NO338601B1 - Injeksjonsanordning - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en injeksjonsanordning av typen som opptar en sprøyte, strekker den, tømmer dens innhold og så trekker den inn automatisk. Anordninger av denne generelle type er vist i WO 95/35126 og EP-A-0 516 473, og søker å benytte en drivfjær og en form for utløsermekanisme som frigjør sprøyten fra påvirkning av drivkraften etter at dens innhold er antatt å ha blitt tømt, for å tillate den å bli trukket tilbake av en returfjær. Den initsielle virkningen til drivfjæren blir typisk styrt ved hjelp av en utløser. Nedtrykning av utløseren får drivfjæren til å bli operativ.

US4194505 beskriver en injeksjonsanordning som inkluderer en utløser integrert med et sikkerhetselement som forhindrer utløserens operasjon når sikkerhetsinnretningen er i inngrep.

US2001/005781 beskriver en autoinjektor for utskiftbare beholdere av sprøytetypen, omfattende en sylinder av aksielt omtrentlig konstant tverrsnitt, en frontåpning med eller for en injeksjonsnål og minst et bevegelig bakre stempel, valgfritt med et trykkstempel koplet til dette, innsatt i sylinderen for forskyvingen av beholderinnholdet.

US5704911 beskriver et system som inkluderer en fjæraktuert nålløs hypoderm injektoranordning for injisering av medisin gjennom huden.

WO03/041768 beskriver en anestesisprøyte som har en styringsenhet for styring av inj eksj onsprosessen.

DEI0137962 beskriver en ampulle for en injeksjonsanordning, omfattende en plugg som lukker kammeret som holder inj eksj onsmediumet, og er penetrert av en hul nål for å fremstille en kanal mellom kammerrommet og inj eksj onsdysen.

US6939319 beskriver en manuelt eller pneumatisk operert injektor som inkluderer sikkerhetsforriglingstrekk.

Det er ikke uvanlig at operasjonen av utløseren er avhengig av operasjon av en sikker-hetsforrigling, for å forhindre utilsiktet operasjon. Først må sikkerhetsforriglingen bli operert, og så utløseren. Markedsundersøkelser har vist at det er fordelaktig at en injeksjonsanordning tilveiebringer en form for visuell indikasjon om at anordningen enten er klar for bruk eller har blitt benyttet. Som alltid søkes den enkleste og billigste måten å oppnå dette på.

Inj eksj onsanordningen i henhold til den foreliggende oppfinnelse er konstruert for å gjøre dette.

En injeksjonsanordning i henhold til den foreliggende oppfinnelse er definert i patentkrav 1.

Trekk ved utførelser av injeksjonsanordning i henhold til patentkrav 1 er angitt i patentkravene 2-7.

En anordning i henhold til den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer således en visuell indikasjon om at den enten er klar for bruk eller har blitt benyttet.

Hvis en slik anordning er klar for bruk vil uløseren være i sin hvileposisjon. Hvis den

har blitt benyttet vil utløseren være i sin aktive posisjon. Disse posisjonene kan bli skilt fra hverandre av brukeren. Videre inkorporerer anordningen mekanismen for aktivering av dette resultatet i en sikkerhetsforriglingsmekanisme, av enkelhetsinteresse. Utløseren kan innbefatte et låseelement som, i hvileposisjonen for utløseren, er i inngrep med en låseoverflate hos drivinnretningen og, i den aktive posisjonen, ikke er det.

Forriglingselementet kan innbefatte et primærelement, idet låseposisjonen til forriglingselementet er en i hvilken primærelementet rager fra tømmeåpningen og frigjøringsposisjonen er en i hvilken primærelementet ikke rager fra tømmeåpningen eller rager fra den i mindre grad. Dette betyr at forriglingselementet kan bli beveget fra sin låseposisjon til sin frigjøringsposisjon ved å bringe enden av inj eksj onsanordningen i kontakt med huden på inj eksj onsstedet. Bortsett fra alt annet, sikrer dette at injeksjons-anordningen blir optimalt posisjonert i forhold til inj eksj onsstedet før inj eksj onssyklusen kan begynne. Et primærelement i form av en hylse tillater et relativt stort areal å kontakte huden, og tillater tømmedysen til sprøyten å bli ført frem og trukket inn i den. I tilfelle for en hypoderm sprøyte, vil hylsen beskytte nålen mot innsyn, noe som er en god ide for de pysete, spesielt de som må administrere seg selv.

