NO834304L - Cephalosporinantibiotika - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører chephalosporiner. Nærmere bestemt vedrører den nye cephalosporinforbindelser og derivater derav med verdifull antibiotisk aktivitet.

Cephalosporinforbindelsen i foreliggende beskrivelse er navngitt under henvisning til "cepham" etter J. Amer. Chem. _ Soc., 1962, 84, 3400, uttrykket "cephem" refererer til den grunnleggende cephamstruktur med én dobbeltbinding.

Cephalosporinantibiotika brukes meget i behandling av sykdommer forårsaket av patogene bakterier hos mennesker og dyr, og er spesielt anvendelige ved behandling av sykdommer forårsaket av bakterier som er resistente overfor andre antibiotika såsom penicillinforbindelser, og i behandling av penicillinsensitive pasienter. I mange tilfeller er —det ønskelig å anvende et cephalosporinantibiotikum som viser aktivitet mot både gram-positive og gram-negative mikroorganismer, og en betydelig forskningsinnsats er"""nedlagt i utvikling av forskjellige typer bredspektrede cephalosporinantibiotika.

I f.eks. Britisk patent nr. 1.399.086 beskrives en ny klasse cephalosporinantibiotika inneholdende en 73-(a-foreteret oksimino)-acylamidogruppe, hvor oksiminogruppen har syn-konfigurasjon. Denne klasse antibiotikaforbindelser erkarakterisert vedsterk antibakteriell aktivitet mot en rekke gram-positive og gram-negative organismer forbundet med særlig høy stabilitet overfor 3-lactamaser dannet i forskjellige gram-negative organismer.

Oppdagelsen av denne klasse forbindelser har stimulert ytterligere forskning på det samme området for å finne forbindelser med forbedrede egenskaper, f.eks. mot spesielle klasser av organismer, særlig gram-negative organismer.

I Britisk patent nr..1.604. 971 beskrives en rekke cephalosporinantibiotika hvori 7(3-sidekjeden kan velges fra bl.a.

_ en 2-(2^aminotiazol-4-yl)-2-(foreteret oksyimino) acetamkdo--

A S V, II il

gruppe, hvori foreteringsgruppen blant svært mange mulige betydninger kan være en alkylgruppe substituert med en cykloalkylgruppe, selv om det ikke foreligger noe spesifikt eksempel på forbindelser med en slik gruppe. 3-stillings-gruppen kan også velges fra et stort antall alternativer og en mulig substituent er en tiometylgruppe substituert med en eventuelt substituert 5- eller 6-leddet heterocyklisk gruppe inneholdende ett eller flere nitrogen, oskygen eller svovelatomer.

Britisk patentsøknad nr. 2027691A beskriver cephalosporinantibiotika hvori 73-sidekjeden er en 2-(2-aminotiazol-4-y1)-2-(foreteret oksyimino)acetamidogruppe, hvor foreteringsgruppen er en karboksyalkyl- eller karboksycykloalkylgruppe. 3-substituenten er en gruppe med formel -CH2SY hvor Y er en karbonbundet 5- eller 6-leddet heterocyklisk ring inne-"holdende minst ett nitrogenatom, som kan være substituert

med en C^_^alkylgruppe.

"Det er nå funnet at ved seleksjon av en syn-2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-cyklopropylmetoksyiminoacetamidogruppe på 70-stillingen i kombinasjon med bestemte grupper i 3-. stillingen, kan man oppnå cephalosporinforbindelser med spesielt fordelaktig aktivitet (beskrevet i nærmere detalj nedenunder) mot en rekke vanlige patogene organismer.

Følgelig fremstilles cephalosporinantibiotika med deri generelle formel (I)

hvor Y betyr en karbonbundet 5- eller 6-leddet umettet heterocyklisk ring inneholdende minst ett nitrogenatom, hvilken ring også kan inneholde ett eller flere svovelatomer og/eller kan være substituert med en eller flere C1_<j alkyl-, okso-, hydroksy- eller karbaboylmetylgrupper og ikke-toksiske salter og ikke-toksiske metabolsk labile estere derav. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen er syn-isomere. De syn-isomere former er definert ved konfigurasjonen til -gruppen i forhold til karboksamidogruppen. I foreliggende beskrivelse er syn-konfigurasjonen struk-turelt angitt som

Det vil være klart at fordi forbindelsene ifølge oppfinnelsen er geometriske isomere, kan noe sammenblanding med den tilsvarende anti-isomer opptre.

Oppfinnelsen omfatter også solvater (spesielt hydratene)

av forbindelsene med formel (T). Den omfatter også solvatene av ikke-toksiske salter med formel (I) og ikke-toksiske salter og solvater av ikke-toksiske metabolsk labile.estere av forbindelsen med formel (I). Det skal være klart at solvatene bør være farmakologisk akseptable.

I formel (I) ovenfor inneholder den heterocykliske ring representert ved Y f.eks. 1 til 4 nitrogenatomer og, om ønsket, et svovelatom, spesielle eksempler på disse heterocykliske grupper er imidazolyl, pyrazolyl, pyridyl, py r imi dy 1, pyrazinyl, pyridazinyl, triazolyl, tetrazolyjl, tiazolyl, tiadiazoly1, triazinyl og tiazolidiny1. Den heterocykliske ring kan, om ønsket, substitueres med en eller flere (f.eks. en til tre) C1-4alkyl (f.eks. metyl), okso, hydroksy eller karbamoyImetylgrupper. Alkyl eller karbamoylmetylsubstituenter kan f. eks. knyttes til nitro-genheteroatomet(ene).

Forbindelsene som fremstilles ifølge oppfinnelsen viser bredspektret antibiotisk aktivitet både in vitro og in vivo. De har god aktivitet mot både gram-positive og gram-negative organismer, omfattende mange 3-lactamaseproduserende stammer. Forbindelsene har også høy stabilitet overfor 3-lactamaser fremstilt av en rekke gram-negative og gram-positive organismer.

Forbindelser ifølge oppfinnelsen er funnet å vise god

"aktivitet mot stammer av Staphylococcus aureus og Staphylococcus epidermidis familier innbefattet penicillinase-produserende stammer av disse gram-positive bakterier. "Dette er forbundet med god aktivitet mot forskjellige medlemmer av Enterobacteriaceae (f.eks. stammer av Escher-ichia coli, Klebsiella pneumoniae, Enterobacter cloacae, . Serratia marcescens, Proteus mirabilis og indolpositive Proteus organismer såsom Proteus vulgaris, Proteus morganii og Providence.arter), og stammer av Haemophilus influenzae og Acinetobacter calcoaceticus så vel som aktivitet mot noen stammer av Pseudomonas arter. Denne kombinasjonen av høy aktivitet mot gram-positive organismer med høy aktivitet mot gram-negative organismer hos de fremstilte forbindelser er spesielt uvanlige.

Ikke-toksiske saltderivater som kan dannes ved omsetning

av den foreliggende karboksylgruppe i forbindelsen med formel (I) eller ved omsetning av enhver sur hydroksyl-gruppe som kan foreligge på den heterocykliske gruppen Y omfatter uorganiske basesalter såsom alkalimetallsalter (f.eks. natrium- og kaliumsalter) og jordalkalimetall-si alter (f.eks. kalsiumsalter); aminosyresalter (f.eks. lys in og argininsalter) og andre organiske basesalter J

(f.eks. procaine, fenyletylbenzylamin, dibenzyletylendi-amin, etanolamin, dietanolamin og N-metylglucosaminsalter). Andre ikke-toksiske saltderivater omfatter syreaddisjonssalter, f.eks. dannet med saltsyre, hydrogenbromid, svovelsyre, saltpetersyre, fosforsyre, maursyre og trifluoreddiksyre. Forbindelsene kan også foreligge i Zwitter-ion eller invendig saltform. Saltene kan også foreligge i form av harpikser dannet med f.eks. en polystyrenharpiks eller kryssbundet polystyrendivinylbenzenkopolymerhar-piks inneholdende amino eller kvartærnære aminogrupper eller sulfonsyregrupper, eller med en harpiks inneholdende karboksylgrupper, f.eks. en polyacrylsyreharpiks. Løselige basesalter (f.eks. alkalimetallsalter såsom natriumsalt)

av forbindelsen med formel (I) kan brukes for terapeutiske applikasjoner på grunn av den hurtige fordeling av slike

salter i legemet etter administrering. Når, imidlertid,""uløselige salter av forbindelsene (I) ønskes for et spesielt formål, f.eks. for bruk i depotpreparater, kan

slike salter dannes på vanlig måte, f.eks. med passende

—organiske aminer.

