NO134790B - - Google Patents

Abstract

Klebende, trykkfølsomt, vanndamppermeabelt materiale for bruk på hud og'negler hos mennesker og dyr.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et klebende, trykkføl-

sorat, vanndamppermeabelt materiale for bruk på hud og' negler hos mennesker og dyr. Eksempler .på slike materialer er heft-bandasjer, plastere, kirurgiske bandasjer og bind, kompresser og dekora.tive, kosmetiske produkter.

Når man vil benytte selvklebende, trykkfølsomme materi-

aler- på hud, f.eks. menneskekroppen, er det gunstig å bruke et klebemateriale som er gjennomtrengelig, permeabelt, overfor vanndamp, men som ikke er gjennomtrengelig overfor vann i flytende form, mikroorganismer eller smusspartikler. Disse egenskaper er nødvendige for å oppnå den ønskede beskyttelse og dekning uten oppsvelling og oppbløting på grunn av vannoppsamling som skyldes

transepidermisk vanntap fra legemet. Man har forsøkt mange fremgangsmåter for å oppnå ovenstående egenskaper. De metoder som for tiden ér i bruk omfatter anvendelse av perforerte, porøse eller mikroporøse underlagsmaterialer, bærematerialer, med et klebesjikt

eller belegg som er porøst eller påført i en viss mønsterorden.

En slik oppbygning tilveiebringer imidlertid ikke noen beskyttelse eller stengsel overfor vandige oppløsninger med liten overflate-spenning, f. eks.' oppvaskvann (som likeledes vil føre med seg bakterier som trenger gjennom materialet). Vider er større huller i materialet ikke bakteriesikre og små huller har tendens til å tettes av fett, etc. Det kreves altså spesielle prosesser for fremstilling av disse materialer.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt et klebende, trykkfølsomt, vanndamppermeabelt materiale for bruk på hud og negler hos mennesker og dyr, omfattende et.basismateriale med et trykkfølsomt klebestoff på i det minste størstedelen av i det minste den ene av basismaterialets overflater som hefter til legemet, kjennetegnet ved at basismaterialet er diskontinuerlig og omfatter et ikke-vevet porøst materiale eller er kontinuerlig, slik at vanndamp kan trenge gjennom ved intramolekylær diffusjon, og omfatter en syntetisk polymer med hydrofile grupper, og at klebestoff et er kontinuerlig slik at vanndamp kan trenge gjennom ved intramolekylær diffusjon, og omfatter en akrylatester-kopolymer eller en blanding av vinyletere, idet både basismr.terialet og

'klebestoffet er vanntette, vanndamppermeable og er upåvirkelige av vann, slik at de ikke sveller ved kontakt med vann, og at klebestoffet har en vanndamppermeabilitet på minst 500 g/m 2/24 timer/ ii0cC/80 %. relativ fuktighet.

Por at den syntetiske polymere som benyttes i det kontinuerlige basismateriale og/eller det kontinuerlige klebestoff skal ha de ønskede egenskaper, bør den polymere ikke være sterkt krystallinsk, videre ikke inneholde sterke hydrogenbindinger og inneholder hydrofile grupper.

Undersøkelser fra forskjellige felter angir at det midlere vanntap fra kroppen gjennom huden, når man ser bort fra synlig svette, ligger på omkring 250 g/m /24 timer. Områder som håndfla-ten og fotsålene har høyere vanntap på omkring 500 g/m 2/ 2k timer.

Klebestoffet kan påføres som et dekkende belegg (kontinuerlig eller diskontinuerlig) på basismaterialets ene

overflate eller klebestoffet kan påføres på enkelte partier f.eks.

slik at det utspares et midtfelt hvorved den del av bandasjen eller plasteret som dekker såret ikke er belagt med klebestoff.

Det er klart at enten basismaterialet eller klebesjiktet eller begge kan være kontinuerlig, og ugjennomtrengelige for vann i flytende form. Alle kombinasjoner av disse trekk har flere spesi-

elle fordeler, f.eks. vil gjennomtrengeligheten for vanndamp gjøre det mulig for huden å puste, slik at man unngår oppbløtning av huden, og det trekk at stoffene er ugjennomtrengelige for vann i flytende form hindrer inntrengning av vann og uttrengning av sår-

væske når materialet brukes over et sår. Det trekk at både klebestoffet og basismaterialet ikke påvirkes av vann gjør at bandasjen kan nedsenkes i vann' uten uheldige følger. Hver av opp-finnelsens tre forskjellige utførelser har imidlertid sine spesielle fordeler, og den oppbygning som brukes for et spesielt formål bør velges ut fra disse spesielle fordeler. Ved utførelser hvor f.eks.

basissjiktet er kontinuerlig og ugjennomtrengelig for vann, vil smuss og vann være forhindret fra å passere gjennom underlaget inn til klebestoffet som i seg selv tillater vann og smuss å komme i kontakt med huden. Den sammensetning hvor bare klebestoffet er ugjennomtrengelig, for vann vil hindre sårvæske i å trenge ut gjennom klebestoffet. Den kombinasjon hvor både klebestoffet og underlaget er kontinuerlige og ugjennomtrengelige for vann er spesielt foretrukket, siden denne kombinasjon har de ovenstående fordeler fra begge de andre kombinasjoner hvor bare det ene av ■ basismateria-

let eller klebestoffet er kontinuerlig. Videre er utførelsen av dette trekk enklere siden hvert av sjiktene kan fremstilles kontinuerlig. Likeledes er risikoen for at hull i underlaget og i klebesjiktet skal falle sammen mindre når to kontinuerlige sjikt benyt-

tes, siden eventuelle slike hull vil oppstå som uhell. Videre vil gjennomslag av klebestoff gjennom basissjiktet

hindres..

Uttrykket "kontinuerlig" betegner

at materialet ikke inneholder diskontinuerlige partier som er synlige hverken med det blotte øye eller under optisk mikroskop, og er av en slik natur at vanndamp går gjennom materialet ved intramolekylær diffusjon. Man kan tenke seg den polymere som en sammen-heklet masse polymerkjeder med hulrom som har omtrent molekylær størrelse. Ved romtemperatur har kjedesegmentene betraktelig

bevegelighet og hulrommene vil kontinuerlig formes og forsvinne som et resultat av denne varmebevegelse. Diffusjon av et inntren-gende medium foregår som en rekke "hopp" fra hulrom til hulrom.

Diffusjonen av en gass eller damp gjennom et slikt "kontinuerlig" materiale avhenger ikke av fluiditetsegenskapene for gassen eller dampen, men av dennes struktur og det kontinuerlige materiales struktur samt deres kjemiske affinitet for hverandre. .Angivelsen "upåvirkelig av vann" i forbindelse med beskrivelse av basismaterialet og/eller klebestoffet betyr at basismaterialet og/eller klebestoffet ikke ved kontakt med vann mister noen av de egenskaper som gjør materialene egnet som basismateriale eller klebestoff, det vil f.eks. si at a) klebestoffet ikke mister adhesjonsevnen eller kohesjonsevnen og ikke sveller opp slik at bandasjen eller lignende faller av, og b) basismaterialet ikke taper sin strekkfasthet, nedbrytes, smuldrer opp eller blir-klebrig.

