NO862819L - Innretning for omstabling av en stabel bilder. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en innretning for syklisk omstabling av en stabel rektangulære eller kvadratiske bilder eller en såkalt bildefremviser.

Bildefremvisere kjennes fra blant annet US-PS

4 238 898, 4 238 899, 4 241 528, 4 241 529, 4 245 417, 5 259 802 og 4 376 348. I alle disse foreligger det prin-sipp at en stabel bilder, særlig diapositivbilder, opptas av to innbyrdes uavhengig forskyvbare rammedeler, hvorved den ene rammedel fremviser et betraktningsvindu. Ved en fullstendig bevegelsessyklus for rammedelene (eksempelvis utført i form av et hus og en skyver) - dvs. fullstendig separering og fullstendig sammenføring igjen - tas et bilde fra stabelen ved dennes ene ende og føres igjen tilbake til stabelen ved den andre ende. For dette fremviser bildefremviseren følgende komponenter: En skilleinnretning som tar ut ett enkelt bilde fra stabelen, en tilførselsinnretning som tilfører bilder til skilleinnretningen, en holdeinnretning som holder tilbake det enkelte bilde som er separert fra stabelen og hvor dette bilde da plasseres i en av rammedelene, mens den resterende del av stabelen, i det etterfølgende kalt reststabelen, beholdes i den andre rammedel, og en førings-innretning som fører det separerte enkelte bilde slik at det kommer tilbake til stabelen på dennes motsatte side.

Når man anvender en slik bildefremviser for diapositiver, oppstår problemer grunnet de spesielle egen-skaper bildene har, enten ved at de er svært tynne, av størrelsesordenen 1/4 mm, eller fordi bildene på grunn av fuktighet eller statisk oppladning kleber til hverandre. Bildene består oftest av en lagoppbygning av papir og kunst-stoff. Dette medfører at bildene ved vekslende omgivelses-betingelser vris og krummes. Dessuten har de en tendens til å hefte eller klebe til hverandre på grunn av fuktighet eller statisk oppladning.

Bortsett fra dette fremstilles diapositiv-

bilder i kopieringsinstitusjoner av materialruller med relativt små toleranser. Deretter kuttes de ferdige diapositiver fra rullebanen, hvorved det kan oppstå betydelig større dimensjonstoleranser. Hvis en bildefremviser fylles med

en stabel diapositiv-bilder, må skiftsyklusen foregå pålite-lig såvel for et ekstremt langt såvel som for et ekstremt kort diapositiv, hvorved begge disse ytterligheter kan forekomme i samme stabel.

Skiftsyklusen foregår slik at et bilde beveges parallelt med sitt eget plan og parallelt med et av sine par sidekanter fra en stabelside og sideveis til "under"

de resterende bilder i stabelen, heretter kalt reststabelen, deretter forskjøvet over til den andre stabelside og til slutt på ny i motsatt retning ført sideveis til reststabelen for å sammenfalle med denne. Ved diapositiver kan denne bevegelse utføres parallelt med et hvilket som helst par kanter, hvis avstanden mellom disse kanter holdes (rulle-bredden av utgangsmaterialet). Forskyvningsdistansen for rammedelen som fører bildet må da avspennes slik at et bilde med den lengst tenkelige lengde kan forflyttes. Herved viser det seg at ved omstabling av ekstremt korte diapositiver, oppstår det sjelden særlige problemer.

Den foreliggende oppfinnelse har som formål å skaffe til veie en innretning for syklisk omstabling av en stabel bilder og hvor innretningen særlig er egnet for diapositiv-bilder.

Oppgaven løses ved at det bilde som fraskilles under omstablingen samtidig sikres mot dreining om en akse som står vinkelrett på bildets hovedplan og uavhengig av siderettede begrensninger i bildets bevegelsesbane.

Man går herved ut fra at målene på diapositiv-bildene i disses bevegelsesretning under omstablingssyklusen - dvs. også i bevegelsesretningen for de to rammedeler - er tilstrekkelig nøyaktige til å muliggjøre at et uttrekk og en fremvisning er lik de øvrige.

Forskjellen i dimensjoner gir nemlig problemer selv om de tilsynelatende ikke gir noen vanskeligheter for skiftforløpet. Den bane som hvert diapositiv gjennomløper ved omstablingen, begrenses sideveis av veggene i rammedelene, hvis innbyrdes avstand må være tilstrekkelig stor til å kunne romme den største forventede fotobredde. Dette betyr at hvert diapositiv som er kortere eller smalere, ikke føres parallelt med veggene, slik at det kan oppstå en viss dreining i dette "frirom", og dette betyr igjen at bevegel-sesdistansen for rammedelene kanskje ikke lenger er tilstrekkelig for en korrekt bildeomskifting, eller at diapositivet vil støte mot eller bli hengende et eller annet sted.

I denne forbindelse er risikoen for dreining på ingen måte ubetydelig; Diapositiv-bilder viser hyppig, som allerede omtalt i det ovenstående, betydelig heftegenskaper på grunn av statisk opplading eller fuktighet. Da slike bilder dessuten sjelden er fullstendig plane, er det ikke forut-sebart hvor et heftsted mot det nærmest liggende bilde eller mot en del av konstruksjonen som støter inntil bildet, vil kunne oppstå. Uten sikring mot dreining ville dessuten kun svært små momenter være tilstrekkelig til å bevirke en dreining.

Ytterligere fordeler og utførelser ifølge oppfinnelsen vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse og de etterfølgende krav.

Oppfinnelsen v% J. også forstås bedre ved hjelp av de ledsagende tegninger som,viser utførelseseksempler, og hvor fig. 1 viser i oppriss og delvis utskåret en bildefremviser med delvis uttrukket skyver, fig. 2-10 viser snitt og detaljer av bildefremviseren ifølge fig. 1, fig. 11 og 12 viser en alternativ utførelsesform av innretningen vist på fig. 9 og 10, fig. 13 viser en ytterligere utførelsesform av en bildefremviser i oppriss og delvis utsnitt med uttrukket skyver på en halvdel av figuren, fig. 14 - 46 viser snitt og detaljer av bildefremviseren ifølge fig. 13, og fig. 47 - 62 viser alternative skilleinnretninger.

Den bildeveksler som er vist på fig. 1-10 omfatter som første rammedel et hus 12 og som andre rammedel en skyver 14 for opptak av en bildestabel, hvorved skyveren 14 er uttrekkbar fra huset 12, men med et begrenset be-vegelsesomfang på grunn av anslag 16 på skyveren og mot-anslag 18 i huset. Etter uttak er skyveren igjen innskyvbar. Skilleinnretningen dannes av en separatorbro 20. Tilførsels-innretningen er utført som haker 22 som sitter på bladfjær-armer 24. Holdeinnretningen for å holde reststabelen i skyveren dannes likeså av separatorbroen, mens det separerte enkelte bilde i huset holdes ved sammenvirkning av skinner som er forsynt med et heftbelegg 26 og er anordnet stasjo-nære i huset, hvorved det enkelte bilde klemmes mot heftbelegget 26 og i tillegg holdes av ruller 28 som bringes til omløp ved kontakten med dette. Endelig blir føringsinnret-ningen utført ved bladfjærpar 30 såvel som enkeltvis utformede fjærarmer 32 i forbindelse med fjærarmene 24.

Fjærarmene 24 og 32 trykker i innskjøvet tilstand for skyveren 14, bildestabelen (ikke vist på fig. 1) mot et betraktningsvindu hvis indre kontur er gitt henvis-tallet 34. Det bilde, eksempelvis et diapositivbilde, som ligger øverst i stabelen, skal ligge mest mulig plant, og for dette formål finnes ribber 40 i huset og som ligger på undersiden av et gripestykke-skyveledd 38 og på dettes motsatte side, idet ribbene 40 støter bildets omkrets i et plan som fastlegges ved sideribber 36.

Fig. 1 viser skyveren 14 i delvis uttrukket stilling. I innskjøvet stilling ligger separatorbroen på den andre side av ribbene 40, men da separatorbroen deretter står overfor betraktningsvinduet 35 som tilsvarer høyden på disse ribber 40, har separatorbroen innsnitt 42 for å kunne passere ribbene 40.