Låsingen av utløseren i sin hvileposisjon kan bli oppnådd som følger. Utløseren og forriglingselementet inkluderer et fremspring og en åpning, idet fremspringet er i register med åpningen når forriglingselementet er i sin frigjøringsposisjon, men ikke ellers. Dette tillater utløseren å bevege seg fra sin hvileposisjon til sin aktive posisjon ved bevegelse av fremspringet i åpningen. Fremspringet kan være på utløseren, og åpningen er i forriglingselementet.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet ved hjelp av eksempel med henvisning til de vedfølgende tegninger, der: Fig. 1 viser i snitt en injeksjonsanordning av typen som den foreliggende oppfinnelse kan anvendes til; Fig. 2 viser i snitt og skjematisk hvordan anordningen kan bli modifisert i henhold til oppfinnelsen;

Fig. 3 er et avskåret riss av den modifiserte inj eksj onsanordningen; og

Fig. 4 viser i snitt en foretrukket injeksjonsanordning.

Fig. 1 viser en injeksjonsanordning 110 med et hus 112 som inneholder en hypoderm sprøyte 114 av konvensjonell type, inkludert et sprøytelegeme 116 som i en ende ender i en hypoderm nål 118 og i den andre enden i en flens 120. Det konvensjonelle stempelet som normalt ville bli benyttet for å tømme sprøytens 114 innhold manuelt har blitt fjernet og erstattet med et drivelement 134, som ender i en spuns 122. Spunsen 122 tvinger et legemiddel 124 til å bli administrert i sprøytelegemet 116. Selv om den viste sprøyten er av hypoderm type, trenger dette ikke nødvendigvis være slik. Transkutane eller ballistisk dermale og subkutane sprøyter kan også bli benyttet sammen med inj eksj onsanordningen i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Som vist inkluderer huset en returfjær 126 som forspenner sprøyten 114 fra en utstrakt posisjon i hvilken nålen 118 strekker seg fra en åpning 128 i huset 112 og til en inntrukket posisjon i hvilken tømmedysen 118 rommes i huset 112. Returfjæren 126 virker på sprøyten 114 via en sprøytebærer 127.

I den andre enden av huset er det en aktuator som her har form av en kompresjonsdrivfjær 130. Driften fra drivfjæren 130 blir overført via en multikomponentdriv-innretning til sprøyten 114 for å føre den frem fra sin inntrukne posisjon til sin utstrakte posisjon og tømme dens innhold gjennom nålen 118. Drivinnretningen oppnår denne oppgaven ved å virke direkte på legemiddelet 124 og sprøyten 114. Hydrostatiske krefter som virker gjennom legemiddelet, og, i mindre grad, statisk friksjon mellom drivelementet 134 og sprøytelegemet 116 sikrer innledningsvis at de føres frem i sammen, inntil returfjæren 126 bunner eller sprøytelegemet 116 møter noen annen hindring (ikke vist) som retarderer dens bevegelse.

Multikomponentdrivinnretningen mellom drivfjæren 130 og sprøyten 114 består av tre hovedkomponenter. En drivhylse 131 får drift fra drivfjæren 130 og overfører den til de fleksible låsearmene 133 på et første drivelement 132. Dette igjen overfører drift via fleksible låsearmer 135 til et andre drivelement, det allerede nevnte drivelementet 134.

Det første drivelementet 132 inkluderer en hul stamme 140 hvis indre hulrom danner et samlekammer 142 i forbindelse med en lufteåpning 144 som strekker seg fra samlekammeret gjennom enden av stammen 140. Det andre drivelementet 134 inkluderer en blindboring 146 som er åpen i en ende for å oppta stammen 140 og lukket i den andre. Slik det kan sees, definerer boringen 146 og stammen 140 et fluidreservoar 148, i hvilket det rommes et dempefluid.

