Foreliggende oppfinnelse angår dualvirkende forbindelser og kombinasjoner av angiotensinreseptorblokkerere og nøytrale endopeptidaseinhibitorer, særlig et dualt virkende molekyl hvori angiotensinreseptorblokkereren og den nøytrale endopeptidase inhibitoren er knyttet via ikke-kovalent binding, eller supramolekylære komplekser av angiotensinreseptorblokkerere og nøytrale endopeptidaseinhibitorer, også beskrevet som bundede pro-drug, slik som blandede salter eller ko-krystaller, så vel som farmasøytiske kombinasjoner som inneholder en slik dualvirkende forbindelse eller kombinasjon, fremgangsmåter for fremstilling av slike dualvirkende forbindelser og bruk av slike forbindelser i fremgangsmåter for å behandle eller forebygge spesifikke tilstander og sykdommer. Spesifikt angår foreliggende oppfinnelsen en dualvirkende forbindelse eller supramolekylært kompleks av to aktive midler som har samme eller forskjellig virkningsmodus i et molekyl.
Angiotensin II er et hormon som forårsaker blodkar å trekke seg sammen. Dette kan i sin tur resultere i høyt blodtrykk og belastning på hjertet. Det er kjent at angiotensin II reagerer innbyrdes med spesifikke reseptorer på overflaten til målceller. Til reseptor undertyper for angiotensin II, nemlig ATI og AT2, har blitt identifisert så langt. Nylig har det vært gjort stor innsats når det gjelder å identifisere substanser som binder til ATI reseptoren. Angiotensinreseptorblokkerere (ARBis, angiotensin II antagonister) er kjent for å hindre angiotensin II fra å binde til dens reseptorer i veggene til blodkar, som derved resulterer i lavere blodtrykk. På grunn av bindingen til ATI reseptoren, kan slike antagonister derfor være anvendelige som anti-hypertensive midler eller for behandling av kongestiv hjertesvikt, blant andre indikasjoner.
Nøytral endopeptidase (EC 3.4.24.11; enkefalinase; atriopeptidase; NEP) er en sink-inneholdende metalloprotease som spalter et antall peptidsubstrater på aminosiden til de hydrofobe residuene [se PharmacolRev, Vol. 45, s. 87 (1993)]. Substrater for dette enzymet inkluderer, men er ikke begrenset til, atrial natriuretisk peptid (ANP, også kjent som ANF), hjernenatriuretisk peptid (BNP), met- og leu-enkefalin, bradykinin, neurokinin A, endotelin-1 og substans P. ANP er et potent vasorelaksant og natriuretisk middel [se JHypertens, Vol. 19, s. 1923 (2001)]. Infusjon av ANP hos normale subjekter resulterte i en reproduserbar, markert økning av natriuresi og diuresi, som inkluderer økninger i fraksjonell utskillelse av natrium, urinstrømhastighet og glomerulær filtreringshastighet [se J Clin Pharmacol, Vol. 27, s. 927 (1987)]. Imidlertid har ANP en kort halveringstid i sirkulasjon, og NEP i nyrekorteksmembraner har vist seg å være hovedenzymet ansvarlig for nedbryting av dette peptidet [se Peptides, Vol. 9, s. 173 (1988)]. Således bør inhibitorer av NEP (nøytrale endopeptidaseinhibitorer, NEPi) øke plasmanivåer av ANP og forventes således å indusere natriuretiske og diuretiske effekter.
Mens substanser, slike som angiotensinreseptorblokkerere og nøytrale endopeptidase inhibitorer kan være anvendelige ved kontroll av hypertensjon, er essensiell hypertensjon en polygen sykdom og kontrolleres ikke alltid adekvat med monoterapi. Ca. 333 millioner voksne i utviklingsland og ca. 65 millioner amerikanere (1 av 3 voksne) hadde høyt blodtrykk i 2000 [se Lancet, Vol. 365, s. 217 (2005); og Hypertension, Vol. 44, s. 398 (2004)]. Forlenget og ukontrollert hypertensiv vaskulær sykdom fører til slutt til et antall patologiske forandringer i målorganer, slik som hjerte og nyre. Vedvarende hypertensjon kan føre til så vel som øke tilfeller av slag. Derfor er det et sterkt behov for å evaluere effektiviteten til anti-hypertensiv terapi, en undersøkelse av ytterligere kardiovaskulære metoder, utenfor de som angår blodtrykk-reduksjon, for å oppnå ytterligere forståelse av fordelene ved kombinert behandling.
Utrykket til hypertensive vaskulære sykdommer er multifaktorielt. Under visse omstendigheter har legemidler med forskjellige virkningsmekanismer blitt kombinert. Imidlertid, fører kun å ta i betraktning kombinasjon av legemidler som har forskjellige virkningsmåter ikke nødvendigvis til kombinasjoner med fordelaktige effekter. Følgelig er det et behov for effektiv kombinasjonsbehandling som ikke har uheldige bivirkninger.
Foreliggende oppfinnelse angår en dualvirkende forbindelse, slik som et supramolekylært kompleks som innbefatter: (a) en angiotensinreseptorantagonist;
(b) en nøytral endopeptidaseinhibitor (NEPi); og
(c) et farmasøytisk akseptabelt kation.
I et første aspekt av oppfinnelsen er den dualvirkende forbindelsen trinatrium [3-((1 S, 3R)-1 -bifenyl-4-ylmetyl-3 -etoksykarbonyl-1 -butylkarbamoyl)propionat-(5)-3' - metyl-2' -(pentanoyl {2'' -(tetrazol-5-ylate)bifenyl-4' -ylm etyl} amino)butyrat] hemipentahydrat i krystallinsk form.
Foreliggende oppfinnelse angår også en fremgangsmåte for fremstilling av forbindelsen ifølge det første aspektet ved oppfinnelsen, der nevnte fremgangsmåte innbefatter trinnene ved å: (i) løse opp (S)-A'-valeryl-A'-{[2,-(l//-tetrazol-5-yl)-bifenyl-4-yl]-metyl}-valin) eller et salt derav og (2i^ 4S)-(5-bifenyl4-yl-5-(3-karboksy-propionylamino)-2-metyl-pentansyreetylester eller et salt derav i et egnet løsemiddel, (ii) løse opp en basisk Na-forbindelse i et egnet løsemiddel; (iii) kombinere løsningene oppnådd i trinn (i) og (ii);
(iv) presipitere det faste stoffet og tørke samme for å gi
forbindelsen; eller alternativt
oppnå forbindelsen ved å bytte ut løsemidlene anvendt i trinnene (i) og (ii) ved å
(iva) fordampe den resulterende løsningen til tørrhet;
(va) gjenoppløse det faste stoffet i et egnet løsemiddel;
(via) presipitere det faste stoffet og tørke samme for å gi forbindelsen.
Angiotensinreseptorantagonisten og NEPi har sure grupper som letter dannelse av den dualvirkende forbindelsen, slik som det supramolekylære komplekset ifølge oppfinnelsen.
Ifølge oppfinnelsen er angiotensinreseptorantagonisten valsartan og NEPi er ( 2R, 4S)- 5-bifenyl-4-yl-4-(3 -karboksy-propionylamino)-2-metyl-pentansyreetylester (også kj ent som A^-(3-karboksy-l-oksopropyl)-(45)-p-fenylfenylmetyl)-4-amino-2i?-metylbutansyreetylester). Foretrukket er den dualvirkende forbindelsen, særlig det supramolekylære komplekset, et salt eller en ko-krystall.
I et andre aspekt angår foreliggende oppfinnelse en farmasøytisk sammensetning som innbefatter
(a) den tidligere nevnte dualvirkende forbindelsen; og
(b) minst et farmasøytisk akseptabelt additiv.
I et tredje aspekt angår foreliggende oppfinnelse bruk av den tidligere nevnte dualvirkende forbindelsen, særlig det supramolekylære komplekset, i en fremgangsmåte for behandling eller forebygging av en sykdom eller tilstand, slik som hypertensjon, hjertesvikt (akutt og kronisk), kongestiv hjertesvikt, venstre ventrikulær dysfunksjon og hypertrofisk kardiomyopati, diabetisk hjertemyopati, supraventrikulær og ventrikulære arrytmier, atrial fibrillering, atrial flimring, skadelig vaskulær remodellering, my okar disk infark og dens følgeskader, aterosklerose, angina (ustabil eller stabil), renal utilstrekkelighet (diabetisk og ikke-diabetisk), hjertesvikt, angina pectoris, diabetes, sekundær aldosteronisme, primær og sekundær pulmonær hypertensjon, renalsvikttilstander, slik som diabetisk nefropati, glomerulonefritt, skleroderm, glomerulær sklerose, proteinuri av primær renal sykdom, og også renal vaskulær hypertensjon, diabetisk retinopati, andre vaskulære forstyrrrelser, slik som migrene, periferal vaskulær sykdom, Raynauds sykdom, luminal hyperplasi, kognitiv dysfunksjon (slik som Alzheimers), glaukom og slag.
I et fjerde aspekt angår foreliggende oppfinnelse en farmasøytisk sammensetning omfattende (a) den tidligere nevnte dualvirkende forbindelsen; (b) et terapeutisk middel valgt fra et anti-diabetisk middel, et hypolipidemisk middel, et anti-fedmemiddel og et anti-hypertensivt middel; og (c) minst et farmasøytisk akseptabelt additiv.
Figur 1 viser en bildemessig presentasjon av enhetscellen av det supramolekylære komplekset av trinatrium [3-((15',3i?)-l-bifenyl-4-ylmetyl-3-etoksykarbonyl-l-butylkarbamoyl)propionat-(5)-3'-metyl-2'-(pentanoyl{2"-(tetrazol-5-ylat)bifenyl-4'-ylmetyl}amino) butyrat] hemipentahydrat som innbefatter to asymmetriske enheter. Følgende fargekode anvendes: grå = karbonatom; blå = nitrogenatom; rød = oksygen atom; fiolett = natriumatom.