Støtte av stabelens kanter skjer på siden (dvs. parallelt med uttrekksretningen) ved hjelp av skyverskinner 44. Sett fra fronten, dvs. den side av skyveren som ved fullt uttrekk ligger lengst fra huset, støttes stabelens kanter av en anslagsflate 46 på et gripestykke 48 som er anordnet sen-tralt, såvel som ved sideliggende anslagsflater 50 på skyveren. På den motsatt liggende ende støtter stabelens kanter seg på anslag 52 utformet i huset, og for disse anslag har separatorbroen likeledes utsparinger 54 for gjennomgang, hvorved disse utsparinger 54 er vesentlig dypere enn de innsnitt 42 som tillot skyveren å passere ribbene 40. Side-ribben 36 strekker seg videre inn i skyverens indre ved et nivå som tilsvarer det som er gitt fra overkanten 55 av skyverskinnen, slik at bildene ikke kan gli over skinnens kant. Tilsvarende virkning finner sted mellom på den ene side separatorbroen og på den annen side ribbene 40.

Ribben 36 rager lenger inn i skyveren 14 enn . det nivå tilsier som defineres av overkanten 55 av skyverskinnene 44, og således unngås at bildene glir ut sideveis over disse. En tilsvarende virkning oppnås dessuten på den ene side mellom separatorbroens 20 deler og på den annen side ribben 40.

Gripestykket 48 har en overplate 56 på husets betraktningsvindu-side og en underplate 57 som er bredere enn overplaten. En dekkvegg 58 i huset omgir betraktningsvinduet som en ramme og har et utsnitt 59 i området ved overplaten. Den vegg i huset som ligger på motsatt side av betraktningsvinduet har en innpressing 60 for underplaten 57. Som en følge av dette har innretningen i lukket tilstand en hovedsakelig rektangulær kontur uten fremstikkende deler og er i seg selv lukket.

Huset og skyveren er utført av sprøytestøpt plast. Skyveren, som er i ett stykke, omfatter skyverskinner, separatorbro, gripestykke og en tverrvegg 61 som forbinder gripestykket med skyverskinnene. Skyverskinnene har L-formet tverrsnitt.

Huset består av tre sammensatte deler:

Et underdeksel 62 med husets bunn 63, et rammeformet overdeksel 64 med utsparing for et innsatt betraktningsvindu 35. Huset er avstivet i skyverbevegelsens retning ved at for-bindelsene mellom overplaten og underplaten er utført som en dobbelvegg, vist på fig. 6. Husets enkelte deler kan være sammensveiset eller de kan sammenføyes ved hjelp av en sneppertanordning.

Betraktningsvinduet har rundt sin hovedflate en smal fremstikkende kant 66, slik at selve betraktningsvinduet ligger noe fremskutt i forhold til den omsluttende ramme. På undersiden av husets bunn 63 finnes en komplemen-tær fordypning 67 som passer til konturen av kanten 66, slik at flere hus kan stables oppå hverandre.

Ved uttrekking av skyveren ut av huset, gripes denne med en hånd ved over- og underplaten på gripestykket, mens operatørens andre hånd holder huset fast. På den frontsidige - altså den side som vender fra separatorbroen

- kant på de bilder som ligger på fjærarmens ende, får

hakene 22 grep, slik at et visst antall bilder - avhengig av hakenes høyde - tilføres skilleinnretningen. Denne skilleinnretning er utført som en gjennomgangsspalte som begrenses på den ene side av to fremspring 68 utformet på innersiden av husets bunn (i utførelseseksemplet), og på den annen side av sko 69 på den underside som vender mot disse fremspring 68. Skoene 69 er innsatt i separatorbroen og på fig. 7 og 8 er dette vist hhv. i snitt og sett forfra.

Til hvert fremspring 68 hører en sko 69, og hvert system fremspring/sko er anordnet på begge sider av et symmetriplan 70. Skoene er ført langsetter i separatorbroen,

er båret av et nålelager og forspent av en innlagt trådfjær 71. I hver sko befinner det seg ut over dette en liten rulle 28 som er dreibar om en akse loddrett på uttrekksretningen, og denne lille rulle 28 rager noe ut av skoen.

På fig. 3 ser man hvordan stillingen for fremspringet 68 ligger, idet det stikker rikelig utenfor tykkelsen for et diapositiv og utenfor planet for husets bunn som overflaten av et heftbelegg 26. I hvilestilling for skyveren ligger skoens nederste avsnitt et visst stykke fra fremspringets kant 72, og den flate av separatorbroen som vender fra stabelen er kileformet skrådd slik at separatoren ved glidning på stabelkanten griper bildenes motlig-gende kant ved hjelp av haken 22 og glir langs den skrå-nende flate i retning mot fremspringets nærliggende kant 72. Kun den ledende kant av et enkelt bilde får så god plass mellom skoen 69 og heftbelegget 26 at dette bilde kan føres inn i stabelen som underste bilde i den spalte som dannes mellom skoen 69 og heftbelegget 26, såfremt denne spalte holdes åpen ved hjelp av fremspringet 68. Alle øvrige fotos som medføres av haken 22, vil støte mot separatoren selv eller mot dennes sko med den følge at haken glir vekk fra fotoenes endekant.

Når den kant av skoen 69 som ligger bakerst i forhold til uttrekksretningen passerer kanten 72 av fremspringet 68, senkes skoen under virkning av trådfjæren 71 slik at rullen 28 legger seg på det adskilte enkelte bilde og presser dette mot det klebebelegg 26 som vender mot bildet, slik at det holdes fast i huset - dvs. i dettes første rammedel. Den resterende del av stabelen, heretter kalt reststabelen, trekkes så ut med separatoren sammen med skyveren inntil denne er fullt uttrukket.

I denne forbindelse må det passes på at fjærarmene 32 også passeres av separatorbroen. For at de ikke under gjennomløpingen ved den ende som griper stabelen ikke skal belaste det adskilte bilde fra undersiden, trykkes de under en bestemt periode av uttrekksbevegelsen i retning av husets bunn. Til dette formål er på skyverskinnene 44 anordnet spesielt utformede styresko 73 som rager sideveis ut fra ansatser 74 på fjærarmene og holder armene ved et deluttrekk avhengig av lengden. Ytterligere styresko 75 på skyverskinnene løper på fjærarmene 24 til en utvidelse 76 så snart det enkelte bilde klemmes sikkert fast mellom heftbelegget og rullen, og derved trykkes disse armer likeså vekk fra betraktningsvinduet, slik at man uten hindring kan fylle på ytterligere bilder eller fjerne bilder.

På den side av separatoren som ligger mot stabelen blir fjærarmene 32 etter et kort forløp frigitt, slik at de igjen kan gripe under det enkelte foto og litt etter litt føre dettes bakre kant i retning mot betraktningsvinduet for til sist å bringe kanten under virkning av fjæren til husets overside. Da de frie ender av fjærarmene er av-rundet, men da på den annen side disse kanter skal fast-klemmes sikkert i sin endelige stilling, finnes på fjærarmene nok et kort stykke som er rettlinjet utformet, og hvilket stykke er vist på fig. 4 med henvisningstallet 77. Den avrundede fjærarmende finner derved plass i en utsparing på innersiden av husets deksel, denne utsparing er vist på fig. 5 og har fått henvisningstallet 78.

De to haker 22, de to sko 69, heftbelegget 26 og fjærarmene 32 ersamtlige anordnet symmetrisk i forhold til midtplanet for den samlede innretning, og de to haker 22 ligger nærmest mulig en linje som ligger loddrett på dette symmetriplan. Dette medfører at det bilde som skal veksles kan utføre denne veksling uten dreining dersom det ikke på grunn av underdimensjon føres mot skyverskinnene. Dimensjonstoleransene av diapositiver er nemlig forskjellig i lengde- og tverretningen ved samme nominelle størrelse:

Da papiret i utviklingslaboratoriene føres fra ruller og

har temmelig nøyaktig bredde, fremkommer en viss toleranse på dette mål, men da papiret blir kuttet i noe forskjellig lengde er det naturlig at lengdemålet har større toleranse-grense enn tverrmålet, og det foretrekkes at diapositivene plasseres slik i skyveren at den snevreste toleranse sammen-faller med skyverens bevegelsesretning.

