NO318801B1 - Hiv-replikasjonsinhiberende pyrimidiner, dens anvendelse, farmasoytiske sammensetninger inneholder dem og fremgangsmate for deres fremstilling - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører anvendelsen av pyrimidinderivater som har humant immunsviktvirus (HIV)-replikasjonsinhiberende egenskaper. Den vedrører også en ny gruppe pyrimidinderivater, deres anvendelse som en medisin, deres fremgangsmåte ved fremstilling og farma-søytiske sammensetninger omfattende dem.

EP-0,834,507 bringer for dagen substituerte diamino 1,3,5-triazinderivater som har HIV-replikasjonsinhiberende egenskaper. De foreliggende forbindelser skiller seg fra de kjente 1,3,5-triaziner ved struktur og ved deres for-bedrede HIV-replikasjonsinhiberende egenskaper.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører anvendelsen av forbindelser med formel (I)

W-oksidene, de farmasøytisk akseptable addisjonssalter, de kvaternaere aminer og de stereokjemisk isomere former derav, hvori -a<1>=a2-a3=a<4-> representerer et bivalent radikal med formel

n er 0, 1, 2, 3 eller 4; og i tilfellet -a1=a2-a3=a4- er (a-1), så kan n også være 5;

R<1> er hydrogen, formyl; Ci-6alkylkarbonyl; Ci-6alkyloksy-karbonyl; Ci-galkyl substituert med formyl, Ci_6alkyl-karbonyl, Ci-6alkyloksykarbonyl, Ci_6alkylkarbonyloksy;

Ci-ealkyloksyCi-salkylkarbonyl substituert med Ci-galkyloksykarbonyl;

hver R2 er Ci_6alkyl;

L er -X-R<3> hvori

R<3> er fenyl, som eventuelt kan være substituert med en,

to, tre, fire eller fem substituenter valgt fra CN, halo eller Ci-ealkyl; og

X er -NH-, -0- eller -S-;

Q representerer hydrogen, Ci_6alkyl, halo eller -NR<4>R<5>; og

R<4> og R<5> er hver uavhengig valgt fra hydrogen, hydroksy,

Ci-6alkyl, Ci-6alkyloksy eller pyrrolidinyl-Ci_6alkyl;

Y representerer halo, C2-6alkenyl,

Ci-galkyloksy, -NHC(=0)R<6>, hvori R6 er metyl eller fenyl,

for fremstillingen av en medisin for behandlingen av individer som lider av HIV (humant immunsviktvirus)-infeksjon.

Forbindelsene kan benyttes i en fremgangsmåte for å behandle varmblodige dyr som lider av HIV (Humant immunsviktvirus)-infeksjon. Fremgangsmåten omfatter administrasjonen av en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse med formel (I) eller en W-oksidform, et farmasøytisk akseptabelt addisjonssalt eller en stereokjemisk isomer form derav i blanding med en farmasøytisk bærer.

Denne oppfinnelse vedrører også nye forbindelser med formelen

f/-oksidene, addisjonssaltene, de kvaternære aminer og de stereokjemisk isomere former derav, hvori -b1=b2-C (R2a) =b3-b4= representerer et bivalent radikal med formel

q er 0, 1, 2; eller hvor mulig er q 3 eller 4;

R<1> er hydrogen, formyl, Ci-galkylkarbonyl, Ci-6alkylok-sykarbonyl, Ci-galkyl substituert med formyl, Ci-6alkyl-karbonyl, Ci-galkyloksykarbonyl, Ci-galkylkarbonyloksy;

Ci_6alkyloksyCi_6alkylkarbonyl substituert med Ci-6alkyl-oksykarbonyl;

R<2a> er c<y>ano, aminokarbonyl eller Ci-6alkyl;

hver R<2> er Ci-<g>alkyl;

L er -X-R<3> hvori

R<3> er fenyl, eventuelt substituert med en, to, tre, fire eller fem substituenter hver uavhengig valgt fra CN, halo eller Ci_6alkyl; og

X er -NH-, -0- eller -S-;

Q representerer hydrogen, Ci-ealkyl, halo eller -NR<4>R<5>; og

R<4> og R<5> er hver uavhengig valgt fra hydrogen, hydroksy,

Ci-6alkyl, Ci-galkyloksy eller pyrrolidinyl-Ci-salkyl;

Y representerer halo, C2-6alkenyl, Ci-galkyloksy, cyano,

nitro, amino, -NHC(=0)R<6>, hvori R<6> er metyl eller fenyl.

Som anvendt her definerer Ci-ealkyl som en gruppe eller del av en gruppe rette eller forgrenede mettede hydrokarbonkjederadikaler med fra 1 til 6 karbonatomer slik som metyl, etyl, propyl, 1-metyletyl, butyl, pentyl, heksyl, 2-metylpropyl, 2-metylbutyl og lignende; C2-ealkenyl definerer rette og forgrenede hydrokarbonkjederadikaler med fra 2 til 6 karbonatomer inneholdende en dobbeltbinding slik som etenyl, propenyl, butenyl, pentenyl, heksenyl og lignende.

Som anvendt her tidligere, danner begrepet (=0) en kar-bonylenhet når den er bundet til et karbonatom.

Begrepet halo er generisk for fluor, klor, brom og jod.

Når en hvilken som helst variabel {feks. R<2>) forekommer mer enn en gang i en hvilken som helst konstituent, er hver definisjon uavhengig.

Linjer tegnet inn i ringsystemer fra substituenter indi-kerer at bindingen kan være bundet til et hvilket som helst av de passende ringatomer.

Det vil bli verdsatt at noen av forbindelsene med formel (I) eller (I-a) og deres N-oksider, addisjonssalter, kvaternære aminer og stereokjemisk isomere former kan inneholde ett eller flere kirale sentre og eksistere som stereokjemisk isomere former.

Begrepet "stereokjemisk isomere former" som anvendt her tidligere definerer alle de mulige stereoisomere former som forbindelsene med formel (I) eller (I-a), og deres N-oksider, addisjonssalter, kvaternære aminer eller fysiologisk funksjonelle derivater kan ha. Med mindre annet er nevnt eller indikert, betegner den kjemiske angivelse av forbindelser blandingen av alle mulige stereokjemisk isomere former, nevnte blandinger inneholder alle diastereomerer og enantiomerer med basismolekylstruk-turen samt hver av de individuelle isomere former med formel (I) eller (I-a) og deres W-oksider, salter, solvater eller kvaternære aminer hovedsakelig frie, dvs. assosiert med mindre enn 10%, fortrinnsvis mindre enn 5%, spesielt mindre enn 2% og mest foretrukket mindre enn 1% av de andre isomerer. Spesielt kan stereogene sentre ha R-eller S-konfigurasjonen; substituenter på bivalente cykliske (delvis) mettede radikaler kan ha enten cis-eller trans- konfigurasjonen. Forbindelser omfattende dobbeltbindinger kan ha en E eller Z-stereokjemi ved nevnte dobbeltbinding. Stereokjemisk isomere former av forbindelsene med formel (I) eller (I-a) er åpenbart ment å være omfattet innenfor rammen av denne oppfinnelse.

For terapeutisk anvendelse er salter av forbindelsene med formel (I) eller (I-a) de hvori motionet er farmasøytisk akseptabelt. Imidlertid kan også salter av syrer og baser som ikke er farmasøytisk akseptable finne anvendelse, for eksempel i fremstillingen eller rensingen av en farma-søytisk akseptabel forbindelse. Alle salter er inkludert, enten de er farmasøytisk akseptable eller ikke, innenfor området av den foreliggende oppfinnelse.

De farmasøytisk akseptable syre- og baseaddisjonssalter som nevnt over er ment å omfatte de terapeutisk aktive ikke-toksiske syre- og baseaddisjonssaltformer som forbindelsene med formel (I) eller (I-a) er i stand til å danne. De farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter kan hensiktsmessig erholdes ved å behandle baseformen med slike passende syrer. Passende syrer omfatter, for eksempel, uorganiske syrer slik som hydrohalosyrer, feks. saltsyre eller hydrobromsyre, svovel-, salpeter-, fosfor-syre og lignende syrer; eller organiske syrer slik som, for eksempel, eddik-, propan-, hydroksyeddik-, melke, pyrodrue-, oksal- (dvs. etandi-), malon-, rav- (dvs. butandisyre), malein-, fumar-, eple-, vin-, sitron-, metansulfon-, etansulfon-, benzensulfon-, p-toluensulfon-, cyklam-, salisyl-, p-aminosalisyl-, pamoinsyre og lignende syrer.

Omvendt kan saltformene konverteres ved behandling med en passende base til den frie baseform.

Forbindelsene med formel (I) eller (I-a) inneholdende et surt proton kan også konverteres til sine ikke-toksiske metall- eller aminaddisjonssaltformer ved behandling med passende organiske og uorganiske baser. Passende base-saltformer omfatter, for eksempel, ammoniumsaltene, alkali- og jordalkalimetallsalter, feks. litium-, natrium-, kalium-, magnesium-, kalsiumsaltene og lignende, salter med organiske baser, feks. benzatin-, W-metyl-D-glukamin-, hydrabaminsaltene, og salter med aminosyrer slik som, for eksempel, arginin, lysin og lignende.

Begrepet addisjonssalt som anvendt her omfatter også sol-vatene som forbindelsene med formel (I) eller (I-a) samt saltene derav, er i stand til å danne. Slike solvater er for eksempel hydrater, alkoholater og lignende.

Noen av forbindelsene med formel (I) eller (I-a) kan også eksistere i sin tautomere form. Slike former selvom de ikke er eksplisitt indikert i formelen over er ment å være inkludert innenfor rammen av den foreliggende oppfinnelse.

Når begrepet "forbindelser med formel (I)" eller "forbindelser med formel (I-a)" anvendes heretter, er det ment å inkludere også N-oksidene, addisjonssaltene, de kvaternære aminer og alle stereoisomere former.

En spesiell gruppe forbindelser inneholder de forbindelser med formel (I) hvori R<1> er hydrogen, formyl, Ci-galkylkarbonyl, Ci_6alkyloksykarbonyl, Ci-ealkyl substituert med formyl, Ci_6alkylkarbonyl, Ci_6alkyloksykarbonyl.

En annen spesiell gruppe forbindelser inneholder de forbindelser med formel (I) hvori en eller flere av de føl-gende restriksjoner gjelder: i) R<1> er hydrogen;

ii) n er 1;

iii) Y er et halogen;

iv) Q er hydrogen eller -NR<4>R<5> hvori R<4> og R<5> fortrinnsvis er hydrogen;

v) L er -X-R3 hvori X er NH, 0 eller S, mest foretrukket er X NH, og R3 er fenyl substituert med Ci_6alkyl, halogen og cyano som foretrukne substituenter.

Enda en annen spesiell gruppe forbindelser inneholder de forbindelser med formel (I-a) hvori R<1> er hydrogen, formyl, Ci-galkylkarbonyl, Ci-galkyloksykarbonyl, Ci-galkyl substituert med formyl, Ci_6alkylkarbonyl, Ci-6alkyloksy-karbonyl.

En annen spesiell gruppe forbindelser inneholder også de forbindelser med formel (I-a) hvori en eller flere av de følgende restriksjoner gjelder: i) q er 0;

ii) R<2a> er cyano eller -C(=0)NH2, fortrinnsvis er R2a cyano;

iii) Y er cyano eller et halogen, fortrinnsvis et halogen; iv) Q er hydrogen eller -NR<4>R<5> hvori R<4> og R<5> fortrinnsvis er hydrogen;

v) L er -X-R3 hvori X fortrinnsvis er NH, 0 eller S, mest foretrukket er X NH, og R<3> er fenyl substituert med Ci_6al-kyl, halogen og cyano som foretrukne substituenter.

