NO330385B1

NO330385B1 - Dekk for kjoretoyhjul

Info

Publication number: NO330385B1
Application number: NO20053503A
Authority: NO
Inventors: Gianfranco Colombo; Marco Verona; Vito Bello
Original assignee: Pirelli Pneumatici Spa
Priority date: 2002-12-19
Filing date: 2005-07-18
Publication date: 2011-04-04
Also published as: US20060151078A1; CN1708416A; EP1572473B1; EP2095976B9; AU2002368484A1; JP2006510534A; DE60232920D1; KR20050096097A; EP2095976A3; ATE435761T1; JP4585865B2; EP1572473A1; US8701724B2; US9840115B2; NO20053503L; CN100387446C; KR101078303B1; EP2095976B1; CA2506071A1; EP2095976A2

Abstract

Et dekk for kjøretøyhjul omfatter en slitebane (1) med et slitemønster (2) dannet av minst to perifere deler (3) anbrakt i et aksialt sideliggende forhold hvor minst en av disse har en geometrisk modul (4) gjentatt mange ganger langs den perifere retning (X) av dekket. Den første, geometriske modul (4) omfatter minst to skulderblokker (5) perifert rettet inn langs en sidekant (6) av slitebanen (1) og avgrenset av spor (7) rettet på tvers i forhold til den perifere retning (X) av dekket og en langstrakt kant (8) avgrenset av to spor (9) 150 på skrå i forhold til den perifere utstrekning (X) og delt i flere mellomblokker (10) forhold til den aksiale utstrekning (Y) av slitebanen (1) som er avgrenset av flere kutt (11) vesentlig på tvers i forhold til den langsgående kant (8).

Description

Oppfinnelsen angår et dekk for kjøretøy.

I detalj angår oppfinnelsen et dekk av vintertypen for biler med høy og særdeles høy ytelse, dvs. dekk som er forsynt med spesielle ytelseskvaliteter og som generelt er bakhjulsdrevet.

Med vinterdekk er ment dekk forsynt med et dekkmønster som egner seg for kjøring på overflater av redusert kompakthet, især snedekte veier.

Dekk med ovennevnte kvaliteter har gjerne, ved siden av optimale egenskaper som trekkraft, bremsing og håndtering på snedekt vei, gode kjøreegenskaper på tørre og våte veier og tilfredsstillende motstand mot slitasje. Støysvak kjøring bidrar også til ved bedømmelse av et vinterdekks kvalitative egenskaper.

Vanligvis bestemmes de ovennevnte bruksegenskaper gjennom dannelse av passende perifere og tverrgående spor som gjør det mulig å frembringe blokker anbrakt i rekker vesentlig i rekkefølge, side om side rundt selve dekket.

Av avgjørende viktighet når det gjelder en bils kjøreegenskaper på en snedekt vei, er dessuten nærværet av passende lamellutskjæringer i blokkene, dvs. en tykk rekke smale kutt anbrakt i rekkefølge side om side i en perifer retning og innrettet vesentlig på tvers i forhold til rulleretningen. Hensikten med disse smale kuttene som vanligvis kalles sveiper, er vesentlig å samle og holde snøen, siden friksjonen av snø mot snø er kjent å være større enn friksjonen mellom gummi og snø.

I den internasjonale patentsøknad WO 02/068222 fra samme søker, er det beskrevet et vinterdekk for kjøretøy omfattende en slitebane forsynt med tre perifere spor og flere tverrgående spor som sammen avgrenser fire perifere rekker av blokker: to aksiale, ytre skulderrekker og to sentrale rekker anbrakt på sidene av dekkets ekvatoriale plan. Tverrsporene samles mot det ekvatoriale plan mot en bestemt dekkrulleretning. På slitebanen er hvert tverrspor som tilhører de sentrale rekkene, forsynt med et stort område i sin seksjon med en vesentlig sirkulær profil, idet funksjonen av dette er å fange snø. For å oppnå rulling med mindre støy på tørre veier, omfatter hver tverrkant av blokkene minst to etterfølgende, krumlinjede deler. Disse krumlinjede deler er forskjellig formet og har motstående bøyninger i de to deler for å minske støy fra blokkene når dekket ruller på jorden.

Søkeren har tenkt at det økte krav til en bedre håndtering på snedekte veier skal gjelde alle motorkjøretøy og fremfor slik av den ovennevnte ytelsestype og samtidig oppnå en sikker og behagelig kjøring på tørre og våte veier.

Det er et faktum at mange bilfabrikanter under vinterprøver har regelmessig begynt å utføre atferdsprøver på snø, ved siden av de tradisjonelle akslerasjons- og bremseprøver.

Disse prøvene er subjektive adferdsprøver og består i at dekket blir prøvet på en blandet kjørebane som karakteriseres ved rette strekninger og kurver i forskjellig hastighet samt oppoverbakke- og nedoverbakkedeler hvoretter en prøvekjører avleverer sin oppfatning om de forskjellige bilhåndteringsparametere.

I denne forbindelse har søkeren funnet at vinterdekk av kjent type har et sidegrep på snedekte veier som ikke er helt tilfredsstillende. Dette fenomen finnes både i bilens aksler og er mer markert på drivhjulene og spesielt på bakhjulsdrevne biler forsynt med kraftige motorer. For å sikre høy ytelse på tørre veier, må faktisk biler av denne type vanligvis ha lavseksjonsdekk som er svært store og stive og som har et avtrykk som er smalt i den perifere retning og langstrakt (dvs. bredt) i dekkets aksialretning. Alle disse egenskaper har imidlertid den motsatte virkning under kjøring på snø.

Mangelen på sidegrep påvirker negativt veigrepet etter en kurve og medfører tap av grepet på bilens bakaksel.

I tillegg fører tradisjonelle blokkmønstre for sne til stor støy når dekket ruller på tørre og kompakte veiflater med en høy intensitet ved gitte frekvenser forbundet til antallet blokker som er anbrakt på hver perifer rekke av slitebanen.

Søkeren har funnet at disse problemene spesielt oppstår i kjøretøy hvis geometri av opphengningene gir spesielt markerte veifallsvinkler, f.eks. mellom 0°,5' og 2°, som er typisk for de ovennevnte høyytelsesbiler. Spesifikt er veifallsvinkelen skråningen av dekkets ekvatoriale plan fra en retning som er vinkelrett på veien. I biler med et negativt veifall, har dekkavtrykket en størrelsesorden som øker mot dekkets aksiale innvendige kant i motsetning til det som skjer med dekkavtrykk med et positivt veifall.

Søkeren har videre funnet at kjente vinterdekk ikke sikrer samme ytelsesnivå på tørre veier som det som oppnås med dekk som spesielt er planlagt for bruk på slike veityper.

Under forsøket på å finne en løsning på problemene ovenfor, har søkeren tenkt at nærværet av tverrgående kutt vesentlig over hele den aksiale størrelse av slitebanen frembringer en tvunget korrelering mellom antallet blokker i de forskjellige, perifere rekker som for en stor del er årsaken til de ovennevnte problemer.

