NO342250B1 - Autoinjeksjonsinnretning med nålbeskyttende deksel med ytre og indre hylse - Google Patents

Abstract

En injeksjonsinnretning (110) er beskrevet med et hus (112) som mottar en sprøyte (114) med en tettet støvel (123) som dekker nålen (118). En løsbar låsemekanisme holder sprøyten (114) i sin tilbaketrukne posisjon. En hylse (119) fremspringer fra utløpsåpningen (128) og kan trykkes for å frigjøre låsemekanismen. En løsbar gjenget hette (111) låser huset (112) og dekker utløpsåpningen (128) og hylsen (119), slik at låsemekanismen hindres i å frigjøres og griper støvelen (123) på sprøyten (114). Når hetten (111) blir fjernet, tar den støvelen (123) med seg og vil ikke lenger stenge utløpsåpningen (1 28) og ikke lenger hindre at låsemekanismen frigjøres. Deretter kan låsemekanismen frigjøres og injeksjonssyklusen begynne.

Description

Oppfinnelsen angår en injeksjonsinnretning av den type som mottar en sprøyte og forlenger den og tømmer dens innhold og deretter trekker den tilbake automatisk. Innretninger av denne generelle beskrivelse er vist i WO 95/35126 og EP-A- 0516 473 og bruker en drivfjær og en form for frigjøringsmekanisme som frigjør sprøyten under påvirkning av drivfjæren etter at innholdet antas å være tømt for å tillate det å bli trukket tilbake av en returfjær.

Annen kjent teknikk er beskrevet i WO 2005/070481 A som omhandler en injeksjonsanordning omfattende et ytre hus inne i hvilket det er plassert en medikamentholdig tønne med en nål ved den ene ende derav. I det minste en del av nålen er bevegelig inn og ut av det ytre hus og et stempel er bevegelig i løpet.

US 2002/0095120 A beskriver en automatisk injeksjonsanordning som automatisk injiserer en formålt mengde fluidmedisin når en spenningsfjær frigjøres.

Spenningsfjæren beveger ampullen og injeksjonsnålen fra en lagringsposisjon til en utplassert stilling når den slippes ut. Innholdet av ampullen blir deretter utvist av strekkfjæren og tvinger et stempel fremover inne i ampullen. Etter at fluidmedisinen er injisert, frigjøres torsjon lagret i spenningsfjæren og injeksjonsnålen trekkes automatisk tilbake til sin opprinnelige lagringsposisjon.

US 2005/203466 A beskriver et langstrakt foringsrør med en aktiv middelbeholder forbundet med en injeksjonsnål som kan forskyves aksialt av en fjærkraft. Minst en låsende tunge forhindrer at den aktive middelbeholder blir for tidlig forskjøvet i forhold til foringsrøret ved å anbringe en flens anordnet på en glidemuffe som inntar den aktive middelbeholderen. Når autoinjektoren er plassert på en persons hud, blir et nålbeskyttelsesrør forskjøvet inn i foringsrøret, og tvinger sperretungen bort fra flensen og frigjør således veibanen for nålebevegelse.

US 5599309 A beskriver en injeksjonsanordning som holder en sprøyte i form av en kapsel med en nål som rager ut fra sin fremre ende og et stempel som strekker seg fra sin bakre ende. Den bakre enden av stemplet er mottatt i drivorganet, som når den frigjøres, presses fremover av en spiralfjær, og skyver så nålen fremover og uttrykker dosen. Drivelementet holdes fanget i sin bakre stilling ved hjelp av en sperre forsynt i anordningskroppen. En hylse som dekker en vesentlig del av kroppen kan forflyttes i lengderetningen fra en innledende bakoverstilling til en fremoverstilling hvor den enten frigjør drivelementet fra sperren eller hvor en utløser frigjøres fra aktivering for å frigjøre drivelementet.

Generelt er returfjæren relativt svak siden dens gjenoppretningskraft må overvinnes av drivfjæren og selv mens drivfjæren arbeider på de forskjellige komponenter av injeksjonsinnretningen og sprøyten under en injeksjonssyklus. Dette kan innebære et problem når injeksjonsinnretningen brukes med forseglet hypodermiske sprøyter som typisk et hermetisk tett deksel eller ”støvel” som dekker den hypodermiske nål og beholder steriliteten av sprøyteinnholdet. Det er naturligvis nødvendig å opprettholde steriliteten av sprøyteinnholdet opptil administreringspunktet, idet innretninger som er konstruert for å kunne kastes innebærer at ”støvelen” må fjernes med sprøyten inne i injeksjonsinnretningen.

Typisk, vil tiltaket som kreves for å fjerne støvelen fra sprøyten ganske enkelt være å trekke støvelen vekk fra sprøyten, hvilket krever en kraft større enn 20N. Denne er betydelig større enn gjenopprettingskraften av returfjæren, slik at sprøyten vil bli trukket ut av injeksjonsinnretningen når støvelen fjernes og når støvelen beveger seg vekk, vil den klemmes tilbake på plass. Dette er ikke den beste måten å håndtere sprøyten på. Støtet kan ødelegge den og nålen vil kunne skades og det oppstå problemer med å få sprøyten til å gripe komponentene av injeksjonsinnretningen som er konstruert for å virke på den. Selv i tilfellet hvor det ikke er noen returfjær, for eksempel når sprøyten blir holdt på plass ved friksjonen mellom komponentene av injeksjonsinnretningen, vil problemet fremdeles være tilstede med å anbringe sprøyten igjen på disse komponentene av injeksjonsinnretningen som er konstruert for å virke på den.

