NO167067B - Innretning for syklisk omstabling av en stabel rektangulaere eller kvadratiske blad. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en innretning for syklisk omstabling av en stabel rektangulære eller kvadratiske blad eller bilder, dvs. en såkalt "bildefremviser".

Bildefremvisere kjennes fra blant annet US-PS

4 238 898, 4 238 899, 4 241 528, 3 241 529, 4 245 417, 4 259 802 og 4 376 348. I alle disse foreligger det prinsipp at en stabel blad eller bilder, særlig fotografier, opptas av to innbyrdes uavhengig forskyvbare rammedeler, hvorved den ene rammedel fremviser et betraktningsvindu. Ved en fullstendig bevegelsessyklus for rammedelene (eksempelvis utført i form av et hus og en skyver) - dvs. fullstendig separering og fullstendig sammenføring igjen - tas et bilde fra stabelens ene ende og føres igjen tilbake til stabelen i dennes andre ende. For dette fremviser bildefremviseren følgende komponenter: En skilleinnretning som tar ut ett enkelt bilde fra stabelen, en tilførselsinnretning som tilfører bilder til skilleinnretningen, en holdeinnretning som holder tilbake det enkelte bilde som er separert fra stabelen og hvor dette bilde da plasseres i en av rammedelene, mens den resterende del av stabelen, i det etterfølgende kalt reststabelen, beholdes i den andre rammedel, og en føringsinnretning som fører det separerte enkelte bilde slik at det legges tilbake i stabelen i dennes motsatte ende.

Her og i det følgende benevnes slike innretninger "bladskiftere" eller "bildeskiftere", eventuelt "bildefremvisere", og likeledes vil begrepene "blad" og "bilde" anvendes synonymt.

I de omtalte dokumenter danner tilførsels-, og holdé-innretningen ett og samme element, nemlig et såkalt heftelement som legger seg flatt mot det enkelte bilde som skal fraskilles. Med dette skulle en ulempe som eldre løsninger var beheftet med, elimineres ved at tilførsels- og holde-elementet var utformet som en hake eller en list som grep tak i den kant av stabelen som vendte fra skilleinnretningen. Slike bladskiftere kan brukes for kortlignende blad som er relativt stive, og en relativt prisgunstig fremstiling er også mulig. Hvis imidlertid de blad som skal omskiftes er fotografier som kan ha en tykkelse på bare ca. 0,25 mm og dertil har en tendens til å klebe til hverandre, så er ikke lenger en

Oppfinnelsen vedrører en innretning for syklisk omstabling av en stabel rektangulære eller kvadratiske blad eller bilder, dvs. en såkalt "bildefremviser".

Bildefremvisere kjennes fra blant annet US-PS

4 238 898, 4 238 899, 4 241 528, 3 241 529, 4 245 417, 4 259 802 og 4 376 348. I alle disse foreligger det prinsipp at en stabel blad eller bilder, særlig fotografier, opptas av to innbyrdes uavhengig forskyvbare rammedeler, hvorved den ene rammedel fremviser et betraktningsvindu. Ved en fullstendig bevegelsessyklus for rammedelene (eksempelvis utført i form av et hus og en skyver) - dvs. fullstendig separering og fullstendig sammenføring igjen - tas et bilde fra stabelens ene ende og føres igjen tilbake til stabelen i dennes andre ende. For dette fremviser bildefremviseren følgende komponenter: En skilleinnretning som tar ut ett enkelt bilde fra stabelen, en tilførselsinnretning som tilfører bilder til skilleinnretningen, en holdeinnretning som holder tilbake det enkelte bilde som er separert fra stabelen og hvor dette bilde da plasseres i en av rammedelene, mens den resterende del av stabelen, i det etterfølgende kalt reststabelen, beholdes i den andre rammedel, og en føringsinnretning som fører det separerte enkelte bilde slik at det legges tilbake i stabelen i dennes motsatte ende.

Her og i det følgende benevnes slike innretninger "bladskiftere" eller "bildeskiftere", eventuelt "bildefremvisere", og likeledes vil begrepene "blad" og "bilde" anvendes synonymt.

I de omtalte dokumenter danner tilførsels- og holdé-innretningen ett og samme element, nemlig et såkalt heftelement som legger seg flatt mot det enkelte bilde som skal fraskilles. Med dette skulle en ulempe som eldre løsninger var beheftet med, elimineres ved at tilførsels- og holde-elementet var utformet som en hake eller en list som grep tak i den kant av stabelen som vendte fra skilleinnretningen. Slike bladskiftere kan brukes for kortlignende blad som er relativt stive, og en relativt prisgunstig fremstiling er også mulig. Hvis imidlertid de blad som skal omskiftes er fotografier som kan ha en tykkelse på bare ca. 0,25 mm og dertil har en tendens til å klebe til hverandre, så er ikke lenger en flatt angripende tilførselsinnretning i form av et heftelement pålagt et heftbelegg tilstrekkelig. En medbringer av hake-eller listtypen kan: derimot overvinne de da nødvendige skjær-krefter, men gir risiko for - når den også skal benyttes som holdeinnretning - at. det enkelte blad som skal fraskilles glir av fra haken eller listen ved separeringen av rammedelene.

