NO164158B

NO164158B - Fremgangsmaate for bedoemmelse av trykkvaliteten og/eller regulering av farvetilfoerselen ved en offsettrykkemaskin samt innretning for bedoemmelse av trykkvaliteten og/eller regulering av farvetilfoerselen ved en offsettr.maskin.

Info

Publication number: NO164158B
Application number: NO844370A
Authority: NO
Inventors: Guido Keller; Andreas Spiess; Hans Ott; Rolf Boegli
Original assignee: Heidelberger Druckmasch Ag
Priority date: 1983-11-04
Filing date: 1984-11-02
Publication date: 1990-05-28
Also published as: AU3496884A; CA1216943A; EP0143744A1; NO164158C; ES537315A0; DE3468650D1; DK159960C; AU577069B2; DK522384A; DK159960B; DK522384D0; EP0143744B1; NO844370L; US4649502A; ES8600624A1

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte og en innretning for bedømmelse av trykkvaliteten og/eller regulering av farve-tilførselen ved en offset-trykkmaskin ifølge inngressen til krav 1 henholdsvis krav 15.

Bedømmelsen av trykkvaliteten og regulering av farvetil-førselen foregår vanligvis ved hjelp av standardiserte farvekontrollstrimler. Denne samtidig trykte kontrollstrimmel blir vurdert densitometrisk og deretter blir farveverdien til trykkmaskinen tilsvarende innstilt. Målingen av farvekon-trollstrimmelen kan derved foregå ved den løpende maskinen med såkalte maskindensitometer eller ved avslått maskin ved hjelp av f.eks. et automatisk følerdensitometer, idet reguleringskretsen til farveverket i begge tilfellene kan være åpen, (kvalitetsbedømmelse) eller lukket (maskin-regulering). Et representativt eksempel på en datamas-kinstyrt trykkmaskin med lukket reguleringskrets er mellom annet beskrevet i US-PS 4 200 932.

I praksis vil det ofte, f.eks. p.g.a. formatgrunner, ikke være mulig å anvende en farvekontrollstrimmel. I dette tilfellet foregår kvalitetsbedømmelsen vanligvis som før visuelt og farvetilførselen reguleres manuelt som følge av denne visuelle bedømmelsen.

I US-PS 3 376 426 er beskrevet en flerfarve-trykkmaskin som er styrt over et maskindensitometer og som ikke anvender noen farvemålestrimler. Ved denne trykkmaskinen blir de enkelte trykkarkene avtastet punktvis idet den derved tilveiebragte remisjonsverdien blir omregnet i tetthet (logaritimltert) og farvetettheten blir transformert til en ikke-lineær av-maskeringsoperasjon i analytisk farvetetthet. Denne ana-lytiske farvetettheten blir tilveiebragt umiddelbart og sammenlignet med en lagret analytisk farvetetthet til et OK-ark og ut fra dette sammenligningsresultåtet blir forhver trykkfarve utvunnet et signal, som viser avviket til farvetilførselen fra skalverdiinnstilllngen og ved hjelp av hvilket farvetilførselen kan bli etterinnstilt.

Dette i US-PS 3 376 426 beskrevne system har imidlertid ikke vist seg egnet i praksis. En av hovedgrunnene for dette er trolig at hensynet til sideabsorpsjonen og overtrykket ved dette systemet ikke er blitt tilstrekkelig løst.

