NO166603B

NO166603B - Innretning for syklisk omstabling av en stabel rektangulaere blad.

Info

Publication number: NO166603B
Application number: NO86862820A
Authority: NO
Inventors: Peter Ackeret
Original assignee: Licinvest Ag
Priority date: 1984-11-13
Filing date: 1986-07-11
Publication date: 1991-05-06
Also published as: DK155970B; DK155970C; NO166603C; ZA858702B; KR880700313A; US4993179A; WO1986003028A1; US4787162A; GB8616717D0; ES8701114A1; BR8507054A; ES548822A0; AU581721B2; GB2181114A; DK331486A; CA1269530A; GB2181114B; JPS62500818A; EP0201596A1; AU5204086A

Description

Oppfinnelsen vedrører en innretning for syklisk omstabling av en stabel rektangulære blad, også gjerne kalt "bladskifter" eller "bildefremviser".

Bildefremvisere kjennes fra bl.a. US-PS 4 238 898,

4 238 899, 4 241 528, 4 241 529, 4 245 417, 4 259 892 og 4 376 348. I alle disse foreligger det prinsipp at en stabel blad eller bilder, særlig fotografiske bilder, opptas av to rammedeler som kan forskyves i forhold til hverandre, og hvor den ene rammedel har et betraktningsvindu. Ved en fullstendig bevegelsessyklus for rammedelene - dvs. fullstendig fraskillelse og så fullstendig sammenføyning igjen - tas et blad eller bilde fra stabelens ene ende og føres deretter tilbake til stabelens andre ende. For dette fremviser bildefremviseren følgende komponenter: En skilleinnretning som tar ut ett enkelt bilde fra stabelen, en tilførselsinnrenting som tilfører bilder til skilleinnrentingen, en holdeinnrenting som holder tilbake det enkelte bilde som er fraskilt fra stabelen og hvor dette bilde da plasseres i en av rammedelene, mens den resterende del av stabelen, i det etterfølgende kalt reststabelen, be-holdes i den andre rammedel, og en føringsinnretning som fører det fraskilte enkelte bilde slik at det bringes tilbake til stabelen i dennes motsatte ende.

Et vanskelig problem består ved bildefremvisere

i at det under visse forhold trengs svært store krefter for å skille to blad som kleber til hverandre. Så lenge det dreier seg om tykke blad, eksempelvis kort, er det mulig å gripe fatt i den bakre kant av det enkelte blad som skal fraskilles med en robust hake og så føre bladet i bevegelsesretningen i en "skyvende" bevegelse uten at på den ene side haken glir av eller på den annen side at det føres med et antall blad. Når det imidlertid dreier seg om tynne blad er denne medføring vanskeligere. En hake som stikker ut rettvinklet kan nemlig gli av fra en skrått skåret bladkant, og dersom denne kant i det hele tatt er tilstrekkelig for å kunne gripes av en slik hake, må hele stabelen flates til med et betydelig trykk. Dette eventuelle trykk på stabelen øker imidlertid på ny vanskelighetene, da de allerede klebe-

villige blad - enten det nå er på grunn av statisk opplading i tørre omgivelser eller det er en klebevirkning grunnet fuktige omgivelser - får en forsterket tendens til å hefte til hverandre. Hvis man kunne ta hensyn til dette, ville imidlertid en bladskifter som arbeidet med en slik høy forspenning, være uhensiktsmessig under bruk. Denne problematikk er særlig fremtredende ved et foretrukket anvendelseseksempel, nemlig ved fremvisere for fotografier (fargebilder). Disse har en tykkelse på ca. 0,2 mm, og en fremviser bør kunne funksjonere både med en stabel som inneholder f.eks. 30 eller flere bilder, såvel som med færre, i det ekstreme tilfelle kun to.

Det er et formål med den foreliggende oppfinnelse å utforme en bildeskifter slik at den sykliske omstabling også kan finne sted med blad som kleber sterkt til hverandre og har på forhånd ubestemte krummede kanter, uten at det skal være nødvendig å utøve et sterkt press på stabelen i dennes stable^eller tykkelsesretning (stabelhøydens retning).

Ifølge oppfinnelsen er det derfor skaffet til veie en innretning for syklisk omstabling av en stabel rektangulære blad, omfattende en fjæranordning anordnet i en første rammedel, for å gi fjærspenning mot stabelen, en tilførselsinnretning som omfatter et kontaktelement, idet kontaktelementet via en skilleinnretning holder fast ett enkelt blad ved den ene ende av stabelen i en første holdeinnretning, mot den kraft som utøves av en andre rammedel ved dennes fraskillende bevegelse i forhold til den første rammedel, idet bevegelsen foregår i et plan parallelt med et hovedplan for det enkelte blad, mens en andre holdeinnretning i den andre rammedel lar bladene i den resterende del av stabelen, reststabelen, passere kontaktelementet, og med en føringsinnretning innrettet for å bringe det enkelte fraskilte blad tilbake til stabelens andre ende ved påfølgende sammenføring av rammedelene,og innretningen er kjennetegnet ved at kontaktelementet strekker seg i samme retning som stabelens høyde og griper det enkelte blad som fraskilles langs dettes bakre kant, regnet i forhold til bevegelsesretningen under fraskillelsen.

Ifølge dette omfattter også oppfinnelsens tilførsels-innretning et element som griper den bakre kant av det blad som fraskilles, men det dreier seg da ikke om en utbøyd hake som stikker ut i rett vinkel, men om en "bløtt" virkende skråflate. Denne skråflate presses i innretningen mot stabelkanten med

en (fjærspennings-)kraft som er så stor at den kraftkomponent som virker i forskyvningsretningen for det enkelte blad som fraskilles er tilstrekkelig til å skille bladet fra skilleinnretningen, men som ikke er så stor at de blad som ligger lenger inne i stabelen og holdes i skilleinnretningen, føres gjennom denne. Formen og størrelsen av skråflaten samt fjærspenningen må da være tilpasset hverandre for å kunne oppnå dette.

Hensiktsmessige videreføringer av oppfinnelsens gjenstand vil fremgå av de etterfølgende underkrav.

Ifølge et annet aspekt ved oppfinnelsen omfatter til-førselsinnretningen en medbringer som kan bringes til anlegg mot det blad som skal fraskilles under forspenning fra en fjæranordning, nemlig mot den bakre tverrkant av dette blad, sett i forhold til bevegelsesretningen for fraskillelsen. Fjæranordningen bæres selv av medbringeren og er utsvingbar

i en retning som ligger på tvers av stabelens hovedplan. Med dette oppnås at en medbringer tilpasses automatisk til stabelens tykkelse, idet medbringeren f.eks. har en skarpt utvinklet kant som legger seg bak bladkanten, hvorved for-bausende moderate fjærspenninger har vist seg tilstrekkelige så lenge fjæren er anordnet på samme side av stabelen som medbringeren selv.

I forbindelse med denne oppfinnelse kan skille-, holde-og føringsinnretningen såvel som ytterligere sekundære komponenter i innretningen utformes temmelig forskjellig, hvorved det skal vises til.den etterfølgende beskrivelse av utførelses-eksempler.

Fig. 1-10 viser et første fullstendig utførelses-eksempel, og der viser fig. 1 et oppriss av innretningen i delsnitt og delvis fraskilt, fig. 2 et snitt langs linjen 2-2 på fig. 1, fig. 3 et snitt langs linjen 3-3 på fig. 1, fig. 4 et snitt langs linjen 4-4 på fig. 1, fig. 5 et tilsvarende snitt, men da bare gjennom én rammedel, fig. 6 et snitt langs linjen 6-6 på fig. 1, fig. 7 et delsnitt gjennom separatorbroen, fig. 8 et delvis frontriss av separatorbroen, fig. 9 et forstørret delriss av en del av fig. 1, og fig.

9 et oppriss av denne del vist på fig. 9.

Fig. 11 og 12 viser tilsvarende fig. 9, men i to funksjonsstillinger, en alternativt utformet elementgruppe, fig. 13 - 33 vedrører et andre utførelseseksempel, og der viser fig. 13 et oppriss tilsvarende fig. 1, men hvor den

venstre del av fiquren viser rammedelene i sammenskjøvet tilstand, og i den høyre del de samme deler i separert tilstand, fig. 14 et lengdesnitt langs linjen 14-14 på fig. 13, fig. 15 et tverrsnitt langs linjen- T5^-15 på fig. 13, fig. 16 i oppriss, fig. 17 og 18 i snitt en detalj av rammedelene, fig. 19 i lengdesnitt, fig. 20 i oppriss en ytterligere detalj, fig. 21 hhv. 22 tilsvarende fig. 19 hhv. 20 en alternativ utformning av samme deler, fig. 23 - 25 i forenklet lengdesnitt forløpet av en særfunksjon, fig. 26 i perspektiv, fig. 27 i delvis oppriss en ytterligere detalj av innretningen, fig. 28 og 29 temmelig skjematisk en ytterligere detalj,

fig. 30 i delperspektiv, fig. 31 sett fra siden en ytterligere detalj, fig. 32 sett fra siden, og fig. 33 i oppriss en innsatt elementgruppe i huset/rammedelen.

Fig. 34 - 41 viser skjematisk i lengdesnitt virkemåten for tilførselsretningen, idet fig 37, 39 og 41 henholdsvis viser forstørrede utsnitt av de figurer som er plassert ved siden av disse.

I de følgende illustrasjoner vises enten sterkt skjematiserte fremstillinger eller detaljutsnitt for å vise forskjeller, når det gjelder de ikke viste detaljer vil en fagmann kunne se disse på de utførlig fremstilte tegninger fig. 1-10 hhv. fig. 13 - 33.

Fig. 42 - 46 viser et ytterligere utførelseseksem-pel, hvorved fig. 42 og 44 - 46 viser forløpet for den første skifthalvsyklus og fig. 43 viser medbringeren for-størret. Fig. 47 - 52 viser i tilsvarende form som fig. 42 - 46 et ytterligere utførelseseksempel. Fig. 53 - 54 viser skjematisk i lengdesnitt en alternativ tilførselsinnretning i dens to funksjonsstillinger. Fig. 55 - 57 viser nok en ytterligere alternativ tilførselsinnretning. Fig. 58 - 62 viser skjematisk hvordan en korrekt funksjonerende tilførselsinnretning muliggjøres til tross for ulike lange blad eller bilder.

De derpå følgende figurer viser alternativer til

de utførelseseksempler som er beskrevet fullstendig i forbindelse med de første funksjonsbyggegrupper, og figurene omfatter:

Fig. 62 - 78 som viser alternative skilleinnretninger, fig. 79 - 96 som viser alternative holdeinnretninger, og fig. 97 - 113 som viser alternative føringsinnret-ninger. Figurene 114 - 123 viser til slutt alternative muligheter hvor alle blad eller bilder kan tas ut fra innretningen. Fig. 1-10 vedrører et første utførelseseksempel som vil bli beskrevet i detalj med sammenvirkning av alle dets elementer. Fig. 1 viser i delvis gjennomskåret oppriss en innretning ifølge oppfinnelsen. Den første rammedel er utformet som et hus 12 og den andre rammedel er en skyver 14 for opptak av en bildestabel, hvorved skyveren 14 er uttrekkbar fra huset 12, men med et begrenset bevegelsesomfang på grunn av anslag 16 på skyveren og motanslag 18 i huset.

Her skal bemerkes at i den foreliggende beskrivelse vil benevnelsene "blad" og "bilde" kunne brukes syno-nymt om hverandre.

Etter uttrekk er skyveren igjen innskyvbar. Skille innretningen dannes av en separatorbro 20. Tilførselsinnret-ningen danner et kontaktelement, i den viste utførelse utført i form av haker 22 som sitter på en fjæranordning 24, her i form av bladfjærarmer 24. Holdeinnretningen for å holde reststabelen i skyveren dannes likeså av separatorbroen, mens det fraskilte enkelte bilde i huset holdes ved hjelp av skinner som er påført med et heftbelegg 26 og er anordnet stasjonære i huset, hvorved det fraskilte enkelte bilde klemmes mot heftbelegget 26 og i tillegg holdes av ruller 28 som bringes til omløp ved kontakten med dette heftbelegg. Endelig dannes føringsinnretningen av bladfjærpar 30 såvel som enkeltvis utformede fjærarmer 32 innbefattet i fjæranordningen 24.

Fjæranordningens fjærarmer, på fig. 1 vist med hen-visningstallene 24 og 32, trykker ved innskjøvet skyver 14 bildestabelen (ikke vist på fig. 1) mot et betraktningsvindu 35 hvis indre kontur er gitt henvisningstallet 34. Det blad som da ligger øverst i stabelen, i dette tilfelle et fotografi, skal ligge mest mulig plant. For dette formål støttes bladets omkrets på undersiden i et plan som avgrenses ved sideribber 36, av en skyvedel 38 på et gripestykke 48, og bladets overside støttes av ribber 40 utformet i selve huset 12.

