NO313337B1 - Fremgangsmåte til fremstilling av en bygningsplate, såsom en gulvplate - Google Patents

Description

OppfinneIsesområde

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte til fremstilling av en bygningsplate, så som en gulvplate, som oppviser et platelegeme utformet med en gripetapp og en metallist som rager fra legemet og hvorfra det er utformet gripeelementer som er bøyet rundt gripetappen for mekanisk festing av listen til legemet, samt et låseelement for å muliggjøre mekanisk sammenføyning av platen til tilsvarende plater.

Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen en forbedret teknikk for den mekaniske forbindelse mellom metallisten og legemet.

Bakgrunn for, trekk ved oa fordeler med oppfinnelsen

En bygningsplate, f. eks. en gulvplate, utstyrt med en fremspringende metallist utformet med et låseelement for mekanisk sammenføyning er beskrevet i WO 94/26999. Inn-holdet i dette dokument skal anses å utgjøre en del av den foreliggende beskrivelse og gir en mer detaljert beskrivelse av hvordan slike bygningsplater kan utformes og sammenføyes. Bakgrunnen for, trekkene ved og fordelene med den foreliggende oppfinnelse vil bli beskrevet spesielt for denne kjente type gulvplate, men det skal forstås at oppfinnelsen er anvendelig for fremstilling av andre typer bygningsplater enn gulvplater, såsom veggpaneler og tak-plater. Alle henvisninger til betegnelsen "gulvplate" skal derfor anses for å gjelde bygningsplater generelt.

I WO 94/26999 beskrives det således et system for mekanisk sammenføyning av gulvplater. En første mekanisk forbindelse sørger for gjensidig vertikal låsing av fugekantene og kan være i form av en not og fjær langs fugen. En andre mekanisk forbindelse sørger for gjensidig hori-sontal låsing av platene i en retning vinkelrett på platenes fugekanter.

For å belyse situasjonen som den foreliggende oppfinnelse er basert på henvises det til fig. 1 som viser i snitt en fuge mellom to like, mekanisk sammenføyde gulvplater 2. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er anvendelig til fremstilling av slike gulvplater. Utformingen og funksjonen til gulvplatene 2 tilsvarer stort sett det som er kjent fra WO 94/26999. Imidlertid er der visse forskjeller sammenlignet med teknikkens stilling når det gjelder de geometriske former på en gripetapp og et låseelement.

Hver plate 2 har en overside 4 og en underside 6 og kan for illustrasjonsformål anses for å være fremstilt av et platelegeme S av laminert fiberplate, plastkompositt, trevirke eller lignende. Legemets S tykkelse kan f.eks. være 7 mm. For å muliggjøre en mekanisk forbindelse er motstående fugekanter 8 utformet med en integrert metallist 10, som er montert i fabrikk, og et låsespor 16. Listen 10 er fortrinnsvis fremstilt av aluminiumsplate og rager horisontalt fra platens 2 underside i retning av den andre gulvplate og rager kontinuerlig i hele fugens lengde. Men listen 10 kan være delt i mindre deler, som dekker hoved-delen av fugens lengde.

For å oppnå de nødvendige fugetoleranser og enkel legging er listen 10 utformet i ett med platen, dvs. at den er montert i fabrikk og ikke skal monteres spesielt i forbindelse med legging. Som et ikke-begrensende eksempel kan listen 10 ha en bredde på ca. 3 0 mm og en tykkelse på ca. 0,6 mm. Andre metallplatematerialer enn aluminium vil også kunne anvendes.

Langs dens ene sidekant er listen 10 utformet med et låseelement 12 som er bøyet fra platematerialet og som oppviser en aktiv låseflate 14 som har en høyde på f.eks. 1,0 mm. I den sammenføyde tilstand er låseelementet 12 opptatt i et låsespor 16, som er utformet i den andre plates underside 6 og som rager parallelt med og adskilt fra fugekanten 8. Låseelementet 12 og låsesporet 16 danner sammen den ovennevnte andre mekaniske forbindelse, som låser platene 2 til hverandre i retningen som er betegnet D2. Nærmere bestemt funksjonerer låseelementets 12 låseflate 14 som en stopper for den flate 18 i låsesporet 16 som befinner seg nærmest fugekantene 8.

Når platene 2 sammenføyes ifølge fig. 1 kan de innta en relativ posisjon i retningen D2 hvor en liten klaring A, så liten som 0,01 mm, foreligger mellom låseflaten 14 og låsesporet 16. Denne klaring gjør det mulig å forskyve platene 2 i fugens retning uten anvendelse av verktøy. Denne forskyvbarhet letter leggingen og muliggjør sammen-føyning av kortsidene ved sneppertvirkning. Det henvises til WO 94/26999 for en mer detaljert beskrivelse av funksjonen og fordelene ved denne konstruksjon.