Fra den britiske publiserte søknad nr. 2 115 145 er også kjent at det er mulig å foreta en maskinell bedømmelse av trykkeriproduktet uten farvekontrollstrimmel. Ved dette systemet blir trykkeriproduktet avfølt på den løpende trykkmaskinen ved hjelp av et maskindensitometer over det totale billedflaten fotoelektrisk billedelementvis. Følerverdien fra de enkelte billedelementene blir eventuelt etter en spesiell bearbeidelse sammenlignet med de eventuelt forberedte . følerverdiene til et referansetrykkeriprodukt (OK-ark) og på bakgrunn av dette sammenligningsresultatet blir avgjort etter bestemte kriterier om kvaliteten er "god" henholdsvis "dårlig". Til avgjørelseskriteriene hører antall billedelementer, som skiller seg mer enn en viss toleranse-verdi fra tilsvarende billedelement til referansen, videre tilhører de over utvalgte billedområde oppsummerte forskjeller av avfølingsverdien til den tilsvarende avfølingsverdien for referansen og de over visse avfølingsspor oppsummerte forskjeller i avfølingsverdien i forhold til tilsvarende verdi til referansen.

Dette nye systemet gir et visst fremskritt, men kan i mange henseender forbedres.

Ved hjelp av foreliggende oppfinnelse skal det tilveiebringes et system som er forbedret i forhold til teknikkens stilling med hensyn til nøyaktighet og pålitelighet og hvor det ikke anvendes farvekontrollstrimmel for således å kunne maskinelt kvalitetsbedømme trykkeriproduktene henholdsvis tilveiebringe en tilsvarende regulering av farveføringsorganet ved en trykkmaskin.

Ovenfornevnte formål tilveiebringes ved hjelp av en fremgangsmåte av den innledningsvis nevnte art hvis karakteristiske trekk fremgår av krav 1, samt en innretning som er angitt i innledningen hvis karakteristiske trekk fremgår av krav 15. Ytterligere trekk ved fremgangsmåten og innretningen fremgår av de øvrige uselvstendige kravene.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere med henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser en sterkt forenklet skjematisk fremvisning av deler ved et utførelseseksempel av offsettrykk-maskinen ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 viser et blokkskjema over en utførelsesvariant.

Av selve den konvensjonelle oppbygde trykkmaskinen er på tegningen kun antydet det siste trykkverket 1 så vel som farvetilførselsorganet 2. Med henvisning til tallet 3 er det likeledes betegnet et maskindensitometer av konvensjonell oppbygning, som avføler trykkverket (trykkarket 4) fotoelektrisk. Til maskindensitometeret 3 er tilkoblet et elektronisk system i form av en prosesstyrer 5 (prosess-regner), som styrer alle funksjonsforløpene til maskindensitometeret og som bearbeider de fra disse frembragte remisjonsdataene. Resultatet av denne bearbeidelsen er innstillingsverdier eller innstillingssignaler ved hjelp av hvilke farveføringsorganene til trykkemaskinen kan bli på-virket. I stedet for innstillingssignal eller i tillegg til disse kan prosesstyreren bearbeide måledata til kvalitetsmål for bedømmelse av trykkvalitet.

Så langt tilsvarer den viste anordningen stort sett teknikkens stilling, slik som den mellom annet er angitt i de i innledningen anførte publikasjoner. Hovedforskjellen i forhold til disse anførte publikasjoner ligger fremfor alt i registreringen av måledataene så vel som deres bearbeidelse. Den fotoelektriske målingen av de enkelte trykkeriproduktene foregår billedelementvis, dvs. trykkark blir delt inn i billedelement og i hvert billedelement blir remisjonen bestemt i fire spektrale områder (infrarødt for svart, rødt for cyan, grønt for magenta og blått for gult). I praksis er den fornuftige billedelementstørrelsen 0,5 x 0,5 mm<2>til ca. 2 2 2 20 x 20 mm , fortrinnsvis ca. 1 x 1 mm til 10 x 10 mm . Naturligvis må ikke alle remisjonsverdiene for de enkelte billedelementene komme fra samme trykkark, men remisjonsregi-streringen kan være fordelt over flere trykkark (i apparativ-messig mindre omfang). Eksempel på egnede maskindensitometer med hjelp av hvilke trykkerlproduktene kan bli avfølt billedelementvis som ovenfor beskrevet er vist i US-PS 2 968 988, 3 376 426, 3 835 777, 3 890 048 og 4 003 660.