Søkeren har derfor funnet det mulig å oppnå viktige forbedringer i dekk når det gjelder de fleste av de problemene som skyldes sidegrep, håndtering, trekkraft og bremsing på snø samt støysvak kjøring på tørr vei, ved å frembringe et slitemønster hvor antallet blokker anordnet i hver perifere rekke ikke strengt tatt bestemmes av antallet blokker i andre perifere rekker, f.eks. i skulderrekkene.

Følgelig er det foreslått ifølge oppfinnelsen et dekk for biler som omfatter en slitebane med et slitemønster som dannes av minst to perifere deler anbrakt aksialt side om side, hvorav minst et har en første geometrisk modul som gjentas mange ganger langs en perifer utstrekkende retning av dekket og som omfatter: en landingsdel eller langstrakt kant som avgrenses av to spor på skrå i forhold til den perifere retning og som er delt i flere mellomliggende blokker i forhold til en aksial utstrekkende retning av slitebanen og som er avgrenset av flere kutt vesentlig på tvers i forhold til den langsgående kant; minst to skulderblokker tilknyttet den langstrakte kant perifert tilpasset langs en sidekant av slitebanen og som er avgrenset av spor innrettet på tvers i forhold til den perifere utstrekning av dekket.

Andre trekk og fordeler vil fremgå av den detaljerte beskrivelse av en foretrukket, men ikke utelukkende utførelse av et dekk for biler ifølge oppfinnelsen.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende under henvisning til tegningene, hvor: fig. 1 er et fragmentert planriss som viser en slitebane av et dekk fremstilt ifølge oppfinnelsen;

fig. 2 viser forstørret en geometrisk modul av slitemønsteret av en første, perifer del av slitebanen på fig. 1;

fig. 3 viser forstørret en andre geometrisk modul av slitemønsteret av en andre, perifer del av slitebanen på fig. 1;

fig. 4 viser en andre utførelse av slitebanen på fig. 1;

fig. 5 viser en tredje utførelse av slitebanen på fig. 1;

fig. 6 viser en fjerde utførelse av slitebanen på fig. 1; og

fig. 7 viser et langsgående snitt av et kutt skåret langs linjen VII-VII på fig. 1.

På de ovennevnte tegninger, og generelt benevnt 1, er en slitebane av et dekk fremstilt ifølge oppfinnelsen, idet de gjenværende deler av dekket ikke er fremhevet siden de kan fremstilles på en måte som passer for en fagmann.

Slitebanen 1 har et slitemønster 2 som dannes av minst to perifere deler 3a, 3b anbrakt aksialt side om side.

I minst en av de perifere deler 3a, 3b, er slitemønsteret vesentlig definert av en første, geometrisk modul 4a som gjentas mange ganger langs den perifere retning X av dekket.

Uttrykket "geometrisk modul" menes her en bestemt form som gjentas langs den perifere utstrekning X av dekket. Geometriske figurer som har samme form, selv om de har forskjellig perifer og/eller aksial størrelse, tilskrives i alle tilfeller en unik, geometrisk modul. Ved en gjentagelse av den geometriske modul vil især forskjellige perifere størrelser følge etter hverandre i en bestemt rekkefølge langs den perifere utstrekning av dekket og kan tilskrives formen som identifiserer modulen for å fordele rullestøy på et bredere spektrum av frekvenser ifølge en bestemt, såkalt "stigningssekvens".

Fortrinnsvis har den første, geometriske modul 4a minst to skulderblokker 5 som er perifert tilpasset langs en sidekant 6 av slitebanen 2 og avgrenset av spor 7 som er innrettet på tvers i forhold til dekkets perifere utstrekning.

Den første geometriske modul 4a har videre en langstrakt kant 8 som er avgrenset mellom to skrå spor 9 i forhold til den perifere utstrekningsretning X. Den langstrakte kant 8 er delt i flere mellomliggende blokker 10 i forhold til en aksial utstrekning Y av slitebanen 1, avgrenset av kutt eller snitt 11 vesentlig på tvers i forhold til den langsgående kant 8.

I utførelsen vist på fig. 1 og 2 er seks mellomblokker 10 tilveiebrakt i hver langstrakte kant 8. Imidlertid kan kanter 8 med et annet antall blokker 10 fremstilles ved passende å variere størrelsen av blokkene 10 eller lengden av kanten 8 i samsvar med den nominelle bredde av dekket.

Som et eksempel har hvert tverrspor 7 og hvert skråspor 9 en dybde Pl mellom 6 mm og 10 mm og en bredde LI mellom 4 mm og 13 mm målt på en utvendig rulleflate av slitebanen 1. Dybden og/eller bredden av tverrsporene 7 kan ikke være lik skråsporene 9.

Kuttene eller snittene 11 har en dybde P2 som er fortrinnsvis mindre enn sporene 7, 9 og omfatter bare en indikering mellom 2 mm og 10 mm og en bredde L2, f.eks. mellom 2 mm og 10 mm og fortrinnsvis mindre enn i sporene 7 og 9.

I tillegg til å gi mellomblokkene 10 en større strukturell stabilitet for en gunstigere håndtering, mindre støy og jevnere slitasje, kan selve blokkene være forbundet til hverandre av forsterkningselementer 12 plassert i kuttene 11.1 detalj og i betraktning av det langsgående snitt av et kutt 11, som vist på fig. 7, kan hvert forsterkningselement defineres av en del med redusert dybde anordnet i midten av det respektive kutt 11. Dybden av kuttet 11 i midten kan f.eks. være mellom 1,5 mm og 9,5 mm.

I utførelsen vist her, er alle mellomblokkene 10 forbundet til hverandre av forsterkningselementer 12, men med mulighet for bare å forbinde del av blokkene 10 med hverandre.

Kuttene 11 på tvers i forhold til den langsgående kant 8 omfatter fortrinnsvis første kutt lia vesentlig vinkelrett på den perifere forlengelse X og de andre kuttene 1 lb vesentlig vinkelrett på de skrå sporene 9. Faktisk har tverrkuttene 11 en buet form hvis konkavitet blir dreiet i samme retning. En medianlinje Mi for hver av dem kan defineres som en rekke punkter anbrakt fra hverandre i samme avstand fra de respektive kantene av kuttet.

De andre kuttene 1 lb har en skråflate mellom 25° og 55° i forhold til aksialretningen Y, hvor denne skråning er vist ved vinkelen ol\ mellom medianlinjen Mi og aksialretningen Y.

Fortrinnsvis er de første kuttene 1 la og de andre kuttene 1 lb anbrakt vekselvis langs en hovedforlengelse Z av den langsgående kant 8, slik at hver av mellomblokkene 10 har en vesentlig trapesformet form.

Tverrkuttene 11 kan alle ha samme skråning.

De skrå sporene 9 har en skråning mellom 15° og 35° i forhold til periferretningen X, idet denne skråning er vist ved vinkelen a2anordnet mellom medianlinjen M2, i samme avstand fra kantene 9a av det skrå sporet 9 og den perifere retning X.

