NO169682B - Anordning for visning av de enkelte blad i en bladstabel,saerlig en fotobetraktningsveksler - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår en anordning for visning av de enkelte blad i en bladstabel, særlig en anordning i form av en såkalt fotobetraktningsveksler. Utgangspunktet for en oppfinnelse er en slik anordning som omfatter de elementer som fremgår av innledningen i det etterfølgende patentkrav 1.

En anordning av denne art og i form av et apparat beregnet til å veksle om papir- og kartongbilder,. diapositiver, reklametekster e.l., er kjent fra DT-PS 873 908. Dette apparat er imidlertid ikke egnet for pålitelig omveksling av forholdsvis tynne blad, hvilke dessuten også har forholdsvis store dimensjonstoleranser, såsom f.eks. vanlige fotos.

US-PS 3 377 727 og 3 783 54 0 angir også anordninger for syklisk omstabling av blader som ligger stablet i en bladstabel. Et enkelt blad tas fra den ene ende av en slik stabel gjennom

en første sliss eller spalte ved uttrekking av en skyver, hvoretter samme blad føres tilbake til stabelens andre ende ved den påfølgende innskyving av skyveren. På denne måte vil et nytt blad komme til syne øverst i stabelen, idet dette øverste blad kan betraktes gjennom et gjennomsiktig deksel eller betraktningsvindu. For å skille ett og ett blad fra stabelens øverste ende holdes stabelens øvrige blad låst fast av en vegg i et element som avgrenser en uttaksliss og har utstrekning normalt på stabelbladenes hovedplan. Ulempen her ligger i at det fraskilte blad ved uttaket kan komme til å støte mot den vertikal-stående vegg og kanten og bli deformert.

De vanskeligheter som oppstår når man vil skaffe til

veie en fotobetraktningsveksler av den til å begynne med nevnte art, hvilken funkjonerer pålitelig, er mest mulig enkelt opp-bygget og kan fremstilles til en rimelig pris, gir seg først og fremst ut av den kjennsgjerning at fotos som avvekslende skal frigis for betraktning i en slik fotobetraktningsveksler, til tross for deres ensartede format i mange henseende er forskjellige, alt etter fra hvilken produsent papiret og kjemi-kaliene for fremkallingen leveres og alt etter ved hvilken kopieringsanstalt de ferdige bilder blir fremstilt av disse materialer.

De fra kopieringsanstalten leverte fotos har ikke bare forskjellige bildeformater, hvorav sluttformatene på 9 x 9 cm (nøyaktigere 8,9 x 8,9 cm), 9 x 11,5 cm samt 9 x 11,7 og

9 x 13 cm er de mest anvendte, men innenfor disse nominelle

sluttformater foreligger forholdsvis store dimensjonstoleranser som kan beløpe seg helt opp til 5 mm og bl.a. skriver seg fra at fotografiene er bragt til sluttformatet på de forskjelligste måter, f.eks. ved utstansning, tilskjæring, avskjæring fra papirruller osv. Videre kan tykkelsen av fotografiene alt etter fabrikat variere forholdsvis sterkt. Den nominelle tykkelse av fotografier er vanligvis mellom 0,25 og 0,3 mm, men det kan • også forekomme større og mindre tykkelser. Dessuten kan fotografiene ha rettvinklede eller runde hjørner og bildekantene kan alt etter arten som bildet er bragt til sluttformat på, være forskjellig utformet og de kan eventuelt ha grader etter tilskjærin-gen .

Endelig kan de forskjellige fotografier være forskjellig sterkt buet og i forskjellige retninger, fordi de såkalte fotopapirer i virkeligheten ikke består av papir men av en som papir utseende kunststoffbærer, på hvilken befinner seg et stort antall forskjellige kjemikalieskikt som er innleiret hhv. lagret i gelatin. Gelatinet er et naturprodukt og derfor m.h.t. egenskaper underkastet meget sterke svingninger. Særlig er gelatin forholdsvis sterkt hygroskopisk, mens kunststoffbæreren er betydelig mindre hygroskopisk, slik at alt etter luftfuktigheten fremkommer forskjellig sterke spenninger mellom kunststoffbæreren og gelatinskiktene, hvilke fører til de forskjelligste bøyninger og vridninger av fotografiene. Disse bøyninger blir dessuten også påvirket av de nevnte kjemikalieskikt som er innleiret i gelatinet og som består i det minste av et lysbeskyttelsesskikt, et filterskikt, et fikseringsskikt, et beskyttelsesskikt og tre fargeskikt samt eventuelt ytterligere skikt, hvilket igjen er avhengig av hvilken produsent som leverer fotopapirene og hvilke spesielle kjemiske prosesser som ligger til grunn for deres fremstilling .

Når man i denne sammenheng betenker at det gis minst fem store fotopapirprodusenter, nemlig firmaene Kodak, Agfa, Fuji,

3M og Sakura, som respektive fremstiller andre fotopapirer, og at det gis et utall av kopieringsanstalter som behandler fotografiene med de forskjelligste apparater, særlig bringer dem til sluttformat, vil det være klart at hovedproblemet ved an-

skaffelsen av en pålitelig funksjonerende fotobetraktningsveksler består i at den i virkeligheten må kunne virke med de forskjelligste fotografier selv om disse nominelt har samme format. En slik

fotobetraktningsveksler må altså oppfylle kravet om å funksjonere like pålitelig ved alle disse forskjellige fotografier. Særlig . må den oppfylle følgende kravfi det minste endel av disse : (1) De forskjelligste fotografier i en stabel av fotografier må til tross for sin forskjelligartethet kunne skilles fra hverandre med den samme pålitelighet.

(2) Transporten av de forskjellige fotografier bort

fra stabelen må til tross for deres forskjelligartethet funksjonere med den samme sikkerhet.

(3) Gjeninnføring av et adskilt fotografi til den annen endeside av stabelen (øvre eller nedre stabelside) må foregå driftssikkert. (4) Fotografiene må trykkes mot en betraktningsskive for at de skal kunne betraktes plant. (5) Under betraktningen av et fotografi i betraktningsveksleren og under betjeningen av denne veksler må ikke noe fotografi falle ut og nærmere bestemt uavhengig av i hvilken stilling betraktningsveksleren holdes og betjenes. (6) Betjeningen av fotobetraktningsveksleren' bør være mulig i en hvilken som helst stilling, f.eks. også hvis betrakt-eren ligger på ryggen. (7.) Fotografiene må kunne fylles inn i f otobetraktnings-veksleren enkeltvis eller som en stabel eller kunne tas ut av denne. (8) Fotobetraktningsveksleren må funksjonere i en hvilken som helst tilstand av fylling, altså f.eks. både når den er helt fylt med f.eks. 25 fotografier, såvel som når denne samme fotobetraktningsveksler bare inneholder to eller tre bilder. (9) Fotobetraktningsveksleren må være "idiotsikker" når det gjelder betjeningen, særlig må ikke fotografiene bli skadet ved bare delvis betjening av mekanismen i veksleren, bli trykket sammen eller støtt, oppklort eller på annen måte tilstands-

skadet.

