NO166349B

NO166349B - Innretning for syklisk omstabling av en stabel rektangulaere eller kvadratiske blad.

Info

Publication number: NO166349B
Application number: NO86862817A
Authority: NO
Inventors: Peter Ackeret
Original assignee: Licinvest Ag
Priority date: 1984-11-13
Filing date: 1986-07-11
Publication date: 1991-03-25
Also published as: DE3572737D1; DK155969C; WO1986003029A1; AU5202586A; SG96090G; NO862817L; ATE46044T1; JPS62500816A; BR8507048A; EP0203155B1; DK155969B; CA1260263A; DE3441488A1; GB2179925B; GB8616718D0; KR880700314A; GB2179925A; US4879825A; DK331386D0; ZA858703B

Description

Oppfinnelsen vedrører en innretning for syklisk omstabling av en stabel rektangulære eller kvadratiske blad, særlig en stabel fotografiske bilder. En slik innretning kalles ofte en bildefremviser.

Bildefremvisere kjennes fra blant annet US-PS

4 238 898, 4 238 899, 4 241 528, 4 241 529, 4 245 417, 5 259 802 og 4 376 348. I alle disse foreligger det prinsipp at en stabel bilder, særlig fotografiske bilder, opptas av to innbyrdes uavhengig forskyvbare rammedeler, hvorved dan ene rammedel fremviser et betraktningsvindu. Ved en fullstendig bevegelsessyklus for rammedelene (eksempelvis utført i form av et hus og en skyver) - dvs. fullstendig separering og fullstendig sammenføring igjen - tas et bilde fra stabelen ved dennes ene .ende og føres igjen tilbake til stabelen ved den andre ende. For dette fremviser bildefremviseren følgende komponenter:

En skilleinnretning som tar ut etr enkelt bilde

fra stabelen, en tilførselsinnretning som tilfører bilder til skilleinnretningen, en holdeinnretning som heider tilbake det enkelte bilde som er separert fra stabelen og hvor dette bilde da plasseres i en av rammedelene, mens den resterende del av stabelen, i det etterfølgende kalt reststabelen, beholdes i den andre rammedel, og en førings-innretning som fører det separerte enkelte bilde slik at det kommer tilbake til stabelen på dennes motsatte side.

Fotografiske bilder har vanligvis en tykkelse på ca. 0,25 mm og en tendens til å klebes til hverandre grunnet statisk oppladning av bildenes kunststofflag eller ved at de etter kopieringsprosessen fortsatt har fuktig overflate. Sam-menklebingen kan ofte være temmelig sterk og kan være et problem i de tilfeller hvor en blad- eller bildestabel presses mot et betraktningsvindu og opplades statisk under skiftsyklusen. Sammenbindende krefter av størrelses-orden opp til 300 g kan derved oppstå, og disse krefter må overvinnes ved fraskillelse av bladene under benyttelse av en fraskillelsesmekanisme. For å kunne utføre en effektiv fraskillelse i en bladskifter for fotografier er det nødvendig å skaffe til veie en tilstrekkelig høy fraskillelseskraft mellom det blad som skal fraskilles og det blad som ligger direkte mot dette i den resterende del av stabelen.

Bildefremvisere er massefremstilte produkter, fortrinnsvis sammenbygget av sprøytestøpte elementer av kunst-stoff, og disse elementer har relativt store produksjons-toleranser. I tillegg til dette påkjennes de betydelig mekanisk under håndteringen, såvel som termisk, eksempelvis ved solbestråling, hvorved elementene . vanligvis utført tynnveggede av kostnadsmessige grunner, kan undergå form-endringer under bruken. Dertil kommer at fotografiene ikke bare kan være svært tynne, som omtalt ovenfor, men kan vris og bøyes under innflytelse av fuktighet og temperatur-endringer.

Det er et formål med foreliggende oppfinnelse å skaffe til veie en bladskifter eller bildefremviser av den omtalte art, og som er utformet slik at omskiftingen kan foregå uten problemer også ved svært tynne blad såsom fotografiske bilder også når disse kan være deformerte, og hvor det heller ikke oppstår problemer grunnet fremviserens kunst-stoff elementer som kan være utført på en kostnadsbesparende måte og ha bestemte fremstillings- og brukstoleranser, dvs. at fremviseren skal kunne funksjonere i kontinuerlig bruk og kunne skaffe til veie tilstrekkelig høye skjærkrefter for fraskillingsfunksjonen.

Ifølge oppfinnelsen er denne oppgave løst ved en innretning for syklisk omstabling av en stabel rektangulære eller kvadratiske blad, særlig en stabel fotografiske bilder, med en første og en andre rammedel, hvilke er bevegelige i forhold til hverandre parallelt med et hovedplan for stabelens blad, og med skilleorganer for å skille ett enkelt blad fra den ene ende av stabelen og deretter føre dette blad tilbake til stabelen ved å føye det til denne i dennes andre ende ved rammedelenes bevegelse fra hverandre hhv. mot hverandre, og hvor skilleorganene omfatter: (a) en skilleinnretning for å skille det enkelte blad fra stabelen, (b) en tilførselsinnretning for tilførsel av blad til skilleinnretningen, (c) holdeinnretninger for å holde fast det enkelte blad som skilles fra stabelen i den første rammedel,og den resterende del av stabelen, reststabelen, i den andre rammedel, og (d) en føringsinnretning for å føre det fraskilte enkelte blad til den andre, motsatte ende av reststabelen, og hvor skilleinnretningen omfatter: en separator i den andre rammedel og som har avgrensede flateavsnitt foran sin ene endekant, innrettet for å holde reststabelen, og

en bæreinnretning anordnet på den ene av rammedelene og innrettet for posisjonering av det enkelte blad som fraskilles, idet innretningen er kjennetegnet ved at det for dannelse av en gjennomgangsspalte for det enkelte blad er anordnet avstandselementer som holder separatorens endekant og bæreinnretningen i en fast avstand fra hverandre, større enn tykkelsen av ett blad, men mindre enn tykkelsen av to sammenlagte blad.

I det følgende vil oppfinnelsen bli beskrevet nærmere med henvisning til de ledsagende illustrasjoner, og da skal først to fullstendige utførelseseksempler omtales, deretter alternative utformninger av skilleinnretningen. Til slutt fremstilles avvikende utførelser i forhold til de ut-førelseseksempler som er vist på fig. 1-34, nemlig av til-førselsinnretningen, holdeinnretningen, føringsinnretningen og mekanismen for uttak av hele stabelen fra fremviseren.

Fig. 1-10 viser et første fullstendig utførelses-eksempel, og der viser fig. 1 et oppriss av innretninger, i delsnitt og delvis fraskilt, fig. 2 et snitt langs linjen 2-2 på fig. 1, fig. 3 et snitt langs linjen 3-3 på fig. 1, fig. 4 et snitt langs linjen 4-4 på fig. 1, fig. 5 et tilsvarende snitt, men da bare gjennom én rammedel, fig. 6 et snitt langs linjen 6-6 på fig. 1, fig. 7 et delsnitt gjennom separatorbroen, fig. 8 et delvis frontriss av separatorbroen, fig. 9 et forstørret delriss av en del av fig. 1, og fig.

9 et oppriss av denne del vist på fig. 9.

Fig. 11 og 12 viser tilsvarende fig. 9, men i to funksjonsstillinger, en alternativt utformet elementgruppe, fig. 13 - 33 vedrører et andre utførelseseksempel, og der viser fig. 13 et oppriss tilsvarende fig. 1, men hvor den venstre del av figuren viser rammedelene i sammenskjøvet tilstand, og i den høyre del de samme deler i separert tilstand, fig. 14 et lengdesnitt langs linjen 14-14 på fig. 13, fig. 15 et tverrsnitt langs linjen 15-15 på fig. 13, fig. 16 i oppriss, fig. 17 og 18 i snitt en detalj av rammedelene, fig.

19 i lengdesnitt, fig. 20 i oppriss en ytterligere detalj, fig. 21 hhv. 22 tilsvarende fig. 19 hhv. 20 en alternativ utformning av samme deler, fig. 23 - 25 i forenklet lengdesnitt forløpet av en særfunksjon, fig. 26 i perspektiv, fig. 27 i delvis oppriss en ytterligere detalj av innretningen,

fig. 28 og 29 temmelig skjematisk en ytterligere detalj, fig. 30 i delperspektiv, fig. 31 sett fra siden en ytterligere detalj, fig. 32 sett fra siden, og fig. 33 i oppriss en innsatt elementgruppe i huset/rammedelen.

Fig. 34 viser i forenklet lengdesnitt stillingen ved sammenskjøvet fremviser, fig. 35 - 50 viser skilleinnretninger som er avvikende utformet, hvorved fremstillings-arten - lengde- eller tverrsnitt, delriss etc. - enten vil fremgå direkte for fagmannen ved sammenligning med de tegninger som er vist foran, eller det er angitt på den aktuelle tegning. Det samme gjelder for fig. 51 - 96 som viser alternative tilførselsinnretninger,

for fig. 97 - 114 som viser alternative holdeinnretninger, for fig. 115 - 119 som viser prinsippet for den såkalte lengdeutjevning, fig. 120 - 136 som viser detaljer og alternative løsninger for føringsinnretningen, og tilslutt 137 - 143 som viser hvilke muligheter som finnes for uttak av hele stabelen fra bladskifteren eller bildefremviseren.

Fig. 1 viser i delvis gjennomskåret oppriss en innretning ifølge oppfinnelsen. Den første rammedel er utformet som et hus 12 og den andre rammedel er en skyver 14 for opptak av en bildestabel, hvorved skyveren 14 er uttrekkbar fra huset 12, men med et begrenset bevegelsesomfang på grunn av anslag 16 på skyveren og motanslag 18 i huset.

Her skal bemerkes at i den foreliggende beskrivelse vil benevnelsene "blad" og "bilde" kunne brukes syno-nymt om hverandre.

Etter uttrekk er skyveren igjen innskyvbar. Skilleinnretningen dannes av en separatorbro 20. Tilførselsinnret-ningen er utført som haker 22 som sitter på bladfjærarmer 24. Holdeinnretningen for å holde reststabelen i skyveren dannes likeså av separatorbroen, mens det fraskilte enkelte bilde i huset holdes ved sammenvirkning av skinner som er forsynt med et heftbelegg 26 og er anordnet stasjonære i huset, hvorved det enkelte bilde klemmes mot heftbelegget 26 og i tillegg holdes av ruller 28 som bringes til omløp ved kontakten med dette heftbelegg. Endelig blir føringsinnretningen utført ved bladfjærpar 30 såvel som enkeltvis utformede fjærarmer 32 i forbindelse med fjærarmene 24.

Fjærarmene 24 og 32 trykker i innskjøvet tilstand på skyveren 14, bildestabelen (ikke vist på fig. 1) mot et betraktningsvindu 35 hvis indre kontur er gitt henvisningstallet 34. Det blad som da ligger øverst i stabelen, i dette tilfelle et fotografisk bilde, skal ligge mest mulig plant. For dette formål støttes rundt bladets omkrets i et plan som avgrenses ved sideribber 36, undersiden av en skyvedel 38

for et gripestykke 48 og, på bladets motsatt liggende side, ved ribber 40 utformet i selve huset 12.

Fig. 1 viser skyveren 14 i delvis uttrukket stilling. I innskjøvet stilling ligger separatorbroen på den andre side av ribbene 40, men da separatorbroen deretter står overfor betraktningsvinduet 35, og dette vindu ligger i en høyde som tilsvarer høyden for disse ribber 40, har separatorbroen innsnitt 42 for å kunne passere ribbene.

Støtte av stabelens kanter skjer på siden (dvs. parallelt med uttrekksretningen) ved hjelp av skyverskinner 44. Sett fra fronten, dvs. den side av skyveren som ved fullt uttrekk ligger lengst fra huset, støttes stabelens kanter av en anslagsflate 46 på gripestykket 48 som er anordnet sen-tralt, såvel som ved sideliggende anslagsflater 50 på skyveren. På den motsatt liggende ende støtter stabelens kanter seg på anslag 52 utformet i huset, og for disse anslag har separatorbroen likeledes utsparinger 54 for gjennomgang, hvorved disse utsparinger 54 er vesentlig dypere enn de innsnitt 42 som tillot skyveren å passere ribbene 40. Siderib-ben 36 strekker seg videre inn i skyverens indre ved et nivå som tilsvarer det som er gitt fra overkanten 55 av skyverskinnen, slik at bildene ikke kan gli over skinnens kant. Tilsvarende virkning finner sted mellom på den ene side separatorbroen og på den annen side ribbene 40.

Gripestykket 48 har en overplate 56 på husets betraktningsvindu-side og en underplate 57 som er bredere enn overplaten. En dekkvegg 58 i huset omgir betraktningsvinduet 35 som en ramme og har et utsnitt 59 i området ved overplaten. Den vegg i huset som ligger på motsatt side av betraktningsvinduet har en innpressing 60 for underplaten 57. Som en følge av dette har innretningen i lukket tilstand en hovedsakelig rektangulær kontur uten fremstikkende deler og er i seg selv lukket.

Huset og skyveren er utført av sprøytestøpt plast. Skyveren, som er i ett stykke, omfatter skyverskinner, separatorbro, gripestykke og en tverrvegg 61 som forbinder gripestykket med skyverskinnene. Skyverskinnene har L-formet tverrsnitt.

Huset består av tre sammensatte deler: Et underdeksel 62 med husets bunn 63, et rammeformet overdeksel 64 med utsparing for et innsatt betraktningsvindu, og selve betraktningsvinduet. Huset er avstivet i skyverbevegelsens retning ved at forbindelsene mellom overplaten og underplaten er utført som en dobbelvegg, vist på fig. 6. Husets enkelte deler kan være sammensveiset eller de kan sammen-føyes ved hjelp av en sneppert-anordning. Betraktningsvinduet har rundt sin hovedflate en smal fremstikkende kant 66, slik at selve betraktningsvinduet ligger noe fremskutt i forhold til den omsluttende ramme. På undersiden av husets bunn 63 finnes en komplementær fordypning 67 som passer til konturen av kanten 66, slik at flere hus kan stables oppå hverandre.

Ved uttrekking av skyveren ut av huset, gripes denne med én hånd ved over- og underplaten på gripestykket, mens operatørens andre hånd holder huset fast. På den frontsidige - altså den side som vender fra separatorbroen - kant på de bilder som ligger på fjærarmens ende, får hakene 22 grep, slik at et visst antall bilder - avhengig av hake-nes høyde - tilføres skilleinnretningen. Denne skilleinnretning er utført som en gjennomgangsspalte som begrenses på

den ene side av to fremspring 68 utformet på innersiden av

husets bunn (i utførelseseksemplet), og på den annen side av sko 69 på den underside som vender mot disse fremspring 68. Skoene 69 er innsatt i separatorbroen og på fig. 7 og 8 er dette vist respektive i snitt og sett forfra.

