NO166979B - Innretning for omstabling av en bildestabel. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en innretning for syklisk omstabling av en stabel rektangulære eller kvadratiske bilder, eller en såkalt bildefremviser.

Bildefremvisere kjennes fra blant annet US-PS

4 238 898, 4 238 899, 4 241 528, 4 241 529, 4 245 417, 5 259 802 og 4 376 348. I alle disse foreligger

det prinsipp at en stabel bilder, særlig fotografiske bilder, opptas av to innbyrdes uavhengig forskyvbare rammedeler,, hvorved den ene rammedel fremviser et betraktningsvindu. Ved en fullstendig bevegelsessyklus for rammedelene (eksempelvis utført i form av et hus og en skyver) - dvs. fullstendig separering og fullstendig sammenføring igjen - tas et bilde fra stabelen ved dennes ene ende og føres igjen tilbake til stabelen ved den andre ende. For dette fremviser bildefremviseren følgende komponenter: En skilleinnretning som tar ut ett enkelt bilde fra stabelen, en tilførselsinnretning som tilfører bilder til skilleinnretningen, en holdeinnretning som holder tilbake det enkelte bilde som er separert fra stabelen og hvor dette bilde da plasseres i en av rammedelene, mens den resterende del av stabelen, i det etterfølgende kalt reststabelen, beholdes i den andre rammedel, og en førings-innretning som fører det separerte enkelte bilde slik at det føres tilbake til stabelen i dennes motsatte ende.

Når man anvender en slik bildefremviser for foto-grafier oppstår problemer grunnet de spesielle egenskaper bildene har, enten ved at de er svært tynne, av størrelses-ordenen 1/4 mm, eller grunnet at bildene på grunn av fuktig-het eller statisk oppladning kleber til hverandre. Bildene består oftest av en lagoppbygging av papir og kunststoff. Dette medfører at bildene ved vekslende omgivelsesbetingel-ser vris og krummes.

Ved en bildeskiftsyklus med en periodisk omstabling

i stabelen, når bildeomskiftingen av en eller annen grunn må avbrytes og brukeren forsøker å skyve inn i huset igjen en delvis uttrukket skyver, vil det kunne oppstå i alt fire kritiske situasjoner:

Den første oppstår når den bakre kant av det bilde

som skal ombyttes, og da sett i forhold til bevegelsesretningen, nettopp skal til å passere en spalte som danner en

spalte som danner en skillegjennomgang for adskillelse av dette bilde fra reststabelen. Føringsinnretningen har da ennå ikke startet sin funksjon som består i å plassere bildekanten langs den ene rammedels separatorbro, slik at en del av kanten vil ligge bak denne, mens en annen del fremdeles ligger under separatorbroen (når i dette tilfelle den angjeldende bildekant ikke ligger eksakt parallelt med separatorbroen). Dette skjer like før den ytterste endestilling. Når så skyveren forsøkes innskjøvet igjen i stedet for å trekkes helt ut, støter bildekanten på separatorbroen og stukes slik at bildet hverken kan føres tilbake under eller over stabelen.

Den andre kritiske situasjon oppstår like før den innerste endestilling nås. Den bakre kant av bildet, sett i forhold til bevegelsesretningen, befinner seg da fortsatt i den spalte som sørger for returgjennomgang av bildet, sam-tidig som den neste bildeskiftsyklus allerede er under for-beredelse. Også her finnes muligheten for at bildet kan stukes eller fastkiles.

Den tredje kritiske situasjon oppstår under den første fase i uttrekkingen av skyveren når det bilde som er fastkilt fremdeles befinner seg i den fraskillende gjennomgangsspalte og hvor det neste bilde som skal frigjøres fra stabelen allerede skilles fra og må "vente" foran inngangen på spalten. Når rammedelene så skyves sammen, støter de to bildekanter som da står rett overfor hverandre, sammen og medfører stuking eller eventuelt fastkiling.

Den fjerde kritiske situasjon oppstår når det under den andre fase ved innskyving av skyveren skjer et opphør av denne bevegelse og hvor skyveren så gjentatte ganger beveges frem og tilbake et lite stykke . Da oppstår fare for at den bakre "skjøvne" kant av det enkelte bilde skakes løs fra den "skyvende" rammedel, hvorved bildefremviseren blir satt ut av funksjon.

