NO318976B1 - Sporstyring for optisk plate - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en sporingsstyreanordning for optisk plate, og en fremgangsmåte for radielt å bevege en lysstråle over en optisk plate mens en sporings-servosløyfe er i en lukket sløyfe-operasjonsmodus.

Oppfinnelsen er således relatert til radial bevegelse av en lysstråle som følger et informasjonsspor på en optisk plate til et annet informasjonsspor på den optiske plate på en kontrollert måte mens lageranordningens servosløyfe for sporstyring er i en lukket operasjonsmodus.

En optisk platelageranordning kan enten være en anordning eller et system som er i stand til å hente ut informasjon som er lagret med en optisk plate eller en anordning eller et system som er i stand til både å registrere informasjon på og hente ut informasjon fra en optisk plate. Eksempler på optiske platelageranordninger som er i stand til å hente ut informasjon fra en optisk plate innbefatter spillere med kompakte plater (CD), videolaserplatespillere (L) og drev for direktelagre med kompaktplate (CD-ROM). Eksempler på optiske platelageranordninger som er i stand til både å registrere informasjon på en optisk plate og hente ut informasjon fra en optisk plate innbefatter registrerbare spillere for miniplate (MD), magneto-optiske (MO) platedrev og registrerende kompaktplatedrev (CD-R).

Informasjon blir som regel lagret på en optisk plate i form av konsentriske eller spiral-formede spor som noen ganger betegnes som informasjonsspor. Der informasjonen allerede er lagret på en optisk plate, inneholder informasjonssporene områder med optisk kontrast som representerer den lagrede informasjon. Når det gjelder en uregistrert eller blank optisk plate som inneholder for-formaterte spor til registrering av innforma-sjon, kan et spor som vil bli et informasjonsspor ha, men behøver ikke, områder med optisk kontrast. Området som ligger mellom to informasjonsspor på en optisk plate blir noen ganger betegnet som et ikke-informasjonsførende spor.

Når en optisk lageranordning er i sin normale arbeidsmodus, dvs. for uthenting av informasjon fra eller registrering av informasjon på en optisk plate, setter lagrings-anordningen platen i rotasjon mens det benyttes en lysstråle til å hente ut informasjon fra eller registrere informasjon på platen. Mens den optiske plate roterer, beveger lysstrålen seg radialt over platen. Mens lysstrålen beveger seg på tvers over den optiske plate, vil en servosløyfe for sporing i den optiske platelageranordning holde lysstrålen sentrert på informasjonssporet eller sporet vil bli informasjonsspor når det gjelder registrering av informasjon på en plate.

En optisk platesporingsservo er et lukket sløyfesystem som lar en lysstråle forbli sentrert på et informasjonsspor på den optiske plate under normal drift av en optisk platelageranordning. Sporingsservoen omstiller den radiale posisjon av lysstrålen ved å føle når lysstrålen driver av sentrum for informasjonssporet. Sporingsservoen føler når lysstrålen ikke er sentrert på et informasjonsspor ved måling av intensiteten for det lys som reflekteres fra overflaten av den optiske plate.

I alminnelighet er intensiteten på det lys som reflekteres fra overflaten av en optisk plate minst når det reflekteres fra sentrum i et informasjonsspor. Ved bruk av dette prinsipp vil en sporingsservo i alminnelighet føle intensiteten på det lys som reflekteres fra en eller begge kanter av et informasjonsspor for å påvise når en lysstråle driver av sentrum og for å bestemme i hvilken retning lysstrålen driver av. Et sporingsservosystem som er i en lukket sløyfemodus av operasjon vil derfor føle når lysstrålen flyter fra sentrum av informasjonssporet ved å påvise forandringer i intensiteten for det lys som reflekteres ved en eller begge kanter av et informasjonsspor og fører strålen tilbake til en stilling hvori intensiteten på det reflekterte lys er optimal for sentrert sporing.

I det tilfellet der en sporingsservo måler intensiteten på det lys som reflekteres fra begge kanter av et informasjonsspor, vil intensiteten på det reflekterte lys som er optimalt for

sentrert sporing fremkomme når intensiteten på lys som reflekteres ved begge kanter av et informasjonsspor er det samme. Det samme prinsipp gjelder for optiske platelageranordninger med både en og tre stråler. Der en sporingsservo måler intensiteten på lys som reflekteres fra en kant av et informasjonsspor, vil intensiteten for reflektert lys som er optimalt for sentrert sporing være basert på en eller annen kalibrert verdi. Den sistnevnte fremgangsmåten er mindre fordelaktig på grunn av vanskeligheter som er knyttet til kalibrering av en passende sentreringsverdi.

Optiske platelageranordninger er i alminnelighet i stand til å utføre forskjellige spesielle operasjoner for å bidra til innstilling av lysstrålen på den optiske plate. Disse spesielle funksjoner ligger i alminnelighet utenfor den normale arbeidsmåte for lageranordningen og innbefatter slike operasjoner som PAUSE eller stille modus, og SØKE eller lete modus. En PAUSE operasjon får lysstrålen i en lageranordning til å hoppe til en til-støtende informasjon på den optiske plate slik at den sist behandlede informasjon blir behandlet på nytt av lageranordningen. En PAUSE operasjon vil tilsynelatende føre til utsettelse av lageranordningens normale drift. Varigheten ved at denne operasjon av lageranordningen synes å være utsatt avhenger av hvor mange på hverandre følgende PAUSE operasjoner som blir initialisert slik at den samme informasjon blir gjentatt behandlet.

Under en SØKE operasjon vil den optiske lageranordningn som regel søke etter en bestemt målsporadresse på en optisk plate. Utførelse av en søkeoperasjon kan kreve at lysstrålen radialt krysser flere informasjonsspor før måladressen blir funnet. Straks måladressen er funnet kan den optiske platelageranordning gå tilbake til sin normale arbeidsmåte for uthenting eller registrering av informasjon. En optisk platelageranordning utfører som regel en PAUSE eller SØKE operasjon ved utkobling av servo-sløyfen for sporing i en viss tid i løpet av PAUSE eller SØKE operasjonen. Når servo-sløyfen for sporing er frakoblet, er den ikke lenger lukket og blir betegnet som en åpen sløyfemodus eller ganske enkelt med at sløyfen er åpen. Servosløyfen for sporing er frakoblet (eller åpen) under en PAUSE eller SØKE operasjon for at strålen skal kunne bevege seg fritt mellom informasjonsspor. Hvis servosløyfen for sporing er innkoblet (eller lukket) ved forsøk på å bevege strålen mellom informasjonsspor under en PAUSE eller SØKE operasjon, ville dette sperre for slike forsøkte operasjoner fordi det sporende servosystem ville prøve å holde strålen sentrert på informasjonssporet. Derfor holder optiske lageranordninger den sporende servosløyfe åpen under en del av en PAUSE eller SØKE operasjon.

Som angitt ovenfor vil sending av et overstyrende signal til en sporingsservo for radialt å bevege lysstrålen over en optisk plate mens servosløyfen for sporing er lukket, resultere i en lite effektiv eller motarbeidet PAUSE eller SØKE operasjon. Selv om det er mer effektivt enn den sistnevnte operasjon, vil åpning og lukking av en servosløyfe for sporing mens en PAUSE eller SØKE operasjon utføres ha ulempen ved at det brukes tid som ellers kunne benyttes av den optiske platelageranordning under normal operasjonsmodus til uthenting eller registrering av informasjon.

