NO163602B - Fremgangsmaate og innretning for bedoemmelse av trykkvaliteten til et trykt produkt fremstilt paa en offsettrykkemaskin - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte og innretning for be-dømmelse av trykkvaliteten til et trykt produkt fremstilt fortrinnsvis på en of f settrykkemaskin som angitt i ingressen til krav 1 hhv. 16.

Bedømmelsen av trykkekvaliteten og regulering av farvetil-førselen foregår vanligvis ved hjelp av standardiserte farvekontrollstrimler. Disse samtidig trykte kontrollstrimler blir densitometrisk vurdert og deretter blir farveverdiene til trykkemaskinen innstilt tilsvarende. Målingen av farvekontrollstrimmelen kan foregå- ved den løpende maskinen med et såkalt maskindensitometer eller utkoplet ved hjelp av f.eks. et automatisk tastedensitometer, idet- regulerings-kretsen forbundet med farveverket 1 begge tilfellene kan være åpen (kvalitetsbedømmelse) eller lukket (maskinregulering). Et representativt eksempel for en datamaskinstyrt trykke-maskin med en lukket reguleringskrets er mellom annet vist i US-PS nr. 4.200.932 og nr. 3.835.777.

I praksis forekommer det ofte, f.eks. av formatgrunner, at anvendelsen av en farvekontrollstrimmel ikke er mulig. I dette tilfellet foregår kvalitetsbedømmelsen vanligvis som før visuelt.

Det er dessuten også kjent et system (jfr. f.eks. den publiserte britiske patentsøknaden nr. 2.115.145) som muliggjør en maskinell bedømmelse av det trykte produktet uten farvekontrollstrimmel. Ved dette systemet blir det trykte produktet avfalt fotoelektrisk over hele billedflaten, målingen foregår altså "i bildet". Målingen foregår på den løpende trykkemaskinen billedelementvis ved hjelp av et maskindensitometer. Avfølingsverdiene.. fra de enkelte billedelementene, eventuelt etter en bestemt bearbeidelse, sammenlignes med eventuelt også forberedte avfølingsverdier til et referansetrykkeriprodukt (OK-ark) og ved hjelp av dette sammenligningsresultatet blir i samsvar med bestemte kriterier gitt en kvalitetsavgjørelse "god" hhv. "dårlig". Til dette avgjørelseskriteriet hører antall billedelementer, som skiller seg med mer enn et bestemt toleransemål fra det tilsvarende billedelementet til referansen, kriteriet over utvalgte billedområde oppsummerte forskjeller i avføllngsver-dien i forhold til tilsvarende avfølingsverdi til referansen og kriterier over visse avfølingsspor oppsummerte forskjeller i avfølingsverdien i forhold til tilsvarende referanseverdi.

Selv om dette nye systemet gir en viss arbeidslettelse kan det imidlertid forbedres i mange henseende. Det er følgelig en oppgave til oppfinnelsen å forbedre og forfine den maskinelle kvalitetsbedømmelsen spesielt av trykte produkter fremstilt ved of f settrykkemaskiner, hvor spesielt pålitelig-heten ved kvalitetsutsagnet kan bli øket.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, innretningen ifølge foreliggende oppfinnelse som løser oppgaven til foreliggende oppfinnelse har fått beskrevet dets nærmere karakteristiske trekk i kravene 1 og 16. Foretrukne utførelsesformer fremgår av underkravene.

Ifølge foreliggende oppfinnelse blir det altså målt "i bildet". Måling i bildet er mellom annet kjent fra US-PS 3.958.509, EP-Publ. nr. 29561 og EP-Publ. nr. 69572. Ved de der beskrevne systemer blir tilveiebrakt sonevis flatedekning av trykkeplaten og vurdert for manuell eller maskinell innstilling på forhånd av farvetilførselsorganene til trykkemaskinen. Det er her tale om en engangsinnstilling hvor det ikke finner sted en kvalitetsbedømmelse av det trykte produktet.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere med henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser en blokkskjematisk oversikt over en ifølge oppfinnelsen utrustet offsettrykkemaskin. Fig. 2 og 3 viser skisser for å nærmere forklare målemetoden

ifølge foreliggende oppfinnelse.