Det er et formål med den foreliggende oppfinnelse

å fremskaffe en innretning av den omtalte type og som samtidig arbeider pålitelig og er prisgunstig ved fremstillingen,

nemlig en innretning for syklisk omstabling av en stabel rektangulære eller kvadratiske blad, særlig en stabel fotografiske bilder, med en første og en andre rammedel innrettet for å beveges frem og tilbake i forhold til hverandre i et plan parallelt med et hovedplan for stabelens blad, og om-stablingsorganer som ved rammedelenes bevegelse i forhold til hverandre fraskiller et blad fra den ene ende av stabelen og deretter fører samme blad tilbake til stabelen i dennes andre ende, idet cmstablingsorganene omfatter:

(a) en skilleinnretning for å skille ett enkelt blad fra stabelen, (b) en tilførselsinnretning for tilførsel av blad til skilleinnretningen, (c) en første holdeinnretning for å holde fast det fraskilte blad i den første rammedel, og en andre holdeinnretning for å holde den resterende del av stabelen, reststabelen,! den andre rammedel, og (d) en føringsinnretning for å føre det fraskilte enkelte blad tilbake til den andre ende av reststabelen, og oppfinnelsens innretning er kjennetegnet ved at tilførsels-innretningen er en medbringer innrettet for å gripe det blad som skal fraskilles; ved dettes bakre kant, regnet i forhold til fremføringsretndngen, at den første holdeinnretning omfatter i det minste ett ytterligere element, og at medbringeren i det minste holdes, i inngrep med denne bakre kant av bladet inntil den første holdeinnretning aktiveres.

Særlig foretrekkes at medbringeren er utformet

hake- eller listformet og kan kombineres med et heftbelegg. Inngrepet mellom medbringer og stabel utføres fortrinnsvis under et fjærpress som sikrer at forskjellige stabeltykkelser og

dessuten skjevheter og krumninger av bladene eller bildene blir tatt hensyn til. Slike deformeringer opptrer nemlig temmelig hyppig for fotografier.

Konseptet ifølge oppfinnelsen lar seg virkelig-gjøre på mange måter og både holdeinnretning, skilleinnretning og føringsinnretning kan ha forskjellige utførelser.

I det følgende skal en rekke konstruktive utførelser av oppfinnelsens konsept gjennomgås i detalj og med henvisning til de ledsagende tegninger. Tegningene er vidtgående skjematisk utført og begrenset til det som er vesentlig for hver enkelt utførelsesform, eller de er begrenset til det som avviker fra foran viste tegninger. Når det gjelder blad-skifterens hovedfunksjon, kan det vises til de innlednings-vis omtalte dokumenter.

Fig. 1-10 viser forskjellige utførelsesformer

av bladskiftere, hvor en hake- eller listformet medbringer er kombinert med forskjellige holdeinnretninger. Fig. 11 -

13 viser avvikende utformede hake- eller listmedbringere. Fig. 14 - 28 viser holdeinnretninger som er kompatible og kombinerbare med de allerede omtalte medbringerne. Fig. 29 - 45 viser detaljer i føringsinnretninger som også er kompatible og kombinerbare innenfor oppfinnelsens konsept.

Fig. 46 og 47 viser endelig i delvis oppriss

hhv. perspektiv en viktig detalj i en foretrukket utførelse. Fagmannen vil uten videre kunne finne fra figurene hvilken type fremstilling - lengdesnitt eller tverrsnitt, delvis oppriss etc. - som vises i hvert tilfelle. Der hvor dette ikke uten videre fremgår direkte, vil fremstillingsmåten angis på figuren.

Fig. 1-3 refererer til et utførelseseksempel.

De er vidtgående skjematisert og begrenset til det vesentlige.

Den første rammedel er utformet som et hus 12 og

den andre rammedel som en skyver 14. På husets 12 deksel eller dekkvegg er anordnet en medbringer med form som en list eller en hake 460, og medbringeren er eksempelvis formet i ett med dekselet. Skyverskinner 44 på skyveren 14 er på husets front-side forbundet med\ en frontblokk 46 på skyveren og på motsatt side med en separatorbro 20 som ligger på tvers mellom dem.

I husets bunn 268 er festet en første trykkfjær 500 som trykker den ende av stabelen 182 som ligger mot skyverens frontblokk 46 mot husets deksel - som eksempelvis kan ha et betraktningsvindu - og en andre trykkfjær 502 er likeså festet til husets bunn og trykker stabelen oppover fra den stabelende som ligger mot separatorbroen.

Mot den side av separatorbroen som vender fra stabelen er en spak 506 svingbart festet om en aksel 504, og spaken 506 er forspent med en fjær 508 slik at den inntar en stilling som er vist på fig. 2. På spakens frie ende har den en skråflate 510, og denne skråflate får kontakt med den side av separatorbroen som vender mot spaken når skyveren skyves inn i huset, og derved trykkes spaken ved kilevirkning nedover til den stilling som er vist på fig. 1. Den side av spaken som vender mot husets deksel bærer nær den frie ende et heftbelegg 26.

