NO166981B - Innretning for syklisk omstabling av en stabel rektangulaere eller kvadratiske blad. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en innretning for syklisk omstabling av en stabel rektangulære eller kvadratiske blad eller en såkalt "bladskifter".

Bladskiftere kjennes fra blant annet US-PS

4 238 898, 4 238 899, 4 241 528, 4 241 529, 4 245 417,

4 259 802 og 4 376 348. I alle disse foreligger det prin-

sipp at en stabel bilder, idet det særlig tenkes på fotogra-fiske bilder opptas av to innbyrdes uavhengig forskyvbare ranunedeler, hvorved den ene rammedel fremviser et betraktningsvindu. Ved en fullstendig bevegelsessyklus for rammedelene - dvs. fullstendig separering og fullstendig sammen-føring igjen - tas et bilde fra stabelen ved dennes ene ende og føres igjen tilbake til stabelen ved den andre ende. For dette fremviser bildefremviseren følgende komponenter:

En "skilleinnretning som tar ut ett enkelt

bilde fra stabelen, en tilførselsinnretning som tilfører bilder til skilleinnretningen, en holdeinnretning som holder tilbake det enkelte bilde som er separert fra stabelen og hvor dette bilde da plasseres i en av rammedelene, mens den resterende del av stabelen, i det etterfølgende kalt reststabelen, beholdes i den andre rammedel,og en føringsinnret-ning som fører det separerte enkelte bilde slik at det kommer tilbake til stabelen på dennes motsatte side.

De kjente bladskiftere eller fotofremvisere benytter ett og samme element som både tilførselsinnretning og som holdeinnretning for det enkelte bilde, dette er imidlertid på grunn av de. ulike funksjoner mindre gunstig enn om man anvendte et separat system for hver av disse funksjoner.

Det er en oppgave for den foreliggende oppfinnelse å skaffe til veie en holdeinnretning som er særdeles godt tilpasset de aktuelle betingelser. Den kant av det blad som fraskilles og som frigjøres bak skilleinnretningen, kan nemlig, når det dreier seg om bilder, vris og krum-

mes på den ene side grunnet at materialet er tynt og på den annen side grunnet de fysikalsk-kjemiske egenskaper som foto-papirene fremviser og som krever sterke fraskillelseskrefter. Den foreliggende oppfinnelse har løst denne oppgave ved at

det er skaffet til veie en innretning for syklisk omstabling av en stabel rektangulære eller kvadratiske blad, med en første og en andre rammedel som er bevegelige i forhold til hverandre i et plan parallelt med et hovedplan for stabelen, og med organer som skiller ett enkelt blad fra den ene ende av stabelen når rammedelene beveges fra hverandre og legger dette blad i stabelens andre ende ved etterfølgende bevegelse av den andre rammedel innover i forhold til den første, idet organene omfatter: en skilleinnretning for fraskillelse av et blad fra stabelen,

en tilførselsinnretning for tilførsel av blad til skilleinnretningen,

en første holdeinnretning for å holde det fraskilte blad i den første rammedel,

en andre holdeinnretning for å holde den resterende del av stabelen, reststabelen, i den andre rammedel, og

en føringsinnrenting for å føre det fraskilte blad til den andre, ende av stabelen, kjennetegnet ved at den første holdeinnretning omfatter en tanganordning med et første tangelement som er bevegbart i forhold til det fraskilte enkelte blad og som legger seg mot den av bladets sider som vender mot reststabelen før bladet fraskilles og presser bladets motstående side mot det andre tangelement anordnet i den første rammedel, og organer for styring av det første tangelements bevegelse i avhengighet av rammedelenes innbyrdes stilling.

Ifølge dette gjøres det på en fordelaktig måte bruk av det faktum at den ledende kant av det blad som fraskilles hele tiden er tilgjengelig bak skilleinnretningen og kan holdes fast for overførsel av til dels store krefter. Denne fasthold-else viser seg tilstrekkelig sikker også når kanten er vridd og krummet, og det sørges derved videre for at det ikke kan oppstå noen glidning i bladets plan. En ytterligere fordel er at til-førselssystemet rent geometrisk kan anordnes på den ene side av skilleinnretningen, mens holdesystemet kan anordnes på den andre siden, slik at det ikke oppstår noe problem med at et element som samtidig danner tilførsels- og holdeinnretningen må "skjære gjennom" skilleinnretningen.

Det skal bemerkes at holdeinnretningen ifølge denne oppfinnelse, ut over sin egentlige funksjon som holdeinnretning også i det minste kan utføre en del av funksjonen for førings-innretningen. Således kan den i det minste under en del av returbevegelsen for den ene rammedel i forhold til den andre sikre det fraskilte blad i sin stilling slik at det f.eks. ikke kan dreies i sitt eget plan.

Utførelseseksempler av gjenstandene ifølge oppfinnelsen vil i det følgende nærmere beskrives med henvisning til de ledsagende tegninger, hvor fig. 1-5 viser et utførelseseksempel i detalj, fig. 6-13 viser et ytterligere utførelseseksempel likeså i detalj, fig. 14 - 26a viser temmelig skjematisert grunntanken, alternativer og detaljer av den styrte tanglignende holdeinnretning, fig. 27

- 47 viser også ganske skjematisk hvordan temmelig forskjellig utformede tilførselssystemer kan virke sammen med holdeinnretningen, og selve fremstillingsarten av disse omtalte tegninger - lengde- eller tverrsnitt, oppriss eller del-perspektiver etc. - vil fremgå som selvsagt for en fagmann eller det er nærmere gjort rede for dette i forbindelse med beskrivelsen. Forøvrig vil figurene kunne forstås ut fra de to første utførelseseksempler. Fig. 1-5 omfatter et første utførelseseksempel som i det følgende vil bli beskrevet i detalj og hvor samvirket mellom alle byggeelementer vil fremgå. Fig. 1-5 omfatter et første utførelseseksem-pel som i det følgende med sammenvirkning av alle de aktuelle byggeelementer vil bli beskrevet detaljert. Fig. 1 viser i delvis utskåret oppriss av en innretning ifølge oppfinnelsen. Den første rammedel er utformet som et hus 12 og den andre rammedel er en skyver 14 som er uttrekkbar fra huset 12, men med et begrenset bevegelses-omfang på grunn av anslag 16 på skyveren og motanslag 18 i huset.