Til hvert fremspring 68 hører en sko 69, og hvert system fremspring/sko er anordnet på begge sider av et symmetriplan 70. Skoene er ført langsetter i separatorbroen,

er båret av et nålelager og forspent av en innlagt trådfjær 71. I hver sko befinner det seg ut over dette en liten rulle 28 som er dreibar om en akse loddrett på uttrekksretningen, og denne rulle 28 rager noe ut av skoen.

På fig. 3 ser man leiet for fremspringet 68 som rager ut noe mer enn det som tilsvarer tykkelsen av et fotografisk bilde og utenfor planet for husets brønn, som overflaten av et heftbelegg 26. I hvilestillingen for skyveren ligger skoens nederste avsnitt et visst stykke fra fremspringets kant 72, og den flate av separatorbroen som vender fra stabelen er kileformet skrådd slik at separatorbroen griper bildenes motliggende kant ved hjelp av haken 22 ved glidning på stabelkanten og videre glir langs den skrånende flate i retning mot fremspringets nærliggende kant 72. Kun den ledende kant av ett enkelt bilde får så god plass mellom skoen 69

og heftbelegget 26 at dette bilde kan føres inn i stabelen som det underste bilde i den spalte som dannes mellom skoen 69 og heftbelegget 26, så fremt denne spalte holdes åpen ved

hjelp av fremspringet 68. Alle øvrige bilder som medføres av haken 22 vil da støte mot separatorbroen selv eller mot dennes sko, med den følge at haken glir vekk fra bildenes endekant. Når den bakerste kant av skoen 69, sett i uttrekksretningen, passerer kanten 72 av fremspringet 68, senkes skoen under virkning av trådfjæren 71 slik at rillen 28 legger seg på det adskilte enkelte bilde og presser dette mot det heftbelegg 26 som vender mot bildet, hvorved dette holdes fast i huset - dvs. i husets første rammedel. Den resterende del av stabelen, det vil si reststabelen, trekkes så ut med separatorbroen sammen med skyveren inntil denne er fullt uttrukket.

I denne forbindelse må det passes på at fjærarmene 32 også passeres av separatorbroen. For at de ikke under gjennomgangen ved den ende som griper stabelen ikke skal belaste det fraskilte bilde fra undersiden, trykkes de under en bestemt periode av uttrekksbevegelsen i retning mot husets bunn. For dette formål er på skyverskinnene 44 anordnet spesielt utformede styresko 73 som rager sideveis ut fra ansatser 74 på fjærarmene og holder armene ved et del-uttrekk, avhengig av lengden. Ytterligere styresko 75 på skyverskinnene glir på fjærarmene 24 frem til en utvidelse 76 så snart det enkelte bilde klemmes sikkert fast mellom heftbelegget og rullen, og derved trykkes disse armer også vekk fra betraktningsvinduet, slik at man uten hindring kan fylle på ytterligere bilder eller fjerne bilder.

På den side av separatorbroen som ligger mot stabelen, blir fjærarmene 32 etter et kort forløp frigitt, slik at de igjen kan gripe under det enkelte bilde og litt etter litt føre dettes bakre kant i retning mot betraktningsvinduet for til sist å bringe denne kant, under virkning av fjæren, til husets overside. Da de frie ender av fjærarmene er avrundet, men da på den annen side disse kanter skal fastklemmes sikkert i sin endelige stilling, finnes på fjærarmene nok et kort stykke som er rettlinjet utformet, og hvilket stykke er vist på fig. 4 med henvisningstallet 77. Den avrundede fjærarmende finner derved plass i en utsparing på innersiden av husets deksel, denne utsparing er vist på' fig. 5 og har fått henvisningstallet 78.

De to haker, de to sko 69, heftbelegget 26 og fjærarmen 32 er samtlige anordnet symmetrisk i forhold til midtplanet for den samlede innretning, og de to haker 2 2 ligger nærmest mulig en linje som ligger loddrett på dette symmetriplan. Dette medfører at det bilde som skal veksles kan utføre en slik veksling uten dreining, dersom det ikke på grunn av underdimensjon føres mot skyverskinnene. Dimen-sjonstoleransene av fotografiske bilder er nemlig forskjellig i lengde- og tverretningen ved samme nominelle størrelse: Papiret føres i fremkallingslaboratoriene fra ruller og papir-bredden har derfor temmelig snevre toleranser. Siden papiret imidlertid blir kuttet i noe forskjellig lengde er det natur-lig at toleransene av hvert fotografis lengde blir noe større. Av denne grunn foretrekkes at de fotografiske bilder blir plassert slik i innretningens skyver at dimensjonen med den snevreste toleranse legges i skyverens bevegelsesretning.

Det fraskilte enkelte bilde, som til nå kun er beskrevet fastklemt ved sin ene kant, heves nå i sin helhet mot betraktningsvinduet 35. Til dette tjener de allerede beskrevne bladfjærer 30 med frontsidige armer 79 og bakre armer 80, som - som det fremgår tydelig av fig. 5 - holder det enkelte bilde og støtter dette slik at det ved skyverens tilbakeføringsbevegelse på ny opptas av stabelen. I lukket tilstand av innretningen og under uttrekksbevegelsen av skyveren - i det minste under den første del av denne - er fjærarmene 79 av skyverskinnene trykket inn i dertil anordnede utsparinger i huset, dette er synlig på fig. 6.

I begynnelsen av skyverens tilbakeføringsbevegelse klemmes det enkelte bilde av fjærarmene 32 foran anslagene 52 i huset og støttes da i retning av separatorbroen 20 på fire punkter av fjærarmene 79 og 80. Den tverrkant av bildet som da vender mot separatorbroen, kan henge ned, men da den side av separatorbroen som vender mot denne kant er kileformet avskrådd, blir kanten gradvis hevet etter hvert som separatorbroen glir over den. Mellom overkanten av separatorbroen og husets deksel befinner det seg en spalte som er rikelig dimensjonert for gjennomgangen av bildene. Faren for at et bilde skal komme til å støte mot den kant av reststabelen, medført av skyveren, som ligger mot dette bilde, motvirkes derved ved at husets deksel har indre pressholdere 81 som holder stabelen under den høyde som tilsvarer sepa-ratorbroens overside. Disse pressholdere 81 ligger i flukt med ribbene 40, slik at' de stemmer overens med de tilsvarende utsparinger 42, 54 som finnes på separatorbroen 20.

Skyvedelen 38 for gripestykket 48 er glidebevege-iig i dette og står under fjærforspenning i husets retning, som antydet på fig. 3. Ved innskyvning av skyveren treffer skyvedelens 38 frie kant 82 på et anslag 8 3 i huset, hvorved skyvedelen presses inn i gripestykket 48 og hindres i å stikke frem i det synlige rom som betraktningsvinduet repre-senterer. Etter uttrekkingen derimot, hindrer skyvedelen 38 de bilder som ligger i skyveren fra å falle ut. For bilde-veksiingen kan den trekkes tilbake for hånd, og dette lettes ved en fingerkant 84. Man kan trykke ut bildene fra undersiden ved å gripe dem mellom skyverskinnene, eller de kan tas ut ovenfra under gripestykket.

Ved det forløp som er beskrevet hittil, holdes alltid det adskilte bilde i huset. Det er umulig, eller ikke mulig uten videre, å ta dette bilde ut av innretningen. For å kunne ta ut stabelen, selv når denne består av kun ett bilde, er det derfor anordnet en særlig innretning.

I huset befinner det seg en forskyvbar styrebro

85 som holdes ved hjelp av klammere 86 utformet i selve huset. Styrebroen 85 har et styrehode 87 eller en knapp som går gjennom husets bakvegg 88 og rager noe ut over konturen av bildefremviseren. Ved fingerpress på hodet 87 glir styrebroen 85 på kiler 89 i husets bunn og heves derved i retning mot betraktningsvinduet 35. Bredden av styrebroen 85 passer nøyaktig inn i en tilsvarende utsparing 90 i separatorbroen og sperrer ved skyverens fulle uttrekning gjennomgangsspalten for skilleinnretningen, slik at ethvert bilde som måtte befinne seg i innretningen blir ført ut av skyveren ved dennes uttrekksbevegelse. Nær skyverens ytre endestilling løper denne separatorbro over en fremstikkende nese på styrebroen 85, og denne nese 91 fjærer nedover. Når skyveren igjen skyves inn, presser først separatorbroen 20 styrebroen tilbake til sin utgangsstilling, før det på ny frigis ved ny tilbakefjæring av nesen 91.

Som omtalt ovenfor holdes bildene i en viss avstand fra betraktningsvinduets gjennomsiktige plate ved hjelp av de omtalte organer, idet disse under bildevekslin-gen ikke kommer i berøring med selve bildeoverflaten, da dette kunne bety riss-skader på bildene. Det ligger likevel en fare for slike riss-skader når bildene ikke (alltid) er helt plane, men som det ofte kan forekomme, innehar en krumming, enten i lengde- eller i tverretningen. Ved krumming i lengderetningen hjelper ribbene 36 som virker på hele uttrekksbevegelsen, men i det tilfelle hvor krummingen ligger i tverretningen, kommer skyvedelen 38 for gripestykket 48

til virkning. Imidlertid ville det avsnitt av separatorbroen som ligger overfor skyverdelen, knapt være istand til å oppta de betydelige spenninger som ligger i en relativt tykk stabel av ensartet krummede bilder.

Av denne grunn er det i tillegg tatt følgende for-holdsregler: På undersiden av anslagsflåtene 50 på skyverens fremvegg og samtidig nær skyverskinnene, er det anordnet skråflater 92 som ligger hovedsakelig parallelle med den separatorskråflate som ligger overfor disse. Bildene ligger således noe skrått stablet mellom separatorbroen og skråflaten, hvorved hoveddelen av spenningene i stabelen blir fordelt over den totale flate for separatorbroen. Ut over dette befinner det seg i midten av separatorbroen en for-høyning 93 som opptar restspenningen av de enkelte bilder som støttes mot den av anslagsflåtene 50 som står vinkelrett på bildekanten.

Når operatøren har startet en bildevekslings-bevegelse, må denne bevegelse gjennomføres fullstendig for å kunne bringe innretningen tilbake til utgangsstillingen. Man kan således ikke trekke skyveren halvt ut og deretter skyve den uhindret inn igjen.

Dette hindres nemlig av en mekanisme som er vist

i detalj på fig. 9 og 10. På huset finnes en tannstang 94 innpresset, og denne tannstang står i inngrep med et tann-hjul 95 som er utført i ett stykke med sin aksel 96. Denne aksel 96 sitter i et avlangt hull 97 som har utstrekning parallelt med tannstangen 94 i skyverskinnen 44, og akselen presses mot tannhjulet og holder dette på plass ved hjelp av en liten bladfjær 98 med anlegg mot huset.

Det avlange hull 97 er inndelt i to deler ved hjelp av en ribbe 99, og akselen 96 har kun et lite sidespill i hullet. Endelig befinner det seg på begge sider av det avlange hull 97 på skyveren sperreneser 100, 101 som ligger i planet for tannhjulets tannkrans og kan gå i inngrep med dette ved hjelp av den ytterste del av nesene. Denne mekanisme virker slik: Det antas at tannhjulet har den stilling som er vist på fig. 9 og at det dreier seg i pilens 103 retning veden skyverbevegelse i pilens 102 retning. Ved friksjon mellom fjæren 98 mot husets vegg holdes tannhjulet nær midten av det avlange hull 97 og har sin aksel mot ribben 99. Derved fremkommer en, om enn liten, avstand mellom hoveddelen av tannkransen og nesens 101 spiss. Hvis man nå forsøker å

bevege skyveren i motsatt retning, lagres tannhjulet i den ytre ende av det avlange hull og sperres øyeblikkelig av nesens 101 spiss. Ved enden av skyverens bevegelse derimot, løper tannkransen mot en anslags-delekrets 104 og heves ved deformasjon av fjæren 98 over ribben 99, hvorved nå kun dreining i motsatt retning kan foregå.

Man skal merke seg det viktige faktum at holdeinnretningen som omfatter rullen 28 i samvirke med heftbelegget 26 gjelder for størstedelen av skyveruttrekket,

men for den siste del av dette og like før skyveren når sin endestilling, kommer også fjærarmene 32 inn som en "fort-settelse" av holdeinnretningen, idet de holder fast det enkelte bilde.

Som det forstås av den ovenstående beskrivelse, frigis det enkelte blad eller bilde som veksles, ikke under hele vekslingssyklusen, men gripes ved i det minste to gitte punkter og sikres mot dreining. Bildet holdes således under

konstant kontroll, her med aksesymmetriske organer.

De kanter av skyverskinnen som ligger parallelt med stabelen på hvilke det adskilte blad støttes, kan ikke ha en større innbyrdes avstand enn at et kort bilde som ligger med sin kant direkte mot en sidekant av skyverskinnen som står vinkelrett på bildet, fremdeles holdes ved sin motsatte kant mot den motsatt liggende skyverskinne.

Som beskrevet ovenfor har innretningen et betraktningsvindu i husets overdeksel. Målene for dette betraktningsvindu er høyst så stor i en retning som ligger på tvers av bevegelsesretningen, at det kortest mulige bilde, også når dette ligger forskjøvet vekk fra sentrum, ikke vil komme til syne med kanten i det gjennomsiktige felt av betraktningsvinduet. Tilsvarende gjelder for ribbene 36, og den samme betraktning gjelder også for fjærarmene 79 og 80 og i det hele tatt for alle de elementer som griper tak i bildets flater.

I den ovenfor beskrevne utførelse av fjærsystemet, hvor dette system dannes av de parvis anordnede fjærer med fjærarmer 24 og 32, er fjærene dannet i ett stykke. Dette fjærsystem oppfyller totalt fem funksjoner: Først og fremst danner de tilpassede haker 22 tilførselsinnretningen, idet hakene til sist tar med kun ett blad i skilleinnretningen. For det andre danner begge armer i fellesskap - nærmere bestemt de fire armer på de to fjærer - et trykksystem som presser stabelen på en tilpasset måte mot betraktningsvinduet ved stillestående rammedeler. For det tredje tjener armen 32, etter at den er passert av separatorbroen, til å føre det enkelte bilde mot husets deksel og der som en fjerde funksjon, klemme bildet fast. For det femte holdes armene 32 tilstrekkelig fast mot heftbelegget 26 til at de kan fraskille bildet fra dette selv om det på grunn av statisk oppladning sitter fastheftet mot heftbelegget. Man skal her merke seg at armen 32 er anordnet og utformet slik at den kan passeres av separatorbroen uten at dette fører til noen som helst forstyrrelse av en hensiktsmessig be-tjening av innretningen.