Innretningen funksjonerer som følger:

Når skyveren 14 trekkes ut av huset 12 fra sin utgangsposisjon vist.på fig. 1, støter medbringeren 460 på den nærmest liggende kant av det blad 188 som skal fraskilles, hvorved dette blad' skyves i retning mot separatorbroen. Dette muliggjøres når stabelen er tilstrekkelig kraftig presset mot husets deksel ved hjelp av fjæren 500. Så snart separatoren beveger seg utover, starter spaken 506 under virkning av for-spennings fjæren å svinge oppover, hvorved dette nå kan skje uten hindring, da den nærmest liggende side av separatorbroen 20 har en tilsvarende fordypningsbane (stiplet antydet) i området for det heftbelegg 26 som er beregnet til midlertidig feste på bildets eller bladets hovedflate.

Så snart spaken har nådd den stilling som er vist på fig. 2 , klemmer den bladet 188 mot husets deksel. På fig..3 ser man spesielt at medbringeren alene ikke er istand til å holde fast bladet mot huset over hele bevegelsesfor-løpet, siden fjæren 500, på hvilken separatorbroen glir, trykkes nedover slik at stabelens bakre side iforhold til fremførings-retningen, løsner. På den side av separatorbroen som vender mot stabelen finnes også kileavsnitt 512 som har en slik skråning at skyveren ved ny innskyvning trykker fjærendene på fjæren 502 ned slik at den kan gli under separatoren.

Et ytterligere utførelseseksempel er vist på fig.

.4 - 6 .

Fig. 4 er et delvis lengdesnitt, fig. 5 et horisontalt snitt og fig. 6 et tverrsnitt gjennom de aktuelle plan i innretningen.

Den første rammedel har form av et hus 12, den andre av en skyver 14. Skilleinnretningen med form som en separatorbro 20 spenner tvers over skyverskinnene 44. I hviletilstand, vist på fig. 6 , presser separatorbroen to hevarmer 270 mot en styrefløy 268, og hevarmene er svingbare om aksler 272 som ligger parallelt med uttrekksretningen. Armer 274 er anordnet på de akselender som vender vekk fra styrefløyene 268, og armene 274 er presset mot hverandre. Hevarmene står under forspenning av en bladfjær 276, slik

at armene 274 svinges i retning av den innlagte bladstabel.

Når skyveren har tilbakelagt en viss strekning som er tilstrekkelig til at det fraskilte blad skyves under en gjennomgangsspalte ' i separatoren ved hjelp av medbringeren (ikke vist), frigir separatoren styrefløyen 268 og armene 274 legger seg nedenfra mot det underste blad i reststabelen og bak kanten av det blad som ligger igjen i huset, slik at dette holdes på plass i huset med større sikkerhet, mens separatoren bringer reststabelen ut av huset. Forspenningen fra den fjær som løfter armene 274 kan være så stor at de frie armer ikke bare blir liggende an mot reststabelen, men løfter denne et visst stykke oppover: Derved kan det fraskilte blad ikke gli av fra armene. I skyverens endestilling kan separatoren presse armene 274 nedover mot fjærkraften, siden den har en tilsvarende avskrådd form og virker som en kile. Ved tilbakeføringen tvinges reststabelen tilbake med separatoren og skyveren og legger seg på armene. Først når separatoren glir av fra styrefløyene legges armene på ny om til utgangsstilling. Fig. 7 til 10 viser en ytterligere utførelsesform. Fig. 7 - 9 viser de første faser av skiftsyklusen i skjematisk lengdesnitt, mens fig. 10 viser fra siden den andre rammedel med den medbringer som er anordnet på den første rammedel.

Den første rammedel er utført som huset 12, den andre nå som skyveren 14. Stabelen 18 2 trykkes oppover av en fjæranordning 400, slik at den bakre kant av det øverste blad støttes mot en ribbe 402, mens endekanten blir liggende foran medbringeren 404. Den egentlige medbringer er en kant av en medbringerkloss, nemlig den kant som ligger vendt mot bladet, og denne kant ligger en knapp bladtykkel se over ribben. Ved trekk i skyveren tar separatorbroen 20 med seg reststabelen, mens det enkelte blad holdes tilbake i huset. Medbringerklossen 404 er svingbar om en aksel 406 festet i huset på et sted hvor dette har ribben 402, og medbringerklossen glir med et frem-spring 408 mot overkanten av skyverskinnene 44 (fig. 10). Denne kant er utført som en styrekurve, hvorved skråflaten 410 på klossen 4 04 senkes nedover og vender en betydelig større arbeidsflate mot det fraskilte blad enn det fraskilte var mulig, etter at skyveren har beveget seg en viss lengde som er tilstrekkelig for å skyve den ledende kant av det

blad 188 gjennom skilleinnretningen. Klossen påvirkes derved av forspenningen fra en bladfjær 412, og en avglidning av bladkanten fra det fraskilte blad i retning ribben 402 forhindres ved at klossen har en hake 414.