Gruppen Y kan ha en positiv ladning, f.eks. når Y er en l-metylpyridinium-2-ylgruppe, og når dette er tilfelle,

må den positive ladning balanseres av en negativ ladning. Således kan forbindelsene være (3-iner, slik at den negative ladning tilveiebringes ved en -C00 Q-gruppe i 4-stilling. Alternativt kan den negative ladning tilveiebringes av en anion A 9, slik at et anion vil være ikke-toksisk og

kan avledes fra enhver av de ovenfor beskrevne syrer som vil danne ikke-toksiske saltderivater.

Ikke-toksiske metabolsk labile esterderivater som kan dannes ved forestering av karboksylgruppen i stamfor-bindelsen med formel (I) innbefatter acyloksyalkylestere, f.eks. lavere alkanoyloksymety1 eller -etylestere såsom acetoksymety1 eller -etyl eller pivaloyloksymetylestere,

og alkoksykarbonyloksyalkylestere, f.eks. lavere alkoksy-karbonyloksyetylestere såsom etoksykarbonyloksyetylesteren. I tillegg til de ovenfor nevnte esterderivater omfatter]

foreliggende oppfinnelse forbindelsene med formel (I) i form av andre fysiologiske akseptable ekvivalenter, dvs. fysiologisk akseptable forbindelser som i likhet med metabolsk labile estere overføres in vivo i den antibiotiske stamforbindelse med formel (I)

Disse og andre salter og esterderivater såsom saltene med toluen-p-sulfonsyre og metansulfonsyre eller esterene med t-butyl eller difenylmetylforesteringsgrupper, kan anvendes som mellomprodukter ved fremstillingen og/eller rensing av de foreliggende forbindelser med formel (I), f.eks. i de nedenunder beskrevne fremgangsmåter.

Foretrukne forbindelser ifølge oppfinnelsen omfatter så-danne hvor Y representerer en l-metylpyridinium-2-yl, ■

1- metylpyridinium-4-y1, 1-metyltetrazol-5-yl, 1-mety1-pyridinium-3-yl, 1, 2-dimetylpyrazolium-3-y 1, 1, 3-dimety'l-imidazolium-3-yl, 1-metylpyrimidinium-2-y1, 1-karbamoyl-metylpyridinium-4-y1, 2,5-dihydro-6-hydroksy-2-mety1-5-"okso-1,2,4-triazin-3-yl, eller 4,5-dihydro-6-hydroksy-4-metyl-5-oksp-l,2,4-triazin-3-yl-gruppe. En spesielt foretrukket forbindelse fremstilt ifølge oppfinnelsen er

(6R,7R)-7-[(Z)-2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-cyklopropylmetoksy-iminoacetamido]-3-[(1-metylpyridinium-4-yl)tiometyl]-ceph-3-em-4-karboksylat og dens ikke-toksiske salter.

Forbindelsene fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse kan foreligge i tautomere former (f.eks. med hensyn til

2- aminotiazolylgruppen eller med hensyn til en 3-substituent såsom en 2,5-dihydro-6-hydroksy-2-metyl-5-okso-l,2,4-triazin-3-ylgruppe), og det vil være klart at slike tautomere former faller innenfor området av oppfinnelsen.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan brukes for å be-handle en rekke sykdommer forårsaket av patogene bakterier hos mennesker og dyr såsom luftveisinfeksjoner og urinveisinfeksjoner.

L Ifølge oppfinnelsen tilveiebringes en fremgangsmåte ved! fremstilling av cephalosporinforbindelser med den generelle formel

hvor Y er som ovenfor angitt, B er eller

(a- eller 3~); den prikkede linje som forbinder 2-, 3-og 4-stillingene angir at forbindelsen er en ceph-2-em eller ceph-3-em-f orbindelse; R.^ betyr hydrogen eller en karboksylblokkerende gruppe, f.eks. resten av en ester-" dannende alifatisk eller aralifatisk alkohol eller en esterdannende fenol, silanol eller stannanol (hvilken alkohol, fenol, silanol eller stannanol fortrinnsvis "inneholder 1 til 20 karbonatomer) eller en symmetrisk eller blandet anhydridblokkerende gruppe avledet fra en passende syre; og R 2betyr en amino eller beskyttet aminogruppe, eller salter derav,karakterisert vedat man

(A) acylerer en forbindelse med formelen

hvor Y, B, den prikkede linje og r<\>er som ovenfor angitt,

eller et salt, f.eks. et syreaddisjonssalt (dannet med f.eks. en mineralsyre^såsom saltsyre, hydrogenbromid, svovelsyre, saltpetersyre eller fosforsyre eller en organisk syre såsom metansulfonsyre eller toluen-4-sulfon-'syre) eller et 7-N-silylderivat derav, eller alternativt

(når Y inneholder et kvartærnært nitrogenatom) en tilsvar-I ende forbindelse med en gruppe med formel -C00 i 4-stilling, med en syre med formel

2

hvor R. er som ovenfor angitt, eller et salt derav, eller med et acyleringsmiddel tilsvarende denne;

(B) omsetter en forbindelse med formel

12 hvor R , R , B og den prikkede linje er som ovenfor angitt, X er en substituerbar rest av en nucleofil, f.eks. en acetoksy eller dikloracetoksygruppe eller et halogenatom såsom klor, brom eller jod, eller et salt derav, med en svovelnucleofil som tjener til å danne gruppen -CH^SY (hvor Y er som ovenfor angitt) i 3-stilling; eller (C) hvor Y i forbindelsen i oppfinnelsen inneholder et C^_4alkylsubstituert eller karbamoylmetylsubstituert kvartærnært nitrogenatom i den heterocykliske ring, omsetter en forbindelse med formel

hvor R 2 , B og den prikkede linje er som ovenfor a'ngitt;

R i dette tilfelle er en karboksylblokkerende gruppe;

og Y' betyr en karbonbundet 5- eller 6-leddet heterocyklisk ring inneholdende et tertiært nitrogenatom, med et C-^_4alkyleringsmiddel eller et karbanoylmetylerings-middel som tjener for å innføre en C^_^ alkylgruppe eller en karbamoylmetylgruppe som substituent på det tertiære"nitrogenatom i den heterocykliske ring av Y'; hvoretter, om nødvendig og/eller ønsket i hvert tilfelle, en av de følgende reaksjoner i passende rekkefølge utføres,

i) overføring av enA^-isomer i denønskede A^-isomer,

ii) reduksjon av en forbindelse hvor B er

under dannelse av en forbindelse hvor B er

iii) overføring av en karboksylgruppe i en ikke-toksisk

metabolsk labil esterfunksjon,

iv) dannelse av et ikke-toksisk salt, og

v) fjerning av alle karboksylblokkerende og/eller N-beskyttende grupper.

I ovenfor beskrevne fremgangsmåte (A) er utgangsmaterialene

med formel (II) fortrinnsvis en forbindelse hvor B er

og den prikkede linje betyr en ceph-3-em-forbindelse.

Når gruppen Y i formel (II) er ladet, f.eks. som i en N-alkylpyridiniumgruppe, og forbindelsen inneholder en grjuppe ! li med formel -COOR (hvor R er som ovenfor angitt) i 4-stilling, vil forbindelsen innbefatte et tilknyttet anion E såsom et halogenid, f.eks. klorid eller bromid, eller trifluoracetatanion.

Acyleringsreagenser som kan anvendes i fremstillingen av forbindelser med formel (I) omfatter syrehalogenider, spesielt syreklordder eller -bromider. Slike acyleringsmidler kan fremstilles ved å omsette en syre (III) eller et salt derav med et halogeneringsreagens f.eks. fosfor-pentaklorid, tionylklorid eller oksalylklorid.

Acyleringer som anvender syrehalogenider kan utføres i vandige eller ikke-vandige reaksjonsmedia, gjerne ved temperaturer fra -50 til +50°C, fortrinnsvis -40 til +30°C,

om ønsket i nærvær av en syrebindende reagens. Egnede

•reaksjonsmedia omfatter vandige ketoner såsom vandig aceton, vandige alkoholer såsom vandig etanol, estere

såsom etylacetat, halogenerte hydrokarboner såsom metylen-- klorid, amider såsom dimetylacetamid, nitriler såsom acetonitril eller blandinger av to eller flere slike løs-ningsmidler. Egnede syrebindingsreagenser omfatter tertiære aminer (f.eks. trietylamin eller dimetylanilin), uorganiske baser (f.eks. kalsiumkarbonat eller natriumbikarbonat), og oksiraner såsom lavere 1,2-alkylenoksyder (f.eks. etylenoksyd eller propylenoksyd) som binder fri-gjort hydrogenhalogenid i acyleringsreaksjonen.