Det er en oppgave for den foreliggende oppfinnelse

å skaffe til veie en innretning for syklisk omstabling av en bildestabel, hvor fastkilingsrisikoen for bilder i stabelen, som beskrevet ovenfor, elimineres slik at en problemfri om-skifting av bilder kan foregå.

Denne oppgave løses ved en spesielt utformet friløps-innretning som blokkerer vending av bevegelsesretningen for skyveren i det minste ved dennes kritiske steder.

Nærmere bestemt løses oppgaven ved at det er skaffet til veie en innretning for syklisk omstabling av en stabel rektangulære eller kvadratiske bilder, og denne innretning er av den type som fremgår av den innledende del av det etter-følgende patentkrav 1. Innretningen er særlig kjennetegnet ved de trekk som fremgår av karakteristikken i dette krav. Ytterligere særtrekk ved oppfinnelsens innretning vil fremgå av de etterfølgende underkrav og den detaljbeskrivelse som her følger av bestemte utførelseseksempler. Beskrivelsen skal leses med støtte i de tilhørende illustrasjoner, hvor fig. 1

i oppriss og delvis utsnitt viser en innretning ifølge opp-finnelsen, her i form av en bildefremviser med delvis uttrukket skyver, fig. 2-10 viser snitt og detaljer av samme bildefremviser, fig. 11 og 12 viser en ytterligere utførelsesform med innretninger for å forhindre feilbetjening, og fig. 13 og 14 viser nok en utførelsesform av en innretning innrettet for å forhindre feilbetjening i en bildefremviser.

Den bildeveksler som er vist på fig. 1-10, omfatter som første rammedel et hus 12 og som andre rammedel en skyver 14 for opptak av en bildestabel, hvorved skyveren 14 er uttrekk-bar fra huset 12, men med et begrenset bevegelsesomfang på grunn av anslag 16 på skyveren og motanslag 18 i huset. Etter uttrekk er skyveren igjen innskyvbar. Skilleinnretningen dannes av en separatbro 20. Tilførselsinnret-ningen er utført som haker 22 som sitter på bl ad f jaer arme r 24. Holdeinnretningen for å.holde reststabelen i skyveren dannes likeså av separatorbroen, mens det separerte enkelte bilde holdes tilbake i huset ved samvirke med skinner som er forsynt med et heftbelegg 26 og er anordnet stasj-onært i huset, hvorved det enkelte bilde klemmes mot heftbelegget 26 og i tillegg holdes av ruller 28 som bringes til omløp ved kontakten med dette. Endelig blir føringsinnretningen dannet av blad-fjærpar 30 såvel som- fjærarmer 32 utformet i ett med disse.

Fjærarmene 24 og 32 trykker bildestabelen (ikke vist på fig. 1) i skyverens 14 innskjøvne stilling mot et betraktningsvindu hvis indre kontur er gitt henvisningstallet 34 .Dette bilde, eksempelvis et fotografibilde som ligger øverst i stabelen skal ligge mest mulig plant, og for dette formål finnes i huset ribber 40 som ligger på undersiden av et gripestykke-skyveledd 38 og på dettes motsatte side, idet ribbene 40 støtter bildets omkrets i et plan som fastlegges ved sideribber 36.

Fig. 1 viser skyveren 14 i delvis uttrukket stilling. I innskjøvet stilling ligger separatorbroen på den andre side av ribbene 40, men da separatorbroen rager lenger opp mot betraktningsvinduet 35, tilsvarende høyden på ribbene 40, har den innsnitt 42 for å kunne passere disse.

Støtte av stabelens kanter skjer langs siden (dvs. parallelt med uttrekksretningen) ved hjelp av skyverskinner 44. Sett fra fronten, dvs. fra den side av skyveren som ved fullt uttrekk .ligger lengst fra huset, støttes stabelens kanter av en anslagsflate 46 på et gripestykke 48 som er anordnet sentralt, såvel som ved sideliggende anslagsflater 50 på skyveren. På den motsatt liggende ende støtter stabelens kanter seg på anslag 52 utformet i huset, og for disse anslag har separatorbroen likeledes.utsparinger 54 for gjennomgang, hvorved.disse utsparinger 54 er vesentlig dypere enn de innsnitt 42 som tillot skyveren å passere ribbene 40. Side-ribben 36 strekker seg lengre inn i skyverens indre enn til det nivå som bestemmes av overkanten 5 5 av skyverskinnen, slik at bildene ikke kan gli sideve-is over skinnens kant. Tilsvarende virkning oppnås ved samvirket mellom separatorbroen 20 og ribbene 40.

