NO154149B - Bildebetraktningsapparat. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et bildebetraktningsapparat med en bilde-vekslingsmekanikk. Slike apparater er kjent fra mange årtier tilbake (DT-PS 179.675, DT-PS 224.700, DT-PS 873.908). Alle disse bygger på det følgende prinsipp: I et flatt hus med et eventuelt med en glassrute eller skive dekket betraktningsvindu befinner seg en stabel bilder, hvorav det øverste er frilagt for betraktning gjennom vinduet og er støttet ved kantene. En mottrykkanordning under fjærforspenning holder stabelen oppover mot vinduet hhv. trykket mot dettes ramme. På siden har huset en åpning, gjennom hvilken en skyver kan trekkes ut. Dens uttrekksbevegelse begrenses ved hjelp av anslag. Nær åpningen i huset er anordnet en her og i det følg-ende som separator betegnet del som spenner tvers over åpningen og oppe og nede lar det respektive stå igjen en smal sliss for bildegjennomgang. Ved uttrekning av skyveren blir det øverste bilde av en hakelignende medbringer trukket av gjennom den.øvre sliss, hvorved resten av stabelen støtter seg mot separatoren, og ved returbevegelsen av skyveren igjen skjøvet under stabelen gjennom den nedre sliss, nøyaktigere beskrevet mellom mottrykkanordningen og det underste bilde i stabelen. Det nest øverste bilde ligger nå foran betraktningsvinduet og operasjonen kan gjentas vilkårlig antall ganger.

Fjærmottrykkanordningen tjener ikke bare til å legge det øverste bilde an mot betraktningsåpningen. Til dette kunne en forholdsvis liten kraft være tilstrekkelig. Den må imidlertid også sørge for feilfritt inngrep av den hakelignende medbringer også i det tilfelle hvor bildene i stabelen er deformert, skjeve og buete. De krefter som må anvendes, er derfor betydelige.

Dette gjør ikke bare at vekslingsmekanikken er tungtgående, men fører også til en f.eks. for fotografier utillatelig påkjen-ning av bildene: Det øverste bilde er ved uttrekning fra mottrykkanordningen klemt inn mellom vinduet hhv. vindusrammen og det nest øverste bilde og glir mot begge og likeledes blir bildet ved ny innskyvning sterkt utsatt for glidefriksjon. Videre blir bildet stuket i lengderetningen, hvilket særlig ved ny innskyvning er forstyrrende fordi bildet derved ikke er støttet av stabelen .

Til grunn for oppfinnelsen ligger derfor den oppgave å skaffe et apparat med de i innledningen til vedlagte krav nevnte trekk, hvor bildevekslingsoperasjonen kan foretas med størst mulig skåning av bildene.

Denne oppgave løses ifølge oppfinnelsen ved hjelp av de trekk som er angitt i karakteristikken til vedlagte krav. Ifølge oppfinnelsen blir riktignok mottrykkanordningen under bildebetrakt-ningen alltid værende virksom, mens under de kritiske faser med bildeveksling blir den gjort uvirksom og dermed blir også skadene på bildeflåtene på grunn av friksjon, særlig ved tilstedeværelsen av støv, tilsvarende redusert. Likeledes kan man redusere stuk-ingen av bildene til et minimum. Det unngås at vekslingen går tungt.

Man kan gjøre mottrykkanordningen uvirksom under hele skyverens bevegelse - inntil dens sluttstilling - men det er vanligvis tilstrekkelig bare å foreta inaktiveringen under returbevegelsen. Denne siste variant må anordnes når vekslingsoperasjonen betinger at mottrykkanordningen fortsatt skal være virksom under en stor del av skyverens uttrekning.

Det er særlig fordelaktig hvis inaktiveringsinnretningen i det minste delvis kan benyttes samtidig for etter valg å inaktivere mottrykkanordningen utenfra uavhengig av vekslingsoperasjonen, eventuelt for forsendelse av ennå fuktige, følsomme bilder (fotokopier) , for arkivering og for utveksling av hele stabelen. Med et håndgrep kan da funksjonen av vekslings-bildebetrakteren om-dannes til trykkløs arkivering.

Det kan foretas alternative eller kombinasjoner av ytterligere forandringer på apparatet for å fremme bruksformålet eller forbedre dette.

Dertil hører utsvingbare støtter på baksiden, opphengnings-muligheter som ramme, utskiftbare, påsettbare eller på annen måte festede pynterammer med forskjellig form og overflatebearbeidelse, forspenning av skyveren ved hjelp av en fjær i åpnings- eller stengeposisjon, oppdeling av feltet som betraktningsvinduet har,'

i flere betraktningsfelter, hvorav det ene har en tilhørende bildestabel og det andre en stabel tekstingskort, hvorved bilde og tekst eventuelt også kan være anordnet på en felles informasjons-bærer. Videre kan den flate på apparatet som har betraktningsskiven, også være forsynt med tekstingsfelter.

Det består videre de muligheter i det indre av apparatet, fortrinnsvis stasjonært i huset å utforme et opptaksrom f.eks.

for negativer som hører til fotokopier anordnet i skyveren, og man kan endelig forsyne kasetten på forsiden og baksiden med et betraktningsvindu, hvorved selvsagt også to adskilte skyvere må være anordnet.