Syrer med formel (III) kan i seg selv brukes som acyleringsmidler i fremstillingen av forbindelser med formel (I). Acyleringer som anvender syrer (III), utføres helst i nærvær av et kondenseringsmiddel, f.eks. et karbodiimid såsom N,N<1->dicykloheksylkarbodiimid eller N-ety1-N'-y-dimetyl-aminopropylkarbodiimid; en karboksylforbindelse såsom karbonyldiimidazol; eller et isoksazoliumsalt såsom N-etyl-5-fenylisoksazoliumperklorat.

Acylering kan også utføres med andre amindannende derivater av syrer med formel (III) såsom f.eks. en aktiverjt

I I

ester, et symmetrisk anhydrid eller et blandet anhydrid (f.eks. dannet med pivalinsyre eller med et halogenformeat såsom et lavere alkylhalogenformeat). Blandede anhydrider kan også dannes med fosforsyrer (f.eks. fosforsyre eller fosforsyrling), svovelsyre eller alifatiske eller aromatiske sulfonsyrer (f.eks. toluen-4-sulfonsyre). En aktivert ester

kan lett dannes in situ ved, f.eks. å bruke 1-hydroksy-benzotriazol i nærvær av et kondensasjonsmiddel som ovenfor beskrevet. Alternativt kan den aktiverte ester dannes forut.

Acyleringsreaksjoner som innbefatter de frie syrer eller deres ovenfor nevnte amid-dannende derivater utføres helst i et vannfritt reaksjonsmedium, f.eks. metylenklorid, tetrahydrofuran, dimetylformamid eller acetonitril.

En alternativ aktiveringsmetode er f.eks. å omsette en syre med formel (III) med en løsning eller forut dannet suspensjon ved å tilsette et karbonylhalogenid, spesielt oksalylklorid eller fosgen, eller et fosforylhalogenid såsom ""fosforoksyklorid til et løsningsmiddel såsom et halogenert hydrokarbon, f.eks. metylenklorid, inneholdende et lavere acyltertiært amid såsom N,N-dimetylformamid. Den aktiverte form av syren med formel .(III) kan deretter omsettes med en 7-aminoforbindelse med formel (II) i et egnet løsnings-middel eller blanding av løsningsmidler, f.eks. et halogenert hydrkarbon f.eks. diklormetan. Acyleringsreaksjonen kan lett utføres ved temperaturer fra -50 til + 50°C, fortrinnsvis -40 til +30°C, om ønsket i nærvær av et syrebindende reagens, f.eks. som beskrevet ovenfor (f.eks. dimety1-anilin).

Om ønsket kan de ovenfor nevnte acyleringsreaksjoner utføres i nærvær av en katalysator såsom 4-dimetylaminopyridin.

Syrene med formel (III) og acyleringsmidler som svarer til disse kan, om ønsket, fremstilles og anvendes i form av

deres syreaddisjonssalter. Således kan f.eks. syreklorider lett anvendes som hydrokloridsaltene, og syrebromidene som i !deres hydrobromidsalter.

I fremgangsmåte (B) ovenfor kan svovelnucleofilen brukes for å substituere en rekke substituenter X i cephalosporinet med formel (IV). I noen grad er substitusjonens letthet avhengig av pKa for syren HX som substituenten er avledet fra. Således har atomer eller grupper X avledet fra sterke syrer i allminnelighet en tendens til lettere å substitueres enn atomer eller grupper avledet fra svakere syrer. Substitusjonens letthet har også i noen grad sammenheng med svovelnucleofilens nøyaktige karakter. Den sistnevnte nucleofil kan f.eks. anvendes i form av et passende tiol eller tion.

Substitusjonen av X med svovelnucleofilen kan lett utføres ved å holde reaktantene i løsning eller suspensjon. Reaksjonen utføres med fordel ved bruk av 1-10 molar ekvivalenter av nucleofilen.

Nucleofile substitusjonsreaksjoner kan lett utføres på slike forbindelser med formel (IV) hvor substituenten X er et ""'halogenatom eller en acy loksygruppe, f.eks. som nedenunder omtalt.

Acyloksygrupper

Forbindelser med formel (IV) hvor X er en acetoksygruppe er velegnede utgangsmaterialer for bruk i den nucleofile substitusjonsreaksjon med svovelnucleofilen. Alternative utgangsmaterialer innenfor denne klassen er forbindelser med formel (IV) hvor X er resten av en substituert eddiksyre, f.eks. kloreddiksyre, dikloreddiksyre og trifluoreddiksyre.

Substitusjonsreaksjoner på forbindelsene (IV) med X-substituenter av denne klassen, spesielt i det tilfellet hvor X er en acetoksygruppe, kan gjøres lettere med jodid eller tiocyanationer til stede i reaksjonsmediet.

Substituenten X kan også avledes fra maursyre, en halogen-_ maursyre såsom klormaursyre, eller en karbaminsyre....J

Når en forbindelse med formel (IV) anvendes, hvori X betyrI

en acetoksy eller substituert acetoksygruppe,. er det generelt ønskelig at gruppen R"*" i formel (IV) bør være et

hydrogenatom og at B er

I dette tilfelle utføres

reaksjonen med fordel i et vandig medium.

Under vandige betingelser holdes reaksjons løsningens pH med fordel i området 6-8, om nødvendig ved tilsetning av en base. Basen er gjerne et alkalimetall eller et jordalkalimetall-hydroksyd eller bikarbonat såsom natriumhydroksyd eller natriumbikarbonat.

Når forbindelser med formel (IV) brukes, hvor X er en acetoksygruppe, utføres reaksjonen gjerne ved en temperatur fra 10° til 110°C, fortrinnsvis 20° til 80°C.

Halogener

Forbindelser med formel (IV) hvor X er et klor, brom eller jodatom, kan også lett brukes som utgangsmaterialer i den nucleofile substitusjonsreaksjon med svovelnucleofilen.

Når man bruker forbindelser med formel (IV) i denne klassen,

kan B gjerne være

og R"*" kan være en karboksylblokkerende

gruppe. Reaksjonen utføres lett i et ikke-vandig medium som fortrinnsvis omfatter ett eller flere organiske løsnings-midler, med fordel av polar natur såsom etere, f.eks. dioksan eller tetrahydrofuran, estere, f.eks. etylacetat,

amider f.eks. formamid og N,N-dimetylformamid, og ketoner f.eks. aceton. Andre egnede organiske løsningsmidler er beskrevet i nærmere detalj i Britisk patent nr. 1.326.531. Reaksjonsmediet bør hverken være ekstremt surt eller ekstremt basisk.

Når reaksjonene utføres på forbindelser med formel (IV) hvor R er en karboksy lblokkerende gruppe og den resulterende gruppe Y inneholder et kvartær nært nitrogenatom,

vil produktet dannes som det tilsvarende halogenidsalt, hvilket, om ønsket, kan underkastes én eller flere ione-

l bytterreaksjoner som gir et salt med det ønskede anion.J

Ved bruk av forbindelser med formel (IV) hvor X er et halogenatom som ovenfor beskrevet, utføres reaksjonen lett ved en temperatur på -20° til +60°C, fortrinnsvis 0° til +30°C.

Når den innkommende nucleofil ikke gir en forbindelse som inneholder et kvartærnisert nitrogenatom, utføres reaksjonen generelt i nærvær av et syrebindende middel, f.eks. en base såsom trietylamin eller kalsiumkarbonat.

I fremgangsmåte (C) ovenfor omsettes forbindelsen med formel (V) med fordel med en forbindelse med formel R 3Z

3

hvor R er en C^_^alkylgruppe eller en gruppe med formel r^NCOCP^-/og Z er en avgangsgruppe såsom et halogenatom (f.eks. jod, klor eller brom) eller en hydrokarbonylsul-fonat (f.eks. mesylat eller tosylat) -gruppe. Alternativt""kan et di-C^_^-alkylsulfat, f.eks. dimetylsulfat, anvendes som alkyleringsreagens. Jodmetan er foretrukket som alkyleringsreagens og jodacetamid foretrekkes som karbamoyl-metyleringsreagens. Reaksjonen utføres fortrinnsvis ved en temperatur i området fra 0° til 60°C, med fordel fra 20° til 30°C. Når alkyleringsreagensen er flytende under reaksjonsbetingelsene som i tilfellet jodmetan, kan denne reagens i seg selv tjene som løsningsmiddel. Alternativt kan reaksjonen lett utføres i et inert løsningsmiddel såsom en eter, f.eks. tetrahydrofuran, et amid, f.eks. dimetylformamid, en lavere alkanol, f.eks. etanol, et lavere di-alkylketon, f.eks. aceton, et halogenert hydrkarbon, f.eks. diklormetan eller en ester, f.eks. etylacetat.