En utløser (ikke vist) er tilveiebrakt som, når den opereres, tjener til å frakoble drivhylsen 131 fra huset 112, som tillater den å bevege seg i forhold til huset 112 under påvirkning av drivfjæren 130. Operasjonen av anordningen er da som følger.

Innledningsvis beveger drivfjæren 130 drivhylsen 131, drivhylsen 131 beveger det første drivelementet 132 og det første drivelementet 132 beveger det andre drivelementet 134, i hvert tilfelle ved å virke gjennom de fleksible låsearmene 133, 135. Det andre drivelementet 134 beveges, og ved hjelp av statisk friksjon og hydrostatiske krefter som virker gjennom legemiddelet 124 som skal administreres, beveges sprøyte-legemet 116 mot virkningen av returfjæren 126. Returfjæren 126 komprimeres og den hypoderme nålen 118 kommer ut fra utgangsåpningen 128 til huset 112. Dette fortsetter inntil returfjæren 126 bunner eller sprøytelegemet 116 møter noen annen hindring (ikke vist) som retarderer dens bevegelse. Fordi den statiske friksjonen mellom det andre drivelementet 134 og sprøytelegemet 116 og de hydrostatiske krefter som virker gjennom legemiddelet 124 som skal administreres ikke er tilstrekkelig til å motstå hele drivkraften utviklet av drivfjæren 130, begynner, i dette punktet, det andre drivelementet 134 å beveges i sprøytelegemet 116 og legemiddelet 124 begynner å bli tømt. Dynamisk friksjon mellom det andre drivelementet 134 og sprøytelegemet 116 og hydrostatiske krefter som virker gjennom legemiddelet 124 som skal administreres er imidlertid tilstrekkelig til å bibeholde returfjæren 126 i sin komprimerte tilstand, slik at den hypoderme nålen 118 forblir utstrakt.

Før det andre drivelementet 134 når enden av sin bevegelse i sprøytelegemet 116, og således før innholdet i sprøyten har blitt fullstendig tømt, når de fleksible låsearmene 135 som forbinder de første og andre drivelementer 132, 134 en innsnevring 137 i huset 112. Innsnevringen 137 beveger de fleksible låsearmer 135 innover fra posisjonen som er vist til en posisjon i hvilken de ikke lenger kobler det første drivelementet 136 til det andre drivelementet 134, hjulpet av de avfasede overflater på innsnevringen 137. Straks dette skjer, virker det første drivelementet 136 ikke lenger på det andre drivelementet 134, som tillater det første drivelementet 132 å beveges i forhold til det andre drivelementet 134.

Fordi dempefluidet rommes i et reservoar 148 definert mellom enden av det første drivelementet 132 og blindboringen 146 i det andre drivelementet 134 vil volumet til reservoaret 146 ha en tendens til å reduseres når det første drivelementet 132 beveges i forhold til det andre drivelementet 134 når førstnevnte blir påvirket av drivfjæren 130. Når reservoaret 148 kollapser blir dempefluid tvunget gjennom luftåpningen 144 inn i samlekammeret 142. Straks de fleksible låsearmer 135 har blitt frigjort fungerer således kraften utøvd av drivfjæren 130 på dempefluidet, og får det til å strømme gjennom innsnevringen dannet av lufteåpningen 144 og virker også hydrostatisk gjennom fluidet og gjennom friksjon mellom de første og andre drivelementer 132, 134, og således via det andre drivelementet 134. Tap tilknyttet strømmen av dempefluid reduserer ikke i vesentlig grad kraften som virker på sprøytelegemet. Returfjæren 126 forblir således komprimert, og den hypoderme nålen forblir utstrakt.

Etter en tid fullfører det andre drivelementet 134 sin bevegelse i sprøytelegemet 116, og kan ikke gå lenger. På dette punktet er innholdet i sprøyten 114 fullstendig tømt, og kraften utøvd av drivfjæren 130 virker til å biholde det andre drivelementet 134 i sin ytre posisjon og å fortsette å få dempefluidet til å strømme gjennom lufteåpningen 144, som tillater det første drivelementet 132 å fortsette sin bevegelse.

