NO870697L - Beholder for bilder med samme format. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en beholder for bilder med samme format, og en slik beholder for bilder, nemlig positive fotografier, er vist og beskrevet i den innledende del av krav 1

i tysk off.tilgjengelig skrift 2742347.

Denne beskrevne beholder har yttermål som kun er

litt større enn selve bildeformatet, og når det øverste bilde i en bildestabel befinner seg under betraktningsvinduet ligger altså bildets kanter an mot innersidene av beholderen og parallelt med betraktningsvinduets sider. Bildet ligger videre i korrekt posisjon for betrakteren. Dersom nå betraktningsvinduet strekker seg over hele beholderens overflate, maskeres intet av bildets kanter.

Denne kjente beholder skal ikke kritiseres rent funk-sjonelt, men estetisk må den anses å kunne forbedres. Dersom man nemlig f.eks. ikke bare skal vise fotografier, men også etter valg ønsker å benytte beholderen som ramme for bilder, enten for oppstilling eller montering på vegg, så vil denne kjente beholder skille seg ufordelaktig ut fra den konven-sjonelle formgivning av slike rammer. For å kunne vise et visst antall fotografier, f.eks. 24, vil beholderen være så tykk i forhold til kanten rundt det bilde som skal vises, at dette avviker betydelig fra et bilde i en konvensjonell ramme, hvor rammens bredde rundt bildekanten tilsvarer dens tykkelse.

Disse ulemper har man forsøkt å eliminere i en beholder tilgjengelig på markedet og av den ovennevnte type, hvor betraktningsvinduet er en god del mindre enn fotoforma-tet. Dette har imidlertid den betydelige ulempe at betraktningsvinduet ikke lenger kan vise hele det aktuelle bilde som ved positive bilder som kjent vanligvis går over hele papir-flaten.

Oppfinnelsen ser det således som sin oppgave å

skaffe til veie en beholder av den type som fremgår av den innledende del av det etterfølgende krav 1, og hvor beholderen er utformet slik at den vil være estetisk tilfredsstil-lende i lys av det ovenstående, men hvor likevel hele det bilde som skal fremvises vil være synlig i betraktningsvinduet uten at fremstillingen av beholderen blir spesielt kostbar, noe som ellers vil medføre en ulempe når beholderen

er tenkt brukt som en oppbevaringsbeholder.

Løsningen på denne oppgave finnes ifølge oppfinnelsen ved en beholder kjennetegnet ved de trekk som fremgår av den karakteriserende del av krav 1.

Ifølge dette er beholderens yttermål øket .i bilde-planet for å danne rammepartier, hvorved forholdet mellom den betraktede overflate og beholderens tykkelse forbedres rent estetisk slik at beholderen lettere kan tjene som en bilderamme. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig, og stabelen eller i det minste det øverste bilde må bringes i flukt med bildebetraktningsvinduets innvendige flate og hol-des permanent i denne stilling. For dette er anordnet kant-anslag.

Det kan lett tenkes at en slik beholder kan fremstil-les med forholdsvis lite materialforbruk og arbeidsinnsats, og spesielt hvis man kan fremstille beholderen av to sprøyte-støpte plastdeler som kan bringes sammen for å danne en kom-plett beholder.

Fortrinnsvis utføres da den ene del av beholderen som et hus med betraktningsvindu, og den andre beholderdel utformes da som en skyver som kan føres inn parallelt med betraktningsvinduet. Huset og skyveren har som nevnt ovenfor, større mål enn det som egentlig er nødvendig for det aktuelle bildeformat, likevel kan bildene bringes til korrekt posisjon rett under betraktningsvinduet ved hjelp av sentreringsorganer som fortrinnsvis er anslag. Ved utstrekning av husets kontur gis da den mulighet at overgangen mellom betraktningsvinduet og resten av husets eller beholderens øvre flate kan utformes som et inngrepselement slik at en stabling av flere likedannede beholdere på hverandre lett kan utføres, uten at beholderens front vil måtte sjeneres av "detaljer som ser tekniske ut", hvilket er temmelig viktig når beholderen skal benyttes som en bilderamme. En svært tiltalende løsning innebærer at betraktningsvinduets flate er noe tilbaketrukket i forhold til husets øvre overflate forøvrig, og hvor beholderens underside da er utstyrt med en tilsvarende fremstikkende del, slik. at de enkelte likedannede beholdere kan stables på hverandre som ved stabling av tallerkner. Den mulighet oppstår derved, at de sideflater som blir stående over hverandre i en slik stabel, kan forsynes med etiketter, og dette er meget fordelaktig når beholderen skal benyttes som opptaksenhet i et lager- eller arkivsystem.