Forbindelsen med formel (V) brukt som utgangsmateriale i fremgangsmåte (C) kan f.eks. fremstilles ved omsetning av en forbindelse med formel (IV) (som ovenfor definert) med en tilsvarende svovelnucleofil på analog måte som den nucleofile substitusjonsreaksjon beskrevet i forbindelse med fremgangsmåte (B). Om ønsket kan overnevnte nucleofil brukes i form av et metalltiolatsalt.

Når X i formel (IV) er halogen, utføres reaksjonen for-j trinnsvis i nærvær av et syrebindende middel, f.eks. en base såsom trietylamin eller kalsiumkarbonat.

Reaksjonsproduktet kan skilles fra reaksjonsblandingen, hvilken f.eks. kan inneholde uforandret cephalosporin-utgangsmateriale og andre substanser, ved en rekke metoder omfattende krystallisasjon, ionoforese, kolonnekromatografi og bruk av ionebyttere (f.eks. ved kromatografi på ione-bytterharpikser) eller makroretikulære harpikser.

EtA<2->chephalosporinesterderivat fremstilt Ifølge frem-gangsmåten ifølge oppfinnelsen kan overføres i det tilsvarende ønskede A -derivat ved f.eks. behandling av A - esteren med en base, såsom pyridin eller trietylamin.

Når en forbindelse oppnås hvor B er et

kan denne overføres i det tilsvarende sulfid ved f.eks. reduksjon av det tilsvarende acyloksysulfonium eller alkoksysulfonium-salt fremstilt in situ ved reaksjon med f.eks. acetylklorid i tilfelle et acetoksysulfoniumsalt, idet reduk-sjonen f.eks. utføres med natriumditionitt eller med jodid-ion såsom i en løsning av kaliumjodid i et vannblandbart løsningsmiddel, f.eks. eddiksyre, aceton, tetrahydrofuran, dioksan, dimetylformamid eller dimetylacetamid. Reaksjonen kan utføres ved en temperatur fra -20° til +50°C. Metabolsk labile esterderivater av forbindelsene med formel (I) kan fremstilles ved å omsette en forbindelse med formel (I) eller et salt eller beskyttet derivat derav med den tilsvarende foresteringsreagens såsom et acyloksyalkyl-halogenid eller alkoksykarbonyloksyalkylhalogenid (f.eks. jodid) lett i et inert organisk løsningsmiddel såsom di-metylf ormamid eller aceton, og når nødvendig fjernes så alle beskyttelsesgrupper.

Basiske salter av forbindelsene med formel (I) kan dannes

ved å omsette en syre med formel (I) med en passende base. Således kan, f.eks. natrium eller kaliumsalter fremstilles jved å bruke det respektive 2-etylheksanoat eller hydrogen-^

karbonatsalt. Syreaddisjonssalter kan fremstilles ved å

omsette en forbindelse med formel (I) eller et metabolsk labilt esterderivat derav med den tilsvarende syre.

Når en forbindelse med formel (I) oppnås som en blanding

av isomere, kan syn-isomeren isoleres ved f.eks. vanlige metoder såsom krystallisering eller kromatografi.

For bruk som utgangsmaterialer for fremstillingen av forbindelser med den generelle formel (I) ifølge oppfinnelsen, brukes fortrinnsvis forbindelser med generell formel (III) og amidet som danner derivater derav såsom syrehalogenider og anhydrider svarende til disse i sine syn-isomere former eller i form av blandinger av syn-isomeren og de tilsvarende anti-isomere som inneholder minst 90% av syn-isomeren.

Syrer med formel (III) og deres derivater kan fremstilles ved foretering av en forbindelse med formel

R 2

(<VII>)

C.COOR<4>

II

N\

OH

2 4

hvor R er som forut definert og R betyr hydrogen eller en karboksylblokkerende gruppe; eller et salt derav, ved selektiv reaksjon med en forbindelse med den generelle formel

hvor T er et halogenatom, såsom et klor-, brom- eller jodatom; en sulfatgruppe; eller en sulfonatgruppe, såsom p-toluensulfonat; etterfulgt av at enhver karboksylblokkerende gruppe R 4- fjernes. Separasjon av isomerene kan utføres enten før eller etter slik foretering. For-|

eteringsreaksjonen utføres gjerne i nærvær av en base, f.eks. kaliumkarbonat eller natriumhydrid, og utføres fortrinnsvis i et organisk løsningsmiddel, f.eks. dimety1-sulfoksyd, en cyklisk eter såsom tetrahydrofuran eller dioksan, eller et N,N-disubstituert amid såsom dimetylformamid. Under disse betingelser er konfigurasjonen til oksyiminogruppen i det vesentlige uforandret av foreterings-reaksjonen. Reaksjonen bør utføres i nærvær av en base hvis et syreaddisjonssalt av en forbindelse med formel (VII) brukes. Basen bør brukes i tilstrekkelig mengde til raskt å nøytralisere den foreliggende syre.

Syrer med formel (III) kan også fremstilles ved omsetning

av en forbindelse med formel (IX)

2 4 "hvor R og R er som forut definert; med en forbindelse med formel (X)

hvoretter enhver karboksylblokkerende gruppe R 4fjernes,

og syn- og anti-isomeren om nødvendig adskilles.

Syrene med formel (III) kan overføres i de tilsvarende syrehalogenider og -anhydrider og syreaddisjonssalter ved vanlige metoder, f.eks. som forut beskrevet.

Når X er et halogen (dvs. klor, brom eller jod) -atom i formel (IV), kan ceph-3-em-utgangsforbindelser fremstilles på vanlig måte, f.eks. ved halogenering av en 73-beskyttet amino-3-metylceph-3-em-4-karboksylsyreester l(3-oksyd, fjerning av den 73~beskyttende gruppe, acylering av den

resulterende 73-aminoforbindelse under dannelse av den

{ ønskede 73-acylamidogruppe, f.eks. på analog måte med frem-I L l gangsmåte (A) ovenfor, etterfulgt av reduksjon av 13-ok1'syd_-'

gruppen senere i rekkefølgen. Dette er beskrevet i Britisk '

patent nr. 1.326.531. De tilsvarende ceph-2-em-forbindelser kan fremstilles ved metoden fra Nederlandsk patentansøkning nr. 6.902.013 ved omsetning av en 3-metylceph-2-em-forbindelse med N-bromsuccinimid under dannelse av den tilsvarende 3-brommetylceph-2-em-forbindelse.

Når X i formel (IV) er en acetoksygruppe, kan slike utgangsmaterialer f.eks. fremstilles ved acylering av 7-aminoceph-alosporansyre, f.eks. på analog måte med fremgangsmåte (A) ovenfor. Forbindelser med formel (IV) hvor X betyr andre acyloksygrupper kan fremstilles ved acylering av de tilsvarende 3-hydroksymetylforbindelser, hvilke f.eks. kan fremstilles ved hydrolyse av de tilsvarende 3-acetoksy-metylforbindelser, f.eks. som beskrevet i Britisk patent nr. 1.474.519 og 1.531.212.

Forbindelser med formel (II) kan også fremstilles på

vanlig måte, f.eks. ved nucleofil substitusjon av en tilsvarende 3-acyloksymetyl- eller 3-halogenmetylforbindelse med den tilsvarende nucleofil, f.eks. som beskrevet i de Britiske patenter nr. 1.012.943, 1.241.657, 2.027.691A og 2.046.261A.

En videre metode for fremstilling av utgangsmaterialene med formel (II) omfatter blottleggelse av en tilsvarende 70-aminoforbindelse, f.eks. på vanlig måte, f.eks. ved bruk av PC1C.