Injeksjonsinnretningen ifølge oppfinnelsen er konstruert for å løse problemene.

En injeksjonsinnretning ifølge et første aspekt ved oppfinnelsen omfatter:

et hus som kan motta en sprøyte med en tømmedyse og som har en støvel som dekker utløpsdysen, slik at sprøyten blir bevegelig mellom en tilbaketrukket posisjon hvor tømmedysen er inneholdt i huset og en utvidet posisjon hvor tømmedysen strekker seg fra huset gjennom en åpning, huset omfatter midler for forspenning av sprøyten fra dens utstrakte posisjon til dens tilbaketrukne posisjon;

en utløsbar låsemekanisme som holder sylinderen i sin tilbaketrukne posisjon; og et hus lukkeelement som kan innta en første posisjon hvor den låses på huset og hindrer at låsemekanismen blir frigjort og en andre posisjon hvor den ikke hindrer låsemekanismen fra frigjøring, i denne første posisjonen av husets lukkeelement er hvor den griper støvelen, slik at bevegelsen av husets lukkeelement i sin andre posisjon fører til at støvelen kan fjernes fra sprøyten;

en aktuator;

en drivanordning som er påvirket av aktuatoren og som i sin tur påvirker sprøyten for å forflytte den fra dens tilbaketrukkede posisjon til dens utstrakte posisjon og tømme sitt innhold gjennom utløpsdysen;

en frigjøringsmekanisme som kan frigjøre låsemekanismen, slik at sprøyten kan forflyttes av aktuatoren fra sin tilbaketrukne posisjon til sin utstrakte posisjon og hvor den første posisjon av huslukkeelementet er en hvor den hindrer at frigjøringsmekanismen blir brukt; og

en returmekanisme aktivert når drivanordningen har nådd en nominell returposisjon for å frigjøre sprøyten fra aktuatoren, hvoretter forspenningsanordningen gjenoppretter sylinderen til dens tilbaketrukne posisjon;

låsemekanismen omfatter et låseelement som er anbragt i huset og er forspent til en posisjon hvor det griper en låseflate og frigjøringsmekanismen beveger det fra den posisjonen til en posisjon hvor det ikke lenger griper låseflaten.

Når hus lukkeelementet er i sin første posisjon vil den ikke bare være anbragt på huset og gripe støvelen, men også hindre låsemekanismen i å frigjøres. Således blir sprøyten låst i sin tilbaketrukne posisjon og kan ikke føres forover. Når husets lukkeelement blir beveget, vil den ta støvelen med seg og låsemekanismen vil fremdeles hindre sprøyten i å bevege seg. Etterpå kan låsemekanismen frigjøres etter behov slik at sylinderen kan drives forover når innretningen brukes. Følgelig kan sprøyten beveges forover etter at støvelen har blitt fjernet og ikke under fjerningen.

Når husets lukkeelement er i sin første posisjon vil den lukke utløpsåpningen til tømmedysen. Av praktiske årsaker kan lukkeelementet fjernes. Med andre ord er den første posisjon av husets lukkeelement stedet hvor den er anbragt på huset og den andre posisjonen er i posisjon hvor den ikke er det. For eksempel vil husets lukkeelement være en hette som er anbragt på huset med en gjenge.

En særlig effektivanordning er en hvor låseposisjonen av hovedelementet er den hvor den fremspringer fra utløseråpningen og frigjøringsposisjonen er en hvor den ikke fremspringer fra utløseråpningen eller bare fremspringer i liten utstrekning. Dette innebærer at hovedelementet kan beveges fra sin låste posisjon til sin frigjøringsposisjon ved å føre enden av injeksjonsinnretningen til kontakt med huden på injeksjonsstedet. Dette sikrer at injeksjonsinnretningen blir optimalt posisjonert i forhold til injeksjonsstedet før injeksjonssyklusen kan begynne. Et hovedelement i form av en hylse gjør at et relativt stort areal kan kontakte huden og at utløpsdysen av sprøyten kan forflyttes og trekkes tilbake innenfor det. Når det gjelder en hypodermisk sprøyte, vil hylsen fjerne nålen mot innsyn, hvilket er en god løsning for den som er engstelig, især hvor sprøyten må settes av pasienten selv.

Hovedelementet kan omfatte en låseåpning gjennom hvilken låseelementet fremspringer før den griper låseflaten, idet hovedelementet virker som en kam og låseelementet som en kamfølger, slik at bevegelsen av hovedelementet fra låseposisjonen til frigjøringsposisjonen får låseelementet til å gripes fra låseflaten. Låseelementet kan omfatte en rampeflate mot hvilken en overflate av hovedelementet virker for å frakoble den fra låseflaten.

Injeksjonsinnretningen kan videre omfatte en utløser bevegelig fra en hvileposisjon hvor den får drivanordningen til å holdes i en posisjon tilsvarende den tilbaketrukne posisjonen av sprøyten, til en aktiv posisjon hvor den ikke lenger får drivanordningen til å holde, slik at den kan forflyttes av aktuatoren og i sin tur forflytte sprøyten fra dens tilbaketrukne situasjon til dens utvidede posisjon og tømme dens innhold gjennom utløpsdysen; og

et sammmenlåsningselement som er bevegelig mellom en låseposisjon hvor den hindrer bevegelse av utløseren fra dens hvileposisjon til dens aktive posisjon og en frigjøringsposisjon hvor den tillater bevegelse av utløseren fra dens hvileposisjon til dens aktive posisjon, idet utløseren deretter holdes i sin aktive posisjon.