Fig. 1 viser totalanlegg innbefattende en firfarve-offsettrykkemaskin 100, tre fotoelektriske følerinnretninger 120, 220 og 320, tre datamaskiner 150, 250 og 350 og fire optiske fremvisningsinnretninger 171, 172, 270 og 370.

Offsettrykkemaskinen 100 er av konvensjonell art, idet dens farvetilførselsorgan 111-114 (farvesoneskruer etc.) er kun antydet symbolsk på tegningen.

Følerinnretningen 120 er et såkalt maskindensitometer med fire følerkanaler 121-124 for respektive trykkfarver bygt inn i trykkemaskinen 100. Med denne følerinnretningen kan trykkeresultatene bli densitometrisk vurdert i den løpende trykkemaskinen. Eksempel på egnede maskindensitometre er mellom annet beskrevet i US-PS nr. 2.968.988, 3.376.426, 3.835.777, 3,890.048 og 4.003.660. I det følgende blir følerinnretningen 120 kort betegnet som maskindensitometer 120.

Følerinnretningen 220 tjener til fotoelektrisk måling av trykkplaten eller rasterfilmen som ligger til grunne for denne. Følerinnretningen 220 kan f.eks. være en i handelen vanlig avfølingsanordning ("scanner") som blir anvendt for lito-film eller en annen egnet følerinnretning, f.eks. en som angitt i US-PS nr. 4.131.879 og 3.958.509 eller europeisk patent nr. 69572, 96227 og 29561, som tillater fotoelektrisk avføling av trykkplater eller rasterfilmer med den senere og nærmere spesifiserte oppløsningen. Følerinnretningen 220 blir i det følgende uten hensyn til dens art og dens virkelige avfølte gjenstand betegnet som "platescanner 220".

Følerinnretningen 320 tjener til fotoelektrisk måling av f.eks. trykkeresultater som er funnet tilfredsstillende etter visuell bedømmelse for kvalitet, såkalte prøvetrykk eller OK-ark.

Denne følerinnretningen avføler prøve- eller OK-arket på nøyaktig samme måte som maskindensitometeret 120 avføler det trykte produktet og er derfor tilsvarende oppbygt. I praksis kan OK-arkene uten videre og til og med fordel bli avfølt direkte av maskindensitometeret 120 i trykkemaskinen 100. For å lette forståelsen av oppfinnelsen er følerinnretningen betegnet som "OK-arkscanner 320" vist som et særskilt element.

Ved de fire optiske fremvisningsanordningene 171, 172, 270 og 370 er det fortrinnsvis anvendt farvefjernsynsmonitorer, som tillater en billedmessig fremstilling av de fra av-følingsinnretningen registrerte måleverdier hhv. de av datamaskinen derfor tilveiebrakte data. Naturligvis er det ikke ubetinget nødvendig med en fremvisningsanordning, disse er kun vist for å lette forståelsen. Anlegget kunne likeledes i stedet for tre også ha en eneste datamaskin, men som da måtte betjene alle de tilsluttede følerinnretningene, frem-visningsinnretningene etc. På den andre siden kunne imidlertid platescanneren 220 med dens datamaskin 250 og dens fremvisningsanordning 270 og OK-ark-scanneren 320 med dens datamaskin 350 og dens fremvisningsanordning 370 danne selvstendige enheter, som så ville være forbundet via kabler 251 hhv. 351 med datamaskinen 150. Alle disse mulighetene er antydet med stiplet omramming på fig. 1. De er fullstendig uvesentlige for oppfinnelsen og oppfinnelsen er ikke på noen måte begrenset til dette. Den generelle virkemåten for den på fig. 1 viste anordning er som følgende: Det trykte produktet D (arket) også kalt trykkeriproduktet og den tilsvarende trykkeplaten D blir på samme måte inndelt i flere billedelementer E (fig. 2). Ved hjelp av plate-scanneren 220 blir så hvert billedelement E til trykkeplaten P (her fire) fotoelektrisk målt og ut fra de derved tilveiebrakte måleverdier blir for hvert billedelement E beregnet en remisjonsskalverdi R , som skal vise om de angjeldende billedelementene til det trykte produktet har riktige respektive trykkfarver når det blir trykt under normale forhold, dvs. med riktig innstilt farvetilførsel.