I det følgende beskrives eksempler på utførelse, hvorav

en konstruksjon behandles utførlig, hvor inaktiveringen av en i huset anordnet fjærmottrykkanordning bare er forutsatt'under skyverens returbevegelse. Rent skjematisk og i stor utstrekning begrenset til de elementer som er nødvendige for forståelsen, følger deretter eksempler på konstruksjoner, hvor mottrykkanordningen også er inaktivert under skyverens uttrekk og/eller fjærmottrykkanordningen er anbragt i skyveren.

Den etterfølgende beskrivelse vil bedre forståes ved henvisning til tegningene, hvor fig. 1 er et planriss sett ovenfra av huset med fjernet deksel og innkjørt skyver, sterkt skjematisk, fig. 2 til 5 viser i skjematisk lengdesnitt av apparatet forløpet av vekslingsoperasjonen for å tydeliggjøre samvirket mellom skyver og fjærplate, fig. 6 til 9 viser de samme faser ved bildevekslingen, men med innlagt bildestabel, fig. 10 til 13 viser i likhet med fig. 2 til 5 forløpet av uttaket av hele stabelen, fig. 14

til 17 viser i likhet med fig. 6 til 9 uttaket av stabelen, hvor stabelen også er vist, fig. 18 er et skjematisk tverrsnitt av apparatet, fig. 19 er en i forhold til fig. 18 i større målestokk vist fremstilling av tverrsnittet med visse deler fjernet, fig. 19a og 19b viser alternative utførelser av separatoren, fig. 20

er et lengdesnitt for fremstillingen av bestemte detaljer ved utformningen av huset, fig. 21 til 25 angår et annet utførelses-eksempel, hvor medbringeren er et dreibart bindende element,

og fig. 26a til 34b viser i sterkt skjematisk utførelse mulighet-

ene for den konstruktive utformning av mottrykkanordningen og skyverbetjente innretninger for inaktivering av denne anordning, idet de med samme henvisningstall forsynte figurer med tilføyet "a" respektive lengdesnitt og med tilføyelse av "b" et tverrsnitt og med "c" et planriss av mottrykkanordningen, og fig. 35 til 38 viser hvordan apparatet også kan utformes som oppstillbar bilde-ramme.

Fig. 1 til 20 angår et første eksempel på en utførelse.

Huset 100 omfatter en bunnplate 102, sidevegger 104, en bak-vegg 106 og en dekkplate 108 med et vindu 110. Den i huset bevege-lig førte skyver 112, som kan gli mellom anslag utformet i side-veggene 104, omfatter bunnsteg 114, sidesteg 116, et endesteg 118 og et separatorsteg 120. I endesteget er utformet et trekk- og skyvehåndtak 122 og man kan se en nedholderflik 124 likeledes utformet i endesteget.

I huset foreligger et par oppover buet forspente fjærer 126, hvis ene ende respektive er forankret i husets bunnplate 102, mens den annen ende kan utføre en begrenset utjevningsbevegelse langs bunnplaten. Fjærene 126 ligger på sidene av hovedbenet 130

i en trykkplate 128 og trykker denne oppover. Som antydet på

fig. 1, er fjærene 126 her utformet i trykkplaten og deres ben som vender mot bakveggen 106, ligger lengere ute enn de ben som vender mot skyverens endesteg 118.

De to hovedben 130 i trykkplaten 128 er forbundet med hverandre ved hjelp av et tverrgående ben 132, hvori er utformet et midtre ben 134. Funksjonen av disse elementer skal forklares de-taljert senere.

I bunnplaten 102 er innarbeidet en føring 138 parallelt

med skyverens bevegelse, hvori en trykknapp 140 er glidebevegelig. Knappen 140 trekkes av en returføringsfjær 142 i retning mot bakveggen 106 til et ikke vist anslag og har en på midten gjennom-gående åpning, hvori det midtre ben 134 av trykkplaten strekker seg glidebevegelig inn.

På skyverens sidesteg er utformet styreknaster 144 og 146, hvis funksjon likeledes skal forklares senere.

På hovedbenene 130 på trykkplaten er endelig påført strim-ler 148 av et vanlig markedsført kunststof fmateriale som f.eks. i selv-klebende utførelse klebes meget godt fast for varig feste uten behov for et stort påklebingstrykk.

Som det vil sees skal trykkplaten ved uttrekking av skyveren fastholde det underste bilde i stabelen, mens separatorsteget tar med de andre bilder. Ved tilbakeføring av skyveren derimot skal mottrykkvirkningen oppover av platen være sterkt redusert. Funksjonens forløp skal i første omgang forklares med henvisning til fig. 2 til 5 uten innlagt bildestabel.

Fig. 2 viser utgangstilstanden. Mottrykkplaten ligger under virkningen av fjærene 126 an mot vinduet 110 hhv. dekkplaten 108, separatorsteget 120 befinner seg mellom mottrykkplaten og bakveggen 106. Trekker man nå i skyveren 112, trykker den skrått-stående flate på separatorsteget mot de kanter av hovedbenet 13 0 som vender mot dette og disse unnviker nedover, hyorved fjærene 126 gir etter. De andre endekanter av hovedbenet blir imidlertid nå som før trykket oppover. Styreknasten 144 støter derved ikke mot en styrekant 150 på hovedbenet 130 som er utformet på dette som en utvidelse i sideretningen, fordi den glir vekk under samme. I skyverens sluttstilling (fig. 4) trykker separatorsteget 120 bare de forreste kanter av hovedbenet nedover og ved hjelp av en "gyngebevegelse" løfter de bakre kanter av samme seg tilsvarende. Hvis nå skyveren støtes inn igjen, trykker separatorsteget mottrykkplaten igjen lenger ned, men dens laveste stilling er nå

nær den forreste kant, altså på skyverens side. Derfor griper nå styreknasten 144 over styrekanten 150 på mottrykkplaten og holder denne nede til skyveren igjen nesten har nådd sin utgangs-stilling, hvor styreelementene igjen kommer ut av inngrep og mottrykkplaten igjen smetter opp (se fig. 1 og 5).