En slik innretning gir en visuell indikasjon om at den enten er klar for bruk eller har blitt brukt. Hvis den er klar for bruk, vil utløseren forbli i hvileposisjonen. Hvis den har blitt brukt vil utløseren være i sin aktive posisjon. Disse posisjonene kan velges av brukeren. Videre, har innretningen en mekanisme for å oppnå dette resultatet til en sikker sammenlåsningsmekanisme på en enkel måte. Utløseren kan omfatte et låseelement som i hvileposisjonen av utløseren griper en låseflate av drivanordningen og i den aktive posisjonen ikke gjør dette.

Sammenlåsningselementet kan omfatte et hovedelement, idet låseposisjonen av sammenlåsningselementet er en hvor hovedelementet fremspringer fra utløpsåpningen og frigjøringsposisjonen er en hvor hovedelementet ikke fremspringer fra utløseråpningen eller bare fremspringer litt. Dette innebærer at sammenlåsningselementet kan beveges fra sin låste posisjon til frigjøringsposisjonen ved å bringe enden av injeksjonsinnretningen til kontakt med huden ved injeksjonsstedet. Dette sikrer at injeksjonsinnretningen blir optimalt anbragt i forhold til injeksjonsstedet før injeksjonssyklusen kan begynne. Et hovedelement i form av en hylse gjør at et relativt stort areal kan kontakte huden og at utløpsdysen av sprøyten kan forflyttes og trekkes tilbake innenfor dette. Når det gjelder en hypodermisk sprøyte, vil hylsen skjerme nålen mot innsyn, noe som er en god idé for den engstelige, især en pasient som må sette sprøyten selv.

Låsing av utløseren i en hvileposisjon kan finne sted som følger. Utløseren og sammenlåsningselementet omfatter et fremspring og en åpning, idet fremspringet står ovenfor åpningen når sammenlåsningselementet er i sin frigjøringsposisjon, men ellers ikke. Dette gjør at utløseren kan beveges fra sin hvileposisjon til sin aktive posisjon ved å forflytte fremspringet til åpningen. Fremspringet kan være på utløseren og åpningen i sammenlåsningselementet.

Å holde utløseren i sin aktive posisjon kan finne sted som følger. Utløseren og en annen komponent av innretningen for eksempel et låsefremspring og en tilsvarende låseflate mot hvilken låsefremspringet låser når utløseren er i sin aktive posisjon.

Låsefremspringet kan være på utløseren. Den andre komponent av innretningen er fortrinnsvis sammenlåsningselementet.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende, der:

Fig. 1 viser enden av injeksjonsinnretningen før en hette er festet til den,

Fig. 2 viser den etter at den har blitt festet,

Fig. 3 viser i snitt en innretning med hetten satt på,

Fig. 4 viser i snitt en innretning etter at hetten har blitt fjernet, og

Fig. 5 er et forstørret riss fra fig. 4,

Fig. 6 viser i snitt hvordan en injeksjonsinnretning videre kan modifiseres,

Fig. 7 er et avskåret riss av en slik modifisert injeksjonsinnretning, og

Fig. 8 viser i snitt en foretrukket injeksjonsinnretning.

Fig. 1 viser enden av et injeksjonsinnretningshus 112 og en hette 111. Andre deler av innretningen vil bli beskrevet i detalj nedenfor, men det vil fremgå at hetten 111 omfatter en gjenge 113 som samvirker med en tilsvarende gjenge 115 på enden av huset. Enden av huset 112 har en utløpsåpning 128 hvorfra enden av hylsen 119 kan sees å fremspringe. Hetten 111 har et sentralt boss 121 som passer i hylsen 119 når hetten 111 blir installert på huset 112 som vist på fig.2.

Fig. 3 viser en injeksjonsinnretning 110 i detalj. Huset 112 har en hypodermisk sprøyte 114 av vanlig type, med et sprøytelegeme 116 som avsluttes i en ende i en hypodermisk nål 118 og med den andre enden i en flens 120. Det konvensjonelle stempel som normalt brukes for å tømme innholdet av sprøyten 114 manuelt, har blitt fjernet og erstattet med et drivelement 134 som avsluttes i en spuns 122. Spunsen 122 holder et medikament 124 som kan administreres i sprøytelegemet 116. Selv om den viste sprøyte er av en hypodermisk type, behøver den ikke å være det. Transkutanus eller ballistiske termiske subkutane sprøyter kan også brukes med injeksjonsinnretningen ifølge oppfinnelsen. Som vist omfatter huset en returfjær 126 som forspenner sprøyten 114 fra en utvidet posisjon og nålen 118 strekker seg fra en åpning 128 i huset 112, til en tilbaketrukket posisjon hvor utløpsdysen 118 er inneholdt i huset 112. Returfjæren 126 virker på sprøyten 114 via en sprøytebærer 127.

I den andre enden av huset fins en aktuator som her har form av en trykkdrivfjær 130. Kraften fra drivfjæren 130 vil bli overført via en flerkomponent drivanordning til sprøyten 114 for å forflytte den fra dens tilbaketrukkede posisjon til dens utvidede posisjon og tømme innholdet gjennom nålen 118. Drivanordningen utfører dette ved å virke direkte på medikamentet 124 og sprøyten 114. Hydrostatiske krefter virker gjennom medikamentet 124 og i mindre utstrekning via den statiske friksjon mellom spunsen 122 og sprøytelegemet 116 som innledningsvis sikrer at de blir forflyttet sammen inntil returfjæren 126 bunner ut eller sylinderlegemet 116 møter en hindring (ikke vist) som forsinker dens bevegelse.