Før reservoaret 148 med fluid er tømt, når de fleksible låsearmene 133 som forbinder drivhylsen 131 med det første drivelementet 132 en annen innsnevring 139 i huset 112. Innsnevringen 139 beveger de fleksible låsearmene 133 innover fra den viste posisjonen til en posisjon i hvilken de ikke lenger kobler drivhylsen 131 til det første drivelementet 132, hjulpet av de avfasede overflater på innsnevringen 139. Straks dette skjer, virker drivhylsen 131 ikke lenger på det første drivelementet 132, som tillater dem å beveges i forhold til hverandre. I dette punktet er selvfølgelig sprøyten 114 frigjort, fordi kreftene utviklet av drivfjæren 130 ikke lenger blir overført til sprøyten 114, og den eneste kraften som virker på sprøyten vil være returkraften fra returfjæren 126. Sprøyten 114 blir således så returnert til sin inntrukne posisjon og inj eksj onssyklusen er fullført.

Alt dette finner selvfølgelig sted bare når hetten 111 har blitt fjernet fra enden av huset 112. Som det kan sees fra fig. 3 er enden av sprøyten forseglet med en støvel (boot) 123. Det sentrale bosset 121 til hetten som passer i hylsen 119 når hetten 111 er installert på huset 112 er hul i enden, og leppen 125 i den hule enden er avskrådd på sin fremre kant 157, men ikke på sin bakre kant. Når hetten 111 blir installert, rir således den fremre kanten 157 av leppen 125 over en skulder 159 på støvelen 123. Imidlertid, når hetten 111 blir fjernet vil den bakre kanten av leppen 125 ikke ri over skulderen 159, som innebærer at støvelen 123 blir trukket av sprøyten 114 når hetten 111 blir fjernet.

Figurene 2 og 3 viser anordningen slik den kan bli ytterligere modifisert. Selv om figurene 2 og 3 skiller seg fra fig. 1 i visse detaljer, er prinsippene som nå skal beskrives anvendbare for anordningen vist i fig. 1. Som det kan sees inkluderer anordningen en utløser 300 med en knapp 302 i en ende og et par ører 304 som samvirker med tapper

(ikke vist) på innsiden av huset 112 for å tillate utløseren å dreie om en akse gjennom de to ører 304. Hovedlegemedelen av utløseren 300, til hvilken både knappen 302 og ørene 304 er festet, danner et låseelement 306.1 den viste posisjonen kontakter enden av låseelementet 306 fjernt fra knappen 302 enden av drivhylsen 131, mot hvilken drivfjæren 130 virker og som igjen virker på multikomponentdrivinnretningen som tidligere beskrevet. Dette forhindrer drivhylsen 131 fra å beveges under påvirkning av drivfjæren 130. Når knappen 302 blir trykt ned dreier utløseren 300 om ørene 304, som løfter enden av låseelementet 306 fra sitt inngrep med drivhylsen 131 og nå tillater drivhylsen 131 å beveges under påvirkning av drivfjæren 130.

Fig. 3 viser utgangsåpningen 128 i enden av huset 112, fra hvilken enden av hylsen 119 igjen kan bli sett å gå ut. Slik det er vist i fig. 2, er hylsen 119 koblet til en knapplås 310 som beveges sammen med hylsen 119. Utløseren inkluderer en stoppetapp 312 og knapplåsen 310 inkluderer en stoppeåpning 314 som, som vist i fig. 2, er ute av register. De kan imidlertid bli brakt i register ved innoverbevegelse av hylsen 119, som fører til en korresponderende bevegelse av knapplåsen 310. Selv om stoppetappen 312 og stoppeåpningen 314 er ute av register kan knappen 302 ikke bli trykket ned; straks de er i register kan den. Utløseren 300 inkluderer også en fleksibel, mothakeutstyrt låsefremspring 316, og knapplåsen 310 inkluderer også en låseoverflate 318 som låsefremspringet 316 kontakter når knappen blir trykt ned. Straks låsefremspringet 316 har låst med låseoverflaten 318, blir utløseren 300 permanent bibeholdt med knappen 302 i sin nedtrykte posisjon.

