NO334821B1

NO334821B1 - Substituerte oksazolindinoner for kombinasjonsterapi

Info

Publication number: NO334821B1
Application number: NO20035743A
Authority: NO
Inventors: Alexander Straub; Elisabeth Perzborn; Karl-Heinz Schlemmer; Joseph Pernerstorfer; Thomas Lampe; Jens Pohlmann; Susanne Röhrig
Original assignee: Bayer Ip Gmbh
Priority date: 2001-06-20
Filing date: 2003-12-19
Publication date: 2014-06-10
Also published as: HUP0400240A2; MXPA03011519A; BRPI0210941B1; HRP20040042A2; ECSP034916A; IL159257A; HRP20040042B1; NZ530223A; BR0210941A; ES2338997T3; CN100577162C; ATE457171T1; NO20035743D0; HK1068811A1; DK1411932T3; EE200400020A; JP2004534083A; CZ303715B6; CZ20033451A3; HUP0400240A3

Abstract

Den foreliggende oppfinnelse vedrører kombinasjoner av A) oksazolidinoner med formel (I) med B) andre aktive substanser, en fremgangsmåte for fremstilling av disse kombinasjoner og deres anvendelse som legemiddel, spesielt for behandling og/eller profylakse av tromboemboliske sykdommer.

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører kombinsjoner av A) oksazolidinoner med formel (I) med B) en annen aktiv substans i form av en blodplateaggregasjonshemmer, videre en fremgangsmåte for fremstilling av disse kombinasjoner og deres anvendelse som legemiddel, spesielt for profylakse og/eller behandling av tromboemboliske sykdommer.

Oksazolidinonene med formel (I) virker spesielt som selektive inhibitorer av blodlev-ringsfaktoren Xa og som antikoagulanter.

En antitrombotisk virkning av faktor Xa-inhibitorer kunne påvises i tallrike dyremodel-ler 0'fr. WO 99/37304; WO 99/06371; J. Hauptmann, J. Sturzebecher, Trombosis Research 1999, 93,203; F. Al-Obeidi, J. A. Ostrem, Factor Xa inhibitors, Exp. Opin. ther.

Patents 199, 9, 931; B.-Y. Zhu, R.M. Scarborough, Curr. Opin. Card. Pulm. Ren. Inv.

Drugs 1999, 1 ( 1), 63, M. Samama, J.M. Walenga, B. Kaiser, J. Fareed, Specific Factor Xa Inhibitors, Cardiovascular Thrombosis: Thrombocardiology and Thromboneurology, 2. utg., red. M. Verstraete, V. Fuster, E.J. Topol, Lippincott-Raven Publishers, Philadel-pia 1998) så vel i kliniske studier på pasienter (The Ephesus Study, blood, bind 96, 490a, 2000; The Penthifra Study, blood, bind 96, 491a, 2000). Faktor Xa-inhibitorer kan derfor foretrukket anvendes i legemidler for profylakse og/eller behandling av tromboemboliske sykdommer.

Tromboemboliske karsykdommer er den hyppigste årsak til morbiditet og mortalitet i de industrialiserte land (Thiemes Innere Medizin, Georg Thieme Verlag Stuttgart, New York; American Heart Association, 2000 heart and stroke statistical updata, Dallas, Texas: American Heart Association, 2000). Den antikogulatoriske terapi har vist sin verdi ved behandling av karsykdommer, for å unngå trombotiske karokklusjoner hhv. for igjen å åpne trombotisk okkluderte kar og har stor betydning ved profylakse og behandling av koronare, perifere og cerebrale karsykdommer, så vel som ved profylakse og/eller behandling av venetromboser og lungeembolier.

Årsak til tromboemboliske komplikasjoner kan være aterosklerotiske forandringer av karveggen, spesielt forstyrrelser av endotelfunksjonen som kan føre til akutte trombotiske okklusjoner. Aterosklerosen er en multifaktoriell sykdom som er avhengig av et flertall kardiovaskulære risikofaktorer. Kliniske studier har vist at en profylakse med antikoagulanter ikke avgjørende påvirker forløpet av den arterielle karsykdom. En mål-

rettet behandling av risikofaktorer i forbindelse med en anti-trombotisk terapi er derfor fordelaktig.

Risikofaktorer for koronare, perifere og cerebrale karsykdommer er f.eks.: forhøyet se-rumkolesterolspeil, arteriell hypertoni, sigarettrøking, Diabetes Mellitus (Allgemeine und spezielle Pharmakologie und Toxikologie, W. Forth, D. Henschler, W. Rummel, K. Starke; Spektrum Akademischer Verlag Heidelberg Berlin Oxford; Thiemes Innere Medizin, Georg Thieme Verlag Stuttgart, New York). Preventivmedisinske prinsipper baserer seg på utsjalting av disse risikofaktorer. I tillegg til livsstil omfattesogså farma-kologiske forholdsregler som f.eks. en antihypertensiv terapi, lipidsenkende legemidler eller tromboseprofylakse. Ut over dette er kombinasjonen med koronarterapeutika egnet for behandling ved en allerede forekommende koronar hjertesykdom.

Det ble nå overraskende funnet at kombinasjonen av oksazolidinoner med formel (I) med bestemte andre aktive substanser har interessante egenskaper og er bedre egnet for profylaksen og/eller behandlingen av forskjellige sykdommer enn de enkelte aktive substanser alene.

Gjenstand for oppfinnelsen er følgelig kombinasjoner av

A) oksazolidinoner med formel (I) med

B) en annen aktiv substans i form av en blodplateaggregasjonshemmer.

Med "kombinasjoner" forstås i oppfinnelsens betydning ikke bare tilførselsformer som inneholder alle komponenter (såkalte "fixkombinasjoner"), og kombinasjonspakker som holder komponentene skilt fra hverandre, men også samtidig eller tidsforskjøvet tilførte komponenter, i den utstrekning de anvendes for profylakse og/eller behandling av den samme sykdom. Likeledes er det mulig å kombinere to eller flere aktive substanser med hverandre og det dreier seg derved også i det enkelte tilfellet om to- eller flerkompo-nentkombinasjoner.

Egnede oksazolidinoner i kombinasjonen ifølge oppfinnelsen omfatterforbindelser med formel (I)

hvori:

R<1>står for 2-tiofen, som i 5-posisjonen er substituert med en rest fra gruppen klor,

brom, metyl eller trifluormetyl,

R<2>står for D-A-,

idet:

resten "A" står for fenylen;

resten "D" står for en mettet 5- eller 6-leddet heterocyklus,

som over et nitrogenatom er sammenknyttet med "A",

som i direkte naboforhold til det sammenknyttende nitrogenatom har en karbonylgruppe, og

hvori et ringkarbonledd kan være erstattet med et heteroatom fra rekken S, N og

O;

idet

den tidligere definerte gruppe "A" i metaposisjon i forhold til sammenknyt-ningen til oksazolidinonet eventuelt kan være substituert en eller to ganger med en rest fra gruppen av fluor, klor, nitro, amino, trifluormetyl, metyl eller cyano,

R<3>,R<4>,R<5>, R<6>,R<7>og R<8>står for hydrogen

så vel som deres farmasøytisk tålbare salter, hydrater eller deres blandinger.

Foretrukne oksazolidinoner i kombinasjonen omfatterforbindelsen med den følgende formel

så vel som dens farmasøytisk tålbare salter, hydrater eller deres blandinger.

Hittil er oksazolidinoner idet vesentlige bare beskrevet som antibiotika, forenklet også som MAO-hemmere og fibrinogenantagonister (oversikt: Riedl, B., Endermann, R., Exp. Opin. Ther. Patents 1999, 9 (5), 625), idet for den antibakterielle virkning en liten 5-[acyl-aminometyl]-gruppe (foretrukket 5-[acetyl-aminometyl]) synes å være essensi-ell.

Substituerte aryl- og heteroarylfenyloksazolidinoner, hvor det til N-atomet i oksazolidinonringen kan være bundet en eller flere ganger substituert fenylrest og som i 5-posisjonen av oksazolidinonringen kan fremvise en usubstituert N-metyl-2-tiofenkarboksamidrest, så vel som deres anvendelse som antibakterielt virkende substanser erkjent fra U.S. patentskriftene US-A-5 929 248, US-A-5 801 246, US-A-5 756 732, US-A-5 654 435, US-A-5 654 428 og US-A-5 565 571.

Ut over dette er benzamidinholdige oksazolidinoner kjent som syntetiske mellomtrinn ved syntese av faktor Xa-inhibitorer hhv. fibrinogenantagonister (WO-A-99/31092, EP-A-623615).

Forbindelsene med formel (I) kan i avhengighet av substitusjonsmønsteret eksistere i stereoisomere former, som enten forholder seg som bilde og speilbilde (enantiomere) eller som ikke forholder seg som bilde og speilbilde (diastereomer). Omfattet er både enantiomerene eller diastereomerene så vel som også deres respektive blandinger. De racemiske formene lar seg i likhet med diastereomerene på kjent måte oppløses i sine stereoisomere rene bestanddeler.

Videre kan bestemte forbindelser med formel (I) foreligge i tautomere former. Dette er kjent for fagmannen og slike forbindelser er likeledes omfattet.

Fysiologisk tålbare, dvs. farmasøytisk tålbare salter kan være salter av forbindelsen ifølge oppfinnelsen med uorganiske eller organiske syrer. Det foretrekkes salter med uorganiske syrer som f.eks. saltsyre, bromhydrogensyre, fosforsyre eller svovelsyre, eller salter med organiske karboksyl- eller sulfonsyrer som f.eks. eddiksyre, trifluoreddiksyre, propionsyre, maleinsyre, fumarsyre, eplesyre, sitronsyre, vinsyre, melkesyre, benzosyre eller metansulfonsyre, etansulfonsyre, benzensulfonsyre, toluensulfonsyre eller naftalindisulfonsyre.

Som farmasøytisk tålbare salter kan det også nevnes salter med vanlige baser, som f.eks. alkalimetallsalter (f.eks. natrium- eller kaliumsalter), jordalkalimetallsalter (f.eks. kalsium- eller magnesiumsalter) eller ammoniumsalter, avledet av ammoniakk eller organiske aminer som f.eks. dietylamin, trietylamin, etyldiisopropylamin, prokain, dibenzylamin, N-metylmorfolin, dihydroabietylamin eller metylpiperidin.

Som " hydrater" betegnes slike former av forbindelsene med den foregående formel (I) som i fast eller flytende tilstand med hydratasjon med vann danner en molekylforbin-delse (solvat). I hydratene er vannmolekylene tilleiret sidevalent ved mellommolekylære krefter, spesielt hydrogenbrobindinger. Faste hydrater inneholder vann som såkalt krys-tallvann i støkiometriske forhold, idet vannmolekylene i sin bindingstilstand ikke behø-ver å være ekvivalente. Eksempler på hydrater er sesquihydrater, monohydrater, di-hydrater eller trihydrater. Like egnet er også hydratene av salter av forbindelsene ifølge oppfinnelsen i betraktning.

Forbindelsene med formel (I) kan fremstilles ifølge et fremgangsmåtealternativ ved å

[A] omsette forbindelser med den generelle formel (II)

hvori restene R<2>, R<3>, R4,R5, R<6>, R<7>og R<8>har de ovenfor angitte betydninger,

med karboksylsyrer med den generelle formel (III)

resten R<1>har den tidligere angitte betydning,

eller også med de tilsvarende karboksylsyrehalogenider, foretrukket karboksylsyreklorider, eller også med tilsvarende symmetriske eller blandede karboksylsy-reanhydrider av de i det foregående definerte karboksylsyrer med den generelle formel (III)

i inerte løsningsmidler, eventuelt i nærvær av et aktiverings- eller koblingsrea-gens og/eller en base, til forbindelser med den generelle formel (I)

hvori

restene R<1>, R<2>, R<3>, R4,R5,R<6>,R<7>og R<8>har den ovenfor angitte betydning,

eller også at man ifølge et fremgangsmåtealternativ

[B] omsette forbindelser med den generelle formel (IV)

hvori

restene R<1>, R<3>, R4,R5,R6,R<7>og R<8>har de ovenfor angitte betydninger,

med et egnet selektivt oksidasjonsmiddel i et inert løsningsmiddel overføres i det tilsvarende epoksid med den generelle formel (V)

hvori

restene R<1>, R<3>, R<4>, R5,R6, R<7>og R<8>har de ovennevnte betydninger,

og ved omsetning i et inert løsningsmiddel eventuelt i nærvær av en katalysator med et amin med den generelle formel (VI)

hvori

resten R<2>har den ovennevnte betydning,

først fremstiller forbindelsene med den generelle formel (VII)

hvori

restene R<1>, R<2>, R<3>, R4,R5,R<6>,R<7>ogR<8>har de ovenfor angitte betydninger,

og

deretter i et inert løsningsmiddel i nærvær av fosgen eller fosgenekvivalenter som f.eks. karbonyldiimidazol (CDI) ringsluttes til forbindelsne med den generelle formel (I)

hvori

restene R<1>, R<2>, R<3>,R4,R<5>, R<6>, R<7>og R<8>har de ovenfor angitte betydninger,

idet det både for fremgangsmåtealternativ [A] så vel som også for fremgangsmåtealternativ [B] for det tilfellet at R2 inneholder en 3- til 7-leddet mettet eller delvis umettet cyklisk hydrokarbonrest med en eller flere like eller forskjellige heteroatomer fra gruppen N eller S, kan tilsluttes en oksidasjon med et selektivt oksidasjonsmiddel til det tilsvarende sulfon, sulfoksid eller N-oksid og/eller

idet det både for fremgangsmåtealternativ [A] så vel som også for fremgangsmåtealternativ [B] for det tilfellet at den på denne måte fremstilte forbindelse fremviser en cyanogruppe i molekylet, kan tilsluttes en amidering av denne cyano-gruppen med de vanlige metoder

og/eller

idet både for fremgangsmåtealternativ [A] så vel som også for fremgangsmåtealternativ [B] for det tilfellet at den på denne måte fremstilte forbindelse fremviser en BOC-aminobeskyttelsesgruppe i molekylet, kan det tilsluttes en avspaltning av denne BOC-aminobeskyttelsesgruppe med de vanlige metoder og/eller

idet det både for fremgangsmåtealternativ [A] så vel som også for fremgangsmåtealternativ [B] for det tilfellet at den på denne måte fremstilte forbindelse fremviser en anilin- eller benzylaminrest i molekylet, kan det tilsluttes en omsetning

av denne aminogruppe med forskjellige reagenser som karboksylsyrer, karbok-sylsyreanhydrider, karboksylsyreklorider, isocyanater, sulfonsyreklorider eller alkylhalogenider til de tilsvarende derivater

og/eller

idet det både for fremgangsmåtealternativ [A] så vel som også for fremgangsmåtealternativ [B] for det tilfellet at den på denne måte fremstilte forbindelse fremviser en fenylring, kan det tilsluttes en reaksjon med klorsulfonsyre og etterføl-gende omsetning med aminer til de tilsvarende sulfonamider.

Fremgangsmåtene kan illustreres som eksempler ved hjelp av de følgende formelskje-maer:

Det i det foregående beskrevne, eventuelt følgende oksidasjonstrinn kan illustreres som eksempel ved hjelp av det følgende formelskjema:

Som løsningsmiddel for de i det foregående beskrevne fremgangsmåter egner seg herved organiske løsningsmidler som er inerte under reaksjonsbetingelsene. Hertil hører halogenhydrokarboner som diklormetan, triklormetan, tetraklormetan, 1,2-dikloretan, trikloretan, tetrakloretan, 1,2-dikloretylen eller trikloretylen, etere som dietyleter, dioksan, tetrahydrofuran, glykoldimetyleter eller dietylenglykoldimetyleter, alkoholer som metanol, etanol, n-propanol, iso-propanol, n-butanol eller tert-butanol, hydrokarboner som benzen, xylen, toluen, heksan eller cykloheksan, dimetylformamid, dimetylsulfoksid, acetonitril, pyridin, heksametylfosforsyretriamid eller vann.

Likeledes er det mulig å anvende løsningsmiddelblandinger av de ovennevnte løs-ningsmidler.

Som aktiverings- eller koblingsreagenser for de i det foregående beskrevne fremgangsmåter egner seg derfor de for dette vanlige anvendte reagenser, f.eks. N'-(3-dimetylaminopropyl)-N-etylkarbodiimid • HC1, N,N'-dicykloheksylkarbodiimid, 1-hydroksy-lH-benzotriazol • H2O og lignende.

Som baser egner seg de vanlige uorganiske eller organiske baser. Til disse hører foretrukket alkalimetallhydroksider som f.eks. natrium- eller kaliumhydroksid eller alkali-metallkarbonater som natrium- eller kaliumkarbonat eller natrium- eller kaliumme-tanolat eller natrium- eller kaliumetanolat eller kalium-tert-butylat eller amider som natriumamid, litium-bis-(trimetylsilyl)amid eller litiumdiisopropylamid eller aminer som trietylamin, diisopropyletylamin, diisopropylamin, 4-N,N-dimetylaminopyridin eller pyridin.

Basen kan herved anvendes i en mengde på 1 til 5 mol, foretrukket fra 1 til 2 mol, regnet på 1 mol av forbindelsen med den generelle formel (II).

Reaksjonen kan generelt foregå i et temperaturområde fra -78°C til tilbakeløpstempera-turen, foretrukket i området fra 0°C til tilbakeløpstemperaturen.

Omsetningene kan gjennomføres ved normalt, forhøyet eller senket trykk (f.eks. i området fra 0,5 til 5 bar). Generelt arbeider man ved normaltrykk.

Som egnede selektive oksidasjonsmidler både for fremstillingen av epoksidene så vel som også for den eventuelt gjennomførte oksidasjon av sulfon, sulfoksid eller N-oksid kommer f.eks. m-klorperbenzosyre (MCPBA), natriummetaperjodat, N-metylmorfolin-N-oksid (NMO), monoperoksyftalsyre eller osmiumtetroksid i betraktning.

Med hensyn til fremstillingen av epoksidene anvendes de for dette vanlige fremstil-lingsbetingelser.

Med hensyn til nærmere fremgangsmåtebetingelser for den eventuelt gjennomførte oksidasjon av sulfon, sulfoksid eller N-oksid kan det vises til den følgende litteratur: M.R. Barbachyn et al., J. Med. Chem. 1996, 39, 680 så vel som WO-A-97/10223.

Videre vises det til de i den eksperimentelle del angitte referanseeksempler 14 til 16.

Den eventuelt gjennomførte amidering skjer under vanlige betingelser. For videre detal-jer vises det til referanseeksempler 31 til 35 og 140 til 147.

Forbindelsene med formel (II), (III), (IV) og (VI) er i og for seg kjent for den fagmannen og kan fremstilles etter vanlige metoder. For oksozolidinoner, spesielt de nødvendi-ge 5-(aminometyl)-2-oksooksazolidiner, jfr. WO-A-98/01446; WO-A-93/23384; WO-A-97/03072; J.A. Tucker et al, J. Med. Chem. 1998, 41, 3727; S J. Brickner et al, J. Med. Chem. 1996, 39, 673; W.A. Gregory et al, J. Med. Chem. 1989, 32, 1673.

En foretrukket forbindelse A) med formel (I) for anvendelse i kombinasjoner er 5-klor-N-({(5S)-2-okso-3-[4-(3-okso-4-morfolinyl)fenyl]-l,3-oksazolidin-5-yl}metyl)-2-tiofenkarboksamid, forbindelsen fra eksempel 44.