(10) Fotografiene skal hvis ønsket også kunne betraktes vedvarende, hvortil det er påkrevet å kunne stille dem opp eller henge dem opp ved hjelp av fotobetraktningsveksleren.

(11) Fotobetraktningsveksleren skal kunne stables i

en ordentlig hhv. egnet form.

(12) Fotobetraktningsveksleren må være "lommeegnet", slik at det altså er mulig å stikke fotografiene sammen med fotobetraktningsveksleren i lommen, helst i en dresslomme eller håndveske, og for dette formål skal fotobetraktningsveksleren være mest mulig flat, avrundet ved hjørnene og være utformet berøringsvennlig. (13) Dessuten skal det kreves en enkel og prisgunstig produserbarhet av fotobetraktningsveksleren og nærmere bestemtbør den kunne fremstilles mest mulig automatisk og likeledes mon-teres på denne måte. Dens deler må være egnet for sprøytestøp-ing, slik at de kan støpes ved sprøyting av kunststoff. (14) Vekslingsmekanismen må funksjonere såvidt pålitelig at den alltid tar ut nøyaktig ett fotografi og fører dette inne i stabelen igjen, altså aldri ved riktig og fullstendig betjening veksler to fotografier samtidig eller sogar ikke noe fotografi. (15) Fotografiene må være beskyttet ved hjelp av fotobetraktningsveksleren overfor fingerberøring samt støv. (16) Det må forlanges at fotobetraktningsveksleren er kompakt, altså bare har et lite plassbehov og at en stor del av dens volum, helstden overveiende del av dette volum, kan fylles opp av selve fotografiene. (17) Av de respektive fremviste fotografier skal helst hele bildeflaten være synlig, altså lite eller ikke noe av bildeflaten være dekket. (18) Muligheten for en teksting for det formål å angi innholdet, bør være tilstede. (19) Fyllingen av fotografier i betraktningsveksleren må også være maskinelt mulig, særlig med automater for på-fyllingen av fotografier, lukkingen av fotobetraktnings-vaksleren og en funksjonskontroll. (20) Fotobetraktningsvekslerens mekanisme bør mulig-gjøre forskjellige former for utførelse, idet det i én ut-førelse bør være mulig å ta ut fotografiene øverst i stabelen og legge dem inn igjen nederst, mens det i en annen utførelse om-vendt bør være mulig å ta ut fotografiene nederst i stabelen og legge dem inn igjen øverst. Eventuelt bør det foreligge en mekanisme hvormed det er mulig å ta ut et fotografi inne i stabelen.

De samme krav som er ført opp ovenfor og som gjelder betraktningsvekslere for fotografier i papir- eller kartong-utførelse, bør fortrinnsvis også kunne gjelde andre plate-formede gjenstander som i det følgende for enkelthets skyld kan kalles "blad", f.eks. kort med matoppskrifter, orienterings-kort for skiløyper, turveier e.l., og kartotekkort for små-kartotek, for bare å nevne noen eksempler. Ut over dette passer de ovenfor nevnte krav i det minste delvis også for vekslere for kort som ikke har synlige nedtegnelser. Således er det f.eks. tenkelig at med en veksler av den til å begynne med nevnte art, kan magnetkort, på hvilke befinner seg sproglek-sjoner, avvekslende bringes foran en enkel, f.eks. batteri-drevet magnethode-avtastningsmekanisme som eventuelt kan være fast montert på vekslingsmekanismen.

Følgelig angår oppfinnelsen ikke utelukkende en foto-betrankningsveksler, selv om den foretrekkes anvendt for fotografier, men den angår generelt en anordning for visning av de enkelte blad i en bladstabel. Nærmere bestemt er oppfinnelsens siktemål en anordning av denne art, hvormed i det minste noen, fortrinnsvis imidlertid alle de foran stående krav opp-fylles og ulempene ved den ovenfor nevnte teknikkens stand overvinnes.

Den med oppfinnelsen frembragte anordning som er bygget opp på den til å begynne med nevnte måte, utmerker seg ifølge oppfinnelsen ved de trekk som fremgår av karakteristikken til krav 1.

For å bøte på de ulempene som er angitt innledningsvis

for de kjente konstruksjoner som er beskrevet i US 3 377 727 og 3 783 540 sørges altså for at stabelens bladkantanleggsflater står på skrå i forhold til hovedplanet for de enkelte plan i stabelen og altså også i forhold tilmottrykkflaten, hvorved stabelen forskyves sideveis til trapesform og slik at kanten av det øverste blad som skal skilles fra stabelen kommer til å gli oppover langs en skrå flate og lettere føres opp fra det underliggende blad i stabelen. Skrådeformeringen av stabelen gir også anledning til lettere oppløfting av det øverste blad med en hake eller liknende.

Ved denne utformning oppnås spesielt en sikker fraskil-lelse av et respektive enkelt blad fra bladstabelen uten at der består noen fare for at enten overhodet ikke noe blad skilles fra stabelen eller flere blader skilles samtidig fra. stabelen. Denne innretning funksjonerer særlig også da pålitelig når

bladene har forholdsvis store flatedimensjoner og tykkelses-toleranser.

Den bladmottrykkflate .. som trykker bladstabelen mot husets betraktningsvindu i form av en klar plate eller et gjennomsiktig lokk kan være anordnet i husets bunn eller i det vesentlige dannes av denne, mens anleggsflaten som bladstabelen blir trykket opp mot kan være selve det gjennomsiktige lokk eller være anordnet på innersiden av dette.

Bladmottrykkflaten kan være på oversiden av en mottrykkplate som holder bladstabelen fjærspent mot den overligg-ende anleggsflate.

En særlig plassparende og kjent konstruksjon fremkommer hvis det til å trykke mottrykkplaten oppover er anordnet en konisk spiralfjær på platens underside og som vender bort fra bladstabelen, fordi en slik spiralfjær kan trykkes sammen helt, hvorved den bare får høyden av én fjærvinding. Andre kjente måter kan være å la motanleggsflaten være overflaten av én, to eller flere ruller hhv. valser, særlig gummiruller hhv. gummi-valser.

For halv- eller helautomatisk gjeninnføring av et ut-

tatt blad er anordningen ifølge oppfinnelsen slik utformet at det er anordnet en skyver som er bevegelig vinkelrett i forhold

til en uttakssliss så meget at den opptar det fraskilte blad fullstendig. I detalj er skyveren lagret og ført for sin frem-

og tilbakegående bevegelse på bladstabelens holdeanordning eller på et av denne dannet eller på dette anbragt hus.

