NO320914B1 - Celle-adhesjonsinhibitorer - Google Patents

Celle-adhesjonsinhibitorer Download PDF

Info

Publication number
NO320914B1
NO320914B1 NO19973384A NO973384A NO320914B1 NO 320914 B1 NO320914 B1 NO 320914B1 NO 19973384 A NO19973384 A NO 19973384A NO 973384 A NO973384 A NO 973384A NO 320914 B1 NO320914 B1 NO 320914B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
phenylmethyl
amino
phenyl
acetyl
alanine
Prior art date
Application number
NO19973384A
Other languages
English (en)
Other versions
NO973384L (no
NO973384D0 (no
Inventor
Steven P Adams
Ko-Chung Lin
Wen-Cherng Lee
Alfredo C Castro
Craig N Zimmerman
Charles E Hammond
Yu-Sheng Liao
Julio Hernan Cuervo
Juswinder Singh
Original Assignee
Biogen Idec Inc
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Biogen Idec Inc filed Critical Biogen Idec Inc
Publication of NO973384D0 publication Critical patent/NO973384D0/no
Publication of NO973384L publication Critical patent/NO973384L/no
Publication of NO320914B1 publication Critical patent/NO320914B1/no

Links

Classifications

    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D213/00—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members
    • C07D213/02—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members
    • C07D213/04—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having no bond between the ring nitrogen atom and a non-ring member or having only hydrogen or carbon atoms directly attached to the ring nitrogen atom
    • C07D213/60—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having no bond between the ring nitrogen atom and a non-ring member or having only hydrogen or carbon atoms directly attached to the ring nitrogen atom with hetero atoms or with carbon atoms having three bonds to hetero atoms with at the most one bond to halogen, e.g. ester or nitrile radicals, directly attached to ring carbon atoms
    • C07D213/72—Nitrogen atoms
    • C07D213/75—Amino or imino radicals, acylated by carboxylic or carbonic acids, or by sulfur or nitrogen analogues thereof, e.g. carbamates
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P1/00—Drugs for disorders of the alimentary tract or the digestive system
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P11/00—Drugs for disorders of the respiratory system
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P11/00—Drugs for disorders of the respiratory system
    • A61P11/06—Antiasthmatics
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P17/00—Drugs for dermatological disorders
    • A61P17/06—Antipsoriatics
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P19/00—Drugs for skeletal disorders
    • A61P19/02—Drugs for skeletal disorders for joint disorders, e.g. arthritis, arthrosis
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P25/00—Drugs for disorders of the nervous system
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P25/00—Drugs for disorders of the nervous system
    • A61P25/28—Drugs for disorders of the nervous system for treating neurodegenerative disorders of the central nervous system, e.g. nootropic agents, cognition enhancers, drugs for treating Alzheimer's disease or other forms of dementia
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P29/00—Non-central analgesic, antipyretic or antiinflammatory agents, e.g. antirheumatic agents; Non-steroidal antiinflammatory drugs [NSAID]
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P3/00—Drugs for disorders of the metabolism
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P3/00—Drugs for disorders of the metabolism
    • A61P3/08—Drugs for disorders of the metabolism for glucose homeostasis
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P3/00—Drugs for disorders of the metabolism
    • A61P3/08—Drugs for disorders of the metabolism for glucose homeostasis
    • A61P3/10—Drugs for disorders of the metabolism for glucose homeostasis for hyperglycaemia, e.g. antidiabetics
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P37/00—Drugs for immunological or allergic disorders
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P37/00—Drugs for immunological or allergic disorders
    • A61P37/02—Immunomodulators
    • A61P37/04—Immunostimulants
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P37/00—Drugs for immunological or allergic disorders
    • A61P37/02—Immunomodulators
    • A61P37/06—Immunosuppressants, e.g. drugs for graft rejection
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P43/00—Drugs for specific purposes, not provided for in groups A61P1/00-A61P41/00
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C237/00—Carboxylic acid amides, the carbon skeleton of the acid part being further substituted by amino groups
    • C07C237/02—Carboxylic acid amides, the carbon skeleton of the acid part being further substituted by amino groups having the carbon atoms of the carboxamide groups bound to acyclic carbon atoms of the carbon skeleton
    • C07C237/22—Carboxylic acid amides, the carbon skeleton of the acid part being further substituted by amino groups having the carbon atoms of the carboxamide groups bound to acyclic carbon atoms of the carbon skeleton having nitrogen atoms of amino groups bound to the carbon skeleton of the acid part, further acylated
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C255/00—Carboxylic acid nitriles
    • C07C255/01—Carboxylic acid nitriles having cyano groups bound to acyclic carbon atoms
    • C07C255/19—Carboxylic acid nitriles having cyano groups bound to acyclic carbon atoms containing cyano groups and carboxyl groups, other than cyano groups, bound to the same saturated acyclic carbon skeleton
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C271/00—Derivatives of carbamic acids, i.e. compounds containing any of the groups, the nitrogen atom not being part of nitro or nitroso groups
    • C07C271/06—Esters of carbamic acids
    • C07C271/08—Esters of carbamic acids having oxygen atoms of carbamate groups bound to acyclic carbon atoms
    • C07C271/10—Esters of carbamic acids having oxygen atoms of carbamate groups bound to acyclic carbon atoms with the nitrogen atoms of the carbamate groups bound to hydrogen atoms or to acyclic carbon atoms
    • C07C271/22—Esters of carbamic acids having oxygen atoms of carbamate groups bound to acyclic carbon atoms with the nitrogen atoms of the carbamate groups bound to hydrogen atoms or to acyclic carbon atoms to carbon atoms of hydrocarbon radicals substituted by carboxyl groups
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C275/00—Derivatives of urea, i.e. compounds containing any of the groups, the nitrogen atoms not being part of nitro or nitroso groups
    • C07C275/28—Derivatives of urea, i.e. compounds containing any of the groups, the nitrogen atoms not being part of nitro or nitroso groups having nitrogen atoms of urea groups bound to carbon atoms of six-membered aromatic rings of a carbon skeleton
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C275/00—Derivatives of urea, i.e. compounds containing any of the groups, the nitrogen atoms not being part of nitro or nitroso groups
    • C07C275/28—Derivatives of urea, i.e. compounds containing any of the groups, the nitrogen atoms not being part of nitro or nitroso groups having nitrogen atoms of urea groups bound to carbon atoms of six-membered aromatic rings of a carbon skeleton
    • C07C275/38—Derivatives of urea, i.e. compounds containing any of the groups, the nitrogen atoms not being part of nitro or nitroso groups having nitrogen atoms of urea groups bound to carbon atoms of six-membered aromatic rings of a carbon skeleton being further substituted by doubly-bound oxygen atoms
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C275/00—Derivatives of urea, i.e. compounds containing any of the groups, the nitrogen atoms not being part of nitro or nitroso groups
    • C07C275/28—Derivatives of urea, i.e. compounds containing any of the groups, the nitrogen atoms not being part of nitro or nitroso groups having nitrogen atoms of urea groups bound to carbon atoms of six-membered aromatic rings of a carbon skeleton
    • C07C275/42—Derivatives of urea, i.e. compounds containing any of the groups, the nitrogen atoms not being part of nitro or nitroso groups having nitrogen atoms of urea groups bound to carbon atoms of six-membered aromatic rings of a carbon skeleton being further substituted by carboxyl groups
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C275/00—Derivatives of urea, i.e. compounds containing any of the groups, the nitrogen atoms not being part of nitro or nitroso groups
    • C07C275/46—Derivatives of urea, i.e. compounds containing any of the groups, the nitrogen atoms not being part of nitro or nitroso groups containing any of the groups, X being a hetero atom, Y being any atom, e.g. acylureas
    • C07C275/48—Y being a hydrogen or a carbon atom
    • C07C275/54—Y being a carbon atom of a six-membered aromatic ring, e.g. benzoylureas
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C311/00—Amides of sulfonic acids, i.e. compounds having singly-bound oxygen atoms of sulfo groups replaced by nitrogen atoms, not being part of nitro or nitroso groups
    • C07C311/01—Sulfonamides having sulfur atoms of sulfonamide groups bound to acyclic carbon atoms
    • C07C311/02—Sulfonamides having sulfur atoms of sulfonamide groups bound to acyclic carbon atoms of an acyclic saturated carbon skeleton
    • C07C311/03—Sulfonamides having sulfur atoms of sulfonamide groups bound to acyclic carbon atoms of an acyclic saturated carbon skeleton having the nitrogen atoms of the sulfonamide groups bound to hydrogen atoms or to acyclic carbon atoms
    • C07C311/06—Sulfonamides having sulfur atoms of sulfonamide groups bound to acyclic carbon atoms of an acyclic saturated carbon skeleton having the nitrogen atoms of the sulfonamide groups bound to hydrogen atoms or to acyclic carbon atoms to acyclic carbon atoms of hydrocarbon radicals substituted by carboxyl groups
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C311/00—Amides of sulfonic acids, i.e. compounds having singly-bound oxygen atoms of sulfo groups replaced by nitrogen atoms, not being part of nitro or nitroso groups
    • C07C311/15—Sulfonamides having sulfur atoms of sulfonamide groups bound to carbon atoms of six-membered aromatic rings
    • C07C311/21—Sulfonamides having sulfur atoms of sulfonamide groups bound to carbon atoms of six-membered aromatic rings having the nitrogen atom of at least one of the sulfonamide groups bound to a carbon atom of a six-membered aromatic ring
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C317/00—Sulfones; Sulfoxides
    • C07C317/44—Sulfones; Sulfoxides having sulfone or sulfoxide groups and carboxyl groups bound to the same carbon skeleton
    • C07C317/48—Sulfones; Sulfoxides having sulfone or sulfoxide groups and carboxyl groups bound to the same carbon skeleton the carbon skeleton being further substituted by singly-bound nitrogen atoms, not being part of nitro or nitroso groups
    • C07C317/50—Sulfones; Sulfoxides having sulfone or sulfoxide groups and carboxyl groups bound to the same carbon skeleton the carbon skeleton being further substituted by singly-bound nitrogen atoms, not being part of nitro or nitroso groups at least one of the nitrogen atoms being part of any of the groups, X being a hetero atom, Y being any atom
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C323/00—Thiols, sulfides, hydropolysulfides or polysulfides substituted by halogen, oxygen or nitrogen atoms, or by sulfur atoms not being part of thio groups
    • C07C323/50—Thiols, sulfides, hydropolysulfides or polysulfides substituted by halogen, oxygen or nitrogen atoms, or by sulfur atoms not being part of thio groups containing thio groups and carboxyl groups bound to the same carbon skeleton
    • C07C323/51—Thiols, sulfides, hydropolysulfides or polysulfides substituted by halogen, oxygen or nitrogen atoms, or by sulfur atoms not being part of thio groups containing thio groups and carboxyl groups bound to the same carbon skeleton having the sulfur atoms of the thio groups bound to acyclic carbon atoms of the carbon skeleton
    • C07C323/60—Thiols, sulfides, hydropolysulfides or polysulfides substituted by halogen, oxygen or nitrogen atoms, or by sulfur atoms not being part of thio groups containing thio groups and carboxyl groups bound to the same carbon skeleton having the sulfur atoms of the thio groups bound to acyclic carbon atoms of the carbon skeleton with the carbon atom of at least one of the carboxyl groups bound to nitrogen atoms
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D209/00—Heterocyclic compounds containing five-membered rings, condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom
    • C07D209/02—Heterocyclic compounds containing five-membered rings, condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom condensed with one carbocyclic ring
    • C07D209/04—Indoles; Hydrogenated indoles
    • C07D209/30—Indoles; Hydrogenated indoles with hetero atoms or with carbon atoms having three bonds to hetero atoms with at the most one bond to halogen, directly attached to carbon atoms of the hetero ring
    • C07D209/42—Carbon atoms having three bonds to hetero atoms with at the most one bond to halogen, e.g. ester or nitrile radicals
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D213/00—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members
    • C07D213/02—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members
    • C07D213/04—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having no bond between the ring nitrogen atom and a non-ring member or having only hydrogen or carbon atoms directly attached to the ring nitrogen atom
    • C07D213/24—Heterocyclic compounds containing six-membered rings, not condensed with other rings, with one nitrogen atom as the only ring hetero atom and three or more double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members having no bond between the ring nitrogen atom and a non-ring member or having only hydrogen or carbon atoms directly attached to the ring nitrogen atom with substituted hydrocarbon radicals attached to ring carbon atoms
    • C07D213/54—Radicals substituted by carbon atoms having three bonds to hetero atoms with at the most one bond to halogen, e.g. ester or nitrile radicals
    • C07D213/55—Acids; Esters
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D215/00—Heterocyclic compounds containing quinoline or hydrogenated quinoline ring systems
    • C07D215/02—Heterocyclic compounds containing quinoline or hydrogenated quinoline ring systems having no bond between the ring nitrogen atom and a non-ring member or having only hydrogen atoms or carbon atoms directly attached to the ring nitrogen atom
    • C07D215/16—Heterocyclic compounds containing quinoline or hydrogenated quinoline ring systems having no bond between the ring nitrogen atom and a non-ring member or having only hydrogen atoms or carbon atoms directly attached to the ring nitrogen atom with hetero atoms or with carbon atoms having three bonds to hetero atoms with at the most one bond to halogen, e.g. ester or nitrile radicals, directly attached to ring carbon atoms
    • C07D215/48—Carbon atoms having three bonds to hetero atoms with at the most one bond to halogen
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D277/00—Heterocyclic compounds containing 1,3-thiazole or hydrogenated 1,3-thiazole rings
    • C07D277/02—Heterocyclic compounds containing 1,3-thiazole or hydrogenated 1,3-thiazole rings not condensed with other rings
    • C07D277/20—Heterocyclic compounds containing 1,3-thiazole or hydrogenated 1,3-thiazole rings not condensed with other rings having two or three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members
    • C07D277/32—Heterocyclic compounds containing 1,3-thiazole or hydrogenated 1,3-thiazole rings not condensed with other rings having two or three double bonds between ring members or between ring members and non-ring members with hetero atoms or with carbon atoms having three bonds to hetero atoms with at the most one bond to halogen, e.g. ester or nitrile radicals, directly attached to ring carbon atoms
    • C07D277/38—Nitrogen atoms
    • C07D277/44—Acylated amino or imino radicals
    • C07D277/48—Acylated amino or imino radicals by radicals derived from carbonic acid, or sulfur or nitrogen analogues thereof, e.g. carbonylguanidines
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D317/00—Heterocyclic compounds containing five-membered rings having two oxygen atoms as the only ring hetero atoms
    • C07D317/08—Heterocyclic compounds containing five-membered rings having two oxygen atoms as the only ring hetero atoms having the hetero atoms in positions 1 and 3
    • C07D317/44—Heterocyclic compounds containing five-membered rings having two oxygen atoms as the only ring hetero atoms having the hetero atoms in positions 1 and 3 ortho- or peri-condensed with carbocyclic rings or ring systems
    • C07D317/46—Heterocyclic compounds containing five-membered rings having two oxygen atoms as the only ring hetero atoms having the hetero atoms in positions 1 and 3 ortho- or peri-condensed with carbocyclic rings or ring systems condensed with one six-membered ring
    • C07D317/48—Methylenedioxybenzenes or hydrogenated methylenedioxybenzenes, unsubstituted on the hetero ring
    • C07D317/50—Methylenedioxybenzenes or hydrogenated methylenedioxybenzenes, unsubstituted on the hetero ring with only hydrogen atoms, hydrocarbon or substituted hydrocarbon radicals, directly attached to atoms of the carbocyclic ring
    • C07D317/60—Radicals substituted by carbon atoms having three bonds to hetero atoms with at the most one bond to halogen, e.g. ester or nitrile radicals
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D405/00—Heterocyclic compounds containing both one or more hetero rings having oxygen atoms as the only ring hetero atoms, and one or more rings having nitrogen as the only ring hetero atom
    • C07D405/02—Heterocyclic compounds containing both one or more hetero rings having oxygen atoms as the only ring hetero atoms, and one or more rings having nitrogen as the only ring hetero atom containing two hetero rings
    • C07D405/12—Heterocyclic compounds containing both one or more hetero rings having oxygen atoms as the only ring hetero atoms, and one or more rings having nitrogen as the only ring hetero atom containing two hetero rings linked by a chain containing hetero atoms as chain links
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07K—PEPTIDES
    • C07K7/00—Peptides having 5 to 20 amino acids in a fully defined sequence; Derivatives thereof
    • C07K7/04—Linear peptides containing only normal peptide links
    • C07K7/06—Linear peptides containing only normal peptide links having 5 to 11 amino acids
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61K—PREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K38/00—Medicinal preparations containing peptides
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C2601/00—Systems containing only non-condensed rings
    • C07C2601/02—Systems containing only non-condensed rings with a three-membered ring
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07C—ACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C2601/00—Systems containing only non-condensed rings
    • C07C2601/12—Systems containing only non-condensed rings with a six-membered ring
    • C07C2601/14—The ring being saturated

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Bioinformatics & Cheminformatics (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Veterinary Medicine (AREA)
  • Animal Behavior & Ethology (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Public Health (AREA)
  • Nuclear Medicine, Radiotherapy & Molecular Imaging (AREA)
  • Pharmacology & Pharmacy (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Immunology (AREA)
  • Diabetes (AREA)
  • Pulmonology (AREA)
  • Neurosurgery (AREA)
  • Hematology (AREA)
  • Obesity (AREA)
  • Neurology (AREA)
  • Biomedical Technology (AREA)
  • Rheumatology (AREA)
  • Emergency Medicine (AREA)
  • Proteomics, Peptides & Aminoacids (AREA)
  • Molecular Biology (AREA)
  • Endocrinology (AREA)
  • Genetics & Genomics (AREA)
  • Biophysics (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • Physical Education & Sports Medicine (AREA)
  • Pain & Pain Management (AREA)
  • Orthopedic Medicine & Surgery (AREA)
  • Psychiatry (AREA)
  • Transplantation (AREA)
  • Hospice & Palliative Care (AREA)
  • Dermatology (AREA)
  • Pharmaceuticals Containing Other Organic And Inorganic Compounds (AREA)
  • Acyclic And Carbocyclic Compounds In Medicinal Compositions (AREA)