Fig. Ili, 12 og 13 viser endelig ytterligere ut-førelseseksempler av innretningen ifølge oppfinnelsen. På fig. 11 dannes medbringeren 22 av et sammentrykkbart belegg 212 på en bærepla.te 214 som er forbundet med bunnen 218 av en av rammedelene ved hjelp av ledd 216. En spiralfjær 24

med vinkelstående ben trykker medbringeren til anlegg mot den bakre kant av det enkelte blad 188 som skal fraskilles.

Ifølge fig. 12 er medbringeren 22 utformet som en plate 220 som griper den bakre kant av det fraskilte blad 188 med en opprettstående list 222. Forspenningsanordningen omfatter en spiralfjær 24, her i rett utførelse, som er festet til et eller annet fast sted i huset og griper en parallel-logramstanganordning 224 til hvilken medbringerplaten er koblet. På denne måte gjøres medbringeren uavhengig av stabeltykkelsen og holdes i et plan som hele tiden er parallelt med medbringerens hovedplan.

Ifølge fig. 13' er her medbringeren 22 en ansats 226 som står i vinkel i forhold til en fjær 24, denne gang utformet som en bladfjær som strekker seg på tvers av den bevegelsesretning for det enkelte blad 188 som er vist sym-bolsk ved hjelp av pilen 228. Også her holdes medbringeren i hovedsakelig samme driftsstilling hele tiden i forhold til bladkanten og uavhengig av antallet blad i stabelen.

Fig. 14 og 16 viser i lengdesnitt hviletilstan-den henholdsvis den delvis uttrukne tilstand av en innretning ifølge oppfinnelsen, hvor den første rammedel består av et hus 12 og den andre av en skyver 14. Man ser en fjæranordning 24/32 og separatorbroen 20 som skilleinnretning.

Ved begynnelsen av skyverens uttrekk fører til-førselsinnretningen det underste blad 188 i huset under separatorbroen, bak hvilken det er anordnet en svingbar bakke 278 dreibar om et ledd 289. En fjær 282 spenner bakken 278 i den stilling som er vist på fig. 16 og som er vist i en forstørret fremstilling på fig. 15. Separatorbroen har da lagt bakken om i den inaktive stilling ved innskjøvet skyver på grunn av påløpet kilevirkning. Frigivningen av bakken kan skje automatisk ved uttrekk, men dette er ikke vist i detalj.

Fig. 17, 18 og 19 viser i skjematisk lengdesnitt tre faser av uttrekksforløpet i en ytterligere ut-førelsesform. Tilførselen av det blad som skal fraskilles skjer ved hjelp av en medbringer, nemlig haken 22 som sitter på fjærarmen 24. Hus, skyver og separatorbro tilsvarer de som er benyttet i tidligere beskrevne utførelsesformer. Skyveren 14 som tjener som den andre rammedel,kobler seg etter.

en viss uttrekkslengde sammen med en bøyle 284 som er anordnet forskyvbar i lengderetningen i det hus 12 som danner den første rammedel. På bøylen finnes en innsenkning 286 på undersiden av en styreflate 288.

Så snart medbringeren, som følge av et første uttrekk av skyveren, har skjøvet den ledende kant av det blad 188 som skal fraskilles under separatoren 20, begynner skyveren også,nå koblet med bøylen 284,å føre med seg denne kant i uttrekksretningen med den følge at kanten av det blad som skal fraskilles havner i innsenkningen 286 og der fastklemmes av armen 32 i fjæranordningen. Denne fjærarm 32 danner en bakke i en tanganordning, og den flate i innsenkningen som befinner seg på den andre side av den fastklemte bladkant danner den andre bakke i tanganordningen. Denne tilstand opprettholdes inntil den bakre kant av dette bilde frigis fra separatoren. Skyver man nå skyveren på ny inn, bringer den bøylen 284 igjen med seg inn i huset, hvorved innsenkningen frigis fra det separerte blad slik at den frie fjærarm 32 i fjæranordningen kan la den kant av bladet som støttes av denne,gli hindringsfritt oppover langs styrings-flaten 288.

Fig. 20 viser sterkt skjematisert i delvis lengdesnitt en utførelsesform hvor den separatorbro 20 som finnes på skyveren 14, frigir den bladfjær som finnes i huset 12 ved uttrekkingen av skyveren, slik at det heftbelegg 290 som ligger på bladfjærens frie ender, blir liggende mot blad-

kanten 292 og presser denne mot husets deksel 266 som i dette tilfelle danner den andre bakke i samvirke med den første bakke som dannes av fjæren.

Den beskrevne tanganordning er kun én av et antall mulige utførelsesformer, og man kunne også klemme bladet på

den ene eller begge sider med lignende tenger isteden for mot den ledende kant, eller man kunne innspenne bladet på

tvers istedet for i høyden mellom tangens bakker.

Fig. 21 viser en variant av tanganordningen: Et heftbelegg 290 befinner seg på en trykkanordning som består av en plate 294 som bærer heftbelegget, og platen sitter leddforbundet på enden av en spak 296.

Spaken er igjen leddforbundet med husets bunn 218. En fjær 298 presser heftbelegget mot det separerte bilde.

Fig. 22 - 24 angår en annen type holdeinnretning

for det bilde som skal fraskilles.