Det må være klart at i noen slike av de overnevnte trans-formasjoner kan det være nødvendig å beskytte eventuelle sensitive grupper i det aktuelle molekyl for å unngå uønskede bireaksjoner. F.eks. kan det under hele reak-sjonsrekkefølgen som er nevnt ovenfor være nødvendig å beskytte Nr^-gruppen i aminotiazolylresten, f.eks. ved tritylering, acylering (f.eks. kloracylering eller for-mylering), protonisering eller annen vanlig metode, slik at beskyttelsesgruppen er stabil ved reaksjonsbetingelsene I. gjennom ett eller flere syntetiske trinn. Beskyttelses-] gruppen kan deretter.fjernes på enhver vanlig måte som ikke forårsaker nedbrytning•av den ønskede forbindelse, f.eks. i tilfelle av en tritylgruppe ved bruk av en eventuelt halogenert karboksylsyre, f.eks. eddiksyre, maursyre, kloreddiksyre eller trifluoreddiksyre eller bruk av mineralsyre, f.eks. saltsyre eller blandinger av slike syrer, fortrinnsvis i nærvær av et protisk løsningsmiddel såsom vann eller i tilfelle av en kloracetylgruppe, ved behandling med tio-urea.

Karboksylblokkerende grupper som brukes ved fremstillingen av forbindelser med formel (I) eller i fremstillingen av nødvendige utgangsmaterialer er ønskelig grupper som lett kan avspaltes på et passende trinn i reaksjonsrekkefølgen, gjerne på det siste trinn. Det kan imidlertid i noen tilfeller være hensiktsmessig å anvende ikke-toksiske meta--"bolsk labile karboksylblokkerende grupper såsom acyloksymetyl eller -etylgrupper (f.eks. acetoksymety1 eller -etyl

eller pivaloyloksymetyl) eller alkoksykarbonyloksyalky1-grupper (f.eks. etoksykarbonyloksyetyl) og bibeholde disse i sluttproduktet for å gi et passende esterderivat av en forbindelse med formel (I).

Egnede karboksylblokkeringsgrupper er velkjente og en rekke representative blokkerte karboksylgrupper forefinnes i Britisk patent nr. 1.399.086. Foretrukne blokkerte karboksylgrupper omfatter ary1-lavere-alkoksykarbonylgrupper såsom p_-metoksybenzyloksykarbony 1, p-nitrobenzyloksykarbonyl og di fenylmetoksykarbony1; lavere alkoksykarbonylgrupper såsom t-butoksykarbony1; og lavere halogenalkoksykarbony1-grupper såsom 2,2,2-trikloretoksykarbonyl. Den karboksylblokkerende gruppe kan deretter fjernes ved enhver passende metode som er beskrevet i litteraturen, således f.eks. syre eller basekatalysert hydrolyse er anvendelig i mange tilfeller, i likhet med enzymatisk katalysert hydrolyse.

Det ville være klart at bruken av aminobeskyttende og karboksylblokkerende grupper er velkjente og relevante eksemp--|ler på sådan bruk er gitt i f. eks. Theodora W. Greene, j "Protective Groups in Organic Sythesis" (Wiley-Interscience, New York, 1981), og J.F.W. McOmie, "Protective Groups in Organic Chemistry" (Plenum Press, London, 1973).

De antibiotiske forbindelser fremstilt ifølge oppfinnelsen kan formuleres for administrering på enhver hensiktsmessig måte analogt med andre antibiotika og oppfinnelsen omfatter farmasøytiske blandinger inneholdende en antibiotisk for-.bindelse fremstilt ifølge oppfinnelsen tilpasset bruk i human- eller veterinærmedisin. Slike blandinger kan frem-bringes for bruk på vanlig måte ved hjelp av alle nød-vendige farmasøytiske bærere eller eksipienter.

De antibiotiske forbindelser ifølge oppfinnelsen kan formuleres for injeksjon og kan presenteres i enhetsdoseform, i ampuller, i f ler-dosebeholdere, om nødvendig med et ti.l-■"" satt preserveringsmiddel. Blandingene kan også ha form av suspensjoner, løsninger eller emulsjoner i oljeaktige eller

vandige bærere, og kan inneholde formuleringsreagenser såsom oppslemmings-, stabiliserings- og/eller dispergerings-midler. Alternativt kan den aktive bestanddel foreligge i pulverform for rekonstituering med en egnet bærer, f.eks. sterilt, oksygenfritt vann, før bruk.

Om ønsket kan slike pulverformuleringer inneholde en passende ikke-toksisk base for å bedre vannløseligheten til den aktive bestanddel og/eller sikre at pulveret rekonstitueres med vann, og pH i den resulterende vandige formulering er fysiologisk akseptabel. Alternativt kan basen foreligge i det vann som pulveret rekonstitueres med. Basen kan f.eks. være en uorganisk base såsom natriumkarbonat, natriumbikarbonat eller natriumacetat, eller en organisk base såsom lysin eller lysinacetat.

De antibiotiske forbindelser kan f.eks. fremlegges i en egnet form for absorpsjon i fordøyelseskanalen, f.eks. som

tabletter eller kapsler.

I

be antibiotiske forbindelser kan også f.eks. formuleres]

I

som suppositorier, f.eks. inneholdende vanlige suppositorie-baser såsom kakaosmør eller andre glycerider.

Blandinger for veterinærmedisin kan f.eks. formuleres som innvendige brystpreparater i enten lengevirkende eller raskt frigjørende baser.

Blandingene kan inneholde fra 0,1% og oppover, f.eks. 0,1-99% av det aktive materiale avhengig av administrerings-metoden. Når blandingene omfatter doseringsenheter, vil hver enhet fortrinnsvis inneholde 100-3.000 mg, f.eks. 200-2.000 mg av den aktive bestanddel. Doseringen som anvendes for behandling av mennesker vil fortrinnsvis være fra 200 til 12.000 mg, f.eks. 1.000-9.000 mg pr. dag, avhengig av veien og hyppigheten av administreringen. F.eks. vil i behandling av voksne mennesker 400 til 6.000 mg pr. dag gitt intravenøst eller intramuskulært normalt være tilstrekkelig. Ved behandling av Pseudomonas-infek-sjoner kan høyere daglige doser være nødvendig. Det må"være klart at i noen tilfeller, f.eks. ved behandling av spebarn, kan mindre doseringsenheter og daglige doser være ønskelig.

De antibiotiske forbindelser ifølge oppfinnelsen kan gis i kombinasjon med andre terapeutiske midler, såsom antibiotika, f.eks. penicilliner eller andre cephalosporiner.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen. Alle temperaturer er i °C. Sorbsil U30 er kiselgel fremstilt hos Joseph Crosfield and .Son i Warrington, Lancashire, Eng-land. THF er tetrahydrofuran. DMF er N,N-dimetylformamid. DMSO er dimetylsulfoksyd.

I

Mellomprodukt 1

Etyl ( Z)- 2- cyklopropylmetoksyimino- 2-( 2- tritylaminotiazol-4- yl) acetat

Etyl (Z)-2-hydroksyimino-2-(2-tritylaminotiazol-4-yl)-acetat, hydrokloridsalt (30 g) ble rørt med cyklopropyl-metylbromid (13,5 g) i DMSO (150 ml) inneholdende kaliumkarbonat (30 g) under nitrogen ved 21°C i 7 timer. Blandingen ble fordelt mellom metylenklorid og vann. Den vandige sjiktet ble ekstrahert med mer metylenklorid og de kombi-nerte organiske løsninger ble vasket med vann. Etter tør-king med magnesiumsulfat ble løsningen konsentrert og satt på en kolonne av Sorbsil U30 (200 g). Kolonnen ble eluert

med etylacetat (10 til 30%) i petroleter (kokepunkt 40-""60°C). Inndampning av de riktige fraksjoner ga tittelforbindelsen (20.9 g); (etanol) 324.5 nm (E^<%>403);

>-i o rn.a.x -i 0 lem

. _ 254.5 nm (E, 302), 259.5 nm (E, 267), 265 nm

in£ lem ' lem

-(e:° 229), 271.5 nm (E^ 190) og 294 nm (E, 111);

lem lem lem _, v (CHBr.,) 3398 (NH) , 1730 (ester) , og 1593 og 1491 cm max -j

(aromatisk dobbeltbinding).

Mellomprodukt 2

( Z)- 2- cyklopropylmetoksyimino- 2-( 2- tritylaminotiazol- 4- y1)-eddiksyre.

Poduktet fra Mellomprodukt 1 (20 g) ble oppløst i etanol

(200 ml) og natriumhydroksyd (3,12 g) i vann (40 ml) ble tilsatt. Blandingen ble tilbakeløpskokt i 45 minutter hvorunder utfelling fant sted. Noe av etanolen (ca. 150 ml) ble destillert fra og resten ble avkjølt. Blandingen ble fordelt mellom metylenklorid og vann inneholdende 2N saltsyre (70 ml). Det organiske sjiktet ble vasket med vann,

og hvert vannsjikt ble tilbake-ekstrahert med mer metylenklorid. De sammenslåtte organiske sjikt ble tørket med magnesiumsulfat og inndampet, hvilket ga tittelforbindelseiji

1(20 g) ; A. - (etanol) 234.5 nm (E^% 383) 259.5 nm (Ej% I 3 mf. lem lem

242), 266 . 5 nm ( e]% 226) og 272 .5 nm (<E>^ 217); V

lem<J>_1lem max (Nujol) 3260 (NH) og 1685 cm (syre).