Foreliggende oppfinnelse angår en dualvirkende forbindelse, særlig et supramolekylært kompleks, særlig et supramolekylært kompleks av to aktive midler med forskjellige virkningsmekanismer, nemlig en angiotensinreseptorantagonist og en nøytral endopeptidaseinhibitor, som kan danne en unik molekylær bestanddel for behandling av pasienter med forskjellige kardiovaskulære og/eller renale sykdommer.
De to aktive midlene kombineres med hverandre for å danne en enkel dualvirkende forbindelse, særlig et supramolekylært kompleks. Ved å gjøre det på den måten blir en ny molekylær eller supramolekylær bestanddel dannet som har adskilte egenskaper forskjellig fra den ovenfor angitte fysiske kombinasjonen.
Således angår foreliggende oppfinnelse trinatrium [3-((l£,3i?)-l-bifenyl-4-ylmetyl-3-etoksykarbonyl-1 -butylkarbamoyl)propionat-(5)-3' -metyl-2' -(pentanoyl {2" -(tetrazol-5 - ylate)bifenyl-4'-ylmetyl}amino)butyrat] hemipentahydrat i krystallinsk form.
Foreliggende oppfinnelse angår også en fremgangsmåte for fremstilling av den dualvirkende forbindelsen ifølge oppfinnelsen, der nevnte fremgangsmåte innbefatter trinnene ved å: (i) løse opp (S)-A'-valeryl-A'-{[2,-(l//-tetrazol-5-yl)-bifenyl-4-yl]-metyl}-valin) eller et salt derav og (2i^ 4S)-(5-bifenyl4-yl-5-(3-karboksy-propionylamino)-2-metyl-pentansyreetylester eller et salt derav i et egnet løsemiddel, (ii) løse opp en basisk Na-forbindelse i et egnet løsemiddel; (iii) kombinere løsningene oppnådd i trinn (i) og (ii);
(iv) presipitere det faste stoffet og tørke samme for å gi
forbindelsen; eller alternativt
oppnå forbindelsen ved å bytte ut løsemidlene anvendt i trinnene (i) og (ii) ved å
(iva) fordampe den resulterende løsningen til tørrhet;
(va) gjenoppløse det faste stoffet i et egnet løsemiddel;
(via) presipitere det faste stoffet og tørke samme for å gi forbindelsen.
I sammenheng med foreliggende oppfinnelse er begrepet "dualvirkende forbindelse" tiltenkt å beskrive at disse forbindelsene har to forskjellig virkningsmåter i en forbindelse, en er angiotensinreseptorblokkering som resultat av den ARB-molekylære bestanddelen til forbindelsen og den andre er den nøytrale endopeptidaseinhibisingen som resultat av den NEPi molekylære bestanddelen til forbindelsen.
I sammenheng med foreliggende oppfinnelse er begrepet "forbindelse" tiltenkt å beskrive en kjemisk substans som innbefatter kovalente bindinger i de to farmasøytisk aktive midlene, ARB og/eller NEPi molekylære bestanddeler og ikke-kovalente interaksjoner mellom disse to farmasøytisk aktive midlene, de ARB og NEPi molekylære bestanddelene. Typisk kan hydrogenbinding observeres mellom de to farmasøytisk aktive midlene, de ARB og NEPi molekylære bestanddelene. Ionebindinger kan være tilstede mellom kationet og et eller begge av de to farmasøytisk aktive midlene, de ARB og NEPi molekylære bestanddelene. Andre typer bindinger kan også være tilstede i forbindelsen slik som van der Waals krefter. For illustrative formål kan den dualvirkende forbindelsen ifølge oppfinnelsen presenteres som følger:
(ARB)-(L)m-(NEPi)
hvori L er en bindingsbestanddel, slik som et kation eller er en ikke-kovalent binding og m er et heltall fra 1 eller mer. Med andre ord kan ARB og NEPi bestanddelen være forbundet via ikke-kovalente bindinger slik som hydrogenbindinger. Alternativt eller ytterligere kan de være forbundet via en bindingsbestanddel slik som et kation.
I en utførelsesform kan den dualvirkende forbindelse anses å være et bundet pro-drug, hvorved bindingsbestanddelen, slik som kationet, som binder de to farmasøytisk aktive midlene, ARB og NEPi, danner pro-druget av disse midlene som frigis idet det bundede pro-druget blir tatt inn og absorbert.
I en foretrukket utførelsesform er den dualvirkende forbindelse et kompleks, særlig et supramolekylært kompleks.
I sammenheng med foreliggende oppfinnelse er begrepet "supramolekylært kompleks" tiltenkt å beskrive en interaksjon mellom de to farmasøytisk aktive midlene, kationene og en hvilken som helst annen bestanddel tilstede slik som et løsemiddel, særlig vann, ved hjelp av ikke-kovalente, intermolekylære bindinger mellom dem. Denne interaksjonen fører til en assosiasjon av bestanddelene tilstede i det supramolekylære komplekset som skiller dette komplekset fra en fysisk blanding av bestanddelene.
Den ikke-kovalente intermolekylære bindingen kan være en hvilken som helst interaksjon kjent i litteraturen for å danne slike supramolekylære komplekser, slik som hydrogenbinding, van der Waals krefter og rc-rc-stabling. Ioniske bindinger kan også være tilstede. Foretrukket eksisterer det ionisk binding og ytterligere hydrogenbinding for å danne et nettverk av interaksjoner i komplekset. Det supramolekylære komplekset eksisterer foretrukket i fast tilstand, men kan også være tilstede i flytende media. Som en foretrukket utførelsesform ifølge oppfinnelsen, er komplekset krystallinsk og i dette tilfellet er det foretrukket en blandet krystall eller ko-krystall.
Typisk viser den dualvirkende forbindelsen, særlig det supramolekylære komplekset, egenskaper slik som smeltepunkt, IR spektrum etc. som er forskjellig fra en fysisk blanding av bestanddelene.
Foretrukket har den dualvirkende forbindelsen, særlig det supramolekylære komplekset, et nettverk av ikke-kovalente bindinger, særlig hydrogenbindinger, mellom de to farmasøytisk aktive midlene og eventuelt løsemiddel, hvis tilstede, foretrukket vann. Videre er det foretrukket at den dualvirkende forbindelsen, særlig det supramolekylære komplekset, har et nettverk av ikke-kovalente bindinger, særlig ioniske og hydrogen bindingr, mellom de to farmasøytisk aktive midlene, kationet og et hvilket som helst løsemiddel, hvis tilstede, foretrukket vann. Kationet er foretrukket koordinert til flere oksygenligander som således gir en binding mellom disse oksygenligandene. Oksygenligandene kommer fra karbonyl- og karboksylatgruppene tilstede i de to farmasøytisk aktive midlene og fortrinnsvis også fra et hvilket som helst løsemiddel, hvis tilstede, fortrinnsvis vann.
Den dualvirkende forbindelsen innbefatter en molekylær bestanddel av en angiotensin reseptorantagonist. Dette betyr at en molekylær bestanddel avledet fra en angiotensin reseptorantagonist deltar i oppbygningen av den dualvirkende forbindelsen. Angiotensinreseptorantagonisten er en del av forbindelsen og forbundet til NEP inhibitoren direkte eller indirekte via ikke-kovalente bindinger. Av hensiktsmessige grunner, i foreliggende oppfinnelse, vil begrepet "angiotensinreseptorantagonist" anvendes når denne delen av forbindelsen beskrives. Angiotensinreseptorantagonisten (ARBis) benyttet ifølge oppfinnelsen er valsartan.
ARBer for anvendelse for fremstilling av komplekset ifølge oppfinnelse kan leveres fra kommersielle kilder eller kan fremstilles i henhold til kjente fremgangsmåter. ARBer kan anvendes i sammenheng med foreliggende oppfinnelse i deres frie form, så vel som i en hvilken som helst egnet salt- eller esterform.
Foretrukne saltformer inkluderer syreaddisjonssalter. Forbindelsene som har minst en sur gruppe (for eksempel COOH eller 5-tetrazolyl) kan også danne salter med baser. Egnede salter med baser er, for eksempel metallsalter, slik som alkalimetall eller jordalkalimetallsalter, for eksempel natrium, kaliium, kalsium eller magnesiumsalter, eller salter med ammoniakk eller et organisk amin, slik som morfolin, tiomorfolin, piperidin, pyrrolidin, et mono-, di- eller tri-lavere alkylamin, for eksempel, etyl-, tert-butyl-, dietyl-, diisopropyl-, trietyl-, tributyl- eller dimetylpropylamin, eller et mono-, di- eller trihydroksylavere alkylamin, for eksempel, mono-, di- eller tri-etanolamin. Korresponderende interne salter kan videre dannes. Salter som er uegnet for farmasøytiske anvendelser, men som for eksempel kan anvendes for isolering eller rensing av de frie forbindelsene I eller deres farmasøytisk akseptable salter, er også inkludert. Enda mer foretrukne salter er for eksempel valgt fra mono-natriumsaltet i amorf form; di-natriumsaltet av valsartan i amorf eller krystallinsk form, særlig i hydratform, derav.
Mono-kaliumsalt av valsartan i amorf form; di-kaliiumsalt av valsartan i amorf eller krystallinsk form, særlig i hydratform, derav.
