NO163601B - Fremgangsmaate og innretning for regulering av farvetilfoerselen ved en offsettrykkemaskin. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for regulering av farvetilførselen ved en offsettrykkemaskin som angitt i innledningen til krav 1, og innretning for regulering av farvetilførselen som angitt i krav 16.

Bedømmelsen av trykkekvaliteten og regulering av farvetil-førselen foregår vanligvis ved hjelp av standardiserte farvekontrollstrimler. Disse samtidig trykte kontrollstrimler blir densitometrisk vurdert og deretter blir farveverdiene til trykkemaskinen innstilt tilsvarende. Målingen av farvekontrollstrimmelen kan foregå ved den løpende maskinen med et såkalt maskindensitometer eller utkoplet ved hjelp av f.eks. et automatisk tastedensitometer, idet regulerings-kretsen forbundet med farveverket i begge tilfellene kan være åpen (kvalitetsbedømmelse) eller lukket (maskinregulering). Et representativt eksempel for en datamaskinstyrt trykkemaskin med en lukket reguleringskrets er mellom annet vist i TJS-PS nr. 4.200.932 og nr. 3.835.777.

I praksis forekommer det ofte, på grunn av formatgrunner, at anvendelsen av farvekontrollstrimmelen ikke er mulig. I dette tilfellet må farvetilførselen som før bli styrt manuelt i samsvar med visuelle bedømmelser av trykkeresultatet, som naturligvis er helt uønsket.

Ved hjelp av foreliggende oppfinnelse skal det tilveiebringes en mulighet for å styre farvetilførselen til en trykkemaskin uten anvendelse av en farvekontrollstrimmel og derved foreta en automatisk regulering.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, innretningen ifølge oppfinnelsen, som ifølge foreliggende oppfinnelse løser denne oppgaven, er beskrevet i karakteristikken til krav 1 og 16. Foretrukne utførelsesformer og ytterligere utforminger fremgår av de øvrige kravene.

Ifølge oppfinnelsen blir det altså målt 1 selve bildet. Fra US-PS 3.958.509, EP-Publ. nr. 29561 og EP-Publ. nr. 69572 er det rettnok også kjent å måle 1 bildet sonevis flatedekningen av trykkplaten for å kunne bestemme den manuelle og maskinelle forhåndsinnstillingen av farveføringsorganene til trykkemaskinen. Det er her kun beskrevet en engangsinnstil-ling for trykkingen, og det foregår ikke noen egentlig regulering av farveføringsorganene ved den fortsatte

trykkingen.

i

Et lignende system er videre kjent fra britisk patent nr. 2.115.145 hvor et referansetrykk som er ansett for godt nok blir billedelementvis sammenlignet med trykkresultatet som

skal bedømmes ifølge forskjellige kriterier. Dette systemet ; fører imidlertid kun til en binær kvalitetsbedømmelse "god"

hhv. "dårlig" og er ikke egnet eller bestemt for automatisk farvetilførselsregulering.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere med henvisning til j tegningene, hvor: Fig. 1 viser en blokkskjematisk oversikt over en tilsvarende utrustet offsettrykkemaskin.

; Fig. 2 og 3 viser skisser for å nærmere forklare målemetoden ifølge foreliggende oppfinnelse.

Fig. 1 viser totalanlegg innbefattende en firfarve-offsettrykkemaskin 100, tre fotoelektriske følerinnretninger 120, 0 220 og 320, tre datamaskiner 150, 250 og 350 og fire optiske fremvisningsinnretninger 171, 172, 270 og 370.

Offsettrykkemaskinen 100 er av konvensjonell art, idet dens

farvetilførselsorgan 111-114 (farvesoneskruer etc.) er kun antydet symbolsk på tegningen.