Mellomprodukt 3

Difenylmetyl ( 6R, 7R)- 3- bromomety1- 7-[( Z)- 2- cyklopropylmetoksyimino- 2-( 2- tritylaminotiazol- 4- yl)- acetamido] ceph-3- em- 4- karboksylat

Oksalylklorid (0,37 ml) ble satt til en løsning av DMF (0,38 ml) i metylenklorid (10 ml) ved -20°C under røring og nitrogen. Blandingen ble rørt med isvannkjøling i 10 minutter før ny avkjøling til -20°C. (Z)-2-cyklopropylmetoksyimino-2-(2-tritylaminotiazol-4-yl)eddiksyre (1,94 g) ble tilsatt og løsningen rørt med isvannkjøling i 10 minutter før ny avkjøling til -20°C. En suspensjon av di-" fenylmetyl (6R,7R)-7-amino-3-bromometylceph-3-em-4-kar-boksylathydrokloridsalt (1,98 g) i metylenklorid (10 ml) inneholdende N,N-dimetylanilin (1,76 ml) ble tilsatt. En klar løsning oppsto når blandingen fikk oppvarmes til

21°C i løpet av 1 time. Løsningen ble vasket med fortynnet saltsyre og vann, og hver vask ble tilbake-ekstrahert' med mer metylenklorid og de sammenslåtte ekstrakter ble tørket med magnesiumsulfat<p>g inndampet til et lite volum. Denne løsningen ble. filtrert gjennom Sorbsil U30 (50 g) i etylacetat og eluatet ble inndampet. Resten (3,54 g) ble krystallisert fra dietyleter - petroleter (kokepunkt 40 til 60°C) hvilket ga tittelforbindelsen (2,43 g) smeltepunkt 135 til 147°C, [a]<21>-11,9° (c 0,6, CHC13) .

Mellomprodukt 4

Difenylmetyl ( IS, 6R, 7R)- 3- bromometyl- 7-[( Z)- 2- cyklopropy1-metoksyimino- 2-( 2- tritylaminotiazol- 4- yl) acetamido] ceph-3- em- 4- karboksylat, 1- oksyd

Difenylmetyl (6R,7R)-3-bromomety1-7-[(Z)-2-cyklopropylmetoksyimino-2-(2-tritylaminotiazol-4-yl) acetamido] cephi- 3-em-4-karboksylat (1,2 g) ble oppløst i metylenklorid (10 ml) og 3-kloperbenzosyre (292 mg) ble tilsatt under røring og isvannkjøling. Etter 30 minutter ble løsningen vasket med vandig natriumbikarbonatløsning og vann (2 ganger). Etter tørking med magnesiumsulfat ble løsningen konsentrert og renset på en kolonne av Sorbsil U30 (50 g) som ble eluert med etylacetat (50 til 80%) i petroleter (kokepunkt 40 til 60°C) hvilket ga tittelforbindelsen

(1,1 g) ; [a]<21>+14,2° (c 1.23, CHC13) ; \ ntl 244 .5 nm {Elcm 26°)' 258.5 nm (E**m 232), 266 nm (E** '225 , og 272 nm (e|% 214).

lem

Eksempel 1

( a) Difenylmetyl ( 6R, 7R)- 7-[( Z)- 2- cyklopropylmetoksyimino-2- ( 2- tritylaminotiazol- 4- yl) acetamido]- 3-[( 1- metylpyridinium- 4- yl) tiometyl] ceph- 3- em- 4- karboksylat, bromid

Difenylmetyl (6R,7R)-3-bromomety1-7-[(Z)-2-cyklopropylmetoksyimino-2-(2-tritylaminotiazol-4-yl)acetamido]ceph-3- em-4-karboksylat (1,2 g) ble oppløst i THF (20 ml)

under røring ved 21°C og l-metylpyrid-4-tion (162 mg) ble tilsatt. Etter 2,25 timer og 3,75 timer ble to ytterligere porsjoner 1-metylpyrid-4-tion (50 mg hver) tilsatt. Etter 6 timer ble løsningen fortynnet med dietyleter (80 ml) og

blandingen ble rørt i isbadtemperatur noen få minutter. Utfellingen ble oppsamlet ved filtrering, vasket med di-' etyleter og tørket, hvilket ga tittelforbindelsen (1,27 g),

[a] 21 -29,7° (c 0,71, DMSO), ^ (Nujol) 1784 (3-lactam),

UIUciX

1720 (ester) og 1675 og 1520 cm (amid).

( b) ( 6R, 7R)- 7-[( Z)- 2-( 2- aminotiazol- 4- yl)- 2- cyklopropyl-metoksyiminoacetamido] - 3-[. ( l- metylpyridinium- 4- yl) tiometyl] - ceph- 3- em- 4- karboksylat, dihydrokloridsalt

Overnevnte ester (1,1 g) ble oppløst i maursyre (4 ml) og konsentrert saltsyre (0,29 ml) ble tilsatt. Etter røring ved 21°C i 1,5 timer ble blandingen filtrert og filter--i kaken ble utlutet med maursyre. De sammenslå„t' te filtratier<_>

I -I

ble inndampet til en gummi som ble revet med aceton og tørket, hvilket ga tittelforbindelsen (560 mg), [ct]^1 -39,7°

(c 1.03, DMSO) , (<N>ujol) 3680 - 2200 (OH, NH og NH->^), 1780 (3-lactam), 1710 (COOH) og 1675 og 1550 (amid).

Eksempel 2

( a) Difenylmetyl ( 6R, 7R)- 7-[( Z)- 2- cyklopropylmetoksyimino-2- ( 2- tritylaminotiazol- 4- yl) acetamido]- 3-[( 1- metylpyridinium- 2- yl) tiometyl] ceph- 3- em- 4-^ karboksylat

Difenylmetyl (6R,7R)-3-bromometyl-7-[(Z)-2-cyklopropylmetoksyimino-2-(2-tritylaminotiazol-4-yl)acetamido]ceph-3- em-4-karboksylat ble rørt med 1-metylpyrid-2-tion (162

mg) i THF (20 ml) ved 21°C i to timer. Ytterligere 1-metyl-pyrid-2-tion (160 mg) ble tilsatt. Etter 4 dager ved 21°C ble løsningen tilbakeløpskokt i 3 timer. Finknust kalsiumkarbonat (overskudd) ble tilsatt og blandingen ble igjen rørt ved 21°C i to dager. Blandingen ble filtrert og filtratet ble fortynnet med dietyleter (80 ml). Fellingen ble samlet ved filtrering, vasket med eter og tørket, hvilket ga tittelf orbindelsen (540 mg) , ^j_n£(etanol) 240.5 nm (e]% 245), 265 nm (e|% 208), 272 nm (e}% 198), 308 nm

lem lem lem

(Er* 91), n> (Nujol) 3700 - 2500 (NH) , 1790 (3-lactam),

lem iricLx

1725 (ester), 1680 og 1520 cm (amid).

( b) ( 6R, 7R)- 7-[( Z)- 2-( 2- aminotiazol- 4- yl)- 2- cyklopropy1-. metoksyiminoacetamido]- 3-[( 1- metylpyridinium- 2- y1) tiometyl]-ceph- 3- em- 4- karboksylat, dihydrokloridsalt

Den overnevte ester (480 mg) ble oppløst i maursyre (2 ml) og konsentrert saltsyre (0,13 ml) ble tilsatt. Etter røring i 1 time ved 21°C ble blandingen filtrert og filterkaken ble utlutet med maursyre. De sammenslåtte filtrater ble inndampet og resten ble revet med aceton, hvilket ga tittelforbindelsen (300 mg) 0 (Nujol) 3700-2300 (NH^,

ITlclX _ 1

NH og OH), 1780 (3-lactam), 1710 (syre), og 1680 cm (amid).T(dg-DMSO) inkluderer 0,90 (d,J6 Hz), 1,58 (t, J

\ 6Hz) , 1,88 (d, J 6Hz) og 2,12 (t, J 6 Hz) pyridylprotoner;

3,09 (tiazolproton); og.8,88, 9,30 til 9,80, multiplets, cyklopropylprotoner.