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører nye forbindelser av formel (I) som angitt i krav 1 og som er nyttige ved hemming og forebyggelse av celleadhesjon og celladhesjonsmedierte patologiske tilstander. Oppfinnelsen vedrører også farmasøytiske formuleringer og sammensetninger som omfatter disse forbindelser som angitt i krav 19 samt anvendelse av slike sammensetninger ved fremstilling av medikamenter egnet til hemming og forebyggelse av celleadhesjon og celladhesjonsmedierte patologiske tilstander som angitt i krav 21. Forbindelsene og de farmasøytiske blandinger ifølge oppfinnelsen kan anvendes som terapeutiske eller forebyggende midler. De er spesielt godt egnet ved behandling av mange inflammatoriske og autoimmune sykdommer.
BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN
Celleadhesjon er en prosess ved hvilke celler forbindes med hverandre, migrerer mot et spesielt mål eller lokaliserer seg innen den ekstracellulære matriks. Dermed utgjør celleadhesjonen en av de grunnleggende mekanismer som ligger til grunn for tallrike biologiske fenomener. Celleadhesjonen er f.eks. ansvarlig for hematopoetiske cellers klebing til endotelcel-ler og den påfølgende migrering av disse hemopoetiske celler ut av blodkarene og til skadeåstedet. Celleadhesjonen spiller således en rolle i patologiske tilstander såsom betennelse og immunreaksjoner hos pattedyr.
Undersøkelser av det molekylære grunnlag for celleadhesjonen har vist at forskjellige celleflate-makromolekyler, som er kjent under samlebegrepet celleadhesjonsmolekyler eller - receptorer, medierer celle/celle- og celle/matriks-vekselvirkninger. Proteiner fra superfamilien som benevnes "integriner", er f.eks. nøkkelformidlerne ved adhesive vekselvirkninger mellom hematopoetiske celler og deres mikromiljø (M.E. Hemler, "VLA Proteins in the Integrin Family: Structures, Functions and Their Role on Leukocytes", Ann. Rev. Immunol.,
8, s. 365 (1990)). Integriner er ikke kovalente heterodime-
riske komplekser som består av to subenheter som benevnes a og (3. Det finnes minst 12 forskjellige a-subenheter (al-a6, a-L, a-M, a-X, a-IIB, a-V og a-E) og minst 9 forskjellige (J-subenheter (pi-(39) . På grunnlag av dens type a- og (3-suben-hetkomponenter, kategoriseres hvert integrinmolekyl i en subfamilie.
a4(31-integrin, også kjent som meget sent antigen-4 ("VLA-4"), CD49D/CD29, er en leukocyttcelle-flatereceptor som deltar i vidt forskjellige celle/celle- og celle/matriks-adhesive vekselvirkninger (M.E. Hemler, Ann. Rev. Immunol., 8, s. 365
(1990) ). Den tjener som receptor for det cytokin-induserbare endotelcelle-flateprotein vaskulærcelle-adhesjonsmolekyl-1 ("VCAM-1") samt for det ekstracellulære matriksprotein fibronektin ("FN") (Ruegg et al., J. Cell Biol., 177, s. 179
(1991) ; Wayner et al., J. Cell Biol., 105, s. 1873 (1987); Kramer et al., J. Biol. Chem., 264, s. 4684 (1989); Gehlsen et al., Science, 24, s. 1228 (1988)). Anti-VLA-4-monoklonale antistoffer ("mAb'er") har vist seg å hemme VLA-4-avhengige adhesive vekselvirkninger både in vitro og in vivo (Ferguson et al., Proe. Nati. Acad. Sei., 88, s. 8072 (1991); Ferguson et al., J. Immunol., 150, s. 1172 (1993)). Resultatene av in vivo-eksperimenter tyder på at denne hemming av VLA-4-avhengig celleadhesjon kan forebygge eller hemme flere inflammatoriske og autoimmune patologiske tilstander (R.L. Lobb et al., "The Pathophysiologic Role of a-4 Integrins In Vivo", J. Clin. Invest., 94, s. 1722-1728 (1994)).
For å identifisere den minimale aktive aminosyresekvens som er nødvendig for å binde VLA-4, syntetiserte Komoriya et al.
("The Minimal Essential Sequence for a Major Cell Type-Specific Adhesion Site (CS1) Within the Alternatively Spliced Type III Connecting Segment Domain of Fibronectin is Leucine-Aspartic Acid-Valine", J. Biol. Chem., 266 (23), s. 15075-15079 (1991)) forskjellige overlappende peptider basert på aminosyresekvensen av CS-l-partiet (det VLA-4-bindende parti) av en spesiell type fibronektin. De identifiserte et 8
aminosyrers peptid, nemlig Glu-Ile-Leu-Asp-Val-Pro-Ser-Thr [SEKV. ID NR: 1], samt to mindre overlappende pentapeptider, nemlig Glu-Ile-Leu-Asp-Val [SEKV. ID NR: 2] og Leu-Asp-Val-Pro-Ser [SEKV. ID NR: 3], som oppviste en hemmende virkning på FN-avhengig celleadhesjon. Disse resultater tydet på at tripeptidet Leu-Asp-Val var den minste sekvens for cellead-hesjonsaktivitet. Det ble senere vist at Leu-Asp-Val kun bindes til lymfocytter som uttrykker en aktivert form av VLA-4, og dette førte til tvil om nytten av et slikt peptid in vivo (E.A. Wayner et al., "Activation-Dependent Recog-nition by Hematopoietic Cells of the LDV Sequence in the V Region of Fibronectin", J. Cell. Biol., 116(2), s. 489-497
(1992)). Imidlertid viste seg enkelte større peptider som inneholdt LDV-sekvensen, senere for å være aktive in vivo (T.A. Ferguson et al., "Two Integrin Binding Peptides Abrogate T-cell-Mediated Immune Responses In Vivo", Proe. Nati. Acad. Sei. USA, 88, s. 8072-8076 (1991); og S.M. Wahl et al., "Synthetic Fibronectin Peptides Suppress Arthritis in Rats by Interrupting Leukocyte Adhesion and Recruitment", J. Clin. Invest., 94, s. 655-662 (1994)).
Et cyklisk pentapeptid, nemlig
(hvor TPro betyr 4-tioprolin), som kan hemme både VLA-4- og VLA-5-adhesjon til FN, er også beskrevet (D.M. Nowlin et al., "A Novel Cyclic Pentapeptide Inhibits a4(31 and a5(51 Integrin-mediated Cell Adhesion", J. Biol. Chem., 268(27), s. 20352-20359 (1993) og PCT-publikasjonen PCT/US91/04862). Dette peptid baserte seg på tripeptidsekvensen Arg-Gly-Asp fra FN, som var kjent for å være et felles tema for gjen-kjenningsstillingen for flere ekstracellulære matrikspro-teiner.
Til tross for disse fremganger finnes det et behov for små spesifikke hemmere av VLA-4-avhengig celleadhesjon. Ideelt skulle slike hemmere være semipeptider eller ikke-peptider, således at de kunne administreres oralt. Slike forbindelser ville gi nyttige midler for behandling, forebyggelse eller hemming av forskjellige patologiske tilstander som medieres ved celleadhesjon og VLA-4-binding.
SAMMENFATNING AV OPPFINNELSEN
Foreliggende oppfinnelse løser dette problem ved å frembringe nye ikke-peptidforbindelser som spesifikt hemmer bindingen av ligander til VLA-4. Disse forbindelser er nyttige ved hemming, forebyggelse og suppresjon av VLA-4-mediert celleadhesjon og patologiske tilstander forbundet med en slik adhesjon, såsom betennelse og immunreaksjoner. Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan anvendes for seg selv eller kombinert med andre terapeutiske eller forebyggende midler for å hemme, forebygge eller stanse celleadhesjonen. Foreliggende oppfinnelse frembringer også farmasøytiske formuleringer som inneholder disse VLA-4-medierte cellead-hesjonshemmere, anvendelse av forbindelsene og blandingene ifølge oppfinnelsen ved fremstilling av medikamenter egnet til hemming av celleadhesjonen.
DETALJERT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN
Definisjoner
Anvendt heri betyr begrepet "alkyl" for seg selv eller i en kombinasjon, et rettkjedet eller forgrenet alkylradikal som inneholder 1-10, fortrinnsvis 1-6 og mer foretrukket 1-4 karbonatomer. Eksempler på slike radikaler omfatter, men er ikke begrenset til, metyl, etyl, n-propyl, isopropyl, n-butyl, isobutyl, sec-butyl, tert-butyl, pentyl, isoamyl, heksyl, decyl og lignende.
Begrepet "alkenyl" for seg selv eller i en kombinasjon, vedrører et rettkjedet eller forgrenet alkenylradikal som inneholder 2-10, fortrinnsvis 2-6 og mer foretrukket 2-4 karbonatomer. Eksempler på slike radikaler omfatter, men er ikke begrenset til, etenyl, E- og Z-propenyl, isopropenyl, E-og Z-butenyl, E- og Z-isobutenyl, E- og Z-pentenyl, decenyl og lignende.
Begrepet "alkynyl" for seg selv eller i en kombinasjon, ved-rører et rettkjedet eller forgrenet alkynylradikal som inneholder 2-10, fortrinnsvis 2-6 og mer foretrukket 2-4 karbonatomer. Eksempler på slike radikaler omfatter, men er ikke begrenset til, etynyl (acetylenyl), propynyl, propargyl, butynyl, heksynyl, decynyl og lignende.
Begrepet "cykloalkyl" for seg selv eller i en kombinasjon, vedrører et cyklisk alkylradikal som inneholder 3-8, fortrinnsvis 3-6 karbonatomer. Eksempler på slike cykloalkyl-radikaler omfatter, men er ikke begrenset til, cyklopropyl, cyklobutyl, cyklopentyl, cykloheksyl og lignende.
Begrepet "cykloalkenyl" for seg selv eller i en kombinasjon, vedrører en cyklisk karbocyklus som inneholder 4-8, fortrinnsvis 5 eller 6, karbonatomer og en eller flere dobbelt-bindinger. Eksempler på slike cykloalkenylradikaler omfatter, men er ikke begrenset til, cyklopentenyl, cykloheksenyl, cyklopentadienyl og lignende.
Begrepet "aryl" vedrører en karbocyklisk aromatisk gruppe som utvelges fra gruppen som består av fenyl, naftyl, indenyl, indanyl, azulenyl, fluorenyl og antracenyl; eller en heterocyklisk aromatisk gruppe som utvelges fra gruppen som består av furyl, tienyl, pyridyl, pyrrolyl, oksazolyl, tiazolyl, imidazolyl, pyrazolyl, 2-pyrazolinyl, pyrazolidinyl, isoksa-zolyl, isotiazolyl, 1,2,3-oksadiazolyl, 1,2,3-triazolyl, 1.3.4- tiadiazolyl, pyridazinyl, pyrimidinyl, pyrazinyl, 1.3.5- triazinyl, 1,3,5-tritianyl, indolizinyl, indolyl, iso-indolyl, 3H-indolyl, indolinyl, benzo[b]furanyl, 2,3-dihydro-benzofuranyl, benzo[b]tiofenyl, lH-indazolyl, benzimidazolyl, benztiazolyl, purinyl, 4H-kinolizinyl, kinolinyl, isokinolinyl, cinnolinyl, ftalazinyl, kinazolinyl, kinoksa-linyl, 1,8-naftyridinyl, pteridinyl, karbazolyl, akridinyl, fenazinyl, fenotiazinyl og fenoksazinyl.
"Aryl"-gruppene ifølge foreliggende oppfinnelse kan uavhengig inneholde 1-4 subtituenter som hver uavhengig utvelges fra gruppen som består av hydrogen, halogen, hydroksyl, amino, nitro, trifluormetyl, trifluormetoksy, alkyl, alkenyl, alkynyl, cyano, karboksy, karboalkoksy, Ar'-substituert alkyl, Ar'-substituert alkenyl eller alkynyl, 1,2-dioksymetylen, 1,2-dioksyetylen, alkoksy, alkenoksy eller alkynoksy, Ar'-substituert alkoksy, Ar'-substituert alkenoksy eller alkynoksy, alkylamino, alkenylamino eller alkynylamino, Ar'-substituert alkylamino, Ar'-substituert alkenylamino eller alkynylamino, Ar'-substituert karbonyloksy, alkylkarbonyloksy, alifatisk eller aromatisk acyl, Ar'-substituert acyl, Ar'-substituert alkylkarbonyloksy, Ar'-substituert karbonylamino, Ar'-subtituert amino, Ar'-substituert oksy, Ar'-substituert karbonyl, alkylkarbonylamino, Ar'-substituert alkylkarbonylamino, alkoksykarbonylamino, Ar'-substituert alkoksykarbonylamino, Ar'-oksykarbonylamino, alkylsulfonylamino, mono-eller bis- (Ar'-sulf onyl) amino, Ar'-substituert alkylsulf onyl-amino, morfolinokarbonylamino, tiomorfolinokarbonylamino, N-alkylguanidino, N-Ar'-guanidino, N,N-(Ar'-alkyl) guanidino, N, N-(Ar'-Ar') guanidino, N, N-dialkylguanidino, N, N, N-trialkyl-guanidino, N-alkylurea, N,N-dialkylurea, N-Ar'-urea, N,N-(Ar'-alkyl)urea og N, N- (Ar') 2-urea, acyl karbonylamino, Ar'-substituert aryl, aromatisk acylsubstituert aromatisk eller alifatisk acyl, Ar'-substituert heterocyklyl, Ar'-substituert cykloalkyl eller cykloalkenyl, heterocyklylalkoksy, N,N-(Ar'-hydroksyl)urea, Ar'-substituert cykloalkyl og cykloalkenyl, Ar'-substituert biaryl, Ar'-substituert aminokarbonylamino, Ar'-merkaptosubstituert alkyl, Ar'-aminosubstituert aryl, Ar'-oksysubstituert alkyl, Ar'-substituert aminocykloalkyl og cykloalkenyl, aralkylaminosulfonyl, aralkoksyalkyl, N-Ar'-substituert tiourea, N-aralkoksyurea, N-hydroksylurea, N-alkenylurea, N,N-(alkylhydroksyl)urea, heterocyklyl,
tioaryloksysubstituert aryl, N,N-(arylalkyl)hydrazino, Ar'-substituert sulfonylheterocyklyl, aralkylsubstituert heterocyklyl, cykloalkyl og cykloalkenylsubstituert heterocyklyl, cykloalkylkondensert aryl, aryloksysubstituert alkyl, hetero-cyklylamino, Ar'-substituert arylaminosulfonyl, tioarylsub-stituert tioksy, og Ar'-substituert alkenoyl, alifatisk eller aromatisk acylaminokarbonyl, alifatisk eller aromatisk acylsubstituert alkenyl, Ar'-substituert aminokarbonyloksy, Ar'-Ar'-disubstituert aryl, alifatisk eller aromatisk acylsubstituert acyl, benzkondensert heterocyklylkarbonylamino, Ar'-substituert hydrazino, Ar'-substituert aminosulfonyl, Ar'-substituert alkylimino, Ar'-substituert heterocyklyl, Ar'-Ar'-disubstituert acylamino, Ar'-substituert cykloalkenonylamino, heterocyklylalkoksy, N,N-Ar'-hydroksylurea, N,N-Ar'-hydroksylurea, heterocyklylkarbonylamino, Ar'-substituert aminokarbonylheterocyklyl, Ar'-substituert aminokarbonyl, Ar'-substituert karbonylamino, Ar'-substituert aminosulfonyl-amino, Ar'-substituert merkaptoalkyl, Ar'-amino*substituert biaryl, aralkylaminoalkoksy, alkyl- og aryloksysubstituert alkoksy, heterocyklylkarbonyl, Ar'-substituert sulfonylalkyl, Ar'-aminokarbocyklyl, aralkylsulfonyl, arylsubstituert alkenyl, heterocyklylalkylamino, heterocyklylalkylaminokar-bonyl, Ar'-substituert sulfonylaminoalkyl, Ar'-substituert cykloalkyl, tioaryloksyalkyl, tioaryloksymerkapto, cykloal-kylkarbonylalkyl, cykloalkylsubstituert amino, Ar'-substituert arylamino, aryloksykarbonylalkyl, fosfordiamidylsyre eller -ester, aryloksydimetylsiloksy, 1,3-indandionylkar-bonylalkyl, 1,3-indandionylkarbonyl, oksamidyl, heterocyklyl-alkylidenyl, formamidinyl, benzalizinyl, benzalhydrazino, arylsulfonylurea, benzilylamino, 4-(N-2-karboksyalkyl-l-(1,3-benzodioksol-5-yl)-amino-N-leycinylalkylamidylarylurea), Ar'-karbamoyloksy og alkyl- og aryloksysubstituert urea; hvor "Ar"' betyr en karbocyklisk eller heterocyklisk arylgruppe som definert ovenfor, som har 1-3 substituenter utvalgt fra gruppen som består av hydrogen, halogen, hydroksyl, amino, nitro, trifluormetyl, trifluormetoksy, alkyl, alkenyl, alkynyl, 1,2-dioksymetylen, 1,2-dioksyetylen, alkoksy, alkenoksy, alkynoksy, alkylamino, alkenylamino eller alkynylamino, alkylkarbonyloksy, alifatisk eller aromatisk acyl, alkylkarbonylamino, alkoksykarbonylamino, alkylsulfonylamino, N-alkyl eller N,N-dialkylurea.
Begrepet "alkoksy" for seg selv eller i en kombinasjon, vedrører et alkyleterradikal, hvor begrepet "alkyl" har den ovennevnte betydning. Eksempler på egnede alkyleterradikaler omfatter, men er ikke begrenset til, metoksy, etoksy, n-propoksy, isopropoksy, n-butoksy, isobutoksy, sec-butoksy, tert-butoksy og lignende.
Begrepet "alkenoksy" for seg selv eller i en kombinasjon, vedrører et radikal med formel alkenyl-O-, hvor begrepet "alkenyl" har den ovennevnte betydning, forutsatt at radikalet ikke er en enoleter. Eksempler på egnede alkenoksy-radikaler omfatter, men er ikke begrenset til, allyloksy, E-og Z-3-metyl-2-propenoksy og lignende.
Begrepet "alkynyloksy" for seg selv eller i en kombinasjon, vedrører et radikal med formel alkynyl-O-, hvor begrepet "alkynyl" har den ovennevnte betydning, forutsatt at radikalet ikke er en ynoleter. Eksempler på egnede alkynoksy-radikaler omfatter, men er ikke begrenset til, propargyloksy, 2-butynyloksy og lignende.
Begrepet "tioalkoksy" vedrører et tioeterradikal med formel alkyl-S-, hvor begrepet "alkyl" har den ovennevnte betydning.
Begrepet "alkylamino" for seg selv eller i en kombinasjon, vedrører et mono- eller dialkylsubstituert aminoradikal (dvs. et radikal med formel alkyl-NH- eller (alkyl)2-N-) , hvor begrepet "alkyl" har den ovennevnte betydning. Eksempler på egnede alkylaminoradikaler omfatter, men er ikke begrenset til, metylamino, etylamino, propylamino, isopropylamino, t-butylamino, N,N-dietylamino og lignende.
Begrepet "alkenylamino" for seg selv eller i en kombinasjon, vedrører et radikal med formel alkenyl-NH- eller (alkenyl) 2N-, hvor begrepet "alkenyl" har den ovennevnte betydning, forutsatt at radikalet ikke er et enamin. Et eksempel på slike alkenylaminoradikaler er allylaminoradikalet.
Begrepet "alkynylamino" for seg selv eller i en kombinasjon, vedrører et radikal med formel alkyny-NH- eller (alkynyl) 2N-, hvor begrepet "alkynyl" har den ovennevnte betydning, forutsatt at radikalet ikke er et ynamin. Et eksempel på slike alkynylaminoradikaler er propargylaminoradikalet.
Begrepet "aryloksy" for seg selv eller i en kombinasjon, vedrører et radikal med formel aryl-O-, hvor "aryl" har den ovennevnte betydning. Eksempler på aryloksyradikaler omfatter, men er ikke begrenset til, fenoksy, naftoksy, pyridyl-oksy og lignende.
Begrepet "arylamino" for seg selv eller i en kombinasjon, vedrører et radikal med formel aryl-NH-, hvor "aryl" har den ovennevnte betydning. Eksempler på arylaminoradikaler omfatter, men er ikke begrenset til, fenylamino (anilido), naftylamino, 2-, 3- og 4-pyridylamino og lignende.
Begrepet "biaryl" for seg selv eller i en kombinasjon, vedrører et radikal med formel aryl-aryl-, hvor begrepet "aryl" har den ovennevnte betydning.
Begrepet "tioaryl" for seg selv eller i en kombinasjon, ved-rører et radikal med formel aryl-S-, hvor begrepet "aryl" har den ovennevnte betydning. Et eksempel på et tioarylradikal er tiofenylradikalet.
Begrepet "arylkondensert cykloalkyl" for seg selv eller i en kombinasjon, vedrører et cykloalkylradikal som deler to nabo-liggende atomer med et arylradikal, hvor begrepene "cykloalkyl" og "aryl" har de ovennevnte betydninger. Et eksempel på et aryl.kondensert cykloalkylradikal er det benzkondenserte cyklobutylradikal.
Begrepet "alifatisk acyl" for seg selv eller i en kombinasjon, vedrører radikaler med formel alkyl-CO-, alkenyl-CO- og alkynyl-CO- som er avledet fra en alkan-, alken- eller alkynkarboksylsyre, hvor begrepene "alkyl", "alkenyl" og "alkynyl" har de ovennevnte betydninger. Eksempler på slike alifatiske acylradikaler omfatter, men er ikke begrenset til, acetyl, propionyl, butyryl, valeryl, 4-metylvaleryl, akryloyl, krotyl, propiolyl, metylpropiolyl og lignende.
Begrepet "aromatisk acyl" for seg selv eller i en kombinasjon, vedrører et radikal med formel aryl-CO-, hvor begrepet "aryl" har den ovennevnte betydning. Eksempler på egnede aromatiske acylradikaler omfatter, men er ikke begrenset til, benzoyl, 4-halogenbenzoyl, 4-karboksybenzoyl, naftoyl, pyridylkarbonyl og lignende.
Begrepene "morfolinokarbonyl" og "tiomorfolinokarbonyl" for seg selv eller i en kombinasjon med andre begreper, vedrører et N-karbonylert morfolinoradikal hhv. et N-karbonylert tiomorfolinoradikal.
Begrepet "alkylkarbonylamino" for seg selv eller i en kombinasjon, vedrører et radikal med formel alkyl-CONH, hvor begrepet "alkyl" har den ovennevnte betydning.
Begrepet "alkoksykarbonylamino" for seg selv eller i en kombinasjon, vedrører et radikal med formel alkyl-OCONH-, hvor begrepet "alkyl" har den ovennevnte betydning.
Begrepet "alkylsulfonylamino" for seg selv eller i en kombinasjon, vedrører et radikal med formel alkyl-SC^NH-, hvor begrepet "alkyl" har den ovennevnte betydning.
Begrepet "arylsulfonylamino" for seg selv eller i en kombinasjon, vedrører et radikal med formel aryl-SC^NH-, hvor begrepet "aryl" har den ovennevnte betydning.
Begrepet "N-alkylurea" for seg selv eller i en kombinasjon, vedrører et radikal med formel alkyl-NH-CO-NH-, hvor begrepet "alkyl" har den ovennevnte betydning.
Begrepet "N-arylurea" for seg selv eller i en kombinasjon, vedrører et radikal med formel aryl-NH-CO-NH-, hvor begrepet "aryl" har den ovennevnte betydning.
Begrepet "halogen" betyr fluor, klor, brom og jod.
Begrepet "heterocyklus" (og den tilsvarende "heterocyklyl"-radikalform) betyr hvis intet annet er nevnt, en stabil 3-til 7-leddet monocyklisk heterocyklisk ring eller en 8- til 11-leddet bicyklisk heterocyklisk ring som er umettet, og som valgfritt kan være benzkondensert. Hver heterocyklus består av et eller flere karbonatomer og 1-4 heteroatomer utvalgt fra gruppen som består av nitrogen, oksygen og svovel. Anvendt heri omfatter begrepene "nitrogen- og svovelhetero-atomer" hver oksydert form av nitrogen og svovel, og den kvaterniserte form av ethvert basisk nitrogen. I tillegg kan hvert ringnitrogen valgfritt være substituert med en substi-tuent R4 som skal defineres nedenfor for forbindelsene med formel I. En heterocyklus kan være forbundet ved hvilket som helst endocyklisk karbon- eller heteroatom som fører til dannelsen av en stabil struktur. Foretrukne heterocykluser omfatter 5- til 7-leddede monocykliske heterocykluser og 8-til 10-leddede bicykliske heterocykluser. Heterocykluser kan valgfritt være oksosubstituert i 1-3 ringstillinger, og kan valgfritt uavhengig være substituert med 1-4 substituenter som utvelges fra den ovenfor anførte gruppe av "aryl"-substituenter.
Begrepet "avgående gruppe" vedrører generelt grupper som lett kan fjernes med et nukleofil, såsom et amin-, alkohol- eller tiolnukleofil. Slike avgående grupper er velkjent, og omfatter karboksylater, N-hydroksysuksinimid, N-hydroksybenzotriazol, halogen (halogenider), triflater, tosylater, mesylater, alkoksy, tioalkoksy og lignende.
Begrepene "aktivert derivat av en på egnet måte beskyttet a-aminosyre" og "aktivert substituert fenyleddiksyrederivat" vedrører de tilsvarende acylhalogenider (f.eks. syrefluorid, syreklorid og syrebromid), tilsvarende aktiverte estere (f.eks. nitrofenylester, esteren av 1-hydroksybenzotriazol, HOBT, eller esteren av hydroksysuksinimid, HOSu) og andre konvensjonelle derivater som er kjent innen teknikkens stand.
Med hensyn til definisjonene ovenfor kan andre kjemiske begreper som anvendes i foreliggende beskrivelse, lett forstås av en person med kunnskaper innen faget. Begrepene kan anvendes for seg selv eller i kombinasjoner av begrepene. De nevnte foretrukne og mer foretrukne kjedelengder av radika-lene gjelder for alle slike kombinasjoner.
Foreliggende oppfinnelse frembringer forbindelser som har evnen til å hemme VLA-4-mediert celleadhesjon ved å hemme bindingen av ligander til denne receptor. Disse forbindelser representeres ved formel (I):
og farmasøytisk akseptable derivater derav, hvor: X velges fra gruppen som består av -CO2H;
hvor R5 utvelges fra gruppen som består av alkyl, alkenyl,
alkynyl, cykloalkyl, cykloalkenyl, aryl, arylsubstituert alkyl og arylsubstituert alkenyl eller alkynyl;
Y utvelges fra gruppen som består av -CO-,
Ri utvelges fra gruppen som består av cyanometyl, cykloheksylmetyl, metyl, n-heksyl, N-fenylamino, fenyl, fenylkarbonyl, fenylmetyl, t-butoksy, t-butylamino, 1-indanyl, 1-naftylmetyl, 1-fenylcyklopropyl, 2-(4-hydroksyfenyl)etyl, 2-(benzyloksykarbonylamino)fenylmetyl, 2-(bis(fenylsulfonyl)amino)fenylmetyl, 2-(N<1->fenyl-urea)fenylmetyl, 2-aminofenylmetyl, 2-benzamidofenylmetyl, 2-brom-4-hydroksy-5-metoksyfenylmetyl, 2-hydroksyfenylmetyl, 2-naftylmetyl, 2-fenyletyl, 2-pyridylmetyl, 2-kinolinyl, 2-[4-(N'-fenylurea)fenyl]etyl, 3-(benzyloksy-karbonylamino) f enylmetyl, 3-(N<1->fenylurea-)-fenylmetyl,- 3-(N'fenylurea)propyl, 3-(fenylsulfonamido)fenylmetyl, 3-acetamidofenylmetyl, 3-aminofenylmetyl, 3-benzamidofenylmetyl, 3-hydroksy-4-(N'-fenylurea)fenylmetyl, 3-hydroksyfenylmetyl, 3-indolyl, 3-metoksy-4-(N'-fenylurea)fenyl-metyl, 3-metoksy-4-(N(2-metylfenyl)urea)fenylmetyl, 3-
metyl-4-(N<1->fenylurea)fenylmetyl, 3-nitrofenylmetyl, 3-fenylpropyl, 3-pyridylmetyl, 4-(2-aminobenzamido)fenyl-metyl, 4-(benzamido)fenylmetyl, 4-(benzyloksykarbonyl-amino) fenylmetyl, 4-(morfolinokarbonylamino)fenylmetyl, 4-(N'-(2-klorfenyl)urea)fenylmetyl, 4-(N'-(2-klorfenyl) urea)-3-metoksyfenylmetyl, 4-(N'-(2-etylfenyl)urea)fenylmetyl, 4—
(N'-(2-isopropylfenyl)urea)fenylmetyl, 4- (N'-(2-metoksyfenyl)urea)fenylmetyl, 4-(N'-(2-metyl-3-pyridyl)urea)fenyl-metyl, 4-(N'-(2-nitrofenyl)urea)fenylmetyl, 4-(N'-(2-pyridyl)urea)fenylmetyl, 4-(N'-(2-t-butylfenyl)urea)fenyl— metyl, 4-(N'-(2-tiazolyl)urea)fenylmetyl, 4-(N'-(3-klorfenyl)urea)fenylmetyl, 4-(N'-(3-metoksyfenyl)urea)fenyl-
metyl, 4-(N<*->(3-pyridyl)urea)fenylmetyl, 4-(N<1->(4-pyridyl)-urea)fenylmetyl, 4-(N1 -(3-metylfenyl)urea)fenylmetyl, 4-(N'-(2-metylfenyl)urea)fenylmetyl, 4-(N<1->benzylurea)fenylmetyl, 4-(N'-cykloheksylurea)fenylmetyl, 4- (N<1->etylurea)fenylmetyl, 4-(N<1->isopropylurea)fenylmetyl, 4- (N'-metylurea)fenylmetyl, 4-(N<1->p-toluylurea)fenylmetyl, 4- (N<1->fenylurea)fenyl, 4-(N'-fenylurea)fenylamino, 4-(N'-fenylurea)fenylmetyl, 4-(N'-t-butylurea)fenylmetyl, 4-(fenylaminokarbonylaminometyl)fenyl, 4-(fenylsulfonamido)fenylmetyl, 4-(t-butoksykar-bonylamino)fenylmetyl, 4-acetamidofenylmetyl, 4-amino-fenylamino, 4-aminofenylmetyl, 4-benzamidofenylmetyl, 4-klorfenylmetyl, 4-hydroksy-3-nitrofenylmetyl, 4-hydroksyfenylmetyl, 4-metoksyfenylmetyl, 4-nitrofenylamino, 4-nitrofenylmetyl, 4-fenacetamidofenylmetyl, 4-fenylfenyl-metyl, 4-pyridylmetyl, 4-trifluormetylfenylmetyl, 4-[2-(N'-metylurea)benzamido]fenylmetyl, 4-(N'-(2-metylfenyl)-urea) f enylmetyl, 4-(N'-f enyl-N"-metylguanidino).f enylmetyl, 5-(N'-fenylurea)pentyl, 5-(N<1->t-butylurea)pentyl, 2,2-dimetylpropyl, 2,2-difenylmetyl, 2,3-benzocyklobutyl, 3,4-dihydroksyfenylmetyl, 3,5-dimetoksy-4-hydroksyfenylmetyl, 4-(1-indolkarboksylamino) fenylmetyl, 6-metoksy-5-(N'-(2-metylfenyl)urea)-2-pyridylmetyl, 4-(1,3-benzoksazol-2-ylamino)fenylmetyl 4-(1,3-imdazol-2-ylamino)fenylmetyl, 3-karboksy-l-fenylpropyl, 3-hydroksy-4-(2-metoksyfenyl)-ureafenylmetyl, 3-hydroksy-4-(2-klorfenyl)ureafenylmetyl, 6-(fenylurea)heptyl, 4-(fenylurea)butyl, 2-tienylmetyl, 4-(2,6-dimetylfenylurea)fenylmetyl, 4-(2-hydroksyfenylurea)-fenylmetyl, 3-butoksy-4-(2-metylfenyl)ureafenylmetyl, 3-butoksy-4-(fenylurea)fenylmetyl, 4-(N-2-pyrazinylurea)-fenylmetyl, 2-fenyletynyl, 5-fenylurea-2-pyridylmetyl, 5-(2-metylfenylurea)-2-pyridylmetyl, 4-(3-metyl-2-pyridyl-urea)fenylmetyl, 3-nitro-4-(fenylurea)fenylmetyl, 3-acylamino-4-(fenylurea)fenylmetyl, 4-(N,N-fenylmetylurea)fenyl-metyl, 4-(3-hydroksyfenylurea)fenylmetyl, 4-(2-acetylamino-fenylurea)fenylmetyl, 4-(2-propionylaminofenylurea)fenyl-metyl, 4-(3-benzyloksy-2-pyridylurea)fenylmetyl, 4-(3-metyl-2-pyridylurea)fenylmetyl, 4-(indolylkarbonylamino)fenylmetyl, 2-(4-(fenylurea)fenyl)oksiranyl, 4-(N,N<1->fenyl-metylurea)fenylmetyl, 4-(2-dimetylaminofenylurea)fenylmetyl, 4-(2-benzimidazolylamino)fenylmetyl, 4-(2-benzoksa-zolylamino)fenylmetyl, 4-(2-benztiazolylamino)fenylmetyl, 4-(tetrahydrokinolinylkarbonylamino)fenylmetyl, 1,3-dimetyl-3-(fenylurea)butyl, hydroksyetyltiometyl, 4-(fenyl-urea) f enyletenyl, 3-amino-4-(fenylurea)fenylmetyl, 4-(4-hydroksyfenylurea)fenylmetyl, 4-(2-aminofenylurea)fenyl-metyl, 4-((2-metylurea)fenylurea)fenyl, 4-(2-hydroksyfenyl-urea) -3-metoksyfenylmetyl, 4-(2-metylsulfonylmetylfenyl-urea)fenylmetyl, 4-(2-metylfenylurea)tetrahydro-2-pyrimi-donylmetyl, 3-metoksy-4-(fenylurea)-2-pyridylmetyl, 4-(2-trifluormetylfenylurea)fenylmetyl, 4-(3-metyl-2-pyridyl-urea)fenylmetyl, 4-(2,4-(1H,3H)-kinazolindionyl)fenylmetyl, 4-tioureafenylmetyl, 4-(fenyltiourea)fenylmetyl, 4-(pyrro-lidinylkarbonylamino)fenylmetyl, 4-(2-benzoksazolinonyl-karbonylamino)fenylmetyl, 4-(benzyloksyurea)fenylmetyl, 4-(tiazolidinylkarbonylamino)fenylmetyl, 4-benzoylureafenyl-metyl, hydroksylureafenylmetyl, N',N'-metylhydroksylurea-fenylmetyl, 4-(N'-allylurea)fenylmetyl, 4-(3-pyrrolidinyl-karbonylamino)fenylmetyl, 4-(1-pyrrolylkarbonylamino)fenyl-metyl, 4-(2-pyrrolylkarbonylamino)fenylmetyl, 4-(propyl-urea)fenylmetyl, 4-(metoksyurea)fenylmetyl, 4-(dimetyl-urea)fenylmetyl, 4-(2-kinazolinylamino)fenylmetyl, 4-(2-furanoylamino)fenylmetyl, 4-(2-hydroksy-6-metylfenylurea)-fenylmetyl, 4-(2-pyridylkarbonylamino)fenylmetyl, 4-(3 hydroksy-2-metylfenylurea)fenylmetyl, 4-(2-fluorfenylurea)-fenylmetyl, 4-(3-fluorfenylurea)fenylmetyl, 4-(4-fluor-fenylurea)fenylmetyl, 4-(2-kinolinylkarbonylamino)fenylmetyl, 4-(isokinolinylkarbonylamino)fenylmetyl, 4-(2,3-dimetylfenylurea)fenylmetyl, 4-(2,5-dimetylfenylurea)fenyl-metyl, 4-(2-metyl-4-fluorfenylurea)fenylmetyl, 4-(2-metyl-3-fluorfenylurea)fenylmetyl, 3-karboksy-3-fenylpropyl, 4(5-hydroksy-2-metylfenylurea)fenylmetyl, 4-(4-hydroksy-2-metylfenylurea)fenylmetyl, 4-(2,4-difluorfenylurea)fenyl-metyl, 3-dibenzofuranylkarbonyl, 4-(fenoksykarbonylamino)-fenylmetyl, 3-fenylureapropyl, 4-(fenylaminokarbonyloksy)-fenylmetyl, 4-cinnamoylfenylmetyl, dibenzofuranylmetyl, 4(2-metylfenylaminokarbonyloksy)fenylmetyl, metylfenylurea)-fenylamino, 4-(3-indolylkarbonylamino)fenylmetyl, 4-(fenyl-aminokarbonyl)fenylmetyl, 4-fenylalkynylfenylmetyl, 4-(3-pyrrolylkarbonylamino)fenylmetyl, 5-nitrobenzofuran-2-yl, 5-(2-metylfenylurea)benzofuran-2-yl, 3-karboksy-3-fenylpropyl, 2-(3-pyridyl)tiazol-4-yl, 2-(4-pyridyl)tiazol-4-yl, 2-okso-og 4-okso-4,5,6,7-tetrahydrobenzo[b]furan-3-yl, 3metoksy-4-(fenylkarbamoyloksy)fenylmetyl, 5-aminobenzo- furan-2-yl, benzilylaminofenylmetyl og 4-[N-2-karboksyetyll-(1,3-benzodioksolyl-5-yl)amino-N-leucinylacetamidylfenyl-urea] fenylmetyl;
R2 utvelges fra gruppen som består av hydrogen, metyl og fenacyl og hvor R2 og R3 sammen med atomene til hvilke de er bundet, kan danne en heterocyklus;
R3 utvelges fra gruppen som bestar av av 2-(metylsulfonyl)etyl, 3-(hydroksypropyltio)metyl, 4-metylsulfonylamino)butyl, 4-acetylaminobutyl, aminometyl, benzyl, butyl, hydroksymetyl, isobutyl, metyl, metyltiometyl, fenylmetyl, propyl, 4-(benzyloksykarbonylamino)butyl, N,N-(metyl-propargyl)amino, 2-(metyltio)etyl, 2-(morfolino-N-karbon-yljetyl, 2-(N-morfolino)etyl, 2-(N,N-dimetylamino)etyl, 4-aminobutyl, 4-benzyloksyfenylmetyl, 2-benzyltiometyl, t-butoksykarbonylaminometyl, sec-butyl, t-butyl, N,N-dimetyl-aminokarbonylmetyl, 1,1-etano, 4-hydroksyfenylmetyl, 1-hydroksyetyl, 1-metoksyetyl, 4-metoksyfenylmetyl, benzyloksymetyl, benzyltiometyl, karbonylmetyl, 2-metylsulfinyletyl, morfolino-N-karbonylmetyl, tiomorfolino-N-karbonylmetyl, 2-fenyletyl, asparaginsidekjede, prolinsidekjede, 2tiazolylmetyl, 4-(fenylurea)butyl, 4-(metylurea)butyl, morfolinokarbonylmetyltiometyl, morfolinoetyltiometyl, 3-pyridylmetyl, 4-metylsulfonylaminobutyl, hydroksymetyltiometyl, 2-metylsulfonyletyl, 4-propionylaminobutyl, 4-etok-sykarbonylaminobutyl, metoksykarbonylaminobutyl, karbomet-oksymetyltiometyl, 4-t-butylureabutyl, karboksymetyltio- metyl, dimetylamidometyltiometyl, acetylaminopropyl, 3metylureapropyl, 4- biotinoylaminobutyl, 2-tienylmetyl, 3pyridylmetyl, 4-trifluoracetylaminobutyl, dimetylaminometyltiometyl, dimetylaminoetyltiometyl, 4-(dimetylaminoacetylamino) butyl, eller R3 danner sammen med R2 en prolin-, azetidin- eller pipekolinring;
R4 utvelges fra gruppen som består av 4-karbometoksyfenyl, 4-karboksyfenyl, 4-fluorfenyl, 4-metoksyfenyl, benzyl, metyl, fenyl, fenylmetyl, fenyletyl, 4-klorfenyl, 3,4-difluorfenyl, 3,4-dimetoksyfenyl, 2-metoksyfenyl, 3-metoksyfenyl, 4-metoksyfenyl, 2-nitrofenyl, 3-pyridyl, 4-fenoksyfenyl, 4-etoksyfenyl, 4-nitrofenyl, 4-acetylaminofenyl, 4-metylureafenyl, 2-fluorfenyl, naftyl, 3-fluorfenyl, 3-nitrofenyl, hydrogen, 2-nitrofenyl, 4-cyanofenyl, 3-metoksyfenyl, 4-metylsulfonylamino, 3-cyanofenyl, 4-propionylamino, 4-aminofenyl, 3-aminofenyl, 4-trifluormetoksyfenyl, 4-metylfenyl, 4-amino-3-nitrofenyl, 4-hydroksy-3-metoksyfenyl, 4-heksyloksyfenyl, 4-metyltiofenyl, 3-furanyl, 4-dimetylaminofenyl, 3-hydroksy-4-nitrofenyl, n-pentyl, karbonylmetyl, 2-karboksyetyl, etynyl, 2-tienyl, 2-propenyl, 2-propynyl, metyl og propyl;
n betyr 0, 1 eller 2; hvor
alkyl er Cj-Cio-alkyl; alkynyl er C2~Cio-alkenyl; alkynyl er C2~Cio-alkynyl; cykloalkyl er C3-Cs-cykloalkyl; cykloalkenyl er Ci-Cs-cykloalkenyl; heterocyklyl er ikke-aromatiske 3-10-leddete ringer inneholdende minst et endocyklisk N-, O-eller 5- atom; aryl er en 5-14-leddet aromatisk rest, og forutsatt at forbindelsen ikke er: Et "farmasøytisk akseptabelt derivat" betyr et farmasøytisk akseptabelt salt, en farmasøytisk akseptabel ester eller et salt av en slik ester, av en forbindelse ifølge oppfinnelsen.
Ifølge en ytterligere foretrukken utførelse betyr R2 hydrogen.
Ifølge en ytterligere foretrukken utførelse betyr n 1.
Eksempler på noen foretrukne forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse hvor X betyr en karboksylgruppe og n betyr 1, er oppført i Tabell 1.
De mer foretrukne forbindelser med formel (I) er under hen-visning til tabell 1 ovenfor: BIO-1006, BIO-1056, BIO-1089, BIO-1179, BIO-1194, BIO-1221, BIO-1224, BIO-1238, BIO-1245, BIO-1246, BIO-1248, BIO-1270, BIO-1282, BIO-1294, BIO-1321, BIO-1336, BIO-1382 og BIO-1400. Enda mer foretrukne forbindelser er BIO-1218, BIO-1272, BIO-1311, BIO-1319, BIO-1345, BIO-1347, BIO-1358, BIO-1361, BIO-1388, BIO-1390, BIO-1393, BIO-1396, BIO-1429, BIO-1444, BIO-1474, BIO-1475, BIO-1490, BIO-1515, BIO-1525, BIO-1526, BIO-1536, BIO-1594, BIO-1648, BIO-1655, BIO-1721, BIO-1725, BIO-1726, BIO-1727, BIO-1728, BIO-1729, BIO-1730, BIO-1731 og BIO-1732. De mest foretrukne forbindelser er BIO-1218, BIO-1272, BIO-1311, BIO-1347, BIO-1393, BIO-1429, BIO-1515, BIO-1725, BIO-1726, BIO-1727, BIO-1728, BIO-1729, BIO-1730, BIO-1731 og BIO-1732.
Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan syntetiseres ifølge hvilken som helst konvensjonell teknikk. Forbindelsene syntetiseres fortrinnsvis kjemisk utifrå lett tilgjengelige utgangsstoffer, såsom a-aminosyrer. Modulære og konvergente metoder foretrekkes likeledes ved syntesen av disse forbindelser. I en konvergent fremgangsmåte bringes f.eks. store partier av sluttproduktet sammen i de siste syntesetrinn, heller enn en trinnvis tilsetning av små deler til en voksende molekylkjede.
Ifølge en utførelse kan forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse syntetiseres på den følgende måte. Et beskyttet kiralt amin tilsettes til en a, (3-umettet ester for å fremstille en beskyttet (3-aminosyreester. Etter egnet avbeskyttelse kobles (3-aminosyreesteren til en egnet aktivert esterdel. Hvis det sammenkoblede produkt funksjonaliseres på egnet måte, kan det ytterligere omsettes med en ytterligere aktivert esterdel. Dette materiale kan ytterligere manipuleres for å gi de ønskede forbindelser ifølge oppfinnelsen. Ved hvert trinn av den ovenfor beskrevne sekvens, kan esteren hydrolyseres til den tilsvarende syre for å gi en ytterligere forbindelse ifølge oppfinnelsen.
Alternativt kan de ovennevnte aktiverte esterdeler først forbindes med hverandre, og den erholdte forbindelse kan deretter forbindes med p-aminosyreesterpartiet. Ved dette tidspunkt kan de slutlige manipulasjoner og/eller nødvendige avbeskyttelsestrinn utføres.
Alternativt kan de ønskede funksjonaliteter innlemmes (i beskyttet eller ubeskyttet form) i en av de aktiverte esterdeler, under egnede betingelser. Denne del kobles deretter sammen med en p-aminosyreester eller en del som består av en p-aminoester som på forhånd er koblet sammen med en aktivert ester. Det erholdte produkt kan deretter om nødvendig underkastes valgfrie avbeskyttelsestrinn for å gi forbindelsene ifølge oppfinnelsen.
Alternativt kan de kirale p-aminosyreestere som anvendes ved syntese av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse, syntetiseres ved velkjente teknikker, såsom de som beskrives i US-patentet 5.344.957.
Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan også modifiseres ved å tilføye egnede funksjonaliteter for å styrke de selektive biologiske egenskaper. Slike modifika-sjoner er kjent innen faget og omfatter dem som øker den biologiske gjennomtrengning inn i et gitt biologisk system (f.eks. blod, lymfekarsystemet, det sentrale nervesystem), øke den orale tilgjengelighet, øke oppløseligheten for å tillate administrasjon ved injeksjon, endre metabolismen og endre utsondringshastigheten.
Som anvendt gjennomgående i den foreliggende patentsøknad, vedrører begrepet "pasient" pattedyr, også mennesker. Begrepet "celle" vedrører pattedyrceller, også humane celler.
Når de vel er syntetisert, kan aktivitetene og VLA-4-spesi-fisitetene av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse bestemmes under anvendelse av in vitro- og in vivo-assayer.
Den celleadhesjonshemmende aktivitet av disse forbindelser kan f.eks. måles ved å bestemme konsentrasjonen av hemmer som er nødvendig for å blokkere bindingen av VLA-4-uttrykkende celler til fibronectin- eller CSl-bestrøkne plater. I dette assay bestrykes mikrotiterbrønner med enten fibronectin (som inneholder CS-l-sekvensen) eller CS-1. Når det anvendes CS-1, må dette konjugeres med et bærerprotein, såsom bovint serumalbumin, for å bindes til brønnene. Når brønnene vel er be-strøket, tilsettes forskjellige konsentrasjoner av testforbindelsen sammen med på egnet måte merkede VLA-4-uttryk-kende celler. Alternativt kan testforbindelsen tilsettes først og inkuberes med de bestrøkne brønner før tilsetningen av cellene. Cellene inkuberes i brønnene i minst 30 minutter. Etter inkubasjonen tømmes og vaskes brønnene. Hemmingen av bindingen måles ved å kvantifisere fluorescensen eller radio-aktiviteten som er bundet til platen for hver av de forskjellige konsentrasjoner av testforbindelsen, samt for kon-trollplater som ikke inneholder testforbindelse.
VLA-4-uttrykkende celler som kan anvendes i dette assay, omfatter Ramos-celler, Jurkat-celler, A375-melanomceller samt humane perifere blodlymfocytter (PBL'er). Cellene som anvendes i dette assay, kan være fluorescens- eller radioaktivt merket.
Et direkte bindingsassay kan også anvendes for å kvantifisere den hemmende aktivitet av forbindelsene ifølge oppfinnelsen. I dette assay konjugeres et VCAM-IgG-fusjonsprotein som inneholder de to første immunoglobulinpartier av VCAM (D1D2) forbundet over hengselpartiet av et IgGl-molekyl ("VCAM 2D-IgG"), med et markørenzym, såsom alkalifosfatase ("AP"). Syntesen av dette VCAM-IgG-fusjonsprodukt beskrives i PCT-publikasjonen WO 90/13300. Konjugeringen av dette fusjonsprodukt med et markørenzym, oppnås ved fornetningsmetoder som er velkjent innen faget.
VCAM-IgG-enzymkonjugatet plasseres deretter i brønnene av en flerbrønners filtreringsplate, såsom den plate som foreligger i "Millipore Multiscreen Assay System" (Millipore Corp., Bedford, MA, USA). Forskjellige konsentrasjoner av den hemmende forbindelse som skal testes, tilsettes deretter til brønnene, etterfulgt av tilsetningen av VLA-4-uttrykkende celler. Cellene, forbindelsen og VCAM-IgG-enzymkonjugatet blandes sammen og inkuberes ved romtemperatur.
Etter inkubasjonen vakuumtørkes brønnene, og det blir igjen celler og eventuelt bundet VCAM. Kvantifiseringen av det bundne VCAM bestemmes ved å tilsette et egnet kolorimetrisk substrat for enzymet som er konjugert til VCAM-IgG, og å bestemme mengden reaksjonsprodukt. En nedsatt mengde reaksjonsprodukt tyder på en økt celleadhesjonshemmende aktivitet .
For å bedømme den VLA-4-spesifikke hemming av forbindelsene ifølge oppfinnelsen, utføres assayer for andre hovedgrupper av integriner, f.eks. (32 og [33, samt andre (31-integriner, såsom VLA-5, VLA-6 og a4(37. Disse assayer kan ligne de ovenfor beskrevne adhesjonshemmings- og direkte bindings-assayer idet man imidlertid anvender den egnede integrin-uttrykkende celle og tilsvarende ligand. F.eks. uttrykker polymorfonukleære celler (PMN'er) (32-integriner på sin flate, og de bindes til ICAM. (33-integriner deltar i blodplate-aggregasjonen, og hemmingen kan måles ifølge et standard blodplateaggregasjonsassay. VLA-5 bindes spesifikt til Arg-Gly-Asp-sekvenser, mens VLA-6 bindes til laminin. a4(37 er en nylig oppdaget homolog av VLA-4, som også binder fibronektin og VCAM. Spesifisitet for a4(37 bestemmes i et bindingsassay som anvender det ovenfor beskrevne VCAM-IgG-enzymmarkørkon-jugat og en cellelinje som uttrykker a4(37 men ikke VLA-4, såsom RPMI-8866-celler.
Så snart man har identifisert VLA-4-spesifikke hemmere, kan disse ytterligere kjennetegnes i in vivo-assayer. Et slikt assay tester hemmingen av kontakthypersensitiviteten i et dyr, som beskrevet av P.L. Chisholm et al., "Monoclonal Antibodies to the Integrin a-4 Subunit Inhibit the Murine Contact Hypersensitivity Response", Eur. J. Immunol., 23, s. 682-688 (1993) og i "Current Protocols in Immunology", J.E. Coligan et al., utg., John Wiley & Sons, New York, 1, s. 4.2.1-4.2.5 (1991). I dette assay sensitiviseres dyrets hud ved at den utsettes for et irritament, såsom dinitrofluor-benzen, etterfulgt av en lett fysisk irritasjon, såsom å skrape huden lett med en skarp kant. Etter en rekonvale-sensperiode gjensensitiviseres dyrene idet man følger den samme prosedyre. Flere dager etter sensitiviseringen behandles ett øre av dyret med det kjemiske irritament, mens det andre øre behandles med en ikke-irriterende kontroll-oppløsning. Kort tid etter behandling av ørene får dyrene forskjellige doser VLA-4-hemmer ved subkutan injeksjon. In vivo-hemming av celleadhesjonsforbundet betennelse bedømmes ved å måle oppsvulmingen i det behandlede øre i forhold til det ubehandlede øre. Oppsvulmingen måles under anvendelse av en krumpasser eller et annet egnet instrument for å måle ørets tykkelse. På denne måte kan man identifisere de hemmere ifølge oppfinnelsen som er best egnet for å hemme betennelse.
Et annet in vivo-assay som kan anvendes for å teste hemmerne ifølge oppfinnelsen, er saue-astma-assayet. Dette assay ut-føres i hovedsak som beskrevet i W.M. Abraham et al., "a-Integrins Mediate Antigeninduced Late Bronchial Responses and Prolonged Airway Hyperresponsiveness in Sheep", J. Clin. Invest., 93, s. 776-787 (1994). Dette assay måler hemmingen av Ascaris-antigenindusert sen luftveirespons og luftvei-hyperrespons i astmatiske sauer.
Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan anvendes i form av farmasøytisk akseptable salter som avledes fra uor-ganiske eller organiske syrer og baser. Blant disse syre-salter kan nevnes de følgende: acetat, adipat, alginat, as-partat, benzoat, benzensulfonat, bisulfat, butyrat, citrat, kamferat, kamfersulfonat, cyklopentanpropionat, diglukonat, dodekylsulfat, etansulfonat, fumarat, glukoheptanoat, glyce-rofosfat, hemisulfat, heptanoat, heksanoat, hydroklorid, hydrobromid, hydrojodid, 2-hydroksyetansulfonat, laktat, maleat, metansulfonat, 2-naftalensulfonat, nikotinat, oksa-lat, pamoat, pektinat, persulfat, 3-fenylpropionat, pikrat, pivalat, propionat, suksinat, tartrat, tiocyanat, tosylat og undekanoat. Basesalter omfatter ammoniumsalter, alkalime-tallsalter, såsom natrium- og kaliumsalter, alkalijordme-tallsalter, såsom kalsium- og magnesiumsalter, salter med organiske baser, såsom dicykloheksylaminsalter, N-metyl-D-glukamin og salter med aminosyrer, såsom arginin, lysin osv. Dessuten kan de basiske nitrogenholdige grupper kvaterniseres med midler såsom lavere alkylhalogenider, såsom metyl-, etyl-, propyl- og butylklorid, -bromid og -jodid; dialkyl-sulfater, såsom dimetyl-, dietyl-, dibutyl- og diamylsul-fater, langkjedede halogenider, såsom decyl-, lauryl-, myri-styl- og stearylklorider, bromider og jodider, aralkylhalo-genider, såsom benzyl- og fenetylbromider og andre. Således erholdes vann- eller oljeoppløselige eller dispergerbare produkter.
Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan formuleres til farmasøytiske blandinger som kan administreres oralt, parenteralt, ved inhalasjonsspray, topisk, rektalt, nasalt, gjennom kinnet, vaginalt eller ved en implantert beholder. Begrepet "parenteralt" som anvendt heri, omfatter subkutane, intravenøse, intramuskulære, intraarterielle, intrasynoviale, intrasternale, intratekale, intrahepatiske, intralesjonale og intrakraniale injeksjons- eller infusjonsteknikker.
De farmasøytiske blandinger ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter hvilke som helst forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse eller farmasøytisk akseptable salter derav, sammen med hvilket som helst farmasøytisk akseptabelt bærerstoff. Begrepet "bærerstoff" som anvendt heri, omfatter akseptable adjuvanser og vehikler. Farmasøytisk akseptable bærerstoffer som kan anvendes i de farmasøytiske blandinger ifølge foreliggende oppfinnelse, omfatter, men er ikke begrenset til, ionutbyttere, aluminiumoksyd, aluminium-stearat, lecitin, serumproteiner, såsom humant serumalbumin, buffersubstanser, såsom fosfater, glycin, sorbinsyre, kali-umsorbat, partsielle glyceridblandinger av mettede vegeta-bilske fettsyrer, vann, salter eller elektrolytter, såsom protaminsulfat, dinatriumhydrogenfosfat, kaliumhydrogen-fosfat, natriumklorid, sinksalter, kolloid silisiumoksyd, magnesiumtrisilikat, polyvinylpyrrolidon, cellulosebaserte substanser, polyetylenglykol, natriumkarboksymetylcellulose, polyakrylater, vokser, polyetylen-polyoksypropylen-blokk-. polymerer, polyetylenglykol og ullfett.
Ifølge foreliggende oppfinnelse kan de farmasøytiske blandinger foreligge i form av et sterilt injiserbart preparat, f.eks. en steril injiserbar vandig eller oljeaktig suspensjon. Denne suspensjon kan formuleres ifølge teknikker som er kjent innen faget, under anvendelse av egnede dispergerings-eller fuktemidler og suspensjonsmidler. Det sterile injiserbare preparat kan også være en steril injiserbar oppløsning eller suspensjon i en ikke-toksisk, parenteralt akseptabel tynner eller et oppløsningsmiddel, f.eks. oppløst i 1,3-bu-tandiol. Blant de akseptable vehikler og oppløsningsmidler som kan anvendes, er vann, Ringers oppløsning og isotonisk natriumkloridoppløsning. I tillegg anvendes sterile fettoljer konvensjonelt som oppløsningsmiddel eller suspensjonsmedium. Med denne hensikt kan hvilken som helst mild fettolje anvendes, bl.a. syntetiske mono- eller diglycerider. Fettsyrer, såsom oleinsyrer og dennes glyceridderivater, er nyttige ved fremstilling av injiserbare preparater, liksom også naturlige farmasøytisk akseptable oljer, såsom olivenolje eller rici-nusolje, spesielt i deres polyoks.yetylerte versjoner. Disse oljeoppløsninger eller suspensjoner kan også inneholde et langkjedet alkoholsk oppløsningsmiddel eller dispergerings-middel, såsom Ph. Hely eller en lignende alkohol.
De farmasøytiske blandinger ifølge foreliggende oppfinnelse kan administreres oralt i hvilken som helst oralt akseptabel doseringsform, omfattende, men ikke begrenset til, kapsler, tabletter, vandige suspensjoner eller oppløsninger. I til-fellet av tabletter for oral anvendelse omfatter bærerstoffene som vanligvis anvendes, laktose og kornstivelse. Smøre-midler, såsom magnesiumstearat, tilsettes vanligvis også. For oral administrasjon i en kapselform omfatter nyttige fortyn-ningsmidler laktose og tørket kornstivelse. Når det kreves vandige suspensjoner for oral anvendelse, kombineres den aktive ingrediens med emulgerings- og suspensjonsmidler. Om ønsket kan det også tilsettes forskjellige søtstoffer, smak-stoffer eller fargestoffer.
Alternativt kan de farmasøytiske blandinger ifølge foreliggende oppfinnelse administreres i form av suppositorier for rektal administrasjon. Disse kan fremstilles ved å blande midlet med en egnet ikke-irriterende eksipiens som er fast ved romtemperatur men flytende ved rektaltemperaturen, og dermed vil smelte i rektum for å frigi legemidlet. Slike materialer omfatter kakaosmør, bivoks og polyetylenglykoler.
De farmasøytiske blandinger ifølge foreliggende oppfinnelse kan også administreres topisk, spesielt når behandlingsmålet omfatter områder eller organer som er lett tilgjengelige ved topisk påføring, omfattende øyesykdommer, hudsykdommer eller sykdommer i de lavere tarmveier. Egnede topiske formuleringer kan lett fremstilles for hvert av disse områder eller organer.
Topisk applikasjon for de lavere tarmveier kan utføres ved en rektal suppositoriumformulering (jfr. ovenfor) eller i en egnet klystersprøyteformulering. Topisk-transdermale plastre kan også anvendes.
For topisk applikasjon kan de farmasøytiske blandinger formuleres i en egnet salve som inneholder den aktive komponent suspendert eller oppløst i et eller flere bærerstoffer. Bærerstoffer for topisk administrasjon av forbindelsene ifølge oppfinnelsen omfatter, men er ikke begrenset til, mineralolje, parafinolje, vaselin, propylenglykol, polyoksy-etylen, polyoksypropylenforbindelse, emulgeringsvoks og vann. Alternativt kan de farmasøytiske blandinger formuleres i et egnet hudvann eller en krem som inneholder de aktive kompo-nenter suspendert eller oppløst i et eller flere farmasøytisk akseptable bærerstoffer. Egnede bærerstoffer omfatter, men er ikke begrenset til, mineralolje, sorbitanmonostearat, poly-sorbat 60, cetylestervoks, cetearylalkohol, 2-oktyldodekanol, benzylalkohol og vann.
For oftalmisk anvendelse kan de farmasøytiske blandinger formuleres som finpulveriserte suspensjoner i isotonisk pH-innstilt sterilt saltvann, eller fortrinnsvis som oppløs-ninger i isotonisk pH-justert sterilt saltvann, enten med eller uten et konserveringsmiddel såsom benzylalkoniumklorid. For oftalmisk anvendelse kan de farmasøytiske blandinger alternativt formuleres i en salve, såsom petrolatum.
De farmasøytiske blandinger ifølge oppfinnelsen kan også administreres ved nasal aerosol eller inhalasjon ved anvendelse av en forstøver, en tørrpulverinhalator eller en inha-lator med oppmålt dose. Slike blandinger fremstilles ifølge teknikker som er velkjent innen faget farmasøytisk formule-ring, og de kan fremstilles som oppløsninger i saltvann under anvendelse av benzylalkohol eller andre egnede konserverings-stoffer, absorpsjonsfremmere for å bedre biotilgjengelighe-ten, fluorkarboner og/eller andre konvensjonelle oppløsnings-eller dispergeringsmidler.
Mengden aktiv ingrediens som kan kombineres med bærerstoffene for å gi en enkeltdoseform, vil variere avhengig av hvilken
vert som skal behandles, og den bestemte administrasjonsform. Det bør imidlertid forstås at en bestemt dose og behandlings-kur for en bestemt pasient, vil anhenge av tallrike faktorer, bl.a. aktiviteten av den bestemte anvendte forbindelse,
alderen, kroppsvekten, allmenntilstanden, kjønnet, kosthol-det, administrasjonstidspunktet, utsondringshastigheten, legemiddelkombinasjonen, den behandlende leges vurdering og alvoret av den bestemte sykdom som skal behandles. Den admi-nistrerte mengde aktiv ingrediens kan også avhenge av eventu-elle terapeutiske eller forebyggende midler som skal administreres sammen med ingrediensen.
Dosen og dosehyppigheten for forbindelsene ifølge oppfinnelsen som gjør det mulig å virksomt forebygge, stanse eller hemme celleadhesjonen, vil avhenge av tallrike faktorer, såsom hemmerens natur, pasientens kroppsstørrelse, behand- ■ lingens mål, naturen av den patologiske tilstand som skal behandles, den bestemte farmasøytiske blanding som anvendes samt den behandlende leges vurdering. Dosenivåer mellom 0,001 og 100 mg/kg kroppsvekt pr. dag, fortrinnsvis 0,1-10 mg/kg kroppsvekt pr. dag aktiv ingrediensforbindelse er nyttige.
Ifølge en ytterligere utførelse kan blandinger som inneholder en forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse, også omfatte ytterligere midler utvalgt fra gruppen som består av kortikosteroider, bronkodilatorer, antiastmatika (mastcellestabi-lisatorer), anti-inflammatoriske midler, antirheumatika, immunosuppressive midler, antimetabolittiske midler, immunomodulatorer, antipsoriatiske midler og antidiabetiske midler. Bestemte forbindelser innen hver av disse grupper kan utvelges fra dem som er oppført under den tilsvarende overskrift i "Comprehensive Medicinal Chemistry", Pergamon Press, Oxford, England, s. 970-986 (1990). Også omfattet innen denne gruppe er forbindelser såsom teofyllin, sulfasalazin og aminosalicy-later (anti-inflammatoriske midler); cyklosporin, FK-506 og rapamycin (immunosuppressive midler); cyklofosfamid og me-totrexat (antimetabolittiske midler); og interferoner (immunomodulatorer).
VLA-4-forbundet celleadhesjon spiller en sentral rolle i forskjellige betennelses-, immun- og autoimmunsykdommer. Hemming av celleadhesjonen ved hjelp av forbindelsene ifølge oppfinnelsen, kan derfor anvendes ved behandling eller forebyggelse av inflammatoriske, immun- og autoimmunsykdommer. Sykdommene som skal behandles utvelges fortrinnsvis fra astma, artritt, psoriasis, transplantatutstøtning, multippel sklerose, diabetes og inflammatorisk tarmsykdom.
Disse fremgangsmåter kan anvende forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse i en monoterapi eller kombinert med et anti-inflammatorisk eller immunosuppressivt middel. Slike kombinasjonsterapier omfatter administrasjonen av midlene i en enkeltdoseform eller i flere doseformer som administreres samtidig eller til forskjellige tidspunkter.
For en dypere forståelse for foreliggende oppfinnelse bringes de følgende eksempler.
Fremgangsmåte A - Syntese av cinnamatestere
Metode A: Til en kanelsyre eller substituert kanelsyre (1,0 mmol) i CH2C12 (10 ml) ble det langsomt tilsatt (C0C1)2 (1,5 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 4 timer, og oppløsningsmidlet ble fjernet under vakuum for å gi syrekloridet. Metanol eller t-butylalkohol (5 ml) ble tilsatt for å gi et kvantitativt utbytte av metyl- eller t-butylesteren etter fjerning av oppløsningsmidlene.
Metode B: Til et egnet aldehyd (1,0 mmol) i THF (10 ml) tilsatte man t-butoksykarbonylmetylentrifenylfosforan (1,0 mmol, Aldrich), og den erholdte blanding ble omrørt ved romtemperatur i 16 h. Reaksjonsblandingen ble omrørt med petroleumeter (10 ml) og filtrert gjennom en "Celite"-pute. Filtratet ble samlet og inndampet under vakuum for å gi det ønskede produkt.
Metode A; utbytte: 95%; (CDC13, 300 MHz, ppm) : 7,57 (d, 1H, J=16 Hz), 7,47 (m, 2H), 7,34 (m, 3H), 6,35 (d, 1H, J=16 Hz), 1,52 (s, 9H).
Metode B; utbytte: 90%; (CDC13, 300 MHz, ppm): 7,48 (d, 1H), 7,28-7,18 (m, 5H), 5,69 (d, 2H), 3,44 (d, 2H), 1,42 (s, 9H).
Metode A; utbytte: 94%; (CDC13, 300 MHz, ppm): 7,95 (d, 1H, J=16 Hz), 7,49 (d, 1H), 7,42 (t, 1H), 6,94 (dd, 2H), 6,51 (d, 2H, J=16 Hz), 3,86 (s, 3H), 3,76 (s, 3H).
Metode A; utbytte: 92%; (CDC13, 300 MHz, ppm): 7,52 (d, 1H, J=15,9 Hz), 7,28 (t, 1H), 7,09 (d, 1H), 7,02 (br, s, 1H), 6,89 (d, 1H), 6,34 (d, 1H, J=15,9 Hz), 3,82 (s, 3H) , 1,54 (s, 9H) .
Metode A; utbytte: 98%; (CDC13, 300 MHz, ppm): 7,64 (d, 1H) , J=16 Hz), 7,29 (t, 1H), 7,10 (d, 1H), 7,06 (br, s, 1H) , 6,94 (d, 1H, J=16 Hz), 3,82 (s, 3H), 3,80 (s, 3H).
Metode B; utbytte: 88%; (CDC13, 300 MHz, ppm): 8,62 (br, s, 1H) , 8,51 (m, 1H), 7,72 (d, 1H), 7,48 (d, 1H, J=15,9 Hz), 7,22 (m, 1H), 6,36 (d, 1H, J=15,9 Hz), 1,49 (s, 9H).
Metode B; utbytte: 90%; (CDC13, 300 MHz, ppm): 8,60 (br, s, 1H), 7,66 (t, 1H), 7,55 (d, 1H, J=15,9 Hz), 7,36 (d, 1H), 7,21 (m, 1H), 6,78 (d, 1H, J=15,9 Hz), 1,52 (s, 9H).
Metode A; utbytte: 91%; (CDC13, 300 MHz, ppm): 7,52 (d, 1H, J=15,9 Hz), 7,44 (d, 1H, J=8,0 Hz), 6,85 (d, 1H, J=8,0 Hz), 6,21 (d, 1H, J=15,9 Hz), 3,81 (s, 3H) , 1,52 (s, 9H).
Metode A; utbytte: 90%; (CDC13, 300 MHz, ppm): 7,61 (d, 1H, J=16 Hz), 7,42 (d, 2H, J=7,9 Hz), 6,86 (d, 1H, J=7,9 Hz), 6,28 (d, 1H, J=16 Hz), 3,78 (s, 3H), 3,74 (s, 3H).
Metode B; utbytte: 91%; (CDC13, 300 MHz, ppm): 7,56 (d, 1H, J=16 Hz), 7,46 (t, 2H), 7,02 (t, 2H), 6,26 (d, 2H, J=16Hz), 1,54 (s, 9H).
Metode A; utbytte: 89%; (CDC13, 300 MHz, ppm): 7,47 (d, 1H, J=15,9 Hz), 7,01 (d, 1H, J=8,3 Hz), 6,98 (br, s, 1H), 6,78 (d, 1H, J=8,3 Hz), 3,84 (s, 6H), 1,48 (s, 9H).
Metode A; utbytte: 91%; (CDC13, 300 MHz, ppm): 7,61 (d, 1H, J=15,9 Hz), 7,07 (d, 1H, J=8,3 Hz), 7,02 (br, s, 1H), 6,83 (d, 1H, J=8,3 Hz), 6,28 (d, 1H, J=15,9 Hz), 3,88 (s, 3H), 3,76 (s, 3H).
Metode A; utbytte: 92%; (CDC13, 300 MHz, ppm): 7,46 (d, 1H, J=16,l Hz), 6,99 (s, 1H), 6,97 (d, 1H), 6,76 (d, 1H) , 6,18 (d, 1H, J=16,l Hz), 5,96 (s, 2H) ,. 1,50 (s, 9H) .
Metode A; utbytte: 88%; (CDC13, 300 MHz, ppm): 7,55 (d, 1H, J=15,9 Hz), 6,98-6,75 (m, 2H), 6,22 (d, 1H, J=15,9 Hz), 5,96 (s, 2H), 3,75 (s, 3H).
Metode B; utbytte: 89%; (CDC13, 300 MHz, ppm): 7,45 (d, 1H, J=15,8 Hz), 6,99 (s, 1H), 6,98 (d, 1H), 6,80 (d, 1H), 6,18 (d, 1H, J=15,8 Hz), 4,21 (br, s, 4H), 1,49 (s, 9H).
Metode B; utbytte: 88%.
Metode B; utbytte: 93%; <1>HNMR (CDCI3) : 5 8, 00 (2H, d, J=5,5 Hz), 7,53 (2H, d, J=5,5 Hz), 7,58 (1H, d, J=10,7 Hz), 6,42 (1H, d, J=10,7 Hz), 3,90 (3H, s), 1,51 (9H, s).
Fremgangsmåte B - Syntese av p- aminosyrer
En 2 liters rundbunnet kolbe som var utstyrt med en magnetisk rørestav, ble fylt med 1000 ml MeOH, og kolben ble tarert med innholdet. Vannfritt HC1 (11 g; 0,29 mol) ble boblet inn fra en sylinder. Til denne oppløsning ble det tilsatt ufortynnet kanelsyre (0,29 mol) i én porsjon. Den erholdte blanding ble oppvarmet ved tilbakeløpstemperaturen inntil reaksjonen ble bedømt for å være avsluttet ifølge TLC-analyse. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til romtemperatur og plassert i kjøle-skap over natten. Det krystallinske produkt ble samlet ved sugefiltrering på en mediumfritte, og kaken ble vasket med kaldt MeOH. Det faste stoff ble tørket på filteret for å gi et hvitt eller nærmest hvitt produkt.
Forløper til p- 3: Utbytte: 94%; TLC (3:1 heksan/EtOAc; UV): Rf = 0,48; smp. = 134-136°C; <X>H NMR (CDC13, 300 MHz): 7,58 (d, 1H, J=15,9 Hz), 7,00-6,97 (m, 3H), 6,79 (d, 1H, J=7,9 Hz), 6,24 (d, 1H, J=15,9 Hz), 5,98 (s, 2H), 3,77 (s, 3H); MS (FAB): 206.
Forløper til p- 5: Utbytte: 84%; TLC (3:1 heksan/EtOAc; UV); Rf = 0,48; smp. 89-91°C; <*>H NMR (CDC13, 300 MHz): 7,63 (d, 1H, J=15,9 Hz), 7,46 (d, 2H, J=8,7 Hz), 6,98 (d, 2H, J=8,7 Hz), 6,29 (d, 1H, J=15,9 Hz), 3,82 (s, 3H), 3,77 (s, 3H); MS (FAB): 192.
Michael- addisjon av ( R)-(+)- N- benzyl- l- fenyletylamin til metyl- 4- metoksycinnamat
En 1 liters 3-halset rundbunnet kolbe som var utstyrt med en propp, et termometer og en 250 ml tilsetningstrakt med et Ar-innløp, ble fylt med (R)-(+)-N-benzyl-l-fenyletylaminhydro-klorid (0,132 mol; 32,6 g; 1,1 ekv. basert på cinnamatet), og anordningen ble spylt med Ar i 30 minutter. Saltet ble suspendert i tørt THF (200 ml), og blandingen ble avkjølt til den indre temperatur -70°C ved hjelp av et tørris/aceton-bad. Til suspensjonen tilsatte man n-BuLi (2,5 M i heksan; 0,257 mol; 103 ml; 1,95 ekv. basert på aminhydrokloridet) fra tilsetningstrakten, ved en slik hastighet at den indre temperatur ikke overskred -65°C. Tilsetningen tok 90 minutter. Etter avsluttet tilsetning ble reaksjonsblandingen omrørt ved -70°C i 1 time. En oppløsning av metyl-4-metoksycinnamat (0,120 mol; 23 g; 1 ekv.) i THF (125 ml) ble tilsatt fra tilsetningstrakten i løpet av 90 minutter, ved en slik hastighet at den indre temperatur ikke overskred -65°C. Etter avsluttet tilsetning ble reaksjonsblandingen omrørt ved -70°C i 2 timer. TLC-analyse tydet på at reaksjonen var avsluttet. Reaksjonen ble stoppet ved tilsetning av 5% sitronsyre (250 ml), og blandingen ble omrørt over natten ved romtemperatur. Skiktene ble separert i en 2 liters separasjonstrakt, og den organiske fase ble vasket med 5% sitronsyre (1 x 125 ml). De sammenslåtte vandige faser ble ekstrahert med EtOAc (1 x 200 ml). De sammenslåtte organiske faser ble deretter vasket med 5% NaHC03 (1 x 150 ml) og saltvann (1 x 150 ml) og tørket (MgS04) . Filtrering og inndamping til konstant vekt gav et råprodukt (50,04 g; 103% av det teoretiske utbytte) i form av en viskøs olje, som stivnet når den fikk stå. Rent materiale ble erholdt ved å triturere og omrøre råproduktet med heptan (1,5 ml/g; 75-100 ml samlet volum) ved romtemperatur over natten. De faste stoffer ble samlet ved sugefiltrering på en mediumfritte, og kaken ble vasket ved å dekke den med kaldt heptan (2 x 50 ml). De faste stoffer ble tørket på filteret for å gi et rent produkt (28,93 g; 60% utbytte) i form av et hvitt pulver. TLC (4:1 heksan/EtOAc): Rf = 0,50 (I2; UV);
smp. = 87-88°C; <X>H NMR (CDC13, 300 MHz): 1,20 (d, 3H, J=6,9 Hz), 2,51 (dd, 1H, J=9,4 Hz og 14,8 Hz), 2,66 (dd, 1H, J=5,7 Hz og 14,8 Hz), 3,45 (s, 3H), 3,67 (ABq, 2H, J=14,7 Hz), 3,79 (s, 3H), 3,98 (q, 1H, J=6,8 Hz), 4,37 (dd, 1H, J=5,7 Hz og 9,3 Hz), 6,86 (d, 2H, J=8,6 Hz), 7,16-7,33 (m, 10H), 7,40 (d, 2H, J=7,3 Hz); MS (FAB): 404.
Hydrogenolyse av benzylgruppene
Det ovennevnte addukt (0,071 mol; 28 g) ble suspendert i MeOH (300 ml) og behandlet med ufortynnet maursyre (96%; 0,179 mol; 8,25 g; 6,8 ml; 2,5 ekv.)/ i én porsjon under omrøring. Til denne suspensjon tilsatte man "Degussa" type E101 NE/W 10% Pd/C (50% våt, 0,00179 mol, 3,81 g; 0,025 ekv.) i én porsjon. Den erholdte blanding ble oppvarmet under tilbakeløp i 1-2 timer inntil en TLC-analyse antydet at reaksjonen var fullstendig. Blandingen ble avkjølt til romtemperatur og deretter filtrert på en "Celite"-pute idet kolben og puten ble vasket med MeOH (150 ml). De sammenslåtte filtrater ble inndampet for å gi et råprodukt (15,42 g; 102% av det teoretiske utbytte) i form av en olje. Råproduktet ble oppløst i i-PrOH (250 ml) og oppvarmet til et svakt tilbakeløp. D-vinsyre (0,071 mol; 10,76 g; 1 ekv.) ble tilsatt i form av et fast stoff, i én porsjon. Oppvarmingen fortsatte i 15 minutter, under hvilket tidsløp saltet ble felt i form av et fint hvitt fast stoff. Blandingen ble avkjølt til romtemperatur og plassert i kjøleskap over natten. Det krystallinske salt ble samlet ved sugefiltrering på en mediumfritte under vasking med kaldt i-PrOH (50-75 ml) og tørket på filteret for å gi produktet (23 g; 79%). Dette salt ble omdannet til den frie base ved å oppløse det i et minimalt volum H20 (125 ml) og å behandle denne oppløsning med fast NaHC03 inntil den vandige fase var mettet. Denne ble ekstrahert med EtOAc (3 x 100 ml). De sammenslåtte organiske ekstrakter ble vasket med saltvann (1 x 100 ml) og tørket (MgS04) . Filtrering og inndamping gav det rene produkt (11,75 g; 78%) i form av en nærmest fargeløs olje som stivnet når den kjølte av.
TLC (9:1 CHCl3/MeOH) : Rf = 0,30 (I2; UV); HPLC (revers fase; MeCN/H20/TFA-gradient) : 96% rent, Rt = 17,9 min.; <X>H NMR (CDC13, 300 MHz): 1,87 (br, s, 2H) , 2,62 (d, 2H, J=6,9 Hz), 3,64 (s, 3H), 3,76 (s, 3H), 4,35 (t, 1H, J=6,9 Hz), 6,84 (d, 2H, J=8,6 Hz), 7,25 (d, 2H, J=8,6 Hz); MS (FAB): 210.
<X>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 7,41-7,28 (m, 5H), 4,18 (q, 2H), 2,65 (d, 2H), 2,12 (br, 2H), 1,16 (t, 3H).
<X>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 6,81 (d, 1H, J=l,6 Hz), 6,72
(d, 1H, J=7,9 Hz), 6,66 (d, 1H, J=7,9 Hz), 5,85 (s, 2H) , 4,22 (1H, dd, J=7,5 Hz og 7,3 Hz), 2,47 (2H, dd, J=7,5 Hz og 5,6 Hz), 2,21 (s, 2H), 1,35 (9H, s).
<X>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 6,82 (d, 1H, J=l,6 Hz), 6,76
(d, 1H, J=7,9 Hz), 6,73 (d, 1H, J=7,9 Hz), 5,89 (s, 2H) , 4,29 (1H, dd, J=6,9 Hz og 6,8 Hz), 3,63 (3H, s), 2,57 (d, 2H, J=6,9 Hz), 1,75 (s, 2H).
<X>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 6,79-6,78 (m, 3H), 4,32 (t, 1H, J=6,7 Hz), 3,75 (s, 3H), 3,72 (s, 3H), 2,52 (d, 2H, J=6,8 Hz), 1,82 (br, 2H), 1,42 (s, 9H).
<X>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 7,20 (d, J=8,6 Hz), 6,80 (d, 2H, J=8,6 Hz), 4,30 (t, 1H, J=6,8 Hz), 3,71 (s, 3H), 3,60 (s, 3H), 2,57 (d, 2H, J=6,8 Hz), 1,91 (s, 2H).
<X>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 7,24 (d, J=8,4 Hz), 6,82 (d, 2H, J=8,4 Hz), 4,26 (t, 1H, 6,8 Hz), 3,66 (s, 3H), 2,47 (d, 2H, J=6,6 Hz), 1,41 (s, 9H) .
<X>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 7,21 (dd, 1H, J=8,2 Hz og 8,1 Hz), 6,95-6,93 (m, 2H), 6,78 (d, 1H, J=6,8 Hz), 4,34 (t, 1H, J=6,7 Hz), 3,79 (s, 3H), 2,54 (d, 2H, J=6,9 Hz), 1,74 (s, 2H), 1,40 (s, 9H).<*>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 7, 34-7,08 (m, 2H) , 6,82-6,68 (m, 2H), 4,45 (m, 1H), 3,65 (s, 3H), 3,49 (s, 3H) , 2,58 (d, 2H), 1,68 (br, s, 2H).
<X>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 7,28-7,25 (m, 2H) , 7,01 (d, 1H), 4,31 (t, 1H), 2,50 (d, 2H), 2,01 (br, 2H), 1,41 (s, 9H).
<X>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 6,84 (s, 1H) , 6,79-6, 76 (m, 1H), 4,24-4,19 (m, 1H) , 4,19 (s, 4H) , 2,50 (d, 2H) ,. 1,63 (br, 2H) , 1,41 (s, 9H) .
<1>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 3,34-3,05 (m, 1H) , 2,65-2,58 (m, 2H), 1,65 (d, 2H).<*>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 7,34-7,28 (m, 3H) , 7,26-7,15 (m, 3H), 3,42-3,15 (m, 1H), 2,71 (dd, 1H, J=5,5 Hz og 13,3 Hz), 2,54 (dd, 1H, J=8,l Hz og 13,3 Hz), 2,36 (dd, 1H, J=4,2 Hz og 15,7 Hz), 2,20 (dd, J=8,6 Hz og 15,7 Hz), 1,42 (s, 9H). For å fremstille p- 13-aminosyren
tilsatte man 1 M TMSC1 i CH2C12 (33 ml; 33 mmol) til en blanding av (R)-a-metylbenzylamin (3,4 g; 28 mmol) og Et3N (4 g; 40 mmol) i THF (10 ml), og blandingen ble omrørt i 1 time ved romtemperatur. Etter fjerning av det faste stoff ved filtrering, ble oppløsningen inndampet for å gi en væske. Dette silylamin (2,4 g; 12,5 mmol) ble oppløst i THF (35 ml), og det hele ble avkjølt til -78°C. Til denne avkjølte oppløs-ning tilsatte man langsomt n-BuLi (7,8 ml 1,6 M oppløsning i heksan; 12,5 mmol). Etter omrøring i 0,5 time ved denne temperatur tilsatte man en oppløsning av t-butyl-trans-3-(3-pyridyl)akrylat (2,56 g; 12,4 mmol) i THF (10 ml) til reaksjonsblandingen. Omrøringen fortsatte i ytterligere 1/2 time, og reaksjonen ble stoppet med mettet NH4C1 (20 ml). Reaksjonsblandingen fikk oppvarmes til romtemperatur og ble ekstrahert med eter. De sammenslåtte eterskikt ble tørket (K2C03) og inndampet for å gi en olje. Denne olje (500 mg) ble oppløst i etanol (1,5 ml), og man tilsatte t-butanol (15 ml), ammoniumformiat (1,5 g) og 10% Pd/C (1,2 g). Den erholdte blanding ble oppvarmet under tilbakeløp i 3 timer, etter-
fulgt av syre- og baseopparbeidelse for å gi det ønskede amin (3-13 (300 mg). FAB-MS = 223.
<X>H NMR (CDCI3) : 6 7, 97 (2H, d, J=5,4 Hz), 7,41 (2H, d, J=5,4 Hz), 4,40 (1H, t, J=4,5 Hz), 3,88 (3H, s), 2,55 (2H, d, J=4,5 Hz), 1,71 (2H, br), 1,39 (9H, s).
Generell fremgangsmåte ved syntesen av M- l, M-2 og M- 3
Til en oppløsning av den kommersielt tilgjengelige aminosyre (1,5 mmol) i CH2C12 (4 ml) og MeOH (1 ml) avkjølt til 0°C, tilsatte man tionylklorid (0,125 ml; 1,65 mmol). Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 40°C i 2 timer og inndampet til tørrhet under vakuum for å gi det ønskede aminoester-HCl-salt.
89% utbytte; <X>H NMR (DMSO-d6, 300 MHz, ppm): 9,00-8,75 (3H, bm), 7,71 (2H, d, J=7,3 Hz), 7,58 (2H, d, J=7,3 Hz), 4,71 (1H, bs), 3,64 (3H, s), 3,40-3,06 (2H, m). 85% utbytte i form av et gyllenbrunt fast stoff. <X>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 7,55-7,05 (6H, bm), 3,66 (3H, s), 3,65-3,45 (2H, bm), 3,10-2,77 (5H, bm), 2,17-1,95 (2H, bm).
84% utbytte i form av et svakt gyllenbrunt fast stoff; <*>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 8,1-7,8 (4H, bm), 7,65-7,45 (3H, bm), 5,45 (1H, br), 3,80-3,30 (2H, bm), 3,55 (3H, s).
Fremgangsmåte C - Syntese av koblede aminosyrer
Til en oppløsning av etyl-3-amino-3-fenyl-l-propanoat (eller en annen p-aminosyreester som ble fremstilt ifølge Fremgangsmåte B) (0,50 g; 5,25 mmol) i CH2C12 (5 ml) tilsatte man under avkjøling BocLeuOSu (1,5 g; 4,67 mmol) (CbzLeuOSu anvendes for den Cbz-beskyttede analog) og Et3N (5 dråper). Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 h. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med CH2C12 (10 ml) og vasket med 5% sitronsyre (5 ml x 2), 5% NaHC03 (5 ml) og mettet NaCl (5 ml) . Det organiske skikt ble tørket (Na2S04) og inndampet for å gi 1,26 g (66%) produkt i form av et hvitt fast stoff.
Fremgangsmåte D - Syntese av avbeskyttede aminosyrer
Til en omrørt oppløsning av produktet fra Fremgangsmåte C (en Boc-Leu-p-aminosyreester) (41,5 mg; 0,102 mmol) ved 0-5°C i 2 ml CH2C12, tilsatte man 4 ml TFA. Blandingen fikk anta romtemperatur under uavbrutt omrøring i 1 time. Reaksjonsblandingen ble inndampet under vakuum, gjenoppløst i CH2C12, inndampet to ganger til og plassert under høyvakuum for å fjerne rest-spormengder av TFA. HPLC oppviste en fullstendig omdannelse til to nye topper med kortere retensjonstid. Residuet kan tas opp i DMF og tilsettes TEA under omrøring inntil blandingen er basisk ifølge lakmus, som et forbere-dende trinn før en ytterligere omsetning.
En Cbz-gruppe fjernes under anvendelse av den følgende fremgangsmåte: Produktet fra Fremgangsmåte C (hvor man anvendte t-but.yl-3-amino-3-fenyl-l-propanoat og CbzLeuOSu) (110 mg; 0,23 mmol) i MeOH med en katalytisk mengde 10% palladium på trekull, ble omrørt over natten under hydrogen ved 40 psi. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom "Celite" og inndampet under vakuum for å gi en fri basisk Leu-BOC-p-aminosyre (87 mg; kvantitativt utbytte) i form av en klar olje. <1>H NMR (CDC13, 300 MHz, ppm): 7,30 (m, 5H), 5,33 (dd, 1H, J=6 Hz og 8,82 Hz), 4,00 (m, 1H), 2,77 (dd, 1H, J=9 Hz og 15 Hz), 2,90 (dd, 1H, J=6 Hz og 15 Hz), 1,69 (m, 2H), 1,45 (m, 1H) , 1,29 (s, 9H), 0,90 (d, 6H, J=6 Hz).
EKSEMPEL 1
Syntese av BIO- 1002
A. En omrørt oppløsning av cyanoeddiksyre (13 mg; 0,15 mmol), EDC (30 mg; 0,16 mmol) og HOBT (30 mg; 0,20 mmol) i DMF (0,5 ml) ble behandlet med en oppløsning av aminet som ble fremstilt i Fremgangsmåte D (52 mg; 0,105 mmol), og diisopropyletylamin (0,30 ml; 1,7 mmol) i DMF (1,0 ml) ved romtemperatur. Etter omrøring av oppløsningen i over 18 timer, ble reaksjonsblandingen fordelt mellom etylacetat (15 ml) og 60% mettet NaHC03 (10 ml) . Den organiske fase ble vasket med 60% mettet vandig NaHC03 (2 x 10 ml), H20 (5 ml), 5% sitronsyre (3 x 10 ml), H20 (5 ml) og mettet vandig NaCl (10 ml). Den organiske fase ble tørket (MgS04) og inndampet under vakuum for å gi BIO1002-OEt (27 mg; 69%) i form av et s kum: <*>H NMR (CDC13, 300 MHz, ppm): 7,85 (d, 1H) , 7,45 (d, 1H) , 7,40-7,20 (m, 5H), 5,28 (m, 1H), 4,46 (m, 1H) , 4,05 (m, 2H), 3,23 (m, 2H), 2,79 (m, 2H), 1,78-1,53 (m, 3H), 1,23 (m, 3H), 0,90 (m, 6H).
B. En omrørt oppløsning av BIO1002-OEt (27 mg; 0,072 mmol) i metanol (3 ml) ble behandlet med vandig LiOH (1,0 M; 0,25 ml; 0,25 mmol) ved romtemperatur i 22 timer. Reaksjonsblandingen ble surgjort med trifluoreddiksyre og deretter inndampet under vakuum. Råproduktene ble renset ved HPLC for å gi BIO-1002A (2,5 mg; 10%) og BIO-1002B (4,4 mg; 18%) i form av hvite faste stoffer: BIO-1002A: <X>H NMR (CDC13, 300 MHz, ppm): 8,08 (d, 1H) , 7,87 (d, 1H), 7,30-7,16 (m, 5H), 5,25 (m, 1H), 4,37 (m, 1H), 3,36 (s, 2H), 2,75 (m, 2H), 1,70-1,45 (m, 3H) , 0,90 (m, 6H); HPLC (Gradient A) 16,7 min.; MS m/ z 346.
BIO-1002B: <*>H NMR (CDC13, 300 MHz, ppm): 8,00-7,70 (m, 2H) , 7,40-7,20 (m, 5H), 5,28 (m, 1H), 4,39 (m, 1H), 3,45 (s, 2H), 2,78 (m, 2H), 1,65-1,40 (m, 3H), 0,90 (m, 6H); HPLC (Gradient A) 20,6 min.; MS m/ z 346.
EKSEMPEL 2
Syntese av BIO- 1003
A. Man utførte fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel IA, under anvendelse av cykloheksyleddiksyre (22 mg; 0,15 mmol), EDC (30 mg; 0,16 mmol) og HOBT (30 mg; 0,20 mmol), amin fra Fremgangsmåte D (52 mg; 0,105 mmol) og diisopropyletylamin (0,30 ml; 1,7 mmol) i DMF (1,0 ml) for å gi BIO1003-OEt (32 mg; 71%) i form av et skum: <*>H NMR (CDC13, 300 MHz, ppm): 7,42-7,18 (m, 6H) , 6,08 (m, 1H), 5,36 (m, 1H), 4,50 (m, 1H), 4,05 (m, 2H), 2,81 (m, 2H), 2,11-0,80 (m, 25H).
B. Man utførte fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel IB, under anvendelse av BIO1003-OEt (32 mg; 0,074 mmol) og vandig LiOH (1,0 M; 0,25 ml; 0,25 mmol) i MeOH (3,0 ml), hvilket gav BIO-1003A (3,5 mg; 11%) og BIO-1003B (5,3 mg; 18%) i form av hvite faste stoffer: BIO-1003A: <X>H NMR (CDC13, 300 MHz, ppm): 7,35-7,16 (m, 5H) , 5,23 (m, 1H), 4,38 (m, 1H), 2,28 (d, 2H), 2,03 (m, 2H) , 1,75-0,80 (m, 22H); HPLC (Gradient A) 34,1 min. og 35,5 min.
(4:1); MS m/ z 403.
BIO-1003B: <*>H NMR (CDC13, 300 MHz, ppm): 7,35-7,16 (m, 5H) , 5,23 (m, 1H), 4,38 (m, 1H), 2,28 (m, 2H), 2,03 (m, 2H), 1,75-0,80 (m, 22H); HPLC (Gradient A) 34,1 min. og 35,3 min.
(1:10); MS m/ z 403.
EKSEMPEL 3
Syntese av BIO- 1014
A. Metyl-3-amino-3-fenyl-l-propanoat ble koblet sammen med BocLeuOSu ved fremgangsmåten som ble beskrevet i Fremgangsmåte C. Dette materiale ble behandlet ved de betingelser som ble anvendt i Fremgangsmåte Dl, for å gi det ønskede TFA-aminsalt.
B. Man utførte fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel IA, under anvendelse av indol-3-karboksylsyre (19 mg; 0,12 mmol), EDC (26 mg; 0,14 mmol), HOBT (26 mg; 0,17 mmol), amin fra Eksempel 3A (44 mg; 0,11 mmol) og diisopropyletylamin
(0,10 ml; 0,56 mmol) i CH2C12 (5,0 ml), hvilket gav BIO1014-OMe (25 mg; 52%) i form av et skum. C. Man utførte den samme fremgangsmåte som ble beskrevet i Eksempel IB, under anvendelse av BIO1014-OMe (25 mg; 0,057 mmol) og vandig LiOH (1,0 M; 0,115 ml; 0,115 mmol) i MeOH (5 ml), hvilket gav BIO-1014A (5,1 mg; 21%) og BIO-1014B (4,7 mg; 20%) i form av hvite faste stoffer: BIO-1014A: <*>H NMR (CDC13, 300 MHz, ppm): 8,52 (d, 1H) , 8,13 (d, 1H), 8,10 (d, 1H), 7,81 (d, 1H), 7,46-7,03 (m, 9H), 5,20 (m, 1H), 4,58 (m, 1H), 2,69 (m, 2H), 1,75-1,45 (m, 3H), 0,90 (m, 6H); HPLC (Gradient A) 28,1 min.; MS m/ z 422.
BIO-1014B: <X>H NMR (CDC13, 300 MHz, ppm): 8,55 (d, 1H) , 8,18 (d, 1H), 8,13 (d, 1H), 7,79 (d, 1H), 7,46-7,03 (m, 9H), 5,20 (m, 1H), 4,58 (m, 1H), 2,70 (m, 2H), 1,55-1,40 (m, 3H), 0,90 (m, 6H); HPLC (Gradient A) 29,5 min.; MS m/ z 422.
EKSEMPEL 4
Syntese av BIO- 1017
A. Man utførte fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel IA, under anvendelse av 1-fenyl-l-cyklopropankarboksylsyre
(21 mg; 0,13 mmol), EDC (26 mg; 0,14 mmol), HOBT (26 mg; 0,17 mmol), amin fra Eksempel 3A (44 mg; 0,11 mmol) og diisopropyletylamin (0,10 ml; 0,56 mmol) i CH2C12 (5,0 ml), hvilket gav BIO1017-OMe (39 mg; 68%) i form av et skum.
B. Man utførte fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel IB, under anvendelse av BIO1017-OMe (39 mg; 0,089 mmol) og vandig LiOH (1,0 M; 0,27 ml; 0,27 mmol) i MeOH (2 ml), hvilket gav BIO-1017A (10,3 mg; 27%) og BIO-1017B (12,2 mg; 32%) i form av hvite faste stoffer: BIO-1017A: <*>H NMR (CD3SOCD3, 300 MHz, ppm): 8,46 (d, 1H) , 7,40-7,20 (m, 10H), 6,30 (d, 1H), 5,09 (m, 1H), 4,33 (m, 1H), 2.62 (m, 2H) , 1,50-1,20 (m, 5H), 0,98 (m, 2H), 0,82 (m, 6H); HPLC (Gradient A) 33,9 min.; MS m/ z 423.
BIO-1017B: <X>H NMR (CD3SOCD3, 300 MHz, ppm): 8,55 (d, 1H) , 7,48-7,15 (m, 10H), 6,30 (d, 1H), 5,08 (m, 1H), 4,35 (m, 1H), 2.63 (m, 2H), 1,48-1,15 (m, 5H), 1,10-0,88 (m, 2H), 0,85-0,64 (m, 6H); HPLC (Gradient A) 33,9 min. og 34,5 min. (1:9); MS m/ z 423.
EKSEMPEL 5
Syntese av BIO- 1022
A. Man utførte fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel IA, under anvendelse av 2-naftyleddiksyre (20 mg; 0,11 mmol), EDC (25 mg; 0,13 mmol), HOBT (25 mg; 0,16 mmol), amin fra Eksempel 3A (42 mg; 0,10 mmol) og diisopropyletylamin (0,10 ml; 0,56 mmol) i DMF (2,0 ml), hvilket gav BIO1022-OMe (36 mg; 70%) i form av et skum.
B. Man utførte fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel IB, under anvendelse av BIO1022-OMe (36 mg; 0,078 mmol) og vandig LiOH (1,0 M; 0,50 ml; 0,50 mmol) i MeOH (3 ml), hvilket gav BIO-1022A (1,7 mg; 4,8%) og BIO-1022B (6,8 mg; 19%) i form av hvite faste stoffer: BIO-1022A: <X>H NMR (CDC13, 300 MHz, ppm): 7,90-7,17 (m, 12H) , 5,30 (t, 1H), 4,45 (m, 1H), 2,79 (m, 2H), 1,68-1,33 (m, 3H), 0,87 (d, 6H); HPLC (Gradient A) 25,7 min.; MS m/ z 447.
BIO-1022B: <:>H NMR (CDC13, 300 MHz, ppm): 7,90-7,17 (m, 12H) , 5,35 (t, 1H), 4,49 (m, 1H), 2,79 (d, 2H) , 1,58-1,33 (m, 3H), 0,82 (m, 6H); HPLC (Gradient A) 25,7 min. og 26,4 min. (1:9); MS m/ z 447.
EKSEMPEL 6
Syntese av BIO- 1029
A. t-Butyl-3-amino-3-fenyl-l-propanoat ble koblet sammen med BocLeuOSu under anvendelse av fremgangsmåten som ble beskrevet i Fremgangsmåte C. Dette materiale ble behandlet ved de betingelser som ble beskrevet i Fremgangsmåte D2, hvilket gav det ønskede aminsalt.
B. Man utførte fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel IA, under anvendelse av 4-(2-aminobenzamido)fenyleddiksyre (18 mg; 0,067 mmol), EDC (13 mg; 0,067 mmol), HOBT (13 mg; 0,085 mmol), amin fra Eksempel 6A (18 mg; 0,054 mmol) og diisopropyletylamin (0,048 ml; 0,27 mmol) i DMF (0,5 ml), hvilket gav NH2-BIO1029-OtBu (32 mg; 100%) i form av en olje: <X>H NMR (CDC13, 300 MHz, ppm): 7, 65-7, 43 (m, 4H) , 7,40-7,10 (m, 9H), 6,72 (m, 2H), 6,49 (d, 1H), 5,28 (m, 1H) , 4,45 (m, 1H) , 3,52 (s, 2H), 2,68 (m, 2H), 2,00 (bs, 2H), 1,65-1,15 (m, 13H), 0,85 (m, 6H). C. En oppløsning av NH2-BIO1029-OtBu (16 mg; 0,027 mmol) i trifluoreddiksyre (1 ml) ble omrørt ved romtemperatur i 45 minutter og deretter inndampet. Råproduktet ble renset ved HPLC for å gi NH2-BIO1029 (3,4 mg; 26%) i form av et hvitt fast stoff: MS m/ z 531. D. En oppløsning av NH2-BIO1029 (3, 4 mg; 0,0064 mmol), metylisocyanat (3 dråper) og diisopropyletylamin (1 dråpe) i CH2C12 (0,30 ml) ble omrørt ved romtemperatur i 18 timer og deretter inndampet under vakuum. Råproduktet ble renset ved HPLC for å gi BIO-1029 (2,6 mg; 69%) i form av et hvitt fast stoff: <X>H NMR (CD3SOCD3, 300 MHz, ppm) : i overensstemmelse med struk-turen; HPCL (Gradient A) 28,2 min.; MS m/ z 588.
EKSEMPEL 7
Syntese av BIO- 1032
A. Man utførte fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel IA, under anvendelse av 3-aminofenyleddiksyre (29 mg; 0,19 mmol), EDC (44 mg; 0,23 mmol) og HOBT (44 mg; 0,29 mmol), amin fra Eksempel 6A (49 mg; 0,15 mmol) og diisopropyletylamin (0,17 ml; 0,95 mmol) i DMF (1,0 ml), hvilket gav NH2-BIO1032-OtBu (22 mg; 31%) i form av et skum, etter flash-kromatografi (Si02; 60% etylacetat/heksan): <X>H NMR (CDC13, 300 MHz, ppm): 7,45-7,05 (m, 7H), 6,75-6,50 (m, 3H), 5,97 (d, 1H), 5,30 (m, 1H), 4,46 (m, 1H), 3,50 (s, 2H) , 2,71 (m, 2H), 1,70-1,39 (m, 3H), 1,33 (s, 9H) , 0,84 (m, 6H) . B. En blanding av NH2-BIO1032-OtBu (7,0 mg; 0,015 mmol), fenylsulfonylklorid (1,7 ul; 0,014 mmol) og diisopropyletylamin (5,4 ul; 0,030 mmol) i CH2C12 ble omrørt ved romtemperatur i 18 timer. Reaksjonsblandingen ble inndampet under vakuum, og residuet ble fortynnet med etylacetat. Den organiske oppløsning ble vasket med 60% mettet vandig NaHC03 (2x) , H20, 5% sitronsyre (3x) , H20 og mettet vandig NaCl, tørket (MgS04) og inndampet. Residuet (9 mg) ble omrørt i trifluoreddiksyre (1 ml) ved romtemperatur i 30 minutter før det ble inndampet under vakuum. Det erholdte råprodukt ble renset ved HPLC, hvilket gav BIO-1032 (3,9 mg; 47%) i form av et hvitt fast stoff: <X>H NMR (CD3SOCD3, 300 MHz, ppm): 8,52 (d, 1H) , 8,17 (d, 1H) , 7,75 (d, 2H), 7,61-7,45 (m, 3H), 7,35-6,85 (m, 9H), 5,13 (m, 1H), 4,28 (m, 1H), 3,40 (m, 2H), 2,65 (bs, 2H), 1,50-1,12 (m, 3H), 0,79 (d, 3H), 0,71 (d, 3H); HPLC (Gradient B) 18,7 min.; MS m/ z 552.
EKSEMPEL 8
Syntese av BIO- 1093
A. Til en omrørt oppløsning av det Boc-beskyttede amin-produkt fra Fremgangsmåte C (41,5 mg; 0,102 mmol) ved 0-5°C i 2 ml CH2C12, ble det tilsatt 4 ml TFA. Blandingen fikk anta værelsestemperatur under fortsatt omrøring i 1 time. Reaksjonsblandingen ble inndampet under vakuum, gjenoppløst i CH2C12, inndampet to ganger til og plassert under høyvakuum for å fjerne rest-spormengder av TFA. HPLC viste en fullstendig omdannelse til to nye topper med kortere retensjonstid.
B. Materialet fra Eksempel 8A ble gjenoppløst i 0,75 ml DMF og avkjølt til 0-5°C, og man tilsatte DIEA inntil blandingen var basisk ifølge lakmus, og da ble isbadet fjernet. Dette materiale ble slått sammen med 4-nitrofenyleddiksyre (16,5 mg; 0,091 mmol), HOBT (20,4 mg; 0,151 mmol) og EDC (19,4 mg; 0,101 mmol) under de betingelser som ble beskrevet i Eksempel IA, hvilket gav BIO1093-OEt (21,4 mg; 50%) i form av en klar olje. C. En oppløsning av BIO1093-OEt (21,4 mg; 0,053 mmol) i 1 ml MeOH ble omrørt over natten ved romtemperatur med IN LiOH (130 ul, 0,13 mmol). Blandingen ble surgjort (rød med lakmus) med TFA og inndampet under vakuum. De rene isomerer ble adskilt ved preparativ HPLC etterfulgt av lyofilisering. Gjentatt oppløsning i 50/50 MeOH/CH2Cl2 og inndamping under vakuum etterfulgt av 24 timer under høyvakuum, gav BIO-1093 (3 mg; 13%) av hver isomer i form av hvite amorfe faste stoffer: Isomer A: <J>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 8,09 (d, 2H, J=8,2 Hz), 7,38 (d, 2H, J=8,21 Hz), 7,15 (s, 5H), 5,21 (m, 1H), 4,32 (m, 1H), 3,28 (s, 1H), 2,67 (m, 2H), 1,40 (m, 3H), 0,75 (dd, 6H, J=6,9 Hz og 7,6 Hz); FAB: 442 (M+H)<+>, 464 (M+Na)<+>; Mw 441,43; HPLC: Gradient 1 enkelt topp >99% 19,5 min.; Tic: 10% MeOH/CH2Cl2 Rf = 0,25; EtOAc plus 1% HOAc Rf=0,35.
Isomer B: <X>H NMR (CDC13, 300 MHz, ppm): 8,0 (d, 2H, J=9,7 Hz), 7,56 (d, 1H, J=8,0 Hz), 7,73 (d, 2H, J=9,7 Hz), 7,07 (s, 5H), 5,15 (t, 1H, J=5,5 Hz), 4,29 (m, 1H), 3,45 (s, 2H), 2,65 (m, 2H), 1,45 (m, 3H), 0,78 (dd, 6H, J=6,9 Hz og 4,8 Hz);
FAB: 442 (M+H)<+>, 464 (M+Na)<+>; Mw 441,43; HPLC: enkelt topp
>99%, 19,3 min.; Tic: 10% MeOH/CH2Cl2 Rf = 0,29; EtOAc plus 1% HOAc Rf = 0,55.
EKSEMPEL 9
Syntese av BIO- 1099
A. Aminet fra Eksempel 3A (50,0 mg; 0,127 mmol) ble behandlet ved de betingelser som ble beskrevet i Eksempel 8B, under anvendelse av difenyleddiksyre (25,6 mg; 0,121 mmol), HOBT (26 mg; 0,19 mmol) og EDC (27 mg; 0,14 mmol) i DMF, hvilket
gav BIO1099-OMe (49,2 mg; 83%) i form av en klar viskøs olje.
B. BIO1099-OMe (49 mg; 0,1 mmol) ble forsåpet og renset som beskrevet i Eksempel 8C, hvilket gav BIO-1099A (7 mg; 15%) og BIO-1099B (5 mg; 11%) i form av hvite amorfe faste stoffer: Isomer A: <*>H NMR (CDC13, 300 MHz, ppm): 7,95 (d, 1H, J=8 Hz), 7,19 (m, 15H), 6,95 (d, 1H, J=8 Hz), 5,25 (t, 1H, J=3,2 Hz), 1,41 (m, 3H), 4,41 (m, 1H), 2,70 (dd, 2H, J=2,5 Hz og 1,3 Hz), 4,84 (s, 1H), 0,79 (dd, 6H, J=6 Hz); FAB: (M+H)<+> 474, (M+Na)<+> 496; Mw 472,54; HPLC: 1 topp; 100% rent; 30,074 min.; Tic: 10% MeOH/CH2Cl2 Rf = 0,33; 50/50 EtOAc/Hex 1% HOAc Rf = 0,45.
Isomer B: <X>H NMR (CDC13, 300 MHz, ppm): 7,72 (d, 1H, J=8 Hz), 7,22 (m, 15H), 5,31 (t, 1H, J=l,2 Hz), 6,70 (d, 1H, J=8 Hz), 4,93 (s, 1H) , 4,60 (m, 1H) , 2,68 (s, 1H) , 2,65 (m, 2H) , 1,35 (m, 3H), 0,61 (dd, 6H, J=2,5 Hz og 1,3 Hz); FAB: 473 (M+H)<+>, 495 (M+Na)<+>; Mw 472,54; HPLC: 1 topp, 100%, 30,38 min.; Tic: 10% MeOH/CH2Cl2 Rf = 0,33; 50/50 EtOAc/Hex plus 1% HOAc Rf = 0,38.
EKSEMPEL 10
Syntese av BIO- 1100
A. Aminsaltet som ble beskrevet i Eksempel 6A (fremstilt fra 40,5 mg; 0,093 mmol Boc-beskyttet materiale), ble tatt opp i 1,0 ml DMF, og TEA ble tilsatt under omrøring inntil blandingen av basisk ifølge lakmus.
B. Man utførte fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel IA, under anvendelse av 2-brom-5-metoksy-4-hydroksyfenyleddiksyre (23,1 mg; 0,089 mmol), HOBT (18,9 mg; 0,14 mmol), EDC (19,6 mg; 0,10 mmol) i 1,0 ml DMF og fritt amin som ble fremstilt i Eksempel 10A, hvilket gav et hvitt fast stoff (4 9 mg; kvantitativt utbytte). En alikvot ble renset ved preparativ reversfase HPLC (gradient 2), lyofilisert og tørket ved gjentatt oppløsning i 50/50 MeOH/CH2Cl2 og inndamping under redusert trykk, hvilket gav BIO-1100 (1,8 mg) i form av et hvitt amorft fast stoff: <X>H NMR (CDC13, 300 MHz, ppm): 7,25 (s, 5H) , 7,05 (s, 1H) , 6,30 (s, 1H), 5,28 (m, 1H), 3,81 (s, 3H), 3,59 (s, 2H) , 2,77 (m, 2H), 1,45 (m, 3H), 0,82 (dd, 6H, J=2,5 Hz og 1,2 Hz); FAB: (M+H)<+> 521, 523; (M+Na)<+> 543, 545; Mw 521,44; HPLC: hovedtopp ved 29,1 min.; >97% renhet; Tic: 10% MeOH/CH2Cl2 Rf = 0,16; 50/50 EtOAc/Hex plus 1% HOAc Rf = 0,28.
EKSEMPEL 11
Syntese av BIO- 1106