Kombinasjonen ifølge oppfinnelsen er spesielt egnet for profylakse og/eller behandling av arterielle tromboser og embolier ved koronare hjertesykdommer, cerebrovaskulære gjennomblødningsforstyrrelser og perifere arterielle gjennomblødningsforstyrrelser. Kombinasjonen av oksazolidinoner med formel (I) med blodplateaggregasjonshemme-re, antikoagulanter og/eller fibrinolytika er ut over dette spesielt egnet for profylakse og/eller behandling av venøse tromboser og lungeembolier.

De enkelte kombinasjonsaktive substanser er kjent fra litteraturen og kan for den største dels vedkommende fås i handelen. De kan eventuelt i likhet med oksazolidinoner med formel (I) anvendes i subterapeutisk virksomme doser.

For profylakse og/eller behandling av arterielle karsykdommer med en kombinasjonsterapi av oksazolidinonene med formel (I) med lipidsenkende midler, spesielt med HMG-CoA-(3-hydroksy-3-metylglutaryl-koenzym A)-reduktaseinhibitorer som f.eks. ce-rivastatin (rivastatin, baycol; US 5,177,080), lovastatin (mevacor; US 4,231,938), sim-vastatin (Zocor; US 4,444,784), pravastain (pravachol; US 4,346,227), fluvastatin (lescol; US 5,354,772), atorvastatin (lipitor; US 5,273,995) eller med koronarterapeutika/vasodilatorer, spesielt ACE-(angiotensinkonverterende enzym)-inhibitorer, som f.eks. kaptopril, lisinopril, enalapril, ramipril, cilazapril, benzepril, fosinopril, quinapril, perindopril, AII-(angiotensin II)-reseptorantagonister som f.eks. embusartan (US 5,863,930), losartan, valsartan, irbesartan, kandesartan, eprosartan, temisartan; p-adrenoceptorantagonister som f.eks. carvedilol, alprenolol, bisoprolol, acebutolol, ate- nolol, betaksolol, karteolol, metoprelol, nadolol, penbutolol, pindolol, propranolol, ti-molol; alfa-l-adrenoceptorantagonister som f.eks. prazosin, bunazosin, doksazosin, te-razosin; diuretika som f.eks. hydroklortiazid, furosemid, bumetanid, piretanid, tores-amid, amilorid; dihyralazin; kalsiumkanalblokkere som f.eks. verapamil, diltiazem, eller dihydropyridinderivater som f.eks. nifedipin (adalat) eller nitrendinpin (bayotensin); substanser som bevirker en forhøyelse av cyklisk guanisinmonofosfat (cGMP) som f.eks. stimulatorer av den oppløselige guanylatcyklase (WO 98/16223, WO 98/16507, WO 98/23619, WO 00/06567, WO 00/06568, WO 00/06569, WO 00/21954, WO 00/66582, WO 01/17998, WO 01/19776, WO 01/19355, WO 01/19780, WO 01/19778) egnet.

Det farmakoterapeutiske mål for behandlingen av en allerede bestående koronar hjertesykdom er å overvinne misforholdet mellom oksygentilbudet og oksygenbehovet i de av ischemi lidende myokardområder. For behandling av en allerede bestående koronar hjertesykdom er det følgelig egnet en kombinasjonsterapi med et oksazolidinon med formel (I) med koronarterapeutika, spesielt med p-adrenoceptorantagonister; ACE-(angiotensinkonverterende enzym)-inhibitorer; A-II-(angiotensin II)-reseptorantagonister; nitropreparater som f.eks. isosorbid-5-mononitrat, isosorbiddini-trat, glyceroltirnitrat; substanser som bevirker en forhøyelse av cyklisk guanosinmono-fosfat (cGMP); kalsiumkanalblokkere. Flertallet av disse forbindelser anvendes også for terapi av høyt blodtrykk.

For å gjenåpne trombotisk lukkede kar, har den trombolyttiske terapi med plasminogenaktivatorer (trombolytika/fibrinolytika) som f.eks. vevsplasminogenaktivator (t-PA), streptokinase, reteplase eller urokinase vist sin verdi. Tilførselen av plasminogenaktivatorer alene forhindrer imidlertid ikke en ytterligere vekst av tromben. Høye doser av plasminogenaktivatorer kan i tillegg bety en forhøyet blødningsrisiko. Den kombinerte tilførsel av et trombolytikum med et oksazolidinon med formel (I) for åpning av trombotisk lukkede kar ved koronar hjertesykdom, forbigående ischemisk anfall, hjerneslag, perifere arterielle okklusjonssykdommer og lungeembolier forhindrer en ytterligere vekst av tromben ved hemming av trombindannelsen og reduserer således risikoen for en fornyet okklusjon. Ut over dette kan ved en kombinasjonsterapi med et trombolytikum og et oksazolidinon med formel (I) den terapeutisk nødvendige dose av tromboly-tikumet nedsettes, noe som fører til en nedsettelse av blødningskomplikasjonene og dermed utgjør en betraktlig fordel overfor monoterapi.

Oksazolidinoner med formel (I) kan også tilføres i kombinasjon med andre anti-koagulatorisk virksomme substanser (antikoagulanter) for profylakse og/eller behandling av arterielle, intrakardiale eller venøse tromboemboliske sykdommer. Kombinasjonsterapien av oksazolidinonet med formel (I) spesielt med heparin (UFH), lavmole-kylære hepariner (NMH) og f.eks. tinzaparin, certoparin, parnaparin, nadroparin, arde-parin, enoksaparin, reviparin, dalteparin eller direkte trombininhibitorer som f.eks. hiru-din fører til en forsterket antitrombotisk virkning.

Oksazolidinoner med formel (I) kan ut over dette også tilføres i kombinasjon med blodplateaggregasjonshemmende substanser (blodplateaggregasjonshemmende midler, trombocyttaggregasjonshemmende midler) for profylakse og/eller behandling av arterielle, intrakardiale og venøse tromboemboliske sykdommer. Ved en endotelskade kommer det til veggtilhefting og aktivering av blodplater og til samtidig stimulering av blod-leveringen. Dette fører til dannelse av blodplate- og fibrinholdige tromber idet blodpla-tene bidrar til stabilisering av fibrinskjelettet (J. Hirsch, E.W. Salzman, V.J. Marder, R. W. Colman, Overview of the Thrombotic Process and its Therapy, side 1151-1163 i Hemostasis and Thrombosis: Basic Principles and Clinical Practice, 3. utgave, red. R.W. Colman, J. Hirsch, V.J. Marder, E.W. Salzman. J.B. Lippincott Company, Phila-delphia, 1994). Den samtidige hemming av koagulasjon og blodplateaggregasjonen fø-rer følgelig til en forsterket antitrombotisk virkning. For kombinasjonsterapien egner seg spesielt kombinasjonen av et oksazolidinon med formel (I) med blodplateaggregasjonshemmende midler som f.eks. aspirin, tiklopidin (tiklid), clopidogrel (plavix); fibri-nogenreseptorantagonister; (glykoprotein-IIb/IIIa-antagonister) som f.eks. abciksimab, eptifabatid, tirofiban, lamifiban, lefradafiban.

For tilførsel av kombinasjonen ifølge oppfinnelsen kommer alle vanlige tilførselsformer i betraktning. Foretrukket skjer tilførselen oralt, lingualt, sublingualt, bukkalt, rektalt, topisk eller parenteral (dvs. under omgåelse av tarmkanalen, altså intravenøst, intraarte-rielt, intrakardialt, intrakutant, subkutant, transdermalt, intraperitonealt eller intramusku-lært).

Foreliggende oppfinnelse inkluderer farmasøytiske preparater som i tillegg til ikke-giftige, inerte farmasøytisk egnede hjelpe- og/eller bærerstoffer inneholder en eller flere kombinasjoner ifølge oppfinnelsen eller som består av en kombinasjon ifølge oppfinnelsen, så vel som fremgangsmåter for fremstilling av disse preparater.

Kombinasjonen ifølge oppfinnelsen skal foreligge i de i det foregående nevnte farma-søytiske preparater i en konsentrasjon på omtrent 0,1 til 99,5, foretrukket omtrent 0,5 til 95 vekt-% av den totale blanding.

De ovenfor anførte farmasøytiske preparater kan i tillegg til kombinasjonene ifølge oppfinnelsen også inneholde ytterligere farmasøytisk aktive substanser.

Fremstillingen av de ovenfor angitte farmasøytiske preparater kan skje på vanlig måte ved hjelp av kjente metoder, f.eks. ved blanding av den eller de aktive substanser med bærerstoffet eller bærestoffene.

Generelt har de vist seg fordelaktig for oppnåelse av de ønskede resultater å tilføre kombinasjonene ifølge oppfinnelsen i totale mengder fra omtrent 0,001 til 100 mg/kg, foretrukket fra omtrent 0,01 til 100 mg/kg, spesielt fra omtrent 0,1 til 10 mg/kg kropps-vekt hver 24. time, eventuelt i form av flere enkelttilførseler.

Til tross for dette, kan det eventuelt være nødvendig å avvike fra de i det foregående nevnte mengder, og da i forhold til kroppsvekten, type tilførselsvei, type og alvorlig-hetsgrad av sykdommen, individuelle reaksjoner på medikamentet, type av sammenset-ning og tidspunktet hhv. intervallet til hvilke tilførselen skjer. Således kan det i noen tilfeller være tilstrekkelig å klare seg med mindre enn den ovennevnte minstemengde, mens i andre tilfeller må den nevnte øvre grense overskrides. Det kan f.eks. i det tilfellet at større mengder er anbefalelsesverdig fordele disse utover dagen og da enten i flere enkelttilførseler eller som forlenget infusjon.

Ytterligere gjenstand for oppfinnelsen er følgelig de ovenfor definerte kombinasjoner for profylakse og/eller behandling av sykdommer.

Ytterligere gjenstand for oppfinnelsen er legemidler som inneholder idet minste en av de ovenfor definerte kombinasjoner og eventuelt ytterligere farmasøytisk aktive substanser.

En ytterligere gjenstand for oppfinnelsen er anvendelsen av de ovenfor definerte kombinasjoner for fremstilling av legemidler for profylakse og/eller behandling av de ovenfor beskrevne sykdommer, foretrukket av tromboemboliske sykdommer, spesielt av hjerteinfarkt, Angina Pectoris (inklusiv instabil angina), plutselig hjertedød, reokklusjo ner og restenoser etter en angioplasti eller aortokoronar bypass, hjerneslag, transitoriske ischemiske anfall, perifere arterielle okklusjonssykdommer, lungeembolier eller dype venøse tromboser.

Prosentangivelsene i de etterfølgende eksempler vedrører i det enkelte tilfellet vektpro-sent; deler er vektdeler.

Eksempler

A Bedømmelse av den fysiologiske virkning

1. Fysiologisk virkning av forbindelsene med formel ( I)

Forbindelsene med formel (I) virker spesielt som selektive inhibitorer av blodlevrings-faktoren Xa og hemmer ikke eller først ved tydelig høyere konsentrasjoner også andre serinproteaser som trombin, plasmin eller trypsin.

Som "selektiv" betegnes slike inhibitorer av blodleveringsfaktoren Xa hvor IC50-verdiene for faktor Xa-inhibering i forhold til ICso-verdiene for inhibering av andre serinproteaser, spesielt trombin, plasmin og trypsin, er 100 ganger mindre, foretrukket 500 ganger, spesielt 1 000 mindre, i det det med hensyn til testmetodene for selektiviteten forholder seg til de i det følgende beskrevne testmetoder i eksemlene A-l)a.l) og a.2).

De spesielt fordelaktige biologiske egenskaper av forbindelsene med formel (I) kan konstateres ved hjelp av de følgende metoder.

a) Testbeskrivelse ( in vitro)

a.l) Måling av faktor Xa-hemming

Den enzymatiske aktivitet av den humane faktor Xa (FXa) ble målt ved hjelp av omsetning av et FXa-spesifikt kromogent substrat. Ved dette avspalter faktor Xa fra det kromogene substrat p-nitroanilin. Bestemmelsene ble gjennomført som følger i mikro-titerplater.

Prøvesubstansene ble løst i forskjellige konsentrasjoner i DMSO og ble inkubert ved 25°C i 10 minutter med human FXa (0,5 nmol/1 løst i 50 mmol/1 tris-buffer [C,C,C-tris(hydroksymetyl)-aminometan], 150 mmol/1 NaCl, 0,1% BSA (bovint serumal- bumin), pH = 8,3)-Som kontroll tjente rent DMSO. Deretter ble det kromogene substrat (150 umol/1 "Pefachrome" FXa fra firma Pentapharm) tilføyd. Etter 20 minutters inku-basjonstid ved 25°C ble ekstinksjonen bestemt ved 405 nm. Ekstinksjonen av testblan-dinger med prøvesubstans ble sammenlignet med kontrollblandinger uten prøvesubstans og derav ble ICso-verdiene beregnet.

a.2) Bestemmelse av selektivitet

For påvisning av den selektive FXa-inhibisjon ble prøvesubstansene undersøkt med hensyn til sin hemming av andre humane serinproteaser som trombin, trypsin, plasmin. For bestemmelse av den enzymatiske aktivitet av trombin (75 mU/ml), trypsin (500 mU/ml) og plasmin (3,2 nmol/1) ble disse enzymer oppløst trisbuffer (100 mmol/1, 20 mmol/1 CaCb, pH = 8,0) og inkubert i 10 minutter med prøvesubstans eller løsnings-middel. Deretter ble de tilsvarende spesifikke kromogene substrater ("Chromozym Thrombin" fra firma Boehringer Mannheim, "Chromozym Trypsin" fra firma Boehringer Mannheim, "Chromozym Plasmin" fra firma Boehringer Mannheim) den enzymatiske reaksjon igangsatt og ekstinksjonen bestemt etter 20 minutter ved 405 nm. Alle bestemmelser ble gjennomført ved 37°C. Ekstinksjonen av testblandingene med prøvesubstans ble sammenlignet med kontrollprøvene uten prøvesubstans og derav ble ICso-verdiene beregnet.

a. 3) Bestemmelse av den antikoagulatoriske virkning

Den antikoagulatoriske virkning av prøvesubstansene ble bestemt in vitro i humanplas-ma. For dette ble humanblod tappet under anvendelse av en 0,11 molar natriumsitrat-løsning som forblanding i et blandingsforhold natriumsitrat/blod 1/9. Blodet ble umid-delbart etter tappingen blandet godt og sentrifugert i 10 minutter ved ca. 2 000 g. Det klare lag ble avpipettert. Protrombintiden (PT, synonym: Thromboplastintiden, Quick-test) ble bestemt i nærvær av varierende konsentrasjoner av prøvesubstans eller det tilsvarende løsningsmiddel med et handelsvanlig testsett ("Neoplastin" fra firma Boehringer Mannheim). Testforbindelsene ble inkubert i 10 minutter ved 37°C med plasma. Deretter ble leveringen utløst ved tilsetning av tromboplastin og tidspunktet for inntreden av levering bestemt. Den konsentrasjon av prøvesubstans som bevirker en fordobling av protrombintiden ble bestemt.

b) Bestemmelse av den antitrombotiske virkning ( in vivo)

b. l) Arteriovenøs shuntmodell (rotter)

Hannrotter (stamme: HSD CPB:WU) ble en vekt på 200-250 g ble på tom mage bedø-vet med en rompun/ketavetløsning (12 mg/kg/50 mg/kg). Trombedannelsen ble utløst i en arteriovenøs shunt under anvendelse av den av Christopher N. Berry et al., Br. J. Pharmacol. (1994), 113,1209-1214 beskrevne metode. For dette ble den venstre Vena

jugularis og den høyre Arteria carotis blottlagt. En ekstrakorporal shunt ble lagt mellom de to kar ved hjelp av en 10 cm lang polyetylenslange (PE 60). Denne polyetylenslange var i midten innbundet i en videre 3 cm lang polyetylenslange (PE 160) som for oppnåelse av en trombogen overflate inneholdt en opprullet og til en løkke lagt nylontråd. Det ekstrakorporale kretsløp ble opprettholdt i 15 minutter. Deretter ble shunten fjernet og nylontråden med en gang veid med tromben. Den tomme vekt av nylontråden var bestemt før forsøkets begynnelse. Prøvesubstansene ble tilført de våkne dyr før etablering av det ekstrakorporale kretsløp enten intravenøst gjennom halevenen eller oralt ved hjelp av magesonde. Resultatene er vist i tabell 1:

b.2) Arteriell trombosemodell (rotter)

Hannrotter (stamme: HSD CPB:WU) ble på tom mage bedøvet som ovenfor beskrevet. Rottene veide gjennomsnittlig omtrent 200 g. Venstre Arteria carotis ble blottlagt (ca. 2 cm). Dannelsen av en arterielle trombe ble indusert ved en mekanisk karskade under anvendelse av den av K. Meng et al., Naunyn-Schmiedeberg's Arch. Pharmacol. (1977), 301, 115-119 beskrevne metode. For dette ble den fripreparerte Arteria carotis avklemt fra blodstrømmen, avkjølt i 2 minutter i en metallrenne til -12°C og for standardisering av trombestørrelsen samtidig komprimert med en vekt på 200 g. Deretter ble blod-strømmen i tillegg redusert ved hjelp av en om Arteria carotis distalt fra det skadede karavsnitt påført klemme. Den proksimale klemme ble fjernet, såret lukket og åpnet igjen etter 4 timer for å ta ut det skadede karavsnitt. Karavsnittet ble åpnet i lengderet-ningen og tromben fjernet fra det skadede karavsnitt. Den fuktige vekt av tromben ble bestemt med en gang. Prøvesubstansene ble ved forsøkets begynnelse tilført de våkne dyr enten intravenøst gjennom halevenen eller oralt ved hjelp av magesonde.

b.3) Venøs trombosemodell (rotte)

Hannrotter (stamme: HSD CPB:WU) ble på tom mage bedøvet som beskrevet i det foregående. Rottene veide gjennomsnittlig omtrent 200 g. Venstra Vena jugularis ble blottlagt (ca. 2 cm). Dannelsen av en venøs trombe ble indusert ved hjelp av mekanisk karskade under anvendelse av den av K. Meng et al., Neunyn-Schmiedeberg's Arch. Pharmacol. (1977), 301,115-119 beskrevne metode. For dette ble Vena jugularisk klemt av fra blodstrømmen, avkjølt i 2 minutter i en metallrenne ved -12°C og samtidig for standardisering av trombestørrelsen komprimert med en vekt på 200 g. Blodstrøm-men ble åpnet igjen og såret lukket. Etter 4 timer ble såret igjen åpnet for å fjerne trom-bene fra de skadede karavsnitt. Den fuktige vekt av tromben ble bestemt med en gang. Prøvesubstansene ble tilført de våkne dyr ved forsøkets begynnelse enten intravenøst gjennom halevenen eller oralt ved hjelp av strupesonde.