Eksempel 3

( a) Difenylmetyl ( 6R, 7R)- 7-[( Z)- 2- cyklopropylmetoksyimino-2-( 2- tritylaminotiazol- 4- yl) acetamido]- 3-[( 1- metyl- l- H-t etrazol- 5- y1) tiometyl] ceph- 3- em- 4- karboksylat

Oksalylklorid (0,37 ml) ble satt til en løsning av DMF (0,38 ml) i metylenklorid (10 ml) under røring ved -20°C. Blandingen fikk oppvarmes til 0°C i 5 minutter før ny av-kjøling til -20°C. (Z)-2-cyklopropylmetoksyimino-2-(2-tritylaminotiazol-4-yl)eddiksyre (1,94 g) ble tilsatt og løsningen ble rørt ved 0°C i' 5 minutter. Etter ny avkjøling

til -20°C ble en suspensjon av difenylmetyl (6R,7R)-7-amino-3[ (1-metyl-l-H-tetrazol-5-y1) tiometyl] ceph-3-em-4-karboksylat (1,98 g) i metylenklorid (10 ml) inneholdende dimetylanilin (1,26 ml) tilsatt. Løsningen fikk oppvarmes

til 21°C over 1 time. Løsningen ble fortynnet med mer metylenklorid og vasket med fortynnet saltsyre. Det vandige sjikt ble ekstrahert med mer metylenklorid og de sammenslåtte organiske sjikt ble vasket med vann, tørket med magnesiumsulfat og inndampet til en lite volum. Løs-ningen ble kromatografert på Sorbsil U30 (70 g) i en gradi-ent av etylacetat (10 til 50%) i petroleter (kokepunkt 40 til 60°C), hvilket ga tittelforbindelsen (3,28 g) som et skum, [a]<21>-83,4° (c 0,91, CHCl-J ,\) (CHBr ) 3400 (NH) , 1780 (3-lactam), 1725 (ester) og 1685 og 1515 cm (amid).

( b) ( 6R, 7R)- 7-[( Z)- 2-( 2- aminotiazol- 4- yl)- 2- cyklopropyl-metoksyiminoacetamido]- 3-[( 1- metyl- l- H- tetrazol- 5- y1) tiometyl] ceph- 3- em- 4- karboksylsyre, trifluoracetatsalt

Overnevnte ester (3,14 g) ble oppløst i anisol (6,5 ml) under røring ved 21°C og trifluoreddiksyre (25 ml) ble

tilsatt. Etter 1 time ble vann (1,5 ml) tilsatt. Etter ytterligere 5 minutter ble løsningen inndampet til det halve volum og diisopropyleter (ca. 100 ml) ble tilsatt).

Utfellingen ble samlet ved filtrering, vasket med diisopropyleter og tørket, hvilket ga tittelforbindelsen (2,02 g), ta]21 -40,7° (c 0,44, DMSO), ^ (Nujol) 3700 - 2200 (NH D — max , 3 OH, NH), 1770 (3-lactam), 1725 (syre) og 1690 cm (amid).

Eksempel 4

a) Difenylmetyl ( IS, 6R, 7R)- 7-[( Z)- 2- cyklopropylmetoksyimino- 2-( 2- tritylaminotiazol- 4- y1) acetamido]- 3-[( 1- mety1-pyridinium- 4- yl) tiometyl] ceph- 3- em- 4- karboksylat, 1- oksyd, bromid

Difenylmetyl (IS, 6R, 7R) -3-bromomety 1-.7- [ (Z) -2-cyklopropy1-metoksyimino-2-(2-tritylaminotiazol-4-yl)acetamido]ceph-3-em-4-karboksylat, 1-oksyd (700 mg) ble rørt med N-metyl-pyrid-4-tion (125 mg) i THF (15 ml) ved 21°C i 3,5 timer.

--Dietyleter ble tilsatt og fellingen ble oppsamlet ved filtrering, vasket med eter og tørket, hvilket ga tittelforbindelsen (700 mg), [a]21 -31,8° (c 0,75, CHC1-) , \>

Uo IU3.X -i (Nujol) 1795 (3-lactam), 1722 (ester) og 1675 og 1512 cm

(amid)

h ) Difenylmetyl- ( 6R, 7R)- 7-[( Z)-( 2- cyklopropylmetoksyimino-2-( 2- tritylaminotiazol- 4- yl) acetamido]- 3-[( 1- metylpyridinium- 4- yl) tiometyl] ceph:- 3- em- 4- karboksylat, blandede halo-genider

Difenylmetyl •( IS , 6R, 7R)-7-[(Z)-2-cyklopropylmetoksyimino-2-(2-tritylaminotiazol-4-yl)acetamido]-3-[(1-metylpyridinium-4-yl)tiometyl]ceph-3-em-4-karboksylat, 1-oksyd, bromid (0,30 g) ble rørt med kaliumjodid (0,24 g) i aceton (2 ml) og DMF (2 ml) under isvannkjøling. Acetylklorid

(0,1 ml) ble tilsatt og røringen og kjølingen fortsatt i

3 timer. Løsningen ble helt i vandig natriummetabisulfitt-løsning og utfellingen ble samlet ved filtrering. Det faste stoff ble vasket med vann og dietyleter og tørket, hvilket ga tittelforbindelsen (230 mg) med n.m.r., i.r. og HPLC

i overensstemmelse med produktet fra Eksempel 1 (a).

i i

I

Beskyttelsesgrupper kan fjernes som i Eksempel 1(b), hvilket gir (6R,7R)-7-[(Z)-2-(2-aminotiazol-4~yl)-2-cyklopropyl-metoksyiminoacetamido]-3-[(1-metylpyridinium-4-y1)tiomety1]— ceph-3-em-4-karboksylat, dihydrokloridsalt.

Eksempel 5

a) Difenylmetyl ( IS, 6R, 7R)- 7-[( Z)- 2- cyklopropylmetoksyimino- 2-( 2- tritylaminotiazol- 4- yl) acetamido]- 3-( pyrid- 4-yltiometyl) ceph- 3- em- 4- karboksylat, 1- oksyd

Difenylmetyl (IS,6R,7R)-3-bromomety1-7-[(Z)-2-cyklopropy1-metoksyimino-2-(2-tritylaminotiazol-4-yl)acetamido]ceph-3-em-4-karboksylat, 1-oksyd (700 mg) ble rørt med 4-mercapto-pyridin (115 mg) og finknust kalsiumkarbonat (700 mg) i aceton (20 ml) under tilbakeløp i 2 timer og 10 minutter.""Blandingen ble avkjølt og filtrert. Filtratet ble konsentrert og kromatografert på kiselgel (50 g). Kolonnen var satt opp i metylenklorid og ble eluert i rekkefølge med metylenklorid, etylacetat,. og 10% etanol i etylacetat. Inndampning av riktige fraksjoner ga tittelforbindelsen

(260 mg) som et skum; [a]21 -14,9° (c 0,81, CHCl) >)

(CHBr-J 3485 (NH), 1808 (3-lactam), 1778 (ester) og 1681

-1

og 1512 cm (amid).

b) Difenylmetyl ( IS, 6R, 7R)- 7-[( Z)- 2- cyklopropylmetoksyimino- 2-( 2- tritylaminotiazol- 4- yl) acetamido]- 3-[( 1- metylpyridinium- 4- yl) tiometyl] ceph- 3- em- 4- karboksylat, 1- oksyd, jodid

Difenylmetyl (IS,6R,7R)-7-[(Z)-2-cyklopropylmetoksyimino-2-(2-tritylaminotiazol-4-yl)acetamido]-3-(pyrid-4-yltiometyl)ceph-3-em-4-karboksylat, 1-oksyd (100 mg) ble oppløst i metyljodid (0,5 ml). Etter 2 timer ved 21°C ble løsningen fortynnet med dietyleter og fellingen oppsamlet ved filtrering. Denne ble vasket med eter og tørket, hvilket ga titteljodidet (70 mg) som lignet det ovenfor nevnte bromid-salt i n.m.r., i.r. og HPLC.

i !

Produktet kan reduseres som i Eksempel 4(b) og beskyttelsesgrupper avspaltes som i Eksempel l(b), hvilket gir (6R,7R)-7-[(Z)-2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-cyklopropylmetoksyimino-acetamido]-3-[(l-metylpyridinium-4-y1)tiometyl]ceph-3-em-4-karboksylat, dihydrokloridsalt.