Tverrsporene 7 er litt krummet og har en skråning mellom 75° og 105° i forhold til den perifere retning X, idet denne skråning er vist ved vinkelen a3mellom medianlinjen M3som definert for hver av kuttene 11 av den langstrakte kant 8 og den perifere retning X.

I de viste utførelsene har de skrå sporene 9 hver en innretning som samsvarer med tverrsporene 7 og løper i forlengelsen av et av tverrsporene 7.

Især har den langstrakte kant 8 en aksial ende 13 anbrakt nær dekkskulderen og vesentlig tilpasset denne i en aksial retning til en av skulderblokkene 5. Den aksiale ytterende 13 av den langstrakte kant 8 defineres av en endeblokk 14 med en vesentlig trapeslignende form.

Den første geometriske modul 4a omfatter videre en tilleggsblokk 15 anbrakt perifert nær den aksiale ytterende 13 av den langstrakte kant 8 og med en vesentlig trapeslignende form. Tilleggsblokken 15 er avgrenset av en første forgrening 16 og en andre forgrening 17 av det skrå spor 9 som hver avsluttes i et av tverrsporene 7. Fortrinnsvis er både de første forgreningene 16 og de andre forgreningene 17 vesentlig tilpasset et av tverrsporene 7 og tilleggsblokken 15 er vesentlig tilpasset i aksialretningen med en av skulderblokkene 5.

Mer spesifikt strekker den første forgrening 16 seg fra en aksial ytterende 18 av det skrå spor 9 og avgrenser endeblokken 14 av den langstrakte kant 8 på en side 16a og tilleggsblokken 15 på den motstående side 16b.

Den andre forgrening 17 strekker seg fra et mellompunkt 19 anbrakt mellom den aksiale, utvendige ende 18 og en aksial, innvendig ende 20 av det skrå spor og avgrenser tilleggsblokken 15 på den ene side 17a og endeblokken 14 av den nærliggende, langstrakte kant 8 på den motstående side 17b.

Endeblokken 14 og tilleggsblokken 15 kommer i tillegg til de respektive skulderblokker 5 anbrakt i avstand der fra av et perifert skulderspor 21 som skiller de langstrakte kantene 8 fra skulderblokkene. Skuldersporet 21 har en bredde på f.eks. mellom 1,5 mm og 6 mm og en dybde på f.eks. mellom 2 mm og 10 mm, fortrinnsvis mindre enn for tverrsporet 7, over minst en del av den perifere utstrekkelse av hver skulderblokk 5. Første og andre forgreninger 16, 17 og de respektive tverrspor 7 åpner inn i det perifere skulderspor 21.

Den langstrakte kant 8 har videre en oppsvulmet, aksial innerende 22 hvor minst to midtre blokker 23, 24 er definert i, idet blokkene er perifert tilpasset og med en vesentlig trapeslignende form.

Midtblokkene 23, 24 er avgrenset av tverrkutt 25 som er ført sammen til et perifert separeringsspor 26 anbrakt mellom de perifere 3a, 3b av slitemønsteret.

Især er en første midtblokk 23 separert fra en av mellomblokkene 10 av et av de andre tverrkuttene 1 lb. Tilknyttet den første midtblokk 23 er også en andre midtblokk 24 separert fra den første midtblokk 23 av et av tverrkuttene 25 som løper sammen til det perifere separeringsspor 26. Endelig er den første midtblokk 23 også avgrenset av en av de andre midtblokkene 24 som følger perifert ved hjelp av et av tverrkuttene 25.

Som vist på fig. 1-4, har skulderblokkene 5 fortrinnsvis ikke alle den samme perifere størrelse C langs den perifere utstrekning av dekket. De langstrakte kantene 8 har også varierende tverrstørrelse avhengig av størrelsen av skulderblokkene 5 tilknyttet derved. Dette skyldes at, og som nevnt ovenfor, modulformen, ved gjentagelse av den geometriske modul langs den perifere utstrekning av dekket, fortrinnsvis er foreslått å ha forskjellige former som hovedsakelig skiller seg fra hverandre i størrelsen av den perifere utstrekning, slik at en av de to skulderblokkene 5 tilknyttet en av de langstrakte kantene 8 får forskjellig perifer størrelse C i forhold til minst en av de to skulderblokkene 5 tilknyttet minst en av de nærliggende, langstrakte kanter 8.

Videre kan de to skulderblokkene 5 tilknyttet en enkelt, langstrakt 8 ha samme perifere størrelse C eller forskjellig perifer størrelse C.

Som nevnt ved 8a på fig. 1, er f.eks. en langstrakt kant den aksiale ytterende 13 som er tilknyttet en skuldeblokk 5 med en perifer størrelse Cisom er større enn den perifere størrelse C2av skulderblokken 5 tilpasset tilleggsblokken 15 som tilhører samme geometriske modul. I tillegg, og som benevnt ved 8b, er en langstrakt kant den aksiale ytterende 13 som er tilknyttet en skulderblokk med en perifer størrelse C3som er mindre enn den perifere størrelse C4av skulderblokken 5 tilpasset den tilsvarende tilleggsblokk 15.

En annen, langstrakt kant identifisert med 8c er også tilveiebrakt, hvor skulderblokkene 5 alle har samme perifere størrelse C5.

Slitasjebanen 1 har også flere seiper 27 anordnet i forskjellige blokker 5, 10, 15, 23 og 24 og strekker seg hovedsakelig i aksialretningen.

Fortrinnsvis kan hver sveipe 27 anta en sagtannet profil hvis dybde er i området 1,5 mm til 9,5 mm og hvis bredde ikke overskrider 1 mm. Videre er seipene 27 anbrakt perifert i avstand fra hverandre med en verdi D i størrelsesorden mellom 4 mm og 8 mm.

Slitebåndet 1 har fortrinnsvis flere hakk 28 som forbinder seipene 27. Især er nærliggende seiper 27 forbundet av minst et koblingshakk 28 med en vesentlig perifer utstrekning i en dybde mellom 1 til 3 mm og en bredde i størrelsesorden 1 mm til 2 mm, målt i en aksial retning.

Forbindelseshakkene 28 forbinder generelt ikke mer enn to etterfølgende seiper 27 og åpner ikke inn i sporene 7, 9 og kuttene 11 som avgrenser blokken.

I detalj har hver av skulderblokkene 5 en første rekke 29 av seiper 27 anbrakt ifølge en utstrekning vesentlig parallell med tverrsporene 7.

Mellom blokkene 10 har hver en andre rekke 30 av seiper 27 anbrakt parallelt med hverandre hovedsakelig i en aksial retning.

Midtblokkene 23, 24 har hver en tredje rekke 31 av seiper 27 anbrakt parallell med hverandre hovedsakelig i en aksial retning. Endelig har endeblokkene 14 og tilleggsblokkene 15 hver en fjerde rekke 32 av seiper 27 anbrakt ifølge en utstrekning vesentlig parallell med tverrsporene 7.1 de viste utførelser har hver av skulderblokkene 5, endeblokkene 14 og tilleggsblokkene 15 forsynt med tre eller fire seiper 27. Hver av midtblokkene 23, 24 har fire eller fem seiper 27. Mellom blokkene 10 har hver fire seiper 27.

