NO312885B1

NO312885B1 - Styringsanordning, s¶rlig for motorkjöretöyer med en motor, samt fremgangsmåte for anvendelse av anordningen

Info

Publication number: NO312885B1
Application number: NO19971020A
Authority: NO
Inventors: Wolfgang Reik; Norbert Esly
Original assignee: Luk Getriebe Systeme Gmbh
Priority date: 1995-07-12
Filing date: 1997-03-06
Publication date: 2002-07-15
Also published as: RU2219077C2; CN1094098C; BR9606511A; DE19627980A1; US5967939A; US6439362B2; US20010006921A1; DE19680550D2; GB2308874A; WO1997002963A3; MX9701889A; WO1997002963A2; US6230862B1; NO971020D0; ITMI961440A1; IT1283429B1; FR2736594B1; KR970705482A; NO971020L; FR2736594A1

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en styringsanordning, særlig for motorkjøretøyer med en motor, et dreiemoment-overføringssystem, så som en friksjonskopling, og et gir, hvor dreiemomentoverføringssystemet omfatter et første middel for inn- og/eller utrykking eller for kontroll av det dreiemoment som kan overføres av dreiemomentoverføringssystemet, og hvor giret omfatter i det minste et andre middel for styring av giringsprosessen innenfor sjaltebaner, og eventuelt et tredje middel for styring av velgingsprosessen mellom sjaltebanene.

Videre vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte for styring av et dreiemoment-overføringssystem og/eller et gir for anvendelse av en styringsanordning i samsvar med det overnevnte.

Slike styringsanordninger for automatisk styring av gir og/eller kopling har fordelen med en bekvem sjaltings-og/eller koplingsprosess, som kan igangsettes av føreren av kjøretøyet, særlig en personbil eller lastebil, eller som igangsettes automatisk på grunn av driftsbetingelser og driftstilstandsstørrelser ifølge et iverksatt program.

Slike styringsanordninger for automatisk styring av sjaltings- og velgingsprosessen hos et sjaltegir, er kj ent.

Disse styringsanordninger som særlig automatiserer sjaltings- og velgingsprosessen, omfatter en aktivator, f .eks. en hydjraul ikksyl inder, både for sjaltingsretningen og for velgingsretningen, slik at styring i sjaltings-eller i velgingsretningen kan gjennomføres uavhengig av hverandre. Ved automatisk sjalting er det dessuten nød-vendig med en ytterligere aktivator for betjening av koplingen, slik at det totalt behøves en egen aktivator for hver styringsfunksjon.

Videre er det kjent en styringsanordning av ovennevnte art, som gjennomfører sjaltings- og velgingsprosessene ved hjelp av sjaltevalser. Disse valser er innmontert i giret.

For målrettet styring av giret kan det ved en automatisk koplingsprosess være hensiktsmessig at det tas hensyn til girets beskyttelsesfunksjoner. Slike funksjoner vil eksempelvis beskytte giret og/eller styringsanordningen mot beskadigelse, dersom en feil opptrer i styringen eller eksempelvis ved inngrep mellom fortanninger. Den foreliggende oppfinnelse er videre basert på den eldre patent-søknad DE 19 609 924.

Ifølge oppfinnelsen kan det videre være hensiktsmessig at det ovennevnte dreiemoment-overføringssystem styres eksempelvis etter moment-tilpassingsmetoden. Ved denne metode bestemmes det styrte, overførbare dreiemoment stort sett etter det virksomme motormoment, hvorved det overførbare dreiemoment, f.eks. koplingsmoment, ligger innenfor visse forutgitte toleranser eller grenser under, rundt eller over det faktiske motormoment. Den foreliggende oppfinnelse er også basert på patentsøknad DE 19 504 847, hvortil det uttrykkelig henvises.

Formålet med oppfinnelsen er å frembringe slike anordninger som fremstilles med lite dele- og materialfor-bruk og som på enkel måte kan påbygges for automatisk sjaltings-, velgings- og/eller koplingsbetjening ved et gir eller et koplingshus.

Videre er det et formål å frembringe et integrert betjeningssystem for målrettet styring av et gir og et dreiemoment-overføringssystem.

Det er også et formål å frembringe en styringsanordning, hvor antallet aktivatorer er redusert grunnet bruk av overføringstransmisjoner.

Det er også et formål med oppfinnelsen å frembringe en anordning som, grunnet utnytting av at periodisiteter i sjaltings- og/eller velgings- og/eller koplingsprosessen kan være av en enklere konstruksjon med eksempelvis liten størrelse og følgelig med mindre plassbehov.

Videre er det et formål å frembringe en anordning som kan tilvirkes enkelt og prisgunstig.

Styreanordningen ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved de selvstendige kravene 1, 2, 3, 7, 8 og 41, mens alternative utførelser er kjennetegnet ved de uselv-stendige kravene 4-6, 9-3 5. Fremgangsmåter for styring av et dreimomentoverføringssystem er kjennetegnet ved fremgangsmåtekravene 3 6-40

Ifølge oppfinnelsen vil dette oppnås med en styringsanordning av ovennevnte type, særlig for motorkjøretøyer med en motor, et dreiemoment-overføringssystem, f.eks. friksjonskopling, og et gir, hvor dreiemoment-overføringssystemet innbefatter et første middel for inn- og/eller utrykking eller for styring av det dreiemoment som kan overføres av momentoverføringssystemet, og hvor giret innbefatter minst ett andre middel for styring av sjaltingsprosessen innenfor sjaltebaner, og eventuelt et tredje middel for styring av velgingsprosessen mellom sjaltebanene, ved at hvert av de tre midler for styring av henholdsvis koplingsregulerings-, sjaltings- og velgingsprosessen kontrolleres målrettet med en respektiv aktivator som styres av et elektronisk styringssystem.

. Ved en styringsanordning av ovennevnte type, særlig for motorkjøretøyer med en motor, et dreiemomentoverføringssystem, f.eks. friksjonskopling, og et gir, hvor dreiemomentoverføringssystemet innbefatter et første middel for inn- og/eller utrykking eller styring av det dreiemoment som kan overføres av momentoverføringssystemet, og^giret innbefatter minst ett andre middel for styring av sjaltingsprosessen innenfor sjaltebaner, og

eventuelt et tredje middel for styring av velgingsprosessen mellom .sjaltebanene, være hensiktsmessig at to aktivatorer styres av et elektronisk styringssystem, hvorved to av de tre midler for styring av henholdsvis koplingsregulerings-, sjaltings- og/eller velgingsprosessen kontrolleres målrettet med en første aktivator, mens det tredje middel for styring av henholdsvis koplingsregulerings-, sjaltings- og/eller velgingsprosessen kontrolleres målrettet med den andre aktivator.

Videre kan det være hensiktsmessig at to aktivatorer styres av et elektronisk styringssystem, hvorved to av de tre midler for styring av henholdsvis koplingsregulerings, sjaltings- og/eller velgingsprosessen kontrolleres målrettet med en første aktivator, og to av de tre midler for styring av henholdsvis koplingsregulerings-, sjaltings- og/eller velgingsprosessen kontrolleres målrettet med en andre aktivator.

Ifølge oppfinnelsen er det fordelaktig at den første aktivator styrer midlene for kopling og velging, og den andre aktivator styrer midlene for kopling og sjalting.

Likeledes er det fordelaktig ifølge oppfinnelsen at den første aktivator styrer midlene for sjalting og velging, og den andre aktivator styrer midlene for kopling og sjalting.

Ifølge oppfinnelsen er det også fordelaktig at den første aktivator styrer midlene for kopling og velging, og den andre aktivator styrer midlene for sjalting og velging.

Videre kan det være hensiktsmessig at de tre midler for styring av henholdsvis koplingsregulerings-, sjaltings- og/eller velgingsprosessen kontrolleres målrettet med en aktivator som styres av et styringssystem.

Ifølge oppfinnelsen vil dette oppnås ved at dreiemomentoverf øringssystemet innbefatter et første middel for inn- og/eller utrykking av friksjonskoplingen eller for styring av det dreiemoment som kan overføres av moment-overf øringssystemet , og at giret innbefatter minst én aksel, f.eks. sjaltings-/velgingsaksel, som betjenes for velging og/eller sjalting innenfor en sjaltekulisse, med et andre middel for styring av sjalteprosessen innenfor sjaltebanene og et tredje middel for styring av velgingsprosessen mellom sjaltebanene, for innkopling av girtrans-misjonen, hvorved minst to av midlene for styring av henholdsvis koplingsregulerings-, sjaltings- eller velgingsprosessen kontrolleres med en aktivator som styres av et styringssystem.

Det kan også være hensiktsmessig at en første aktivator og en andre aktivator styres av en elektronisk styreinnretning med sentral regne- eller computerenhet, hvorved den første aktivator betjener to av de tre midler for styring av koplingsregulerings-, sjaltings- eller velgingsprosessen, og den andre aktivator styrer det ene middel for styring av koplingsregulerings-, sjaltings-eller velgingsprosessen, som ikke styres av den første aktivator.

Ifølge oppfinnelsens prinsipp kan det være fordelaktig at styringsanordningene foruten minst to av de tre funksjoner, såsom koplingsregulerings-, sjaltings- eller velgingsprosessen, også gjennomfører ytterligere funksjoner automatisk.

Det kan være fordelaktig at den første aktivator styrer sjaltings- og velgingsprosessen og en andre aktivator styrer koplingsreguleringsprosessen. Likeledes kan det være fordelaktig at en første aktivator styrer koplingsregulerings- og sjaltingsprosessen og en andre aktivator styrer velgingsprosessen. Det kan også være fordelaktig at en første aktivator styrer koplingsregulerings- og velgingsprosessen og en andre aktivator styrer sjaltingsprosessen.

Ifølge oppfinnelsen kan det videre være fordelaktig at styringen eller kontrolleringen av koplingen og sjaltings- eller velgingsprosessen er slik tilknyttet en aktivator at en forutgitt tidsrekkefølge for styringen av de enkelte midler stort sett er fastlagt ved aktivatorens utforming sorg, kurveskiver eller malteserkorsdriwerk.

Ifølge oppfinnelsens prinsipp kan det være fordelaktig at styringen av sjaltings- og velgingsprosessen ved styringsanordninger av ovennevnte art gjennomføres slik at girvekslingen ved hjelp av minst én aktivator foregår i rekkefølge.

Det kan også være fordelaktig at styringen av sjaltings- og velgingsprosessen ved hjelp av styringsanordninger av ovennevnte art foregår slik, og den i hvert fall ene aktivator er slik konstruert at en girveksling fra ett innlagt girtrinn til et vilkårlig annet trinn kan gjennom-føres .

I overensstemmelse med oppfinnelsens prinsipp vil det ved styringsanordninger med minst én førsteaktivator med

et drivelement, eksempelvis motor eller elektromotor, være hensiktsmessig at denne ene drivbevegelse av drivelementet oversettes, ved hjelp av minst ett overføringsdrev, i hver sin bevegelse av minst to av styringsmidlene for koplingsregulerings-, sjaltings- eller velgingsprosessen.

Videre kan det være fordelaktig at en kurve-, kurveskive-transmisjon eller et malteserkors-driwerk eller en veivsløyfe eller en løftekurve-anordning eller et snekkedrev eller et planetdrev anvendes som overføringstransmi-sjon for gjennomføring i hvert fall av koplingsregulerings-, sjaltings- eller velgingsprosessen.

Likeledes kan det være fordelaktig at minst én over-føringstransmisjon er i form av et ensidig virkende kurvedrev. Det kan også være fordelaktig at minst én av over-føringstransmisjonene består av et kurvedrev med formtil-pasningskopling eller tvangsstyring. Dermed kan det være hensiktsmessig at formtilpassingskoplingen er opprettet f.eks. ved hj elp av en arm som griper inn i et spor.

Videre kan det være fordelaktig ved styringsanordninger at ett av midlene for styring av koplingsregulerings-, sjaltings- eller velgingsprosessen styres av en kurvetransmisjon med aksial eller radial kurvebane, og en forskyving eller svingebevegelse bevirkes av en sving-arm eller støtestang, f.eks. en rullearm. Videre kan det være hensiktsmessig at kurvetransmisjoner er slik anordnet at en rulle løper på/ langs en kurvebane og kontrollerer et middel for styring av kopling og/eller drev ved aksial eller radial forskyving.

Ifølge oppfinnelsens prinsipp kan det være fordelaktig at en drivbevegelse, såsom dreiing, skruing eller skyving, oversettes gjennom en oversettelsestransmisjon til en styrebevegelse for kopling og/eller sjalting og/ eller velging, og aktivatorens kinematikk karakteriserer styringen. Aktivatorens kinematikk kan innbefatte periodisiteter som gjennomføres under koplings-, velgings- eller sjaltingsbevegelser. Ved stadig opptredende systematikk ved de automatiske prosesser kan det målrettet innlegges pauser for opprettelse av periodisiteter som, ved hjelp av aktivatorens kinematikk, blir bevisst utnyttet og anvendt.

Ifølge oppfinnelsens prinsipp kan det være fordelaktig at et funksjonsforløp for styring av minst to av prosessene, såsom kopling, sjalting eller velging, gjennomføres med en hydrostatisk anordning, hvorved en forskyvingsbevegelse bortstyrer et stempel over åpninger, eksempelvis for kontrollering av koplingsreguleringen og girsj altingen.

Likeledes kan det være hensiktsmessig at styring av minst to av funksjonene, såsom kopling, sjalting eller velging, foretas ved hjelp av en hydraulisk anordning, hvorved egnede ventiler styres for styring av den angjeldende gjennomføring av koplings-, sjaltings- eller velgingsprosessen. Videre kan det være hensiktsmessig at den skjematiske funksjonsmåte for styring av koplings-, sjaltings- og/eller velgingsprosessen avbildes periodisk eller i rekkefølge perifert eller i aksialretning på en sylinderbg at styringen av kopling og gir foregår .i den følgeriktige periodisitet ved styring av sylinderen i periferi- eller aksialretning.