Fig. 22 viser i skjematisert lengdesnitt en innretning ifølge oppfinnelsen, fig. 23 er et delvis tverrsnitt i samsvar med denne tegning, og fig. 24 viser et delvis horisontalsnitt.

Mens holdeinnretningen i et foretrukket utførelseseksempel omfatter et

første klemelement med form av en rulle som føres rundt av separatorbroen, et andre klemelement med form av et heftbelegg fast forbundet med den første rammedel (huset) og en fjæranordning som omfattet den fjær som trykket skoen mot heftbelegget, er her klemelementene utført bevegelsesmessig omvendt, slik at heftbelegget er anordnet på omkretsen av en valse 300 som drives til omløp via en tannstang 302 og et drev 304 som løper i kilende inngrep med valsen ved uttrekk av skyveren som danner den andre rammedel. Valsen har en omkrets som tilsvarer drevets delesirkel, slik at valsen ruller mot det enkelte blad med en omløpshastighet som er lik uttrekkshastigheten for skyveren. Derved presses det enkelte blad mot bunnen 218 av den første rammedel som da er huset 12, og det enkelte blad holdes på plass i dette.

Innretningen ifølge fig. 25 til 27 viser en ytterligere utførelsesform av holdeinnretningen ifølge oppfinnelsen. Det fraskilte blad 188 føres bak separatorbroen 20

i en arbeidsspalte mellom to valser 300, 306, av hvilke minst den ene valse drives på samme måte som beskrevet i forbindelse med fig. 22 - 24. Den andre valse kan også drives direkte

av den første, eller den kan føres med ved hjelp av friksjon. Anleggstrykket oppstår ved at en av valsene, fortrinnsvis den som ikke drives, er utført fjærende og har aksen noe nærmere den andre valse enn egentlig diameteren skulle tilsi. På fig. 27 er vist tverrsnittet av en slik fjærende valse, og man ser hvordan i seg selv lukkede meanderformede ringer strekker seg rundt valsens nav slik at det hele tiden er tilstrekkelig fjæringsvei tilgjengelig.

Fig. 28 viser en dreibar valse 300 i huset 12 som her er den andre rammedel, og denne valse drives ved hjelp av en tannstang (ikke vist) som er anbragt i skyverskinnene 44 og et drev (heller ikke vist) som er kilt fast til valsen. Valsen drives til en omdreiningshastighet som langs omkretsen tilsvarer uttrekkshastigheten for skyveren. På denne måte gripes det fraskilte blad 188 bak separatorbroen 20 og presses mot husets deksel, langs hvilket separatorbroen glir. Til sist frigis bladet i skyverens ytterste endestilling.

I forbindelse med de hittil beskrevne utførelses-eksempler har føringsinnretningen og dennes ulike aspekter kun blitt omtalt periferisk. Spesielt ved fotografier forefinnes det visse komplikasjoner. Da det blad eller bilde som skal fraskilles av og til kan være temmelig sterkt krummet, har det vist seg hensiktsmessig eller sogar uunn-gåelig å ivareta visse forsiktighetsregler ved konstruksjonen av føringsinnretningen. Således må det bilde som skal fraskilles på ny føres tilbake til den andre stabelende via en gjennomgangsspalte i skilleinnretningen, selv om en slik gjennomgangsspalte er langt mindre kritisk enn gjennomgangsspalten for fraskillelse. I prinsippet vil enhver konstruksjon som kan anvendes for tilførsel, også kunne benyttes for tilbakeføringen av det fraskilte blad, når konstruksjonen til-passes dette formål. Vanligvis er det imidlertid tilstrekkelig at et bilde blir skjøvet via sin bakre kant, hvorved det også kan klemmes fast i spesielle tilfeller. I det etterfølgende vil noen utførelsesformer beskrives kort.

Fig. 29 viser i skjematisk delvis lengdesnitt en utførelse som både holder nede reststabelen for innskyvning av det fraskilte blad såvel som at en blokkering skjer for returgjennomløpet under innledningen av skiftsyklusen.

En tynn, elastisk lamell 308 er anordnet i skilleinnretningen som her utgjøres av separatorbroen 20, og denne lamell griper dekslet for den første rammedel mellom press-holderens deler.. Den frie ende av lamellen trykker derved på det blad i reststabelen 182 som ligger mot lamellen. Lamellen er forskyvba.r et kort stykke i bevegelsesretningen for rammen og er støttet i den andre rammedel, slik at den ved begynnelsen av den. neste skiftsyklus (mot venstre på fig. 34) kan svinge ut, likevel uten at gjennoragangsspalten 310 noen gang blokkeres, slik at det sist tilbakeførte blad fra pressholderen trykkes mot reststabelen før lamellen på ny føres inn. Fig. 30 viser i skjematisk fremstilling et snitt av de organer som foretrekkes: En fjær 32 holder den bakre bladkant foran et skyveranslag 52, en fjær 80 støtter bladet omtrent på midten, og bak separatorbroen 20 holdes reststabelen 182 ved en høyde som er angitt ved pilen 312, idet pressholderen 81 virker på den. En pil 314 indikerer høyden av den kant av separatorbroen som overløpes av det enkelte blad og som står i kammende inngrep med pressholderne. Fig.31 viser skjematisk et delvis sideriss av en konstruksjon som forhindrer at et blad kan komme inn i spalten under fraskillingsfasen i skiftsyklusen ved gjennom-løpet for returføringen av bladene. For å unngå en slik falsk bladinnføring tjener ribber 40 som griper kammende inn i utsparinger i separatorbroen 20.