Listen 10 er montert i et toleranseutjevnende spor i platens 2 underside 6. I denne utførelsesform er det utjevnende spors bredde omtrent lik halvparten av bredden av listen 10, dvs. ca. 15 mm. Funksjonen til og forskjellige måter å utforme det utjevnende spor på er beskrevet i detalj i WO 94/26999 og behøver følgelig ikke gjentas her.

Listen 10 festes mekanisk til legemet S på følgende måte. Et spor 2 0 anordnes i legemets S underside 6 i avstand fra en utsparing 22 ved fugekanten 8. Sporet 2 0 kan utformes enten som et kontinuerlig spor som rager i hele legemets S lengde, eller som et antall separate spor. Sammen med utsparingen 22 avgrenser dette spor 2 0 en svale-haleformet gripetapp 24 på legemet S. I dens festede tilstand i fig. 1 oppviser listen 10 et antall stansede eller bøyde tunger 26 og én eller flere lepper 28, som er bøyd rundt motstående sider av gripetappen 24. Betegnelsen

"gripeelement" vil i det etterfølgende bli benyttet som en generell betegnelse på tunger, lepper og tilsvarende komponenter av listen som er utformet av platematerialet og bøyd rundt legemets S gripetapp 24.

Oppsummering av oppfinnelsen

Et hovedformål med oppfinnelsen er å frembringe en teknikk for bedring av bygningsplater av den ovennevnte type.

Et spesielt formål med oppfinnelsen er å frembringe en teknikk for bedring av den mekaniske festing av listen til legemet.

Det er også et formål med oppfinnelsen å frembringe en teknikk for bedring av en fremstillingsmetode for bygningsplater av den ovennevnte type.

For å oppnå disse og andre formål er det ifølge oppfinnelsen frembrakt en fremgangsmåte til fremstilling av en bygningsplate, hvor fremgangsmåten har de trekk som er an-gitt i de etterfølgende patentkrav.

Ifølge oppfinnelsen er det således frembrakt en fremgangsmåte til fremstilling av en bygningsplate som oppviser et platelegeme utformet med en gripetapp og en metallist som rager fra legemet, hvorfra det er utformet gripeelementer som er bøyet rundt gripetappen for mekanisk festing av listen til legemet, samt et låseelement for å muliggjøre mekanisk sammenføyning av platen til tilsvarende plater. Fremgangsmåten kjennetegnes ved preforming av listens gripeelementer før de bøyes rundt gripetappen, og deretter bøyning av de preformede gripeelementer rundt gripetappen, hvorved preformingen er slik at som et resultat av bøyningen støter de preformede gripeelementer mot gripetappen og gjennomgår derved en deformasjon i motsatt retning av preformingen i et sluttstadium av bøyningen.

Preformingen som foregår under sluttstadiet av bøyningen resulterer fortrinnsvis i en forspenning av listens gripeelementer mot gripetappen.

Preformingen og bøyningen av gripeelementene utføres fortrinnsvis ved hjelp av stanseinnretninger som arbeider stort sett i rette vinkler mot listens/bygningsplatens hovedplan, og i en særlig foretrukket utførelsesform er stanseinnretningen anordnet i ett og samme stanseverktøy slik at de er stasjonære i forhold til hverandre under preformingen og bøyningen.

For å oppnå god festing og for å eliminere toleranse-problemer er gripeelementene fortrinnsvis preformet i en slik grad at deformasjonen som opptrer under sluttstadiet av bøyningen består av en permanent, omvendt bøyning av gripeelementene og av en fjærende tilbakevending av gripeelementene. I denne forbindelse kan den omvendte bøyning kompensere for toleranser når det gjelder f.eks. stillingen til gripetappen i forhold til hovedlegemet eller i forhold til bøyning av stanseinnretningen, mens én forspennings-kraft som oppnås av den fjærende tilbakevending kan holdes stort sett konstant.

Som allerede i og for seg kjent fra ovennevnte WO 94/26999 er gripetappen fortrinnsvis utstyrt med underskårne gripekanter som bøyning utføres rundt. En særlig sterk gripetapp, som er egnet for forspenningsteknikken ifølge oppfinnelsen, kan oppnås dersom gripetappens gripekanter er utformet med første, ikke underskårne gripekantpartier nærmest listen og andre, underskårne gripekantpartier opptil disse. Under bøyningen bevirker de ikke underskårne gripekanter en forsterkning av gripetappen mens de preformede gripeelementer forspennes stort sett bare mot de underskårne gripekantpartier.