Følerinnretningen 120 er et såkalt maskindensltometer med fire følerkanaler 121-124 for respektive trykkfarver bygt inn i trykkemaskinen 100. Med denne følerinnretningen kan trykkeresultatene bli densitometrisk vurdert i den løpende trykkemaskinen. Eksempel på egnede maskindensitometre er mellom annet beskrevet i US-PS nr. 2.968.988, 3.376.426, 3.835.777, 3,890.048 og 4.003.660. I det følgende blir følerinnretningen 120 kort betegnet som maskindensltometer 120.

Følerinnretningen 220 tjener til fotoelektrisk måling av trykkplaten eller rasterfilmen som ligger til grunne for denne. Følerinnretningen 220 kan f.eks. være en i handelen vanlig avfølingsanordning ("scanner") som blir anvendt for lito-film eller en annen egnet følerinnretning, f.eks. en som angitt i US-PS nr. 4.131.879 og 3.958.509 eller europeisk patent nr. 69572, 96227 og 29561, som tillater fotoelektrisk avføling av trykkplater eller rasterfilmer med den senere og nærmere spesifiserte oppløsningen. Følerinnretningen 220 blir i det følgende uten hensyn til dens art og dens virkelige avfølte gjenstand betegnet som "platescanner 220".

Følerinnretningen 320 tjener til fotoelektrisk måling av f.eks. trykkeresultater som er funnet tilfredsstillende etter visuell bedømmelse for kvalitet, såkalte prøvetrykk eller OK-ark.

Denne følerinnretningen avføler prøve- eller OK-arket på nøyaktig samme måte som maskindensitometeret 120 avføler det trykte produktet og er derfor tilsvarende oppbygt. I praksis kan OK-arkene uten videre og til og med fordel bli avfølt direkte av maskindensitometeret 120 i trykkemaskinen 100. For å lette forståelsen av oppfinnelsen er følerinnretningen betegnet som "OK-arkscanner 320" vist som et særskilt element.

Ved de fire optiske fremvisningsanordningene 171, 172, 270 og 370 er det fortrinnsvis anvendt farvefjernsynsmonitorer, som tillater en billedmessig fremstilling av de fra av-følingsinnretningen registrerte måleverdier hhv. de av datamaskinen derfor tilveiebrakte data. Naturligvis er det ikke ubetinget nødvendig med en fremvisningsanordning, disse er kun vist for å lette forståelsen. Anlegget kunne likeledes i stedet for tre også ha en eneste datamaskin, men som da måtte betjene alle de tilsluttede følerinnretningene, frem-visningsinnretningene etc. På den andre siden kunne imidlertid platescanneren 220 med dens datamaskin 250 og dens fremvisningsanordning 270 og OK-ark-scanneren 320 med dens datamaskin 350 og dens f remvisningsanordning 370 danne selvstendige enheter, som så ville være forbundet via kabler 251 hhv. 351 med datamaskinen 150. Alle disse mulighetene er antydet med stiplet omramming på fig. 1. De er fullstendig uvesentlige for oppfinnelsen og oppfinnelsen er ikke på noen måte begrenset til dette. Den generelle virkemåten for den på fig. 1 viste anordning er som følgende: Det trykte produktet D (arket) også kalt trykkeriproduktet og den tilsvarende trykkeplaten D blir på samme måte inndelt i flere billedelementer E (fig. 2). Ved hjelp av plate-scanneren 220 blir så hvert billedelement E til trykkeplaten P (her fire) fotoelektrisk målt og ut fra de derved tilveiebrakte måleverdier blir for hvert billedelement E beregnet en remisjonsskalverdi R , som skal vise om de angjeldende billedelementene til det trykte produktet har riktige respektive trykkfarver når det blir trykt under normale forhold, dvs. med riktig innstilt farvetilførsel.