Etter uttrekk er skyveren igjen innskyvbar. Skilleinnretningen dannes av en separatorbro 20. Tilførsels-innretningen er utført som haker 22 som sitter på bladfjær-armer 24. Holdeinnretningen for å holde reststabelen i skyveren dannes likeså av separatorbroen, mens det separerte enkelte bilde i huset holdes ved sammenvirkning av skinner som er forsynt med et heftbelegg 26 og er anordnet stasjonært i huset, hvorved det enkelte bilde klemmes mot heftbelegget 26 og i tillegg holdes av ruller 28 som bringes til omløp ved kontakten med dette. Endelig blir føringsinnret-ningen utført ved bladfjærpar 30 så vel som enkeltvis utformede fjærarmer 32 i forbindelse med fjærarmene 24.

Fjærarmene 24 og 32 trykker i innskjøvet tilstand for skyveren 14, bildestabelen (ikke vist på fig. l)motet betraktningsvindu 35 hvis indre kontur er gitt henvisningstallet 34. Det blad som da ligger øverst i stabelen, i dette tilfelle et fotografisk bilde, skal ligge mest mulig plant. For dette formål støttes rundt bladets omkrets i et plan som avgrenses ved sideribber 36, undersiden av en skyvedel 38

for et gripestykke 48 og, på bladets motsatt liggende side, ved ribber 40 utformet i selve huset 12.

Fig. 1 viser skyveren 14 i delvis uttrukket stilling. I innskjøvet stilling ligger separatorbroen på den andre side av ribbene 40, men da separatorbroen deretter står overfor betraktningsvinduet 35, og dette vindu ligger i en høyde som tilsvarer høyden for disse ribber 40, har separatorbroen innsnitt 42 for å kunne passere ribbene.

Støtte av stabelens kanter skjer på siden (dvs. parallelt med uttrekksretningen) ved hjelp, av skyverskinner 44. Sett fra fronten, dvs. den side av skyveren som ved fullt uttrekk ligger lengst fra huset, støttes stabelens kanter av en anslagsflate 46 på gripestykket 48 som er anordnet sen-tralt, såvel som ved sideliggende anslagsflater 50 på skyveren. På den motsatt liggende ende støtter stabelens kanter seg på anslag 52 utformet i huset, og for disse anslag har separatorbroen likeledes utsparinger 54 for gjennomgang, hvorved disse utsparinger 54 er vesentlig dypere enn de innsnitt 42 som tillot skyveren å passere ribbene 40. Siderib-ben 36 strekker seg videre inn i skyverens indre ved et nivå som tilsvarer det som er gitt fra overkanten 55 av skyverskinnen, slik at bildene ikke kan gli over skinnens kant. Tilsvarende virkning finner sted mellom på den ene side separatorbroen og på den annen side ribbene 40.

Gripestykket 48 har en overplate 56 på husets betraktningsvindu-side og en underplate 57 som er bredere enn overplaten. En dekkvegg 58 i huset omgir betraktningsvinduet 35 som en ramme og har et utsnitt 59 i området ved overplaten. Den vegg i huset som ligger på motsatt side av betraktningsvinduet har en innpressing 60 for underplaten 57. Som en følge av dette har innretningen i lukket tilstand en hovedsakelig rektangulær kontur uten fremstikkende deler og er i seg selv lukket.

Huset og skyveren er utført av sprøytestøpt plast. Skyveren, som er i ett stykke, omfatter skyverskinner, separatorbro, gripestykke og en tverrvegg 61 som forbinder gripestykket med skyverskinnene. Skyverskinnene har L-formet tverrsnitt.

Huset består av tre sammensatte deler: Et underdeksel 62 med husets bunn 63, et rammeformet overdeksel 64 med utsparing for et innsatt betraktningsvindu, og selve betraktningsvinduet. Huset er avstivet i skyverbevegelsens retning ved at forbindelsene mellom overplaten og underplaten er utført som en dobbelvegg, vist på fig. 6. Husets enkelte deler kan være sammensveiset eller de kan sammen-føyes ved hjelp av en sneppert-anordning. Betraktningsvinduet har rundt sin hovedflate en smal fremstikkende kant 66, slik at selve betraktningsvinduet ligger noe fremskutt i forhold til den omsluttende ramme. På undersiden av husets bunn 63 finnes en komplementær fordypning 67 som passer til konturen av kanten 66, slik at flere hus kan stables oppå hverandre.

Ved uttrekking av skyveren ut av huset, gripes denne med én hånd ved over- og underplaten på gripestykket, mens operatørens andre hånd holder huset fast. På den frontsidige - altså den side som vender fra separatorbroen -

kant på de bilder som ligger på- fjærarmens ende, får hakane 22 grep, slik at et visst antall bilder - avhengig av hake-nes høyde - tilføres skilleinnretningen. Denne skilleinnretning er utført som en gjennomgangsspalte som begrenses på

den ene side av to fremspring 68 utformet på innersiden av

husets bunn (i utførelseseksemplet), og på den annen side av sko 69 på den underside som vender mot disse fremspring 68. Skoene 69 er innsatt i separatorbroen og på fig. 7 og 8 er dette vist respektive i snitt og sett forfra.

Til hvert fremspring 68 hører en sko 69, og hvert system fremspring/sko er anordnet på begge sider av et symmetri-plan 70. Skoene er ført langsetter i separatorbroen, er båret av et nålelager og forspent av en innlagt trådfjær 71. I hver sko befinner det seg ut over dette en liten rulle 28 som er dreibar om en akse loddrett på uttrekksretningen, og denne rulle 28 rager noe ut av skoen.