Gripestykket 48 har en overplate 56 på husets betraktningsvindu-side og en underplate 57 som er bredere enn overplaten. En dekkve.gg 58 i huset omgir betraktningsvinduet som en ramme og har et utsnitt 59 i området ved overplaten. Den vegg i huset som ligger på motsatt side* av betraktningsvinduet har en innpressing 60 for underplaten 57. Som en følge av dette har innretningen i lukket tilstand en hovedsakelig rektangulær kontur uten fremstikkende deler og er i seg selv lukket.

Huset og skyveren er utført av sprøytestøpt plast. Skyveren, som er i ett stykke, omfatter skyverskinner, separatorbro, gripestykke og en tverrvegg 61 som forbinder gripestykket med skyverskinnene. Skyverskinnene har L-formet tverrsnitt.

Huset består av tre sammensatte deler:

Et underdeksel 62 med husets bunn 63, et rammeformet overdeksel 64 med utsparing for et innsatt betraktningsvindu 35, og dette vindu. Huset er avstivet i skyverbevegelsens retning ved at for-bindelsene mellom overplaten og underplaten er utført som en

dobbelvegg, vist på fig. 6. Husets enkelte deler kan være sammensveiset eller de kan sammenføyes ved hjelp av en sneppert-anordning.

Betraktningsvinduet har rundt sin hovedflate en smal fremstikkende kant 66, slik at selve betraktningsvinduet ligger noe fremskutt i forhold til den omsluttende ramme. På undersiden av husets bunn 63 finnes en komplementær fordypning 67 som passer til konturen av kanten 66, slik at flere hus kan stables oppå hverandre.

Ved uttrekking av skyveren ut av huset, gripes denne med en hånd ved over- og underplaten på gripestykket, mens operatørens andre hånd holder huset fast. På den frontsidige - altså den side som vender fra separatorbroen - kant på de bilder som ligger på fjærarmens ende, får hakene 22 grep, slik at et visst antall bilder - avhengig av hakenes høyde - tilføres skilleinnretningen. Denne skilleinnretning er utført som en gjennomgangsspalte som begrenses på den ene side av to fremspring 68 utformet på innersiden av husets bunn (i utførelseseksemplet), og på den annen side av sko 6 9 på den underside som vender mot disse fremspring 68.

Skoene 69 er innsatt i separatorbroen og på fig. 7 og 8 er dette vist hhv. i snitt og sett forfra.

Til hvert fremspring 68 hører en sko 69, og hvert system fremspring/sko er anordnet på begge sider av et symmetriplan 70. Skoene er ført langsetter i separatorbroen,

er båret av et nåielager og forspent av en innlagt trådfjær 71. I hver sko befinner det seg ut over dette en liten rulle

28 som er dreibar om en akse loddrett på uttrekksretningen,

og denne lille rulle 28 rager noe ut av skoen.

På fig. 3 ser man plasseringen av fremspringene 68, idet de i høyden rager rikelig ut over tykkelsen av et bilde i form av et foto, over bunnplanet for huset, <p>g dessuten høyere enn flaten av et heftbelegg 26. I hvilestilling for skyveren ligger skoens nederste avsnitt et' visst stykke fra fremspringets kant 72, og den flate av separatorbroen som vender fra stabelen er kileformet skrådd slik at separatoren ved glidning på stabelkanten griper bildenes motliggende kant ved, hjelp av haken 22 og glir langs den skrånende flate i retning mot fremspringets nærliggende'kant 72. Kun den ledende kant av et enkelt bilde får så god plass mellom skoen 69 og heftbelegget 26 at dette bilde kan føres inn i stabelen som underste bilde i den spalte som dannes mellom skoen 69 og

heftbelegget 26, såfremt denne spalte holdes åpen ved hjelp

av fremspringet 68. Alle øvrige fotos som medføres av haken 22, vil støte mot separatoren selv eller mot dennes sko med den følge at haken glir vekk fra fotoenes endekant.