Skyveren har en ramme som strekker seg langs de i skyverens bevegelsesretning forløpende sidekanter av bladstabelen.

For det formål å sette inn og ta ut bladstabelen kan an motbladkantanleggsflate være anordnet på en dreibar konstruk-sjonsdel, fortrinnsvis en i det vesentlige kileformet byggedel, som er svingbar om en i forhold til bladkanten parallell akse og hvis flate motsatt motbladkantanleggsflaten fortrinnsvis danner en sidevegg i anordningens hus. Uttaket av bladstabelen blir lettere hvis den kileformede byggedel har en eller flere deler som i normalstillingen av denne byggedel griper over det tilstøtende kantområde av bladstabelen.

På skyveren er der i området for sidekantene av det uttatte blad fjærer, særlig bladfjærer som strekker seg i skyverens bevegelsesretning og som trykker det fraskilte blad gjennom uttaksslissen.

Det kan på skyveren være anordnet en griper som tar med seg det på uttaksslissens side foreliggende andreiblad i bladstabelen. Griperen kan være utformet på forskjellig måte, f.eks. ha en sugeanordning som er tilkoblet en ved hjelp av skyverens bevegelse betjenbar og styrbar vakuumpumpe. En særlig, enkel konstruksjon fremkommer imidlertid når griperen er utformet som et fremspring som trer i inngrep med den i området for motbladkantanleggsflaten foreliggende bakre kant av endebladet i stabelen på uttaksslissens side.

Til forsortering hhv. forhåndsadskillelse av det blad

som skal føres med, fra det underliggende blad,har motblad-kantanleggsf laten i området for bakkanten av ehdebladet på uttaksslissens side to trinn- eller trappelignende avsatser.,

med en trinnhøyde som er noe større enn tykkelsen av et blad.

De trappelignende avsatser kan være anordnet på den ovenfor nevnte, dreibare, særlig kileformede byggedel.

Anordningens skyver kan være slik utformet at husets

i det minste delvis gjennomsiktige lokk eller deksel samtidig bare kan trekkes ut parallelt med bladenes hovedplan så langt

at det i sin lengst uttrukne stilling fortsatt forblir i huset, idet det er anordnet en eller flere deler som griper over den tilstøtende kant av bladstabelen evt. over dens to motstående kanter.

Delen eller delene sikrer bladstabelen på den ene side mot å falle ut når skyveren er trukket maksimalt ut og husets åpning er vendt nedover, hvilket f.eks. kan være tilfelle når bladene, såsom fotografier, betraktes av en person som ligger på ryggen.

I disse tilfeller fremkommer vanskeligheter på grunn av de deler som griper over, med å ta bladstabelen ut av huset eller å legge en bladstabel inn i et tomt hus, også når skyveren er trukket så langt som mulig ut av huset.

Det skal her henvises til at oppfinnelsen ikke bare er anvendelig ved en anordning som angitt ovenfor, men tvert imot i prinsippet kan brukes som en generelt anvendelig anordning for enkeltvis visning av blader i en bladstabel.

I prinsippet kan oppfinnelsen sogar med fordel til-ordnes alle anordninger som holder en bladstabel eller et enkelt blad mot to motstående flater ved hjelp av overgripende elementer såsom fremspring, kanter eller liknende, hvorav det ene element er stasjonært, mens det andre ifølge oppfinnelsen er anbragt på en skyver som kan gå under benevnelsen tilleggskyver.

Virkemåten for oppfinnelsens anordning skal nå gjennom-gås, og det vises til de tilhørende figurer, hvor fig. la viser-en perspektivfremstilling av en utførelse av en fotobetraktningsveksler, fig. lb og lc viser en alternativ utførelse som muliggjør en gjeninnføring av et uttatt blad uten behov for de bladfjærer som er vist på fig. la, fig. 2a viser et lengdesnitt av en annen utførelse ifølge

oppfinnelsen og som muliggjør en helautomatisk uttagning og gjeninnføring av et blad, fig. 2b er et perspektivriss av ut-førelsen på fig. 2a sett skrått ovenfra og delvis i snitt, fig. 2c er et sammenlignet med fig. 2a i større målestokk vist riss av en dreibar, kileformet byggedel for anordningen på fig. 2a og 2b, fig. 2d er en fremstilling i større målestokk av en griper

for anordningen på fig. 2a og 2b, fig. 2e er et snitt av en modifisert utførelse av det på skyveren foreliggende deksel for huset i anordningen på fig. 2a og 2b, fig. 2f er et perspektiv delvis i snitt og i større målestokk i forhold til fig. 2a og som viser et delriss av den der fremstilte anordning, fig. 2g er et perspektivriss av et av tråd fremstilt mottrykkelement som kan erstatte tilsvarende elementer i anordningen vist på fig. 2a,

fig. 3a og 3b er delvis skjematiske riss av nok et eksempel på

en utførelse av oppfinnelsen, hvor adskillelsen av det respektive blad som skal tas ut, foregår ved hjelp av en sugeanordning, idet fig. 3a er en perspektivisk, delvis i snitt vist fremstilling og fig. 3b er et skjematisk lengdesnitt, fig. 4a viser et lengdesnitt av en skyver som har en sperreanordning,

idet en del av huset er synlig, som kan oppta en. bladstabel og hvor sperreanordningen befinner seg i den stilling hvori den hindrer en uttrekning av skyveren fra huset, fig. 4b er et planriss av skyveren med sperreanordningen og på en del av huset sett ovenfra, uten bladstabel, idet skyveren befinner seg i den stilling som er vist på fig. 4a, fig. 4c er et planriss av skyveren og en del av huset sett nedenfra og nærmere bestemt likeledes i skyverens sperrede stilling, fig. 4d er et snitt i likhet,med fig.4a, hvor imidlertid skyveren er trukket ut av huset nesten så langt som overhodet mulig, og fig. 4e er et planriss tilsvarende fig. 4b, hvor skyveren har den stilling som er vist på fig. 4d,

fig. 5a - 5c viser forskjellige stillinger av et bevegelig medbringerelement, ved hjelp av hvilket det Øverste blad i en bladstabel tas med i den første fase utelukkende ved hjelp av et bindende element og i de andre faser ved hjelp av en hake, og fig. 6a og 6b er en utførelse som lar seg særlig godt fremstille i ett stykke, og nærmere bestemt viser fig. 6a et lengdesnitt

av denne anordning med oppsvingt deksel og fig. 6b et planriss av anordningen.

På fig. la er vist en første utførelse av anordningen, hvor der er anordnet en skyver 39 som kan trekkes nesten helt

'ut av huset 40 (bortsett fra et kort stykke) og som på begge sider har respektive en bladfjær 41 som trykker det uttredende blad oppover mot anleggsflater på skyveren.