På fig. 3 ser man leiet for fremspringet 68 som rager ut noe mer enn det som tilsvarer tykkelsen av et fotografisk bilde og utenfor planet for husets bunn, som overflaten av et heftbelegg 26. I hvilestillingen for skyveren ligger skoens nederste avsnitt et visst stykke fra fremspringets kant 72, og den flate av separatorbroen som vender fra stabelen er kile-formet skrådd slik at separatorbroen griper bildenes motlig-gende kant ved hjelp av haken 22 ved glidning på stabelkanten og videre glir langs den skrånende flate i retning mot fremspringets nærliggende kant 72. Kun den ledende kant av ett enkelt bilde får så god plass mellom skoen 69 og heftbelegget 26 at dette bilde kan føres inn i stabelen som det underste bilde i den spalte som dannes mellom skoen 69 og heftbelegget 26, så fremt denne spalte holdes åpen ved hjelp av fremspringet 68. Alle øvrige bilder som medføres av haken 22. vil da støte mot separatorbroen selv eller mot dennes sko, med den følge at haken glir vekk fra bildenes endekant. Når den bakerste kant av skoen 69, sett i uttrekksretningen, passerer kanten 72 av fremspringet 68, senkes skoen under virkning av trådfjæren 71 slik at rullen 28 legger seg på det adskilte enkelte bilde og presser dette mot det heftbelegg 26 som vender mot bildet, hvormed dette holdes fast i huset - dvs. i den første rammedel. Den resterende del av stabelen, det vil si reststabelen, trekkes så ut med separatorbroen sammen med skyveren inntil denne er fullt uttrukket.

I denne forbindelse må det passes på at fjærarmene

32 også passeres av separatorbroen. For at de under gjennomgangen ved den ende som griper stabelen ikke skal be-laste det fraskilte bilde fra undersiden, trykkes de under en bestemt periode av uttrekksbevegelsen i retning mot husets bunn. For dette formål er på skyverskinnene 44 anordnet spesielt utformede styresko 73 som rager sideveis ut fra ansatser 74 på fjærarmene og holder armene ved et deluttrekk, avhengig av lengden. Ytterligere styresko 75 på skyverskinnene glir på fjærarmene 24 frem til en utvidelse 76 så snart det enkelte bilde klemmes sikkert fast mellom heftbelegget og rullen, og derved trykkes disse armer også vekk fra betraktningsvinduet, slik at man uten hindring kan fylle på ytterligere bilder eller fjerne bilder.

På den side av separatorbroen som ligger mot stabelen, blir fjærarmene 32 etter et kort forløp frigitt, slik at de igjen kan gripe under det enkelte bilde og litt etter litt føre dettes bakre kant i retning mot betraktningsvinduet for til sist å bringe denne kant, under virkning av fjæren,

til husets overside. Da de frie ender av fjærarmene er avrundet, men da på den annen side disse kanter skal fastklemmes sikkert i sin endelige stilling, finnes på fjærarmene nok et kort stykke som er rettlinjet utformet, og dette stykke er vist på fig. 4 med henvisningstallet 77. Den avrundede fjærarmende

i finner derved plass i en utsparing på innersiden av husets deksel, denne utsparing er vist på fig. 5 og har fått henvisningstallet 78.

De to haker, de to sko 69, heftbelegget 26 og fjærarmene 32 er samtlige anordnet symmetrisk i forhold til

) midtplanet for den samlede innretning, og de to haker 22 ligger nærmest mulig en linje som ligger loddrett på dette symmetri-plan. Dette medfører at det bilde som skal veksles kan utføre en slik veksling uten dreining, dersom det ikke på grunn av

i

underdimensjon føres mot skyverskinnene. Dimens jonsto.leransene av fotografiske bilder er nemlig forskjellig i lengde- og tverretningen ved samme nominelle størrelse: Papiret føres i fremkallingslaboratoriene fra ruller og papir-bredden har derfor temmelig snevre toleranser. Siden papiret imidlertid blir kuttet i noe forskjellig lengde er det natur-lig at toleransene av hvert fotografis lengde blir noe større. Av denne grunn foretrekkes at de fotografiske bilder blir plassert slik i innretningens skyver at dimensjonen med den snevreste toleranse legges i skyverens bevegelsesretning.

Det fraskilte enkelte bilde, som til nå kun er beskrevet fastklemt ved sin ene kant, heves nå i sin helhet mot betraktningsvinduet 35. Til dette tjener de allerede beskrevne bladfjærer 30 med frontsidige armer 79 og bakre armer 80, som - som det fremgår tydelig av fig. 5 - holder det enkelte bilde og støtter dette slik at det ved skyverens tilbakeføringsbevegelse på ny opptas av stabelen. I lukket tilstand av innretningen og under uttrekksbevegelsen av skyveren - i det minste under den første del av denne - er fjærarmene 79 av skyverskinnene trykket inn i dertil anordnede utsparinger i huset, dette er synlig på fig. 6.

I begynnelsen av skyverens tilbakeføringsbevegelse klemmes det enkelte bilde av fjærarmene 32 foran anslagene 52 i huset og støttes da i retning av separatorbroen 20 på

(fire punkter av fjærarmene 79 og 80. Den tverrkant av bildet som da vender mot separatorbroen, kan henge ned, men da den

side av separatorbroen som vender mot denne kant er kile-formet avskrådd, blir kanten gradvis hevet etter hvert som separatorbroen glir over den. Mellom overkanten av separatorbroen og husets deksel befinner det seg en spalte som er rikelig dimensjonert for gjennomgangen av bildene. Faren for at et bilde skal komme til å støte mot den kant av reststabelen, medført av skyveren, som ligger mot dette bilde, motvirkes derved ved at husets deksel har indre pressholdere 81 som holder stabelen under den høyde som tilsvarer sepa-ratorbroens overside. Disse pressholdere 81 ligger i flukt med ribbene 40, slik at de stemmer overens med de tilsvarende utsparinger 42, 54 som finnes på separatorbroen 20.

; Skyvedelen 38 for gripestykket 48 er glidebevegelig-:.i dette og står under fjær forspenning i husets retning, som antydet på fig. 3. Ved innskyvning av skyveren treffer skyvedelens 38 frie kant 82 på et anslag 83 i huset, hvorved skyvedelen presses inn i gripestykket 48 og hindres i å stikke frem i det synlige rom som betraktningsvinduet repre-senterer. Etter uttrekkingen derimot, hindrer skyvedelen 38 de bilder som ligger i skyveren fra å falle ut. For bilde-vekslingen kan den trekkes tilbake for hånd, og dette lettes ved en fingerkant 84. Man kan trykke ut bildene fra undersiden ved å gripe dem mellom skyverskinnene, eller de kan tas ut ovenfra under gripestykket.

