NO311159B1 - Komponent for trykte kretskort - Google Patents

Description

Denne oppfinnelsen angår trykte kretskort i sin alminne-lighet, og mer spesielt komponenter som benyttes i fremstillingsprosessen for trykte kretskort og andre artikler.

I sin elementære form omfatter et trykt kretskort, som en komponent, et dielektrisk lag av epoxy-impregnert vevet glassfiber, kjent som "forpreg". begge sider av forpreget er belagt med ledende kopperfolie. Senere blir kopperet, gjennom et antall fotografiske prosesser, etset til å danne elektrisk ledende baner på overflaten av forpreget. Sammensatt på denne måten, blir laminatet ofte kalt en kjerne eller et kort.

I fremstillingsprosessen er det ikke uvanlig å legge sammen en stabel av slike kort, enten av den elementære typen som beskrevet ovenfor eller med sammensatte lag. Sammenstil-lingen blir ofte kalt et pressopplegg, og stabelen kalles en bok. Hele boken varmes opp og utsettes for trykk. Etter avkjøling og herding, blir de individuelle kort adskilt fra hverandre og utsatt for videre prosessering. Denne generelle teknikk er beskrevet i oppfinnerens tidligere US-patent 4,875,283.

Av stor viktighet i fremstillingsprosessen er renslighet eller mangel på forurensning av kopperfoliene. Dette er tilfelle enten kretskortet er en enkel sandwich med ytre lag av kopperfolie og ett lag forpreg, eller om det er et sammensatt kort med flere lag.

En av hovedårsakene til forurensing er nærvær av harpiksstøv, glassfibere, hår, insekter og forskjellige typer av fremmedmaterialer som er resultat av tidligere fremstilling og kapping av forpreg, samt skipping og oppbevaring av forpreg. I oppleggingen av boken av trykte kretskort, er man meget forsiktig med fjerning av harpiksstøv med forskjellige teknikker. Ikke desto mindre er det uunngåelig at noe støv forblir på kopperfoliens overflate. Harpiksstøvet smelter i lamineringsprosessen når varme og trykk påføres, hvilket resulterer i flekker på kopperoverflaten.

En annen årsak til bekymring er nærvær av små hull eller bulker i overflaten på kopperfolien. Denne kan også være en følge av at det er en flekk av harpiksstøv på folien under oppvarming og lamineringsprosessen, siden dette forårsaker en fordypning i kopperet. Det kan også være et resultat av håndtering av den meget tynne folien. Opptil nå er det ingen sikker metode for å eliminere nærvær av harpiksstøv, småhull eller bulker, skjønt man gjør alle anstrengelser for å unngå problemet.

Nærvær av et hull eller bulk eller uønsket belegg av størknet smeltet harpiks på overflaten av kopperfolien, resulterer generelt i en feil i det ferdige produkt på grunn av kortslutninger eller brudd i kretsene. I et ferdig trykt kretskort er det en rekke parallelle ledere. Hvis det er en bulk i folien i det området hvor to ledere skal utformes i fotoet og ferdiggjørings-prosessen, vil denne bulken bli fylt og kan forårsake en elektrisk kortslutning. På den annen siden kan en slik bulk også resultere i et brudd hvis en av lederne ikke er kontinuerlig.

I dagens teknologi blir det utformet ledere med bredde på omkring 0,127 mm, og generelt med samme avstand mellom to ledere. Ønsket og trenden i industrien i dag er å lage ledere og avstand mellom dem enda smalere, for eksempel 0,00635 mm. Hvis kopperoverflaten ikke er perfekt, kan det skapes enten kortslutninger eller brudd, hvilket resulterer i kretskort som for det meste blir underkjent. Noen slike kretskort kan bearbeides, men for bruk i høyere teknologi er ikke slik bearbeiding akseptabelt, og kortene blir unyttig skrap.