Bevegelse av hylsen 119 i en retning inn i huset 112, eller med andre ord nedtrykking av fremspringenden av hylsen, bringer således stoppetappen 312 i register med stoppeåpningen 314, som tillater utløserknappen 302 å bli trykket ned, hvoretter den blir bibeholdt i sin nedtrykte posisjon av låsefremspringet 316 og låseoverflaten 318. Hylsen 119 kan bli trykt ned ved å bringe enden av inj eksj onsanordningen i kontakt med huden på et inj eksj onssted, som, i tillegg til alt annet, sikrer at den er riktig posisjonert før injeksjonssyklusen begynner.

Fig. 4 viser en foretrukket injeksjonsanordning 210 som forbedringene beskrevet ovenfor med henvisning til figurene 2 og 3 er anvendt for. Igjen inneholder et hus 212 en hypoderm sprøyte 214. Sprøyten 214 er igjen av konvensjonell type, inkludert et sprøytelegeme 216 som i en ende ender i en hypoderm nål 218 og i den andre i en flens 220, og en gummispuns 222 som tvinger et legemiddel 224 til å bli administrert i sprøytelegemet 216. Det konvensjonelle trykkstempelet som normalt ville bære tilkoblet spunsen 222 og benyttet for tømming av innholdet til sprøyten 214 manuelt har blitt fjernet og erstattet med et multikomponentdrivelement slik det vil bli beskrevet neden-for. Selv om den viste sprøyten igjen er av hypoderm type, trenger dette ikke nødvendigvis å være slik. Som vist inkluderer huset en returfjær 226 som forspenner sprøyten 214 fra en utstrakt posisjon i hvilken nålen 218 strekker seg fra åpningen 228 i huset 212 og til en inntrukket posisjon i hvilken den hypoderme nålen 218 rommes i huset 212. Returfjæren 226 virker på sprøyten 214 via en hylse 227.

I den andre enden av huset er det en kompresjonsdrivfjær 230. Drift fra drivfjæren 230 blir overført via multikomponentdrivinnretningen til sprøyten 214 for å føre den frem fra sin inntrukne posisjon til sin utstrakte posisjon og tømme dens innhold gjennom nålen 218. Drivinnretningen oppnår denne oppgaven ved å virke direkte på legemiddelet 224 og sprøyten 214. Hydrostatiske krefter som virker gjennom legemiddelet 224, og, i mindre grad, statisk friksjon mellom spunsen 222 og sprøytelegemet 216 sikrer innledningsvis at de føres frem i sammen, inntil returfjæren 226 bunner eller sprøyte-legemet 216 møter noen annen hindring som retarderer dens bevegelse.

Multikomponentdriften mellom drivfjæren 230 og sprøyten 214 består igjen av tre hovedkomponenter. Drivhylsen 231 får drift fra drivfjæren 230 og overfører den til fleksible låsearmer 233 på et første drivelement 232. Disse elementene er vist i detalj "A". Det første drivelementet 232 overfører igjen drift via fleksible låsearmer 235 til et andre drivelement 234. Disse elementene er vist i detalj "B". Som før inkluderer det første drivelementet 232 en hul stamme 240 hvis indre hulrom danner et samlekammer 242. Det andre drivelementet 234 inkluderer en blindboring 246 som er åpen i en ende for å oppta stammen 240 og lukket i den andre. Som det kan sees definerer boringen 246 og stammen 240 et fluidreservoar 248 i hvilket et dempefluid rommes.

En utløser som beskrevet ovenfor med henvisning til figurene 2 og 3 er tilveiebrakt i midten av huset 212. Utløseren, straks den blir operert, tjener til å avkoble drivhylsen 231 fra huset 212 og tillate den å bevege seg i forhold til huset 212 under påvirkning av drivfjæren 230. Operasjon av anordningen er da som følger.

