistimulerende faktorer (CSF). M-CSF er et utskilt glykoprotein eller et celleoverflateglykoprotein som består av to underenheter som er bundet sammen av en disulfidbinding med en total molekylmasse som varierer fra 40 til 90 kD ((Stanley E.R., et al., Mol. Reprod. Dev., 46:4-10 (1997)). Lik andre CSFer produseres M-CSF av makrofager, monocytter, og humane leddvevsceller, som for eksempel chondrocytter og synoviale fibroblaster, som en respons til proteiner slik som interleukin-1 eller tumornekrosefaktor-alfa. M-CSF stimulerer dannelse av makrofagkolonier fra pluripotente, hematopoetiske progenitor stamceller (Stanley E.R., et al., Mol. Reprod. Dev., 46:4-10 (1997)).
M-CSF binder typisk til sin reseptor, c-fms, for å bevirke en biologisk effekt. cfms inneholder fem ekstracellulære Ig-domener, et transmembrandomene og et intracellulært domene med to kinasedomener. Ved binding av M-CSF til cfms, homo-dimeriserer reseptoren og initierer en kaskade av signaltransduksjonsreaksjonsveier, inklusive JAK/STAT-, PI3K- og ERK-reaksjonsveiene.
M-CSF er en viktig regulator av funksjon, aktivering, og overlevelse av monocytter/makrofager. Et antall dyremodeller har bekreftet M-CSFs funksjon i ulike sykdommer, inklusive reumatoid artritt (RA) og kreft. Makrofager utgjør nøkkeleffektorceller i RA. Graden av synovial makrofaginfiltrering i RA er vist å være i nært samsvar med omfang av den underliggende leddødeleggelsen. M-CSF, endogent produsert i det reumatoide ledd av monocytter/makrofager, fibroblaster, og endoteliske celler, virker på celler av monocytt/makrofaglinjen og fremmer deres overlevelse og differensiering til ben-ødeleggende osteoklaster, og øker pro-inflammatoriske cellulære funksjoner som for eksempel cytotoksisitet, superoksidproduksjon, fagocytose, chemotaxis og sekundær cytokinproduksjon. For eksempel førte behandling med M-CSF i rotte streptococcus agalactiae sonikat-indusert eksperimentell artritt-modellen til forsterket patologi (Abd, A.H., et al., Lymphokine Cytokin Res. 10:43-50 (1991)). På lignende måte førte subkutane injeksjoner av M-CSF i en murin modell av kollagen-indusert artritt (CIA), hvilket er en modell for RA, til en signifikant forverring av RA-sykdomssymptomene (Campbell I.K., et al., J. Leuk. Biol. 68:144-150 (2000)). Videre har MRL/lpr-mus, som er høyst mottakelige for RA og andre autoimmune sykdommer, forhøyede basale M-CSF-serumkonsentrasjoner (Yui M.A., et al., Am. J. Pathol. 139:255-261 (1991)). Behovet for endogen M-CSF for å vedlikeholde CIA ble demonstrert av en signifikant nedgang i alvorligheten av etablert sykdom av M-CSF-nøytraliserende monoklonalt antistoff fra mus (Campbell I.K., et al., J. Leuk. Biol. 68:144-150 (2000)).
Med hensyn til kreft undertrykker inhibering av kolonistimulerende faktorer av antisens oligonukleotider tumorvekst i embryoniske og tarmtumor xenografter i mus ved å minske hastigheten av makrofagmediert ECM-nedbrytning (Seyedhossein, A., et al., Cancer Research, 62:5317-5324 (2002)).
Binding av M-CSF til c-fms og dens påfølgende aktivering av monocytter/makrofager er viktig i en rekke sykdomstilstander. I tillegg til RA og kreft innbefatter andre eksempler på M-CSF-relaterte sykdomstilstander osteoporose, destruktiv artritt, atherogenese, glomerulonefritt, Kawasaki sykdom, og HIV-1-infeksjon, i hvilket monocytter/makrofager og relaterte celletyper spiller en rolle. For eksempel ligner osteoklaster på makrofager og reguleres delvis av M-CSF. Vekst- og differensieringssignaler indusert av M-CSF i de begynnende stadier av osteoklastmodning er essensielle for deres påfølgende osteoklastiske aktivitet i ben.
Osteoklastmediert bentap, i form av både fokale benerosjoner og mer diffus juxta-artikulær osteoporose, er et viktig uløst problem i RA. Konsekvensene av dette bentap innbefatter leddeformasjoner, funksjonell invaliditet, økt risiko for benfrakturer og økt mortalitet. M-CSF er på enestående måte vesentlig for osteoklastogenese, og eksperimentell blokkering av dette cytokinet i dyremodeller av artritt opphever på en vellykket måte ledd-ødeleggelsen. Lignende destruktive reaksjonsveier er kjent for å virke i andre former av destruktiv artritt som for eksempel psoriatisk artritt, og kan representere arenaer for lignende intervenering.
Postmenopausalt bentap stammer fra mangelfull benomdannelse etter avkobling av bendannelse fra hyppig osteoklastmediert ben-resorpsjon som en følge av østrogenmangel. In-vivo nøytralisering av M-CSF ved anvendelse av et blokkerende antistoff er i mus vist å fullstendig forhindre økning i osteoklastantall, økning i ben-resorpsjon og det resulterende bentap indusert av ovariektomi.
Flere bevis peker mot at M-CSF har en sentral rolle innen atherogenese og i proliferativ, intimal hyperplasia etter mekanisk skade på arterieveggen. Alle de viktigste celletypene i atherosklerotiske lesjoner er vist å uttrykke M-CSF, og dette oppreguleres videre ved eksponering for oksidert lipoprotein. Blokkering av M-CSF-signalering med et nøytraliserende c-fms-antistoff reduserer akkumulering av makrofagavledete skumceller i arterieroten hos apolipoprotein E-defisiente mus som holdes på en høy-fett diett.
I både eksperimentell og human glomerulonefritt er glomerular M-CSF-ekspresjon funnet å ko-lokaliseres med lokal makrofagakkumulering, -aktivering og –proliferasjon, og korrelerer med omfanget av glomerular skade og proteinuria. Blokkering av M-CSF-signalering via et antistoff rettet mot dets reseptor-c-fms ned-regulerer på signifikant måte lokal makrofagakkumulering i mus under renal, inflammatorisk respons indusert av eksperimentell, unilateral, ureterisk obstruksjon.
Kawasaki sykdom (KD) er en akutt, febril, pediatrisk vaskulititt med ukjent årsak. Dens mest vanlige og alvorlige komplikasjoner involverer hjertevaskulatur i form av aneurismal dilatering. Serum M-CSF-nivåer eleveres på signifikant måte i akutt fase av Kawasakis sykdom, og normaliseres etter behandling med intravenøs immunglobulin. Gigantcelle-artritt (GCA) er en inflammatorisk vaskulopati som hovedsaklig forekommer i eldre, i hvilket T-celler og makrofager infiltrerer veggene av middels og store arterier og som fører til kliniske følger som innbefatter blindhet og slag etter arteriell tillukking. Makrofagers aktive engasjement i GCA er bevist gjennom nærvær av forhøyde nivåer av makrofagavledede inflammatoriske mediatorer innen vaskulære lesjoner.
M-CSF er rapportert å gjøre humane monocyttavledede makrofager mer mottagelig for HIV-1-infeksjon in vitro. I en nylig studie økte M-CSF frekvensen ved hvilket monocyttavledede makrofager ble infisert, mengden av HIV-mRNA uttrykt per infiserte celle og nivået av proviralt DNA uttrykt per infisert kultur.
Gitt M-CSFs funksjon i ulike sykdommer er en mulighet for å inhibere M-CSF-aktivitet ønskelig.
Det er tidligere kjent forskjellige monoklonale antistoffer som binder til M-CSF. Således beskriver WO 9009400 A1 humane monoklonale antistoffer fremstilt av humane hybridomer, hvilke antistoffer binder spesifikt til epitoper assosiert med dimeriske formeR av M-CSF. Fra artikkelen Campbell Ian K. et. Al. «The colony-stimulating factors and collagen-induced arthritis: exacerbation of disease by M-CSF and G-CSF and requirement for endogenouis M-CSF», J. of Leukocyte Biology, vol. 68, 2000, s. 144-150 at kolonistimuylerende faktorer spiller en rolle I kronisk inflammatorisk autoimmune (CIA) symdommer.
I WO 9824893 A2 er det beskreivet transgene ikke-humane dyr som inneholder nesten et fullstendig humant immunoglobulin-sete omfattende bade et humant tungkjede-sete og et humant kappa lettkjede-sete. Slike seter øker spesifisiteten og diversiteten av de humane antistoffene som produseres av dyret.
Det finnes et kritisk behov for terapeutiske anti-M-CSF-antistoff.
SAMMENFATNING AV OPPFINNELSEN
Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer isolerte humane monoklonale antistoff, eller antigenbindende deler derav, som spesifikt binder human M-CSF og virker som en M-CSF-antagonist, og sammensetninger som omfatter nevnte antistoff, eller del, hvor nevnte humane monoklonale antistoff innehar de trekk som er angitt i krav 1.
Oppfinnelsen tilveiebringer også farmasøytiske sammensetninger som omfatter slike antistoffer, eller antigenbindende deler derav, et anti-M-CSF-antistoff, eller nukleinsyremolekyler som koder for slike antistoff, en antistoffkjede eller en variabel region derav, i henhold til oppfinnelsen og som er effektive for slik behandling innbefattende et farmasøytisk akseptabelt bærermateriale. I enkelte utførelsesformer kan sammensetningene videre omfatte en annen bestanddel, som for eksempel et terapeutisk middel eller et diagnostisk middel. Diagnostiske og terapeutiske fremgangsmåter hvor slike farmasøytiske sammensetninger inngår, er også beskrevet. I enkelte utførelsesformer, anvendes sammensetningene i en terapeutisk effektiv mengde som er nødvendig for å behandle eller forhindre en spesiell sykdom eller tilstand.
Sammensetningene er også anvendelige for å behandle eller forebygge en rekke forskjellige sykdommer og tilstander som for eksempel betennelse, kreft, atherogenese, nevrologiske forstyrrelser og hjerteforstyrrelser med en effektiv mengde av et anti-M-CSF-antistoff i henhold til oppfinnelsen, eller antigen-bindende del derav, nukleinsyrer som koder for nevnte antistoff, eller tung og/eller lett kjede, de variable regioner, eller antigen-bindende deler derav.
Oppfinnelsen bringer tilveie isolerte cellelinjer, som for eksempel hybridomer, som produserer anti-M-CSF-antistoff, eller antigen-bindende deler derav.
Oppfinnelsen bringer også tilveie nukleinsyremolekyler som koder for de tunge og/eller lette kjeder av anti-M-CSF-antistoff, de variable regioner derav, eller de antigen-bindende deler derav.
Oppfinnelsen bringer tilveie vektorer og vertsceller som omfatter nukleinsyremolekylene, så vel som fremgangsmåter for å rekombinant frembringe polypeptidene kodet for av nukleinsyremolekylene.
Ikke-humane, transgene dyr eller planter som uttrykker de tunge og/eller lette kjeder, eller antigen-bindende deler derav, av anti-M-CSF-antistoff bringes også tilveie.
KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE
Figurene 1A og 1B er grafer som illustrerer at anti-M-CSF-antistoffene førte til en doseavhengig nedgang i totalt monocyttantall i aper av hann- og hunnkjønn over tid. Monocyttantall ble bestemt med lysspredning ved bruk av en Abbott Diagnostics Inc. Cell Dyn system. Monocyttantall ble overvåket fra 24 timer og over 3 uker etter administrering av vehikkel eller antistoff 8.10.3 ved 0, 0,1, 1 eller 5 mg/kg i et dosevolum lik 3,79 mL/kg over en omtrent 5 minutter lang periode.
Figur 1A aper av hankjønn.
Figur 1B aper av hunkjønn.
Figurene 2A og 2B er grafer som illustrerer at anti-M-CSF-behandling førte til en reduksjon i prosent av CD14+CD16+-monocytter, i aper av hann- og hunnkjønn. 0-21 dager etter administrering av vehikkel eller antistoff 8.10.3 ved 0, 0,1, 1 eller 5 mg/kg i et dosevolum lik 3,79 mL/kg over en omtrent 5 minutter lang periode. For hver ape som ble testet, ble prosent monocytter innen CD14+CD16+-underklassen bestemt etter hver blodprøve, på dager 1, 3, 7, 14 og 21 etter injisering av 8.10.3.
Figur 2A aper av hankjønn.
Figur 2B aper av hunkjønn.
Figurene 3A og 3B er grafer som illustrerer at anti-M-CSF-behandling førte til en nedgang i prosent endring av totale monocytter ved alle doser av antistoff 8.10.3F og antistoff 9.14.4I sammenlignet med pre-test nivåer av monocytter.
Figur 3A viser data samlet fra forsøk med bruk av antistoff 8.10.3F.
Figur 3B viser data samlet fra forsøk med bruk av antistoff 9.14.4I.
Figur 4 er en sekvenssamstilling av de forutsagte aminosyresekvenser av lettog tungkjede variable regioner fra tjueseks anti-M-CSF-antistoff sammenlignet med kimlinje aminosyresekvenser av de korresponderende gener for variabel region. Ulikheter mellom antistoffsekvensene og kimlinje gensekvensene er indikert i fet typeskrift. Stiplet linje representerer ingen endring fra kimlinje. De understrekete sekvenser i hver samstilling representerer, fra venstre mot høyre, FR1-, CDR1-, FR2-, CDR2-, FR3-, CDR3- OG FR4-sekvensene.
Figur 4A viser en samstilling av den forutsagte aminosyresekvens av den lette kjede variable region for antistoff 252 (residuer 21-127 i henhold til SEKV.ID.NR.: 4) med kimlinje VκO12, Jκ3-sekvensen (SEKV.ID.NR.: 103).
Figur 4B viser en samstilling av den forutsagte aminosyresekvens av den lette kjede variable region for antistoff 88 (residuer 21-127 i henhold til SEKV.ID.NR.: 8) med kimlinje VκO12, Jκ3-sekvensen (SEKV.ID.NR.: 103).
Figur 4C viser en samstilling av den forutsagte aminosyresekvens av den lette kjede variable region for antistoff 100 (residuer 21-127 i henhold til SEKV.ID.NR.: 12) med kimlinje VκL2, Jκ3-sekvensen (SEKV.ID.NR.: 107).
Figur 4D viser en samstilling av den forutsagte aminosyresekvens av den lette kjede variable region for antistoff 3.8.3 (residuer 23-130 i henhold til SEKV.ID.NR.: 16) med kimlinje VκL5, Jκ3-sekvensen (SEKV.ID.NR.: 109).
Figur 4E viser en samstilling av den forutsagte aminosyresekvens av den lette kjede variable region for antistoff 2.7.3 (residuer 23-130 i henhold til SEKV.ID.NR.: 20) med kimlinje VκL5, Jκ4-sekvensen (SEKV.ID.NR.: 117).
Figur 4F viser en samstilling av den forutsagte aminosyresekvens av den lette kjede variable region for antistoff 1.120.1 (residuer 21-134 i henhold til SEKV.ID.NR.: 24) med kimlinje VκB3, Jκ1-sekvensen (SEKV.ID.NR.: 112).
Figur 4G viser en samstilling av den forutsagte aminosyresekvens av den tunge kjede variable region for antistoff 252 (residuer 20-136 i henhold til SEKV.ID.NR.: 2) med kimlinje VH3-11, DH7-27 JH6-sekvensen (SEKV.ID.NR.: 106).
Figur 4H viser en samstilling av den forutsagte aminosyresekvens av den tunge kjede variabel region for antistoff 88 (residuer 20-138 i henhold til SEKV.ID.NR.: 6) med kimlinje VH3-7, DH6-13, JH4-sekvensen (SEKV.ID.NR.: 105).
Figur 4I viser samstilling av den forutsagte aminosyresekvens av den tunge kjede variable region for antistoff 100 (residuer 20-141 i henhold til SEKV.ID.NR.: 10) med kimlinje VH3-23, DH1-26, JH4-sekvensen (SEKV.ID.NR.: 104).
Figur 4J viser en samstilling av den forutsagte aminosyresekvens av den tunge kjede variable region for antistoff 3.8.3 (residuer 20-135 i henhold til SEKV.ID.NR.: 14) med kimlinje VH3-11, DH7-27, JH4-sekvensen (SEKV.ID.NR.: 108).
Figur 4K viser en samstilling av den forutsagte aminosyresekvens av den tunge kjede variable region for antistoff 2.7.3 (residuer 20-137 i henhold til SEKV.ID.NR.: 18) med kimlinje VH3-33, DH1-26, JH4-sekvensen (SEKV.ID.NR.: 110).
Figur 4L viser en samstilling av den forutsagte aminosyresekvens av den tunge kjede variable region for antistoff 1.120.1 (residuer 20-139 i henhold til SEKV.ID.NR.: 22) med kimlinje VH1-18, DH4-23, JH4-sekvensen (SEKV.ID.NR.: 111).
Figur 4M viser en samstilling av den forutsagte aminosyresekvens av den lette kjede variable region for antistoff 8.10.3 (residuer 21-129 i henhold til SEKV.ID.NR.: 44) med kimlinje VκA27, Jκ4-sekvensen (SEKV.ID.NR.: 114).
Figur 4N viser en samstilling av den forutsagte aminosyresekvens av den tunge kjede variable region for antistoff 8.10.3 (residuer 20-141 i henhold til SEKV.ID.NR.: 30) med kimlinje VH3-48, DH1-26, JH4b-sekvensen (SEKV.ID.NR.: 113).
Figur 4O viser en samstilling av den forutsagte aminosyresekvens av den lette kjede variable region for antistoff 9.14.4 (residuer 23-130 i henhold til SEKV.ID.NR.: 28) med kimlinje VκO12, Jκ3-sekvensen (SEKV.ID.NR.: 103).
Figur 4P viser en samstilling av den forutsagte aminosyresekvens av den tunge kjede variable region for antistoff 9.14.4 (residuer 20-135 i henhold til SEKV.ID.NR.: 38) med kimlinje VH3-11, DH7-27, JH4b-sekvensen (SEKV.ID.NR.: 116).
Figur 4Q viser en samstilling av den forutsagte aminosyresekvens av den lette kjede variable region for antistoff 9.7.2 (residuer 23-130 i henhold til SEKV.ID.NR.: 48) med kimlinje VκO12, Jκ3-sekvensen (SEKV.ID.NR.: 103).
Figur 4R viser en samstilling av den forutsagte aminosyresekvens av den tunge kjede variable region for antistoff 9.7.2 (residuer 20-136 i henhold til SEKV.ID.NR.: 46) med kimlinje VH3-11, DH6-13, JH6b-sekvensen (SEKV.ID.NR.: 115).
Figur 4S viser en samstilling av den forutsagte aminosyresekvens av den lette kjede variable region for antistoff 9.14.4I (residuer 23-130 i henhold til SEKV.ID.NR.: 28) med kimlinje VκO12 Jκ3-sekvensen (SEKV.ID.NR.: 103).
Figur 4T viser en samstilling av den forutsagte aminosyresekvens av den tunge kjede variable region for antistoff 9.14.4I (residuer 20-135 i henhold til SEKV.ID.NR.: 26) med kimlinje VH3-11, DH7-27, JH4b-sekvensen (SEKV.ID.NR.: 116).
Figur 4U viser en samstilling av den forutsagte aminosyresekvens av den lette kjede variable region for antistoff 8.10.3F (residuer 21-129 i henhold til SEKV.ID.NR.: 32) med kimlinje VκA27, Jκ4-sekvensen (SEKV.ID.NR.: 114).
Figur 4V viser en samstilling av den forutsagte aminosyresekvens av den tunge kjede variable region for antistoff 8.10.3F (residuer 20-141 i henhold til SEKV.ID.NR.: 30) med kimlinje VH3-48, DH1-26, JH4b-sekvensen (SEKV.ID.NR.: 113).
Figur 4W viser en samstilling av den forutsagte aminosyresekvens av den lette kjede variable region for antistoff 9.7.2IF (residuer 23-130 i henhold til SEKV.ID.NR.: 36) med kimlinje VκO12, Jκ3-sekvensen (SEKV.ID.NR.: 103).
Figur 4X viser en samstilling av den forutsagte aminosyresekvens av den tunge kjede variable region for antistoff 9.7.2IF (residuer 20-136 i henhold til SEKV.ID.NR.: 34) med kimlinje VH3-11, DH6-13, JH6b-sekvensen (SEKV.ID.NR.: 115).
Figur 4Y viser en samstilling av den forutsagte aminosyresekvens av den lette kjede variable region for antistoff 9.7.2C-Ser (residuer 23-130 i henhold til SEKV.ID.NR.: 52) med kimlinje VκO12, Jκ3-sekvensen (SEKV.ID.NR.: 103).
Figur 4Z viser en samstilling av den forutsagte aminosyresekvens av den tunge kjede variable region for antistoff 9.7.2C-Ser (residuer 20-136 i henhold til SEKV.ID.NR.: 50) med kimlinje VH3-11, DH6-13, JH6b-sekvensen (SEKV.ID.NR.: 115).
Figur 4AA viser en samstilling av den forutsagte aminosyresekvens av den lette kjede variable region for antistoff 9.14.4C-Ser (residuer 23-130 i henhold til SEKV.ID.NR.: 56) med kimlinje VκO12, Jκ3-sekvensen (SEKV.ID.NR.: 103).
Figur 4BB viser en samstilling av den forutsagte aminosyresekvens av den tunge kjede variable region for antistoff 9.14.4C-Ser (residuer 20-135 i henhold til SEKV.ID.NR.: 54) med kimlinje VH3-11, DH7-27, JH4b-sekvensen (SEKV.ID.NR.: 116).
Figur 4CC viser en samstilling av den forutsagte aminosyresekvens av den lette kjede variable region for antistoff 8.10.3C-Ser (residuer 21-129 i henhold til SEKV.ID.NR.: 60) med kimlinje VκA27, Jκ4-sekvensen (SEKV.ID.NR.: 114).
Figur 4DD viser en samstilling av den forutsagte aminosyresekvens av den tunge kjede variable region for antistoff 8.10.3C-Ser (residuer 20-141 i henhold til SEKV.ID.NR.: 58) med kimlinje VH3-48, DH1-26, JH4b-sekvensen (SEKV.ID.NR.: 113).
Figur 4EE viser en samstilling av den forutsagte aminosyresekvens av den lette kjede variable region for antistoff 8.10.3-CG2 (residuer 21-129 i henhold til SEKV.ID.NR.: 60) med kimlinje VκA27, Jκ4-sekvensen (SEKV.ID.NR.: 114).
Figur 4FF viser en samstilling av den forutsagte aminosyresekvens av den tunge kjede variable region for antistoff 8.10.3-CG2 (residuer 20-141 i henhold til SEKV.ID.NR.: 62) med kimlinje VH3-48, DH1-26, JH4b-sekvensen (SEKV.ID.NR.: 113).
Figur 4GG viser en samstilling av den forutsagte aminosyresekvens av den lette kjede variable region for antistoff 9.7.2-CG2 (residuer 23-130 i henhold til SEKV.ID.NR.: 52) med kimlinje VκO12, Jκ3-sekvensen (SEKV.ID.NR.: 103).
Figur 4HH viser en samstilling av den forutsagte aminosyresekvens av den tunge kjede variable region for antistoff 9.7.2-CG2 (residuer 20-136 i henhold til SEKV.ID.NR.: 66) med kimlinje VH3-11, DH6-13, JH6b-sekvensen (SEKV.ID.NR.: 115).
Figur 4II viser en samstilling av den forutsagte aminosyresekvens av den lette kjede variable region for antistoff 9.7.2-CG4 (residuer 23-130 i henhold til SEKV.ID.NR.: 52) med kimlinje VκO12, Jκ3-sekvensen (SEKV.ID.NR.: 103).
Figur 4JJ viser en samstilling av den forutsagte aminosyresekvens av den tunge kjede variable region for antistoff 9.7.2-CG4 (residuer 20-135 i henhold til SEKV.ID.NR.: 70) med kimlinje VH3-11, DH6-13, JH6b-sekvensen (SEKV.ID.NR.: 115).
Figur 4KK viser en samstilling av den forutsagte aminosyresekvens av den lette kjede variable region for antistoff 9.14.4-CG2 (residuer 23-130 i henhold til SEKV.ID.NR.: 56) med kimlinje VκO12, Jκ3-sekvensen (SEKV.ID.NR.: 103).
Figur 4LL viser en samstilling av den forutsagte aminosyresekvens av den tunge kjede variable region for antistoff 9.14.4-CG2 (residuer 20-135 i henhold til SEKV.ID.NR.: 74) med kimlinje VH3-11, DH7-27, JH4b-sekvensen (SEKV.ID.NR.: 116).
Figur 4MM viser en samstilling av den forutsagte aminosyresekvens av den lette kjede variable region for antistoff 9.14.4-CG4 (residuer 23-130 i henhold til SEKV.ID.NR.: 56) med kimlinje VκO12, Jκ3-sekvensen (SEKV.ID.NR.: 103).
Figur 4NN viser en samstilling av den forutsagte aminosyresekvens av den tunge kjede variable region for antistoff 9.14.4-CG4 (residuer 20-135 i henhold til SEKV.ID.NR.: 78) med kimlinje VH3-11, DH7-27, JH4b-sekvensen (SEKV.ID.NR.: 116).
Figur 4OO viser en samstilling av den forutsagte aminosyresekvens av den lette kjede variable region for antistoff 9.14.4-Ser (residuer 23-130 i henhold til SEKV.ID.NR.: 28) med kimlinje VκO12, Jκ3-sekvensen (SEKV.ID.NR.: 103).
Figur 4PP viser en samstilling av den forutsagte aminosyresekvens av den tunge kjede variable region for antistoff 9.14.4-Ser (residuer 20-135 i henhold til SEKV.ID.NR.: 82) med kimlinje VH3-11, DH7-27, JH4b-sekvensen (SEKV.ID.NR.: 116).
Figur 4QQ viser en samstilling av den forutsagte aminosyresekvens av den lette kjede variable region for antistoff 9.7.2-Ser (residuer 23-130 i henhold til SEKV.ID.NR.: 48) med kimlinje VκO12, Jκ3-sekvensen (SEKV.ID.NR.: 103).
Figur 4RR viser en samstilling av den forutsagte aminosyresekvens av den tunge kjede variable region for antistoff 9.7.2-Ser (residuer 20-136 i henhold til SEKV.ID.NR.: 86) med kimlinje VH3-11, DH6-13, JH6b-sekvensen (SEKV.ID.NR.: 115).
Figur 4SS viser en samstilling av den forutsagte aminosyresekvens av den lette kjede variable region for antistoff 8.10.3-Ser (residuer 21-129 i henhold til SEKV.ID.NR.: 44) med kimlinje VκA27, Jκ4-sekvensen (SEKV.ID.NR.: 114).
Figur 4TT viser en samstilling av den forutsagte aminosyresekvens av den tunge kjede variable region for antistoff 8.10.3-Ser (residuer 20-141 i henhold til SEKV.ID.NR.: 90) med kimlinje VH3-48, DH1-26, JH4b-sekvensen (SEKV.ID.NR.: 113).
Figur 4UU viser en samstilling av den forutsagte aminosyresekvens av den lette kjede variable region for antistoff 8.10.3-CG4 (residuer 21-129 i henhold til SEKV.ID.NR.: 60) med kimlinje VκA27, Jκ4-sekvensen (SEKV.ID.NR.: 114).
Figur 4VV viser en samstilling av den forutsagte aminosyresekvens av den tunge kjede variable region for antistoff 8.10.3-CG4 (residuer 20-141 i henhold til SEKV.ID.NR.: 94) med kimlinje VH3-48, DH1-26, JH4b-sekvensen (SEKV.ID.NR.: 113).
Figur 4WW viser en samstilling av den forutsagte aminosyresekvens av den lette kjede variable region for antistoff 9.14.4G1 (residuer 23-130 i henhold til SEKV.ID.NR.: 28) med kimlinje VκO12 Jκ3-sekvensen (SEKV.ID.NR.: 103).
Figur 4XX viser en samstilling av den forutsagte aminosyresekvens av den tunge kjede variable region for antistoff 9.14.4G1 (residuer 20-135 i henhold til SEKV.ID.NR.: 102) med kimlinje VH3-11, DH7-27, JH4b-sekvensen (SEKV.ID.NR.: 116).
Figur 4YY viser en samstilling av den forutsagte aminosyresekvens v den lette kjede variable region for antistoff 8.10.3FG1 (residuer 21-129 i henhold til SEKV.ID.NR.:32) med kimlinje VκA27, Jκ4-sekvensen (SEKV.ID.NR.: 114).
Figur 4ZZ viser en samstilling av den forutsagte aminosyresekvens av den tunge kjede variable region for antistoff 8.10.3FG1 (residuer 20-141 i henhold til SEKV.ID.NR.: 98) med kimlinje VH3-48, DH1-26, JH4b-sekvensen (SEKV.ID.NR.: 113).
DETALJERT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN
Definisjoner og generelle teknikker
Hvis ikke på annen måte definert heri, skal vitenskapelige og tekniske benevnelser brukt i tilknytning til den foreliggende oppfinnelse, ha betydningene som vanligvis forstås av de med vanlige ferdigheter innen faget. Videre skal, hvis det ikke på annen måte fordres av konteksten, singulære benevnelser innbefatte pluraliteter og plurale benevnelser innbefatte singulære former. Generelt er nomenklaturer anvendt i tilknytning til, og teknikker av, celle- og vevskultur, molekylærbiologi, immunologi, mikrobiologi, genetikk og protein- og nukleinsyre-kjemi og hybridisering beskrevet heri, de som er velkjent og vanligvis anvendt innen faget.
De aktuelle fremgangsmåtene og teknikkene utføres generelt i henhold til konvensjonelle metoder velkjent innen faget og som beskrevet i ulike generelle og mer spesifikke referanser som siteres og diskuteres gjennom den foreliggende patentbeskrivelse, såfremt ikke annet er indikert. Se for eksempel Sambrook et al., Molecular Cloning: A Laboratory Manual, 2d ed., Cold Spring Harbor Laboratory Press, Cold Spring Harbor, N.Y. (1989) og Ausubel et al., Current Protocols in Molecular Biology, Greene Publishing Associates (1992), og Harlow og Bane Antibodies: A Laboratory Manual, Cold Spring Harbor Laboratory Press, Cold Spring Harbor, N.Y. (1990). Enzymatiske reaksjoner og rensingsteknikker utføres i henhold til leverandørers spesifikasjoner, som vanligvis utført innen faget, eller som beskrevet heri. Benevnelsene anvendt i tilknytning til, og laboratoriemetodene og teknikkene av, analytisk kjemi, syntetisk organisk kjemi, og medisinsk og farmasøytisk kjemi beskrevet heri er de som er velkjent og vanligvis anvendt innen faget. Vanlige teknikker anvendes for kjemiske synteser, kjemiske analyser, farmasøytisk fremstilling, formulering, og avlevering, og behandling av pasienter.
De følgende benevnelser skal, hvis ikke annet er indikert, forstås å ha de følgende betydninger:
Benevnelsen “polypeptid” omfatter native eller kunstige proteiner, proteinfragmenter og polypeptidanaloger av en proteinsekvens. Et polypeptid kan være monomerisk eller polymerisk.
Benevnelsen “isolert protein”, “isolert polypeptid” eller “isolert antistoff” er et protein, polypeptid eller antistoff som i kraft av sin opprinnelse, eller kilde fra hvilket det er avledet, har en til fire av de følgende: (1) er ikke forbundet med naturlig assosierte forbindelser som følger i dets naturlige tilstand, (2) er fritt for andre proteiner fra den samme art, (3) uttrykkes av en celle fra en annen art, eller (4) forekommer ikke i naturen. Således er et polypeptid som kjemisk syntetiseres eller syntetiseres i et cellulært system forskjellige fra cellen fra hvilket det stammer fra naturlig, “isolert” fra sine naturlig assosierte forbindelser. Et protein kan også gjøres hovedsakelig fritt for naturlig assosierte forbindelser ved isolering, ved anvendelse av proteinrensingsteknikker velkjent innen faget.
Eksempler på isolerte antistoff innbefatter et anti-M-CSF-antistoff som er affinitetsrenset ved anvendelse av M-CSF, et anti-M-CSF-antistoff som er syntetisert av et hybridom eller annen cellelinje in vitro, og et humant anti-M-CSF-antistoff avledet fra en transgen mus.
Et protein eller polypeptid er “hovedsakelig rent”, “hovedsakelig homogent” eller “hovedsakelig renset” når i det minste omtrent 60 til 75 % av en prøve består av en enkelt polypeptidart. Polypeptidet eller proteinet kan være monomerisk eller multimerisk. Et hovedsakelig rent polypeptid eller protein vil typisk omfatte omtrent 50 %, 60 %, 70 %, 80 % eller 90 % vekt/vekt av en proteinprøve, mer vanligvis omtrent 95 %, og vil fortrinnsvis være over 99 % ren. Proteinrenhet eller homogenitet kan bestemmes med en rekke metoder som er velkjent innen faget, som for eksempel polyakrylamidgelelektroforese av en proteinprøve, etterfulgt av å visualisere et enkelt polypeptidbånd ved farging av gelen med en farge som er velkjent innen faget. For enkelte formål kan høyere oppløsning oppnås ved anvendelse av HPLC eller andre metoder som er velkjent innen rensingsfaget.
Benevnelsen “polypeptidfragment” som anvendt heri, refererer til et polypeptid som har en amino-terminal delesjon og/eller karboksy-terminal delesjon, men hvor den gjenværende aminosyresekvens er identisk med de korresponderende posisjoner i den naturlig forekommende sekvens. I enkelte utførelsesformer er fragmenter i det minste 5, 6, 8 eller 10 aminosyrer lange. I andre utførelsesformer er fragmentene i det minste 14, i det minste 20, i det minste 50, eller i det minste 70, 80, 90, 100, 150 eller 200 aminosyrer lange.
Benevnelsen “polypeptidanalog” som anvendt heri, refererer til et polypeptid som omfatter et segment som i all vesentlighet er identisk med en del av en aminosyresekvens og som har i det minste en av de følgende egenskaper: (1) spesifikk binding til M-CSF under passende bindingsbetingelser, (2) evne til å inhibere M-CSF.
Typisk omfatter polypeptidanaloger en konservativ aminosyresubstitusjon (eller innsetting eller delesjon) med hensyn til den normalt forekommende sekvens. Analoger er typisk i det minste 20 eller 25 aminosyrer lange, fortrinnsvis i det minste 50, 60, 70, 80, 90, 100, 150 eller 200 aminosyrer lange eller lengre, og kan ofte være så lange som et fullengde polypeptid.
I enkelte utførelsesformer er aminosyresubstitusjoner av antistoffet, eller antigen-bindende del derav, de som: (1) reduserer følsomheten overfor proteolyse, (2) reduserer følsomheten overfor oksidasjon, (3) endrer bindingsaffiniteten for å danne proteinkomplekser, eller (4) overfører eller modifiserer andre fysisk-kjemiske eller funksjonelle egenskaper av slike analoger. Analoger kan innbefatte ulike muteiner av en sekvens annen enn den normalt forekommende peptidsekvens. For eksempel kan enkelt- eller multiple aminosyresubstitusjoner (fortrinnsvis konservative aminosyresubstitusjoner) lages i den normalt forekommende sekvens, fortrinnsvis i delen av polypeptidet utenfor domenet(ene) som danner intermolekylære forbindelser.
En konservativ aminosyresubstitusjon bør hovedsakelig ikke endre de strukturelle kjennetegn av opphavssekvensen; for eksempel bør ikke en erstatningsaminosyre endre det anti-parallele β-arket som utgjør immunglobulinbindingsdomenet som forekommer i opphavssekvensen, eller forstyrre andre typer av sekundærstrukturer som karakteriserer opphavssekvensen. Generelt vil ikke glysin- og prolin-analoger brukes i et anti-parallelt β-ark. Eksempler på sekundær- og tertiærstrukturer av polypeptider som kjennes innen faget beskrives i Proteins, Structures og Molecular Principles (Creighton, Ed., W. H. Freeman og Company, New York (1984)); Introduction to Protein Structure (C. Branden og J. Tooze, eds., Garland Publishing, New York, N.Y. (1991)); og Thornton et al., Nature 354:105 (1991).
Ikke-peptidanaloger er vanlig brukt i legemiddelindustrien som legemidler med egenskaper som er analoge med de av templatpeptidet. Disse typer av ikkepeptidforbindelser benevnes “peptidmimetics” eller “peptidomimetics”.
Fauchere, J. Adv. Drug Res. 15:29 (1986); Veber og Freidinger, TINS p.392 (1985); og Evans et al., J. Med. Chem. 30:1229 (1987). Slike forbindelser er ofte utviklet med hjelp av dataassistert molekylær modellering. Peptidmimetics som strukturelt ligner terapeutisk anvendbare peptider, kan brukes for å frembringe en ekvivalent terapeutisk eller profylaktisk virkning. Generelt er peptidomimetics strukturelt lignende et paradigmepolypeptid (det vil si et polypeptid som har en ønsket biokjemisk egenskap eller farmakologisk aktivitet), som for eksempel et humant antistoff, men har en eller flere peptidforbindelsesledd valgfritt erstattet av et forbindelsesledd valgt fra gruppen bestående av: --CH2NH--, --CH2S--, --CH2-CH2--, --CH=CH--(cis og trans), --COCH2--, --CH(OH)CH2--, og –CH2SO--, ved fremgangsmåter velkjent innen faget. Systematisk substituering av en eller flere aminosyrer av en konsensussekvens med en D-aminosyre av den samme type (for eksempel D-lysin i stedet for L-lysin) kan også anvendes for å frembringe mer stabile peptider. I tillegg kan innskrenkede peptider som omfatter en konsensussekvens eller en hovedsakelig identisk konsensussekvensvariasjon, frembringes ved fremgangsmåter kjent innen faget (Rizo og Gierasch, Ann. Rev. Biochem. 61:387 (1992); for eksempel ved å tilsette interne cysteinrester som er i stand til danne intramolekylære disulfidbroer som gjør peptidet syklisk.
Et “antistoff” refererer til et intakt antistoff, eller en antigen-bindende del, som konkurrerer med det intakte antistoff for spesifikk binding. Se generelt Fundamental Immunology Ch. 7 (Paul, W., ed., 2nd ed. Raven Press, N.Y. (1989)). Antigen-bindende deler kan produseres ved rekombinante DNA-teknikker eller ved enzymatisk eller kjemisk spaltning av intakt antistoff. I enkelte utførelsesformer innbefatter antigen-bindende deler Fab, Fab’, F(ab’)2,Fd, Fv, dAb, og komplementaritetsbestemmelses-region- (CDR) fragmenter, enkeltkjedete antistoff (scFv), kimeriske antistoff, diabodier og polypeptider som inneholder i det minste en del av et antistoff som er tilstrekkelig for å overføre spesifikk antigenbinding til polypeptidet.
Fra N-terminus til C-terminus omfatter både de modne lette og tunge kjede variable domener regionene FR1, CDR1, FR2, CDR2, FR3, CDR3 og FR4.
Tildelingen av aminosyrer til hvert domene er i overensstemmelse med definisjonene av Kabat, Sequences of Proteins of Immunological Interest (National Institutes of Health, Bethesda, Md. (1987 og 1991)), Chothia & Lesk, J. Mol. Biol. 196:901-917 (1987), eller Chothia et al., Nature 342:878-883 (1989).
Som anvendt heri er et antistoff som det refereres til ved et nummer, det samme som et monoklonalt antistoff som oppnås fra hybridomet med samme nummer. For eksempel er monoklonalt antistoff 3.8.3 det samme antistoff som et oppnådd fra hybridom 3.8.3.
Som anvendt heri betyr et Fd-fragment et antistoffragment som omfatter VH-og CH1- domenene; et Fv-fragment som omfatter VL- og VH-domenene av en enkelt arm av et antistoff; og et dAb-fragment (Ward et al., Nature 341:544-546 (1989)) som omfatter et VH-domene.
I enkelte utførelsesformer er antistoffet et enkeltkjedet antistoff (scFv) i hvilket VL- og VH-domener er forenet for å danne et monovalent molekyl via en syntetisk linker som gjør dem i stand til å bli laget som en enkelt proteinkjede. (Bird et al., Science 242:423-426 (1988) og Huston et al., Proc. Natl. Acad. Sci. USA 85:5879-5883 (1988).) I enkelte utførelsesformer er antistoffene diabodier, det vil si bivalente antistoff i hvilke VH- og VL-domenene uttrykkes på en enkelt polypeptidkjede, men ved anvendelse av en linker som er for kort til å tillate forening mellom de to domenene på den samme kjede, hvilket derved tvinger domenene til å forene seg med komplementære domener av en annen kjede og danne to antigenbindingsseter. (Se for eksempel Holliger P. et al., Proc. Natl. Acad. Sci. USA 90:6444-6448 (1993), og Poljak R. J. et al., Structure 2:1121-1123 (1994).) I enkelte utførelsesformer kan en eller flere CDR fra et antistoff i henhold til oppfinnelsen være inkorporert inn i et molekyl enten kovalent eller ikke-kovalent, for å gjøre det til et immunoadhesin som spesifikt binder til M-CSF. I slike utførelsesformer kan CDR(ene) være inkorporert som del av en større polypeptidkjede, kan være kovalent bundet til en annen polypeptidkjede, eller kan være inkorporert ikke-kovalent.
I utførelsesformer som har et eller flere bindingsseter kan bindingsseter være identiske med hverandre eller de kan være ulike.
Som anvendt heri betyr benevnelsen “humant antistoff” hvilket som helst antistoff i hvilket de variable og konstante domenesekvenser er humane sekvenser. Benevnelsen omfatter antistoff med sekvenser avledet fra humane gener, men som er blitt endret, for eksempel for å senke mulig immunogenisitet, øke affinitet, eliminere cysteiner som kan forårsake uønsket sammenfolding, osv. Benevnelsen omfatter slike antistoff som er rekombinant produsert i ikke-humane celler, hvilket kan gi glykosylering som ikke er typisk for humane celler. Disse antistoffene kan fremstilles på en rekke ulike måter, som beskrevet nedenfor.
Benevnelsen “kimerisk antistoff” som anvendt heri, betyr et antistoff som omfatter regioner fra to eller flere ulike antistoff. I en utførelsesform er en eller flere av CDRene avledet fra et humant anti-M-CSF-antistoff. I en annen utførelsesform er alle CDRene avledet fra et humant anti-M-CSF-antistoff. I en annen utførelsesform er CDRene fra flere enn et humant anti-M-CSF-antistoff kombinert i et chimerisk antistoff. For eksempel kan et chimerisk antistoff omfatte en CDR1 fra den lette kjede av et første humant anti-M-CSF-antistoff, en CDR2 fra den lette kjede av et andre humant anti-M-CSF-antistoff og en CDR3 fra den lette kjede av et tredje humant anti-M-CSF-antistoff, og CDRene fra den tunge kjeden kan avledes fra en eller flere andre anti-M-CSF-antistoff. Videre kan rammeverksregionene avledes fra et av anti-M-CSF-antistoffene fra hvilke et eller flere av CDRene er tatt eller fra en eller flere forskjellige humane antistoff.
Fragmenter eller analoger av antistoff eller immunoglobulinmolekyler kan med letthet fremstilles av de med vanlige ferdigheter innen faget etterfølgende lærdomen i denne beskrivelsen. Foretrukne amino- og karboksy-termini av fragmenter eller analoger forekommer nær grenser av funksjonelle domener. Strukturelle og funksjonelle domener kan identifiseres ved sammenligning av nukleotid- og/eller aminosyresekvensdata med offentlige eller proprietære sekvensdatabaser. Fortrinnsvis anvendes dataassisterte sammenligningsmetoder for å identifisere sekvensmotiver eller forutsagte proteinstrukturdomener som forekommer i andre proteiner av kjent struktur og/eller funksjon. Fremgangsmåter for å identifisere proteinsekvenser som folder inn i en kjent tredimensjonal struktur er kjent. Se Bowie et al., Science 253:164 (1991).
Benevnelsen “overflate-plasmon-resonans”, som anvendt heri, refererer til et optisk fenomen som legger til rette for analyse av sanntids biospesifikke vekselvirkninger ved påvisning av endringer i proteinkonsentrasjoner innen en biosensormatriks, for eksempel ved anvendelse av BIACORE<TM>systemet (Pharmacia Biosensor AB, Uppsala, Sverige, og Piscataway, N.J.). For videre beskrivelser, se Jonsson U. et al., Ann. Biol. Clin. 51:19-26 (1993); Jonsson U. et al., Biotechniques 11:620-627 (1991); Jonsson B. et al., J. Mol. Recognit.
8:125-131 (1995); og Johnsson B. et al., Anal. Biochem. 198:268-277 (1991).
Benevnelsen “KD” refererer til likevektsdissosieringskonstanten av en spesiell antistoff-antigen vekselvirkning.
Benevnelsen “epitop” innbefatter hvilken som helst proteindeterminant som er i stand til å spesifikt binde til et immunglobulin eller T-cellereseptor eller på annen måte vekselvirke med et molekyl. Epitopiske determinanter består generelt av kjemisk aktive overflategrupperinger av molekyler som for eksempel aminosyrer eller sukkersidekjeder og har generelt spesifikke tredimensjonale strukturelle egenskaper, så vel som spesifikke ladningsegenskaper. En epitop kan være “lineær” eller “konformasjonell”. I en lineær epitop forekommer alle vekselvirkningspunktene mellom proteinet og det vekselvirkende molekyl (som for eksempel et antistoff) lineært langs proteinets primære aminosyresekvens. I en konformasjonell epitop forekommer vekselvirkningspunktene langs aminosyrerester på proteinet som er fraskilte. Et antistoff sies å spesifikt binde et antigen når dissosieringskonstanten er ≤ 1 mM, fortrinnsvis ≤ 100 nM og mest foretrukket ≤ 10 nM. I enkelte utførelsesformer er KD 1 pM til 500 pM. I andre utførelsesformer er KD mellom 500 pM til 1 μM. I andre utførelsesformer er KD mellom 1 μM til 100 nM. I andre utførelsesformer er KD mellom 100 mM til 10 nM. Når en ønsket epitop på et antigen er bestemt, er det mulig å frembringe antistoff mot epitopen, for eksempel ved anvendelse av teknikkene beskrevet i den foreliggende oppfinnelse. Alternativt kan, under oppdagelsesprosessen, frembringelse og karakterisering av antistoff klarlegge informasjon om ønskelige epitoper. Fra denne informasjon er det deretter mulig å kompetitivt screene antistoff for binding til den samme epitop. En tilnærmingsmåte for å oppnå dette er å utføre kryss-konkurransestudier for å finne antistoff som kompetitivt binder til hverandre, for eksempel antistoff som konkurrerer for binding til antigenet. En høygjennomstrømningsprosess for binding av antistoff med basis i deres kryss-kompetitivitet er beskrevet i Internasjonal patentsøknad Nr. WO 03/48731.
Som anvendt heri følger de tjue konvensjonelle aminosyrer og deres forkortelser konvensjonell anvendelse. Se Immunology – A synthesis (2<nd>Edition, E.S. Golub og D.R. Gren, Eds., Sinauer Associates, Sunderland, Mass. (1991)).
Benevnelsen “polynukleotid” som referert til heri, betyr en polymerisk form av nukleotider på i det minste 10 basers lengde, enten ribonukleotider eller deoksyribonukleotider eller en modifisert form av enten den ene eller den andre typen nukleotid. Benevnelsen innbefatter enkelttrådete og dobbelttrådete former.
Benevnelsen “isolert polynukleotid” som anvendt heri, betyr et polynukleotid av genomisk, cDNA, eller syntetisk opprinnelse eller en kombinasjon derav, som i egenskap av sin opprinnelse eller kilde fra hvilket det er avledet, har “isolert polynukleotid” en til tre av de følgende: (1) er ikke forbundet med hele eller en del av polynukleotider med hvilke det “isolerte polynukleotid” finnes i naturen, (2) knyttes operativt til et polynukleotid til hvilket det ikke er tilknyttet i naturen, eller (3) forekommer ikke i naturen som del av en større sekvens.
Benevnelsen “oligonukleotid” som anvendt heri, innbefatter naturlig forekommende, og modifiserte nukleotider bundet sammen ved naturlig forekommende og ikke-naturlig forekommende oligonukleotidbindinger.
Oligonukleotider er en polynukleotidundertype som generelt omfatter en lengde av 200 baser eller færre. Fortrinnsvis er oligonukleotider 10 til 60 baser lange og mest foretrukket 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, eller 20 til 40 baser lange. Oligonukleotider er vanligvis enkelttrådet, for eksempel for primere og prober; selv om oligonukleotider kan være dobbelttrådede, for eksempel for anvendelse ved konstruksjonen av en genmutant. Oligonukleotider i henhold til oppfinnelsen kan være enten sense- eller antisense-oligonukleotider.