Ytterligere trekk som innebærer en videreføring av oppfinnelsen vil fremgå av de underordnede krav. Foretrukne utførelseseksempler er fremstilt skjematisk på tegningene og vil i det følgende bli beskrevet nærmere, og i alle de beskrevne utførelseseksempler består beholderen av på den ene side et hus med et betraktningsvindu og på den annen side en skyver.

Fig. 1, oppdelt i fig. la - ld, viser fire tverr-snitt av en beholder i samsvar med oppfinnelsen, idet snit-tet er lagt på tvers av skyverens uttrekningsretning,

fig. 2a viser perspektivisk skrått ovenfra beholderen i samsvar med fig. ld, fig. 2b viser den fremre del av den til-hørende skyver, fig. 3 viser skjematisk forfra en stabel beholdere av den type som er vist på fig. la, fig. 4a viser i delvis perspektivisk fremstilling skyverens gripeside i den utførelsesform som er vist på fig. la, fig. 4b viser i perspektiv den bakerste side av husets underste halvdel, i det følgende kalt underskall, dvs. den side som ligger motsatt husets frontside hvor åpningen for innføring av skyveren finnes, fig. 4c viser den innerste endevegg av skyveren sett forfra, fig. 5 viser en del av skyveren vist på fig. 4, fig. 6 viser i forstørret målestokk i forhold til fig. 5,

en detalj i forbindelse med plassering av en etikett, og fig. 7a - 7m viser under- eller baksiden av beholderen vist på fig. la og fig. 3 - 6, og særlig utformingen og anordningen i forbindelse med en oppstillingsfot.

Som det fremgår av fig. la - ld består huset av fremstillingstekniske grunner fortrinnsvis av et såkalt overskall og et såkalt underskall i hvilket det er anordnet et fjæranordning som imidlertid ikke er vist på figurene, da denne anordning ikke behøver være spesielt utformet innenfor rammen av foreliggende oppfinnelse, og utformingen kan således være i samsvar med teknikkens stand.

I den utførelsesform som er vist på fig. la, omfatter beholderen et betraktningsvindu 702 innsatt i et overskall 724 og sveiset eller klebet fast til dette (delene består i dette tilfelle av plast egnet for sprøyting, fortrinnsvis polystyrol). På overskallet 724 er utformet styrefliker 704 slik at betraktningsvinduet 702 passer inn mellom styreflikene, og et kantparti 722 danner en ramme om betraktningsvinduet 702 ved å ligge over dettes plane ytterflate. Betraktningsvinduets 702 ytterflate ligger således noe tilbaketrukket i forhold til kantpartiet 702 som skjuler anslag 684, 708 anordnet på undersiden av overskallet for å holde bildene i riktig posisjon. Av figuren fremgår at det kun er en liten del av bildets kant som ikke er synlig gjennom betraktningsvinduet.

Betraktningsvinduet 702 har også kantdeler som vender ned mot underskallet, men disse kunne også være anordnet på overskallet og i dette tilfelle ville betraktningsvinduet kunne utformes som en plan skive av glassklar plast.