Gripetappens underskårne gripekanter har fortrinnsvis en underskjæringsvinkel på 10°-45° i forhold til normalen på et hovedplan av bygningsplaten, og gripeelementene er fortrinnsvis preformet med en preformingsvinkel på 15°-90°

i forhold til et hovedplan av listen. Men for å oppnå forspenningen bør underskjæringsvinkelen være mindre enn pre-formingsvinkelen, og fortrinnsvis så mye mindre at selv i tilfellet med avvik på grunn av toleransen i gripetappens posisjon oppnås det alltid en permanent, omvendt bøyning av gripeelementene og en fjærende tilbakevending av disse. En tilbakevendingsvinkel i størrelsesorden 45° har vist seg egnet.

I en foretrukket utførelsesform oppnås preformingen ved bøyning av hvert gripeelement en forutbestemt for-bøyningsvinkel i et første punkt som er adskilt fra gripeelementets frie ende, og bøyningen oppnås ved å bøye det derved preformede gripeelement i et andre punkt, som befinner seg lenger borte fra den frie ende enn det det første punktet gjør. Nærmere bestemt kan forhøyningen ut-føres mot en stanse som er adskilt fra gripetappen, mens bøyningen ikke utføres før listen er blitt posisjonert mot gripetappen som i denne forbindelse funksjonerer som en stanse.

Disse og andre utførelsesformer av oppfinnelsen vil fremgå av kravene og den etterfølgende beskrivelse av foretrukne utførelsesformer.

Ved forspenningsteknikken ifølge oppfinnelsen med preforming og bøyning oppnås det atskillige fordeler fra et fremstillings- og et produktsynspunkt: 1. Platelegemet, som typisk er fremstilt av trevirke eller et trevirkebasert materiale, eller av plast, kan for-andre sine dimensjoner i forbindelse med variasjoner i fuktighet og temperatur, mens metallisten bare en temperaturømfintlig. Slike dimensjonsforandringer hos legemet og/eller metallisten kan ha en negativ virkning på den mekaniske forbindelse mellom legemet og listen og kan nærmere bestemt resultere i uønskede fugespalter mellom platene og dårlig styrke.

En første fordel med oppfinnelsen er at den sikrer at slike dimensjonsforandringer hos legemet og/eller listen ikke svekker den mekaniske forbindelse, på grunn av at ifølge oppfinnelsen kan den mekaniske forbindelse mellom listen og platelegemet forspennes og følgelig automatisk og kontinuerlig justeres til hver dimensjonsforandring hos disse to komponenter. På denne måte sikres det at listen alltid er fast og sikkert forbundet med platelegemet, slik at den relative posisjon for disse to komponenter blir værende riktig og uforandret. Ved hjelp av oppfinnelsen unngås derved lister som er løse og som kan forskyves i forhold til platelegemet, og følgelig elimineres uønskede fugespalter og dårlig styrke på grunn av løst festede lister. 2. I tillegg til de ovennevnte omgivelsesforårsakede dimensjonsvariasjoner hos den ferdige bygningsplate kan en variasjon også opptre i gripetappens posisjon i forhold til platelegemet. Denne posisjonsvariasjon skyldes toleranser i fremstillingen av gripetappen, særlig dersom dens gripekanter utformes ved valsing. Som et resultat av disse toleranser kan gripekantenes posisjon i forhold til legemets fugekant variere litt (f.eks. i størrelsesorden ±0,05 mm) fra en bygningsplate til en annen. Dersom listen posisjo-neres i forhold til gripetappen på fremstillingstidspunktet kan denne posisjonsmessige variasjon av gripekantene resultere i at listen blir posisjonert feil.

En andre fordel med oppfinnelsen er at preformingen i kombinasjon med omvendt bøyning og forspenning kompenserer for den ovennevnte posisjonsmessige variasjon av gripekanten idet en "feil" posisjon av gripekantene kan kompenseres for ved at listens gripeelementer alltid kan bringes til å støte mot gripekantene under bøyning og bøyes omvendt i forskjellige grader avhengig av posisjonen til den mot-svarende gripekant.

Generelt er det under fremstilling ønskelig å være i stand til å arbeide innenfor de størst mulige toleranser idet dette reduserer monterings- og demonteringstider, kontrollprøvinger og verktøysliping. I det foreliggende tilfelle kan en passende utført preforming håndtere toleranser på f.eks. 0,15 mm.

