NO332056B1 - Hepatitt C inhibitor-forbindelser, farmasoytisk preparat inneholdende slike samt slike forbindelser for behandling av sykdom - Google Patents

Abstract

Forbindelser med formel (I): hvor B, X, R3 L°, L1, L2, R2, R1 og Rc= er som definert her. Forbindelsene er anvendehge som inhibitorer av HCV NS3-protease for behandling av hepatitt C viral infeksjon.

Description

Oppfinnelsens område

Foreliggende oppfinnelse angår hepatitt C inhibitor-forbindelser, farmasøytisk preparat inneholdende slike samt slike forbindelser for behandling av sykdom, spesielt hepatitt C virus- (HCV) infeksjon. Spesielt tilveiebringer foreliggende oppfinnelse nye peptidanaloger, farmasøytiske preparater inneholdende slike analoger samt slike forbindelser for behandling av sykdom, spesiesbehandling av HCV-infeksjon.

Bakgrunn for o<pp>finnelsen

Hepatitt C virus (HCV) er det viktigste etiologiske middel for post-transfusjon- og samfunns-ervervet ikke-A ikke-B hepatitt verden over. Det er beregnet at over 200 millioner mennesker verden over er infisert av viruset. En høy prosentdel bærere blir kronisk infiserte og mange utvikler kronisk leversykdom, såkalt kronisk hepatitt C.Denne gruppen har igjen høy risiko for alvorlig leversykdom så som lever-cirrhose, hepatocellulært karsinom og terminal leversykdom som fører til død.

Mekanismen ved hvilken HCV etablerer viral persistens og forårsaker høy grad av kronisk leversykdom er ikke grundig belyst. Det er ikke kjent hvorledes HCV interagerer med og unngår verts-immunsystemet. I tillegg er rollene til cellulære og humorale immunresponser for beskyttelse mot HCV-infeksjon og sykdom ennu ikke etablert. Immunoglobuliner er rapportert for forebygging av transfusjons-assosiert viral hepatitt, imidlertid anbefaler the Center for Disease Control for tiden ikke immunoglobulin-behandling for dette formål. Mangelen på en effektiv beskyttende immunrespons hemmer utvikling av en vaksine eller tilstrekkelige post-eksponering forebyggende tiltak, så i den nære fremtid ligger håpet fast på antivirale intervensjoner.

Forskjellige kliniske undersøkelser er utført med det mål å identifisere farmasøytiske midler som er i stand til effektiv behandling av HCV-infeksjon hos pasienter rammet av kronisk hepatitt C.Disse undersøkelser har involvert anvendelse av interferon-alfa, alene og i kombinasjon med andre antivirale midler. Slike undersøkelser har vist at et vesentlig antall deltagere ikke responderer på disse terapier og av de som responderer fordelaktig, ble en stor andel funnet å få tilbakefall etter avslutning av behandling.

Inntil nylig var interferon (IFN) eneste tilgjengelige terapi med bevist fordel godkjent klinisk for pasienter med kronisk hepatitt C.Imidlertid er forlenget responsgrad lav og interferonbehandling fremkaller også alvorlige bivirkninger (dvs. retinopati, thyreoiditt, akutt pankreatitt, depresjon) som minsker livskvaliteten til behandlede pasienter. Nylig er interferon i kombinasjon med ribavirin godkjent for pasienter som ikke er mottagelige for IFN alene. Imidlertid blir bivirkningene forårsaket av IFN ikke lindret med denne kombinasjonsterapi. Pegylerte former av interferoner så som PEG-lntron® og Pegasys® kan tilsynelatende delvis motvirke disse skadelige bivirkninger men antivirale medikamenter er

fortsatt et veivalg for oral behandling av HCV.

Det eksisterer derfor et behov for utvikling av effektive antivirale midler for behandling av HCV-infeksjon som overvinner begrensningene ved de eksisterende farmasøytiske terapier.

HCV er et innkappet positiv tråd RNA-virus i Flaviviridae-familien. Enkeltrådet HCV RNA-genom er omtrent 9500 nukleotider i lengde og har en enkel åpen leseramme (ORF) som koder for et enkelt stort polyprotein med ca. 3000 aminosyrer. I infiserte celler blir dette polyprotein spaltet ved multiple seter av cellulære og virale proteaser for å produsere strukturelle og ikke-strukturelle (NS) proteiner. I tilfellet av HCV blir dannelse av modne ikke-strukturelle proteiner (NS2, NS3, NS4A, NS4B, NS5A og NS5B) utført av to virale proteaser. Den første, hittil dårligkarakterisert, spalter ved NS2-NS3-sammenføyningen (heretter referert til som NS2/3-protease); den andre er en serinprotease inneholdt i den N-terminale region av NS3 (NS3-protease) og medierer alle de påfølgende spaltninger nedstrøms for NS3, både i cis, ved NS3-NS4A-spaltningssetet og i trans, for de resterende NS4A-NS4B, NS4B-NS5A, NS5A-NS5B seter. NS4A-proteinet synes å tjene multiple funksjoner, som virker som en kofaktor for NS3-protease og muligens assisterer i membran-lokalisering av NS3 og andre virale replikase-komponenter. Kompleksdannelse av NS3-protease med NS4A synes nødvendig for prosesseringshendelser, idet den forsterker den proteolytiske effektivitet ved alle seter. NS3-proteinet oppviser også nukleosid trifosfatase og RNA-helikase-aktivitet. NS5B er en RNA-avhengig RNA-polymerase som er involvert i replikasjon av HCV.

En generell strategi for utvikling av antivirale midler er å inaktivere viralt kodede enzymer som er essensielle for replikasjon av viruset.

Mer nylig er NS3-protease funnet potensielt å ha en ytterligere effekt ved å blokkere IFN-mediert cellulær antiviral aktivitet i den infiserte celle (Foy et al., Science, 17 April 2003). Dette gir tiltro til en hypotese at NS3/NS4A-protease kan representere et todelt terapeutisk mål, hvor hemning av disse både kan blokkere viral replikasjon og gjenopprette interferon-respons i HCV-infiserte celler.

IWO 00/09543 er forbindelser med formelen

hvor en foretrukket betydning for R2 er en usubstituert eller mono- eller disubstituert kinolinyl-rest som definert deri, beskrevet som hepatitt C virale NS3 proteaseinhibitorer, et enzym

essensielt for replikasjon av hepatitt C virus.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer tripeptid-forbindelser som har forbedret potens mot HCV NS3-protease. Videre er forbindelser som er meget aktive i cellekultur tilveiebragt.

Forbindelsene beskrevet i oppfinnelsen hemmer spesifikt NS3-protease og viser ikke betydelig hemmende aktivitet mot andre humane serinproteaser så som human leukocytt-elastase (HLE) eller cysteinproteaser så som humant lever cathepsin B (eat B).

Sammenlignet med forbindelsene beskrevet i WO 00/09543 oppviser forbindelser tilveiebragt ved foreliggende oppfinnelse uventede fordeler. Generelt oppviser de én eller flere av de følgende fordeler: - lavere IC50-verdier ved et NS3-NS4A-protease-forsøk; - lavere EC50-verdier i et cellebasert HCV RNA-replikasjonsforsøk;

- bedre oppløselighet; og/eller

- høyere plasmanivåer når administrert oralt til rotte.

Oppsummering av oppfinnelsen

Omfattet innen omfanget av oppfinnelsen er et racemat, en diastereoisomer eller optisk isomer av en forbindelse med formel (I):

hvor

B er (Ci.10)alkyl, (C3.7)cykloalkyl eller (CM)alkyl-(C3.7)cykloalkyl,

a) hvor nevnte alkyl, cykloalkyl og alkyl-cykloalkyl kan være mono-, di- eller tri-substituert med (d.3)alkyl; og b) hvor nevnte alkyl, cykloalkyl og alkyl-cykloalkyl kan være mono- eller di-substituert med substituenter valgt fra hydroksy og 0-(Ci^t)alkyl; og c) hvor hver av nevnte alkylgrupper kan være mono-, di- eller tri-substituert med halogen; og d) hvor hver av nevnte cykloalkylgrupper som er 4-, 5-, 6- eller 7-leddet eventuelt har én (for 4-, 5-, 6- eller 7-leddet) eller to (for 5-, 6- eller 7-leddet) -CH2-grupper ikke

direkte bundet til hverandre erstattet av -O- slik at O-atomet er bundet til gruppen

X via minst to C-atomer;

X er O eller NH;

R<3>er (C2-8)alkyl, (C3.7)cykloalkyl eller (Ci-3)alkyl-(C3.7)cykloalkyl, hvor nevnte alkyl-,

cykloalkyl- og alkyl-cykloalkylgrupper kan være mono-, di- eller tri-substituert med (C^

4)alkyl; L° er H, halogen, (C^)alkyl, -OH, -0-(C^)alkyl, -NH2, -NH(C^)alkyl eller -N((C^)alkyl)2;

L<1>, L<2>er hver uavhengig halogen, cyano, (Ci^)alkyl, -0-(Ci^)alkyl, -S-(Ci^)alkyl, -SO-(Oi^alkyl eller -S02-(C1^()alkyl, hvor hver av nevnte alkylgrupper eventuelt er substituert med fra ett til tre halogenatomer; og

enten L<1>eller L2 (men ikke begge samtidig) kan også være H; eller

L° og L<1>eller

L° og L2 kan være kovalent bundet for sammen med de to C-atomer som de er bundet til, å

danne en 5- eller 6-leddet karbocyklisk ring hvor én eller to -CH2-grupper ikke direkte

bundet til hverandre hver uavhengig kan være erstattet av -0-;

R<2>er R20, -NR<22>COR<20>, -NR<22>COOR<20>eller -NR22R<21>, hvor

R<20>er valgt fra (Ci^)alkyl, (C3.7)cykloalkyl og (Ci^)alkyl-(C3.7)cykloalkyl, hvor nevnte cykloalkyl og alkyl-cykloalkyl kan være mono-, di- eller tri-substituert med (Ci.3)alkyl;

R<21>er H eller R<20>som definert ovenfor,

R<22>er uavhengig er valgt fra H og metyl,

R<1>er etyl eller vinyl;

R<c>er hydroksy eller NHS02R<s>hvor Rs er (C3.7)cykloalkyl;

eller Rs er -N(RN2)R<N1>), hvor R<N1>og R<N2>uavhengig er valgt fra H eller (Ci.6)alkyl;

eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller ester derav.

Omfattet innenfor omfanget av foreliggende oppfinnelse er et farmasøytisk preparat omfattende en anti-hepatitt C viralt effektiv mengde av en forbindelse med formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller ester derav, i blanding med minst ett farmasøytisk akseptabelt bærermedium eller hjelpemiddel.

I henhold til et ytterligere aspekt av denne utførelsesform omfatter det farmasøytiske preparatet ifølge foreliggende oppfinnelse videre en terapeutisk effektiv mengde av minst ett annet antiviralt middel.

Innenfor omfanget av foreliggende oppfinnelse er også anvendelse av en forbindelse med formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller ester derav, som beskrevet her, for fremstilling av et medikament for behandling eller forebygging av hepatitt C viral infeksjon hos pattedyr.

Detaljert beskrivelse av foretrukne utførelsesformer

Definisjoner

Som anvendt her gjelder de følgende definisjoner hvis ikke på annen måte angitt i kravene: Med referanse til tilfellene hvor ( R) eller ( S) blir anvendt for å betegne absolutt konfigurasjon av en substituent eller et asymmetrisk senter av en forbindelse med formel I, blir betegnelsen anvendt i sammenheng med hele forbindelsen og ikke i sammenheng med substituenten eller det asymmetriske senter alene.

Betegnelsen "P1, P2 og P3" som anvendt her refererer til stillingen av aminosyrerestene ved å starte fra C-terminus-enden av peptidanalogene og fortsette mot N-terminus (dvs. P1 angir stilling 1 fra C-terminus, P2: andre stilling fra C-terminus, etc.) (se Berger A. & Schechter I., Transactions of the Royal Society London Series B257, 249-264

(1970)).

Som anvendt her angir betegnelsen "(1/?, 2S)-vinyl-ACCA" en forbindelse med formelen:

dvs., ( 1R, 2S) 1-amino-2-etenylcyklopropankarboksylsyre.

Betegnelsen "(Ci.n)alkyl" som anvendt her, enten alene eller i kombinasjon med en annen substituent, betyr acykliske, lineære eller forgrenede alkylsubstituenter inneholdende fra 1 til n karbonatomer. "(C^alkyl" omfatter metyl, etyl, n-propyl, n-butyl, 1-metyletyl (i-propyl), 1-metylpropyl, 2-metylpropyl, 1,1-dimetyletyl (fert-butyl), pentyl og heksyl. Forkortelsene Me og Pr betyr henholdsvis en metylgruppe og n-propyl.

Betegnelsen "(C3.7)cykloalkyl" som anvendt her, enten alene eller i kombinasjon med en annen substituent, betyr en cykloalkylsubstituent inneholdende fra 3 til 7 karbonatomer og omfatter cyklopropyl, cyklobutyl, cyklopentyl, cykloheksyl og cykloheptyl.

Betegnelsen "(Ci-n)alkyl-(C3.7)cykloalkyl" som anvendt her betyr en alkylenrest inneholdende 1 til n karbonatomer til hvilken en cykloalkylrest inneholdende fra 3 til 7 karbonatomer er direkte bundet; og omfatter cyklopropylmetyl, cyklobutylmetyl, cyklopentylmetyl, 1-cyklopentyletyl, 2-cyklopentyletyl, cykloheksylmetyl, 1-cykloheksyletyl, 2-cykloheksyletyl og cykloheptylpropyl.

Betegnelsen "0-(Ci.n)alkyl" eller "(Ci.n)alkoksy" som anvendt her, enten alene eller i kombinasjon med en annen rest, betyr resten -0-(Ci.n)alkyl hvor alkyl er som definert ovenfor inneholdende fra 1 til n karbonatomer og omfatter metoksy, etoksy, propoksy, 1- metyletoksy, butoksy og 1,1-dimetyletoksy. Den sistnevnte rest er vanlig kjent som tert-butoksy.

Betegnelsen "halogen" som anvendt her betyr en halogensubstituent valgt fra fluor, klor, brom eller jod.

Betegnelsen "farmasøytisk akseptabel ester" som anvendt her, enten alene eller i kombinasjon med en annen substituent, betyr estere av forbindelsen med formel I hvor hvilken som helst av karboksylfunksjonene i molekylet, men fortrinnsvis karboksy-terminus, er erstattet med en alkoksykarbonylfunksjon:

hvor R-gruppen i esteren er valgt fra alkyl (omfattende metyl, etyl, n-propyl, t-butyl, n-butyl); alkoksyalkyl (omfattende metoksymetyl); alkoksyacyl (omfattende acetoksymetyl); alkyl-aryl (omfattende benzyl); aryloksyalkyl (omfattende til fenoksymetyl); aryl (omfattende fenyl), eventuelt substituert med halogen, (d^)alkyl eller (d^)alkoksy. Andre egnede prodrug-estere kan finnes i Design of prodrugs, Bundgaard, H. Ed. Elsevier (1985). Slike farmasøytisk akseptable estere blir vanligvis hydrolysert in vivo når injisert til et pattedyr og omdannet til syreformen av forbindelsen med formel I. Med hensyn til estrene beskrevet ovenfor, hvis ikke på annen måte spesifisert, inneholder hvilken som helst alkylgruppe til stede fordelaktig 1 til 16 karbonatomer, spesielt 1 til 6 karbonatomer. Hvilken som helst arylgruppe til stede i slike estere omfatter fordelaktig en fenylgruppe. Spesielt kan estrene være en d-16 alkylester, en usubstituert benzylester eller en benzylester substituert med minst én av halogen, d-6alkyl, d-6alkoksy, nitro eller trifluormetyl.

Betegnelsen "farmasøytisk akseptabelt salt" betyr et salt av en forbindelse med formel (I) som er, innenfor omfanget av sunn medisinsk bedømmelse, egnet for anvendelse i kontakt med vevet til mennesker og lavere dyr uten unødvendig toksisitet, irritasjon og allergisk respons, som er i samsvar med et rimelig nytte/risiko-forhold, generelt vann- eller olje-oppløselige eller dispergerbare og effektive for deres tilsiktede anvendelse. Betegnelsen omfatter farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter og farmasøytisk akseptable baseaddisjonssalter. Lister over egnede salter kan finnes i f.eks. S.M. Birge et al., J. Pharm. Sei., 1977,66, s. 1-19.

Betegnelsen "farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt" betyr de salter som beholder den biologiske effektiviteten og egenskapene til de frie basene og som ikke er biologisk eller på annen måte uønskede, dannet med uorganiske syrer så som saltsyre, bromhydrogensyre, svovelsyre, sulfaminsyre, salpetersyre og fosforsyre og organiske syrer så som eddiksyre, trifluoreddiksyre, adipinsyre, askorbinsyre, asparaginsyre, benzensulfonsyre, benzosyre, smørsyre, kamfersyre, kamfersulfonsyre, kanelsyre, sitronsyre, diglukonsyre, etansulfonsyre, glutaminsyre, glykolsyre, glycerofosforsyre, hemisulfinsyre ("hemisulfic acid"), heksansyre, maursyre, fumarsyre, 2-hydroksyetan-sulfonsyre (isetionsyre), melkesyre, hydroksymaleinsyre, eplesyre, malonsyre, mandelsyre, mesitylensulfonsyre, metansulfonsyre, naftalensulfonsyre, nikotinsyre, 2-naftalensulfonsyre, oksalsyre, pamoinsyre, pektinsyre, fenyleddiksyre, 3-fenylpropionsyre, pivalinsyre, propionsyre, pyrodruesyre, salicylsyre, stearinsyre, ravsyre, sulfanilsyre, vinsyre, p-toluensulfonsyre og undekansyre.

Betegnelsen "farmasøytisk akseptabelt baseaddisjonssalt" betyr de salter som beholder den biologiske effektiviteten og egenskapene til de frie syrene og som ikke er biologisk eller på annen måte uønskede, dannet med uorganiske baser så som ammoniakk eller hydroksyd, karbonat eller bikarbonat av ammonium eller et metall-kation så som natrium, kalium, litium, kalsium, magnesium, jern, sink, kobber, mangan og aluminium. Spesielt foretrukket er ammonium-, kalium-, natrium-, kalsium- og magnesium-salter. Salter avledet fra farmasøytisk akseptable organiske ikke-toksiske baser omfatter salter av primære, sekundære og tertiære aminer, kvaternære aminforbindelser, substituerte aminer omfattende naturlig forekommende substituerte aminer, cykliske aminer og basiske ionebytterharpikser, så som metylamin, dimetylamin, trimetylamin, etylamin, dietylamin, trietylamin, isopropylamin, tripropylamin, tributylamin, etanolamin, dietanolamin, 2-dimetylaminoetanol, 2-dietylaminoetanol, dicykloheksylamin, lysin, arginin, histidin, koffein, hydrabamin, cholin, betain, etylendiamin, glukosamin, metylglukamin, teobrom, puriner, piperazin, piperidin, N-etylpiperidin, tetrametylammonium-forbindelser, tetraetylammonium-forbindelser, pyridin, N,N-dimetylanilin, N-metylpiperidin, N-metylmorfolin, dicykloheksylamin, dibenzylamin, N,N-dibenzylfenetylamin, 1-efenamin, N,N'-dibenzyletylendiamin og polyamin-harpikser. Spesielt foretrukne organiske ikke-toksiske baser er isopropylamin, dietylamin, etanolamin, trimetylamin, dicykloheksylamin, cholin og koffein.

Betegnelsen "pattedyr" som anvendt her er ment å omfatte mennesker, så vel som ikke-humane pattedyr som er mottagelige for infeksjon av hepatitt C virus omfattende husdyr, så som kuer, griser, hester, hunder og katter og ikke-husdyr.

Betegnelsen "antiviralt middel" som anvendt her betyr et middel (forbindelse eller biologisk middel) som er effektivt til å hemme dannelse og/eller replikasjon av et virus hos et pattedyr. Dette omfatter midler som griper inn i enten vert- eller virale mekanismer nødvendige for dannelse og/eller replikasjon av et virus hos et pattedyr. Slike midler kan velges fra: et annet anti-HCV-middel, HIV-inhibitor, HAV-inhibitor og HBV-inhibitor. Antivirale midler omfatter for eksempel ribavirin, amantadin, VX-497 (merimepodib, Vertex Pharmaceuticals), VX-498 (Vertex Pharmaceuticals), Levovirin, Viramidin, Ceplen (maxamin), XTL-001 og XTL-002 (XTL Biopharmaceuticals).

Betegnelsen "annet anti-HCV-middel" som anvendt her betyr de midler som er effektive til å redusere eller forhindre progresjon av hepatitt C-relaterte symptomer på sykdom. Slike midler kan velges fra: immunomodulerende midler, inhibitorer av HCV NS3-protease, inhibitorer av HCV-polymerase eller inhibitorer av et annet mål i HCV- livscyklusen.

Betegnelsen "immunomodulerende middel" som anvendt her betyr de midler (forbindelser eller biologiske midler) som er effektive til å forbedre eller forsterke immunsystemresponsen hos et pattedyr. Immunomodulerende midler omfatter for eksempel klasse I interferoner (så som a-, p-, 5-, co- og i-interferoner, konsensus- interferoner og asialo-interferoner), klasse ll-interferoner (så som y-interferoner) og pegylerte former derav.

Betegnelsen "inhibitor av HCV NS3-protease" som anvendt her betyr et middel (forbindelse eller biologisk middel) som er effektivt til å hemme funksjonen av HCV NS3-protease hos et pattedyr. Inhibitorer av HCV NS3-protease omfatter for eksempel forbindelsene beskrevet i WO 99/07733, WO 99/07734, WO 00/09558, WO 00/09543, WO 00/59929, WO 03/064416, WO 03/064455, WO 03/064456, WO 02/060926, WO 03/053349, WO 03/099316 eller WO 03/099274 og Vertex pre-utviklingskandidat identifisert som VX-950.

Betegnelsen "inhibitor av HCV-polymerase" som anvendt her betyr et middel (forbindelse eller biologisk middel) som er effektivt til å hemme funksjonen av en HCV-polymerase hos et pattedyr. Dette omfatter for eksempel inhibitorer av HCV NS5B-polymerase. Inhibitorer av HCV-polymerase omfatter ikke-nukleosider, for eksempel forbindelsene beskrevet i: • US søknad nr. 60/441,674 innlevert 22. januar 2003, inntatt her ved referanse i sin helhet (Boehringer Ingelheim), • US søknad nr. 60/441,871 innlevert 22. januar 2003, inntatt herved referanse i sin helhet (Boehringer Ingelheim),

WO 04/005286 (Gilead), WO 04/002977 (Pharmacia), WO 04/002944 (Pharmacia), WO 04/002940 (Pharmacia), WO 03/101993 (Neogenesis), WO 03/099824 (Wyeth), WO 03/099275 (Wyeth), WO 03/099801 (GSK)), WO 03/097646 (GSK), WO 03/095441 (Pfizer), WO 03/090674 (Viropharma), WO 03/084953 (B&C Biopharm), WO 03/082265 (Fujisawa), WO 03/082848 (Pfizer), WO 03/062211 (Merck), WO 03/059356 (GSK), EP 1321463 (Shire), WO 03/040112 (Rigel), WO 03/037893 (GSK), WO 03/037894 (GSK), WO 03/037262 (GSK), WO 03/037895 (GSK), WO 03/026587 (BMS), WO 03/002518 (Dong Wha), WO 03/000254 (Japan Tobacco), WO 02/100846 A1 (Shire), WO 02/100851 A2 (Shire), WO 02/098424 A1 (GSK), WO 02/079187 (Dong Wha), WO 03/02/20497 (Shionogi), WO 02/06246 (Merck), WO 01/47883 (Japan Tobacco), WO 01/85172 A1 (GSK), WO 01/85720 (GSK), WO 01/77091 (Tularik), WO 00/18231 (Viropharma), WO 00/13708 (Viropharma), WO 01/10573 (Viropharma) WO 00/06529 (Merck), EP 1 256 628 A2 (Agouron), WO 02/04425 (Boehringer Ingelheim) WO 03/007945 (Boehringer Ingelheim), WO 03/010140 (Boehringer Ingelheim) og WO 03/010141 (Boehringer Ingelheim). Videre omfatter andre inhibitorer av HCV-polymerase også nukleoside analoger, for eksempel forbindelsene beskrevet i: WO 04/007512 (Merck/Isis), WO 04/003000 (Idenix), WO 04/002999 (Idenix), WO 04/0002422 (Idenix), WO 04/003138 (Merck), WO 03/105770 (Merck), WO 03/105770 (Merck), WO 03/093290 (Genelabs), WO 03/087298 (Biocryst), WO 03/062256 (Ribapharm), WO 03/062255 (Ribapharm), WO 03/061385 (Ribapharm), WO 03/026675 (Idenix), WO 03/026589 (Idenix), WO 03/020222 (Merck), WO 03/000713 (Glaxo), WO 02/100415 (Hoffmann-La Roche), WO 02/1094289 (Hoffmann-La Roche), WO 02/051425 (Mitsubishi), WO 02/18404 (Hoffmann-La Roche), WO 02/069903 (Biocryst Pharmaceuticals Inc.), WO 02/057287 (Merck/Isis), WO 02/057425 (Merck/Isis), WO 01/90121 (Idenix), WO 01/60315 (Shire) og WO 01/32153 (Shire). Spesifikke eksempler på inhibitorer av en HCV-polymerase omfatter JTK-002, JTK-003 og JTK-109 (Japan Tobacco).

Betegnelsen "inhibitor av et annet mål i HCV-livscyklusen" som anvendt her betyr et middel (forbindelse eller biologisk middel) som er effektivt til å hemme dannelse og/eller replikasjon av HCV hos et pattedyr på annen måte enn ved å hemme funksjonen av HCV NS3-protease. Dette omfatter midler som griper inn i enten vert- eller HCV virale mekanismer nødvendige for dannelse og/eller replikasjon av HCV hos et pattedyr. Inhibitorer av et annet mål i HCV-livscyklus omfatter for eksempel midler som hemmer et mål valgt fra helikase, NS2/3-protease og indre ribosom-inngangssete (IRES). Spesifikke eksempler på inhibitorer av et annet mål i HCV- livscyklus omfatter ISIS-14803 (ISIS Pharmaceuticals).

Betegnelsen "HIV-inhibitor" som anvendt her betyr et middel (forbindelse eller biologisk middel) som er effektivt til å hemme dannelse og/eller replikasjon av HIV hos et pattedyr. Dette omfatter midler som griper inn i enten vert- eller virale mekanismer nødvendige for dannelse og/eller replikasjon av HIV hos et pattedyr. HIV-inhibitorer omfatter for eksempel nukleoside inhibitorer, ikke-nukleoside inhibitorer, proteaseinhibitorer, fusjonsinhibitorer og integrase-inhibitorer.

Betegnelsen "HAV-inhibitor" som anvendt her betyr et middel (forbindelse eller biologisk middel) som er effektivt til å hemme dannelse og/eller replikasjon av HAV hos et pattedyr. Dette omfatter midler som griper inn i enten vert- eller virale mekanismer nødvendige for dannelse og/eller replikasjon av HAV hos et pattedyr. HAV-inhibitorer omfatter Hepatitt A vaksiner, for eksempel Havrix<®>(GlaxoSmithKline), VAQTA<®>(Merck) og Avaxim<®>(Aventis Pasteur).

Betegnelsen "HBV-inhibitor" som anvendt her betyr et middel (forbindelse eller biologisk middel) som er effektivt til å hemme dannelse og/eller replikasjon av HBV hos et pattedyr. Dette omfatter midler som griper inn i enten vert- eller virale mekanismer nødvendige for dannelse og/eller replikasjon av HBV hos et pattedyr. HBV-inhibitorer omfatter for eksempel midler som hemmer HBV viral DNA-polymerase eller HBV- vaksiner. Spesifikke eksempler på HBV-inhibitorer omfatter Lamivudin (Epivir-HBV<®>), Adefovir Dipivoxil, Entecavir, FTC (Coviracil<®>), DAPD (DXG), L-FMAU (Clevudine<®>), AM365 (Amrad), Ldt (Telbivudin), monoval-LdC (Valtorcitabin), ACH-126,443 (L-Fd4C) (Achillion), MCC478 (Eli Lilly), Racivir (RCV), Fluor-L-og D-nukleosider, Robustaflavon, ICN 2001-3 (ICN), Barn 205 (Novelos), XTL-001 (XTL), Imino-sukkere (Nonyl-DNJ) (Synergy), HepBzyme; og immunomodulator-produkter så som: interferon alfa 2b, HE2000 (Hollis-Eden), Theradigm (Epimmune), EHT899 (Enzo Biochem), Thymosin alfa-1 (Zadaxin<®>), HBV DNA-vaksine (PowderJect), HBV DNA-vaksine (Jefferon Center), HBV antigen (OraGen), BayHep B<®>

(Bayer), Nabi-HB<®>(Nabi) og Anti-hepatitt B (Cangene); og HBV-vaksineprodukter så som de følgende: Engerix B, Recombivax HB, GenHevac B, Hepacare, Bio-Hep B, TwinRix, Comvax, Hexavac.

Betegnelsen "klasse I interferon" som anvendt her betyr et interferon valgt fra en gruppe interferoner som alle binder til reseptor type I. Dette omfatter både naturlige og syntetisk produserte klasse I interferoner. Eksempler på klasse I interferoner omfatter a-, p-, 5-, co- og T-interferoner, konsensus-interferoner, asialo-interferoner og pegylerte former derav.