Den målte remisjonen blir ifølge et viktig trekk ved foreliggende oppfinnelse ikke omregnet i tetthetsverdi, men umiddelbart "demaskert", dvs. det blir ut fra de fire remisjonsverdiene til hvert billedelement beregnet den tilhørende flatedekningen for de angjeldende trykkfarver. Denne beregningen foregår ved oppløsning av Neugebauer-ligningene, som skal forklares nærmere senere. Demaskeringen av remisjonen er på tegningen antydet ved hjelp av blokken 51 innenfor prosesstyreren 5.

Den videre bearbeidelsen av måledataene er på tegningen kun antydet for en eneste trykkfarve (svart). Bearbeidelsen av måledataene for de øvrige trykkfarvene foregår på analog måte.

Når trykkprosessen (manuelt) er riktig innstilt og den ønskede trykkvaliteten er tilveiebragt, gir trykkeren beskjed om at det.er OK for fortstatt trykking. De trykkarkene som er tilveiebragt ved dette tidspunktet og umiddelbart foran dette tidspunktet kan bli anvendt som referanse (OK-ark). Disse referansene (i form av et eneste ark eller i form av flere etter hverandre følgende ark) blir nå ifølge ovenfornevnte billedelementvis målt og demaskert. Den derved beregnede flatedekningen for samtlige billedelementer i referansen, som i det følgende skal bli betegnet skal-flatedekningen, blir lagret i fire flate dekkmatriser 52 tilordnet respektive trykkfarver. Videre blir som følge av denne flatedekningen beregnet fire vektmatriser, som hver er tilordnet en trykkfarve, (blokk 53) og lagret (blokk 54). Hvert billedelement blir så for hver trykkfarve tilordnet en vektfaktor, som angir hvor sikkert det er mulig å bestemme flatedekningen til denne farven i dette billedelementet. Vektfaktoren skal beskrives nærmere senere.

Farvetilførselen til trykkmaskinen er inndelt i soner. Vektfaktoren blir derfor oppsummert i blokken 55 tilsvarende dens tilhørighet til en sone. Pr. sone og trykkfarve fremkommer så respektive totalvekt, som gir et mål for sikkerheten med hvilke en endring av farvetilførselen i denne sonen kan bli målt.

Beregningen av vektmatrisen og den sonemessige totalvekten må naturligvis bli gjennomført kun en eneste gang.

For bedømmelse av trykkvaliteten og/eller for regulering av farvetilførselen blir løpende eller fra tid til annen trykkark målt på samme måte som referansen (OK-ark) og sammenlignet med referansen.

Flatedekningen av det løpende trykket (er-flatedekningen), som er tilveiebragt etter demaskeringen utfra remisjonsverdien, blir billedelement for billedelement sammenlignet med tilsvarende skal-flatedekning av referanseverdien (subtrasjonstrinnet 56) og avviket fra skal-flatedekningen blir veid med en tilhørende i vektmatrisen 54 lagret vektfaktor (multiplikator 57). Det veide avviket blir sonevist addert (adderer 58) for hver trykkfarve og til slutt blir den således dannede sonesummen ved hjelp av divisjon (dividerer 59) med den tilordnede sonale totalvekten. Resul-tater av dette er da pr. trykksone og trykkfarve et veid, normert sonemessig avvik, som uttrykker relativt farveavvik i trykksonen i løpet av trykkprosessen og også kan benyttes som innstillingsignal for tilordnet farveføringsorgan 2. Sammenligningen av skal- og er-flatedekningen foregår fortrinnsvis på løpende maskin slik at de enkelte måle-verdiene til løpende trykk ikke må lagres.

Ytterligere eller parallelt til det ovenfor nevnte beregning kan avviket i flatedekningen også bli omregnet i koordinat-avvik i farverommet. De enkelte billedelementene kan være tilordnet forskjellige vekter tilsvarende hvor viktig hvert bilde er og avviket blir dermed veid. På denne måten kan forandringer i det visuelle inntrykket til det trykte bildet henholdsvis et kvalitetsmål bli bestemt for dette.