2. Fysiologisk virkning av kombinasjoner av forbindelser med formel ( I)

a) In vivo undersøkelser i en rotte-trombosemodell

Under narkose ble i rotter (HSD CPB:WU, Harlan Winkelmann) Arteria carotis blottlagt. Et med en vandig 10% FeCl3-løsning (oppløst i IN vandig saltsyre) dynket filter-papirstykke ble forsiktig skjøvet under det frilagte kar, tilsvarende den metode som er beskrevet av Kurz et al. (Rat Model of Arterial Thrombosis Induced by Ferric Chloride, Thrombosis Research 60,269-280,1990). Etter 3 minutter ble filterpapirstykket fjernet. Arteria carotis ble tatt ut etter 15 minutter, tromben ble løsnet og deretter veid. Dyrene (10 rotter pr. gruppe) var blitt forbehandlet med 1 mg/kg av hver av de enkelte aktive substanser (oksazolidinon med formel (I) og kombinasjonsaktivt stoff) eller med kombinasjonen av en 1 mg/kg oksazolidinon med formel (I) og 1 mg/kg kombinasjonsaktiv substans. Dyrene i kontrollgruppen var blitt behandlet med det tilsvarende løsningsmid-del. Den statistiske signifikans ble beregnet ved hjelp av Studenfs t-test. Som statistisk signifikant virkning anses verdier med p<0,05 (Medical Statistics, MJ Campbell, D. Machin, 2. utgave, John Wiley & Sons). Resultatene er vist i tabell 2:

Som vist i tabell 2, oppnås med kombinasjonen av et oksazolidinon med formel (I) så vel som forbindelsen fra eksempel 44 med et blodplateaggregasjonshemmende middel som clopidogrel en synergistisk virkning, dvs. at de to komponenter forsterker hverandre gjensidig i deres virkning. I en enkelt dosering var begge forbindelser uvirksomme ved den undersøkte dose. Kombinasjonen av de to forbindelser førte derimot til en signifikant nedsettelse av trombevekten. Ved kombinasjonen av oksazolidinonet med formel (I) med en blodplateaggregasjonshemmende substans kan følgelig den antitrombotiske terapi forbedres betraktelig.

B Fremstillingseksempler

Utgangsforbindelser

Fremstillingen av 3-morfolinon beskrives i US 5 349 045.

Fremstillingen av N-(2,3-epoksypropyl)ftalimid beskrives i J.-W. Chern et al., Tetrahedron Lett. 1998, 39, 8483.

De substituerte aniliner kan erholdes idet f.eks. 4-fluornitrobenzen, 2,4-difluornitrobenzen eller 4-klornitrobenzen omsettes i nærvær av en base med de tilsvarende aminer eller amider. Dette kan også skje under anvendelse av Pd-katalysatorer som Pd(OAc)2/DPPF/NaOt-Bu (Tetrahedron Lett. 1999, 40,2035) eller Kupfer (Reng-er, Synthesis 1985, 856; Aebischer et al., Heterocycles 1998, 48, 2225). På nøyaktig samme måte kan halogenaromater eller nitrogruppen først omvandles i de tilsvarende amider for deretter å nitrere dem i 4-stillingen (US 3279880).

I. 4-( 4- morfolin- 3- onyl) nitrobenzen

12 1 N-metylpyrrolidon (NMP) ble 2 mol (202 g) morfolin-3-on (E. Pfeil, U. Harder, Angew. Chem. 79, 1967, 188) oppløst. Over et tidsrom på 2 timer skjer nå porsjonsvis en tilsetning av 88 g (2,2 mol) natriumhydrid (60% i paraffin). Etter avsluttet hydrogen-utvikling kunne under avkjøling ved romtemperatur 282 g (2 mol) 4-fluornitrobenzen tildryppes i løpet av 1 time og reaksjonsblandingen ble etterrørt over natten. I tilslutning ble ved 12 mbar og 76°C 1,7 1 av væskevolumet avdestillert, resten ble h ellt ut på 2 1 vann og denne blanding ble ekstrahert to ganger hver gang med 1 1 etylacetat. Etter vasking av de forente organiske faser med vann ble blandingen tørket over natriumsulfat og løsningsmidlet avdestillert i vakuum. Rensingen skjedde ved kromatografi på kiselgel med heksan/etylacetat (1:1) og etterfølgende krystallisasjon fra etylacetat. Produktet oppnås med 78 g som fargeløst til brunaktig faststoff med 17,6% av teoretisk utbytte.<!>H-NMR (300 MHz, CDC13): 3,86 (m, 2H, CH2CH2), 4,08 (m, 2H, CH2C#2), 4,49 (s, 2H, C//2CO), 7,61 (d, 2H,<3>J=8,95Hz, C//CH), 8,28 (d, 2H,<3>J=8,95Hz, CUCH)

MS (r.I.%) = 222 (74, M<+>), 1,93 (100), 164 (28), 150 (21), 136 (61), 117 (22), 106 (24), 90 (37), 76 (38), 63 (32), 50 (25).

Analogt ble følgende forbindelser syntetisert:

3 -fluor-4-(4-morfolin-3 -onyl)nitrobenzen

4-(N-piperidonyl)nitrobenzen

3- fluor-4-(N-piperidonyl)nitrobenzen

4- (N-pyrrolidonyl)nitrobenzen

3-fluor-4-(N-pyrrolidonyl)nitrobenzen

II. 4-( 4- morfolin- 3- onyl) anilin

I en autoklav ble 63 g (0,275 mol) 4-(4-morfolin-3-onyl)nitrobenzen oppløst i 200 ml tetrahydrofuran, tilsatt 3,1 g Pd/C (5%) og hydrogenert i 8 timer ved 70°C og et hydro-gentrykk på 50 bar. Etter frafiltrering av katalysatoren ble løsningsmidlet avdestillert i vakuum og produktet ble renset ved krystallisasjon fra etylacetat. Produktet oppnås med 20 g som fargeløst til blålig faststoff med 37,6% av teoretisk utbytte.

Rensingen kan også skje ved kromatografi på kiselgel med heksan/etylacetat.

'H-NMR (300 MHz, CDC13): 3,67 (m, 2H, CH2CU2), 3,99 (m, 2H, CU2CH2), 4,27 (s, 2H, C//2CO), 6,68 (d, 2H,<3>J=8,71Hz, C//CH), 7,03 (d, 2H,<3>J=8,71Hz, CHC//).

MS (r.I.%) = 192 (100, M<+>), 163 (48), 133 (26), 119 (76), 106 (49), 92 (38), 67 (27), 65 (45), 52 (22), 28 (22).

Analogt ble følgende forbindelser syntetisert:

3 -fluor-4-(4-morfolin-3 -onyl)anilin

4-(N-piperidonyl)anilin

3 -fluor-4-(N-piperidonyl)anilin

4-(N-pyrrolidonyl)anilin

3 -fluor-4-(N-pyrrolidony l)anilin

Generell metode for fremstilling av 4-substituerte aniliner ved omsetning av 1-fluor-4-nitrobenzener og l-klor-4-nitrobenzener med primære eller sekundære aminer og etterfølgende reduksjon

Ekvimolare mengder av fluornitrobenzen hhv. klornitrobenzen og aminet ble oppløst i dimetylsulfoksid eller acetonitril (0,1M til IM løsning) og omrørt over natten ved 100°C. Etter avkjøling til RT ble reaksjonsblandingen fortynnet med eter og vasket med vann. Den organiske fase tørkes over MgSC«4, filtreres og inndampes. Hvis det i reaksjonsblandingen forekommer en utfelling, frafiltreres denne og vaskes med eter eller acetonitril. Forefinnes produkt også i moderluten, opparbeides dette som beskrevet med eter og vann. Råproduktene kan renses ved kromatografi på kiselgel (diklormetan/cykloheksan- og diklormetan/etanol-blandinger).

For den påfølgende reduksjon løses nitroforbindelsen i metanol, etanol eller etanol/diklormetanblandinger i (0,01M til 0,5M løsning), tilsettes palladium på kull (10%) og omrøres over natten under hydrogennormaltrykk. Deretter blir blandingen filtrert og inndampet. Råproduktet kan renses ved kromatografi på kiselgel (diklormetan/etanolblandinger) eller preparativ reversfase HPLC (acetonitril/vannblandinger).

Alternativt kan det som reduksjonsmiddel også anvendes jernpulver. For dette løses nitroforbindelsen i eddiksyre (0,1M til 0,5M løsning) og tilsettes ved 90°C seks ekvivalenter jernpulver og vann (0,3 til 0,5 ganger så stort volum av eddiksyre) tilsettes porsjonsvis i løpet av 10-15 minutter. Etter ytterligere 30 minutter ved 90°C filtreres og filtratet inndampes. Resten opparbeides ekstraktivt med eddikester og 2N natronlut. Den organiske fase tørkes over magnesiumsulfat, filtreres og inndampes. Råproduktet kan renses ved kromatografi på kiselgel (diklormetan/etanolblandinger) eller ved preparativ reversfase HPLC (acetonitril/vannblandinger).

På analog måte fremstilles følgende utgangsforbindelser:

m- l. Tert- btttyl- l-( 4- aminofenyl)- L- prolinat

MS (ESI): m/z (%) = 304 (M+H+MeCN, 100), 263 (M+H, 20);

HPLC (metode 4): rt = 2,79 min.

III- 2. l-( 4- aminofenyl)- 3- piperidinkarboksamid MS (ESI): m/z (%) = 220 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 0,59 min.

III- 3. l-( 4- aminofenyl)- 4- piperidinkarboksamid MS (ESI): m/z (%) = 220 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 0,57 min.

III- 4. l-( 4- aminofenvl)- 4- piperidinon

MS (ESI): m/z (%) =191 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 0,64 min.

III- 5. l-( 4- aminofenyl)- L- prolinamid

MS (ESI): m/z (%) = 206 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 0,72 min.

III- 6. ri-( 4- aminofenyl)- 3- piperidinyllmetanol MS (ESI): m/z (%) = 207 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 0,60 min.

III- 7. fl-( 4- aminofenvl)- 2- piperidinyllmetanol MS (ESI): m/z (%) = 207 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 0,59 min.

III- 8. etvl- l-( 4- aminofenvl)- 2- piperidinkarboksvlat MS (ESI): m/z (%) = 249 (M+H, 35), 175 (100); HPLC (metode 4): rt = 2,43 min. III- 9. fl-( 4- aminofenvl)- 2- pvrrolidinvllmetanol MS (ESI): m/z (%) = 193 (M+H, 45);

HPLC (metode 4): rt = 0,79 min.

111. 10. 4-( 2- metvlheksahvdro- 5H- pvrrolo[ 3, 4- dlisoksazol- 5- vl) fenvlamin ved å gå ut fra 2-metylheksahydro-2H-pyrrolo[3,4-d]isoksazol (Ziegler, Carl. B., et al.; J. Heterocycl. Chem.; 25; 2; 1988; 719-723).

MS (ESI): m/z (%) = 220 (M+H, 50), 171 (100);

HPLC (metode 4): rt = 0,54 min.

III- ll. 4-( l- pyrrolidinyl)- 3-( trifluormetyl) anilin

MS (ESI): m/z (%) = 231 (M+H, 100);

HPLC (metode 7): rt = 3,40 min.

111- 12. 3- klor- 4-( l- pyrrolidinvl) anilin

MS (ESI): m/z (%) = 197 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 0,78 min.

111- 13. 5- amino- 2-( 4- morfolinyl) benzamid

MS (ESI): m/z (%) = 222 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 0,77 min.

111- 14. 3- metoksy- 4-( 4- morolinyl) anilin

MS (ESI): m/z (%) = 209 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 0,67 min.

111- 15. l-[ 5- amino- 2-( 4- morfolinyl) fenylletanon

MS (ESI): m/z (%) = 221 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 0,77 min.

Generell metode for fremstilling av 4-substituerte aniliner ved omsetning av 1-fluor-4-nitrobenzener med amider og etterfølgende reduksjon

Amidet løses i DMF og tilsettes 1,5 ekvivalent kalium-tert.butylat. Blandingen omrøres i 1 time ved RT og deretter tilsettes 1,2 ekvivalent l-fluor-4-nitrobenzen porsjonsvis. Reaksjonsblandingen omrøres over natten ved RT, fortynnes med eter eller eddikester og vaskes med mettet vandig natriumhydrogenkarbonatløsning. Den organiske fase tør- kes over magnesiumsulfat, filtreres og inndampes. Råproduktet kan renses ved kromatografi på kiselgel (diklormetan/etanolblandinger).

For etterfølgende reduksjon løses nitroforbindelsen i etanol (0,01M til 0,5M løsning), tilsettes palladium på kull (10%) og omrøres over natten under hydrogennormaltrykk. Deretter filtreres og inndampes. Råproduktet kan renses ved kromatografi på kiselgel (diklormetan/etanolblandinger) eller preparativ reversfase HPLC (acetonitril/vannblandinger) .

Alternativt kan det som reduksjonsmiddel også anvendes jernpulver. For dette løses

nitroforbindelsen i eddiksyre (0,1M til 0,5M løsning) og ved 90°C tilsettes seks ekvivalenter jernpulver og vann (0,3 til 0,5 ganger så stort volum som eddiksyren) porsjonsvis i løpet av 10-15 minutter. Etter ytterligere 30 minutter ved 90°C filtreres og filtratet inndampes. Resten opparbeids ekstraktivt med eddikester og 2N natronlut. Den organiske fase tørkes over magnesiumsulfat, filtreres og inndampes. Råproduktet kan renses ved kromatografi på kiselgel (diklormetan/etanolblandinger) eller ved preparativ reversfase HPLC (acetonitril/vannblandinger).

På analog måte fremstilles følgende utgangsforbindelser:

IV- 1. l-[ 4- amino- 2-( trifliiormetyl) fenyll- 2- pyrrolidinon

MS (ESI): m/z (%) = 245 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 2,98 min.

IV- 2. 4-[ 4- amino- 2-( trifluormetvl) fenyll- 3- morfolinon

MS (ESI): m/z (%) = 261 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 2,54 min.

IV- 3. 4-( 4- amino- 2- klorfenvl)- 3- morfolinon

MS (ESI): m/z (%) = 227 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 1,96 min.

IV- 4. 4-( 4- amino- 2- metylfenyl)- 3- morfolinon

MS (ESI): m/z (%) = 207 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 0,71 min.

IV- 5. 5- amino- 2-( 3- okso- 4- morfolinyl) benzonitril MS (ESI): m/z (%) = 218 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 1,85 min.

IV- 6. l-( 4- amino- 2- klorfenvl)- 2- pvrrolidinon

MS (ESI): m/z (%) = 211 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 2,27 min. IV- 7. 4-( 4- amino- 2, 6- dimetylfenyl)- 3- morfolinon ved å gå ut fra 2-fluor-l,3-dimetyl-5-nitrobenzen (Bartoli et al., J. Org. Chem. 1975, 40, 872): MS (ESI): m/z (%) = 221 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 0,77 min. IV- 8. 4-( 2, 4- diaminofenyl)- 3- morfolinoii ved å gå ut fra l-fluor-2,4-dinitrobenzen: MS (ESI): m/z (%) = 208 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 0,60 min. IV- 9. 4-( 4- amino- 2- klorfenvl)- 2- metvl- 3- morfolinon ved å gå ut fra 2-metyl-3-morfolinon (Pfeil, E.; Harder, U.; Angew. Chem. 1967, 79, 188): MS (ESI): m/z (%) = 241 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 2,27 min.

IV- 10. 4-( 4- amino- 2- klorfenvl)- 6- metvl- 3- morfolinon ved å gå ut fra 6-metyl-3-morfolinon (EP 350 002): MS (ESI): m/z (%) = 241 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 2,43 min.

Synteseeksempler

De følgende eksempler og referanseeksempler 1 til 13,17 til 19 og 36 til 57 vedrører fremgangsmåtevariant [A].

Referanseeksempel 1

Fremstilling av 5-klor-N-{[(5S)-3-(3-fluor-4-morfolinofenyl)-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl]metyl}-2-tiofenkarboksamid

(5S)-5-(aminometyl)-3-(3-fluor-4-morfolinofenyl)-l,3-oksazolidin-2-on (fremstilling, se S.J. Brickner et al., J. Med. Chem. 1996, 39, 673) (0,45 g, 1,52 mmol), 5-klortiofen-2-karboksylsyre (0,25 g, 1,52 mmol) og 1-hydroksy-lH-benzotriazolhydrat (HOBT) (0,3 g, 1,3 ekvivalenter) løses i 9,9 ml DMF. Det tilsettes 0,31 g (1,98 mmol, 1,3 ekvivalent) N'-(3-dimetylaminopropyl)-N-etylkarbodiimid (EDCI) og tildrypper ved romtemperatur 0,39 g (0,53 ml, 3,05 mmol, 2 ekvivalenter) diisopropyletylamin (DIEA). Man omrører over natten ved romtemperatur. 2 g kiselgel tilsettes og blandingen inndampes i vakuum til tørrhet. Resten kromatograferes på kiselgel med en toluen-eddikestergradient. Man erholder 0,412 g (61,5% av teoretisk) av målforbindelsen med et smeltepunkt (Smp.) på 197°C. Rf (Si02, toluen/eddikester 1:1) = 0,29 (edukt = 0,0); MS (DCI) 440,2 (M+H), Cl-mønster; 'H NMR (de-DMSO, 300 MHz) 2,95 (m, 4H), 3,6 (t, 2H), 3,72 (m, 4H), 3,8 (dd, 1H), 4,12 (t, 1H), 4,75-4,85 (m, 1H), 7,05 (t, 1H), 7,15-7,2 (m, 3H), 7,45 (dd, 1H), 7,68 (d, 1H), 8,95 (t, 1H). Referanseeksempel 2 5-klor-N-{[(5S)-3-(4-morfolinofenyl)-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl]metyl}-2-tiofenkarboksamid

erholdes analogt fra benzyl-4-morfolinofenylkarbamat over trinnet med (5S)-5-(aminometyl)-3-(3-fluor-4-morfolinofenyl)-1,3-oksazolidin-2-on (se referanseeksempel 1).

Smp.: 198°C.

ICso-verdi = 43 nM;

Rf (Si02, toluen/eddikester 1:1) = 0,24.

Referanseeksempel 3

5-klor-N-({(5S)-3-[3-fluor-4-(l,4-tiazinan-4-yl)fenyl]-2-okso-l,3-oksazoKdin-5-yl}-metyl)-2-tiofenkarboksamid

erholdes på analog måte fra (5S)-5-aminometyl)-3-[3-fluor-4-(l,4-tiazinan-4-yl)fenyl]-l,3-oksazolidin-2-on (fremstilling, se M.R. Barbachyn et al., J. Med. Chem. 1996, 39, 680).

Smp.: 193°C;

Utbytte: 82%;

Rf (Si02, toluen/eddikester 1:1) = 0,47 (edukt = 0,0).

Referanseeksempel 4

5-brom-N-({(5S)-3-[3-fluor-4-(l,4-tiazinan-4-yl)fenyl]-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl}metyl)-2-tiofenkarboksamid

erholdes analogt fra 5-bromtiofen-2-karboksylsyre.

Smp.: 200°C.

Referanseeksempel 5

N-({(5S)-3-[3-fluor-4-(l,4-tiazinan-4-yl)fenyl]-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl}metyl)-5-metyl-2-tiofenkarboksamid

erholdes analogt fra 5-metyltiofen-2-karboksylsyre.

Smp.: 167°C.

Referanseeksempel 6

5-klor-N-{[(5S)-3-(6-metyltieno[2,3-b]pyridin-2-yl)-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl]metyl}-2-tiofenkarboksamid

erholdes analogt fra (5S)-5-(aminometyl)-3-(6-metyltieno[2,3-b]pyridin-2-yl)-l,3-oksazolidin-2-on (fremstilling, se EP-A-785 200).

Smp.: 247°C.

Referanseeksempel 7

5-klor-N-{[(5S)-3-(3-metyl-2-okso-2,3-dihydro-l,3-benzotiazol-6-yl)-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl]metyl}-2-tiofenkarboksamid

erholdes analogt fra 6-[(5S)-5-(aminometyl)-2-okso-l,3-oksazolidin-3-yl]-3-metyl-l,3-benzotiazol-2(3H)-on (fremstilling, se EP-A-738 726).

Smp.:217°C.

