NO155347B - Analogifremgangsmaate ved fremstilling av et terapeutisk aktivt (6r,7r)-7-((z)-2-(2-amino-tiazol-4-yl)-2-(2-karboksy-prop-2-oksyimino)-acetamido)-3-(1-pyridiniummetyl)cef-3-em-4-karboksylat. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører fremstilling av (6R,7R)-7-/(Z)-2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-(2-karboksy-prop-2-oksyimino) acetamidq7-3-(1-pyridiniummetyl)cef-3-em-4-karboksylat.

Cephalosporinforbindelsene er i det etterfølgende betegnet

under henvisning til "cepham" etter J. Amer. Chem. Soc., 1962,

84, 3400 og betegnelsen "cephem" henviser til den grunnleggende cepham-struktur med en dobbeltbinding.

Cephalosporinantibiotika har en vid anvendelse ved behandling

av sykdommer forårsaket av patogene bakterier i mennesker og

dyr og er spesielt nyttige ved behandling av sykdommer forårsaket av bakterier som er resistente overfor andre.antibiotika så som penicillinforbindelser, samt ved behandling av pasienter som er allergiske overfor penicillin. I mange tilfeller er det ønskelig å anvende et cephalosporinantibiotikum som utviser høy aktivitet både mot gram-positive og gram-negative mikroorganismer og en betydelig forskningsinnsats er utført for å utvikle forskjellige typer bredspektrede cephalosporinantibiotika.

F.eks. er det i britisk patent nr. 1.399.086 beskrevet en ny klasse cephalosporinantibiotika inneholdende en 7(3- (a-foretret oksimino)-acylamidogruppe, hvor oksiminogruppen har syn-konfigura-sjonen. Denne klasse antibiotiske forbindelser er særpreget ved en høy antibakteriell aktivitet mot en rekke gram-positive og gram-negative organismer kombinert med en særlig høy stabilitet mot 3-laktamaser som dannes av forskjellige gram-negative organismer.

Oppdagelsen av denne klasse forbindelser har stimulert ytterligere forskning i det samme område i forsøk på å finne forbindelser som utviser forbedrede egenskaper, eksempelvis mot en

spesiell klasse organismer, særlig gram-negative organismer.

I britisk patent nr. 1.496.757 er beskrevet cephalosporinantibiotika inneholdende en 73-acylmidogruppe med formelen

hvori R er en tienyl eller furylgruppe, R A og R B kan være forskjellige og kan eksempelvis være C^_^ alkylgrupper eller sammen med karbonatomet til hvilket de er knyttet danne en C^-- l cykloalkylidengruppe, m og n er hver 0 eller 1 slik at summen av m og n er 0 eller 1. Forbindelsene er syn-isomerer eller blandinger av syn- og antiisomerer inneholdende minst 90 % av syn-isomeren. 3-stillingen i cephalosporinmolekylet kan være usubstituert eller kan inneholde en av mange forskjellig mulige substituenter. Disse forbindelser er funnet å ha spesielt god aktivitet mot gram-negative organismer. Ytterligere i britisk patentsøknad nr. 1.522.14 0 er beskrevet cephalosporinantibiotika med formelen

1 2

(hvori R betyr en furyl- eller tienylgruppe, R en C^-C4 alkyl-gruppe, en C^- C^ cykloalkylgruppe, en furylmetyl- eller tienyl-metylgruppe og R betyr et hydrogenatom eller en karbamoyl-, karboksy-, karboksymetyl-, sulfo- eller metylgruppe), og hvor forbindelsene er syn-isomerer eller foreligger i form av blandinger av syn- og antiisomerer inneholdende minst 90 % av syn-isomeren.

Disse forbindelser utviser høy antibakteriell aktivitet mot et vidt spektrum av gram-positive og gram-negative organismer. Forbindelsene utviser også høy stabilitet mot 3-laktamaser produsert av forskjellige gram-negative organismer, så vel som god stabilitet in vivo.

Andre forbindelser med tilsvarende struktur er utviklet fra

disse forbindelser i ytterligere forsøk på å finne antibiotika med forbedret bred-spektrumsantibiotisk aktivitet og/eller høy aktivitet mot gram-negative organismer. Slike utviklinger har innbefattet variasjoner ikke bare i 7P~acylamidogruppene i de ovenfornevnte formler men også innføring av spesielle grupper i 3-stillingen i cephalosporinmolekylet. Eksempelvis er i belgisk patent nr. 852.4 27 beskrevet cephalosporinantibiotika som faller innen omfanget av britisk patentsøknad nr. 1.399.086 og hvori gruppen R i den ovenfor viste formel (A) kan erstattes ved et antall forskjellige organiske grupper, innbefattende 2-aminotiazol-4-yl og oksygenatomet i oksyiminogruppen er knyttet til en alifatisk hydrokarbongruppe som i seg selv kan eksempelvis være substituert med en karboksygruppe. I slike forbindelser er substituenten i 3-stillingen en acyloksymetyl-, hydroksy-metyl-, formyl eller en eventult substituert heterocyklisk tio-metylgruppe.

Ytterligere er i belgisk patent nr. 836.813 beskrevet cephalo-sporinforbindelser hvori gruppen R i ovenfor viste formel (A) eksempelvis kan være erstattet av en 2-aminotiazol-4-yl-gruppe og hvor oksyiminogruppen er en hydroksyimino- eller blokkert hydroksyiminogruppe, eksempelvis en metoksyiminogruppe. I slike forbindelser er 3-stillingen i cephalosporinmolekylet substituert med en metylgruppe som i seg selv eventuelt kan være substituert med en av et antall grupper av rester av nukleofile forbindelser som beskrevet deri, eksempelvis kan pyridiniumgruppen være substituert, eksempelvis med en karbamoylgruppe. I det ovenfornevnte patent er det ikke indikert noen antibiotisk aktivitet for slike forbindelser, som kun er nevnt som mellomprodukter ved fremstilling av de antibiotika som er beskrevet i det nevnte patent.

I belgisk patent nr. 853.545 er beskrevet cephalosporinantibiotika hvor 73-acylamidosidegruppen hovedsaklig er en 2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-(syn)-metoksyimino-acetamidogruppe og substituenter i 3-stillingen er generelt definert på én tilsvarende måte som i det ovenfornevnte belgiske patent nr. 836.813. Forbindelser som er spesielt eksemplifisert i patentet innbefatter forbindelser som i 3-stillingen er substituert med en pyridinium-metyl eller 4-karbamoylpyridiniummetylgruppe.

Det er nå funnet at ved valg av en spesiell gruppe i 7[3-s til lingen

i kombinasjon med en pyridiniummetylgruppe i 3-stillingen,' oppnås en cephalosporinforbindelse som utviser spesielt fordelaktig aktivitet, (beskrevet mer detaljert i det etter-følgende) mot et bredt spektrum av vanlig forekommende patogene organismer.