Kalsiumsalt av valsartan i krystallinsk form, særlig i hydratform, primært tetrahydratet derav; magnesiumsalt av valsartan i krystallinsk form, særlig i hydratform, primært heksahydratet derav; kalsium/magnesiumblandet salt av valsartan i krystallinsk form, særlig i hydratform; 6/5-dietylammoniumsalt av valsartan i krystallinsk form, særlig i hydratform; 6/5-dipropylammoniumsalt av valsartan i krystallinsk form, særlig i hydratform; 6/5-dibutylammoniumsalt av valsartan i krystallinsk form, særlig i hydratform, primært hemihydratet derav; mono-Z-argininsalt av valsartan i amorf form; bis- L-argininsalt av valsartan i amorf form; mono-Z-lysinsalt av valsartan i amorf form; bis- L-lysinsalt av valsartan i amorf form.
Foretrukket, ved fremstilling av den dualvirkende forbindelsen, særlig komplekset ifølge foreliggende oppfinnelse, blir den frie formen av ARB anvendt.
Angiotensinreseptorblokkereren anvendt i kombinasjonen eller komplekset ifølge oppfinnelsen er Valsartan, hvor molekylstrukturen av denne er vist nedenfor
Valsartan kan være i racemisk form eller som en av de to isomerene vist nedenfor
Valsartan ((»S)-iV-valeryl-iV- {[2'-(l//-tetrazol-5-yl)-bifenyl-4-yl]-metyl}-valin) anvendt ifølge oppfinnelsen kan leveres fra kommersielle kilder eller kan fremstilles i henhold til kjente fremgangsmåter. For eksempel er fremstillingen av valsartan beskrevet i U.S. patent Nr. 5.399.578 og EP 0 443 983, hvor hele beskrivelsen av disse er innbefattet heri med referanse. Valsartan kan anvendes i sammenheng med foreliggende oppfinnelse i dens frie syreform, så vel som i en hvilken som helst egnet saltform. I tillegg kan estere eller andre derivater av den karboksyliske grupperingen anvendes for syntese av bundede pro-drug, så vel som salter og derivater av tetrazolgrupperingen. Referanse til ARBer inkluderer referanse til farmasøytisk akseptable salter derav. Valsartan er en diprotisk syre. Således har angiotensinreseptorblokkereren en ladning på 0, 1 eller 2 avhengig av pH til løsningen.
I den dualvirkende forbindelsen, særlig det supramolekylære komplekset ifølge oppfinnelsen, blir typisk den frie formen av ARB anvendt ved fremstilling og de kationiske bestanddelene tilstede i komplekset introduseres ved anvendelse av en base, for eksempel (Kat)OH.
Den dualvirkende forbindelsen innbefatter en molekylær bestanddel av en nøytral endopeptidaseinhibitor. Dette betyr at en molekylær bestanddel avledet fra en nøytral endopeptidaseinhibitor deltar i oppbyggingen og dualvirkningen til forbindelsen. Den nøytrale endopeptidaseinhibitoren er dek av forbindelsen og forbundet til ARB direkte eller indirekte via ikke-kovalente bindinger. Av hensiktsmessige grunner, i søknaden, vil uttrykket "nøytral endopeptidasinhibitor" bli anvendt når denne delen av forbindelsen beskrives. Den nøytrale endopeptidaseinhibitoren som anvendes ifølge oppfinnelsen er 5 -bifenyl-4-yl-4-(3 -karboksy-propionylamino)-2-metyl-pentansyre etylester med formel (II)
som ( 2R, 4S)- isomeren, dvs. (2i?,45)-5-bifenyl-4-yl-4-(3-karboksy-propionylamino)-2-metyl-pentansyreetylester som vist nedenfor:
Forbindelsen med formel (II) er en spesifikk inhibitor av NEP og er beskrevet i U.S.
Patent Nr. 5.217.996. Den kan leveres fra kommersielle kilder eller kan fremstilles i henhold til kjente fremgangsmåter. Forbindelsen med formel (II) kan anvendes i sammenheng med foreliggende oppfinnelse i sin frie form, så vel som i en hvilken som helst egnet salt- eller esterform.
Forbindelsen med formel (II) er en monoprotisk syre. Således har NEPi en ladning på 0 eller 1 avhengig av pH til løsningen.
I den dualvirkende forbindelsen, særlig det supramolekylære komplekset ifølge oppfinnelse, blir typisk den frie formen av NEPi anvendt ved fremstilling av de kationiske bestanddelene tilstede i komplekset introdusert ved anvendelse av en base, (Kat)OH.
Den dualvirkende forbindelsen innbefatter foretrukket ikke-kovalente bindinger mellom ARB og NEPi. Det innbefatter en bindingsbestanddel som er et farmasøytisk akseptabelt kation.
Ifølge oppfinnelsen er bindingsbestanddelen et Na-kation. Uten ønske om å være bundet til noen bestemt teori, donerer den sure delen til ARB og NEPi et proton til den basiske bindingsbestanddelen slik at alle tre komponentene deretter blir samlet for å danne et molekyl. Når det bundede pro-druget tas inn av subjektet tiltenkt behandling, forårsaker den mer sure beskaffenheten til inntaksmiljøet at det bundede pro-druget separerer i individuelle komponenter samtidig med inntak og absorpsjon og derfor omdannes til de aktive midlene for å gi den fordelaktige biologiske virkningen for å behandle tiltenkte sykdommer.
Den dualvirkende forbindelsen, særlig komplekset ifølge oppfinnelsen, inneholder et løsemiddel. Løsemidlet kan bidra til den intermolekylære strukturen, for eksempel de supramolekylære interaksjonene. Ifølge oppfinnelsen er løsemidlet vann. Vannet er tilstede i ikke-støkiometriske mengder av 2,5 molekyler vann tilstede per molekyl av aktivt middel. Den dualvirkende forbindelsen er i krystallinsk form og løsemidlet kan være del av den molekylære pakkingen og være fanget inn i krystallgitteret.
Således, ifølge oppfinnelsen, er den dualvirkende forbindelsen, særlig det supramolekylære komplekset beskrevet ved trinatrium [3-((15',3i?)-l-bifenyl-4-ylmetyl-3-etoksykarbonyl-l-butylkarbamoyl)propionat-(5)-3'-metyl-2'-(pentanoyl{2"-(tetrazol-5 -ylate)bifenyl-4' -ylmetyl} amino)butyrat] hemipentahydrat.
En forenklet struktur av trinatrium [3-((15',3i?)-l-bifenyl-4-ylmetyl-3-etoksykarbonyl-l-butylkarbamoyl)propionat-(5)-3' -metyl-2' -(pentanoyl {2'' -(tetrazol-5-y late)bifenyl-4'-ylmetyl}amino)butyrat] hemipentahydrat anvendt for formelt å beregne den relative molekylærmassen, er vist nedenfor.
Valsartan innbefatter to sure grupperinger: karboksylsyren og tetrazolet. I en utførelsesform av dette aspektet ifølge oppfinnelsen innbefatter den molekylære strukturen til den dualvirkende forbindelsen, særlig komplekset, av valsartan og en NEPi en interaksjon mellom karboksylsyren og kationet, slik som Na, eller løsemidlet, slik som vann, eller en binding mellom tetrazolgrupperingen og kationet, slik som Na, eller løsemidlet, slik som vann. I en ytterligere annen utførelsesform innbefatter den dualvirkende forbindelsen, særlig komplekset, en interaksjon mellom valsartan-karboksylsyregrupperingen, tetrazolgrupperingen eller NEPi-grupperingen og kationet, slik som Na, eller løsemidlet, slik som vann.
Den dualvirkende forbindelsen, særlig komplekset, ifølge oppfinnelsen er forskjellig fra en kombinasjon av en ARB og en NEPi oppnådd ved kun å fysisk blande de to aktive midlene. Således kan den ha forskjellige egenskaper som gjør den spesielt nyttig for fremstilling og terapeutiske anvendelser. Forskjellen mellom den dualvirkende forbindelsen, særlig komplekset, og kombinasjonen kan eksemplifiseres ved den dualvirkende forbindelsen trinatrium [3-((l£,3i?)-l-bifenyl-4-ylmetyl-3-etoksykarbonyl-1 -butylkarbamoyl)propionat-(5)-3' -metyl-2' -(pentanoyl {2" -(tetrazol-5-ylate)bifenyl-4'-ylmetyl}amino)butyrat] hemipentahydrat som er kjennetegnet ved svært distinkte spektraltopper og skift som ikke observeres i den fysiske blandingen.
Spesifikt er en slik dualvirkende forbindelse foretrukketkarakterisert veder røntgenpulverdiffraksjnsmønster tatt med et Scintag XDS2000 pulverdiffraktometer ved anvendelse av Cu-Ka stråling (lamda = 1,54056 A) med en Peltier-avkjølt silikon detektor ved romtemperatur (25°C). Scanområde var fra 1,5 grader til 40 grader i 2 theta med en scanhastighet på 3 grader/minutt. De mest viktige refleksjonene i røntgendiffraksjonsdiagrammet innbefatter følgende mellomgitterplanintervaller: Den foretrukne karakteiseringen av trinatrium [3-((l5',3i?)-l-bifenyl-4-ylmetyl-3-etoksykarbonyl-1 -butylkarbamoyl)propionat-(5)-3' -metyl-2' -(pentanoyl {2" -(tetrazol-5 - ylate)bifenyl-4'-ylmetyl}amino)butyrat] hemipentahydrat er oppnådd fra mellomgitterplanintervallene d i de oppnådde røntgendiffraksjonsdiagrammene, hvorved, i det følgende, er gjennomsnittlige verdier 20 i [°] indikert (feilmargin ± 0,2)
4,5, 5,5, 5,6, 9,9, 12,8, 15,7, 17,0, 17,1, 17,2, 18,3, 18,5, 19,8, 21,5, 21,7, 23,2, 23,3, 24,9, 25,3, 27,4, 27,9, 28,0, 30,2,
eller med en feilmargin på ± 0,1:
4,45, 5,52, 5,57, 9,94, 12,82, 15,66, 17,01, 17,12, 17,2, 18,32, 18,46, 19,76, 21,53, 21,72, 23,17, 23,27, 24,88, 25,3, 27,4, 27,88, 28,04, 30,2,
De mest intense refleksjonene i røntgendiffraksjonsmønsteret viser følgende mellomgitterplanintervaller: 29 i [°]: ,4,5, 5,6, 12,8, 17,0, 17,2, 19,8, 21,5, 27,4, særlig 4,45, 5,57, 17,01, 17,2, 19,76, 21,27,4.
