NO338731B1

NO338731B1 - Væskebeholder og væsketilførselssystem

Info

Publication number: NO338731B1
Application number: NO20063428A
Authority: NO
Inventors: Haruyuki Matsumoto; Kenjiro Watanabe
Original assignee: Canon Kk
Priority date: 2003-12-26
Filing date: 2006-07-25
Publication date: 2016-10-10
Also published as: PT1547781E; ES2417054T3; EG24868A; CY1114459T1; CN100562432C; US20090128609A1; EP1547781A3; DE112004003063B4; AU2004242555C1; US20140320557A1; ES2431361T3; AU2004242555B2; DE112004003139A5; CN101352970A; DE112004003140A5; JP2011093328A; JP5214049B2; EP2332727B1; SI2272676T1; JP2012232602A

Description

Fagfelt

Oppfinnelsen angår en væskebeholder og et væsketilførselssystem og især en væskebeholder som kan varsle om en tilstand i væskebeholderen ved å bruke en lysemitterende anordning som kan varsle om en tilstand i væskebeholderen ved å bruke en lysemitterende anordning, f.eks. en LED, idet tilstanden omfatter en blekkmengde i en blekkbeholder for blekkstråleregistrering.

Bakgrunn

Med den stadig økende bruk av digitale kameraer, er det et stadig økende behov for utskrift når det digitale kameraet er direkte koplet til en skriver (registrering s-innretning), dvs. utskrift uten PC. Et annet økende behov er for utskrift ved å sette et informasjonskort som kan monteres til et digitalt kamera, direkte i en skriver for å overføre data og skrive disse ut (en annen registrering uten PC). Generelt blir blekket i blekkbeholderen i skriveren kontrollert på en skjerm via en PC. Når det gjelder utskrift uten PC, er ikke dette mulig. Imidlertid er det ønskelig å kunne sjekke blekket som er igjen i en blekkbeholder, selv ved utskrift uten PC. Dette på grunn av at brukeren da kan gjøres oppmerksom på at mengden av blekk i blekkbeholderen begynner å minske og brukeren da kan skifte blekkbeholdere med en ny før utskriften, slik at utskriften ikke blir avbrutt under utskrift på et ark.

Ved å bruke et skjermelement, f. eks. en LED, kan brukeren varsles om tilstanden av blekket i beholderen. F.eks. beskriver det japanske åpne patentskrift Hei 4-275156 at blekkbeholderen, som er integrert med registreringshodet, er forsynt med to LED-elementer som blir slått på, avhengig av blekket som er igjen, i to trinn. Det japanske åpne patentskrift 2002-301829 beskriver også at blekkbeholderen er forsynt med en lampe som slås på, avhengig av blekkmengden som er igjen. Patentskriftet beskriver også at fire blekkbeholdere brukt med en registrermgsinnretning er henholdsvis forsynt med lamper.

For å etterkomme behovet for en høy billedkvalitet, kan i tillegg blekk i fargene lysgult, lysblått osv. brukes i tillegg til de fire vanlige fargene (sort, gul og blått). Videre foreslås bruk av spesielt farget blekk, f.eks. rødt og blått. I et slikt tilfelle brukes opp til syv, åtte forskjellige fargebeholdere i en blekkskriver. Videre er det behov for å hindre feilmontering av de forskjellige blekkbeholderne. US patentskrift 6 302 535 beskriver forskjellige konfigurasjoner av bæreren hvor de forskjellige blekkbeholdere er gjort forskjellig, slik at feilaktig montering (feilaktig posisjon) blir hindret når blekkbeholderne monteres på bæreren.

Selv når hver blekkbeholder er forsynt med en lampe som beskrevet i det japanske åpne patentskrift 2002-301829, må styreenheten på hovedsammenstillingssiden identifisere blekkbeholderen som inneholder mindre blekk. For å gjøre dette er det nødvendig å identifisere blekkbeholderen for å avgi signalet for å slå riktig lampe på. Hvis f.eks. blekkbeholderen er montert feilaktig, er det risiko for at eventuelt lite blekk som er igjen blir vist for en annen blekkbeholder som inneholder en tilstrekkelig mengde blekk. Følgelig må sendedelen for visnmgsinnretningen, f.eks. en lampe, få riktig informasjon om blekkbeholdernes bæreposisjoner.

Når det gjelder oppbygningen for å påvise bærerposisjonen av en blekkbeholder, vil det være en konstruksjon hvor de gjensidige konfigurasjonsforhold mellom bærerposisjonene og tilhørende blekkbeholdere blir gjort forskjellige avhengig av bærerposisjonene. I et slikt tilfelle er det imidlertid nødvendig å fremstille blekkbeholdere som er forskjellig avhengig av farge og/eller type blekk noe som medfører ulemper i forbindelse med fremstillingseffektivitet og/eller kostnader.

En annen konstruksjon for å oppnå dette er en signalledning for en krets som vil være lukket av forbindelsen mellom den elektriske kontakt av blekkbeholderen og hovedsammenstillingssidens elektriske kontakt ved bæreposisjonen av en bærer eller lignende og som vesentlig er tilveiebrakt uavhengig for hver av bæreposisjonene. F.eks. er signalledningen for å avlese bleldcfargeinformasjon for en blekkbeholder ut fra blekkbeholderen for å regulere aktueringen av en LED, tilveiebrakt for hver av bæreposisjonene slik at når avlesnmgsfargeinformasjonen ikke stemmer med bæreposisjonen, blir den feilmonterte blekkbeholder skilt ut.

Imidlertid fører denne konstruksjon til et økt antall signalledninger. Som nevnt tidligere bruker nåværende blekkstråleskrivere eller lignende et stort antall forskjellige blekkpatroner for å forbedre billedkvaliteten. Det økte antall signalledninger øker kost-nadene for slike skrivere. For å minske antallet ledninger vil det på en annen side kunne være effektivt å bruke en såkalt felles signalledning med en bussforbindelse, men en enkel bruk av en slik felles signalledning som en bussforbindelse, kan ikke bestemme blekkbeholderne eller bæreposisjonene av disse.

Tidligere kjent teknikk legges frem i EP1114726A1. Her installeres en blekkbeholder på en utbyttbar måte i en blekkstråleskriver, konstruert slik at blekkbeholderen har et lagringsmedium for informasjon om blekkbeholderen, idet blekkbeholderen beveges til en andre posisjon hvor blekk kan leveres til skriveren gjennom en første posisjon før installasjon ved et tidspunkt hvor blekkbeholderen installeres i skriveren, og med i det minste blekkbeholderen satt inn ved den første posisjonen, hvor informasjonen i lagringsmediet tilveiebrakt i patronen sendes til skriveren til å gjøre det mulig å bestemme berettigelse av installasjonen av blekkbeholderen.

Oppsummering

Følgelig er det et hovedformål med oppfinnelsen å tilveiebringe en væskebeholder hvor utslippskontrollen utføres ved hjelp av visningsanordninger, f.eks. LED som brukes i en felles signalledning for flere blekkbeholderes bæreposisjoner og hvor bæreposisjonene for de respektive væskebeholdere (blekkbeholdere) kan bestemmes for å utføre utslippskontrollen av visningsanordningene for de respektive væskebeholdere ved bruk av den felles signalledningen.

Følgelig er det et hovedformål med oppfinnelsen å tilveiebringe en væskebeholder som er løsbart montert til et registreringsapparat som flere væskebeholdere er løsbart montert til, idet registreringsapparatet omfatter elektriske kontakter på apparatet tilsvarende væskebeholderne, fotoreseptorer for å motta lys og en elektrisk krets koplet til en ledning som er forbundet til apparatets elektriske kontakter, idet væskebeholderne omfatter en beholder med elektrisk kontakt som er forbundet til apparatets kontakter, en informasjonsoppbevaringsdel som kan lagre minst individuell informasjon om væskebeholderen, en lysemitterende del, en styreenhet for å regulere utslippet av lys fra den lysemitterende del som svar på samsvarighet mellom et signal om den enkelte informasjon levert gjennom beholderens elektriske kontakt og informasjonen lagret i informasj onslagringsanordningen.

Med denne konstruksjon reguleres lysutslippet av den lysemitterende del på grunnlag av et signal sendt gjennom en kontakt (pute) for en blekkbeholder (væskebeholder) koplet til en kontakt tilveiebrakt i hovedsammenstillingssiden av registreringsanordningen og informasjonen som tilhører blekkbeholderen, slik at når blekkbeholderne mottar samme styresignal gjennom den felles signalledning, vil bare blekkbeholderen med den tilpassede individuelle informasjon utsettes for lysemitteringskontrollen. På denne måte kan lysemitteringskontrollen, f.eks. belysning av den lysemitterende del, utføres for den tilsvarende blekkbeholder. Som et annet trekk kan lysemisjons-styreenheten etter hvert aktuere de lysemitterende deler av væskebeholderne båret på bæreren når denne beveges, ved å tilveiebringe en anordning for å påvise lysemisjonen og en feilaktig montering av en blekkbeholder kan skilles ut når lyset ikke påvises ved en posisjon. Ved å gjøre dette kan brukeren varsles om å ommontere blekkbeholderen til riktig posisjon og som resultat kan de respektive bæreposisjoner av blekkbeholderne påvises.

Følgelig brukes en felles signalledning for flere blekkbeholderes bæreposisjoner for å styre lysemisjonen til visningsanordninger, f.eks. LED, og styringen av visningsanordningene kan utføres med bæreposisjonene med angivelse av væskebeholderne, f.eks. blekkbeholdere.

For øvrig defineres den oppfinneriske væskebeholderen og tilhørende opptaksanordning gjennom de vedføyde patentkrav.

Kort omtale av figurene

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 er et sideriss (a), et frontriss (b) og et bunnriss (c) av en blekkbeholder ifølge en første utførelse av oppfinnelsen,

fig. 2 er et riss i snitt av blekkbeholderen ifølge en første utførelse av oppfinnelsen,

fig. 3 er skjematiske sideriss (a) og (b) av blekkbeholderen ifølge den første utførelse av oppfinnelsen og viser en funksjon av et substrat tilveiebrakt på blekkbeholderen,

fig. 4 er et forstørret riss (a) av en hoveddel av blekkbeholderen vist på fig. 3 og et riss (b) sett i en retning IVb,

fig. 5 er et sideriss (a) og et frontriss (b) av et eksempel på en styreenhets substrat montert på blekkbeholderen ifølge den første utførelse,

fig. 6 er et sideriss (a) og et frontriss (b) av et modifisert eksempel av styreenhetssubstratet montert på blekkbeholderen ifølge den første utførelse,

fig. 7 er et sideriss (a) og et frontriss (b) av et annet modifisert eksempel på styreenhetssubstratet montert på blekkbeholderen ifølge den første utførelse,

fig. 8 er et sideriss av en blekkbeholderen som viser bruken av styreenhetssubstratet ifølge fig. 7,

fig. 9 er et sideriss som viser et annet eksempel på bruken av styreenhetssubstratet på fig. 7,

fig. 10 er et sideriss (a) og et frontriss (b) av et annet, modifisert eksempel på styreenhetssubstratet montert på blekkbeholderen ifølge den første utførelse,

fig.l 1 er et sideriss som viser bruk av styreenhetssubstratet på fig. 10 tilveiebrakt på blekkbeholderen,

fig. 12 er et skjematisk sideriss som viser et annet eksempel på strukturen og bruk av en hoveddel av blekkbeholderen ifølge den første utførelse av oppfinnelsen,

fig. 13 er et sideriss (a) og et frontriss (b) av et annet eksempel på styreenhetssubstratet montert på blekkbeholderen,

fig. 14 er et perspektivriss som viser et eksempel på en registreringshodeenhet med en holder som blekkbeholderen ifølge den første utførelse er løsbart montert på,

fig. 15 er et skjematisk sideriss som viser monteringen og demonteringen av blekkbeholderen ifølge den første utførelse til holderen vist på fig. 14,

fig. 16 er et perspektivriss (a) og (b) av et annet eksempel på en monteringsdel av blekkbeholderen ifølge den første utførelse av oppfinnelsen,

fig. 17 viser et ytre utseende av en blekkstråleskriver som blekkbeholderen ifølge den første utførelse kan monteres på,

fig. 18 er et perspektivriss av skriveren i hvilken hovedsammenstillingsdekselet 201 på fig. 17 er åpent,

fig. 19 er et blokkskjema som viser en oppbygning av et styresystem av blekkstråleskriveren,

fig. 20 viser oppbygning av en signalledning for signaloverføring mellom blekkbeholderen og den fleksible kabel av blekkstråleskriveren for substratet av blekkbeholderen,

fig. 21 er et detaljert skjema av substratet med en styreenhet eller lignende,

fig. 22 er et skjema av et modifisert eksempel av substratet på fig. 21,

fig. 23 er et tidsskjema som viser dataskrive- og leseoperasjoner til og fra et minne på substratet,

fig. 24 er et tidsskjema som viser aktuering og deaktuering av LED 101,

fig. 25 er et flytskjema som viser en styreprosess for montering og demontering av blekkbeholderen ifølge en utførelse av oppfinnelsen,

fig. 26 er et flytskjema av en monterings- og demonteringsprosess av blekkbeholderen på fig. 25,

fig. 27 er et flytskjema som viser en detalj av monteringsbekreftelseskontrollen på fig. 26,

fig. 28 viser en tilstand (a) hvor alle blekkbeholderne er riktig montert ved riktige posisjoner og hvor følgelig LED-lampene er slått på for kontrollen av monteringen og demonteringen av blekkbeholderne, hvor (b) viser forflytningen av bæreren til en posisjon for validering som utføres ved å bruke lys (lysvalidering) etter at hovedsammenstillingsdekselet er lukket etter LED-belysningen,

fig. 29 viser lysvalideringsprosessen (a) - (d),

fig. 30 viser også lysvalideringsprosessen (a) - (d),

fig. 31 er et flytskjema som viser en registreringsprosess ifølge utførelsen av oppfinnelsen,

fig. 32 viser oppbygningene av en blekkbeholder og en monteringsdel derav ifølge en annen utførelse av oppfinnelsen og en montering derav (a) - (c),

fig. 33 er et perspektivriss som viser et modifisert eksempel på oppbygningen av fig. 32,

fig. 34 er et perspektivriss av en skriver som blekkbeholderen ifølge en annen utførelse av oppfinnelsen er montert til,

fig. 35 er et skjematisk sideriss (a) og et skjematisk frontriss (b) av en blekkbeholder ifølge en annen utførelse av oppfinnelsen,

fig. 36 er et skjematisk sideriss av et modifisert eksempel på oppbygning av fig. 35,

fig. 37 er et skjematisk sideriss av et modifisert eksempel på oppbygningen av fig. 35,

fig. 38 er et perspektivriss av en skriver med en oppbygning ifølge en første utførelse av oppfinnelsen,

fig. 39 er et kretsskjema av et substrat med en styreenhet eller lignende ifølge en annen utførelse av oppfinnelsen,

fig. 40 er et tidsskjema av en operasjon av oppbygningen av utførelsen.

