NO173152B - Anlegg og fremgangsmaate til termisk avfallsbehandling - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et anlegg og en fremgangsmåte til termisk avfallsbehandling i henhold til innledningen av henholdsvis krav 1 og krav 10. Anlegget er utstyrt med en pyrolysereaktor som omdanner avfallet til tørrdestillasjonsgass og fast pyrolysereststoff, med en til pyrolysereaktoren tilsluttet tømmeinnretning som skiller tørrdestillasjonsgassen og fin-støvet fra det grovere pyrolyseavfall, og med et brennkammer, hvortil tørrdestillasjonsgassen og finstøvet tilføres.

Et slikt anlegg til termisk avfallsbehandling er bl.a. kjent fra DE-PS 24 32 504. Ved dette anlegg blir avfallet (f.eks. husholdningsavfall) pyrolysert uten lufttilførsel ved en temperatur mellom 300 og 600°C, og den derved dannede tørr-destillas jonsgass blir ledet kontinuerlig gjennom en glovarm koksmasse som er dannet av den resulterende pyrolysekoks og tilførte forvarmede friskluft. I koksmassen blir tørrdestilla-sjonsgassen omdannet til brenselgass med høyt energiinnhold. Ved denne prosess blir det bare tilført så meget oksygen som er nødvendig for å holde temperaturen i koksmassen. Koksmassen blir ikke bare tilført den i pyrolyseprosessen dannede pyrolysekoks, men eventuelt også en høyverdig karbonbærer, som f.eks. brunkull-pyrolysekoks eller trekull. Den utvunnede brenselgass inneholder på grunn av den ved gjennomstrømningen gjennom den glovarme koksmasse resulterende oppspaltning av de lengre molekylkjeder så godt som ingen skadestoffer. Den kan avkjøles i en varmeveksler og deretter renses i et gass-renseanlegg. Deretter kan den benyttes til oppvarmingsformål eller til drift av forbrenningskraftmaskiner. Det er et spesielt trekk ved et slikt anlegg til termisk avfallsbehandling at det for det meste ikke befinner seg i umiddelbar nærhet av en avtager for brenselgassen. Derfor kommer i tillegg til anleggskostnadene også kostnadene for fremstilling av et omfangsrikt gassrørledningsnett til den enkelte forbruker. Det er imidlertid viktigere at den faste pyrolyserest blir lagret i et deponi. I den forbindelse er det å frykte at skadestoffer i reststoffet, som f.eks. tungmetallforbindelser, i løpet av tiden vaskes eller lutes ut og trenger inn i grunnvann eller vassdrag. Dessuten går den i reststoffet inneholdte varmeenergi tapt uten å benyttes.

For å skaffe botemidler med hensyn til sistnevnte ulempe er det i henhold til GB-PS 1 562 492 sørget for at pyrolyseresten etter oppmaling blir skilt i en grovere grovandel (anorganiske stoffer som metall, keramikk, glass) og en finere grovandel (høyere andel karbonholdige komponenter) ved hjelp av en sikt. Fra den grovere grovandel utskilles metallene. Den finere grovandel blir sammen med kull forbrent i ytterligere for-minsket form i et brennkammer og på denne måte utnyttet termisk. Brennkammeret får også tilført den ved pyrolysen dannede tørrdestillasjonsgass, fra hvilken i en kondensator først olje og tjære med høyt kokepunkt ble fjernet. Det er til dette å bemerke at brennkammeret i det kjente anlegg er fyrrommet til et vanlig forbrenningsanlegg for kull, og at brennkammeret utgjør del av en dampgenerator. På grunn av den i et slikt anlegg vanlige kjøling av brennkammerveggene er det å frykte at skadestoffer både fra forbrenningen av pyrolysegassen såvel som fra forbrenningen av pyrolyseresten i det minste delvis kan passere det benyttede forbrenningsanlegg og avgis til omgivelsen (luft, spesialfyllinger, jord, vann). Dette gjelder eksempelvis for organiske skadestoffer, men også tungmetalloksider som kadmium-, sink-, kvikksølv- og tallium-oksid. Om benyttelsen av brennkammer-reststof f ene er det ikke sagt noen ting.

Endelig er det fra NO-PS nr. 145485 kjent en reaktor til pyrolyse av kommunalt avfall og industriavfall, men uten at det er sørget for at pyrolyseresten etter avfallsbehandlingen kan separeres i forskjellige komponenter.

Det må være målet for enhver avfallsbehandling alltid også å holde miljøbelastningen på grunn av skadestoffer, uansett art, mest mulig lav.