En foretrukket fremgangsmåte for å sjekke de ovenfor indikerte gjennomsnittsverdiene til mellomgitterplanintervallene og intensitetene målt ved eksperimentering fra røntgen diffraksjon, for en gitt substans, består i å beregne disse intervallene og deres intensiteter fra inngående enkelkrystallstrukturbestemmelse. Strukturbestemmelsen gir cellekonstanter og atomposisjoner, som gjør at røntgendiffraksjonsdiagrammet korresponderer til det faste stoffet som skal beregnes ved hjelp av computer-støttede beregningsfremgangsmåter. Programmet anvendt er Powder Pattern innenfor applikasjons software Materials Studio (Accelrys). En sammenligning av disse dataene, nemlig mellomgitterplanintervallene og intensitetene til de viktigste linjene til trinatrium [3-((15',3i?)-l-bifenyl-4-ylmetyl-3-etoksykarbonyl-l-butylkarbamoyl)-propionat-(5)-3'-metyl-2'-(pentanoyl{2"-(tetrazol-5-ylate)bifenyl-4'-ylmetyl}amino)-butyrat] hemipentahydrat, oppnådd fra målinger og fra å beregne enkelkrystalldata, er illustrert i tabellen nedenfor.
Oppfinnelsen angår trinatrium [3-((15',3i?)-l-bifenyl-4-ylmetyl-3-etoksykarbonyl-l-butylkarbamoyl)propionat-(5)-3' -metyl-2' -(pentanoyl {2'' -(tetrazol-5-y late)bifenyl-4'-ylmetyl}amino)butyrat] hemipentahydrat, et krystallinsk faststoff som er kjennetegnet ved data og parametere oppnådd fra enkelkrystall røntgenanalyse og røntgenpulver-mønstre. En inngående diskusjon når det gjelder teori for enkelkrystallrøntgen diffraksjonsmetoder og definisjon av de evaluerte krystalldata og parameterne kan finnes i Stout & Jensen, X-Ray Struktur Determination; A Practical Guide, Mac Millian Co., New York, N.Y. (1968) kap. 3.
Merknad:
To datasett på to egnede enkeltkrystaller ble samlet opp ved to forskjellige temperaturer for å forsikre om ingen faseforandring ved avkjøling.
Ingen av hydrogenatomene på vann- eller aminnitrogenatomene ble observert i Fourier kartene slik at disse ikke ble med i raffineringen.
Computerprogram anvendt for å løse strukturen
SHELXD ( Sheldrick, Gottingen)
I tre dimensjoner er enhetscellen definert ved tre kantlengder a, b og c, og tre interaksiale vinkler a, P og y. På denne måten blir volumet av enhetscellen Vcbestemt. En differensiert beskrivelse av disse krystallparameterne er illustrert i kapittel 3 til Stout & Jensen (se ovenfor). Detaljene for trinatrium [3-((l5',3i?)-l-bifenyl-4-ylmetyl-3-etoksykarbonyl-1 -butylkarbamoyl)propionat-(5)-3' -metyl-2' -(pentanoyl {2" -(tetrazol-5 - ylate)bifenyl-4'-ylmetyl}amino)butyrat] hemipentahydrat fra enkeltkrystallmålinger, særlig atomkoordinatene, de isotropiske termiske parameterne, koordinatene til hydrogenatomene så vel som de korresponderende isotropiske termiske parameterne, viser at en monoklinisk enhetscelle eksisterer, hvor dens celleinnhold på tolv formelenheter av C4gH55N60gNa3• 2,5 H2O opptrer som et resultat av to asymmetriske enheter på doble posisjoner.
Den acentriske mellomromsgruppen P2ibestemt fra enkeltkrystallrøntgenstrukturen er en vanlig mellomromsgruppe for enantiomorfisk rene molekyler. I denne mellomroms gruppen er det to generelle posisjoner som betyr at for tolv formelenheter i enhetscellen må det være 18 natriumioner og 15 vann i asymmetriske enheten.
En fotografisk presentasjon av enhetcellen av det supramolekylære komplekset av trinatrium [3-((l5',3i?)-l-bifenyl-4-ylmetyl-3-etoksykarbonyl-l-butylkarbamoyl)-propionat-(5)-3'-metyl-2'-(pentanoyl{2"-(tetrazol-5-ylate)bifenyl-4'-ylmetyl}-amino)butyrat] hemipentahydrat innbefatter to asymmetriske enheter som vist i fig. 1.
Basert på enkeltkrystallstrukturløsningen innbefatter den asymmetriske enheten til trinatrium [3-((l5',3i?)-l-bifenyl-4-ylmetyl-3-etoksykarbonyl-l-butylkarbamoyl)-propionat-(5)-3'-metyl-2'-(pentanoyl{2"-(tetrazol-5-ylate)bifenyl-4'-ylmetyl}-amino)butyrat] hemipentahydratsupramolekylet seks hver av ARB og NEPi bestanddeler, 18 natriumatomer og 15 vannmolekyler. Trinatrium [3-((l5',3i?)-l-bifenyl-4-ylmetyl-3-etoksykarbonyl-1 -utylkarbamoyl)propionat-(5)-3' -metyl-2'-(pentanoyl {2" -
(tetrazol-5-ylate)bifenyl-4'-ylmetyl}amino)butyrat] hemipentahydrat kan anses som et natriumsupramolekylært kompleks, koordinert ved oksygenligander. Disse oksygene kommer fra tolv karboksylatgrupper og atten karbonylgrupper av bestanddelene ovenfor, og fra 13 av 15 vannmolekyler. Krystallen er et uendelig 3-dimensjonalt nettverk av disse natriumkompleksene.
En slik forbindelse kan også karakteriseres ved et infrarødt absorpsjonsspektrum oppnådd ved anvendelse av Attenuated Total Reflection Fourier Transform Infrared (ATR-FTIR) spektrometer (Nicolet Magna-IR 560) som viser følgende signifikante bånd, uttrykt i resiprokale bølgetall (cm"<1>):
2956 (w), 1711 (st), 1637 (st), 1597 (st), 1488 (w), 1459 (m), 1401 (st), 1357 (w), 1295 (m), 1266 (m), 1176 (w), 1085 (m), 1010 (w), 942(w), 907 (w), 862 (w), 763 (st), 742 (m), 698 (m), 533 (st). Karakteristisk for komplekset er særlig følgende topper 1711 (st), 1637(st), 1597(st) og 1401(st). Feilmarginen for alle absorpsjonsbånd av ATR-IR er 2 cm"<1>. Intensitetene til absorpsjonsbåndene er indikert som følger: (w) = svak; (m) = medium; og (st) = sterk intensitet.
En slik forbindelse kan også karakteriseres ved et Råman spektrum malt ved derpersiv Råman spektrometer med 785 nm laser eksitasjonskilde (Kaiser Optical Systems, Inc.) som viser følgnde signifikante bånd uttrykt i resiprokale bølgetall (cm"<1>): 3061 (m), 2930 (m, bred), 1612 (st), 1523 (m), 1461 (w), 1427 (w), 1287 (st), 1195 (w), 1108 (w), 11053 (w), 1041 (w), 1011 (w), 997 (m), 866(w), 850 (w), 822 (w), 808 (w), 735 (w), 715 (w), 669 (w), 643 (w), 631 (w), 618 (w), 602 (w), 557 (w), 522 (w), 453 (w), 410 (w), 328 (w).
Feilmarginen for alle Råman bånd er ± 2 cm"1. Intensitetene til absorpsjonsbåndet er indikert som følger: (w) = svak; (m) = medium; og (st) = sterk intensitet.
En slik forbindelse kan også karakteriseres ved bestemte smelteegenskaper målt ved differensiell scanning kalorimetri (DSC). Ved anvendelse av Q1000 (TA Instruments) instrument ble smelteutbruddstemperaturen og toppmaksimumtemperaturen for et slikt kompleks observert ved 139°C og 145°C, respektivt. Oppvarmingshastigheten er 10 K/min.
Den andre utførelsesformen ifølge oppfinnelse angår farmasøytiske sammensetninger som innbefatter den dualvirkende forbindelsen, særlig komplekset som beskrevet heri og minst ett farmasøytisk akseptabelt additiv. Detaljene når det gjelder forbindelsen og komplekset, som inkluderer ARB og NEPi, er som beskrevet ovenfor.
De farmasøytiske sammensetningene ifølge oppfinnelsen kan fremstilles på en i og for seg kjent måte og er egnet for enteral, slik som oral eller rektal, og parenteral administrasjon til pattedyr (varmblodige dyr), inkludert menneske, som innbefatter en terapeutisk effektiv mengde av kombinasjonen eller den dualvirkende forbindelsen, særlig komplekset, alene eller i kombinasjon med minst en farmasøytisk akseptabel bærer, særlig egnet for enteral eller parenteral applikasjon. Typiske orale formuleringer inkluderer tabletter, kapsler, siruper, eliksirer og suspensjoner. Typiske injiserbare formuleringer inkluderer blandinger med oppløste forbindelser og suspensjoner.