Detaljert omtale av foretrukne utførelsesformer

Beskrivelsen vil bli foretatt av utførelsen ifølge oppfinnelsen i forbindelse med tegningene i følgende rekkefølge:

1. Mekanisk oppbygning:

1.1 Blekkbeholder

1.2 Modifisert eksempel:

1.3 Blekkbeholdermonteringsdel

1.4 Registrermgsinnretning:

2. Styresystem:

2.1 Generell oppbygning:

2.2 Tilkoplingsdel:

2.3 Styreprosess:

3. Andre utførelser:

1. Mekanisk oppbygning:

1. 1 Blekkbeholder ( flg 1 - fig 5)

Fig. 1 er et sideriss (a), et frontriss (b) og et bunnriss (c) av en blekkbeholder ifølge en første utførelse av oppfinnelsen. Fig. 2 er et sideriss av blekkbeholderen ifølge den første utførelse av oppfinnelsen. I de følgende beskrivelser er frontsidene av blekkbeholderen et sideriss som vender mot brukeren som manipulerer blekkbeholderen (montering og demontering av blekkbeholderen) som forsyner brukeren med informasjon (ved lysemittering av LED som beskrevet nedenfor).

På fig. 1 har blekkbeholderen 1 i utførelsen et bæreelement 3 båret på den nedre del av frontsiden derav. Bæreelementet 3 er fremstilt av resinmateriale integrert støpt til et ytterhus av blekkbeholderen 1 og hvor blekkbeholderen 1 kan flyttes rundt en del av blekkbeholderen som bæres når blekkbeholderen 1 er montert til beholderen. Blekkbeholderen 1 er forsynt på baksiden og forsiden med en første gripedel 5 og en andre gripedel 6 som gripes av låsedeler tilveiebrakt i en holder for beholderen. I denne utførelse er de integrert med bæreelementet 3. Ved å gripe gripedelen 5 og gripedelen 6 med låsedelene, blir beholderen 1 fast montert til blekkbeholderen 1. Monteringen vil bli beskrevet nedenfor under henvisning til fig. 15.

Bunndelen av blekkbeholderen 1 er forsynt med en blekktilførselsåpning 7 for blekktilførsel, idet porten er koplet til en bleldcinnføringsåpning i registreringshodet som beskrevet nedenfor, ved montering av blekkbeholderen 1 til beholderens holder. Et bunnelement er tilveiebrakt på bunnsiden av bæredelen av bæreelementet 3 i en posisjon hvor bunnsiden og forsiden skjærer hverandre. Bunnelementet kan være i form av en brikke eller en plate. I den følgende beskrivelse blir det kalt "substrat" 100.

Fig. 2 er et snitt av blekkbeholderen 1. En innside av blekkbeholderen 1 er delt opp i et blekkreservoarkammer 11 som er tilveiebrakt nær forsiden hvor bæreelementet 3 og substratet 11 er tilveiebrakt og et negativt trykkgenereringselement i kammeret 12 som er tilveiebrakt nær baksiden og som står i fluidforbindelse med en blekktilførsels-port 7. Blekkreservoarkammeret 11 og det negative trykkgenereringselements kammer 12 står i fluidforbindelse med hverandre gjennom kommunikasjonsporten 13. Blekkreservoarkammeret 11 inneholder bare blekk i denne utførelse mens det negative trykkgenereringselements kammer 12 rommer et blekkabsorberingsmateriale 15 (negativt trykkgenereringselement som er et porøst element i denne utførelse) fremstilt av svamp, fiber eller lignende for å holde blekket ved impregnering. Det porøse element 15 fungerer for å generere et slikt negativt trykk som er tilstrekkelig for å tilveiebringe balanse med kraften av meniscus dannet i blekkutløpsdysen av registreringshodet for å hindre blekklekkasje fra blekkutstrømningsdelen til utsiden og hindre blekkutslipp ved aktuering av registreringshodet.

Den innvendige oppbygning av blekkbeholderen 1 er ikke begrenset til en slik del oppbygning hvor innsiden er oppdelt i det porøse elementkammer og reservoaret som bare inneholder blekk. I et annet eksempel kan det porøse element oppta vesentlig hele innerrommet av blekkbeholderen. Det negative trykks generermgsanordning er ikke begrenset til anordningen som bare bruker det porøse element. I et annet eksempel er bare blekk inneholdt i et blærelignende element av elastisk materiale, f.eks. gummi eller lignende som frembringer spenning i ekspandermgsretningen. I dette tilfellet blir det negative trykk generert ved spenning eller strekk i det blærelignende element for å holde blekket. I et annet eksempel er minst en del av blekkets rom konstruert av et fleksibelt element og bare blekket blir rommet i rommet, idet en fjærkraft blir tilført det fleksible element, som genererer det negative trykk.

Den nedre del av blekkreservoarkammeret 11 er forsynt med en del som påvises 17 ved en posisjon for å vende mot en føler (som er tilveiebrakt i apparatet som beskrevet nedenfor) for å påvise en mengde blekk når blekkbeholderen 1 er montert i apparatet. I denne utførelse er påvisningsføleren i form av en fotoføler med en lysemitterende del og en lysmottakende del. Delen som påvises 17 er fremstilt av gjennomsik-tig materiale og når blekk ikke finnes, blir lys fra den lysemitterende del tilsvarende reflektert mot den lysmottakende del (som beskrevet nedenfor) ved å tilveiebringe en skrå overflatedel med en konfigurasjon som passer for formålet.

På fig. 3-5 vil oppbygningen og funksjonen av substratet 100 bli beskrevet.

Fig. 3 er et skjematisk sideriss (a) og (b) av blekkbeholderen ifølge den første utførelse av oppfinnelsen og viser funksjonen av et substrat tilveiebrakt på blekkbeholderen. Fig.

4 er et forstørret riss (a) av en hoveddel av blekkbeholderen på fig. 3 og riss (b) ses i en retning IVb. Fig. 5 er et sideriss (a) og et frontriss (b) av et eksempel på et styreenhets-substrat montert på blekkbeholderen i den første utførelse.

Blekkbeholderen 1 er sikkert montert i eller til holderen 150 som er integrert med registreringshodeenheten 105 med registreringshodet 105, ved å gripe den første gripedel 5 og den andre gripedel av blekkbeholderen 1 med en første låsedel 155 og en andre låsedel 156 av holderen 150. På dette tidspunkt blir en kontakt 152 tilveiebrakt i holderen 150 og en kontakt i form av en elektrodepute 102 ((b) på fig. 5) tilveiebrakt på en overflate av substratet 100 som vender mot utsiden, elektrisk koplet til for å etablere elektrisk forbindelse. En overflate av substratet 100 som vender innover av blekkbeholderen 1 er forsynt med en første lysemitterende del 101, f.eks. en LED for å emittere synlig lys og et styreelement 103 for å regulere den lysemitterende del og styreelementet 103 regulerer lysemitteringen av den første lysemitterende del 105 i samsvar med det elektriske signal levert gjennom kontakten 152 og puten 102. På fig. 5 viser (a) en tilstand hvor styreelementet 103 etter å ha blitt satt inn i substratet 100, blir be-lagt med en beskyttende tetning. Når et minneelement for å lagre informasjon, f.eks. farge eller resten av blekk inneholdt i blekkbeholderen, blir det satt ved samme sted, slik at det belegges med tetningsmiddelet.

Her, som beskrevet før, blir substratet 100 anbrakt i den nedre del av bæredelen av bæreelementet 3 nær delen hvor sidene av blekkbeholderen 1 som utgjør bunnsiden og forsiden, krysser hverandre. Ved denne posisjon er en skrå flate tilveiebrakt mellom bunnen og forsiden av blekkbeholderen 1. Når den første lysemitterende del 101 emitterer lys, blir en del av dette emittert utover fra frontsiden av blekkbeholderen 1 langs skråflaten.

Ved å anbringe substratet 100 på denne måte, kan informasjonen om blekkbeholderen 1 direkte tilveiebringes, ikke bare til registrermgsinnretningen (og til vertsap-paratet, f.eks. en datamaskin koplet dertil) men også til brukeren, av den første lysemitterende del 101 alene. Som vist av (a) på fig. 3, er den lysmottakende del anbrakt i en posisjon for å kunne motta lys emittert i en øvre, rett retning på figuren nær en ende av et skanningsområde av bæreren for å bære holderen 150 og på tidspunktet når bæreren kommer i posisjon, blir lysemitteringen fra den første lysemitterende del 101 regulert slik at registreringsanordningens side kan få en bestemt informasjon om blekkbeholderen 1 på grunnlag av innholdet av lyset som mottas av den lysmottakende del. Ved å regulere lysemitteringen fra den første lysemitterende del 101 med bæreren anbrakt i en midtre del av skanningsområdet som vist av (b) på fig. 3, kan brukeren i tillegg bli visuelt informert om tilstanden av lysemittering, slik at brukeren kan få den bestemte informasjon om blekkbeholderen 1.

Her omfatter den bestemte informasjon om blekkbeholderen (væskebeholderen) 1 minst riktig monteringstilstand av blekkbeholderen 1 (dvs. om monteringen er montering eller ikke), riktig posisjon av monteringen av blekkbeholderen 1 (dvs. om blekkbeholderen 1 er montert i riktig posisjon i holderen som tilsvarer blekkfargen) og om dette er tilstrekkelig blekk igjen (dvs. om resten av blekket er tilstrekkelig eller ikke). Informasjonen om disse kan tilveiebringes ved emittering eller ikke-emittering av lys og/eller tilstandene av lysemittering (blinking eller lignende). Regulering av lysemitteringen og måten ved å tilveiebringe informasjon på vil bli beskrevet senere under beskrivelsen av styresystemets oppbygning.

På fig. 4 viser (a) og (b) et foretrukket eksempel på anbringelse, bruk av substratet 100 og den første lysemitterende del 101. For å oppnå en jevn strøm av lys fra den første lysemitterende del 101 inn i synsfeltet for den første lysmottakende del 210, eller brukeren, er det foretrukket at en slik del av blekkbeholderen 1, overfor overflaten av substratet 100, har den første lysemitterende del 101 og styresystemet 103 er forsynt med en avstand IA minst langs den optiske akse, som vist av pilen. For samme formål blir arrangementet og konfigurasjonen av bæreelementet 3 valgt slik at den optiske akse ikke blir blokkert. I tillegg er holderen 150 forsynt med et hull (eller en lysoverfø-ringsdel) 150H for å sikre at den optiske akse ikke blir blokkert.

1. 2 Modifisert eksempel ( fig. 6- fig. 13) :

De foregående konstruksjoner er eksempler og kan modifiseres så lenge den bestemte informasjon om blekkbeholderen 1 kan gis til registrermgsinnretningen og til brukeren av den første lysemitterende del 101. Beskrivelsen vil bli gitt om enkelte modifiserte eksempler.

Fig. 6 er et sideriss (a) og et frontriss (b) av et modifisert eksempel av styreen-hetsubstratet montert på blekkbeholderen ifølge den første utførelse. I dette eksempel er retningen tilveiebrakt slik at lyset blir vesentlig rettet mot den første lysmottakende del 210 og mot brukerens øyne. For å oppnå dette blir orienteringen av den første lysemitterende del 101 passende bestemt og et element (en linse eller lignende) for å tilveiebringe retningen kan brukes.