Et forsøk på å forbedre virkningsgraden for en søkeoperasjon foreslår bevegelse av et optisk hode radialt over en plate ifølge karakteristikker for et søkeprofilsignal som til-føres den sporeinnstillende komponent i et sporende servosystem uavhengig av data som leses av platen. Periodisk utvalgsbehandlede forskjeller mellom den virkelige hode-stilling og det uavhengig tilførte søkeprofilsignal benyttes til å drive den sporinnstillende komponent i det sporende servosystem for å justere hodets stilling slik at den ønskede søkeprofil blir opprettholdt. Eksempler på søkeoperasjoner som foreslår bruk av et uavhengig tilført søkeprofilsignal og utvalgsbehandling kan finnes i US-patenter nr. 4980876 og 5210726.

En ulempe ved den ovenfor foreslåtte søkemetode er imidlertid at tid fremdeles medgår til utvalgsbehandling og justering av forskjeller mellom den virkelige hodeposisjon og det uavhengig tilførte søkeprofilsignal. En annen ulempe er at den ovenfor foreslåtte søkemetode er utsatt for uforutsett støy og vandrebølger mellom utvalgsbehandling.

Til ytterligere belysning av kjent teknikk skal det vises til US 4589103 som omhandler en krets som omfatter to multiplikatorkretser. De to første kretsinngangene er koblet til utgangene til to fotodetektorledd og et par identifiserende toppdetektorer. Utgangs-terminalen til multiplikatorkretsene er koblet til en ikke-inverterende eller inverterende inngangsterminal av en differansesummerende forsterker til å generere et sporfølgings-styresignal for anvendelse av et drivemiddel som styrer sideposisjonen til en laser-stråling på en plate.

US 5166915 omhandler et apparat som omfatter to utgangssignåler fra to fotodioder. Disse utmatningene leveres til inngangene på en differanseforsterker, som produserer et sinusformet sporingsfeilsignal. Utgangen fra differanseforsterkeren er koblet til den første inngang av en styreforsterker RV, som har en andre inngang koblet til en gene-rator til å produsere en offset spennings av. Utgangen fra RV er koblet til et regulator-ledd SG av en sporstyrekrets enten direkte eller gjennom en omformer.

Sporingsstyreanordningen kjennetegnes, ifølge oppfinnelsen ved at den omfatter

- en fotodetektorenhet som mottar en lysstråle som støter mot en roterende optisk plate og returnerer derfra for å ankomme på nevnte fotodetektorenhet, idet nevnte fotodetektorenhet omfatter en første fotodetektor som frembringer et første tilbakekoblingssignal og en andre fotodetektor som frembringer et andre tilbakekoblingssignal, - en sporingsservosløyfe som opererer i en lukket sløyfemodus og innbefatter nevnte første tilbakekoblingssignal og nevnte andre tilbakekoblingssignal for å følge et informasjonsspor på nevnte optiske plate, idet nevnte lysstråle radielt forflyttes på

nevnte optiske plate som følge av nevnte sporingsservosløyfe,

- en styresignalgenerator som genererer et første styresignal og et annet styresignal på en tidsforskjøvet måte, idet hvert av nevnte signaler endrer seg fra én polaritet til den motsatte polaritet og tilbake til nevnte første polaritet og er tilsiktet til å bli

kombinert med nevnte første og andre tilbakekoblingssignaler,

- en første multiplikator for å multiplisere nevnte første styresignal ved nevnte første tilbakekoblingssignal for å generere et første modifisert tilbakekoblingssignal, - en andre multiplikator for å multiplisere nevnte andre styresignal med nevnte andre tilbakekoblingssignal for å generere et andre modifisert tilbakekoblingssignal, og - en differanse-summerende forsterker som genererer et modifisert sporingsfeilsignal ved å detektere signalforskjellen mellom nevnte første modifiserte tilbakekoblingssignal og nevnte andre modifiserte tilbakekoblingssignal, ved nevnte modifiserte sporingsfeilsignal definerer et innbilt spor som forskyves fra et første informasjonsspor på den optiske platen til et andre informasjonsspor på den optiske platen, og der nevnte sporingsservokrets følger nevnte innbilte spor for å forflytte nevnte lysstråle fra nevnte første informasjonsspor til nevnte andre informasjonsspor.

Ytterligere utførelsesformer av sporingsstyreanordningen vil fremgå av de underordnete krav 2-9.

Fremgangsmåten kjennetegnes, ifølge oppfinnelsen ved

- å reflektere lys fra den optiske platen og generere første og andre tilbakekoblingssignal fra nevnte reflekterte lys,

- å generere første og andre styresignaler på en tidsforskjøvet måte,

- å multiplisere nevnte første og andre styresignal med nevnte første og andre tilbakekoblingssignal som frembringer første og andre modifiserte tilbakekoblingssignaler

og

- å frembringe et sporingsfeilsignal ved å ta forskjellene mellom nevnte første og andre modifiserte tilbakekoblingssignaler, for å bevirke nevnte sporingsfeilsignal til å skape et innbilt sporsenter som radielt beveger seg over nevnte optiske plate, hvorved bevirkes at nevnte lysstråle også radielt beveger seg over nevnte optiske plate.

Ytterligere utførelsesformer av fremgangsmåten vil fremgå av de underordnete krav 11-15.

Den foreliggende oppfinnelse lar således lysstrålen for en optisk platelageranordning radielt bevege seg mellom forskjellige informasjonsspor på en optisk plate, mens lageranordningens servosløyfe for sporing forblir i en stort sett kontinuerlig lukket sløyfe-operasjonsmodus. Oppfinnelsen sørger for radialt å bevege en lysstråle fra et innforma-sjonsspor til et annet under en operasjonsmodus med lukket sløyfe ved å aktivisere to styresignaler som innføres i den lukkede sporingsservosløyfe for å frembringe et kunstig sporsenter som radialt beveger seg over den optiske plate. Fordi sporingsservosløyfen er i en lukket operasjonsmodus, vil sporingsservoen arbeide for å holde lysstrålen sentrert på det punkt som sporingsservoen betrakter som senteret for et informasjonsspor; i dette tilfellet det kunstige sporsentrum. Sporingsservoen vil derfor sørge for at lysstrålen beveger seg radialt over platen under en lukket operasjonsmodus for sløyfen ved å holde lysstrålen sentrert på det bevegelige kunstige sporsentrum.

Det kunstige sporsentrum fremkommer ved multiplikasjon av to aktiviserte styre-signaler med to tilbakekoblede signaler fra sporingsservosløyfen for å frembringe to modifiserte tilbakekoblingssignaler. Det kunstige sporsentrum beveger seg radialt over platen ved uavhengig variasjon av spenningene for de to styresignaler på en på forhånd bestemt måte. De to modifiserte tilbakekoblingssignaler blir sammenlignet med hverandre med en operasjonsforsterker for å frembringe et feilsignal som tilføres den sporinnstillende komponent i den lukkede sporingsservosløyfe. Feilsignalet har som virkning å forsøke å bringe sporingsservoen til å stille inn lysstrålen over det kunstige sporsenteret samtidig med bevegelse av det kunstige sporsenter, noe som bevirker at lysstrålen radialt beveger seg over den optiske plate.

Tilbakekoblingssignalene er de samme som gir informasjon om posisjonen av en lysstråle i forhold til sentrum for et informasjonsspor under normal sporing med lukket sløyfe. Når styresignalene blir aktivisert, vil imidlertid de tilbakekoblede signaler gi informasjon om posisjonen av lysstrålen i forhold til det kunstige sporsenteret, idet det kunstige sporsenteret beveger seg radialt over den optiske plate. Posisjonen av lysstrålen i forhold til det kunstige sporsenteret tilføres med tilbakekoblingssignalene og blir multiplisert med styresignaler for å frembringe to modifiserte tilbakekoblede signaler og dermed utfylle sløyfen. Prosessen blir kontinuerlig gjentatt ved dannelse av en lukket sporingsservosløyfe som radialt beveger en lysstråle fra et informasjonsspor til et annet.

