NO316903B1 - Mikrobicide triazolylderivater samt deres fremstilling - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår nye triazolylderivater.

Oppfinnelsen angår også en fremgangsmåte for fremstilling av disse triazolylderivater.

Det er allerede kjent at tallrike hydroksyetyl-azolyl-derivater har fungicide egenskaper (se for eksempel EP-A 0 015 756, EP-A 0 040 345, EP-A 0 052 424, EP-A 0 061 835 og EP-A 0 297 345). Anvendbarheten av disse stoffer er dog i mange tilfeller ikke alltid tilfreds-stillende .

Det er nu funnet nye triazolylderivater med formelen:

der

R<1> betyr aralkyl med 6 karbonatomer i aryldelen og 1 til 4

karbonatomer i den rette eller forgrenede alkyldel idet aryldelen i hvert tilfelle kan være mono- til trisubstituert med like eller forskjellige substituenter valgt blant halogen, C1_4-alkyl, C1_4-alkoksy, Cj^-alkyltio, halogenalkyl med 1 eller 2 karbonatomer og 1 til 5 like eller forskjellige halogenatomer, og halogenalkoksy med 1 eller 2 karbonatomer og 1 til 5 like eller forskjellige halogenatomer,

eller

R<1> betyr aryl med 6 karbonatomer, idet hver av disse restene kan være mono- til trisubstituert med like eller forskjellige substituenter valgt blant halogen, C^_4-alkyl, Ci_4-alkoksy, Ci_4-alkyltio, halogenalkyl med 1 eller 2 karbonatomer og 1 til 5 like eller forskjellige halogenatomer og halogenalkoksy med 1 eller 2 karbonatomer og 1 til 5 like eller forskjellige halogenatomer,

R<2> betyr rett eller forgrenet alkyl med 1 til 6 karbonatomer, idet disse rester kan være mono- til tetrasubsti-tuert med like eller forskjellige substituenter valgt blant halogen og alkoksiminoalkyl med 1 til 4 karbonatomer i alkoksydelen og 1 til 4 karbonatomer i alkyl-delen,

eller

R<2> betyr cykloalkyl med 3 karbonatomer, idet hver av disse rester kan være monosubstituert med halogen eller cyano,

eller

R<2> betyr aryl med 6 karbonatomer, idet hver av disse rester kan være mono- til trisubstituert med halogen,

og

X betyr -SH,

samt deres syreaddisjonssalter og metallsaltkomplekser.

Slike forbindelser ifølge oppfinnelsen der R<1> og R<2> er forskjellige, inneholder et asymmetrisk substituert karbon-atom. De kan derfor foreligge i optiske isomere former. Foreliggende oppfinnelse angår både de enkelte isomerer og deres blandinger.

Det er videre funnet at man kan oppnå triazolylderivater med formel (I) samt deres syreaddisjonssalter og metallsaltkomplekser, når man

a) går ut fra hydroksyetyltrlazoler med formelen:

der

R<1> og R<2> har den ovenfor angitte betydning, og

enten

a) omsetter efter hverandre sterke baser og svovel i nærvær av et fortynningsmiddel og så hydrolyserer med

vann, eventuelt i nærvær av en syre,

eller

p) omsetter med svovel i nærvær av et haytkokende fortynningsmiddel og derefter behandler med vann samt eventuelt med syre,

og eventuelt omsetter de i henhold til variantene (cx) og (3) oppnådde forbindelser med formelen:

der

R<1> og R<2> har den ovenfor angitte betydning,

med halogenforbindelser med formelen:

der

R<4> betyr rett eller forgrenet C^_f,alkyl idet hver rest kan være mono- til trisubstituert med fluor og/eller klor, eller

betyr rett eller forgrenet Ca-fc-alkenyl idet hver av disse rester kan være mono- til tri-substituert med fluor og/eller klor, eller

betyr fenylalkyl med 1 til 4 karbonatomer i den rette eller forgrenede alkyldel idet hver av disse rester kan være mono- til trisubstituert i fenyldelen med like eller forskjellige substituenter fra serien omfattende halogen, Ci_4-alkyl og/eller halogenalkyl med 1 til 4 karbonatomer og 1 til 5 halogenatomer, og Hal betyr klor, brom eller iod,

i nærvær av et syrebindemiddel og i nærvær av et fortynningsmiddel, og eventuelt omsetter de derved dannede forbindelser med formelen:

der

R<1>, R<2> og R<4> har den ovenfor angitte betydning,

med oksydasjonsmidler i nærvær av et fortynningsmiddel, eller

b) omsetter hydroksyetyl-triazoler med formelen:

der

R<*> og R<2> har den ovenfor angitte betydning, '

efter hverandre med sterke baser og diaryl-disulfider med formelen:

R<5> betyr eventuelt substituert aryl,

i nærvær av et fortynningsmiddel og eventuelt omsetter de derved dannede forbindelser med formelen:

der

R<1>, R<2> og R^ har den ovenfor angitte betydning,

med oksydasjonsmidler i nærvær av et fortynningsmiddel, eller

c) omsetter triazolylderivater med formelen:

der

R<1> og R<2> har den ovenfor angitte betydning,

med kaliumpermanganat i nærvær av et fortynningsmiddel,

og eventuelt derefter adderer en syre eller et metallsalt til de oppnådde forbindelser med formel (I).

De nye trlazolylderivatene med formel (I) samt deres syreaddisjonssalter og metallsaltkomplekser oppviser meget gode, mikrobicide egenskaper og kan anvendes både ved plantebeskyttelse og ved materialbeskyttelse for bekjempning av uønskede mikroorganismer, som fungi.

Overraskende viser oppfinnelsens forbindelser en bedre mikrobicid virkning, særlig fungicid virkning, enn de konstitusjonelt nærmestliggende forbindelser med samme virkningsretnlng.

En spesielt foretrukket forbindelse ifølge krav 1 er 2-(l-klor-cyklopropyl )-l-(2-klorfenyl )-3-( 5-merkapto-l ,2,4-triazol-l-yl)-propan-2-ol.

Foretrukne forbindelser ifølge oppfinnelsen er også addisjonsprodukter fra syrer og triazolylderivater med formel (I), der R<1>, R<2> og X har de betydninger som er gitt som foretrukket for disse substituenter.

Til de syrer som kan adderes høres fortrinnsvis halogen-hydrogensyrer, som saltsyre eller bromhydrogensyre, særlig saltsyre, videre fosforsyre, salpetersyre, mono- og bi-funksjonelle karboksylsyrer og hydroksykarboksylsyrer, som eddik-, malein-, rav-, fumar-, vin-, sitron-, sallcyl-, sorbin- og melkesyre, samt sulfonsyrer som p-toluensulfonsyre og 1,5-naftalindisulfonsyre, samt sakkarin og tiosakkarin.

I tillegg foretrukne forbindelser ifølge oppfinnelsen er addisjonsprodukter av salter av metaller fra II. til IV. hoved- og I. og II. samt IV. til VIII. undergruppe i elementenes periodiske system og de triazolylderivater med formel (I), der R^, R<2> og X har de betydninger som for disse substituenter er angitt som foretrukket.

Herved er salter av kobber, sink, mangan, magnesium, tinn, jern og nikkel, særlig foretrukket. Som anioner i disse salter kommer slike i betraktning som avledes fra slike syrer som fører til fysiologisk godtagbare addisjonsprodukter. Spesielt foretrukne slike syrer er i denne sammenheng halogenhydrogensyrene, som saltsyre og bromhydrogensyre, videre fosforsyre, salpetersyre og svovelsyre.

Oppfinnelsens triazolylderivater med formel (I), der X betyr en -SH-gruppe, kan foreligge I "merkapto"-formen med formelen: eller i den tautomere "tiono"-form med formelen:

For enkelhets skyld oppføres her kun "merkapto"-formen.