Hensikten med oppfinnelsen er å utføre et anlegg for termisk avfallsbehandling av den i innledningen nevnte art slik at de organiske og uorganiske skadestoffer i stor utstrekning blir fjernet og det dannes minst mulig ikke ytterligere utnyttbare reststoffer som må deponeres. I tillegg skal investerings-kostnadene være minst mulige og anleggets totalvirkningsgrad størst mulig. Videre skal det angis en kostnadsgunstig fremgangsmåte for avfallsbehandling.

Denne hensikt oppnås i henhold til oppfinnelsen ved at det hos tømmeinnretningen på pyrolyserestsiden er anordnet en rest-separasjonsinnretning, at en ledning for grovere grovandeler som hovedsakelig omfatter ikke-brennbare bestanddeler som sten, glasskår, porselensrester og metalldeler, utgår fra restseparas jons innretningen, at en transportinnretning for finere, brennbare grovandeler fører fra restseparasjonsinnretningen og til en maleinnretning, fra hvis tømmeside de oppmalte, finere grovandeler kan føres til et med oksygenoverskudd drevet brennkammer, at brennkammeret er forsynt med et utløp for uttak av slaggsmelten, som etter avkjøling foreligger på glassert form, og at en røkgassledning fører fra brennkammeret til en skorstein.

Fremgangsmåten til avfallsbehandling utmerker seg i henhold til oppfinnelsen ved at pyrolyseresten skilles i en finandel, en finere grovandel og en grovere grovandel, og at finandelen forbrennes, den finere grovandel forbrennes etter reduksjon (forminskning) - fortrinnsvis sammen med tørr-destillas jonsgassen, slik at det danner seg røkgass og en slaggsmelte, og den grovere grovandel skilles ut.

Ytterligere fordelaktige utførelser av oppfinnelsen fremgår av de uselvstendige krav.

Den til tømmeinnretningen i pyrolysereaktoren tilsluttede reststoffseparasjonsinnretning bevirker en oppdeling eller spesiell sikting i en grovere grovandel, f.eks. større enn 5 mm, og en finere grovandel, f.eks. mindre enn 5 mm korn-størrelse. En del av de i pyrolysereaktoren dannede finandeler (overveiende finstøv) blir sammen med tørrdestillasjonsgassen ført direkte til brennkammeret. En annen del av disse finandeler (= finstøv) blir ved reststoffseparasjonsinnretningen slått til de finere grovandeler. Ved oppdelingen (sikting) blir det også foretatt en separasjon av de ikke brennbare bestanddeler (som sten, glasskår, porselensrester, metalldeler) fra de brennbare bestanddeler (pyrolysekoks av f.eks. tre, plastdeler, fiberstoffer) . Denne til pyrolyseprosessen i pyrolysereaktoren etterfølgende separasjon av de ikke-brennbare stoffer fra de stoffer som ytterligere skal forbrennes, utgjør forutsetningen for at de siste uten altfor store emisjonsproblemer kan forbrennes videre. Samtidig blir det således oppnådd at de fra pyrolysereaktoren uttatte metaller dessuten har en ikke-oksidert form, dvs. at de godt kan anvendes på ny. Endelig blir det ved oppmaling av de brennbare finere grovandeler av pyrolysereststoffet og forbrenningen av de samme (fortrinnsvis sammen med finandelene av pyrolyse-reststof f et) produsert tilleggsvarme, som i anlegget selv via en spillvarmedampgenerator omformes til dampenergi og deretter til elektrisk energi. Et særskilt gassrørledningsnett er ikke påkrevet for denne form for utnyttelse av den dannede varmeenergi .

Ved en hensiktsmessig utførelse av oppfinnelsen kan først finandelene skilles ut i reststoffseparasjonsinnretningen og deretter de lettere grovandeler ved bortblåsing av de tyngre grovandeler (vindsikting). Dermed blir de tyngre grovandeler liggende og kan således skilles ut separat. Denne art separasjon er pålitelig og kan allikevel gjennomføres med ikke for stor kostnad. For bortblåsing benyttes hensiktsmessig den trykkforhøyde røkgass fra røkgassledningen. En sikting alene eller kombinert med en vindsikting er også mulig.

Brennkammeret som avgir slaggsmelten er et smeltekammer, f.eks. i konvensjonell utførelse. Det får tilført de oppmalte finere grovandeler via en ledning eller en annen transportinnretning.

Ved en fordelaktig videreutvikling av oppfinnelsen kan brennkammeret som avgir slaggsmelten være utført som et høytemperatur-brennkammer, dvs. for en veggtemperatur over 1200°C, og også drives ved denne temperatur. Ved denne høye temperatur spaltes alle organiske skadestoffer og også tilført aske (som finnes i pyrolyseresten) opptrer for største del i smeltet tilstand og kan fjernes. Høytemperatur-brennkammeret får fortrinnsvis også tilført tørrdestillasjonsgass ved siden av de oppmalte finere grovandeler. Tørrdestillasjonsgass-brennkammeret og pyrolyserest-brennkammeret kan imidlertid også være forskjellige brennkamre. Begge kan være utført som smeltekamre. De fremdeles i røkgassen forekommende skadegasser kan skilles ut i et kommersielt tilgjengelig røkgassrense-anlegg.