På analog måte blir det trykte produktet D fotoelektrisk av-følt i den løpende maskinen ved hjelp av maskindensitometeret 120 (eller også enkelte ark blir avfølt ved en egen avfølingsanordning ved off-line f.eks. ved hjelp av OK-ark-scanneren 320) og for hver trykkfarve og for hvert billedelement E blir en remisjons-erverdi R^ beregnet. I datamaskinen 150 blir nå de enkelte remisjons-skalverdiene R sog de tilsvarende remisjons-erverdiene R^ sammenlignet med hverandre og ut fra sammenligningsresultatet blir styre-størrelser (innstillingsverdier) ST beregnet for påvirkningen av farveføringsorganet 111-114 for trykkemaskinen 100 og farveføringen for trykkemaskinen blir dermed regulert. Dessuten er naturligvis også dannelsen (og egnet fremvisning derav) av et kvalitetsmål i tillegg til beregningen av styrestørrelsen for farvetilførselen mulig.

Fremvisningsanordningene 270, 171, 172 og 370 kan tjene for billedmessig fremvisning av avfølingsverdien dvs. også derav beregnede verdier. Anordningen 270 kan f.eks. vise flatedekningen eller den derav bestemte lysstyrkefordelingen til de enkelte trykkplatene P, anordningen 370 kan vise lysstyrkefordelingen til OK-arket, anordningen 171 kan vise remisjonsskalverdien R sog anordningen 172 kan vise forskjellen mellom remisjonsskalverdien R sog remisjons-erverdien Rj. Naturligvis kan fremvisningsanordningen også bli benyttet for å fremvise enhver annen data som er av interesse.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen avhenger således av den erkjennelsen at ved offset-trykking er det under bestemte forutsetninger mulig på forhånd å gi et utsagn om remisjonsendringen til et billedelement i det trykte produktet for de enkelte trykkfarvene ut fra flatedekningen til de angjeldende billedelementene i de respektive trykkplatene (eller ut fra den tilsvarende rasterfilmen).. Til disse forutsetninger hører mellom annet på den ene siden kunn-skapen om trykkemaskinens kjennelinje så vel som påvirkningen av fulltonetettheten på remisjonsendringen i avhengighet av flatedekningen og på den andre siden at billedelementet er tilstrekkelig lite for å komme til et utsagnskraftig resultat.

Trykkekjennellnjen, som tar hensyn til alle innflytelser som papirkvalitet, trykkfarve, punktøkning, farvereduksjon, overhverandre trykking, våt-i-våt trykk etc. kan bli tilveiebrakt empirisk relativt enkelt. For dette blir opp-satt tabeller for remisjonen som funksjon av flatedekningen av trykkplatene, idet tabellverdiene blir tilveiebrakt ved hjelp av måling av normede farvetavler, som under representa-tive betingelser blir trykt på de respektive trykkemaskinene. For å dimensjonere disse farvetavlene blir fortrinnsvis anvendt de følerinnretningene anvendt som også senere ved driften blir anvendt for å måle det trykte produktet, i foreliggende tilfelle altså maskindensitometeret 120. Påvirkningen av fulltonetettheten på remisjonsendringen ifølge punktøkningen kan likeledes bli registrert ved hjelp av tabeller. For fremstilling av disse tabeller blir de ovenfor nevnte farvebilder trykt under tilsvarende trykke-betingelser, dvs. med varierende fulltonetetthet til alle trykkfarvene.

For å tilveiebringe en mest mulig stor nøyaktighet må billedelementet E bli valgt minst mulig. En naturlig nedre grense er derved gitt gjennom rasterfinheten (f.eks. 60 linjer pr. cm). Denne nedre grensen er i praksis imidlertid av tekniske og fremfor alt av økonomiske grunner ikke mulig å nå. Dette gjelder fremfor alt for avfølingen av det trykte produktet D på løpende maskiner hvor det under disse forholdene ved vanlige arkformat ikke er økonomisk mulig å registrere og bearbeide den ankommende datamengden innenfor denne korte tiden. Dessuten vil betydelige posisjonerings-vanskeligheter oppstå.