Benevnelsen “naturlig forekommende nukleotider” som anvendt heri, innbefatter deoksyribonukleotider og ribonukleotider. Benevnelsen “modifiserte nukleotider” som anvendt heri innbefatter nukleotider med modifiserte eller substituerte sukkergrupper og lignende. Benevnelsen “oligonukleotidlenker” referert til heri innbefatter oligonukleotidlenker som for eksempel fosfortioat, fosforditioat, fosforselenoat, fosfordiselenoat, fosforanilotioat, foshoraniladat, fosforamidat, og lignende. Se for eksempel LaPlanche et al., Nucl. Acids Res.
14:9081 (1986); Stec et al., J. Am. Chem. Soc. 106:6077 (1984); Stein et al., Nucl. Acids Res. 16:3209 (1988); Zon et al., Anti-Cancer Drug Design 6:539 (1991); Zon et al., Oligonucleotides and Analogues: A Practical Approach, pp. 87-108 (F. Eckstein, Ed., Oxford University Press, Oxford England (1991)); U.S. Patent No. 5,151,510; Uhlmann og Peyman, Chemical Reviews 90:543 (1990). Et oligonukleotid kan innbefatte en påvisbar markør, hvis ønskelig.
“Operativt tilknyttede” sekvenser innbefatter både ekspresjonskontrollsekvenser som er sammenhengende med genet av interesse og ekspresjonskontrollsekvenser som virker i trans eller på avstand for å kontrollere genet av interesse. Benevnelsen “ekspresjonskontrollsekvens” som anvendt heri, betyr polynukleotidsekvenser som er nødvendige for å påvirke ekspresjon og prosessering av kodende sekvenser til hvilke de er ligert. Ekspresjonskontrollsekvenser innbefatter passende transkripsjonsinitierings-, terminerings-, promoter- og forsterkersekvenser; effektive RNA-prosesseringssignaler som for eksempel sammenføynings- og polyadenyleringssignaler; sekvenser som stabiliserer cytoplasmisk mRNA; sekvenser som forsterker translasjonseffektivitet (det vil si Kozak konsensussekvens); sekvenser som øker proteinstabilitet; og, når ønsket, sekvenser som forsterker proteinutskillelse. Karakteren av slike kontrollsekvenser er ulik hvilket er avhengig av vertsorganismen; i prokaryoter innbefatter slike kontrollsekvenser generelt promoter, ribosomalt bindingssete, og transkripsjonstermineringssekvens; i eukaryoter innbefatter generelt slike kontrollsekvenser promoter og transkripsjonstermineringssekvens.
Benevnelsen “kontrollsekvenser” er ment å innbefatte, som et minimum, alle komponenter hvis nærvær er vesentlig for ekspresjon og prosessering, og kan også innbefatte ytterligere komponenter hvis nærvær er fordelaktig, for eksempel ledersekvenser og fusjonspartnersekvenser.
Benevnelsen “vektor”, som anvendt heri, betyr et nukleinsyremolekyl som er i stand til å transportere en annen nukleinsyre til hvilket den er tilknyttet. I enkelte utførelsesformer er vektoren et plasmid, det vil si en sirkulær, dobbelttrådet DNA-sløyfe inn i hvilket ytterligere DNA-segmenter kan være ligert. I enkelte utførelsesformer er vektoren en viral vektor, hvori ytterligere DNA-segmenter kan være ligert inn i det virale genom. I enkelte utførelsesformer er vektorene i stand til autonom replikasjon i en vertscelle inn i hvilket de er introdusert (for eksempel bakterielle vektorer som har et bakterielt utgangspunkt for replikasjon og episomale mammaliske vektorer). I andre utførelsesformer kan vektorene (for eksempel ikke-episomale mammaliske vektorer) integreres inn i genomet av en vertscelle ved introdusering inn i vertscellen, og blir derved replikert sammen med vertsorganismens genom. Enn videre er enkelte vektorer i stand til å dirigere ekspresjon av gener til hvilket de er operativt tilknyttet. Slike vektorer refereres til heri som “rekombinante ekspresjonsvektorer” (eller simpelthen, “ekspresjonsvektorer”).
Benevnelsen “rekombinant vertscelle” (eller simpelthen “vertscelle”), som anvendt heri, betyr en celle inn i hvilket en rekombinant ekspresjonsvektor er introdusert. Det bør forstås at “rekombinant vertscelle” og “vertscelle” ikke bare betyr den enkelte spesielle celle, men også etterkommere av en slik celle. Fordi enkelte modifikasjoner kan forekomme i følgende generasjoner på grunn av enten mutasjon eller miljømessige påvirkninger, kan slike etterkommere faktisk ikke være identiske med opphavscellen, men er fortsatt inkludert i omfanget av benevnelsen “vertscelle” som anvendt heri.
Benevnelsen “selektivt hybridiserer” referert til heri, betyr å påvisbart og spesifikt binde til. Polynukleotider, oligonukleotider og fragmenter derav i overensstemmelse med oppfinnelsen hybridiserer selektivt til nukleinsyretråder under hybridiserings- og vaskebetingelser som minimerer vesentlige mengder av påvisbar binding av uspesifikke nukleinsyrer. “Høy stringens” eller “høyst stringente” betingelser kan anvendes for å oppnå selektive hybridiseringsbetingelser som kjent innen faget og diskutert heri. Et eksempel på “høy stringens” eller “høyst stringente” betingelser er inkubering av et polynukleotid med et annet polynukleotid, hvori et polynukleotid kan være festet til en fast overflate som for eksempel en membran, i en hybridiseringsbuffer av 6X SSPE eller SSC, 50 % formamid, 5X Denhardts reagent, 0,5 % SDS, 100 μg/ml denaturert, fragmentert laksesperm DNA ved en hybridiseringstemperatur lik 42 °C i 12-16 timer, etterfulgt av to vaskinger ved 55 °C ved anvendelse av en vaskebuffer bestående av 1X SSC, 0,5 % SDS. Se også Sambrook et al., supra, pp. 9.50-9.55.
Benevnelsen “prosent sekvensidentitet” i kontekst av nukleinsyresekvenser, betyr prosent rester når en første sammenhengende sekvens sammenlignes og samstilles for maksimalt samsvar med en andre sammenhengende sekvens. Lengden av sekvensidentitetsammenligning kan være over en lengde på i det minste omtrent ni nukleotider, vanligvis i det minste omtrent 18 nukleotider, mer vanligvis i det minste omtrent 24 nukleotider, typisk i det minste omtrent 28 nukleotider, mer typisk i det minste omtrent 32 nukleotider, og fortrinnsvis i det minste omtrent 36, 48 eller flere nukleotider. Det finnes et antall ulike algoritmer kjent innen faget som kan anvendes for å bestemme nukleotidsekvensidentet. For eksempel kan polynukleotidsekvenser sammenlignes ved anvendelse av FASTA, Gap eller Bestfit, hvilket er programmer i Wisconsin Package Version 10.0, Genetics Computer Group (GCG), Madison, Wisconsin. FASTA, hvilket for eksempel innbefatter programmene FASTA2 og FASTA3, bringer tilveie samstillinger og prosent sekvensidentitet av regionene av det beste overlapp mellom forespørsels- og søkesekvenser (Pearson, Methods Enzymol. 183:63-98 (1990); Pearson, Methods Mol. Biol. 132:185-219 (2000); Pearson, Methods Enzymol. 266:227-258 (1996); Pearson, J. Mol. Biol. 276:71-84 (1998)). Hvis ikke annet spesifiseres anvendes standardparametere for et spesielt program eller algoritme. For eksempel kan prosent sekvensidentitet mellom nukleinsyresekvenser bestemmes ved anvendelse av FASTA med dets standardparametere (en ordstørrelse lik 6 og NOPAM-faktoren for scoringsmatrisen) eller ved anvendelse av Gap med dets standard parametere som bragt tilveie i GCG Version 6.1.
En referanse til en nukleotidsekvens omfatter dens komplement hvis ikke annet spesifiseres. Således skal en referanse til en nukleinsyre som har en spesiell sekvens forstås å innbefatte dens komplementære tråd, med dens komplementære sekvens.
Benevnelsen “prosent sekvensidentitet” betyr et forhold, uttrykt som en prosent av antallet av identiske rester over antallet av rester som blir sammenlignet.
Benevnelsen “vesentlig likhet” eller “vesentlig sekvenslikhet,” når det refereres til en nukleinsyre eller et fragment derav, betyr at når den er optimalt samstilt med passende nukleotidinnsettinger eller delesjoner med en annen nukleinsyre (eller dens komplementære tråd) er det nukleotidsekvensidentitet i det minste omtrent 85 %, fortrinnsvis i det minste omtrent 90 %, og mer fortrinnsvis i det minste omtrent 95 %, 96 %, 97 %, 98 % eller 99 % av nukleotidbasene, målt ved hvilken som helst velkjent sekvenssammenligningsalgoritme, som for eksempel FASTA, BLAST eller Gap, som diskutert ovenfor.
Brukt for polypeptider betyr benevnelsen “hovedsakelig identitet” at to peptidsekvenser, når optimalt samstilt, som for eksempel av programmene GAP eller BESTFIT ved anvendelse av standardverdi mellomromslengder, som levert med programmene, deler i det minste 70 %, 75 % eller 80 % sekvensidentitet, fortrinnsvis i det minste 90 % eller 95 % sekvensidentitet, og mer fortrinnsvis i det minste 97 %, 98 % eller 99 % sekvensidentitet. I enkelte utførelsesformer er restposisjoner som ikke er identiske, ulike ved konservative aminosyresubstitusjoner. En “konservativ aminosyresubstitusjon” er en i hvilket en aminosyrerest substitueres av en annen aminosyresyrerest som har en sidekjede R-gruppe med lignende kjemiske egenskaper (for eksempel ladning eller hydrofobisitet). Generelt vil en konservativ aminosyresubstitusjon i hovedsak ikke endre et proteins funksjonelle egenskaper. I tilfeller hvor to eller flere aminosyresekvenser avviker fra hverandre ved konservative substitusjoner kan prosent sekvensidentitet justeres oppover for å korrigere for den konservative karakter av substitusjonen. Metoder for å gjøre denne justering er velkjent for de med kunnskaper innen faget. Se for eksempel Pearson, Methods Mol. Biol. 243:307-31 (1994). Eksempler på grupper av aminosyrer som har sidekjeder med lignende kjemiske egenskaper innbefatter 1) alifatiske sidekjeder: glysin, alanin, valin, leucin, og isoleucin; 2) alifatiske-hydroksyl sidekjeder: serin og treonin; 3) amid-inneholdende sidekjeder: asparagin og glutamin; 4) aromatiske sidekjeder: fenylalanin, tyrosin, og tryptofan; 5) basiske sidekjeder: lysin, arginin, og histidin; 6) sure sidekjeder: asparginsyre og glutaminsyre; og 7) svovel-inneholdende sidekjeder: cystein og metionin. Konservative aminosyresubstitusjonsgrupper er: valin-leucin-isoleucin, fenylalanin-tyrosin, lysin-arginin, alanin-valin, glutamat-aspartat, og asparagin-glutamin.
Alternativt er en konservativ utskiftning hvilken som helst endring som har en positiv verdi i PAM250 log-sannsynlighetsmatrisen beskrevet i Gonnet et al., Science 256:1443-45 (1992). En “moderat konservativ” utskiftning er hvilken som endring som har en ikke-negativ verdi i PAM250 logsannsynlighetsmatrisen.
Sekvensidentitet for polypeptider bestemmes typisk ved anvendelse av sekvensanalyseprogramvare. Proteinanalyseprogramvare sammenligner sekvenser ved anvendelse av mål på likhet tildelt ulike substitusjoner, delesjoner og andre modifikasjoner, inklusive konservative aminosyresubstitusjoner. For eksempel inneholder GCG programmer som for eksempel “Gap” og “Bestfit” hvilket kan anvendes med standardparametre, som spesifisert med programmene, for å bestemme sekvenshomologi eller sekvensidentitet mellom nært beslektede polypeptider, som for eksempel homologe polypeptider fra ulike arter av organismer eller mellom et villtypeprotein og et mutein derav. Se for eksempel GCG Version 6.1.
Polypeptidsekvenser kan også sammenlignes ved anvendelse av FASTA ved bruk av standard, eller anbefalte parametere, se GCG Version 6.1. (University of Wisconsin WI). FASTA (for eksempel FASTA2 og FASTA3) bringer tilveie samstillinger og prosent sekvensidentitet av regionene med det beste overlapp mellom forespørsels- og søkesekvenser (Pearson, Methods Enzymol. 183:63-98 (1990); Pearson, Methods Mol. Biol. 132:185-219 (2000)). En annen foretrukket algoritme ved sammenligning av en sekvens i henhold til oppfinnelsen, med en database inneholdende et stort antall av sekvenser fra forskjellige organismer er programvaren BLAST, særskilt blastp eller tblastn, ved anvendelse av forhåndsgitte parametere, som levert med programmene. Se for eksempel Altschul et al., J. Mol. Biol. 215:403-410 (1990); Altschul et al., Nucleic Acids Res. 25:3389-402 (1997).
Lengden av polypeptidsekvenser sammenlignet for homologi vil generelt være i det minste omtrent 16 aminosyrerester, vanligvis i det minste omtrent 20 rester, mer vanligvis i det minste omtrent 24 rester, typisk i det minste omtrent 28 rester, og fortrinnsvis mer enn omtrent 35 rester. Ved søking i en database inneholdende sekvenser fra et stort antall av forskjellige organismer er det foretrukket å sammenligne aminosyresekvenser.
Som anvendt heri refererer benevnelsene “markør” eller “merket” til inkorporering av et annet molekyl i antistoffet. I en utførelsesform er markøren en påvisbar markør, for eksempel kan inkorporering av en radioaktivt merket aminosyre eller tilknytning til et polypeptid av biotinyldeler som kan påvises av merket avidin (for eksempel streptavidin inneholdende en fluorescerende markør eller enzymatisk aktivitet som kan påvises ved optiske eller kolorimetriske fremgangsmåter). I en annen utførelsesform kan markøren eller merket være terapeutisk, for eksempel et legemiddelkonjugat eller toksin. Ulike fremgangsmåter for å merke polypeptider og glykoproteiner er kjent innen faget og kan brukes. Eksempler på markører for polypeptider innbefatter, men er ikke begrenset til, de følgende: radioisotoper eller radionuklider (for eksempel<3>H,<14>C,<15>N,<35>S,<90>Y,<99>Tc,<111>In,<125>I,<131>I), fluorescerende markører (for eksempel FITC, rhodamin, lantanidfosforer), enzymatiske markører (for eksempel pepperrotsperoksidase, β-galaktosidase, luciferase, alkalisk fosfatase), kjemoluminescerende markører, biotinylgrupper, forutbestemt polypeptidepitoper gjenkjent av en indirekte reporter (for eksempel leucinzipper parsekvenser, bindingsseter for sekundære antistoff, metallbindende domener, epitopmarkører), magnetiske midler, som for eksempel gadolinium-chelater, toksiner som for eksempel pertussistoksin, taxol, cytochalasin B, gramicidin D, etidiumbromid, emetin, mitomycin, etoposid, tenoposid, vincristin, vinblastin, colchicin, doksorubicin, daunorubicin, dihydroksyanthracindion, mitoxantron, mitramycin, actinomycin D, 1-dehydrotestosteron, glucocorticoider, procain, tetracain, lidocain, propranolol, og puromycin og analoger eller homologer derav. I enkelte utførelsesformer tilknyttes markører gjennom forlengerarmer av ulike lengder for å redusere mulige sfæriske forhindringer.
Gjennom denne spesifikasjon og krav vil ordet “omfatte”, eller variasjoner som for eksempel “omfatter” eller “som omfatter” forstås å bety innbefattning av en bestemt helhet eller gruppe helheter, men ikke eksklusjon av hvilken som helst annen helhet eller gruppe av helheter.
Humant Anti-M-CSF-antistoff og karakterisering derav
I en utførelsesform bringer oppfinnelsen tilveie humaniserte anti-M-CSF-antistoff. I en annen utførelsesform bringer oppfinnelsen tilveie humane anti-M-CSF-antistoff. I enkelte utførelsesformer frembringes humane anti-M-CSF-antistoff ved å immunisere et ikke-humant, transgent dyr, for eksempel en gnager, hvis genom omfatter humane immonglobulingener slik at gnageren produserer humane antistoff.
Et anti-M-CSF-antistoff i henhold til oppfinnelsen kan omfatte en human kappa eller en human lambda lettkjede eller en aminosyresekvens avledet derfra. I enkelte utførelsesformer som omfatter en kappa lettkjede, er den lette kjede variabelt domene (VL) kodet delvis for av et humant VκO12-, VκL2-, VκL5-, VκA27- eller VκB3-gen og et Jκ1-, Jκ2-, Jκ3-, eller Jκ4- gen. I særskilte utførelsesformer i henhold til oppfinnelsen kodes den lette kjede variabelt domene for av VκO12/Jκ3, VκL2/Jκ3, VκL5/Jκ3, VκL5/Jκ4, VκA27/ Jκ4 eller VκB3/Jκ1-gen.
I enkelte utførelsesformer omfatter VLav M-CSF antistoffet en eller flere aminosyresubstitusjoner i forhold til kimlinjens aminosyresekvens. I enkelte utførelsesformer omfatter VLav anti-M-CSF-antistoffet 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, eller 10 aminosyresubstitusjoner i forhold til kimlinjens aminosyresekvens. I enkelte utførelsesformer er en eller flere av disse substitusjonene fra kimlinje i CDR-regionene av den lette kjede. I enkelte utførelsesformer er aminosyresubstitusjonene i forhold til kimlinjen ved en eller flere av samme posisjoner som substitusjonene i forhold til kimlinjen i hvilke som helst av en eller flere av VLav antistoff 252, 88, 100, 3.8.3, 2.7.3, 1.120.1, 9.14.4I, 8.10.3F, 9.7.2IF, 9.14.4, 8.10.3, 9.7.2, 9.7.2C-Ser, 9.14.4C-Ser, 8.10.3C-Ser, 8.10.3-CG2, 9.7.2-CG2, 9.7.2-CG4, 9.14.4-CG2, 9.14.4-CG4, 9.14.4-Ser, 9.7.2-Ser, 8.10.3-Ser, 8.10.3-CG4, 8.10.3FG1 eller 9.14.4G1. For eksempel kan VLav anti-M-CSF-antistoffet inneholde en eller flere aminosyresubstitusjoner sammenlignet med kimlinje funnet i VLav antistoff 88, og andre aminosyresubstitusjoner sammenlignet med kimlinje funnet i VLav antistoff 252 hvilket benytter det samme VK-gen som antistoff 88. I enkelte utførelsesformer er aminosyreendringene ved en eller flere av de samme posisjoner, men involverer en annen individuell mutasjon enn i referanseantistoffet.
I enkelte utførelsesformer forekommer aminosyreendringer i forhold til kimlinje ved en eller flere av de samme posisjoner som i hvilke som helst av VLav antistoff 252, 88, 100, 3.8.3, 2.7.3, 1.120.1, 9.14.4I, 8.10.3F, 9.7.2IF, 9.14.4, 8.10.3, 9.7.2, 9.7.2C-Ser, 9.14.4C-Ser, 8.10.3C-Ser, 8.10.3-CG2, 9.7.2-CG2, 9.7.2-CG4, 9.14.4-CG2, 9.14.4-CG4, 9.14.4-Ser, 9.7.2-Ser, 8.10.3-Ser, 8.10.3-CG4, 8.10.3FG1 eller 9.14.4G1, men endringene kan representere konservative aminosyresubstitusjoner ved slike posisjon(er) i forhold til aminosyren i referanseantistoffet. For eksempel hvis en spesiell posisjon i et av disse antistoffene endres i forhold til kimlinje og er glutamat, kan man substituere aspartat ved den posisjonen. På lignende måte kan man, hvis en aminosyresubstitusjon sammenlignet med kimlinje er serin, substituere treonin for serin ved denne posisjonen. Konservative aminosyresubstitusjoner er diskutert supra.
I enkelte utførelsesformer omfatter den lette kjede av den humane anti-M-CSF-antistoff aminosyresekvensen som er den samme som aminosyresekvensen av VLav antistoff 252 (SEKV.ID.NR.: 4), 88 (SEKV.ID.NR.: 8), 100 (SEKV.ID.NR.: 12), 3.8.3 (SEKV.ID.NR.: 16), 2.7.3 (SEKV.ID.NR.: 20), 1.120.1 (SEKV.ID.NR.: 24), 9.14.4I (SEKV.ID.NR.: 28), 8.10.3F (SEKV.ID.NR.: 32), 9.7.2IF (SEKV.ID.NR.: 36), 9.14.4 (SEKV.ID.NR.: 28), 8.10.3 (SEKV.ID.NR.: 44), 9.7.2 (SEKV.ID.NR.: 48), 9.7.2C-Ser (SEKV.ID.NR.: 52), 9.14.4C-Ser (SEKV.ID.NR.: 56), 8.10.3C-Ser (SEKV.ID.NR.: 60), 8.10.3-CG2 (SEKV.ID.NR.: 60), 9.7.2-CG2 (SEKV.ID.NR.: 52), 9.7.2-CG4 (SEKV.ID.NR.: 52), 9.14.4-CG2 (SEKV.ID.NR.: 56), 9.14.4-CG4 (SEKV.ID.NR.: 56), 9.14.4-Ser (SEKV.ID.NR.: 28), 9.7.2-Ser (SEKV.ID.NR.: 48), 8.10.3-Ser (SEKV.ID.NR.: 44), 8.10.3-CG4 (SEKV.ID.NR.: 60) 8.10.3FG1 (SEKV.ID.NR.: 32) eller 9.14.4G1 (SEKV.ID.NR.: 28), eller nevnte aminosyresekvens som har opp til 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, eller 10 konservative aminosyresubstitusjoner og/eller totalt opp til 3 ikkekonservative aminosyresubstitusjoner. I enkelte utførelsesformer omfatter den lette kjede aminosyresekvens fra begynnelsen av CDR1 til enden av CDR3 av hvilke som helst av de foregående antistoff.
I enkelte utførelsesformer omfatter den lette kjede av anti-M-CSF-antistoffet i det minste den lette kjede CDR1, CDR2 eller CDR3 av en kimlinje eller antistoffsekvens, som beskrevet heri. I en annen utførelsesform kan den lette kjede omfatte CDR1-, CDR2- eller CDR3-regioner av et antistoff som hver for seg velges fra 252, 88, 100, 3.8.3, 2.7.3, 1.120.1, 9.14.4I, 8.10.3F, 9.7.2IF, 9.14.4, 8.10.3, 9.7.2, 9.7.2C-Ser, 9.14.4C-Ser, 8.10.3C-Ser, 8.10.3-CG2, 9.7.2-CG2, 9.7.2-CG4, 9.14.4-CG2, 9.14.4-CG4, 9.14.4-Ser, 9.7.2-Ser, 8.10.3-Ser, 8.10.3-CG4, 8.10.3FG1 eller 9.14.4G1, eller CDR-regioner som hver har mindre enn 4 eller mindre enn 3 konservative aminosyresubstitusjoner og/eller totalt tre eller færre ikke-konservative aminosyresubstitusjoner. I andre utførelsesformer omfatter den lette kjede av anti-M-CSF-antistoffet den lette kjede CDR1, CDR2 eller CDR3, hver av hvilket uavhengig velges fra CDR1-, CDR2- og CDR3-regionene av et antistoff som har en lettkjede variabel region som omfatter aminosyresekvensen av VL-regionen valgt fra SEKV.ID.NR.: 4, 8, 12, 16, 20, 24, 28, 32, 36, 44, 48, 52, 56 eller 60, eller som er kodet for av et nukleinsyremolekyl som koder for VL-regionen valgt fra SEKV.ID.NR.: 3, 7, 11, 27, 31, 35, 43 eller 47. Den lette kjede av anti-M-CSF-antistoffet kan omfatte CDR1, CDR2 og CDR3-regionene av et antistoff som omfatter aminosyresekvensen av VL-regionen valgt fra 252, 88, 100, 3.8.3, 2.7.3, 1.120.1, 9.14.4I, 8.10.3F, 9.7.2IF, 9.14.4, 8.10.3, 9.7.2, 9.7.2C-Ser, 9.14.4C-Ser, 8.10.3C-Ser, 8.10.3-CG2, 9.7.2-CG2, 9.7.2-CG4, 9.14.4-CG2, 9.14.4-CG4, 9.14.4-Ser, 9.7.2-Ser, 8.10.3-Ser, 8.10.3-CG4, 8.10.3FG1 eller 9.14.4G1 eller SEKV.ID.NR.: 4, 8, 12, 16, 20, 24, 28, 32, 36, 44, 48, 52, 56 eller 60.
I enkelte utførelsesformer omfatter den lette kjede CDR1-, CDR2- og CDR3-regionene av antistoff 252, 88, 100, 3.8.3, 2.7.3, 1.120.1, 9.14.4I, 8.10.3F, 9.7.2IF, 9.14.4, 8.10.3, 9.7.2, 9.7.2C-Ser, 9.14.4C-Ser, 8.10.3C-Ser, 8.10.3-CG2, 9.7.2-CG2, 9.7.2-CG4, 9.14.4-CG2, 9.14.4-CG4, 9.14.4-Ser, 9.7.2-Ser, 8.10.3-Ser, 8.10.3-CG4, 8.10.3FG1 eller 9.14.4G1, eller nevnte CDR-regioner som hver har mindre enn 4 eller mindre enn 3 konservative aminosyresubstitusjoner og/eller totalt tre eller færre ikke-konservative aminosyresubstitusjoner.
Med hensyn til den tunge kjeden kodes, i enkelte utførelsesformer, den variable region av den tunge kjede aminosyresekvens for delvis av et humant VH3-11-, VH3-23-, VH3-7-, VH1-18-, VH3-33-, VH3-48-gen og et JH4-, JH6-, JH4b-, eller JH6b-gen. I en spesiell utførelsesform i henhold til oppfinnelsen, kodes den tunge kjede variable region for av VH3-11/DH7-27/JH6, VH3-7/DH6-13/JH4, VH3-23/DH1-26/JH4, VH3-11/DH7-27/JH4, VH3-33/DH1-26/JH4, VH1-18/DH4-23/JH4, VH3-11/DH7-27/JH4b, VH3-48/DH1-26/JH4b, VH3-11/DH6-13/JH6b, VH3-11/DH7-27/JH4b, VH3-48/DH1-6/JH4b, eller VH3-11/DH6-13/JH6bgen. I enkelte utførelsesformer inneholder VHav anti-M-CSF-antistoffet en eller flere aminosyresubstitusjoner, delesjoner eller innsettinger (addisjoner) i forhold til kimlinje aminosyresekvensen. I enkelte utførelsesformer omfatter det variable domenet av den tunge kjede 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, eller 18 mutasjoner fra kimlinjens aminosyresekvens. I enkelte utførelsesformer er mutasjonen(e) ikke-konservative substitusjoner sammenlignet med kimlinje aminosyresekvens. I enkelte utførelsesformer er mutasjonene i CDR-regionene av den tunge kjede. I enkelte utførelsesformer gjøres aminosyreendringene ved en eller flere av de samme posisjoner som mutasjonene fra kimlinje i hvilket som helst, eller flere, av VHav antistoff 252, 88, 100, 3.8.3, 2.7.3, 1.120.1, 9.14.4I, 8.10.3F, 9.7.2IF, 9.14.4, 8.10.3, 9.7.2, 9.7.2C-Ser, 9.14.4C-Ser, 8.10.3C-Ser, 8.10.3-CG2, 9.7.2-CG2, 9.7.2-CG4, 9.14.4-CG2, 9.14.4-CG4, 9.14.4-Ser, 9.7.2-Ser, 8.10.3-Ser, 8.10.3-CG4, 8.10.3FG1 eller 9.14.4G1. I andre utførelsesformer er aminosyreendringene ved en eller flere av de samme posisjoner, men involverer en annen individuell mutasjon enn i referanseantistoffet.
I enkelte utførelsesformer omfatter den tunge kjeden en aminosyresekvens av det variable domenet (VH) av antistoff 252 (SEKV.ID.NR.: 2), 88 (SEKV.ID.NR.: 6), 100 (SEKV.ID.NR.: 10), 3.8.3 (SEKV.ID.NR.: 14), 2.7.3 (SEKV.ID.NR.: 18), 1.120.1 (SEKV.ID.NR.: 22), 9.14.4I (SEKV.ID.NR.: 26), 8.10.3F (SEKV.ID.NR.: 30), 9.7.2IF (SEKV.ID.NR.: 34), 9.14.4 (SEKV.ID.NR.: 38), 8.10.3 (SEKV.ID.NR.: 30), 9.7.2 (SEKV.ID.NR.: 46), 9.7.2C-Ser (SEKV.ID.NR.: 50), 9.14.4C-Ser (SEKV.ID.NR.: 54), 8.10.3C-Ser (SEKV.ID.NR.: 58), 8.10.3-CG2 (SEKV.ID.NR.: 62), 9.7.2-CG2 (SEKV.ID.NR.: 66), 9.7.2-CG4 (SEKV.ID.NR.: 70), 9.14.4-CG2 (SEKV.ID.NR.: 74), 9.14.4-CG4 (SEKV.ID.NR.: 78), 9.14.4-Ser (SEKV.ID.NR.: 82), 9.7.2-Ser (SEKV.ID.NR.: 86), 8.10.3-Ser (SEKV.ID.NR.: 90) 8.10.3-CG4 (SEKV.ID.NR.: 94), 8.10.3FG1 (SEKV.ID.NR.: 98) eller 9.14.4G1 (SEKV.ID.NR.: 102), eller nevnte aminosyresekvens som har opp til 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, eller 10 konservative aminosyresubstitusjoner og/eller totalt opp til 3 ikkekonservative aminosyresubstitusjoner. I enkelte utførelsesformer omfatter den tunge kjede, aminosyresekvensen fra begynnelsen av CDR1 til enden av CDR3 av hvilke som helst av de foregående antistoff.
I enkelte utførelsesformer omfatter den tunge kjeden de tunge kjede CDR1, CDR2 og CDR3-regionene av antistoff 252, 88, 100, 3.8.3, 2.7.3, 1.120.1, 9.14.4I, 8.10.3F, 9.7.2IF, 9.14.4, 8.10.3, 9.7.2, 9.7.2C-Ser, 9.14.4C-Ser, 8.10.3C-Ser, 8.10.3-CG2, 9.7.2-CG2, 9.7.2-CG4, 9.14.4-CG2, 9.14.4-CG4, 9.14.4-Ser, 9.7.2-Ser, 8.10.3-Ser, 8.10.3-CG4, 8.10.3FG1 eller 9.14.4G1, eller nevnte CDR-regioner som hver har mindre enn 8, mindre enn 6, mindre enn 4, eller mindre enn 3 konservative aminosyresubstitusjoner og/eller totalt tre eller færre ikke-konservative aminosyresubstitusjoner.
I enkelte utførelsesformer omfatter den tunge kjeden en kimlinje eller antistoff CDR3, som beskrevet ovenfor, av en antistoffsekvens som beskrevet heri, og kan også omfatte CDR1 og CDR2-regionene av en kimlinjesekvens, eller kan omfatte en CDR1 og CDR2 av en antistoffsekvens, hvilket hver av uavhengig velges fra et antistoff som omfatter en tung kjede av et antistoff valgt fra 252, 88, 100, 3.8.3, 2.7.3, 1.120.1, 9.14.4I, 8.10.3F, 9.7.2IF, 9.14.4, 8.10.3, 9.7.2, 9.7.2C-Ser, 9.14.4C-Ser, 8.10.3C-Ser, 8.10.3-CG2, 9.7.2-CG2, 9.7.2-CG4, 9.14.4-CG2, 9.14.4-CG4, 9.14.4-Ser, 9.7.2-Ser, 8.10.3-Ser, 8.10.3-CG4, 8.10.3FG1 eller 9.14.4G1. I en annen utførelsesform omfatter den tunge kjeden en CDR3 av en antistoffsekvens som beskrevet heri, og kan også omfatte CDR1- og CDR2-regionene, hvilket hver av uavhengig velges fra en CDR1- og CDR2-region av en tungkjede variabel region som omfatter en aminosyresekvens av VH-regionen valgt fra SEKV.ID.NR.: 2, 6, 10, 14, 18, 22, 26, 30, 34, 38, 46, 50, 54, 58, 62, 66, 70, 74, 78, 82, 86, 90, 94, 98 eller 102, eller som kodes for av en nukleinsyresekvens som koder for VH-regionen valgt fra SEKV.ID.NR.: 1, 5, 9, 25, 29, 33, 37, 45, 97 eller 101. I en annen utførelsesform omfatter antistoffet en lett kjede som beskrevet ovenfor og en tung kjede som beskrevet ovenfor.
En type av aminosyresubstitusjon som kan lages er å endre et eller flere cysteiner i antistoffet, hvilket kan være kjemisk reaktive, til en annen rest, som for eksempel, uten begrensning, alanin eller serin. I en utførelsesform er det en substitusjon av et ikke-kanonikalt cystein. Substitusjonen kan være i en rammeverksregion av et variabelt domene eller i det konstante domene av et antistoff. I en annen utførelsesform er cysteinet i en ikke-kanonikal region av antistoffet.
En annen type av aminosyresubstitusjon som kan lages er å fjerne hvilke som helst potensielle proteolytiske seter i antistoffet, særskilt de som er i en CDR eller rammeverksregion av et variabelt domene eller i det konstante domene av et antistoff. Substitusjon av cysteinrester og fjerning av proteolytiske seter kan senke risikoen for hvilken som helst heterogenitet i antistoffproduktet og øker således dets homogenitet. En annen type av aminosyresubstitusjon er eliminering av asparagin-glysin-par, hvilket danner potensielle deamideringsseter, ved å endre en av eller begge restene.
I enkelte utførelsesformer er den C-terminale lysin av den tunge kjede av anti-M-CSF-antistoffet i henhold til oppfinnelsen ikke tilstede (Lewis D.A., et al., Anal. Chem, 66(5): 585-95 (1994)). I ulike utførelsesformer i henhold til oppfinnelsen kan de lette og tunge kjeder av anti-M-CSF-antistoffene valgfritt innbefatte en signalsekvens.
I et aspekt vedrører oppfinnelsen inhiberende, humane anti-M-CSF monoklonale antistoff og cellelinjene konstruert for å produsere disse. Tabell 1 opplister sekvensidentifikasjonsnavnene (SEKV.ID.NR.) av nukleinsyrene som koder for den variable region av de lette og tunge kjeder og de samsvarende forutsagte aminosyresekvenser for de monoklonale antistoff: 252, 88, 100, 3.8.3, 2.7.3, 1.120.1, 9.14.4I, 8.10.3F, 9.7.2IF, 9.14.4, 8.10.3 og 9.7.2.
Ytterligere variant antistoff 9.7.2C-Ser, 9.14.4C-Ser, 8.10.3C-Ser, 8.10.3-CG2, 9.7.2-CG2, 9.7.2-CG4, 9.14.4-CG2, 9.14.4-CG4, 9.14.4-Ser, 9.7.2-Ser, 8.10.3-Ser, 8.10.3-CG4 8.10.3FG1 eller 9.14.4G1 kunne fremstilles ved fremgangsmåter kjent for en med ferdigheter innen faget.
Tabell 1
Klasse og underklasse av anti-M-CSF-antistoff
Klassen og underklassen av anti-M-CSF-antistoff kan bestemmes ved hvilken som helst metode kjent innen faget. Generelt kan klassen og underklassen av et antistoff bestemmes ved anvendelse av antistoff som er spesifikt for en spesiell klasse og underklasse av antistoff. Slike antistoff er kommersielt tilgjengelige. Klassen og underklassen kan bestemmes ved ELISA eller Western blot, så vel som andre teknikker. Alternativt kan klassen og underklassen bestemmes ved å sekvensere hele eller en del av de konstante domener av de tunge og/eller lette kjeder av antistoffene, å sammenligne deres aminosyresekvenser med de kjente aminosyresekvenser av forskjellige klasser og underklasser av immunglobuliner, og å bestemme klassen og underklassen av antistoffene.
I enkelte utførelsesformer er anti-M-CSF-antistoffet et monoklonalt antistoff. Anti-M-CSF-antistoffet kan være et IgG, et IgM, et IgE, et IgA, eller et IgD-molekyl. I foretrukne utførelsesformer er anti-M-CSF-antistoffet et IgG og er en IgG1, IgG2, IgG3 eller IgG4-underklasse. I andre foretrukne utførelsesformer er antistoffet underklasse IgG2 eller IgG4. I en annen foretrukket utførelsesform er antistoffet underklasse IgG1.
Arter og molekylær selektivitet
I et annet aspekt i henhold til oppfinnelsen utviser anti-M-CSF-antistoffene både arts- og molekylselektivitet. I enkelte utførelsesformer binder anti-M-CSF-antistoffet til human, cynomolog ape og muse M-CSF. Etterfølgende kunnskapen i henhold til patentbeskrivelsen kan man bestemme artsselektivitet for anti-M-CSF-antistoffet ved anvendelse av fremgangsmåter som er velkjent innen faget. For eksempel kan man bestemme artsselektivitet ved anvendelse av Western blot, FACS, ELISA, RIA, et celleproliferasjonsassay eller et M-CSF-reseptorbindingsassay. I en foretrukket utførelsesform kan man bestemme artsselektivitet ved anvendelse av et celleproliferasjonsassay eller ELISA.
I en annen utførelsesform har anti-M-CSF-antistoffet en selektivitet for M-CSF som er i det minste 100 ganger større enn dens selektivitet for GM-/G-CSF. I enkelte utførelsesformer utviser ikke anti-M-CSF-antistoffet noen vesentlig spesifikk binding til hvilket som helst annet protein forskjellig fra M-CSF. Man kan bestemme selektiviteten av anti-M-CSF-antistoffet for M-CSF ved anvendelse av fremgangsmåter velkjent innen faget etterfølgende kunnskapen i henhold til patentbeskrivelsen. For eksempel kan man bestemme selektiviteten ved anvendelse av Western blot, FACS, ELISA eller RIA.
Identifisering av M-CSF epitoper gjenkjent av anti- M-CSF-antistoff
Oppfinnelsen bringer tilveie et humant anti-M-CSF monoklonalt antistoff som binder til M-CSF og konkurrerer med, kryss-konkurrerer med og/eller binder den samme epitop og/eller binder til M-CSF med den samme KDsom (a) et antistoff valgt fra 252, 88, 100, 3.8.3, 2.7.3, 1.120.1, 9.14.4I, 8.10.3F, 9.7.2IF, 9.14.4, 8.10.3, 9.7.2, 9.7.2C-Ser, 9.14.4C-Ser, 8.10.3C-Ser, 8.10.3-CG2, 9.7.2-CG2, 9.7.2-CG4, 9.14.4-CG2, 9.14.4-CG4, 9.14.4-Ser, 9.7.2-Ser, 8.10.3-Ser, 8.10.3-CG4, 8.10.3FG1 eller 9.14.4G1; (b) et antistoff som omfatter en tungkjede variabel region som har en aminosyresekvens i henhold til SEKV.ID.NR.: 2, 6, 10, 14, 18, 22, 26, 30, 34, 38, 46, 50, 54, 58, 62, 66, 70, 74, 78, 82, 86, 90, 94, 98 eller 102; (c) et antistoff som omfatter en lettkjede variabel region som har en aminosyresekvens i henhold til SEKV.ID.NR.: 4, 8, 12, 16, 20, 24, 28, 32, 36, 44, 48, 52, 56 eller 60; (d) et antistoff som omfatter både en tungkjede variabel region som definert i (b) og en lettkjede variabel region som definert i (c).
Man kan bestemme hvorvidt et antistoff binder til den samme epitop, konkurrerer for binding til, kryss-konkurrerer for binding til eller har den samme KDsom et anti-M-CSF-antistoff ved anvendelse av fremgangsmåter kjent innen faget. I en utførelsesform tillater man anti-M-CSF-antistoffet i henhold til oppfinnelsen å binde M-CSF under mettende tilstander og måler deretter evnen av testantistoffet til å binde M-CSF. Hvis testantistoffet er i stand til å binde M-CSF ved samme tidspunkt som anti-M-CSF-antistoffet, så binder testantistoffet til en annen individuell epitop enn anti-M-CSF-antistoffet. Dog, hvis testantistoffet ikke er i stand til å binde M-CSF ved samme tidspunkt, så binder testantistoffet til den samme epitop, en overlappende epitop, eller en epitop som er svært nær epitopen bundet av det humane anti-M-CSF-antistoff. Dette eksperimentet kan utføres ved anvendelse av ELISA, RIA, eller FACS. I en foretrukket utførelsesform utføres forsøket ved anvendelse av BIACORE™.
Bindingsaffinitet av anti-M-CSF-antistoff til M-CSF
I enkelte utførelsesformer i henhold til oppfinnelsen binder anti-M-CSF-antistoffene til M-CSF med høy affinitet. I enkelte utførelsesformer binder anti-M-CSF-antistoffet til M-CSF med en KDlik 1 x 10<-7>M eller mindre. I andre foretrukne utførelsesformer binder antistoffet til M-CSF med en KDlik 1 x10<-8>M, 1 x 10<-9>M, 1 x 10<-10>M, 1 x 10<-11>M, 1 x 10<-12>M eller mindre. I enkelte utførelsesformer er KD1 pM til 500 pM. I andre utførelsesformer er KDmellom 500 pM og 1 μM. I andre utførelsesformer er KDmellom 1 μM og 100 nM. I andre utførelsesformer er KDmellom 100 mM og 10 nM. I en enda mer foretrukket utførelsesform binder antistoffet til M-CSF med hovedsakelig den samme KDsom et antistoff valgt fra 252, 88, 100, 3.8.3, 2.7.3, 1.120.1, 9.14.4I, 8.10.3F, 9.7.2IF, 9.14.4, 8.10.3, 9.7.2, 9.7.2C-Ser, 9.14.4C-Ser, 8.10.3C-Ser, 8.10.3-CG2, 9.7.2-CG2, 9.7.2-CG4, 9.14.4-CG2, 9.14.4-CG4, 9.14.4-Ser, 9.7.2-Ser, 8.10.3-Ser, 8.10.3-CG4, 8.10.3FG1 eller 9.14.4G1. I en annen foretrukket utførelsesform binder antistoffet til M-CSF med hovedsakelig den samme KDsom et antistoff som omfatter en CDR2 av en lett kjede, og/eller en CDR3 av en tung kjede fra et antistoff valgt fra 252, 88, 100, 3.8.3, 2.7.3, 1.120.1, 9.14.4I, 8.10.3F, 9.7.2IF, 9.14.4, 8.10.3, 9.7.2, 9.7.2C-Ser, 9.14.4C-Ser, 8.10.3C-Ser, 8.10.3-CG2, 9.7.2-CG2, 9.7.2-CG4, 9.14.4-CG2, 9.14.4-CG4, 9.14.4-Ser, 9.7.2-Ser, 8.10.3-Ser, 8.10.3-CG4, 8.10.3FG1 eller 9.14.4G1. I nok en annen foretrukket utførelsesform binder antistoffet til M-CSF med hovedsakelig den samme KDsom et antistoff som omfatter en tungkjede variabel region som har en aminosyresekvens i henhold til SEKV.ID.NR.: 2, 6, 10, 14, 18, 22, 26, 30, 34, 38, 46, 50, 54, 58, 62, 66, 70, 74, 78, 82, 86, 90, 94, 98 eller 102, eller som omfatter en lettkjede variabel region som har en aminosyresekvens i henhold til SEKV.ID.NR.: 4, 8, 12, 16, 20, 24, 28, 32, 36, 44, 48, 52, 56 eller 60. I en annen foretrukket utførelsesform binder antistoffet til M-CSF med hovedsakelig den samme KDsom et antistoff som omfatter en CDR2, og kan valgfritt omfatte en CDR1 og/eller CDR3 av en lettkjede variabel region som har en aminosyresekvens av VL-regionen i henhold til SEKV.ID.NR.: 4, 8, 12, 16, 20, 24, 28, 32, 36, 44, 48, 52, 56 eller 60, eller som omfatter en CDR3, og kan valgfritt omfatte en CDR1 og/eller CDR2, av en tungkjede variabel region som har en aminosyresekvens av VH-regionen i henhold til SEKV.ID.NR.: 2, 6, 10, 14, 18, 22, 26, 30, 34, 38, 46, 50, 54, 58, 62, 66, 70, 74, 78, 82, 86, 90, 94, 98 eller 102.
I enkelte utførelsesformer har anti-M-CSF-antistoffet en lav dissosieringshastighet. I enkelte utførelsesformer har anti-M-CSF-antistoffet en kofflik 2,0 x 10<-4>s<-1>eller lavere. I andre foretrukne utførelsesformer binder antistoffet til M-CSF med en kofflik 2,0 x 10<-5>eller en kofflik 2,0 x 10<-6>s<-1>eller lavere. I enkelte utførelsesformer er koffhovedsakelig lik den samme som et antistoff beskrevet heri, som for eksempel et antistoff valgt fra 252, 88, 100, 3.8.3, 2.7.3, 1.120.1, 9.14.4I, 8.10.3F, 9.7.2IF, 9.14.4, 8.10.3, 9.7.2, 9.7.2C-Ser, 9.14.4C-Ser, 8.10.3C-Ser, 8.10.3-CG2, 9.7.2-CG2, 9.7.2-CG4, 9.14.4-CG2, 9.14.4-CG4, 9.14.4-Ser, 9.7.2-Ser, 8.10.3-Ser, 8.10.3-CG4, 8.10.3FG1 eller 9.14.4G1. I enkelte utførelsesformer binder antistoffet til M-CSF med hovedsakelig den samme koffsom et antistoff som omfatter (a) en CDR3, og kan valgfritt omfatte en CDR1 og/eller CDR2, av en tung kjede av et antistoff valgt fra 252, 88, 100, 3.8.3, 2.7.3, 1.120.1, 9.14.4I, 8.10.3F, 9.7.2IF, 9.14.4, 8.10.3, 9.7.2, 9.7.2C-Ser, 9.14.4C-Ser, 8.10.3C-Ser, 8.10.3-CG2, 9.7.2-CG2, 9.7.2-CG4, 9.14.4-CG2, 9.14.4-CG4, 9.14.4-Ser, 9.7.2-Ser, 8.10.3-Ser, 8.10.3-CG4, 8.10.3FG1 eller 9.14.4G1; eller (b) en CDR2, og kan valgfritt omfatte en CDR1 og/eller CDR3, av en lett kjede fra et antistoff valgt fra 252, 88, 100, 3.8.3, 2.7.3, 1.120.1, 9.14.4I, 8.10.3F, 9.7.2IF, 9.14.4, 8.10.3, 9.7.2, 9.7.2C-Ser, 9.14.4C-Ser, 8.10.3C-Ser, 8.10.3-CG2, 9.7.2-CG2, 9.7.2-CG4, 9.14.4-CG2, 9.14.4-CG4, 9.14.4-Ser, 9.7.2-Ser, 8.10.3-Ser, 8.10.3-CG4, 8.10.3FG1 eller 9.14.4G1. I enkelte utførelsesformer binder antistoffet til M-CSF med hovedsakelig den samme koffsom et antistoff som omfatter en tungkjede variabel region som har en aminosyresekvens i henhold til SEKV.ID.NR.: 2, 6, 10, 14, 18, 22, 26, 30, 34, 38, 46, 50, 54, 58, 62, 66, 70, 74, 78, 82, 86, 90, 94, 98 eller 102; eller som omfatter en lettkjede variabel region som har en aminosyresekvens i henhold til SEKV.ID.NR.: 4, 8, 12, 16, 20, 24, 28, 32, 36, 44, 48, 52, 56 eller 60; I en annen foretrukket utførelsesform binder antistoffet til M-CSF med hovedsakelig den samme koffsom et antistoff som omfatter en CDR2, og kan valgfritt omfatte en CDR1 og/eller CDR3, av en lettkjede variabel region som har en aminosyresekvens i henhold til SEKV.ID.NR.: 4, 8, 12, 16, 20, 24, 28, 32, 36, 44, 48, 52, 56 eller 60; eller en CDR3, og kan valgfritt omfatte en CDR1 og/eller CDR2, av en tungkjede variabel region som har en aminosyresekvens i henhold til SEKV.ID.NR.: 2, 6, 10, 14, 18, 22, 26, 30, 34, 38, 46, 50, 54, 58, 62, 66, 70, 74, 78, 82, 86, 90, 94, 98 eller 102.
Bindingsaffiniteten og dissosieringshastigheten av et anti-M-CSF-antistoff til et M-CSF kan bestemmes ved fremgangsmåter kjent innen faget.
Bindingsaffiniteten kan bestemmes ved kompetitive ELISAer, RIAer, overflate plasmon resonanse (for eksempel ved anvendelse av BIACORE<TM>-teknologi). Dissosieringshastigheten kan bestemmes ved overflate plasmon resonanse. Fortrinnsvis måles bindingsaffiniteten og dissosieringshastigheten ved overflate plasmon resonanse. Mer fortrinnsvis måles bindingsaffiniteten og dissosieringshastigheten ved anvendelse av BIACORE<TM>-teknologi. Eksempel VI eksemplifiserer en fremgangsmåte for å bestemme affinitetskonstanter av anti-M-CSF monoklonale antistoff ved BIACORE<TM>-teknologi.
Inhibering av M-CSF-aktivitet av anti-M-CSF-antistoff
Inhibering av binding av M-CSF til c-fms
I en annen utførelsesform bringer oppfinnelsen tilveie et anti-M-CSF-antistoff som inhiberer bindingen av en M-CSF til c-fms-reseptor og blokkerer eller forhindrer aktivering av c-fms. I en foretrukket utførelsesform er M-CSF human. I en annen foretrukket utførelsesform er anti-M-CSF-antistoffet et humant antistoff. IC50kan måles ved ELISA, RIA, og cellebaserte assayer som for eksempel et celleproliferasjonsassay, et helblod monocyttformeringsassay eller et reseptorbindingsinhiberingsassay. I en utførelsesform inhiberer antistoffet, eller del derav, celleproliferasjon med en IC50som ikke er større enn 8,0 x 10<-7>M, fortrinnsvis ikke større enn 3 x 10<-7>M, eller mer fortrinnsvis ikke større enn 8 x 10<-8>M som målt ved et celleproliferasjonsassay. I en annen utførelsesform er IC50som målt ved et monocyttformeringsassay ikke større enn 2 x 10<-6>M, fortrinnsvis ikke større enn 9,0 x 10<-7>M, eller mer fortrinnsvis ikke større enn 9 x 10<-8>M. I en annen foretrukket utførelsesform er IC50som målt ved et reseptorbindingsassay ikke større enn 2 x 10<-6>M, fortrinnsvis ikke større enn 8,0 x 10<-7>M, eller mer fortrinnsvis ikke større enn 7,0 x 10<-8>M. Eksempler III, IV, og V eksemplifiserer ulike typer av assayer.
I et annet aspekt inhiberer anti-M-CSF-antistoff i henhold til oppfinnelsen, monocytt/makrofag celleproliferasjon i respons til en M-CSF med i det minste 20 %, mer fortrinnsvis 40 %, 45 %, 50 %, 55 %, 60 %, 65 %, 70 %, 80 %, 85 %, 90 %, 95 % eller 100 % sammenlignet med proliferasjon av celler i fravær av antistoff.
Fremgangsmåter for å fremstille antistoff og antistoffproduserende cellelinjer
Immunisering
I enkelte utførelsesformer produseres humane antistoff ved å immunisere et ikke-humant dyr som omfatter i sitt genom deler av, eller hele den humane immunglobulin tunge kjede og lette kjede loci med et M-CSF-antigen. I en foretrukket utførelsesform er det ikke-humane dyr et XENOMUS™-dyr (Abgenix Inc., Fremont, CA). Et annet ikke-humant dyr som kan brukes, er en transgen mus produsert av Medarex (Medarex, Inc., Princeton, NJ).
XENOMUS™-mus er konstruerte musestammer som omfatter store fragmenter av human immunglobulin tung kjede og lett kjede loci og er defisiente i musantistoffproduksjon. Se for eksempel Green et al., Nature Genetics 7:13-21 (1994) og U.S. Patenter 5,916,771, 5,939,598, 5,985,615, 5,998,209, 6,075,181, 6,091,001, 6,114,598, 6,130,364, 6,162,963 og 6,150,584. Se også WO 91/10741, WO 94/02602, WO 96/34096, WO 96/33735, WO 98/16654, WO 98/24893, WO 98/50433, WO 99/45031, WO 99/53049, WO 00/09560, og WO 00/037504.
I et annet aspekt bringer oppfinnelsen tilveie en fremgangsmåte for å lage anti-M-CSF-antistoff fra ikke-humane, ikke-musedyr ved å immunisere ikkehumane transgene dyr som omfatter humane immunglobulin loci Med et M-CSF-antigen. Man kan produsere slike dyr ved anvendelse av fremgangsmåtene beskrevet i de ovenfor-siterte dokumenter.
Fremgangsmåtene bragt for dagen i disse dokumentene kan modifiseres som beskrevet i U.S. Patent 5,994,619. U.S. Patent 5,994,619 beskriver fremgangsmåter for å produsere hittil ukjente kulturinnercellemasse- (CICM) celler og cellelinjer, avledet fra griser og kyr, og transgene CICM-celler inn i hvilke heterologt DNA er satt inn. CICM-transgene celler kan anvendes for å produsere klonede, transgene embryoer, fostere og avkom. ’619-patentet beskriver også fremgangsmåter for å fremstille transgene dyr som er i stand til å transmittere det heterologe DNA til sine etterkommere. I foretrukne utførelsesformer er de ikke-humane dyr rotter, sauer, griser, geiter, kyr eller hester.
XENOMUS™-mus produserer et voksen-likt repertoar av fullstendige, humane antistoff og genererer antigen-spesifikke humane antistoff. I enkelte utførelsesformer inneholder XENOMUS™-musen omtrentlig 80 % av menneske antistoff V-genrepertoaret gjennom introduksjon av megabasestore, kimlinjekonfigurasjon gjær kunstig kromosom- (YAC) fragmenter av menneske tung kjede loci og kappa lett kjede loci. I andre utførelsesformer inneholder XENOMUS™-mus videre omtrentlig fullstendig lambda lett kjede locus. Se Mendez et al., Nature Genetics 15:146-156 (1997), Green og Jakobovits, J. Exp. Med. 188:483-495 (1998) og WO 98/24893.