I eksempelet (a) og (b) av fig. 7, er overflaten av substratet 100 som vender mot innsiden av blekkbeholderen 1 forsynt bare med den første lysemitterende del 101 og overflaten av substratet 100 som vender mot utsiden er forsynt med styreelementet 103 og elektrodeputen 102. Med denne konstruksjon blir lys emittert fra den første lysemitterende del 101 ikke blokkert av styreelementet 103, slik at lyset blir ikke bare rettet i en skrå, oppadvendt retning, men også i en skrå nedadvendt retning langs overflaten av substratet 100.

Fig. 8 er et sideriss av blekkbeholderen og viser bruk av styreenhetssubstratet på fig. 7. Som det fremgår av figuren retter den første lysemitterende del 101 lyset ikke bare i den øvre, rette retning mot brukerens observasjon, men også i den nedre, venstre retning. I denne situasjon blir den første lysmottakende del 210 anbrakt over den optis ke akse som strekker seg mot den nedre venstre side, slik at registrering sanordningens side kan motta den bestemte informasjon om blekkbeholderen 1.

Fig. 9 er et sideriss som viser et annet eksempel på bruk av styreenhetssubstratet på fig. 7. I dette eksempel er føleren 117 i form av en fotoføler for å påvise blekket som er igjen og er tilveiebrakt i apparatet motstående delen som skal påvises 17 som er i form av en prisme, når blekkbeholderen 1 er montert på apparatet. Især omfatter føle-ren 117 for påvisning av blekket som er igjen, en lysemitterende del 117a og en lysmottakende del 117b og når en gjenværende mengde blekk som er igjen i blekkamme-ret 11 av blekkbeholderen 1 er liten, blir lys fra den lysemitterende del 117a reflektert av den prismelignende del som påvises 17 og returnert til den lysmottakende del 117b, slik at apparatet kan påvise mangel på blekk. I denne utførelse brukes den lysmottakende del 117b også som en fotoreseptor for å motta lys fra den første lysemitterende del 101, slik at apparatet kan påvise nærvær eller fravær og/eller riktighet av den monterte blekkbeholder 1.

I eksempelet vist i (a) og (b) på fig. 10, er overflaten av substratet 100 som vender innover i forhold til blekkbeholderen 1, forsynt med et styreelement 103 og en første lysemitterende del 101 og elektrodeputen 102 er anbrakt på overflaten av substratet 100 som vender utover. Med denne oppbygning vil lys emittert fra den første lysemitterende del 101 også vandre utover fra overflaten av substratet 100.

Fig. 11 er et sideriss som viser bruk av blekkbeholderen med et slikt styreen-hetssubstrat. Som det fremgår av figuren emitterer den første lysemitterende del 101 ikke bare lyset i den øvre, rette retning hvor brukeren visuelt kan motta lyset, men også i den nedre, rette retning. Den første lysmottakende del 210 er anbrakt over den optiske akse som strekker seg i den nedre, rette retning, slik at den bestemte informasjon om blekkbeholderen 1 kan overføres til registrermgsinnretningens side.

Med de ovennevnte oppbygninger blir posisjonen og/eller konfigurasjonen av et element eller elementer som kan blokkere lyset som vandrer langs de optiske akser, fortrinnsvis valgt og når åpning og/eller en lysoverføring blir tilveiebrakt, slik at optiske akser som brettes mot øynene til brukeren og mot den lysmottakende del sikres. Imidlertid kan andre arrangementer brukes hvor lyset rettes til brukerens øyne og/eller til den lysmottakende del.

På fig. 12 viser (a) og (b) et eksempel på en slik oppbygning hvor lys emittert fra den første lysemitterende del 101 blir rettet til en ønsket posisjon ved å bruke et lysføringselement 154, f.eks. optiske fibere. Ved hjelp av lysføringselementet 154 kan den bestemte informasjon om blekkbeholderen 1 overføres til den første lysmottakende del 210 (fig. 12, (a)), til brukerens øyne (fig. 12 (b)).

I det foregående har beskrivelsen angått forskjellige arrangementer om den første lysemitterende del 101 av styreenhetssubstratet, men puten 102 kan være passende anordnet.

Fig. 13 er et sideriss (a), et frontriss (b) av et annet eksempel av styreenhetssubstratet montert på blekkbeholderen. I det foregående eksempel er flere elektrodeputer 102 tilveiebrakt, tilpasset på en overflate av substratet 100 (fig. 5 (b), f.eks.), men flere elektrodeputer 102 er tilveiebrakt fordelt på overflaten av substratet 100 (vist forskjøvet på figuren). Et slikt arrangement er fordelaktig ved at forstyrrelsen av substratet 100 som kan forårsaket av last tilført substratet når det er forbundet til koplingen 152, kan dempes, selv når kontakttrykket er relativt høyt.

1. 3 Monteringsdelen av blekkbeholderen:

Fig. 14 er et perspektivriss som viser et eksempel på en registreringshodeenhet med en holder som blekkbeholderen ifølge den første utførelse kan monteres til. Fig. 15 er et skjematisk sideriss som viser monteringen og demonteringen (a) - (c) av blekkbeholderen ifølge den første utførelse av holderen vist på fig. 14.

Registreringshodeenheten 105 består generelt av en holder 150 for løsbart å holde flere (fire i eksempelet vist på figuren) av blekkbeholdere og et registreringshode 105 anbrakt nær bunnsiden (ikke vist på fig. 14). Ved å montere blekkbeholderen til holderen 150 blir en blekkinnføringsåpning 107 i registreringshodet anbrakt nær bunndelen av holderen, koplet til blekktilførselsporten 7 av blekkbeholderen for å etablere en blekkfluid kommunikasjonsbane derimellom.

Et eksempel på bruk av registreringshodet 105 omfatter en væskepassasje med en dyse, et elektrotermisk transduserelement tilveiebrakt i væskepassasjen. Det elektrotermiske transduserelement blir tilført elektriske pulser i samsvar med registreringssig-nalene hvorved termisk energi blir tilført blekket i væskepassasjen. Dette forårsaker en faseendring i blekket som fører til generering av bobler (kokning) og følgelig styrer trykket som blekket utstøtes ved gjennom dysen. En elektrisk kontaktdel (ikke vist) for signaloverføringen tilveiebrakt på bæreren 203, som beskrevet nedenfor, og en elektrisk kontaktdel 157 for registreringshodeenheten 105 blir elektrisk forbundet til hverandre, slik at overføringen av registreringssignalet kan foretas til det elektrotermiske transduserelements drivkrets for registreringshodet 105 gjennom ledningsdelen 158. Fra den elektriske kontaktdel 157 strekker en ledningsdel 159 seg til kontakten 152.

Når blekkbeholderen 1 er montert til registreringshodeenheten 105, bringes holderen 150 til over holderen 150 ((a) på fig. 15) og en første gripedel 5 i form av et fremspring tilveiebrakt på en blekkbeholders bakside blir satt inn i en første låsedel 155 i form av et gjennomgående hull tilveiebrakt i en holders bakside, slik at blekkbeholderen 1 blir plassert på den innvendige bunnflate av holderen ((b) på fig. 15). Når denne tilstanden opprettholdes, blir forsidens øvre ende av blekkbeholderen 1 trykket ned som vist av pilen P, hvorved blekkbeholderen 1 dreies i retningen vist av pilen R rundt gripedelen mellom den første gripedel 5 og den første låsedel 155, slik at frontsiden av blekkbeholderen forflyttes nedover. Ved dette blir bæreelementet 3 forflyttet i retningen av en pil Q mens en sideflate av en andre gripedel 6 tilveiebrakt i bæreelementet 3 på blekkbeholderens frontside, blir trykket til den andre låsedel 156 tilveiebrakt på holderens frontside.

Når den øvre flate av den andre gripedel 6 når en nedre del av den andre låsedel 156, flyttes bæreelementet 3 i retningen Q' av den elastiske kraft av bæreelementet 3, slik at den andre gripedel 6 blir låst til den andre låsedel 156.1 denne tilstand ((c) på fig. 15) tvinger den andre låsedel 156 blekkbeholderen 1 i en horisontal retning gjennom bæreelementet 3, slik at baksiden av blekkbeholderen 1 hviler mot baksiden av holderne 150. Den oppadvendte forflytning av blekkbeholderen 1 undertrykkes av den første låsedel 155 som gripes av den første gripedel 5 og av den andre låsedel 156 som gripes av den andre gripedel 6. På dette punkt fullføres monteringen av blekkbeholderen 1 dessuten når blekktilføringsporten 7 blir forbundet til bleldcinnføringsåpningen 107 og puten 102 blir elektrisk forbundet til kontakten 152.

Ovennevnte bruker hevarmsprinsippet under monteringsprosessen vist på fig. (b) av fig. 15 når gripedelen mellom den første gripedel 5 og den første låsedel 155 er i balanse og frontsiden av blekkbeholderen 1 er et kraftpunkt hvor kraften tilføres. Tilkoplingsdelen mellom blekktilføringsporten 7 og blekkinnføringsåpningen 107 er et arbeidspunkt som er anbrakt mellom kraftpunktet og balansepunktet, fortrinnsvis nærmere balansepunktet. Følgelig blir blekktilføringsporten 7 trykket mot blekkinnfø-ringsåpningen 107 med en stor kraft, ved dreining av blekkbeholderen 1. Ved tilkoplingsdelen blir et elastisk element, f.eks. et filter, et absorberingsmateriale, en pakning eller lignende som har en relativt høy fleksibilitet, tilveiebrakt for å sikre en skikkelig blekkforbindelse og hindre blekklekkasje der.

En slik oppbygning og montering er følgelig foretrukket ved at et element blir elastisk deformert av den relativt store kraft. Når monteringen er fullført, blir den første låsedel 155 som gripes til den første gripedel 5 og den andre låsedel 156 som gripes til den andre gripedel 6, utført for å hindre at blekkbeholderen 1 løftes fra vekk fra holderen og følgelig blir gjenoppretting av det elastiske element undertrykket, slik at ele-mentet holdes i en passende deformert elastisitet.

På den annen side er puten 102 og kontakten 152 (elektriske kontakter) fremstilt av et relativt stivt, elektrisk ledende materiale, f.eks. metall for å sikre tilfredsstillende elektrisk forbindelse derimellom. På den annen side er en overdreven kontakt-kraft derimellom ikke å foretrekke for å hindre skade og dessuten sikre en tilfredsstillende pålitelighet. I dette tilfellet blir de anbrakt i en posisjon så langt som mulig fra balansepunktet, især nær frontsiden av blekkbeholderen i dette eksempelet, hvor kon-taktkraften er minst.

For å oppnå dette kan det vurderes å plassere puten av substratet svært nær frontsiden av bunndelen av blekkbeholderen. Alternativt kan puten plasseres på frontsiden av blekkbeholderen. I alle tilfelle blir en begrensning gjort om anbringelse av den første lysemitterende del 101 på substratet som bør velges slik at lyset når den første lysmottakende del 210 på en riktig måte samt brukerens øyne. Når puten av substratet plasseres i en posisjon svært nær frontsiden av bunndelen av blekkbeholderen, vil puten 102 og kontakten 152 nærme seg hverandre og mot hverandre i tilstanden umiddelbart før fullføringen av monteringen av blekkbeholderen 1 og de kan støte mot hverandre i en slik tilstand. En stor mengde kraft kreves for å oppnå tilfredsstillende elektrisk forbindelse uansett overflateforholdene av puten og kontakten med det resultat at en for sterk kraft kan tilføres puten og kontakten. Hvis blekk skulle lekke ut ved tilkoplingsdelen mellom blekktilføringsporten 7 og/eller blekkinnføringsåpningen 107, vil det utlekkede blekk kunne nå puten og/eller tilkoplingsdelen langs bunnsiden av blekkbeholderen. Når substratet er anbrakt ved blekkbeholderens frontside, kan fråkop-lingen av blekkbeholderen fra hovedsammenstillingen av apparatet bli vanskelig.

I dette eksempelet av utførelsen, er substratet 100 anbrakt på skråflaten som forbinder bunnsiden av blekkbeholderen 1 til frontsiden av blekkbeholderen 1, nemlig ved hjørnedelen derimellom. Når balansen mellom kreftene bare ved kontaktdelen hvor puten 102 forbindes til kontakten 152 umiddelbart før monteringen er fullført, vil reak-sjonskraften (en oppadvendt kraft i den vertikale retning) tilført kontakten 152 til puten 102, balansere med monteringskraften tilført nedover i den vertikale retning og innebærer en komponentkraft av det faktiske kontakttrykk mellom puten 102 og kontakten 152. Når brukeren trykker blekkbeholderen ned mot den fullførte monteringsposisjon, vil tillegg av blekkbeholderens monteringskraft for elektrisk forbindelse mellom substratet og kontakten være liten, slik at effektiviteten blir ganske lav.

Når blekkbeholderen 1 trykkes ned mot den fullførte monteringsposisjon hvor den første gripedel 5 gripes til hverandre, blir den andre gripedel 6 og den andre låsedel 156 grepet til hverandre og det vil oppstå en komponentkraft (en kraft som skyver puten 102 på kontakten 152) parallelt med en overflate av substratet 100 av tvangskraf-ten. Følgelig oppnås det en god elektrisk forbindelse og sikker fullføring av monteringen av blekkbeholderen. I tillegg er den elektriske forbindelsesposisjon i en posisjon høyt opp fra bunnsiden av blekkbeholderen og følgelig vil sannsynligheten for lekkasje av blekk som når dette stedet være liten. Videre sikres de optiske akser mot den første lysmottakende del 210 og mot brukerens øyne.