Disse og ytterligere trekk ved oppfinnelsen skal nå nærmere beskrives under henvisning til de vedlagte tegninger. Fig. 1 er en del av et koblingsskjema for en vanlig anordning til påvisning av sporings feil til bruk i en optisk platelageranordning. Fig. 2 er et eksempel på et sporingsfeilsignal når en lysstråle radialt beveges over en

optisk plate når sporingsservosløyfen er i en åpen operasjonsmodus.

Fig. 3 viser sporingsfeilsignalet på fig. 2 og et invertert sporingsfeilsignal fra fig. 2. Fig. 4 er en signalspenningskurve som varierer lineært mellom +1 volt og - I volt. Fig. 5 er en kurve for to komponentsignaler som sammen utgjør et sporingsfeilsignal

når de subtraheres fra hverandre.

Fig. 6 er et eksempel på avtrappede styresignaler som når de multipliseres med kompo-nentsignalene for et sporingsfeilsignal bevirker at en lysstråle beveger seg radialt over en plate mens sporingsservoen er i en arbeidsmodus for lukket sløyfe. Fig. 7 er en tenkt illustrasjon på hvorledes et kunstig sporsenter beveger seg over en

optisk plate.

Fig. 8 er et eksempel på avtrappede styresignaler som når de multipliseres med kompo-nentsignalene i et sporingsfeilsignal får en lysstråle til å bevege seg radialt over en plate mens sporingsservoen er i en operasjonsmodus for lukket sløyfe. Fig. 9 er et eksempel på avtrappede styresignaler som når de multipliseres med kompo-nentsignalene i et sporingsfeilsignal får en lysstråle til å bevege seg radialt over en plate i en retning som er det motsatte av bevegelsesretningen for lysstrålen ved bruk av styresignalene på fig. 8.

Fig. 10 er et koblingsskjema for en utførelse av foreliggende oppfinnelse.

Fig. 11 er en alternativ styresignalgenerator.

De følgende grunnprinsipper for foreliggende oppfinnelse er gjengitt for å bidra til full forståelse av oppfinnelsen.

På fig. 1 er det vist en del av et koblingsskjema for en vanlig anordning 10 til påvisning av sporingsfeil. Påvisningsanordningen 10 for sporingsfeil gjør bruk av en fotodetektorenhet 11. Fotodetektorenheten 11 består av to komponenter, en første fotodetektorkomponent 12 og en andre fotodetektorkomponent 13. Fotodetektorenheten 11 sørger for måling av intensiteten på det lys som reflekteres fra en optisk plate. Når en optisk platelageranordning følger et informasjonsspor i en sporingsmodus for lukket sløyfe, vil den første fotodetektorkomponent 12 måle intensiteten på det lys som reflekteres ved eller nær en av kantene av det informasjonsspor som følges. Den andre fotodetektorkomponent 13 måler styrken på det lys som reflekteres ved eller nær ved den andre kant av informasjonssporet som følges. Den første fotodetektorkomponent 12 sender et elektrisk signal som et signal 14 som representerer intensiteten på det reflekterte lys som måles av fotodetektoren 12. Den andre fotodetektorkomponent 13 sender et elektrisk signal i form av et signal 16 som representerer intensiteten på det reflekterte lys som måles av fotodetektoren 13.

Signal 14 er koblet til den positive pol for en driftsforsterker 18. Driftsforsterkeren 18 forsterker og sender signalet 14 som et signal 22. Signal 16 er koblet til den positive pol på en driftsforsterker 20. Driftsforsterkeren 20 forsterker og sender signalet 16 som signal 24. Signal 26 er et spenningssignal for felles modus (VCM) som er koblet til de negative poler for driftsforsterkeme 18 og 20. Signalet 22 er koblet til den positive pol på en differansesummerende forsterker 28 og signalet 24 er koblet til den negative pol på den differansesummerende forsterker 28. Den differansesummerende forsterker 28 arbeider som en sammenligner og frembringer et sporingsfeilsignal 30 som representerer spenningsforskjellen mellom signalene 22 og 24.

Når en lysstråle er perfekt sentrert på et informasjonsspor i en optisk platelageranordning ved bruk av anordningen 10 til påvisning av sporingsfeil, blir intensiteten på det reflekterte lys som måles av den første fotodetektorkomponent 12 lik intensiteten på det reflekterte lys som måles av den andre fotodetektorkomponent 13. Som en følge av dette blir spenningsnivåene for signal 22 og 24 like, og den differansesummerende forsterker 28 frembringer et sporingsfeilsignal 30 med et spenningsnivå som representerer en nominell lysstrålestilHng på sentrum i et informasjonsspor. Spenningsnivået som representerer den nominelle lysstråleinnstilling i de fleste sporingsservosystemer er tilnærmet null volt. Når lysstrålen begynner å drive av sentrum i det informasjonsspor som følges, blir intensiteten for reflektert lys som måles av den første fotodetektorkomponent 12 og den andre fotodetektorkomponent 13 forskjellig. Som en følge av dette blir spenningsnivåene for signal 22 og 24 forskjellig, og den differanse-summerende forsterker 28 frembringer et sporingsfeilsignal 30 med et spenningsnivå som enten er større enn null eller mindre enn null avhengig av hvilken retning lysstrålen har når den driver fra sentrum av informasjonssporet. Med dette prinsipp i tankene skulle det være klart av den differansesummerende forsterker 28 frembringer sporingsfeilsignalet 30 med en spenningssignalfølsomhet svarende til sporingsfeilsignålet 31 som er vist på fig. 2 når en lysstråle radialt beveger seg over en optisk plate med en sporingsservo i åpen sløyfemodus.

På fig. 2 er det vist en kurve for et sporingsfeilsignal 31 der den horisontale akse representerer den radielle stilling av lysstrålen på en optisk plate og den vertikale akse er et spenningsnivå som representerer lysstrålens avstand fra enten senteret for et informasjonsspor eller senteret for et ikke-informasjonsførende spor. For eksempel er lysstrålen på senteret for et informasjonsspor ved punktene 32, 34 og 36. Som et alternativ kan lysstrålen være på sentrum på et ikke-informasjonsførende spor i punktene 38 og 40. Det sees således at sporingsfeilsi gnålet har en tilnærmet sinusform når lysstrålen radialt krysser den optiske plate med åpen modus for sporingssløyfen. Det vil også sees at en periode av det sinusformede sporingsfeilsignal tilsvarer bevegelse av en lysstråle over et informasjonsspor på den optiske plate.

På fig. 3 er det vist et sporingsfeilsignal 42 og et invertert sporingsfeilsignal 44. Sporingsfeilsignalet 42 er identisk med sporingsfeilsignalet 31 som er vist på fig. 2. Punktene 46 og 48 i sporingsfeilsignalet 42 representerer forholdene når lysstrålen er på sentrum på av et informasjonsspor. Det skal påpekes at lysstrålen er på et informasjonsspor når den positive flanke av det sinusformede sporingsfeilsignal krysser den horisontale akse. Som et alternativ kan lysstrålen plasseres på sentrum av et ikke-informasjonsførende spor, dvs. nøyaktig mellom informasjonssporene når den negative flanke av det sinusformede sporingsfeilsignal krysser den horisontale akse.

