NO327717B1

NO327717B1 - Gulvsystem og gulvplate for a frembringe et slikt gulvsystem.

Info

Publication number: NO327717B1
Application number: NO20032688A
Authority: NO
Inventors: Darko Pervan
Original assignee: Valinge Aluminium Ab
Priority date: 2001-01-12
Filing date: 2003-06-13
Publication date: 2009-09-14
Also published as: SK287962B6; CN1212462C; WO2002055809A1; ES2299570T3; HUP0303954A3; CA2433487C; EP2281974A2; CA2434168A1; RU2003124759A; KR100898652B1; EP1349994A1; EP1852563B1; BR0206563A; DE60224499T2; AU2002217740B2; HUP0303954A2; PL202339B1; JP2004520502A; PL363051A1; RU2277158C2

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et gulvsystem som angitt i innledningen av det selvstendige krav.

Teknisk område

Foreliggende oppfinnelse er spesielt anvendbar på gulvplater som er basert på tremateriale og som vanligvis har en kjerne av tre, og som er tiltenkt å settes sammen mekanisk. Følgende beskrivelse av kjent teknikk, og formålene og egenskapene av oppfinnelsen er derfor rettet mot dette anvendelsesområde og, først og fremst, rektangulære parkettgulv som kobles sammen både på langsiden og kortsiden. Oppfinnelsen er spesielt egnet for flytende gulv, dvs. gulv som kan beveges i forhold til basen. Likevel skal det understrekes at oppfinnelsen kan anvendes med alle typer eksisterende harde gulv, så som homogene tregulv, tregulv med en lamellkjerne eller kryssfinérkjerne, gulv med en overflate av finér og en kjerne av trefiber, tynne laminerte gulv, gulv med en plastkjerne, og lignende. Oppfinnelsen kan selvfølgelig også anvendes for andre typer gulvplater som kan maskineres med skjæreverktøy, så som undergulv av kryssfinér eller sponplate. Selv om det ikke foretrekkes, kan gulvplatene etter installering festes til basen.

Teknisk bakgrunn for oppfinnelsen

Mekaniske koblinger har på kort tid tatt store markedsandeler, hovedsakelig pga. deres overlegne legge-egenskaper, koblingsstyrke og koblingskvalitet. Selv om gulvet ifølge W094/26999, som beskrives mer detaljert nedenfor, og gulvet som selges under varemerket Alloc© har store fordeler sammenlignet med tradisjonelle limte gulv, er ytterligere forbedringer likevel ønskelig.

Mekaniske koblingssystemer er veldig hensiktsmessige for å sammenkoble ikke bare laminatgulv, men også tregulv og gulv av komposittmateriale. Slike gulvplater kan bestå av et stort antall forskjellige materialer i overflaten, kjernen og baksiden. Som det skal beskrives nedenfor, kan disse materialer også inkluderes i de forskjellige deler av koblingssystemet, så som list, låseelement og tunge. En løsning som omfatter en integrert list som formes ifølge f.eks. W094/26999 eller W097/47834, og som frembringer den horisontale koblingen, og som også omfatter en tunge som tilveiebringer den vertikale koblingen, resulterer dog i kostnader i form av materialsvinn i forbindelse med forming av den mekaniske kobling ved maskinering av platematerialet.

For optimal funksjon bør f.eks. et 15 mm tykt parkettgulv ha en list med en bredde som er ca. den samme som tykkelsen på gulvet, dvs. ca. 15 mm. Med en tunge på ca. 3 mm vil mengden av svinn være 18 mm. Gulvplaten har en normal bredde på ca. 200 mm. Derfor vil mengden av materialsvinn være ca. 9%. Generelt vil kostnadene av svinnsmaterialet være stort dersom gulvplaten består av dyre materialer, idet de er tykke eller idet formatet er lite, slik at antallet løpemeter av kobling pr. m<2> gulv vil være stort.

Mengden av materialsvinn kan absolutt reduseres dersom det benyttes en list som har form av en separat fabrikkert aluminiumslist som allerede i fabrikken festes til gulvplaten. Dessuten kan aluminiumslisten i et antall anvendelser resultere i et bedre og også billigere låsesystem enn en list som maskineres og formes av kjernen. Likevel er aluminiumslisten ufordelaktig siden invester-ingskostnadene kan være høye, og ytterligere kan rekonstruksjon av fabrikken være nødvendig for å gjøre om en eksisterende tradisjonell produksjonslinje, slik at gulvplater med et slikt mekanisk koblingssystem kan produseres. En fordel med den kjente aluminiumslist er imidlertid at utgangsformatet av gulvplatene ikke må forandres.

Idet det handler om en list produsert ved maskinering av gulvplatens materiale, er det motsatte tilfellet. Derfor må formatet av gulvplatene justeres slik at det er nok materiale for å danne listen og tungen. For laminatgulv er det ofte nødvendig også å forandre bredden av dekorasjons-papiret som anvendes. Alle disse justeringer og for-andringer krever også dyre tilpasninger av produksjons-utstyret, og store produkttilpasninger.

I tillegg til de ovenfor nevnte problemer relatert til uønsket materialsvinn og kostnader ved produksjon- og produksjonstilpasning, har listen ulemper på den måte at den er ømfintlig for skader under transport og installering.

For å oppsummere, er det et stort behov for å frembringe en mekanisk kobling med en lavere produksjonskost-nad, men samtidig er målet å beholde de nåværende for-treffelige egenskaper angående legging, fjerning, koblingskvalitet og -styrke. Med kjente løsninger er det ikke mulig å oppnå lave kostnader uten også å måtte nedsette stan-dardene med hensyn til styrke og/eller leggefunksjon. Et formål med oppfinnelsen er derfor å gi løsninger som er rettet mot å redusere kostnaden, mens styrken og funksjonen samtidig opprettholdes.

Oppfinnelsen har sitt utspring i kjente gulvplater som har en kjerne, en fremside, en bakside og motsvarende koblingskantdeler, hvor én av dem dannes som et tungespor avgrenset av øvre- og nedre lepper og som har en nedre ende, og hvor den andre dannes som en tunge med en oppoverrettet del på dens frie ytre ende. Tungesporet har formen av et innskåret spor med en åpning, en indre del og en indre låseoverflate.

I det minste deler av den nedre leppe dannes integrert med kjernen av gulvplaten, og tungen har en låseoverflate som konstrueres for å samvirke med den indre låseoverflate i tungesporet av en tilstøtende gulvplate, idet to slike gulvplater kobles mekanisk, slik at deres fremsider er i samme overflateplan (HP) og møtes i et koblingsplan (VP) rettet vinkelrett dertil. Denne teknikk beskrives blant annet i DE-A-3041781, som skal beskrives mer detaljert nedenfor.

Imidlertid skal først den generelle teknikk angående gulvplater og låsesystemer for mekanisk sammenlåsning av gulvplater beskrives, som bakgrunn for foreliggende oppfinnelse .

Beskrivelse av kjent teknikk

For å muliggjøre forståelsen og beskrivelsen av foreliggende oppfinnelse og også kunnskap om problemene bak oppfinnelsen, følger her en beskrivelse både av basis-konstruksjonen og funksjonen av gulvplater ifølge W094/

26999 og W099/66151, med henvisning til figurene 1-17 i de medfølgende tegninger. I egnete deler gjelder følgende beskrivelse av kjent teknikk også utførelser av foreliggende oppfinnelse som beskrevet nedenfor.

Fig. 3a og 3b viser en gulvplate 1 ifølge W094/26999 hhv. fra toppen og fra underside. Plate 1 er firkantet med en øvre side 2, en underside 3, to motstående langsider med låsekantdeler 4a og 4b, og to motstående kortsider med låsekantdeler 5a og 5b.

Låsekantdelene 4a, 4b av langsidene og også låsekantdeler 5a, 5b av kortsidene kan kobles mekanisk uten lim i en retning D2 i fig. lc, for så å møtes i et koblingsplan VP (markert i fig. 2c) for å ha, idet de er lagt, deres øvre sider i et felles plan HP (markert i fig. 2c).

I den avbildede utførelse, som er et eksempel på gulvplatene ifølge W094/26999 (figurene 1-3 i medfølgende tegninger) , har platen 1 en fabrikkmontert planlist 6 som rager ut langs den hele langside 4a og som er laget av en fleksibel, elastisk aluminiumsplate. Listen 6 rager utover forbi koblingsplanet VP ved koblingskantdel 4a. Listen 6 kan festes mekanisk ifølge den avbildede utførelse eller ellers med lim eller på en annen måte. Som beskrevet i nevnte dokumenter er det også mulig å anvende andre materialer for en list, som festes til gulvplaten i fabrikken, så som tynn plate eller annet metall, aluminium eller plastseksjoner. Det påstås også i W094/26999 og som beskrevet og avbildet i W099/66151, at listen 6 i stedet for kan formes integrert med platen 1, f.eks. ved egnete maskinering av plate 1.

Foreliggende oppfinnelse er egnet for gulvplater hvor listen eller minst en del av den formes integrert med kjernen, og oppfinnelsen løser spesielle problemer som oppstår i slike gulvplater og produksjonen derav. Kjernen av gulvplaten trengs ikke lages av, men er fortrinnsvis laget av, et ensartet materiale. Likevel er list 6 alltid integrert med plate 1, dvs. den skal dannes på platen eller den skal være fabrikkmontert.

I kjente utførelser ifølge de ovenfor nevnte W094/26999 og W099/66151 kan bredden av list 6 være ca. 30 mm og tykkelsen ca. 0,5 mm.

En lignende, men kortere, list 6' anordnes langs én kortside 5a av plate 1. Den delen av listen 6 som stikker ut forbi koblingsplanet VP dannes med et låseelement 8 som rager ut langs den hele list 6. Låseelementet 8 har i dets nedre del en operativ låseoverflate 10 som er rettet mot koblingsplanet VP og som har en høyde av, f.eks. 0,5 mm. Under leggingen samvirker denne låseoverflate 10 med et låsespor 14 som er laget på nedsiden 3 av låsekantdelen 4b av den motstående langside av en tilstøtende plate 1'. Listen 6' langs kortsiden anordnes med et tilsvarende låseelement 8', og låsekantdel 5b av den motstående kortside har et tilsvarende låsespor 14'. Kanten av låsesporene 14, 14' som er vendt bort fra låseplanet VP danner en operativ låseoverflate 10' for samvirke med den operative låseoverflate 10 av låseelementet.

For mekanisk kobling av langsider og også kortsider også i vertikal retning (retning Dl i fig. lc), dannes plate 1 også langs dens ene langside (låsekantdel 4a) og dens ene kortside (låsekantdel 5a) med en lateralt åpen uthulning eller tungespor 16. Dette avgrenses oppover av en øvre utskjæring ved låsekantdel 4a, 5a, og nedover ved de respektive lister 6, 6'. Ved de motstående kantdeler 4b, 5b, er det en øvre uthulning 18 som avgrenser en låsetunge 20 som samvirker med uthulningen eller tungesporet 16 (se fig. 2a). Figurene la-lc viser hvordan to langsider 4a, 4b av to slike plater 1, 1' på en base U kan kobles sammen ved nedoverrettet vinkling ved dreining rundt et senter C nær krysningen av overflateplanet HP og koblingsplanet VP, mens platene hovedsakelig holdes i kontakt med hverandre. Figurene 2a-2c viser hvordan kortsidene 5a, 5b av platene 1, 1' kan kobles sammen ved klikking. Langsidene 4a, 4b kan kobles ved hjelp av begge metoder, mens koblingen av kortsidene 5a, 5b - etter legging av den første rekke gulvplater - vanligvis kun utføres ved klikking etter at langsidene 4a, 4b først har blitt koblet.

Idet en ny plate 1' og en tidligere lagt plate 1 skal kobles langs deres kantdeler 4a, 4b av langsiden, ifølge figurene la til lc, presses kantdel 4b av langsiden av den nye plate 1' mot kantdel 4a av langsiden av den tidligere lagte plate 1 ifølge fig. la, slik at låsetungen 20 bringes inn i uthulningen eller tungesporet 16. Platen 1' vinkles da ned mot undergulv U ifølge fig. lb. Låsetungen 20 går helt inn i uthulningen eller tungesporet 16, mens låseelement 8 av listen samtidig klikkes inn i låsespor 14. Under denne nedovervinkling kan den øvre del 9 av låseelementet være operativ og bevirke styring av den nye plate 1' mot den tidligere lagte plate 1.

I deres koblede posisjon ifølge fig. lc er platene 1, 1' absolutt låst i Dl-retningen og også i D2-retningen langs deres kantdeler 4a, 4b av langsidene, men platene 1, 1' kan forskyves relativt til hverandre i lengderetningen av koblingene langs langsidene (dvs. retning D3).

Figurene 2a-2c viser hvordan kantdelene 5a og 5b av kortsidene av platene 1, 1' kan kobles mekanisk i Dl, og også i D2-retningen ved at den nye plate 1' hovedsakelig forskyves horisontalt mot den tidligere lagte platen 1. Dette kan spesielt utføres etter at langsiden av den nye plate 1' har blitt koblet, ved innovervinkling, ifølge fig. la-lc, med en tidligere lagt plate 1 i en tilgrensende rekke. I det første trinn i fig. 2a samvirker skråkantede overflater av uthulningen 16 og låsetungen 20 slik at listen 6' tvinges nedover som en direkte konsekvens av kantdelene 5a, 5b av kortsidene. Under den endelige frem-bringelsen, klikker 6' opp idet låseelementet 8' kommer i låsesporet 14', slik at de operative låseoverflater 10, 10' på låseelementet 8' og i låsesporet 14' griper inn i hverandre .

Ved å gjenta operasjonene som er avbildet i figurene la-c og 2a-c kan hele gulvet legges uten lim og langs alle koblingskanter. Således kan kjente gulvplater av den ovenfor nevnte type kobles mekanisk ved at de først, som regel, vinkles nedover på langsiden og ved at kortsidene, idet langsiden har blitt låst, klikkes sammen ved horisontal forskyvning av den nye plate 1' langs langsiden av den tidligere lagte plate 1 (retning D3). Platene 1, 1' kan, uten at koblingen ødelegges, tas opp igjen i motsatt rekkefølge av leggingen, og kan så legges en gang til. Deler av disse leggeprinsippene anvendes også i forbindelse med den foreliggende oppfinnelse.

For å fungere optimalt, og for å muliggjøre enkel legging og fjerning, bør de kjente plater, etter å ha blitt koblet langs deres langsider, kunne innta en posisjon hvor det er en mulighet for et mindre mellomrom mellom den operative låseoverflate 10 av låseelementet og den operative låseoverflate 10' av låsesporet 14. Likevel trengs ingen mellomrom i den faktiske endestykkekobling mellom platene i koblingsplanet VP nær toppsiden av platene, dvs. i overflateplanet HP). For at en slik posisjon skal inntas, kan det være nødvendig å presse den ene plate mot den andre. En mer detaljert beskrivelse av dette mellomrom finnes i W094/26999. Et slikt mellomrom kan være i området av 0,01-0,05 mm mellom de operative låseoverflåtene 10, 10' idet langsidene av tilstøtende plater presses mot hverandre. Dette mellomrom muliggjør at låseelementet 8 går inn i låsespor 14, 14' og kommer ut av det. Likevel trengs, som nevnt, ikke noe mellomrom i koblingen mellom platene, hvor overflateplanet HP og koblingsplanet VP krysser ved den øvre side av gulvplatene.

Koblingssystemet muliggjør forskyvning langs koblingskanten i den låste posisjon etter kobling av en valgfri side. Derfor kan leggingen utføres på mange forskjellige måter som alle er varianter av de 3 basismetoder: Vinkling av langside, og klikking av kortside. Klikking av langside, klikking av kortside.

Vinkling av kortside, oppovervinkling av to plater,

forskyvning av den nye plate langs kortsidekanten av den forrige plate, og til slutt, nedovervinkling av to plater.

Den mest vanlige og tryggeste leggemetode er at langsiden vinkles først nedover og låses mot en annen gulvplate. Deretter utføres en forskyvning i låst posisjon mot kortsiden av en tredje gulvplate, slik at innklikkingen av kortsiden kan finne sted. Leggingen kan også utføres ved at én side, lang- eller kortside, klikkes sammen med en annen plate. Da utføres en forskyvning i låst posisjon til den andre side klikker sammen med en tredje plate. Disse typer metoder krever innklikking av minst én side. Imidlertid kan leggingen utføres uten klikkfunksjon. Det tredje alternativ er at kortsiden av en første plate innovervinkles først mot kortsiden av en annen plate, som allerede er koblet på dens langside med en tredje plate. Etter denne sammenkobling vinkles den første og den andre plate lett oppover. Den første plate forskyves i den oppovervinklede posisjon langs dens kortside til de øvre koblingskanter av den første og til den tredje plate er i kontakt med hverandre, hvoretter de to plater sammen vinkles nedover.

Den ovenfor beskrevne gulvplate og dens låsesystem har hatt suksess på markedet for laminatgulv som har en tykkelse på ca. 7 mm og en aluminium list 6 med en tykkelse på ca. 0,6 mm. Tilsvarende har kommersielle utforminger av gulvplatene ifølge WO 9966151, som vist i figurene 4a og 4b, vært suksessfull. Imidlertid har det blitt funnet ut at denne teknikk ikke er spesiell egnet for gulvplater som er laget av trefiberbasert materiale, spesielt massiv tremateriale eller limt laminert tremateriale, for å danne parkettgulv. Én grunn for at denne kjente teknikk ikke passer for denne type produkter er den store mengde av materialsvinn som oppstår på grunn av maskineringen av kantdelene for å danne et tungespor med den nødvendige dybde.

For å delvis ta tak i dette problem ville det vært mulig å anvende teknikken som er vist i figurene 5a og 5b i de medfølgende tegninger, og som beskrives og vises i DE-A-3343601, dvs. det ville vært mulig å danne begge koblingskantdeler av separate elementer som er festet til kantene av langsidene. Også denne teknikk resulterer i høye kostnader med aluminiumdeler og med den betraktelige maskinering som trenges. Dessuten er det vanskelig å feste seksjonselementene langs kantene på en kostnadseffektiv måte. Imidlertid tillater ikke den viste geometrien kobling og frakobling uten stort spillerom ved hhv. nedover- og oppovervinkling, siden komponentene ikke går fri fra hverandre under disse bevegelser dersom de lages med en tett pasning (se fig 5b).

Et annet kjent design av gulvplater med et mekanisk låsesystem er vist i figurene 6a-d i de medfølgende tegninger og beskrives og avbildes i CA-A-0991373. Idet dette mekaniske låsesystem anvendes, mottas alle krefter som prøver å dra langsidene av platene fra hverandre av låseelementet ved den ytre ende av listen (se fig. 6a) . Idet gulvet legges, eller fjernes må materialet være fleksibelt for å muliggjøre at tungen frigjøres ved rotasjon rundt to sentre samtidig. En tett pasning mellom alle flater gjør rasjonell fremstilling og forskyvning i låst posisjon umulig. Kortsiden 6c har ikke noe horisontal lås. Imidlertid forårsaker denne type mekanisk lås en stor mengde materialsvinn, på grunn av designet til de store låseelementer.

Ett ytterligere kjent design av mekaniske låsesystemer for plater beskrives i GB-A-1430429 og figurene 7a-7b i de medfølgende tegninger. Dette system er i bunn og grunn en tunge- og sporkobling som kan utstyres med en ekstra holde-krok på en leppe som stikker ut på én side av tungesporet, og som har en tilsvarende holderille formet på den øvre side av tungen. Systemet krever mye elastisitet av leppen som anordnes med kroken, og frakobling kan ikke utføres uten at koblingskantene ødelegges. En trang pasning gjør produksjonen vanskelig, og koblingens form forårsaker en stor mengde materialsvinn.

Et annet kjent design for mekaniske låsesystemer for gulvplater beskrives i DE-A-4242530. Et slikt låsesystem vises også i figurene 8a-b i de medfølgende tegninger. Dette kjente låsesystem har flere ulemper. Ikke bare tilveiebringer det en stor mengde materialsvinn under fremstilling, det er også vanskelig å produsere på en effektiv måte dersom høykvalitetskoblinger i et høykvalitets gulv ønskes. Det innskåret spor som danner tungesporet kan bare lages ved anvendelse av en fres med skaftende, som beveges langs koblingskanten. Det er derfor ikke mulig å anvende store skiveformete skjæreverktøy for å maskinere platen fra sidekanten.

For mekanisk kobling av forskjellige typer plater, spesielt gulvplater, er det mange forslag hvor mengden av materialsvinn er lite, og hvor produksjonen kan gjøres på en effektiv måte, også idet det anvendes trefibrer og trebaserte platematerialer. Således beskriver W09627721 (figurene 9a-b i de medfølgende tegninger) og JP 3169967 (figurene 10a-b i de medfølgende tegninger) to typer klikkoblinger som gir en liten mengde svinn, men som har den ulempe at de ikke muliggjør frakobling av gulvplatene ved oppovervinkling. Disse koblingssystemer kan lages på en effektiv måte ved bruk av store skiveformede skjæreverktøy, men de har den alvorlige ulempe at demontering ved oppovervinkling ville forårsake så store skader på låsesystemet at platene ikke kunne legges en gang til ved mekanisk låsing.

Et annet kjent system beskrives i DE-A-1212275 og er vist i figurene lla-b i de medfølgende tegninger. Dette kjente system passer for idrettsgulv av plastmateriale, og kan ikke fremstilles ved hjelp av store skiveformede skjæreverktøy for å danne det skarpe innskårede spor. Også dette kjente system kan ikke frakobles ved oppovervinkling uten at materialet trenger å ha så stor elastisitet at de øvre og nedre lepper rundt det innskårede spor deformeres i stor grad mens de dras fra hverandre. Denne type kobling passer derfor ikke for gulvplater som er basert på trefiberbasert materiale, dersom koblinger med høy kvalitet ønskes.