På denne måte blir oppbygningen og arrangementet av den elektriske forbin-delsesdel beskrevet ovenfor fordelaktig ved at den optiske bane sikres når den første lysemitterende del 101 brukes både for den første lysmottakende del og for brukerens øyne i tillegg til størrelsen av den nødvendige monteringskraft for blekkbeholderen, sikring av den elektriske kontakttilstand og beskyttelsen mot forurensning fra utlekket blekk.

Oppbygningen av monteringsdelen for blekkbeholderen i den første utførelse eller det modifiserte eksempel er ikke begrenset til det som er vist på fig. 14.

På fig. 16 vil dette punktet nå bli beskrevet. Fig. 16 er et perspektivriss (a) av et annet eksempel av registreringshodeenheten for å utføre registreringsoperasjonen etter å ha blitt levert blekk fra blekkbeholderen og en bærer for å bære registreringshodeenheten samt et perspektivriss hvor blekkbeholderen bæres på bæreren.

Som vist på fig. 16 er registreringshodeenheten 405 i dette eksempel forskjellig fra det som er beskrevet tidligere (holderen 150) ved at den ikke behøver å ha holder-delen tilsvarende blekkbeholderens frontside, den andre låsedel eller kontakten. Registreringshodeenheten 405 er lik den foregående i de andre henseender, idet bunndelen derav er forsynt med en blekkinnføringsåpning 107 for tilkopling til blekktilføringspor-ten 7. Baksiden er forsynt med den første låsedel 155 og ryggen har en elektrisk kontaktdel (ikke vist) for signaloverføring.

På den annen side som vist av (b) på fig. 16, er bæreren 415 bevegelig langs en aksel 417 og er forsynt med en arm 419 for å feste registreringshodeenheten 405 og en elektrisk kontaktdel 418 koplet til den elektriske kontaktdel av registreringshodet. Bæreren 415 er også forsynt med en holderdel tilsvarende konstruksjonen av blekkbeholderens frontside. Den andre låsedel 156, kontakten 152 og ledningsdelen 159 til kontakten er tilveiebrakt på bærersiden.

Med denne konstruksjon, og når registreringshodeenheten 405 er montert på bæreren 415, som vist ved (b) på fig. 16, etableres monteringsdelen for blekkbeholderen. På denne måte og ved at monteringsoperasjonen som er lik eksempelet på fig. 15, blir forbindelsen mellom blekktilføringsporten 7 og blekkinnføringsåpningen 107 og forbindelsen mellom puten 102 og kontakten 152 etablert og monteringsoperasjonen er fullført.

1. 4 Registreringsapparat ( fig. 17 - fig. 18) :

Fig. 17 viser en blekkstråleskriver 200 som blekkbeholderen beskrevet i det foregående er koplet til. Fig. 18 er et perspektivriss av skriveren hvor hovedsammenstillingens deksel 201 på fig. 17 er åpent.

Som vist på fig. 17 omfatter skriveren 200 i denne utførelse en hovedsammenstilling, et ark brett 203 på forsiden av hovedsammenstillingen, en automatisk arkmate-innretning (ASF) 202 på baksiden, et hovedsammenstillingsdeksel 201 og andre husde-ler som dekker hoveddeler, herunder en mekanisme for skanning med en bevegelig bærer som bærer registreringshodene og blekkbeholderne og for å utføre registreringen under bevegelsen av bæreren. Det er også tilveiebrakt et panel 213 med en visningsan-ordning som viser tilstanden for skriveren uansett om hovedsammenstillingens deksel er lukket eller åpent, en hovedbryter og en tilbakestillingsbryter.

Som vist på fig. 18, og når hovedsammenstillingsdekselet 201 er åpent, kan brukeren se det bevegelige området, nærliggende deler derav som bærer registreringshodeenheten 105 og blekkbeholderne IK, 1Y, IM og 1C (blekkbeholderne kan være indikert med referansenummer "1" for enkelthets skyld). I denne utførelse, og når hovedsammenstillingens deksel 201 er åpent, utføres sekvensen slik at bæreren 205 automatisk kommer til midtposisjon ("beholderutvekslingsposisjon" som vist på fig. 1) hvor brukeren kan foreta utskiftning av blekkbeholderen eller lignende.

I denne utførelse er registreringshodet (ikke vist) i form av en brikke montert på registreringshodeenheten 105 tilsvarende de respektive blekktyper. Registreringshodene skanner registreringsmaterialet under bevegelse av bæreren 205 hvor registreringshodene da utstøter blekk for å foreta utslaivningen. For å gjøre dette blir bæreren 205 glidbart grepet av føringsakselen 207 som strekker seg i bevegelsesretningen derav og som drives av en motor gjennom en drivoverføringsmekanisme. Registreringshodene tilsvarende K, Y, M og C (sort, gul, rødt og blått) støter blekk ut på grunnlag av utstøtningsdata fra en styrekrets tilveiebrakt i hovedsammenstillingens side gjennom en bøyelig kabel 206. En papirmatemekanisme med en papirmaterulle, en arkutløpsrulle osv. mater registreringsmaterialet (ikke vist) fra den automatiske arkmateanordningen 202 til arkbrettet 203. Registreringshodeenheten 105 med en integrert blekkholder er løsbart montert på bæreren 205 og de respektive blekkbeholdere 1 er løsbart montert på registreringshodeenheten 105.

Under registrering eller utskrift, skanner registreringshodet registreringsmaterialet under den ovennevnte bevegelse hvor registreringshodene støter blekket ut mot registreringsmaterialet for å utføre registreringen i en bredde av registreringsmaterialet som tilsvarer utstøtningsutløpene fra registreringshodet. I en tidsperiode mellom skan-ningen og den neste skanning, mater papirmatemekanismen registreringsmaterialet gjennom en bestemt avstand tilsvarende bredden. På denne måte blir registreringen i rekkefølge for å dekke hele registreringsmaterialet. En ende av bevegelsesområdet av registreringshodet fra bevegelsen av bæreren, er det tilveiebrakt en utstøtningsopp-frislcningsenhet med hetter for å tette sidene av registreringshodene med utstøtningsut-løp. Følgelig beveges registreringshodene til posisjonen for oppfriskningsenheten etter bestemte tidsintervaller og gjennomgår oppfriskningsprosessen med foreløpige utstøt-ninger eller lignende.

Registreringshodeenheten 105 med en holder for hver blekkbeholder 1, er forsynt med en kontakt tilsvarende hver av blekkbeholderne og de respektive kontakter forbundet til puten av substratet tilveiebrakt på blekkbeholderen 1. Ved dette aktueres kontrollen med påslag og avstengning av hver av LED 101 i samsvar med sekvensen som beskrevet nedenfor i forbindelse med fig. 25 - fig. 27, aktivert.

Især ved beholderens utvekslingsposisjon, og når en blekkrest av en blekkbeholder 1 er liten, blir LED 101 av blekkbeholderen 1 slått på eller begynner å blinke. Dette gjelder for hver av blekkbeholderne 1. Nær slutten som er motstående posisjonen hvor oppfrislcningsenheten er tilveiebrakt, er det tilveiebrakt en første lysmottakende del 210 med et lysmottakende element. Når LED 101 av blekkbeholderne 1 blir passert av den lysmottakende del 210 når bæreren 205 beveges, blir LED 101 slått på og lyset mottatt av den første lysmottakende del 210, slik at posisjonene av blekkbeholderne 1 på bæreren 205 kan påvises på grunnlag av posisjonen av bæreren 205 når lyset mottas. I et annet eksempel av kontrollen for påslag av LED eller lignende, blir LED 101 av beholderen slått på når blekkbeholderen 1 er riktig montert ved beholderens utvekslingsposisjon. Disse kontrollene utføres på samme måte som kontrollen med blekkut-støtning av registreringshodet, ved å tilføre styredata (styresignaler) til de respektive blekkbeholdere fra hovedsammenstillingens sidekontrollkrets gjennom den bøyelige kabel 206.

2. Styresystem

2. 1 Generelt arrangement ( fig. 19) :

Fig. 19 er et blokkskjema som viser et eksempel av en oppbygning av et styresystem for blekkstråleskriveren. Styresystemet omfatter hovedsakelig en styrekrets (trykt kretsplate (PCB)) i hovedsammensetningen av skriveren og oppbygningen av lysemitteringen av LED i blekkbeholderen som reguleres av styrekretsen.

På fig. 19 utfører styrekretsen 300 deretter behandling til skriveren og bruks-kontroll. Især utfører en CPU 301 behandlinger som beskrevet nedenfor i forbindelse med fig. 25 - fig. 28 og i samsvar med et program lagret i ROM 303. ROM 302 blir brukt som et arbeidsområde i behandlingsutførelsen av CPU 301.

På fig. 19 har registreringshodeenheten 105 båret på bæreren 205 registreringshoder 105K, 105Y, 105M og 105C som har flere utkastningsutløp for utkastning av blekkstråler henholdsvis sort (K), gult (Y), magenta gult (M) og cyan blått (C). På holderen av registreringshodeenheten 105, er blekkbeholderne IK, 1Y, IM og 1C løs-bart montert tilsvarende de respektive registreringshoder.

Hver av blekkbeholderne 1 som beskrevet tidligere, er forsynt med substratet 100 med LED 101, visningsstyrekretsen derfor og puten (elektrisk kontakt) eller lignende. Når blekkbeholderen 1 er riktig montert på registreringshodeenheten 105, blir puten på substratet 100 koplet til kontakten tilveiebrakt tilsvarende hver av blekkbeholderne 1 i registreringshodeenheten 105. Kontakten (ikke vist) tilveiebrakt i bæreren 205, styrer kretsen 300 tilveiebrakt i hovedsammenstillingssiden, er elektrisk koplet for overføring av signaler gjennom kabelen 206. Ved å montere registreringshodeenheten 105 på bæreren 205, blir kontakten av bæreren 205 og kontakten av registreringshodeenheten 105 elektrisk forbundet til hverandre for signaloverføring. Med en slik oppbygning kan signaler overføres mellom styrekretsen 300 av hovedsammenstillingssiden og de respektive blekkbeholdere 1. Således kan styrekretsen 300 utføre kontrollen for å slå på og av LED i samsvar med sekvensen som beskrevet heretter i forbindelse med fig. 25 - fig. 27.

Styringen av blekkutkastningene av registreringshodene 105K, 105Y, 105M og 105C utføres likeledes gjennom den bøyelige kabel 206, kontakten til bæreren 205, kontakten til registreringshodeenheten med signalforbindelse mellom drivkretsen osv. tilveiebrakt i registreringshodet og styrekretsen 300 i hovedsammenstillingssiden. Således regulerer styrekretsen 300 blekkutkastningene osv. for de respektive registreringshoder.

Den første lysmottakende del 210 anbrakt nær endedelene av bevegelsesområdet for bæreren 205 mottar lys fra LED 101 av blekkbeholderen 1 og et signal om hendelsen blir levert til styrekretsen 300. Styrekretsen 300, som beskrevet nedenfor, svarer på signalet for å diskriminere posisjonen av blekkbeholderen 1 i bæreren 205. I tillegg er en kodeskala 209 tilveiebrakt langs bevegelsesbanen for bæreren 205 og bæreren 205 blir tilsvarende forsynt med en kodeføler 211. Påvisningssignalet fra føleren blir levert til styrekretsen 300 gjennom kabelen 206 med hvilken bevegelsesposisjonen av bæreren 205 blir tilveiebrakt. Posisjonsinformasjonen brukes for de respektive registre-ringshodeutkastningskontroller og brukes også for lydvalideringsprosesser hvor posisjonene av blekkbeholderne blir påvist som beskrevet nedenfor i forbindelse med fig. 25. En andre lysemitterings/mottakningsdel 214 er tilveiebrakt nær den bestemte posisjon i bevegelsesområdet for bæreren 205 med et lysemitterende element og et lysmottakende element og fungerer for å sende signal til styrekretsen 300 om en blekkrest i hver av blekkbeholderne 1 båret på bærerne 205. Styrekretsen 300 kan påvise blekk som er igjen på basis av signalet.

2. 2 Tilkoplingsdel ( flg. 20 - flg. 24) :

Fig. 20 viser en oppbygning av signalledningene for signaloverføring mellom blekkbeholderen 1 og kabelen 206 av blekkstråleskriveren for substratet 100 i blekkbeholderen 1.

Som vist på fig. 20 omfatter ledningsføringen for blekkbeholderen 1 fire signalledninger i denne utførelse som hver er felles for alle de fire blekkbeholderne 1 (busskopling). Signalledningene for blekkbeholderne 1 omfatter fire signalledninger, nemlig en spenningssignalledning VDD for den elektriske krafttilførsel, f.eks. for drift av en gruppe funksjonselementer for å utføre lysemisjon, aktuering av LED 101 i blekkbeholderen, en jordsignalledning GND, signalledningsdata for tilføring av styresignal (kontrolldata) og lignende om behandlingen, f.eks. å slå på og av LED 101 fra styrekretsen 300 og en kloldcesignalledning CLK derfor. I denne utførelse brukes fire signalledninger, men oppfinnelsen er ikke begrenset til dette. F.eks. kan jordsignalet leveres gjennom en annen konstruksjon og i dette tilfellet kan ledningen GND utelates i den ovennevnte oppbygning. På den annen side kan ledningen CLK og ledningen DATA være en felles ledning.