A. Til en oppløsning av 6-aminoheksansyre (1,0 g; 7,6 mmol) i dioksan (6 ml) og vann (6 ml) som inneholdt TEA (1,7 ml; 11,25 mmol), tilsatte man BOC-ON (2,1 g; 8,4 mmol; Aldrich). Etter omrøring i 3 h ved romtemperatur, ble reaksjonsblandingen fortynnet med vann (20 ml) og vasket to ganger med etylacetat (10 ml). Det vandige skikt ble deretter surgjort til pH = 1-2 med IN HC1, og det vandige skikt ble ekstrahert fem ganger med etylacetat, tørket over Na2S04 og inndampet, hvilket gav BIO-1106-1 (842 mg; 51%): <X>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 4,61 (1H, bs) , 3,15-2,95 (4H, bm), 2,55-2,23 (4H, m), 1,65-1,50 (4H), 1,46 (9H), 1,45-1,30 (2H, m).
B. t-Butyl-3-aminc—3-fenyl-l-propanoat ble koblet sammen med CbzLeuOSu som beskrevet i Fremgangsmåte C. Dette materiale ble behandlet ved de betingelser som ble beskrevet i Fremgangsmåte D2, hvilket gav det ønskede frie amin. C. N-Boc-6-aminoheksansyre (fremstilt i Eksempel 11A) (17,3 mg; 0,075 mmol), HOBT (15,2 mg; 0,11 mmol) og EDC (17,3 mg; 0,09 mmol) ble omrørt i 0,5 ml DMF ved romtemperatur i 1,5 time. Det frie amin fra Eksempel 11B (25 mg; 0,075 mmol) i 0,5 ml DMF ble tilsatt til den omrørte oppløsning av aktivert ester sammen med to dråper TEA, således at reaksjonsblandingen var basisk ifølge lakmus. Etter flere timer fastslo man at reaksjonen var ufullstendig ifølge HPLC. Små porsjoner N-Boc-6-aminoheksansyre, HOBT og EDC ble deretter tilsatt for å drive reaksjonen til avslutning. Rensing som beskrevet i Eksempel 8C, gav BI01106-Boc-t-butylester (26 mg; 63%) i form av en klar viskøs olje: <*>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 7,40 (d, 1H, J=8 Hz), 7,32-7,25 (m, 5H), 6,30 (d, 1H, J=8 Hz), 5,30 (q, 1H, J=7 Hz), 4,49 (m, 1H), 3,09 (bs, 2H), 2,79 (dd, 1H, J=8 Hz og 15 Hz), 2,69 (dd, 1H, J=7 Hz og 15 Hz), 2,20 (t, 2H, J=8 Hz), 1,69-1,39 (m, 9H), 1,42 (s, 9H), 1,29 (s, 9H), 0,88 (m, 6H); HPLC: 1 topp, 100% renhet ved 28,3 min.
Begge t-butyl-beskyttelsesgrupper i BI01106-Boc-t-butylester ble fjernet som ble beskrevet i Eksempel 10A. Det erholdte residuum ble omrørt i 0,5 ml DMF, gjort basisk ifølge lakmus ved tilsetning av to dråper TEA etterfulgt av fenylisocyanat (13,6 mg; 0,3 mmol) og omrørt over natten. Reaksjonsblandingen ble renset som beskrevet i Eksempel 10B, hvilket gav BIO1106 (3,5 mg; 29%) i form av et beige amorft fast stoff: <X>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 7,97 (d, 1H, J=8 Hz), 7,22 (m, 11H), 6,91 (t, 1H, J=8 Hz), 5,30 (m, 1H), 4,33 (m, 1H), 3,12 (m, 6H), 2,63 (m, 2H), 2,13 (t, 2H, J=6 Hz), 1,41 (bm, 9H), 0,80 (m, 6H) ; FAB: (M+H)<+> 511, (M+Na)<+> 553; Mw 510,59; HPLC: 1 topp; 100% ved 19,4 min.; Tic: 15% MeOH/CH2Cl2 Rf = 0,32; 10% MeOH/EtOAc plus 1% HOAc Rf = 0,31.
EKSEMPEL 12
Syntese av BIO- 1142
(±)-1-Benzocyklobutenkarboksylsyre (16,3 mg; 0,11 mmol), HOBT (22,4 mg; 0,165 mmol) og EDC (23,7 mg; 0,121 mmol) ble omrørt i 0,5 ml DMF ved romtemperatur i 45 minutter, hvilket gav den aktiverte ester. Produktet fra Eksempel 10A (15,3 mg; 0,055
mmol) ble tilsatt til den aktiverte ester, og blandingen ble omrørt i 2 timer. Filtrering og preparativ HPLC-rensing som beskrevet i Eksempel 10B, gav BIO-1142-isomer A (4,4 mg; 70%) og BIO-1142-isomer B (4,9 mg; 22%) i form av hvite amorfe faste stoffer: BIO-1142-isomer A: <X>H NMR (CDC13, 300 MHz, ppm): 7,79 (d, 1H, J=8 Hz), 7,31-7,05 (m, 9H), 6,81 (d, 1H, J=8 Hz), 5,24 (m, 1H), 4,36 (m, 1H), 4,15 (m, 1H), 3,00-3,50 (bm, 11H), 2,70 (m, 2H) , 1,43 (m, 3H), 0,70 (m, 6H); FAB: (M+H)<+> 409, (M+Na) + 431; Mw 408,46; HPLC: hovedtopp ved 20,2 min.; >99% renhet; Tic: 10% MeOH/CH2Cl2 Rf = 0,46, EtOAc plus 1% HOAc Rf = 0,53.
BIO-1142-isomer B: <X>H NMR (CDC13, 300 MHz, ppm): 7,92 (d, 1H, J=8 Hz), 7,31-7,05 (m, 9H), 6,91 (d, 1H, J=8 Hz), 5,25 (m, 1H), 4,38 (m, 1H), 4,14 (m, 1H), 3,28 (m, 2H), 2,72 (m, 2H), 1,42 (m, 3H), 0,77 (m, 6H) ; FAB: (M+H)<+> 409, (M+Na)<+> 431; Mw 408,46; HPLC: hovedtopp ved 20,62 min.; >96% renhet; Tic: 10% MeOH/CH2Cl2 Rf = 0,52; EtOAc plus 1% HOAc Rf = 0,54.
EKSEMPEL 13
Syntese av BIO- 1189
(±)-1-Indankarboksylsyre (6,2 mg; 0,038 mmol), HOBT (7,7 mg; 0,057 mmol) og EDC (8,0 mg; 0,042 mmol) ble omrørt i 0,5 ml DMF ved romtemperatur i 2 timer. Det frie amin som ble fremstilt i Eksempel 11B, ble behandlet med TFA og dette materiale (10 mg; 0,038 mmol) ble deretter tilsatt, og blandingen ble omrørt over natten. Filtrering og preparativ HPLC-rensing som beskrevet i Eksempel 10B, gav BIO-1189-isomer A (mindre enn 1 mg) og isomer B (2 mg; 12%) i form av hvite amorfe faste stoffer: BIO-1189-isomer A: <X>H NMR (CDC13, 300 MHz, ppm): 7,3-7,1 (m, 12H), 5,32 (m, 1H), 4,48 (m, 1H) , 3,91 (t, 1H, J=6,6 Hz), 3,1-2,7 (m, 3H), 2,5-2,2 (m, 1H), 1,6-1,4 (m, 3H), 0,85 (m, 6H) ; FAB: (M+H)<+> 423, (M+Na)<+> 445; Mw 422, 5; HPLC: hovedtopp 21,2 min.; >97% renhet; Tic: 5% MeOH/CH2Cl2 Rf = 0,19; EtOAc plus 1% HOAc Rf = 0,73.
BIO-1189-isomer B: <X>H NMR (CDC13, 300 MHz, ppm): 7,7 (d, 1H, J=8 Hz), 7,45-7,1 (m, 9H), 6,65 (d, 1H, J=8 Hz), 5,33 (m, 1H), 4,48 (m, 1H), 3,90 (t, 1H, J=6,6 Hz), 3,1-2,8 (m, 3H), 2,45-2,3 (m, 2H), 1,48 (m, 3H), 0,80 (m, 6H); FAB: (M+H)<+ >423, (M+Na)<+> 445; Mw 422,5; HPLC: hovedtopp 21,5 min.; >94% renhet; Tic: 5% MeOH/CH2Cl2 Rf = 0,12; EtOAc plus 1% HOAc Rf = 0,60.
EKSEMPEL 14
Syntese av BIO- 1006
A. Aminet p-3 ble koblet sammen med BocLeuOSu ifølge Fremgangsmåte C (produktomkrystallisasjon fra dietyleter) og avbeskyttet ifølge Fremgangsmåte D, hvilket gav det ønskede TFA-aminsalt: <X>H NMR (CDC13, 300 MHz) for BOC-aminet: 0,90 (m, 6H) , 1,42 (9H), 1,55-1,75 (m, 3H), 2,8 (m, 2H), 3,61 (s, 3H), 4,05 (m, 1H), 4,83 (m, 1H), 5,26 (m, 1H) , 5,92 (s, 2H), 6, 68-6,78 (m, 3H), 7,06 (d, 1H).
<X>H NMR (CDCI3, 300 MHz) for TFA-aminet: 0,83 (d, 3H) , 0,87
(d, 3H), 1,50 (m, 1H), 1,63 (bt, 2H), 2,73-2,92 (m, 2H), 3,63 (s, 3H), 4,27 (bs, 1H), 5,26 (m, 1H), 5,95 (s, 2H), 6,66-6,78 (m, 3H), 7,58 (bs, 3H), 8,02 (d, 1H).
B. En oppløsning av amin-TFA-saltet fra Eksempel 14A (24 mg) i CH2CI2 ble tilsatt til 4-hydroksyfenyleddiksyresuksini-midylester (14 mg; 1,1 ekv.), og det hele ble omrørt ved romtemperatur i ca. 2 timer. Reaksjonsblandingen ble vasket med 5% sitronsyre (2x), mettet vandig NaHC03 (2x) og saltvann (lx), tørket (Na2S04) , filtrert og inndampet for å gi 28 mg ubehandlet BIO-1006-metylester: <X>H NMR (CDC13, 300 MHz): 0,82 (6H), 1,35-1,58 (3H) , 2,62-2,82 (2H), 3,48 (2H), 3,57 (3H), 4,41 (1H), 5,70 (1H), 5,89 (2H), 6,08 (1H), 6, 65-6,75 (5H), 7,04 (2H) , 7,22 (1H) . C. Ubehandlet BIO-1006-metylester i MeOH ble tilsatt til 1 N LiOH, og det hele ble omrørt ved romtemperatur i ca. 1 time. Reaksjonsblandingen ble nøytralisert med trifluoreddiksyre og renset ved HPLC. Den rene fraksjon ble samlet og tørket for å gi BIO-1006: <*>H NMR (CDCI3, 300 MHz): 0,73 (d, J=6 Hz, 3H), 0,80 (d, J=6 Hz, 3H), 1,35 (bt, 2H), 1,45 (m, 1H), 2,40 (m, 2H), 3,22-3,38 (m, 2H), 4,23 (bq, 1H), 5,02 (m, 1H), 5,93 (s, 2H), 6,65 (d, J=8 Hz, 2H), 6,68-6,80 (m, 2H), 6,83 (s, 1H), 7,03 (d, J= Hz, 2H), 8,11 (bd, 1H); MS m/ z 457.
EKSEMPEL 15
Syntese av BIO- 1050
A. Til en suspensjon av 4-aminofenyleddiksyre (9 g; 60 mmol) og N-(benzyloksykarbonyloksy)suksinimid (15 g; 60 mmol) i CH2CI2 tilsatte man tilstrekkelig trietylamin for å danne en homogen oppløsning. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 30 minutter, og deretter ble CH2Cl2 fjernet i en ro-tasjonsfordamper. Det erholdte residuum ble oppløst i vann og surgjort med 5% HC1. Det således dannede faste stoff ble filtrert og vasket med 5% HC1, vann og dietyleter for å gi 12 g (70%) Cbz-aminofenyleddiksyre i form av et brunaktig pulver: <X>H NMR (300 MHz, DMSO-d6) : 3,48 (s, 2H) , 5,13 (s, 2H), 7,14 (d, 2H), 7,29-7,45 (m, 7H), 9,73 (s, 1H).
B. Man utførte fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel IA, under anvendelse av Cbz-aminofenyleddiksyren fra Eksempel 15A (342 mg; 1,2 mmol) i DMF, HOBT (275 mg; 1,8 mmol), EDC (276 mg; 1,44 mmol) og en oppløsning av det frie amin som ble fremstilt i Eksempel 14A (432 mg; 0,94 mmol) i DMF, hvilket gav det sammenkoblede produkt, som ble anvendt uten ytterligere rensing. C. Produktet fra Eksempel 15B ble behandlet ved hydrogenering (H2; 50 psi, 10% Pd/C; MeOH/H20; over natten). Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom en "Celite"-pute og inndampet, hvilket gav 0,4 g (90%) fritt amin i form av et brunt pulver: <*>H NMR (300 MHz, CDC13) for (F): 0,82 (m, 6H) , 1,30-1,62 (m, 3H), 2,62-2,82 (m, 2H), 3,45 (s, 2H) , 3,57 (s, 3H) , 4,37 (m, 1H), 5,18 (m, 1H), 5,91 (s, 2H) , 6, 65-6, 80 (m, 5H), 7,02 (d, 2H) . D. Til en oppløsning av det frie amin fra Eksempel 15C (22 mg) i CH2CI2 tilsatte man fenylisocyanat (8 mg; 1,5 ekv.) med én dråpe trietylamin. Oppløsningen ble deretter omrørt ved romtemperatur i 2 timer. Etter fortynning med etylacetat (15 ml) ble blandingen vasket med 5% sitronsyre (2x), mettet vandig NaHC03 (2x) og saltvann (lx), tørket (Na2S04), filtrert og inndampet for å gi ubehandlet fenylureametylester.
E. Den ubehandlede fenylureametylester ble oppløst i MeOH, man tilsatte 1 N LiOH ved 0°C, og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer. Etter nøytralisasjon med trifluoreddiksyre ble reaksjonsblandingen renset ved HPLC. Den rene fraksjon ble samlet og tørket for å gi BIO-1050: <*>H NMR (300 MHz, DMSO-d6) : 0,76 (d, 3H) , 0,80 (d, 3H), 1,30-1,50 (m, 3H), 2,52-2,72 (m, 2H), 3,28-3,50 (comp, 2H), 4,30 (m, 1H), 5,06 (m, 1H), 5,97 (s, 2H), 6,70 (d, 1H), 6,79-6,87 (m, 2H), 6,95 (t, 1H), 7,13 (d, 2H), 7,25 (t, 2H), 7,85 (d, 2H), 7,43 (d, 2H), 8,12 (d, 1H), 8,40 (d, 1H) , 8,60 (s, 1H) , 8,66 (s, 1H); MS m/ z 575.
EKSEMPEL 16
Syntese av BIO- 1068
Man fulgte fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel 15D, under anvendelse av cykloheksylisocyanat som fenylisocyanat. Det erholdte produkt ble hydrolysert som beskrevet i Eksempel 15E, og den rene fraksjon fra HPLC-rensingen ble samlet og tørket for å gi BIO-1068: <X>H NMR (300 MHz, DMSO-d6) : 0,73 (d, J=6 Hz, 3H) , 0,80 (d, J=6 Hz, 3H), 1, 05-1,85 (m, 13H), 2,50-2,75 (m, 2H) , 3,23-3,50 (m, 3H), 4,28 (bq, 1H), 5,05 (bq, 1H), 5,95 (bs, 2H), 6,02 (d, J=8 Hz, 1H), 6,72 (bd, 1H), 6,71 (d, J=8 Hz, 1H), 6,84 (bs, 1H), 7,08 (d, J=8 Hz, 2H), 7,25 (d, J=8 Hz, 2H), 8,07 (d, J=8 Hz, 1H), 8,20 (s, 1H), 8,40 (d, J=8 Hz, 1H); MS m/ z 581.
EKSEMPEL 17
Syntese av BIO- 1079
Man fulgte fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel 15D, under anvendelse av 2-metoksyfenylisocyanat som fenylisocyanat. Det erholdte produkt ble hydrolysert som beskrevet i Eksempel 15E, og den rene fraksjon fra HPLC-rensingen ble samlet og tørket for å gi BIO-1079: <L>H NMR (300 MHz, DMSO-d6) : 0,75 (d, 3H) , 0,80 (d, 3H) , 1,30-1,50 (m, 3H), 2, 50-2,72 (m, 2H), 3,30-3,45 (m, 2H) , 3,85 (s, 3H), 4,28 (m, 1H), 5,06 (m, 1H), 5,96 (bs, 2H) , 6, 69-7, 02 (m, 8H), 7,13 (d, 2H), 7,34 (d, 2H), 8,05-8,15 (m, 3H) , 8,42 (bd, 1H), 8,87 (s, 1H), 9,13 (s, 1H); MS m/ z 605.
EKSEMPEL 18
Syntese av BIO- 1082
A. Trietylamin ble tilsatt til en oppløsning av TFA-aminsaltet som ble fremstilt i Fremgangsmåte D (43 mg) i CH2C12 ved 0°C inntil man nådde pH 9,0, etterfulgt av tilsetningen av 4-fenylbutyrylklorid (26 mg). Etter omrøring ved romtemperatur i 2 timer ble reaksjonsblandingen fortynnet med etylacetat (20 ml) og deretter vasket med 5% sitronsyre (2x), mettet vandig NaHC03 (2x) og saltvann (lx), tørket (Na2S04) , filtrert og inndampet, hvilket gav det ønskede produkt i form av en etylester.
B. Den ubehandlede etylester ble oppløst i MeOH, man tilsatte 1 N LiOH ved 0°C, og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer. Etter nøytralisasjon med trifluoreddiksyre ble reaksjonsblandingen renset ved HPLC. Man separerte to diastereomerer, og de rene fraksjoner ble samlet og tørket for å gi BIO-1082-A og BIO-1082-B: BIO-1082-B: <X>H NMR (300 MHz, DMSO-d6) : 0,79 (d, 3H), 0,83 (d, 3H), 1,29-1,37 (m, 2H), 1,47 (m, 1H), 1,70-1,83 (m, 2H), 2,08-2,17 (m, 2H), 2,48-2, 58 (m, 2H) , 2,67 (bt, 2H), 4,31 (m, 1H), 5,03 (m, 1H), 7,12-7,32 (m, 10H), 7,90 (d, 1H) , 8,45 (d, 1H); MS m/ z 425.
EKSEMPEL 19
Syntese av BIO- 1148
A. Aminet (3-13 ble koblet sammen med BocLeuOSu under anvendelse av fremgangsmåten som ble beskrevet i Fremgangsmåte C. Dette materiale ble behandlet ved betingelsene som ble beskrevet i Fremgangsmåte Dl, for å gi det ønskede aminsalt BIO-1148-1.
B. Til en oppløsning av 4-hydroksyfenyleddiksyre (3,0 g; 20 mmol) i DMF tilsatte man HOBT (3,7 g; 24 mmol) etterfulgt av EDC (4,2 g; 22 mmol), og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 30 minutter. N-Hydroksysuksinimid (2,3 g; 20 mmol) ble tilsatt, og det hele ble omrørt ved romtemperatur over natten. Den resulterende blanding ble fortynnet med etylacetat (150 ml), ekstrahert med 5% sitronsyre (2x), mettet NaHC03 (2x) og saltvann (lx) og tørket over vannfritt Na2S04. Etter fjerning av oppløsningsmidlet under vakuum, ble produktet oppløst i CH2CI2 og felt med heksan for å gi 4-hydroksy-fenyleddiksyresuksinimidylester (3,9 g; 78%): <*>H NMR (300 MHz, DMS0-d6) : 2,79 (s, 4H) , 3,93 (s, 2H), 6,72 (d, J=8,5 Hz, 2H), 7,12 (d, J=8,5 Hz, 2H) , 9,41 (s, 1H). C. Aminsaltet BIO-1148-1 ble hydrolysert under MeOH/vandig LiOH-betingelser for å gi en syre. En oppløsning av denne syre, trietylamin og 4-hydroksyfenyleddiksyre-OSu (fremstilt i Eksempel 19B) i CH2C12 ble omrørt ved romtemperatur i 1 time. Reaksjonsblandingen ble renset ved HPLC, og den rene fraksjon ble samlet og tørket for å gi BIO-1148 i form av en blanding av to diastereomerer: <*>H NMR (300 MHz, DMSO-d6) : 0,70-0, 90 (m, 6H) , 1,29-1, 63 (m, 3H), 2,73-2,85 (m, 2H), 3,17-3,40 (m, 2H), 4,15-4,30 (m, 1H), 5,12-5,28 (m, 1H), 6,58-6,68 (m, 2H), 6,94-7,06 (m, 2H), 7,54-7,67 (m, 1H), 7,93-8,16 (m, 2H), 8,53-8,75 (m, 3H); MS m/ z 414.
EKSEMPEL 20
Syntese av BIO- 1168
Man fulgte fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel 15D,
under anvendelse av 3-metylfenylisocyanat som fenylisocyanat. Det erholdte produkt ble hydrolysert som beskrevet i Eksempel 15E, og den rene fraksjon fra HPLC-rensingen ble samlet for å gi BIO-1168: <X>H NMR (300 MHz, DMS0-d6) : 0,76 (d, 3H) , 0,82 (d, 3H), 1,30-1,52 (m, 3H), 2,28 (s, 3H), 2,54-2,70 (m, 2H), 3,35-3,48 (m, 2H), 4,28 (m, 1H), 5,07 (m, 1H), 5,96 (m, 2H), 6,68-6,86 (m, 4H), 7,10-7,25 (m, 4H), 7,30 (s, 1H), 7,35 (d, 2H) , 8,11 (d, 1H), 8,44 (d, 1H), 8,63 (s, 1H), 8,67 (s, 1H); MS m/ z 589.
EKSEMPEL 21
Syntese av BIO- 1179
Man fulgte fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel 15D, under anvendelse av 2-metylfenylisocyanat som fenylisocyanat. Det erholdte produkt ble hydrolysert som beskrevet i Eksempel 15E, og den rene fraksjon fra HPLC-rensingen ble samlet og tørket for å gi BIO-1179: <*>H NMR (300 MHz, DMSO-d6) : 0,75 (d, 3H) , 0,80 (d, 3H), 1,27-1,51 (m, 3H), 2,23 (s, 3H), 2,62 (m, 2H), 3,40 (m, 2H), 4,28 (m, 1H), 5,06 (m, 1H), 5,98 (bs, 2H), 6,71 (bd, 1H), 6,80 (d, 1H), 6,83 (bs, 1H), 6,92 (bt, 1H), 7,05-7,20 (m, 4H), 7,38 (d, 2H), 7,82 (d, 1H), 7,87 (s, 1H), 8,10 (d, 1H), 8,42 (d, 1H), 8,93 (s, 1H); MS m/ z 589.
EKSEMPEL 22
Syntese av BIO- 1195
A. Aminet (3-9 ble koblet sammen med BocLeuOSu ifølge Fremgangsmåte C, hvilket gav det ønskede produkt: <*>H NMR (300 MHz, CDCI3) : 0,90 (m, 6H) , 1,32 (s, 9H), 1,42 (s, 9H), 1,58-1,90 (m, 3H), 2,61-2,80 (m, 2H), 4,08 (m, 1H) , 4,89 (bd, 1H), 5,37 (bq, 1H), 6,95-7,15 (m, 3H), 7,45 (bd, 1H).
B. Produktet fra Eksempel 22A ble behandlet med TFA som beskrevet i Fremgangsmåte D, hvilket gav det tilsvarende TFA-aminsalt BIO-1195-2. C. En blanding av 4-aminofenyleddiksyre (10,0 g; 66,1 mmol) og 98% fenylisocyanat (8,27 g; 68,0 mmol) i etylacetat (100 ml) ble omrørt ved romtemperatur i 1 time og deretter oppvarmet under tilbakeløp i 1,5 time. Blandingen fikk avkjøles til romtemperatur, og produktet ble filtrert og vasket med etylacetat, metanol og deretter eter, hvilket gav fenylureafenyleddiksyre BIO-1195-3 (17,5 g; 98%) i form av et hvitt pulver: <X>H NMR (DMSO-d6, 300 MHz, ppm): 8,72-8,64 (m, 2H), 7,44 (d, 2H), 7,36 (d, 2H), 7,28 (d, 2H), 7,16 (d, 2H), 6,96 (t, 1H), 3,52 (s, 2H); FAB-MS = 272.
D. En oppløsning av fenylureafenyleddiksyre BIO-1195-3,
HOBT og EDC i DMF ble omrørt ved romtemperatur i 30 minutter, og deretter tilsatte man det frie amin fremstilt fra produktet fra Eksempel 22B og TEA-behandling. Etter omrøring ved romtemperatur over natten ble reaksjonsblandingen renset ved HPLC, og den rene fraksjon ble samlet og tørket for å gi BIO-1195: <X>H NMR (300 MHz, DMSO-d6) : 0,71 (d, 3H) , 0,78 (d, 3H), 1,25-1,46 (m, 3H), 2,56-2,72 (m, 2H), 3,26-3,41 (m, 2H), 4,21 (bq, 1H) , 5,07 (bq, 1H), 6,90 (bt, 1H), 7,02-7,14 (m, 3H), 7,17-7,42 (m, 8H), 8,10 (d, 1H), 8,47 (d, 1H), 8,58 (s, 1H), 8,63 (s, 1H); MS m/ z 567.
EKSEMPEL 23
Syntese av BIO- 1198
A. Til en oppløsning av fosgen i CH2CI2 ved 0°C tilsatte man dråpevis en oppløsning av morfolin og trietylamin i CH2CI2. Reaksjonsblandingen ble deretter omrørt ved romtemperatur i
30 minutter og inndampet under vakuum for å gi et hvitt fast stoff. Dette ubehandlede produkt ble oppløst i CH2CI2, og man tilsatte 4-aminofenyleddiksyre-t-butylester. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur over natten, fortynnet med etylacetat (20 ml), vasket med 5% sitronsyre (2x), mettet vandig NaHC03 (2x) og saltvann (lx), tørket (Na2S04) , filtrert og inndampet for å gi morfolinurea-t-butylesteren BIO-1198-1: <X>H NMR (300 MHz, CDC13) for t-butylesteren (A): 1,40 (s, 9H), 3,38-3,46 (m, 4H), 3, 60-3,70 (m, 6H), 6,67 (s, 1H) , 7,13 (d, 2H), 7,27 (d, 2H).
B. Morfolinurea-t-butylesteren BIO-1198-1 ble oppløst i CH2CI2, og man tilsatte trifluoreddiksyre. Oppløsningen ble omrørt ved romtemperatur i 3 timer og inndampet for å gi 26 mg av den tilsvarende karboksylsyre BIO-1198-2. C. Man utførte fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel IA, under anvendelse av karboksylsyren BIO-1198-2 (26 mg) oppløst i DMF, HOBT, EDC og aminet som ble fremstilt i Eksempel 14A, hvilket gav 27 mg ubehandlet metylester BIO-1198-3. D. En oppløsning av ubehandlet metylester BIO-1198-3 ble behandlet som beskrevet i Eksempel 14C, hvilket gav BIO-1198:
<*>H NMR (300 MHz, DMSO-d6) for BIO-1198: 0,75 (d, 3H), 0,82
(d, 3H) , 1,27-1,50 (m, 3H) , 2, 53-2,70 (m, 2H) , 3,28-3, 45 (m, 6H) , 3,55-3,60 (m, 4H), 4,27 (m, 1H), 5,07 (bq, 1H) , 5,96 (bs, 2H), 6,72 (bd, 1H), 6,82 (d, 1H), 6,85 (bs, 1H), 7,09 (d, 2H), 7,35 (d, 2H), 8,08 (d, 1H), 8,42 (d, 1H), 8,47 (s, 1H); MS m/ z 569.
EKSEMPEL 24
Syntese av BIO- 1190
A. Aminet p-5 ble koblet sammen med BocLeuOSu som beskrevet i Fremgangsmåte C. Dette materiale ble deretter behandlet ved betingelsene for Fremgangsmåte Dl, hvilket gav det ønskede aminsalt.
B. Man utførte fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel IA, under anvendelse av 2-metylfenylureafenyleddiksyre (135 mg; 0,47 mmol) i DMF (2,5 ml), HOBT (135 mg; 0,88 mmol), EDC (0,71 mmol) og aminsaltet fra Eksempel 29A (200 mg; 0,46 mmol) (behandlet med Et3N inntil man nådde pH 10), hvilket gav BIO-1190-1 (235 mg; 89%) i form av et hvitt fast stoff. C. Til en omrørt blanding av BIO-1190-1 (20 mg; 0,034 mmol) i MeOH (3 ml) tilsatte man vandig LiOH (3 ml; 2N). Etter omrøring ved romtemperatur over natten, avkjølte man reaksjonsblandingen til 0°C og surgjorde den ved tilsetning av TFA inntil pH 3-4 (pH-strimmel). Det ønskede produkt ble isolert og renset ved LC (Vydac C18-kolonne; gradient 8), hvilket gav 10 mg (0,017 mmol; 50%) BIO-1190 i form av et hvitt fast stoff: <X>H NMR (DMSO-de, 300 MHz, ppm): 8,95 (s, 1H, NH), 8,39 (d, 1H, J=9 Hz, NH), 8,11 (d, 1H, J=9 Hz, NH), 7,88 (s, 1H, NH), 7,83 (d, 1H, J=8 Hz, Ar), 7,36 (d, 2H), J=8,4 Hz, Ar), 7,2-7,1 (comp, 6H, Ar), 6,92 (m, 1H, Ar), 6,83 (d, 2H, J=9 Hz, Ar), 5,08 (m, 1H), 4,28 (m, 1H), 3,70 (s, 3H, OMe), 3,39 (d, 1H, J=8 Hz), 3,31 (d, 1H, J=7 Hz), 2,63 (m, 1H), 2,23 (s, 3H, Me), 1,50-1,25 (comp, 3H), 0,81 (d, 3H, J=6 Hz), 0,75 (d, 3H, J=6 Hz); FABMS m/ z 575 (C32H38N406 av M<+>l krever 575).
EKSEMPEL 25
Syntese av BIO- 1197
A. Aminet (3-1 (0,884 g; 4,0 mmol) ble koblet sammen med BocLeuOSu (1,32 g; 4,0 mmol) som beskrevet i Fremgangsmåte C. Dette materiale ble behandlet ved betingelsene for Fremgangsmåte Dl for å gi det ønskede aminsalt (1,42 g; 85%) i form av et hvitt fast stoff:
<*>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 7,31-7,22 (m, 5H) , 7,14 (d,
1H), 5,37-5,30 (m, 1H), 4,84 (m, 1H), 4,10 (m, 1H), 2,85-2,66 (m, 2H), 1,72-1,58 (m, 2H), 1,51-1,49 (m, 1H), 1,48 (s, 9H), 1,29 (s, 9H), 0,91 (m, 9H).
B. Man utførte fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel IA, under anvendelse av 2-metylfenylureafenyleddiksyre (34 mg; 0,12 mmol), HOBT (20 mg; 0,14 mmol), EDC (26 mg; 0,134 mmol) og aminsaltet fra Eksempel 25A (30 mg; 0,079 mmol) i nærvær av Et3N, hvilket gav 15 mg (0,028 mmol; 35%) BIO-1197 i form av et hvitt skum: FABMS m/ z 545 (C31H36N4O5 av M<+>l krever 545).
EKSEMPEL 26
Syntese av BIO- 1201
A. Man utførte fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel 15D, under anvendelse av det frie amin fra Eksempel 15C (40 mg; 0,086 mmol) og 2-nitrofenylisocyanat (28 mg; 0,172 mmol), hvilket gav 50 mg (92%) BIO-1201-1 i form av en lysegul olje:
<X>H NMR (DMSO-d6, 300 MHz, ppm): 8,55 (d, 1H, NH) , 8,50 (d,
1H, NH), 8,15 (d, 1H, NH), 8,05 (d, 1H, NH), 7,6-6,7 (11H, Ar), 5,85 (bs, 2H), 5,25 (m, 1H), 4,6 (m, 1H), 3,8-3,55 (comp), 3,5 (s, 3H, OMe), 2,75 (m, 2H), 1,7-1,4 (comp, 3H), 0,85 (m, 6H).
B. Man utførte fremgangsmåten fra Eksempel 24C under anvendelse av BIO-1201-1 (50 mg; 0,079 mmol), hvilket gav 17 mg (0,027 mmol; 35%) BIO-1201 i form av et lysegult fast stoff: FABMS m/ z 620 (C31H35N5O9 av M<+>l krever 620) .
EKSEMPEL 27
Syntese av BIO- 1217
A. Aminet (3-4 (30 mg; 0,1 mmol) ble koblet sammen med Na-t-Boc-Ne-CBz-L-lysin-N-hydroksysuksinimid (50 mg; 0,1 mmol) som beskrevet i Eksempel 25A, for å gi 60 mg (93%) BIO-1217-1 i form av et hvitt skum: <X>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 7,35-7,25 (comp, 5H, Ar), 6,8-6,7 (comp, 3H, Ar), 5,3-5,1 (comp, 2H), 4,95 (m, 1H), 4,05 (m, 1H), 3,8 (s, 3H, OMe), 3,78 (s, 3H, OMe), 3,1 (m, 2H), 2,7 (m, 2H) , 1,9-1,4 (comp), 1,35 (s, 9H, Bu<11>), 1,3 (s, 9H, Bufc) .
B. Forbindelsen BIO-1217-1 (60 mg; 0,09 mmol) i CH2C12 (5 ml) ble avbeskyttet med trifluoreddiksyre (0,5 ml) som beskrevet i Fremgangsmåte Dl, hvilket gav 56 mg (100%) BIO-1217-2 i form av et hvitt skum: <X>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 8,75 (bs), 7,35-7,15 (comp, Ar), 6,85-6, 65 (comp, Ar), 5,4 (m) , 5,2-4,9 (bs, Bn) , 4,15 (m), 3,75 (bs), 3,15-2,6 (comp), 1/8 (m), 1,4-1,0 (comp). C. Man utførte fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel IA, under anvendelse av 2-metylfenylureafenyleddiksyre (40 mg; 0,14 mmol), HOBT (23 mg; 0,167 mmol), EDC (30 mg; 0,158 mmol), og tilsatte aminet BIO-1217-2 (56 mg; 0,093 mmol) i nærvær av Et3N, hvilket gav 21 mg (30%) BIO-1217 i form av et hvitt skum: <*>H NMR (DMSO-d6, 300 MHz, ppm): 9,05 (m, 1H, NH) , 8,4 (m, 1H, NH), 8,1 (m, 1H, NH), 8,0 (m, 1H, NH), 7,4-6,7 (comp, Ar), 5,1 (m, 1H), 5,0 (bs, 2H), 4,2 (m, 1H), 3,7 (bs, 6H, OMe), 2,9-2,6 (comp), 2,2 (s, 3H, Me), 1,6-1,1 (comp); FABMS m/ z 754 (C41H47N5O9 av M<+>l krever 754).
EKSEMPEL 28
Syntese av BIO- 1225
A. Aminet (3-3 (90 mg; 0,4 mmol) ble koblet sammen med Na-t-Boc-Ne-CBz-L-lysin-N-hydroksysuksinimid (193 mg; 0,4 mmol) som beskrevet i Eksempel 25A, hvilket gav 220 mg (94%) BIO-1225-1 i form av et hvitt skum: <X>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 7,4-7,25 (5H, Ar), 7,1 (m, 1H, NH) , 6,8-6,65 (3H, Ar), 5,9 (s, 2H) , 5,25 (m, 1H) , 5,15 (m, NH), 5,05 (s, 2H), 4,85 (m, 1H), 4,0 (m, 1H), 3,6 (s, 3H, OMe), 3,15 (m, 2H), 2,80 (m, 2H), 1,90-1,20 (6H), 1,4 (s, 9H) .
B. BOC-beskyttelsesgruppen i BIO-1225-1 (170 mg; 0,29 mmol) ble fjernet som beskrevet i Fremgangsmåte Dl, hvilket gav 10 0 mg (71%) fritt amin BIO-1225-2 i form av et hvitt skum: <X>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 8,07 (d, 1H, J=9 Hz), 7,4-7,2 (comp, 5H), 6,80-6,65 (comp, 3H), 5,90 (s, 2H), 5,25 (m, 1H), 5,05 (s, 2H), 4,98 (bs, 1H), 3,58 (s, 3H, OMe), 3,32 (m, 1H), 3,16 (m, 2H), 2,27 (m, 2H), 1,90-1,70 (comp, 3H), 1,6-1,25 (comp, 5H). C. Man utførte fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel IA, under anvendelse av 2-metylfenylureafenyleddiksyre (44 mg; 0,155 mmol), HOBT (36 mg; 0,264 mmol), EDC (47 mg; 0,248 mmol) og fritt amin BIO-1225-2 (50 mg; 0,103 mmol), hvilket gav 46 mg (80%) BIO-1225-3 i form av et hvitt skum: <X>H NMR (DMSO-d6, 300 MHz, ppm): 6 9,0-6,7 (21H, Ar & NH), 5,96 (s, 2H), 5,1 (m, 2H), 4,98 (s, 2H), 4,2 (m, 1H), 3,50 (s, 3H, OMe), 3,48-3,4 (comp, 2H), 2,88 (m, 2H), 2,71 (m, 2H), 2,24 (s, 3H, Me), 1,6-1,0 (comp, 6H); FABMS m/ z 752 (C41H45N509 av M<+>l krever 752). D. BIO-1225-3 (25 mg; 0,033 mmol) ble behandlet som beskrevet i Eksempel 24C, hvilket gav 15 mg (62%) BIO-1225 i form av et hvitt fast stoff. FABMS m/ z 738 (C40H43N5O9 av M<+>l krever 738) .
EKSEMPEL 29
Syntese av BIO- 1036
A. Man fulgte fremgangsmåten som ble beskrevet i Fremgangsmåte C, under anvendelse av metyl-3-amino-5-indanyl-l-propanoat (esteren M-l, fremstillingen ble beskrevet i Fremgangsmåte B) (85 mg; 0,33 mmol), hvilket gav BIO-1036-1 i form av et gult skum (96 mg; 0,22 mmol; 67%), som ble anvendt i det følgende trinn uten ytterligere rensing: <*>H NMR (CDC13) : 5 7,15 (3H) , 6,95 (1H) , 5,30 (1H) , 4,95 (1H), 4,15 (1H), 3,55 (3H), 2,90-2,80 (6H), 2,05 (3H), 1,70 (2H), 1,35 (9H), 0,85 (6H).
B. Forbindelsen BIO-1036-1 (98 mg; 0,22 mmol) ble behandlet som beskrevet i Fremgangsmåte D for å gi det tilsvarende aminsalt. Man utførte fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel IA, under anvendelse av fenyleddiksyre og det erholdte aminsalt (i nærvær av TEA), hvilket gav BIO-1036-2 i form av et gulaktig fast stoff (75 mg; 0,17 mmol; 77%), som ble anvendt i det følgende trinn uten ytterligere rensing: *H NMR (CDCI3) : 5 7,35-6, 8 (9H) , 6,25 (1H) , 5,25 (1H), 4,45 (1H), 3,6 (1,5H), 3,5 (1,5H), 2,80-2,60 (6H), 2,00 (2H), 1,70-1,30 (5H), 0,85 (6H). C. Idet man fulgte den ovenfor beskrevne fremgangsmåte, hydrolyserte man en liten porsjon BIO-1036-2 som beskrevet i Eksempel IB, renset produktet ved HPLC, og de rene fraksjoner ble samlet for å gi BIO-1036A (ca. 2 mg) m/ z 437 (98% rent ved HPLC) og BIO-1036B (ca. 2 mg) m/ z 437 (98% rent ved HPLC) i form av hvite faste stoffer: BIO-1036A: <X>H NMR (300 MHz, DMS0-d6) : 5 8,45 (1H, d, J=7,3 Hz), 8,21 (1H, d, J=7,3 Hz), 7,37-7,05 (8H, m), 5,20 (1H, m), 4,37 (1H, m), 3,57-3,43 (2H, m), 2,86 (4H, m), 2,69 (2H, m),
2,03 (2H, m), 1,60 (1H, m), 1,49 (2H, m), 0,91 (3H, d, J=6,3 Hz), 0,84 (3H, d, J=6,3 Hz).
BIO-1036B: <X>H NMR (300 MHz, DMSO-d6) : 6 8, 45 (1H, d, J=8,4 Hz), 8,22 (1H, d, J=8,4 Hz), 7,40-7,00 (8H, m), 5,18 (1H, m), 4,35 (1H, m), 3,55 (2H, m), 2,85 (4H, m), 2,57 (2H, m), 2,05 (2H, m), 1,55 (1H, m), 1,40 (2H, m), 0,90 (3H, d, J=6,3 Hz), 0,75 (3H, d, J=6,3 Hz).
EKSEMPEL 30
Syntese av BIO- 1137
A. Man fulgte fremgangsmåten som ble beskrevet i Fremgangsmåte C, under anvendelse av metyl-3-amino-3-(2-nitrofenyl) -1-propanoat (esteren M-3, fremstilt som beskrevet i Fremgangsmåte B) (58 mg; 0,22 mmol), hvilket gav BIO-1137-1 (106 mg; 0,22 mmol; 100%) i form av en tyktflytende lysegul olje: <X>H NMR (CDC13) : 5 7, 95 (1H), 7,85-7,35 (5H), 5,85 (1H), 4,95 (1H), 4,15 (1H), 3,55 (1,5H), 3,50 (1,5H), 2,90 (2H), 1,70-1,60 (2H), 1,45 (9H), 0,90 (6H).
B. Forbindelsen BIO-1137-1 (106 mg; 0,22 mmol) ble behandlet som beskrevet i Eksempel 29B, hvilket gav BIO-1137-2 (69 mg; 0,16 mmol; 73%) i form av et gult halvfast stoff: <*>H NMR (CDCI3) : 5 7,90-7,15 (10H) , 6,35 (0,5H), 6,20 (0,5H), 5,75 (1H), 4,45 (1H), 3,55 (1,5H), 3,50 (1,5H), 2,85 (4H), 1,70-1,30 (3H), 0,70 (6H). C. En liten porsjon forbindelse BIO-1137-1 ble hydrolysert som beskrevet i Eksempel IB og renset ved HPLC, og de rene fraksjoner ble isolert, hvilket gav BIO-1037A (ca. 1 mg) m/ z 442 (97% rent ved HPLC) og BIO-1037B (ca. 2 mg) m/ z 442 (100% rent ved HPLC).
EKSEMPEL 31
Syntese av BIO- 1043
A. Kommersielt tilgengelige N-BOC-l-aminocyklopropankarbok-sylsyre (80 mg; 0,4 mmol) i DMF (3 ml) ble aktivert ved romtemperatur under anvendelse av BOP (221 mg; 0,5 mmol). Etter 15 minutter tilsatte man metyl-3-amino-3-fenyl-l-propa-noat-HCl-salt (86 mg; 0,4 mmol) (nøytralisert med et overskudd Hunigs base (0,15 ml; 0,8 mmol)) i DMF (1 ml). Etter omrøring over natten ved romtemperatur ble reaksjonsblandingen fortynnet med etylacetat (10 ml), vasket med 60% mettet bikarbonat (2 x 10 ml), 5% sitronsyre (2x5 ml) og saltvann (10 ml), tørket over natriumsulfat og inndampet, hvilket gav BIO-1043-1 i form av et hvitt skum (143 mg; 0,4 mmol; 100%) : <X>H NMR (CDC13) : 5 7,6 (1H), 7,2 (5H), 5,4-5,3 (2H) , 3,55
(3H), 2,85-2,70 (2H), 1,55 (2H), 1,40 (9H), 0,9 (2H).
B. En liten porsjon forbindelse BIO-1043-1 ble hydrolysert som beskrevet i Eksempel IB, og renset ved HPLC. Samling av de rene fraksjoner gav BIO-1043 (ca. 3 mg) m/ z 349 (100% rent ved HPLC) i form av et hvitt fast stoff, som ble videreført til bioassayer: <*>H NMR (300 MHz, DMSO-d6) : 5 8,55-8,05 (2H, bm), 7,5-7,15
(5H, m), 5,40 (2H, bm), 3,0-2,65 (2H, m), 1,45 (9H, s), 1,43-1,10 (2H, m), 0,97 (1H, bm), 0,85 (1H, bm).
EKSEMPEL 32
Syntese av BIO- 1115
A. Man fulgte fremgangsmåten som ble beskrevet i Fremgangsmåte C, under anvendelse av metyl-3-amino-3-(4-klorfenyl)-1-propanoat-HCl-salt (esteren M-l, fremstillingen ble beskrevet i Fremgangsmåte B) (68 mg; 0,27 mmol), hvilket gav BIO-1115-1 (94 mg; 0,22 mmol, 82%) i form av et hvitt skum.
<X>H NMR (CDCI3) : 5 7,35 (1H) , 7,25-7,10 (4H), 5,35 (1H) , 4,95 (1H), 4,05 (1H), 3,60 (1,5H), 3,55 (1,5H), 2,80-2,65 (2H), 1,65 (2H), 1,40 (10H), 0,80 (6H).
B. Forbindelsen BIO-1115-1 (68 mg; 0,27 mmol) ble behandlet som beskrevet i Eksempel 29B, hvilket gav ubehandlet BIO-1115-2 (67 mg; 0,15 mmol; 68%) i form av et svakt gult fast stoff: <X>H NMR: 5 7,50 (1H), 7, 40-7,00 (9H) , 6,20 (1H), 5,25 (1H), 4,45 (1H), 3,60 (1,5H), 3,55 (1,5H), 2,7-2,55 (4H), 1,65-1,40 (3H), 0,80 (6H). C. En liten porsjon ubehandlet BIO-1115-1 ble hydrolysert og renset ved LC, og de rene fraksjoner ble samlet for å gi BIO-1115A (ca. 1 mg) m/ z 431 (100% rent ved HPLC) og BIO-1115B (ca. 2 mg) m/ z 431 (100% rent ved HPLC) i form av hvite faste stoffer: BIO-1115A: <*>H NMR (300 MHz, DMS0-d6) : 6 8,46 (1H, d, J=8,2 Hz), 8,27 (1H, d, J=8,2 Hz), 7,46-7,18 (9H, m), 5,20 (1H, m), 4,35 (1H, m), 3,60-3,45 (2H, m), 2,71 (2H, d, J=7,3 Hz), 1,63 (1H, m), 1,48 (2H, m), 0,91 (3H, d, J=6,4 Hz), 0,84 (3H, d, J=6, 4 Hz).
BIO-1115B: <*>H NMR (300 MHz, DMSO-d6) : 5 8, 60 (1H, d, J=8 Hz), 8,26 (1H, d, J=8 Hz), 7,45-7,15 (9H, m), 5,18 (1H, m) , 4,35 (1H, m), 3,50 (2H, m), 2,70 (2H, m), 1,50 (1H, m), 1,42 (2H, m), 0,85 (3H, d, J=6,3 Hz), 0,75 (3H, d, J=6,3 Hz).
EKSEMPEL 33
Syntese av BIO- 1129
A. Til en oppløsning av 4-(fenylurea)fenyleddiksyre (540 mg; 2,0 mmol; fremstilt i Eksempel 22C) i DMF (5 ml) ble det tilsatt EDC (460 mg; 2,4 mmol). Etter lagring ved romtemperatur i 15 minutter tilsatte man fenylalanin-t-butylester-HCl-salt (515 mg; 2,0 mmol) som var nøytralisert med et overskudd Hunigs base (0,7 ml; 4,0 mmol), i DMF (3 ml). Etter omrøring over natten ble reaksjonsblandingen fortynnet med etylacetat (20 ml) og vasket med 60% mettet bikarbonat (2 x 10 ml), sitronsyre (2 x 10 ml) og saltvann (2 x 10 ml), tørket over natriumsulfat og inndampet, hvilket gav ubehandlet BIO-1129-1 (662 mg; 1,40 mmol; 70%) i form av en tyktflytende svakt gul olje: <X>H NMR (CDC13) : 5 7,45-6, 90 (16H) , 6,45 (1H) , 4,70 (1H) , 3,4 (2H), 3,15-2,90 (2H), 1,35 (9H).
B. Til det ubehandlede produkt BIO-1129-1 (662 mg; 1,40 mmol) tilsatte man metylenklorid (5 ml) etterfulgt av TFA (1 ml). Etter omrøring over natten ble reaksjonsblandingen inndampet til tørrhet og tørket på en vakuum-pumpe. En liten porsjon (21 mg; 0,05 mmol) ble oppløst i DMF (1 ml), og HOBT (11 mg; 0,07 mmol) ble deretter tilsatt, etterfulgt av EDC (14 mg; 0,06 mmol). Etter omrøring i 15 minutter ved romtemperatur, tilsatte man aminet (i-3 (13 mg; 0,05 mmol) i DMF (0,5 ml). Etter omrøring over natten, ble reaksjonsblandingen fortynnet med etylacetat (20 ml), vasket med mettet bikarbonat (2 x 10 ml), sitronsyre (10 ml) og saltvann (10 ml), tørket over natriumsulfat og inndampet for å gi ubehandlet BIO-1129-2 (26 mg; 0,04 mmol; 80%) i form av et lyst gyllenbrunt fast stoff: <*>H NMR (CDCI3) : 6 8,4 (1H) , 7,4-6,5 (19H) , 5,95 (2H) , 5,7 (1H), 5,25 (1H), 4,70 (1H), 3,65-3,50 (5H), 3,10-2,65 (4H). C. En liten alikvot ubehandlet BIO-1129-2 ble hydrolysert som beskrevet i Eksempel IB, og renset ved HPLC for å gi BIO-1129A (ca. 1,5 mg) m/ z 609 (80:20 ds) (100% rent ved HPLC) og BIO-1129B (ca. 2 mg) m/ z 609 (9:91 ds) (100% rent ved HPLC) i form av hvite faste stoffer: BIO-1129A: <X>H NMR (300 MHz, DMSO-d6) : 5 8,18 (1H, s), 8,14 (1H, s), 8,50 (1H, bd), 8,23 (1H, bd), 7,50 (2H, d, J=8,l Hz), 7,40-7,10 (9H, m), 7,08-6,72 (6H, m), 6,04 (2H, s), 5,15 (1H, m), 4,07 (1H, m), 3,38 (2H, m), 3,05-2,70 (2H, m), 2,62 (2H, s).
EKSEMPEL 34
Syntese av BIO- 1131
A. Man utførte fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel IA, under anvendelse av fenylureafenyleddiksyre (fremstilt i Eksempel 22C) og isoleucinmetylester-HCl-salt (362 mg; 2,0 mmol) (behandlet med TEA), hvilket gav ubehandlet BIO-1131-1 (344 mg; 1,0 mmol, 51%) i form av en klar tyktflytende olje: <X>H NMR (CDC13) : 6 7,7 (1H) , 7,35-6, 95 (10H) , 6,60 (1H) , 4,55 (1H), 3,65 (3H), 3,45 (2H), 1,90 (1H), 1,45-1,20 (3H), 0,85 (5H) .
B. Til en oppløsning av ubehandlet BIO-1131-1 (344 mg; 0,95 mmol) i metanol (5 ml) tilsatte man 2N LiOH (2 ml). Etter omrøring over natten fjernet man metanolen, tilsatte H2O (5 ml) og innstilte til pH = 1-2. Det vandige skikt ble ekstrahert med etylacetat (5 x 20 ml), tørket over natriumsulfat og inndampet for å gi BIO-1131-2 (365 mg; 0,95 mmol; 100%) i form av et gyllenbrunt fast stoff: <*>H NMR (CDCI3) : 5 8,70 (2H), 8,30 (1H), 7, 60-7,20 (8H), 7,00 (1H), 4,25 (1H), 3,55 (2H), 1,90 (1H), 1,55 (1H), 1,30 (2H), 0,85 (5H). C. Fremstilt fra BIO-1131-2 (27 mg; 0,07 mmol) og aminet B-3 (11 mg; 0,07 mmol) som beskrevet i Eksempel IA, hvilket gav ubehandlet BIO-1131-3 (34 mg; 89%) i form av et svakt brunaktig fast stoff: <X>H NMR (CDCI3) : 5 8,3 (2H) , 7,45-6, 65 (16H) , 5,45 (1H), 4,45-4,30 (1H), 3,55 (2H), 3,2-2,90 (2H), 2,00-0,70 (9H). D. En liten alikvot ubehandlet BIO-1131-3 ble hydrolysert som beskrevet i Eksempel IB, og renset ved HPCL for å gi BIO-1131A (ca. 2 mg) m/ z 531 (100:0 ds) (100% rent ved HPLC) og BIO-1131B (ca. 3 mg) m/ z 531 (0:100 ds) (100% rent ved HPLC) i form av hvite faste stoffer.
BIO-1131A: <1>H NMR (300 MHz, DMSO-d6) : 5 8, 69 (1H, s), 8,63 (1H, s), 8,50 (1H, d, J=8,l Hz), 7,50 (2H, d, J=7,8 Hz), 7,44-7,22 (8H, m), 7,19 (2H, d, J=8,4 Hz), 7,00 (1H, m), 5,27 (1H, m), 4,36 (1H, m), 3,52 (2H, m), 3,00 (2H, bm), 2,71 (2H, d, J=7,3 Hz), 1,70 (1H, bm), 1, 44-1,26 (1H, m) , 1,22-1,00 (3H, m), 0,95-0,78 (5H, m).
BIO-1131B: <X>H NMR (300 MHz, DMSO-d6) : 5 8, 73 (1H, s) , 8,68 (1H, s), 8,60 (1H, d, J=8 Hz), 8,15 (1H, d, J=8 Hz), 7,50
(2H, d, J=7,9 Hz), 7,42 (2H, d, J=8,4 Hz), 7,37-7,23 (5H, m), 7,20 (2H, d, J=8,4 Hz), 7,00 (1H, m), 5,35 (1H, m), 4,23 (1H, m), 3,50 (2H, m), 3,05 (2H, bm), 2,71 (2H, m) , 1,72 (1H, bm), 1,20 (3H, m), 0,72-0,60 (5H, m).
EKSEMPEL 35
Syntese av BIO- 1136
A. Fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel IA, ble utført under anvendelse av kommersielt tilgjengelig N-BOC-S-benzylcystein (25 mg; 0,08 mmol) og metyl-3-amino-3-fenyl-l-propanoat (17 mg; 0,09 mmol), hvilket gav ubehandlet beskyttet amin BIO-1136-1 (42 mg; 0,08 mmol; 100%): <X>H NMR (CDCI3) : 6 7, 35 (10H) , 5, 40-5,20 (2H) , 4,20 (1H) , 3,65 (1,5H), 3,55 (1,5H), 3,54 (1,5H), 3,25-2,65 (6H), 1,45-1,30 (9H) .
B. Det beskyttede amin BIO-1136-1 ble behandlet som beskrevet i Fremgangsmåte D, hvilket gav TFA-aminsaltet BIO-1136-2 . C. Man utførte fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel 22D, under anvendelse av det frie amin BIO-1136-2 (42 mg; 0,08 mmol) (TEA-behandling) for å gi ubehandlet BIO-1136-3, som ble anvendt i hydrolysetrinnet uten ytterligere rensing. D. En liten alikvot urenset BIO-1136-3 ble hydrolysert som beskrevet i Eksempel IB, og renset ved HPLC for å gi BIO-1136 (ca. 4 mg) m/ z 611 (100% rent ved HPLC) i form av et hvitt fast stoff: <X>H NMR (300 MHz, DMSO-d6) : 5 9,05 (2H, bm), 8,90 (1H, br), 8,37 (1H, br), 7,50 (1H, d, J=7,7 Hz), 7,45 (1H, d, J=8,3 Hz), 7,4-7,2 (9H, m), 7,00 (1H, m), 5,25 (1H, br), 4,65 (1H, br), 3,5-3,2 (4H, m), 2,70 (2H, bm).
EKSEMPEL 36
Syntese av BIO- 1176
A. Til en oppløsning av kommersielt tilgjengelig N-BOC-aspartansyre-a-benzylester (500 mg; 1,55 mmol) i DMF (5 ml) tilsatte man HOBT (283 mg; 2,10 mmol) etterfulgt av EDC (343 mg; 1,80 mmol). Etter omrøring i 15 minutter ved romtemperatur tilsatte man tiomorfolin (500 mg; 1,54 mmol) etterfulgt av Hunigs base (0,7 ml; 92 mmol), og reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur over natten. Reaksjonsblandingen ble opparbeidet ved å fortynne den med etylacetat (25 ml) og vasking med 60% mettet bikarbonat (5 ml), 5% sitronsyre (5 ml) og saltvann (5 ml). De organiske stoffer ble separert, tørket over natriumsulfat og inndampet for å gi esteren BIO-1176-1 i form av en tyktflytende orange olje (421 mg; 1,03 mmol; 69%): <X>H NMR (CDC13) : 5 7,13 (5H, m) , 5,69 (1H, bd, J=9,4 Hz), 5,03 (1H, d, J=12,6 Hz), 4,42 (1H, m), 3,61 (1H, m) , 3,60-3.40
(4H, m), 2,96 (1H, bm), 2,58 (1H, bm), 2,35 (4H, m), 1,22 (9H, s).
B. Esteren BIO-1176-1 (100 mg; 0,25 mmol) ble behandlet som beskrevet i Eksempel IB, hvilket gav syren BIO-1176-2 (76 mg; 0,24 mmol; 96%) i form av en tyktflytende klar olje: <X>H NMR (CDC13) : 5 7, 39-7,28 (5H, m) , 7,15-6,70 (1H, br), 5,70 (1H, bs, J=6,3 Hz), 4,55 (1H, br), 4,40-3,40 (4H, m), 3,15 (1H, m), 2,80-2,52 (5H, m), 1,43 (9H, s) . C. Man utførte fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel IA, under anvendelse av syren BIO-1176-2 (32 mg; 0,10 mmol) i DMF, HOBT, EDC og aminet (3-3, hvilket gav 1176-3 (36 mg; 0,07 mmol; 70%) i form av en tyktflytende lysegul olje: <X>H NMR (CDCI3) : 6 7,71 (1H, br), 6,61 (3H, m) , 6,00 (0,5H, br), 5,90 (1H, s), 5,77 (0,5H, br), 5,21 (1H, m), 4,51 (1H, bm), 3,90-3,40 (4H, m), 3,39 (3H, s), 3,12-3,00 (1H, m), 2,85-2,65 (3H, m) , 2, 63-2, 45 (4H, m), 1,43 (4,5H, s), 1,43 (4,5H, s). D. Det beskyttede amin BIO-1176-3 (36 mg; 0,07 mmol) ble behandlet som beskrevet i Fremgangsmåte D, hvilket gav TFA-aminsaltet BIO-1176-4 (51 mg; 0,07 mmol; 100%) i form av et svakt gult fast stoff.
E. Fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel 22D, ble utført under anvendelse av det frie amin BIO-1176-4 (42 mg; 0,08 mmol) (etter TEA-behandling), hvilket gav ubehandlet BIO-1176-5, som ble anvendt i hydrolysetrinnet uten ytterligere rensing: <*>H NMR (CDCI3) : 5 7, 95-6, 9 (13H, m) , 6,61 (3H, s) , 5,85 (2H, s), 5,23 (1H, m), 4,88 (1H, m), 3,89-3,60 (4H, s), 3,55 (3H, s), 3,43 (2H, br), 3,11-2,96 (2H, m), 2,71 (2H, m) , 2,46 (4H, m) .
F. Ubehandlet BIO-1176-5 ble hydrolysert som beskrevet i Eksempel IB, og injeksjon av en liten alikvot i HPLC gav BIO-1176 (ca. 4 mg) m/ z 662 (>99% rent ved HPLC) i form av et hvitt fast stoff: <X>H NMR (DMSO-de) : 5 8,69 (2H, d, J=9,8 Hz), 8,33 (1H, d, J=8,0 Hz), 8,26 (1H, d, J=8,0 Hz), 7,61 (2H, d, J=8,0 Hz), 7,43 (2H, d, J=8,0 Hz), 7,34 (2H, m), 7,21 (2H, d, J=8,0 Hz), 7,10-6,95 (4H, m) , 6,11 (2H, s) , 5,13 (1H, m) , 4,68 (1H, m) , 3,71 (4H, br), 3,56-3,18 (2H, m), 2,73-2,46 (8H, m).
EKSEMPEL 37
Syntese av BIO- 1177
A. Man utførte fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel 36A, under anvendelse av metylpropargylamin istedenfor tiomorfolin, hvilket gav ubehandlet BIO-1177-1 (374 mg; 0,99 mmol; 66%) i form av et hvitt skum: <X>H NMR (CDC13) : 5 7,20 (5H) , 5,25 (1H) , 5,10 (2H) , 4,45 (1H) , 4,15-3,8 (2H), 3,15-2,65 (5H), 2,2-2,15 (1H), 1,30 (9H).
B. Ubehandlet BIO-1177-1 ble behandlet som beskrevet i Eksempel IB, hvilket gav syren BIO-1177-2 (76 mg; 0,26 mmol; 96%) i form av en klar olje: ^ NMR (CDCI3) : 5 5,35 (1H), 4,55 (1H), 4,35-3,8 (2H) , 3,30-2,65 (5H), 2,4-2,25 (1H), 1,45 (9H). C. Man utførte fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel IA, under anvendelse av syren BIO-1177-2 (76 mg; 0,26 mmol) i DMF, HOBT, EDC og aminet (3-3, hvilket gav ubehandlet BIO-1177-3 (78 mg; 0,15 mmol) i form av et hvitt skum: <X>H NMR (CDC13) : 5 7,70 (1H), 7,35 (3H) , 6,65 (2H) , 5,80 (1H) , 5,30-5,00 (2H), 4,60 (1H), 4,45-3,80 (2H), 3,60 (3H), 3,30-2,70 (5H), 2,30 (1H), 1,45 (4,5H), 1,40 (4,5H). D. Det beskyttede amin BIO-1177-3 (78 mg; 0,15 mmol) ble behandlet som beskrevet i Fremgangsmåte D, hvilket gav TFA-aminsaltet BIO-1177-4.
E. Man utførte fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel 22D, under anvendelse av det frie amin BIO-1177-4, hvilket gav BIO-1177-5 (52 mg; 0,08 mmol; 77%) i form av et gyllenbrunt fast stoff: <X>H NMR (CDC13) : 5 7,5-6,9 (14H) , 6,65 (3H) , 5,85 (2H) , 5,25-5,00 (2H), 4,85 (1H), 4,25-3,70 (2H), 3,60 (3H), 3,55 (2H), 3,30-2,65 (5H), 2,22 (1H).
F. En liten porsjon BIO-1177-5 ble hydrolysert som beskrevet i Eksempel IB, hvilket gav BIO-1177 (ca. 2 mg) m/ z 628 (100% rent ved HPLC) i form av et hvitt fast stoff.