Fig. 11 og 12 viser en variant av sperreinnret-ningen ifølge fig. 9 og 10. Av rammedelene er kun antydet .

de avsnitt 12 hhv. 14 som står overfor hverandre. I en av disse rammedeler, her rammedel 14, finnes en klemrulle 108 dreibar om en tapp 186. Tappen 106 sitter eksentrisk og klemrullen har en stift 110 på motsatt side av klemrullens største fri flate, og om denne stift 110 griper den ene bladfjær 112 som er festet på rammedelen 14. Ved bevegelse i pilens retning ifølge fig. 11, kan klemrullen svinge ut, men i motsatt retning bringer den begge rammedeler i klem.

I rammedelens endestilling møter klemrullen en utsparing

114 i den andre rammedel og den kan derved dreies fritt ca. 90° i den motsatte retning av skyverretningen, inntil stiften 110 igjen ligger an mot fjæren 112.

De ovenfor beskrevne to sperreinnretninger virker på en måte som et friløp, dvs. at de først innkobles iende-stillingen av de to rammedeler og der kobler om i forhold til hverandre. Det kan likevel forekomme at en operatør ønsker å gjøre om igjen en feilbetjening f.eks. når en stabel bilder har forskjøvet seg ved innleggingen. Det er da ønskelig, i det minste i visse stillinger, å kunne forskyve rammedelene usperret i forhold til hverandre i begge retninger. Av denne grunn er det foretrukne utførelses-eksempel som vil bli beskrevet i det følgende og med henvisning til fig. 13 og 14 angitt, og hvor en ytterligere type sperreinnretning er anordnet.

På fig. 13 - 15 er utførelsesformen fremstilt

i sin helhet.

I huset 12 er skyveren 14 forskyvbart opptatt, huset 12 danner den første rammedel og skyveren 14 den andre rammedel. Uttrekksbevegelsen begrenses av et lager-øye utformet i skyverskinnen 44 og som får anlegg mot et anslag 18 som vender inn mot huset. Huset består også her av et overdeksel 64 og et underdeksel 62, hvis ytre kanter i sammenskrudd tilstand griper tilpasset inn i hverandre og da i området mellom skyverskinnene 44 og den ytterkant av huset som ligger parallelt med disse. For dette formål er anordnet føringshylser 118 for skruestammer 120 utformet på underdekslet, såvel som forsenkninger 122 for skruehoder 124 på utsiden, mens overdekslet har samvirkende koaksialt anordnede låsehylser 126, i hvilke skruene selv danner gjenger ved innskruingen. I overdekslet 64 er betraktningsvinduet 35 innpresset og de deler av overdekslet som ligger under dettes kantområde er ikke synlige, da dette område av betraktningsvinduet er gjort matt. På fig. 11 vises konturen av det midlere, transparente parti av betraktningsvinduet angitt med henvisningstallet 34.

Funksjonsmessig er det få forskjeller mellom ut-førelseseksemplene ifølge fig. 1-10, så det anses unød-vendig å omtale annet enn de viktigste forskjeller i det følgende.

I disse eksempler er fjærarmene 24, 32 og 80 sam-menfattet til en stanse- og bøydel og er bragt i stilling ved hjelp av fremspring 128 og deretter fastbukket i kald tilstand. Derimot er fjærarmene 79 adskilte byggeelementer. Også disse blir likevel bragt i stilling på underdekslet ved hjelp av spesielt utformede fremspring og deretter blir de fastbukket på samme måte i kald tilstand. For at denne fjærarm skal kunne heve det bilde som er fraskilt tidligst mulig, har den tilsvarende skyverskinne 44 utsparinger 130. Det enkelte bilde holdes fast under denne fase av skiftsyklusen ved hjelp av fjærarmene 80 som trykker den kant av bildet som vender mot skyveren oppover ved klemming.

Heftbelegget 26 kan av og til holde det adskilte enkelte bilde så fast at fjærarmens krav 79 ikke er tilstrekkelig til å heve den bildekant som vender mot skyveren. Fig. 19 og 20 viser den første mulighet hvor denne kant frigjøres fra heftbelegget med en tilleggskraft: De to heftbelegg er da utført som lister eller strimler og er anordnet på hvert sitt særlig utarbeidede trinn 134. På begge sider av heftbelegget har trinnet 134 spesielt utformede fjærbroer 132 som kan gli oppover forbi separatorbroen 20 mens de utøver en hjelpefjærfunksjon og de kan der fjærende løfte bildekanten. Alternativt kan dertil anordnede metallfjærblad 136 finnes for' dette, som vist på fig. 21 og 22.

Utformingen av trinnene 134 fremgår av fig. 32 og 33. Man ser at de er montert speilsymmetrisk, slik at de ved begge ender har fremspring 68 med kanter 72. Grunnen til dette beror på at det ikke er nødvendig med noen sorte-ring når trinnene på forhånd er påført heftbelegg. Imidlertid er i tillegg anordnet hull 138, gjennom hvilke løpekiler 140 for separatorbroen rager, disse løpekiler er utformet på husets underdeksel og på den side som vender mot gripestykket. Festet av trinnene i underdekslet skjer ved inn-trykking av nesene 142 i de dertil anordnede spor i husets underdeksel, og den eksakte posisjon bestemmes ved hjelp av én av to tapper 144, nemlig ved hjelp av den tapp som vender fra skyverens grep, mens den andre tapp er anordnet i et avlangt hull på siden av huset.

Skinnene 134 danner samtidig styring for det hode 8 7 eller den knapp som er anordnet i symmetriplanet, og denne anordning og funksjonsmåten for denne vil fremgå skjematisk av fig. 23 - 25. Fig. 23 viser da driftsstillin-gen, dvs. den stilling hvor hodet 87 gjennomløper den nor-male veksling. Dette hode bærer en ansats 146 som er rettet mot separatorbroen og har et hakk 148 til hvilket en dobbelkile 150 på undersiden av separatorbroen 20 er kom-plementært anordnet. Trykker man nå, ved fastholdt skyver, på hodet 87, fjærer ansatsen 146 nedover inntil dobbelkilen 150 faller inn i hakket 148 (vist til venstre på fig. 24). En sperrenese 152 som stikker ned fra ansatsen 146, blokkerer nå skilleinnretningen for adgang fra kanten av det underste bilde i stabelen, slik at hakene 22 også glir av fra kanten av dette bilde ved trekk i skyveren når separatorbroen sammen med hodet 87 innvirker på den kant av stabelen som vender mot separatorbroen og bringer med seg stabelen (vist midt på fig. 24). Herved forhindrer en ribbe 153 et utfall av ansatsen 146 som løper langs denne ribbe. Nær skyverens 14 ytterste endestilling treffer sperrenesen 152 på et innsnitt 154 i ribben 153, mens styre-blad 158 støter an mot et anslag 156. Ansatsen kan derved fjære nedover når skyveren føres videre og deretter løses fra separatorbroen (vist til høyre på fig. 24). Når skyveren 14 igjen skyves inn, er hodet fritt bevegelig slik at dobbelkilen rett og slett fører hodet foran seg inntil det på ny har nådd sin endeposisjon (fig. 25).

Ovenfor har med henvisning til fig. 9-12, blitt beskrevet to utførelsesformer for sperrer for retningsskifte. I det foreliggende utførelseseksempel er også anordnet sperrer, men disse virker kun i skiftforløpets "kritiske" faser. I lagerøyet 116 på skyveren 14 er en styreklinke 162 svingbart anordnet,og denne har et styrefremspring 164 ført langs kanalen som avgrenses av føringsskinner 166 på underdekslet 62, slik at styrefremspringet tvinges til å følge en vei ved innskyvningen hhv. ved uttrekningen, hvilken vei er antydet med piler på fig. 27. Under størstedelen av veks-lings- eller skiftsyklusen kan bevegelsesretningen vendes uhindret, men ikke når styrefremspringet 164 under innskyvningen befinner seg i et kanalavsnitt 168 hhv. 170. I første tilfelle ville, hvis man igjen ønsket å trekke skyveren ut like før dennes innerste endestilling, styrefremspringet støte an mot et anslag 172, mens i det siste tilfelle, når altså skyveren på ny ønskes skjøvet inn like før den har oppnådd sin ytterste endestilling, da støter styrefremspringet enten mot et anslag 174 eller mot en anslagskant 176. Tappen 160 sitter i lagerøyet 116 med tilstrekkelig friksjon til at styreklinken 162 følger separatorbroen uten merkbar hindring, men slik at den likevel ikke kan pendle fritt. Fig. 28 og 29 viser utformingen av de sammen-virkende deler i separatorbroen og i trinnet 134 for heftbelegg. I hvilestilling (fig. 28), altså ved fullt inn-skjøvet skyver 14, befinner skoene 69 seg sideveis i forhold til trinnene, mens klemrullen 28 rager inn i en utsparing bak heftbelegget slik at rullens lager avlastes og det ikke kan oppstå noen deformasjon som følge av kald-flytning. Ved begynnelsen av skiftsyklusen (fig. 29) løper rullen først på et trinn 178 og heves derved til den høyde som tilsvarer flaten som ligger foran heftbelegget 26, mens skoene holdes på høyden for fremspringet 68. Høydeforskjel-len mellom fremspringet 68 og trinnet 178 er viktig rent funksjonsmessig sett, da forskjellen er avstemt til bilde-tykkelsen. Begge disse nivåer eller høyder befinner seg på én og samme sprøytegodsdel slik at toleransen mellom dem er ekstremt liten. Innrullingen av rullen 28 på bildekanten skjer problemfritt. Fig. 30 viser enden av fjærarmen 24 med medbringeren 22. På begge sider av medbringeren strekker seg

✓

ytterligere ansatser 180 som har som oppgave å legge seg under bildet og hindre at den situasjon som er stiplet på fig. 30 kan inntre, hvor et sterkt krummet bilde setter seg så dypt i haken 22 at denne ikke lenger kan gli av mot bildekanten. Denne mulighet må likevel kunne være tilstede for at hele stabelen skal kunne tas ut ved hjelp av hodet 87.

Fig. 34 viser i forenklet og forstørret fremstilling et lengdesnitt av den sammenmonterte innretning. Som på

fig. 1-10 har også separatorbroen i midten en forhøyning 93 som griper mellom pressholderens ribber 40. Når det øverste bilde ved uttrekking av skyveren kun støttes sideveis av sideribbene 3 6 på skinnene, oppstår faren for at det øverste bilde - eller faktisk flere bilder - kan gli av separatoren. Dette.blir imidlertid hindret ved at presskanten 81 i huset har et skrått fremspring 388 som bremser det øverste bilde i det minste så lenge at dets motsatt liggende kant støter an mot den underste flate 386 i separatoren og gripes av denne forhøyning 93. Ved friksjon mellom bildet og den nedre flate 390 på presskanten 81, opprettholdes denne tilstand også når bildene (fotografiene ) er sterkt krummet.

I de følgende tegninger er fremstillingen sterkt skjematisert og begrenset til det som beskrives, fagmannen kan imidlertid finne tilføyelsen av de resterende komponenter ut fra fig. 1 - 34.

Fig. 35 - 50 viser alternative utførelser av skilleinnretningen ifølge oppfinnelsen.

Alle de her viste utførelsesformer har det til felles at gjennomgangsspalten for innføringen av det blad som skal fraskilles, fastlegges ved et mekanisk anslag som angir den bestemte og ønskede lysåpning. Ved det videre forløp av skiftsyklusen kan lysåpningen enten opprettholdes ved et system av anslag, eller gjennomgangsspalten kan lukkes fjærende over det fraskilte blad, slik at dette selv avgrenser en korrekt lysåpning.

Fig. 92 viser i skjematisk lengdesnitt en bildefremviser og fig. 36 er et tilsvarende deltverrsnitt. Den første rammedel er utformet som huset 12 og på dette hus er utformet et første, stasjonært skilleelement i form av en ribbe 238 som sitter på selve husets bunn 218. Det andre skilleelement dannes av separatorbroen 20 som er forskyvbar

i forhold til huset og anordnet på den andre rammedel, selve skyveren 14. Skyveren trykkes i retning av husets bunn og i sin fulle uttrekks lengde av en fjæranordning i form av fjærer 240, dvs. i retning mot ribben 238 .

Ved fullstendig innskjøvet skyver støter separatorbroen nå mot et fremspring 68 som er minst en bildetyk-kelse høyere enn ribben 238, hvorved lysvidden i spalten begrenses. Etter passering av kanten 72 på fremspringet 68, trykker fjærene 240 separatorbroen 20 til den overflate av det fraskilte blad 188 som vender mot separatorbroen. På fig. 36 ser man også skyverskinnene 44, mellom hvilke separatorbroen har utstrekning og som er utført i ett stykke.

Utførelsesformen som er vist på fig. 37 i lengdesnitt og på fig. 38 i delvis tverrsnitt, skiller seg fra den hittil beskrevne ved at ikke hele skyveren 14, men kun en del 242 av separatorbroen 20 trykkes i retning mot husets bunn 218 ved hjelp av en fjæranordning 71 som befinner seg i separatorbroen 20, mens skyveren støttes i samme retning. For-øvrig er virkemåten den samme.

Utførelsesformen vist på fig.39 i lengesnitt og på fig. 40 i tverrsnitt skiller seg fra den som er vist på fig. 35 og 36 ved at det ikke finnes noe fremspring i huset, selv om også her skyveren trykkes av fjærene 240, her i form av bladfjærer, i retning mot husets bunn 218. Videre er på begge sider av gjennomgangsspalten 244 på separatorbroen 20 anordnet sko 246 som ligger an mot husets bunn 218 og følgelig hele tiden holder lysåpningen av spalten på den ønskede verdi.

Utførelsesformen som er vist på fig. 41 i lengdesnitt og på fig. 42 i tverrsnitt er en modifikasjon av utfø-relsen ifølge fig. 37 og 48. Mellom skyverskinnene 44 er anordnet en holder 248 som holder en fastliggende ende av en elastisk bladfjær 250 som er innspent på en bredside. Den avrundede ende av denne bladfjær følger fremspringet 68 og legger seg mot det adskilte enkelte blad 188 etter å ha passert fremspringets 68 kant 72.

Utførelsesformen som er vist på fig. 43 i lengdesnitt og på fig. 44 i delvis tverrsnitt viser likeledes et fjærende, leddet skilleelement i form av en separatorbro 20 som kan beveges relativt til skyveren 14, og er dreibart anordnet om en aksel 252 i skyverskinnene 44. Dette skilleelement har likeledes anlegg mot en fjæranordning 240 og med sin kant 254 på motsatt side av dette fjæranlegg, slik at denne kant først ligger an mot fremspringet 68 og etter passering av dettes kant 72, mot det adskilte enkelte blad 188.

