NO315122B1 - Syntetisk harpiksblanding med resistens mot termisk nedbrytning, samt anvendelse av hydrotalkitt for å undertrykke varmenedbrytning avsyntetisk harpiks - Google Patents

Description

Teknisk fagområde

Foreliggende oppfinnelse vedrører en syntetisk harpiksblanding som har motstandsevne mot varmenedbrytning, og som inneholder hydrotalkitt, som angitt i krav 1, som motstår varmenedbrytning. Mer spesifikt inneholder harpiksblandingen hydrotalkittpartikler som nedbrytes lite av varme under den tid det tar å varmestøpe en syntetisk harpiks. Hydrotalkittpartiklene vil gi fremragende motstandskraft mot varmenedbryting og utmerkede fysikalske egenskaper slike som høy dispergerbarhet, manglende kohesjon, god støpbarhet og slagfasthet hos harpiksene; til en harpiksblanding sam-mensatt av de samme bestanddelene i et bestemt forhold, yt-terligere trekk fremgår av kravene 2-12.

Oppfinnelsen vedrører også en anvendelse som angitt i krav 13 av hydrotalkitt-partikler som et middel for å undertrykke varmenedbrytning, nemlig som varmestabilisator, eller som en syre-akseptor som erfaringsmessig gir en usedvanlig liten reduksjon av den fysiske styrken forårsaket av den termiske nedbrytningen av en harpiks under tiden for stø-ping eller bruk.

Bakgrunn for teknikken

Hydrotalkittpartikler har blitt utviklet som en stabilisator for å hindre halogener og/eller sure substanser som finnes i de følgende forbindelsene fra å forårsake kor-rosjon eller rustdannelse i metalIdelene til en støpemaskin eller en metallform under tiden for støping, og forårsake spesielt et slikt problem at den oppnådde harpiksen eller en støpt artikkel av denne nedbrytes av varme eller UV-lys (for eksempel,USP 4,347,353 og JP-B 58-46146). Forbindelsene er polyolefiner som inneholder halogen (brukt som et generelt begrep for homopolymerer så vel som forskjellige kopolymerer i foreliggende oppfinnelse), avledet fra en po-lymerisa-sjonskatalysator og/eller en post-halogenering slik som olefinpolymerer og kopolymerer av disse, produsert med en Ziegler polymerisasjonskatalysator og som består av en halogen-inneholdende forbindelse som katalysatorkompo-nent og/eller bærer, og klorert polyetylen; termoplastiske harpikser som inneholder halogen- og/eller sure substanser slike som svovelsyre, bortrifluorid, tinntetraklorid, eller saltsyre; halogen-inneholdende termoplastiske harpikser slike som klorerte vinylklorid- polymerer og kopolymerer; og termoplastiske harpikser som inneholder halogen og/eller en sur forbindelse avledet fra en katalysator og/eller en monomer og/eller post-halogenering slik som blandete harpikser som inneholder disse.

Skjønt de ovenfor nevnte hydrotalkitt-partiklene har egenskaper som er velegnet for å frembringe en støpt gjenstand som har utmerket motstand mot varmenedbrytning når de finnes i en harpiks, er det funnet at hydrotalkitt-partiklene fortsatt har problemer som kan løses sammen med økte krav til partiklenes egenskaper i den siste tiden, til tross for det faktum at den mengden hydrotalkitt-partikler som finnes i en harpiks er meget liten.

Det vil si at det for hydrotalkittpartikler til harpikser er krevet at de skal ha utmerket stabilitet overfor varme og UV-lys.

Så oppfinnerne av foreliggende oppfinnelse har utført videre studier for å møte dette kravet og de har funnet at mengden av spesifikke metallforbindelser som finnes i hydrotalkittpartiklene som forurensninger og formen på partiklene har inflytelse både på varmenedbrytningen og de fysiske egenskapene, og at partikler med utmerket motstandskraft mot varmednedbrytning kan oppnås ved å begrense disse til

bestemte verdier.

Skjønt hydrotalkittpartikler som harpikstilsats produseres i store mengder industrielt, finnes det forskjellige uren-heter som hovedsakelig kommer fra råstoffene for hydrotalkittpartiklene i produksjonsprosessen for hydrotalkittpartiklene som en fast oppløsning eller forurensning.

Dette vil si, hydrotalkittpartiklene er industrielt fremstilt fra en magnesiumkilde, en aluminiumkilde og en alkalikilde som hovedråstoff , og disse råstoffene stammer hovedsakelig fra naturlige ressurser eller bearbeidete produkter av slike. Derfor kan disse råstoffene inneholde mange typer metall- og ikke-metall-forbindelser og de raf-fineres mengder som begrenses av kostnadene. Det er imidlertid umulig å hindre at mange typer forurensninger bring-es inn.

I produksjonsprosessen for hydrotalkittpartiklene kan ikke utlutingen og innblandingen av metaller som er avledet fra materialene i forskjellige typer apparater som en reaktor, beholder, transportrør, krystallisator eller måleapparat unngås fullstendig.

Foreliggende oppfinnere har identifisert komponenter som har innflytelse på varmenedbrytningen og reduksjonen i egenskaper i tiden for å støpe en harpiks eller på varmenedbrytningen av en støpt gjenstand, ut fra de mange typer av forurensninger som finnes i hydrotalkitt og som er avledet fra råstoffene og inkludert i deres produksjonsprosess, og de har utført studier av komponentene og mengdene av disse. De har funnet at når en jern- eller manganforbindelse fra de mange forurensningene finnes selv som spor av en forurensning eller fast stoff, kan de ha innflytelse på harpiksens varmenedbrytning.

Det er også funnet med hensyn til hydrotalkittpartiklene anvendt i foreliggende oppfinnelse at det totale innholdet av disse spesifikke forurensningene er begrenset til verdier større enn forutbestemte verdier for at disse spesifikke forurensningene skal utøve en markert virkning på varmenedbrytningen, og at partikkeIdiameter og spesifikk overflate for hydrotalkittpartiklene også har innflytelse på varmenedbrytningen. Derfor er det åpenbart at ,for å få en blanding som sjelden nedbrytes av varme når den finnes i en harpiks, så skal (i) mengden av spesifikke metallforbindelser i hydrotalkittpartiklene være mindre enn eller lik forutbestemte verdier, (ii) den midlere sekundære partikkeldiameteren av hydrotalkitt-partiklene skal være mindre enn eller lik en forutbestemt verdi{dvs. at partiklene sjelden agglomerer), og (iii) hydrotalkittpartiklene skal ha en forutbestemt spesifikk overflate (eller en god kry-stallform) .