Hvert av substratene 100 av blekkbeholderne 1 har en styreenhet 103 som svarer på signalet levert gjennom de fire signalledninger og en LED 101 kan aktueres som svar på signalet fra styreenheten 103.

Fig. 21 er et skjema over substratet med en slik styreenhet eller lignende. Som vist på figuren omfatter styreenheten 103 en I/O-styreenhet (I/O-CTRL) 103A, en minnegruppe 103B og en LED-driver 103C. I/O-styrekretsen 103A svarer på styredata som mates gjennom kabelen 206 fra styrekretsen 300 i hovedsammenstillingssiden for å styre visningsdriften av LED 101, skriving av data i minnegruppen 103B og lesning av dataene. Minnegruppen 103B er i form av en EEPROM i denne utførelse og kan lagre individuell informasjon om blekkbeholderen, f.eks. informasjon om blekk som er igjen i blekkbeholderen, fargeinformasjon om blekket deri og i tillegg produksjonsin-formasjon, f.eks. et nummer på blekkbeholderen, produksjonsnummer og lignende. Fargeinformasjon skrives i en bestemt adresse i minnet 103B tilsvarende fargen av blekket som lagres i blekkbeholderen. F.eks. brukes fargeinformasjonen som blekkinn-holdsdislo-immeringsinformasjonen (individuell informasjon) som beskrevet nedenfor i forbindelse med fig. 23 og 24 for å identifisere blekkbeholderen når data skrives inn i minnet 103B og leses ut derfra, eller når aktuering og deaktuering av LED 101 reguleres for den bestemte blekkbeholder. Data som skrives inn i minnet 103B eller leses fra dette, omfatter f.eks. data om resten av blekket. Blekkbeholderen i denne utførelse som beskrevet nedenfor, er tilveiebrakt i bunndelen med en prisme og når resten av blekket blir lite, kan hendelsen optisk påvises ved hjelp av prismet. I tillegg teller styrekretsen 300 i denne utførelse antallet utkastelser for hvert av registreringshodene på basis av de utstøtte data. Restmengdeinformasjon blir skrevet i minnet 103B på den tilsvarende blekkbeholder og informasjonen leses ut. Ved å gjøre dette lagrer minnegruppen 103B informasjonen om blekk som er igjen, i sann tid. Informasjonen representerer blekk som er igjen med stor nøyaktighet siden informasjonen også tilveiebringes ved hjelp av prismet. Det er også mulig å bruke den for å diskriminere om den monterte blekkbeholder er en ny eller brukt beholder og deretter skifte blekkbeholderen ut.

En LED-driver 103C fungerer for å tilføre en spenningskilde til LED 101 for å få den til å emittere lys når signalet levert fra I/O-styrekretsen 103A er på et høyt nivå. Når signalet levert fra I/o-styrekretsen 103 A er ved et høyt nivå, er LED 101 slått på og når signalet er ved et lavt nivå er LED 101 slått av.

Fig. 22 er et kretsskjema av et modifisert eksempel av substratet på fig. 21. Dette modifiserte eksempel er forskjellig fra eksempelet på fig. 21 i oppbygningen for å tilføre spenning til LED 101, idet spenningen blir levert fra VDD-spenningskildemønsteret tilveiebrakt i substratet 100 i blekkbeholderen. Vanligvis er styreenheten 103 bygget inn i et halvledersubstrat og i dette tilfellet skjer tilkoplingen til halvledersubstratet bare for LED-tilkoplingskontakten. En reduksjon av antallet tilkoplingskontakter er viktig for området som opptas av halvledersubstratet og i dette tilfellet er det modifiserte eksempel i tillegg fordelaktig når det gjelder kostnadsreduk-sjon av dette.

Fig. 23 er et tidsskjema som viser data som skrives inn og leses av til og fra minnet 103B av substratet. Fig. 24 er et tidsskjema som viser aktuering, deaktuering av LED 101.

Som vist på fig. 23 ved skrivning i minnet 103B, blir startkode pluss fargeinformasjon, styrekode, adressekode, datakode levert i rekkefølge fra styrekretsen 300 i hovedsammenstillingssiden gjennom signalledningen DATA (fig. 20) til I/O-styrekretsen 103A i styreenheten 103 i blekkbeholderen 1 synkronisert med klokkesignalet CLK. Startkodesignalet i startkoden pluss fargeinformasjonen indikerer begyn-nelsen av rekken av datasignaler og fargeinformasjonssignalet identifiserer den bestemte blekkbeholder som datasignalene gjelder for. Her omfatter fargene av blekket ikke bare fargene Y, M, C eller lignende men også blekk med forskjellig tetthet.

Som vist på figuren har fargeinformasjonen en kode tilsvarende hver av fargene i blekket, K, C, M og Y. I/O-styrekretsen 103A sammenligner fargeinformasjonen indikert av koden med fargeinformasjonen lagret i minnet 103B i blekkbeholderen som sådan. Bare hvis de er like blir de etterfølgende data tatt inn og hvis ikke blir de etter-følgende data ignorert. Ved å gjøre dette, og selv når datasignalet leveres felles for alle blekkbeholderne fra hovedsammenstillingssiden gjennom den felles signalledning DATA vist på fig. 20, kan blekkbeholderen som dataene angår bli riktig identifisert siden dataene omfatter fargeinformasjon og følgelig kan behandlingen på basis av de etterfølgende data, f.eks. skriving, lesning av de etterfølgende data, aktuering, deaktuering av LED, utføres bare for den identifiserte blekkbeholder (dvs. bare til den riktige blekkbeholder). Som resultat vil bare en felles datasignalledning være nok for alle de fire blekkbeholderne for å skrive dataene inn, og aktuere LED og deaktuere LED og således redusere det nødvendige antall signalledninger. Som det vil fremgå er bare en felles datasignalledning nok uansett antallet blekkbeholdere.

Som vist på fig. 23 omfatter kontrollmodusene av utførelsen AV- og PÅ-koder for aktuering og deaktuering av LED som beskrevet nedenfor og lese- og skrive-koder for avlesning av minnet og skriving deri. I skriveoperasjonen følger skrivekoden farge-informasjonskoden for å identifisere blekkbeholderen. Den neste kode, dvs. adressekoden indikerer en adresse i minnet hvor dataene skal skrives inn i og den siste kode, dvs. datakoden indikerer innholdet av informasjonen som skal skrives inn. Innholdet indikert av styrekoden er ikke begrenset til eksempelet beskrevet ovenfor, og f.eks. kan kontrollkodene for verifisering av kommando og/eller kontinuerlig lesning legges til.

For lesning er oppbygningen av datasignalet den samme som for skriveoperasjonen. Koden for startkoden pluss fargeinformasjonen blir tatt fra I/O-styrekretsen 103A for alle blekkbeholderne, likt skriveoperasjonen og det etterfølgende datasignal tas bare en av I/O-styrekretsen 103A av blekkbeholderen som har samme fargeinfor masjon. Forskjellen er at lesedata blir sendt synkront med løftingen av den første klokke (13. klokke på fig. 23) etter at adressen blir bestemt av adressekoden. Således utfø-rer I/O-styrekretsen 103A kontroll for å hindre forstyrrelse av lesedataene med et annet inngangssignal selv om datasignalkontaktene fra blekkbeholderne er koplet til den felles datasignalledning.

Som vist på fig. 24 for aktuering (påslag) og deaktuering (avslag) av LED 101, blir datasignalet for startkoden pluss fargeinformasjonen først sendt til I/O-styrekretsen 103A gjennom signalledningen DATA fra hovedsammenstillingssiden på samme måte som tidligere. Som beskrevet tidligere identifiseres den riktige blekkbeholder på basis av fargeinformasjonen og aktuering og deaktuering av LED 101 av styrekoden matet etterpå, blir utført bare for den identifiserte blekkbeholdere. Styrekoden for aktuering og deaktuering som beskrevet tidligere i forbindelse med fig. 23 omfatter enten PÅ-koden og AV-koden som aktuerer og deaktuerer LED 101. Når styrekoden indikerer PÅ, sender I/O-styrekretsen 103A et PÅ-signal til LED-driveren 103C som beskrevet tidligere i forbindelse med fig. 22 og signaltilstanden blir kontinuerlig vedlikeholdt deretter. Når styrekoden på den annen side indikerer AV, sender I/O-styrekretsen 103A et AV-signal til LED-driveren 103C og utgangstilstanden blir kontinuerlig vedlikeholdt deretter. Den faktiske tidsangivelsen for aktuering eller deaktuering av LED 101 skjer etter den syvende klokke av klokken CLK for hvert av datasignalene.

I eksempelet på figuren blir sort (K) blekkbeholder med det venstre datasignal først identifisert og deretter blir LED 101 av sort blekk K-beholderen slått på. Deretter indikerer fargeinformasjonen i det andre datasignal magenta gult blekk M og styrekoden indikerer aktuering og følgelig blir LED 101 av blekket M-beholderen slått på mens LED 101 av blekk-K-beholderen blir holdt i PÅ-tilstanden. Styrekoden for det tredje signal innebærer en instruks om deaktuering og bare LED 101 av blekket K-beholderen blir deaktuert.

Som det vil fremgå av det foregående blir blinkstyring av LED utført av styrekretsen i hovedsammenstillingssiden som sender gjentatte aktuerings- og deaktuerings-styrekoder alternativt for i den identifiserte blekkbeholder. Den sykliske periode av Minkingen kan avgjøres ved å velge syklusperioden i styrekoden.

2. 3 Styreprosess ( fig. 25 - fig. 31) :

Fig. 25 er et flytskjema som viser styreprosessene om montering og demontering av blekkbeholderen ifølge utførelsen av oppfinnelsen og viser især aktuerings- og deaktueringsstyring for LED 101 i hver av blekkbeholderne 1 ved hjelp av styrekretsen 300 i hovedsammenstillingssiden.

Fremgangsmåten vist på fig. 25 begynner som svar på at brukeren åpner hovedsammenstillingsdekselet for skriveren 201 som påvises av en bestemt føler. Når fremgangsmåten begynner blir blekkbeholderen montert eller demontert i trinn Sl01.

Fig. 26 er et flytskjema over en monterings- og demonteringsprosess av blekkbeholderen på fig. 25. Som vist på figuren i monterings- eller demonteringsprosessen, flyttes bæreren 205 ved trinn S201 og informasjonen om tilstanden av blekkbeholderen (dens individuelle informasjon) båret på bæreren 205 tilveiebringes. Informasjonen om tilstanden som skal oppnås her, er resten av blekk eller lignende som leses ut fra minnegruppen 103B sammen med antallet blekkbeholdere. I trinn S202 utføres diskrimineringen om bæreren 205 når blekkbeholderutvekslingsposisjonen som beskrevet i forbindelse med fig. 18 kommer eller ikke.

Hvis resultatet av diskrimineringen er positiv utføres S203 for blekkbeholderen og monteringsbekreftelseskontroll.

Fig. 27 er et flytskjema som viser monteringsbekreftelseskontrollen på fig. 26. I trinn S301 blir først en parameter N som indikerer antallet blekkbeholdere båret på bæreren 205, satt og et flagg F (k) for bekreftelse av lysemisjonen av LED som tilsvarer antallet blekkbeholdere, bli initialisert. I denne utførelse blir N satt til 4, siden antallet blekkbeholdere er 4 (K, C, M, Y). Deretter blir fire flagg F (k), k=l - 4 forberedt og disse blir alle initialisert til null.

I trinn S302 blir en variabel An av flagget knyttet til rekkefølgen for monte-ringsdiskriminering for blekkbeholderen satt til "1" og i trinn S303 blir monteringsbekreftelseskontroll utført for A-blekkbeholderen. I denne kontroll blir kontakten 152 av holderen 150 og kontakten 102 av blekkbeholderen kontaktet med hverandre av brukeren som monterer blekkbeholderen til riktig posisjon i holderen 150 av registreringshodeenheten 105 ved hjelp av hvilken styrekretsen 300 av hovedsammenstillingssiden, som beskrevet tidligere, identifiserer blekkbeholderen med fargeinformasjonen (individuell informasjon for blekkbeholderen) og fargeinformasjonen lagret i minnegruppen 103B av den identifiserte beholder blir deretter lest ut. Fargeinformasjon for identifika-sjonen brukes ikke for de allerede utleste beholdere. I denne styreprosess utføres også diskrimineringen om fargeinformasjonen er forskjellig fra fargeinformasjonen som allerede er lest ut etter starten av denne prosessen.

I trinn S304, og hvis fargeinformasjonen har blitt lest ut, blir fargeinformasjonen som er forskjellig fra den allerede utleste informasjon diskriminert ved at blekkbeholderen med fargeinformasjonen blir montert som A-blekkbeholderen. Forøvrig blir den diskriminert ved at A-blekkbeholderen ikke blir montert. Her representerer "A" bare diskrimineringsrekkefølgen for blekkbeholderen og ikke rekkefølgen som indikerer monteringsposisjonen av blekkbeholderen. Når A-blekkbeholderen blir diskriminert som riktig montert, blir flagget F (A) (flagger som oppfyller k=An blant de forberedt flagg F (k), k=l-4) satt til "1" i trinn S305 som beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 24 og LED 101 av blekkbeholderen 1 som har tilsvarende fargeinformasjon, blir slått på. Når det blir diskriminert at blekkbeholderen ikke er montert, blir flagget F (A) satt til"0"itrinnS311.