Fig. 1 viser skyveren 14 i delvis uttrukket stilling. I innskjøvet stilling ligger separatorbroen på den andre side av ribbene 40, men da separatorbroen deretter står overfor betraktningsvinduet 35, og dette vindu ligger i en høyde som tilsvarer høyden for disse ribber 40, har separatorbroen innsnitt 42 for å kunne passere ribbene.

Støtte av stabelens kanter skjer på siden (dvs. parallelt med uttrekksretningen) ved hjelp av skyverskinner 44. Sett fra fronten, dvs. den side av skyveren som ved fullt uttrekk ligger lengst fra huset, støttes stabelens kanter av en anslagsflate 46 på gripestykket 48 som er anordnet sen-tralt, såvel som ved sideliggende anslagsflater 50 på skyve ren. På den motsatt liggende ende støtter stabelens kanter seg på anslag 52 utformet i huset, og for disse anslag har separatorbroen likeledes utsparinger 54 for gjennomgang, hvorved disse utsparinger 54 er vesentlig dypere enn de innsnitt 42 som tillot skyveren å passere ribbene 40. Siderib-ben 36 strekker seg videre inn i skyverens indre ved et nivå som tilsvarer det som er gitt fra overkanten 55 av skyverskinnen, slik at bildene ikke kan gli over skinnens kant. Tilsvarende virkning finner sted mellom på den ene side separatorbroen og på den annen side ribbene 40.

Gripestykket 48 har en overplate 56 på husets betraktningsvindu-side og en underplate 57 som er bredere enn overplaten. En dekkvegg 58 i huset omgir betraktningsvinduet 35 som en ramme og har et utsnitt 59 i området ved overplaten. Den vegg i huset som ligger på motsatt side av betraktningsvinduet har en innpressing 60 for underplaten 57. Som en følge av dette har innretningen i lukket tilstand en hovedsakelig rektangulær kontur uten fremstikkende deler og er i seg selv lukket.

Huset og skyveren er utført av sprøytestøpt plast. Skyveren, som er i ett stykke, omfatter skyverskinner, separatorbro, gripestykke og en tverrvegg 61 som forbinder gripestykket med skyverskinnene. Skyverskinnene har L-formet tverrsnitt.

Huset består av tre sammensatte deler: Et underdeksel 62 med husets bunn 63, et rammeformet overdeksel 64 med utsparing for et innsatt betraktningsvindu, og selve betraktningsvinduet. Huset er avstivet i skyverbevegelsens retning ved at forbindelsene mellom overplaten og underplaten er utført som en dobbelvegg, vist på fig. 6. Husets enkelte deler kan være sammensveiset eller de kan sammen- føyes ved hjelp av en sneppert-anordning. Betraktningsvinduet har rundt sin hovedflate en smal fremstikkende kant 66, slik at selve betraktningsvinduet ligger noe fremskutt i forhold til den omsluttende ramme. På undersiden av husets bunn 63 finnes en komplementær fordypning 67 som passer til konturen av kanten 66, slik at flere hus kan stables oppå hverandre.

Ved uttrekking av skyveren ut av huset, gripes denne med én hånd ved over- og underplaten på gripestykket, mens operatørens andre hånd holder huset fast. På den frontsidige - altså den side som vender fra separatorbroen - kant på de bilder som ligger på fjærarmens ende, får hakene 22 grep, slik at et visst antall bilder - avhengig av hake-nes høyde - tilføres skilleinnretningen. Denne skilleinnretning er utført som en gjennomgangsspalte som begrenses på den ene side av to fremspring 68 utformet på innersiden av husets bunn (i utførelseseksemplet), og på den annen side av sko 69 på den underside som vender mot disse fremspring 68.Skoene 69 er innsatt i separatorbroen og på fig. 7 og 8 er dette vist respektive i snitt og sett forfra.

Til hvert fremspring 68 hører en sko 69, og hvert system fremspring/sko er anordnet på begge sider av et symmetriplan 70. Skoene er ført langsetter i separatorbroen, er båret av et nålelager og forspent av en innlagt trådfjær 71. I hver sko befinner det seg ut over dette en liten rulle 28 som er dreibar om en akse loddrett på uttrekksretningen, og denne rulle 28 rager noe ut av skoen.

På fig. 3 ser man leiet for fremspringet 68 som rager ut noe mer enn det som tilsvarer tykkelsen av et fotografi og utenfor planet for husets bunn, som overflaten av et heftbelegg 26. I hvilestillingen for skyveren ligger skoens nederste avsnitt et visst stykke fra fremspringets kant 72, og den flate av separatorbroen som vender fra stabelen er kileformet skrådd slik at separatorbroen griper bildenes motliggende kant ved hjelp av haken 22 ved glidning på stabelkanten og videre glir langs den skrånende flate i retning mot fremspringets nærliggende kant 72. Kun den ledende kant av ett enkelt bilde får så god plass mellom skoen 69

og heftbelegget 26 at dette bilde kan føres inn i stabelen som det underste bilde i den spalte som dannes mellom skoen 69 og heftbelegget 26, så fremt denne spalte holdes åpen ved hjelp av fremspringet 68. Alle øvrige bilder som medføres av haken 22 vil da støte mot separatorbroen selv eller mot dennes sko, med den følge at haken glir vekk fra bildenes endekant. Når den bakerste kant av skoen 69, sett i uttrekksretningen, passerer kanten 72 av fremspringet 68, senkes skoen under virkning av trådfjæren 71 slik at rillen 28 legger seg på det adskilte enkelte bilde og presser dette mot det heftbelegg 26 som vender mot bildet, hvorved dette holdes fast i huset - dvs. i husets første rammedel. Den resterende del av stabelen, det vil si reststabelen, trekkes så ut med separatorbroen sammen med skyveren inntil denne er fullt uttrukket.

I denne forbindelse må det passes på at f jær-armene 32 også passeres av separatorbroen. For at de ikke under gjennomgangen ved den ende som griper stabelen ikke skal belaste det fraskilte bilde fra undersiden, trykkes de under en bestemt periode av uttrekksbevegelsen i retning mot husets bunn. For dette formål er på skyverskinnene 44 anordnet spesielt utformede styresko 73 som rager sideveis ut fra ansatser 74 på fjærarmene og holder armene ved et del-uttrekk, avhengig av lengden. Ytterligere styresko 75 på skyverskinnene glir på fjærarmene 24 frem til en utvidelse 76 så snart det enkelte bilde klemmes sikkert fast mellom heftbelegget og rullen, og derved trykkes disse armer også vekk fra betraktningsvinduet, slik at man uten hindring kan fylle på ytterligere bilder eller fjerne bilder.

På den side av separatorbroen som ligger mot stabelen, blir fjærarmene 32 etter et kort forløp frigitt, slik at de igjen kan gripe under det- enkelte bilde og litt etter litt føre dettes bakre kant i retning mot betraktningsvinduet for .til sist å bringe denne kant, under virkning av fjæren, til husets overside. Da de frie ender av fjærarmene er avrundet, men da på den annen side disse kanter skal fast klemmes sikkert i sin endelige stilling, finnes på fjærarmene nok et kort stykke som er rettlinjet utformet, og hvilket stykke er vist på fig. 4 med henvisningstallet 77. Den avrundede fjærarmende finner derved plass i en utsparing på innersiden av husets deksel, denne utsparing er vist på fig. 5 og har fått henvisningstallet 78.

De to haker, de to sko 69, heftbelegget 26 og fjærarmen 32 er samtlige anordnet symmetrisk i forhold til midtplanet for den samlede innretning, og de to haker 22 ligger nærmest mulig en linje som ligger loddrett på dette symmetriplan. Dette medfører at det bilde som skal veksles kan utføre en slik veksling, uten dreining, dersom det ikke på grunn av underdimensjon føres mot skyverskinnene. Dimen-sjonstoleransene av fotografiske bilder er nemlig forskjellig i lengde- og tverretningen ved samme nominelle størrelse: Papiret føres i fremkallingslaboratoriene fra ruller og papir-bredden har derfor temmelig., snevre toleranser. Siden papiret imidlertid blir kuttet i noe forskjellig lengde er det natur-lig at toleransene av hvert fotografis lengde blir noe større. Av denne grunn foretrekkes at'de fotografiske bilder blir plassert slik i innretningens skyver at dimensjonen med den snevreste toleranse legges i skyverens bevegelsesretning.

Det fraskilte enkelte bilde, som til nå kun er beskrevet fastklemt ved sin ene kant, heves nå i sin helhet mot betraktningsvinduet 35. Til dette tjener de allerede beskrevne bladfjærer 30 med frontsidige armer 79 og bakre armer 80, som - som det fremgår tydelig av fig. 5 - holder det enkelte bilde og støtter dette slik at det ved skyverens tilbakeføringsbevegelse på ny opptas av stabelen. I lukket tilstand av innretningen og under uttrekksbevegelsen av skyveren - i.det minste under den første del av denne - er fjærarmene 79 av skyverskinnene trykket inn i dertil anordnede utsparinger i huset, dette er synlig på fig. 6.

I begynnelsen av skyverens tilbakeføringsbevegelse klemmes det enkelte bilde av fjærarmene 32 foran anslagene 52 i huset og støttes da i retning av separatorbroen 20 på fire punkter av fjærarmene 79 og 80. Den tverrkant av bildet som da vender mot separatorbroen, kan henge ned, men da den side av separatorbroen som vender mot denne kant er kileformet avskrådd, blir kanten gradvis hevet etter hvert som separatorbroen glir over den. Mellom overkanten av separatorbroen og husets deksel befinner det seg en spalte som er rikelig dimensjonert for gjennomgangen av bildene. Faren for at et bilde skal komme til å støte mot den kant av reststabelen, medført av skyveren, som ligger mot dette bilde, motvirkes derved ved at husets deksel har indre pressholdere 81 som holder stabelen under den høyde som tilsvarer sepa-ratorbroens overside. Disse pressholdere 81 ligger i flukt med ribbene 40, slik at de stemmer overens med de tilsvarende utsparinger 42, 54 som finnes på separatorbroen 20.

Skyvedelen 38 for gripestykket 48 er glidebevegelig i dette og står under fjærforspenning i husets retning, som antydet på fig. 3. Ved innskyvning av skyveren treffer skyvedelens 38 frie kant 82 på et anslag 83 i huset, hvorved skyvedelen presses inn i gripestykket 48 og hindres i å stikke frem i det synlige rom som betraktningsvinduet repre-senterer. Etter uttrekkingen derimot, hindrer skyvedelen 38 de bilder som ligger i skyveren fra å falle ut. For bilde-vekslingen kan den trekkes tilbake for hånd, og dette lettes ved en fingerkant 84. Man kan trykke ut bildene fra undersiden ved å gripe dem mellom skyverskinnene, eller de kan tas ut ovenfra under gripestykket.

Ved det forløp som er beskrevet hittil, holdes alltid det adskilte bilde i huset. Det er umulig, eller ikke mulig uten videre, å ta dette bilde ut av innretningen. For å kunne ta ut stabelen, selv når denne består av kun ett bilde, er det derfor anordnet en særlig innretning.

I huset befinner det seg en forskyvbar styrebro

85 som holdes ved hjelp av klammere 86 utformet i selve huset. Styrebroen 85 har et styrehode 87 eller en knapp som går gjennom husets bakvegg 88 og rager noe ut over konturen av bildefremviseren. Ved fingerpress på hodet 87 glir styrebroen 85 på kiler 89 i husets bunn og heves derved i retning mot betraktningsvinduet 35. Bredden av styrebroen 85 passer nøyaktig inn i en tilsvarende utsparing 90 i separatorbroen og sperrer ved skyverens fulle uttrekning gjennomgangsspalten for skilleinnretningen, slik at ethvert bilde som måtte'befinne seg i innretningen blir ført ut av skyveren ved dennes uttrekksbevegelse. Nær skyverens ytre endestilling løper denne separatorbro over en fremstikkende nese på styrebroen 85, og denne nese 91 fjærer nedover. Når skyveren igjen skyves inn, presser først separatorbroen 20 styrebroen tilbake til sin utgangsstilling, før den på ny frigis ved ny tilbakefjæring av nesen 91.