Fordelen ved denne utførelse består i at man ved ny inn-føring av det uttatte blad ikke behøver å "sikte", slik at altså gjeninnføringsstillingen av dette blad er sikret og foregår halvautomatisk.

På fig. 1b og 1c er vist en annen utførelse som gjør fjærene 41 overflødige. Her er det. ved den ende av skyveren som befinner seg bakerst i skyverens uttrekksretning, anordnet en kamlignende forhøyning 39a i skyverbunnen,tilnærmet ved 3 9b på fig. 1a , og den del som bladkantanleggsflaten 11 befinner seg på og som her er betegnet med 39c, samt f.eks. er trekantet i tverrsnitt, men også kan ha et annet tverrsnitt, er dreibar om en aksel 39d i pilens 3 9e. retning og nærmere bestemt mOt den elastiske kraft av en fjær, f.eks. en torsjonsfjær. Delen 39c kan kalles dreiekile.

Når de kamformede forhøyninger 3 9a støter mot den på fig. 1b nedre kant av dreiekilen 39c ved gjeninnføring, dreier de kilen i. retning av pilen 39e, hvorved bladet 39f som skal føres inn, avbøyes oppover langs den mot dette vendende flate av dreiekilen (se fig. lc) og blir skjøvet inn i den her ikke viste innføringssliss 16 ved ytterligere innskyvning av skyveren 39 i huset. Som man vil se, er det til en viss grad anordnet en "pens" som består av dreiekilen 39c og den kamformede forhøyning 3 9a.

På fig. 2a - 2f er vist en ytterligere form for ut-førelse av oppfinnelsen, ved hjelp av hvilken den hel-automatiske uttagning av bladene fra bladstabelen og deres gjeninnføring i bladstabelen er mulig, idet man bare trekker ut en skyver 43 av huset 42 og skyver den inn i huset igjen.

Skyveren 43 er bevegelig så langt loddrett på en ved denne utførelse oppe anordnet uttakssliss 10 at den opptar det respektive ut av sistnevnte kommende blad 44 fullstendig på dertil anordnede transportflater 45, over hvilke det igjen skyves inn i innføringsslissen 16. Imidlertid er skyveren sikret mot hel uttrekning av huset ved hjelp av tilsvarende anslag.

Under sin bevegelse frem og tilbake er skyveren 43 ført i huset 42, for hvilket formål den har en. ramme 46 med skyverdeler 47 som strekker seg i skyverens bevegelsesretning og som er,glideforskyvbare i tilsvarende utsparinger 48 i husets 42 innervegger og/eller bunn. Skyveren kan på mange forskjellige måter være ført i huset og også være utformet på forskjellige måter,f.eks. være teleskopisk uttrekkbar.

Skyveren 43 er fortrinnsvis delvis ført langs anleggsflater på føringsdelene, slik at det utførte blad er sikret mot å falle ut sideveis fra skyveren.

Ved eksemplet på utførelse vist på fig. 2a - 2g omfatter skyveren 43 dessuten også et hovedsakelig gjennomsiktig deksel 49 på huset, idet dekselet kan omfatte en klar plate 50 som er festet i en "ramme 51 (se fig. 2f). For at bladene i uttrukket tilstand av skyveren, hvori de praktisk ligger åpent, ikke skal kunne falle ut, er skyveren bare så langt uttrekkbar i huset 42 at den utrekksmessig bakre kant av rammen 51 dekker over den tilsvarende kant av bladstabelen 1. Ved den annen ende av huset er anordnet tungeformede deler 52 som kan benevnes nedholdertunger og er innrettet for å gripe over det øverste blad med sitt kantområde og holde det nede med en anleggsflate, altså hindre det i å springe opp henholdsvis falle ut av huset 42 ved uttrukket skyver 43.

Skyveren 43 er på betjeningssiden nedentil forlenget i. retning av huset 42 ved hjelp av en flik 53. Denne flik rager ved innskjøvet skyver 43 en egnet lengde, f.eks. 10 - 14 mm, inn i husets bunn som på dette sted har en tilsvarende utsparing 54. Hensikten med fliken 53 består i å tjene som gripeflate.

For uttak av et blad og dets gjeninnføring er bladkantanleggsflaten 11 anordnet på en fast med huset 42 forbundet byggedel 55 som kan benevnes skillekile eller separator og som respektive begrenser en side av uttaksslissen 10 og innføringsslissen 16. Den andre side av uttaksslissen 10 dannes av innersiden av skyverdekselet 49,

og den andre side av innføringsslissen 16 blir helt eller delvis dannet av skyverdelene 47 som strekker seg i skyverens bevegelsesretning. Et skilleanslag dannes av. respektive en på sidene av skyveren anordnet fjær 56 (hvorav på fig. 2a bare en er synlig) og nærmere bestemt av deres i skyverens

uttrekksretning forreste bue 57. Disse fjærer som også betegnes nedholderfjærer, har videre den oppgave å overføre det gjennom uttaksslissen 10 fremkommende blad 44 til de på skyveren anordnede transportflater 45, over hvilke det skyves inn i innføringsslissen 16, hvis innføringsanslag 58 dannes av en eller flere fjærende tunger som er anordnet på en mottrykkplate 59, hvilken står under trykk fra en fjær 60 og dermed trykker bladstabelen 1 mot innersiden av skyverens deksel 49.

Utskyvningen av et blad gjennom uttaksslissen 10 foregår ved hjelp av en griper 61 som er anordnet ved den bakre ende av skyverens deksel 49 og hovedsakelig har form av en nese, hvortil slutter seg et griperhulrom 62 i skyverens uttrekksretning, som har den oppgave å muliggjøre en sikker innføring av den med griperen i inngrep kommende kant av bladet som skal tas ut under virkningen av mottrykkplaten 59. Griperhulrommet 62 kan f.eks. være en utsparing på ca. 3 mm bredde og 0,5 mm dybde. På denne måte blir griperkanten til en viss grad forlenget mot den "uskadelige" side, dvs. oppover, hvor det nest øverste bilde ikke kunne berøres.

Dette er fremfor alt en fordel når den med griperen i inngrep kommende kant av bladet er stuket i form av en skade, dvs. utvidet. Derved hindres en fortsatt beskadigelse av bladet.

Den sikre funksjon av dette system bygger på den vanlig forekommende kjennsgjerning at de som blad fortrinnsvis anvendte bilder på bildesidens kantområde av sine kanter har en spiss snittvinkel og på det motstående kantområde en stump snittvinkel.