<X>H NMR (DMSO-d6) : 5 8, 64 (2H, bd) , 8,27 (2H, bm), 7,55-7,13 (7H, m) , 7,11-6,75 (3H, m) , 6,15 (2H, s) , 5,12 (1H, bm), 4,65 (1H, bm), 4,25 (2H, bm), 3,25 (2H, m), 3,05 (2H, br), 2,88 (1H, bm), 2,62 (2H, m) .
EKSEMPEL 38
Syntese av BIO- 1214
A. Fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel 36A, ble utført under anvendelse av N-BOC-aspartansyre-a-benzylester (1,60 g; 4,9 mmol) under anvendelse av dimetylamin istedenfor tiomorfolin, hvilket gav esteren BIO-1214-1 (1,43 g; 4,1 mmol; 83%) i form av en tykk fargeløs olje: <X>H NMR (CDCI3) : 6 7,32 (5H, m) , 5,85 (1H, br), 5,15 (2H, m) , 4,55 (1H, br), 3,12 (1H, m), 2,94 (3H, s), 2,88 (3H, s) , 2,73 (1H, m), 1,40 (9H, s).
B. Esteren BIO-1214-1 (124 mg; 0,33 mmol) ble oppløst i etylacetat (2 ml), man tilsatte 10% Pd/C (ca. 50 mg), og blandingen ble hydrogenert under trykk (40 psi) i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom "Celite" og inndampet, hvilket gav syren BIO-1214-2 (95 mg; 0,33 mmol; 100%) i form av en fargeløs olje: <X>H NMR (CDC13) : 5 5,81 (1H, bm), 4,48 (1H, bs), 3,15 (1H, m) , 3,00 (3H, s), 2,93 (3H, s), 2,59 (1H, m), 1,39 (9H, s). C. Man utførte fremgangsmåten fra Eksempel IA, under anvendelse av syren BIO-1214-2 (28 mg; 0,10 mmol) og aminet (3-3 (17 mg; 0,80 mmol), hvilket gav det beskyttede amin BIO-1214-3 (55 mg; 0,10 mmol; 100%) i form av et hvitt skum: <X>H NMR (CDCI3) : 5 7,77 (1H, bd) , 6,71 (3H, m) , 6,11 (1H, bd) , 5,91 (2H, s), 5,25 (1H, m), 4,51 (1H, br), 3,60 (3H, s), 3,12 (1H, m), 2,94 (3H, s), 2,90 (3H, s), 2,88-2,68 (2H, m), 2,48 (1H, m), 1,43 (9H, s). D. Det beskyttede amin BIO-1214-3 (55 mg; 0,10 mmol) ble behandlet som beskrevet i Fremgangsmåte D, hvilket gav TFA-aminsaltet BIO-1214-4.
E. Fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel 22D, ble utført under anvendelse av det frie amin BIO-1214-4, hvilket gav BIO-1214-5 (31 mg; 0,05 mmol; 50%) i form av et gyllenbrunt fast stoff: <*>H NMR (CDCI3) : 6 7,45-6,90 (13H, m) , 6,61 (3H, m) , 5,85 (2H, s), 5,24 (1H, m), 4,82 (1H, m), 3,55 (3H, s), 3,47 (2H, m), 3,08-2,94 (1H, m), 2,92 (3H, s), 2,84 (3H, s), 2,77-2,50 (2H, m), 2,45 (1H, m).
F. En liten porsjon BIO-1214-5 ble hydrolysert som beskrevet i Eksempel IB, hvilket gav BIO-1214 (ca. 2 mg) m/ z 604 (100% rent ved HPLC) i form av et hvitt fast stoff.
EKSEMPEL 39
Syntese av BIO- 1215
A. Til en oppløsning av amidet BIO-1214-1 (fremstilt i Eksempel 38A) (671 mg; 1,9 mmol) i tørt tetrahydrofuran (5 ml) avkjølt til 0°C, tilstte man dråpevis 1 N BH3/THF-oppløs-ning (4,1 ml; 3,8 mmol). Etter omrøring av reaksjonsblandingen i 2 timer ved romtemperatur ble reaksjonen stoppet med metanol (2 ml), og det hele ble inndampet til tørrhet. Metanol (5 ml) ble tilsatt og fjernet tre ganger for å fjerne alt det dannede (MeO)3B. Tørking under høyvakuum gav aminet BIO-1215-1 (623 mg; 1,7 mmol; 90%) i form av en tykk fargeløs olje: <*>H NMR (CDC13) : 5 7,38 (5H, m) , 5,48 (1H, bm), 2, 65-2, 35 (8H, m), 1,95 (2H, m), 1,42 (9H, s).
B. Aminet BIO-1215-1 (124 mg; 0,34 mmol) ble behandlet ved katalytisk hydrogenering under anvendelse av metanol/etylacetat/eddiksyre som oppløsningsmiddel og 10% Pd/C (ca. 50 mg). Etter 2 timer ble reaksjonsblandingen filtrert og inndampet for å gi syren BIO-1215-2 (90 mg; 0,33 mmol; 97%) i form av en tykk fargeløs olje: <X>H NMR (CDC13) : 5 5,91 (1H, br), 3,95 (1H, br), 3,54 (1H, bm), 2,71-2,42 (8H, m), 2,15 (2H, br), 1,33 (9H, s). C. Man utførte fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel IA, under anvendelse av syren BIO-1215-2 (55 mg; 0,12 mmol) og aminet (3-3 (22 mg; 0,10 mmol), hvilket gav det beskyttede amin BIO-1215-3 (44 mg; 0,09 mmol; 90%) i form av et hvitt skum: <1>H NMR (CDC13) : 5 6,75 (3H, m) , 6,51 (1H, bd) , 5,91 (2H, s) , 5,30 (1H, m), 4,37-4,12 (2H, m), 3,61 (3H, s), 2,90-2,65 (2H, m) , 2, 55-2,00 (10H, m), 1,42 (9H, s). D. Det beskyttede amin BIO-1215-3 (44 mg; 0,09 mmol) ble behandlet som beskrevet i Fremgangsmåte D, hvilket gav TFA-aminsaltet BIO-1215-4.
E. Man utførte fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel 22D, under anvendelse av det frie amin BIO-1215-4, hvilket gav BIO-1215-5 (38 mg; 0,06 mmol; 70%) i form av et hvitt fast stoff: <X>H NMR (CDCI3) : 5 7, 41-6, 90 (13H, m) , 6,71 (3H, m) , 5,91 (2H, s), 5,29 (1H, m), 4,21 (1H, m), 3,61 (3H, s), 3,45 (2H, m), 2,90-2,70 (2H, m) , 2, 40-1, 95 (10H, m).
F. En liten porsjon BIO-1214-5 ble hydrolysert som beskrevet i Eksempel IB, hvilket gav BIO-1215 (ca. 3 mg) m/ z 590 (100% rent ved HPLC) i form av et hvitt fast stoff.
EKSEMPEL 40
Syntese av BIO- 1227
A. Man utførte fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel IB, under anvendelse av kommersielt tilgjengelig BOC-S-metyl-cystein (28 mg; 0,12 mmol) og aminet (3-3 (21 mg; 0,10 mmol), hvilket gav det beskyttede amin BIO-1227-1 (32 mg; 0,07 mmol; 70%) i form av et hvitt skum: <1>H NMR (CDCI3) : 5 7, 38 (1H, bd) , 6,81-6,67 (3H, m) , 5,90 (2H, s), 5,40 (1H, bd), 5,37 (1H, m), 4,20 (1H, m), 3,59 (3H, s), 2,95-2,68 (4H, m), 2,10 (3H, s), 1,43 (9H, s).
B. Det beskyttede amin BIO-1227-1 (32 mg; 0,07 mmol) ble behandlet som beskrevet i Fremgangsmåte D, hvilket gav TFA-aminsaltet BIO-1227-2.
C. Man utførte fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel 22D, under anvendelse av det frie amin BIO-1227-2 og 2-metylfenylureafenyleddiksyre (28 mg; 0,10 mmol), hvilket gav den
ubehandlede ester BIO-1227-3 (29 mg; 0,047 mmol; 67%) i form av et lyst gyllenbrunt fast stoff: <X>H NMR (CDC13) : 5 7, 62 (1H, bd) , 7,4-6,9 (12H, m) , 6,80 (3H, m), 5,90 (2H, s), 5,15 (1H, m), 4,45 (1H, m), 3,63-3,45 (5H, m), 3,15-2,61 (4H, m), 2,21 (3H, s), 2,10 (3H, s). D. En liten alikvot ubehandlet ester BIO-1227-3 ble hydrolysert som beskrevet i Eksempel IB, hvilket gav BIO-122 7 (ca. 4 mg) m/ z 593 (>99% rent ved HPLC) i form av et hvitt fast stoff: <*>H NMR (DMSO-d6) : 5 9,01 (1H, s) , 8,67 (1H, d, J=7,9 Hz), 8,31 (1H, d, J=8,3 Hz), 7,97 (1H, s), 7,90 (1H, d, J=8 Hz), 7,44 (2H, d, J=8,3 Hz), 7,23 (4H, m), 6,99 (2H, m), 6,85 (2H, m), 6,03 (2H, s), 5,16 (1H, m), 4,54 (1H, m), 3,39 (2H, m), 2,81-2,58 (4H, m), 2,30 (3H, s), 2,05 (3H, s).
EKSEMPEL 41
Syntese av BIO- 1149
A. Til en oppløsning av produktet fra Fremgangsmåte C (272 mg; 0,67 mmol) i CH2CI2 (2,5 ml) tilsatte man langsomt TFA (2,5 ml), og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time. Oppløsningsmidlene ble fjernet for å gi en olje. Denne olje ble oppløst i CH2CI2 (2,5 ml). Til denne oppløsning tilsatte man Et3N inntil pH 9, og deretter suksinimidyl-2-kinolinkarboksylsyre (170 mg; 0,63 mmol). Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time, etterfulgt av den vanlige opparbeidelse (5% sitronsyre, 5% NaHC03 og mettet NaCl), hvilket gav esteren BIO-114 9-1 (200 mg; 76%) i form av et hvitt fast stoff.
B. Syren BIO-1149-1 (200 mg; 0,43 mmol) ble oppløst i metanol (1,5 ml), og man tilsatte IM vandig LiOH (0,5 ml) til oppløsningen. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 3 timer og nøytralisert med 5% sitronsyre inntil pH 3, og det hele ble ekstrahert med EtOAc (3 x 5 ml). De sammenslåtte ekstrakter ble tørket (Na2S04) og inndampet for å gi 155 mg (82,5%) ubehandlet BIO-1149. En liten mengde av dette ubehandlede produkt (30 mg) ble renset ved HPLC for å gi BIO-1149, og diastereomerene ble separert: HPLC: romtemperatur; A: 36 min., B: 38 min.; FAB-MS 434; <*>H NMR (CDC13, 300 MHz, ppm): 8,72 (m, 1H), 8,30-7,98 (m, 3H), 7,82-7,64 (m, 2H), 7,60-7,51 (m, 1H), 7,30-7,09 (m, 5H), 5,46-5,38 (m, 1H), 4,86-4,72 (m, 1H), 2, 92-2,74 (m, 2H) , 1,88-1,61 (m, 3H), 0,96-0,83 (m, 6H).
EKSEMPEL 42
Syntese av BIO- 1152
A. Til en oppløsning av produktet fra Fremgangsmåte D2 (33 mg; 0,1 mmol) i CH2CI2 (0,5 ml) tilsatte man 2,2-dimetylsmør-syreklorid (14 mg; 0,1 mmol) og Et3N (50 ul) . Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 16 timer. Den vanlige opparbeidelse (5% NaHC03, 5% sitronsyre og mettet NaCl) gav BIO-1152-2 (37 mg; 76%) i form av et hvitt fast stoff:
<2>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 7,32-7,19 (m, 5H), 6,08 (s,
1H), 5,36-5,27 (m, 1H), 4,53-4,44 (m, 1H), 2,86-2,61 (m, 2H), 2,05 (s, 2H), 1,26 (s, 9H), 1,01 (s, 9H), 0,99-0,84 (s, 9H).
B. Esteren BIO-1152-2 ble oppløst i CH2C12 (2,5 ml) og TFA (2,5 ml) og omrørt ved romtemperatur i 3 timer for å gi en olje. Rensing av oljen ved HPLC gav rent BIO-1152: <*>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 8,29 (d, 1H) , 7,44 (d, 1H), 7,34-7,18 (m, 5H), 5,44-5,32 (m, 1H), 4,78-4,69 (m, 1H), 3,21-3,14 (m, 2H), 2,98-2,77 (dd, 2H), 1,59-1,38 (m, 3H), 0,96 (s, 9H), 0,84 (d, 3H), 0,73 (d, 3H).
EKSEMPEL 43
Syntese av BIO- 108 9
A. Til en oppløsning av aminet (3-6 (2,2 g; 8,76 mmol) i CH2CI2 (25 ml) tilsatte man N-BOC-metioninsuksinimidylester (2,77 g; 8,0 mmol) og Et3N (5 dråper), og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1,5 time. Blandingen ble vasket med 5% sitronsyre (2 x 10 ml), 5% NaHC03 (2 x 10 ml) og mettet NaCl (15 ml), tørket (Na2S04) og inndampet for å gi BIO-1089-1 (3,2 g; 83%) i form av et hvitt fast stoff: <X>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 7,27 (d, 2H) , 6,81 (d, 2H) , 5,31-5,20 (m, 2H), 4,38-4,28 (m, 1H), 3,72 (s, 3H), 2,82-2,64 (m, 2H), 2,12 (s, 3H), 1,44 (s, 9H), 1,30 (s, 9H).
B. Til en oppløsning av BIO-1089-1 (3,2 g; 6,64 mmol) i EtOAc (15 ml) tilsatte man en 1 M HCl/EtOAc-oppløsning (40 ml), og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 4,5 time. Reaksjonen ble stoppet med H20 (60 ml), og det vandige skikt ble samlet. Det ble deretter nøytralisert med fast NaHC03 inntil pH 8, og ble ekstrahert med EtOAc (2 x 45 ml). De sammenslåtte organiske ekstrakter ble vasket med mettet NaCl (20 ml), tørket (Na2S04) og inndampet for å gi BIO-1089-2 (1,7 g; 67%) i form av en olje: <X>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 7,98 (d, 1H) , 7,19 (d, 2H, J=8,3 Hz), 6,81 (d, 2H, J=8,3 Hz), 5,32-5,18 (m, 1H), 3,74 (s, 3H), 3,48-3,44 (m, 1H), 2,82-2,62 (m, 2H), 2,53 (t, 2H), 2,18-2,06 (m, 1H), 2,04 (s, 3H), 1,8-1,66 (1H), 1,31 (s, 9H). C. Man utførte fremgangsmåten fra Eksempel 22D under anvendelse av BIO-1089-2 (1,7 g; 4,45 mmol), hvilket gav BIO-1089-3 (2,3 g; 81,6%) i form av et fast stoff. Dette materiale ble anvendt i det følgende trinn uten ytterligere rensing: <X>H NMR (DMSO-d6, 300 MHz, ppm): 8,60 (d, 2H) , 8,41 (d, 1H) , 8,24 (d, 1H), 7,44 (d, 2H), 7,31 (d, 2H), 7,26 (t, 2H), 7,13
(t, 2H), 6,91 (t, 1H), 6,79 (d, 2H), 5,10-5,01 (m, 1H), 4,36-4,33 (m, 1H), 3,68 (s, 3H), 3,29 (s, 2H), 2,61-2,58 (m, 2H), 1,89 (s, 3H), 1,26 (s, 9H). D. Forbindelsen BIO-1089-3 (2,3 g; 3,63 mmol) ble oppløst i 4 N HCl/dioksan (8 ml), og oppløsningen ble omrørt ved romtemperatur i 16 timer. Etter fjerning av dioksanet, tilsatte man eter (15 ml), og blandingen ble omrørt i 10 minutter. Felningen ble samlet og omkrystallisert fra metanol for å gi rent BIO-1089 i form av et svakt brunt fast stoff: FAB-MS 579; <*>H NMR (DMSO-d6, 300 MHz, ppm): 8,76 (d, 2H) , 8,52 (d, 1H), 7,54 (d, 2H), 7,46 (d, 2H) , 7,36 (t, 1H) , 7,34-7,26 (m, 4H), 7,04 (t, 1H), 6,95 (d, 2H), 5,22-5,20 (m, 1H), 4,46-4,35 (m, 1H), 3,81 (s, 3H) , 3,50 (s, 2H) , 3,20 (m, 2H), 2,79-2,73 (m, 2H) , 2,35 (t, 2H), 2,03 (s, 3H), 1,87-1, 80 (m, 2H) .
EKSEMPEL 44
Syntese av BIO- 1090
A. Man utførte fremgangsmåten som ble beskrevet i Fremgangsmåte C, under anvendelse av aminet (3-10 (28 mg; 1,0 mmol), hvilket gav BIO-1090-1 (38 mg; 84%) i form av et hvitt fast stoff: <*>H NMR (CDC13, 300 MHz, ppm): 7,08 (m, 1H) , 6,82 (s, 1H) , 6,74-6,70 (m, 2H), 5,24-5,15 (m, 1H), 4,98-4,93 (m, 1H), 4,16-4,13 (m, 4H), 2,74-2,53 (m, 2H), 1,62-1,42 (m, 3H), 1,44 (s, 9H), 1,40 (s, 9H), 0,89 (m, 6H).
B. Det hvite faste stoff BIO-1090-1 (38 mg; 0,77 mmol) ble behandlet som beskrevet i Fremgangsmåte Dl for å gi BIO-1090-2 i form av en olje. Denne forbindelse ble anvendt i det følgende trinn uten ytterligere rensing:
<X>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 7,24-7,15 (m, 2H) , 6,84-6,61
(m, 3H), 5,81-5,78 (m, 1H), 4,23 (s, 4H), 4,19-4,08 (m, 1H), 2,88-2,62 (m, 2H), 1,70-1,46 (m, 3H), 0,90-0,81 (m, 6H). C. Man utførte fremgangsmåten fra Eksempel 22D under anvendelse av aminet BIO-1090-2, hvilket gav ubehandlet BIO-1090 (27 mg; 59%). Rensingen av det ubehandlede produkt ved HPLC gav rent BIO-1090 i form av et hvitt fast stoff. FAB-MS 603.
EKSEMPEL 45
Syntese av BIO- 1194
A. Til en godt omrørt kald oppløsning av metyl-p-aminofenylacetat (9,8 g; 59,4 mmol) i CH2C12 (200 ml) og Et3N (25 ml; 18 g; 178,2 mmol) tilsatte man C0C12 (96 ml 1,9 M oppløs-ning i toluen) gjennom en ytterligere trakt i 1 time. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0°C i ytterligere 1 time. Reaksjonsblandingen ble inndampet, og man tilsatte eter/petroleumeter (3:1) (125 ml). Det faste stoff ble filtrert, og filtratet ble samlet. Fjerning av oppløsningsmidlene gav ubehandlet BIO-1194-1 i form av en brun væske. Rensing av det ubehandlede produkt ved destillasjon (118-120°C/10 mm) gav rent BIO-1194-1 (8,5 g; 75%) i form av en fargeløs væske: <X>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 7,20 (d, J=8,4 Hz), 7,02 (d, J=8,4 Hz), 3,69 (s, 3H), 3,48 (s, 2H).
B. Til en oppløsning av BIO-1194-1 (5,73 g; 30,0 mmol) i CH2C12 (60 ml) tilsatte man porsjonsvis 2-aminopyridin (2,82 g; 30 mmol). Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 0,5 time og deretter ved 35°C i 0,5 time. Den erholdte blanding ble fortynnet med petroleumeter (60 ml), og det dannedes et hvitt fast stoff. Filtreringen av det faste stoff gav rent BIO-1194-2 (8,35. g; 98%) i form av et hvitt fast stoff:
<X>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 8,20 (s, 2H) , 7,62-7,51 (m,
3H), 7,33 (d, 2H), 7,01 (d, 2H), 6,89-6,85 (m, 1H), 3,70 (s, 3H), 3,59 (s, 2H). C. Forbindelsen BIO-1194-2 (5,7 g; 20,0 mmol) ble oppløst i metanol (20 ml), og til dette tilsatte man 1 N NaOH (40 ml). Blandingen ble oppvarmet inntil det dannedes en klar oppløs-ning, og denne ble omrørt ved romtemperatur i 16 timer, etterfulgt av en forsiktig nøytralisasjon med IN HC1 inntil pH 7 og deretter med eddiksyre til pH 3. Det således dannede hvite faste stoff ble filtrert og vasket med metanol (15 ml) og eter (2 x 30 ml) for å gi BIO-1194-3 (4,7 g; 87%) i form av et hvitt pulver:
<X>H NMR (DMSO-d6, 300 MHz, ppm): 10,62 (br, s, 1H) , 9,53 (br,
s, 1H), 8,39 (d, 1H), 7,82 (t, 1H), 7,63-7,55 (m, 1H), 7,33-7,27 (d, 2H), 7,14-7,08 (m, 1H), 3,62 (s, 3H).
D. Man fulgte Fremgangsmåte C for å fremstille BIO-1194-4 ved å koble sammen aminet (3-6 (2,65 g; 10,56 mmol) med BocLeuOSu (3,28 g; 10 mmol) i CH2C12 (25 ml) og Et3N (5 dråper) , etterfulgt av avbeskyttelse (TFA/CH2C12) , hvilket gav BIO-1194-4 (4,5 g; 83,6%) i to trinn: BIO-1194-4-Boc: <l>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 7,18 (d, 2H) , 6,36 (d, 2H), 5,13-5,10 (m, 1H), 4,12-4,01 (m, 1H), 3,72 (s, 3H), 2,79-2,60 (m, 2H) , 1, 62-1,40 (3H), 1,38 (s, 9H) , 1,26
(s, 9H), 0,85-0,80 (m, 6H).
BIO-1194-4: <*>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 7,10 (d, 2H) , 6,78 (d, 2H), 5,43-5,27 (m, 1H), 4,21-4,06 (m, 1H), 3,71 (s, 3H), 2, 95-2, 76 (m, 1H) , 2,75-2, 56 (m, 1H) , 1,62-1,32 (m, 6H).
E. Man utførte fremgangsmåten fra Eksempel IA under anvendelse av syren BIO-1194-3 (1,36 g; 5,0 mmol) og aminet BIO-1194-4, hvilket gav ubehandlet BIO-1194 (2,1 g; 78%) i form av et hvitt fast stoff. Det rene produkt (renhet >97,5%) ble erholdt ved krystallisasjon fra metanol:
<X>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 8, 03-7, 97 (m, 2H) , 7,59 (m,
1H), 7,51 (d, 2H), 7,18-7,07 (m, 4H), 6,27 (d, 2H), 5,24 (m, 1H) , 4,39-4, 36 (m, 1H) , 3,61 (s, 3H) , 3,43 (s, 2H) , 2,69-2,66 (m, 2H), 1,54-1,33 (m, 2H), 0,86-0,75 (m, 6H).
EKSEMPEL 46
Syntese av BIO- 1180
A. Man utførte fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel 45A, under anvendelse av t-butyl-p-aminofenylacetat, hvilket gav BIO-1180-1 i 94% utbytte: FAB-MS 234; <X>H NMR (CDC13, 300 MHz, ppm): 7,18 (d, 2H, J=8,2 Hz), 6,98 (d, 2H, 8,2 Hz), 3,49 (s, 3H), 1,45 (s, 9H).
B. Til en oppløsning av isocyanat BIO-1180-1 (233 mg; 1,0 mmol) i CH2CI2 (5 ml) tilsatte man 2-aminotiazol (100 mg; 1,0 mmol), og blandingen ble oppvarmet inntil det dannedes en klar oppløsning, som ble omrørt ved romtemperatur i 1 time. Fjerning av oppløsningsmidlene gav BIO-1180-2 (335 mg) i form av et brungult fast stoff. Dette faste stoff ble oppløst i CH2C12 (2,5 ml), og til dette tilsatte man TFA (2,5 ml). Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1,5 time og inndampet, hvilket gav BIO-1180-3 (300 mg) i form av et gult fast stoff: FAB-MS 278. C. Til en oppløsning av BIO-1180-3 (28 mg; 0,1 mmol) i DMF (0,25 ml) tilsatte man EDC (60 mg; 0,31 mmol) og DMAP (55 mg) . Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 10 minutter, og til dette tilsatte man amin-TFA-salt p-3 (23 mg; 0,051 mmol). Den erholdte reaksjonsblanding ble omrørt ved romtemperatur i 16 timer. Den vanlige opparbeidelse (5% sitronsyre, 5% NaHC03, mettet NaCl), tørking (Na2S04) og inndamping gav ubehandlet BIO-1180-4 (22 mg; 72%): FAB-MS 596. D. Det ubehandlede BIO-1180-4 ble hydrolysert som beskrevet i Eksempel IB, hvilket gav ubehandlet BIO-1180. Rensing av råproduktet ved HPLC gav rent BIO-1180: HPLC: romtemperatur; 26,3 min.; >99% renhet; FAB-MS 582; <X>H NMR (DMSO-d6, 300 MHz, ppm): 9,00 (br, s, 1H) , 8,52 (d, 2H, J=8,3 Hz), 8,24 (d, 2H, J=8,3 Hz), 7,50-7,47 (m, 3H), 7,28 (d, 2H, J=8,5 Hz), 7,20 (1H, d, J=3,5 Hz), 6,95-6,81 (m, 3H), 6,08 (d, 1H, J=l,4 Hz), 5,19-5,16 (m, 1H), 4,4-4,2 (m, 1H), 3,51 (dd, J=14,l Hz og 23,8 Hz), 2,76-2,65 (m, 2H), 1,57-1,50 (m, 1H), 1,50-1,44 (m, 2H), 0,92 (d, 2H, J=6,3 Hz), 0,86 (d, J=6,3 Hz).
EKSEMPEL 47
Syntese av BIO- 1199
Til en oppløsning av BIO-1089 (15 mg) i DMSO (1,0 ml) og H20 (2 ml) tilsatte man "Oxone" (20 mg), og blandingen ble omrørt ved romtemperatur. HPLC-sporet viste at BIO-1089 (romtemperatur; 20 min.) forsvant, og det dannedes en ny topp (retensjonstid = 16,9 min.). Etter omrøring ved romtemperatur i 16 timer var utgangsforbindelsen BIO-1089 nesten fullstendig forsvunnet. BIO-1199 (romtemperatur; 16,9 min.) ble isolert ved HPLC, og var >99% ren: FAB-MS 595.
EKSEMPEL 48
Syntese av BIO- 1207
A. Fremgangsmåte C ble utført under anvendelse av aminet P~5 (220 mg; 1,053 mmol), og produktet ble deretter behandlet ved betingelsene som ble beskrevet i Fremgangsmåte Dl, hvilket gav BIO-1207-1 (383 mg; 88% for to trinn).
B. Man fulgte fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel IA, under anvendelse av p-Cbz-aminofenyleddiksyre (260 mg; 0,91 mmol) og aminet BIO-1207-1 (375 mg; 0,86 mmol) (behandlet med Et3N), hvilket gav BIO-1207-2 (415 mg; 82%) i form av et svakt brunt fast stoff. C. Forbindelsen BIO-1207-2 (390 mg; 0,66 mmol) ble avbeskyttet som beskrevet i Fremgangsmåte D2, hvilket gav BIO-1207-3 (140 mg; 47%) i form av et svakt brunt fast stoff. D. Til en oppløsning av 2-isopropylanilin (135 mg; 1,0 mmol) i CH2C12 (2 ml) og Et3N (0,5 ml) tilsatte man ved 0°C langsomt COCl2~oppløsning (1,6 ml 1,9 M oppløsning i toluen; 3,0 mmol), og den erholdte blanding ble omrørt ved romtemperatur i 1 time og fortynnet med eter (15 ml). Fjerning av det således dannede faste stoff og oppløsningsmidlene, gav BIO-1207-4 (165 mg) i form av en brun væske: <*>H NMR (CDC13, 300 MHz, ppm): 7,87-7,64 (m, 4H), 3,83-3,74
(m, 1H), 1,81 (d, 6H).
E. Til en oppløsning av BIO-1207-4 (12 mg; 0,074 mmol) i DMF (0,12 ml) tilsatte man 1 dråpe Et3N og BIO-1207-3 (28 mg; 0,062 mmol). Den erholdte blanding ble omrørt i 1 time (FAB-MS 617) og ble tilsatt til metanol (2 ml) og 2 M LiOH (0,25 ml). Denne blanding ble omrørt ved romtemperatur i 16 timer og behandlet ved HPLC. De rene fraksjoner ble samlet og inndampet for å gi BIO-1207 i form av et hvitt fast stoff: FAB-MS 603; HPLC: romtemperatur; 31,2 min.; >98,5% renhet.
EKSEMPEL 4 9
Syntese av BIO- 1210
Man fulgte fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel 22D, under anvendelse av 2-metylfenylureafenyleddiksyre og det frie amin av TFA-aminsaltet som ble fremstilt i Eksempel 44B (65 mg). Det erholdte produkt ble behandlet ved HPLC. De rene fraksjoner ble samlet og inndampet for å gi BIO-1210 i form av et hvitt fast stoff: FAB-MS 603; HPLC: romtemperatur; 28,6 min.; >99% renhet.
EKSEMPEL 50
Syntese av BIO- 1224
A. Man utførte Fremgangsmåte C under anvendelse av aminet B-4 (48 mg; 0,2 mmol), hvilket gav BIO-1224-1 (82 mg; 91%) i form av et hvitt fast stoff: <1>H NMR (CDC13, 300 MHz, ppm): 7, 49-7, 39 (1H) , 6, 73-6, 62 (m, 3H), 5,35-5,28 (m, 1H), 5,19-5,06 (m, 1H), 4,16-4,08 (m, 1H), 3,74 (s, 3H), 3,69 (s, 3H), 2,72-2,51 (m, 2H) , 2,40-2,36 (m, 2H), 1, 98-1,75 (m, 2H), 1,90 (s, 3H), 1,28 (s, 9H) , 1,19 (s, 9H) .
B. Forbindelsen BIO-1224-1 (60 mg; 0,13 mmol) ble oppløst i CH2C12 (1,5 ml) og TFA (1,5 ml). Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 5 timer, og oppløsningsmidlene ble fjernet for å gi BIO-1224-2 i form av et TFA-salt. Denne forbindelse ble anvendt uten rensing i det følgende trinn: <X>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 7,92 (br, 1H), 6,82-6,78 (m, 3H), 5,44-5,26 (m, 1H) , 4,40-4,28 (m, 1H), 3,84-3,72 (m, 6H), 2,92-2,70 (rn, 4H) , 2,60-2,25 (m, 2H), 1,92 (s, 3H). C. Man fulgte fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel 22D, under anvendelse av 2-metylfenylureafenyleddiksyre (37 mg; 0,13 mmol) og aminet BIO-1224-2 (60 mg; 0,13 mmol). Det erholdte produkt ble behandlet ved HPLC. De rene fraksjoner ble samlet og tørket, hvilket gav BIO-1224 (22 mg; 22%) i form av et hvitt fast stoff: FAB-MS 623; HPLC: romtemperatur; 23,8 min.; >99% renhet; <*>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 7,38 (d, 1H), 6,98 (d, 2H), 6,74 (d, 2H), 6,72 (m, 2H), 6,51 (t, 1H), 6,43-6,40 (m, 1H), 6,35-6,31 (m, 1H), 4,84-4, 76 (m, 1H), 4, 04-3, 97 (m, 1H) , 3,39 (s,
6H), 3,33 (s, 2H) , 2,36-2,18 (m, 2H), 1,91-1,75 (m, 2H), 1,72 (s, 3H), 1,19-0,99 (m, 2H), 0,46-0,37 (m, 6H).
EKSEMPEL 51
Syntese av BIO- 1056
A. En blanding av 3-metoksy-4-nitrobenzosyre (2,01 g; 10,2 mmol) og tionylklorid (2,3 ml; 31,5 mmol) ble omrørt ved 80-90°C i 1,5 time. Reaksjonsblandingen ble inndampet, og residuet ble fortynnet med eter. Den organiske oppløsning ble vasket med mettet vandig NaHCC>3 (2 x) , H2O og deretter mettet vandig NaCl, tørket (MgS04) og inndampet for å gi 3-metoksy-4-nitrobenzoylklorid (1,92 g; 87%) i form av et hvitt fast stoff:
<X>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 7,95-7,70 (m, 3H), 4,06 (s,
3H) .
B. Til en kald (0°C) oppløsning av TMSCHN2 (2 M i heksan; 1,5 ml; 3,0 mmol) og trietylamin (420 ul; 3,0 mmol) tilsatte man en oppløsning av 3-metoksy-4-nitrobenzoylklorid (0,52 g; 2,4 mmol) i acetonitril (8,5 ml). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0°C i 24 timer og deretter inndampet. Residuet ble oppslemmet med mettet vandig NaHC03, og blandingen ble ekstrahert med eter (3 x). De sammenslåtte eterekstrakter ble vasket med vann og deretter med mettet vandig NaCl, tørket (MgS04) og inndampet, hvilket gav a-diazo-3-metoksy-4-nitroa-cetofenon (0,53 g; 100%) i form av et gult skum: <*>H NMR (CDC13, 300 MHz, ppm): 7,88 (d, J=10 Hz, 1H), 7,61 (s, 1H), 7,27 (d, J=10 Hz, 1H), 5,97 (s, 1H), 4,02 (s, 3H). C. Til en tilbakeløpende oppløsning av co-diazo-3-metoksy-4-nitroacetofenon (7,95 g; 35,9 mmol) i tBuOH (100 ml) tilsatte man dråpevis i løpet av 1 time en filtrert oppløsning av sølvbenzoat (2,50 g; 10,9 mmol) i trietylamin (15 ml). Etter oppvarming under tilbakeløp i 45 minutter, tilsatte man avfargende karbon, og den varme blanding ble filtrert gjennom en "Celite"-pute. Filtratet ble inndampet, og residuet ble fortynnet med etylacetat. Den organiske oppløsning ble vasket med 5% vandig NaHCC-3 (2 x) , H2O, 5% vandig sitronsyre, H2O og mettet vandig NaCl, tørket (MgS04) og inndampet for å gi t-butyl-3-metoksy-4-nitrofenylacetat (8,92 g; 93%) i form av en brun olje:
<*>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 7,83 (d, J=8,3 Hz, 1H), 7,03
(s, 1H), 6,93 (d, J=8,3 Hz, 1H), 3,97 (s, 3H), 3,58 (s, 2H), 1,45 (s, 9H) .
D. En blanding, av t-butyl-3-metoksy-4-nitrofenylacetat (0,144 g; 0,539 mmol) og 10% Pd på kull (0,155 g) i etylacetat (8 ml) og metanol (2 ml) ble omrørt under H2 (40-60 psi) i 2 timer. Blandingen ble filtrert gjennom "Celite", og filtratet ble inndampet for å gi t-butyl-4-amino-3-metoksyfe-nylacetat (0,123 g; 96%) i form av en lysegul olje: <*>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 6,70 (m, 3H), 4,04 (bs, 2H) , 3,84 (s, 3H), 3,42 (s, 2H), 1,43 (s, 9H).
E. Til en oppløsning av t-butyl-4-amino-3-metoksyfenyl-acetat (0,123 g; 0,52 mmol) i metylenklorid (2,0 ml) tilsatte man fenylisocyanat (60 ul; 0,55 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt i 45 minutter og deretter inndampet, hvilket gav t-butyl-3-metoksy-4-fenylureidofenylacetat (0,190 g; 100%) i form av et svakt gult skum: <*>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 8,00 (d, J=ll Hz, 1H), 7,65-6,94 (m, 7H), 6,80 (d, J=9,0 Hz, 1H), 6,74 (s, 1H), 3,68 (s, 3H), 3,45 (s, 2H), 1,44 (s, 9H).
F. En oppløsning av t-butyl-3-metoksy-4-fenylureidofenyl-acetat (0,108 g; 0,303 mmol) i trifluoreddiksyre (5,0 ml) ble omrørt i 30 minutter. Reaksjonsblandingen ble inndampet, og residuet ble inndampet med metylenklorid (2 x) og deretter med eter, hvilket gav 3-metoksy-4-fenylureidofenyleddiksyre (0,090 g; 99%) i form av et hvitt skum: <X>H NMR (CD3SOCD3, 300 MHz, ppm): 9,28 (s, 1H) , 8,18 (s, 1H) , 8,02 (d, J=7,5 Hz, 1H), 7,58-7,15 (m, 5H), 6,91 (bm, 2H), 6,77 (d, J=7,5 Hz, 1H), 3,85 (s, 3H), 3,49 (s, 2H).
G. En oppløsning av 3-metoksy-4-fenylureidofenyleddiksyre (0,33 g; 0,88 mmol), Leu-B-2 (fremstilt ifølge Fremgangsmåtene C og D) (0,27 g; 0,90 mmol), BOP (0,39 g; 0,90 mmol) og DIPEA (0,77 ml; 4,4 mmol) i DMF (5 ml) ble omrørt i 18 timer. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med etylacetat og vasket med 60% mettet vandig NaHCCb (3 x), H20, 5% vandig sitronsyre (3 x), H20 og deretter mettet vandig NaCl, tørket (MgS04) og inndampet for å gi et råprodukt (0,49 g). Dette råprodukt ble renset ved flash-kromatografi (kiselgel; 1:4 heksan/etylacetat) for å gi BIO-1056-t-butylester (0,35 g; 60%) i form av et hvitt skum: <X>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 8,00 (d, J=8,l Hz, 1H) , 7,55-7,20 (m, 8H), 7,05 (m, 1H), 6,70 (m, 5H), 5,89 (s, 2H), 5,18 (m, 1H), 4,50 (s, 1H), 3,63 (s, 3H), 3,47 (s, 2H), 2,67 (m, 2H), 1, 68-1,40 (bm, 3H), 1,33 (s, 9H) .
H. Til en kald (0°C) oppløsning av BIO-1056-t-butylester (0,35 g; 0,53 mmol) i metylenklorid (5,0 ml) tilsatte man trifluoreddiksyre (5,0 ml). Reaksjonsblandingen fikk oppvarmes til romtemperatur og ble omrørt i 1 time og deretter inndampet for å gi ubehandlet BIO-1056 (0,315 g) . Dette råprodukt ble renset ved HPLC i to porsjoner for å gi BIO-1056 (0,16 g; 50%) i form av et hvitt fast stoff: <*>H NMR (CD3SOCD3, 300 MHz, ppm): 9,25 (s, 1H) , 8,43 (d, 8,2 Hz, 1H) , 8,15 (m, 2H), 8,01 (d, 8,2 Hz, 1H), 7,50-6,55 (m, 10H), 5,97 (s, 2H), 5,08 (m, 1H), 4,31 (m, 1H), 3,85 (s, 3H), 3,41 (m, 2H), 2,64 (m, 2H), 1,55-1,22 (bm, 3H), 0,80 (m, 6H); HPLC (Gradient A) 35,2 min., (Gradient B) 19,4 min.; MS m/ z 605.
EKSEMPEL 52
Syntese av BIO- 1221
A. Til en oppløsning av t-butyl-4-amino-3-metoksyfenyl-acetat (0,024 g; 0,10 mmol) i metylenklorid (2,0 ml) tilsatte man o-tolylisocyanat (15 ul, 0,12 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt i 2 timer og deretter inndampet for å gi t-butyl-3-metoksy-4-o-tolylureidofenylacetat (0,036 g; 97%) i form av et gyllenbrunt skum: <X>H NMR (CDC13, 300 MHz, ppm): 8,05 (d, 7,9 Hz, 1H) , 7,55 (d, 7,9 Hz, 1H), 7,45-7,05 (m, 5H), 6,78 (m, 2H), 3,73 (s, 3H), 3,48 (s, 2H), 2,23 (s, 3H), 1,44 (s, 9H).
B. En oppløsning av t-butyl-3-metoksy-4-o-tolylureido-fenylacetat (0,016 g; 0,043 mmol) i trifluoreddiksyre (1,0 ml) ble omrørt i 1 time. Reaksjonsblandingen ble inndampet, og residuet ble inndampet med metylenklorid (2 x) og deretter med eter for å gi 3-metoksy-4-o-tolylureidofenyleddiksyre (0,0135 g; 100%) i form av et hvitt residuum. C. Man utførte fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel 51G, under anvendelse av 3-metoksy-4-o-tolylureidofenyleddik-syre (0,0135 g; 0,043 mmol) og et aminsalt som var fremstilt utifrå B-3 idet man fulgte Fremgangsmåtene C og D (0,0185 g; 0,041 mmol), hvilket gav BIO-1221-metylester (0,016 g; 60%) i form av et hvitt skum: <*>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 8,10 (d, 1H) , 7,61 (d, 1H) , 7, 45-7,00 (m, 7H) , 6,85-6,65 (m, 5H), 5,93 (s, 2H), 5,20 (m, 1H), 4,37 (m, 1H), 3,85 (s, 3H), 3,61 (s, 3H), 3,52 (s, 2H), 2,75 (m, 2H), 2,30 (s, 3H) , 1,65-1,10 (bm, 3H), 0,86 (m, 6H). D. BIC~1221-metylester (0,016 g; 0,025 mmol) ble hydrolysert under anvendelse av fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel IB, for å gi BIO-1221 (0,0087 g; 56%) i form av et hvitt pulver: <X>H NMR (CDC13, 300 MHz, ppm): ?,93 (d, 1H) , 7,70 (d, 1H) , 7,49 (d, 1H), 7,37-6,92 (m, 6H), 6,78-6,55 (m, 5H), 5,81 (s, 2H) , 5,09 (m, 1H), 4,27 (m, 1H), 3,73 (s, 3H), 3,40 (s, 2H), 2,58 (m, 2H), 2,19 (s, 3H), 1,48-1,25 (bm, 3H), 0,76 (m, 6H); HPLC (Gradient A) 35,2 min.; MS m/ z 619.
EKSEMPEL 53
Syntese av BIO- 1238
A. Man utførte fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel 43A, under anvendelse av aminet 3-5, hvilket gav BIO-1238-1: Utbytte: 92%; <l>H NMR (CDC13, 300 MHz, ppm): 7,19 (d, 2H, J=8,6 Hz), 6,82 (d, 2H, J=8,6 Hz), 5,36-5,28 (m, 2H), 4,25-4,22 (m, 1H), 3,72 (s, 3H) , 3,56 (s, 3H), 2,72-2, 66 (m, 2H), 2,49-2,41 (m, 2H), 2,1 (s, 3H), 1,92-1,78 (m, 1H), 1,48 (s, 9H) .
Boc-gruppen ble fjernet ved TFA/CH2C12, hvilket gav TFA-saltet BIO-1238-1:
<l>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 7,12 (d, 2H, J=8,5 Hz), 6,74
(d, 2H, J=8,5 Hz), 5,32 (m, 1H), 4,38 (m, 1H), 3,68 (s, 3H), 3,51 (s, 3H), 2,77-2,69 (m, 2H), 2,55-2,38 (m, 1H), 2,36-2,31 (m, 1H), 2,16-2,02 (m, 2H), 1,91 (s, 3H).
B. Man utførte fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel IA, under anvendelse av 2-metylfenylureafenyleddiksyre (20 mg; 0,7 mmol) og TFA-saltet BIO-1238-1 (30 mg; 0,7 mmol), hvilket gav BIO-1238-2 (35 mg; 83%) i form av et hvitt fast stoff:
<*>H NMR (DMSO-de, 300 MHz, ppm): 7,91 (d, 1H) , 7,52 (d, 2H, J=8,5 Hz), 7,35-7,30 (m, 4H), 7,02 (d, 1H), 6,80 (d, 2H, J=8,5 Hz), 5,79-5,68 (m, 1H), 4,40-4,28 (m, 1H), 3,71 (s, 3H), 3,63 (s, 3H), 3,35-3,38 (m, 2H), 2,49 (br, s, 2H), 2,00 (s, 3H). C. En oppløsning av BIO-1238-2 (20 mg; 0,033 mmol) i MeOH (3 ml) og vandig LiOH (3 ml; 2N) ble omrørt over natten ved romtemperatur, og reaksjonsblandingen ble avkjølt til 0°C og surgjort ved tilsetning av TFA inntil pH 3-4 (ifølge pH-strimmel). Det ønskede produkt ble isolert og renset ved LC (Vydac C18-kolonne; gradient 8) for å gi 12 mg (0,017 mmol; 61%) BIO-1238 i form av et hvitt fast stoff: FAB-MS 595.
EKSEMPEL 54
Syntese av BIO- 1245
A. BIO-1245-1 ble fremstilt utifrå kommersielt tilgjengelig N-BOC-metioninsulfon (562 mg; 2,0 mmol) og aminet B-3 (470 mg; 2,10 mmol) under anvendelse av fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel IA, hvilket gav ubehandlet BIO-1245-1 (962 mg; 1,90 mmol; 95%) i form av et hvitt skum som ble anvendt uten ytterligere rensing: <X>H NMR (CDC13) : 5 7,31 (1H, d, J=8,3 Hz), 6,77-6,7 (3H, m) , 5,91 (2H, s), 5,04 (1H, d, J=7,6 Hz), 5,27 (1H, m), 4,30 (1H, br), 3,61 (3H, s), 3,15 (1H, m), 2,93 (1H, m), 2,89 (3H, s), 2,85 (2H, m), 2,22 (2H, m), 1,42 (9H, s).
B. Forbindelsen BIO-1245-1 (962 mg; 1,90 mmol) ble behandlet med 4 N HCl/dioksan som reagensmiddel. Inndamping gav hydrokloridsaltet BIO-1245-2 i form av et hvitt fast stoff (800 mg; 1,89 mmol; 99%), som ble anvent uten ytterligere rensing:
<X>H NMR (CDCI3) : 5 8,75 (1H, br), 8,20 (2H, br), 6,91-6,55 (3H, m), 5,90 (2H, bs), 5,42 (1H, br), 4,55 (1H, br), 3,60 (3H, s), 3,45-3,0 (2H, bm), 2,90 (3H, s), 2,85-2,40 <4H, bm). C. Man utførte fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel 22D, under anvendelse av forbindelsen BIO-1245-2 (800 mg; 1,89 mmol) og o-metylfenylureafenyleddiksyre (543 mg; 1,89 mmol), hvilket gav ubehandlet BIO-1245-3 (1,15 g; 1,76 mmol; 93%) i form av et hvitt fast stoff, som ble anvendt uten ytterligere rensing: <X>H NMR (DMSC-d6) : 5 7, 95 (1H, s) , 7,89 (1H, d, J=7,9 Hz), 7,43 (2H, d, J=7,9 Hz), 7,20 (4H, m) , 7,00-6,78 (4H, m) , 6,03 (2H, s), 5,18 (1H, m), 4,40 (1H, m), 3,58 (3H, s), 3,49 (3H, s), 3,39 (2H, br), 2,90-2,49 (2H, m), 2,29 (3H, s), 2,00 (2H, m) . D. Forbindelsen BIO-1245-3 (1,1 g; 1,7 mmol) ble hydrolysert som beskrevet i Eksempel IB, hvilket gav ubehandlet BIO-1245 (490 mg; 0,77 mmol; 45%) i form av et hvitt fast stoff; >90% rent ved HPLC. En liten mengde (ca. 150 mg) ble renset ved preparativ HPLC for å gi rent BIO-1245 (81 mg; 54% utbytte) i form av et hvitt fast stoff: MS m/ z 639 (100% rent ved HPLC); <X>H NMR (DMSO-d6) : 5 8,60 (0,5H, bs), 8,57 (1H, d, J=8,l Hz), 8,37 (1H, d, J=8,l Hz), 8,18 (1H, s), 8,05 (0,5H, s), 7,89 (1H, d, J=8,0 Hz), 7,43 (2H, d, J=8,04 Hz), 7,21 (4H, m), 6,97-6,81 (4H, m), 6,03 (2H, s), 5,13 (1H, m), 4,43 (1H, m), 3,80 (1H, br), 3,49 (3H, s), 2,93 (2H, m), 2,45 (2H, m), 2,30 (3H, s), 2,01 (2H, m).
EKSEMPEL 55
Syntese av BIO- 124 6
A. Til en suspensjon av L-cystein (1,5 g; 12,4 mmol) i metanol (8 ml) tilsatte man et overskudd natriummetoksyd (2,0 g; 37,2 mmol), etterfulgt av en katalytisk mengde natriumjo-did (ca. 100 mg). Etter omrøring ved romtemperatur i 30 minutter tilsatte man l-brom-2-propanol (1,7 g; 12,4 mmol), og reaksjonsblandingen ble omrørt over natten. Reaksjonsblandingen ble deretter nøytralisert til ca. pH 7, fortynnet med vann (20 ml) og inndampet for å fjerne metanolen. Oppløs-ningen ble deretter fortynnet med dioksan (20 ml), man tilsatte trietylamin (7,0 ml; 50 mmol) etterfulgt av BOCON (3,1 g; 12,4 mmol), og reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 3 timer. Reaksjonsblandingen ble opparbeidet ved å fortynne den med vann (20 ml) og ekstrahere den med etylacetat (3 x 25 ml). De organiske ekstrakter ble kastet, og den vandige oppløsning ble surgjort til pH 1 med 1 N HC1. Den vandige fase ble ekstrahert med etylacetat (4 x 30 ml), tørket over natriumsulfat og inndampet for å gi BIO-124 6-1 (2,87 g; 10,4 mmol; 83%, 2 trinn) i form av en tyktflytende svakt gul syrup: <X>H NMR (CDC13) : 5 5, 60-5,50 (1H, br), 4, 60-4,50 (1H, br), 4,44 (2H, t, J=6,3 Hz), 3,02 (2H, bm), 32,65 (2H, br), 2,03 (2H, m), 1,45 (9H, s).
B. Man utførte fremgangsmåten fra Eksempel IA under anvendelse av BIO-1246-1 (33 mg; 0,11 mmol) og aminet B-3 (22 mg; 0,10 mmol), hvilket gav BIO-1246-2 (39 mg; 0,08 mmol; 80%) i form av et svakt gult skum, som ble anvendt i det følgende trinn uten ytterligere rensing: <X>H NMR (CDCI3) : 5 6,80-6,60 (3H, m) , 5,91 (2H, s) , 5,50 (1H, bm), 4,35 (1H, bm), 3,71 (2H, bt) , 3,61 (3H, s) , 3,15-2,65 (6H, m), 1,85 (2H, m), 1,46 (9H, s).
C. Forbindelsen BIO-1246-2 (39 mg; 0,08 mmol) ble behandlet med TFA for å gi det tilsvarende amin-TFA-salt av BIO-124 6-2, som ble behandlet ved betingelsene som ble beskrevet i Eksempel 54C, for å gi et hvitt fast stoff, som ble direkte hydrolysert til den frie syre som beskrevet i Eksempel IB. En
liten alikvot ble renset ved HPLC. De rene fraksjoner ble
samlet for å gi BIO-1246 (ca. 3 mg); MS m/ z 637 (100% rent ved HPLC) i form av et hvitt fast stoff: <X>H NMR (DMSC-d6): 5 9,01 (1H, s) , 8,66 (1H, d, J=5,3 Hz), 8,30 (1H, d, J=5,5 Hz), 7,94 (1H, s), 7,88 (1H, d, J=5,3 Hz), 7,42 (2H, d, J=5,5 Hz), 7,20-7,15 (4H, m), 7,00-6, 94 (2H, m) , 6,88-6,79 (2H, m), 6,02 (2H, s), 5,12 (1H, m), 4,48 (1H, m) , 3,65 (2H, m), 2, 90-2, 45 (6H, m), 2,28 (3H, s) , 1,65 (2H, m).
EKSEMPEL 56
Syntese av BIO- 1248
A. En blanding av 4-fluorbenzaldehyd (2,48 g; 20 mmol), malonsyre (2,5 g; 24 mmol) og ammoniumacetat (2,16 g; 28 mmol) i etanol (100 ml) ble oppvarmet under tilbakeløp under argon over natten. Etter avkjøling til romtemperatur ble den faste feining samlet ved filtrering, vasket med etanol (3 x 30 ml) og tørket under vakuum for å gi 1,0 g (27%) hvitt fast stoff, som ble anvendt uten ytterligere rensing.
Til en suspensjon av det hvite faste stoff (1,0 g; 9,4 mmol) i metanol tilsatte man S0C12 (6,01 mmol; 5,2 ml 2 M i CH2C12) . Den erholdte oppløsning ble omrørt ved romtemperatur over natten. Etter fjerning av overflødig oppløsningsmiddel ble residuet oppløst i EtOAc, gjort basisk med mettet NaHC03 og tørket med Na2S04. Den organiske oppløsning ble inndampet under redusert trykk for å gi 900 mg (84%) amin BIO-1248-1 i form av en lysegul olje: <X>H NMR (CDC13, 300 MHz, ppm): 7,28 (m, 2H, Ar), 6,96 (m, 2H, Ar), 4,46 (t, J=6,8 Hz, 1H), 3,62 (s, 3H, OMe), 2,58 (d, J=6,8 Hz, 2H), 1,69 (s, 2H, NH); TLC 10% MeOH/CH2Cl2 Rf = 0,5.
B. Aminet BIO-1248-1 (300 mg; 1,52 mmol) ble koblet sammen med Na-t-Boc-Ne-leu-N-hydroksysuksinimid (300 mg; 1,52 mmol) under anvendelse av Fremgangsmåte C. Det erholdte addukt ble avbeskyttet med trifluoreddiksyre og deretter gjort basisk med Et3N som beskrevet i Fremgangsmåte Dl, hvilket gav aminet BIO-1248-2 i 84% utbytte:
<X>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 8,20 (d, J=7,l Hz,. 1H) , 7,24
(m, 2H, Ar), 6,97 (m, 2H, Ar), 5,33 (m, 1H) , 3,58 (s, 3H, OMe), 3,38 (m, 1H), 2,82 (m, 2H), 1,66 (m, 2H), 1,30 (m, 1H), 1,22 (s, 2H), 0,91 (m, 6H); TLC 10% MeOH/CH2Cl2 Rf = 0,47 og 0,38.
C. 2-Metylfenylureafenyleddiksyre (77 mg; 0,27 mmol) ble koblet sammen med aminet BIO-1248-2 (70 mg; 0,23 mmol) under anvendelse av fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel 22D, hvilket gav BIO-1248-3 i 61% utbytte: <X>H NMR (DMSO-d6, 300 MHz, ppm): 5 9,15 (d, J=5,9 Hz, 1H) , 8,53 (t, J=7,5 Hz, 1H), 8,17 (d, J=8,2 Hz, 1H) , 8,0 (s, 1H), 7,84 (d, J=8,0 Hz, 2H), 7,35 (m, 4H), 7,13 (m, 6H), 6,92 (t, J=8,2 Hz, 1H), 5,20 (m, 1H), 4,30 (m, 1H) , 3,52 (s, to topper, 3H, OMe), 3,45-3,24 (m, 2H), 2,75 (m, 2H), 2,24 (s, 3H, Me), 1,57-1,33 (m, 3H), 0,82 (m, 6H); HPLC (gradient 1<**>) 21,2 min. og 21,5 min. (1:24); FAB-MS m/ z 577 (C33H37N4O5F av M<+>+l krever 577) . D. En oppløsning av BIO-1248-3 (22 mg; 0,038 mmol) i DMSO (1 ml) og MeOH (2 ml) ble hydrolysert med vandig LiOH som beskrevet i Eksempel IB. Produktet ble renset på en Vydac reversfase-Cis-kolonne (22 mm x 25 cm) under anvendelse av en lineær gradient fra 15% CH3CN/H20 (0,1% TFA) til 40% CH3CN/H20 (0,1% TFA) med strømningshastigheten 10 ml/min., hvilket gav BI0-1248 i 29% utbytte: <*>H NMR (DMSO-de, 300 MHz, ppm): 5 8, 93 (s, 1H) , 8,46 (d, J=8,3 Hz, 1H), 8,25 (d, J=8,2 Hz, 1H) , 7,87 (s, 1H), 7,82 (d, J=8,0 Hz, 1H), 7,33 (m, 5H), 7,12 (m, 5H), 6,93 (m, 1H), 5,15 (m, 1H), 4,28 (m, 1H), 3,35 (m, 2H), 2,65 (d, J=7,2 Hz, 2H), 2,22 (s, 3H, Me), 1,55 (m, 1H), 1,43 (m, 2H), 0,83 (m, 6H);
HPLC (Gradient 1) 18,7 min. og 19,3 min. (1:24); FAB-MS m/ z 563 (C31H35N4O5F av M<+>+l krever 563) .
EKSEMPEL 57
yntese av BIO- 1270
A. Aminet B-3 (500 mg; 2,24 mmol) ble koblet sammen med Na-Cbz-Ne-t-Boc-L-Lys-N-hydroksysuksinimid (1,0 g; 2,1 mmol) under anvendelse av Fremgangsmåte C for å gi det sammenkoblede addukt BIO-1270-1 (1,1 g; 82%). Dette addukt ble avbeskyttet med trifluoreddiksyre og gjort basisk med Et3N som beskrevet i Fremgangsmåte D, hvilket gav BIO-1270-2 i 54% utbytte: <*>H NMR (CDC13, 300 MHz, ppm): 5 7,31 (m, 6H), 6,72 (m, 3H), 5.90 (s, 2H), 5,58 (d, J=9 Hz, 1H), 5,26 (m, 1H), 5,07 (s, 2H), 4,15 (m, 1H), 3,58 (s, 3H, OMe), 2,77 (m, 2H), 2,61 (m, 2H), 1,79 (m, 1H), 1,59 (m, 1H), 1,41-1,30 (m, 6H); TLC 10% MeOH/CH2Cl2 Rf = 0,11.
B. Til en omrørt oppløsning av BIO-1270-2 (15,5 mg; 0,032 mmol) og pyridin (10,1 mg; 0,128 mmol) i CH2C12 ved romtemperatur tilsatte man acetylklorid (7,5 mg; 0,096 mmol). Etter omrøring i 3 timer ble reaksjonsblandingen konsentrert, og reversfasekromatografi gav BIO-1270-3 (16,3 mg; 95%) i form av et hvitt skum: <*>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 7,32 (s, 5H), 6,70 (m, 3H) , 5.91 (s, 2H), 5,82 (m, 1H), 5,55 (m, 1H), 5,25 (m, 1H), 5,09 (s, 1H), 4,13 (m, 1H), 3,60 (s, 3H), 3,28 (m, 2H), 2,9-2,4 (m, 3H), 1,94 (s, 3H), 1,9-1,76 (m, 1H) , 1,70-1,58 (m, 1H), 1,52-1,42 (m, 2H), 1,36-1,22 (m, 2H). C. Fremgangsmåte D2 ble utført under anvendelse av BIO-1270-3 (reaksjonens fremskritt ble overvåket ved HPLC) for å gi forbindelsen BIO-1270-4 (14,1 mg; kvantitativt utbytte) i form av en klar olje, som ble anvendt uten ytterligere rensing. D. Man utførte fremgangsmåten fra Eksempel 54C under anvendelse av BIO-1270-4 (14,1 mg; 0,036 mmol). Rensingen ble utført ved preparativ HPLC og gav BIO-1270-OMe (9,1 mg; 38%) i form av et hvitt fast stoff: <X>H NMR (DMSO-d6, 300 MHz, ppm): 8,13 (d, 1H, J=10,35 Hz), 8,03 (s, 1H), 7,93 (d, 1H, J=10,35 Hz), 7,83 (m, 1H), 7,49 (d, 2H, J=10,35 Hz), 7,28 (m, 5H), 7,10-6,81 (m, 5H), 6,08 (s, 2H), 5,20 (dd, 1H, J=9,66 Hz og 17,25 Hz), 4,33 (dd/ 1H, J=8,97 Hz og 15,18 Hz), 3,63 (s, 3H), 3,5 (s, 2H), 3,1-2,95 (m, 2H), 2,85-2,74 (m, 2H), 2,33 (s, 3H), 1,86 (s, 3H), 1,72-1,49 (m, 2H), 1,5-1,32 (m, 3H), 1,31-1,09 (m, 2H).
E. Til BIO-1270-OMe (9,1 mg; 0,016 mmol) i 1 ml DMSO-d6 (NMR-prøve) tilsatte man 20 ul 2 N LiOH (0,041 mmol), og reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur over natten. Reaksjonsblandingen ble surgjort (rød med lakmus) med 3 dråper TFA og renset ved preparativ HPLC. Dette gav BIO-1270 (6,2 mg; 60%) i form av et hvitt fast stoff: <X>H NMR (DMSO-de, 300 MHz, ppm): 8,5 (d, 12H, J=10,35 Hz), 8,19 (d, 1H, J=10,35 Hz), 7,99 (s, 1H), 7,93 (d, 1H, J=10,35 Hz), 7,82 (m, 1H), 7,45 (d, 2H, J=10,35 Hz), 7,28 (m, 4H), 7,05 (m, 1H), 6, 98-6, 89 (m, 2H) , 6,86 (m, 1H) , 6,09 (s, 2H) , 5,66 (dd, 1H, J=8,28 Hz og 16,56 Hz), 4,32 (dd, 1H, J=7,59 Hz og 13,8 Hz), 3,27 (s, 2H), 2,98 (m, 2H), 2,75 (m, 2H), 2,33 (s, 3H), 1,87 (s, 3H), 1, 69-1, 48 (m, 2H) , 1, 46-1, 32 (m, 3H), 1,28-1,12 (m, 2H); MS m/ z 646; HPLC (Gradient 1) 19,73 min.; 100%.