Betegnelsen "klasse II interferon" som anvendt her betyr et interferon valgt fra en gruppe interferoner som alle binder til reseptor type II. Eksempler på klasse II interferoner omfatter y-interferoner.

Spesifikke foretrukne eksempler på noen av disse midler er listet opp nedenfor:

■ antivirale midler: ribavirin eller amantadin; ■ immunomodulerende midler: klasse I interferoner, klasse II interferoner eller pegylerte former derav; ■ HCV-polymerase-inhibitorer: nukleoside analoger eller ikke-nukleosider; ■ inhibitor av et annet mål i HCV-livscyklus som hemmer et mål valgt fra: NS3- helikase, NS2/3-protease eller indre ribosom inngangssete (IRES); ■ HIV-inhibitorer: nukleoside inhibitorer, ikke-nukleoside inhibitorer, proteaseinhibitorer, fusjonsinhibitorer eller integrase-inhibitorer; eller ■ HBV-inhibitorer: midler som hemmer viral DNA-polymerase eller er en HBV- vaksine.

Som beskrevet ovenfor er kombinasjonsterapi omfattet hvor en forbindelse med formel (I) eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, blir samadministrert med minst ett ytterligere middel valgt fra: et antiviralt middel, et immunomodulerende middel, en annen inhibitor av HCV NS3-protease, en inhibitor av HCV-polymerase, en inhibitor av et annet mål i HCV-livscyklusrn, en HIV-inhibitor, en HAV-inhibitor og en HBV-inhibitor. Eksempler på slike midler er gitt i definisjons-seksjonen ovenfor. Disse ytterligere midler kan kombineres med forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse for å skape en enkel farmasøytisk doseform. Alternativt kan disse ytterligere midler administreres separat til pasienten som del av en multippel doseform, for eksempel ved anvendelse av et sett. Slike ytterligere midler kan administreres til pasienten før, samtidig med eller etter administrering av en forbindelse med formel (I) eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

Som anvendt her betyr betegnelsen "behandling" administrering av en forbindelse eller preparat ifølge foreliggende oppfinnelse for å lindre eller eliminere symptomer på hepatitt C sykdom og/eller redusere viral belastning hos en pasient.

Som anvendt her betyr betegnelsen "forebygging" administrering av en forbindelse eller preparat ifølge foreliggende oppfinnelse etter eksponering av individet for viruset men før fremkomst av symptomer på sykdommen og/eller før deteksjon av viruset i blodet, for å forhindre fremkomst av symptomer på sykdommen.

Som anvendt her når en binding til en substituent R er tegnet som utstråling fra senteret av en ring, så som for eksempel

betyr dette at substituenten R kan være bundet til hvilken som helst fri stilling i ringen som ellers ville være substituert med et hydrogenatom, hvis ikke spesifisert på annen måte.

De følgende tegn — eller -» blir anvendt om hverandre i sub-formler for å indikere bindingen som er forbundet med resten av molekylet som definert.

Foretrukne utførelsesformer

I de følgende foretrukne utførelsesformer er grupper og substituenter i forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse beskrevet i detalj.

B er fortrinnsvis valgt fra (C2^)alkyl, (C3.7)cykloalkyl og (C1.3)alkyl-(C3.7)cykloalkyl,

a) hvor nevnte alkyl, cykloalkyl og alkyl-cykloalkyl kan være mono-, di- eller tri-substituert med (C^alkyl; og b) hvor nevnte alkyl, cykloalkyl og alkyl-cykloalkyl kan være mono- eller di-substituert med substituenter valgt fra hydroksy og 0-(Ci^t)alkyl; og c) hvor hver av nevnte alkylgrupper kan være mono-, di- eller tri-substituert med fluor eller mono-substituert med klor eller brom; og d) hvor i hver av nevnte cykloalkylgrupper som er 5-, 6- eller 7-leddet, én eller to -CH2-grupper ikke direkte bundet til hverandre kan være erstattet av -O- slik at O-atomet er

bundet til gruppen X via minst to C-atomer.

Mest foretrukket er B valgt fra etyl, n-propyl, fert-butyl, 2-metylpropyl, 1,2-dimetylpropyl, 1,2,2-trimetylpropyl, 2-fluoretyl, 3-fluorpropyl, 3,3,3-trifluorpropyl, cyklopropyl, cyklobutyl, cyklopentyl, cykloheksyl, 1-metylcyklopentyl og 1-metylcykloheksyl og en gruppe valgt fra:

Enda mer foretrukket er B valgt fra etyl, n-propyl, te/f-butyl, cyklopentyl, 1-metylcyklopentyl, 2-fluoretyl eller 3-fluorpropyl.

I henhold til én utførelsesform av oppfinnelsen er X O.

I henhold til en annen utførelsesform av oppfinnelsen er X NH.

R<3>er fortrinnsvis (C2-6)alkyl, (C3.7)cykloalkyl eller (Ci.3)alkyl-(C3.7)cykloalkyl som hver eventuelt er substituert med 1 til 3 substituenter valgt fra (C^alkyl.

R<3>er mest foretrukket valgt fra 1,1-dimetyletyl, cyklopentyl, cykloheksyl og 1-metylcykloheksyl.

L° er fortrinnsvis valgt fra H, halogen, CH3, -OH, -OCH3, -OC2H5, -OC3H7, -OCH(CH3)2, - NHCH3, -NHC2H5>-NHC3H7, -NHCH(CH3)2, -N(CH3)2, -N(CH3)C2H5, -N(CH3)C3H7og

-N(CH3)CH(CH3)2.

Mest foretrukket er L° valgt fra H, -OH, -OCH3, halogen og -N(CH3)2.

Enda mer foretrukket er L° H, -OH eller-OCH3.

L<1>og L2 er fortrinnsvis hver uavhengig valgt fra: halogen, -CH3, -C2H5, -OCH3, -OC2H5, -OC3H7, -OCH(CH3)2, CF3, -SMe, -SOMe og S02Me hvor enten L<1>eller L2 kan være H.

Mer foretrukket er én av L<1>og L<2>-CH3, -F, -Cl, -Br, -OMe, -SMe eller -S02Me og den andre av L1 og L2erH.

Mest foretrukket er L<1>er CH3, -F, -Cl, -Br, -OMe, -SMe eller -S02Me og L<2>er H.

Derfor er L° fortrinnsvis er valgt fra: H, -OH og -OCH3; og én av L<1>og L2 er CH3, -F, -Cl, -Br, - OMe, -SMe eller -S02Me og den andre av L<1>og L<2>er H.

Mer foretrukket er L° valgt fra H, -OH og -OCH3; L<1>er - CH3, -F, -Cl, -Br, -OMe, -SMe eller

-S02Me; og L2er H.

Mest foretrukket er L° H eller -OCH3; L<1>er -CH3, Cl eller Br; og L2 er H.

Når L° og L<1>er kovalent bundet, for sammen med kinolin-resten som de er bundet til, å danne et ringsystem er dette ringsystem fortrinnsvis valgt fra:

hvor L<2>er som definert; fortrinnsvis H eller metyl.

R<2>er fortrinnsvis R<20>, -NHCOR<20>, -NHCOOR<20>eller -NHR<21>,

hvor

R<20>er valgt fra (Ci^)alkyl, (C3.7)cykloalkyl, (Ci.3)alkyl-(C3.7)cykloalkyl, hvor nevnte cykloalkyl og alkyl-cykloalkyl kan være mono-, di- eller tri-substituert med (Ci.3)alkyl; og R<21>er H eller R<20>som definert ovenfor;

R<23>er H eller metyl; mest foretrukket H.

Mest foretrukket er R<2>-NHCOR<20>, -NHCOOR20eller -NHR<21>, hvor R<20>og R<21>er som definert her.

Fortrinnsvis er R<20>og R21uavhengig valgt fra: metyl, etyl, n-propyl, i-propyl, n-butyl, 1-metylpropyl, 2-metylpropyl, fert-butyl, 2,2-dimetylpropyl, 1,1-dimetylpropyl, 1,2-dimetylpropyl, 1,2,2-trimetylpropyl, cyklopropyl, cyklobutyl, cyklopentyl, cykloheksyl, cyklopropylmetyl, cyklobutylmetyl, cyklopentylmetyl, cykloheksylmetyl, idet hver av nevnte cykloalkyl eller alkyl-cykloalkylgrupper eventuelt er mono- eller di-substituert med metyl eller etyl.

Mer foretrukket er R<20>og R<21>uavhengig valgt fra: metyl, etyl, n-propyl, /-propyl, 2,2-dimetylpropyl, cyklopentyl og cyklopentylmetyl.

I gruppen P1 har substituenten R<1>og karbonyl syn-orientering.

Derfor, i tilfellet R<1>er etyl, har de asymmetriske karbonatomer i cyklopropylgruppen R, R konfigurasjon i henhold til subformelen:

I tilfellet R<1>er vinyl har de asymmetriske karbonatomer i cyklopropylgruppen R, S-konfigurasjon i henhold til subformelen:

R<1>er fortrinnsvis vinyl.

R<c>er fortrinnsvis NHS02R<s>, hvor Rs er -N(RN2)R<N1>), hvor R<N1>og R<N2>uavhengig er valgt fra H eller (C^)alkyl.

Fortrinnsvis er gruppen R<c>hydroksy, NHS02-cyklopropyl, NHS02-cyklobutyl eller NHS02-cyklopentyl.

I henhold til en mest foretrukket utførelsesform er gruppen R<c>hydroksy. I henhold til en alternativ mest foretrukket utførelsesform er gruppen R<c>er NHS02-cyklopropyl.

Også omfattet innenfor omfanget av foreliggende oppfinnelse, er forbindelser med formel (I) hvor:

B er (C1.10)alkyl, (C3.7)cykloalkyl eller (C1^)alkyl-(C3.7)cykloalkyl,

a) hvor nevnte cykloalkyl og alkyl-cykloalkyl kan være mono-, di- eller tri-substituert med (Ci.3)alkyl; og b) hvor nevnte alkyl, cykloalkyl og alkyl-cykloalkyl kan være mono- eller di-substituert

med substituenter valgt fra hydroksy og 0-(C1^()alkyl; og

c) hvor alle nevnte alkyl-grupper kan være mono-, di- eller tri-substituert med halogen; og d) hvor alle nevnte cykloalkyl-grupper som er 4-, 5-, 6- eller 7-leddet eventuelt har én (for 4-, 5-, 6- eller 7-leddet) eller to (for 5-, 6- eller 7-leddet) -CH2-grupper ikke

direkte bundet til hverandre erstattet av -O- slik at O-atomet er bundet til gruppen X via minst to C-atomer;

X er O eller NH;

R<3>er (C2-8)alkyl, (C3.7)cykloalkyl eller (Ci.3)alkyl-(C3.7)cykloalkyl, hvor nevnte

cykloalkylgrupper kan være mono-, di- eller tri-substituert med (C^alkyl;

L° er H, -OH, -0-(C^)alkyl, -NH2, -NH(CM)alkyl eller -N((CM)alkyl)2;

L<1>, L<2>er hver uavhengig halogen, (Ci^)alkyl, -0-(Ci^)alkyl eller -S-(Ci^)alkyl (i hvilken som helst oksydert tilstand så som SO eller S02); og

enten L<1>eller L2 (men ikke begge samtidig) kan også være H; eller

L° og L<1>eller

L° og L2 kan være kovalent bundet for, sammen med de to C-atomer som de er bundet til, å

danne en 5- eller 6-leddet karbocyklisk ring hvor én eller to -CH2-grupper ikke direkte bundet til hverandre, kan uavhengig hver være erstattet med -0-;

R<2>er R<20>, -NR<22>COR<20>, -NR<22>COOR<20>eller -NR22R<21>, hvor

R<20>er valgt fra (C^alkyl, (C3.7)cykloalkyl og (ClJt)alkyl-(C3.7)cykloalkyl, hvor nevnte cykloalkyl og alkyl-cykloalkyl kan være mono-, di- eller tri-substituert med (C^alkyl;

R<21>er H eller har én av betydningene for R<20>som definert ovenfor,

R<22>er uavhengig valgt fra H og metyl,

R<1>er etyl eller vinyl;

R<c>er hydroksy eller NHS02R<s>hvor Rs er (C3.7)cykloalkyl;

eller Rs kan videre være valgt fra: -NH(Ci.6)alkyl eller N((Ci^)alkyl)2;

eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller ester derav.

Fortrinnsvis er

B (C2-8)alkyl, (C3.7)cykloalkyl eller (C^alkyKC^cykloalkyl,

a) hvor nevnte alkyl, cykloalkyl og alkyl-cykloalkyl kan være mono-, di- eller tri-substituert med (d.3)alkyl; og b) hvor nevnte alkyl, cykloalkyl og alkyl-cykloalkyl kan være mono- eller di-substituert med substituenter valgt fra hydroksy og 0-(Ci^t)alkyl; og c) hvor hver av nevnte alkylgrupper kan være mono-, di- eller tri-substituert med fluor eller mono-substituert med klor eller brom; og d) hvor i hver av nevnte cykloalkylgrupper som er 5-, 6- eller 7-leddet, én eller to -CH2-grupper ikke direkte bundet til hverandre kan være erstattet av -O- slik at O-atomet er bundet til gruppen X via minst to C-atomer; X er O eller NH; R<3>er (C2^)alkyl eller (C3.7)cykloalkyl, som begge eventuelt er substituert med 1 til 3 substituenter valgt fra (Ci^)alkyl; L° er H, -OH, -OCH3, halogen eller -N(CH3)2; L<1>og L2 er hver uavhengig valgt fra: halogen, -CH3, -C2H5, -OCH3, -OC2H5, -OC3H7, -OCH(CH3)2, CF3, -SMe, -SOMe og S02Me, hvor enten L<1>eller L<2>kan være H;

R<2>er R<20>, -NHCOR<20>, -NHCOOR20 eller -NHR<21>,

hvor

R<20>er valgt fra (d^alkyl, (C3.7)cykloalkyl, (C1.3)alkyl-(C3.7)cykloalkyl, hvor hver av nevnte cykloalkyl- og alkyl-cykloalkylgrupper kan være mono-, di- eller tri-substituert med (Ci.3)alkyl; og

R<21>er H eller R<20>som definert ovenfor;

R<1>er etyl eller vinyl; og

R<c>er hydroksy, NHS02-cyklopropyl, NHS02-cyklobutyl eller NHS02-cyklopentyl.

Mer foretrukket er B valgt fra: etyl, n-propyl, fert-butyl, 2-metylpropyl, 1,2-dimetylpropyl, 1,2,2-trimetylpropyl, 2-fluoretyl, 3-fluorpropyl, 3,3,3-trifluorpropyl, cyklopropyl, cyklobutyl, cyklopentyl, cykloheksyl, 1-metylcyklopentyl og 1-metylcykloheksyl og en gruppe valgt fra:

R<3>er valgt fra 1,1-dimetyletyl, cyklopentyl, cykloheksyl og 1-metylcykloheksyl; L° er H, -OH eller -OCH3; L<1>er CH3, -F, -Cl, -Br, -OMe, -SMe eller -S02Me; L2 er H;

R<2>er -NHCOR<20>, -NHCOOR<20>eller -NHR<21>, hvorR20og R<21>uavhengig er valgt fra metyl, etyl, n-propyl, i-propyl, 2,2-dimetylpropyl, cyklopentyl og cyklopentylmetyl;

R<1>er vinyl; og R<c>er hydroksy eller NHS02-cyklopropyl.

Mest foretrukket er B valgt fra etyl, n-propyl, fe/t-butyl, cyklopentyl, 1-metylcyklopentyl, 2-fluoretyl og 3-fluorpropyl; R3 er valgt fra 1,1-dimetyletyl og cykloheksyl; L° er H eller -OCH3;L<1>er -CH3, -Cl eller -Br; L2 er H; og R<c>er hydroksy.

Eksempler på foretrukne utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse er hver enkelt forbindelse listet opp i de følgende Tabeller 1, 2, 3, 4, 5 og 6.

I henhold til en alternativ utførelsesform kan det farmasøytiske preparatet ifølge foreliggende oppfinnelse i tillegg omfatte minst ett annet anti-HCV-middel. Eksempler på anti-HCV-midler omfatter, a- (alfa), p- (beta), 5- (delta), y- (gamma), co- (omega) eller x- (tau) interferon, pegylert a-interferon, ribavirin og amantadin.

I henhold til en annen alternativ utførelsesform kan det farmasøytiske preparatet ifølge foreliggende oppfinnelse i tillegg omfatte minst én annen inhibitor av HCV NS3-protease.

I henhold til en annen alternativ utførelsesform kan det farmasøytiske preparatet ifølge foreliggende oppfinnelse i tillegg omfatte minst én inhibitor av HCV-polymerase.

I henhold til enda en annen alternativ utførelsesform kan det farmasøytiske preparatet ifølge foreliggende oppfinnelse i tillegg omfatte minst én inhibitor av andre mål i HCV-livscyklus, omfattende men ikke begrenset til, helikase, NS2/3-protease eller indre ribosom inngangssete (IRES).

Det farmasøytiske preparatet ifølge foreliggende oppfinnelse kan administreres oralt, parenteralt eller via et implantert reservoir. Oral administrering eller administrering ved injeksjon er foretrukket. Det farmasøytiske preparatet ifølge foreliggende oppfinnelse kan inneholde hvilke som helst konvensjonelle ikke-toksiske farmasøytisk akseptable bærere, adjuvantia eller konstituenter. I noen tilfeller kan pH i formuleringen reguleres med farmasøytisk akseptable syrer, baser eller buffere for å forbedre stabiliteten til den formulerte forbindelse eller dens leveringsform. Betegnelsen parenteral som anvendt her omfatter subkutane, intrakutane, intravenøse, intramuskulære, intra-artikulære, intrasynoviale, intrasternale, intratekale og intralesjonale injeksjons- eller infusjons-teknikker.

Det farmasøytiske preparatet kan være i form av et sterilt, injiserbart preparat, for eksempel som en steril injiserbar vandig eller oljeaktig suspensjon. Denne suspensjonen kan formuleres i henhold til teknikker kjent på området ved anvendelse av egnede dispergerings- eller fuktemidler (så som for eksempel Tween 80) og suspenderingsmidler. Det farmasøytiske preparatet ifølge foreliggende oppfinnelse kan administreres oralt i hvilken som helst oralt akseptabel doseform omfattende kapsler, tabletter og vandige suspensjoner og løsninger. I tilfellet av tabletter for oral anvendelse, omfatter bærere som er vanlig anvendt laktose og maisstivelse. Smøremidler, så som magnesiumstearat blir også typisk tilsatt. For oral administrering i kapselform omfatter anvendelige fortynningsmidler laktose og tørket maisstivelse. Når vandige suspensjoner blir administrert oralt blir den aktive bestanddel kombinert med emulgerings- og suspenderings-midler. Om ønsket kan visse søtnings- og/eller smaks- og/eller fargemidler tilsettes.

Andre egnede konstituenter eller bærere for de ovenfor angitte formuleringer og preparater kan finnes i standard farmasøytiske tekster, f.eks. i "Remington's Pharmaceutical Sciences", The Science and Practice of Pharmacy, 19. Ed. Mack Publishing Company, Easton, Penn., (1995).

Dosenivåer på mellom ca. 0,01 og ca. 100 mg/kg kroppsvekt pr. dag, fortrinnsvis mellom ca. 0,1 og ca. 50 mg/kg kroppsvekt pr. dag av proteaseinhibitor-forbindelse beskrevet her er anvendelig ved en monoterapi for forebygging og behandling av HCV-mediert sykdom. Typisk vil det farmasøytiske preparatet ifølge foreliggende oppfinnelse administreres fra ca. 1 til ca. 5 ganger pr. dag eller alternativt, som en kontinuerlig infusjon. Slik administrering kan anvendes som kronisk eller akutt terapi. Mengden av aktiv bestanddel som kan kombineres med bærermaterialene for å produsere en enkel doseform vil variere avhengig av verten som behandles og den spesielle administreringsmetode. Et typisk preparat vil inneholde fra ca. 5% til ca. 95% aktiv forbindelse (vekt/vekt). Fortrinnsvis inneholder slike preparater fra ca. 20% til ca. 80% aktiv forbindelse.

Som fagfolk vil forstå kan lavere eller høyere doser enn de angitt ovenfor være nødvendig. Spesifikke dose- og behandlings-regimer for en spesiell pasient vil avhenge av en rekke faktorer, omfattende aktiviteten til den spesifikke forbindelse som anvendes, alder, kroppsvekt, generelle helsetilstand, kjønn, diett, tid for administrering, utskillingshastighet, medikamentkombinasjon, alvorlighetsgrad og forløp av infeksjonen, pasientens disposisjon for infeksjonen og bedømmelsen til behandlende lege. Generelt blir behandling initiert med små doser vesentlig mindre enn den optimale dose av peptidet. Deretter blir dosen øket med små økninger inntil den optimale effekt under omstendighetene blir oppnådd. Generelt blir forbindelsen mest ønskelig administrert i et konsentrasjonsnivå som generelt vil gi antiviralt effektive resultater uten å forårsake noen skadelige eller uheldige bivirkninger.

Når preparatet ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter en kombinasjon av en forbindelse med formel I og ett eller flere ytterligere terapeutiske eller profylaktiske midler, bør både forbindelsen og det ytterligere middel være til stede i dosenivåer på mellom ca. 10 til 100% og mer foretrukket mellom ca. 10 og 80% av dosen normalt administrert i et monoterapi-regime.

Når disse forbindelser, omfattende deres farmasøytisk akseptable salter og estere, blir formulert sammen med en farmasøytisk akseptabel bærer, kan det resulterende preparat administreres in vivo til pattedyr, så som mennesker, for å hemme HCV NS3-protease eller for å behandle eller forhindre HCV-virusinfeksjon. Slik behandling kan også oppnås ved anvendelse av en forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse i kombinasjon med et annet antiviralt middel. Foretrukne andre antivirale midler er beskrevet i definisjons-seksjonen og seksjonen for foretrukne farmasøytiske preparater ifølge foreliggende oppfinnelse og omfatter: a-, p-, 5-, co-, y- eller i-interferon, ribavirin, amantadin; andre inhibitorer av HCV NS3- protease; inhibitorer av HCV-polymerase; inhibitorer av andre mål i HCV-livscyklusen, som omfatter helikase, NS2/3-protease eller indre ribosom inngangssete (IRES); eller kombinasjoner derav. De ytterligere midler kan kombineres med forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse for å skape en enkel doseform. Alternativt kan disse ytterligere midler administreres separat til et pattedyr som del av en multippel doseform.

Som beskrevet ovenfor er en kombinasjonsterapi omfattet hvor en forbindelse med formel (I) eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller ester derav, blir samadministrert med minst ett ytterligere antiviralt middel. Foretrukne antivirale midler er beskrevet ovenfor og eksempler på slike midler er gitt i definisjons-seksjonen. Disse ytterligere midler kan kombineres med forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse for å skape en enkel farmasøytisk doseform. Alternativt kan disse ytterligere midler administreres separat til pasienten som del av en multippel doseform, for eksempel ved anvendelse av et sett. Slike ytterligere midler kan administreres til pasienten før, samtidig med eller etter administrering av en forbindelse med formel (I) eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller ester derav.

En forbindelse med formel (I) eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller ester derav angitt her, kan også anvendes som et laboratorie-reagens. Videre kan en forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse, omfattende et farmasøytisk akseptabelt salt eller ester derav, også anvendes for fremstilling av et medikament for å behandle eller forhindre viral forurensning av materialer og derfor redusere risiko for viral infeksjon av laboratorie- eller medisinsk personale eller pasienter som kommer i kontakt med slike materialer (f.eks. blod, vev, kirurgiske instrumenter og utstyr, laboratorie-instrumenter og utstyr og blodoppsamlingsapparater og -materialer).

En forbindelse med formel (I), omfattende et farmasøytisk akseptabelt salt eller ester derav angitt her kan også anvendes som et forskningsreagens. En forbindelse med formel (I), omfattende et farmasøytisk akseptabelt salt eller ester derav, kan også anvendes som positiv kontroll for å validere surrogat celle-baserte forsøk eller in vitro eller in vivo virale replikasjons-forsøk.

Metodikk

Mange metoder for å utføre syntesen av forbindelser med formel I med forskjellige kinolinderivater er beskrevet i WO 00/09558. Dipeptid-mellomproduktet 15 (Skjema 2) og 2-karbometoksy-4-hydroksy-7-metoksykinolin 9 (Skjema 1) ble syntetisert i henhold til de generelle metoder beskrevet i WO 00/09543.

Forbindelser med formel I hvor R<c>er NHS02R<s>som definert her blir fremstilt ved kobling av den tilsvarende syre med formel I (dvs. R° er hydroksy) med et passende sulfonamid med formel R<s>S02NH2i nærvær av et koblingsmiddel under standard betingelser. Selv om mange vanlig anvendte koblingsmidler kan anvendes, er TBTU og HATU funnet å være praktiske. Sulfonamidene er tilgjengelige kommersielt eller kan fremstilles ved kjente metoder.

De følgende skjemaer illustrerer to hensiktsmessige prosesser ved anvendelse av kjente metoder for fremstilling av forbindelsene med formel 1 når R<1>er vinyl og R<c>er OH.

Kort angitt blir syntese av dipeptid 3 utført ved kobling av P1 -resten til det hensiktsmessig beskyttede frans-hydroksy-prolin under standard betingelser. Stereokjemien av hydroksylgruppen blir invertert ved den velkjente Mitsunobu-reaksjon ved anvendelse av para-nitrobenzosyre. Kobling av dipeptid med P3-gruppen (fremstilt ved anvendelse av standard metodikk og eksemplifisert i eksem pel avsnittet) ga tripeptid 6. Innføring av kinolingruppen til hydroksylgruppen i tripeptidet 7 med inversjon av stereokjemi kan utføres ved anvendelse av enten en Mitsunobu-reaksjon eller ved omdannelse av den frie hydroksylgruppen til en god utgående gruppe (så som et brosylat) og fortrenging av den med hydroksyl-kinolinderivat 9. For syntese av 2-(2-amino-4-tiazolyl)-derivater inneholder kinolinet anvendt en 2-karbometoksygruppe som vist i 9. Omdannelse av karboksylatgruppen til aminotiazol-derivatet blir utført ved velkjent syntesemetodikk og er beskrevet og eksemplifisert i WO 00/09543 og WO 00/09598. Til slutt blir den C-terminale ester hydrolysert under basiske vandige betingelser.

Skjema 2 beskriver en annen reaksjonssekvens for fremstilling av forbindelser med formel 1.1 dette tilfellet blir kinolingruppen innført i dipeptidet på lignende måte som beskrevet i Skjema 1. Til slutt blir P3-gruppen koblet under standard betingelser til dipeptidet 21. Omdannelse av det resulterende tripeptid til den endelige forbindelse blir utført som beskrevet i Skjema 1.

SYNTESE AV P1-FRAGMENTER

P1-grupper i forbindelser med formel (I) ble fremstilt ved anvendelse av protokollene beskrevet i WO 00/59929, publisert 12. oktober 2000 og WO 00/09543, publisert 24. februar 2000. Spesielt refereres til sider 33-35, Eksempel 1 i WO00/59929 og sider 56-69 , Eksempel 9 - 20 i WO00/09543 for fremstilling av 1-aminocyklopropankarboksylsyre P1-grupper.

SYNTESE AV P2-SUBSTITUENTER

Forbindelser med formel 9 kan syntetiseres fra kommersielt tilgjengelige materialer ved anvendelse av teknikkene beskrevet i internasjonale patentsøknader WO 00/59929, WO 00/09543, WO 00/09558 og U.S. Patent 6,323,180 B1.

Eksempler på syntese av forskjellige 2-karbometoksy-4-hydroksykinolin-derivater ble utført som følger:

Syntese av 2-karbometoksy-4-hydroksy-kinolinderivater ble utført fra de tilsvarende aniliner i henhold til metoden ifølge : Unangst, P.C.; Connor, D.T. J. Heterocyc. Chem. 29, 5, 1992, 1097-1100. Metoden er vist i skjema 3 nedenfor:

Kort angitt får hensiktsmessig substituerte aniliner i 2-, 3- og/eller 4-stilling reagere med dimetylacetylendikarboksylat og det resulterende enamin blir oppvarmet ved høy temperaturer for å bevirke cykliseringen.

De tilsvarende aniliner er kommersielt tilgjengelige eller kan kreve noe velkjent kjemisk omdannelse. For eksempel kan det være at nitro er kommersielt tilgjengelig og deretter blir omdannet til det tilsvarende amin ved anvendelse av et reduksjonsmiddel. Også når karboksylsyren er kommersielt tilgjengelig, kan den omdannes til det tilsvarende amin via en Curtius-omleiring.

Ytterligere detaljer ifølge oppfinnelsen er illustrert i de følgende eksempler. Andre spesifikke metoder for syntese eller spaltning av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan finnes i WO 00/09543; WO 00/09558 & WO 00/59929 og i samtidige søknad 09/368,670.

EKSEMPLER

Temperaturer er gitt i grader Celsius. Løsnings-prosentdeler uttrykker en vekt til volum-relasjon og løsningsforhold uttrykker en volum til volum-relasjon, hvis ikke angitt på annen måte. Kjernemagnetiske resonans- (NMR) spektra ble registrert på et Bruker 400 MHz spektrometer; kjemiske skift (5) er angitt i deler pr. million. "Flash" kromatografi ble utført på silikagel (Si02) i henhold til Still's "flash" kromatografiteknikk (W.C. Still et al., J. Org.