Når det henvises til vanndamp-permeabilitet, forutsettes at disse målinger utføres ifølge Payne-kopp-metoden som utføres slik: 10 ml destillert vann settes til koppen. Et prøvestykke av materialet med ca. 60 mm diameter spennes inn over koppens åpning. Når man skal prøve et klebestoff, bør dette først belegges på meget lett gjennomtrengelig underlag som bæremateriale. Det hele.anbringes i en luftsirkulasjonsovn ved en temperatur på H0°C 'og relativ fuktighet 20 % i 24 timer. På denne måte oppstår en forskjell i relativ fuktighet inne i koppen og utenfor koppen. Vanntapet fra koppen måles ved veiing. Vanndamp-perméabiliteten uttrykkes i g/m<2>/24 timer/40°C780 % R.F. for hvert materiale.

Betegnelsen "trykkfølsomt klebestoff" betegner et klebestoff som i seg selv er klebrig, viskoelastisk og sterkt sammenhengende i normal, tørr tilstand. Klebestoffet må natur-ligvis kunne hefte eller klebe til den kroppsdel som det festes til.

Når det angis at klebestoffet skal befinne seg på i det vesentlige hele den del av basismaterialet som hefter til huden, utelukker dette ikke muligheten for at klebestoffet er diskontinuerlig forutsatt at det hudklebende parti har en midlere vanndamppermeabilitet (v.d.p.) på minst 300.

De benyttede klebestoffer bør være

ugiftige, ikke irriterende, behagelige i bruk og bør beholde disse egenskaper under forskjellige ytre forhold og over lengre tid. Basismaterialet bør være ikke-klebrig i bruk. j De selvklebende materialer kan brukes overalt på

i menneskekroppen, f.eks. for kirurgiske, dermatologiske eller kosmetiske formål. Noen eksempler på spesielle anvendelser av klebematerialer i henhold til oppfinnelsen er som kirurgiske bind, suturstrimler og -bånd, bandasjer, plastere, dekorative neglbelegg, faste "eye liners", rynkefremkallere (for teater make up), etc.

Selvklebende materialer i henhold til foreliggende

oppfinnelse medfører følgende fordeler:

1. Forhindrer oppsamling av fuktighet under klebematerialet, som ellers forårsaker nedbrytning av hud eller negler. 2. Tillater oksygengjennomslipp fra utsiden, Dette er viktig for heling av sår.

3. Forhindrer inntrengning av vann i flytende form.

4- Forhindrer inntrengning av bakterier.

5. Påvirkes ikke av vann.

En viss grad isotrop elastisitet i basismaterialet er ønskelig for en del anvendelser. Dette er imidlertid ikke avgjø-

rende og uelastiske basismaterialer som kretan, kan brukes om ønsket.

Kontinuerlige klebematerialer kan fremstilles fra polymere som inneholder hydrofile grupper som f.eks. hydroksyl-, karboksyl-, amin-, amid-, eter- eller alkoksy-grupper forutsatt at' disse klebestoffer ikke er oppløselige eller sterkt svellbare i vann.

Imidlertid kan vannoppløselige eller vann-svellbare polymere tilsettes til de trykkfølsomme sammensetninger, forutsatt at de lar seg innarbeide i disse og ikke forårsaker at klebestof-

fene påvirkes av vann (f.eks. kan en polyvinylmetyleter tilsettes til et polyvinyletyleter-klebestoff eller en hydroksypropyl-akrylat-homopolymer tilsettes til et forenbart trykkfølsomt klebestoff),

andre vannoppløselige eller vann-svellbare polymere som kan brukes er celluloseestere, polyvinylalkohol og andre hydrofile stoffer. Likeledes kan vannoppløselige monomere benyttes i forbindelse med kopolymere ufølsomme for vann.

Som klebestoffer anvendes som nevnt blandinger av vinyletere og akrylatester-kopolymere som inneholder hydrofile grupper.

Vinyleter-klebestoffene kan fremstilles med et bredt spektrum av viskositeter, og spesielt foretrukket er et poly-vinyleterklebestoff omfattende en sammensetning med følgende ingredienser:

Polyhydroksypropylakrylat er en klebrig, gummiaktig polymer som kan omdannes til en trykkfølsom klebestoffsammensetning ved kopolymerisering, eller kan utgjøre en del av den elas-tomere i trykkfølsomme klebestoffer. Homopolymere vil vanligvis danne kryssbindinger under polymeriseringen, men man kan få lineære polymere ved solvent po.lymerisasj on når monomerkonsentrasj onen er lav.

Egnede klebestoffer av akrylatester-kopolymere som man

.hittil har kommet frem til er "Acronal KR 2156" og "D.260". Blandinger av akryletere og polyvinyletere egnet.i denne forbindelse som klebestoffer omfatter a) en blanding av 50 vektdeler

"Acronal 40D" og 50 vektdeler "Lutonal M 40", og b) en blanding av

100 vektdeler "Gantrez M 574", 50 vektdeler "Gelva D 260" og 25 vektdeler "Kelrez ZR 142".

Når man benytter kontinuerlig klebesjikt, kan klebestoffet påføres på basismaterialet i oppløsning, som vandig dispersjon, som en varm smelte eller ved overføringsmetoder, ved hjelp av kjente fremgangsmåter og teknikker som f.eks. knivbelegging, valse-belegning eller fallteppebelegning. I praksis har man funnet at overføringsbelegning er spesielt hensiktsmessig. Klebestoffoppløs-ningen spres ut på papir belagt med slippmiddel, og blir nesten helt tørket før det bringes i kontakt med basismaterialet under tilstrekkelig trykk, til at man oppnår god kontakt. Slipp-papiret tas

deretter bort. Andre fremgangsmåter kan imidlertid vise seg å være

mer praktisk i teknisk målestokk.

Man kan bruke et hvilket som helst egnet klebestoff i forbindelse med diskontinuerlige klebesjikt. Diskontinuitetene eller'avbruddene i sjiktet bør ikke være for store, dvs. at klebesjiktet bør ligge i kontakt med huden over'den største delen av plasterets eller bandasjens overflate.

Klebesjiktet kan gjøres porøst ved oppskumming, utløs-ning av egnede fyllstoffer, mønstersprøyting, f.eks. som vist i britisk patent 819-635, ved spesiell dusjing eller selektiv sjikt -

.perforering.

Til kontinuerlige basismaterialer kan man bruke alle materialer som er kontinuerlige og vanndampgjennomtrengelige, men ugjennomtrengelige for vann i flytende form, selv om det for mange formål er ønskelig eller nødvendig med egenskaper som god bearbeid-barhet og forenlighet med huden, samt oksygen-permeabilitet.

Egnede stoffer omfatter utstøpte filmer av termoplastisk polyuretan og andre polymere som inneholder frie hydrofile grupper (frie for samvirke med vann), (f.eks. -0H, -COOH, -NH2, -NH, alkoksy og etere, etc.), forutsatt at de ikke påvirkes av vann som ovenfor forklart.