Som omtalt ovenfor holdes bildene i en viss avstand fra betraktningsvinduets gjennomsiktige plate ved hjelp av de omtalte organer, idet disse under bildevekslin-gen ikke kommer i berøring med selve bildeoverflaten, da dette kunne bety riss-skader på bildene. Det ligger likevel en fare for slike riss-skader når bildene ikke (alltid) er 'neit plane, men som det ofte kan forekomme, innehar en krumming, enten i lengde- eller i tverretningen. Ved krumming i lengderetningen hjelper ribbene 36 som virker på hele uttrekksbevegelsen, men i det tilfelle hvor krummingen ligger i tverretningen, kommer skyvedelen 38 på gripestykket 48

til virkning.. Imidlertid ville det avsnitt av separatorbroen som ligger overfor skyverdelen, knapt være istand til å oppta de betydelige spenninger som ligger i en relativt tykk stabel av ensartet krummede bilder.

Av denne grunn er det i tillegg tatt følgende for-holdsregler: På undersiden av anslagsflåtene 50 på skyverens fremvegg og samtidig nær skyverskinnene, er det anordnet skråflater 92 som ligger hovedsakelig parallelle med den separatorskråflate som ligger overfor disse. Bildene ligger således noe skrått stablet mellom separatorbroen og skråflaten, hvorved hoveddelen av spenningene i stabelen blir fordelt over den totale flate for separatorbroen. Ut over dette befinner det seg i midten av separatorbroen en for-høyning 93 som opptar restspenningen av de enkelte bilder som støttes mot- den av anslagsflåtene 50 som står vinkelrett på bildekanten.

Når operatøren har startet en bildevekslings-bevegelse, må denne bevegelse gjennomføres fullstendig for å kunne bringe innretningen tilbake til utgangsstillingen. Man kan således ikke trekke skyveren halvt ut og deretter skyve den uhindret inn igjen.

Dette hindres nemlig av en mekanisme som er vist

i detalj på fig. 9 og 10. På huset finnes en tannstang 94 innpresset, og denne tannstang står i inngrep med et tann-hjul 95 som er utført i ett stykke med sin aksel 96. Denne aksel 96 sitter -i et avlangt hull 97 som har utstrekning parallelt med tannstangen 94 i skyverskinnen 44, og akselen presses mot tannhjulet og holder dette på plass ved hjelp av en liten bladf jaer 98 med anlegg mot huset.

Det avlange hull 97 er inndel i to deler ved hjelp av en ribbe 99, og akselen 96 har kun et lite sidespill i hullet. Endelig befinner det seg på begge sider av det avlange hull 97 på skyveren sperreneser 100, 101 som ligger i planet for tannhjulets tannkrans og kan gå i inngrep med dette ved hjelp av den ytterste del av nesene. Denne mekanisme virker slik: Det antas at tannhjulet har den stilling som er vist på fig. 9 og at det dreier seg i pilens 103 retning veden skyverbevegelse i pilens 102 retning. Ved friksjon mellom fjæren 98 mot husets vegg holdes tannhjulet nær midten av det avlange hull 97 og har sin aksel mot ribben 99. Derved fremkommer en, om enn liten, avstand mellom hoveddelen av tannkransen og nesens 101 spiss. Hvis man nå forsøker å

bevege skyveren i motsatt retning, lagres tannhjulet i den ytre ende av det avlange hull og sperresøyeblikkelig av nesens 101 spiss. Ved enden av skyverens bevegelse derimot, løper tannkransen mot en anslags-delekrets 104 og heves ved deformasjon av fjæren 98 over ribben 99, hvorved nå kun dreining i motsatt retning kan foregå.

Man skal merke seg det viktige faktum at holdeinnretningen som omfatter rullen 28 i samvirke med heftbelegget 26 gjelder for størstedelen av skyveruttrekket,

men for den siste del av dette og like før skyveren når sin endestilling, kommer også fjærarmene 32 inn som en "fort-settelse" av holdeinnretningen, idet de holder fast det enkelte bilde.

Som det forstås av den ovenstående beskrivelse, frigis det enkelte blad eller bilde som veksles, ikke under hele vekslingssyklusen, men gripes ved i det minste to gitte punkter og sikres mot dreining. Bildet holdes således under

konstant kontroll, her med aksesymmetriske organer.

De kanter av skyverskinnen som ligger parallelt med stabelen på hvilke det adskilte blad støttes, kan ikke ha en større innbyrdes avstand enn at et kort bilde som ligger med sin kant direkte mot en sidekant av skyverskinnen som står vinkelrett på bildet, fremdeles holdes ved sin motsatte kant mot den motsatt liggende skyverskinne.

Som beskrevet ovenfor har innretningen et betraktningsvindu i husets overdeksel. Målene for dette betraktningsvindu er høyst så stor i en retning som ligger på tvers av bevegelsesretningen, at det kortest mulige bilde, også når dette ligger forskjøvet vekk fra sentrum, ikke vil komme til syne med kanten i det gjennomsiktige felt av betraktningsvinduet. Tilsvarende gjelder for ribbene 36, og den samme betraktning gjelder også for fjærarmene 79 og 80 og i det hele tatt for alle de elementer som griper tak i bildets flater.

I den ovenfor beskrevne utførelse av fjærsystemet, hvor dette system dannes av de parvis anordnede fjærer med fjærarmer 24 og 32, er fjærene dannet i ett stykke. Dette fjærsystem oppfyller totalt fem funksjoner: Først og fremst danner de tilpassede haker 22 tilførselsinnretningen, idet hakene til sist tar med kun ett blad i skilleinnretningen. For det andre danner begge armer i fellesskap - nærmere bestemt de fire armer på de to fjærer - et trykksystem som presser stabelen på en tilpasset måte mot betraktningsvinduet ved stillestående rammedeler. For det tredje tjener armen 32, etter at den er passert av separatorbroen, til å føre det enkelte bilde mot husets deksel og der som en fjerde funksjon, klemme bildet fast. For det femte holdes armene 32 tilstrekkelig fast mot heftbelegget 26 til at de kan fraskille bildet fra dette selv om det på grunn av statisk oppladning sitter fastheftet mot heftbelegget. Man skal her merke seg at armen 32 er anordnet og utformet slik at den kan passeres av separatorbroen uten at dette fører til noen som helst forstyrrelse av en hensiktsmessig be-tjening av innretningen.

Fig. 11 og 12 viser en variant av sperreinnret-ningen ifølge fig. 9 og 10. Av rammedelene er kun antydet .

de avsnitt 12 hhv. 14 som står overfor hverandre. I en av disse rammedeler, her rammedel 14, finnes en klemrulle 108 dreibar om en tapp 186. Tappen 106 sitter eksentrisk og klemrullen har en stift 110 på motsatt side av klemrullens største fri flate, og om denne stift 110 griper den ene bladfjær 112 som er festet på rammedelen 14. Ved bevegelse i pilens retning ifølge fig. 11, kan klemrullen svinge ut, men i motsatt retning bringer den begge rammedelér i klem.

I rammedelens endestilling møter klemrullen en utsparing

114 i den andre rammedel og den kan derved dreies fritt ca. 90° i den motsatte retning av skyverretningen, inntil stiften 110 igjen ligger an mot fjæren 112.

De ovenfor beskrevne to sperreinnretninger virker på en måte som et friløp, dvs. at de først innkobles iende-stillingen av de to rammedeler og der kobler om i forhold til hverandre. Det kan likevel forekomme at en operatør ønsker å gjøre om igjen en feilbetjening f.eks. når en stabel bilder har forskjøvet seg ved innleggingen. Det er da ønskelig, i det minste i visse stillinger, å kunne forskyve rammedelene usperret i forhold til hverandre i begge retninger. Av denne grunn er det foretrukne utførelses-eksempel som vil bli beskrevet i det følgende og med henvisning til fig. 13 og 14 angitt, og hvor en ytterligere type sperreinnretning er anordnet.

På fig. 13 - 15 er utførelsesformen fremstilt

i sin helhet.

I huset 12 er skyveren 14 forskyvbart opptatt, huset 12 danner den første rammedel og skyveren 14 den andre rammedel. Uttrekksbevegelsen begrenses av et lager-øye utformet i skyverskinnen 44 og som får anlegg mot et anslag 18 som vender inn mot huset. Huset består også her av et overdeksel 64 og et underdeksel 62, hvis ytre kanter i sammenskrudd tilstand griper tilpasset inn i hverandre og da i området mellom skyverskinnene 44 og den ytterkant av huset som ligger parallelt med disse. For dette formål er anordnet føringshylser 118 for skruestammer 120 utformet på underdekslet, såvel som forsenkninger 122 for skruehoder 124 på utsiden, mens overdekslet har samvirkende koaksialt anordnede låsehylser 126, i hvilke skruene selv danner gjenger ved innskruingen. I overdekslet 64 er betraktningsvinduet 35 innpresset og de deler av overdekslet som ligger under dettes kantområde er ikke synlige, da dette område av betraktningsvinduet er gjort matt. På fig. 11 vises konturen av det midlere, transparente parti av betraktningsvinduet angitt med henvisningstallet 34.

Funksjonsmessig er det få forskjeller mellom ut-førelseseksemplene ifølge fig. 1 - 10, så det anses unød-vendig å omtale annet enn de viktigste forskjeller i det følgende.

I disse eksempler er fjærarmene 24, 32 og 80 sam-menfattet til en stanse- og bøydel og er bragt i stilling ved hjelp av fremspring 128 og deretter fastbukket i kald tilstand. Derimot er fjærarmene 79 adskilte byggeelementer. Også disse blir likevel bragt i stilling på underdekslet ved hjelp av spesielt utformede fremspring og deretter blir de fastbukket på samme måte i kald tilstand. For at denne fjærarm skal kunne heve det bilde som er fraskilt tidligst mulig, har den tilsvarende skyverskinne 44 utsparinger 130. Det enkelte bilde holdes fast under denne fase av skiftsyklusen ved hjelp av fjærarmene 80 som trykker den kant av bildet som vender mot skyveren oppover ved klemming.

Heftbelegget 26 kan av og til holde det adskilte enkelte bilde så fast at fjærarmens krav 79 ikke er tilstrekkelig til å heve den bildekant som vender mot skyveren. Fig. 19 og 20 viser den første mulighet hvor denne kant frigjøres, fra heftbelegget med en tilleggskraft: De to heftbelegg er da utført som lister eller strimler og er anordnet på; hvert sitt særlig utarbeidede trinn 134. På begge sider av heftbelegget har trinnet 134 spesielt utformede fjærbroer 132 som kan gli oppover forbi separatorbroen 20 mens de utøver en hjelpefjærfunksjon og de kan der fjærende løfte bildekanten. Alternativt kan dertil anordnede metallfjærblad 136 finnes for" dette, som vist på fig. 21 og 22.

Utformingen av trinnene 134 fremgår av fig. 32 og 33. Man ser at de er montert speilsymmetrisk, slik at de ved begge ender har fremspring 68 med kanter 72. Grunnen til dette beror på at det ikke er nødvendig med noen sorte- ring når trinnene på forhånd er påført heftbelegg. Imidlertid er i tillegg anordnet hull 138, gjennom hvilke løpekiler 140 for separatorbroen rager, disse løpekiler er utformet på husets underdeksel og på den side som vender mot gripestykket. Festet av trinnene i underdekslet skjer ved inn-trykking av nesene 142 i de dertil anordnede spor i husets underdeksel, og den eksakte posisjon bestemmes ved hjelp av én av to tapper 144, nemlig ved hjelp av den tapp som vender fra skyverens grep, mens den andre tapp er anordnet i et avlangt hull på siden av huset.

Skinnene 134 danner samtidig styring for det hode 87 eller den knapp som er anordnet i symmetriplanet, og denne anordning og funksjonsmåten for denne vil fremgå skjematisk av fig. 23 - 25. Fig. 23 viser da driftsstillin-gen, dvs. den stilling hvor hodet 87 gjennomløper den nor-male veksling. Dette hode bærer en ansats 146 som er ret-tet mot separatorbroen og har et hakk 148 til hvilket en dobbelkile 150 på undersiden av separatorbroen 20 er kom-plementært anordnet. Trykker man nå, ved fastholdt skyver, på hodet 87, fjærer ansatsen 146 nedover inntil dobbelkilen 150 faller inn i hakket 148 (vist til venstre på fig. 24). En sperrenese 152 som stikker ned fra ansatsen 146, blokkerer nå skilleinnretningen for adgang fra kanten av det underste bilde i stabelen, slik at hakene 22 også glir av fra kanten av dette bilde ved trekk i skyveren når separatorbroen sammen med hodet 87 innvirker på den kant av stabelen som vender mot separatorbroen og bringer med seg stabelen (vist midt på fig. 24). Herved forhindrer en ribbe 153 et utfall av ansatsen 146 som løper langs denne ribbe. Nær skyverens 14 ytterste endestilling treffer sperrenesen 152 på et innsnitt 154 i ribben 153, mens styre-blad 158 støter an mot et anslag 156. Ansatsen kan derved fjære nedover når skyveren føres videre og deretter løses fra separatorbroen (vist til høyre på fig. 24). Når skyveren 14 igjen skyves inn, er hodet fritt bevegelig slik at dobbelkilen rett og slett fører hodet foran seg inntil det på ny har nådd sin endeposisjon (fig. 25).