Referanseeksempel 8

5-klor-N-[((5S)-3-{3-fluor-4-[4-(4-pyridinyl)piperazino]fenyl}-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl)-metyl]-2-tiofenkarboksamid

erholdes analogt fra (5S)-5-(aminometyl)-3-{3-fluor-4-[4-(4-pyridinyl)piperazino]fenyl}-l,3-oksazolidin-2-on (fremstilling analogt til J.A. Tucker et al., J. Med. Chem. 1998,41,3727).

MS (ESI) 516 (M+H), Cl-mønster.

Referanseeksempel 9

5-klor-N-({(5S)-3-[3-fluor-4-(4-metylpiperazino)fenyl]-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl}-metyl-2-tiofenkarboksamid

erholdes analogt fra (5S)-5-(aminometyl)-3-[3-fluor-4-(4-metylpiperazino)fenyl]-l,3-oksazolidin-2-on. Referanseeksempel 10 5-klor-N-({(5S)-3-[3-fluor-4-(4-tert-butoksykarbonylpiperazin-l-yl)fenyl]-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl}metyl)-2-tiofenkarboksamid

erholdes analogt fra (5S)-5-(aminometyl)-3-[3-fluor-4-(4-tert-butoksykarbonylpiperazin-l-yl)fenyl]-l,3-oksazolidin-2-on (fremstilling, se allerede anført WO-A-93/23384).

Smp.: 184°C;

Rf (Si02, toluen/eddikester 1:1) = 0,42.

Referanseeksempel 11

5-klor-N-({(5S)-3-[3-fluor-4-(piperazin-l-yl)fenyl]-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl}-metyl)-2-tiofenkarboksamid

fås ved omsetning av forbindelsen fra referanseeksempel 12 med trifluoreddiksyre i metylenklorid. ICso-verdi = 140 nM; 'H-NMR [de-DMSO]: 3,01-3,25 (m, 8H), 3,5-3,65 (m, 2H), 3,7-3,9 (m, 1H), 4,05-4,2 (m, 1H), 4,75-4,9 (m, 1H), 7,05-7,25 (m, 3H), 7,5 (dd, 1H), 7,7 (d, 1H), 8,4 (bred s, 1H), 9,0(t,lH). Referanseeksempel 12 5-klor-N-[((5S)-3-(2,4'-bipyridinyl-5-yl)-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl)metyl]-2-tiofenkarboksamid

fås analogt fra (5S)-5-aminometyl-3-(2,4'-bipyridinyl-5-yl)-2-okso-l,3-oksazolidin-2-on (fremstilling, se EP-A-789 026).

Rf (Si02, eddikester/etanol 1:2) = 0,6;

MS (ESI) 515 (M+H), Cl-mønster.

Referanseeksempel 13

5-klor-N-{[(5S)-2-okso-3-(4-piperidinofenyl)-l,3-oksazolidin-5-yl]metyl}-2-tiofenkarboksamid

fås fira 5-(hydroksymetyl)-3-(4-piperidinofenyl)-l,3-oksazolidin-2-on (fremstilling, se DE 2708236) etter mesylering, omsetning med ftalimidkalium, hydrazinolyse og reaksjon med 5-klortiofen-2-karboksylsyre.

Rf (Si02, eddikester/toluen 1:1) = 0,31;

Smp.: 205°C.

Eksempel 17

5-klor-N-({(5S)-2-okso-3-[4-(2-okso-l-pyrrolidinyl)fenyl]-l,3-oksazolidin-5-yl}metyl)-2-tiofenkarboksamid

Fra l-(4-aminofenyl)pyrrolidin-2-on (fremstilling, se Reppe et al., Justus Liebigs Ann. Chem.; 596; 1955; 209) erholder man i analogi til det kjente synteseskjema (se S.J. Brickner et al., J. Med. Chem. 1995, 39, 673) etter omsetning med benzyloksykarbonyl-klorid, etterfølgende reaksjon med R-glycidylbutyrat, mesylering, omsetning med ftalimidkalium, hydrazinolyse i metanol og reaksjon med 5-klortiofen-2-karboksylsyre til slutt 5-klor-N-({(5S)-2-okso-3-[4-(2-okso-l-pyrrolidinyl)fenyl]-l,3-oksazolidin-5-yl}-metyl)-2-tiofenkarboksamid. Det på denne måte erholdte 5-klor-N-({(5S)-2-okso-3-[4-(2-okso-1 -pyrrolidinyl)fenyl]-1,3-oksazolidin-5-yl} metyl)-2-tiofenkarboksamid fremviser en ICso-verdi = 4 nM (testmetode for ICso-verdien ifølge det tidligere beskrevne eksempel A-I. a.l) "Måling av faktor Xa-hemming").

Smp.: 229°C;

Rf-verdi (Si02, toluen/eddikester 1:1) = 0,05 (edukt = 0,0);

MS (ESI): 442,0 (21%, M+Na, Cl-rnønster), 420,0 (72%, M+H, Cl-mønster), 302,3 (12%), 215 (52%), 145 (100%);

<J>H-NMR (de-DMSO, 300 MHz): 2,05 (m, 2H), 2,45 (m, 2H), 3,6 (t, 2H), 3,77-3,85 (m, 3H), 4,15 (t, 1H), 4,75-4,85 (m, 1H), 7,2 (d, 1H), 7,5 (d, 2H), 7,65 (d, 2H), 7,69 (d, 1H), 8,96 (t, 1H).

De enkelte trinn i den i den foregående beskrevne syntese i eksempel 17 med de respektive utgangsforbindelser er som følger: 4 g (22,7 mmol) l-(4-aminofenyl)pyrrolidin-2-on og 3,6 ml (28,4 mmol) N,N-dimetylanilin tilsettes i 107 ml tetrahydrofuran ved -20°C langsomt 4,27 g (25,03 mmol) klormaursyrebenzylester. Blandingen omrøres i 30 minutter ved 20°C og det hele får deretter stå til oppnåelse av romtemperatur. 0,5 1 eddikester tilsettes og den organiske fase vaskes med 0,5 1 mettet NaCl-løsning. Den fraskilte organiske fase tørkes med MgSC«4 og løsningsmidlet avdampes i vakuum. Resten utgnis med dietyleter og avsuges på filter. Man erholder 5,2 g (73,8% av teoretisk) benzyl-4-(2-okso-l-pyrrolidinyl)fenylkarbamat som lysegule krystaller med et smeltepunkt på 174°C. 1,47 g (16,66 mmol) isoamylalkohol i 200 ml tetrahydrofuran tilsettes under argon ved -10°C dråpevis 7,27 ml av en 2,5M løsning av n-butyllitium (BuLi) i heksan, idet ytterligere 8 ml av BuLi-løsningen var nødvendig for omslag av den tilsatte indikator N-benzylidenbenzylamin. Blandingen omrøres i 10 minutter ved -10°C, avkjøles til -78°C og tilsettes langsomt en løsning av 4,7 g (15,14 mmol) benzyl-4-(2-okso-l-pyrrolidinyl)fenylkarbamat. Deretter tilsettes ennå en gang til fargeomslag av indikato-ren til rose 4 ml n-BuLi-løsning. Blandingen omrøres i 10 minutter ved -78°C og 2,62 g (18,17 mmol) R-glycidylbutyrat tilsettes og blandingen etteromrøres i 30 minutter ved -78°C.

Hele blandingen får stå over natten til oppnåelse av romtemperatur, til blandingen tilsettes 200 ml vann og THF-andelen fordampes i vakuum. Den vandige rest ekstraheres med eddikester, den organiske fase tørkes med MgSCMog inndampes i vakuum. Resten utgnis med 500 ml dietyleter og de utfelte krystaller avsuges i vakuum.

Man erholder 3,76 g (90% av det teoretiske) (5R)-5-(hydroksymetyl)-3-[4-(2-okso-l-pyrrolidinyl)fenyl]-l,3-oksazolidin-2-on med et smeltepunkt på 148°C og en Rf-verdi (Si02, toluen/eddikester 1:1) = 0,04 (edukt = 0,3).

3,6 g (13,03 mmol) (5R)-5-(hydroksymetyl)-3-[4-(2-okso-l-pyrrolidinyl)fenyl]-l,3-oksazolidin-2-on og 2,9 g (28,67 mmol) trietylamin anordnes under omrøring i 160 ml diklormetan ved 0°C. 1,79 g (15,64 mmol) metansulfonsyreklorid tilsettes under omrø-ring og blandingen omrøres i 1,5 timer ved 0°C så vel som i 3 timer ved romtemperatur.

Reaksjonsblandingen vaskes med vann og den vandige fase ekstraheres flere ganger med metylenklorid. De forenede organiske ekstrakter tørkes med MgS04og inndampes. Deretter løses resten (1,67 g) i 70 ml acetonitril, tilsettes 2,62 g (14,16 mmol) ftalimidkalium og omrøres i en lukket beholder i en mikrobølgeovn i 45 minutter ved 180°C.

Blandingen frafiltreres fra uoppløst rest, filtratet inndampes i vakuum, resten (1,9 g) løses i metanol og tilsettes 0,47 (9,37 mmol) hydrazinhydrat. Blandingen kokes i 2 timer, avkjøles, tilsettes mettet natriumbikarbonatløsning og ekstraheres seks ganger med totalt 2 1 metylenklorid. De forenede organiske ekstrakter av det rå (5S)-5-(aminometyl)-3-[4-(2-okso-l-pyrrolidin)fenyl]-l,3-oksazolidin-2-on tørkes med MgS04og inndampes i vakuum.

Endetrinnet, med 5-klor-N-({(5S)-2-okso-3-[4-(2-okso-l-pyrrolidinyl)fenyl]-l,3-oksazolidin-5-yl}metyl)-2-tiofenkarboksamid, fremstilles idet 0,32 g (1,16 mmol) av det ovenfor fremstilte (5S)-5-(aminometyl)-3-[4-(2-okso-l-pyrrolidinyl)fenyl}-l,3-oksazolidin-2-on, 5-klortiofen-2-karboksylsyre (0,19 g; 1,16 mmol) og 1-hydroksy-lH-benzotriazol-hydrat (HOBT) (0,23 g, 1,51 mmol) løses i 7,6 ml DMF. 0,29 g (1,51 mmol) N'-(3-dimetylaminopropyl)-N-etylkarbodiimid (EDCI) tilsettes og ved romtemperatur tildryppes 0,3 g (0,4 ml; 2,32 mmol, 2 ekvivalenter) diisopropyletylamin (DIEA). Blandingen omrøres over natten ved romtemperatur.

Blandingen inndampes i vakuum til tørrhet, resten løses i 3 ml DMSO og kromatograferes på en RP-MPLC med acetonitril/vann/0,5% TFA-gradienter. Fra de passende frak-sjoner avdampes acetonitrilandelen og den utfelte forbindelse avsuges. Man erholder 0,19 g (39% av teoretisk) av målforbindelsen.

På analog måte fremstilles:

Referanseeksempel 18

5-klor-N-({(5S)-2-okso-3-[4-(l-pyrroKdinyl)fenyl]-l,3-oksazolidin-5-yl}metyl)-2-tiofenkarboksamid

Analogt til eksempel 17 erholder man fra 4-pyrrolidin-l-yl-anilin (Reppe et al., Justus Liebigs Ann. Chem.; 596; 1955; 151) forbindelsen 5-klor-N-({(5S)-2-okso-3-[4-(l-pyrrolidinyl)fenyl]-l,3-oksazolidin-5-yl}metyl)-2-tiofenkarboksamid.

IC50= 40 nM;

Smp.:216°C;

Rf-verdi (Si02, toluen/eddikester 1:1) = 0,31 [edukt = 0,0].

Referanseeksempel 19

5-klor-N-({(5S)-2-okso-3- [4-(dietylamino)fenyl] -1,3-oksazolidin-5-yl} metyl)-2-tiofenkarboksamid

Analogt erholdes fraN,N-dietylfenyl-l,4-diamin (US-A-2 811 555; 1955) forbindelsen 5-klor-N-({(5S)-2-okso-3-[4-(dietylamino)fenyl]-l,3-oksazolidin-5-yl}-metyl)-2-tiofenkarboksamid.

IC50= 270 nM;

Smp.: 181°C;

Rf-verdi (Si02, toluen/eddikester 1:1) = 0,25 [edukt = 0,0].

Referanseeksempel 36

5-klor-N-({(5S)-3-[2-metyl-4-(4-morfolinyl)fenyl]-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl} metyl)-2-tiofenkarboksamid

ved å gå ut fra 2-metyol-4-(4-morfolinyl)anilin (L.E.LuValle et al, J. Am. Chem. Soc. 1948, 70,2223): MS (ESI): m/z (%) = 436 ([M+H]<+>, 100), Cl-mønster;

HPLC (metode 1): rt (%) = 3,77 (98).

IC50: 1,26 uM.

Referanseeksempel 37

5-klor-N-{[(5S)-3-(3-klor-4-morfolinofenyl)-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl]metyl}-2-tiofenkarboksamid

ved å gå ut fra 3-klor-4-(4-morfolinyl)anilin (H.R. Snyder et al, J. Pharm. Sei. 1977, 66,1204): MS (ESI): m/z (%) = 456 ([M+H]<+>, 100), Cl2-mønster;

HPLC (metode 2): rt (%) = 4,31 (100).

IC50: 33 nM.

Referanseeksempel 38

5-klor-N-({(5S)-3-[4-(4-morfolinylsulfonyl)fenyl]-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl}metyl)-2-tiofenkarboksamid

ved å gå ut fra 4-(4-morfolinylsulfonyl)anilin (Adams et al, J. Am. Chem. Soc. 1939, 57,2342): MS (ESI): m/z (%) = 486 ([M+H]<+>, 100), Cl-mønster;

HPLC (metode 3): rt (%) = 4,07 (100).

IC50: 2 uM.

Referanseeksempel 39

5-klor-N-({(5S)-3-[4-(l-azetidinylsulfonyl)fenyl]-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl}metyl)-2-tiofenkarboksamid

ved å gå ut fra 4-(l-azetidinylsulfonyl)anilin:

MS (DCI, NH3): m/z (%) = 473 ([M+NH4]<+>, 100), Cl-mønster;HPLC (metode 3): rt (%) = 4,10(100).

IC50: 0,84 uM.

Referanseeksempel 40

5-klor-N-[((5S)-3-{4-[(dimetylamino)sulfonyl]fenyl}-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl)metyl]-2-tiofenkarboksamid

ved å gå ut fra 4-amino-N,N-dimetylbenzensulfonamid (I.K.Khanna et al, J. Med. Chem. 1997, 40, 1619): MS (ESI): m/z (%) = 444 ([M+H]<+>, 100), Cl-mønster;

HPLC (metode 3): rt (%) = 4,22 (100).

IC50: 90 nM.

Generell metode for acylering av 5-(aminometyl)-3-[4-(2-okso-l-pyrrolidinyl)fenyl]-l,3-oksazolidin-2-on med karboksylsyreklorider

Til det tilsvarende syrekloridet (2,5 ekv.) tildryppes under argon ved romtemperatur en ca. 0,1 molar løsning av 5-(aminometyl)-3-[4-(2-okso-l-pyrrolidinyl)fenyl]-l,3-oksazolidin-2-on (fra eksempel 45) (1,0 ekv.) og absolutt pyridin (ca. 6 ekv.) i absolutt diklormetan. Blandingen omrøres i ca. 4 timer ved romtemperatur, hvoretter ca. 5,5 ekv. PS-trisamin (Argonaut Technologies) tilsettes. Suspensjonen omrøres lett i 2 timer, filtreres etter fortynning med diklormetan/DMF (3:1) (harpiksen vaskes med diklormetan/DMF) og filtratet inndampes. Det erholdte produkt renses eventuelt ved preparativ RP-HPLC.

På analog måte fremstilles:

Eksempel 41

N-({2-okso-3- [4-(2-okso-l -pyrrolidinyl)fenyl] -1,3-oksazolidin-5-yl}metyl)-2-tiofenkarboksamid

LC-MS (metode 6): m/z (%) = 386 (M+H, 100);

LC-MS:rt(%) = 3,04 (100).

IC50: 1,3 uM.

Generell metode for fremstilling av acylderivater ved å gå ut fra 5-(aminometyl)-3-[4-(2-okso-l-pyrrolidinyl)fenyl]-l,3-oksazolidin-2-on og karboksylsyrer

Til 2,9 ekv. harpiksbundet karbodiimid (PS-Carbodiimid, Argonaut Technologies) tilfø-res tilsvarende karboksylsyrer (ca. 2 ekv.) og en blanding av absolutt diklormetan/DMF (ca. 9:1). Etter ca. 15 minutter forsiktig rysting ved romtemperatur tilsettes 5-(aminometyl)-3-[4-(2-okso-1 -pyrrolidinyl)fenyl]-1,3-oksazolidin-2-on (fra eksempel 45) (1,0 ekv.) og blandingen rystes over natten før harpiksen frafiltreres (ettervaskes med diklormetan) og filtratet inndampes. Det erholdte produkt renses eventuelt ved preparativ RP-HPLC.

På analog måte fremstilles:

Eksempel 42

5-metyl-N-({2-okso-3- [4-(2-okso-l-pyrrolidinyl)fenyl] -1,3-oksazolidin-5-yl} metyl)-2-tiofenkarboksamid

LC-MS: m/z (%) = 400 (M+H, 100);

LC-MS (metode 6): rt (%) = 3,23 (100).

IC50: 0,16 uM.

Eksempel 43

5-brom-N-({2-okso-3- [4-(2-oks o-l -pyrrolidinyl)fenyl] -1,3-oksazolidin-5-yl} metyl)-2-tiofenkarboksamid

LC-MS: m/z (%) = 466 (M+H, 100);

LC-MS (metode 5): rt (%) = 3,48 (78).

IC50: 0,014 uM.

Eksempel 44

5-klor-N-({(5S)-2-okso-3-[4-(3-okso-4-morfolinyl)fenyl]-l,3-oksazolidin-5-yl}metyl)-2-tiofenkarboksamid

a) 2-((2R)-2-hydroksy-3-{[4-(3-okso-4-morfolinyl)fenyl]amino}propyl)-lH-isoindol-l,3(2H)-dion: En suspensjon av 2-[(2S)-2-oksiranylmetyl]-lH-isoindol-l,3(2H)-dion (A. Gutcait et al, Tetrahedron Asym. 1996, 7, 1641) (5,68 g, 27,9 mmol) og 4-(4-aminofenyl)-3-morfolinon (5,37 g, 27,9 mmol) i etanol-vann (9:1,140 ml) reflukseres i 14 timer (utfellingen går i løsning, etter noen tid fornyet dannelse av en utfelling). Utfellingen (ønsket produkt) frafiltreres, vaskes med dietyleter og tørkes. De forenede moderluter inndampes i vakuum og etter tilsetning av en andre porsjon 2-[(2S)-2-oksiranylmetyl]-lH-isoindol-l,3(2H)-dion (2,84 g, 14,0 mmol) i etanol-vann (9:1,70 ml) oppslemmes blandingen og reflukseres i 13 timer (utfellingen går i løsning, etter noen tid fornyet dannelse av en utfelling). Utfellingen (ønsket produkt) frafiltreres, vaskes tre ganger med dietyleter og tørkes. Totalutbytte: 10,14 g, 92% av teoretisk.