Ved hjelp av foreliggende oppfinnelse tilveiebringes et cephalosporinantibiotikum med formelen

samt ikke-toksiske salter og ikke-toksiske, metabolsk labile estere derav.

med formelen (I) innbefatter uorganiske salter så

som alkalimetallsalter (eksempelvis natrium- og kaliumsalter) og jordalkalimetallsalter (eksempelvis kalsiumsalter), amino-syresalter (eksempelvis lysin- og argininsalter), salter av organiske baser (eksempelvis prokain, fenyletyl-benzylamin, di-benzyletylendiamin, etanolamin, dietanolamin og N-metylglukos-aminsalter). Andre ikke-toksiske saltderivater innbefatter syreaddisjonssalter, eksempelvis dannet med saltsyre , hydro-bromsyre, svovelsyre, salpetersyre, fosforsyre, maursyre og trifluoreddiksyre. Saltene kan også foreligge i form av resi-nater eksempelvis dannet med en polystyrenharpiks eller for-nettet polystyrendivinylbenzen-kopolymerharpiks inneholdende amino- eller kvarternære aminogrupper eller sulfonsyregrupper, eller med en harpiks inneholdende karboksylsyre, eksempelvis polyakrylsyreharpikser. Oppløselige salter av en base (eksempelvis alkalimetallsalter så som natriumsaltet) av forbindelse med formel (I) kan anvendes ved terapeutiske anvendelser på grunn av den raske fordeling av slike salter i legemet etter administrasjon. • Imidlertid hvor uoppløselige salter av forbindelsene (1) er ønskelige for spesielle anvendelser,eksempelvis for anvendelse ved fremstilling av medikamenter med depot-virkning, så kan slike salter dannes på konvensjonell måte, eksempelvis ved hjelp av <p>assende organiske aminer.

Disseog andresaltderivater så som salter med toluen-p-sulfonsyre og metansulfonsyre kan anvendes som mellomprodukter ved fremstilling av og/eller rensning av forbindelsen ifølge formel (I) eksempelvis ved fremgangsmåten som beskrevet i det etterfølgende.

Ikke-toksiske(metabolsk labile esterderivater som kan fremstilles ved forestring av en eller begge karboksylgruppene i stamforbindelsen med formel (I) innbefatter acyloksyalkyl-astere, eksempelvis lavere alkanoyloksy-metyl eller -etylest-ere så som acetoksymetyl eller -etyl eller pivaloyloksymetyl-estere.

Forbindelsen av formel I er (6R,7R)- 1- 1(Z)-2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-(2-karboksyprop-2-oksyimino)acetamido/-3-(1- - pyridiniummetyl)-ceph-3-em-4-karboksylat, samt dens ikke-toksiske salter (eksempelvis natriumsalt) og ikke-toksiske metabolsk labile estere utviser i en fremragende grad generelle antibiotiske egenskaper. Imidlertid kan fremheves dens utmerkede aktivitet mot stammer av Pseudomonas-organismer. Forbindelsen utviser utmerkede antibakterielle egenskaper som ikke påvirkes av men-neskeserum og ytterligere er effekten av forøket inokulasjon mot forbindelsen lav. Forbindelsen er raskt baktericid ved konsentrasjoner nær den inhiberende konsentrasjon. Den for-deles vel i legemet hos smågnagere og utviser nyttig terapeutiske nivåer etter subkutan injeksjon. I primater vil forbindelsen gi høy og langvarende serumnivåer etter intramuskulær injeksjon. Serumhalveringstiden i primater indikerer sann-synligheten for tilsvarende lang halveringstid hos mennesket, og derav følgende mulighet for at mindre hyppige doser er nød-vendig for alvorlige infeksjoner. Eksperimentell infeksjon hos mus med gram-negative bakterier ble med hell behandlet med forbindelsen og særlig ble utmerket beskyttelse oppnådd mot stammer av Pseudomonas aerguinosa, en organisme som normalt ikke er mottagelig for behandling med cephalosporinantibiotika. Denne beskyttelse var sammenlignbar med behandling med amino-glykosider såsom amikacin. Akutt toksisitetsforsøk med forbindelsen i mus ga LD,--verdier over 1,0 g/kg. Ingen nefrotoksisitet ble observert hos rotter ved doser på 2,0 g/kg.

Forbindelsen med formel (I) kan anvendes for behandling av et bredt antall forskjellige sykdommer forårsaket av patogene bakterier både hos mennesker og hos dyr, såsom infeksjon i luft-røret og infeksjon i urinlederene.

Aktiviteten av forbindelsen med formel I, fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse, og av kjente forbindelser mot en rekke organismer er undersøkt. Resultatet er vist i den etter-følgende tabell.

De undersøkte, kjente forbindelser er:

"Cefotaxim" (6R,7R)-3-acetoksymetyl-7-t(Z)-2-(2-aminotia zol-4-yl)-2-metoksyiminoacetamido]cef-3-em-4-karboksylsyre (norsk patentsøknad nr. 77/1285, eksempler 3 og 10),

A (6R,7R)-7-[(Z)-2- (2-aminotiazol-4-yl) -2-met-oksyiminoacetamido] -3- (1-pyridiniummetyl)-cef-3-em-4-karboksylat

(norsk patentsøknad nr. 77/1285),

B (6R,7R)-7-t(Z)-2-(2-karboksyprop-2-oksyimino)-2-(fur-2-yl)acetamido]-3-(1-pyridiniummetyl)-cef-3-em-4-karboksylat

(norsk patentsøknad nr. 74/4621, eksempel 51, kaliumsalt).

"Cefmenoxim" (6R,7R)-7-[(Z)-2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-met-oksyiminoacetamido] -3- (l-metyl-tetrazol-5-yl-tiometyl)cef-3-em-4-karboksylsyre (norsk patentsøknad nr. 77/1285, eksempel 2).

Som det fremgår av den etterfølgende tabell er aktiviteten mot mere resistente Pseudomonas organismer såvel som mot mere resistente gram-negative organismer undersøkt. Av

tabellen fremgår det at forbindelsen fremstilt i henhold til oppfinnelsen utviser vesentlig høyere aktivitet enn sammenligningsforbindelsene. Dette fremgår både av de enkel-te observasjoner, samt av det geometriske middeltall, som er en akseptert verdi for sammenligninger av denne type.

I henhold til foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt

en fremgangsmåte ved fremstilling av en antibiotisk forbindelse med formelen (I), eller et ikke-toksisk salt eller en ikke-toksisk, metabolsk labil ester derav, hvilken fremgangsmåte er særpreget ved det som er angitt i kravets karkteri-serende del, nemlig:

at (A) man acylerer en forbindelse med formelen

(hvori B er >S eller >S —^0, og de stiplede linjer som knytter sammen 2-, 3- og 4-stillingene indikerer at forbindelsen er en ceph-2-em eller ceph-3-em forbindelse), eller et salt eller N-silylderivat derav, eller en tilsvarende forbindelse som i 4-5 5 stillingen har en gruppe med formelen -COOR , (hvor R betyr

et hydrogenatom eller en karboksylblokkerende gruppe), og

som har et tilhørende anion A , med en syre med formelen

6 7 hvori R betyr en karboksylblokkerende gruppe, og R er en amino- eller beskyttet aminogruppe, eller med et reaktivt derivat derav, eller (B) omsetter en forbindelse med formelen

hvori R og B og de stiplede linjer har de tidligere angitte

8 8a

betydninger, R og R uavhengig av hverandre betyr hydrogen eller en karboksylblokkerende gruppe og X er en utbyttbar rest fra en nukleofil, eller et salt derav, med pyridin,

hvoretter utføres, om nødvendig og/eller ønsket, en eller flere av de etterfølgende reaksjoner i en hvilken som helst passende rekkefølge: i) omdannelse på o kjent måo te av en A 2 -isomer til den

ønskede A 3-isomer,

ii) redusering av en forbindelse hvori-B er >S—>0 til en

forbindelse hvori B er >S,

iii) omdannelse av en karboksylgruppe til et ikke-toksisk

salt eller en ikke-toksisk, metabolsk labil esterfunk-sjon, og

iv) fjerning av eventuelle karboksylblokkerende og/eller N-beskyttende grupper.