Som eksempler på forbindelser ifølge oppfinnelsen skal nevnes de i den følgende tabell angitte triazolylderivater. Anvender man 2-(1-klor-cyklopropyl)-l-(2-klorfenyl)-3-(l,2,4-triazol-l-yl)-propan-2-ol som utgangsstoff, n-butyllitium som sterk base og svovelpulver som reaksjonskomponent, kan forløpet av det første trinn I oppfinnelsens fremgangsmåte (a), variant (cx), illustreres ved følgende formelskjema:

Anvender man 2-(1-klor-cyklopropyl )-l-(2-klorfenyl )-3-(1,2 ,4-trlazol-l-yl)-propan-2-ol som utgangsstoff, svovelpulver som reaksjonskomponent og N-metyl-pyrrolidon som fortynningsmiddel, kan forløpet av det første trinn i oppfinnelsens fremgangsmåte (a), variant (ø), illustreres ved følgende formelskjema:

Anvender man 2-(1-klor-cyklopropyl)-l-(2-klorfenyl)-3-(5-merkapto-1,2,4-triazol-l-yl)-propan-2-ol som utgangsstoff og metyliodid som reaksjonskomponent, kan forløpet av det annet trinn i oppfinnelsens fremgangsmåte (a) illustreres med følgende formelskjema:

Anvender man 2-(1-klor-cyklopropyl)-l-(2-klorfenyl)-3-(5-metyltio-1,2,4-triazol-l-yl)-propan-2-ol som utgangsstoff og et overskudd av hydrogenperoksyd som oksydasjonsmiddel, kan forløpet av det tredje trinn av oppfinnelsens fremgangsmåte (a) illustreres ved følgende formelskjema:

Anvender man 2-(1-klor-cyklopropyl)-l-(2-klorfenyl)-3-(1,2,4-triazol-l-yl)-propan-2-ol som utgangsstoff, n-butyllitium som sterk base og difenyldisulfid som reaksjonskomponent, kan forløpet av det første trinn av oppfinnelsens fremgangsmåte (b) illustreres ved følgende formelskjema:

Anvender man 2-(1-klor-cyklopropyl)-l-(2-klorfenyl )-3-(5-fenyltio-1,2,4-trIazol-l-yl)-propan-2-ol og omsetter denne forbindelse med en ekvimolar mengde av hydrogenperoksyd som oksydasjonsmiddel, kan forløpet av det andre trinn av oppfinnelsens fremgangsmåte (b) Illustreres ved følgende formelskjema:

Anvender man 2-(1-klor-cyklopropyl)-l-(2-klorfenyl)-3-(5-merkapto-1,2,4-triazol-l-yl)-propan-2-ol som utgangsstoff og kaliumpermanganat som oksydasjonsmiddel, kan forløpet av oppfinnelsens fremgangsmåte (c) illustreres ved følgende formelskjema:

De ved gjennomføring av oppfinnelsens fremgangsmåter (a) som utgangsmateriale nødvendige hydroksyetyltriazoler er generelt definert ved formel (II). I denne formel har R<1> og R<2 >fortrinnsvis de betydninger som allerede er nevnt i sammenheng med beskrivelsen av oppfinnelsens forbindelser med formel (I) som foretrukket for disse rester.

Hydroksyetyl-triazolene med formel (II) er kjente eller kan fremstilles i henhold til kjente metoder (se for eksempel EP-A 0 015 756, EP-A 0 040 345, EP-A 0 052 424, EP-A 0 061 835, EP-A 0 297 345 og EP-A 0 470 463).

Som baser kan man ved gjennomføring av det første trinn av oppfinnelsens fremgangsmåte (a), variant (cx), anvende alle d for slike reaksjoner vanlige, sterke alkalimetallbaser. Fortrinnsvis anvendes n-butyllitium, litlum-dlisopropylamid, natriumhydrid, natriumamid og også kalium-tert-butylat i blanding med tetrametyletylendiamin (= TMEDA).

Ved gjennomføring av det første trinn av oppfinnelsens fremgangsmåte (a), variant (a), kan man anvende alle for slike omsetninger vanlige, inerte, organiske oppløsnings-midler som fortynningsmidler. Fortrinnsvis anvendes etere som tetrahydrofuran, dioksan, dietyleter og 1,2-dimetoksyetan, videre flytende ammoniakk eller også sterkt polare oppløs-ningsmidler som dimetylsulfoksyd.

Svovel anvendes fortrinnsvis i form av pulver. For hydrolyse anvender man ved gjennomføring av det første trinn av oppfinnelsens fremgangsmåte (a), variant (oc), vann, eventuelt i nærvær av en syre. I betraktning kommer her alle for slike omsetninger vanlige, uorganiske eller organiske syrer. Fortrinnsvis anvendes eddiksyre, fortynnet svovelsyre eller fortynnet saltsyre. Det er Imidlertid også mulig å gjennom-føre hydrolysen med vandig ammoniumkloridoppløsning.

Reaksjonstemperaturen kan, ved gjennomføring av det første trinn av oppfinnelsens fremgangsmåte (a), variant (a) r varieres innen et bestemt område. Generelt arbeider man ved temperaturer mellom -70°C og +20°C, fortrinnsvis mellom —70°C og 0"C.

Ved gjennomføring av alle trinn i oppfinnelsens fremgangsmåte (a) arbeider man generelt under normaltrykk. Det er imidlertid også mulig å arbeide under forhøyet eller redusert trykk. Således kommer fremfor alt ved gjennomføring av det første trinn i oppfinnelsens fremgangsmåte (a) i henhold til variant (a), et arbeid under forhøyet trykk, i betraktning.

Ved gjennomføring av det første trinn i oppfinnelsens fremgangsmåte (a) i henhold til variant (a) anvender man pr. 1 mol hydroksyetyltriazol med formel (II) generelt 2 til 3 ekvivalenter, fortrinnsvis 2,0 til 2,5 ekvivalenter sterk base og derefter en ekvivalent mengde eller også et overskudd av svovel. Omsetningen kan skje under en beskyttelsesgass-atmosfære, for eksempel under nitrogen eller argon. Opparbeidingen skjer i henhold til vanlige metoder. Generelt arbeider man slik at man ekstraherer reaksjonsblandlngen med et i vann lite oppløselig, organisk oppløsningsmiddel, tørker de forenede, organiske faser, damper inn og renser den gjenværende rest eventuelt ved omkrystallisering eller kromatograf i.

Ved gjennomføring av det første trinn av oppfinnelsens fremgangsmåte (a) I henhold til variant (e), kan man benytte alle for slike omsetninger vanlige, høytkokende, organiske oppløsningsmidler. Fortrinnsvis kan man anvende amider som dimetylformamid og dimetylacetamid, i tillegg heterocykliske forbindelser som N-metylpyrrolidon og også eter som også difenyleter.

Svovel anvendes også ved gjennomføring av det første trinn av oppfinnelsens fremgangsmåte (a) i henhold til variant (e) generelt i form av pulver. Ef ter omsetningen kan det eventuelt gjennomføres en behandling med vann samt eventuelt med syre. Denne gjennomføres på en slik måte som hydrolysen ved gjennomføring av det første trinn i oppfinnelsens fremgangsmåte (a) I henhold til variant (ot).

Reaksjonstemperaturene kan også ved gjennomføring av det første trinn av oppfinnelsens fremgangsmåte (a) i henhold til variant (p) varieres innen et større område. Generelt arbeider man ved temperaturer mellom 150"C og 300<*>C, fortrinnsvis mellom 180<*>C og 250°C.

Ved gjennomføring av det første trinn av oppfinnelsens fremgangsmåte (a) i henhold til variant (<p>), anvender man pr. 1 mol hydroksyetyltriazol med formel (II) generelt 1 til 5 mol, fortrinnsvis 1,5 til 3 mol svovel. Opparbeidingen skjer i henhold til vanlige metoder. Generelt arbeider man slik at man ekstraherer reaksjonsblandingen med et 1 vann kun lite oppløselig, organisk oppløsningsmiddel, tørker de forenede organiske faser, damper inn og eventuelt renser den gjenværende rest i henhold til kjente metoder som omkrystallisering eller kromatografi, fra eventuelt tilstedeværende forurensninger.

De ved gjennomføring av det andre trinn i oppfinnelsens fremgangsmåte (a) som utgangsstoffer nødvendige forbindelser med formel (Ia) er forbindelser ifølge oppfinnelsen.

De ved gjennomføring av oppfinnelsens fremgangsmåte (a) i det andre trinn som reaksjonskomponenter nødvendige halogenforbindelser er generelt definert ved formel (III).

R<4> betyr fortrinnsvis rett eller forgrenet alkyl med 1 til 6

karbonatomer, hvorved hver av disse rester kan være substituert en til tre ganger med fluor og/eller klor, eller

rett eller forgrenet alkenyl med 2 til 6 karbonatomer, hvorved hver av disse rester kan være substituert en til tre ganger med fluor og/eller klor, eller

fenylalkyl med 1 til 4 karbonatomer i den rette eller forgrenede alkyldel, hvorved hver av disse rester i fenyldelen kan være substituert en til tre ganger, likt eller forskjellig, med halogen, alkyl med 1 til 4 karbonatomer og/eller halogenalkyl med 1 til 4 karbonatomer og 1 til 5 halogenatomer.