Beskrivelse av Oppfinnelsen

I henhold til foreliggende oppfinnelse er det frembrakt en syntetisk harpiksblanding som har motstand mot varmenedbrytning, bestående av:

(A) 100 vektdeler av en syntetisk harpiks; og

(B) 0,001 til 10 vektdeler av hydrotalkittpartikler defi-nert av de følgende (i) til (iv): (i) hydrotalkittpartiklene er representert av den følgende kjemiske strukturformelen (1): hvor A<n>~ er minst et anion som har valensen n, og x, y, z og m er verdier som tilfredsstiller de følgende uttrykkene: (ii) hydrotalkittpartiklene skal ha en midlere sekundær partikkeldiameter målt ved laserdiffraksjon på 2 um eller mindre; (iii) hydrotalkittpartiklene har en spesifikk overflate målt med BET-metoden på 1 til 30 m<2>/g; og (iv) hydrotalkittpartiklene inneholder en jern- og en manganforbindelse i en total mengde på 0,02 vekt % eller mindre regnet på metallene (Fe + Mn).

Foreliggende oppfinnelse vil bli beskrevet mer i detalj under.

Hydrotalkittpartiklene anvendt i foreliggende oppfinnelse er representert av den følgende kjemiske strukturformelen:

I den generelle formelen (1) over, er A<n>~ minst et anion som har valensen n, som eksemplifisert av C104", S04<2>" og C03<2>~. Av disse foretrekkes C03<2>".

I den generelle formelen (1) over, er (y + Z) lik 1, og x er en verdi som tilfredsstiller 0,1<x<1,fortrinnsvis 0,2<x<0,4.

Videre er y en verdi som tilfredsstiller 0,5 < y < 1, fortrinnsvis 0,7 < y < 1. Videre er z en verdi som tilfredsstiller 0 < z < 0,5, fortrinnsvis 0 < z < 0,3. H er en verdi som tilfredsstiller 0 £ m < 1, fortrinnsvis 0 < m < 0,7.

Hydrotalkittpartiklene brukt i foreliggende oppfinnelse, har en midlere partikkeldiameter målt med laser diffrak-jonsmetoden på 2 (im eller mindre. Det vil si at den største delen av partiklene må være primære partikler og ikke agg-lomerater av slike partikler for å oppnå hensikten. Fortrinnsvis skal hydrotalkittpartiklene ha en midlere partikkeldiameter på fra 0,4 til 1,0 um.

Videre skal hydrotalkittpartiklene ha et spesifikt overflateareal målt med BET-metoden på 1 til 30 m<2>/g, fortrinnsvis fra 5 til 20m<2>/g. I tillegg skal hydrotalkittpartiklene fortrinnsvis ha et forhold mellom det spesifikke overflatearealet målt med BET-metoden og det spesifikke arealet målt med Blaines metode på 1 til 6. Partiklene som har et forhold på 1 til 3 er foretrukket fordi partiklenes dispergerbarhet i harpiksen er utmerket.

Videre inneholder hydrotalkittpartiklene anvendt i foreliggende oppfinnelse en jern- og en manganforbindelse som forurensninger i en total mengde på 0,02 vekt % eller mindre, fortrinnsvis 0,01 vekt% eller mindre, beregnet på metallene (Fe + Mn) .

Det totale innholdet av en jern- og en manganforbindelse som finnes i hydrotalkittpartiklene anvendt i foreliggende oppfinnelse ligger innenfor området nevnt ovenfor med hensyn til metaller (Fe + Mn) som beskrevet tidligere. Fortrinnsvis skal det totale innholdet av tungmetallforbin-delser som kobolt-, krom-, kopper-, vanadium- og nikkelfor-bindelsene i tillegg til jern- og manganforbindelsene ligge innenfor det angitte området med hensyn til metaller. Det vil si at det er mest fordelaktig at hydrotalkittpartiklene skal ha et totalt innhold av (Fe+Mn+Co+Cr+Cu+V+Ni) på 0,02 vekt % eller mindre, fortrinnsvis 0,01 vekt % eller mindre, med hensyn til metallene.

Etter hvert som det totale innholdet av en jern- og en manganforbindelse i hydrotalkittpartiklene øker, vil disse forbindelsene redusere den termiske stabiliteten av den blandete harpiksen videre. Imidlertid, for at harpiksen skal ha en utmerket termisk stabilitet og ikke få sine fysiske egenskaper redusert, er det ikke tilstrekkelig at den totale mengden av jern- og manganforbindelsen tilfredsstiller områdene ovenfor. Den midlere sekundære partikkeldiameteren og det spesifikke overflatearealet for hydrotalkittpartiklene må også ligge innenfor områdene over. Etter-som den midlere sekundære partikkeldiameteren for hydrotalkittpartiklene blir større enn ovennevnte verdi, oppstår

det slike problemer som frigjøring av hydrotalkittpartikene

i en harpiks på grunn av utilstrekkelig dispergerbarhet, nedbrytning med hensyn til nøytraliserbarheten med halogen, lav termisk stabilitet, en reduksjon i mekanisk styrke og dårlig utseende utad. Når hydrotalkittpartiklene har et spesifikt overflateareal målt med BET-metoden på mer enn 30 m<2>/g vil videre dispergerbarheten av partiklene i harpiksen synke og den termiske stabiliteten av denne også svekkes.

Som beskrevet ovenfor, når hydrotalkittpartiklene er representert av (i) den ovenfor nevnte kjemiske formelen (1) og har (ii) en midlere sekundær partikkeldiameter, (iii) et spesifikt overflateareal og (iv) et totalt innhold av en jern- og en manganforbindelse (eller et totalt innhold av disse og andre metallforbindelser) innenfor de ovenfor nevnte respektive områdene, får man en harpiksblanding med høy yteevne som tilfredsstiller kravene til blandbarhet med en harpiks, dispergerbarhet, fravær av kohesjon, god støp-barhet og prosessbarhet, godt utseende av det støpte produktet utad, mekanisk styrke, motstand mot varmenedbrytning og lignende.