Utførelsesformen vist på fig. 45 i lengdesnitt og

på fig. 46 i delvis tverrsnitt omfatter som første rammedel et hus 12, og som andre rammedel en skyver 14. Mellom skyverskinnene 44 befinner seg innføyet en fotplate 256 som danner det første skilleelement. Det andre skilleelement er en separatorbro 20, forspent av en fjæranordning 240 og bevegelig i forhold til skyveren i retning av husets bunn 218. Separatorbroen 20 er videre ført på skinner 258 og har på

sin underste ende på begge sider av det blad som skal adskilles anslagssko 246.

Fig. 47 viser i lengdesnitt og fig. 48 i delvis tverrsnitt en utførelsesform hvor den første rammedel er dannet av en skyver 14 som er bevegelig i forhold til et hus 12, utformet som den andre rammedel. Bevegelsen er som før en frem- og tilbakebevegelse i forhold til huset. Også her skal forstås at det som ved alle øvrige utførelsesformer finnes en begrensning av den maksimale uttrekksbevegelse av skyveren, og at denne begrensning bevirkes av anslag. Disse er imidlertid ikke tegnet for enkelhets skyld. I huset 12 er et første skilleelement utført som en separatorbro 20 i ett stykke. Denne separatorbro trykkes mot et andre skilleelement i form av en leddet (et ledd 260) plate 264 med anleggstrykk fra en fjær 240 mot sideliggende støtteansatser 262 på separatorbroen. Platen 264 kan således oppta produksjonsbetingede toleranser, mens spaltehøyden hele tiden fastlegges av ansatsenes 262 høyde, og denne høyde er praktisk talt uforanderlig.

Fig. 49 viser i lengesnitt og fig. 50 i delvis tverrsnitt en utførelsesform hvor huset 12 danner den andre rammedel og en skyver (ikke vist) den første. I huset er glidebevegelig en separatorbro 20 ført på tvers av hoved-

planet for stabelen og står under forspenning fra en fjæranordning 240. Med støtteansatsene 262 bestemmes spalte-

høyden som på den andre side fastlegges av husets deksel 266.

De beskrevne skilleinnretninger kan mates med de tilførselsinnretninger som er vist på fig. 1-10, henholdsvis fig. 13 - 34. Virkemåten, detaljer og alternative utførelser vil i det følgende beskrives nærmere med henvisning til fig. 51 - 97.

Fig. 51 - 58 fremstiller først prinsippet. Man innser på fig. 51 at den første rammedel har form av et hovedsakelig rettvinklet hus 12, i hvilket glidebevegelig en skyver 14 som den andre rammedel er opptatt. Skilleinnretningen er kun symbolsk antydet som en separatorbro 20. Stabelen med likedannede blad har fått henvisningstallet 182.

Skyveren 14 omfatter et gripestykke 48, mot hvilket den fremre kant av stabelen, sett i bevegelsesretningen, ligger an, såvel som at skyveren 14 også omfatter to skyverskinner 44 under separatorbroen. Mellom skyverskinnene rager fra husets 12 bunn elementene i tilførsels-innretningen oppover. To bladfjærer 24 er fast forbundet i huset med en ende, mens den andre ende ligger an mot en skråflate 22 mot stabelens kant (se også fig. 54 og 58).' Sem en følge av dette forbindes skråflaten 22 med forspenningsfjæren ved hjelp av fjæren 24.

Hvis nå skyveren trekkes ut av huset, hvilket er fremstilt på fig. 51 - 58 for innledningen av skiftsyklusen, så legger seg først skråflaten 22, som i hviie-tilstand ifølge fig.5J_, ennå rager inn i området for gripestykket 48, mot stabelkanten (fig. 52). Ved ytterligere uttrekking av skyveren fra huset går de øverste blad i stabelen, i det følgende omtalt som en blokk, ut sammen med skyveren, mens de blad som ligger innenfor virkeområdet for skråflaten blir bremset inntil separatorbroen 20 treffer disse blads motstående kant (fig. 53 ).

På bladene utøves nå fra begge kanter et trykk, på den ene side fra separatorbroen og på den andre side av tilførselsinnretningens skråflate. Denne skråflate kan imidlertid også bøye ut nedover som følge av elastisiteten i fjærene 24, hvorved begge skråflater etter hverandre glir på den kant de berører pa de blad som ligger over det underste blad. På det underste blad, derimot, virker fra separatorbroen ingen eller kun en betydelig lavere bremsekraft, slik at ved korrekt avstemming av skråstillingen for skråflaten 22 og forspenningen fra fjæren 24, vil det være til stede en tilstrekkelig stor kraftkomponent fra fjærforspen-ningen i bladets lengderetning til å kunne skyve det underste blad under separatorbroen 20. Derved overvinnes også den heftkraft som forefinnes mellom to nærliggende blad, og denne heftkraft er på ingen måte ubetydelig i detta system.

Fig. 59 - 63 viser ganske skjematisk fremstilt

en utførelsesform hvor tilførselsinnretningen ikke bare ivaretar denne oppgave, men også forbinder det blad som er fraskilt fra reststabelen med den første rammedel, hvor altså denne tilførselsinnretning også inngår som en komponent i holdeinnretningen.

Rammedelene 12 og 14 tilsvarer hovedsakelig oppbyg-gingen ifølge fig. 51 til 58. En forskjell er imidlertid at det er anordnet innsnitt 184 på den side av separatorbroen 20 som vender mot huset, og disse innsnitt muliggjør gjennom-løping av klaffer 22 som befinner seg på den frie ende av bladfjærene 24. Disse klaffer har skråflater på den side som vender mot stabelen, mens fjæravsnittene gir stabelen en symmetrisk støtte. Fjærene 24 har en andre fri ende 186 som vender bakover med avrundet kant, og det er anordnet to sideliggende hjelpefjærer 79 ved skyverens bunn, men under skyverskinnene.

Denne utførelsesform arbeider som følger:

Ved uttrekk av skyveren presenteres det underste blad overfor separatorbroen på samme måte som i den utførel-sesform som er vist på fig. 51 - 58. Samtidig trykkes fjærendene 186 nedover av separatorbroen. Etter at de passeres av denne, spennes de på ny og løfter derved det blad som er skjøvet under separatorbroen med dettes bakre kant.' Dette blad har fått henvisningstallet 188. Uttrekksbevegelsen for skyveren er dimensjonert slik at fjærendene fortsatt holdes nede av separatorbroen under klaffene 22, mens skyverskinnene frigir hjelpefjærene 79 slik at disse også kan heve den fremre kant av bladet, siden de er medført av klaffene 22 frem til like foran separatorbroen (se fig. 63). Derved kan disse kanter løftes opp mellom skyverskinnene og gli over separatorbroen ved tilbakeføringen av skyveren, hvorved den andre kant av bladet støter an mot anslagstrinnet 52.

Fig. 64 og 65 viser skjematisk at utformingen ifølge oppfinnelsen også kan arbeide etter prinsippet for kinetisk reversering, ved at skråflaten 22 er stivt forbundet med den første rammedel - her i form av et hus - eksempelvis ved påsprøyting, mens fjærspenningen da kan dannes ved hjelp av en bladfjær 24 som er festet på den motstående vegg 210. Fig. 64 viser hviletilstanden, fig. 65 innledningen av et uttrekk av den andre rammedel med form av en skyver, hvorved det enkelte blad 188 allerede er adskilt.

Tilslutt skal bemerkes at det består en veksel-virkning mellom den stadig økende forspenning av bladfjærene etter hvert som stabelen øker i tykkelse og den gradvise endring av skråstillingen for skråflaten, i disse beskrevne utførelsesformene, hvorved hovedsakelig like forhold sees fra skilleinnretningen, uavhengig av tykkelsen av stabelen, dvs. den bremsekraft som virker på det underste blad i stabelen er hovedsakelig uavhengig av antall blad i denne.

Det finnes også en mulighet å forberede den neste omskifting med sammenskyvning av de to rammedeler, idet en medbringer beveges via en stang og utfører et forløp, slik at skilleinnretningen allerede bringer frem det neste blad som skal fraskilles i stabelen, ennå mens det foregående blad er på vei inn til den andre stabelside.

Fig. 66, 67 og 68 viser til slutt ytterligere ut-førelseseksempler av innretningen ifølge oppfinnelsen. På fig. 66 dannes medbringeren 22 av et sammentrykkbart belegg 212 på en bæreplate 214 som er forbundet til bunnen 218 av en av rammedelene ved hjelp av ledd 216. En spiralfjær 24 med vinkelstående ben trykker medbringeren til anlegg mot den bakre kant av det enkelte blad 188 som skal adskilles.

Ifølge fig. 67 er medbringeren 22 utformet som en plate 220 som griper den bakre kant av det enkelte blad 188 med en opprettstående list 222. Fjæranordningen omfatter en spiralfjær 24, her i rett utførelse, som er festet til et eller annet fast sted i huset og griper en parallel-logramstanganordning 224 til hvilken medbringerplaten er koblet. På denne måte gjøres medbringeren uavhengig av stabeltykkelsen og holdes i et plan som hele tiden er parallelt med medbringerens hovedplan.

Ifølge fig. 68 er her medbringeren 22 en ansats 226 som står i vinkel i forhold til en fjær 24, denne gang utformet som en bladfjær som strekker seg på tvers av den bevegelsesretning for det enkelte blad 188 som er vist symbolsk ved hjelp av pilen 228. Også her holdes medbringeren i hovedsakelig samme driftsstilling hele tiden i forhold til bladkanten og uavhengig av antallet blad i stabelen. Fig. 69 til 72 viser en ytterligere utførelsesform. Fig. 69 - 71 viser de første faser av skiftsyklusen i skjematisk lengdesnitt, mens fig. 72 viser fra siden den andre rammedel med den medbringer som er anordnet på den første rammedel.

Den første rammedel er utført som huset 12, den andre nå som skyveren 14. Stabelen 102 trykkes oppover av en fjæranordning 400, slik at den bakre kant av det øverste blad støttes mot en ribbe 402, mens endekanten blir liggende foran medbringeren 404. Den egentlige medbringer er den kant av medbringerklossen som ligger mot bladet, idet denne kant ligger en knapp bladtykkelse over ribben. Ved trekk i skyveren tar separatorbroen 20 med seg reststabelen, mens det enkelte blad holdes tilbake i huset. Medbringerklossen 404 er svingbar om en aksel 406 festet i huset på et sted hvor dette har ribben 402, og medbringerklossen glir med et fremspring 408 mot overkanten av skyverskinnene 44 (fig. 72). Denne kant er utført som en styrekurve, hvorved skråflaten 410 på klossen 4 04 senkes nedover og vender en betydelig større arbeidsflate mot det enkelte blad enn det tidligere var mulig, etter at skyveren har beveget seg en viss lengde som er tilstrekkelig for å skyve den ledende kant av det enkelte blad 188 gjennom skilleinnretningen. Klossen på-virkes derved av forspenningen fra en bladfjær 412, og en avglidning av bladkanten fra det enkelte blad i retning ribben 402 forhindres ved at klossen har en hake 414.

Fig. 73 - 78 viser tilførselsinnretningen hvor bladstabelen eller i det minste en del av denne blir ført til skilleinnretningen slik at denne kan fraskille ett blad.

Alle disse utførelsesformer har imidlertid felles trekk som vil bli belyst i sammenheng med innretningens totale virkemåte.

Derved finnes prinsipielt den mulighet at til-førselsinnretningen også kan overta den funksjon som det er å holde fast det fraskilte blad i den første rammedel, og da under den fulle uttrekningsbevegelse for rammedelene.

Det er videre prinsipielt best om tilførselsinn-retningen - etter at den har innledet kontakt med stabelen og/eller det blad som skal fraskilles og har utført sin tilførselsfunksjon - frigjør rammedelene fra stabelen under den siste del av disses bevegelse, for å skåne de enkelte byggeelementer og bladene i større grad. Dette kan foregå ved en slags friløpsmekanisme, når omskiftingen "inngrep/ute av inngrep" skal være uavhengig av bevegelsesretningen, eller ved hjelp av komponenter som styrer bevegelsen avhengig av uttrekket, hvorved disse komponenter bringes til/fra forbindelse med tilførselsinnretningen eller deler av denne.

Når rammedelene er utformet som et hus som første rammedel og en skive som er bevegelig inn i og ut av huset, og hvor skyveren som den andre rammedel frigir reststabelen slik at den blir tilgjengelig ved uttrekksbevegelsen, er det fordelaktig dersom tilførselsinnretningen gjøres fullstendig inaktiverbar slik at hele stabelen samtidig kan tas ut av skyveren. Fig. 73 - 78 viser i skjematisk fremstillingsmåte forskjellige ytterligere tilførselssystemer basert på andre prinsipper. Fig. 73 viser den første rammedel med en anordnet tannstang 416 forbundet ned et drev 418, dreibart lagret i den andre rammedel. Drevet 418 har inngrep med tannstangen 414 og drevet drives ved hjelp av den relative bevegelse for en medbringervalse 420 som tar med seg det enkelte blad 108 ved hjelp av friksjon. Fig. 74 viser en utførelsesform med en plate 422 som har et heftbelegg 26 som ved hjelp av friksjon er i stand til å føre med seg det blad som blir liggende mot platen 422. Det plane anlegg fremkommer ved at platen er opp-hengt via et første 424 og et andre ledd 426 så vel som en forspenningsfjær - her en spiralfjær 428 med vinkelstående ben. Fig. 75 viser en utførelsesform hvor tilførsels-innretningen også arbeider ved hjelp av en heftelementmed-bringer. Her er første rammedel utført som skyver og andre rammedel som et hus. På skyveren 14 er en medbringer med heftbelegg 26 anordnet, og denne medbringer trekker ett enkelt blad fra stabelen 182 for å føre dette blad til skilleinnretningen, som her rett og slett er inntegnet som en separatorbro 20. I den andre rammedel (dvs. huset 12) er anordnet en styrekulisse 430 langs hvilken medbringeren kan føres over separatorbroen uten å få kontakt med denne.

På fig. 76 er antydet hvordan en medbringer med heftbelegg 26 er anordnet nær den frie ende av en spak 432

og kan svinges ved å løpe på en skråflate 434 i den andre rammedel (skyveren 14) om denne flates dreieakse 436 i den første rammedel (huset 12) i anlegg mot det blad i stabelen som ligger vendt mot medbringeren. Separatorbroen 20 symbo-liserer skilleinnretningen og det adskilte blad føres til denne etter den første relative delbevegelse bevirket av medbringeren.

Fig. 77 og 78 viser henholdsvis i skjematisk sideriss og i delvis oppriss en tilførselsinnretning som ikke først begynner å virke ved uttrekksbevegelsen av rammedelen, men allerede ved slutten av den innskyvningsbevegelse som avslutter det foregående skiftforløp.