Foretrukne kontinuerlige basismaterialer er: I. Kopolymere som kan fremstilles ved å kopolymerisere et hydroksyalkyl-akrylat eller -metakrylat med et alkoksyalkyl-akrylat eller -metakrylat og eventuelt med mindre mengder av mere monomer.

Om ønsket kan man benytte mer enn et hydroksyalkyl-akrylat eller -metakrylat og/eller mer enn et alkoksyalkyl-akrylat eller -metakrylat som de monomere.

Fortrinnsvis utgjør nevnte mindre mengde ytterligere monomer ikke over 10 volumprosent av de monomeres total-

mengde.

Andre foretrukne monomere er akrylsyre- og metakrylsyre-akrylarnid, mono- og di-akrylater av glykoler og polyglykoler (f.eks. glycerol og polyalkylenglykoler), mono- og di-metakrylater av glykoler og polyglykoler (f.eks. glycerol og polyalkylenglykoler), glycidylakrylater og glycidyl-metakrylater.

Nevnte ytterligere monomere kan foreligge som en forurensning i hovedbestanddelene i reaksjonsblandingen, eller kan spesielt tilsettes f.eks. i den hensikt å oppnå kryssbinding.

Foretrukne hydroksyalkyl-akrylater og -metakrylater er hydroksyetyl-metakrylater (HEMA), hydroksypropylakrylatet (HPA) og hydroksypropyl-metakrylater (HPMA).

Foretrukne alkoksy-alkyl-akrylater og -metakrylater er

■ etoksyetyl-metakrylat (EEMA) og metoksyetyl-metakrylat (MEMA). Egenskapene hos disse kopolymere vil være forskjellig avhengig av mengdeforholdene mellom de forskjellige ingredienser i den kopolymere. Generelt vil kopolymere med et stort innhold alkoksyalkyl-akrylat eller -metakrylat (f.eks.EEMA) gi bøyelige filmer som er meget gjennomtrengelige for vanndamp og ikke oppsvel-ler i vann ved 20°C, mens et stort innhold hydroksyalkyl-metakrylat (f.eks. HEMA) vil gi filmer med stor vanndampgjennomtrengelighet, sprø, og oppsvellbare i vann (egenskaper ved 20°C). For eksempel vil en kopolymer av 20 volum-% HEMA og 80 volum-% EEMA være bøyelig og ikke påvirket av vann,- mens en kopolymer av $ 0 volum-^ EEMA og 50 volum-% HEMA vil være sprø og oppsvelles i vann.

Kopolymere som inneholder over J>0 % hydroksyetyl-akrylat eller -metakrylat påvirkes av vann og omfattes således ikke blant de materialer som kan brukes som dekkmaterialer i henhold til oppfinnelsen .

Disse kopolymere kan fremstilles ved å kopolymerisere et hydroksyalkyl-akrylat eller -metakrylat med et alkoksyalkyl-,akrylat eller -metakrylat og eventuelt med en mindre mengde ytterligere monomer. En initiator for frie radikaler, f.eks. t-butylperoktoat kan'brukes.. Reaksjonen kan gjennomføres i et oppløsnings-. middel som etylacetat, teknisk sprit, etanol, metanol, dimetylformamid. Reaksjonen utføres i inert atmosfære under tilbakeløp i 8 timer. Den kopolymere kan utfélles "ved uthelling i en væske som er ikke-oppløsningsmiddel for den kopolymere, som petroleter.

Eventuelt kan ovenstående reaksjon føres nesten til avslutning ved å koke under tilbakeløp i 24 timer under fremstilling av en oppløsning av den kopolymere. Man kan fremstille filmer fra kopolymeroppløsningen ved å utstøpe en oppløsning av denne på en glatt overflate, f.eks. slippbelagt silikonpapir eller polypropylenfilm, tørking og avtrekking av filmen fra denne overflate. For å oppnå større styrke kan den ^opolymere selv-kryssbindes ved opp-varming eller kan kryssbindes ved tilsetning av kryssbindingsmidler eller katalysator. En kopolymer inneholdende 80 volum-% EEMA og

20 volum-% HEMA kan delvis selv-kryssbindes ved oppvarmning ved 120°C i 1 1/2 time eller mer i luft. II. Homopolymere av alkoksyalkyl-akrylater eller -metakrylater (lineære eller kryssbundede) eller av kopolymere av et eller flere (fortrinnsvis et) alkoksyalkyl-akrylat eller -metakrylat med et eller flere (fortrinnsvis et) alkylakrylat eller -metakrylat.

Permeabiliteten for vanndamp nedsettes med økende

mengder alkylakrylat eller metakrylat. Man bør derfor forsikre seg om at vanndamp-permeabiliteten i sluttproduktet er minst 300, ved riktig valg av alkylakrylat- eller -metakrylat-mengder, tykkelsen på dekkmaterialet og arten og tykkelsen av klebestoffet.

Foretrukne monomere er etoksyetyl-metakrylat (EEMA), metoksyetyl-metakrylat (MEMA), metylmetakrylat (MMA). III. En kopolymer som kan fremstilles ved å omsette alkoksyalkyl-akrylat eller -metakrylat med et annet alkoksyalkyl-akrylat eller -metakrylat.

Selv om det er en fordel at reaksjons-

blandineen ikke inneholder andre monomere enn alkoksy-alkyl-akrylater eller -metakrylater eller poly-

mere av disse, kan man tilsette opp til 10 fo andre monomere (se listen under I).

Når det henvises til andre monomere enn alkoksyalkyl-akrylater eller -metakrylater eller polymere av disse, r skal man forstå at reaksjonsblandingen kan inneholde meget små mengder av de frie syrer som forurensninger.

Disse kopolymere kan fremstilles ved å kopolymerisere under inert atmosfære et alkoksyalkyl-akrylat eller -metakrylat med en annen alkoksyalkyl-akrylat eller -metakrylat.

Reaksjonen kan gjennomføres i nærvær av en radikal-avgivende forbindelse, f.eks. t-butylperoktoat.

Reaksjonen kan foretas uten oppløsningsmiddel eller med oppløsningsmiddel som f.eks. etylacetat, toluen, metanol eller dimetylformamid.

Den kopolymere kan utfelles ved uthelling i et ikke-oppløsningsmiddel som petroleter. Eventuelt kan reaksjonen føres til avslutning ved oppvarmning i passende tidsrom, f.eks. 24 timer, for fremstilling av en kopolymeroppløsning. Man kan fremstille filmer fra en oppløsning av den kopolymere ved å støpe oppløsningen ut på en glatt overflate, f.eks. slippmiddelbelagt silikonpapir eller polypropylenfilm, tørking og avtrekking av., filmen fra overflaten. Egenskapene for film og belegg av kopolymere i henhold til oppfinnelsen avhenger av type og mengdeforhold av de tilsatte monomere. For eksempel vil kopolymere av etoksyetyl-metakrylat (EEMA) og metoksyetyl-metakrylat (MEMA) og inneholdende store mengder MEMA være stive og sprø ved temperaturer omkring 5°C, mens lignende kopolymere som inneholder større mengder EEMA vil være bøyelige ved disse temperaturer.