På analog måte blir det trykte produktet D fotoelektrisk av-følt i den løpende maskinen ved hjelp av maskindensitometeret 120 (eller også enkelte ark blir avfølt ved en egen avfølingsanordning ved off-line f.eks. ved hjelp av OK-ark-scanneren 320) og for hver trykkfarve og for hvert billedelement E blir en remisjons-erverdi R. beregnet.

Ved datamaskinen 150 blir nå de enkelte remisjonsskalver-diene R s og de tilsvarende remisjons-erverdiene R. sammenlignet med hverandre og ut fra sammenligningsresultatet blir tilveiebrakt et utsagn over trykkvaliteten (kvalitetsmål Q). Dersom ønskelig kan også styrestørrelser (innstillings-verdier) ST for påvirkning av farvetilførselsorganene 111-114 til trykkemaskinen 100 bli beregnet og farvetilførselen til trykkemaskinen kan dermed bli regulert.

Fremvisningsanordningene 270, 171, 172 og 370 kan tjene for billedmessig fremvisning av avfølingsverdien dvs. også derav beregnede verdier. Anordningen 270 kan f.eks. vise flatedekningen eller den derav bestemte lysstyrkefordelingen til de enkelte trykkplatene P, anordningen 370 kan vise lysstyrkefordelingen til OK-arket, anordningen 171 kan vise remisjonsskalverdien R sog anordningen 172 kan vise forskjellen mellom remisjonsskalverdien R sog remisjons-erverdien Rj. Naturligvis kan fremvisningsanordningen også bli benyttet for å fremvise enhver annen data som er av interesse.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen avhenger således av den erkjennelsen at ved offset-trykking er det under bestemte forutsetninger mulig .på forhånd å gi et utsagn om remisjonsendringen til et billedelement i det trykte produktet for de enkelte trykkfarvene ut fra flatedekningen til de angjeldende billedelementene i de respektive trykkplatene (eller ut fra den tilsvarende rasterflimen). Til disse forutsetninger hører mellom annet på den ene siden kunn-skapen om trykkemaskinens kjennelinje så vel som påvirkningen av fulltonetettheten på remisjonsendringen i avhengighet av flatedekningen og på den andre siden at billedelementet er tilstrekkelig lite for å komme til et utsagnskraftig resultat.

Trykkekjennelinjen, som tar hensyn til alle innflytelser som papirkvalitet, trykkfarve, punktøkning, farvereduksjon, overhverandre trykking, våt-i-våt trykk etc. kan bli tilveiebrakt empirisk relativt enkelt. For dette blir opp-satt tabeller for remisjonen som funksjon av flatedekningen av trykkplatene, idet tabellverdiene blir tilveiebrakt ved hjelp av måling av normede farvetavler, som under representa-tive betingelser blir trykt på de respektive trykkemaskinene. For å dimensjonere disse farvetavlene blir fortrinnsvis anvendt de følerinnretningene anvendt som også senere ved driften blir anvendt for å måle det trykte produktet, i foreliggende tilfelle altså maskindensitometeret 120. Påvirkningen av fulltonetettheten på remisjonsendringen ifølge punktøkningen kan likeledes bli registrert ved hjelp av tabeller. For fremstilling av disse tabeller blir de ovenfor nevnte farvebilder trykt under tilsvarende trykke-betingelser, dvs. med varierende fulltonetetthet til alle trykkfarvene.