Den egentlige bildevekslingsoperasjon foregår som følger (fig. 6 til 9): Først er mottrykkplaten fyllt med en stabel 152 på f.eks. tyve bilder og står derfor lavere enn på fig. 2. Ved uttrekking av skyveren tar separatoren med alle bilder på stabelen, fordi separatorsteget "feier" over mottrykkplaten. Det underste bilide 152' vil.imidlertid bli fastholdt av det bindende belegg som trykker umiddelbart mot dette nedenfra ved hjelp av hovedbenet 130 som er forsynt med det bindende belegg 148, og forblir liggende på mottrykkplaten 128. Operasjonen forløper forøvrig som beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 3. Endelig når skyveren sin sluttstilling på fig. 8, hvori bildene 152 faller fremover på bunnsteget 114 på skyveren, mens de med sine bakre kanter fremdeles ligger på mottrykkplaten. Straks separatorsteget 120 er glidd bort over de noe oppover utbøyde forspente ender av hjelpebenene 136, trykker disse det gjenværende bilde 152' litt oppover på denne kant, slik at ved ny innskyvning av skyveren støter bakkanten av separatorsteget 120 mellom mottrykkplaten og dette bilde 152' og løfter dermed dette såvidt høyt at det bringes opp over overkanten av separatorsteget. Ved den fortsatte bevegelse av skyveren glir altså dette separatorsteg gjennom under bildet 152' som legger seg i sluttstillingen som øverste bilde på stabelen 152. Innskyvningen av stabelen blir derved ikke hindret av det bindende belegg 148, fordi - som nevnt ovenfor - mottrykkplaten holdes nede ved styreelementene 144, 150.

Hvis hele stabelen skal tas ut, forskyver man trykknappen 140 i retning fremover. Som det kan sees av fig. 10 til 13, er det midtre ben 134 av mottrykkplaten bøyd slik nedover at der fremkommer en flat s-form i sideriss, hvis nedre ende rager inn i trykknappen. Forskyver man knappen fra stillingen på fig. 10 til den på fig. 11, trykker den på den øvre skrå flate 154 av det midtre ben 134 og trekker dermed hele mottrykkplaten 128 mot kraf-ten av fjærene 126 nedover og nærmere bestemt så langt at oversiden av det bindende belegg 148 ligger lavere enn overflaten av bunnsteget 114 på skyveren 112. Dette fører til at bare ved uttrekking av skyveren blir hele stabelen 150 tatt med, fordi denne nå ligger på selve skyveren. Ved forspenningen av fjærene 126

og friksjonskoblingen for det midtre ben 134 i trykknappen 140 blir denne ikke trukket tilbake av den forholdsvis svake fjær 142. Støter imidlertid styreknasten 146 med sin skrå styreflate 156 mot styrekanten 150, vil mottrykkplaten bli trykket lenger ned og dermed ender fastklemmingen mellom knappen 14 0 og det midtre ben 134, slik at knappen blir trukket tilbake til sin hvilestilling av fjæren 142 (fig. 12). Allikevel holder styreknasten 146 mottrykkplaten under nivået for skyverens bunnsteg, slik at stabelen uhindret kan trekkes helt ut. Nær slutten av bevegelses-veien frigir styreknasten 146 styrekanten 150 igjen, fjærene 126 kan igjen trykke mottrykkplaten oppover ved dens bakre kant, mens den foran fremdeles holdes nede av separatorsteget 120.

Etter ovenstående opplysninger kan man ved hjelp av fig. 14 til 17 ennå en gang følge forløpet når en fullstendig stabel skal tas med. Skyverens posisjoner ifølge fig. 14 til 17 er analog med de på fig. 10 til 13.

Fig. 18 viser i denne forbindelse ennå en gang de relative posisjoner av bunnsteget 114 på den ene side og mottrykkplaten 128 på den annen side når trykknappen er i uttaksposisjon.

I prinsippet ville det også være mulig å føre trykknappen tilbake igjen til hvilestillingen ganske enkelt ved skyverens tilbakeløp og ved hjelp av et (ikke vist) styreelement. Det vil imidlertid kunne sees at ved den viste utførelse foreligger den fordel ved å fastholde trykknappen i uttaksstillingen holdes apparatet vedvarende koblet på uttaksfunksjon, eventuelt under trans-port av ømfintlige bilder eller ved innsetting av apparatet i et stablestativ.

I stedet for den forholdsvis kompliserte utformning med nedholderknaster kan man velge utførelsen på fig. 19a hhv. 19b:

Ifølge fig. 19a er selve separatoren utformet fleksibel, på en

slik måte at den bare i sitt område 502 nær sin rot er festet på

sidene i skyveren 504, men oventil står med meget liten avstand mot betraktningsskiven 505. Ved uttrekk av skyveren er avstanden mellom separatoren og betraktningsskiven så liten at også det øverste bilde med sikkerhet tas med. Ved tilbakeføring kan imidlertid separatoren som antydet med brutte linjer, bøye av nedover og slippe bildet gjennom.