Deretter blir variabelen An i trinn S306 økt med 1 og i trinn S307 utføres diskrimineringen om variabelen An er større enn N satt i trinnet S301 (i denne utførelse er N=4). Hvis variabelen An ikke er mer enn stor N, gjentas fremgangsmåten etter trinn S303. His det diskrimineres som større enn N, har monteringsbekreftelseskontrollen blitt fullført for alle de fire blekkbeholdere. Deretter utføres diskrimineringen i trinn S308 om hovedsammenstillingsdekselet 201 er i åpen posisjon på grunnlag av et signal fra føleren. Når hovedsammenstillingsdekselet er i lukket tilstand, blir en abnormali-tetstilstand returnert til behandlingsrutinen på fig. 26 i trinn S312 siden det da er mulighet for at brukeren har lukket dekselet selv om en eller flere av blekkbeholderne ikke er montert eller ikke er riktig montert. Deretter fullføres fremgangsmåten.

Hvis hovedsammenstillingsdekselet 201 på den annen side blir diskriminert som åpent i trinn S308, utføres diskrimineringen om alle de fire flaggene F (k), k=l-4 er "1", dvs. om LED 101 alle er slått på eller ikke. Hvis det diskrimineres at minst en av LED 101 ikke er slått på, gjentas den etterfølgende fremgangsmåte til trinn S302. LED av blekkbeholderne blir slått på og fremgangsmåten gjentas inntil brukeren monterer eller monterer riktig blekkbeholderne som LED 101 ikke er slått på for.

Når alle LED blir diskriminert som slått på, gjentas den normale avslutnings-operasjon i trinn S310 og denne behandlingen blir fullført. Deretter returnerer behandlingen til behandlingsrutinen vist på fig. 26. Fig. 28 viser en tilstand (a) hvor alle blekkbeholderne blir riktig montert i riktig posisjon og følgelig blir alle de respektive LED slått på.

På fig. 26, og etter at blekkbeholdermonteringsbekreftelseskontrollen (trinn S203) blir utført på ovennevnte måte, utføres diskrimineringen om kontrollen er nor-malt avsluttet, nemlig om blekkbeholderne er riktig montert i trinn S204. Hvis monte-ringene diskrimineres som normale, viser visningsinnretningen (fig. 17 og 18) i driftsdelen 213 grønt f.eks. og i trinn S205 utføres en normal avslutning S206 og operasjonen returnerer til eksempelet vist på fig. 25. Når unormal montering diskrimineres, blinker visnmgsinnretningen i driftsdelen 213 f.eks. oransje i trinn S207 og unormali-tetsavslutningen utføres og deretter returnerer operasjonen til behandlingsrutinen vist på fig. 25. Når skriveren er koplet til en verts PC som styrer skriveren, blir monte-rmgsunormalitetsvisningen også utført på PC skjermen samtidig.

På fig. 25, og når blekkbeholderanbringelsesfremgangsmåten i trinn Sl01 er fullført, utføres diskrimineringen om monteringen eller demonteringen er riktig fullført Sl02. Hvis unormaliteten diskrimineres venter behandlingsoperasjonen for at brukeren skal åpne hovedsammenstillingsdekselet 201 og som svar på åpningen av dekselet 201, startes fremgangsmåten i trinn Sl01, slik at fremgangsmåten beskrevet i forbindelse med fig. 26 blir gjentatt.

Når riktig montering eller demontering blir diskriminert i trinn Sl02, venter fremgangsmåten for at brukeren skal lukke hovedsammenstillingsdekselet 201 i trinn

Sl03 og disloimineringen utføres om dekselet 201 er lukket eller ikke i trinn Sl04. Hvis resultatet av diskriminering bekreftes, fortsetter operasjonen til lysvalideringsprosessen i trinn Sl05. Hvis lukningen av hovedsammenstillingsdekselet 201 i dette tilfellet påvises som vist av (b) på fig. 28, flyttes bæreren 205 til posisjonen for lysvalidering og LED 101 av blekkbeholderne blir deaktivert.

Lysvalideringsprosessen er ment å diskriminere om de riktig monterte blekkbeholdere er montert i riktig posisjon. I denne utførelse er oppbygningene av blekkbeholderne ikke slik at konfigurasjonene er gjort spesielt avhengig av fargene på blekket inneholdt deri for å forhindre at blekkbeholderne blir montert i feilaktige stillinger. Dette er gjort for å forenkle fremstillingen av blekkbeholderlegemene. Følgelig er det en mulighet for at blekkbeholderne kan monteres i feilaktige posisjoner. Lysvalideringsprosessen er effektiv for å påvise en slik feilmontering og varsler brukeren om dette. Ved dette blir effektiviteten og en lavere kostnad av blekkbeholderne oppnådd siden det ikke er nødvendig å foreta konfigurasjoner av blekkbeholderne som er forskjellige fra hverandre, avhengig av blekkfargen.

Fig. 29 viser lysvalideringsprosessen (a) - (d). Fig. 30 viser også lysvalideringsprosessen (a) - (d).

Som vist av (a) på fig. 29, starter den bevegelige bærer 205 først ved å bevege seg fra venstre til høyre side på figuren mot den første lysmottakende del 210. Når blekkbeholderen plassert i posisjonen for en gul blekkbeholder kommer overfor den første lysmottakende del 210, blir et signal for aktuering av LED 101 av den gule blekkbeholder sendt for å slå den på for et bestemt tidsrom av kontrollen som beskrevet i forbindelse med fig. 24. Når blekkbeholderen plasseres i riktig posisjon mottar den første lysmottakende del 210 lyset fra LED 101, slik at styrekretsen 300 diskriminerer at blekkbeholderen 1Y er montert i riktig posisjon.

Når bæreren 205 beveges som vist av (b) på fig. 29 og når blekkbeholderen plassert ved posisjonen for en magenta blekkbeholder, kommer motstående den første lysmottakende del 210, blir et signal for å aktuere LED 101 for magenta blekkbeholderen sendt for å slå den på i et bestemt tidsrom. I eksempelet vist på figuren blir blekkbeholderen IM montert i riktig posisjon, slik at den første lysmottakende del 210 mottar lyset fra LED. Som vist av (b) - (d) på fig. 29, blir lyset emittert sekvensielt under endring av diskrimineringsposisjonen.

På denne figur er alle blekkbeholderne montert i riktig posisjon.

Hvis en cyan blå blekkbeholder 1C blir feilaktig montert i en posisjon for en magenta gul blekkbeholder IM som vist ved (b) på fig. 30, blir LED 101 for blekkbeholderen 1C som står overfor den første lysmottakende del 210 ikke aktuert, men blekkbeholderen IM montert i en annen posisjon blir slått på. Som resultat vil den første lysmottakende del 210 ikke motta lyset ved det bestemte tidspunkt, slik at styrekretsen 300 som diskriminerer monteringsposisjonen har en blekkbeholder som ikke er blekkbeholderen IM (riktig beholder). Hvis en magenta blekkbeholder IM blir feilaktig montert i en posisjon for en cyan blå 1C som vist av (c) på fig. 30, blir LED 101 av blekkbeholderen IM som står overfor den første lysmottakende del 210 ikke aktuert, men blekkbeholderen 1C montert i en annen posisjon blir slått på.

På denne måte blir lysvalideringsprosessen med styrekretsen 300 beskrevet ovenfor effektiv for å identifisere blekkbeholderen eller blekkbeholderne som ikke er montert i riktig posisjon. Hvis monteringsposisjonen ikke har riktig blekkbeholder montert dertil, kan fargen av blekkbeholderen som feilaktig ble montert der bli identifisert ved sekvensiell aktuering av LED for de andre tre fargeblekkbeholdere.

På fig. 25, og etter lysvalideringsprosessen i trinn Sl05, utføres diskrimineringen om lysvalideringsprosessen er riktig fullført eller ikke i trinn Sl06. Når den riktige fullføringen av lysvalideringen blir diskriminert, lyser visnmgsinnretningen i driftsdelen 213 f.eks. grønt i trinn S107 og fremgangsmåten avsluttes. Hvis avslut-ningen på den annen siden diskrimineres som unormal, begynner visnmgsinnretningen i driftsdelen 213 å blinke oransje i trinn Sl09 og LED 101 av blekkbeholderen som ikke er montert i riktig posisjon og som har blitt identifisert i trinnet Sl05 å blinke eller slått på i trinn Sl05. På denne måte, og når brukeren åpner hovedsammenstillingsdekselet 201, blir brukeren varslet om blekkbeholderen som ikke er montert i riktig posisjon, slik at brukeren kan montere den igjen til riktig posisjon.

Fig. 31 er et flytskjema som viser en registreringsprosess ifølge en utførelse av oppfinnelsen. I denne fremgangsmåte blir resten av blekket først sjekket i trinn S401.1 denne fremgangsmåte blir en utskriftsmengde bestemt ut fra utskriftsdataene av jobben som utskriften skal utføres for og sammenligning foretas mellom den bestemte mengde og restmengden av blekket i beholderen for å sjekke om blekkmengdene er tilstrekkeli-ge eller ikke (bekreftelsesprosess). I denne fremgangsmåte er restblekkmengden den mengde som påvises av styrekretsen 300 på basis av tellingen.

I trinn S402 utføres diskriminering om den gjenværende blekkmengde er tilstrekkelig for utskrift eller ikke på grunnlag av bekreftelsesprosessen. Hvis blekkmengden er tilstrekkelig går operasjonen til utskriften i trinn S403 og visnmgsinnretningen av driftsdelen 213 lyser grønt ved trinn S404 (normal avslutning). Hvis resultatet på den annen side av diskrimineringen ved trinn S402 indikerer mangel på blekk, begynner visnmgsinnretningen i driftsdelen 213 å blinke oransje i trinn S405 og i trinn S406 begynner LED 101 av blekkbeholderen 1 som inneholder utilstrekkelig blekkmengde å blinke eller bli slått på (unormal avslutning). Når registreringsanordningen er koplet til en verts PC som sjekker registrermgsinnretningen, kan den gjenværende blekkmengde vises på PC skjermen samtidig.

3. Andre utførelser ( fig. 32 - fig. 40) :

I den første utførelse beskrevet tidligere, blir den første gripedel 5 tilveiebrakt på blekkbeholderens bakside satt inn i den første låsedel 155 tilveiebrakt i baksiden av holderen og blekkbeholderen 1 blir dreid rundt dreiepunktet som er den innsatte del samtidig som blekkbeholderens forside blir trykket ned. Når det brukes en slik oppbygning blir posisjonen av substratet 100 som beskrevet tidligere frontsiden som er vekk fra dreiepunktet og den første lysmottakende del 210 og den første lysemitterende del 101 for å rette lyset mot den første lysmottakende del 210 mot brukerens øyne og integrert med substratet 100 tilsvarende.

I enkelte tilfeller er den foretrukne posisjonen av substratet og posisjonen som kreves av den lysemitterende del forskjellig i forhold til hverandre, avhengig av oppbygningene av blekkbeholderne og monteringen av disse. I et slikt tilfelle kan substratet og den lysemitterende del anbringes på riktig sted. Med andre ord er de ikke nød-vendigvis integrert med hverandre.

Fig. 32 viser oppbygninger av en blekkbeholder og en monteringsdel ifølge en annen utførelse av oppfinnelsen ((a) - (c)).

Som vist ved (a) på fig. 32, er blekkbeholderen 501 i denne utførelse av oppfinnelsen tilveiebrakt på oversiden nær frontsiden med et substrat 600 som har en lys-emitteringsdel 601, f.eks. LED med en pute 602 i den øvre, bakre del. Når lysemitteringsdelen 601 er aktuert, blir lys emittert mot frontsiden. En lysmottakende del 620 er anbrakt i en posisjon for å motta lys rettet mot venstre på figuren nær en ende av skanningsområdet for bæreren. Når bæreren kommer i en slik posisjon blir lysemitteringsdelen 601 regulert, slik at registrermgsinnretningssiden kan få bestemt informasjon om blekkbeholderen 501 fra innholdet av lyset som opptas av den lysmottakende del. Når bæreren er i midtdelen av skanningsområdet, blir lysemitteringsdelen 601 regulert, idet brukeren da kan kunne se tilstanden av belysningen, slik at den bestemte informasjon om blekkbeholderen 501 kan gjenkjennes av brukeren.

Som vist av (c) på fig. 32, omfatter registreringshodeenheten 605 en holder 650 for løsbart å holde flere blekkbeholdere (to i eksempelet på figuren), et registreringshode 605' tilveiebrakt ved bunnsiden derav. Ved å montere blekkbeholderen 501 i holderen 650 blir en bleldcinnføringsåpning 607 av registreringshodesiden anbrakt i den indre bunndel av holderen koplet til en blekktilførselsport 507 anbrakt i bunndelen av blekkbeholderen, slik at blekkfluidkommunikasjon etableres derimellom. Holderen 650 er forsynt på baksiden med en låsedel 656 for å låse blekkbeholderen 501 ved den fullførte monteringsposisjon til gripedelen 655 (dreiende senter) på frontsiden. Nær låsedelen 656 er det tilveiebrakt en kontakt 652 koplet til en pute 502 av substratet 500.