MS (ESI): m/z (%) = 418 ([M+Na]<+>, 84), 396 ([M+H]<+>, 93);

HPLC (metode 3): rt (%) = 3,34 (100). b) 2-({(5S)-2-okso-3-[4-(3-okso-4-morfolinyl)fenyl]-l,3-oksazolidin-5-yl}metyl)-lH-isoindol-l,3(2H)-dion: Til en suspensjon av aminoalkoholen (3,58 g, 9,05 mmol) i tetrahydrofuran (90 ml) tilsettes under argon ved romtemperatur N,N'-karbonyldiimidazol (2,94 g, 18,1 mmol) og dimetylaminopyridin (katalytisk mengde). Reaksjonssuspensjonen omrøres ved 60°C i 12 timer (utfellingen går i løsning, etter noen tid fornyet dannelse av en utfelling), tilsettes en ytterligere porsjon N,N'-karbonyldiimidazol (2,94 g, 18,1 mmol) og omrøres i ytterligere 12 timer ved 60°C. Utfellingen (ønsket produkt) frafiltreres, vaskes med tetrahydrofuran og tørkes. Filtratet inndampes i vakuum og ytterligere produkt renses ved hjelp av flashkromatografi (diklormetan-metanol-blandinger). Totalutbytte: 3,32 g, 87% av teoretisk.

MS (ESI): m/z (%) = 422 ([M+H]<+>, 100);

HPLC (metode 4): rt (%) = 3,37 (100).

c) 5-klor-N-({(5S)-2-okso-3-[4-(3-okso-4-morfolinyl)fenyl]-l,3-oksazolidin-5-yl} metyl)-2-tiofenkarboksamid

Til en suspensjon av oksazolidinet (4,45 g, 10,6 mmol) i etanol (102 ml) tilsettes ved romtemperatur dråpevis metylamin (40% i vann, 10,2 ml, 0,142 mol). Reaksjonsblandingen reflukseres i 1 time og inndampes i vakuum. Råproduktet anvendes i den neste reaksjon uten videre rensing.

Til en løsning av aminet i pyridin (90 ml) tildryppes under argon ved 0°C 5-klor-tiofen-2-karboksylsyreklorid (2,29 g, 12,7 mmol). Isavkjølingen tas bort og reaksjonsblandingen omrøres i 1 time ved romtemperatur og vann tilsettes. Etter tilsetning av diklormetan og faseseparasjon ekstraheres den vandige fase med diklormetan. De forenede organiske faser tørkes (natriumsulfat), filtreres og inndampes i vakuum. Det ønskede produkt renses ved hjelp av flashkromatografi (diklormetan-metanol-blandinger). Totalutbytte: 3,92 g, 86% av teoretisk.

Smp.: 232-233°C.

<J>H NMR (DMSO-d<6>,200 MHz): 9,05-8,90 (t, J=5,8Hz, 1H), 7,70 (d, J=4,lHz, 1H), 7,56 (d, J=9,0Hz, 2H), 7,41 (d, J=9,0Hz, 2H), 7,20 (d, J=4,lHz, 1H), 4,93-4,75 (m, 1H), 4,27-4,12 (m, 3H), 4,02-3,91 (m, 2H), 3,91-3,79 (dd, J=6,lHz, 9,2Hz, 1H), 3,76-3,66 (m, 2H), 3,66-3,54 (m, 2H);

MS (ESI): m/z (%) = 436 ([M+H]<+>, 100, Cl-mønster);

HPLC (metode 2): rt (%) = 3,60 (100);

[a]<21>D= -38° (c 0,2985, DMSO); ee: 99%.

IC50= 0,7 nM.

På analog måte fremstilles:

Eksempel 45

5-metyl-N-({(5S)-2-okso-3- [4-(3-okso-4-morfolinyl)fenyl] -1,3-oksazolidin-5-yl}metyl)-2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 8,31 ([2M+H]<+>, 100), 416 ([M+H]<+>, 66);

HPLC (metode 3): rt (%) = 3,65 (100).

IC50: 4,2 nM.

Eksempel 46

5-brom-N-({(5S)-2-okso-3-[4-(3-okso-4-morfolinyl)fenyl]-l,3-oksazolidin-5-yl}metyl)-2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 480 ([M+H]<+>, 100, Br-mønster);

HPLC (metode 3): rt (%) = 3,87 (100).

IC50: 0,3 nM.

Referanseeksempel 47

5-klor-N-{[(5S)-3-(3-isopropyl-2-okso-2,3-dihydro-l,3-benzooksazol-6-yl)-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl]metyl}-2-tiofenkarboksamid

200 mg (0,61 mmol) 6-[(5S)-5-(aminometyl)-2-okso-l,3-oksazolidin-3-yl]-3-isopropyl-l,3-benzoksazol-2(3H)-on hydroklorid (EP 738726) oppslemmes i 5 ml tetrahydrofuran og 0,26 ml (1,83 mmol) trietylamin og 132 mg (0,73 mmol) 5-klortiofen-2-karboksylsyreklorid tilsettes. Reaksjonsblandingen omrøres over natten ved romtemperatur og inndampes deretter. Produktet isoleres ved kolonnekromatografi (kiselgel, metylenklorid/etanol = 50/1 til 20/1). Det oppnås 115 mg (43% av det teoretiske) av den ønskede forbindelse.

MS (ESI): m/z (%) = 436 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 3,78 min.

På analog måte fremstilles de følgende forbindelser hvorav eksempel 48 - 54 er referanseeksempler mens eksempel 55 - 58 er omfattet av oppfinnelsen:

De følgende eksempler og referanseeksempler 20 til 30 og 58 til 139 vedrører fremgangsmåtevariant [B], idet referanseeksemplene 20 og 21 beskriver fremstilling av utgangsforbindelser.

Referanseeksempel 20

Fremstilling av N-allyl-5-klor-2-tiofenkarboksamid

Til en isavkjølt løsning av 2,63 ml (35 mmol) allylamin i 14,2 ml absolutt pyridin og 14,2 ml absolutt THF tildryppes 5-klor-tiofen-2-karboksylsyreklorid (7,61 g, 42 mmol). Isavkjølingen fjernes og blandingen omrøres i 3 timer ved romtemperatur før den inndampes i vakuum. Vann tilsettes til resten og faststoffet frafiltreres. Råproduktet renses ved flashkromatografi på silikagel (diklormetan9.

Utbytte: 7,20 g (99% av teoretisk);

MS (DCI, NH4): m/z (%) = 219 (M+NH4, 100), 202 (M+H, 32);

HPLC (metode 1): rt (%) = 3,96 min. (98,9).

Referanseeksempel 21

Fremstilling av 5-klor-N-(2-oksiranylmetyl)-2-tiofenkarboksamid

En isavkjølt løsning av 2,0 g (9,92 mmol) N-allyl-5-klor-2-tiofen-karboksamid i 10 ml diklormetan tilsettes meta-klorperbenzosyre (3,83 g, ca. 60%). Blandingen omrøres over natten, deretter oppvarming til romtemperatur og deretter vasking (tre ganger) med 10% natriumhydrogensulfatløsning. Den organiske fase vaskes med mettet natriumhydro-genkarbonatløsning (to ganger) og med mettet natriumkloridløsning, tørkes over magnesiumsulfat og inndampes. Resten renses ved kromatografi på silikagel (cykloheksan/eddikester 1:1).

Utbytte: 837 mg (39% av teoretisk);

MS (DCI, NH4): m/z (%) = 253 (M+NH4, 100), 218 (M+H, 80);

HPLC (metode 1): rt (%) = 3,69 min. (ca. 80).

Generell metode for fremstilling av substituerte N-(3-amino-2-hydroksy-propyl)-5-klor-2-tiofenkarboksamidderivater ved å gå ut fra 5-klor-N-(2-oksiranylmetyl)-2-tiofenkarboksamid

Til en løsning av primært amin- eller anilinderivat (1,5 til 2,5 ekv.) i 1,4-dioksan, 1,4-dioksan-vannblandinger eller etanol, etanol-vannblandinger (ca. 0,3 til 1,0 mol/l) tilfø-res porsjonsvis 5-klor-N-(2-oksiranylmetyl)-2-tiofenkarboksamid (1,0 ekv.) ved Blandingen omrøres i 2 til 6 timer før den inndampes. Fra reaksjonsblandingen kan produktet isoleres ved kromatografi på silikagel (cykloheksan-eddikesterblandinger, diklormetan-metanolblandinger eller diklormetan-metanol-tiretylaminblandinger).

På analog måte fremstilles:

Referanseeksempel 22

N-[3-(benzylamino)-2-hydroksypropyl]-5-klor-2-tiofenkarboksamid MS (ESI): m/z (%) = 325 (M+H, 100);

HPLC (metode 1): rt (%) = 3,87 min. (97,9).

Referanseeksempel 23

5-klor-N-[3-(3-cyanoanilino)-3-hydroksypropyl]-2-tiofenkarboksamid MS (ESI): m/z (%) = 336 (M+H, 100);

HPLC (metode 2): rt (%) = 4,04 min. (100).

Referanseeksempel 24

5-klor-N-[3-(4-cyanoanilino)-2-hydroksypropyl]-2-tiofenkarboksamid MS (ESI): m/z (%) = 336 (M+H, 100);

HPLC (metode 1): rt (%) = 4,12 min. (100).

Referanseeksempel 25

5-klor-N-{3-[4-(cyanometyl)anilino]-2-hydroksypropyl}-2-tiofenkarboksamid MS (ESI): m/z (%) = 350 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt (%) = 3,60 min. (95,4).

Referanseeksempel 26

5-klor-N-{3-[3-(cyanometyl)anilino]-2-hydroksypropyl}-2-tiofenkarboksamid MS (ESI): m/z (%) = 350 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt (%) = 3,76 min. (94,2).

Referanseeksempel 58

tert-butyl-4-[(3-{[(5-klor-2-tienyl)karbonyl]amino}-2-hydroksypropyl)amino]-benzylkarbamat

Ved å gå ut fra tert-butyl-4-aminobenzylkarbamat ( Bioorg: Med. Chem. Lett. ; 1997; 1921-1926): MS (ES-pos): m/z (%) = 440 (M+H, 100), (ES-neg): m/z (%) = 438 (M-H, 100); HPLC (metode 1): rt (%) =4,08 (100).

Referanseeksempel 59

tert-butyl-4-[(3-{[(5-klor-2-tienyl)karbonyl]amino}-2-hydroksypropyl)amino]-fenyl-karbamat

Ved å gå ut fra N-tert-butyloksykarbonyl-1,4-fenylendiamin;

MS (ESI): m/z (%) = 426 (M+H, 45), 370 (100);

HPLC (metode 1): rt (%) = 4,06 (100).

Referanseeksempel 60

tert-butyl-2-hydroksy-3-{[4-(2-okso-l-pyrrolidinyl)fenyl]amino}propyl-karbamat Ved å gå ut fra l-(4-aminofenyl)-2-pyrrolidinon ( Justus Liebigs Ann. Chem. ; 1955; 596; 204): MS (DCI, NH2): m/z (%) = 350 (M+H, 100);

HPLC (metode 1): rt (%) = 3,57 (97).

Referanseeksempel 61

5-klor-N-(3-{[3-fluor-4-(3-okso-4-morfolinyl)fenyl]amino}-2-hydroksypropyl)-2-tiofenkarboksamid

800 mg (3,8 mmol) 4-(4-amino-2-fluorfenyl)-3-morfolinon nog 700 mg (3,22 mmol) 5-klor-N-(2-oksiranylmetyl)-2-tiofenkarboksamid oppvarmes under tilbake løp i 15 ml etanol og 1 ml vann i 6 timer. Blandingen inndampes i vakuum, utfelte krystaller avsuges etter behandling med eddikester og den ønskede forbindelse er 276 mg (17% av teoreteisk) erholdes ved kromatografi av moderluten.

Rf (eddikester): 0,25.

Referanseeksempel 62

(N-(3-anilino-2-hydroksypropyl)-5-klor-2-tiofenkarboksamid ved å gå ut fra anilin: MS (DCI, NH3): m/z (%) = 311 ([M+H]<+>, 100), Cl-mønster;

HPLC (metode 3): rt (%) = 3,79 (100).

Referanseeksempel 63

5-klor-N-(2-hydroksy-3-{[4-(3-okso-4-morfolinyl)fenyl]amino}propyl)-2-tiofenkarboksamid

ved å gå ut fra 4-(4-aminofenyl)-3-morfolinon:

MS (ESI): m/z (%) = 410 ([M+H]<+>, 50), Cl-mønster;

HPLC (metode 3): rt (%) = 3,58 (100).

Referanseeksempel 64

N-[3-({4-[acetyl(cyklopropyl)amino]fenyl}amino)-2-hydroksypropoyl]-5-klor-2-tiofenkarboksamid

ved å gå ut fra N-(4-aminofenyl)-N-cyklopropylacetamid:

MS (ESI): m/z (%) = 408 ([M+H]<+>, 100), Cl-mønster;

HPLC (metode 3): rt (%) = 3,77 (100).

Referanseeksempel 65

N-[3-({4-[acetyl(metyl)amino]fenyl}amino)-2-hydroksypropyl]-5-klor-2-tiofenkarboksamid

ved å gå ut fra N-(4-aminofenyl)-N-metylacetamid:

MS (ESI): m/z (%) = 382 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt (%) = 3,31 min.

Referanseeksempel 66

5-klor-N-(2-hydroksy-3-{[4-(lH-l,2,3-triazol-l-yl)fenyl]amino}propyl)-2-tiofenkarboksamid

ved å gå ut fra 4-(lH-l ,2,3-triazo-l-yl)anilin (Bouchet et al., J. Chem. Soc. Perkin Trans., 2; 1974; 449): MS (ESI): m/z (%) = 378 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt (%) = 3,55 min.

Referanseeksempel 67

tert-butyl l-{4-[(3-{[(5-klor-2-tienyl)karbonyl]amino}-2-hydroksypropyl)-amino] fenyl}-L-prolinat

MS (ESI): m/z (%) = 480 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt (%) = 3,40 min.

Referanseeksempel 68

l-{4-[(3-{[(5-klor-2-tienyl)karbonyl]amino}-2-hydroksypropyl)amino]fenyl}-4-piperidinkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 437 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 2,39 min.

Referanseeksempel 69

l-{4-[(3-{[(5-klor-2-tienyl)karbonyl]amino}-2-hydroksypropyl)-amino]fenyl}-3-piperidinkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 437 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 2,43 min.

Referanseeksempel 70

5-klor-N-(2-hydroksy-3-{[4-(4-okso-l-piperidinyl)fenyl]amino}propyl)-2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 408 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 2,43 min.

Referanseeksempel 71

l-{4-[(3-{[(5-klor-2-tienyl)karbonyl]amino}-2-hydroksypropyl)amino]fenyl}-L-prolinamid

MS (ESI): m/z (%) = 423 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 2,51 min.

Referanseeksempel 72

5-klor-N-[2-hydroksy-3-({4-[3-(hydroksymetyl)-l-piperidinyl]fenyl}-amino)propyl]-2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 424 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 2,43 min.

Referanseeksempel 73

5-klor-N-[2-hydroksy-3-({4-[2-(hydroksymetyl)-l-piperidinyl]fenyl}-amino)propyl}-2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 424 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 2,49 min.

Referanseeksempel 74

etyl-l-{4-[(3-{[(5-klor-2-tienyl)karbonyl]amino}-2-hydroksypropyl)-amino]fenyl}-2-piperidinkarboksylat

MS (ESI): m/z (%) = 466 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 3,02 min.

Referanseeksempel 75

5-klor-N- [2-hydroksy-3-({4- [2-(hydroksymetyl)-l -pyrrolidinyl] fenyl} amino)-propyl] -2-tiofenkarb oksamid

MS (ESI): m/z (%) = 410 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 2,48 min.

Referanseeksempel 76

5-klor-N-(2-hydroksy-3-{[4-(2-metylheksahydro-5H-pyrrolo[3,4-d]isoksazol-5-yl)fenyl] amino} propyl)-2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 437 (M+H, 100).

HPLC (metode 5): rt = 1,74 min.

Referanseeksempel 77

5-klor-N-(2-hydroksy-3-{[4-(l-pyrrolidinyl)-3-(trifluormetyl)fenyl]-amino}propyl)-2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 448 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 3,30 min.

Referanseeksempel 78

5-klor-N-(2-hydroksy-3-{[4-(2-okso-l-pyrrolidinyl)-3-(trifluormetyl)fenyl]amino}-propyl)-2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 462 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 3,50 min.

Referanseeksempel 79

5-klor-N-(3-{[3-klor-4-(3-okso-4-morfolinyl)fenyl]amino}-2-hydroksypropyl)-2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 444 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 3,26 min.

Referanseeksempel 80

5-klor-N-(2-hydroksy-3-{[4-(3-okso-4-morfolinyl)-3-(trifluormetyl)fenyl]amino}-propyl)-2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 478 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 3,37 min.

Referanseeksempel 81

5-klor-N-(2-hydroksy-3-{[3-metyl-4-(3-okso-4-morfolinyl)fenyl]amino}propyl)-2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 424 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 2,86 min.

Referanseeksempel 82

5-klor-N-(3-{[3-cyano-4-(3-okso-4-morfolinyl)fenyl]amino}-2-hydroksypropyl)-2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 435 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 3,10 min.

Referanseeksempel 83

5-klor-N-(3-{[3-klor-4-(l-pyrrolidinyl)fenyl]amino}-2-hydroksypropyl)-2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 414 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 2,49 min.

Referanseeksempel 84

5-klor-N-(3-{[3-klor-4-(2-okso-l-pyrrolidinyl)fenyl]amino}-2-hydroksypropyl)-2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 428 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 3,39 min.

Referanseeksempel 85

5-klor-N-(3-{[3,5-dimetyl-4-(3-okso-4-morfolinyl)fenyl]amino}-2-hydroksypropyl)-2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 438 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 2,84 min.

Referanseeksempel 86

N-(3-{[3-(aminokarbonyl)-4-(4-morfolinyl)fenyl]amino}-2-hydroksypropyl)-5-klor-2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 439 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 2,32 min.

Referanseeksempel 87

5-klor-N-(2-hydroksy-3-{[3-metoksy-4-(4-morfolinyl)fenyl]amino}propyl)-2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 426 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 2,32 min.

Referanseeksempel 88

N-(3-{ [3-acetyl-4-(4-morfolinyl)fenyl] amino} -2-hydroksypropyl)-5-klor-2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 438 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 2,46 min.

Referanseeksempel 89

N-(3-{[3-amino-4-(3-okso-4-morfolinyl)fenyl]amino}-2-hydroksypropyl)-5-klor-2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 425 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 2,45 min.

Referanseeksempel 90

5-klor-N-(3-{[3-klor-4-(2-metyl-3-okso-4-morfolinyl)fenyl]amino}-2-hydroksypropyl)-2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 458 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 3,44 min.

Referanseeksempel 91

5-klor-N-(3-{[3-klor-4-(2-metyl-5-okso-4-morfolinyl)fenyl]amino}-2-hydroksypropyl)-2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 458 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 3,48 min.

Referanseeksempel 91a

5-klor-N- [2-hydroksy-3-({4- [(3-okso-4-morfolinyl)metyl] fenyl}amino)propyl] -2-tiofenkarboksamid

ved å gå ut fra 4-(4-amino-benzyl)-3-morfolinon (Surrey et al.; J. Amer. Chem. Soc; 77; 1955; 633): MS (ESI): m/z (%) = 424 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 2,66 min.