Ovenfor har med henvisning til fig. 9-12, blitt beskrevet to utførelsesformer for sperrer for retningsskifte. I det foreliggende utførelseseksempel er også anordnet sperrer, men disse virker kun i skiftforløpets "kritiske" faser. I lagerøyet 116 på skyveren 14 er en styreklinke 162 sving-bart anordnet,og denne har et styrefremspring 164 ført langs kanalen som avgrenses av føringsskinner 166 på underdekslet 62, slik at styrefremspringet tvinges til å følge en vei ved innskyvningen hhv. ved uttrekningen, hvilken vei er antydet med piler på fig. 27. Under størstedelen av veks-lings- eller skiftsyklusen kan bevegelsesretningen vendes uhindret, men ikke når styrefremspringet 164 under innskyvningen befinner seg i et kanalavsnitt 168 hhv. 170. I første tilfelle ville, hvis man igjen ønsket å trekke skyveren ut like før dennes innerste endestilling, styrefremspringet støte an mot et anslag 172, mens i det siste tilfelle, når altså skyveren på ny ønskes skjøvet inn like før den har oppnådd sin ytterste endestilling, da støter styrefremspringet enten mot et anslag 174 eller mot en anslagskant 176. Tappen 160 sitter i lagerøyet 116 med tilstrekkelig friksjon til at styreklinken 162 følger separatorbroen uten merkbar hindring, men slik at den likevel ikke kan pendle fritt. Fig. 2.8 og 29 viser utformingen av de sammen-virkende deler i separatorbroen og i trinnet 134 for heftbelegg. I hvilestilling (fig. 28), altså ved fullt inn-skjøvet skyver 14, befinner skoene 69 seg sideveis i forhold til trinnene, mens klemrullen 28 rager inn i en utsparing bak heftbelegget slik at rullens lager avlastes og det ikke kan oppstå noen deformasjon som følge av kald-flytning. Ved begynnelsen av skiftsyklusen (fig. 29) løper rullen først på et, trinn 178 og heves derved til den høyde som tilsvarer flaten som ligger foran heftbelegget 26, mens skoene holdes på høyden for fremspringet 68. Høydeforskjel-len mellom fremspringet 68 og trinnet 178 er viktig rent funksjonsmessig sett, da forskjellen er avstemt til bilde-tykkelsen. Begge disse nivåer eller høyder befinner seg på én og samme sprøytegodsdel slik at toleransen mellom dem er ekstremt liten. Innrullingen av rullen 28 på bildekanten skjer problemfritt. Fig. 30 viser enden av fjærarmen 24 med medbringeren i form av haken 22. på begge sider av medbringeren strekker seg ytterligere ansatser 180 som har som oppgave å legge seg under bildet og hindre at den situasjon som er stiplet på fig. 3 0 kan inntre, hvor et sterkt krummet bilde setter seg så dypt i haken 22 at denne ikke lenger kan gli av mot bildekanten. Denne mulighet må likevel kunne være til stede for at hele stabelen skal kunne tas ut ved hjelp av hodet 87. Fig 34 - 57 viser virkemåten av en foretrukket tilførselsinnretning, og alternativer og detaljer av den samme.

Fig. 34 - 41 fremstiller først prinsippet. Man

innser på fig. 34 at den første rammedel har form av et hovedsakelig rettvinklet hus 12, i hvilket glidebevegelig en skyver 14 som den andre rammedel er opptatt. Skilleinnretningen er kun symbolsk antydet som en separatorbro 20. Stabelen med likedannede blad har fått henvisningstallet 182. Skyveren 14 omfatter et gripestykke 48, mot hvilket den

fremre kant av stabelen, sett i bevegelsesretningen, ligger an, såvel som at skyveren 14 også omfatter to skyverskinner 44 under separatorbroen. Mellom skyverskinnene rager fra husets 12 bunn elementene i tilførselsinnretningen oppover.

To bladfjærer 24 er fast forbundet i huset med en ende,

mens den andre ende ligger an mot en skråflate på haken 22

mot stabelens kant (se også fig. 37 og 41). Som en følge av dette forbindes hakens skråflate med forspenningsfjæren ved hjelp av fjæren 24.

Hvis nå skyveren trekkes ut av huset, hvilket er fremstilt på fig. 34 - 41 for innledningen av skiftsyklusen,

så legger seg først skråflaten , som i hviletilstand ifølge fig. 34, ennå rager inn i området for gripestykket 48, mot stabelkanten (fig. 35). Ved ytterligere uttrekking av skyveren fra huset går det øverste blad i stabelen, i det følgende omtalt som en blokk, ut sammen med skyveren,

mens de blad som ligger innenfor virkeområdet for skrå-

flaten blir bremset inntil separatorbroen 20 treffer disse blads motstående kant (fig. 36).

På bladene utøves nå fra begge kanter et trykk,

på den ene side fra separatorbroen og på den andre side av tilførselsinnretningens., dvs. hakens 22 skråflate. Denne skråflate kan imidlertid også bøye ut nedover som følge av elastisiteten

i fjærene 24, hvorved begge skråflater etter hverandre glir på den kant de berører på de blad som ligger over det underste blad. På det underste blad derimot virker fra separatorbroen ingen eller kun en betydelig lavere bremsekraft, slik at ved korrekt avstemming av hellingen av hakens 2 2 skråflate og forspenningen fra fjæren 24, vil det være til stede en tilstrekkelig stor kraftkomponent fra fjærspenningen i bladets lengderetning til å kunne skyve det underste blad under separatorbroen 20. Derved overvinnes også den heftkraft som forefinnes mellom to nærliggende blad, og denne heftkraft er på ingen måte ubetydelig i dette system.

Fig. 42 - 46 viser ganske skjematisk fremstilt en utførelsesform hvor tilførselsinnretningen ikke bare ivaretar denne oppgave, men også forbinder det blad som er fraskilt fra stabelen med den første rammedel, hvor altså denne til-førselsinnretning også inngår som en komponent i holdeinnretningen.

Rammedelene 12 og 14 tilsvarer hovedsakelig oppbyg-gingen ifølge fig. 34 - 41. En forskjell er imidlertid at det er anordnet innsnitt 184 på den side av separatorbroen 20 som vender mot huset, og disse innsnitt tillater passering av de haker 22 som er utformet på den frie ende av bladfjærene 24. Hakene har sine skråflater på den side som vender mot stabelen, mens fjæravsnittene gir stabelen en symmetrisk støtte. Fjærene 24 har en andre frie ende 18 6 som vender bakover med avrundet kant, og det er anordnet to sideliggende hjelpefjærer 79 ved skyverens bunn,, under skyverskinnene.

Denne utførelsesform arbeider som følger:

Ved uttrekk av skyveren presenteres det underste

blad overfor separatorbroen på samme måte som i den utførel-sesform som er vist på fig. 34 - 41. Samtidig trykkes fjærendene 186 nedover av separatorbroen. Etter at de passeres av denne, spennes de på ny og løfter derved den bakre kant av det blad 188 som er fraskilt og er skjøvet under separatorbroen. Uttrekksbevegelsen for skyveren er dimensjonert slik

at fjærendene fortsatt holdes nede av separatorbroen under hakene 22, mens skyverskinnene frigir hjelpefjærene 79

slik at disse også kan heve den fremre kant av bladet, siden de er ført med av haken 22 frem til like foran separatorbroen

(se fig. 46). Derved kan disse kanter løftes opp mellom skyverskinnene og gli over separatorbroen ved tilbakeføringen av skyveren, hvorved den andre kant av bladet støter an mot anslagstrinnet 52.

Fig. 47 - 52 viser en ytterligere variant.

Medbringeren ifølge fig. 48 tilsvarer helt utførelses-formen ifølge fig. 43, med den forskjell at den er fremstilt av hardt fjærstål og uten skarpe hjørner. Skråflaten på til-førselsinnretningen er imidlertid også her samtidig en del av holdeinnretningen for det blad som skal fraskilles. Her presses enden av skråflaten på bladfjæren 24 ikke ned av separatorbroen ved slutten av uttrekksbevegelsen, men av styresko 7 5 som er utformet på skyverskinnene 44 og vender innover fra disses sider, idet disse styresko 75 glir over områder 76 på bladfjærene. På bladfjærenes andre frie ender er anordnet sideveis utstikkende ansatser 200 på hvilke en ytterligere innover-rettet liten hjelpesko 202 kan gli når det underste blad akkurat kommer til syne, hvorved den bremsekraft som virker på dette blad reduseres under gjennomskyvingen.

I husets bunn er anordnet en utsparing 204 hvor en tast eller et hode 87 kan forskyves glidbart en viss liten distanse. Hodet 87 bærer en gaffelformet stansedel 206. På

fig. 49 er kun en halvdel av denne stansedel vist. I den inntegnede hviletilstand har dette element ingen funksjon. Forskyver man imidlertid stansedelen mot høyre på fig. 47, 49 og 50 ved hjelp av hodet, så lukkes den frie bladfjærende med sin skråflate (ved 22) slik at det ikke lenger finner sted noen tilførsel fra separatorbroen 20 når skyveren trekkes ut, og følgelig føres alle blad ut av separatorbroen.

I de sist beskrevne utførelseseksempler skal det bemerkes at bladfjærene 24 ikke utfører kun de beskrevne funksjoner, men i tillegg også virker som en pressanordning, hvorved - når det eksempelvis dreier seg om fotografier -

det øverste bilde i stabelen presses mot et betraktningsvindu i huset.

Man ser av fig. 47 - 52 ytterligere neser 208

anordnet i husets bunn, og disse neser er anordnet som en sikringsvegg foran den frie ende av bladfjærene med sine ut-krokede ender (ved 22) slik at det ved utskifting av en

bladstabel ikke kan skyves inn ett eller flere blad utilsiktet på undersiden av endene.

Fig. 53 - 54!- viser skjematisk at utformingen ifølge oppfinnelsen også kan arbeide etter prinsippet for kinetisk reversering, ved at hakens 22 skråflate er stivt forbundet med den første rammedel - her i form av et hus - eksempelvis ved påsprøyting, mens fjærspenningen da kan bevirkes av en bladfjær 24 som er festet på den motstående vegg 210. Fig. 53 viser hviletilstanden, og fig. 54 innledningen av et uttrekk av dén andre rammedel i form av en skyver, idet det enkelte blad 188 da allerede er fraskilt.

Tilslutt skal bemerkes at det består en vekselvirkning mellom den stadig økende spenning av bladfjærene etter hvert som stabelen øker i tykkelse, og den gra"dvise endring av skrå-flatens helling i disse beskrevne utførelsesformene, hvorved hovedsakelig like forhold seés fra skilleinnretningen, uavhengig av tykkelsen av stabelen, dvs. den bremsekraft som virker på det underste blad i stabelen er hovedsakelig uavhengig av antall blad i denne.

Det finnes også en mulighet til å forberede for neste skiftsyklus med sammenskyvning av de to rammedeler, idet en medbringer beveges via en stang og utfører en første bevegelse." Skilleinnretningen bringer da frem det neste blad som skal fraskilles fra stabelen allerede mens det foregående blad er på vei inn til den andre stabelende.

Fig. 55, 56j, og 57 viser til slutt ytterligere ut-førelseseksempler av innretningen ifølge oppfinnelsen. På

fig. 55 dannes medbringeren 22 av et sammentrykkbart belegg 212 på en bæreplate 214 som er forbundet med bunnen 218 av en av rammedelene ved hjelp av ledd 216. Fjæranordningen består her av en spiralfjær 24 med vinkelstående ben som trykker medbringeren til anlegg med den bakre kant av det enkelte blad 188 som skal fraskilles.

Ifølge fig. 56 er medbringeren 22 utformet som en plate 220 som griper den bakre kant av det enkelte blad 188 med en opprettstående list 222. Fjæranordningen er her i form av en sylindrisk spiralgifjær 24 som er festet i huset og griper en parallellogramstanganordning 224 til hvilken medbringer-platen er koblet. På denne måte gjøres medbringeren uavhengig av stabeltykkelsen og holdes i et plan som hele tiden er parallelt med medbringerens hovedplan.