Chem., (1978), 43, 2923).

Forkortelser anvendt i eksemplene omfatter:

BOC eller Boe: fert-butyloksykarbonyl; DBU: 1,8-diazabicyklo[5,4,0]undec-7-en; DCM: diklormetan; DIAD: diisopropylazodikarboksylat; DIEA: diisopropyletylamin; DIPEA: diisopropyletylamin; DM F: /V,/V-dimetylformamid; DMAP: 4-(dimetylamino)pyridin; DMSO: dimetylsulfoksyd; EtOAc: etylacetat; HATU: [0-7-azabenzotriazol-1-yl)-1,1,3,3-tetrametyluronium-heksafluorfosfat]; HPLC: høyytelse væskekromatografi; MS: massespektrometri (MALDI-TOF: Matrix Assisted Laser Desorption lonization-Time of Flight, FAB: Hurtig atombombardement); Me: metyl; MeOH: metanol; Ph: fenyl; RT: romtemperatur (18 til 22°); fert-butyl eller t-butyl: 1,1-dimetyletyl; Tbg: fert-butyl-glycin: fert-leucin; TBTU: 2-(1H-benzotriazol-1-yl)-1,1,3,3-tetrametyl-uronium-tetrafluorborat; TEA: trietylamin; TFA: trifluoreddiksyre; og THF: tetrahydrofuran.

Eksempel 1

Syntese av P3- derivater:

Syntese av karbamat 4a

THF (350 ml) ble satt til en kolbe inneholdende karbonsyre-cyklopentylester-2,5-diokso-pyrrolidin-1-ylester (9,00 g; 39,6 mmol) og fe/t-b uty l-g ly ein (6,24 g; 47,5 mmol) hvilket resulterte i en suspensjon. Destillert vann (100 ml) ble tilsatt med kraftig omrøring. En liten mengde fast stoff forble uoppløst. Trietylamin (16,6 ml; 119 mmol) ble deretter tilsatt, hvilket resulterte i en homogen løsning som ble omrørt ved romtemperatur. Etter 2,5 timer ble THF inndampet og det vandige residuet fortynnet med vann (100 ml). Reaksjonsblandingen ble gjort basisk ved tilsetning av 1 N NaOH (25 ml - endelig pH >10). Løsningen ble vasket med EtOAc (2x 200 ml) og den vandige fasen surgjort med 1 N HCI (ca. 70 ml - endelig pH <2). Den uklare løsningen ble ekstrahert med EtOAc (200 + 150 ml). Ekstrakten ble tørket (MgS04) og inndampet, hvilket ga karbamat 4a som et hvitt, fast stoff (8,68 g).

Fremstilling av urinstoffer 5a

En løsning av fert-butylglycin-benzylester-hydrokloridsalt (2,55 g; 9,89 mmol) i THF (20 ml) og pyridin (2,0 ml; 24,73 mmol) ble avkjølt til 0°C. Fenylklorformiat (1,30 ml; 10,19 mmol) ble satt dråpevis til den avkjølte løsningen. Den resulterende suspensjonen ble omrørt i 5 min ved 0°C, deretter ved romtemperatur i 1,5 timer. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med EtOAc, vasket med 10% sitronsyre (2x), vann (2x), mettet NaHC03(2x), vann (2x) og saltvann (1x), tørket (MgS04), filtrert og inndampet for å oppnå den rå forbindelsen som en nesten fargeløs olje (3,73 g; >100%; anta 9,89 mmol). Råproduktet (1,01 g; 2,97 mmol) ble oppløst i DMSO (6,5 ml) og cyklopentylamin ble tilsatt dråpevis. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 45 min og deretter fortynnet med EtOAc. Den organiske fasen ble vasket med 10% sitronsyre (2x), vann (2x), mettet NaHC03(2x), vann (2x) og saltvann (1x), tørket (MgS04), filtrert og inndampet, hvilket ga det rå cyklopentyl-urinstoff -Tbg-OBn - produkt som en nesten fargeløs olje. Det rå materialet ble renset ved "flash" kolonnekromatografi med silika ved anvendelse av heksan:EtOAc 9:1 for å fjerne de mindre polare urenheter og 7:3 for å eluere det rensede produktet som en tykk fargeløs olje (936 mg; 95%). Benzylesterproduktet (936 mg; 2,82 mmol) ble avbeskyttet under en hydrogenfylt ballong ved romtemperatur i absolutt etanol- (15 ml) løsning ved omrøring av løsningen med 10% Pd/C (93,6 mg) i 5,5 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom et 0,45 mikron filter og inndampet til tørrhet for å gi urinstoff 5a som et hvitt, fast stoff (669 mg; 98%)<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): 5 12,39 (s, 1H), 6,09 (d, J = 7,4 Hz, 1H), 5,93 (d, J = 9,4 Hz, 1H), 3,90 (d, J = 9,4 Hz, 1H), 3,87-3,77 (m, 1H), 1,84-1,72 (m, 2H), 1,63-1,42 (m, 4H), 1,30-1,19 (m,2H), 0,89 (s, 9H). M.S.(elektrospray): 241,0 (M-HV 243,0 (M+H)+ . Revers fase HPLC Homogenitet (0,06% TFA; CH3CN : H20): 99%.

Eksempel 2

Syntese av tiourinstoffer 8

Syntese av tiourinstoff 8a:

Til en løsning av fert-butyl-isotiocyanat (5,0 ml; 39,4 mmoL) i DCM (200 ml) ble satt cyklopentylamin (4,67 ml; 47,3 mmoL) fulgt av DIPEA og reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer. Blandingen ble fortynnet med EtOAc og vasket med en 10% vandig løsning av sitronsyre (2x), mettet NaHC03(2x), H20 (2x) og saltvann (1x). Det organiske laget ble tørket over vannfri MgS04, filtrert og inndampet, hvilket ga /V-fe/?-butyl-/V-cyklopentyltiourinstoff som et hvitt, fast stoff (3,70 g; 47% utbytte). N- tert- buty\- N'-cyklopentyltiourinstoffet (3,70 g) ble oppløst i konsentrert HCI (46 ml). Den mørkegule løsningen ble oppvarmet ved svakt tilbakeløp. Etter 40 min fikk reaksjonsblandingen avkjøles til romtemperatur og ble deretter avkjølt i is og gjort basisk til pH 9,5 med faststoff og en mettet, vandig løsning av NaHC03. Produktet ble ekstrahert inn i EtOAc (3x). De samlede EtOAc-ekstrakter ble vasket med H20 (2x) og saltvann (1x). Det organiske laget ble tørket (MgS04), filtrert og konsentrert, hvilket ga et beige, fast stoff (2,46 g rått). Utgnidning av det rå materialet i heksan/ EtOAc 95/5 ga, etter filtrering, A/-cyklopentytiourinstoff 8a som et hvitt, fast stoff (2,38 g; 90% utbytte).

<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): 5 7,58 (bs, 1H), 7,19 (bs, 1H), 6,76 (bs, 1H), 4,34 (bs, 1H), 1,92-1,79 (m,2H), 1,66-1,55 (m, 2H), 1,55-1,30 (m,4H). MS; es<+>144,9 (M + H)<+>, es: 142,8

(M - H)\

Fremstilling av tiourinstoff 8b

Tiourinstoff (5,0 g, 66 mmol) ble oppløst i toluen (50 ml) og fert-butylacetylklorid (8,88 g, 66 mmol) ble tilsatt. Blandingen ble oppvarmet ved tilbakeløp i 14 timer, hvilket ga en gul løsning. Blandingen ble konsentrert til tørrhet og residuet fordelt mellom EtOAc og mettet NaHC03. Den gule organiske fase ble tørket over MgS04, filtrert og konsentrert, hvilket ga et gult, fast stoff. Det faste stoffet ble oppløst i en minimum mengde av EtOAc og utgnidd med heksan, hvilket ga 8b som et hvitt, fast stoff (8,52 g; 75%). M.S. (elektrospray): 173 (M-H)" 175 (M+H)<+>. Revers fase HPLC Homogenitet (0,06 % TFA; CH3CN : H20): 99 %.

Fremstilling av tiourinstoff 8c

Anvendelse av metoden beskrevet ovenfor, men ved anvendelse av kommersielt tilgjengelig cyklopentyl-acetylklorid istedenfor fert-butylacetylklorid ga tiourinstoff 8c.

Syntese av 2-karbometoksy-4-hydroksy-kinolinderivater

Eksempel 3A

Syntese av 2-karbometoksy-4-hydroksy-7-metoksy-8-metylkinolin (A5)

Trinn A

Til en løsning av 2-metyl-3-nitroanisol A1 (5,1 g; 30,33 mmol; krever~30 min for å oppløses) i absolutt etanol (85 ml) ble satt 10% Pd/C katalysator (500 mg). Løsningen ble hydrogenert under en hydrogenfylt ballong ved atmosfærisk trykk og romtemperatur i 19 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom et celite-sjikt, skyllet og inndampet til tørrhet for å oppnå 2-metyl-3-metoksyanilin A2 som en dyp blålilla olje (4,1 g; 29,81 mmol; 98 % utbytte).

MS 137 (MH)<+>. Revers fase HPLC Homogenitet @ 220 nm (0,06 % TFA; CH3CN : H20): 99%.

Trinn B

Dimetylacetylendikarboksylat A3 (3,6 ml, 29,28 mmol) ble satt dråpevis til en løsning av 2-metyl-3-metoksyanilin A2 (3,95 g, 28,79 mmol) i MeOH (100 ml) (reaksjonen er eksoterm). Blandingen ble oppvarmet ved svakt tilbakeløp i 5 timer, avkjølt og konsentrert under vakuum. Det rå materialet ble renset ved "flash" kolonnekromatografi på silikagel med heksan : EtOAc (95 : 5) for å gi, etter inndampning av de rene fraksjoner, produktet A4 (6,5 g; 23,27 mmol; 81 % utbytte).

Revers fase HPLC Homogenitet @ 220 nm (0,06 % TFA; CH3CN : H20): 95%.

Trinn C

Diesteren A4 (6,5 g, 23,27 mmol) ble oppløst i difenyleter (12 ml) og reaksjonsblandingen plassert i et forhånds-oppvarmet sandbad ved en badtemperatur på 350-400°C. Da reaksjonsblandingen oppnådde en indre temperatur på 240 C (observer MeOH-utvikling ved 230-240C) ble en telling på seks minutter begynt før badet (temperatur-endepunkt: 262 C) ble fjernet og reaksjonsblandingen fikk avkjøles til romtemperatur. Et fast stoff ble dannet etter avkjøling som ble fortynnet med eter, filtrert og tørket, hvilket ga et gyldenbrunt fast stoff (3,48 g rått). Det rå materialet ble kromatografert på silikagelkolonne med heksan : EtOAc; 5 : 5 for å fjerne urenheter, deretter 2 : 8 og deretter 100 % EtOAc for å fullføre elueringen av produktet for å gi A5, etter inndampning, som et blekgult, fast stoff (2,1 g, 37% utbytte).

MS (M + H)<+>; 246 og (M - H)"; 248,1. Revers fase HPLC Homogenitet @ 220 nm (0,06 % TFA; CH3CN : H20): 99 %.

Eksempel 3B

Syntese av 2-karbometoksy-8-brom-4-hydroksy-7-metoksykinolin (B6)

Trinn A

2-amino-3-nitrofenol B1 (5 g; 32,4 mmol) ble oppløst i H20 (29,5 ml) og 1,4-dioksan (14,7 ml). Blandingen ble oppvarmet til tilbakeløp og bromhydrogensyre (48%; 16,7 ml; 147 mmol) ble tilsatt dråpevis over en periode på 20 min. Etter fullføring av tilsetningen, ble tilbakeløp holdt i ytterligere 15 min. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til 0°C (isbad) og natriumnitritt (2,23 g; 32,3 mmol) i H20 (20 ml) ble tilsatt over en periode på 30 min. Omrøringen ble fortsatt i 15 min ved 0°C, blandingen ble deretter overført til en mantlet

dryppetrakt (0°C) og satt dråpevis til en omrørt blanding av Cu(l)Br (5,34 g; 37,2 mmol) i H20 (29,5 ml) og HBr (48%; 16,7 ml; 147 mmol) ved 0°C. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 15 min ved 0°C, oppvarmet til 60°C, omrørt i ytterligere 15 min, avkjølt til romtemperatur og fikk omrøres natten over. Reaksjonsblandingen ble overført til en separasjonstrakt og ekstrahert med eter (3x 150 ml). De organiske lag ble samlet, vasket med saltvann (1X), tørket

(Na2S04), filtrert og konsentrert, hvilket ga råproduktet (7,99 g) som en rød-brun olje. Det rå materialet ble renset ved "flash" kolonnekromatografi (1:25 ultraren silikagel, 230-400 mesh, 40-60 mm, 60 Ångstrøm; CH2CI2som løsningsmiddel), hvilket ga ren 2-brom-3-nitrofenol B2 (45%; 3,16 g) som et oransje-brunt fast stoff.

MS 217,8 (MH)\ Homogenitet ved HPLC (TFA) @ 220 nm: 97%.

Trinn B

Nitrofenol-utgangsmateriale B2 (3,1 g; 14,2 mmol) ble oppløst i DMF (20 ml) og til

løsningen ble satt malt cesiumkarbonat (5,58 g; 17,1 mmol) fulgt av Mel (2,6 ml; 42,5 mmol). Blandingen ble omrørt ved romtemperatur natten over. DMF ble inndampet, residuet tatt opp i eter (1x 200 ml), vasket med vann (1x 200 ml), saltvann (4x 100 ml), tørket (MgS04), filtrert og inndampet, hvilket ga den rå 2-brom-3-nitroanisol B3 (94%; 3,1 g) som et oransje, fast stoff.

MS 234 (M+2H)<+>; Homogenitet ved HPLC (TFA) @ 220 nm: 98%.

Trinn C

2-brom-3-nitroanisol B3 (1,00 g; 4,31 mmol) ble oppløst i iseddik (11,0 ml) og etanol (11,0 ml). Til denne løsningen ble satt jernpulver (0,98 g; 17,5 mmol). Blandingen ble omrørt ved tilbakeløp i 3,5 timer og opparbeidet. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med vann (35 ml), nøytralisert med fast Na2C03og produktet ekstrahert med CH2CI2(3X 50 ml). Ekstraktene ble tørket (Na2S04), filtrert og konsentrert i vakuum, hvilket ga råproduktet, 2-brom-3-metoksyanilin B4 (91%; 0,79 g) som en blekgul olje.

MS 201,8 (MH)<+>; Homogenitet ved HPLC (TFA) @ 220 nm: 95%.

Trinn D

Til en løsning av 2-brom-3-metoksyanilin B4 (0,79 g; 3,9 mmol) i MeOH (7,6 ml) ble satt dimetylacetylendikarboksylat A3 (0,53 ml; 4,3 mmol) dråpevis ved 0°C (forsiktig: reaksjonen er eksoterm!). Løsningen ble oppvarmet natten over ved tilbakeløp og opparbeidet. MeOH ble inndampet og råproduktet tørket under høyvakuum, hvilket ga en rød gummi, renset ved "flash" kolonnekromatografi (1:30 ultraren silikagel, 230-400 mesh, 40-60 mm, 60 Ångstrøm; 4:1 heksan/EtOAc) for å gi addukt B5 (86 %; 1,16 g) som et blekgult, fast stoff.

MS 344,0 (MH)<+>; Homogenitet ved HPLC (TFA) @ 220 nm: 72%.

Trinn E

Til et forhånds-oppvarmet sandbad ved ca. 440°C (ytre temperatur) ble plassert

diester-addukt B5 (1,1 g; 3,16 mmol) i difenyleter (3,6 ml). Reaksjonsblandingen ble omrørt mellom 230 C - 245 C (indre temperatur; MeOH begynte å avdampes ved ca. 215 C) i 7 min og deretter avkjølt til romtemperatur. Ettersom løsningen ble avkjølt krystalliserte produktet fra reaksjonsblandingen. Det resulterende brune faste stoff ble filtrert, vasket med eter og tørket under høyvakuum, hvilket ga det rå bromkinolin B6 produkt (74%; 0,74 g) som et brunt, fast stoff. NMR viste at dette produktet var en blanding av ca. 1:1 tautomerer.

NMR (DMSO; 400 MHz) ok (1:1 blanding av tautomerer); MS 311,9 (MH)<+>; Homogenitet ved HPLC (TFA) @ 220 nm: 96%.

EKSEMPEL 3C

Syntese av 2-karbometoksy-8-klor-4-hydroksy-7-metoksykinolin (C6)

Trinn A

2-amino-3-nitrofenol B1 (5 g; 32,4 mmol) ble oppløst i konsentrert HCI (75 ml) og 1,4-dioksan (14,7 ml). Blandingen ble oppvarmet til 70°C inntil mesteparten av de faste stoffene var i løsning. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til 0°C (isbad) og natriumnitritt (2,23 g; 32,3 mmol) i H20 (5,4 ml) ble tilsatt over en periode på 3 timer til den brune løsningen.

Temperaturen ble holdt under 10°C under tilsetningen og omrøring ble fortsatt i ytterligere 15 min ved 0°C. Dette diazonium-mellomprodukt ble hellet i en løsning av Cu(l)CI (3,8 g; 38,9 mmol) i H20 (18,5 ml) og kons. HCI (18,5 ml) ved 0°C. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 15 min ved 0°C, oppvarmet til 60°C og omrørt i ytterligere 15 min. Reaksjonsblandingen ble deretter bragt til romtemperatur og fikk omrøres natten over. Reaksjonsblandingen ble overført til en separasjonstrakt og ekstrahert med eter (3X 150 ml). De organiske lag ble samlet, vasket med saltvann (1X), tørket (Na2S04), filtrert og konsentrert, hvilket ga råproduktet (5,83 g) som en rød-brun olje. Det rå materialet ble renset ved "flash" kolonnekromatografi (1:25 ultraren silikagel, 230-400 mesh, 40-60 mm, 60 Ångstrøm; 3:1 heksan/EtOAc som løsningsmiddel), hvilket ga ren 2-klor-3-nitrofenol C2 (48%; 2,7 g) som et oransje, fast stoff.

MS 171,8 (MHV: Homogenitet ved HPLC (TFA) @ 220 nm: 96%.

Relevant litteratur for Sandmeyer-reaksjonen: J. Med. Chem, 1982, 25(4), 446-451.

Trinn B

Nitrofenol-utgangsmaterialet C2 (1,3 g; 7,49 mmol) ble oppløst i DMF (10 ml) og til denne løsningen ble satt malt cesiumkarbonat (2,92 g; 8,96 mmol), fulgt av Mel (1,4 ml; 22,5 mmol). Blandingen ble omrørt ved romtemperatur natten over. DMF ble inndampet i vakuum og residuet tatt opp i eter (150 ml), vasket med vann (150 ml), saltvann (4x 100 ml) og deretter tørket over (MgS04). Den organiske fasen ble filtrert og inndampet, hvilket ga den rå 2-klor-3-nitroanisol C3 (98%; 1,38 g) som et oransje, fast stoff.

Homogenitet ved HPLC (TFA) @ 220 nm: 93%.

Trinn C

2-klor-3-nitroanisol C3 (1,38 g; 7,36 mmol) ble oppløst i en blanding av iseddik (19 ml)/etanol (19 ml). Til denne løsningen ble satt jernpulver (1,64 g; 29,4 mmol). Blandingen ble omrørt ved tilbakeløp i 3,5 timer og opparbeidet. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med vann (70 ml), nøytralisert med fast Na2C03og produktet ekstrahert med CH2CI2(3X 150 ml). Ekstraktene ble samlet og vasket med mettet saltvann og deretter tørket over (Na2S04), filtrert og konsentrert i vakuum, hvilket ga råproduktet, 2-klor-3-metoksyanilin C4 (100%; 1,2

g) som en gul olje. Dette materialet ble anvendt som sådant i det følgende trinn.

MS 157,9 (MH)<+>; Homogenitet ved HPLC (TFA) @ 220 nm: 86%.

Trinn D

Til en løsning av 2-klor-3-metoksyanilin C4 (1,2 g; 7,61 mmol) i MeOH (15 ml) ble satt dimetylacetylendikarboksylat A3 (1,0 ml; 8,4 mmol) dråpevis ved 0°C (forsiktig: reaksjon er eksoterm!). Løsningen ble oppvarmet natten over ved tilbakeløp og opparbeidet. MeOH ble inndampet og råproduktet tørket under høyvakuum, hvilket ga en rød gummi som ble renset ved "flash" kolonnekromatografi (1:30 ultraren silikagel, 230-400 mesh, 40-60 mm, 60 Ångstrøm; 4:1 heksan/EtOAc) for å gi adduktet C5 (74 %; 1,68 g) som et gult, fast stoff.

MS 300 (MH)<+>; Homogenitet ved HPLC (TFA) @ 220 nm: 90%.

Trinn E

I et forhånds-oppvarmet sandbad ved ca. 440 C (ytre temperatur) ble plassert diester-addukt C5 (1,68 g; 5,6 mmol) i difenyleter (6,3 ml). Reaksjonsblandingen ble omrørt mellom 230 C - 245 C (indre temperatur; MeOH begynte å avdampes ved ca. 215 C) i 7 min og deretter avkjølt til romtemperatur. Ettersom løsningen ble avkjølt krystalliserte produktet fra reaksjonsblandingen. Det resulterende brunaktige faste stoff ble filtrert, vasket med eter og tørket under høyvakuum, hvilket ga kinolinet C6 (83%; 1,25 g) som et beige, fast stoff. NMR viste at dette produktet var en blanding av ca. 1:1 tautomerer (keto/fenol former).

MS 267,9 (MH)<+>; Homogenitet ved HPLC (TFA) @ 220 nm: 92%.

Eksempel 3D

Syntese av 2-karbometoksy-8-fluor-4-hydroksy-7-metoksykinolin (D5)

Trinn A

En løsning av 2-fluor-3-metoksy-benzosyre D1 (1,68 g, 9,87 mmol) og DIPEA (2,07 ml, 11,85 mmol, 1,2 ekv.) i en blanding av toluen (8 ml) og t-BuOH (8 ml) ble omrørt over aktivert 4Å molekylsikter i 1 time fulgt av tilsetning av difenylfosforylazid (DPPA, 2,55 ml, 11,85 mmol) og denne blandingen ble tilbakeløpskokt natten over. Reaksjonsblandingen ble filtrert og filtratet ble konsentrert i vakuum, residuet ble tatt i EtOAc (50 ml), vasket med H20 (2x 30 ml) og saltvann (1x 30 ml). Den organiske fasen ble tørket (MgS04), filtrert og konsentrert under redusert trykk. Råproduktet D2 (2,38 g, 96%) ble anvendt som det var i det følgende trinn. MS-analyse viser tap av Boc-gruppe: 141,9 ((M+H)-Boc)<+>, 139,9 ((M-H)-Boc)".

Trinn B

Forbindelse D2 (2,28 g, 9,45 mmol) ble behandlet med 4N HCI/dioksan-løsning (fra Aldrich) (10 ml, 40 mmol) i 60 min og HPLC-analyse viste at utgangsmaterialet var fullstendig oppbrukt. Reaksjonsblandingen ble konsentrert i vakuum, gjenoppløst i EtOAc og vasket med vann, mettet NaHC03(vandig) og mettet saltvann. Den organiske fasen ble tørket (MgS04), filtrert og konsentrert, hvilket ga 1,18 g (88%) av D3 som en brun olje, som ble anvendt som den var i det følgende trinn. MS: 141,9 (M + H)<+>, 139,9 (M - H)".

Trinn C

Anilin D3 (1,18 g, 8,36 mmol) ble kombinert med dimetylacetylendikarboksylat A3 (1,45 ml, 10,0 mmol) i metanol (25 ml). Reaksjonsblandingen ble tilbakeløpskokt i 2 timer før den ble konsentrert til tørrhet. Det rå materialet ble renset ved "flash" kromatografi under eluering med 9/1 (heksan/EtOAc), hvilket ga Michael-addukt D4 som en gul olje, (1,27 g, 54%).

Trinn D

Michael-addukt D4 ble oppløst i varm difenyleter (6 ml) og plassert i et sandbad på forhånd oppvarmet til~350°C. Den indre temperatur i reaksjonen ble overvåket og holdt ved~245°C i ca. 5 minutter (løsning blir brun). Etter avkjøling til romtemperatur ble det ønskede 4-hydroksykinolin feilet ut av løsning. Det brune faste stoff ble filtrert og vasket mange ganger med dietyleter hvilket ga, etter tørking, kinolin D5 som et brunt, fast stoff (0,51 g, 45%). MS: 252 (M + H)<+>, 249,9 (M - H)\ Blanding av 1:1 tautomerer, 1H-NMR (DMSO-d6, 400 MHz) 12,04 (s, 1H), 11,02 (s. 1H),8,0(d, 1H),7,88(d, 1H),7,65(m, 1H), 7,39 (s, 1H), 7,32 (m, 1H), 6,5 (s, 1H), 4,0 (s, 3H), 3,98 (s, 3H), 3,95 (s, 3H), 3,91 (s, 3H).

EKSEMPEL 3E

Syntese av 2-karbometoksy-6,8-dimetyl-4-hydroksy-7-metoksykinolin (E8)

Trinn A

Amidet E1 (5,0 g, 30,63 mmol) ble oppløst i en blanding av eddiksyre (5 ml) og svovelsyre (10 ml) og avkjølt til 0°C. En blanding av salpetersyre (70%, 3 ml) og svovelsyre (2 ml) ble tilsatt dråpevis, hvoretter løsningen ble oppvarmet til romtemperatur og omrørt i 1 time. Reaksjonsblandingen ble deretter hellet i knust is og filtrert (etter at isen hadde smeltet men løsningen fortsatt var kald), hvilket ga den ønskede forbindelse E2 (5,8 g, 91%) som ble anvendt for neste reaksjon uten ytterligere rensning. MS ES<+>= 209,0, ES" = 206,9. ( Ref: Giumanini, A. G. ; Verardo, G. ; Polana, M. J. Prak. Chem. 1988, 181).

Trinn B

Forbindelse E2 (5,8 g, 27,86 mmol) ble behandlet med 6M HCI-løsning (5 ml) i MeOH (10 ml) og oppvarmet ved tilbakeløp i 48 timer, hvilket ga det ønskede produkt E3 (4,6 g, 99 %). RP-HPLC indikerte fullstendig forbruk av utgangsmateriale (Rt (E2) = 2,6 min.; Rt (E3)= 3,9 min.). Blandingen ble konsentrert og anvendt i påfølgende reaksjon uten ytterligere rensning.

Trinn C

Svovelsyre (18 ml) ble satt til løsningen av anilin E3 (4,20 g, 25,27 mmol) i vann (36 ml) ved 0°C fulgt av tilsetning av natriumnitritt (2,3 g, 33,33 mmol i vann (6 ml). I en separat kolbe ble plassert en blanding av vann (14 ml) og svovelsyre (1,5 ml). Denne løsningen ble bragt til tilbakeløp og deretter ble den innledende løsning tilsatt dråpevis mens koking opprettholdes. Etter at tilsetningen var fullstendig, ble koking fortsatt i 5 min og blandingen ble deretter hellet i en is/natriumkarbonat-blanding under avkjøling i et isbad. Produktet ble ekstrahert med vandig EtOAc og konsentrert, hvilket ga en mørkebrun viskøs væske E4 (2,00 g, 47 %) som ble anvendt i påfølgende reaksjon uten ytterligere rensning. MS ES" = 210,9.

Trinn D

Mel (1,42 ml, 22,74 mmol) ble satt til en løsning av utgangsfenol E4 (1,9 g, 11,37 mmol) og kaliumkarbonat (2 g) i DMF (25 ml) ved romtemperatur Blandingen ble oppvarmet ved 50°C i 2 timer og deretter avkjølt til romtemperatur. EtOAc ble tilsatt og løsningen ble vasket med vann (3x) og det vandige lag ble deretter ekstrahert med EtOAc. De samlede organiske lag ble tørket, filtrert og konsentrert, hvilket ga den ønskede metyleter E5 (2,0 g, 97%).<1>H-NMR (CDCI3, 400 MHz) 7,62 (d, J = 8,4 Hz, 1H), 7,13 (d, J = 8,4 Hz, 1H), 3,74 (s. 3H), 2,48 (s, 3H), 2,36 (s, 3H).

Trinn E

Ti prosent (10%) Pd/C (200 mg) ble satt til en løsning av nitro-utgangsmateriale E5 (2,0 g, 11,04 mmol) i EtOH og plassert på en Parr-shaker under 2,8 kg/cm<2>H2atmosfære i 2 timer. Løsningen ble filtrert gjennom en pute av silika/Celite, skyllet med MeOH og konsentrert, hvilket ga det ønskede anilin E6 (1,5 g, 90 %) som ble anvendt uten ytterligere

rensning.

Trinn F

Anilin E6 (1,9 g, 12,65 mmol) ble kombinert med dimetylacetylendikarboksylat A3 (2,32 ml, 18,85 mmol) i metanol (3 ml). Reaksjonsblandingen ble oppvarmet ved tilbakeløp i 2 timer før den ble konsentrert til tørrhet. Det rå materialet ble renset ved "flash" kromatografi (9:1 heksan/EtOAc), hvilket ga Michael-addukt E7 som en gul olje (2,8 g, 76 %).<1>H-NMR (CDCI3, 400 MHz) 9,48, (s, br, 1H), 6,89 (d, J = 7,9 Hz, 1H), 6,47 (d, J = 7,9 Hz, 1H), 5,35 (s, 1H), 3,74 (s. 3H), 3,70 (s, 3H), 3,65 (s, 3H) 2,27 (s, 3H), 2,24 (s, 3H).