Mens altså det enkelte blad 188 på ny tilføres

den ene side av stabelen 182 - pil 438 - settes allerede det neste blad i bevegelse på den andre side av stabelen - pil 440. For dette formål er i den første rammedel anordnet en dreibart festet (ved 442) hevearm 444 med en medbringer med heftbelegg 26, hvilken medbringer omlegges ved anløp mot anslag 446 hhv. 448 nær de respektive relative endestillinger for den andre rammedel og hvor derved bladet føres med på grunn av den relative bevegelse mellom de to rammedeler.

Fig. 79 viser i skjematisk lengdesnitt et siste tilførselssystem, mens fig. 80 - 81 viser enkelte faser av syklusen. Fig. 82 viser rullens drift.

Man ser fra fig. 70 den første rammedel i form av en skyver 14, som er forskyvbar i forhold til den andre rammedel, utført som et hus 12. Skilleinnretningen omfatter separatorbroen 20 og ytterligere byggeelementer ifølge fig.

92 - 107. Fjærene 400 trykker stabelen 182 oppover.

Som skyver er anordnet en tannstang 416 (fig. 82), som kammer med et drev på en rulleaksel (ikke vist). Derved drives rullen til en omdreiningshastighet som er lik den relative hastighet mellom begge rammedeler. Rullen 420 er forsynt med et belegg som øker diameteren og er tiltenkt friksjon mot bildene, og da stabelen trykkes mot rullen av fjærene, bringer rullen ved skyverens uttrekk fra huset det bilde som ligger mot skyveren et stykke gjennom gjennomgangsspalten 244 mellom separatorbroen og husets deksel 276.

- Rullen er dreibar i lågere i huset.

Som skyver er anordnet et medbringerelement med form av et heftbelegg 26, som sammen med et motelement 450 tar tak i den ledende kant av det blad som bringes fremover ved hjelp av rullen så snart motelementet, som først klappes under ved anløp mot separatorbroen 20, frigjøres fra denne separatorbro og under virkning av en forspenningsfjær (ikke vist) svinger oppover mot heftbelegget 26. Bladet gripes derved som i en tang mellom heftbelegget 26 og motelementet 450. Rullen virker ifølge dette som en tilførselsinnretning og den omtalte "tang" som en holdeinnretning.

Som det fremgår av fig. 81, løper ved tilbakefør-selen av skyveren det enkelte blad 188 gjennom den nedre gjennomgangsspalte 310 i separatorbroen og et omstillings-organ 452 klapper motelementet 450 til korrekt tid fra,

slik at den etterfølgende bladkant frigis for gjennomgang gjennom gjennomgangsspalten.

Fig. 83 viser en ytterligere utførelsesform av innretningen. Her er den første rammedel utført som huset 12, den andre rammedel som skyveren 14 med separatorbro 20.

I samsvar med dette er rullen 420 dreibart lagret i skyveren og drives av en tannstang 416 som er formet på huset, og drivbevegelsen er motsatt rettet skyverens bevegelsesretning. Utgangsstillingen for rullen er antydet stiplet på fig. 83. Så snart separatoren har glidd over det blad som på denne måte ligger igjen i huset, presser et friksjonsaktig element (eksempelvis en glatt rulle) som er innbygget i separatorens bunndel, bladet nedover til husets bunn hvor det er anbragt et friksjonsøkende belegg ("heftbelegg"). En fjær 32 presser så bladet igjen vekk fra heftbelegget bak separatoren i retning av et anslag 52 som deretter skyver bladet gjennom den øvre gjennomgangsspalte 310 ved skyverens tilbakeløp.

Det skal bemerkes at rullen frakobles anlegg mot rammedelene under tilbakeløpsfasen, slik at rullen kan gå tilbake til stabelen uten at det blad som står i inngrep med den stukes. Man kan også koble vekk rullen når det enkelte blad er grepet av medbringeren (tang eller heftbelegg), og for dette står kjente hjelpemidler til disposisjon for fagmannen.

I forbindelse med bruk av rullen som tilførselsinn-retning, kan også en holdeinnretning anvendes ifølge fig. 92 - 115.

Fig. 84 viser den samlede virkning for en medbringer 460 som tjener som et tilførselsorgan og er utformet som er. hake eller list som griper den bakre kant 462, sett i fremføringsretningen, av et enkelt blad 188 som fraskilles stabelen. Skilleinnretningen omfatter en separator 20 med en

skråflate 464. Mellom oversiden 466 av separatoren og dekselet 266 av en rammedel skyves det enkelte blad 1S3 gjennom. For sikring av grepet mellom bladet og medbringeren virker i det område som'ligger like foran (sett i fremførings-retningen) separatoren en trykkanordning, som her er antydet med piler som viser trykkanordningens virkeretning. Avhengig av antall blad i stabelen, ligger trykkanordningen temmelig langt under den gjennomgangsspalte sem fastlegges av oversiden 466 cg dekselet 266 (antydet med den stiplede pil 468), eller dersom det finnes kun få blad i stabelen, ligger trykkanordningen temmelig nær under medbringeren (antydet med heltrukkcn pil 470). Når det fraskilte enkelte blad er ført av medbringeren til en posisjon bak den bakre side av separatoren, frigis bladets bakre tverrkant 462 og faller ned mot virkeretningen for trykkanordningen eller forskyves av her ikke viste hjelpeorganer slik at tverrkanten på ny kan føres inn mellom trykkanordningen og stabelen. Man innser at dette kunne være ytterst komplisert i en slik fremstilt situasjon,

da tverrkanten måtte bringes langs den strekpunkterte bane 474 ved betydelig deformasjon av bladet.

Fig. 85 - 91 viser hvordan dette problem er løst.

Den ene rammedel har da form av et hus 12, den

andre er en skyver 14 som kan gjennomløpe en gitt uttrekks-distanse i forhold til huset, på fig. 87 er vist den helt uttrukne stilling. Medbringeren 460 er formet på husets deksel 266. Trykkanordningen omfatter to innbyrdes parallelle dobbelarmede bladfjærer 476. Disse fjærer har en utforming som vist på fig. 90: Et skråttstående avlangt hull 478 befinner seg på et avlangt styrestykke 480 utført på husets bunn. Tilnærmet eksakt under medbringeren ligger en så kraftig fjærarm 482 og trykker mot undersiden av stabelen at denne også når den inneholder et betydelig antall blad, holdes i et fast anlegg mot medbringeren. Den andre fjærarm 494 er svek-ket ved en utsparing 486 og således betydelig svakere, fordi det blad som skal fraskilles i utgangsstillingen (vist på

fig. 84) føres ved hjelp av skråflaten 464 inn i gjennomgangsspalten selv om fjærtrykket mot bladet kun er svakt.

Fra fig. 90 ses at separatoren 20 ikke strekker seg over skyverens 14 fulle bredde, til hvilken den forøvrig er tilpasset, men at det dannes en åpning midt på, slik at fjærene i trykkanordningen kan passere begge disse adskilte sepa-ratordeler når skyveren 14 trekkes ut av huset 12.

Ved begynnelsen av rammedelenes bevegelse (fig. 85), og nesten til den fullt uttrukne stilling (fig. 88), holdes trykket, symbolisert ved pilen 488, eksakt under medbringeren. I stillingen som er vist på fig. 87, løper delene av separatoren 20 på hver sin utoverrettede finger 490, og når skyveren forlater stillingen ifølge fig. 87 for å bringes i den stilling som er vist på fig. 88, medføres de to bladfjærer 476 glidende langs styringsstykket 480. Fjærene blir, på grunn av skråstillingen av det avlange hull 478, liggende hovedsakelig i skyverens bevegelsesretning, dog noe forskjøvet utover.

Ved denne forskyvning i bevegelsesretningen fremgår av fig. 88 for den side av huset som vender fra delene av separatoren 20, at det fraskilte enkelte blad 188 presses oppover av fjærarmene 484 mot husets deksel 266, mens bladets tverrkant 462 frigis og faller noe ned eller presses nedover ved hjelp av ytterligere hjelpeorganer.

Hvis nå skyveren 14 på ny skyves inn, som angitt på fig. 87, føres tverrkanten 462 langs skråflaten 386 på separatorens deler nedover til like foran en gjennomgangsspalte 244 og deretter inn i denne, mens fjærarmen 482 med sin frie ende glir langs det underste blad i stabelen, dog alltid med et forsprang foran tverrkanten 462 av det enkelte blad 188, hvilket forsprang tilsvarer forskyvningen i systemet med det avlange hull.

Som et andre resultat av denne forskyvning, nemlig den som har retning utover, foregår en forskyvning hvor separatorens 20 to deler glir langs de sideliggende utbøyde skopartier av fjærarmene 484 og trykker disse nedover, da de er relativt myke, uten at dette hindrer rammedelenes bevegelse, slik at også den bakre kant av det enkelte blad som nå er ført under trykkanordningen, frigis.

Like før utgangsstillingen nås,glir en del av skyveren 14, f.eks. et gripestykke 46, mot fjærarmen 482 hhv. fingeren 490 og presser bladfjærene på ny,ifølge systemet med dez avlange hull,tilbake til utgangsstillingen. Ved dette glir ender, av fjærarmen 482 glatt under kanten 462 av det enkelte blad som på dette tidspunkt igjen er ført tilbake til stabelen oc under denne.

I de utførelseseksempler som er vist på fig. 1 -

10 henholdsvis 13 - 33 er holdeinnretninger som er bygget på samme prinsipp benyttet, og de ligner hverandre idet det fraskilte blad holdes i den første rammedel. I forbindelse med skilleinnretningen ifølge den foreliggende oppfinnelse, kan også avvikende utformede holdeinnretninger anvendes,

og disse er vist på fig. 92 - 115 og vil bli beskrevet i det følgende.

Fig. 92 - 94 refererer seg til et utførelsesek-sempel. De er vidtgående skjematisert og begrenset til det vesentlige.

Den første rammedel er utformet som et hus 12 og den andre rammedel som en skyver 14. På dekselet eller dekkveggen av huset 12 befinner det seg en medbringer med form som en list eller en hake 460, og denne er eksempelvis formet i ett med dekselet. Skyverskinner 44 på skyveren 14 er på den ene side innbyrdes forbundet ved skyverens frontblokker 46 og på den annen side ved en separatorbro 20 som ligger på tvers mellom skyverskinnene 44.

På husets bunn 268 er festet en første trykkfjær 500 som trykker den ende av stabelen 182 som ligger mot skyverens frontblokk 46 mot husets deksel - som eksempelvis kan ha et betraktningsvindu - og en andre trykkfjær 502 er likeså festet til husets bunn og trykker stabelen oppover nærmere den stabelende som ligger mot separatorbroen.

Mot den side av separatorbroen som vender fra stabelen er en spak 506 svingbart festet om en aksel 504,

og spaken 506 er forspent med en fjær 508 slik at den inntar en stilling som er vist på fig. 109. På spakens fri ende har den en skråflate 510, og denne skråflate får kontakt med den side av separatorbroen som vender mot spaken når skyveren skyves inn i huset, og derved trykkes spaken ved kilevirkning nedover til den stilling som er vist på fig. 108. Den side av spaken som vender mot husets deksel bærer nær den fri ende et heftbelegg 26.

Innretningen funksjonerer som følger:

Når skyveren 14 trekkes ut av huset 12 fra sin utgangsposisjon, vist på fig. 92 støter medbringeren 460

på den nærmest liggende kant av det enkelte blad 188 som skal fraskilles, hvorved dette blad skyves i retning mot separatorbroen. Dette muliggjøres når stabelen er tilstrekkelig kraftig i anlegg mot husets deksel ved hjelp av fjæren 500. Så snart separatoren beveger seg utover, starter spaken 506 under virkning av forspenningsfjæren å svinge oppover, hvorved dette nå kan skje uten hindring, da den nærmest liggende side av separatorbroen 20 har en tilsvarende fordyp-ningsbane (stiplet antydet) i området for heftbelegget 26.

Så snart spaken har nådd den stilling som er vist på fig. 93f klemmer den bladet 188 mot husets deksel. På fig. 94 ser man spesielt at medbringeren alene ikke er istand til å holde fast bladet mot huset over hele bevegelsen, siden fjæren 500, på hvilken separatorbroen glir, trykkes nedover slik at stabelens bakre ende, sett i fremførings-retningen, løsner. På den side av separatorbroen som vender mot stabelen finnes også kileavsnitt 512 som har en slik skråning at skyveren ved ny innskyvning trykker fjærendene på fjæren 502 ned slik at den kan gli under separatoren.

Et ytterligere utførelseseksempel er vist på fig. 95 - 97.

Fig. 95 er et delvis lengdesnitt, fig. 96. et horisontalt snitt og fig. 97 et tverrsnitt gjennom de aktuelle plan i innretningen.

Den første rammedel har form av et hus 12, den andre av en skyver 14. Skilleinnretningen med form som en separatorbro 20 spenner tvers over skyverskinnene 44. I hviletilstand, vist på fig. 113, presser separatorbroen to hevarmer 270 på en styrefløy 268, og hevarmene er svingbare om aksler 272 som ligger parallelt med uttrekksretningen. Armer 274 er anordnet på de akselender som vender vekk fra styrefløyene 268, og armene 274 er presset mot hverandre. Hevarmene står under forspenning av en bladfjær 276, slik

at armene 274 svinges i retning av den innlagte bladstabel.

Når skyveren har tilbakelagt en viss strekning som er tilstrekkelig til at det enkelte blad skyves under gjennomgangsspalten i separatoren ved hjelp av medbringeren (ikke vist), frigir separatoren styrefløyen 268 og armene 274 legger seg nedenfra mot det underste blad av reststabelen og bak kanten av det blad som ligger igjen i huset, slik at dette holdes på plass i huset med større sikkerhet, mens separatoren bringer reststabelen ut av huset. Forspenningen fra den fjær som løfter armene 274 kan være så stor at de frie armer ikke bare blir liggende an mot reststabelen, men løfter denne et visst stykke oppover: Derved kan det fraskilte blad ikke gli av fra armene. I skyverens endestilling kan separatoren presse armene 274 nedover mot fjærkraften, siden den har en tilsvarende avskrådd form og virker som en kile. Ved tilbakeføringen tvinges reststabelen tilbake med separatoren og skyveren og legger seg på armene. Først når separatoren glir av fra styrefløyene legges armene på ny om til sin utgangsstilling.