Det adskilte enkelte bilde, som til nå kun er beskrevet fastklemt ved sin ene kant, heves nå i sin helhet mot betraktningsvinduet. Til dette tjener de allerede beskrevne bladfjærer 30 med frontsidige armer 79 og bakre armer 80, som - som det fremgår tydelig av fig. 5 - holder det enkelte bilde og støtter dette slik at det ved skyverens tilbakeførings-bevegelse på ny opptas av stabelen. I lukket tilstand av innretningen og under uttrekksbevegelsen av skyveren - i det minste under den første del av denne - er fjærarmene 79, 80 trykket av skyverskinnene i tilpassede utsparinger i huset, noe som er synlig på fig. 6.

I begynnelsen av skyverens tilbakeføringsbevegelse klemmes det enkelte bilde av fjærarmene 32 foran anslagene 52 i huset og støttes da i retning av separatorbroen på fire punkter av fjærarmene 79 og 80. Den tverrkant av fotoet som da vender mot separatorbroen kan henge ned, men siden den side av separatoren som vender mot denne kant er kileformet avskrådd, blir kanten gradvis hevet etterhvert som separatorbroen løper over den. Mellom overkanten av separatorbroen og husets deksel befinner det seg en spalte som er rikelig dimensjonert for gjennomløpet av bildene. Faren at et bilde skal komme til å støte mot den kant av reststabelen, medført av skyveren, som ligger mot dette bilde, motvirkes derved ved at husets deksel har indre presskanter 81 som holder stabelen under høyden av separatorens overside. Disse presskanter 81 ligger i flukt med ribbene 40, slik at de stemmer overens med de tilsvarende utsparinger 42, 54 på separatorbroen.

Skyvedelen 38 på gripestykket er glidebevegelig

i dette og står under fjærforspenning i husets retning, som antydet på fig. 3. Ved innskyvning av skyveren treffer skyve-delens 38 fri kant 82 på et anslag 83 i huset,hvorved skyvedelen 38 presses inn i gripestykket og hindres i å stikke frem i det synlige rom som betraktningsvinduet utgjør. Etter uttrekkingen, derimot,hindrer skyvedelen 38 de bilder som ligger i skyveren fra å falle ut. For bildevekslingen kan

den trekkes tilbake for hånd, og dette lettes ved en finger-kant 84. Man kan trykke ut bildene fra undersiden ved å gripe dem mellom skyverskinnene, eller ovenfra under gripestykket.

Ved det forløp som er beskrevet hittil, holdes alltid det adskilte foto i huset. Det er umulig eller ikke mulig uten videre å ta dette bilde ut av innretningen. For å kunne ta ut stabelen, selv når denne består av kun ett bilde, er det derfor anordnet en særlig innretning.

I huset befinner seg en forskyvbar styrebro 85 som holdes ved hjelp av klammere 86 utformet i selve huset. Styrebroen 85 har et styrehode 87 som går gjennom husets bakvegg 88 og rager noe ut. over konturen av bildeveksleren. Ved finger-press på styrehodet 87 løper styrebroen 85 på kiler 89 på husets bunn og heves derved i retning mot betraktningsvinduet. Bredden av styrebroen 85 passer nøyaktig inn i en tilsvarende utsparing 90 i separatoren og sperrer ved skyverens fulle ut-trekning gjennomgangsspalten for skilleinnretningen, slik at ethvert bilde som måtte befinne seg i innretningen må bli ført ut av skyveren ved dennes uttrekksbevegelse. Nær skyverens ytre endestilling løper dennes separatorbro over en fremstikkende nese 91 på styrebroen 85, og denne nese 91 fjærer ned-over. Når skyveren igjen skyves inn, presser først separatorbroen styrebroen tilbake til sin utgangsstilling før den på

ny frigis ved ny tilbakefjæring av nesen 91.

Som omtalt ovenfor holdes bildene i en viss avstand fra betraktningsvinduets gjennomsiktige plate ved hjelp av de omtalte organer, hvorved disse under bildevekslingen ikke kommer i berøring med selve bildeoverflaten, hvilket kunne bety risskader på bildene. Det ligger likevel en fare for dette når bildene ikke (alltid) er helt plane, men som det ofte kan forekomme, innehar en krumming, enten i lengde-eller i tverretningen. Ved krumming i lengderetningen hjelper ribbene 36 som virker på hele uttrekksbevegelsen. I det tilfelle hvor krummingen ligger i tverretningen derimot, kommer skyvedelen 38 i gripestykket til virkning, imidlertid ville det avsnitt av separatorbroen som ligger overfor skyvedelen knapt være i stand til å oppta de betydelige spenninger som ligger i en relativt tykk stabel av ensartet krummede bilder.

Av denne grunn er det på skyverens fremvegg og

nær skyverskinnene, på undersiden av anslagsflåtene 50,anordnet skråflater 92 som ligger hovedsakelig parallelle med den separatorskråflate som ligger overfor disse. Bildene ligger således noe skrått stablet mellom separatoren og skrå-flåtene, hvorved hoveddelen av spenningene i stabelen blir fordelt over den totale separatorflate. Utover dette befinner det seg i midten av separatorbroen en forhøyning 93 som opptar restspenningen av de enkelte bilder som støttes mot den an-slagflate 50 som står vinkelrett på bildekanten.

Når operatøren har startet en bildevekslingsbe-vegelse, så må denne bevegelse gjennomføres fullstendig for å kunne bringe innretningen tilbake til utgangsstillingen. Man kan således ikke trekke skyveren halvt ut og så skyve den inn igjen.

Dette hindres av en mekanisme som er vist i detalj på fig. 9 og 10. På huset finnes en tannstang 94 innpressetfog denne tannstang står i inngrep med et tannhjul 95 som er utført i ett stykke med sin aksel 96. Akselen 96 sitter i et av-langt hull 97 som har utstrekning parallelt med tannstangen 94 i skyverskinnen 44, idet akselen ved hjelp av en liten bladfjær 98 som har anlegg mot huset,presses mot tannhjulet og holder dette på plass.

Det avlange hull 97 er inndelt i to deler ved hjelp av en ribbe 99, og akselen 96 har kun et lite sidespill i hullet. Endelig befinner seg på begge sider av det avlange hull 97 på skyveren sperreneser 100, 101 som ligger i planet for tannhjulets tannkrans og kan gå i inngrep med dette ved hjelp av sine spisser.

Man skal notere seg det viktige faktum at holdeinnretningen som omfatter rullen 28 i samvirke med heftbelegget 26 gjelder for størstedelen av skyveruttrekket, men for den siste del av skyveruttrekket og like før skyveren når sin endestilling, kommer også fjærarmene 32, idet de holder fast det enkelte bilde, inn som en "fortsettelse" av holdeinnretningen.

Som det fremgår av den ovenstående beskrivelse, frigis det enkelte blad eller bilde som veksles, ikke under hele vekslingssyklusen, men gripes i det minste ved to punkter og sikres mot dreining. Bildet holdes således under konstant kontroll, her med aksesymmetriske organer.

De kanter av skyverskinnen som ligger parallelle med stabelen, og på hvilke det adskilte blad støttes, kan ikke ha en større innbyrdes avstand enn at et kort bilde som ligger med sin kant direkte mot en sidekant av skyverskinnen som står vinkelrett på bildet, fremdeles holdes ved sin motsatte kant mot den motsatt liggende skyverskinne.

Som beskrevet ovenfor, har innretningen et betraktningsvindu i husets overdeksel. Målene for dette betraktningsvindu er høyst så stor i en retning som ligger på tvers av bevegelsesretningen, at det kortest mulige bilde, også når det ligger forskjøvet vekk fra sentrum, ikke vil synes med kanten i vindusfeltet. Tilsvarende gjelder for ribbene 36, og den samme betraktning gjelder også for fjærarmene 79 og 80 og i det hele tatt for alle de elementer som griper tak i bildets flater.

Den ovenfor beskrevne og fremstilt utførelse av

fjærsystemet, dannet av de parvis anordnede fjærer med fjærarmene 24 og 32, hvor fjærene er utskåret i ett stykke, opp-fyller totalt fem funksjoner: Først og fremst danner de tilpassede haker 22 tilførselsinnretningen, hvorved hakene til

sist tar med kun ett blad i skilleinnretningen. For det andre danner begge armene i fellesskap - nærmere bestemt de fire armer på de to fjærer - et pressystem som trykker stabelen på en tilpasset måte mot betraktningsvinduet ved stille-stående innretning. For det tredje tjener armen 32, etter at den er passert av separatoren, til å føre det enkelte bilde mot husets deksel og der som en fjerde funksjon klemme bildet fast. For det femte er armene 32 tilstrekkelig tett anordnet mot heftbelegget 26 til at de kan separere bildet fra dette selv om bildet på grunn av statisk oppladning på heftbelegget sitter fastheftet mot dette. Man skal her merke seg at armen 32 er anordnet og utformet slik at den kan passeres av separatorbroen uten at dette fører til noen som helst forstyrrelse av en hensiktsmessig betjening.