Trinn G

Michael addukt E7 ble oppløst i varm difenyleter (10 ml) og plassert i et sandbad på

forhånd oppvarmet til~350'<>>C. Den indre temperatur av reaksjonen ble overvåket, holdt ved~245°C i ca. 5 minutter (løsning blir brun) og avkjølt til romtemperatur på hvilket tidspunkt det ønskede 4-hydroksykinolin ble utfelt fra løsningen. Det brune faste stoff ble filtrert og vasket mange ganger med dietyleter, hvilket ga kinolin E8 som et gulbrunt fast stoff etter tørking (1,10 g, 88 %).<1>H-NMR (CHCI3, 400 MHz) 8,80, (s, br, 1H), 8,06 (s, 1H), 7,26 (s, 1H), 6,93 (s, 1H), 4,04 (s. 3H), 3,80 (s, 3H), 2,45 (s, 3H) 2,39 (s, 3H).

EKSEMPEL 3F

Syntese av 2-karbometoksy-4-hydroksy-7-metoksy-6-metyl-kinolin (F4):

Trinn A

Til en suspensjon av 2-metyl-5-nitroanisol F1 (1,54 g; 9,21 mmol) i absolutt etanol (15 ml) ble satt 10% Pd/C katalysator (249 mg). Suspensjonen ble hydrogener! under en hydrogenfylt ballong ved atmosfærisk trykk og romtemperatur i 6,5 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom et Millex 0,45 mikron filter og inndampet til tørrhet for å gi 4-metyl-m-anisidin F2 (1,22 g; 8,89 mmol; 97 % utbytte)

Trinn B

Dimetylacetylendikarboksylat A3 (1,1 ml, 8,95 mmol) ble satt dråpevis til en løsning av 4-metyl-m-anisidin F2 (1,22 g, 8,89 mmol) i MeOH (20 ml). Forsiktig, reaksjonen er eksoterm. Blandingen ble oppvarmet ved svakt tilbakeløp i 4 timer, avkjølt og konsentrert under vakuum. Det rå materialet ble renset ved "flash" kolonnekromatografi på silikagel med heksan : EtOAc (92,5 : 7,5) for å gi, etter inndampning av de rene fraksjoner, diester-adduktet F3 (1,8 g; 6,44 mmol; 73 % utbytte).

Trinn C

Diesteren F3 (1,8 g, 6,44 mmol) ble oppløst i difenyleter (5 ml) og reaksjonsblandingen ble plassert i et forhåndsoppvarmet sandbad ved en badtemperatur på 350-400C. Da reaksjonsblandingen oppnådde en indre temperatur på 240 C, begynte en telling på fem minutter før badet ble fjernet og reaksjonsblandingen fikk avkjøles til romtemperatur natten over. Et fast stoff ble dannet etter avkjøling som ble fortynnet med eter, filtrert og tørket, hvilket ga et brunt, fast stoff (0,97 g rått) inneholdende begge regioisomerer i nesten like forhold. Det rå materialet ble utgnidd med MeOH og EtOAc, filtrert og tørket for å gi den korrekte regioisomer av metylkinolin-produktet F4 som et gult, fast stoff (245 mg, 15% utbytte).

Homogenitet ved HPLC (TFA) @ 220 nm: 90%.

Eksempel 3 G

Syntese av 2-karbometoksy-4-hydroksy-[1,3]dioksolo[4,5-h]kinolin (G5):

Trinn A

Til en løsning under tilbakeløpsbehandling av kommersielt tilgjengelig 2,3-metylendioksybenzosyre G1 (485 mg; 2,92 mmol) i 1,4-dioksan (8,0 ml) og t-butanol (2,5 ml) ble satt TEA (430nl_; 3,08 mmol) og difenylfosforylazid (DPPA, 630nl_; 2,92 mmol) og tilbakeløpskokt i 10 timer. Blandingen ble inndampet, fortynnet med kloroform, vasket med 5% sitronsyre (3x), vann, mettet natriumbikarbonat og saltvann, tørket (MgS04), filtrert og inndampet for å gi råproduktet. "Flash" kolonne-rensning på silikagel med heksan : EtOAc (75 : 25) ga den rene Boc-amino-forbindelse G2 (257 mg; 37%).

Trinn B

Boc-utgangsmaterialet G2 (257 mg; 1,08 mmol) ble oppløst i 4M HCI/dioksan (5,0 ml) og omrørt ved romtemperatur i 1 time. Løsningsmidlet ble avdampet og residuet fortynnet med mettet natriumbikarbonat (få ml) og 1 M NaOH (1 ml), ekstrahert med EtOAc (2x), tørket (MgS04), filtrert og inndampet til tørrhet for å gi det rå 2,3-metylendioksyanilin G3 (158 mg; 106%).

Trinn C

Dimetylacetylendikarboksylat A3 (130 \ iL, 1,06 mmol) ble satt dråpevis til en løsning av rå 2,3-metylendioksyanilin G3 (148 mg, 1,08 mmol) i MeOH (2,5 ml). Forsiktig, reaksjonen er eksoterm. Blandingen ble oppvarmet ved svakt tilbakeløp i 3 timer, avkjølt og konsentrert under vakuum. Det rå materialet ble renset ved "flash" kolonnekromatografi på silikagel med heksan : EtOAc (9 : 1) for å gi, etter inndampning av de rene fraksjoner, diester-adduktet G4 (185 mg; 0,662 mmol; 61% utbytte).

Trinn D

Diesteren G4 (180 mg, 0,645 mmol) ble oppløst i difenyleter (2,5 ml) og reaksjonsblandingen plassert i et forhåndsoppvarmet sandbad ved en badtemperatur på 350-400°C. Da reaksjonsblandingen oppnådde en indre temperatur på 250°C (observer

MeOH-utvikling ved 220-230°C) ble en telling på seks minutter begynt før badet (temperatur-endepunkt: 262C) ble fjernet og reaksjonsblandingen fikk avkjøles til romtemperatur. Et fast stoff ble dannet etter avkjøling som ble fortynnet med eter, filtrert og tørket, hvilket ga det rå dioksykinolin G5 (125 mg; 78 %). Rensning var ikke nødvendig og materialet ble anvendt som sådant i de følgende reaksjoner.

MS (M + H)<+>; 246 og (M - HV; 248,1.

Homogenitet ved HPLC (TFA) @ 220 nm :88%.

Eksempel 3H

Syntese av 2-karbometoksy-4-hydroksy-8,9-dihydro-furo[2,3-h]kinolin (H7):

Trinn A

Trietylamin (5,0 ml, 35,6 mmol) ble satt til en kolbe inneholdende aminet H1 (2,0 ml, 17,8 mmol) og diklormetan (100 ml) under en atmosfære av nitrogen. Innholdet ble avkjølt i et isbad og trimetylacetylklorid (3,3 ml, 26,7 mmol) ble tilsatt dråpevis. Reaksjonsblandingen fikk oppvarmes langsomt til romtemperatur og ble omrørt i 14 timer ved denne temperatur. Reaksjonen ble stanset med NaHC03-mettet løsning og ekstrahert med EtOAc. De samlede organiske lag ble tørket, filtrert og konsentrert fulgt av "flash" kolonnekromatografi (4:1 til 1:1 heksan:EtOAc), hvilket ga det ønskede produkt H2 som et gråhvitt, fast stoff (3,7 g, 97 % utbytte).

Trinn B

n-BuLi (15,9 ml, 1,6M, 25,5 mmol) ble satt dråpevis til en flammetørket kolbe inneholdende en løsning av utgangsamidet H2 (1,6 g, 7,72 mmol) i THF ved 0°C under argon. Løsningen fikk en svak gul/oransje farge da n-BuLi ble tilsatt. Løsningen fikk oppvarmes langsomt til romtemperatur og ble omrørt i 24 timer. Løsningen ble igjen avkjølt til 0°C og etylenoksyd (0,46 ml, 9,26 mmol) ble tilsatt dråpevis. Løsningen fikk langsomt oppvarmes til 23°C, ble behandlet med NaHC03-mettet løsning, ekstrahert med EtOAc,

tørket, filtrert og konsentrert fulgt av "flash" kolonnekromatografi (4:1 til 1:1 heksan:etylacetat) for å oppnå det ønskede produkt H3 (1,94 g, 5,01 mmol, 65 % utbytte) Homogenitet ved HPLC (TFA) @ 220 nm : 99%.

Trinn C

En BBr3-løsning (26 ml, 1,0 M, 26,0 mmol) ble satt dråpevis til metyl-eter H3 i CH2CI2ved 0°C. Løsningen ble langsomt oppvarmet til 23°C og omrørt i 14 timer ved romtemperatur. Reaksjonen ble stanset med 1M NaOH-løsning og ekstrahert med EtOAc og CH2CI2for å oppnå en blanding av ønsket produkt H4 og noe ucyklisert diol. Homogenitet ved HPLC (TFA) @ 220 nm : 99%.

Trinn D

HCI (4,0 ml, 6,0M) ble satt til en løsning av amid H4 (0,27 g, 1,22 mmol) i MeOH (4,0 ml) ved 23 C. Reaksjonsblandingen ble deretter oppvarmet til tilbakeløp i 48 timer, NaHC03(mettet, vandig) ble tilsatt og den ble ekstrahert med EtOAc. De samlede organiske lag ble tørket, filtrert og konsentrert for å oppnå det ønskede anilin H5 som hadde tilstrekkelig renhet til å anvendes ved videre omdannelser.

Trinn E

Dimetylacetylendikarboksylat A3 (0,16 ml, 1,33 mmol) ble satt til en løsning av anilin H5 (0,18 g, 1,33 mmol) i MeOH (3,0 ml) ved romtemperatur. Løsningen ble oppvarmet ved tilbakeløp i 3 timer, avkjølt til romtemperatur og en mettet NaCI-løsning ble tilsatt. Blandingen ble ekstrahert med EtOAc (3x) og de samlede organiske lag ble deretter tørket, filtrert og konsentrert, fulgt av rensning ved "flash" kolonnekromatografi (9:1 til 1:1 heks:EtOAc), hvilket ga det ønskede olefin H6 (0,29 g, 78%).

Trinn F

En kolbe inneholdende utgangsolefin H6 (0,29 g, 1,04 mmol) i difenyleter (2,0 ml) ble senket i et forhåndsoppvarmet sandbad (350 C). Da den indre temperatur i reaksjonsblandingen nådde 225 C, ble kolben oppvarmet i 6-7 minutter i løpet av hvilken tid den indre temperatur steg til 240°C. Reaksjonsblandingen ble deretter fjernet fra sandbadet og fikk langsomt avkjøles til romtemperatur. Et presipitat ble dannet ved henstand. Dietyleter ble tilsatt og løsningen ble filtrert og skyllet med ytterligere dietyleter, hvilket ga et lysebrunt, fast stoff H7 (0,20 g, 77%). MS 246,0 (MH)<+>.

EKSEMPEL 3J

Syntese av 2-karbometoksy-4-hydroksy-8-metyltiokinolin (J3):

Trinn A

Dimetylacetylendikarboksylat A3 (5,21 ml, 35,91 mmol) ble satt dråpevis til en løsning av 2-metylmerkaptoanilin J1 (5,0 g, 35,91 mmol) i MeOH (100 ml). Forsiktig, reaksjonen er eksoterm. Blandingen ble oppvarmet ved svakt tilbakeløp i 2 timer, avkjølt og konsentrert under vakuum. Det rå materialet ble renset ved "flash" kolonnekromatografi med heksan : EtOAc (90 :10) for å gi, etter inndampning av de rene fraksjoner, diester-adduktet J2 (10,53 g; 37,43 mmol; 99% utbytte).

Homogenitet ved HPLC (TFA) @ 220 nm : 85%.

Trinn B

Diesteren J2 (10,53 g, 37,43 mmol) ble oppløst i difenyleter (35 ml) og reaksjonsblandingen plassert i et forhånds-oppvarmet sandbad ved en badtemperatur på 350-400C. Da reaksjonsblandingen oppnådde en indre temperatur på 245C, ble en telling på seks minutter begynt før badet ble fjernet og reaksjonsblandingen fikk avkjøles til romtemperatur. Et presipitat ble dannet som ble suspendert i eter, filtrert og vasket igjen med eter for å gi C8-SMe kinolinprodukt J3 (6,15 g; 66%). MS (M + H)<+>; 250 Homogenitet ved HPLC (TFA) @ 220 nm: 99%.

Eksempel 3K

Syntese av 7-fert-butyloksy-2-karbometoksy-4-hydroksy-8-metylkinolin (K6)

Trinn 1:

Til en løsning av 2-metyl-3-nitrofenol K1 (1,1 g ; 7,18 mmol) i THF (13 ml) ble satt cykloheksan (27 ml; en løsning ble holdt). Tert-butyl-trikloracetimidat K2 (5,36 ml; 28,73 mmol) ble tilsatt fulgt av en katalytisk mengde av bortrifluorid-eterat (143,8 nL; 1,14 mmol) og reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 15 timer. Reaksjonen var ufullstendig (ved analytisk HPLC) og en ytterligere mengde av fe/t-butyl-trikloracetimidat (1,4 ml; 7,51 mmol) ble tilsatt (reaksjonen forblir i løsning). Reaksjonen var fullstendig etter omrøring ved romtemperatur i 5 timer. Fast natriumbikarbonat ble tilsatt og blandingen ble filtrert, skyllet med diklormetan og inndampet til tørrhet for å gi et hvitt, fast stoff. Det faste stoffet ble utgnidd med diklormetan, det hvite, faste stoffet filtrert og kastet (= trikloracetimid). Filtratet ble konsentrert og fylt på en "flash" kolonne for rensning (heksan : EtOAc 9 :1) for å gi ren 2-metyl-3-fert-butoksynitrobenzen K3 (1,17 g ; 78%). Homogenitet ved HPLC (TFA) @ 220nm : 96%

Trinn 2:

Til en løsning av 2-metyl-3-fert-butoksynitrobenzen K3 (1,31 g; 6,26 mmol) i absolutt etanol (30 ml) ble satt 10% Pd/C katalysator (130 mg). Løsningen ble hydrogenert under en hydrogenfylt ballong ved atmosfærisk trykk og romtemperatur i 63 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom et celite-sjikt, skyllet med absolutt EtOH og inndampet til tørrhet for å gi 2-metyl-3-fert-butoksyanilin K4 (1,1 g ; 6,14 mmol; 98% utbytte).

M.S. 180 (M+H)+ . Homogenitet ved HPLC (TFA) @220nm : 96%

Trinn 3:

Dimetylacetylendikarboksylat A3 (749 nL, 5,97 mmol) ble satt dråpevis til en løsning av 2-metyl-3-fert-butoksyanilin K4 (1,07, 5,97 mmol) i MeOH (14 ml). Blandingen ble oppvarmet ved svakt tilbakeløp i 2 timer, avkjølt og konsentrert under vakuum. Det rå materialet ble renset ved "flash" kolonnekromatografi med heksan : EtOAc (95 : 5 ) for å gi, etter inndampning av de rene fraksjoner, diester-adduktet (1,13 g; 3,52 mmol; 59% utbytte).

M.S. 320,0 (M-H)~ 322,1 (M+H)<+>. Homogenitet ved HPLC (TFA) @ 220 nm: 92%.

Trinn 4:

Diesteren K5 (1,13 g, 3,52 mmol) ble oppløst i difenyleter (3,0 ml) og reaksjonsblandingen ble plassert i et forhånds-oppvarmet sandbad ved en badtemperatur på 400-440°C. Da reaksjonsblandingen oppnådde en indre temperatur på 230°C (observer MeOH-utvikling ved 220°C) ble en telling på seks minutter begynt før badet (temperatur-endepunkt: 242°C) ble fjernet og reaksjonsblandingen fikk avkjøles til romtemperatur. Intet fast stoff ble dannet etter avkjøling, derfor ble den urensede blandingen "flash" renset med heksan : EtOAc (8 : 2 for å fjerne difenyleter, deretter, 4 : 6 for å fullføre eluering av produktet), hvilket ga C7-0-fert-Bu,C8-Me kinolin K6 som et beige, fast stoff (838 mg ; 82%). MS 288,0 (M-H)~ 290,0 (M+H)<+>.Homogenitet ved HPLC (TFA) @ 220 nm : 99%.

Denne kinolin-gruppen ble anvendt for syntese av forbindelser 1032 og 1033 i tabell 1. For syntese av forbindelser 1034, 1035, 1057 og 1058 også i tabell 1, ble kinolinet K6 anvendt. Omdannelse av C7-fe/t-butyl-eter-gruppen til en hydroksylgruppe ble utført ved behandling av den endelige forbindelse med 50% TFA i diklormetan i 30 min. ved 0°C deretter i 30 min. ved romtemperatur, inndampning til tørrhet, fortynning med vann og lyofilisering.

Eksempel 3L

Syntese av 2-karbometoksy-4-hydroksy-8-metoksykinolin (L3):

Trinn A

Dimetylacetylendikarboksylat A3 (5,5 ml, 44,74 mmol) ble satt dråpevis til en løsning av o-anisidin L1 (5,0 ml, 44,33 mmol) i MeOH (100 ml). Forsiktig, reaksjonen er eksoterm. Blandingen ble oppvarmet ved svakt tilbakeløp i 5 timer, avkjølt og konsentrert under vakuum. Det rå materialet ble renset ved "flash" kolonnekromatografi med heksan : EtOAc (95 : 5 til 90 :10) for å gi, etter inndampning av de rene fraksjoner, diester-addukt L2 (10 g; 37,70 mmol; 85% utbytte).

Homogenitet ved HPLC (TFA) @ 220 nm: 82%.

Diesteren L2 (10 g, 37,70 mmol) ble oppløst i difenyleter (15 ml) og reaksjonsblandingen ble plassert i et forhånds-oppvarmet sandbad ved en badtemperatur på 350-400C. Da reaksjonsblandingen oppnådde en indre temperatur på 240 C, ble en telling på seks minutter begynt før badet ble fjernet og reaksjonsblandingen fikk avkjøles til romtemperatur. Intet fast stoff ble dannet etter avkjøling, derfor ble den urensede blandingen "flash" kolonne-renset med heksan : EtOAc (6 : 4 til 5 : 5 for å fjerne urenheter, deretter, 2 : 8 for å fullføre eluering) for å gi C8-OMe kinolin-produkt L3 (4,56 g; 52 %). MS (M - H)"; 231,9 Homogenitet ved HPLC (TFA) @ 220 nm: 99%.

Eksempel 4

Fremstilling av dipeptider

Syntese av dipeptid 1

En blanding av Boc-hydroksyprolin P2 (50,0 g, 216 mmol), vinyl-ACCA metylester P1 (42,25 g, 238 mmol, 1,1 ekv.), TBTU (76,36 g, 238 mmol, 1,1 ekv.) og DIPEA (113 ml, 649 mmol, 3 ekv.) i DMF (800 ml) ble omrørt ved romtemperatur under en nitrogen-atmosfære. Etter 3,5 timer ble løsningsmidlet avdampet og residuet ekstrahert med EtOAc. Ekstrakten ble vasket med saltsyre (10%), mettet natriumbikarbonat og saltvann. Den organiske fasen ble deretter tørket over magnesiumsulfat, filtrert og inndampet, hvilket ga en olje. Etter tørking natten over under høyvakuum ble dipeptid 1 oppnådd som et gult skum (72,0 g, 94%, renhet >95% ved HPLC).

Fremstilling av dipeptid 3

Dipeptid 1 (72,0 g, 203 mmol), trifenylfosfin (63,94 g, 243,8 mmol, 1,2 ekv.) og 4-nitrobenzosyre (41,08 g, 245,8 mmol, 1,2 ekiv) ble oppløst i tørr THF (1,4 L). Den omrørte

løsningen ble avkjølt til 0°C under en nitrogen-atmosfære. Dietyl-azodikarboksylat (38,4 ml, 244 mmol, 1,2 ekv.) ble deretter tilsatt dråpevis over 45 min og reaksjonen fikk oppvarmes til romtemperatur Etter 4 timer ble løsningsmidlet avdampet. Residuet ble delt i fire porsjoner. Hver av disse ble renset ved kromatografi over fin silikagel (10-40 nm mesh, kolonnediameter 12 cm, kolonnelengde 16 cm) ved anvendelse av en gradient av 2 :1 heksan/EtOAc til 1:1 heksan/EtOAc til ren EtOAc. På denne måten ble Boc-dipeptidester 2 oppnådd som et amorft, hvitt, fast stoff etter avdampning av løsningsmidlene og tørking av residuene under høyvakuum ved 70°C i 1 time (108,1 g, kvantitativt). En løsning av4N hydrogenklorid i dioksan ble satt til Boc-dipeptidester 2 (108 g, 243 mmol) hvilket resulterte i en fargeløs løsning. Løsningen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time. Løsningsmidlet ble avdampet og residuet plassert under høyvakuum i 3 timer, hvilket ga hydrokloridsaltet av

forbindelse 3 som en amorft fast stoff. Det faste stoffet ble anvendt som sådant.

Eksempel 5

Fremstilling av tripeptider

Syntese av tripeptid 6a

Karbamat 4b (6,15 g, 22,5 mmol) og TBTU (7,72 g, 24,7 mmol) ble suspendert i DCM og suspensjonen ble omrørt raskt. DIPEA (3,92 ml, 22,5 mmol) ble tilsatt ved romtemperatur og etter 10 min. ble reaksjonsblandingen nesten homogen. En løsning av dipeptid 3 (10,39 g, 23,6 mmol) i vannfri DCM (100 ml) inneholdende DIPEA (4,11 ml, 23,62 mmol) ble deretter hellet i reaksjonen. Den resulterende gule løsning ble omrørt i 14 timer. Løsningsmidlet ble deretter inndampet, hvilket ga en gul sirup som ble ekstrahert med EtOAc (300 + 150 ml) og vasket med 0.05N HCI (2x 200 ml), mettet Na2C03(300 ml) og saltvann (150 ml). De samlede ekstrakter ble tørket over MgS04og inndampet, hvilket ga tripeptidet 6a som et blekgult skum (15,68 g, kvantitativt).

Syntese av tripeptid 7a:

Tripeptidet 6a (15,68 g) ble oppløst i THF (200 ml) og vann (30 ml) ble tilsatt. Den resulterende løsningen ble avkjølt til 0°C og en løsning av litiumhydroksyd-monohydrat (1,18 g, 28,12 mmol) ble tilsatt over 3 min med kraftig omrøring. Etter 3 timer ved 0°C ble overskudd av base nøytralisert med 1N HCI (endelig pH ca. 6) og THF inndampet, hvilket resulterte i en vandig suspensjon (gul gummi). Blandingen ble ekstrahert med EtOAc (2x 200 ml) og vasket med mettet NaHC03(2x 300 ml). De samlede ekstrakter ble tørket over MgS04 og inndampet, hvilket ga et blekgult skum. "Flash" kromatografi av skummet over silikagel ved anvendelse av EtOAc som elueringsmiddel ga 7a som et hvitt, amorft, fast stoff (9,77 g, 91%).

Syntese av tripeptid 6b

Cyklopentylurinstoff-Tbg 5 (2,21 g, 9,10 mmol) og TBTU (3,12 g, 10,0 mmol) ble oppløst/suspendert i vannfri diklormetan (40 ml) og DIPEA (1 ekv.) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved omgivelsestemperatur under en nitrogen-atmosfære inntil løsningen ble nesten homogen (ca. 10 min). En løsning av P1-P2 dipeptid (4,20 g, 9,56 mmol) i vannfri diklormetan (35 ml inneholdende 1 ekv. DIPEA) ble deretter satt til reaksjonsblandingen og den resulterende gule løsning ble omrørt i 14 timer etter at reaksjonsblandingen var gjort basisk ved tilsetning av DIPEA (ca. 1,5 ml). Løsningsmidlet ble avdampet hvilket ga en gul sirup som ble ekstrahert med etylacetat (150 + 50 ml) og vasket med 0,1N HCI (150 ml), vann (100 ml, emulsjon brutt med saltløsning), mettet Na2C03(150 ml) og saltvann (100 ml). De samlede ekstrakter ble deretter tørket over MgS04 og inndampet til et blekgult, fast stoff 6b (6,21 g, HPLC renhet 95%).

Syntese av tripeptid 7b

Den rå pNBz-ester 6b fremstilt ovenfor ble oppløst i THF (90 ml) og metanol (40 ml) ble tilsatt. 1,0N natriumhydroksyd-løsning (12,0 ml; 12,0 mmol) ble deretter tilsatt med

kraftig omrøring over 10 min (dryppetrakt) og hydrolyse fikk løpe ved omgivelsestemperatur. Etter 2 timer ble overskudd av base nøytralisert ved forsiktig tilsetning av 1 N HCI (ca. 1,5 ml, tilsatt dråpevis inntil den gule fargen bleknet; endelig pH ca. 6). De organiske løsningsmidler ble inndampet og det vandige residuet ble ekstrahert med etylacetat (150 + 50 ml) og vasket med mettet natriumbikarbonat (3x 150 ml) og saltvann (100 ml). De samlede ekstrakter ble tørket over MgS04og inndampet til et blekgult, amorft fast stoff som ble tørket under høyvakuum 7b (4,11 g, 87% fra P3-urinstoff, HPLC renhet 93%).

Syntese av brosvlat- derivat 7aBrs

Til en avkjølt løsning (0°C) av tripeptidet (10 g; 20,85 mmol), brosylklorid (11,19 g; 43,79 mmol) og dimetylaminopyridin (254 mg; 2,09 mmol) oppløst i diklormetan (75 ml) ble trietylamin (10,2 ml; 72,98 mmol) tilsatt dråpevis. Den gule løsningen ble omrørt i 1 time ved 0°C, deretter fikk den langsomt oppvarmes til romtemperatur og ble omrørt 60 timer ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble konsentrert til tørrhet, fortynnet med EtOAc, vasket med mettet natriumbikarbonat-løsning, vann og saltvann, tørket (MgS04), filtrert og inndampet til tørrhet for å oppnå råproduktet. Det rå materialet ble renset ved "flash" kolonnekromatografi med heksan : EtOAc; 60 : 40 til 50 : 50, hvilket ga det rene produkt 7aBrs som et hvitt skum (11,66 g; 80%). M.S. 698 (M+H)<+>; 700,2 (MH+2)<+>. Homogenitet ved HPLC (TFA) @ 220 nm: 99%.

Eksempel 6

Innføring av kinolin-grupper i tripeptidene:

Syntese av Mellomprodukt 10a via brosylat- fotrrengning:

Brosylat 7aBrs (0,5 g; 0,71 mmol), bromkinolin B6 (234 mg; 0,75 mmol) og malt cesiumkarbonat (56 mg; 0,78 mmol) ble alle oppløst i 1-metyl-2-pyrrolidinon (7,6 ml) og løsningen ble oppvarmet til 70 C og omrørt i 7 timer. Løsningen ble deretter avkjølt til romtemperatur og opparbeidet. Reaksjonsblandingen ble hellet i EtOAc, vasket med H20 (1X), NaHC03(mettet; 2X), saltvann (5X), tørket, filtrert og konsentrert, hvilket ga råproduktet (0,565 g) som et gråhvitt, fast stoff. Rensning ved "flash" kolonnekromatografi (1:30 silikagel; 7:3 EtOAc/heksan) ga rent produkt 10a (77%; 0,429 g) som et hvitt, fast stoff.

MS 775,2 (M+2H)+ . Homogenitet ved HPLC (TFA) @ 220 nm : 96%.

Syntese av Mellomprodukt 10b via Mitsunobu- reaksjon:

Til tripeptidet 7a (1,55 g; 3,23 mmol) oppløst i THF (30 ml) ble satt hydroksykinolin A5 (1,08 g; 4,37 mmol) fulgt av 0,5 m trifenylfosfin-silylester i THF (13 ml; 6,46 mmol). Til den gule suspensjonen ble dråpevis tilsatt DIAD-reagens (1,27 ml; 6,46 mmol) og omrørt ved romtemperatur i 2 timer, opparbeidet ved dråpevis tilsetning av 1M TBAF/THF-løsning (11,3 ml; 11,31 mmol) og omrørt ved romtemperatur natten over. Ved analytisk HPLC var det klart at spaltningen av det dannede fosfinoksyd-biprodukt (til en vannoppløselig gruppe) var fullstendig. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med EtOAc, vasket med mettet natriumbikarbonat-løsning (2x), vann (2x), kald 1N NaOH (2x; fjerner overskudd av kinolin), vann (2x) og saltvann (1x), tørket (MgS04), filtrert og inndampet for å oppnå et beige, fast stoff. Det rå materialet ble "flash" kolonne-renset med heksan : EtOAc (8 : 2) for å oppnå produktet 10b som et elfenbensfarget fast stoff (1,92 g; 84%). M.S. 707,4 (M-H)~ 709,4 (M+H)+. Homogenitet ved HPLC (TFA) @ 220 nm : 94%.

EKSEMPEL 7

Syntese av Forbindelse 1007:

Trinn 1 : Selektiv monohvdrolvse av ester 10b:

Tripeptid 10b (149 mg, 0,210 mmol) i 5 ml av en 1:1 blanding av THF-MeOH ble avkjølt til 0°C for tilsetning av en 1N NaOH vandig løsning (0,24 ml, 0,240 mmol). Den resulterende løsningen ble omrørt 15 min ved 0°C, 1,5 timer ved romtemperatur og funnet å være ufullstendig ved analytisk HPLC. Ytterligere 1N NaOH (0,05 ml, 0,05 mmol) ble tilsatt og reaksjonsblandingen omrørt i en ytterligere time. Blandingen ble behandlet med 1 M HCI, inndampet til nær tørrhet, fortynnet med vann, frosset og lyofilisert for å gi syren 11b (rått materiale anvendt for neste trinn; anta 0,210 mmol).