Ifølge fig. 57 er medbringeren 22 en ansats 226 som står i vinkel i forhold til fjæranordningen 24, denne gang utformet som en bladfjær som strekker seg på tvers av den bevegelsesretning for det enkelte blad 188 som er vist symbolsk ved hjelp av pilen 228. Også her holdes medbringeren i hovedsakelig samme driftsstilling hele tiden i forhold til bladkanten og uavhengig av antallet blad i stabelen. Fig. 58 - 62 viser de tiltak som kan gjøres for å sikre en tilførsel også når stabelen inneholder blad med betydelig størrelsesforskjell i skiftbevegelsens retning. Fig. 58 viser i lengdesnitt situasjonen etter en skiftsyklus. Et anslag på skyveren 14 har innrettet de bladkanter som ender mot separatorbroen 20, slik at de ender som rager ulikt ut av stabelen - dvs. på dennes motstående side - danner en konfigurasjon som er antydet på fig. 132. Det tilfelle hvor et lengre blad ligger oppå et kortere er spesielt vist på fig. 59, og fig. 60 viser skjematisk hva som kunne skje hvis ikke det var sørget for en utjevning: Det nest underste blad legger seg da med sin fremstikkende kant over endekanten av det underste blad og ved påtrykk av separatorbroen 20 oppstår den på fig. 80 viste situasjon hvor skiftforløpet forstyrres ("dobbelbladskift"). For å unngå dette er anordnet organer som for det første innretter de bladkanter som ligger på den side av stabelen som vender mot separatorbroen, og for dette er anordnet en "dødgang" på separatorbroen 20 inntil den glir over fremspringet 68. Under denne "dødgangs-bevegelse" skjer altså ennå ingen fraskillelse. Samtidig støttes de endekanter av bladene som vender fra separatorbroen allerede langs den lille distanse som tilsvarer "dødgangen" av en første kontaktflate 230. Blad som har dimensjon over nominell størrelse tvinges tilbake og fjærer vekk fra kontaktflaten 230, mens blad med under-størrelse ligger fortsatt an mot denne flate. De blad som fjærer vekk oppfanges likevel av en andre kontaktflate (vist ved 22) som er anordnet i en avstand, angitt med henvis ningstallet 232, bak den første kontaktflate 230, og denne avstand tilsvarer den høyest tillatte lengdedifferanse mellom bladene. PÅ fig. 62 er det korteste blad indikert med pilen 234, det lengste med pilen 236. Når separatorbroen har gjen-nomløpt "tomgangsdistansen", støtes altså de korteste blad av den første og de lengste blad av den andre kontaktflate, slik at de bladkanter som vender mot separatorbroen får en fordeling som tilsvarer det vist på fig. 60. En slik fordeling vil være tilstrekkelig selv om lengdeutjevningen til-synelatende ikke er perfekt, så fremt bladene ikke er ekstremt bøyelige og det dannes en situasjon som den vist på fig. 61.

I utførelseseksemplene ifølge fig. 1 - 10 og 13 - 33 er skilleinnretningene prinsipielt like. Man kan imidlertid også anordne andre typer skilleinnretninger innenfor oppfinnelsens ramme, så fremt det er sørget for at de omfatter et første og et andre skilleelement, hvilke innbyrdes fjærende avgrenser en gjennomgangsspalte som er slik at spaltehøyden eller lysåpningen for innføringen av det blad som skal fraskilles, er større enn tykkelsen av ett blad, men mindre enn tykkelsen av to blad lagt på hverandre. Under skiftsyklusen holdes denne lysåpning enten på samme verdi eller reduseres til tykkelsen av det blad som fraskilles. I utførelses-eksemplene ifølge fig. 1-10, hhv. 13 - 33 dannes det ene skilleelement av trinnet 68, det andre av skoene 69 som ligger spent av fjæren 71.

Fig. 63 - 78 viser alternative skilleinnretninger.

Alle. de her angitte utførelsesformer har det til felles at gjennomgangsspalten for innføringen av det blad som skal fraskilles er fastlagt ved et mekanisk anslag som angir den bestemte ogønskede lysåpning. Ved det videre for-løp av ski ftsyklusen kan lysåpningen enten opprettholdes ved et system av anslag eller gjennomgangsspalten kan lukkes fjærende over det fraskilte blad, slik at dette selv avgrenser en korrekt lysåpning.

Fig. 63 viser i skjematisk lengdesnitt en bildefremviser og fig. 64 er et tilsvarende deltverrsnitt. Den første rammedel er utformet som huset 12 og på dette hus er utformet et første, stasjonært skilleelement i form av en ribbe 238 som sitter på selve husets bunn 218. Det andre skilleelement dannes av separatorbroen 20 som er forskyvbar i forhold til huset og anordnet på den andre rammedel, selve skyveren 14. Skyveren trykkes over sin fulle uttrekksomfang nedover mot husets bunn av et bladfjærsystem 240, dvs. i retning mot ribben 238.

Ved fullstendig innskjøvet skyver støter separatorbroen nå mot et fremspring 68 som erminst én bildetykkelse høyere enn ribben 238, hvorved spaltens lysåpning begrenses. Etter passering av kanten 72 på fremspringet 68, presser fjærene 240 separatorbroen 20 til anlegg mot den overflate av det fraskilte blad 188 som vender mot separatorbroen. På

fig. 64 ser man også skyverskinnene 44 utført i ett stykke og mellom hvilke separatorbroen strekker seg.

Utførelsesformen som er vist på fig. 65 i lengdesnitt og på fig. 66 i delvis tverrsnitt, skiller seg fra den hittil beskrevne ved at ikke hele skyveren 14, men kun en del 242 av separatorbroen 20 trykkes i retning mot husets bunn 218 ved hjelp av en fjæranordning 71 som befinner seg i separatorbroen 20, mens skyveren støttes i samme retning. Forøvrig er virkemåten den samme.

Utførelsesformen vist på fig.67i lengdesnitt og på fig. 68 i tverrsnitt skiller seg fra den som er vist på fig. 63 og 64 ved at det ikke finnes noe fremspring i huset, selv om også her skyveren trykkes av bladfjærsystemet 240 i retning mot husets bunn 218. Videre er på begge sider av gjennomgangsspalten 244 på separatorbroen 20 anordnet sko 246 som ligger an mot husets bunn 218 og følgelig hele tiden holder lysåpningen av spalten på den ønskede verdi.

Utførelsesformen som er vist på fig. 69 i lengdesnitt og på fig.70 i tverrsnitt er en modifikasjon av utfø-relsen ifølge fig. 94 og 95. Mellom skyverskinnene 44 er anordnet en holder 248 som holder en fastliggende ende av en .elastisk bladfjær 250 som er innspent på en bredside. Den avrundede ende av denne bladfjær følger fremspringet 68 og legger seg mot det adskilte enkelte blad 188 etter å ha passert fremspringets- 68 kant 72.

Utførelsesformen som er vist på fig. 71 i lengdesnitt og på fig. 72" i delvis tverrsnitt viser likeledes et fjærende, leddet skilleelement i form av en separatorbro 20 som kan beveges relativt til skyveren 14, og er dreibart anordnet om en aksel 252 i skyverskinnene 44. Dette skilleelement har likeledes anlegg mot en fjæranordning 240 og med sin kant 254 på motsatt side av dette fjæranlegg, slik at denne kant først ligger an mot fremspringet 68 og etter passering av dettes kant 72, mot det fraskilte enkelte blad 188.

Utførelsesformen vist på fig. 73 i lengdesnitt og

på fig. 74 i delvis tverrsnitt omfatter som første rammedel et hus 12, og som andre rammedel en skyver 14. Mellom skyverskinnene 44 befinner seg innføyet en fotplate 256 som danner det første skilleelement. Det andre skilleelement er en separatorbro 20, forspent av en fjæranordning 240 og bevegelig i forhold til skyveren i retning av husets bunn 218. Separatorbroen 20 er videre ført på skinner 258 og har anslags-sko 246 på sin underste ende på begge sider av det blad som skal fraskilles.

Fig. 75 viser i lengdesnitt og fig. 76 i delvis tverrsnitt en utførelsesform hvor den første rammedel er dannet av en skyver 14 som er bevegelig i forhold til et hus 12, utformet som den andre rammedel. Bevegelsen er som før en fremover/bakoverbevegelse i forhold til huset. Ogsd her skai forstås at det som ved alle øvrige utførelsesformer finnes en begrensning av den maksimale uttrekksbevegelse av skyveren, og at denne begrensning bevirkes av anslag. Disse er imidlertid ikke tegnet for enkelhets skyld. I huset 12

er et første skilleelement utført som en separatorbro 20 i ett stykke. Denne separatorbro trykkes mot et andre skilleelement i form av en leddet (et ledd 260) plate 264 med anleggstrykk fra en fjær 240 mot sideliggende støtteansatser 262 på separatorbroen. Platen 264 kan således oppta produk-sjonsbetingede toleranser, mens spaltehøyden hele tiden fastlegges av ansatsenes 262 høyde, og denne høyde er praktisk talt uforanderlig.

Fig. 77 viser i lengdesnitt og fig. i delvis tverrsnitt en utførelsesform hvor huset 12 danner den andre rammedel og en skyver (.ikke vist) den første. I huset er glidebevegelig en separatorbro 20 ført på tvers av hoved-planet for stabelen og står under forspenning fra- en fjæranordning 240. Med støtteansatsene 262 bestemmes spalte-høyden som på mo-tsatt side fastlegges av husets deksel 266 .

I de utførelseseksempler som er vist på fig. 1 -

10 og 13 - 33 er holdeinnretninger bygget på samme prinsipp benyttet, og de ligner hverandre idet det fraskilte blad holdes i den første rammedel. Sammen med skilleinnretningen ifølge den foreliggende oppfinnelse kan også avvikende utformede holdeinnretninger anvendes, og slike er vist på fig. 79 96 og.skal beskrives i det følgende.

Fig. 79 er et delvis lengdesnitt, fig. 80 et hori-sontalt snitt og fig. 81 et tverrsnitt gjennom de aktuelle plan i innretningen.

Den første rammedel har form av et hus 12, den andre av en skyver 14. Skilleinnretningen med form som en separatorbro 20 spenner tvers over skyverskinnene 44. I hviletilstand, vist på fig. 80 , presser separatorbroen to hevarmer 270 på en styrefløy 268, og hevarmene er svingbare om aksler 272 som ligger parallelt med uttrekksretningen. Armer 274 er anordnet på de akselender som vender vekk fra styrefløyene 268, og armene 274 er presset mot hverandre. Hevarmene står under forspenning av en bladfjær 276, slik

at armene 274 svinges i retning av den innlagte bladstabel.

Når skyveren har tilbakelagt en viss strekning som er tilstrekkelig til at det enkelte blad skyves under gjennomgangsspalten i separatoren ved hjelp av medbringeren (ikke vist), frigir separatoren styrefløyen 268 og armene 274 legger seg nedenfra mot det underste blad av reststabelen og

bak kanten av det blad som ligger igjen i huset, slik at dette holdes på plass i huset med større sikkerhet, mens separatoren bringer reststabelen ut av huset. Forspenningen frå den fjær som løfter armene 274 kan være så stor at de frie armer ikke bare blir liggende an mot reststabelen, men løfter denne et visst stykke: oppover: Derved kan det fraskilte blad ikke gli av fra armene. I skyverens endestilling kan separatoren presse armene 274 nedover mot fjærkraften, siden den har en tilsvarende avskrådd form og virker som en kile. Ved tilbakeføringen tvinges reststabelen tilbake med separatoren og skyveren og legger seg på armene. Først når separatoren glir av fra styrefløyene legges armene på ny om til sin utgangsstilling.

Fig. "82 og 84 viser i lengdesnitt hviletilstanden henholdsvis den delvis uttrukne tilstand av en innretning ifølge oppfinnelsen, hvor den første rammedel består av et hus 12 og den andre av en skyver 14. Man ser en fjæranordning 24/32 og separatorbroen 20 som skilleinnretning.

Yed begynnelsen av skyverens uttrekk fører til-førselsinnretningen det underste blad 188 i huset under separatorbroen, bak hvilken det er anordnet en svingbar bakke 278 dreibar om et ledd 289. En fjær 282 spenner bakken 278

i den stilling som er vist på fig. 84 og som er vist i en forstørret fremstilling på fig. 83 • Separatorbroen har da lagt bakken om i den inaktive stilling ved innskjøvet skyver på grunn av påløpet kilevirkning. Frigivningen av bakken kan skje automatisk ved uttrekk, men dette er ikke vist i detalj.

Fig. 85, 86 og 87 viser i skjematisk lengdesnitt tre faser av uttrekks forløpet i en ytterligere ut-førelsesform. Tilførselen av det blad somiskal fraskilles skjer ved hjelp av en medbringer, nemlig haken 22 som sitter på fjærarmen 24. Hus, skyver og separatorbro tilsvarer de som er benyttet i tidligere beskrevne utførelsesformer. Skyveren 14 som tjener som den andre rammedel,kobler seg etter en viss uttrekks lengde sammen med en bøyle 284 som er anordnet forskyvbar i lengderetningen i det hus 12 som danner den første rammedel. På bøylen finnes en innsenkning 286 på undersiden av en styreflate 288.