Underskallet 703 har en tilnærmet speilvendt form i forhold til overskallets avrundede utførelse. Både overskallet og underskallet er i kantpartiet utført dobbelvegget og den ytterste kant 728 hhv. 730 av de to skall er utformet komplementært for innpassing i hverandre (fig. lb). Også underskallet har styrefliker som tilsvarer overskallets styrefliker 704, og disse avstiver det komplette hus og hol-der de enkelte elementer i korrekt avstand i forhold til hverandre før klebingen eller den foretrukne ultralydsveising utføres. Da en slik sveiseforbindelse også kan ut-føres ved de anleggsflater 720 på henholdsvis den indre vegg av over- og underskallet, forbindes de tre deler betraktningsvinduet 702, overskallet 724 og underskallet 703 permanent med hverandre. Før denne sveising bringes en skyver 748 på plass, da denne har anslag 616 som hindrer den i å kunne trekkes helt ut (skyveren er ikke vist på fig. 1).

Utførelsesformen vist på fig. lb er noe avvikende. Her er betraktningsvinduet 732 bare en plate som er sveiset sammen med kantpartiet som tjener som en dekkramme 734. Anslagene for hindring av skyverens fulle uttrekking er respektive anbragt på sideavstivere 736 i skyveren og virker sammen med motanslag på underskallet 738, men disse er ikke vist i figurens snitt. Styreflikene ved beholderens sider er ikke vist på denne figur eller på fig. lc og ld, men de

tilsvarer styreflikene 704 vist på fig. la.

På fig. lc fremgår at det fra underskallet 740 og overskallet 742 hhv. stikker opp smale sideskinner 744 og 746 med retning mot hverandre, og mellom disse sideskinner kan skyverens 748 anslag passere. Motanslagene er. tilsvarende anordnet på både overskallet og underskallet.

På fig. lb vises husets dobbelveggkonstruksjon med

et kantparti 750 utformet som et passepartout.

Fig. 2a viser i perspektiv en utførelse av en beholder som er utformet tilsvarende den vist på fig. ld. En kant 104 mellom overskallets 102 kantparti og betraktningsvinduet fremgår tydelig av denne figur, og likeledes finnes langs beholderens ytterkant et spor som praktisk talt løper rundt hele omkretsen mellom underskallet 106 og overskallet 102. Av estetiske grunner er også kanten 108 ført frem over skyveren 114 på frontsiden. Denne utførelsesform har nemlig intet vindu for etikett, et slikt vindu vil senere bli omtalt. Imidlertid fremgår av figuren at skyveren har et gripestykke 112 som passer nøyaktig inn i overskallets kontur slik at det kun fremkommer en smal, lite synlig og estetisk lite forstyrrende spalte.

På fig. 2b vises den frontsidige del av skyveren 114 med sidekanter 124, en bunnavstiving 134 og et gripestykke 140 som vender innover og som dessuten her tjener som anslag mot kantene av en innlagt stabel bilder (ikke vist). Sidekantene 124 kan selv danne sideanslag mot bildene, eller det kan være lagt inn en plate 118 av skumplast. En fjærende tunge 128 med holdehake 122 hindrer at fotografiene som kan være holdt i spenn av trykket fra en fjær, ikke spretter ut av skyveren når denne trekkes ut. Et tredje anslag for bildenes kanter kan være anordnet på motsatt side av gripestykket og likeledes på skyveren, men dette anslag er fortrinnsvis utformet i huset, hvilket vil bli omtalt senere.

En sammenligning mellom fig. 2a og fig. 2b viser at kantene av innlagte fotografier vil meget nær bli liggende korrekt i forhold til kanten av betraktningsvinduet ved den styring som de hittil beskrevne anslag bevirker, og det samme gjel-der for det fjerde anslag. Den gjenværende, svært smale maskering tilsvarer den toleranse som fotografiene beskjæres med: Dimensjonen av betraktningsvinduet er valgt i samsvar med den minimale toleransegrense, og avstandene til kant-anslagene i samsvar med den maksimale toleransegrense.