For remisjonsmålinger ved løpende trykkemaskiner er det til-rådelig med billedelementer E på en 25 til 400 mm 2 flate-størrelse. Praktisk kan et billedelement E f.eks. være kvadratisk med ca. 1 cm <2>stor flate. Med billedelementer E i denne størrelse blir imidlertid forhåndsbestemmelsen av remisjonen, under hensyntagen til trykking oppå hverandre ved hjelp av flatedekningen av trykkplaten, for unøyaktig. Ifølge et vesentlig trekk ved oppfinnelsen blir derfor hvert enkelt element E av trykkplaten P (hhv. rasterflimen som ligger til grunn for denne) delt i et større antall, f.eks. 100 delelementer SE og f latedekningen bestemmes for hvert av disse delelementene. Tilveiebringelsen av flatedekningen for billedelementene til trykkplaten foregår altså med større oppløsning enn remisjonstilveiebringelsen av billedelementene til det trykte produktet. Dette er så vel teknisk som også økonomisk uten videre mulig, da målingen på den ene siden kan bli gjennomført på trykkplaten på det 1 ro værende objekt og på den andre siden kun må bli målt en gang og derfor er det tilstrekkelig tid tilstede. Størrelsen på

2

delelementet SE kan utgjøre 0,25 til 25 mm , hvor et praktisk

2

eksempel er tilnærmet 1 mm tatt i forhold til en bil-ledelementstørrelse på ca. 1 cm 2.

For å bestemme flatedekningen til hvert enkelt delelement SE, foregår dette ved hjelp av platescanneren 220 på i og for seg kjent måte, f.eks. ved hjelp av remlsjonsmålingsintegral over flaten til delelementet ved hjelp av fjernsynsavføling eller avføling ved hjelp av mellom annet fotosensorfelt. For hvert delelement SE (og for hver trykkfarve naturligvis) blir også flatedekningen beregnet ved hjelp av den tidligere tabellmessig tilveiebrakte trykkjennelinje under hensyntagen til trykking på hverandre av remisjonsdelskalverdien RSs (tabellmellomverdier kan bli funnet ved hjelp av inter-polering). Ut fra de enkelte remisjonsdelskalverdiene RS stil hvert billedelement E blir så beregnet f.eks. den arit-metriske midlere verdien av remisjonsskalverdien R stil det angjeldende billedelementet E, som er nødvendig for sammenligning med den tilsvarende remisjons-erverdien R^ til tryk-ker iproduktet D.

Påvirkningen av fulltonetettheten til punktøkningen er som tidligere nevnt avhengig av flatedekningen. Ifølge et ytterligere trekk ved oppfinnelsen blir derfor hvert delelement SE tilordnet en del-fulltonevektfaktor GSg som tar hensyn til denne påvirkningen. Denne vektfaktoren inneholder den nødvendige fulltoneendringen (sjlkttykkelsesendringen) for hver trykkfarve for en ønsket remisjonsendring under hensyntagen til trykking over hverandre og den stedmessige flatedekningen. Vektfaktoren kan bli bestemt ut fra tabeller for fulltoneendringen i funksjon av remisjonsendringen. Disse tabeller kan også bli tilveiebrakt ut fra tabellverdien for remisjonen i funksjon av fulltonetettheten (se fulltone-tetthetspåvirkning).

Ut fra del-fulltonevektfaktoren GS etil de enkelte delelementene SE for hvert billedelement E blir dannet f.eks. ved aritmetisk gjennomsnittsberegning en midlere fulltonevektfaktor G efor det totale angjeldende billedelementet E. Denne midlere fulltonevektfaktoren Gg blir nå benyttet til å bestemme vekten med hvilken et almengyldig avvik i remisjons-erverdien R. fra remisjonsskalverdien R til hvert enkelt billedelement E skal inngå i beregningen av kvalitetsmålet Q hhv. styrestørrelsen ST for farvetilførselen. Ved dannelsen av den midlere fulltonevektfaktoren Gg kan også standardavviket I sinn en vektreduksjon også bli tatt hensyn til ved større standardavvik.