I enkelte utførelsesformer er det ikke-humane dyr som omfatter humane immonglobulingener, dyr som har et humant immunglobulin “minilocus”. I minilocus-tilnærmingsmåtener et eksogent Ig-locus etterlignet gjennom inklusjon av individuelle gener fra Ig-locuset. Således formes et eller flere VH-gener, et eller flere DH-gener, et eller flere JH-gener, et mu konstant domene, og et andre konstant domene (fortrinnsvis et gamma konstant domene) inn i et konstrukt for innsetting i et dyr. Denne tilnærmingsmåten beskrives, inter alia, i U.S. Patent Nr. 5,545,807, 5,545,806, 5,569,825, 5,625,126, 5,633,425, 5,661,016, 5,770,429, 5,789,650, 5,814,318, 5,591,669, 5,612,205, 5,721,367, 5,789,215 og 5,643,763.
I et annet aspekt bringer oppfinnelsen tilveie en fremgangsmåte for å fremstille humaniserte anti-M-CSF-antistoff. I enkelte utførelsesformer immuniseres ikke-humane dyr med et M-CSF-antigen, som beskrevet nedenfor, ved betingelser som tillater antistoffproduksjon.
Antistoffproduserende celler isoleres fra dyrene, fusjoneres med myelomaer for å produsere hybridomer, og nukleinsyrer som koder for de lette og tunge kjeder av et anti-M-CSF-antistoff av interesse isoleres. Disse nukleinsyrer konstrueres deretter ved anvendelse av teknikker kjent for de med kunnskaper innen faget og som beskrevet videre nedenfor for å redusere mengden av ikke-human sekvens, det vil si å humanisere antistoffet for å redusere immunresponsen i mennesker.
I enkelte utførelsesformer isoleres M-CSF-antigenet og/eller renses M-CSF. I en foretrukket utførelsesform er M-CSF-antigenet human M-CSF. I enkelte utførelsesformer er M-CSF-antigenet et fragment av M-CSF. I enkelte utførelsesformer er M-CSF-fragmentet det ekstracellulære domene av M-CSF. I enkelte utførelsesformer omfatter M-CSF-fragmentet i det minste en epitop av M-CSF. I andre utførelsesformer er M-CSF-antigenet en celle som uttrykker eller overuttrykker M-CSF, eller et immunogent fragment derav, på sin overflate. I enkelte utførelsesformer er M-CSF-antigenet et M-CSF-fusjonsprotein. M-CSF kan renses fra naturlige kilder ved anvendelse av kjente teknikker. Rekombinant M-CSF er kommersielt tilgjengelig.
Immunisering av dyr kan gjøres ved hvilken som helst metode kjent innen faget. Se for eksempel Harlow og Bane, Antibodies: A Laboratory Manual, New York: Cold Spring Harbor Press, 1990. Fremgangsmåter for å immunisere ikkehumane dyr som for eksempel mus, rotter, sauer, geiter, griser, kyr og hester er velkjent innen faget. Se for eksempel Harlow og Bane, supra, og U.S. Patent 5,994,619. I en foretrukket utførelsesform administreres M-CSF-antigenet med en adjuvant for å stimulere immunresponsen. Eksemplariske adjuvanter innbefatter komplett eller ukomplett Freunds adjuvant, RIBI (muramyldipeptider) eller ISCOM (immunostimulerende komplekser). Slike adjuvanter kan beskytte polypeptidet fra hurtig spredning ved å avsondre det i en lokal avsetning, eller de kan inneholde substanser som stimulerer vertsorganismen til å skille ut faktorer som er kjemotaktiske for makrofager og andre komponenter av immunsystemet. Fortrinnsvis vil, hvis et polypeptid administreres, immuniseringsplanen involvere to eller flere administreringer av polypeptidet, spredt ut over flere uker. Eksempel I eksemplifiserer en fremgangsmåte for å produsere anti-M-CSF monoklonale antistoff i XENOMUS™-mus.
Produksjon av antistoff og antistoffproduserende cellelinjer
Etter immunisering av et dyr med et M-CSF-antigen kan antistoff og/eller antistoff-produserende celler oppnås fra dyret. I enkelte utførelsesformer oppnås anti-M-CSF-antistoffinneholdende serum fra dyret ved å blodtappe eller ofre dyret. Serumet kan brukes som det er oppnådd fra dyret, en immunglobulinfraksjon kan oppnås fra serumet, eller anti-M-CSF-antistoffene kan renses fra serumet.
I enkelte utførelsesformer fremstilles antistoffproduserende, udødeliggjorte cellelinjer fra celler isolert fra det immuniserte dyr. Etter immunisering ofres dyret og lymfeknute og/eller milt B-celler immortaliseres. Fremgangsmåter for å immortalisere celler innbefatter, men er ikke begrenset til, å transfektere de med onkogener, infisere de med et onkogent virus, kultivere de ved betingelser som selekterer immortaliserte celler, tilføre de karcinogene eller muterende forbindelser, fusjonere de med en immortalisert celle, for eksempel en myelomcelle, og inaktivere et tumorsuppressorgen. Se for eksempel Harlow og Bane, supra. Hvis fusjon med myelomceller anvendes, utskiller myelomcellene fortrinnsvis ikke immunglobulinpolypeptider (en ikke– sekretorisk cellelinje). Immortaliserte celler screenes ved anvendelse av M-CSF, en del derav, eller en celle som uttrykker M-CSF. I en foretrukket utførelsesform utføres den initiale screening ved anvendelse av et enzymlinket immunoassay (ELISA) eller et radioimmunoassay. Et eksempel på ELISA-screening er bragt tilveie i WO 00/37504.
Anti-M-CSF antistoffproduserende celler, for eksempel hybridomer, velges, klones og screenes videre for ønskelige egenskaper, inklusive robust vekst, høy antistoffproduksjon og ønskelige antistoffegenskaper, som diskutert videre nedenfor. Hybridomer kan ekspanderes in vivo i syngeniske dyr, i dyr som mangler et immunsystem, for eksempel nakne mus, eller i cellekultur in vitro. Fremgangsmåter for å selektere, klone og ekspandere hybridomer er velkjente for de med vanlige ferdigheter innen faget.
I en foretrukket utførelsesform er det immuniserte dyr et ikke-humant dyr som uttrykker humane immonglobulingener og milt B-cellene fusjoneres med en myelomcellelinje fra den samme art som det ikke-humane dyr. I en mer foretrukket utførelsesform er det immuniserte dyr et XENOMUS™-dyr og myelomcellelinjen er et ikke-sekretorisk musemyelom. I en enda mer foretrukket utførelsesform er myelomcellelinjen P3-X63-AG8-653. Se for eksempel Eksempel I.
Således bringer oppfinnelsen, i en utførelsesform, tilveie fremgangsmåter for å fremstille en cellelinje som produserer et humant monoklonalt antistoff, eller et fragment derav, rettet mot M-CSF som omfatter (a) å immunisere et ikkehumant, transgenisk dyr beskrevet heri med M-CSF, en del av M-CSF, eller en celle eller et vev som uttrykket M-CSF; (b) å tillate at det transgeniske dyr igangsetter en immunrespons overfor M-CSF; (c) å isolere B-lymfocytter fra et transgenisk dyr; (d) å immortalisere B-lymfocyttene; (e) å skape individuelle, monoklonale populasjoner av de immortaliserte B-lymfocytter; og (f) å screene de immortaliserte B-lymfocytter for å identifisere et antistoff rettet mot M-CSF.
I et annet aspekt bringer oppfinnelsen tilveie hybridomer som produserer et humant anti-M-CSF-antistoff. I en foretrukket utførelsesform er hybridomene musehybridomer, som beskrevet ovenfor. I andre utførelsesformer produseres hybridomene i en ikke-human, ikke-mus art som for eksempel rotter, sauer, griser, geiter, kyr eller hester. I en annen utførelsesform er hybridomene humane hybridomer.
I en annen foretrukket utførelsesform immuniseres et transgent dyr med M-CSF, primære celler, for eksempel milt eller perifere blodceller, isoleres fra et immunisert transgenisk dyr og individuelle celler som produserer antistoff som er spesifikt for det ønskede antigen identifiseres. Polyadenylert mRNA fra hver individuelle celle isoleres og revers transkripsjon - polymerase kjedereaksjon (RT-PCR) utføres ved anvendelse av sense primere som kobler seg til variabelregionsekvenser, for eksempel degenererte primere som gjenkjenner mesteparten eller hele FR1-regionene av human tung og lett kjede variable region gener, og antisense primere som kobler seg til konstante eller sammenbindingsregionsekvenser. cDNAer av de tung- og lettkjede variable regioner klones deretter og uttrykkes i hvilken som helst passende vertscelle, for eksempel en myelomcelle, som kimeriske antistoff med respektive immunglobulin konstante regioner, som for eksempel den tunge kjeden og κ eller λ konstante domener. Se Babcook, J.S. et al., Proc. Natl. Acad. Sci. USA 93:7843-48, 1996. Anti-M-CSF-antistoff kan deretter identifiseres og isoleres som beskrevet heri.
I en annen utførelsesform kan fagoppvisningsteknikker anvendes for å bringe tilveie bibliotek inneholdende et reportoar av antistoff med varierende affiniteter for M-CSF. For produksjon av slike repertoarer er det unødvendig å immortalisere B-cellene fra det immuniserte dyr. Heller kan de primære B-celler anvendes direkte som en kilde for DNA. Blandingen av cDNAer oppnådd fra B-celler, for eksempel de avledet fra milter, anvendes for å frembringe et ekspresjonsbibliotek, for eksempel et fagoppvisningsbibliotek transfektert inn i E.coli. De resulterende celler testes for immunoreaktivitet overfor M-CSF.
Teknikker for identifisering av høyaffinitets humane antistoff fra slike bibliotek er beskrevet av Griffiths et al., EMBO J., 13:3245-3260 (1994); Nissim et al., ibid, pp. 692-698 og av Griffiths et al., ibid, 12:725-734. Til sist identifiseres kloner fra biblioteket hvilket produserer bindingsaffiniteter av en ønsket størrelse for antigenet og DNAet som koder for produktet som er ansvarlig for slik binding, gjenvinnes og manipuleres for standard rekombinant ekspresjon. Fagoppvisningsbibliotek kan også konstrueres ved anvendelse av tidligere manipulerte nukleotidsekvenser og screenes på en lignende måte. Generelt tilføres eller tilknyttes cDNAene som koder for lette og tunge kjeder hver for seg for å danne Fv-analoger for produksjon i fagbiblioteket.
Fagbiblioteket screenes deretter for antistoffene med de høyeste affiniteter for M-CSF og det genetiske materialet gjenvinnes fra den passende klone. Videre runder med screening kan øke affiniteten av det opprinnelig isolerte antistoff.
I et annet aspekt bringer oppfinnelsen tilveie hybridomer som produserer et humant anti-M-CSF-antistoff. I en foretrukket utførelsesform er hybridomene muse-hybridomer, som beskrevet ovenfor. I andre utførelsesformer produseres hybridomene i en ikke-human, ikke-mus art som for eksempel rotter, sauer, griser, geiter, kyr eller hester. I en annen utførelsesform er hybridomene humane hybridomer.
Nukleinsyrer, vektorer, vertsceller, og rekombinante fremgangsmåter for å frembringe antistoff
Nukleinsyrer
Den foreliggende oppfinnelse omfatter også nukleinsyremolekyler som koder for anti-M-CSF-antistoff. I enkelte utførelsesformer koder ulike nukleinsyremolekyler for en tung kjede og en lett kjede av et anti-M-CSF-immunglobulin. I andre utførelsesformer koder det samme nukleinsyremolekyl for en tung kjede av en lett kjede av et anti-M-CSF immunglobulin. I en utførelsesform koder nukleinsyren for et M-CSF-antistoff i henhold til oppfinnelsen.
I enkelte utførelsesformer omfatter nukleinsyremolekylet som koder for det variable domenet av den lette kjede, et humant VκL5-, O12-, L2-, B3-, A27-gen og et Jκ1-, Jκ2-, Jκ3-, eller Jκ4-gen.
I enkelte utførelsesformer koder nukleinsyremolekylet som koder for den lette kjede, for en aminosyresekvens som omfatter 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, eller 10 mutasjoner fra kimlinje aminosyresekvensen. I enkelte utførelsesformer omfatter nukleinsyremolekylet en nukleotidsekvens som koder for en VL-aminosyresekvens som omfatter 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, eller 10 ikkekonservative aminosyresubstitusjoner og/eller 1, 2, eller 3 ikke-konservative substitusjoner sammenlignet med kimlinje sekvens. Substitusjoner kan være i CDR-regionene, rammeverksregionene, eller i det konstante domene.
I enkelte utførelsesformer koder nukleinsyremolekylet for en VL-aminosyresekvens som omfatter en eller flere varianter sammenlignet med kimlinje sekvens som er identisk med variasjonene funnet i VLav et av antistoffene 252, 88, 100, 3.8.3, 2.7.3, 1.120.1, 9.14.4I, 8.10.3F, 9.7.2IF, 9.14.4, 8.10.3, 9.7.2, 9.7.2C-Ser, 9.14.4C-Ser, 8.10.3C-Ser, 8.10.3-CG2, 9.7.2-CG2, 9.7.2-CG4, 9.14.4-CG2, 9.14.4-CG4, 9.14.4-Ser, 9.7.2-Ser, 8.10.3-Ser, 8.10.3-CG4, 8.10.3FG1 eller 9.14.4G1.
I enkelte utførelsesformer koder nukleinsyremolekylet for i det minste tre aminosyremutasjoner sammenlignet med kimlinje sekvens funnet i VLav et av antistoffene 252, 88, 100, 3.8.3, 2.7.3, 1.120.1, 9.14.4, 8.10.3, eller 9.7.2.
I enkelte utførelsesformer omfatter nukleinsyremolekylet en nukleotidsekvens som koder for VL-aminosyresekvens av monoklonalt antistoff 252 (SEKV.ID.NR.: 4), 88 (SEKV.ID.NR.: 8), 100 (SEKV.ID.NR.: 12), 3.8.3 (SEKV.ID.NR.: 16), 2.7.3 (SEKV.ID.NR.: 20), 1.120.1 (SEKV.ID.NR.: 24), 9.14.4I (SEKV.ID.NR.: 28), 8.10.3F (SEKV.ID.NR.: 32), 9.7.2IF (SEKV.ID.NR.: 36), 9.14.4 (SEKV.ID.NR.: 28), 8.10.3 (SEKV.ID.NR.: 44), 9.7.2 (SEKV.ID.NR.: 48), 9.7.2C-Ser (SEKV.ID.NR.: 52), 9.14.4C-Ser (SEKV.ID.NR.: 56), 8.10.3C-Ser (SEKV.ID.NR.: 60), 8.10.3-CG2 (SEKV.ID.NR.: 60), 9.7.2-CG2 (SEKV.ID.NR.: 52), 9.7.2-CG4 (SEKV.ID.NR.: 52), 9.14.4-CG2 (SEKV.ID.NR.: 56), 9.14.4-CG4 (SEKV.ID.NR.: 56), 9.14.4-Ser (SEKV.ID.NR.: 28), 9.7.2-Ser (SEKV.ID.NR.: 48), 8.10.3-Ser (SEKV.ID.NR.: 44), 8.10.3-CG4 (SEKV.ID.NR.: 60) 8.10.3FG1 (SEKV.ID.NR.: 32) eller 9.14.4G1 (SEKV.ID.NR.: 28), eller en del derav. I enkelte utførelsesformer omfatter nevnte del i det minste CDR2-regionen. I enkelte utførelsesformer koder nukleinsyren for aminosyresekvensen av den lette kjede CDR av nevnte antistoff. I enkelte utførelsesformer er nevnte del en tilstøtende del som omfatter CDR1-CDR3.
I enkelte utførelsesformer omfatter nukleinsyremolekylet en nukleotidsekvens som koder for den lette kjede aminosyresekvens i henhold til en av SEKV.ID.NR.: 4, 8, 12, 16, 20, 24, 28, 32, 36, 44, 48, 52, 56 eller 60. I enkelte foretrukne utførelsesformer omfatter nukleinsyremolekylet den lette kjede nukleotidsekvens i henhold til SEKV.ID.NR.: 3, 7, 11, 27, 31, 35, 43 eller 47, eller en del derav.
I enkelte utførelsesformer koder nukleinsyremolekylet for en VL-aminosyresekvens som er i det minste 70 %, 75 %, 80 %, 85 %, 90 %, 95 %, 97 %, 98 % eller 99 % identisk med en VL-aminosyresekvens vist i Figur 1 eller med en VL-aminosyresekvens i henhold til hvilket som helst av antistoff 252, 88, 100, 3.8.3, 2.7.3, 1.120.1, 9.14.4I, 8.10.3F, 9.7.2IF, 9.14.4, 8.10.3, 9.7.2, 9.7.2C-Ser, 9.14.4C-Ser, 8.10.3C-Ser, 8.10.3-CG2, 9.7.2-CG2, 9.7.2-CG4, 9.14.4-CG2, 9.14.4-CG4, 9.14.4-Ser, 9.7.2-Ser, 8.10.3-Ser, 8.10.3-CG4, 8.10.3FG1 eller 9.14.4G1, eller en aminosyresekvens av hvilken som helst av SEKV.ID.NR.: 4, 8, 12, 16, 20, 24, 28, 32, 36, 44, 48, 52, 56 eller 60.
Nukleinsyremolekyler i henhold til oppfinnelsen innbefatter nukleinsyrer som hybridiserer under høyst stringente betingelser, som for eksempel de beskrevet ovenfor, til en nukleinsyresekvens som koder for den lette kjede aminosyresekvens i henhold til SEKV.ID.NR.: 4, 8, 12, 16, 20, 24, 28, 32, 36, 44, 48, 52, 56 eller 60, eller som har den lette kjede nukleinsyresekvens i henhold til SEKV.ID.NR.: 3, 7, 11, 27, 31, 35, 43 eller 47.
I en annen utførelsesform koder nukleinsyren for en fullengde lett kjede av et antistoff valgt fra 252, 88, 100, 3.8.3, 2.7.3, 1.120.1, 9.14.4I, 8.10.3F, 9.7.2IF, 9.14.4, 8.10.3, 9.7.2, 9.7.2C-Ser, 9.14.4C-Ser, 8.10.3C-Ser, 8.10.3-CG2, 9.7.2-CG2, 9.7.2-CG4, 9.14.4-CG2, 9.14.4-CG4, 9.14.4-Ser, 9.7.2-Ser, 8.10.3-Ser, 8.10.3-CG4, 8.10.3FG1 eller 9.14.4G1, eller en lett kjede som omfatter aminosyresekvensen i henhold til SEKV.ID.NR.: 4, 8, 12, 16, 20, 24, 28, 32, 36, 44, 48, 52, 56 eller 60 og en konstant region av en lett kjede, eller en lett kjede som omfatter en mutasjon. Videre kan nukleinsyren omfatte den lette kjede nukleotidsekvens i henhold til SEKV.ID.NR.: 3, 7, 11, 27, 31, 35, 43 eller 47 og nukleotidsekvensen som koder for en konstant region av en lett kjede, eller et nukleinsyremolekyl som koder for en lett kjede som omfatter en mutasjon.
I en annen foretrukket utførelsesform koder nukleinsyremolekylet for det variable domenet av den tunge kjede (VH) som omfatter en human VH1-18, 3-33, 3-11, 3-23, 3-48, eller 3-7-gensekvens, eller en sekvens avledet derfra. I ulike utførelsesformer omfatter nukleinsyremolekylet et humant VH1-18-gen, et DH4-23 gen og et humant JH4-gen; et humant VH3-33-gen, et humant DH1-26-gen og et humant JH4-gen; et humant VH3-11-gen, et humant DH7-27-gen og et humant JH4-gen; et humant VH3-11-gen, et humant DH7-27-gen og et humant JH6-gen; et humant VH3-23-gen, et humant DH1-26-gen og et humant JH4-gen; et humant VH3-7-gen, et humant DH6-13-gen og et humant JH4-gene; et humant VH3-11-gen, et humant DH7-27-gen, og et humant JH4b-gen; et humant VH3-48-gen, et humant DH1-26-gen, og et humant JH4b-gen; et humant VH3-11-gen, et humant DH6-13-gen, og et humant JH6b-gen, eller en sekvens avledet fra de humane gener.
I enkelte utførelsesformer koder nukleinsyremolekylet for en aminosyresekvens som omfatter 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17 eller 18 mutasjoner sammenlignet med kimlinje aminosyresekvens av de humane V-, D- eller J-gener. I enkelte utførelsesformer er nevnte mutasjoner i VH-regionen. I enkelte utførelsesformer er nevnte mutasjoner i CDR-regionene.
I enkelte utførelsesformer koder nukleinsyremolekylet for en eller flere aminosyremutasjoner sammenlignet med kimlinjesekvens som er identiske med aminosyremutasjoner funnet i VHav monoklonalt antistoff 252, 88, 100, 3.8.3, 2.7.3, 1.120.1, 9.14.4I, 8.10.3F, 9.7.2IF, 9.14.4, 8.10.3, 9.7.2, 9.7.2C-Ser, 9.14.4C-Ser, 8.10.3C-Ser, 8.10.3-CG2, 9.7.2-CG2, 9.7.2-CG4, 9.14.4-CG2, 9.14.4-CG4, 9.14.4-Ser, 9.7.2-Ser, 8.10.3-Ser, 8.10.3-CG4, 8.10.3FG1 eller 9.14.4G1. I enkelte utførelsesformer koder nukleinsyren for i det minste tre aminosyremutasjoner sammenlignet med kimlinjesekvensene som er identisk med i det minste tre aminosyremutasjoner funnet i et av de ovenfor opplistede monoklonale antistoff.
I enkelte utførelsesformer omfatter nukleinsyremolekylet en nukleotidsekvens som koder for i det minste en del av VH-aminosyresekvensen i henhold til antistoff 252 (SEKV.ID.NR.: 4), 88 (SEKV.ID.NR.: 8), 100 (SEKV.ID.NR.: 12), 3.8.3 (SEKV.ID.NR.: 16), 2.7.3 (SEKV.ID.NR.: 20), 1.120.1 (SEKV.ID.NR.: 24), 9.14.4I (SEKV.ID.NR.: 28), 8.10.3F (SEKV.ID.NR.: 32), 9.7.2IF (SEKV.ID.NR.: 36), 9.14.4 (SEKV.ID.NR.: 28), 8.10.3 (SEKV.ID.NR.: 44), 9.7.2 (SEKV.ID.NR.: 48), 9.7.2C-Ser (SEKV.ID.NR.: 52), 9.14.4C-Ser (SEKV.ID.NR.: 56), 8.10.3C-Ser (SEKV.ID.NR.: 60), 8.10.3-CG2 (SEKV.ID.NR.: 60), 9.7.2-CG2 (SEKV.ID.NR.: 52), 9.7.2-CG4 (SEKV.ID.NR.: 52), 9.14.4-CG2 (SEKV.ID.NR.: 56), 9.14.4-CG4 (SEKV.ID.NR.: 56), 9.14.4-Ser (SEKV.ID.NR.: 28), 9.7.2-Ser (SEKV.ID.NR.: 48), 8.10.3-Ser (SEKV.ID.NR.: 44), 8.10.3-CG4 (SEKV.ID.NR.: 60) 8.10.3FG1 (SEKV.ID.NR.: 32) eller 9.14.4G1 (SEKV.ID.NR.: 28), eller nevnte sekvens som har konservative aminosyremutasjoner og/eller totalt tre eller færre ikkekonservative aminosyresubstitusjoner. I ulike utførelsesformer koder sekvensen for en eller flere CDR-regioner, fortrinnsvis en CDR3-region, alle tre CDR-regioner, en tilstøtende del inklusive CDR1-CDR3, eller hele VH-regionen.
I enkelte utførelsesformer omfatter nukleinsyremolekylet en tung kjede nukleotidsekvens som koder for aminosyresekvensen i henhold til en av SEKV.ID.NR.: 2, 6, 10, 14, 18, 22, 26, 30, 34, 38, 46, 50, 54, 58, 62, 66, 70, 74, 78, 82, 86, 90, 94, 98 eller 102. I enkelte foretrukne utførelsesformer omfatter nukleinsyremolekylet i det minste en del av den tunge kjede nukleotidsekvens i henhold til SEKV.ID.NR.: 1, 5, 9, 25, 29, 33, 37, 45, 97 eller 101. I enkelte utførelsesformer koder nevnte del for VH-regionen, en CDR3-region, alle tre CDR-regioner, eller en sammenhengende region som innbefatter CDR1-CDR3.
I enkelte utførelsesformer koder nukleinsyremolekylet for en VH-aminosyresekvens som er i det minste 70 %, 75 %, 80 %, 85 %, 90 %, 95 %, 97 %, 98 % eller 99 % identisk med VH-aminosyresekvensene vist i Figur 4 eller med en VH-aminosyresekvens eller hvilken som helst av SEKV.ID.NR.: 2, 6, 10, 14, 18, 22, 26, 30, 34, 38, 46, 50, 54, 58, 62, 66, 70, 74, 78, 82, 86, 90, 94, 98 eller 102. Nukleinsyremolekyler i henhold til oppfinnelsen innbefatter nukleinsyrer som hybridiserer under høyt stringente betingelser, som for eksempel de beskrevet ovenfor, med en nukleotidsekvens som koder for den tunge kjede aminosyresekvens i henhold til SEKV.ID.NR.: 2, 6, 10, 14, 18, 22, 26, 30, 34, 38, 46, 50, 54, 58, 62, 66, 70, 74, 78, 82, 86, 90, 94, 98 eller 102, eller som har nukleotidsekvensen i henhold til SEKV.ID.NR.: 1, 5, 9, 25, 29, 33, 37, 45, 97 eller 101.
I en annen utførelsesform koder nukleinsyren for en fullengde tung kjede av et antistoff valgt fra 252, 88, 100, 3.8.3, 2.7.3, 1.120.1, 9.14.4I, 8.10.3F, 9.7.2IF, 9.14.4, 8.10.3, 9.7.2, 9.7.2C-Ser, 9.14.4C-Ser, 8.10.3C-Ser, 8.10.3-CG2, 9.7.2-CG2, 9.7.2-CG4, 9.14.4-CG2, 9.14.4-CG4, 9.14.4-Ser, 9.7.2-Ser, 8.10.3-Ser, 8.10.3-CG4, 8.10.3FG1 eller 9.14.4G1, eller en tung kjede som har aminosyresekvensen i henhold til SEKV.ID.NR.: 2, 6, 10, 14, 18, 22, 26, 30, 34, 38, 46, 50, 54, 58, 62, 66, 70, 74, 78, 82, 86, 90, 94, 98 eller 102 og en konstant region av en tung kjede, eller en tung kjede som omfatter en mutasjon. Videre kan nukleinsyren omfatte den tunge kjede nukleotidsekvensen i henhold til SEKV.ID.NR.: 1, 5, 9, 25, 29, 33, 37, 45, 97 eller 101 og en nukleotidsekvens som koder for en konstant region av en lett kjede, eller et nukleinsyremolekyl som koder for en tung kjede som omfatter en mutasjon.
Et nukleinsyremolekyl som koder for den tunge eller hele lette kjede av et anti-M-CSF-antistoff, eller deler derav, kan isoleres fra hvilken som helst kilde som produserer slike antistoff. I ulike utførelsesformer isoleres nukleinsyremolekylene fra en B-celle isolert fra et dyr immunisert med M-CSF eller fra en immortalisert celle avledet fra en slik B-celle som uttrykker et anti-M-CSF-antistoff. Fremgangsmåter for å isolere mRNA som koder for et antistoff er velkjent innen faget. Se, for eksempel Sambrook et al. MRNAet kan brukes for å produsere cDNA for anvendelse i polymerase kjedereaksjon (PCR) eller cDNA-kloning av antistoffgener. I en foretrukket utførelsesform isoleres nukleinsyremolekylet fra et hybridom som har som en av dets fusjonspartnere en human immunglobulinproduserende fra et ikke-humant, transgenisk dyr. I en enda mer foretrukket utførelsesform isoleres den humane immunglobulinproduserende celle fra et XENOMUS™-dyr. I en annen utførelsesform er den humane immunglobulinproduserende celle fra et ikkehumant, ikke-mus transgenisk dyr, som beskrevet ovenfor. I en annen utførelsesform isoleres nukleinsyren fra et ikke-humant, ikke-transgenisk dyr. Nukleinsyremolekylene isolert fra et ikke-humant, ikke-transgenisk dyr kan brukes, for eksempel for humaniserte antistoff.
I enkelte utførelsesformer kan en nukleinsyre som koder for en tung kjede av et anti-M-CSF-antistoff i henhold til oppfinnelsen omfatte en nukleotidsekvens som koder for et VH-domene i henhold til oppfinnelsen sammenføyd ileseramme med en nukleotidsekvens som koder for en tung kjede konstant domene fra hvilken som helst kilde. På lignende måte kan et nukleinsyremolekyl som koder for en lett kjede av et anti-M-CSF-antistoff i henhold til oppfinnelsen omfatte en nukleotidsekvens som koder for et VL-domene i henhold til oppfinnelsen sammenføyd i-leseramme med en nukleotidsekvens som koder for et lettkjede konstant domene fra hvilken som helst kilde.
I et videre aspekt i henhold til oppfinnelsen ”omformes” nukleinsyremolekyler som koder for det variable domenet av de tunge (VH) og lette (VL) kjeder til fullengde antistoffgener. I en utførelsesform omformes nukleinsyremolekyler som koder for VH- eller VL-domenene til fullengde antistoffgener ved innsetting inn i en ekspresjonsvektor som allerede koder for, henholdsvis, tung kjede konstante (CH) eller lett kjede (CL) konstante domener, slik at VH-segmentet operativt tilknyttes CH-segment(ene) i vektoren, og VL-segmentet operativt tilknyttes CL-segmentet i vektoren. I en annen utførelsesform omformes nukleinsyremolekyler som koder for VH- og/eller VL-domenene til fullengde antistoffgener ved tilknytting, for eksempel ligering, av et nukleinsyremolekyl som koder for VH- og/eller VL-domener til et nukleinsyremolekyl som koder for et CHog/eller CL-domene ved anvendelse av standard molekylærbiologiske teknikker. Nukleinsyresekvenser av humane tung og lett kjede immunglobulin konstant domenegener er kjent innen faget. Se for eksempel Kabat et al., Sequences of Proteins of Immunological Interest, 5th Ed., NIH Publ. No. 91-3242, 1991. Nukleinsyremolekyler som koder for de fullengde tunge og/eller lette kjeder, kan deretter uttrykkes fra en celle inn i hvilket de er introdusert og anti-M-CSF-antistoffet isoleres.
Nukleinsyremolekylene kan brukes for å rekombinant uttrykke større kvantiteter av anti-M-CSF-antistoff. Nukleinsyremolekylene kan også brukes for å produsere kimeriske antistoff, bispesifikke antistoff, enkeltkjede antistoff, immunoadhesiner, diastoffer, muterte antistoff og antistoffderivater, som beskrevet videre nedenfor. Hvis nukleinsyremolekylene avledes fra et ikkehumant, ikke-transgenisk dyr, kan nukleinsyremolekylene brukes for antistoffhumanisering, også som beskrevet nedenfor.
I en annen utførelsesform anvendes et nukleinsyremolekyl i henhold til oppfinnelsen som en probe eller PCR-primer for en spesifikk antistoffsekvens. For eksempel kan nukleinsyren anvendes som en probe i diagnostiske fremgangsmåter, eller som en PCR-primer for å amplifisere regioner av DNA som kan brukes, inter alia, for å isolere ytterligere nukleinsyremolekyler som koder for variable domener av anti-M-CSF-antistoff. I enkelte utførelsesformer er nukleinsyremolekylene oligonukleotider. I enkelte utførelsesformer er oligonukleotidene fra høyst variable regioner av de lette og tunge kjeder av antistoffet av interesse. I enkelte utførelsesformer koder oligonukleotidene for hele eller en del av en eller flere av CDRene av antistoff 252, 88, 100, 3.8.3, 2.7.3, eller 1.120.1, eller varianter derav beskrevet heri.
Vektorer
Oppfinnelsen bringer tilveie vektorer som omfatter nukleinsyremolekyler som koder for den tunge kjede av et anti-M-CSF-antistoff i henhold til oppfinnelsen, eller en antigen-bindende del derav. Oppfinnelsen bringer også tilveie vektorer som omfatter nukleinsyremolekyler som koder for den lette kjede av slike antistoff, eller antigenbindende del derav. Oppfinnelsen bringer videre tilveie vektorer som omfatter nukleinsyremolekyler som koder for fusjonsproteiner, modifiserte antistoff, antistoffragmenter, og prober derav.
I enkelte utførelsesformer uttrykkes anti-M-CSF-antistoffene, eller antigenbindende deler, i henhold til oppfinnelsen ved å sette inn DNAer som koder for delvise eller full-lengde lette og tunge kjeder, oppnådd som beskrevet ovenfor, inn i ekspresjonsvektorer slik at genene er operativt tilknyttet nødvendige ekspresjonskontrollsekvenser som for eksempel transkripsjonelle og translatoriske kontrollsekvenser. Ekspresjonsvektorer innbefatter plasmider, retrovirus, adenovirus, adeno-assosierte virus (AAV), plantevirus som for eksempel blomkål mosaikkvirus, tobakk mosaikkvirus, cosmider, YAC, EBV avledede episomer, og lignende. Antistoffgenet ligeres inn i en vektor slik at transkripsjonelle og translatoriske kontrollsekvenser innen vektoren virker på sin tiltenkte måte for å regulere transkripsjon og translasjon av antistoffgenet. Ekspresjonsvektoren og ekspresjonskontrollsekvenser velges for å være kompatible med ekspresjonsvertscellen som anvendes. Antistoffets lettkjedegen og antistoffets tungkjedegen kan være satt inn i separate vektorer. I en foretrukket utførelsesform settes begge gener inn i den samme ekspresjonsvektor. Antistoffgenene settes inn i ekspresjonsvektoren ved standardmetoder (for eksempel ligering av komplementære restriksjonsseter på antistoffgenfragmentet og vektoren, eller butt-ende ligering hvis ingen restriksjonsseter er tilstede).
En egnet vektor er en som koder for en funksjonelt komplett human CHeller CL-immunglobulinsekvens, med passende restriksjonsseter konstruert slik at hvilken som helst VH- eller VL-sekvens med letthet kan settes inn og uttrykkes, som beskrevet ovenfor. I slike vektorer forekommer sammenføyning vanligvis mellom sammenføyningsdonorsetet i den innsatte J-region og sammenføyningsakseptorsetet foregående det humane C-domene, og også ved sammenføyningsregionene som forekommer innen de humane CH-eksoner. Polyadenylering og transkripsjonsterminering forekommer ved naturlige kromosomale seter nedstrøms de kodende regioner. Den rekombinante ekspresjonsvektor kan også kode for et signalpeptid som legger til rette for utskillelse av antistoffkjeden fra en vertscelle. Antistoffkjedegenet kan klones inn i vektoren slik at signalpeptidet tilknyttes i-ramme med den aminoterminale ende av immunglobulinkjeden. Signalpeptidet kan være et immunglobulin signalpeptid eller et heterologt signalpeptid (det vil si et signalpeptid fra et ikke-immunglobulin protein).
I tillegg til antistoffkjedegenen, bærer de rekombinante ekspresjonsvektorer i henhold til oppfinnelsen regulatoriske sekvenser som kontrollerer ekspresjon av antistoffkjedegenene i en vertscelle. Det vil bli forstått av dem med kunnskaper i faget at design av ekspresjonsvektoren, inklusive utvelgelse av regulatoriske sekvenser kan avhenge av slike faktorer som valg av vertscellen som skal transformeres, nivået av ekspresjon av det ønskede protein, osv. Foretrukne regulatoriske sekvenser for mammalisk vertscelleekspresjon innbefatter virale elementer som bevirker høye nivåer av proteinekspresjon i mammaliske celler, som for eksempel promotere og/eller forsterkere avledet fra retrovirale LTR, cytomegalovirus (CMV) (som for eksempel CMV promoteren/forsterkeren), Simian Virus 40 (SV40) (som for eksempel SV40 promoteren/forsterkeren), adenovirus, (for eksempel adenovirus hoved sent promoter (AdMLP)), polyoma og sterke mammaliske promotere som for eksempel nativ immunglobulin- og aktinpromotere. For videre beskrivelse av virale regulatoriske elementer, og sekvenser derav, se for eksempel U.S.
Patent Nr. 5,168,062, U.S. Patent Nr. 4,510,245 og U.S. Patent Nr. 4,968,615. Fremgangsmåter for å uttrykke antistoff i planter, inklusive en beskrivelse av promotere og vektorer, så vel som transformering av planter, er kjent innen faget. Se for eksempel United States Patent 6,517,529. Fremgangsmåter for å uttrykke polypeptider i bakterielle celler eller fungale celler, for eksempel gjærceller, er også velkjent innen faget.
I tillegg til antistoffkjedegenene og regulatoriske sekvenser kan de rekombinante ekspresjonsvektorer i henhold til oppfinnelsen bære ytterligere sekvenser, som for eksempel sekvenser som regulerer replikasjon av vektoren i vertsceller (for eksempel origin for replikasjon) og utvelgbare markørgener. Det utvelgbare markørgen legger til rette for utvelgelse av vertsceller inn i hvilket vektoren er introdusert (se for eksempel U.S. Patent Nr. 4,399,216, 4,634,665 og 5,179,017). For eksempel overfører typisk det utvelgbare markørgen resistens overfor legemidler, som for eksempel G418, hygromycin eller metotrexat, til en vertscelle inn i hvilket vektoren er introdusert.
Foretrukne utvelgbare markørgener innbefatter dihydrofolat reduktase-(DHFR) genet (for anvendelse i dhfr-vertsceller med metotrexat utvelgelse/amplifisering), neomycin-resistensgenet (for G418 utvelgelse), og glutamat syntetasegenet.
Ikke-hybridom vertsceller og fremgangsmåter for å rekombinant produsere protein
Nukleinsyremolekyler som koder for anti-M-CSF-antistoff og vektorer som omfatter disse nukleinsyremolekyler kan anvendes for transfeksjon av en passende mammalisk, plante, bakteriell eller gjærvertscelle. Transformasjon kan være ved hvilken som helst kjent fremgangsmåte for å introdusere polynukleotider inn i en vertscelle. Fremgangsmåter for å introdusere heterologe polynukleotider inn i mammaliske celler er velkjent innen faget og innbefatter dextran-mediert transfeksjon, kalsiumfosfatutfelling, polybrenmediert transfeksjon, protoplastfusjon, elektroporering, innkapsling av polynukleotidet(ene) i liposomer, og direkte mikroinjeksjon av DNAet inn i cellekjernen. I tillegg kan nukleinsyremolekyler introduseres inn i mammaliske celler ved virale vektorer. Fremgangsmåter for å transformere celler er velkjent innen faget. Se for eksempel U.S. Patent Nr. 4,399,216, 4,912,040, 4,740,461 og 4,959,455. Fremgangsmåter for å transformere planteceller er velkjent innen faget, inklusive for eksempel agrobakterium-mediert transformering, biolistisk transformering, direkte injisering, elektroporering og viral transformering. Fremgangsmåter for å transformere bakterielle og gjærceller er også velkjent innen faget.
Cellelinjer fra pattedyr tilgjengelige som ekspresjonsverter er velkjent innen faget og innbefatter mange immortaliserte cellelinjer tilgjengelige fra American Type Culture Collection (ATCC). Disse inkluderer, inter alia, Chinese hamster ovarie (CHO) celler, NSO, SP2-celler, HeLa-celler, baby hamster nyre (BHK) celler, ape nyre celler (COS), humant hepatocellulært karcinom-celler (for eksempel Hep G2), A549-celler, og en rekke andre cellelinjer. Spesielt foretrukne cellelinjer velges gjennom å bestemme hvilke cellelinjer som har høye ekspresjonsnivåer. Andre cellelinjer som kan brukes er insektcellelinjer, som for eksempel Sf9-celler. Når rekombinante ekspresjonsvektorer som koder for antistoffgener introduseres inn i mammaliske vertsceller produseres antistoffene ved dyrking av vertscellene over en tidsperiode som er tilstrekkelig for å tillate ekspresjon av antistoffet i vertscellene eller, mer fortrinnsvis, utskillelse av antistoffet til kulturmediet i hvilket vertscellene dyrkes. Antistoff kan gjenvinnes fra kulturmediet ved anvendelse av vanlige proteinrensingsmetoder. Plantevertsceller innbefatter for eksempel Nicotiana, Arabidopsis, duckweed, mais, hvete, potet, osv. Bakterielle vertsceller innbefatter E. coli og Streptomyces-arter. Gjærvertsceller innbefatter Schizosaccharomyces pombe, Saccharomyces cerevisiae og Pichia pastoris.
Videre kan ekspresjon av antistoff i henhold til oppfinnelsen (eller andre deler derfra) fra produksjonscellelinjer forsterkes ved anvendelse av en rekke kjente teknikker. For eksempel er glutamin synthetase genekspresjonsystemet (GS-systemet) en vanlig tilnærmingsmåte for å forsterke ekspresjon under særskilte forutsetninger. GS-systemet diskuteres helt eller delvis i sammenheng med Europeiske Patenter Nr. 0 216 846, 0 256 055, og 0 323 997 og Europeisk patentsøknad nr. 89303964.4.
Det er mulig at antistoff uttrykt av ulike cellelinjer eller i transgene dyr vil ha forskjellig glykosylering. Dog er alle antistoff kodet for av nukleinsyremolekylene bragt tilveie heri, eller som omfatter aminosyresekvensene bragt tilveie heri, del av den foreliggende oppfinnelse, uten hensyn til glykosyleringstilstand eller mønster eller modifikasjon av antistoffene.
Transgene dyr og planter
Anti-M-CSF-antistoff i henhold til oppfinnelsen kan også produseres transgenisk gjennom generering av et pattedyr eller en plante som er transgen for immunglobulin tung- og lettkjedesekvensene av interesse og produksjon av antistoffet i en derfra gjenvinnbar form. I sammenheng med den transgene produksjon i pattedyr kan anti-M-CSF-antistoff produseres i, og gjenvinnes fra, melk av geiter, kyr, eller andre pattedyr. Se for eksempel U.S. Patent Nr. 5,827,690, 5,756,687, 5,750,172, og 5,741,957. I enkelte utførelsesformer immuniseres ikke-humane transgene dyr som omfatter humant immunglobulin loci Med M-CSF eller en immunogen del derav, som beskrevet ovenfor.
Fremgangsmåter for å fremstille antistoff i planter, gjær eller fungi/alger beskrives for eksempel i US patent 6,046,037 og US 5,959,177.
I enkelte utførelsesformer produseres ikke-humane transgene dyr eller planter ved å introdusere et eller flere nukleinsyremolekyler som koder for et anti-M-CSF-antistoff i henhold til oppfinnelsen inn i dyret eller planten ved standard transgene teknikker. Se Hogan og United States Patent 6,417,429, supra. De transgene celler anvendt for å lage det transgene dyr kan være embryoniske stamceller eller somatiske celler. De transgene, ikke-humane organismer kan være kimeriske, ikke-kimeriske heterozygoter, og ikke-kimeriske homozygoter. Se for eksempel Hogan et al., Manipulating the Mouse Embryo: A Laboratory Manual 2ed., Cold Spring Harbor Press (1999); Jackson et al., Mouse Genetics og Transgenics: A Practical Approach, Oxford University Press (2000); og Pinkert, Transgenic Animal Technology: A Laboratory Handbook, Academic Press (1999). I enkelte utførelsesformer har det transgene, ikkehumane dyr en målrettet disrupsjon og erstatning med et målrettet konstrukt som koder for en tung kjede og/eller en lett kjede av interesse. I en foretrukket utførelsesform omfatter de transgene dyr og utrykker nukleinsyremolekyler som koder for lette og tunge kjeder som spesifikt binder til M-CSF, fortrinnsvis human M-CSF. I enkelte utførelsesformer omfatter de transgene dyr nukleinsyremolekyler som koder for et modifisert antistoff som for eksempel et enkeltkjedet antistoff, et chimerisk antistoff eller et humanisert antistoff. Anti-M-CSF-antistoffene kan lages i hvilket som helst transgent dyr. I en foretrukket utførelsesform er de ikke-humane dyr mus, rotter, sauer, griser, geiter, kyr eller hester. Det ikke-humane transgene dyr uttrykker nevnte polypeptider som det kodes for i blod, melk, urin, spytt, tårer, slim og andre kroppsvæsker.
Fagoppvisningsbibliotek
Oppfinnelsen bringer tilveie en fremgangsmåte for å produsere et anti-M-CSF-antistoff, eller antigenbindende del derav, som omfatter stegene bestående av å syntetisere et bibliotek av humane antistoff i fag, screene biblioteket med M-CSF, eller en del derav, isolere fag som binder M-CSF, og oppnå antistoffet fra fagen. Ved eksempel omfatter en fremgangsmåte for å frembringe biblioteket av antistoff for anvendelse i fagoppvisningsteknikker stegene bestående av å immunisere et ikke-humant dyr som omfatter humant immunglobulin loci Med M-CSF, eller en antigenisk del derav, for å skape en immunrespons, ekstrahere antistoffproduserende celler fra det immuniserte dyr; isolere RNA fra ekstraherte celler, revers transkribere RNA for å produsere cDNA, amplifisere cDNAet ved anvendelse av en primer, og sette cDNAet inn i en fagoppvisningsvektor slik at antistoff uttrykkes på fagen. Rekombinante anti-M-CSF-antistoff i henhold til oppfinnelsen kan oppnås på denne måten.
Rekombinant anti-M-CSF humane antistoff i henhold til oppfinnelsen kan isoleres ved å screene et rekombinant, kombinatorisk antistoffbibliotek.
Fortrinnsvis er biblioteket et scFv-fagoppvisningsbibliotek, frembragt ved anvendelse av humane VL- og VH-cDNAer frembragt fra mRNA isolert fra B-celler. Fremgangsmåter for å frembringe og screene slike bibliotek er kjent innen faget. Det finnes kommersielt tilgjengelige kits/utstyrssett for å ta frem fagoppvisningsbibliotek (for eksempel ”Pharmacia Recombinant Phage Antibody System”, katalognr. 27-9400-01; og ”Stratagene SurfZAP<™>phage display kit”, katalognr. 240612). Det finnes også andre metoder og reagenser som kan anvendes for å frembringe og screene antistoffoppvisningsbibliotek (se for eksempel U.S. Patent Nr. 5,223,409; PCT Publikasjoner Nr. WO 92/18619, WO 91/17271, WO 92/20791, WO 92/15679, WO 93/01288, WO 92/01047, WO 92/09690; Fuchs et al., Bio/Technology 9:1370-1372 (1991); Hay et al., Hum. Antibod. Hybridomas 3:81-85 (1992); Huse et al., Science 246:1275-1281 (1989); McCafferty et al., Nature 348:552-554 (1990);
Griffiths et al., EMBO J. 12:725-734 (1993); Hawkins et al., J. Mol. Biol.
226:889-896 (1992); Clackson et al., Nature 352:624-628 (1991); Gram et al., Proc. Natl. Acad. Sci. USA 89:3576-3580 (1992); Garrad et al., Bio/Technology 9:1373-1377 (1991); Hoogenboom et al., Nuc. Acid Res.
19:4133-4137 (1991); og Barbas et al., Proc. Natl. Acad. Sci. USA 88:7978-7982 (1991).
I en utførelsesform anvendes, for å isolere et humant anti-M-CSF-antistoff med de ønskede karakteristika, et humant anti-M-CSF-antistoff, som beskrevet heri, først for å selektere humane tung- og lettkjedesekvenser som har lignende bindingsaktivitet overfor M-CSF, ved anvendelse av epitoppregingsfremgangsmåter beskrevet i PCT Publikasjon Nr. WO 93/06213.
Antistoffbibliotekene anvendt i denne fremgangsmåten er fortrinnsvis scFvbibliotek frembragt og screenet som beskrevet i PCT Publikasjon Nr. WO 92/01047, McCafferty et al., Nature 348:552-554 (1990); og Griffiths et-al., EMBO J. 12:725-734 (1993). ScFv-antistoffbibliotekene screenes fortrinnsvis ved anvendelse av human M-CSF som antigenet.
Etter at initiale humane VL- og VH-domener er valgt utføres “mix og match”-forsøk, i hvilke ulike par av de initielt valgte VL- og VH-segmenter screenes for binding til M-CSF for å velge foretrukne VL/VH-parkombinasjoner. Ytterligere for å videre forbedre kvaliteten av antistoffet kan VL- og VH-segmentene av de foretrukne VL/VH-par(ene) muteres tilfeldig, fortrinnsvis innen CDR3-regionen av VHog/eller VL, i en prosess som er analog med den in vivo somatiske mutasjonsprosess som er ansvarlig for affinitetsmodning av antistoff under en naturlig immunrespons. Denne in vitro affinitetsmodning kan oppnås ved å amplifisere VH- og VL-domener ved anvendelse av PCR-primere som er komplementære med henholdsvis VH-CDR3 eller VL-CDR3, hvor primere er “spiket” med en tilfeldig blanding av de fire nukleotidbasene ved ulike posisjoner slik at de resulterende PCR-produkter koder for VH- og VL-segmenter inn i hvilket tilfeldige mutasjoner er introdusert i VH- og/eller VL-CDR3-regionene. Disse tilfeldig mutaterte VH- og VL-segmenter kan rescreenes for binding til M-CSF.
Etterfølgende screening og isolering av et anti-M-CSF-antistoff i henhold til oppfinnelsen fra et rekombinant immunglobulinoppvisningsbibliotek, kan nukleinsyrer som koder for det valgte antistoff gjenvinnes fra oppvisningspakken (for eksempel fra fag-genomet) og underklones inn i andre ekspresjonsvektorer ved standard, rekombinante DNA-teknikker. Hvis ønskelig kan nukleinsyren videre manipuleres for å danne andre former av antistoff i henhold til oppfinnelsen, som beskrevet nedenfor. For å uttrykke et rekombinant humant antistoff isolert ved screening av et kombinatorisk bibliotek, klones DNAet som koder for antistoffet inn i en rekombinant ekspresjonsvektor og introduseres inn i en vertscelle fra pattedyr, som beskrevet ovenfor.
Klasseendring
Foreliggende oppfinnelse gjør det også mulig å endre klasse eller underklasse av et anti-M-CSF-antistoff til en annen klasse eller underklasse. I enkelte utførelsesformer isoleres et nukleinsyremolekyl som koder for en VLeller VHsom ikke innbefatter noen nukleinsyresekvenser som koder for CLeller CH, ved anvendelse av fremgangsmåter som er velkjent innen faget.