En annen feilårsak kommer av håndtering av folien. Når de forskjellige lag av folie og forpreg legges på hverandre, blir deres innretning opprettholdt ved hjelp av en rekke pinner som strekker seg oppover fra en verktøyplate. Verktøyplaten er en tykk stålplate som utgjør bunnen av stabelen. Hvert lag, enten det er kopperfolie eller prepreg eller delvis ferdiglaget laminat av ledende materiale, blir forbordet eller stanset med hull i et forut bestemt mønster, generelt i samsvar med en industristandard når det gjelder størrelse og plassering. Hvert lag blir så stablet manuelt over verktøypinnene, slik at pinnene strekker seg oppover gjennom de borede hullene.

I en side av folien i det ferdige produkt blir den eksponerte ledningsføringen. Den andre siden blir generelt behandlet i en oksyderingsprosess for å produsere en overflate som har en ruhet, vanligvis har en grå farve, og gir bedre feste til den smeltede harpiks i bondingsprosessen. En vekt av kopperfolie som er i bruk i dag er "half ounce folie" som betyr at 1/2 ounce (ca 14 gram) av kopper er fordelt over 1 kvadratfot (ca 0,09 kvadratmeter). Dette resulterer i en folie som er omkring 0,00178 mm tykk. Folier på 1/4 ounce og 1/8 ounce blir også brukt. Det er klart at håndtering av en folie som er så tynn er et vanskelig problem. Lag av slik folie må plasseres manuelt over verktøypinnene. Dette kan resultere i skrukker, og skrukker kan også resultere i uperfekte ledningsbaner i det ferdige produkt.

Ett av målene for denne oppfinnelsen er å frembringe en anordning for bedre behandling av folien, ikke bare for å hindre bretter og skrukker, men for å opprettholde renslighet.

Hver gang operatøren legger sammen lagene som er nødvendig for å fullføre et trykt kretskort, må han plassere en separator på toppen av stabelen, og så fortsette å legge komponentene for et annet kort på toppen av denne. I prosessen må han tørke av overflatene, ikke bare på separatoren, men også på hver av lederfoliene.

En annen kilde for defekte kort er harpiksblødning som finner sted rundt verktøypinnene.

Som nevnt ovenfor, må hvert av lagene plasseres på verktøypinner, som nødvendigvis må være noe mindre enn hullene som er boret i kopperfolien og forpreg-lagene. I prosessen med å tilføre trykk og varme til boken, vil smeltet harpiks blø rundt verktøypinnene, og kan fylle opp verktøyhullene i lagene av prepreg og folie. Det kan også blø lateralt mellom de forskjellige lagene, spesielt mellom kopperfolien og skilleplatene. Etter herding må denne harpiksen fjernes, eller den vil skape et resistmatefiale i etseprosessen. dessuten kan den senere flake av på overflaten av kopperfolie.

Harpiksblødningen vil ikke bare ha en uheldig effekt på kopperoverflaten, men den vil også gjøre demontering av kortene vanskelig når herdet harpiks har bygd seg opp rundt pinnene. Fjerning av kortene fra pinnene er således vanskelig .

I lys av det foregående er det tre viktige mål for den foreliggende oppfinnelse. En er å frembringe en anordning for å lette håndteringen av de ekstremt tynne vevlignende kopperfolier.

For det annet er det et mål å sikre at kopperfoliene blir holdt så rene som mulig før og under fremstillingsprosessen.

For det tredje er det et mål for oppfinnelsen å hindre den harpiksblødning som finner sted rundt verktøypinnene fra å strømme inn mellom lagene i kortene.

Foreliggende oppfinnelse defineres således, i et første aspekt, som en komponent slik som angitt konkret i det vedføyde patentkrav 1, og, i et andre aspekt, som en fremgangsmåte slik som angitt i det vedføyde patentkrav 9. Fordel-aktige utførelsesformer av de to aspekter av oppfinnelsen fremgår av de tilknyttede uselvstendige patentkravene.

Komponenten ifølge oppfinnelsen er et laminat konstruert av minst en plate av kopperfolie, som når den fabrikkeres til et trykt kretskort, utgjør et funksjonelt element av kretskortet, d.v.s. ledningsbanene. Det andre elementet i laminatet er en substratplate av aluminium som utgjør et kasserbart element av et ferdigtrykt kretskort.