R<4> betyr spesielt foretrukket rett eller forgrenet alkyl med 1 til 4 karbonatomer, hvorved hver av disse rester kan

være substituert en til tre ganger med fluor og/eller klor, eller

rett eller forgrenet alkenyl med 2 til 5 karbonatomer, hvorved hver av disse rester kan være substituert en til tre ganger, likt eller forskjellig, med fluor og/klor, eller

fenylalkyl med 1 til 3 karbonatomer i den rette eller forgrenede alkyldel, hvorved hver av disse rester i fenyldelen kan være substituert en til tre ganger, likt eller forskjellig, med fluor, klor, brom, metyl, etyl, tert-butyl, triklormetyl og/eller trIlfuormetyl.

R<4> betyr helst metyl, etyl eller propyl, hvorved hver av disse rester kan være substituert en til tre ganger, likt eller forskjellig, med fluor og/eller klor, eller allyl, but-2-en-yl eller but-3-enyl, hvorved hver av disse rester kan være substituert en til tre ganger, likt eller forskjellig med fluor og/eller klor, eller

fenylalkyl med 1 eller 2 karbonatomer i den rette eller forgrenede alkyldel, hvorved hver av disse rester i fenyldelen kan være substituert en eller to ganger med fluor, klor, brom, metyl, etyl, tert-butyl, triklormetyl og/eller trifluormetyl.

Hal betyr også fortrinnsvis klor, brom eller lod.

Halogenforblndelsene med formel (III) er kjente forbindelser.

Som syrebindemiddel kan man ved gjennomføring av det andre trinn i oppfinnelsens fremgangsmåte (a) anvende alle vanlige uorganiske eller organiske baser. Fortrinnsvis anvendes jordalkali- eller alkalimetallhydroksyder som natrlum-hydroksyd, kalsiumhydroksyd, kaliumhydroksyd, eller også ammoniumhydroksyd, alkalimetallkarbonater, som natrlum-karbonat, kaliumkarbonat, kaliumhydrogenkarbonat, natrium-hydrogenkarbonat, alkali- eller jordalkalimetallacetater som natriumacetat, kaliumacetat, kalsiumacetat samt tertiære aminer, som trimetylamin, trietylamin, tributylamin, N,N-dimetylanilin, pyridin, N-metylpiperidin, N,N-dimetylamino-pyridin, diazabicyklooktan (DABCO), dlazabicyklononen (DBN) eller diazabicykloundecen (DBU).

Som fortynningsmiddel kan man ved gjennomføring av det andre trinn av oppfinnelsens fremgangsmåte (a) anvende alle for slike omsetninger vanlige, inerte, organiske oppløsnings-midler. Fortrinnsvis anvendes etere som dietyleter, metyl-tert-butyleter, etylenglykol-dimetyleter, tetrahydrofuran og dioksan, videre nitriler som acetonitril, og også sterkt polare oppløsningsmidler som dimetylsulfoksyd eller dimetylformamid.

Reaksjonstemperaturene kan ved gjennomføring av det andre trinn av oppfinnelsens fremgangsmåte (a) varieres innen et vidt område. Generelt arbeider man ved temperaturer mellom 0°C og 120°C, fortrinnsvis mellom 20°C og 100°C.

Ved gjennomføring av det andre av oppfinnelsens fremgangsmåte (a) anvender man pr. 1 mol triazolylderivat med formel (la) generelt 1 til 2 mol halogenforbindelse med formel (III) samt en ekvivalent mengde eller også et overskudd av syrebindemiddel. Opparbeidingen skjer i henhold til vanlige metoder. Generelt går man slik frem at det til reaksjonsblandingen settes vandig base og et med vann lite blandbart, organisk oppløsningsmiddel, separerer den organiske fase, tørket det hele og damper inn. Det oppnådde produkt kan eventuelt befris fra tilstedeværende forurensninger ved vanlige metoder, for eksempel ved omkrystallisering.

De ved gjennomføringen av det tredje trinnet av oppfinnelsens fremgangsmåte (a) som utgangsstoffer nødvendige forbindelser med formel (Ib) er stoffer ifølge oppfinnelsen.

Som oksydasjonsmiddel kan ved gjennomføring av det tredje trinn av oppfinnelsens fremgangsmåte (a) anvende alle for oksydasjon av svovel vanlige stoffer. Fortrinnsvis anvendes hydrogenperoksyd og persyrer, som pereddiksyre samt meta-klor-perbenzosyre, og videre uorganiske salter som kaliumpermanganat.

Som fortynningsmiddel kan man ved gjennomføring av det tredje trinn av oppfinnelsens fremgangsmåte (a) anvende alle for slike omsetninger vanlige oppløsnlngsmidler. Anvender man hydrogenperoksyd eller persyrer som oksydasjonsmiddel anvender man fortrinnsvis eddiksyre eller iseddik som fortynningsmiddel. Arbeider man med kaliumpermanganat som oksydasjonsmiddel kommer fortrinnsvis vann eller alkoholer som tert-butanol, I betraktning som oppløsningsmidler. Reaksjonstemperaturene kan ved gjennomføring av det tredje trinn av oppfinnelsens fremgangsmåte (a) varieres innen et bestemt område. Generelt arbeider man ved temperaturer mellom 0°C og 100"C, fortrinnsvis mellom 10°C og 100"C.

Ved gjennomføring av det tredje trinn av oppfinnelsens fremgangsmåte (a) anvender man pr. 1 mol forbindelse med formel (Ib) generelt en ekvivalent mengde eller et overskudd av oksydasjonsmiddel. Ønsker man fremstilling av SO-forbindelser, arbeider man generelt med ekvivamolare mengder. Tar man sikte på syntese av S02-forbindelsen, velger man et overskudd av oksydasjonsmidler. Opparbeidingen skjer i henhold til vanlige metoder. Vanligvis går man slik frem at man fortynner med is eller vann, innstiller eventuelt til alkalisk pH-verdi ved tilsetning av base, ekstraherer med et med vann lite blandbart, organisk oppløsnlngsmiddel, tørker de forenede organiske faser og damper Inn det dannede produkt og eventuelt omkrystallIserer det. Arbeider man med kaliumpermanganat i vandig oppløsning, går man generelt frem på den måte at man filtrerer av faststoffet, vasker og tørker det.

De ved gjennomføring av det første trinn i oppfinnelsens fremgangsmåte (b) som reaksjonskomponenter nødvendige diaryldisulfider er generelt definert ved formel (IV).

R<5> betyr fortrinnsvis fenyl som kan være substituert en til tre ganger, likt eller forskjellig, med halogen, alkyl med 1 til 4 karbonatomer og/eller halogenalkyl med 1 til 4 karbonatomer og 1 til 5 halogenatomer.

R*> betyr fortrinnsvis fenyl som kan være substituert en til tre ganger, likt eller forskjellig, med fluor, klor, brom, metyl, etyl, tert-butyl, triklormetyl og/eller trifluormetyl.

R<5> betyr aller helst fenyl som kan være substituert en eller to ganger med fluor, klor, brom, metyl, etyl, tert-butyl, trlklormetyl og/eller trifluormetyl.

Diaryldisulfidene med formel (IV) er kjente eller kan fremstilles i henhold til kjente metoder.

Som sterke baser kommer ved gjennomføring av det første trinn i oppfinnelsens fremgangsmåte (b) i betraktning alle de sterke baser som allerede er nevnt i sammenheng med beskrivelsen av det første trinn i oppfinnelsens fremgangsmåte (a) .

Som fortynningsmiddel kommer ved gjennomføring av det første trinn av oppfinnelsens fremgangsmåte (b) alle de oppløsnings-midler 1 betraktning som allerede er nevnt 1 sammenheng med beskrivelsen av det første trinn I oppfinnelsens fremgangsmåte (a).

Også de øvrige reaksjonsbetingelser og opparbeidings-betingelser ved gjennomføring av det første trinn i oppfinnelsens fremgangsmåte (b) tilsvarer de som allerede er nevnt i sammenheng med beskrivelsen av det første trinn i oppfinnelsens fremgangsmåte (a).

Ved gjennomføring av det andre trinn av oppfinnelsens fremgangsmåte (b) kommer som oksydasjonsmiddel alle de i betraktning som allerede er nevnt i sammenheng med det tredje trinn i oppfinnelsens fremgangsmåte (a).