Tunge- og sporkoblinger med et hellende spor og tunge er også blitt foreslått i US-A-1124228. Koblingstypen som er avbildet i figurene 12c-d i de medfølgende tegninger gjør det mulig å montere en ny plate ved at den presses ned over den skrå oppoverrettede tunge på den tidligere lagte plate. For å feste den nylagte plate anvendes spiker som drives skrått nedigjennom platen over den skrå oppoverrettede tunge. I utformingen ifølge figurene 12a-b kan denne teknikk ikke anvendes, siden en fingerskjøt anvendes. Denne teknikk tilveiebringer absolutt en liten mengde materialsvinn, men passer ikke i det hele tatt dersom et flytende gulv skal lages, med individuelle gulvplater som, uten å skades, skal monteres og frakobles på en enkel måte og som har høykvalitets koblinger.

DE-A-3041781 beskriver og viser et låsesystem for kobling av plater, spesielt for å lage rulleskøyte- og bowlingbaner av plastmateriale. Et slikt koblingssystem vises også i figurene 13a-d .i de medfølgende tegninger. Dette system omfatter et innskåret spor i lengderetning langs én kant av platen og en utragende oppoverbøyd tunge langs den motsatte kant av platen. I tverrsnitt har det innskårede spor en første del som avgrenses ved parallelle overflatedeler og er parallell med hovedplanet av platen, og en andre innvendig del som er trapesformet eller semitrapesformet (figurene 13a-b og figurene 13c-d), hhv., i de medfølgende tegninger. I tverrsnitt har tungen to planparallelle deler vinklet relativt til hverandre, hvor delen nærmest sentrum av platen er parallell med hovedplanet av platen og hvor den ytre frie del er vinklet i oppoverrettet retning i henhold til den korresponderende overflatedel innen den trapesformede del av det innskårede spor.

Designet av tungen og sporet, så vel som kantdelene av platen, er slik at idet to slike plater kobles mekanisk, oppnås innkobling mellom på den ene side overflatedelene av tungen og korresponderende overflatedeler av innskårede spor langs den hele overside og ytre ende av tungen så vel som langs undersiden av den indre planparallelle del av tungen og, på den annen side, mellom kantoverflåtene av de koblede plater over og under tungen og sporet, hhv. Idet en ny plate skal kobles med en tidligere lagt plate, vinkles den nye plate oppover i en egnet vinkel for innbringing av den vinklede ytre del av tungen inn i den ytre planparallelle del av sporet i den tidligere lagte plate. Deretter bringes tungen inn i sporet mens den nye plate vinkles nedover. Pga. vinkelformen av tungen trengs et stort spillerom i den første del av sporet for å muliggjøre at denne innbringelse og innovervinkling utføres. Alternativt er en stor grad av elastisitet av gulvmaterialet nødvendig, som ifølge dokumentet bør bestå av plastmateriale. I den lagte koblede posisjon er der innkobling mellom hoveddelen av overflatene av tungen og det innskårede spor, bortsett fra nedenfor den oppovervinklede ytre del av tungen.

En alvorlig ulempe ved det mekaniske låsesystem ifølge DE-A-304781 er at det er vanskelig å produsere. Som produksjonsmetode foreslås det å anvende en soppformet skaftfres med en ytre del som genererer den indre del av tungesporet med trapesformede tverrsnitt. En slik produksjonsmetode er ikke spesielt rasjonell og dessuten forårsaker den store toleranseproblemer dersom produksjonsmetoden skulle anvendes for produksjon av gulvplater eller andre plater av tremateriale for å danne veggpaneler eller parkettgulv-plater med høykvalitets koblinger.

Som nevnt ovenfor er en ulempe med dette kjente mekaniske låsesystem at innbringelse av den vinklede tunge inn i sporet krever et betraktelig spillerom mellom tungen og sporet (se fig. 5 i DE-A-3041781 og fig. 13 b i de med-følgende tegninger) for at nedovervinkling kan finne sted, dersom det ikke er en betraktelig grad av elastisitet i platematerialet. Dessuten kan slik nedovervinkling ikke utføres mens den nye plate og den tidligere lagte plate bringes sammen på en slik måte at de berører hverandre nær den øvre kant av platene over tungen, og sporet hhv., slik at dreiesenteret av den nedovervinklende bevegelse posisjoneres på dette punkt.

En ytterligere ulempe med dette kjente mekaniske låsesystem ifølge DE-A-3041781 i forbindelse med temmelig tykke plater av tremateriale er at forskyvning av den nye plate langs den tidligere lagte plate i lagt eller delvis hevet posisjon er gjort mye vanskeligere ved at platene griper inn i hverandre langs store overflatedeler. Selv om maskinering av treplater eller plater basert på trefibrer ville utføres veldig nøyaktig, er disse overflatedeler av naturlige grunner ikke veldig glatte, men har utstående fibrer, som øker friksjonen betydelig. Under legging av parkettgulv e.l., er lange plater (ofte 2-2,4 m lange og 0,2-0,4 brede plater) og stort sett naturlige materialer involvert. Denne type lange plater vrir seg og vil derfor ofte avvike fra en total flat form (de har en «banan»form). I disse tilfeller vil det være enda vanskeligere å forskyve en nylagt plate langs en tidligere lagt plate, dersom en mekanisk sammenlåsing av platene også ønskes på kortsiden.

En ytterligere ulempe med det mekaniske låsesystem ifølge DE-A-3041781 er at det ikke passer bra i forbindelse med høykvalitets gulv som er laget av trematerialer eller trefiberbaserte materialer og som derfor krever en trang pasning i den vertikale retning mellom tungen og sporet for å forebygge knirking.

WO 97/47834 beskriver gulvplater med forskjellige typer mekaniske låsesystemer. Låsesystemene som er ment for å låse sammen langsidene av platene (figurene 2-4, 11 og 22-25 i dokumentet) er konstruert for å monteres og frakobles ved en forbindende og vinklende bevegelse, mens de fleste av de som er ment for å sammenlåse kortsidene av platene (figurene 5-10) er konstruert for å kobles til hverandre ved at de dyttes mot hverandre for forbindelse ved hjelp av en klikkobling, men disse låsesystemer på kortsidene av platene kan ikke frakobles uten å bli ødelagt, eller i verste fall skadet.

Noen av platene som beskrives i WO 97/47834 og som har blitt konstruert for kobling og frakobling med en vinkelbevegelse (figurene 2-4 i WO 97/47834 og figurene 14a-c i de medfølgende tegninger), har på deres ene kant et spor og en list som rager under sporet og stikker ut forbi et koblingsplan hvor de øvre sider av koblede plater møtes. Listen er konstruert for å samvirke med en stort sett komplementær formet del på den motsatte kant av platen, slik at to tilsvarende plater kan kobles. Et felles trekk for disse gulvplater er at den øvre side av tungen av platene og de tilsvarende øvre grenseoverflatene av sporet er flate og parallelle med den øvre side eller overflate av gulvplatene. Forbindelsen av platene for å hindre dem fra å dras fra hverandre transversalt av koblingsplanet, oppnås utelukkende ved hjelp av låseoverflåtene på den ene side på undersiden av tungen, og, på den annen side på den øvre side av den nedre leppe eller list nedenfor sporet. Disse låsesystemer har også den ulempe at de trenger en listdel som rager forbi koblingsplanet, som forårsaker materialsvinn også innenfor koblingskantdelen hvor sporet dannes.

WO 97/47834 beskriver også mekaniske koblingssystemer som omfatter en sirkulær bueformet tunge og et tilsvarende formet spor i den motsatte sidekant av gulvplaten (jfr. figurene 14d-14e i de medfølgende tegninger). Idet slike låsesystemer kobles, bringes tuppen av tungen mot åpningen til det buete spor, hvoretter nedovervinkling startes. Under denne nedovervinklingen er det en stor overflatekontakt mellom alle bueformede overflater av tungen og sporet. Dersom denne type koblingssystem skulle anvendes for lange plater av tre eller trebaserte materialer, ville det være veldig vanskelig å oppnå en glatt og enkel sammen-føying. Dessuten ville friksjonen mellom de bueformede overflater og mellom tuppen av tungen og bunnen av sporet kreve betydelige krefter for forskyvning av én plate langs en annen plate i deres koblede tilstand. Denne kjente teknikk er absolutt bedre enn den beskrevet i den ovenfor nevnte DE-A-3041781, men den har mange ulemper av den teknikk.

US-A-2740167 (se også figurene 15a-b, i de medfølgende tegninger) beskriver parkettplater eller firkanter som er laget av tre og som på deres motliggende kanter er formet med kantdeler som hektes fast inn i hverandre idet det legges flere parkettfirkanter i en rekke. Én kantdel har en nedoverrettet hake, og den motliggende kantdel har en oppoverrettet hake. For å muliggjøre innbringelse av en ny parkettplate under en tidligere lagt parkettplate, er nedsiden av den oppoverrettede hake skåret skrå. Parkettplatene som kobles med et vertikalt koblingsplan er utelukkende festet i den horisontale retning transversalt til koblingsplanet. For å sikre platene også vinkelrett til den øvre side av parkettplatene anvendes et limlag som er påstrøket på forhånd på basen som parkettgulvet skal legges på. En tidligere lagt parkettplate kan derfor bare løftes igjen før limlaget har bundet. I praksis er dette parkettgulv derfor permanent sikret til basen etter legging.

CA-A-22527 91 viser og beskriver gulvplater som er

formet med et spesielt konstruert spor langs en langside og en komplementær formet tunge langs den andre langside. Som vist i beskrivelsen, og også i figurene 16a-b i de medfølg-ende tegninger er tungen og sporet rundet og vinklet skrått oppover for å muliggjøre kobling av én plate med en annen ved at den nye plate plasseres nær den lagte plate og så løftes og vinkles de samtidig, hvoretter sporet draes nedover den skrått oppoverrettede tunge under samtidig sammenbringing og nedovervinkling. Siden tungen og sporet er komplementært dannet, er det vanskelig å koble, og i tillegg, igjen å dra tilstøtende gulvplater fra hverandre. Et avvik fra planformen, dvs. det at det finnes «bananform», resulterer i et ytterligere hinder til koblingen av to slike plater. Risikoen for skader på tungen er derfor stor, og designet forårsaker også store friksjonskrefter mellom overflatene av tungen og sporet.

US-A-5797237 omfatter et klikklåsesystem for å koble parkettplater. I de medfølgende tegninger er fig. 17a et snitt gjennom to koblede plater, mens fig. 17b viser at en slik kjent gulvplate ikke kan frakobles ved at platen vinkles oppover relativt til den gjenværende, liggende gulvplate. I stedet for, som vist i fig. 4b i patentbeskrivelsen, må både platen som skal fjernes og platen den er koblet til og som skal ligge igjen, løftes opp for å dra ut tungen fra sporet. Systemet har stor overensstemmelse med det som er beskrevet i den ovenfor nevnte US-A-2740167 (figurene 15a-b i de medfølgende tegninger) men med den forskjellen at en kort nedre leppe dannes under den øvre krokformede utraging eller leppe. Denne korte nedre leppe har imidlertid ingen sammenkoblende effekt siden det er en sprekk mellom nedsiden av tungen og den øvre side av denne korte leppe idet to plater kobles. Dessuten er dette mellomrom nødvendig for frakoblingsmetoden som vist i fig. 17c. Visst påstås det at koblingssystemet er en klikkobling, men sannsynligvis vinkles den lagte plate litt oppover for å få inn tungen under den krokformede leppe av denne plate. Dette mekaniske låsesystem kan, som også vist i patentbeskrivelsen, fremstilles ved hjelp av store skiveformede skjæreverktøy. Det er ingen innskårede spor, hvis nedre- og øvre lepper støter opp mot den innbrakte tunge og låser den både vertikalt og horisontalt, i dette låsesystem. Derfor har sporet en større vertikal utraging enn de tilsvarende deler av tungen. Det lagte gulv vil derfor kunne beveges nedover og bort fra basen, noe som vil forårsake knirking i koblingene og uakseptable vertikale forskyvninger. Pga. den utilstrekkelige låsing, kan en høy-kvalitets kobling heller ikke oppnås.

FR-A-2675174 beskriver et mekanisk koblingssystem for keramiske fliser som har komplementært dannede motstående kantdeler der det anvendes separate fjærklips som monteres i en avstand fra hverandre og som er formet for å gripe en utraging på kantdelen av en tilstøtende flis. Låsesystemet er ikke konstruert for frakobling ved dreining, noe som går klart frem fra fig. 10a, og spesielt fig. 18b i de medfølg-ende tegninger.

Fig. 19a og 19b viser gulvplater som er formet ifølge JP 7180333 og er fremstilt ved ekstrudering av metallmateriale. Etter montering er det praktisk umulig å fra-koble slike gulvplater pga. koblingsgeometrien, som fremgår av fig. 19b.

Til slutt viser figurene 20a og 20b et annet kjent koblingssystem som beskrives i GB-A-2117813 og som er tiltenkt for store isolerte veggpaneler. Dette system har stor likhet med det ovenfor nevnte system ifølge CA-A-2252791 og systemet fra W097/47834 som vist i figurene 14d og 14e i de medfølgende tegninger. Systemet lider av de samme ulemper som disse sistnevnte to systemer og passer ikke for effektiv produksjon av gulvplater basert på tremateriale eller trefibermateriale, spesielt dersom høy-kvalitets koblinger i et høykvalitets gulv ønskes. Konstruksjonen ifølge denne GBpublikasjon anvender metall-seksjoner som forbindelseselementer og er ikke frakoblings-bar ved oppovervinkling.

Andre kjente systemer beskrives i, f.eks., DE20013380U1, JP2000179137A, DE3041781, DE19925248, DE20001225, EP0623724, EP0976889, og EP1045083.

WO0201018 omtaler videre låsesystemer, og er ikke relevant med hensyn til oppfinnelseshøyde.

Som det fremgår av det ovenfor nevnte, har kjente systemer både ulemper og fordeler. Likevel er intet låsesystem egnet for rasjonell produksjon av gulvplater med et låsesystem som er optimalt i forhold til produksjonsteknikk, svinn av materialer, legging- og fjerningsfunksjon, og som dessuten kan anvendes for gulv som skal ha høy kvalitet, styrke og funksjonalitet i lagt tilstand.

Et formål med foreliggende oppfinnelse er å tilfreds-stille dette behov og å frembringe et slikt optimalt gulvsystem og slike optimale gulvplater. Ytterligere formål med oppfinnelsen går klart frem fra det som beskrives ovenfor, så vel som fra den påfølgende beskrivelse.

Sammendrag av oppfinnelsen

En gulvplate og et låsesystem dertil som kan åpnes igjen, som omfatter et innskåret spor på én langside av gulvplaten og en utstikkende tunge på den motsatte langside av gulvplaten. Det innskårede spor har en tilsvarende oppoverrettet indre låseoverflate i en avstand fra dens tupp. Tungen og det innskårede spor dannes for å sammen-føyes og dras fra hverandre med en dreiebevegelse som har senteret nær krysningen mellom overflateplanene og det felles koblingsplan av to tilstøtende gulvplater. Innskjæringen i sporet til et slikt låsesystem lages med skiveformede skjæreverktøy, hvis rotasjonsakslinger er vinklet relativt til hverandre for å danne først en indre del av innskjæringsdelen av sporet og deretter en låseoverflate, anordnet nærmere åpningen av sporet. En leggemetode for et gulv av slike plater omfatter trinnene å legge en ny plate tilstøtende til en tidligere lagt plate, å bevege tungen til den nye plate inn i åpningen av det innskårede spor til den tidligere lagte plate, å vinkle den nye plate oppover under samtidig innføring av tungen inn i det innskårede spor, og samtidig nedovervinkling av den nye plate til sluttposisjonen.

Det som karakteriserer gulvsystemet og gulvplaten, ifølge oppfinnelsen, beskrives imidlertid i hovedkravene. Underkravene definerer spesielt foretrukne utførelser ifølge oppfinnelsen. Ytterligere fordeler og egenskaper med oppfinnelsen fremgår også av den påfølgende beskrivelse.

Før spesifikke og foretrukne utførelser av oppfinnelsen skal beskrives med henvisning til de med-følgende tegninger, skal basiskonseptet av oppfinnelsen og styrken og funksjonskrav beskrives.

Oppfinnelsen er anvendbar for rektangulære gulvplater som har et første par av parallelle sider og et andre par av parallelle sider. For å forenkle beskrivelsen, refereres det første par til som langsider og det andre par som kortsider. Det skal likevel påpekes at oppfinnelsen også er anvendelig for plater som kan være kvadratiske.

Høy koblingskvalitet

Med høy koblingskvalitet menes en stram pasning i den låste posisjon mellom gulvplatene, både vertikalt og horisontalt. Det bør være mulig å sammenkoble gulvplatene uten særlig store synlige sprekker eller forskjeller i høyde mellom koblingskantene i den ubelastede og også i den normalt belastede tilstand. I et høykvalitets gulv bør koblingssprekker og høydeforskjeller ikke være større enn hhv. 0,2, og 0,1 mm.

Nedovervinkling med rotasjon ved koblingskant og styring

Som det vil gå klart frem fra den følgende beskrivelse skal det være mulig å låse ved nedovervinkling på minst én side, fortrinnsvis langsiden. Nedovervinklingen skal være mulig å utføre med en rotasjon rundt et senter nær krysningen mellom overflateplanene av gulvplatene og koblingsplanet som skal lages, dvs. nær de øvre koblingskanter av platene idet de kommer i kontakt med hverandre. Ellers er det ikke mulig å lage en kobling som i låst posisjon har tette koblingskanter.

Det skal være mulig å avslutte rotasjonen i en horisontal posisjon, hvori gulvplatene låses vertikalt uten spillerom, siden et spillerom kan forårsake uønskede forskjeller i nivåer mellom koblingskantene. Innovervinkling bør også utføres på en måte som samtidig styrer gulvplatene mot hverandre med stramme koblingskanter og som retter opp mulig «bananform» (dvs. avvik fra en rett flatform av gulvplaten) . Låseelementet og låsesporet bør ha styremidler som samvirker med hverandre under innovervinkling. Nedovervinklingen bør utføres med stor sikkerhet uten at platene setter seg fast og kniper hverandre for også å forårsake en risiko for at låsesystemet ødelegges.

Oppovervinkling rundt koblingskanten

Det skulle være mulig å vinkle langsiden oppover slik at gulvplatene kan frigjøres. Siden platene i utgangsposisjonen er koblet med stramme koblingskanter, må denne oppovervinkling derfor også kunne gjøres med øvre koblingskanter i kontakt med hverandre og med rotasjon ved koblingskanten. Denne mulighet for oppovervinkling er ikke bare svært viktig idet gulvplater byttes, eller idet et gulv flyttes. Mange gulvplater er prøvelagt, eller lagt feilaktig tilgrensende til dører, hjørner etc. under installering. Det er en alvorlig ulempe dersom gulvplatene ikke enkelt kan frakobles uten at koblingssystemet ødelegges. Heller ikke er det alltid tilfellet at en plate som kan innovervinkles, også kan vinkles utover igjen. I forbindelse med nedovervinklingen, skjer vanligvis en lett nedoverbøyning av listen, slik at låseelementet bøyes bakover og nedover, og åpnes. Dersom koblingssystemet ikke er formet med egnete vinkler og radiuser, kan platen etter legging låses på en slik måte at frakobling ikke er mulig. Kortsiden kan etter at koblingen av langsiden har blitt åpnet ved oppovervinkling, vanligvis dras ut langs koblingskanten, men det er fordelaktig dersom også kortsiden kan åpnes ved oppovervinkling. Dette er spesielt fordelaktig idet platene er lange, f.eks. 2,4 meter, som gjør at det blir vanskelig å trekke ut kortsider. Oppover-vinklingen bør utføres med stor sikkerhet uten at platene klemmes fast og kniper hverandre for så å forårsake risikoen for at låsesystemet ødelegges.

Innklikking

Det skal være mulig å låse kortsidene ved horisontal innklikking. Dette krever at deler av koblingssystemet er fleksible og bøyelige. Selv dersom innovervinkling av langsider er mye lettere og raskere enn innklikking, er det en fordel dersom også langsidene kan klikkes inn, siden visse leggeoperasjoner, f.eks. rundt dører, krever at platene kobles horisontalt.

Kostnad av material ved lang- og kortside

Hvis gulvplaten f.eks. er 1,2x0,2 m, vil hver m2 av gulvoverflaten ha ca. 6 ganger flere langsidekoblinger enn kortsidekoblinger. En stor del av materialsvinn og dyre koblingsmaterialer er derfor mindre viktig på kortsiden enn på langsiden.

Horisontal styrke

For å oppnå høy styrke må låseelementet som regel ha en høy låsevinkel, slik at låseelementet ikke klikker ut. Låseelementet må være høyt og bredt slik at det ikke knek-ker idet det utsettes for høy strekkbelastning idet gulvet krymper om vinteren som følge av den relativt lave fuktighet på denne tiden av året. Dette gjelder også for materialet som er nærmest låsesporet i den andre platen. Koblingen på kortsiden bør ha høyere styrke enn koblingen på langsiden, siden strekkbelastningen under krympingen om vinteren spres over en kortere koblingslengde langs kortsiden, enn langs langsiden.