Med følgeriktig periodisitet menes f.eks. at det ved gjennomføring av koplingsprosessen og sjaltingsprosessen foregår en styring av koplingen for utrykking før en styring av sjaltingsprosessen, og at det hver gang etter avsluttet sjaltingsprosess foretas en innrykking. En følgeriktig styring kan følgelig omfatte: Utrykking av kopling - sjaltingsprosess i nøytral - eventuell baneveksling ved velgingsprosess - innkopling av et gir - innrykking av kopling.

Videre kan det ifølge oppfinnelsen være hensiktsmessig at det ved utnyttelse av periodisiteter for styring av koplings-, sjaltings- eller velgingsprosess kan foretas en flergangsavsetting av styrekurver ved gjentatt bruk av en styrekurve.

En fordel med en styringsanordning ifølge oppfinnelsen kan være at aktivatorene eller styringsanordningen kan gjøres mindre og mer plassbesparende ved utnyttelse av periodisiteter i styringen.

Ifølge et annet prinsipp ved oppfinnelsen kan betje-ningsanordningen for styring av et gir og/eller en kopling for automatisering av sjaltings-, velgings- og koplingsprosessen være anordnet utenfor giret og, gjennom over-føringsmidler, stå i inngrep med giret, f.eks. ved sjaltings-/ velgingsakselen.

Det kan også være hensiktsmessig at aktivatorene eller styringsanordningen er montert innenfor eller utenfor koplingshuset, men ikke innenfor giret.

Ifølge et annet prinsipp ved oppfinnelsen kan det være særlig hensiktsmessig at aktivatoren eller aktivatorene eller styringsanordningen er slik plassert og styrt at manuelle gir stort sett kan automatiseres med en slik styringsanordning, uten at vesentlige endringer ved giret må forekomme.

Ved anordninger av ovennevnte art ifølge oppfinnelsen kan det også være fordelaktig at styringsanordningen kan monteres som tilleggsdel, såsom påbyggingsdel, på eksisterende manuelle gir.

Ifølge et annet oppfinnelsesprinsipp kan det være hensiktsmessig at en styringsanordning er konstruert med minst én kraftlagrer for kraftkompensering og/eller kraftforsterking, som understøtter styrekraften for den i hvert fall ene drivenhet.

Ifølge et annet oppfinnelsesprinsipp kan en styringsanordning være hensiktsmessig konstruert med minst én . kraftlagrer for kraftkompensering og/eller kraftforsterking, som understøtter styringskraften for i hvert fall den ene drivenhet ved hjelp av en kurveprofil. Den foreliggende oppfinnelse er også basert på den eldre patentsøknad DE 19 622 643, hvortil det uttrykkelig henvises .

Ifølge oppfinnelsen kan det med fordel være anordnet minst én sensorenhet som detekterer en styringskraft og/ eller en størrelse som i hvert fall representerer en styring, eksempelvis en styringsbane. Den foreliggende oppfinnelse er videre basert på den tidligere patentsøknad DE 19 622 641, hvortil det uttrykkelig henvises.

Videre kan en styringsanordning ifølge oppfinnelsen med fordel være av en tilsiktet elastisk utførelsesform, som ved krafttilførsel kan kompensere banetoleranser. Den foreliggende oppfinnelse er basert på den tidligere patentsøknad DE 19 613 528, hvortil det uttrykkelig henvises .

Videre kan det være hensiktsmessig at en fremgangsmåte for styring av et dreiemomentoverføringssystem ved hjelp av en styringsenhet foregår slik at momentover-føringssystemet styres på slik måte at kjøretøyet vil krypkjøre ved uanvendt bremse, gasspedal og innlagt start-gir ved løpende drivverk. Videre er den foreliggende oppfinnelse basert på den tidligere patentsøknad DE

19 166 055, hvortil det uttrykkelig henvises.

Videre kan en fremgangsmåte for styring av et dreiemomentoverf øringssystem ved hjelp av en styringsenhet være fordelaktig hvis dreiemomentoverføringssystemet styres på slik måte at det virksomme motormoment øker etter start, etter en vurderingssyklus. Den foreliggende oppfinnelse er basert på tidligere patentsøknad DE 19 611 147, hvortil det uttrykkelig henvises.

Likeledes kan det ved en fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen for støvring av et dreiemomentoverf øringssystem og/ eller et gir, hvor i hvert fall én styringsenhet står i signalforbindelse med en elektronikkenhet i et motorelektronikksystem, kan det være hensiktsmessig at styringsenheten tilstyrer en økning/redusering av motormomentet under krypkjøring. Den foreliggende oppfinnelse er videre basert på den tidligere patentsøknad DE

19 621 106, hvortil det uttrykkelig henvises.

Videre kan det være hensiktsmessig hvis en fremgangsmåte for styring av et dreiemomentoverføringssystem og/ eller et gir, og hvor i hvert fall én styringsenhet står i signalforbindelse med en elektronikkenhet i et motorelektronikksystem, anvendes slik at styringsenheten tilstyrer en økning/redusering av motormomentet eller motorturtallet ved et innlagt ikke-kjørehastighetsgir. Den foreliggende oppfinnelse er videre basert på den tidligere patentsøknad DE 19 624 008, hvortil det uttrykkelig henvises .

Ved en fremgangsmåte for styring av et dreiemomentoverf øringssystem ifølge oppfinnelsen og/eller et gir for anvendelse av en styringsanordning, kan det videre være hensiktsmessig at en styring ved hjelp av de ovennevnte anordninger gj ennomføres.

Oppfinnelsen er nærmere vist i et utførelseseksempel, hvori: Fig. 1 viser et snitt av en anordning ifølge oppfinnelsen .

Fig. 2a-2c viser en aktivator i snitt.

Fig. 3 viser en sjaltekulisse.

Fig. 4 viser et skjematisk riss omfattende styringen

av koplingen og giret som funksjon av styringsbanen.

Fig. 5a-5b viser et skjematisk riss omfattende

styringen av kopling og gir som funksjon av styringsbanen.

Fig. 6 viser et snitt av en anordning ifølge oppfinnelsen . Fig. 7 viser et riss av en anordning ifølge oppfinnelsen . Fig. 8 viser et skjematisk riss omfattende styrings-funksjonene f^pr kopling og gir som funksjon av aktivator-styringen. Fig. 9 viser et skjematisk riss omfattende styrings-funksjonene for kopling og gir som funksjon av aktivator-styringen. Fig. 10 viser et riss av en styringsfunksjonen og et gir, samt et dreiemomentoverføringssystem.

Fig. 10a viser et utsnitt av fig. 10.

Fig. 11 viser et riss av en styringsanordning og gir

samt et dreiemomentoverføringssystem.

Fig. Ila viser et utsnitt av fig. 11.

Fig. 12a viser et skjematisk riss av en styringsanordning .

Fig. 12b viser et snitt ifølge fig. 12a.

Fig. 13a viser et skjematisk riss'av en styringsanordning . Fig. 13b viser et skjematisk riss av en styringsanordning . Fig. 13c viser et skjematisk riss av en styringsanordning . Fig. 13d viser et skjematisk riss av en styringsanordning . Fig. 13e viser et skjematisk riss av en styringsanordning . Fig. 13f viser et skjematisk riss av en styringsanordning .

Fig. 14a viser et gir med styringsanordning.

Fig. 14b viser et gir med styringsanordning.

Fig. 15 viser et diagram.

Fig. 16a-16c viser blokkdiagrammer.

Fig. 17a-17d viser sjaltekulisser.

Fig. 18 viser et diagram.

Fig.' 19 viser et side-delriss av et gir.

Fig. 20a viser en sjaltekulisse.

Fig. 2 0b viser et skjematisk riss av et girelement. Fig. 20c viser et skjematisk riss av et girelement.

Fig. 21a viser en sjaltekulisse.

Fig. 21b viser et skjematisk riss av et girelement. Fig. 21c viser et skjematisk riss av et girelement.

Fig. 22a-25b viser diagrammer.

Fig. 2 6 viser en styringsanordning.

Fig. 27 viser en styringsanordning.

Fig. 28 viser en styringsanordning.

Fig. 2 9 viser en styringsanordning.

Fig. 3 0 viser en styringsanordning.

Fig. 31 viser en styringsanordning.

Fig. 1 viser et svinghjul 1 i flere deler med en primærsidesvingmasse 2, en sekundærsvingmasse 3 samt en torsjonssvingningsdemper 4 som er anordnet mellom sving-massene. På svinghjulets sekundærside 3 er en kopling 5, f.eks. friksjonskopling, dreiefast anordnet og eksempelvis naglet, skrudd eller sveiset sammen med en tallerkenfjær 6, en trykkplate 7 og en koplingsskive 8 med friksjonsbelegg 9.

Det virksomme dreiemoment på inngangssiden av eksempelvis en forbrenningsmotor videreledes i kraftstrøm fra primærsiden av det delte svinghjul 2, gjennom torsjons-svingningsdemperen 4 til sekundærsiden av svinghjulet 3, samt til trykkplaten 7 i koplingen 5, hvorved friksjons-beleggene 9 som står i friksjonskontakt, overfører dreiemomentet gjennom koplingsskiven 8 til en inngangsdel 12, såsom en inngangsdrivaksel i et bakenforliggende drivverk .

For inn- eller utrykking eller regulering det dreiemoment som kan overføres av dreiemomentoverføringssystemet blir tallerkenfjæren kraftpåvirket i sonen ved tallerkenfjærtungene, slik at trykkplaten 7 avløftes fra friksjons-beleggene 9 og disse kan frigis. Tallerkenfjærtungene 13 kraftpåvirkes i et radialt innerparti av et utrykkslager 14, som betjenes med en utrykksgaffel 15. Denne utrykksgaffel 15 er vippbart eller svingbart opplagret i et lagerpunkt 16 og påvirker utrykkslageret aksialt, idet ut-rykksgaf felen 15 betjenes eller styres med en aktivator 20 i sonen 17.

Aktivatoren 20 omfatter en elektromotor 21 og et snekkedrev med snekke og snekkehjul 22, og en kurveskive 23 er anordne^ koaksialt med snekkehjulet 22. Snekkehjulet

22 og kurveskiven 23 kan også være tilvirket i ett stykke, idet en opptakssone for en aksel 24 er anordnet i det radiale innerparti. I partiet 17 innbefatter utrykksgaffelen 15 en opp- ' takssone som er forbundet med en tapp 25, som tvinges mot kurveskiven 23. Forspenningen i tallerkenfjæren 6 er årsak til at utrykksgaffelen tvinges mot kurveskiven 23. Tappen 25 kan være inn-naglet, innsveiset, fastklemt eller fast-limt i endepartiet 17, eller utformet i ett med dette, mens det i tappens anleggssone mot kurveskiven kan være anordnet et belegg eller en mantel av glidemateriale. Snekkehjulet 22 kan være utformet i ett med kurveskiven 23, eller begge deler kan være forbundet med hverandre. Det er derved særlig gunstig at snekkehjulet 22 er fremstilt i ett med kurveskiven som plastdel, fortrinnsvis som sprøytestøpedel. Det kan'også være fordelaktig at snekkehjulet er tilvirket av metall og kurveskiven 23 av metall eller plast. Aktivatoren 2 0 med elektromotor 21 kan være anordnet utenfor girkassen, idet mekanikken står i forbindelse med det indre av girkassen gjennom en åpning, og styrer såvel koplingen som sjaltings-/velgingsakselen. Aktivatorens oversettelsestransmisjon kan også være anordnet utenfor girkassen, og i dette tilfelle ville utrykksgaffelen og/ eller sjaltings-/velgingsakselen styres gjennom hver sitt stangsystem. Fig. 1 viser videre sjaltings-/velgingsakselen, såsom sjaltestangen 30, i giret, som innbefatter en fortanning 31 i den fremre aksialsone 31a, som står i inngrep med en kontrafortanning på en klo 32 som bevirker den aksiale omstilling av sjaltings-/velgingsakselen 30 ved hjelp av et malteserkorsdrev eller en kurveskive. I figur 2a-2c er styringsanordningen ifølge oppfinnelsen vist i snitt, hvor elektromotoren 21, motorakselen 4 0 og snekken 41 er synlig. Akselen 4 0 for elektromotoren 21 er opplagret ved 42. Snekkehjulet 22 står i inngrep med snekken 41, og er dreibart opplagret på en aksel 24.

Kurveskiven 23, som er dreibart opplagret om akselen 24, et parti 23a med minst radius, samt et parti 23b med størst radius. Mellom partiene 23a og 23b øker radien stort sett kontinuerlig.

Ved en annen utførelsesform ifølge oppfinnelsen kan kurveskiven 23, mellom partiene 23a og 23b, også ha partier med en konstant radius. Slike partier kan eksempelvis kreves for nøytralgang av giret.

Tappen 25, eventuelt med et mantelskikt 26, som er fastgjort til utrykksgaffelen 15 vil, som vist i fig. 2a, tvinges mot kurveskiven 23. Ifølge fig. 2a ligger tappen 25 an mot partiet 23a av kurveskiven 23. I dette parti 23a av kurveskiven og ved trykkbelastet kopling, er koplingen innrykket. Ved en strekkbelastet kopling kan en slik mekanisme med tvangsstyring anvendes.

Fig. 2a viser også tappen 45, som er dreiefast forbundet med kurveskiven 23 eller med snekketannhjulet 22. Ved dreiing av kurveskiven kan denne tappen 45 bringes i inngrep i kloen 46 på svingarmen 47, som er dreiefast forbundet med akselen 48. I den nedre randsone av rokkearmen 47 er det anordnet eller innarbeidet en fortanning 49, som står i inngrep med en fortanning 50 på sjaltings-/eller velgingsakselen 51. Ved dreiing av rokkearmen 47 om dreie-tappen 48 beveges samtidig girstangen 51 i aksialretning.