Fig. 11 og 12 viser en variant av sperreinnret-ningen ifølge fig. 9 og 10. Av rammedelene er kun antydet de avsnitt 12 hhv. 14 som står overfor hverandre. I en av disse rammedeler, her rammedel 14 finnes en klemrulle 108 dreibar om en tapp 106 og denne tapp sitter eksentrisk. Klemrullen har en stift 110 på motsatt side av klemrullens største fri flate, og om denne stift 110 griper den ene bladfjær 112 som er festet på rammedelen 14. Ved bevegelse i pilens retning ifølge fig. 11 kan klemrullen svinge ut, men i motsatt retning bringer den begge rammedeler i klem. I rammedelenes endestilling støter klemrullen på en utsparing 114 i den andre rammedel og klemrullen kan derved dreies fritt ca. 90°

i den motsatte retning av skyveretningen, inntil stiften 110 igjen ligger an mot fjæren 112.

De ovenfor beskrevne to sperreinnretninger virker på en måte som et friløp, dvs. at de først innkobles i ende-stillingen av de to rammedeler og der kobler om i forhold til hverandre.

På fig. 13 - 46 er vist et ytterligere ut-førelseseksempel av bildefremviseren. I huset 12 er skyveren 14 forskyvbart opptatt, huset 12 danner den første rammedel og skyveren 14 den andre rammedel. Uttrekksbevegelsen begrenses grunnet et lager 116 som løper mot et anslag 18 som vender inn mot huset og hvor selve lageret 116 er utformet i skyverskinnen 44. Huset er også her bestående av et over deksel 64 og et underdeksel 62, hvis ytre kanter i sammen-skrudd tilstand griper passende inn i hverandre og da i området mellom skyverskinnene 44 og den ytterkant av huset som ligger parallelt med disse. For dette formål er anordnet føringshyIser 118 for skruestammer 120 utformet på underdekselet, så vel som forsenkninger 122 for skruehoder 124 på ut-siden, mens overdekselet har samvirkende koaksialt anordnede låsehylser 126, hvori skruene selv danner gjenger ved inn-skruingen. I overdekselet 64 er betraktningsvinduet 35 innpresset og de deler av overdekselet som ligger under dettes kantområde er ikke synlig, da dette område av betraktningsvinduet er gjort matt. På fig. 11 er konturen av det midlere, transparente parti av betraktningsvinduet angitt med henvisningstallet 34.

Funksjonsmessig er det få forskjeller mellom ut-førelseseksemplene ifølge fig. 1 — 10, så det anses unød-vendig å omtale annet enn de viktigste forskjeller.

Her er fjærarmene 24, 32 og 80 sammenfattet til en stanse- og bøyedel og bragt i stilling ved hjelp av fremspring 128 og deretter fastbukket i kald tilstand. Derimot er fjærarmene 79 adskilte byggeelementer, men også disse blir bragt i stilling på underdekselet ved hjelp av spesielt utformede fremspring og deretter fastbukket i kald tilstand. For at denne fjærarm skal kunne heve det bilde som er ad-skilt tidligst mulig, har den tilsvarende skyverskinne 44 utsparinger 130. Den sikre fastholdelse av det enkelte bilde foregår under denne fase av skiftsyklusen ved hjelp av fjærarmene 80 som trykker den kant av bildet som vender mot skyveren oppover ved klemming.

Heftbelegget 26 kan av og til holde det adskilte enkelte bilde så fast at fjærarmens 79 kraft ikke er tilstrekkelig til å heve den bildekant som vender mot skyveren. Fig. 19 og 20 viser en første mulighet hvor denne kant frigjøres fra heftbelegget med en tilleggskraft.

De to heftbelegg 26 er da utført som striper og er anordnet på hvert sitt særlig utarbeidede trinn 134. På begge sider av heftbelegget 26 har trinnet 134 særlig utformede fjærbroer 132 som kan gli oppover forbi separatorbroen 20 som hjelpefjærer og fjærende løfte bildekanten. Alternativt kan spesielle metallfjærblad 136 være anordnet for dette, som vist på fig. 21 og 22.

Utformingen av trinnene 134 fremgår av fig. 32 og 33. Man ser at de er montert speilsymmetrisk, slik at de ved begge ender har fremspring 68 med kanter 72. Grunnen til dette beror på at det ikke er nødvendig med noen sortering når trinnene automatisk er påført heftbelegget. Imidlertid er i tillegg anordnet hull 138, gjennom hvilke løpekiler 140 for separatorbroen rager, utformet på husets underdeksel og på den side som vender mot gripestykket. Festet av trinnene i underdekselet skjer ved inntrykking av nesene 142 i de tilsvarende spor i husets underdeksel, og den eksakte posisjonering skjer ved hjelp av én av to tapper 144, nemlig ved hjelp av den tapp som vender fra skyverens grep, mens den andre tapp er anordnet i et avlangt hull på siden av huset.

Trinnene 134 danner samtidig styring for det hode 87 som er anordnet i symmetriplanet, og denne anordning og funksjonsmåten vil fremgå skjematisk av fig. 23 - 25. Fig. 23 viser da driftsstillingen, dvs. i den stilling hvor hodet 87 gjennomløper den normale veksling. Hodet 87 bærer en ansats 146 som er rettet mot separatorbroen 20 med et hakk 148 til hvilket en dobbelkile 150 på undersiden av separatorbroen 20 er komplementært anordnet. Trykker man nå ved fastholdt skyver på hodet 87, fjærer ansatsen 146 ned-over inntil dobbelkilen 150 faller inn i hakket 148 (til venstre på fig. 24). En sperrenese 152 som stikker ned fra ansatsen 146 , blokkerer nå skilleinnretningen for kanten av det underste bilde i stabelen, slik at hakene 22 også glir av fra kanten av dette bilde ved trekk i skyveren, når separatorbroen sammen med hodet 8 7 innvirker på den kant av stabelen som vender mot separatorbroen og bringer med seg stabelen (midt på fig. 24). Herved forhindrer en ribbe 153 et utfall av ansatsen 146 som løper langs denne ribbe 153. Nær skyverens 14 ytterste endestilling treffer sperrenesen 152 på et innsnitt 154 i ribben 153, mens styreblad 158 støter an mot et anslag 156. Ansatsen kan derved fjære ned-over når skyveren føres videre og deretter løses fra separatoren (til høyre på fig. 24). Når skyveren 14 igjen skyves inn er hodet fritt bevegelig slik at dobbelkilen rett"'og slett fører hodet foran seg inntil det på ny har nådd sin endeposisjon (fig. 25).

Ovenfor er to utførelsesformer av sperrer for retningsendring beskrevet med henvisning til fig. 9-12. I det foreliggende utførelseseksempel finnes også sperrer, men disse virker kun i de "kritiske" faser av skiftsyklusen.

I et lagerøye 116 på skyveren 14 er anordnet en styre-klinke 162 som er dreibar om en tapp 160 og som er ført langs kanaler ved hjelp av et styrefremspring 164. Kana-lene er avgrenset ved føringsskinner 166 på underdekslet 62, slik at skyveren ved innskyvningen hhv. uttrekkingen må følge den vei som representeres av styrefremspringet 164. Under størsteparten av bildeskiftforløpet kan bevegelsesretningen vendes uhindret, men dog ikke når styrefremspringet 164 under innskyvningen befinner seg i et kanalavsnitt 168, eller under uttrekkingen tilsvarende i et kanalavsnitt 170.

I det første tilfelle ville det, når man ønsker å på ny trekke skyveren ut like før dennes indre endestilling, føre til at styrefremspringet støter an mot et anslag 172, mens i det siste tilfellet, når altså skyveren på ny ønskes inn-skjøvet like før den når sin ytre endestilling, støter styrefremspringet enten mot anslaget 174 eller på en anslagskant 176. Man skal her merke seg at tappen 160 sitter med tilstrekkelig friksjon i lagerøyet, slik at styreklinken kan følge føringstrinnet uten særlig hindring, men at den likevel ikke kan pendle fritt.