For følsomhetsmessig bedømmelse av trykkvalitet er det også mulig å tilordne hvert enkelt billedelement E (eller eventuelt også hvert delelement SE) en følsomhetsvektfaktor H e (hhv. delfølsomhetsvektfaktor HS e), som utgjør en følsom-hetsmessig bedømmelsesmålestokk for skalverdi-erverdiavviket. Denne følsomhetsfaktoren kan f.eks. bli tilveiebrakt i samsvar med CIELAB (Comité International de l'Eclairage) eller de der definerte følsomhetsmålestørrelsene L<*>, a", b<*>.

For bedømmelse av trykkekvaliteten blir nå ved hjelp av avviket Ae mellom det målte remisjons-erverdien Rj og den på forhånd beregnede remisjonsskalverdien R for hver trykkfarve beregnet et kvalitetsmål 0 og vist på en egnet måte. Beregningen av dette kvalitetsmålet kan f.eks. foregå ved at avviket Ae blir vektet med respektive tilordnede fulltone-og/eller følsomhetsvektfaktorer Gg hhv. Hg og blir addert over en eller flere utvalgte flateområder til trykkproduktet (integrert). Flateområdet kan derved bli tilpasset de respektive trykkeproduktene. Det er videre også mulig på denne måten å komme til flere kvalitetsmål.

En spesiell rolle som flateområde danner trykkesonene Z (fig. 2) som er gitt av trykkemaskinen. For den automatiske reguleringen av farvetilførselsorganene 111-114 til trykkemaskinen blir styrestørrelsene ST for de enkelte trykkesonene fortrinnsvis individuelt tilveiebrakt, idet det med fulltonevektfaktoren G e vektede avvik Ae ~ av remisjons-erverdien Ri. blir summert (integrert) av remisjonsskalverdien R stil billedelementet E over hele respektive trykkesone Z. Det er naturligvis også mulig her med andre vurderings- og bereg-ningsmetoder .

Den egentlige forskyvningen av farveføringsorganet 111-114 på grunn av styrestørrelsene ST foregår på i og for seg kjent måte (se f.eks. US-PS 4.200.932) og er heller ikke en del av foreliggende oppfinnelse.

Den av platescanneren 220 tllveiebrakte flatedeknlng kan bli Integrert over de enkelte trykkesonene Z og kan f.eks. bli benyttet som i US-PS 3.185.088 for forhåndsinnstilllng av farvetilførselsorganene.

Som tidligere nevnt foregår beregningen på forhånd av remisjonsskalverdien R^ til de enkelte billedelementene E på grunn av flatedekningen til de tilsvarende billedelementene til den enkelte trykkeplaten P eller i tilfelle måling på denne av en eller annen grunn ikke skulle være mulig, foregår den på den tilsvarende rasterfilmen på grunnlag av hvilken trykkplaten ble fremstilt.

Dette gjelder for Innstilling ved oppstartingen av trykkemaskinen. For styring av den fortsatte trykkingen kan som sammenligningsbasis uten videre også bli anvendt et trykkeriprodukt som er ansett for å være godt nok, et såkalt 0K-ark OKB. Dette behøver ikke å bli avfølt med samme oppløsning som trykkeplaten P, da kun remisjonen av de enkelte billedelementene er av interesse. Denne remisjonen kan enten, om den ikke allerede er lagret, bli tilveiebrakt ved hjelp av OK-arkavføleren 320 eller også ved hjelp av platescanneren 220. Vektfaktorene Gg og/eller He som er tilordnet de enkelte billedelementene kan også bli tatt ut fra tidligere målinger av trykkeplaten P.