Så snart medbringeren, som følge av et første uttrekk av skyveren, har skjøvet den ledende kant av det blad 183 som skal fraskilles under separatoren 20, begynner skyveren også,nå koblet med bøylen 284,å føre med seg denne kant i uttrekksretningen med den følge at kanten for det blad som skal " fraskilles havner i innsenkningen 286 og der fastklemmes av armen 32 i fjæranordningen. Denne fjærarm 32 danner en bakke i en tanganordning og den flate i innsenkningen som befinner seg på den andre side av den fastklemte bladkant danner den andre bakke i tanganordningen. Denne tilstand opprettholdes inntil den bakre kant av dette bilde frigis fra separatoren. Skyver man nå skyveren på ny inn, bringer den bøylen 284 igjen med seg inn i huset, hvorved innsenkningen frigis fra det separerte blad slik at den frie fjærarm 32 i fjæranordningen kan la den kant av bladet som støttes av denne,gli hindringsfritt oppover langs styrings-flaten 288.

Fig. 88 viser sterkt skjematisert i delvis lengdesnitt en utførelsesform hvor den separatorbro 20 som finnes på skyveren 14, frigir den bladfjær som finnes i huset 12 ved uttrekkingen av skyveren, slik at det heftbelegg 290 som ligger på bladfjærens frie ender, blir liggende mot bladkanten 292 og presser denne mot husets deksel 266 som i dette tilfelle danner den andre bakke i samvirke med den første bakke som dannes av fjæren.

Den beskrevne tanganordning er kun én av et antall xiulige utførelsesformer, og man kunne også klemme bladet på ien ene eller begge sider med lignende tenger isteden for not den ledende kant, eller man kunne innspenne bredden av bladet isteden for tykkelsen mellom tangens bakker. Fig. 89 viser en variant av tanganordningen: Et heftbelegg 290 befinner seg på en trykkanordning og denne trykkanordning består av en plate 294 som bærer heftbelegget, og hvor platen- sitter leddforbundet på enden av en spak 296. Spaken er igjen leddff orbundet med husets bunn 218. En fjær 298 presser heftbelegget mot det separerte bilde. Fig. 90; — 9-2'. angår en annen type holdeinnretning

for det bilde som skal fraskilles.

Fig. 90: viser i skjematisert lengdesnitt en innretning ifølge oppfinnelsen, fig. 91 er et delvis tverrsnitt i samsvar med denne-tegning, og fig. 92 viser et delvis horisontalsnitt.

Mens holdeinnretningen i det fullstendig beskrevne utførelseseksempel som er vist på fig. 1-10, omfattet et første klemelement med form av en rulle som ble ført med av separatorbroen, et andre klemelement med form av et heftbelegg fast forbundet med den første rammedel (huset) og en fjæranordning som omfattet deri fjær som trykket skoen mot heftbelegget, er her klemelementene utført bevegelsesmessig omvendt, slik at heftbelegget er anordnet på omkretsen av en valse 300 som drives til omløp via en tannstang 302 og et drev 304 som løper i kilende inngrep med valsen ved uttrekk av skyveren som daaner den andre rammedel. Valsen har en omkrets som er lik drevets: delesirkel, slik at valsen ruller mot det enkelte blad med en omløpshastighet som er lik ut trekkshastigheten for skyveren. Derved presses det enkelte blad mot bunner 218 av den første rammedel som da er huset 12, og det enkelte blad holdes på plass i dette hus.

Innretningen ifølge fig. 93 - 95 viser en ytterligere utførelsesform av holdeinnretningen ifølge oppfinnelsen. Det enkelte blad 188 føres bak separatorbroen 20

i en arbeidsspalte mellom to valser 300, 306, av hvilke minst den ene valse drives på samme måte som beskrevet i forbindelse med fig. 90 - 92 . Den andre valse kan også drives direkte av den første, eller den kan føres med ved hjelp av friksjon. Anleggstrykket oppstår ved at en av valsene, fortrinnsvis den som ikke drives, er utført fjærende og har aksen noe nærmere den andre valse enn egentlig diameteren skulle tilsi. På

fig- 95 er vist tverrsnittet av en slik fjærende valse, og man ser hvordan i seg selv lukkede meanderformede ringer strekker seg rundt valsens nav slik at det hele tiden er tilstrekkelig fjæringsvei tilgjengelig.

Ifølge det ovenstående overtar her den andre valse 306 rollen for det skinneformet anordnede klemelement som befinner seg i den første rammedel og er vist på fig. 1-10 henholdsvis fig. 13 - 33, idet denne andre valse 306 ikke ligger dreibart lagret i den første, men i den andre rammedel som holdes mot stabelen.

Fig. 96 viser en dreibar valse 300 i huset 12, som her er den andre rammedel, og denne valse 300 drives ved hjelp av en tannstang (ikke vist) som er anbragt i skyverskinnene 44 og et drev (heller ikke vist) som er kilt fast til valsen. Valsen drives til en omdreiningshastighet som langs omkretsen tilsvarer uttrekkshastigheten for skyveren. På denne måte gripes det adskilte bilde 188 bak separatorbroen 20, presse mot husets deksel 266, langs hvilket bildet glir og frigis til sist i skyverens ytterste endestilling. Underforstått benyttes som tilførselsinnretning en av de anordningene som er vist på fig. 1 - 57 , uten at dette i:.dette tilfelle er inntegnet..

På samme måte som at skille- og holdeinnretningen kan være utformet på vidt forskjellig måte for å virke sammen med tilførselsinnretningen ifølge oppfinnelsen, kan også føringsinnretningen avvike fra den utførelse som er vist på fig. 1 - 10, hhv. fig. 13 - 33. Dette tydeliggjøres i det følgende med henvisning til fig. 97 - 113.

I forbindelse med de hittil beskrevne utførelses-eksempler har føringsinnretningen og dennes ulike aspekter kun blitt omtalt periferisk. Spesielt ved fotografiske bilder forefinnes det visse komplikasjoner. Da det blad eller bilde som skal fraskilles av og til kan være temmelig sterkt krummet, har det vist seg hensiktsmessig eller sogar uunn-gåelig å ivareta visse forsiktighetsregler ved konstruksjonen av føringsinnretningen. Således må det bilde som skal fraskilles på ny føres tilbake til den andre stabelside via en gjennomgangsspalte i skilleinnretningen, selv om en slik gjennomgangsspalte er langt mindre kritisk enn gjennomgangsspalten for fraskillelse , returspalten. I prinsippet vil enhver konstruksjon som kan anvendes for tilførsel, også kunne benyttes for tilbakeføringen av det enkelte blad, når konstruksjonen tilpasses dette formål. Vanligvis er det imidlertid tilstrekkelig at fotografier blir skjøvet ved sin bakre kant, hvorved de også kan klemmes fast i spesielle tilfeller. I det etterfølgende vil noen utførelsesformer beskrives kort.

Når det gjelder returspalten eller gjennomgangsspalten fac tilbakeføringen, må det tas hensyn til at reststabelen ikke skal sperre denne spalte. Denne fase kan særlig forefinnes ved stabler med sterkt krummede fotografier. Ovenfor har med henvisning til fig. 1-8 blitt omtalt hvordan press-holderansatser kan anbringes i den første rammedel, men i stedet for slike kan man også anordne et element i den andre rammedel, hvilket element griper gjennom gjennomgangsspalten for tilbakeføring. Dette element trekkes så tilbake igjen etter avsluttet skiftsyklus.

Videre må det sørges for at gjennomgangsspalten sperres ved begynnelsen av skiftsyklusen slik at ikke et bilde kan trekkes av stabelen fra dennes begge sider. I forbindelse med fig. 1-8, ble det ovenfor omtalt at man for dette på den ene side kunne benytte ansatser i separatorbroen og som innbyrdes gikk i kamartet inngrep, og at dette også kunne anordnes i den første rammedel, men i stedet for en slik løsning kan man også eksempelvis anordne en styrt blokkeringsinnretning som springer frem fra separatorbroen.

Fig. 97 viser i skjematisk delvis lengdesnitt en utførelse som både holder nede reststabelen for innskyvning av det fraskilte blad såvel som at en blokkering skjer for returgjennomløpet under innledningen av skiftsyklusen.

En tynn, elastisk lamell 308 er anordnet i skilleinnretningen som her utgjøres av separatorbroen 20, og denne lamell griper dekslet for den første rammedel mellom press-holderens deler. Den frie ende av lamellen trykker derved på det blad i reststabelen 182 som ligger-mot lamellen. Lamellen er forskyvbar et kort stykke i bevegelsesretningen for rammen og er støttet i den andre rammedel, slik.at,den ved begynnelsen av den neste skiftsyklus (mot venstre på fig. 31) kan svinge ut, likevel uten at gjennomgangsspalten 310 noen gang blokkeres, slik at det sist tilbakeførte blad fra pressholderen trykkes mot reststabelen før lamellen på ny føres inn. Fig. 98 viser i skjematisk fremstilling et snitt av de organer som foretrekkes: En fjær 32 holder den bakre bladkant foran et skyveanslag 52, en fjær 80 støtter bladet omtrent på midten, og bak separatorbroen 20 holdes reststabelen 182 ved en høyde som er angitt<1,>ved pilen 312, idet pressholderen 81 virker på den. En pil 314 indikerer høyden av den kant av separatorbroen som overløpes av det enkelte blad og som står i kammende inngrep med pressholderen. Fig. 99 viser skjematisk et delvis sideriss av en konstruksjon som forhindrer at et blad kan komme inn i spalten under fraskillingsfasen i skiftsyklusen ved gjennomløpet for returføringen av bladene. For å unngå en slik falsk bladinnføring tjener ribbene 40 som griper kammende inn i utsparinger i separatorbroen 20.

Alternativt er, som vist på fig. 100, anordnet et sperreledd 316 som springer ut fra separatorbroen og først frigir gjennomløpet (enten ved fjærvirkning ved kileformet anløp eller tvangsstyrt), når en bladkant fremkommer i løpet av returføringsfasen ("tilbakeslagsventilprinsipp").

De følgende figurer vedrører organer for sikring

av selve bladtilbakeføringen. Som omtalt skyves fortrinnsvis det enkle blad gjennom gjennomgangsspalten og da med sin bakre kant mot et anslag. Når bladet er krummet og har en gitt krummingsradius som ligger tilnærmet vinkelrett på bevegelsesretningen, er det risiko for at bladet ikke blir skjøvet gjennom gjennomgangsspalten, men stukes og/eller glir av fra anslaget.

Ved føringsinnretningen er det da i prinsippet anordnet organer som holder det enkelte blad mest mulig sikkert foran det "skyvende" anslag og/eller organer som kan utjevne den eventuelle krumming av bildene eller i det minste redusere denne.

Fig. i 01 vieo r i skjematisk lengdesnitt helt prinsipielt dette organ:. E-h. første bladfjær 32 klemmer det enkelte blad 133 foran. det. "skyvende"' ans lag 52, og ytterligere bladf jærer- 79^',- 80: trykker bladet mest mulig plant mot dekkveggen av huset. 12 (første rammedel), for å bringe don ledende kant av.-det enkelte blad mest mulig presist inn foran gjennomgangsspalten 310. Sikkerheten for korrekt føring her er jo bcdr.e desto lenger inne på det enkelte blad bladfjærene griper under bladenes returløp, før disse biac-fjærer overløper av separatorbroen 20 i skilleinnretningen. Den side av separatorbroen som vender mot det enkelte blad 138 er fortrinnsvis slik skrådd at en ledende og fra separatorbroen krummet kant av det enkelte blad kan "klatre opp" langs den skrånende separatorbro på grunn av dennes kilevirkning. Hvis derimot denne bladkant ved hjelp av andre organer føres tvangsmessig til returgjennomgang, kan den tilsvarende flate på separatorbroen faktisk være utført vinkelrett på bladets plan.