For å tilveiebringe en mest mulig stor nøyaktighet må billedelementet E bli valgt minst mulig. En naturlig nedre grense er derved gitt gjennom rasterfinheten (f.eks. 60 linjer pr. cm). Denne nedre grensen er i praksis imidlertid av tekniske og fremfor alt av økonomiske grunner ikke mulig å nå. Dette gjelder fremfor alt for avfølingen av det trykte produktet D på løpende maskiner hvor det under disse forholdene ved vanlige arkformat ikke er økonomisk mulig å registrere og bearbeide den ankommende datamengden innenfor denne korte tiden. Dessuten vil betydelige posisjonerings-vanskeligheter oppstå.

For remisjonsmålinger ved løpende trykkemaskiner er det til-2 rådelig med billedelementer E på en 25 til 400 mm flate-størrelse. Praktisk kan et billedelement E f.eks. være kvadratisk med ca. 1 cm <2>stor flate. Med billedelementer E i denne størrelse blir imidlertid forhåndsbestemmelsen av remisjonen, under hensyntagen til trykking oppå hverandre ved hjelp av flatedekningen av trykkplaten, for unøyaktig.

Ifølge et vesentlig trekk ved oppfinnelsen blir derfor hvert enkelt element E av trykkplaten P (hhv. rasterfilmen som ligger til grunn for denne) delt i et større antall, f.eks. 100 delelementer SE og flatedekningen bestemmes for hvert av disse delelementene. Tilveiebringelsen av flatedekningen for billedelementene til trykkplaten foregår altså med større oppløsning enn remisjonstilveiebringelsen av billedelementene til det trykte produktet. Dette er så vel teknisk som også økonomisk uten videre mulig, da målingen på den ene siden kan bli gjennomført på trykkplaten på det i ro værende objekt og på den andre siden kun må bli målt en gang og derfor er det tilstrekkelig tid tilstede. Størrelsen på

2

delelementet SE kan utgjøre 0,25 til 25 mm , hvor et praktisk eksempel er tilnærmet 1 mm <2>tatt i forhold til en bil-ledelementstørrelse på ca. 1 cm 2.

For å bestemme flatedekningen til hvert enkelt delelement SE, foregår dette ved hjelp av platescanneren 220 på i og for seg kjent måte, f.eks. ved hjelp av remisjonsmålingsintegral over flaten til delelementet ved hjelp av fjernsynsavføling eller avføling ved hjelp av mellom annet fotosensorfelt. For hvert delelement SE (og for hver trykkfarve naturligvis) blir også flatedekningen beregnet ved hjelp av den tidligere tabellmessig tilveiebrakte trykkjennelinje under hensyntagen til trykking på hverandre av remisjonsdelskalverdien RSs

(tabellmellomverdier kan bli funnet ved hjelp av inter-polering). Ut fra de enkelte remisjonsdelskalverdiene RS stil hvert billedelement E blir så beregnet f.eks. den arit-metriske midlere verdien av remisjonsskalverdien R stil det angjeldende billedelementet E, som er nødvendig for sammenligning med den tilsvarende remisjons-erverdien Rj til tryk-ker iproduktet D.

Påvirkningen av fulltonetettheten til punktøkningen er som tidligere nevnt avhengig av flatedekningen. Ifølge et yt-terligere trekk ved oppfinnelsen blir derfor hvert delelement SE tilordnet en del-fulltonevektfaktor GSe som tar hensyn til denne påvirkningen. Denne vektfaktoren inneholder den nødvendige fulltoneendringen (sjikttykkelsesendringen) for hver trykkfarve for en ønsket remisjonsendring under hensyntagen til trykking over hverandre og den stedmessige flatedekningen. Vektfaktoren kan bli bestemt ut fra tabeller for fulltoneendringen i funksjon av remisjonsendringen. Disse tabeller kan også bli tilveiebrakt ut fra tabellverdien for remisjonen i funksjon av fulltonetettheten (se fulltone-tetthetspåvirkning).

Ut fra del-fulltonevektfaktoren GS^ e til de enkelte delelementene SE for hvert billedelement E blir dannet f.eks. ved aritmetisk gjennomsnittsberegning en midlere fulltonevektfaktor Gg for det totale angjeldende billedelementet E. Denne midlere fulltonevektfaktoren Gg blir nå benyttet til å bestemme vekten med hvilken et almengyldig avvik I remisjons-erverdien R. fra remisjonsskalverdien R til hvert enkelt billedelement E skal inngå i beregningen av kvalitetsmålet 0 hhv. styrestørrelsen ST for farvetilførselen. Ved dannelsen av den midlere fulltonevektfaktoren Gg kan også standardavviket i sinn en vektreduksjon også bli tatt hensyn til ved større standardavvik.