Dannelsen av det normede sonemessige avviket, som kan bli anvendt som innstillingsverdi for farveføringsorganet kan fremvises formelmessig som følgende:

Her betyr:

^i,]»Fi)j : Flatedekning av billedelementet med hensyn til trykkfarven j for referansen henholdsvis løpende trykk, Gj j : vektfaktor for billedelementet med hensyn til trykkfarven j,

: summering over alle billedelementene i en

sone,

: normet sonemessig avvik i f latedekningen for trykkfarven j.

I det følgende skal demaskeringen så vel som dannelsen av vektfaktoren bli nærmere beskrevet.

Det spektrale forløpet til trykkfarven er ikke idéelt. Derfor må ved fotoelektrisk måling de gjensidige påvirkningene av sideabsorpsjonen bli mest mulig undertrykket. Påvirkningen av de enkelte farveandelene og statistikken for på hverandre trykk i avhengighet av flatedekningen for de enkelte trykkfarvene blir beskrevet ved hjelp av den såkalte "Neugebauer-ligningen" (se f.eks. artikkelen "Die theore-tischen Grundlagen des Mehrfabenbuchdrucks" i "Zeitschrift filr wissenschaftliche Photographie, Photophysik und Photo-chemie", band 36, Hefte 4, april 1937). Utvidet til fire farver j=infrarødt, rødt, grønt, blått lyder denne:

Der betyr:

: Remisjonen målt med filter

til farven j

Wj: Hvitt remisjon med filter j

, , , Yj: Remisjon for fulltonen svart, cyan, magenta, gult målt med filter j

BCj , BM^j , BYy Blj , Gy R\j : Remisjon for fulltone-over hverandre trykk B+C, B+M, B+Y, C+M (blått), C+Y (grønt), M+Y (rødt) målt med filteret j

BBlj, BGy BRj, : Remisjon til fulltone-over hverandre trykk B+C+M,

B+C+Y, B+M+Y, C+M+Y (svart)

målt med filteret j

BNj: Remisjon av fulltone-over hverandre trykk B+C+M+Y målt med filteret j

b, c, m, y : Flatedekning av trykkfarvene

B, C, M, Y

Bj-BNjer konstanter, som er avhengig av trykkrekkefølgen og fulltonetettheten. Deres verdi kan bli målt empirisk ut fra tilsvarende farvetabell. For trykk i rekkefølgen B, C, M, Y, ble f.eks. med en fulltonetetthet på ca. 1,5 tilveiebrakt følgende:

For fulltonetettheten D i området fra 1 til 2 ligger verdiene i et smalere område fra X<0>'^ til X<1>'<3>, når X betegner tabellverdien.

Ovenforstående Neugebauer-1igning, i hvilke 3j betyr den målte remisjonen, blir b, c, in, y oppløst iterativt etter den ukjente flatedekningen. Derved blir det antatt at F = 1 - e er tilstrekkelig oppfylt (F = Flatedekning) (b, c, m, y),

p = remisjon). På grunn av den gjensidige påvirkningen er den mest egnede rekkefølgen for iterasjon magenta, gul, cyan, svart.

Sikkerheten ved bestemmelsen av avviket for flatedekningen til billedelement, er avhengig av flere parametere. Ved ca. 50-70$ flatedekning er punktøkningen sterkest ved en fulltonetetthetsøkning. Dermed må det tas sterkere hensyn til den midlere flatedekningen enn til stor eller liten flatedekning. Ved en rolig omgivelse (homogen flatedekning) påvirker feilposisjonering resultatet mindre enn ved urolig omgivelse. Er ved samme punkt flere farver trykt på hverandre kan de enkelte farvene bli isolert fra hverandre mindre nøyaktig. For å ta hensyn til denne faktoren blir for hvert billedelement og/eller trykkfarve definert tre delvekter og disse er en flatedekningsavhengig delvekt G^ , en omgivel-sesavhengig delvekt Gg og en fremmedfarveavhengig delvekt Gg. De tre delvektene blir multiplisert med hverandre og gir til-sammen den allerede nevnte vektfaktoren for hvert billedelement og hver trykkfarve. De enkelte delvektene kan ved kombinasjonen til vektfaktoren i seg selv også bli sterkt forskjellig veid, noe som formelmessig kan uttrykkes som følgende:

Der betyr g^-^Påvirkningsvekten til de tre delvektene. Denne påvirkningsvekten ligger i området fra 0 til 1. Vanligvis inneholder G 1 den sterkeste og Gg den svakeste påvirkningsvekten.

For spesielle trykkunderlag er det tenkelig å innføre en fjerde vekt G4. Med G4er det mulig å vurdere bestemte områder av trykkarket mer eller mindre. Området og G^kan av trykkeren bli interaktivt tilført over en datamaskinterminal. G^kan f.eks. bli anvendt for å undertrykke vurderingen av den trykte teksten.

Avvik i farvetilførselen er størt ved ca. 50-70$ flatedekning. Ved midlere flatedekning kan dermed avviket bli bestemt med større sikkerhet. Tilsvarende blir den flate-dekningsavhengige delvekten G^ valgt slik at den er maksimal ved midlere flatedekning, men avtar ved mindre og større flatedekning. Egnet forløp (delvekt G^ i funksjon av flatedekningen) er f.eks. parabler, trekanter, trapeser, idet maksimalverdien 1 for delvekten ligger henholdsvis ved eller omkring 50$ flatedekning. Naturligvis er også usymmetriske forløp, som foretrekker høyere flatedekning, mulig. Et eksempel på delvektforløp kan fremvises formelmessig som følgende:

Indeksen i,J for billedelementet og trykkfarvene er utelatt av enkelhetsgrunner i formelen.

Jo mer homogen f latedekningen det er i omgivelsen av et billedelement, Jo mer uømfintlig er måleverdien i forhold til feilanbringelse (større påvirkning fra kantene). Kantene kan best bli beregnet ved hjelp av en differenssering. Steile kanter gir store verdier, noe som må tilsvare en liten vekt. Som enkel differensialoperator 13x3 billedelementom-fattende omgivelse av billedelementet egner seg spesielt en Laplaceoperator av den konvensjonelle arten:

Anvendelse av denne operatoren betyr at flatedekningen til de respektive angjeldende billedelementene (for henholdsvis en trykkfarve) blir veid med faktoren c og at flatedekningen til det omgivende billedelement blir veid med faktoren a henholdsvis b. Summen av den nye således veide flatedekningen tilsvarer utledningen av flatedekningen i det angjeldende billedelement.

Praktisk kan Laplaceoperatoren se ut som følgende:

For en finere avtrapping kan den omgivelsen som ble tatt hensyn til bli vilkårlig forstørret. Diagonalkoeffisienten kan derved likeledes bli tatt hensyn til (^0).

Delvekten G2 , som er avhengig av omgivelsen, (for hvert billedelement og for hver trykkfarve) beregnes ut fra følgende formel:

hvor |l| er resultatet av ovenfornevnte for det angjeldende billedelement og dens omgivelse anvendte Laplaceoperator og c er midtelementet til Laplaceoperatoren.