Også reaksjonsbetingelsene og opparbeidingsbetlngelsene er ved gjennomføring av det andre av oppfinnelsens fremgangsmåte (b) analoge med de som allerede er nevnt i sammenheng med beskrivelsen av det tredje trinn i oppfinnelsens fremgangsmåte (a). Det samme gjelder for gjennomføring av forbindel-sens fremgangsmåte (c ).

De i henhold til oppfinnelsens fremgangsmåte oppnådde triazolylderivater med formel (I) kan overføres til syreaddisjonssalter eller metallsaltkomplekser.

For fremstilling av syreaddisjonssalter av forbindelsen med formel (I) kommer fortrinnsvis de syrer i betraktning som allerede er nevnt i sammenheng med beskrivelsen av oppfinnelsens syreaddisjonssalter som foretrukne syrer.

Syreaddisjonssaltene av forbindelsene med formel (I) kan oppnås på enkel måte i henhold til vanlige saltdannelses-metoder, for eksempel ved oppløsning av en forbindelse med formel (I) i et egnet, inert oppløsningsmiddel og tilføyelse av syren, for eksempel saltsyre, og kan isoleres på kjent måte, for eksempel ved filtrering, og eventuelt renses ved vasking med et inert, organisk oppløsningsmiddel.

For fremstilling av metallsaltkompleksene av forbindelsene med formel (1) kommer fortrinnsvis de salter av metaller i betraktning som allerede er nevnt i sammenheng med beskrivelsen av oppfinnelsens metallsaltkomplekser som foretrukne metallsalter.

Metallsaltkompleksene av forbindelsene med formel (I) kan oppnås på enkel måte i henhold til vanlige metoder, således for eksempel ved oppløsning av metallsaltet i alkohol, for eksempel etanol, og tilsetning til forbindelsene med formel (I). Man kan isolere metallsaltkompleksene på i og for seg kjent måte, for eksempel ved avfiltrering, og eventuelt rense dem ved omkrystallisering.

Oppfinnelsens aktive bestanddeler oppviser en sterk, mikrobicid virkning og kan anvendes for bekjempelse av uønskede mikroorganismer, som fungi og bakterier, ved plantebeskyttelse og materialbeskyttelse.

Fungicider anvendes ved plantebeskyttelse for bekjempelse av plasmodlophoromyceter, oomyceter, chytridiomyceter, zygomy-ceter, ascomyceter, basidiomyceter, deuteromyceter.

Som illustrerende eksempler skal nevnes enkelte årsaker til sopp- og bakteriesykdommer som faller inn under de ovenfor nevnte begreper: Xanthomonas-arter, som Xanthomonas oryzae; Pseudomonas-arter, som Pseudomonas lachrymans; Erwinia-arter, som Erwinia amylovora;

Pythium-arter, som Pythium ultimum;

Phytophthora-arter, som Phytophthora infestans; Pseudoperonospora-arter, som Pseudoperonospora humul i eller Pseudoperonospora cubensis;

Plasmopara-arter, som Plasmopara viticola;

Peronospora-arter, som Peronospora pisi eller P. brassicae; Erysiphe-arter, som Erysiphe graminis;

Sphaerotheca-arter, som Sphaerotheca fuliginea; Podosphaera-arter, som Podospaera lecutricha; Venturia-arter, som Venturia inaequalis;

Pyrenophora-arter, som Pyrenophora teres eller P. graminea; (konidienform: Drechslera, Syn: Helminthosporium); Cochliobolus-arter, som Cochliobolus sativus;

(konidienform: Drechslera, Syn: Helminthosporium); Uromyces-arter, som Uromyces appendiculatus;

Puccinia-arter, som Puccinia recondita;

Tilletia-arter, som Tilletia caries;

Ustilago-arter, som Ustilago nuda eller TJstilago avenae; Pellicularia-arter, som Pellicularia sasakii; Pyricularia-arter, som Pyricularia oryzae;

Fusarium-arter, som Fusarium culmorum;

Botrytis-arter, som Botrytis cinerea;

Septoria-arter, som Septoria nodorum;

Leptosphaeria-arter, som Leptosphaeria nodorum; Cercospora-arter, som Cercospora canescens;

Alternaria-arter, som Alternaria brassicae;

Pseudocercosporella-arter, som Pseudocercosporella herpotrichoides.

Den gode plantefordragelig for aktivbestanddelene i de for beskjempelse av plantesykdommer nødvendige konsentrasjoner tillater en behandling av plantedeler over bakkenivå, av plante- og sågods samt av jordsmonnet.

Oppfinnelsens aktive bestanddeler egner seg særlig for bekjempelse av Pyricularia oryzae og Pellicularia sasakli på ris samt for bekjempelse av kornsykdommer som Pseudocero-sporella, Erysiphe- og Fusarium-arter. I tillegg kan oppfinnelsens stoffer med fordel settes inn mot Venturia og Sphaerptheca. De har utover dette også en meget in-vitro-virkning.

Ved materlalbeskyttelse kan oppfinnelsens stoffer anvendes for beskyttelse av tekniske materialer mot angrep og ødeleggelse på grunn av uønsket mikroorganismer.

Med tekniske materialer menes i herværende sammenheng Ikke-levende materialer som er forberedt for anvendelse i teknikken. For eksempel kan tekniske materialer som kan beskyttes ved oppfinnelsens aktivbestanddel mot mikrobiell forandring og ødeleggelse, være adhesiver, lim, papir og papp, tekstiler, lær, tre, malinger og plastgjenstander, kjølesmøremidler og andre materialer som kan angripes og spaltes av mikroorganismer. Innenfor rammen av materialer som kan beskyttes skal også nevnes deler av produksjonsanlegg, for eksempel kjølevannskretsløp, som kan påvirkes sterkt på grunn av mikroorganismers formering. Innenfor rammen av oppfinnelsen skal som tekniske materialer fortrinnsvis nevnes adhesiver, lim, papir og papp, lær, tre, maling, kjølesmøremidler og varmeoverføringsvæsker, særlig imidlertid tre.

Som mikroorganismer som kan bevirke en nedbrytning eller en forandring av de tekniske materialer skal for eksempel nevnes bakterier, sopp, gjær, alger og slimorganismer. Fortrinnsvis virker oppfinnelsens aktivbestanddeler mot sopp særlig muggsopp, tremisfarvende og treødeleggende sopp (Basldio-myceter) samt mot slimorganismer og alger.

Det skal for eksempel nevnes mikroorganismer av de følgende slekter:

Alternaria, som Alternaria tenuis,

Aspergillus, som Aspergillus niger,

Chaetomium, som Chaetomium globosum,

Coniophora, som Coniophora puetana,

Lentinus, som Lentinus tigrinus,

Penicillium, som Penicillium glaucum,

Polyporus, som Polyporus versicolor,

Aureobasidium, som Aureobasidium pullulans,

Sclerophoma, som Sclerophoma pityophila,

Trichoderma, som Trlchoderma viride,

Escherichia, som Escherichia coli,

Pseudomonas, som Pseudomonas aeruginosa,

Staphylococcus, som Staphylococcus aureus.

Aktivbestanddelene kan, avhengig av de fysikalske og/eller kjemiske egenskaper, overføres til vanlige formuleringer som oppløsninger, emulsjoner, suspensjoner, pulvere, skum, pastaer, granulat, aerosoler, fininnkapsling i polymerstoffer og 1 omhyllIngsmasser for sågods, samt ULV-kold- og varmtåke-formuleringer.