En interessant gruppe forbindelser er forbindelsene med formel (I) eller (I-a) hvori L er -X-R<3> hvori R<3> er 2,4,6-trisubstituert fenyl, hver substituent er uavhengig valgt fra klor, brom, fluor, cyano eller Ci-4alkyl.

Også interessante er forbindelsene med formel (I) eller (I-a) hvori Y er klor eller brom og Q er hydrogen eller amino.

Spesielle forbindelser er forbindelsene med formel (I) eller (I-a) hvori enheten i 2-stillingen i pyrimidinringen er en 4-cyano-anilinogruppe.

Foretrukne forbindelser er forbindelsene med formel (I) eller (I-a) hvori enheten i 2-stillingen i pyrimidinringen er en 4-cyano-anilinogruppe, L er -X-R<3> hvori R<3> er en 2,4,6-trisubstituert fenyl, Y er et halogen og Q er hydrogen eller NH2.

Mest foretrukne forbindelser er: 4-[[4-amino-5-klor-6-[(2,4,6-trimetylfenyl)amino]-2-pyrimidinyl]amino]benzonitril;

4-[[5-klor-4-[(2,4,6-trimetylfenyl)amino]-2-pyrimidinyl]-amino]benzonitril;

4-[[5-brom-4-(4-cyano-2,6-dimetylfenoksy)-2-pyrimidinyl]-amino]benzonitril;

4-[[4-amino-5-klor-6-[(4-cyano-2,6-dimetylfenyl)amino]-2-pyrimidinyl]amino]benzonitril;

4-[[5-brom-6-[(4-cyano-2,6-dimetylfenyl)amino]-2-pyrimidinyl] amino]benzonitril;

4-[[4-amino-5-klor-6-(4-cyano-2,6-dimetylfenyloksy)-2-pyrimidinyl]amino]benzonitril; og

4-[[4-amino-5-brom-6-(4-cyano-2,6-dimetylfenyloksy)-2-pyrimidinyl]amino]benzonitril; W-oksidene, addisjonssaltene, de kvaternære aminer og de stereokjemisk isomere former derav.

Generelt kan forbindelser med formel (I-a) fremstilles ved å reagere et intermediat med formel (II) hvori W<1> er en passende utgående gruppe slik som, for eksempel, et halogen, hydroksy, triflat, tosylat, tiometyl, metylsulfonyl, trifluormetylsulfonyl og lignende, med et aminoderivat med formel (III) eventuelt under løsningsmiddel-frie betingelser eller i et reaksjonsinert løsningsmiddel slik som, for eksempel, etanol, l-metyl-2-pyrrolidinon, N,W-dimetylformamid, 1,4-dioksan, tetrahydrofuran, dimetylsulfoksid, tetralin, sulfolan, acetonitril og lignende, under en reaksjonsinert atmosfære slik som, for eksempel, oksygenfri argon eller nitrogen, og eventuelt i nærvær av en syre slik som, for eksempel, 1 N saltsyre i dietyleter eller lignende. Denne reaksjon kan utføres ved en temperatur som strekker seg mellom 50°C og 250°C.

I denne og de følgende fremstillinger kan reaksjonspro-duktene isoleres fra reaksjonsmediumet og, om nødvendig, renses ytterligere i henhold til metoder generelt kjent i faget slik som, for eksempel, ekstraksjon, krystallisasjon, destillasjon, triturering og kromatografi.

Forbindelsene med formel (I-a) hvori L er et radikal med formel -NR<1->!*<3>, forbindelsene er representert ved formel (I-a-1), kan fremstilles ved å reagere et intermediat med formel (IV) hvori W<2> er en passende utgående gruppe slik som, for eksempel, et halogen eller et triflat, med et intermediat med formel (V) under løsningsmiddel-frie betingelser eller i et passende løsningsmiddel slik som, for eksempel, etanol, l-metyl-2-pyrrolidinon, N, W-dimetylformamid, 1,4-dioksan, tetrahydrofuran, dimetylsulfoksid, tetralin, sulfolan, acetonitril og lignende, under en reaksjonsinert atmosfære slik som, for eksempel, oksygenfri argon eller nitrogen, og eventuelt i nærvær av en syre slik som, for eksempel, 1 N saltsyre i dietyleter. Denne reaksjon kan utføres ved en temperatur som strekker seg mellom 50°C og 250°C.

Forbindelsene med formel (I-a) hvori L er et radikal med formel -O-R<3>, forbindelsene er representert ved formel (I-a-2), kan fremstilles ved å reagere et intermediat med formel (IV) hvori W<2> er en passende utgående gruppe slik som, for eksempel et halogen eller et triflat, med et intermediat med formel (VI) i et passende løsningsmiddel slik som, for eksempel, 1,4-dioksan, dimetylsulfoksid, tetralin, sulfolan og lignende under en reaksjonsinert atmosfære slik som, for eksempel, oksygenfri argon eller nitrogen, og i nærvær av en base slik som, for eksempel, natriumhydrid, kaliumhydrid, natriumhydroksid eller lignende. Denne reaksjon kan utføres ved en temperatur som strekker seg mellom 50°C og 250°C.

Forbindelsene med formel (I-a) kan videre fremstilles ved å konvertere forbindelser med formel (I-a) til hverandre i henhold til kjente gruppetransformasjonsreaksjoner i faget.

Forbindelsene med formel (I-a) kan konverteres til de tilsvarende Itf-oksidformer ved å følge kjente prosedyrer i faget for å konvertere et trivalent nitrogen til dets

W-oksidform. W-oksidasjonsreaksjonen kan generelt utføres ved å reagere startmaterialet med formel (I-a) med et

passende organisk eller uorganisk peroksid. Passende uorganiske peroksider omfatter, for eksempel, hydrogenperok-sid, alkalimetall- eller jordalkalimetallperoksider, feks. natriumperoksid, kaliumperoksid; passende organiske peroksider kan omfatte peroksysyrer slik som, for eksempel, benzenkarboperoksosyre eller halosubstituert benzenkarboperoksosyre, feks. 3-klorbenzenkarboperoksosyre, perok-soalkansyrer, feks. peroksoeddiksyre, alkylhydroperoksi-der, feks. t.butyl hydro-peroksid. Passende løsnings-midler er, for eksempel, vann, lavere alkoholer, feks. etanol og lignende, hydrokarboner, feks. toluen, ketoner, feks. 2-butanon, halogenerte hydrokarboner, feks. diklor-metan og blandinger av slike løsningsmidler.

For eksempel kan forbindelsene med formel (I-a) hvori Q er et halogen konverteres til de tilsvarende forbindelser hvori Q er -NR<4>H ved å anvende NH2R<4> som en reagens i et reaksjonsinert løsningsmiddel slik som, for eksempel, 1,4-dioksan og lignende, eventuelt i nærvær av en passende base slik som, for eksempel, trietylamin eller N, W-diiso-propyletylamin eller lignende. I tilfellet R<4> inneholder en hydroksyenhet, kan det være hensiktsmessig å utføre reaksjonen over med en beskyttet form av NH2R4 hvorved hy-droksyenheten bærer en passende beskyttelsesgruppe P som, for eksempel, er en trialkylsilylgruppe, og deretter fjerne beskyttelsesgruppen i henhold til kjente metoder i faget.

Noen av forbindelsene med formel (I-a) og noen av intermediatene i den foreliggende oppfinnelse kan inneholde et asymmetrisk karbonatom. Rene stereokjemisk isomere former av forbindelsene og intermediatene kan erholdes ved anvendelsen av kjente prosedyrer i faget. For eksempel kan diastereoisomerer separeres ved fysiske metoder slik som selektiv krystallisasjon eller kromatografiske teknikker, feks. motstrømsfordeling, væskekromatografi og lignende metoder. Enantiomerer kan erholdes fra racemiske blandinger ved først å konvertere de racemiske blandinger med passende oppløsningsmidler slik som, for eksempel, kirale syrer, til blandinger av diastereomere salter eller forbindelser; deretter fysisk separere nevnte blandinger av diastereomere salter eller forbindelser ved, for eksempel, selektiv krystallisasjon eller kromatografiske teknikker, feks. væskekromatografi og lignende metoder; og til sist å konvertere de separerte diastereomere salter eller forbindelser til de tilsvarende enantiomerer. Rene stereokjemisk isomere former kan også erholdes fra de rene stereokjemisk isomere former av de passende intermediater og startmaterialer, forutsatt at de mellomliggende reaksjoner skjer stereospesifikt.

En alternativ måte for å separere de enantiomere former av forbindelsene med formel (I-a) og intermediatene involverer væskekromatografi, spesielt væskekromatografi ved å anvende en kiral statsjonær fase.

Noen av intermediatene og startmaterialene er kjent forbindelser og kan være kommersielt tilgjengelige eller kan fremstilles i henhold til kjente prosedyrer i faget.

Intermediater med formel (II) hvori L er -X-R<3>, intermediatene er representert ved formel (II-l) kan fremstilles ved å reagere et pyrimidinderivat med formel (VII) hvori hver W<1> er som definert tidligere, med HXR<3> (VIII) i et reaksjonsinert løsningsmiddel slik som, for eksempel, 1,4-dioksan, 2-propanol eller lignende, og i nærvær av en base slik som, for eksempel, trietylamin eller N, W-di-isopropyletylamin eller lignende. Forskjellige regio-spesifikke isomerer kan dannes og kan separeres fra hverandre ved å anvende passende separasjonsteknikker slik som, for eksempel, kromatografi.

Intermediater med formel (IV) kan fremstilles ved å reagere et intermediat med formel (VII-a) hvori W<2> er en passende utgående gruppe slik som, for eksempel, et halogen, med et intermediat med formel (IX) i et passende løsningsmiddel slik som, for eksempel, l-metyl-2-pyrroli-dinon, 1,4-dioksan eller lignende, i nærvær av en syre slik som, for eksempel, 1 N saltsyre i dietyleter. Denne reaksjon kan utføres ved en temperatur som strekker seg mellom 50°C og 250°C.

Alternativt kan intermediater med formel (IV) fremstilles ved å reagere et intermediat med formel (X) med fosforok-syklorid, trifluormetansulfonanhydrid eller et funksjonelt derivat derav under en reaksjonsinert atmosfære slik som, for eksempel, oksygenfri argon eller nitrogen. Denne reaksjon kan utføres ved en temperatur som strekker seg mellom 20°C og 150°C.

Intermediater med formel (X) kan fremstilles ved å reagere et intermediat med formel (XI) eller et funksjonelt derivat derav, med et intermediat med formel (IX). Denne reaksjon kan utføres under løsningsmiddel-frie betingelser eller i et passende løsningsmiddel slik som, for eksempel, diglyme, tetralin eller lignende under en reaksjonsinert atmosfære slik som, for eksempel, oksygenfri argon eller nitrogen, og eventuelt i nærvær av en base slik som, for eksempel, natriumhydrid, kaliumhydrid eller lignende. Denne reaksjon kan utføres ved en temperatur som strekker seg mellom 100°C og 250°C.

Intermediater med formel (X) kan også fremstilles ved å reagere et intermediat med formel (XII), hvori W<2> er en passende utgående gruppe og Y og Q er som definert for en forbindelse med formel (I-a), med et intermediat med formel (XIII) i et passende løsningsmiddel slik som, for eksempel, etanol, eller lignende, og i nærvær av en base slik som, for eksempel, natriumetoksid eller lignende, under en reaksjonsinert atmosfære slik som, for eksempel, oksygenfri argon eller nitrogen. Reaksjonen kan utføres ved en temperatur som strekker seg mellom 20°C og 125°C.