Som vist på fig. 1-4, omfatter slitemønsteret to fortrinnsvis en første perifer del 3a og en andre perifer del 3b anbrakt side om side og anbrakt fra hverandre av det perifere separeringsspor 26.

Fortrinnsvis kan separeringssporet 26 anbringes i avstand fra ekvatorial planet E av dekket (fig. 1 og 4) mot den ene eller andre dekkskulder, i en størrelsesorden mellom 2 % og 8 % av slitebanens 1 totale bredde.

I den andre perifere del 3b er slitebanen definert av en andre, geometrisk modul 4b gjentatt mange ganger langs den perifere forlengelse av dekket.

Ifølge utførelsen vist på fig. 1, har den første perifere del 3a av slitemønsteret 2 samme struktur som tidligere beskrevet, mens den andre, geometriske modul 4b av den andre perifere del 3b omfatter to skulderblokker 34 og fire innerblokker 35 (fig. 3).

Ved å gjenta den andre, geometriske modul 4b langs den perifere utstrekning X, oppstår flere skulderblokker 34 anordnet langs en enkelt rekke og flere innerblokker 35.

Også skulderblokkene 34 og innerblokkene 35 av den andre, geometriske modul 4b ifølge utførelsene vist på fig. 1, 3 og 4 har ikke alle samme perifere størrelse C langs dekkforlengelsen.

Skulderblokkene 34 av den andre, perifere del 3b ifølge den foretrukne utførelse er perifert tilpasset langs en sidekant 36 av slitebanen 1, aksialt motstående sidekanten 6 av den første, perifere del 3a og er begrenset av spor 37 anordnet på tvers av den perifere dekkforlengelse.

Mer spesifikt er tverrsporene 37 litt buet og har en skråning mellom 75 og 105° i forhold til den perifere retning X, idet skråningen er vist av en vinkel a4anordnet mellom mediallinjen M4som definert for tverrkuttene 11 av den langstrakte kant 8 og den perifere retning X.

Innerblokkene 35 er fordelt langs minst en første, perifer rekke 38 atskilt fra skulderblokkene 34 av den andre, perifere del 3b av et perifert skulderspor 39 og er avgrenset av sporene 40 innrettet på tvers i forhold til den perifere dekkforlengelse.

Fortrinnsvis omfatter den andre, perifere del 3 b av slitemønsteret 2 videre en andre, perifer rekke 41 av innerblokker 35 anbrakt side om side med den første rekke 38 og atskilt der fra av et perifert spor 42.

I andre utførelser som ikke er vist, kan dekket være forsynt med flere enn to perifere rekker av innerblokker 35, f.eks. langs den nominelle korden av dekket.

Som en indikasjon behøver ikke sporene 37, 39,40,42 av den andre, perifere del 3b og separeringsbordet 26 nødvendigvis ha samme dybde P3, idet dybden fortrinnsvis er mellom 6 mm og 10 mm.

Innerblokkene 35 av hver rekke 38, 41 kan fortrinnsvis være forbundet til hverandre av forsterkningselementer 12, lik forsterkningselementene 12 som brukes for mellomblokkene 10 av de langstrakte kanter 8.

I tillegg behøver ikke tverrsporene 37 av skulderblokkene 34, de perifere spor 39, 42 og separeringssporet 26 nødvendigvis ha samme bredde L3, idet bredden fortrinnsvis er mellom 4 mm og 13 mm, målt på en ytre rulleflate av slitebanen 1.

Endelig har tverrsporene 40 av innerblokken 35 en bredde L4 mellom 2 mm og 10 mm, generelt mindre enn bredden L3, typisk for sporene 37 i skulderblokkene 34, samt de perifere spor 39, 42 og separeringssporet 26. Fortrinnsvis grenser tverrsporene 40 mot innerblokkene 35 av den første rekke 38 og er perifert forskjøvet i forhold til tverrsporene 37 av skulderblokkene 34 av den andre perifere del 3b og i forhold til tverrsporene 40, hvor den andre rekke 41 også er tilveiebrakt, og grenser mot innerblokkene 35 av den andre rekke 41.

Mellom tverrsporene 40 som avgrenser innerblokkene 35, er det tilveiebrakt først spor 40a som skråner i aksialretningen Y og andre spor 40b vesentlig vinkelrett på den perifere dekkforlengelse. De første spor 40a og andre spor 40b er anbrakt i en vekslende rekkefølge langs den respektive, perifere rekke 38,41 for å gi innerblokkene 35 en vesentlig trapeslignende form.

Mer spesifikt har tverrsporene 40 en buet form, hvis konkavitet er vendt i samme retning. En medianlinje dannet som en rekke punkter anbrakt fra hverandre i samme avstand fra de respektive kanter av sporet, kan tilskrives hvert av sporene.

De første spor 40a er avskrånet til aksialretningen Y med en vinkel mellom 25° og 55°, idet skråningen er vist av vinkelen ct5formet mellom medianlinjen M5og aksialretningen Y.

De andre sporene 40b er også avskrånet til aksialretningen Y i en vinkel mellom 5° og 20°, idet denne avskråning er vist av vinkelen a6anordnet mellom mediallinjen M6og aksialretningen Y.

Fortrinnsvis er de første sporene 40a som avgrenser innerblokkene 35 av den første, perifere rekke 38 og de første sporene 40a som avgrenser innerblokkene 35 av den andre, perifere rekke 41, parallelle med hverandre.

Alternativt, og ifølge en utførelse som ikke er vist, løper de første sporene 40a som avgrenser innerblokkene 35 av den første, perifere rekke 38 og de første spor 40a som avgrenser innerblokkene 35 av den andre, perifere rekke 41 symmetrisk sammen mot det perifere spor 42 som separerer den første rekke 38 fra den andre rekke 41.

Muligheten for å tilveiebringe spor 40 med samme avskråning, skal ikke utelukkes.

Fortrinnsvis har innerblokkene 35 og skulderblokkene 34 deres langsgående sider 35a, 34a, dvs. sidene som vesentlig er innrettet i periferretningen X, avskrånet til den perifere retning X med en vinkel a7mellom 1° og 5°, for å generere utvidede deler 45 i de perifere spor 39, 41 som tilhører den andre, perifere del 3b og i separeringssporet 26. Tverrsporene 40 som avgrenser innerblokkene 35 åpner inn i disse utvidede deler 45. For å øke størrelsen av de utvidede deler 45, er minst et av hjørnene i innerblokkene 35 som vender mot delen 45 avrundet ved 46 for å gi mer plass for snøfanging.