Rokkearmen 4 7 representerer en enkel form for malteserkors med bare én klo eller åpning 46. Tappen 45 griper inn i kloen 46 og dreier denne eller rokkearmen47, innen den atter svinger ut av kloen.

Den stilling av rokkearmen 47 som er vist i fig. 2a, motsvarer en endestilling av girstangen 51 i et innkoplet girtrinn. I forhold til fig. 2a viser fig. 2b kurveskiven eller snekketannhjulet 22, 23 etter å være dreiet en vinkel og med tappen 25 i anlegg mot et parti 23b av maksimal radius og med koplingen åpnet grunnet dreiebevegelsen av utrykksgaffelen. Tappen 45 har begynt sin bevegelse til inngrep med kloen 46 på rokkearmen 47. I forhold til fig. 2 er stillingen av rokkearmen 47 og sjalteakselen 51 stort sett uforandret.

I forhold til fig. 2b viser fig. 2c en kurveskive 23 eller et snekketannhjul 22, som er dreiet en viss vinkel. Videre er koplingen utrykket, hvilket er åpenbart fordi tappen 2 5 ligger an mot et parti 2 3b av kurveskiven med stor radius, slik at utrykksgaffelen holdes i en posisjon hvori koplingen er utrykket. Dreiingen av kurveskiven med tappen 45 har bevirket en svingning av kloen 46 og rokkearmen 47, slik at girstangen 51 i giret er aksialt for-skjøvet ved hjelp av fortanningen 49, 50, og girstangen er vist i den andre endestilling i fig. 2c. Girstangens stilling ifølge fig. 2a eller 2b kan eksempelvis motsvare en 1.-girstilling, mens girstangens stilling ifølge fig. 2c kan motsvare 2.-girstillingen.

Som det fremgår av fig. 2c, vil en dreiing av kurveskiven 23 mot urviser-retningen og rotasjonsakselen 24 forårsake lukking eller innrykking av friksjonskoplingen, slik at ingen sjaltebevegelse gjennomføres. Fig. 3 viser en sjaltekulisse i et sjaltegir, hvor girtrinnbanene 50a, 50b og 50c er forbundet med hverandre gjennom valgveiene 51a og 51b. Girtrinnene 1, 3 og 5 ligger i de fremre sjaltebaner og girtrinnene 2, 4 og R i de bakre sjaltebaner, mens nøytraltrinnet ligger i valg-veimellomsonen. Fig. 4 viser et bevegelsesskjerna for en aktivator eller en anordning for styring av et sjaltegir og en kopling, f.eks. som vist i fig. l-2c. Over aktivatorens styrebane er koplingens posisjon eller innrykkstilstand også vist som sjaltings-/velgingsakselens posisjon i sjaltekulissens sjaltevei. Kurven 60 viser koplingens tilstand, idet koplingen er lukket eller innrykket ved en styrebane eller en styringsstilling for aktivatoren 61. Ved en styring av aktivatoren fra styrebanen 61 langs styrebanén 62 utrykkes koplingen i overensstemmelse med utførelseseksemplet etter kurven 60. Videre kan det foretas variasjoner i overensstemmelse med kurvene 60a eller 60b. Andre utrykksfunksjoner er også mulig som funksjon av styrebanen.

Med styring av aktivatoren fra styrebanen eller fra posisjonen 62 til posisjon 63 og særlig til posisjon. 68, endres ikke koplingens utrykkstilstand, mens koplingen i området mellom posisjon 68 og posisjon 69 atter innrykkes eller kan innrykkes i motsvarighet til kurveforløpene 60, 60a og 60b eller et annet kurveforløp.

Kurven 70 viser posisjonsforløpet eksempelvis for girstangen i én av sjaltebanene 50a-50c i girsjalte-kulissen, hvor verdien 71 motsvarer en posisjon i 2.-, 4.-gir eller i revers (2, 4, R), og posisjonen 72 motsvarer nøytraltrinnet, mens posisjon 73 motsvarer ett av girtrinnene 1, 3 eller 5.

Ved styring av aktivatoren i posisjonene 61-63 er ett av girtrinnene 2, 4 eller R innkoplet. I styrebanene 63-64 beveges girstangen 51 slik at den befinner seg i nøytral-trinnet. I styrebanen mellom 64 og stort sett 66 og i en styrebane mellom posisjonene 66 og 67 beveges girstangen i retning mot girtrinnene 1, 3 og 5. I en styrebane fra posisjon 67 er ett av girtrinnene 1, 3 eller 5 innlagt.

I fig. 4 er det mellom posisjon 62 og 63 vist en styrebane hvori koplingen allerede er fullstendig utrykket og giringsprosessen enda ikke innledet.

Fig. 5a viser et utsnitt av diagrammet ifølge fig. 4, hvor koplingsstyrebanen mellom innrykket og utrykket stilling er vist i figurens nedre del og posisjonen av sjalte-veien i sjaltekulissens sjaltebaner er vist i diagrammets øvre del. Mellom posisjon 80 og posisjon 81 er koplingen innrykket, med kurven 90 som representerer koplingens inn-rykksstilling, i ett og samme nivå. Ved posisjon 81 innledes utrykksprosessen som avsluttes ved posisjon 82, slik at kurven 9 0 for posisjonen 82 som funksjon av styrebanen forblir i samme nivå. Kurven 91, som representerer sjalteprosessen eller sjaltebanen, befinner seg fra tidspunkt 80 til tidspunkt 82, innenfor girtrinnene 2, 4 og R, og ved en styrebane ved posisjon 82 innledes en sjalteprosess, ved posisjon 83, i nøytralsonen. På tidspunktet 82 er såvel utrykksprosessen avsluttet som sjalteprosessen innledet eller startet. Ifølge fig. 5a er således en styring foretatt, som kan jevnføres med styringen ifølge fig. 4, hvorved posisjonene 62 og 63 ifølge fig. 4, som er ad- skilt, sammenfaller i én posisjon, eksempelvis posisjonen 82, ifølge fig. 5a.

Fig. 5b viser et styringsmønster i likhet med fig. 4 og 5a, hvor koplingen er innrykket mellom posisjonene 84 og 85, og uttrykkes i posisjonene mellom 85 og 86, og er fullstendig utrykket fra posisjon 86. Sjalteprosessen innledes ved posisjon 87 og avsluttes ved posisjon 88 forrest i nøytralsonen. Fig. 5b viser tydelig at posisjonen 8 7 inntas før posisjonen 86, slik at sjalteprosessen innledes eller påbegynnes innen koplingen er fullstendig utrykket.

Hver av figurene 5a og 5b viser bare et utsnitt av sjaltingsstyringsprosessen og koplingsstyringsprosessen, hvorved fremgangsmåten ved avsluttet sjaltingsprosess og avsluttet koplingsstyringsprosess kan foregå som vist i fig. 4, 5a eller 5b.

Som følge av den dreiefaste forbindelse mellom snekkehjulet 22 i utførelseseksemplet og kurveskiven 23 blir såvel koplingen ved hjelp av kurveskiven som sjaltebevegelsen styrt gjennom tappen 45 og rokkearmen 47, under styring av elektromotoren 20. Utformingen og den innbyrdes stilling mellom tappen 45 og kurveskiven 23 bestemmer korrelasjonen mellom koplingsstyringsprosessen, dvs. funksjonen mellom styrebane og innrykkstilstand, samt sjalteprosessen som funksjon av styrebanen. Alt etter aktivatorens utforming kan det gjennomføres en styring som funksjon av styrebanen ifølge fig. 4, 5a eller 5b, idet koplingsstyringsfunksjonen og sjaltingsstyringsfunksjonen er fastlagt med aktivatorutformingen som funksjon av styrebanen.

I motsvarighet til utformingen ifølge fig. 1 og 2a-2c kan f .eks', malteserkorsdrevet og valgveien innenfor sjaltekulissen betjenes eller styres ved hjelp av rokkearmen 47 og tappen 45. Ved betjening av koplingen og valgveien med en aktivator vil eksempelvis girstangen 51 dreies eller betjenes i periferiretningen, idet styringen i aksialretning, dvs. i sjalteretningen, er uavhengig av valgveistyringen.

Fig. 6 viser et planriss av aktivatoren 100 for styring av koplingen og for sjalteprosessen, samt en annen aktivator 101 for styring av velgingsprosessen. Utgangsakselen fra elektromotoren 110 driver en snekke 111 som driver et snekkehjul 112. Snekkehjulet 112 er dreiefast forbundet med en kurveskive 113 eller tilvirket i ett stykke, mens snekkehjulet 112 og kurveskiven 113 er dreiefast opplagret på en aksel 114. Utrykksgaffelen115, som er svingbart opplagret i punktet 115a for styring av koplingens utrykkslager, tvinges av en tapp 116 mot kurveskiven under påvirkning av tallerkenfjærforspenningen.

Ved dreiing av kurveskiven fremkalles en svingebevegelse av utrykksgaffelen 115 for inn- og/eller utrykking av koplingen.

Ved en vipping av rokkearmen 117, som ved utførelses-eksemplene ifølge fig. 1, 2a-2c, forårsakes en aksialbevegelse av girstangen 118, hvorved sjalteprosessen styres innenfor sjaltekulissens sjaltebaner. Fig. 6 viser også en annen aktivator 101 som styrer velgingsprosessen og som i hovedsak består av en elektromotor 12 0 med en motorut-gangsaksel 121 og en gjengemuffe 122, hvor sistnevnte, ved dreiing av motorakselen, forskyves i aksialretning og et betjeningselement 123, som er dreibart koaksialt med girstangen, betjenes. Ved dreiingen av betjeningselementet 123 gjennomføres velgingsbevegelsen ved dreiing av girstangen.

Utførelseseksemplet ifølge fig. 6 viser følgelig en aktivator 10 0, som ved styring først utrykker koplingen og deretter gjennomfører en sjalteprosess i nøytralsonen, hvoretter sjaltebanen kan veksles ved bruk av velgingsprosessen, innen det angjeldende gir innkoples, hvoretter koplingen atter lukkes.

Aktivatorsystemet består således av to aktivatorer, hvorav én aktivator overtar sjaltings- og koplingsfunk-sjonen eller styrer disse, og en andre aktivator overtar eller styrer velgingsfunksjonen. Et slikt system fører til en automatisert sjaltings- og koplingsprosess uten sekvensvis styring, slik at det til enhver tid er mulig å gire om fra et i øyeblikket innlagt girtrinn til et vilkårlig, neste girtrinn.

Aktivatorsystemet eller styringsanordningen ifølge fig. 6 kan være montert i girboksen eller utenfor denne. En slik anordning vil kunne tilknyttes et vanlig håndsjaltingsgir, hvorved girvalg ved bruk av velgerspaken vil bortfalle.

Fig. 7 viser en styringsanordning for sekvensvis kontrollering av velgings- og sjaltebanen. Gjennom en aksel 201 driver en elektromotor 200 en snekke 202, som står i inngrep med et snekkehjul 203 og derved påføres en dreiebevegelse, idet snekkehjuldrevet nedsetter motorens dreiebevegelse. En kurveskive 204 er anordnet koaksialt med snekkehjulet 2 03, hvorved snekkehjulet 2 03 og kurveskiven 204 roterer om akselen eller akseltappen 205. Kurveskiven 2 04 innbefatter en sone med minimal radius 204a og en sone med maksimal radius 2 04b, hvor sonene 204a og 2 04b i dette utførelseseksempel befinner seg rett overfor hverandre. I andre versjoner kan kurveskiven f.eks. omfatte to eller flere soner med minimalradius og to eller flere soner med maksimalradius. Videre er en aksialt utadragende tapp 206 dreiefast med kurveskiven 2 04. Anordningene omfatter videre et malteserkorsdrev 2 07, som står i inngrep med en skive med innarbeidede rasterstillinger eller åpninger 208, samt tappen 206, som griper inn i åpningene 208. Ved dreiing av kurveskiven om akselen 205 dreies skiven 207 om akselen 209, helt til tappen 206 griper inn i åpningen 208 .

Ved dreiebevegelse av kurveskiven med den aksialt-rettede tappen 206 vil skiven 207 videredreies, helt til tappen 206 trer ut av rasterstillingen 208. Ved fortsatt dreiing av kurveskiven blir skiven 207 stående helt til kurveskiven er så langt dreiet at tappen 2 06 kan gripe inn i den neste rasterstilling. Grunnet utformingen av kurveskiven og malteserkorsdrevet vil skiven 207 for hver omdreining av kurveskiven bare dreie seg gjennom vinkelen mellom to ras^terstillinger, eller i dette tilfelle 90°. Tilsvarende styres sjaltings- eller velgingsbevegelsen ved hjelp av kurveskiven 203, samt skiven 207 i malteserkorsdrevet 2 07, for å muliggjøre en sekvensvis kontrollering av sjaltegiret.

Ved én omdreining av snekkehjulet 2 03 dreies også kurveskiven én gang om akselen 205. Dette bevirker at en arm som ligger an mot kurveskivens ytterkontur gjennom-fører en frem- og tilbakegående nikkebevegelse. Skiven 2 07 dreies samtidig 80° videre.

Girets sjaltings-/velgingsaksel 210 kan dreies i periferiretningen med armen 211 og styres i aksialretningen med armen 212. Dreiingen av sjaltings-/velgingsakselen 210 ved hjelp av armen 211 bringes i anlegg i partiet 213 mot kurveskiven 204, hvorved partiet 213 av armen 211 avstøttes stort sett mot ytterkanten av kurveskiven 2 04 eller tvinges mot denne. Ved en dreiing av kurveskiven bringes partiet 213 av armen 211 i anlegg mot en annen del av kurveskiveperiferien, og da kurveskiven overalt har en posisjons- eller vinkelavhengig radius, dreies armen 211 i avhengighet av kurveskivens vinkel-stilling.

I dette utførelseseksempel ifølge fig. 7 vil partiet 213, som kan være glidbart eller rullbart, ved hver omdreining av kurveskiven 204 føres én gang til et parti med minimal radius 204a og én gang til et parti med maksimal radius 2 04b.