Når blekkbeholderen 501 er montert til registreringshodeenheten 605, bringer brukeren blekkbeholderen 501 til frontsiden av holderen 650 som vist ved (b) på fig.

32 og presser den nedre kantdel av blekkbeholderens bakside til baksiden av holderen 650 for å bringe blekkbeholderens frontside til inngrep med gripedelen 655 av holderen 650. Med dette blir den øvre del av frontsiden av blekkbeholderen 501 trykket mot baksiden, hvorved blekkbeholderen 501 blir montert i holderen mens den dreies i retningen vist av pilen rundt gripedelen 655. Ved (a) og (c) på fig. 32 er blekkbeholderen 501 som har blitt fullstendig montert, idet blekktilførselsporten 507 og blekkinnfø-ringsåpningen 607 er koplet til hverandre og puten 602 og kontakten 652 e koplet til hverandre. I tillegg er puten 602 og kontakten 652 anbrakt i en posisjon så langt som mulig fra det dreiende senter ved monteringen og umiddelbart før fullføring av monteringen av blekkbeholderen 501 blir de forbundet til hverandre for å etablere en tilfredsstillende elektrisk forbindelse derimellom etter monteringen.

Oppbygningen av gripedelen 656 av holderen 650 og låsedelen 656 og den tilsvarende oppbygning av blekkbeholderens 501 side kan bestemmes på en riktig måte av en fagmann. I eksempelet vist på figuren er substratet 600 tilveiebrakt på den øvre flate av blekkbeholderen 501 og strekker seg parallelt med den øvre flate, men dette er ikke begrensende og den kan like gjerne skråne som i den første utførelse. Videre er holderen 650 og strukturelementene tilknyttet denne ikke nødvendigvis tilveiebrakt i hodeenheten.

Fig. 33 viser et modifisert eksempel av strukturen på fig. 32 og viser to regi-streringshodeenheter (væskebeholderpatroner) som hver omfatter en blekkbeholder 501 og et registreringshode 605' som er integrert med hverandre. I denne utførelse er enhetene en patron for sort blekk og den andre er en patron for gult, magenta gult og cyanblått blekk.

Holderen 650 kan være tilveiebrakt med lignende strukturer tilsvarende en slik struktur. I denne utførelse kan styrekretsen for den lysemitterende del 605 anbrakt på forsiden være tilveiebrakt i riktig posisjon på hodeenheten. F.eks. er en styrekrets tilveiebrakt på drivkretssubstratet med et integrert registreringshode 605' og ledningsfø-ringen strekker seg til den lysemitterende del 601. I et slikt tilfelle blir en drivkrets for registreringshodet 605' og styrekretsen for den lysemitterende del 601 koplet til en elektrisk kontakt på bæreren via en ikke vist elektrisk kontaktdel.

Fig. 34 er et perspektivriss av en skriver som blekkbeholderen ifølge en annen utførelse av oppfinnelsen er koplet til. Like referansenummer som i utførelsen på fig. 17 og fig. 18 har blitt tildelt elementene med tilsvarende funksjoner i denne utførelse og den detaljerte beskrivelsen av disse er derfor utelatt for enkelthets skyld.

Som vist på fig. 34 er en blekkbeholder 50IK som inneholder sort blekk og blekkbeholdere 501CMY med integrerte kamre som inneholder cyan blått, magenta gult og gult blekk separat montert i holderen av registreringshodeenheten 605 på bæreren 205. I hver blekkbeholder, som beskrevet tidligere, er LED 601 tilveiebrakt som et eget element fra substratet og brukeren kan se LED 601 på forsiden når blekkbeholderen er montert i veksleposisjonen. Tilsvarende posisjon av LED, er en lysmottakende del 210 tilveiebrakt nær en av endedelene av bærerens 205 bevegelsesområde.

Fig. 35 er et skjematisk sideriss (a) og et skjematisk frontriss (b) av en blekkbeholder ifølge en annen utførelse av oppfinnelsen hvor den første utførelse er modifisert ved å plassere substratet og den lysemitterende del i forskjellige posisjoner.

I denne utførelse er substratene 100-2 hver forsynt med en lysemitterende del 101, f.eks. en LED på den øvre del av blekkbeholderens frontside. Lik den foregående utførelse er substratet 100 tilveiebrakt på en skrå flatedel siden dette er fordelaktig for en tilfredsstillende forbindelse til bærersidekontakten 152, beskyttelse mot blekket, og substratet 100 er koplet til substratet 100-2 eller den lysemitterende del 101 av ledningsdelen 159-2, slik at et elektrisk signal kan overføres derimellom. Ved 3H er et hull anordnet i en bunndel av et bæreelement 3 for å utvide ledningsdelen 159-2 langs blekkbeholderens hus.

Når den lysemitterende del 101 aktueres, blir lys i denne utførelse rettet mot frontsiden. En lysmottakende del 210 er anbrakt i en posisjon for å motta lyset som rettes mot høyre på figuren nær en ende av skanningsområdet for bæreren og når bæreren vender mot en slik posisjon blir lysemitteringen fra den lysemitterende del 101 regulert slik at registrermgsinnretningens side kan tilveiebringe den bestemte informasjon om blekkbeholderen 1 ut fra innholdet av det mottatte lys fra den lysmottakende del. Når bæreren er i midtdelen av skanningsområdet blir den lysemitterende del 101 regulert hvorved brukeren lettere kan se tilstanden av lyset, slik at den bestemte informasjon om blekkbeholderen 1 kan gjenkjennes av brukeren. Fig. 36 er et skjematisk sideriss (a) og et skjematisk frontriss (b) av en blekkbeholder ifølge en modifisert utførelse av fig. 35. I denne utførelse er den lysemitterende del 101 og substratet 100-2 som bærer den tilveiebrakt på ryggen av betjeningsdelen 3M ved blekkbeholderens frontside, idet betjeningsdelen 3M er delen som mani-puleres av brukeren. Funksjonene og fordelene ved denne utførelse er som for de foregående utførelser. Når bæreren er plassert i midtdelen av skanningsområdet f.eks., blir den lysemitterende del 101 aktuert og følgelig blir bruksdelen 3M av bæreelementet også opplyst slik at brukeren lett kan forstå den nødvendige manipulering ved f.eks. skift av blekkbeholderen. Bruksdelen 3M kan være forsynt med en del for å sende eller spre en riktig mengde av lys for å gjenkjenne den opplyste tilstand av bruksdelen 3M. Fig. 37 er et skjematisk sideriss av et modifisert eksempel av oppbygningen på fig. 35. I denne utførelse blir substratet 100-2 med den lysemitterende del 101 anbrakt på en frontside av bruksdelen 3M av bæreelementet 3. Substratet 100, substratet 100-2 og den lysemitterende del 101 er koplet til hverandre gjennom et hull 3H anordnet i bunndelen av bæreelementet 3 av ledningsdelen 159-2 som strekker seg bæreelementet 3. Ifølge dette eksempel kan de samme fordeler som i forbindelse med fig. 36 tilveiebringes.

I oppbygningen vist på fig. 35 - 37, kan den bøyelige skrivekabel (FPC) brukes, hvorved substratet 100, ledningsdelen 159-2 og substratet 100-2 kan være et integrert element.

I den foregående utførelse er væsketilførselssystemet et såkalt kontinuerlig system hvor en mengde av blekket som støtes ut blir vesentlig kontinuerlig tilført skriverholdet ved hjelp av en blekkbeholder som er separat montert til registreringshodet og som beveger seg frem og tilbake i en hovedskannmgsretning. Imidlertid kan oppfinnelsen også anvendes i forbindelse med et annet væsketilførselssystem hvor blekkbeholderen er integrert festet til registreringshodet. Selv med et slikt system, og hvis monteringsposisjonen ikke er rett, mottar registreringshodet data for en farge eller en annen rekkefølge for fargeblekkutstøtningene enn den bestemte rekkefølge med det resultat at registreringskvaliteten svekkes.

Oppfinnelsen kan brukes i forbindelse med en annen kontinuerlig tilførsel hvor blekkbeholderne er separat fra registreringshodene og tilveiebrakt i faste posisjoner i registrermgsinnretningen og de faste blekkbeholderne og tilhørende registreringshoder er forbundet med rør for å tilføre blekk til registreringshodene. Mellombeholdere som er fluidtilkoplet mellom blekkbeholderen og registreringshodet kan bæres på registreringshodet eller bæreren.

Fig. 38 er et perspektivriss av en skriver med en slik oppbygning ifølge en annen utførelse av oppfinnelsen.

På figuren er et arkmatebrett benevnt 702 i form av en kassett og registre-ringsmaterialene er stablet derpå og blir sortert under bruk. Arket mates langs en tilba-kefoldet matebane til registreringsområdet (ikke vist) hvor registreringshodet blir båret på en bærer 803 og deretter til et arkutløpsbrett 703. Bæreren 803 bæres, føres av en føringsaksel 807, beveger seg fram og tilbake langs føringsakselen 807 hvorved registreringshodet utfører skanning og registrering.

Bæreren 803 bærer registreringshodene med de forskjellige farger. Registreringshodene har mellombeholdere 811K, 811C, 811M og 811Y som inneholder sort blekk, cyan blått blekk, magenta rødt blekk og gult blekk. Mellombeholderne leveres med blekk fra relativt store, faste beholdere, 701K-701Y som er løsbart montert i en fast del av apparatet. 850 er en fleksibel følger som beveges etter bevegelsen av bæreren 803. Følgeren omfatter elektriske ledninger for å overføre elektriske signaler til de respektive registreringshoder som bæres på bæreren og en gruppe blekktilførselsrør som strekker seg fra de faste beholderne til mellombeholderne. Gruppen av tilførselsrør står i fluidforbindelse med gruppen av de faste beholdere gjennom ikke viste kommu-nikasjonsrør.

Registreringsoperasjonene i denne utførelse er lik den foregående utførelse. I denne utførelse er imidlertid de lysemitterende deler 801 som har samme funksjon som de ovennevnte lysemitterende deler 101, tilveiebrakt på de respektive faste beholdere 701K-701Y.

Tilsvarende er en lysmottakende del 810 for å påvise en tilstand av lysemisjonen under hovedskanningsoperasjonen tilveiebrakt på bæreren 803. Med en slik mekanisme blir nærværet eller fraværet av blekk, nærværet eller fraværet av den monterte blekkbeholder og/eller monteringsriktigheten av hver av de faste beholdere 701K-701Y påvist på samme måte som beskrevet i det foregående og de bestemte styreope-rasjoner blir utført. Brukeren kan observere tilstanden av lysemisjonen av den lysemitterende del 801 og følgelig informasjonen om hver av de faste beholderne. Den faste beholder kan være en halvpermanent type som ikke vanligvis er løsbar og i et slikt tilfelle blir blekket påfylt i blekkbeholderne når det er lite blekk igjen i beholderne.

Slike oppbygninger gjelder en mellomtilførselstype eller såkalt "pit-stop-supply"-type samt den kontinuerlige tilførselstype som bruker røret. I "pit-stop-supply"-typen blir registreringshodet forsynt med en akkumulator for å beholde en relativt liten mengde blekk hvor det er tilveiebrakt et tilførselssystem for mellomtilfør-sel av blekk på et passende tidspunkt til akkumulatordelen fra en tilhørende kilde som er fast i apparatet og som inneholder en relativ stor mengde blekk.

Blekktilførselssystemet kan være tilkoplet bare når blekktilførselen er nødven-dig, til mellombeholderen fra den faste beholder. Alternativt kan mellombeholderen og tilførselskildebeholderen være tilkoplet hverandre gjennom en solenoidventil eller lignende som reguleres til åpen og lukning for å kople til og kople fra disse på passende tidspunkt. En annen "pit-stop"-type kan brukes når mellombeholderdelen er forsynt med en gass-væske-separatorfilm som fører gass men ikke væske, idet luften i beholderen blir suget gjennom filmen for å tilføre blekk inn i mellombeholderen.

Fig. 39 er et kretsskjema av et substrat med en styreenhet og lignende ifølge en annen utførelse av oppfinnelsen. Som vist på figuren omfatter styreenheten 103 en I/O-styrekrets (I/O-CTRL) 103A og en LED driver 103C. I/O-styrekretsen 103A aktuerer LED 101 som svar på styredataene levert fra styrekretsen 300 tilveiebrakt i hovedsammenstillingssiden gjennom den bøyelige kabel 206.

En LED-driver 103 tilfører en tilførselsspenning til LED 101 for at den kan emittere lys når signalet levert fra I/O-styrekretsen 103A er på et høyt nivå. Når signalet fra I/O-styrekretsen 103A er på et høyt nivå, blir LED 101 slått på og når signalet er på et lavt nivå blir LED 101 slått av.

Denne utførelse er forskjellig fra den første utførelse ved at det ikke er tilveiebrakt et minne 103B. Selv om informasjonen (fargeinformasjonen f.eks.) ikke er lagret i minnet, kan blekkbeholderen identifiseres og LED 101 av den identifiserte blekkbeholder kan aktueres eller deaktueres. På fig. 40 vil dette bli beskrevet.