Disse formuleringer fremstilles på i og for seg kjent måte, for eksempel ved blanding av aktivbestanddelene med drøye-mldler, altså flytende oppløsnlngsmidler, under trykk stående flytendegjorte gasser og/eller faste bærere, eventuelt under anvendelse av overflateaktive midler, altså emulgeringsmidler og/eller dispergeringsmidler og/eller skumgivende midler. Når det gjelder anvendelse av vann som drøyemiddel kan for eksempel også organiske oppløsningsmidler medanvendes som hjelpeoppløsningsmiddel. Som flytende oppløsningsmiddel kommer i det vesentlige i betraktning: aromater som xylen, toluen eller alkylnaftaliner, klorerte aromater eller klorerte, alifatiske hydrokarboner som klorbenzener-, kloretylener eller metylenklorid, alifatiske hydrokarboner som cykloheksan eller paraffiner, for eksempel jordolje-fraksjoner, alkoholer som butanol eller glykol samt deres etere og estere, ketoner som aceton, metyletylketon, metylisobutylketon eller cykloheksanon, sterkt polare oppløsningsmidler som dimetylformamid og dimetylsulfoksyd, samt vann; med flytendegjorte, gassformige drøyemidler eller bærere menes slike væsker som ved normal temperatur og under normaltrykk er gassformige, for eksempel aerosol-drivgasser som butan, propan, nitrogen og karbondioksyd; som faste bærere kommer i betraktning for eksempel naturlige stenmel som kaolin, leire, talkum, kritt, kvarts, attapulgitt, mont-mori.llonitt eller diatomejord samt syntetiske stenmel som høydispers kiselsyre, aluminiumoksyd og silikater; som faste bærere for granulater kommer i betraktning for eksempel knuste og fraksjonerte, naturlige stener som kalsitt, marmor, pimpesten, sepiolitt, dolomitt samt syntetiske granulater av uorganiske og organiske mel samt granulater av organisk materiale som sagflis, kokosnøttskall, maiskolber og tobakkstengler; som emulgerings- og/eller skumgivende midler kommer i betraktning for eksempel ikke-ionogene og anioniske emulgatorer som polyoksyetylen-fettsyreestere, polyoksyetylen-fettalkoholetere som alkylarylpolyglykoleter, alkylsulfonater, alkylsulfater, arylsulfonater samt egge-hvittehydrolysater; som dispergeringsmidler kommer 1 betraktning for eksempel ligninsulflttavlut og metyl-cellulose.

I formuleringene kan man medanvende vedheftingsmidler som karboksymetylcellulose, naturlige og syntetiske, pulver-formige, kornede, eller lateksformede polymerer som gummi-arabikum, polyvinylalkohol, polyvinylacetat samt naturlige fosfolipider som cefaliner og lecitlner samt syntetiske fosfolipider. Ytterligere additiver kan være mineralske og vegetabilske oljer.

Man kan også medanvende farvestoffer som uorganiske pigmen-ter, for eksempel jernoksyd, titanoksyd, ferrocyanblå og organiske farvestoffer, som alizarin-, azo- og metallftalo-cyaninfarvestoffer og spornæringsmidler som salter av jern, mangan, bor, kobber, kobolt, molybden og sink.

Formuleringene inneholder generelt mellom 0,1 og 95 vekt-9É aktivbestanddel, fortrinnsvis mellom 0,5 og 90?6.

Oppfinnelsens aktivbestanddeler kan ved anvendelse ved plantebeskyttelse anvendes som sådanne eller i sine formuleringer også I blanding med kjente fungicider, baktericider, akaricider, nematicider eller insekticider for derved enten å gjøre virkningsspekteret bredere eller å forebygge resistens-utvikling. I mange tilfeller oppnår man derved synergistiske virkninger, det vil si at virksomheten av blandingen er større enn virkning til enkeltkomponentene.

Som blandingspartnere kommer for eksempel følgende stoffer i betraktning:

Fungicider:

2-aminobutan; 2-anilino-4-metyl-6-cyklopropylpyrimidin; 2,6* -dibrom-2-metyl-4'-trifluormetoksy-4'-trifluormetyl-1,3-tiazol-5-karboksanilid; 2,6-dlklor-N-(4-trifluormetylbenzyl )-benzamid; {E )-2-metoksyimino-N-metyl-2-(2-fenoksyfenyl)-acetamid; 8-hydroksykinolinsulfat; metyl-(E)-2-{2-[6-(2-cyanof enoksy )pyrimidin-4-yloksy]-fenyl>-3-metoksyakrylat; metyl-(E)-metoksimI no -[oc-(o-tolyl ok sy)-o-tolyl]- acetat; 2—fenylfenol (OPP), aldimorf, ampropylfos, anilazin, azakonazol,

benalaxyl, benodanil, benomyl, binapakryl, bifenyl, bi-tertanol, blasticidin-S, bromkonazol, bupirimat, butiobat,

kalslumpolysulfid, kaptafol, kaptan, karbendazim, karbokBln, kinometionat (Quinometionat), kloroneb, kloropikrin, klorotalonil, klozolinat, kufraneb, cymoxanil, cyprokonazol, kyprofuram,

diklorofen, diklorbutrazol, diklofluanid, diklomezin, dikloran, dietofenkarb, difenokonazol, dimetririmol, dimetomorf, dinikonazol, dinocap, difenylamin, dipyrition, ditalimfos, ditlanon, dodin, drazoxolon,

edlfenfos, epoksykonazol, etlrimol, etridiazol,

fenarimol, fenbukonazol, fenfuram, fenltropan, fenpiclonil, fenpropidin, fenproplmorf, fentiacetat, fentinhydroksyd, ferbam, ferimzon, fluazinam, fludioksonil, fluoromid, fluklnkonazol, flusilazol, flusulfamid, flutolanil, flu-triafol, folpet, fosetyl-aluminium, ftalid, fuberidazol, furalaksyl, furmecykloks,

guazatin,

heksaklorbenzen, heksakonazol, hymeksazol,

imazalil, imibenkonazol, iminoctadin, iprobenfos (IBP), Iprodion, isoprotiolan, kasugamycin, kobber-tilberedninger som kobberhydroksyd, kobbernaftenat, kobberoksyklorid, kobbersulfat, kobberoksyd, oksin-kobber og bordeaux-blanding, mankobber, mankozeb, maneb, mepanipyrim, mepronil, meta-laksyl, metakonazol, metasulfokarb, metfuroxam, metiram, metsulfovoks, myklobutanll,

nikkel-dimetylditiokarbamat, nitrotal-Isopropyl, nuarimol, ofurace, oksadiksyl, oksamokarb, oksykarboksin,

pefurazoat, penkonazol, pencycuron, fosdlfen, pimaricln, piperalin, polyoksin, probenazol, prokloraz, procymidon, propamokarb, propikonazol, propineb, pyrafos, pyrifenoks, pyrimetanil, pyrokilon,

quitozen (PCNB),

svovel og svovel-tilberedninger,

tebukonazol, tekloftalam, tecnazen, tetrakonazol, tia-bendazol, ticyofen, tiofanat-metyl, tiram, tolklofos-metyl, tolylfluanid, triadimefon, triadlmenol, triazoksid, triklamid, tricyklazol, tridemorf, triflumizol, triforln, tritikonazol,

validamycin A, vinklozolin,

zineb, ziram.

Bactericider:

Bronopol, diklorofen, nitrapyrin, nikkel-dlmetylditio-karbamat, kasugamycin, octllinon, furankarboksylsyre, oksytetracyklin, probenazol, streptomycin, tecloftalam, kobbersulfat og andre kobber-tilberedninger.

Insektlclder/akaricider/nematicider:

Abamectin, AC 303 630, acefta, akrinatrin, alanykarb, aldikarb, a-metrin, amitraz, avermektin, AZ 60541, azadi-raktin, azinfos A, azninfos M, azocyklotin,

Bacillus thuringiensis, bendiokarb, benfurakarb, bensultap, <p>—cyflutrin, difentrin, BPMC, profenprox, bromofos A, bufenkarb, buprofezin, butokarboksin, butylpyrldaben, kadusafos, karbaryl, karbofuran, karbofenotion, karbosulfan, cartap, CGA 157 419, CGA 184 699, kloretokarb, kloretoksyfos, klorfenvinfos, klorfluazuron, klormefos, klorpyrifos, klorpyrifos M, cis-resmetrin, klocytrin, clofentezin, cyanofos, cykloprotrin, cyflutrin, cyhalotrin, cyheksatin, cypermetrin, cyromazin,

S-metrln, demeton M, demeton S, demeton-S-metyl, diafen-tiuron, diazinon, diklofention, diklorvos, diklifos, dikrotofos, dietion, diflubenzuron, dimetoat, dimetylvlnfos, dioksation, disulfotoh,

edifenfos, emamectin, esfenvalerat, etiofenkarb, etion, etofenproks, etoprofos, etrimfos,

fenamifos, fenazaquin, fenbutatinoksyd, fenitrotion, fenobukarb, fenotiokarb, fenoksykarb, fenpropatrin, fenpyrad, fenpyroksimat, fention, fenvalerat, fipronil, fluazinam, flucykloksuron, flucytrianat, flufenoksuron, flufenproks, fluvalinat, fonofos, formotion, fostiazat, fubfenproks, furatiokarb, HCH, heptonofos, heksflumuron, heksytiazox,

imidakloprid, Iprobenfos, isazofos, isofenfos, isoprokarb, isoksation, ivemektin, X-cyhalotrin, lufenuron,

malation, merkarbam, mervinfos, mesulfenfos, metaldehyd, metakrlfos, metamidofos, metidation, metiokarb, metonyl, metolkarb, milbemectin, monokrotofos, moksidectln,

naled, NC 184, NI 25, nitenpyram,

ometoat, oksamyl, oksydemeton M, oksydeprofos,

paration A, paration M, permetrin, fentoat, foråt, fosalon, fosmet, fosfamidon, foksim, pirlmikarb, plrlmifos M, pirimlfos A, profenofos, promekarb, propafos, propoksur, protiofos, protoat, pymetrozin, pyraklofos, pyridafention, pyresmetrin, pyretrum, pyrldaben, pyrlmldlfen, pyriproksifen, quinalfos,