Det beskrevne anlegg og den omtalte fremgangsmåte utmerker seg ved sine store utnyttelsesmuligheter for avfallet i material-messig og energimessig henseende. Ved lav restemisjon fås det en miljøvennlig behandling av avfallet. Halogenerte hydro-karboner såsom dioksiner og furaner som finnes i tørrdestilla-sjonsgassen, gjøres uskadelige. Den faste pyrolyserest er, som undersøkelser har vist, i stor utstrekning dioksinfri, men inneholder tungmetaller som kadmium og kvikksølv, som ikke lar seg deponere skadefritt på vanlig måte. Organiske skadestoffer som forekommer i pyrolyseresten forbrennes og blir således ødelagt. De ikke brennbare bestanddeler av pyrolyseresten blir dels skilt ut på grov form og kan bl.a. brukes på ny, dels blir de forvandlet til slaggsmelte. Slagget foreligger etter avkjøling på glassert form. De i glasset forekommende stoffer, f.eks. tungmetaller, er sikkert innesluttet og de er f.eks. ikke utlutbare. Som ytterligere fordel skal det henvises til dannelsen av bare små gassmengder og den gode termiske utnyttelse av det tilførte avfall.

Med begrepet •'avfall" er det her ment avfallsstoffer som forekommer i industri og husholdning, altså f.eks. husholdningsavfall, men også slagg fra et vanlig søppelforbrennings-anlegg. Bygningsskrot faller ikke under dette begrep, men det siste kan naturligvis også være blandet med de avgitte stoffer. Begrepet "pyrolyse" omfatter den termiske spalting, fremfor alt av organiske stoffer ved høyere temperaturer, f.eks. 300-900°C, slik at store molekyler spaltes til små, ofte gassformede molekyler. Pyrolysen blir hyppig foretatt uten oksygentil-førsel.

Ytterligere utførelser av oppfinnelsen skal forklares nærmere

i tilknytning til de på figurene viste utførelseseksempler. Det er benyttet samme henvisningstall for like deler. Fig. 1 viser skjematisk et anlegg til termisk avfallsbehandling i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2 viser et ytterligere anlegg med flere tekniske detaljer.

Av fig. 1 fremgår oppbyggingen og samvirket av de enkelte komponenter i et anlegg til termisk avfallsbehandling. 1 betegner allment en tilførsels- eller mateinnretning for tilførsel av fast avfall til en pyrolysereaktor 2. Pyrolysereaktoren 2 er i utførelseseksempelet en konvensjonell pyro-lysetrommel som arbeider ved 300-600°C, hovedsakelig uten tilførsel av oksygen, og som ved siden av flyktig tørrdestil-las jonsgass frembringer en hovedsakelig fast pyrolyserest. Pyrolysetrommelen 2 er på utgangs- eller tømmesiden tilkoblet en tømmeinnretning 3, som er forsynt med tørrdestillasjons-gass-avtrekksstussen 4 for fjerning av tørrdestillasjonsgassen og med en pyrolyserest-transportinnretning eller -ledning 5 for fjerning av den faste pyrolyserest. En til tørrdestilla-sjonsgass-avtrekksstussen 4 i tømmeinnretningen 3 tilsluttet tørrdestillasjonsgassledning 6 er forbundet med brenneren 7 i et høytemperatur-brennkammer 8.

Høytemperatur-brennkammeret 8 er utført for en temperatur over 1200°C. Det er ukjølt over en bestemt lengde. Dermed sikres det at oppholdstiden for den innførte gass i temperaturområdet over 1200°C (også ved veggene) er tilstrekkelig stor til å bevirke en termisk ødeleggelse av de organiske skadestoffer. Oppholdstiden utgjør ca. 1-5 s etter at flammen, hvis lengde kan utgjøre f.eks. 7 m, er brent ut. Brennkammeret 8 er forsynt med en varmeisolasjon 9. I en røkgassledning 10, som forlater høytemperatur-brennkammeret 8, er det i serie etter hverandre i den angitte rekkefølge tilsluttet et spillvarme-dampgenerator-anlegg 11, et støvfilteranlegg 12, et røkgassrenseanlegg 13 og en skorstein 14. Brenneren 7 i høytemperatur-brennkammeret 8 blir forsynt med oppvarmet friskluft fra en friskluftledning 15, som mates via en luftkompressor 16 med frisk luft fra luftinnløpet 15e. Friskluftledningen 15 fører fra luftkompressoren 16 gjennom en i spillvarme-dampgeneratoranlegget 11 anordnet friskluft/røkgass-varmeveksler 17 og/eller over en (ikke vist) damp-luftforvarmer til brenneren7.