Farmasøytisk akseptable additiver egnet for anvendelse ifølge oppfinnelsen inkluderer, uten begrensning, og forutsatt at de er kjemisk inerte slik at de ikke på en uheldig måte påvirker kombinasjonen eller den dualvirkende forbindelsen, særlig komplekset ifølge oppfinnelsen, fortynningsmidler eller fyllstoffer, desintegrerende midler, glidemidler, smøremidler, bindemidler, fargestoffer og kombinasjoner derav. Mengden av hvert additiv i en fast doseringsformulering vil variere innenfor grenser som er kjente i litteraturen. Typiske farmasøytisk akseptable bærere for anvendelse i formuleringene beskrevet ovenfor er eksemplifisrt ved: sukker, slik som laktose, sukrose, mannitol og sorbitol; stivelser, slik som maisstivelse, tapiocastivelse og potetstivelse; celleulose og derivater, slik som natriumkarboksymetylcellulose, etylcellulose og metylcellulose; kalsiumfosfater, slik som dikalsiumfosfat og trikalsiumfosfat; natriumsulfat; kalsium sulfat; polyvinylpyrrolidon; polyvinylalkohol; stearinsyre; jordalkalimetallstearater, slik som magnesiumstearat og kalsiumstearat; stearinsyre; vegetabilske oljer, slik som peanøttolje, bomullsfrøolje, sesamolje, olivenolje og maisolje; ikke-ioniske, kationisk og anioniske surfaktanter; etylenglykolpolymerer; fi-cyklodekstrin; fettalkoholer; og hydrolyserte cerealier, så vel som andre ikke-toksiske kompatible fyllstoffer, bindemidler, desintegranter, buffere, konserveringsmidler, antioksidanter, smøremidler, smaksstoffer og lignende, som vanligvis anvendes i farmasøytiske formuleringer.
Farmasøytiske preparater for enteral eller parenteral administrasjon er for eksempel, i enhetesdoseformer, slik som belagte tabletter, kapsler eller stikkpiller og også ampuller. Disse fremstilles på en i og for seg kjent måte, for eksempel ved anvendelse av vanlig sammenblanding, granulering, belegging, oppløsning eller lyofiliseringsprosesser. Således kan de farmasøytiske sammensetningene for oral anvendelse oppnås ved å kombinere det bundede pro-druget, kombinasjonen eller den dualvirkende forbindelsen, særlig komplekset, med faste eksipienter, hvis ønskelig, granulere en blanding som har blitt oppnådd, og hvis påkrevd eller nødvendig, prosessere blandingen eller granulatet til
tabletter eller belagte tablettkjerner etter å ha tilsatt egnede hjelpesubstanser.
Doseringen av de aktive forbindelser i kombinasjonen eller den dualvirkende forbindelsen, særlig komplekset, avhenger av et antall faktorer, slik som administrsjonsmåte, homeotermisk art, alder og/eller den individuelle tilstanden. Angitt effektivitet i dyresykdomsmodeller varierer fra ca. 0,1 mg/kg/dag til ca. 1000 mg/kg/dag gitt oralt, og den angitte dosen for menneskebehandling varierer fra ca. 0,1 mg/dag til ca. 2000 mg/dag. Foretrukne områder er fra ca. 40 mg/dag til ca. 960 mg/dag av det bundede pro-druget, foretrukket ca. 80 mg/dag til ca. 640 mg/dag. ARB komponenten administreres i en dose på fra ca. 40 mg/dag til ca. 320 mg/dag og NEPi komponenten administreres i en dose på fra ca. 40 mg/dag til ca. 320 mg/dag. Mer spesifikt inkluderer doseringene av ARB/NEPi, respektivt, 40 mg/40 mg, 80 mg/80 mg, 160 mg/160 mg, 320 mg/320 mg, 40 mg/80 mg, 80 mg/160 mg, 160 mg/320 mg, 320 mg/640 mg, 80 mg/40 mg, 160 mg/80 mg og 320 mg/160 mg, respektivt. Disse doseringene er "terapeutisk effektive mengder". Foretrukne doseringer for den dualvirkende forbindelsen, særlig komplekset av den farmasøytiske sammensetningen ifølge oppfinnelsen, er terapeutisk effektive doser.
De farmasøytiske sammensetningene kan inneholde i tillegg andre terapeutiske midler, for eksempel hver ved en effektiv terapeutisk dose slik det rapportert i litteraturen. Slike terapeutiske midler inkluderer: a) antidiabetiske midler slik som insulin, insulinderivater og etterlignere; insulin-utskillende forbindelser slike som sulfonylureaforbindelser, for eksempel Glipizid, glyburid og Amaryl; insulinotropiske sulfonylureareseptorligander slik som meglitinider, for eksempel nateglinid og repaglinid; perokseromproliferator-aktiverte reseptor (PPAR) ligander; proteintyrosinefosfatase-lB (PTP-1B) inhibitorer slik som PTP-112; GSK3 (glykogensyntasekinase-3) inhibitorer slike som SB-517955, SB-4195052, SB-216763, NN-57-05441 og NN-57-05445; RXR ligander slike som GW-0791 og AGN-194204; natriumavhengige glukosekotransporterinhibitorer slike som T-1095; glykogenfosforylase A inhibitorer slike som BAY R3401; biguanider slike som metformin; alfa-glukosidaseinhibitorer slike som akarbose; GLP-1 (glukagonlignende peptid-1), GLP-1 analoger slike som Exendin-4 og GLP-1 etterlignere; og DPPIV (dipeptidylpeptidase IV) inhibitorer slike som LAF237; b) hypolipidemiske midler slike som 3-hydroksy-3-metyl-glutarylkoenzym A (HMG-CoA) reduktaseinhibitorer, for eksempel lovastatin, pitavastatin, simvastatin,
pravastatin, cerivastatin, mevastatin, velostatin, fluvastatin, dalvastatin, atorvastatin, rosuvastatin og rivastatin; squalensyntaseinhibitorer; FXR (farnesoid X reseptor) og LXR (lever X reseptor) ligander; kolestyramin; fibrater; nikotinsyre og aspirin;
c) anti-fedmemidler slik som orlistat; og
d) anti-hypertensive midler, for eksempel loopdiuretiske midler slik som etacrynsyre,
furosemid og torsemid; angiotensinomdannende enzym (ACE) inhibitorer slike som
benazepril, kaptopril, enalapril, fosinopril, lisinopril, moeksipril, perinodopril, quinapril, ramipril og trandolapril; inhibitorer av Na-K-ATPase membranpumpen slik som digoksin; ACE/NEP inhibitorer slik som omapatrilat, sampatrilat og fasidotril; adrenergiske reseptorblokkerere slike som acemenolol, atenolol, betaksolol, bisoprolol, metoprolol, nadolol, propranolol, sotalol og timolol; inotropiske midler slike som digoksin, domenamin og milrinon; kalsiumkanalblokkerere slike som amlodipin, bepridil, diltiazem, felodipin, nikardipin, nimodipin, nifedipin, neroldipin og verapamil; aldosteronreseptorantagonister; og aldosteronsyntaseinhibitorer. Mest foretrukne
kombinasjonspartnere er diuretiske midler, slike som hydroklortiazid og/eller kalsium kanalblokkerere, slike som amlodipin eller et salt derav.
Andre spesifikke anti-diabetiske forbindelser er beskrevet av Patel Mona i Expert Opin Investig Drugs, 2003, 12(4), 623-633, i fig. 1 til 7, som er innbefattet med referanse heri. En forbindelse ifølge oppfinnelsen kan administreres enten simultant, før eller etter den andre aktive ingrediensen, enten separat ved samme eller forskjellig rute for administrasjon eller sammen i samme farmasøytiske formulering.
Strukturen til de terapeutiske midlene identifisert ved kodenummer, generiske eller varemerkenavn, kan tas fra den aktuelle utgaven av standard kompendium "The Merck Index" eller fra databaser, for eksempel Patents International (for eksempel IMS World Publikations). Det korresponderende innholdet derav er innbefattet heri med referanse.
Følgelig tilveiebringer foreliggende oppfinnelse farmasøytiske sammensetninger i tillegg til en terapeutisk effektiv mengde av andre terapeutiske midler, foretrukket valgt fra anti-diabetiske midler, hypolipidemiske midler, anti-fedmemidler eller anti-hypertensive midler, mest foretrukket fra antidiabetiske midler, anti-hypertensive midler eller hypolipidemiske midler som beskrevet ovenfor.
Fagmannen er fullt i stand til å velge en relevant testmodell for å prøve effektiviteten til en kombinasjon ifølge oppfinnelsen når det gjelder de tidligere nevnte eller de i det følgende nevnte indikerte terapeutiske indikasjonene.