Eksempel 6

a) ( 6R, 7R)- 7-[( Z)- 2- cyklopropyImetoksyimino- 2-( 2- tritylaminotiazol- 4- yl) acetamido] 3- [ ( 1, 2, 5 , 6- tetrahydro- 2- metyl"-5, 6- diokso- l, 2, 4- triazin- 3- yl) tiometyl] ceph- 3- em- 4- karboksy lsyre

En løsning av DMF (0,4 ml) i diklormetan (0,5 ml) ble be-handlet ved -10°G med oksalylklorid (0,15 ml) og blandingen rørt i 15 minutter ved -10°C. (Z)-2-cyklopropyImetoksyimino--• 2-(2-tritylaminotiazol-4-yl)eddiksyre (721 mg) ble tilsatt. Denne løsning ble rørt i et isbad i 15 minutter. Den ble så satt til en løsning av (6R,7R)-7-amino-3-[(1,2,5,6-tetra-" ■hydro-2-metyl-5,6-diokso-l,2,4-triazin-3-yl)tiometyl]-ceph-3-em-4-karboksylsyre (500 mg) (som ble fremstilt som beskrevet i Europeisk patentansøkning nr. 0065748) i met-anoldenaturert sprit (6 ml), vann (0,65 ml) og trietylamin (-1,9 ml). Den resulterende løsning ble rørt ved 0°C i 1 time. Etter røring i ytterligere 10 minutter ved 21°C ble reaksjonsblandingen fordelt mellom diklormetan og 2N-saltsyreløsning. Det organiske sjikt ble skilt fra, vasket med vann, tørket og inndampet og man fikk tilbake tittel-syren som et skum (1,12 g); [a]Q-37,91° (c 0,91, DMSO),

v (CHBr.J 3700 - 2700 (OH), 3395 (NH), 1789 (3-lactam),

ma x j _ 1738 (ester + andre karbonylgrupper), 1669 og 1523 cm (amid).

b) ( 6R, 7R)- 7-[( Z)- 2-( 2- aminotiazol- 4- yl)- 2- cyklopropyl-m etoksyiminoacetamido]- 3-[( 1, 2, 5, 6- tetrahydro- 2- mety1- 5, 6-diokso- 1, 2, 4- triazin- 3- yl) tiometyl] ceph- 3- em- 4- karboksy1-syre, formeatsalt

Esteren fra trinn (a) (1,169 g) ble oppløst i maursyre |

(9,3 ml). Løsningen ble rørt og vann (3,2 ml) tilsatt. Blandingen ble rørt ved 21°C i 1,5 timer. Det faste stoff ble så filtrert fra. Filtratet ble konsentrert til et lite volum og 'diisopropyleter ble tilsatt. Det resulterende faste stoff ble samlet ved filtrering, vasket med diisopropyleter og tørket, hvorved man fikk tilbake tittelforbindelsen som et fast stoff (654 mg); [a]D-51,35° (c 0,74,

DMSO) , \> (Nujol) 3650 - 2700 (OH + NH), 1779 (3-lactam), ms x ,

1738 (ester + diokso) 1675 + 1530 (amid) og 1625 (karboksylat).

Eksempel A

Tørt pulver for injeksjon

Fyll sterilt (6R,7R)-7-[(Z)-2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-cyklo-propylmetoksyiminoacetamido]-3-[(1-metylpyridinium-4-yl)-tiometyl]ceph-3-em-4-karboksylat aseptisk i glassflasker,

slik at hver glassflaske inneholder 1 g vanfritt, rent"materiale. Spyl glasshalsene med steril nitrogen; lukk glassene ved bruk av gummipakninger eller plugger og metallforseglinger (påføres ved krymping). Produktet kan konstitueres ved oppløsning i vann for injeksjoner eller andre sterile bærestoffer kort før bruk.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av cephalosporinforbindelser med den generelle formel

hvor Y betyr en karbonforbundet 5- eller 6-leddet umettet heterocyklisk ring inneholdende minst ett nitrogenatom, hvilken ring også kan inneholde ett eller flere svovel atomer og/eller kan være substituert med en eller flere C-[__4 alkyl-, okso-, hydroksy- eller karbamoylmetylgrupper; B er S eller S-0; den prikkede linje mellom 2-, 3- og 4- stillingene angir at forbindelsen er en ceph-2-em- eller ceph-3-em-forbindelse; R betyr et hydrogenatom eller en karboksylblokkerende gruppe; og R <2> betyr en amino eller beskyttet aminogruppe; eller salter derav, karakterisert ved at man(A) acylerer en forbindelse med formelen

hvor Y, B, den prikkede linje og R1 er som ovenfor definert; eller et salt eller 7-N-silylderivat derav eller en tilsvarende forbindelse med en gruppe med formelen -C00 i 4--I 'stilling, med en syre med formelen |I

2 hvor R er som ovenfor angitt; eller et salt derav, eller med et acyleringsmiddel svarende til dette;(B) omsetter en forbindelse med formel

hvor B, den prikkede linje, R 2 og R 1 er som ovenfor definert, og X er en substituerbar rest av en nucleofil; eller et salt derav, med en svovelnucleofil som danner gruppen -CH2 SY (hvor Y er som ovenfor angitt) i 3-stillingen;(C) hvor Y i den ønskede forbindelse inneholder et C^_^ alkylsubstituert- eller karbamoylsubstituert kvartærnært nitrogenatom i den heterocykliske ring, omsetter en forbindelse med formelen

hvor B, den prikkede linje og R 2 er som ovenfor angitt, R"*" i dette tilfellet er en karboksy lblokkerende gruppe, og Y ' betyr en karbonforbundet 5- eller 6-leddet heterocyklisk ring inneholdende ét tertiært nitrogenatom; med en C^ _^ alkyleringsreagens eller en karbamoylmetyler-ingsreagens som innfører en C^ _^ alkylgruppe eller en karbamoylmetylgruppe som substituent på det tertiære nitrogenatom i den heterocykliske ring av Y'; eller (D) (for fremstilling av en forbindelse hvor R <1> betyr et hydrogenatom og/eller R 2 betyr en aminogruppe) fjerner den karboksylblokkerende gruppe fra en forbindelse med formel (Ia) hvor R er en karboksylblokkerende gruppe og /eller fjerner den aminobeskyttende gruppe fra en forbindelse med formel (Ia) hvor R 2 er en beskyttet aminogruppe.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1 ved fremstilling av cephalo- sporinf orbindelser med den generelle formel

hvor Y er som angitt i krav 1; eller ikke-toksiske salter eller ikke-toksiske metabolsk labile estere derav, karakterisert ved at man etter trinnene (A), (B) eller (C) utfører en eller flere av de følgende reaksjoner i enhver mulig rekkefølge: i) overføring av enA^-isomer i denø nskede A^-isomer, ii) reduksjon av en forbindelse hvor B er

under dannelse av en forbindelse hvor B er i

iii) overføring av en karboksylgruppe i en ikke-toksisk| metabolsk labil ésterfunksjon, iv) dannelse av et ikke-toksisk salt, og v) fjerning av enhver karboksylblokkerende- og/eller N-beskyttende grupper.

3. Fremgangsmåte ifølge hvert av kravene 1 og 2 ved fremstilling av en forbindelse hvor Y betyr en 1-metylpyridinium-2-yl, 1-metyl-pyridinium-4-y1, 1-metyltetrazol-5-y1, 1-metylpyridinium-3-y1, 1, 2-dimetylpyrazolium-3-.y 1, 1,3-dimetylimidazolium-3-yl, 1-metylpyrimidinium-2-y1, 1-karbamoylmetylpyridinium-4-yl, 2,5-dihydro-6-hydroksy-2-mety1-5-okso-l,2,4-triazin-3-y1 eller 4,5-dihydrp-6-hydroksy-4-metyl-5-okso-l,2,4-triazin-3-yl-gruppe, karakterisert ved at man anvender til-, svarende substituerte utgangsmaterialer.

4. Fremgangsmåte ifølge hvert av kravene 1-3 ved fremstilling av (6R,7R)-7-[(Z)-2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-cyklo- propy Ime tok sy iminoacetami do] -3-[(1-metylpyridinium-4-yl)-tiometyl]ceph-3-em-4-karboksylat. og ikke-toksiske salter derav, karakterisert ved at man anvender tilsvarende substituerte utgangsmaterialer.

5. Fremgangsmåte ved fremstilling av en farmasøytisk blanding, hvilken som aktiv bestanddel inneholder en forbindelse med formel (I) som definert i krav 2, eller et ikke-toksisk salt eller ikke-toksisk metabolsk labil ester derav, karakterisert ved at man blander denne forbindelse eller saltet eller esteren derav med en farmasøytisk bærer eller eksipient.