Som vist på fig. 1, er det bak støvfilteranlegget 12 ved et tilslutningspunkt 18a anordnet en forgrening 18 på røkgass-ledningen 10, til hvilken røkgass-resirkulasjonsledningen 19

er forbundet. Via denne ledning kan røkgass som allerede er avkjølt og renset for støv, tilføres brenneren 7 i høytempe-ratur-brennkammeret 8 for temperaturstyring eller -regulering. Alternativt eller i tillegg kan den også blåses inn i dettes flamme. Videre kan i tillegg eller alternativt den allerede avkjølte og støvrensede røkgass fra røkgass-resirkulasjonsledningen 19 for å redusere temperaturen blandes med røkgassen som strømmer til spillvarme-dampgeneratoranlegget 11 fra høytemperatur-brennkammeret 8, via en ledning 19z og via (ikke viste) dyser. På fig. 1 er også denne fordelaktig dysemating av den kaldere røkgass langs veggene av spillvarmedampgeneratoranlegget 11 vist. Det er foretrukket å benytte en konstant innblåsing langs innerveggen. Også her er en temperaturstyring eller -regulering mulig. Det er også mulig å tilføre røkgass fra resirkulasjonsledningen 19 til en separat, her ikke vist varmeveksler for oppvarming av friskluften. I spillvarmedampgeneratoranlegget 11 er det anordnet heteflater 20 som står i forbindelse med et her bare skjematisk antydet dampkraftverk 21 og mater dette med vanndamp. Det tilføyde dampkraftverk 21 er

anordnet for strømproduksjon. Isteden kan det også være anordnet en fjernvarmeledning.

Pyrolyserestledningen 5 i tømmeinnretningen 3 fører til en reststoff-separasjonsinnretning 22. I denne reststoff-separasjonsinnretning 22, som kan være utført som en sikt, blir den uttatte pyrolyserest delt i en finandel (i form av finstøv), i en finere grovandel og i en grovere grovandel. Finandelen omfatter hovedsakelig brennbare finstøv. Den finere grovandel omfatter hovedsakelig de brennbare bestanddeler av pyrolyse-restens grovandel, mens den grovere grovandel omfatter hovedsakelig ikke-brennbare bestanddeler som sten, glasskår, porselensrester og metalldeler.

Reststoff-separasjonsinnretningen 22 er for tilførsel av "inertgass" tilsluttet en inertgass-mateledning 23, hvori det er innkoblet en trykkøkningskompressor 24. Med "inertgass" skal det her forstås en gass som ikke fører til forbrenning, f.eks. nitrogen, en oksygenfattig eller oksygenfri blandegass eller rett og slett en tilsvarende røkgass. Inertgass-mateledningen 2 3 er i utførelseseksempelet på sin side forbundet med tilslutningspunktet 18a til røkgassledningen 10 bak støvfilteranlegget 12. Reststoff-separasjonsinnretningen 22 har tre utgående ledninger, nemlig en finandelsledning 25 for finandelen (finstøv), en transportinnretning eller ledning 26 for den finere grovandel, f.eks. med et tverrmål på mindre enn 5 mm, og en ledning 27 for den grovere grovandel, f.eks. med et tverrmål på mer enn 5 mm. Finandelsledningen 25 fører på samme måte som ledningen 26 for finfraksjonen over en mølle eller maleinnretning 30 og en transportinnretning, her tre ledninger 30a, 30b og 3 0c, til brenneren 7 i høytemperatur-brennkammeret 8. Den (strekpunkterte) ledning 30b kan avbrytes, slik at ledningen 30a kan tilsluttes en ledningsgren 28a, som fører til en mellombunker (mellomlager) 29 for finandelene og for de oppmalte, finere grovandeler. Den siste er via en ledningsgren 28b forbundet med ledningen 30c. I den forbindelse befinner det seg i ledningen 28b en doseringsinnretning 40, f.eks. et styrt transportmiddel, for å regulere temperaturen eller varme- effekten til brennkammeret 8. Ledningen 30c fører her direkte til den kombinerte gass-støv-brenner 7. Isteden kan den som (den strekpunktert inntegnede) ledning 30d føre til en separat støvbrenner 7b.

Alt etter siktekvaliteten i reststoff-separasjonsinnretningen 22 kan finstøvet i ledningen 25 med forbigåelse av maleinnretningen 30 føres direkte til mellombunkeren 29. Dette er antydet ved en strekpunktert pil 25'.