Vertikal styrke

Det bør være mulig å holde platene jevne idet de utsettes for vertikale belastninger. Dessuten bør bevegelse i koblingen unngås siden overflater som utsettes for trykk som beveges relativt til hverandre, f.eks. øvre koblingskanter, kan forårsake knirking.

Forskyvbarhet

For å muliggjøre låsing av alle fire sider, må det være mulig at en nylagt plate kan forskyves i låst posisjon langs en tidligere lagt plate. Dette bør skje ved bruk av en rimelig mengde kraft, f.eks. ved sammendriving ved bruk av en kloss og hammer, uten at koblingskantene ødelegges og uten at koblingssystemet må dannes med synlig mellomrom horisontalt og vertikalt. Forskyvbarhet er viktigere på langsiden, enn på kortsiden siden friksjonen er vesentlig større der pga. en lengre kobling.

Produksjon

Det skal være mulig å produsere koblingssystemet på en rasjonell måte ved bruk av store roterende skjæreverktøy som har ekstremt bra nøyaktighet og kapasitet.

Måling

God funksjonalitet, produksjonstoleranse og kvalitet krever at koblingsprofilen kan måles og sjekkes kontinuerlig. De kritiske deler i et mekanisk koblingssystem bør konstrueres på en slik måte at produksjon og måling mulig-gjøres. Det bør være mulig å produsere dem med toleranser av et par hundredeler av en millimeter, og det bør derfor være mulig å måle dem med stor nøyaktighet, f.eks. i en såkalt profilprosjektor (profile projector). Dersom koblingssystemet produseres med lineær skjæremaskinering, vil koblingssystemet, bortsett fra visse produksjonstoleranser, ha den samme profil over den hele kantdel. Derfor kan koblingssystemet måles med stor nøyaktighet ved å skjære ut noen prøver ved å sage fra gulvplatene og måle dem i profilprojektoren eller et målemikroskop. Rasjonell produksjon krever at koblingssystemet også kan måles raskt og lettvint uten destruktive metoder, f.eks. ved bruk av kali-bre. Dette muliggjøres dersom det er så få kritiske deler i låsesystemet som mulig.

Optimering av lang- og kortside

For at en gulvplate kan produseres optimalt med mini-mum kostnader, skal lang- og kortsiden optimeres med hensyn til deres forskjellige egenskaper som angitt ovenfor. For eksempel skal langsiden optimeres for nedovervinkling, oppovervinkling, posisjonering og forskyvbarhet, mens kortsiden skal optimeres for innklikking og høy styrke. En optimalt konstruert gulvplate bør derfor ha forskjellige koblingssystemer på lang- og kortsiden.

Mulighet av å forskyve koblingskant transversalt Trebaserte gulvplater og gulvplater generelt som inneholder trefibrer, sveller og krymper idet den relative fuktighet forandres. Svelling og krymping starter stort sett fra toppen, og overflatelagene kan derfor bevege seg i større grad enn kjernen, dvs. den del som koblingskanten er formet av. For å forebygge at de øvre koblingskanter heves eller knuses i tilfelle sterk svelling, eller at koblingssprekker oppstår idet det tørker, bør koblingssystemet konstrueres for å tillate bevegelse som kompenserer svelling og krymping.

Ulemper ved kjente systemer

Figurene 4a og 4b viser kjente systemer av typen Alloc® original og Alloc®Home med en utragende list som kan vinkles og klikkes sammen.

Kjente koblingssystemer ifølge figurene 9-16 kan frembringe en mekanisk kobling med mindre svinn enn mekaniske låsesystemer med en utragende og maskinert list. Imidlertid tilfredsstiller ingen av dem de ovenfor nevnte krav og løser ingen av de problemer som foreliggende oppfinnelser akter å løse.

Klikkoblingene ifølge figurene 7, 9, 10, 11, 12, 18 og 19 kan ikke låses eller åpnes ved en dreiebevegelse rundt den øvre del av koblingskanten, og koblingene ifølge figurene 8, 11, 19 kan ikke produseres rasjonelt ved maskinering av platematerialer med et roterende skjæreverktøy som har en stor verktøydiameter.

Gulvplater ifølge figurene 12a-b kan ikke vinkles eller klikkes, men må først bringes inn ved pressing parallelt med koblingskanten. Koblingen ifølge figurene 12c-d kan ikke klikkes. Den kan muligens innovervinkles, men i så tilfelle må det fremstilles med for stort mellomrom i koblingssystemet. Styrken i den vertikale retning er lav siden øvre- og nedre inngripende overflater er parallelle. Det er også vanskelig å produsere og forskyve koblingen i låst posisjon, siden den ikke omfatter noen frie overflater. Dessuten foreslås spikring til basen ved bruk av spiker som drives på skrå inn i gulvplaten over tungen og rettet skrå oppover.

Koblingssystemet ifølge figurene 6c-d, 15a-b og 17a-b er eksempler på koblinger som ikke har noen vertikal lås, dvs. som tillater bevegelser vinkelrett til den øvre side av platene.

Den innovervinklende kobling ifølge figurene 14d-e har et antall ulemper fordi den er fremstilt og konstruert ifølge prinsippet om at den bør ha en tett pasning og at de øvre- og nedre deler av tungen og sporet følger sirkulære buer som har senteret ved den øvre koblingskant, dvs. i krysningen mellom koblingsplanet og overflateplanet. Denne kobling har ikke de nødvendige styredeler, og koblingen er vanskelig å vinkle sammen siden den har et ukorrekt design, og for store koblingsoverflater. Som resultat kniper det og har den såkalte skuffeffekt (drawer-effekt) under innovervinkling. Styrkingen i den horisontale retning er for lav, som avhenger av en lav øvre låsevinkel og for liten vinkel-forskjell mellom de øvre- og nedre innkoblingsoverflater. Dessuten er den front- og øvre oppovervinklede del av tungesporet for liten til å tåle kreftene som trengs for et høykvalitets koblingssystem. De for store kontaktoverflater mellom tungen og sporet, fraværet av de nødvendige frie overflater uten kontakt, og kravet om en tett pasning i hele koblingen gjør lateral forskyvning av gulvplaten langs koblingskanten betydelig vanskeligere, og gjør også rasjonell produksjon med muligheten for å oppnå bra toleranser vanskelig. Heller ikke kan det klikkes sammen horisontalt.

Koblingssystemet ifølge figurene 16a-b har en design som ikke tillater at det vinkles sammen uten en betydelig grad av materialdeformasjon, som er vanskelig å oppnå i vanlige platematerialer som egner seg for gulv. Også i dette tilfellet er alle deler av tungen og sporet i kontakt med hverandre. Dette gjør lateral forskyvning av en plate i den låste posisjon vanskelig eller umulig. Heller ikke er rasjonell maskinering mulig pga. det faktum at alle overflater er i kontakt med hverandre. Klikking kan heller ikke utføres.

Koblingssystemet ifølge figurene 6a-b kan ikke vinkles sammen siden det er konstruert for å flytte rundt to dreiende sentre samtidig. Det har ingen horisontal lås i tungesporet. Alle overflater er i kontakt med hverandre med en tett pasning. I praksis kan koblingssystemet ikke forskyves og fremstilles rasjonelt. Det er ment for bruk med et låsesystem som er vist i figurene 6c-d og er formet på den til-støtende vertikal innstilte kant av platen, og som ikke

trengs lateralt for flytting forbindelsesformål.

Koblingssystemet ifølge figurene 8a-b har et tungespor som ikke kan fremstilles med roterende skjæreverktøy som har en stor verktøydiameter. Det kan ikke klikke og er konstruert for å forebygge, ved initialspenning og en tett pasning tilstøtende til den ytre vertikale del av listen, lateral forskyvning.

Koblingssystemet ifølge figurene 5a-b omfatter to alu-miniumsdeler. Produksjon med roterende skjæreverktøy med stor verktøydiameter for å danne tungesporet er ikke gjennomførbar. Koblingssystemet er formet slik at det er umulig å vinkle en ny plate innover ved at dens øvre koblingskant holdes i kontakt med den øvre koblingskant av den tidligere lagte plate, slik at innovervinklingen finner sted rundt et rotasjonssenter og krysningen mellom koblingsplanet og overflateplanet. For å muliggjøre innovervinkling under bruk av dette kjente system er det nødvendig å ha et betydelig mellomrom som overskrider det som er akseptabelt i vanlige gulvplater hvor høykvalitets estetiske gode koblinger kreves. Koblingssystemet ifølge figurene 13a-d er vanskelig å fremstille siden det krever kontakt over stor overflatedel av den ytre del av tungen og tungesporet. Dette gjør også lateral forskyvning i lukket posisjon vanskelig. Koblingsgeometrien gjør oppovervinkling rundt den øvre koblingskant umulig.

Oppfinnelsen

Oppfinnelsen er basert på en første forståelse at ved anvendelse av egnete produksjonsmetoder, stort sett ved maskinering og ved anvendelse av verktøy hvis verktøy-diameter overskrider signifikant tykkelsen til platen, er det mulig og rasjonelt danne avanserte former av trematerialer, trebaserte plater og plastmaterialer, med stor nøyaktighet, og at denne type maskinering kan gjøres inni et tungespor på en avstand fra koblingsplanet. Således bør formen av koblingssystemet tilpasses rasjonell produksjon som skal kunne utføres med veldig små toleranser. Det er imidlertid ikke tillatt at en slik tilpasning gjøres på bekostning av andre viktige egenskaper av gulvplaten og låsesystemet. Oppfinnelsen baseres også på en annen forståelse, som er basert på kunnskapen av kravene som må oppfylles ved et mekanisk koblingssystem for optimal funksjon. Denne forståelsen har gjort det mulig å tilfreds-stille disse krav på en måte som ikke tidligere har vært kjent, nemlig ved en kombinasjon av designet av koblingssystemet med, f.eks., spesifikke vinkler, radiuser, mellomrom, frie overflater og forhold mellom forskjellige deler av systemet, og optimal bruk av materialegenskapene fra kjernen eller kjernen, så som sammentrykking, forlengelse, utvidelse, strekkstyrken og kompresjonsstyrke.

Oppfinnelsen baseres ytterligere på en tredje forståelse at det er mulig å frembringe et koblingssystem med lavere produksjonskostnader, men samtidig at funksjonen og styrken kan beholdes eller til og med, i noen tilfeller forbedres ved en kombinasjon av produksjonsteknikk, koblingsdesign, materialvalg og optimering av lang- og kortsider.

Oppfinnelsen er basert på en fjerde forståelse at koblingssystemet, produksjonsteknikken og måleteknikken må utvikles og justeres slik at de kritiske deler som krever lave toleranser i mest mulig grad er så få som mulig og konstrueres for å tillate måling og kontrollering i kontinuerlig produksjon.

Ifølge et første aspekt av oppfinnelsen er det således tilveiebrakt et gulvsystem omfattende en gulvplate som er mekanisk koblbar ved alle fire sider av gulvplatene i en første vertikal retning Dl, en andre horisontal retning D2, og en tredje retning D3 vinkelrett til den andre horisontale retning, med tilsvarende sider av andre gulvplater med identiske låsesystemer.

Gulvplatene kan på to sider ha et frakoblingsbart mekanisk koblingssystem av kjent type og som lateralt kan forskyves i låst posisjon og låses ved innovervinkling rundt de øvre koblingskanter eller ved horisontal klikking. Gulvplatene har på de andre to sider et låsesystem ifølge oppfinnelsen. Gulvplatene kan også ha et låsesystem ifølge oppfinnelsen på alle fire sider.

Således har minst to motliggende sider av gulvplaten

et koblingssystem som er konstruert ifølge oppfinnelsen og som omfatter en tunge og et tungespor avgrenset ved de øvre og nedre lepper, hvor tungen i dens ytre og øvre del har en oppoverrettet del og hvor tungesporet i dens indre og øvre del har en innskjæring. Den oppoverrettede del av tungen, og innskjæringen av tungesporet i den øvre leppe, har låseoverflater som motvirker og forebygger horisontal avdeling i en retning D2 transversalt av koblingsplanet. Tungen og tungesporet har også samvirkende støttende overflater som forebygger vertikal avdeling i en retning D2 parallelt med koblingsplanet. Slike støttende overflater kan foreligge i minst den nedre del av tungen og på den nedre leppe av tungesporet. I den øvre del kan de samvirkende låseoverflater fungere som øvre støttende overflater, men den nedre leppe av tungesporet og tungen kan med fordel også ha

atskilte øvre støttende overflater. Tungen, tungesporet, låseelementet og innskjæringen konstrueres slik at de kan produseres med maskinering ved bruk av verktøy som har en større verktøydiameter enn tykkelsen av gulvplaten. Tungen kan med dens oppoverrettede del bringes inn i tungesporet og dens innskjæring ved en innovervinkling med dens rotasjonssenter nær krysningen mellom koblingsplanet og overflateplanet, og tungen kan også forlate tungesporet dersom gulvplaten dreies eller oppovervinkles med dens øvre koblingskant i kontakt med den øvre koblingskant til en tilstøtende gulvplate. For formålet av å forenkle fremstilling, måling, innovervinkling, oppovervinkling og lateral forskyvning i den langsgående retning av koblingen og motvirke knirking og å redusere mulige problemer pga. svelling/krymping av gulvmaterialet, dannes koblingssystemet med overflater som ikke er i kontakt med hverandre både under innovervinkling og i låst posisjon.

Flere aspekter av oppfinnelsen er også anvendbare med de kjente systemer uten at disse aspekter kombineres med de foretrukne låsesystemer som beskrives her.

Oppfinnelsen beskriver også basisprinsippene som bør tilfredsstilles for en tunge- og sporkobling som skal innovervinkles med de øvre koblingskanter i kontakt med hverandre, og som skal klikkes inn med en minimumsbøyning av koblingskomponentene.

Oppfinnelsen beskriver også hvordan materialegenskaper kan anvendes for å oppnå styrke og lave kostnader i kombinasjon med vinkling og klikking så vel som leggemetoder.

Forskjellige aspekter av oppfinnelsen skal nå beskrives mer detaljert med henvisning til de medfølgende tegninger som viser forskjellige utførelser av oppfinnelsen. De deler av platen ifølge oppfinnelsen som er tilsvarende til de av den kjente platen i figurene 1-2, har hele tiden blitt gitt de samme henvisningstall.

Kort beskrivelse av tegningene

Fig. la-c viser i tre trinn en nedovervinklingsmetode for mekanisk kobling av langsider til gulvplater ifølge W094/26999. Fig. 2a-c viser i tre trinn en innklikkmetode for mekanisk kobling av kortsider til gulvplater ifølge W094/26999. Fig. 3a-b viser en gulvplate ifølge W094/26999 sett

ovenfra og nedenfra, respektivt.

Fig. 4a-b viser to forskjellige utførelser av

gulvplater ifølge W099/66151.

Fig. 5a-5b viser gulvplater ifølge DE-A-3343601.

Fig. 6a-d viser mekaniske låsesystemer for hhv. lang-og kortsiden, til gulvplater ifølge CA-A-0991373. Fig. 7a-b viser et mekanisk låsesystem ifølge GB-A-1430429.

Fig. 8a-b viser plater ifølge DE-A-4242530.

Fig. 9a-b viser en klikkobling ifølge WO 96/27721. Fig. 10a-b viser en klikkobling ifølge JP 3169967. Fig. lla-b viser en klikkobling ifølge DE-A-1212275. Fig. 12a-d viser forskjellige utførelser av låsesystemer basert på tunge og spor ifølge US-A-1124228. Fig. 13a-d viser et mekanisk koblingssystem for

idrettsgulv ifølge DE-A-3041781.

Fig. 14a-e viser ett av låsesystemene som er vist i

WO 97/47834. Fig. 15a-b viser et parkettgulv ifølge US-A-2740167. Fig. 16a-b viser et mekanisk låsesystem for gulvplater

ifølge CA-A-2252791.

Fig. 17a-b viser et klikklåsesystem for parkettgulv ifølge US-A-5797237. Fig. 18a-b viser et koblingssystem for keramiske

fliser ifølge FR-A-2675174.

Fig. 19a-b viser et koblingssystem for gulvplater som beskrives i JP 7180333 og som lages ved ekstrudering av metallmateriale. Fig. 20a-b viser et koblingssystem for store vegg paneler ifølge GB-A-2117813. Fig. 21a-b viser skjematisk to parallelle koblingskantdeler av en første foretrukket utførelse av en gulvplate ifølge foreliggende oppfinnelse. Fig. 22 viser skjematisk basisprinsippene av innovervinkling rundt øvre koblingskanter under anvendelse av foreliggende oppfinnelse. Fig. 23a-b viser skjematisk fremstillingen av en koblingskant av en gulvplate ifølge oppfinnelsen. Fig. 24a-b viser en produksjonsspesifikk variant av

oppfinnelsen.

Fig. 25 viser en variant av oppfinnelsen så vel som innklikking og oppovervinkling i kombinasjon med bøyning av den nedre leppe. Fig. 26 viser en variant av oppfinnelsen med en

kort leppe.

Fig. 27a-c viser en metode for nedover- og

oppovervinkling.

Fig. 28a-c viser en alternativ vinklingsmetode.

Fig. 29A-b viser en innklikkmetode.

Fig. 30 viser hvordan langsidene av to plater kobles med langsiden av en dreieplate idet de to plater allerede er koblet med hverandre på kortsidene. Fig. 31a-b viser to koblede gulvplater anordnet med en kombinasjonskobling ifølge oppfinnelsen. Fig. 32a-d viser innovervinkling av den kombinerte

kobling.

Fig. 33 viser et eksempel på hvordan en langside

kan være formet i et parkettgulv.

Fig. 34 viser et eksempel på hvordan en kortside

kan være formet i et parkettgulv.

Fig. 35 viser et detaljert eksempel på hvordan koblingssystemet av langsiden kan dannes i et parkettgulv. Fig. 36 viser et eksempel på en gulvplate ifølge oppfinnelsen hvor koblingssystemet er konstruert slik at det kan vinkles ved å anvende bøyning og sammentrykking i koblingsmaterialet. Fig. 37 viser en gulvplate ifølge oppfinnelsen. Fig. 38a-b viser en fremstillingsmetode i 4 trinn som anvender en fremstillingsmetode ifølge oppfinnelsen. Fig. 39 viser et koblingssystem som er egnet til å

kompensere svelling og krymping av overflatelaget til gulvplaten.

Fig. 40 viser en variant av oppfinnelsen med en

stiv tunge.

Fig. 41 viser en variant av oppfinnelsen hvor låseoverflåtene utgjør øvre kontaktoverflater. Fig. 42a-b viser en variant av oppfinnelsen med lang tunge så vel som vinkling og uttrekking. Fig. 43a-c viser hvordan koblingssystemet skal konstrueres for å muliggjøre innklikking. Fig. 44 viser innklikking i den vinklede posisjon. Fig. 45a-b viser et koblingssystem ifølge oppfinnelsen

med en fleksibel tunge.

Fig. 46a-b viser et koblingssystem ifølge oppfinnelsen med en oppdelt og fleksibel tunge. Fig. 47a-b viser et koblingssystem ifølge oppfinnelsen med en nedre leppe som delvis består av et annet materiale enn kjernen. Fig. 48a-b viser et koblingssystem som anvendes som klikkobling i en gulvplate som låses på alle fire sider. Fig. 49 viser et koblingssystem som kan anvendes, f.eks., på kortsiden av en gulvplate. Fig. 50 viser et annet eksempel av et koblingssystem som kan anvendes, f.eks. på kortsiden av en gulvplate.

Fig. 51a-f viser en leggemetode.

Fig. 52a-b viser legging ved hjelp av et spesielt

konstruert verktøy.

Fig. 53 viser kobling av kortsidene.

Fig. 54a-b viser innklikking av kortsiden.

Fig. 55 viser en variant av oppfinnelsen med en fleksibel tunge som muliggjør innklikking av kortsiden. Fig. 56a-e viser innklikking av den ytre hjørnedel av

kortsiden.

Fig. 57a-e viser innklikking av den indre hjørnedel av

kortsiden.

Detaljert beskrivelse av foretrukne utførelser

En første foretrukket utførelse av en gulvplate 1, 1', som er anordnet med et mekanisk låsesystem ifølge oppfinnelsen vil nå bli beskrevet med henvisning til figurer 21a og 21b. For å forenkle forståelsen vises koblingssystemet skjematisk. Det skal fremheves at en bedre virkning kan oppnås med andre foretrukne utførelser som skal beskrives nedenfor.

Figurene 21a, 21b viser skjematisk et snitt gjennom en kobling mellom en langsidekantdel 4a av en plate 1 og en motliggende langsidekantdel 4b av en annen plate 1'.

De øvre sider av platene er hovedsakelig posisjonert i et felles overflateplan HP og de øvre deler av koblingskantdeler 4a, 4b griper inn i hverandre i et vertikalt koblingsplan VP. Det mekaniske låsesystem resulterer i låsing av platene relativ til hverandre, både i den vertikale retning Dl og den horisontale retning D2 som rager vinkelrett til koblingsplanet VP. Under leggingen av et gulv med sidestilte rader plater, kan én plate (1') imidlertid forskyves langs den andre plate (1) i en retning D3 (se fig. 3a) langs koblingsplanet VP. En slik forskyvning kan for eksempel anvendes for å frembringe sammenlåsing av gulvplatene som ligger i samme rad.

For å frembringe kobling av de to koblingskantdeler vinkelrett til det vertikale plan VP, og parallelt med det horisontale plan HP, har kantene til gulvplaten på en i og for seg kjent måte et tungespor 36 i én kantdel 24a av gulvplaten i koblingsplanet VP, og en tunge 38 formet i den andre koblingskantdel 4b som stikker ut forbi koblingsplanet VP.