Ved det forløp som er beskrevet hittil, holdes alltid det adskilte bilde i huset. Det er umulig, eller ikke mulig uten videre, å ta dette bilde ut av innretningen. For å kunne ta ut stabelen, selv når denne består av kun ett bilde, er det derfor anordnet en særlig innretning.

I huset befinner det seg en forskyvbar styrebro 85 som holdes ved hjelp av klammere 86 utformet i selve huset. Styrebroen 85 har et styrehode 87 eller en knapp som går gjennom husets bakvegg 88 og rager noe ut over konturen av bildefremviseren. Ved fingerpress på hodet 87 glir styrebroen 85 på kiler 89 i husets bunn og heves derved i retning mot betraktningsvinduet 35. Bredden av styrebroen 85 passer nøyaktig inn i en tilsvarende utsparing 90 i separatorbroen og sperrer ved skyverens fulle uttrekning gjénnomgangsspal-ten for skilleinnretningen, slik at ethvert bilde som måtte^ befinne seg i innretningen blir ført ut av skyveren ved dennes uttrekksbevegelse. Nær skyverens ytre endestilling løper denne . separatorbro over en fremstikkende nese på styrebroen 85, og denne nese 91 fjærer nedover. Når skyveren igjen skyves inn, presser først separatorbroen 20 styrebroen tilbake til sin utgangsstilling, før det på ny frigis ved ny tilbakefjæring av nesen 91.

Som omtalt ovenfor holdes bildene i en viss avstand fra betraktningsvinduets gjennomsiktige plate ved hjelp av de omtalte organer, idet disse under bildevekslin-gen ikke kommer i berøring med selve bildeoverflaten, da dette kunne bety riss-skader på bildene. Det ligger likevel en fare for slike riss-skader når bildene ikke (alltid) er helt plane, men som det ofte kan forekomme, innehar en krumming, enten i lengde- eller i tverretningen. Ved krumming i lengderetningen hjelper ribbene 36 som virker på hele uttrekksbevegelsen, men i det tilfelle hvor krummingen ligger i tverretningen, kommer skyvedelen 38 for gripestykket 48

til virkning. Imidlertid ville det avsnitt av separatorbroen som ligger overfor skyverdelen, knapt være istand til å opp-ta de betydelige spenninger som ligger i en relativt tykk stabel av ensartet krummede bilder.

Av denne grunn er det i tillegg tatt følgende for-holdsregler: På undersiden av anslagsflåtene 50 på skyverens fremvegg og samtidig nær skyverskinnene, er det anordnet skråflater 92 som ligger hovedsakelig parallelle med den separatorskråflate som ligger overfor disse. Bildene ligger således noe skrått stablet mellom separatorbroen og skråflaten, hvorved hoveddelen av spenningene i stabelen blir fordelt over den totale flate for separatorbroen. Ut over dette befinner det seg i midten av separatorbroen en for-høyning 93 som opptar restspenningen av de enkelte bilder som støttes mot den av anslagsflåtene 50 som står vinkelrett på bildekanten.

Når operatøren har startet en bildevekslings-bevegelse, må denne bevegelse gjennomføres fullstendig for å kunne bringe innretningen tilbake til utgangsstillingen. Man kan således ikke trekke skyveren halvt ut og deretter skyve den uhindret inn igjen.

Dette hindres nemlig av en mekanisme som er vist

i detalj på fig. 9 og 10. På huset finnes en tannstang 94 innpresset, og denne tannstang står i inngrep med et tann-hjul 95 som er utført i ett stykke med sin aksel 96. Denne aksel 96 sitter i et avlangt hull 97 som har utstrekning parallelt med tannstangen 94 i skyverskinnen 44, og akselen presses mot tannhjulet og holder dette på plass ved hjelp av en liten bladfjaer 98 med anlegg mot huset.

Det avlange hull 97 er inndelt i to deler ved hjelp av en ribbe 99, og akselen 96 har kun et lite sidespill i hullet. Endelig befinner det seg på begge sider av det avlange hull 97 på skyveren sperreneser 100, 101 som ligger i planet for tannhjulets tannkrans og kan gå i inngrep med dette ved hjelp av den ytterste del av nesene. Denne mekanisme virker slik: Det antas at tannhjulet har den stilling som er vist på fig. 9 og at det dreier seg i pilens 103 retning veden skyverbevegelse i pilens 102 retning. Ved friksjon mellom fjæren 98 mot husets vegg holdes tannhjulet nær midten av det avlange hull 97 og har sin aksel mot ribben 99. Derved fremkommer en, om enn liten, avstand mellom hoveddelen av tannkransen og nesens 101 spiss. Hvis man nå forsøker å

bevege skyveren i motsatt retning, lagres tannhjulet i den ytre ende av det avlange hull og sperres øyeblikkelig av nesens 101 spiss. Ved enden av skyverens "bevegelse derimot, løper tannkransen mot en anslags-delekrets 104 og heves ved deformasjon av fjæren 98 over ribben 99, hvorved nå kun dreining i motsatt retning kan foregå.

Man skal merke seg det viktige faktum at holdeinnretningen som omfatter rullen 2 8 i samvirke med heftbelegget 26 gjelder for størstedelen av skyveruttrekket,

men for den siste del av dette og like før skyveren når sin endestilling, kommer også fjærarmene 32 inn som en "fort-settelse" av holdeinnretningen, idet de holder fast det enkelte bilde.

Som det forstås av den ovenstående beskrivelse, frigis det enkelte blad eller bilde som veksles, ikke under hele vekslingssyklusen, men gripes ved i det minste to gitte punkter og sikres mot dreining. Bildet holdes således under-

konstant kontroll, her med aksesymmetriske organer.

De kanter av skyverskinnen som ligger parallelt med stabelen på hvilke det adskilte blad støttes, kan ikke ha en større innbyrdes avstand enn at et kort bilde som ligger med sin kant direkte mot en sidekant av skyverskinnen som står vinkelrett på bildet, fremdeles holdes ved sin motsatte kant mot den motsatt liggende skyverskinne.

Som beskrevet ovenfor har innretningen et betraktningsvindu i husets overdeksel. Målene for dette betraktningsvindu er høyst så stor i en retning som ligger på tvers av bevegelsesretningen, at det kortest mulige bilde, også når dette ligger forskjøvet vekk fra sentrum, ikke vil komme til syne med kanten i det gjennomsiktige felt av betraktningsvinduet. Tilsvarende gjelder for ribbene 36, og den samme betraktning gjelder også for fjærarmene 79 og 80 og i det hele tatt for alle de elementer som griper tak i bildets flater.