Revers fase HPLC Homogenitet (0,06% TFA; CH3CN : H20): 89%.

Trinn 2 : Syntese av diazoketon 12b:

Natriumsalt 11b (anta 0,210 mmol) ble oppløst i THF (5 ml), trietylamin (75 nL; 0,538 mmol) ble tilsatt og løsningen avkjølt til 0°C. Isobutylklorformiat (45 nL; 0,346 mmol) ble tilsatt dråpevis og den hvite suspensjon ble omrørt ved 0°C i 1 time, fulgt av tilsetning av en løsning avdiazometan (1M i dietyleter; 1 ml; 0,999 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt 15 min ved 0°C, 1 time ved romtemperatur og inndampet for å gi en tykk suspensjon. Denne suspensjonen ble oppløst i EtOAc, vasket med mettet NaHC03(2x), saltvann (1x), tørket (MgS04), filtrert og inndampet, hvilket ga det rå diazoketon-produkt 12b (145 mg, 95%). M.S.(elektrospray): 717,4 (M-HV 719,4 (M+H)+. Revers fase HPLC Homogenitet (0,06% TFA; CH3CN : H20): 85%.

Trinn 3: Syntese av bromketon 13b:

Ved 0°C, til en løsning av diazoketon 12b (145 mg, 0,201 mmol) i THF (4 ml) ble dråpevis tilsatt en HBr-løsning (48% vandig, 0,1 ml) og blandingen ble omrørt i 1,25 timer. Blandingen ble behandlet med en mettet NaHC03-løsning, deretter ble THF inndampet. Residuet ble fortynnet med EtOAc, vasket med en mettet NaHC03-løsning(2x), saltvann (1x), tørket (MgS04), filtrert og inndampet for å gi det rå bromketon 13b (139 mg, 89%).

M.S.(elektrospray): 773,3 (MH+2)<+>771,3 (M+H)<+>769 (M-H)\

Trinn 4: Syntese av tiazolyl- tripeptid 14b:

a-bromketon 13b (49 mg, 0,0635 mmol) og /V-neopentyltiourinstoff 8a (12 mg; 0,0688 mmol) ble oppløst i isopropanol (3 ml) og den gule løsningen ble oppvarmet ved 75C i 1 time. Løsningen fikk avkjøles til romtemperatur og ble inndampet til tørrhet. Dette rå materiale 14b ble anvendt for neste trinn (anta 0,0635 mmol).

M.S.(elektrospray): 845,5 (M-H)' 847,5 (M+H)+.

Revers fase HPLC Homogenitet (0,06% TFA; CH3CN : H20): 69% (inneholder 16% av utgangs-tiourinstoff).

Trinn 5: Hydrolyse av ester 14b:

Til en løsning av metylester 14b (53 mg, 0,0626 mmol), i en 3,5 ml blanding av THF:H20 (2,5:1), ble satt fast LiOH-monohydrat (27 mg, 0,643 mmol). 0,5 ml MeOH var nødvendig for å oppnå en homogen løsning. Den resulterende reaksjonsblanding ble omrørt ved romtemperatur natten over. Den organiske løsningen ble behandlet med eddiksyre og konsentrert for å gi en gråhvit suspensjon. Det rå materialet ble renset ved preparativ HPLC (YMC Combiscreen ODS-AQ, 50 x 20 mm ID S-5 mikron, 120 A; h= 220 nm) ved anvendelse av en lineær gradient og 0,06% TFA CH3CN / H20 . De rene fraksjoner ble samlet, konsentrert og lyofilisert for å gi produktet 1007 som TF-salt (21 mg; 40% utbytte).

<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): ca. 85:15 blanding av rotamerer, hoved- rotamer angivelse; § 12,31 (br s, 1H), 8,56 (s, 1H), 8,20-8,08 (m, 1H), 8,05 (d, J = 9,2 Hz, 1H), 7,46 (br s, 1H),

7,30 (d, J = 9,0 Hz, 1H), 6,99 (d, J = 8,6 Hz, 1H), 5,79-5,66 (m, 1H), 5,50-5,40 (m, 1H), 5,23-5,14 (m, 1H), 5,10-5,02 (m, 1H), 4,70-4,61 (m, 1H), 4,48-4,33 (m, 2H), 4,16-4,08 (m, 1H), 4,04-3,93 (m, 1H), 3,95 (s, 3H), 2,60 (s, 3H), 2,58-2,49 (m, 1H), 2,40 (br s, 2H), 2,32-2,21 (m, 1H), 2,08-1,98 (m, 1H), 1,80-1,22 (m, 10H), 1,04 (m, 9H), 0,97 (s, 9H). M.S.(elektrospray): 831,5 (M-HV 833,5 (M+H)+. Revers fase HPLC Homogenitet (0,06 % TFA; CH3CN : H20): 99 %.

Eksempel 8

Syntese av Forbindelse 5005

Til en løsning av brosylatet 7b Brs (1,89 g, 2,71 mmol) og kinolin F4 (670 mg, 2,71 mmol) i 1-metyl-2-pyrrolidinon (26 ml) ble satt cesiumkarbonat (971 mg, 2,98 mmol) ved omgivelsestemperatur. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet ved 70°C i 12 timer, avkjølt til omgivelsestemperatur og fortynnet med EtOAc (100 ml), vasket med vann (2x 50 ml), mettet NaHC03-løsning inneholdende 1M NaOH (1/5 av volumet) (50 ml) og saltvann (50 ml). Den organiske fasen ble tørket over MgS04, filtrert og konsentrert, hvilket ga råproduktet som en gul olje, som ble renset ved "flash" kromatografi over silikagel-kolonne (250-400 Mesh), under eluering med EtOAc/heksaner (13:7), hvilket ga 1,27 g av et blekgult fast stoff (forurenset med 20% av utgangs-kinolin). Det faste stoffet ble oppløst i THF (15 ml) og suspensjonen ble behandlet med CH2N2(5 ml) ved romtemperatur i 12 timer, deretter konsentrert. Residuet ble renset ved "flash" kromatografi over silikagel-kolonne (250-400 mesh) under eluering med EtOAc/CHCI3(12:6), hvilket ga 0,9 g ren 10c som et blekgult

skum (48%).

Trinn 2:

Omdannelse av 2-karbometoksygruppen i 10c til 2-(1-okso-2-brom)etylgruppen i 13c ble utført ved anvendelse av reaksjonssekvensen beskrevet i eksempel 7, trinn 1, 2 og 3.

Trinn 3:

Omsetning med tiourinstoff-derivat og endelig hydrolyse:

Til en løsning av 13c (50 mg, 0,065 mmol) i isopropanol (3 ml) ble satt isopropyltiourinstoff 8 g (10 mg, 0,085 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 70°C i 45 minutter. HPLC viste fullstendig forbruk av utgangsmaterialet. Avkjølt til omgivelsestemperatur og fortynnet med THF (2 ml) og 1,0N natriumhydroksyd-løsning (0,325 ml). Omrørt ved omgivelsestemperatur i 12 timer ble reaksjonsblandingen konsentrert til tørrhet. Residuet ble oppløst i DMSO (2 ml) og løsningen ble fylt på en Combi-Prep HPLC-kolonne. De rene fraksjoner ble samlet og lyofilisert, hvilket ga 26,1 mg av Forbindelse 5005 som et amorft gult fast stoff (trifluoracetatsalt) (50%utbytte).<1>H-NMR(400 MHz, DMSO-d6): 58,60og 8,82 (tos, 1H), 8,01-8,11 (m, 1H), 7,98 (s, 1H), 7,86 (s, 1H), 7,72 og 7,75 (to s, 1H), 5,90-6,03 (m, 1H), 5,80-5,90 (d, J= 16Hz, 1H), 5,62-5,79 (m, 2H), 5,15-5,26 (m, 1H), 4,96-5,13 (m, 1H), 4,44-4,61 (m, 2H), 4,16-4,23 (m, 2H), 4,08-4,13 (m, 2H), 3,98-4,01 (to s, 6H), 3,27 -3,38 (m, 1H), 2,53-2,70 (m, 1H), 2,32 og 2,36 (to s, 3H), 1,96-2,09 (q, J = 9 Hz, 17 Hz, 1H), 1,31-1,67 (m, 7H), 1,23-1,30 (m, 7H), 1,02-1,13 (m, 1H), 0,87og 0,94 (tos, 9H).

Eksempel 9

Syntese av Forbindelse 4004

Til en løsning av brosylat 7a Brs (0,14 g, 0,20 mmol) og F4 (0,06 g, 0,24 mmol) i 1-metyl-2-pyrrolidinon (4 ml) ble satt cesiumkarbonat (0,08 g, 0,26 mmol). Blandingen ble oppvarmet til 70°C og omrørt i 7 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt, hellet i EtOAc (30 ml), vasket med H20 (2X 50 ml), mettet NaHC03(2X 50 ml) og saltvann (3X 50 ml). Den organiske fasen ble tørket, filtrert og konsentrert til en gul olje. Dette materialet ble renset ved "flash" kromatografi på en silikagel-kolonne (250-400 mesh) under eluering med EtOAc/heksan (2:8), hvilket ga 56 mg (40% utbytte) av produktet 10d som et blekgult halvfast stoff.

Trinn 2:

Omdannelse av 2-karbometoksygruppen i 10d til 2-(1-okso-2-brom)etylgruppen i 13d ble utført ved anvendelse av reaksjonssekvensen beskrevet i Eksempel 7, trinn 1, 2 og 3. Trinn 3:

Omsetning med tiourinstoff-derivat og endelig hydrolyse:

Til en løsning av bromketon 13d (34 mg, 0,045 mmol) i isopropanol (2 ml) ble satt cyklopentyltiourinstoff 8d (8,4 mg, 0,06 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 70°C i 45 min, deretter konsentrert til tørrhet og residuet ble oppløst i en blanding av THF (1,5 ml) og metanol (0,3 ml). Vann (0,45 ml) ble satt til denne løsningen langsomt med omrøring, fulgt av LiOH (10,3 mg, 0,24 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 16 timer. HPLC viste at reaksjonen var fullført. Reaksjonsblandingen ble konsentrert, residuet ble oppløst i DMSO og løsningen ble fylt på en Combi-prep HPLC-kolonne. De rene fraksjoner ble samlet og lyofilisert, hvilket ga 16,5 mg (42% utbytte) av forbindelse 4004 som et amorft, hvitt, fast stoff (trifluoreddiksyresalt).

<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6) (blanding av rotamerer;8:2): § 8,59 og 8,71 (2s,1H), 8,13 (m,2H), 7,83-7,69 (m,2H), 7,1 (d, J=8,2Hz,0,8H), 6,46 (d, J=8,2Hz,0,2H), 5,76-5,67 (m,2H), 5,21 og 5,17 (2s,1H). 5,05 (d, J=11Hz,1H), 4,53-4,49 (m,2H), 4,25 (br.s,1H), 4,04-3,99 (m,5H), 2,66-2,53 (m,1H), 2,34 (s,4H), 2,07-1,98 (m,3H), 1,76-1,25 (m,16H), 0,95 og 0,87 (2s,9H).

EKSEMPEL 10

Fremstilling av dipeptider:

Syntese av dipeptid 3:

Til en løsning av brosylat 3 Brs (4,2 g, 7,32 mmol) og kinolinet A5 (1,45 g, 5,86 mmol) i 1-metyl-2-pyrrolidinon (25 ml) ble satt cesiumkarbonat (3,1 g, 9,5 mmol). Blandingen ble oppvarmet til 70°C i 12 timer. Reaksjonsblandingen ble hellet i EtOAc (150 ml), vasket med H20 (2X 150 ml), en mettet løsning av NaHC03(2X 150 ml) og saltvann (2X 150 ml). Den organiske fasen ble separert, tørket over Na2S04, filtrert og konsentrert, hvilket ga råproduktet som en gul olje. Dette materialet ble renset ved "flash" kromatografi over silikagel-kolonne (250-400 Mesh) under eluering med 65% EtOAc i heksan, hvilket ga 15a (1,8 g, 42%) som et hvitt, fast stoff.

EKSEMPEL 11

Syntese av Forbindelse 2015

Syntesen ble utført i henhold til den følgende sekvens:

E11- 1: Kaliumcyanid (1,43 g, 22,0 mmol) ble satt til en omrørt løsning av metylcyklopentanol (2,00 g, 20,0 mmol) i iseddik (1,00 ml) hvilket resulterte i en tykk oppslemning. Til denne ble dråpevis tilsatt svovelsyre (3 ml, forsiktig: eksoterm) med en hastighet ved hvilken temperaturen ble holdt ved ca. 30-35°C. Ytterligere eddiksyre (1 ml) ble tilsatt for å lette omrøring av den tykke pasta. Blandingen ble deretter oppvarmet til 55-60°C i 30 min fulgt av omrøring ved omgivelsestemperatur i 16 timer. Iskaldt vann (35 ml) ble deretter tilsatt, blandingen ble ekstrahert med etyleter (2x 40 ml) og de samlede organiske faser vasket med 5% NaHC03(5x 30 ml), tørket over MgS04og løsningsmidlet inndampet, hvilket ga en blekbrun olje (1,16 g). pH i de samlede vandige vaskevæsker ble deretter hevet til pH 11 ved tilsetning av fast K2C03og de resulterende faste stoffer filtrert og vasket med etyleter (3x 40 ml). Filtratet ble ekstrahert med etyleter (2x 40 ml), de samlede ekstrakter tørket over MgS04og løsningsmidlet inndampet, hvilket ga ytterligere produkt (0,355 g) som ble kombinert med den ovenfor oppnådde olje (1,52 g, 60 %).

E11- 2: 5N saltsyre (8 ml) ble satt til en løsning av E11-1 (1,50 g, 11,8 mmol) i dioksan (8,0 ml) hvilket resulterte i noe utfelling. Etanol (4 ml) ble deretter tilsatt og løsningen oppvarmet til tilbakeløp i 4 timer. Reaksjonen ble deretter avkjølt, de organiske løsningsmidler inndampet og det vandige residuet vasket med heksan (40 ml). Det vandige laget ble deretter inndampet til tørrhet (etanol ble anvendt for azeotrop-behandling av siste spor av vann) og det resulterende faste stoffet ble tørket under høyvakuum, hvilket ga metylcyklopentylamin-hydrokloridet som et beige, fast stoff (1,38 g, 86%).

E11- 3: Til en omrørt, iskald løsning av Boc-Tbg-OH (5,00 g, 21,6 mmol) i acetonitril (75 ml) ble satt benzylbromid (2,83 ml, 23,8 mmol) under en argonatmosfære. DBU (3,88 ml, 25,9 mmol) ble deretter tilsatt i små porsjoner over ca. 5 min. Den resulterende suspensjonen ble omrørt ved 0"C i ytterligere 30 min og fikk deretter oppvarmes til omgivelsestemperatur. Etter 3 timer ble løsningsmidlet avdampet og residuet ekstrahert med etylacetat (50 ml), vasket med 1N HCI (2x 25 ml), 5% vandig NaHC03(3x 25 ml) og saltvann (25 ml) og deretter tørket over MgS04og løsningsmidlet inndampet, hvilket ga benzylesteren som en fargeløs olje (6,83 g, 98 %).

E11- 4: E11 -3 (6,80 g, 21,2 mmol) ble oppløst i dioksan (4 ml) og en løsning av 4N HCI i dioksan (30 ml, 120 mmol) tilsatt. Etter omrøring ved omgivelsestemperatur i 2 timer ble løsningsmidlet avdampet og residuet fikk stå under en strøm av nitrogen hvilket resulterte i langsom stivning. Dette materialet ble deretter utgnidd med heksan (2x 50 ml), filtrert, lufttørket i 30 min og deretter plassert under høyvakuum i 5 dager, hvilket ga hydrokloridsaltet som et hvitt, fast stoff (4,86 g, 89%).

E11- 5: Til en omrørt, iskald løsning av E11-4 (4,85 g, 18,8 mmol) i tetrahydrofuran (75 ml) ble satt diisopropyletylamin (8,20 ml, 47,0 mmol) fulgt av dråpevis tilsetning av fenylklorformiat (2,60 ml, 20,7 mmol) under en argonatmosfære. Et tykt presipitat ble dannet som, etter kraftig omrøring ble en fin suspensjon. Etter 4,5 timer ble blandingen konsentrert til en tredjedel av dens opprinnelige volum og deretter ekstrahert med etylacetat (50 ml) og vasket med vann (40 ml), 0,5 M KHS04(40 ml), 5 % NaHC03(2x 40 ml) og saltvann (50 ml). Den organiske fasen ble tørket over MgS04og inndampet, hvilket ga fenyl-karbamatet som en fargeløs olje som langsomt krystalliserte over en periode på dager (6,63 g, kvantitativt).

E11- 6: Til en løsning av E11-5 (1,00 g, 2,93 mmol) i DMSO (2,00 ml) inneholdende acetonitril (1,00 ml) ble satt diisopropyletylamin (817 \ iL) fulgt av aminet E11-2 (477 mg, 3,52 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 2 timer og deretter oppvarmet til 70°C i 45 min. Løsningen ble deretter fortynnet med etylacetat (30 ml), vasket med 5% vandig K2C03(4x 50 ml) og saltvann (50 ml). Den organiske fasen ble tørket over MgS04, løsningsmidlet inndampet og residuet renset ved "flash" kromatografi over TLC-kvalitet silikagel ved anvendelse av 10:1 til 5:1 (gradient) heksan / etylacetat som elueringsmiddel, hvilket ga urinstoffet E11-6 som et hvitt, krystallinsk fast stoff (798 mg, 79%).

E11- 7: Til en løsning av urinstoff E11-6 (780 mg, 2,25 mmol) i absolutt etanol (10 ml) under en argonatmosfære ble satt 10% Pd-C katalysator (100 mg). Systemet ble spylt tre ganger med H2og deretter omrørt kraftig under en hydrogen-ballong. Etter 3 timer ble katalysatoren filtrert over Celite og filtratet inndampet. Residuet ble deretter oppløst i metanol (ca. 10 ml), filtrert gjennom et Millipore Millex 0,45 uM filter og deretter inndampet, hvilket ga syren E11-7 som et hvitt, fast stoff (539 mg, 93%).

15b: Boc-dipeptidet 15a (1,23 g, 2,11 mmol) ble oppløst i tørr dioksan (2 ml) og en løsning av 4N HCI i dioksan (10 ml, 40 mmol) tilsatt, hvilket resulterte i en klar gul løsning som fikk stå ved omgivelsestemperatur. Etter 3 timer ble løsningsmidlet avdampet, hvilket resulterte i et gummiaktig gult fast stoff som ble utgnidd med diklormetan (ca. 10 ml) og inndampet til et kanarigult pulver som ble tørket under høyvakuum (1,23 g, kvantitativt).

E11- 8: Urinstoffet E11-7 (239 mg, 0,932 mmol) og TBTU (3,06 mg, 0,979 mmol) ble oppløst/suspendert i vannfri diklormetan (4 ml) og diisopropyletylamin (157 \ iL, 0,900 mmol) tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved omgivelsestemperatur under en nitrogen-atmosfære inntil løsningen ble nesten homogen (ca. 5 min). En løsning av dipeptidet 15b (494 mg, 0,888 mmol) i diklormetan inneholdende diisopropyletylamin (314 \ iL, 1,8 mmol) ble deretter tilsatt og den resulterende løsningen ble omrørt i 3 timer etter at reaksjonsblandingen var gjort basisk ved tilsetning av ytterligere diisopropyletylamin (ca. 0,15 ml). Løsningsmidlet ble avdampet, hvilket ga en gul sirup som ble ekstrahert med etylacetat (2x 50 ml) og vasket med mettet NaHC03(2x 50 ml) og saltvann (30 ml). De samlede ekstrakter ble deretter tørket over MgS04og inndampet, hvilket ga tripeptidet E11-8 som et fibrøst hvitt fast stoff (650 mg, 97 %).

E11- 9: Esteren E11-8 (645 mg, 0,894 mmol) ble oppløst i tetrahydrofuran (16 ml) inneholdende metanol (8 ml) og 1,0N vandig natriumhydroksyd-løsning (900 ml, 0,900 mmol) ble deretter tilsatt dråpevis med kraftig omrøring ved omgivelsestemperatur. Etter 5 timer ble løsningen inndampet (mens badtemperaturen ble holdt under 30°C) og deretter plassert under høyvakuum natten over, hvilket ga karboksylatsaltet som et blekgult, fast stoff (725 mg, kvantitativt) som ble anvendt uten ytterligere rensning (ca. 10 % av disyre til stede).

E11- 10: Til en omrørt, iskald suspensjon av natriumsalt E11-9 (0,894 mmol) i tetrahydrofuran (10 ml) under en argonatmosfære ble satt trietylamin (240 nL, 1,72 mmol) fulgt av dråpevis tilsetning av isobutylklorformiat (174 \ iL, 1,34 mmol). Den resulterende suspensjonen ble omrørt ved 0°C i 3 timer og en løsning av diazometan i etyleter (0,7M, 10 ml, 7 mmol) deretter tilsatt. Den gule suspensjonen ble omrørt i 30 min ved 0°C og fikk deretter oppvarmes til omgivelsestemperatur. Etter 1 time ble nitrogen boblet gjennom suspensjonen i 15 min. for å fjerne overskudd av diazometan og løsningsmidlet inndampet. Residuet ble ekstrahert med etylacetat (20 ml) og vasket med 5% vandig NaHC03(20 ml) og saltvann (20 ml). Den organiske fasen ble tørket over MgS04og inndampet, hvilket ga diazoketonet E11-10 som et gult, fast stoff (626 mg (96%).

E11- 11; Til en omrørt, iskald løsning av diazoketon E11-10 (620 mg, 0,850 mmol) i tetrahydrofuran (2 ml) ble satt dråpevis 48 % vandig bromhydrogensyre (144 \ iL, 0,850 mmol) og reaksjonsblandingen omrørt i 30 min Løsningen ble deretter fortynnet og ekstrahert med etylacetat (30 ml) og vasket med 5% vandig NaHC03(2x 20 ml) og saltvann (20 ml). Den organiske fasen ble tørket over MgS04og inndampet, hvilket ga bromketon E11-11 som et gult, fast stoff (611 mg, 92 %).

E11- 12: Til en løsning av bromketon E11-11 (75 mg, 0,10 mmol) i isopropanol (0,30 ml) ble satt diisopropyletylamin (87 \ iL, 0,50 mmol) og /V-acetyltiourinstoff (18 mg, 0,15 mmol). Den omrørte blandingen ble oppvarmet til 70°C i 1 time og deretter ekstrahert med etylacetat (30 ml) og vasket med 5% vandig NaHC03(20 ml) og saltvann (20 ml). Den organiske fasen ble tørket over MgS04og inndampet, hvilket ga rå aminotiazol som et gult, fast stoff som ble anvendt uten ytterligere rensning.

Forbindelse 2015: Esteren E11-12 (0,10 mmol) ble oppløst i tetrahydrofuran (0,80 ml) og metanol (0,25 ml) og 1,0 N litium hyd roksyd (800 \ iL, 0,80 mmol) ble tilsatt. Etter omrøring ved omgivelsestemperatur i 2,5, ble de organiske løsningsmidler inndampet og det resulterende vandige residuet ble fortynnet med DMSO (1 ml) og eddiksyre (0,7 ml) og løsningen fylt på en Combi-Prep HPLC-kolonne. De rene fraksjoner ble samlet og lyofilisert, hvilket ga den endelige inhibitor 2015 som et amorft gult fast stoff (trifluoracetatsalt, 16 mg, 20 %):<1>H-NMR (400 MHz, DMSO-d6): 6 0,87 og 0,96 (to s, 9H), 1,19 og 1,28 (to s, 3H), 1,24-1,90 (m, 9H), 2,03 (app q4, Japp = 8,8 Hz, 1H), 2,20 (s, 3H), 2,2-2,28 (m, 1H), 2,60 (s, 3H), 3,83-4,05 (m, 2H), 3,93 (s, 3H), 4,19-4,23 (m, 2H), 4,36-4,46 (m, 3H), 4,81 (app t, Japp = 7 Hz, 0,2H), 5,03-5,07 (to sett av overlappende dd, 1H), 5,16-5,24 (to sett av overlappende dd, 1H), 5,38 og 5,42 (to br. s, 1H), 5,67-5,83 (m, 1H), 5,95-6,04 (m, 2H), 7,26 (d, J = 9,4 Hz, 0,8H), 7,40 (d, J = 9,4 Hz, 0,2H), 7,43-7,55 (br. m, 1H), 7,89 (d, J = 9,2 Hz, 0,2 H), 8,04 (d, J = 9,2 Hz, 0,8H), 8,08 (br. s, 1H), 8,54 (s, 0,8H), 8,87 (s, 0,2H), 12,37 og 12,42 (to br. s, 1H).

Eksempel 12

Syntese av Forbindelse 1038

Ved anvendelse av en reaksjonssekvens lignende den beskrevet i de siste seks trinn av Eksempel 11, men ved anvendelse av karbamat 4c (Eksempel 15) istedenfor urinstoff 11-7, ble følgende karbamat bromketon E12-1 fremstilt:

Omdannelse av bromketonet til endelig forbindelse ble utført som følger:

Til en løsning av bromketon E12-1 (60 mg, 0,076 mmol) i isopropanol (3 ml) ble satt isopropyltiourinstoff 8 g (11,7 mg, 0,99 mmol). Reaksjonsblandingen ble oppvarmet ved 70'C i 45 minutter. HPLC viste fullstendig forbruk av utgangsmaterialet. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til omgivelsestemperatur, fortynnet med THF (3 ml) og 1,0N natriumhydroksyd-løsning (1 ml) ble tilsatt. Etter omrøring ved omgivelsestemperatur i 12 timer ble reaksjonsblandingen konsentrert til tørrhet. Residuet ble oppløst i DMSO (2 ml) og løsningen ble fylt på en Combi-Prep HPLC- kolonne. De rene fraksjoner ble samlet og lyofilisert, hvilket ga 9 mg av Forbindelse 1038 som et amorft gult fast stoff (trifluoracetatsalt) (15% utbytte).

<1>H-NMR (400 MHz, DMSO-d6): 5 12,35 (br s, 1H), 8,56 og 8,76 (to s, 1H), 7,72-8,27 (m, 2H), 7,23-7,68 (m, 2H), 6,68-6,95 (d, J= 9Hz, 0,8H), 6,18-6,34 (d, J= 9Hz, 0,2H), 5,61-5,81 (m, 1H), 5,52 (bred s, 1H), 5,13-5,27 (m, 1H), 4,96-5,13 (m, 1H), 4,31-4,50 (m, 3H), 3,74-4,17 (m, 8H), 2,53-2,60 (m, 3H), 2,20-2,36 (m, 1H), 1,95-2,09 (m, 1H), 1,70-1,91 (m, 2H), 1,95-2,09 (m, 1H), 1,37-1,61, (m,6H), 1,18-1,32 (m, 9H), 0,87 og 0,96 (tos, 9H).

Eksempel 13

Syntese av Forbindelse 2013

Urea Syre E13- 1: Urea-P3 syre ble fremstilt fra tert-butylamin og E11-5 ved samme sekvens av reaksjoner som beskrevet i Eksempel 11.

Tripeptid- ester E13- 2: Urea-P3 syre ble koblet med P1-P2 fragment 15b som beskrevet i Eksempel 11.

Forbindelse 2013: Den endelige inhibitor ble fremstilt fra E13-2 ved en sekvens av trinn

identisk med den beskrevet i Eksempel 11. Produktet fra den endelige forsåpning ble isolert som et amorft gult pulver (trifluoracetatsalt, 21 mg, 28 %).<1>H-NMR (400 MHz, DMSO-d6): 5 0,91 og 0,96 (to s, 9H), 1,15 og 1,21 (to s, 9H), 1,26 (dd, J = 5,0, 9,4 Hz, 0,8H), 1,53 (dd, J = 5,0, 7,8 Hz, 0,8H), 1,58 (dd, J = 4,3, 9,2 Hz, 0,2H), 2,03 (app q4, Japp = 8,8 Hz, 1H), 2,20 (s, 3H), 2,2-2,28 (m, 1H), 2,58 (s, 3H), 3,80-4,04 (m, 2H), 3,93 og 3,96 (to s, 3H), 4,18-4,20 (m, 2H), 4,35-4,45 (m, 3H), 4,83 (app t, Japp = 7 Hz, 0,2H), 5,03-5,07 (to sett av overlappende dd, 1H), 5,17-5,24 (to sett av overlappende dd, 1H), 5,36 og 5,42 (to br. s, 1H), 5,66-5,80 (m,

1H), 5,86-6,04 (br. m, 2H), 7,25 (d, J = 9,2 Hz, 0,8H), 7,40 (d, J = 9,2 Hz, 0,2H), 7,4-7,50 (br. m, 1H), 7,88 (d, J = 9,0 Hz, 0,2 H), 8,03-8,15 (br. m, 1,8H), 8,54 (s, 0,8H), 8,89 (s, 0,2H), 12,38 og 12,42 (to br. s, 1H).

EKSEMPEL 14

Syntese av forbindelse 2018

E14- 2: Urea-P3 syre E14-2 ble fremstilt fra E11-5 og amin E14-1 ved samme sekvens av reaksjoner som beskrevet i Eksempel 11.