Ledningen 27 for de spesifikt tunge grovandeler fører til en beholder 31. I denne oppsamles overveiende sten, glass, keramikk, men også metalldeler. Disse stoffer kan leveres videre til gjenbruk. Ledningen 27 kan også fører til en metallutskillingsinnretning (ikke vist), hvor metallstykkene skilles fra stenene såvel som glass- og keramikkstykkene. De siste kan enten males opp eller føres til et deponi. Det oppmalte reststoff blir ført fra møllen 30 enten direkte til brenneren 7 eller til støvbunkeren 29.

Den i støvfilteranlegget 12 og eventuelt også i spillvarmedampgenerator-anlegget 11 forekommende flygeaske (støv) kan via asketilbakematingsledning 32 blåses inn i høytemperatur-brennkammeret 8. For innblåsing er asketilbakematingsledningen 32 via en ventil 32V tilsluttet inertgass-mateledningen 23 eller - som ikke vist - direkte til røkgassledningen 10 på utgangen fra støvfilteranlegget 12. Etter behov kan flygeasken også blåses inn i en beholder 33. På denne måte blir med metall anriket aske tatt ut av kretsløpet. Flygestøv-tilbake-matingen til brennkammeret 8 kan også skje med (ikke viste) mekaniske transportinnretninger.

Høytemperatur-brennkammeret 8 er forsynt med et slaggutløp 34. Via dette blir slaggsmelten ført til en vannbeholder 34C. Her størkner den til et glassaktig granulat.

Det er en fordel ved dette anlegg til termisk avfallsbehandling at den ellers ved pyrolyseanlegg nødvendige, meget energi slukende og svært invester ingskrevende f or-reduksjon av avfallet i shredderanlegg riktignok er mulig, men ikke ubetinget nødvendig. Ved det foreliggende anlegg kan altså det ikke-opphakkede avfall føres inn mateinnretningen 1 via en f alis jakt 35 med dobbeltsluse 3 6 og en renne 37 til pyrolysetrommelen 2. Ved oppvarming i pyrolysetrommelen2blir avfallet delvis forgasset ved 300-600°C. Den derved dannede tørrdestillas jonsgass og en del av det dannede finstøv blir via tømme- eller tørrdestillasjonsgass-avtrekksstussen 4 i tømmeinnretningen 3 og tørrdestillasjonsgassledningen 6 ført til brenneren 7 i høytemperatur-brennkammeret 8. Der for-brenner tørrdestillasjonsgassen som inneholder organiske skadestoffer, sammen med den av luftkompressoren 16 via friskluftledningen 15 og friskluft-røkgass-varmeveksleren 17 tilførte, oppvarmede friskluft, dvs. under oksygen- eller luftoverskudd. I den forbindelse blir veggtemperaturen i høytemperatur-brennkammeret 8 holdt på over 1200°C. Ved denne høye temperatur spaltes alle lengre molekylkjeder, dvs. også de organiske skadestoffer. For å holde gassen tilstrekkelig lenge og stabilt på dette veggtemperaturnivå på over 1200°C, er høytemperatur-brennkammeret 8 i utførelseseksempelet forholdsvis voluminøst bygget og ukjølt over en bestemt lengde.Reguleringen av veggtemperaturen til en forhåndsbestemt bør-verdi på over 1200°C skjer ved hjelp av en (ikke vist) regulator, f.eks. ved mer eller mindre kraftig innblåsing av avkjølt røkgass som avledes bak spi11varme-dampgeneratoranlegget 11, i det viste utførelseseksempel t.o.m. støvfilteran-legget 12, og via røkgass-resirkulasjonsledningen 19 tilføres brenneren 7. For å forandre innblåsingsmengden er det bygget inn en gasskompressor 38 i røkgass-resirkulasjonsledningen 19.

Som allerede omtalt, kan den avkjølte røkgass ledes direkte inn i brenneren 7 i høytemperatur-brennkammeret 8 for således å påvirke brennkammer- eller flammetemperaturen. Den kan imidlertid også blåses inn ved siden av flammen. Det i røk-gassledningen 10 forekommende spillvarmedampgeneratoranlegg 11 kan for å begrense temperaturen likeledes tilføres avkjølt røkgass fra røkgass-resirkulasjonsledningen 19, nemlig via ledningen 19z. Her kan den avkjølte røkgass enten føres direkte inn i røkgassledningen 10 og/eller - som antydet på tegningen ved de to innløpene i nærheten av veggen - blåses inn som et slør langs innerveggen av spillvarmedampgeneratoranlegget 11. På denne måte blir tilsmussingen av dette holdt lav. I spillvarmedampgeneratoranlegget 11 blir det på hete-flåtene 20 produsert høytrykks-vanndamp som kan benyttes til mating av det integrerte dampkraftverk 21 eller her på en ikke nærmere vist måte som prosessdamp for interne og/eller eksterne forbrukere. I den i spillvarmedampgeneratoranlegget 11 innbygde friskluft-røkgass-varmeveksler 17 blir den fra innløpet 15e innsugde friskluft varmet opp.