En overflate på hver av kopperplatene og aluminiumsplaten er i det vesentlige uforurenset, og kan bringes i kontakt med hverandre ved et grensesnitt.

Et bånd av fleksibelt klebemiddel forbinder de uforurensede overflater av platene mot hverandre ved deres kanter, og definerer en i det vesentlige uforurenset sentral sone innenfor platenes kanter, og ikke forbundet ved grensesnittet. Aluminiumssubstratet virker som en oppstivning av kopperfolien, og gjør håndtering meget lettere.

Den laminerte komponent kan konstrueres av to plater av kopperfolie som i et ferdig trykt kretskort begge utgjør funksjonelle elementer av separate kort, og en enkelt plate av aluminium som utgjør et kasserbart element. Den indre overflate av hver kopperplate og begge overflatene på aluminiumsplaten er i det vesentlige uforurenset, og kan bringes i kontakt med hverandre ved grensesnitt på motsatte sider av aluminiumen.

På lignende måte forbinder båndet av fleksibel klebemiddel hver av de uforurensede overflater på kopperplatene med motsatte uforurensede overflater på aluminiumsplaten langs kantene, og definerer dermed to i det vesentlig uforurensede sentrale soner innenfor kantene på platene, på motsatte sider av den indre aluminiumsplate.

Det kan være minst en øy av fleksibelt, vannoppløselig klebemiddel som forbinder de uforurensede overflater på platene, på et forut bestemt sted i en avstand fra en av kantene på de sammenføyde platene. Et hull er kappet eller boret gjennom øyen på platene ovenfor og nedenfor den for å danne hull for verktøypinner i laminatet. Et flertall slike øyer kan være plassert innenfor klebebåndet langs kanten, som vil utgjøre de områder i hvilke verktøyhullene senere vil bli stanset. I fremstillingsprosessen vil øyene av klebemiddel hindre harpiksblødning fra å strømme mellom de overliggende lagene.

De ovenstående og andre trekk ved oppfinnelsen, deriblant forskjellige nye detaljer av konstruksjon og kombinasjon av deler, skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til tegningene, og påpekes i kravene. Man vil forstå at den spesielle komponent for bruk til fremstilling av trykte kretskort ifølge oppfinnelsen er vist bare som en illustra-sjon, og ikke som en begrensning av oppfinnelsen. Prinsippene og trekkene ved oppfinnelsen kan benyttes i mange forskjellige utførelser uten å avvike fra oppfinnelsens omfang.

Nå følger en kort beskrivelse av tegningene, hvor:

Fig. 1 er en sprengtegning av et skjematisk tverrsnitt av et konvensjonelt flerlags opplegg av to trykte kretskort før laminering. Fig. 2 er en sprengtegning av et skjematisk tverrsnitt av to trykte kretskort som blir laget ifølge trekkene ved den foreliggende oppfinnelse før bonding. Fig. 3 er et skjematisk tverrsnitt i forstørret målestokk av en utførelse av komponenten for bruk til fremstilling av trykte kretskort ifølge trekkene ved den foreliggende oppfinnelse.

Fig. 4 er en annen utførelse av oppfinnelsen.

Fig. 5 er et skjematisk grunnriss av komponenten laget

ifølge den ene eller den andre av utførelsene, og

Fig. 6 er et forstørret riss av en øy av klebemiddel, med et hull for en verktøypinne utformet i den.

Det henvises først til figur 1, som viser et skjematisk riss av et konvensjonelt sekslags opplegg av to trykte kretskort, nedenfra og oppover, omfatter det først et skillelag 2 som kan være en konvensjonell polert plate av rustfritt stål, dekket med et beskyttelsespapir (ikke vist) som beskrevet i oppfinnerens tidligere patent 4,875,283, eller en to-formåls skille/utløsningsplate utformet av aluminium og belagt på begge sider med en siloxazanpolymer, som også beskrevet i oppfinnerens patent 4,875,283. Et første eller "ytre" kopperfolielag 4 er plassert på skillelaget 2 med sin virksomme eller "rene" overflate 6 vendt nedover. Dens øvre overflate 8 kan være oksydert for å lette festet til den neste overflate, som vil være forpreg. På kopperet er det plassert ne laminert, flerlags kjerne, identifisert kollektivt som element 10, omfattende tre dobbelte lag 12 av forpreg og to dobbeltsidede kort 14 som er foretset med ledende baner 15 på begge overflater. På dette indre kjernelaminat 10 er det plassert en annen plate av kopperfolie 4 med en oksydert overflate 16 lagt på kjernen 10, og med sin øvre eller virksomme overflate 18 i kontakt med en annen skilleplate 2.