En I/O-styrekrets 103A av styreenheten 103 av blekkbeholderen 1 mottar startkode pluss fargeinformasjon, idet styrekoden blir levert med klokkesignalet CLK fra hovedsammenstillingssidekontrollkretsen 300 via en signalledning DATA (fig. 20). I/O-styrekretsen 103A har en kommandodislcrimineringsdel 103D for å gjenkjenne en kombinasjon av fargeinformasjon pluss styrekoden som en kommando for å bestemme aktuering eller deaktuering av LED-driveren 103C. Blekkbeholderne IK, 1C, IM og 1Y er forsynt med respektive styreenheter 103 med forskjellige kommandodiskrimine-ringsdeler 103D og kommandoer for regulering av PÅ og AV av LED for de respektive farger som har arrangementene vist på fig. 40. Således har de respektive kommando-diskrimineringsdeler 103D den respektive, individuelle informasjon (fargeinformasjon) i denne betydning og informasjonen blir sammenlignet med fargeinformasjonen fra den innlagte kommando og de forskjellige operasjoner blir regulert. Når f.eks. hovedsammenstillingen sender fargeinformasjon pluss styrekoden 000100, sammen med startkoden, om K-ON for å slå på LED av blekkbeholderen IK, vil bare kommandodiskrimineringsdelen 103D av blekkbeholderen IK akseptere den, slik at bare LED av blekkbeholderen IK blir slått på. I denne utførelse må styreenhetene 103 ha oppbygninger som er forskjellig, avhengig av fargene, men dette er fordelaktig ved at minnet 103B ikke er påkrevd.

Kommandodiskrimineringsdelen 103D som vist på fig. 40 kan ha en funksjon for diskriminering ikke bare av kommandoene som indikerer påslag og avslag av en bestemt LED 101, men også en kommando for ALL-ON eller ALL-OFF som indikerer påslag og avslag av LED 101 for alle blekkbeholderne og/eller en CALL-kommando som får en bestemt fargestyreenhet 103 til å sende et svarsignal.

Som et annet alternativ kan kommandoen med fargeinformasjon og styrekoden sendt fra hovedsammenstillingens side styre krets 300 til blekkbeholderen 1 ikke direkte sammenlignes med fargeinformasjonen (individuell informasjon) i blekkbeholderen. Med andre ord blir den innlagte kommando omdannet eller behandlet i styreenheten 103 og verdien tilveiebrakt som resultat av omdanningen blir sammenlignet med den bestemte verdi som er lagret i minnet 103B eller kommandodiskrimineringsdelen 103D og bare når resultatene av sammenligningen tilsvarer det bestemte forhold, blir LED aktuert eller deaktuert.

Som et annet alternativ blir signalet sendt fra hovedsammenstillingens side konvertert eller behandlet i styreenheten 103 og verdien lagret i minnet 103B eller kommandostyredelen 103D blir også konvertert eller behandlet i styreenheten 103. De konverterte signaler blir sammenlignet og bare når resultatet av sammenligningen tilsvarer det bestemte forhold, blir LED aktuert eller deaktuert.

Selv om oppfinnelsen har blitt beskrevet under henvisning til de beskrevne oppbygninger, er den ikke begrenset til de beskrevne detaljer og søknaden er ment å dekke slike modifikasjoner eller endringer som kan medføre forbedringer eller som faller innenfor de vedføyde krav.

Oppfinnelsen tilveiebringer en væskebeholder hvor emisjonsstyring utføres for visnmgsanordninger, f.eks. LED ved å bruke en felles signalledning for flere blekkbe-holderbærende posisjoner og bæreposisjonene for de respektive væskebeholdere (blekkbeholder) kan bestemmes for å utføre emisjonskontroll av visningsanordningen for de respektive væskebeholdere bare ved bruk av en felles signalledning.

Claims

1 En væskebeholder (1) avtakbart monterbar til en hovedsammenstilling av en opptaksanordning (200), hvor hovedsammenstillingen omfatter (a) en vogn (205, 415) som omfatter flere monteringsposisjoner til hvilken væskebeholderen (1) er avtakbart monterbar, hvor én av monteringsposisjonene er en rett monteringsposisjon for væskebeholderen (1), (b) elektriske anordningskontakter (152) tilsvarende respektive monteringsposisjonene, (c) en lysmottagende del (210) i stand til å motta lys fra væskebeholderen (1), (d) en felles elektrisk linje som er generelt elektrisk koblet til de elektriske anordningskontaktene (152), samt (e) skillemidler (300) som er i stand til å skille hvorvidt væskebeholderen (1) er anbrakt ved rett monteringsposisjon i vognen, på grunnlag av lysmottaksinformasjon fra den lysmottagende delen (210), idet væskebeholderen (1) omfatter: • en omslutning som omfatter et kammer (11, 12) til å inneholde væske; • en elektrisk beholderkontakt (102) for å koble elektrisk til én av de elektriske anordningskontaktene (152); • en informasjonslagrende del (1038,1030) som lagrer beholderskjelnmgsinformasjon som angir en farge av væsken som befinner seg i kammeret; karakterisert vedat væskebeholderen videre omfatter en lys-emitterende del (101) for å stråle ut lyset mot den lysmottagende delen (210) og en styredel (103A, 103C) for å motta en styrekode for å styre den lys-emitterende delen og fargeinformasjon fra den felles elektriske linjen gjennom beholderens elektriske kontakt og for å styre den lys-emitterende delen (101) basert på den mottatte styrekoden dersom den mottatte fargeinformasjonen tilsvarer beholderskjelningsinformasjonen lagret i den informasjonslagrende delen.

2 Væskebeholder ifølge krav 1, karakterisert vedat styredelen (103A, 103C) er konfigurert til å slå på den lys-emitterende delen (101), dersom (i) den mottatte styrekoden er en slå-på-kode for å slå på den lys-emitterende delen og (ii) den mottatte fargeinformasjonen tilsvarer beholderskjemmgsinformasjonen.

3 Væskebeholder ifølge krav 1 eller 2, karakterisert vedat styredelen (103A, 103C) er konfigurert til å slå av den lys-emitterende delen (101), dersom (i) den mottatte styrekoden er en slå-av-kode for å slå av den lys-emitterende delen og (ii) den mottatte fargeinformasjonen tilsvarer beholderskjelningsinformasjonen.

4 Væskebeholder ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 3, karakterisert vedat styredelen er konfigurert til å ignorere den mottatte styrekoden når den mottatte fargeinformasjonen ikke tilsvarer beholderskjelnmgsinformasjonen.

5 Væskebeholder ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4, karakterisert vedat den mottatte fargeinformasjonen tilsvarer beholderskjelningsinformasjonen dersom den mottatte fargeinformasjonen har samme kode som beholderskjelnmgsinformasjonen.

6 Væskebeholder ifølge krav 3, karakterisert vedat styredelen er i stand til fortløpende å opprettholde en på-tilstand av den lys-emitterende delen fra det tidspunkt når styredelen slår på den lys-emitterende delen basert på slå-på-koden til styredelen slår av den lys-emitterende delen basert på slå-av-koden.

7 Væskebeholder ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 6, karakterisert vedat det utsendte lyset fra den lys-emitterende delen omfatter synlig lys, og hvor styredelen bevirker at den lys-emitterende delen flimrer for å underrette om en feil med det synlige lyset dersom skjelningsmidlene skjønner at væskebeholderen ikke er montert ved den rette monteringsposisjonen.

8 Væskebeholder ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 7, som videre omfatter et substrat (100) tilveiebrakt på omslutningen, idet substratet er tilveiebrakt med styredelen, den informasjonslagrende delen, den lys-emitterende delen (101) og beholderens elektriske kontakt (102).

9 Væskebeholder ifølge krav 8, karakterisert vedat substratet (100) har en første overflate som er rettet mot en innside av omslutningen, og en annen overflate motstående den første overflaten, og hvor den lys-emitterende delen (101) er tilveiebrakt på den første overflaten, og beholderens elektriske kontakt (102) er tilveiebrakt på den andre overflaten.

10 Væskebeholder ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 9, karakterisert vedat den lys-emitterende delen (101) er i stand til å utstråle lyset når den rette monteringsposisjonen for væskebeholderen (1) står overfor den lysmottagende delen, slik at skjelningsmidlene (300) er i stand til å skjelne hvorvidt væskebeholderen er anbrakt ved den rette monteringsposisjonen på grunnlag av lysmottaksinformasjonen tilveiebrakt av det utsendte lyset fra den lys-emitterende delen når den rette monteringsposisjonen står overfor den lysmottagende delen.

11 Væskebeholder ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 9, karakterisert vedat den lys-emitterende delen (101) er i stand til å utstråle lyset når den rette monteringsposisjonen for væskebeholderen (1) står overfor den lysmottagende delen, slik at skjelningsmidlene (300) er i stand til å skjelne at væskebeholderen er anbrakt ved den rette monteringsposisjonen, når lysmottaksinformasjonen angir et lysmottaksresultat av det utsendte lyset fra den lys-emitterende delen (101) av væskebeholderen (1) som er stilt overfor den lysmottagende delen.

12 En opptaksanordning, som omfatter: • flere væskebeholdere (IK, 1C, IM, 1Y) tilsvarende væsker med respektive ulike farger; en vogn (205, 415) som omfatter flere monteringsposisjoner til hvilke væskebeholderne er avtakbart monterbar; • elektriske anordningskontakter (152) tilsvarende respektive monteringsposisjonene; • en felles elektrisk linje generelt elektrisk koblet til de elektriske anordningskontaktene (152); samt • en lysmottagende del (210),karakterisert vedat hver av væskebeholderne omfatter: (A) en omslutning som omfatter et kammer (11, 12) til å inneholde væske; (B) en elektrisk beholderkontakt (102) for å koble elektrisk til én av de elektriske anordningskontaktene; (C) en lys-emitterende del (101) for å utstråle lys mot den lysmottagende delen; (D) en informasjon lagrende del (103B) som lagrer beholderskjelningsinformasjon som angir fargen av væsken som befinner seg i kammeret; samt (E) en styredel (103A, 103 C) for å motta en styrekode for å styre den lys-emitterende delen og fargeinformasjon fra den felles elektrisk linje gjennom beholderens elektriske kontakt og for å styre den lys-emitterende delen (101) basert på den mottatte styrekoden dersom den mottatte fargeinformasjonen tilsvarer beholderskjelnmgsinformasjonen lagret i den informasjonslagrende delen, og hvor opptaksanordningen videre omfatter skjelningsmidler (300) for å skjelne, for hver av væskebeholderne, hvorvidt væskebeholderen er anbrakt ved en riktig monterings posisjon i vognen, på grunnlag av lysmottaksinformasjon fra den lysmottagende delen tilveiebrakt av det utsendte lyset fra den lys-emitterende delen.

13 Opptaksanordning ifølge krav 12, karakterisert vedat styredelen er konfigurert til å slå på den lys-emitterende delen (101), dersom (i) den mottatte styrekoden er en slå-på-kode for å slå på den lys-emitterende delen; og (ii) den mottatte fargeinformasjonen tilsvarer beholderskjelningsinformasjonen.

14 Opptaksanordning ifølge krav 12 eller 13, karakterisert vedat styredelen er konfigurert til å slå av den lys-emitterende delen (101), dersom (i) den mottatte styrekoden er en slå-av-kode for å slå av den lys-emitterende delen og (ii) den mottatte fargeinformasjonen tilsvarer beholderskjemmgsinformasjonen lagret i den informasjonslagrende delen.

15 Opptaksanordning ifølge et hvilket som helst av kravene 12 til 14,karakterisert vedat styredelen er konfigurert til å ignorere den mottatte styrekoden når den mottatte fargeinformasjonen ikke tilsvarer beholderskjelnmgsinformasjonen.

16 En opptaksanordning ifølge et hvilket som helst av kravene 12 til 15,karakterisert vedat den mottatte fargeinformasjonen tilsvarer beholderskjeinings-informasjonen dersom den mottatte fargeinformasjonen har samme kode som beholderskjelnmgsinformasjonen.

17 Opptaksanordning ifølge krav 14, karakterisert vedat styredelen er i stand til fortløpende å opprettholde en på-tilstand av den lys-emitterende delen fra det tidspunkt når styredelen slår på lys-emitterende delen basert på slå-på-koden til styredelen slår av den lys-emitterende delen basert på slå-av-koden.

18 Opptaksanordning ifølge et hvilket som helst av kravene 12 til 17,karakterisert vedat det utsendte lyset fra hver av de lys-emitterende delene omfatter synlig lys, og hvor når væskebeholderen som ikke er montert ved den rette monteringsposisjonen er skjelnet av skjelningsmidlene (300), styredelen (103A, 103C) av den skjelnede væskebeholderen bevirker at den lys-emitterende delen (100) flimrer som beskjed med det synlige lyset.

19 Opptaksanordning ifølge et hvilket som helst av kravene 12 til 18,karakterisert vedat skjelningsmidlene (300) kan skjelne at væskebeholderen er anbrakt ved den rette monteringsposisjonen i vognen, når lysmottaksinformasjonen angir et lysmottaksresultat av det utsendte lyset fra den lys-emitterende delen av væskebeholderen som er stilt overfor den lysmottagende delen.