Det er velkjent at et sinusformet signal kan bli invertert når det multipliseres med et som er negativt. Det vil sees at det inverterte sporingsfeilsignal 44 derfor representerer en inversjon av sporingsfeilsignalet 42. Det skal også påpekes at den positive sinusformede flanke av det inverterte sporingssignal krysser den horisontale akse i punktene 50 og 52. Punktene 50 og 52 for det inverterte sporingsfeilsignal 44 indikerer imidlertid at lysstrålen er sentrert på det ikke-informasjonsførende spor. Det vil derfor sees at multipli-sering av sporingsfeilsignalet med et negativt signal beveger et punkt som ordinært ville representere senteret for et informasjonsspor til et punkt som representerer senteret for et ikke-informasjonsførende spor. Som en følge av dette har invertering av et sporingsfeilsignal den endelige virkning at en lysstråle plasseres på et punkt som antas å være senter for et informasjonsspor, dvs. et tilsynelatende informasjonssporsenter eller et kunstig sporsenter. Dette er det underliggende grunnprinsipp som foreliggende oppfinnelse bygger på.

På fig. 4 er det vist en spenningssignalkurve 54 der en spenning varierer lineært mellom +1 volt og -1 volt. Det skulle være klart at multiplikasjon av sporingsfeilsignalet 42 med spenningssignalkurven 54, idet spenningsnivået varierer fra +1 volt til -1 volt, frembringer et invertert sporingsfeilsignal 44. Bruk av dette prinsipp i praksis byr imidlertid på to problemer som hindrer bruk av denne fremgangsmåte til å få en lysstråle til å bevege seg radialt over en optisk plate mens sporingsservosløyfen er lukket. Det første problem oppstår når spenningssignalkurven 54 nærmer seg omtrent 0 volt. Generelt kommer sporingsservoene ut av drift og mister styring når sporingsfeilsignalet eller forsterkning faller innenfor et bestemt spenningsområde; som regel rundt null volt, pluss eller minus en viss forskjell.

Det andre problem som er knyttet til invertering av et sporingsfeilsignal er at sammenhengende ensrettet radial bevegelse av lysstrålen over platen mens sporingsservosløyfen er lukket ikke kan sikres. Det skal minnes om at invertering av et sporingsfeilsignal mens sporingssløyfen er lukket har som virkning bevegelse av et tilsynelatende senter for et informasjonsspor til senteret for et inntilliggende spor som ikke fører informasjon. Straks sporingsfeilsignalet er invertert, ligger imidlertid lysstrålen på den negative flanke av det sinusformede sporingsfeilsignal, noe som får lysstrålen til å tenke at den er på senteret for et ikke-informasjonsførende spor. En lysstråle på senteret for et ikke-informasjonsførende spor er ustabil og kan bevege seg i den ene eller annen retning fordi den ikke vet hvilket tilstøtende informasjonsspor den skal prøve å sentrere seg selv over. Av den grunn skal prinsippet for invertering av et sporingsfeilsignal ved multipli-sering av dette med -1 volt for å bevege et tilsynelatende informasjonssporsenter på en optisk plate bare tjene til å illustrere et av de prinsipper som ligger til grunn for virke-måten ved foreliggende oppfinnelse.

For å løse de problemer som er knyttet til invertering av et sporingsfeilsignal som beskrevet ovenfor, gjør foreliggende oppfinnelse bruk av det samme signalinverterende prinsipp som er omhandlet tidligere for å få til en faseforskyvning i de komponentsignaler som utgjør sporingsfeilsignalet. Det betyr at foreliggende oppfinnelse inverterer signalene 22 og 24 som er vist på fig. 1. Med fortsatt henvisning til fig. 1, skal det minnes om at den differansesummerende forsterker 28 bruker signalene 22 og 24 til å frembringe sporingsfeilsignalet 30. Det vises nå til fig. 5 der det er vist en typisk ut-valgskurve for signalene 56 og 58. Signalene 56 og 58 gjengir en grafisk representasjon av de signaler som ble frembrakt av signalene 22 og 24 på fig. 1 når en lysstråle blir radialt beveget over en optisk plate. Subtraksjon av signal 58 fra signalet 56 frembringer et sporingsfeilsignal som tilsvarer sporingsfeilsignalet 31 på fig. 2.

På fig. 6 er det vist to spenningsstyresignaler 60 og 62. Styresignalene 60 og 62 kan benyttes til å invertere signalene 22 og 24 som vist på fig. 1. For eksempel kan invertering av signalene 22 og 24 oppnåes ved multiplikasjon av signal 22 med signal 60 og ved multiplikasjon av signal 24 med signal 62. Styresignalene 60 og 62 inverterer signalene 22 og 24 på en slik måte at sporingsservoen aldri oppfatter en forsterkningsverdi som ville føre til at sporingsservoen blir uvirksom. Det skal igjen minnes om at forsterkningsverdi på tilnærmet null volt, pluss eller minus et eller annet differential, gjør en sporingsservo uvirksom. En fremgangsmåte til å sikre at sporingsservoen aldri oppfatter en forsterkningsverdi på omtrent 0 volt er ved aldri å la begge styresignaler 60 og 62 ha et spenningsnivå på 0 volt samtidig. Dette kan oppnåes ved en svak avtrapping av tidspunktene når hvert signal begynner å endre sin spenning mellom +1 volt og -1 volt. De avtrappede tidspunkter det vises til er vist ved punktene 61 og 63.

På fig. 6 vil det sees at styresignalet 60 varierer sin spenning fra +1 volt til +0,5 volt når styresignalet 62 holdes på en spenning på +1 volt. Styresignalet 60 varierer sin spenning fra +0,5 volt til 0 volt, idet styresignalet 62 varierer sin spenning fra +1 volt til +0,5 volt. Styresignal 60 varierer sin spenning fra 0 volt til -0,5, idet styresignalet 62 varierer sin spenning fra 0,5 volt til 0 volt. Styresignalet 60 varierer sin spenning fra -0,5 volt til -1 volt, idet styresignalet 62 varierer sin spenning fra 0 volt til -0,5 volt. Styresignalet 60 varierer sin spenning fra -1 volt til -0,5 volt, idet styresignalet 62 varierer sin spenning fra -0,5 volt til -1 volt. Styresignalet 60 varierer sin spenning fra -0,5 volt til 0 volt, idet styresignalet 62 varierer sin spenning fra -1 volt til -0,5 volt. Styresignalet 60 varierer sin spenning fra 0 volt til +1,5 volt, idet styresignalet 62 varierer sin spenning fra -0,5 volt til 0 volt. Styresignalet 60 varierer sin spenning fra +0,5 volt til +1 volt, idet styresignalet 62 varierer sin spenning fra 0 volt til +0,5 volt. Styresignalet 60 forblir på +1 volt når styresignalet 62 varierer sin spenning fra +0,5 volt til +1 volt.

Det vil sees at ikke på noe tidspunkt har begge styresignaler 60 og 62 et spenning som er tilnærmet 0 volt. Dette sikrer at sporingsservoen ikke oppfatter en forsterkningsverdi på omtrent 0 volt mens en lysstråle beveges radialt over en optisk plate med sporings-servosløyfen lukket. Av den grunn representerer styresignalene 60 og 62 en mulig ut-førelse av styresignaler som kan benyttes til å invertere signalene 22 og 24 som er vist på fig. 1 uten at dette fører til at sporingsservoen mister operasjonell styring.