Den øvre overflate 18 av kopperfolien 4 og overflaten 6 av den nedre folien 4 utgjør de ytre virksomme overflater av det første trykte kretskort i stabelen. De vil bli etset for å danne ledende baner når kortet er ferdig.

En annen bok, lik den første, er vist lagt opp på den øvre overflate 24 av den øvre skilleplate 22, omfattende, kopperfolielag 4, en annen kjerne 10 og så et folielag 2. Disse er typiske seks-lags emner, siden det er to separate lag av kopper, ett på hver side (topp og bunn) av kjernen 10, mens de to dobbeltsidede kortene 14 har totalt fire lag av ledende baner 15. Dette utgjør derfor et seks-lags flerlagskort.

Den foreliggende oppfinnelse dreier seg om en laminert komponent 30 (også kjent som CAC, som er et kortord for kopper/aluminium/kopper), og kan sees i tverrsnitt på figur 3.

Den omfatter et substrat A av en kommersiell grad av aluminium. Aluminium fra omkring 0,25 til 0,38 mm i tykkelse er funnet å være tilfredsstillende, skjønt aluminium kan være fra omkring 0,025 til 3,18 mm tykk, avhengig av bruksområdet. Plassert på den øvre overflaten er det en plate av kopperfolie C, som med denne tykkelsen av aluminium ville være 1/2 ounce kopper. Dette betyr at det er 1/2 ounce kopper pr kvadrat-fot av folie (ca 114 gram pr kvadratmeter). Jevnt fordelt vil dette gi en tykkelse på omkring 0,0178 millimeter. Generelt sett er dette for tiden industriens standard for trykte kretskort.

Skjønt aluminium for tiden er det foretrukne materialet for substrat, kan man også bruke andre metaller, så som rustfritt stål eller nikkel-legeringer. I noen tilfeller, så som i laminerte kredittkort av plast, kan polypropylen brukes.

Den ytre overflate, CQ av kopper, vist på figur 3 som den øvre overflate, er foroksydert, og har ofte en grå farve, avhengig av den oksyderingsprosess som er benyttet, skjønt andre farver kan resultere, avhengig av prosessen. Dette er gjort for at den lettere skal feste seg til forpregplaten som den skal bondes til i prosessen for å lage kretskort. Den indre overflate av kopper C- er ren og uforurenset, og kalles ofte "jomfruelig". Denne overflaten i det ferdige trykte kretskort utgjør et funksjonelt element, og vil bli etset for å frembringe det ønskede kretsmønster. Overflaten Ai av aluminiumsplaten A som er i'kontakt med overflaten C • er også

i det vesentlige uforurenset.

På bunnoverflaten av aluminiumsplaten A er det en annen plate av kopperfolie C, som også har en ytre oksydert overflate CQ og en "jomfruelig" eller uforurenset indre overflate C^. Den nedre tilpassede overflate av aluminiumsplaten A er også så ren og uforurenset som det er mulig å lage den.

Som man kan se på figur 4, er det en enkelt plate av kopperfolie C på substrat aluminiumsplaten A. Denne utførelse av oppfinnelsen kunne benyttes avhengig av kortprodusentens konstruksjon og kravene til de ferdige kretskort. Ved siden av at det har bare ett enkelt lag av kopper C, er det den samme utførelse som på figur 3. Kopperlaget C vil utgjøre et funksjonelt element av et ferdig trykt kretskort, og aluminium A vil utgjøre et kasserbart element.

Det henvises nå til figur 5, hvor den laminerte komponent 30 eller CAC kan ses med den oksyderte overflate CQ av kopperfolie vendt oppover, og brettet tilbake ved ett hjørne.