Representative studier er utført med trinatrium [3-((l5',3i?)-l-bifenyl-4-ylmetyl-3-etoksykarbonyl-1 -butylkarbamoyl)propionat-(5)-3' -metyl-2' -(pentanoyl {2" -(tetrazol-5 - ylate)bifenyl-4'-ylmetyl}amino)butyrat] hemipentahydrat, for eksempel ved anvendelse av følgende metodologi: De antihypertensive og nøytrale endopeptidase 24.11 (NEP)-inhibitoraktivitetene til trinatrium [3-((15',3i?)-l-bifenyl-4-ylmetyl-3-etoksykarbonyl-l-butylkarbamoyl)-propionat-(5)-3'-metyl-2'-(pentanoyl{2"-(tetrazol-5-ylate)bifenyl-4'-ylmetyl}amino)-butyrat] hemipentahydrat bestemmes på bevisste rotter. Blodtrykksreduserende effekt evalueres hos doble transgene rotter (dTGRr) som overtrykker både human renin og dets substrat, human angiotensinogen (Bohlender, et al., High human renin hypertension i transgenic rats. Hypertension; 29(1 Pt 2):428-34, 1997). Som en konsekvens fremviser disse dyrene en angiotensin JJ-avhengig hypertensjon. NEP-inhibitoreffekten til trinatrium [3-((15',3i?)-l-bifenyl-4-ylmetyl-3-etoksykarbonyl-l-butylkarbamoyl)-propionat-(5)-3'-metyl-2'-(pentanoyl{2"-(tetrazol-5-ylate)bifenyl-4'-ylmetyl}amino)-butyrat] hemipentahydrat bestemmes på bevisste Sprague-Dawley rotter infusert med eksogen atrial natriuretisk peptid (ANP). Potentiering av plasma ANP-nivåer blir anvendt som en indeks på NEP inhibering i vivo. I begge modellene ble trinatrium [3-((1 S, 3R)-1 -bifenyl-4-ylmetyl-3 -etoksykarbonyl-1 -butylkarbamoyl)propionat-(5)-3' - metyl-2' -(pentanoyl {2'' -(tetrazol-5-ylat)bifenyl-4'-ylmetyl} amino)butyrat] hemipentahydrat administrert oralt som et pulver i gelatin minikapsler. Resultatene er summert nedenfor. • Trinatrium [3 -((1 S, 3R)-1 -bifenyl-4-ylmetyl-3 -etoksykarbonyl-1 -butyl-karbamoyl)propionat-(5)-3' -metyl-2' -(pentanoyl {2" -(tetrazol-5-ylat)bifenyl-4' - ylmetyl}amino)butyrat] hemipentahydrat fremviser en doseavhengig og lang-tidsvirkende antihypertensiv effekt etter oral administrasjon til bevisste dTGRer, en rottemodell med fulminant hypertensjon. • Oral administrering av trinatrium [3-((l5',3i?)-l-bifenyl-4-ylmetyl-3-etoksykarbonyl-1 -butylkarbamoyl)propionat-(S)-3' -metyl-2' -(pentanoyl {2" -
(tetrazol-5-ylat)bifenyl-4'-ylmetyl}amino)butyrat] hemipentahydrat raskt og doseavhengig inhiberer NEP med en lang virkningsvarighet, som reflekteres ved dens potensiering av plasma ANP-immunoreaktivitet (ANPir) hos bevisste Sprague-Dawley rotter infusert med eksogen ANP.
Antihypertensiv effekt in vivo
dTGRene instrumenteres med radiotelemetritransmittere for kontinuerlig og måle arterieblodtrykket og hjertehastighet. Dyrene blir randomisert tildelt vehikel (tom kapsel) eller behandling (ved 2, 6, 20 eller 60 mg/kg, p.o.) grupper. Grunnlinje 24-timer middelverdiarterietrykket (MAP) er ca. 170-180 mm Hg i alle gruppene. Trinatrium [3-((1 S, 3R)-1 -bifenyl-4-ylmetyl-3 -etoksykarbonyl-1 -butylkarbamoyl)propionat-(5)-3' - metyl-2' -(pentanoyl {2'' -(tetrazol-5-ylate)bifenyl-4' -ylm etyl} amino)butyrat] hemipentahydrat reduserer doseavhengig MAP. Verdiene oppnådd fra behandlings-gruppene er doseavhengig, og resultatene fra de tre høyeste dosene er signifikant forskjellig fra vehikelkontrollene.
Inhibering av NEP in vivo
Omfanget og varigheten av trinatrium [3-((l£,3i?)-l-bifenyl-4-ylmetyl-3-etoksykarbonyl-1 -butylkarbamoyl)propionat-(5)-3' -metyl-2' -(pentanoyl {2" -(tetrazol-5 - ylate)bifenyl-4'-ylmetyl}amino)butyrat] hemipentahydrat for NEP inhibering i vivo ble bestemt med metodologier tidligere beskrevet (Trapani, et al, CGS 35601 og dens oralt aktive prodrug CGS 37808 som trippelinhibitorer av endotelin-omdannende enzym-1, nøytral endopeptidase 24.11 og angiotensin-omdannende enzym. J Cardiovasc Pharmacol; 44(Suppl l):S211-5, 2004). Rotte ANP(l-28) ble infusert intravenøst ved en hastighet på 450 ng/kg/min på kontinuerlige, kronisk kannulerte, hannkjønns Sprague-Dawley rotter. Etter en time med infusjon ble rottene randomisert tildelt en av seks grupper: ubehandlet kontroll, vehikel (tom kapsel) kontroll eller en av fire doser av legemiddel (2, 6, 20 eller 60 mg/kg, p.o.). ANP-infusjon fortsetter i ytterligere åtte timer. Blodprøver samles opp for måling av plasma ANPir med et kommersielt enzym immunoundersøkelseskit ved -60 min (dvs. før initiering av ANP-infusjon), -30 min (etter 30 min av ANP-infusjon), 0 min ("grunnlinje"; etter 60 min av ANP-infusjon, men før dosering med legemiddel eller dens vehikel), og ved 0,25, 0,5, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, og 8 timer etter dosering.
Før ANP-infusjon er ANPir lav (0,9-1,4 ng/ml) og tilsvarende i alle seks grupper. ANP infusjon hever raskt (i løpet av 30 min) ANPir til~10 ng/ml. Dette ANPir-nivå er vedvarende i løpet av eksperimentet hos ubehandlede og vehikelkontrollgrupper. Til forskjell fra dette øker trinatrium [3-((15',3i?)-l-bifenyl-4-ylmetyl-3-etoksykarbonyl-l-butylkarbamoyl)propionat-(5)-3'-metyl-2'-(pentanoyl{2"-(tetrazol-5-ylat)bifenyl-4'-ylmetyl}amino)butyrat] hemipentahydrat raskt (i løpet av 15 min) og doseavhengig ANPir. Som sammendrag inhiberer oralt administrert LCZ696 raskt og doseavhengig NEP med en lang virkningsvarighet som reflekteres ved potentieringen av plasma ANPir.
De tilgjengelige resultatene indikerer en uventet terapeutisk effekt av en forbindelse ifølge oppfinnelsen.
Et aspekt ifølge foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av den dualvirkende forbindelsen ifølge det første aspektet ved oppfinnelsen, der nevnte fremgangsmåte innbefatter trinnene ved å:
(i) løse opp (S)-A^-valeryl-A^-{[2,-(l//-tetrazol-5-yl)-bifenyl-4-yl]-metyl}-valin) eller et salt derav og (2i?,^5)-(5-bifenyl4-yl-5-(3-karboksy-propionylamino)-2-metyl-pentansyreetylester eller et salt derav i et egnet løsemiddel, (ii) løse opp en basisk Na-forbindelse i et egnet løsemiddel; (iii) kombinere løsningene oppnådd i trinn (i) og (ii);
(iv) presipitere det faste stoffet og tørke samme for å gi
forbindelsen; eller alternativt
oppnå forbindelsen ved å bytte ut løsemidlene anvendt i trinnene (i) og (ii) ved å
(iva) fordampe den resulterende løsningen til tørrhet;
(va) gjenoppløse det faste stoffet i et egnet løsemiddel;
(via) presipitere det faste stoffet og tørke samme for å gi forbindelsen.
Foretrukket, i trinn (i), blir ARB og NEPi tilsatt en ekvivalent molar mengde. Både ARB og NEPi blir foretrukket anvendt i den frie form. Løsemidlet anvendt i trinn (i) kan være et hvilket som helst løsemiddel som muliggjør oppløsning av både ARB og NEPi. Foretrukne løsemidler inkluderer vann, metanol, etanol, 2-propanol, aceton, etylacetat, isopropylacetat, metyl-f-butyleter, acetonitril, toluen, DMF, NMF og metylenklorid og blandinger av slike løsemidler, slik som etanol-vann, metanol-vann, 2-propanol-vann, acetonitril-vann, aceton-vann, 2-propanol-toluen, etylacetat-heptan, isopropylacetat-aceton, metyl-t-butyleter-heptan, metyl-t-butyl eter-etanol, etanol-heptan, aceton-etylacetat, acteton-cykloheksan, toluen-heptan, mer foretrukket aceton.
Foretrukket, i trinn (ii) er den basiske forbindelsen til Na en forbindelse i stand til å danne et salt med de sure funksjonalitetene til ARB og NEPi, slik som NaOH. Den basiske forbindelsen som blir anvendt i en mengde på minst 3 ekvivalenter relativt til enten ARB eller NEPi, foretrukket blir den anvendt i støkiometrisk mengde for å gi den dualvirkende forbindelsen, særlig komplekset med tre kationer. Løsemidlet anvendt i trinn (ii) kan være et hvilket som helst løsemiddel eller blandinger av løsemidler som muliggjør oppløsning av den basiske forbindelsen av Na. Foretrukne løsemidler inkluderer vann, metanol, etanol, 2-propanol, aceton, etylacetat, isopropylacetat, metyl-f-butyleter, acetonitril, toluen og metylenklorid og blandinger av slike løsemidler, mer foretrukket vann.
I trinn (iii) blir løsningene oppnådd i trinn (i) og (ii) kombinert. Dette kan finne sted ved tilsetning av løsningen oppnådd i trinn (i) til løsningen oppnådd i trinn (ii) eller vice versa, foretrukket løsningen oppnådd i trinn (ii) til løsningen oppnådd i trinn (i).
Ifølge det første alternativet, idet de er kombinerte og foretrukket blandet, presipiterer den dualvirkende forbindelsen, særlig komplekset, i trinn (iv). Denne sammenblandingen og presipitasjonen blir typisk utført ved røring av løsningene i en passende tidsperiode slik som 20 minutter til 6 timer, foretrukket 30 minutter til 3 timer, mer foretrukket 2 timer, ved romtemperatur. Det er fordelaktig å så den dualvirkende forbindelsen. Denne metoden letter presipitasjon.