Metoden og betingelsene for å fremstille hydrotalkittpartiklene anvendt i foreliggende oppfinnelse er ikke begren-sende så lenge man får hydrotalkittpartikler som oppfyller kravene over fra (i) til (iv). Råstoff og betingelser for å frembringe hydrotalkittpartiklene er kjent per se, og grunnleggende kan hydrotalkittpartiklene fremstilles i henhold til kjente metoder (for eksempel,JP-B 46-2280 og dets tilsvarende US Patent 3,650,704; JP-B 47-32198 og dets tilsvarende US Patent 3,879,525;JP-B 50-30039;JP-B 48-29477 og JP-B 51-29129).

Typiske eksempler på råstoff som brukes for å produsere hydrotalkittpartiklene i store mengder industrielt, omfatter aluminiumsulfat og aluminium hydroksid som aluminium-kilder, magnesiumklorid (som saltlake eller bittersalt) som magnesiumkilde og kalksten ( eller et lesket produkt av denne) som alkalikilde. De fleste av disse er naturlig fo-rekommende råstoff eller behandlede produkter av slike.

De fleste av disse industrielle råstoffene for hydrotalkittpartiklene inneholder forurensende metallforbindelser i ikke-ubetydelige mengder som vil bli beskrevet i det føl-gende. Hydrotalkittpartiklene som oppnås med disse råstoffene inneholder disse forurensende metallforbindelsene som en fast innblanding eller forurensning , og disse forurensende metallforbindelsene kan ikke fjernes med enkle midler.

Selv om det brukes råstoff som inneholder metallforurens-ninger i små mengder ( disse er vanligvis dyre), når hydrotalkittpartiklene skal fremstilles i store mengder industrielt, er det umulig å unngå innleiring av komponenter som stammer fra apparaturen som reaktor, lagertank, transport-rør, krystallisator, måleapparat og tørker. Siden produksjonsprosessen for hydrotalkitt-partiklene omfatter trinnet med en reaksjon under alkaliske betingelser og et trinn med herding ved oppvarming i lengre tid , kan man ikke hindre innleiring av forurensende metallforbindelser slik som en jernforbindelse uten å ha spesiell oppmerk-somhet festet på materialene i apparaturen.

For å oppnå hensikten må man for å få hydrotalkittpartiklene anvendt i foreliggende oppfinnelse, må de ha svært lavt innhold av jern- og manganforbindelser. Det vil si at det er nødvendig (i) å fjerne forurensende metallforbindelser fra råstoffene eller å velge og bruke råstoff som har lave innhold av disse forurensende metallforbindelsene og (ii) å bruke en apparatur laget ,av materialer fra hvilke forurensende metallforbinelser sjelden utløses under produksjonsprosessen for hydrotalkittpartiklene.

US Patent Nr. 3,650,704 beskriver hydrotalkittpartikler som har et innhold av tungmetall-forurensninger på 30 ppm eller mindre. De spesielle hydrotalkittpartiklene er syntetiserte hydrotalkittpartikler for bruk som et gastrisk antisyre-middel som er høyt renset, for å tilføres kroppen og som har en sterk syrenøytraliserende effekt. Dette patentet læ-rer at nærværet av forurensninger som er skadelige for men-nesker, kan forhindres ved omhyggelig å velge klassen av råstoff (linje 31 på s.2 til linje 24 på s.3), men svikter når det gjelder å gi en detaljert beskrivelse av en slik klasse av råstoff. Dette patentet spesifiserer bare innholdet av tungmetall- forurensninger i hydrotalkittpartikler som medisin. Hydrotalkittpartiklene lages av spesielle råstoff ved å bruke apparatur i liten skala (som glasskår og en apparatur som er glassforet).

Hydrotalkittpartiklene anvendt i foreliggende oppfinnelse oppnås ved å fjerne forurensende metall-forbindelser slike som jern- og manganforbindelser fra råstoffene eller ved å velge og bruke råstoff som har et lavt innhold av disse forurensende metallforbindelsene. For å produsere hydrotalkittpartiklene, skal apparaturen som velges , være laget av alkali- eller syreresistent materiale fra hvilke det bare unntaksvis løses ut jern- eller manganforbindelser, spesielt ikke jemforbindelser.

De anvendte partiklene er et harpiksadditiv som brukes i store mengder på industrielle områder og som således må være billige. Derfor er det ikke tilrådelig å rense alt aluminium-, magnesium- og alkali-råstoffet overdrevent for bruk fordi dette øker kostnadene.

Ved å fremstille hydrotalkittpartiklene som i alt vesentlig ikke inneholder jern- og manganforbindelser og som har en forutbestemt midlere partikkeldiameter og et forutbestemt spesifikt overflateareal, kan det således frembringes en harpiksblanding som tilfredsstiller kravene til forbedret kvalitet på harpiksen, dvs. til å opprettholde en høy motstandsevne mot varmenedbrytning og en høy slagfasthet. Uttrykt mer spesifikt kan for produksjonen av hydrotalkitt-partiklene anvendes sjøvann, naturlig saltlake og bittersalt brukes som råstoffkilde for magnesium etterat jern-og manganforbindelsen er fjernet fra dette ved rensing, og aluminiumsulfat eller aluminiumklorid til industrielt bruk kan brukes som råstoffkilde for aluminium.

Videre er kaustisk soda velegnet som råstoff for alkali, og kalkstein er ikke helt foretrukket fordi den er vanskelig å rense. Natriumkarbonat eller karbondioksid i gassform for industrielt bruk kan brukes som råstoff for karbonationer. Sammensetningen av hvert av råstoffene, spesielt innholdet av jern- og manganforbindelsene vil bli beskrevet i detalj i Referanse Eksemplene i det følgende: Materialet i apparaturen vil også bli beskrevet i detalj i disse eksemplene.

Hydrotalkittpartiklene brukt i foreliggende oppfinnelse kan blandes med en syntetisk harpiks direkte eller etterat partiklene er behandlet med et middel for overflatebehandling. Sistnevnte er vanligvis foretrukket.

Midlet for behandling av overflaten er i det minste et valgt fra gruppen av høyere fettsyrer, anioniske overflateaktive stoffer, fosfater, koplingsmidier (silan-, titanat-og aluminiumbasert), og estere av flerverdige alkoholer og fettsyrer.