IV. Termoplastiske polyuretanfilmer. Egnede filmer kan ekstruderes eller helles ut .fra oppløsningsmiddel. Egnede materialer og fremstillingen av disse beskrives i U.S.'patenter nr. 2.871.218. "Estan 5701" og "5702" ; har vist

seg spesielt egnet. "Estan 57°2" har vist seg som det beste av disse to stoffer.

Dette materiale støpes best ut som en tetrahydrofuran-eller aceton-oppløsning.

Egenskaper for en 0,025 ^ tykk film av "Estan 5702" er:

V. D.P. - 1620 g/m<2>/24 timer

<0>2-permeabilitet = 488O ml/m<2>/atmosfære/24 timer strekkstyrke (kg/cm<2>) 370

forlengelse 73O %

strekkmodul ved 3°0 % forlengelse (kg/cm<2>) < 35 hårdhet (Durometer A) 70 sprøhetspunkt ved lav temperatur (°C) ^-75

For fremstilling av ikké-kontinuerlig dekkmateriale kan man bruke alle materialer med høy vanndamp-permeabilitet forutsatt at disse stoffer ikke påvirkes av vann. Videre bør dette dekkmateriale være av en slik type at det virker som en skjerm for større partikler som f.eks. smuss.

Eksempler på stoffer som kan brukes for fremstilling av ikke-kontinuerlig basismateriale er mikroporøse filmer av .myknet polyvinylklorid (fremgangsmåte for fremstilling av slike mikroporøse p.v.c. filmer er beskrevet i britisk patent nr. 884.232), og visse typer ikke-vevede og vevede og strikkede, porøse tekstiler. Tekstiler som kan brukes som basismateriale omfatter ikke-vevede tekstiler av cellulose- eller syntetisk polymer-fibre som kan krympes og/eller legges pa en slik måte at man oppnår en elastisk tekstil. En foretrukket tekstiltype med de øriskede egenskaper av strekk i alle retninger forbundet med høy porøsitet og høy våtstyrke er en tekstiltype som bygger på ekstruderte, sammensatte syntetiske fibre,

forhandlet under varemerket "Heterofil".

Flere av de spinn-limte polyestertekstiler forhandlet under varemerket "Reemay" er egnet.

I enkelte tilfeller kan klebestoffet påføres direkte på underlaget (basismaterialet). I andre tilfeller kan det være nødvendig med et vanndampgjennomtrengelig sammenføyningsbelegg, kontinuerlig eller diskontinuerlig for å oppnå tilstrekkelig heft mellom klebestoffet og basismaterialet. For eksempel kan akrylfilmer og myknede PVC-filmer belegges direkte med enkelte klebestoffer uten behov for et grunningssjikt, f.eks. når klebestoffet er polyvinyletyleter. Når man imidlertid bruker et basismateriale som omfatter nylon, kreves et grunningssjikt for å oppnå tilstrekkelig klebekraft mellom klebestoffet og basissjiktet i våt tilstand. Man har funnet en egnet grunnings-forbindelse i en butadien/viny1-pyridinharpiks ("Gentac").

Når man benytter ikke-kontinuerlige basismaterialer, har oversiden av basismaterialet i enkelte tilfeller fliset seg sterkt opp og samtidig blitt skittent. Likeledes har klebestoffet en tendens til å slå gjennom basissjiktet, hvilket øker problemet med tilsmussing. Dette kan avhjelpes ved å påføre et tynt sjikt av bøyelig og strekkbart materiale på basissjiktets overflate. I tillegg til å forsterke overflaten kan dette belegget også ha tilpassede slippegenskaper når produktet benyttes i rulleform, f.eks. for bandasjering og plastring..Man kan bruke vanlige slippbelegg som polystearyl-metakrylat.

Når materialet skal brukes som kirurgisk bandasje, kan man feste en kompress til den klebebelagte overflate.

Kompressen kan være av vanlig type og om ønsket nedfelles in situ ved å påsette vertikalt orienterte fibre på overflaten.

Med fordel brukes en beskyttelseshinne for å dekke klebesjiktet, og denne beskyttelseshinne kan fjernes fra materialet umiddelbart før bruk.

Beskyttelseshinnen kan eventuelt bestå av et glatt slippbelagt papir, f.eks. silikonpapir, men andre tynne filmer som ikke reagerer med klebestoffet kan også brukes.

Det kontinuerlige parti av det selvklebende materiale i henhold til oppfinnelsen har fortrinnsvis høy oksygen-permeabilitet, spesielt i de tilfeller hvor materialet skal brukes som sårbandas-jer.

Når klebematerialet i henhold til oppfinnelsen lagres på en slik måte at klebestoffet kan komme i kontakt med dekkmaterialet, f.eks. hvis det lagres som en rull, må man sikre seg at klebestoffet ikke hefter for sterkt til basismaterialet. For eksempel kan basismaterialet være forsynt med et slippbelegg eller det kan være påført en beskyttelseshinne eller e.t belegg på klebeflaten.. Dette slippbelegg kan også være nyttig for å nedsette tilsmussing av filmen under bruk.

Om ønsket.kan basisfilmen eller klebesjiktet eller begge deler forsynes med tynnere områder i et visst mønster, f.eks. ved innstansing, for å øke permeabiliteten for damp og gass.

En av de foretrukne anvendelser for foreliggende oppfinnelse er som dekorative kosmetiske produkter, f.eks. neglbelegg, "eye liners", skjønnhetsflekker, teatermaskering som f.eks. rynke-fremkallingsmidler (festes på huden i strukket tilstand).

Foretrukne basis filmer for bruk som neglbelegg er copolymere av EEMA/HEMA (forutsatt at mengden HEMA ikke overstiger 30 %), EEMA/HPMA, MEMA/EEMA, kopolymere av MEMA med andre monomere som f.eks. MEMA/HEMA, EEMA/MMS og homopolymere av MEMA. Spesielt foretrukket er 80/20 (volum-%) og 75/25 (volum-%) kopolymere av

.EEMA/HEMA, 90/10 (volum-%) og 80/20, (volum-%) kopolymere av EEMA og MMA, og 80/20 (volum-$) kopolymere av EEMA/HPMA, 5O/5O, 60/40 og 70/30 MEMA/EEMA kopolymere, 90/10 (volum-#) og 80/20 (volum-Æ) kopolymere av MEMA/HEMA og kryssbundne varianter av disse polymere. Filmtykkelsen ligger fortrinnsvis på mellom 0,025 °g 0»075 Im'

De foretrukne klebestoffer for bruk i forbindelse med neglbelegg er polyvinyletyletere i form av kontinuerlige filmklebe-stoffer og oppskummede porøse klebestoffer. Klebestoffet påføres fortrinnsvis i en mengde på fra 5 til 75 g/m . Neglbelegg er fortrinnsvis skinnende, selv om de kan ha en matt finish. Filmen og/eller klebestoffet kan være farget eller pigmentert. Filmene kan være forsynt med trykket tekst.

Neglbeleggene lages fortrinnsvis som en mappe med to sett inneholdende seks enkelt-neglbelegg, ordnet etter størrelsen på et stivt underlag som papp.