Jo mindre flatedekningen til tre farver er, jo mer nøyaktig er det mulig å bestemme farvedekningen til den fjerde farven. Ikke hver farve har samme påvirkning på målingen som den andre. Derfor må for hver farve henholdsvis for hvert filter bli tatt hensyn til separate påvirkningskoeffisienter. Delvekten Gg fremkommer således som produkt av remisjonsverdien til fremmedfarveandelen eksponert med tilsvarende påvirkningskoeffIsient:

' C p

hvor eR

M og ey er remls-jonen i farvene B, C, M og Y og a-j i til a-j4 er de nevnte påvirkningskoef f isientene. Indeksen j betegner de respektive trykkfarver for hvilke delvekten gjelder, for j = B, C, M og Y er det mulig å fremvise koeffisientene i en matrise:

Praktiske verdier er f.eks.:

Koeffisienten er avhengig av det spektrale forløpet til de enkelte farvene. Dets spredningsområde er omtrent som følgende:

På grunn av den Ikke-lineære veiingen blir avviket forvrengt. Det er derfor ikke mulig å gi en nøyaktig angivelse over det absolutte målet på avviket.

Ved konstant fulltoneavvik fremkommer det største avviket til flatedekningen ved ca. 50-70$. Delvekten G1har tyngdepunk-tet likeledes ved ca. 50$ flatedekning. G 1 bevirker dermed en dynamikkompresjon av avviket ved større og mindre flatedekning. Blir f.eks. trapesfunksjonen til G1valgt bred nok fremkommer imidlertid en mindre forvrengning av det absolutte avviket.

Delvektene Gg og Gg forvrenger imidlertid avviket på grunn av omgivelse- og fremmedpåvirkninger og er derfor vanskelig å beregne. Ønsker man ikke å få en alt for stor forvrengning i størrelsen på avviket som følge av veiingen så må delvektene enten være 0 eller 1. Overskrider f.eks. Gg eller Gg en viss verdi så er de 1, under er de 0. Med denne digitale veiingen er den beregnede relative avviket av flatedekningen tilnærmet proporsjonal med en tetthetsendring i fulltonen.

Ved denne veiingen blir avviket mindre forvrengt. Ved ekstreme trykkeunderlag er det fare for at alle vektene i en sone blir 0.

For 5- og 6-farvet trykk må en ytterligere avfølingsinn-retning være anbragte foran og etter trykkverket til den femte og sjette farven. Med måling foran og etter trykkverket kan bidraget til den siste trykte farven beregnes og avviket fra skalverdien blir bestemt.

Spesialfarver blir mange ganger trykt i fulltone uten over hverandre trykking. For dette tilfellet vil den flate-dekningsavhengige delvekten G^ for midt- og fulltonen være 1. Den f remmedfarveavhengige delvekten Gg blir 0 for hvert billedelement med en (også mindre) flatedekning av en fremmed farve. Dermed sikres at kun rene farver blir målt.

Ifølge ovenfornevnte blir skalverdien til flatedekningen tilveiebragt av en referanse i form av en (eller flere) OK-ark. Dette er imidlertid ikke nødvendig, men også andre referanser kan bli anvendt. Et slikt alternativ består f.eks. i at selve trykkplaten blir anvendt som referanse. De enkelte trykkplatene blir da inndelt i billedelementer på samme måte som trykkeriproduktet som skal undersøkes. Billedelementene blir fotoelektrisk avfølt og for hvert billedelement blir flatedekningen bestemt. For den ytre bearbeidelsen er det to muligheter. Enten blir den målte flatedekningen til hvert billedelement for hver trykkplate omregnet ved hjelp av trykkjennelinjen til trykkmaskinen (empirisk, tabeller) i tilsvarende flatedekning i trykket og så direkte anvendt som skal-flatedekning for sammenligning med er-flatedekningen eller så blir den målte flatedekningen omregnet ved hjelp av trykkjennelinjen til remisjonsverdier, som så igjen blir demaskert som ovenfor nevnt og derved omformet til skal-flatedekning. Ved sistnevnte mulighet blir referansen syntetisert stort sett ut fra trykkflaten.