Fig. 98 - 100 viser i sterkt skjematisert form snitt fra siden av et ytterligere utførelseseksempel med rammedelene i sammenskjøvet hviletilstand. Den første rammedel har form av en skyver 14 som er uttrekkbar av den andre rammedel med form av et hus 12. I huset sitter stasjonært skilleinnretningen med form av en separatorbro 20 og en likeledes stasjonær i huset anordnet fjæranordning 400 trykker stabelen 182 oppover. Den endeflate av det øverste blad som ligger nærmest separatorbroen, ligger under et heftbelegg 26 som er anordnet på en første tangbakke 520. Denne bakke har form av en tang og er utformet elastisk og svingbar oppover på selve skyveren. Bakken 520 har videre et ledd 504 til hvilket en andre bakke 506 er leddforbundet og som er presset nedover i hvilestillingen på den side av separatoren som vender fra stabelen, ved gjennomløping langs en kurve 522 mot forspenningen av en fjær 508.

Trekker man nå skyveren ut av huset, tar heftbelegget 26 det øverste blad 188 fra stabelen, mens stabelen holdes i anlegg mot skyveren med fjæranordningen 400. Det øverste blad 188 føres derved over separatorbroen 20. Samtidig frigjøres den andre bakke 506 fra separatorbroen og lukkes under virkning av forspenningsfjæren 508 inntil bladet som er tatt med av heftbelegget blir liggende fast inneklemt mellom tangbakkens kjefter. Ved tilbakeføring føres den kant av bladet 188 som vender mot separatoren frem foran en bunnsidig gjennomgangsspalte 310 i skilleinnretningen, og tangbakken skyver så bladet gjennom denne spalte inntil bak-kens kjefter på ny åpnes som følge av kurven 522. For at heftbelegget ikke skal gli over oversiden av separatorbroen når den første tangbakke løper over denne, føres heftbelegget langs en styrenot 524 forbi separatorbroen og springer deretter på ny i arbeidsstilling.

Også den andre bakke kan være forsynt med et heftbelegg 26, men da må den side av separatorbroen som vender mot bakken være forsynt med en fordypet not - stiplet antydet - for at heller ikke her noen direkte kontakt kan finne sted mellom separatorbroen og heftbelegget.

Fig. 101 - 103 viser i lengdesnitt hviletilstanden henholdsvis den delvis uttrukne tilstand av en innretning ifølge oppfinnelsen, hvor den første rammedel består av et hus 12 og den andre av en skyver 14. Man ser en fjæranordning 24/32 og separatorbroen 20 som skilleinnretning.

Ved begynnelsen av skyverens uttrekk fører til-førselsinnretningen det underste blad 188 i huset under separatorbroen, bak hvilken det er anordnet en svingbar bakke 278 dreibar om et ledd 289. En fjær 282 spenner bakken 278

i den stilling som er vist på fig. 103 og som er vist i en forstørret fremstilling på fig. 102. Separatorbroen har da lagt bakken om i den inaktive stilling ved innskjøvet skyver på grunn av påløpet kilevirkning. Frigivningen av bakken kan skje automatisk ved uttrekk, men dette er ikke vist i detalj.

Fig. 104, 105 og 106 viser i skjematisk lengdesnitt tre faser av uttrekks forløpet i en ytterligere ut-førelses f orm. Tilførselen av det blad som skal fraskilles skjer ved hjelp av en medbringer, nemlig haken 22 som sitter på fjærarmen 24. Hus, skyver og separatorbro tilsvarer de som er benyttet i tidligere beskrevne utførelsesformer. Skyveren 14 som tjener som den andre rammedel,kobler seg etter en viss uttrekkslengde sammen med en bøyle 284 som er anordnet forskyvbar i lengderetningen i det hus 12 som danner den første rammedel. På bøylen finnes en innsenkning 286 på undersiden av en styreflate 283.

Så snart medbringeren, som følge av et første uttrekk av skyveren, har skjøvet den ledende kant av det blad 188 som skal fraskilles under separatoren 20, begynner skyveren også,nå koblet med bøylen 284,å føre med seg denne kant i uttrekksretningen med den følge at kanten for det blad som skal fraskilles havner i innsenkningen 236 og der fastklemmes av armen 32 i fjæranordningen. Denne fjærarm 32 danner en bakke i en tanganordning og den flate i innsenkningen som befinner seg på den andre side av den fastklemte bladkant danner den andre bakke i tanganordningen. Denne tilstand opprettholdes inntil den bakre kant av dette bilde frigis fra separatoren. Skyver man nå skyveren på ny inn, bringer den bøylen 284 igjen med seg inn i huset, hvorved innsenkningen frigis fra det separerte blad slik at den frie fjærarm 32 i fjæranordningen kan la den kant av bladet som støttes av denne,gli hindringsfritt oppover langs styrings-flaten 288.

Fig. 107 viser sterkt skjematisert i delvis lengdesnitt en utførelsesform hvor den separatorbro 20 som finnes på skyveren 14, frigir den bladfjær som finnes i huset 12 ved uttrekkingen av skyveren, slik at det heftbelegg 290 som ligger på bladfjærens frie ender, blir liggende mot bladkanten 292 og presser denne mot husets deksel 266 som i dette tilfelle danner den andre bakke i samvirke med den første bakke som dannes av fjæren.

Den beskrevne tanganordning er kun én av et antall mulige utførelsesformer, og man kunne også klemme bladet på den ene eller begge sider med lignende tenger isteden for mot den ledende kant, eller man kunne innspenne bredden av bladet isteden for tykkelsen mellom tangens bakker.

Fig. 108 viser en variant av tanganordningen: Et heftbelegg 290 befinner seg på en trykkanordning og denne trykkanordning består av en plate 294 som bærer heftbelegget, og hvor platen sitter leddforbundet på enden av en spak 296.

Spaken er igjen leddforbundet med husets bunn 218. En fjær 298 presser heftbelegget mot det separerte bilde. Fig<y.> 109 - 111 angår en annen type holdeinnretning for det bilde- som skal fraskilles.. Fig. 109 viser i skjematisert lengdesnitt en innretning ifølge oppfinnelsen, fig.110: er et delvis tverrsnitt i samsvar med denne tegning, og fig., ill viser et delvis horisontalsnitt.

Mens holdeinnretningen i det fullstendig beskrevne utførelseseksempel som er vist på fig. 1-10, omfattet et første klemelement med form av en rulle som ble ført med av separatorbroen, et andre klemelement med form av et heftbelegg fast forbundet med den første rammedel (huset) og en fjæranordning som omfattet den fjær som trykket skoen mot heftbelegget, er her klemelementene utført bevegelsesmessig omvendt, slik at heftbelegget er anordnet på omkretsen av en valse 300 som drives til omløp via en tannstang 302 og et drev 304 som løper i kilende inngrep med valsen ved uttrekk av skyveren som danner den andre rammedel... Valsen har en omkrets som er lik drevets delesirkel, slik-r at valsen ruller mot det enkelte blad med en omløpshastighet som er lik uttrekkshastigheten for skyveren. Derved presses det enkelte blad mot bunnen 218 av den første rammedel som da er huset 12, og det enkelte blad holdes på plass i dette hus.

Innretningen ifølge fig. 112 - 11!4 viser en ytterligere utførelsesform av holdeinnretningen ifølge oppfinnelsen. Det enkelte blad 188 føres bak separatorbroen 20

i en arbeidsspalte mellom to valser 300, 306', av hvilke minst den ene valse drives på samme måte som beskr.evet i forbindelse med fig. 109 - 111. Den andre valse kan også- drives direkte av den første, eller den kan føres med vedi hjelpa av friksjon. Anleggstrykket oppstår ved at em av valsene-, fortrinnsvis den som ikke drives, er utført fjænemde og har aksen noe nærmere den andre valse enn egentlig, diameteren skulle tilsi. På fig. 114 er: vist tverrsnittet av en slik fjærende valse, og man ser hv/ordani i seg selv liiakkede meanderformede ringer strekker seg rundt valsens nav slik at det hele tiden er til-.strekkelig f jaeringsvei tilgjengelig.

Ifølge det ovenstående overtar her den andre valse 306 rollen for det skinneformet anordnede klemelement som befinner seg i den første rammedel og er vist på fig. 1-10 henholdsvis fig. 13 - 33, idet denne andre valse 306 ikke ligger dreibart lagret i den første, men i den andre rammedel som holdes mot stabelen. Fig. 115 viser en dreibar valse 300 i huset 12, som her er den andre rammedel, og denne valse 300 drives ved hjelp av en tannstang (ikke vist) som er anbragt i skyverskinnene 44 og et drev (heller ikke vist) som er kilt fast til valsen. Valsen drives til en omdreiningshastighet som langs omkretsen tilsvarer uttrekkshastigheten for skyveren. <p.>j denne måte gripes det adskilte bilde 188 bak separatorbroen 20, presse mot husets deksel 266, langs hvilket bildet glir og frigis til sist i skyverens ytterste endestilling. Underforstått benyttes som tilførselsinnretning en av de anordningene so-er vist på fig. 1-34 eller 51 - 91, uten at dette i dette tilfelle er inntegnet.

Fig. 116 - 120 viser de tiltak som kan gjøres for

å sikre en tilførsel også når stabelen inneholder blad med betydelig størrelsesforskjell i skiftbevegelsens retning.

"Fig. 116 viser i lengdesnitt situasjonen etter

en skiftsyklus. Et anslag på skyveren 14 har innrettet de bladkanter som ender mot separatorbroen 20, slik at de ender som rager ulikt ut av stabelen - dvs. på dennes motstående side - danner en konfigurasjon som er antydet på fig. 116.

Det tilfelle hvor et lengre blad ligger oppå et kortere er spesielt vist på fig. 117 og fig. 118 viser skjematisk hva som kunne skje hvis ikke det var sørget for en utjevning: Det nest underste blad legger seg da med sin fremstikkende kant over endekanten av det underste blad og ved påtrykk av separatorbroen 20 inntrer den i fig. 80 viste situasjon hvor skiftforløpet forstyrres ("dobbelbladskift"). For å unngå dette er anordnet organer som for det første innretter de bladkanter som ligger på den side av stabelen som vender mot separatorbroen, og for dette er anordnet en "dødgang" på separatorbroen 20 inntil den glir over fremspringet 68. Under denne "dødgangs-bevegelse" skjer altså ennå ingen fråskil- lelse. Samtidig støttes de endekanter av bladene som vender fra separatorbroen allerede langs denne lille distanse som tilsvarer "dødgangen", med støtte av en første kontaktflate 230. Blad som har dimensjon over nominell størrelse tvinges tilbake og fjærer vekk fra kontaktflaten 230, mens blad med understørrelse ligger fortsatt an mot denne flate. De blad som fjærer vekk oppfanges likevel av en andre kontaktflate 22 som er anordnet i en avstand, angitt med henvisningstallet 232, bak den første kontaktflate 230, og denne avstand tilsvarer den høyest tillatte lengdedifferanse mellom bladene. På fig. 120 er det korteste blad indikert med pilen 234, det lengste med pilen 236. Når separatorbroen har gjen-nomløpt "tomgangsdistansen", støttes altså de korteste blad av den første og de lengste blad av den andre kontaktflate, slik at de bladkanter som vender mot separatorbroen får en fordeling som tilsvarer det vist på fig. 134. en slik fordeling vil være tilstrekkelig selv om lengdeutjevningen til-synelatende ikke er perfekt, så fremt bladene ikke er ekstremt bøyelige og det dannes en situasjon som den vist på fig. 119.

På samme måte som tilførselsinnretningen og holdeinnretningen kan utføres på vidt forskjellig måte for å virke sammen med skilleinnretningen ifølge oppfinnelsen, kan også føringsinnretningen avvike fra den utførelse som er vist på fig. 1-10 henholdsvis fig. 13 - 33. Dette tydeliggjøres bedre på fig. 121 - 137.

I forbindelse med de hittil beskrevne utførelses-eksempler har føringsinnretningen og dennes ulike aspekter kun blitt omtalt periferisk. Spesielt for fotografiske bilder forefinnes det visse komplikasjoner. Da det blad eller bilde som skal fraskilles av og til kan være temmelig sterkt krummet, har det vist seg hensiktsmessig eller sogar uunn-gåelig å ivareta visse forsiktighetsregler ved konstruksjonen av føringsinnretningen. Således må det bilde som skal fraskilles på ny føres tilbake til den andre stabelside via en gjennomgangsspalte i skilleinnretningen, selv om en slik gjennomgangsspalte er langt mindre kritisk enn gjennomgangsspalten for fraskillelse. I prinsippet vil enhver konstruksjon som kan anvendes for tilførsel, også kunne benyttes for tilbakeføringen av det enkelte blad, når konstruksjonen til-passes dette formål. Vanligvis er det imidlertid tilstrekkelig at fotografier blir skjøvet på sin bakre kant, hvorved de også kan klemmes fast i spesielle tilfeller. I det etterfølgende vil noen utførelsesformer beskrives kort.

Når det gjelder den omtalte gjennomgangsspalte for tilbakeføringen, må det tas hensyn til at reststabelen ikke skal sperre denne spalte. Denne fase kan særlig forefinnes ved stabler med sterkt krummede fotografiske bilder.Ovenfor har med henvisning til fig. 1-8 blitt omtalt hvordan press-holderansatser kan anbringes i den første rammedel, men i stedet for slike kan man også anordne et element i den andre rammedel, hvilket element griper gjennom gjennomgangsspalten for tilbakeføring. Dette element trekkes så tilbake igjen etter avsluttet skiftsyklus.

Videre må det sørges for at gjennomgangsspalten sperres ved begynnelsen av skiftsyklusen slik at ikke et bilde kan trekkes av stabelen fra dennes begge sider. I forbindelse med fig. 1-8, ble det ovenfor omtalt at man for dette på den ene side kunne benytte ansatser i separatorbroen og som innbyrdes gikk i kamartet inngrep, og at dette også kunne anordnes i den første rammedel, men i stedet for en slik løsning kan man også eksempelvis anordne en styrt blokkeringsinnretning som springer frem fra separatorbroen.

Fig. 121 viser i skjematisk delvis lengdesnitt en utførelse som både holder nede reststabelen for innskyvning av det fraskilte blad såvel som at en blokkering skjer for returgjennomløpet under innledningen av skiftsyklusen.

En tynn, elastisk lamell 308 er anordnet i skilleinnretningen som her utgjøres av separatorbroen 20, og denne lamell griper dekslet for den første rammedel mellom pressholderens deler. Den frie ende av lamellen trykker derved på det blad i reststabelen 182 som ligger mot lamellen. Lamellen er forskyvbar et kort stykke i bevegelsesretningen for rammen og er støttet i den andre rammedel, slik at den ved begynnelsen av den neste skiftsyklus (mot venstre på fig.

3.4) kan svinge ut, likevel u<:>:en at gjennomgangsspalten 310 noen gang blokkeres, slik at det sist tilbakeførte blad fra pressholderen trykkes mot reststabelen før lamellen på ny føres inn.