3. En tredje fordel som er oppnådd ved hjelp av oppfinnelsen er at som følge av at de er preformet kan listens gripeelementer alltid beveges til den riktige posisjon i forhold til bøyestansene og likevel støte mot og bøyes omvendt av gripetappen som befinner seg innenfor en viss fremstillingstoleranse i forhold til bøyestansene. Denne fordel betyr at selv om den relative posisjon mellom legemets gripekanter og bøyestansene skulle variere litt mellom forskjellige stanseoperasjoner har dette ikke en negativ effekt på kvaliteten til den mekaniske forbindelse mellom listen og platelegemet. 4. En annen fordel som oppnås med oppfinnelsen er at forspenningskraften som utøves mot gripetappen ved hjelp av de bøyde gripeelementer av den mekanisk festede list er stort sett uavhengig av både stansekraften som utøves ved hjelp av bøyestansene og slaglengdene til bøyestansene. Fordelen med dette er at (i) bøyestansene og (ii) andre stanser som er nødvendige for fremstilling av gulvplatene (såsom forbøyningsstanser, stansemaskiner etc.) kan monteres i ett og samme stanseverktøy, som under fremstilling beveges til og fra med en slaglengde som er felles for alle stanser og en felles presskraft. Spesielt gjør dette det mulig å la bøyestansene, når de beveges i listens retning, å fortsette en strekning forbi det punkt i stansens bevegelse hvor festingen av listen til platelegemet er fullført, noe som gjør det mulig for andre stanser å fullføre deres stansefunksjon under en avsluttende, inaktiv bevegelse av bøyestansene.

Forspenningskraften kan kontrolleres ved hjelp av parametre for metallisten (platetykkelse, legering etc), og ved hjelp av stillingen, vinkelen og lengden til de preformede gripeelementer i forhold til gripekantene og under-skjæringen av disse, samt ved hjelp av de relative posi-sjoner for gripekantene og bøyestansene. 5. Utformingen av listens låseelement utføres fortrinnsvis ved hjelp av stanser som arbeider stort sett i rette vinkler på gulvplatens hovedplan, og som nevnt ovenfor er det en fordel dersom alle stanseoperasjoner kan ut-føres med ett og samme stanseverktøy. Følgelig er det ønskelig at festingen av listen også kan utføres ved hjelp av stanser som arbeider i rette vinkler på gulvplatens hovedplan. En annen fordel med oppfinnelsen er at preformingen gjør det mulig, på grunn av at preformingen betyr at stanseutstyret ikke behøver å omfatte bøyestanser som arbeider fra siden for festing av listen til gripetappen.

En annen fordel med bøyestanser som arbeider i rette vinkler er at kompresjonstrykket på dem eventuelt kan være høyt uten noen risiko for at gripetappen skal brekke mens festekraften mot gripetappen kan styres nøyaktig ved hjelp av listens deformasjon. Mens dersom bøyestansene hadde arbeidet mot kantene av gripetappen, hvis posisjon varierer i en slik stanseretning på grunn av de ovennevnte frem-stillingstoleranser, ville trykket på gripetappen ha variert betydelig med risiko for at gripetappen skulle brekke eller festingen av listen ville vært løs. 6. En ytterligere fordel med oppfinnelsen er at preformingen gjør det mulig å redusere tykkelsen på platelegemet og følgelig på den ferdige bygningsplate som følge av det faktum at gripetappens høyde kan reduseres på grunn av at listens gripeelementer, som skal bøyes rundt gripetappen, er preformet når bøyningen utføres.

Kort beskrivelse av tegningene

Fig. 1 viser i snitt to mekanisk sammenføyde kant-partier av to like gulvplater. Fig. 2 viser et samlet riss av en produksjonslinje for fremstilling av gulvplater ifølge oppfinnelsen. Fig. 3 viser det midtre parti av en pressformingsdel i produksjonslinjen i fig. 2. Fig. 4A-4C viser tre etterfølgende driftstrinn i en driftssyklus i pressen i fig. 3. Fig. 5A-5F viser preforming, bøyning og omvendt bøyning ifølge oppfinnelsen. Fig. 6A og 6B viser fordelen med oppfinnelsen når der er toleranser når det gjelder posisjonen til gripetappen i forhold til platelegemet.

Beskrivelse av en utførelsesform

Under henvisning til fig. 2-6 i de medfølgende tegninger vil det nå bli beskrevet en produksjonslinje som er anvendelig for fremstilling av bygningsplater, såsom gulvplater, av den type som er nevnt ovenfor under henvisning til fig. 1, idet en utførelsesform av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen realiseres i produksjonslinjen. Samme henvisningssymboler som i fig. 1 vil bli benyttet for komponentene i gulvplaten.

I fig. 2 er et fleksibelt, formbart emne 40 fortrinnsvis aluminiumsplate, viklet på en spole 42. Aluminiums-platen 40 mates fra spolen 42 til en listmater 46. Formålet med listmateren 46 er å mate det flate emne 40 gradvis (pil Pl) inn i en presse 48. På sin motstående side mottar pressen 48 (pil P2) maskinerte (valsede) legemer S av f.eks. kompakt laminat fra en platemater 50.