Fig. 28 og 29 viser utformingen av de sammen-virkende deler i separatorbroen og i trinnet 134 for heftbelegg. I hvilestilling (fig. 28), altså ved fullt innskjø-vet skyver 14, befinner skoene 69 seg sideveis i forhold til trinnene, mens klemrullen 28 rager inn i en utsparing bak heftbelegget slik at rullens lager avlastes og det ikke kan oppstå noen deformasjon som følge av kaldflytning. Ved begynnelsen av skiftsyklusen (fig. 29) løper rullen først på et trinn 178 og heves dermed til den høyde som tilsvarer flaten som ligger foran heftbelegget 26, mens skoene holdes på høyden for fremspringet 68. Høydeforskjellen mellom fremspringet 68 og trinnet 178 er viktig rent funksjonsmessig,da forskjellen er avstemt til bildetykkelsen. Begge disse nivåer befinner seg på en og samme sprøytegodsdel slik at toleran-sen mellom dem er ekstremt liten. Innrullingen av rullen 28 på bildekanten skjer problemfritt.Fig. 30 viser enden av fjær-armen 24 med medbringeren 22. På begge sider av medbringeren strekker seg ytterligere ansatser 180 som har som oppgave å legge seg under bildet og hindre at den situasjon som er stiplet på fig. 30 kan inntre, hvor et sterkt krummet bilde setter seg så dypt i haken 22 at denne ikke lenger kan gli av mot bildekanten. Denne mulighet må likevel kunne være til stede for at hele stabelen skal kunne tas ut ved hjelp av hodet 87.

Fig. 34 viser i forenklet og forstørret fremstil-ling et lengdesnitt av den sammenmonterte innretning. Som på fig. 1-10 har også her separatorbroen i midten en forhøy-ning 93 som griper mellom pressholderens ribber 40. Når det øverste bilde ved uttrekking av skyveren kun støttes sideveis av sideribbene 36 på skinnene, oppstår faren for at det øverste bilde eller faktisk flere bilder kan gli av fra separatoren. Dette blir hindret ved at presskanten 81 i huset har et skrått fremspring 388 som bremser det øverste bilde i det minste så lenge at dets motsatt liggende kant støter an mot den underste flate 386 i separatoren og gripes av dennes ansats 93. Ved friksjon mellom bildet og den

nedre flate 390 på presskanten 81 opprettholdes denne tilstand også når bildene (diapositivene) er sterkt krummet.

Fig. 14, 35 og 36 viser anordningen for skyve. - delen 38 for gripestykket. En trykkfjær 600 trykker skyvedelen 38 som her da tjener som pressholder, over bildestabelen. Opptaket av trykkfjæren 600 skjer på siden av skyveren 14 ved hjelp av en krysstapp 602 og på siden av skyvedelen 38 for gripestykket ved et hulkammer 604 i denne. Føringen av skyvedelen 38 foregår i ribber 608 ved hjelp av utspringet 606. Skyvedelen kan trekkes tilbake både ved hjelp av en ribbe 610 som befinner seg på oversiden, såvel som ved hjelp av en sideveis rifling 602. To slisser 614 i skyvedelen 38 opptar gripestykkets 48 føringsribber 616. Skyvebegrensningen skjer ved anslag 618, 620 som befinner

seg på gripestykket 48, hhv. på skyvedelen 38 for dette, og

kan føres til inngrep med hverandre.

Fig. 37 viser en side av bildeskifteren sett underifra med ikke helt uttrukket skyver 14. Som det altså kan ses fra fig. 14, griper det undre gripeparti 57 inn i den fremre del av huset, slik at i lukket tilstand ligger gripelisten 57 over den tilsvarende del i husets bunn. Slisser 622 gjør det mulig å føre inn to forbindelsesribber 624 på gripedelen 48, og disse ribber er noe tilbaketrukket (se fig. 14). Skråflater 626 er anordnet nær skyverens utførsels-ende fra huset, og disse skråflater hindrer en konfronta-sjon mellom bildene og siden av skinnene 134. På fig. 37 ses herfra bakoverrettede utsparinger 628.

En ribbe 630 (fig. 14) tjener i samvirke med en utsparing 632 på separatoren 20 til å støte tilbake til sin nominelle posisjon de bilder som måtte ha kommet under separatoren 20 under fyllingen.

Utsparinger 634 på separatoren 20 (fig. 15) til-later en innføring av det nødvendige verktøy som skal til for å utføre en kraftig sprøytefremstilling.

Ribber 636 (fig. 13) er anordnet for å forhindre en sammenstøtning mellom bildestabelen og hakepartiet av fjæren 24.

Bunnen av huset 12 har et flatt fremspring 638 med en tilnærmet diagonalt forløpende fordypning 642 for opptak av en utklappbar stender 64 4 som er fast forbundet i innklappet tilstand med ytterflaten av husets bunn. Et støpt spor 646 er anordnet for å kunne tas med en fingernegl slik at stenderne 644 kan slås ut (fig. 38, 39).

Stenderen 644 har ved en av sine ender en aksel 648 hvor det befinner seg et skrått utvinklet avsnitt 650

i forhold til husets 12 indre og som ligger mellom stenderen og aksen 648. Denne aksel 648 kan låses med sneppvirkning mellom et vinkelelement 652 som er utformet ved fordypningen 642 og en panne 654 på bunnens avsnitt.

Det er anordnet en stoppinnretning for stenderen 644, og denne består av to stoppribber 656 utformet på selve stenderen 644 og som utgjør to gaffelformet nærstående enkeltelementer. Stoppribbene 656 rager i stenderens 644 innklappede tilstand gjennom hver sin åpning 658 i fordyp ningen 642 i husets 12 indre. Stoppribbene 656 har noen-lunde trekantet form og vender svakt utover ved sine frie ender og ved de innbyrdes fraliggende sider. Nær disse stoppribber 656 strekker seg ribber 660 over fordypningens 642 høyde oe- disse befinner seg med sine fri ender fast forbundet med flaten ved bunnens avsnitt og videre ved innklappet stender 644 i dertil anordnede gjennombrudd 661 i stenderen 644 og er forsynt ved sitt fri endeområde med en skråflate 662 som har retning mot den nærliggende stoppribbe 656. Når stenderen 644 klappes ut, trykkes de to stoppribber 656 ved passeringen av skråflaten 662 i retning mot denne, for å tilbakestille stoppribbene 656 til sin normalstilling etter overvinnelse av den motstand som ribbene 660 representerer. For lettere å overvinne denne motstand, er stoppribbene 656 forsynt utvendig med fasetter 664 som virker sammen med skrå-flåtene 662 og da samvirker til sammentrykking av stoppribbene 656. Ut over dette finnes fasetter 666 ved stopp-ribbenes ytre fri kanter, og disse fasetter 666 bringes til låst inngrepsstilling og letter følgelig gjeninnklappingen av stenderne 644 etter at fasettene etter utklappingen kommer i den låste stilling med de nærliggende kanter 668 som vender mot hverandre. Fasettene 664 hhv. 666 er anordnet slik at de ved utklapping av stenderne 644 ved anslag mot skråflaten 662 hhv. ved inngrep med kanten 668 vil løpe praktisk talt parallelt med disse.

To sirkelsegmentformede fremspring 670 tjener til at stenderne 644 faller ut av leddet 652, 654 når et sidestøt i retningen av pilen 672 påtrykkes.

Delvis er aksen 642 også anordnet under et tak 674 som på den ene side gir leddpartiet i underdekselet 62 en større stabilitet og på den andre side muliggjør en overglidning av elementet som er anordnet i husets 12 indre. En tapp 676 tjener til låsing av stenderne 644 i den innklappede stilling. I denne stilling befinner stoppinnret-ningens elementer seg under en linje 678 slik at funksjons-planet for den skiftmekanisme som befinner seg i huset 12 ikke påvirkes forstyrrende. Stenderen 644 har ved sin frie ende to skråflater 680 som står i rett vinkel i forhold til hverandre og hvor den ene ligger parallelt med en side av huset og den andre parallelt med en hosliggende side som står i rett vinkel på den første, slik at huset kan stilles for horisontalt eller vertikalt bildeformat. Ut over dette kan det være anordnet avstivningsribber 682 på den side av stenderne 644 som vender mot huset 12.