Den densitometriske måling av trykkeriproduktet D på den løpende maskinen kan foregå på forskjellige måter så lenge det sikres at remisjon hhv. remisjonsendringene til hvert billedelement blir registrert for hver farve. Derved er det ikke ubetinget nødvendig at hvert enkelt trykkeriprodukt D blir fullstendig målt, men det er nok å utføre en sekvens-messig måling av forskjellige billedelement på etterhverandre følgende trykkeriprodukter. Videre kan f.eks. hver enkelt farve bli målt etter respektive farveverk eller remisjonen i de enkelte trykkfarvene kan bli bestemt felles ved det ferdige trykkeriproduktet. Spesielt hensiktsmessig er å utføre en dobbelt måling foran og etter hvert enkelt farveverk, da påvirkningen av de enkelte farvene kan bli registrerte spesielt nøyaktig på denne måten.

Til slutt skal nevnes at i stedet for avføling av trykkeplaten eller rasterfilmen er det også mulig å anvende av-følingsdata som fremkommer ved fremstillingen av lito-film hhv. trykkeplater.

Claims (18)

1. Fremgangsmåte for regulering av farvetilførselen ved en offsettrykkemaskin ved hjelp av fotoelektrisk måling av trykkeriproduktet og tilveiebringelse av innstillingsver-dlene for farvetilførselsorganene på grunn av disse målin-gene, karakterisert ved at for de enkelte trykkfarvene inndeles en referanse i form av respektive trykkeplate (P) eller det fotografiske underlaget som ligger til grunn for platen eller et trykkeriprodukt (OKB) som er ansett for å være godt nok, i et antall billedelementer (E) og at for hvert billedelement tilveiebringes flatedekningen, at for hver trykkfarve for hvert billedelement (E) bestemmes under hensyntagen til de målavhengige parametrene, som trykkekjennellnje, påvirkning av fulltonetetthet etc. en remisjonsskalverdi (R s), at trykkeriproduktene (D) inndeles likeledes i billedelementer (E) og at for hver trykkfarve bestemmes for hvert billedelement en remisjons-erverdi (R^) og at innstillingsverdien (ST) for farvetilførselsorganene (111-114) tilveiebringes ved hjelp av en sammenligning av remisjonsskalverdien (R_) og remisjons-erverdien (R.,).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at av remisjons-er- hhv. skalverdien (R1 . , R s) til respektive billedelementer (E) som tilhører en trykkesone (Z) dannes en sone-erverdi (Zj. . ) hhv. en soneskalverdi (Z s), og at innstillingsverdien (ST) for farvetilføringsorganene tilveiebringes ved hjelp av en sammenligning av disse sone-erverdiene med soneskalverdiene.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at hvert billedelement (E) i avhengighet av den målte flatedekningen og farven tilordnes en fulltonevektfaktor (Ge) som beskriver påvirkningen av fulltonetet theten på remisjonen, og at forskjellen mellom remisjons-erverdien (R1 . ) og den tilsvarende remisjonsskalverdien (R s) korrigeres ved hjelp av den tilordnede fulltonevektfaktor (<G>e).

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1-3, karakterisert ved at tilveiebringelsen av flatedekningen for billedelementet (E) for referansen (P) foregår med større opp-10 løsning enn bestemmelsen av remisjons-erverdlen (Rj) for billedelementet (E) til trykkeriproduktet (D).

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert15 ved at billedelementet (E) til trykkeriproduktet (D) blir integralmessig målt.

6. Fremgangsmåte Ifølge krav 4 eller 5, karakter 1-20 sert ved at oppløsningen ved målingen av referansen (P) er minst 10 ganger større enn ved trykkeriproduktet.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 4-6, karakterisert25 ved at som flate for billedelementet anvendes tilnærmet 2 2

25-400 mm fortrinnsvis tilnærmet 1 cm .

8. Fremgangsmåte ifølge krav 4-7, karakterisertj0 ved at ved måling av referansen (P) deles billedelementet o (E) i delelementer (S ) i størrelse på 0,25 til 25 mm2 e fortrinnsvis 1 mm .