Fig. 3 viser skjematisk forfra flere beholdere som er stablet på hverandre, og beholderne kan f.eks. være av den utførelsesform som er vist på fig. lb. Fra fig. 3 ser man at bunnen eller baksiden av hver beholder har en fremstikkende del 852 som passer inn i den innvendige kontur (antydet ved 854) som kantpartiet utformet som en dekkramme 734 danner på den underliggende beholder. På fig. la - ld fremgår at den fremstikkende del på underskallet 703, 738, 740 har samme godstykkelse som resten av underskallet, og dette kan være hensiktsmessig av fremstillingstekniske grunner. Imidlertid kan den fremstikkende del også ha større godstykkelse, hvilket f.eks. kan være fordelaktig dersom det skal anordnes en oppstillingsfot. Dette vil bli utredet nærmere i det følgende. .. Av fig. 3 fremgår videre at de konturer på henholdsvis underskallet og overskallet hvilke griper inn i hverandre ved stabling, har skrå kanter for lettere inngrep og for at den overliggende beholder ikke skal hvile på selve betraktningsvinduet på beholderen under, men på det skrå kantområde, hvorved fremstillingstoleranser kan opptas og risiko for ripedannelse i betraktningsvinduet unngås.

Av fig. 3 fremgår dessuten hvordan et vindu for en etikett kan anordnes på skyverens front, og dette vil ytterligere fremgå av fig. 4 - 6.

Fig. 4-6 viser nærmere utførelsen av en skyver ved dennes gripeende, og en slik eller lignende skyver kan være den som er tiltenkt beholderen vist på fig. la - ld.

Man ser skyverens sidekanter 580 med sprøytestøpte sideføringer 582 og gripestykket 584 i midten av skyverens front, antydet med en frontvegg 586. På gripestykket 584 samt på sideanslag 588 kan tverrkantene av de bilder som hviler på sidekantene 508 støttes. Gripestykket 584 og anslagene 588 er hule. Anslagene 588 har på sin overside en forsenking 590 for opptak av nedholderknaster utført i huset. På skyverens underside er sidekantene 580 innbyrdes forbundet med en bunntravers 592 som passer inn i et komplementært utsnitt i huset, men som ikke strekker seg over hele dettes bredde. Derfor blir sideføringene 582 og bunntraversen 592 liggende i en viss avstand fra hverandre slik at sideførin-gene ved underkantene er tilgjengelige i dette område. Nær enden har hver av disse underkanter et avlangt innsnitt 594, og i dette kan en leddtapp 596 for et etikettlokk 598 dreies. Ved monteringen av etikettlokket deformes dette elastisk slik at det kan smettes inn i innsnittene 594. Mellom frontveggen 586 og etikettlokket, som da består av gjennomsiktig plast og således danner et etikettvindu, kan innsettes en etikett (ikke vist). Deretter svinges etikettlokket 598 opp fra den innsettingsstilling som er vist på fig. 4 og låses med dertil utformede takker 600 i en sliss 602 på undersiden av gripestykkets 584 vegg 604. Etikettlokkets 598 ytterside innpasses da i flukt som vist på

fig. 5. Fig. 6 viser i større målestokk etikettlokkets lås-ing. Ved uttrukket skyver lar lokket seg løse med et finger-trykk i området ved to innoverkrummede flater 606 i frontveggen.

Fig. 4b viser i perspektiv med enkelte deler fjer-net, det tilhørende underskall 703 i en dobbelvegget beholder utført som en rammekonstruksjon. Det er her anordnet innvendige avstivere 712 som har samme form og plassering som sideveggene i overskallet slik at det fremkommer to sett be-røringsflater hvor de to skall sveises sammen ved hjelp av ultralydsveising. Fra underskallets bakvegg 716 stikker to bildekantanslag 718 frem innover og de må frigi veien for skyveren og spesielt fremføringsveien for en medbringerkam 707 i skyverens bakvegg, vist på fig. 4c i oppriss. Av denne grunn har medbringerkammen 707 utsparinger 708', 718', idet de førstnevnte også frigir fremføringsveien for de anslag som befinner seg på overskallet.

Når beholderen skal anvendes som en oppstillings-ramme er det naturligvis fordelaktig at den kant som er for-synt med etikett vender nedover, og utformingen av en oppstillingsfot er basert på denne stilling, som vist på fig.

7a - m.