I en standard størrelse av kopperfolie som benyttes til å lage trykte kretskort er 30 x 30 cm, mens en annen standardstørrelse er 45 x 60 cm, skjønt plater så store som 120 x 180 cm blir brukt. Plater på 90 x 120 cm kan kappes til fire separate plater på 45 x 60 cm. Det brukes også mellomliggende størrelser.

CAC-komponenten som vist på figur 5 omfatter et substrat-lag av en kommersiell grad av aluminium A, som illustrert med en tykkelse på 0,25 til 0,38 mm tykkelse. Liggende over substratet er det en plate kopperfolie, som i det illustrerende eksempel vil være 1/2 ounce kopper, d.v.s. omkring 0,0178 mm tykkelse. Med tilbakebrettede hjørne blotter indre eller "jomfruelige" overflater av både kopper og aluminium, henholdsvis C^ og A^.

Et bånd av fleksibelt klebemiddel 40 strekker seg rundt

periferien til komponenten CAC nær eller ved kanten på flaten, og forbinder de uforurensede overflater, C^ og A^ av kopper og aluminium ved kantene. Sidene kontaktoverflåtene er "jomfruelige", eller id et minste så rene som det er fysisk mulig å

gjøre dem, skaper kanten 40 en i hovedsak uforurenset sentral sone CZ innenfor kantene på platene. Den sentrale sonen er uforbundet ved grensesnittet.

Båndet av fleksibelt klebemiddel 40 er plassert i en påføringssone for klebemiddel, definert ved den prikkede linje 42 og kanten på komponenten CAC. Sonen kan være fra omkring 2,5 til 25 mm bred, avhengig av både produktkravene og størrelsen på platene av kopper og aluminium som blir brukt. Et klebebånd eller strimmel på omkring 1,5 til 2,25 mm i bredde har vært funnet å være tilfredsstillende, skjønt det kan være fra omkring 0,25 til 125 mm avhengig av størrelsen av platene som blir laminert. Tykkelsen kan være på omkring 0,025 mm til omkring 0,125 mm, og en tykkelse på 0,025 til 0,05 mm har vært funnet tilfredsstillende.

Den sentrale sonen CZ er definert ved en grenselinje 44 i en avstand innover fra sonelinjen for påføring av klebemiddel 42. Mens det ferdige kretskort vil omfatte området CZ, er det et bånd 46 som ligger utover fra den sentrale sones grenselinje 44 og innover fra sonelinjen 42 for påføring av klebemiddel. Dette båndet brukes ofte til å lage testområder for små kretskort for kvalitetskontroll.

Etter at stabelen av trykte kretskort (ofte så mange som 10) er montert og forbundet ved oppvarming under trykk etter at de er herdet, vil kortene bli trimmet ned i størrelse til den indre grense av påføringssonen for klebemiddel, her betegnet med henvisningstallet 42.

Båndet 40 av fleksibelt klebemiddel 40 forsegler således laget av kopper og aluminium før og under fremstillingsprosessen, mot inntrenging av forpreg støv eller andre forurensningsstoffer som kunne resultere fra partikler i luften, fingeravtrykk, fettflekker eller lignende.

Mens utformingen av CAC-komponentene er beskrevet med henvisning til en enkelt plate av kopper C som ligger på aluminiums-substratet A, er oppfinnelsen like anvendelig til de utførelsene som er vist på figurene 3 og 4. Det vil si, kopperfolie kan festes på begge sidene av aluminiumssubstratet A. I det ferdige produktet vil begge kopperfoliene utgjøre funksjonelle elementer på separate trykte kretskort/ og det enkelte aluminiumsubstrat utgjør et kasserbart element.

I utførelsen på figur 3, er en overflate på hver av kopperfoliene C og begge overflatene på aluminiumssubstratet A i det vesentlige "jomfruelige" og uforurenset. Det er et bånd av fleksibelt klebemiddel 40 som forbinder hver av de uforurensede overflater C> av kopperplaten C med motsatte uforurensede overflater A^ av aluminiumssubstratet A ved deres kanter, slik at det defineres to i hovedsak uforurensede sentrale soner innenfor kantene på platene, på motsatte sider av aluminiumsubstratet A.