Generell metode for fremstilling av 3-substituerte 5-klor-N-[(2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl)metyl]-2-tiofenkarboksamidderivater ved å gå ut fra substituerte N-(3-amino-2-hydroksypropyl)-5-klor-2-tiofenkarboksamidderivater

R

Til en løsning av substituert N-(3-amino-2-hydroksypropyl)-5-klor-2-tiofenkarboksamidderivat (1,0 ekv.) i absolutt THF (ca. 0,1 mol/l) tilsettes ved romtemperatur karbodiimidazol (1,2 til 1,8 ekv.) eller en sammenlignbar fosgenekvivalent. Blandingen omrøres ved romtemperatur eller eventuelt ved forhøyet temperatur (opp til 70°C) i 2 til 18 timer før blandingen inndampes i vakuum. Produktet kan renses ved kromatografi på silikagel (diklormetan-metanolblandinger eller cykloheksan-eddikesterblandinger).

På analog måte ble det fremstilt:

Referanseeksempel 27

N-[(3-benzyl-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl)metyl]-5-klor-2-tiofenkarboksamid

MS (DCI, NH4): m/z (%) = 372 (M+Na, 100), 351 (M+H, 45);

HPLC (metode 1): rt (%) = 4,33 (100).

Referanseeksempel 28

5-klor-N-{[3-(3-cyanofenyl)-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl]metyl}-2-tiofenkarboksamid

MS (DCI, NH4): m/z (%) = 362 (M+H, 42), 145 (100);

HPLC (metode 2): rt (%) = 4,13 min. (100).

Referanseeksempel 29

5-klor-N-({3-[4-(cyanometyl)fenyl]-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl}metyl)-2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 376 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 4,12 min.

Referanseeksempel 30

5-klor-N-({3-[3-(cyanometyl)fenyl]-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl}metyl)-2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 376 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 4,17 min.

Referanseeksempel 92

tert-butyl-4-[5-({[(5-klor-2-tienyl)karbonyl]amino}metyl)-2-okso-l,3-oksazolidin-3-yl]benzylkarbamat

ved å gå ut fra eksempel 58:

MS (ESI): m/z (%) = 488 (M+Na, 23), 349 (100);

HPLC (metode 1): rt (%) = 4,51 (98,5).

Referanseeksempel 93

tertr-butyl 4-[5-({ [(5- klor-2-tienyl) karbonyl] amino}metyl)-2-okso-l,3-oksazolidin-3-yl] fenylkarbamat

ved å gå ut fra referanseeksempel 59:

MS (ESI): m/z (%) = 493 (M+Na, 70), 452 (M+H, 10), 395 (100);

HPLC (metode 1): rt (%) = 4,41 (100).

Referanseeksempel 94

tert-butyl-2-okso-3-[4-(2-okso-l-pyrrolidinyl)fenyl]-l,3-oksazolidin-5-yl} metylkarbamat

ved å gå ut fra referanseeksempel 60:

MS (DCI, NH3): m/z (%) = 393 (M+NH4, 100);

HPLC (metode 3): rt (%) = 3,97 (100).

Eksempel 95

5-klor-N-({3-[3-fluor-4-(3-okso-4-morfolinyl)fenyl]-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl} metyl-2-tiofenkarboksamid

260 mg (0,608 mmol) 5-klor-N-(3-{[3-fluor-4-(3-okso-4-morfolinyl)fenyl]amino}-2-hydroksypropyl)-2-tiofenkarboksamid (fra referanseeksempel 61), 197 mg (1,22 mmol) karbonylimidazol og 7 mg dimetylaminopyridin kokes under tilbakeløp i 5 timer i 20 ml dioksan. Deretter tilsettes 20 ml acetonitril og blandingen omrøres i 30 minutter ved 180°C i en mikrobølgeovn i en lukket beholder. Løsningen rotasjonskonsentreres og kromatograferes på en RP-HPLC-kolonne. Man erholder 53 mg (19% av teoretisk) av målforbindelsen.

NMR (300 MHz, d6-DMSO), 5 = 3,6-3,7 (m, 4H), 3,85 (dd, 1H), 3,95 (m, 2H), 4,2 (m, 1H), 4,21 (s, 2H), 4,85 (m, 1H), 4,18 (s, 2H), 7,19 (d, 1H, tiofen), 7,35 (dd, 1H), 7,45 (t, 1H), 7,55 (dd, 1H), 7,67 (d, 1H, tiofen), 8,95 (t, 1H, CONH).

Referanseeksempel 96

5-klor-N-[(2-okso-3-fenyl-l,3-oksazolidin-5-yl)metyl]-2-tiofenkarboksamid ved å gå ut fra referanseeksempel 62: MS (ESI): m/z (%) = 359 ([M+Na]<+>, 71), 337 ([M+H]<+>, 100), Cl-mønster;

HPLC (metode 3): rt (%) = 4,39 (100).

IC50: 2 uM

Eksempel 97

5-klor-N-({2-okso-3-[4-(3-okso-4-morfolinyl)fenyl]-l,3-oksazolidin-5-yl}metyl]-2-tiofenkarboksamid

ved gå ut fra referanseeksempel 63:

MS (ESI): m/z (%) = 458 ([M+Na]<+>, 66), 436 ([M+H]<+>, 100), Cl-mønster;

HPLC (metode 3): rt (%) = 3,89 (100).

IC50: 1,4 nM

Referanseeksempel 98

N-[(3-{4-[acetyl(cyklopropyl)amino]fenyl}-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl)metyl]-5-klor-2-tiofenkarboksamid

ved å gå ut fra referanseeksempel 64:

MS (ESI): m/z (%) = 456 ([M+Na]<+>, 55), 434 ([M+H]<+>, 100), Cl-mønster;

HPLC (metode 3): rt (%) = 4,05 (100).

IC50: 50 nM.

Referanseeksempel 99

N-[(3-{4-[acetyl(metyl)amino]fenyl}-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl)metyl]-5-klor-2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 408 (M+H, 30), 449 (M+H+MeCN, 100);

HPLC (metode 4): rt = 3,66 min.

Referanseeksempel 100

5-klor-N-({2-okso-3-[4-(lH-l,2,3-triazol-l-yl)fenyl]-l,3-oksazolidin-5-yl}metyl)-2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 404 (M+H, 45), 445 (M+H+MeCN, 100);

HPLC (metode 4): rt = 3,77 min.

Referanseeksempel 101

tert-butyl-l-{4-[5-({[(5-klor-2-tienyl)karbonyl]amino}metyl)-2-okso-l,3-oksazolidin-3-yl]fenyl}-L-prolinat

MS (ESI): m/z (%) = 450 (M+H-56, 25), 506 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 5,13 min.

Referanseeksempel 102

l-{4-[5-({[(5-klor-2-tienyl)karbonyl]amino}metyl)-2-okso-l,3-oksazolidin-3-yl] fenyl} -4-piperidinkarb oksamid

MS (ESI): m/z (%) = 463 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 2,51 min.

Referanseeksempel 103

l-{4-[5-({[(5-klor-2-tienyl)karbonyl]amino}metyl)-2-okso-l,3-oksazolidin-3-yl] fenyl} -3-piperidinkarb oksamid

MS (ESI): m/z (%) = 463 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 2,67 min.

Referanseeksempel 104

5-klor-N-({2-okso-3- [4-(4-okso-l-piperidinyl)fenyl] -1,3-oksazolidin-5-yl} metyl)-2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 434 (M+H, 40), 452 (M+H+H20,100), 475 (M+H+MeCN, 60); HPLC (metode 4): rt = 3,44 min.

Referanseeksempel 105

l-{4-[5-({[(5-klor-2-tienyl)karbonyl]amino}metyl)-2-okso-l,3-oksazolidin-3-yl] fenyl} -L-prolinamid

MS (ESI): m/z (%) = 449 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 3,54 min.

Referanseeksempel 106

5-klor-N-[(3-{4-[3-(hydroksymetyl)-l-piperidinyl]fenyl}-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl)metyl]-2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 450 (M+H, 100);

HPLC (metode 5): rt = 2,53 min.

Referanseeksempel 107

5-klor-N-[(3-{4-[2-(hydroksymetyl)-l-piperidinyl]fenyl}-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl)metyl] -2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 450 (M+H, 100);

HPLC (metode 5): rt = 2,32 min.

Referanseeksempel 108

Etyl l-{4-[5-({[(5-klor-2-tienyl)karbonyl]amino}metyl)-2-okso-l,3-oksazolidin-3-yl] fenyl} -2-piperidinkarb oksylat

MS (ESI): m/z (%) = 492 (M+H, 100);

HPLC (metode 5): rt = 4,35 min.

Referanseeksempel 109

5-klor-N-[(3-{4-[2-(hydroksymetyl)-l-pyrrolidinyl]fenyl}-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl)metyl] -2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 2,98 min.

Referanseeksempel 110

5-klor-N-({2-okso-3-[4-(l-pyrrolidinyl)-3-(trifluormetyl)fenyl]-l,3-oksazolidin-5-yl}metyl)-2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 474 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 4,63 min.

Referanseeksempel 111

5-klor-N-({3-[4-(2-metylheksahydro-5H-pyrrolo[3,4-d]isoksazol-5-yl)fenyl]-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl}metyl)-2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 463 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 2,56 min.

Eksempel 112

5-klor-N-({2-okso-3-[4-(2-okso-l-pyrrolidinyl)-3-(trifluormetyl)fenyl]-l,3-oksazolidin-5-yl} mety l)-2-tiofenkarboks amid

MS (ESI): m/z (%) = 488 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 3,64 min.

Eksempel 113

5-klor-N-({3-[3-klor-4-(3-okso-4-morfolinyl)fenyl]-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl} metyl)-2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 470 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 3,41 min.

Eksempel 114

5-klor-N-({2-okso-3-[4-(3-okso-4-morfolinyl)-3-(trifluormetyl)fenyl]-l,3-oksazolidin-5-yl} mety l)-2-tiof enkarboks amid

MS (ESI): m/z (%) = 504 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 3,55 min.

Eksempel 115

5-klor-N-({3- [3-metyl-4-(3-okso-4-morfolinyl)fenyl] -2-okso-l ,3-oksazolidin-5-yl} metyl)-2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 450 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 3,23 min.

Eksempel 116

5-klor-N-({3-[3-cyano-4-(3-okso-4-morfolinyl)fenyl]-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl}metyl)-2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 461 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 3,27 min.

Referanseeksempel 117

5-klor-N-({3-[3-klor-4-(l-pyrrolidinyl)fenyl]-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl}metyl)-2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 440 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 3,72 min.

Eksempel 118

5-klor-N-({3-[3-klor-4-(2-okso-l-pyrrolidinyl)fenyl]-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl}metyl)-2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 454 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 3,49 min.

Eksempel 119

5-klor-N-({3-[3,5-dimetyl-4-(3-okso-4-morfolinyl)fenyl]-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl} metyl)-2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 464 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 3,39 min.

Referanseeksempel 120

N-({3-[3-(aminokarbonyl)-4-(4-morfolinyl)fenyl]-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl}metyl)-5-klor-2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 465 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 3,07 min.

Referanseeksempel 121

5-klor-N-({3-[3-metoksy-4-(4-morfolinyl)fenyl]-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl}metyl)-2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 452 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 2,86 min.

Referanseeksempel 122

N-({3-[3-acetyl-4-(4-morfolinyl)fenyl]-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl}metyl)-5-klor-2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 464 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 3,52 min.

Eksempel 123

N-({3-[3-amino-4-(3-okso-4-morfolinyl)fenyl]-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl}metyl)-5-klor-2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 452 (M+H, 100);

HPLC (metode 6): rt = 3,16 min.

Referanseeksempel 124

5-klor-N-({3-[3-klor-4-(2-metyl-3-okso-4-morfolinyl)fenyl]-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl} metyl)-2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 484 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 3,59 min.

Referanseeksempel 125

5-klor-N-({3-[3-klor-4-(2-metyl-5-okso-4-morfolinyl)fenyl]-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl} metyl)-2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 484 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 3,63 min.

Referanseeksempel 125a

5-klor-N-[(2-okso-3-{4-[(3-okso-4-morfolinyl)metyl]fenyl}-l,3-oksazolidin-5-yl)metyl]-2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 450 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 3,25 min.

Ved hjelp av metoden med epoksidåpning med et amin og etterfølgende ringslutning til det tilsvarende oksazolidinon ble videre de følgende forbindelser fremstilt hvorav eksempel 127,128, 129,130 og 130a er omfattet av oppfinnelsen, de øvrige viser refe-ranseksempler: De følgende referanseeksempler 14 til 16 er utførelseseksempler for det fakultative, dvs. det oksidasjonsfremgangsmåtetrinn som eventuelt finner sted.

Referanseeksempel 14

5-klor-N-({(5S)-3-[3-fluor-4-(l-okso-l[lambda]<4>,4-tiazinan-4-yl)fenyl]-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl} mety l)-2-tiof enkarboks amid

5-klor-N-({(5S)-3-[3-fluor-4-(l,4-tiazinan-4-yl)fenyl]-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl}metyl)-2-tiofenkarboksamid (0,1 g, 0,22 mmol) fra referanseeksempel 3 i metanol

(0,77 ml) tilsettes ved 0°C til en løsning av natriumperjodat (0,05 g, 0,23 mmol) i vann (0,54 ml) og omrøres i 3 timer ved 0°C. Deretter tilsettes 1 ml DMF og blandingen om-røres i 8 timer ved romtemperatur. Etter tilsetning av ytterligere 50 mg natriumperjodat omrøres videre over natten ved romtemperatur. Blandingen tilføres deretter 50 ml vann og det uoppløselige produkt avsuges. Man erholder etter vasking med vann og tørking 60 mg (58% av teoretisk) krystaller.

Smp.: 257°C.

Rf (kiselgel, toluen/eddikester 1:1) = 0,54 (edukt = 0,46);

ICso-verdi =1,1 uM;

MS (DCI) 489 (M+NH4), Cl-mønster.

Referanseeksempel 15

Fremstilling av 5-klor-N-({(5S)-3-[4-(l,l-diokso-l[lambda]<6>,4-tiazinan-4-yl)-3-fluorfenyl] -2-okso-l ,3-oksazolidin-5-yl} metyl)-2-tiofenkarboksamid

5-klor-N-({(5S)-3-[3-fluor-4-(l,4-ti^ yl}metyl)-2-tiofenkarboksamid fra referanseeksempel 3 (0,1 g, 0,22 mmol) i 3,32 ml av en blanding av 1 del vann og 3 deler aceton blandes med 80 mg (0,66 mmol) N-metylmorfolin-N-oksid (NMO) og 0,1 ml av en 2,5% løsning av osmiumtetroksid i 2-metyl-2-propanol. Man omrører blandingen over natten ved romtemperatur og tilsetter ytterligere 40 mg NMO. Etter en ytterligere natts omrøring tilsettes blandingen i 50 ml vann og denne ekstraheres tre ganger med eddikester. Fra den organiske fase erholder man etter tørking og inndamping 23 mg og fra den vandige fase etter avsuging av uopp-løselig faststoff 19 mg (totalt 39% av teoretisk) av målforbindelsen.

Smp.: 238°C;

Rf (toluen/eddikester 1:1) = 0,14 (edukt = 0,46);

IC50-verdi = 210nM;

MS (DCI): 505 (M+NFL,), Cl-mønster.

Referanseeksempel 16

5-klor-N-{[(5S)-3-(3-fluor-4-morfolinofenyl)-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl]metyl}-2-tiofenkarboksamid N-oksid

fås ved behandling av 5-klor-N-{[(5S)-3-(3-fluor-4-morfolinofenyl)-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl]metyl}-2-tiofenkarboksamid fra referanseeksempel 1 med monoperoksyftalsyre-magnesiumsalt.

MS (ESI): 456 (M+H, 21%, Cl-mønster), 439 (100%).

De følgende referanseeksempler 31 til 35 og 140 til 147 vedrører det faktultative, dvs. det amidineringsfremgangsmåtetrinn som eventuelt finner sted.

Generell metode for fremstilling av amidiner og amidinderivater ved å gå ut fra cyanometylfenylsubstituerte 5-klor-N-[(2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl)metyl]-2-tiofenkarboksamidderivater

Det respektive cyanometylfenylsubstituerte 5-klor-N-[(2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl)metyl]-2-tiofenkarboksamidderivat (1,0 ekv.) omrøres sammen med trietylamin (8,0 ekv.) i en til to dager ved romtemperatur i en mettet løsning av hydrogensulfid i pyridin (ca. 0,05-0,1 mol/l). Reaksjonsblandingen fortynnes med etylacetat (EtOAc) og vaskes med 2N saltsyre. Den organiske fase tørkes med MgSC«4, filtreres og inndampes i vakuum.

Råproduktet løses i aceton (0,01-0,1 mol/l) og tilsettes metyljodid (40 ekv.). Reaksjonsblandingen omrøres i 2 til 5 timer ved romtemperatur (RT) og inndampes deretter i vakuum.

Resten løses i metanol (0,01-0,1 mol/l) og tilsettes for fremstilling av de usubstituerte amidiner ammoniumacetat (3 ekv.) og ammoniumklorid (2 ekv.). For fremstilling av de substituerte amidinderivater tilsettes primære eller sekundære aminer (1,5 ekv.) og eddiksyre (2 ekv.) til den metanoliske løsning. Etter 5-30 timer fjernes løsningsmidlet i vakuum og resten renses ved kromatografi på en RP8-kiselgelkolonne (vann/acetonitril 9/1-1/1 + 0,1% trifluoreddiksyre).

På analog måte fremstilles:

Referanseeksempel 31

N-({3-[4-(2-amino-2-iminoetyl)fenyl]-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl}metyl)-5-klor-2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 393 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 2,63 min.

Referanseeksempel 32

5-klor-N-({3-[3-(4,5-dihydro-lH-imidazol-2-ylmetyl)fenyl]-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl} metyl)-2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 419 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 2,61 min.

Referanseeksempel 33

5-klor-N-[(3-{3-[2-imino-2-(4-morfolinyl)etyl]fenyl}-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl)metyl] -2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 463 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 2,70 min.

Referanseeksempel 34

5-klor-N-[(3-{3-[2-imino-2-(l-pyrrolidinyl)etyl]fenyl}-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl)metyl] -2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 447 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 2,82 min.

Referanseeksempel 35

N-({3-[3-(2-amino-2-iminoetyl)fenyl]-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl}metyl)-5-klor-2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 393 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 2,60 min.

Referanseeksempel 140

5-klor-N-({3-[4-(4,5-dihydro-lH-imidazol-2-ylmetyl)fenyl]-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl} metyl)-2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 419 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 2,65 min.

Referanseeksempel 141

5-klor-N-[(3-{4-[2-imino-2-(4-morfolinyl)etyl]fenyl}-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl)metyl] -2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 463 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 2,65 min.

Referanseeksempel 142

5-klor-N-[(3-{4-[2-imino-2-(l-piperidinyl)etyl]fenyl}-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl)metyl]-2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 461 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 2,83 min.

Referanseeksempel 143

5-klor-N-[(3-{4-[2-imino-2-(l-pyrrolidinyl)etylfenyl}-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl)metyl] -2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 447 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 2,76.

Referanseeksempel 144

5-klor-N-[(3-{4-[2-(cyklopentylamino)-2-iminoetyl]fenyl}-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl)metyl}-2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 461 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 2,89 min.

Referanseeksempel 145

5-klor-N-{[3-(4-{2-imino-2-[(2,2,2-trifluoretyl)amino]etyl}fenyl)-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl]metyl}-2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 475 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 4,79 min.

Referanseeksempel 146

N-({3-[4-(2-anilino-2-iminoetyl)fenyl]-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl}metyl)-5-klor-2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 469 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 2,83 min.

Referanseeksempel 147

5-klor-N-[(3-{4-[2-imino-2-(2-pyridinylamino)etyl]fenyl}-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl)metyl] -2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 470 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 2,84 min.