Flerkomponent drivanordningen mellom drivfjæren 130 og sprøyten 114 består av tre hovedkomponenter. En drivhylse 131 tar drivanordningen fra drivfjæren 130 og overfører den til fleksible låsearmer 133 på et første drivelement 132. Dette overfører i sin tur drivkraften via bøyelige låsearmer 135 til et andre drivelement, dvs. drivelementet 134 som allerede nevnt.

Det første drivelementet 132 omfatter et hult skaft 140 hvis indre hulrom danner et oppsamlingskammer 142 som står i forbindelse med en ventilåpning 144 som strekker seg fra oppsamlingskammeret gjennom enden av skaftet 140. Det andre drivelementet 134 omfatter et blindhull 146 som er åpent i den ene enden for å motta skaftet 140, og lukket i den andre. Som det fremgår, danner boringen 146 og skaftet 140 et fluidreservoar 148 som inneholder et dempet fluid.

En utløser (ikke vist) er tilveiebragt som, når den brukes, avkobler drivhylsen 131 fra huset 112 for at den kan beveges i forhold til huset 112 under påvirkning av drivfjæren 130. Bruken av innretningen blir da som følger.

Først beveger drivfjæren 130 drivhylsen 131 og denne beveger det første drivelementet 132 som igjen beveger det andre drivelementet 134 i hvert tilfelle ved å virke gjennom de fleksible låsearmer 133,135. Det andre drivelementet 134 beveges og, ved hjelp av den statiske friksjon og hydrostatiske krefter som virker gjennom medikamentet 124 som skal administreres, beveges sprøytelegemet 116 mot virkningen av returfjæren 126. Returfjæren 126 trykkes sammen og den hypodermiske nål 118 springer frem fra utløseråpningen 128 av huset 112. dette fortsetter inntil returfjæren 126 bunner ut av sprøytelegemet 116 og møter en hindring (ikke vist) som forsinker dens bevegelse. På grunn av den statiske friksjon mellom det andre drivelementet 134 og sprøytelegemet 116 og de hydrostatiske krefter som virker gjennom medikamentet 124 som skal administreres ikke er tilstrekkelig for å kunne motstå den fulle drivkraft som utvikles av drivfjæren 130, begynner det andre drivelementet 134 på dette punkt å bevege seg i sprøytelegemet 116 og medikamentet 124 begynner å tømmes. Den dynamiske friksjonen mellom det andre drivelementet 134 og sprøytelegemet 116 og de hydrostatiske krefter som virker gjennom medikamentet 124 som skal administreres, er imidlertid tilstrekkelig for å holde returfjæren 126 sammentrykket, slik at den hypodermiske nålen 118 forblir utstrakt.

Før det andre drivelementet 134 når enden av sin vandring i sprøytelegemet 116, og før innholdet av sprøyten har blitt helt tømt, når de fleksible sprøytearmer 135 som forbinder første og andre drivelementer 132,134 en innsnevring 137 i huset 112.

Innsnevringen 134 beveger de fleksible låsearmer 135 innover fra den viste posisjon til en posisjon hvor det ikke lenger kobler det første drivelementet 132 til det andre drivelementet 134 hjulpet av skråflatene på innsnevringen 137. Etter at dette skjer virker det første drivelementet 132 ikke lenger på det andre drivelementet 134 slik at det første drivelementet 132 kan bevege seg i forhold til det andre drivelementet 134.

På grunn av at dempefluidet er inneholdt i et reservoar 148 dannet mellom enden av det første drivelementet 132 og blindhullet 146 i det andre drivelementet 134, vil volumet av reservoaret 146 minske når det første drivelementet 132 beveges i forhold til det andre drivelementet 134 og når førstnevnte blir påvirket av drivfjæren 130. Etter hvert som reservoaret 148 faller sammen, blir dempefluid tvunget gjennom ventilåpningen 144 inn i oppsamlingskammeret 142. Etter at de fleksible låsearmer 135 har blitt frigjort, vil kraften utøvd av drivfjæren 130 virke mot fluidet og får dette til å strømme gjennom innsnevringen formet av ventilåpningen 144 og også virke hydrostatisk gjennom fluidet og gjennom friksjonen mellom første og andre drivelementer 132, 134 og følgelig via det andre drivelementet 134. Tap i forbindelse med strømningen av dempefluidet vil ikke dempe kraften som virker på legemet av sprøyten, i større utstrekning. Således holdes returfjæren 126 sammentrykket og den hypodermiske nål forblir utstrakt.

Etter en tid fullfører det andre drivelementet 134 sin vandring i sprøytelegemet 116 og kan ikke komme lenger. På dette punkt blir innholdet i sprøyten 114 fullstendig tømt og kraften utøvd av drivfjæren 130 virker for å holde det andre drivelementet 134 i sin avsluttende posisjon og fortsetter å dempe fluidstrøm gjennom ventilåpningen 144, slik at det første drivelementet 132 kan fortsette sin bevegelse.

Før reservoaret 148 av fluidet blir tømt, når de fleksible låsearmer 133 som knytter drivhylsen 131 til det første drivelementet 132 en annen innsnevring 139 i huset 112. Innsnevringen 139 beveger de fleksible låsearmer 133 innover fra den viste posisjonen til en posisjon hvor de ikke lenger kan koble drivhylsen 131 til det første drivelementet 132 hjulpet av skråflatene på innsnevringen 139. Etter at dette skjer virker ikke drivhylsen 131 lenger på det første drivelementet 132, slik at de kan beveges i forhold til hverandre. På dette punkt blir naturligvis sprøyten 114 frigjort siden kreftene utviklet av drivfjæren 130 ikke lenger blir overført til sprøyten, og den eneste kraften som virker på sprøyten vil være returkraften fra returfjæren 126. Således returnerer sprøyten 114 til sin tilbaketrukne posisjon og injeksjonssyklusen blir fullført.