Foretrukne eksempler på stoffer for overflate-behandling omfatter høyere fettsyrer som har 10 eller flere karbonatomer som stearinsyre, docosensyre, palmitinsyre, lau-rinsyre og docosansyre; alkalimetallsalter av de høyere fettsyrene; svovelsure estersalter av høyere alkoholer som stearylalkohol og oleylalkohol; anioniske overflateaktive stoffer som svovelsure estersalter av polyetylenglykol ete-re, amid-bundete svovelsure estersalter, ester-bundete svovelsure estersalter, ester-bundete sulfonater, amid-bundete sulfonater, eter-bundete sulfonater, eter-bundete alkylaryl sulfonater,; fosfater som sure og alkaliske metallsalter og aminsalter av ortofosforsyre og mono- og diestere som oleylalkohol og stearylalkohol eller blandinger av disse; silan koplingsmidler som vinyletoksy- silan, vinyl tri(2-metoksy-etoksy)silan,y -metakryl-oksypropyl-trimetoksysilan, y - aminopropyl trimetoksysilan, vinyl-tri(2-metoksy-etoksy)silan, p -(3,4-epoksysyklo-heksyl)etyl trimetoksysilan, y - glysidoksy-propyl trimetoksysilan og y- merkap-topropyl trimetoksysilan; titanat-baserte koplingsmidler som isopropyltriisostearoyl titanat, isopropyltri(dioktyl-pyrof osfat) titanat , isopropyltri(N-aminoetyl-aminoetyl) titanat og isopropyltridesylbenzensulfonyl titanat; aluminium-baserte koplingsmidler som acetoalkoksyaluminium dii-sopropylat; og estere av flerverdige alkoholer og fettsyrer som glyserol monostearat og glyserol monooleat.

Overflaten på hver hydrotalkittpartikkel kan belegges ved å bruke de midlene for overflatebehandling som er nevnt ovenfor i samsvar med en våt eller tørr prosess kjent per se. For eksempel består våtprosessen i å tilsette et middel for overflatebehandling i væskeform eller som en emulsjon til en slurry av hydrotalkittpartikler og omhyggelig å blande disse mekanisk ved en temperatur på opp til 100 °C. Den tørre prosessen består i å tilsette et middel for overflatebehandling i væskeform, som en emulsjon eller i fast form til hydrotalkittpartiklene mens partiklene omrøres omhyggelig med et blandeorgan som en Henschel blander så de blandes omhyggelig med eller uten varme. Den mengde overflate-behandlende middel som tilsettes, kan velges som det passer, men utgjør fortrinnsvis ca 10 vekt % eller mindre basert på vekten av hydrotalkittpartiklene.

De overflate-behandlete hydrotalkittpartiklene kan utsettes for virkemidler som er passende valgt som vasking med vann, dehydrering, granulering, tørking, maling eller klassi-fisering som det kreves for å få et sluttprodukt av dette. Hydrotalkittpartiklene anvendt i foreliggende oppfinnelse blandes med en harpiks i en mengde fra 0,001 til 10 vektdeler , fortrinnsvis 0,01 til 5 vektdeler, basert på 100 vektdeler av harpiksen.

Den syntetiske harpiksen som skal blandes med hydrotalkittpartiklene i henhold til foreliggende oppfinnelse er generelt en termoplastisk, syntetisk harpiks som vanligvis brukes til støpte gjenstander som eksemplifisert av polymerer og kopolymerer som har 2 til 8 karbonatomer (a-olefiner) slike som polyetylen, polypropylen, etylen/propylen kopolymerer, polybuten og poly-4-metylpenten-l, kopolymerer av disse olefinene med diener, etylen-akrylat kopolymerer, polystyren, ABS harpiks, AAS harpiks, AS harpiks, MBS harpiks, etylen-vinylklorid kopolymerharpiks, etylen-vinylacetat kopolymerharpiks, etylen-vinylklorid-vinylacetat po-det polymerharpiks, vinylidenklorid, polyvinylklorid, klorert polyetylen, klorert polypropylen, vinylklorid, propy-len kopolymer, vinylacetat harpiks, fenoksyharpiks, polya-cetaler, polyamider, polyimider, polykarbonater, poly-sulfoner, polyfenylenoksid, polyfenylensulfis, polyetylen tereftalat, polybutylen tereftalat, og metakryl harpikser.

Av disse termoplastiske harpiksene foretrekkes de som har en utmerket effekt når det gjelder å hindre varmenedbrytning og beholder de mekaniske styrkeegenskapene med hydrotalkittpartiklene slike som polyolefiner, kopolymerer av disse og halogen-inneholdende harpikser av disse, som eksemplifisert ved polypropylen homopolymer og etylen-pro-pylen kopolymerer; polyetylen-baserte harpikser som høy-tetthets polyetylen, lav-tetthets polyetylen, rettkjedet lav-tetthets polyetylen, ultra lav-tetthets polyetylen, EVA (etylenvinylacetat harpiks), EEA (etylenetylakrylat harpiks) , EMA (etylen-metylakrylat kopolymer harpiks), EAA (etylen akrylsyre kopolymer harpiks), og ultra høy mol.vekt polyetylen; og polymerer og kopolymerer av olefiner som har 2 til 6 karbonatomer ( a-etylen) som polybuten og poly(4-metylpenten-1). Av disse er polyetylen, polypropylen, polybuten, poly(4-metylpenten-l) og deres kopolymerer spesielt egnet i blandingen i henhold til foreliggende oppfinnelse. Skjønt disse polyolefinene inneholder halogen som stammer fra en polymerisasjonskatalysator, er blandingen i henhold til foreliggende oppfinnelse usedvanlig effektiv til å under -trykke den varmenedbrytning som forårsakes av halo-genet. Blandingen i henhold til foreliggende oppfinnelse er også fordelaktig når det gjelder å undertrykke varmenedbrytningen med vinylklorid og kopolymerer av denne.

Videre kan også termoherdende harpikser som epoksyharpik-ser, fenolharpikser, melaminharpikser, umettede polyester-harpikser, alkydharpikser og ureaharpikser og syntetisk gummi som EFDM, butylgummi, isoprengummi, SBR, NBR og klo-rosulfonert polyetylen brukes som den syntetiske harpiksen.