Når den kant av skoen 69 som ligger bakerst i

forhold til uttrekksretningen passerer kanten 72 av fremspringet 68, senkes skoen under virkning av trådfjæren 71

slik at rullen 28 legger seg på det adskilte enkelte bilde og presser dette mot det heft- eller klebebelegg 26 som vender mot bildet, slik at det holdes fast i huset - dvs. i dettes første rammedel. Den resterende del av stabelen, i korthet kalt. reststabelen, trekkes så ut med separatoren sammen med skyveren inntil denne er fullt uttrukket.

I denne forbindelse må det passes på at fjærarmene 32 også passeres av separatorbroen. For at de ikke under gjennomløpningen ved den ende som griper stabelen ikke skal belaste det adskilte bilde fra undersiden, trykke,s de under en bestemt periode av uttrekksbevegelsen nedover mot husets bunn. Til dette formål er på skyverskinnene 44 anordnet spesielt utformede styresko 73 som kan gli over ansatser 74

på siden av fjærarmene og holder disse nede over et deluttrekk som er avhengig av lengden av ansatsene. Ytterligere styresko 75 på skyverskinnene løper på en utvidelse 76 på fjærarmene 24 såsnart det enkelte bilde er sikkert klemt fast mellom klebebelegget og rullen, og derved trykkes disse armer likeså vekk fra betraktningsvinduet, slik at man uten hindring kan fylle på ytterligere bilder eller fjerne bilder.

På den side av separatoren som ligger mot stabelen blir fjærarmene 32 etter et kort forløp frigitt, slik at de igjen kan gripe under det enkelte foto og litt etter litt føre dettes bakre kant i retning mot betraktningsvinduet for til sist å bringe kanten under virkning av fjæren opp mot husets overside. De frie ender av fjærarmene er avrundet, men siden på den annen side fotoets kanter skal fastklemmes sikkert i sin endelige stilling, finnes på fjærarmene nok et kort stykke som er rettlinjet utformet, og dette stykke er vist på fig. 4 med henvisningstallet 77. Den avrundede fjærarmende finner derved plass i en utsparing på innersiden av husets deksel, denne utsparing er vist på fig. 5 og har fått henvisningstallet 78.

De to haker 22, de to sko 69, heftbelegget 26 og fjærarmene 32 er samtlige anordnet symmetrisk i forhold til midtplanet for den samlede innretning, og de to haker 22 ligger nærmest mulig en linje som ligger loddrett på dette symmetriplan. Dette medfører at det bilde som skal veksles kan utføre denne veksling uten dreining dersom det ikke på grunn av underdimensjon føres mot skyverskinnene. Dimensjons-toleransene for fotobilder er nemlig forskjellig i lengde-

og tverretningen ved samme nominelle størrelse: Papiret føres i fremkallingslaboratoriene fra ruller og papirbredden har derfor temmelig snevre toleranser, men siden papiret blir kuttet i noe forskjellig lengde er det naturlig at tolerans-

ene på lengden blir noe større. Derfor foretrekkes at foto-bildene plasseres slik i skyveren at dimensjonen med den snevreste toleranse legges i skyverens bevegelsesretning.

Det adskilte enkelte bilde, som til nå kun er beskrevet fastklemt ved sin ene kant, heves nå i sin helhet mot betraktningsvinduet. Til dette tjener de allerede beskrevne bladfjærer 30 med frontsidige armer 79 og bakre armer 80, som - som det fremgår tydelig av fig. 5 - holder det enkelte bilde og støtter dette slik at det ved skyverens tilbakeførings-bevegelse på ny opptas av stabelen. I lukket tilstand av innretningen og under uttrekksbevegelsen'av skyveren - i det minste under den første del av denne - er fjærarmene 79, 80 trykket av skyverskinnene i tilpassede utsparinger i huset, noe som er synlig på fig. 6.

I begynnelsen av skyverens tilbakeføringsbevegeIse klemmes det enkelte bilde av fjærarmene 32 foran anslagene 52 i huset og støttes da i retning av separatorbroen på- fire punkter av fjærarmene 7 9 og 80. Den tverrkant av fotoet som da vender mot separatorbroen kan henge ned, men siden den side av separatoren som vender mot denne kant er kileformet avskrådd, blir kanten gradvis hevet etterhvert som separatorbroen løper over den. Mellom overkanten av separatorbroen og husets deksel befinner det seg en spalte som er rikelig dimen-sjonert for gjennomløpet av bildene. Faren for at et bilde skal komme til å støte mot den kant av reststabelen, medført av skyveren, som ligger mot dette bilde, motvirkes derved ved at husets deksel har indre presskanter 81 som holder stabelen under nivået for separatorens overside. Disse presskanter 81 ligger i flukt med ribbene 40, slik at de stemmer overens med de tilsvarende utsparinger 42 , 54 på separatorbroen.