Nukleinsyremolekylet tilknyttes deretter operativt til en nukleinsyresekvens som koder for en CLeller CHfra en ønsket immunglobulinklasse eller underklasse. Dette kan oppnås ved anvendelse av en vektor eller et nukleinsyremolekyl som omfatter en CL- eller CH-kjede, som beskrevet ovenfor. For eksempel kan et anti-M-CSF-antistoff som opprinnelig var IgM klasseendres til et IgG. Videre kan klasseendringen anvendes til å endre en IgG underklasse til en annen, for eksempel fra IgG1 til IgG2. En annen metode for å produsere et antistoff i henhold til oppfinnelsen som omfatter en ønsket isotype, omfatter stegene bestående av å isolere en nukleinsyre som koder for en tung kjede av et anti-M-CSF-antistoff og en nukleinsyre som koder for en lett kjede av et anti-M-CSF-antistoff, isolere sekvensen som koder for VH-regionen, ligere VH-sekvensen til en sekvens som koder for et tungkjede konstant domene av den ønskede isotype, å uttrykke lettkjedegenet og det tunge kjedekonstruktet i en celle, og samle anti-M-CSF-antistoffet med den ønskede isotype.
I enkelte utførelsesformer endres anti-M-CSF-antistoffene i henhold til oppfinnelsen, serinet ved posisjon 228 (i henhold til EUs nummereringskonvensjon) av den tunge kjede, til en prolin. Som det følger av dette blir CPSC-under-sekvensen i Fc-regionen av IgG4 CPPC, hvilket er undersekvensen i IgG1. (Aalberse, R.C. og Schuurman, J., Immunology, 105:9-19 (2002)). For eksempel ville serinet ved residum 243 av SEKV.ID.NR.: 46 (hvilket samsvarer med residum 228 i EUs nummereringskonvensjon) bli prolin. På lignende måte ville serinet ved residum 242 av SEKV.ID.NR.: 38 (hvilket samsvarer med residum 228 i EUs nummereringskonvensjon) bli prolin. I enkelte utførelsesformer kan rammeverksregionen av IgG4-antistoffet tilbakemuteres til kimlinje rammeverksekvensen. Enkelte utførelsesformer omfatter både tilbakemutatenes rammeverksregion og serin til prolinendringen i Fc-regionen. Se for eksempel SEKV.ID.NR.: 54 (antistoff 9.14.4C-Ser) og SEKV.ID.NR.: 58 (antistoff 8.10.3C-Ser) i Tabell 1.
Deimmuniserte antistoff
En annen fremgangsmåte for å produsere antistoff med redusert immunogenisitet er deimmunisering av antistoff. I et annet aspekt i henhold til oppfinnelsen kan antistoffet deimmuniseres ved anvendelse av teknikkene beskrevet i for eksempel PCT-publikasjon Nr. WO98/52976 og WO00/34317.
Muterte antistoff
I en annen utførelsesform kan nukleinsyremolekylene, vektorene og vertscellene brukes til å lage muterte anti-M-CSF-antistoff. Antistoffene kan muteres i de variable domener av de tunge og/eller lette kjeder, for eksempel for å endre en bindingsegenskap av antistoffet. For eksempel kan en mutasjon lages i en eller flere av CDR-regionene for å øke eller senke KDav antistoffet for M-CSF, for å øke eller senke koff, eller for å endre bindingsspesifisiteten av antistoffet. Teknikker innen setedirigert mutagenese er velkjent innen faget. Se for eksempel Sambrook et al. og Ausubel et al., supra. I en foretrukket utførelsesform lages mutasjoner ved en aminosyrerest som er kjent for å endres sammenlignet med kimlinje i et variabelt domene av et anti-M-CSF-antistoff. I en annen utførelsesform lages en eller flere mutasjoner ved en aminosyrerest som er kjent for å endres sammenlignet med kimlinje i en CDR-region eller rammeverksregion av et variabelt domene, eller i et konstant domene av et monoklonalt antistoff 252, 88, 100, 3.8.3, 2.7.3, 1.120.1, 9.14.4I, 8.10.3F, 9.7.2IF, 9.14.4, 8.10.3, 9.7.2, 9.7.2C-Ser, 9.14.4C-Ser, 8.10.3C-Ser, 8.10.3-CG2, 9.7.2-CG2, 9.7.2-CG4, 9.14.4-CG2, 9.14.4-CG4, 9.14.4-Ser, 9.7.2-Ser, 8.10.3-Ser, 8.10.3-CG4, 8.10.3FG1 eller 9.14.4G1. I en annen utførelsesform gjøres en eller flere mutasjoner ved en aminosyrerest som er kjent for å endres sammenlignet med kimlinje i en CDR-region eller rammeverksregion av et variabelt domene av en tungkjede aminosyresekvens valgt fra SEKV.ID.NR.: 2, 6, 10, 14, 18, 22, 26, 30, 34, 38, 46, 50, 54, 58, 62, 66, 70, 74, 78, 82, 86, 90, 94, 98 eller 102, eller hvis tungkjede nukleotidsekvens er fremstilt i SEKV.ID.NR.: 1, 5, 9, 25, 29, 33, 37, 45, 97 eller 101. I en annen utførelsesform gjøres en eller flere mutasjoner ved en aminosyrerest som er kjent for å endres sammenlignet med kimlinje i en CDR-region eller rammeverksregion av et variabelt domene av en lettkjede aminosyresekvens valgt fra SEKV.ID.NR.: 4, 8, 12, 16, 20, 24, 28, 32, 36, 44, 48, 52, 56 eller 60, eller hvis lettkjede nukleotidsekvens er fremstilt i SEKV.ID.NR.: 3, 7, 11, 27, 31, 35, 43 eller 47.
I en utførelsesform muteres rammeverksregionen slik at de(n) resulterende rammeverksregion(er) har aminosyresekvensen lik det korresponderende kimlinjegenet. En mutasjon kan lages i en rammeverksregion eller et konstant domene for å øke halveringstiden av anti-M-CSF-antistoffet. Se for eksempel PCT-publikasjon Nr. WO 00/09560. En mutasjon i en rammeverksregion eller et konstant domene kan også gjøres for å endre immunogenesiteten av antistoffet, for å bringe tilveie et sete for kovalent eller ikke-kovalent binding til et annet molekyl, eller for å endre slike egenskaper som komplementfiksering, FcR-binding og antistoffavhengig cellemediert cytotoksisitet (ADCC). I henhold til oppfinnelsen kan et enkelt antistoff ha mutasjoner i hvilke som helst av en eller flere av CDRene eller rammeverksregionene av det variable domenet eller i det konstante domenet.
I enkelte utførelsesformer finnes det fra 1 til 8, inklusive hvilket som helst antall i mellom, aminosyremutasjoner i enten VH- eller VL-domenene av det muterte anti-M-CSF antistoff sammenlignet med anti-M-CSF-antistoffet før mutasjon. I hvilke som helst av de ovenfor kan mutasjonene forekomme i en eller flere CDR-regioner. Videre kan hvilke som helst av mutasjonene være konservative aminosyresubstitusjoner. I enkelte utførelsesformer er det ikke flere enn 5, 4, 3, 2, eller 1 aminosyreendringer i de konstante domener.
Modifiserte antistoff
I en annen utførelsesform kan et fusjonsantistoff eller immunoadhesin lages som omfatter hele eller en del av et anti-M-CSF-antistoff i henhold til oppfinnelsen tilknyttet et annet polypeptid. I en foretrukket utførelsesform tilknyttes kun de variable domener av anti-M-CSF-antistoffet til polypeptidet. I en annen foretrukket utførelsesform tilknyttes VH-domenet av et anti-M-CSFantistoff til et første polypeptid, mens VL-domenet av et anti-M-CSF-antistoff tilknyttes et andre polypeptid som assosierer med det første polypeptid på en slik måte at VH- og VL-domenene kan vekselvirke med hverandre for å danne et antistoffbindingssete. I en annen foretrukket utførelsesform separeres VH-domenet fra VL-domenet av en lenke slik at VH- og VL-domenene kan vekselvirke med hverandre (se nedenfor under Enkeltkjede antistoff). VH-lenke-VL-antistoffet tilknyttes deretter til polypeptidet av interesse.
Fusjonsantistoffet er anvendbart for å rette et polypeptid til en M-CSF-uttrykkende celle eller vev. Polypeptidet kan være et terapeutisk middel, som for eksempel et toksin, en vekstfaktor eller annet regulatorisk protein, eller kan være et diagnostisk middel, som for eksempel et enzym som med letthet kan visualiseres, som for eksempel pepperrotsperoksidase. I tillegg kan fusjonerte antistoff lages, i hvilke to (eller flere) enkeltkjedete antistoff tilknyttes hverandre. Dette er anvendbart hvis man ønsker å lage et divalent eller polyvalent antistoff på en enkelt polypeptidkjede, eller hvis man ønsker å lage et bispesifikt antistoff.
For å lage et enkeltkjedet antistoff (scFv) tilknyttes VH- og VL-kodende DNA-fragmenter operativt til et annet fragment som koder for en fleksibel lenke, for eksempel som koder for aminosyresekvensen (Gly4-Ser)3, slik at VH- og VL-sekvensene kan uttrykkes som et sammenhengende enkeltkjede protein, med VL- og VH-domenene sammenføyd av den fleksible lenke. Se for eksempel Bird et al., Science 242:423-426 (1988); Huston et al., Proc. Natl. Acad. Sci. USA 85:5879-5883 (1988); McCafferty et al., Nature 348:552-554 (1990).
Enkeltkjede antistoffet kan være monovalent, hvis kun en enkelt VHog VLanvendes, bivalent, hvis to VHog VLanvendes, eller polyvalent, hvis flere enn to VHog VLanvendes. Bispesifikke eller polyvalent antistoff kan frembringes som binder spesifikt til M-CSF og til et annet molekyl.
I andre utførelsesformer kan andre modifiserte antistoff fremstilles ved anvendelse av anti-M-CSF antistoffkodende nukleinsyremolekyler. For eksempel kan “Kappa legemer” (Ill et al., Protein Eng. 10: 949-57 (1997)), “Minilegemer” (Martin et al., EMBO J. 13: 5303-9 (1994)), “Dialegemer” (Holliger et al., Proc. Natl. Acad. Sci. USA 90: 6444-6448 (1993)), eller “Janusiner” (Traunecker et al., EMBO J. 10:3655-3659 (1991) og Traunecker et al., Int. J. Cancer (Suppl.) 7:51-52 (1992)) fremstilles ved anvendelse av standard molekylærbiologiske teknikker etterfølgende kunnskapen i henhold til patentbeskrivelsen.
Bispesifikke antistoff eller antigen-bindingsfragmenter kan produseres ved en rekke forskjellige fremgangsmåter inklusive fusjon av hybridomer eller tilknytning av Fab’-fragmenter. Se for eksempel Songsivilai & Lachmann, Clin. Exp. Immunol. 79: 315-321 (1990), Kostelny et al., J. Immunol. 148:1547-1553 (1992). I tillegg kan bispesifikke antistoff dannes som “diastoffer” eller “Janusiner”. I enkelte utførelsesformer binder de bispesifikke antistoff til to ulike epitoper av M-CSF. I enkelte utførelsesformer har det bispesifikke antistoff en første tungkjede og en første lettkjede fra monoklonalt antistoff 252, 88, 100, 3.8.3, 2.7.3, 1.120.1, 9.14.4I, 8.10.3F, 9.7.2IF, 9.14.4, 8.10.3, eller 9.7.2 og en ytterligere antistoff tungkjede og lettkjede. I enkelte utførelsesformer er den ytterligere lette kjede og tunge kjede også fra en av de ovenfor-identifiserte monoklonale antistoff, men er forskjellige fra de første lette og tunge kjeder.
I enkelte utførelsesformer fremstilles de modifiserte antistoff beskrevet ovenfor ved anvendelse av et eller flere av de variable domener eller CDR-regioner fra et humant anti-M-CSF monoklonalt antistoff bragt tilveie heri, fra en aminosyresekvens av nevnte monoklonale antistoff, eller fra en tungkjede eller lettkjede kodet for av en nukleinsyresekvens som koder for nevnte monoklonale antistoff.
Derivatiserte og merkede antistoff
Et anti-M-CSF-antistoff, eller antigen-bindende del, i henhold til oppfinnelsen kan derivatiseres eller tilknyttes et annet molekyl (for eksempel et annet peptid eller protein). Generelt derivatiseres antistoffene, eller del derav, slik at M-CSF-bindingen ikke påvirkes negativt av derivatiseringen eller merkingen. Som det følger av dette er antistoffene og antistoffdelene i henhold til oppfinnelsen ment å innbefatte både intakte og modifiserte former av de humane anti-M-CSF-antistoff beskrevet heri. For eksempel kan et antistoff, eller antistoffdel, i henhold til oppfinnelsen funksjonelt tilknyttes (ved kjemisk kobling, genetisk fusjon, ikke-kovalent assosiering eller på annen måte) en eller flere andre molekylære enheter, som for eksempel et annet antistoff (for eksempel et bispesifikt antistoff eller et diabody), et deteksjonsmiddel, et cytotoksisk middel, et farmasøytisk middel, og/eller et protein eller peptid som kan mediere forening av antistoffet eller antistoffdelen med et annet molekyl (som for eksempel en streptavidin kjerneregion eller en polyhistidinmarkør).
En type av derivatisert antistoff produseres ved kryssbinding av to eller flere antistoff (av den samme type eller av ulike typer, for eksempel for å frembringe bispesifikke antistoff). Passende krysslenker innbefatter de som er heterobifunksjonelle, som har to distinkt reaktive grupper separert av en passende forlenger (for eksempel m-maleimidobenzoyl-N-hydroksysuccinimidester) eller homobifunksjonelle (for eksempel disuccinimidylsuberat). Slike lenker er tilgjengelig fra Pierce Chemical Company, Rockford, Ill.
En annen type av derivatisert antistoff er et merket antistoff. Anvendbare deteksjonsmidler med hvilke et antistoff, eller antigen-bindende del, i henhold til oppfinnelsen kan derivatiseres innbefatter fluorescerende forbindelser, inklusive fluorescein, fluorescein isothiocyanat, rhodamin, 5-dimetylamin-1-naftalensulfonylklorid, phycoerythrin, lanthanide fosforer og lignende. Et antistoff kan også merkes med enzymer som er anvendbare for påvisning, som for eksempel pepperrotsperoksidase, β-galaktosidase, luciferase, alkalisk fosfatase, glukose oksidase og lignende. Når et antistoff er merket med et påvisbart enzym, detekteres det ved å tilsette ytterligere reagenser som enzymet bruker for å produsere et reaksjonsprodukt som kan oppdages. For eksempel fører, når middelet pepperrotperoksidase er tilstede, tilsetning av hydrogenperoksid og diaminobenzidin til et farget reaksjonsprodukt, hvilket er påvisbart. Et antistoff kan også merkes med biotin, og påvises gjennom indirekte måling av avidin- eller streptavidinbinding. Et antistoff kan også merkes med en forutbestemt polypeptidepitop gjenkjent av en indirekte rapportør (for eksempel leucinglidelås parsekvenser, bindingsseter for sekundære antistoff, metallbindende domener, epitopmarkører). I enkelte utførelsesformer festes markører ved forlengerarmer av forskjellige lengder for å redusere potensiell sterisk hindring.
Et anti-M-CSF-antistoff kan også merkes med en radiomerket aminosyre. Det radiomerket anti-M-CSF antistoff kan anvendes for både diagnostiske og terapeutiske formål. For eksempel kan det radiomerkede anti-M-CSF antistoff anvendes til å påvise M-CSF-uttrykkkende tumorer ved røntgen eller andre diagnostiske teknikker. Videre kan radiomerkede anti-M-CSF antistoff anvendes terapeutisk som et toksin for kreftceller eller tumorer. Eksempler på markører for polypeptider innbefatter, men er ikke begrenset til, de følgende radioisotoper eller radionuklider –<3>H,<14>C,<15>N,<35>S,<90>Y,<99>Tc,<111>In,<125>I, og<131>I.
Et anti-M-CSF-antistoff kan også derivatiseres med en kjemisk gruppe som for eksempel polyetylenglykol (PEG), en metyl- eller etylgruppe, eller en karbohydratgruppe. Disse grupper er anvendbare for å forbedre antistoffets biologiske egenskaper, for eksempel til å øke halveringstiden i serum eller til å øke vevsbinding.
Farmasøytiske sammensetninger og kits
Oppfinnelsen vedrører også sammensetninger som omfatter et humant anti-M-CSF-antagonistantistoff for behandling av individer som har behov for behandling for revmatisk artritt, osteoporose, eller aterosklerose. I enkelte utførelsesformer er individet for behandling et menneske. I andre utførelsesformer er individet et veterinærmedisinsk individ. Hyperproliferative forstyrrelser hvor monocytter spiller en rolle som kan behandles av et antagonist anti-M-CSF-antistoff i henhold til oppfinnelsen kan omfatte hvilket som helst vev eller organ og innbefatter, men er ikke begrenset til hjerne, lunge, skjellcelle, blære, gastrisk, bukspyttkjertel, bryst, hode, nakke, lever, renal, eggstokk, prostata, colorektal, spiserør, gynekologisk, nasopharynx, eller thyroide krefttyper, melanomaer, lymfomer, leukemi eller multiple myelomaer. I særdeleshet er humane antagonist anti-M-CSF-antistoff i henhold til oppfinnelsen nyttige for å behandle eller forhindre karcinomer i bryst, prostata, tarm og lunge.
Denne oppfinnelsen omfatter også sammensetninger for behandling av en tilstand valgt fra gruppen bestående av artritt, psoriatisk artritt, Reiters syndrom, podagra, traumatisk artritt, rubella artritt og akutt synovititt, revmatoid artritt, revmatoid spondylititt, ankylosing spondylititt, osteoartritt, podagristisk artritt og andre artritiske tilstander, sepsis, septisk sjokk, endotoksisk sjokk, gramnegativ sepsis, toksisk sjokk syndrom, Alzheimers sykdom, slag, nevrotrauma, astma, voksne respiratorisk lidelsessyndrom, cerebral malaria, kronisk lungeinflammatorisk sykdom, silikose, lungesarcoidosis, ben-resorpsjonssykdom, osteoporose, restenose, hjerte og renal reperfussjonskade, trombose, glomerularonefritt, diabetes, transplantat mot vertsreaksjon, allograftavvisning, inflammatorisk tarmsykdom, Crohns sykdom, ulcerativ colititt, multippel sklerose, muskeldegenerering, eksem, kontakt dermatititt, psoriasis, solbrenthet, eller conjunctivitisk sjokk i et pattedyr, inklusive et menneske, som omfatter en mengde av et menneske anti-M-CSF monoklonalt antistoff i henhold til oppfinnelsen som er effektiv for slik behandling og et farmasøytisk akseptabelt bærermateriale.
Behandling kan involvere administrering av et eller flere antagonist anti-M-CSF monoklonale antistoff i henhold til oppfinnelsen, eller antigenbindende fragmenter derav, alene eller med et farmasøytisk akseptabelt bærermateriale. Som anvendt heri betyr “farmasøytisk akseptabelt bærermateriale” hvilket som helst og alle løsningsmidler, dispergeringsmedier, overtrekk, antibakterielle og anti-soppmidler, isotoniske og absorpsjonsforsinkende midler, og lignende, som er fysiologisk kompatible. Enkelt eksempler på farmasøytisk akseptable bærere er vann, saline, fosfatbuffret saline, dextrose, glyserol, etanol og lignende, så vel som kombinasjoner derav. I mange tilfeller vil det være å foretrekke å innbefatte isotoniske midler, for eksempel sukkere, polyalkoholer som for eksempel mannitol, sorbitol, eller natriumklorid i sammensetningen. Ytterligere eksempler på farmasøytisk akseptable substanser er våtgjørere eller mindre mengder av hjelpesubstanser som for eksempel fuktende eller emulsifierende midler, preserveringsmidler eller buffere, hvilket øker lagringstiden eller effektiviteten av antistoffet.
Anti-M-CSF-antistoff i henhold til oppfinnelsen, og sammensetninger som omfatter dem, kan administreres i kombinasjon med et eller flere andre terapeutiske, diagnostiske eller profylaktiske midler. Ytterligere terapeutiske midler innbefatter andre anti-neoplastiske, anti-tumor, anti-angiogeniske eller kjemoterapeutiske midler. Slike ytterligere midler kan inkluderes i den samme sammensetning eller administreres separat. I enkelte utførelsesformer kan et eller flere inhiberende anti-M-CSF-antistoff i henhold til oppfinnelsen anvendes som en vaksine eller som adjuvanter til en vaksine.
Sammensetningene i henhold til denne oppfinnelse kan være i en rekke ulike former, for eksempel væske, semi-faste og faste doseringsformer, som for eksempel væskeløsninger (for eksempel injiserbare og infusible løsninger), dispersjoner eller suspensjoner, tabletter, piller, pulvere, liposomer og suppositorier. Den foretrukne form er avhenging av den tiltenkte administreringsmåte og terapeutiske anvendelse. Typisk foretrukne sammensetninger er i form av injiserbare eller infusible løsninger, som for eksempel sammensetninger lignende de anvendt for passiv immunisering av mennesker. Den foretrukne måte av administrering er parenteral (for eksempel intravenøs, subkutan, intraperitonal, intramuskulær). I en foretrukket utførelsesform administreres antistoffet ved intravenøs infusjon eller injisering. I en annen foretrukket utførelsesform administreres antistoffet ved intramuskulær eller subkutan injisering. I en annen utførelsesform innbefatter oppfinnelsen en fremgangsmåte for behandling av et individ som har behov for det, med et antistoff, eller en antigen-bindende del derav, som spesifikt binder til M-CSF, som omfatter stegene bestående av: (a) å administrere en effektiv mengde av et isolert nukleinsyremolekyl som koder for den tunge kjeden, eller den antigen-bindende del derav, et isolert nukleinsyremolekyl som koder for den lette kjede, eller den antigen-bindende del derav, eller begge nukleinsyremolekylene som koder for den lette kjede og den tunge kjede, eller antigen-bindende deler derav; og (b) å uttrykke nukleinsyremolekylet.
Terapeutiske sammensetninger må typisk være sterile og stabile ved fremstillings- og lagringsbetingelsene. Sammensetningen kan formuleres som en løsning, mikroemulsjon, dispersjon, liposom, eller annen ordnet struktur passende for høy konsentrasjon av legemiddel. Sterile, injiserbare løsninger kan fremstilles ved å inkorporere anti-M-CSF-antistoffet i den mengde som er nødvendig i et passende løsningsmiddel med en eller en kombinasjon av ingredienser som spesifisert ovenfor, som nødvendig, etterfulgt av filtersterilisering. Generelt fremstilles dispersjoner ved å inkorporere den aktive forbindelse inn i en steril vehikkel som inneholder et basisk dispersjonsmedium og de nødvendige andre ingredienser fra de opplistet ovenfor. I tilfelle sterile pulvere for fremstilling av sterile injiserbar løsninger er de foretrukne fremgangsmåter for preparering vakumtørking og frysetørking som gir et pulver av den aktive ingrediens pluss hvilke som helst ytterligere ønskede ingredienser fra en tidligere sterilfiltrert løsning derav. Den passende fluiditet av en løsning kan opprettholdes for eksempel ved anvendelse av et overtrekk som for eksempel lecitin, ved opprettholdelse av den nødvendige partikkelstørrelse i tilfelle dispergering og ved anvendelse av overflateaktive stoffer. Forlenget absorpsjon av injiserbare sammensetninger kan avstedkommes ved å inkludere i sammensetningen et middel som forsinker absorpsjon, for eksempel monostearatsalter og gelatin.
Antistoffene i henhold til den foreliggende oppfinnelse kan administreres ved en rekke ulike fremgangsmåter kjent innen faget, selv om den foretrukne rute/måte for administrering, for mange terapeutiske applikasjoner, er subkutan, intramuskulær, eller intravenøs infusjon. Som det vil verdsettes av en med kunnskaper innen faget vil ruten og/eller administreringsmåten variere avhengig av de ønskede resultater.
I enkelte utførelsesformer kan antistoffsammensetningenes aktive forbindelse fremstilles med et bærermateriale som vil beskytte antistoffet mot hurtig frigjøring, som for eksempel en kontrollert frigjøringsformulering, inklusive implanter, transdermale patcher, og mikroenkapsulerte avleveringssystemer. Biodegraderbare, biokompatible polymerer kan anvendes, som for eksempel etylenvinylacetat, polyanhydrider, polyglycolsyre, kollagen, polyorthoestere, og polylactisk syre. Mange fremgangsmåter for fremstilling av slike formuleringer er patentert eller generelt kjent for de med kunnskaper i faget. Se for eksempel Sustained and Controlled Release Drug Delivery Systems (J. R. Robinson, ed., Marcel Dekker, Inc., New York, 1978).
I enkelte utførelsesformer kan et anti-M-CSF-antistoff i henhold til oppfinnelsen administreres oralt, for eksempel med et inert fortynningsmiddel eller et assimilerbart, spiselig bærermateriale. Forbindelsen (og andre ingredienser, hvis ønskelig) kan også være innkapslet i en gelatinkapsyle med et hardt eller mykt skall, sammenpresset til tabletter, eller inkorporeres direkte inn i individets diett. For oral, terapeutisk administrering kan anti-M-CSF-antistoffene inkorporeres med eksipienter og anvendes i form av svelgbare tabletter, buccale tabletter, trokeer, kapsler, eliksirer, suspensjoner, siruper, vafler, og lignende. For å administrere en forbindelse i henhold til oppfinnelsen ved annet enn parenteral administrering kan det være nødvendig å overdekke forbindelsen, eller ko-administrere forbindelsen med, et materiale for å forhindre dens inaktivering.
Ytterligere aktive forbindelser kan også inkorporeres inn i sammensetningene. I enkelte utførelsesformer er et anti-M-CSF-antistoff i henhold til oppfinnelsen ko-formulert med og/eller ko-administrert med et eller flere ytterligere terapeutiske midler. Disse midler innbefatter antistoff som binder andre mål, antineoplastiske midler, antitumormidler, kjemoterapeutiske midler, peptidanaloger som inhiberer M-CSF, løselig c-fms som kan binde M-CSF, et eller flere kjemisk midler som inhiberer M-CSF, anti-inflammatoriske midler, anti-koagulanter, midler som senker blodtrykket (det vil si angiotensinkonverterende enzym- (ACE) inhibitorer). Slike kombinerte behandlinger kan fordre lavere doser av anti-M-CSF-antistoffet så vel som de ko-administrerte midler, for således å unngå mulige toksisiteter eller komplikasjoner forbundet med de ulike monoterapier.
Inhiberende anti-M-CSF-antistoff i henhold til oppfinnelsen, og sammensetninger som omfatter de, kan også administreres i kombinasjon med andre terapeutiske regimer, i særdeleshet i kombinasjon med strålebehandling for kreft. Forbindelsene i henhold til den foreliggende oppfinnelse kan også anvendes i kombinasjon med anticancermidler som for eksempel endostatin og angiostatin eller cytotoksiske legemidler som for eksempel adriamycin, daunomycin, cis-platinum, etoposid, taxol, taxotere og alkaloider, som for eksempel vincristin, inhibitorer av farnesyl transferase, VEGF-inhibitorer, og antimetabolitter som for eksempel metotrexat.
Forbindelsene I henhold til oppfinnelsen kan også anvendes i kombinasjon med antivirale midler som for eksempel Viracept, AZT, aciclovir og famciclovir, og antiseptiske forbindelser som for eksempel Valant.
Sammensetningene i henhold til oppfinnelsen kan bestå av en “terapeutisk effektiv mengde” eller en “profylaktisk effektiv mengde” av et antistoff, eller antigen-bindende del, i henhold til oppfinnelsen. En “terapeutisk effektiv mengde” refererer til en mengde som er effektiv, ved doser og over tidsperioder nødvendig, for å oppnå det ønskede terapeutiske resultat. En terapeutisk effektiv mengde av antistoffet, eller antistoffdelen, kan variere i henhold til faktorer som for eksempel sykdomstilstanden, alder, kjønn, og individets vekt, og evnen av antistoffet, eller antistoffdelen, til å fremkalle en ønsket respons i individet. En terapeutisk effektiv mengde er også en i hvilket hvilke som helst toksiske eller negative effekter av antistoffet, eller antistoffdelen, oppveies av de terapeutisk fordelaktige effekter. En “profylaktisk effektiv mengde av” refererer til en mengde som er effektiv, ved doser og tidsperioder nødvendig, for å oppnå det ønskede profylaktiske resultat. Typisk vil, siden en profylaktisk dose anvendes i individer før eller ved et tidligere stadie av sykdom, den profylaktisk effektiv mengde være mindre enn den terapeutisk effektive mengde.
Doseregimer kan justeres for å bringe tilveie den optimale ønskede respons (for eksempel en terapeutisk eller profylaktisk respons). For eksempel kan en enkelt bolus administreres, flere enkeltdoser kan administreres over tid eller dosen kan proporsjonalt reduseres eller økes som indikert av behovene av den terapeutiske situasjon. Det er særskilt fordelaktig å formulere parenterale sammensetninger i doseringsenhetsform for enklere administrering og uniformitet av dose. Doseringsenhetsform som anvendt heri refererer til fysisk diskrete enheter passende som enhetsdoser for pattedyrindividene som skal behandles; hver enhet inneholder en forutbestemt kvantitet av aktiv forbindelse beregnet for å produsere den ønskede terapeutiske effekt i assosiasjon med den nødvendige farmasøytiske bærer. Spesifikasjonen for doseringsenhetsformen i henhold til oppfinnelsen dikteres av og er direkte avhengig av (a) de unike kjennetegn av anti-M-CSF-antistoffet, eller delen, og den særskilt terapeutiske eller profylaktiske effekt som skal oppnås, og (b) begrensningene som henger ved faget av å sette sammen et slikt et antistoff for behandling av sensitivitet i individer.
Et eksemplarisk, ikke-begrensende område for en terapeutisk eller profylaktisk effektiv mengde av et antistoff, eller antistoffdel, i henhold til oppfinnelsen er 0,025 til 50 mg/kg, mer fortrinnsvis 0,1 til 50 mg/kg, mer fortrinnsvis 0,1-25, 0,1 til 10 eller 0,1 til 3 mg/kg. Det skal bemerkes at doseverdier kan variere med typen og alvorligheten av tilstanden som skal lindres. Det skal videre forstås at for hvilket som helst spesielt individ, skal spesifikke doseregimer justeres over tid i henhold til de individuelle behov og den profesjonelle bedømmelse av personen som administrerer eller har oppsyn med administrering av sammensetningene, og at doseområder fremstilt heri kun er eksemplariske og ikke er ment å begrense omfanget eller utførelsen av den krevde sammensetning.
Et annet aspekt i henhold til den foreliggende oppfinnelse bringer tilveie utstyrssett (kit) som omfatter et anti-M-CSF-antistoff, eller antigen-bindende del, i henhold til oppfinnelsen, eller en sammensetning som omfatter et slikt antistoff eller del. Et kit kan bestå av, i tillegg til antistoffet eller sammensetningen, diagnostiske eller terapeutiske midler. Et kit kan også innbefatte instruksjoner for anvendelse i en diagnostisk eller terapeutisk fremgangsmåte. I en foretrukket utførelsesform innbefatter kittet antistoffet, eller en sammensetning som omfatter det, og et diagnostisk middel som kan anvendes i en fremgangsmåte beskrevet nedenfor. I en annen foretrukket utførelsesform innbefatter kittet antistoffet, eller en sammensetning som omfatter det, og et eller flere terapeutiske midler som kan anvendes i en fremgangsmåte beskrevet nedenfor. En utførelsesform i henhold til oppfinnelsen er et kit som omfatter en beholder, instruksjoner for administrering av et anti-M-CSF-antistoff til et menneske som lider av en inflammatorisk sykdom, eller instruksjoner for å måle antallet av CD14+CD16+-monocytter i en biologisk prøve og et anti-M-CSF-antistoff.
Denne oppfinnelsen vedrører også sammensetninger for å inhibere unormal cellevekst i et pattedyr som omfatter en mengde av et antistoff i henhold til oppfinnelsen, i kombinasjon med en mengde av et kjemoterapeutisk middel, karakterisert ved at mengdene av forbindelsen, saltet, løsningsmiddelet, eller pro-legemiddelet, og av det kjemoterapeutiske medikamentet til sammen er effektive i å inhibere unormal cellevekst. Mange kjemoterapeutiske midler er kjent innen faget. I enkelte utførelsesformer velges det kjemoterapeutiske medikamentet fra gruppen bestående av mitotiske inhibitorer, alkylerende midler, anti-metabolitter, interkalaterende antibiotika, vekstfaktorinhibitorer, cellesyklusinhibitorer, enzymer, topoisomerase inhibitorer, biologisk respons modifiserer, anti-hormoner, for eksempel anti-androgener, og antiangiogenesemidler.
Anti-angiogeniske midler, som for eksempel MMP-2 (matriks-metalloproteinase 2) inhibitorer, MMP-9 (matriks-metalloproteinase 9) inhibitorer, og COX-II (cyclooksygenase II) inhibitorer, kan anvendes i forbindelse med et anti-M-CSF-antistoff i henhold til oppfinnelsen. Eksempler på anvendbare COX-II inhibitorer innbefatter CELEBREX<TM>(celecoxib), valdecoxib, og rofecoxib.
Eksempler på anvendbare matriks metalloproteinase inhibitorer beskrives i WO 96/33172 (publisert 24. oktober, 1996), WO 96/27583 (publisert 7. mars, 1996), Europeisk patentsøknad nr. 97304971.1 (innlevert 8. juli, 1997), Europeisk patentsøknad nr. 99308617.2 (innlevert 29. oktober, 1999), WO 98/07697 (publisert 26. februar, 1998), WO 98/03516 (publisert 29. januar, 1998), WO 98/34918 (publisert 13. august, 1998), WO 98/34915 (publisert 13. august, 1998), WO 98/33768 (publisert 6. august, 1998), WO 98/30566 (publisert 16. juli, 1998), Europeisk Patentpublikasjon 606,046 (publisert 13. juli, 1994), Europeisk Patentpublikasjon 931,788 (publisert 28. juli, 1999), WO 90/05719 (publisert 31. mai, 1990), WO 99/52910 (publisert 21. oktober, 1999), WO 99/52889 (publisert 21. oktober, 1999), WO 99/29667 (publisert 17. juni, 1999), PCT Internasjonal søknad nr. PCT/IB98/01113 (innlevert 21. juli, 1998), Europeisk patentsøknad nr. 99302232.1 (innlevert 25. mars, 1999), Storbritannia patentsøknad nummer 9912961.1 (innlevert 3. juni 3, 1999), U.S. Provisionelle søknad Nr. 60/148,464 (innlevert 12. august , 1999), U.S. Patent 5,863,949 (bevilget 26. januar, 1999), U.S. Patent 5,861,510 (bevilget 19. januar, 1999), og Europeisk patentpublikasjon 780,386 (publisert 25. juni, 1997). Foretrukne MMP-inhibitorer er de som ikke utviser arthralgia. Mer foretrukket er de som selektivt inhiberer MMP-2 og/eller MMP-9 I forhold til de andre matriks-metalloproteinaser (det vil si MMP-1, MMP-3, MMP-4, MMP-5, MMP-6, MMP-7, MMP-8, MMP-10, MMP-11, MMP-12, og MMP-13).
Enkelte spesifikke eksempler på MMP-inhibitorer anvendbare i den foreliggende oppfinnelse er AG-3340, RO 32-3555, RS 13-0830, og forbindelsene anført i den følgende liste: 3-4-(4-fluoro-fenoksy)-benzensulfonyl-(1-hydroksykarbamoyl-syklopentyl)-amino-propionsyre; 3-ekso-3-4-(4-fluorfenoksy)-benznsulfonylamino-8-oksa-bisyklo3.2.1oktan-3-karboksylsyre hydroksyamid; (2R, 3R) 1-4-(2-klor-4-fluor-benzyloksy)-benzensulfonyl-3-hydroksy-3-metyl-piperidin-2-karboksylsyre hydroksyamid; 4-4-(4-fluorofenoksy)-benzensulfonylamino-tetrahydro-pyran-4-karboksylsyre hydroksyamid; 3-4-(4-fluor-fenoksy)-benzensulfonyl-(1-hydroksykarbamoylsyklobutyl)-amino-propionsyre; 4-4-(4-klor-fenoksy)-benzensulfonylaminotetrahydro-pyran-4-karboksylsyre hydroksyamid; (R) 3-4-(4-klor-fenoksy)-benzensulfonylamino-tetrahydro-pyran-3-karboksylsyre hydroksyamid; (2R, 3R) 1-4-(4-fluoro-2-metyl-benzyloksy)-benzensulfonyl-3-hydroksy-3-metylpiperidin-2-karboksylsyre hydroksyamid; 3-4-(4-fluor-fenoksy)-benzensulfonyl-(1-hydroksykarbamoyl-1-metyl-etyl)-amino-propionsyre; 3-4-(4-fluoro-fenoksy)-benzensulfonyl-(4-hydroksykarbamoyl-tetrahydro-pyran-4-yl)-amino-propionsyre; 3-ekso-3-4-(4-klor-fenoksy)-benzensulfonylamino-8-oksa-bisyklo3.2.1oktan-3-karboksylsyre hydroksyamid; 3-endo-3-4-(4-fluorfenoksy)-benzensulfonylamino-8-oksa-bisyklo3.2.1oktan-3-karboksylsyre hydroksyamid; og (R) 3-4-(4-fluoro-fenoksy)-benzensulfonylamino-tetrahydrofuran-3-karboksylsyrehydroksyamid; og farmasøytisk akseptable salter og løsningsmidler av nevnte forbindelser.
En forbindelse som omfatter et humant anti-M-CSF monoklonalt antistoff i henhold til oppfinnelsen kan også anvendes med signaltransduksjonsinhibitorer, som for eksempel midler som kan inhibere EGF-R- (epidermal vekstfaktor reseptor) responser, som for eksempel EGF-R-antistoff, EGF-antistoff, og molekyler som er EGF-R-inhibitorer; VEGF-(vaskulær endothelial vekstfaktor) inhibitorer, som for eksempel VEGF-reseptorer og molekyler som kan inhibere VEGF; og erbB2-reseptorinhibitorer, som for eksempel organiske molekyler eller antistoff som binder til erbB2-reseptoren, for eksempel HERCEPTIN<TM>(Genentech, Inc.). EGF-R-inhibitorer beskrives i for eksempel WO 95/19970 (publisert 27. juli, 1995), WO 98/14451 (publisert 9. april, 1998), WO 98/02434 (publisert 22. januar, 1998), og United States Patent 5,747,498 (innvilget 5. mai, 1998), og slike substanser kan anvendes i den foreliggende oppfinnelse som beskrevet heri. EGFR-inhiberende midler innbefatter, men er ikke begrenset til, de monoklonale antistoff C225 og anti-EGFR 22Mab (ImKlone Systems Incorporated), ABX-EGF (Abgenix/Cell Genesys), EMD-7200 (Merck KgaA), EMD-5590 (Merck KgaA), MDX-447/H-477 (Medarex Inc. og Merck KgaA), og forbindelsene ZD-1834, ZD-1838 og ZD-1839 (AstraZeneca), PKI-166 (Novartis), PKI-166/CGP-75166 (Novartis), PTK 787 (Novartis), CP 701 (Cephalogenn), leflunomid (Pharmacia/Sugen), CI-1033 (Warner Lambert Parke Davis), CI-1033/PD 183,805 (Warner Lambert Parke Davis), CL-387,785 (Wyeth-Ayerst), BBR-1611 (Boehringer Mannheim GmbH/Roche), Naamidine A (Bristol Myers Squibb), RC-3940-II (Pharmacia), BIBX-1382 (Boehringer Ingelheim), OLX-103 (Merck & Co.), VRCTC-310 (Ventech Research), EGF-fusjonstoksin (Seragen Inc.), DAB-389 (Seragen/Lilgand), ZM-252808 (Imperial Cancer Research Fund), RG-50864 (INSERM), LFM-A12 (Parker Hughes Cancer Center), WHI-P97 (Parker Hughes Cancer Center), GW-282974 (Glaxo), KT-8391 (Kyowa Hakko) og EGF-R Vaccine (York Medical/Centro de Immunologia Molecular (CIM)). Disse og andre EGF-R-inhiberende midler kan anvendes i den foreliggende oppfinnelse.
VEGF-inhibitorer, for eksempel SU-5416 og SU-6668 (Sugen Inc.), AVASTIN™ (Genentech), SH-268 (Schering), og NX-1838 (NeXstar) kan også kombineres med forbindelsen i henhold til den foreliggende oppfinnelse. VEGF-inhibitorer beskrives i for eksempel WO 99/24440 (publisert 20. mai, 1999), PCT Internasjonale søknad PCT/IB99/00797 (innlevert 3. mai, 1999), i WO 95/21613 (publisert 17. august, 1995), WO 99/61422 (publisert 2. desember, 1999), United States Patent 5,834,504 (innvilget 10. november, 1998), WO 98/50356 (publisert 12. november, 1998), United States Patent 5,883,113 (innvilget 16. mars, 1999), United States Patent 5,886,020 (innvilget 23. mars, 1999), United States Patent 5,792,783 (innvilget 11. august, 1998), WO 99/10349 (publisert 4. mars, 1999), WO 97/32856 (publisert 12. september, 1997), WO 97/22596 (publisert 26. juni, 1997), WO 98/54093 (publisert 3. desember, 1998), WO 98/02438 (publisert 22. januar, 1998), WO 99/16755 (publisert 8. april, 1999), og WO 98/02437 (publisert 22. januar, 1998). Andre eksempler på enkelte spesifikke VEGF-inhibitorer anvendbare i den foreliggende oppfinnelse er IM862 (Cytran Inc.); anti-VEGF monoklonalt antistoff fra Genentech, Inc.; og angiozym, et syntetisk ribozym fra Ribozyme og Chiron. Disse og andre VEGF-inhibitorer kan anvendes i den foreliggende oppfinnelse som beskrevet heri. ErbB2-reseptorinhibitorer, som for eksempel GW-282974 (Glaxo Wellcome plc), og de monoklonale antistoff AR-209 (Aronex Pharmaceuticals Inc.) og 2B-1 (Chiron), kan videre kombineres med forbindelsen i henhold til oppfinnelsen, for eksempel de indikert i WO 98/02434 (publisert 22. januar, 1998), WO 99/35146 (publisert 15. juli, 1999), WO 99/35132 (publisert 15. juli, 1999), WO 98/02437 (publisert 22. januar, 1998), WO 97/13760 (publisert 17. april, 1997), WO 95/19970 (publisert 27. juli, 1995), United States Patent 5,587,458 (bevilget 24. desember, 1996), og United States Patent 5,877,305 (bevilget 2. mars, 1999). ErbB2-reseptorinhibitorer anvendbare i den foreliggende oppfinnelse beskrives også i United States Patent 6,465,449 (innvilget 15. oktober, 2002), og i United States Patent 6,284,764 (innvilget 4. september, 2001). ErbB2-reseptorinhibitorerforbindelsene og substansen beskrevet i de tidligere nevnte PCT søknader, U.S. patenter, og U.S. provisionelle søknader, så vel som andre forbindelser og substanser som inhiberer erbB2-reseptor, kan anvendes med forbindelsen i henhold til den foreliggende oppfinnelse, i overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse.
Anti-overlevelsesmidler innbefatter anti-IGF-IR-antistoff og anti-integrinmidler, som for eksempel anti-integrin antistoff.
Anti-inflammatoriske midler kan anvendes i forbindelse med et anti-M-CSF-antistoff i henhold til oppfinnelsen. For behandling av reumatoid artritt kan det humane anti-M-CSF-antistoff i henhold til oppfinnelsen kombineres med midler som for eksempel TNF- ∀-inhibitorer som for eksempel TNF-medikamenter (som for eksempel REMICADE™, CDP-870 og HUMIRA™) og TNF-reseptor immunglobulinmolekyler (som for eksempel ENBREL™), IL-1-inhibitorer, reseptorantagonister eller løselig IL-1ra (for eksempel Kineret eller ICE-inhibitorer), COX-2-inhibitorer (som for eksempel celecoxib, rofecoxib, valdecoxib og etoricoxib), metalloinhibitorer av proteaser (fortrinnsvis MMP-13 selektive-inhibitorer), p2X7-inhibitorer, ∀2δ-ligander (som for eksempel NEUROTIN™ OG PREGABALIN™), lavdose metotrexat, leflunomid, hydroksyklorquin, d-penicillamin, auranofin eller parenteralt eller oralt gull. Forbindelsene av oppfinnelsen kan også anvendes i kombinasjon med eksisterende terapeutiske midler for behandling av osteoartritt. Passende midler som kan anvendes i kombinasjon innbefatter standard ikke-steroidale anti-inflammatoriske midler (i det følgende NSAIDer) som for eksempel piroxicam, diclofenac, propionsyrer som for eksempel naproxen, flurbiprofen, fenoprofen, ketoprofen og ibuprofen, fenamater som for eksempel mefenamsyre, indometacin, sulindac, apazone, pyrazoloner som for eksempel phenylbutazon, salicylater som for eksempel aspirin, COX-2-inhibitorer som for eksempel celecoxib, valdecoxib, rofecoxib og etoricoxib, smertestillende og intraartikulære behandlinger som for eksempel kortikosteroider og hyaluronsyrer som for eksempel hyalgan og synvisc.
Antikoagulasjonsmidler kan anvendes i forbindelse med et anti-M-CSF-antistoff i henhold til oppfinnelsen. Eksempler på antikoagulasjonsmidler innbefatter, men er ikke begrenset til, warfarin (COUMADIN<TM>), heparin, og enoxaparin (LOVENOX<TM>).
Humant anti-M-CSF-antistoff i henhold til den foreliggende oppfinnelse kan også anvendes i kombinasjon med herte-karsykdomsmidler som for eksempel kalsiumkanalblokkerere, lipidsenkende midler som for eksempel statiner, fibrater, beta-blokkerere, Ace-inhibitorer, Angiotensin-2-reseptorantagonister og blodplateaggregeringsinhibitorer. Forbindelsene i henhold til den foreliggende oppfinnelse kan også anvendes i kombinasjon med CNS-midler som for eksempel antidepressiva (som for eksempel sertralin), anti-Parkinsonlegemidler (som for eksempel deprenyl, L-dopa, REQUIP™, MIRAPEX™, MAOB-inhibitorer som for eksempel selegin og rasagilin, comP-inhibitorer som for eksempel Tasmar, A-2-inhibitorer, dopamingjenopptaksinhibitorer, NMDA-antagonister, Nicotin-agonister, Dopaminagonister og inhibitorer av nevronal nitrogenoksidsynthase), og antiAlzheimermedikamenter som for eksempel donepezil, tacrin, ∀2δ-ligand- (slik som NEUROTIN™ og PREGABALIN™) inhibitorer, COX-2-inhibitorer, propentofyllin eller metryfonat.
Det humane anti-M-CSF-antistoff i henhold til den foreliggende oppfinnelse kan også anvendes i kombinasjon med osteoporosemedikamenter som for eksempel roloxifen, droloxifen, lasofoxifen eller fosomax og immunodempendemidler som for eksempel FK-506 og rapamycin.
Diagnostiske anvendelsesområder
Anti-M-CSF-antistoffene ifølg oppfinnelsen kan anvendes til å påvise M-CSF i en biologisk prøve in vitro eller in vivo. Det er mulig å diagnostisere nærvær eller lokalisering av en M-CSF-uttrykkende tumor i et individ som har behov for det, som omfatter stegene bestående av å injisere antistoffet inn i individet, bestemme ekspresjon av M-CSF i individet ved å lokalisere hvor antistoffet har bundet, sammenligne ekspresjonen i individet med den av et normalt referanseindivid eller en standard, og å diagnostisere nærvær eller lokalisering av tumoren.