Alternativt er, som vist på fig. 32, anordnet sperreledd 316 som springer ut fra separatorbroen og først frigir gjennomløpet (enten ved fjærvirkning ved kileformet anløp eller tvangsstyrt), når en bladkant fremkommer i løpet av returføringsfasen ("tilbakeslagsventilprinsipp").

De følgende figurer vedrører organer for sikring av selve bladtilbakeføringen. Som omtalt skyves fortrinnsvis det enkelte blad gjennom gjennoragangsspalten og da med sin bakre kant mot et anslag. Når bladet er krummet og har en gitt krumningsradius som ligger tilnærmet vinkelrett på bevegelsesretningen, er det risiko for at bladet ikke blir skjøvet gjennom gjennomgangsspalten, men stukes og/eller glir av fra anslaget.

Ved føringsinnretningen er det da i prinsippet anordnet organer som holder det enkelte blad mest mulig sikkert foran det "skyvende" skyveranslag og/eller organer som kan utjevne den eventuelle Jootmning av bildene eller i det minste redusere denne.

Fig. 33 viser i skjematisk lengdesnitt helt prin-sipielt dette organ: En første bladfjær 32 klemmer det fraskilte blad 188 foran det "skyvende" anslag 52, og ytterligere bladfjærer 79, 80 trykker bladet mest mulig plant mot dekkveggen av huset 12 (første rammedel), for å bringe den ledende kant av det fraskilte blad mest mulig presist inn foran gjennomgangsspalten 310. Sikkerheten for korrekt

føring her er jo bedre desto lenger inne på det fraskilte blad bladfjærene griper under bladenes returløp, før disse bladfjærer overløpes av separatorbroen 20 i skilleinnretningen. Den side av separatorbroen som vender mot det fraskilte blad 188 er fortrinnsvis slik skrådd at en ledende og fra separatorbroen krummet kant av det fraskilte blad kan "klatre opp" langs den skrånende separatorbro på grunn av dennes kilevirkning. Hvis derimot denne bladkant ved hjelp av andre organer føres tvangsmessig til returgjennomgang, kan den tilsvarende flåte på separatorbroen faktisk være utført vinkelrett på bladets plan.

I stedet for en bladfjær 32 kan det benyttes andre organer for å forskyve den kant av det fraskilte blad som vender fra separatorbroen og hvor forskyvningen skjer mot den andre side av huset. Dette er vist på fig. 34: En kile 318 skyves av en fjær 320 under denne kant av bladet 188 og heves foran skyveranslaget 52 under den første halvdel av skiftsyklusen. Den andre bladkant heves så, etter passering av separatorbroen 20, av en bladfjær 79 før gjennomløpsspalten 310 for returføring. Mot enden av den andre fase av skiftsyklusen skyver så separatorbroen kilen 318 tilbake. I stedet for en fjær 320 kunne kilen 318 også forskyves frem og- tilbake ved hjelp av en kobling til den andre rammedel, særlig med faseforskyvning. I stedet for den forskyvbare kile kunne også inn- og utsvingbare skrå kileflater være anordnet, uten at virkemåten derved ville endres. Fig. 3;5 viser skjematisk opprisset av .kilen 318 og fig. 36 viser situasjonen ved vendepunktet av skiftsyklusen.

Fig. 3.7a viser i skjematisk sideriss en mekanisme som er anvendbar i stedet for fjæren 79 for løfting. En spiralfjær 324 med' vinkelstående ben er svingbar om en tapp

322 som går gjennom spiralfjærens sirkulære del. Den ene av de vinkelstående ben griper utenfra på tvers under den angjeldende kant av det fraskilte blad, mens det andre ben kan innta en andre stilling ved anlegg mot et anslag 326. Den andre arm fører derved den første vinkelstående arm 328 med seg og bevirker således en heving av bladkanten. En holdeinnretning 330 er antydet, denne innretning vil begrense ukontrollerte bevegelser av fjærmekanismen og holdeinnretningen 330 skal kunne omstilles for de to endestillinger (hvilestilling/vendepunkt) .

fig- 38~40 viser en variant av heveanordningen anvendt som føringsinnretning. Separatorbroen 20 løper like før sin vendestilling mot en medbringerhake 332 på en bærer 334, på hvilke to spaker 336 er koblet ved hjelp av en innstøpt leddforbindelse 338. Ved forskyvningen av bærerne 334 løper knaster 340 utformet på undersiden av spakene mot anslag 342 langs en styrekurve slik at spakene heves. Ved tilbakeløpet støter separatorbroen først mot den nærmeste spak og trykker derved hele bæreren et lite stykke tilbake inntil spaken svinger over, den andre spak blir derimot frem-deles stående, da anslagene 342 for de to spaker har en større innbyrdes avstand enn de tilsvarende knaster.