De følgende referanseeksempler 148 til 151 vedrører avspaltingen av BOC-aminobeskyttelsesgrupper:

Generell metode for avspalting av Boc-beskyttelsesgrupper (tert-butyloksykarbonyl):

Til en isavkjølt løsning av en tert-butyloksykarbonyl-(Boc)beskyttet forbindelse i kloro-form eller diklormetan (ca. 0,1 til 0,3 mol/l) tildryppes vandig trifluoreddiksyre (TFA, ca. 90%). Etter ca. 15 minutter fjernes isavkjølingen og blandingen omrøres i ca. 2-3 timer ved romtemperatur før løsningen inndampes og tørkes under høyvakuum. Resten opptas i diklormetan eller diklormetan/metanol og vaskes med mettet natriumhydrogen-karbonat- eller IN natriumhydroksidløsning. Den organiske fase vaskes med mettet natriumkloridløsning, tørkes over litt magnesiumsulfat og konsentreres. Eventuelt fore-tas en rensing ved krystallisasjon fra eter eller eter/diklormetanblandinger.

På analog måte ble fra de tilsvarende Boc-beskyttede forløpere fremstilt: Referanseeksempel 148

N-({3-[4-(aminometyl)fenyl]-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl}metyl)-5-klor-2-tiofenkarboksamid

ved å gå ut fra referanseeksempel 92:

MS (ESI): m/z (%) = 349 (M-NH2, 25), 305 (100);

HPLC (metode 1): rt (%) = 3,68 (98).

IC50: 2,2 uM.

Referanseeksempel 149

N-{[3-(4-aminofenyl)-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl]metyl}-5-klor-2-tiofenkarboksamid

ved å gå ut fra referanseeksempel 93:

MS (ESI): m/z (%) = 352 (M+H, 25);

HPLC (metode 1): rt (%) = 3,50 (100).

IC50: 2 uM.

En enantiomerren alternativsyntese av denne forbindelse er vist i følgende skjema (se ogsåDelalande S.A.; DE 2836305,1979; Chem. Abstr. 90, 186926):

Referanseeksempel 150

5-klor-N-({3- [4-(glycylamino)fenyl] -2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl} metyl)-2-tiofenkarboksamid

ved å gå ut fra referanseeksempel 152:

MS (ES-pos): m/z (%) = 408 (100);

HPLC (metode 3): rt (%) = 3,56 (97).

IC50: 2 uM.

Referanseeksempel 151

5-(aminometyl)-3-[4-(2-okso-l-pyrrolidinyl)fenyl]-l,3-oksazolidin-2-on ved å gå ut fra referanseeksempel 60: MS (ESI): m/z (%) = 276 (M+H, 100);

HPLC (metode 3): rt (%) = 2,99 (100).

IC50: 2 uM.

De følgende eksempler og referanseeksempler 152 til 166 vedrører aminogruppederiva-tisering av anilin- eller benzylaminsubstituerte oksazolidinoner med forskjellige reagenser: Referanseeksempel 152 5-klor-N-({3-[4-(N-tert-butyloksykarbonyl-glycylamino)fenyl]-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl} metyl)-2-tiof enkarboks amid

Til en løsning av 751 mg (4,3 mmol) Boc-glycin, 870 mg (6,4 mmol) HOBT (1-hydroksy-lH-benzotriazol x H20), 1 790 mg (4,7 mmol) HBTU [O-(benzotriazol-l-yl)-N,N,N',N'-tetrametyluroniumheksafluorfosfat] og 1,41 ml (12,9 mmol) N-metylmorfolin i 15 ml DMF/CH2C12(1:1) tilsettes ved 0°C 754 mg (2,1 mmol) N-{[3-(4-aminofenyl)-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl]metyl}-5-klor-2-tiofenkarboksamid (fra referanseeksempel 149). Blandingen omrøres over natten ved romtemperatur, før den fortynnes med vann. Det utfallende faststoff frafiltreres og tørkes. Utbytte: 894 mg (79,7% av teoretisk);

MS (DCI, NH3): m/z (%) = 526 (M+NH4, 100);

HPLC (metode 3): rt (%) = 4,17 (97).

Referanseeksempel 153

N-[(3-{4-[(acetylamino)metyl]fenyl}-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl)metyl]-5-klor-2-tiofenkarboksamid

En blanding av 30 mg (0,082 mmol) N-({3-[4-(aminometyl)fenyl]-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl}metyl)-5-klor-2-tiofen-karboksamid (fra referanseeksempel 148) i 1,5 ml absolutt THF og 1,0 ml absolutt diklormetan, 0,02 ml absolutt pyridin tilsettes ved 0°C eddiksyreanhydrid (0,015 ml, 0,164 mmol). Blandingen omrøres over natten ved romtemperatur. Etter tilsetning av eter og krystallisasjon utvinnes produktet. Utbytte: 30 mg (87% av teoretisk).

MS (ESI): m/z (%) = 408 (M+H, 18), 305 (85);

HPLC (metode 1): rt (%) = 3,78 (97).

IC50: 0,6 uM.

Referanseeksempel 154

N-{ [3-(4-{ [(aminokarbonyl)amino] metyl}fenyl)-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl] metyl}-5-klor-2-tiofenkarboksamid

Til en blanding av 30 mg (0,082 mmol) N-({3-[4-(aminometyl)fenyl]-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl}metyl)-5-klor-2-tiofenkarboksamid (fra referanseeksempel 148) i 1,0 ml diklormetan tildryppes ved romtemperatur 0,19 ml (0,82 mmol) trimetylsilylisocya-nat. Blandingen omrøres over natten før produktet etter tilsetning av eter oppnås med filtrering. Utbytte: 21,1 mg (52% av teoretisk).

MS (ESI): m/z (%) = 409 (M+H, 5), 305 (72);

HPLC (metode 1): rt (%) = 3,67 (83).

IC50<:>1,3 uM.

Generell metode for acetylering av N-{[3-(4-aminofenyl)-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl]metyl}-5-klor-2-tiofenkarboksamid med karboksylsyreklorider:

Under argon tildryppes til det tilsvarende syreklorid (2,5 ekv.) en ca. 0,1 molar løsning av N-{[3-(4-aminofenyl)-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl]metyl}-5-klor-2-tiofenkarboksamid (fra referanseeksempel 149) (1,0 ekv.) i absolutt diklormetan/pyridin (19:1). Blandingen omrøres overnatten før den tilsettes ca. 5 ekv. PS-Tris-amin (Argonaut Technologies) og 2 ml absolutt diklormetan. Etter 1 times forsiktig omrøring frafil treres og filtratet konsentreres. Eventuelt skjer en rensing av produktene ved hjelp av preparativ RP-HPLC.

På analog måte fremstilles:

Referanseeksempel 155

N-({3-[4-(acetylamino)fenyl]-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl}metyl)-5-klor-2-tiofenkarboksamid

LC-MS: m/z (%) = 394 (M+H, 100);

LC-MS (metode 6): rt (%) = 3,25 (100).

IC50: 1,2 uM.

Referanseeksempel 156

5-klor-N-[(2-okso-3-{4-[(2-tienylkarbonyl)amino]fenyl}-l,3-oksazolidin-5-yl)metyl] -2-tiofenkarboksamid

LC-MS: m/z (%) = 462 (M+H, 100);

LC-MS (metode 6): rt (%) = 3,87 (100).

IC50: 1,3 uM.

Referanseeksempel 157

5-klor-N-[(3-{4-[(metoksyacetyl)amino]fenyl}-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl)metyl]-2-tiofenkarboksamid

LC-MS: m/z (%) = 424 (M+H, 100);

LC-MS (metode 6): rt (%) = 3,39 (100).

IC50: 0,73 uM.

Referanseeksempel 158

N-{4-[5-({[(5-klor-2-tienyl)karbonyl]amino}metyl)-2-okso-l,3-oksazolidin-3-yl]fenyl}-3,5-dimetyl-4-isoksazolkarboksamid

LC-MS: m/z (%) = 475 (M+H, 100).

IC50: 0,46 uM.

Referanseeksempel 159

5-klor-N-{ [3-(4- {[(3-klorpropyl)sulfonyl] amino}fenyl)-2-okso-l ,3-oksazolidin-5-yl]metyl}-2-tiofenkarboksamid

Til en isavkjølt løsning av 26,4 mg (0,15 mmol) 3-klor-l-propansulfonsyreklorid og

0,03 ml (0,2 mmol) trietylamin i 3,5 ml absolutt diklormetan tilsettes 35 mg (0,1 mmol) N- {[3-(4-aminofenyl)-2-okso-1,3-oksazolidin-5-yl]metyl} -5-klor-2-tiofenkarboksamid (fra referanseeksempel 149). Etter 30 minutter fjernes isavkjølingen og blandingen om-røres over natten ved romtemperatur før 150 mg (ca. 5,5 ekv.) PS-Trisamin (Argonaut Technologies) og 0,5 ml diklormetan tilsettes. Suspensjonen omrøres forsiktig i 2 timer, filtreres (harpiksen ettervaskes med diklormetan/metanoi) og filtratet inndampes. Produktet renses ved preparativ RP-HPLC. Utbytte: 19,6 mg (40% av teoretisk).

LC-MS: m/z (%) = 492 (M+H, 100);

LC-MS (metode 5): rt (%) = 3,82 (91).

IC50: 1,7 uM.

Referanseeksempel 160

5-klor-N-({3- [4-(l ,l-dioksido-2-isotiazolidinyl)fenyl] -2-okso-l ,3-oksazolidin-5-yl}metyl)-2-tiofenkarboksamid

En blanding av 13,5 mg (0,017 mmol) 5-klor-N-{[3-(4-{[(3-klorpropyl)sulfonyl]amino} fenyl)-2-okso-l ,3-oksazolidin-5-yl]metyl} -2-tiofenkarboksamid (fra referanseeksempel 159) og 7,6 mg (0,055 mmol) kaliumkarbonat i 0,2 ml DMF oppvarmes i 2 timer til 100°C. Etter avkjøling fortynnes med diklormetan og vaskes med vann. Den organiske fase tørkes og inndampes. Resten renses ved preparativ tynnsjiktkromatografi (silikagel, diklormetan/metanoi, 95:5). Utbytte: 1,8 mg (14,4% av teoretisk).

MS (ESI): m/z (%) = 456 (M+H, 15), 412 (100);

LC-MS (metode 4): rt (%) = 3,81 (90).

IC50: 0,14 uM.

Referanseeksempel 161

5-klor-N-[((5S)-3-{4-[(5-klorpentanoyl)amino]fenyl}-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl)metyl] -2-tiofenkarboksamid

0,5 g (1,29 mmol) N-{[(5S)-3-(4-aminofenyl)-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl]metyl}-5-klor-2-tiofenkarboksamid (fra referanseeksempel 149) løses i 27 ml tetrahydrofuran og tilsettes 0,2 g (1,29 mmol) 5-klorvaleriansyreklorid såvel som 0,395 ml (2,83 mmol) trietylamin. Blandingen inndampes i vakuum og kromatograferes på kiselgel med en toluen/eddikester = 1:1 -> eddikestergradient. Man erholder 315 mg (52% av teoretisk) av et faststoff.

Smp.:211°C.

Eksempel 162

5-klor-N-({(5S)-2-okso-3-[4-(2-okso-l-piperidinyl)fenyl]-l,3-oksazolidin-5-yl}metyl)-2-tiofenkarboksamid

Under inerte betingelser tilsettes til 5 ml DMSO 30 mg 60% NaH i paraffinolje og opp-varmer i 30 minutter ved 75°C til avslutning av gassutvikling. Deretter tildrypper man en løsning av 290 mg (0,617 mmol) 5-klor-N-[((5S)-3-{4-[(5-klorpentanoyl)amino] fenyl} -2-okso-1,3 -oksazolidin-5-yl)metyl] -2-tiofenkarboksamid (fra referanseeksempel 161) i 5 ml metylenklorid og omrører over natten ved romtemperatur. Reaksjonen stanses og blandingen helles ut i 100 ml vann og ekstraheres med eddikester. Den inndampede organiske fase kromatograferes på en RP-8 kolonne og elueres med acetonitril/vann. Man erholder 20 mg (7,5% av teoretisk) av målforbindelsen.

Smp.: 205°C.

NMR (300 MHz, de-DMSO): 6 = 1,85 (m, 4H), 2,35 (m, 2H), 3,58 (m, 4H), 3,85 (m, 1H), 4,2 (t, 1H), 4,82 (m, 1H), 7,18 (d, 1H, tiofen), 7,26 (d, 2H), 7,5 (d, 2H), 2,68 (d, 1H, tiofen), 9,0 (t, 1H, CONH).

IC50: 2,8 nM.

Referanseeksempel 163

5-klor-N-[((5S)-3-{4-[(3-brompropionyl)amino]fenyl}-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl)mety 11-2-tiofenkarboksamid

erholdes på analog måte fra referanseeksempel 149.

Referanseeksempel 164

5-klor-N-({(5S)-2-okso-3-[4-(2-okso-l-azetidinyl)fenyl]-l,3-oksazolidin-5-yl}metyl)-2-tiofenkarboksamid

erholdes på analog måte ved ringslutning av den åpenkjedede brompropionylforbindelse fra referanseeksempel 163 ved hjelp av NaH/DMSO.

MS (ESI): m/z (%) = 406 ([M+H]<+>, 100); Cl-mønster.

IC50: 380 nM.

Referanseeksempel 165

tert-butyl 4-{4-[5-({ [(5-klor-2-tienyl) karbonyl] amino} metyl)-2-okso-l ,3-oksazolidin-3-yl]fenyl}-3,5-diokso-l-piperazinkarboksylat

Til en løsning av 199 mg (0,85 mmol) Boc-iminodieddiksyre, 300 mg (2,2 mmol) HOBT, 0,66 ml (6 mmol) N-metylmorfolin og 647 mg (1,7 mmol) HBTU tilsettes 300 mg (0,85 mmol) N-{[3-(4-aminofenyl)-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl]metyl}-5-klor-2- tiofenkarboksamid i 6 ml av en blanding av DMF og diklormetan (1:1). Blandingen omrøres over natten før den etter fortynning med diklormetan vaskes med vann, mettet ammoniumkloridløsning, mettet natriumhydrogenkarbonatløsning, vann og mettet natriumkloridløsning. Den organiske fase tørkes over magnesiumsulfat og inndampes. Råproduktet renses ved kromatografi på silikagel (diklormetan/metanoi 98:2). Utbytte: 134 mg (29% av teoretisk).

MS (ESI): m/z (%) = 571 (M+Na, 82), 493 (100);

HPLC (metode 3): rt (%) = 4,39 (90).

IC50<:>2 uM.

Referanseeksempel 166

N-[((5S)-3-{4-[(3R)-3-amino-2-okso-l-pyrrolidinyl]fenyl}-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl)metyl] -5-klor-2-tiofenkarboksamid trifluoracetat

N2-(tert-butoksykarbonyl)-Nl-{4-[(5S)-5-({[(5-klor-2-tienyl)karbonyl]amino}-metyl)-2-okso-l,3-oksazolidin-3-yl]fenyl}-D-metioninamid 429 mg (1,72 mmol) N-BOC-D-metionin, 605 mg (1,72 mmol) N-{[(5S)-3-(4-aminofenyl)-2-okso-l ,3-oksazolidin-5-yl]metyl}-5-klor-2-tiofenkarboksamid, og 527 mg (3,44 mmol) HOBT-hydrat løses i 35 ml DMF og tilsettes 660 mg (3,441 mmol) EDCI hydroklorid og deretter dråpevis 689 mg (5,334 mmol) N-etyl-diisopropylamin. Blandingen omrøres i 2 dager ved romtemperatur. Den erholdte suspensjon avsuges og resten vaskes med DMF. De forenede filtrater tilsettes noe kiselgel, inndampes i vakuum og kromatograferes på kiselgel med en toluen -» T10EE7 - gradienter. Man erholder 170 mg (17% av det teoretiske) av målforbindelsen med et smeltepunkt på 183°C.

Rf (Si02, toluen/eddikester = 1:1):0,2.

<!>H-NMR (300 MHz, (k-DMSO): 5 = 1,4 (s, 1H, BOC), 1,88-1,95 (m, 2H), 2,08 (s, 3H, SMe), 2,4-2,5 (m, 2H, delvis skjult av DMSO), 3,6 (m, 2H), 3,8 (m, 1H), 4,15 (m, 2H), 4,8 (m, 1H), 7,2 (1H, tiofen), 7,42 (d, del av et AB-system, 2H), 7,6 (d, del av et AB-system, 2H), 7,7 (d, 1H, tiofen), 8,95 (t, 1H, CH2NHCO), 9,93 (bs, 1H, NH).

tert-butyl(3R)-l-{4-[(5S)-5-({[(5-klor-2-tienyl)karbonyl]amino}metyl)-2-okso-l,3-oksazolidin-3-yl]fenyl}-2-okso-3-pyrrolidinylkarbamat

170 mg (0,292 mmol) N2-(tert-butoksykarbonyl)-Nl-{4-[(5S)-5-({[5-klor-2-tienyl)karbonyl] amino} metyl)-2 -okso-1,3 -oksazolidin-3-yl] fenyl} -D-metioninamid løses i 2 ml DMSO og tilsettes 178,5 mg (0,875 mmol) trimetylsulfoniumjodid så vel som 60,4 mg (0,437 mmol) kaliumkarbonat og omrøres i 3,5 timer ved 80°C. Deretter inndampes i høyvakuum og resten vaskes med etanol. Det blir tilbake 99 mg målforbin-delse.

'H-NMR (300 MHz, d6-DMSO): 6 = 1,4 (s, 1H, BOC), 1,88-2,05 (m, 1H), 2,3-2,4 (m, 1H), 3,7-3,8 (m, 3H), 3,8-3,9 (m, 1H), 4,1-4,25 (m, 1H), 4,25-4,45 (m, 1H), 4,75-4,95 (m, 1H), 7,15 (1H, tiofen), 7,25 (d, 1H), 7,52 (d, del av et AB-system, 2H), 7,65 (d, del av et AB-system, 2H), 7,65 (d, 1H, tiofen), 9,0 (bred s, 1H).

N-[((5S)-3-{4-[(3R)-3-amino-2-okso-l-pyrrolidinyl]fenyl}-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl)metyl] -5-klor-2-tiofenkarboksamid trifluoracetat 97 mg (0,181 mmol) tert-butyl (3R)-l-{4-[(5S)-5-({[(5-klor-2-tienyl)karbonyl]amino}-metyl)-2-okso-1,3-oksazolidin-3-yl] fenyl} -2-okso-3 -pyrrolidinylkarbamat oppslemmes i 4 ml metylenklorid, 1,5 ml trifluoreddiksyre tilsettes og det omrøres i 1 time ved romtemperatur. Deretter inndampes i vakuum og renses ved RP-HPLC (acetonitril/vann/0,1% TFA-gradient). Man erholder etter inndamping av angjeldende fraksjon 29 mg (37% av det teoretiske) av målforbindelsen med et smeltepunkt på 241°C (spalt-ning).

Rf (Si02, EtOH/TEA = 17:1) 0,19.

'H-NMR (300 MHz, dé-DMSO): 5 = 1,92-2,2 (m, 1H), 2,4-2,55 (m, 1H, delvis skjult av DMSO-topp), 3,55-3,65 (m, 2H), 3,75-3,95 (m, 3H), 4,1-4,3 (m, 2H), 4,75-4,9 (m, 1H), 7,2 (1H, tiofen), 7,58 (d, del av et AB-system, 2H), 7,7 (d, del av et AB-system, 2H), 7,68 (d, 1H, tiofen), 8,4 (bred s, 3H, NH3), 8,9 (t, 1H, NHCO).