Fig. 7a - 7m viser anordningen og utformingen av

en oppstillingsfot 752 for en beholder, f.eks. den vist på

fig. 2a. På fig. 7a vises beholderen bakfra med utsvingt oppstillingsfot 752. Det fremgår at oppstillingsfoten har et langsgående ben 754 og et tverrgående ben 756 og er fes-tet til beholderen med hengsler 758 på underskallet 760 slik at det er mulig å oppstille beholderen som en bordramme både i høyde- og sideformat. Eventuelt kan beholderen også anvendes som en ramme opphengt på en vegg, siden oppstillingsfoten kan klappes inn slik at den ikke stikker frem fra underskallets kontur. For å kunne henge beholderen på en vegg er det anordnet åpninger 761 hhv. 762.

På underskallet 760 er anordnet en forsenking 766 som opptar oppstillingsfoten 752. Videre finnes en finger-utsparing 764 for å kunne trekke frem foten med fingeren samt tre slisser 776, 777 og 778 i underskallet 760 (fig. 7a).

I slissen 777 låses en avlang knapp 768 utformet på foten 752, og godset mellom slissen 777 og de sideliggende slisser 776 hhv. 778 kan derved fjære innover mot disse sideliggende slisser og låse knappen 768 (fig. 7b,c).

Fig. 7d-j viser konstruksjonsdetaljer for oppstil-lingsfotens 752 hengsler 758. Bare det ene hengsel vil bli beskrevet, siden det andre er speilsymmetrisk utformet.

På fig. 7h som viser et planriss av beholderens under-

eller bakside (underskallet) er respektive inntegnet de snittlinjer som på fig. 7d-f viser sterkt forstørrede detaljer, og da med innfelt fot 752. Fig. 7d er et snitt som tilsvarer fig. 7f, men med utsvingt fot. Sett i hengslets aksiale retning kan man skille mellom tre seksjoner: En anslagseksjon som vist på fig. 69d, hvor en dreiekant 708

på foten griper inn i et komplementært dreiespor 782 på underskallet, en holdeseksjon som vist på fig. 7e hvor en leddseksjon 784 på foten er smettet inn i et leddgjennom-brudd 786 i underskallets bunn (en flik 788 av denne bunn er i sideretning begrenset av slisser slik at fliken kan fjære utover, som vist på fig. 7j), og en sperreseksjon som vist på fig. 69f og g, idet en nese 790 som er utformet på foten 752 smetter fjærende over en ribbe 792 når foten svinger utover eller innover. Derved fjærer en annen flik 794 som likeledes er begrenset av slisser 796, innover. Fotens utsvingsvinkel fastlegges av dens anslagskanter 798

(fig. 7g).

Fig. 7k viser nok en gang i større målestokk åpningen 762 som skyveren jo må bevege seg forbi. Derfor må en veggkrok som beholderen henges opp på, ikke rage for langt inn i denne, og av denne grunn er åpningen 762 sperret av en tverrvegg 799 et stykke innenfor åpningens plan (fig. 7m) .

Claims (1)

1. Beholder med hovedsakelig rektangulær grunnflate for opptak av en stabel bilder med samme format, bestående av to deler som er bevegelige i forhold til hverandre og hvor beholderen i en åpnet stilling muliggjør uttak av stabelen bilder, og hvor beholderens ene del har et gjennomsiktig betraktningsvindu (702, 732) med samme format som bildene, hvorved det øverste bilde av stabelen som således blir liggende nærmest betraktningsvinduet (702, 732) i en lukket stilling av beholderen, kan betraktes gjennom dette, karakterisert ved at betraktningsvinduets (702, 732) sidekanter hovedsakelig respektive ligger i samme parallelle avstand fra beholderens ytterkanter (728, 730) slik at betraktningsvinduet innrammes av kantpartier (722, 734) av beholderen, og at det i beholderens indre er anordnet sentreringsorganer (684, 708) som i det minste innretter det øverste bilde i stabelen ved lukket beholder.