Innledningsvis beveger drivfjæren 230 drivhylsen 231, drivhylsen 231 beveger det første drivelementet 232 og det første drivelementet 232 beveger det andre drivelementet 234, i hvert tilfelle ved å virke gjennom de fleksible låsearmene 233, 235. Det andre drivelementet 234 beveges, og ved hjelp av statisk friksjon og hydrostatiske krefter som virker gjennom legemiddelet 224 som skal administreres, beveges sprøyte-legemet 216 mot virkningen av returfjæren 226. Returfjæren 226 komprimeres, og den hypoderme nålen 218 kommer ut fra utgangsåpningen 228 til huset 212. Dette fortsetter helt til returfjæren 226 bunner eller sprøytelegemet 216 møter en annen hindring som retarderer dets bevegelse. Fordi den statiske friksjonen mellom spunsen 222 og sprøyte-legemet 216 og de hydrostatiske krefter som virker gjennom legemiddelet 224 som skal administreres ikke er tilstrekkelig til å motstå hele drivkraften utviklet av drivfjæren 230, begynner i dette punktet det andre drivelementet 234 og beveges i sprøytelegemet 216 og legemiddel 224 begynner å bli tømt. Dynamisk friksjon mellom spunsen 222 og sprøytelegemet 216 og hydrostatiske krefter som virker gjennom legemiddelet 224 som skal administreres er imidlertid tilstrekkelig til å bibeholde returfjæren 226 i sin komprimerte tilstand, slik at den hypoderme nålen 218 forblir utstrakt.

Før det andre drivelementet 234 når enden av sin bevegelse i sprøytelegemet 216, og således før innholdet til sprøyten har blitt helt tømt, når de fleksible låsearmene 235 som forbinder de første og andre drivelementer 232, 234 en innsnevring 237. Innsnevringen 237 er utformet av en komponent 262 som initsielt er fri til å beveges i forhold til alle andre komponenter, men som blir tvunget mellom sprøyteflensen 220 og ytterligere fleksible armer 247 på det andre drivelementet 234. Disse ytterligere fleksible armene 247 ligger over de fleksible armene 235 på det første drivelementet 232, ved hjelp av hvilke drift blir overført til det andre drivelementet 234. Fig. 3 viser inj eksj onsanordningen 210 i posisjonen hvor de ytterligere fleksible armer 247 akkurat får kontakt med innsnevringen 237 i komponenten 262.

Innsnevringen 237 beveger de ytterligere fleksible armer 247 innover, hjulpet av de avfasede overflater på begge, og de ytterligere fleksible armer 247 beveger igjen de fleksible armer 235, ved hjelp av hvilke drift blir overført fra det første drivelementet 232 til det andre drivelementet 234, innover fra posisjonen vist til en posisjon i hvilken de ikke lenger kobler de første og andre drivelementer sammen. Straks dette skjer, virker det første drivelementet 232 ikke lenger på det andre drivelementet 234, som tillater det første drivelementet 232 å beveges i forhold til det andre drivelementet 234.

Fordi dempefluidet blir rommet i et reservoar 248 definert mellom enden av det første drivelementet 232 og blindboringen 246 i det andre drivelementet 234, vil volumet til reservoaret 248 ha en tendens til å reduseres når det første drivelementet 232 beveges i forhold til det andre drivelementet 234 når førstnevnte blir påvirket av drivfjæren 230. Når reservoaret 248 kollapser blir dempefluid tvunget inn i samlekammeret 242. Straks de fleksible låsearmer 235 har blitt frigjort fungerer således kraften utøvd av drivfjæren 230 på dempefluidet, og får det til å strømme inn i samlekammeret 242, og også hydraulisk virke gjennom fluidet og gjennom friksjon mellom de første og andre drivelementer 232, 234, og således via det andre drivelementet 234. Tap forbundet med strømmen av dempefluid reduserer ikke vesentlig kraften som virker på legemet til sprøyten. Returfjæren 226 forblir således komprimert og den hypoderme nålen forblir utstrakt.

Etter en tid fullfører det andre drivelementet 234 sin bevegelse i sprøytelegemet 216, og kan ikke gå lenger. I dette punktet er innholdet i sprøyten 214 fullstendig tømt, og kraften utøvd av drivfjæren 230 virker til å bibeholde det andre drivelementet 234 i sin endeposisjon og å fortsette å få dempefluidet til å strømme inn i samlekammeret 142, som tillater det første drivelementet 232 å fortsette sin bevegelse.