For at sjaltings-/velgingsakselen skal kunne svinges i aksialretning ved hjelp av armen 212, er armen 212 dreibart opplagret i partiet 215 og innbefatter i partiet 216 en rullesone 217 for glide- eller rullebevegelse mot en aksial løftekurve på malteserkorsskiven 207, slik at malteserkorsskivens dreiebevelgelse styrer en aksialbevegelse av sjaltings-/velgingsakselen.

Fig. 8 viser skjematisk stillingen av sjaltings-/ velgingsakselen eller styringen under sjalting og velging i avhengighet av aktivatorbetjeningen. Kurven 250 viser posisjonen eller stillingen av sjaltings-/velgingsakselen i velgerretn^ngen, mens velgingsfunksjonen fastlegger inn- stillingen av sjaltings-/velgingsakselen i den respektive sjaltebane 1, 2, 3.

Kurven 251 representerer sjaltings-/velgingsakselens stilling eller posisjon i sjalteretningen, dvs. i en vilkårlig sjaltebane forover i retning av girtrinnene 1, 3, 5 eller i nøytral stilling i midtsonen eller bakover i retning av girtrinnene 2, 4, R, ifølge fig. 3. Sjaltestilling 1 representerer sjaltingen forover og sjaltestilling 2 sjaltingen bakover.

Fremstillingen av kurven 251 viser at sjaltefunk-sjonen er periodisk. Sjalteforløpet kan være periodisk, så fremt den vekslende stilling forfra-bakover motsvarer sjalterekkefølgen som vist i fig. 3. Dette gjelder posi-sjonsrekkefølgen nøytral - gir (forover) - nøytral - gir (bakover) (i samme sjaltebane) - nøytral - girveksling i nøytral.

Med utgang fra 1. gir, i sjaltebane 1 er innlagt forover (se fig. 3) beveges kurveskiven 204 slik at armen 211 beveges og sjaltings-/velgingsakselen forflyttes fra 1. girposisjonen til nøytralposisjonen i sjaltebanen 1, se kurve 50a i fig. 3. Nøytralsonen 253 bevares av symmetri-grunner, selv om det under sjaltingen fra 1. til 2. gir ikke veksles sjaltebane, idet ingen velgingsprosess foregår. Ved forsatt dreiing av kurveskiven 204 føres partiet 213 av armen 211 til kurveskivens parti 2 04a med den minste radius. Med utgang på ny fra 1. gir og en tilsiktet girvekslingsbevegelse fra 1. gir til revers dreies kurveskiven motsvarende i den motsatte retning, jevnført med girvekslingen fra 1. til 2. gir.

En girveksling fra 2. gir til 3. gir er forbundet med en veksling av sjaltebane.

Stillingen av kurveskiven 20 ved posisjon 254 (2. gir) endres ved en dreiebevegelse. Dermed utkobles 2. gir og nøytralstillingen inntas. Når nøytralposisjonen inntas, dreies malteserkorsdrevet, og ved hjelp av den aksiale løftekurve i partiet 217 betjenes sjaltings-/velgingsakselen 210 v^d bruk av armen 212, og sjaltebanen veksles, innen tredjegiret innlegges ved forsatt dreiing av kurveskiven .

Veksling fra 3. gir til 4. gir motsvarer veksling fra 1. til 2. gir. Veksling fra 4. til 5. gir foregår som veksling fra 2. til 3. gir, eller hver av disse vekslinger i motsatt retning.

En giranordning eller et aktivatorsystem som, foruten sjaltings- og velgingsprosessen, også styrer koblingen, må utformes slik at kurven 250 og 251 stort sett bibeholdes og åpning og lukking av koplingen kan foregå ved hvert innlagt gir. Det er følgelig nødvendig med ventetider i spiss-sonene i kurven 251, se sonene 300 i fig. 9. I disse soner åpnes eller lukkes koplingen etter funksjonen av kurven 301. Straks en girveksling innledes, åpnes koplingen innen aktivatoren bevirker en endring i stillingen av sjaltings-/velgingsakselen. Fig. 10 viser en styringsanordning for betjening av et gir, som for sjalting og/eller velging av et en giroversettelse, og/eller et dreiemomentoverføringssystem i drivtransmisjonen i et ikke-vist kjøretøy. Fig. 10 viser en styringsanordning 400 for styrt betjening av et dreiemomentoverføringssystem 401, samt et gir 402. Dreiemomentoverføringssystemet 401 er i dette eksempel konstruert som friksjonskopling med en koplingsskive 403 med friksjonsbelegg 404, hvor koplingen videre omfatter en trykkplate 405, et koplingsdeksel 406, samt en kraftlagrer, f . eks . tallerkenf jaer 407. Ved hjelp av et styringselement i form av et utrykkslager 408 betjenes tallerkenfjærtungene 409 for inn- og/eller utrykking av dreiemomentoverføringssystemet, såsom koplingen 401. Denne kopling 401 er fastgjort til et svinghjul 410, som på drivsiden eksempelvis er funksjonsmessig forbundet med en veivaksel i en forbrenningskraftmaskin. Svinghjulet 410 kan være fremstilt i ett stykke eller som er flerdelt svinghjul som vist i fig. 10. Koplingen kan også være i form av en magnetkopling eller av en annen type.

Et flerdelt svinghjul omfatter en primærsidesvingmasse 411, som, ved hjelp av fastgjøringsmidlet 412, er dreiefast forbundet f.eks. med veivakselen i en forbrenningskraftmaskin. Primærsvingmassen 411 innbefatter et kammer 413, hvori kraftlagreren 414 kan være opptatt, perifert rettet. Mellom kraftlagrerne står en flens 415 i inngrep, dreiefast forbundet med sekundærsvingmassen 416 ved hjelp av fastgjøringsmidlene 417. Fra primærsving-hjulet 411 overføres et dreiemoment gjennom kraftlagreren 414 til flensen 415 og til sekundærsvinghjulet eller sekundærsvingmassen 416, hvorfra dreiemomentet overføres gjennom koplingen til girinngangsakselen 420. Tomasse-svinghjulet omfatter et lager 421, hvori de to sving-masser, selv om de er aksialt forankret, kan beveges i forhold til hverandre, i hvert fall over en begrenset vinkelsektor i periferiretningen. Kraftlagrerne 414 er opptatt i et kammer 413, hvori de kan holdes smurt ved bruk av smøremidler. Videre kan det være anordnet tor-sjonssvingnings-dempeinnretninger 422.

I giret, som bare er vist delvis, kan girinngangsakselen 420 forbindes med girhjulene 430, 431, 432 eller 43 3, som igjen er dreiefast forbundet med ikke-viste tannhjul på en girutgangsaksel. Det er også vist sjaltemuffer 434 og 435, som er forskyvbare i aksialretning og opp-retter en dreiefast forbindelse mellom girhjulene og girinngangsakselen, samt en synkronisering.

Skyve- eller sjaltemuffene kan ved hjelp av sjaltegafler 436 og 437 forflyttes i aksialretning, idet gaflene gjennom en føring 43 8 er forskyvbart opplagret på en føringsstang 439.

Det fremgår av fig. 10 at skyvemuffen 435 er for-skjøvet til venstre fra hvilestillingen, og at skyvemuffen 434 befinner seg i hvilestillingen. Dermed har skyvemuffen 435 opprettet en dreiefast forbindelse mellom girinngangsakselen 420 og girhjulet 432, mens girhjulene 430, 431 og 433 ikke er dreiefast forbundet med girinngangsakselen.

Styringsanordningen 400 er utstyrt med en drivenhet, såsom en elektromotor 450, som driver et tannhjul 452 ved hjelp av dri^akselen 451. Tannhjulet 452 står med sin fortanning i inngrep med fortanningen på ytterringen 453 i utrykkslagermekanismen. Ytterringen 453 er forankret i aksialretning på koplingsdekslet406 ved hjelp av ringen434. Innerringen 455 i utrykkslagermekanismen er forbundet med utrykkslageret 408. Gjennom en rulledel 456 er innerringen 455 forbundet med ytterringen 453, hvorved innerringen 455, ved en relativ liten dreiing i forhold til innerringen 453, kan forskyves i aksialretning. Forflyt-tingen av elementet 455 foregår basert på rampe- og kontrarampeinnretninger mellom elementet 455 og elementet453, hvor innerringen 455 er stort sett dreiefast anordnet. Ved dreiing av ytterringen kan derved en aksial forflytting av innerringen styres målrettet, slik at dreiemomentoverføringssystemet kan styres målrettet.

Denne styring av utrykkslageret 408 er vist for-størret i fig. 10a, som også viser et aksialt forskyvbart element 460, som kan forflyttes eksempelvis med elektro-magneter eller elektromotorer461 og 462. Ved denne målrettede styring av elektromagnetene 461 og 462 kan utrykkslageret kraftpåvirkes slik i aksialretning at koplingen holdes utrykket, selv om ringen 453 dreies og koplingen ikke vil utrykkes på grunn av dreiingen. Mellom elementet 455 og utrykkslageret 408 er det anordnet ruller 463 .

Girinngangsakelsen 42 0 er lagret i forhold til huset

465 i lageret 464.

I ytterhuset 465 er en valse 470 dreibart opplagret i lageret 471, som vist i fig. 10. Valsen 470 drives ved hjelp av tannhjulet 472, som står i inngrep med fortanningen på elementet 453. Ved hjelp av elektromotoren 450 og tannhjulet 452 drives følgelig valsen 470 gjennom tannhjulet 453. Valsen 470 innbefatter spor 473 og 474, hvori ansatser 475 og 476 på sjaltegaflene 473 og 436 står i inngrep. Grunnet formen av sporene i valsens 470 periferiretning kan en dreiing av valsen medføre en aksial forflytting av sjaltegaflene 436 og 437.

Ved styring av elektromotoren 450 betjenes følgelig i sekvensvis rejckefølge dreiemomentoverf øringssystemet samt giret, hvorved dreiemomentoverføringssystemet alltid åpnes først, hvoretter et gir uttas, idet giret er i nøytral-stillingen, og det deretter kan innlegges et gir, hvoretter dreiemomentoverføringssystemet atter kan lukkes. Mellom prosessen for giruttaking og prosessen for girinn-legging kan koplingen atter lukkes og igjen åpnes. Girtrinnene kan koples i sekvensvis rekkefølge 1-2-3-4-5-R eller R-l-2-3-4-5.

Ved bruk av en hjelpeaktivator 460-462, f.eks. en elektromagnet, kan midlertidig lukking og åpning av koplingen ved en sjalteprosess over flere gir forhindres, hvorved koplingen først åpnes i en sjalteprosess, eksempelvis fra 5. til 1. gir, med etterfølgende sjalting fra 5. gir, gjennom 4., 3. og 2. gir, til 1. gir, hvoretter koplingen eventuelt lukkes. Hjelpeaktivatoren for midlertidig åpning av koplingen under en sekvensvis sjalteprosess kan være en elektromagnetisk eller elektromotorisk styrt aktivator.

Sporene 473 og 474 i sjaltevalsen 470 er slik utformet at sjaltegaffelen kan føres fra et 1. til et 2. gir eller til en nøytralsone. For hver sjaltegaffel er det derfor anordnet et spor som tillater sjalting av to girhjul. Ved et femtrinns- eller sekstrinnsgir er det følge-lig anordnet tre eller fire sjaltegafler.

Fig. 11 viser en anordning 500 for styring av et dreiemomentoverføringssystem 501 og/eller et gir 502. Giret omfatter girhjul 503a, 503b, 503c og 503d, som ved hjelp av skyvemuffer 505a og 505b kan bringes i funksjonsmessig forbindelse med girinngangsakselen 510. Skyve-muffene 505a og 505b vil derved forskyves med sjalte-gaf lene 504a og 504b i aksialretning. Denne forskyving foretas med girstenger 506, som eksempelvis kraftpåvirkes av en aktivator 507 som styres av en styringsenhet 5 08. Aktivatoren 50 7 innbefatter en drivenhet, f.eks. en elektromotor eller flere slike, samtidig som giret kan være anordnet i aktivatoren. Dreiemomentoverføringssystemet styres av en mekanisme i et utrykkslager 52 0, som allerede vis£, i fig. 10.

I fig. Ila er mekanismen 520 atter vist forstørret, idet en ytterring 521, som gjennom rulledelen 522 og rampe- og kontrarampeinnretninger er funksjonsmessig forbundet med en innerring 523. Ytterringen 521 er aksialt forankret til dreiemomentoverføringssystemets deksel 524, men dreibart opplagret. Innerringen 523 er slik forbundet med et utrykkslager, at dette kraftpåvirker tallerkenfjærtungene 525 i dreiemomentoverføringssystemets kraftlagrer. Ytterringen 521 er utstyrt med en tapp 52 6, som griper inn i et spor 527 i girstangen 506.

Sporet 527 er av en modulert utførelsesform, slik at en dreiing i ringens 521 periferiretning ved forskyving av en girstang 506 i aksialretning foregår slik at målrettet inn- og/eller utrykking av dreiemomentoverføringssystemet før og etter en sjalteprosess kan gjennomføres. Sporet 52 7 omfatter en aksialkomponent og en periferikomponent.

Fig. 12a viser en anordning 60 0 for styring av et dreiemomentoverføringssystem 601 og et gir. Dreiemomentoverf øringssystemet omfatter et koplingsdeksel 602, en kraftlagrer 603, en trykkplate 604, samt en koplingsskive 605. Koplingen 601 er dreiefast forbundet med et svinghjul 6 06, som er forbundet med et drivverk, f.eks. en veivaksel og en forbrenningskraftmaskin. Koplingen reguleres med et utrykkslager 607, som kraftpåvirker koplingens tallerkenfjær 603 for inn- og/eller utrykking. Utrykkslageret styres med en utrykksarm 608, hvis radiale innerdel av-støttes mot utrykkslageret 607. Utrykksarmen 608 er svingbart opplagret i punktet 609. I sin ytterende 610 lengst fra koplingen kraftpåvirker utrykksarmen 608 en kurveprofil 611 på elementet 612. Som funksjon av periferi-retningeri er den kraftpåvirkbare kurveprofil 611 modulert i aksialretningen, slik at kraftoverføringspunktet forflyttes i aksialretning ved dreiing av elementet 612. Dette medfører en vippebevegelse av armen 608 i svinglagret 609, hvorved koplingen omstilles ved å inn- og/ eller utrykkes.