I den ovenfor beskrevne fremgangsmåte (A), er utgangsmaterialet med formel (II) fortrinnsvis en forbindelse hvori B er ^> S og

de stiplede linjene representerer en ceph-3-em forbindelse.

Et slikt utgangsmaterial som er funnet å være spesielt egnet

for anvendelse i fremgangsmåte (A) er N-(7-aminoceph-3-em-3-ylmetyl)pyridinium-4-karboksylat dihydroklorid, på grunn av den høye renhet med hvilken det kan fremstilles.

Acyleringsmidler som kan anvendes ved fremstilling av forbindelsen med formel (I) innbefatter syrehalogenider, særlig syreklorider eller -bromider. Slike acyleringsmidler kan fremstilles ved å omsette en syre (III) eller salt derav med et halogeneringsmiddel eksempelvis fosforpentaklorid, tionylklor-

id eller oksalylklorid.

Acyleringer innbefattende syrehalogenider kan utføres i vandige eller ikke-vandige reaksjonsmedia, passende ved tempera-turer fra -50 til +50°C, fortrinnsvis fra -20 til +30°C, om ønsket i nærvær av et syrebindende middel. Slike reakjsons-media innbefatter vandige ketoner, så som vandig aceton,

estere så som etylacetat, halogenerte hydrokarboner så som metylenklorid, amider så som dimetylacetamid, nitriler så som acetonitril, eller blandinger av to eller flere slike oppløs-ningsmidler. Egnede syrebindende midler innbefatter tertiære aminer (eksempelvis trietylamin eller dimetylanilin), uorganiske baser (eksempelvis kalsiumkarbonat eller natriumbikarbonat) og oksiraner så som lavere 1,2-alkylenoksyder (etylenoksyd eller propylenoksyd) som binder hydrogenhalogenid som frigjøres ved acyleringsreaksjonen.

Syrer med formel (III) kan i seg selv anvendes som acyleringsmidler ved fremstilling av forbindelsen av formel (I). Acylering hvori anvendes syrene (III) utføres fortrinnsvis i nær-

vær av et kondenseringsmiddel, eksempelvis et karbodiimid så

som N,N'-dicykloheksyl-karbodiimid eller N-etyl-N"-Y-dimetyl-aminopropylkarbodiimid, en karbonylforbindelse så som karbonyl-diimidazol, eller et isooksazoliumsalt så som N-etyl-5-fenyl-isoksazoliumperklorat.

Acylering kan også utføres med andre amiddannende derivater av syrer av formel (III) eksempelvis så som en aktivert ester, et symmetrisk anhydrid eller et blandet anhydrid (eksempelvis dannet med pivalinsyre eller med et halogenformat, så som lavere alkylhalogenformat). Blandede anhydrider kan også dannes med fosforsyrer (eksempelvis fosforsyre eller fosforsyrling), svovelsyre eller alifatiske eller aromatiske sulfonsyrer (eksempelvis toluen-p-sulfonsyre). En aktivert ester kan passende dannes in situ under eksempelvis anvendelse av 1-hydroksybenzotriazol i nærvær av et kondenseringsmiddel slik som angitt ovenfor. Alternativt kan den aktiverte ester være forhåndsfremstilt.

Acyleringsreaksjoner innbefattende frie syrer eller deres ovenfornevnte amiddannende derivater utføres fortrinnsvis i et vann-fritt reaksjonsmedium, eksempelvis metylenklorid, tetrahydrofuran, dimetylformamid eller acetonitril.

Om ønsket kan de ovenfornevnte acyleringsreaksjoner utføres i nærvær av en katalysator, så som 4-dimetylaminopyridin.

Syrene med formel (III) og acyleringsmidler tilsvarende disse kan om ønsket fremstilles og anvendes i form av deres syreaddisjonssalter. Således kan f.eks. syreklorider passende anvendes som deres hydrokloridsalter og syrebromidene i form av deres hydrobromidsalter.

Pyridin kan virke som nukleofil for å bytte ut et antall forskjellige substituenter X fra cephalosporinet med formel (IV). I en viss grad er evnen for utbytning sammenhengende med pK for syren HX fra hvilke substituentene er avledet. Atomer og grupper X som er avledet fra sterke syrer vil generelt ha en tendens til lettere å kunne erstat-

tes enn atomer eller grupper avledet fra svakere syrer.

Utbytting av X med pyridin kan passende utføres ved å holde reaktanten

i oppløsning eller suspensjon. Reaksjonen utføres fortrinnsvis under anvendelse av 1 - 10 mol pyridin.

Nukleofil utbytningsreaksjoner kan passende utføres på de forbindelser med formel (IV) hvori eksempelvis substituenten X er et halogenatom eller en acyloksygruppe, som diskutert i det etterfølgende.

Acyloksy grupper

Forbindelser med formel (IV) hvori X er en acetoksygruppe, er

et egnet utgangsmateriale for anvendelse ved den nukleofile ut-bytningsreaks jon med pyridin. Alternative utgangsmaterialer innen denne klasse innbefatter forbindelser av formel (IV) hvori X er resten av en substituert eddiksyre, eksempelvis kloreddiksyre, dikloreddiksyre og trifluoreddiksyre.

Utbytningsreaksjoner på forbindelser (IV) med X-sub-

stituenter av denne klasse, særlig i det tilfelle hvor X er en acetoksygruppe, kan fremmes ved nærvær i reaksjonsmediumet av jodid eller tiocyanationer. Reaksjoner av denne type er beskrevet mere detaljert i de britiske patenter nr. 1.132.621 og 1.171.603.

Substituenten X kan også være avledet fra maursyre, en halo-genert maursyre såsom klormaursyre, eller en karbaminsyre.

Når det anvendes en forbindelse av formel (IV) hvori X repre-senteres av en acetoksy eller substituert acetoksygruppe, er det generelt ønskelig at gruppen R g med formelen (IV) bør være et hydrogenatom og at B bør være ^>S. I dette tilfelle kan reaksjonen fordelaktig utføres i et vandig medium, fortrinnsvis ved pH 5 - 8, særlig 5,5 - 7.

Den ovenfor beskrevne fremgangsmåte hvor det anvendes forbindelser av formel (IV) hvori X er resten av en substituert eddiksyre kan utføres slik som beskrevet i britisk patent nr. 1.241.657.

Når det anvendes forbindelser med formel (IV) hvori X er en acetoksygruppe, kan reaksjonen passende utføres ved en temperatur i området 30 - 110°C, fortrinnsvis 50 - 80°C.

Halogener

Forbindelser med formel (IV) hvori X er klor, brom eller jod atomer kan også passende anvendes som utgangsmaterialer ved den nukleofile utbytningsreaksjon med pyridin.