Anti-M-CSF-antistoffene kan anvendes i et konvensjonelt immunoassay, inklusive, uten begrensning, en ELISA, en RIA, FACS, vevimmunohistokjemi, Western blot eller immunoutfelling. Anti-M-CSF-antistoffene i henhold til oppfinnelsen kan anvendes til å påvise M-CSF fra mennesker. I en annen utførelsesform kan anti-M-CSF-antistoffene anvendes til å påvise M-CSF fra primater, som for eksempel cynomologus aper, sjimpanser eller menneskeaper. Oppfinnelsen bringer tilveie en fremgangsmåte for å påvise M-CSF i en biologisk prøve som omfatter å bringe en biologisk prøve i kontakt med et anti-M-CSF-antistoff i henhold til oppfinnelsen og påvise det bundne antistoff. I en utførelsesform er anti-M-CSF-antistoffet direkte merket med en påvisbar markør. I en annen utførelsesform er anti-M-CSF-antistoffet (det første antistoff) umerket og et sekundært antistoff eller annet molekyl som kan binde anti-M-CSF-antistoffet merkes. Som det er velkjent for en med kunnskaper innen faget velges et sekundært antistoff som er i stand til å spesifikt binde de spesielle arter og klasse av det første antistoff. For eksempel hvis anti-M-CSF-antistoffet er et humant IgG, så kan det sekundære antistoff være et anti-humant-IgG. Andre molekyler som kan binde til antistoff innbefatter, uten begrensning, Protein A og Protein G, som begge er tilgjengelig kommersielt, for eksempel fra Pierce Chemical Co.
Passende markører for antistoffet eller sekundært antistoff er bragt for dagen supra, og innbefatter ulike enzymer, prostetiske grupper, fluorescerende materialer, kjemoluminescerende materialer og radioaktive materialer.
Eksempler på passende enzymer innbefatter pepperrotsperoksidase, alkalisk fosfatase, β-galaktosidase, eller acetylcholinesterase; eksempler på passende prostetiskgruppe-komplekser innbefatter streptavidin/biotin og avidin/biotin; eksempler på passende fluorescerende materialer innbefatter umbelliferon, fluorescein, fluorescein isothiocyanat, rhodamin, diklortriazinylaminfluorescein, dansylklorid eller phycoerythrin; et eksempel på luminescerende materiale innbefatter luminol; og eksempler på passende radioaktive materialer innbefatter<125>I,<131>I,<35>S eller<3>H.
I andre utførelsesformer kan M-CSF analyseres i en biologisk prøve ved et konkurrerende immunoassay som utnytter M-CSF-standarder merket med en påvisbar substans og et umerket anti-M-CSF-antistoff. I dette assayet kombineres den biologiske prøve, de merkede M-CSF-standarder og anti-M-CSF-antistoffet kombineres og mengde av merket M-CSF-standard bundet til det umerkede antistoff bestemmes. Mengden av M-CSF i den biologiske prøve er omvendt proporsjonal med mengden av merket M-CSF-standard bundet til anti-M-CSF-antistoffet.
Man kan anvende immunoassayene bragt for dagen ovenfor for en rekke formål. For eksempel kan anti-M-CSF-antistoffene anvendes til å påvise M-CSF i celler eller på overflaten av celler i cellekultur, eller utskilt i vevskulturmediet. Anti-M-CSF-antistoffene kan anvendes for å bestemme mengden av M-CSF på overflaten av celler eller utskilt i vevskulturmediet som er behandlet med ulike forbindelser. Denne fremgangsmåten kan anvendes for å identifisere forbindelser som er anvendbare for å inhibere eller aktivere M-CSF-ekspresjon eller utskillelse. I henhold til denne fremgangsmåten behandles en prøve av celler med en testforbindelse over en tidsperiode, mens en annen prøve ikke behandles. Hvis det totale nivå av M-CSF skal måles, lyseres cellene og det totale M-CSF-nivå måles ved anvendelse av et av immunoassayene beskrevet ovenfor. Det totale nivå av M-CSF i de behandlede versus de ubehandlede celler sammenlignes for å bestemme effekten av testforbindelsen.
Et immunoassay for å måle totale M-CSF-nivåer er en ELISA eller Western blot. Hvis celleoverflatenivåer av M-CSF skal måles, lyseres ikke cellene, og M-CSF-celle overflatenivåer kan måles ved anvendelse av et av immunoassayene beskrevet ovenfor. Et immunoassay for å bestemme celleoverflatenivåer av M-CSF kan innbefatte stegene som består av å merke celleoverflateproteinene med en påvisbar markør, som for eksempel biotin eller<125>I, immunoutfelle M-CSF med et anti-M-CSF-antistoff og deretter påvise markert M-CSF. Et annet immunoassay for å bestemme lokalisering av M-CSF, for eksempel celleoverflatenivåer, kan være immunohistokjemi. Fremgangsmåter som for eksempel ELISA, RIA, Western blot, immunohistokjemi, celleoverflatemarkering av integrale membranproteiner og immunoutfelling er velkjent innen faget. Se for eksempel Harlow og Bane, supra. I tillegg kan immunoassayene skaleres opp for høygjennomstrømningsscreening for å kunne teste et stort antall forbindelser for inhibering eller aktivering av M-CSF.
Et annet eksempel på immunoassay for å måle nivåer av utskilt M-CSF kan være en antigenfangingssassay, ELISA, immunohistokjemiassay, Western blot og lignende ved anvendelse av antistoff i henhold til oppfinnelsen. Hvis utskilt M-CSF skal måles kan cellekulturmedie eller kroppsvæske, som for eksempel blodserum, urin, eller synovial væske, analyseres for utskilt M-CSF og/eller celler kan lyseres for å frigjøre produsert, men ennå ikke utskilt M-CSF. Et immunoassay for å bestemme utskilte nivåer av M-CSF innbefatter stegene som består av å merke de utskilte proteiner med en påvisbar markør, som for eksempel biotin eller<125>I, immunoutfelle M-CSF med et anti-M-CSF-antistoff og deretter påvise merket M-CSF. Et annet immunoassay for å bestemme utskilte nivåer av M-CSF kan innbefatte stegene som består av (a) å forbinde anti-M-CSF-antistoff på overflaten av en mikrotiterplate; (b) å tilsette vevskulturcellemedie eller kroppsvæske som inneholder det utskilte M-CSF til mikrotiterplatens brønner for å binde anti-M-CSF-antistoffene; (c) å tilsette et antistoff som vil påvise anti-M-CSF-antistoffet, for eksempel anti-M-CSF merket med digoxigenin som binder til en epitop på M-CSF som er forskjellig fra anti-M-CSF-antistoffet i steg (a); (d) å tilsette et antistoff overfor digoxigenin konjugert til peroksidase; og (e) å tilsette et peroksidasesubstrat som vil gi et farget reaksjonsprodukt som kan kvantifiseres for å bestemme nivået av utskilt M-CSF i vevskultur cellemedium eller en kroppsvæskeprøve. Fremgangsmåter som for eksempel ELISA, RIA, Western blot, immunohistokjemi og antigenfangingsassay er velkjent innen faget. Se for eksempel Harlow og Bane, supra. I tillegg kan immunoassayene skaleres opp for høygjennomstrømningsscreening for å kunne teste et stort antall av forbindelser for inhibering eller aktivering av M-CSF.
Anti-M-CSF-antistoffene i henhold til oppfinnelsen kan også anvendes for å bestemme nivåene av celleoverflate M-CSF i et vev eller i celler avledet fra vevet. I enkelte utførelsesformer er vevet fra et sykdomsvev. I enkelte utførelsesformer kan vevet være en tumor eller en biopsi derav. I enkelte utførelsesformer i henhold til fremgangsmåten kan et vev eller en biopsi derav skjæres ut av en pasient. Vevet eller biopsien kan deretter anvendes i et immunoassay for å bestemme for eksempel totale nivåer av M-CSF, celleoverflatenivåer av M-CSF, eller lokalisering av M-CSF ved fremgangsmåtene diskutert ovenfor.
Fremgangsmåten kan omfatte stegene som består av å administrere et påvisbart merket anti-M-CSF antistoff eller en sammensetning som omfatter de, til en pasient som har behov for en slik diagnostisk test og underlegge pasienten bildeanalyse for å bestemme beliggenhet av det M-CSF-uttrykkende vev. Bildeanalyse er velkjent i det medisinske fag, og innbefatter, uten begrensning, røntgenanalyse, magnetisk resonance avbildning (MRI) eller beregnet tomografi (CE). Antistoffet kan merkes med hvilket som helst middel passende for in vivo billedbehandling, for eksempel et kontrastmiddel, som for eksempel barium, hvilket kan anvendes for røntgenanalyse, eller et magnetisk kontrastmiddel, som for eksempel et gadoliniumchelat, som kan anvendes for MRI eller CE. Andre merkingsmidler innbefatter, uten begrensning, radioisotoper, som for eksempel<99>Tc. I en annen utførelsesform vil anti-M-CSF-antistoffet være umerket og vil avbildes ved å administrere et sekundært antistoff eller annet molekyl som er påvisbart og som kan binde anti-M-CSF-antistoffet. I en utførelsesform oppnås en biopsi fra pasienten for å bestemme hvorvidt vevet av interesse uttrykker M-CSF.
Anti-M-CSF-antistoffene i henhold til oppfinnelsen kan også anvendes for å bestemme de utskilte nivåer av M-CSF i en kroppsvæske som for eksempel blodserum, urin, eller synovial væske avledet fra et vev. I enkelte utførelsesformer er kroppsvæsken fra et sykdomsvev. I enkelte utførelsesformer er kroppsvæsken fra en tumor eller en biopsi derav. I enkelte utførelsesformer av fremgangsmåten fjernes kroppsvæske fra en pasient.
Kroppsvæsken anvendes deretter i et immunoassay for å bestemme nivåer av utskilt M-CSF ved fremgangsmåtene diskutert ovenfor. En utførelsesform i henhold til oppfinnelsen er en fremgangsmåte for å undersøke aktiviteten av en M-CSF antagonist som omfatter: å administrere en M-CSF-antagonist til en primat eller et humant individ og måle antallet av CD14+CD16+-monocytter i en biologisk prøve.
Terapeutiske anvendelsesområder
Det er med antistoffene ifølge oppfinnelsen mulig å inhibere M-CSF-aktivitet ved å administrere et anti-M-CSF-antistoff til en pasient i behov derav. Hvilke som helst typer av antistoff beskrevet heri kan brukes terapeutisk. I en foretrukket utførelsesform er anti-M-CSF-antistoffet et humant, kimerisk eller humanisert antistoff. I en annen foretrukket utførelsesform er M-CSF human og pasienten en menneskelig pasient. Alternativt kan pasienten være et pattedyr som uttrykker en M-CSF som anti-M-CSF-antistoffet kryssreagerer med. Antistoffet kan administreres til et ikke-humant pattedyr som uttrykker en M-CSF med hvilket antistoffet kryssreagerer (det vil si en primat) for veterinære formål, eller som en dyremodell av human sykdom. Slike dyremodeller kan være anvendbare for å evaluere den terapeutiske virkning av antistoff i henhold til denne oppfinnelse.
Som anvendt heri menes benevnelsen “en forstyrrelse i hvilket M-CSF-aktivitet er skadelig” å innbefatte sykdommer og andre forstyrrelser i hvilke nærværet av høye nivåer av M-CSF i et individ som lider av forstyrrelsen, er vist å være eller mistenkes å være enten ansvarlig for patofysiologien av forstyrrelsen eller en faktor som bidrar til en forverring av forstyrrelsen. Slike forstyrrelser kan synes for eksempel ved en økning i nivåene av M-CSF utskilt og/eller på celleoverflaten, eller økt tyrosinautofosforylering av c-fms i de påvirkede celler eller vev av et individ som lider av forstyrrelsen. Økningen i M-CSF-nivåer kan påvises for eksempel ved anvendelse av et anti-M-CSF-antistoff som beskrevet ovenfor.
I en utførelsesform kan et anti-M-CSF-antistoff administreres til en pasient som har en c-fms-uttrykkende tumor eller en tumor som utskiller M-CSF og/eller som uttrykker M-CSF på sin celleoverflate. Fortrinnsvis uttrykker tumoren et nivå av c-fms eller M-CSF som er høyere enn et normalt vev.
Tumoren kan være en fast tumor eller kan være en ikke-fast tumor, som for eksempel et lymfom. I en mer foretrukket utførelsesform kan et anti-M-CSF-antistoff administreres til en pasient som har en c-fms-uttrykkende tumor, en M-CSF-uttrykkende tumor, eller en tumor som utskiller M-CSF som er kancerogen. Videre kan tumoren være kreft. I en enda mer foretrukket utførelsesform er tumoren kreft av lunge, bryst, prostata eller tarm. I en annen foretrukket utførelsesform administreres anti-M-CSF-antistoffet til en pasient som fører til at M-CSF ikke lenger bindes til c-fms-reseptoren. I en høyst foretrukket utførelsesform forårsaker fremgangsmåten at tumorens vekt eller volum ikke øker eller at vekt eller volum synker. I en annen utførelsesform forårsaker fremgangsmåten at c-fms på tumorceller ikke bindes av M-CSF. I en annen utførelsesform forårsaker fremgangsmåten at M-CSF på tumorceller ikke bindes til c-fms. I en annen utførelsesform forårsaker fremgangsmåten at utskilt M-CSF fra tumorcellene ikke bindes til c-fms. I en foretrukket utførelsesform velges antistoffet fra 252, 88, 100, 3.8.3, 2.7.3, 1.120.1, 9.14.4I, 8.10.3F, 9.7.2IF, 9.14.4, 8.10.3, 9.7.2, 9.7.2C-Ser, 9.14.4C-Ser, 8.10.3C-Ser, 8.10.3-CG2, 9.7.2-CG2, 9.7.2-CG4, 9.14.4-CG2, 9.14.4-CG4, 9.14.4-Ser, 9.7.2-Ser, 8.10.3-Ser, 8.10.3-CG4, 8.10.3FG1 eller 9.14.4G1, eller omfatter en tung kjede, lett kjede, eller antigenbindende region derav.
I en annen foretrukket utførelsesform kan et anti-M-CSF-antistoff administreres til en pasient som uttrykker upassende høye nivåer av M-CSF. Det er kjent innen faget at høynivå-ekspresjon av M-CSF kan føre til en rekke forskjellige vanlige krefttyper. I en utførelsesform vedrører nevnte fremgangsmåte behandling av kreft som for eksempel hjerne-, skjellcelle-, blære-, gastrisk-, bukspyttkjertel-, bryst-, hode-, nakke-, spiserør-, prostata-, colorektal-, lunge-, renal-, nyre-, eggstokk-, gynekologisk- eller thyroid kreft. Pasienter som kan behandles med forbindelser i henhold til oppfinnelsen innbefatter for eksempel pasienter som er diagnostisert å ha lungekreft, benkreft, bukspyttkjerelkreft, hudkreft, kreft i hode og nakke, kutant eller intraokulært melanoma, uterin kreft, eggstokkkreft, rektal kreft, kreft i den anale region, magekreft, tarmkreft, brystkreft, gynekologiske tumorer (for eksempel uterine sarcomaer, karcinom av eggledere, karcinom av endometrium, karcinom av cervix, karcinom av vagina eller karcinom av vulva), Hodgkins sykdom, kreft av esophagus, kreft av tynntarmen, kreft av det endokrine system (for eksempel kreft av thyroid, parathyroid eller binyrer), sarcomaer av mykt vev, kreft av urethra, kreft av penis, prostatakreft, kronisk eller akutt leukemi, faste tumorer (for eksempel sarcomaer, karcinomer eller lymfomer som er krefttyper av kroppsvev andre enn blod, benmarg eller det lymfatiske system), faste tumorer av barndom, lymfocyttiske lymfomer, blærekreft, nyre eller ureterkreft (for eksempel renalt cellekarcinom, karcinom av den renale pelvis), eller neoplasmaer av sentralnervesystemet (for eksempel primære CNS-lymfom, spinalaksetumorer, hjernestammegliomaer eller hypofyseadenomaer). I en mer foretrukket utførelsesform administreres anti-M-CSF-antistoffet til en pasient med brystkreft, prostatakreft, lungekreft eller tarmkreft. I en enda mer foretrukket utførelsesform forårsaker fremgangsmåten kreften i stoppe sin unormale proliferasjon, eller til å ikke øke i vekt eller volum, eller å gå ned i vekt eller volum.
Antistoffet kan administreres en gang, men administreres mer fortrinnsvis flere ganger. For eksempel kan antistoffet administreres fra tre ganger daglig til en gang per seks måneder eller lengre. Administreringen kan være ifølge en tidsplan som for eksempel tre ganger daglig, to ganger daglig, en gang per dag, en gang per to dager, en gang per tre dager, en gang ukentlig, en gang per to uker, en gang per måned, en gang per to måneder, en gang per tre måneder og en gang per seks måneder. Antistoffet kan også administreres kontinuerlig via en minipumpe. Antistoffet kan administreres via en oral, mucosal, buccal, intranasal, inhalerbar, intravenøs, subkutan, intramuskulær, parenteral, intratumor eller topisk rute. Antistoffet kan administreres ved tumorens sete eller betent kroppsdel, inn i tumoren eller den betente kroppsdel, eller ved et sete fjernt fra tumorens sete eller den betente kroppsdelen. Antistoffet kan administreres en gang, i det minste to ganger eller for i det minste en tidsperiode som er så lang at tilstanden behandles, lindres eller kureres. Antistoffet vil generelt administreres så lenge tumoren er tilstede såfremt antistoffet forårsaker at tumoren eller kreften stanser i vekst, eller synker i vekt eller volum, eller inntil den betente kroppsdel helbredes. Antistoffet vil generelt administreres som del av en farmasøytisk sammensetning som beskrevet supra. Doseringen av antistoff vil generelt være i området 0,1-100 mg/kg, mer fortrinnsvis 0,5-50 mg/kg, mer fortrinnsvis 1-20 mg/kg, og enda mer fortrinnsvis 1-10 mg/kg.
Serumkonsentrasjonen av antistoffet kan måles med hvilken som helst metode kjent innen faget.
I et annet aspekt kan anti-M-CSF-antistoffet ko-administreres med andre terapeutiske midler, som for eksempel anti-inflammatoriske midler, antikoaguleringsmidler, midler som vil senke eller redusere blodtrykk, antineoplastiske legemidler eller molekyler, til en pasient som har en hyperproliferativ forstyrrelse, som for eksempel kreft eller en tumor. I et aspekt kan antistoffet ifølge oppfinnelsen anvendes for behandling av en hyperproliferativ forstyrrelse i et pattedyr i kombinasjon med et antitumormiddel valgt fra gruppen bestående av, men ikke begrenset til, mitotiske inhibitorer, alkylerende midler, anti-metabolitter, interkalaterende midler, vekstfaktorinhibitorer, cellesyklusinhibitorer, enzymer, topoisomeraseinhibitorer, biologiske responsmodifiserere, anti-hormoner, kinaseinhibitorer, matriksmetalloinhibitorer av proteaser, genetiske legemidler og anti-androgener. I en mer foretrukket utførelsesform kan antistoffet administreres med et antineoplastisk middel, som for eksempel adriamycin eller taxol. I en annen foretrukket utførelsesform administreres antistoffet eller kombinasjonsbehandlingen sammen med radioterapi, kjemoterapi, fotodynamisk behandling, kirurgi eller annen immunoterapi. I nok en foretrukket utførelsesform vil antistoffet administreres med et annet antistoff. For eksempel kan anti-M-CSF-antistoffet administreres med et antistoff eller annet middel som er kjent for å inhibere tumor eller kreftcelleproliferasjon, for eksempel et antistoff eller middel som inhiberer erbB2-reseptor, EGF-R, CD20 eller VEGF.
Ko-administrasjon av antistoffet med et ytterligere terapeutisk middel (kombinasjonsbehandling) omfatter å administrere en farmasøytisk sammensetning som omfatter anti-M-CSF-antistoffet og det ytterligere terapeutiske middel, og å administrere to eller flere separate farmasøytiske sammensetninger, en som omfatter anti-M-CSF-antistoffet og de(n) andre som omfatter de(t) ytterligere terapeutiske middel(ene). Videre omfatter, selv om ko-administrering eller kombinasjonsbehandling generelt betyr at antistoffet og ytterligere terapeutiske midler administreres ved samme tidspunkt som den andre, tilfeller i hvilket antistoffet og ytterligere terapeutiske midler administreres ved ulike tider. For eksempel kan antistoffet administreres en gang per tre dager, mens det ytterligere terapeutiske middel administreres en gang per dag. Alternativt kan antistoffet administreres før, eller påfølgende behandlinger av forstyrrelsen med det ytterligere terapeutiske middel. På lignende måte kan administrasjon av anti-M-CSF-antistoffet administreres før, eller påfølgende annen behandling, som for eksempel radioterapi, kjemoterapi, fotodynamisk behandling, kirurgi eller annen immunoterapi
Antistoffet, og et eller flere ytterligere terapeutiske midler (kombinasjonsbehandling), kan administreres en gang, to ganger eller i det minste under tidsperioden inntil tilstanden er behandlet, lindret eller kurert. Fortrinnsvis administreres kombinasjonsbehandlingen multiple ganger.
Kombinasjonsbehandlingen kan administreres fra tre ganger daglig til en gang per seks måneder. Administreringen kan følge en tidsplan som for eksempel tre ganger daglig, to ganger daglig, en gang per dag, en gang per to dager, en gang per tre dager, en gang ukentlig, en gang per to uker, en gang per måned, en gang per to måneder, en gang per tre måneder og en gang per seks måneder, eller kan administreres kontinuerlig via en minipumpe.
Kombinasjonsbehandlingen kan administreres via en oral, mucosal, buccal, intranasal, inhalerbar, intravenøs, subkutan, intramuskulær, parenteral, intratumor eller topisk rute. Kombinasjonsbehandlingen kan administreres i et sete fjernt fra tumorens sete. Kombinasjonsbehandlingen vil generelt administreres så lenge som tumoren er tilstede, såfremt antistoffet forårsaker at tumoren, eller kreften, slutter å vokse eller at vekt eller volum synker.
I en fortsatt videre utførelsesform merkes anti-M-CSF-antistoffet med en radiomarkør, et immunotoksin eller et toksin, eller er et fusjonsprotein som omfatter et toksisk peptid. Anti-M-CSF-antistoffet eller anti-M-CSF-antistoff fusjonsprotein retter radiomarkøren, immunotoksinet, toksinet eller et toksisk peptid til den M-CSF-uttrykkende celle. I en foretrukket utførelsesform internaliseres radiomarkøren, immunotoksinet, toksinet eller et toksisk peptid etter at anti-M-CSF-antistoffet binder til M-CSF på overflaten av målcellen.
I et annet aspekt kan anti-M-CSF-antistoffet brukes for å behandle ikkekrefttilstander, i hvilke høye nivåer av M-CSF og/eller M-CSF er forbundet med ikke-krefttilstanden eller sykdommen. I en utførelsesform omfatter fremgangsmåten steget å administrere et anti-M-CSF-antistoff til en pasient som har en ikke-kreft patologisk tilstand forårsaket eller forverret av høye nivåer av M-CSF og/eller M-CSF-nivåer eller aktivitet. I en mer foretrukket utførelsesform forsinker anti-M-CSF-antistoffet fremskridelse av den ikke-kreft, patologiske tilstand. I en mer foretrukket utførelsesform stopper eller reverseres anti-M-CSF-antistoffet, i det minste delvis, den ikke-kreft, patologiske tilstand.
Genterapi
Nukleinsyremolekylene i henhold til den foreliggende oppfinnelse kan administreres til en pasient i behov derav via genbehandling. Behandlingen kan være enten in vivo eller ex vivo. I en foretrukket utførelsesform administreres nukleinsyremolekyler som koder for både en tung kjede og en lett kjede til en pasient. I en mer foretrukket utførelsesform administreres nukleinsyremolekylene slik at de stabilt integreres inn i kromosomene av B-celler fordi disse cellene er spesialisert for å produsere antistoff. I en foretrukket utførelsesform transfekteres eller infiseres forløper B-celler ex vivo og re-transplanteres inn i en pasient i behov derav. I en annen utførelsesform infiseres forløper B-celler, eller andre celler, in vivo ved anvendelse av et virus kjent for å infisere celletypen av interesse. Typiske vektorer anvendt for genterapi innbefatter liposomer, plasmider og virale vektorer. Eksemplariske virale vektorer er retrovirus, adenovirus og adeno-assosierte virus. Etter infeksjon enten in vivo eller ex vivo kan nivåer av antistoffekspresjon overvåkes ved å ta en prøve fra den behandlede pasient og anvende hvilket som helst immunoassay kjent innen faget eller diskutert heri.
I en foretrukket utførelsesform omfatter genterapifremgangsmåten stegene bestående av å administrere et isolert nukleinsyremolekyl som koder for den tunge kjeden, eller en antigen-bindende del derav, av et anti-M-CSF-antistoff og å uttrykke nukleinsyremolekylet. I en annen utførelsesform omfatter genterapifremgangsmåten stegene som består av å administrere et isolert nukleinsyremolekyl som koder for den lette kjede, eller en antigen-bindende del derav, av et anti-M-CSF-antistoff og å uttrykke nukleinsyremolekylet. I en mer foretrukket fremgangsmåte omfatter genterapifremgangsmåtene stegene som består av å administrere et isolert nukleinsyremolekyl som koder for den tunge kjeden, eller en antigen-bindende del derav, og et isolert nukleinsyremolekyl som koder for den lette kjede, eller den antigen-bindende del derav, av et anti-M-CSF-antistoff i henhold til oppfinnelsen, og å uttrykke nukleinsyremolekylene. Genterapifremgangsmåten kan også omfatte steget å administrere et annet anti-kreftmiddel, som for eksempel taxol eller adriamycin.
For at denne oppfinnelsen bedre kan forstås presenteres de følgende eksempler. Formålet med disse eksemplene er å kun å illustrere og skal ikke anses som begrensende for omfanget av oppfinnelsen på noen som helst måte.
EKSEMPEL I
Frembringelse av cellelinjer som produserer anti-M-CSF-antistoff
Antistoff i henhold til oppfinnelsen ble fremstilt, utvalgt og analysert som følger:
Immunisering og frembringelse av hybridom
Åtte til ti uker gamle XENOMUS™-mus ble immunisert intraperitonalt eller i deres bakre føtter med human M-CSF (10 μg/dose/mus). Denne dose ble gjentatt fem til sju ganger over en tre til åtte ukers periode. Fire dager før fusjon ble musene gitt en endelig injeksjon av human M-CSF i PBS. Milt- og lymfeknutelymfocytter fra immuniserte mus ble fusjonert med det ikkesekretoriske myelom P3-X63-Ag8.653-cellelinjen, og de fusjonerte celler ble underlagt HAT-utvelgelse som tidligere beskrevet (Galfre og Milstein, Methods Enzymol. 73:3-46, 1981). Et panel av hybridomer som alle utskilte M-CSF-spesifikke humane IgG2- og IgG4-antistoff ble gjenvunnet. Antistoff ble også frembragt ved anvendelse av XENOMAX<TM>– teknologi som beskrevet i Babcook, J.S. et al., Proc. Natl. Acad. Sci. USA 93:7843-48, 1996. Ni cellelinjer konstruert for å produsere antistoff i henhold til oppfinnelsen, ble valgt for videre studie og benevnt 252, 88, 100, 3.8.3, 2.7.3, 1.120.1, 9.14.4, 8.10.3 og 9.7.2. Hybridomene ble deponert med benevnelser i overensstemmelse med Budapest-konvensjonen ved American Type Culture Collection (ATCC), 10801 University Blvd., Manassas, VA 20110-2209 8. august, 2003.
Hybridomene ble tildelt de følgende aksesjonsnummere:
Hybridom 3.8.3 (LN 15891) PTA-5390
Hybridom 2.7.3 (LN 15892) PTA-5391
Hybridom 1.120.1 (LN 15893) PTA-5392
Hybridom 9.7.2 (LN 15894) PTA-5393
Hybridom 9.14.4 (LN 15895) PTA-5394
Hybridom 8.10.3 (LN 15896) PTA-5395
Hybridom 88-gamma (UC 25489) PTA-5396
Hybridom 88-kappa (UC 25490) PTA-5397
Hybridom 100-gamma (UC 25491) PTA-5398
Hybridom 100-kappa (UC 25492) PTA-5399
Hybridom 252-gamma (UC 25493) PTA-5400
Hybridom 252-kappa (UC 25494) PTA-5401
EKSEMPEL II
Genutnyttelsesanalyse
DNA som koder for de lette og tunge kjeder av monoklonale antistoff 252, 88, 100, 3.8.3, 2.7.3, 1,120.1, 9.14.4, 8.10.3 og 9.7.2 ble klonet fra de respektive hybridomcellelinjer og DNA-sekvensene ble bestemt ved fremgangsmåter kjent for en med kunnskaper innen faget. I tillegg ble DNA fra hybridomcellelinjene 9.14.4, 8.10.3 og 9.7.2 mutert ved spesifikke rammeverksregioner i det variable domenet og/eller isotypeendret for å oppnå for eksempel henholdsvis 9.14.4I, 8.10.3F og 9.7.2IF. Fra nukleinsyresekvens og forutsagt aminosyresekvens av antistoffene, ble identiteten av genutnyttelsen for hver antistoffkjede bestemt (“VBASE”). Tabell 2 fremstiller geneutnyttelsen av valgte antistoff i overensstemmelse med oppfinnelsen:
Tabell 2
Tung- og lettkjede genutnyttelse
Mutagenese av spesifikke rester av de lette og tunge kjeder ble gjennomført ved å utforme primere og anvende ”QuickChange Site Directed Mutagenesis Kit” fra Stratagene, i henhold til produsentens instruksjoner. Mutasjoner ble bekreftet ved automatisert sekvensering, og mutagenserte innsettinger ble underklonet inn i ekspresjonsvektorer. Ekspresjonsvektorene ble transfektert inn i HEK293-celler for å produsere nok av antistoffene for karakterisering.
EKSEMPEL III
M-CSF mus monocyttisk celleproliferasjonsassay
In vitro assayer ble utført for å måle M-CSF-avhengig mus monocyttisk celleproliferasjon i nærvær av anti-M-CSF-antistoff for å bestemme graden av inhibering av anti-M-CSF-antistoff.
Mus monocyttiske celler, M-NFS-60-celler, fra American Type Culture Collection (ATCC) (Manassas, VA), ble oppnådd og vedlikeholdt i RPMI-1640-medium inneholdende 2 mM L-glutamin (ATCC), 10 % varmeinaktivert føtalt bovinserum (FBS) (Invitrogen, Carlsbad, CA), 0,05 mM 2-mercaptoetanol (Sigma, St. Louis MO) (assaymedium), med 15 ng/ml human M-CSF. M-NSF-60-celler ble delt til 5 x 10<4>for bruk neste dag eller til 2,5 x 10<4>for bruk etter 2 dager. Foregående bruk i assayet ble cellene vasket tre ganger med RPMI-1640, telt og volumet justert med assaymedium for å få 2 x 10<5>celler/ml. Alle betingelser ble utført i triplikat i 96-brønns behandlede vevskulturplater (Corning, Corning, NY). Til hver brønn ble det tilsatt 50 μl av de vaskede celler, enten 100 pM eller 1000 pM M-CSF i et volum lik 25 μl og test- eller kontrollantistoff ved forskjellige konsentrasjoner i et volum av 25 μl i acetatbuffer (140 mM natriumklorid, 20 mM natriumacetat, og 0,2 mg/ml polysorbat 80, pH 5,5) til et endelig volum likt 100 μl. Antistoff i henhold til oppfinnelsen ble testet alene og med human M-CFS. Platene ble inkubert i 24 timer (hrs) ved 37 °C med 5 % CO2.
Etter 24 timer ble 10 μl/brønn av 0,5 μCi<3>H-tymidin (Amersham Biosciences, Piscataway, NJ) tilsatt og pulsert med cellene i 3 timer. Til å påvise mengden 5 av inkorporert tymidin ble cellene høstet på prefuktede unifilter GF/C-filterplater (Packard, Meriden, CT) og vasket 10 ganger med vann. Platene ble tillat å tørke natten over. Bunntettinger ble tilsatt filterplatene. Deretter ble 45 μl Microscint 20 (Packard, Meriden, CT) per brønn tilsatt. Etter at en toptetting ble tilsatt, ble platene telt i en Trilux microbeta counter (Wallac, Norton, OH).
10 Disse eksperimentene demonstrerer at anti-M-CSF-antistoff i henhold til oppfinnelsen inhiberer mus monocyttisk celleproliferasjon i respons til M-CSF. Videre ble, ved anvendelse av forskjellige konsentrasjoner av antistoff, IC50for inhibering av mus monocyttisk celleproliferasjon bestemt for antistoff 252, 88, 100, 3.8.3, 2.7.3, 1.120.1, 9.14.4I, 8.10.3F, 9.7.2IF, 9.14.4, 8.10.3, og 9.7.2 15 (Celleproliferasjonsassay, Tabell 3a og Tabell 3b).
Tabell 3a
Tabell 3b
EKSEMPEL IV
Human helblod monocyttaktiveringsassay
5 In vitro-assayer ble utført for å måle M-CSF-avhengig monocyttformeringer i nærvær av anti-M-CSF-antistoff for å bestemme om anti-M-CSF-antistoffene var i stand til å inhibere helblod monocyttaktivering og deres grad av inhibering av monocyttformeringer.
I enkeltbrønner av en 96-brønns vevskulturplate ble 6 μl av 1,7 nM anti-M-CSF
10 og 94 μl av helt humant blod for en endelig konsentrasjon lik 102 pM anti-M-CSF-antistoff blandet. Platene ble inkubert ved 37 ̊ C i en CO2-vevskulturinkubator. Deretter ble platene fjernet fra inkubatoren. Til hver brønn ble 100 μl av en fikseringsløsning (0,5 % formalin i fosfatbuffret saline uten MgCl2eller CaCl2) tilsatt og platene ble inkubert i 10 minutter ved
15 romtemperatur. For hver prøve ble 180 μl fra hver brønn og 1 ml av rød cellelysisbuffer blandet. Rørene ble blandet ved vortex i 2 sekunder. Deretter ble prøvene inkubert ved 37 ̊C i 5 minutter i et rystevannbad for å lysere de røde blodceller, men for å etterlate monocytter intakte. Umiddelbart etterfølgende denne inkubering ble prøvene lest på en fluorescensaktivert
20 cellescannings (FACS) maskin (BD Beckman FACS) og data ble analysert ved anvendelse av FACS Station Software Version 3.4.
Disse eksperimentene viser at anti-M-CSF-antistoff i henhold til oppfinnelsen inhiberer monocytt formeringer sammenlignet med kontrollprøver. Ved anvendelse av monocytt formeringsassay, ble IC50bestemt for antistoff 252, 88, 100, 3.8.3, 2.7.3, 1.120.1, 9.14.4I, 8.10.3F, 9.7.2IF, 9.14.4, 8.10.3, og 9.7.2 (Human helblod monocyttaktivering, Tabell 3a og Tabell 3b).
EKSEMPEL V
c-fms reseptorbindingsinhiberingassay
In vitro-assayer ble utført for å måle M-CSF-binding til c-fms-reseptor i nærvær av anti-M-CSF-antistoff for å bestemme om anti-M-CSF-antistoffene var i stand til å inhibere M-CSF binding til c-fms-reseptor og deres grad av inhibering.
NIH-3T3-celler transfektert med human c-fms eller M-NSF-60-celler vedlikeholdt i Dulbeccos fosfatbuffret saline uten magnesium eller kalsium ble vasket. NIH-3T3-celler ble fjernet fra vevskulturplater med 5 mM etylendiamin-tetra-acetat (EDTA), pH 7,4. NIH-3T3-cellene ble returnert til vevskulturinkubatorer for 1-2 minutter og flasken(e) ble tappet for å løsne cellene. NIH-3T3-cellene og M-NSF-60-cellene ble overført til 50 ml rør og vasket to ganger med reaksjonsbuffer (1x RPMI uten natriumbikarbonat inneholdende 50 mM N-2-Hydroksyetylpiperazin-N’-2-etansulfonsyre (HEPES), pH 7,4). Deretter ble NIH-3T3-cellene resuspendert i reaksjonsbuffer for en endelig konsentrasjon lik 1,5 x 10<5>celler/ml. M-NSF-60-cellene ble resuspendert i en reaksjonsbuffer for en endelig konsentrasjon lik 2,5 x 10<6>celler/ml.
For assayet ble 9 μl av en steril 0,4 M sukroseløsning, 100 μl av<125>I-M-CSF (Amersham, IMQ7228v) ved en endelig konsentrasjon av 200 pM i RPMI-1640 inneholdende 50 mM HEPES (pH 7,4), 0,2 % bovint serumalbumin, og 100 μl av umerket M-CSF ved en endelig konsentrasjon lik 200 nM blandet i et bindingsrør. Deretter ble 50 μl/rør av økende konsentrasjon av et testantistoff tilsatt. For å kunne bestemme ikke-spesifikk binding av antistoffene, inkluderte vi prøver til hvilke vi også tilsatte 200 nM M-CSF. Til kontrollprøver tilsatte vi ikke antistoff. Deretter ble 15 000 NIH-3T3-celler eller 250 000 M-NSF-60-celler tilsatt per rør. Alle rør ble inkubert ved romtemperatur i 3 timer og underlagt sentrifugering ved 10 000 rpm i 2 minutter. Tuppene av rørene inneholdende cellepelletene ble kuttet av og mengden av M-CSF bundet til cellene ble bestemt ved anvendelse av en Packard Cobra II Gamma-teller. Den spesifikke bindingen ble bestemt ved å subtrahere ikke-spesifikk binding fra total binding. Alle assayer ble utført i duplikat. Bindingsdataene ble analysert ved anvendelse av programvaren, Graph Pad Prism 2.01.
Disse eksperimentene viste at anti-M-CSF-antistoff i henhold til oppfinnelsen inhiberer bindingen av M-CSF til c-fms-reseptor sammenlignet med kontrollprøver. Videre ble, ved anvendelse av forskjellige konsentrasjoner av antistoff, IC50for inhibering av reseptorbinding bestemt for antistoff 252, 88, 100, 3.8.3, 2.7.3, 1.120.1, 9.14.4I, 8.10.3F, 9.7.2IF, 9.14.4, 8.10.3, og 9.7.2 (Reseptorbindingsinhiberingsassay, Tabell 3a og Tabell 3b).
EKSEMPEL VI
Bestemmelse av affinitetskonstanter (KD) av anti-M-CSF monoklonale antistoff ved BIACORE<TM>
Affinitetsmål av rensede antistoff ble utført ved overflate plasmon resonanse ved anvendelse av BIACORE<TM>3000-instrumentet, etterfølgende fabrikantens fremgangsmåter.
For antistoff 3.8.3, 2.7.3 og 1.120.1 ble forsøkene utført i et BIACORE<TM>3000-instrument ved 25 ̊C i Dulbeccos fosfatbuffret saline inneholdende 0,0005 % Tween-20. Proteinkonsentrasjoner ble oppnådd ved sedimentasjonshastighetsforsøk eller ved å måle bølgelengden av prøven ved 280 nm ved anvendelse av teoretiske ekstinsjonskoeffisienter avledet fra aminosyresekvenser. For eksperimenter for å måle bindingen av antistoff til immobiliserte antigener ble, M-CSF immobilisert på en B1-chip Ved standard direkte aminkoblingsprosedyrer. Antistoffprøver ble fremstilt ved 0,69 μM for 3.8.3, 2.7.3 og 1.120.1. Disse prøver ble fortynnet 3-ganger i serie til 8,5 nM eller 2,8 nM for omtrent et 100-gangers område i konsentrasjon. For hver konsentrasjon ble prøvene injisert i duplikat ved 5 μl/min strømningshastighet i 4 min. Dissassosieringen ble undersøkt i 2000 sekunder. Dataene ble globalt tilpasset en enkel 1:1 bindingsmodell ved anvendelse av BIACORE<TM>Biaevaluation software. I all tilfeller ble denne fremgangsmåten anvendt for å oppnå koffog det ble funnet at disse datasettene sammenlignet godt med data oppnådd fra global tilpasning av assosierings- og dissassosieringsdata.
For antistoff 252, 88 og 100 ble forsøkene utført i et BIACORE<TM>3000-instrument ved 25 ̊C i HBS-EP Buffer (0,01M HEPES, pH 7,4, 0,15 M NaCl, 3 mM EDTA, 0,005 % Surfaktant P20). For forsøk for å måle binding av antistoff til immobiliserte antigener ble en M-CSF immobilisert på en CM5- Research Grade Sensor chip ved standard direkte aminkoblingsprosedyrer.
Antistoffprøver ble fremstilt ved 12,5 nM for antistoff 252 og 100, og ved 25,0 nM for antistoff 88. Disse prøver ble to-ganger serielt fortynnet til 0,78 nM for et omtrent 15-30 gangers område i konsentrasjon. For hver konsentrasjon ble prøvene injisert i duplikat i tilfeldig orden ved 30 μl/min strømningshastighet i 3 min. Dissassosieringen ble undersøkt i 300 sekunder. Dataene ble globalt tilpasset en enkel 1:1 bindingsmodell ved anvendelse av BIACORE<TM>Biaevaluation software. I alle tilfeller ble denne fremgangsmåten anvendt for å oppnå koffog det ble funnet at disse datasettene sammenlignet godt med data oppnådd fra globaltilpasning av assosiering og dissassosieringsdata.
Tabell 4 viser resultater for antistoff 252, 88, 100, 3.8.3, 2.7.3 og 1.120.1.
Tabell 4
EKSEMPEL VII
Produksjon av 8.10.3 antistoff fra 8.10.3 hybridomceller
Antistoff 8.10.3 ble fremstilt i 3L luftede spinnere. Den 3 liters luftede spinnerflaske er en glassbeholder hvor kulturer blandes med en impeller kontrollert av en magnetisk plattform. Spinneren er forbundet til gasslinjer for å bringe tilveie 5 % CO2og luft. 8.10.3 hybridomceller ble initielt tint i T-25-cellekulturflasker. Cellene ble progressivt ekspandert inntil det var et tilstrekkelig antall celler for å så de luftede spinnerene.
To 3L luftede spinnerflasker ble utsådd med 8.10.3-hybridomceller i Hybridom Serum-Free Medium med tilsetningene opptegnet i Tabell 5, for de to luftede flasker. Konsentrasjonene av Ultra low IgG serum (Gibco katalog nr. 16250078), L-glutamin (JRH Biosciences katalog nr. 59202-500M), Ikke-essensielle aminosyrer (Gibco katalog nr. 11140-050), Pepton (Difco katalog nr.
211693), glukose (Intern stamløsning fremstilt fra JT Baker katalog nr. 1920-07), og Antiskum C (Sigma katalog nr. A-8011) gis ved sine endelige konsentrasjoner i mediet. Resten av volumet i hver reaktor er Hybridom Serum-Fritt Medium.
Tabell 5. Betingelser for å dyrke hybridom 8.10.3 i to 3L luftede spinnere.
Kulturene ble dyrket i 15 dager og ble høstet da levedyktigheten ble under 20 %. Levedyktigheten ble bestemt ved trypanblå-eksklusjonsmetoden med en automatisert celleteller (Cedex, Innovatis). Høsting ble oppnådd ved sentrifugering og påfølgende filtrering. Klaret supernatant ble oppnådd etter sentrifugering i 15 minutter ved 7000 rpm og påfølgende filtrering med et sterilt 0,22 μm 4” Opticap Millipore filter (katalog nr. KVSCO4HB3) inn i en 10L steril TC-Tech pose (katalog nr. P/N 12420 Bag Style CC-10-112420). Filtratet ble deretter renset i det følgende eksempel.
EKSEMPEL VIII
Rensing av et anti-M-CSF-antistoff
En protein-A kolonne (Amersham Pharmacia) ble preparert ved vasking med 3 kolonnevolumer av 8M urea, etterfulgt av en likevektsvask med vask med 20 mM Tris (pH 8). Det endelige filtrat fra Eksempel VII ble tilsatt 2 % v/v 1M Tris, pH 8,3 og 0,02 % NaN3før det ble satt på protein-A kolonnen via gravitasjons-dryppemetoden. Etter at påsettingen var utført ble resinet vasket med 5 kolonnevolumer av 20 mM Tris (pH 8), etterfulgt av 5 kolonnevolumer av elueringsbufferen (0,1 M Glysin pH 3,0). Eventuell utfelling ble bemerket og deretter ble en 10 % v/v tilsetning av 1M Tris pH 8,3 tilsatt det eluerte antistoff. Det eluerte protein ble deretter dialysert i 100-ganger volummengden av eluert materiale av dialysebuffer (140 mM NaCl/20mM natriumacetat, pH 5,5). Etterfølgende dialyse ble antistoffet sterilfiltrert med et 0,22 μm filter og lagret inntil videre bruk.
EKSEMPEL IX
Behandling av aper og monocyttellinger
En mannlig og en kvinnelige cynomolog ape per dosegruppe ble intravenøst administrert vehikkel eller antistoff 8.10.3 (produsert som beskrevet i Eksempler VII og VIII) ved 0, 0,1, 1, eller 5 mg/kg i et dosevolum av 3,79 mL/kg over en omtrentlig 5 minutters periode. Blodprøver for klinisk laboratorieanalyse ble samlet ved 24 og 72 timer etter dose og ukentlig i 3 uker. Monocyttantall ble bestemt ved lysspredning ved anvendelse av et Abbott Diagnostics Inc. Cell Dyn system (Abbott Park, Illinois).
En dose-relatert nedgang(~25 % til 85 %) i totale monocytter ved alle doser (Figurene 1A og 1B) ble observert. Monocyttantall ved 0,1 og 1 mg/kg syntes å gå tilbake til nær kontrollnivåer ved uke 2, mens monocyttellinger ved 5 mg/kg var fortsatt senkede ved 3 uker.
CD14+CD16+ monocyttunderklasseanalyse
Helblod fra primat ble samlet i Vacutainerrør inneholdende natriumheparin. 0,2 ml av hver blodprøve ble tilsatt et 15 ml konisk polypropylen sentrifugerør inneholdende 10 ml av rød blodcelle lyseringsbuffer (Sigma), og inkubert i et 37 º C vannbad i 15 minutter. Rørene ble deretter sentrifugert i en Sorvall RT7 sentrifuge i 5 minutter ved 1,200 rpm. Supernatanten ble aspirert, pelleten resuspendert i 10 ml av 4 º C FACS buffer (Hanks balansert saltløsning/2 % FBS/0,02 % natriumazid), og røret sentrifugert igjen i 5 minutter ved 1200 rpm. Supernatanten ble aspirert og pelleten resuspendert i en antistoffcocktail bestående av 80 μl 4 º C FACS-buffer, 10 μl FITC-konjugert anti-human CD14 monoklonalt antistoff (BD Biosciences, San Diego, CA), 0,5 μl Cy5-PE-konjugert anti-human CD16 monoklonalt antistoff (BD Biosciences, San Diego, CA), og 10 μl PE-konjugert anti-human CD89 monoklonalt antistoff (BD Biosciences, San Diego, CA). Cellesuspensjonen ble inkubert på is i 20 minutter, etter hvilket 10 ml av 4 º C FACS-buffer ble tilsatt og cellene sentrifugert som tidligere. Supernatanten ble aspirert, og cellepelleten resuspendert i 400 μl FACS-buffer og cellene analysert på et FACSCaliber flowcytometer (BD Biosciences, San Jose, CA). Data for 30000 celler ble samlet fra hver prøve.
Monocyttpopulasjonen ble identifisert ved en kombinasjon av fremadrettet lysspredning og ortogonal lysspredning. Celler innen monocyttgaten ble videre analysert for ekspresjon av CD14 og CD16. To distinkte populasjoner av monocytter ble observert, en som uttrykte høye nivåer av CD14 med lite eller ingen CD16-ekspresjon (CD14++CD16-) og den andre uttrykte lavere nivåer av CD14, men høye nivåer av CD16 (CD14+CD16+), lik de to monocyttunderklasser tidligere beskrevet i humant perifert blod (Ziegler-Heitbrock H.W., Immunology Today 17:424-428 (1996)). For hver primat testet ble prosent monocytter innen CD14+CD16+-underklassen bestemt etter hver blodtapping, på dagene 1, 3, 7, 14, og 21 etter 8.10.3-injisering.
Generelt førte 8.10.3-behandling til en reduksjon i prosent CD14+CD16+-monocytter (se Figurene 2A og 2B). Aper som ikke mottok 8.10.3-antistoff viste relativt stabile CD14+CD16+-monocyttnivåer. CD14+CD16+-monocytter er benevnt “proinflammatoriske” fordi de produserer høyere nivåer av TNF- α og andre inflammatoriske cytokiner (Frankenberger, M.T., et al., Blood 87:373-377 (1996)). Det er også rapportert at differensieringen av monocytter fra den konvensjonelle CD14++CD16--fenotypen til den proinflammatoriske fenotype er avhengig av M-CSF (Saleh M.N., et al., Blood 85: 2910-2917 (1995)).
EKSEMPEL X
Behandling av aper og monocyttantall
Tre cynomologaper av hankjønn per dosegruppe ble intravenøst administrert vehikkel (20 mM natriumacetat, pH 5,5, 140 mM NaCl), renset antistoff 8.10.3F, eller renset antistoff 9.14.4I ved 0, 1, eller 5 mg/kg i et dosevolum av 3,79 mL/kg over en omtrentlig 5 minutters periode. Apene var 4 til 9 år gamle og veide 6 til 10 kg. Blodprøver for klinisk laboratorieanalyse ble samlet ved 2, 4, 8, 15, 23, og 29 dager. Monocyttantall ble bestemt ved lysspredning ved anvendelse av et Abbott Diagnostics Inc. Cell Dyn system (Abbott Park, Illinois).
En nedgang i prosent endring i totale monocytter ved alle doser av antistoff 8.10.3F og antistoff 9.14.4I, sammenlignet med pre-test nivåer av monocytter (Figurene 3A og 3B) ble observert (se for eksempel dag 4, 8, 15, og 23 i Figurene 3A og 3B).
SEKVENSER
Nøkkel:
Signalpeptid: understreket små bokstaver CDR 1,2,3: understreket STORE BOKSTAVER Variabelt domene: STORE BOKSTAVER Konstant domene: små bokstaver Mutasjoner fra kimlinje i fet