Elementet 612 med kurveprofilen 611 dreies ved drivenheten, f.eks. elektromotoren 613.

Elektromotoren styres med styringsenheten 614. Videre er det anordnet en andre aktivator eller hjelpeaktivator 615 som kan kraftpåvirke, fiksere eller blokkere en kopling, slik at denne, selv om aktivatoren 600 er til-baketrukket, holdes utrykket ved hjelp av kurveprofilen. Aktivatoren 600 betjener koplingen for innrykking, og aktivatoren 615 blokkerer den utrykkede kopling ved målrettet styrte driftspunkter.

Gjennom en signalledning 616 står aktivatoren 615 i signalforbindelse med styringsenheten 614, mens styringsenheten 614 står i signalforbindelse med elektromotoren gjennom signalledningen 617.

Hjelpeaktivatoren 615, som holder koplingen åpen etter ønske, kan eksempelvis være i form av en elektromagnet med en styrt forrigling eller en elektromotor med en motsvarende forrigling.

Videre omfatter aktivatoren 600 et valselignende element 620, som stort sett i sin ytterperiferi 621 har et spor 622, som er foranderlig i aksialretning som funksjon av dreievinkelen. Sporet 622 opptar en tapp 623, som er funksjonsmessig forbundet med et girstyringselement 624. Grunnet modulasjonen- av sporet 622 og tappinngrepet er styringselementet 624 bevegelig i aksialretning. Elementet 624 tjener for styring, f.eks. for sjalting og velging av en giroversettelse eller et girtrinn.

Hvis giret har et typisk utvidet H-sjalteskjema med sjaltebaner og en valgvei mellom disse, kan sjalting gjen-nomføres i en sjaltebane ved hjelp av elementet 624 og ved aksial styring. I sjaltebanen kan det eksempelvis sjaltes fra én girposisjon til en nøytral posisjon eller til en annen girposisjon, og likeledes kan det sjaltes fra en nøytral posisjon til en girposisjon.

Videre styrer drivenheten 613 en valse 625, som perifert viser en radialt modulert kurveprofil, når valsen roterer.

Et element 627 avstøttes mot denne kurveprofil.

Elementet 627 er stort sett dreiefast forbundet med styringselement 624. En avstøtting mot kurveprofilen 626 i støttesonen kan eksempelvis gjennomføres ved hjelp av en rulle eller en glidesko 628. Grunnet avstøttingen mot den modulerte kurveprofil kan elementet eller betjeningselementet 624 dreies. Derved kan det eksempelvis velges girtrinn mellom sjaltebanene.

Fig. 12b viser et snitt av valsen 625 med kurve-prof ilen 62 6, samt med armen 62 7 med rullen 62 8. Figurene 13a-13f viser varianter for automatisert kontrollering av et gir og et dreiemomentoverføringssystem. Det kan derved være hensiktsmessig at én aktivator sørger for automatisk styring av funksjonene kopling, sjalting og velging. Videre kan det være hensiktsmessig at en aktivator styrer funksjonene kopling og sjalting automatisk og en annen aktivator styrer funksjonen velging automatisk. Det kan også være hensiktsmessig at én aktivator styrer funksjonene kopling og velging automatisk og en annen aktivator styrer funksjonen sjalting automatisk. Det kan også være hensiktsmessig at én aktivator styrer funksjonene sjalting og velging automatisk og en annen aktivator styrer funksjonen kopling automatisk. Ved en annen fordelaktig versjon ifølge oppfinnelsen kan det være hensiktsmessig at funksjonene kopling, sjalting og velging styres målrettet av hver sin aktivator. Likeledes kan det hensiktsmessig anvendes én aktivator for kopling og velging og en annen aktivator for kopling og sjalting. Ifølge en hensiktsmessig variasjon kan det være fordelaktig at én aktivator styrer funksjonene kopling og velging og en andre aktivator sjalting og velging. Det kan også være hensiktsmessig at kopling og sjalting styres av én aktivator og sjalting og velging av en annen.

Ved anvendelse av tre aktivatorer kan den ene eller den annen aktivator styre mer enn én av funksjonene kopling, sjalting og/eller velging.

Fig. 13a viser et blokkdiagram for skjematisk frem-stilling av mulige styringer ifølge oppfinnelsen av et automatisk sjaltegir og et automatisk dreiemomentoverføringssystem. En styringsaktivator 7 01, såsom en drivenhet eller elektromotor, driver et gir 702 med en effekt- oppdeling, hvor de enkelte deleffektbaner 703 og 704 hos giret 702 eventuelt kan ha forskjellige oversettelser i]_ og i2• Giret 702 kan være et overlagringsgir, f.eks. et planetgir. Foran eller bakenfor giret er det eventuelt anordnet brytere 705 og 706 i hver sin av de enkelte effekt-baner. Disse brytere 705 og 706 kan eksempelvis være anordnet som koplinger eller bremser eller som andre mekaniske brytere. De to brytere kan være slik sammen-koplet at koplingsbetjeningen fikseres når det omsjåltes for kontrollering av sjaltings- og/eller velgingsprosessen. Likeledes kan sjaltings-/velgingsprosessen kontrolleres når det omsjåltes til koplingsregulering. I styrebanen for koplingsbetjening er det videre innført et drev 707, eksempelvis for omforming av en dreiebevegelse til en skyvebevegelse. En slik omforming kan f.eks. gjennomføres ved hjelp av et kurvedrev og/eller et kurvedrev og/eller

et spindeldrev.

Styrebanen 708 anvendes for koplingsreguleringen. Styrebanen 709 tjener for kontrollering av sjaltings- og/ eller velgingsprosessen, hvorved en kombinasjon av sjaltings- og velgingsprosessen kan komme til utførelse sekvensvis eller ikke-sekvensvis. En kopling av sjaltings-og velgingskontrolleringene kan foretas f.eks. ved bruk av et drev.

Fig. 13b viser et konstruktivt utførelseseksempel i overensstemmelse med fig. 13a, hvor drivenheten 701 er i form av eksempelvis en elektromotor. Utgangsakselen 710 fra drivenheten driver et solhjul 711 i et planetgir 712. Planethjulene 713 gjennom planetbæreren 714 står planet-hjulet 713 i drivforbindelses med et element 715, som er utstyrt med en kurveprofil 716.

Koplingen 717 styres ved hjelp av en arm 718, som ligger an mot det radiale innerparti 719 av kurveskiven 716. Fordi kurveskiven moduleres som funksjon av dreievinkelen, kan målrettet styring, f.eks. ønsket inn- eller utrykking av koplingen, foregå. Ved hjelp av koplingen eller bremsen^ 706 kan koplingsreguleringen utkoples.

Hulhjulet 720 i planetgiret 712 er gjennom et tann-hjulstrinn 721 forbundet med en drivaksel 722 for sjalting og/eller velging av gir. Ved hjelp av bremsen eller en kopling 705 kan sjaltings- og/eller velgingsstyringen blokkeres eller utkoples. Fig. 13c viser et strukturbilde av en styringsanordning med en drivenhet eller elektromotor 74 0 og med et gir 741. Bakenfor giret er styrebanen delt i to grener, en koplingsstyringsgren 742 og en velgingsstyringsgren 743. I koplingsstyringsgrenen 742 er det, som vist, videre anordnet en bryter, en bremse eller en kopling 744, eventuelt foran et drev 745. Drevet 745 kan være av en type for oversettelse av en dreiebevegelse til en aksialbevegelse. Fig. 13d viser skjematisk et utførelseseksempel i overensstemmelse med fig. 13c, med en drivenhet 74 0, f.eks. en elektromotor. Bakenfor drivenheten er det anordnet et drev med oversettelse i. Bakenfor drevet er det i drivbanen anordnet to valselignende elementer 746 og747, hvert med et perifert forløpende spor som er modulert i aksialretning. Armlignende elementer 750 og 751, som står i inngrep i sporene 748 og 749, hvorved sjaltingen og girvelgingen kan styres. På drivakselen er det montert så-kalte valser eller sjaltevalser og/eller koblede kurveskiver. For hver omdreining av utgangsdrivakselen kan samtlige girtrinn innsjåltes, idet det mellom hver sjalting kan forholdes rastersoner for koplingsbetjening. Et kurvedrev 752 med en kurveprofil 753 er anordnet bak valsene. En arm 755 for styring av dreiemomentoverføringssystemet eller koplingen 754 ligger an mot kurveprofilen 753. Armen 755 er svingbar i et dreielager 756. I kraft-overføringssonen 757 kan armen bringes i glidende anlegg mot kurveprofilen. For tilkopling eller fråkopling av kurvedrevet er et forskyvbart nav 758 eksempelvis med klør anordnet som bryter, idet dette forskyvbare nav dels kan gjøres stasjonært med en elektromagnet 759 og dels forbindes dreiefast med en medbringer 76 0 som drives av drivenheten. Fig. 13e viser et annet eksempel på anvendelse av en drivenhet 775. Et gir 776 med oversettelse i er anordnet bak drivenheten. Giret skiller koplingsstyringsgrenen fra sjaltings- og velgingsstyringsgrenen, hvorved det i hver styringsgren inngår et gir, henholdsvis. 777 og 778, med henblikk på motsvarende turtalls- eller styringstil-pasning. Koplingsreguleringen fra- eller tilkoples ved hjelp av en bryter 779. I styresystemet for sjaltings-og/eller velgingsprosessen er det anordnet et drev 780. Fig. 13f viser et utførelseseksempel i overensstemmelse med fig. 13e. Et gir 776 er anordnet bak drivenheten 775. Gjennom et malteserkorsdrev 781, 782 drives akselen 787 for sjalting og velging. Koplingen styres ved hjelp av det forskyvbare nav 783 i forbindelse med styringen av en elektromagnet 784, for drift av et element 785 med en kurveprofil 788. Fordi kurveprofilen 788 er modulert, kan koplingsreguleringen styres ved hjelp av armen 786.

For styring av dreiemomentoverføringssystemet eller koplingen og/eller sjaltings- og/eller velgingsprosessen kan reguleringsbevegelsene overføres ved hjelp av heve-armer, bowdentrekk eller hydrostatiske eller pneumatiske spennverktøy. Et drev kan følgelig styre eksempelvis et bowdentrekk eller et hydraulisk spennverktøy, hvorigjennom en reguleringsbevegelse overføres fra giret til den styrbare enhet.

Som vist i de foregående eksempler, kan det konstru-eres et automatisk sjaltegir med en aktivator, hvor koplingsprosessen ved målrettet styring, f.eks. med en bremse eller en bryter eller en kopling, kan utkoples, slik at det i en delsone av hele driftssonen bare kan gjennomføres en kontrollering av velgings- og sjaltings-prosessene. Det kan også være hensiktsmessig at en aktivator er av slik konstruksjon at det kan velges mellom styringsprosessene "kopling" og "sjalting". Videre vil det være hensiktsmessig at en selvsperring av driftselementer, koplinger elJLer bremser, som kan innledes ved behov, kan styres eksempelvis veiavhengig. Som fordelaktig utfør- elsesform gjelder det forskyvbare nav for til- og fråkopling av koplingsstyringen, hvorved det ved fråkopling av koplingsreguleringen er hensiktsmessig med en selvsperring, slik at koplingen kan holdes åpen under mot-virkning av en forspenningskraft, f.eks. fra en tallerkenfjær i koplingen.

Videre vil det være hensiktsmessig at en aktivator for et automatisk sjaltegir er kjennetegnet ved en valse

med integrerte planethjulsatser, og at det er anordnet en drivenhet, f.eks. en elektromotor, for å styre den i hvert fall ene valse. Det vil derved være gunstig at drivenheten kan utnyttes separat for kopling, sjalting eller velging

og i hver kombinasjon av disse tre styringsmåter.

Figurene 14a og 14b viser begge et automatisk sjaltegir med automatisk styring av et dreiemomentoverføringssystem i drivtransmisjonen mellom en drivenhet, f.eks. en forbrenningskraftmaskin, og giret. Videre gjennomføres giroversettelsesvalget automatisk.

Det automatisk styrte gir 800 omfatter en drivenhet, f.eks. en elektromotor 801, som er anbrakt eller flensfor-ankret ved girkassen 805. Motordrivakselen 802 driver et dreibart element 803 med en kurveprofil 804, som tjener for styring av dreiemomentoverføringssystemet. Kurveprofilen 804 på det dreibare element 803 er slik utformet at kurveprofilen 804 moduleres i aksialretning når elementet dreies i periferiretning. Koplingen reguleres ved hjelp av en tapp 806, som befinner seg i kurveprofil-partiet 804 og som, i berøringsflatesonen, kan være til-ordnet en rulle hvormed tappen ligger an mot kurveskiven eller mot kurveprofilen. Grunnet moduleringen av kurve-prof ilen svinges armen 807, som gjennom forbindelsene 806a og 808b er funksjonsmessig forbundet med tappen.

Hvis koplingen befinner seg i fullstendig åpnet eller fullstendig lukket stilling, kan denne stilling fikseres med en bolt 809, som griper inn i en åpning 810 i elementet 808b og derved fikserer elementet 808b og følge-lig armen 80^. i dens aktuelle stilling. Bolten 809 kan f.eks. forflyttes i aksialretning med en aktivator, eksempelvis en elektromagnet eller elektromotor 811, slik at bolten kan innføres i åpningen 810 eller trekkes ut av

.åpningen.