Neglbeleggene fjernes fra neglene ved å trekkes av eller skrubbes med et spesielt oppløsningsmiddel. De materialegenskapene som foretrekkes for neglbelegg foretrekkes også for andre dekorative kosmetika.

Et annet særlig foretrukket anvendelsesområde for foreliggende oppfinnelse er selvklebende medisinske og kirurgiske bandasjer, omfattende førstenjelpsbandasjer og skiftebandasjer.

Absorbsjonskompressen anbringes vanligvis midt på det selvklebende materiales klebeflate og det hele dekkes fortrinnsvis med en beskyttelseshinne i form av film eller slippbelagt papir.

Om ønsket kan bandasjene anbringes i sterile pakninger, f.eks. sterilisert med etylenoksyd eller med bestråling.

De foretrukne basisfilmer • og klebestoffer er av samme type som angitt for neglbelegg.

Andre gode basismaterialer for dette formål er kontinuerlige termoplastiske polyuretanfilmer, f.eks. "Estan" -typene særlig "Estan 5702" og "5701", og elastiske tekstiler belagt med slike stoffer eller med poly-EEMA. Foretrukne diskontinuerlige basismaterialer er mikroporøs PVC, spinnlimte, ikke-vevede tekstiler, elastiske vevede tekstiler og strikkede tekstiler.

Andre foretrukne anvendelser av oppfinnelsen er på området kirurgiske bind. Dette kan utgjøre store bøyelige ark eller duker som er forsynt med et kontinuerlig klebestoffsjikt på i det minste en del av den ene overflaten.

Når bare en overflate belegges, kan det klebende over-flatearealet variere med bindets eller dukens form og man kan påføre et filmbelegg eller slippbelegg på klebestoffarealet. Denne beskyttelsesfilm eller belegg fjernes når man skal bruke bindet. Vanligvis lar man to kantpartier være uten klebestoff for at beskyttelsesovertrekket lett skal kunne fjernes. Eventuelt kan belagte kantområder dekkes av en separat beskyttelsesstrimmel. Bindene kan pakkes som en rull i steril pakning og deres form kan varieres for å passe til forskjellige kroppsdeler.

Foretrukne materialer både for basismateriale og klebestoff er som angitt for neglbelegg. Et annet foretrukket basismateriale er polyuretanfilm.

Om ønsket kan man tilsette et bakteriostatisk middel til det kirurgiske bind eller duk for å hindre at bakterier vokser på overflaten.

Man kan eventuelt forsterke det kirurgiske bindet, f.eks. kan bas<i>sfilraen forsterkes med et lett spinnlimt, ikke-vevet tekstil for å hindre at filmen rives istykker, om det kreves spesielt stor styrke.

Kirurgiske bind og bandasjer' som omfattes av oppfinnelsen har en rekke fordeler som følger: 1. Gjennomtrengelige for vanndamp og oksygen, vannav-støtende og.bakterieavstøtende. 2.. De kan sitte på plass på kroppen i lange perioder,

hvilket eventuelt gjør det mulig:

a) bindet kan påsettes på det aktuelle operasjonssted og en snittlinje markeres på bindet før operasjonen

starter.

b) snittet kan foretas nøyaktig gjennom bindet. Bindet forhindrer så infeksjon fra det omgivende område og

bindets kanter forsterker sårkantene.

c) snittet kan lukkes ved overflate-suturbånd eller -tape og om ønsket dekkes med selvklebende bandasje

(f.eks. skiftbandasje) som hefter til nevnte binds overflate, og det hele forbli i kontakt med kroppen inntil såret er grodd.

Det kan være en fordel at det kirurgiske bindet er gjennomsiktig, slik at såret kan observeres mens det gror.

Bindene har fortrinnsvis en matt overflate for å hindre .lysrefleksjon, særlig for bruk i operasjonssaler. Kirurgiske bind 'og bandasjer må ikke være aggressive mot huden, på grunn av at tilbaketrekningen av huden fra snittstedet ellers ville få bindet til å løfte seg og tillate blod og væske å komme inn mellom bindet og huden. Basismaterialet er fortrinnsvis antistatisk.

En annen anvendelse av foreliggende oppfinnelse ligger på området sutur-tape eller suturbånd.. For tiden blir sår som er oppstått enten ved uhell eller ved kirurgiske inngrep vanligvis lukket ved sying. Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer imidlertid små bøyelige bånd, strimler eller tape som kan brukes for å hindre et sår fra å åpne seg.

Strimlene bør ha tilstrekkelig stivhet og sammenheng til å oppnå dette. Suturstrimiene kan anbringes på et slippbelagt papir eller en film og pakkes i sterile pakninger som f.eks. en uttrekkspakning inneholdende film eller belagt papir. Suturstrimlenes form og størrelse kan varieres om ønsket. Følgende tre former har

imidlertid vist seg å være spesielt egnet..

1. Tynne strimler, f.eks. 3 x 75 mm, anbragt fem eller ti stykker på slippbelagt papir. 2. Rektangulære strimler, f.eks. 6 x 50 mm, med en midtre absorbsjonskompress, et ikke-klebende strimmelområde eller et midtre forsterket område, enten anbragt i grupper på et slippbelagt ark eller individuelt pakket med beskyttelsesovertrekk.

En "sommerfugl"-form med brede ender og smalt midtparti

enten anbragt i grupper på slippbelagte ark eller individuelt pakket med beskyttelsesovertrekk.

Foretrukne basismaterialer for bruk som suturstrimler er som angitt for kirurgiske bandasjer.

Foretrukne klebestoffer er polyvinyletyletere.

Suturstrimlene kan være helt eller delvis forsterket med vevede eller ikke-vevede tekstiler, f.eks. spinnlimte tekstiler som " Reemay'" ■ eller tekstiler laget a<y> "Heterofil"-f ibre. Tekstilforsterkning kan være innsatt i et hvilket som helst sjikt i suturstrimmelen, f.eks. i forbindelse med den ubelagte filmoverflate.

Suturstrimlene har fortrinnsvis en viss liten elastisitet som gjør det lettere å lukke såret. Strimmelen festes til sårets ene side og holdes under strekk mens det festes,til sårets andre side.

Suturstrimmelen har en rekke fordeler som nevnt j nedenfor: 1. Gjennomtrengeligheten for vanndamp og gass gjør at strimlene kan befinne seg på plass så lenge som 10 dager uten at huden irriteres eller sveller. 2. De vannbestandige eller vannavstøtende egenskaper forhindrer at strimlene faller av på grunn av inntrengning av vann eller uttrengning av sårvæske.

3. Strimlene kan brukes for vevs-transplantasjoner.

Et annet spesielt foretrukket område for foreliggende oppfinnelse ligger i elastiske selvklebende bandasjer og elastikk-bind. Disse produkter består av oppskårne lengder av selvklebende materiale som ovenfor, og er vanligvis oppviklet på ruller. Siden klebestoffet i enkelte tilfeller vil hefte kraftig til basismaterialet i oppviklet form, er det gunstig å benytte enten et slippbelegg på basisiraterialet eller et beskyttelseslag på klebestoffet.