RH 5992,

salition, sebufos, silafluofen, sulfotep, sulprofos, tebufenozid, tebufenpyrad, tebupirimifos, teflubenzuron, teflutrin, temefos, terbam, terbufos, tetraklorvinfos, tlafenoks, tiodikarb, tiofanoks, tiometon, tionazin, turingiensin, tralometrin, trlaraten, triazofos, trlazuron, triklorfon, triflumuron, trimetakarb,

vamidotion, XMC, xylylkarb, zetametrin.

Også en blanding med andre, kjente aktivbestanddeler som herbicider eller med gjødselstoffer og vekstregulatorer, er mulig.

De aktive bestanddeler kan anvendes i form av sine formuleringer eller fra de derav tilberedte anvendelsesformer som bruksferdige oppløsninger, emulgerbare konsentrater, emulsjoner, skum, suspensjoner, sprøytepulver, pastaer, oppløselige pulvere, støvmidler og granulater. Anvendelsen skjer på vanlig måte, for eksempel ved helling, sprøyting, spraying, strøing, forstøving, skumming, maling, og så videre. Det er videre mulig å påføre de aktive bestanddeler I henhold til den såkalte ultra-low-volum-metoden eller å injisere aktivstofftilberedninger eller selve den aktive bestanddel, i jordsmonnet. Man kan også behandle sågods av plantene.

Ved behandling av plantedelene kan aktivbestandskonsentra-sjonen varieres i anvendelsesformene innen store områder: De ligger generelt mellom 1 og 0,0001 vekt-%, fortrinnsvis mellom 0,5 og 0,001 vekt-SÉ.

Ved sågodsbehandlingen trenger man generelt aktivstoffmengder fra 0,001 til 50 g pr. kg sågods, fortrinnsvis 0,01 til 10 g.

Ved behandling av jordsmonnet kreves det aktivstoffkonsentrasjoner fra 0,00001 til 0,1 vekt-5é, fortrinnsvis fra 0,0001 til 0,02 vekt-# på vlrkningsstedet.

De for beskyttelse av tekniske materialer anvendte midler inneholder de aktive bestanddeler generelt i en mengde fra 1 til 9556, fortrinnsvis 10 til 7596.

Anvendelseskonsentrasjonene av oppfinnelsens aktivbestanddeler retter seg efter art og forekomst av mikroorganismen som skal bekjempes samt efter sammensetningen av materialet som skal beskyttes. Den optimale anvendelsesmengde kan fastslås ved testrekker. Generelt ligger anvendelseskonsentrasjonene i området 0,001 til 5 vekt-56, fortrinnsvis fra 0,05 til 1,0 vekt-SÉ, beregnet på materialet som skal beskyttes.

Virkningen og virkningsspekteret for de ifølge oppfinnelsen ved materialbeskyttelse anvendte aktivbestanddeler hen-holdsvis de derav fremstillbare midler, konsentrater eller generelt formuleringer, kan økes når eventuelt ytterligere antimikrobielt virksomme forbindelser, fungicider, bactericider, herbicider, insekticider og andre aktivbestanddeler tilsettes for å øke virkningsspekteret eller for å oppnå særlige effekter som for eksempel ytterligere beskyttelse mot insekter. Disse blandinger kan ha et bredere virkningsspekter enn oppfinnelsens forbindelser.

Fremstillingen og anvendelsen av oppfinnelsens stoffer fremgår av de følgende eksempler.

FREMSTILLINGSEKSEMPLER

Eksempel 1

Variant a:

Til en blanding av 3,12 g (10 mmol) 2-(1-klor-cyklopropyl)-l-(2-klorfenyl )-3-(l ,2,4-triazol-l-yl)-propan-2-ol og 45 ml absolutt tetrahydrofuran settes det ved -20"C 8,4 ml (21 mmol) n-butyllitium 1 heksan og det hele omrøres i 30 minutter ved 0<*>C. Derefter avkjøles reaksjonsblandingen til -70°C, det tilsettes 0,32 g (10 mmol) svovelpulver og det hele omrøres i 30 minutter ved -70'C. Det hele oppvarmes til -10*C, det tilsettes isvann og pH-verdien innstilles til 5 ved tilsetning av fortynnet svovelsyre. Man ekstraherer flere ganger med eddiksyreetylester, tørker de forenede faser over natriumsulfat og damper inn under redusert trykk. På denne måte fremstilles 3,2 g (93* av teorien) 2-(1-klor-cyklopropyl ) -1- ( 2-klorf enyl )-3-( 5-merkapto-l ,2 ,4-triazol-l-yl )-propan-2-ol i form av et faststoff som smelter ved 138-139<*>C efter omkrystallisering.

Variant p:

En blanding av 3,12 g (10 mmol) 2-(1-klor-cyklopropyl )-l-(2-klorfenyl)-3-(l,2,4-triazol-l-yl)-propan-2-ol, 0,96 g (30 mmol) svovelpulver og 20 ml absolutt N-metylpyrrolidon oppvarmes under omrøring i 44 timer til 200'C. Derefter dampes reaksjonsblandingen inn under et redusert trykk på 0,2 mbar. Det derved oppnådde råprodukt, 3,1 g, omkrystalliseres fra toluen. Man oppnår på denne måte 0,7 g (20* av teorien) 2-( 1-klor-cyklopropyl )-l-( 2-klorf enyl )-3-( 5-merkapto-l ,2,4-triazol-l-yl)-propan-2-ol I form av et faststoff med smeltepunkt 138-139'C.

Eksempel 2

Til en blanding av 3,43 g (10 mmol) 2-(1-klor-cyklopropyl)-l-(2-klorf enyl)-3-(5-merkapto-l,2,4-trIazol-l-yl)-propan-2-ol, 20 ml absolutt acetonltril og 1,38 g (10 mmol) kaliumkarbonat settes 0,93 ml (15 mmol) metyliodid og det hele omrøres i 5 timer ved 40°C. Derefter settes det mettet, vandig natrium-karbonatoppløsning til reaksjonsblandingen og det hele ekstraheres flere ganger med eddiksyreetylester. De forenede, organiske faser tørkes over natriumsulfat og dampes inn under redusert trykk. Man oppnår på denne måte 3,4 g (95* av teorien) 2-(1-klor-cyklopropyl)-l-(2-klorfenyl)-3-(5-metyltio-1,2,4-triazol-l-yl)-propan-2-ol i form av en olje.

^NMR-spektrum (200 MHz, CDC13, TMS): S = 0,6-1,05 (m, 4H);

2,7 (s, 3H); 3,35 (AB, 2H); 4,4 (AB, 2H); 4,7 (OH); 7,2-7,6 (m, 4H); 7,9 (s, 1H).

Eksempel 3

Til en oppløsning av 3,57 g (10 mmol) 2-(1-klor-cyklopropyl)-l-(2-klorfenyl)-3-(5-metyltio-l,2,4-triazol-l-yl)-propan-2-ol i 40 ml iseddik blir det ved 90"C og under omrøring dråpevis satt 4 ml vandig, 35 *-ig hydrogenperoksydoppløsnlng. Reaksjonsblandingen omrøres efter ferdig tilsetning i ytterligere 30 minutter ved 90<*>C, derefter avkjølt til romtemperatur, tilsatt is og gjort alkalisk ved tilsetning av vandig natronlut. Man ekstraherer flere ganger med eddiksyreetylester, tørker de forenede, organiske faser over natriumsulfat og damper Inn under redusert trykk. Det derved tilbakeblivende, langsomt krystalliserende produkt suges av. Man oppnår på denne måte 2,0 g (51* av teorien) 2-( 1-klor-cyklopropyl )-l-(2-klorfenyl )-3-( 5-me tyl sul f onyl -1,2,4-triazol-l-yl)-propan-2-ol i form av et faststoff som smelter ved 125-128°C.