I denne utførelse har plate 1 en kjerne, eller kjerne 30, av tre som støtter et overflatelag av tre 32 på dens fremside, og et balanserende lag 34 på dens bakside. Platen 1 er firkantet og har også på de to parallelle kortsider et andre mekanisk låsesystem. I noen utførelser kan dette andre låsesystem ha samme design som låsesystemet på langsidene, men låsesystemet på kortsidene kan også være forskjellig konstruert ifølge oppfinnelsen, eller være et tidligere kjent mekanisk låsesystem.

Som illustrerende, ikke-begrensende, eksempel kan gulvplaten være parkettypen med en tykkelse på 15 mm, en lengde på 2,4 m, og en bredde på 0,2 m. Oppfinnelsen kan imidlertid anvendes for kvadratiske parkettdeler eller plater av forskjellig størrelse.

Kjernen 30 kan være av lamelltype og bestå av smale treklosser av en billig tresort. Overflatelag 32 kan ha en tykkelse på 3-4 mm og bestå av et slags dekorativt hardt tre og kan være lakkert. Balanselaget 34 av baksiden kan bestå av et 2 mm tykt finérlag. I noen tilfeller kan det være fordelaktig å anvende forskjellige typer trematerialer i forskjellige deler av gulvplaten for optimale egenskaper innenfor de individuelle deler av gulvplaten.

Som nevnt ovenfor omfatter det mekaniske låsesystem ifølge oppfinnelsen et tungespor 36 i én koblingskantdel 4a av gulvplaten, og en tunge 38 på den motsatte koblingskantdel 4b av gulvplaten.

Tungesporet 36 er avgrenset ved øvre og nedre lepper 39, 40 og har formen av et innskåret spor med en åpning mellom de to lepper 39, 40.

De forskjellige deler av tungesporet 36 kan sees best i fig. 21b. Tungesporet dannes i kjernen, eller kjernen 30, og rager fra kanten av gulvplaten. Over tungesporet er det en øvre kantdel eller koblingskantoverflate 41 som rager opp til overflateplanet HP. Inni åpningen av tungesporet er det en øvre innkoblings- eller støttende overflate 43 som i dette tilfelle er parallell med overflateplanet HP. Denne innkoblings- eller støttende overflate går over i en hellende låseoverflate 43 som har en låsevinkel A med horisontalplanet HP. Inni låseoverflaten er det en overflatedel 4 6 som danner de øvre grenseflater til den innskårede del 35 av tungesporet. Tungesporet har videre en bunnende 48 som rager ned til den nedre leppe 40. På den øvre siden av denne leppe er det en innkoblings- eller støttende overflate 50. Den ytre ende av den nedre leppe har en koblingskantoverflate 52, og rager i dette tilfelle litt forbi koblingsplanet VP.

Formen til tungen sees også best i fig. 21b. Tungen er formet av materialet til kjernen, eller kjernen 30, og rager forbi koblingsplanet VP idet denne koblingskantdel 4b kobles mekanisk med koblingskantdel 4a av en tilstøtende gulvplate. Koblingskantdel 4b har også en øvre kantdel eller øvre koblingskantoverflate 61 som rager langs koblingsplanet VP ned til roten av tungen 38. Den øvre side til tungeroten har en øvre innkoblings- eller støttende overflate 64 som i dette tilfelle rager til en skrånet låseoverflate 65 til en oppoverrettet del 8 nær tuppen av tungen. Låseoverflaten 65 beveges inn i en styreover-flatedel 66 som ender i en øvre overflate 67 av den oppoverrettede del 8 av tungen. Etter overflaten 67 følger en skråkant som kan fungere som en styreoverflate 68. Denne rager til tuppen 69 av tungen. Ved den nedre ende til tuppen 69 er det ytterligere en styreoverflate 70 som rager skrå nedover til den nedre kant av tungen og en innkoblings- eller støttende overflate 71. Den støttende overflate 71 akter å samvirke med den støttende overflate 50 av den nedre leppe idet to slike gulvplater kobles mekanisk, slik at deres øvre sider posisjoneres i det samme overflateplan HP og møtes ved et koblingsplan VP, som er rettet vinkelrett dertil, slik at den øvre koblingskantoverflate 41, 61 av platene griper inn i hverandre. Tungen har en nedre koblingskantoverflate 72 som rager til undersiden .

I denne utførelse finnes det atskilte innkoblings-eller støttende overflater 43, 64 i tungesporet, og på tungen, respektivt, som i låst tilstand griper inn i hverandre og samvirker med de nedre støttende overflater 50, 71 på hhv. den nedre leppe og tungen, for å tilveiebringe låsingen i retningen Dl vinkelrett til overflateplanet HP. I andre utførelser, som beskrives nedenfor, anvendes låseoverflåtene 45, 65 både som låseoverflater for å låse sammen i retningen D2 parallelt med overflateplanet HP, og som støttende overflater for å motvirke bevegelser i retningen D2 vinkelrett til overflateplanet. I utførelsen ifølge figurene 21a og 2b samvirker låseoverflaten 45, 65 og innkoblingsoverflåtene 43, 64 som øvre støttende overflater i systemet.

Som det fremgår av tegningen, rager tungen 38 forbi koblingsplanet VP og har en oppoverrettet del 8 ved dens frie ytre ende eller tupp 69. Tungen har også en låseoverflate 65 som er formet for å samvirke med den indre låseoverflate 45 i tungesporet 36 til en tilstøtende gulvplate idet to slike gulvplater kobles mekanisk, slik at deres frontsider ligger i det samme overflateplan HP og møtes ved et koblingsplan VP rettet vinkelrett dertil.

Som det fremgår fra fig. 21b har tungen 38 en overflatedel 52 mellom låseoverflaten 51 og koblingsplanet VP. Idet to gulvplater kobles sammen, griper overflatedel 52 inn i overflatedelen 45 av den øvre leppe 8. For å mulig-gjøre innføring av tungen inn i det skårete spor ved innovervinkling eller innklikking, kan tungen, som avbildet i figurene 21a, 21b, ha en skråkant 66 mellom låseoverflaten 65 og overflatedelen 57. Dessuten kan en skråkant 68 anordnes mellom overflatedelen 57 og tuppen 69 av tungen. Skråkanten 66 kan fungere som en styredel ved å ha en lavere skråningsvinkel til overflateplanet enn skråningsvinkelen A av låseoverflåtene 43, 51.

Den støttende overflate 71 av tungen er i denne utførelse hovedsakelig parallell med overflateplanet HP. Tungen har en skråkant 70 mellom denne støttende overflate og tuppen 69 til tungen.

Ifølge oppfinnelsen har den nedre leppe 40 en støttende overflate 50 for samvirke med den korresponderende støttende overflate 71 på tungen 36 på en avstand fra den indre del 47 av det innskårede spor. Idet to gulvplater er koblet sammen, er det kobling både mellom de støttende overflater 50, 71 og mellom den innkoblende eller støttende overflate 43 av den øvre leppe 39 og den tilsvarende innkoblende eller støttende overflate 64 av tungen. På denne måte oppnås låsing av platene i retningen Dl vinkelrett til overflate overflateplanet HP.

Ifølge oppfinnelsen er minst størstedelen av den indre del 47 av det innskårede spor, sett parallelt med overflateplanet HP, anordnet lengre bort fra koblingsplanet VP enn den ytre ende eller tupp 69 av tungen 36. Med dette design forenkles fremstillingen i stor grad, og det muliggjøres forskyvning av én gulvplate relativ til en annen langs koblingsplanet.

En annen viktig egenskap av et mekanisk låsesystem ifølge oppfinnelsen er at alle deler av delene til den nedre leppe 40 som er forbundet med leppe 30, sett fra punkt C hvor overflateplanet HP og koblingsplanet VP krysser, er på utsiden av et plan LP2. Dette plan ligger lenger borte fra punktet C enn et låseplan LP1 som er parallelt med planet LP2 og som er tangent til de samvirkende låseoverflater 45, 65 av det innskårede spor 36 og tungen 38, hvor disse låseoverflater er mest skrånende, relativ til overflateplanet HP. Pga. dette design kan det innskårede spor, som vil bli beskrevet mer detaljert nedenfor, dannes ved bruk av store skiveformede roterende skjæreverktøy for maskinering av kantdelene av gulvplatene.

Et ytterligere viktig trekk ved et låsesystem ifølge foreliggende oppfinnelse, er at de øvre og nedre lepper 39 og 40 og tungen 38 av koblingskantdelene 4a, 4b er konstruert for å muliggjøre frakobling av to mekanisk koblede gulvplater ved at én gulvplate dreies oppover relativt til den andre rundt et dreiesenter nær krysnings-punktet C mellom overflateplanet HP og koblingsplanet VP, slik at tungen av denne gulvplate pivoteres ut av det innskårede spor av den andre gulvplate.

I utformingen ifølge figurene 21a, 21b muliggjøres en slik frakobling ved en lett nedoverbøyning av den nedre leppe 40. I andre mer foretrukne utførelser av oppfinnelsen trengs imidlertid ingen nedoverbøyning av den nedre leppe i forbindelse med kobling og frakobling av gulvplatene.

I utførelsen ifølge figurene 21a, 21b kan kobling av to gulvplater ifølge oppfinnelsen utføres på tre forskjellige måter.

Én måte innebærer at platen 1' plasseres på basen og skyves mot den tidligere lagte plate 1' inntil den smale tupp 69 av tungen 38 har blitt innført inn i åpningen av det innskårede spor 36. Da vinkles gulvplaten 1' oppover,

slik at de øvre deler 41, 61 av platene på begge sider av koblingsplanet VP kommer i kontakt med hverandre. Mens denne kontakt opprettholdes, vinkles platen nedover ved dreining rundt dreiesenter C. Innføringen finner sted ved skråkanten 66 av tungen som glir langs låseoverflaten 45 av den øvre leppe 39, mens skråkanten 70 av tungen 38 sklir samtidig mot den ytre kant av den øvre side av den nedre leppe 40. Låsesystemet kan da åpnes ved at gulvplate 1' vinkles over ved dreining rundt dreiesenter C nær krysningen mellom overflateplanet og koblingsplanet VP.

Den andre måte for sammenlåsing tilveiebringes ved å skyve den nye plate med dens koblingskantdel 4a, som er anordnet med et tungespor, mot koblingskantdelen 4b, som er anordnet med en tunge, av den tidligere lagte plate. Deretter dreies den nye plate oppover til kontakt har oppstått mellom de øvre deler 41, 61 av platene nær krysningen mellom overflateplanet og koblingsplanet, hvoretter platen dreies nedover for å bringe tungen og sporet sammen, inntil den endelige låste posisjon er oppnådd. Ifølge den følgende beskrivelse kan gulvplatene også sammenføyes ved at én plate beveges i en oppovervinklet posisjon mot den andre.

En tredje måte for å tilveiebringe kobling av gulvplatene i denne utførelse av gulvplater ifølge oppfinnelsen, innebærer at den nye plate 1' forskyves horisontalt mot den tidligere lagte plate 1, slik at tungen 38 med dens låseelement eller oppoverrettede del 8 bringes inn i tungesporet 36, hvor den nedre fleksible leppe 40 bøyes litt nedover slik at låseelementet 8 kan klikkes inn i den innskårede del 35 av tungesporet. Også i dette tilfelle finner frakobling sted ved oppovervinkling, som beskrevet ovenfor.

I forbindelse med innklikking kan også en liten grad en oppoverbøyning av den øvre leppe 39 finne sted, og på samme måte kan også en viss grad av kompresjon av alle deler i sporet 36 og tungen 83 som under innklikking er i kontakt med hverandre, finne sted. Dette muliggjør innklikking og kan anvendes for å danne et optimalt koblingssystem.

For å muliggjøre produksjon, innovervinkling, oppovervinkling, innklikking og forskyvbarhet i lukket posisjon, og for å minimere risikoen av knirking, bør alle overflater som er ikke-operative for å danne en forbindelse med tette øvre koblingskanter og for å danne den vertikale og horisontale forbindelse, for ikke å være i kontakt med hverandre i den lukkede posisjon, og fortrinnsvis også under låsing og frakobling. Dette tillater produksjon uten å kreve høye toleranser i disse koblingsdeler og reduserer friksjonen under lateral forskyvning langs koblingskanten. Eksempler på overflater eller deler av koblingssystemet som ikke bør være i kontakt med hverandre i den låste posisjon er 46-67, 48-69, 50-70 og 52-72.

Koblingssystemet ifølge den foretrukne utførelse kan bestå av flere kombinasjoner av materialer. Den øvre leppe 39 kan dannes av et stivt og hardt øvre overflatelag 32 og en mykere nedre del som er del av kjernen 30. Den nedre leppe 40 kan bestå av den samme myke øvre del 30 og også en nedre myk del 34 som kan være et annet slags tre. Retningene av fibrene i de tre slags tre kan variere. Dette kan anvendes for å tilveiebringe et koblingssystem som utnytter disse materialegenskaper. Låseelementet er derfor ifølge oppfinnelsen plassert nærmere den harde og stive del, som derfor er kun i begrenset grad fleksibel og sammentrykkbar, mens klikkfunksjonen tilveiebringes i den mykere nedre og fleksible del. Det skal påpekes at koblingssystemet også kan dannes av en homogen gulvplate.

Fig. 22 viser skjematisk basisprinsippene av innovervinkling rundt et punkt C (øvre koblingskanter) ved anvendelse av foreliggende oppfinnelse. Fig. 22 viser skjematisk hvordan et låsesystem bør konstrueres for å mulig-gjøre innovervinkling rundt de øvre koblingskanter. Med denne innovervinklingen følger deler av koblingssystemet på den gamle måte en sirkulær bue med senteret C nær krysningen mellom overflateplanet HP og koblingsplanet VP. Dersom et stort mellomrom mellom alle deler av koblingssystemet tillates, eller dersom betydelig deformering under innovervinkling er mulig, kan tungen og sporet dannes på mange forskjellige måter. Dersom, på den annen side, koblingssystemet må ha kontaktoverflater som forebygger vertikal- og horisontal separering uten noe mellomrom mellom koblings- eller støttende overflater, og dersom materialdeformasjon ikke er mulig, bør koblingssystemet konstrueres ifølge de følgende prinsipper.

Den øvre delen av koblingssystemet dannes som følger. C1B er en sirkulær bue som har sin senter C ved toppen av de øvre koblingskanter 41, 61, og som i denne foretrukne utførelse krysser et kontaktpunkt mellom den øvre leppe 39 og den øvre del av tungen 38 ved punkt P2. Alle andre kontaktpunkter mellom P2, P3, P4 og P5 mellom den øvre leppe 39 og den øvre del 8 av tungen 38 og mellom dette krysningspunkt P2 og vertikalplan VP, er posisjonert på eller på innsiden av denne sirkulære bue C1B, mens alle andre kontaktpunkter fra P2 til Pl mellom den øvre leppe 39 og den øvre del av tungen 38 og mellom dette krysningspunkt P2 og den ytre del av tungen 38 posisjoneres på eller utenfor denne sirkulære bue C1B. Disse forhold bør tilfredsstilles for alle kontaktpunkter. Angående kontaktpunktet P5 med den sirkulære bue CIA er tilfellet at andre kontaktpunkter mellom Pl og P5 posisjoneres utenfor den sirkulære bue CIA, og angående punktet Pl er alle andre kontaktpunkter mellom Pl og P5 posisjonert innenfor den sirkulære bue C1C.

Den nedre del av koblingssystemet dannes ifølge de tilsvarende prinsippene. C2B er en sirkulær bue som er konsentrisk med den sirkulære bue CIA og som i denne foretrukne utførelse krysser et kontaktpunkt mellom den nedre leppe 40 og den nedre del av tungen 38 ved punkt P7. Alle andre kontaktpunkter mellom P7, P8 og P9 mellom den nedre leppe 40 og den nedre del av tungen 38, og mellom dette krysningspunkt P7 og vertikalplanet posisjoneres på eller utenfor den sirkulære bue C2B, og alle andre kontaktpunkter mellom P6, P7 og mellom den nedre leppe 40 og de nedre deler av tungen 38 og mellom dette krysningspunkt P7 og den ytre del av tungen 38 posisjoneres på eller innenfor denne sirkulære bue C2B. Det samme gjelder for kontaktpunktet P6 med den sirkulære bue C2A.

Et koblingssystem konstruert ifølge denne foretrukne utførelse kan ha gode egenskaper for innovervinkling. Det kan lettvint kombineres med øvre koblings- eller støttende overflater 43, 64 som kan være parallelle med det horisontale plan HP og som derfor kan tilveiebringe utmerket vertikal låsing.

Figurene 23a, 23b viser hvordan et koblingssystem ifølge figurene 21a, 2b kan produseres. Vanligvis posisjoneres gulvplaten 1 ifølge kjent teknikk med dens overflate 2 nedover på et kulelagerkjede i en fresemaskin som styrer platen med ekstremt stor nøyaktighet forbi et antall fres-kuttere som f.eks. har en verktøysdiameter på 80-300 mm og som kan stilles inn på en valgfri vinkel med horisontalplanet av platen. For å forenkle forståelsen og sammenligningen med de andre figurer avbildes gulvplaten imidlertid med dens overflateplan HP oppoverrettet. Fig. 23a viser hvordan det første verktøy med verktøysposisjonen TP1 lager et tradisjonelt tungespor. Verktøyet virker i det tilfellet på en verktøyvinkel TA1 som er 0°, dvs. parallell med

horisontalplanet. Dreieaksen RAI er vinkelrett til HP. Innskjæringen lages ved hjelp av et andre verktøy, hvor posisjonen TP2 og designet av verktøyet er slik at innskjæringen 35 kan dannes uten at verktøyet påvirker formen på den nedre leppe 40. I dette tilfellet har verktøyet en vinkel TA2 som er lik vinkelen av låseoverflaten 45 i innskjæringen 35. Denne fremstillingsmetode er mulig ved at låseoverflaten LP1 ligger på en slik avstand fra koblingsplanet at verktøyet kan bringes inn i det tidligere formet tungespor. Derfor kan tykkelsen til

verktøyet ikke overskride avstanden mellom de to plan LP1 og LP2, som beskrevet i forbindelse med figurene 21a og 21b. Denne fremstillingsmetode er kjent teknikk og utgjør ikke en del av fremstillingsmetoden ifølge foreliggende oppfinnelse som skal beskrives nedenfor.

Figurene 24a, 24b viser en annen variant av oppfinnelsen. Denne utførelse kjennetegnes ved at koblingssystemet dannes fullstendig ifølge basisprinsippet for innovervinkling rundt de øvre koblingskanter som beskrevet ovenfor. Låseoverflåtene 45, 65 og de nedre støttende overflater 50, 71 er i denne utførelse flate, men de kan ha en annerledes form. Cl og C2 er to sirkulære buer med senteret C ved den øvre ende av tilstøtende koblingskanter 41, 61. Den mindre sirkulære bue Cl er tangent til de nedre kontaktpunkter nærmest vertikalplanet mellom låseover-flatene 45, 65 ved punkt P4 som har tangenten TL1 korresponderende til låseplanet LP1. Låseoverflåtene 45, 65 har den samme vinkling som denne tangent.

Alle kontaktpunkter mellom tungen 38 og den øvre leppe 39 som er posisjonert mellom punktet P4 og vertikalplanet VP tilfredsstiller den forutsetning at de posisjoneres innenfor eller på den sirkulære bue Cl, mens alle kontaktpunkter som posisjoneres mellom P4 og den indre del 48 av

tungesporet - i denne utførelse bare låseoverflåtene 45, 65

- tilfredsstiller den forutsetning at de er posisjonert på, eller på utsiden av, Cl. De korresponderende forutsetninger tilfredsstilles for kontaktoverflåtene mellom den nedre

leppe 40 og tungen 38. Alle kontaktpunkter mellom tungen 38 og den øvre leppe 39 som posisjoneres mellom punkt P7 og vertikalplanet VP - i dette tilfelle bare de nedre støttende overflater 50, 71 - posisjoneres på, eller på utsiden av, den sirkulære bue C2, mens alle kontaktpunkter som posisjoneres mellom punkt P7 og den indre del 48 av tungesporet, posisjoneres på eller på innsiden av den sirkulære bue C2. I denne utførelse er det ingen kontaktpunkter mellom P7 og den indre del 48 av tungesporet.