En hensiktsmessig måte for å fremstille et intermediat med formel (IV) hvori Y er et brom- eller kloratom, intermediatene er representert ved formel (IV-1), involverer introduksjonen av et brom- eller kloratom i et intermediat med formel (XIV), hvori W<2> er som tidligere definert, ved å anvende N-bromsuccinimid eller W-klorsuccinimid i et reaksjonsinert løsningsmiddel slik som, for eksempel, kloro-form, karbontetraklorid eller lignende. Denne reaksjon kan utføres ved en temperatur som strekker seg mellom 20°C og 125°C.

Analogt med konversjonen av forbindelser med formel (I-a) hvori Q er et halogen til forbindelser med formel (I-a) hvori Q er -NHR<4>, kan også intermediatene med formel (II), (IV) og (VII) konverteres.

Forbindelsene med formel (I-a) som fremstilt i den over beskrevne fremgangsmåte kan syntetiseres som en blanding av stereoisomere former, spesielt i form av racemiske blandinger av enantiomerer som kan separeres fra hverandre ved å følge kjente oppløsningsprosedyrer. De racemiske forbindelser med formel (I-a) kan konverteres til de tilsvarende diastereomere saltformer ved reaksjon med en passende kiral syre. De diastereomere saltformer separeres deretter, for eksempel, ved selektiv eller frak-sjonen krystallisasjon og enantiomerene frigjøres derfra med alkali. En alternativ separasjonsmåte for de enantiomere former av forbindelsene med formel (I-a) involverer væskekromatografi ved å anvende en kiral stasjonær fase. De rene stereokjemisk isomere former kan også avledes fra de tilsvarende rene stereokjemisk isomere former av de passende startmaterialer, forutsatt at reaksjonen skjer stereospesifikt. Dersom en spesifikk stereoisomer er ønsket, vil fortrinnsvis forbindelsen syntetiseres med stereospesifikke fremstillingsmetoder. Disse metoder vil fordelaktig anvende enantiomert rene startmaterialer.

Det vil bli verdsatt av fagmannen at i de over beskrevne fremgangsmåter kan de funksjonelle grupper i intermediatforbindelsene trenge å bli blokkert med beskyttelsesgrupper.

Funksjonelle grupper som er ønskelige å beskytte inkluderer hydroksy, amino og karboksylsyre. Passende beskyttelsesgrupper for hydroksy inkluderer trialkylsilylgrupper (feks. tert-butyldimetylsilyl, tert-butyldifenylsilyl eller trimetylsilyl), benzyl og tetrahydropyranyl. Passende beskyttelsesgrupper for amino inkluderer tert-butyloksykarbonyl eller benzyloksykarbonyl. Passende beskyttelsesgrupper for karboksylsyre inkluderer Ci_6alkyl eller benzylestere.

Beskyttelsen og avbeskyttelsen av funksjonelle grupper kan skje før eller etter et reaksjonstrinn.

Anvendelsen av beskyttelsesgrupper er fullstendig beskrevet i 'Protective Groups in Organic Chemistry', redi-gert av J W F McOmie, Plenum Press (1973), og <*>Protective Groups in Organic Synthesis' 2. utgave, T W Greene & P G M Wutz, Wiley Interscience (1991).

Forbindelsene med formel (I) og (I-a) viser antiretrovirale egenskaper, spesielt mot humant immunsviktvirus (HIV), som er det etiologiske middel i Acquired Immune Deficiency Syndrome (AIDS) i mennesker. HIV-viruset infi-serer fortrinnsvis humane T-4 celler og ødelegger dem eller forandrer deres normale funksjon, spesielt koordi-neringen av immunsystemet. Som et resultat har en infisert pasient et stadig avtagende antall T-4 celler, som dessuten oppfører seg abnormalt. Således er det immuno-logiske forsvarssystem ute av stand til å bekjempe infeksjoner og neoplasmer og det HIV-infiserte individ dør vanligvis av opportunistiske infeksjoner slik som lunge-betennelse, eller kreft. Andre tilstander assosiert med HIV-infeksjon inkluderer trombocytopeni, Kaposis sarkom og infeksjon i sentralnervesystemet karakterisert ved progressiv demyelinisering, resulterende i demens og symp-tomer slik som, progressiv dysartri, ataksi og desorien-tering. HIV-infeksjon har videre også blitt assosiert med perifer nevropati, progressiv generalisert lymfadenopati (PGL) og AIDS-relatert kompleks (ARC).

De foreliggende forbindelser viser også aktivitet mot HIV-1 stammer som har ervervet resistens mot kjente ikke-nukleoside reverse transkriptaseinhibitorer i faget. De har også liten eller ingen bindingsaffinitet til humant a-1 syre glykoprotein.

På grunn av deres antiretrovirale egenskaper, spesielt deres anti-HIV egenskaper, spesielt deres anti-HIV-1-aktivitet, er forbindelsene med formel (I) eller (I-a), deres W-oksider, farmasøytisk akseptable addisjonssalter, kvaternære aminer og stereokjemisk isomere former derav, nyttige i behandlingen av individer infisert med HIV og for profylaksen av disse infeksjoner. Generelt kan forbindelsene av den foreliggende oppfinnelse være nyttige i behandlingen av varmblodige dyr infisert med viruser hvis eksistens er mediert av, eller avhenger av, enzymet revers transkriptase. Tilstander som kan forebygges eller behandles med forbindelsene av den foreliggende oppfinnelse, spesielt tilstander assosiert med HIV og andre patogene retroviruser, inkluderer AIDS, AIDS-relatert kompleks (ARC), progressiv generalisert lymfadenopati (PGL), samt kroniske CNS-sykdommer forårsaket av retroviruser, slik som, for eksempel HIV-mediert demens og multippel sklero-se .

Forbindelsene av den foreliggende oppfinnelse eller enhver undergruppe derav kan derfor anvendes som en medisin mot ovennevnte tilstander. Nevnte anvendelse som en medisin eller fremgangsmåte for behandling omfatter den systemiske administrasjon til HIV-infisert individer av en mengde effektiv for å bekjempe tilstandene assosiert med HIV og andre patogene retroviruser, spesielt HIV-1.

Forbindelsene av den foreliggende oppfinnelse eller enhver undergruppe derav kan formuleres til forskjellige farma-søytisk former for administrasjonsformål. Som passende sammensetninger kan det nevnes alle sammensetninger vanlig anvendt for å systemisk administrere legemidler. For å fremstille de farmasøytiske sammensetninger av denne oppfinnelse, kombineres en effektiv mengde av den spesielle forbindelse, eventuelt i addisjonssaltform, som den aktive ingrediens i tett blanding med en farmasøytisk akseptabel bærer, hvilken bærer kan ha en vid variasjon av former avhengig av preparatformen ønsket for administrasjon. Disse farmasøytiske sammensetninger er ønskelig i enhetsdoseringsform passende, spesielt, for administrasjon oralt, rektalt, perkutant, eller ved parenteral injeksjon. I fremstillingen av sammensetningene i oral doseringsform, kan for eksempel alle de vanlige farmasøytiske media anvendes slik som, for eksempel, vann, glykoler, oljer, alkoholer og lignende i tilfellet av orale flytende preparater slik som suspensjoner, siruper, eliksirer, emul-sjoner og løsninger; eller faste bærere slik som stivelser, sukkere, kaolin, fortynningsmidler, smøremidler, bindemidler, desintegrerende midler og lignende i tilfellet av pulvere, piller, kapsler, og tabletter. På grunn av deres enkle administrasjon, representerer tabletter og kapsler de mest fordelaktige orale doserings-enhetsformer, i hvilket tilfelle faste farmasøytiske bærere åpenbart anvendes. For parenterale sammensetninger, vil bæreren vanligvis omfatte sterilt vann, i det minste for en stor del, selvom andre ingredienser, for eksempel, for å hjelpe på løslighet, kan inkluderes. Injiserbare løsninger kan, for eksempel, fremstilles hvor bæreren omfatter saltløsning, glukoseløsning eller en blanding av salt- og glukoseløsning. Injiserbare suspensjoner kan også fremstilles i hvilket tilfelle passende flytende bærere, suspensjonsmidler og lignende kan anvendes. Også inkludert er fastform preparater som er ment å bli konvertert, kort tid før anvendelse, til preparater i flytende form. I sammensetningene passende for perkutan administrasjon, omfatter bæreren eventuelt et penetra-sjonsøkende middel og/eller et passende fuktemiddel, eventuelt kombinert med passende additiver av enhver natur i mindre proporsjoner, hvilke additiver ikke induserer en signifikant skadelig effekt på huden. Additivene kan lette administrasjonen til huden og/eller kan være til hjelp for å fremstille de ønskede sammensetninger. Disse sammensetninger kan administreres på forskjellige måter, feks., som et transdermalt plaster, som et «spot-on», som en salve.

For å hjelpe på løslighet til forbindelsene med formel {I-a), kan passende ingredienser, feks. cyklodekstriner, inkluderes i sammensetningene. Passende cyklodekstriner er a-, p-, y-cyklodekstriner eller etere og blandede etere derav hvori en eller flere av hydroksygruppene i anhydro-glukoseenhetene av cyklodekstrinet er substituert med Ci-ealkyl, spesielt metyl, etyl eller isopropyl, feks. vilkårlig metylert p-CD; hydroksyCi-ealkyl, spesielt hydroksyetyl, hydroksypropyl eller hydroksybutyl; kar-boksyCi-ealkyl, spesielt karboksymetyl eller karboksyetyl; Ci-galkylkarbonyl, spesielt acetyl. Spesielt nevneverdig som komplekseringsmidler og/eller oppløsningsmidler er p-CD, vilkårlig metylert p-CD, 2,6-dimetyl-p-CD, 2-hydroksyetyl-p-CD, 2-hydroksyetyl-y-CD, 2-hydroksypropyl-y-CD og (2-karboksymetoksy)propyl-p-CD, og spesielt 2-hydroksypropyl-p-CD (2-HP-p-CD).

Begrepet blandet eter betegner cyklodekstrinderivater hvori minst to cyklodekstrin-hydroksygrupper er foreteret med forskjellige grupper slik som, for eksempel, hydroksypropyl og hydroksyetyl.

Den gjennomsnittlige molare substitusjon (M.S.) anvendes som et mål på det gjennomsnittlige antall mol alkoksyen-heter per mol anhydroglukose. Den gjennomsnittlige substitusjonsgrad (D.S.) refererer til det gjennomsnittlige antall substituerte hydroksyler per anhydroglukoseenhet. M.S.- og D.S.-verdien kan bestemmes med forskjellige ana-lytiske teknikker slik som kjernemagnetisk resonans (NMR), massespektrometri (MS) og infrarød spektroskopi (IR). Avhengig av den anvendte teknikk, kan noe forskjellige verdier oppnås for for ett gitt cyklodekstrinderivat. Fortrinnsvis, som målt ved massespektrometri, strekker M.S. seg fra 0,125 til 10 og D.S. strekker seg 0,125 til 3.

Andre passende sammensetninger for oral eller rektal administrasjon omfatter partikler som er oppnålige ved å smel-teekstrudere en blanding omfattende en forbindelse med formel (I-a) og en passende vannløslig polymer og deretter male den smelteekstruderte blanding. Nevnte partikler kan så formuleres ved konvensjonelle teknikker til farmasøy-tiske doseringsformer slik som tabletter og kapsler.

Nevnte partikler består av en fast dispersjon omfattende en forbindelse med formel (I-a) og en eller flere farma-søytisk akseptable vannløslige polymerer. Den foretrukne teknikk for å fremstille faste dispersjoner er smelte-ekstrusjonsprosessen omfattende de følgende trinn: a) å blande en forbindelse med formel (I-a) og en passende vannløslig polymer, b) eventuelt å blande additiver med den således erholdte blanding. c) å varme den således erholdte blanding til man oppnår en homogen smelte, d) å tvinge den således erholdte smelte gjennom en eller flere dyser; og

e) å avkjøle smeiten til den stivner.