Fig. 122 viser i skjematisk fremstilling et snitt

av de organer som foretrekkes: En fjær 32 holder den bakre bladkant foran et skyveanslag 52, .en fjær 80 støtter bladet omtrent på midten, og bak separatorbroen 20 holdes reststabelen 182 ved en høyde som er angitt<1,> ved pilen 312, idet pressholderen 81 virker på den. En pil 314 indikerer høyden av den kant av separatorbroen som overløpes av det enkelte blad og som står i kammende inngrep med pressholderen.

Fig. 123 viser skjematisk et delvis sideriss av en konstruksjon som forhindrer at et blad kan komme inn i spalten under fraskillingsfasen i skiftsyklusen ved gjennomløpet for returføringen av bladene. For å unngå en slik falsk bladinnføring tjener ribbene 40 som griper kammende inn i utsparinger i separatorbroen 20.

Alternativt er, som vist på fig.124, anordnet eperreledd 316 som springer ut fra separatorbroen og først frigir gjennomløpet (enten ved fjærvirkning ved kileformet anløp eller tvangsstyrt), når en bladkant fremkommer i løpet av returføringsfasen ("tilbakeslagsventilprinsipp").

De følgende figurer vedrører organer for sikring av selve bladtilbakeføringen. Som omtalt skyves fortrinnsvis det enkle blad gjennom gjennomgangsspalten og da med sin bakre kant mot et anslag. Når bladet er krummet og har en gitt krummingsradius som ligger tilnærmet vinkelrett på bevegelsesretningen, er det risiko for at bladet ikke blir skjøvet gjennom gjennomgangsspalten, men stukes og/eller glir av fra anslaget.

Ved f;'.ringsinnretningen er det da i prinsippet anordnet organer som holder det enkelte blad mest mulig sikkert foran det "skyvende" anslag og/eller organer som kan utjevne den eventuelle krumming av bildene eller i det minste redusere denne-.

Fig.125 viser i skjematisk lengdesnitt helt prinsipielt dette organ: En første bladfjær 32 klemmer det enkelte blad 183 foran det "skyvende" anslag 52, cg ytterligere bladfjærer 79, 80 trykker bladet mest mulig plant mot dekkveggen av huset 12 (fsrste rammedel), for å bringe den ledende kant av det enkelte blad mest mulig presist inn foran gjennomgangsspalten 3 LO. Sikkerheten for korrekt føring her er jo bedre desto lenger inne på det enkelte blad bladfjærene griper under bladenes returløp, fsr disse bladfjærer overløpes av separatorbroen 20 i skilleinnretningen. Den side av separatorbroen som vender mot det enkelte blad 133 er fortrinnsvis slik skrådd at en ledende og fra separatorbroen krummet kant av det enkelte blad kan "klatre opp" langs den skrånende separatorbro på grunn av dennes kilevirkning. Hvis derimot denne bladkant ved hjelp av andre organer føres tvangsmessig til returgjennomgang, kan den tilsvarende flate på separatorbroen faktisk være utført vinkelrett på bladets plan.

I stedet for en bladfjær 32 kan det benyttes andre organer for å forskyve den kant av det enkelte blad som vender fra separatorbroen og hvor forskyvningen skjer mot den andre side av huset. Dette er vist på fig. 39 : En kile 318 skyves av en fjær 320 under denne kant av bladet 188 og heves foran det skyvende anslag 52 under den første halvdel av ski ftsyklusen. Den andre bladkant heves så, etter passering av separatorbroen 20, av en bladfjær 79 før gjennomløpsspalten 310 for returføring. Mot enden av den andre fase av skiftsyklusen skyvar så separatorbroen kilen 318 tilbake. I stedet for en fjær 320 kunne kilen 318 også forskyves frem og tilbake ved hjelp av en kobling til den andre rammedel, særlig med faseforskyvning. I stedet for den forskyvbare kile kunne også inn- og utsvingbare skrå kileflater være anordnet, uten at virkemåten derved ville endres. Fig. 127 viser skjematisk opprisset av kilen 313 og fig. 128 viser situasjonen ved vendepunktet av skiftsyklusen. Fig. 129 viser i skjematisk sideriss en mekanisme som er anvendbar i stedet for fjæren 79 for løfting. En spiralfjær 324 med vinkelstående ben er svingbar om en tapp 322 som går gjennom spiralfjærens sirkulære del. Den ene av de vinkelstående ben griper utenfra på tvers under den angjeldende kant av det enkelte blad, mens det andre ben kan innta en andre stilling ved anlegg mot et anslag 326. Den andre arm fører derved den første vinkelstående arm 328 med seg og bevirker således en heving av bladkanten. En holdeinnretning 330 er antydet, denne innretning vil begrense ukontrollerte bevegelser 'av fjærmekanismen og holdeinnretningen 330 skal kunne omstilles for de to endestillinger (hvilestilling/vendepunkt) . Fig.130-132 viser en variant av heveanordningen anvendt som føringsinnretning. Separatorbroen 20 løper like før sin vendestilling mot en medbringerhake 332 på en bærer 334, på hvilke to spaker 336 er koblet ved hjelp av en innstøpt leddforbindelse 338. Ved forskyvningen av bærerne 334 løper knaster 340 utformet på undersiden av spakene mot anslag 342 langs en styrekurve slik at spakene heves. Ved tilbakeløpet støter separatorbroen først mot den nærmeste spak og trykker derved hele bæreren et lite stykke tilbake inntil spaken svinger over, den andre spak blir derimot fremdeles stående, da anslagene 342 for de to spaker har en større innbyrdes avstand enn de tilsvarende knaster.

Utførelsesformen som er vist på fig.. 133 oq 134 viser en versjon hvor holdeinnretningen for det enkelte bilde omfatter heftbelegg 26 i den første rammedel. Ved statisk oppladning kan, som beskrevet ovenfor, det enkelte blad heftes så fast til heftbelegget at det trengs betydelige krefter for å frigjøre bladet. Det enkelte blad må imidlertid føres til den del av rammedelen som vender fra heftbelegget. Av denne grunn er fjærer. 136 anordnet midt-veis mellom hver av de to heftbelegg. Den kant av det enkelte blad som vender mot separatorbroen 20 løftes av en spak 344 som holdes nede ved hjelp av styreflater 346 på enden av skyverskinnene 44, mens denne kant heves av fjærkraften (ikke vist på tegningen). Som vist på fig. 38 ses at spaken strekker seg over innretningens fulle bredde og spesielt griper den det enkelte blad direkte ved heftbelegget. Spakens aksel er angitt med henvisningstallet 348.

fig- 135-137 viser en ytterligere variant. På separatorbroen 20 er på begge sider av heftbelegget 26 anordnet en lamell 350 som griper fjærende i en tilsvarende utsparing ved heftbelegget. De to lameller 350 er forbundet med hverandre via en bro 352. Ved gjennomløp av det enkelte blad heves hver lamell fjærende og faller etter passering av den bakre bladkant på ny ned i utsparingen slik at når den angjeldende bladkant ved returen rives av fra heftbelegget og blir tvunget oppover langs kanten av separatorbroen, mens tilbakeføringen gjennom det andre gjennomløp nå sperres effektivt av lamellen.

Endelig er på den ene side på fig. 1 - lo, og på den andre side på fig. 13 - 34 fremstilt organer som muliggjør uttak av hele stabelen fra innsiden. På fig. 138 - 144 vises varianter og prinsipielt anderledes virkende organer for dette formål, og disse vil i det følgende beskrives nærmere.

Fig. 138 viser i delvis lengdesnitt en utførelses-form hvor skilleinnretningen etter valg kan sperres ved manuelt inngrep. Man antar nå at en skilleinnretning forefinnes i samsvar med fig. 35 og 36, men her er kun separatorbroen 20

inntegnet for skyveren. Trinnet 354 er ikke fast som på fig. 35 og 36, men forskyvbart i skyverens bevegelsesretning, hvorved en forskyvning for hånd kan skje via en fremstikkende knast i

husets bunn 218. Dette tilsvarer normaldriften og er antydet med heltrukne linjer på fig. 35. Hvis nå knasten føres mot høyre mot trinnet i en forskyvende bevegelse, så vil den kileformet utformede ende 356 gripe under det underste blad 108 i stabelen ved dettes kant som ligger mot denne ende 356, og kanten heves opp til trinnet 354 slik at gjennomgangsspalten under separatorbroen lukkes.

Uttaksfunksjonen for stabelen er også ved den ut-førelsesform som er vist på fig. 139 (i delvis lengdesnitt) manuelt styrbar. Man antar at grunnkonstruksjonen er utført som vist på fig. 39 ng 40>

Separatorbroen 20 har et gjennombrudd hvor en sperrekloss 158 er forskyvbart anordnet. I den stilling som er vist med heltrukket linje, er fremviserenheten koblet til stilling "veksling", hvorved sperreklossen 358 ved hjelp av fremspring 360 blir liggende i en tilsvarende åpning i gjennombruddet. Ved et trykk på et hode 87 som sitter fjærende på en anordnet fjær 362 og er forbundet med huset 12, lagres sperreklossen 358 i den stilling som er antydet med strekpunkterte linjer, idet den også her er låsbar med fremspring 360. Gjennomgangsspalten blokkerer følgelig og alle blad i stabelen kan føres ut. Når så sperreklossen 358 støter an mot et anslag 364 i husets bunn 318, føres den på

ny tilbake til sin hvilestilling og fremviseren kobles på ny tilbake til sin stilling "veksling".

Også på fig. 140 (delvis lengdesnitt), fig. 140 (delvis tverrsnitt) og fig. 142 (delvis oppriss) viser en manuell omkoblingsmulighet mellom "skift" og "stabeluttak".

I huset 12 befinner seg forskyvbar i lengderetningen en byggedel 85 utført i ett stykke, og dennes forskyvning skjer ved trykk på et hode 87, hvorved en skinne som er forbundet med dette hode 87 løper på ramper 89 og således hever hele byggedelen 85. For dette formål er det i huset anordnet et frirom 336 for hodet. Ved skinnens heving legger denne seg unnenfra mot den begrensende kant av separatorbroen 20 ved gjennomgangsspalten. Ved denne ende av skinnen finnes opprettstående neser 91 som - når separatorbroen med med-bringing av den totale stabel løper over nesene - kan fjære nedover. Skyves nå separatoren på ny inn, støter den mot nesene og forskyver dermed hele byggedelen 85 i sin utgangsstilling, hvorved også banen for separatoren frigis. Spalten for adskillelse av bladet åpnes så og skiftmekanismen i innretningen bringes på ny i sin stilling "skiftfunksjon".

Fig. 14 3 og 14 4 viser i delvis lengdesnitt henholdsvis i oppriss en ytterligere utførelsesform av et skille-system som er omskiftbart for stabeluttak. D.et antas nå at konstruksjonen i prinsipp er som vist på fig. 37 og 38. Det fremspring som er gitt henvisningstallet 68 på fig. 35 og som også finnes på fig. 37, er svært smalt og av denne grunn utført dobbelt. Den del 69 som begrenser gjennomgangsspalten og som er anordnet fjærende i separatorbroen 20,

har en utsparing som står

overfor den luke som dannes mellom de to trinn 68. I husets bunn 218 finnes et inntrykkbart, tilbakefjærende hode 87 som hever en blokkeringssko 368 som sperrer gjennomgangsspalten ved hjelp av en frontsidig ansats ved at den legger seg foran underkanten av separatorbroen, og med en bakover-vendende ansats 370 som griper bak separatorbroen. På begge sider av disse ansatser trykker bladfjærer 372 blokkeringsskoen 368 i retning mot husets bunn. Trykkes nå på hodet 87 slik at blokkeringsskoen bringes i medbringerforbinde Ise med separatorbroen hvorved skille funksjonen blokkeres og trekkes til skyveren, så føres blokkeringsskoen direkte med. Ved ny innskyvning trykker fjærene 372 skoen videre til frigitt stilling som dannes ved en støpt fordypning bak en rampe 374.

I de utførelsesformer som er omtalt så langt, må brukeren foreta et inngrep for å kunne utføre en uttaksfunk-sjon. Ifølge en annen utførelsesform er innretningen laget slik at den skyver som er uttrekkbar fra huset er den andre rammedel og således bringer med seg reststabelen ut av huset. Kun ett enkelt blad blir derved liggende igjen i huset. Tar nå brukeren ut reststabelen, som nå er frigitt, og skyver på ny skyveren inn, så kan skyveren igjen trekkes ut, hvorved det gjenværende blad føres ut av huset. Med andre ord virker skiftmekanismen forskriftsmessig først når innretningen inneholder minst to blad.

Claims

1. Innretning for syklisk omstabling av en stabel (182) rektangulære eller kvadratiske blad, særlig en stabel fotografiske bilder, med en første (12) og en andre rammedel (14), hvilke er bevegelige i forhold til hverandre parallelt med et hovedplan for stabelens blad, og med skilleorganer for å skille ett enkelt blad (188) fra den ene ende av stabelen (182) og deretter føre dette blad (188) tilbake til stabelen ved å føye det til denne i dennes andre ende ved rammedelenes bevegelse fra hverandre hhv. mot hverandre, og hvor skilleorganene omfatter: (a) en skilleinnretning (20, 68, 69, 28, 71) for å skille det enkelte blad (188) fra stabelen (182) , (b) en tilførselsinnretning (22) for tilførsel av blad til skilleinnretningen, (c) holdeinnretninger (32, 80) for å holde fast det enkelte blad (188) som skilles fra stabelen i den første rammedel (12),og den resterende del av stabelen, reststabelen, i den andre rammedel (14), og (d) en føringsinnretning (79) for å føre det fraskilte enkelte blad (188) til den andre, motsatte ende av reststabelen, og hvor skilleinnretningen omfatter: en separator (20, 69, 242, 250, 254) i den andre rammedel (14) og som har avgrensede flateavsnitt (386) foran sin ene endekant, innrettet for å holde reststabelen, og en bæreinnretning (26, 218, 238, 256, 264, 266) anordnet på den ene av rammedelene og innrettet for posisjonering av det enkelte blad (188) som fraskilles, KARAKTERISERT VED at det for dannelse av en gjennomgangsspalte for det enkelte blad (188) er anordnet avstandselementer (68, 246, 262) som holder separatorens endekant (254) og bæreinnretningen i en fast avstand fra hverandre, større enn tykkelsen av ett blad, men mindre enn tykkelsen av to sammenlagte blad.

2. Innretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at bæreinnretningen (44) er utformet på den andre rammedel (14).

3. Innretning ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at bæreinnretningen (44) bare over partier av det enkelte blad står i virksom forbindelse med dette.

4. Innretning ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at delene ligger symmetrisk i forhold til et midtplan som strekker sey i samme retning som rammedelenes bevegelsesretning i forhold til hverandre.

5. Innretning ifølge ett av kravene 2-4, KARAKTERISERT VED at den andre rammedel (14) har skyverskinner (44) som strekker seg i rammedelenes bevegelsesretning i forhold til hverandre, og at skyverskinnene tjener som bæreinnretning.

6. Innretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at bæreinnretningen (134, 26) er utformet på den første rammedel.

7. Innretning ifølge krav 6, KARAKTERISERT VED at bæreinnretningen (134, 26) bare over partier av det enkelte blads flate står i virksom forbindelse med dette.

8. Innretning ifølge krav 7, KARAKTERISERT VED at delene er symmetrisk anordnet i forhold til et midtplan som strekker seg i samme retning som rammedelenes bevegelsesretning i forhold til hverandre.

9. Innretning ifølge ett av kravene 6-8, KARAKTERISERT VED at bæreinnretningen er anordnet på bunnen (63) av den første rammedel.

10. Innretning ifølge ett av kravene 6-9, KARAKTERISERT VED at bæreinnretningen (134, 26) er innrettet for kontakt med avsnitt på den side av det enkelte blad som vender fra stabelen.

11. Innretning ifølge ett av kravene 6-10, KARAKTERISERT VED at bæreinnretningen (134, 26) er innrettet for kontakt langs de sider av det enkelte blad som strekker seg i samme retning som rammedelenes bevegelsesretning ved bevegelse i forhold til hverandre.

12. Innretning ifølge ett av kravene 6-11, KARAKTERISERT VED at bæreinnretningen er utformet som skinner (134) innsatt som separate byggeelementer i den første rammedel (12) .

13. Innretning ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at separatorens endekanter og bæreinnretningen kan forskyves i forhold til hverandre.

14. Innretning ifølge krav 13, KARAKTERISERT VED at [orskyvingsretningen har en komponent som står normalt på rammedelenes bevegelsesretning.

15. Innretning ifølge krav 14, KARAKTERISERT VED at den andre rammedel (14 på fig. 35) er forskyvbar i den første rammedel.

16. Innretning ifølge krav 14, KARAKTERISERT VED at separatoren (20 på fig. 43) kan forskyves i den andre rammedel.

17. Innretning ifølge krav 14, KARAKTERISERT VED at i det minste ett byggeelement (69) som omfatter endekanten er forskyvbart anordnet i separatoren (20).

13. Innretning ifølge krav 14, KARAKTERISERT VED at separatoren (250) er elastisk deformerbar.

19. Innretning ifølge ett av kravene 13-18, KARAKTERISERT VED at forskyvningen skjer rettlinjet.

20. Innretning ifølge ett av kravene 13 - 18, KARAKTERISERT VED at forskyvningen omfatter en dreiebevegelse.

2.1. Innretning ifølge, ett av kravene 13 - 20, KARAKTERISERT VED at separatorens endekant og bæreinnretningen er Cjærspent mot hverandre.

22. Innretning ifølge krav 15 og 21, KARAKTERISERT VED at den andre rammedel ligger an mot den første rammedel via bladfjærer (240).

23. Innretning ifølge krav 17 og 21, KARAKTERISERT VED at byggeelementet (69) støttes i separatoren ved hjelp av trådfjærer (71).

24. Innretning ifølge krav 17 og 21, KARAKTERISERT VED at byggeelementet (242) støtter seg i separatoren ved hjelp av trykkskruefjærer (71 på fig. 37).

25. Innretning ifølge ett av kravene 21 - 24, KARAKTERISERT VED at fjæren (71) utviser en fjærkraft som er større enn motkraften som utøves mot reststabelens flateavsnitt.

26. Innretning ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at avstandselementene (68, 246, 262) er anordnet nær gjennomgangsspalten.

27. Innretning ifølge krav 2 eller 6, KARAKTERISERT VED at avstandselementene (246, 262) er anordnet i den andre rammedel.

28. Innretning ifølge krav 27, KARAKTERISERT VED at avstandselementene (246) er anordnet sideveis i forhold til det enkelte blad, sett i forhold til rammedelenes bevegelsesretning .

29. Innretning ifølge krav 6, KARAKTERISERT VED at avstandselementene (68) er anordnet på/i den første rammedel.

30. Innretning ifølge krav 6, KARAKTERISERT VED at begge rammedeler (12, 14) har avstandselementer.

31. Innretning ifølge krav 6, KARAKTERISERT VED at avstandselementene (68) er anordnet foran den av det enkelte blads endekanter som først overløpes av separatorens endekant.

32. Innretning ifølge krav 31, KARAKTERISERT VED at bæreinnretningen (134, 26) og avstandselementene (68) kan legges forskjøvet i forhold til hverandre ved hjelp av et trinn.

33. Innretning ifølge krav 32, KARAKTERISERT VED at avstandselementene (68) som strekker seg ut fra trinnet er for-lenget parallelt med bæreinnretningen.

34. Innretning ifølge krav 32, KARAKTERISERT VED at separatorens endekanter blir liggende an mot avstandseele-mentenes forlengelse ved sammenskjøvne rammedeler.

35. Innretning ifølge ett av kravene 32 - 34, KARAKTERISERT VED at trinnet har en løpekile (140) .

36. Innretning ifølge krav 33 eller 34, KARAKTERISERT VED at forlengelsen omfatter en skrå rampe.

37. Innretning ifølge ett av kravene 31 - 36, KARAKTERISERT VED at avstandselementene er utformet på separat fremstilte skinner (134) innmontert i den første rammedel.

38. Innretning ifølge innretningen ifølge krav 32, KARAKTERISERT VED at tilførselsinnretningen omfatter en medbringer (22) som er anordnet i den første rammedel (12) og har en bestemt avstand fra trinnet, større enn den nominelle dimensjon av bladene i rammedelenes bevegelsesretning.

39. Innretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at separatoren (20) har en endevegg som ligger på tvers av rammedelenes bevegelsesretning og i den andre rammedel (14).

40. Innretning ifølge krav 39, KARAKTERISERT VED organer i separatoren (20) for tilførsel av blad til gjennomgangsspalten ved rammedelenes bevegelse fra hverandre.

41. Innretning ifølge krav 40, KARAKTERISERT VED at organene for tilførsel av blad er dannet av flateavsnitt (386) som holder reststabelen, og at organene er skrå slik at de utøver en kraft i retning mot gjennomgangsspalten mot de kanter av bladene som ligger an mot dem.

42. Innretning ifølge krav 41, KARAKTERISERT VED at flateavsnittene danner en spiss vinkel med det enkelte blad som fraskilles.

43. Innretning ifølge krav 41 eller 42, KARAKTERISERT VED at flateavsnittene danner forskjellige vinkler.

44. Innretning ifølge ett av kravene 41 - 43, KARAKTERISERT VED at flateavsnittene er oppdelt i en rekke delavsnitt som ligger forskjøvet i forhold til hverandre i rammedelenes bevegelsesretning.

45. Innretning ifølge krav 44, KARAKTERISERT VED at to delavsnitt er skilt av en delflate som går parallelt med det enkelte blads hovedplan.

46. Innretning ifølge krav 1 eller 39, KARAKTERISERT VED at de flateavsnitt (470 på fig. 84) som holder reststabelen i det minste delvis strekker seg normalt på rammedelenes bevegelsesretning.

47. Innretning ifølge krav 1 eller 39, KARAKTERISERT VED at separatorens endekanter bare er utformet langs separatorens (20) utstrekning.

48. Innretning ifølge krav 47, KARAKTERISERT VED at separatorens endekantavsnitt (69) er symmetrisk anordnet i forhold til et midtplan som strekker seg i rammedelenes bevegelsesretning .

49. Innretning ifølge krav 1 eller 39, KARAKTERISERT VED at separatorens endekanter avgrenses av snittlinjen mellom et flateavsnitt som holder reststabelen og en flate som hovedsakelig går parallelt med hovedplanet for det enkelte blad som fraskilles.

50. Innretning ifølge krav 49, KARAKTERISERT VED at den flate som går parallelt med det enkelte blad som fraskilles går over i en rampe på motsatt side i forhold til snittlinjen.

51. Innretning ifølge krav 35 og 50, KARAKTERISERT VED at rampen er slik anordnet at den glir opp på løpekilen (140).

52. Innretning ifølge krav 1 eller 39, KARAKTERISERT VED at separatoren består av flere enkeltelementer (20, 69, 71) .

53. Innretning ifølge krav 52, KARAKTERISERT VED at separatorens enkeltelementer er anordnet forskyvbare i forhold til hverandre.

54. Innretning ifølge krav 53, KARAKTERISERT VED at en separatorbro omfatter rette føringsinnretninger for minst én sko (69) på separatorens endekant.

55. Innretning ifølge krav 41 og 54, KARAKTERISERT VED at de rette føringsinnretninger strekker seg hovedsakelig parallelt med de skrå flateavsnitt.

56. Innretning ifølge krav 54 eller 55, KARAKTERISERT VED at skoen (69) er anordnet forskyvbar mellom definerte endestillinger.

57. Innretning ifølge krav 53, KARAKTERISERT VED at enkeltelementene (20, 69) er anordnet svingebevegelige i forhold til hverandre.

58. Innretning ifølge krav 53, KARAKTERISERT VED at et av enkeltelementene (69) støtter seg mot et annet (20) via en fjær (71).

59. Innretning ifølge ett av kravene 52 - 58, KARAKTERISERT VED at flere enkeltelementer omfatter flateavsnitt for å holde reststabelen.

60. Innretning ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at avstanden mellom separatorens endekanter og bæreinnretningen (134, 26) holdes hovedsakelig den samme over det vesentlige av rammedelenes (12, 14) bevegelsesomfang for bevegelsen i forholdet til hverandre.

61. Innretning ifølge ett av kravene 1-59, KARAKTERISERT VED at avstanden mellom separatorens endekanter og bæreinnretningen reduseres med tykkelsen av ett enkelt blad (188) når separatorens endekanter har passert den ledende tverrkant på det fraskilte enkeltblad.

62. Innretning ifølge ett av kravene 1-59, KARAKTERISERT VED at avstanden mellom separatorens endekanter og bæreinnretningen (174, 26) reduseres en bestemt verdi når separatorens endekanter har passert den ledende tverrkant på det enkelte fraskilte blad.

63. Innretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at enkeltbladholdeinnretningen omfatter i det minste ett strim-melformet heftbelegg (26) med utstrekning parallelt med rammedelenes bevegelsesretning, og at ruller (28) i den andre rammedel (14) er innrettet for å presse det enkelte fraskilte blad mot heftbelegget.

64. Innretning ifølge krav 63, KARAKTERISERT VED at heftbelegget (26) samtidig inngår som en del av bæreinnretningen (134, 26) .

65. Innretning ifølge krav 63 eller 64, KARAKTERISERT VED at rullene (28) er anordnet på separatoren.

66. Innretning ifølge krav 65, KARAKTERISERT VED at hver rull er opplagret i en sko (69) i separatorens endekant.

67. Innretning ifølge krav 66, KARAKTERISERT VED at rullen stikker frem fra skoen (69) over endekanten, en høyde mindre enn tykkelsen av ett blad.

68. Innretning ifølge krav 67 og 34, KARAKTERISERT VED at avstandselementenes forlengelse omfatter en utsparing på rullen.

69. Innretning ifølge ett av kravene 63 - 68, KARAKTERISERT VED at rullen (28) er fjærspent mot det enkelte blad (188) som fraskilles.

70. Innretning ifølge krav 69 og 21, KARAKTERISERT VED at én og samme fjær er anordnet for press mot endekanten og rullen (28).

71. Innretning ifølge ett av kravene 63 - 70, KARAKTERISERT VED at rullen (28) er anordnet forskjøvet en bestemt verdi i forhold til separatorens endekant, og at forskyvningen er motsatt uttrekksretningen for den andre rammedel (14) i forhold til den første.

72. Innretning ifølge ett av kravene 63 - 71, KARAKTERISERT VED et par ruller (28) og strimmelformede heftbelegg (26) .

73. Innretning ifølge ett av kravene 63 - 72, KARAKTERISERT VED at anordningen med heftbelegg og ruller er symmetrisk i forhold til et midtplan som går parallelt med rammedelenes bevegelsesretning.

74. Innretning ifølge ett av kravene 63 - 73, KARAKTERISERT VED at rullene ligger forskjøvet i forhold til separatorens endekant og i en retning på tvers av rammedelenes bevegelsesretning.

75. Innretning ifølge krav 69, KARAKTERISERT VED at rullen (28) ved sammenskjøvne rammedeler (12, 14) avlastes fra f jaer spenningen.

76. Innretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at det først dannes gjennomgangsspalter for det enkelte blad (188) som skal skilles fra reststabelen, etter en bestemt delbevegelse av rammedelenes bevegelse fra hverandre.

77. Innretning ifølge krav 76 og 32, KARAKTERISERT VED at gjennomgangsspalten dannes ved at separatorens endekant glir opp på trinnet.

78. Innretning ifølge krav 76 eller 77. KARAKTERISERT VED at delbevegelsen tilsvarer forlengelsen av flateavsnittene som holder reststabelen, frem til et hovedplan for det enkelte blad som fraskilles.

79. Innretning ifølge krav 1 eller ett av kravene 76 - 78, KARAKTERISERT VED organer for å sperre innføringen av det enkelte blad (188) i gjennomgangsspalten, før separatorens endekant flukter med bæreinnretningen.

80. Innretning ifølge krav 79, KARAKTERISERT VED at sperreorganene omfatter blokkeringselementer som separatorens endekant glir over ved starten av rammedelenes bevegelse i forhold til hverandre.

81. Innretning ifølge krav 80, KARAKTERISERT VED at blokkeringselementene er utformet i ett med avstandselementene.

82. Innretning ifølge krav 81, KARAKTERISERT VED at blokkeringselementene støttes i/mot den første rammedel.

83. Innretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at avstandselementene rager inn i separatorens endekant ved sammen-skjøvne rammedeler.

84. Innretning ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at den første rammedel (12) er et hus med et betraktningsvindu (65), fra hvilket hus den andre rammedel (14), utformet som et skyver, kan trekkes ut fra en indre endestilling til en ytre endestilling.

85. Innretning ifølge krav 84, KARAKTERISERT VED at separatoren (20) danner en indre tverrvegg i den andre rammedel (20) .

86. Innretning ifølge krav 84 eller 85, KARAKTERISERT VED at gjennomgangsspalten dannes nær husets bunn (63) på motsatt side av dettes betraktningsvindu (65).

87. Innretning ifølge ett av kravene 84 - 86, KARAKTERISERT VED at bæreinnretningen (134, 26) danner en del ' av husets bunn (63) på motsatt side av dette betraktningsvindu (65).

88. Innretning ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED en manuelt betjenbar innretning (87, 146) for sperring av skilleinnretningen slik at hele stabelen kan forskyves ved hjelp av den andre rammedel (14) i forhold til den første (12) , fortrinnsvis i en posisjon hvor stabelen kan tas ut.