For å fremstille blandingen i henhold til foreliggende oppfinnelse er virkemidlene for blanding av hydrotalkittpartiklene og harpiksen ikke spesielt begrenset. For eksempel kan hydrotalkittpartiklene blandes med den syntetiske harpiksen sammen med eller separert fra andre ingredienser for innblanding så jevnt som mulig med samme virkemidler som er ålment kjente midler for innblanding av en stabilisator eller et fyllstoff sammen med disse harpiksene. For eksempel kan virkemidlet være kjente blandeorgan som en ribbe-blander, høy-hastighets blander, knamaskin, pelleterings-organ eller ekstruder for blanding av disse komponentene, eller en metode som består i å tilsette en suspensjon av et middel som motstår varmenedbrytning omfattende hydrotalkittpartikler som en effektiv ingrediens til en post-polymerisasjonsslurry og omrøring og tørking av blandingen. Harpiksblandingen som har motstandskraft mot varmenedbryting i henhold til foreliggende oppfinnelse kan inneholde andre additiver som er vanlige i bruk i tillegg til de komponentene som er nevnt over. Additivene omfatter en antok-sidant, et skjermfilter for UV-stråler, et anti-statisk middel, pigment, skummingsmidler, mykgjørere, fyllstoff, forsterkere, et halogen flammehindrende middel, et tverr-bindingsmiddel, en optisk stabilisator, en UV-absorbent, et smøremiddel, andre uorganiske og organiske varmestabilisa-torer og lignende.

Foreliggende oppfinnelse vil bli forklart i mer detalj med henvisning til de følgende eksemplene. Mengden av hvert ad-ditiv i harpiksblandingen er uttrykt i vektdeler basert på 100 vektdeler av harpiksen.

I de følgende eksemplene ble (1) midlere sekundære partikkeldiameter, (2) det spesifikke overflatearealet målt med BET metoden, (3) det spesifikke overflatearealet målt med Blaine metoden og (4) metallanalysen av hydrotalkittpartiklene og (5) slagfastheten av den støpte gjenstanden med harpiksblandingen målt i samsvar med de følgende måleme-todene : (1) Midlere sekundær partikkeldiameter av hydrotalkitt-partiklene .

Denne måles og bestemmes ved å bruke en MICROTRAC analy-sator for partikkelstørrelse fra LEEDS AND NORTHRUP INSTRU-MENTS CO,LTD.

Prøvepulver tilsettes i en mengde på 700 mg til 70 ml av en 0,2 vekt % vandig oppløsning av heksametafosfat og disper-geres med ultralyd bølger (Modell US-300 fra NISSEI PLASTIC INDUSTRIAL CO.,LTD., ELEKTRISK STRØM 300uA) i 3 minutter. Den ferdige dispersjonen oppsamles i en mengde på 2 til 4 ml og settes til i prøvekammeret i den nevnte analysatoren for partikkelstørrelse som inneholder 250 ml med avluftet vann. Analysatoren aktiveres deretter for å sirkulere sus-pensjonen i 3 minutter og fordelingen med hensyn til par-tikkel stør rel ser måles. Størrelsesfordelingen måles to ganger totalt og den aritmetiske middelverdien av de 50% kumulerte sekundære partikkeldiametrene som man får ved ovennevnte målinger beregnes og tas som prøvens midlere sekundære partikkeldiameter. (2) Spesifikt overflateareal målt med BET-metoden for hydrotalkittpartiklene .

Dette måles i samsvar med spesifikasjonene i JIS Z8830.

(3) Spesifikt overflateareal målt med Blaine metoden for

hydrotalkittpartiklene.

Dette måles i samsvar med Blaines måling av det spesifikke overflatearealet i JIS R5201. (4) Metall analyse av hydrotalkittpartikler Dette måles med ICP-MS( Induktivt Koplet Plasma- Masse Spektrometri).

(5) Izod slagfasthet

Denne måles i samsvar med JIS K7110.

Referanse Eksemplene 1 til 7 (fremstilling av hydrotalkitt-partikler)

Type råstoff og egenskapene for hvert av dem brukt ved fremstillingen av hydrotalkittpartiklene i Referanse Eksemplene 1 til 7 er vist under.

Referanse Eksempel 1

Renset saltlake (råstoff nr.2) ble overført til en konsentrasjons kontrolltank, og aluminiumsulfat (Råstoff nr. 4) ble tilsatt til den rensede saltlaken for å få en blandet, vandig løsning (A) med en Mg-konsentrasjon på 1,95 mol/l og en Al-konsentrasjon på 0,847 mol/l. Deretter over-føres kaustisk soda (Råstoff nr. 6) til en annen kontrolltank for konsentrasjon, og natriumkarbonat i pulverform (Råstoff Nr. 7) og vann (Råstoff Nr.9) ble tilsatt for å få en vandig løsning (B) med en NaOH-konsentrasjon på 3 mol/l og en Na2C03-konsentrasjon på 0,23 mol/l.

Det ble injisert 1,18 liter av den blandete,vandige løs-ningen (A) og 2,2 liter av den vandige løsningen (B) i en reaktor som inneholdt vann samtidig for å sikre at opp-holdsiden ble 60 minutter, og en reaksjonsslurry av hydrotalkitt (H.T.) ble oppnådd. Denne reaksjons-slurryen ble oppsamlet i en mengde på 800 liter og aldret ved oppvarming i en autoklav ved 170 °C i 6 timer under omrøring. Etter kjøling ble den ferdige slurry overført til en tank for overflatebehandling og oppvarmet til 80°C under omrøring, 2 kg natriumstearat (råstoff Nr.10) oppløst i 50 liter varmt vann ble injisert i tanken litt om gangen, og den ferdige blandingen ble omrørt i 30 minutter for å gjøre overflatebehandlingen ferdig. Et fast stoff ble separert ved filtrering, vasket, tørket med en varmluftstørke og malt med en hammermølle for å fremstille en prøve.

Som et resultat av analysen av den fremstilte hydro-talkit-ten, ble sammensetningen av denne funnet å være Mgo.vAlcsfOHMCOaJo.iB • 0,5H2O .

Det totale innholdet av Fe og Mn i hydrotalkitten var 0,002 vekt % med hensyn til metallene og det spesifikke overflatearealet målt med BET-metoden var 10,4 m<2>/g .

Apparatene som ble brukt, ble utført av de følgende materialene :

1. råstoff tank { for saltlake):SUS 304 foret med FRP

2. råstoff tank(for aluminiumsulfat):SUS 304 foret med

FRP.