E14- 3: Urea-P3 syre ble koblet med P1-P2 fragment 15b som beskrevet i Eksempel 11.

Den endelige inhibitor ble fremstilt fra E14-3 ved en sekvens av trinn identisk med den beskrevet i Eksempel 11. Produktet fra den endelige forsåpning ble isolert som et amorft gult pulver (trifluoracetatsalt, 10 mg, 21 %).

<1>H-NMR (400 MHz, DMSO-d6): 5 0,74-0,97 (m, 21H), 1,25 (dd, J=5, 9Hz, 1H), 1,47 (dd, J=8, 4Hz, 0,2H), 1,53 (dd, J=8, 5Hz, 0,8H), 2,02 (app q<4>, Japp=8Hz, 0,8H), 2,19 (s, 3H), 2,2-2,27 (m, 1H), 2,59 (s, 3H), 3,31-3,43 (m, 1H), 3,93 og 3,95 (to s, 3H), 3,98-4,02<*>(m), 4,22-4,26<*>(m), 4,35-4,39<*>(m), 4,82 (app t, Japp=7Hz, 0,2H), 5,01-5,06 (to sett av overlappende dd, 1H), 5,16-5,23 (tosett av overlappende dd, 1H), 5,35 og 5,41 (to br. s, 1H), 5,67-5,79 (m, 1H), 5,87 (d, J=9,4Hz, 0,8H), 5,91 (d, J=9,4Hz, 0,2H), 6,07 (d, J=8,6Hz, 0,8H), 6,14 (d, J=9,2Hz, 0,2H), 7,24-7,5 (m, 2H), 7,89 (d, J=9,2Hz, 0,2H), 8,04-8,12 (m, 1,8H), 8,54 (s, 0,8H), 8,87 (s, 0,2H), 12,37 og 12,41 (to s, 1H).<*>skjult av HOD-signal.

Eksempel 15

Permutasjonsbibliotek:

Både bromketoner 18a og 18b ble anvendt i et permutasjonsbibliotek for parallell syntese av forbindelser som vist i det følgende skjema:

Trinn 1: Dannelse av aminotiazol- ring

En serie av 8 ml glass ble plassert i en reaksjonsblokk fra en ACT496 syntetisator (fra Advanced Chemtech). Hvert glass ble tilsatt tio-derivatet (8) av interesse (0,0688 mmol), bromketon (0,0625 mmol) og isopropanol (500 ul_). De lukkede glass ble oppvarmet ved 70°C i 1 time. Løsningsmidlet ble deretter inndampet ved anvendelse av en vakuumsentrifuge (SpeedVac) og ble saminndampet med 1,2-dikloretan. Råproduktene ble tørket under høyvakuum natten over.

Trinn 2: Fjerning av Boc- beskvttelsesgruppen

Alle glass ble behandlet med 30% TFA i DCM (500 uL) i 1 time. Alle glass ble overført til en vakuumsentrifuge for å fjerne flyktig materiale.

Trinn 3: Kobling

Hvert glass ble tilsatt det tilsvarende karbamat (21c til 21 g) og karbamat syre (4b til 4k) (0,0875 mmol), HATU (0,0875 mmol, 33,27 mg) og DIPEA (0,313 mmol, 55 ul.) i 500 uL DMSO og reaksjonen fikk løpe natten over.

Trinn 4: Forsåpning og rensning

Alle reaksjonsblandinger ble fortynnet med 400 ul_ DMSO og 200 ul THF. En løsning av 500 uL 2N vandig LiOH (1 mmol) ble satt til hvert glass og fikk stå natten over, hvoretter blandingen ble nøytralisert ved tilsetning av 400 uL AcOH. Alle forbindelser ble renset ved semi-prep reversert-fase HPLC (Symmetri-kolonne 5 cm x 19 cm, CH3CN / H20 0,06% TFA gradient).

Eksempel 16

De følgende forbindelser ble fremstilt ved anvendelse av reaksjonssekvenser og metoder som beskrevet i eksemplene ovenfor:

Forbindelser fra Tabell 1

Forbindelse 1006:

<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): ca, 85:15 blanding av rotamerer, hoved- rotamer angivelse: §12,31 (brs, 1H), 8,56 (s, 1H), 8,14 (br s, 1H), 8,06 (d, J = 9,0 Hz, 1H), 7,47 (brs, 1H), 7,34

(d, J = 9,0 Hz, 1H), 7,11 (d, J = 8,4 Hz, 1H), 5,79-5,66 (m, 1H), 5,51-5,41 (m, 1H), 5,24-5,15 (m, 1H), 5,11-5,03 (m, 1H), 4,53-4,40 (m, 2H), 4,40-4,32 (m, 1H), 4,07 (d, J = 8,6 Hz, 1H), 4,04-3,92 (m, 1H), 3,96 (s, 3H), 2,61 (s, 3H), 2,58-2,50 (m, 1H), 2,40 (brs, 2H), 2,31-2,17 (m, 1H), 2,12-1,95 (m, 3H), 1,91-1,76 (m, 2H), 1,71-1,39 (m, 3H), 1,31-1,23 (m, 1H), 1,04 (m, 9H), 0,97 (s, 9H).

M.S.(elektrospray): 817,4 (M-HV 819,5 (M+H)+. Revers fase HPLC Homogenitet (0,06 % TFA; CH3CN : H20): 99 %

Forbindelse 1030:

<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): ca, 85:15 blanding av rotamerer, hoved- rotamer angivelse; 6 8,56 (s, 1H), 8,14 (d, J = 9,0 Hz, 1H), 8,00-7,78 (m, 1H), 7,73-7,56 (m, 1H), 7,52 (s, 1H), 7,37 (d, J = 9,2 Hz, 1H), 6,97 (d, J = 8,6 Hz, 1H), 5,78-5,65 (m, 1H), 5,52-5,45 (m, 1H), 5,23-5,15 (m, 1H), 5,13-5,03 (m, 1H), 4,58-4,50 (m, 1H), 4,50-4,42 (m, 1H), 4,39-4,31 (m, 1H), 4,10-4,03 (m, 1H), 4,01 (s, 3H), 3,99-3,70 (m, under H20, 2H), 2,34-2,23 (m, 1H), 2,07-1,98 (m, 1H), 1,70-1,37 (m, 9H), 1,34-1,23 (m, 2H), 1,26 (brd, J = 6,4 Hz, 6H), 0,96 (s, 9H). M.S.(elektrospray): 839 (M-H)" 841,3 (M-H+2)"841,3 (M+H)<+>843,3 (MH+2)<+>. Revers fase HPLC Homogenitet (0,06 % TFA; CH3CN : H20): 98 %

Forbindelse 1015:

<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): ca, 85:15 blanding av rotamerer, hoved- rotamer angivelse; 5 12,32 (brs, 1H), 8,57 (s, 1H), 8,15-8,03 (m, 1H), 8,04 (d, J = 9,2 Hz, 1H), 7,47-7,37 (m, 1H), 7,29 (d, J = 8,8 Hz, 1H), 7,03 (d, J = 8,6 Hz, 1H), 5,78-5,65 (m, 1H), 5,45-5,38 (m, 1H), 5,23-5,14 (m, 1H), 5,09-5,02 (m, 1H), 4,72-4,62 (m, 1H), 4,46-4,32 (m, 2H), 4,16-4,08 (m, 1H), 4,03-3,90 (m, 1H), 3,94 (s, 3H), 2,60 (s, 3H), 2,30-2,19 (m, 1H), 2,20 (s, 3H), 2,06-1,97 (m, 1H), 1,81-1,21 (m, 11H), 0,97 (s, 9H). M.S.(elektrospray): 775,4 (M-H)' 777,5 (M+H)+. Revers fase HPLC Homogenitet (0,06 % TFA; CH3CN : H20): 99 %

Forbindelse 1024:

<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): ca, 85:15 blanding av rotamerer, hoved- rotamer angivelse; 6 12,31 (s, 1H), 8,55 (s, 1H), 8,20-8,05 (m, 1H), 8,03 (d, J = 9,2 Hz, 1H), 7,54-7,40 (m, 1H), 7,38 (d, J = 8,6 Hz, 1H), 7,33 (d, J = 9,4 Hz, 1H), 5,79-5,66 (m, 1H), 5,49-5,41 (m, 1H), 5,23-5,15 (m, 1H), 5,09-5,02 (m, 1H), 4,77-3,85 (m, 8H), 3,95 (s, 3H), 2,60 (s, 3H), 2,58-2,47 (m, 1H), 2,43-2,36 (m, 2H), 2,31-2,20 (m, 1H), 2,07-1,98 (m, 1H), 1,57-1,51 (m, 1H), 1,31-1,23 (m, 1H), 1,04 (s, 9H), 1,00 (s, 9H). M.S.(elektrospray): 809,4 (M-HV 811,4 (M+H)+. Revers fase HPLC Homogenitet (0,06 % TFA; CH3CN : H20): 98 %

Forbindelse 1001:

<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): ca, 7:3 blanding av rotamerer, hoved- rotamer angivelse; 5 8,01 (br s, 1H), 7,92 (s, 1H), 7,90-7,77 (m, 2H), 7,70 (br s, 1H), 7,31 (d, J = 9,4 Hz, 1H), 6,72 (d, J = 8,8 Hz, 1H), 6,28-6,10 (m, 1H), 5,53-5,33 (m, 1H), 5,03-5,92 (m, 1H), 4,85-4,71 (m, 1H), 4,49-4,40 (m, 1H), 4,19-4,02 (m, 3H), 4,03 (s, 3H), 3,93 (s, 3H), 2,82-2,45 (m, 3H), 2,36-2,23 (m, 1H), 1,90-1,79 (m, 1H), 1,34 (m, 9H), 1,37-1,14 (m, 2H), 1,03 (s, 9H), 0,98 (s, 9H). M.S.(elektrospray): 835,4 (M-HV 837,3 (M+H)+. Revers fase HPLC Homogenitet (0,06 % TFA; CH3CN : H20): 99 %

Forbindelse 1011:

<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): ca, 85:15 blanding av rotamerer, hoved- rotamer beskrivelse: 6 8,53 (s, 1H), 7,92 (d, J = 8,8 Hz, 1H), 7,69 (d, J = 7,4 Hz, 1H), 7,46 (s, 1H), 7,39 (s, 1H), 7,25 (d, J = 9,0 Hz, 1H), 6,99 (d, J = 8,8 Hz, 1H), 5,79-5,64 (m, 1H), 5,44-5,33 (m, 1H), 5,23-5,13 (m, 1H), 5,10-5,00 (m, 1H), 4,81-4,70 (m, 1H), 4,45-4,27 (m, 2H), 4,19-4,11 (m, 1H), 4,04-3,91 (m, 1H), 3,87-3,72 (m, 1H), 2,75 (s, 6H), 2,66 (s, 3H), 2,56-2,42 (m, 1H), 2,29-2,17 (m, 1H), 2,07-1,97 (m, 1H), 1,80-1,21 (m, 10H), 1,25 (brd, J = 6,5 Hz, 6H), 0,97 (s, 9H). M.S.(elektrospray): 788,4 (M-HV 790,5 (M+H)+. Revers fase HPLC Homogenitet (0,06 % TFA; CH3CN : H20): 95 %

Forbindelse 1023:

<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): ca, 85:15 blanding av rotamerer, hoved- rotamer beskrivelse; 5 12,36 (s, 1H), 8,55 (s, 1H), 8,09-7,97 (m, 2H), 7,42 (brs, 1H), 7,29 (d, J = 9,2 Hz, 1H), 6,99 (d, J = 8,6 Hz, 1H), 5,79-5,66 (m, 1H), 5,45-5,38 (m, 1H), 5,23-5,15 (m, 1H), 5,09-5,02 (m, 1H), 4,75-4,66 (m, 1H), 4,47-4,31 (m, 2H), 4,16-4,09 (m, 1H), 4,03-3,91 (m, 1H), 3,94 (s, 3H), 3,29-3,18 (m, 2H), 2,60-2,43 (m, 1H), 2,30-2,18 (m, 1H), 2,20 (s, 3H), 2,07-1,97 (m, 1H), 1,81-1,33 (m, 9H), 1,31-1,23 (m, 1H), 1,18 (t, J = 7,3 Hz, 3H), 0,97 (s, 9H). M.S.(elektrospray): 789,3 (M-HV 791,4 (M+H)+. Revers fase HPLC Homogenitet (0,06 % TFA; CH3CN : H20): 98 %

Forbindelse 1033:

<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): ca, 85:15 blanding av rotamerer, hoved- rotamer beskrivelse: 6 12,36 (s, 1H), 8,53 (s, 1H), 8,05 (s, 1H), 7,98 (d, J = 9,0 Hz, 1H), 7,46 (s, 1H), 7,20 (d, J = 9,0 Hz, 1H), 7,04 (d, J = 8,4 Hz, 1H), 5,80-5,65 (m, 1H), 5,44-5,37 (m, 1H), 5,24-5,14 (m, 1H), 5,10-5,01 (m, 1H), 4,85-4,76 (m, 1H), 4,45-4,34 (m, 2H), 4,21-4,10 (m, 1H), 4,04-3,89 (m, 1H), 2,62 (s, 3H), 2,58-2,47 (m, 1H), 2,28-2,18 (m, 1H), 2,20 (s, 3H), 2,06-1,96 (m, 1H), 1,81-1,38 (m, 9H), 1,39 (s, 9H), 1,29-1,22 (m, 1H), 0,99 (s, 9H). M.S.(elektrospray): 817,4 (M-HV 819,4 (M+H)+. Revers fase HPLC Homogenitet (0,06 % TFA; CH3CN : H20): 98 %

Forbindelse 1037:

<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): ca, 85:15 blanding av rotamerer, hoved- rotamer beskrivelse; 5 12,29 (s, 1H), 8,54 (s, 1H), 8,19-8,01 (m, 1H), 8,04 (d, J = 9,0 Hz, 1H), 7,44 (s, 1H), 7,25 (d, J = 9,2 Hz, 1H), 6,79 (d, J = 8,4 Hz, 1H), 5,78-5,65 (m, 1H), 5,47-5,37 (m, 1H), 5,22-5,13 (m, 1H), 5,08-5,02 (m, 1H), 4,45-4,33 (m, 2H), 4,13-4,06 (m, 1H), 3,98-3,90 (m, 1H), 3,92 (s, 3H), 2,59 (s, 3H), 2,56-2,46 (m, 1H), 2,41-2,36 (m, 2H), 2,28-2,18 (m, 1H), 2,05-1,96 (m, 1H), 1,93-1,43 (m, 9H), 1,33 (br s, 3H), 1,29-1,22 (m, 1H), 1,03 (s, 9H), 0,97 (s, 9H). M.S.(elektrospray): 845,5 (M-HV 847,5 (M+H)+. Revers fase HPLC Homogenitet (0,06 % TFA; CH3CN : H20): 96 %

Forbindelse 1051:

<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): ca, 85:15 blanding av rotamerer, hoved- rotamer beskrivelse: 6 12,35 (s, 1H), 8,54 (s, 1H), 8,03 (s, 1H), 7,92 (d, J = 9,2 Hz, 1H), 7,47 (s, 1H), 7,38 (t, J = 8,3 Hz, 1H), 6,98 (d, J = 8,7 Hz, 1H), 5,78-5,65 (m, 1H), 5,47-5,38 (m, 1H), 5,23-5,13 (m, 1H), 5,09-5,00 (m, 1H), 4,69-4,60 (m, 1H), 4,48-4,30 (m, 2H), 4,14-3,90 (m, 2H), 3,98 (s, 3H), 2,60-2,39 (m, 3H), 2,30-2,20 (m, 1H), 2,06-1,97 (m, 1H), 1,80-1,37 (m, 8H), 1,37-1,20 (m, 2H), 1,12 (t, J = 7,5 Hz, 3H), 0,96 (s, 9H). M.S.(elektrospray): 793,3 (M-HV 795,3 (M+H)+. Revers fase HPLC Homogenitet (0,06 % TFA; CH3CN : H20): 98 %

Forbindelse 1053:

<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): ca, 85:15 blanding av rotamerer, hoved- rotamer beskrivelse; 512,06 (brs, 1H), 8,55 (s, 1H), 8,12 (d, J = 9,2 Hz, 1H), 8,05 (s, 1H), 7,46 (m, 1H), 7,39 (d, J = 9,3 Hz, 1H), 6,98 (d, J = 8,6 Hz, 1H), 5,78-5,66 (m, 1H), 5,44-5,38 (m, 1H), 5,23-5,15 (m, 1H), 5,09-5,02 (m, 1H), 4,65-4,52 (m, 1H), 4,49-4,32 (m, 2H), 4,12-4,05 (m, 1H), 4,01 (s, 3H), 3,99-3,91 (m, 1H), 3,78 (s, 3H), 2,60-2,45 (m, 1H), 2,31-2,20 (m, 1H), 2,07-1,97 (m, 1H), 1,81-1,37 (m, 8H), 1,37-1,22 (m, 2H), 0,96 (s, 9H). M.S.(elektrospray): 811,1 (M-H)' 813,2 (M+H)<+>. Revers fase HPLC Homogenitet (0,06 % TFA; CH3CN : H20): 96 %

Forbindelse 1027:

<1>HNMR(400MHz, DMSO-d6): 5 8,58 (s, 1H), 8,06 (d, J= 9Hz, 1H), 7,91, 7,89 ( 2s, 1H), 7,57 (brs, 1H), 7,40,7,38 (2s, 1H), 7,25 (d, J=9Hz, 1H), 5,57-5,68 (m, 1H), 5,55 (brs, 1H), 5,20 (d, J=16Hz, 1H), 5,06 (d, J= 11 Hz, 1H)), 4,69 (brs, 1H), 4,47 (t, J= 9Hz, 1H), 4,30-4,35 (m, 1H), 4,08 (d, J= 9Hz, 2H), 4,05-3,96 (m, 2H), 3,97 (s,3H), 3,66-3,40 (m, 8H), 2,56 (s, 3H), 2,35-2,25 (m, 1H), 2,08-1,98 (m, 1H), 1,60-1,50 (m, 2H), 1,28,1,26 (2s, 6H), 0,97 (s, 9H).

EIMS: (M+H) = 779,3, (M-H) = 777,3

Revers fase HPLC Homogenitet (0,06 % TFA; CH3CN : H20): 99%.

Forbindelse 1041:

<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): ca, 85:15 blanding av rotamerer, hoved- rotamer beskrivelse; 5 12,33 (brs, 1H), 8,55 (s, 1H), 8,15-8,02 (m, 1H), 8,04 (d, J = 9,0 Hz, 1H), 7,49-7,38 (m, 1H), 7,29 (d, J = 9,2 Hz, 1H), 6,99 (d, J = 8,8 Hz, 1H), 5,78-5,66 (m, 1H), 5,46-5,39 (m, 1H), 5,23-5,14 (m, 1H), 5,09-5,02 (m, 1H), 4,71-4,62 (m, 1H), 4,47-4,32 (m, 2H), 4,15-4,09 (m, 1H), 4,03-3,92 (m, 1H), 3,94 (s, 3H), 2,60 (s, 3H), 2,58-2,40 (m, 2H), 2,30-2,20 (m, 1H), 2,07-1,97 (m, 1H), 1,80-1,21 (m, 11H), 1,13 (t, J = 7,5 Hz, 3H), 0,97 (s, 9H). M.S.(elektrospray): 789,4 (M-HV 791,4 (M+H)+. Revers fase HPLC Homogenitet (0,06 % TFA; CH3CN : H20): 98 %.

Forbindelse 1026:

<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): ca, 85:15 blanding av rotamerer, hoved- rotamer beskrivelse; 5 12,30 (s, 1H), 8,56 (s, 1H), 8,09 (brs, 1H), 8,02 (d, J = 9,0 Hz, 1H), 7,44 (brs, 1H), 7,32 (d, J = 9,2 Hz, 1H), 7,24 (d, J = 8,6 Hz, 1H), 5,78-5,66 (m, 1H), 5,47-5,39 (m, 1H), 5,23-5,15 (m, 1H), 5,10-5,03 (m, 1H), 4,80-4,72 (m, 1H), 4,49-4,41 (m, 1H), 4,37-4,29 (m, 1H), 4,15-4,08 (m, 1H), 4,05-3,95 (m, 1H), 3,95 (s, 3H), 3,80-3,51 (m, under H20, 4H), 2,60 (s, 3H), 2,57-2,48 (m, 1H), 2,41-2,37 (m, 2H), 2,31-2,21 (m, 1H), 2,07-1,98 (m, 1H), 1,95-1,83 (m, 1H), 1,62-1,46 (m, 2H), 1,31-1,22 (m, 1H), 1,04 (s, 9H), 0,97 (s, 9H). M.S.(elektrospray): 833,3 (M-H)- 835,4 (M+H)<+>. Revers fase HPLC Homogenitet (0,06 % TFA; CH3CN : H20): 99 %

Forbindelse 1022:

<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): ca, 85:15 blanding av rotamerer, hoved- rotamer beskrivelse; 5 12,32 (s, 1H), 8,55 (s, 1H), 8,08-7,97 (m, 2H), 7,42 (brs, 1H), 7,29 (d, J = 9,2 Hz, 1H), 6,99 (d, J = 8,8 Hz, 1H), 5,79-5,66 (m, 1H), 5,44-5,37 (m, 1H), 5,24-5,15 (m, 1H), 5,09-5,02 (m, 1H), 4,75-4,67 (m, 1H), 4,43-4,32 (m, 2H), 4,16-3,95 (m, 2H), 3,94 (s, 3H), 3,29-3,18 (m, 2H), 2,59-2,48 (m, 1H), 2,34-2,20 (m, 3H), 2,06-1,98 (m, 1H), 1,81-1,16 (m, 19H), 1,18 (t, J = 7,2 Hz, 3H), 0,97 (s, 9H). M.S.(elektrospray): 857,4 (M-H)- 859,5 (M+H)+. Revers fase HPLC Homogenitet (0,06 % TFA; CH3CN : H20): 98 %

Forbindelse 1046:

<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): ca, 85:15 blanding av rotamerer, hoved- rotamer beskrivelse; 5 11,91 (br s, 1H), 8,56 (s, 1H), 8,08 (br s, 1H), 8,04 (d, J = 9,2 Hz, 1H), 7,43 (s, 1H), 7,30 (d, J = 9,0 Hz, 1H), 6,99 (d, J = 8,8 Hz, 1H), 5,78-5,66 (m, 1H), 5,46-5,38 (m, 1H), 5,23-5,15 (m, 1H), 5,09-5,03 (m, 1H), 5,03-4,93 (m, 1H), 4,71-4,62 (m, 1H), 4,47-4,32 (m, 2H), 4,15-4,08 (m, 1H), 4,05-3,95 (m, 1H), 3,94 (s, 3H), 2,59 (s, 3H), 2,58-2,47 (m, 1H), 2,31-2,20 (m, 1H), 2,07-1,97 (m, 1H), 1,81-1,22 (m, 10H), 1,29 (d, J = 6,3 Hz, 6H), 0,97 (s, 9H). M.S.(elektrospray): 819,4 (M-H)' 821,4 (M+H)+. Revers fase HPLC Homogenitet (0,06 % TFA; CH3CN : H20): 99 %

Forbindelse 1036:

<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): ca, 85:15 blanding av rotamerer, hoved- rotamer beskrivelse; 5 12,35 (s, 1H), 8,53 (s, 1H), 8,12-7,98 (m, 2H), 7,41 (s, 1H), 7,24 (d, J = 9,2 Hz, 1H), 6,79 (d, J = 8,4 Hz, 1H), 5,78-5,64 (m, 1H), 5,44-5,34 (m, 1H), 5,22-5,13 (m, 1H), 5,08-5,01 (m, 1H), 4,46-4,33 (m, 2H), 4,15-4,06 (m, 1H), 4,04-3,95 (m, 1H), 3,92 (s, 3H), 2,59 (s, 3H), 2,57-2,47 (m, 1H), 2,28-2,17 (m, 1H), 2,19 (s, 3H), 2,06-1,96 (m, 1H), 1,94-1,77 (m, 2H), 1,72-1,43 (m, 7H), 1,34 (s, 3H), 1,29-1,21 (m, 1H), 0,97 (s, 9H). M.S.(elektrospray): 789,4 (M-H)" 791,4 (M+H)+. Revers fase HPLC Homogenitet (0,06 % TFA; CH3CN : H20): 95 %

Forbindelse 1056:

<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): ca, 85:15 blanding av rotamerer, hoved- rotamer beskrivelse; 5 12,35 (s, 1H), 8,55 (s, 1H), 8,17 (d, J = 9,2 Hz, 1H), 8,05 (s, 1H), 7,47 (s, 1H), 7,35 (d, J = 9,4 Hz, 1H), 6,98 (d, J = 8,6 Hz, 1H), 5,78-5,66 (m, 1H), 5,46-5,40 (m, 1H), 5,23-5,15 (m, 1H), 5,09-5,03 (m, 1H), 4,63-4,56 (m, 1H), 4,49-4,34 (m, 2H), 4,13-3,90 (m, under H20, 2H), 4,01 (s, 3H), 2,60-2,51 (m, 1H), 2,49-2,43 (m, 2H), 2,32-2,21 (m, 1H), 2,07-1,98 (m, 1H), 1,81-1,37 (m, 9H), 1,36-1,16 (m, 3H), 0,96 (s, 9H), 0,93 (t, J = 7,4 Hz, 3H). M.S.(elektrospray): 869,1 (M-H)- 871,1 (M+H)<+>. Revers fase HPLC Homogenitet (0,06 % TFA; CH3CN : H20): 98 %

Forbindelse 1181:

<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): 5 8,57 (s, 1H), 8,2-7,96 (m, 1H), 7,88-7,70 (m, 2H), 7,62-7,35 (m, 2H), 7,02 (d, J = 7,2 Hz, 1H), 5,78-5,65 (m, 1H), 5,65-5,55 (m, 1H), 5,19 (d, J= 17,2 Hz, 1H), 5,065 (d, J= 11,9 Hz, 1H), 4,63-4,52 (m, 1H), 4,50-4,40 (m, 1H), 4,13-4,08 (m, 2H), 4,06 (s, 3H), 3,98 (bd, J = 10 Hz, 1H), 3,92-3,80 (m, 1H), 2,62-2,53 (m, 1H), 2,38-2,27 (m, 1H), 2,02 (dd, J=8,6, 8,6 Hz, 1H), 1,69-1,52 (m, 6H), 1,51-1,41 (m, 3H), 1,40-1,31 (m, 1H), 1,27 (d, J = 6,5 Hz, 6H), 0,97 (s, 9H).

MS (elektrospray): (M+H)<+>; 763,4 og (M-H)" 761,3.

Revers fase HPLC Homogenitet (0,06 % TFA; CH3CN : H20): 99%.