Skyvedelen: 38 på gripestykket er glidebevegelig

i dette og står under fjærforspenning i retning mot huset,

som antydet på fig. 3. Ved,innskyvning av skyveren støter skyvedelens 38 frie kant 82 mot et anslag 83 i huset, hvorved skyvedelen 38 presses inn i gripestykket og hindres i å stikke frem i det synlige rom som betraktningsvinduet utgjør.' Etter uttrekkingen hindrer derimot skyvedelen 38 de bilder som ligger i skyveren fra å falle ut. For bildevekslingen kan den trekkes tilbake for hånd, og dette lettes ved en fingerkant 84. Man kan trykke ut bildene fra undersiden ved å gripe dem mellom skyverskinnene, eller ovenfra under gripestykket.

Ved det forløp som er beskrevet hittil, holdes alltid det adskilte foto i huset. Det er umulig' eller ikke mulig uten videre å ta dette bilde ut av innretningen. For å kunne ta ut stabelen, selv når denne består av kun ett bilde, er det derfor anordnet en særlig innretning.

I huset befinner seg et forskyvbart sperreorgan i form av en styrebro 85 som holdes ved hjelp av klammere 86 utformet i selve huset. Styrebroen 85 har et aktiveringsorgan i form av en betjenbar tast 87 som går gjennom husets bak-vegg 88 og rager noe ut over konturen av bildeveksleren. Ved fingerpress på denne tast 87 løper styrebroen 85 på kiler 89 på husets bunn og heves derved i retning betraktningsvinduet.

Bredden av styrebroen 85 passer nøyaktig inn i en tilsvarende utsparing 90 i separatoren og sperrer ved skyverens fulle ut-trekning gjennomgangsspalten for skilleinnretningen, slik at ethvert bilde som måtte befinne seg i innretningen må bli ført ut av skyveren ved dennes uttrekksbevegelse. Nær skyverens ytre endestilling løper dennes separatorbro over en fremstikkende nese 91 på styrebroen 85, og denne nese 91 fjærer nedover. Når skyveren igjen skyves inn, presser først separatorbroen styrebroen tilbake til sin utgangsstilling før den på ny frigis ved ny tilbakefjæring av nesen 91.

Som omtalt ovenfor holdes bildene i en viss avstand fra betraktningsvinduets gjennomsiktige plate ved hjelp av de omtalte organer, hvorved disse under bildevekslingen ikke kommer i berøring med selve bildeoverflaten, hvilket kunne bety risskader på bildene. Det ligger likevel en fare for dette når bildene ikke (alltid) er helt plane, men som det ofte kan forekomme, innehar en krumming, enten i lengde-eller i tverretningen. Ved krumming i lengderetningen hjelper ribbene 36 som virker på hele uttrekksbevegelsen. I det tilfelle hvor krummingen derimot skjer i tverretningen kommer skyvedelen 38 i gripestykket til virkning, imidlertid ville det avsnitt av separatorbroen som ligger overfor skyvedelen knapt være i stand til å oppta de betydelige spenninger som ligger i en relativt tykk stabel av ensartet krummede bilder.

Av denne grunn er det på skyverens fremvegg og

nær skyverskinnene, på undersiden av anslagsflåtene 50, anordnet skråflater 92 som ligger hovedsakelig parallelle med den separatorskråflate som ligger overfor dissen Bildene ligger således noe skrått stablet mellom separatoren og skrå-flåtene, hvorved hoveddelen av stabelens vekt blir fordelt over den totale separatorflate. Utover dette befinner det seg i midten av separatorbroen en forhøyning 9 3 som opptar restspenningen av de enkelte bilder som støttes mot den an-slagflate 50 som står vinkelrett på bildekanten.

Når operatøren først har startet en bildevekslings-bevegelse må denne gjennomføres fullstendig for å kunne bringe skyveren tilbake til utgangsstillingen. Man kan således ikke trekke skyveren halvt ut og så skyve den inn igjen.