I huset 12 er skyveren 14 forskyvbart opptatt, huset 12 danner den første rammedel og skyveren 14 den andre rammedel. Uttrekksbevegelsen begrenses av et lager-øye utformet i skyverskinnen 44 og som får anlegg mot et anslag 18 som vender inn mot huset. Huset består også her av et overdeksel 64 og et underdeksel 62, hvis ytre kanter i sammenskrudd tilstand griper tilpasset inn i hverandre og da i området mellom skyverskinnene 44 og den ytterkant av huset som ligger parallelt med disse. For dette formål er anordnet føringshylser 118 for skruestammer 120 utformet på underdekslet, såvel som forsenkninger 122 for skruehoder 124 på utsiden, mens overdekslet har samvirkende koaksialt anordnede låsehylser 126, i hvilke skruene selv danner gjenger ved innskruingen. I overdekslet 64 er betraktningsvinduet 35 innpresset og de deler av overdekslet som ligger under dettes kantområde er ikke synlige, da dette område av betraktningsvinduet er gjort matt. På fig. 11 vises konturen av det midlere, transparente parti av betraktningsvinduet angitt med henvisningstallet 34.

Funksjonsmessig er det få forskjeller mellom ut-førelseseksemplene ifølge fig. 1 - 10, så det anses unød-vendig å omtale annet enn de viktigste forskjeller i det følgende.

I disse eksempler er fjærarmene 24, 32 og 80 sam-menfattet til en stanse- og bøydel og er bragt i stilling ved hjelp av fremspring 128 og deretter fastbukket i kald tilstand. Derimot er fjærarmene 79 adskilte byggeelementer. Også disse blir likevel bragt i stilling på underdekslet ved hjelp av spesielt utformede fremspring og deretter blir de fastbukket på samme måte i kald tilstand. For at denne fjærarm skal kunne heve det bilde som er fraskilt tidligst mulig, har den tilsvarende skyverskinne 44 utsparinger 130. Det enkelte bilde holdes fast under denne fase av skiftsyklusen ved hjelp av fjærarmene 80 som trykker den kant av bildet som vender mot skyveren oppover ved klemming.

Ovenfor har med henvisning til fig. 9-12 blitt beskrevet to utførelsesformer for sperrer for retningsskifte. I det foreliggende utførelseseksempel er også anordnet sperrer, men disse virker kun i skiftforløpets "kritiske" faser.

I lagerøyet 116 på skyveren 14 er en styreklinke 162 svingbart anordnet,og denne har et styrefremspring 164 ført langs kanalen som avgrenses av føringsskinner 166 på underdekslet 62, slik at styrefremspringet tvinges til å følge en vei ved innskyvningen hhv. ved uttrekningen, hvilken vei er antydet med piler på fig. 27. Under størstedelen av veks-lings- eller skiftsyklusen kan bevegelsesretningen vendes uhindret, men ikke når styrefremspringet 164 under innskyvningen befinner seg i et kanalavsnitt 168 hhv. 170. I første tilfelle ville, hvis man igjen ønsket å trekke skyveren ut like før dennes innerste endestilling, styrefremspringet støte an mot et anslag 172, mens i det siste tilfelle, når altså skyveren på ny ønskes skjøvet inn like før den har oppnådd sin ytterste endestilling, da støter styrefremspringet enten mot et anslag 174 eller mot en anslagskant 176. Tappen 160 sitter i lagerøyet 116 med tilstrekkelig friksjon til at styreklinken 162 følger separatorbroen uten merkbar hindring, men slik at den likevel ikke kan pendle fritt.

Av den ovenstående beskrivelse forstår man at

fjærarmene 32 virker sammen med husets dekkvegg som en tanglignende holdeinnretning. I utførelseseksemplet ifølge fig.6 - 13 kommer dertil en andre tanglignende klammer som er dan-net av fjærarmene 80 sammen med husets dekkvegg.

Fig. 14 - 26 viser deretter, først grunnprin-sippet for en holdetang på fig. 14 - 16 og deretter forskjellige utførelsesformer og detaljer på fig. 17 - 26.

På fig. 14 - 16 er den første rammedel utformet som et hus 12, og den andre rammedel som en skyver 14. På dekselet eller dekkveggeh- av huset 12 befinner det seg en medbringer med form som en list eller en hake 460, og denne er eksempelvis formet i ett med dekselet. Skyverskinner 44 på skyveren 14 er på den ene side innbyrdes forbundet ved skyverens frontblokker 46 og på den annen side ved en separatorbro 20 som ligger på tvers mellom skyverskinnene 44.

På husets bunn 268 er festet en første trykkfjær 500 som trykker den ende av stabelen 182 som ligger mot skyverens frontblokk 46 mot husets deksel - som eksempelvis kan ha et betraktningsvindu - og en andre trykkfjær 502 er likeså festet til husets bunn og trykker stabelen oppover nærmere den stabelende som ligger mot separatorbroen.

Mot den side av separatorbroen som vender fra stabelen er en spak 506 svingbart festet om en aksel 504,

og spaken 506 er forspent med en fjær 508 slik at den inntar en stilling som er vist på fig. 15. På spakens fri ende har den en skråflate 510,og denne skråflate får kontakt med den side av separatorbroen som vender mot spaken når skyveren skyves inn i huset, og derved trykkes spaken ved kilevirkning nedover til den stilling som er vist på fig. 14. Den side av spaken som vender mot husets deksel bærer nær den frie ende et heftbelegg 26.

Innretningen funksjonerer som følger:

Når skyveren 14 trekkes ut av huset 12 fra sin utgangsposisjon, vist på fig. 14, støter medbringeren 460 på den nærmest liggende kant av det enkelte blad 188 som skal fraskilles, hvorved dette blad skyves i retning mot separatorbroen. Dette muliggjøres når stabelen er tilstrekkelig kraftig i anlegg mot husets deksel ved hjelp av fjæren 500. Så snart separatoren beveger seg utover, starter spaken 506 under virkning av forspenningsfjæren å svinge oppover, hvorved dette nå kan skje uten hindring, da den nærmest liggende side av separatorbroen 20 har. en tilsvarende fordyp-ningsbane (stiplet antydet) i området for heftbelegget 26.