Foretrukne kontinuerlige basismaterialer for elastiske bind er. Jropolymerfilmer av EEMA/HEMA, EEMA/HPMA, EEMA/MMA, MEMA/ HEMA og EEMA/MEMA forsterket med vevede eller uvevede tekstiler. Foretrukne diskontinuerlige basismaterialer for elastiske bind og bandasjer omfatter vevede og ikke-vevede tekstiler med god strekkstyrke .

Foretrukne basismaterialer for elastiske bandasjer er strikkede tekstiler som f.eks. strikkede nylontekstiler inneholdende elastiske tråder og bomullstekstiler med høy tvinnsno (elastiske bandasjer), som kan belegges med polyetoksy-etylmetakrylat eller termoplastisk polyuretan.

Det foretrukne klebestoff er polyvinyletyleter.

Basismaterialet for de elastiske bandasjer har fortrinns-.vis en høy strekningsgrad med høy elastisk gjenvinningsgrad mens basismaterialet som klebetape må være stivere men fremdeles bøyelig. Hovedfordelene ved bandasjer og stropper av denne type er at de er vannavstøtende men gjennomtrengelige for vanndamp og gass, slik at stropper og bandasjer kan heftes til huden uten irritasjon eller fremkalling av oppbløtt hud.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives ved hjelp av nedenstående eksempler. I disse eksempler er vanndamp-permeabili-tetene angitt i g/rn2/24 time r/40°G/80 % R.F.

• Eksempel 1

Den ene overflaten på et basismateriale i form av et lettvektstekstil (34 g/m ) laget av"Heterofil"-fibre basert på nylon, ble forsynt med et grunningssjikt av "Gentac" og deretter påførte man et klebestoff A (beskrevet nedenfor) på tekstilets grunnede flate i en mengde på 75 g/m • Vanndamp-permeabiliteten for det. fremstilte selvklebende materiale var $ 00.

Det klebestoffbelagte materiale ble oppskåret til førstehjelpspakninger i passende størrelser og påsatt en kompress på endel av klebeflaten. Førstehjelpsbandasjen ga gode resultater og fremkalte ikke oppsvelling eller oppbløtning av huden på grunn av for lav vanndampgjennomtrengelighet.

Eksempel 2

På overflaten av et basismateriale i form av lettvektstekstil (34 g/m<2>) av "Heterofil" basert på nylonfibre, påførte man et grunningsbelegg av "Gentac" og klebestoff B (se nedenfor), i en mengde på 70 g/m . Vanndamppermeabiliteten for dette selvklebende materiale var 835 *

Det selvklebende materiale ble formet til førstenjelps-pakninger ved oppskjæring i passende størrelser og påsetting av en kompress på en del av klebeflaten. Pakningene ga tilfredsstillende resultater og fremkalte ikke oppbløtning av huden på grunn av for lav vanndamppermeabilitet.

Eksempel

Man fremstilte en sammensetning ved å oppløse en copolymer (Shawinigan D 260) av akrylestere i et oppløsningsmiddelsystem bestående av toluen/heksan/etylacetat. Dette klebestoff ble kniv-utstrøket på en folie av mikroporøs polyvinylklorid med vanndamp-g jennorntrengelighet på 4500. Beleggets tørrvekt var 50 g/m .

Bandasjer og kompresser laget av dette materiale oppviste vanndampgjennonrtrengelighet på 550 og heftet godt til huden. Man kunne ikke fastslå oppløsning eller oppsvelling av huden ved forsøk.

Eksempel' 4

Man øket vanndampgjennomtrengeligheten for klebestoffet

i eksempel 3 ved å tilsette en polymetyl-vinyleter ("Lutanol M40").

En 50/50 blanding på tørrstoffbasis ble knivutstrøket på mikroporøs P.V.C.-folie i en tørrvektsmengde på 75 g/m • Bandasjer laget av denne kombinasjon oppviste vanndampgjennonrtrengelighet på 780. Bandasjene oppførte seg godt selv om klebestoffet basert på metylvinyletere alene ikke ble antatt å ha tilstrekkelig vannbestan-dighet for dette formål.

Eksempel 5

Klebestoffsammensetning C (se nedenfor) ble knivutstrø-ket på mikroporøse P.V.C.-folier med tørrstoffvekt på 72 g/m p.

Dette ga bandasjer med fuktighetspermeabilitet større enn den som ble oppnådd ved lignende sammensetninger basert på etylvinyletere uten polyhydroksy-propylakrylat (HPA), f.eks. en vanndampgjennonrtrengelighet på 555 °le øket til 667 ved tilsetning av HPA.

Eksempel 6

En uthelt film med tykkelse 0,063 mm bestående av.en copolymer av 80 volum-% EEMA og 20 volum-$ HEMA med underlagspapiret fra uthellingen fremdeles klebende til den c.opolymere folie, ble sprøytet med polyvinyletyleter-klebestoff oppløst i oppløsningsmid-del (klebestoff A). Klebestoffmengden utgjorde 16 g/m<2>. Klebestoffet ble tørket i en ovn og den belagte film påført et slippbelagt papir. Derpå ble utstøpingspapiret for'den opprinnelige folie fjernet og laminatet utskåret til et sett av individuelle neglbelegg. Filmen i seg selv hadde vanndampgjennonrtrengelighet på 1400, klebestoffet en vanndamppermeabilitet på 3000 og det ferdige neglbelegg en vanndampgjennonrtrengelighet på 960.

Forsøk viste at neglbeleggene oppførte seg som ventet og ikke ødela eller skadet neglen.

Eksempel 7

Man fremstilte en førstehjelpspakning ut fra en utstøpt film med tykkelse 0,05 mm (copolymer av 20 volum-% HM og 80 volum-io EEMA) og filmen ble belagt med 30 g/m polyvinyletyleter-klebe-stof f (sammensetning A). En beskyttelseshinne bestående av silikonbelagt pergament som slippmiddel (nr. E 1952 ).

ble påført på klebeoverflaten som hadde en vanndamp-gjennorntrengelighet på 69O.

Eksempel 8

Man laget et kirurgisk bind ut fra en utstøpt 0,05 mm tykk film (20 volum-$ HEMA og 80 volum-% EEMA-copolymer) med 16 g/m<2 >polyvinyletyleter-klebestoff (sammensetning A). Randpartiene langs de to motstående parallelle sider ble ikke belagt. Man påsatte et slipp-papir belagt med silikon som beskyttelseshinne på klebestoffet. Vanndamppermeabiliteten for det kirurgiske bind (uten beskyttelseshinne) var 1080.

Eksempel 9

Et spinnlimt, ikke-vevet tekstil ("Reemay" type 2415), vekt 55 g/m<2>, ble laminert på en utstøpt 0,05 mm tykk film (copolymer av 20 volum-$ HEMA og 80 volum-^ EEMA). Filmsiden ble belagt med 90 g/m polyvinyletyleter-klebestoff (sammensetning A) og slippbelagt papp ble påsatt klebeflaten. Laminatet ble oppskåret til 3 x 75 mm strimler som ble pakket i uttrekkspakning for bruk som suturstrimler. Suturstrimlene hadde en vanndampgjennonrtrengelighet på 340.