I oppslått tilstand for stenderne 644 har disses vinkelstående avsnitt 650 anlegg mot anslagsflater 684 som begrenser fordypningen 642 mot den ene side, men ikke finnes i området for taket 674, slik at stenderen 644 ikke kan klappe videre utover (se fig. 38 - 45), men hvor anslag-flatene 684 finnes i området for pannen 654 og der går over i disse panner.

Betraktningsvinduet 35 har på sin ene side flere anordnede fremspring 738 som har innbyrdes avstand og ligger forsenket i forhold til betraktningsvinduets ytterflate 736, hvorved dettes innerflate 740 har utsparinger 642 i området for fremspringene 738, og slik at utsparingene 742 begrenses ved disse fremspring og på den motsatte side ved en skulder 744 (fig. 46). Undersiden av fremspringene 738 er-, forskjøvet noe i forhold til betraktningsvinduets innerflate 740 mot dettes ytterflate 736.

I det minste den side som ligger på den andre side og fortrinnsvis alle de øvrige gjenstående sider av betraktningsvinduet 35 har likeledes utsparinger 742 som likeledes er begrenset ved en skulder 744, men i stedet for fremspring 738 befinner det seg på disse sider fremstående, mothakelignende sneppneser 746. Betraktningsvinduet 35 har en kontur som tilsvarer utsparingen i overdekselet 64, hvorved fremspringene 738 og sneppnesene 746 rager noe ut i forhold til denne kontur.

Ribbene 40 og pressholderen 81 befinner seg på oversiden på hver side av betraktningsvinduet 35 og er forbundet med hverandre ved hjelp av en bro 750, hvorved det mellom denne bro 750 og den nærliggende del av overdekselet . finnes 64, begrenset av utsnitt i dekseletåpninger 752 som tilsvarer fremspringene 738 og sneppnesene 746 for vinduet 35.

Ved begge de motsatt liggende og gjenværende sider av utsparingen i overdekselet, har dette broer 754 med henholdsvis en innoverrettet, gjennomgående stripe 36 på innersiden av broen 754, og denne ribbe 36 strekker seg ut over lengden av pressholderen 81. I området for sneppnesene 746 er også anordnet åpninger 752.

Betraktningsvinduet 35 innsettes med sine fremspring 738 i de hertil anordnede åpninger 752, hvoretter sneppnesene 746 ved inntrykking av betraktningsvinduet 35 under overdekselet 64 i området for de tilhørende åpninger 752 presses på plass. Utsparingene 742 har slike mål at det blir tilstrekkelig klaring 758 mellom undersiden av utsparingen 742 og oversiden av broen 750, 754 i innpresset tilstand, slik at innpressingsforløpet kan utføres med denønskede sneppvirkning. Forøvrig ligger betraktningsvinduet på broene 750, 754, hvilke da støtter vinduet i området for dettes ytterkant, og hvor skuldre 744 av utsparingene 742 legger seg mot de nærmest liggende kanter av broene 750, 754.

I det område hvor disse broer befinner seg,har betraktningsvinduet en omkransende mattering som omgir det egentlige betraktningsvindu som på et passepartout og således danner et andre passepartout-parti. Matteringen kan også være anordnet på huset på selve broene 750, 754.

Alle de på fig. 47 - 62 angitte utførelsesformer av ytterligere skilleinnretninger har det til felles at gjennomgangsspalten for innføringen av det blad som skal fraskilles er fastlagt ved et mekanisk anslag som angir den bestemte og ønskede lysåpning. Ved det videre forløp av skift-.syklusen kan lysåpningen enten opprettholdes ved et system

av anslag, eller gjennomgangsspalten kan lukkes fjærende over det fraskilte blad, slik at dette selv avgrenser en korrekt lysåpning.

Fig. 47 viser i skjematisk lengdesnitt en bildefremviser og fig. 48 er et tilsvarende deltverrsnitt. Den første rammedel er utformet som huset 12 og på dette hus er utformet et første, stasjonært skilleelement i form av en ribbe 238, denne ribbe sitter på selve husets bunn 218. Det andre skilleelement dannes av separatorbroen 20 som er forskyvbar i forhold til huset og anordnet på den andre rammedel, selve skyveren 14. Skyveren trykkes i retning av husets bunn og i sin fulle uttrekkslengde av et bladfjærsystem 240, dvs. i retning mot ribben 238.

Ved fullstendig innskjøvet skyver støter separatorbroen nå mot et fremspring 68 som er minst en bildetyk-kelse høyere enn ribben 238, hvorved lysvidden i spalten begrenses. Etter passering av kanten 72 på fremspringet 68, trykker fjærene 240 separatorbroen 20 til den overflate av det fraskilte blad 188 som vender mot separatorbroen. På fig. 10 ser man også skyverskinnene 44, mellom hvilke separatorbroen har utstrekning og som er utført i ett stykke.

Utførelsesformen som er vist på fig. 49 i lengdesnitt og på fig. 50 i delvis tverrsnitt, skiller seg fra den hittil beskrevne ved at ikke hele skyveren 14, men kun en del 242 av separatorbroen 20 trykkes i retning mot husets bunn 218 ved hjelp av en fjæranordning 71 som befinner seg i separatorbroen 20, mens skyveren støttes i samme retning, forøvrig er virkemåten den samme.

Utførelsesformen vist på fig. 51 i lengdesnitt og på fig. 52 i tverrsnitt skiller seg fra- den som er vist på fig. 47 og 48 ved at det ikke finnes noe fremspring i huset, selv om også her skyveren trykkes av bladfjærsystemet 240 i retning mot husets bunn 218. Videre er på begge sider av gjennomgangsspalten 244 på separatorbroen 20 anordnet sko 246 som ligger an mot husets bunn 218 og følgelig hele tiden holder lysåpningen av spalten på denønskede verdi.

Utførelsesformen som er vist på fig. 53 i lengdesnitt og på fig. 54 i tverrsnitt er en modifikasjon av utførelsen ifølge fig. 49 og 50. Mellom skyverskinnene 44

er anordnet en holder 248 som holder en fastliggende ende av en elastisk bladfjær 250 som er innspent på en bredside. Den avrundede ende av denne bladfjær følger fremspringet 68 og legger seg mot det adskilte enkelte blad 188 etter å ha passert fremspringets 68 kant 72.

Utførelsesformen som er vist på fig. 55 i lengdesnitt og på fig. 56 i delvis tverrsnitt viser likeledes et fjærende, leddet skilleelement i form av en separatorbro 20 som kan beveges relativt til skyveren 14, og er dreibart anordnet om en aksel 252 i skyverskinnene 44. Dette skilleelement har likeledes anlegg mot en fjæranordning 240 og med sin kant 254 på motsatt side av dette fjæranlegg, slik at denne kant først ligger an mot fremspringet 68 og etter passering av dettes kant 72, mot det adskilte enkelte blad 188.

Utførelsesformen vist på fig. 57 i lengdesnitt og på fig. 58 i delvis tverrsnitt omfatter som første rammedel et hus 12 og som andre rammedel en skyver 14. Mellom skyverskinnene 44 befinner seg innføyet en fotplate 256 som danner det første skilleelement. Det andre skilleelement er en separatorbro 20, forspent av en fjæranordning 240 og bevegelig i forhold til skyveren i retning av husets bunn 218. Separatorbroen 20 er videre ført på skinner 258 og har på sin underste ende på begge sider av det blad som skal ad-skilles,anslagssko 246. Fig. 59 viser i lengdesnitt og fig. 60 i delvis tverrsnitt en utførelsesform hvor den første rammedel er dannet av en skyver 14 som er bevegelig i forhold til et hus 12, utformet som den ,andre rammedel. Bevegelsen er som før en frem- og tilbakebevegelse i forhold til huset. Også her skal forstås at det som ved alle øvrige utførelsesformer finnes en begrensning av den maksimale uttrekkbevegelse av skyveren, og at denne begrensning bevirkes av anslag. Disse er imidlertid for enkelhets skyld ikke tegnet. I huset 12 er et første skilleelement utført som en separatorbro 20 i ett stykke. Denne separatorbro trykkes mot et andre skilleelement i form av en leddet (et ledd 260) plate 264 med an-leggstrykk fra en fjær 240 mot,sideliggende støtteansatser 262 på separatorbroen. Platen 264 kan således oppta produk-sjonsbetingede toleranser, mens spaltehøyden hele tiden fastlegges av ansatsenes 262 høyde, og denne høyde er praktisk talt uforanderlig. Fig. 61 viser i lengdesnitt og fig. 62 i delvis tverrsnitt en utførelsesform hvor huset 12 danner den andre rammedel og en skyver (ikke vist) den første. I huset er glidebevegelig en separatorbro 20 ført på tvers av hoved-planet for stabelen og står under forspenning fra en fjæranordning 240. Med støtteansatsene 262 bestemmes spalte-høyden som på den andre side fastlegges av husets deksel 266.