Dreiekilen 63 er dreibar om akselen 64, slik at ned-holdertungen 52 fullstendig frigir bladstabelen 1 i området ved den på fig. 29 viste venstre kant når dreiekilen dreies ut av sin hvilestilling. På denne måte er det mulig å ta ut bladstabelen 1 fra huset 42 når skyveren 43 er trukket ut. Særlig blir derved muliggjort en enkel og automatisk gjennomførbar

..fylling av huset 42 med en bladstabel 1.

For at dreiekilen i sin normalstilling som er vist på

fig. 2a holdes sikkert, er der anordnet en sperreanordning. Denne dannes hovedsakelig av en på innersiden av husets bunn foreliggende plan flate 66 og av en på den motstående side av dreiekilen 63 foreliggende motplanflate 67, idet den plane flate 66

og motplanflaten 67 67 ligger elastisk an mot hverandre, hvilket f.eks. kan oppnås ved hjelp av egenelastisiteten i den på tilsvarende måte utformede bunn av huset. Motplanflaten 67 går i retning av husets ytterside over i en buet flate 6 8 hvis krumningsradius r tiltar opp til en radius r+Ar, hvorved r er lik avstanden fra dreieakselen 64 til den plane flate 66. På den annen side av dreiekilen slutter en nese 65 seg til den plane f late 67 som griper under den tilstøtende kant av bladstabelen 1 og ved dreining av dreiekilen 6 3 løfter bladstabelen ved kanten,fra dens normale stilling slik at den lettere kan tas ut.

Dreiekilen har ved den øvre ende to trappelignende avsatser 100 og 99, hvis høyde tilnærmet er lik bladtykkelsen. Disse trappelignende avsatser bevirker en forsortering i den for-stand at griperen 61 praktisk talt bare kan gripe kanten av det øverste blad og nærmere bestemt av følgende grunn: Når skyveren 4 3 etter uttak av et blad skyves inn igjen, i for å skyve inn igjen dette uttrukne blad gjennom innføringsslis- sen 10 nede, vil det samtidig skje det at det på skyveren 4 3 an-bragte deksel 49 ved hjelp av sin innerside utøver en friksjonskraft på det øverste blad i stabelen, hvilken kraft delvis over-føres til de underliggende blader. Denne friksjonskraft fører til > at det øverste blad som ved uttak av det foregående blad ved friksjon mot sistnevnte er blitt tatt med i retning av bladkantanleggsflaten 11, nå igjen skyves tilbake. Da det av mottrykkplaten 59 trykkes oppover, kan det bare skyves tilbake til første trappeavsats fordi det av denne hindres i en fortsatt bevegelse i . retning av motbladkantanleggsflaten 30. Derimot blir det nest øverste blad skjøvet tilbake videre frem til den annen trappelignende avsats 99 fordi det, i den utstrekning det overhodet kommer i berøring med den på fig. 2a og 2c nedre kant av den trappeformede avsats 100, kan gli bort over denne kant, fordi den er utført skrå eller avrundet.

Motbladkantanleggsflaten 30 er som det allerede fremgår av dens betegnelse motparten til bladkantanleggsflaten 11. Følgelig er begge disse flater 11 og 30 fortrinnsvis utformet komplementære til hverandre.

Denne forsortering funksjonerer også ved tilsvarende dimensjonstoleranser som bladene utsettes for og på grunn av hvilke det kan hende at det øverste blad er kortere eller lenger enn det nest øverste blad eller like langt som dette. Dette skal beskrives mer detaljert. (a) Når det øverste blad er kortere enn det nest øverste, kan det riktignok hende at den første trappeformede avsats 100 kommer i berøring med kanten av det nest øverste blad før det øverste blad er kommet dit. Da imidlertid den ved friksjonskraften mellom skyverdekslet 49 og det øverste blad overførte bevegelse er vesentlig større enn mellom det øverste blad og det nest øverste blad, blir sistnevnte endelig fortrengt av det øverste blad og skjøvet over den av-rundede kant av den første trappeformede avsats 100 lenger tilbake til den annen trappeformede avsats 99. (b) Når det øverste og det nest øverste blad er like lange, vil uttrekning av skyveren under uttaket av det foregående blad føre til at den på fig. 2a baker-ste kant av det øverste blad ved begynnelsen av den nye innskyvning av skyveren blir liggende lenger til høyre enn den tilsvarende kant av det nest øverste blad, slik at kanten av det nest underste blad først kommer i berøring med den første trappeformede avsats 100, deretter blir fortrengt av kanten av det øverste blad og endelig blir skjøvet tilbake til den annen trappeformede avsats 99. (c) Hvis endelig det øverste blad er lenger enn det øverste, kommer dets bladkant først i inngrep med den første trappeformede avsats 100, mens den tilsvarende kant av det nest øverste blad kommer til å ligge lenger mot høyre. Også i dette tilfelle er deo bladkant av det øverste blad som gripes av griperen, sikkert adskilt fra den på det nest øverste blad.

Den feilfrie funksjon av gripekanten 61 og de til forsortering tjenende trappeformede avsatser 100 og 99 sikres ved at nedhoIdertungene 52, på hvilke de to trappeformede avsatser er anordnet, er dobbelt sikret i nøyaktig, riktig høyde, nemlig for det første ved hjelp av den ovennevnte sperreanordning, ved hjelp av hvilken dreiekilen holdes sikkert i sin normale stilling, og for det annet ved at ned-holdertungene 52 ved hjelp av utsparinger 84 i skyverdekslet 49 likeledes holdes i nøyaktig korrekt høyde, slik at

den feilfrie funksjon av de trappeformede avsatser og gripekanten sikres.

Den koniske spiralfjær 60 er slik utformet hhv. anordnet at den utøver et sterkere trykk på den på fig. 4 viste

venstre del av mottrykkplaten 5 9 enn på den høyre del. Derved oppnås at det kan foregå en sikker inntryk-ning av den respektive bladkant i griperhulrommet 62 ved den bakre ende av skyveren og at en hindring av den forreste bue 57 av nedhoIderfjæren 56 som understøtter adskillelsen, unngås.

Det skal også nevnes at mottrykkplaten 59 og det fjærende innføringsanslag 58 kan bestå av en eneste del av fjærende metall eller kunststoff, hvilken innvendig kan ha utstansede tunger i tillegg for å kunne erstatte virkningen av fjærene 60. Det fjærende innføringsanslag 58 skal være bredest mulig slik at heller ikke bøyde blader henger seg opp ved ny innføring. Dessuten er dets elastisitet slik at det også når det ikke ligger noe blad eller bare få blader i huset -42, strekker seg til husets bunn eller nesten frem til denne for at et blad som skal føres inn ved liten fyllingsgrad i huset ikke blir skjøvet under mottrykkplaten.