Alt dette finner naturligvis sted etter at hetten 111 har blitt fjernet fra enden av huset 112. Som det fremgår av fig.3 er enden av sprøyten tettet med en støvel 123. Det sentrale boss 121 av hetten som passer i hylsen 119 når hetten 111 er installert på huset 112, er hul i enden og leppen 125 av den hule enden er avskrånet på dens fremre kant 157, men ikke den bakre kant. Når hetten 111 blir installert, rir den fremre kant 157 av leppen 125 over en skulder 159 på støvelen 123. Etter at hetten 111 blir fjernet, vil imidlertid den bakre kant av leppen 125 ikke ri over skulderen 159, hvilket innebærer at støvelen 123 blir trukket av sprøyten 114 når hetten 111 blir fjernet.

Som det best fremgår av fig.4 og 5, kan ikke sprøytebæreren 127, i forhold til sprøyten 114 bevege seg og blir hindret i å bevege seg av et elastisk låseelement 161 som er anbragt i huset 112 og er forspent til en posisjon hvor det griper en låseflate 163 av en sylinderbærer 127. Før låseelementet 161 griper låseflaten 163, vil det også strekke seg gjennom en låseåpning 165 i hylsen 119, hvis ende fremspringer fra utløpsåpningen 128. Låseelementet 161 omfatter en skråflate 167 som en kant 171 av låseåpningen 165 virker mot som en kam som virker på en kamfølger. Således føres bevegelsen av hylsen 119 i en retning til huset 112, eller med andre ord inntrykning av den fremspringende ende av hylsen, til at kanten 171 av låseåpningen 165 kommer i kontakt med en skråflate 167 og låseelementet 161 og ytterligere inntrykning får låseelementet 161 til å bevege seg utover og således til å frigjøre seg fra låseflaten 163. Hylsen 119 kan trykkes ved å bringe enden av injeksjonsinnretningen til kontakt med huden på injeksjonsstedet. Etter at låseelementet 161 har blitt frigjort fra låseflaten 163, blir sprøytebæreren 127 fri for å kunne bevege seg etter behov under påvirkning av aktuatoren og drivanordningen.

Fig. 6 og 7 viser at innretningen videre kan modifiseres. Selv om fig. 6 og 7 skiller seg fra fig.4 og 5 i enkelte detaljer, vil prinsippene som beskrives også gjelde for innretningen vist på fig.4 og 5. Som det fremgår omfatter innretningen en utløser 300 med en knapp 302 i en ende og et par fliker 304 som samvirker med tapper (ikke vist) på innsiden av huset 112, slik at utløseren kan svinge rundt en akse gjennom de to flikene 304. Hovedlegemet av utløseren 300 som bunnen 302 og flikene 304 er festet til, danner et låseelement 306. I den viste posisjonen griper enden av låseelementet 306 fjernt fra knappen 302 enden av drivhylsen 131 mot hvilken drivfjæren 130 virker og som i sin tur virker på flerkomponent drivanordningen som tidligere nevnt. Dette hindrer at drivhylsen 131 beveger seg under påvirkning av drivfjæren 130. Når knappen 302 blir trykket, svinger utløseren 300 rundt flikene 304 som løfter enden av låseelementet 306 fra sitt inngrep med drivhylsen 131, slik at drivhylsen 131 nå kan beveges under påvirkning av drivfjæren 130.

Fig. 7 viser utløpsåpningen 128 i enden av huset 112 og fra enden av hylsen 119 igjen kan ses å fremspringe. Som det fremgår av fig.6, er hylsen 119 koblet til en bunnlås 310 som beveges sammen med hylsen 119. Utløseren omfatter en stoppetapp 312 og en bunnlås 310 med en stoppåpning 314 som, som vist på fig.6, er ute av register. De kan imidlertid bringes til registrering av en innadvendt bevegelse av hylsen 119 som fører til en tilsvarende bevegelse av bunnlåsen 310. Mens stopptappen 312 og stoppåpningen 314 er ute av register, kan knappen 302 ikke trekkes før de er i register. Utløseren 300 omfatter et fleksibelt, pigget låsefremspring 316 og bunnlåsen 310 omfatter også en låseflate 318 med hvilken låsefremspringet 316 griper når knappen trykkes. Etter at låsefremspringet 316 har låst seg til låseflaten 318, blir utløseren 300 permanent holdt med knappen 302 i dens trykkede posisjon.

Således føres bevegelsen av hylsen 119 i husets 112 retning eller med andre ord inntrykking av den fremspringende ende av hylsen til at stopptappen 312 registrerer med stoppåpningen 314, slik at utløserknappen 302 kan trykkes, hvoretter den holdes i en inntrykket posisjon av låsefremspringet 316 og låseplaten 318. Hylsen 119 kan trykkes for å bringe enden av injeksjonsinnretningen til kontakt med huden på injeksjonsstedet, som bortsett fra annet, sikrer at den blir riktig posisjonert før injeksjonssyklusen begynner.

Bruken av hylsen 119 både frigjør og låser utløseren 300 og lar sprøytebæreren 127 bevege seg sammen med en støvelfjernende hette 111 som hindrer at hylsen 119 trykkes og fører til en integrert injeksjonsinnretning med elegant utseende.