Claims (27)

Patentkrav
1. Humant monoklonalt antistoff eller antigenbindende del derav som spesifikt binder til M-CSF, hvor antistoffet omfatter:
(1) a) en tung kjede aminosyresekvens som er minst 90% identisk med tungkjede aminosyresekvensen av SEQ ID NO: 30 uten de nitten aminosyreresiduer av signalsekvensen (residuer 1-19 av SEQ ID NO: 30); og
b) en lett kjede aminosyresekvens som er minst 90% identisk med lett kjede aminosyresekvensen av SEQ ID NO: 32 uten de tjue aminosyreresiduer av signalsekvensen (residuer 1-20 av SEQ ID NO: 32); og hvor antistoffet har minst en av egenskapene valgt fra gruppen bestående av:
(i) inhiberer M-CSF-avhengig celleproliferasjon med en IC50på 8 x 10<-8>M eller mindre;
(ii) inhiberer M-CSF-avhengig human monocytt formendring med en IC50på 9 x 10<-8>M eller mindre; og
(iii) inhiberer M-CSF reseptorbinding med en IC50på 7 x 10<-8>M eller mindre;
(2) en lett kjede omfattende aminosyresekvensen av CDR1, CDR2 og CDR3 funnet i det variable domene av en lett kjede omfattende SEQ ID NO: 32 og en tung kjede omfattende aminosyresekvensene av CDR1, CDR2 og CDR3 funnet i det variable domene av en tung kjede omfattende SEQ ID NO: 30; eller
(3) en tung kjede aminosyresekvens bestående av SEQ ID NO: 30 uten de nitten aminosyreresiduer av signalsekvensen (residuer 1-19 av SEQ ID NO: 30) og en lett kjede sekvens bestående av SEQ ID NO: 32 uten de tjue aminosyreresiduer av signalsekvensen (residuer 1-20 av SEQ ID NO: 32).
2. Humant monoklonalt antistoff, eller antigenbindende del, i henhold til krav 1, hvor:
a) den tunge kjeden omfatter en aminosyresekvens som er minst 95% identisk med tung kjede aminosyresekvensen av SEQ ID NO: 30 uten de nitten aminosyreresiduer av signalsekvensen (residuer 1-19 av SEQ ID NO: 30); eller
b) den lette kjeden omfatter en aminosyresekvens som er minst 95% identisk med lett kjede aminosyresekvensen av SEQ ID NO: 32 uten de tjue aminosyreresiduer av signalsekvensen (residuer 1-20 av SEQ ID NO: 32.
3. Humant monoklonalt antistoff eller antigenbindende del i henhold til krav 1, hvor:
a) den tunge kjeden omfatter en aminosyresekvens som er minst 99% identisk med tung kjede aminosyresekvensen av SEQ ID NO: 30 uten de nitten aminosyreresiduene av signalsekvensen (residuer 1-19 av SEQ ID NO: 30); eller
b) den lette kjeden omfatter en aminosyresekvens som er minst 99% identisk med lett kjede aminosyresekvensen av SEQ ID NO: 32 uten de tjue aminosyreresiduer av signalsekvensen (residuer 1-20 av ESQ ID NO: 32).
4. Humant monoklonalt antistoff eller antigenbindende del ifølge krav 1, hvor den lette kjeden av antistoffet omfatter aminosyre-sekvensene av CDR1, CDR2 og CDR3 funnet i det variable domene av en lett kjede omfattende SEQ ID NO: 32 og den tunge kjeden av antistoffet omfatter aminosyre-sekvensene av CDR1, CDR2 og CDR3 funnet i det variable domene av en ting kjede omfattende SEQ ID NO: 30.
5. Humant monoklonalt antistoff eller antigenbindende del ifølge krav 4, hvor den tunge kjeden omfatter aminosyresekvensen av et hvilket som helst eller flere av FR1, FR2, FR3 og FR4 funnet i det variable domene av en tung kjede omfattende SERQ ID NO: 30 og den lette kjeden omfatter aminosyresekvensene av et hvilket som helst eller flere av FR1, FR2, FR3 og FR4 funnet i det variable domenet av en lett kjede omfattende SEQ ID O: 32.
6. Humant monoklonalt antistoff eller antigenbindende del ifølge krav 4, hvor den tunge kjeden omfatter aminosyresekvensen fra starten av CDR1 til slutten av CDR3 funnet i det variable domenet av en tung kjede omfattende SEQ IDNO: 30 og den lette kjeden omfatter aminosyresekvensen fra starten av CDR1 til slutten av CDR3 og den lette kjeden omfatter aminosyresekvensen fra starten av CDR1 til slutten av CDR3 funnet i det variable domenet av en lett kjede omfattende SEQ ID NO: 32.
7. Humant monoklonalt antistoff eller antigenbindende del ifølge krav 4, hvor den tunge kjeden omfatter aminosyresekvensen av det variable domenet av en tung kjede omfattende SEQ ID O: 30 o den lette kjeden omfatter aminosyre-sekvensen av det variable domenet av en lett kjede omfattende SEQ ID NO: 32.
8. Humant monoklonalt antistoff ifølge krav 1, hvor tung kjede aminosyresekvensen av antistoffet består av SEQ ID NO: 30 uten de nitten aminosyreresiduer av signalsekvensen (residuer 1-19 av SEQ ID NO: 30) og lett kjede sekvensen av antistoffet består av SEQ ID NO: 32 uten de tjue aminosyreresiduene av signalsekvensen (residuer 1-20 av SEQ ID NO: 32).
9. Humant monoklonalt antistoff eller antigenbindende del ifølge et hvilket som helst av kravene 1 – 7, hvor antistoffet er valgt fra gruppen bestående av: et IgG, et IgM, et IgE, et IgA og et IgD.
10. Antigenbindende del ifølge et hvilket som helst av kravene 1 – 7, hvor delen er valgt fra gruppen bestående av: et Fab-fragment, en F(ab’)2-fragment, og et Fv-fragment.
11. Humant monoklonalt antistoff eller antigenbindende del ifølge et hvilket som helst av kravene 1 – 10, hvor det C-terminale lysin av den tunge kjeden av antistoffet eller delen ikke er til stede.
12. Farmasøytisk sammensetning, som omfatter det humane monoklonale antistoffet eller antigenbindende del derav, i henhold til hvilke som helst av krav 1-11 og et farmasøytisk akseptabelt bærermateriale.
13. Anvendelse av humant monoklonalt antistoff eller antigenbindende del ifølge et hvilket som helst av kravene 1 – 11, hvor antistoffet eller delen inhiberer M-CSF, ved fremstilling av en farmasøytisk sammensetning til behandling av en tilstand valgt fra gruppen bestående av artritt, psoriatisk artritt, ankylosing spondylititt, Reiters syndrom, reumatoid artritt, podagra, traumatisk artritt, rubella artritt og akutt synovititt og andre artritiske tilstander, sepsis, septisk sjokk, endotoksisk sjokk, gram negativ sepsis, toksisk sjokksyndrom, Alzheimers sykdom, slag, nevrotraume, astma, voksent respiratorisk lidelsessyndrom, cerebral malaria, kronisk inflammatorisk lungesykdom, silikose, lungesarcoidose, benresorpsjons-sykdom, osteoporose, restenose, hjerte og renal reperfusjonskade, trombose, glomerularonefritt, diabetes, transplantat vs. vertsreaksjon, allograftrejeksjon, inflammatorisk tarmsykdom, Crohns sykdom, ulcerativ colititt, multippel sklerose, muskeldegenerering, eksem, kontakt dermatitt, psoriasis, solbrent og konjunktivittsjokk i et individ som har behov for dette.
14. Anvendelse av humant monoklonalt antistoff eller antigenbindende del ifølge ethvert av kravene 1 – 11, for fremstilling av en farmasøytisk sammensetning til behandling av kreft hos et individ som har behov for dette.
15. Anvendelse ifølge krav 14, hvor kreften er hjernekreft, skvamøs cellekreft, blærekreft, magekreft, bukspyttkjertelkreft, brystkreft, hodekreft, halskreft, leverkreft, spiserørskreft, prostatakreft, kolorektal kreft, lungekreft, renal kreft nyrekreft, ovariekreft, uterin kreft, gynekologisk kreft, nasofaryngeal kreft, tyroid kreft, paratyroid kreft, nyrekjertelkreft, tynntarmskreft, tykktarmskreft, magekreft, rektal kreft, anal kreft, hudkreft, hode og halskreft, uretral kreft, penis-kreft, melanoma, en fast kreft fra barndommen, lymfom, leukemi eller multippelt myelom.
16. Anvendelse av humant monoklonalt antistoff eller antigenbindende del ifølge et hvilket som helst av kravene 1 – 11, for fremstilling av en farmasøytisk sammensetning.
17. Isolert cellelinje som produserer det humane antistoffet, eller antigenbindende del, i henhold til et hvilket som helst av kravene 1-11.
18. Isolert nukleinsyremolekyl omfattende en nulkeotidsekvens som koder for både den tunge kjeden og den lette kjeden eller en antigenbindende del derav av et humant monoklonalt antistoff i henhold til et hvilket som helst av kravene 1 – 11.
19. Et første isolert nukleinsyremolekyl som omfatter en nukleotidsekvens som koder for den tunge kjeden, eller en antigenbindende del derav, av et monoklonalt antistoff i henhold til hvilke som helst av krav 1-11 og et andre isolert nukleinsyre-molekyl omfattende en nukleotidsekvens som koder for den lette kjeden eller en antigenbindende del derav, av et humant monoklonalt antistoff i henhold til et hvilket som helst av kravene 1 – 11.
20. Vektor som omfatter nukleinsyremolekylet i henhold til krav 18, hvor vektoren valgfritt omfatter en ekspresjonskontrollsekvens operativt tilknyttet nevnte nukleinsyremolekyl.
21. Vertscelle som omfatter vektoren i henhold til krav 20.
22. Isolert vertscelle som omfatter et nukleinsyremolekyl som koder for den tunge kjeden og et nukleinsyremolekyl som koder for den lette kjeden av antistoffet eller den antigenbindende del i henhold til et hvilket som helst av kravene 1 – 11.
23. Fremgangsmåte for å fremstille et anti-M-CSF-antistoff, eller antigenbindende del derav, som omfatter å dyrke cellelinjen i henhold til krav 17, eller vertscellen i henhold til krav 22 under passende tilstander og gjenvinne nevnte antistoff, eller del.
24. Humant monoklonalt antistoff eller antigenbindende del i henhold til et hvilket som helst av kravene 1 – 11, for behandling av en tilstand valgt fra gruppen bestående av artritt, reumatoid artritt, psoriatrisk artritt, ankyloserende spondylitt, Reiters syndrom, gikt, traumatisk artritt, rubella artritt og akutt synovitt og andre artritiske tilstander, sepsis, septisk sjokk, endotoksisk sjokk, gram-negativ sepsis, toksisk sjokksyndrom, Alzheimers sykdom, slag, nevrotraume, respiratorisk sjokksyndrom hos voksne, cerebral malaria, kronisk pulmonal inflammatorisk sykdom, silikose, pulmonal sarkodiose, benresorpsjonssykdom, osteoporose, restenose, hjerte og nyre reperfusjonsskade, trombose, glomerularonefritt, diabetes, transplantat mot vertsreaksjon, allograftavstøtning, inflammatorisk tarmsykdom, Crohns sykdom, ulcerativ kolitt, multippel sklerose, muskeldegenerering, eksem, kontakt-dermatitt, psoriasis, solbrenthet og konjunktivitt-sjokk hos et individ som har behov for dette.
25. Humant monoklonalt antistoff eller antigenbindende del ifølge et hvilket som helst av kravene 1 – 11 for behandling av kreft hos et individ som har behov for dette.
26. Humant monoklonalt antistoff eller antigenbindende del ifølge krav 25, hvor krefttypen er hjernekreft, skvamøs cellekreft, blærekreft, gastrisk kreft, pankreatisk kreft, brystkreft, hodekreft, halskreft, leverkreft, kreft i spiserøret, prostatakreft, kolorektal kreft, lungekreft, renal kreft, nyrekreft, ovariekreft, uterin kreft, gynekologisk kreft, nasofaryngeal kreft, tyroid kreft, paratyroid kreft, adrenalkjertelkreft, tynntarmskreft, tykktarmskreft, magekreft, rektal kreft, anal kreft, hudkreft, hode og halskreft, uretral kreft, peniskreft, melanoma, en fast krefttype fra barndommen, lymfom, leukemi eller multippelt myelom.
27. Humant monoklonalt antistoff eller antigenbindende del ifølge et hvilket som helst av kravene 1 – 11 for behandling av en pasient som har behov for dette.
NO20061603A 2003-09-10 2006-04-07 Antistoffer mot M-CSF NO343557B1 (no)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US50216303P 2003-09-10 2003-09-10
PCT/US2004/029390 WO2005030124A2 (en) 2003-09-10 2004-09-09 Antibodies to m-csf