Mottrykkplaten 59 kan også være utformet ved hjelp av et av fjærstål eller fjærende kunststoff-rund-materiale fremstilt "trådstativ", slik det er vist i en utførelse f.eks. på fig. 2g. En slik del kan være utformet av en eneste trådlengde og nærmere bestemt er den slik bøyd at i hjørnene av et tenkt, rektangel ligger, en respektive spiralfjær 60å som erstatter spiralfjæren 60 og også eventuelt kan være konisk utformet. Disse spiralfjærer 60a er forbundet med hverandre ved hjelp av mellomsteg 59a som utgjør forlengelser av spiralfjærene, og disse mellomsteg befinner seg på det øvre nivå av fjærenes 60a ender, slik at de til en viss grad erstatter de anleggsf later f or bladstabelen 1 som på fig. 2a dannes av mot.trykkplaten 5^. De to forreste spiralfjærer 60a på fig. 2g er forbundet med hverandre ved hjelp av et mellomsteg 58a som likeledes danner en forlengelse av spiralfjærene og forløper skrått nedover fra fjærenes over-side, slik at det har funksjonen av et innføringsanslag 58 og samtidig ved sin skrå stigning avbøyer hhv. leder det innkommende blad i innføringsslissen 16, nærmere bestemt som den forreste ende av innføringsanslaget 58 som på fig. 2a ikke er nærmere betegnet, men som også strekker seg frem til husets bunn og stiger skrått innover i huset.

På fig. 2d er vist et snitt av dekslet 4 9 på skyveren 43 ved enden av griperen 61, hvor det i griperhulrommet 62 er anordnet en strimmel 62a av et materiale med forholdsvis høy friksjonskoeffisient, f.eks. av gummi, hvis frie overflate 62b, som fortrinnsvis er plan, er forskutt i retning av hulrommets 62 indre i forhold til underkanten 49b av griperen, og nærmere bestemt en høyde h som fortrinnsvis er 0,1 mm.

I stedet for strimmelen 62a kan også være anordnet en liten magnetstav eller liknende,når det på bladstabelens 1 blader,på kantområdet på griperens side av hvert blad er anbragt et eller flere faste elementer, f.eks. strimler, av jern eller et annet magnetisk til.trekkbart materiale, hvilke f.eks. befinner seg på bladenes undersider. I dette tilfelle er den magnetiske kraft slik dimensjonert at den hovedsakelig bare kan ta med seg det øverste blad. Selv om det neste blad også i en viss grad trekkes med av den magnetiske kraft, som imidlertid er vesentlig svakere, blir dette blad holdt tilbake ved hjelp av skillekilen 55.

Endelig er på fig. 2e vist et snitt av husets deksel 49, hvor fjærene 56 er erstattet av en fjærende og gjennomsiktig plate 56a som i ubelastet tilstand har en bøyning 56b som tilsvarer innføringsanslaget 58. Produksjonsteknisk er det av stor fordel fordi husets deksel 49 og den fjærende plate 56a i dette tilfelle kan sprøytes dobbelt av gjennomsiktig kunststoff og nærmere bestemt fortrinnsvis av samme materiale i en arbeidsoperasjon.

Platen 56 har ved 56b (i likhet med fjæren 56 i området 57) et. relativt flatt, utbøyd område 56c, for at det respektive blad skal bli belastet med trykk over et forholdsvis stort lengdeområde. Dertil er det ved 56d relativt sterkt bøyd og også ved 56e.

Videre er på fig. 3a og 3b vist en anordning hvor adskillelsen og utskyvningen av det blad som skal tas ut, bevirkes av en sugeanordning 90 som er tilkoblet en vakuumpumpe 91. Denne vakuumpumpe betjenes og styres ved hjelp av en skyver.

Nå skal med henvisning til fig. 4a - 4e beskrives nærmere en anordning for samlet uttak av bladstabelen. På disse figurer er respektive bare skyveren vist, hvilken også kunne betegnes som skuff og senere er slik betegnet og som med tanke på ovenfor og i kravene anvendte betegnelser er den "ytterligere" skyver, dvs. den skyver som bare betjenes for uttak av en bladstabel av det bare delvis viste hus,

mens en skyver for veksling av de i huset liggende blader kan være anordnet på den ikke viste venstre side av huset, hvilken f.eks. kan være slik utformet som høyre side på

fig. 2a og 2b med skyveren 43 for veksling av bladene.

Fig. 4a - 4e er altså i forhold til nevnte med sidene ombyt-tet. Hvis en slik ytterligere skyver er anordnet i anordningen på fig. 2a og 2b, behøver kilen 63 selvsagt ikke være dreibar. Det på fig.<4>a viste riss av et snitt etter linjen I-l på fig. 4b viser en del av et hus 101,og nærmere bestemt er på fig. 4a en del av en av de to sidevegger 102, 103 i huset 101 synlig, mens på denne figur er bare vist noen spesielle deler av husets bunn 104,som skal omtales nærmere neden-for.

I huset 101 kan anbringes en ikke nærmere vist bladstabel som legges på bunnen 104 i huset 101, slik at blad- flatene strekker seg parallelt med bunnen og bladstabelen om-sluttes på sidene av sideveggene 102, 103 og den ytterligere sidevegg 105 samt en ikke synlig, siste motstående sidevegg. På sideveggen 105 er anordnet holdefingre 106 som griper over bladstabelen.. På den side som ligger overfor sideveggen 105, befinner seg på huset 101 og/eller på en skyver som tjener til veksling av bladene i bladstabelen anordnede fremspring som griper over bladstabelen en på forhånd bestemt lengde, når den sistnevnte skyver for veksling av blader er trukket så langt som mulig ut av huset. Som følge derav kan bladstabelen ikke uten videre tas ut av huset ovenfra og det er heller ikke uten videre mulig ovenfra å legge en bladstabel inn i det tomme hus.

For at denne mulighet skal bringes frem er sideveggen 105 i huset 101 anbragt på en skyver som holdes, ved hjelp av en sperreanordning i huset 101.

Sperreanordningen omfatter en på skyveren 107 anordnet holdeklinke 108 som i sperret tilstand av skyveren 107 griper inn i et på huset 101, mer nøyaktig i husets bunn 104, anordnet sperreanslag 109, slik at skyveren 107 i denne tilstand ikke kan beveges ut av huset 101 mot høyre sett på fig. 4a - 4e.

Holdeklinken 108 er anbragt på en tunge 110 og

kan ved å svinge tungen i retning av pilen 111, altså innover i huset 101, bringes ut av inngrep med sperreanslaget 109. For at inngrepet mellom holdeklinken 108 og sperreanslaget 109 ikke skal løse seg. ved et tilfelle, er tungen 110 slik anordnet og anbragt på skyveren 107 at den ved sin egen elastisitet holder holdeklinken 108 i inngrep med sperreanslaget 109, hvis det ikke utøves et trykk 1 retning av pilen 111 nedenfra på tungen 110.