På fig. 2 er vist et blokkskjema av en innretning som arbeider etter en av de nevnte varianter. Prosesstyreren 5 er som på fig. 1 forbundet med det allerede nevnte msakinin-densitometer 3 og farvetilførselsorganene 2 til trykk maskinen. Dessuten er anordnet en plateskanner 6 som også er tilsluttet prosesstyreren 5. Plateskanneren 6 er av konvensjonell oppbygning (f.eks. i samsvar med US-PS 4131879 og 3958509 eller EP-Publ. nr. 69572, 96227 og 29561) og avføler fotoelektriske punktvis de enkelte trykkplatene. Avfølings-punktene (-flekkene) kan derved stemme overens med billedelementene eller fortrinnsvis være vesentlig mindre enn disse. I si;stnevnte tilfelle kan f latedekningen til de enkelte billedelementene bli tilveiebragt ved hjelp av større oppløsning og dermed nøyaktigere og mer pålitelig. Enkel-heter ved forhåndsberegningen av remisjonen henholdsvis bestemmelsen av flatetettheten ut fra trykkplatene fremgår av norsk patentsøknad nr. 844 369.

Styringen av trykkprosessen kan ifølge ovenfornevnte også foregår på grunnlag av en referanse i form av den til-grunneliggende trykkplaten (eller også p.g.a. en rasterfllm eller lignende som ligger til grunne for sistnevnte). Videre er det også mulig med en blandet drift. Dvs. for igangset-tingen av trykkeprosessen til en tilfredstillende kvalitet (OK-ark) blir denne reguleringen foretatt på grunnlag av trykkplaten og for den fortsatte trykkingen blir et OK-ark anvendt som referanse. I idealt tilfelle stemmer OK-arket uten videre overens med den på grunnlag av trykkplaten på forhånd beregnede "syntetiserte" referanse, slik at en spesiell måling av et OK-ark er unødvendig.

Claims

1. Fremgangsmåte for bedømmelse av trykkvaliteten og/eller regulering av farvetilførselen ved en offset-trykkmaskin (1), idet det foretas fotoelektrisk måling av trykkeriproduktet (4) og en referanse, som er oppdelt i flere billedelement, billedelementvis sammenligning av trykkeriproduktet og referansen, og tilveiebringelse av et kvalitetsmål henholdsvis av en innstillingsverdi for farvetilførselsorganene (2) til trykkmaskinen (1) på grunn av denne sammenligningen,karakterisert vedat for hvert billedelement av referansen i form av et trykkeriprodukt (4) som er ansett for godt, eller en trykkplate som ligger til grunn for trykkingen,bestemmes referanse-skal-flatedekningen for de enkelte trykkfarvene, at en vektfaktor, som angir målet for sikkerhet med hvilken de respektive flatedekninger kan bestemmes, tilordnes hvert billedelement for hver trykkfarve, at for hvert trykkeriprodukts (4) billedelement som skal bedømmes, måles remisjonen og derav bestemmes ved beregning er-flatedekningen for de enkelte trykkfarvene, at for hvert billedelement og de enkelte trykkfarvene tilveiebringes avviket i er-flatedekningen fra skal-flatedekningen og veies med de respektive tilordnede vektfaktorer og at kvalitets-målet henholdsvis innstillingsverdien for farveførings-organene (2) -tilveiebringes ut fra de således veide avvik.

2 . Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at vektavvikene sammenfattes fortrinnsvis ved addering og normering trykksonevis til sonevis vektavvlk.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2,karakterisertved at som innstillingsverdi for farveføringsorganene (2) anvendes de sonemessige veide avvik.

4 . Fremgangsmåte ifølge krav 1 til 3,karakterisert vedat den regnemessige tilveiebringelsen av flatedekningen fra remisjonen foregår fortrinnsvis ved iterativ oppløsning av Neugebauer-ligningen.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1 til 4,karakterisert vedat som størrelse på billedelementet velges 0,25 til 400 mm<2>fortrinnsvis 1 til 100 mm<2>.

6. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1 til 5,karakterisert vedat vektfaktoren til respektive billedelementer for respektive trykkfarver bestemmes ut fra flatedekningen, fremmedfarveandelen og i avhengighet av omgivelsen til det angjeldende billedelement.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6,karakterisertved at vektfaktoren til respektive billedelementer for respektive trykkfarver bestemmes som kombinasjon av tre delvekter, i det en første delvekt bestemmes på grunn av flatedekningen, en andre delvekt bestemmes på grunn av fremmedfarveandelen og en tredje delvekt bestemmes på grunn av omgivelsen til de angjeldende billedelementet.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7,karakterisertved at den av flatedekningen avhengige delvekt velges slik at ved midlere flatedekning har delvekten sin største verdi og at delvekten ved mindre og større flatedekning har mindre verdier.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 7 eller 8,karakterisert vedat den av omgivelsen avhengige delvekt velges slik at den øker jo mer homogen f latedekningen er i omgivelsen av respektive billedelement.

10. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 7 til 9,karakterisert vedat den av fremmedfarveandelen avhengige delvekt velges slik at den øker jo mindre flatedekningen er i fremmedfarven.

11. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1 til 10,karakterisert vedat for hvert billedelement tilveiebringes koordinatene i farverommet av flatedekningen, koordinatavviket for referansen bestemmes av de til trykkeriproduktet som skal bestemmes og veies med vekter, som er individuelt etablert for hvert billedelement, hvilke vekter angir viktigheten for det visuelle inntrykket, og utfra således veide avvik bestemmes et kvalitetsmål for endringen av det visuelle billedinntrykket.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 1 til 11,karakterisert vedat i tilfelle av et trykkeriprodukt (4) som er funnet godt nok som referanse for hvert billedelement til samme, måles remisjonen i trykkfarven og ut fra denne remisjonen tilveiebringes regnemessig skal-flatedekningen på samme måte som for trykkeriproduktet (4) som skal bedømmes.

13. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1 til 11,karakterisert vedat I tilfelle av en trykkplate som referanse for hvert billedelement til samme, måles flatedekningen, som ved hjelp av trykkjennelinjen til trykkmaskinen omregnes til flatedekningen ved trykk og at denne flatedekningen ved trykket anvendes umiddelbart som skal-flatedekning.

14. Fremgangsmåte Ifølge ett av kravene 1 til 11,karakterisert vedat de tilfeller av trykkplaten som referanse for hvert billedelement til samme, måles flatedekningen ,som ved hjelp avtrykkjennelinjen i trykket omformes, til den skal-remisjonen som kan ventes, og at ut fra denne skal-remisjonen beregnes skal-flatedekningen på samme måte som for trykkeriproduktet (4) som skal bedømmes.

15. Innretning for bedømmelse av trykkvaliteten og/eller regulering av farvetilførselen ved en offset-trykkmaskin, med en fotoelektrisk avfølingsinnretning (3) for trykkeri-produkter (4) ved den løpende trykkemaskinen så vel som et elektronisksystem (5) for styring av avfølingsinnretningen (3) og for vurdering av måledataene frembragt av avfølings-innretningen (3) med hensyn til kvalitetsmål eller innstillingsverdi for farvetilføringorganene (2) til trykkemaskinen,karakterisert vedat det elektroniske systemet (5) har et middel (51) for omregning av den av avfølingsinnretningen registrerte remisjon til flatedekning, middel (53) for å bestemme vektfaktorer ved hjelp av den beregnede flatedekningen, middel (56) for å bestemme avviket til flatedekningen fra trykkeriproduktet som skal prøves i forhold til flatedekningen til et referansetrykkeriprodukt, middel (54, 55, 57-59) for veiing av dette avviket med vektfaktorer og middel for sonevis sammenfatning av de veide avvikene til sonespesifikke kvalitetsmål eller innstillingsverdier for påvirkning av farvetilførselsorganene (2) til trykkemaskinen.

16. Innretning ifølge krav 15,karakterisertved at den. har en med det elektroniske systemet (5) samvirkende Innretning (6) for områdevis fotoelektrisk avtasting av trykkplaten og for å bestemme flatedekningen I billedelementer for denne trykkplaten.