I røkgass-resirkulasjonsledningen 19, i friskluftledningen 15 og i tørrdestillasjonsgassledningen 6 blir innebygde gasskom- . pressorer 38, 16 resp. 39 benyttet til gasstransport. Den i tørrdestillasjonsgassledningen 6 innebygde gasskompressor 39 tjener i tillegg til opprettholdelse av selv et lavt undertrykk i pyrolysetrommelen 2. Ved dette undertrykk blir det forhindret at tørrdestillasjonsgassen trenger gjennom ringpakningene til pyrolysetrommelen 2 og ut i omgivelsene.

Isteden - og foretrukket - kan gasskompressoren 39 være anordnet direkte på utgangen av anlegget 13 som en suge-trekkvifte. Dette har den fordel at det i tørrdestillasjons-gassen ved stussen 4 forekommende finstøv praktisk talt fullstendig kan mates direkte til brennkammeret 8.

Den ved hjelp av tømmeinnretningen 3 fra pyrolysetrommelen 2 uttatte faste pyrolyserest blir i reststoff-separasjonsinnretningen 22 delt i finandelen, i den fine grovandel og i den grovere grovandel. For denne separasjon kan reststoff-separasjonsinnretningen 22 også være utstyrt med transport-bånd, som pyrolysereststoffet havner på. Fra dette transport-bånd kan først finandelen blåses bort med inertgass, i foreliggende tilfelle med den avkjølte og i trykkøkningskom-pressoren 24 komprimerte røkgass og inn i finandel-ledningen 25. Deretter kan i et ytterligere avsnitt av transportbåndet på samme måte den med spesifikk vekt lettere grovandel skilles fra de på transportbåndet gjenliggende tyngre grovandeler og transporteres til ledningen 26. Via denne kommer de til maleinnretningen 30. De spesifikt tyngre grovandeler blir deretter ved enden av transportbåndet tømt i ledningen 27, hvor de rutsjer inn i beholderen 31.

Tilbakeføringen av den i støvfilteranlegget 12 og i spillvarmedampgeneratoranlegget 11 uttatte flygeaske i høytempe-ratur-brennkammeret 8 ved hjelp av asketilbakematingsledningen 32, fører til at flygeasken der smeltes og bindes i slagget fra høytemperatur-brennkammeret 8. Dette slagg tappes ved utløpet 34 ved nedre ende av høytemperatur-brennkammeret 8 og bråkjøles i beholderen 34C, f.eks. i vannbadet til en våtslagg-tapper. Det dannes i vannbadet et relativt grovkornet granulat som kan benyttes til veibygging eller til lignende anvendelses-formål.

Ved utskillelsen av de grovere grovandeler av pyrolyseresten, spesielt alle metalldeler, fra de finere grovandeler, dvs. de brennbare bestanddeler, før innføringen i høytemperatur-brennkammeret 8 oppnås tre ting: For det første foreligger de utskilte grovandeler på dette sted i anlegget i hygienisk tilfredsstillende tilstand og egner seg derfor på det beste for en lengre mellomlagring og en videretransport. I den forbindelse er den ikke oksiderte tilstand av metallene særlig fordelaktig for viderebehandling. For det annet forhindres det at uforholdsmessig mange metalloksider, spesielt tungmetalloksider, havner via høytemperatur-brennkammeret 8 i røkgassen og dermed i særlig grad belaster røkgassrenseanlegget 13. Samtidig kan således i reststoff-separasjonsinnretningen 22Stener, keramikkdeler og glasskår skilles ut og deretter problemfritt deponeres. Dette medfører igjen at kostnadene for anlegget 30 til reduksjon av de finere grovandeler er vesentlig mindre enn om dette måtte ta hånd om alt avfall før pyrolysereaktoren 2. For det tredje fører forutskilielsen av grovan-delene også med seg at det i høytemperatur-brennkammeret 8 dannede slagg som granuleres i våtslaggtapperen 34 og der havner i glassert tilstand, inneholder forholdsvis få tungmetaller. Da disse få tungmetaller dertil også blir innesluttet utlutingssikkert i slagget, kan dette slagg f.eks. problemløst benyttes i byggematerialindustrien.

Utelukkende tungmetaller, som f.eks. kvikksølv og kadmium, som allerede fordamper ved pyrolysetemperaturen og overveiende oppsamles i pyrolysekoksen, fordampes og oksideres i høy-temperatur-brennkammeret 8 ved forbrenningen av finstøvet. Disse tungmetalloksider, f.eks. kadmium- og sinkoksider, havner overveiende sammen med flygestøvet som faststoff i anleggene 11 og 12, eller de blir med en viss andel også skilt ut i røkgassrenseanlegget 13, f.eks. kvikksølvoksid. Ved flygestøv-tilbakematingen via ledningen 32 til høytemperatur-brennkammeret 8 resirkulerer disse tungmetaller inntil de endelig blir bundet i slagget.