Hvis tungen 110 svinges oppover i retning av pilen 111 kommer oversiden av tungen i inngrep med den ikke viste bladstabel, og for at tungen skal kunne ta med seg bladstabelen ved uttrekning av skyveren 107 mot høyre, er en inngreps-flate 112 med stor friksjon anordnet på tungen og nærmere bestemt i foreliggende utførelse ved at et friksjonselement 113, f.eks. en liten gummiplate, er påført på oversiden av tungen.

Av de allerede ovenfor nevnte grunner for tungens

110 følsomhet og for å unngå en utilsiktet betjening av samme er der på undersiden av tungen anordnet en fingerinngreps-fordypning 114 (se særlig også fig. 4c) . Denne fingerinngreps-fordypning 114 befinner seg i foreliggende eksempel bare lite fjernet fra en gripeflate 115 som fortrinnsvis er riflet og tjener til å holde huset 101 når man ikke akkurat vil trekke ut skyveren 107. For det formål hurtig åflytte brukerens holdende fingre fra gripeflaten 115 over til fingerinngreps-fordypningen 114 kan sistnevnte også være anordnet umiddelbart ved siden av gripeflaten 115.

I det viste eksempel omfatter skyveren 107 en tungeformet føringsdel 116 som, hvilket kan sees på fig. 4b og 4e> strekker seg inn i området for gripeflaten og der er festet til eller utført i ett stykke med den resterende del av skyveren 107. Tungen 110 befinner seg altså i en lengde-utsparing 117 i føringsdelen 116 og sistnevnte er forskyvbar i husets bunn 104 i skyverens 107 bevegelsesretning, idet den på sine sidekanter er lagret i føringsflater 118 i husets bunn 104. Føringsflåtene 118 kan f.eks. danne en svalehale-føring som forøvrig er slik anordnet og utformet at førings-delen 116 på sine kantområder 119 på sidene hverken kan komme ut av inngrep med føringsflåtene 118 innover i huset eller utover.

På føringsdelen 116 er anordnet et anslag 120 som f.eks. kan være utformet på samme måte som holdeklinken 108, men som også kan ha en hvilken som helst annen form og samvirke med et motanslag 121 på eller i husets bunn 104. Derved blir skyverens 107 bevegelse ut av huset 101, altså i pilens 122 retning på fig. 4a, begrenset og nærmere bestemt til en litt større lengde enn den ovenfor nevnte på forhånd bestemte lengde, hvormed bladstabelen ble grepet over på den i forhold til skyveren 107 motstående side av huset 101. Når som følge derav et tilstrekkelig trykk utøves på tungen 110 i pilens 111 retning, blir bladstabelen ved hjelp av friksjonselemen-tet 113 tatt med av skyveren 107 ved dennes uttrekning og på den på fig. 4a - 4e ikke viste (venstre)side av huset 101 trukket frem under fremspringene eller andre overgripende deler som befinner seg der på huset og/eller på en skyver som tjener til veksling av bladene i bladstabelen. Da på den annen side bladstabelen i området for den motstående sidevegg 105 fastholdes ved hjelp av holdefingrene 106, altså her til tross for trykket på tungen 110 ikke kan bevege seg oppover, virker det sistnevnte trykk i den retning at bare den på fig. 5d venstre side av bladstabelen løftes, hvilket imidlertid er fullt ut tilstrekkelig og forøvrig sogar er fordelaktig fordi derved hindres at bladstabelen ved for sterkt trykk på tungen 110 trykkes ukontrollert ut av huset 111 og faller på gulvet eller på annen måte løses opp i enkelte blader som igjen må føyes sammen.

Etter at man har tatt ut den bladstabel som på forhånd har vært i huset 1.01, gir man tungen 110 fri igjen og legger eventuelt en annen bladstabel inn i huset 101, hvoretter man skyver inn igjen skyveren 107 i huset til holdeklinken 108 på grunn av sin egen elastisitet griper inn i anslaget 109.

I tilfeller hvor huset ikke allerede

kan åpnes oventil ved hjelp av en for bladveksling anordnet skyver, er det naturligvis påkrevet at skyveren som tjener til samlet uttak, som i det følgende betegnes som skuff, har en større uttrekningslengde som i det minste er dimensjonert så stor at bladstabelen ved lengst mulig uttrukket skuff uten vanskelighet kan tas ut.

samme. Hvis denne friksjon av en eller annen grunn ikke er helt tilstrekkelig, da kan bladet 15 bare bevege seg så langt i forhold til delen 219 til det trer i inngrep med det hakelignende fremspring 231 som da imidlertid ikke lenger kan gripe det neste blad i stabelen 1. Alt i alt fremkommer et sikkert hold på det øverste blad 15 som på denne måte strykes av fra stabelen 1. Bladfjæren 227 har den oppgave, ved blader med små avvikelser fra planet alltid å sikre et godt inngrep mellom det bindende element 22 8 og det hakelignende fremspring 231 på den ene side og det øverste blad 15 på den annen side. Ved ny innskyvning av skyveren 43 i huset 42 bevirker det hakelignende fremspring 231 at det øverste blad ikke berøres av det bindende element 228, altså

at bladstabelen 1 uten vesentlig motstand kan beveges forbi under delen 219.

Et element som kan benevnes medbringerelement 233 og som f.eks. har et hakelignende fremspring 234 og et f.eks. av gummi bestående bindende element 235 er vist på fig. 5a - 5c. Det bindende element 235 og det hakelignende fremspring 234 er anordnet på omkretsen av en rulle 236 etter hverandre i om-kretsretningen og denne rulle er svingbar om sin aksel 237 som strekker seg parallelt med bladstabelen 1. Rullens 236 dreie-bevegelse om akselen 237 styres av en fast på rullen 236 anbragt kant 238 og en kamstyredel 239 som på sin side er stasjonær i forhold til rullen 236.Rulleakselen 237 kan f.eks. være lagret på skyveren 43 på anordningen på fig. 2a i stedet for griperen 61, i hvilket tilfelle kamstyredelen 239 er anordnet på huset 42.

Virkemåten for medbringerelementet 233 er innlysende ut fra de tre stillinger som er vist på fig. 5a - 5c. Medbringerelementet 233 blir nemlig styrt slik at ved avtrekking av det øverste blad 15 fra stabelen 1 i pilens 240 retning kommer i første omgang bare det bindende element 235 i inngrep med dette blad. Denne stilling som er vist på fig. 5a, har til oppgave.å frembringe en avtrapping mellom det øverste blad 15 og det i etterfølgende blad i stabelen i , idet det øverste blad 15 på grunn av bindingen mellom dette og det bindende element 235

blir forskjøvet et stykke i sideretning.