Ifølge utførelsen vist på fig. 1, er tverrsporene 37 i skulderblokkene 34 av den andre, perifere del 3b og tverrsporene 7 av skulderblokkene 5 av den første, perifere del 3a, vesentlig parallelle for å frembringe et dekk av asymmetrisk og ikke-retningstype.

I begge utførelsene vist på fig. 1 og 4, er den andre, perifere del 3b også forsynt med flere seiper 27 som strekker seg ifølge en sagtannet profil og er gjensidig forbundet av flere hakk 28 på samme måte som beskrevet for den første, geometriske modul 4a. Seipene 27 av den andre, perifere del 3b har en dybde mellom 1,5 mm og 9 mm og en bredde som ikke overskrider 1 mm.

Især har hver av skulderblokkene 34 av den andre, perifere del 3b en femte rekke 47 av seiper 27 anbrakt vesentlig parallell med tverrsporene 37 og avgrenser skulderblokkene 34. Skulderblokkene 34 av denne andre, perifere del 3b har også perifere størrelser som er forskjellige fra hverandre og er forsynt med tre eller fire seiper 27, avhengig av deres perifere størrelse.

I tillegg har fortrinnsvis hver av innerblokkene 35 av den første, perifere rekke 38 en sjette rekke 48 av seiper 27 anbrakt parallell med hverandre og hvis utstrekning er avskrånet i forhold til aksialretningen Y og parallell med de første sporene 40a i innerblokkene 35 av den første, perifere rekke 38.

Fortrinnsvis, og som vist på fig. 1, 3 og 4, har den første rekke 38 innerblokker 35 med fem seiper 27 og innerblokker 35 med fire seiper 27.

Innerblokkene 35 av den andre, perifere rekke 41 har en syvende rekke 49 av seiper 27 anbrakt parallell med hverandre og med en forlengelse på skrå i forhold til aksialretningen Y og parallell med de første sporene 40a av innerblokkene 35 av den andre, perifere rekke 41.

Den andre rekke 41 har også innerblokker 35 med fem seiper 27 og innerblokker 35 med fire seiper 27.

Som det fremgår av fig. 1 og 4, har til slutt antallet skulderblokker 34 av den andre, perifere del 3b samme antall innerblokker 35 av den første, perifere rekke 38 og innerblokker 35 av den andre, perifere rekke 41, og to ganger antallet langstrakte kanter 8 av den første, perifere del 3 a.

Ifølge en tredje utførelse og en fjerde utførelse vist på fig. 5 og 6, er den andre, geometriske modul 4b av den andre, perifere del 3b av slitemønsteret 2 samme struktur som den geometriske modul 4a av den første del 3 a.

Især omfatter også den andre, geometriske modul 4b minst to skulderblokker 5 perifert tilpasset langs en sidekant 36 av slitebanen 1 aksialt motstående sidekanten 6 som tilhører den første, geometriske modul 4a og som er avgrenset av spor 7 innrettet på tvers i forhold til den perifere dekkforlengelse. Den andre, geometriske modul 4b omfatter videre en langstrakt kant 8 som er avgrenset av to skrå spor 9 i forhold til den perifere utstrekning X og som er delt i flere blokker 10 anbrakt i en mellomliggende posisjon i aksialretningen av slitebanen 1 og som er avgrenset av flere kutt 11 vesentlig på tvers i forhold til den langsgående kant 8.

I den tredje utførelse vist på fig. 5 samles de skrå sporene 9 av den andre, geometriske modul 4b mot de skrå sporene av den første, geometriske modul 4a for å danne et dekk av retningstypen. I den viste utførelse er den andre, geometriske modul 4b symmetrisk med den første, geometriske modul 4a når det gjelder ekvatorial planet E av dekket og er også perifert forskjøvet i forhold til den første geometriske modul.

I en fjerde utførelse vist på fig. 6, er de skrå sporene 9 av den andre, geometriske modul 4b vesentlig parallell med de skrå sporene 9 av den første geometriske modul 4a for å frembringe et dekk av den symmetriske type.

I den viste utførelse er den andre, geometriske modul 4b identisk med den første, geometriske modul 4a, men er dreiet 180° i figurplanet og perifert forskjøvet i forhold til den første geometriske modul.

I andre utførelser som ikke er vist, kan de geometriske moduler 4a, 4b av de to perifere deler 3a, 3b, selv om de har samme struktur, med fordel ha forskjellig størrelse, især i forhold til lengden av de langstrakte kanter 8.

Oppfinnelsen oppnår således de tiltenkte formål.

De nye trekk ved oppfinnelsen gir viktige forbedringer når det gjelder sidegrep av dekket på veier med redusert kompakthet, især på snedekte overflater og har også utmerkede egenskaper når det gjelder trekkraft og bremsing på grunn av samsvarigheten mellom den første, geometriske modul 4a som er tilpasset den perifere del 3a vist på fig. 1, og synergisamvirkningen med den andre, geometriske modul 4b.

På grunn av kuttene og sporene på tvers i aksialretningen, blir det oppnådd en bemerkelsesverdig overflate for veikontakt og snøoppsamling når dekket utsettes for sidekrefter. Nærværet av sagtannede seiper hjelper også til å oppnå dette. Likeledes virker tverrkuttene og tverrsporene sammen med kuttene parallell med aksialretningen for å gi trekkraft og grep ved bremsing.

I tillegg sikrer de skrå sporene en effektiv vannfrastøting som hjelper til å unngå tilfeller av det som kalles "vannplaning".

Det vil også fremgå at fordelingen av blokkene innenfor de langstrakte kanter og skulderblokkene, samt skråningen av disse i forhold til den perifere retning, gjør at støyspektrumet blir fordelt over et bredt frekvensbånd med redusert intensitet og reduserer derved vesentlig rullestøy som både oppleves innvendig og utenfor bilen. Faktisk blir antallet punkter nær kantene av blokkene som samtidig kommer i kontakt med veibanen under rulling av dekket, vesentlig redusert.

Samtidig sikrer det bestemte mønster av den første, geometriske modul 4a i alle tilfelle en stor kontaktflate mellom dekk og asfalt og følgelig en ytelse på tørre veier som kan sammenlignes med et slitemønster som er spesialutformet for slike forhold.

I forbindelse med utførelsen på fig. 1 og den andre utførelse på fig. 2, karakteriseres forskjellen mellom de to perifere deler av innerdelen ved langsgående kanter som gir et optimalt dekk for høyytelsesbiler med negativt tverrfall. Faktisk har de to delene forskjellige trekk og kan brukes samtidig for å gi en optimal ytelse i alle prøver for dekkevaluering.

Ytterdelen virker hovedsakelig under endring av retningen på snødekte veier, især etter en kurve, siden snøen hviler mot skulderblokker og innerblokker og blir fanget i labyrintbanen som genereres av disse og inn i de svært skrå seipene. Innerdelen som allerede angitt, representerer den største del av fotavtrykkét og sikrer også gode kjøreegenskaper på tørre eller våte veier.

Endelig gjør fordelingen av kuttene og sporene etter forskjellige skråninger over hele utstrekningen av slitebanen at tendensen til at dekket ruller rundt en akse vinkelrett på hvileflaten blir minimert, en effekt som er kjent som "momentstyring".