I produksjonslinjen 2 skjæres emnet 40 i separate metallister 10, listenes 10 låseelementer 12 utformes, og listene 10 festes mekanisk til platelegemene S ved hjelp av gripeelementer som er utformet av metallistene. Fig. 3 viser skjematisk et sentralt parti av pressen 48. Et øvre pressbord 52 understøtter en stanseholder 56, og et nedre pressbord 58 understøtter en tilhørende stanse-pute 58 samt et verktøysbord 60 opptil stanseputen 58, idet bordet danner en øvre støtteplate 62 (se fig. 4) for legemet S. De to pressbord 52 og 54 er bevegelige i forhold til hverandre i retningen som er vist med pilen P3. Fig. 4A-C viser de deler som er sentrale for (i) utformingen av listens 10 låseelement 12 og (ii) den mekaniske festing av listen 10 til legemet S. Fig. 4A-C viser stanseputen 58 og verktøysbordet 60 i større skala. I sin toppside har stanseputen 58 en form-ingsflate 64 hvorimot listens 10 låseelement 12 dannes, og en holdeflate 66. Formingsflaten 64 er dannet av to del-flater av et spor 68, som er utformet med stor nøyaktighet i stanseputen 58 og som rager vinkelrett på tegningsplanet i hele emnets 40 bredde. Verktøysbordet 60 har en stoppkant 7 0 som rager på tvers av innføringsretningen P2 og som et forutbestemt parti av legemet S bringes til å danne anlegg mot når legemet S mates inn i pressen 48. I den foretrukne utførelsesform består det forutbestemte parti av legemets S øvre fugekant 8. Stoppkanten 70 skal funksjonere som en referanseflate, og for dette formål har den en nøyaktig, forutbestemt posisjon i forhold til formingsflaten 64, som tilsvarer en ønsket posisjon av legemets S øvre fugekant 8 i forhold til låseflaten 14. Formingsflaten 64 og referanseflaten 70 funksjonerer sammen som en "skabelon" som henholdsvis låseflaten 14 og den øvre fugekant 8 anbringes mot for å oppnå gode toleranseverdier i den ferdige bygningsplate.

Tre stanser Sl, S2 og S3 er vist over stanseputen 58 og verktøysbordet 60. I den viste utførelsesform arbeider disse stanser sammen i forhold til stanseputen 58, dvs. at de er innbyrdes stasjonære. Dessuten er det vist to verti-kalt arbeidende nedholdingsanordninger Tl og T2 som er adskilt fra stansene S1-S3. Stansene S1-S3 og nedholdings-anordningene Tl og T2 rager i hele emnets 40 bredde. Men S2 er konstruert av et antall innbyrdes separate moduler.

Den første stanse Sl former låseelementets låseflate 14 mot formingsflaten 64. Den andre stanse S2 og den tredje stanse S3 er innrettet til å bøye tungene 26 og leppen 28 rundt legemets S gripetapp 24 for å feste listen 10 mekanisk til legemet S. Som nevnt ovenfor er den andre stanse S2 konstruert av moduler som hver er innrettet til å bøye en tilsvarende tunge 2 6 og har en bredde på f.eks. 10 mm. For å gjøre det mulig for stansen S å utføre bøyningen av leppen 28 preformes sistnevnte i emnet 40 oppstrøms i produksjonslinjen, og for å gjøre det mulig for stansen S2 å utføre bøyningen av tungene 2 6 preformes sistnevnte i emnet 40 oppstrøms i produksjonslinjen, slik at der er åpninger 72 i emnet 40 for opptaking av den andre stanse S2 .

En driftssyklus i produksjonslinjen som er beskrevet ovenfor vil nå bli beskrevet mer detaljert. Først mates det parti av emnet 40 som skal danne listen 10 gradvis over stanseputen 58. Under matingen preformes leppen 28 og tungene 26, og listen 10 er fremdeles i ett med resten av emnet 40. En viss delvis atskillelse kan ikke desto mindre ha funnet sted tidligere, men i ethvert tilfelle håndteres i dette matetrinn listen 10 ikke som en separat enhet. Stort sett samtidig mates et legeme S over verktøysbordet 60 og anbringes med dets øvre fugekant 80 i anlegg mot referanseflaten 70.

Deretter aktiveres nedholdingsanordningen Tl og T2 til holdeposisjonen som er vist i fig. 4B. Tl fikserer listen 10 i forhold til stanseputen 58. T2 fikserer listen i forhold til legemets S underside 6 og fikserer legemet S i forhold til verktøysbordet 60 og følgelig også i forhold til referanseflaten 70. Tl og T2 holdes i denne holde-posisjon inntil låseelementet 12 er blitt utformet og listen 10 er blitt mekanisk festet til legemet S.