Dette hindres av en mekanisme som er vist i detalj på fig. 9 og 10. På huset finnes en'tannstang 94 innpresset, og denne tannstang står i inngrep med et tannhjul 95 som er utført i ett stykke med sin aksel 96. Akselen 96 sitter i et avlangt hull 97 som har utstrekning parallelt med tannstangen 94 i skyverskinnen 44, idet akselen ved hjelp av en liten bladfjær 98 som har anlegg mot huset,presses mot tannhjulet og holder dette på plass.

Det avlange hull 97 er inndelt i to deler ved hjelp av en ribbe 99, og akselen 96 har kun et lite sidespill i hullet. Endelig befinner seg på begge sider av det avlange hull 97 på skyveren sperreneser 100, 101 som ligger i planet for tannhjulets tannkrans og kan gå i inngrep med dette ved hjelp av sine spisser.

Det antas nå at tannhjulet har den stilling som er vist på fig. 9 og at det dreier seg i pilens 103 retning ved en.skyverbevegelse i pilens 102 retning. Ved friksjon mellom den lille fjær 98 og husets vegg holdes tannhjulet nær midten av det avlange hull 97 og med sin aksel mot ribben 99. Derved fremkommer en om enn liten, avstand mellom hoveddelen av tannkransen og nesens 101 spiss. Hvis man nå for-søker å bevege skyveren i motsatt retning, lagres tannhjulet i den ytre ende av det avlange hull og sperres øyeblikkelig av nesens 101 spiss. Ved enden av skyverens bevegelse, derimot, løper tannkransen mot en anslags-delekrets 104 og heves ved deformasjon av den lille fjær 98 over ribben 99, hvorved nå kun dreining i motsatt retning kan foregå.

Man skal notere seg det viktige faktum at holdeinnretningen som omfatter rullen 28 i samvirke med klebebelegget 26 gjelder for størstedelen av skyveruttrekket, men for den siste del av skyveruttrekket og like før skyveren når sin endestilling, kommer også fjærarmene 32, idet de holder fast det enkelte bilde, inn som en "fortsettelse" av holdeinnretningen.

Som det forstås av den ovenstående beskrivelse, frigis det enkelte blad eller bilde som veksles,ikke under hele vekslingssyklusen, men gripes i det minste ved to punkter og sikres mot dreining. Bildet holdes således under konstant kontroll, her med aksesymmetriske organer.

De kanter av skyverskinnen som ligger parallelle med stabelen, og på hvilke det adskilte blad støttes, kan ikke ha en større innbyrdes avstand enn at et kort bilde som ligger med sin kant direkte mot en sidekant av skyverskinnen som står vinkelrett på bildet, fremdeles holdes ved sin motsatte kant mot den motsatt liggende skyverskinne.

Som beskrevet ovenfor, har innretningen et betraktningsvindu i husets overdeksel. Målene for dette betraktningsvindu er høyst så stor i en retning som ligger på tvers av bevegelsesretningen, at det kortest mulige bilde, også når det ligger forskjøvet vekk fra sentrum, ikke vil synes med kanten i vindusfeltet. Tilsvarende gjelder for ribbene 36, og den samme betraktning' gjelder også for fjærarmene 79 og 80 og i det hele tatt for alle de elementer som griper tak i bildets flater.

Den ovenfor beskrevne og fremstilte utførelse av fjærsystemet, dannet av de parvis anordnede fjærer med fjærarmene 24 og 32, hvor fjærene er utskåret i ett stykke, opp-fyller totalt fem funksjoner: Først og fremst danner de tilpassede haker 22 tilførselsinnretningen, hvorved hakene til sist tar med kun ett blad i skilleinnretningen. For de:: andre danner begge armene i fellesskap - nærmere bestemt de fire armer på de to fjærer - et pressystem som trykker stabelen på en tilpasset måte mot betraktningsvinduet ved stille-stående innretning. For det tredje tjener armen 32, etter at den er passert av separatoren, til å føre det enkelte bilde mot husets deksel og der som en fjerde funksjon klemme bildet fast. For det femte er armene 32 tilstrekkelig tett anordnet mot klebebelegget 26 til at de kan separere bildet fra dette selv om bildet på grunn av statisk oppladning på klebebelegget sitter fastklebet mot dette..- Man skal her merke seg at armen 32 er anordnet og utformet slik at den kan passeres av separatorbroen uten at dette fører til noen som helst for-styrrelse av en hensiktsmessig betjening.