Så snart spaken har nådd den stilling som er vist på fig. 15, klemmer den bladet 188 mot husets deksel. På fig. 16 ser man spesielt at medbringeren alene ikke er istand til å holde fast bladet mot huset over hele bevegel-sen, siden fjæren 500, på hvilken separatorbroen glir, trykkes nedover slik at stabelens bakre ende, sett i frem-føringsretningen, løsner. På dalside av separatorbroen som vender mot stabelen finnes også kileavsnitt 512 som har en slik skråning at skyveren ved ny innskyvning trykker fjær-endene på fjæren 502 ned slik at den kan gli under separatoren.

Fig. 17 - 19 viser i sterkt skjematisert form snitt fra siden av et ytterligere utførelseseksempel med rammedelene i sammenskjøvet hviletilstand. Den første rammedel har form av en skyver 14 som er uttrekkbar av den andre rammedel med form av et hus 12. I huset sitter stasjonært skilleinnretningen med form av en separatorbro 20 og en likeledes stasjonær i huset anordnet fjæranordning 400 trykker stabelen 182 oppover. Den endeflate av det øverste blad som ligger nærmest separatorbroen, ligger under et heftbelegg 26 som er anordnet på en første tangbakke 520. Denne bakke nar form av en tang og er utformet elastisk og svingbar oppover på selve skyveren. Bakken 520 har videre et ledd 504 til hvilket en andre bakke 506 er leddforbundet og som er presset nedover i hvilestillingen på den side av separatoren som vender fra stabelen, ved gjennomløping langs en kurve 522 mot forspenningen av en fjær 508.

Trekker man nå skyveren ut av huset, tar heftbelegget 26 det øverste blad 188 fra stabelen, mens stabelen holdes i anlegg mot skyveren med fjæranordningen 400. Det øverste blad 188 føres derved over separatorbroen 20. Samtidig frigjøres den andre bakke 506 fra separatorbroen og lukkes under virkning av forspennings fjæren 508 inntil bladet som er tatt med av heftbelegget blir liggende fast inneklemt mellom tangbakkens kjefter. Ved tilbakeføring føres den kant av bladet 188 som vender mot separatoren frem foran en bunnsidig gjennomgangsspalte 310 i skilleinnretningen, og tangbakken skyver så bladet gjennom denne spalte inntil bak-kens kjefter på ny åpnes som.følge av kurven 522. For at heftbelegget ikke skal gli over oversiden av separatorbroen når den første tangbakke løper over denne, føres heftbelegget langs en styrenot 524 forbi separatorbroen og springer deretter på ny i arbeidsstilling.

Også den andre bakke kan være forsynt med et heftbelegg 26, men da må den side av separatorbroen som vender mot bakken være forsynt med en fordypet not - stiplet antydet - for at heller ikke. her noen direkte kontakt kan finne sted mellom separatorbroen og heftbelegget.

Fig. 20 og 22 viser i lengdesnitt hviletilstan-den henholdsvis den delvis uttrukne tilstand av en innretning ifølge oppfinnelsen, hvor den første rammedel består av et hus 12 og den andre av en skyver 14. Man ser en fjæranordning 24/32 og separatorbroen 20 som skilleinnretning.

Ved begynnelsen av skyverens uttrekk fører til-førselsinnretningen det underste blad 188 i huset under separatorbroen, bak hvilken det er anordnet en svingbar bakke 278 dreibar om et ledd 289. En fjær 282 spenner bakken 278 i den stilling som er vist på fig. 22 og som er vist i en forstørret fremstilling på fig. 21. Separatorbroen har da lagt bakken om i den inaktive stilling ved innskjøvet skyver på grunn av påløpet kilevirkning. Frigivningen av bakken kan skje automatisk ved uttrekk, men dette er ikke vist i detalj.

Fig. 23, 24 og 25 viser i skjematisk lengdesnitt tre faser av uttrekksforløpet i en ytterligere ut-førelsesform. Tilførselen av det blad som skal fraskilles skjer ved hjelp av en medbringer, nemlig haken 22 som sitter på fjærarmen 24. Hus, skyver og separatorbro tilsvarer de som er benyttet i tidligere beskrevne utførelses former. Skyveren 14 som tjener som den andre rammedel,kobler seg etter en. viss uttrekkslengde sammen med en bøyle 284 som er anordnet forskyvbar i lengderetningen i det hus 12 som danner den første rammedel. På bøylen finnes en innsenkning 286 på undersiden av en styreflate 288.

Så snart medbringeren, som følge av et første uttrekk av skyveren, har skjøvet den ledende kant av det blad 188 som skal fraskilles under separatoren 20, begynner skyveren også,nå koblet med bøylen 284,å føre med seg denne kant i uttrekksretningen med den følge at kanten for det blad som skal fraskilles havner i innsenkningen 286 og der fastklemmes av armen 32 i fjæranordningen. Denne fjærarm 32 danner en bakke i en tanganordning og den flate i innsenkningen som befinner seg på den andre side av den fastklemte bladkant danner den andre bakke i tanganordningen. Denne tilstand opprettholdes inntil den bakre kant av dette bilde frigis fra separatoren. Skyver man nå skyveren på ny inn, bringer den bøylen 284 igjen med seg inn i huset, hvorved innsenkningen frigis fra det separerte blad slik at den frie fjærarm 32 i fjæranordningen kan la den kant av bladet som støttes av denne,gli hindringsfritt oppover langs styrings-flaten 288.

Fig. 26 viser en variant av tanganordningen:

Et heftbelegg 290 befinner seg på en trykkanordning og denne trykkanordning består av en plate 294 som bærer heftbelegget, og hvor platen sitter leddforbundet på enden av en spak 296. Spaken er igjen leddforbundet med husets bunn 218. En fjær 298 presser heftbelegget mot det separerte bilde.

Fig. 26a viser temmelig skjematisert og i forhold til fig. 3 i betydelig forstørret målestokk en detalj av en modifisert holdeklammer på enden av fjærarmen 32. De to fjærarmer 32 er forsynt med siderettede blad 43 som er ført inn i et avlangt hull 45. I dette avlange hull 45 er en lagertapp 47 opptatt av en klemrulle 49 som holder det enkelte blad 188 jo fastere, desto mer klemrullen trekkes - av separatorbroen 20 - siden det avlange hull løper tilsvarende skrått.