Nitrogenoksid-gehalten i røkgassen kan ved dette anlegg til termisk søppelbehandling beholdes på et lavt nivå. Dette er betinget ved tilblanding av kald røkgass direkte i brenneren 7 eller ved siden av brenneren 7 i høytemperatur-brennkammeret 8 (røkgass-resirkulasjon).

Det beskrevne anlegg til termisk avfallsbehandling forhindrer den ved kjente pyrolyseanlegg bestående avhengighet av en eneste mottager for den produserte gass. Det forvandler også den termiske energi av avfallet til dampenergi. Dampen kan f.eks. via en varmeledning tilføres en forbruker, i foreliggende tilfelle fortrinnsvis et i anlegget for termisk avfallsbehandling integrert dampkraftverk 21, med det formål å produsere elektrisk energi.

På fig. 2 er det vist en utførelsesform som har flere tekniske detaljer enn utførelsesformen på fig. 1. Også ved denne utførelsesform blir ikke-opphakket avfall ført til en mateinnretning 1 med en doseringssluse 36, som fører til en pyrolysereaktor 2. Dennes varmgasstilførsel og -bortledning er betegnet med henholdsvis 2a og 2b. På tømmesiden er det også her igjen tilsluttet en tømmeinnretning 3, som har en tørrde-stillas jonsgassledning 6 med tørrdestillasjonsgass- og finstøvavtrekk og et pyrolyserest-utløp 5. Pyrolyseresten forlater sistnevnte f.eks. med en temperatur på 400°C via en avkjølt tømmeskrue 5A. Fra denne havner pyrolyseresten i en reststoff-separasjonsinnretning 22, som er forsynt med en sikt22s og anordnet til separasjon etter komponentstørrelse. På venstre utgang blir de grovere andeler med et tverrmål f.eks. større enn 5 mm og på høyre utgang de finere andeler med et tverrmål på f.eks. mindre enn 5 mm avgitt. Disse andeler havner på tømmeskruene 22L resp. 22R. Den fra skruen 22L mottatte grovandel, som også fremdeles inneholder brennbart materiale, blir via en gren 26a ført til en metallutskiller 44. Denne skiller metallet fra de andre stoffer og samler det i en beholder 3IA. Herfra kan det viderebehandles som skrap. De ikke-metalliske grovandeler (sten, glass, keramikk pluss brennbare andeler) blir samlet i en beholder 31B. Herfra kommer de via en transportgren 26b til en ytterligere separasjonsinnretning 46. Ved denne separasjonsinnretning 46 kan det spesielt dreie seg om en rystet eller nedenfra påblåst skrårenne. Innretningen 46 skiller de innkommende stoffer etter deres spesifikke vekt. Dette kan altså f.eks. skje med vindsikting og/eller over vibrasjonsristen. De lite eller ikke brennbare materialer såsom sten, glass- og keramikkskår blir avgitt via en ledning 27. Den brennbare grovandel derimot blir ført via en ledning 26 til en maleinnretning 30. Denne blir også matet fra ledningen 25 med den fine grovandel (denne inneholder bl.a. også en finstøvandel). Den for drift av innretningen 30 nødvendige gass- eller lufttilførsel er betegnet med 30z. Via utgangsledningen 30a blir det oppmalte stoff - som på fig. 1 - ført til brennkammeret 8 eller mellomlageret 29. I den utstrekning opphakket avfall avgis, kan innretningen 46 falle bort.

Separasjons- og behandlingsinnretningen for pyrolyseresten er på fig. 2 tegnet i en strekpunktert boks og allment betegnet med 48.

Claims (1)

1. Anlegg til termisk avfallsfjerning med en pyrolysereaktor (2) , som omformer avfallet til tørrdestillasjonsgass og en hovedsakelig ikke-flyktig pyrolyserest, forsynt med en til pyrolysereaktoren (2) tilsluttet tømmeinnretning (3) for den ikke-flyktige pyrolyserest, og som har en tørrdestillasjons-gassavtrekksstuss (4) til fjerning av tørrdestillasjonsgassen, og med et brennkammer (8) som tørrdestillasjonsgassen føres til,karakterisert vedat det hos tømme-innretningen (3) på pyrolyserestsiden er anordnet en restseparas jons innretning (3, 22), at en ledning (27) for grovere grovandeler som hovedsakelig omfatter ikke-brennbare bestanddeler som sten, glasskår, porselensrester og metalldeler, utgår fra restseparasjonsinnretningen (3, 22), at en transportinnretning (26) for finere, brennbare grovandeler fører fra restseparasjonsinnretningen (3, 22) og til en maleinnretning (3 0), fra hvis tømmeside de oppmalte, finere grovandeler kan føres til et med oksygenoverskudd drevet brennkammer (f.eks.