Det dreibare element 803 innbefatter en tapp 815, som rager utad i aksialretning. Det stort sett sirkelringformede element 803 danner sammen med tappen 815 og det stort sett skiveformede element 816 et skrittverksdrev, f.eks. et malteserkorsdrev. Tappen 815 griper derved inn i slisseformede partier 817 av skiven 816. Den stort sett sirkelringformede skive 816 innbefatter slisser 817, som kan strekke seg i radial retning. Slissene er stort sett jevnt fordelt over skiven. Utførelseseksemplet ifølge fig. 14b viser en skive med fire radialtrettede slisser med 90° innbyrdes vinkelavstand.

Den slisseforsynte skive 816 er dreiefast forbundet med et tannhjul 817, f.eks. et sylindertannhjul i drivende inngrep med tannhjulet 818. Tannhjulet 818 driver valsen 82 0, som er opplagret i lagrene 821 og 822. Valsen 82 0 er forsynt med spor 823, 824, 825 og 826, som opptar styreseksjoner av sjaltegafler som, grunnet modulering av sporet i aksialretning, forflyttes i aksialretning, slik at et girtrinn eller en giroversettelse kan innlegges. De enkelte spor 823-826 oppfyller kravene til sekvensvis sjalting av et femtrinnsgir med revers. Sjaltegaflene 827 omfatter styreseksjoner 82 8, som eksempelvis gjennom en rulle står i inngrep med sporene 823-826. Ved stort sett én omdreining av valsen innkoples alle girtrinn i rekke-følge .

Det er også vist de girtrinn 850-854 som inngår i en drivtransmisjon med egnet giroversettelse.

Ved de hittil viste utførelsesformer kan det være hensiktsmessig at det anvendes en aktivator for omkopling mellom koplings-prosesstyring og sjaltings-prosesstyring. Det kan også være hensiktsmessig at koplingen kan fikseres i åpen eller lukket stilling, som vist f.eks. ved mekanismen ifølge fig. 14a og 14b. Ved et sekvensvis sjaltende gir, kan derved koplingen fikseres i åpen stilling og sjalting gjennom flere girtrinn kan foregå, uten at koplingen i mellomtiden lukkes og atter åpnes. Likeledes kan det være fordelaktig at styring av en valse 820, f.eks. sjaltevalse, foregår ved bruk av et skrittverksdrev, f.eks. et malteserkorsdrev. Dette med-fører den fordel at en målrettet styring av valsen over en forutbestemt vinkel kan gjennomføres.

Hjelpeaktivatoren, vist i fig. 14b, for fiksering av koplingen i åpen eller lukket stilling, kan forrigles med en tapp, drevet av en elektromotor eller elektromagnet, som kan forflyttes i sin aksialposisjon og bringes i eller ut av inngrep med en åpning i et element. Det kan være hensiktsmessig at tappen innskyves i åpningen slik at koplingsbetjeningen fikseres. Videre kan det være hensiktsmessig at det girtrinn som innlegges eksempelvis for å gjennomføre styringen av sjalteprosessen og/eller velgingsprosessen tilpasses antallet av bevegelsesfaser for malteserkorsdrevet.

Et flytdiagram i fig. 15 viser koplingsreguleringen som funksjon av girsjalteprosessen. Både koplingen og dreiemomentoverføringssystemet innstilles eller reguleres målrettet i driftsområdet mellom åpen og lukket stilling. I figurens øvre halvdel er det vist en koplings- og sjaltingsprosess hvorved de enkelte girtrinn innkoples med utgangspunkt i reverstrinnet. Sjalteprosessen foregår i dette tilfelle sekvensvis, og koplingen er åpnet mellom de enkelte sjalteprosesser og lukkes, i hvert fall kortvarig, når det angjeldende girtrinn innlegges, og atter åpnes.

Figurens nedre halvdel viser et utførelseseksempel, hvorved det med utgangspunkt fra 1.-giret, sjaltes til 3.-giret, og koplingen er slik fiksert eller blokkert i 2.-girposisjonen at den ikke lukkes og atter åpnes i denne stilling.

Denne fiksering av koplingen i åpen tilstand under en sjalteprosess, f.eks. utover 2. gir, kan medføre en hurtigere sjalteprosess, fordi tiden som medgår for innkopling i forbindelse med det 2. girtrinn, kan innspares.

Figurene 16a-16c viser skjematiske riss av en anordning for automatisk styring av et dreiemomentoverføringssystem og et gir. Fig. 16a viser en drivmotor 900 med et dreiemomentoverføringssystem 901 og et gir 902. Det er videre vist en styringsenhet eller en styreinnretning 903, som styrer i hvert fall aktivatorene 904 og 905, og som står i signalforbindelse med andre elektronikkenheter og eksempelvis sensorer gjennom signalledningen 906. Andre elektronikkenheter kan f.eks. omfatte en motorelektronikk eller elektronikkenheter i antiblokkeringssystemer (ABS)

eller antisluringsreguleringer (ASR).

Styringsenheten kan være integrert i gir- og koplingsstyringen, men det kan også anvendes adskilte styringsenheter for girstyring og koplingsstyring.

I fig. 16a er det vist en aktivator 904 for styrt kontrollering av dreiemomentoverføringssystemet, f.eks. koplingen 901. Videre er det vist en aktivator 905, som kan styres av styringsenheten 903 og styrer sjaltings- og velgingsprosessen for valg av giroversettelse. Denne, aktivator kan eksempelvis være utstyrt med en sjaltevalse som muliggjør sekvensvis sjalting av girtrinnene. Fig. 16b viser en variasjon av styringsanordningen ifølge fig. 16a, hvor aktivatoren 907 styrer dreiemomentoverf øringssystemet 901 og girsjalteprosessen, og aktivatoren 90 8 anvendes for styring av velgingsprosessen. Fig. 16c viser en variant av fig. 16a, hvor aktivatoren 904 kontrollerer styringen av dreiemomentoverføringssystemet. Aktivatoren 909 kontrollerer eksempelvis den sentrale sjalteaksel i giret 902 for sjalting og for velging, hvorved en sekvensvis eller ikke-sekvensvis sjalting av girtrinnene kan foretas. Aktivatoren kan være anordnet som en "add-on"- eller tilleggsdel på et vanlig eller stort sett uforandret håndsjaltegir, som monteres på girets sentrale sjalteaksel, hvorved aktivatorsystemet anvendes i stedet for en mekanikk for manuell girsjalting. Aktivatorsystemet består av minst én aktivator som, eksempelvis gjennom drev, styrer den sentrale sjalteaksel for sjalting og/eller velging. Fig. 17a viser et sjalteskjema 910 for et typisk 5.-trinnsgir, hvor reverstrinnets stilling ikke er inntegnet. Sjalteskjemaet er beskrevet basert på et utvidet H-sjalte skjema, hvor sjaltebanene 911 og en valgvei 912 er vist. Girposisjonene fra 1. gir 913 til 5. gir 917 er vist i overensstemmelse med dette utvidede H-sjalteskjema. For opprettelse av et reverstrinn R er de etterfølgende tre foretrukne varianter vist. Fig. 17b viser reverstrinnets stilling i 5.-girets sjaltebane. Fig. 17c viser stillingen av reverstrinnet R 918 i en sjaltebane 911 ved siden av 1-2-sjaltebanen, hvor reverstrinnet styres i samme retning som girtrinnene 1, 3 og 5. Fig. 17d viser en variasjon av dette sjalteskjema, hvor reverstrinnet er anordnet i banen 911 ved siden av 912-sjaltebanen, og hvor reverstrinnet innlegges i styringsretningen for girene 2 og 4. Dette sjalteskjema motsvarer et skjema for utvendig betjening f.eks. av en sentral sjalteaksel, hvor hjulsatsene og eksempelvis sjaltegaflene er slik anordnet i giret at det fremkommer et slik styringsskjerna. En transformering, f.eks. fra skjemaet i fig. 17c til skjemaet i fig. 17d eller omvendt, kan gjennomføres ved en vending av reverstilkoplingen, slik at den ytre bevegelse i retning av førstegiret kan foretas som en ytre bevegelse i retning av andregiret, f.eks. ved en armomvending.

En endring av sjalteskjemaet for styring eksempelvis av en sentral sjalteaksel kan, ved bare ubetydelig endret gir, være hensiktsmessig for målrettet utnyttelse av periodisiteter eller symmetrier i betjeningsbevegelsen.

Fig. 18 viser forløpet av en sjalteprosess med utgangspunkt i et innlagt gir ved lukket kopling. I blokk 950 er et gir innlagt og koplingen er lukket. Ved en igangsatt sjalteprosess, f.eks. ved et signal såsom sjaltesignal fra vognføreren eller ved et sjaltesignal fra styringsenheten og avgitt etter sjaltekarakteristikk, blir koplingen først åpnet, som vist i blokk 951. Det inn-ledningsvis ^nnlagte gir, som representert ved blokk 952, er fremdeles innlagt, hvorved giret i 952 ved styring som vist ved pilen 953, utkoples og giret er brakt i nøytral-stilling ifølge blokk 954. Med utgang fra den aktuelt foreliggende sjaltebane 955 kan det deretter velges en annen sjaltebane 956, som enten er lik den opprinnelige sjaltebane eller i direkte naboskap med denne, eller som er en sjaltebane hvis posisjon bare kan nåes ved å over-skride flere baner. Hvis banen i 956 er valgt, kan det fra girets nøytralposisjon 957 gjennomføres en sjalteprosess i retning mot en girposisjon 959, slik at koplingen i den

åpnede stilling 959 kan overføres til den innrykkede stilling 960. Utfra girstillingen 952 kan den nye girstilling 958 velges slik at denne er lik girstillingen 952 eller at et gir i samme sjaltebane velges eller at et gir i en annen sjaltebane velges og/eller at et gir med samme girstilling som en girstilling foran eller bak i sjalteskjemaet velges.

Fig. 19 viser et utsnitt av et gir 1000 med en kuppelseksjon 1001 for styring eller sjalting av girover-settelsen. Seksjonen 1001 er fastgjort til en girkasse 1002, f.eks. med festemidler 1003 såsom skruer, og omgir

en sentral sjalteaksel 1004 for styring av denne og/eller for velging av girstillinger. Den sentrale sjalteaksel er eksempelvis kraftpåvirket gjennom en kraftlagrer 1005 og/ eller en kraftlagrer 1006 i aksialretning eller i periferiretning, slik at en forutbestemt posisjon av den sentrale sjalteaksel 1004 inntas som energetisk gunstigste posisjon i en ustyrt driftssituasjon. Den sentrale sjalteaksel er utstyrt med armer 1007 eller knaster 1008 eller er dreiefast forbundet med disse, som samvirker med girinterne sjalteelementer for innlegging eller uttaking av girtrinn. Det er f.eks. anordnet opptakssoner 1010, 1011 og 1012 for innkopling av 1. gir, 2. gir, 3. gir, 4. gir og 5. gir og/ eller girinterne sjalteelementer 1013 for innkopling av reverstrinnet R. For innkopling av fremover-girene 1 til 5 bringes knasten 1008 i inngrep i en åpning 1020 i en girstang 1021 eller i en dertil bestemt åpning i en opptakssone i en sjaltegaffel 1010-1012. Når den

sentrale sjalteaksel 1004 dreies ved inngrep i en opptaks-

sone, kan et girinternt sjalteelement, eksempelvis 1010-1012, svinges eller forskyves slik at girskyvemuffen gjennomfører en sjalteprosess for tannhjulene i giret. En sjalteprosess motsvarer følgelig en dreiing av den sentrale sjalteaksel 1004 ved gitt aksialstilling. En velgingsprosess motsvarer en aksialbevegelse av den sentrale sjalteaksel 1004 for velging av knastens 1008 inngrep i opptakssonen hos de sentrale sjalteelementer 1010-1012 eller 1013, hvorved armen 1007 anvendes for innkopling av reverstrinnet.

Den ikke-viste aktivator betjener den sentrale sjalteaksel både i periferiretningen, dvs. i sjalte-prosessretningen, og i aksialretning, dvs. i velgings-prosessretningen. Figurene 20a-20c illustrerer atter dette forhold ved skjematiske riss, hvorav fig. 2 0a viser et sjalteskjema som er lagt til grunn for anskueliggjøring i fig. 2 0b og 20c. Den kraftpåvirkbare sentrale sjalteaksel 1004 kan betjenes såvel i aksialretning for velging som i periferiretning for sjalting. Knasten 1008 samt styrearmen 1007 bringes i funksjonskontakt med girinterne sjalte-elementer 1010, 1011, samt 1012 og 1013, hvorved knasten 1008 kan bringes i inngrep i en åpning i elementene 1010, 1011 eller 1012. Videre kan styrearmen 1007 gripe inn i en åpning 1021 i elementet 1013, alt etter aksialstillingen av den sentrale sjalteaksel 1004. Utførelseseksemplet i fig. 20a-20c viser at for å kople inn femtegiret og reversgiret må den sentrale sjalteaksel 1004 forflyttes i samme retning, selv om elementet 1013 må forflyttes i motsatt retning av elementet 1010. Dette skyldes at styringselementene 1010 og 1013 ligger rett overfor hverandre i forhold til den sentrale sjalteaksels rotasjonsakse.

Figurene 21a-21c viser en utførelsesvariant som kan

tilvirkes grunnet en modifikasjon av den sentrale sjalteaksel 1004. Et sjalteskjema som vist i fig. 20a, kan over-føres til et sjalteskjema ifølge fig. 21a, hvor stillingen av reverstrinnet er forandret, idet kontrolleringen av det girinterne sjalteelement 1013 foregår med utgang fra den

sentrale sjalteaksel 1004 ved hjelp av en arm 1030. Den

sentrale sjalteaksel forbindes med en arm 1031 med en opptakssone 1032, hvori en tapp 1033 på hevarmen 1030 kan bringes i inngrep. Hevarmen er svingbart opplagret i svinglagret 1034, og partiet 1035 griper inn i åpningen 1036 i elementet 1013. Videre kontrolleres girene 1 til 5 gjennom elementet eller tappen 1008, som kan bringes i inngrep i åpninger i de girinterne sjalte-elementer 1010 til 1012. Reverstrinnet innkoples ved en dreiing av den sentrale sjalteaksel motsatt av retningen for innkopling av femtegiret fordi armoversettelsen omdanner bevegelsen av det girinterne sjalteelement 1013 til riktig innkopling av reverstrinnet.