Utførelsesformen som er vist på fig. 41 og 42 viser en versjon hvor holdeinnretningen for det fraskilte blad omfatter heftbelegg 26 i den første rammedel. Ved sta-tisk oppladning kan, som beskrevet ovenfor, det fraskilte blad heftes så fast til heftbelegget at det trengs betyde-lige krefter for å frigjøre bladet. Det fraskilte blad må imidlertid føres til den del av rammedelen som vender fra heftbelegget. Av denne grunn er fjærer 136 anordnet midt-veis mellom hver av de to heftbelegg. Den kant av det fraskilte: blad som vender mot separatorbroen 20 løftes av en spak 344 som holdes nede ved hjelp av styreflater 346 på enden av skyverskinnene 44, mens denne kant heves av fjærkraften (ikke vist på tegningen). Som vist på fig. 42 ses at spaken strekker seg over innretningens fulle bredde og spesielt griper den det fraskilte blad direkte ved heftbelegget. Spakens aksel er angitt med henvisningstallet 348.

Fig. 43- 45 viser en ytterligere variant. På separatorbroen 20 er på begge sider av heftbelegget 26 anordnet en lamell 350 som griper fjærende i en tilsvarende utsparing ved heftbelegget. De to lameller 350 er forbundet med hverandre via en bro 352. Ved gjennomløp av det fraskilte blad heves hver lamell fjærende og faller etter passering av den bakre bladkant på ny ned i utsparingen slik at når den angjeldende bladkant ved returen rives av fra heftbelegget og blir tvunget oppover langs kanten av separatorbroen, mens tilbakeføringen gjennom det andre gjennomløp nå sperres effektivt av lamellen.

En betydelig bedring av driftssikkerheten oppnås når det sørges for at benyttere ikke kan vende bevegelsesretningen i enkelte relative stillinger for rammedelene, da en beskadigelse av bildene ellers ville kunne oppstå på slike steder, særlig tenkes da på en stuking. Det er følge-lig foretrukket å anordne sperreinnretninger i rammen av oppfinnelsen, og disse skal da hindre en vending av rammedelenes bevegelsesretning på minst de aktuelle steder. I ekstreme tilfelle kan man anordne en slags friløpsinnret-ning som kun tillater vending av bevegelsesretningen i rammedelenes endestillinger - dvs. helt innskjøvet eller helt uttrukket.

Det system som er vist på fig. 46 og 47 er i alle fall foretrukket.

,I dette utførelseseksempel virker kun sperringen

i spesielle og kritiske faser av skiftsyklusen, og det er her anordnet et lagerøye 116 på yttersiden av en skyver-skinne 44 på skyveren 14, og dette lagerøye 116 omfatter i området for separatorbroen 20 en styreklinke 162 som er svingbart anordnet om en tapp 160 som står vinkelrett på skyverskinnenes: 44 lengderetning. Styreklinken 162 er med et styrefremspring 164 ført langs kanaler som avgrenses av føringsskinner. 16)6 på underdekselet 62, slik at styrefremspringet 164 tvinges til å følge en vei ved innskyvningen hhv. ved uttrekningen, hvilken vei er antydet med piler på fig. 44. Under størstedelen av skiftsyklusen kan bevegelsesretningen vendes; uhindret, men ikke når styrefremspringet 164 under innskyvningen befinner seg i et kanalavsnitt 160

hhv. 170. I første tilfelle ville, hvis man igjen ønsket å trekke skyveren ut like før dennes innerste endestilling, styrefremspringet støte an mot et anslag 172, i det siste tilfelle, når altså skyveren på ny ønskes å skyves inn like før den har oppnådd sin ytterste endestilling, da støter styrefremspringet enten mot et anslag 174 eller mot en an-slagskant 176. Tappen 160 sitter i lagerøyet 116 med tilstrekkelig friksjon til at styreklinken 162 følger separatorbroen uten merkbar hindring, men slik at den likevel ikke kan pendle fritt.

Denne friløpsinnretning kan i tillegg like gjerne anordnes speilsymmetrisk på den andre side av huset 12, som i forbindelse med de to hittil beskrevne forløp og da mellom huset og skyveren 14. De to friløpsinnretninger kan således arbeide synkront. Eventuelt kan også anordnes en manuell inaktivering av denne friløpsinnretning eller begge innretninger.