Fig. 8 viser en foretrukket injeksjonsinnretning 210 hvor forbedringene beskrevet ovenfor i forbindelse med fig.6 og 7 har blitt foretatt. Igjen inneholder et hus 212 en hypodermisk sprøyte 214. Sprøyten 214 er igjen av konvensjonell type med et sprøytelegeme 216 som avsluttes i den ene ende i en hypodermisk nål 218 og i den andre ende i en flens 220 og en gummispuns 222 som holder et medikament 224 for administrering i sprøytelegemet 216. Det konvensjonelle stempel som normalt vil være forbundet til spunsen 222 og brukt for å tømme innholdet av sprøyten 214 manuelt, har blitt fjernet og erstattet med et flerkomponent drivelement beskrevet nedenfor. Mens den viste sprøyte igjen er av hypodermisk type, behøver den ikke nødvendigvis være det. Som vist omfatter huset en returfjær 226 som forspenner sprøyten 214 fra en utvidet posisjon hvor nålen 218 strekker seg fra åpningen 228 i huset 212, til en tilbaketrukket posisjon hvor den hypodermiske nål 218 blir inneholdt i huset 212. Returfjæren 226 virker på sprøyten 214 via en hylse 227.

I den andre enden av huset er det en sammentrykket drivfjær 230. Kraften fra drivfjæren 230 blir overført via flerkomponentdrivanordningen til sprøyten 214 for å forflytte den fra dens tilbaketrukne posisjon til dens utvidede posisjon og tømme inneholdet gjennom nålen 218. Kraften fullfører dette ved å virke direkte på medikamentet 224 og sprøyten 214. Hydrostatiske krefter som virker gjennom medikamentet 224 og i mindre utstrekning, statisk friksjon mellom spunsen 222 og sprøytelegemet 216 sikrer først at de forflyttes sammen inntil returfjæren 226 bunner ut av sprøytelegemet 216 og møter en hindring som forsinker dens bevegelse.

Flerkomponent drivanordning mellom drivfjæren 230 og sprøyten 214 består igjen av tre hovedkomponenter. Drivhylsen 231 tar kraften fra drivfjæren 230 og overfører den til fleksible låsearmer 233 på et første drivelement 232. Disse elementene er vist i detalj ”A”. Det første drivelementet 232 overfører i sin tur drivkraften via fleksible låsearmer 235 til et andre drivelement 234. Disse elementene er vist i detalj ”B”. Som nevnt før, omfatter det første drivelementet 232 et hult skaft 240 hvis indre hulrom danner et oppsamlingskammer 242. Det andre drivelementet 234 omfatter et blindelement 246 som er åpen i den ene ende for å motta skaftet 240 og stengt i den andre. Som det fremgår definerer boringen eller hullet 246 og skaftet 240 et fluidreservoar 248 i hvilket et dempefluid er inneholdt.

En utløser som beskrevet ovenfor under henvisning til fig.6 og 7 er tilveiebragt i midten av huset 212. Utløseren tjener til å avkoble drivhylsen 231 fra huset 212 slik at den kan bevege seg i forhold til huset 212 under påvirkning av drivfjæren 230.

Virkemåten av innretningen blir da som følger.

Først beveger drivfjæren 230 drivhylsen 231, som beveger det første drivelementet 232 og hvor det første drivelementet 232 beveger det andre drivelement 234, i hvert tilfelle ved å virke gjennom de fleksible låsearmer 233,235. Det andre drivelementet 234 beveges og ved hjelp av statisk friksjon og hydrostatiske krefter som virker gjennom medikamentet 224 som skal administreres, beveges sprøytelegemet 216 mot virkningen fra returfjæren 226. Returfjæren 226 trekkes sammen og den hypodermiske nålen 218 fremspringer fra utløpsåpningen 228 av huset 212. Dette fortsetter inntil returfjæren 226 bunner ut eller at sprøytelegemet 216 møter en hindring som forsinker dens bevegelse. Siden den statiske friksjonen mellom spunsen 222 og sylinderlegemet 216 hydrostatiske krefter som virker gjennom medikamentet 224 som skal administreres ikke er tilstrekkelig for å motstå den fulle drivkraft som utvikles av drivfjæren 230, begynner det andre drivelementet 234 på dette tidspunkt å bevege seg i sprøytelegemet 216 og medikamentet 224 begynner å tømmes. Den dynamiske friksjonen mellom spunsen 222 og sprøytelegemet 216 og de hydrostatiske krefter virker gjennom medikamentet 224 som skal administreres er imidlertid tilstrekkelig for å holde returfjæren 226 sammentrykket slik at den hypodermiske nål 218 holdes utstrakt.

Før det andre drivelementet 234 når enden av sin vandring i sprøytelegemet 216, og før innholdet av sprøyten her blitt tømt, når de fleksible låsearmer 235 som knytter første og andre drivelement 232,234 sammen, en innsnevring 237. Innsnevringen 237 er dannet av en komponent 262 som først fritt kan beveges i forhold til alle andre komponenter, men som blir hemmet mellom sylinderflensen 220 og ekstra fleksible armer 247 på det andre drivelement 234. Disse ekstra fleksible armene 247 ligger over de fleksible armer 235 på det første drivelementet 232 ved hjelp av hvilke drivkraften blir overført til det andre drivelement 234. Fig.3 viser injeksjonsinnretningen 210 ved en posisjon hvor de ekstra, fleksible armer 247 akkurat får kontakt med innsnevringen 237 i komponenten 262.

Innsnevringen 237 beveger de ekstra, fleksible armer 247 innover, hjulpet av skråflatene på begge og de ekstra, fleksible armer 247 beveger i sin tur de fleksible armer 235, ved hjelp av hvilke drivkraften blir overført fra det første drivelement 232 til det andre drivelement 234 innover for posisjonen som er vist til en posisjon hvor de ikke lenger kobler de første og andre drivelementer sammen. Etter at dette skjer virker det første drivelementet 232 ikke lenger på det andre drivelementet 234, slik at det første drivelementet 232 kan beveges i forhold til det andre drivelementet 234.