3. Konsentrasjons kontrolltank (for saltlake og alumi-niumsulf at) : SUS 304 foret med FRP

4. Råstofftank (for kaustisk soda):SUS 304

5. Konsentrasjons kontrolltank( for kaustisk soda + natriumkarbonat): SUS 304 6. Transportrør (for saltlake og blandet oppløsning):PVC rør 7. Transportrør (for kaustisk soda + blandet oppløsning) :

SUS 304

8. Transportrør (for hydrotermisk behandlet material):SUS 316L 9. Reaktor og autoklav: SUS 304 foret med Hastelloy C 276 lO.Omrører: SUS 316 L

11. Filter,tørke og mølle : SUS 304

Rensemetode for naturlig underjordisk saltlake.

Den ovennevnte rensede saltlaken (Råstoff nr.2) ble oppnådd ved å rense naturlig saltlake (Råstoff nr.l ) i samsvar med følgende metode. Jern og mangan i saltlaken oppsamlet under jorden foreligger i form av divalente ioner, trivalente ioner, kolloidalt jern eller lignende, respektivt. For å fjerne jernet og manganet ble saltlaken oksidert ved luf-ting og deretter med klor. Det frembrakte oksidet ble kon-densert og deretter separert ved filtrering for å få renset saltlake (råstoff nr.2).

Referanse Eksempel 2

En reaksjonsslurry av hydrotalkitt ble frembrakt ved å bruke de samme råstoff i de samme konsentrasjonene og den samme apparaturen som i Referanse Eksempel 1, bortsett fra at urenset saltlake (råstoff nr.l) ble brukt i stedet for renset saltlake. Denne slurryen ble oppsamlet i en mengde på 800 liter, aldret ved oppvarming, overflatebehandlet med natriumstearat og utsatt for den samme prosessen som i Referanse Eksempel 1 for å fremstille en prøve.

Som et resultat av analysen av den fremstilte hydrotalkitten ble sammensetningen av denne funnet å være Mgo,7Alol3(OH)2(C03)o(is • 0,5H2O .

Det totale innholdet av Fe og Mn i hydrotalkitten var 0,028 vekt % og det spesifikke overflatearealet målt med BET-metoden var 11 m<2>/g.

Referanse Eksempel 3

Et produkt ble fremstilt på samme måte som i Referanse Eksempel 1 bortsett fra at reaktor,autoklav og tanken for overflatebehandling var laget av karbonstål for beholdere ved normalt og middels trykk (SGP material,JIS G 3118-1977) og alle transportrørene var karbon stålrør for sanitæranlegg (SGP material,JIS G3452-1984).

Som et resultat av analysen av den frembrakte hydrotalkitten ble sammensetningen av denne funnet å være Mgo,7Alo(3(OH)2(C03)o,i5 • 0,55H2O .

Det totale innholdet av Fe og Mn i hydrotalkitten var 0,038 vekt % og det spesifikke overflatearealet målt med BET-metoden for hydrotalkitten var 11 m<2>/g.

Referanse Eksempel 4

En reaksjon ble frembrakt på samme måte som i Referanse Eksempel 1 i den samme apparaturen som i Referanse Eksempel 1 bortsett fra at bittersalt og sinkklorid ble brukt i stedet for renset saltlake som råstoff. Det vil si at bittersalt

(råstoff nr. 3) ble overført til en konsentrasjons kontrolltank, og sinkklorid (råstoff nr. 5) og aluminiumsulfat (råstoff nr.4) ble tilsatt for å få en blandet, vandig løs-ning med en Mg-konsentrasjon på 1,05 mol/l, en Zn-konsentrasjon på 0,42 mol/l og en Al- konsentrasjon på 0,63 mol/l. På dette stadiet ble kalsium-sulfat som var utfelt i blandetanken, separert ved filtrering for å få et filtrat

(A). Deretter ble kaustisk soda overført til en annen konsentrasjons kontrolltank, og natriumkarbonat i pulverform

(råstoff nr.7) og vann (råstoff nr.9) ble tilsatt for å få en vandig løsning (B) med en NaOH konsentrasjon på 3 mol/l og en Na2C03 konsentrasjon på 0,225 mol/l. 1 liter av løsningen (A) og 1,4 liter av løsningen (B) ble injisert samtidig i en reaktor som inneholdt vann, under omrøring for å sikre at oppholdstiden ble 60 minutter, og en reaksjonsslurry av hydrotalkitt(H.T.) ble frembrakt. Denne reaksjonsslurryen ble oppsamlet i en mengde på 800 liter og aldret ved oppvarming i en autoklav ved 140°C i 6 timer under omrøring. Etter avkjøling ble den ferdige slurryen overført til en tank for overflatebehandling og oppvarmet til 80°C under omrøring. 1,3 kg natriumstearat (råstoff nr.10) ble oppløst i 50 liter varmt vann oppvarmet til 80°C ble injisert i tanken litt om gangen, og den ferdige blandingen ble omrørt i 30 minutter for å avslutte overflatebehandlingen. Et fast stoff ble separert ved filtrering , vasket, re-emulgert og spraytørket for å få en prøve.

Som et resultat av analysen av den frembrakte hydrotalkitten ble sammensetningen av denne funnet å være Mgo,52no,2Alo,3(OH)2(C03)o,l5 • 0,55H2O.

Det totale innholdet av Fe og Mn i hydrotalkitten var 0,008 vekt % og det spesifikke overflatearealet målt med BET-metoden var 7,1 m<2>/g.

Referanse Eksempel 5

Lesket kalk (råstoff nr. 8) laget av kalkstein ble overført til en konsentrasjons kontrolltank for å få en slurry med en Ca(OH)2 -konsentrasjon på 200 g/l. i mellomtiden ble renset saltlake (råstoff nr. 2) overført til en annen konsentrasjons kontrolltank og vann (råstoff nr.9) ble tilsatt for å fremstille en løsning som hadde en Mg-konsentrasjon på 2 mol/l. Den vandige løsningen ble overført til en reaktor og 0,726 liter av den vandige Ca(OH)2 -løsningen ble tilsatt til 1 liter av den vandige Mg-løsningen litt etter litt under omrøring. Deretter ble den oppnådde slurryen av magnesiumhydroksid avvannet med et filter og vasket med vann, vann ble tilsatt for å re-emulgere slurryen og det ble oppnådd en slurry som hadde en konsentrasjon av magnesiumhydroksid på 50 g/l. Deretter ble det tilsatt 35,1 liter sinkklorid (råstoff nr.5) og 70,9 liter aluminiumsulfat (råstoff nr.4) til ovennevnte magnesiumslurry under omrø-ring, og 327,9 liter kaustisk soda som inneholdt 7,83 kg natriumkarbonat og hadde en konsentrasjon på 3 mol/l ble deretter injisert litt etter litt for å få en blandet slurry. Til denne slurryen ble det tilsatt vann for å få 800 liter av den vandige løsningen som deretter ble aldret ved oppvarming i en autoklav ved 150 °C i 6 timer under omrø-ring for å få en hydrotalkitt-slurry. Etter kjøling ble den ferdige slurryen overført til en tank for overflatebehandling og oppvarmet til 80°C under omrøring, og 0,75 kg natriumstearat (råstoff nr.10) i 50 liter varmt vann oppvar-net til 80°C ble injisert i tanken litt etter litt , og den ferdige blandingen ble så omrørt i 30 minutter for å avslutte overflatebehandlingen. Et fast stoff ble atskilt ved filtrering, vasket, tørket med varm luft og malt for å få en prøve.