Det faste dispersjonsprodukt knuses eller males til partikler med en partikkelstørrelse på mindre enn 1500 um, fortrinnsvis mindre enn 400 jun, mer foretrukket mindre enn 250 um og mest foretrukket mindre enn 125 nm.

De vannløslige polymerer i partiklene er polymerer som har en tilsynelatende viskositet, når de er løst ved 20°C i en vandig løsning ved 2% (vekt/volum), på 1 til 5000 mPa.s, mer foretrukket på 1 til 700 mPa.s, og mest foretrukket på 1 til 100 mPa.s. For eksempel inkluderer passende vann-løslige polymerer alkylcelluloser, hydroksyalkylcellu-loser, hydroksyalkylalkylcelluloser, karboksyalkylcelluloser, alkalimetallsalter av karboksyalkylcelluloser, karboksyalkylalkylcelluloser, karboksyalkylcellulose estere, stivelser, pektiner, kitinderivater, polysak-karider, polyakrylsyrer og saltene derav, polymetakryl-syrer og saltene og esterene derav, metakrylatkopolymerer, polyvinylalkohol, polyalkylenoksider og kopolymerer av etylenoksid og propylenoksid. Foretrukne vannløslige polymerer er Eudragit E<®> (R5hm GmbH, Germany) og hydroksy-propylmetylcelluloser.

Også en eller flere cyklodekstriner kan anvendes som vannløslig polymer i fremstillingen av de ovennevnte partikler som beskrevet i WO 97/18839. Nevnte cyklodekstriner inkluderer de farmasøytisk akseptable usub-stituerte og substituerte cyklodekstriner kjent i faget, mer spesielt a-, p- eller y-cyklodekstriner eller de farma-søytisk akseptable derivater derav.

Substituerte cyklodekstriner som kan anvendes inkluderer polyetere beskrevet i US-patent 3,459,731. Ytterligere substituerte cyklodekstriner er etere hvori hydrogenet i en eller flere cyklodekstrin hydroksygrupper er erstattet med Ci-galkyl, hydroksyCi-galkyl, karboksy-Ci-ealkyl eller Ci-6alkyloksykarbonylCi_6alkyl eller blandede etere derav. Spesielt er slike substituerte cyklodekstriner etere hvori hydrogenet i en eller flere cyklodekstrin hydroksygrupper er erstattet med Ci-aalkyl, hydroksyC2-4alkyl eller kar-bo ksyCi_2al kyl eller mer spesielt med metyl, etyl, hydroksyetyl, hydroksypropyl, hydroksybutyl, karboksymetyl eller karboksyetyl.

Av spesiell nytte er p-cyklodekstrineterne, feks. dimetyl-P-cyklodekstrin som beskrevet i Drugs of the Future, Vol. 9, No. 8, s. 577-578 av M. Nogradi (1984) og polyeterne, feks. hydroksypropyl p-cyklodekstrin og hydroksyetyl p-cyklodekstrin, som er eksempler. En slik alkyleter kan være en metyleter med en substitusjonsgrad på ca 0,125 til 3, feks. ca 0,3 til 2. Et slikt hydroksypropylcyklodeks-trin kan for eksempel være dannet fra reaksjonen mellom p-cyklodekstrin og propylenoksid og kan ha en MS-verdi på ca 0,125 til 10, feks. ca 0,3 til 3.

En nyere type substituerte cyklodekstriner er sulfobutyl-cyklodekstriner.

Forholdet av forbindelsen med formel (I-a) til cyklodekstrin kan variere vidt. For eksempel kan forhold på 1/100 til 100/1 anvendes. Interessante forhold av forbindelsen med formel (I-a) til cyklodekstrin strekker seg fra ca 1/10 til 10/1. Mer interessante forhold strekker seg fra ca 1/5 til 5/1.

Det kan videre være hensiktsmessig å formulere forbindelsene med formel (I-a) i form av nanopartikler som har en overflatemodifiserer adsorbert på overflaten derav i en mengde tilstrekkelig til å opprettholde en effektiv gjen-nomsnittlig partikkelstørrelse på mindre enn 1000 nm. Nyttige overflatemodifiserere er antatt å inkludere de som fysisk adherer til overflaten av forbindelsen med formel (I-a), men som ikke binder kjemisk til forbindelsen.

Passende overflatemodifiserere kan fortrinnsvis velges fra kjente organiske og uorganiske farmasøytiske eksipienter. Slike eksipienter inkluderer forskjellige polymerer, lavmolekylære oligomerer, naturlige produkter og surfaktanter. Foretrukne overflatemodifiserere inkluderer ikke-ioniske og anioniske surfaktanter.

Enda en annen interessant måte å formulere forbindelsene med formel (I-a) involverer en farmasøytisk sammensetning hvorved forbindelsene med formel (I-a) inkorporeres i hydrofile polymerer og denne blanding appliseres som en beleggfilm over mange små perler, for således å gi en sammensetning som hensiktsmessig kan fremstilles og som er passende for fremstilling av farmasøytiske doseringsformer for oral administrasjon.

Nevnte perler omfatter en sentral, avrundet eller sfærisk kjerne, en beleggfilm av en hydrofil polymer og en forbindelse med formel (I-a) og et forseglingsbeleggende polymerlag.

Materialer passende for anvendelse som kjerner i perlene er mangfoldige, forutsatt at materialene er farmasøytisk akseptable og har passende dimensjoner og hardhet. Eksempler på slike materialer er polymerer, uorganiske substanser, organiske substanser, og sakarider og derivater derav.

Det er spesielt fordelaktig å formulere de tidligere nevnte farmasøytiske sammensetninger i enhetsdoseringsform for å lette administrasjon og uniformitet av dosering. Enhetsdoseringsform som anvendt her refererer til fysisk diskrete enheter passende som enhetsdoseringer, hver enhet inneholdende en forhåndsbestemt mengde aktiv ingrediens beregnet for å frembringe den ønskede terapeutiske effekt i assosiasjon med den krevede farmasøytisk bærer. Eksempler på slike enhetsdoseringsformer er tabletter {inklu-sive skårne eller belagte tabletter), kapsler, piller, pulverpakker, kjeks, stikkpiller, injiserbare løsninger eller suspensjoner og lignende, og segregerte multipler derav.

Fagmannen i behandlingen av HIV-infeksjon kan bestemme den effektive daglige mengde fra testresultatene foreliggende her. Generelt er det tenkt at en effektiv daglig mengde vil være fra 0,01 mg/kg til 50 mg/kg kroppsvekt, mer foretrukket fra 0,1 mg/kg til 10 mg/kg kroppsvekt. Det kan være passende å administrere den nødvendige dose som to, tre, fire eller flere subdoser ved passende intervaller gjennom dagen. Sub-dosene kan formuleres som enhets-doseringsf ormer, for eksempel, inneholdende 1 til 1000 mg, og spesielt 5 til 200 mg aktiv ingrediens per enhets-doseringsf orm.

Den eksakte dosering og administrasjonsfrekvens avhenger av den spesielle forbindelse med formel (I) eller (I-a) anvendt, den spesielle tilstand som behandles, alvorlig-heten av tilstanden som behandles, alderen, vekten og den generelle fysiske tilstand til den spesielle pasient samt annen medisinsk behandling individet kan ta, hvilket er velkjent for fagmannen. Videre er det åpenbart at den daglige effektive mengde kan senkes eller økes avhengig av responsen til det behandlede individ og/eller avhengig av evalueringen til legen som foreskriver forbindelsene av den foreliggende oppfinnelse. De effektive daglige mengde-områder nevnt over er derfor bare veiledende og er ikke ment å begrense rammen eller anvendelsen av oppfinnelsen i noen utstrekning.

Likeledes kan kombinasjonen av en antiretroviral forbindelse og en forbindelse med formel (I) eller (I-a) anvendes som en medisin. Således vedrører den foreliggende oppfinnelse også et produkt inneholdende (a) en forbindelse med formel (I) eller {I-a), og (b) en annen antiretroviral forbindelse, som et kombinert preparat for samtidig, separat eller sekvensiell anvendelse i anti-HIV-behandling. De forskjellige legemidler kan kombineres i et enkelt preparat sammen med farmasøytisk akseptable bærere. De andre antiretrovirale forbindelser kan være kjente antiretrovirale forbindelser slik som nukleoside reverse transkriptaseinhibitorer, feks. zidovudin (3'-azido-3'-deoksytymidin, AZT), didanosin (dideoksy inosin; ddl), zalcitabin (dideoksycytidin, ddC) eller lamivudin {3'-tia-2<*->3•-dideoksycytidin, 3TC) og lignende; ikke-nukleoside reverse transkiptaseinhibitorer slik som suramin, pentamidin, thymopentin, castanospermin, efavirenz, dekstran (dekstransulfat), foscarnet-natrium (trinatrium fosfonoformat), nevirapin (11-cyklopropyl-5, ll-dihydro-4-metyl-6ff-dipyrido [3, 2-b: 2', 3' -e] -

[1,4]diazepin-6-on), tacrin (tetrahydroaminoacridin) og lignende; forbindelser av TIBO (tetrahydro-imidazo[4,5,1-jk] [1,4]-benzodiazepin-2(lff) -on og tion)-typen, feks.

(S)-8-klor-4,5,6,7-tetrahydro-5-metyl-6-(3-metyl-2-butenyl) imidazo-[4, 5,1-jk] [1, 4]benzodiazepin-2 (lff) -tion; forbindelser av a-APA (a-anilino fenyl acetamid) typen, feks. a-[{2-nitro-fenyl)amino]-2,6-diklorbenzen-acetamid og lignende; TAT-inhibitorer, feks. RO-5-3335 og lignende; proteaseinhibitorer feks. indinavir, ritanovir, saqui-navir, ABT-378 og lignende; eller immunomodulerende midler, feks. levamisol og lignende. Forbindelsen med formel (I) eller (I-a) kan også kombineres med en annen forbindelse med formel (I) eller (I-a).

De følgende eksempler er ment å illustrere den foreliggende oppfinnelse.

Eksperimentell del

A. Fremstilling av intermediatforbindelsene

Eksempel Al

Reaksjon under argonatmosfære. En løsning av 2,4,6-trimetylbenzenamin

{0,00461 mol) i 1,4-dioksan (5 ml) ble tilsatt til en

løsning av 5-brom-2,4-diklorpyrimidin (0,00439 mol) i 1,4-dioksan (5 ml). N, Itf-bis(1-metyletyl)etanamin (0,00548 mol) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt og refluksert i 20 timer. Løsningsmidlet ble dampet inn. Residuet ble løst i etylacetat, vasket med en mettet vandig natriumbi-karbonatløsning, vann og saltløsning, tørket med natriumsulfat, filtrert, og løsningermidlet ble dampet inn. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi over silikagel (eluent: 1:5, 1:2 og 1:1 CH2CI2: heksan). To rene frak-sjonsgrupper ble samlet og deres løsningsmiddel ble dampet inn, hvilket ga 0,35 g (24%) 5-brom-4-klor-W-(2,4,6-tri-metylfenyl) -2-pyrimidinamin (interm. 1) og 0,93g (65%) 5-brom-2-klor-W- (2,4,6-trimetylfenyl)-4-pyrimidinamin (interm. 2).