EKSEMPEL 58
Syntese av BIO- 1282
A. En oppløsning av etyl-3-pyridylacetat (1,65 g; 9,90 mmol) i 32% pereddiksyre (10 ml) ble omrørt ved 80-90°C i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert, og residuet ble inndampet med metanol (2 x) og deretter med metylenklorid for å gi etyl-3-pyridylacetat-N-oksyd (1,80 g; 100%) i form av et hvitt fast stoff: <X>H NMR (CDC13, 300 MHz, ppm): 8,38 (s, 1H) , 8,22 (d, 1H), 7,39 (d, 1H), 4,20 (q, 2H), 3,62 (s, 2H), 1,26 (t, 3H).
B. En oppløsning av salicylamid (4,14 g; 30,2 mmol) og konsentrert svovelsyre (3 dråper) i aceton (40 ml) ble oppvarmet under tilbakeløp i 5 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert, og residuet ble tatt opp i etylacetat. Den organiske oppløsning ble vasket med 1 N NaOH (2 x) , IN HC1 (2 x), H20 og deretter mettet vandig NaCl, tørket (MgS04) og inndampet for å gi 2,2-dimetyl-4-keto-l,3-benzoksazin (2,50 g; 47%) i form av et hvitt fast stoff: <X>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 7,92 (d, 1H) , 7,60 (bs, 1H) , 7,47 (m, 1H), 7,06 (m, 1H), 6,92 (d, 1H), 1,65 (s, 6H). C. En oppløsning av 2,2-dimetyl-4-keto-l,3-benzoksazin (1,77 g; 10,0 mmol) og PC15 (2,09 g; 10,0 mmol) i P0C13 (3,0 ml) ble omrørt ved romtemperatur i 1 time og deretter ved 50-60°C i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble inndampet, og produktet ble destillert (90-95°C/2-3 mmHg) for å gi 4-klor-2,2-dimetyl-3H-l,3-benzoksazin (0,496 g; 25%) i form av en klar olje: <X>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 7,58 (d, 1H), 7,48 (m, 1H) , 6,97 (m, 1H), 6,94 (d, 1H), 1,63 (s, 6H). D. En blanding av 4-klor-2,2-dimetyl-3H-l/3-benzoksazin (0,145 g; 0,741 mmol) og etyl-3-pyridylacetat-N-oksyd (0,270 g; 1,49 mmol) i metylenklorid (5,0 ml) ble oppvarmet under tilbakeløp i 20 timer. Reaksjonsblandingen ble inndampet, og residuet ble tatt opp i etylacetat. Den organiske blanding ble vasket med 60% mettet vandig NaHCC>3 (2 x), H20 og mettet vandig NaCl, tørket (MgS04) og inndampet for å gi et oljeaktig residuum (0,148 g).
Det ubehandlede oljeaktige residuum (0,148 g) i konsentrert HC1 (10 ml) ble oppvarmet under tilbakeløp i 18 timer. Reaksjonsblandingen ble inndampet, og residuet ble fordelt mellom H20 og metylenklorid. Den vandige oppløsning ble vasket med metylenklorid (2 x) og deretter inndampet for å gi et hvitt fast stoff (0,105 g).
En oppløsning av det hvite faste stoff (0,105 g) i metanol (5,0 ml) ble behandlet dråpevis med tionylklorid (0,5 ml; 7 mmol) i løpet av 30 minutter. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 2 timer og deretter inndampet. Residuet ble tatt opp i 5% vandig NH4OH og ekstrahert med metylenklorid (3 x). De organiske ekstrakter ble tørket (MgS04) og inndampet for å gi metyl-5-(2-aminopyridyl)acetat (0,012 g; 10% for tre trinn) i form av et hvitt fast stoff: <X>H NMR (CDC13, 300 MHz, ppm): 7,93 (s, 1H), 7,40 (d, 1H), 6,50 (d, 1H), 4,52 (bs, 2H), 3,70 (s, 3H), 3,49 (s, 2H); MS m/ z 167.
E. Til en oppløsning av metyl-5-(2-aminopyridyl)acetat (0,012 g; 0,072 mmol) i metylenklorid (1,0 ml) tilsatte man o-tolylisocyanat (10 vil; 0,081 mmol). Reaks jonsblandingen ble omrørt i 1 time og deretter inndampet for å gi et hvitt residuum (0,020 g) som inneholdt metyl-5-(2-o-tolylureido)-pyridylacetat.
F. En oppløsning av ubehandlet metyl-5-(2-o-tolylureido)-pyridylacetat (0,020 g) i metanol (1,0 ml) ble behandlet med 2 M LiOH (100 ul; 0,20 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt i 18 timer og deretter inndampet. Det ubehandlede produkt ble renset ved HPLC for å gi 5-(2-o-tolylureido)pyridyleddiksyre (0,013 g; 65%) i form av et hvitt pulver: <*>H NMR (CDC13, 300 MHz, ppm): 8,10 (s, 1H), 7,87 (bd, 1H), 7,75 (bd, 1H), 7,21 (mn, 1H), 7,08 (m, 1H), 3,62 (s, 2H), 2,38 (s, 3H); MS m/ z 286.
G. Man utførte fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel IA, under anvendelse av 5-(2-o-tolylureido)pyridyleddiksyre (0,013 g; 0,045 mmol) og aminet som ble fremstilt i Eksempel 14A (0,022 g; 0,049 mmol), hvilket gav BIO-1281-metylester (0,020 g; 60%) :
<X>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 8,18-7,73 (m, 4H), 7,55 (d,
1H), 7,35-6,65 (m, 10H), 5,93 (s, 1H), 5,28 (m, 1H), 4,45 (m, 1H), 3,69-3,45 (m, 5H), 2,81 (bm, 2H), 2,20 (s, 3H), 1,54 (bm, 3H), 0,92 (m, 6H).
H. Til en blanding av BIO-1282-metylester (0,020 g; 0,033 mmol) i metanol (02,0 ml) tilsatte man 2,0 M LiOH (200 ul; 0,40 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt i 20 timer og deretter inndampet. Residuet (som inneholdt en 4:5-blanding av BIO-1282 og utgangsester) ble oppløst i DMF (0,5 ml) og metanol (0,5 ml), og det hele ble deretter omrørt i ytterligere 28 timer. Reaksjonsblandingen ble surgjort med trifluoreddiksyre og inndampet. Det ubehandlede produkt ble renset ved HPLC for å gi BIO-1282 (0,0056 g; 24%) i form av et hvitt pulver:
<X>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 8,44 (d, J=8,l Hz, 1H) , 8,26
(d, J=8,3 Hz, 1H), 8,15 (s, 1H), 8,04 (d, J=8,0 Hz, 1H), 7,66 (d, J=8,7 Hz, 1H), 7,32-7,13 (m, 3H), 7,05-6,94 (m, 1H), 6,85-6,65 (m, 3H), 5,96 (s, 2H), 5,06 (m, 1H), 4,29 (m, 1H),
3,45 (m, 2H), 2,63 (m, 2H), 2,31 (s, 3H), 1,57-1,20 (m, 3H), 0,78 (m, 6H); HPLC (Gradient A) 27,0 min.; MS m/ z 590.
EKSEMPEL 59
Syntese av BIO- 1294
A. Til en omrørt oppløsning av aminet som ble fremstilt i Eksempel 57A (102 mg; 0,21 mmol) i CH2C12 (20 ml) tilsatte man CH3S02C1 (48 mg; 32 ul; 0,42 mmol) og Et3N (50 yl). Den erholdte blanding ble omrørt ved romtemperatur i 18 timer. Reaks jonsblandingen ble fortynnet med CH2C12 (40 ml) , vasket med 5% sitronsyre (20 ml), H20 (10 ml), mettet NaHC03 (20 ml) og mettet NaCl (20 ml) og tørket med Na2S04. Den organiske oppløsning ble inndampet under redusert trykk for å gi 110 mg (92%) BIO-1294-1 i form av et hvitt fast stoff: <X>H NMR (CDC13, 300 MHz, ppm): 5 7,30 (m, 6H), 6,74 (m, 3H), 5,90 (s, 2H) , 5,70 (m, 1H), 5,25 (m, 1H), 5,07 (s, 3H), 4,16 (m, 1H), 3,58 (s, 3H, OMe), 3,02 (m, 2H), 2,88 (s, 3H) , 2,75 (m, 2H), 1,76 (m, 1H), 1,60 (m, 1H), 1,50 (m, 2H), 1,32 (m, 2H); TLC 10% MeOH/CH2Cl2 Rf = 0,67.
B. Til en oppløsning av forbindelsen BIO-1294-1 (110 mg; 0,195 mmol) i metanol (10 ml), tilsatte man eddiksyre (0,2 ml) og Pd(OH)2 (110 mg). Den erholdte blanding ble hydrogenert (H2, 50 psi) ved romtemperatur i 48 timer. Etter standard opparbeidelse erholdt man BIO-1294-2 (35 mg; 42%) i form av en fargeløs olje: <X>H NMR (CDC13, 300 MHz, ppm): 5 8,06 (m, 1H) , 6,75 (m, 3H) , 5,92 (s, 2H), 5,25 (m, 1H), 5,02 (m, 1H), 3,61 (s, 3H) , 3,35 (m, 1H), 3,10 (m, 2H), 2,94 (s, 3H), 2,80 (m, 2H), 1,87-1,30 (m, 8H); HPLC (Gradient 8) 12 min. C. 2-Metylfenylureafenyleddiksyre (35 mg; 0,12 mmol) ble koblet sammen med aminet BIO-1294-2 (35 mg; 0,08 mmol) som beskrevet i Eksempel IA, for å gi forbindelsen BIO-1294-3 i 88% utbytte: <X>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 5 8,50 (m, 1H), 8,30 (s, 1H), 8,16 (m, 1H), 7,82 (m, 1H), 7,40 (m, 2H), 7,22-7,05 (m, 5H), 7,00-6,70 (m, 5H), 5,98 (s, 2H), 5,11 (m, 1H), 4,22 (m, 1H), 3,52 (s, 3H), 3,36 (m, 2H), 2,91-2,62 (m, 7H), 2,25 (s, 3H), 1,60-1,05 (m, 6H); HPLC (Gradient 8) 31 min.; FAB-MS m/ z 696 (C34H4iN509S av M<+>+l krever 696) . D. En oppløsning av forbindelsen BIO-1294-3 (50 mg; 0,07 mmol) i MeOH (3 ml) ble hydrolysert med vandig LiOH som beskrevet tidligere. Produktet ble renset på en Vydaz reversfase-C18-kolonne (22 mm x 25 cm) under anvendelse av en lineær gradient fra 15% CH3CN/H20 (0,1% TFA) til 40% CH3CN/H20 (0,1% TFA) med strømningshastigheten 10 ml/min. for å gi BI0-1294 i 41% utbytte: <X>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 5 8,95 (m, 1H), 8,42 (d, J=8,2 Hz, 1H), 8,08 (d, J=8,l Hz, 1H), 7,88 (s, 1H), 7,83 (d, J=8,0 Hz, 2H), 7,36 (d, J=8,2 Hz, 2H), 7,15 (m, 4H), 7,10-6,71 (m, 5H), 5,97 (s, 2H), 5,04 (m, 1H), 4,22 (m, 1H), 3,41-3,25 (m, 2H), 2,83-2,80 (m, 6H), 2,23 (s, 3H), 1,70-1,04 (m, 6H); HPLC (Gradient 8) 27 min.; FAB-MS m/ z 682 (C33H39N509S av M<+>+l krever 682).
EKSEMPEL 60
Syntese av BIO- 1321
A. En blanding av metyl-4-formylbenzoat (3,48 g; 20 mmol), malonsyre (2,5 g; 24 mmol) og ammoniumacetat (2,16 g; 28 mmol) i etanol (100 ml) ble oppvarmet under tilbakeløp under argon over natten. Etter avkjøling til romtemperatur ble den faste feining samlet ved filtrering og vasket med etanol (3 x 30 ml). Det hvite faste stoff ble tørket under vakuum over natten for å gi 2,8 g (63%) BIO-1321-1.
B. Til en suspensjon av forbindelsen BIO-1321-1 (1,0 g; 4,48 mmol) i metanol (50 ml) tilsatte man SOCI2 (5,4 mmol); 2,7 ml 2 M i CH2CI2) . Den erholdte oppløsning ble omrørt ved romtemperatur over natten. Etter fjerning av det overflødige oppløsningsmiddel, ble residuet oppløst i EtOAc, gjort basisk med NaHC03 og tørket med Na2S04. Den organiske oppløsning ble inndampet under redusert trykk for å gi 780 mg (53%) av aminet BIO-1321-2 i form av en lysegul olje: <*>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 7,99 (m, 2H, Ar), 7,56 (d, J=8,l Hz, 1H, Ar), 7,42 (d, J=8,0 Hz, 1H, Ar), 4,46 (t, J=6,7 Hz, 1H), 3,85 (s, 3H, OMe), 3,65 (s, 3H, OMe), 2,65 (d, J=6, 8 Hz, 2H), 1,88 (s, 2H, NH). C. Aminet BIO-1321-2 (500 mg; 1,11 mmol) ble koblet sammen med Na-t-Boc-Ne-leucin-N-hydroksysuksinimid (380 mg; 1,0 mmol) som beskrevet i Fremgangsmåte C, for å gi et materiale, som ble avbeskyttet med trifluoreddiksyre og deretter gjort basisk med Et3N som beskrevet i Fremgangsmåte Dl, for å gi aminet BIO-1321-3 i 70% utbytte:
<*>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 8,32 (t, J=9,l Hz, 1H), 8,20
(d, J=8,3 Hz, 2H), 7,34 (m, 2H, Ar), 5,40 (m, 1H), 3,86 (s, 3H, OMe), 3,58 (s, 3H, OMe), 3,41 (m, 1H), 2,85 (m, 2H), 1,67 (m, 2H), 1,53 (s, 2H), 1,30 (m, 1H), 0,90 (m, 6H).
D. 2-Metylfenylureafenyleddiksyre (54 mg; 0,19 mmol) ble koblet sammen med aminet BIO-1321-3 (70 mg; 0,23 mmol) under anvendelse av fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel 22D, for å gi BIO-1321-4 i 87% utbytte: <X>H NMR (DMSO-de, 300 MHz, ppm): 6 8, 62 (m, 1H) , 8,18 (d, J=8,l Hz, 1H), 8,10 (m, 1H), 7,94-7,82 (m, 4H), 7,48-7,34 (m, 4H), 7,17-7,13 (m, 4H), 6,91 (t, J=7,3 Hz, 1H), 5,24 (m, 1H), 4,30 (m, 1H), 3,53 (s, to topper, 3H, OMe), 3,39-3,34 (m, 2H), 3,05 (m, 2H), 2,24 (s, 3H, Me), 1,60-1,36 (m, 3H), 0,83
(m, 6H); HPLC (Gradient 8) 40 min. (1:1); FAB-MS m/ z 617 (C33H40N4O7 av M<+>+l krever 617).
E. En oppløsning av BIO-1321-4 (70 mg; 0,11 mmol) i DMSO (1 ml) og MeOH (2 ml) ble hydrolysert med vandig LiOH som beskrevet i Eksempel IB. Produktet ble renset på en Vydac reversfase-C18-kolonne (22 mm x 25 cm) under anvendelse av en lineær gradient fra 15% CH3CN/H20 (0,1% TFA) til 40% CH3CN/H20 (0,1% TFA) med strømningshastigheten 10 ml/min., for å gi BIO-1321 (22 mg; 34% utbytte): <*>H NMR (DMSO-de, 300 MHz, ppm): 5 8, 95 (d, J=4,6 Hz, 1H) , 8,57 (m, 1H), 8,13 (d, J=8,3 Hz, 1H), 7,88-7,81 (m, 4H), 7,44-7,32 (m, 4H), 7,17-7,10 (m, 4H), 6,92 (t, J=7,4 Hz, 1H), 5,20 (m, 1H), 4,31 (m, 1H), 3,46-3,27 (m, 2H), 2,70 (m, 2H), 2,22 (s, 3H, Me), 1,59-1,32 (m, 3H), 0,81 (m, 6H); HPLC (Gradient 8) 27,8 min. og 28,1 min. (1:1); FAB-MS m/ z 58 9 (C31H36N4O7 av M<+>+l krever 589) .
EKSEMPEL 61
Syntese av BIO- 1336
A. En oppslemming av 2,6-diklor-3-nitropyridin (92%; 9,9 g; 47 mmol) og K2C03~pulver (6,5 g; 47 mmol) i metanol (100 ml) ble omrørt i en uke ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble filtrert og inndampet. Residuet ble fordelt mellom etylacetat og 60% mettet vandig NaHC03. Den organiske oppløsning ble vasket med 60% mettet vandig NaHC03 (2 x) , H20 og deretter med mettet vandig NaCl, tørket (MgS04) og inndampet for å gi 2-klor-6-metoksy-5-nitropyridin og 2-klor-6-metoksy-3-nitropyridin (8,9 g; 100%) i form av et lysegult fast stoff:
<X>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 8,31 (d, J=8,3 Hz, 1H), 8,28
(d, J=8,9 Hz, 1H), 7,10 (d, J=8,3 Hz, 1H), 6,82 (d, J=8,9 Hz, 1H), 4,15 (s, 3H), 4,06 (s, 3H).
B. En blanding av 2-klor-6-metoksy-5-nitropyridin og 2-klor-6-metoksy-3-nitropyridin (8,9 g; 47 mmol), t-butyl-metylmalonat (10 ml; 60 mmol) og NaH (95%; 3,1 g; 120 mmol) i THF (250 ml) ble omrørt ved romtemperatur i 24 timer. Reaksjonsblandingen ble inndampet, og residuet ble behandlet med trifluoreddiksyre (200 ml) i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble inndampet, og produktet ble separert ved flash-kromatografi (kiselgel, 95:5 heksan/etylacetat) for å gi metyl-6-(2-metoksy-3-nitro)pyridylacetat (3,3 g; 62%) i form av en gul olje:
<*>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 8,27 (d, J=8,0 Hz, 1H) , 7,04
(d, J=8,0 Hz, 1H), 4,09 (s, 3H), 3,85 (s, 2H), 2,75 (s, 3H). C. En blanding av metyl-6-(2-metoksy-3-nitro)pyridylacetat (0,047 g; 0,21 mmol) og 10% Pd på kull (0,063 g) i etylacetat (2 ml) og etanol (1 ml) ble omrørt under H2 (40-50 psi) i 6 timer. Blandingen ble filtrert gjennom "Celite", og filtratet ble inndampet for å gi metyl-6-(3-amino-2-metoksy)pyridylacetat (0,041 g; 100%) i form av en lysegul olje:
<*>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 6,82 (d, J=7,6 Hz, 1H) , 6,65
(d, J=7,6 Hz, 1H), 3,94 (s, 3H) , 3,70 (s, 3H), 3,65 (s, 2H) . D. Til en oppløsning av metyl-6-(3-amino-2-metoksy)pyri-dylacetat (0,078 g; 0,33 mmol) og trietylamin (50 ml; 0,36 mmol) i metylenklorid (1,0 ml) tilsatte man o-tolylisocyanat (41 ul; 0,36 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt i 4 timer og deretter inndampet. Råproduktet ble renset ved flash-kromatograf i (kiselgel, 3:2 heksan/etylacetat) for å gi metyl-6-(2-metoksy-3-o-tolylureido)pyridylacetat (0,060 g; 55%) i form av et hvitt pulver:
<X>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 8,33 (d, J=7,9 Hz, 1H), 7,51
(d, J=7,8 Hz, 1H), 7,41 (s, 1H), 7,17 (m, 2H), 7,08 (m, 2H),
6,77 (d, J=7,9 Hz, 1H), 3,81 (s, 3H), 3,71 (s, 3H), 3,67 (s, 2H), 2,20 (s, 3H).
E. En oppløsning av metyl-6-(2-metoksy-3-o-tolylureido)-pyridylacetat (0,023 g; 0,070 mmol) i metanol (1,0 ml) ble behandlet med 2 M LiOH (90 ul; 0,18 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt i 18 timer, fortynnet med H20 (5,0 ml) og vasket med eter (2 x). Den vandige oppløsning ble deretter surgjort med 5% vandig sitronsyre. Produktet ble filtrert og vasket med H20 og deretter med eter, for å gi 6-(2-metoksy-3-o-tolylureido)pyridyleddiksyre (0,014 g; 64%) i form av et hvitt fast stoff: <*>H NMR (CD3OD, 300 MHz, ppm): 8,50-8,25 (m, 3H), 7,60 (bd, 1H), 7,28-7,00 (m, 3H), 4,01 (s, 3H), 3,69 (s, 2H), 2,30 (s, 3H); MS m/ z 316.
F. Fremgangsmåte C ble utført under anvendelse av aminet B-2. Det erholdte produkt ble behandlet ved de betingelser som ble beskrevet i Fremgangsmåte Dl, for å gi TFA-aminsaltet BIO-1336-1.
G. Man utførte fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel IA, under anvendelse av 6-(2-metoksy-3-o-tolylureido)pyridy-leddiksyre (0,014 g; 0,044 mmol) og amin-TFA-saltet BIO-1336-1 (0,017 g; 0,045 mmol), hvilket gav BIO-1336-t-butylester (0,024 g; 79%) i form av et hvitt skum:
<*>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 8,40 (d, J=7,9 Hz, 1H) , 7,63
(d, J=8,3 Hz, 1H), 7,50 (d, J=7,9 Hz, 1H), 7,43-7,06 (m, 6H), 6,80-6,67 (m, 4H), 5,92 (s, 2H), 5,19 (m, 1H), 4,47 (m, 1H), 3,91 (s, 3H), 3,61 (s, 3H), 2,65 (m, 2H), 2,31 (s, 3H), 1,58 (m, 3H), 1,31 (s, 9H).
H. Til en oppløsning av BIO-1336-t-butylester (0,024 g; 0,035 mmol) i metylenklorid (3,0 ml) tilsatte man trifluoreddiksyre (3,0 ml). Reaksjonsblandingen ble omrørt i 2 timer og deretter inndampet. Det ubehandlede produkt ble renset ved HPLC for å gi BIO-1336 (0,011 g; 50%) i form av et hvitt pulver: <X>H NMR (CD3SOCD3, 300 MHz, ppm): 8,73 (s, 1H) , 8,52 (s, 1H) , 8,47 (d, J=8,3 Hz, 1H), 8,31 (d, J=7,9 Hz, 1H), 8,11 (d, J=8,3 Hz, 1H), 7,81 (d, J=7,9 Hz, 1H), 7,21-7,09 (m, 2H), 7,00-6,70 (m, 5H), 5,98 (s, 2H), 5,08 (m, 1H), 4,36 (m, 1H), 3,97 (s, 3H), 3,52 (m, 2H) , 2,64 (m, 2H) , 2,25 (s, 3H) , 1,55-1,25 (m, 3H), 0,81 (m, 6H); HPLC (Gradient B) 20,0 min.; MS m/ z 620.
EKSEMPEL 62
Syntese av BIO- 1382
A. Til metyl-6-amino-2(S)-N-BOC-aminoheksanoathydroklorid-salt (200 mg; 0,60 mmol) i CH2C12 (5 ml) og TEA (basisk med lakmus) tilsatte man ved romtemperatur dråpevis i løpet av 2 minutter metansulfonylklorid (76,2 mg; 0,67 mmol). Etter 1 times omrøring ble reaksjonsblandingen fortynnet med CH2C12 (10 ml), fordelt 3 ganger mellom 5% sitronsyre (3 x 0,5 ml), vann (1 x 1 ml) og saltvann (1 x 1 ml) og tørket over MgS04. Den organiske fase ble inndampet under vakuum for å gi BIO-1382-1 (230 mg; 100%) i form av en klar olje: <X>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 7,26 (s, 5H) , 5,58 (d, 1H, J=8 Hz), 5,02 (s, 2H), 4,27 (m, 1H), 3,64 (s, 3H) , 3,02 (m, 2H) , 2,78 (s, 3H), 1,85-1,20 (m, 6H); HPLC (Gradient 3) 24,26 min.; 98%; MS m/ z 373.
B. Til BIO-1382-1 (225 mg; 0,60 mmol) i 10 ml MeOH tilsatte man ved romtemperatur og under omrøring dråpevis i løpet av 2 minutter 2 N LiOH (0,91 ml; 1,8 mmol). Omrøringen fortsattes over natten. Reaksjonsblandingen ble surgjort med TFA (rød med lakmus) og inndampet under vakuum. Den ubehandlede klare gummi ble tatt opp i EtOAc (20 ml) og opparbeidet som beskrevet i Eksempel 62A, hvilket gav BIO-1382-2 (122 mg; 57%) i form av en klar gummi: xtt NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 7,33 (s, 4H) , 5,54 (d, 1H, J=7,89 Hz), 4,39 (m, 1H), 3,47 (s, 3H), 3,09 (m, 2H), 1,92-1,28 (m, 6H); HPLC (Gradient 3) 19,23 min. (100%); MS m/ z 359. C. Man utførte fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel IA, under anvendelse av BIO-1382-2 (48 mg; 0,13 mmol) og aminet B-14 (25 rag; 0,09 mmol), hvilket gav BIO-1382-3 (51 mg; 62%): <*>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 7,97 (d, 2H, J=7,38 Hz), 7,35 (m, 7H), 5,51 (m, 1H), 5,35 (dd, 1H, J=5,77 Hz og 13,50 Hz), 5,09 (s, 2H), 4,75 (m, 1H), 4,14 (m, 1H), 3,88 (s, 3H), 3,62 (s, 3H), 3,09 (m, 2H), 2,73 (m, 2H), 1,92-1,77 (m, 1H), 1,70-1,55 (m, 1H), 1,55-1,49 (m, 2H), 1,49-1,15 (m, 13H). D. CBZ-beskyttelsesgruppen i forbindelsen BIO-1382-3 ble fjernet under katalytiske hydrogeneringsbetingelser som beskrevet i Fremgangsmåte D2, hvilket gav produktet BIO-1382-4 (13,2 mg; 35%): <*>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 8,23-8,12 (m, 2H) , 8,02-7,82
(m, 2H), 7,49-7,38 (m, 2H), 5,50-5,31 (m, 1H), 3,86 (s, 3H), 3,57 (s, 3H), 3,20-2,65 (m, 4H), 1,89-1,72 (m, 1H), 1,50-1,10 (m, 14H) .
E. Man utførte fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel 49, under anvendelse av BIO-1382-4 (15,5 mg; 0,05 mmol), hvilket gav BIO-1382-t-butylester (22,6 mg; 111%) i form av et hvitt fast stoff:
<X>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 8,02 (d, 1H, J=8,l Hz); 7,87
(d, 2H, J=8,0 Hz), 7,59 (d, 1H, J=8,l Hz), 7,29-7,19 (m, 5H), 7,11-7,02 (m, 4H), 6,92 (t, 1H, J=7,19 Hz), 5,25-5,16 (m,
1H), 4,20-4,30 (m, 1H), 3,8 (s, 3H), 3,39 (s, 2H), 2,86-2,73 (m, 5H), 2,68-2,58 (m, 2H), 2,17 (s, 3H), 1,65-1,18 (m, 15H); MS m/ z 752.
F. BIO-1382-t-butylester (27,6 mg; 0,027 mmol) ble omrørt i CH2C12 (1 ml) ved 5°C. TFA (1,0 ml) ble tilsatt i én porsjon; isbadet ble fjernet, og omrøringen fortsatte i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble inndampet under vakuum og behandlet ved preparativ HPLC-rensing for å gi BIO-1382 (14 mg; 75%) i form av et hvitt fast stoff: <*>H NMR (DMS0-d6, 300 MHz, ppm): 8,71 (d, 1H, J=7,82 Hz), 8,21 (d, 1H, J=8,01 Hz), 8,04-7,91 (m, 3H), 7,59-7,44 (m, 3H), 7,32-7,20 (m, 3H) , 7,01-6,98 (m, 2H), 5,30 (dd, 1H, J=7,50 Hz og 14,93 Hz), 4,35 (m, 1H), 3,93 (s, 3H), 3,84-3, 62 (m, 2H) , 3,09-3,45 (m, 2H), 2,99-2,78 (m, 6H), 2,32 (s, 3H), 1,75-1,15 (m, 6H); HPLC (Gradient 3) 27,8 min. (95%); MS m/ z 696.
EKSEMPEL 63
Syntese av BIO- 1400
A. Til 4-fenyl-l-buten (3,47 g; 3,94 ml; 26 mmol) ved romtemperatur tilsatte man klorsulfonylisocyanat (3,54 g; 2,17 ml; 25 mmol) under argon. Den erholdte blanding ble omrørt over natten. Reaksjonsblandingen ble tilsatt dråpevis til en oppløsning av NaHC03 (5 g), NaHC03 (1,5 g) og H20/CH2Cl2 (15 ml/10 ml), som befant seg under rask omrøring ved 0°C. Etter 1 time ble oppløsningen inndampet under redusert trykk, og residuet ble ekstrahert med EtOAc (2 x 50 ml). Etter separasjon ble det organiske skikt vasket med mettet NaCl (30 ml), tørket med Na2S04 og inndampet under redusert trykk for å gi 600 mg (14%) beta-laktam BIO-1400-1 i form av en lysegul olje: <*>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 5 7,30-7, 13 (m, 5H, Ar), 6,45 (s, 1H, NH), 3,0 (ddd, J=14,8 Hz, 4,7 Hz og 1,7 Hz, 1H), 2,64
(t, J=7,6 Hz, 2H), 2,52 (d, J=14,8 Hz, 1H), 1,92 (m, 2H); TLC 50% Hex/EtOAc Rf = 0,27.
B. En oppløsning av beta-laktamet BIO-1400-1 (500 mg; 2,86 mmol), MeOH (25 ml) og HC1 (1 ml 33%) ble omrørt ved romtemperatur i 18 timer. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med EtOAc (100 ml) og gjort basisk med Et3N inntil pH = 9-10 (pH-strimmel). Den erholdte oppløsning ble vasket med H2O (10 ml), mettet NaHC03 (30 ml) og mettet NaCl (30 ml), tørket med Na2S04 og inndampet under redusert trykk for å gi 270 mg (52%) amin BIO-1400-2 i form av en gul olje: <*>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 6 7,28-7,15 (m, 5H, Ar), 3,66 (s, 3H, OMe), 2,66 (m, 2H), 2,48 (dd, J=15,7 Hz og 4,0 Hz, 1H), 2,29 (dd, J=15,7 Hz og 8,8 Hz, 1H), 1,70 (m, 2H), 1,54 (s, 2H, NH); TLC 10% MeOH/CH2Cl2 Rf = 0,35; FAB-MS m/ z 207 (C12Hi7N02 av M<+>+l krever 207) . C. Det frie amin BIO-1400-2 (100 mg; 0,55 mmol) ble koblet sammen med Na-t-Boc-Ne-leu-N-hydroksysuksinimid (163 mg; 1,52 mmol) som beskrevet i Fremgangsmåte C for å gi et materiale, som ble avbeskyttet med trifluoreddiksyre (0,5 ml) og deretter surgjort med Et3N som beskrevet i Fremgangsmåte Dl, hvilket gav aminet BIO-1400-3 i 95% utbytte: <X>H NMR (CDC13, 300 MHz, ppm): 5 9,02 (d, J=9,0 Hz, 1H) , 7,27-7,14 (m, 5H, Ar), 4,26 (m, 1H), 3,64 (s, to topper, 3H, OMe), 3,44 (m, 1H), 2,79 (s, 2H), 2,62 (t, J=7,8 Hz, 1H) , 2,54 (d,
J=4,9 Hz, 1H), 1,87 (m, 2H), 1,68 (m, 2H), 1,36 (m, 1H), 0,92 (m, 6H); TLC 10% MeOH/CH2Cl2 Rf = 0,47 og 0,18; HPLC (Gradient 1) 12,2 min. og 13,6 min. (1:1); FAB-MS m/ z 321 (Ci8H28N203 av M<+>+l krever 321). D. 2-Metylfenylureafenyleddiksyre (64 mg; 0,24 mmol) ble koblet sammen med det frie amin BIO-1400-3 (64 mg; 0,20 mmol) som beskrevet i Eksempel 49, hvilket gav forbindelsen BIO-1400-4 i 60% utbytte: <X>H NMR (DMSO-de, 300 MHz, ppm): 6 9,50 (d, J=6,8 Hz, 1H) , 8,26-8,17 (m, 2H), 7,97 (d,. J=6,1 Hz, 1H) , 7,84 (d, J=8,0 Hz, 1H), 7,38 (m, 4H), 7,27-7,09 (m, 9H), 6,91 (t, J=7,3 Hz, 1H), 4,26 (m, 1H), 4,03 (m, 1H), 3,52 (s, to topper, 3H, OMe), 3,38 (m, 2H), 2,57-2,40 (m, 4H), 2,25 (s, 3H), 1,70-1,41 (m, 5H) , 0,86 (m, 6H) ; FAB-MS m/ z 587 (C34H42N405 av M<+>+l krever 587) .
E. Forbindelsen BIO-1400-4 (70 mg; 0,119 mmol) i DMSO (1 ml) og MeOH (2 ml) ble hydrolysert med vandig LiOH som beskrevet i Eksempel IB. Produktet ble renset på en Vydac reversfase-C18-kolonne (22 mm x 25 cm) under anvendelse av en lineær gradient fra 20% CH3CN/H20 (0,1% TFA) til 50% CH3CN/H20 (0,1% TFA) med strømningshastigheten 10 ml/min., for å gi BIO-1400 i 22% utbytte: <X>H NMR (DMSO-de, 300 MHz, ppm): 5 8, 93 (m, 1H) , 8,14 (m, 1H) , 7,91-7,81 (m, 3H), 7,34 (m, 2H), 7,27-7,09 (m, 9H), 6,92 (t, J=7,4 Hz, 1H), 4,27 (m, 1H), 4,00 (m, 1H), 3,43 (d, J=14,2 Hz, 1H), 3,36 (d, J=14,2 Hz, 1H), 2,60-2,30 (m, 4H), 2,22 (s, 3H), 1, 68-1,55 (m, 3H), 1,45 (t, J=6,9 Hz, 2H) , 0,86 (m, 6H); HPLC (Gradient 1) 20 min. og 20,5 min. (1:2,45); FAB-MS m/ z 573 (C33H40N4O5 av M<+>+l krever 573) .
Betingelser for analytisk HPCL:
Gradient 1: en lineær gradient fra 20% CH3CN/H20 (0,1% TFA) til 70% CH3CN/H20 (0,1% TFA).
Gradient 8: en lineær gradient fra 15% CH3CN/H20 (0,1% TFA) til 40% CH3CN/H20 (0,1% TFA).
EKSEMPEL 64
Syntese av BIO- 1051
A. 4-Aminobenzosyre (420 mg; 3,1 mmol) i CH2C12 ble behandlet med fenylisocyanat (340 ul, 3,1 mmol) ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 20 minutter og deretter inndampet. Residuet ble vasket med IN HC1 og deretter med et overskudd eter, hvilket gav produktet (98 mg; 12%) i form av et hvitt pulver: <X>H NMR (CDC13, 300 MHz, ppm): 9,08 (s, 1H), 8,80 (s, 1H) , 7,90 (d, 2H), 7,58 (d, 2H), 7,45 (d, 2H), 7,30 (m, 2H), 7,00 (m, 1H); FAB: 257 (M+H)<+>, Mw 256,26.
B. En oppløsning av aminet fra Eksempel 6A (15 mg; 0,045 mmol) og produktet fra Eksempel 64A (12 mg; 0,047 mmol) i DMF ble behandlet med DIPEA (40 ul; 0,22 mmol) og BOP (20 mg; 0,04 5 mmol) ved romtemperatur. Etter omrøring av reaksjonsblandingen over natten, ble den opparbeidet som beskrevet i Eksempel IA for å gi BIO-1051-OtBu (18 mg; 69%) i form av et skum. C. BIO-1051-OtBu (19 mg; 0,031 mmol) ble behandlet med TFA (2 ml) ved romtemperatur i 30 minutter og deretter inndampet. Råproduktet ble renset ved HPLC for å gi BIO-1051 (6,3 mg; 39%) i form av et hvitt pulver: HPCL (Gradient A) 19,2 min.; FAB: 517 (M+H)<+>, Mw 516,3.
EKSEMPEL 65
Syntese av BIO- 1110
A. Aminet fra Eksempel 6A (49 mg; 0,15 mmol) i CH2CI2 ble behandlet med TFA (10 ml) ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 3 timer og deretter inndampet. Residuet ble oppløst i DMF og nøytralisert med trietylamin ved romtemperatur. Deretter fulgte tilsetningen av 4-nitrofenylfenyli-socyanat (26,5 mg; 0,16 mmol) og omrøring i 1 time ved romtemperatur. Rensing ved HPLC førte til 62 mg beige fast stoff: <X>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 8,05 (d, 2H), 7,25 (m, 5H) , 5,35 (m, 1H) , 4,34 (m, 1H), 2,22 (m, 2H), 1,59 (m, 3H), 0,84 (m, 6H) ; FAB: 442, 9 (M+H)\ Mw 44.2,41; HPLC: (Gradient A) 21,05 min.
B. Produktet fra Eksempel 65A (55 mg; 0,12 mmol) ble redusert med 10% Pd/C i MeOH under omrøring under 40 psi hydro-gengass. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom "Celite" 545 og inndampet, hvilket gav 49 mg beige fast stoff: <X>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 7,19 (m, 5H) , 7,03 (d, 2H) , 6,94 (d, 2H), 5,27 (m, 1H), 4,23 (m, 2H), 2,72 (m, 2H), 1,52 (m, 3H), 0,78 (m, 6H) ; FAB: 413,3 (M+H)<+>, Mw 412,45; HPLC:
(Gradient A) 11,93 min.
C. Produktet fra Eksempel 65B (5 mg; 0,012 mmol) i DMF og trietylamin ble behandlet med fenylisocyanat (1,4 mg; 0,12 mmol). Etter omrøring over natten ble materialet renset ved
HPLC:
<X>H NMR (CDCI3, 300 MHz, ppm): 7,55 (d, 2H) , 7,36 (m, 12H) , 7,04 (m, 1H), 6,34 (d, 1H), 5,36 (m, 1H), 4,41 (m, 1H), 2,78 (m, 2H), 1,39 (m, 3H), 0,91 (m, 6H); FAB: 532 (M+H)<+>, Mw 531,36; HPLC: (Gradient A) 20,31 min.
EKSEMPEL 66
Syntese av BIO- 1527
A. Til en oppløsning av aminet B-3 (1 ekv.) i CH2CI2 tilsatte man BOC-Pro-OSu (1 ekv.), og det hele ble omrørt ved romtemperatur over natten. Den erholdte blanding ble fortynnet med etylacetat og deretter vasket med 5% sitronsyre (2 x), mettet vandig NaHC03 (2 x) og saltvann (1 x), tørket (Na2S04), filtrert og inndampet for å gi et råprodukt i form av et hvitt skum. Dette råprodukt ble oppløst i CH2CI2, og man tilsatte TFA ved 0°C. Blandingen ble omrørt ved romtempe-råtur i 1 time og inndampet for å gi aminet i form av et TFA— salt.
B. Til en oppløsning av 2-metylfenylureafenyleddiksyre i DMF tilsatte man HOBT (1,5 ekv.) og EDC (1,2 ekv.) etterfulgt av det frie amin fra Eksempel 66A, og det hele ble omrørt ved romtemperatur over natten. Den erholdte blanding ble fortynnet med etylacetat og deretter vasket med 5% sitronsyre (2 x), mettet vandig NaHC03 (2 x) og saltvann (1 x), tørket (Na2S04) , filtrert og inndampet for å gi en metylester. Denne metylester ble oppløst i metanol og deretter behandlet med IN LiOH (vandig oppløsning). Det endelige produkt (karboksylsyre) ble renset ved HPLC. Den rene fraksjon fra HPLC-rensingen ble samlet og tørket for å gi BIO-1527:
Massespektrum: 573 (M+l), 595 (M+Na).
EKSEMPEL 67
Hemming av den VLA4- avhengige adhesjon til BSA- CS1
Dette assay ble anvendt for å bedømme styrken av de VLA4-rettede hemmende forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse.
1. Konjugering av CS1 til BSA
Vi oppløste BSA-SMCC (Pierce Chemical, Rockford, IL, USA; katalog-nr. 77115) i H20 i konsentrasjonen 10 mg/ml. [SEKV. ID NR: 4]: Cys-Tyr-Asp-Glu-Leu-Pro-Gln-Leu-Val-Thr-Leu-Pro-His-Pro-Asn-Leu-His-Gly-Pro-Glu-Ile-Leu-Asp-Val-Pro-Ser-Thr ("Cys-Tyr-CSl-peptid"), som vi fremstilte ved konvensjonell fastfasekjemi og renset ved HPLC, ble oppløst i 10 mM HEPES pH 5, 50 mM NaCl og 0,1 mM EDTA, også i konsentrasjonen 10 mg/ml. Vi blandet deretter 500 ul BSA-SMCC, 250 ul Cys-Tyr-CSl-peptid og 75 ul 1 mM HEPES pH 7,5, og konjugasjonsreak-sjonen fikk fremskri i 30 minutter. Vi stanset reaksjonen ved å tilsette 1 yl beta-merkaptoetanol. Prøver ble analysert for å påvise fornetning ifølge SDS-PAGE. Denne reaksjon gav flere Cys-Tyr-CSl-peptidmolekyler konjugert til hvert BSA-molekyl.
2. Fremstilling av plater for adhesjonsassayet
Vi bestrøk brønnene av en Linbro titertek-polystyren 96 brønners flatbunnet plate (Flow Laboratories, Maclean, VA, USA; katalog-nr. 76-231-05) med 100 yl av den ovennevnte BSA-CSl-oppløsning som var fortynnet til 1 <y>g/ml i 0,05 M NaHCC-3 (15 mM NaHCC-3, 35 mM Na2C03) pH 9,2. Enkelte brønner ble ikke bestrøket med CS1, og dette for å bestemme den ikke-spesifikke cellebinding (NSB). Platen ble deretter inkubert over natten ved 4°C.
Etter denne inkubasjon ble innholdet i brønnene fjernet ved å vende platen opp-ned og å plassere den på trekkpapir. Alle brønnene ble deretter blokkert med 100 yl 1% BSA i PBS, 0,02% NaN3 i minst 1 time ved romtemperatur.
3. Fremstilling av fluorescensmerkede Ramos- celler
Ramos-celler ble dyrket, vedlikeholdt og merket i RPMI 1640-kulturmedium som inneholdt 1% BSA. Rett før utføring av assayet tilsatte vi 2',7'-bis-(2-karboksyetyl)-5- (og -6-) karboksyfluoresceinacetoksymetylester ("BCECF-AM"; Molecular Probes Inc., Eugene, Oregon, USA; katalog-nr. B-1150) inntil den endelige konsentrasjon 2 yM, til en kultur av Ramos-celler (4 x IO<6> celler/ml). Vi inkuberte cellene i 20 minutter ved 37°C.
Etter merkingen ble cellene vasket to ganger i assay-buffer (24 mM TRIS, 137 mM NaCl, 2,7 mM KC1, pH 7,4 som inneholdt 0,1% BSA og 2 mM glykose) for å fjerne eventuelt foreliggende kationer som stammet fra kulturmediet. Cellene ble deretter resuspendert i assaybuffer med 4 x IO<6> celler/ml, og vi tilsatte 2 mM MnCl2 for å oppregulere VLA4 på celleflåtene.
4. Utføring av assayet
Umiddelbart før assayet ble utført, fjernet vi BSA-blokke-ringsoppløsningen fra 96-brønners platene og vasket brønnene med 100 ul assaybuffer. Deretter tilsatte vi til hver brønn 25 ul testforbindelse i 2 x den endelige konsentrasjon, og 25 ul av de merkede Ramos-celler. De endelige konsentrasjoner ble utvalgt innen et område for de forventede IC50-verdier, vanligvis mellom 0,01 nM og 10 uM. Hver konsentrasjon av forbindelsen ble testet i tre utførelser. Forbindelsen og cellene ble inkubert i 30 minutter ved romtemperatur.
Vi tømte deretter innholdet i platen, og vasket brønnene 4 ganger med assaybuffer. Vi undersøkte NSB-brønnene under anvendelse av et lysmikroskop. Når det var bundet flere enn kun noen få celler til disse brønner, vasket vi platen igjen for å fjerne overflødige, ikke-spesifikt bundne celler.
Bindingen av Ramos-cellene til CSl-peptidbestrøkne brønner ble målt ved å tilsette 100 ul assaybuffer til hver brønn og å kvantifisere fluorescensen i en "Millipore Cytofluor 2300 System"-plateleser som var innstilt til 485 nm eksitasjon og 530 nm emisjon. Bindingen ble uttrykt som en ICso-verdi: konsentrasjonen av hemmer ved hvilken det kun finner sted 50% av kontrollbindingen. Prosentandelen binding ble beregnet med formelen:
hvor FTb betyr den samlede fluorescens som er bundet i de CSl-holdige brønner som ikke var tilsatt noen hemmer; FNS betyr fluorescensen som er bundet i de brønner som manglet CS1; og Fi betyr fluorescensen som var bundet i brønner som inneholdt en hemmer ifølge foreliggende oppfinnelse.
Andre forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse ble testet på lignende måte. ICso-verdien for hver av disse forbindelser er angitt i Tabellen nedenfor:
Forkortelser i Tabellen:
A: <50 nM; B: 50 nM - 10 uM; C: > 10 uM; ib: ikke bestemt.
Alle forbindelsene som ble testet, viste en ICso-verdi < 1 mM.
EKSEMPEL 68
Direkte binding av VLA4- presenterende celler til VCAM- IgG
Vi undersøkte deretter evnen av forbindelsene ifølge oppfinnelsen til å hemme VCAM/VLA4-binding idet vi benyttet et VCAM-IgG-alkalifosfatasekonjugat. For å utføre dette assay anvendte vi "Millipore Multiscreen Assay System" (Millipore Corp., Bedford, MA, USA) for å vaske cellene virksomt.
1. Fremstilling av VCAM- IgG- AP- konjugater
Konstruksjonen av VCAM 2D-IgG-ekspresjonsvektorer, trans-feksjon av CHO-celler med disse konstruksjoner og isolasjon av det erholdte ekspresjonsprodukt, beskrives i PCT-publikasjonen WO 90/13300.
1,2 ml renset VCAM 2D-IgG (5 mg/ml i 10 mM HEPES, pH 7,5) ble omsatt med 44 ul Trauts reagens (2-iminotiolan, 20 mg/ml i vann; Pierce Chemical, Rockford, IL, USA) ved romtemperatur i 30 minutter. Prøven ble avsaltet på en 15 ml Sephadex G-25-kolonne som var ekvilibrert med 100 mM NaCl, 10 mM MES, pH 5,0. 1 ml-fraksjoner ble samlet, og absorbansen ved 280 nm ble bestemt. De to toppfraksjoner ble samlet. 1 ml kalvetarm-alkalifosfatase (19 mg/ml; Pierce Chemical, Rockford, IL, USA) ble omsatt med 100 yl sulfo-SMCC (30 mg/ml i vann) og 100 yl IM HEPES, pH 7,5 i 35 minutter ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble avsaltet på en 12 ml Sephadex G-25-kolonne som var ekvilibrert med 150 mM NaCl, 10 mM HEPES, pH 6,0. 1 ml-fraksjoner ble samlet, og absorbansen ved 280 nm ble bestemt. De to toppfraksjoner ble samlet og lagret på is.
Alkalifosfatase-SMCC og VCAM 2D-IgG-iminotilan-addukter ble fornettet i det molare forhold 2:1 i Tris-HCl, pH 7,5, ved inkubasjon ved romtemperatur i 30 minutter. Utstrekningen av fornetningen ble bestemt ved SDS-PAGE. De fornettede produkter ble stabilisert ved tilsetning av 2 mM MgCl2 og 0,25 nM ZnCl2 og lagret ved 4°C.
2. Bindingsassay
Vi blokkerte først en 96 brønners filterplate ved å tilsette 275 yl PBS som inneholdt 0,1% "Tween" 20 og 2% BSA ("blokkeringsbuffer"), til hver plate og å inkubere i 1 time ved romtemperatur. Platen ble deretter plassert i et vakuummani-fold, og blokkeringsbufferen ble tømt ut gjennom bunnen av filterbrønnene og inn i et avfallsoppsamlingskar. Vi vasket deretter brønnene tre ganger med 200-250 yl Tris-bufret saltvann som inneholdt 0,1% BSA, 2 mM glykose og 1 mM HEPES, pH 7,5 ("assaybuffer") for å vaske bort eventuelt gjenlig-gende blokkeringsbuffer. Vi tømte deretter platene og la dem på papirtørkler for å fjerne buffer fra undersiden av platen.
Vi fremstilte deretter en stamoppløsning av VCAM-IgG-AP (4 yg/ml i assaybuffer) og filtrerte denne gjennom et 0,2 ym lavproteinbindende sprøytefilter (Gelman Sciences, Ann Arbor, MI, USA; nr. 4454) . Denne oppløsning ble deretter fortynnet 1:10 i assaybuffer, og 25 yl ble tilsatt til hver brønn i den vaskede plate.
Vi fortynnet celleadhesjonshemmeren som skulle testes, til 2 x den endelige konsentrasjon i assaybuffer, og tilsatte 25 pl av hver fortynning til tre brønner i platen. Den endelige konsentrasjon varierte mellom 0,01 nM og 10 uM. Kontrollbrøn-ner for å bestemme den samlede binding og den ikke-spesifikke binding, fikk 25 ul assaybuffer uten hemmer. Brønnene for å bestemme den samlede binding, inneholdt celler og VCAM-IgG-AP i assaybuffer. Brønnene for å bestemme den ikke-spesifikke binding inneholdt kun VCAM-IgG-AP i assaybuffer.
Jurkat-celler ble vasket 1 gang i assaybuffer for å fjerne vekstmediet, og resuspendert med 8 x IO<6> celler/ml i assay-buffer som inneholdt 2 mM MnCl2. Vi tilsatte 50 ul Jurkat-celler til hver brønn, unntatt brønnene for bestemmelse av den ikke-spesifikke binding, som fikk 50 yl assaybuffer, således at hver brønn inneholdt det endelige assayvolum 100 yl. Vi blandet forsiktig innholdet i brønnene ved å slå forsiktig mot sidene av platen. Platen ble deretter inkubert uten rysting i 60 minutter ved romtemperatur.
Etter 60 minutters inkubasjon plasserte vi platen på vakuummanifoldet for å tømme brønnene. Vi tilsatte forsiktig 100 yl assaybuffer som inneholdt 1 mM MnCl2 (vaskebuffer), til hver brønn, forsiktig og uten å bevege på cellene i bunnen. Vaske-buf feren ble fjernet under vakuum, og platen ble vasket igjen med 150 yl vaskebuffer. Etter gjentatt drenering av vaskebuf-feren, ble undersiden av platen lagt på papirtørkler.
Deretter fremstilte vi en 10 mg/ml-oppløsning av 4-nitro-fenylfosfat i 0,1 M glycin, 1 mM ZnCl2, pH 10,5 (substrat-buffer), og tilsatte umiddelbart 100 yl til hver brønn. Platen ble inkubert i 30 minutter ved romtemperatur for å la den kolorimetriske reaksjon tfremskri. Vi stoppet reaksjonen ved å tilsette 100 yl 3 N NaOH til hver brønn.
Innholdet i 96-brønners filterplaten ble deretter overført direkte til en 96-brønners flatbunnet plate under anvendelse av vakuummanifoldet. Platen ble avlest ved bølgelengden 405 nm for å bestemme mengden VCAM-konjugat som var bundet til cellene. Prosentandelen binding ble beregnet ifølge formelen:
hvor ATB betyr absorbansen ved 405 nm i CSl-holdige brønner som ikke var tilsatt hemmer; ANS betyr absorbansen ved 405 nm i brønnene som manglet CS1; og Ai betyr absorbansen ved 405 nm i brønner som inneholdt en hemmer ifølge foreliggende oppfinnelse.
Vi testet andre forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse i samme assay. ICso-verdiene kan sammenlignes med dem som ble erholdt i CSl-bindingsassayet som ble beskrevet i det forrige eksempel, selv om bestemte forbindelser demonstrerte en inntil 10 ganger høyere binding i dette assay enn i det forrige assay.
EKSEMPEL 69
Hemming av kontakt- hypersensitivitet hos mus
Vi bedøvet Balb/c-mus av hunnkjønn med kroppsvekten 20 g (Jackson Laboratories, Bar Harbor, ME, USA), med natrium-pentobarbital (90 mg/kg; i.p.). En 3 cm<2> flekk mavehud ble deretter frilagt ved å barbere pelsen glatt. Huden ble deretter skrubbet med 70% etanol, etterfulgt av påføring av 25 ul 0,5% DNFB i 4:1 vol/vol aceton:olivenolje på den glatte mavehud. Vi skrapet deretter huden lett med påføringspipette-tuppen for å fremme en svak betennelse. 24 timer etter den opprinnelige sensitivisering, sensitiviserte vi musen igjen med 25 ul 0,5% DNFB på samme mavehudflekk, igjen etterfulgt av en lett skraping med pipette-tuppen. Den andre sensitivisering ble utført mens man holdt fast den ubedøvede mus.
På dag 5 (120 timer etter den første sensitivisering) bedøvet vi musen med 90:10 mg/kg ketamin:xylazin, i.p., og påførte en sub-irriterende dose av 10 ul 0,2% DNFB til ryggflaten av venste øre. På høyre øre påførte vi på lignende måte 4:1 vol/vol aceton:olivenolj e-bærerstoffet.
Fire timer etter utfordringen av immunresponsen, adminis-trerte vi forskjellige konsentrasjoner hemmere ifølge oppfinnelsen til musene i 100 pl 0,5% natriumfosfatbuffer, pH 8,8, og 3% vol/vol DMSO ved sub kutan injeksjon (s.c). Mindre godt oppløselige hemmere krevde til tider tilsetningen av inntil 30% DMSO for de høyeste testede konsentrasjoner. Grupper på 8 mus ble anvendt for hver testede behandling. Positivkontroll-grupper (PS2-anti-murint VLA-4-antistoff, 8 mg/kg, i.v.) og negativkontrollgrupper (fosfatbufret fysiologisk saltvann, PBS, 100 pl i.v.; DMSO i PBS, 100 pl s.c.) ble rutinetestet for å sammenlignes med testforbindelsene, som en del av assayet.
24 timer etter utfordringen ble musene igjen bedøvet med ketamin:xylazin, og begge ørenes tykkelse ble målt med et teknisk mikrometer til nøyaktigheten 2,5 x IO"<4> cm. Ørenes oppsvulmingsresponser ble definert som forskjellen mellom tykkelsen av kontrolløret og det DNFB-behandlede øre. En vanlig oppsvulmingsrespons uten behandling med hemmer, var 165-190 x 10~<4> cm. Hemming av øreoppsvulmingsresponsen ble bedømt ved sammenligning av de behandlede grupper med deres negativkontrollgruppe. Prosentandelen hemming ble beregnet som:
Den statistiske signifikans av forskjellen mellom de behandlede grupper, ble bedømt under anvendelse av enveis-analyse av variansen, etterfulgt av beregningen av Tukey-Kramers "Honestly Significant Difference" (JMP, SAS-insti-tuttet) under anvendelse av p<0,05.
Hemmerne ifølge foreliggende oppfinnelse fører til en statis-tisk signifikant nedsatt øreoppsvulmingsrespons i DNFB-behandlede mus sammenlignet med kontrolldyr som ikke var behandlet med hemmer.
EKSEMPEL 70
Hemming av Ascaris- antigenindusert sen luftveisensitivitet i allergiske sauer
Sauer som tidligere hadde vist seg å utvikle både tidlige og sene bronkialresponser til Ascaris suu/n-antigen, ble anvendt i denne undersøkelse. Fremgangsmåten som ble fulgt under eksperimentet, beskrives i W.M. Abraham et al., J. Clin. Invest., 93, s. 776-787 (1994), unntatt at VLA-4-hemmerne ifølge foreliggende oppfinnelse ble administrert til dyrene oppløst i 3-4 ml 50% vandig etanol, ved aerosolspray.
Resultatene viste at alle VLA-4-hemmere ifølge foreliggende oppfinnelse hemmet luftveiresponsene som var forbundet med administrasjonen av Ascaris suum-antigenet.