For følsomhetsmessig bedømmelse av trykkvalitet er det også mulig å tilordne hvert enkelt billedelement E (eller eventuelt også hvert delelement SE) en følsomhetsvektfaktor Hg (hhv. delfølsomhetsvektfaktor HSg), som utgjør en følsom-hetsmessig bedømmelsesmålestokk for skalverdi-erverdiavvlket. Denne følsomhetsfaktoren kan f.eks. bli tilveiebrakt i samsvar med CIELAB (Comité International de 1'EclaIrage) eller de der definerte følsomhetsmålestørrelsene L<*>, a", b<*.>

For bedømmelse av trykkekvaliteten blir nå ved hjelp av avviket Ae mellom det målte remisjons-erverdien R^ og den på forhånd beregnede remisjonsskalverdien R sfor hver trykkfarve beregnet et kvalitetsmål Q og vist på en egnet måte. Beregningen av dette kvalitetsmålet kan f.eks. foregå ved at avviket Ae blir vektet med respektive tilordnede fulltone-og/eller følsomhetsvektfaktorer Gg hhv. He og blir addert over en eller flere utvalgte flateområder til trykkproduktet (integrert). Flateområdet kan derved bli tilpasset de respektive trykkeproduktene. Det er videre også mulig på denne måten å komme til flere kvalitetsmål.

En spesiell rolle som flateområde danner trykkesonene Z (fig. 2) som er gitt av trykkemaskinen. For den automatiske reguleringen av farvetilførselsorganene 111-114 til trykkemaskinen blir styrestørrelsene ST for de enkelte trykkesonene fortrinnsvis individuelt tilveiebrakt, idet det med fulltonevektfaktoren G e vektede avvik Ac ~ av remisjons-erverdien R1. blir summert (integrert) av remisjonsskalverdien R stil billedelementet E over hele respektive trykkesone Z. Det er naturligvis også mulig her med andre vurderings- og bereg-ningsmetoder .

Den egentlige forskyvningen av farveføringsorganet 111-114 på grunn av styrestørrelsene ST foregår på i og for seg kjent måte (se f.eks. US-PS 4.200.932) og er heller ikke en del av foreliggende oppfinnelse.

Den av platescanneren 220 tilveiebrakte flatedekning kan bli integrert over de enkelte trykkesonene Z og kan f.eks. bli benyttet som i US-PS 3.185.088 for forhåndsinnstilling av farvetilførselsorganene.

Som tidligere nevnt foregår beregningen på forhånd av remisjonsskalverdien R.^ til de enkelte billedelementene E på grunn av flatedekningen til de tilsvarende billedelementene til den enkelte trykkeplaten P eller i tilfelle måling på denne av en eller annen grunn ikke skulle være mulig, foregår den på den tilsvarende rasterfilmen på grunnlag av hvilken trykkplaten ble fremstilt.

Dette gjelder for Innstilling ved oppstartingen av trykkemaskinen. For styring av den fortsatte trykkingen kan som sammenligningsbasis uten videre også bli anvendt et trykkeriprodukt som er ansett for å være godt nok, et såkalt 0K-ark 0KB. Dette behøver ikke å bli avfølt med samme oppløsning som trykkeplaten P, da kun remisjonen av de enkelte billedelementene er av interesse. Denne remisjonen kan enten, om den ikke allerede er lagret, bli tilveiebrakt ved hjelp av OK-arkavføleren 320 eller også ved hjelp av platescanneren 220. Vektfaktorene G og/eller H som er tilordnet de enkelte billedelementene kan også bli tatt ut fra tidligere målinger av trykkeplaten P.