Alternativt kan man ifølge fig. 19b også anordne en om en

tapp 506 mot fjærtrykk fra fjæren 512 svingebevegelig separator som ved skyverens uttrekning ligger an mot et anslag 508, men som ved tilbakeføring av skyveren blir lagt om av det over separatoren glidende bilde mot anslaget 510 og under innvirkningen av fjæren 512 igjen stiller seg opp i utgangsposisjon.

De funksjoner som mottrykkplaten utfører skal ennå en gang sammenfattes summarisk.

Ved bildevekslingen blir mottrykkplaten alltid holdt i an-

legg mot det underste bilde nettopp med den "linje" (på tvers av skyvebevegelsen), hvor separatorsteget løper over. Bildet som skal holdes fast, blir deretter med sikkerhet klemt inn der hvor det er nødvendig. Ved tilbakeløp av skyveren derimot holder

styreelementene 144 til 150 mottrykkplaten under nivået for skyverens bunnsteg (eller andre anlegg, evt. på husets bunnplate), slik at det bindende belegg 148 ikke berører bildets underside.

Ved veksling av stabel blir mottrykkplaten bragt til den samme posisjon som for vekslings-returslag, men ved hjelp av en adskilt betjenbar knapp. Denne kan vedvarende holdes i stabel-vekslingsposisjon, men springer uten videre håndtering også automatisk tilbake til bildevekslingsposisjon. Det vil sees at apparatet på denne måte er "idiotsikkert".

Mottrykkplaten er slik utformet at den sikkert holder fast også sterkt bøyde bilder og muliggjør vekslings- og uttaksopera-sjonen. På grunn av slike "krumme" bilder er imidlertid også anordnet en rekke ytterligere forholdsregler for å hindre feilfunk-sjoner .

Bilder som buler ut nedover omkring den tverrgående akse

- vinkelrett på skyverens bevegelse - kan ved bildeveksling ha til følge at det øverste eller noen øvre bilder ikke blir støtt tilbake av skyverens endevegg 118, men kunne klemme seg fast stående oppover mellom skyverens endevegg og husets dekkplate. Derfor er nedholderfliken 124 anordnet, under hvilken man kan la bildene smette inn ved innlegning.

Bilder som er buet omvendt, kunne ved vekslingsoperasjonen ikke tillate gjennomgang av separatorsteget, men kunne støte mot dette. Her kan man anordne særlig friksjonsfattig materiale for separatorsteget og i stedet fremstille hele skyveren i ett stykke som sprøytestøpegods, og sette separatorsteget inn som en adskilt del.

Bilder som er buet nedover om lengdeaksen, kunne ved skyverens tilbakeføring riktignok ligge an på sidene mot skyverens bunnsteg og dermed forbli fri for mottrykkplatens bindende belegg, men ville på midten kunne støte mot den kant av det midtre ben 132 på mottrykkplaten som vender mot dem. Av denne grunn er den angjeldende, av fjærene 126 og hjelpefjærene 136 avbrutte kant utformet med innover spissformet utløp, slik det kan sees av fig. 1. En omvendt bueform av bildene fører ikke til noen forstyrrel-ser .

Riktignok må bildene selvsagt ligge med klaring i skyveren, men det kunne også da opptre feil hvis bildene la seg skjevt. Derfor er det på bakveggen 106 utformet anslagneser 160 og 162 som nedenfra hhv. ovenfra stikker frem så langt at de rager gjennom utsparinger 164, 166 i separatorsteget 120 i dettes indre sluttstilling (fig. 19). Derved står en nese 160 hhv. nær husets sidevegger fra dettes dekkplate innover og nedover, lenger inne en nese 162 fra bunnplaten oppover og innover. Denne nese er i skyverens uttrekksretning i plan med et av de bindende belegg 148 med den følge at den tilsvarende utsparing 166 i separatorsteget selv sørger for at separatoren ikke kan berøre det bindende belegg. En annen utsparing 168, som er innarbeidet i skyveren ovenfra, lar det være plass for gjennomgang av nedholderknastene 170 som rager frem nedover fra dekkplaten og best sees på fig. 20, for å holde de andre figurer mer oversiktlige. Deres oppgave er det å trykke det øverste bilde ved innskjøvet skyver så langt under dennes overkant at skyveren med sikkerhet også tar med seg det øverste bilde. Liknende, ennå dypere rekkende nedholderknaster som likeledes kan sees best på fig. 20, befinner seg nær dekk-platens forreste kant. De har til oppgave å trykke den ved veksling uttrukne stabel så langt under nivået for undersiden av det på mottrykkplaten liggende bilde 152 1 , at dettes glidebevegelse over separatorsteget foregår mest mulig uten bremsing. På fig. 19 er oversidene av bildene under kammene 170 hhv. 172 antydet med brutte linjer 170', 172'.

Endelig ser man også på fig. 19, hvor denne virkning selvsagt er tegnet sterkt overdrevet, hvordan det ene bilde som holdes fast på de bindende belegg 148, spennes fast av separatorsteget 120 og dermed holdes sikkert fastklemt.

Det nøyaktige profil av separatorsteget sett i tverretningen avhenger av typen bilder som skal stables, materialvalget og av andre komponenter. Man må her inngå et kompromiss mellom plass-behovet på grunn av de nødvendige skråstillinger av separatorsteget, langs hvilket jo på skyverens side mottrykkplatekanten og på bakveggens side det fastholdte bilde må gli, og en optimal vinkel for disse flater. For noenlunde glatte kunststoffer har det vist seg egnet med en vinkel på ca. 45 til 60°, hvorved denne vinkel ikke - slik som på fig. 2 til 17 bare skjematisk antydet - på noen måte må være konstant, men også kan være forskjellig langs de skråttliggende flater eller forskjellig innvendig og utvendig.