I stedet for en bladfjær 32 kan det. benyttes

andre organer for å forskyve den kant av det enkelte blad som vender fra separatorbroen og hvor forskyvningen skjer mot den andre side av huset. Dette er vist på fig.102 : En kile 318 skyves av en fjær 320 under denne kant av bladet

188 og heves foran det skyvende anslag 52 under den første halvdel av skiftsyklusen. Den andre bladkant heves så,

etter passering av separatorbroen 20, av en bladfjær 79 før gjennomløpsspalten 310 for returføring. Mot enden av den andre fase av ski ftsyklusen skyver så separatorbroen kilen 313 tilbake. I stedet for en fjær 320 kunne kilen 313 også forskyves frem og tilbake ved hjelp av en kobling til den andre rammedel, særlig med fase forskyvning. I stedet for den forskyvbare kile kunne også inn- og utsvingbare skrå kileflater være anordnet, uten at virkemåten derved ville endres. Fig.103 viser skjematisk opprisset av kilen 3 18 og fig-104 viser situasjonen ved vendepunktet av skiftsyklusen Fig. 105 viser i skjematisk sideriss en mekanisme som er anvendbar i stedet for fjæren 79 for løfting. En spiralfjær 324 med vinkeIstående ben er svingbar om en tapp 322 som gar gjennom spiralfjærens sirkulære del. Den ene av de vinkelstående ben griper utenfra pa tvers under den angjeldende kant av det enkelte blad, mens det andre ben kan innta en andre stilling ved anlegg mot et anslag 325. Den andre arm fører derved den første vinkelstaer.de arm 3 23 med seg og bevirker således en heving av bladkanten. En holdeinnretning 3 30 er antydet, denne innretning vil begrer.se ukontrollerte bevegelser av fjærmekanismen og holdeinnretningen 330 skal kunne omstilles for de to endestiliinger (hvilestilling/vendepunkt). Fig.106- 108 viser en variant av heveanordningen anvendt som føringsinnretning. Separatorbroen 20 løner like før sin vendestilling mot en medbringerhake 332 på en bærer 334, på hvilke to spaker 336 er koblet ved hjelp av en innstøpt leddforbindelse 338. Ved forskyvningen av bærerne 334 løper knaster 340 utformet på undersiden av spakene mot anslag 342 langs en styrekurve slik at spakene heves. Ved tilbakeløpet støter separatorbroen først mot den nærmeste spak og trykker derved hele bæreren et lite stykke tilbake inntil spaken svinger over, den andre spak blir derimot fremdeles stående, da anslagene 342 for de to spaker har en større innbyrdes avstand enn de tilsvarende knaster.

Utførelsesformen! som er vist på fig. 109 og 110 viser en versjon hvor holdeinnretningen for det enkelte bilde omfatter heftbelegg 26 i den første rammedel. Ved statisk oppladning kan, som beskrevet ovenfor, det enkelte blad heftes så fast til heftbelegget at det trengs betydelige krefter for å frigjøre bladet. Det enkelte blad må imidlertid føres til den del av rammedelen som vender fra heftbelegget. Av denne grunn er fjærer 136 anordnet midt-veis mellom hver av de to- heftbelegg. Den kant av det enkelte blad som vender mot separatorbroen 20 løftes av en spak 344 som holdes nede ved hjelp av styreflater 346 på enden av skyverskinnene 44, mens denne kant heves av fjærkraften (ikke vist på tegningen). Som vist på fig. 38 ses at spaken strekker seg over innretningens fulle bredde og spesielt griper den det. enkelte blad direkte ved heftbelegget. Spakens aksel, er angitt med henvisningstallet 348 .

Fig.111 -113viser en ytterligere variant. På separatorbroen 20 er pa- begge sider av heftbelegget 26 anordnet en lamell 350 som griper fjærende i en tilsvarende utsparing ved heftbelegget. De to lameller 350 er forbundet med hverandre via en bro 352. Ved gjennomløp av det enkelte blad heves hver lamell fjærende og faller etter passering av den bakre bladkant på ny ned i utsparingen slik at når den angjeldende bladkant ved returen rives av fra heftbelegget og blir tvunget oppover langs kanten av separatorbroen, mens tilbakeføringen gjennom det andre gjennomløp nå sperres effektivt av lamellen.

Endelig er på den ene side på fig. 1-10, og på

den andre side på fig. 13 - 33 fremstilt organer som muliggjør uttak av hele stabelen fra innsiden. På fig. 114 - 123vises varianter og prinsipielt anderledes virkende organer for dette formål, og disse vil i det følgende beskrives nærmere.

Fig. 114 viser i. delvis lengdesnitt en utførelses-form hvor skilleinnretningen etter valg kan sperres ved manuelt inngrep. Man antar nå at en skilleinnretning forefinnes i samsvar med fig. 63 og 64, men her er kun separatorbroen 20 inntegnet for skyveren. trinnet 354 er ikke fast som på fig.63og 64, men forskyvbart i skyverens bevegelsesretning, hvorved en forskyvning for hånd kan skje via en fremstikkende knast i husets bunn 218. Dette tilsvarer normaldriften og er antydet med heltrukne linjer på fig. 63. Hvis nå knasten føres mot høyre mot trinnet i en forskyvende bevegelse, så vil den kileformet utformede ende 356 gripe under det underste blad 108 i stabelen ved dettes kant som ligger mot denne ende 356, og kanten heves opp til trinnet 354 slik at gjennomgangsspalten under separatorbroen lukkes.

Uttaksfunksjonen for stabelen er også ved den ut-førelsesform som er vist på fig. 115 (i delvis lengdesnitt) manuelt styrbar. Man antar at grunnkonstruksjonen er utført som vist på fig. 67 og 68.

Separatorbroen 20 har her et gjennombrudd hvor en sperrekloss 358 er forskyvbart anordnet. I den stilling som er vist med heltrukken linje er fremviserenheten koblet til stilling "veksling", hvorved sperreklossen 358 ved hjelp av fremspring 360 blir liggende i en tilsvarende åpning i gjen-nombruddet. Ved et trykk på et hode 87 som sitter fjærende på en anordnet fjær 362 og er forbundet med huset 12, lagres sperreklossen 358 i den stilling som er antydet med strek-punkterte linjer, idet den også her er låsbar med fremspring 360. Gjennomgangsspalten blokkerer følgelig og alle blad i stabelen kan føres ut. Når så sperreklossen 358 støter an mot et anslag 364 i husets bunn 218, føres den på ny tilbake til sin hvilestilling og fremviseren kobles på ny tilbake til sin stilling "veksling".

Også på fig. 116 (delvis lengdesnitt), fig. 117 (delvis tverrsnitt) og fig. 118 (delvis oppriss) vises en manuell omkoblingsmulighet mellom "skift" og "stabeluttak".

I huset 12 befinner seg forskyvbar i lengderetningen en byggedel 85 utført i ett stykke, og denne forskyvning skjer ved trykk på hodet 87, hvorved en skinne som er forbundet med dette hode 87 løper på ramper 89 og således hever hele byggedelen 85. For dette formål er det i huset anordnet et frirom 336 for hodet. Ved skinnens heving legger denne seg underifra mot den begrensende kant av separatorbroen 20 ved gjennomgangsspalten. Ved denne ende av skinnen finnes opprettstående neser 91 som - når separatorbroen med med-bringing av den totale stabel løper over nesene - kan fjære nedover. Skyves nå separatoren på ny inn, støter den mot nesene og forskyver dermed hele byggedelen 85 i sin utgangsstilling, hvorved også banen for separatoren frigis. Spalten for adskillelse av bladet åpnes så og skiftmekanismen i innretningen bringes på ny i sin stilling "skiftfunksjon".

Fig. "ug0q 120 viser i delvis lengdesnitt henholdsvis i oppriss en ytterligere utførelsesform av et skille-system som er omskiftbart for stabeluttak. Det antas nå at konstruksjonen i prinsipp er som. vist på fig. 65' og 66- Det fremspring som er gitt henvisningstallet 68 på fig. 63 og som også finnes på fig. 65, er svært smalt og av denne grunn-utført; dobbelt. Den dei -6 9 som begrenser gjennomgangsspalten og som er anordnet fjærende i separatorbroen 20,

har en utsparing som står

overfor den .luke sem dannes mellom de to trinn 68. I husets bunn 213 finnes et -inntrykkbart,'tilbake fjærende hode 37 somhever en blekkeringssko 363 som sperrer cjennomgangsspalcen ved hjelp av en frontsidig ansats ved at den legger seg foran underkanten av separatorbroen, og med en bakover-vendende ansats 370 som griper bak separatorbroen. På begge sider av disse ansatser trykker bladfjærer 372 blokkeringsskoen 368 i retning mot husets bunn. Trykkes nå på hodet 87 slik at blokkeringsskoen bringes i medbringerforbindelse med separatorbroen hvorved ski Ilefunksjonen blokkeres og trekkes til skyveren, så føres blokkeringsskoen direkte med. Ved ny innskyvning trykker fjærene 372 skoen videre til frigitt stilling som dannes ved eri støpt fordypning bak en rampe 374.

I de utførelsesf.ormer som er omtalt så langt, må brukeren foreta et inngrep; for å kunne utføre en uttaksfunk-sjon. Ifølge en annen utførelsesform er innretningen laget slik at den skyver som er uttrekkbar fra huset er den andre rammedel og således bringer med seg reststabelen ut av huset. Kun ett enkelt blad blir derved liggende igjen i huset. Tar nå brukeren ut reststabelen, som nå er frigitt, og skyver på ny skyveren inn, så kan skyveren igjen trekkes ut, hvorved det gjenværende blad føres ut av huset. Med andre ord virker skiftmekanismen forskriftsmessig først når innretningen inneholder minst to blad.

Fig. 121 viser i skjematisk lengdesnitt denne løs-ning. Det anslag 51 som skyver det enkelte blad tilbake, er anordnet på et sted hvor det enkelte blad 188 ikke holdes fullstendig samlet i reststabelen, men blir hengende på separatorbroen 20 med sin fremskjøvne kant, i motsetning til det tidligere beskrevne utførelseseksempel. For dette formål er et særlig trinn 376 anordnet, dette trinn er vist på

fig. 122 i det der avbildede delvise horisontalsnitt. Ved den neste skiftsyklus kastes dette blad imidlertid av før de to hevearmer 378 som er dreibart lagret på separatorbroen, med sine ytre armender løper mot anslag 380 på huset slik at de indre armdeler fører bildet i retning mot skyvergrepet. Ved tilbakeføringen bringes på ny hevearmene tilbake til sin utgangsstilling ved at de løper mot anslag 382. Når dette blad altså fremdeles befinner seg i huset, mens reststabelen nettopp er uttatt, bringes ved ny innskyvning av skyveren dette blad i kontakt med tilførselsinnretningen som er antydet med de skrå haker 22, men bladet blir imidlertid ikke ført inn i skilleinnretningen (dvs. kommer ikke under separatorbroen) . Kanten glir derved av haken og skyveren fører bladet ut av huset.

Fig. 123 viser en variant av dette prinsipp. Mel-lomtrinnet for bladet 188 dannes av en plate 384 som kan bringes ut av separatorbroen 20 ved hjelp av fjærkraft, men hvor platen trykkes tilbake ved skyverens fullt uttrukne stilling grunnet anløp mot anslag. Samtidig sørger en press-holder 81 utformet i huset 12 for at bladet 188 presses under platens nivå når denne føres ut av separatoren ved begynnelsen av innskyvingen.

Claims

1. Innretning for syklisk omstabling av en stabel (18 2) rektangulære blad, med en første (12) og en andre rammedel (14), hvilke er bevegelige i forhold til hverandre og parallelt med et hovedplan for stabelen, såvel som organer som tar ett enkelt blad (188) fra den ene ende av stabelen ved fraskillende bevegelse av rammedelene og på ny tilføyer dette blad til stabelens andre ende ved sammenføring av rammedelene, omfattende en f jæranordning (24) anordnet iden første rammedel (12) for å gi fjærspenning mot stabelen (182), en tilførsels-innretning som omfatter et kontaktelement (22), idet kontaktelementet via en skilleinnretning (20, 68, 71) holder fast det enkelte blad (188) i en første holdeinnretning mot den kraft som utøves av den andre rammedel (14) ved dennes fraskillende bevegelse i forhold til den første rammedel (12), mens en andre holdeinnretning (20) i den andre rammedel (14) lar-bladene i den resterende del av stabelen, reststabelen, passere kontaktelementet (22), og med en føringsinnretning (79, 80, 20) innrettet for å bringe det enkelte fraskilte blad (188) tilbake til stabelens (182) andre ende ved påfølgende sammen-føring av rammedelene (12, 14), KARAKTERISERT VED at kontakt-elmentet (22) strekker seg i samme retning som stabelens høyde og griper det enkelte blad (188) som fraskilles langs dettes bakre kant, regnet i forhold til bevegelsesretningen under fraskillelsen.

2. Innretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at kontaktelementet (22) har en ialt vesentlig plan flate som danner en vinkel på mellom. 20 og 45° med et hovedplan for stabelens (182) blad.

3. Innretning ifølge krav 1 eller 2, KARAKTERISERT VED at kontaktelementet (22) i stabelhøydens retning har en dimensjon som er større enn tykkelsen av et blad.

4. Innretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at kontaktelementets (22) hovedsakelig plane flate danner forskjellige vinkler på forskjellige steder med et av hoved-planene for stabelens ( 182) blad.

5. Innretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at kontaktelementets (22) ialt vesentlig plane flate ligger an mot stabelens kant over hele dennes lengde.

6. Innretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at kontaktflatens (22) ialt vesentlig plane flate ligger an mot punkter langs stabelkanten, symmetrisk plassert i forhold til dennes midte.

7. Innretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at kontaktelementet (22) er utformet på den første rammedel (12), og at stabelen presses mot denne rammedel av fjæranordningen (24) (fig. 53, 54).

8. Innretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at kontaktelementet (22) presses mot stabelen av fjæranordningen (24), idet denne på sin side har anlegg mot den første rammedel (12).

9. Innretning ifølge krav 8, KARAKTERISERT VED at kontaktelementet (22) danner en del av fjæranordningen (24).

10. Innretning ifølge krav 7, 8 eller 9, KARAKTERISERT VED at fjæranordningen (24) i det minste omfatter én blad-<f>jær.

11. Innretning ifølge krav 10, KARAKTERISERT VED at fjæranordningen (24) er utformet slik at den flukter med et av stabelens hovedplan.

12. Innretning ifølge krav 10, KARAKTERISERT VED at fjæranordningen (24) omfatter bladfjærer som er symmetrisk plassert i.forhold til stabelkantens midte og med utstrekning ialt vesentlig i rammedelenes (12, 14) bevegelsesretning.

13. Innretning ifølge krav 12, KARAKTERISERT VED at kontaktelementet (22) omfatter flater på de frie ender av bladfjærene (24).

14. Innretning ifølge krav 2 og 12, KARAKTERISERT VED at den fastlagte vinkel mellom kontaktelementets (22) ialt vesentlig plane flate og et hovedplan for stabelens blad tilnærmet er den samme for alle de funksjonsstillinger rammedelene inntar i forhold til hverandre.

15. Innretning ifølge krav 7 eller 8, KARAKTERISERT VED at fjæranordningen (24) og kontaktelementet (22) er avstemt slik til hverandre at kontaktelementets kontaktflate ved de forskjellige fjærspenninger som vil forekomme som følge av forskjellig stabeltykkelse inntar en vinkel som varierer jevnt i forhold til stabelens hovedplan, som funksjon av rammedelenes stilling i forhold til hverandre.

16. Innretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at reststabelen kan tas ut utenfra når rammedelene (12, 14) er i den stilling hvor de er trukket lengst fra hverandre, og at til-førselsinnretningen (22) i denne stilling av rammedelene er inaktivert slik at samtlige blad kan tas ut.

17. Innretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at den andre rammedel (14) har føringselementer (75) som inaktiverer fjærspenningen over en del av rammedelenes bevegelse i forhold til hverandre.

18. Innretning ifølge krav 8 og 10, KARAKTERISERT VED at fjæranordningen (24) i form av bladfjærer danner den første holdeinnretning som i form av en medbringer (22) utformet som en hake har kontaktelementets kontaktflate, og at haken rager ut i forhold til bladfjærenes hovedplan.

19. Innretning ifølge krav 8 og 10, KARAKTERISERT VED at hver bladfjær på fjæranordningen (24) har en ytterligere fri ende (32) for plant anlegg mot stabelen.

20. Innretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at kontaktelementets (22) kontaktflate dannes på et overførings-organ som ved sammenføring av rammedelene utfører en bevegelse mot den andre rammedels (14) bevegelsesretning (55, 56).

21. Innretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at skilleinnretningen omfatter et første (68) og et andre skilleelement (69) som er fjærspent mot hverandre og avgrenser en gjennomgangsspalte hvis spaltehøyde eller lysåpning er tilstrekkelig til innføring av det enkelte blad (188) som skilles fra stabelen (182), ved at lysåpningen er større enn tykkelsen av ett blad, men mindre enn tykkelsen av to sammenlagte blad, og at lysåpningen holdes konstant under rammedelenes fraskillende bevegelse eller blir redusert til tykkelsen av det enkelte blad (188) som under den ene rammedels bevegelse fra den andre blir skilt fra stabelen.

22. Innretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at kontaktelementet utgjøres av en medbringer (22) anordnet på selve fjæranordningen (24).

23. Innretning ifølge krav (22), KARAKTERISERT VED at fjæranordningen (24) omfatter en bladfjær festet på en av rammedelene (12, 14), og at medbringeren (22) er anordnet på bladfjærens frie ende.

24. Innretning ifølge krav (23), KARAKTERISERT VED at bladfjæren strekker seg parallelt med rammedelenes bevegelsesretning.

25. Innretning ifølge krav 23, KARAKTERISERT VED to innbyrdes parallelle bladfjærer med hver sin medbringer (22).

26. Innretning ifølge ett av kravene 24 eller 25, KARAKTERISERT VED at bladfjæren er elastisk vridbar i området ved medbringeren (22).

27. Innretning ifølge krav 23, KARAKTERISERT VED at medbringeren (22) er anordnet på en bladfjær som strekker seg på tvers av rammedelenes bevegelsesretning.

28. Innretning ifølge krav 22, KARAKTERISERT VED at fjæranordningen (24) omfatter parallellogramstenger (220, 224) som medbringeren (22) er anordnet på og som fjæranordningen (24) i form av en strekk- eller trykkfjær har inngrep med.

29. Innretning ifølge krav 22, KARAKTERISERT VED en medbringer (212) av sammentrykkbart materiale.

30. Innretning ifølge krav 22, KARAKTERISERT VED at medbringeren (22) samtidig danner en av holdeinnretningene for å holde fast det enkelte blad (188) som skilles fra stabelen, i den første rammedel (12).

31. Innretning ifølge krav 1 eller 22, KARAKTERISERT VED at føringsinnretningen (79) omfatter et anslag (52) som kan føres til anlegg mot den tverrkant som vender fra skilleinnretningen (68, 69), på det enkelte blad (188) som fraskilles stabelen, og føringsorganer som fører den motsatt liggende kant av bladet frem foran en gjennomgangsspalte for tilbake-føring, en returspalte,under bevegelse på tvers av rammedelenes bevegelsesretning.

32. Innretning ifølge krav 1 eller 22, KARAKTERISERT VED at holdeinnrentingen er en tanganordning (32/78; 278; 32/288;

266/290) for det enkelte blad (188) som blir fraskilt fra stabelen (182), at tanganordningen er anordnet bak skilleinnretningen (68, 69) i forhold! til fraskillelsesretningen for det enkelte blad, og at tanganordningens gripe- og frigjørings-bevegelse styres av rammedelenes (12, 14) relative bevegelse.

33. Innretning ifølge krav 1 eller 22, KARAKTERISERT VED at det er anordnet en sikringsmekanisme som hindrer dreining av det enkelte blad (188) som blir fraskilt fra stabelen under den omstablingsbevegelse dette blad gjennomgår, skiftsyklusen, og at sikringsmekanismen hindrer dreining om en akse normalt på bladets hovedplan og uavhengig av sideveis begrensninger langs bladets bevegelsesbane.

34. Innretning ifølge krav 1 eller 22, KARAKTERISERT VED at holdeinnrentingen for å holde det enkelte blad (188) omfatter: 1) en rulle (28, 3 00) anordnet i den andre rammedel (14) og innrettet for å rulle på det enkelte blad (188) som holdes fast, med en omkretshastighet som er lik den relative hastighet mellom de to rammedeler (12, 14), og 2) et støtteelement på den side av det enkelte blad (188) som vender fra rullen (28, 300), enten i form av en motrulle (306) anordnet på den andre rammedel (14) eller en skinne (134/26) anordnet i denne andre rammedel, idet rullen og støtteelementet ved hjelp av en pressanordning holder det enkelte blad fast under klemvirkning.

35. Innretning ifølge krav 1 eller 22, KARAKTERISERT VED at begge rammedeler (12, 14) er koblet sammen ved hjelp av en friløpsinnretning som i den fullt uttrukne stilling av den ene rammedel i forhold til den andre, den ytre endestilling, frigir returbevegelse av den ene rammedel i forhold til den andre,°<g>i den endestilling av rammedelene hvor de er helt skjøvet sammen i forhold til hverandre, den indre endestilling, frigir uttrekksbevegelse, men blokkerer en vending av den ene rammedels bevegelse i forhold til den andre i det minste innenfor vendeområdene foran den ytre: hhv. den indre endestilling.

36. Innretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at det på den rammedel (14) som kan forskyves i forhold til et betraktningsvindu (35) i den ikke forskyvbare rammedel (12) er anordnet organer (93, 38) for å holde fast det blad som vender mot betraktningsvinduet i en avstand i forhold til dette, i det minste under bladets relative bevegelse i forhold til betraktningsvinduet, ved at organene (93, 38) griper bildet langs dets tverrkanter, dvs. de bladkanter som strekker seg på tvers av den forskyvbare rammedels og det fraskilte blads bevegelsesretning .

37. Innretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at den første holdeinnretning omfatter en separatorbro (20) på den andre rammedel (14) for å gripe stabelens (182) endekant, at den andre holdeinnretning danner et første holdeorgan i form av kontaktelementet/medbringeren (22) og andre holdeorganer (32, 80), idet både det første og det andre holdeorgan er anordnet på den første rammedel (12), at det enkelte blad (188) som skilles fra stabelen (182) holdes fast ved hjelp av det første holdeorgan (22) under starten av den ene rammedels fraskillende bevegelse i forhold til den andre, at bladet ved enden av denne bevegelse holdes av det andre holdeorgan (32, 80), og at bladet mellom starten og slutten av den fraskillende bevegelse holdes av begge holdeorganer.

38. Innretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at kontaktelementets (22) i alt vesentlig plane kontaktflate samtidig danner den første holdeinnretning for å holde fast i den første rammedel det blad som fraskilles fra stabelen.

39. Innretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at kontaktelementet (22) i stabelhøydens retning har en dimensjon som er større enn tykkelsen av et blad, og at reststabelen kan gli over kontaktelementets kontaktflate.

40. Innretning ifølge krav 1, 22 eller 39, KARAKTERISERT VED at begge rammedeler (12, 14) er sammenkoblet ved hjelp av en friløpsinnre/tning for hindring av endring av bevegelsesretningen for den ene rammedel i forhold til den andre, i det minste over deler av området for bevegelsen.

41. Innretning ifølge krav 30 eller 38, KARAKTERISERT VED ytterligere holdeorganer for å holde fast det blad (188) som skilles fra stabelen i den første rammedel (12), og at de ytterligere holdeorganer først aktiveres etter at en del av den ene rammedels bevegelse i forhold til den andre har funnet sted.

42. Innretning ifølge krav 41, KARAKTERISERT VED at tilførselsinnretningens holdefunksjon er inaktivert når den ene rammedels bevegelse i forhold til den andre har aktivert de ytterligere holdeorganer:..

43. Innretning ifølge krav 42, KARAKTERISERT VED at tilførselsinnretningen omfatter en medbringer (22) på en første fjærarm av fjæranordningen (24), idet medbringeren (22) har utstrekning i rammedelenes bevegelsesretning, og at de ytterligere holdeorganer danner det andre holdeorgan (32, 80) i form av en andre fjærarm' som inngår som den ene klembakke i en tangliknende gripeinnretning.

44. Innretning ifølge krav 43, KARAKTERISERT VED at den andre fjærarm også strekker seg i rammedelenes bevegelsesretning .

45. Innretning ifølge, krav 44, KARAKTERISERT VED at fjærarmene danner et byggeelement i ett stykke.

46. Innretning ifølge krav 43, KARAKTERISERT VED at den andre rammedel (14) har styreorganer for å gripe fjærarmene under aktiveringen og inaktiveringen av holdefunk-sjonen.

47. Innretning ifølge krav 46, KARAKTERISERT VED at styreorganene danner fremspring som over bestemte områder av rammedelenes bevegelsesomfang glir over bladfjærene slik at disse presses ned fra stabelen.

48. Innretning ifølge krav 46, KARAKTERISERT VED at skilleinnretningen omfatter en separatorbro (20) som holder reststabelen i den andre rammedel (14) og deretter først presser de ytterligere holdefjærarmer (32) fra stabelen under den fraskillende bevegelse av den ene rammedel i forhold tilden andre, hvoretter holdefjærarmene (32) frigis ved fortsatt fraskillende bevegelse.

49. Innretning ifølge krav 43, KARAKTERISERT VED at fjæranordningen/det andre holdeorgan (24, 32, 80) er utformet som fjærarmer som presser stabelen mot betraktningsvinduet (35) i den første rammedel (12) når rammedelene inntar den indre endestilling.

50. Innretning ifølge krav 1, 22 eller 39, KARAKTERISERT VED at betraktningsvinduet (35) i den første rammedel (12) er innrettet for å vise det blad i stabelen (182) som ligger vendt mot vinduet når den bevegelige rammedel befinner seg i sin indre endestilling, og at denne andre og bevegelige rammedel er en skyver (14) som stabelen (182) kan tas ut fra i den ytre endestilling.