Claims (24)

1. Celleadhesjonshemmende forbindelse utvalgt fra forbin delsene med formel (10): og farmasøytisk akseptable derivater av (I), hvor: X velges fra gruppen som består av -CO2H; hvor R5 utvelges fra gruppen som består av alkyl, alkenyl, alkynyl, cykloalkyl, cykloalkenyl, aryl, arylsubstituert alkyl og arylsubstituert alkenyl eller alkynyl; Y utvelges fra gruppen som består av -CO-; Ri utvelges fra gruppen som består av cyanometyl, cykloheksylmetyl, metyl, n-heksyl, N-fenylamino, fenyl, fenylkarbonyl, fenylmetyl, t-butoksy, t-butylamino, 1-indanyl, 1-naftylmetyl, 1-fenylcyklopropyl, 2-(4-hydroksyfenyl)etyl, 2-(benzyloksykarbonylamino)fenylmetyl, 2-(bis(fenylsulfonyl)amino)fenylmetyl, 2-(N<1->fenyl-urea) f enylmetyl, 2-aminofenylmetyl, 2-benzamidofenylmetyl, 2-brom-4-hydroksy-5-metoksyfenylmetyl, 2-hydroksyfenylmetyl, 2-naftylmetyl, 2-fenyletyl, 2-pyridylmetyl, 2-kinolinyl, 2-[4-(N'-fenylurea)fenyl]etyl, 3-(benzyloksy- karbonylamino) fenylmetyl, 3-(N<1->fenylurea-)-fenylmetyl,- 3-(N'fenylurea)propyl, 3-(fenylsulfonamido)fenylmetyl, 3-acetamidofenylmetyl, 3-aminofenylmetyl, 3-benzamidofenylmetyl, 3-hydroksy-4-(N<1->fenylurea)fenylmetyl, 3-hydroksyfenylmetyl, 3-indolyl, 3-metoksy-4-(N'-fenylurea)fenyl-metyl, 3-metoksy-4-(N1 -(2-metylfenyl)urea)fenylmetyl, 3-metyl-4-(N'-fenylurea)fenylmetyl, 3-nitrofenylmetyl, 3-fenylpropyl, 3-pyridylmetyl, 4-(2-aminobenzamido)fenyl-metyl, 4-(benzamido)fenylmetyl, 4- (benzyloksykarbonyl-amino)fenylmetyl, 4-(morfolinokarbonylamino)fenylmetyl, 4-(N'-(2-klorfenyl)urea)fenylmetyl, 4-(N'-(2-klorfenyl) urea)-3- metoksyfenylmetyl, 4-(N'-(2-etylfenyl)urea)fenylmetyl, 4— (N'-(2-isopropylfenyl)urea)fenylmetyl, 4- (N'-(2-metoksyfenyl)urea)fenylmetyl, 4-(N'-(2-metyl-3-pyridyl)urea)fenyl-metyl, 4-(N'-(2-nitrofenyl)urea)fenylmetyl, 4-(N'-(2-pyridyl)urea)fenylmetyl, 4-(N'-(2-t-butylfenyl)urea)fenyl— metyl, 4-(N'-(2-tiazolyl)urea)fenylmetyl, 4-(N'-(3-klorfenyl)urea)fenylmetyl, 4-(N'-(3-metoksyfenyl)urea)fenyl-metyl, 4-(N'-(3-pyridyl)urea)fenylmetyl, 4-(N'-(4-pyridyl)-urea)fenylmetyl, 4-(N'-(3-metylfenyl)urea)fenylmetyl, 4-(N'-(2-metylfenyl)urea)fenylmetyl, 4-(N<1->benzylurea)fenylmetyl, 4- (N1-cykloheksylurea)fenylmetyl, 4- (N'-etylurea)fenylmetyl, 4-(N'-isopropylurea)fenylmetyl, 4- (N'-metylurea)fenylmetyl, 4-(N'-p-toluylurea)fenylmetyl, 4- (N'-fenylurea)fenyl, 4-(N'-fenylurea)fenylamino, 4-(N'-fenylurea)fenylmetyl, 4-(N'-t-butylurea)fenylmetyl, 4-(fenylaminokarbonylaminometyl)fenyl, 4-(fenylsulfonamido)fenylmetyl, 4-(t-butoksykar-bonylamino)fenylmetyl, 4-acetamidofenylmetyl, 4-amino-fenylamino, 4-aminofenylmetyl, 4-benzamidofenylmetyl, 4-klorfenylmetyl, 4-hydroksy-3-nitrofenylmetyl, 4-hydroksyfenylmetyl, 4-metoksyfenylmetyl, 4-nitrofenylamino, 4-nitrofenylmetyl, 4-fenacetamidofenylmetyl, 4-fenylfenyl-metyl, 4-pyridylmetyl, 4-trifluormetylfenylmetyl, 4-[2-(N'-metylurea)benzamido]fenylmetyl, 4-(N'-(2-metylfenyl)-urea)fenylmetyl, 4-(N'-fenyl-N"-metylguanidino)fenylmetyl, 5-(N'-fenylurea)pentyl, 5-(N'-t-butylurea)pentyl, 2,2-dimetylpropyl, 2,2-difenylmetyl, 2,3-benzocyklobutyl, 3,4-dihydroksyfenylmetyl, 3,5-dimetoksy-4-hydroksyfenylmetyl, 4-(1-indolkarboksylamino) fenylmetyl, 6-metoksy-5-(N'-(2-metylfenyl)urea)-2-pyridylmetyl, 4-(1,3-benzoksazol-2-ylamino)fenylmetyl 4-(1,3-imdazol-2-ylamino)fenylmetyl, 3-karboksy-l-fenylpropyl, 3-hydroksy-4-(2-metoksyfenyl)-ureafenylmetyl, 3-hydroksy-4-(2-klorfenyl)ureafenylmetyl, 6-(fenylurea)heptyl, 4-(fenylurea)butyl, 2-tienylmetyl, 4-(2, 6-dimetylfenylurea)fenylmetyl, 4-(2-hydroksyfenylurea)-fenylmetyl, 3-butoksy-4-(2-metylfenyl)ureafenylmetyl, 3-butoksy-4-(fenylurea)fenylmetyl, 4-(N-2-pyrazinylurea)-fenylmetyl, 2-fenyletynyl, 5-fenylurea-2-pyridylmetyl, 5-(2-metylfenylurea)-2-pyridylmetyl, 4-(3-metyl-2-pyridyl-urea)fenylmetyl, 3-nitro-4-(fenylurea)fenylmetyl, 3-acylamino-4-(fenylurea)fenylmetyl, 4-(N,N-fenylmetylurea)fenyl-metyl, 4-(3-hydroksyfenylurea)fenylmetyl, 4-(2-acetylamino-fenylurea)fenylmetyl, 4-(2-propionylaminofenylurea)fenyl-metyl, 4-(3-benzyloksy-2-pyridylurea)fenylmetyl, 4-(3-metyl-2-pyridylurea)fenylmetyl, 4-(indolylkarbonylamino)fenylmetyl, 2-(4-(fenylurea)fenyl)oksiranyl, 4-(N,N<1->fenyl-metylurea)fenylmetyl, 4-(2-dimetylaminofenylurea)fenylmetyl, 4-(2-benzimidazolylamino)fenylmetyl, 4-(2-benzoksa-zolylamino)fenylmetyl, 4-(2-benztiazolylamino)fenylmetyl, 4- . (tetrahydrokinolinylkarbonylamino)fenylmetyl, 1,3-dimetyl-3-(fenylurea)butyl, hydroksyetyltiometyl, 4-(fenyl-urea) f enyletenyl, 3-aminc—4-(fenylurea)fenylmetyl, 4-(4-hydroksyfenylurea)fenylmetyl, 4-(2-aminofenylurea)fenyl-metyl, 4-((2-metylurea)fenylurea)fenyl, 4-(2-hydroksyfenyl-urea) -3-metoksyfenylmetyl, 4-(2-metylsulfonylmetylfenyl-urea) fenylmetyl, 4-(2-metylfenylurea)tetrahydro-2-pyrimi-donylmetyl, 3-metoksy-4-(fenylurea)-2-pyridylmetyl, 4-(2-trifluormetylfenylurea)fenylmetyl, 4-(3-metyl-2-pyridyl-urea)fenylmetyl, 4-(2,4-(1H,3H)-kinazolindionyl)fenylmetyl, 4-tioureafenylmetyl, 4-(fenyltiourea)fenylmetyl, 4-(pyrro-lidinylkarbonylamino)fenylmetyl, 4-(2-benzoksazolinonyl-karbonylamino)fenylmetyl, 4-(benzyloksyurea)fenylmetyl, 4-(tiazolidinylkarbonylamino)fenylmetyl, 4-benzoylureafenyl-metyl, hydroksylureafenylmetyl, N',N'-metylhydroksylurea-fenylmetyl, 4-(N'-allylurea)fenylmetyl, 4-(3-pyrrolidinyl-karbonylamino)fenylmetyl, 4-(1-pyrrolylkarbonylamino)fenyl-metyl, 4-(2-pyrrolylkarbonylamino)fenylmetyl, 4-(propyl-urea)fenylmetyl, 4-(metoksyurea)fenylmetyl, 4-(dimetyl-urea)fenylmetyl, 4-(2-kinazolinylamino)fenylmetyl, 4-(2-furanoylamino)fenylmetyl, 4-(2-hydroksy-6-metylfenylurea)-fenylmetyl, 4-(2-pyridylkarbonylamino)fenylmetyl, 4-(3 hydroksy-2-metylfenylurea)fenylmetyl, 4-(2-fluorfenylurea)-fenylmetyl, 4-(3-fluorfenylurea)fenylmetyl, 4-(4-fluor-fenylurea)fenylmetyl, 4-(2-kinolinylkarbonylamino)fenylmetyl, 4- (isokinolinylkarbonylami.no) fenylmetyl, 4- (2, 3-dimetylfenylurea)fenylmetyl, 4-(2,5-dimetylfenylurea)fenyl-metyl, 4-(2-metyl-4-fluorfenylurea)fenylmetyl, 4-(2-metyl-3-fluorfenylurea)fenylmetyl, 3-karboksy-3-fenylpropyl, 4(5-hydroksy-2-metylfenylurea)fenylmetyl, 4-(4-hydroksy-2-metylfenylurea)fenylmetyl, 4-(2,4-difluorfenylurea)fenyl-metyl, 3-dibenzofuranylkarbonyl, 4-(fenoksykarbonylamino)-fenylmetyl, 3-fenylureapropyl, 4-(fenylaminokarbonyloksy)-fenylmetyl, 4-cinnamoylfenylmetyl, dibenzofuranylmetyl, 4(2-metylfenylaminokarbonyloksy)fenylmetyl, metylfenylurea)-fenylamino, 4-(3-indolylkarbonylamino)fenylmetyl, 4-(fenyl-aminokarbonyl)fenylmetyl, 4-fenylalkynylfenylmetyl, 4-(3-pyrrolylkarbonylamino)fenylmetyl, 5-nitrobenzofuran-2-yl, 5-(2-metylfenylurea)benzofuran-2-yl, 3-karboksy-3-fenylpropyl, 2-(3-pyridyl)tiazol-4-yl, 2-(4-pyridyl)tiazol-4-yl, 2-okso-og 4-okso-4,5,6,7-tetrahydrobenzo[b]furan-3-yl, 3metoksy-4-(fenylkarbamoyloksy)fenylmetyl, 5-aminobenzo- furan-2-yl, benzilylaminofenylmetyl og 4-[N-2-karboksyetyll-(1,3-benzodioksolyl-5-yl)amino-N-leucinylacetamidylfenyl-urea] fenylmetyl; R2 utvelges fra gruppen som består av hydrogen, metyl og fenacyl og hvor R2 og R3 sammen med atomene til hvilke de er bundet, kan danne en heterocyklus; R3 utvelges fra gruppen som bestar av av 2-(metylsulfonyl)etyl, 3-(hydroksypropyltio)metyl, 4-metylsulfonylamino)butyl, 4-acetylaminobutyl, aminometyl, benzyl, butyl, hydroksymetyl, isobutyl, metyl, metyltiometyl, fenylmetyl, propyl, 4-(benzyloksykarbonylamino)butyl, N,N-(metyl-propargyl)amino, 2-(metyltio)etyl, 2-(morfolino-N-karbonyl)etyl, 2-(N-morfolino)etyl, 2-(N,N-dimetylamino)etyl, 4-aminobutyl, 4-benzyloksyfenylmetyl, 2-benzyltiometyl, t-butoksykarbonylaminometyl, sec-butyl, t-butyl, N,N-dimetyl-aminokarbonylmetyl, 1,1-etano, 4-hydroksyfenylmetyl, 1-hydroksyetyl, 1-metoksyetyl, 4-metoksyfenylmetyl, benzyloksymetyl, benzyltiometyl, karbonylmetyl, 2-metylsulfinyletyl, morfolino-N-karbonylmetyl, tiomorfolino-N-karbonylmetyl, 2-fenyletyl, asparaginsidekjede, prolinsidekjede, 2tiazolylmetyl, 4-(fenylurea)butyl, 4-(metylurea)butyl, morfolinokarbonylmetyltiometyl, morfolinoetyltiometyl, 3-pyridylmetyl, 4-metylsulfonylaminobutyl, hydroksymetyltiometyl, 2-metylsulfonyletyl, 4-propionylaminobutyl, 4-etok-sykarbonylaminobutyl, metoksykarbonylaminobutyl, karbomet-oksymetyltiometyl, 4-t-butylureabutyl, karboksymetyltio- metyl, dimetylamidometyltiometyl, acetylaminopropyl, 3metylureapropyl, 4-biotinoylaminobutyl, 2-tienylmetyl, 3pyridylmetyl, 4-trifluoracetylaminobutyl, dimetylaminometyltiometyl, dimetylaminoetyltiometyl, 4-(dimetylaminoacetylamino) butyl, eller R3 danner sammen med R2 en prolin-, azetidin- eller pipekolinring; R4 utvelges fra gruppen som består av 4-karbometoksyfenyl, 4-karboksyfenyl, 4-fluorfenyl, 4-metoksyfenyl, benzyl, metyl, fenyl, fenylmetyl, fenyletyl, 4-klorfenyl, 3,4-difluorfenyl, 3,4-dimetoksyfenyl, 2-metoksyfenyl, 3-metoksyfenyl, 4-metoksyfenyl, 2-nitrofenyl, 3-pyridyl, 4-fenoksyfenyl, 4-etoksyfenyl, 4-nitrofenyl, 4-acetylaminofenyl, 4-metylureafenyl, 2-fluorfenyl, naftyl, 3-fluorfenyl, 3-nitrofenyl, hydrogen, 2-nitrofenyl, 4-cyanofenyl, 3-metoksyfenyl, 4-metylsulfonylamino, 3-cyanofenyl, 4-propionylamino, 4-aminofenyl, 3-aminofenyl, 4-trifluormetoksyfenyl, 4-metylfenyl, 4-amino-3-nitrofenyl, 4-hydroksy-3-metoksyfenyl, 4-heksyloksyfenyl, 4-metyltiofenyl, 3-furanyl, 4-dimetylaminofenyl, 3-hydroksy-4-nitrofenyl, n-pentyl, karbonylmetyl, 2-karboksyetyl, etynyl, 2-tienyl, 2-propenyl, 2-propynyl, metyl og propyl; n betyr 0, 1 eller 2; hvor alkyl er Ci-Ci0-alkyl; alkynyl er C2-Ci0-alkenyl; alkynyl er C2-Cio-alkynyl; cykloalkyl er C3-C8-cykloalkyl; cykloalkenyl er C4-C8-cykloalkenyl; heterocyklyl er ikke-aromatiske 3-10-leddete ringer inneholdende minst et endocyklisk N-, O-eller S-atom; aryl er en 5-14-leddet aromatisk rest, og forutsatt at forbindelsen ikke er:
3- [(2-karboksy-l-acet<y>lamino-et<y>l)karbon<y>lamino]heksandion— syre;
4- ((1-t-butoksykarbonyiamino)etylkarbonylamino)smørsyre; 3-fenyl-3-[1-t-butyloksykarbonylamino-(2-benzyloksyetyl)-karbonyl(amino)]-propionsyremetylester; når X er -C02H, er n 1, R4 er H og Ri er alkylkarbonylamino-substituert alkyl, R<3> er ikke 3-indolylmetyl; etyl-p-t[[[[(4-aminoiminometyl)fenyl]amino]karbonyl]amino-acetoyl]amino]-3-pyridinpropionat; etyl-p-[[[[[(4-aminoiminometyl)fenyl]amino]karbonyl]-amino]isobutanoyl]-amino]-3-pyridinpropionat; eller P~[t[t[(4-aminoiminometyl)fenyl]amino ]karbonyl]-amino]isobutanoyl]-amino]-3-pyridinpropansyre.
2. Celleadhesjonshemmende forbindelse ifølge krav 1, hvor Ri betyr en arylsubstituert Ci~C4-alkylgruppe.
3.. Celleadhesjonshemmende forbindelse ifølge krav 2, hvor R7 betyr en (N-Ar'-urea)parasubstituert aralkylgruppe.
4. Celleadhesjonshemmende forbindelse ifølge krav 3, hvor Ri betyr en (N-Ar'-urea)parasubstituert fenylmetylgruppe.
5. Celleadhesjonshemmende forbindelse ifølge krav 1, hvor Ri utvelges fra gruppen som består av benzyloksy, cyanometyl, cykloheksylmetyl, metyl, n-heksyl, N-fenyl-amino,.fenyl, fenylkarbonyl, fenylmetyl, t-butoksy, tbutylamino, 1-indanyl,
1- naftylmetyl, 1-fenylcyklopropyl, 2-(4-hydroksyfenyl)etyl,
2- (benzyloksykarbonylarrd.no) fenyl-metyl, 2- (bis (fenylsulfonyl) amino)fenylmetyl, 2-(N'-fenylurea)fenylmetyl, 2-aminofenylmetyl, 2-benzamidofenylmetyl, 2-brom-4-hydroksy-5-metoksyfenylmetyl, 2-hydroksyfenylmetyl, 2-naftylmetyl, 2-fenyletyl, 2-pyridylmetyl, 2-kinolinyl, 2-[4-(N'-fenylurea)fenyl]etyl, 3-(benzyloksykarbonylamino)fenylmetyl,
3- (N'-fenylurea)fenylmetyl, 3-(N<1->fenylurea)propyl, 3-(fenylsulfonamido)fenylmetyl, 3-acetamidofenylmetyl, 3-aminofenylmetyl, 3-benzamidofenylmetyl, 3-hydroksy-4-(N'-fenylurea)fenylmetyl, 3-hydroksyfenylmetyl, 3-indolyl, 3-metoksy-4-(N<1->fenylurea)fenylmetyl, 3-metoksy-4-(N'-(2-metylfenyl)urea)fenylmetyl, 3-metyl-4-(N'-fenylurea)fenylmetyl, 3-nitrofenylmetyl, 3-fenylpropyl, 3— pyridylmetyl, 4-(2-aminobenzamido)fenylmetyl, 4-(benz-amido) f enylmetyl, 4-(benzyloksykarbonylamino)fenylmetyl, 4— (morfolinokarbonylamino)fenylmetyl, 4-(N'-(2-klorfenyl)-urea)fenylmetyl, 4-(N<1->(2-klorfenyl)urea)-3-metoksyfenylmetyl, 4-(N'-(2-etylfenyl)urea)fenylmetyl, 4- (N'-(2-isopropylfenyl)urea)fenylmetyl, 4-(N<1->(2-metoksyfenyl)urea)fenylmetyl, 4-(N'-(2-metyl-3-pyridyl)urea)fenyl-metyl, 4-(N'-(2-nitrofenyl)urea) fenylmetyl, 4-(N'-(2-pyridyl)urea)fenylmetyl, 4-(N'-(2-t-butylfenyl)urea)fenyl-metyl, 4-(N<1->(2-tiazolyl)urea) fenylmetyl, 4-(N'-(3-klorfenyl)urea)fenylmetyl, 4-(N'- (3-metoksyfenyl)urea)fenylmetyl, 4-(N1 -(3-pyridyl)urea) fenylmetyl, 4-(N1 -(4-pyridyl)-urea)fenylmetyl, 4-(N'-(3-metylfenyl)urea)fenylmetyl, 4-(N'-(2-metylfenyl)urea)fenylmetyl, 4-(N<1->benzylurea)fenylmetyl, 4-(N<1->cykloheksylurea)fenylmetyl, 4-(N'-etylurea) fenylmetyl,
4- (N'-isopropylurea)fenylmetyl, 4-(N'-metylurea)fenylmetyl, 4-(N'-p-toluylurea) fenylmetyl, 4-(N'-fenylurea)fenyl, 4-(N'-fenylurea)fenylamino, 4-(N'-fenylurea)fenylmetyl, 4-(N'-t- butylurea)fenylmetyl, 4-(fenylaminokarbonylaminometyl)-fenyl, 4-(fenylsulfonamido)fenylmetyl, 4-(t-butoksykar-bonylamino)fenylmetyl, 4-acetamidofenylmetyl, 4-amino-fenylamino, 4-aminofenylmetyl, 4-benzamidofenylmetyl, 4-klorfenylmetyl, 4-hydroksy-3-nitrofenylmetyl, 4-hydroksyfenylmetyl, 4-metoksyfenylmetyl, 4-nitrofenylamino, 4-nitrofenylmetyl, 4-fenacetamidofenylmetyl, 4-fenylmetyl— metyl, 4-pyridylmetyl, 4-trifluormetylfenylmetyl, 4-[2-(N'-metylurea) benzamidol fenylmetyl, 4- (N'- (2-metylfenyl) - urea)fenylmetyl, 4-(N<1->fenyl-N"-metylguanidino)fenylmetyl, 5-(N'-fenylurea)pentyl, 5-(N'-t-butylurea) pentyl, 2,2-dimetylpropyl, 2,2-difenylmetyl, 2,3-benzocyklobutyl, 3,4-dihydroksyfenylmetyl, 3,5-dimetoksy-4-hydroksyfenylmetyl, 4-(1-indolkarboksylamino)fenylmetyl, 6-metoksy-5-(N'-(2-metylfenyl)urea)-2-pyridylmetyl, 4-(1,3-benzoksazol-2— ylamino)fenylmetyl og 4-(1,3-imdazol-2-ylamino)fenylmetyl.
6. Celleadhesjonshemmende forbindelse ifølge krav 1, hvor Ri utvelges fra gruppen som bestar av 4-hydroksyfenylmetyl, 3- metoksy-4-(N'-fenylurea)fenylmetyl, 4-(N<1->fenylurea)-fenylmetyl, 4-(N'-(2-metylfenyl)urea)fenylmetyl, 4-(N'-(2-pyridyl)urea)fenylmetyl, 3-metoksy-4-(N * -(2-metylfenyl)-urea)fenylmetyl, 6-metoksy-5-(N'-(2-metylfenyl)urea)-2-pyridylmetyl, 4-(N'-3-metyl-2-pyridylurea)fenylmetyl, 3-metoksy-4-(N<1->3-metyl-2-pyridylurea)fenylmetyl og 3-metoksy-4- (N'-2-pyridylurea)fenylmetyl.
7. Celleadhesjonshemmende forbindelse ifølge krav 6, hvor Ri utvelges fra gruppen som består av 4-hydroksyfenylmetyl, 3-metoksy-4-(N'-fenylurea)fenylmetyl, 4-(N<1->fenylurea)-fenylmetyl, 4-(N'-(2-metylfenyl)urea)fenylmetyl, 4-(N'-(2-pyridyl)urea)fenylmetyl, 3-metoksy-4-(N'-(2-metylfenyl)-urea)fenylmetyl og 6-metoksy-5-(N'~(2-metylfenyl)urea)-2-pyridylmetyl.
8. Celleadhesjonshemmende forbindelse ifølge krav 1, hvor R2 betyr hydrogen.
9. Celleadhesjonshemmende forbindelse ifølge krav 1, hvor Rsutvelges fra gruppen som består av 2-(metylsulfonyl)etyl, 3-(hydroksypropyltio)metyl, 4-metylsulfonylamino)butyl, 4-acetylaminobutyl, aminometyl, benzyl, butyl, hydroksymetyl, isobutyl, metyl, metyltiometyl, fenylmetyl, propyl, 4-(benzyloksykarbonylamino)butyl, N,N-(metylpropargyl)amino, 2-(metyltio) etyl, 2-(morfolino-N-karbonyl) etyl, 2-(ti-mor f olino) etyl, 2-(N,N-dimetylamino)etyl, 4-aminobutyl, 4-benzyloksyfenylmetyl, 2-benzyltiometyl, t-butoksy-karbonylaminometyl, sec-butyl, t-butyl, N,N-dimetylamino-karbonylmetyl, 1,1-etano, 4-hydroksyfenylmetyl, 1-hydrok-syetyl, 1-metoksyetyl, 4-metoksyfenylmetyl, benzyloksymetyl, benzyltiometyl, karbonylmetyl, 2-metylsulfinyletyl, morfolino-N-karbonylmetyl, tiomorfolino-N-karbonylmetyl, 2-fenyletyl, asparaginsidekjede, prolinsidekjede og 2-tiazolylmetyl.
10. Celleadhesjonshemmende forbindelse ifølge krav 1, hvor Rjutvelges fra gruppen som består av isobutyl, 2-(metyltio)etyl, 3-(hydroksypropyltio)metyl, 2-(metylsulfonyl)etyl, 4-acetylaminobutyl, 4-(metylsulfonylamino)butyl og 4-(etoksykarbonylamino)butyl.
11. Celleadhesjonshemmende forbindelse ifølge krav 10, hvor R3 utvelges fra gruppen som består av isobutyl, 2-(metyltio)etyl, 3-(hydroksypropyltio)metyl, 2-(metylsulfonyl)etyl, 4-acetylaminobutyl og 4-(metylsulfonylamino) butyl .
12. Celleadhesjonshemmende forbindelse ifølge krav 1, hvor R4 utvelges fra gruppen som består av 4-karbometoksyfenyl, 4-karboksyfenyl, 4-fluorfenyl, 4-metoksyfenyl, benzyl, metyl, fenyl, fenylmetyl, fenyletyl, 4-klorfenyl, 3,4difluorfenyl, 3,4-dimetoksyfenyl, 2-metoksyfenyl, 3metoksyfenyl, 4-metoksyfenyl, 2-nitrofenyl og 3-pyridyl.
13. Celleadhesjonshemmende forbindelse ifølge krav 1, hvor R4 utvelges fra gruppen som består av 4-metoksyfenyl, 3,4-dimetoksyfenyl, 4-fluorfenyl, 4-karboksyfenyl, 4-karbometoksyfenyl, fenyletyl, fenylmetyl, allyl, etynyl og 3,4-metylendioksyfenyl.
14. Celleadhesjonshemmende forbindelse ifølge krav 13, hvor R4 utvelges fra gruppen som består av 4-metoksyfenyl, 3,4-dimetoksyfenyl, 4-fluorfenyl, 4-karboksyfenyl, 4-karbometoksyfenyl, fenyletyl og fenylmetyl.
15. Celleadhesjonshemmende forbindelse ifølge krav 1, hvor n betyr 1.
16. Celleadhesjonshemmende forbindelse ifølge krav 1, utvalgt fra gruppen som består av: P~alanin,N-(4-hydroksyfenyl)acetyl-L-leucyl-3(1,3-benzo-diksol-5-yll)-,(S)); p-alanin,N-[[4-[[(fenylamino) karbonyl]amino](3-metoksyfenyl) ]acetyl]-L-leucyl-3-(1,3 benzodioxol-5-yl),(S)-; P-alanin,N-[[4-[[(fenylamino)karbonyl]amino]fenyl]acetyl]L-metionyl-3-(4 metoksyfenyl)-,(S)-; p-alanin,N-[[4-[[2-etylfenylamino)karbonyl]amino]fenyl]-acetyl]-L-leucyl-3(1,3 benzodioksol-5-yl)-,(S); P-alanin,N-[[4-[[(2-pyridylamino)karbonyl]amino]fenyl]-acetyl]-L-leucyl-3(4metoksyfenyl)-, (S) ; P-alanin, N-[[4-[[(2-pyridylamino)karbonyl]amino]fenyl] acetyl]-L-leucyl-3(3,4dimetoksyfenyl)-,(S); P-alanin,N-[[4-[[(2-metylfenylamino)karbonyl]amino](3-metoksyfenyl)]acetyl]-L-leucyl-3(1,3-benzodioksol-5-yl), (S)-, P-alanin,N-[[4-[[(2-metylfenylamino)karbonyl]amino]fenyl]-acetyl]-L-metionyl-3(1,3 benzodioksol-5-yl)-,(S)-; P-alanin,N-[[4-[[(2-metylfenylamino)karbonyl]amino]fenyl]-acetyl]-L-metionyl-3-(4-metoksyfenyl)-,(S)-; P-alanin,N-[[4-[[(2-metylfenylamino)karbonyl]amino]fenyl]-acetyl]-L-metioninsulfonyl-3(1,3-benzodioksol-5-yl)-,(S)-; P-alanin,N-[[4-[[(2-metylfenylamino)karbonyl]amino]fenyl]-acetyl]-L-(1-hydroksypropyl)cysteinyl-3-)1,3-benzodioksol-5-yl)-, (S)-; P-alanin,N-[[4-[[(2-metylfenylamino)karbonyl]amino]fenyl]-acetyl]-L-leucinyl-3-(4-fluorfenyl)-, (S) -; P-alanin,N6-acetyl-N2-[[4-[[(2-metylfenyl)amino]karbonyl]-amino]fenyl]acetyl]-L-lysyl-3(1,3-benzdioksol-5-yl)-,(S)-; p-alanin,N-[[4-[[(2-metylfenylamino)karbonyl]amino](3-pyridyl)]acetyl]-L-leucinyl-3-(1,3-benzodioksol-5-yl)-,(S)-; p-alanin,N6-(metansulfonyl)-N2-[[4-[[(2—metylfenyl)amino]-karbonyl]amino]fenyl]acetyl]L-lysyl-3-(1,3-benzodioksol-5yl)-, (S)-r P-alanin,N-[[4-[[5-metyl-2-pyridinylamino)karbonyl]amino]-fenyl]acetyl]-L-leucyl-3-(4-karboksyfenyl)-,(S)-; P-alanin, N-[[4-[[(2-metylfenylamino)karbonyl]amino](3-metoksy-2-pyridyl)]acetyl]-L-leucinyl-3(1,3-benzodioksol-5-yl)-, (S)-; P-alanin,N6-(metansulfonyl)-N2-[[4-[[[2-metylfenyl)amino]-karbonyl]amino]fenyl]acetyl]-L-lysyl-3-(4-karbometoksyfenyl)-, (S)-, og P-alanin,N-[[4-[[(2-metylfenylamino)karbonyl]-amino]fenyl]-acetyl]-L-metionyl-3(4-(1-fenetyl)-,(S)-.
17. Celleadhesjonsinhiberende forbindelse ifølge krav 1 valgt fra gruppen bestående av: p-alanin,N-[[4-[[(2-pyridylamino)karbonyl]amino]fenyl]-acetyl]-L-leucyl-2-(3,4 dimetoksyfenyl)-, (S)-; p-alanin,N6-(metoksykarbonyl)-N2-[[4-[[[2 metylfenyl]-amino]karbonyl]amino]fenyl]acetyl]-L-lysyl-3-(1, 3-ben-zodioksol-5-yl)-, (S)-; P-alanin,N-[[4-[[5-metyl-2-pyridinylamino)karbonyl]-amino] fenyl]acetyl]-L-leucyl-3(3,4-dimetoksyfenyl)-,(S); P-alanin,N-[[4-[[1-dihydroindol]karbonyl]amino]fenyl]acetyl]-L-leucyl-3-(1,3benzodioksol-5-yl)-,(S)-; P-alanin,N2-[[4-[[(2-metylfenyl)amino]karbonyl]amino]-fenyl]acetyl]-L-[(N,N-dimetylaminoetyl)-(cysteinyl)]-3- (1,3-benzodioksol-5-yl)-,(S); P-alanin,N-[[4-[[2-pyridinylamino]karbonyl]amino]-fenyl]acetyl]-L-metionyl-3-(3,4-dimetoksyfenyl)-,(S)-; P-alanin,N-[[4-[[(fenylamino)tiokarbonyl]amino]fenyl] acetyl]-L-leucyl-3-(1,3benzodioksol-5-yl)-,(S)-; P-alanin,N-[[4-[[(2-metylfenylamino)karbonyl]amino]fenyl]-acetyl]-L-metionyl-3(4-karbometoksyfenyl)-, (S)-; P-alanin,N-[[4-[[(fenylamino)karbonyl]amino]fenyl]acetyl]-L-metionyl-3-(4-karbometoksyfenyl)-, (S) -; P-alanin,N-[[4-[[(1,3-benzimidazolkarbonyl)amino]fenyl]-acetyl]-L-leucyl-3-(1,3 benzodioksol-5-yl)-,(S)-; P-alanin,N-[[4-[[-2-pyridinylamino]karbonyl]amino]-fenyl]acetyl]-L-metionyl-3-(1,3-benzodioksol-5-yl)-,(S)-; P-alanin,N-[[4-[[(1,3-benzoksazolkarbonyl]amino]fenyl]-acetyl]-L-leucyl-3-(1,3benzodioksol-5-yl)-,(S) -; P-alanin,N-[[4-[[5-metyl-2-pyridinylamino)karbonyl]amino]-fenyl]acetyl]-L-metionyl-3-(1,3-benzodioksol-5-yl)-, (S)-; P-alanin,N-[[4-[[(2-acetoksyfenylamino)karbonyl]amino]-fenyl]acetyl]-L-leucyl-3-(1,3 benzodioksol-5-yl)-,(S)-; P-alanin,N-[[4-[[(2-pyrolokarbonyl]amino]fenyl]acetyl]-L-leucyl-3-(1,3-benzodioksol-5-yl)-,(S)-; P-alanin,N-[[4-[[(allylkarbonlylamino]fenyl]acetyl]-Lleucyl-3-(1,3-benzodioksol-5-yl)-, (S) ; P-alanin,N-[[4-[[(2-metylfenylamino)karbonyl]amino]fenyl]-acetyl]-L-leucyl-3(etynyl)-,(S)-; P-alanin,N-[[4[[(2-metylfenylamino)karbonyl]amino]fenyl]-acetyl]-L-leucyl-3-(allyl)-,(S); P-alanin,N-[[4-[[(2-fluorfenylamino)karbonyl]amino]fenyl]-acetyl]-L-leucyl-3-(3,4-dimetoksyfenyl)-, (S) -; P-alanin,N-[[4-[[(4-fluorfenylamino)karbonyl]amino]fenyl]-acetyl]-L-leucyl-3-(3,4 dimetoksyfenyl)-, (S) -; P-alanin,N-[[4-[[(2-metylfenylamino)karbonyl]amino]fenyl]-acetyl]-L-leucyl-3(metyl)-,(S)-; P-alanin,N-[[4-[[(2-metylfenylamino)karbonyl]amino]-fenyl]-acetyl]-L-leucyl-3-,(S)-; P-alanin,N-[[4-[[lH-indol-2-yl-karbonylamino]fenyl]acetyl]L-leucyl-3-(1,3-benzodioksol-5-yl)-, (S)-; P-alanin,N-[[4-[[lH-indol-3-yl-karbonylamino]fenyl]acetyl]L-leucyl-3-(1,3-benzodioksol-5-yl)-, (S) -; p-alanin,N-[[4-[[(2-metylfenylamino)karbonyl]amino]fenyl]-acetyl]-L-leucyl-3-(4-metylmorfolinyl)-,(S)-; P-alanin,N-[[4-[[(fenylamino)karbonyl]amino](3-metoksyfenyl) ]acetyl]-L-metionyl-3-(1,3-benzodioksol-5-yl)-,(S)-; P-alanin,N-[[4-[[(fenylamino)karbonyl]amino](3-metoksyfenyl) ]acetyl]-L-leucyl-3-(3,4-dimetoksyfenyl)-, (S); P-alanin,N-[[4-[[(fenylamino)karbonyl]amino](3-metoksyfenyl) ]acetyl]-L-metionyl-3-(3,4-dimetoksyfenyl)-, (S); P-alanin,N-[[4-[[-2-pyridinylamino)karbonyl]amino](3-metoksyfenyl)]acetyl]-L-metionyl-3-(3,4-dimetoksyfenyl)-, (ST; P-alanin,N-[[4-[[5-metyl-2-pyridinylamino)karbonyl]amino] - (3-metoksyfenyl)]acetyl]-L leucyl-3-(3,4-dimetoksyfenyl)-, (S) -; P-alanin,N-[[4-[[5-metyl-2-pyridinylamino)karbonyl]amino](3-metoksyfenyl)]acetyl]-L-metionyl-3-(3,4-dimetoksyfenyl)-,(S)- P-alanin,N-[[4-[[5-metyl-2-pyridinylamino)karbonyl]amino](3-metoksyfenyl)]acetyl]-L-metionyl-3-(1,3-benzodioksol-5-yl)-, (S)-; og P-alanin,N-[[4-[[5-metyl-2-pyridinylamino)karbonyl]amino]-fenyl]acetyl]-L-metionyl-3-(3,4-dimetoksyfenyl)-,(S)-.
18. Celleadhesjonsinhiberende forbindelse ifølge krav 1 valgt fra gruppen bestående av: P-alanin,N-[[4-[[(2-pyridylamino)karbonyl]amino]-fenyl]acetyl]-L-leucyl-3-(3,4 dimetoksyfenyl)-,(S)-; P-alanin,N6-(metoksykarbonyl)-N2-[[4-[[[2-metylfenyl)-amino]karbonyl]amino]karbonyl]amino]fenyl]acetyl]-L-lysyl-3-(1,3-benzodioksol-5-yl)-,(S)-; P-alanin,N-[[4-[[5-metyl-2-pyridinylamino)karbonyl]-amino]fenyl]acetyl]-L-leucyl-3-(3,4-dimetoksyfenyl)-,(S)-; P-alanin,N-[[4[[-2-pyridinylamino)karbonyl]amino]-fenyl]acetyl]-L-metionyl-3-(3,4-dimetoksyfenyl)-, (S)-; P-alanin,N-[[4-[[-2-pyridinylamino)karbonyl]amino]fenyl]-acetyl]-L-metionyl-3-(1,3-benzodioksol-5-yl)-,(S)-; P-alanin,N-[[4-1[5-metyl-2-pyridinylamino)karbonyl]amino]-fenyl]acetyl]-L-metionyl-3-(1,3-benzodioksol-5-yl)-,(S)-; p-alanin,N-[[4-[[(2-metylfenylamino)karbonyl]amino]-fenyl]acetyl]-L-leucyl-3(allyl)-,(S)-; P-alanin,N-[[4-[[(fenylamino)karbonyl]amino](3-metoksyfenyl) ]acetyl]-L-metionyl-3-(1,3-benzodioksol-5-yl)-,(S) -; P-alanin,N-[[4-[[(fenylamino)karbonyl]amino](3-metoksyfenyl) ]acetyl]-L-leucyl-3-(3,4-dimetoksyfenyl)-,(S); P-alanin,N-[[4-[[(fenylamino)karbonyl]amino](3-metoksyfenyl) ]acetyl]-L-metionyl-3-(3,4-dimetoksyfenyl)-,(S); P-alanin,N-[[4-[[-2-pyridinylamino)karbonyl]amino](3-metoksyfenyl) ]acetyl]-L-metionyl-3-(3,4-dimetoksyfenyl)-,(S)-; P-alanin,N-[[4-[[5-metyl-2-pyridinylamino)karbonyl]amino](3-metoksyfenyl)]acetyl]-L leucyl-3-(3,4-dimetoksy-fenyl)-, (S) — / P-alanin,N-[[4-[[5-metyl-2-pyridinylamino)karbonyl]amino](3-metoksyfenyl)]acetyl]-L metionyl-3-(3,4-dimetoksyfenyl)-, (S) p-alanin,N-[[4-[[5-metyl-2-pyridinylamino)karbonyl]amino]-(3-metoksyfenyl)]acetyl]-L metionyl-3-(1,3-benzodioksol-5yl)-, (S)-; og P-alanin,N-[[4-[[5-metyl-2-pyridinylamino)karbonyl]amino]-fenyl]acetyl]-L metionyl-3-(3,4-dimetoksyfenyl)-,(S)-.
19. Farmasøytisk blanding som omfatter en forbindelse ifølge et av kravene 1-18 i en mengde som virksomt forebygger, hemmer eller stanser celleadhesjonen, samt et farmasøytisk akseptabelt bærestoff.
20. Farmasøytisk blanding ifølge krav 19, ytterligere omfattende et middel som utvelges fra gruppen som består av kortikosteroider, bronkodilatorer, antiastmatika, anti-inf lammatoriske midler, antirheumatika, immunosuppressive midler, antimetabolittiske midler, immunomodulatorer, antipsoriatiske midler og antidiabetiske midler.
21. Anvendelse av farmasøytisk sammensetning ifølge krav 19 eller 20 for fremstilling av et medikament som er egnet for forebyggelse, hemming eller suppresjon av celleadhesjon i et pattedyr.
22. Anvendelse ifølge krav 21, hvor medikamentet er egnet til forebyggelse, hemming eller suppresjon av celle-adhes jonsforbundet betennelse.
23. Anvendelse ifølge krav 21, hvor medikamentet er egnet til forebyggelse, hemming eller suppresjon av en celleadhesjonsforbundet immun- eller autoimmunrespons.
24. Anvendelse ifølge krav 21, hvor medikamentet er egnet til behandling eller forebyggelse av en sykdom som utvelges fra gruppen som består av astma, artritt, psoriasis, transplantatutstøtning, multippel sklerose, diabetes og immunsykdommer.
NO19973384A 1995-01-23 1997-07-22 Celle-adhesjonsinhibitorer NO320914B1 (no)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US08/376,372 US6306840B1 (en) 1995-01-23 1995-01-23 Cell adhesion inhibitors
PCT/US1996/001349 WO1996022966A1 (en) 1995-01-23 1996-01-18 Cell adhesion inhibitors