Som skilleinnretningen kan også tilførsels-innretningen være utformet på avvikende måte. Således kan man føre frem bilder ved hjelp av skilleinnretningen, ved den relative bevegelse mellom rammedelene, hvor disse driver en rulle eller valse til omløp, eller man kan anordne et heftbelegg i friksjonsanlegg mot den side av det bilde som skal fraskilles, som ligger fra stabelen. Forøvrig henvises til det tidligere omtalte patentskrift for ytterligere detaljer.

Tilsvarende gjelder også for utformingen av føringsinnretningen.

Til slutt skal bemerkes at holdeinnretningen - som beskrevet i forbindelse med de første utførelseseksem-pler - kan omfatte flere holdeorganer som griper det enkelte bilde samtidig eller alternerende, og som styres av rammedelenes bevegelse slik at det enkelte bilde hele tiden holdes av i det minste én holdeinnretning. På denne måte har også tilførselsinnretningen en holdefunksjon.

Claims (55)

1. Innretning for syklisk omstabling av en stabel rektangulære eller kvadratiske bilder, med en første og en andre rammedel (12, 14) som er frem- og tilbakebevegelige i forhold til hverandre i plan parallelle med et hovedplan for den bildestabel som omfatter begge rammedeler, såvel som organer som fraskiller ett enkelt bilde (188) fra en stabelside og på ny tilføyer dette bilde til stabelens andre side ved henholdsvis uttrekks- og innskyvningsbevegelse av rammedelene (12, 14), og som fremviser en skilleinnretning for fraskillelse av det enkelte bilde (188) fra bildestabelen, en tilførselsinnretning for tilførsel av bilder til skilleinnretningen, holdeinnretninger for fastholdelse av det enkelte bilde (188) i den første rammedel og den resterende del av stabelen i den andre rammedel (12, 14), og en fø rings-innretning for å føre det adskilte enkelte bilde (188) ved tilbakeføring på den andre side av den resterende del av stabelen, karakterisert ved en sikring mot dreining av det enkelte bilde (188) under omstablingssyklusen, idet sikringen mot dreining skjer om en akse som står vinkelrett på stabelens hovedplan og er uavhengig av sideveis begrensninger i bildets bevegelsesbane.

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at det enkelte bilde (188) som skal omstables under omstablingssyklusen, i det minste holdes på to steder langs kanten og/eller flaten i fast kontakt med tilførsels-, skille-, holde- og/eller førings-innretningen.

3. Innretning ifølge krav 2, karakterisert ved at de to likeverdige steder for fastholdelse ligger symmetrisk i forhold til bildenes langsgående midtlinje.

4. Innretning ifølge ett av kravene 1-3, karakterisert ved at det er anordnet utret-ningsorganer for det enkelte bilde (188), slik at sikringen mot dreining ikke behø ver virke under hele omstablingssyklusen.

5. Innretning ifølge ett av kravene 1-4, karakterisert ved at de byggeelementer som ligger an mot eller griper det enkelte bilde (188) på den flate som ligger mot rammedelen, er dimensjonert slik at alle de dimensjoner av bildene som ligger innenfor et gitt toleranseomfang, er omstabelbare.

6. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at tilførsels- og holdeinnretningen hver er utformet slik at det enkelte bilde gripes på to steder.

7. Innretning ifølge krav 6, karakterisert ved at også føringsinnretningen er utformet slik at den griper det enkelte bilde på to steder.

8. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at holdeinnretningen omfatter første holdeorganer (26, 28) som griper det enkelte bilde på to steder, og andre holdeorganer (32, 64) som likeledes griper det enkelte bilde på to steder.

9. Innretning ifølge krav 8, karakterisert ved at angrepsstedene for de første og de andre holdeorganer befinner seg på forskjellige steder på det enkelte bilde.

10. Innretning ifølge krav 9, karakterisert ved at angrepsstedene for begge holdeorganer er symmetrisk i forhold bildenes langsgående midtlinje.

11. Innretning ifølge krav 2, karakterisert ved at det enkelte bilde under en første fase av omstablingssyklusen står i holdekontakt med tilførselsinnretningen, under en etterfølgende fase står i kontakt med såvel tilfø rsels- som holdeinnretningen, og under en derpå følgende fase står i holdekontakt både med holdeinnretningen og med fø ringsinnretningen.

12. Innretning ifølge krav 8 og 11, karakterisert ved at tilførselsinnretningen omfatter ett par kanter som vender fra den angripende kontaktflate på det enkelte bilde som skal fraskilles, at de første holdeorganer omfatter en medbringer som flatt blir liggende an mot den side av det enkelte bilde som vender fra stabelen, at de andre holdeorganer omfatter en klammer som presser det bilde som skal fraskilles mot et byggeelement i den første rammedel (12), og at virkningen av disse organer er styrt av rammedelenes bevegelse.

13. Innretning ifølge krav 12, karakterisert ved at kontaktflatene og klammerne hver er anordnet på fjærarmer (24, 32).

14. Innretning ifølge krav 13, karakterisert ved at fjærarmene henholdsvis for kontaktflatene og klammerne er armer på en bladfjær utført i ett stykke.

15. Innretning ifølge krav 13, karakterisert ved et fjærtrykksystem som presser bildestabelen mot betraktningsvinduet ved sammenskjøvne rammedeler, og hvor fjærarmene for klammerne utgjør en del av dette fjærtrykksystem.

16. Innretning ifølge krav 2, karakterisert ved et par haker (22) som tilfør-sels innretning.

17. Innretning ifølge krav 2, karakterisert ved en rulle (300) som utgjør en del av tilførselsinnretningen og drives til omløp av ramme-delbevegelsen og ligger i kontakt med det bilde som skal fraskilles langs en linje på rullens omkrets.

18. Innretning ifølge krav 2, karakterisert ved et heftelement som ligger flatt an mot den frittliggende side av bildet og som utgjør en del av tilførselsinnretningen.

19. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at holdeinnretningen omfatter minst et par klammere som griper det enkelte bilde som en tang.

20. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at holdeinnretningen omfatter minst et par ruller som presser det enkelte bilde under fra-skillelsesforløpet mot dertil anordnede skinner i den første rammedel.

21. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at føringsinnretningen omfatter minst et par anslag (52) anordnet i den første rammedel (12), og mot hvilke den kant av det enkelte bilde som ligger på tvers av uttrekksretningen, får anlegg.

22. Innretning ifølge ett av kravene 1-5, karakterisert ved at et betraktningsvindu (35) anordnet i en rammedel (12) ér dimensjonert for å kunne vise et bilde med den minste dimensjon som likevel ligger innenfor et gitt toleranseomfang og som befinner seg utenfor sentrum av betraktningsvinduet.

23. Innretning ifølge krav 20, karakterisert ved at holdeinnretningen omfatter et par heftbelegg (26) anordnet på en skinne (134) forsynt med et trinn (68) for heving av et skilleelement (20) av skilleinnretningen over det enkelte bilde (188) som skal fraskilles.

24. Innretning ifølge krav 23, karakterisert ved at skinnene (134) er innklemt i den første rammedel (12).

25. Innretning ifølge krav 24, karakterisert ved at det er anordnet sentrerings-organer (144) for skinnene (134).

26. Innretning ifølge krav 24, karakterisert ved at skinnene (134) har hull (138) gjennom hvilke skråflater (140) som ligger nær den endestilling av de to rammedeler (12, 14) som disse har i fratrukket stilling , . rager ut foran trinnene (68).

27. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at det er anordnet en sperre (87) for å fraskille det enkelte bilde (188) i forbindelse med en spalte som dannes av skilleinnretningen.

28. Innretning ifølge krav 27, karakterisert ved at skinnene (134) danner en føring for sperren (87) og som er innkoblbar mot skilleinnretningen .

29. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at skilleinnretningen omfatter to skilleelementer (68, 69) som begrenser en g jennomgangs-spalte med fjærende innbyrdes forspenning og hvor denne gjennomgangsspalte gir en lysåpning for innføring av det enkelte bilde (188) som skal fraskilles, slik at denne lysåpning er større enn tykkelsen av ett bilde, men mindre enn tykkelsen av to sammenlagte bilder, og hvor lysåpningen holdes konstant under rammedelenes utovergående bevegelse eller hvor lysåpningen kan reduseres til tykkelsen av det enkelte bilde (188) som skal fraskilles under denne bevegelse .

30. Innretning ifølge krav 29, karakterisert ved at skilleinnretningen omfatter en separator (20) og hvor det i retningen for minst ett trinn (68) er anordnet minst en fjærforspent sko (69) med en rulle (28).

31. Innretning ifølge krav 30, karakterisert ved at rullen (28) er avlastet i sin hvilestilling og før skoen (69) støter mot dertil tilpassede ribber (68).

32. Innretning ifølge krav 30, karakterisert ved at separatoren (20) har utsparinger (634) nær gjennomgangsspalten.

33. Innretning ifølge krav 30, karakterisert ved at det er anordnet en ribbe (630) på den første rammedel (12), hvorved denne ribbe rager opp høyere enn underkanten av separatoren (20) og strekker seg gjennom en utsparing (632) i separatoren (20) til dennes forkant i den sammenskjøvne stilling av rammedelene (12, 14).

34. Innretning ifølge krav 23, karakterisert ved at det nær den uttrekkssidige ende av heftbelegget (26) befinner seg en hjelpefjær (132, 136) eller en drevet vippe for heving av det enkelte bilde (188) fra heftbelegget (26).

35. Innretning ifølge krav 23, karakterisert ved at det nær den ende av den første rammedel (12) som føres ut, er anordnet skråflater (626) for rammedelen (14), hvis høyde tilsvarer høyden av trinnet (134).

36. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at tilførselsinnretningen i den første rammedel (12) har en kontaktflate på den bakre ende av stabelen, sett i bevegelsesretningen og som med fjærforspenning ligger an mot det enkelte bilde (188) som skal fraskilles, og at det ved hjelp av denne kontaktflate utøves en utsvingsbevegelse som ligger på tvers av den kraft som virker på kontaktflaten i en retning parallelt med stabelens plan og fra stabelen, idet fjærforspenningen derved overvinnes.

37. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at tilførselsinnretningen omfatter en medbringer (22) som under forspenning fra en fjæranordning (24) kan føres til anlegg mot den bakre kant av det enkelte bilde (188) som skal fraskilles, sett i bevegelsesretningen, idet fjæranordningen (24) selv bærer medbringeren (22) og er utsvingbar i en retning på tvers av stabelens hovedplan.

38. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at skilleinnretningen omfatter et første og et andre skilleelement (68, 69) som begrenser en gjennomgangsspalte med fjærende innbyrdes forspenning og hvor denne gjennomgangsspalte gir en lysåpning for innføring av det enkelte bilde (188) som skal fraskilles, slik at denne lysåpning er større enn tykkelsen av ett bilde, men mindre enn tykkelsen av to sammenlagte bilder, og hvor lysåpningen holdes konstant under rammedelenes utovergående bevegelse eller hvor lysåpningen kan reduseres til tykkelsen av det enkelte bilde (188) som skal fraskilles under denne bevegelse.

39. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at det er anordnet førings-organer (79) som fører frem den ende av det enkelte bilde (188) som ligger vendt mot skilleinnretningen, på tvers av bevegelsesretningen for rammedelen (14) og foran en gjennomgangsspalte for tilbakeføring.

40. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at holdeinnretningen er en tanganordning (32, 78) for det enkelte blad (188) og som er anordnet i fremføringsretningen bak skilleinnretningen (68, 69), og hvor denne tan:ganordnings holde- og frigivelses-bevegelser er styrbareav den relative bevegelse av rammedelene (12,14).

41. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at holdeinnretningen for fastholdelse av det enkelte bilde (188) omfatter en rulle (28) anordnet i den andre rammedel (14) og som ruller på det enkelte bilde (188) som skal fastholdes med en omlø pshastig-het som er lik den relative hastighet mellom de to rammedeler (12, 14), og et støtteelement på den side av det enkelte bilde (188) som vender fra rullen, i form av en skinne (134, 26) på den første rammedel (12), hvorved rullen og skinnen til sammen holder det enkelte bilde (188) med en klemkraft.

42. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at begge rammedeler (12, 14) er tilordnet en friløpsinnretning som i det minste sperrer en vending av bevegelsesretningen for rammedelene (12, 14) i enkelte av deres relative stillinger.

43. Innretning ifølge krav 22, karakterisert ved organer (93, 38) som er anordnet på den rammedel (14) som er bevegelig i forhold til betraktningsvinduet og som holder det bilde som vender mot betraktningsvinduet (35) i det minste under dettes relative bevegelse i forhold til vinduet, idet organene griper over bildet på den bildekant som ligger på tvers av bevegelsesretningen.

44. Innretning ifølge krav 1, hvor huset (12) har et betraktningsvindu (35) tilpasset bildeformatet og anordnet for å vise det øverste bilde i stabelen, hvor det er anordnet en skyver (14) for ved uttrekking og på ny innskyvning å ta ut minst ett bilde fra huset (12) en bevegelse som forløper parallelt med betraktningsvinduet (35), karakterisert ved at skyveren i området ved sideveggen har en bevegelig pressholder (38) som i en uttrukket stilling hvor den griper over i det minste ett bilde i den uttrukne skyver, er fjærforspent.

45. Innretning for syklisk omstabling av en stabel rektangulære eller kvadratiske bilder, med en første og en andre rammedel (12, 14) som er frem- og tilbakebevegelige i forhold til hverandre i plan parallelle med et hovedplan for den bildestabel som omfatter begge rammedeler, såvel som organer som fraskiller ett enkelt bilde (188) fra en stabelside og på ny tilføyer dette bilde til stabelens andre side ved henholdsvis uttrekks- og innskyvningsbevegelse av ramme delene (12, 14), hvilke organer omfatter en separatorbro (20) på den andre rammedel (14) og som griper endekanten av stabelen (182), samt en på den første rammedel (12) anordnet holdeinnretning som omfatter første (22) og andre (32, 80) holdeorganer, karakterisert ved at det første holdeorgan (22) holder det enkelte bilde (188) fast i rammedelen ved begynnelsen av den fraskillende bevegelse mellom de to rammedeler, hvor det andre holdeorgan holder dette bilde fast i rammedelen ved slutten av den fraskillende bevegelse, og hvor begge holdeorganer holder bildet fast mellom disse to tilstander av fraskillende bevegelse.

46. Innretning ifølge krav 45, karakterisert ved at det første holdeorgan (22) er utformet for å gripe den kant av bildet som vender fra separatorbroen (20) ved begynnelsen av den fraskillende bevegelse mellom de to rammedeler.

47. Innretning ifølge krav 45, karakterisert ved at det andre holdeorgan (32, 80) er utformet som en tanglignende klammer.

48. Innretning ifølge krav 47, karakterisert ved at klammeren er utformet som en fjærarm (32, 80) som er forspent mot et klemparti i den andre rammedel (12).

49. Innretning ifølge krav 46, karakterisert ved at det første holdeorgan er anordnet på en fjærarm (24) som er forspent mot stabelen.

50. Innretning ifølge krav 48 og 49, karakterisert ved at fjærarmene (24, 32, 80) for de begge holdeorganer er utført som et byggeelement i ett stykke.

51. Innretning ifølge krav 45, karakterisert ved at holdeorganene er styrt av rammedelenes bevegelse og kan bringes inn og ut av inngrep med det enkelte bilde.

52. Innretning ifølge krav 50 og 51, karakterisert ved at den andre rammedel fremviser styreflater som ved anlegg mot de fjærarmer som befinner seg i den første rammedel kan ta disse ut av inngrep med det enkelte bilde.

53. Innretning ifølge krav 52, karakterisert ved at det er anordnet en styre-flate for det andre holdeorgan (32, 80) i separatorbroen (20).

54. Innretning ifølge krav 52, karakterisert ved at den andre rammedel (14) har styresko for de første (22, 24) og de andre (32, 80) holdeorganer.

55. Innretning ifølge krav 50, karakterisert ved at fjærarmene ved sammenførte rammedeler danner et trykksystem for pressing av stabelen mot et betraktningsvindu (35) som er utformet i den første rammedel.