I trinn (iv), ifølge dette første alternativet, blir et ko-løsemiddel typisk tilsatt. Ko-løsemidlet som anvendes er et løsemiddel hvori ARB og NEPi i den komplekserte formen fremviser en lav løselighet som muliggjør at forbindelsen presipiterer. Destillasjon, enten kontinuerlig eller trinnvis, med erstatning av dette ko-løsemidlet resulterer i en blanding først og fremst av ko-løsemiddel. Foretrukne løsemidler inkluderer etanol, 2-propanol, aceton, etylacetat, isopropylacetat, metyl-f-butyleter, acetonitril, toluen og metylenklorid og blandinger av slike løsemidler, mer foretrukket isopropylacetat. Foretrukket blir en minimumsmengde løsemiddel anvendt for å lette presipitasjon. Det faste stoffet samles opp, for eksempel ved filtrering, og røres for å oppnå den dualvirkende forbindelsen, særlig komplekset, ifølge oppfinnelsen. Tørke-trinn kan utføres ved romtemperatur eller hevet temperatur, slik som 30 til 60°C, foretrukket 30 til 40°C. Redusert trykk kan anvendes for å lette fjerning av løsemidlet, foretrukket blir tørking utført ved omgivelsestrykk eller redusert trykk på for eksempel 10 til 30 bar, slik som 20 bar.
Ifølge et andre alternativ, idet blandingen er kombinert og foretrukket blandet, blander den dualvirkende forbindelse, særlig komplekset av blandingen, foretrukket en klar løsning. Denne sammenblandingen blir typisk utført ved røring av løsningene i en passende tidsperiode slik som 20 minutter til 6 timer, foretrukket 30 minutter til 3 timer, mer foretrukket 1 time, ved romtemperatur. Hvis nødvendig, kan temperaturen heves for å oppnå en klar løsning.
Den oppnådde blandingen blir deretter ytterligere behandlet med løsemiddelutbytting for å oppnå den dualvirkende forbindelsen, særlig komplekset.
I trinn (iva) ifølge dette andre alternativet, blir løsningen foretrukket fordampet til tørrhet ved hevede temperaturer slik som > romtemperatur til 50°C, mer foretrukket 30 til 40°C.
Foretrukket, i trinn (va) er løsemiddelet eller løsemiddelblandingen som anvendes et løsemiddel hvori ARB og NEPi i kompleksert form fremviser en lav løselighet som muliggjør at den dualvirkende forbindelsen, særlig komplekset presipiterer. Foretrukne løsemidler inkluderer de som er nevnt ovenfor i trinn (i), slik som vann, etanol, 2-propanol, acetonetylacetat, isopropylacetat, metyl-f-butyleter, acetonitril, toluen og metylenklorid og blandinger av slike løsemidler, mer foretrukket isopropylacetat. Foretrukket blir en minimummengde løsemiddel eller løsemiddelblanding anvendt for å lette presipitasjon.
I trinn (via) kan presipitasjon finne sted ved romtemperatur. Den kan bevirkes ved å la blandingen stå eller ved røring av blandingen, foretrukket ved røring. Den blir foretrukket bevirket ved røring og/eller lydbehandling. Etter presipitasjon blir det faste stoffet samlet opp, for eksempel ved filtrering, og tørkes for å gi forbindelsen ifølge oppfinnelse. Tørketrinn kan utføres ved romtemperatur eller hevet temperatur slik som 30 til 60°C, foretrukket romtemperatur. Redusert trykk kan anvendes for å lette fjerning av løsemidlet, foretrukket blir tørking utført ved omgivelsestrykk.
I et tredje aspekt angår foreliggende oppfinnelse bruk av den ovenfor nevnte dualvirkende forbindelsen, særlig komplekset, i en fremgangsmåte for behandling eller forebygging av en sykdom eller tilstand, slik som hypertensjon, hjertesvikt (akutt og kronisk) kongestiv hjertesvikt, venstre ventrikulær dysfunksjon og hypertrofisk kardiomyopati, diabetisk hjertemyopati, supraventrikulær og ventrikulære arrytmier, atrial fibrillering, atrial flimmer, skadelig vaskulær remodellering, myokardialt infarkt og dens følgesykdommer, aterosklerose, angina (ustabil eller stabil), renal utilstrekkelighet (diabetisk og ikke-diabetisk), hjertesvikt, angina pectoris, diabetes, sekundær aldosteronisme, primær og sekundær pulmonær hypertensjon, renalsvikt tilstander, slik som diabetisk nefropati, glomerulonefritt, skleroderm, glomerulære skleroser, proteinuri ved primær renal sykdom og også renal vaskulær hypertensjon, diabetisk retinopati, andre vaskulære forstyrrelser, slik som migrene, periferal vaskulær sykdom, Raynauds sykdom, luminal hyperplasi, kognitiv dysfunksjon (slik som Alzheimers), glaukom og slag.
Den dualvirkende forbindelsen, særlig komplekset, ifølge den første utførelsesformen, kan administreres alene eller i form av en farmasøytisk sammenetning ifølge den andre utførelsesformen. Informasjon når det gjelder dosering, dvs. den terapeutisk effektive mengden, etc, er den samme uansett hvordan den dualvirkende forbindelsen, særlig komplekset, administreres.
Den dualvirkende forbindelsen, særlig komplekset, er fordelaktig i forhold til en kombinasjon av ARBer eller nøytrale endopeptidaseinhibitorer alene eller andre ARB/NEPi kombinasjoner, med hensyn til deres anvendelse som første linjebehandling, enkle formulering og enkle fremstilling.
Spesifikke utførelsesformer av oppfinnelsen vil nå bli demonstrert ved referanse til følgende eksempler. Det er å forstå at disse eksemplene er kun beskrevet for å illustrere oppfinnelsen og skal på ingen måte tas som noen begrensning på omfanget av oppfinnelsen.
Eksempel 1
Fremstilling av trinatrium [3-((l»S,3i?)-l-bifenyl-4-ylmetyl-3-etoksykarbonyl-l-butylkarbamoyl)propionat-(^)-3'-metyl-2'-(pentanoyl{2"-(tetrazol-5-ylate)bifenyl-4'-ylmetyl}amino)butyrat] hemipentahydrat
Den dualvirkende forbindelsen av valsartan og (2i?,4S)-5-bifenyl-4-yl-4-(3-karboksy-propionylamino)-2-metyl-pentansyreetylester fremstilles ved å løse opp 0,42 g ( 2R, 4S)-5-bifenyl-4-yl-4-(3-karboksy-propionylamino)-2-metyl-pentansyreetylester fri syre (-95% renhet) og 0,41g valsartanfri syre i 40 ml aceton. Separat blir 0,11 lg NaOH løst i 7ml H2O. De to løsningene kombineres og røres ved romtemperatur i 1 time og en klar løsning oppnås. Løsningen fordampes ved 35°C for å gi et glassaktig faststoff. Detglassaktige faste residuet blir deretter tilsatt 40 ml aceton og den resulterende blandingen røres og lydbehandles til presipitasjon finner sted (~ 5 minutter). Presipitatet som filtreres og det faste stoffet tørkes ved romtemperatur i åpen luft i 2 dager til en konstant masse av det krystallinske faste stoffet oppnås
Karakterisering ved forskjellige fremgangsmåter bekrefter tilstedeværelsen av både valsartan og (2i?,45)-5-bifenyl-4-yl-4-(3-karboksy-propionylamino)-2-metyl-pentansyre etylester og kompleksdannelse til forskjell fra en enkel fysisk blanding. Signifikante spektraltopper for komplekset observes for eksempel i XRPD, IR og Råman spektroskopi som ikke er tilstede i den fysiske blandingen. Se nedenfor for detaljer når det gjelder karakterisering.
Eksempel 2
Alternativ fremstilling av trinatrium [3-((l»S,3i?)-l-bifenyl-4-ylmetyl-3-etoksykarbonyl-l-butylkarbamoyl)propionat-(^)-3'-metyl-2'-(pentanoyl{2"-(tetrazol-5-ylate)bifenyl-4'-ylmetyl}amino)butyrat] hemipentahydrat
Den dualvirkende forbindelsen av valsartan og (2i?,45)-5-bifenyl-4-yl-4-(3-karboksy-propionylamino)-2-metyl-pentansyreetylester fremstilles ved å løse opp 22,96 mmol (2i?,45)-5-bifenyl-4-yl-4-(3-karboksy-propionylamino)-2-metyl-pentansyreetylester fri syre (-95% renhet) og valsartan (10,00 g; 22,96 mmol) i aceton (300 ml). Suspensjonen røres ved romtemperatur i 15 minutter for å oppnå en klar løsning. En løsning av NaOH (2,76 g; 68,90 mmol) i vann (8 ml) vann tilsettes deretter til løsningen i løpet av 10 minutter. Faststoffer begynner å presipitere i løpet av 10 minutter. Alternativt kan presipitasjon induseres ved såing. Suspensjonen røres ved 20-25°C i 2 timer. Denne suspensjonen konsentreres ved 15-30°C under redusert trykk (180-250 mbar) til et batchvolum på -150 ml. Isopropylacetat (150 ml) blir deretter tilsatt til batchen og suspensjonen konsentreres igjen ved 15-30°C under redusert trykk (180-250 mbar) til et batchvolum på -150 ml. Denne operasjonen (tilsetning av 150 ml isopropyl acetat til batchen og konsentrasjon) gjentas en gang til. Suspensjonen røres ved 20-25°C i 1 time. De faste stoffene samles opp ved filtrering under nitrogen over en Buchner-trakt, vaskes med isopropylacetat (20 ml) og tørkes ved 35°C under redusert trykk (20 mbar) som gir forbindelsen.