I det neste trinn aktiveres stansene S1-S3 samstemt ifølge fig. 4B og 4C, slik at (i) låseelementets 12 låseflate 14 formes mot formingsflaten 64, (ii) listen at-skilles fra emnet 40 ved å skjæres av med f.eks. en stanse, og (iii) listen festes til legemet S. Disse tre operasjoner foregår således samtidig. For å sikre at Sl "bunner" i sporet 68 beveges stansene S2 og S3 litt forbi Sl. På denne måte kan etter fullføring av deres bøyning av tungene 24 og leppen 2 8 stansene S2 og S3 fortsette en ekstra strekning under den endelige utforming av låseelementet 12 ved hjelp av stansen Sl. Alle stanseoperasjoner (skjæring, forming, bøyning) er ferdige når Sl når sin nedre posisjon mot formingsflaten 64.

Som nevnt ovenfor preformes tungene 26 og leppen 28. Før anbringelse og festing av listen 10 ved hjelp av ned-holdingsanordningene Tl og T2 blir både tungene 26 og leppen 28 forhåndsbøyet til stillingen som er vist i fig. 4A. Forhøyningen av tungene 26 og av leppen 28 oppnås i ikke viste trinn før fremstilling. Når stansene S2 og S3 blir aktivert (fig. 4B og 4C) foregår det en andre bøyning rundt gripetappen 24. I denne forbindelse vil det forhånds-bøyde parti gjennomgå en viss omvendt bøyning, noe som resulterer i at det oppstår en forspenning i tungene 26 og i leppen 28.

Fig. 5A-5F viser mer detaljert festingen av en tunge 26 til gripetappen 24. Samme teknikk benyttes for leppen 28 og vil følgelig ikke bli beskrevet. Underskjæringsvinklene og forbøyningsvinklene kan være de samme på begge sider av gripetappen 24, eller alternativt kan de være forskjellige.

Gripetappens 24 gripekant, som tungen 26 bøyes rundt, oppviser et underskåret gripekantparti 24a, som danner en underskjæringsvinkel på ca. 3 0° i forhold til normalen N på listens 10 hovedplan, og et ikke underskåret gripekantparti 24b parallelt med normalen N, noe som bevirker en forsterkning av gripekantens 24 endeparti i forbindelse med bøyningen.

Fig. 5A viser hvordan tungen 26 allerede er blitt preformet når listen 10 anbringes på gripetappen 24. Et ytre parti 2 6b av tungen 26 er bøyet nedover på forhånd (ved hjelp av en forbøyestanse (ikke vist) oppstrøms i produksjonslinjen) med en forbøyningsvinkel på ca. 7 0° i forhold til listens 10 hovedplan rundt et punkt Pl som er adskilt fra gripetappen 24. I fig. 5A viser en linje F retningen for forhøyningen av det ytre parti 26b. Et ikke forbøyet indre parti 26a av tungen 26 rager fra gripetappen 24 til punktet Pl.

Alternativt kan preformingen av listens gripeelementer utføres i atskillige undertrinn, og preformingen kan oppnås ved bøyning som i dette tilfelle og/eller ved en mer kontinuerlig bøyning av gripeelementene. Både det ytre parti og det indre parti kan preformes, og et definert bøyningspunkt mellom det indre parti og det ytre parti er ikke nødvendig. Fig. 5 viser hvordan bøyningsstansen S2 er brakt i kontakt med tungen 26 og har begynt bøyningen rundt gripetappen 24 i et punkt P2. I denne forbindelse faller retningen for det preformede ytre parti 26b stort sett sammen med normalen N, slik som vist med linjen F. Fig. 5C og 5D viser hvordan linjen for retningen F under fortsatt bøyning rundt punktet P2 deretter passerer normalen N, hvorved tungens 26 ytre parti 26b kommer nærmere og nærmere det underskårne gripekantparti 24a.

I fig. 5E har den ytterste ende av tungens 26 ytre parti 2 6b nettopp dannet anlegg mot det underskårne gripekantparti 26b av gripetappen 24 i et punkt P3.