Når det anvendes forbindelser av formel (IV) av

\- 8

denne type kan B bety ^> S— >0 og R kan representere en karboksylblokkerende gruppe. Reaksjonen kan passende utføres i et ikke-vandig medium som fortrinnsvis omfatter en eller flere organiske oppløsningsmidler, særlig med polar natur, som etere, eksempelvis dioksan eller tetrahydrofuran, estere såsom etylacetat, amider såsom formamid og N,N-dimetylformamid, og ketoner såsom aceton. I visse tilfeller kan pyridin i seg selv være oppløsningsmiddelet. Andre egnede organiske oppløs-ningsmidler er mer detaljert beskrevet i britisk patent nr. 1.326.531. Reaksjonsmediet bør ikke være verken ekstremt surt eller ekstremt basisk. I det tilfelle hvor reaksjonen utføres på en forbindelse av formel (IV) hvori R 8 og R 8 a er karboksylblokkerende grupper, vil 3-pyridiniummetylproduktet dannes som det tilsvarende halogenidsalt som, om ønsket, kan underkastes en eller flere ionebyttereaksjoner for å oppnå et salt med det ønskede anion.

Når det anvendes forbindelser av formel (IV) hvori X er et halogenatom, som ovenfor beskrevet, kan reaksjonen passende ut-føres ved en temperatur fra -10 - +50°C, fortrinnsvis +10 - +30°C.

Reaksjonsproduktet kan skilles fra reaksjonsblandingen, som eksempelvis kan inneholde ikke-omsatt cephalosporinutgangsmaterialer og andre bestanddeler ved hjelp av et antall fremgangsmåter innbefattende omkrystallisering,ionoforese, kolonnekromatografi og anvendelse av ionebyttere (eksempelvis ved kromatografering på en ionebytterharpiks) eller makrore tikulære harpikser.

/\^-cephalosporinesterderivater erholdt i henhold til foreliggende fremgangsmåte kan omdannes til de tilsvarende erivater eksempelvis ved behandling av steren med en base, så som pyridin eller trietylamin.

Et ceph-2-em reaksjonsprodukt kan også oksyderes til å gi det tilsvarende ceph-3-em-l-oksyd eksempelvis ved omsetning med en persyre, eksempelvis pereddiksyre eller m-klorperbenzosyre og det erholdte sulfoksyd kan om ønsket deretter reduseres som senere beskrevet til å gi det tilsvarende ceph-3-em-sulfid.

Når det erholdes en forbindelse hvori B er^> S —> 0 kan denne omdannes til det tilsvarende sulfid eksempelvis ved reduksjon av det tilsvarende acyloksysulfonium- eller alkoksysulfoniumsalt fremstilt in situ ved omsetning med eksempelvis acetylklorid for tilfelle av acetoksysulfoniumsaltet, idet reduksjonen eksempelvis utføres med natriumditionitt eller med et jodidion , f.eks. i oppløsning av kaliumjodid i et med vann blandbart oppløsnings-middel, eksempelvis eddiksyre, aceton, tetrahydrofuran, dioksan, dimetylformamid eller dimetylacetamid. Reaksjonen kan utføres ved en temperatur fra -20 - +50°C.

Metabolsk labile esterderivater av forbindelsen med formel (I)

kan fremstilles ved å omsettes en forbindelse med formel (I)

eller et salt eller et beskyttet derivat derav med et passende forestringsmiddel så som acyloksyalkylhalogenid (eksempelvis jodid), passende i et inert oppløsningsmiddel så som dimetylformamid eller aceton, om nødvendig etterfulgt av fjernelse av eventuell beskyttende grupper.

Basesalter av forbindelsen med formel (I) kan dannes ved omsetning av en syre med formel (I) med en passende base. Eksempelvis natrium- eller kaliumsalter kan fremstilles under anvendelse av det respektive 2-etylheksanolat eller hydrogenkarbonatsalt. Syreaddisjonssalter kan fremstilles ved å omsette en forbindelse med formel (I) eller et metabolsk labilt esterderivat derav med en passende syre.

Syrer med formel (III) kan fremstilles ved eterdannelse av en forbindelse med formel

ri 9

(hvori R har den tidligere angitte betydning og R betyr en karboksylblokkerende gruppe), ved omsetning med en forbindelse med den generelle formel

(hvori R<6>har den tidligere angitte definisjon og T

er et halogenatom såsom klor, brom eller jod, sulfat eller sulfonat såsom tosylat), etterfulgt av fjerning av den karboksylblokkerende gruppe R 9. Separasjon av isomerer kan utføres enten før eller etter en slik eterifisering. Eterifiseringsreaksjonen utføres generelt i nærvær av en base, eksempelvis kaliumkarbonat eller natriumhydrid, og utføres fortrinnsvis i et organisk oppløsningsmiddel, såsom dimetylsulfoksyd, en cyklisk eter såsom tetrahydrofuran eller dioksan, eller i et N,N-disubstituert amid såsom dimetylformamid. Under disse be-

tingelser vil oksyiminogruppens konfigurasjon i det vesentlige forbli uforandret som følge av eterifiseringsreaksjonen. Reaksjonen bør utføres i nærvær av en base hvis det anvendes et syre-addisjonssalt av en forbindelse med formel (VI). Basen bør anvendes i en tilstrekkelig mengde til raskt å nøytralisere den aktuelle syre.

Syre av den generelle formel (III) kan også fremstilles ved å omsette en forbindelse med formelen

/ 7 9 \ (hvori R og R har de tidligere angitte betydninger/, med en forbindelse med formelen

hvori R har den tidligere angitte betydning), etter-9 fulgt av fjernelse av den karboksylblokkerende gruppe R , og når nødvendig ved separasjonen av syn- og anti-isomerer.

Syrene med formel (III) kan omdannes til de tilsvarende syrehalogenider og anhydrider og syreaddisjonssalter ved konvensjonelle metoder, eksempelvis som beskrevet ovenfor.

Når X er et halogen (eksempelvis klor, brom eller jod) atom

i formel (IV) kan ceph-3-em utgangsforbindelse fremstilles på konvensjonell måte, eksempelvis ved halogenering av 7&-beskyttet amino-3-metylceph-3-em-4-karboksylsyre-ester-lfJ-oksyd, etterfulgt av fjernelse av 70-beskyttende gruppe, og acylering av den erholdte 73-aminoforbindelse til å gi den ønskede 7|3-acyl-amidogruppe, eksempelvis på en analog måte som den ovenfor beskrevne fremgangsmåte (A), etterfulgt av reduksjon av 13-oksyd-gruppen senere i rekkefølgen. Dette er beskrevet i britisk patent nr. 1.326.531. De tilsvarende ceph-2-em forbindelser kan fremstilles ved fremgangsmåten beskrevet i tilgjengelig hollandsk patentsøknad nr. 6.902.013 ved omsetning av en 3-metylceph-2-em forbindelse med N-bromsuccinimid til å gi den tilsvarende 3-brommetylceph-2-era-forbindelse.

Når X i formel (IV) er en acetoksygruppe, kan slike utgangsmaterialer fremstilles eksempelvis ved acylering av 7-amino-cephalosporansyre, eksempelvis på analog måte som i den ovenfor beskrevne fremgangsmåte (A). Forbindelser med formel (IV) hvori X betyr andre acyloksygrupper kan fremstilles ved acylering av de tilsvarende 3-hydroksymetylforbindelser, som eksempelvis kan fremstilles ved hydrolyse av passende 3-acetoksy-metylforbindelser, eksempelvis slik som beskrevet i britiske patenter nr. 1.474.519 og 1.531.212.

Utgangsmaterialene med formel (II) kan også fremstilles på konvensjonell måte, eksempelvis ved nukleofil utbytning av den tilsvarende 3-acetoksymetylforbindelse med pyridin,

eksempelvis som beskrevet i britisk patent nr. 1.028.563.