Som bekreftelse på de ovennevnte fordeler, gjengis to tabeller som angår sammenligningsprøver mellom dekket (P) ifølge oppfinnelsen og tre forskjellige typer dekk av kjent type (Pr, Pl, P2) med samme størrelse 205/55 RI6. Dekket Pr er et referansedekk produsert av søkeren og har samme oppbygning og elastomersammensetning i de forskjellige elementene av det nye dekket. Dekkene Pl og P2 er to referansedekk som representerer de to beste typer som er tilgjengelige fra konkurrerende firmaer på markedet.

Dekkene ble prøvet både på en snødekt vei og en tørr vei med samme kjøretøy og under samme miljøforhold. Især ble prøvene utført med en BMW 328i-bil (bakhjulsdrevet) og en Audi A3 1.8T-bil (forhjulsdrevet).

Verdiene gjengitt i de følgende tabeller representerer en gjennomsnittsverdi mellom de som ble oppnådd i flere prøveomganger (f.eks. 5-6 prøver) ved å bruke begge de ovennevnte biler.

Især ble dekkene utsatt for instrumentprøver på trekkraft, bremsing og slalom på en snødekt vei; for bremseprøver på en tørr vei; for støyprøver; for vannplaningsprøver i en kurve og på en rett strekning.

Ovennevnte dekk ble videre utsatt for subjektive prøver på trekkraft, bremsing og håndtering på en snødekt vei; håndteringsprøver på en tørr og en våt vei; og støyprøver ved notering av forsøksførernes subjektive evalueringer (uttrykt gjennom et poengsystem).

Tabell 1 gjelder instrumentprøver mens tabell 2 gjengir prøveførernes subjektive evalueringer.

Trekkraftprøver på en snødekt vei ble utført ved først å begynne med en startprøve i førstegir. I tabell 1 ble den maksimale trekkraft av dekkene P, Pl, P2 målt og uttrykt som en prosent av den maksimale trekkraft av referansedekket Pr. Bremseprøver på en snødekt vei ble utført med deselerering fra 50 til 5 km/t ved å bruke både et låsefritt bremsesystem (ABS) og et system med låste hjul.

Bremseprøver på tørr asfalt ble utført med deselerasjoner fra 100 til 5 km/t ved å bruke ABS-systemet.

Den gjennomsnittlige deselerasjonen av dekkene P, Pl, P2 ble målt og uttrykt som en prosentdel av den maksimale deselerasjonen av referansedekket Pr.

Slalomprøver på en snødekt vei ble utført mellom ti trafikkjegler i en avstand på 18 meter fra hverandre og i en hastighet mellom 35 og 45 km/t, idet den maksimale sideakselerasjonen av dekkene P, Pl, P2 under slalomprøven ble målt og uttrykt som en prosentdel av den maksimale akselerasjonen av referansedekket Pr.

Vannplanprøving på en rett strekning ble utført på en glatt asfaltstrekning (f.eks. 100 m lang) dekket med et vannlag med konstant dybde (7 mm). Vannlaget ble gjenopprettet etter hver passasje for å sikre samme forhold under hver prøve. Prøven ble utført ved at kjøretøyet kjørte inn i asfaltstrekningen i en konstant hastighet (f.eks. km/t) under optimale gripeforhold og ved en progressiv akselerering av kjøretøyet inntil et fullstendig tap av veigrep ble nådd. Under prøven ble hastigheten som alle hjulene mistet grepet ved, målt og denne hastigheten ble uttrykt som en prosentdel av den maksimale hastighet av referansedekket Pr.

Vannplanprøve på en kurve ble utført på en kurvelineær bane med konstant radius (på 100 m), hvis endelige strekning (over en 20 m lang del) var dekket med et vannlag med konstant dybde (7 mm). Prøven ble utført i en konstant hastighet og gjentatt for de forskjellige hastighetsverdier. Den maksimale hastighet og maksimale akselerasjon av bilen på kurven ble målt før greptapet og disse verdiene ble uttrykt som en prosentdel av den maksimale hastighet og maksimale akselerasjon av referansedekket Pr.

Utendørs støyprøver (uttrykket "utendørs" brukt for å skille det fra innendørs støyprøve utført i et halvt-ekkofritt kammer) ble utført for å evaluere både bilens innvendige og utvendige støy.

For å evaluere bilens innvendige støy ble bilen kjørt i en bestemt, konstant hastighet og deretter kjørt på en rett strekning med avslått motor og i fri (denne prøven kalles "rulle med lyd"). Prøven ble gjentatt ved å kjøre bilen i forskjellig hastighet. Når bilene ble kjørt på denne rette strekning med avslått motor og i fri, ble den innvendige støy av bilen målt instrumentalt ved å bruke et såkalt "akustisk hode" som simulerer førerens/passasjerens posisjon i bilen ved hjelp av mikrofoner anbrakt i ørehøyde. Prøven bestod videre i en subjektiv evaluering (uttrykt gjennom et poengsystem) utført av prøveføreren for å evaluere støynivået omfattet inne i bilen.

Denne prøven ble videre utført ved at bilen ble kjørt over den rette strekningen i en konstant hastighet uten å slå av motoren. I tillegg ble denne prøven gjentatt på forskjellig asfalttypologier.

For å evaluere støyen utenfor bilen bestod prøven i at bilen ble kjørt over en rett strekning forsynt med mikrofoner anbrakt på motstående sider av strekningen.

Prøven ble utført etter to forskjellige modaliteter: a) akselerere bilen når bilen dekket den ovennevnte strekning (denne prøve kalles "passering etter støy"); b) bringe kjøretøyet til en konstant hastighet ved å slå av motoren og sette den i fri ved den ovennevnte rette strekning.

Håndteringsprøver ble utført på en bane og prøveføreren simulerte enkelte karakteristiske manøvreringer (endring av felt, innkjøring i en kurve, utkjøring i en kurve) utført i en konstant hastighet, ved akselerasjon og ved deselerasjon. Deretter bedømte prøveføreren dekkets adferd og tildelte poeng avhengig av dekkets ytelsen under manøvreringen.

De gjennomsnittlige skåringer gitt av flere prøveførere i de forskjellige ytelsesprøvene, er gjengitt i tabell 2.

I tabellen er det mulig å se at dekket ifølge oppfinnelsen har høyere skåringer enn dekk av kjent type.

Verdiene gjengitt i tabellene uttrykkes i forhold til verdien på 100, gitt til referansedekket Pr.