Eksempel 4

En blanding av 1,71 g (5 mmol) 2-(1-klor-cyklopropyl)-l-(2-klorfenyl)-3-(5-merkapto-1,2,4-triazol-l-yl)-propan-2-ol, 1,58 g (10 mmol) kaliumpermanganat og 20 ml vann omrøres i 30 minutter ved romtemperatur. Derefter suges faststoffet av, vaskes med vann og tørkes. På denne måte oppnås 2,0 g (100* av teorien) 2-(1-klor-cyklopropyl)-l-(2-klorfenyl)-3-(5-sulfo-1,2,4-triazol-l-yl)-propan-2-ol i form av et faststoff som smelter ved 68-70"C.

Eksempel 5

Til en blanding av 3,12 g (10 mmol) 2-(1-klor-cyklopropyl)-l-(2-klorfenyl)-3-(l,2,4-triazol-l-yl)-propan-2-ol og 45 ml absolutt tetrahydrofuran settes ved-20<*>C 8,4 ml (21 mmol) n-butyllitium i heksan og det hele omrøres så i 30 minutter ved 0'C. Derefter avkjøles reaksjonsblandingen til —70<*>C, det tilsettes 2,18 g (10 mmol) difenyldlsulfid og det hele tines langsomt til romtemperatur under omrøring. Man omrører i ytterligere 19 timer ved romtemperatur, fortynner med eddiksyreetylester og ryster flere ganger ut med mettet, vandig natriumkarbonatoppløsning. Den organiske fase tørkes over natriumsulfat og dampes inn under redusert trykk. Den gjenværende rest på 4,2 g kromatograferes med petrol-eter:eddiksyreetylester =2:1 over 500 g kiselgel. Efter inndamping av eluatet oppnår man 3,5 g (84* av teorien) 2-(l-klor-cyklopropyl ) -1- ( 2-klorf enyl )-3-( 5-fenyltio-l ,2 ,4-triazol-l-yl)-propan-2-ol i form av en olje.

Massespektrum (Cl): 420 [M+H<+>]

Eksempel 6

Til en blanding av 1,41 g (5 mmol) 1,2-diklor-4,4-dimetyl-5-fluor-3-hydroksy-3-[(l,2,4-triazol-l-yl)-metyl]-1-penten og 25 ml absolutt tetrahydrofuran settes det ved -70°C 4 ml (10 mmol) n-butyllitium i heksan og det hele omrøres ved —70°C. Derefter settes det 0,19 g (6 mmol) svovelpulver til reaksjonsblandingen og det hele omrøres i 4 timer ved —70°C. Derefter blir det hele hydrolysert, Idet det tilsettes 1 ml metanol og 1 ml eddiksyre ved -70°C. Reaksjonsblandingen blir så først fortynnet med eddiksyreetylester og derefter rystet ut flere ganger med mettet, vandig ammonlumkloridoppløsning. Den organiske fase tørkes over natriumsulfat og dampes inn under redusert trykk. Den oppnådde råproduktrest, 1,7 g, renses ved kromatografi på kiselgel med petroleter:eddlksyre-etylester = 1:1 som elueringsmiddel. Man oppnår på denne måte 0,5 g (32* av teorien) 1,2-diklor-4,4-dimetyl-5-fluor-3-hydroksy-3-[(5-merkapto-l,2,4-triazol-l-yl)-metyl]-1-penten i form av et faststoff med smeltepunkt 162-164°C.

I henhold til de ovenfor angitte metoder fremstilles også de i den følgende tabell 2 angitte forbindelser.

Forbindelsene karakteriseres ved de følgende signaler i 1-H-NMR-spektrum (400 MHz, CDCI3/TMS): 5 = 0,8 (t, 3H); 0,85 (m, 2H); 1,25 (m, 2H); 1,8 (m, 1H); 2,55 (rn, 1H); 4,6 (OH); 4,9 (AB, 2H);

7,2 (dd, 1H); 7,35 (d, 1H); 7,7 (s, 1H); 7,75 (d, 1H); 12,3 (5H) ppro.

ANVENDELSESEKSEMPLER

Eksempel Å

Eysiphe-test (rug)/protektlv

Oppløsningsmiddel: 10 vektdeler N-metyl-pyrrolidon

Emulgator: 0,6 vektdeler alkylarylpolyglykoleter

For fremstilling av en hensiktsmessig aktlvstofftilberedning blander man 1 vektdel aktivbestanddel med den angitte mengde oppløsningsmiddel og emulgator og fortynner konsentratet med vann til den ønskede konsentrasjon.

For undersøkelse av protektiv effekt besprøyter man unge planter med aktivstofftilberedninger i den angitte mengde. Efter tørking av sprøytebelegget bestøves plantene med sporer av Erysiphe graminis f.sp.hordei.

Planten stilles opp i et drivhus ved en temperatur av ca. 20° C og en relativ fuktighet på ca. 80* for å begunstige utviklingen av melduggkjerner.

Bedømmelsen skjer 7 dager efter Inokuleringen.

Aktiv bestanddel, aktivstoffkonsentrasjoner og forsøks-resultater fremgår av tabell A.

Eksempel B

Erysiphe-test (hvete)/protektiv

Oppløsningsmiddel: 10 vektdeler N-metyl-pyrrolidon Emulgator: 10 vektdeler alkylarylpolyglykoleter

For fremstilling av en hensiktsmessig aktivstofftilberedning blander man 1 vektdel aktivbestanddel med den angitte mengde oppløsningsmiddel og emulgator og fortynner konsentratet med vann til den ønskede konsentrasjon.

For undersøkelse av protektiv effekt besprøyter man unge planter med aktivstofftilberedninger i den angitte mengde. Efter tørking av sprøytebelegget bestøves plantene med sporer av Erysiphe gramlnis f.sp.tritici.

Planten stilles opp i et drivhus ved en temperatur av ca. 20° C og en relativ fuktighet på ca. 80* for å begunstige utviklingen av melduggkjerner.

Bedømmelsen skjer 7 dager efter inokuleringen.

Aktiv bestanddel, aktivstoffkonsentrasjoner og forsøks-resultater fremgår av tabell B.

Eksempel C

Pseudocercosporella herpotricholdes-test (hvete)/protektiv

Oppløsningsmiddel: 10 vektdeler N-metyl-pyrrolidon

Emulgator: 0,6 vektdeler alkylarylpolyglykoleter

For fremstilling av en hensiktsmessig aktivstofftilberedning blander man 1 vektdel aktivbestanddel med den angitte mengde oppløsningsmiddel og emulgator og fortynner konsentratet med vann til den ønskede konsentrasjon.

For å undersøke den beskyttende virkning sprøyter man unge planter med aktivstoffbestanddelen i den angitte mengde. Efter tørking av belegget inokuleres plantene ved stråbasen med sporer av Pseudocercosporella herpotrichoides.

Planten stilles opp i et drivhus ved en temperatur av ca. 10<*>C og en relativ fuktighet på ca. 80*.

Bedømmelsen skjedde 21 dager efter inokuleringen.

Aktiv bestanddel, aktivstoffkonsentrasjoner og forsøks-resultater fremgår av tabell C.

Eksempel D

Fusarium nivale (var. nivale) -test (hvete)/protektiv

Oppløsningsmiddel: 10 vektdeler N-metyl-pyrrolIdon Emulgator: 0,6 vektdeler alkylarylpolyglykoleter

For fremstilling av en hensiktsmessig aktivstofftilberedning blandet man 1 vektdel aktivbestanddel med den angitte mengde oppløsningsmiddel og emulgator og fortynnet konsentratet med vann til den ønskede konsentrasjon.

For undersøkelse av den protektlve virkning ble unge planter besprøytet med aktivstoffbestanddelen i den angitte mengde. Efter tørkingen av belegget ble plantene besprøytet med en konidiesuspensjon av Fusarium nivale var. nivale.

Planten ble satt opp i et drivhus under lyspermeable inkubasjonshetter ved en temperatur av ca. 15°C og en relativ luftfuktighet på ca. 100SÉ.

Aktiv bestanddel, aktivstoffkonsentrasjoner og forsøks-resultater fremgår av tabell D.

Eksempel E

Fusarium culmorum-test (hvete)/protektiv

Oppløsningsmiddel: 10 vektdeler N-metyl-pyrrolidon

Emulgator: 0,6 vektdeler alkylarylpolyglykoleter

For fremstilling av en hensiktsmessig aktivstofftilberedning blandet man 1 vektdel aktivbestanddel med den angitte mengde oppløsningsmiddel og emulgator og fortynnet konsentratet med vann til den ønskede konsentrasjon.