Mens oppfinnelsen er beskrevet i forbindelse med ■ fremstilling av trykte kretskort, kan den også benyttes til å lage baselaminater som et tidlig trinn i et endelig produkt.

Prinsippene for oppfinnelsen kan dessuten benyttes til fremstilling av kredittkort, som krever ekstrem renslighet. I dette tilfellet kunne substratet være aluminium, og denne "folie" ekvivalent kunne være plast. Andre substrater kunne også benyttes.

Som man kan se på figur 5, er det fire øyer 50 av fleksibelt, vannløselig klebemiddel som forbinder en uforurenset overflate på platene på forut bestemte steder. Øyene er i en avstand innover fra kanten på de platene som er forbundet. Øyene 50 er plassert innenfor sonen for påføring av klebemiddel som definert ved linjen 42. Den er således plassert innenfor klebebåndet 40 og utenfor grensen 44 som deler den sentrale sone CZ fra testområde-båndet. I den illustrerende utførelse, er øyene 50 plassert nær de motsatte kanter av platen, og i samme avstand fra topp til bunn og side til side. Disse øyer, eller prikker som de også kalles, er vist som kvadrater i figuren, men de kan ha hvilken som helst annen passende form. Den eksakte plassering i forhold til platene avhenger av mønsteret av verktøypinner.

Øyene 50 er ca. 0,4 tommer i kvadrat for verktøypinner av gjennomsnittlig størrelse. De kan være så små som 0,1 til omkring 1,0 tommer i kvadrat, avhengig av kortenes størrelse og pinnenes diameter. Klebemiddelet er fra omkring 0,0125 til 0,125 mm tykt. En tykkelse på fra 0,025 til 0,05 mm er funnet å være tilfredsstillende.

Øyene kan være plassert utenfor sentrum for å falle sammen med plasseringen av verktøypinnene i den spesielle pressekonstruksjon som de sammensatte platene er laget for.

De sammensatte CAC platene stemples eller bores gjennom øyene for å gi rom for verktøypinnene i et presseopplegg.

Som sett på figur 6, vil CAC platene bli stanset, boret eller maskinert. Hullet 52 er avlangt, og faller sammen med verktøypinnene. Formen på hullene dikteres av formen på verktøypinnene. Den minste aksedimensjon M for hvert avlangt hull vil være noe større enn diameteren på en verktøypinne, men den større asken M vil ta vare på eventuell feilinnretning av pinnene i retning av den større akse. Den større aksen er anordnet i rette vinkler med kantene på platene, og den mindre aksen vil være parallell med kantene på platene i de respek-tivt øyer 50 nærmest en kant.

Figur 2 viser et opplegg av to kretskort som blir montert ved bruk av den nye laminerte komponent 30 som er emnet for denne oppfinnelsen. To kjerner 10, identiske med de som er beskrevet tidligere i sammenheng med figur 1, er lagt mellom tre plater av den nye laminerte CAC komponent 30 ifølge oppfinnelsen. Det er ingen rustfrie stålplater med beskyttelsespapir eller belagt aluminium som beskrevet i oppfinnerens tidligere patent og med henvisning til figur 1. De resulterende ferdige trykte kretskort vil bli identiske med de på figur 1.

Folielagene 7 og 9 som vist på figur 2 vil utgjøre henholdsvis det nedre og det øvre lag av to ytterligere kretskort i boken umiddelbart ovenfor og nedenfor de som er vist på figur 2. Resten av kortene er utelatt for klarhets skyld. Det kan ofte være så mange som 10 sekslags trykk-kretskort i en stabel eller bok som legges sammen og herdes samtidig.

Når platene legges opp for å danne en bok av så mange som 10 trykte kretskort, vil trykket som tilføres boken forårsake at smeltet forpreg strømmer rundt verktøypinnene og i disses lengderetning. Denne strømmen finner' sted gjennom åpningen i stabelen av kort, og tendensen er til å strømme innover langs kopperoverflåtene. Dette ville forårsake, ikke bare forurensning, men også adskillelse av platene, og er en hovedår-sak til kassaksjon.