En flens 270 på baksiden av det andre drivelementet 234 bibeholder normalt de fleksible armer 233 i inngrep med drivhylsen 231. Imidlertid, før reservoaret 248 til dempefluidet blir tømt, beveges de fleksible låsearmer 233 som forbinder drivhylsen 231 med det første drivelementet 232 tilstrekkelig langt fremover i forhold til det andre drivelementet 234 til at flensen 270 blir brakt i register med en fals 272 i de fleksible armer 233, hvoretter det opphører å være effektivt å bibeholde de fleksible armer 233 i inngrep med drivhylsen 231. Nå beveger drivhylsen 231 de fleksible låsearmer 233 innover fra den viste posisjonen til en posisjon i hvilke de ikke lenger kobler drivhylsen 231 til det første drivelementet 232, hjulpet av de avfasede låseoverflater 274 på de fleksible armer 233. Straks dette skjer, virker drivhylsen 231 ikke lenger på det første drivelementet 232, og tillater dem å beveges i forhold til hverandre. På dette punktet er selvfølgelig sprøyten 214 frigjort, fordi kreftene utviklet av drivfjæren 230 ikke lenger blir overført til sprøyten 214, og den eneste kraften som virker på sprøyten vil være returkraften fra returfjæren 226. Sprøyten 214 returnerer således nå til sin inntrukne posisjon, og injeksjonssyklusen er fullført.

Claims (7)

1. Injeksjonsanordning (110) omfattende et hus (112) avpasset til å oppta en sprøyte (114) med en tømmedyse, en drivinnretning som blir påvirket og som igjen virker på sprøyten (114), en utløser (300) som er bevegelig fra en hvileposisjon i hvilken den bevirker bibeholdelse av drivinnretningen, til en aktiv posisjon i hvilken den ikke lenger bevirker bibeholdelse av drivinnretningen og således tillater dens innhold å bli tømt gjennom tømmedysen, og et forriglingselement (310) som er bevegelig mellom en låseposisjon i hvilken det forhindrer bevegelse av utløseren fra sin hvileposisjon til sin aktive posisjon, og en utløsingsposisjon i hvilken det tillater bevegelse av utløseren fra sin hvileposisjon til sin aktive posisjon, hvilken anordning har en indikator for å vise at den har blitt benyttet tilveiebrakt ved utløseren som blir bibeholdt i sin aktive posisjon og som blir aktiv i at nevnte utløser beveger seg til sin aktive posisjon,karakterisert vedat utløseren bibeholdes i sin aktive posisjon av utløseren (300) og forriglingselementet (310) som inkluderer et låsefremspring (316) og en korresponderende låseoverflate (318) mot hvilken låsefremspringet låses når utløseren er i sin aktive posisjon.

2. Injeksjonsanordning (110) i henhold til krav 1, i hvilken utløseren innbefatter et låseelement (306) som i utløserens hvileposisjon går i inngrep med en låseoverflate hos drivinnretningen og i den aktive posisjonen ikke gjør det.

3. Injeksjonsanordning (110) i henhold til krav 2, i hvilken forriglingselementet innbefatter et primærelement (119), idet låseposisjonen til forriglingselementet er en i hvilken primærelementet rager fra tømmeåpningen (128) og i frigjøringsposisjonen er en i hvilken primærelementet ikke rager fra tømmeåpningen eller rager fra den i en mindre grad.

4. Injeksjonsanordning (110) i henhold til krav 3, i hvilken primærelementet er en hylse.

5. Injeksjonsanordning (110) i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, i hvilken utløseren og forriglingselementet inkluderer et fremspring (312) og en åpning (314), hvilket fremspring er i register med åpningen når forriglingselementet er i sin frigjøringsposisjon men ikke ellers, og således tillater utløseren å beveges fra sin hvileposisjon til sin aktive posisjon ved bevegelse av fremspringet inn i åpningen.

6. Injeksjonsanordning (110) i henhold til krav 5, i hvilken fremspringet er på utløseren og åpningen er i forriglingselementet.

7. Injeksjonsanordning (110) i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, i hvilken låsefremspringet er på utløseren.