Fig. 11 og 12 viser en variant av sperreinnretnin-gen ifølge fig. 9 og 10. Av rammedelene er kun antydet de avsnitt 12 hhv. 14 som står overfor hverandre. I en av disse rammedeler, her rammedel 14, finnes en rulle 108 som er innrettet for klemvirkning og er anordnet dreibar om én eksentrisk tapp 106. Rullen har en stift 100 på motsatt side av sin største frie flate, og om denne stift 100 griper den ene bladfjær 112 som er festet på rammedelen 14. Ved bevegelse i pilens retning ifølge fig. 11 kan rullen svinge ut, men i motsatt retning bringer den begge rammedeler i klem. I rammedelenes endestilling støter rullen mot en utsparing 114 i den andre rammedel og kan derved dreies fritt ca. 90° i den motsatte retning av skyveretningen, inntil stiften 110 igjen ligger an mot fjæren 112.

De ovenfor beskrevne to sperreinnretninger virker på en måte som et friløp, dvs. at de først innkobles i ende-stillingen av de to rammedeler og der kobler om i forhold til hverandre. Det kan likevel forekomme at en operatør ønsker å gjøre om igjen en feilbetjening, f.eks. når en stabel fotos har forskjøvet seg ved innleggingen. Det er da ønskelig, i det minste i visse stillinger, å kunne forskyve rammedelene usperret i forhold til hverandre i begge retninger. Av denne grunn er det foretrukne utførelseseksempel som vil beskrives i det følgende og med henvisning til fig. 13 og 14 angitt, og hvor en ytterligere type sperreinnretning er anordnet.

I dette utførelseseksempel virker kun sperringen

i spesielle og kritiske faser av vekslingssyklusen, og det er her anordnet et lagerøye 116 på yttersiden av en skyverskinne 44 på skyveren 14, og dette lagerøye 116 omfatter i området for separatorbroen 20 en styreklinke 162 som er sving-bart anordnet om en tapp 160 som står vinkelrett på skyver-skinnenes 44 lengderetning. Styreklinken 162 er med et styrefremspring 164 ført langs kanaler som avgrenses av førings-skinner 166 på underdekselet .62, slik at styrefremspringet 164 tvinges til å følge en vei ved innskyvningen hhv. ved uttrekningen, hvilken vei er antydet med piler på fig. 14. Under størstedelen av vekslingssyklusen kan bevegelsesretningen vendes uhindret, men ikke når styrefremspringet 164 under innskyvningen befinner seg i et kanalavsnitt 168 hhv. 170.

I første tilfelle ville, hvis man igjen ønsket å trekke skyveren ut like før dennes innerste endestilling, styrefremspringet støte an mot et anslag 172, i det s.iste tilfelle, når altså skyveren på ny ønskes å skyves inn like før den har oppnådd sin ytterste endestilling, da støter styrefremspringet enten mot et anslag 174 eller mot en anslags-kant 176. Tappen 160 sitter i lagerøyet 116 med tilstrekkelig friksjon til at styreklinken 162 følger separatorbroen uten merkbar hindring, men slik at den likevel ikke kan pendle fritt.

Denne friløpsinnretning kan like gjerne som i forbindelse med de to hittil beskrevne forløp, i tillegg anordnes speilsymmetrisk på den andre side av huset 12, og da mellom dette og skyveren 14. De to friløpsinnretninger kan således arbeide synkront. Eventuelt kan også anordnes en manuell inaktivering av denne friløpsinnretning eller begge innretninger.

Claims (13)

1. Innretning for syklisk omstabling av en stabel rektangulære eller kvadratiske bilder, omfattende en første rammedel (12) og en andre rammedel (14) som er bevegelig frem og tilbake i forhold til den første rammede! (12) , parallelt med et hovedplan for stabelens bilder som holdes i rammedelene, mellom en første og en andre endestilling, hvor begge rammedeler (12, 14) har sperreorganer i innbyrdes samvirke for å fastlegge endestillingene, hvor det i den andre rammedel (14) er anordnet en separatorbro (20) som avgrenser en fraskillende gjennomgangsspalte og en returgjennomgangsspalte for ett bilde, hvor innretningen videre omfatter en holdeinnretning i den første rammedel (12) for å holde tilbake et bilde som er fraskilt fra bildestabelens ene ende og ført gjennom gjennomgangsspalten, en føringsinnretning for forskyvning av det tilbakeholdte bilde på tvers av bildestabelens stabel-retning og tilbakeføring gjennom returgjennomgangsspalten til bildestabelens andre ende,.og et betraktningsvindu (35) i den ene (12) av rammedelene, KARAKTERISERT VED at begge rammedeler (12, 14) er koblet over en selektivt unidireksjo-nelt bevegelig friløpsinnretning innrettet for å frigi returbevegelsen mot den andre endestilling når rammedelene (12,