På grunn av at dempefluidet er inneholdt i et reservoar 248 dannet mellom enden av det første drivelementet 232 og blindboringen 246 i det andre drivelement 234, vil volumet av reservoaret 248 forsøke å avta etter hvert som det første drivelementet 232 beveges i forhold til det andre drivelementet 234 når førstnevnte blir påvirket av drivfjæren 230. Etter hvert som reservoaret 248 faller sammen, blir dempefluidet tvunget inn i oppsamlingskammeret 242. Etter at de fleksible låsearmer 235 således har blitt frigjort, vil kraften som utøves av drivfjæren 230 virke på dempefluidet og får det til å strømme inn i oppsamlingskammeret 242 og også virke hydrostatisk gjennom fluidet og gjennom friksjonen mellom første og andre drivelement 232,234 via et andre drivelement 234. Tap i forbindelse med strømmen av dempefluid vil ikke dempe kraften som virker på sprøytelegemet i større utstrekning. Således holdes returfjæren 226 sammentrykket og den hypodermiske nål forblir utstrakt.

Etter en tid fullfører det andre drivelement 234 sin vandring i sprøytelegemet 216 og kan ikke komme videre. På dette punkt blir innholdet av sprøyten 214 fullstendig tømt ut og kraften utøvd av drivfjæren 230 virker til å holde det andre drivelement 234 i sin avsluttende posisjon og fortsette og sørge for at dempefluidet strømmer inn i oppsamlingskammeret 142, slik at det første drivelement 232 kan fortsette sin bevegelse.

En flens 270 på baksiden av det andre drivelement 134 holder normalt de fleksible armene 233 i inngrep med drivhylsen 231. Før reservoaret 248 av dempefluidet blir tømt, vil de fleksible låsearmer 233 som knytter drivhylsen 231 til det første drivelementet 232 bevege seg tilstrekkelig langt forover i forhold til det andre drivelement 234 slik at flensen 270 bringes til register med et spor 272 i de fleksible armer 233, hvoretter den ikke lenger blir effektiv for å holde de fleksible armer 233 i inngrep med drivhylsen 231. Deretter beveger drivhylsen 231 de fleksible låsearmer 233 innover fra den viste posisjon til en posisjon hvor de ikke lenger kobler drivhylsen 231 til det første drivelement 232 hjulpet av de skrå låseflater 274 på de fleksible armer 233. Etter at dette skjer, virker ikke drivhylsen 231 lenger på det første drivelementet 232 slik at disse kan beveges i forhold til hverandre. Ved dette punkt blir naturligvis sprøyten 214 frigjort siden kreftene utviklet av drivfjæren 230 ikke lenger blir overført til sprøyten 214 og den eneste kraft som virker på sprøyten vil være returkraften fra returfjæren 226. Således vil sprøyten 214 nå returnere til sin tilbaketrukne stilling og injeksjonssyklusen blir fullført.

Claims (17)

Patentkrav

1.

En injeksjonsinnretning, omfattende:

et hus (112) tilpasset for å motta en sprøyte (114) med en utløpsdyse (118) og med en støvel (123) som dekker dens utløpsdyse, slik at sprøyten er bevegelig mellom en tilbaketrukket posisjon hvor utløpsdysen er inneholdt i huset og en utstrakt posisjon hvor utløpsdysen strekker seg fra huset gjennom en utløpsåpning (128), huset omfatter midler for forspenning (126) av sprøyten fra dens utstrakte posisjon til dens tilbaketrukne posisjon;

en løsbar låsemekanisme som holder sprøyten i sin tilbaketrukne posisjon; og et hus lukkeelement (111) som kan innta en første posisjon hvor den befinner seg på huset og hindrer at låsemekanismen blir frigjort og en andre posisjon hvor den ikke hindrer at låsemekanismen blir frigjort, idet den første posisjonen av hus lukkeelementet er en hvor den griper støvelen, slik at bevegelsen av hus lukkeelementet til dets andre posisjon fører til at støvelen fjernes fra sprøyten;

en aktuator (130);

en drivanordning (131) som er påvirket av aktuatoren og som i sin tur påvirker sprøyten for å forflytte den fra dens tilbaketrukkede posisjon til dens utstrakte posisjon og tømme sitt innhold gjennom utløpsdysen;

en frigjøringsmekanisme som kan frigjøre låsemekanismen, slik at sprøyten kan forflyttes av aktuatoren fra sin tilbaketrukne posisjon til sin utstrakte posisjon og hvor den første posisjon av huslukkeelementet er en hvor den hindrer at frigjøringsmekanismen blir brukt; og

en returmekanisme aktivert når drivanordningen har nådd en nominell returposisjon for å frigjøre sprøyten fra aktuatoren, hvoretter forspenningsanordningen gjenoppretter sylinderen til dens tilbaketrukne posisjon; k a r a k t e r i s e r t v e d at låsemekanismen omfatter et låseelement (161) som er anbragt i huset og er forspent til en posisjon hvor det griper en låseflate (163) og frigjøringsmekanismen beveger det fra den posisjonen til en posisjon hvor det ikke lenger griper låseflaten.

2.

Injeksjonsinnretning ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at den første posisjonen av huslukkeelementet er en hvor den lukker utløpsåpningen til utløserdysen og den andre posisjonen hvor den ikke gjør dette.

3.