Denne utførelse karakteriseres spesielt ved at alle kontaktoverflater mellom hhv. kontaktpunkt P4 og koblingsplanet VP, i dette tilfellet punktet P5, og den indre del 48 av tungesporet, posisjoneres hhv. innenfor og utenfor, den sirkulære bue Cl, og derfor ikke på den sirkulære bue Cl. Det samme gjelder for kontaktpunktet P7 hvor alle kontaktpunkter mellom hhv. P7 og vertikalplanet VP, i dette tilfellet punktet P8, og den indre del 48 av tungesporet, posisjoneres hhv. utenfor og innenfor den sirkulære bue C2 og derfor ikke på den sirkulære bue C2. Som det fremgår av den delen som angis ved stiplede linjer i fig. 24a, kan koblingssystemet, dersom denne forutsetning tilfredsstilles, konstrueres slik at innovervinkling kan finne sted med mellomrom under stort sett hele vinkelbevegelsen, som kan avsluttes ved at platene låses med en tett pasning eller med en presspasning idet de har inntatt den endelige horisontale posisjon. Derfor muliggjør oppfinnelsen en kombinasjon av innovervinkling og oppovervinkling uten motstand og en låsing med høy koblingskvalitet. Dersom de nedre støttende overflater 71, 50 dannes med en litt mindre vinkel kan et koblingssystem tilveiebringes hvor bare de to ovenfor nevnte punkter P4 på den øvre leppe og P7 på den nedre del av tungen er kontaktpunkter mellom tungesporet 36 og tungen 38 under hele innovervinkling, inntil endelig låsing finner sted, og under den hele oppovervinkling til platene kan frigjøres fra hverandre. Låsing med mellomrom eller med bare linjekontakt er en stor fordel, siden friksjonen vil være lav, og siden platene med letthet kan vinkles innover og oppover, uten at deler av systemet setter seg fast og klemmer hverandre med en risiko for at koblingssystemet ødelegges. En presspasning, spesielt i den vertikale retning, er veldig viktig for styrken. Dersom det er mellomrom mellom koblings- eller støttende overflatene vil platene, idet de utsettes for strekkbelastning, skyves langs låseoverflåtene inntil de nedre koblings- eller støttende overflater har inntatt en posisjon med presspasning. Derfor vil et mellomrom resultere både i en koblingssprekk og forskjell i nivå mellom øvre koblingskanter. Som et eksempel kan det nevnes at med en tettpas-ning eller presspasning kan høy styrke oppnås, dersom låse-overf låtene har en vinkel på ca. 40° med overflateplanet HP og dersom de nedre koblings- eller støttende overflater har en vinkel på ca. 15° til overflateplanet HP.

Låseplanet LP1 har i fig. 24a en låsevinkel A med horisontalplanet HP på ca. 39°, mens støtteplanet TL2 langs de støttende overflater 50, 71 har en støttende vinkel VLA på ca. 14°. Vinkelforskjellen mellom LPl og støtteplanet TL2 er 25°. En høy låsevinkel og en stor forskjell i vinkel mellom låsevinkel og støttevinkel bør tilstrebes siden dette resulterer i en stor horisontal låsekraft. Låseover-flatene og de støttende overflatene kan lages buet, trinn-delt, med flere vinkler osv., men dette gjør fremstilling vanskelig. Som nevnt ovenfor, kan låseoverflåtene også utgjøre øvre støttende overflater eller være tilsetninger til separate øvre støttende overflater.

Selv dersom låseoverflåtene og de støttende overflatene har kontaktpunkter som avviker litt fra disse basisprinsipper, kan de innovervinkles ved deres øvre koblingskanter dersom koblingssystemet er tilpasset slik at dets kontaktpunkter eller overflater er små i forhold til gulvtykkelse, og slik at egenskapene av platematerialet i form av sammentrykking, forlengelse og bøyning anvendes maksimalt i kombinasjon med veldig små mellomrom mellom kontaktoverflåtene. Dette kan anvendes for å øke låsevinkelen og forskjellen i vinkel mellom låsevinkel og støttevinkel.

Basisprinsippet med innovervinkling viser derfor at de kritiske deler er låseoverflåtene 45, 65 og de nedre støttende overflater 50, 71. Det viser også at frihets-graden er stor vedrørende konstruering av de andre delene, f.eks. de øvre støttende overflater 43, 64, styringen 44 av låsesporet, styringen 66 og toppoverflaten 67 av låseelementet 8, de indre deler 48, 49 av tungesporet 36 og den nedre leppe 40, den styrende og den ytre del 51 av den nedre leppe så vel som ytre/nedre deler 69, 70 og 72 av tungen. Disse bør fortrinnsvis avvike fra formen av de to sirkulære buer Cl og C2, og mellom alle deler bortsett fra de øvre støttende overflater 33, 64 kan det være frie rom, slik at disse deler i den låste posisjon, så vel som under innovervinkling og oppovervinkling, ikke er i kontakt med hverandre. Dette forenkler fremstilling betydelig, siden disse deler kan dannes uten store toleransekrav, og det bidrar til sikker innovervinkling og oppovervinkling, og også til lavere friksjon i forbindelse med lateralt forskyving av koblede plater langs koblingsplanet VP (retning D3). Med frie rom menes det koblingsdeler som ikke har noen funksjonell betydning for å forebygge vertikal eller horisontal forskyving og forskyving langs koblingskanten i den låste posisjon. Derfor bør løse trefibrer og små deformerbare kontaktpunkter betraktes ekvivalent til frie overflater.

Vinkling rundt den øvre koblingskant kan, som nevnt ovenfor, forenkles dersom koblingssystemet konstrueres slik at det kan være et lite spillerom mellom alle ovenfor nevnte låseoverflater 45, 65 dersom koblingskantene av platene presses sammen. Konstruksjonsspillerommet muliggjør også lateral forskyving i den låste posisjon, reduserer risikoen for knirking og gir større frihetsgrad i fremstillingen, tillater innovervinkling med låseoverflater som har en større vinkling enn tangenten LP1 og bidrar til kompensasjon for svelling av øvre koblingskanter. Spille-rommet gir betydelig mindre koblingssprekker ved den øvre side av platene og betydelig mindre vertikale forskyvinger enn et spillerom mellom innkoblings- eller støttende overflatene ville, spesielt pga. at dette spillerom er lite og også pga. det faktum at en skliing i den strekkbelastede posisjon vil følge vinkelen for den nedre støttende overflate, dvs. en vinkel som stort sett er mindre enn låsevinkelen. Dette minimale mellomrom, dersom det er noe, mellom låseoverflåtene kan være veldig lite, f.eks. bare 0,01 mm. I den normale koblede posisjon kan mellomrommet være ikke-eksisterende, dvs. 0. Koblingssystemet kan konstrueres slik at et mellomrom bare oppstår i maksimal sammenpressing av koblingskantene av platene. Det ble funnet ut at også et større spillerom på ca. 0,05 mm vil resultere i en veldig høy koblingskvalitet, siden koblingssprekken som skal finnes i overflateplanet HP og som kan oppstå i den strekkbelastede posisjon er knapt synlig.

Det bør vises til at koblingssystemet kan konstrueres uten noe spillerom mellom låseoverflåtene.

Mellomrom- og materialsammentrykking mellom låseover-flatene og bøyning av koblingsdeler ved låseoverflåtene kan lettvint måles indirekte ved at koblingssystemet utsettes for strekkbelastning, og ved at koblingssprekken ved de øvre koblingskanter 41, 61 måles ved en forutbestemt belastning som er mindre enn styrken på koblingssystemet. Med styrke menes at koblingssystemet ikke ødelegges eller snepper ut. En egnet strekkbelastning er ca. 50% av styrken. Som ikke-begrensende standardverdi kan det nevnes at en langsidekobling vanligvis bør ha en styrke som er større enn 300 kg pr. løpemeter kobling. Kortsidekoblinger bør ha enda større styrke. Et parkettgulv med et egnet koblingssystem ifølge oppfinnelsen kan motstå en strekkbelastning på 1000 kg per løpemeter kobling. Et høy-kvalitets koblingssystem bør ha en koblingssprekk ved de øvre koblingskanter 41, 61 på ca. 0,1-0,2 mm idet det utsettes til strekkbelastning med ca. halvparten av den maksimale styrke. Koblingssprekken bør minske idet belast-ningen tas vekk. Ved å variere strekkbelastningen kan forholdet mellom konstruksjonsmellomrom og materialdeformasjon fastslås. I tilfellet av lavere strekkbelastning er koblingssprekken stort sett en målestokk for konstruksjonsmellomrommet. I tilfellet av en høyere belastning øker koblingssprekken som følge av materialdeformasjon. Koblingssystemet kan også konstrueres med innebygd forspenning og en presspasning mellom låse-overflatene og de støttende overflater, slik at den ovenfor nevnte koblingssprekk ikke er synlig i tilfellet av den ovenfor nevnte belastning.

Geometrien av koblingssystemet, mellomrom mellom låse-overf låtene i kombinasjon med kompresjon av materialet rundt de øvre koblingskanter 41, 61 kan også måles ved at koblingen sages opp transversalt av koblingskanten. Siden koblingssystemet fremstilles med lineær maskinering vil det ha den samme profil langs hele dets koblingskant. Det eneste unntak er fremstillingstoleranser i form av manglende parallellitet som følge av faktumet at platen muligens kan være dreid eller forskjøvet vertikalt eller horisontalt mens det passerer forskjellige freseverktøy i maskinen. Vanligvis gir de to prøver fra hver koblingskant imidlertid et veldig pålitelig bilde av hva koblingssystemet ser ut som. Etter sliping av prøvene og rensing av dem for løse fibrer slik at en skarp koblingsprofil kan ses, kan de analyseres i henhold til koblingsgeometri, materialkompresjon, bøyning osv. De to koblingsdeler kan f.eks. sammentrykkes ved hjelp av en kraft som er slik at den ikke ødelegger koblingssystemet, spesielt de øvre koblingskanter 41, 61. Mellomrommet mellom låseoverflåtene og koblingsgeometrien kan da måles i et målemikroskop med en nøyaktighet på 0,01 mm eller mindre, avhengig av utstyret. Dersom stabile og moderne maskiner anvendes i fremstillingen, er det som regel tilstrekkelig å måle profilen i to mindre deler av en gulvplate for å fastslå det gjennomsnittlige mellomrom, koblingsgeometri osv.

Alle målinger bør utføres idet gulvplatene er kondisjonert på en normal relativ fuktighet på ca. 45%.

Også i dette tilfelle har låseelementet eller den oppoverrettede del 8 av tungen en styredel 66. Styredelen av låseelementet omfatter deler med en skråning som er mindre enn skråningen for låseoverflaten og, i dette tilfellet også skråningen av tangenten TL1. En egnet skråningsgrad av verktøy som produserer låseoverflaten 45 angis ved TA2 som i denne utførelse er lik tangenten TLl.

Også låseoverflaten 45 av tungesporet har en styredel 44 som samvirker med styredelene 66 av tungen under innovervinkling. Også denne styredel 44 omfatter deler som har en mindre skråning enn låseoverflaten.

I frontdelen av den nedre leppe 40 er det en avrundet styredel 51 som samvirker med radiusen i den nedre del av tungen i forbindelse med den nedre innkoblingsoverflate 71 ved punktet P7 og som muliggjør innovervinkling.

Den nedre leppe 40 kan være fleksibel. I forbindelse med innovervinkling kan en liten grad av sammentrykking også finne sted fra kontaktpunktene mellom de nedre deler av tungen 38 og den nedre leppe 40. Som regel er denne sammentrykking betydelig mindre enn hva som kan være tilfellet for låseoverflåtene, siden den nedre leppe 40 kan ha betydelig bedre elastisitetsegenskaper enn hhv. den øvre leppe 39 og tungen 38. I forbindelse med innovervinkling og oppovervinkling kan leppen således bøyes nedover. En bøye-kapasitet på kun 1/10 av en mm eller litt mer gir, sammen med materialkompresjon og små kontaktoverflater gode muligheter for å danne f.eks. de nedre støttende overflater 50, 71, slik at de kan ha en skråning som er mindre enn tangenten TL2, mens samtidig innovervinkling kan utføres lettvint. En fleksibel leppe bør kombineres med en relativt høy låsevinkel. Dersom låsevinkelen er liten, vil en stor strekkbelastning presse leppen nedover, som resulterer i uønskede koblingssprekker og forskjell i nivå mellom koblingskantene.

Både tungesporet 36 og tungen 38 har styredeler 42, 51 og 68, 70 som styrer tungen inn i sporet og muliggjør innklikking og innovervinkling.

Fig. 25 illustrerer varianter av oppfinnelsen, hvor den nedre leppe 40 er kortere enn den øvre leppe 39, og derfor posisjoneres ved en avstand fra vertikalplanet VP. Fordelen er at det vil være større frihetsgrader i konstruering av låsesporet 45 med stor verktøyvinkel TA, mens det samtidig kan anvendes relativt stort verktøy. For å muliggjøre innklikking ved nedoverbøyning av den nedre leppe 40 er tungesporet 36 formet dypere enn det som kreves av plassen for tuppen av tungen 38. Den strekpunkterte koblingsdel 4b viser hvordan delene av systemet er relatert til hverandre i forbindelse med innovervinkling rundt de øvre koblingskanter, mens den stiplede koblingskantdel viser hvordan delene av systemet er relatert til hverandre i forbindelse med innklikking av tungen inn i tungesporet ved forskyvning av koblingskantdelen 4b rett mot koblingskantdelen 4a. Fig. 26 viser en ytterligere variant for de ovenfor nevnte basisprinsipper. Koblingssystemet er her formet med låseoverflater som er vinklet med 90° til overflateplanet HP og som er betydelig mer vinklet enn tangenten TL1. Et slikt foretrukket låsesystem kan imidlertid åpnes ved oppovervinkling ved at låseoverflåtene er ekstremt små og ved at koblingen stort sett bare låser ved linjekontakt. Dersom kjernen er hard kan et slikt låsesystem gi høy styrke. Designet av låseelementet og låseoverflåtene tillater innklikking med bare en liten grad av nedoverbøyning av den nedre leppe, som angitt ved hjelp av stiplede linjer. Figurene 27a-c viser en leggemetode ved innovervinkling. For å forenkle beskrivelsen refereres én plate til som sporplate og den andre som tungeplate. I praksis er platene identiske. En mulig leggemetode innebærer at tungeplaten ligger flatt på undergulvet, enten som en løs plate eller koblet med andre plater på én, to eller tre sider, avhengig av hvor i leggerekkefølgen/rekken den er plassert. Sporplaten plasseres med dens øvre leppe 39 delvis over den ytre del av tungen 38, slik at de øvre koblingskanter er i kontakt med hverandre. Da dreies sporplaten nedover mot undergulvet mens det presses mot koblingskanten av tungeplaten til endelig låsing skjer ifølge fig. 27c.

Sidene av gulvplatene har av og til en viss grad av bøyning. Sporplaten presses og dreies da nedover, til deler av den øvre leppe 39 er i kontakt med deler av den oppoverrettede del eller låseelement 8 av tungen og deler av den nedre leppe 40 er i kontakt med deler av den nedre del av tungen. På denne måte kan noe bøyning av sidene rettes ut og da kan platene vinkles til deres endelige posisjon og låses.

Figurene 27a-c viser at innovervinklingen kan finne sted med et mellomrom, eller alternativt med kun kontakt mellom den øvre del av tungesporet og tungen, eller med linjekontakt mellom de øvre og nedre deler av tungen og tungesporet. Linjekontakt kan i denne utførelse oppstå ved punktene P4 og P7. Innovervinkling kan lettvint finne sted uten betydelig motstand, og kan avsluttes med en veldig tett pasning som låser gulvplatene i den endelige posisjon med høy koblingskvalitet, både vertikalt og horisontalt.

Sammenfattende kan nedovervinklingen i praksis utføres som følger. Sporplaten beveges vinklet mot tungeplaten, hvor tungesporet beveges over en del av tungen. Sporplaten presses nedover tungeplaten og vinkles gradvis nedover ved bruk av, f.eks. kompresjon i senteret av platen og, deretter på begge kanter. Idet de øvre koblingskanter over hele platen er nær hverandre, eller i kontakt med hverandre, og platen har inntatt en viss vinkel med undergulvet, kan den endelige nedovervinkling utføres.

Idet platene har blitt koblet, kan de forskyves i låst posisjon i koblingsretningen, dvs. parallelt med koblingskanten . Figurene 28a-c viser hvordan en tilsvarende legging kan utføres ved at tungeplaten vinkles inn i sporplaten. Figurene 29a-b viser kobling ved innklikking. Idet platene beveges horisontalt mot hverandre styres tungen inn i sporet. Under fortsatt sammenpressing bøyer den nedre leppe 40, og låseelementet 8 klikker inn i låsesporet eller innskjæringen 35. Det skal fremheves at det foretrukne koblingssystem viser basisprinsippene av innklikking, hvor den nedre leppe er fleksibel. Koblingssystemet må, selvfølgelig justeres til bøyekapasiteten for materialet og dybden av tungesporet 36, høyden av låseelementet 8 og tykkelsen av den nedre leppe 40, og bør være dimensjonert slik at innklikking er gjennomførbart. Basisprinsippene av et koblingssystem som beskrevet heri som er mer praktisk for bruk med materialer med en lavere fleksibilitet og bøye-lighet vil fremgå av den følgende beskrivelse og fig. 34.

De beskrevne leggemåter kan anvendes valgfritt for alle fire sider, og kan kombineres med hverandre. Etter legging av én side, finner vanligvis en lateral forskyving sted i låst posisjon.

I noen tilfeller, f.eks. i forbindelse med innovervinkling av kortsiden som en første handling, finner vanligvis en oppovervinkling av to plater sted. Fig. 30 viser en første plate 1, og en oppovervinklet andre plate 2a og en oppovervinklet ny tredje plate 2b som på dens kortside allerede er koblet med den andre plate 2b. Etter at den nye plate 2b har blitt lateralt forskjøvet langs kortsiden av den andre platen 2a, i den oppovervinklede- og kortsidelåste posisjon, kan de to plater 2a og 2b vinkles ned, kobles, og låses på langsiden til den første plate 1. For at denne metoden skal fungere, kreves det at den nye plate 2b kan settes inn med dens tunge inn i tungesporet idet platen forskyves parallelt med den andre plate 2a og idet den andre plate 2a har en del av dens tunge delvis brakt inn i tungesporet, og idet dens øvre koblingskant er i kontakt med den øvre koblingskant til den første plate 1. Fig. 30 viser at koblingssystemet kan lages med en slik design av tungesporet, tungen og låseelement, slik at dette er mulig.

Alle leggemetoder krever forskyving i den låste posisjon. Ett unntak for lateral forskyvning i den låste posisjon er tilfellet hvor flere plater kobles på kortsidene deres, hvoretter en helt ny rekke legges samtidig. Dette er imidlertid ikke en rasjonell leggemetode.

Figurene 31a, 31b viser en del av en gulvplate med en kombinasjonskobling. Tungesporene 36 og 38 kan dannes ifølge én av utformingene ovenfor. Sporplaten har på undersiden en kjent list 6 med et låseelement 8b og en låseoverflate 10. Tungesiden har et låsespor 35 ifølge en kjent utførelse. I denne utførelse vil låseelementet 8b med dets relativt store styredel 9 fungere som et ekstra styreelement under den første delen av innovervinklingen, og muliggjør signifikant denne første del av innovervinklingen idet posisjonering finner sted og mulig bananform rettes ut. Låseelementet 8b forårsaker automatisk posisjonering og sammentrykking av gulvplatene inntil styredelen av tungen er innkoblet med låsesporet 35, og endelig låsing kan finne sted. Leggingen forenkles i betydelig grad, og koblingen vil være sterk ved samvirke av de to låsesystemer. Denne kobling er veldig praktisk for kobling av store gulvoverflater, spesielt i offentlige rom. I det viste eksempel er listen 6 blitt festet til sporsiden, men den kan også festes til tungesiden. Posisjoneringen av listen 6 er således valgfri. Dessuten kan koblingen både klikkes inn og vinkles oppover og forskyves lateralt i låst posisjon.

Selvfølgelig kan denne kobling anvendes valgfritt i forskjellige varianter både på både lang- og kortsiden, og den kan valgfritt kombineres med alle koblingsvarianter beskrevet heri og med andre kjente systemer.

En praktisk kombinasjon er et klikksystem på kortsiden uten aluminiumlist. Det kan i noen tilfeller forenkle fremstilling. En list som er festet etter fremstilling har også den fordel at den kan utgjøre del av, eller den hele nedre leppe 40. Dette gir veldig stor frihetsgrad for forming, med skjæreverktøy, f.eks. den øvre leppe 39 og forme låseoverflater med høye låsevinkler. Låsesystemet ifølge denne utførelse kan, selvfølgelig lages klikkbart, og det kan også fremstilles med en valgfri bredde til listen, f.eks. med en list 6 som ikke rager forbi den ytre del av den øvre leppe 39, som er tilfellet i utførelsen ifølge fig. 50. Listen trenger ikke være kontinuerlig over den hele lengde av koblingen, men kan bestå av flere små deler som er festet med mellomrom mellom dem, både på langside og kortside.

Låseelementet 8b og dets låsespor 35 kan dannes med forskjellige vinkler, høyder og radiuser som kan selekteres valgfritt, slik at de enten forebygger separering, og/eller muliggjør innovervinkling eller innklikking.

Figurene 32a-d illustrerer i 4 trinn hvordan innovervinkling kan utføres. Den brede listen 6 gjør det mulig at tungen 38 legges enkelt på listen, og ved begynnelsen av innovervinklingen. Tungen kan da, i forbindelse med nedovervinkling, egentlig automatisk skli inn i tungesporet 36. Den korresponderende legging kan utføres ved at listen 6 bringes inn under tungeplaten. Alle leggefunksjoner som er beskrevet ovenfor, kan også anvendes i gulvplater med dette foretrukne kombinasjonssystem.

Figurene 33 og 34 viser et produksjonsspesifikt og optimalisert koblingssystem for hele gulvplaten med en kjerne av tre. Fig. 33 viser hvordan langsiden kan dannes. I dette tilfelle er koblingssystemet optimalisert i henhold til først og fremst innovervinkling, oppovervinkling og en liten mengde materialsvinn. Fig. 34 viser hvordan kortsiden kan dannes. I dette tilfelle er koblingssystemet optimalisert for innklikking og høy styrke. Forskjellene er som følger. Tungen 38 og låseelementet av kortsiden 5a er lengre, målt i det horisontale plan. Dette gir en høyere skjærstyrke i låseelementet 8. Tungesporet 36 er dypere på kortsiden 5b, som hjelper den nedre leppe til å bøyes nedover i større grad. Låseelementet 8 er på kortsiden 5a lavere i den vertikale retning, som reduserer kravet for nedoverbøyning av den nedre leppe i forbindelse med klikkingen. Låseoverflåtene 45, 65 har en høyere låsevinkel og de nedre innkoblingsoverflater har en mindre vinkel. Styredelene av langsiden 4a, 4b i låseelementet og låsesporet er større for optimal styring, mens samtidig kontaktoverflaten mellom låseoverflåtene er mindre, siden styrkekravene er lavere enn for kortsidene. Koblings-systemene på lang- og kortsiden kan bestå av forskjellige materialer eller materialegenskaper i den øvre leppe, den nedre leppe og tungen, og disse egenskaper kan justeres slik at de bidrar til optimering av de forskjellige egenskaper som er ønsket for hhv. langsiden og kortsiden, i henhold til funksjon og styrke.