De beskrevne tangformede holdeorganer kan etter valg kombineres med en- tilførselsinnretning, slik som det er fremstilt på fig. 27 - 47 og som i det følgende vil bli omtalt nærmere. Fig. -27 - 34 viser virkemåten av en foretrukket tilførselsinnretning, og alternativer og detaljer av den samme. Fig. 27 - 34 fremstiller først prinsippet. Man innser på fig. 27 at den første rammedel har form av et hovedsakelig rettvinklet hus 12, i hvilket glidebevegelig en skyver 14 som den andre rammedel er opptatt. Skilleinnretningen er kun symbolsk antydet som en separatorbro 20. Stabelen med likedannede blad har fått henvisningstallet 182.

Skyveren 14 omfatter et gripestykke 48, mot hvilket den fremre kant av stabelen, sett i bevegelsesretningen, ligger an, såvel som at skyveren 14 også omfatter to skyverskinner 44 under separatorbroen. Mellom skyverskinnene rager fra husets 12 bunn elementene i tilførsels-innretningen oppover. To bladfjærer 24 er fast forbundet i huset med en ende, mens den andre'ende ligger an mot en skråflate 22 mot stabelens kant (se også fig. 30 og 34). Som en følge av dette forbindes skråflaten 22 med forspennings- . fjæren ved hjelp av fjæren 24.

Hvis nå skyveren trekkes ut av huset, hvilket er fremstilt på fig. 27 - 34 for innledningen av skiftsyklusen, så legger seg først skråflaten 22, som i hviletilstand ifølge fig. 27 ennå rager inn i området for gripestykket 48, mot stabelkanten (fig. 28). Ved ytterligere uttrekking av skyveren fra huset går de øverste blad i stabelen, i det følgende omtalt som en blokk, ut sammen med skyveren, mens de blad som ligger innenfor virkeområdet for skråflaten blir bremset inntil separatorbroen 20 treffer disse blads motstående kant (fig. 29).

På bladene utøves nå fra begge kanter et trykk, på den ene side fra separatorbroen og på den andre side av tilførselsinnretningens skråflate. Denne skråflate kan imidlertid også bøye ut nedover som følge av elastisiteten i fjærene 24, hvorved begge skråflater etter hverandre glir på den kant de berører på de blad som ligger over det underste blad. På det underste blad, derimot, virker fra separatorbroen ingen eller kun en betydelig lavere bremsekraft, slik at ved korrekt avstemming av skråstillingen for skråflaten 22 og forspenningen fra fjæren 24, vil det være til stede en tilstrekkelig stor kraftkomponent fra fjærforspen-ningen i bladets lengderetning til å kunne skyve det underste blad under separatorbroen 20. Derved overvinnes også den heftkraft som forefinnes mellom to nærliggende blad, og denne heftkraft er på ingen måte ubetydelig i dette system.

Fig. 35, 36 og 37 viser ytterligere utførelses-eksempler av innretningen ifølge oppfinnelsen. På fig. 35

dannes medbringeren 22 av et sammentrykkbart belegg 212 på en bæreplate 214, som er forbundet til bunnen 218 av en av rammedelene ved hjelp av ledd 216. En spiralfjær 24 med vinkelstående ben trykker medbringeren til anlegg mot den bakre kant av det blad 188 som skal fraskilles.

Ifølge fig. 36 er medbringeren 22 utformet som en plate 220 som griper den bakre kant av det fraskilte blad 188 med en opprettstående list 222. Forspenningsordningen omfatter en spiralfjær 24, her i rett utførelse, som er festet et eller annet fast sted i huset og griper en parallellogram-stanganordning 224 til hvilken medbringerplaten er koblet.

På denne måte gjøres medbringeren uavhengig av stabletykkelsen og holdes i et plan som hele tiden er parallelt med medbring-erens hovedplan.

Ifølge fig. 37 er her medbringeren 22 en ansats

226 som står i vinkel i forhold til en fjær 24, denne gang utformet som en bladfjær, som strekker seg på tvers av den bevegelsesretning for det fraskilte blad 188 som er vist symbolsk ved hjelp av pilen 228. Også her holdes medbringeren i hovedsakelig samme driftsstilling hele tiden i forhold til blad-kanten og uavhengig av antallet blad i stabelen.

Fig. 38 - 47 viser i skjematisk fremstillings-

måte forskjellige ytterligere tilførselssystemer basert på andre prinsipper.

Ifølge fig. 38 omfatter den første rammedel en anordnet tannstang 416 med hvilken et drev 418, dreibart lagret i den andre rammedel har inngrep med tannstangen 416,og drevet drives ved hjelp av den relative bevegelse for en medbringer-valse 420 som tar med seg det fraskilte blad 108 ved hjelp av friksjon.

Fig. 39 viser en utførelsesform med en plate 422 som har et heftbelegg 26 som ved hjelp av friksjon er i stand til å føre med seg det blad som blir liggende mot platen 422. Det plane anlegg fremkommer ved at platen er opphengt via et første 424 og et andre ledd 426 så vel som en forspenningsfjær

- her en spiralfjær 428 med vinkelstående ben.

Fig. 40 viser en utførelsesform hvor tilførsels-innretningen også arbeider ved hjelp av en heftelementmed-bringer. Her er første rammedel utført som skyver og andre rammedel som et hus. På skyveren 14 er en medbringer med heftbelegg 26 anordnet, og denne medbringer trekker ett enkelt blad fra stabelen 182 for å føre dette blad til skilleinnretningen, som her rett og slett er inntegnet som en separatorbro 20. I den andre rammedel (dvs. huset 12) er anordnet en styre-kulisse 430 langs hvilken medbringeren kan føres over separatorbroen uten å få kontakt med denne.

På fig. 41 er antydet hvordan en medbringer med heftbelegg 26 er anordnet nær den frie ende av en spak 432 og kan svinges ved å løpe på en skråflate 434 i den andre rammedel (skyveren 14) om denne flates dreieakse 436 i den første rammedel (huset 12) i anlegg mot det blad i stabelen som ligger vendt mot medbringeren. Separatorbroen 20 symboliserer skilleinnretningen,og det fraskilte blad føres til denne etter den første relative delbevegelse bevirket av medbringeren.