Reaktor, autoklav og tank for overflatebehandling var laget av en karbon stålplate for beholdere med normalt eller middels trykk(SGP material,JIS G3118-1977) og alle tran-sportrørene var karbonstålrør for sanitæranlegg (SGP mate-rial, JIS G3452-1984) .

Som et resultat av analysen av den fremstilte hydrotalkitten, ble sammensetningen funnet å være

Mg0,4Zno,3Alo,3 (OH)2(C03)o(i5 . 0,55 H20 .

Det totale innholdet av Fe og Mn i hydrotalkitten var 0,058 vekt % og det spesifikke overflatearealet av hydrotalkitten målt med BET-metoden var 16 m<2>/g.

Referanse Eksempel 6

Lesket kalk (Råstoff nr.8) laget av kalkstein ble overført til en konsentrasjons kontrolltank for å få en slurry som hadde en Ca(OH)2-konsentrasjon på 200 g/l. I mellomtiden var renset saltlake (råstoff nr.2) overført til en annen konsentrasjons kontroiltank og vann (råstoff nr.9) ble tilsatt for å fremstille en vandig løsning som hadde en Mg-konsentrasjon på 2 mol/l. Den vandige oppløsningen ble overført til en reaktor og 0,726 liter av den vandige Ca(0H)2- løsningen ble tilsatt til 1 liter av den vandige Mg-løsningen litt etter litt under omrøring. Etter at den fremstilte slurryen av magnesiumhydroksid var avvannet med et filter og vasket med vann, ble vann tilsatt for å re-emulgere slurryen, og en slurry som hadde en konsentrasjon av magnesiumhydroksid på 100 g/l ble frembrakt. Deretter ble 17,01 kg aluminiumhydroksid(råstoff nr. 11) og 11,54 kg natriumkarbonat (råstoff nr.7) oppløst i vann, og vann (råstoff nr.9) ble tilsatt til 295,7 liter av den ovennevnte magnesiumhydroksid-slurryen under omrøring for å fremstille 800 liter av en blandet slurry.

Denne blandete slurryen ble deretter aldret ved oppvarming i en autoklav ved 180°C i 20 timer under omrøring for å få en hydrotalkitt slurry. Etter kjøling ble den ferdige slurryen overført til en tank for overflatebehandling for å utsettes for en omrøring med bruk av 1,7 kg natriumstearat på samme måte som i Referanse Eksempel 1. Den samme apparatur som den som ble brukt i Referanse Eksempel 1, ble brukt.

Som et resultat av analysen av den frembrakte hydrotalkitten, ble sammensetningen funnet å være

Mgo,7Alo,3(OH)2(C03)o,i5 • 0,55H2O.

Det totale innholdet av Fe og Mn i hydrotalkitten var 0,048 vekt% og det spesifikke overflatearealet av hydrotalkitten målt med BET-metoden var 7 m 2/g. Imidlertid agglomererte hydrotalkittpartiklene.

Referanse Eksempel 7

Renset saltlake (råstoff nr.2) ble overført til en konsentrasjons kontrolltank, og aluminiumsulfat (råstoff nr.4) ble tilsatt for å få en blandet vandig løsning (A) som hadde en en Mg-konsentrasjon på 1,95 mol/l og en Al-konsentrasjon på 0,847 mol/l. Deretter ble kaustisk soda (råstoff nr.7) og vann tilsatt for å fremstille en vandig løs-ning (B) som hadde en NaOH-konsentrasjon på 3 mol/l og en Na2C03- konsentrasjon på 0,23 mol/l.

1,18 liter av den blandete, vandige løsningen (A) og 2,2 liter av den vandige løsningen (B) ble samtidig injisert i en reaktor som inneholdt vann under omrøring for å bli sik-ker på at oppholdstiden var 60 minutter, og en reaksjonsslurry av hydrotalkitt ble frembrakt. Denne reaksjons-slurryen ble i en mengde av 800 liter overført til en tank for overflatebehandling og oppvarmet til 80°C under om-røring. 2 kg natriumstearat (råstoff nr. 10) oppløst i 50 liter varmt vann oppvarmet til 80°C ble injisert i tanken litt etter hvert, og den ferdige blandingen ble omrørt i 30 minutter for å avslutte overflatebehandlingen. Et fast stoff ble adskilt ved filtrering, vasket, tørket med varm luft og malt for å frembringe en prøve.

Som et resultat av analysen av den oppnådde hydrotalkitten, ble sammensetningen funnet å være

Mgo,7Alo,3(OH)2(C03)o,i5 « 0,55 H20.

Det totale innholdet av Fe og Mn i hydrotalkitten var 0,004 vekt% og det spesifikke overflatearealet målt med BET-metoden var 60 m<2>/g.

Den samme apparaturen som i Referanse Eksempel 1 ble brukt.

Egenskapene og metallinnholdet i hydrotalkittpartiklene oppnådd i de ovennevnte Referanse Eksemplene 1 - 7 er vist i følgende tabell.

Referanse Eksempler 8 og 9

Sammensetningen og egenskapene til hydrotalkittpartikler fremstilt med en annen metode er vist i den følgende tabel-len.

Eksemplene 1 og 2 og Sammenlignende Eksempler 1 til 8

Pellets med den følgende sammensetningen ble fremstilt med en elteekstruder ved 260°C av hydrotalkittpartiklene fremstilt i de ovennevnte Referanse Eksemplene for å få prøver. Motstanden mot varmenedbrytning og slagfastheten (Izod m/innBnitt) for hver prøve og partiklenes dispergerbarhet ble målt i samsvar med de følgende metodene.