En ytterligere fremgangsmåte for fremstilling av utgangsmaterialene med formel (II) omfatter avbeskyttelse av tilsvarende be-skyttede 73-aminoforbindelser på konvensjonell måte, eksempelvis under anvendelse av PCl^.

Det bør forstås at i visse av de viste omdannelser kan det være mødvendig å beskytte evntuelle følsomme grupper i molekylet i den aktuelle forbindelse for å unngå uønskede sidereaksjoner. Eksempelvis kan det under en hver av de reaksjonstrinn som angitt ovenfor være nødvendig å beskytte NH2~gruppen i amino-tiazolylkjernen, eksempelvis ved tritylering, acylering (eksempelvis kloracetylering), protonering eller ved hjelp av en annen konvensjonell fremgangsmåte. De beskyttende grupper kan deretter fjernes på en hvilken som helst egnet måte som ikke forårsaker nedbrytning av den ønskede forbindelse. Eksempelvis tilfellet for tritylgruppen ved anvendelse av en eventuell halo-genert karboksylsyre, eksempelvis eddiksyre, maursyre, kloreddiksyre eller trifluoreddiksyre eller ved anvendelse av en mineralsyre så som saltsyre eller blandinger av slike syrer, fortrinnsvis i nærvær av et protisk oppløsningsmiddel såsom vann, eller i tilfelle for kloracetylgruppen, ved behandling med tiourea.

Karboksylblokkerende grupper som anvendes ved fremstilling av forbindelsen med formel (I) eller ved fremstilling av nødven-dige utgangsforbindelser er fortrinnsvis grupper som lett kan spaltes av ved et passende trinn i reaksjonsrekkefølgen, passende i det siste trinn. Det kan imidlertid være passende i visse tilfeller å anvende ikke-toksiske metabolsk labile karboksylblokkerende grupper, så som acyloksy-metyl eller etyl-grupper (eksempelvis acetoksymetyl eller etyl eller pivaloyl-oksymetyl) og bibeholder disse i det ferdige produkt til å gi et passende derivat av forbindelsen med formel (I).

Egnede karboksylblokkerende grupper er velkjente innen teknikkens stand og en liste over representative blokkerende karboksylgrupper er angitt i britisk patent nr. 1.399.086. Foretrukne blok-kerte karboksylgrupper innbefatter aryl-lavere-alkoksykarbonylgrupper så som p-metoksybenzoyloksykarbonyl, p-nitrobenzyloksy-karbonyl og difenylmetoksykarbonyl, lavere alkoksykarbonylgrupper så som t-butoksykarbonyl, samt lavere halogenalkoksykarbonyl-grupper så som 2,2,2-trikloretoksykarbonyl. En karboksylblokkerende gruppe(er) kan deretter fjernes ved hjelp av en hvilken som helst egnet fremgnagsmåte som er vist i litteraturen, eksempelvis er syre- eller basekatalysert hydrolyse anvendbar i mange tilfeller så vel som enzymatisk katalysert hydrolyse.

Den antibiotiske forbindelse fremstilt i henhold til oppfinnelsen kan formuleres for injeksjon og kan foreligge i enhetsdoser i form av ampuller, eller i multidosebeholdere, om nødvendig med tilsatt preserveringsmiddel. Blandingene kan også foreligge i form av suspensjoner, oppløsninger eller emulsjoner i olje eller vandige bærere og kan inneholde hjelpemidler så som suspender-ings-, stabiliserings- og /eller dispergeringsmidler. Alternativt kan den aktive bestanddel foreligge i pulver for oppløs-ning med en egnet bærer, eksempelvis sterilt pyrogenfritt vann før anvendelse.

Om ønsket kan slike pulverblandinger inneholde en passende ikke-toksisk base for å forbedre vannoppløseligheten av den aktive bestanddel og/eller for å sikre at når pulveret oppløses eller blandes med vann vil pH av den erholdte vandige oppløsning være fysiologisk akseptabel. Alternativt kan basen være til stede i vannet med hvilket pulveret blandes. Basen kan eksempelvis være en uorganisk base så som natriumkarbonat, natriumbikarbonat eller natriumacetat eller en organisk base så som lysin eller lysinacetat.

Den antibiotiske forbindelse kan også fremstilles som supposi-torier, eksempelvis inneholde konvensjonelle byggere for slike såsom kokossmør eller andre glyserider.

Blandinger for veterinærmedisin kan eksempelvis formuleres som jurinnføringspreparater enten med langtidsvirkende eller hurtig-frigivende grunnlag.

Blandingene kan inneholde fra 0,1 % og oppover eksempelvis 0,1 - 99 % av det aktive materiale, avhengig av administrasjonsmetoden.

Når blandingene omfatter enhetsdoser vil hver enhet fortrinnsvis inneholde 50-1 500 mg av den aktive bestanddel. En dose anvendt ved behandling av voksne mennesker vil fortrinnsvis utgjøre 500 - 6 000 mg pr. dag, avhengig av administrasjonsmetoden og admini-stras jonshyppighet . F.eks. ved behandling av et voksent menne-ske vil det normalt være tilstrekkelig å administrere 1 000 - 3 000 mg pr. dag, enten intravenøst eller intramuskulært. Ved behandling av Pseudomonas-infeksjoner kan høyere dagsdoser være nødvendig.

Den antibiotiske forbindelse fremstilt ifølge oppfinnelsen kan admini-streres i kombinasjon med andre terapeutiske midler, så som antibiotika eksempelvis penicillin eller andre cephalosporiner.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.

"Petrol" betyr petroleumeter (kg 40° - 60°C).

Protonmagnetisk resonnans (p.m.r.) spektra ble bestemt ved

100 MHz. Integralene er i overensstemmelse med forutsetningene, koblingskonstantene, J er i Hz, fortegnet ikke bestemt, s = sing-let, d = doublet, dd = dobbelt doublet, m = multiplet og ABq = AB kvartet.

Fremstilling 1

Etyl-( Z)- 2-( 2- aminotiazol- 4- yl)- 2-( hydroksyimino)- acetat

Til en rørt og isavkjølt oppløsning av etylacetoacetat (292 g)

i iseddik (296 ml) ble tilsatt en oppløsning av natriumnitritt (180 g) i vann (400 ml) ved en slik hastighet at reaksjonstempe-raturen ble holdt under 10°C. Omføring og avkjøling ble fortsatt i ca. 30 minutter, hvoretter en oppløsning av kalium-klorid (160 g) i vann (800 ml) ble tilsatt. Den resulterende blanding ble rørt i 1 time. Dan lavere oljeaktige fase ble skilt fra, og den vandige fase ble ekstrahert med dietyleter. Ekstraktet ble forenet med oljen, vasket suksessivt med

vann og mettet koksaltoppløsning, tørket og inndampet. Den gjenværende olje, som størknet ved henstand, ble vasket

med petroleum og tørket i vakuum over kaliumhydroksyd og gir etyl-(Z)-2-(hydroksyimino)-3-oksobutyrat (309 g).

En rørt og isavkjølt oppløsning av etyl-(Z)-2-(hydroksyimino)-3-oksobutyrat (150 g) i diklormetan (400 ml) ble behandlet dråpevis med sulfurylklorid (140 g). Den resulterende opp-løsning ble holdt ved romtemperatur i 3 dager, derpå inndampet. Resten ble oppløst i dietyleter, vasket med vann inntil vaskevæskene var nesten nøytrale, tørket og inndampet. Den gjenværende olje (177 g) ble oppløst i etanol (500 ml) og dimetylanilin (77 ml) og tiourea (42 g) ble tilsatt under omføring. Etter 2 timer ble produktet samlet opp ved filtrering, vasket med etanol og tørket og gir tittelforbindelsen (73 g); smp. 188° (spaltning).