Den densitometriske måling av trykkeriproduktet D på den løpende maskinen kan foregå på forskjellige måter så lenge det sikres at remisjon hhv. remisjonsendringene til hvert billedelement blir registrert for hver farve. Derved er det ikke ubetinget nødvendig at hvert enkelt trykkeriprodukt D blir fullstendig målt, men det er nok å utføre en sekvens-messig måling av forskjellige billedelement på etterhverandre følgende trykkeriprodukter. Videre kan f.eks. hver enkelt farve bli målt etter respektive farveverk eller remisjonen i de enkelte trykkfarvene kan bli bestemt felles ved det ferdige trykkeriproduktet. Spesielt hensiktsmessig er å utføre en dobbelt måling foran og etter hvert enkelt farveverk, da påvirkningen av de enkelte farvene kan bli registrerte spesielt nøyaktig på denne måten.

Til slutt skal nevnes at i stedet for avføling av trykkeplaten eller rasterfilmen er det også mulig å anvende av-følingsdata som fremkommer ved fremstillingen av lito-film hhv. trykkeplater.

Claims (19)

1. Fremgangsmåte for bedømmelse av trykkvaliteten for et trykt produkt fremstilt fortrinnsvis på en offsettrykkemaskin, idet både det trykte produktet og en referanse inndeles i billedelementer (E) og måles fotoelektrisk billedelementvis, idet for hvert billedelement (E) tilveiebringes en til-hørende remisjonsskalverdi hhv. en remisjonser-verdi (R^) og remisjonsskal- og -erverdien for tilsvarende billedelementer sammenlignes med hverandre, og idet et kvalitetsmål (Q) tilveiebringes ved hjelp av denne sammenligningen, karakterisert ved at tilveiebringelsen og sammenligningen av remisjonsskal- og -erverdi (Rg> R^) foretas for hver trykkfarve, at hvert billedelement (E) tilordnes en følsomhetsfaktor (He) som et følsomhetsmål for farveavvik og/eller i avhengighet av sin flatedekning og farve tilordner en fulltonevektfaktor som beskriver påvirkningen av fulltonetettheten på remisjonen, og at forskjellen mellom remisjonsskalverdien (R s) og tilsvarende remisjons-erverdi (Rj) vurderes med respektive tilordnede følsomhetsvekt-faktorer (H ) hhv. fulltonevektfaktorer (G ).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at som referanse for de enkelte farvene anvendes den respektive trykkplate (P) eller det fotografiske underlaget som ligger til grunne for denne, at for hvert billedelement til denne referansen beregnes flatedekningen og at remisjonsskalverdien (R s) for hvert billedelement (E) og hver trykkfarve beregnes under hensyntagen til parametrene som gjelder for trykkprosessen, nemlig trykkekjennelinjen, påvirkningen av fulltonetettheten etc. ut fra respektive flatedekninger av angjeldende elementer.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at som referanse anvendes et trykt produkt som ansees for godt nok.

4. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 13, karakterisert ved at tilveiebringelsen av remisjonsskalverdien (Kg) for billedelementet (E) på referansen (P) foregår med større oppløsning enn bestemmelsen av remisjons-erverdien (Rj) for billedelementet (E) på det trykte produktet (D).

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at billedelementet (E) på trykkeriproduktet (D) blir integralmessig målt.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 4 eller 5, karakterisert ved at oppløsningen ved målingen av referansen (P) er minst 10 ganger større enn ved trykkeriproduktet.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 4-6, karakterisert ved at som flate for billedelementet anvendes tilnærmet 2 2

25-400 mm fortrinnsvis tilnærmet 1 cm .

8. Fremgangsmåte ifølge krav 4-7, karakterisert ved at ved måling av referansen (P) deles billedelementet (E) i delelementer (S ) i størrelse på 0,25 til 25 mm2 2 fortrinnsvis 1 mm .

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at for hvert enkelt delelement (S e) til et billed element (E) dannes under hensyntagen til den for trykke-prosessen målgivende parameter en remisjonsdelskalverdl (RS s) og ut fra alle remisjonsdelskalverdiene dannes en remisjonsskalverdi (R s) for det angjeldende billedelement.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at remisjonsskalverdien (R0) tilveiebringes ved hjelp av en gjennomsnittsberegning ut fra remisjonsdelskalverdiene (RSS).