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO973384D0 NO973384D0 (no) 1997-07-22
NO973384L NO973384L (no) 1997-09-19
NO320914B1 true NO320914B1 (no) 2006-02-13

Family

ID=23484763

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO19973384A NO320914B1 (no) 1995-01-23 1997-07-22 Celle-adhesjonsinhibitorer

Country Status (29)

Country Link
US (5) US6306840B1 (no)
EP (2) EP0805796B1 (no)
JP (2) JP4129293B2 (no)
KR (1) KR100413328B1 (no)
CN (1) CN1192015C (no)
AT (1) ATE229498T1 (no)
AU (1) AU718926B2 (no)
BG (1) BG63383B1 (no)
BR (1) BR9606778A (no)
CA (1) CA2211181A1 (no)
CZ (1) CZ291556B6 (no)
DE (1) DE69625332T2 (no)
DK (1) DK0805796T3 (no)
EA (2) EA200200844A1 (no)
EE (1) EE04111B1 (no)
ES (1) ES2183937T3 (no)
FI (1) FI973087A (no)
HK (2) HK1005241A1 (no)
HU (1) HU223350B1 (no)
IL (1) IL116846A (no)
MX (1) MX9705569A (no)
NO (1) NO320914B1 (no)
NZ (1) NZ336104A (no)
PL (1) PL187313B1 (no)
PT (1) PT805796E (no)
RO (1) RO119885B1 (no)
SK (1) SK283724B6 (no)
TW (1) TW500714B (no)
WO (1) WO1996022966A1 (no)

Families Citing this family (195)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US6306840B1 (en) * 1995-01-23 2001-10-23 Biogen, Inc. Cell adhesion inhibitors
US5849711A (en) * 1995-06-06 1998-12-15 Athena Neurosciences, Inc. Cathepsin and methods and compositions for inhibition thereof
CA2221684A1 (en) * 1995-06-06 1996-12-12 Athena Neurosciences, Inc. Novel cathepsin and methods and compositions for inhibition thereof
US6027890A (en) * 1996-01-23 2000-02-22 Rapigene, Inc. Methods and compositions for enhancing sensitivity in the analysis of biological-based assays
US6312893B1 (en) 1996-01-23 2001-11-06 Qiagen Genomics, Inc. Methods and compositions for determining the sequence of nucleic acid molecules
US6613508B1 (en) 1996-01-23 2003-09-02 Qiagen Genomics, Inc. Methods and compositions for analyzing nucleic acid molecules utilizing sizing techniques
US6686350B1 (en) 1996-07-25 2004-02-03 Biogen, Inc. Cell adhesion inhibitors
DE69737769T2 (de) 1996-07-25 2008-05-15 Biogen Idec Ma Inc., Cambridge Molekülmodell für vla-4-inhibitoren
DE19647381A1 (de) 1996-11-15 1998-05-20 Hoechst Ag Neue Heterocyclen als Inhibitoren der Leukozytenadhäsion und VLA-4-Antagonisten
DE19647380A1 (de) * 1996-11-15 1998-05-20 Hoechst Ag 5-Ring-Heterocyclen als Inhibitoren der Leukozytenadhäsion und VLA-4-Antagonisten
PL323130A1 (en) * 1996-11-15 1998-05-25 Hoechst Ag Application of heterocyclic compounds in production of a pharmaceutic agent, novel heterocyclic compounds and pharmaceutic agent as such
US6096782A (en) * 1996-11-22 2000-08-01 Athena Neurosciences, Inc. N-(aryl/heteroaryl) amino acid derivatives pharmaceutical compositions comprising same and methods for inhibiting β-amyloid peptide release and/or its synthesis by use of such compounds
US6117901A (en) 1996-11-22 2000-09-12 Athena Neurosciences, Inc. N-(aryl/heteroarylacetyl) amino acid esters, pharmaceutical compositions comprising same, and methods for use
US6191166B1 (en) 1997-11-21 2001-02-20 Elan Pharmaceuticals, Inc. Methods and compounds for inhibiting β-amyloid peptide release and/or its synthesis
US6211235B1 (en) 1996-11-22 2001-04-03 Elan Pharmaceuticals, Inc. Compounds for inhibiting β-amyloid peptide release and/or its synthesis
US6642261B2 (en) 1997-11-21 2003-11-04 Athena Neurosciences, Inc. N-(aryl/heteroarylacety) amino acid esters, pharmaceutical compositions comprising same, and methods for inhibiting β-amyloid peptide release and/or its synthesis by use of such compounds
US6207710B1 (en) 1996-11-22 2001-03-27 Elan Pharmaceuticals, Inc. Compounds for inhibiting β-amyloid peptide release and/or its synthesis
US6683075B1 (en) 1996-12-23 2004-01-27 Athena Neurosciences, Inc. Cycloalkyl, lactam, lactone and related compounds, pharmaceutical compositions comprising same, and methods for inhibiting β-amyloid peptide release and/or its synthesis by use
US6635632B1 (en) 1996-12-23 2003-10-21 Athena Neurosciences, Inc. Cycloalkyl, lactam, lactone and related compounds, pharmaceutical compositions comprising same, and methods for inhibiting β-amyloid peptide release and/or its synthesis by use of such compounds
US6221888B1 (en) 1997-05-29 2001-04-24 Merck & Co., Inc. Sulfonamides as cell adhesion inhibitors
WO1998053818A1 (en) * 1997-05-29 1998-12-03 Merck & Co., Inc. Sulfonamides as cell adhesion inhibitors
CA2291762A1 (en) * 1997-05-29 1998-12-03 Merck & Co., Inc. Biarylalkanoic acids as cell adhesion inhibitors
US6291511B1 (en) 1997-05-29 2001-09-18 Merck & Co., Inc. Biarylalkanoic acids as cell adhesion inhibitors
US6903075B1 (en) 1997-05-29 2005-06-07 Merck & Co., Inc. Heterocyclic amide compounds as cell adhesion inhibitors
DE69820614T2 (de) * 1997-05-30 2004-09-30 Celltech Therapeutics Ltd., Slough Entzündungshemmende tyrosin-derivate
AU8163398A (en) * 1997-06-23 1999-01-04 Pharmacia & Upjohn Company Inhibitors of alpha4beta1mediated cell adhesion
US6291453B1 (en) 1997-07-31 2001-09-18 Athena Neurosciences, Inc. 4-amino-phenylalanine type compounds which inhibit leukocyte adhesion mediated by VLA-4
US6489300B1 (en) 1997-07-31 2002-12-03 Eugene D. Thorsett Carbamyloxy compounds which inhibit leukocyte adhesion mediated by VLA-4
US6583139B1 (en) 1997-07-31 2003-06-24 Eugene D. Thorsett Compounds which inhibit leukocyte adhesion mediated by VLA-4
EP1001972A1 (en) * 1997-07-31 2000-05-24 Elan Pharmaceuticals, Inc. Substituted phenylalanine type compounds which inhibit leukocyte adhesion mediated by vla-4
US6423688B1 (en) 1997-07-31 2002-07-23 Athena Neurosciences, Inc. Dipeptide and related compounds which inhibit leukocyte adhesion mediated by VLA-4
WO1999006432A1 (en) * 1997-07-31 1999-02-11 Elan Pharmaceuticals, Inc. Dipeptide and related compounds which inhibit leukocyte adhesion mediated by vla-4
US6939855B2 (en) 1997-07-31 2005-09-06 Elan Pharmaceuticals, Inc. Anti-inflammatory compositions and method
KR20010022413A (ko) * 1997-07-31 2001-03-15 진 엠. 듀발 Ｖｌａ-4에 의해 매개되는 백혈구 부착을 억제하는 벤질화합물
US7030114B1 (en) 1997-07-31 2006-04-18 Elan Pharmaceuticals, Inc. Compounds which inhibit leukocyte adhesion mediated by VLA-4
HUP0003921A3 (en) * 1997-07-31 2001-03-28 Wyeth Corp Sulfonylated dipeptide compounds which inhibit leukocyte adhesion mediated by vla-4, pharmaceutical compositions comprising thereof and their use
CN1265674A (zh) * 1997-07-31 2000-09-06 伊兰药品公司 能抑制由vla－4介导的白细胞粘连的4－氨基苯基丙氨酸化合物
US6492421B1 (en) 1997-07-31 2002-12-10 Athena Neurosciences, Inc. Substituted phenylalanine type compounds which inhibit leukocyte adhesion mediated by VLA-4
JP2001512137A (ja) * 1997-07-31 2001-08-21 エラン・ファーマシューティカルズ・インコーポレーテッド Ｖｌａ−４により媒介される白血球の付着を阻害するジペプチド化合物
US6559127B1 (en) 1997-07-31 2003-05-06 Athena Neurosciences, Inc. Compounds which inhibit leukocyte adhesion mediated by VLA-4
US6362341B1 (en) 1997-07-31 2002-03-26 Athena Neurosciences, Inc. Benzyl compounds which inhibit leukocyte adhesion mediated by VLA-4
BR9811569A (pt) * 1997-07-31 2000-09-19 Elan Pharm Inc Compostos que inibem a adesão de leucócito mediada por vla-4
US6455550B1 (en) 1997-08-22 2002-09-24 Hoffmann-La Roche Inc. N-alkanoylphenylalanine derivatives
SI1005445T1 (en) * 1997-08-22 2004-12-31 F. Hoffmann-La Roche Ag N-alkanoylphenylalanine derivatives
US6229011B1 (en) 1997-08-22 2001-05-08 Hoffman-La Roche Inc. N-aroylphenylalanine derivative VCAM-1 inhibitors
JP3555876B2 (ja) * 1997-08-22 2004-08-18 エフ．ホフマン−ラ ロシュ アーゲー Ｎ−アロイルフェニルアラニン誘導体
DE19741235A1 (de) 1997-09-18 1999-03-25 Hoechst Marion Roussel De Gmbh Neue Imidazolidinderivate, ihre Herstellung, ihre Verwendung und sie enthaltende pharmazeutische Präparate
DE19741873A1 (de) * 1997-09-23 1999-03-25 Hoechst Marion Roussel De Gmbh Neue 5-Ring-Heterocyclen, ihre Herstellung, ihre Verwendung und sie enthaltende pharmazeutische Präparate
US6069163A (en) * 1997-10-21 2000-05-30 Merck & Co., Inc. Azapeptide acids as cell adhesion inhibitors
PT1027328E (pt) 1997-10-31 2006-11-30 Aventis Pharma Ltd Anilidas substituídas
GB9723789D0 (en) 1997-11-12 1998-01-07 Zeneca Ltd Chemical compounds
US6020347A (en) * 1997-11-18 2000-02-01 Merck & Co., Inc. 4-substituted-4-piperidine carboxamide derivatives
DE19751251A1 (de) 1997-11-19 1999-05-20 Hoechst Marion Roussel De Gmbh Substituierte Imidazolidinderivate, ihre Herstellung, ihre Verwendung und sie enthaltende pharmezeutische Präparate
US6191171B1 (en) 1997-11-20 2001-02-20 Merck & Co., Inc. Para-aminomethylaryl carboxamide derivatives
US6090841A (en) * 1997-11-21 2000-07-18 Merck & Co., Inc. Substituted pyrrole derivatives as cell adhesion inhibitors
US6645939B1 (en) 1997-11-24 2003-11-11 Merck & Co., Inc. Substituted β-alanine derivatives as cell adhesion inhibitors
EP1034164B1 (en) * 1997-11-24 2004-05-19 Merck & Co., Inc. Substituted beta-alanine derivatives as cell adhesion inhibitors
US6423689B1 (en) 1997-12-22 2002-07-23 Warner-Lambert Company Peptidyl calcium channel blockers
NZ505363A (en) * 1997-12-23 2005-02-25 Aventis Pharma Ltd Compounds containing substituted {2-[3-methoxy-4-(3-o-tolylureido)phenyl]acetylamino}- groups and pharmaceuticals thereof; useful as inhibitors of alpha4beta1 mediated cell division
SI0928790T1 (en) * 1998-01-02 2003-06-30 F. Hoffmann-La Roche Ag Thiazole derivatives
US6100282A (en) 1998-01-02 2000-08-08 Hoffman-La Roche Inc. Thiazole derivatives
US6197794B1 (en) * 1998-01-08 2001-03-06 Celltech Therapeutics Limited Phenylalanine derivatives
MY153569A (en) * 1998-01-20 2015-02-27 Mitsubishi Tanabe Pharma Corp Inhibitors of ?4 mediated cell adhesion
CN1294576A (zh) * 1998-01-23 2001-05-09 诺瓦提斯公司 Vla－4拮抗剂
US6407065B1 (en) 1998-01-23 2002-06-18 Novartis Ag VLA-4 antagonists
US6329372B1 (en) 1998-01-27 2001-12-11 Celltech Therapeutics Limited Phenylalanine derivatives
GB9805655D0 (en) 1998-03-16 1998-05-13 Celltech Therapeutics Ltd Chemical compounds
US6521626B1 (en) 1998-03-24 2003-02-18 Celltech R&D Limited Thiocarboxamide derivatives
ID28658A (id) * 1998-04-16 2001-06-21 Texas Biotechnology Corp Senyawa yang menghambat pengikatan integrin pada reseptornya
DE19821483A1 (de) 1998-05-14 1999-11-18 Hoechst Marion Roussel De Gmbh Imidazolidinderivate, ihre Herstellung, ihre Verwendung und sie enthaltende pharmazeutische Präparate
GB9811159D0 (en) 1998-05-22 1998-07-22 Celltech Therapeutics Ltd Chemical compounds
NZ509199A (en) * 1998-05-28 2003-10-31 Biogen Inc A VLA-4 inhibitor: oMePUPA-V
GB9811969D0 (en) * 1998-06-03 1998-07-29 Celltech Therapeutics Ltd Chemical compounds
US6528505B1 (en) 1998-06-22 2003-03-04 Elan Pharmaceuticals, Inc. Cyclic amino acid compounds pharmaceutical compositions comprising same and methods for inhibiting β-amyloid peptide release and/or its synthesis by use of such compounds
US6774125B2 (en) 1998-06-22 2004-08-10 Elan Pharmaceuticals, Inc. Deoxyamino acid compounds, pharmaceutical compositions comprising same, and methods for inhibiting β-amyloid peptide release and/or its synthesis by use of such compounds
US6509331B1 (en) 1998-06-22 2003-01-21 Elan Pharmaceuticals, Inc. Deoxyamino acid compounds, pharmaceutical compositions comprising same, and methods for inhibiting β-amyloid peptide release and/or its synthesis by use of such compounds
US6569851B1 (en) 1998-06-22 2003-05-27 Elan Pharmaceutials, Inc. Cycloalkyl, lactam, lactone and related compounds, pharmaceutical compositions comprising same, and methods for inhibiting β-amyloid peptide release and/or its synthesis by use of such compounds
US6552013B1 (en) 1998-06-22 2003-04-22 Elan Pharmaceuticals, Inc. Deoxyamino acid compounds, pharmaceutical compositions comprising same, and methods for inhibiting β-amyloid peptide release and/or its synthesis by use of such compounds
US6958330B1 (en) 1998-06-22 2005-10-25 Elan Pharmaceuticals, Inc. Polycyclic α-amino-ε-caprolactams and related compounds
US6685617B1 (en) 1998-06-23 2004-02-03 Pharmacia & Upjohn Company Inhibitors of α4β1 mediated cell adhesion
TW591026B (en) * 1998-06-23 2004-06-11 Upjohn Co Inhibitors of alpha4beta1 mediated cell adhesion
HUP0102477A3 (en) * 1998-06-30 2002-08-28 Pfizer Prod Inc Non-peptidyl inhibitors of vla-4 dependent cell binding useful in treating inflammatory, autoimmune, and respiratory diseases and pharmaceutical compositions containing the compounds
GB9814414D0 (en) 1998-07-03 1998-09-02 Celltech Therapeutics Ltd Chemical compounds
US6352977B1 (en) 1998-07-13 2002-03-05 Aventis Pharma Limited Substituted β-alanines
WO2000005223A2 (en) * 1998-07-23 2000-02-03 Astrazeneca Ab Heterocyclic derivatives and their use as integrin inhibitors
GB9916374D0 (en) * 1998-07-23 1999-09-15 Zeneca Ltd Chemical compounds
GB9821061D0 (en) 1998-09-28 1998-11-18 Celltech Therapeutics Ltd Chemical compounds
GB9821222D0 (en) 1998-09-30 1998-11-25 Celltech Therapeutics Ltd Chemical compounds
CZ20011395A3 (cs) 1998-10-22 2001-08-15 F. Hoffmann-La Roche Ag Deriváty thiazolu
GB9825652D0 (en) 1998-11-23 1999-01-13 Celltech Therapeutics Ltd Chemical compounds
GB9826174D0 (en) 1998-11-30 1999-01-20 Celltech Therapeutics Ltd Chemical compounds
ES2220140T3 (es) * 1998-12-22 2004-12-01 Tanabe Seiyaku Co., Ltd. Inhibidores de la adhesion mediada de celulas por alfa 4 beta 1 (a4b1).
EP1147091A2 (en) 1999-01-22 2001-10-24 Elan Pharmaceuticals, Inc. Fused ring heteroaryl and heterocyclic compounds which inhibit leukocyte adhesion mediated by vla-4
JP4754693B2 (ja) 1999-01-22 2011-08-24 エラン ファーマシューティカルズ，インコーポレイテッド Ｖｌａ−４関連障害を処置するアシル誘導体
WO2000043415A1 (en) * 1999-01-25 2000-07-27 Elan Pharmaceuticals, Inc. Compounds which inhibit leukocyte adhesion mediated by vla-4
US6436904B1 (en) 1999-01-25 2002-08-20 Elan Pharmaceuticals, Inc. Compounds which inhibit leukocyte adhesion mediated by VLA-4
US6407066B1 (en) 1999-01-26 2002-06-18 Elan Pharmaceuticals, Inc. Pyroglutamic acid derivatives and related compounds which inhibit leukocyte adhesion mediated by VLA-4
DE60027700T2 (de) 1999-02-16 2007-05-03 Aventis Pharma Ltd., West Malling Bicyclische verbindungen und ihre verwendung als integrinrezeptorliganden
IL144641A0 (en) 1999-02-18 2002-05-23 Hoffmann La Roche Phenylalaninol derivatives
RU2245874C2 (ru) 1999-02-18 2005-02-10 Ф.Хоффман-Ля Рош Аг Производные тиоамида и фармацевтическая композиция
DE60023853T2 (de) * 1999-03-12 2006-05-24 Boehringer Ingelheim Pharmaceuticals, Inc., Ridgefield Aromatische heterozyklische verbindungen als antientzündungwirkstoffe
GB9909409D0 (en) * 1999-04-24 1999-06-23 Zeneca Ltd Chemical compounds
PL205322B1 (pl) * 1999-05-07 2010-04-30 Encysive Pharmaceuticals Inc Pochodne kwasu propionowego, środek farmaceutyczny i zastosowanie pochodnych kwasu propionowego
US6723711B2 (en) 1999-05-07 2004-04-20 Texas Biotechnology Corporation Propanoic acid derivatives that inhibit the binding of integrins to their receptors
US6972296B2 (en) 1999-05-07 2005-12-06 Encysive Pharmaceuticals Inc. Carboxylic acid derivatives that inhibit the binding of integrins to their receptors
US6518283B1 (en) 1999-05-28 2003-02-11 Celltech R&D Limited Squaric acid derivatives
MXPA01013406A (es) * 1999-06-30 2003-09-04 Daiichi Seiyaku Co Compuestos inhibidores de vla-4.
US6756378B2 (en) 1999-06-30 2004-06-29 Pharmacopeia Drug Discovery, Inc. VLA-4 inhibitor compounds
CA2382757A1 (en) * 1999-07-26 2001-02-01 Toray Industries, Inc. Carboxylic acid derivatives and adhesion molecule inhibitors which contain the same as effective ingredients
CZ2002518A3 (cs) * 1999-08-13 2002-05-15 Biogen, Inc. Inhibitory buněčné adheze a farmaceutické prostředky, které je obsahují
US6534513B1 (en) 1999-09-29 2003-03-18 Celltech R&D Limited Phenylalkanoic acid derivatives
US6849639B2 (en) * 1999-12-14 2005-02-01 Amgen Inc. Integrin inhibitors and their methods of use
JP2003517023A (ja) 1999-12-16 2003-05-20 バイオジェン インコーポレイテッド 中枢神経系の虚血性損傷または出血性損傷を、抗α４インテグリンアンタゴニストを用いて処置する方法
US6455539B2 (en) 1999-12-23 2002-09-24 Celltech R&D Limited Squaric acid derivates
ES2237482T3 (es) * 1999-12-27 2005-08-01 Ortho-Mcneil Pharmaceutical, Inc. Derivados de aminoalquilamidas sustituidas como antagonistas de la hormona estimuladora de los foliculos.
CA2396087A1 (en) 1999-12-28 2001-07-19 Louis Stanley Chupak Non-peptidyl inhibitors of vla-4 dependent cell binding useful in treating inflammatory, autoimmune, and respiratory diseases
EP1332132B1 (en) 2000-04-17 2007-10-10 UCB Pharma, S.A. Enamine derivatives as cell adhesion molecules
DE10019755A1 (de) * 2000-04-20 2001-11-08 Bayer Ag Neue Aminoaryl/cycloalkylcarbonsäuren als Integrinantagonisten
CA2408408C (en) * 2000-05-12 2013-07-09 Genzyme Corporation Modulators of tnf- alpha signaling
US6403608B1 (en) 2000-05-30 2002-06-11 Celltech R&D, Ltd. 3-Substituted isoquinolin-1-yl derivatives
US6545013B2 (en) 2000-05-30 2003-04-08 Celltech R&D Limited 2,7-naphthyridine derivatives
JP2004502762A (ja) 2000-07-07 2004-01-29 セルテック　アール　アンド　ディ　リミテッド 二環性ヘテロ芳香環を含有するインテグリンアンタゴニストとしてのスクエア酸誘導体
AU2001275724A1 (en) 2000-08-02 2002-02-13 Celltech R&D Limited 3-substituted isoquinolin-1-yl derivatives
EP1288205B1 (en) 2000-08-18 2011-02-02 Ajinomoto Co., Inc. Novel phenylalanine derivatives
MY129000A (en) 2000-08-31 2007-03-30 Tanabe Seiyaku Co INHIBITORS OF a4 MEDIATED CELL ADHESION
DE10063173A1 (de) * 2000-12-18 2002-06-20 Merck Patent Gmbh Harnstoff- und Urethanderivate
AR035773A1 (es) 2000-12-20 2004-07-14 Bristol Myers Squibb Pharma Co Compuestos diamino ciclico, composicion farmaceutica y su uso en la fabricacion de un medicamento util para modular la actividad de una quimioquina
AU2002241724A1 (en) 2000-12-20 2002-07-01 Bristol-Myers Squibb Company Diamines as modulators of chemokine receptor activity
ATE524441T1 (de) 2000-12-28 2011-09-15 Daiichi Seiyaku Co Vla-4-inhibitoren
DE10105077A1 (de) * 2001-02-05 2002-08-08 Febit Ferrarius Biotech Gmbh Hybrid-Schutzgruppe
DE10111877A1 (de) 2001-03-10 2002-09-12 Aventis Pharma Gmbh Neue Imidazolidinderivate, ihre Herstellung, ihre Verwendung und sie enthaltende pharmazeutische Präparate
DE10112771A1 (de) * 2001-03-16 2002-09-26 Merck Patent Gmbh Inhibitoren des Integrins alpha¶v¶beta¶6¶
DE10127041A1 (de) * 2001-06-02 2002-12-05 Merck Patent Gmbh Integrinantagonisten
US7501157B2 (en) 2001-06-26 2009-03-10 Accelr8 Technology Corporation Hydroxyl functional surface coating
US6844028B2 (en) 2001-06-26 2005-01-18 Accelr8 Technology Corporation Functional surface coating
GB2377933A (en) 2001-07-06 2003-01-29 Bayer Ag Succinic acid derivatives useful as integrin antagonists
DE10137595A1 (de) 2001-08-01 2003-02-13 Aventis Pharma Gmbh Neue Imidazolidinderivate, ihre Herstellung und ihre Verwendung
AU2002356180A1 (en) * 2001-08-06 2003-03-10 The Regents Of The University Of California Methods for inhibiting angiogenesis
US20040191926A1 (en) * 2001-09-26 2004-09-30 Zhong-Yin Zhang Ptp1b inhibitors and ligands
EP1297830A1 (en) * 2001-09-28 2003-04-02 Flamma Fabbrica Lombarda Ammino Acidi S.p.a. Use of alpha- or beta-amino acids, of the corresponding esters or of dipeptides of these amino acids with histidine derivatives in the prevention or treatment of tissue damage caused by a atmospheric ozone
DE10154280A1 (de) * 2001-11-05 2003-05-15 Wilex Ag Antagonisten für alpha¶4¶-Integrine
AR038136A1 (es) 2002-01-24 2004-12-29 Merck Frosst Canada Inc Cicloalcanindoles con sustitucion con fluor composiciones que contienen estos compuestos y metodos de tratamiento
DE10204789A1 (de) * 2002-02-06 2003-08-14 Merck Patent Gmbh Inhibitoren des Integrins alpha¶v¶beta6
MY140707A (en) * 2002-02-28 2010-01-15 Mitsubishi Tanabe Pharma Corp Process for preparing a phenylalanine derivative and intermediates thereof
TWI281470B (en) 2002-05-24 2007-05-21 Elan Pharm Inc Heterocyclic compounds which inhibit leukocyte adhesion mediated by alpha4 integrins
TW200307671A (en) 2002-05-24 2003-12-16 Elan Pharm Inc Heteroaryl compounds which inhibit leukocyte adhesion mediated by α 4 integrins
AU2003265398A1 (en) * 2002-08-09 2004-02-25 Transtech Pharma, Inc. Aryl and heteroaryl compounds and methods to modulate coagulation
AU2003284984B2 (en) 2002-10-30 2008-10-23 Merck Sharp & Dohme Corp. Gamma-aminoamide modulators of chemokine receptor activity
JP4914008B2 (ja) * 2002-11-21 2012-04-11 ジェンザイム・コーポレーション 免疫寛容を誘導するためのジアミド誘導体と免疫抑制剤との組み合わせ
PT1567138E (pt) * 2002-11-21 2011-04-11 Genzyme Corp Utilização de derivados de diamida para inibição de rejeição crónica de transplante
JP2007526230A (ja) * 2003-06-25 2007-09-13 エラン ファーマシューティカルズ，インコーポレイテッド 関節リウマチを治療する方法および組成物
US7626985B2 (en) * 2003-06-27 2009-12-01 Broadcom Corporation Datagram replication in internet protocol multicast switching in a network device
ES2382806T3 (es) 2003-07-24 2012-06-13 Daiichi Sankyo Company, Limited Compuesto ácido ciclohexanocarboxílico
US7208601B2 (en) * 2003-08-08 2007-04-24 Mjalli Adnan M M Aryl and heteroaryl compounds, compositions, and methods of use
WO2005014534A1 (en) * 2003-08-08 2005-02-17 Transtech Pharma, Inc. Aryl and heteroaryl compounds, compositions, and methods of use
EP1685236A4 (en) 2003-09-29 2008-01-23 Univ California METHOD FOR CHANGING ADHESION, DIFFERENTIATION AND MIGRATION OF HEMATOPOIDIC PRECURSOR CELLS
BRPI0506676A (pt) * 2004-02-10 2007-05-15 Janssen Phamaceutica N V piridazinona uréias como antagonistas de integrinas alfa4
US20050192279A1 (en) * 2004-02-10 2005-09-01 Kent Barbay Pyridazinones as antagonists of alpha4 integrins
US7419666B1 (en) 2004-02-23 2008-09-02 Massachusetts Eye And Ear Infirmary Treatment of ocular disorders
US20050234261A1 (en) * 2004-04-14 2005-10-20 Honeywell International Inc. Process for preparing cinnamic acids and alkyl esters thereof
US7736911B2 (en) * 2004-04-15 2010-06-15 Albert Einstein College Of Medicine Of Yeshiva University Activity-based probes for protein tyrosine phosphatases
US7196112B2 (en) 2004-07-16 2007-03-27 Biogen Idec Ma Inc. Cell adhesion inhibitors
CA2614930A1 (en) * 2005-07-11 2007-01-18 Wyeth Glutamate aggrecanase inhibitors
DK1940826T3 (da) 2005-09-29 2011-04-18 Elan Pharm Inc Pyrimidinylamidforbindelser, der inhiberer leukocytadhæsion medieret gennem BLA-4
AU2006297180A1 (en) 2005-09-29 2007-04-12 Elan Pharmaceuticals, Inc. Carbamate compounds which inhibit leukocyte adhesion mediated by VLA-4
AR057451A1 (es) * 2005-10-13 2007-12-05 Wyeth Corp Metodos para preparar derivados de acido glutamico
WO2007092471A2 (en) 2006-02-03 2007-08-16 The Regents Of The University Of California Methods for inhibition of lymphangiogenesis and tumor metastasis
EA017110B1 (ru) 2006-02-27 2012-09-28 Элан Фамэсьютикэлс, Инк. ПИРИМИДИНИЛСУЛЬФОНАМИДНЫЕ СОЕДИНЕНИЯ (ВАРИАНТЫ), СПОСОБ ПОЛУЧЕНИЯ ПИРИМИДИНИЛСУЛЬФОНАМИДНЫХ СОЕДИНЕНИЙ (ВАРИАНТЫ), ФАРМАЦЕВТИЧЕСКАЯ КОМПОЗИЦИЯ, СПОСОБ ЛЕЧЕНИЯ ЗАБОЛЕВАНИЯ, ОПОСРЕДОВАННОГО ИНТЕГРИНОМ α4, СПОСОБ СНИЖЕНИЯ И/ИЛИ ПРЕДУПРЕЖДЕНИЯ ВОСПАЛИТЕЛЬНОГО КОМПОНЕНТА ЗАБОЛЕВАНИЯ ИЛИ АУТОИММУННОГО ОТВЕТА
US20100150915A1 (en) 2007-02-20 2010-06-17 Stewart Edward J Methods of treating multiple sclerosis by administration of alpha-fetoprotein in combination with an integrin antagonist
US20090180951A1 (en) * 2007-12-12 2009-07-16 Molecular Insight Pharmaceuticals, Inc. Inhibitors of integrin vla-4
CA2721093A1 (en) 2008-04-11 2009-10-15 Merrimack Pharmaceuticals, Inc. Human serum albumin linkers and conjugates thereof
CA2737483A1 (en) 2008-09-22 2010-03-25 Merck Frosst Canada Ltd. Indole derivatives as crth2 receptor antagonists
WO2010059315A1 (en) * 2008-11-18 2010-05-27 Merrimack Pharmaceuticals, Inc. Human serum albumin linkers and conjugates thereof
SI2370442T1 (sl) 2008-11-26 2013-06-28 Pfizer Inc. 3-aminociklopentankarboksiamidi kot modulatorji kemokinskega receptorja
CA2748943A1 (en) 2009-02-09 2010-08-12 Supergen, Inc. Pyrrolopyrimidinyl axl kinase inhibitors
UA105039C2 (uk) 2009-02-24 2014-04-10 Мерк Шарп Енд Доме Корп. Похідні індолу як антагоністи рецептора crth2
US8367836B2 (en) 2009-04-27 2013-02-05 Elan Pharmaceuticals, Inc. Pyridinone antagonists of alpha-4 integrins
US20120258093A1 (en) 2009-08-20 2012-10-11 Institut National De La Sante Et De La Recherche Medicale (Inserm) Vla-4 as a biomarker for prognosis and target for therapy in duchenne muscular dystrophy
WO2011059994A2 (en) * 2009-11-11 2011-05-19 3M Innovative Properties Company Polymeric compositions and method of making and articles thereof
GB0922014D0 (en) * 2009-12-17 2010-02-03 Ge Healthcare Ltd Novel integrin binders
US8927559B2 (en) 2010-10-11 2015-01-06 Merck Sharp & Dohme Corp. Quinazolinone-type compounds as CRTH2 antagonists
JP5952829B2 (ja) 2010-12-23 2016-07-13 メルク・シャープ・アンド・ドーム・コーポレーションＭｅｒｃｋ Ｓｈａｒｐ ＆ Ｄｏｈｍｅ Ｃｏｒｐ． Ｃｒｔｈ２受容体調節剤としてのキノキサリン類およびアザ−キノキサリン類
RU2612217C2 (ru) 2011-05-04 2017-03-03 Мерк Шарп И Доум Корп. Аминопиридинсодержащие ингибиторы тирозинкиназы селезенки (syk)
MX2013014900A (es) 2011-06-17 2014-02-17 Merck Sharp & Dohme Tetrahidroquinolinas condensadas con cicloalquilo como moduladores de la molecula receptora homologa quimioatrayente expresada en celulas t auxiliares de tipo 2.
EP2763975B1 (en) 2011-10-05 2016-04-06 Merck Sharp & Dohme Corp. 3-pyridyl carboxamide-containing spleen tyrosine kinase (syk) inhibitors
AU2012325013A1 (en) 2011-10-17 2014-03-27 Westfaelische Wilhelms-Universitaet Muenster Methods of risk assessment of PML and related apparatus
CA2870356A1 (en) 2012-04-16 2013-10-24 Allergan, Inc. (2-ureidoacetamido)alkyl derivatives as formyl peptide receptor 2 modulators
WO2014036520A1 (en) 2012-08-30 2014-03-06 Merrimack Pharmaceuticals, Inc. Combination therapies comprising anti-erbb3 agents
KR20170052526A (ko) 2014-03-13 2017-05-12 프로테나 바이오사이언시즈 리미티드 다발성 경화증에 대한 병용 치료
WO2018140510A1 (en) 2017-01-25 2018-08-02 Biogen Ma Inc. Compositions and methods for treatment of stroke and other cns disorders
US10875875B2 (en) 2017-04-26 2020-12-29 Aviara Pharmaceuticals, Inc. Propionic acid derivatives and methods of use thereof
MX2020002696A (es) 2017-09-13 2020-09-25 Amgen Inc Compuestos de bisamida que activan el sarcomero y sus usos.
US20190330141A1 (en) * 2018-04-30 2019-10-31 The Procter & Gamble Company Compositions With A Cooling Effect
US20220098197A1 (en) 2019-01-10 2022-03-31 Cspc Zhongqi Pharmaceutical Technology (Shijiazhuang) Co., Ltd Salts of heterocyclic compound and use thereof
WO2022162164A1 (en) 2021-01-29 2022-08-04 INSERM (Institut National de la Santé et de la Recherche Médicale) Methods of assessing the risk of developing progressive multifocal leukoencephalopathy in patients treated with vla-4 antagonists

Family Cites Families (23)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US4725583A (en) * 1985-01-23 1988-02-16 Abbott Laboratories Functionalized peptidylaminoalcohols
US4826815A (en) * 1985-05-17 1989-05-02 Abbott Laboratories Renin inhibiting compounds
CA2043741C (en) 1990-06-07 2003-04-01 Kiyofumi Ishikawa Endothelin antagonistic peptide derivatives
US5192746A (en) 1990-07-09 1993-03-09 Tanabe Seiyaku Co., Ltd. Cyclic cell adhesion modulation compounds
US5260277A (en) 1990-09-10 1993-11-09 Tanabe Seiyaku Co., Ltd. Guanidinyl and related cell adhesion modulation compounds
WO1992008464A1 (en) 1990-11-15 1992-05-29 Tanabe Seiyaku Co. Ltd. Substituted urea and related cell adhesion modulation compounds
CA2071674C (en) 1991-06-21 2003-08-19 Kevin T. Chapman Peptidyl derivatives as inhibitors of interleukin-1.beta. converting enzyme
WO1993008823A1 (en) 1991-11-06 1993-05-13 Tanabe Seiyaku Co., Ltd. Guanidinyl and related cell adhesion modulation compounds
ATE158589T1 (de) 1991-11-22 1997-10-15 Yeda Res & Dev Nicht-peptidische surrogate der arg-gly-asp sequenz und entsprechende pharmazeutische zusammensetzungen
WO1993012809A1 (en) * 1991-12-24 1993-07-08 Fred Hutchinson Cancer Research Center Competitive inhibition of high-avidity alpha4-beta1 receptor using tripeptide ldv
DE4212304A1 (de) 1992-04-13 1993-10-14 Cassella Ag Asparaginsäurederivate, ihre Herstellung und Verwendung
IL102646A (en) 1992-07-26 1996-05-14 Yeda Res & Dev Non-peptidic surrogates of the ldv sequence and pharmaceutical compositions comprising them
WO1994015958A2 (en) 1993-01-08 1994-07-21 Tanabe Seiyaku Co., Ltd. Peptide inhibitors of cell adhesion
US5314902A (en) * 1993-01-27 1994-05-24 Monsanto Company Urea derivatives useful as platelet aggregation inhibitors
US6268380B1 (en) * 1993-02-19 2001-07-31 G. D. Searle & Co. Urea derivatives useful as platelet aggregation inhibitors
US5922755A (en) 1993-04-09 1999-07-13 Toyama Chemical Co., Ltd. Immunomodulator, cell adhesion inhibtor, and agent for treating, and preventing autoimmune diseases
IT1270882B (it) * 1993-10-05 1997-05-13 Isagro Srl Oligopeptidi ad attivita' fungicida
AU693143B2 (en) 1993-12-06 1998-06-25 Cytel Corporation CS-1 peptidomimetics, compositions and methods of using the same
US5434188A (en) 1994-03-07 1995-07-18 Warner-Lambert Company 1-ether and 1-thioether-naphthalene-2-carboxamides as inhibitors of cell adhesion and as inhibitors of the activation of HIV
IT1271026B (it) * 1994-10-21 1997-05-26 Isagro Ricerca Srl Derivati dell'acido b-amminopropionico ad attivita' fungicida
US7001921B1 (en) * 1995-01-23 2006-02-21 Biogen Idec Ma Inc. Cell adhesion inhibitors
US6306840B1 (en) * 1995-01-23 2001-10-23 Biogen, Inc. Cell adhesion inhibitors
DE69737769T2 (de) * 1996-07-25 2008-05-15 Biogen Idec Ma Inc., Cambridge Molekülmodell für vla-4-inhibitoren

Also Published As

Publication number Publication date
CZ234097A3 (cs) 1998-03-18
CA2211181A1 (en) 1996-08-01
US6306840B1 (en) 2001-10-23
KR100413328B1 (ko) 2004-06-04
EP1142867A2 (en) 2001-10-10
HUP9702461A3 (en) 1999-08-30
US20030018016A1 (en) 2003-01-23
DE69625332D1 (de) 2003-01-23
PT805796E (pt) 2003-04-30
JPH10513160A (ja) 1998-12-15
SK98797A3 (en) 1998-02-04
DE69625332T2 (de) 2003-10-16
BG101841A (en) 1998-04-30
EA200200844A1 (ru) 2002-12-26
NZ336104A (en) 2001-01-26
ATE229498T1 (de) 2002-12-15
PL187313B1 (pl) 2004-06-30
WO1996022966A1 (en) 1996-08-01
AU718926B2 (en) 2000-05-04
IL116846A (en) 2002-11-10
KR19980701672A (ko) 1998-06-25
EE9700172A (et) 1998-02-16
US20030083267A1 (en) 2003-05-01
DK0805796T3 (da) 2003-03-31
EP0805796B1 (en) 2002-12-11
EP0805796A1 (en) 1997-11-12
EA199700135A1 (ru) 1997-12-30
HK1005241A1 (en) 1998-12-31
US6376538B1 (en) 2002-04-23
AU4911596A (en) 1996-08-14
MX9705569A (es) 1997-11-29
BR9606778A (pt) 1998-01-06
NO973384L (no) 1997-09-19
RO119885B1 (ro) 2005-05-30
BG63383B1 (bg) 2001-12-29
EA003320B1 (ru) 2003-04-24
JP2008013574A (ja) 2008-01-24
US20060166866A1 (en) 2006-07-27
EE04111B1 (et) 2003-08-15
HK1041477A1 (zh) 2002-07-12
PL321848A1 (en) 1997-12-22
FI973087A0 (fi) 1997-07-22
FI973087A (fi) 1997-09-22
JP4129293B2 (ja) 2008-08-06
US6624152B2 (en) 2003-09-23
US6630512B2 (en) 2003-10-07
SK283724B6 (sk) 2003-12-02
CZ291556B6 (cs) 2003-04-16
HUP9702461A2 (hu) 1998-04-28
HU223350B1 (hu) 2004-06-28
IL116846A0 (en) 1996-07-23
CN1177343A (zh) 1998-03-25
CN1192015C (zh) 2005-03-09
ES2183937T3 (es) 2003-04-01
TW500714B (en) 2002-09-01
NO973384D0 (no) 1997-07-22

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO320914B1 (no) Celle-adhesjonsinhibitorer
DE69736669T2 (de) Zelladhäsionsinhibitoren
KR100531586B1 (ko) 세포부착억제제
US6686350B1 (en) Cell adhesion inhibitors
US7001921B1 (en) Cell adhesion inhibitors
AU766538B2 (en) Cell adhesion inhibitors