2. Beholder ifølge krav 1, karakterisert ved at beholderens to deler kan forskyves i forhold til hverandre.

3. Beholder ifølge krav 1, karakterisert ved at sentreringsorganene er utformet som anslag (684, 708) for kantene på i det minste det bilde som er synlig gjennom betraktningsvinduet (702, 732).

4. Beholder ifølge krav 3, karakterisert ved at noen av anslagene (684, 708) er anordnet på den ene del av beholderen, mens de øvrige anslag er anordnet på den andre del av beholderen.

5. Beholder ifølge ett av kravene 2-4, karakterisert ved - at den ene del av beholderen er utformet som et hus med betraktningsvinduet (702, 732) og den andre del av beholderen er utformet som en skyver (114, 748) som kan skyves inn i huset parallelt med betraktningsvinduet .

6. Beholder ifølge krav 4 og 5, karakterisert ved at et anslag som ligger an mot bildenes kant er utformet som et gripestykke (112, 140) ved hjelp av hvilket skyveren (114) kan trekkes ut av huset.

7. Beholder ifølge krav 5, karakterisert ved at det er anordnet en trykk-fjæranordning for stabelen på motsatt side av husets betraktningsvindu.

8. Beholder ifølge krav 5, karakterisert ved at betraktningsvinduet er tilbaketrukket i forhold til kantpartiene (722, 734) som omgir betraktningsvinduet som en ramme, og at den side av husets underside som vender fra betraktningsvinduet er utformet som en fremstikkende del (852) tilnærmet komplementær med profi-len som dannes ved det tilbaketrukne betraktningsvindu.

9. Beholder ifølge krav 8, karakterisert ved at den fremstikkende del (852) er utformet for innpassing ved betraktningsvinduet for en likedannet beholder for å kunne stable beholdere stabilt på hverandre.

10. Beholder ifølge krav 5, karakterisert ved at skyveren i sin innskjøvne stilling med sitt frontparti fremviser en hovedsakelig fluk-tende kontur.

11. Beholder ifølge krav 6 og 10, karakterisert ved at gripestykket (112) på skyveren (114) kan innpasses i husets kontur.

12. Beholder ifølge krav 10, karakterisert ved at skyveren i sitt frontparti har et etikettlokk (598).

14. Beholder ifølge krav 8, karakterisert ved at en del av den fremstikkende del (852) er formet som en oppstillingsfot (752) som kan svinges ut fra husets underside.

15. Beholder ifølge krav 6, karakterisert ved at de bildekanter som vender fra gripestykket (112) får anlegg mot anslag anordnet i huset.

16. Beholder ifølge krav 15, karakterisert ved at anslagene i huset er kam-formet og med takker som står vinkelrett på bildets kanter, og at skyveren har medbringerelementer som fritt kan passere de luker som dannes mellom de enkelte takker.

17. Beholder ifølge krav 16, karakterisert ved at medbringerelementene i skyveren danner den endevegg (716) som befinner seg på motsatt side i forhold til gripestykket (112), og at endeveggen (716) er forbundet med dette ved sideliggende innvendige avstivere (712).

18. Beholder ifølge krav 17, karakterisert ved at huset i området ved skyverens innvendige avstivere (712) er anordnet dobbelvegget.

19. Beholder ifølge krav 1, karakterisert ved at det i beholderens indre og under betraktningsvinduet er anordnet nedholdere for å holde stabelen bilder i en viss avstand fra betraktningsvinduet.

20. Beholder ifølge krav 19, karakterisert ved at nedholderne omfatter lister som ligger parallelt med betraktningsvinduets sidekanter.

21. Beholder ifølge krav 2 og 19, karakterisert ved at nedholderne er anordnet på begge beholderens deler.

22. Beholder ifølge krav 5, karakterisert ved at skyveren har en gjennom-brutt bunn hvorpå stabelen bilder kan hvile.

23. Beholder ifølge krav 22, karakterisert ved at skyveren har L-formede sidekanter (580) som har utstrekning parallelt med skyverens bevegelsesretning.

24. Beholder ifølge krav 23, karakterisert ved at en flens av hver L-formede sidekant (580) er utført som et sentreringsorgan.