Eksempel 10

En film, 0,063 mm tykk, bestående av en copolymer fremstilt ved kopolymerisasjon av en blanding av 50 volum-% EEMA og 50 volum-$ MEMA, fremdeles med utstøpingspapiret heftet til filmen, ble forsynt med et trykkfølsomt klebestoff av polyvinyletyleter oppløst i oppløsningsmiddel (klebestoff A). Mengden klebestoff var l6 g/m 2. Klebestoffet ble tørket i ovn og den belagte film påsatt slippbelagt beskyttelsespapir. Derpå ble det opprinnelige utstryk-ningspapir fjernet og laminatet oppskåret til et sett av enkelte neglbelegg. Neglbeleggene (uten beskyttelsespapir) hadde vanndamp-* gjennorntrengelighet på 94-0.

Neglbelegg i henhold til dette eksempel ble gitt til 20 forsøkspersoner og brukt i 72 timer eller mer.

Undersøkelse av neglene viste at det ikke hadde skjedd merkbar innvirkning på neglene sammenlignet med vanlig nitrocellu-loselakk som kontrollprøve. Neglbeleggene hadde et fremragende utseende og forårsaket ikke irritasjon.

Eksempel 11

Førstehjelpsbandasje ble fremstilt ut fra en 0,05 111111 tykk film (av en kopolymer av 50 volum-$ MEMA og 50 volum-$ EEMA) og filmen belagt med 30 g/m polyvinyletyleter-klebestoff (sammensetning A). Beskyttelseshinnen besto av et pergamentpapir med slippmiddel av silikon (nr. E 1952) som-ble påsatt bandasjens klebeflate.

Bandasjen (uten beskyttelseshinne) hadde vanndampperme-abilitet på 78O.

Eksempel 12

Man fremstilte kirurgisk bind ut fra en 0,05 mm tykk film av en copolymer av 50 volum-% MEMA og 5° volum-% EEMA påført l6 g/m p polyvinyletyleter-klebestoff (sammensetning A). Randparti-. ene på de parallelt motstående sider ble ubelagt- Et silikonbehand-let slippapir ble påført som beskyttelseshinne. Bindet (uten beskyttelseshinne) hadde en vanndamppermeabilitet på 1080.

Eksempel 13

Et spinnlimt, ikke-vevet tekstil ("Reemay" type 2415)» vekt 55 g/m<2>, ble laminert på en utstøpt 0,05 mm film av en copolymer av 50 volum-$ MEMA og 50 volum- fo EEMA. Filmsiden ble bestrøket med 90 g/m p polyvinyletyleter-klebestoff (sammensetning A) og man påsatte et slippbelagt papir på overflaten. Laminatet ble oppskåret i 3 x 75 mm strimler som ble pakket i uttrekkspakning for bruk som suturtape eller -strimler. Suturstrimlene (uten beskyttelseshinne) hadde vanndamppermeabilitet på 350.

Eksempel 14-

Klebestoffsammensetning D (se nedenfor) ble knivbestrø-ket på silikonbelagt slippapir i en mengde på 60 g/m<2> tørrvekt.

Etter tørking påsatte man et spinnlimt tekstil ("Reemay 2415")"på klebestoffsiden og trakk av slipp-papiret. Små kompresser ble anbragt på klebestoffet og førstehjelpsbindene skåret ut. Bindene hadde vanndamppermeabilitet på 1100, heftet tilfredsstillende til huden og forårsaket ikke irritasjon eller oppbløtning av huden.

Eksempel 1* 5

Klebestoffsammensetning E (se nedenfor) ble knivbestrø-ket på slipp-papir i mengder på 40 g/m tørrvekt. Bet tørre klebestoff ble ved laminering overført til ikke-vevet spinnlimt poly-estertekstil med betraktelig strekkevne og evne til å gå elastisk tilbake til opprinnelig lengde (elastisk gjenvinningsgrad) (nr. 1520), (nr. 1520).

Dette ble oppskåret i strimler 75 mra brede og 1 m lange opprullet med mellomlag av silikonpapir for bruk som selvklebende pressbandasjer. Bandasjene hadde en "M.C.P." på 110 enheter.

Eksempel 16

Selvklebende materialer ble fremstilt ut fra dekkmaterialer av en polymer bestående av en 5^/50 blanding EEMA/MEMA og klebestoff A (se nedenfor). Det vedlagte diagram viser vanndamp-permeabiliteten for-disse forskjellige filmer i kurveform (log/log-skala) hvor vanndamppermeabiliteten (langs ordinaten eller y aksen) oppsettes mot klebestoffmengden (langs abscissen eller x-aksen)

(g/m<2>) for bare klebestoffet (linje A), klebestoff på 0,025 mm dekk-folie (linje B), 0,038 mm (linje C), 0,051 mm (linje D), 0,064 mm (linje E) og 0,076 mm (linje F).

Eksempel 17

En selvkryssbindende akrylester-copolymer i etylacetat-oppløsning ("Acronal KR 2156"), ble reverserings-valsebelagt på en 0,025 mm tykk polyuretanfilm (utstøpt av "Estan 5702"-oppløsnihg) til en tørrvekt på 60 g/m p for belegget.

Polyuretanfilmen med det fuktige klebestoffoppløsnings-belegg ble ført gjennom en varmlufts-tørkekanal ved 75°C som fikk klebestoffet til å skumme opp idet det tørket.

Ved oppviklingen ble det samtidig innført silikonbelagt slipp-papir på klebestoffet idet laminatet ble ført gjennom klem-valser med tilstrekkelig klemkraft til å presse sammen det meste av skummet (3>5 kg/cm<2> på drivsylindere i en Dixon-belegningsmaskin, modell l60, 30 cm bred).

Prøver av film/klebestoff ga et tall på 820 for vann-dampg jennomtrengeligheten.

Lignende film belagt med "Acronal KR 2156" mén ikke oppskummet, ga en vanndampgjennonrtrengelighet på 550 enheter.

Eksempel l8

Man laget et kirurgisk bind ved å belegge en 0,08l mm 0,005 mm) utstøpt copolymer-film fra en blanding av 50 volum-% MEMA og 50 volum-% EEMA med 50 g/m2 klebestoffsammensetning A. Randpartiene langs de motstående parallelle sider ble ikke bestrøket. Man påsatte slippbelagt papir på klebestoffsiden som beskyttelseshinne. Operasjonsbindet (uten beskyttelseshinne) hadde følgende egenskaper:

Eksempel 19

Man gjentok eksempel 10 med en 0,053 mm (+ 0,005 mm) film og klebestoffsjikt på l8 g/m p.

Vanndampgjennomtrengeligheten for filmen alene var l800 og filmen belagt med klebestoff 1050.

Eksempel 20

En 0,028 mm mikroporøs myknet PVC-film ble belagt med 60 g/m p klebestoffsammensetning A ved overføring fra silikonbelagt slipp-papir. Den belagte film ble oppkuttet til små plastere og brukt ved kliniske prøver på frivillige for leging av sår, kutt og oppskrapinger på fingrene. Blant de 5°0 plastere som ble brukt viste bare 3 tegn på oppsvelling og oppbløtning, som skyldtes at plasteret hadde sluppet fra huden og tillatt vann å komme inn. I alle andre tilfeller foregikk sårhelingen tilfredsstillende i løpet av undersøkelsesperioden, som varierte fra 5 timer til 3 dager.