Fremstilling 2

Etyl-(Z)-2-hydroksyimino-2-(2-tri tylaminotiazol-4-yl)-acetat, hydroklorid.

Tritylklorid (16,75 g) ble tilsatt porsjonsvis i løpet av 2 timer til en rørt og kjølt (-30°) oppløsning av produktet fra Fremstilling 1 (12,91 g) i dimetylformamid (28 ml) som innehol-der trietylamin (8,4 ml). Blandingen fikk henstå til oppvarm-ning til 15° i 1 time, rørt i ytterligere 2 timer og derpå delt mellom vann (500 ml) og etylacetat (500 ml). Den organiske fase ble skilt fra, vasket med vann (2 x 500 ml) og deretter rystet med IN HCl (500 ml). Bunnfallet ble samlet opp,

vasket suksessivt med vann (100 ml), etylacetat (200 ml)

og eter (200 ml) og tørket i vakuum for å gi tittelforbindelsen som et hvitt faststoff (16,4 g); smp. 184-186°

(spaltning).

Fremstilling 3

Etyl-(Z)-2-(2-t-butoksykarbonylprop-2-oksyimino)-2-(2-trityl-aminotiazol-4-yl)-acetat

Kaliumkarbonat (34,6 g) og t-butyl-2-brom-2-metylpropionat (24,5 g) i dimetylsulfoksyd (25 ml) ble tilsatt til en rørt oppløsning under nitrogen av produktet fra Fremstilling 2 (49, 4 g) i dimetylsulfoksyd (200 ml), og blandingen ble rørt ved romtemperatur i 6 timer. Blandingen ble helt i vann (2 liter), rørt om i 10 minutter og filtrert. Det faste stoff ble vasket med vann og oppløst i etylacetat (600 ml). Opp-løsningen ble vasket suksessivt med vann, 2N saltsyre, vann og mettet kaksaltoppløsning, tørket og inndampet. Resten ble omkrystallisert fra petroleumeter (kp. 60-80°) og gir tittelforbindelsen (34 g), smp. 123,5 til 125°.

Fremstilling 4

( Z)- 2-( 2- t- butoksykarbonylprop- 2- oksyimino)- 2-( 2- tri tylamino-tiazol- 4- yl)- eddiksyre

Produktet fra Fremstilling 3 (2 g) ble oppløst i metanol

(20 ml) og 2N natriumhydroksyd (3,3 ml) ble tilsatt. Blandingen ble tilbakeløpsbehandlet i 1,5 timer og deretter konsentrert. Resten ble tatt opp i en blanding av vann (50 ml),

2N saltsyre (7 ml) og etylacetat (50 ml). Den organiske fase ble skilt fra, og den vandige fase ekstrahert med etylacetat. De organiske oppløsninger ble forenet, vasket suksessivt med vann og mettet koksaltoppløsning og inndampet. Resten ble omkrystallisert fra en blanding av karbontetraklorid og petroleum og gir tittelforbindelsen (1 g), smp. 152-156°

(spaltning).

Fremstilling 5

(6R,7R)-7-amino-3-(1-pyridiniummetyl)ceph-3-em-4-karboksylsyre-dihydroklorid

(a) En omrørt suspensjon av (6R , 7R)-7-(2-tienylacetamido)-3-(1-pyridiniummetyl)ceph-3-em-4-karbok3ylat (4,15 g) i diklormetan (30 ml) ble behandlet med N,N-dimetylanilin (5,09 ml) og klortrimetylsilan (2,52 ml). Denne blanding ble omrørt ved 30 - 35°C i 1 h og deretter avkjølt til -28°C og behandlet med fosforpentaklorid (4,16 g), omrørt ved -25°C til -30°C i ytterligere 1 h og deretter helt i en omrørt,avkjølt (-20°C) oppløs-ning av butan-1,3-diol (8,1 ml) og diklormetan (20 ml). Oppløs-ningens temperatur fikk stige til 0°C i løpet av 30 min. og det utfelte faststoff (A) ble frafiltrert, vasket med diklormetan og tørket under vakuum. Det ble deretter gjenoppløst i metanol (17,5 ml), omrørt og fortynnet med diklormetan (87,5 ml) og det utfelte faststoff frafiltrert, vasket med diklormetan og tørket under vakuum til å gi tittelforbindelsen som et hvitt faststoff (3,2 g), A maks. (pH 6 buffer) 258 nm (E** 318), ~(D20) verdier omfatter 0,95, 1,32 og 1,84 (pyridinium protoner), 4,10 - 4,46 (ABq, J 16 Hz, 3-CH2~), 4,56 (d, J 5 Hz 7-H), 4,70 (d, J 5 Hz, 6-H), 6,14 - 6,50 (ABq, J 17 Hz, C2~H). (b) Faststoffet (A) fremstilt i trinn (a) ovenfor (8 g) ble oppløst i IN saltsyre (25 ml). Tilsetning av isopropanol (95 ml) presipiterte den krystalinske tittelforbindelse som dihydratet (4,95 g). r(D20) verdier innbefatter 1,02, 1,36 og 1,87 (pyridinium protoner), 4,2 + 4,55 (ABq, J = 14Hz, 3-CH2~), 4,62 (d,

J = 5Hz, C7-H), 47,4 (d, J = 5Hz, Cg-H), 6,19 + 6,38 (ABq, J = 18Hz, C2~H). Vanninnhold ifølge Karl Fischers metode: 9,4 %.

EKSEMPEL 1

a) t-butyl- (6R,7R)-3-acetoksymetyl-7-[(Z)-2-(2-t-butoksykarbonylprop-2-oksyimino)-2-(2-tritylaminotiazol—4-yl)acetamido]

ceph-3-em-4-karboksylat

En omrørt oppløsning av produktet i henhold til Fremstilling 4 (572 mg) og t-butyl-(6R,7R)-3-acetoksymetyl-7-aminoceph-3-em-4-karboksylat (328 mg) i dimetylformamid (10 ml) ble avkjølt til 0°C, og 1-hydroksybenzotriazol (150 mg) ble tilsatt etterfulgt av dicykloheksylkarbodiimid (225 mg). Blandingen ble oppvarmet til romtemperatur, omrørt i 5 h og fikk henstå over natten. Blandingen ble filtret og det hvite faststoff vasket med litt eter. Filtratet og vaskeoppløsningene ble fortynnet med vann (50 ml) og ektrahert med etylacetat. De organiske ekstrakter ble kombinert og vasket i rekkefølge med vann, 2N saltsyre, vann, natriumbikarbonatoppløsning og mettet koksaltoppløsning, tørket og inndampet. Resten ble eluert gjennom en silisiumoksydkolonne med eter. Det produktinneholdende eluat ble oppsamlet og konsentrert til å gi tittelforbindelsen (533 mg). En del ble omkrystallisert fra di-isopropyl eter, smp. 103 - 113°C (spaltning), [a]<20> + 8,5° (c, 1,0, DMSO).

b) (6R,7R)-3-acetoksymetyl-7-[(Z)-2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-(2-karboksyprop-2-oksyimino)acetamido]ceph-3-em-4-karboksylsyre