Motstandskraft mot varmenedbrytnincr: Etterat de ovennevnte pelletene var knadd på samme måte og ekstrudert fem ganger ble smelteflythastigheten(MPR) for det ferdige ekstruderte produktet målt i henhold til JIS K7210 og sammenlignet med data fra de første målingene. (Jo større MFR, jo mer har nedbrytningen utviklet seg).

Slagfasthet;Et JIS K7110 Izod prøvestykke ble fremstilt av pellets ekstrudert fem ganger fra en maskin for sprøyte-støping ved 230°C for å måle slagf astheten.

Dispergerbarhet: En 60um-tykk film ble dannet av ovennevnte pellets med en filmdannende maskin med T-form og observert visuelt for å vurdere hydrotalkittpartiklenes dispergerbarhet basert på tre kriterier. Resultatene er vist i føl-gende tabell.

Sammensetning

Eksempel 3 og Sammenlignende Eksempel 9

Pellets med den følgende sammensetningen ble fremstilt i en eltende ekstruder ved 260°C av hydrotalkittpartiklene frembrakt i Referanse Eksemplene 1 og 3 for å få prøver. Prøver fremstilt på samme måte som i Eksempel 1 ble målt med hensyn til motstand mot varmednedbrytning, slagfasthet og dispergerbarhet.

Sammensetning

Eksempel 4 og Sammenlignende Eksempler 10 og 11

Den følgende blandingen ble eltet med en valse ved 180°C i 5 minutter for å lage et 0,7mm tykt, valset ark. Dette ar-ket ble kuttet i en størrelse på 5 x 8 cm, plassert i en Variabel ovn oppvarmet til 180°C og tatt ut hvert 10 minutt for å kontrollere prøvens termiske stabilitet. Nedbrytningen av harpiksen ble vurdert basert på dens farge, tiden som gikk før harpiksen fikk en forutbestemt grad av sort. Fargen i den innledende fasen av termisk stabilitet og dispergerbarheten ble også vurdert.

Sammensetning

Claims (13)

1. Syntetisk harpiksblanding som har motstandsevne mot varmenedbrytning bestående av: (A) 100 vektdeler av en syntetisk harpiks; og (B) 0,001 til 10 vektdeler av hydrotalkittpartikler bestemt av de følgende (i) til (iv) : (i) hydrotalkittpartiklene er representert av den føl- gende kjemiske strukturformelen (1): hvor A <n>" er i det minste et anion som har en valens lik n,

°9 x/Yt z og m er verdier som tilfredsstiller de følgende uttrykkene: (ii) hydrotalkittpartiklene har en midlere sekundær partikkeldiameter målt med en laser diffraksjons spredningsmetode på 2 fim eller mindre; (iii) hydrotalkittpartiklene har et spesifikt overflateareal målt med en BET-metode på 1 til 30 m<2>/g; og (iv) hydrotalkittpartiklene inneholder en jern- og en mangan-forbindelse i en totalmengde på 0,02 vekt% eller mindre regnet som metall (Fe + Mn).

2. Syntetisk harpiksblanding i henhold til krav l hvor hydrotalkittpartiklene er representert av den kjemiske strukturformelen (l) nevnt ovenfor hvor x, y og z er verdier som tilfredsstiller de følgende uttrykkene:

3. Syntetisk harpiksblanding i henhold til krav 1 hvor hydrotalkittpartiklene har en midlere sekundær partikkeldiameter målt med en laser diffraksjons spredningsmetode på 0,4 til 1,0 jam.

4. Syntetisk harpiksblanding i henhold til krav 1 hvor hydrotalkittpartiklene har et spesifikt overflateareal målt med en BET-metode på 5 til 20 m<2>/g.

5. Syntetisk harpiksblanding i henhold til krav 1 hvor hydrotalkittpartiklene har et forhold mellom den spesifikke overflaten målt med BET-metoden og den spesifikke overflaten målt med en Blaine-metode på 1 til 6.

6. Syntetisk harpiksblanding i henhold til krav 1 hvor hydrotalkittpartiklene inneholder en jern- og en manganforbindelse i en total mengde på 0,01 vekt% eller mindre beregnet som metall (Fe + Mn).

7. Syntetisk harpiksblanding i henhold til krav 1 hvor hydrotalkittpartiklene har et totalt innhold av en jern-, mangan-, kobolt-, krom-, kopper-, vanadium-, og nikkelfor-bindelse på 0,02 vekt% eller mindre beregnet som metall.

8. Syntetisk harpiksblandinge i henhold til krav 1 hvor hydrotalkittpartiklene er dehydrert ved en temperatur på 150 til 300°C.

9. Syntetisk harpiksblanding i henhold til krav 1 hvor hydrotalkittpartiklene innblandes i en mengde på fra 0,01 til 5 vektdeler basert på 100 vektdeler av den syntetiske harpiksen.

10. Syntetisk harpiksblanding i henhold til krav 1, hvor den syntetiske harpiksen er en polyolefin, en kopolymer av disse eller en halogen-inneholdende harpiks av disse.

11. Syntetisk harpiksblanding i henhold til krav 1 hvor den syntetiske harpiksen er polyetylen, polypropylen, polybuten, poly(4-metylpenten-l) eller deres kopolymerer.

12. Syntetiske harpiksblanding i henhold til krav 1 hvor hydrotalkittpartiklene er overflatebehandlet med minst et middel for overflatebehandling valgt fra gruppen bestående av høyere fettsyrer, anioniske overflateaktive stoffer, fosfater, koplingsmidler, og estere av flerverdige alkoholer og fettsyrer.

13. Anvendelse av hydrotalkittpartikler med de følgende egenskaper (i) til (iv): (i) hydrotalkittpartiklene er bestemt av den følgende strukturformelen (1): hvor A<n>" er minst en anion med en valens lik n, og x, y, z og m er verdier som tilfredsstiller de følgende uttrykkene: (ii) hydrotalkittpartiklene har en midlere sekundær partikkeldiameter målt med en laser diffraksjons spredningsmetode på 2 um eller mindre; (iii) hydrotalkittpartiklene har et spesifikt overflateareal målt med en BET-metode på 1 til 30 m <2>/g; og (iv) hydrotalkittpartiklene inneholder en jern- og en manganforbindelse i en totalt mengde på 0,02 vekt% eller mindre regnet som metallene (Fe + Mn), for å undertrykke varmenedbrytning hos en syntetisk harpiks under tiden for termisk støping av denne.