Publications (2)

Publication Number Publication Date
NO20061603L NO20061603L (no) 2006-06-12
NO343557B1 true NO343557B1 (no) 2019-04-01

Family

ID=33300142

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20061603A NO343557B1 (no) 2003-09-10 2006-04-07 Antistoffer mot M-CSF

Country Status (42)

Country Link
US (8) US7592430B2 (no)
EP (2) EP3170840B1 (no)
JP (6) JP2007528724A (no)
KR (2) KR100938452B1 (no)
CN (2) CN1863817B (no)
AP (1) AP2006003562A0 (no)
AR (1) AR045563A1 (no)
AU (1) AU2004275700B2 (no)
BR (1) BRPI0414269B8 (no)
CA (2) CA2885172C (no)
CR (1) CR8317A (no)
DK (1) DK1670825T3 (no)
EA (1) EA011669B1 (no)
EC (1) ECSP066497A (no)
ES (2) ES2709700T3 (no)
GB (1) GB2405873A (no)
GE (1) GEP20104922B (no)
GT (1) GT200400181A (no)
HK (2) HK1093212A1 (no)
HN (1) HN2004000356A (no)
HU (1) HUE033708T2 (no)
IL (3) IL174016A (no)
IS (1) IS3021B (no)
MA (1) MA28092A1 (no)
MX (2) MX346194B (no)
MY (1) MY157376A (no)
NL (1) NL1027009C2 (no)
NO (1) NO343557B1 (no)
NZ (3) NZ595450A (no)
PA (1) PA8611701A1 (no)
PE (1) PE20050376A1 (no)
PL (1) PL1670825T3 (no)
PT (1) PT1670825T (no)
RS (1) RS20060171A (no)
SG (2) SG176457A1 (no)
SI (1) SI1670825T1 (no)
TN (1) TNSN06080A1 (no)
TW (2) TWI356063B (no)
UA (1) UA90457C2 (no)
UY (1) UY28507A1 (no)
WO (1) WO2005030124A2 (no)
ZA (1) ZA200601969B (no)

Families Citing this family (95)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US20110091451A1 (en) * 2002-11-15 2011-04-21 Kavanaugh William M Methods for preventing and treating cancer metastasis and bone loss associated with cancer metastasis
AR045563A1 (es) * 2003-09-10 2005-11-02 Warner Lambert Co Anticuerpos dirigidos a m-csf
GB0325836D0 (en) * 2003-11-05 2003-12-10 Celltech R&D Ltd Biological products
ES2689328T3 (es) 2004-01-07 2018-11-13 Novartis Vaccines And Diagnostics, Inc. Anticuerpo monoclonal M-CSF-específico y usos del mismo
SI1819358T1 (sl) * 2004-11-18 2014-10-30 Imclone Llc Protitelesa proti receptorju 1 za vaskularni endotelijski rastni dejavnik (vegfr-1)
CA2600601A1 (en) * 2005-03-08 2006-09-14 Pharmacia & Upjohn Company Llc Anti-m-csf antibody compositions having reduced levels of endotoxin
AR053026A1 (es) * 2005-03-08 2007-04-18 Pharmacia & Upjohn Co Llc Composiciones de anticuerpos anti factor de estimulacion de colonias de macrofagos (anti-m csf)
EP2277916A3 (en) * 2005-07-28 2011-04-27 Novartis AG Use of antibody to M-CSF
EP2311876A3 (en) * 2005-07-28 2011-04-27 Novartis AG M-CSF-specific monoclonal antibody and uses thereof
JP4736037B2 (ja) * 2005-10-26 2011-07-27 株式会社イーベック ヒトｇｍ−ｃｓｆに結合するヒトのモノクローナル抗体並びにその抗原結合部分
TWI390034B (zh) * 2006-04-06 2013-03-21 Kyowa Hakko Kirin Co Ltd Novel anti-CD98 antibody
CL2007002225A1 (es) * 2006-08-03 2008-04-18 Astrazeneca Ab Agente de union especifico para un receptor del factor de crecimiento derivado de plaquetas (pdgfr-alfa); molecula de acido nucleico que lo codifica; vector y celula huesped que la comprenden; conjugado que comprende al agente; y uso del agente de un
KR20100014921A (ko) * 2007-02-06 2010-02-11 리보박스 바이오테크놀로지즈 에스아 수두 대상포진 바이러스에 특이적인 항체
CL2008002444A1 (es) 2007-08-21 2009-09-04 Amgen Inc Anticuerpo o fragmento del mismo que se une a la proteina c-fms humana; molecula de acido nucleico que la codifica; vector y celula huesped; metodo de elaboracion; composicion farmaceutica que la comprende; y su uso para tratar o prevenir una condicion asociada con c-fms en un paciente.
US20090104148A1 (en) * 2007-09-18 2009-04-23 Jay Gregory D Treatment and prevention of joint disease
AU2008308956B2 (en) 2007-10-01 2013-03-14 Bristol-Myers Squibb Company Human antibodies that bind mesothelin, and uses thereof
JP2011502266A (ja) * 2007-10-31 2011-01-20 ジヤンセン・フアーマシユーチカ・ナームローゼ・フエンノートシヤツプ Ｆｍｓ治療に対する応答を評価するバイオマーカー
CL2008003361A1 (es) * 2007-11-13 2010-02-05 Boehringer Ingelheim Int Anticuerpos monoclonales que se unen al hgm-csf y las composicones medias que los comprenden.
ES2791333T3 (es) * 2008-01-04 2020-11-03 Baxalta Inc Anticuerpos anti-MIF para su uso en el tratamiento de enfermedades inflamatorias
NZ587830A (en) 2008-03-14 2012-08-31 Transgene Sa Antibody against the colony-stimulating factor-1 receptor (CSF-1R)
US8470977B2 (en) 2008-03-14 2013-06-25 Transgene S.A. Antibody against the CSF-1R
SG176464A1 (en) 2008-05-09 2011-12-29 Agency Science Tech & Res Diagnosis and treatment of kawasaki disease
BRPI1009455A2 (pt) 2009-03-10 2016-03-01 Baylor Res Inst anticorpos anti-c40 e usos dos mesmos
CN103415534A (zh) 2009-03-10 2013-11-27 贝勒研究院 靶向抗原呈递细胞的癌症疫苗
CA2889453C (en) 2009-03-20 2018-11-06 Amgen Inc. Carrier immunoglobulins and uses thereof
CU23736A1 (es) 2009-05-04 2011-11-15 Centro Inmunologia Molecular Anticuerpos que reconocen sulfatidos y proteoglicanos sulfatados y su uso
WO2010132532A1 (en) * 2009-05-15 2010-11-18 The United States Of America, As Represented By The Secretary, Department Of Health And Human Services B cell surface reactive antibodies
EP3219723B1 (en) * 2009-08-27 2021-10-06 Novo Nordisk A/S Targeting tissue factor to activated platelets
US8568726B2 (en) 2009-10-06 2013-10-29 Medimmune Limited RSV specific binding molecule
EP2494354A1 (en) * 2009-10-30 2012-09-05 Merck Sharp & Dohme Corp. Pcsk9 immunoassay
TR201900368T4 (tr) * 2010-05-04 2019-02-21 Five Prime Therapeutics Inc Csf1r'ye bağlanan antikorlar.
PT2569013T (pt) * 2010-05-14 2017-02-08 Univ Leland Stanford Junior Anticorpos monoclonais humanizados e quiméricos para cd47
CN103108658B (zh) 2010-07-02 2015-08-19 米迪缪尼有限公司 抗体制剂
KR20130110169A (ko) 2010-09-22 2013-10-08 암젠 인크 담체 면역글로뷸린 및 이것의 용도
ES2874306T3 (es) 2010-09-29 2021-11-04 Agensys Inc Conjugados de anticuerpos y fármacos (CAF) que se unen a las proteínas 191P4D12
AU2015234335B2 (en) * 2010-09-29 2017-09-28 Agensys, Inc. Antibody drug conjugates (ADC) that bind to 191P4D12 proteins
CN102603649B (zh) * 2011-01-20 2016-05-25 赣南师范学院 一种以地巴唑为先导分子的荧光探针化合物及其制备方法
EA201892619A1 (ru) * 2011-04-29 2019-04-30 Роше Гликарт Аг Иммуноконъюгаты, содержащие мутантные полипептиды интерлейкина-2
JP2014520873A (ja) 2011-07-18 2014-08-25 ザ ユニバーシティ オブ メルボルン ｃ−Ｆｍｓアンタゴニストの使用
AU2012335247A1 (en) * 2011-11-08 2014-05-29 Pfizer Inc. Methods of treating inflammatory disorders using anti-M-CSF antibodies
US20130302322A1 (en) 2012-05-11 2013-11-14 Five Prime Therapeutics, Inc. Methods of treating conditions with antibodies that bind colony stimulating factor 1 receptor (csf1r)
UY34813A (es) 2012-05-18 2013-11-29 Amgen Inc Proteínas de unión a antígeno dirigidas contra el receptor st2
UY35148A (es) 2012-11-21 2014-05-30 Amgen Inc Immunoglobulinas heterodiméricas
WO2014144817A2 (en) 2013-03-15 2014-09-18 Amgen Inc. Inhibitory polypeptides specific to wnt inhibitors
MX2015014198A (es) * 2013-04-12 2015-12-11 Morphosys Ag Anticuerpos cuyo objetivo es m-csf.
GB201315487D0 (en) * 2013-08-30 2013-10-16 Ucb Pharma Sa Antibodies
AU2014318017B2 (en) 2013-09-05 2020-02-06 Amgen Inc. Fc-containing molecules exhibiting predictable, consistent, and reproducible glycoform profiles
KR20160097294A (ko) 2013-12-09 2016-08-17 뉴욕 유니버시티 항-포도상구균 제제의 식세포 전달을 위한 조성물 및 방법
EP3992210A1 (en) 2014-01-13 2022-05-04 Baylor Research Institute Novel vaccines against hpv and hpv-related diseases
AU2015259053B2 (en) 2014-05-16 2020-12-24 Amgen Inc. Assay for detecting Th1 and Th2 cell populations
JP6964410B2 (ja) 2014-06-23 2021-11-10 ファイヴ プライム セラピューティクス インク コロニー刺激因子１受容体（ｃｓｆ１ｒ）に結合する抗体で疾患を治療する方法
WO2016120828A1 (en) 2015-01-30 2016-08-04 Novartis Ag Treatment of breast cancer by m-csf antagonist
SG10201810615VA (en) 2015-02-26 2019-01-30 Merck Patent Gmbh Pd-1 / pd-l1 inhibitors for the treatment of cancer
CN107750166B (zh) 2015-06-16 2022-02-11 默克专利股份有限公司 Pd-l1拮抗剂组合治疗
DK3365368T3 (da) 2016-03-11 2023-06-26 Scholar Rock Inc Tgfbeta1-bindende immunoglobuliner og anvendelse deraf
CA3039451A1 (en) 2016-10-06 2018-04-12 Pfizer Inc. Dosing regimen of avelumab for the treatment of cancer
KR20240137126A (ko) * 2017-01-06 2024-09-19 스칼러 락, 인크. 이소형-특이적, 콘텍스트-허용성 TGFβ1 억제제 및 그의 용도
JP2020513813A (ja) 2017-03-14 2020-05-21 アムジエン・インコーポレーテツド 細胞培養において産生される抗体の総非フコシル化グリコフォームの調節
US10610585B2 (en) 2017-09-26 2020-04-07 Inserm (Institut National De La Sante Et De La Recherche Medicale) Methods and compositions for treating and preventing HIV
EP3694545A4 (en) 2017-10-11 2021-12-01 Board Of Regents, The University Of Texas System HUMAN PD-L1 ANTIBODIES AND METHOD OF USING THEM
EP3735270A1 (en) 2018-01-05 2020-11-11 Modernatx, Inc. Polynucleotides encoding anti-chikungunya virus antibodies
US11059876B2 (en) 2018-02-28 2021-07-13 Pfizer Inc. IL-15 variants and uses thereof
EP3768298A4 (en) 2018-03-23 2021-12-08 Board of Regents, The University of Texas System HUMAN ANTI-PD-L2 ANTIBODIES AND PROCESSES FOR USE
US20210214445A1 (en) * 2018-03-23 2021-07-15 Board Of Regents, The University Of Texas System Dual specificity antibodies to pd-l1 and pd-l2 and methods of use therefor
JP2021519068A (ja) 2018-03-26 2021-08-10 アムジェン インコーポレイテッド 細胞培養において産生される抗体の総非フコシル化グリコフォーム
JP7384835B2 (ja) 2018-05-23 2023-11-21 ファイザー・インク Ｃｄ３に特異的な抗体及びその使用
MX2020012607A (es) 2018-05-23 2021-01-29 Pfizer Anticuerpos especificos para gucy2c y sus usos.
US11448651B2 (en) 2018-07-10 2022-09-20 Regeneron Pharmaceuticals, Inc. Modifying binding molecules to minimize pre-exisiting interactions
WO2020044252A1 (en) 2018-08-31 2020-03-05 Novartis Ag Dosage regimes for anti-m-csf antibodies and uses thereof
WO2020128893A1 (en) 2018-12-21 2020-06-25 Pfizer Inc. Combination treatments of cancer comprising a tlr agonist
US11339159B2 (en) 2019-07-17 2022-05-24 Pfizer Inc. Toll-like receptor agonists
US20220349898A1 (en) 2019-09-26 2022-11-03 Amgen Inc. Methods of producing antibody compositions
CA3164623A1 (en) 2019-12-17 2021-06-24 Pfizer Inc. Antibodies specific for cd47, pd-l1, and uses thereof
ES2969732T3 (es) 2019-12-18 2024-05-22 Pfizer Régimen de tratamiento del cáncer una vez al día con un inhibidor de PRMT5
JP7481856B2 (ja) 2020-02-25 2024-05-13 シスメックス株式会社 改変抗体及びその製造方法、並びに抗体の熱安定性を向上させる方法
CA3174908A1 (en) 2020-03-09 2021-09-16 Pfizer Inc. Fusion proteins and uses thereof
KR20230008197A (ko) 2020-05-13 2023-01-13 화이자 인코포레이티드 암을 치료하기 위한 방법, 요법 및 용도
US20230273126A1 (en) 2020-06-04 2023-08-31 Amgen Inc. Assessment of cleaning procedures of a biotherapeutic manufacturing process
AU2021308586A1 (en) 2020-07-17 2023-03-02 Pfizer Inc. Therapeutic antibodies and their uses
WO2022053990A1 (en) 2020-09-14 2022-03-17 Pfizer Inc. Methods, therapies and uses for treating cancer
MX2023004364A (es) 2020-10-15 2023-05-03 Amgen Inc Glucanos no emparejados relativos en metodos de produccion de anticuerpos.
AR124414A1 (es) 2020-12-18 2023-03-22 Century Therapeutics Inc Sistema de receptor de antígeno quimérico con especificidad de receptor adaptable
WO2022153161A1 (en) 2021-01-14 2022-07-21 Pfizer Inc. Treatment of cancer using a prmt5 inhibitor
EP4297785A2 (en) * 2021-02-26 2024-01-03 New York University Compositions and methods comprising antibodies that bind to covalent peptide conjugates
AU2022289365A1 (en) 2021-06-07 2023-12-14 Amgen Inc. Using fucosidase to control afucosylation level of glycosylated proteins
AU2022361382A1 (en) 2021-10-05 2024-03-28 Amgen Inc. Fc-gamma receptor ii binding and glycan content
WO2023215725A1 (en) 2022-05-02 2023-11-09 Fred Hutchinson Cancer Center Compositions and methods for cellular immunotherapy
WO2023218320A1 (en) 2022-05-11 2023-11-16 Pfizer Inc. Anti-lymphotoxin beta receptor antibodies and methods of use thereof
WO2023242769A1 (en) 2022-06-17 2023-12-21 Pfizer Inc. Il-12 variants, anti-pd1 antibodies, fusion proteins, and uses thereof
WO2024003773A1 (en) 2022-07-01 2024-01-04 Pfizer Inc. 2,7-naphthyridine compounds as mastl inhibitors
WO2024009191A1 (en) 2022-07-05 2024-01-11 Pfizer Inc. Pyrido[4,3-d]pyrimidine compounds
WO2024074977A1 (en) 2022-10-04 2024-04-11 Pfizer Inc. Substituted 1 h-pyrazolo-pyridine and-pyrimidine compounds
WO2024084364A1 (en) 2022-10-18 2024-04-25 Pfizer Inc. Compounds for the treatment of cancer
WO2024105563A1 (en) 2022-11-16 2024-05-23 Pfizer Inc. Substituted bicyclic pyridone derivatives
WO2024209339A1 (en) 2023-04-05 2024-10-10 Pfizer Inc. Pyrido[4,3-d]pyrimidine compounds

Citations (2)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
WO1990009400A1 (en) * 1989-02-10 1990-08-23 Cetus Corporation M-csf monoclonal antibodies that recognize a neutralizing conformational epitope
WO1998024893A2 (en) * 1996-12-03 1998-06-11 Abgenix, Inc. TRANSGENIC MAMMALS HAVING HUMAN IG LOCI INCLUDING PLURAL VH AND Vλ REGIONS AND ANTIBODIES PRODUCED THEREFROM