Fig. 35 viser detaljert hvordan koblingssystemet av gulvplaten kan dannes på langsiden. Prinsippene som beskrives her kan selvsagt anvendes både på langsiden og kortsiden. Stort sett bare delene som ikke er beskrevet detaljert tidligere, skal nå beskrives.

Låseoverflåtene 45, 65 har en vinkel HLA som er større enn tangenten TL1. Dette gir en høyere horisontal låsekraft. Denne overbøyning bør justeres til trematerialet til kjernen og optimeres i henhold til kompresjon og bøynings-stivhet slik at innovervinkling og oppovervinkling fortsatt finner sted. Kontaktoverflåtene av låseoverflåtene bør minimaliseres og justeres til egenskapene av kjernen.

Idet plankene kobles utgjør en liten del, fortrinnsvis mindre enn halvparten av utstrekningen til låseelementet i vertikal retning, kontaktoverflåtene av låseelementet 8 og låsesporet 14. Størstedelen utgjør avrundede, skrånende eller bøyde styredeler som i låst posisjon, og under innovervinkling og oppovervinkling ikke er i kontakt med hverandre.

Oppfinneren har oppdaget at veldig små kontaktoverflater i forhold til gulvtykkelsen T mellom låseoverflåtene 45, 65 av, f.eks. et par tiendedeler av en mm kan resultere i en veldig høy låsekraft og at denne låsekraft kan overskride skjærstyrken av låseelementet i horisontalplanet

(dvs. overflateplanet HP). Dette kan anvendes for å tilveiebringe låseoverflater med en vinkel større enn tangent TL1.

I dette tilfellet er låseoverflåtene 45, 65 flate og parallelle. Dette er fordelaktig, spesielt i henhold til låseoverflaten 55 av låsesporet. Dersom verktøyet for-flyttes parallelt med låseoverflaten 45 vil dette ikke påvirke den vertikale avstand til koblingsplanet VP, og det er lettere å tilveiebringe en høy koblingskvalitet. Selv-følgelig kan små avvik fra planet gi tilsvarende resultater.

Tilsvarende er de nedre støttende overflater 50, 51 stort sett laget flate og med en vinkel VLA2, som i dette tilfelle er større enn tangentlinjen TL2 til punktet P7 som ligger på den støttende overflate 71 nærmest bunnen av tungesporet. Dette forårsaker innovervinkling med klarering under stort sett den hele vinkelbevegelse. Også de støtt-ende overflater 50, 71 er relativt små i forhold til gulvtykkelsen.T. Disse støttende overflater kan også lages stort sett flate. Flate støttende overflater muliggjør fremstillingen ifølge de ovenfor beskrevne prinsipper.

De støttende overflater 50, 71 kan også dannes med vinkler som er mindre enn skråningsvinkelen av tangenten TL2. I dette tilfelle kan vinkling delvis finne sted ved hjelp av en viss grad av materialsammentrykning og nedover-bøyning av den nedre leppe 40. Dersom de nedre støttende overflater 50, 71 er små i forhold til gulvtykkelsen T, øker mulighetene for å danne overflatene med vinkler som er hhv. større og mindre enn hhv. tangenten TL1 og TL2.

Fig. 36 viser oppovervinkling av en plate som har en geometri ifølge fig. 35 og hvis låseoverflater har derfor en større skråning enn tangenten TL1 og hvis støttende overflater har en mindre skråning enn tangenten TL2, mens disse overflater er samtidig relativt små. Overlappen på punktene P4 og P7 i forbindelse med innovervinkling og oppovervinkling vil da være ekstremt små. Punktet P4 kan vinkles avhengig av en kombinasjon av materialer som sammentrykkes ved de øvre koblingskanter Kl, K2 og ved punktet P4, K3, K4, mens samtidig den øvre leppe 39 og tungen 38 kan bøye i retningene Bl og B2 fra kontaktpunktet B4. Den nedre leppe kan bøye nedover, bort fra kontaktpunktet P7 i retningen B3.

De øvre støttende overflater 43, 64 er fortrinnsvis vinkelrette til koblingsplanet VP. Fremstillingen forenkles signifikant dersom de øvre og nedre støttende overflater er planparallelle og fortrinnsvis horisontale.

Enda en gang refereres det til fig. 35. Den sirkulære bue Cl viser f.eks. at de øvre støttende overflater kan dannes på mange forskjellige måter innenfor denne sirkulære bue Cl uten at dette forstyrrer mulighetene for vinkling og klikking. På samme måte viser den sirkulære bue C2 at de indre deler av tungesporet og de ytre deler av tungen ifølge de tidligere beskrevne prinsipper kan dannes på mange forskjellige måter uten at dette kommer i veien for mulighetene for vinkling og klikking.

Den øvre leppe 39 er over dens totale lengde tykkere enn den nedre leppe 40. Dette er fordelaktig fra styrke-synspunktet. Dessuten er dette fordelaktig i forbindelse med parkettgulv, som et resultat kan dannes med et tykkere overflatelag av en hard type tre.

S1-S5 angir områder hvor koblingsoverflater på begge sider ikke bør være i kontakt med hverandre, i hvert fall i den koblede posisjon, men fortrinnsvis også under innovervinkling. En kontakt mellom tungen og tungesporet i disse områder S1-S5 bidrar bare marginalt til forbedring av låsing i Dl-retningen og knapt i det hele tatt til forbedring av låsing i D2-retningen. Imidlertid forebygger en kontakt innovervinkling og lateral forskyvning, forårsaker unødvendige toleranseproblemer i forbindelse med fremstilling og øker risikoen for knirking og uønskede effekter idet platen sveller.

Verktøyvinkelen TA, som i fig. 38d er angitt ved TA4, danner låseoverflaten 44 av innskjæringen 35 og virker med den samme vinkel som vinkelen av låseoverflaten, og delen av dette verktøy som posisjoneres inn i vertikalplanet mot tungesporet har en bredde vinkelrett til verktøyvinkelen TA som angis ved TT. Vinkelen TA og bredden TT bestemmer delvis mulighetene for å danne de ytre deler 52 av den nedre leppe 40.

Et flertall forhold og vinkler er viktig for en optimal fremstillingsmetode, funksjonalitet, kostnader og styrke.

Lengden på kontaktoverflater bør minimaliseres. Dette reduserer friksjon og muliggjør forskyvning i låst posisjon, innovervinkling og innklikking forenkler fremstilling og reduserer risikoen for svellingsproblemer og knirking. I det foretrukne eksempel utgjør mindre enn 30% av overflatedelene av tungen 38 kontaktoverflater med tungesporet 36. Kontaktoverflåtene av låseoverflåtene 65, 45 er i denne utførelse bare 2% av gulvtykkelsen T, og de nedre støttende overflater har en kontaktoverflate som bare har 10% av gulvtykkelsen T. Som nevnt ovenfor har låsesystemet i denne utførelse et flertall deler S1-S5 som utgjør frie overflater uten kontakt med hverandre. Rommet mellom disse frie overflater og resten av koblingssystemet kan fylles med lim, tetningsmiddel, impregneringsmiddel av forskjellige typer, smøremiddel og lignende. Med frie overflater menes det her formen på overflatene i koblingssystemet som oppnås i forbindelse med maskinering ved hjelp av de respektive skjæreverktøy.

Hvis koblingen har en tett pasning kan låseoverflåtene 65, 45 forebygge horisontal separering, selv idet de har en vinkel HLA med horisontalplanet HP som er større enn null. Strekkstyrken av koblingssystemet øker imidlertid signifikant idet denne låsevinkel blir større enn idet det er en forskjell i vinkel mellom låsevinkelen HLA av låseover-flatene 45, 65, og innkoblingsvinkelen VLA2 av de nedre støttende overflater 50, 71, forutsatt at denne vinkel er mindre. Dersom det ikke kreves høy styrke kan låseoverflåtene dannes med lave vinkler og liten forskjell i vinkel med de nedre innkoblingsoverflater.

For god koblingskvalitet i flytende gulv, må låsevinkelen HLA og forskjellen i vinkel med de nedre støtte-overflater HLA-VLA2 som regel være ca. 20°. Enda bedre styrke oppnås dersom låsevinkelen HLA og forskjellen i vinkel HLA-VLA2 f.eks. er 30°. I det foretrukne eksempel ifølge fig. 35 er låsevinkelen 50°, og vinkelen av de støttende overflater 20°. Som vist i tidligere utførelser kan koblingssystemer dannes med enda høyere låsevinkler og forskjeller i vinkler.

Et stort antall tester er utført med forskjellige låsevinkler og innkoblingsvinkler. Disse prøver beviser at det er mulig å danne et høykvalitets koblingssystem med låsevinkler mellom 40° og 55° og med støttendeoverflate-vinkler mellom 0° og 25°. Det bør understrekes at også andre forhold kan resultere i en tilfredsstillende funksjonalitet.

Den horisontale utraging PA av tungen bør være høyere enn 1/3 av tykkelsen T av gulvplaten, og det bør fortrinnsvis være ca. 0,5 x T. Som regel er dette nødvendig for at et sterkt låseelement 8 med en styredel dannes, og for at tilstrekkelig materiale er disponibelt i den øvre leppe 39 mellom låseoverflaten 65 og vertikalplanet VP.

Den horisontale utraging PA av tungen 38 bør fordeles i to stort sett like deler PAI og PA2, hvor PAI bør utgjøre låseelementet og størstedelen av PA2 bør utgjøre den støttende overflate 65. Den horisontale utraging PAI av låseelementet bør ikke være mindre enn 0,2 x gulvtykkelsen. Den øvre støttende overflaten 64 bør ikke være for stor, spesielt på langsiden av gulvplaten. Ellers kan friksjonen i forbindelse med lateral forskyvning være for høy. For å muliggjøre rasjonell fremstilling bør dybden G av tungesporet være 2% dypere enn utragingen av tungen PA fra koblingsplanet VP. Den minste avstand fra den øvre leppe til gulvoverflaten vinkelrett til låsesporet 35 bør være større enn den minste avstand fra den nedre leppe mellom den nedre støttende overflate 71 og baksiden av gulvplaten. Verktøybredden TT bør være større enn 0,1 x gulvtykkelsen

T.

Figurene 37a-c viser en gulvplate ifølge oppfinnelsen. Denne utførelse viser spesielt at koblingssystemet på

kortsiden kan bestå av forskjellige materialer og material-kombinasjoner 30b og 30c, og at disse også kan variere fra koblingsmaterialet 30 til langsiden. F.eks. kan tungespor-delen 36 av kortsidene bestå av et hardere og mer fleksibelt tremateriale enn f.eks. tungedelen 38 som kan være hardt og stivt og ha andre egenskaper enn kjernen til langsiden. På kortsiden med tungesporet 36 er det mulig å velge f.eks. en type tre 30b som er mer fleksibelt enn trearten 30c på den andre kortside hvor tungen dannes. Dette er spesielt praktisk i parkettgulv med en lamellær kjerne hvor den øvre og nedre side består av forskjellig slags tre og hvor kjernen består av klosser som har blitt limt sammen. Denne konstruksjon gir store muligheter for å variere sammenstillingen av materialer for å optimere funksjonalitet, styrke og produksjonskostnader.

Det er også mulig å variere materialet langs lengden av én side. Derfor kan f.eks. klossene som posisjoneres mellom de to kortsider være av forskjellig slags tre eller materialer, slik at noen av dem kan selekteres i henhold til deres bidrag med egnete egenskaper som forbedrer legging, styrke osv. Forskjellige egenskaper kan også oppnås med forskjellig fiberorientering på lang- og kortsiden, dertil kan plastmaterialer anvendes på kortsider, og f.eks. på forskjellige deler av langsiden. Dersom gulvplaten, eller deler av dens kjerne består av f.eks. kryssfiner med forskjellige lag, kan disse lag selekteres slik at den øvre leppe, tungen og den nedre leppe både på langside og kortside alle kan ha deler med forskjellig sammenstilling av materialer, fiberorientering osv., som kan gi forskjellige egenskaper i henhold til styrke, fleksibilitet, maskiner-barhet osv.

Fig. 38a-d viser en fremstillingsmetode. I den viste utførelse oppstår fremstilling av koblingskanten og tungesporet i 4 trinn. Verktøyene som anvendes har en verktøy-diameter som er større enn gulvtykkelsen. Verktøyene anvendes for å danne et innskåret spor med en høy låsevinkel i et tungespor med en nedre leppe, som rager forbi det innskårede spor.

For å forenkle forståelsen og sammenligningen med tidligere beskrevne koblingssystemer illustreres kantene av platene med gulvoverflaten rettet oppover. Vanligvis posisjoneres platene imidlertid med deres overflate rettet nedover under maskinering.

Det første verktøy TP1 er en skrubbfres som virker på en vinkel TA1 med horisontalplanet. Det andre verktøy TP2 kan virke horisontalt og danner de øvre og nedre støttende overflater. Det tredje verktøy TA3 kan virke stort sett vertikalt men også i en vinkel, og danner den øvre koblingskant.

Det kritiske verktøy er verktøyet TP4 som danner den ytre del av låsesporet og dets låseoverflate. TA4 korresponderer med TA i fig. 35. Som det fremgår fra fig. 38d fjerner dette verktøy bare en minimal mengde av materialet og danner stort sett låseoverflaten med en høy vinkel. For at verktøyet ikke skal knekke, bør det dannes med en bred del som er forlenget utenfor vertikalplanet. Dessuten bør mengden av materiale som skal fjernes være så liten som mulig for å redusere slitasje og strekk på verktøyet. Dette oppnås med en egnet vinkel og design av skrubbfresen TP1.

Således karakteriseres denne fremstillingsmetode spesielt ved at det kreves minst to skjæreverktøy som opererer ved to forskjellige vinkler for å danne et innskåret låsespor 35 i den øvre del av tungesporet 36. Tungesporet kan dannes ved bruk av enda flere verktøy hvor vertøyet anvendes i en annen rekkefølge.

Beskrivelsen rettes nå detaljert mot fremgangsmåten av å danne et tungespor 36 i en gulvplate, som har en øvre side 2, og et overflateplan HP og en koblingskantdel 4a med et koblingsplan VP rettet vinkelrett til den øvre side. Tungesporet rager fra koblingsplanet 4a og avgrenses ved to lepper 39, 40, hver med en fri ytre ende. I minst én leppe har tungesporet en innskjæring 35 som omfatter en låseoverflate 45 og posisjoneres lengre borte fra koblingsplanet VP enn den frie ytre ende 52 av den andre leppe er. Ifølge fremgangsmåten utføres maskinering ved hjelp av et mangfold av roterende skjæreverktøy som har en større diameter enn tykkelsen T i gulvplaten. Ifølge metoden er skjæreverktøyene og gulvplaten laget for å utføre en relativ bevegelse relativ til hverandre og parallell til koblingskanten av gulvplaten. Det som kjennetegner fremgangsmåten er 1) at innskjæringen dannes ved hjelp av minst to slike skjæreverktøy, som har dreieakselen vinklet på forskjellige vinklet på forskjellige vinkler med toppsiden 2 av gulvplaten; 2) at en første av disse verktøy drives for å danne deler av innskjæringen lengre bort fra koblingsplanet VP enn låseoverflaten 45 av den tilsiktede innskjæring; og 3) at et andre av disse verktøy drives for å danne låseoverflaten 45 av innskjæringen. Det første av disse verktøy drives med dets dreieaksel innstilt på en større vinkel med toppsiden 2 av gulvplaten enn det andre av disse verktøy er. Den nedre leppe 40 kan dannes for så å rage forbi koblingsplanet VP. Den nedre leppe 40 kan også dannes for så å rage til koblingsplanet VP. Alternativt kan den nedre leppe 40 dannes for så å slutte ved en avstand fra koblingsplanet VP.

Det første av vertøyene kan ifølge én utførelse drives med deres dreieaksel innstilt på en vinkel på maksimalt 85° til overflateplanet HP. Det andre av verktøyene kan ifølge én utførelse drives med dets dreieaksel innstilt på en vinkel på maksimalt 60° med overflateplanet HP. Dessuten kan det sørges for at verktøyet griper inn i gulvplaten, i en rekkefølge avhengig av vinkelen av deres dreieaksel med overflateplanet HP, slik at det sørges for at verktøy med en større vinkel av dreieakselen bearbeider gulvplaten før verktøyene med en mindre vinkel av dreieaksen.

Dessuten kan et tredje av verktøyene drives for å danne den nedre del av tungesporet 36. Dette tredje verktøy kan bringes i kontakt med gulvplaten mellom det første og det andre av verktøyene. Det tredje verktøy kan ytterligere drives med dets dreieakse innstilt på en vinkel på ca. 90° med overflateplanet HP.

Videre kan det første verktøy drives for å maskinere en bredere overflatedel av koblingskantdelen 4a av gulvplaten, enn det andre av verktøyene. Det andre av verktøy-ene kan dannes slik at dets overflate som er rettet mot overflateplanet HP er profilert for reduksjon av tykkelsen til verktøyet, sett parallelt med dreieaksen, innenfor de radiale ytre deler av verktøyet. Dessuten kan minst tre av verktøyene drives med forskjellige innstillinger for deres dreieakse for å danne de innskårede deler av tungesporet. Verktøyene kan brukes for å maskinere en gulvplate av tre, eller trefiberbaserte materialer.

Fig. 39 viser hvordan et koblingssystem kan dannes for å muliggjøre kompensering for svelling. Siden den relative fuktighet øker med forandringen mellom kaldt og varmt vær, sveller overflatelaget 32, og gulvplatene 4a og 4b presses fra hverandre. Dersom koblingen ikke har noe fleksibilitet kan koblingskanter 41 og 61 knuses, eller låseelementet 8 kan knekke. Dette problem kan løses ved at koblingssystemet konstrueres for å oppnå de følgende egenskaper som hver for seg, og i kombinasjon bidrar til en redusering av problemet.

Koblingssystemet kan dannes slik at gulvplatene kan ha et lite mellomrom idet koblingskantene presses sammen horisontalt, f.eks. i forbindelse med produksjon og ved normal relativ fuktighet. Et mellomrom på et par hundredeler av en mm bidrar til en reduksjon av problemet. Et negativt mellomrom, dvs. forspenning, kan gi den motsatte effekt.

Hvis kontaktoverflaten mellom låseoverflåtene 45, 65 er liten, kan koblingssystemet dannes slik at låseover-flatene lettere sammentrykkes enn de øvre koblingskanter 41, 61. Låseelementet 8 kan dannes med en rille 64a mellom låseoverflaten og den øvre horisontale støttende overflate 64. Med en egnet design av tungen 38 og låseelementet 8 kan den ytre del 69 av tungen bøyes utover mot den indre delen 48 av tungesporet og virke som et elastisk element i forbindelse med svelling og krymping av overflatelagene.