Under den avsluttende bøyning rundt punktet P2 fra tilstanden i fig. 5E til tilstanden i fig. 5F hindres tungens 26 ytre parti 26b i å trenge inn i gripetappen 24 til posisjonen som er vist med stiplede linjer, som viser den opprinnelige forbøyningsvinkel. Istedenfor tvinges det ytre parti 2 6b til omvendt bøyning rundt punktet Pl i ur-viserretningen i figurene, dvs. motsatt av bøyeretningen rundt punktet P2. I den viste utførelsesform bøyes det ytre parti 26b omvendt gjennom en omvendt bøyningsvinkel på ca. 4 0° (70°-30°) . Denne omvendte bøyning er så stor at den består av både en permanent omvendt bøyning (f.eks. i størrelsesorden 39°) og en fjærende tilbakevending (f.eks.

i størrelsesorden 1°) . Som følge av det faktum at en del av tilbakevendingen er fjærende oppnås det en forspenning mellom tungen 26 og gripetappen 24.

Når dagens teknologi benyttes er toleransen ved maskinering av legemet S i størrelsesorden 0,02-0,03 mm, og i tillegg forårsaker maskineringsverktøy mer slitasje enn stanseverktøy, noe som i praksis betyr at dimensjons-nøyaktigheten ved maskinering av legemet S kan oppgå til + 0,05 mm. Følgelig kan den relative posisjon til bøye-stansene og de tilsvarende gripekanter på gripetappen 24 variere. Fig. 6A og 6B viser hvordan denne posisjonsmessige toleranse av gripetappen kompenseres ifølge oppfinnelsen. I denne forbindelse bør det bemerkes at av mange årsaker kan det være fordelaktig fra et produksjonssynspunkt å arbeide med store toleranser.

Fig. 6A og 6B tilsvarer sluttstadiet i fig. 5F og viser resultatet etter ferdig bøyning i to ekstreme tilfeller. I fig. 6A ligger som et resultat av maskineringstoleransene gripetappens 24 venstre gripekant forskjøvet maksimalt fra stansen S2. Gripekantens posisjon er vist med en linje Lmax, og stansens S2 posisjon er vist med en linje L2. I fig. 6B er som resultat av maskineringstoleransene den samme gripekant istedenfor forskjøvet minimalt fra stansen S2. I denne figur viser en linje Lmin gripekantens posisj on.

Som følge av preformingen og tilbakevendingen ifølge oppfinnelsen oppnås det en sikker mekanisk forbindelse i begge av disse ekstreme tilfeller. Ved situasjonen i fig. 6A er tungens 26 ytre parti 26b omvendt bøyet litt mindre sammenlignet med situasjonen i fig. 6B. Men i begge tilfeller er den totale omvendte bøyningsvinkel stor nok til at den fjærende tilbakevendingsvinkel blir like stor i begge tilfeller, dvs. at størrelsen på forspenningskraften ikke påvirkes av gripekantens posisjonsmessige toleranser.

I fig. 5A er det tegnet en sirkel C hvis sentrum faller sammen med bøyningspunktet P2 og hvis radius tilsvarer en største avstand fra punktet P2 til tuppen av det ytre parti 26b. Under bøyningen i trinnene 5B-5E beveger tungens 26 ytre parti seg inne i denne sirkel C. På grunn av at sirkelens C radius avtar når forbøyningsvinkelen øker, vil det forstås at tykkelsen på legemet S og følgelig på den ferdige bygningsplate 2 kan reduseres på grunn av preformingen idet dybden av utsparingene 2 0 og 22 i legemets S underside 6 kan reduseres.

Som vist i fig. 4C befinner undersiden av bøyestansene S2 og S3 seg i en avstand "A" fra platelegemet S idet øye-blikk bøyeoperasjonen er fullført. Som følge av denne avstand "A" sikres det at den endelige utforming av låseelementet 12 i fig. 4C sikkert kan fullføres ved hjelp av stansen Sl som bunner mot stanseputen 58.

Idet leppen 2 8 rager kontinuerlig i hele listens 10 lengde mens tungene 26 befinner seg i en avstand fra hverandre i listens lengderetning, vil trykket som utøves av stansen S3 på leppen 28 være større enn trykket på tungene 26 utøvet av stansen S2. Den horisontale kraft F3 som ut-øves av S3 vil følgelig være større enn den motsatte kraft F2 som utøves av stansen S2. Virkningen av denne kraftfor-skjell (F3-F2) er at en eventuell "bananform" på legemet S, noe som ville kunne forårsake en uønsket spalte i fugen mellom to innbyrdes forbundne plater, strekkes ut ved at platen presses an mot verktøysbordets 60 stoppkant 70.

Utførelsesformen som er beskrevet ovenfor kan varieres på atskillige måter innenfor rammen av de etterfølgende krav. F.eks. kan delene av låseelementene 26, 28 som i ut-førelsesformen ligger horisontalt før bøyningen istedenfor bøyes nedover litt når bøyningen begynner. Dessuten kan den underskårne kant utformes på andre måter enn de som er beskrevet ovenfor, f.eks. med en avtrappet form. Som et alternativ kan gripekanten være ikke underskåret, hvorved festingen utføres utelukkende ved friksjonskraft og/eller inntrengning i gripetappen.