Family Cites Families (242)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
JPS5531159A (en) 1978-08-26 1980-03-05 Sumitomo Metal Ind Ltd Manufacture of high strength cold rolled steel plate for press working
US5179017A (en) 1980-02-25 1993-01-12 The Trustees Of Columbia University In The City Of New York Processes for inserting DNA into eucaryotic cells and for producing proteinaceous materials
US4634665A (en) 1980-02-25 1987-01-06 The Trustees Of Columbia University In The City Of New York Processes for inserting DNA into eucaryotic cells and for producing proteinaceous materials
US4399216A (en) 1980-02-25 1983-08-16 The Trustees Of Columbia University Processes for inserting DNA into eucaryotic cells and for producing proteinaceous materials
US4510245A (en) 1982-11-18 1985-04-09 Chiron Corporation Adenovirus promoter system
US4504586A (en) * 1983-02-03 1985-03-12 Amgen Hybridoma tumor cell lines and their monoclonal antibodies to human colony stimulating factor subclass number 1
US4740461A (en) 1983-12-27 1988-04-26 Genetics Institute, Inc. Vectors and methods for transformation of eucaryotic cells
US5168062A (en) 1985-01-30 1992-12-01 University Of Iowa Research Foundation Transfer vectors and microorganisms containing human cytomegalovirus immediate-early promoter-regulatory DNA sequence
WO1986004607A1 (en) 1985-02-05 1986-08-14 Cetus Corporation Recombinant colony stimulating factor-1
US5837229A (en) 1985-02-05 1998-11-17 Chiron Corporation Uses of recombinant colony stimulating factor-1
US6117422A (en) 1985-02-05 2000-09-12 Chiron Corporation N∇2-CSF-1(long form) and carboxy truncated fragments thereof
US5792450A (en) 1985-02-05 1998-08-11 Chiron Corporation Purified human CSF-1
US4847201A (en) 1985-02-05 1989-07-11 Cetus Corporation DNA encoding for CSF-1 and accompanying recombinant systems
US5573930A (en) 1985-02-05 1996-11-12 Cetus Oncology Corporation DNA encoding various forms of colony stimulating factor-1
CA1319120C (en) 1985-04-01 1993-06-15 John Henry Kenten Transformed myeloma cell-line and a process for the expression of a gene coding for a eukaryotic polypeptide employing same
US4968615A (en) 1985-12-18 1990-11-06 Ciba-Geigy Corporation Deoxyribonucleic acid segment from a virus
GB8601597D0 (en) 1986-01-23 1986-02-26 Wilson R H Nucleotide sequences
WO1987006954A1 (en) 1986-05-06 1987-11-19 Genetics Institute, Inc. Production of m-csf
US4868119A (en) 1986-12-11 1989-09-19 Genetics Institute, Inc. Hematopoietic growth factors
US4959455A (en) 1986-07-14 1990-09-25 Genetics Institute, Inc. Primate hematopoietic growth factors IL-3 and pharmaceutical compositions
GB8624899D0 (en) 1986-10-17 1986-11-19 Sandoz Ltd Monoclonal antibodies
US4912040A (en) 1986-11-14 1990-03-27 Genetics Institute, Inc. Eucaryotic expression system
US4929700A (en) 1987-04-16 1990-05-29 Cetus Corporation Production of purified, biologically active, bacterially produced recombinant human CSF-1
CA1339757C (en) 1987-04-16 1998-03-17 Robert F. Halenbeck Production of purified biologically active, bacterially produced recombinant human csf-1
US5750172A (en) 1987-06-23 1998-05-12 Pharming B.V. Transgenic non human mammal milk
GB8717430D0 (en) 1987-07-23 1987-08-26 Celltech Ltd Recombinant dna product
US4929455A (en) * 1988-07-07 1990-05-29 Mallinckrodt, Inc. Flour-based pot pie crusts with improved texture
US5223409A (en) 1988-09-02 1993-06-29 Protein Engineering Corp. Directed evolution of novel binding proteins
GB8823869D0 (en) 1988-10-12 1988-11-16 Medical Res Council Production of antibodies
GB8827305D0 (en) 1988-11-23 1988-12-29 British Bio Technology Compounds
US5175384A (en) 1988-12-05 1992-12-29 Genpharm International Transgenic mice depleted in mature t-cells and methods for making transgenic mice
AU630496B2 (en) 1989-07-14 1992-10-29 Schering Corporation Antagonists of gm-csf derived from the carboxyl terminus
US5959177A (en) 1989-10-27 1999-09-28 The Scripps Research Institute Transgenic plants expressing assembled secretory antibodies
US5633076A (en) 1989-12-01 1997-05-27 Pharming Bv Method of producing a transgenic bovine or transgenic bovine embryo
AU7160391A (en) * 1989-12-15 1991-07-18 Lucien A Aarden Cytokine antibody for the treatment of sepsis
DE69120146T2 (de) 1990-01-12 1996-12-12 Cell Genesys Inc Erzeugung xenogener antikörper
US6075181A (en) 1990-01-12 2000-06-13 Abgenix, Inc. Human antibodies derived from immunized xenomice
US6673986B1 (en) 1990-01-12 2004-01-06 Abgenix, Inc. Generation of xenogeneic antibodies
US6150584A (en) 1990-01-12 2000-11-21 Abgenix, Inc. Human antibodies derived from immunized xenomice
US5151510A (en) 1990-04-20 1992-09-29 Applied Biosystems, Inc. Method of synethesizing sulfurized oligonucleotide analogs
US5427908A (en) 1990-05-01 1995-06-27 Affymax Technologies N.V. Recombinant library screening methods
GB9015198D0 (en) 1990-07-10 1990-08-29 Brien Caroline J O Binding substance
JPH06508511A (ja) 1990-07-10 1994-09-29 ケンブリッジ　アンティボディー　テクノロジー　リミティド 特異的な結合ペアーの構成員の製造方法
US5770429A (en) 1990-08-29 1998-06-23 Genpharm International, Inc. Transgenic non-human animals capable of producing heterologous antibodies
US6255458B1 (en) 1990-08-29 2001-07-03 Genpharm International High affinity human antibodies and human antibodies against digoxin
US5625126A (en) 1990-08-29 1997-04-29 Genpharm International, Inc. Transgenic non-human animals for producing heterologous antibodies
US5545806A (en) 1990-08-29 1996-08-13 Genpharm International, Inc. Ransgenic non-human animals for producing heterologous antibodies
US5789650A (en) 1990-08-29 1998-08-04 Genpharm International, Inc. Transgenic non-human animals for producing heterologous antibodies
US6300129B1 (en) 1990-08-29 2001-10-09 Genpharm International Transgenic non-human animals for producing heterologous antibodies
US7041871B1 (en) 1995-10-10 2006-05-09 Genpharm International, Inc. Transgenic non-human animals capable of producing heterologous antibodies
US5661016A (en) 1990-08-29 1997-08-26 Genpharm International Inc. Transgenic non-human animals capable of producing heterologous antibodies of various isotypes
US5633425A (en) 1990-08-29 1997-05-27 Genpharm International, Inc. Transgenic non-human animals capable of producing heterologous antibodies
US7084260B1 (en) 1996-10-10 2006-08-01 Genpharm International, Inc. High affinity human antibodies and human antibodies against human antigens
US5814318A (en) 1990-08-29 1998-09-29 Genpharm International Inc. Transgenic non-human animals for producing heterologous antibodies
DK0814159T3 (da) 1990-08-29 2005-10-24 Genpharm Int Transgene, ikke-humane dyr, der er i stand til at danne heterologe antistoffer
US5612205A (en) 1990-08-29 1997-03-18 Genpharm International, Incorporated Homologous recombination in mammalian cells
WO1992009690A2 (en) 1990-12-03 1992-06-11 Genentech, Inc. Enrichment method for variant proteins with altered binding properties
CA2060741A1 (en) 1991-02-11 1992-08-12 Robert S. Greenfield Gm-csf inhibiting oligopeptides
DK1279731T3 (da) 1991-03-01 2007-09-24 Dyax Corp Fremgangsmåde til udvikling af bindende miniproteiner
DK1471142T3 (da) 1991-04-10 2009-03-09 Scripps Research Inst Heterodimere receptor-biblioteker under anvendelse af fagemider
DE4122599C2 (de) 1991-07-08 1993-11-11 Deutsches Krebsforsch Phagemid zum Screenen von Antikörpern
WO1993004169A1 (en) 1991-08-20 1993-03-04 Genpharm International, Inc. Gene targeting in animal cells using isogenic dna constructs
DE69229477T2 (de) 1991-09-23 1999-12-09 Cambridge Antibody Technology Ltd., Melbourn Methoden zur Herstellung humanisierter Antikörper
JPH0595794A (ja) * 1991-10-04 1993-04-20 Otsuka Pharmaceut Co Ltd ヒトｍ−ｃｓｆ抗体及びヒトｍ−ｃｓｆの測定法
US5587458A (en) 1991-10-07 1996-12-24 Aronex Pharmaceuticals, Inc. Anti-erbB-2 antibodies, combinations thereof, and therapeutic and diagnostic uses thereof
AU668374B2 (en) 1991-12-10 1996-05-02 Dana-Farber Cancer Institute Reactive neutralizing human anti-GP120 recombinant antibody, DNA coding the same and use thereof
JPH067189A (ja) 1991-12-17 1994-01-18 Morinaga Milk Ind Co Ltd ヒトＭ−ＣＳＦ β型ダイマ−に特異性を有するモノクロ− ナル抗体と、この抗体を産生するハイブリドーマ、お よびこの抗体の利用
CA2372813A1 (en) 1992-02-06 1993-08-19 L.L. Houston Biosynthetic binding protein for cancer marker
DE69329247T2 (de) * 1992-06-09 2001-05-31 Chiron Corp. (N.D.Ges.D. Staates Delaware), Emeryville Kristallisierung von m-csf
CA2140638C (en) 1992-07-24 2010-05-04 Raju Kucherlapati Generation of xenogeneic antibodies
JP3714683B2 (ja) 1992-07-30 2005-11-09 生化学工業株式会社 抗リウマチ剤
US6177401B1 (en) 1992-11-13 2001-01-23 Max-Planck-Gesellschaft Zur Forderung Der Wissenschaften Use of organic compounds for the inhibition of Flk-1 mediated vasculogenesis and angiogenesis
JPH06194367A (ja) 1992-12-25 1994-07-15 Morinaga Milk Ind Co Ltd リウマチ疾患の診断方法
US5455258A (en) 1993-01-06 1995-10-03 Ciba-Geigy Corporation Arylsulfonamido-substituted hydroxamic acids
JP3801196B2 (ja) 1993-03-09 2006-07-26 ジェンザイム・コーポレイション 乳からの対象化合物の単離
JPH06319584A (ja) 1993-05-07 1994-11-22 Morinaga Milk Ind Co Ltd 抗ｍ−ｃｓｆモノクロ−ナル抗体と、この抗体を産生 するハイブリド−マ
US5827690A (en) 1993-12-20 1998-10-27 Genzyme Transgenics Corporatiion Transgenic production of antibodies in milk
IL112248A0 (en) 1994-01-25 1995-03-30 Warner Lambert Co Tricyclic heteroaromatic compounds and pharmaceutical compositions containing them
WO1995029690A1 (en) 1994-04-29 1995-11-09 The Trustees Of The University Of Pennsylvania Biologically active peptides and methods of identifying the same
US5643763A (en) 1994-11-04 1997-07-01 Genpharm International, Inc. Method for making recombinant yeast artificial chromosomes by minimizing diploid doubling during mating
US6046037A (en) 1994-12-30 2000-04-04 Hiatt; Andrew C. Method for producing immunoglobulins containing protection proteins in plants and their use
US5863949A (en) 1995-03-08 1999-01-26 Pfizer Inc Arylsulfonylamino hydroxamic acid derivatives
US6130364A (en) 1995-03-29 2000-10-10 Abgenix, Inc. Production of antibodies using Cre-mediated site-specific recombination
US6091001A (en) 1995-03-29 2000-07-18 Abgenix, Inc. Production of antibodies using Cre-mediated site-specific recombination
US5861510A (en) 1995-04-20 1999-01-19 Pfizer Inc Arylsulfonyl hydroxamic acid derivatives as MMP and TNF inhibitors
WO1996033266A1 (en) 1995-04-21 1996-10-24 Cell Genesys, Inc. Generation of large genomic dna deletions
EP1709970A1 (en) 1995-04-27 2006-10-11 Abgenix, Inc. Human antibodies against EGFR, derived from immunized xenomice
AU2466895A (en) 1995-04-28 1996-11-18 Abgenix, Inc. Human antibodies derived from immunized xenomice
US5747498A (en) 1996-05-28 1998-05-05 Pfizer Inc. Alkynyl and azido-substituted 4-anilinoquinazolines
US5880141A (en) 1995-06-07 1999-03-09 Sugen, Inc. Benzylidene-Z-indoline compounds for the treatment of disease
GB9520822D0 (en) 1995-10-11 1995-12-13 Wellcome Found Therapeutically active compounds
GB9624482D0 (en) 1995-12-18 1997-01-15 Zeneca Phaema S A Chemical compounds
ES2183905T3 (es) 1995-12-20 2003-04-01 Hoffmann La Roche Inhibidores de metaloproteasa de matriz.
IL125954A (en) 1996-03-05 2003-06-24 Zeneca Ltd Quinazoline derivatives, processes for their preparation, pharmaceutical compositions containing them and use thereof in the manufacture of medicaments having an antiangiogenic and/or vascular permeability reducing effect
US5714352A (en) 1996-03-20 1998-02-03 Xenotech Incorporated Directed switch-mediated DNA recombination
US5994619A (en) 1996-04-01 1999-11-30 University Of Massachusetts, A Public Institution Of Higher Education Of The Commonwealth Of Massachusetts, As Represented By Its Amherst Campus Production of chimeric bovine or porcine animals using cultured inner cell mass cells
EP0818442A3 (en) 1996-07-12 1998-12-30 Pfizer Inc. Cyclic sulphone derivatives as inhibitors of metalloproteinases and of the production of tumour necrosis factor
BR9710362A (pt) 1996-07-13 1999-08-17 Glaxo Group Ltd Composto formula-ao farmaceutica utiliza-ao de um composto processos de tratamento de um ser humano ou animal sofrendo de uma mediada por atividade anormal de cinase de proteina tirosina e para a prepara-ao de um composto
HRP970371A2 (en) 1996-07-13 1998-08-31 Kathryn Jane Smith Heterocyclic compounds
JP4386967B2 (ja) 1996-07-13 2009-12-16 グラクソ、グループ、リミテッド プロテインチロシンキナーゼ阻害剤としての縮合複素環式化合物
EP0923585B1 (en) 1996-07-18 2002-05-08 Pfizer Inc. Phosphinate based inhibitors of matrix metalloproteases
CN1228083A (zh) 1996-08-23 1999-09-08 美国辉瑞有限公司 芳基磺酰氨基异羟肟酸衍生物
ID18494A (id) 1996-10-02 1998-04-16 Novartis Ag Turunan pirazola leburan dan proses pembuatannya
US6255455B1 (en) 1996-10-11 2001-07-03 The Trustees Of The University Of Pennsylvania Rh(D)-binding proteins and magnetically activated cell sorting method for production thereof
US5916771A (en) 1996-10-11 1999-06-29 Abgenix, Inc. Production of a multimeric protein by cell fusion method
WO1998030566A1 (en) 1997-01-06 1998-07-16 Pfizer Inc. Cyclic sulfone derivatives
NZ336840A (en) 1997-02-03 2001-01-26 Pfizer Prod Inc Arylsulfonylamino hydroxamic acid derivatives useful in the treatment of tumor necrosis factor and matrix metalloproteinase mediated diseases
JP2000507975A (ja) 1997-02-07 2000-06-27 ファイザー・インク Ｎ−ヒドロキシ−β−スルホニルプロピオンアミド誘導体類及びそれらのマトリックスメタロプロテイナーゼ阻害薬としての使用
IL131123A0 (en) 1997-02-11 2001-01-28 Pfizer Arylsulfonyl hydroxamic acid derivatives
WO1998040488A1 (en) 1997-03-12 1998-09-17 Smithkline Beecham Corporation Anti-alphabeta3 humanized monoclonal antibodies
RU2238949C2 (ru) * 1997-04-15 2004-10-27 Санкио Компани Лимитед Белок, специфически связывающийся с ингибирующим остеокластогенез фактором (ocif) (варианты), днк его кодирующая (варианты), днк в качестве зонда (варианты), способ получения белка (варианты), способ скрининга вещества (варианты), антитело (варианты), способ получения поликлонального антитела, гибридома (варианты), способ получения моноклонального антитела, способ измерения ocif-связывающего белка, фармацевтическая композиция (варианты) и лекарственное средство (варианты)
US6235883B1 (en) 1997-05-05 2001-05-22 Abgenix, Inc. Human monoclonal antibodies to epidermal growth factor receptor
EP0984930B1 (en) 1997-05-07 2005-04-06 Sugen, Inc. 2-indolinone derivatives as modulators of protein kinase activity
DE69833755T2 (de) 1997-05-21 2006-12-28 Biovation Ltd. Verfahren zur herstellung von nicht-immunogenen proteinen
CA2291709A1 (en) 1997-05-30 1998-12-03 Merck & Co., Inc. Novel angiogenesis inhibitors
NZ502309A (en) 1997-08-08 2002-02-01 Pfizer Prod Inc Aryloxyarylsulfonylamino hydroxamic acid derivatives and pharmaceutical use
DE69838172T2 (de) 1997-08-22 2008-04-10 Astrazeneca Ab Oxindolylchinazolinderivate als angiogenesehemmer
JP2001518470A (ja) 1997-09-26 2001-10-16 メルク エンド カムパニー インコーポレーテッド 新規な血管形成阻害剤
PL340589A1 (en) 1997-11-11 2001-02-12 Pfizer Prod Inc Derivatives of thienepyrimidine and thienepyridine useful as anticarcinogenic agents
GB9725782D0 (en) 1997-12-05 1998-02-04 Pfizer Ltd Therapeutic agents
RS49779B (sr) 1998-01-12 2008-06-05 Glaxo Group Limited, Biciklična heteroaromatična jedinjenja kao inhibitori protein tirozin kinaze
GB9800575D0 (en) 1998-01-12 1998-03-11 Glaxo Group Ltd Heterocyclic compounds
GB9801690D0 (en) 1998-01-27 1998-03-25 Pfizer Ltd Therapeutic agents
CA2322749A1 (en) 1998-03-03 1999-09-10 Abgenix, Inc. Cd147 binding molecules as therapeutics
JP4462654B2 (ja) 1998-03-26 2010-05-12 ソニー株式会社 映像素材選択装置及び映像素材選択方法
PA8469401A1 (es) 1998-04-10 2000-05-24 Pfizer Prod Inc Derivados biciclicos del acido hidroxamico
PA8469501A1 (es) 1998-04-10 2000-09-29 Pfizer Prod Inc Hidroxamidas del acido (4-arilsulfonilamino)-tetrahidropiran-4-carboxilico
US20020029391A1 (en) 1998-04-15 2002-03-07 Claude Geoffrey Davis Epitope-driven human antibody production and gene expression profiling
SK287132B6 (sk) 1998-05-29 2009-12-07 Sugen, Inc. Farmaceutická kompozícia obsahujúca pyrolom substituovaný 2-indolinón, súprava obsahujúca uvedenú kompozíciu a použitie pyrolom substituovaného 2-indolinónu
UA60365C2 (uk) 1998-06-04 2003-10-15 Пфайзер Продактс Інк. Похідні ізотіазолу, спосіб їх одержання, фармацевтична композиція та спосіб лікування гіперпроліферативного захворювання у ссавця
AUPP525198A0 (en) 1998-08-13 1998-09-03 Medvet Science Pty. Ltd. Monoclonal antibody inhibitor of GM-CSF, IL-3 and IL-5 and other cytokines and uses thereof
JP2002522063A (ja) 1998-08-17 2002-07-23 アブジェニックス インコーポレイテッド 増加した血清半減期を有する改変された分子の生成
PT1004578E (pt) 1998-11-05 2004-06-30 Pfizer Prod Inc Derivados hidroxamida do acido 5-oxo-pirrolidino-2-carboxilico
JP2002534959A (ja) 1998-12-08 2002-10-22 バイオベーション リミテッド 免疫原性タンパク質の改変方法
WO2000035956A1 (fr) * 1998-12-16 2000-06-22 Kyowa Hakko Kogyo Co., Ltd. Anticorps monoclonal anti-vegf humain
JP3793693B2 (ja) * 1998-12-23 2006-07-05 ファイザー インコーポレーテッド Ｃｔｌａ−４に対するヒトモノクローナル抗体
UA71945C2 (en) 1999-01-27 2005-01-17 Pfizer Prod Inc Substituted bicyclic derivatives being used as anticancer agents
JP3270834B2 (ja) 1999-01-27 2002-04-02 ファイザー・プロダクツ・インク 抗がん剤として有用なヘテロ芳香族二環式誘導体
US6471429B1 (en) * 1999-01-29 2002-10-29 Canon Kabushiki Kaisha Sheet processing apparatus for discharging sheets in a bundle
WO2001000678A1 (en) 1999-06-30 2001-01-04 The Government Of The United States Of America As Represented By The Secretary, Department Of Health And Human Services Human monoclonal antibodies to hiv-1 envelope glycoprotein gp120
US6984720B1 (en) 1999-08-24 2006-01-10 Medarex, Inc. Human CTLA-4 antibodies
US7135287B1 (en) 1999-10-02 2006-11-14 Biosite, Inc. Human antibodies
US6794132B2 (en) 1999-10-02 2004-09-21 Biosite, Inc. Human antibodies
WO2001034177A2 (en) 1999-11-08 2001-05-17 The Government Of The United States Of America, A S Represented By The Secretary, Department Of Hea Lth & Human Services, The National Institutes Of Health Method of treating a viral infection using antagonists of macrophage colony stimulating factor
US6517529B1 (en) 1999-11-24 2003-02-11 Radius International Limited Partnership Hemodialysis catheter
US6680209B1 (en) 1999-12-06 2004-01-20 Biosite, Incorporated Human antibodies as diagnostic reagents
AU2001233041A1 (en) 2000-01-25 2001-08-07 Hyseq, Inc. Novel nucleic acids and polypeptides
US20030232054A1 (en) 2000-01-25 2003-12-18 Tang Y. Tom Novel nucleic acids and polypeptides
US7108852B2 (en) 2000-03-20 2006-09-19 Warner-Lambert Company Llc Methods of treating inflammation using antibodies to M-CSF
US20030059427A1 (en) 2000-04-28 2003-03-27 Force Walker R. Isolation and characterization of highly active anti-CD40 antibody
DK2990420T3 (en) 2000-05-26 2017-04-03 Immunex Corp USE OF INTERLEUKIN-4 RECEPTOR ANTIBODIES AND COMPOSITIONS THEREOF
WO2002002641A1 (en) 2000-06-16 2002-01-10 Human Genome Sciences, Inc. Antibodies that immunospecifically bind to blys
US7879328B2 (en) * 2000-06-16 2011-02-01 Human Genome Sciences, Inc. Antibodies that immunospecifically bind to B lymphocyte stimulator
US20040253242A1 (en) 2000-12-05 2004-12-16 Bowdish Katherine S. Rationally designed antibodies
US7396917B2 (en) 2000-12-05 2008-07-08 Alexion Pharmaceuticals, Inc. Rationally designed antibodies
WO2002059340A1 (en) 2001-01-26 2002-08-01 The Scripps Research Institute Immunopolypeptides to hepatitis c virus
KR100890088B1 (ko) 2001-02-12 2009-03-24 메다렉스, 인코포레이티드 Ｆｃ 알파 수용체（ＣＤ８９）에 대한 인간 모노클로날 항체
US20020146753A1 (en) 2001-04-06 2002-10-10 Henrik Ditzel Autoantibodies to glucose-6-phosphate isomerase and their participation in autoimmune disease
PT1391464E (pt) 2001-04-27 2007-11-15 Kirin Pharma Kk Anticorpo monoclonal anti-cd40
JP4025881B2 (ja) 2001-04-27 2007-12-26 キリンファーマ株式会社 抗ｃｄ４０モノクローナル抗体
JP2005168497A (ja) 2001-05-18 2005-06-30 Kirin Brewery Co Ltd 抗ｔｒａｉｌ−ｒ抗体およびその用途
FI112501B (fi) 2001-05-18 2003-12-15 Valtion Teknillinen Heveiiniä sitovat monoklonaaliset vasta-aineet
JP3665316B2 (ja) 2001-05-18 2005-06-29 麒麟麦酒株式会社 抗ｔｒａｉｌ−ｒ抗体
ATE503023T1 (de) 2001-06-18 2011-04-15 Rosetta Inpharmatics Llc Diagnose und prognose von brustkrebspatientinnen
US7171311B2 (en) 2001-06-18 2007-01-30 Rosetta Inpharmatics Llc Methods of assigning treatment to breast cancer patients
JP4190005B2 (ja) 2001-08-22 2008-12-03 株式会社抗体研究所 結合性分子の選択方法
JP3729841B2 (ja) 2001-10-15 2005-12-21 麒麟麦酒株式会社 抗ｈｌａ−ｄｒ抗体の利用
KR20050036852A (ko) 2001-10-15 2005-04-20 기린 비루 가부시키가이샤 항-ｈｌａ-ｄｒ 항체
CA2467521A1 (en) 2001-11-16 2003-07-10 Human Genome Sciences, Inc. Antibodies that immunospecifically bind to blys
CA2467633C (en) 2001-12-03 2012-03-27 Abgenix, Inc. Antibody categorization based on binding characteristics
JP2005538682A (ja) 2001-12-03 2005-12-22 アブジェニックス・インコーポレーテッド カルボキシックアンヒドラーゼｉｘ（ｃａｉｘ）腫瘍抗原に対する抗体
EP1322146A1 (en) 2001-12-18 2003-06-25 Phoenix Precision Technology Corporation Method of electroplating solder bumps on an organic circuit board
JP4562395B2 (ja) 2002-01-09 2010-10-13 メダレックス， インク． Ｃｄ３０に対するヒトモノクローナル抗体
CA2476625A1 (en) 2002-02-20 2003-08-28 Dyax Corp. Mhc-peptide complex binding ligands
AU2003219954B2 (en) 2002-03-21 2006-11-09 Eli Lilly And Company Antagonistic anti-hFas ligand human antibodies and fragments thereof
CN1886512B (zh) 2002-04-23 2015-11-25 斯克里普斯研究所 多肽在叶绿体中的表达以及用于表达多肽的组合物和方法
DK1497330T3 (da) 2002-04-29 2010-06-14 Sanquin Bloedvoorziening Antagonister af faktor-VIII-interaktion med lav-densitets- lipoproteinreceptor-relateret protein
AU2003272511A1 (en) 2002-09-13 2004-04-30 Dyax Corporation Cd44-binding ligands
US7396913B2 (en) 2002-10-14 2008-07-08 Abbott Laboratories Erythropoietin receptor binding antibodies
TWI320716B (en) 2002-10-14 2010-02-21 Abbott Lab Erythropoietin receptor binding antibodies
EP1578397B1 (en) 2002-11-15 2012-12-26 Genmab A/S Human monoclonal antibodies against cd25
EP1572106B1 (en) * 2002-11-15 2010-05-05 Novartis Vaccines and Diagnostics, Inc. Methods for preventing and treating cancer metastasis and bone loss associated with cancer metastasis
AR042145A1 (es) 2002-11-27 2005-06-08 Dow Agrociences Llc Produccion de inmunoglobulinas en plantas con una fucocilacion reducida
CA2508214A1 (en) * 2002-12-02 2004-06-17 Abgenix, Inc. Antibodies directed to phospholipase a2 and uses thereof
AU2003299581A1 (en) 2002-12-02 2004-06-23 Abgenix, Inc. Antibodies against drugs of abuse
US20050009136A1 (en) 2003-02-19 2005-01-13 Dyax Corporation PAPP-A ligands
ES2557769T3 (es) * 2003-03-19 2016-01-28 Amgen Fremont Inc. Anticuerpos contra el antígeno del dominio de inmunoglobulina de células T y el dominio 1 de mucina (TIM-1) y usos de los mismos
KR20060035599A (ko) 2003-05-06 2006-04-26 알버트 아인슈타인 컬리지 오브 메디신 오브 예쉬바 유니버시티 크립토코커스증 치료용 조성물 및 방법
EP2357237A1 (en) 2003-05-14 2011-08-17 Domantis Limited A process for recovering polypeptides that unfold reversibly from a polypeptide repertoire
WO2005023177A2 (en) 2003-05-21 2005-03-17 Medarex, Inc. Human monoclonal antibodies against bacillusanthracis protective antigen
WO2004108078A2 (en) 2003-06-02 2004-12-16 Alexion Pharmaceuticals Inc. Rationally designed antibodies
MXPA06000583A (es) 2003-07-15 2006-03-30 Amgen Inc Anticuerpos neutralizantes anti-ngf humano como inhibidores selectivos de la via del ngf.
TWI353992B (en) 2003-07-22 2011-12-11 Schering Ag Rg1 antibodies and uses thereof
HN2004000285A (es) 2003-08-04 2006-04-27 Pfizer Prod Inc ANTICUERPOS DIRIGIDOS A c-MET
WO2005019267A2 (en) 2003-08-12 2005-03-03 Dyax Corp. Tie1-binding ligands
EP1660537A2 (en) 2003-08-14 2006-05-31 Dyax Corp. Endotheliase-2 ligands
AR045563A1 (es) * 2003-09-10 2005-11-02 Warner Lambert Co Anticuerpos dirigidos a m-csf
WO2005034733A2 (en) 2003-10-08 2005-04-21 North Shore-Long Island Jewish Research Institute Methods and compositions for diagnosis and treatment of b cell chronic lymphocytic leukemia
AU2004290016A1 (en) 2003-11-07 2005-05-26 Amgen Inc. Monkey immunoglobulin sequences
EP1692184B1 (en) 2003-11-07 2012-03-07 Immunex Corporation Antibodies that bind interleukin-4 receptor
JP4870348B2 (ja) 2003-12-04 2012-02-08 株式会社ペルセウスプロテオミクス 細胞表面抗原に対する抗体取得とその抗原同定
PT1711207E (pt) 2003-12-10 2013-02-13 Medarex Inc Anticorpos alfa interferão e seus usos
EP2865687A1 (en) 2003-12-10 2015-04-29 E. R. Squibb & Sons, L.L.C. IP-10 antibodies and their uses
ES2378767T3 (es) 2003-12-23 2012-04-17 Crucell Holland B.V. Molécula de unión humana contra CD1a
ES2689328T3 (es) 2004-01-07 2018-11-13 Novartis Vaccines And Diagnostics, Inc. Anticuerpo monoclonal M-CSF-específico y usos del mismo
WO2006121422A2 (en) 2004-02-06 2006-11-16 University Of Massachusetts Antibodies against clostridium difficile toxins and uses thereof
US7271245B2 (en) 2004-02-13 2007-09-18 The Scripps Research Institute Methods and compositions for inhibition of metastasis
WO2005086713A2 (en) 2004-03-04 2005-09-22 Kirin Brewery Co., Ltd. Role of human endothelial precursor cells and vascular pericytes tumor in angiogenesis
US20050260679A1 (en) 2004-03-19 2005-11-24 Sirid-Aimee Kellerman Reducing the risk of human anti-human antibodies through V gene manipulation
EP2357201B1 (en) * 2004-04-13 2017-08-30 F. Hoffmann-La Roche AG Anti-P-selectin antibodies
WO2005109266A1 (en) 2004-05-07 2005-11-17 Snap-On Incorporated Tool monitoring system
WO2006014498A2 (en) 2004-07-06 2006-02-09 Bioren, Inc. Universal antibody libraries
JP2008512352A (ja) 2004-07-17 2008-04-24 イムクローン システムズ インコーポレイティド 新規な四価の二重特異性抗体
BRPI0513706A (pt) 2004-07-20 2008-05-13 Symphogen As anticorpo policlonal recombinante anti-rhesus d e métodos de produção
JP2008515774A (ja) 2004-08-03 2008-05-15 ダイアックス コーポレイション ｈＫ１結合タンパク質
GB0417487D0 (en) 2004-08-05 2004-09-08 Novartis Ag Organic compound
WO2006017759A2 (en) 2004-08-05 2006-02-16 Kirin Brewery Co., Ltd. Tumor endothelial marker-1 (tem1) binding antibodies and uses thereof
EP1789451A4 (en) 2004-08-12 2009-12-02 Dyax Corp TIE COMPLEX BINDING PROTEINS
CA2578361A1 (en) 2004-08-23 2006-03-02 Genesto A/S Binding member towards pneumolysin
JP4958555B2 (ja) 2004-09-22 2012-06-20 協和発酵キリン株式会社 安定化されたヒトＩｇＧ４抗体
AU2005292227A1 (en) 2004-10-01 2006-04-13 Medarex, Inc. Methods of treating CD30 positive lymphomas
KR100619546B1 (ko) 2004-10-05 2006-09-04 아주대학교산학협력단 히스톤 ｈ2ａ 및/또는 ｈ2ｂ에 대한 인간 모노클로날자가항체 및 그 단편
SI1819358T1 (sl) 2004-11-18 2014-10-30 Imclone Llc Protitelesa proti receptorju 1 za vaskularni endotelijski rastni dejavnik (vegfr-1)
WO2006071441A2 (en) 2004-11-30 2006-07-06 Curagen Corporation Antibodies directed to gpnmb and uses thereof
CN105085678B (zh) * 2004-12-21 2019-05-07 阿斯利康公司 血管生成素-2的抗体及其应用
TWI306862B (en) 2005-01-03 2009-03-01 Hoffmann La Roche Antibodies against il-13 receptor alpha 1 and uses thereof
EP1851245B1 (en) 2005-01-26 2012-10-10 Amgen Fremont Inc. Antibodies against interleukin-1 beta
BRPI0607203A2 (pt) 2005-02-18 2009-08-25 Medarex Inc anticorpo anti-cd30 isolado, célula hospedeira, métodos para inibir o crescimento de células cd30+, e, uso de um anticorpo anti-cd30 desfucosilado
AR053026A1 (es) 2005-03-08 2007-04-18 Pharmacia & Upjohn Co Llc Composiciones de anticuerpos anti factor de estimulacion de colonias de macrofagos (anti-m csf)
CA2600601A1 (en) 2005-03-08 2006-09-14 Pharmacia & Upjohn Company Llc Anti-m-csf antibody compositions having reduced levels of endotoxin
ES2546543T3 (es) 2005-03-14 2015-09-24 The Government Of The United States Of America As Represented By The Secretary Of The Department Of Health And Human Services Anticuerpos monoclonales humanos contra los virus Hendra y Nipah
AU2006230413B8 (en) 2005-03-31 2011-01-20 Xencor, Inc Fc variants with optimized properties
US8604174B2 (en) 2005-04-20 2013-12-10 Amgen Inc. High affinity fully human monoclonal antibodies to interleukin-8
WO2006124269A2 (en) 2005-05-16 2006-11-23 Amgen Fremont Inc. Human monoclonal antibodies that bind to very late antigen-1 for the treatment of inflammation and other disorders
KR101888321B1 (ko) 2005-07-01 2018-08-13 이. 알. 스퀴부 앤드 선즈, 엘.엘.씨. 예정 사멸 리간드 1 (피디-엘1)에 대한 인간 모노클로날 항체
EP2277916A3 (en) 2005-07-28 2011-04-27 Novartis AG Use of antibody to M-CSF
EP2311876A3 (en) 2005-07-28 2011-04-27 Novartis AG M-CSF-specific monoclonal antibody and uses thereof
PE20071101A1 (es) 2005-08-31 2007-12-21 Amgen Inc Polipeptidos y anticuerpos
ES2546069T3 (es) * 2005-09-07 2015-09-18 Amgen Fremont Inc. Anticuerpos monoclonales humanos para quinasa-1 de tipo receptor de activina (ALK-1)
WO2012084704A1 (en) 2010-12-20 2012-06-28 Merck Serono S.A. Indazolyl triazole derivatives as irak inhibitors
KR101460477B1 (ko) 2013-06-18 2014-11-10 주식회사 엘지화학 연신 적층체, 박형 편광자의 제조 방법, 이를 이용하여 제조되는 박형 편광자 및 이를 포함하는 편광판
JP6319584B2 (ja) 2015-02-27 2018-05-09 京セラドキュメントソリューションズ株式会社 画像形成システム

Patent Citations (2)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
WO1990009400A1 (en) * 1989-02-10 1990-08-23 Cetus Corporation M-csf monoclonal antibodies that recognize a neutralizing conformational epitope
WO1998024893A2 (en) * 1996-12-03 1998-06-11 Abgenix, Inc. TRANSGENIC MAMMALS HAVING HUMAN IG LOCI INCLUDING PLURAL VH AND Vλ REGIONS AND ANTIBODIES PRODUCED THEREFROM

Non-Patent Citations (1)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Title
CAMPBELL IAN K. ET AL., "The colony-stimulating factors and collagen-induced arthritis: exacerbation of disease by M-CSF and G-CSF ad requirement for endogenous M-CSF", Journal of Leukocyte Biology, vol. 68, 2000, side 144-150, Dated: 01.01.0001 *

Also Published As

Publication number Publication date
AP2006003562A0 (en) 2006-04-30
BRPI0414269B1 (pt) 2020-01-21
WO2005030124A3 (en) 2006-03-30
ES2618526T3 (es) 2017-06-21
IS3021B (is) 2020-04-15
IL174016A0 (en) 2006-08-01
RS20060171A (en) 2008-08-07
US20060153850A1 (en) 2006-07-13
BRPI0414269A8 (pt) 2019-12-10
JP2015147802A (ja) 2015-08-20
JP6412903B2 (ja) 2018-10-24
KR20070007246A (ko) 2007-01-15
JP2017035103A (ja) 2017-02-16
US7728113B2 (en) 2010-06-01
MXPA06002825A (es) 2008-11-06
US7592430B2 (en) 2009-09-22
IS8342A (is) 2006-03-07
AU2004275700B2 (en) 2009-09-24
KR100938452B1 (ko) 2010-01-25
BRPI0414269A (pt) 2006-11-07
UA90457C2 (ru) 2010-05-11
US9718883B2 (en) 2017-08-01
ES2709700T3 (es) 2019-04-17
TWI365883B (en) 2012-06-11
NL1027009A1 (nl) 2005-03-14
WO2005030124A2 (en) 2005-04-07
JP5829653B2 (ja) 2015-12-09
US20190202905A1 (en) 2019-07-04
NZ546369A (en) 2010-05-28
PE20050376A1 (es) 2005-05-30
SI1670825T1 (sl) 2017-06-30
TW200521141A (en) 2005-07-01
PT1670825T (pt) 2017-02-21
CA2537876C (en) 2015-06-02
CA2885172C (en) 2018-03-06
AR045563A1 (es) 2005-11-02
HK1093212A1 (en) 2007-02-23
JP2013223509A (ja) 2013-10-31
JP2007528724A (ja) 2007-10-18
GB0420044D0 (en) 2004-10-13
CR8317A (es) 2007-02-22
IL237324A0 (en) 2015-04-30
TNSN06080A1 (en) 2007-10-03
US8188249B2 (en) 2012-05-29
CN1863817A (zh) 2006-11-15
HUE033708T2 (en) 2017-12-28
SG176457A1 (en) 2011-12-29
CN102807617A (zh) 2012-12-05
JP6106711B2 (ja) 2017-04-05
CN1863817B (zh) 2012-07-04
BRPI0414269B8 (pt) 2021-05-25
KR100899213B1 (ko) 2009-05-26
NL1027009C2 (nl) 2006-06-19
US7326414B2 (en) 2008-02-05
ECSP066497A (es) 2006-11-24
US20120244167A1 (en) 2012-09-27
EP3170840A1 (en) 2017-05-24
NO20061603L (no) 2006-06-12
MY157376A (en) 2016-06-15
PA8611701A1 (es) 2005-05-24
CA2537876A1 (en) 2005-04-07
IL174016A (en) 2015-03-31
HN2004000356A (es) 2008-08-30
SG136945A1 (en) 2007-11-29
CN102807617B (zh) 2015-07-08
GT200400181A (es) 2007-07-13
PL1670825T3 (pl) 2017-08-31
AU2004275700A1 (en) 2005-04-07
EP3170840B1 (en) 2018-11-14
EP1670825A4 (en) 2012-01-18
MA28092A1 (fr) 2006-08-01
MX346194B (es) 2017-03-10
US20100247545A1 (en) 2010-09-30
JP2008067710A (ja) 2008-03-27
EP1670825B9 (en) 2017-03-15
EP1670825A2 (en) 2006-06-21
IL237323A0 (en) 2016-12-29
US20080254032A1 (en) 2008-10-16
NZ584945A (en) 2011-11-25
HK1178921A1 (en) 2013-09-19
AU2004275700A2 (en) 2005-04-07
CA2885172A1 (en) 2005-04-07
JP2011083291A (ja) 2011-04-28
US20050059113A1 (en) 2005-03-17
DK1670825T3 (en) 2017-03-27
GEP20104922B (en) 2010-03-10
US20170275354A1 (en) 2017-09-28
ZA200601969B (en) 2007-05-30
EA200600558A1 (ru) 2006-08-25
EA011669B1 (ru) 2009-04-28
NZ595450A (en) 2013-04-26
TW201011044A (en) 2010-03-16
US10280219B2 (en) 2019-05-07
GB2405873A (en) 2005-03-16
UY28507A1 (es) 2005-04-29
KR20080068146A (ko) 2008-07-22
TWI356063B (en) 2012-01-11
EP1670825B1 (en) 2016-12-28
US20160244519A1 (en) 2016-08-25

Similar Documents

Publication Publication Date Title
US10280219B2 (en) Antibodies to M-CSF
NO334339B1 (no) Antistoff mot CD40
US20140286959A1 (en) Methods of Treating Inflammatory Disorders Using Anti-M-CSF Antibodies

Legal Events

Date Code Title Description
MM1K Lapsed by not paying the annual fees