Eksempel A2

a) 4-Hydroksy-5-klor-2-metyltiopyrimidin (0,0156 mol) og 4-aminobenzonitril (0,078-mol) ble kombinert som en smelte

og omrørt ved 180-200°C i 6 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt, og triturert sekvensielt med kokende CH2CI2 og CH3CN for å erholde 95% ren forbindelse, som ble tørket, hvilket ga 1,27 g (33%) 4-[(5-klor-4-hydroksy-2-pyrimidinyl)amino]benzonitril (interm. 3; smp. >300°C).

b) POCI3 (10 ml) ble tilsatt til intermediat (3)

(0,0028 mol). Kolben ble utstyrt med en kjøler og varmet

til 80°C i 35 minutter. Materialet ble stoppet på is og tillatt og det resulterende presipitat ble samlet og vasket med vann (50 ml). Prøven ble tørket. En fraksjon derav ble renset ytterligere ved kolonnekromatografi. De

rene fraksjoner ble samlet og løsningsmidlet ble dampet inn, hvilket ga 4-[(4,5-diklor-2-pyrimidinyl)amino]-benzonitril (interm. 4).

c) Blandingen av intermediat (4) (0,0132 mol) i tetrahydrofuran (75 ml) og CH2C12 (10 ml) ble omrørt i 15

min. HC1 i dietyleter (0,0145 mol) ble tilsatt langsomt, og blandingen ble omrørt i 5 minutter. Løsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk, hvilket ga 3,98 g 4-[(4,5-diklor-2-pyrimidinyl)amino]benzonitril monohydroklorid (interm. 5).

Eksempel A3

a) 2,4,5,6-Tetraklorpyrimidin (0,0134 mol), 1,4-dioksan (30 ml), 2,4,6-trimetylanilin (0,0134 mol) og N,W-bis(l-metyletyl)etanamin (0,0136 mol) ble tilsatt til en kolbe under argon og omrørt ved 55 °C i 16 timer. Løsningsmidlet ble dampet inn, og residuet ble løst i CH2C12, deretter renset ved kolonnekromatografi over silikagel (eluent: CH2Cl2/heksan 1/4 og 1/2). De ønskede fraksjoner ble samlet og deres løsningsmiddel ble dampet inn, hvilket ga 0,15 g 4,5,6-triklor-W-(2,4,6-trimetylfenyl)-2-pyrimidinamin (interm. 6) og 3,15 g 2,5,6-triklor-W-(2,4,6-trimetyl-fenyl) -4-pyrimidinamin (interm. 7). b) En blanding av intermediat 7 (0,00474 mol) i NH3, (2,0 M i 2-propanol; 20 ml) ble varmet i en trykkbeholder ved

75-80°C i 40 timer. Temperaturen ble økt til 110-115°C. Løsningsmidlet ble dampet inn for å gi 1,85 g residu. Prøven ble varmet med NH3, (0,5 M i 1,4-dioksan; 20 ml) ved 125°C i 18 timer. Løsningsmidlet ble dampet inn, hvilket ga 1,7 g av en blanding med to isomerer, dvs. 2,5-diklor-id- (2, 4, 6-trimetylfenyl) -4, 6-pyrimidindiamin (interm. 8) og 5,6-diklor-W4-(2,4,6-trimetylfenyl)-2,4-pyrimidindiamin (interm. 9).

Eksempel A4

a) En blanding av 4-[(1,4-dihydro-4-okso-2-pyrimidinyl)-amino]benzonitril, (0,12 mol) i POCI3 (90 ml) ble omrørt og

refluksert under argon i 20 minutter. Reaksjonsblandingen ble langsomt helt i 750 ml is/vann, og det faste stoff ble separert ved filtrering. Det faste stoff ble suspendert i 500 ml vann, og suspensjonens pH ble justert til nøytral ved å tilsette en 20% NaOH-løsning. Det faste stoff ble igjen separert ved filtrering, suspendert i 200 ml 2-propanon og 1000 ml CH2CI2 ble tilsatt. Blandingen ble varmet inntil alt fast stoff hadde løst seg. Etter avkjøling til romtemperatur, ble den vandige fase separert, og den organiske fase ble tørket. Under fjerning av tørkemidlet ved filtrering, ble et hvitt fast stoff dannet i filtratet. Videre avkjøling av filtratet i fryseren, etterfulgt av filtrering, ga 21,38 g (77,2%) 4-[(4-klor-2-pyrimidinyl)amino]benzonitril (interm. 10).

b) Intermediat (10) (0,005 mol), l-brom-2,5-pyrroli-dindion (0,006 mol) og triklormetan (10 ml) ble kombinert

i et forseglet rør og varmet ved 100°C natten over. Reaksjonsblandingen ble tillatt å avkjøle til romtemperatur. Silikagel (2 g) ble tilsatt og løsningsmidlet ble dampet inn. Residuet ble renset ved flash-kolonnekromatografi over silikagel (eluent: CH2Clz/heksans 9/1). De rene fraksjoner ble samlet og løsningsmidlet ble dampet inn, hvilket ga 1,31 g (84,5%) 4-[(5-brom-4-klor-2-pyrimidinyl)amino]benzonitril (interm. 11).

Eksempel A5

Til en kolbe under argon ble det tilsatt 4-amino-2,5,6-triklorpyrimidin (0,08564 mol), 4-amino-benzonitril (0,1071 mol), l-metyl-2-pyrrolidinon (17 ml) og HC1 i dietyleter (1 M; 85,6 ml). Blandingen ble plassert i et oljebad ved 130°C under en nitrogenstrøm inntil eteren var borte. Ytterligere 10 ml l-metyl-2-pyrrolidinon ble tilsatt. Blandingen ble varmet ved 145°C i 16 timer under argon. 1,4-Dioksan ble tilsatt. Blandingen ble refluksert, avkjølt, deretter filtrert. Filtratet ble dampet inn. Residuet ble løst i CH2C12, vasket med 1 N NaOH, deretter filtrert. Det faste stoff ble løst i 2-propanon, inndampet på silikagel, og kromatografert ved å anvende 1-3% 2-propanon i heksan som eluent. De rene fraksjoner ble samlet og løsningsmidlet ble dampet inn, hvilket ga 1,63 g (6,8%) 4-[(4-amino-5,6-diklor-2-pyrimidinyl)amino]benzonitril (interm. 12).

B. Fremstilling av sluttforbindelsene

Eksempel Bl

a) Til en kolbe under argon inneholdende intermediat (1)

(0,00107 mol) ble det tilsatt eter. Til denne homogene

løsning ble det tilsatt HCl/dietyleter (1 M; 0,00109 mol). Løsningsmidlet ble dampet inn og 1,4-dioksan (35 ml) og 4-aminobenzonitril (0,00322 mol) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt og refluksert i 4 dager. Løsnings-midlet ble dampet inn. Residuet ble løst i CH2CI2, vasket med en mettet natriumbikarbonatløsning, tørket, filtrert og løsningsmidlet ble dampet inn for å gi 0,7 9 g ravfarget olje. Oljen ble renset med omvendt fase HPLC. De ønskede fraksjoner ble samlet og løsningsmidlet ble dampet inn, hvilket ga residu 1 og 2. Residu 1 ble renset ved kolonne-kromatograf i over silikagel (eluent: 0 og 2% CH30H:CH2Cl2) . De rene fraksjoner ble samlet og løsningsmidlet ble dampet inn, hvilket ga 0,0079 g (2,0%) 4-[[5-klor-2-[(2,4,6-trimetylfenyl)amino]-4-pyrimidinyl]amino]benzonitril (forbindelse 1).

Residu 2 ble renset ved kolonnekromatografi over silikagel (eluent: 0 og 2% CH3OH:CH2C12) . De rene fraksjoner ble samlet og løsningsmidlet ble dampet inn, hvilket ga 0,0044 g (1,0%) 4-[[5-brom-2-[(2,4,6-trimetylfenyl)amino]-4-pyrimidinyl]amino]benzonitril (forbindelse 2). b) Til en kolbe inneholdende intermediat 2 (0,00285 mol) ble det tilsatt eter. Til denne homogene løsning ble det tilsatt HC1 i dietyleter (1 M; 0,00855 mol). Løsningsmidlet ble dampet inn og 1,4-dioksan (20 ml) ble tilsatt. Til sist ble 4-aminobenzonitril (0,00291 mol) og 1,4-dioksan (15 ml) tilsatt og reaksjonsblandingen ble omrørt og refluksert i syv dager. Løsningsmidlet ble dampet inn, residuet løst i CH2CI2, vasket med 1 M NaOH, og løsningsmidlet dampet inn. Residuet ble løst i CH2C12 (10 ml) og presipitatet ble filtrert fra og tørket, hvilket ga 0,15 g (13%) 4-[[5-brom-4- [(2,4,6-trimetylfenyl)amino]-2-pyrimidinyl]amino]benzonitril (forb. 3).

Eksempel B2

a) En 3:1 blanding av intermediat (8) og intermediat (9)

[som fremstilt i eksempel A3b] og 4-aminobenzonitril

(0,01422 mol) ble varmet i en trykkbeholder ved 180°C i 5 timer. Prøven ble fordelt mellom CH2C12 og fortynnet NaHCOs, tørket over K2CO3, filtrert, og dampet inn. CH3CN ble rørt i, det resulterende presipitat fjernet ved filtrering. Filtratet ble renset ytterligere ved omvendt fase HPLC. De rene fraksjoner ble samlet og løsnings-midlet ble dampet inn, hvilket ga 0,17 g 4-[[4-amino-5-klor-6-[(2,4,6-trimetylfenyl)amino]-2-pyrimidinyl]amino]-benzonitril trifluoracetat (1:1) (forb. 4).

Eksempel B3

HC1 i dietyleter (1 M; 0,0045 mol) ble tilsatt til en suspensjon av intermediat (4) (0,003 mol) i 1,4-dioksan (5 ml), omrørt under argon i et forseglet rør. Blandingen ble varmet for å dampe av dietyleteren, og 2,4,6-trimetylbenzenamin (0,009 mol) ble tilsatt. Røret ble forseglet og reaksjonsblandingen ble varmet til 150°C i 12 timer. Reaksjonsblandingen ble tillatt å avkjøle til romtemperatur. Silikagel (2,2 g) og CH3OH (50 ml) ble sekvensielt tilsatt. Etter inndampning av løsningsmidlet, ble residuet renset ved flashkromatografi (eluentgradient: CH2C12:CH30H: NH4OH 99,5: 0, 45: 0,05 opp til 99: 0,9: 0,1). De rene fraksjoner ble samlet og løsningsmidlet ble dampet inn. Residuet ble tørket, hvilket ga 0,80 g (73,4%) 4-E[5-klor-4-[(2,4,6-trimetylfenyl)amino]-2-pyrimidinyl]-amino]benzonitril (forb. 5).

Eksempel B4

En blanding av intermediat (5) (0,0025 mol) og 2,6-dibrom-4-metylbenzenamin (0,0075 mol) i 1,3-dioksan (5,0 ml) i et forseglet rør under argon ble varmet og omrørt ved 160°C i 16 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert ved rotasjonsinndampning på silikagel (2,0 g). Materialet ble renset ved flashkromatografi (eluent 1:1 heksan: CH2C12; ren CH2C12; 0,5%, 1% (10%NH4OH i CH30H) i CH2C12) til 90% renhet. Omkrystallisasjon ga 0,15 g (12,2%) 4-[[5-klor-4-[(2,6-dibrom-4-metylfenyl)amino]-2-pyrimidinyl]amino]benzonitril (forb. 10; 95 % renhet).

Eksempel B5

NaH (0,0075 mol; 60% suspensjon i olje) ble tilsatt til en suspensjon av 2,4,6-trimetylfenol (0,0075 mol) i 1,4-dioksan (5 ml) i et forseglbart rør under argon. Blandingen ble omrørt i 15 minutter, og intermediat (4)

(0,0025 mol) ble tilsatt. Røret ble forseglet, og reaksjonsblandingen ble varmet til 150°C i 15 timer. Reaksjonen ble tillatt å avkjøle til romtemperatur. Etter at silikagel (2,0 g) ble tilsatt, ble løsningsmidlet dampet inn. Residuet ble renset ved flash-kolonnekromatografi over silikagel (eluentgradient: CH2CI2: heksan 9:1 opp til 100:0; deretter CH2Cl2:CH3OH:NH40H 100: 0: 0 opp til 97: 2,7: 0,3). De rene fraksjoner ble samlet og løsnings-midlet ble dampet inn. Residuet ble tørket, hvilket ga 0,73 g (80,2%) 4-[[5-klor-4-(2,4,6-trimetylfenoksy)-2-pyrimidinyl]amino] benzonitril (forb. 6).