Avtrapping av startpunktene 61 og 63 for styresignalene 60 og 62 tjener også til å opp-rettholde en sammenhengende ensrettet bevegelse av lysstrålen idet den radialt beveger seg over en optisk plate mens sporingsservosløyfen er lukket. Det skal påpekes at begge styresignaler 60 og 62 har et konstant spenningsnivå på +1 volt før tidspunktet 61 for styresignalet 60. Det skal også påpekes at multiplikasjon av styresignalene 22 og 24 som er vist på fig. 1 med +1 volt ikke har noen innvirkning på spenningsnivåene for styresignalene 22 og 24 siden multiplikasjon med størrelsen 1 er en iderititetsfunksjon. Det sees derfor at styresignalene 60 og 62 ikke er aktive før tidspunktet 61 da de blir multiplisert med signalene 22 og 24. (Merk: Koblingsskjemaet for foreliggende oppfinnelse viser hvorledes styresignalene som svarer til styresignalene 60 og 62, som er vist på fig. 6, blir multiplisert med signalene i en sporingsservosløyfe som svarer til signalene 22 og 24, som er vist på fig. 1, er gjengitt på fig. 10 som omhandlet i detalj i

det neste avsnitt.)

Styresignal 60 blir aktivt like etter tidspunktet 61 da styresignalet 60 begynner å endre sin spenning fra +1 til -1 volt. Styresignalet 62 blir aktivt like etter tidspunktet 63 da styresignalet 62 begynner å forandre sin spenning fra +1 volt til -1 volt. En lukket sløyfesporingsoperasjon for radiell bevegelse av en lysstråle over en optisk plate hovedsakelig blir aktivisert når det ene eller annet av de to styresignaler 60 eller 62 først starter å endre sin spenning fra +1 volt til -1 volt. På fig. 6 blir derfor en lukket sløyfe-sporingsoperasjon for en lysstråle som beveger seg radialt over en optisk plate aktivisert umiddelbart etter tidspunktet 61.

Når en lukket sløyfesporingsoperasjon for en lysstråle som beveger seg radielt over en optisk plate blir aktivisert med styresignaler som tilsvarer styresignalene 60 og 62, begynner prosessen med å frembringe et tilsynelatende informasjonssporsenter eller kunstig sporsenter som beveger seg radialt over den optiske plate. Det kunstige sporsenter frembringes av de årsaker som er angitt ovenfor, dvs. signalreaksjonene for kom-ponentsignalene 22 og 24, som er vist på fig. 1 og grafisk gjengitt som signaler 56 og 58 på fig. 5, som til sammen utgjør sporingsfeilsignalet blir gradvis invertert. Den avtrappede form som signalreaksjonene for signalene 22 og 24 blir invertert med av styresignalene 60 og 62, fører imidlertid til en sammenhengende faseforskyvning i sporings-feilsignalets reaksjon på sporingsfeilsignalet 30 som er vist på fig. 1. Virkningen av den innførte faseforskyvning er radial bevegelse av det kunstige sporsenter over en optisk plate. Fordi sporingsservosløyfen er lukket, vil sporingsservoen forsøke å holde lysstrålen rettet inn mot det kunstige sporsenter og dermed få lysstrålen til å bevege seg radialt over den optiske plate. På fig. 7 er det gjengitt en idémessig illustrasjon av et sporingsfeilsignal ved forskjellige tidspunkter mens styresignaler svarende til styresignalene 60 og 62 som er vist på fig. 6, er aktive. Punktet 68 viser det virkelige senter for et informasjonsspor. Punktene 70, 72 og 74 viser kunstige sporsentre på samme sporingsfeilsignal på forskjellige tidspunkter når en lukket sløyfesporingsoperasjon for radiell bevegelse av lysstrålen over en optisk plate er i virksomhet. Det skal påpekes at sporingsfeilsignalene på fig-7 ikke representerer en virkelig signalreaksjon siden sporingsfeilsløyfen er i en lukket sløyfeoperasjonsmodus. Derfor er sporingfeilsignalets reaksjonssignal som er vist på fig. 7 et ideelt signal som bare er gjengitt for demonstra-sjonsformål.

Den avtrappede form på styresignalene 60 og 62, som er vist på fig. 6, bevirker at et kunstig sporsenter og som følge av dette lysstrålen, blir rettet inn med det virkelige senter for neste informasjonsspor når styresignalene 60 og 62 begge går tilbake til +1 volt og den radiale bevegelsesoperasjon med den lukkede sporingssløyfe opphører. Det kunstige sporsenter blir rettet inn med senteret for neste informasjonsspor når begge styresignalene 60 og 62 går tilbake til +1 volt, av to årsaker. For det første skal det minnes om at invertering av et sporingsfeilsignal, dvs. multiplikasjon av sporingsfeilsignalet med -1, retter inn det kunstige sporsenter med senteret for et tilstøtende ikke-informasjonsbærende spor. Det samme prinsipp gjelder når styresignalene 60 og 62 blir multiplisert med signalreaksjonen fra signalene 22 og 24, som er vist på fig. 1, med den svake variasjon at det kunstige sporsenter blir rettet inn mot senteret for et tilstøtende informasjonsspor på tidspunktet som ligger halvveis mellom tidspunktene da styresignalene 60 og 62 når -1 volt. Årsaken til at det kunstige sporsenter blir rettet inn på dette tidspunkt er de avtrappede former på styresignalene 60 og 62.

Den andre årsak til at det kunstige sporsenter blir rettet inn mot senteret for det neste informasjonsspor når begge styresignaler 60 og 62 går tilbake til +1 volt, er som følger. Det skal minnes om at den avtrappede natur for styresignalene 60 og 62 innfører en kontinuerlig faseforskyvning for sporingsfeilsignalet, noe som fører til at det kunstige sporsenter beveger seg radialt over en optisk plate. Det samme gjelder når styresignalene 60 og 62 endrer sine spenninger fra -1 volt til +1 volt fordi styresignalene 60 og 62 forblir avtrappet i samme mønster som de hadde da de endret sine spenninger fra +1 volt til -1 volt. Det kunstige sporsenter vil med andre ord fortsette å bevege seg i samme retning når styresignalene 60 og 62 endrer sin spenning fra -1 volt til +1 volt. I tillegg vil den tid det tar for styresignalene 60 og 62 å endre seg fra +1 volt til -1 volt, være den samme tid det tar for styresignalene 60 og 62 å endre seg fra -1 volt til +1 volt. Når derfor det kunstige sporsenter når sentrum i det tilstøtende ikke-informasjonsbærende spor, fortsetter det å bevege seg i samme retning som det hadde da det nådde frem til senteret for det ikke-informasjonsbærende spor og fortsetter over samme avstand som det tok å nå senteret i det ikke-informasjonsbærende spor, således at det blir rettet inn med senteret for det neste informasjonsspor. Følgen av dette er at lysstrålen blir plassert på det neste informasjonsspor.

Det skulle derfor fremgå at aktivisering av en fullstendig syklus for styresignalene 60 og 62 fører til at lysstrålen beveger seg et informasjonsspor. Følgen av dette er at antall spor som lysstrålen krysser, blir bestemt av antallet på styresignalsykluser som frembringes. En komplett aktiv syklus med styresignaler 60 og 62 er angitt med tidspunktene 61 og 67. Det betyr at en komplett aktiv syklus for styresignalene 60 og 62 finner sted mellom tidspunktet da det første styresignal begynner å endre sin spenning fra +1 volt til-1 volt, dvs. punktet 61 for signalet 60, og tidspunktet da det siste styresignal går tilbake til +1 volt, dvs. punktet 67 for signalet 62. Det vil også sees at en lukket sporings-sløyfeoperasjon for radial bevegelse av lysstrålen over en optisk plate begynner når styresignalene, svarende til styresignalene 60 og 62, blir aktivisert ved at spenningen for et hvilket som helst styresignal begynner å endre seg fra +1 volt til -1 volt. Til slutt skulle det fremgå at den takt hvormed lysstrålen beveger seg under en aktivisert lukket sporingssløyfeoperasjon for radiell bevegelse av lysstrålen over en optisk plate blir styrt av syklustiden for en komplett aktiv syklus for styresignaler svarende til styresignalene 60 og 62, og er bare begrenset av det godtagbare arbeidsområdet for den anvendte sporingsservo.