Trifluoreddiksyre (18 ml) ble tilsatt en oppløsning av produktet fra trinn a) (2,4 g) i anisol (18 ml) ved 0°C. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2 h og konsentrert. Resten ble opp-løst i etylacetat og ekstrahert med en mettet natriumbikarbonat-oppløsning.

pH av de vandige ekstrakter ble justert til 6 og oppløsningen vasket med etylacetat. Den vandige fase ble surgjort til pH 1,5 under etylacetat, mettet med natriumklorid og ekstrahert med etylacetat. De kombinerte organiske ekstrakter ble vasket med en mettet koksaltoppløsning, tørket og inndampet. Resten ble oppløst i en varm 50 % vandig maursyre-oppløsning (20 ml) og fikk henstå i 2 h. Blandingen ble fortynnet med vann (50 ml) og filtrert. Filtratet ble konsentrert og den erholdte rest tatt opp i vann (50 ml), filtrert på nytt, og lyofilisert til å gi

tittelforbindelsen (920 mg), A (pH 6 buffer) 236 nm (E"1 '* Q.250), .. majcs. , „ , „ icm A..255 nm (ET* 235), 296 nm (ET 235), 296 nm (ET 103),

infn ' lem lem lem [a]p +20,0 (c 1,0, DMSO).

c) (6R,7R)-7-[(Z)-2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-(2-karboksyprop-2-oksyimino)acetamido]-3-(1-pyridiniummetyl)-ceph-3-em-4-karboksylat, mono-natriumsalt

Pyridin (2 ml) og produktet fra trinn b) (1,8 g) ble tilsatt til en omrørt oppløsning av natriumjodid (7,12 g) i vann (2,2 ml) ved 80°C. Oppløsningen ble omrørt ved denne temperatur i 1 h, avkjølt og fortynnet med 100 ml vann. Oppløsningens pH ble justert til 6,0 med 2N natriumhydroksydoppløsning, og denne oppløs-ning ble konsentret for å fjerne pyridin. Den vandige rest ble fortynnet til 100 ml med vann og metylisobutylketon (2 dråper) ble tilsatt, og oppløsningen ble surgjort til pH 1 med 2N saltsyre. Blandingen ble filtrert og faststoffet vasket med litt vann. Filtratet og vaskevannet ble oppsamlet og vasket med etylacetat, og pH justert til 6,0 med 2N natriumhydroksydoppløsning. Oppløsningen ble konsentret til 50 ml og innført i en kolonne

av 500 g "Amberlite XAD-2" harpiks, under først anvendelse av vann og deretter 20 % vandig etanol som elueringsmiddel. Den produktinnholdende fraksjon ble konsentrert og lyofilisert til å gi tittelforbindelsen (0,56 g), A , (pH 6 buffer) 253,5 nm

i» \ is maxs. ,„ ~„

(Elcm307)' Ainf282 ™ (Elcm159)' 260 nm (Elcm295)' [a]C +24,5°

(c 1,0, DMSO).

EKSEMPEL 2

(6R,7R)-7-[(Z)-2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-(2-karboksyprop-2-oksy-imino)acetamido]-3-(1-pyridiniummetyl)-ceph-3-em-4-karboksylat-natriumsalt

(6R,7R)-7-[(Z)-2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-(2-karboksyprop-2-oksy-imino)acetamido]-3-(1-pyridiniummetyl)-ceph-3-em-4-karboksylat (2,5 g) ble oppløst i vann og oppløsningen behandlet med natrium 2-etylheksanoat (1,52 g) i metanol (8 ml).

Blandingen ble tilsatt omrørt aceton i løpet av 15 min. og den erholdte suspensjon filtrert, vasket og tørket til å gi tittelforbindelsen (2,5 g), [a]23 0° (c 1,0, H20), Amaks-)pH 6 fosfat), 255 (E** 327 , £18630) med A. ved 240 (E?"% 305, lem , „ inri lem 305, 17,370) og 280 (E^<*>m 172, t 9.800), Vmaks (Nujol), 1780 cm (3-laktam), natrium, funnet: 4,5 %, beregnet for C22H2107NgS2Na: 4,04 %.

EKSEMPEL 3

a) Difenylmetyl(IS, 6R,7R)-7-[(Z)-2-(2-t-butoksykarbonylprop-2-oksyimino)-2-(2-tritylaminotiazol-4-yl)acetamido]-3-brom-metylceph-3-em-l-oksyd-4-karboksylat

Fosforpentaklorid (0,75 g) ble suspendert under omrøring i metyl-en-diklorid (20 ml). Blandingen ble avkjølt til -10°C og produktet fra Fremstilling 4 (2,0 g) ble tilsatt. Omrøringen ble fortsatt ved -5°C til -10°C i 10 min. Trietylamin (0,88 ml) i metylendiklorid (5 ml) ved -10°C ble tilsatt etterfulgt etter 5 min.

av en suspensjon av difenylmetyl -<1S,6R,7R)-7-amino-3-brommetyl-ceph-3-emi-oksyd-4-karboksylat-hydrobromid (1,67 g) i metylenklorid (30 ml) inneholdende trietylamin (0,42 ml), vasket inn med metylendiklorid (5 ml). Blandingen ble omrørt i 20 min. ved

-5°C til -10°C og deretter helt i en halvmettet vandig natriumbi-karbonatoppløsning (50 ml). De organiske lag ble fraskilt, vasket med fortynnet saltsyreoppløsning (IN, 3 x 30 ml) og koksaltopp-løsning (2 x 3 0 ml), og deretter inndampet under vakuum til å

gi et skum. Skummet ble tatt opp i etylacetat (ca 10 ml) og behandlet med di-isopropyleter (100 ml). Det presipiterte faststoff ble oppsamlet ved filtrering, vasket med di-isopropyleter

ble tritureft med aceton (30 ml) til å gi tittelforbindelsen (2,20 g).

~ C (D20/NaHC03) verdier innbefatter 3,08 (s, -tiazolproton), 1,60, 1,44, 1,93 (pyridiniumprotoner), 4,16 (d, H 5Hz, 7-H),4,74 (d, J5Hz, 6-H), 8,55 (s,-C(CH3)2).

Aceton ved n.m.r., 1 mol.

Vanninnhold, 5 % (Karl Fischers metode)

Funnet klor, 10,1 %, teoretisk for (C22H24N6°7S2C12 + aceton d mol) + vann (5 %))C1: 10,0 %.

EKSEMPEL g

a) (6R,7R) -7- [ (Z)-2-(2-trifenylmetylaminotiazol-4-yl)-2-(2-t-butoksykarbonylprop-2-oteyimino)acetamido]-3-(1-pyridiniummetyl)

-ceph-3-em-4-karboksylat

Produktet fra Fremstilling 5 b) (2,18 g) ble omsatt som i eksempel 4 (a) til å gi tittelforbindelsen (4,03 g) hvis spektroskopiske data tilsvarte de for produktet ifølge eksempel 4a).

b) (6R,7R)-7-[(Z)-2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-(2-karboksyprop-2-oksyimino)acetamido]-3-(l^pyridiniummetyl)ceph-3-em-4-karboksylsyre-dihydroklorid

Produktet fra trinn (a) (3,8 g) ble behandlet som i eksempel

4 (b) til å gi tittelforbindelsen (2,17 g) hvis spektroskopiske data lignet de for produktet ifølge eksempel 4 (b).