I et gitt gir kan det ved utforming av den sentrale sjalteaksel med en arm, f.eks. ved hjelp av armen 103 0, utføres en endring av sjalteskjemaet for ytre styring av giret uten at det er nødvendig med store forandringer av giret.

En slik liten forandring av den sentrale sjalteaksel eller tilkoplingspunktene for styring av de girinterne sjalteelementer kan muliggjøre en foretrukket anvendelse eller utnyttelse av periodisitetene for forenkling av styringsaktivatoren.

Fig. 22a viser et eksempel på anvendelse av en aktivator for utføring av koplingsbevegelsen og girvel-gingsbevegelsen, samt en annen aktivator for utføring av sjaltingsbevegelsen. Koplingsstyringen og velgingsstyringen foregår kombinert slik at dersom det foreligger en girposisjon i en forutgitt sjaltebane, vil koplingen åpnes først ifølge kurven 1101, innen en baneveksling, eksempelvis 1103, ved åpnet kopling 1102 kan foregå fra bane én til bane to. I denne sone kan det også foretas en baneveksling 1104 i avhengighet av det grunnleggende sjalteskjema. En regulering eller en baneveksling ifølge kurven 1103 fra bane én til bane to motsvarer eksempelvis sjalteskjemaet i fig. 17c og 17d, hvorved en baneveksling fra bane fire til bane to kan motsvare sjalteskjemaet i fig. 17b, mens eksempelvis en sjalteprosess fra revers til 1. gir gjennomføres. Deretter kan f.eks. en sjalteprosess gjennomføres, innen koplingen lukkes ved en innstilling i bane to. I punkt 1105 er koplingen lukket. Deretter kan koplingen atter åpnes og det kan gjennomføres en baneveksling ifølge kurven 1106, innen koplingen deretter atter lukkes i punkt 1107. Fremgangsmåten kan gjentas slik at koplingen, fra utgangspunktet 1107, atter åpnes til den ved 110 8 er åpen og en baneveksling ifølge kurve 110 9 gjennomføres. Ved veksling fra flere baner kan eksempelvis også koplingen fikseres eller blokkeres i åpen tilstand, slik at den, idet den når en bane, ikke nødvendigvis atter åpnes og igjen lukkes, innen det kan sjaltes videre i den neste bane. Hvis koplingen er åpnet og det velges i en forutbestemt sjaltebane, kan den andre aktivator for ut-føring av sjalteprosessen i sjaltebanen, med utgangspunkt fra nøytralsone 1120, styres til en girstilling motsvarende en fremre posisjon i sjalteskjemaet 1121 eller en girstilling motsvarende en bakre posisjon i sjalteskjemaet 1122 .

Det fremgår av fig. 22a og 22b at koplingen først åpnes, i hvert fall delvis, stort sett før innledningen av en sjaltings- eller velgingsprosess, hvorved ett gir kan uttas allerede ved delvis åpnet kopling. Hvis koplingen er åpnet, kan en sjalteprosess foregå fra den foreliggende girstilling til nøytralsonen, motsvarende fra 1121 til 1120, innen en baneveksling i overensstemmelse med den ønskede oversettelsesrekkefølge gjennomføres. Deretter kan den nye girstilling, samt det nye girtrinn, tilstyres fra utgangspunkt 1120 i retning mot punktene 1121 eller 1122, innen koplingen lukkes. Ved en oppdeling eller kombinasjon av utførelsene kopling og velging ved bruk av en aktivator og sjalting ved hjelp av en andre aktivator, kan en sekvensvis sjalteprosess unngås, idet girene kan innkoples direkte i vilkårlig rekkefølge, uten at det innlegges midlertidige gir, som bare kortvarig bringes i funksjon.

Fig. 22b viser, med utgangspunkt i bane én, og med den heltrukne linje 1130, et symmetrisk eller delvis symmetrisk b^lde, hvor det først er synlig et halvt platå som etterfølges av en baneveksling hvoretter det følger et platå og deretter atter en baneveksling, deretter igjen et platå som etterfølges av en baneveksling og til sist et halvt platå. Dette kvasiperiodiske forløp kan ved egnede gir, såsom kurvegir, være slik avlagt i en aktivator at det alltid bare må gjennomløpes en delbane, motsvarende strekpunktlinjen 1131, idet denne prosess motsvarende linjen 1131 imidlertid gjennomføres flere ganger, for å dekke hele skjemaet for banevelging. Ved et sjalteskjema i overensstemmelse med kurven 1104 ved veksling fra bane fire til bane to, f.eks. etter skjemaet i fig. 17b, kan en slik gunstig periodisitet bare anvendes begrenset, med henblikk på enklest mulig konstruksjon av styringsaktivatoren. I et skjema som i fig. 17b kan det imidlertid i dette tilfelle forsatt konstateres periodisiteter, hvorav den dobbelte veksling fra henholdsvis, bane to til bane tre og bane tre til bane fire, foregår stort sett ens-artet .

Fig. 23 viser et flytdiagram for velging og innkopling av girtrinn. Diagrammet 1150 viser en kurve 1151 og en kurve 1152, hvorav kurven 1151 markerer velgingsprosessen som funksjon av girposisjonen og kurven 1152 innkoplingsprosessen som funksjon av girposisjonen. Med utgang fra kurven 1153 fra en bane R som vist i fig. 17c og 17d, foregår en velgingsprosess i banene henholdsvis. 1-2 og 3-4 eller i bane 5. Ved et sjalteskjema som vist i fig. 17d følges den stiplede kurve 1154, idet banen 5 i dette tilfelle er en bane 5/R og den rene bane R bort-faller, femtegiret og reversgiret er i dette tilfelle anordnet i én bane. Kurven 1152 viser sjalteprosessen mellom en posisjon foran i sjaltebanen, en nøytralposisjon i midten av sjaltebanen og en posisjon bak i sjaltebanen, mens kurven 1155 motsvarer en variant av figurene 17b og 17d, hvor reversgiret er anordnet i en bakre bane. Girene ett, tre og fem er anordnet foran i banen og girene to og fire i banen bak. En anordning motsvarende fig. 17c repre-senteres av den stiplede kurve 1156, hvor reversgiret er

anordnet foraji i en bane. Kurveiinjene 1151 og 1152 viser tydelige periodisk tilbakevendende deler som, under anven-

deise av periodisk virksomme gir, kan gjennomløpes flere ganger for styring av sjaltings- eller velgingsprosessene. Hvis de strekpunkt-markerte eller stiplede kurvelinjer følges, kan det i dette område opprettes periodisiteter, også f.eks. ved at hensiktsmessige omstyringer foretas, for at det av et sjalteskjema uten ideelle periodisiteter skal skapes et sjalteskjema med slike ideelle periodisiteter. En slik omstyring eller bruk av en omstyring er, i forhold til fig. 20a-20c, vist i 21a-21c.

Fig. 24 viser styring av en kopling og en sjalteprosess som funksjon av aktivatorbanen, hvorved koplingen kan forflyttes fra en utrykket, åpen tilstand til en innrykket, lukket tilstand, utfra et nøytralpunkt, kan foregå eksempelvis i en sjaltebane forover eller i en sjaltebane bakover. Kurven 12 00 begynner ved en lukket posisjon hvor koplingen åpnes i den første delsone, mens kurven 1201 ikke endres, i hvert fall ikke i vesentlig grad. Hvis koplingen er åpnet, f.eks. ved aktivatorbanen 1202, innledes sjalteprosessen f.eks. i nøytral-sonen 1203. I denne sone kan utførelsen avbrytes i hvert fall kortvarig, for å gjennomføre en velgingsprosess. Deretter og med utgangspunkt i 1203 sjaltes igjen i en sjaltebane forover eller bakover innen koplingen atter lukkes fra betjeningsbanen 1204 til betjeningsbanen 1205. Fig. 24 viser følgelig en foretrukket kopling for bruksmåtene kopling og sjalting, hvor velging kan gjennomføres med en andre aktivator.

Ved bruk av aktivatorer kan det videre være hensiktsmessig at den ene aktivator anvendes for styring av koplings- og velgingsfunksjonen og den andre aktivator for styring av koplings- og sjaltingsfunksjonen, idet koplingen hver gang åpnes innen en sjaltings- eller velgingsprosess gjennomføres, hvoretter en sjaltings-eller velgingsprosess gjennomføres av aktivatoren og koplingen deretter atter lukkes. Hvis f.eks. førstegiret er innlagt, kan en aktivator åpne koplingen og deretter føre aktivatoren for kopling og sjalting ut av dette gir til nøytral-dosisjonen, hvoretter den andre aktivator, som allerede har utført sin koplingsfunksjon, gjennomfører en velgingsprosess, innen den andre aktivator deretter inn-kopler eksempelvis det 2. gir, før sjaltingsaktivatoren atter lukker koplingen. Ved omkopling eksempelvis fra 1. gir til 3. gir eller til 4. gir, hvorved ett eller to girtrinn hoppes over, kan det være hensiktsmessig at util-siktet lukking og gjenåpning av koplingen forhindres av den andre aktivator som også gjennomfører koplingsprosessen, idet koplingen som styres parallelt av de to aktivatorer, åpnes eller lukkes. Det kan også være hensiktsmessig at det ved hjelp av en mekanisme eller en drevanordning opprettes en eller-sammenknytning av de to koplingsfunksjoner, slik at koplings- og sjaltingsaktivatoren bare tillater gjennomføring av velgingsprosessen i nøytralstillingen med samtidig styring av koplingen med forflytting av sjaltingsaktivatoren i nøytralretningen, hvorved koplingen kan holdes åpen ved hjelp av koplings-og sjaltingsaktivatoren, selv om koplings- og velgingsaktivatoren tilstreber lukking av koplingen.

I en enkel variant kan derved en girrekkefølge styres helt fritt, og fri koplings- og sjaltingsoverlapping kan tillates. Fordi koplingen styres av de to aktivatorer for sjalting og velging, kan det oppnås en overlapping av koplings funksjonen og giringsfunksjonen, slik at giringsprosessen for uttaking av et gir allerede innledes selv om koplingen er fullstendig åpnet. Likeledes kan det være hensiktsmessig at koplingen allerede er lett lukket innen girtrinnet er fullstendig innlagt, men samtidig med at et fortanningsinngrep ved de respektive tannhjuls- og skyve-muffepar er opprettet. Giringen kan derved foregå hurtig, fordi overlappingen muliggjør tidsbesparelser. Denne enkle utforming med en aktivator for kopling og velging og en andre aktivator for kopling og sjalting er vist i fig. 25a og 25b. 25a viser koplings- og velgingsaktivatorens koplingsprosess, hvor kurven 1250 markerer åpnings- eller lukkebevegelsen som funksjon av aktivatorbanen. Det er vist en første koplingsutrykking, hvorved koplingen er åpnet i sonen^l251. Deretter kan koplingen atter lukkes. I sonen 12 51 gjennomføres en baneveksling, f.eks. fra bane én til bane to eller fra bane fire til bane to i avhengighet av det foreliggende sjalteskjema. I sonen 1252 og i sonen 1253 foregår atter en baneveksling. I fig. 25b er koplingsprosessen fra innrykket tilstand til utrykket tilstand gjengitt som en funksjon av koplings- og sjaltingsaktivatorbanen. Kurven 1260 angir koplingsstyringen, mens kurven 1261 markerer sjaltebevegelsen. Ved en innledende utkopling følger en girveksling f.eks. fra en girposisjon foran i sjaltebanen i nøytralsonen, idet koplingen i denne tilstand er fullstendig åpnet. Deretter kan en velging finne sted under styring av koplings- og velgingsaktivatoren, innen det gires f.eks. til en fremre eller bakre posisjon i sjaltebanen, hvoretter koplingen lukkes. Fig. 26 viser en aktivator 1300 for sjalting eller girvelging med en drivenhet, såsom elektromotor 1301. Drivutgangsakselen innbefatter en spindel 13 02, som er opplagret i en sone 1303. Spindelen driver en dreiefast opplagret, men aksialt bevegelig mutter 1304, som er utstyrt med minst én tapp 1305. Tappen 1305 står i inngrep i en klo 13 06, som innbefatter et ringformet parti 130 7. Partiet 1307 opptar eksempelvis girets sentrale sjalteaksel, hvorved denne aksialt forankrede sjalteaksel på-føres en svingebevegelse ved forflytting av mutteren 1304. Fordi den hindres i å dreies, vil mutteren følgelig om-forme motorakselens eller spindelens dreiebevegelse til en lineærbevegelse av mutteren som igjen, gjennom dreiearmen eller kloen 1306, omformes til en sjaltings- eller velgingsbevegelse av en aksel 1308. Fig. 2 7 viser en styringsanordning 14 0 0 med et gir 1401. Denne anordning for automatisk styring av et dreiemoment-overf øringssystem og for automatisk sjalting og/ eller velging av giroversettelse kontrolleres av to aktivatorer eller elektromotorer 1402 og 1403. Aktivatoren 14 02 styrer koplingsprosessen og sjaltingsprosessen, mens aktivatoren 1403 styrer velgingsprosessen. Aktivatorenes aksler forløp^er innbyrdes rettvinklet, men kan også være anordnet parallelle eller koaksiale. Styringsanordningen

1400 er integrert med et felles ytterhus 1404, som ved hjelp av forankringsdeler 1406, såsom skruer eller lignende, er fastgjort til girets 1401 girkasse 1405. Aktivatoren 1403 er fastgjort på ytterhuset 1404 eller integrert med dette, og drivakselen 14 07 strekker seg inn i ytterhuset 1404. Drivakselen 1407 er i form av en gjen-geinnerspindel, hvori en gjengespindel 1408 kan bringes i inngrep. Ved styrt dreiing av gjengespindelen 1407 blir spindelen 1408, som er dreiefast forbundet med girets 1401 sentrale sjalteaksel 14 09, beveget frem og tilbake i aksialretning. Da gjengespindelen 14 08 er dreiefast forbundet, f.eks. sammenskrudd, med den sentrale sjalteaksel 1409 og innskrudd i mutteren 1410, vil en aksialt-rettet løftebevegelse av spindelen 1408 bevirke at den sentrale sjalteaksel 1409 styres i aksialretning i en velgingsprosess.