Det ovenfor beskrevne eksempel hadde separatorsteget anordnet på skyveren, medbringeren på mottrykkplaten. Ved eksemplet på fig. 21 til 25 er separatoren anordnet i huset og medbringeren er en avflatet hylse som av skyveren bringes til omdreining, hvilken trekker av det øverste bilde fra stabelen, hvilket deretter av skyveren ved inaktivering av mottrykkanordningen igjen skyves under stabelen.

Fig. 21 til 24 viser i sterkt skjematisk lengdesnitt huset, skyveren, mottrykkanordningen og bildestabelen i sine enkelte funksjonsstillinger ved bildeveksling, mens fig. 25 viser et halv-veis bortskåret planriss av en styreplate for inaktivering av mottrykkanordningen ved skyverens returbevegelse, som ligger nesten over husets bunn.

Huset 201 har en betraktningsåpning eller et vindu 213 som kan lukkes ved hjelp av en rute. Parallelt med vinduet 213 kan en skyver 207 trekkes ut av huset gjennom dettes åpning 214, idet bevegelsen begrenses ved hjelp av ikke viste- anslag. En stabel 215 på f.eks. tyve bilder ligger under vinduet 213 med bildesiden vendt mot dette og presses mot den rammedel som omgir vinduet i huset 201, av mottrykkanordningen 203 (fig. 21). Den på fig. 21 til 24 venstre smale side av huset 201 er lukket ved hjelp av et deksel 202 som kan smettes inn eller vippes bort og som når det er fjernet, muliggjør utskifting av stabelen 215.

Mottrykkanordningen 203 omfatter en mottrykkplate 216 som støttes av bladfjærer 217, hvilke er festet til bunnen 218 av huset. Mottrykkplaten har en pukkel 2 08 eller er tilsvarende bøyd, slik at der mellom den underkant 219 av stabelen som vender mot skyveren, og den derunder foreliggende endekant 220 av platen 216 alltid forblir en spalte, hvori et bilde kan skyves inn(fig. 23 og 24).

En separator 206 er stasjonært anordnet i huset. Over denne har husrammen et tilnærmet rektangulært kammer 221, hvori er stasjonært montert en "lagertapp" 225 med elliptisk tverrsnitt, på hvilken det bindende element 223 sitter. Ved dette dreier det seg om et avlangt stykke av en slange av en lagvis konstruksjon, hvis indre flate som vender mot tappen 225, har meget liten frik-sjonskoeffisient med dette materiale, hvis ytre flate imidlertid eventuelt ved gummiering utvikler meget sterk bindende friksjon både mot bildebærermaterialet og mot det materiale hvorav skyveren

består.

Anordningen er slik at den mot stabelen vendende underside (eller den nedre gren) av det bindende element 223 ligger noe lavere enn underkanten 212 av rammen som omgir vinduet 213, med hvilken igjen overkanten av sidestegene 224 på skyveren 207 ligger i plan.

Den større ellipseakse er videre så lang at ved omløp ev det bindende element på tappen 225 gripes det øverste bilde 211 ennå på en del av sin overflate nær skyveren og strekker seg til over separatoren 206 for også å føre bakkanten av bildet ennå over denne.

Skyveren har et U-formet planriss med ben 226 på sidene (fig. 25) og et tverrgående ben 227 på endesiden samt sidesteg 224, som stikker opp fra sidebenene 226, og et endesteg 227 som avslutter husets åpning fremover når skyveren er skjøvet inn.

Med håndtaket 229 kan skyveren trekkes ut.

I det bunnområde av huset som står fritt igjen fra det U-formede grunnriss av skyveren, er anordnet de allerede nevnte fjærer 217 såvel som inaktiveringsmekanismen. Den omfatter en stiv styreplate 230 ført i føringer ,231 utformet på husets bunn 218, hvis tverrgående travers 232 i styreplatens hvilestilling (fig. 21 og 22) ligger bak den ene bladfjær 217 som er nærmest husets åpning. Utkragninger 233 på sidene i styreplaten ligger i bevegelsesbanen for innover forløpende knaster 234 utformet på skyverens sideben.

Apparatet _rbeider som følger:

I den lukkede stilling (fig. 21) ligger det øverste bilde 211 an mot underkanten 212 av vindusrammen. Det ligger dessuten an mot undersiden av det bindende element 223, mot hvilket - ved siden av bildestabelen 215 - på sin side sidestegene 223 ligger an. Ved trekk i håndtaket 229 mot høyre setter skyveren ved friksjonskobling det bindende element i dreiebevegelse, hvilket er tilstrekkelig mykt, til derved å forbli tett inntil tappens 225 ellipseform, slik at bildet 211 føres utover med skyverens hastighet. Friksjonskoblingen bilde/medbringer understøttes ved hjelp av mottrykkanordningen 203. Separatoren tjener som anslag for resten av stabelen fordi spalten mellom separatoren og det bindende element 223 akkurat bare lar ett bilde gå gjennom. (Fig.