Retningen som lysstrålen beveger seg radialt i over en optisk plate under en radial bevegelsesoperasjon med lukket sporingssløyfe, blir bestemt av hvilke av de to styresignaler som er det første til å begynne endring av sin spenning fra +1 volt til -1 volt. For eksempel på fig. 6 må styresignalet 62 starte endring av sin spenning fra +1 volt til -1 volt før tidspunktet 61 for å bevege lysstrålen i den retning som er motsatt som den retning den viste utforming av signalene 60 og 62 ville bevege lysstrålen i.

Lineær endring av spenningen på signalene 60 og 62 mellom +1 volt og -1 volt som vist på fig. 6, skaper skarpe spenningsoverganger ved punktene 64 og 66. Selv om styresignalene 60 og 62 kan benyttes for å få til den ønskede virkning med bevegelse av en lysstråle radialt over en optisk plate, skaper de skarpe spenningsoverganger ved punktene 64 og 66 en brå bevegelse av lysstrålen når denne radialt krysser platen. Av den grunn er styresignaler som har jevn overgang mellom +1 volt og -1 volt mer ønskelige fordi de bidrar til å skape en mykere lysstrålebevegelse når strålen radialt krysser en plate.

På fig. 8 er det vist et eksempel på to styresignaler 76 og 78 som har jevn overgang mellom +1 volt og -1 volt. På grunn av den sinuslignende form på signalene 76 og 78 blir det ingen brå spenningsoverganger. Derfor er bruk av styresignalene 76 og 78 mer ønskelig fordi de jevne spenningsoverganger fører til en mykere bevegelse av lysstrålen radialt over en optisk plate. Styresignalene 76 og 78 virker hovedsakelig på samme måte som styresignalene 60 og 62 som er vist på fig. 6, når det gjelder alle andre hen-seender ved foreliggende oppfinnelse. Det skal påpekes at en hvilken som helst egnet bølgeform som sørger for jevn variasjon av styresignalspenningen mellom +1 volt og -1 volt kan benyttes for å oppnå den ønskede virkning ved bevegelse av en lysstråle radialt over en optisk plate ifølge foreliggende oppfinnelse.

På fig. 9 er det vist styresignaler 80 og 82. Styresignalene 80 og 82 har en styresignal-form der virkningen er radial bevegelse av lysstrålen i en retning motsatt retningen for den form på styresignaler 76 og 78 som er vist på fig. 8.

Fig. 10 viser et koblingsskjema for en utførelse av en sporingsstyreanordning 84 for optisk plate. I sporingsstyreanordningen 84 for optisk plate finnes en fotodiodesats 86 som har to komponenter, en første fotodiodekomponent 88 og en andre fotodiodekomponent 90. Fotodiodesaten 86 måler intensiteten på lyset som reflekteres av en optisk plate. Når en lysstråle er på sentrum på et informasjonsspor, måler den første fotodiodekomponent 88 intensiteten på lys som reflekteres ved eller nær ved en av kantene på det fulgte informasjonsspor og den andre fotodiodekomponent 90 måler intensiteten på det lys som reflekteres ved eller nær ved den andre kant av det fulgte informasjonsspor.

Den første fotodiodekomponent 88 sender et elektrisk signal som et første signal 92 som representerer intensiteten på det reflekterte signal målt av fotodetektoren 88. Den andre fotodiodekomponent 90 sender et elektrisk signal som et andre signal 94 som representerer intensiteten på det reflekterte lys som blir målt av fotodetektoren 90.

Det første signal 92 blir forsterket i en første for-forsterker 96 og koblet til den positive pol for en første differanseforsterker 98. Det andre signal 94 blir forsterket av en andre for-forsterker 100 og koblet til den positive pol for en andre differanseforsterker 102. VCM signalet 108 er et felles spenningsmodussignal som er koblet til de negative poler for den første differanseforsterker 98 og den andre differanseforsterker 102. VCM signalet 108 kan være fast eller det kan være variabelt hvis det er avledet fra et reflektivitetssignal.

Den første differanseforsterker 98 måler differansen mellom det første signal 92 og VCM signalet 108 og sender et representativt spenningsnivå over det første tilbakekoblingssignal 104. Den andre differanseforsterker 102 måler forskjellen mellom det andre signal 94 og VCM signalet 108 og sender et spenningsnivå som det andre tilbakekoblingssignal 106.

Styresignalgeneratoren 110 har et første styresignal 112 og et andre styresignal 114. Styresignalgeneratoren har også et retningsstyresignal 116 og et bevegelsesstyresignal 118. Det første tilbakekoblingssignal 104 blir multiplisert med det første styresignal 112 ved bruk av en første multiplikatorkrets 120 som frembringer et første modifisert tilbakekoblingssignal 124. Det andre tilbakekoblingssignal 106 blir multiplisert med det andre styresignal 114 ved bruk av en andre multiplikatorkrets 122 som frembringer et andre modifisert tilbakekoblingssignal 126.

Det første modifiserte tilbakekoblingssignal 124 er koblet til den positive pol for en differansesummerende forsterker 128. Det andre modifiserte tilbakekoblingssignal 126 er koblet til den negative pol for den differansesummerende forsterker 128. Den differansesummerende forsterker 128 virker som en signalsammenligner og sammenligner spenningsforskjellene mellom det første modifiserte tilbakekoblingssignal 124 og det andre modifiserte tilbakekoblingssignal 126. Den differansesummerende forsterker 128 frembringer et spenningsnivå som representerer spenningsforskjellen mellom det første modifiserte tilbakekoblingssignal 124 og det andre modifiserte tilbakekoblingssignal 126 som blir sendt som sporingsfeilsignalet 130. Hvis derfor det første modifiserte tilbakekoblingssignal 124 har samme spenning som det andre modifiserte tilbakekoblingssignal 126, vil den differansesummerende forsterker 128 frembringe null spenning som overføres som sporingsfeilsignalet 130. Hvis spenningen på det første tilbakekoblingssignal 124 og det andre tilbakekoblingssignal 126 er forskjellig, vil den differansesummerende forsterker 128 frembringe et positivt eller negativt spenningsnivå som representerer forskjellen i spenning mellom det første modifiserte tilbakekoblingssignal 124 og det andre modifiserte tilbakekoblingssignal 126, noe som på sin side blir overført som sporingsfeilsignalet 130. Det skal påpekes at den differansesummerende forsterker 128 kan byttes ut med en rent summerende forsterker hvis det ene eller det annet av det første modifiserte tilbakekoblingssignal 124 eller det andre modifiserte tilbakekoblingssignal 126 blir invertert.

Sporingsfeilsignalet 130 blir koblet både til sporingsservoen 132 og vognservoen 134. Sporingsservoen 132 kan være en hvilken som helst sporingsservokrets som er kjent for de som har vanlige kunnskaper på området, når kretsen er egnet til å utføre sporings-operasjoner med åpen og lukket sløyfe i en optisk platelageranordning. Vognservoen 134 kan være en hvilken som helst vognservokrets som er kjent for ordinære fagfolk på området når kretsen er egnet til styring av en optisk hodevogn i en optisk platelageranordning.