Hensikten med øyne av klebemiddel er å forsegle det rene grensesnitt mellom kopper €■ og aluminium A^ fra blødning av smeltet forpreg under oppvarmings- og båndingsprosessen. Siden verktøyhullene er stanset i området av øyene 50, vil nærvær av klebemiddel hindre strøm av forpreg lateralt inn i grensesnittet mellom kopper C og aluminium A, og således eliminere problemet.

Etter at en bok av trykte kretskort er laminert, herdet og avkjølt, er kortene klare til å adskilles. Utformingen på figur 2 vil bli skilt i to komplette trykte kretskort med tre aluminiumslag A av CAC-komponentene kassert. Den øverste kopperfolien betegnet 7 vil være den nederste ytre overflate på et kretskort (ikke vist) og den nederste kopperfolie 9 vil være det øvre ytre lag av et annet kort (ikke vist). Adskillelsen finner sted mellom den "jomfruelige" eler uforurensede overflate C-^ av kopper og den uforurensede overflate A^ av aluminiumsubstrat, som vist på figurene 3 og 4 .

Med henvisning til figur 2, vil adskillelsen finne sted langs den rene overflate C- av den øverste laminerte CAC-komponent 30. I hvert tilfelle vil aluminium A bli adskilt fra kopper C i hver av de tre CAC-komponentene som vist på figur 2, hvor kopper C er båndet til den spesielle kjerne 10 ved forpreg, og aluminium vil bli kassert, resirkulert og brukt for andre formål.

På grunn av at den svake, tynne kopperfolien C blir klebet til aluminiumsubstratet A, er CAC-komponenten 30 stivere og lettere å håndtere, hvilket resulterer i meget mindre kassasjon på grunn av skadet kopperfolie.

Bruken av det festede substrat A, uansett hva materiale det er laget av, gjør brukerens (produsentens) mål å bruke tynnere og tynnere folier og eventuell automatisering av prosessen mer realistisk siden folien, ved bruk av oppfinnelsen, ikke lenger er uten den nødvendige fysiske under-støttelse .

På grunn av klebebåndet 40 som opprinnelig festet kopper og aluminiumlagene sammen, har ikke noe forpregstøv eller annen forurensning vært i stand til å nå sonen CZ før og under fremstillingsprosessen.

På grunn av at verktøypinnene ble utformet i klebemiddel-øyene 50, har ikke noe forpreg vært i stand til å trenge inn i grensesnittene mellom aluminium- og kopper-lagene. Senere kan det vannoppløselige klebemiddel som brukes til å danne øyene 50 vaskes bort i en standard rengjøringsprosess for krets-kortene. Kortene trimmes til riktig størrelse, aluminiums-substratet blir ikke lenger en del av det ferdige kort, men kan kasseres eller resirkuleres.

De tre målene for den foreliggende oppfinnelse blir møtt ved bruk av CAC-komponenten.

Claims (14)

1. Komponent for bruk ved fremstilling av artikler slik som trykte kretskort, karakterisert ved at den omfatter: et laminat (30, 30') konstruert av en plate av kopperfolie (C), som i et ferdig trykt kretskort utgjør et funksjonelt element, og en substratplate (A) for eksempel av aluminium, som utgjør et kasserbart element; hvor en overflate (Ci, Ai) på hver av kopperplaten (C) og substratplaten (A) er i det vesentlige uforurenset, og kan bringes i kontakt med hverandre ved en grenseflate; og et bånd av fleksibelt klebemiddel (40) som forbinder de uforurensede overflatene (Ci, Ai) på platene langs kantene og definerer en hovedsakelig uforurenset sentral sone (CZ) innenfor platenes kanter, og uforbundet ved grenseflaten.

2. Komponent ifølge krav 1, karakterisert ved at laminatet (30) er konstruert av to plater av kopperfolie (C) som i et ferdig trykt kretskort utgjør funksjonelle elementer, og den kasserbare substratplaten (A); hvor én overflate (Ci) på hver av kopperplatene (C) og begge overflater (Ai) på substratplatene (A) er i det vesentlige uforurenset og kan bringes i kontakt med hverandre ved respektive grenseflater; og hvor et bånd av fleksibelt klebemiddel (40) forbinder hver av de uforurensede overflatene på kopperplatene (C) med motstående, uforurensede overflater på substratplaten langs kantene, og definerer to hovedsakelig uforurensede, sentrale soner (CZ) innenfor kantene på platene, på motstående sider av substratplaten.