Claims

1. Dekk for kjøretøyhjul omfattende en slitebane (1) med et slitemønster (2) definert av minst to perifere deler (3) anbrakt aksialt side om side, idet minst en av delene har en første, geometrisk modul (4) gjentatt mange ganger langs en perifer utstrekkende retning (X) av dekket og omfattende: en langstrakt kant (8) avgrenset av to spor (9) på skrå i forhold til den perifere utstrekning (X) og delt i flere mellomliggende blokker (10) i forhold til en aksial retning (Y) av slitebanen (1), som er avgrenset av flere kutt (11) vesentlig på tvers i forhold til den langstrakte kant (8); minst to skulderblokker (5) tilknyttet den langstrakte kant (8), perifert rettet inn langs en sidekant (6) av slitebanen (1) og avgrenset av spor (7) rettet på tvers i forhold til den perifere dekkutstrekningkarakterisert vedat kuttene (11) på tvers i forhold til den langstrakte kant (8) omfatter første kutt (lia) vesentlig vinkelrett på den perifert utstrekkende retning (X) og de andre kuttene (1 lb) vesentlig vinkelrett på de skrå sporene (9).

2. Dekk ifølge krav 1,karakterisert vedat det videre omfatter minst et perifert spor (26) som separerer de perifere deler (3) av slitemønsteret (2).

3. Dekk ifølge krav 2,karakterisert vedat det perifere separeringsspor (26) er anbrakt i avstand fra dekkets ekvatoriale plan.

4. Dekk ifølge krav 1,karakterisert vedat de skrå sporene (9) har en skråning mellom 15° og 35° i forhold til den perifere retning (X).

5. Dekk ifølge krav 1,karakterisert vedat tverrsporene (7) har en skråning mellom 75° og 105° i forhold til den perifere retning (X).

6. Dekk ifølge krav 1,karakterisert vedat slitemønsteret (2) videre omfatter minst et perifert skulderspor (21) som separerer de langstrakte kanter (8) fra skulderblokkene (5).

7. Dekk ifølge krav 1,karakterisert vedat mellomblokkene (10) hver har en vesentlig trapeslignende form.

8. Dekk ifølge krav 1,karakterisert vedat den langstrakte kant (8) har en oppsvulmet, aksial innvendig ende (22) hvor minst to midtblokker (23, 24) er definert perifert tilpasset hverandre.

9. Dekk ifølge krav 8,karakterisert vedat midtblokkene (23, 24) har en vesentlig trapeslignende form.

10. Dekk ifølge krav 9,karakterisert vedat midtblokkene (23, 24) er avgrenset av tverrkutt (25) som samles til et perifert separeringsspor (26) anbrakt mellom de perifere deler (3) av slitemønsteret (2).

11. Dekk ifølge krav 1,karakterisert vedat de to skulderblokker (5) tilknyttet den langstrakte kant (8) har samme perifere størrelse (C).

12. Dekk ifølge krav 1,karakterisert vedat de to skulderblokker (5) tilknyttet den langstrakte kant (8) har forskjellige, perifere størrelser (C).

13. Dekk ifølge krav 1,karakterisert vedat de to skulderblokker (5) tilknyttet hver av de langstrakte kanter (8) har forskjellige, perifere størrelser (C) enn de to skulderblokker (5) tilknyttet minst en av de nærliggende, langstrakte kanter (8).

14. Dekk ifølge krav 1,karakterisert vedat den langstrakte kant (8) har en aksial, utvendig ende (13) vesentlig i aksial tilpasning til en av skulderblokkene (5).

15. Dekk ifølge krav 14,karakterisert vedat den aksiale, utvendige ende (13) av den langstrakte kant (8) defineres av en endeblokk (14) med en vesentlig trapeslignende form.

16. Dekk ifølge krav 14,karakterisert vedat den første, geometriske modul (4) videre omfatter en tilleggsblokk (15) anbrakt perifert nær den aksiale, utvendige ende (13) av den langstrakte kant (8).

17. Dekk ifølge krav 16,karakterisert vedat tilleggsblokken (15) er vesentlig aksialt tilpasset en av skulderblokkene (5).

18. Dekk ifølge krav 16,karakterisert vedat tilleggsblokken (15) avgrenses av en første (16) og en andre (17) gren av det skrå spor (9) som hver åpner inn i tverrsporene (7).

19. Dekk ifølge krav 18,karakterisert vedat hver av første (16) og andre (17) gren er vesentlig tilpasset et av tverrsporene (7).

20. Dekk ifølge krav 16,karakterisert vedat tilleggsblokken (15) har en vesentlig trapeslignende form.

21. Dekk ifølge krav 17,karakterisert vedat skulderblokken (5) tilknyttet den aksiale, utvendige ende (13) av den langstrakte kant (8) har en perifer størrelse (C|) som er større enn den perifere størrelse (C2) av skulderblokken (5) tilpasset tilleggsblokken (15).

22. Dekk ifølge krav 17,karakterisert vedat skulderblokken (5) tilknyttet den aksiale, utvendige ende (13) av den langstrakte kant (8) har en perifer størrelse (C3) som er mindre enn den perifere størrelse (C4) av skulderblokken (5) tilpasset tilleggsblokken (15).

23. Dekk ifølge krav 1,karakterisert vedat de første kuttene (1 la) og de andre kuttene (1 lb) er anbrakt i en vekslende sekvens langs en vesentlig utstrekkende retning (Z) av den langstrakte kant (8).

24. Dekk ifølge krav 1,karakterisert vedat slitebanen (1) videre har flere seiper (27).

25. Dekk ifølge krav 24,karakterisert vedat seipene (27) er anordnet på hver geometriske modul (4) i en hovedsakelig aksial utstrekning.

26. Dekk ifølge krav 24 eller 25,karakterisert vedat hver av seipene har en sagtannet profil.

27. Dekk ifølge krav 24,karakterisert vedat slitebanen (1) videre har flere koblingshakk (28) mellom seipene (27).

28. Dekk ifølge krav 1,karakterisert vedat skulderblokkene (5) hver har en første rekke (29) av seiper (27) med en sagtannet profil og er anbrakt parallelt med hverandre ifølge en utstrekning vesentlig parallell med tverrsporene (7).

29. Dekk ifølge krav 1,karakterisert vedat mellomblokkene (10) hver har en andre rekke seiper (27) med en sagtannet profil og er anbrakt parallelt med hverandre i en vesentlig aksial utstrekning.

30. Dekk ifølge krav 8,karakterisert vedat midtblokkene (23, 24) hver har en tredje rekke (31) av seiper (27) med en sagtannet profil og er anbrakt vesentlig parallelt med hverandre i en hovedsaklig aksial utstrekning.

31. Dekk ifølge krav 16,karakterisert vedat hver av endeblokkene (14) og hver av tilleggsblokkene (15) har en fjerde rekke (32) av seiper (27) med en sagtannet profil og er anbrakt parallelt med hverandre ifølge en utstrekning vesentlig parallell med tverrsporene (7).