EKSEMPEL 6

a) (6R,7R)-3-acetoksymetyl-7-[(Z)-2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-(2-karboksyprop-2-oksyimino)-acetamido]-ceph-3-em-4-karboksyl-s y r e-hydrokl or id Produktet fra eksempel 1 (a) (200 g) ble oppløst i maursyre

(800 ml) foravkjølt til +10°C og konsentrert saltsyre (60 ml)

ble tilsatt iløpet av 5 min. til den omrørte blanding. Omrøringen ble fortsatt ved 20 - 22°C i 1,25 h før avkjøling til +10°C

og filtrering. Det frafiltrerte faststoff Me vasket med maursyre (30 m-i). Det kombinerte filtrat og vaskevæsken ble konsentrert ved inndampning ved 20°C til et gult skum som ble triturert med etylacetat (800 ml). Det avsatte faststoff ble oppsamlet ved filtrering, vasket med etylacetat (200 ml) og tørket under vakuum ved romtemperatur over natten til å gi tittelforbindelsen (124,6 g) A v (eta-

^ maKs.

noi) 234,5 nm, E^cm 311.

b) (6R,7R)-7-[(Z)-2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-(2-karboksyprop-2-oksyimino)acetamido]-3-(pyridinium-l-ylmetyl)ceph-3-em-4-karboksylat-hydrat

Produktet fra trinn a) (40 g) ble tilsatt til en omrørt blan-

ding av vann (40 ml) og pyridin (25,6 ml) etterfulgt av natriumjodid (160 g) og blandingen oppvarmet til 60°C i 3,5 h. Den varme oppløsning ble helt i omrørt aceton (2 1) og fortynnet med dietyleter (1,2 1). Suspensjonen ble avkjølt til 2°C og rå-produktet oppsamlet ved filtrering (50,65 g). Dette ble oppløst i vann (480 ml) og omrørt med maursyre (19,3 ml), "Amberlite LA2" (280 ml) i eter (560 ml). Blandingen ble skilt og det organiske lag ble vasket 2 ganger med vann (2 x 24 0 ml). De vandige lag ble vasket med eter (280 ml) og tilført til en kolonne av "Zerolitt 225, SRC 15" (200 ml H<+>) etterfulgt av des-tillert vann inntil eluatet var nøytralt. Kolonnen ble eluert med en 10 % vandig pyridinoppløsning og eluatet ført gjennom en kolonne av nøytralt aluminiumoksyd (40 g). Eluatet ble inndampet til en sirup under nedsatt trykk og sirupen tilsatt dråpevis til omrørt aceton (500 ml). Tittelforbindelsen (13,09 g) ble erholdt ved filtrering og tørking i luft. Vann: 7,0 %

(Karl Fischers metode), A 255 nm (Er* 364) A. 243 og

-■a maks— lem mfl y

285 nm (E£<*>m 338 og 171), [a]^ -3° (pH 6 fosfat puffer).

EKSEMPEL 7

a) (6R,7R)-7-[(Z)-2-(2-tritylaminotiazol-4-yl)-2-(2-t-butoksykarbonylprop-2-oksyimino)acetamido]-3-(1-pyridiniummetyl)ceph-3-em-4-karboksylat, N,N-dimetylformamidsolvat

F inpulverisert produkt fra eksempel 4 (a) ble tilsatt omrørt N,N-dimetylformamid (15 ml) ved 23°C. Faststoffet gikk i oppløsning og kort etter fant utkrystallisasjonen sted. Den omrørte oppløsning ble fortynnet ved dråpevis tilsetning av di-isopropyl-eter (20 ml). Faststoffet ble oppsamlet ved filtrering til å gi tittelforbindelsen (3,06 g) som fargeløse nåler.

N,N-dimetylformamid ved nmr =2,5 mol

T(DMSO-cl6): 2,4 - 3,0 (m, trityl) , 3,3 2 (s, aminotiazolring-proton), 0,47, 1,38, 1,82 (pyridiniumprotoner), 4,34 (m, C-7 proton), 4,92 (d, J-5, C-6 prton), 8,64 (s, t-butyl protoner), 8,62 (s, (CH3)2-cO, [^Q<0> = "27,5° (C = 1,1 i metanol).

b) (6R,7R)-7-[(Z)-2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-(karboksyprop-2-oksyimino)-acetamido]-3-(1-pyridiniummetyl)ceph-3-em-4-karboksylsyre -dihydroklorid

Produktet fra trinn a) (2,1 g) ble oppløst i maursyre (10 ml) ved 22°C. Konsentrert saltsyre (0,8 ml) ble tilsatt og etter 75 min. ble det utfelte faststoff filtrert fra. Filtratet ble

inndampet og teknisk alkohol (10 ml) tilsatt. Oppløs-

ningen ble inndampet på nytt og resten oppløst i metanol og opp-løsningen tilsatt til di-isopropyleter, hvilket ga tittelforbindelsen (1,35 g)

[a]<20> -14,7° (c = o,95 i pH 6 buffer) O

TMDMSO-dg) 0,28 (d, J 9, -C-NH) , 0,77 (d, J 6), 1,25 (t, J 6 ), 1,70 (t, J 6, pyridinium ringprotoner),

3,0 (s, aminotiazolprotoner) , 3,99 (d d, J 9,5, 7-H) ,

4.67 (d, J 5, 6-H), 8,42 (s, -(CH3)2).

Claims (1)

1. Analogifremgangsmåte ved fremstilling av et terapeutisk aktivt (6R,7R)-7-[(Z)-2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-(2-karboksy-prop-2-oksyimino)acetamido]-3-(1-pyridiniummetyl)cef-3-em- 4-karboksylat med formelen samt ikke-toksiske salter og ikke-toksiske, metabolsk labile estere eller solvater derav, karakterisertved at (A) man acylerer en forbindelse med formelen hvori B er >S eller > S >0, og de stiplede linjer som knytter sammen 2-, 3- og 4-stillingene indikerer at forbindelsen er en ceph-2-em eller ceph-3-em forbindelse., eller et salt eller N-silylderivat derav, eller en tilsvarende forbindelse som i 4-stillingen har en gruppe med formelen -COOR^, hvor R^ betyr et hydrogenatom eller en karboksylblokkerende gruppe , <. og som har et tilhørende anion A , med en syre med formelen

   hvori R 6 betyr en karboksylblokkerende gruppe, og R 7 er en amino- eller beskyttet aminogruppe, eller med et reaktivt derivat derav, eller (B) omsetter en forbindelse med formelen

   hvori r-' 7 og B og de stiplede linjer har de tidligere angitte betydninger, R 8 og R 8 a uavhengig av hverandre betyr hydrogen eller en karboksylblokkerende gruppe og X er en utbyttbar rest av en nukleofil, eller et salt derav, med pyridin,

   hvoretter utføres, om nødvendig og/eller ønsket, en eller flere av de etter-følgende reaksjoner i en hvilken som helst passende rekke-følge: i) omdannelse på kjent måte av en A -isomer til den ønskede Z\ somer, A.S.M.A/S. 15.000.6.84 ii) redusering av en forbindelse hvori B er >0 til ." en forbindelse hvori B er ^ S, iii) omdannelse av en karboksylgruppe til et ikke-toksisk salt eller en ikke-toksisk, metabolsk labil ester-funksjon, og iv) fjerning av eventuelle karboksylblokkerende og/eller N-beskyttende grupper.