I denne utførelse dannes de øvre støttende overflater av koblingssystemet parallelt med horisontalplanet for maksimal vertikal låsing. Det er også mulig å oppnå ekspan-sjonsevne ved anvendelse av et sammentrykkbart materiale mellom f.eks. de to låseoverflater 45, 65, eller ved å velge sammentrykkbare materialer for tungen eller spor-delen. Fig. 40 viser et koblingssystem som har blitt optimalisert for høy stivhet i tungen 38. I dette tilfelle er den ytre del av tungen i kontakt med den indre del av tungesporet. Dersom denne kontaktoverflate er liten og dersom kontakten oppstår uten særlig stor kompresjon, kan koblingssystemet være flyttbart i den låste posisjon. Fig. 41 viser et koblingssystem hvor de nedre støtt-ende overflater 50, 71 har to vinkler. Delene av de støtt-ende overflater på utsiden av koblingsplanet er parallelle med det horisontale plan. Inn i koblingsplanet, nærmest den indre delen av tungesporet, har de en vinkel tilsvarende til tangenten til den sirkulære bue 32 som er tangent til den innerste kant av delene til de støttende overflater som kobles inn i hverandre. Låseoverflåtene har en relativ liten låsevinkel. Styrken kan fortsatt være tilstrekkelig siden den nedre leppe 40 kan lages hard og stiv, og siden forskjellen i vinkel er stor med den parallelle delen av de nedre støttende overflater 50, 71. I denne utførelse tjener låseoverflåtene 45, 65 også som øvre støttende overflater. Koblingssystemet har ikke noen øvre støttende overflater i tillegg til låseoverflåtene som derfor også forebygger vertikal atskillelse. Figurene 42a og 42b viser et koblingssystem som er praktisk for låsing av kortside, som kan ha høy strekk-styrke også i mykere materialer siden låseelementer 8 har en stor horisontal skjærkraftabsorberende overflate. Tungen 38 har en nedre del som er posisjonert på utsiden av den sirkulære bue C2, og som derfor ikke følger de ovenfor beskrevne basisprinsippene av innovervinkling. Som det fremgår fra fig. 42b kan koblingssystemet fortsatt fri-gjøres ved oppovervinkling rundt de øvre koblingskanter, siden låseelementet 8 av tungen 38, etter den første oppovervinklingsoperasjon, kan forlate tungesporet ved at den dras ut horisontalt. De tidligere beskrevne prinsipper for innovervinkling og oppovervinkling rundt øvre koblingskanter skal derfor tilfredsstilles for å muliggjøre oppovervinkling inntil koblingssystemet kan frigjøres på en annen måte, ved f.eks. å dras ut, eller i kombinasjon med utklikking idet den nedre leppe 40 bøyes. Figurene 43a-c viser basisprinsippene for hvordan den nedre del av tungen skal dannes i forhold til den nedre leppe 40 for å muliggjøre horisontal innklikking ifølge oppfinnelsen i et koblingssystem med låsesporet i en stiv øvre leppe 39 og med en fleksibel nedre leppe 40. I denne utførelse er den øvre leppe 39 signifikant stivere, bl.a. som følge av det faktum at den kan være tykkere, eller at den kan bestå av hardere og stivere materialer. Den nedre leppe 40 kan være tynnere og mykere, og i forbindelse med innklikking vil størstedelen av bøyningen derfor finne sted i den nedre leppe 40. Innklikking kan bl.a. muliggjøres signifikant ved at den maksimale bøyning av den nedre leppe 40 begrenses så mye som mulig. Fig. 43a viser at bøyningen

av den nedre leppe 40 vil øke til et maksimalt bøyningsnivå Bl som kjennetegnes ved at tungen 38 bringes inn i tungesporet 36 så langt at de avrundede styredeler vil komme i kontakt med hverandre. Idet tungen 38 bringes inn enda mer, vil den nedre leppe 40 bøyes bakover til innklikking er ferdig og låseelementet 8 er fullstendig brakt inn i dets sluttposisjon i låsesporet 35. Den nedre og ytterste delen 49 av tungen 38 bør konstrueres slik at den ikke bøyer ned den nedre leppe 40, hvilken nedre leppe 40 istedenfor bør presses ned ved den nedre støttende overflate 50. Denne del 4 9 av tungen bør ha en form som enten kommer borti, eller går fri fra det maksimale bøyenivå av den nedre leppe 4 0 idet denne nedre leppe 40 bøyes rundt den ytre delen av den nedre innkoblingsoverflate 50 av tungen 38. Dersom tungen 38 har en form som i denne posisjon overlapper den nedre leppe 40, angitt ved den stiplede linje 49b, kan bøyningen B2 ifølge fig. 43b være signifikant større. Dette kan forårsake stor friksjon i forbindelse med innklikking og en risiko for at koblingen ødelegges. Fig. 43c viser at den maksimale bøyning kan begrenses ved at tungesporet 36 og tungen 38 konstrueres på en slik måte at det er et mellomrom S4 mellom den nedre- og ytre del 4 9 av tungen, og den nedre leppe 40.

Horisontal innklikking brukes som regel i forbindelse med innklikking av kortsiden etter låsing av langsiden. Idet langsiden klikkes inn, er det også mulig å klikke koblingssystemet ifølge oppfinnelsen med én plate i en lett oppovervinklet posisjon. Denne oppovervinklede klikkposisjon er avbildet i fig. 44. Bare en smal bøyning B3 av den nedre leppe 40 trengs for at styredelen 66 av låseelementet kommer i kontakt med styredelen 44 av låsesporet, slik at låseelementet da kan bringes inn ved nedovervinkling inn i låsesporet 35.

Figurene 45-50 viser forskjellige varianter av oppfinnelsen som kan anvendes på lang- eller kortsiden og som kan fremstilles ved bruk av store dreiende skjæreverktøy.

Med moderne fremstillingsteknologi er det ifølge oppfinnelsen mulig å danne kompliserte former ved maskinering i platematerialer, med lave kostnader. Det bør understrekes at mesteparten av de avbildede geometrier i disse og tidligere nevnte figurer selvfølgelig kan dannes f.eks. ved ekstrudering, men denne metode er vanligvis betraktelig dyrere enn maskinering og er ikke praktisk for dannelse av de fleste platematerialer som vanligvis anvendes i gulv. Figurene 45a og 45b viser et låsesystem ifølge oppfinnelsen hvor den ytre del av tungen 38 har blitt formet for å være bøyelig. Denne bøyelighet oppnås ved at tuppen på tungen deles opp, under innklikking bøyer den nedre leppe 40 nedover, og den ytre nedre del av tungen 38 bøyer oppover. Fig. 46a og 46b viser et låsesystem med en oppdelt tunge. Under innklikking bøyer de to deler av tungen mot hverandre, mens de to lepper samtidig bøyer vekk fra hverandre .

Disse to koblingssystemer er slik for å muliggjøre hhv. innover- og utovervinkling, og låsing og frakobling. Figurene 47a og 47b viser en kombinasjonskobling hvor en separat del 40b utgjør en utragende del av den nedre leppe og hvor denne del kan være bøyelig. Koblingssystemet er vinkelbart. Den nedre leppe som utgjør del av kjernen, dannes med dens støttende overflate på en slik måte at innklikking kan finne sted uten at denne leppe behøver å bøyes. Kun den utragende separate del som kan lages av aluminiumplate er bøyelig. Koblingssystemet kan også dannes slik at begge deler av leppen er bøyelige. Figurene 48a og 48b viser innklikking av en kombinasjonskobling med en nedre leppe bestående av to deler, hvor kun den separate leppe utgjør den støttende overflate. Dette koblingssystem kan f.eks. anvendes på kortsiden sammen med et annet koblingssystem ifølge den foreliggende beskrivelse. Fordelen ved dette koblingssystem er at f.eks. låsesporet 35 rasjonelt kan dannes med stor grad av frihet, og ved anvendelse av store skjæreverktøy. Etter maskineringen festes den ytre leppe 40b, og dens form påvirker ikke mulighetene for maskinering. Den ytre leppe 40b er bøyelig og har i denne utførelse ikke noe låseelement. En annen fordel er at koblingssystemet muliggjør kobling av ekstremt tynne kjernematerialer siden den nedre leppe kan lages veldig tynn. Kjernematerialet kan f.eks. være et tynt kompakt laminat, og det øvre og det nedre lag kan være relativt tykke lag f.eks. av kork eller myke plastmaterialer, som kan gi et mykt og lydabsorberende gulv. Ved bruk av denne teknologi er det mulig å koble kjernematerialer med en tykkelse på ca. 2 mm sammenlignet med vanlige kjernematerialer som vanligvis ikke er tynnere enn 7 mm. Besparelsen i tykkelsen som kan oppnås, kan anvendes for å øke tykkelsen av de andre lag. Det er nærliggende at denne kobling også kan anvendes i tykkere materialer. Figurene 4 9 og 50 viser to varianter av kombinasjons-koblinger som kan anvendes f.eks. i kortsiden i kombinasjon med andre foretrukne systemer. Kombinasjonskoblingen ifølge fig. 49 kan lages i en utførelse hvor listen utgjør en utragende fleksibel del av tungen og systemet vil da ha en funksjon tilsvarende til den i fig. 45. Fig. 50 viser at denne kombinasjonskobling kan dannes med et låseelement 8b i den ytre nedre leppe 40b som er posisjonert inn i koblingsplanet . Figurene 51a-f viser en leggemetode som kan anvendes for å koble gulvplater ved en kombinasjon av horisontal sammenbringing, oppovervinkling, innklikking i den oppovervinklede posisjon og nedovervinkling. Denne leggemetode kan anvendes for gulvplater ifølge oppfinnelsen, men den kan også brukes på valgfrie mekaniske koblingssystemer i gulv med slike egenskaper at leggemetoden kan anvendes. For å forenkle beskrivelsen vises leggemetoden ved at én plate, henvist til som sporplaten, kobles med den andre plate, henvist til som tungeplaten. Platene er i praksis

identiske. Det er nærliggende at hele leggerekkefølgen også kan utføres ved tungesiden kobles med sporsiden på samme måte.

En tungeplate 4a med en tunge 38 og en sporplate 4b med et tungespor 36 ligger i utgangsposisjonen flatt på et undergulv ifølge fig. 51a. Tungen 38 og tungesporet 36 har låsemidler som er adskilt vertikalt og horisontalt. Etter det, forskyves sporplaten 4b i retningen Fl mot tungeplaten 4a til tungen 38 er i kontakt med tungesporet 36 og til de øvre og nedre deler av tungen er delvis innbrakt inn i tungesporet ifølge fig. 51b. Denne første operasjon frem-tvinger at koblingskantdelen av platene inntar de samme relative vertikale posisjoner over den hele lengde til platen, og mulige forskjell i bueformen vil således rettes ut.

Hvis sporplaten beveges mot tungeplaten vil koblingskantdelen av sporplaten løftes lett i denne posisjon. Sporplaten 4b vinkles da oppover med en vinkelbevegelse Sl mens den samtidig holdes i kontakt med tungeplaten eller presses alternativt i retningen Fl mot tungeplaten 4a ifølge fig.

51c. Idet sporplaten 4b oppnår en vinkel SA med undergulvet som tilsvarer en oppovervinklet klikkposisjon, ifølge beskrivelsen ovenfor og som vist i fig. 44, kan sporplaten 4b beveges mot tungeplaten 4a slik at de øvre koblingskanter 41, 61 kommer i kontakt med hverandre, og slik at låsemidlene for tungen er delvis brakt inn i låsemidlene av tungesporet ved en klikkfunksjon.

Denne klikkfunksjon i den oppovervinklede posisjon kjennetegnes ved at de ytre deler av tungesporet utvider og fjærer tilbake. Utvidelsen er betydelig mindre enn det som trengs i forbindelse med innklikking i den horisontale posisjon. Klikkvinkelen SA er avhengig av kraften hvormed platene presses sammen i forbindelse med oppovervinkling av sporplaten 4b. Dersom presskraften i retningen Fl er høy, vil platene klikke inn på en lavere vinkel SA enn idet kraften er lav. Innklikkingsposisjonen kjennetegnes også ved at styredelene av låsemidlene er i kontakt med hverandre slik at de kan utføre deres innklikkfunksjon. Dersom platene er bananformet vil de rettes ut og låses i forbindelse med innklikkingen. Sporplaten 4b kan da med en vinkelbevegelse S2 kombinert med press mot koblingskanten vinkles nedover ifølge fig. 51e og låses mot tungeplaten i dens sluttposisjon. Dette avbildes i fig. 51f.

Avhengig av konstruksjonen av koblingen er det mulig, med stor nøyaktig, å fastslå klikkvinkelen SA som gir den beste funksjonalitet i henhold til kravet at innklikking bør finne sted med en betydelig mengde kraft og at styredelene av låsemidlene bør være i en slik innkobling at de kan holde sammen en mulig bananform, slik at en endelig låsing kan finne sted uten risiko for at koblingssystemet ødelegges.

Gulvplatene kan ifølge den foretrukne leggemetode installeres uten noen egentlige hjelpemidler. I noen tilfeller kan installeringen muliggjøres dersom den føres ut med egnete midler ifølge figurene 52a og 52b. Et foretrukket hjelpemiddel ifølge foreliggende beskrivelse kan være en hamre- eller pressekloss 80 som er konstruert til å ha en front og nedre del 81 som vinkler sporplaten over, idet den bringes inn under kantdelen av gulvplaten. Den har en øvre stoppeklosskant 82 som i den oppovervinklede posisjon er i kontakt med kantdelen av sporplaten. Idet hamreklossen 80 er brakt inn under sporplaten slik at stoppeklosskanten 82 er i kontakt med gulvplaten, vil gulvplaten ha den forutbestemte klikkvinkel. Tungesporet av sporplaten 4a kan nå klikkes sammen med tungen av tungeplaten ved pressing eller hamring mot hamreklossen. Selvsagt kan hamreklossen flyttes til forskjellige deler av platen. Det er nærliggende at dette kan finne sted i kombinasjon med en annen pressing mot andre deler av platen, ved bruk av flere hamreklosser og ved bruk av forskjellige typer av hjelpemidler som gir et tilsvarende resultat, f.eks. vinkler ett hjelpemiddel platen opp til innklikkvinkelen og et annet anvendes for sammenpressing. Den samme metode kan anvendes dersom noen i stedet for vil vinkle opp sporsiden av den nye platen og koble den med tungesiden til den tidligere lagte plate.

Beskrivelsen vil nå rettes mot forskjellige aspekter av et verktøy for å legge gulvplater. Et slikt verktøy for legging av gulvplater ved sammenkobling av en tunge- og sporkobling derav, kan konstrueres som en kloss 80 med en inngripingsoverflate 82 for å gripe inn i en koblingskant 4a, 4b av koblingskantdelen av gulvplaten. Verktøyet kan dannes som en kile for innbringing under gulvplaten og har inngripingsoverflaten 82 anordnet nær den tykke ende av kilen. Inngripingsoverflaten 82 av verktøyet kan være konkavt bøyd for minst delvis innslutning av koblingskant 4a, 4b av gulvplaten. Dessuten kan kilevinkelen Sl av kilen og posisjonen av inngripingsoverflaten 82 på den tykke delen av kilen justeres for å oppnå en forutbestemt løfte-vinkel av en gulvplate idet det løftes med kilen 80 og koblingskanten av gulvplaten kommer i kontakt med inngrip-ingsoverf laten 82. Stoppeklossoverflaten 82 av kilen 80 kan dannes for å stoppe mot en koblingskantdel 4b som har en tunge 38 rettet skrått oppover for å koble et innskåret tungespor 36 formet ved den motstående koblingskantdel 4a av gulvplaten med tungen 38 av en tidligere lagt gulvplate. Alternativt kan stoppeklossoverflaten 82 av kilen dannes for å stoppe mot en koblingskantdel 4a, som har et innskåret spor 36, for å koble en tunge 38 som er rettet skrå oppover, og formet på den motsatte koblingskantdel 4b av gulvplaten.

Verktøyet som beskrives ovenfor kan anvendes for mekanisk kobling av gulvplater ved å løfte én gulvplate relativt til en annen, og for kobling og låsing av mekaniske låsesystemer av gulvplatene. Verktøyet kan også anvendes for mekanisk kobling av en slik gulvplate med en annen slik gulvplate ved sammenklikking av de mekaniske låsesystemer av gulvplatene mens gulvplaten er i dens løftede posisjon.

Ytterligere kan verktøyet brukes slik at inngripingsoverflaten 82 av kilen stoppes mot en koblingskantdel 4b

som har en tunge 38 rettet skrått oppover for å innkoble et innskåret spor 36 formet på den motsatte koblingskantdel 4a av gulvplaten med tungen 38 av en tidligere lagt gulvplate. Alternativt kan verktøyet anvendes slik at inngripingsoverflaten 82 av kilen stoppes mot en koblingskantdel 4a som har et innskåret spor 36, for kobling av en tunge 38 som er rettet skrått oppover og formet på den motsatte koblingsdel 4b av gulvplaten med det innskårede spor 38 av en tidligere lagt gulvplate.

Fig. 53 viser at platene 2a og 2b etter å være koblet med tilstøtende plater langs langsidekantene, kan forskyves i låst posisjon i retningen F2 slik at kobling av de andre to sider kan finne stedet ved en horisontal sammenklikking.

Innklikking i den oppovervinklede posisjon kan finne sted ved langsidene så vel som ved kortsidene. Dersom kortsiden av én plate først har blitt koblet, kan også dens langside klikkes inn i den oppovervinklede posisjon ved at denne plate med dens låste kortside vinkles opp slik at den inntar dens klikkvinkel. Etter det, skjer det innklikking i den oppovervinklede posisjon, mens det samtidig skjer forskyvning i den låste posisjon langs kortsiden. Etter innklikking vinkles platen ned og låses på både på langsiden og kortsiden.

Dessuten beskriver figurene 53 og 54 et problem som kan oppstå i forbindelse med innklikking av to kortsider av to plater 2a og 2b som allerede har blitt koblet på deres langsider med en annen første plate 1. Idet gulvplaten 2a skal klikkes inn i gulvplaten 2b er de indre hjørnedeler 91 og 92 nærmest langsiden av den første plate 1, i samme planet. Dette er resultatet av det faktum at de to plater 2a og 2b er koblet til den samme gulvplate lb på deres respektive langsider. Ifølge fig. 54b som viser delen C3-C4, kan tungen 38 ikke bringes inn i tungesporet 36 for å starte nedoverbøyningen av den nedre leppe 40. I de ytre hjørnedeler 93, 94 på den andre langside i delen C1-C2 vist i fig. 54a kan tungen 38 bringes inn i sporet 36 for å starte nedoverbøyningen av den nedre leppe 4 0 ved at platen 2b automatisk vinkles opp korresponderende til høyden av låseelementet 8.

Således har oppfinneren oppdaget at det kan være problemer i forbindelse med innklikking av indre hjørnedeler i lateral forskyvning i det samme plan og at disse problemer kan forårsake en høy innklikkmotstand og en risiko for brudd i koblingssystemet. Problemet kan løses ved en egnet koblingsdesign og materialvalg som muliggjør material-deformasjonsbøyning i flere deler av koblingen.

Under innklikking av et slikt spesielt konstruert koblingssystem skjer det følgende. I lateral forskyvning samvirker de ytre styredeler 42, 68 av tungen og den øver leppe, og tvinger låseelementet 8 av tungen under den ytre del av den øvre leppe 39. Tungen bøyer nedover og den øvre leppe bøyer oppover. Dette angis ved piler i fig. 54b. Hjørnedelen 92 i fig. 53 presses oppover ved at den nedre leppe 40 på langsiden av platen 2b bøyes og ved at hjørne-delen 91 presses nedover ved at den øvre leppe på langsiden av platen 2a bøyes oppover. Koblingssystemet bør konstrueres slik at summen av disse 4 deformasjoner er så stor at låseelementet kan gli langs den øvre leppe og klikkes inn i låses 36 utvider i forbindelse med innklikking. Imidlertid er det ikke kjent at det kan være en fordel dersom tungen, som vanligvis bør være stiv, også skal konstrueres for å kunne bøyes i forbindelse med innklikking. En slik utfør-else vises i fig. 55. Et spor eller lignende 63 kan lages ved den øvre og indre del av tungen i vertikalplanet VP. Hele utragingen PB av tungen fra dens indre- til dens ytre del kan forlenges, og det kan f.eks. lages større enn halvparten av gulvtykkelsen T.

Figurene 56 og 57 viser hvordan delene av koblingssystemet bøyer i forbindelse med innklikking ved den indre hjørnedel 91, 92 (Fig. 57) og den ytre hjørnedel 93, 94

(Fig. 56) av to gulvplater 2a og 2b. For å forenkle fremstilling er det nødvendig at bare den tynne leppe og tungen bøyer. I praksis vil selvsagt alle deler som utsettes for trykk sammentrykkes og bøyes i varierende grad, avhengig av tykkelse, bøyelighet, sammensetning av materialer osv.

Fig. 56a og 57a viser posisjonen idet kantene av platene kommer i kontakt med hverandre. Koblingssystemet er konstruert på en slik måte at selv i denne posisjon vil den ytterste tupp av tungen 38 være inne i den ytre del av den andre leppe 40. Idet platene skyves enda mer mot hverandre vil tungen 38 i det innerste hjørnet 91, 92 presse platen 2b oppover ifølge figurene 56b, 57b. Tungen vil bøye nedover og platen 2b ved det ytterste hjørnet 93, 94 vil oppovervinkles. Fig. 57c viser at tungen 38 ved det innerste hjørnet 91, 92 vil bøyes nedover. Ved det ytre hjørnet 93, 94 ifølge fig. 56c bøyes tungen 38 oppover, og den nedre leppe 40 bøyes nedover. Ifølge figurene 56b, 57d fortsetter denne bøyning idet platene beveges videre mot hverandre, og nå bøyes også den nedre leppe 40 ved det indre hjørnet 91, 92, ifølge fig. 57d. Figurene 56c, 57e viser innklikkposisjonen. Innklikking kan således mulig-gjøres signifikant dersom tunge 38 er bøyelig og dersom den ytre del av tungen 38 posisjoneres inn i den ytre del av den nedre leppe 40 idet tungen og sporet kommer i kontakt med hverandre idet platene er i samme plan i forbindelse med innklikking som finner sted etter at gulvplaten allerede er låst langs dens to andre sider.

Flere varianter kan bestå innenfor rammen av oppfinnelsen. Oppfinneren har fremstilt og evaluert et stort antall varianter hvor forskjellige deler av koblingssystemet er fremstilt med forskjellige bredder, lengder, tykkelser, vinkler og radiuser av et antall forskjellige platematerialer og av homogene plast- og trepaneler. Alle koblingssystemer har blitt testen i en posisjon snudd opp-ned og med klikking og vinkling av spor- og tungeplater relative til hverandre, og med forskjellige kombinasjoner av systemer heri beskrevet og også kjente systemer på langside og kortside. Låsesystemer har blitt fremstilt hvor låseoverflater også har øvre innkoblingsoverflater, hvor tungen og sporet har hatt et mangfold av låseelementer og låsespor, og hvor også den nedre leppe, og den nedre del av tungen har blitt formet med horisontale låsemidler i form av låseelement og låsespor.