3. Komponent ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter en øy (50) av fleksibelt, vannløselig klebemiddel som forbinder de uforurensede overflatene på platene (C, A) på et forhånds-bestemt sted i en avstand innover fra en kant på de sammen-føyde platene.

4. Komponent ifølge krav 2, karakterisert ved at den omfatter en øy (50) av fleksibelt, vannløselig klebemiddel på hver side av substratplaten (A) for å forbinde de uforurensede overflatene på platene (C, A) på forhåndsbestemte steder i en avstand innover fra en kant på de sammenføyde platene.

5. Komponent ifølge krav 4, karakterisert ved at den omfatter flere øyer (50) av fleksibelt, vannløselig klebemiddel på hver side av substratplaten (A) for å sammenføye de uforurensede overflatene på platene (C, A) på forhåndsbestemte steder i avstand innover fra båndene med klebemiddel (40).

6. Komponent ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at hvert bånd (40) av fleksibelt klebemiddel er fra omtrent 0,25 til 13 mm bredt og fra omtrent 0,025 til 0,051 mm tykt.

7. Komponent ifølge krav 3 eller 4, karakterisert ved at hver øy (50) av fleksibelt, vannløselig klebemiddel er fra omtrent 2,5 mm i kvadrat til omtrent 25,4 mm i kvadrat, og fra omtrent 0,013 til 0,13 mm tykk.

8. Komponent ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at båndet av fleksibelt klebemiddel (40) er kontinuerlig.

9. Fremgangsmåte for fremstilling av en laminær komponent (30, 30') slik som et trykt kretskort, med en folie som et funksjonelt element, hvor fremgangsmåten omfatter de følgende trinn: a) å frembringe et substrat-folielaminat; b) å bringe en ytre folieflate (Ci) på substrat-folielaminatet i flatekontakt med en flate (Ai) på et forpreg-laminat for å danne en bok; c) å utsette boken for varme og trykk for å hefte den ytre folieflaten (Ci) til forpregets flate (Ai); d) å ta fra hverandre boken for å danne den. laminære komponenten (30, 30') som omfatter et forpreg-folielaminat og et kasserbart element som omfatter en substratplate (A) , karakterisert ved at i trinn a) sammenføyes de hovedsakelig uforurensede flatene på substratet og folien med et fleksibelt klebemiddel i et klebemiddel-bånd ved kantene av substrat-folielaminatet.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at flere laminære komponenter (30, 30') fremstilles ved å frembringe flere forpreg-folielaminater i flatekontakt for å danne boken i trinn b) , og et folielaminat klebes til hver side av alle substrat-laminater inne i boken.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 9 eller 10, karakterisert ved at trinn a) innbefatter å danne klebrige øyer (50) mellom folien og substratplaten (A) , og å lage huller gjennom den klebrige øya (50) i substrat-folielaminatet, og trinn b) innbefatter å anbringe substrat-folielaminatet og forpreg-laminatet på en verktøypinne, idet verktøypinnen strekker seg gjennom hullene i laminatene.

12. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 9 til 11, karakterisert ved at trinn d) innbefatter å trimme ned laminatene til en størrelse lik folielaminatets sentrale sone (CZ).

13. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 9 til 12, karakterisert ved at substratet (A) velges blant aluminium, rustfritt stål, nikkel-legering, andre metaller eller polypropylen, idet substratet fortrinnsvis er aluminium, og folien er en folie av kopper, eller et;plast-materiale, fortrinnsvis kopper.

14. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 9 til 13, karakterisert ved at klebebåndet (40) i det vesentlige forhindrer innstrømning av forurensningsstoffer mellom folielaminatet og substrat-laminatet under framstil-lingsprosessen, og fortrinnsvis er kontinuerlig.