Injeksjonsinnretning ifølge krav 1 eller 2, k a r a k t e r i s e r t v e d at den første posisjonen av huslukkeelementet er en hvor den er plassert på huset og den andre posisjonen er en hvor den ikke er det.

4.

Injeksjonsinnretning ifølge et av de foregående krav, k a r a k t e r i -s e r t v e d at huslukkeelementet er en hette (111) som er anbragt på huset.

5.

Injeksjonsinnretning ifølge krav 1, k a r a k t e r i s e r t v e d at frigjøringsmekanismen er et hovedelement (119) som er bevegelig mellom låse- og frigjøringsposisjonen og hvor den første posisjon av huslukkeelementet er en hvor den dekker hovedelementet.

6.

Injeksjonsinnretning ifølge krav 5, k a r a k t e r i s e r t v e d at låseposisjonen av hovedelementet er en hvor det fremspringer fra utløpsåpningen og frigjøringsposisjonen er en hvor det ikke fremspringer fra utløpsåpningen eller fremspringer fra den i mindre utstrekning.

7.

Injeksjonsinnretning ifølge krav 6, k a r a k t e r i s e r t v e d at hovedelementet er en hylse (119).

8.

Injeksjonsinnretning ifølge krav 6 eller 7, k a r a k t e r i s e r t v e d at låsemekanismen omfatter et låseelement (161) som er anbragt i huset og er forspent til en posisjon hvor det griper en låseflate (163) og hovedelementet omfatter en låseåpning (165) gjennom hvilken låseelementet fremspringer før det griper låseflaten, idet hovedelementet virker som en kam og låseelementet som en kamfølger, slik at bevegelsen av hovedelementet fra dets låseposisjon til dets frigjøringsposisjon får låseelementet til å løsne fra låseflaten.

9.

Injeksjonsinnretning ifølge krav 8, k a r a k t e r i s e r t v e d at låseelementet omfatter en skråflate (167) mot hvilken en overflate av hovedelementet virker for å frigjøre det fra låseflaten.

10.

Injeksjonsinnretning ifølge et av kravene 1-7, k a r a k t e r i s e r t v e d at det videre omfatter:

en utløser som er bevegelig fra en hvileposisjon hvor den får drivanordningen til å holdes i en posisjon tilsvarende den tilbaketrukne posisjon av sprøyten, til en aktiv posisjon, hvor den ikke lenger holder drivanordningen, slik at den kan forflyttes av aktuatoren og i sin tur forflytte sprøyten fra dens tilbaketrukne posisjon til dens utstrakte posisjon og tømme dets innhold gjennom utløpsdysen, og

et sammenlåsningselement som er bevegelig gjennom en låseposisjon hvor det hindrer bevegelse av utløseren fra dens hvileposisjon til dens aktive posisjon og en frigjøringsposisjon ved hvilken den tillater bevegelse av utløseren fra dens hvileposisjon til dens aktive posisjon, idet utløseren deretter holdes i sin aktive posisjon.

11.

Injeksjonsinnretning ifølge et av kravene 5-7, k a r a k t e r i s e r t v e d at den videre omfatter:

en utløser som er bevegelig fra en hvileposisjon hvor den får drivanordningen til å holdes i en posisjon tilsvarende den tilbaketrukne posisjon av sprøyten, til en operativ posisjon hvor den ikke lenger holder drivanordningen slik, slik at den kan forflyttes av aktuatoren og i sin tur forflytte sprøyten fra dens tilbaketrukne posisjon til dens utstrakte posisjon og tømme dets innhold gjennom utløpsdysen, og

et sammenlåsningselement omfattende hovedelementet, idet sammenlåsningselementet er bevegelig mellom en låseposisjon ved hvilken den hindrer bevegelse for utløseren fra dens hvileposisjon til dens aktive posisjon og hovedelementet fremspringer fra utløseråpningen, og en frigjøringsposisjon hvor den tillater bevegelse av utløseren fra dens hvileposisjon til dens aktive posisjon og hovedelementet ikke fremspringer fra utløseråpningen eller fremspringer fra den i mindre utstrekning, idet utløseren deretter holdes i sin aktive posisjon.

12.

Injeksjonsinnretning ifølge krav 10 eller 11, k a r a k t e r i s e r t v e d at utløseren omfatter et låseelement som i hvileposisjonen av utløseren griper låseflaten av drivanordningen og i den aktive posisjon ikke gjør det.

13.

Injeksjonsinnretning ifølge et av kravene 10-12, k a r a k t e r i s e r t v e d at utløseren og låseelementet omfatter et fremspring og en åpning, idet fremspringet registrerer med åpningen når sammenlåsningselementet er i sin frigjøringsposisjon, men ellers ikke, slik at utløseren kan bevege seg fra en hvileposisjon til sin aktive posisjon ved forflytning av fremspringet inn i åpningen.

14.

Injeksjonsinnretning ifølge krav 13, k a r a k t e r i s e r t v e d at fremspringet er på utløseren og åpningen er i låseelementet.

15.

Injeksjonsinnretning ifølge et av kravene 10-14, k a r a k t e r i s e r t v e d at utløseren og en annen komponent av innretningen omfatter et låsefremspring og tilsvarende låseflate mot hvilken låsefremspringet låser når utløseren er i sin aktive posisjon.

16.

Injeksjonsinnretning ifølge krav 15, k a r a k t e r i s e r t v e d at låsefremspringet befinner seg på utløseren.

17.

Injeksjonsinnretning ifølge krav 15 eller 16, k a r a k t e r i s e r t v e d at den andre komponenten av innretningen er låseelementet.