Claims (20)

1. Innretning for syklisk omstabling av en stabel rektangulære eller kvadratiske blad, særlig en stabel fotografiske bilder, med en første og en andre rammedel (12, 14) innrettet for å beveges frem og tilbake i forhold til hverandre i et plan parallellt med et hovedplan for stabelens blad, og om-stablingsorganer som ved rammedelenes bevegelse i forhold til hverandre fraskiller et blad (188) fra den ene ende av stabelen . og deretter fører samme blad tilbake til stabelen i dennes andre ende, idet omstablingsorganene omfatter: (a) en skilleinnretning for å skille ett enkelt blad (188) fra stabelen, (b) en tilførselsinnretning for tilførsel av blad til skilieinnretningen, (c) en første holdeinnretning for å holde fast det fraskilte blad (188) i den første rammedel (12) , og en andre holdeinnretning for å holde den resterende del av stabelen, reststabelen, i den andre rammedel (14), og (d) en føringsinnretning for å føre det fraskilte enkelte blad (188) tilbake til den andre ende av reststabelen, karakterisert ved at tilførselsinnretningen er en medbringer (22, 404, 420) innrettet for å gripe det blad (188) som skal fraskilles ved dettes bakre kant, regnet i forhold til fremføringsretningen, at den første holdeinnretning omfatter i det minste ett ytterligere element (26/28, 32/80, 506/520, 300/306, 278, 32/288, 274), og at medbringeren i det minste holdes i inngrep med denne bakre kant av bladet inntil den første holdeinnretning aktiveres.

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at den første holdeinnretning (26/28) er utformet for å kunne gripe det fraskilte blads (188) begge hovedflater.

3. Innretning ifølge krav 2, karakterisert ved at den første holdeinnretning omfatter en tanganordning (506/266), og at dennes lukking og åpning styres av rammedelenes (12, 14) bevegelse i forhold til hverandre.

4. Innretning ifølge krav 3, karakterisert ved et tangelement (506) som kan beveges i forhold til den første rammedel, og et tangelement (266) som er anordnet stasjonært i denne rammedel.

5. Innretning ifølge krav 4, karakterisert ved at det relativbevegelige tangelement (506) kan føres til anlegg mot den av det fraskilte blads hovedflater som før fra-skillelsen fra reststabelen vendte mot denne.

6. Innretning ifølge krav 4, karakterisert ved at det tangelement (294 på fig. 21) som kan beveges i forhold til den første rammedel kan bringes til anlegg mot den av det fraskilte blads (228) hovedflater som før fraskil-lelsen fra reststabelen vendte mot denne, at medbringeren (22) utformet på en fjærarm (24) som presser mot stabelen, og at det relativbevegelige tangelement dannes av en andre fjærarm (32) som samvirker med en anleggsflate på den første rammedel (12) .

7. Innretning ifølge krav 6, karakterisert ved at de to fjærarmer (24, 32) sammen danner et byggeelement utført i ett stykke.

8. Innretning ifølge krav 6 eller 7, karakterisert ved at fjærarmene (24, 32) under styring ved beveg-elsen av rammedelene (12, 14) i forhold til hverandre kan føres inn og ut av inngrep med det fraskilte blad (188).

9. Innretning ifølge krav 2, karakterisert ved at den første holdeinnretning omfatter en rulle (28) anordnet i den andre rammedel (14) og innrettet for å rulle på det fraskilte blad (188) med en omløpshastighet som er lik den relative hastighet mellom de to rammedeler (12, 14), idet rullen holder det fraskilte blad (188) i klem ved hjelp av et støtteelement (26).

10. Innretning ifølge krav 9, karakterisert ved at støtteelementet (134) omfatter en stasjonær bane i den første rammedel.

11. Innretning ifølge krav 9, karakterisert ved at støtteelementet omfatter en andre rulle (306) i den andre rammedel (14), og at den ene av rullene drives rundt av rammedelenes relative bevegelse.

12. Innretning ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at medbringeren (460) er utført integrert i den første rammedel (12).

13. Innretning, ifølge ett av kravene 1-11, karakterisert ved at medbringeren (22) danner en del av en pressanordning (24, 32) som presser stabelen mot be-traktningsvinduet (35) når rammedelene (12, 14) er skjøvet sammen i forhold til hverandre.

14. Innretning ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at medbringeren (22, 460) er utført som en hake:.

15. Innretning ifølge krav 14, karakterisert ved at medbringeren har en virksom gripehøyde som maksimalt tilsvarer tykkelsen av ett blad.

16. Innretning ifølge krav 14, karakterisert ved at medbringeren (22) har et skrått utformet hakeavsnitt og en virksom gripehøyde som er større enn tykkelsen av ett blad, og at medbringeren er utformet slik at når den utsettes for trykk fra bladene i reststabelen gir den etter slik at disse kan passere.

17. Innretning ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at medbringeren (22) er innrettet for å holdes i fjærende inngrep med det fraskilte blad (188), og at det er anordnet organer for inaktivering av medbringeren i avhengighet av den relative stilling mellom rammedelene.

18. Innretning ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at den første holdeinnretning (22, 28) er virksom i det område som gjennomløpes av den andre holdeinnretning (20).

19. Innretning ifølge krav 14, karakterisert ved at medbringeren er utført av et sammentrykkbart materiale som bøyer seg rundt kanten av det fraskilte blad under fjær-spenning og for inngrep med den kant av dette blad som vender fra stabelen.

20. Innretning/ ifølge krav 17, karakterisert ved at medbringeren (212, 222) er anordnet på en bæreplate (214) som påvirkes; av fjærkraft fra en fjær (24) som har anlegg mot den første rammedel, og at bæreplaten (214) har utstrekning parallelt med rammedelenes relative bevegelsesretning.