Fig. 42 og 43 viser henholdsvis i skjematisk sideriss og i delvis oppriss en tilførselsinnretning som ikke først begynner å virke ved uttrekksbevegelsen av rammedelen, men allerede ved slutten av den innskyvningsbevegelse som av-slutter det foregående skiftforløp.

Mens altså det fraskilte blad 188 på ny tilføres den ene ende av stabelen 182 - pil 438 - settes allerede det neste blad i bevegelse i stabelens andre ende - pil 440.

For dette formål er i den første rammedel anordnet en dreibart festet (ved 442) hevearm 444 med en medbringer med heftbelegg 26, hvilken medbringer omlegges ved anløp mot anslag 446 hhv. 448 nær de respektive relative endestillinger for den andre rammedel og hvor derved bladet føres med på grunn av den relative bevegelse mellom de to rammedeler.

Fig. 44 viser i skjematisk lengdesnitt et siste tilførselssystem, mens fig. 45 - 46 viser enkelte faser av syklusen, fig. 47 viser rullens drift.

Man ser fra fig. 44 den første rammedel i form av en skyver 14, som er forskyvbar i forhold til den andre rammedel, utført som et hus 12. Skilleinnretningen omfatter separatorbroen 20 og ytterligere byggeelementer ifølge fig. 1-5. Fjærene 400 trykker stabelen 182 oppover.

Som skyver er anordnet en tannstang 416 (fig.

47), som kammer med et drev på en rulleaksel (ikke vist). Derved drives rullen til en omdreiningshastighet som er lik den relative hastighet mellom begge rammedeler. Rullen 420 er forsynt med et belegg som øker diameteren og er tiltenkt friksjon mot bildene, og da stabelen trykkes mot rullen av fjærene, bringer rullen ved skyverens uttrekk fra huset det bilde som ligger mot skyveren et stykke gjennom gjennomgangs-

spalten 244 mellom separatorbroen og husets deksel 276.

- Rullen er dreibar i lågere i huset.

Som skyver er anordnet et medbringerelement i form av et heftbelegg 26, som sammen med et motelement 450

tar tak i den ledende kant av det blad som bringes fremover ved hjelp av rullen så snart motelementet, som først klappes under ved anløp mot separatorbroen 20, frigjøres fra denne separatorbro og under virkning av en forspenningsfjær (ikke vist) svinger oppover mot heftbelegget 26. Bladet gripes derved som i en tang mellom heftbelegget 26 og motelementet 450. Rullen virker ifølge dette som en tilførselsinnretning og den omtalte "tang" som en holdeinnretning.

Som det fremgår av fig. 46, løper ved tilbake-førselen av skyveren det enkelte blad 188 gjennom den nedre gjennomgangsspalte 310 i separatorbroen, og et omstillings-organ 452 klapper motelementet 450 ved korrekt tidspunkt slik at den etterfølgende bladkant frigis for gjennomgang gjennom gjennomgangsspalten.

Claims (16)

1. Innretning for syklisk omstabling av en stabel

(182) rektangulære eller kvadratiske blad, med en første (12) og en andre rammedel (14) som er bevegelige i forhold til hverandre i et plan parallelt med et hovedplan for stabelen, og med organer som skiller ett enkelt blad (188) fra den ene ende av stabelen når rammedelene beveges fra hverandre og legger dette blad (18 8) i stabelens andre ende ved etterfølgende bevegelse av den andre rammedel (14) innover i forhold til den første (12), idet organene omfatter: en skilleinnretning (20, 266) for fraskillelse av et blad (188) fra stabelen (182), en tilførselsinnretning (460) for tilførsel av blad til skilleinnretningen, en første holdeinnretning for å holde det fraskilte blad (188) i den første rammedel (12), en andre holdeinnretning (20) for å holde den resterende del av stabelen, reststabelen, i den andre rammedel (14), og en føringsinnretning (32, 288) for å føre det fraskilte blad (188) til den andre ende av stabelen, KARAKTERISERT VED at den første holdeinnretning omfatter en tanganordning med et første tangelement (506) som er bevegbart i forhold til det fraskilte enkelte blad (188) og som legger seg mot den av bladets sider som vender mot reststabelen før bladet fraskilles og presser bladets motstående side mot et andre tangelement (266) anordnet i den første rammedel (12), og organer (20, 508) for styring av det første tangelements (506) bevegelse i avhengighet av rammedelenes (12, 14) innbyrdes stilling.

2. Innretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at flater på i det minste ett av tangelementene og som kommer i kontakt med det fraskilte blad har et heftbelegg (290) .

3. Innretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at det første tangelement (278) er svingbart.

4. Innretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at det første tangelement (278) er utført som en stiv bakke.

5. Innretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at det første tangelement er elastisk.

6. Innretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at det andre tangelement (266) er utformet på den første rammedel (12) .

7. Innretning ifølge krav 6, KARAKTERISERT VED at det andre tangelement (266) danner en vegg i den første rammedel (12).

8. Innretning ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED en fjæranordning (282) for forspenning av det første tangelement (278) i sin holdestilling.

9. Innretning ifølge rkav 1, KARAKTERISERT VED at styreorganene omfatter et styreelement (284) som kan beveges i' forhold til begge rammedeler.

10. Innretning ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at tanganordningen (284, 288) er slik utformet og anordnet at det fraskilte blads kanter blir ført til en normalstilling for tilbakeføringen.

11. Innretning ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at tanganordningen er virksom over hele uttrekksbanen for den andre rammedel i forhold til den første.

12. Innretning ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at tanganordningen først kan bringes til den stilling hvor det fraskilte blad frigis etter delvis tilbakeskyving av den andre rammedel i forhold til den første.

13. Innretning ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at tanganordningen omfatter et kileelement innrettet for å kile seg fast til det fraskilte blad ved friksjon.

14. Innretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at det andre tangelement er anordnet på den første rammedel og kan beveges i forhold til denne.

15. Innretning ifølge krav 14, KARAKTEISERT VED at det andre tangelement er spent mot en endestilling ved hjelp av en fjær.

16. Innretning ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at det første tangelement kan forskyves i samme retning som den andre rammedels bevegelse i forhold til den første.