Eksempel B6

a) NaH, 60% suspensjon i olje (0,003 mol) og l-metyl-2-pyrrolidinon (3 ml) ble tilsatt til en suspensjon av 4-hydroksy-3,5-dimetylbenzonitril (0,003 mol) i 1,4-dioksan (3 ml) i et forseglbart rør under argon. Etter at H2 hadde utviklet seg, ble intermediat (11) (0,001 mol) tilsatt. Røret ble forseglet og reaksjonsblandingen ble varmet til 160°C i 16 timer. Blandingen ble avkjølt til romtemperatur, overført til et beger og fortynnet med metanol (20 ml). Vann (200 ml) ble tilsatt dråpevis. Den vandig blanding ble ekstrahert med CH2C12/CH30H 90/10 (3 x 300 ml). Den organiske fase ble separert, tørket, filtrert og adsorbert på silikagel (1 g). Løsningsmidlet ble dampet inn og residuet ble renset ved flash-kolonnekromatografi over silikagel (eluent: CH2CI2/CH3OH/NH4OH fra 100/0/0 til 98/1,8/0,2). De ønskede fraksjoner ble samlet og løsnings-midlet ble dampet inn. Residuet ble triturert med varm CH3CN, filtrert fra, deretter tørket, hvilket ga 0,20 g (47,6%) 4-[[5-brom-4-(4-cyano-2,6-dimetylfenoksy)-2-pyrimidinyl] amino] benzonitril (forb. 17). b) n-Butyllitium (0,010 mol) ble tilsatt til en løsning av N- (1-metyletyl)-2-propanamin (0,010 mol) i tetrahydrofuran (250 ml), omrørt ved 0°C. Etter kald omrøring i 30 min, ble forbindelse (17) (0,005 mol) tilsatt. Den resulterende blanding ble omrørt kald i 15 min ved hvilket punkt etyl 2-brometanoat (0,015 mol) ble tilsatt og temperaturen ble tillatt å stige til romtemperatur og reaksjonsblandingen ble omrørt i 16 timer hvilket drev reaksjonen til 50% fullførelse. Stoppet med 0,5 ml H20, prøven ble konsentrert ved rotasjonsinndampning på silikagel, og renset ved flashkromatografi (Biotage Flash 40M, eluering med 0, 0,5, 1% (10% NH40H i CH3OH ) i CH2C12) for å gi et hvitt fast stoff som var 1:1 startmateriale A:produkt. Preprativ HPLC-rensing ved å eluere i rør inneholdende 1 mmol NaHC03 bevirket sluttrensingen. Lyofilisert materiale ble tatt opp i vann/CH2Cl2 (1:1 (50 ml totalt)) og separert. Den vandig fase ble ekstrahert 2 ganger til med 25 ml CH2CI2. De organiske faser ble kombinert og tørket over natriumsulfat, filtrert og rotasjonsinndampet til hvitt fast stoff tørket in vacuo ved 65°C 18 timer. Utbytte: 0,33 g

c) Reaksjon under Ar-strøm. NaH 60% (0,00600 mol) ble omrørt i tetrahydrofuran (20 ml). Forbindelse (17)

(0,00476 mol) ble tilsatt og blandingen ble omrørt i 15 min. Klormetyl-2,2-dimetylpropanoat (0,00600 mol) ble tilsatt og reaksjonsblandingen ble omrørt i 16 timer ved romtemperatur, deretter omrørt og refluksert i 4,5 timer, så avkjølt. Tetrahydrofuran (20 ml) ble tilsatt. NaH 60%

(0,00600 mol) og klormetyl-2,2-dimetylpropanoat (0,00600 mol) ble tilsatt og den resulterende reaksjonsblanding ble omrørt i 24 timer. Løsningsmidlet ble dampet inn. Residuet ble løst i CH2C12, vasket med vann og løsnings-midlet ble dampet inn. Residuet ble renset ved kolonne-kromatograf i over silikagel (eluent: CH2Cl2/CH3OH 100/0 og 99,5/0,5). De ønskede fraksjoner ble samlet og løsningsmidlet ble dampet inn. Residuet ble renset på "Gilson". Denne fraksjon ble krystallisert

fra 2-propanol, filtrert fra og

tørket. Utbytte: 0,60 g

(23,6%, hvitt fast stoff) (forb. 60).

d) En suspensjon av forbindelse (17) (0,0020 mol) i tetrahydrofuran (40 ml) ble behandlet med 0,24 g NaH i en

porsjon. Den brusende blanding ble omrørt i 2 timer for å gi en klar gul suspensjon. En løsning av 2,2'-oksybisacetylklorid (0,020 mol) i tetrahydrofuran (10 ml) ble fremstilt og avkjølt i et isbad. Via kanyle ble den resulterende A/B-suspensjon overført til den kalde løsning av 2,2'-oksybisacetylklorid dråpevis over 10 minutter. Blandingen ble varmet til romtemperatur og omrørt i 3 dager. Nye 0,24 g NaH ble tilsatt og etter 2 dager ble reaksjonen avkjølt i et isbad og behandlet med en blanding av metanol (0,150 mol) og W,N-dietyletanamin (0,150 mol) dråpevis over 30 minutter. Reaksjonsblandingen ble varmet til romtemperatur og etter 16 timer helt i eter og ekstrahert med mettet NaHC03. Den vandig fraksjon ble ekstrahert 2 x med eter og de kombinert eterekstrakter ble tilbakevasket 3 x med vann og tørket over MgS04. Konsentrering ga 2,91 g av et oljeaktig residu som ble underkastet omvendt fase prep HPLC. Lyofilisering av de

passende fraksjoner ga 0,16 g

prøven som et beige pulver (14,5% renset utbytte) (forb. 61) .

Eksempel B7

Til en trykkbeholder under argon ble det tilsatt intermediat 12 (0,00286 mol), 4-cyano-2,6-dimetylanilin (0,00571 mol), IM HCl i dietyleter (0,00140 mol) og 1,4-dioksan (8 ml). Reaksjonsblandingen ble varmet i et oljebad under en nitrogenstrøm inntil alle løsningsmidlene hadde dampet inn. l-metyl-2-pyrrolidinon (3 ml) ble tilsatt, og reaksjonsblandingen varmet ved 220-240 °C i 3 timer. Oppvarmingen ble fortsatt ved 210-220°C i 6 timer. Residuet ble løst i 1,4-dioksan, dampet inn, fordelt mellom CH2C12 og 1 N NaOH, filtrert, tørket organiske faser med kaliumkarbonat og dampet inn. Den ønskede forbindelse ble isolert og renset ved preparativ omvendt fase kromatografi. De rene fraksjoner ble samlet og løsningsmidlet ble dampet inn, hvilket ga 0,0165 g (1,1% etter lyofilisering) 4-[[4-amino-5-klor-6-[(4-cyano-2,6-dimetylfenyl)-amino]-2-pyrimidinyl]amino]benzonitril trifluoracetat (1:1)(forb. 19).

Eksempel B8

En blanding av intermediat (11) (0,0011 mol), 2,6-dimetyl-4-(2-propyl)benzenamin (0,0011 mol), N, N,W,W-tetrametyl-1,8-naftalendiamin (0,0022 mol) og 1 M HCl i eter (2,3 ml)

(0,0023 mol) i 1,4-dioksan (25 ml) ble omrørt og varmet til 95°C i 16 timer. Løsningsmiddel ble fjernet ved rotasjonsinndampning og residuet ble renset ved omvendt fase preparativ HPLC. De kombinerte fraksjoner inneholdende det ønskede

materiale ble lyofilisert

for å gi 0,23g

smp. 198-201°C (forb. 40)

Eksempel B9

N, N- d±(metyletyl)etanamin (0,0024 mol) ble tilsatt til 4-amino-2,5-dimetyl-3,4-benzonitril (0,00219 mol) og 4-[[(5-brom-4,6-diklor)-2-pyrimidinyl]amino]benzonitril (0,00218 mol). Reaksjonsflasken ble forseglet og varmet til 155-160 °C med omrøring i 1,5 dager. Prøven ble avkjølt til romtemperatur. Prøven ble behandlet med flash-kolonnekromatografi over silikagel (eluent: CH2C12) . Rensingen ble fullført med preparativ HPLC for å gi 0,05g 4-[[5-brom-4-klor-6-[(4-cyano-2,6-dimetylfenyl)amino]-2-pyrimidinyl]-amino]benzonitril (5,0%); smp. 259-260°C (forb. 42).

Eksempel B10

2,4,6-Trimetylbenzenamin (0,0022 mol) og N, N- di(metyletyl) etanamin (0,0024 mol) ble tilsatt sekvensielt til en løsning av og 4-[[(5-brom-4,6-diklor)-2-pyrimidinyl]-amino]benzonitril (0,00218 mol) i 1,4-dioksan (10 ml). Røret ble forseglet og suspensjonen ble varmet til 120-130°C i et oljebad under omrøring i 90 timer. Blandingen ble avkjølt til romtemperatur. Mer N, N-di(metyletyl)-etanamin (15 ml) ble tilsatt og prøven ble igjen varmet til 120-130°C i 64 timer. Reaksjonen ble varmet ved 150°C i 6 dager. Prøven ble avkjølt til romtemperatur. Prøven ble fortynnet med etylacetat og ekstrahert med kald IM NaOH. Den vandig fase ble tilbakevasket med etylacetat. De kombinerte organiske faser ble tørket og konsentrert. Flash-kolonnekromatografi over silikagel (eluent: CH2C12) . Prøven ble renset ytterligere ved preparativ HPLC for å gi 0,53g 4-[[5-brom-4-klor-6-[{2,4,6-trimetylfenyl)amino]-2-pyrimidinyl]amino]benzonitril (54,9%); smp. 220-221°C (forb. 41).

Eksempel Bli

En blanding av 4-aminobenzonitril (0,0043 mol) og

(0,0021mol) i 1,4-dioksan (30 ml) ble omrørt ved 100°C i 16 timer. Løsningsmidlet ble fjernet ved rotasjonsinndampning. Det faste residu ble triturert og residuet ble

tørket in vacuo ved 40°C i 16 timer,

hvilket ga 0,452 g

(55%); smp. >300°C (forb. 43).

Eksempel B12

Til en trykkbeholder ble det tilsatt

4-aminobenzonitril (0,01163 mol) og l-metyl-2-pyrrolidinon (20 ml). Reaksjonsblandingen ble varmet ved 140°C i 16 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til romtemperatur og acetonitril og vann ble tilsatt. Det resulterende presipitat ble filtrert, og det faste stoff omkrystallisert med acetonitril for å gi 1,27 g 4-[[5-brom-4-(4-cyano-2,6-dimetylfenoksy)-6-metyl-2-pyrimidinyl]amino]-benzonitril (52); smp. 260-262°C (forb. 44).

Eksempel B13

Intermediat (11) (0,001 mol) og 2,6-dimetyl-4-aminobenzonitril (0,00473 mol) ble kombinert og varmet til 150°C under omrøring i 16 timer. Prøven ble løst i CH3OH og dampet inn på silikagel (1 g) og eluert med 1:1 heksan: CH2CI2, 4:1 CH2C12:heksan, og ren CH2C12 (2 1). De ønskede fraksjoner ble dampet inn og residuet ble tørket in vacuo i 16 timer ved 45°C. Det således erholdte ble overført til en 4 ml flaske i CH2CI2 og løsningsmidlet ble dampet inn, hvilket ga 0,120 g 4-[[5-brom-6-[(4-cyano-2, 6-dimetylfenyl)amino]-2-pyrimidinyl]amino]benzonitril (28,6%); smp. 277-280°C (forb. 45).