14) befinner seg i sin første endestilling, og frigi returbevegelsen mot den første endestilling når rammedelene befinner seg i sin andre endestilling, og at friløpsinnretningen videre er innrettet for å hindre reversering av bevegelsesretningen i vendeområdene nær den første og den andre endestilling for uttrekks- hhv. returbevegelsen.

2. Innretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at friløpsinnretningen er anordnet i et område mellom to nær-liggende vegger i de to rammedeler (12, 14).

3. Innretning ifølge krav 1 eller 2, KARAKTERISERT VED at friløpsinnretningen på den ene (12) av rammedelene omfatter en tannstang (94) i inngrep med et tannhjul (95) som er forskyvbart lagret i et avlangt hull (97) hvis lengderetning sammenfaller med bevegelsesretningen for rammedelene (12, 14) slik at tannhjulet (95) ved bevegelse av en av rammedelene i en tillatt retning, ved friksjon føres til anlegg mot den ene ende av hullet (97) , men ved bevegelse av en av rammedelene (12, 14) i en ikke tillatt retning forskyves til anlegg mot den motsatte ende av hullet og der får sperre-inngrep med en sperrenese (100, 101), og at det videre er anordnet et anslag (104) for reversering av tannhjulets (95) dreieretning ved rammedelenes endestillinger.

4. Innretning^ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at tannhjulet (95) er f jærspent av en f jaer (98) i det avlange hulls (97) lengderetning, og at fjæren (98) ligger an mot en vegg i den ene . (12) av rammedelene.

5. Innretning ifølge krav 4, KARAKTERISERT VED at fjæren (98) er utformet i ett med tannhjulet (95) som en buet bladfjær som strekker seg ut over tannhjulets (95) bredde.

6. Innretning ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at friløpsinnretningen er anordnet på den ene av veggene og har to mulige bevegelsesretninger i forhold til den motstående vegg, og at bevegelsesretningen kan reverseres ved endene av rammedelenes (12, 14) bevegelse i forhold til hverandre.

7. Innretning ifølge krav 6, KARAKTERISERT VED at friløpsinnretningen omfatter en eksentrisk rulle (108) som holdes spent mot en låsestilling.

8. Innretning ifølge krav 7, KARAKTERISERT VED at den eksentriske rulle (108) har en stift (110) på motsatt side av rullens største frie flate, at stiften står i inngrep med en fjær (112) festet til den andre rammedel (14) , og at det er anordnet utsparinger (114) i den andre rammedel, hvilket rullen kan falle inn i, hvorved dens dreiebevegelse frigis i rammedelenes endestillinger.(fig. 11 og 12).

9. Innretning ifølge krav 1 eller 2, KARAKTERISERT VED et styrefremspring (64) anordnet på den ene (14) av rammedelene og innrettet for å føres inn i en kanal på den andre (12) av rammedelene, at styrefremspringet (164) i området ved rammedelenes endestillinger har vende-sløyfer med anslag (172, 174, 176) som hindrer reversering av rammedelenes relative bevegelse.

10. Innretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at det er anordnet to speilsymmetriske, synkront arbeidende friløpsinnretninger på begge sider av innretningens midtplan parallelt med rammedelenes bevegelsesretning.

11. Innretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at fri-løpsinnretningen er manuelt inaktiverbar.

12. Innretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at fri-løpsinnretningen er slik innrettet at den bakre kant, sett i forhold til uttrekksretningen for den ene rammedel i forhold til den andre, av det bilde som skilles fra bildestabelens ene ende, blir ført helt gjennom gjennomgangsspalten.

13. Innretning ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at den bakre kant, sett i innskyvningsret-ningen av den ene rammedel i forhold til den andre, av det bilde som fraskilles den ene ende av bildestabelen, helt blir ført gjennom returgjennomgangsspalten.