Sporingsservoen 132 overfører et sporingsservosignal 136 som blir behandlet av et sporingsdrev 140 og overført til en sporingsmotordrivanordning 148 som styrer en sporingsmotor (ikke vist) for innstilling av en lysstråle på en optisk plate. Vognservoen 134 sender et vognservosignal 138 som blir behandlet av et vogndrev 142 og sendt til en vognmotordirvanordning 150 som styrer en vognmotor (ikke vist) for en optisk hodevogn (ikke vist). Det skal påpekes at sporingsservoen 132 og vognservoen 134 kan kombineres i samme servokrets.

Sporingsstyreanordningen 84 for optisk plate har to primære virkemåter som blir styrt av bevegelsesstyresignalet 118 fra styresignalgeneratoren 110. Den første virkemåte fremkommer når bevegelsesstyresignalet 118 sender et signal som setter styresignalgeneratoren 110 ut av virksomhet. Når styresignalgeneratoren 110 ikke er i virksomhet, vil styresignalgeneratoren 110 frembringe +1 volt signaler som både det første styresignal 112 og det andre styresignal 114. Utkobling av styresignalgeneratoren 110 har den virkning at den lar sporestyringsanordningen 84 for optisk plate virke som en standard sporingsservosløyfe for optiske platelageranordninger som er velkjente for fagfolk på dette området. Dette oppnås fordi både det første styresignal 112 og det andre styresignal 114 har spenningsnivåer på +1 volt. Derfor blir det første tilbakekoblingssignal 104 og det andre tilbakekoblingssignal 106 multiplisert med +1 volt ved bruk av henholdsvis en første multiplikatorkrets 120 og en andre multiplikatorkrets 122, noe som fører til at det første modifiserte tilbakekoblingssignal 124 får samme spenningsnivå som det første tilbakekoblingssignal 104 og til at det andre modifiserte tilbakekoblingssignal 126 får samme spenningsnivå som det andre tilbakekoblingssignal 106. Når bevegelsesstyresignalet 118 kobler ut styresignalgeneratoren 110, har styresignalgeneratoren 110 ingen virkning på resten av sporingsstyreanordningen 84 for den optiske plate slik at denne anordningen kan arbeide som en standard sporingsservo-sløyfe som er i stand til å utføre lukket sløyfesporing av et informasjonsspor og åpen sløyfe HOPP og SØK operasjoner.

Når bevegelsesstyresignalet 118 aktiviserer styresignalgeneratoren, vil denne frembringe på forhånd bestemte spenningssignaler som et første styresignal 112 og det andre styresignal 114, noe som fører til at sporingsstyreanordningen 84 for optisk plate radialt beveger lysstrålen for den optiske platelageranordning over en optisk plate i den retning som er angitt av retningssignalet 116, mens sporingsservosløyfen for den optiske plates sporingsstyreanordning 84 forblir i en lukket operasjonsmodus. Når den settes i aktivitet, vil styresignalgeneratoren 110 endre spenningene for det første styresignal 112 og det andre styresignal 114 fra +1 volt til -1 volt og tilbake til +1 volt igjen på en trinnvis måte svarende til en eller annen av de styresignalkurver som er gjengitt på fig. 6, 8 eller 9 eller beskrevet ovenfor. Som nevnt er det å foretrekke at det første styresignal 112 og det andre styresignal 114 endrer sine spenningsnivåer fra +1 volt til -1 volt og tilbake til +1 volt ved bruk av jevne overganger slik at lysstrålen beveger seg radialt over platen på en jevn måte.

Multiplikatorkretsene 120 og 122 multipliserer det aktiviserte første styresignal 112 og det aktiviserte styresignal 114 med det første tilbakekoblingssignal 104 respektivt det andre tilbakekoblingssignal 106, noe som skaper en sammenhengende faseforskyvning i sporingsfeilsignalet, og dette fører igjen til at et kunstig sporsenter beveger seg radialt over den optiske plate. På grunn av at den optiske plates sporingsstyreanordning 84 arbeider i en lukket sløyfemodus, vil sporingsservoen 132 søke å holde lysstrålen sentrert på det kunstige sporsenter slik at lysstrålen bringes til å bevege seg radialt over platen. Det kunstige sporsenter og lysstrålen ender opp plassert på senteret for det neste informasjonsspor, når spenningsnivåene på både det første styresignal 112 og det andre styresignal 114 er +1 volt. Dette betyr at lysstrålen beveger seg ett informasjonsspor for hver fullstendige styresyklus som sendes fra styresignalgeneratoren 110 som det første styresignal 112 og det andre styresignal 114.

Sending av N fullstendige styresykler for det første styresignal 112 og det andre styresignal 114 fører derfor til at lysstrålen beveger seg over N informasjonsspor. Det skulle derfor være klart at PAUSE og SØKE operasjonene gjennomføres ved angivelse av antall fullstendige styresykler som blir sendt med det første styresignal 112 og det andre styresignal 114.

Bevegelsesstyresignalet 118 kan formes slik at styresignalgeneratoren 110 gjentatt aktiviserer det første styresignal 112 og det andre styresignal 114 mens bevegelsesstyresignalet 118 er aktivt for derved å bringe lysstrålen til kontinuerlig radialt å krysse flere informasjonsspor inntil bevegelsesstyresignalet 118 kobler ut styresignalgeneratoren 110; eller bevegelsesstyresignalet 118 kan formes slik at styresignalgeneratoren 110 bare aktiviserer det første styresignal 112 og det andre styresignal 114 en gang, noe som fører til at lysstrålen bare beveger seg et informasjonsspor inntil bevegelsesstyresignalet 118 blir utkoblet og innkoblet på nytt.

På fig. 11 er det vist en signalkondisjoneringsanordning 152. Signalkondisjoneringsanordningen 152 har et første styresignal 154 og et andre styresignal 156. Signalkondisjoneringsanordningen har også et signal 158 for bevegelse frem og et signal 160 for bevegelse tilbake. Signalkondisjoneirngsanordningen 152 kan bytte ut styresignalgeneratoren 110 i sporingsstyreanordningen 84 for optisk plate ved å bytte ut det første styresignal 112 fra styresignalgeneratoren 110 med det første styresignal 154 fra signalkondisjoneringsanordningen 152 og ved å bytte ut det andre styresignal 114 fra styresignalgeneratoren 110 med det andre styresignal 156 fra signalkondisjoneringsanordningen 152.

Når både signalet 158 for bevegelse frem og signalet 160 for bevegelse tilbake er ute av virksomhet, er signalkondisjoneirngsanordningen 152 uvirksom. Når signalet 158 for bevegelse frem er aktivt, og signalet 160 for bevegelse tilbake er uvirksomt, beveger lysstrålen seg radialt fremover over en optisk plate. Når signalet 158 for bevegelse fremover er ute av virksomhet, og signalet 160 for bevegelse tilbake er inaktivt, beveger lysstrålen seg radialt tilbake over en optisk plate. Når både signalet 158 for bevegelse for-over og signalet 160 for bevegelse tilbake er i virksomhet, kan kondisjonerings-anordningen 152 være enten ute av virksomhet eller angi en feil.