11. Fremgangsmåte ifølge krav 9 og 10, karakterisert ved at hvert delelement (SE) tilordnes en del-fulltonevektfaktor (GSg) og/eller en delfølsomhetsvektfaktor (HS ), og at fulltone- hhv. følsomhetsvektf aktoren (G , H ) til et billedelement (E) beregnes ut fra del-fulltone- hhv. følsomhetsvektfaktorene (GSe> HSg) til delelementene (SE) for det angjeldende billedelementet f.eks. ved hjelp av gjennomsnittsberegning.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 3 eller 11, karakterisert ved at for de enkelte trykkfarvene dannes en sonefeilverdi (az) hhv. en områdefeilverdi ut fra forskjellen (Ae ) mellom remisjons-erverdien (R^) og remisjonsskalverdien (R s) til et billedelement (E) som tilhører en felles trykksone (Z) eller et utvalgt flateområde, ved hjelp av en med fulltone- og/eller følsomhetsfaktor (Gg, Hg) til angjeldende billedelement vektet summering (integrering) av de enkelte forskjellene (a2) over respektive trykksoner (Z) hhv. respektive flateområder, og at kvalitetsmålet (Q) beregnes ved hjelp av denne sonefeilverdien (Az) hhv. denne om-rådef ell verdien .

13. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at for hver trykkfarve tilveiebringes remisjonsskalverdien (R s) og tilhørende fulltone- og/eller følsomhetsvekt-faktor (G>e, Hg) til billedelementet (E) fra respektive en og samme referanse (P).

14. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at remisjonsskalverdien (Rg) tilveiebringes ut fra et trykt produkt som er funnet for godt og fulltone og/eller følsomhetsfaktoren (G G , He) tilveiebringes på grunn av den tilhørende trykkplaten (P) eller det fotografiske underlaget på denne.

15. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at trykkproduktet (D) for til-veiebringelse av remisjons-erverdien (R.^) måles densitometrisk foran og etter trykkverket.

16. Innretning for bedømmelse av trykkvaliteten til et trykt produkt fremstilt fortrinnsvis på en offsettrykkemaskin, idet innretningen innbefatter organ (120, 220) for billedelementvis fotoelektrisk avføling av det trykte produktet og en referanse og en til disse avfølingsorgan tilsluttet regnemaskin (150, 250) for billedelementvis sammenligning av det trykte produktet og referansen og for dannelse av et kvalitetsmål (Q) ut fra sammenligningsresultatet, karakterisert ved at datamaskinen er utformet for å tilordne hvert billedelement (E) en følsomhetsfaktor (He), som danner et følsomhetsmål for farveavvik, og/eller 1 avhengighet av sin flatetildekning og farve en fulltonevektfaktor (Ge), som beskriver påvirkning av fulltonetettheten på remisjonen, og hvor datamaskinen er videre utformet for å veie den billedelementvise forskjellen mellom trykkeriproduk tet og referansen, som er registrert av avfølingsorganet (120, 220), med de respektive tilordnede følsomhetsvektfak-torer hhv. fulltonevektfaktorer.

17. Innretning ifølge krav 16, karakterisert ved at avfølingsorganet (120, 220) kan avføle referansen (P) med en større oppløsning enn det avføler det trykte produktet (D).

18. Innretning ifølge krav 17, karakterisert ved at avfølingsorganet (120, 220) er utformet til fotoelektrisk å avføle billedelementvis en referanse i form av en trykkplate (P).

19. Innretning ifølge et av kravene 16-18, karakterisert ved at den innbefatter en fremvisningsanordning (171, 172, 270, 370) for billedmessig fremvisning av den målte remisjonen til referansen og/eller den der ut fra beregnede remisjonsskalverdi og/eller remisjons-erverdien til det trykte produktet og/eller forskjellen mellom remisjonsskal- og -erverdien og/eller et andre kvalitetsmål.