Eksempel B14

4-[[5-brom-4-(4-cyano-2,6-dimetylfenoksy)-6-klor-2-pyrimidinyl]amino]benzonitril (0,00250 mol) og NH3/1,4-dioksan 0,5M (0,015 mol) ble varmet i en trykkbeholder ved 150°C i 4 dager. Prøven ble tillatt å stå ved omgivelsesbetingel-ser i 2 dager. Vann ble langsomt tilsatt til blandingen inntil et presipitat ble dannet. Blandingen ble omrørt i 2 timer og filtrert. Det faste stoff ble omkrystallisert fra CH3CN for å erholde 0,58 g (fraksjon 1). Filtratet ble dampet inn (fraksjon 2). Begge fraksjoner ble kombinert og renset ved kolonnekromatografi ved å eluere med CH2CI2. Det resulterende residu av den ønskede fraksjon ble omkrystallisert fra CH3CN for å gi 0,44 g 4-[[4-amino-5-brom-6-(4-cyano-2,6-dimetylfenyloksy)-2-pyrimidinyl]-amino]benzonitril (40,5%). Prøven ble tørket ved 80°C i 16 timer ved 0,2 mmHg (forb. 46).

Eksempel B15

4-[[5-brom-4-(4-cyano-2,6-dimetylfenoksy)-6-klor-2-pyrimidinyl]amino]benzonitril (0,000660 mol), tetrahydrofuran (1 ml) og 1-pyrrolidinetanamin (0,00198 mol) ble tilsatt

til en trykkbeholder. Blandingen ble varmet ved 75°C i 16 timer. CH2CI2 ble tilsatt, og blandingen ble vasket med vann, tørket, filtrert og filtratet ble dampet inn. Rensing ved å anvende flash-kolonnekromatografi ved å eluere med 1:9 metanol: metylenklorid frembrakte er fast stoff som igjen ble løst i CH3CN. HCl/dietyleter 1,0 M (0,48 ml) ble tilsatt, og blandingen ble avkjølt i is. Filtrering ga 0,19 g 4-[[5-brom-4-(4-cyano-2,6-dimetylfen-oksy) -6-[(1-pyrrolidinyl)etylamino]-2-pyrimidinyl]amino]-benzonitril hydroklorid (1:1) (50,6%); smp. 208-210°C (forb. 47).

Eksempel Bl6

Til en trykkbeholder ble det tilsatt 4-[[5-brom-4-(4-cyano-2,6-dimetylfenoksy)-6-klor-2-pyrimidinyl]amino]-benzonitril (0,00064 mol), tetrahydrofuran (3 ml), O-metylhydroksylamin (0,06 g), tetrahydrofuran og NaOH 1 N (0,00067 mol). Reaksjonsblandingen ble omrørt i 3 dager ved romtemperatur, deretter i 1 dag ved 75 °C, i 1 dag ved 90°C og i 2 dager ved 110°C. Til O-metylhydroksylamin (0,60 g) ble det tilsatt tetrahydrofuran (4 ml) og NaOH 50% (0,00719 mol). Væsken ble dekantert inn i reaksjonsflasken og reaksjonsblandingen ble varmet ved 110 °C i 3 dager. Løsningsmidlet ble dampet inn. Residuet ble løst i CH2CI2, vasket med en mettet NaHC03-løsning og vann, tørket (Na2S04), filtrert og løsningsmidlet ble dampet inn. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi over silikagel (eluent: CH2CI2/ CH3OH 98/2). De rene fraksjoner ble samlet og løsningsmidlet ble dampet inn. Residuet ble krystallisert fra CH3CN, filtrert fra og tørket, hvilket ga 0,15 g 4-[[5-brom-4-(4-cyano-2,6-dimetylfenoksy)-6-(metok-syamino)-2-pyrimidinyl]amino]benzonitril (51%); smp. 185-186°C. Prøven ble tørket (0,2 mmHg, 80°C, 16 timer)

(forb. 48).

Eksempel B17

a) n-Butyllitium (2,0 1, 0,005 mol) ble tilsatt til en 0°C omrørt løsning av 1-(metyletyl)-2-propanamin (0,70 ml, 0,005 mol) og tetrahydrofuran (300 ml). Etter kald om-røring i 30 min, ble forbindelse (17) (0,005 mol) tilsatt. Den resulterende blanding ble omrørt kald i 30 min ved hvilket punkt 1,1-dimetyletylbromacetat (1,5 ml, 10 mmol) ble tilsatt og temperaturen ble tillatt å stige til romtemperatur og reaksjonen ble omrørt i tre. I en separat kolbe ble n-butyllitium (2,0 ml, 5 mmol) tilsatt til en omrørt O^C løsning av 1-(metyletyl)-2-propanamin (0,70 ml, 5 mmol) i tetrahydrofuran (50 ml) og tillatt å reagere i 30min etter hvilken tid den ble overført til reaksjonen ved romtemperatur. Denne prosedyre ble gjentatt. Stoppet med 0,5 ml H20, prøven ble konsentrert ved rotasjonsinndampning på silikagel, og renset ved flashkromatografi (ved å eluere med 0, 10, 20% etylacetat i heksan) for å gi et hvitt fast stoff b) En suspensjon av forbindelse (17) i 40 ml N, W-dimetylformamid ble behandlet med 0,24 g NaH. Den brusende blanding ble omrørt i 90. En løsning av 1,4-diklor-l,4-butandion i 10 ml N, N-dimetylformamid ble fremstilt og avkjølt i et isbad. Blandingen fremstilt fra forbindelse (17) ble overført til den kalde løsning av 1(metyletyl)-1-propanamin og ble varmet til romtemperatur med omrøring i 42 timer. Nye 0,24 g NaH ble tilsatt, reaksjonen ble omrørt i 3 dager, og fortynnet med eter og helt i is. Presipitatet ble fjernet ved filtrering. 2-fase filtratet ble separert og den sure vandig fraksjon ble ekstrahert to ganger til med eter. De kombinerte eterfraksjoner ble vasket med små volumer destillert vann og tørket. Løsningsmidlet ble dampet inn og residuet ble underkastet silikagel-kolonnekromatografi. Omvendt fase prep HPLC med umiddelbar avkjøling for lyofilisering av de passende fraksjoner ga 0,07 g

c) Til en kolbe under argon ble tilsatt NaH 60% og tetrahydrofuran. Reaksjonen ble omrørt ved romtemperatur i 10

min og forbindelse (17) tilsatt. Etter omrøring i 1 time ble etylkarbonokloridat tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i ytterligere 16 timer og løsningsmidlet dampet inn. Residuet ble delvis løst i dimetylsulfoksid og filtrert. Filtratet ble renset ved omvendt fase kromatografi og lyofilisert for å gi 0,47 g

(18%)

d) En blanding av 4-[[5-amino-4-(4-cyano-2,6-dimetyl-fenoksy) -2-pyrimidinyl] amino] benzonitril (0,00147 mol) i

etansyreanhydrid (10 ml) og 2-propanon (10 ml) ble omrørt ved romtemperatur i 16 timer. Blandingen ble deretter varmet til 55°C, og mer etansyreanhydrid (3 ml) ble til-

satt. Blandingen ble fjernet fra varmen etter 18 timer og omrørt i 6 dager ved romtemperatur. Prøven ble konsentrert ved rotasjonsinndampning til et fast stoff. Rensing ved kolonnekromatografi (ved å eluere med 0, 0,5, 1, 1,5, 2%

(10% NH4OH i CH3OH ) i metylenklorid) ga

Eksempel B18

En blanding av 4-[[4-(4-cyano-2,6-dimetylfenoksy)-5-nitro-2-pyrimidinyl]amino]benzonitril (0,0005 mol) i tetrahydrofuran (20 ml) ble hydrogenert natten over med Pd/C 10%

(0,100 g) som en katalysator. Etter opptak av H2 (3 ekv; 0,0015 mol), ble katalysatoren filtrert fra og filtratet ble konsentrert ved rotasjonsinndampning og tørket in vacuo over 16 timer ved 40°C, hvilket ga 0,15 g 4-[[5-amino-4-(4-cyano-2,6-dimetylfenoksy)-2-pyrimidinyl]amino]-benzonitril (84%); smp. >300°C (forb. 50).

Eksempel Bl9

4-[[4-[(2, 4,6-trimetylfenyl)amino]-5-nitro-2-pyrimidinyl]-amino]benzonitril (0,001 mol), Pd/C 10% (0,025 g), etanol (20 ml) og hydrazin (0,030 mol) ble kombinert for å danne en slurry og omrørt ved romtemperatur i 16 timer. Løsningsmidlet ble fjernet ved rotasjonsinndampning. Residuet ble tatt opp i tetrahydrofuran (20 ml) og metanol (1 ml). En andre porsjon hydrazin (0,5 g) ble tilsatt, og reaksjonen ble omrørt i 16 timer ved romtemperatur. En tredje porsjon hydrazin (0,5 ml) ble tilsatt og reaksjonen ble omrørt i ytterligere 16 timer ved romtemperatur. Prø-

ven ble konsentrert ved rotasjonsinndampning på silikagel (1 g) og renset ved flashkromatografi {eluent: 0,5, 1,2 % 10% (NH4OH i CH3OH) i CH2CI2) . De ønskede fraksjoner ble renset ved preparativ HPLC for å gi 0,24 g 4-[[5-amino-4-[(2,4,6-trimetylfenyl)amino]-2-pyrimidinyl]amino]benzonitril (70%); smp. 224-225°C (forb. 51).

Eksempel B20

Forbindelse (3) (0,001 mol), trimetylsilankarbonitril {0,0012 mol), Pd(PPh3)2Cl2 (0,020 g), Cul (0,010 g) og CF3COOH/H2O (3 ml) ble kombinert i et forseglet rør og varmet til 110°C i 10 timer. Ytterligere porsjoner av katalysatorene Pd(PPh3)2Cl2 (0,020 g), Cul (0,010 g) og CF3COOH/H2O (3 ml) ble tilsatt og reaksjonsblandingen ble omrørt i 10 timer ved 110°C. Materialet ble konsentrert ved rotasjonsinndampning. Residuet ble renset ved preparativ omvendt fase HPLC. De ønskede fraksjoner ble konsentrert og renset ved omvendt fase preparativ HPLC og tørket med en N2-strøm, deretter in vacuo ved 4 0 °C i 16 timer. Utbytte: 0,011 g 4-[[5-etynyl-4-[(2,4,6-trime-tylfenyl) amino] -2-pyrimidinyl] amino] benzonitril; smp. 165-175°C {forb. 52).

Eksempel B21

Forbindelse (3) (0,000906 mol)}tributylfenylstannan (0,000906 mol), Pd(PPh3)4 (0,002718 mol) og 1,4-dioksan (3 ml) ble kombinert under N2 i et forseglet rør og varmet til 110°C i 16 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt og konsentrert ved rotasjonsinndampning. Prøven ble renset ved preparativ omvendt fase HPLC, deretter tørket under Ar-strøm. Tørking in vacuo ga 0,0845 g 4-[[5-fenyl-4-[{2,4,6-trimetylfenyl)amino]-2-pyrimidinyl]amino]-benzonitril; smp. 209-214°C (forb. 53).