De følgende referanseeksempler 167 til 170 vedrører innføring av sulfonamidgrupper i fenylsubstituerte oksazolidinoner: Generell metode for fremstilling av substituerte sulfonamider ved å gå ut fra 5-klor-N-[(2-okso-3-fenyl-l,3-oksazolidin-5-yl)metyl]-2-tiofenkarboksamid

Til klorsulfonsyre (12 ekv.) tilføres under argon ved 5°C 5-klor-N-[(2-okso-3-fenyl-l,3-oksazolidin-5-yl)metyl]-2-tiofenkarboksamid (fra referanseeksempel 96). Reaksjonsblandingen omrøres i 2 timer ved romtemperatur og helles deretter ut på isblandet vann. Det utfellende bunnfall frafiltreres, vaskes med vann og tørkes.

Produktet løses deretter under argon ved romtemperatur i tetrahydrofuran (0,1 mol/l) og tilsettes det tilsvarende amin (3 ekv.), trietylamin (1,1 ekv.) og dimetylaminopyridin (0,1 ekv.). Reaksjonsblandingen omrøres i 1-2 timer og inndampes deretter i vakuum. Det ønskede produkt renses ved hjelp av flashkromatografi (diklormetan-metanolblandinger).

På analog måte fremstilles:

Referanseeksempel 167

5-klor-N-({2-okso-3- [4-(-pyrrolidinylsulfonyl)fenyl] -1,3-oksazolidin-5-yl} metyl)-2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 492 ([M+Na]<+>, 100), 470 ([M+H]<+>, 68), Cl-mønster;

HPLC (metode 3): rt (%) = 4,34 (100).

IC50: 0,5 uM.

Referanseeksempel 168

5-klor-N-[(3-{4-[(4-metyl-l-piperazinyl)sulfonyl]fenyl}-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl)metyl] -2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 499 ([M+H]<+>, 100), Cl-mønster;

HPLC (metode 2): rt (%) = 3,3 (100).

Referanseeksempel 169

5-klor-N-({2-okso-3-[4-(l-piperidinylsulfonyl)fenyl-l,3-oksazolidin-5-yl}metyl)-2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 484 ([M+H]<+>, 100), Cl-mønster;

HPLC (metode 2): rt (%) = 4,4 (100).

Referanseeksempel 170

5-klor-N-[(3-{4-[(4-hydroksy-l-piperidinyl)sulfonyl]fenyl}-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl)metyl] -2-tiofenkarboksamid

MS (ESI): m/z (%) = 500 ([M+H]<+>, 100), Cl-mønster;

HPLC (metode 3): rt (%) = 3,9 (100).

Referanseeksempel 171

5-klor-N-({2-okso-3-[4-(l-pyrrolidinyl)fenyl]-l,3-oksazolidin-5-yl}metyl)-2-tiofenkarboksamid

780 mg (1,54 mmol) tert-butyl-l-{4-[5-({[(5-klor-2-tienyl)karbonyl]amino}metyl)-2-okso-l,3-oksazolidin-3-yl]fenyl}prolinat løses i 6 ml diklormetan og 9 ml trifluoreddiksyre og blandingen omrøres i 2 dager ved 40°C. Deretter inndampes reaksjonsblandingen og omrøres med eter og 2N natronlut. Den vandige fase konsentreres og omrøres med eter og 2N saltsyre. Den organiske fase fra denne ekstraksjon tørkes over MgS04, filtreres og inndampes. Råproduktet kromatograferes på kiselgel (CH2Cl2/EtOH/kons. vandig NH3-løsning = 100/1/0,1 til 20/1/0,1). Det erholdes 280 mg (40% av det teoretiske) produkt.

MS (ESI): m/z (%) = 406 (M+H, 100);

HPLC (metode 4): rt = 3,81 min.

HPLC- parametere og LC- MS- parametere av de i de foregående eksempler og referanseeksempler angitte HPLC- og LC- MS- data ( enheten for retensjonstiden ( rt) er minutter) :

[1] Kolonne: "Kromasil" Cl8, L-R temperatur: 30°C, strøm = 0,75 mlmin"<1>, elueringsmiddel: A = 0,01 M HC104, B =CH3CN, gradient: ->0,5 min. 98% A -> 4,5 min. 10% A -> 6,5 min. 10% A.

[2] Kolonne: "Kromasil" C18 60<*>2, L-R temperatur: 30°C, strøm = 0,75 mlmin"<1>, elueringsmiddel: A = 0,01 M H3P04, B = CH3CN, gradient: ->• 0,5 min. 90% A ->• 4,5 min. 10% A ->6,5 min. 10% A.

[3] Kolonne: "Kromasil" C18 60<*>2, L-R temperatur: 30°C, strøm = 0,75 mlmin"<1>, elueringsmiddel: A = 0,005 M HC104, B = CH3CN, gradient: -> 0,5 min. 98% A ->• 4,5 min. 10% A -> 6,5 min. 10% A.

[4] Kolonne: "Symmetry" C18 2,1x150 mm, kolonneovn: 50°C, strøm = 0,6 mlmin"<1>, elueringsmiddel: A = 0,6 g 30% HCl/1 vann, B = CH3CN, gradient: 0,0 min. 90% A 4,0 min. 10% A -+ 9 min. 10% A.

[5] MHZ-2Q, Instrument Micromass Quattro LCZ

Kolonne: "Symmetry" C18, 50 mm x 2,1 mm, 3,5 um, temperatur 40°C, strøm = 0,5 mlmin"1, elueringsmiddel A = CH3CN + 0,1% maursyre, elueringsmiddel B = vann + 0,1% maursyre, gradient: 0,0 min. 10% A ->• 4 min. 90% A -> 6 min. 90% A.

[6] MHZ-2P, Instrument Micromass Platform LCZ

Kolonne: "Symmetry" C18, 50 mm x 2,1 mm, 3,5 um, temperatur: 40°C, strøm = 0,5 mlmin"<1>, elueringsmiddel A = CH3CN + 0,1% maursyre, elueringsmiddel B = vann + 0,1% maursyre, gradient: 0,0 min. 10% A -^4 min. 90% A -+ 6 min. 90% A.

[7] MHZ-7Q, Instrument Micromass Quattro LCZ

Kolonne: "Symmetry" C18, 50 mm x 2,1 mm, 3,5 um, temperatur: 40°C, strøm = 0,5 mlmin"<1>, elueringsmiddel A = CH3CN + 0,1% maursyre, elueringsmiddel B = vann + 0,1% maursyre, gradient: 0,0 min. 5% A -» 1 min. 5% A —» 5 min. 90% A 6 min. 90% A.

Generell metode for fremstilling av oksazolidinoner med den generelle formel B ved hjelp av fastfaseunderstøttet syntese

Omsetninger med forskjellige harpiksbundede produkter foregikk i et sett av adskilte reaksjonsbeholdere.

5-(brommetyl)-3-(4-fluor-3-nitrofenyl)-l,3-oksazolidin-2-on A (fremstilt fra epibrom-hydrin og 4-fluor-3-nitrofenylisocyanat med LiBr/Bu3PO i xylen analogt US 4128654, eks. 2) (1,20 g, 3,75 mmol) og etyldiisopropylamin (DIEA, 1,91 ml, 4,13 mmol) ble

oppløst i DMSO (70 ml), tilsatt et sekundært amin (1,1 ekv., aminkomponent 1) og omsatt i 5 timer ved 55°C. Til denne løsning ble det tilsatt "TentaGel" SAM harpiks (5,00 g, 0,25 mmol/g) og det ble reagert i 48 timer ved 75°C. Harpiksen ble frafiltrert og vasket gjentatte ganger med metanol (MeOH), dimetylformamid (DMF), MeOH, diklormetan (DCM) og dietyleter og tørket. Harpiksen (5,00 g) ble oppslemmet i diklormetan (80 ml), tilsatt DIEA (10 ekv.) og 5-klortiofen-2-karboksylsyreklorid [fremstilt ved reaksjon mellom 5-klor-tiofen-2-karboksylsyre (5 ekv.) og l-klor-l-dimetylamino-2-metylpropen (5 ekv.) i DCM (20 ml) ved romtemperatur i 15 minutter] og omsatt i 5

timer ved romtemperatur. Den erholdte harpiks ble frafiltrert og vasket gjentatte ganger med MeOH, DCM og dietyleter og tørket. Deretter ble harpiksen oppslemmet i DMF/vann (v/v 9:2, 80 ml), tilsatt SnCl2<*>2H20 (5 ekv.) og omsatt i 18 timer ved romtemperatur. Harpiksen ble igjen gjentatte ganger vasket med MeOH, DMF, vann, MeOH, DCM og dietyleter og tørket. Denne harpiks ble oppslemmet i DCM, tilsatt

DIEA (10 ekv.) og omsatt ved 0°C et syreklorid (5 ekv. syrederivat 1) ved romtemperatur over natten. Karboksylsyrer ble før omsetningen ved reaksjon med 1-dimetylamino-l-klor-2-metylpropen (1 ekv., regnet på karboksylsyren) i DCM ved romtemperatur i 15 minutter overført i de tilsvarende syreklorider. Harpiksen ble gjentatte ganger vasket med DMF, vann, DMF, MeOH, DCM og dietyleter og tørket. I tilfellet av anvendelse av Fmoc-beskyttede aminosyrer som syrederivat 1 ble Fmoc-beskyttelsesgruppen i det siste reaksjonstrinn avspaltet ved omsetning med piperidin/DMF (v/v, 1/4) ved romtemperatur i 15 minutter og harpiksen ble vasket med DMF, MeOH, DCM og dietyleter og tørket. Produktene ble deretter avspaltet fra den faste fase med trifluoreddiksyre (TFA)/DCM (v/v, 1/1), harpiksen ble frafiltrert og reaksjonsløsningen ble inndampet. Råproduktene ble filtrert over kiselgel (DCM/MeOH, 9:1) og inndampet for å erholde et sett av produkter B.

Ved hjelp av fastfaseunderstøttet syntese fremstilte forbindelser: Referanseeksempel 172 N-({3-[3-amino-4-(l-pyrrolidinyl)fenyl]-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl}metyl)-5-klor-2-tiofenkarboksamid

Analogt den generelle arbeidsforskrift for fremstilling av derivatene B ble 5 g (1,25 mmol) "TentaGel" SAM harpiks omsatt med pyrrolidin som aminderivat 1. Det etter reduksjon med SnCl2<*>2H20 erholdte anilin ble uten ytterligere acyleringstrinn avspaltet fra den faste fase og inndampet. Råproduktet ble fordelt mellom etylacetat og NaHCCv løsning, den organiske fase ble utsaltet med NaCl, dekantert og inndampet til tørrhet. Dette råprodukt ble renset ved vakuum-flashkromatografi på kiselgel (diklormetan/etylacetat 3:1-1:2).

'H-NMR (300 MHz, CD13): 1,95-2,08 (br, 4H), 3,15-3,30 (br, 4H), 3,65-3,81 (m, 2H), 3,89 (ddd, 1H), 4,05 (dd, 1H), 4,81 (ddd, 1H), 6,46 (dd, 1H), 6,72 (dd, 1H), 6,90 (dd, 1H), 6,99 (dd, 1H), 7,03 (dd, 1H), 7,29 (d, 1H).

Referanseeksempel 173

N-[(3-{3-(P-alanylamino)-4-[(3-hydroksypropyl)amino]fenyl}-2-oks o-l,3-oksazolidin-5-yl)metyl]-5-klor-2-tiofenkarboksamid

Analogt den generelle arbeidsforskrift for fremstilling av derivatene B ble 5 g (1,25 mmol) "TentaGel" SAM harpiks omsatt med azetidin som aminderivat 1 og Fmoc-P-alanin som syrederivat 1. Det etter avspalting erholdte råprodukt ble omrørt i 48 timer i metanol ved romtemperatur og inndampet til tørrhet. Dette råprodukt ble renset ved reversfase HPLC med en vann/TFA/acetonitrilgradient.

<J>H-NMR (400 MHz, CD3OD): 2,31 (tt, 2H), 3,36 (t, 2H), 3,54 (t, 2H), 3,62 (t, 2H), 3,72 (dd, 1H), 3,79 (dd, 1H), 4,01 (dd, 1H), 4,29 (dd, 2H), 4,43 (t, 2H), 4,85-4,95 (m, 1H), 7,01 (d, 1H), 4,48-7,55 (m, 2H), 7,61 (d, 1H), 7,84 (d, 1H).

Referanseeksempel 174

N-({3-[4-(3-amino-l-pyrrolidinyl)-3-nitrofenyl]-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl}metyl)-5-klor-2-tiofenkarboksamid

Analogt den generelle arbeidsforskrift for fremstilling av derivatene B ble 130 mg (32,5 umol) "TentaGel" SAM harpiks omsatt med tert-butyl 3-pyrrolidinylkarbamat som aminderivat 1. Det etter acylering med 5-klortiofenkarboksylsyre erholdte nitrobenzen-derivat ble avspaltet fra den faste fase og inndampet. Dette råprodukt ble renset ved reversfase HPLC med en vann/TFA/acetonitrilgradient.

'H-NMR (400 MHz, CD3OH): 2,07-2,17 (m, 1H), 2,39-2,49 (m, 1H), 3,21-3,40 (m, 2H), 3,45 (dd, 1H), 3,50-3,60 (m, 1H), 3,67 (dd, 1H), 3,76 (dd, 1H), 3,88-4,00 (m, 2H), 4,14-4,21 (t, 1H), 4,85-4,95 (m, 1H), 7,01 (d, 1H), 7,11 (d, 1H), 7,52 (d, 1H), 7,66 (dd, 1H), 7,93 (d, 1H).

Referanseeksempel 175

N-({3-[3-amino-4-(l-piperidinyl)fenyl]-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl}metyl)-5-klor-2-tiofenkarboksamid

Analogt den generelle arbeidsforskrift for fremstilling av derivater B ble 130 mg (32,5 umol) "TentaGel" SAM harpiks omsatt med piperidin som aminderivat 1. Det etter reduksjon erholdte anilin ble uten ytterligere acyleringstrinn avspaltet fra den faste fase og inndampet. Dette råprodukt ble renset ved reversfase HPLC med en vann/TFA/acetonitrilgradient.

'H-NMR (400 MHz, CD3OH): 1,65-1,75 (m, 2H), 1,84-1,95 (m, 4H), 3,20-3,28 (m, 4H), 3,68 (dd, 1H), 3,73 (dd, 1H), 3,90 (dd, 1H), 4,17 (dd, 1H), 4,80-4,90 (m, 1H), 7,00 (d, 1H), 7,05 (dd, 1H), 7,30-7,38 (m, 2H), 7,50 (d, 1H).

Referanseeksempel 176

N-({3-[3-(acetylamino)-4-(l-pyrrolidinyl)fenyl]-2-okso-l,3-oksazolidin-5-yl}metyl)-5-klor-2-tiofenkarboksamid

Analogt den generelle arbeidsforskrift for fremstilling av derivater B ble 130 mg (32,5 umol) "TentaGel" SAM harpiks omsatt med pyrrolidin som aminderivat 1 og acetylklo-rid som syrederivat 1. Råproduktet ble fordelt mellom etylacetat og NaHC03-løsning, den organiske fase ble utsaltet med NaCl, dekantert og inndampet til tørrhet. Dette råprodukt ble renset ved vakuum flashkromatografi på kiselgel (diklormetan/etylacetat 1:1-0:1).

'H-NMR (400 MHz, CD3OH): 1,93-2,03 (br, 4H), 2,16 (s, 3H), 3,20-3,30 (br, 4H), 3,70 (d, 2H), 3,86 (dd, 1H), 4,10 (dd, 1H), 4,14 (dd, 1H), 4,80-4,90 (m, 1H), 7,00 (d, 1H), 7,07 (d, 1H), 7,31 (dd, 1H), 7,51 (d, 1H), 7,60 (d, 1H).

Analogt med den generelle arbeidsforskrift ble de følgende referanseforbindelser fremstilt.

Alle produkter fra den fastfaseunderstøttede syntese blekarakterisert vedhjelp av LC-MS. For dette ble det standardmessig anvendt følgende skillesystem: HP 1100 med UV-detektor (208-400 nm), 40°C ovnstemperatur, Waters-"Symmetry" Cl8 kolonne (50 mm x 2,1 mm, 3,5 um), elueringsmiddel A: 99,9% acetonitril/0,1% maursyre, elueringsmiddel B: 99,9% vann/0,1% maursyre; gradient:

Påvisningen av substansene skjedde ved hjelp av en Micromass Quattro LCZ MS, ioni-sering: ESI positiv/negativ.

Ved de ovenfor anførte strukturer som inneholder resten eller restene

eller -O, menes alltid en

eller -OH-funksjon.

Claims

1. Kombinasjoner som inneholder A) minst en forbindelse med formel (I)

hvori R<1>står for 2-tiofen som i 5-posisjonen er substituert med en rest fra gruppen klor, brom, metyl eller trifluormetyl, R<2>står for D-A- idet: resten "A" står for fenylen; resten "D" står for en mettet 5- eller 6-leddet heterocyklus, som over et nitrogenatom er sammenknyttet med "A", som i direkte naboskap til det sammenknyttende nitrogenatom har en karbonylgruppe, og hvori et ringkarbonledd kan erstattes med et heteroatom av rekken S, N og O; idet den ovenfor definerte gruppe "A" i metaposisjon med hensyn til tilknyt-ningen til oksazolidinonet eventuelt kan være en eller to ganger substituert med en rest fra gruppen av fluor, klor, nitro, amino, trifluormetyl, metyl eller cyano, R<3>,R<4>,R<5>, R<6>, R<7>og R<8>står for hydrogen, deres farmasøytisk tålbare salter, hydrater og blandinger derav og B) en blodplateaggregasjonshemmer.

2. Kombinasjoner ifølge krav 1,karakterisert vedat forbindelsen A) er 5-klor-N-({(5S)-2-okso-3-[4-(3-okso-4-morfolinyl)fenyl]-l,3-oksazolidin-5-yl}metyl)-2-tiofenkarboksamid med formel

dens farmasøytisk tålbare salter, hydrater eller deres blandinger.

3. Kombinasjoner ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat B) er clopidogrel eller aspirin.

4. Fremgangsmåte for fremstilling av kombinasjoner ifølge krav 1 til 3,karakterisert vedat oksazolidinoner med formel (I) og annen kombinasjonsaktiv substans kombineres eller prepareres på egnet måte.

5. Kombinasjoner ifølge krav 1 til 3 for profylakse og/eller behandling av sykdommer.

6. Legemidler inneholdende minst en kombinasjon ifølge krav 1 til 3 og eventuelt ytterligere farmasøytisk aktive substanser.

7. Legemiddel inneholdende minst en kombinasjon ifølge kravene 1 til 3 så vel som et eller flere farmakologisk egnede hjelpe- og/eller bærestoffer.

8. Anvendelse av kombinasjoner ifølge krav 1 til 3 for fremstilling av et legemiddel for profylakse og/eller behandling av tromboemboliske sykdommer.

9. Anvendelse av kombinasjoner ifølge kravene 1 til 3 for fremstilling av et legemiddel for profylakse og/eller behandling av hjerteinfarkt, Angina Pectoris (inklusive instabil Angina), plutselig hjertedød, reokklusjoner og restenoser etter en angioplasti eller aortokoronar bypass, hjerneslag, transitoriske ischemiske anfall, perifere arterielle okklusjonssykdommer, lungeembolier eller dype venøse tromboser.