Claims (17)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av en bygningsplate (2) , så som en gulvplate, som oppviser et platelegeme (S) utformet med en gripetapp (24) og en metallist (10) som rager fra platelegemet (S) og hvorfra det er utformet gripeelementer (26, 28) som er bøyet rundt gripetappen (24) for mekanisk festing av metallisten (10) til platelegemet (S), samt et låseelement (12) for å muliggjøre mekanisk sammenføyning av platen (2) til tilsvarende plater, karakterisert ved at metallistens (10) gripeelementer (26, 28) preformes før de bøyes rundt gripetappen (24), og deretter bøyes de preformede gripeelementer (26, 28) rundt gripetappen (24), hvorved preformingen er slik at som et resultat av bøyningen støter de preformede gripeelementer (2 6, 28) an mot gripetappen (24) og gjennomgår derved en deformasjon i motsatt retning av preformingen i et sluttstadium av bøyningen.

2. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at deformasjonen som foregår i sluttstadiet av bøyningen resulterer i en forspenning av metallistens (10) gripeelementer (26, 28) mot gripetappen (24).

3. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at metallisten (10) fremstilles av et fjærende materiale.

4. Fremgangsmåte i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at bøyningen av gripeelementene (26, 28) utføres ved hjelp av stanseinnretninger (S2, S3) som arbeider stort sett i rette vinkler på et hovedplan av bygningsplaten (2).

5. Fremgangsmåte i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at preformingen av metallistens (10) gripeelementer (26, 28) utføres ved hjelp av en stanseinnretning (Sl) som arbeider stort sett i rette vinkler på et hovedplan av metallisten (10).

6. Fremgangsmåte i samsvar med krav 4 og 5, karakterisert ved at stanseinnretningen (Sl) som bevirker preformingen og stanseinnretningene (S2, S3) som bevirker bøyningen anordnes i ett og samme stanse-verktøy (56) og er stasjonære i forhold til hverandre under preformingen og bøyningen.

7. Fremgangsmåte i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at deformasjonen som oppstår i sluttstadiet av bøyningen består av en permanent, omvendt bøyning og en fjærende tilbakevending av gripeelementene (2 6, 28) .

8. Fremgangsmåte i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at et toleranseområde (Lmin-Lmax) etableres når det gjelder gripetappens (24) posisjon, og at graden av preforming av gripeelementene (26, 28) justeres til dette toleranseområde (Lmin-Lmax) slik at forspenningen oppnås over hele toleranseområdet (Lmin-Lmax).

9. Fremgangsmåte i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at gripetappen (24) utformes med underskårne gripekantpartier (24a).

10. Fremgangsmåte i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at gripetappen (24) utstyres med ikke underskårne gripekantpartier (24b) nærmest metallisten (10) og med underskårne gripekantpartier (24a) opptil disse.

11. Fremgangsmåte i samsvar med krav 9 eller 10, karakterisert ved at gripetappens (24) underskårne gripekantpartier (24a) frembringer en underskjæringsvinkel på 10°-45° i forhold til en normal (N) på et hovedplan av bygningsplaten (2).

12. Fremgangsmåte i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at metallistens (10) gripeelementer (26, 28) preformes til en preformingsvinkel på 15°-90° i forhold til et hovedplan av metallisten (10) .

13. Fremgangsmåte i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at gripetappen (24) utstyres med underskårne gripekantpartier (24a) som oppviser en underskjæringsvinkel i forhold til en normal (N) på et hovedplan av bygningsplaten (2), og at gripeelementene (26, 28) preformes gjennom en preformingsvinkel i forhold til et hovedplan av metallisten (10) som er større enn underskjæringsvinkelen.

14. Fremgangsmåte i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at preformingen oppnås ved forhøyning av hvert gripeelement (26, 28) gjennom en forutbestemt forhøyningsvinkel i et første punkt (Pl) som er adskilt fra gripeelementets (26, 28) frie ende, og at bøyningen oppnås ved bøyning av det preformede gripeelement (26, 28) rundt et andre punkt (P2), som befinner seg lenger borte fra den frie ende enn det det første punkt gjør (Pl) .

15. Fremgangsmåte i samsvar med krav 14, karakterisert ved at det andre punkt (P2), som bøyningen utføres om, defineres av gripetappen (24) .

16. Fremgangsmåte i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at metallisten (10) først beveges til en første stanseposisjon hvor preformingen utføres og deretter beveges til en andre stanseposisjon hvor bøyningen utføres.

17. Fremgangsmåte i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at metallisten (10) og platelegemet (S) føres sammen først etter fullført preforming.