22). I den ytterste stilling av skyveren (fig. 23) har medbringeren transportert bildet 211 fullstendig ut over separatoren 206. Kort før er knastene 234 støtt mot utkragningene 233 på styreplaten og har skjøvet disse mot husets åpning 214, hvorved traversen 232 på styreplaten glir på bladfjærene 217 nærmest husets åpning og derved trykker disse nedover. Ved hjelp av den elastiske forspenning av bladfjærene blir styreplaten holdt fastklemt i denne stilling. Derved blir platen 216 trukket ned så langt i retning mot husets bunn 218 at den ligger lavere enn oversiden av sidebenene 226 på skyveren, på hvilke nå bilde 211 hviler, slik at dette med sikkerhet skyves inn mellom kanten 220 og stabelkanten 219, når skyveren nå føres tilbake. Derved forblir også platen 216 i den nede fastklemte posisjon med det resultat at det nå

av skyveren i motsatt retning til dreiebevegelse drevne bindende element 223 dreier seg fritt uten å ligge an mot det nå øverste bilde 211'. Returslaget av skyveren foregår således uhindret inntil styreplaten igjen blir trykket tilbake til sin utgangsstil-ling av den mot samme støtende innerside av skyverens 207 ende-ben 227.

I husets bunn 218 er dessuten innarbeidet en føring 235

for en trykknapp 236 hvormed utenfra også ved innskjøvet skyver styreplaten kan forskyves til inaktiveringsposisjon for mottrykkanordningen 203, hvorved skyveren riktignok trykkes noe ut. Denne trykknapp betjenes før dekselet 202 til utveksling av stabelen åpnes, eller prinsippielt da når bildene ikke skal veksles, men arkiveres eller forsendes, for å avlaste dem fra mottrykk.

De følgende eksempler på utførelser er på tegningene bare antydet i sitt prinsipp fordi funksjonene under hensyn til ovenstående utførlige beskrivelser og de etterfølgende anmerkninger til de enkelte konstruksjoner er lett forståelige.

Ifølge fig. 26a, 26b omfatter mottrykkanordningen 2 dobbelt veivformet bøyde trådklemmer 301 som er dreibart lagret i husets bunn 302. I lukkestillingen er de dreiet forbi det øvre dødpunkt og trykker derved stabelen 30 3 oppover. Ved støt mot separatoren 304 - her blir det øverste bilde fastholdt av en ikke vist medbringer i huset - støter denne mot mottrykkplaten 305 som sitter på klemmene 301, hvoretter klemmene dreies med urviseren ca. 90°. Ved slutten av returbevegelsen blir mottrykkplaten igjen løftet

opp av skyveren.

Utførelsen på fig. 27a, 27b er liknende. Klemmene 310 er

i dette tilfelle svingbart lagret i husets bunn 311 om aksler pa-rallelle med skyverens uttrekksretning og forspennes innover/oppover av en fjær 312. Mottrykkplaten 313 har et bindende belegg slik at det underste bilde i stabelen 314 holdes fast når skyveren glir ut, hvorved dens separator sprer ut klemmene 310 mot fjær-kraften fordi underkanten av separatoren 315 ligger lavere enn det underste bilde i en maksimalt tykk stabel 314. En bøyle 316 forlenger hver klemme over endekanten på uttrekkssiden av stabelen, slik at klemmene også kan holdes spredt fra hverandre når separatoren er glidd bort over det fastholdte bilde, da i dette tilfelle fremdeles bøylen 316 ligger an mot den og klemmene blir holdt nedtrykt også ved returbevegelsen inntil de igjen frigis av separatoren. Her virker mottrykkanordningen faktisk bare i sta-belens betraktningsposisjon inntil det øverste bilde, men er ved skyverens uttrekk fremdeles virksom for å holde fast det underste bilde som holdes fastklemt mellom denne og separatoren.

De etterfølgende eksempler blir bare forklart med stikkord. Fig. 28a, 28b: Kileforlengelser 320 på skyvebunnen 322 lar fjærene 324 i mottrykkanordningen, hvilke er festet på midten på husets bunn, bare i den indre stilling av skyveren utøve noen mot-trykkraft på stabelen 326. Medbringeren er påført mottrykkplaten 327 som et bindende belegg.

Fig. 29a, 29b, 29c: To flattliggende bøyler 330 ligger

nær husets bunn 332 og bærer hver to stive mottrykkstrimler 334. På siden anordnede forspenningsfjærer 336 blir av skyveren bare satt under trykk nær dennes indre sluttstilling 336 og buer bøylen 330 oppover, mens de ved skyverens uttrekning og innskyvning er avspent, slik at bøylene gir etter.

Fig. 30a, 30b: Bladfjærene 340 bærer en i ett stykke ut-ført mottrykkplate eller adskilte traverser 342. Nær seksjonen på bunnsiden av fjærene 340 lar seg et styreelement 344 i likhet med det ovenfor ved fig. 21 til 25 nevnte trekke over begge fjærer og dermed trykke disse nedover, hvorved medføringen på samme måte som for nevnte eksempel, foregår fra skyveren, slik at man ved tilsvarende anslag kan bestemme over hvilket område av strekningen for skyveren inaktiveringen skal foregå. Det er i dette tilfelle foretrukket først å trykke ned den ene og først deretter den andre av to etter hverandre liggende (i uttrekksretningen) anordnede fjærer, for at skyveren ikke alt for plutselig skal bli tungtgående. Fig. 31a, 31b, 31c: Her blir de i husets bunn 350 dreibart om en vertikal akse lagrede fjærer 352 dreiet av en skyver-styrt stanginnretning en på forhånd gitt vinkel, hvorved de av knaster 354 festet til husets bunn over en mer eller mindre stor del av sin lengdeutstrekning holdes til bunnen og dermed inakti-veres . Fig. 32a, 32b: Kiler 360 styrt av skyveren trykker ved skyverens uttrekning under det midtre avsnitt av fjærene 362 som på begge sider av dette sted er leddliknende støttet i en holder 364 på huset. Derved svinger fjærendene 366 nedover og blir således inaktivert. Først ved nesten fullendt tilbakeføring av skyveren blir kilene 360 igjen skjøvet ut.