Forbindelser fra Tabell 2

Forbindelse 2010:

<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): ca, 8:2 blanding av rotamerer, hoved- rotamer beskrivelse; 5 8,56 (s, 1H), 8,41 (br s, 1H), 8,04 (d, J = 9,2 Hz, 1H), 7,55 (s, 1H), 7,29 (d, J = 9,2 Hz, 1H), 6,09-5,99 (m, 1H), 5,97-5,88 (m, 1H), 5,78-5,65 (m, 1H), 5,54-5,48 (m, 1H), 5,23-5,15 (m, 1H), 5,09-5,02 (m, 1H), 4,47-4,33 (m, 2H), 4,27-4,20 (m, 1H), 4,19-3,85 (m, under H20, 2H), 3,94 (s, 3H), 3,13 (q, J = 7,5 Hz, 2H), 2,60 (s, 3H), 2,55-2,42 (m, 1H), 2,34-2,23 (m, 1H), 2,09-2,00 (m, 1H), 1,80-1,37 (m, 7H), 1,40 (t, J = 7,5 Hz, 3H), 1,31-1,05 (m, 3H), 0,96 (s, 9H). M.S.(elektrospray): 745,4 (M-H)' 747,4 (M+H)+. Revers fase HPLC Homogenitet (0,06 % TFA; CH3CN : H20): 96 %

Forbindelse 2012:

<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): ca, 8:2 blanding av rotamerer, hoved- rotamer beskrivelse; 5 12,29 (s, 1H), 8,54 (s, 1H), 8,08 (brs, 1H), 8,04 (d, J = 9,0 Hz, 1H), 7,44 (brs, 1H), 7,25 (d, J = 9,2 Hz, 1H), 6,08-5,90 (m, 2H), 5,80-5,65 (m, 1H), 5,45-5,37 (m, 1H), 5,22-5,13 (m, 1H), 5,09-5,02 (m, 1H), 4,48-4,34 (m, 2H), 4,26-4,19 (m, 1H), 4,04-3,90 (m, 1H), 3,93 (s, 3H), 2,60 (s, 3H), 2,68-2,57 (m, 1H), 2,42-2,35 (m, 2H), 2,28-2,18 (m, 1H), 2,08-1,98 (m, 1H), 1,81-1,21 (m, 10H), 1,19 (s, 3H), 1,04 (s, 9H), 0,96 (s, 9H). M.S.(elektrospray): 844,5 (M-H)' 846,5 (M+H)+. Revers fase HPLC Homogenitet (0,06 % TFA; CH3CN : H20): 99 %

Forbindelse 2002:

<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): ca, 8:2 blanding av rotamerer, hoved- rotamer beskrivelse; 6 8,57 (s, 1H), 8,28-7,77 (m, 3H), 7,66-7,30 (m, 2H), 6,09-5,98 (m, 1H), 5,96-5,86 (m, 1H), 5,78-5,66 (m, 1H), 5,61-5,48 (m, 1H), 5,26-5,15 (m, 1H), 5,11-5,03 (m, 1H), 4,53-4,39 (m, 2H), 4,25-4,15 (m, 1H), 4,05-3,93 (m, 1H), 3,97 (s, 3H), 3,92-3,50 (m, under H20, 2H), 2,55 (s, 3H), 2,59-2,42 (m, 1H), 2,36-2,26 (m, 1H), 2,18-1,99 (m, 1H), 1,80-1,36 (m, 7H), 1,27 (d, J = 6,3 Hz, 6H), 1,31-1,05 (m, 3H), 0,95 (s, 9H). M.S.(elektrospray): 774,4 (M-H)' 776,5 (M+H)+. Revers fase HPLC Homogenitet (0,06 % TFA; CH3CN : H20): 94 %

Forbindelse 2007:

<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): ca, 8:2 blanding av rotamerer, hoved- rotamer beskrivelse; 5 12,38 (s, 1H), 8,55 (s, 1H), 8,09 (brs, 1H), 8,06 (d, J = 9,2 Hz, 1H), 7,44 (s, 1H), 7,28 (d, J = 9,2 Hz, 1H), 6,12-6,01 (m, 1H), 5,98-5,89 (m, 1H), 5,78-5,66 (m, 1H), 5,46-5,38 (m, 1H), 5,23-5,15 (m, 1H), 5,10-5,01 (m, 1H), 4,47-4,36 (m, 2H), 4,28-4,20 (m, 1H), 4,04-3,92 (m, 1H), 3,94 (s, 3H), 3,90-3,50 (m, under H20,1H), 2,60 (s, 3H), 2,55-2,47 (m, 1H), 2,31-2,22 (m, 1H), 2,20 (s, 3H), 2,08-1,99 (m, 1H), 1,81-1,38 (m, 7H), 1,31-1,09 (m, 3H), 0,96 (s, 9H). M.S.(elektrospray): 774,4 (M-H)' 776,4 (M+H)+. Revers fase HPLC Homogenitet (0,06 % TFA; CH3CN : H20): 94 %

Forbindelse 2008:

<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): ca, 8:2 blanding av rotamerer, hoved- rotamer beskrivelse; § 12,34 (brs, 1H), 8,55 (s, 1H), 8,17-8,05 (m, 1H), 8,07 (d, J = 9,2 Hz, 1H), 7,50-7,42 (m, 1H), 7,28 (d, J = 9,2 Hz, 1H), 6,11-6,01 (m, 1H), 5,98-5,88 (m, 1H), 5,78-5,66 (m, 1H), 5,46-5,38 (m, 1H), 5,24-5,14 (m, 1H), 5,10-5,01 (m, 1H), 4,48-4,36 (m, 2H), 4,28-4,20 (m, 1H), 4,07-3,95 (m, 1H), 3,94 (s, 3H), 3,80-3,65 (m, under H20, 1H), 2,60 (s, 3H), 2,60-2,50 (m, 1H), 2,31-2,20 (m, 2H), 2,08-1,98 (m, 1H), 1,82-1,37 (m, 15H), 1,31-1,07 (m, 5H), 0,96 (s, 9H).

M.S.(elektrospray): 842,5 (M-H)' 844,5 (M+H)+. Revers fase HPLC Homogenitet (0,06 % TFA; CH3CN : H20): 97 %

Forbindelser fra Tabell 3

Forbindelse 3002:

<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): ca, 85:15 blanding av rotamerer, hoved- rotamer beskrivelse: 5 12,33 (s, 1H), 8,55 (s, 1H), 7,98 (s, 1H), 7,75 (d, J = 8,6 Hz, 1H), 7,40 (s, 1H), 7,19 (d, J = 8,8 Hz, 1H), 6,99 (d, J = 8,6 Hz, 1H), 6,26 (s, 2H), 5,79-5,66 (m, 1H), 5,46-5,38 (m, 1H), 5,23-5,14 (m, 1H), 5,10-5,01 (m, 1H), 4,76-4,67 (m, 1H), 4,47-4,30 (m, 2H),4,11 (d, J = 8,8 Hz, 1H), 4,00-3,91 (m, 1H), 2,41-2,36 (m, 2H), 2,29-2,19 (m, 1H), 2,08-1,97 (m, 1H), 1,82-1,22 (m, 11H), 1,03 (s, 9H), 0,96 (s, 9H). M.S.(elektrospray): 831,5 (M-H)' 833,6 (M+H)+. Revers fase HPLC Homogenitet (0,06 % TFA; CH3CN : H20): 99 %

Forbindelse 3007:

<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): ca, 85:15 blanding av rotamerer, hoved- rotamer beskrivelse: 5 8,56 (s, 1H), 8,04 (d, J = 8,8 Hz, 1H), 7,94-7,64 (m, 3H), 7,49-7,37 (m, 1H), 7,09 (d, J = 8,4 Hz, 1H), 7,00 (d, J = 8,6 Hz, 1H), 5,80-5,66 (m, 1H), 5,58-5,46 (m, 1H), 5,24-5,14 (m, 1H), 5,11-5,01 (m, 1H), 4,85-4,70 (m, 2H), 4,69-4,58 (m, 1H), 4,49-4,81 (m, 2H), 4,09 (d, J = 8,6 Hz, 1H), 4,00-3,88 (m, 1H), 3,75-3,30 (m, under H20, 2H), 2,35-2,22 (m, 1H), 2,07-1,97 (m, 1H), 1,81-1,20 (m, 11H), 0,97 (s, 9H). M.S.(elektrospray): 731,3 (M-H)' 733,3 (M+H)+. Revers fase HPLC Homogenitet (0,06 % TFA; CH3CN : H20): 94 %

Forbindelse 3010:

<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): ca, 85:15 blanding av rotamerer, hoved- rotamer beskrivelse: 5 12,37 (s, 1H), 8,56 (s, 1H), 8,13-7,96 (m, 2H), 7,43 (s, 1H), 7,05 (d, J = 8,8 Hz, 1H), 7,00 (d, J = 8,6 Hz, 1H), 5,80-5,64 (m, 1H), 5,50-5,37 (m, 1H), 5,24-5,11 (m, 1H), 5,10-4,98 (m, 1H), 4,83-4,63 (m, 3H), 4,47-4,30 (m, 2H), 4,19-4,05 (m, 1H), 4,04-3,86 (m, 1H), 3,75-3,30 (m, under H20, 2H), 2,34-2,19 (m, 3H), 2,07-1,97 (m, 1H), 1,82-1,13 (m, 20H), 0,97 (s, 9H). M.S.(elektrospray): 841,3 (M-H)' 843,4 (M+H)+. Revers fase HPLC Homogenitet (0,06 % TFA; CH3CN : H20): 99 %

Forbindelse 3001:

<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): ca, 85:15 blanding av rotamerer, hoved- rotamer beskrivelse: 6 8,55 (s, 1H), 7,95-7,76 (m, 1H), 7,72 (d, J = 8,8 Hz, 1H), 7,49 (s, 1H), 7,41 (s, 1H), 7,18 (d, J = 8,6 Hz, 1H), 6,98 (d, J = 8,6 Hz, 1H), 6,25 (s, 2H), 5,80-5,65 (m, 1H), 5,52-5,46 (m, 1H), 5,24-5,14 (m, 1H), 5,10-5,01 (m, 1H), 4,75-4,66 (m, 1H), 4,48-4,39 (m, 1H), 4,37-4,27 (m, 1H), 4,17-4,07 (m, 1H), 4,01-3,92 (m, 1H), 3,90-3,75 (m, 1H), 2,62-2,44 (m, 1H), 2,31-2,20 (m, 1H), 2,09-1,97 (m, 1H), 1,81-1,20 (m, 10H), 1,25 (brd, J = 6,4 Hz, 6H), 0,96 (s, 9H). M.S.(elektrospray): 775,5 (M-H)' 777,6 (M+H)+. Revers fase HPLC Homogenitet (0,06 % TFA; CH3CN : H20): 99 %

Forbindelse 3004:

Blanding av rotamerer (ca. 85:15),<1>H NMR for hoved-rotamer gitt (400 MHz, DMSO-d6): 5 8,57 (s, 1H); 8,10-8,13 (m, 1H); 8,08 (d, J = 8,8 Hz, 1H) 7,86-7,88 (m, 2H); 7,53 (s, 1H); 7,14 (d, J = 8,5 Hz, 1H); 7,00 (d, J = 8,5, 1H); 5,68 - 5,78 (m, 1H); 5,57 (s, 1H); 5,19 (d, J = 17,0 Hz, 1H); 5,07 (d, J = 11,9 Hz, 1H); 4,78 - 4,82 (m , 2H); 4,58 - 4,63 (m, 1H); 4,35 - 4,47 (m, 2H); 3,87 - 4,08 (m, 8H); 3,58 - 3,62 (m, 2H); 2,53 - 2,56 (m, 1H); 2,27 - 2,33 (m, 1H); 1,99 - 2,04 (m, 1H); 1,43 -1,65 (m, 4H); 1,28 -1,30 (m, 1H); 1,26 (d, J = 6,2 Hz, 6H); 0,96 (s, 9H).

M.S.(elektrospray): 775,4 (M+H)<+>, 773,4 (M-H)'.

Homogenitet (0,06 % TFA; CH3CN : H20): 98,8 %

Forbindelser fra Tabell 4

Forbindelse 4005:

<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): ca, 85:15 blanding av rotamerer, hoved- rotamer beskrivelse; 5 12,36 (brs, 1H), 8,57 (s, 1H), 8,60-8,20 (m, 1H), 7,90 (s, 1H), 7,68-7,45 (m, 2H), 6,99 (d, J = 8,3 Hz, 1H), 5,78-5,66 (m, 1H), 5,66-5,83 (m, 1H), 5,80-5,50 (m, 1H), 5,23-5,14 (m, 1H), 5,10-5,01 (m, 1H), 4,62-4,36 (m, 3H), 4,11-3,92 (m, 1H), 2,88 (s, 6H), 2,62-2,51 (m, 1H), 2,47 (s, 3H), 2,44-2,38 (m, 2H), 2,36-2,19 (m, 1H), 2,08-1,96 (m, 1H), 1,81-1,20 (m, 10H), 1,03 (s, 9H), 0,96 (s, 9H). M.S.(elektrospray): 844,4 (M-H)' 846,5 (M+H)+. Revers fase HPLC Homogenitet (0,06 % TFA; CH3CN : H20): 99 %

Forbindelse 4007:

<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): ca, 85:15 blanding av rotamerer, hoved- rotamer beskrivelse: 5 8,59 (s, 1H), 8,27-8,12 (m, 1H), 8,06-7,97 (m, 1H), 7,89 (s, 1H), 7,73 (s, 1H), 7,64 (s, 1H), 6,99 (d, J = 8,5 Hz, 1H), 5,79-5,64 (m, 2H), 5,24-5,14 (m, 1H), 5,10-5,01 (m, 1H), 4,54-4,38 (m, 2H), 4,23-4,08 (m, 1H), 4,02 (d, J = 8,4 Hz, 1H), 4,00-3,91 (m, 1H), 3,70-3,30 (m, under H20, 1H), 2,90 (s, 6H), 2,64-2,52 (m, 1H), 2,46 (s, 3H), 2,38-2,26 (m, 1H), 2,07-1,96 (m, 1H), 1,81-1,20 (m, 10H), 1,24 (brd, J = 6,5 Hz, 6H), 0,95 (s, 9H). M.S.(elektrospray): 788,4 (M-H)' 790,5 (M+H)+. Revers fase HPLC Homogenitet (0,06 % TFA; CH3CN : H20): 98 %

Forbindelse 4014:

<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): ca, 85:15 blanding av rotamerer, hoved- rotamer beskrivelse: 5 8,61 (s, 1H), 8,33-7,60 (m, 4H), 7,33 (s, 1H), 6,95 (d, J = 8,4 Hz, 1H), 5,79-5,67 (m, 2H), 5,24-5,16 (m, 1H), 5,10-5,03 (m, 1H), 4,57-4,32 (m, 2H), 4,20-3,88 (m, 3H), 3,99 (s, 3H), 3,93 (s, 3H), 3,65-3,30 (m, under H20, 1H), 2,65-2,55 (m, 1H), 2,40-2,28 (m, 1H), 2,08-1,98 (m, 1H), 1,81-1,21 (m, 10H), 1,25 (br d, J = 6,5 Hz, 6H), 0,95 (s, 9H). M.S.(elektrospray): 791,3 (M-H)' 793,4 (M+H)+. Revers fase HPLC Homogenitet (0,06 % TFA; CH3CN : H20): 86 %

Forbindelse 4001:

<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): ca, 85:15 blanding av rotamerer, hoved- rotamer beskrivelse: 5 12,40 (s, 1H), 8,58 (s, 1H), 8,50-8,20 (m, 1H), 7,95 (brs, 1H), 7,72-7,44 (m, 2H), 7,00 (d, J = 8,2 Hz, 1H), 5,80-5,67 (m, 1H), 5,67-5,51 (m, 1H), 5,24-5,14 (m, 1H), 5,12-5,02 (m, 1H), 4,63-4,45 (m, 2H), 4,45-4,36 (m, 1H), 4,14-3,93 (m, 2H), 3,99 (s, 3H), 2,64-2,46 (m, 1H), 2,45-2,39 (m, 2H), 2,35 (s, 3H), 2,39-2,28 (m, 1H), 2,08-1,98 (m, 1H), 1,82-1,23 (m, 10H), 1,04 (s, 9H), 0,97 (s, 9H). M.S.(elektrospray): 831,4 (M-H)' 833,5 (M+H)+. Revers fase HPLC Homogenitet (0,06 % TFA; CH3CN : H20): 99 %

Forbindelse 4013:

<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): ca, 85:15 blanding av rotamerer, hoved- rotamer beskrivelse: 5 12,36 (s, 1H), 8,59 (s, 1H), 8,36-7,96 (m, 1H), 7,70-7,42 (m, 2H), 7,32 (s, 1H), 6,94 (d, J = 8,2 Hz, 1H), 5,79-5,66 (m, 1H), 5,63-5,50 (m, 1H), 5,23-5,15 (m, 1H), 5,10-5,02 (m, 1H), 4,58-4,45 (m, 2H), 4,38-4,28 (m, 1H), 4,12-3,90 (m, 2H), 3,97 (s, 3H), 3,91 (s, 3H), 2,62-2,52 (m, 1H), 2,37-2,21 (m, 3H), 2,08-1,98 (m, 1H), 1,77-1,14 (m, 19H), 0,97 (s, 9H).

M.S.(elektrospray): 859,4 (M-H)' 861,4 (M+H)+. Revers fase HPLC Homogenitet (0,06 % TFA; CH3CN : H20): 92 %

Forbindelser fra Tabell 5

Forbindelse 5001:

<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): ca, 85:15 blanding av rotamerer, hoved- rotamer beskrivelse: 5 8,60 (s, 1H), 8,34-8,19 (m, 1H), 8,04-7,98 (m, 1H), 7,97 (s, 1H), 7,91-7,81 (m, 1H), 7,73 (s, 1H), 5,99-5,91 (m, 1H), 5,90-5,83 (m, 1H), 5,78-5,66 (m, 2H), 5,25-5,15 (m, 1H), 5,11-5,04 (m, 1H), 4,58-4,46 (m, 2H), 4,15-4,07 (m, 1H), 4,00 (s, 3H), 4,03-3,94 (m, 1H), 3,60-3,15 (m, under H20, 1H), 3,05 (d, J = 4,3 Hz, 3H), 2,63-2,55 (m, 1H), 2,42-2,30 (m, 1H), 2,35 (m, 3H), 2,08-1,99 (m, 1H), 1,80-1,22 (m, 9H), 1,13-1,03 (m, 1H), 0,94 (s, 9H). M.S.(elektrospray): 746,3 (M-H)- 748,4 (M+H)<+>. Revers fase HPLC Homogenitet (0,06 % TFA; CH3CN : H20): 99%

Forbindelse 5002:

<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): ca, 8:2 blanding av rotamerer, hoved- rotamer beskrivelse; 5 12,44 (s, 1H), 8,59 (s, 1H), 8,52-8,25 (m, 1H), 7,97 (s, 1H), 7,70-7,46 (m, 2H), 6,03-5,96 (m, 1H), 5,90 (d, J = 9,2 Hz, 1H), 5,79-5,66 (m, 1H), 5,64-5,54 (m, 1H), 5,24-5,16 (m, 1H), 5,11-5,04 (m, 1H), 4,55-4,43 (m, 2H), 4,19-4,12 (m, 1H), 4,05-3,94 (m, 1H), 3,99 (s, 3H), 3,80-3,30 (m, under H20, 1H), 2,68-2,54 (m, 1H), 2,39-2,28 (m, 1H), 2,35 (s, 3H), 2,23 (s, 3H), 2,08-1,99 (m, 1H), 1,80-1,21 (m, 8H), 1,17-1,07 (m, 1H), 1,06-0,95 (m, 1H), 0,95 (s, 9H). M.S.(elektrospray): 774,4 (M-H)" 776,4 (M+H)+. Revers fase HPLC Homogenitet (0,06 % TFA; CH3CN : H20): 99 %

Forbindelse 5004:

<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): ca, 85:15 blanding av rotamerer, hoved- rotamer beskrivelse: 58,60 (s, 1H), 8,31-8,16 (m, 1H), 8,11-8,02 (m, 1H), 7,97 (s, 1H), 7,89-7,78 (m, 1H), 7,75-7,67 (m, 1H), 6,00-5,92 (m, 1H), 5,90-5,83 (m, 1H), 5,80-5,65 (m, 2H), 5,26-5,16 (m, 1H), 5,11-5,04 (m, 1H), 4,58-4,46 (m, 2H), 4,11 (d, J = 9,2 Hz, 1H), 4,05-3,94 (m, 1H), 4,00 (s, 3H), 3,65-3,15 (m, under H20, 3H), 2,69-2,54 (m, 1H), 2,42-2,30 (m, 1H), 2,35 (s, 3H), 2,08-1,99 (m, 1H), 1,80-1,21 (m, 8H), 1,24 (t, J = 7,0 Hz, 3H), 1,14-1,02 (m, 1H), 1,00-0,87 (m, 1H), 0,94 (s, 9H).

M.S.(elektrospray): 760,4 (M-H)' 762,4 (M+H)+. Revers fase HPLC Homogenitet (0,06 % TFA; CH3CN : H20): 96 %

Forbindelser fra Tabell 6

Forbindelse 6016:

<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): ca, 85:15 blanding av rotamerer, hoved- rotamer beskrivelse: 6 12,28 (s, 2H); 8,56 (s, 1H); 8,04 (s, 1H) 7,79 (s, 1H); 7,46 (s, 1H); 6,96 - 7,00 (m, 1H); 5,68 -5,75 (m, 1H);5,40 (s, br, 1H); 5,19 (d, J = 17,0 Hz, 1H); 5,06 (d, J = 10,1 Hz, 1H);4,71 - 4,76 (m , 2H); 4,43 (t, J = 8,3, 1H); 4,32 - 4,34 (m, 1H); 4,13 (d, J = 8,3 Hz, 1H); 3,96 - 4,03 (m, 1H); 3,77 (s, 3H); 2,67 (s, 3H); 2,40 (d, J = 4,1 Hz, 3H); 2,24 - 2,36 (m, 3H); 2,03 (q, J = 8,6 Hz, 1H); 1,17 -1,75 (m, 10H); 1,04 (s, 9H); 0,98 (s, 9H).

M.S.(elektrospray): 845,4 (M-H)' 847,5 (M+H)+. Revers fase HPLC Homogenitet (0,06 %

TFA; CH3CN : H20): 96,7 %

Syntese av forbindelser med formel I hvor R° er NHS02R<s>:

EKSEMPEL17A

Syntese av Forbindelse 7001:

HATU (20 mg, 0,05 mmol) ble satt til en løsning av forbindelse 17A1 (Forbindelse 3004, Tabell 3; 20 mg, 0,03 mmol) og DIPEA (0,03 ml, 0,16 mmol) i DMF (1,5 ml) ved romtemperatur. Løsningen ble omrørt i 1 time fulgt av tilsetning av DMAP (16 mg, 0,13 mmol) og cyklopropansulfonamid (7,0 mg, 0,06 mmol). Etter at tilsetningen var fullstendig ble blandingen omrørt i 15 min og DBU (0,02 ml, 0,14 mmol) ble tilsatt dråpevis. Den resulterende løsningen ble omrørt i 16 timer ved 23°C, deretter fortynnet med DMSO til 2,5 ml totalt volum og renset ved prep HPLC (H20/CH3CN + 0,06% TFA). Fraksjonene inneholdende det rene produkt ble samlet og løsningsmidlene fjernet ved lyofilisering, hvilket ga 17A2 som et gult, fast stoff (Forbindelse 7001, tabell 7, 5,4 mg, 23 %).

Revers fase HPLC Homogenitet (0,06 % TFA; CH3CN : H20): 98,9% (220 nm). MS: 878,8 (M+H)<+>, 876,4 (M-H)".<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): 5 10,47 (s, 1H); 8,82 (s, 1H); 8,06 (s, br, 1H); 7,52 (s, br, 1H); 7,15 (m, 1H); 7,03 (d, J = 8,0 Hz, 1H); 5,58 (m, 2H); 5,20 (d, J = 17,0 Hz, 1H); 5,09 (d, J = 11,5, 1H); 4,79 (m, 2H); 4,64 (m, 1H); 4,36-4,52 (m, 2H); 4,06 (d, J = 8,0 Hz, 1H); 4,00-4,03 (m, 1H); 2,88-2,96 (m, 1H); 2,54-2,57 (m, 1H); 2,10 - 2,20 (m, 2H); 1,32 -1,71 (m, 11H); 1,24 (dd, J = 6,3, 1,2 Hz, 6H); 1,00 - 1,08 (m, 8 H); 0,97 (s, 9H).

Eksem<p>el17B

Syntese av Forbindelse 7002:

Ved anvendelse av metoden ifølge Eksempel 17A, men ved å starte med forbindelse 17B1 (Forbindelse 6016, Tabell 6), ble forbindelse 17B2 (Forbindelse 7002, Tabell 7) fremstilt som et lysegult, fast stoff (5,4 mg, 16% utbytte).

Revers fase HPLC Homogenitet (0,06 % TFA; CH3CN : H20): 93,1 % (220 nm).

MS: 950,4 (M+H)<+>, 948,4 (M-H)\<1>H NMR (400 MHz, DMSO-d6): 5 12,26 (s, 1H); 10,48 (s, 1H); 8,83 (s, 1H); 8,02 (s, 1H); 7,79 (s, 1H); 7,45 (s, 1H); 6,94 - 7,00 (m, 1H); 5,56 - 5,65 (m, 1H); 5,40 (s, 1H); 5,19 (d, J = 16,9, 1H);5,07 (d, J = 11,4, 1H); 4,77 (s, 1H); 4,33 - 4,42 (m, 2H); 4,11 (d, J = 8,0 Hz, 1H); 3,97 (d, J = 9,6, 1H); 3,76 (s, 3H); 3,76 (s, 3H); 2,88 - 2,96 (m, 1H); 2,66 (s, 3H); 2,53-2,60 (m, 1H);2,31 -2,33 (m, 1H); 2,11 - 2,19 (m, 2H); 1,33-1,70 (m, 12H); 1,22 (s, br, 1H); 1,05 - 1,08 (m, 2H); 1,02 (s, 9H); 0,98 (s, 9H).

EKSEMPEL17C

Syntese av Forbindelse 7003:

Forbindelse 17C1 (Forbindelse 1027, Tabell 1; 35 mg, 0,045 mmol), N,N-dimetylsulfamid 17C2 (22,3 mg, 0,180 mmol) DIPEA (39,3 ul, 0,225 mmol) og DM AP (22 mg, 0,180 mmol) ble oppløst i DMF (2,5 ml) og til blandingen ble satt DBU ( 28,5 0,203 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt i 5 min, deretter ble HATU (18,8 mg, 0,05 mmol) tilsatt. Omrøring ble fortsatt i 12 timer og residuet ble filtrert gjennom Millex filter og renset ved Prep HPLC (Combiscreen ODS-AQ, 20 x 50mm). De rene fraksjoner ble samlet sammen og lyofilisert, hvilket ga 14 mg (utbytte, 35%) av forbindelse 17C3 (Forbindelse 7003, Tabell 7) som et gult, fast stoff.

<1>HNMR (400MHz, DMSO-d6): 6 10,23 (s, 1H), 8,74 (s, 1H), 8,07 ( d, J=8Hz, 1H), 7,59 (s, 1H), 7,45-7,30 (m, 1H), 7,27 (d, J=8Hz, 1H), 5,53-5,49 (m, 2H), 5,20 (d, J= 17Hz, 1H), 5,10 (d, J=12Hz, 1H), 4,70 (bs, 1H), 4,50-4,30 (m, 3H), 4,15-4,05 (m, 2H), 3,97 (s, 3H), 2,76 (s, 6H), 2,55 (s,3H), 2,38-2,32 (m,1H), 2,23-2,08 (m, 2H), 1,97-1,81 (m, 1H), 1,75-1,45 (m,4H), 1,32-1,14 (m,9H), 1,04-0,86 (m, 11H).

EIMS: (M+H) = 885,4, (M-H) = 883,4

EKSEMPEL 18

NS3-NS4A protease-forsøk

Det enzymatiske forsøk anvendt for å bedømme foreliggende forbindelse er beskrevet i WO 00/09543 og WO 00/59929.

Eksempel 19

Cellebasert HCV RNA replikasjonsforsøk

Cellekultur

Huh7 celler som stabilt opprettholder subgenomisk HCV-replikon ble etablert som tidligere beskrevet (Lohman et al., 1999. Science 285: 110-113) og betegnet som S22.3 celle-linje. S22.3 celler blir holdt i Dulbecco's Modifisert Earle Medium (DMEM) supplert med 10% FBS og 1 mg/ml neomycin (Standard Medium). Under forsøket ble DMEM-medium supplert med 10% FBS, som inneholdt 0,5% DMSO og som manglet neomycin anvendt (Forsøksmedium). 16 timer før forbindelse-tilsetning blir S22.3 celler trypsinisert og fortynnet til 50 000 celler/ml i Standard Medium. 200 uL (10 000 celler) blir fordelt i hver brønn av en 96-brønn plate. Platen ble deretter inkubert ved 37°C med 5% C02inntil neste dag.

Reagenser og materialer:

Fremstilling av testforbindelse

10 uL av testforbindelse (i 100% DMSO) ble satt til 2 ml Forsøksmedium for en endelig DMSO-konsentrasjon på 0,5% og løsningen ble ultralydbehandlet i 15 min og filtrert gjennom en 0,22 uM Millipore Filterenhet. 900 uL ble overført til rad A av en polypropylen Deep-Well Titerplate. Rader B til H inneholder 400 ul_ aliquoter av Forsøksmedium (inneholdende 0,5% DMSO) og blir anvendt for å fremstille serie-fortynninger (1/2) ved overføring av 400 uL fra rad til rad (ingen forbindelse ble inkludert i rad H).

Påføring av testforbindelse til celler

Celle-dyrkningsmedium ble aspirert fra 96-brønnplaten inneholdende S22.3 celler. 175 uL av forsøksmedium med passende fortynning av testforbindelse ble overført fra hver brønn av forbindelseplaten til den tilsvarende brønn i cellekulturplaten (rad H ble anvendt som "Ingen hemning kontroll"). Cellekulturplaten ble inkubert ved 37"C med 5% C02i 72 timer.

Ekstraksjon av total cellulær RNA

Etter 72 timers inkuberingsperiode ble det totale cellulære RNA ekstrahert fra S22.3 celler i 96-brønn platen ved anvendelse av RNeasy 96 sett (Qiagen®, RNeasy Handbook. 1999.). Kort angitt ble forsøksmedium fullstendig fjernet fra celler og 100 uL av RLT-buffer (Qiagen®) inneholdende 143 mM (3-merkaptoetanol ble satt til hver brønn av 96-brønn celle-kulturplaten. Mikroplaten ble forsiktig ristet i 20 sek. 100 uL 70% etanol ble deretter satt til hver mikroplatebrønn og blandet ved pipettering. Lysatet ble fjernet og påført på brønnene av en RNeasy 96 (Qiagen®) plate som ble plassert på toppen av en Qiagen® Square-Well blokk. RNeasy 96 platen ble forseglet med tape og Square-Well blokken med RNeasy 96 platen ble satt inn i holderen og plassert i en rotorbeholder i en 4K15C sentrifuge. Prøven ble sentrifugert ved 6000 rpm (~5600 x g) i 4 min ved romtemperatur. Tapen ble fjernet fra platen og 0,8 ml Buffer RW1 (Qiagen® RNeasy 96 sett) ble satt til hver brønn av RNeasy 96 platen. RNeasy 96 platen ble forseglet med et nytt stykke tape og sentrifugert ved 6000 rpm i 4 min ved romtemperatur. RNeasy 96 platen ble plassert på toppen av en annen ren Square-Well Blokk, tapen fjernet og 0,8 ml Buffer RPE (Qiagen® RNeasy 96 sett) ble satt til hver brønn av RNeasy 96 platen. RNeasy 96 platen ble forseglet med et nytt stykke tape og sentrifugert ved 6000 rpm i 4 min ved romtemperatur. Tapen ble fjernet og ytterligere 0,8 ml Buffer RPE (Qiagen® RNeasy 96 sett) ble satt til hver brønn av RNeasy 96 platen. RNeasy 96 platen ble forseglet med et nytt stykke tape og sentrifugert ved 6000 rpm i 10 min ved romtemperatur. Tapen ble fjernet og RNeasy 96 platen ble plassert på toppen av et stativ inneholdende 1,2 ml oppsamlings-mikrorør. RNA ble eluert ved tilsetning av 50 uL RNase-fritt vann til hver brønn, lukking av platen med et nytt stykke tape og inkubert i 1 min ved romtemperatur. Platen ble deretter sentrifugert ved 6000 rpm i 4 min ved romtemperatur. Elueringstrinnet ble gjentatt med et andre volum av 50 uL RNase-fritt vann. Mikrorørene med totalt cellulært RNA blir lagret ved -70°.