8) , at brennkammeret (f.eks. 8) er forsynt med et utløp (34) for uttak av slaggsmelten, som etter avkjøling foreligger på glassert form, og at en røkgassledning (10) fører fra brennkammeret (f.eks. 8) til en skorstein (14).

2. Anlegg i henhold til krav 1,karakterisertved at i restseparasjonsinnretningen (3, 22) kan først finandelene skilles og deretter de finere grovandeler fra de grovere grovandeler ved bortblåsing med en inertgass.

3. Anlegg i henhold til krav 1 eller 2,karakterisert vedat brennkammeret (f.eks. 8) er utført for veggtemperaturer over1200°C, og at de tilførte gasser holder det nevnte temperaturnivå, som ligger over 1200°C.

4. Anlegg i henhold til et av kravene 1 - 3,karakterisert vedat det på den ledning (25) som forbinder reststoff-separasjonsinnretningen (3, 22) med brennkammeret (8), er tilsluttet et mellomlager (29) for mellomlagring av finandelen og/eller de oppmalte finere grovandeler.

5. Anlegg i henhold til et av kravene 1-4,karakterisert vedat det er anordnet en doseringsinnretning (40) til regulering, spesielt av varme-ytelsen til spillvarmedampgeneratoranlegget (11), over hvilken de mellomlagrede andeler av reststoffet kan mates til brennkammeret (f.eks. 8).

6. Anlegg i henhold til et av kravene 1-5,karakterisert vedat det til granulering av det fra brennkammeret (8) tappede slagg er anordnet et vannbad (34C).

7. Anlegg i henhold til et av kravene 1-6,karakterisert vedat brennkammeret (8) er forsynt med en varmeisolasjon (9), særlig i form av en ukjølt foring.

8. Anlegg i henhold til et av kravene 1-7,karakterisert vedat det er anordnet en tilbakematingsledning (32), over hvilken det fra røkgassen utskilte, spesielt med metalloksider anrikede flygestøv kan føres til en beholder (33).

9. Anlegg til termisk avfallsfjerning i henhold til krav 1, med a) en pyrolysereaktor (2), som ved ca. 300-600°C omformer avfallet til tørrdestillasjonsgass og pyrolyserest, b) en etterkoblet tømmeinnretning (3) for tørrdestillasjons-gassen og pyrolyseresten, og c) et til denne på gassiden forbundet brennkammer (8) for tørrdestillasjonsgassen, karakterisert vedat c<*>) brennkammeret (8) er utført for mer enn 1200°C, og sørger ved oppvarming til et forhåndsbestemt temperaturnivå for den termiske spaltning av de innførte organiske skadestof fer i de tilførte gasser og er forsynt med et utløp (34) for tapping av slaggsmelte, som etter avkjøling foreligger på glassert form, og at d) tømmeinnretningen (3) er forbundet med en restseparasjons-innretning (22), som separerer pyrolyseresten fra andeler med større og mindre tverrmål og fører andelene av reststoffet med det mindre tverrmål via en maleinnretning (30) til brennkammeret (8).

10. Fremgangsmåte til termisk avfallsbehandling, hvor a) avfallet ved relativt lav temperatur i stor utstrekning blir pyrolysert uten tilførsel av oksygen, slik at det danner seg en tørrdestillasjonsgass og en pyrolyserest, b)karakterisert vedat pyrolyseresten skilles i en finandel, en finere grovandel og en grovere grovandel, og at c) finandelen forbrennes, den finere grovandel forbrennes etter reduksjon (forminskning) - fortrinnsvis sammen med tørrdestillasjonsgassen, slik at det danner seg røkgass og en slaggsmelte, og den grovere grovandel skilles ut.

11. Fremgangsmåte i henhold til krav 10,karakterisert vedat det fra røkgassen skilles ut støv, og at støvet smeltes inn i slagget.

12. Fremgangsmåte i henhold til krav 10 eller 11,karakterisert vedat varmeenergien i røk-gassen benyttes til oppvarming av det tilførte oksygen.

13. Fremgangsmåte i henhold til et av kravene 10 - 12,karakterisert vedat for temperaturregu-lering blandes den rensede røkgass inn i den tørrdestilla-sjonsgass som skal forbrennes.

14. Fremgangsmåte i henhold til et av kravene 10 - 13,karakterisert vedat finandelen og/eller den finere grovandel mellomlagres før forbrenningen.