Fig. 33a, 33b: Her er mottrykkanordningen ikke anordnet

i huset men på skyveren. Fjærene 370 er til å begynne med haket inn i husets bunn med en hake 372, mens mottrykkplaten 374 med tapper 37 6 på sidene griper inn i en på siden av skyveren anordnet kulisse 378. Ved trekk i skyveren glir tappene først langs kulis-sen nedover og støter til slutt an mot bunnen, hvilket kan benyttes til nå å løse ut fjærendene fra huset, hvorfor imidlertid også kan anvendes enkle kiler på skyveren. Ved innskyvning løper operasjonen omvendt. Det øverste bilde blir fastholdt av en bindende medbringer på innersiden av husets deksel.

Fig. 34a, 34b: Den på midten av skyverbunnen festede mot-trykkfjær 380 støter i huset mot stasjonære kiler 82 og blir derved forspent til mottrykkposisjon.

De ovenstående bemerkninger til figurene 26a til 34b gir bare antydningsvis oppgave over med hvilke midler f.eks. inaktiveringen av mottrykkanordningen kan virkeliggjøres.

Det skal bemerkes at anordningen av mottrykkelementet i skyveren bare er mulig når inaktiveringen ifølge oppfinnelsen er anordnet.

Det skal fastholdes at inaktiveringen av mottrykkanordningen for bildeinnskyvningen først tillater utformning av mottrykkanordningen så kraftig at selv ved en tykk stabel og til trods for skjevheter i bildene er det bildet som vender mot betraktningsvinduet under vekslende omgivelsesbetingelser trykket plant mot dette. Derfor kan apparatet også anvendes som oppstillings- eller opphengningsramme.

Fig. 35 til 38 viser den ytre utformning av apparatet samtidig tjener som oppstillingsramme. Man ser håndtak 410 på skyveren og betraktningsvinduet 412 i apparatet. Apparatet består av kunststoffsprøytedeler, særlig av huset 414 med vinduet 412. Mens de smale kanter 416 vanligvis strekker seg vinkelrett på vindusflaten, har benet 418 en flat utsparing 420, hvis tverrsnitt kan sees på fig. 35. Ifølge dette er bunnen 422 i utspar-ingen riktignok plan, men ikke parallell med den smale kant 416

og dermed vinkelrett på vindusflaten, men omslutter sammen med sistnevnte en vinkel som avviker fra 90°, f.eks. 80°. Stående vinkelrett på denne bunn 422 er en svingetapp 424 utformet på benet 418. Tappen 424 har akseparallelle slisser og har et noe fortykket hode 426 slik at dets lengdesnittprofil er tilnærmet soppformet. Ved den frie ende av hodet er tappen slik tilskåret at den ligger i ett plan med den resterende kant 416 av benet 418 .

På tappen 424 er påsatt en svingbar fot 430 som for dette formål har en boring komplementær til tapprofilet. Også i sin øvrige utformning er støttefoten 4 30 nøyaktig innpasset i utspar-ingen 420 med unntagelse av sin anslagflate 434 (fig. 36), som omslutter en vinkel med motanslagsflaten 436 på benet 418. Denne vinkel B er den største vinkel som støttefoten kan svinges ut fra benet 418.

Ytterkantene 438 og 440 av støttefoten er igjen i plan med det resterende ben 418.

Fig. 37 viser den utsvingte posisjon av støttefoten 430

ved oppstilling av apparatet på sin underkant motsatt håndtaket 410. Ved utsvingning forbi støttefoten ikke i et plan vinkelrett på betraktningsvinduet 412, men i et plan med utsparingsbunnen 422, slik at dets støtteflate ligger tilnærmet på midten bak opp-stillingskanten på apparatet. Dette får derved en sikker stilling.

Ifølge fig. 38 kommer denne skråstilling også til å bære når apparatet stilles opp på kanten 418: Berøringslinjen for støttefoten mot underlaget forløper igjen med en spiss vinkel i forhold til kanten 418, slik at apparatet er støttet i en bekvem og allikevel sikker betraktningsposisjon.

Det skal bemerkes at inn- eller utsvingningsbevegelsen dessuten kan anvendes til å styre bestemte operasjoner ved veks-lingsmekanismen, eventuelt den vedvarende inaktivering av mottrykkanordningen .

Mellom huset og skyveren kan være anordnet en hjelpefjær som enten automatisk trekker tilbake den uttrukne skyver eller som komprimeres ved returbevegelsen slik at skyveren trykkes ut eventuelt ved trykk på en trykknapp.

Skyveren kan eventuelt nær sitt håndtak ha inngrepselementer for kopling til en motordrift, hvilken f.eks. er anordnet i et episkop, hvori apparatet da kan settes inn.