Styresignalgeneratoren 110 og signalkondisjoneringsanordningen 152 kan være en hvilken som helst mikroprosessor, digital signalprosessor, oppslagstabell, eller kombinasjoner av kretser som er velkjente for fagfolk på området og som er egnet til frembringelse av avtrappede styresignaler som endrer spenningsnivåer fra +1 volt til -1 volt og tilbake til +1 volt.

Claims (15)

1. Sporingsstyreanordning (84) for optisk plate, karakterisert ved at den omfatter: - en fotodetektorenhet (86) som mottar en lysstråle som støter mot en roterende optisk plate og returnerer derfra for å ankomme på nevnte fotodetektorenhet, idet nevnte fotodetektorenhet omfatter en første fotodetektor (88) som frembringer et første tilbakekoblingssignal (104) og en andre fotodetektor (90) som frembringer et andre tilbakekoblingssignal (106), - en sporingsservosløyfe som opererer i en lukket sløyfemodus og innbefatter nevnte første tilbakekoblingssignal og nevnte andre tilbakekoblingssignal for å følge et informasjonsspor på nevnte optiske plate, idet nevnte lysstråle radielt forflyttes på nevnte optiske plate som følge av nevnte sporingsservosløyfe, - en styresignalgenerator (110) som genererer et første styresignal (112) og et annet styresignal (114) på en tidsforskjøvet måte, idet hvert av nevnte signaler endrer seg fra én polaritet til den motsatte polaritet og tilbake til nevnte første polaritet og er tilsiktet til å bli kombinert med nevnte første og andre tilbakekoblingssignaler, - en første multiplikator (120) for å multiplisere nevnte første styresignal ved nevnte første tilbakekoblingssignal for å generere et første modifisert tilbakekoblingssignal (124), - en andre multiplikator (122) for å multiplisere nevnte andre styresignal (114) med nevnte andre tilbakekoblingssignal (106) for å generere et andre modifisert tilbakekoblingssignal (126), og - en differanse-summerende forsterker (128) som genererer et modifisert sporingsfeilsignal (130) ved å detektere signalforskjellen mellom nevnte første modifiserte tilbakekoblingssignal (124) og nevnte andre modifiserte tilbakekoblingssignal (126), ved nevnte modifiserte sporingsfeilsignal (130) definerer et innbilt spor som forskyves fra et første informasjonsspor på den optiske platen til et andre informasjonsspor på den optiske platen, og der nevnte sporingsservokrets følger nevnte innbilte spor for å forflytte nevnte lysstråle fra nevnte første informasjonsspor til nevnte andre informasjonsspor.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte styresignalgenerator (110) endrer signalpolariteter hos nevnte første og andre styresignaler (112,114), slik at nevnte første modifiserte tilbakekoblingssignal (124) inverteres når nevnte første multiplikator (120) multipliserer nevnte første styresignal (112) med nevnte første tilbakekoblingssignal (104), og nevnte andre modifiserte tilbakekoblingssignal (126) inverteres når nevnte andre multiplikator (122) multipliserer nevnte andre styresignal (114) med nevnte andre tilbakekoblingssignal (106).

3. Anordning som angitt i krav 2, karakterisert ved at nevnte styresignalgenerator (110) endrer signalpolaritetene for nevnte første og andre styresignal (112,114) på en forskjøvet måte.

4. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at i en søkemodus for sporingsoperasjonen fra et første informasjonsspor til et andre informasjonsspor varierer nevnte første styresignal (112) og nevnte andre styresignal (114) mellom en maksimumsverdi og en minimumsverdi, og aldri samtidig har en størrelse lik null.

5. Anordning som angitt i krav 1 eller 4, karakterisert v e d at nevnte første styresignal (112) og nevnte andre styresignal (114) har et område fra +1 volt til -1 volt, og aldri samtidig har en spenning lik 0.

6. Anordning som angitt i krav 1 eller 4, karakterisert ved at et første intervall der nevnte første styresignal (112) og nevnte andre styresignal (114) varierer fra nevnte maksimumsverdi til nevnte minimumsverdi er lik et andre intervall der nevnte første styresignal og nevnte andre styresignal varierer fra nevnte minimumsverdi til nevnte maksimumsverdi.

7. Anordning som angitt i krav 1 eller 4, karakterisert ved at nevnte første styresignal (112) og nevnte andre styresignal (114) har en jevn, ulineær variasjon.

8. Anordning som angitt i krav 1 eller 4, karakterisert v e d at nevnte styresignalgenerator (110) reagerer på et retningsstyresignal (116) og et bevegelsesstyresignal (118), og at i en første operasjonsmodus utføres en pauseoperasjon, og en andre operasjonsmodus utføres en søkeoperasjon.

9. Anordning som angitt i krav 1 eller 4, karakterisert v e d at nevnte første fotodetektor (88) måler lys som har opprinnelse fra en første kant av et informasjonsspor på den optiske platen, og nevnte andre fotodetektor (90) måler lys som har opprinnelse fra en andre kant av nevnte informasjonsspor på den optiske platen.

10. Fremgangsmåte for radielt å bevege en lysstråle over en optisk plate mens en sporings-servosløyfe er i en lukket sløyfe-operasjonsmodus karakterisert ved trinnene: - å reflektere lys fra den optiske platen og generere første (104) og andre (106) tilbakekoblingssignal fra nevnte reflekterte lys, - å generere første og andre styresignaler (112,114) på en tidsforskjøvet måte, - å multiplisere nevnte første og andre styresignal (112,114) med nevnte første og andre tilbakekoblingssignal (104,106) som frembringer første og andre modifiserte tilbakekoblingssignaler (124, 126) og - å frembringe et sporingsfeilsignal (130) ved å ta forskjellene mellom nevnte første og andre modifiserte tilbakekoblingssignaler for å bevirke nevnte sporingsfeilsignal til å skape et innbilt sporsenter som radielt beveger seg over nevnte optiske plate, hvorved bevirkes at nevnte lysstråle også radielt beveger seg over nevnte optiske plate.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 10, karakterisert ved dessuten å omfatte trinnene: i en søkemodus av en sporingsoperasjon fra et første informasjonsspor til et andre informasjonsspor å variere første nevnte styresignal (112) og nevnte andre styresignal (114) mellom en maksimumsverdi og en minimumsverdi, idet nevnte første styresignal og nevnte andre styresignal aldri samtidig har en størrelse lik null.

12. Fremgangsmåte som angitt i krav 11, karakterisert ved at et førete intervall der nevnte første styresignal (112) og nevnte andre styresignal (114) varierer fra nevnte maksimumsverdi til nevnte minimumsverdi er lik et andre intervall der nevnte første styresignal og nevnte andre styresignal vil variere fra nevnte minimumsverdi til nevnte maksimumsverdi.

13. fremgangsmåte som angitt i krav 11, karakterisert ved at nevnte variering av nevnte første styresignal (112) og nevnte andre styresignal (114) er jevnt ulineær.

14. Fremgangsmåte som angitt i krav 10, karakterisert ved trinnene: - å generere nevnte første og andre styresignal (112,1<*>14) som varierer respektivt fra en første verdi til en andre verdi, og - å frembringe et sporingsfeilsignal (130) ved å ta forskjellene mellom nevnte første og andre modifiserte tilbakekoblingssignaler, idet som reaksjon på nevnte sporingsfeilsignal nevnte lysstråle radielt beveger seg over nevnte optiske plate inntil nevnte første styresignal og nevnte andre styresignal har nådd sine respektive andre verdier og har returnert til sine respektive første verdier.

15. Fremgangsmåte som angitt i krav 14, karakterisert v e d at nevnte første verdi og nevnte første og andre styresignaler (112,114) er respektivt inversjoner av nevnte andre verdier derav.