Kvantifisering av totalt cellulært RNA

RNA ble kvantifisert på STORM<®>system (Molecular Dynamics<®>) ved anvendelse av RiboGreen<®>RNA-kvantifiseringssett (Molecular Probes<®>). Kort angitt ble RiboGreen reagens fortynnet 200 ganger i TE (10 mM Tris-HCI pH =7,5, 1 mM EDTA). Generelt ble 50 uL reagens fortynnet i 10 ml TE. En standard kurve av ribosomalt RNA ble fortynnet i TE til 2 ug/ml og forhåndsbestemte mengder (100, 50, 40, 20, 10, 5, 2 og 0 uL) av den ribosomale RNA-løsning ble deretter overført til en ny 96-brønn plate (COSTAR # 3997) og volumet ble fylt opp til 100 uL med TE. Generelt ble kolonne 1 av 96-brønn platen anvendt for standard-kurven og de andre brønner ble anvendt for RNA-prøver som skal kvantifiseres. 10 uL av hver RNA-prøve som skulle kvantifiseres ble overført til den tilsvarende brønn i 96-brønn platen og 90 uL TE ble tilsatt. Et volum (100 uL) av fortynnet RiboGreen reagens ble satt til hver brønn i 96-brønn platen og inkubert i 2 til 5 minutter ved romtemperatur, beskyttet fra lys (en 10 uL RNA-prøve i et 200 uL endelig volum genererer en 20X fortynning). Fluorescens-intensiteten av hver brønn ble målt på STORM<®>system (Molecular Dynamics®). En standard kurve ble dannet på basis av de kjente mengder av ribosomalt RNA og de resulterende fluorescerende intensiteter. RNA-konsentrasjon i de eksperimentelle prøver ble bestemt fra standard kurve og korrigert for 20X fortynning.

Reagenser og materialer:

Sanntid RT- PCR

Sanntid RT-PCR ble utført på ABI Prism 7700 sekvens-deteksjonssystem ved anvendelse av TaqMan EZ RT-PCR sett fra (Perkin-Elmer Applied Biosystems<®>). RT-PCR ble optimalisert for kvantifisering av 5' IRES av HCV RNA ved anvendelse av Taqman teknologi (Roche Molecular Diagnostics Systems) lignende teknikken tidligere beskrevet (Martell et al., 1999. J. Clin. Microbiol. 37: 327-332). Systemet utnytter 5-3' nukleolytisk aktivitet til AmpliTaq DNA-polymerase. Kort angitt anvender metoden en dual-merket fluorogen hybridiserings-probe (PUTR Probe) som spesifikt hybridiserer til templaten mellom PCR-primerene (primere 8125 og 7028). 5'-enden av proben inneholder en fluorescerende rapportør (6-karboksyfluorescein [FAM]) og 3'-enden inneholder en fluorescerende quencher (6-karboksytetrametylrhodamin [TAMRA]). FAM-rapportørens emisjonsspektrum ble undertrykket av quencheren på den intakte hybridiserings-probe. Nuklease-nedbrytning av hybridiseringsproben frigjør rapportøren, hvilket resulterer i en økning i fluorescens-emisjon. ABI Prism 7700 sekvensdetektor målte økningen i fluorescensemisjonen kontinuerlig under PCR- amplifiseringen slik at det amplifiserte produkt var direkte proporsjonalt med signalet. Amplifiseringsplot ble analysert tidlig i reaksjonen ved et punkt som representerer logaritmisk fase av produkt-akkumulering. Et punkt som representerer en definert deteksjonsterskel av økningen i det fluorescerende signal assosiert med den eksponentielle vekst av PCR-produktet for sekvensdetektoren ble definert som cyklus-terskel (Cr). Cr verdier er inverst proporsjonale med mengden av input HCV RNA; slik at under identiske PCR-betingelser er jo større utgangskonsentrasjon av HCV RNA, jo lavere er CT. En standard kurve ble dannet automatisk av ABI Prism 7700 deteksjonssystem ved å plotte CT mot hver standard fortynning av kjent HCV RNA-konsentrasjon.

Referanseprøverfor standard kurve er inkludert på hver RT-PCR plate. HCV replikon RNA ble syntetisert (ved T7 transkripsjon) in vitro, renset og kvantifisert ved OD26o- Ved å ta i betraktning at 1 ug av dette RNA = 2,15 X 10<11>RNA-kopier, blir fortynninger gjort for å oppnå 108, 107, 10<6>,10<5>,10<4>, 10<3>eller 10<2>genomisk RNA-kopier / 5 uL. Total cellulær Huh-7 RNA ble også innført med hver fortynning (50 ng / 5 uL). 5 uL av hver referanse-standard (HCV Replikon + Huh-7 RNA) ble kombinert med 45 uL Reagent Mix og anvendt i sanntid RT-PCR-reaksjonen.

Sanntid RT-PCR-reaksjonen ble satt opp for de eksperimentelle prøver som ble renset på RNeasy 96 -brønn plater ved å kombinere 5 uL av hver totale cellulære RNA-prøve med 45 uL av Reagent Mix.

Reagenser og materialer:

Reagent Mix preparat:

Bemerk: De primere amplifiserer en region av 256-nt til stede innen den 5' utranslaterte region av HCV.

Ingen Templat Kontroller ( NTC) : På hver plate blir 4 brønner anvendt som "NTC". For disse kontroller blir 5 uL vann satt til brønnen istedenfor RNA.

Termiske cykliseringsbetingelser:

Etter avslutning av RT-PCR-reaksjonen krever dataanalysen setting av terskel-fluorescenssignal for PCR-platen og en standard kurve ble konstruert ved plotting av C- r verdi mot RNA-kopitall anvendt i hver referansereaksjon. CT verdier oppnådd for forsøksprøvene blir anvendt for å interpolere et RNA-kopitall basert på standard kurve.

Til slutt ble RNA kopitall normalisert (basert på RiboGreen RNA kvantifisering av det totale RNA ekstrahert fra cellekulturbrønnen) og uttrykt som genom-ekvivalenter / ug av total RNA [g-e./ug]-

RNA-kopitall [g.e./ug] fra hver brønn av cellekulturplaten var et mål for mengden av replikerende HCV RNA i nærvær av forskjellige konsentrasjoner av inhibitor. % hemning ble beregnet med den følgende ligning:

En ikke-lineær kurvetilpasning med Hill-modellen ble anvendt for hemning-konsentrasjonsdata og 50% effektiv konsentrasjon (EC50) ble beregnet ved anvendelse av SAS-programvare (Statistical Software System; SAS Institute, Inc. Cary, N.C.).

Når forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse blir evaluert i de foregående enzymatiske og cellebaserte forsøk, er forbindelsene funnet å være meget aktive.

Eksempel 20

Spesifisitetsforsøk

Spesifisitetetsforsøk anvendt for å bedømme selektiviteten av denne forbindelsen er beskrevet i WO 00/09543. Da forbindelsene ble evaluert i spesifisitetetsforsøk, ble forbindelsene med formel 1 funnet å være selektive ved at de ikke viser betydelig hemning (ingen målbar aktivitet i konsentrasjoner opptil 30 uM) i det humane Leukocytt Elastase og Cathepsin B forsøk.

Eksempel 21

Farmakokinetiske egenskaper

Foreliggende oppfinnelse omfatter forbindelser som viser farmakokinetiske egenskaper så som detekterbare plasmanivåer i rotte 1 time og 2 timer etter en oral dose på 5 mg/kg.

Mer eksplisitt blir det følgende forsøk, en in vivo oral absorpsjons-screening, anvendt for å bestemme plasmanivåer av testforbindelser i en rotte etter oral administrering:

Materialer og Metoder:

1. Metode anvendt for å samle forbindelser ("kasett-seleksjon"):

Seleksjon av forbindelser som skal samles i en "kasett" ble basert på deres strukturelle similaritet og fysisk-kjemiske egenskaper. En fastfase ekstraksjonsmetode anvendbar for alle de selekterte forbindelser ble etablert. Basert på den innledende testing hvor hver forbindelse ble tilsatt til rotteplasma og kjørt gjennom HPLC eller HPLC/MS i en konsentrasjon på 0,5 uM, ble retensjonstiden, ionisk masse og den mulige separering av forbindelser ved HPLC og/eller HPLC/MS anvendt som basis for samling av 3-4 forbindelser i én "kasett".

2. Oral konstituent og forbindelse-preparat:

Hver "kasett" inneholder 3-4 forbindelser med 5 eller 4 mg/kg for hver forbindelse. Kasettene ble fremstilt som en oral suspensjon i 0,5% vandig metylcellulose og 0,3% polyoksyetylen (20) sorbitan-monooleat (Tween-80). Doseringsvolum var 10 ml/kg via oral mating.

3. Dosering og plasma-prøvetagning:

Sprague Dawley hannrotter ble fastet natten over i individuelle bur, med tilgang til vandig 10% dekstrose. To rotter ble dosert med hver "kasett". Plasma prøver (~1 ml) ble oppsamlet 1 og 2 timer etter dosering fra de 2 rotter og samlet for ekstraksjon og analyse.

4. Forbindelse-ekstraksjon og analyse:

Fra hver kasett ble plasmaprøver etter 1 og 2 timer, blankt plasma, blankt plasma tilsatt alle forbindelsene med 0,5 uM av hver, ekstrahert ved fastfase ekstraksjonsmetoden. Prøver ble analysert ved HPLC og HPLC/MS for sammenlignings-formål. Plasmakonsentrasjoner blir beregnet basert på den enkle konsentrasjon av 0,5 uM standard.

Resultater

Når undersøkt i den foregående screening er noen forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse funnet i plasmaet ved 1 time og 2 timers intervaller etter oral administrering, med blodplasma-nivåer opptil 1,5 uM.

TABELLER MED FORBINDELSER

I det følgende er eksempler på forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse listet opp i

tabellene 1 til 7, hvor Me definerer metyl, Et definerer etyl og tBu definerer fert-butyl. Forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse viser vanligvis IC50-verdier lavere enn ca. 200 nM og EC5o-verdier lavere enn ca. 300 nM.

Claims (47)

1. Racemat, diastereoisomer eller optisk isomer av en forbindelsekarakterisert ved formel (I):

hvor B er (Ci-io)alkyl, (C3.7)cykloalkyl eller (Ci^,)alkyl-(C3.7)cykloalkyl, a) hvor nevnte alkyl, cykloalkyl og alkyl-cykloalkyl kan være mono-, di- eller tri-substituert med (Ci.3)alkyl; og b) hvor nevnte alkyl, cykloalkyl og alkyl-cykloalkyl kan være mono- eller di-substituert med substituenter valgt fra hydroksy og 0-(C1^()alkyl; og c) hvor hver av nevnte alkylgrupper kan være mono-, di- eller tri-substituert med halogen; og d) hvor hver av nevnte cykloalkylgrupper som er 4-, 5-, 6- eller 7-leddet eventuelt har én (for 4-, 5-, 6- eller 7-leddet) eller to (for 5-, 6- eller 7-leddet) -CH2-grupper ikke direkte bundet til hverandre erstattet av -O- slik at O-atomet er bundet til gruppen X via minst to C-atomer; X er O eller NH; R<3>er (C2-8)alkyl, (C3.7)cykloalkyl eller (Ci.3)alkyl-(C3.7)cykloalkyl, hvor nevnte alkyl-, cykloalkyl- og alkyl-cykloalkylgrupper kan være mono-, di- eller tri-substituert med (Ci.4)alkyl; L° er H, halogen, (C^)alkyl, -OH, -0-(C^)alkyl, -NH2, -NH(C^)alkyl eller -N((C^)alkyl)2; L<1>, L<2>er hver uavhengig halogen, cyano, (C^alkyl, -0-(ClJ()alkyl, -S-(ClJ()alkyl, -SO- (Ci-4)alkyl eller -S02-(Ci^)alkyl, hvor hver av nevnte alkylgrupper eventuelt er substituert med fra ett til tre halogenatomer; og enten L<1>eller L2 (men ikke begge samtidig) kan også være H; eller L° og L<1>eller L° og L2 kan være kovalent bundet for sammen med de to C-atomer som de er bundet til, å danne en 5- eller 6-leddet karbocyklisk ring hvor én eller to -CH2-grupper ikke direkte bundet til hverandre hver uavhengig kan være erstattet av -0-; R<2>er R<20>, -NR<22>COR<20>, -NR<22>COOR<20>eller -NR22R21, hvor R<20>er valgt fra (d^)alkyl, (C3.7)cykloalkyl og (Ci^)alkyl-(C3.7)cykloalkyl, hvor nevnte cykloalkyl og alkyl-cykloalkyl kan være mono-, di- eller tri-substituert med (d.3)alkyl; R<21>er H eller R<20>som definert ovenfor, R<22>er uavhengig er valgt fra H og metyl, R<1>er etyl eller vinyl; R<c>er hydroksy eller NHS02R<s>hvor Rs er (C3.7)cykloalkyl; eller Rs er -N(RN2)R<N1>), hvor R<N1>og R<N2>uavhengig er valgt fra H eller (d.6)alkyl; eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller ester derav.

2. Forbindelse ifølge krav 1,karakterisert vedat B er (d.10)alkyl, (C3-7)cykloalkyl eller (d^)alkyl-(C3.7)cykloalkyl, a) hvor nevnte cykloalkyl og alkyl-cykloalkyl kan være mono-, di- eller tri-substituert med (d.3)alkyl; og b) hvor nevnte alkyl, cykloalkyl og alkyl-cykloalkyl kan være mono- eller di-substituert med substituenter valgt fra hydroksy og 0-(d^)alkyl; og c) hvor alle nevnte alkyl-grupper kan være mono-, di- eller tri-substituert med halogen; og d) hvor alle nevnte cykloalkyl-grupper som er 4-, 5-, 6- eller 7-leddet eventuelt har én (for 4-, 5-, 6- eller 7-leddet) eller to (for 5-, 6- eller 7-leddet) -CH2-grupper ikke direkte bundet til hverandre erstattet av -O- slik at O-atomet er bundet til gruppen X via minst to C-atomer; X er O eller NH; R<3>er (d-s)alkyl, (C3-7)cykloalkyl eller (d_3)alkyl-(C3-7)cykloalkyl, hvor nevnte cykloalkylgrupper kan være mono-, di- eller tri-substituert med (d^)alkyl; L° er H, -OH, -0-(C^)alkyl, -NH2, -NH(C^)alkyl eller -N((C^)alkyl)2; L<1>, L<2>er hver uavhengig halogen, (d-4)alkyl, -0-(Ci^)alkyl eller -S-(d^t)alkyl (i hvilken som helst oksydert tilstand så som SO eller S02); og enten L<1>eller L2 (men ikke begge samtidig) kan også være H; eller L° og L<1>eller L° og L<2>kan være kovalent bundet for sammen med de to C-atomer som de er bundet til, å danne en 5- eller 6-leddet karbocyklisk ring hvor én eller to -CH2-grupper ikke direkte bundet til hverandre kan være erstattet hver uavhengig av -0-; R<2>er R20,-NR22COR20, -NR22COOR20 eller-NR22R21, hvor R<20>er valgt fra (d^alkyl, (C3.7)cykloalkyl og (Ci^)alkyl-(C3.7)cykloalkyl, hvor nevnte cykloalkyl og alkyl-cykloalkyl kan være mono-, di- eller tri-substituert med (Ci.3)alkyl; R<21>er H eller har én av betydningene av R<20>som definert ovenfor, R<22>er uavhengig valgt fra H og metyl, R<1>er etyl eller vinyl; R<c>er hydroksy eller NHS02R<s>hvor Rs er (C3.7)cykloalkyl; eller R<8>kan videre være valgt fra: -NH(C1^)alkyl eller N((C1.6)alkyl)2; eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller ester derav.

3. Forbindelse ifølge ett eller flere av de foregående krav hvor B er valgt fra (C2.8)alkyl, (C3.7)cykloalkyl og (C1.3)alkyl-(C3.7)cykloalkyl, a) hvor nevnte alkyl, cykloalkyl og alkyl-cykloalkyl kan være mono-, di- eller tri-substituert med (Ci.3)alkyl; og b) hvor nevnte alkyl, cykloalkyl og alkyl-cykloalkyl kan være mono- eller di-substituert med substituenter valgt fra hydroksy og 0-(C1^()alkyl; og c) hvor hver av nevnte alkylgrupper kan være mono-, di- eller tri-substituert med fluor eller mono-substituert med klor eller brom; og d) hvor i hver av nevnte cykloalkylgrupper som er 5-, 6- eller 7-leddet, én eller to -CH2-grupper ikke direkte bundet til hverandre kan være erstattet av -O- slik at O-atomet er bundet til gruppen X via minst to C-atomer.

4. Forbindelse ifølge krav 3,karakterisert vedat B er valgt fra etyl, n-propyl, fert-butyl, 2-metylpropyl, 1,2-dimetylpropyl, 1,2,2-trimetylpropyl, 2-fluoretyl, 3-fluorpropyl, 3,3,3-trifluorpropyl, cyklopropyl, cyklobutyl, cyklopentyl, cykloheksyl, 1-metylcyklopentyl og 1-metylcykloheksyl og en gruppe valgt fra:

5. Forbindelse ifølge krav 4,karakterisert vedat B er valgt fra etyl, n-propyl, fert-butyl, cyklopentyl, 1-metylcyklopentyl, 2-fluoretyl eller 3-fluorpropyl.

6. Forbindelse ifølge ett eller flere av de foregående krav,karakterisert vedat XerO.

7. Forbindelse ifølge ett eller flere av de foregående krav,karakterisert vedat X er NH.

8. Forbindelse ifølge ett eller flere av de foregående krav,karakterisert vedat R<3>er (C2.6)alkyl, (C3.7)cykloalkyl eller (C1^)alkyl-(C3.7)cykloalkyl som hver eventuelt er substituert med 1 til 3 substituenter valgt fra (Ci^)alkyl.

9. Forbindelse ifølge krav 8,karakterisert vedat R<3>er valgt fra 1,1-dimetyletyl, cyklopentyl, cykloheksyl og 1-metylcykloheksyl.

10. Forbindelse ifølge ett eller flere av de foregående krav,karakterisert vedat L° er valgt fra H, halogen, CH3, -OH, -OCH3, -OC2H5, -OC3H7, -OCH(CH3)2, -NHCH3, - NHC2H5, -NHC3H7, -NHCH(CH3)2, -N(CH3)2, -N(CH3)C2H5, -N(CH3)C3H7og - N(CH3)CH(CH3)2.

11. Forbindelse ifølge krav 10,karakterisert vedat L° er valgt fra H, -OH, - OCH3, halogen og -N(CH3)2.

12. Forbindelse ifølge krav 11,karakterisert vedatl_°er valgt fra H, -OH eller -OCH3.

13. Forbindelse ifølge ett eller flere av de foregående krav,karakterisert vedat L<1>og L<2>hver uavhengig er valgt fra: halogen, -CH3, -C2H5, -OCH3, -OC2H5, -OC3H7, - OCH(CH3)2, CF3, -SMe, -SOMe og S02Me hvor enten L<1>eller L2 kan være H.

14. Forbindelse ifølge krav 13,karakterisert vedat én av L1 og L2 er -CH3, -F, -Cl, -Br, -OMe, -SMe eller -S02Me og den andre av L<1>og L2 er H.

15. Forbindelse ifølge krav 14,karakterisert vedat L<1>er CH3, -F, -Cl, -Br, - OMe, -SMe eller -S02Me og L<2>er H.

16. Forbindelse ifølge ett eller flere av de foregående krav,karakterisert vedat L° er valgt fra H, -OH og -OCH3; og én av L<1>og L2 er CH3, -F, -Cl, -Br, -OMe, -SMe eller -S02Me og den andre av L<1>og L<2>er H.

17. Forbindelse ifølge krav 16,karakterisert vedatl_°er valgt fra H, -OH og - OCH3; L<1>er CH3, -F, -Cl, -Br, -OMe, -SMe eller -S02Me og L<2>er H.

18. Forbindelse ifølge krav 17,karakterisert vedat L° er valgt fra H og-OCH3; L<1>er CH3, -Cl eller -Br ogL<2>er H.

19. Forbindelse ifølge ett eller flere av de foregående krav,karakterisert vedat L° og L<1>er kovalent bundet for sammen med kinolin-resten som de er bundet til, å danne et ringsystem som er valgt fra:

hvor L<2>er som definert i krav 1.

20. Forbindelse ifølge krav 19,karakterisert vedat L<2>er H eller metyl.

21. Forbindelse ifølge ett eller flere av de foregående krav,karakterisert vedat R2 er R<20>, -NHCOR<20>, -NHCOOR<20>eller -NHR<21>, hvor R<20>er valgt fra (Ci^)alkyl, (C3.7)cykloalkyl og (Ci.3)alkyl-(C3.7)cykloalkyl, hvor hver av nevnte cykloalkyl- og alkyl-cykloalkylgrupper kan være mono-, di- eller tri-substituert med (Ci.3)alkyl; og R<21>er H eller R<20>som definert ovenfor.

22. Forbindelse ifølge krav 21,karakterisert vedat R2 er-NHCOR20, -NHCOOR<20>eller -NHR<21>.

23. Forbindelse ifølge krav 22,karakterisert vedat R<20>og R21uavhengig er valgt fra: metyl, etyl, n-propyl, i-propyl, n-butyl, 1-metylpropyl, 2-metylpropyl, tert-butyl, 2,2-dimetylpropyl, 1,1-dimetylpropyl, 1,2-dimetylpropyl, 1,2,2-trimetylpropyl, cyklopropyl, cyklobutyl, cyklopentyl, cykloheksyl, cyklopropylmetyl, cyklobutylmetyl, cyklopentylmetyl, cykloheksylmetyl, hvor hver av nevnte cykloalkyl- eller alkyl-cykloalkylgrupper eventuelt er mono- eller di-substituert med metyl eller etyl.

24. Forbindelse ifølge krav 23,karakterisert vedat R<20>og R21uavhengig er valgt fra metyl, etyl, n-propyl, i-propyl, 2,2-dimetylpropyl, cyklopentyl og cyklopentylmetyl.

25. Forbindelse ifølge ett eller flere av de foregående krav,karakterisert vedat R<1>er vinyl.

26. Forbindelse ifølge ett eller flere av de foregående krav,karakterisert vedat R<c>er hydroksy, NHS02-cyklopropyl, NHS02-cyklobutyl eller NHS02-cyklopentyl.

27. Forbindelse ifølge krav 26,karakterisert vedat R<c>er hydroksy.

28. Forbindelse ifølge krav 26,karakterisert vedat R° er NHS02-cyklopropyl.

29. Forbindelse ifølge ett eller flere av de foregående krav,karakterisert vedat R<c>er NHS02N(RN2)R<N1>), hvor R<N1>og R<N2>uavhengig er valgt fra H eller (C^)alkyl.

30. Forbindelse ifølge krav 1,karakterisert vedat B er (C2.8)alkyl, (C3.7)cykloalkyl eller (Ci-3)alkyl-(C3.7)cykloalkyl, a) hvor nevnte alkyl, cykloalkyl og alkyl-cykloalkyl kan være mono-, di- eller tri-substituert med (Ci^)alkyl; og b) hvor nevnte alkyl, cykloalkyl og alkyl-cykloalkyl kan være mono- eller di-substituert med substituenter valgt fra hydroksy og 0-(Ci^)alkyl; og c) hvor hver av nevnte alkylgrupper kan være mono-, di- eller tri-substituert med fluor eller mono-substituert med klor eller brom; og d) hvor i hver av nevnte cykloalkylgrupper som er 5-, 6- eller 7-leddet, én eller to -CH2-grupper ikke direkte bundet til hverandre kan være erstattet av -O- slik at O-atomet er bundet til gruppen X via minst to C-atomer; X er O eller NH; R<3>er (C2.6)alkyl eller (C3.7)cykloalkyl, som begge eventuelt er substituert med 1 til 3 substituenter valgt fra (Ci^t)alkyl; L° er H, -OH, -OCH3, halogen eller -N(CH3)2; L<1>og L<2>er hver uavhengig valgt fra: halogen, -CH3, -C2H5, -OCH3, -OC2H5, -OC3H7, - OCH(CH3)2, CF3, -SMe, -SOMe og S02Me, hvor enten L<1>eller L<2>kan være H; R<2>er R<20>, -NHCOR<20>, -NHCOOR<20>eller -NHR<21>, hvor R<20>er valgt fra (Ci.8)alkyl, (C3.7)cykloalkyl, (Ci.3)alkyl-(C3.7)cykloalkyl, hvor nevnte cykloalkyl og alkyl-cykloalkyl kan være mono-, di- eller tri-substituert med (Ci.3)alkyl; og R<21>er H eller R<20>som definert ovenfor; R<1>er etyl eller vinyl; og R<c>er hydroksy, NHS02-cyklopropyl, NHS02-cyklobutyl eller NHS02-cyklopentyl.

31. Forbindelse ifølge krav 30,karakterisert vedat B er valgt fra: etyl, n-propyl, fert-butyl, 2-metylpropyl, 1,2-dimetylpropyl, 1,2,2-trimetylpropyl, 2-fluoretyl, 3-fluorpropyl, 3,3,3-trifluorpropyl, cyklopropyl, cyklobutyl, cyklopentyl, cykloheksyl, 1-metylcyklopentyl og 1-metylcykloheksyl og en gruppe valgt fra:

R3 er valgt fra 1,1-dimetyletyl, cyklopentyl, cykloheksyl og 1-metylcykloheksyl; L° er H, -OH eller -OCH3; L<1>er CH3, -F, -Cl, -Br, -OMe, -SMe eller -S02Me; L<2>er H; R2 er -NHCOR<20>, -NHCOOR<20>eller-NHR<21>, hvorR20og R21 uavhengig er valgt fra metyl, etyl, n-propyl, i-propyl, 2,2-dimetylpropyl, cyklopentyl og cyklopentylmetyl; R<1>er vinyl; og R<c>er hydroksy eller NHS02-cyklopropyl.

32. Forbindelse ifølge krav 31,karakterisert vedat Ber valgt fra etyl, n-propyl, fert-butyl, cyklopentyl, 1-metylcyklopentyl, 2-fluoretyl og 3-fluorpropyl; R3 er valgt fra 1,1-dimetyletyl og cykloheksyl; L° er H eller -OCH3; L<1>er -CH3, -Cl eller -Br; L2 er H; ogR° er hydroksy.

33. Forbindelse ifølge krav 1,karakterisert vedformelen hvor B, L°, L<1>og R<2>er definert som i tabellen nedenfor

34. Forbindelse ifølge krav 1,karakterisert vedformelen hvor B, L°, L<1>og R<2>er som definert i tabellen nedenfor

35. Forbindelse ifølge krav 1,karakterisert vedformelen hvor B, W<1>, W<2>og R2 er som definert i tabellen nedenfor

36. Forbindelse ifølge krav 1,karakterisert vedformelen hvor B, L°, L2 og R2 er definert som i tabellen nedenfor

37. Forbindelse ifølge krav 1,karakterisert vedformelen hvor B, L°, L2 og R2 er som definert i tabellen nedenfor

38. Forbindelse ifølge krav 1,karakterisert vedformelen hvor B, L°, L<1>, L2 og R<2>er som definert i tabellen nedenfor

39. Forbindelse ifølge krav 1,karakterisert vedformelen

hvor B, R<Q>og Rs er definert som i tabellen nedenfor

40. Farmasøytisk preparat,karakterisert vedat det omfatter en anti-hepatitt C viralt effektiv mengde av en forbindelse med formel I ifølge ett eller flere av kravene 1 til 39 eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller ester derav, i blanding med et farmasøytisk akseptabelt bærermedium eller hjelpemiddel.

41. Forbindelse med formel I ifølge ett eller flere av kravene 1 til 39 eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller ester derav for behandling eller forebygging av hepatitt C viral infeksjon hos et pattedyr.

42. Forbindelse med formel I ifølge ett eller flere av kravene 1 til 39 eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller ester derav i kombinasjon med minst ett annet antiviralt middel for behandling eller forebygging av hepatitt C viral infeksjon hos et pattedyr.

43. Forbindelse ifølge krav 42, hvor nevnte antivirale middel er ribavirin.

44. Forbindelse ifølge krav 42, hvor nevnte andre antivirale middel er valgt fra et annet anti-HCV-middel, HIV-inhibitor, HAV-inhibitor og HBV-inhibitor.

45. Forbindelse ifølge krav 44, hvor nevnte andre anti-HCV-middel er valgt fra immunomodulerende midler, andre inhibitorer av HCV NS3-protease, inhibitorer av HCV-polymerase og inhibitorer av et annet mål i HCV-livscyklusen.

46. Forbindelse ifølge krav 45, hvor nevnte immunomodulerende middel er valgt fra a-interferon og pegylert a-interferon.

47. Forbindelse ifølge krav 45, hvor nevnte inhibitor av et annet mål i HCV-livscyklusen er valgt fra inhibitorer av: helikase, NS2/3-protease og indre ribosom inngangssete (IRES).