Claims (19)

1. Bildebetraktningsapparat med et hus (100) som har et betraktningsvindu og kan ta opp en stabel bilder, hvor det øverste bilde er vendt mot vinduet (110), en skyver (112) som er glidebevegelig parallelt med vinduet ut av huset gjennom en åpning anbragt i en smalside av dette, mellom endeanslag, med en under fjærforspenning (126) stående mottrykkanordning til å trykke bildestabelen mot betraktningsvinduet og med en bilde-vekslingsmekanikk bestående av en medbringer (148) ved hjelp av hvilken ved uttrekning av skyveren et bilde som befinner seg på den ene side av stabelen, trekkes av fra stabelen, hvoretter dette bilde ved tilbakeskyvning av skyveren skyves inn igjen på den annen side av stabelen, karakterisert ved en av vekselbevegelsen betjent innretning (144 + 150) til å sette mottrykkanordningen ut- av funksjon.

2. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at innretningen (144 + 150) for inaktivering av mottrykkanordningen er betjent for å inaktivere denne bare under den største del av skyverens returbevegelse.

3. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at innretningen for inaktivering av mottrykkanordningen er betjent for denne funksjon under nesten hele skyverens uttreknings- og returbevegelse (fig. 23a - 23c).

4. Apparat ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at innretningen omfatter i forhold til mottrykkanordningen bevegelige anslag som bare trer i virksom forbindelse med anordningens fjærforspenningsinnretning i mot-trykkanordningens aktiveringsposisjon (fig. 28a, 28b).

5. Apparat ifølge krav 4, karakterisert ved at anslagene er utformet som kile (320) anordnet på skyveren .

6. Apparat ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at innretningen omfatter i forhold til mottrykkanordningen bevegelige anslag (144) som bare trer i virksom forbindelse med anordningen i dennes inaktiveringsposisjon (fig. 1 - 19).

7. Apparat ifølge krav 6, karakterisert ved at innretningen (144 + 150) er utformet for å trykke ned mottrykkanordningen (126) mot dennes fjærforspenning.

8. Apparat ifølge krav 7, karakterisert ved styreknaster (144) anordnet på skyveren hhv. på huset og styreflater (150) anordnet på mottrykkanordningen, mot hvilke styreknastene støter ved skyverens returbevegelse.

9. Apparat ifølge krav 8, karakterisert ved at mottrykkanordningen omfatter en mottrykkplatebygge-gruppe og dens forspenningsfjærer er bladfjærer som er utformet og anordnet for å angripe tilnærmet på midten på plate-byggegruppe, og at platebyggegruppen ved skyverens uttrekk er slik drevet til en gyngebevegelse at styreknastene glir bort under styreflåtene, men ved skyverens returbevegelse støter mot styreflatene (fig. 2-5).

10. Apparat ifølge et av kravene 3-9, karakterisert ved at mottrykkanordningen er anordnet i skyveren.

11. Apparat ifølge krav 8, karakterisert ved at på den i huset anordnede mottrykkanordning er anbragt et bindende element (148) som medbringer vendende mot stabelen og at skyveren har styreknaster (lipidet platebyggegruppen har styreflatene (150) på siden i forhold til det bindende element.

12. Apparat ifølge krav 2, karakterisert ved at mottrykkanordningen omfatter til husets bunn festede bladfjærer (217) og at i huset (201) er en nedholderplate (230) forskyvbar i skyverens bevegelsesretning en begrenset strek-ning, hvilken ved innskjøvet skyver (207) frigir bladfjærene, og nær slutten av skyverens uttrekk kan tas med av denne så langt at bladfjærene trykkes bort fra husets betrakningsskive og først nær den innerste skyver-sluttstilling igjen kan skyves tilbake til utgangsstillingen av skyveren.

13. Apparat ifølge krav 12, karakterisert ved at nedholderplaten (230) har medbringerknaster (233) som anslagknaster (234) på skyveren støter mot, hvilke er anordnet nær dennes indre hhv. ytre ende.

14. Apparat ifølge krav 3, karakterisert ved at i huset er mottrykkanordningen anordnet bestående av i skyverens sluttstilling utover sitt øvre dødpunkt dreide vektarmer som bærer en mottrykkplate, hvilke av en stabelmedbringerseparator anordnet på skyveren ved skyverens uttrekk kan beveges forbi dødpunktet i en fra husets betraktningsvindu bortvendt stilling og ved skyverens returbevegelse igjen kan opprettes av denne (fig. 26a, 26b).

15. Apparat ifølge krav 3, karakterisert ved at mottrykkanordningen omfatter fjærbøyler som støtter en mottrykkplate, hvilke er svingbart festet til husets bunn om aksler paralelle med skyverens uttrekksretning og trekkes mot hverandre av en fjær, og at det på skyveren er anordnet en stabelmedbringerseparator som kan legge bøylene mot husets bunn ved forbiløp (fig. 27a, 27b).

16. Apparat ifølge krav 3, karakterisert ved hjelpefjærer anordnet på skyveren og som bare står i virksom forbindelse med mottrykkanordningens forspennfjærer nær den indre sluttstilling av skyveren (fig. 29a-c).

17. Apparat ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved i skyveren anordnede spor som kulissebaner, hvori er ført styreelementer for mottrykkanordningen (fig. 33a, 33b).

18. Apparat ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at mottrykkanordningen omfatter i forhold til huset om en på betraktningsvinduets plan vinkelrett akse dreibare fjærelementer som i en på forhånd bestemt vinkel-stilling er aktivert og i en annen er inaktivert, og en stanginnretning for overføring av skyverens skyvebevegelse til fjærelementene som dreiebevegelse (fig. 31a-c) .

19. Apparat ifølge krav 18, karakterisert ved at fjærelementene er spiralformet bøyde bladfjærer (352) over hvilke en nedholderkile (352) festet til husets bunn griper inn.