Eksempel B22

Forbindelse (3) {0,001 mol), tetraetenylstannan (0,22 ml), 1,4-dioksan (2 ml) og Pd(PPh3)4 (0,112 g) ble kombinert i et forseglet rør under Ar. Blandingen ble omrørt og varmet til 100°C i 16 timer. Mer tetraetenylstannan og Pd(PPh3)4 ble tilsatt. Reaksjonen ble plassert under Ar, omrørt og varmet. Reaksjonen ble konsentrert ved rotasjonsinndampning og renset på preparativ HPLC. Materialet ble tørket med en N2-strøm, og tørket under vacuum i 4 timer ved 60°C for å erholde 0,422 g 4-[[5-etenyl-4-[(2,4,6-trimetylfenyl)amino]-2-pyrimidinyl]amino]benzonitril;

smp. 237-242°C (forb. 54).

Eksempel B23

Forbindelse (3) (0,001225 mol), CuCN (0,001470 mol) og N,N-dimetylformamid (2 ml) ble kombinert i et forseglet rør under Argon, deretter omrørt og varmet til 160°C i 16 timer. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi (eluent: CH2Cl2/heksan 1/1, deretter ren CH2C12) . De ønskede fraksjoner ble samlet og løsningsmidlet ble dampet inn. Residuet ble triturert under CH2C12 ved romtemperatur. Det faste stoff ble tørket (vacuum, 40°C, 24 timer, hvilket ga 0,0864 g (24%); smp. 254-259°C (forb. 55).

Tabell 1, 2, 3 og 4 lister forbindelser med formel (I-a) som ble laget analogt med en av eksemplene over.

C. Farmakologisk eksempel

Eksempel Cl

En hurtig, sensitiv og automatisert testprosedyre ble anvendt for in vitro evalueringen av anti-HIV midler. En HIV-1 transformert T4-cellelinje, MT-4, som tidligere hadde blitt vist {Koyanagi et al., Int. J. Cancer, 36, 445-451,

1985) å være svært følsom og overbærende for HIV-infeksjon, tjente som målcellelinjen. Inhibering av den HIV-induserte cytopatiske effekt ble anvendt som sluttpunktet. Levedyk-tigheten til både HIV- og mock-infiserte celler ble vurdert spektrofotometrisk via in situ-reduksjonen av 3-(4,5-dime-tylthiazol-2-yl)-2,5-difenyltetrazoliumbromid (MTT). Den 50% cytotoksiske konsentrasjon (CC50 i uM) ble definert som konsentrasjonen av forbindelse som reduserer absorbansen til den mock-infiserte kontrollprøve med 50%. Den prosent-vise beskyttelse oppnådd av forbindelsen i HIV-infiserte celler ble beregnet etter den følgende formel:

{ODt)hiv - (ODc)hiv / (ODT)MocK - (ODc)mock uttrykket i %, hvorved (ODT)HIV er den optiske tetthet målt ved en gitt konsentrasjon av testforbindelsen i HIV-infiserte celler; (ODc)HIV er den optiske tetthet målt for de kontroll ubehandlede HIV-inf iserte celler; (ODc)KOCK er den optiske tetthet målt for de kontroll ubehandlede mock-infisert celler; alle optiske tetthetsverdier ble bestemt ved 540 nm. Dosen som oppnår 50% beskyttelse i henhold til formelen over ble definert som den 50% inhibitoriske konsentrasjon (IC50 in uM) . Forholdet av CC50 til IC50 ble definert som selektivitetsindeksen (SI). Forbindelsene med formel (I-A) ble vist å inhibere HIV-1 effektivt. Spesielle ICso-, CC50- og SI-verdier er listet i tabell 5 under.

Claims (18)

1. Forbindelse med formelen et W-oksid, et addisjonssalt, et kvaternært amin eller en stereokjemisk isomer form derav, hvori -b<1>=b<2->C(R<2>a)=b<3->b<*>= representerer et bivalent radikal med formel q er 0, 1, 2; eller hvor mulig er q 3 eller 4; R<1> er hydrogen, formyl, C]__6alkylkarbonyl, Ci_6alkyloksy- karbonyl, Ci-6alkyl substituert med formyl, Ci_6alkyl-karbonyl, Ci-6alkyloksykarbonyl, Ci-galkylkarbonyloksy; Ci-galkyloksyCi-galkylkarbonyl substituert med Ci_6alkyl-oksykarbonyl; R<2a> er cyano, aminokarbonyl eller Ci_6alkyl; hver R<2> er Ci_6alkyl; L er -X-R<3> hvori R<3> er fenyl, eventuelt substituert med en, to, tre, fire eller fem substituenter valgt fra CN, halo eller Ci-ealkyl; og X er -NH-, -O- eller -S-; Q representerer hydrogen, Ci_6alkyl, halo eller -NR<4>R<5>; og R<4> og R<5> er hver uavhengig valgt fra hydrogen, hydroksy, Ci_6alkyl, Ci_6alkyloksy eller pyrrolidinyl-Ci_6alkyl; Y representerer halo, C2-ealkenyl, Ci-galkyloksy, cyano, nitro, amino, -NHC(=0)R6 hvori R<6> er metyl eller fenyl.

2. Forbindelse ifølge krav 1, hvori R<1> er hydrogen, formyl, Ci_6alkylkarbonyl, Ci-galkyloksykarbonyl, Ci_6alkyl substituert med formyl, Ci-galkylkarbonyl, Ci-ealkyloksykarbonyl.

3. Forbindelse ifølge krav 1 eller 2, hvori L er -X-R<3 >hvori R<3> er 2,4,6-trisubstituert fenyl.

4. Forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 3, hvori Y er cyano eller et halogen.

5. Forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4, hvori Q er hydrogen eller NR<4>R<5>.

6. Forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 5, hvori forbindelsen er 4-[[4-amino-5-klor-6-[(2,4,6-trimetylfenyl)amino]-2-pyrimidinyl]amino]benzonitril; 4-[[5-klor-4-[(2,4,6-trimetylfenyl)amino]-2-pyrimidinyl]-amino]benzonitril; 4-[[5-brom-4-(4-cyano-2,6-dimetylfenoksy)-2-pyrimidinyl]-amino]benzonitril; 4-[[4-amino-5-klor-6-[(4-cyano-2,6-dimetylfenyl)amino]-2-pyrimidinyl]amino]benzonitril; 4-[[5-brom-6-[(4-cyano-2,6-dimetylfenyl)amino]-2-pyrimidinyl] amino] benzonitril; 4-[[4-amino-5-klor-6-(4-cyano-2,6-dimetylfenyloksy)-2-pyrimidinyl]amino]benzonitril; eller 4-[[4-amino-5-brom-6-(4-cyano-2,6-dimetylfenyloksy)-2-pyrimidinyl]amino]benzonitril; et 2V-oksid, et addis jonssalt, et kvaternært amin og en stereokjemisk isomer form derav.

7. Forbindelse ifølge krav 6, hvori forbindelsen er [4-[[4-amino-5-brom-6-(4-cyano-2,6-dimetylfenyloksy)-2-pyrimidinyl]amino]-benzonitril; et N-oksid, et addisjonssalt, et kvaternært amin og en stereokjemisk isomer form derav.

8. Forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 7 for anvendelse som en medisin.

9. Anvendelse av en forbindelse med formel et W-oksid, et farmasøytisk akseptabelt addisjonssalt, et kvaternært amin eller en stereokjemisk isomer form derav, hvori -a<1>=a2-a3=a4- representerer et bivalent radikal med formel n er 0, 1, 2, 3 eller 4; og i tilfellet -a<1>=a2-a<3=>a<4-> er (a-1), så kan n også være 5; R<1> er hydrogen; formyl; Ci-ealkylkarbonyl; Ci-ealkyloksy karbonyl; Ci-6alkyl substituert med formyl, Ci_6alkyl-karbonyl, Ci-galkyloksykarbonyl, Ci-6alkylkarbonyloksy; Ci-galkyloksyCi-ealkylkarbonyl substituert med Ci_6alkyl-oksykarbonyl; hver R<2> er Ci_6alkyl; L er -X-R3 hvori R3 er fenyl, som eventuelt kan være substituert med en, to, tre, fire eller fem substituenter valgt fra CN, halo eller Ci_6alkyl; og X er -NH-, -0- eller -S-; Q representerer hydrogen, Ci-6alkyl, halo eller -NR<4>R<5>; og R<4> og R<5> er hver uavhengig valgt fra hydrogen, hydroksy, Ci-ealkyl, Ci_6alkyloksy eller pyrrolidinyl-Ci-galkyl; Y representerer halo, C2-ealkenyl, Ci-galkyloksy, -NHC(=0)R<6 > hvori R6 er metyl eller fenyl, for fremstillingen av en medisin for behandlingen av individer som lider av HIV (humant immunsviktvirus)-infeksjon.

10. Anvendelse av en forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 7 for fremstillingen av en medisin for behandlingen av individer som lider av human immun-sviktvirusinfeksj on.

11. Anvendelse av en forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 6 hvori R<1> er hydrogen, formyl, Ci_ 6alkylkarbonyl, Ci-ealkyloksykarbonyl, Ci-ealkyl substituert med formyl, Ci-galkylkarbonyl, Ci_6alkyloksykarbonyl for fremstillingen av en medisin for behandlingen av individer som lider av HIV (humant immunsviktvirus)-infeksjon.

12. Farmasøytisk sammensetning omfattende en farmasøytisk akseptabel bærer og en terapeutisk aktive mengde av en forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 7.

13. Fremgangsmåte ved fremstilling av en farmasøytisk sammensetning ifølge krav 12, karakterisert ved at en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 7 blandes tett med en farmasøytisk akseptabel bærer.

14. Fremgangsmåte ved fremstilling av en forbindelse ifølge krav 1, karakterisert veda) å reagere et intermediat med formel (II) med et aminoderivat med formel (III) under løsningsmiddel-frie betingelser eller i et reaksjonsinert løsningsmiddel under en reaksjonsinert atmosfære hvori W<1> er en passende utgående gruppe og L, Y, Q, R<1>, R<2>, R<2a>, q og -bx=b2-C (R2a) =b3-b4= er som definert i krav 1; b) å reagere et intermediat med formel (IV) med et intermediat med formel (V) under løsningsmiddel-frie betingelser eller i et passende løsningsmiddel under en reaksjonsinert atmosfære hvori W2 er en passende utgående gruppe og Y, Q, R<1>, R<2>, R<2a>, R3 , q og -b<1>=b<2->C(R2a)=b3-b4= er som definert i krav 1; c) å reagere et intermediat med formel (IV) med et intermediat med formel (VI) i et passende løsningsmiddel under en reaksjonsinert atmosfære i nærvær av en passende base hvori W<2> er en passende utgående gruppe og Y, Q, R<1>, R<2>, R<2a>, R3 , q og -b<1>=b<2->C(R<2a>)=b<3->b<4>= er som definert i krav 1; eller, om ønsket, konvertere forbindelser med formel (I-a) til hverandre ved å følge kjente transformasjons-reaksjoner i faget; og videre, om ønsket, konvertere forbindelsene med formel (I-a), til et syreaddisjonssalt ved behandling med en syre, eller omvendt, konvertere det dannede syreaddisjonssalt til den frie base ved behandling med alkali; og, om ønsket, fremstille stereokjemisk isomere former derav.

15. Kombinasjon av en forbindelse som definert i krav 1 eller 9 og en annen antiretroviral forbindelse.

16. Kombinasjon ifølge krav 15 for anvendelse som en medisin.

17. Produkt inneholdende (a) en forbindelse som definert i krav 1 eller 9, og (b) en annen antiretroviral forbindelse, som et kombinert preparat for samtidig, separat eller sekvensiell anvendelse i anti-HIV-behandling.

18. Farmasøytisk sammensetning omfattende en farmasøytisk akseptabel bærer og som aktive ingredienser (a) en forbindelse som definert i krav 1 eller 9, og (b) en annen antiretroviral forbindelse.