Etter denne forskyvning kommer kammen 2 38 i inngrep med kamstyredelen 239, hvorved medbringerelementet 233 dreies en på forhånd bestemt vinkel med urviseren, og nærmere bestemt slik at det hakelignende fremspring 234 trer i inngrep med den bakre kant av bladet 15 og tar bladet med seg. videre. Dette hakelignende fremspring 234 blir under hele transporten av bladet 15 holdt i den samme stilling ved hjelp av den rette, platelignende kamstyredel 239, som er slik at den med den bakre kant av bladet 15 i inngrep foreliggende hakeflate på fremspringet 234 strekker seg vinkelrett på bladkanten. Som det vil fremgå av denne virkemåte, kan hakens høyde h uten videre være større enn tykkelsen av et blad fordi det hakelignende fremspring 23 4 først kommer i inngrep med den bakre kant av bladet 15 når dette allerede er forskjøvet et stykke i forhold til stabelen 1, slik at det hakelignende fremspring 234 overhodet ikke har mulighet for å gripe en ytterligere bladkant. Som følge derav muliggjøres en meget sikker gripe-virkning av det hakelignende fremspring 234.

Ved medbringerelementets 233 returløp vist på fig. 5c, blir medbringerelementet dreiet om aksen 237 ved hjelp av kammen 238 og kamstyredelen 239 i motsatt retning, altså med urviseren, slik at både det hakelignende fremspring 234 og det bindende element 235 blir uten virkning og rullen 236 med en glideflate 241 som er glatt og f.eks. består av kunststoff, kan gli over bladstabelen i pilens 242 retning.

Det skal her også nevnes at det stadig oppretthol-des et fjærende kontakttrykk mellom stabelen 1 og medbringerelementet 233. Videre skal det vises til at medbringerelementet ikke nødvendigvis må ha form av en rulle, men at det i prinsippet kan anvendes enhver tilsvarende dreibar del som har en mot bladstabelen *1 vendende konveks flate, på hhv. i hvilken der i bevegelsesretningen etter hverandre er anordnet det hakelignende fremspring 234, det bindende element 235 og glideflaten 241.

På fig. 6a og 6b er vist en utførelse som er slik utformet at den kan fremstilles samlet i ett stykke av gjennomsiktig kunststoff. Det betyr at huset 2 med sitt deksel 2a og med delene 2b som har bladkåntanleggsflaten 11

og respektive på en side: avgrenser uttaksslissen 10 og inn-føringsslissen 16, består av ett stykké, idet det i pilens 2c retning lukkbare deksel er forbundet med et kunststoff-ledd 2d med den øvrige del av huset 2. Uttaksslissen 10 dannes her av en utsparing i bunnen av huset 2 som i det midtre område av huset har en annen innover i huset forløpende

forlengelse 2e, gjennom hvilken det undre blad kan gripes med en finger og forskyves i retning av uttaksslissen 10 og slik kan tas ut av huset som antydet på fig. 6a.

Det skal her vises til at de enkelte trekk i den ene eller andre av de beskrevne utførelser kan overføres til en hvilken som helst annen av de beskrevne utførelsesformer i den utstrekning det er teknisk hensiktsmessig med hensyn til deres samvirke ved den respektive, fritt valgbare bladvekslingsoperasjon eller på annen måte, eller hvis de overhodet ikke tangerer denne bladvekslingsoperasjon, f.eks. som den spesielle utformning av dreiekilen eller anordningen av husets deksel på skyveren eller på huset.

Det er f.eks. spesielt mulig å erstatte de til løs-ning av transportproblemet (uttrekk av et blad) anvendte transportelementer, f.eks. griperkanter eller lignende, innbyrdes eller med andre elementer som er virksomme for å gripe hhv. holde eller ved friksjon mot det blad som skal tas ut. Således kan f.eks. som element som skal gripe et blad, i stedet for en griperkant eller 1 stedet for en undertrykk-medbringer,'anvendes en børsterekke med frihjulseffekt, altså med børster som står skrått i uttrekksretningen og ved uttrekk av et blad "stritter mot" bladets underside,

mens de vedinnskyvning av bladet glir uten kraft på bladets underside, I stedet for børsten kan også benyttes en av metall eller et annet skarpt materiale bestående rekke sag-tannlignende fremspring, hvis sagtannkanter peker skrått i retning av uttrekning av skyveren, slik at de til en viss grad "stikker inn i" bladets underside, mens de ved ny inn-føring av skyveren i huset glir bort over bladets underside.

Claims (4)

1. Anordning for visning av de enkelte blad (15, 44) i en bladstabel (1), særlig en anordning i form av en såkalt fotobetraktningsveksler, omfattende: - et hus (2, 40, 42, 101) og en skyver (39, 43, 107) som kan beveges frem og tilbake i forhold til huset i en retning parallelt med et hovedplan for bladene (15, 44) i bladstabelen (1), idet denne, når innlagt i anordningen, om-sluttes av skyveren og huset, hvorved minst ett blad (15, 44) ved skyverens (39, 43, 107) uttrekksbevegelse i forhold til huset (2, 40, 42, 101) skilles fra stabelens (1) ene ende og føres ut gjennom en uttakssliss (10), hvoretter det ene eller hvert fraskilte blad (15, 44) ved skyverens påfølgende inn-skyvningsbevegelse på ny tilføres stabelen (1), nå via en innføringssliss (16) og til stabelens motsatt liggende ende, - en bladkantanleggsflate (11) anordnet mellom slissene (10, 16), og på/i ett av byggeelementene hus (2, 40, 42, 101) eller skyver (39, 43, 107), og en tilsvarende motbladkantanleggsflate (30) på/i samme byggeelement, og - en bladmottrykkflate som stabelen (1) kan trykkes mot, KARAKTERISERT VED at begge bladkantanleggsflater (11, 30) er anordnet på skrå i forhold til mottrykkflaten slik at bladkantene på to innbyrdes motsatte sider av stabelen (1) blir liggende forskjøvet i forhold til hverandre.

2.Anordning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at motbladkantanleggsflaten (30) sitter på en hovedsakelig kileformet byggedel (63) som kan dreies om en aksel (64) hvis lengdeakse ligger parallelt med bladenes (15, 44) ene kant, og at byggedelens (63) motsatte side i forhold til motbladkantanleggsflaten (30) har en flate som danner en sidevegg i huset (42).

3- Anordning ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at den kileformede byggedel (63) har en eller flere deler (52) som i denne byggedels normalstilling griper over den tilstøtende kant av bladstabelen.

4.Anordning ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at motbladkantanleggsflaten (30) i området for den bakre kant av endebladet på uttaksslissens side har to trinnlignende avsatser (100, 99) med en trinnhøyde som er tilnærmet lik tykkelsen av et blad.