For undersøkelse av den protektive virkning ble unge planter besprøytet med aktivstoffbestanddelen i den angitte mengde. Efter tørkingen av belegget ble plantene besprøytet med en kondiesuspensjon av Fusarium culmorum.

Planten ble satt opp i et drivhus under lyspermeable inkubasjonshetter ved en temperatur av ca. 20°C og en relativ luftfuktighet på ca. 100*.

Aktiv bestanddel, aktivstoffkonsentrasjoner og forsøks-resultater fremgår av tabell E.

Eksempel F

Pelilicularia-test (ris)

Oppløsningsmiddel: 12,5 vektdeler aceton

Emulgator: 0,3 vektdeler alkylarylpolyglykoleter

For fremstilling av en hensiktsmessig aktivstofftilberedning blander man 1 vektdel aktivbestanddel med den angitte mengde oppløsningsmiddel og fortynner konsentratet med vann og den angitte mengde emulgator til den ønskede konsentrasjon.

For å undersøke virkningen besprøyter man unge risplanter i 3. til 4. bladstadium til de var dryppvåte. Plantene forble i drivhus til tørking. Derefter ble plantene Inokulert med Pellicularia sasakii og satt opp ved 25'C og 100* luftfuktighet .

En bedømmelse av angrepet skjedde 5 til 8 dager efter Inokuleringen.

Aktiv bestanddel, aktivstoffkonsentrasjoner og forsøks-resultater fremgår av tabell F.

Eksempel G

Sphaerotheca-test (agurk)/protektiv

Oppløsningsmiddel: 4,7 vektdeler aceton

Emulgator: 0,3 vektdeler alkylarylpolyglykoleter

For fremstilling av en hensiktsmessig aktivstofftilberedning blander man 1 vektdel aktivbestanddel med den angitte mengde oppløsningsmiddel og fortynner konsentratet med vann og den angitte mengde emulgator til den ønskede konsentrasjon.

For undersøkelse av den protektive virkning ble unge planter besprøytet med aktivstofftilberedningen til de var dryppvåte. Efter tørking av sprøytebelegget ble plantene bestøvet med konidier av soppen Sphaerotheca fuliginea.

Plantene ble derefter satt ved 23 til 24* C og en relativ luftfuktighet på ca. 75*. i drivhus.

Bedømmelsen skjedde 10 dager efter inokuleringen.

Aktiv bestanddel, aktivstoffkonsentrasjoner og forsøks-resultater fremgår av tabell G.

Eksempel H

Botrytis-test (bønner)/protektiv

Oppløsningsmiddel: 47 vekt-deler aceton

Emulgator: 3 vekt-deler alkylarylpolyglykoleter

For å tilveiebringe et egnet preparat med aktiv forbindelse, ble 1 vekt-del aktiv forbindelse blandet med den angitte mengde oppløsningsmiddel og emulgator, og konsentratet fortynnet med vann til den ønskede konsentrasjon.

For å prøve forbindelsen på beskyttende aktivitet, ble unge planter så sprayet med preparatet av aktiv forbindelse i den angitte påføringsmengde.

Efter at spraybelegget var tørket, ble 2 små stykker agar dekket med vekst av Botrytis cinerea og anbragt på hvert blad. De inokulerte planter ble anbragt i et mørkt kammer ved 20 <*>C og en relativ fuktighet på 100 %. 2 dager efter inokulering, ble størrelsen av lesjonene på bladene evaluert. 0 * betyr en effektivitet som tilsvarer den til kontrollen, mens en effektivitet på 100 % betyr at ingen sykdom er observert.

De aktive forbindelser, konsentrasjonen av disse samt de oppnådde resultater kan leses fra den følgende tabell:

Claims (3)

1. Triazolylderivater, karakterisert ved formelen der R<1> betyr aralkyl med 6 karbonatomer i aryldelen og 1 til 4 karbonatomer i den rette eller forgrenede alkyldel idet aryldelen i hvert tilfelle kan være mono- til trisubstituert med like eller forskjellige substituenter valgt blant halogen, Ci_4-alkyl, Ci_4-alkoksy, C1_4-alkyltio, halogenalkyl med 1 eller 2 karbonatomer og 1 til 5 like eller forskjellige halogenatomer, og halogenalkoksy med 1 eller 2 karbonatomer og 1 til 5 like eller forskjellige halogenatomer, eller R<1> betyr aryl med 6 karbonatomer, idet hver av disse restene kan være mono- til trisubstituert med like eller forskjellige substituenter valgt blant halogen, C^_4-alkyl, <C>1_4-alkoksy, Ci„4-alkyltio, halogenalkyl med 1 eller 2 karbonatomer og 1 til 5 like eller forskjellige halogenatomer og halogenalkoksy med 1 eller 2 karbonatomer og 1 til 5 like eller forskjellige halogenatomer, R<2> betyr rett eller forgrenet alkyl med 1 til 6 karbon atomer, idet disse rester kan være mono- til tetrasubsti-tuert med like eller forskjellige substituenter valgt blant halogen og alkoksiminoalkyl med 1 til 4 karbonatomer i alkoksydelen og 1 til 4 karbonatomer i alkyl-delen, eller R<2> betyr cykloalkyl med 3 karbonatomer, idet hver av disse rester kan være monosubstituert med halogen eller cyano, eller R<2> betyr aryl med 6 karbonatomer, idet hver av disse rester kan være mono- til trisubstituert med halogen, og X betyr -SH, samt deres syreaddisjonssalter og metallsaltkomplekser.

2. Fremgangsmåte for fremstilling av et trlazolylderivat med den generelle formel (1) ifølge krav 1, samt syreaddisjonssalter og metallsaltkomplekser, karakterisert ved at man a) går ut fra hydroksyetyltriazoler med formelen: der R<1> og R<2> har den ovenfor angitte betydning, og enten cx) omsetter efter hverandre sterke baser og svovel i nærvær av et fortynningsmiddel og så hydrolyserer med vann, eventuelt i nærvær av en syre, eller p) omsetter med svovel i nærvær av et høytkokende fortynningsmiddel og derefter behandler med vann samt eventuelt med syre, og eventuelt omsetter de i henhold til variantene (cx) og (p) oppnådde forbindelser med formelen: der R<*> og R<2> har den ovenfor angitte betydning, med halogenforbindelser med formelen: der R<4> betyr rett eller forgrenet C^_^alkyl idet hver rest kan være mono- til trisubstituert med fluor og/eller klor, eller betyr rett eller forgrenet Cg-^-alkenyl idet hver av disse rester kan være mono- til tri-substituert med fluor og/eller klor, eller betyr fenylalkyl med 1 til 4 karbonatomer i den rette eller forgrenede alkyldel idet hver av disse rester kan være mono- til trisubstituert i fenyldelen med like eller forskjellige substituenter fra serien omfattende halogen, C^_4-alkyl og/eller halogenalkyl med 1 til 4 karbonatomer og 1 til 5 halogenatomer, og Hal betyr klor, brom eller iod, i nærvær av et syrebindemiddel og i nærvær av et fortynningsmiddel, og eventuelt omsetter de derved dannede forbindelser med formelen: der Ri, R<2> og R<4> har den ovenfor angitte betydning, med oksydasjonsmidler i nærvær av et fortynningsmiddel, eller b) omsetter hydroksyetyl-trlazoler med formelen: der Ri og R<2> har den ovenfor angitte betydning, efter hverandre med sterke baser og diaryl-disulfider med formelen: r<5> betyr eventuelt substituert aryl, 1 nærvær av et fortynningsmiddel og eventuelt omsetter de derved dannede forbindelser med formelen: der R<1>, R<2> og R<*> har den ovenfor angitte betydning, med oksydasjonsmidler i nærvær av et fortynningsmiddel, eller c) omsetter triazolylderivater med formelen: der R<1> og R<2> har den ovenfor angitte betydning, med kaliumpermanganat i nærvær av et fortynningsmiddel, og eventuelt derefter adderer en syre eller et metallsalt til de oppnådde forbindelser med formel (I).

3. Triazolylderivat Ifølge krav 1, karakterisert ved at det er 2-(1-klor-cyklopropyl)-l-(2-klorfenyl )-3-(5-merkapto-l,2,4-triazol-l-yl)-propan-2-ol.