Plastrene hadde vanndamppermeabilitet på 600.

Det vil forstås at de stoffer og materialer som er nevnt i eksemplene bare er illustrerende, og man kan benytte mange andre stoffer og materialer, f.eks. kan 5°/50 EEMA/MEMA copolymere i eksemplene 12 til 15 erstattes med 7O/3O MEMA/EEMA eller 6O/4O MEMA/EEMA copolymere.

Nedenfor følger klebestoffsammensetninger anvendt for fremstilling av ovenstående plastere, bind og bandasjer.

KLEBES TOFFS AMMENS ETNING A

Bakelitt "EDBD" 50 vektsdeler

Bakelitt "EHBM" 100 vektsdeler (i form av

oppløsning)

"Kelrez ZR142" 25 vektsdeler antioksydasjonsmiddel

""Nonex WSL") 3 vektsdeler 6O-8O petroleter 300 ml.

Bakelitt EDBC og Bakelitt EHBM ble blandet sammen ved hjelp av propellerrører og "Nonex WSL" og "Kelrex ZR142" ble tilsatt som en 25 %ig oppløsning i en del av petroleteren. Når massen var omhyggelig blandet ble den fortynnet til bruksviskositet med resten av petroleteren. Dette polyvinyletyleter-klebestoff hadde oksygen-permeabilitet , belagt på mikroporøs PVG-underlag, i en tykkelse på 0,032 mm (70 - 74 g/m<2>), på 5000 ml/m<2>/24 timer/atmosfærer.

KLEBESTOFFSAMMENSETNING B

Man fremstilte en klebestoffsammensetning ved å oppløse følgende ingredienser i 6O/8O petroleter:

KLEBESTOFFSAMMENSETNING C

Dette klebestoff ble fremstilt ut fra følgende ingredienser:

KLEBESTOFFSAMMENSETNING D

Man laget et klebestoff av følgende bestanddeler:

avtrekkingsmotstand fra stålunderlag beleggtykkelse 60 g/m2 (i henhold til B.S. 2J10) 530 g/cm bredde.

Vanndamppermeabilitet ved 60 g/m tykkelse (på film med vanndamppermeabilitet på 1915)> = 1075*

KLEBESTOFFSAMMENSETNING E

Man fremstilte klebestoff av følgende bestanddeler:

Følgende resultater ble målt ved beleggtykkelse 60 g/m :

Williams plastisitet Ko^° = 120

Vanndamppermeabilitet (på film med V.D.P. 1915) = 752.

Nedenfor følger beskrivelse av enkelte stoffer som inn-går i den generelle beskrivelse og i eksemplene.

Bakelitt " EHBM" er en polyvinyletyleter med høy viskositet og inneholdende 25 f° ikke-flyktige stoffer i heksan, en nedsatt viskositet ved 20°C på 4,0 + 5, plastisitet på 1,6 til 2,0 mm, flammepunkt under -7°C, spesifikk vekt 0,7299.

Bakelitt " EDBG" er en polyvinyletyleter med lav viskositet inneholdende 98 % ikke-flyktige stoffer, en redusert viskositet ved 20°C på 0,3 + 0,1, spesifik vekt ved 20°C = 0,973.

" Kelrez ZR 142" er et sink-resinat fremstilt ved reaksjon mellom sinkoksyd og harpikssyrer i delvis dimerisert kollofo-niumharpiks, inneholdende 9,6 % sink og med et sm.p. på l60 - l65°C.

" Acronal 40 D" er en vandig dispersjon av akrylpolymere (50 io faste stoffer) '

" Lutonal M40" ( vandig) er en myk polymer av metylvinyl-eter oppløst i vann (50 % faste stoffer)

" Gantrez M574" er en oppløsning av polymetylvinyleter

" Gelva D 2 . 60 " er en oppløsning av copolymere av akryl-alkylestere,

" Gentac" er en butadien/vinyl-pyridin-copolymer-latex. EEMA anvendt i eksemplene 8 - 15 inneholder for største-delen 2-etoksyetyl-metakrylat sammen med en meget liten mengde syre som forurensning.

HEMA anvendt i eksemplene 8-11 inneholder 2-hydroksyetyl-metakrylat i overveiende grad sammen med en meget liten mengde „,di-etylenglykol-monometakrylat, etylenglykol-dimetakrylat og metakrylsyre som forurensninger.

EEMA/HEMA copolymerfilmen fra eksempel 10 har en oksy-■ genpermeabilitet målt i henhold til B.S. 2782: 1965, metode 514A, lik 5000 ml/m /24 timer/atmosfære/tykkelse.

Polyhydroksypropylakrylatet ble fremstilt ved å poly-merisere hydroksypropylakrylat i etanol med benzoylperoksydkatalysa-tor til en fast gummipolymer oppløselig i etanol. Vanndamppermeabilitetene for en rekke av de benyttede kontinuerlige basismaterialer er onpført nedenfor:

Claims (5)

1. Klebende, trykkfølsomt, vanndamppermeabelt materiale for bruk på hud -og negler hos mennesker og dyr, omfattende et' basismateriale med et trykkfølsomt klebestoff på i det minste størstedelen av i det minste den ene av basismaterialets overflater som hefter til legemet, karakterisert ved at basismaterialet er diskontinuerlig og omfatter et ikke-vevet porøst materiale eller er kontinuerlig, slik at vanndamp-kan trenge gjennom ved intramolekylær diffusjon, og omfatter en synte-' tisk polymer med hydrofile grupper, og at klebestoffet er kontinuerlig slik at vanndamp kan trenge gjennom ved intramolekylær diffusjon, og omfatter en akrylatester-kopolymer eller en blanding av vinyletere, idet både basismaterialet og klebestoffet er vanntette, vanndamppermeable og er upåvirkelige av vann, slik at de ikke sveller ved kontakt med vann, og at klebestoffet har en vanndamppermeabilitet på minst 500 g/m<2>/2M timer/40°C/80 % relativ fuktighet..

2. Materiale ifølge krav 1, karakterisert ved at basismaterialet omfatter en kopolymer av et hydroksy-alkylakrylat eller -metakrylat med et alkoksyalkylakrylat eller -metakrylat og eventuelt en mindre mengde av en ytterligere monomer, en homopolymer av et alkoksyalkylakrylat eller -metakrylat (lineært eller kryssbundet) eller en kopolymer av et alkoksyalkylakrylat eller -metakrylat med et alkylakrylat eller -metakrylat eller en kopolymer av to forskjellige alkoksyalkylakrylater eller -metakrylater.

3. Materiale ifølge krav 1, karakterisert ved at basismaterialet inneholder en termoplastisk polyuretanfilm.

4. Materiale ifølge krav 1, karakterisert" ved at basismaterialet er en mikroporøs film av myket polyvinylklorid .

5. Materiale ifølge krav 1- 3, karakterisert ved at basismaterialet er forsterket med eller består av et ikke-vevet tekstil.