Claims

1. Gulvsystem omfattende flere gulvplater (1,1') som er mekanisk koblbare ved et koblingsplan (VP), hver av gulvplatene (1,1') har en kjerne (30), en frontside (2, 32), en bakside (34) og motliggende koblingskantdeler (4a, 4b), hvorav én (4a) er formet som et tungespor (36) som avgrenses av øvre og nedre lepper (39, 40) og av en bunnende (48), og den andre (4b) er formet som en tunge (38) som har en oppoverrettet del (8) ved dens frie ytre ende, hvor: - tungesporet (36), sett fra koblingsplanet (VP), har formen av et innskåret spor (36) med en åpning, en indre del (35) og en indre låseoverflate (45), og - i det minste deler av den nedre leppe (40) er formet integrert med kjernen (30) av gulvplaten, og - tungen (38) har en låseoverflate (65) som er formet for å samvirke med den indre låseoverflate (45) i tungesporet (36) av en tilstøtende gulvplate, idet to slike gulvplater (1, 1') kobles mekanisk, slik at deres frontsider (4a, 4b) er posisjonert i det samme overflateplan (HP) og møtes ved koblingsplanet (VP) rettet vinkelrett dertil, kararakterisert ved at: - minst hoveddelen av bunnenden (48) av tungesporet, sett parallelt med overflateplanet (HP), posisjoneres lengre bort fra koblingsplanet (VP) enn den ytre ende (69) av tungen (38), - den indre låseoverflate (45) av tungesporet (36) formes på den øvre leppe (39) innenfor den innskårede del (35) av tungesporet for samvirke med den korresponderende låseoverflate (65) av tungen (38), hvilken låseoverflate dannes på den oppoverrettede del (8) av tungen (38) for å motvirke at to mekanisk koblede plater dras fra hverandre i en retning D2 vinkelrett til koblingsplanet (VP), - den nedre leppe (40) har en støttende overflate (50) - for samvirke med en tilsvarende støttende overflate (71) på tungen (38) i en avstand fra bunnenden (48) av det innskårede spor, hvor den støttende overflatens hensikt er å samvirke for å motvirke en relativ forskyvning av to mekanisk koblede plater i en retning (Dl) vinkelrett til overflateplanet (HP), - at alle deler av delene av den nedre leppe (40) som er forbundet med kjernen, sett fra punkt (C) hvor overflateplanet (HP) og koblingsplanet (VP) krysser, ligger utenfor et plan (LP2) som ligger lengre bort fra nevnte punkt, enn et låseplan (LPl) som er parallelt dermed og som er tangent til de samvirkende låseoverflater (45, 65) av tungesporet (36) og tungen (38) hvor låseoverflåtene er mest vinklet relativt til overflateplanet (HP), og - de øvre (39) og nedre (40) lepper og tungen (38) av koblingskantdelene (4a, 4b) er konstruert for å muliggjøre frakobling av to mekanisk koblede gulvplater ved oppover-dreining av én gulvplate relativ til den andre rundt et dreiesenter (C) nær et krysningspunkt mellom overflateplanet (HP) og koblingsplanet (VP) for frakobling av tungen (38) av en gulvplate (1') og tungesporet (36) av den andre gulvplate (1).

2. Gulvsystem i samsvar med krav 1, karakterisert ved at de øvre (39) og nedre lepper (40) og tungen (38) av koblingskantdelene (4a, 4b) konstrueres for å muliggjøre kobling av to av nevnte gulvplater (1, 1') ved at én av nevnte gulvplater, mens de to gulvplater stort sett er i kontakt med hverandre, pivoteres nedover relativt til den andre, rundt et dreiesenter (C) nær et krysningspunkt mellom overflateplanet (HP) og koblingsplanet (VP) for å koble tungen av én gulvplate med tungesporet av den andre gulvplate.

3. Gulvsystem i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at det innskårede spor (36) og tungen (38) har en slikt design at en av nevnte gulvplater (1', 1) som er mekanisk koblet med en tilsvarende plate er forskyvbar i en retning (D3) langs koblingsplanet (VP) .

4. Gulvsystem i samsvar med krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at tungen (38) og det innskårede spor (36) er konstruert for å muliggjøre kobling og frakobling av én av nevnte gulvplater, med- og fra en annen av nevnte gulvplater ved pivotering av én plate relativ til den andre, mens det opprettholdes kontakt mellom gulvplatene på et punkt (C) på koblingskantdelene av gulvplatene nær krysningen av overflateplanet (HP) og koblingsplanet (VP).

5. Gulvsystem i samsvar med et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at tungen (38) og det innskårede spor (36) konstrueres for å muliggjøre kobling og frakobling av gulvplatene ved pivotering av én av nevnte gulvplater relativ til en annen, mens det opprettholdes kontakt mellom gulvplatene ved et punkt på koblingskantdelene av platene nær krysningen mellom overflateplanet (HP) og koblingsplanet (VP) uten betydelig kontakt mellom siden av tungen (38) som er rettet bort fra overflateplanet (HP) og den nedre leppe.

6. Gulvsystem i samsvar med et eller flere av kravene 1-4, karakterisert ved at tungen (38) og det innskårede spor (36) konstrueres for å muliggjøre kobling og frakobling av gulvplatene (1, 1') ved pivotering av én av nevnte gulvplater relativ til en annen, mens det opprettholdes kontakt mellom gulvplatene på et punkt på koblingskantdelene av gulvplatene nær krysningen mellom overflateplanet (HP) og koblingsplanet (VP) og hovedsakelig linjekontakt mellom sidene av tungen (38) som er rettet mot overflateplanet (HP) og bort fra overflateplanet (HP) og hhv. den øvre- (39) og nedre (40)- leppe.

7. Gulvsystem i samsvar med et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at avstanden mellom låseplanet (LP2) og planet (LB1) parallell dermed, utenfor hvilken alle deler av delene av den nedre leppe (40) som er forbundet med kjernen (30) ligger, er minst 10% av tykkelsen (T) til gulvplaten.

8. Gulvsystem i samsvar med et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at låse-overf låtene (45, 65) av den øvre leppe (39) og tungen (38) danner en vinkel med overflateplanet (HP) på under 90°, men på minst 20°.

9. Gulvsystem i samsvar med krav 8, karakterisert ved at låseoverflåtene (45, 65) av den nedre leppe (39) og tungen (38) danner en vinkel til overflateplanet (HP) på minst 30°.

10. Gulvsystem i samsvar med et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at det innskårede spor (36) og tungen (38) konstrueres slik at den ytre ende (69) av tungen (38) ligger i en avstand fra det innskårede spor (36) langs hovedsakelig den totale avstand fra låseoverflåtene (45, 65) som griper inn i hverandre, av den øvre leppe (39) og tungen (38) til de samvirkende støttende overflater (50, 71) av den nedre leppe (40) og tungen (38).

11. Gulvsystem i samsvar med krav 10, karakterisert ved at enhver overflatedel med kontakt mellom den ytre ende (69) av tungen (38) og det innskårede spor (36) rager mindre ut i vertikalplanet enn låseoverflåtene (45, 65) gjør idet to slike plater (1, 1') kobles mekanisk.

12. Gulvsystem i samsvar med et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at kantdelene (4a, 4b) med deres tunge (38) og tungespor (36) konstrueres slik at idet to av nevnte gulvplater kobles er det overflatekontakt mellom kantdelene (4a, 4b) langs minst 30% av kantoverflaten av kantdelen (4b) som støtter tungen, målt fra den øvre side av den respektive gulvplaten til dens nedside.

13. Gulvsystem i samsvar med et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at samvirkende støttende overflater (50, 71) til tungen (38) og til den nedre leppe (40) er parallelle med overflateplanet (HP) eller rettet i en vinkel dertil som er lik eller mindre enn en tangent til en sirkulær bue som er tangent til de støttende overflater som griper inn i hverandre på et punkt nærmest bunnen (48) av det innskårede spor, og som har sitt senter ved et punkt (C) hvor overflateplanet (HP) og koblingsplanet (VP) krysser, sett i tverrsnitt gjennom gulvplaten.

14. Gulvsystem i samsvar med krav 13, karakterisert ved at de samvirkende støttende overflater (50, 71) av tungen (30) og den nedre leppe (40) innstilles på en vinkel på 0-30° med overflateplanet (HP).

15. Gulvsystem i samsvar med krav 14, karakterisert ved at de samvirkende støttende overflater (50, 71) av tungen (38) og den nedre leppe (40) innstilles på en vinkel på minst 10° med overflateplanet (HP).

16. Gulvsystem i samsvar med krav 14 eller 15, karakterisert ved at de samvirkende støttende overflater (50, 71) av tungen (38) og den nedre leppe (40) innstilles med en vinkel på maksimalt 20° med overflateplanet (HP).

17. Gulvsystem i samsvar med krav 13, karakterisert ved at de samvirkende støttende overflater (50, 71) av tungen (38) og den nedre leppe (40) innstilles på hovedsakelig den samme vinkel med overflateplanet (HP) som en tangent til en sirkulær bue som er tangent til de støttende overflater (50, 71) og som har senteret på punktet hvor overflateplanet (HP) og koblingsplanet (VP) krysser, sett i tverrsnitt gjennom den respektive gulvplaten.

18. Gulvsystem i samsvar med krav 13, karakterisert ved at de samvirkende støttende overflater (50, 71) av tungen (38) og den nedre leppe (40) innstilles på en større vinkel med overflateplanet (HP) enn en tangent til en sirkulær bue som er tangent til de støttende overflater som griper inn i hverandre på et punkt nærmest bunnen av det innskårede spor, og som har senteret på et punkt hvor overflateplanet (HP) og koblingsplanet (VP) krysser.

19. Gulvsystem i samsvar med ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at de støttende overflater (50, 71) av tungen (38) og den nedre leppe (40), som er konstruert for samvirke, innstilles på en mindre vinkel med overflateplanet (HP) enn de samvirkende låseoverflater av den øvre leppe (39) og tungen (38) er.

20. Gulvsystem i samsvar med krav 19, karakterisert ved at de støttende overflater av tungen (38) og den nedre leppe (40), som er konstruert for samvirke, vinkles i den samme retning, men i en mindre vinkel med overflateplanet (HP), enn de samvirkende låseoverflater (50, 71) av den øvre leppe (39) og tungen (38).

21. Gulvsystem i samsvar med et eller flere av kravene 13-20, karakterisert ved at de støttende overflater (50, 71) danner en minst 20° større vinkel med overflateplanet (HP) enn låseoverflåtene (45, 65).

22. Gulvsystem i samsvar med et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at en del av låseoverflaten (45) av den øvre leppe (39) ligger nærmere bunnen (48) av tungesporet enn en del av de støtt-ende overflater (50, 71) gjør.

23. Gulvsystem i samsvar med et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at låse-overflatene (45, 65) av den øvre leppe (39) og tungen (38) hovedsakelig er flate, minst innenfor overflatedelene som skal samvirke med hverandre idet to av nevnte gulvplater kobles.

24. Gulvsystem i samsvar med krav 23, karakterisert ved at tungen (38) har en styreoverflate som ligger utenfor låseoverflaten av tungen (38), sett fra koblingsplanet (VP), og som har en mindre vinkel med overflateplanet enn denne låseoverflaten har.

25. Gulvsystem i samsvar med et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at den øvre leppe (39) har en styreoverflate (42) som ligger nærmere åpningen av tungesporet (36) enn låseoverflaten (45) av den øvre leppe gjør, og som har en mindre vinkel med overflateplanet (HP) enn låseoverflaten (45) av den øvre leppe.

26. Gulvsystem i samsvar med et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at den nedre leppe (40) rager til, eller fortrinnsvis slutter i en avstand før koblingsplanet (VP).

27. Gulvsystem i samsvar med et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at den nedre leppe (40) er kortere enn den øvre leppe (39) og slutter i en avstand fra koblingsplanet (VP), og at minst deler av de støttende overflater (50,71) av den nedre leppe (40) og tungen (38) ligger i en større avstand fra koblingsplanet (VP) enn de skrånede låseoverflater (45, 65) av den øvre leppe (39) og tungen (38) gjør.

28. Gulvsystem i samsvar med et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at låseoverflaten (65) av tungen (38) ligger i en avstand på minst 0,1 ganger tykkelsen (T) til den respektive gulvplaten (1, 1') fra tuppen (69) av tungen (38).

29. Gulvsystem i samsvar med et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at den vertikale utraging av de samvirkende låseoverflater (45, 65) er mindre enn halvparten av den vertikale utragingen av innskjæringen (35) sett fra koblingsplanet (VP) og parallell med overflateplanet (HP).

30. Gulvsystem i samsvar med et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at låse-overflatene (45, 65), sett i et vertikalt snitt gjennom den respektive gulvplaten, har en utraging som er minst 10% av tykkelsen (T) av den respektive gulvplaten.

31. Gulvsystem i samsvar med et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at lengden av tungen (38), sett vinkelrett bort fra koblingsplanet (VP), er minst 0,3 ganger tykkelsen (T) av gulvplaten.

32. Gulvsystem i samsvar med et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at koblingskantdelen (4b) som støtter tungen og/eller koblingskantdelen (4a) som støtter tungesporet har en uthulning (63) som ligger ovenfor tungen og slutter på en avstand fra overflateplanet (HP).

33. Gulvsystem i samsvar med et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at den øvre leppe (39) og tungen (38) har kontaktoverflater (43, 64) som i låst tilstand samvirker med hverandre og som ligger innenfor et område mellom koblingsplanet (VP) og låseoverflåtene (45, 65) av tungen (38) og den øvre leppe (39), som i deres låste tilstand samvirker med hverandre.

34. Gulvsystem i samsvar med krav 33, karakterisert ved at kontaktoverflåtene (43, 64) hovedsakelig er flate.

35. Gulvsystem i samsvar med krav 33 eller 34, karakterisert ved at kontaktoverflåtene (43, 64) er skrånet oppover til overflateplanet (HP) i retningen mot koblingsplanet (VP).

36. Gulvsystem i samsvar med krav 33 eller 34, karakterisert ved at kontaktoverflåtene (43, 64) hovedsakelig er parallelle med overflateplanet (HP) .

37. Gulvsystem i samsvar med et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at nedre leppe (40) av tungesporet (36) er fleksibel.

38. Gulvsystem i samsvar med et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at det er formet som et klikklås som kan åpnes ved oppovervinkling av én plate (1') relativ til den andre (1).

39. Gulvsystem i samsvar med et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at det er formet for å koble en av nevnte tidligere lagt gulvplate med en ny gulvplate ved en sammenpressende bevegelse, hovedsakelig parallell med overflateplanet (HP) av den tidligere lagte plate for sammenklikking av delene av låsesystemet.

40. Gulvsystem i samsvar med et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at det innskårede spor (36), sett i tverrsnitt, har en ytre åpningsdel som skråner innover i en traktform.

41. Gulvsystem i samsvar med krav 40, karakterisert ved at den øvre leppe (39) har en skråkant (42) på dens ytre kant lengst borte fra overflateplanet (HP).

42. Gulvsystem i samsvar med et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at tungen, sett i tverrsnitt, har en tupp (69) som skråner.

43. Gulvsystem i samsvar med et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at tungen (38) sett i tverrsnitt har en todelt tupp med en øvre-(38a) og en nedre (38b) tungedel.

44. Gulvsystem i samsvar med krav 43, karakterisert ved at de øvre (38a) og nedre (38b) tungedeler av tungen (38) dannes av forskjellige materialer med forskjellige materialegenskaper.

45. Gulvsystem i samsvar med et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at tungesporet og tungen (38) dannes integrert med den respektive gulvplaten (1, 1')•

46. Gulvsystem i samsvar med et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at låse-overflatene (45, 65) stilles på en større vinkel med overflateplanet (HP) enn en tangent til en sirkulær bue som er tangent til låseoverflåtene (45, 65) som kobler inn i hverandre på et punkt nærmest bunnen (48) av det innskårede spor, og som har senteret på punktet hvor overflateplanet (HP) og koblingsplanet (VP) krysser.

47. Gulvsystem i samsvar med et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at øvre leppe (39) er tykkere enn den nedre leppe (40).

48. Gulvsystem i samsvar med et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at minimumstykkelsen av den øvre leppe (39) tilgrensende innskjæringen (35) er større enn maksimumstykkelsen av den nedre leppe (40) tilstøtende den støttende overflate (50).

49. Gulvsystem i samsvar med et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at utstrekningen av de støttende overflater (50, 71) er maksimal 15% av tykkelsen (T) av den respektive gulvplaten.

50. Gulvsystem i samsvar med et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at den vertikale utstrekning av tungesporet (36) mellom den øvre (39) og den nedre (40) leppe, målt parallelt med koblingsplanet (VP) og ved den ytre ende av den støttende overflate (43), er minst 30% av tykkelsen (T) av den respektive gulvplaten.

51. Gulvsystem i samsvar med et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at dybden av tungesporet (36), målt fra koblingsplanet (VP), er minst 2% større enn den tilsvarende lengden av tungen (38).

52. Gulvsystem i samsvar med et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at tungen (38) har andre materialegenskaper enn den øvre (39) og den nedre (40) leppe.

53. Gulvsystem i samsvar med et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at den øvre leppe (39) er stivere enn den nedre leppe (40).

54. Gulvsystem i samsvar med et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved de øvre (39) og nedre (40) lepper lages av materialer med forskjellige egenskaper.

55. Gulvsystem i samsvar med et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at låsesystemet ytterligere omfatter et andre mekanisk lås som dannes av: - et låsespor (14) som dannes på undersiden av koblingskantdelen (4b) som støtter tungen (38), og som rager parallelt med koblingsplanet (VP), og - en låselist som festes integrert til koblingskantdelen (4a) fra den respektive gulvplaten under tungesporet (36) og rager langs hovedsakelig hele lengden av koblingskantdelen og som har en låsekomponent (6) som rager fra listen og som kommer idet to slike gulvplater kobles mekanisk, mottas i låsesporet (14)av den tilstøtende gulvplaten (1').

56. Gulvsystem i samsvar med krav 55, karakterisert ved at låselisten (6) rager forbi koblingsplanet.

57. Gulvsystem i samsvar med et ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at det formes i en plate med en kjerne av trefiberbasert materiale.

58. Gulvsystem i samsvar med krav 52, karakterisert ved at det formes i en gulvplate med kjerne av tre.

59. Gulvsystem i samsvar med et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at gulvplaten er firesidig og har sider som er parvis parallelle.

60. Gulvsystem i samsvar med krav 59, karakterisert ved at gulvplatene har mekaniske låsesystemer i alle dens fire siders kantdeler.

61. Gulvsystem i samsvar med krav 60, karakterisert ved at gulvplatene har mekaniske klikklåsesystemer på to motsatte sidekantdeler.

62. Gulvsystem i samsvar med krav 61, karakterisert ved at gulvplatene, på to motsatte kortsider av gulvplatene, har det innskårede spor (36) og tungen (38) formet for sammenlåsing ved klikk-funks jon.

63. Gulvplate for å frembringe gulvsystemet i samsvar med et eller flere av de foregående krav, hvor gulvplatene er mekanisk koblbare med en identisk gulvplate ved et koblingsplan (VP), hver av gulvplatene (1,1') har en kjerne (30), en frontside (2, 32), en bakside (34) og motliggende koblingskantdeler (4a, 4b), hvorav én (4a) er formet som et tungespor (36) som avgrenses av øvre og nedre lepper (39, 40) og av en bunnende (48), og den andre (4b) er formet som en tunge (38) som har en oppoverrettet del (8) ved dens frie ytre ende, hvor: - tungesporet (36), sett fra koblingsplanet (VP), har formen av et innskåret spor (36) med en åpning, en indre del (35) og en indre låseoverflate (45), og - i det minste deler av den nedre leppe (40) er formet integrert med kjernen (30) av gulvplaten, og - tungen (38) har en låseoverflate (65) som er formet for å samvirke med den indre låseoverflate (45) i tungesporet (36) av en tilstøtende gulvplate, idet de to gulvplater (1, 1') kobles mekanisk, slik at deres frontsider (4a, 4b) er posisjonert i det samme overflateplan (HP) og møtes ved koblingsplanet (VP) rettet vinkelrett dertil, kararakterisert ved at: - minst hoveddelen av bunnenden (48) av tungesporet, sett parallelt med overflateplanet (HP), posisjoneres lengre bort fra koblingsplanet (VP) enn den ytre ende (69) av tungen (38), - den indre låseoverflate (45) av tungesporet (36) formes på den øvre leppe (39) innenfor den innskårede del (35) av tungesporet for samvirke med den korresponderende låseoverflate (65) av tungen (38), hvilken låseoverflate dannes på den oppoverrettede del (8) av tungen (38) for å motvirke at to mekanisk koblede plater dras fra hverandre i en retning D2 vinkelrett til koblingsplanet (VP), - den nedre leppe (40) har en støttende overflate (50) for samvirke med en tilsvarende støttende overflate (71) på tungen (38) i en avstand fra bunnenden (48) av det innskårede spor, hvor den støttende overflatens hensikt er å samvirke for å motvirke en relativ forskyvning av to mekanisk koblede plater i en retning (Dl) vinkelrett til overflateplanet (HP), - at alle deler av delene av den nedre leppe (40) som er forbundet med kjernen, sett fra punkt (C) hvor overflateplanet (HP) og koblingsplanet (VP) krysser, ligger utenfor et plan (LP2) som ligger lengre bort fra nevnte punkt, enn et låseplan (LP1) som er parallelt dermed og som er tangent til de samvirkende låseoverflater (45, 65) av tungesporet (36) og tungen (38) hvor låseoverflåtene er mest vinklet relativt til overflateplanet (HP), og - de øvre (39) og nedre (40) lepper og tungen (38) av koblingskantdelene (4a, 4b) er konstruert for å muliggjøre frakobling av to mekanisk koblede gulvplater ved oppover-dreining av én gulvplate relativ til den andre rundt et dreiesenter (C) nær et krysningspunkt mellom overflateplanet (HP) og koblingsplanet (VP) for frakobling av tungen (38) av en gulvplate (1') og tungesporet (36) av den andre gulvplate (1).