32. Dekk ifølge krav 1,karakterisert vedat de skrå sporene (9) hver løper i en forlengelse av et av tverrsporene (7).

33. Dekk ifølge krav 1,karakterisert vedat slitemønsteret (2) omfatter en andre, perifer del (3b) med en andre, geometrisk modul (4b) gjentatt mange ganger langs den perifere utstrekning (X) av dekket og omfatter: en langstrakt kant (8) avgrenset av to spor (9) på skrå i forhold til den perifere retning (X) og delt i flere mellomblokker (10) i forhold til en aksial utstrekning (Y) av slitebanen (1), som avgrenses av flere kutt (11) vesentlig på tvers i forhold til den langstrakte kant (8); minst to skulderblokker (5) tilknyttet den langstrakte kant (8), perifert tilpasset langs en sidekant (6) av slitebanen (1) og begrenset av spor (7) innrettet på tvers i forhold til den perifere retning (X) av dekket.

34. Dekk ifølge krav 33,karakterisert vedat de skrå sporene (9) av den andre, geometriske modul (4b) samles mot de skrå sporene (9) av den første, geometriske modul (4a).

35. Dekk ifølge krav 33,karakterisert vedat de skrå sporene (9) av den andre, geometriske modul (4b) er vesentlig parallell med de skrå sporene (9) av den første, geometriske modul (4a).

36. Dekk ifølge krav 33,karakterisert vedat den første, geometriske modul (4a) er perifert forskjøvet i forhold til den andre, geometriske modul (4b).

37. Dekk ifølge krav 1,karakterisert vedat slitemønsteret (2) omfatter en andre, perifer del (3b) med: flere skulderblokker (34) perifert tilpasset langs en sidekant (36) av slitebanen (1) og avgrenset av sporene (37) innrettet på tvers i forhold til den perifere utstrekning (X) av dekket; flere innerblokker (35) fordelt langs minst en perifer rekke (38) separert fra skulderblokkene (34) av den andre, perifere del (3b) av et perifert skulderspor (45), idet innerblokkene (35) er avgrenset av sporene (40) innrettet på tvers i forhold til den perifere utstrekning (X) av dekket.

38. Dekk ifølge krav 37,karakterisert vedat den andre, perifere del (3b) av slitemønsteret (2) videre omfatter en andre, perifer rekke (41) av innerblokker (35) anbrakt aksialt side om side med den første rekke (38) og separert fra den første rekke (38) av et perifert spor (42).

39. Dekk ifølge krav 37,karakterisert vedat tverrsporene (40) som avgrenser innerblokkene (35) er perifert forskjøvet i forhold til tverrsporene (37) av skulderblokkene (34) av den andre, perifere del (3b).

40. Dekk ifølge krav 38,karakterisert vedat tverrsporene (40) som avgrenser innerblokkene (34) av den første rekke (38) er perifert forskjøvet i forhold til tverrsporene (40) som avgrenser innerblokkene (35) av den andre rekke (41) og i forhold til tverrsporene (37) av skulderblokkene (34) av den andre, perifere del (3b).

41. Dekk ifølge krav 37 eller 38,karakterisert vedat tverrsporene (40) som avgrenser innerblokkene (35) har første spor (40a) som står på skrå i forhold til den aksiale retning (Y) og andre spor (40b) vesentlig vinkelrett på den perifere utstrekning (X) av dekket.

42. Dekk ifølge krav 41,karakterisert vedat de første sporene (40a) av innerblokkene (35) står på skrå i forhold til den aksiale retning (Y) med en vinkel (a5) mellom 25° og 55°.

43. Dekk ifølge krav 41,karakterisert vedat de andre sporene (40b) av innerblokkene (35) står på skrå i forhold til en aksial retning (Y) med en vinkel (ct6) mellom 5° og 20°.

44. Dekk ifølge krav 41,karakterisert vedat de første spor (40a) og andre spor (40b) som avgrenser innerblokkene (35) er anbrakt i en vekslende sekvens langs den respektive, perifere rekke (38; 41).

45. Dekk ifølge krav 41,karakterisert vedat de første sporene (40a) som avgrenser innerblokkene (35) av den første, perifere rekke (38) og de første sporene (40a) som avgrenser innerblokkene (35) av den andre, perifere rekke (41) er parallelle med hverandre.

46. Dekk ifølge krav 37 eller 38,karakterisert vedat innerblokkene (35) har en trapeslignende form.

47. Dekk ifølge krav 37 eller 39,karakterisert vedat innerblokkene (35) har langsgående sider (35a) som står på skrå i forhold til den perifere retning (X).

48. Dekk ifølge krav 47,karakterisert vedat de langsgående sider (35a) av innerblokkene (35) står på skrå i forhold til den perifere retning (X) i en vinkel (a7) mellom Tog5°.

49. Dekk ifølge krav 37 eller 38,karakterisert vedat tverrsporene (37) av skulderblokkene (34) av den, perifere del (3b) står på skrå i forhold til den perifere retning (X) med en vinkel (a4) mellom 75° og 105°.

50. Dekk ifølge krav 37 eller 38,karakterisert vedat tverrsporene (37) av skulderblokkene (34) av den andre, perifere del (3b) og tverrsporene (7) av skulderblokkene (5) av den første perifere del (3a) samles mot hverandre.

51. Dekk ifølge krav 37 eller 38,karakterisert vedat tverrsporene (37) av skulderblokkene (34) har den andre, perifere del (3b) og tverrsporene (7) av skulderblokkene (5) av den første, perifere del (3a) er vesentlige parallelle.

52. Dekk ifølge krav 37,karakterisert vedat skulderblokkene (34) av den andre, perifere del (3b) har forskjellige perifere størrelser i forhold til hverandre.

53. Dekk ifølge krav 37 eller 38,karakterisert vedat skulderblokkene (34) av den andre, perifere del (3b) hver har en femte rekke (47) av seiper (27) med en sagtannet profil og er anbrakt ifølge en utstrekning vesentlig parallell med tverrsporene (37) som avgrenser skulderblokkene (34) av den andre, perifere del (3b).

54. Dekk ifølge krav 41,karakterisert vedat innerblokkene (35) av den første, perifere rekke (38) hver har en sjette rekke (48) med seiper (27) med en sagtannet profil og er anbrakt parallelt med hverandre ifølge en utstrekning på skrå i forhold til den aksiale retning (Y).

55. Dekk ifølge krav 54,karakterisert vedat seipene (27) av den sjette rekke (48) strekker seg parallelt med de første spor (40a) som avgrenser innerblokkene (35) av den første, perifere rekke (38).

56. Dekk ifølge krav 41,karakterisert vedat innerblokkene (35) av den andre, perifere rekke (41) hver har en syvende rekke (49) av seiper (27) med en sagtannet profil og er anbrakt parallelt med hverandre ifølge en utstrekning på skrå i forhold til den aksiale retning (Y).

57. Dekk ifølge krav 56,karakterisert vedat seipene (27) av den syvende rekke (49) strekker seg parallelt med de første sporene (40a) som avgrenser innerblokkene (35) av den andre, perifere rekke (41).

58. Dekk ifølge krav 38,karakterisert vedat antallet skulderblokker (34) av den andre, perifere del (3b) er likt antallet innerblokker (35) av den første, perifere rekke (38), likt antallet innerblokker (35) av den andre, perifere rekke (41) og to ganger de langstrakte kantene (8) av den første, perifere del (3a).