Karakterisering avdekket samme produkt som i eksempel 1.
Eksempel 3
Alternativ fremstilling av trinatrium [3-((l»S,3i?)-l-bifenyl-4-ylmetyl-3-etoksykarbonyl-l-butylkarbamoyl)propionat-(^)-3'-metyl-2'-(pentanoyl{2"-
(tetrazol-5-ylate)bifenyl-4'-ylmetyl}amino)butyrat] hemipentahydrat ved anvendelse av såing
En reaktor tilsettes 2,00 kg (2,323 mmol) AHU377 kalsiumsalt og 20 1 isopropylacetat.
Suspensjonen røres ved 23 ± 3°C, og 4,56 1 2 NHCl ble tilsatt. Blandingen røres ved 23 ± 3°C i 15 minutter for å oppnå en klar to-faseløsning. Det organiske sjiktet separeres og vaskes med 3 x 4,00 1 vann. Det organiske sjiktet konsentreres ved 30-100 mbar og 22 ± 5°C til -3,5 1 (3,47 kg) av AHU377 fri syre isopropylacetatløsning som en fargeløs løsning.
Til reaktoren ovenfor som inneholder -3,5 1 (347 kg) AHU377 fri syre isopropylacetat løsning tilsettes 1,984 kg (4556 mmol) Valsartan og 40 1 aceton. Reaksjonblandingen røres ved 23 ± 3°C for å gi en klar løsning som filtreres over i en reaktor. Til reaksjonsblandingen tilsettes en løsning av 547,6 g (13690 mmol) av NaOH i 1,0 1 vann ved 23 3°C (som forhåndsavkjøles til 20 ± 5°C og filtreres in-line) i løpet av 15-30 minutter mens den indre temperaturen holdes ved 20-28°C (svakt eksotermisk). Kolben renses med 190 ml vann og tilsettes til reaksjonsblandingen. Reaksjonensblandingen røres ved 23 ± 3°C i 15 minutter og en slurry av 4,0 g [valsartan ((2i?,45)-5-bifenyl-4-yl-4-(3-karboksy-propionylamino)-2-metyl-pentansyreetylester]Na3«2.5 H20 såkrystaller i 50 ml isopropylacetat tilsettes. Blandingen røres ved 23 ± 3°C i 2 timer for å oppnå en suspensjon. Suspensjonen oppvarmes til en indre temperatur ved 40 ± 3°C i løpet av 20 minutter og 20 1 isopropylacetat tilsestt i løpet av en periode på 20 minutter mens den indre temperaturen holdes ved 40 ± 3°C. Suspensjonen røres ved denne temperaturen i ytterligere 30 minutter. Blandingen konsentreres ved en indre temperatur ved 35 ± 5°C (Tj45 ± 5 °C) under redusert trykk (200-350 mbar) til -35 1 av en hvit slurry (løsemiddel samlet opp: -25 L). Deretter blir 30 1 isopropylacetat tilsatt til blandingen som konsentreres ved en indre temperatur ved 35 ± 5°C (Tj45 ± 5 °C) under redusert trykk (100-250 mbar) til -30 1 av en hvit slurry (løsemiddel samlet opp: -40 1). Igjen blir 40 1 isopropylacetat tilsatt og blandingen konsentrert ved en indre temperatur på 35 ± 5°C (Tj45 ± 5 °C) under redusert trykk (100-200 mbar) til -30 1 av en hvit slurry (løsemiddel samlet opp: -301). Reaksjonensblandingen avkjøltes til 23 ± 3°C i løpet av -20 minutter og røres ved denne temperaturen i ytterligere 3 timer. Det faste stoffet samles opp ved filtrering under nitrogen over en polypropylenpute på en Buchner-trakt. Det faste stoffet vaskes med 2X51 isopropylacetat og tørkes ved 35°C under redusert trykk (20 mbar) til isopropylacetatinnhold < 0,5% for å gi det ovenfor angitte produktet som et hvitt fast stoff.
Karakterisering avdekket samme produkt som i eksempel 1.
Røntgenpulverdiffraksion
Beregning av mellomgitterplanintervaller fra røntgenpulvermønsteret tatt med et Scintag XDS2000 pulverdiffraktometer for de viktigste linjene for prøven ga følgende resultater: d i [ Å ] : 21,2(s), 17,0(w), 7,l(s), 5,2(w), 4,7(w), 4,6(w), 4,2(w), 3,5(w), 3,3(w)
Feilmarginen for alle mellomgitterplanintervallene er ± 0,1 Å. Intensitetene til toppene er indikert som følger: (w) = svak; (m) = medium; og (st) = sterk.
Gjennomsnittsverdier 2 9 i [°] er indikert (feilmargin ±0,2)
4,5, 5,5, 5,6, 9,9, 12,8, 15,7, 17,0, 17,1, 17,2, 18,3, 18,5, 19,8, 21,5, 21,7, 23,2, 23,3, 24,9, 25,3, 27,4, 27,9, 28,0, 30,2.
Elementanalyse
Elementanalyse gir følgende målte verdier for elementene tilstede i prøven. Funnene i elementanalysen, innenfor feilmarginene, korresponderer til den totale formelen (C48H55N608Na3>2,5H20
Infrarød spektroskopi
Det infrarøde absorpsjonsspektrummet for prøven oppnådd ved anvendelse av Attenuated Total Reflection Fourier Transform Infrared (ATR-FTIR) spektrometer
(Nicolet Magna-IR 560) viser følgende signifikant band, uttrykt i resiprokale bølgetall (cm"1):2956 (w), 1711 (st), 1637 (st), 1597 (st), 1488 (w), 1459 (m), 1401 (st), 1357 (w), 1295 (m), 1266 (m), 1176 (w), 1085 (m), 1010 (w), 942(w), 907 (w), 862 (w), 763 (st), 742
(m), 698 (m), 533 (st)-
Feilmarginen for alle absorpsjonsbåndene til ATR-IR er ± 2 cm-<1>.
Intensitetene av absorpsjonsbåndene er indikert som følger: (w) = svak; (m) = medium; og (st) = sterk intensitet.
Raman- spektroskopoi
Raman-spektrum til prøven målt ved dispersiv Raman-spektrometer med 785 nm laser eksitasjonskilde (Kaerer Optical Systems, Inc,) viser de følgende signifikante bånd uttrykt i resiprokale bølgetall (cm-<1>): 3061 (m), 2930 (m, bred), 1612 (st), 1523 (m), 1461 (w), 1427 (w), 1287 (st), 1195 (w), 1108 (w), 11053 (w), 1041 (w), 1011 (w), 997 (m), 866(w), 850 (w), 822 (w), 808 (w), 735 (w), 715 (w), 669 (w), 643 (w), 631 (w), 618 (w), 602 (w), 557 (w), 522 (w), 453 (w), 410 (w), 328 (w).
Feilmarginen for alle Raman-bånd er ± 2 cm"<1>.
Intensitetene for absorpsjonsbåndene er indikert som følger: (w) = svak; (m) = medium; og (st) = sterk intensitet.
Høyoppløselig CP- MAS<13>C NMR Spektroskopi
Prøvene undersøkes ved høyoppløselig CP-MAS S (Cross Polarization Magic Angle Spinning)<13>C NMR spektroskopi ved anvendelse av et Bruker-BioSpin AVANCE 500 NMR spectrometer utstyrt med en 300 Watt høy effekt<1>H, to 500 Watt høyeffekt X-forsterkere, nødvendig høyeffekts forhåndsforsterkere, en "MAS" kontrolleren- og en 4 mm BioSolids høyoppløselig Bruker probe.
Hver prøve pakkes i en 4mm Zr02rotor. Kritiske eksperimentparametere er 3 msec<13>C kontakttid, 12 KHz spinhastighet ved magnetisk vinkel, en "trinnvis" kontakttid, ved anvendelse av et "SPINAL64"<*>H avkoblingsskjema, en resirkuleringsforsinkelse på 10 sekunder og 1024 scan ved 293 grader K. Kjemiske skift blir referert med hensyn til et eksternt klycinkarbonyl ved 176,04 ppm.
Høyoppløselig CP-MAS<13>C NMR viser følgende signifikante topper (ppm):
179,0, 177,9 177,0, 176,7, 162,0, 141,0, 137,2, 129,6, 129,1, 126,7, 125,3, 64,0, 61,5, 60,4, 50,2, 46,4, 40,6, 38,6, 33,5, 32,4, 29,8, 28,7, 22,3, 20,2, 19,1, 17,8, 16,8, 13,1, 12,1,11,1.
En fysisk blanding av individuelle Na salte av Valsartan og (2i?,45)-5-bifenyl-4-yl-4-(3-karboksy-propionylamino)-2-metyl-pentansyreetylester avdekket en enkel inert blanding av de to saltene. Imidlertid fremviste prøven av komplekset fremstilt i eksempel 1 adskilte forskjellige spektraltrekk sammenlignet med en 1:1 blanding av natriumsaltene.
DSC og TGA
Slik det ble målt ved differensiell scanning kalorimetri (DSC) ved anvendelse av Q1000 (TA Instruments) instrument, ble smeltestarttemperaturen og toppmaksimumtemperaturen for prøven observert ved 139°C og 145°C, respektivt.
Som vist ved DSC og termogravimetrisk analyse (TGA), etter oppvarming, ble hydratiseringsvann frigitt i to trinn: det første trinnet fant sted under 100°C og det andre trinnet over 120°C.
Både DSC og TGA instrumentene ble operert ved en oppvarmingshastighet på 10 K/min.