9.35 Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at for hvert enkelt delelement (Sg) til et billedelement (E) dannes under hensyntagen til den målgivende parameter en remisjonsdelskalverdi (RS) og ut fra alle remisjonsdelskalverdiene for et billedelement dannes remisjonsskalverdien (R s) til det angjeldende billedelementet.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at remisjonsskalverdien (R_,) tilveiebringes ved hjelp av en gjennomsnittsberegning ut fra remisjonsdelskalverdiene(RS ). s

11. Fremgangsmåte ifølge krav 3 og ett av kravene 9 og 10, karakterisert ved at hvert delelement (SE) tilordnes en del-fulltonevektfaktor (GSe) og at fulltonevektfaktoren (G^e) til et billedelement (E) tilveiebringes f.eks. ved hjelp av gjennomsnittsberegning ut fra del-fulltonevektfaktoren (GSg) til delelementene (SE) for det angjeldende billedelementet.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 3 eller 11, karakterisert ved at en sonef eilverdi (az) hhv. en om-rådefeilverdi dannes for de enkelte trykkfarvene ut fra forskjellen (Ae) mellom remisjons-erverdien (Rj) og remisjonsskalverdien (R_s) til billedelementene (E), som tilhører en felles trykksone (Z) eller et valgt flateororåde, ved hjelp av en med fulltonevektfaktor (Gg) til angjeldende billedelement vektet summering (integrering) av de enkelte forskjel-lene (Ae) over de respektive trykksonene (Z) hhv. de respektive f lateområdene, og at innstillingsverdien for farvetllføringsorganene tilveiebringes ved hjelp av sone-feilverdien (az) hhv. områdefeilverdien.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at for hver trykkfarve utvinnes remisjonsskallverdien (R S ) og den tilhørende fullt onevektfaktoren (G e) til billedelementet (E) fra en og samme referanse (P).

14. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at remisjonsskalverdien (R_) tilveiebringes på grunn av et godkjent trykkeriprodukt (OKB) og fulltonevektfaktoren (Ge) på grunn av den tilhørende trykkplaten (P) eller det fotografiske underlaget.

15. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at trykkeriproduktet (D) måles densitometrisk for tilveiebringelse av remisjons-erverdien (Rj) før og etter hvert trykkerverk.

16. Innretning for regulering av farvetilførselen ved en offsettrykkemaskin, karakterisert ved at en fotoelektrisk følelnnretning (220) for en referanse, spesielt en trykkeplate (P), en densitometrisk følelnnretning (120) for trykkeriproduktet (D) og en ved begge føleinn-retningene tilsluttet datamaskin (150, 250), som bearbeider de fra føleinnretningene (120, 220) registrerte måleverdier til innstillingsverdler (ST) for farveføringsorganene (111-114) til trykkemaskinen og avgir innstil1ingsverdien, idet føleinnretningene (120, 220) deler referansen (P) hhv. trykkeriproduktet (D) i billedelementene (E) og for hver enkelt trykkfarve registrerer i hvert billedelement flatedekningen hhv. remisjonen og idet datamaskinene (150, 250) med hensyn til trykkfarven for hvert billedelement (E) er referansen (P) under hensyntagen til de bestemmende tryk-keparametre, som trykkelinje, påvirkning av fulltonetettheten etc, ut fra den målte flatedekning beregner en remisjonsskalverdi (R ), sammenligner denne med målt remisjons-erverdi (R^) til et tilsvarende billedelement (E) i trykkeriproduktet (D) og tilveiebringer innstillingsverdien (ST) for farveføringsorganet (111-114) på bakgrunn av dette sammenllgningsresultåtet.

17. Innretning ifølge krav 16, karakterisert ved at følelnnretningen (220) for referansen (P) avføler referansen (P) med en større oppløsning enn følelnnretningen (120) for trykkeriproduktet (D).

18. Innretning ifølge krav 16-18, karakterisert ved at den innbefatter en fremvisningsanordning (171, 172, 270, 370) for billedmessig fremstilling av de målte remisjoner til referansen og/eller de derav beregnede remisjonsskalverdier og/eller remisjons-erverdier til trykkeriproduktet og/eller forskjellen mellom remisjonsskal- og -erverdiene.