I giret er den sentrale sjalteaksel 14 0 9 forbundet med sjaltegrener 1411 og 1412, som kan bringes i anlegg mot styringselementer 1413, 1414, 1415 og 1416 på sjalte-gaf fel 1417. Sjaltegrenene er stort sett radialt utadragende ansatser på den sentrale sjalteaksel, og kan bringes i inngrep i opptakssoner på styringselementene. På grunn av den målrettede styrbare aksialbevegelse eller forskyvning av den sentrale sjalteaksel 1409, er sjaltegrenen som befinner seg i aktiv kontakt med en opptakssone på betjeningselementene varierbar, hvilket innebærer at et utvalg av girsjaltegafler føres igjennom. Grunnet styringen av aktivatoren 1403 kan det velges mellom girsj altebanene.

Aktivatoren 14 02 styrer koplingen pg sjaltingen, hvorved koplingen styres ved hjelp av en støtestang som ligger an mot en kurveskive, som vist i figurene.

Sjaltingsprosessen styres av valsen 1420 på slik måte at aktivatoren 1402 kan drive valsen ved hjelp av et snekkedrev med et snekkehjul. Valsen 1420 er i ytterperi-ferien forsynt med et spor 1421, som opptar en tapp 1422. Fordi sporet^l421 er modulert, kan tappen 1422 forskyves i valsens 1420 periferiretning og/eller aksialretning, slik at medbringerinnretningen 1423, som er forbundet med tappen, dreier sjalteakselen 1409 gjennom en forutvalgt vinkelsektor og derved styrer en giringsprosess. Med-bringeren 1423 har en innerfortanning 1424 hvori en ytter-fortanning på den sentrale sjalteaksel står i inngrep, slik at aksial forskyving av den sentrale sjalteaksel ved en velgingsprosess ikke hindres av dreiebevegelsen under sjalting. Ved en sjaltingsprosess dreies den sentrale sjalteaksel i den ene eller annen retning om sin egen akse, slik at sjaltegrenene tvinges mot opptakssonene på sjaltegaflene og forskyver sjaltegaflene 1417, for innkopling av et girtrinn. Videre er det anordnet et lager1425 for opplagring av den sentrale sjalteaksel.

Styringsanordningen er en integrert enhet, som kan monteres som aggregat på giret, som i seg selv kan være av håndsjaltet type.

Fig. 2 8 viser et riss av styringsanordningen ifølge fig. 27, hvor aktivatoren eller elektromotoren 14 02 er synlig. Motordrivakselen 1430 driver en snekke 1431 som står i inngrep med et snekketannhjul 1432. Hjulet 1432 er dreiefast forbundet med en kurveskive 1433 og, gjennom avstandsholderen 1435, med en annen kurveskive 1437. Videre er snekketannhjulet forbundet med valsen 1420, som igjen kan være forbundet med kurveskiven 1434. Videre kan det være hensiktsmessig at snekketannhjulet, samt kurveskivene 1433 og 1434, avstandsholderen 1435 og valsen 142 0, er tilvirket i ett stykke, f.eks. som sprøytestøpe-del eller som metalldel. I sin ytterflate har valsen 1420 et spor 1421, som opptar en tapp 1422 på et svingelement 1423. Ved dreiing av valsen 1420 forskyves punktinngrepet i sporet '1421 stort sett i aksialretning, hvorved elementet 1423 svinges. Elementet 1423 og den sentrale sjalteaksel 14 09 kan stå i innbyrdes inngrep gjennom en fortanning, slik at den sentrale sjalteaksel dreies ved svinging av elementet 1423. Derved kan en giringsprosess styres målrettet.

For styring av dreiemomentoverføringssystemet eller koplingen står en hydraulisk giversylinder 1440 i for bindelse med kurveskiven 1434 gjennom en støtestang 1441 og et ledd. Dette fremgår av fig. 29.

For kraftkompensering eller kraftforsterking av aktivatoren 1402 anvendes en kraftlagrer 1450 som, likeledes gjennom en støtestang, virker mot de betjenbare elementer, som vist i fig. 30.

Fig. 29 viser aktivatoren 1400 i snitt med driv-motoren 1402. Gjennom en et snekkedrev driver aktivatoren 1402 snekketannhjulet 1432. Kurveskiven 1434 med dens kurveprofil 1460 er også vist. Kurveprofilen er slik utformet at kurveprofilradien over en del av kurveskiven 1443 ikke endres og over en andre del av kurveskiven for-andres fra en maksimums- til en minimumsradius og fra en minimums- til maksimumsradius.

Videre er det vist en arm 1461, som er svingbart opplagret i et punkt 1462. På armen 1461 er en glidesko eller en rulle 1463 eksempelvis dreibart eler glidbart opplagret i anlegg mot kurveprofilen 1460. Samtidig er stangen 1441 på giversylinderstemplet 1440 forbundet med armen 1461, slik at armen 14 61, ved å dreies, styrer giversylinderen 144 0 på grunn av kurveprofilen 1460. Ved styringen av den hydrauliske giversylinder 144 0 overføres styrebevegelsen for dreiemoment-overføringssystemet gjennom den hydrauliske bane eller en annen trykkmiddelbane.

Kurveprofilen 1460 er slikt utformet at svinge-bevegelsen av armen 1461 utnyttes over en første del sektor for utrykking av koplingen, hvoretter svingningen holdes stort sett konstant, for å holde koplingen i utrykket tilstand, og utføres slik over en tredje delsektor at koplingen innrykkes grunnet svingningen av armen 1461.

Fig.' 3 0 viser et snitt av styringsanordningen 14 00 med aktivatoren 1402 og ytterhuset 1404. Motorakselen 1430 driver snekken 1431 som står i inngrep med snekketannhjulet 1432. Motorakselen er opplagret i lageret 1470 og 1471. Kurveskiven 1433 er stort sett dreiefast forbundet med snekkehjulet 1432. Armen 1472 er svingbart opplagret i punktet 1473^og er utstyrt med en glidesko eller rulle 1474, som skal ligge an mot kurveprofilen 1475 på kurve skiven 1433. På armen 1472 er det anordnet et ledd 1476, eksempelvis en tapp, hvorimot støtestangen 14 77 på kraft - lagreren 1450 kan tvinges. Kraftlagreren 1450 er innmontert i et ytterhus 1478 med holdepartier 1479 og 1480,

som i hvert fall delvis rager inn i de radiale indre ende-soner av kraftlagreren. Partiet 1480 er utformet i ett med ytterhuset eller forbundet med dette, mens partiet 1479 er forbundet støtestangen 1477. Videre omfatter støtestangen en anslagsplate 1481, hvorimot kraftlagreren tvinges i anlegg. Fordi glideskoen 1474 ligger an mot kurveprofilen 14 75, vil dreiing av kurveskiven 1433 medføre en bane-modulering for støtestangen 1477 og dermed for kraftlagreren 1450. Kraftvirkningen fra kraftlagreren utøves følgelig modulert mot kurveskivens kurveprofil. Kraftlagreren forsterker således elektromotoren eller aktivatoren 1402, i hvert fall over en del av styringsbeveg-elsen. Kraftøkningen kan tjene for girstyringen og/eller koplingsstyringen.

Fig. 31 viser et snitt av aktivatoren 1400, med motordrivakselen 1430 og snekkehjulet 1431. Snekkehjulet 1431 står i inngrep med snekketannhjulet 1432 og påfører dette en styrebevegelse innenfor giret og dreiemomentoverf øringssystemet . Snekktannhjulet 1432 er dreibart opplagret på en aksel 1480, som er dreibart opplagret i lagret 1481 og 1482, f.eks. rullelageret, glidelageret eller nålelageret. Gjennom fastgjøringsmidler 1485 og 1486, som kan være i form av skruer, nagler eller en påstikksforbindelse eller en smekklåsforbindelse. Elementet 1433, 1434, 1435 er i dette tilfelle tilvirket i ett stykke, hvor kurveskivene 1433 og 1434 er forbundet med hverandre gjennom en avstandsholder 143 5. Videre er kurveskivene og avstandsholderen dreibart opplagret om akselen 1480. Med et forankringsmiddel 1484 er kurveskiven 1434 dreiefast forbundet med valsen 1420, som igjen er dreibart opplagret om akselen 1480. Valsen 1420 innbefatter minst ett spor 1421, som opptar tappen 1422. Grunnet dreiingen av valsen 142 0 og moduleringen av sporet 1421 oppstår en svingebevegelse av elementet 1423 og der med av den sentrale sjalteaksel 1409. Derved forflyttes sjaltegrenen 1412 slik i styresonene for sjaltegaflene 1413-1415 at gaflene kan styre girtrinnskiftingen.

Mellom ytterhuset 14 04 og valsen 142 0 er det montert en kraftlagrer 14 83, f.eks. i form av en skrue- eller grenfjær. Endepartiene 1483a og 1483b er dels stasjonært og dels over minst deler av valsens 1420 periferibevegelse forbundet med valsen, i hvert fall formtilpasset eller ved friksjonsvirkning. Derved oppnås at en kraftvirkning fra kraftlagreren samvirker med drivenheten eller aktivator 14 02 ved sjalting eller ved inn- eller utrykking av koplingen. Den formtilpassede forbindelse mellom kraft-lagrerenden 1483b og valsen kan være slik utformet at kraftlagreren er uvirksom over en delsone, uten krafttilpasset forbindelse, og overfører en styre- eller for-sterkningskraft til valsen over en annen delsone og ved hjelp av en krafttilpasset forbindelse. Denne kraftvirkning kan gjennom den valgte formtilpassede forbindelse utøve kraftvirkning i motsatte retninger i den enkelte av forskjellige styrebevegelsesdelsoner.

Patentkravene som er inngitt sammen med søknaden, er formuleringsforslag uten prejudikat for oppnåelse av videregående patentbeskyttelse. Anmelderen forbeholder seg beskyttelse av ytterligere særtrekk, som hittil bare fremgår av beskrivelsen og/eller tegningene.

De benyttede henvisninger i underkravene har tilknyt-ning til den videre utforming av hovedkravsgjenstanden gjennom særtrekkene ifølge det angjeldende underkrav, og innebærer ikke avståing fra oppnåelsen av en selvstendig gjenstandsmessig beskyttelse for særtrekkene ifølge disse underkrav.

Underkravsgjenstandene utgjør imidlertid også selvstendige oppfinnelser med utforming uavhengig av gjen-standene for de foregående underkrav.

Oppfinnelsen er heller ikke begrenset til utførelses-eksemplet eller -eksemplene i beskrivelsen. Innenfor opp-

finnelsens ramme kan det i stedet anvendes tallrike

vei-

endringer og modifikasjoner, særlig slike varianter,

elementer og kombinasjoner og/eller materialer som eksempelvis ved kombinasjon eller omdanning av enkelte særtrekk eller elementer eller fremgangsmåtetrinn som fremgår av den generelle beskrivelse og av tegningene samt kravene•og er nyhetsrepresenterende, og som, grunnet kombinerbare særtrekk, fører til en ny gjenstand eller nye fremgangsmåtetrinn eller fremgangsmåtetrinnrekker, også hva fremstillings-, kontrollerings- og arbeidsmetoder angår.

Claims

1. Styringsanordning, særlig for motorkjøretøyer med en motor, et dreiemomentoverføringssystem (5), så som en friksjonskopling, og et gir, hvor dreiemomentoverføringssystemet omfatter et første middel (6) for inn- og/eller utrykking eller for kontroll av det dreiemoment som kan overføres av dreiemomentoverføringssystemet, og giret omfatter i det minste et andre middel (15) for styring av giringsprosessen innenfor sjaltebaner, og eventuelt et tredje middel (30) for styring av velgingsprosessen mellom sjaltebanene,karakterisert vedat hvert av de tre midler (6, 15, 30) for styring av henholdsvis koplingsregulerings-, sjaltings- og/eller velgingsprosessen blir kontrollert målrettet med en respektiv aktivator (20) som blir styrt av et elektronisk styringssystem (21, 22), og at i det minste midlet for styring av styringsprosessen eller styring av velgeprosessen er anordnet i en koplingsklokke som er innrettet til å oppta dreiemomentoverføringssystemet.

2. Styringsanordning, særlig for motorkjøretøyer med en motor (21), et dreiemomentoverføringssystem (5), såsom en friksjonskopling, og et gir, hvor dreiemomentoverføringssystemet omfatter et første middel (6) for inn- og/eller utrykking eller for kontroll av det dreiemoment som kan overføres av dreiemomentoverføringssystemet, og giret omfatter i det minste et andre middel (15) for styring av giringsprosessen i sjaltebaner, og eventuelt et tredje middel for styring av velgingsprosessen mellom sjaltebanene,karakterisert vedat to aktivatorer (100,101) blir styrt av et elektronisk styringssystem, hvorved to av de tre midler (6,15,30) for styring av henholdsvis koplingsregulerings-, sjaltings-og/eller velgingsprosessen blir kontrollert målrettet med den første aktivator (100) , mens det tredje middel for styring av henholdsvis koplingsregulerings-, sjaltings-og/eller velgingsprosessen kontrolleres målrettet med den andre aktivator (101) , og at i det minste midlet for styring av styringsprosessen eller styring av velgeprosessen er anordnet i en koplingsklokke som er innrettet til å oppta dreiemomentoverføringssystemet.

3. Styringsanordning, særlig for motorkjøretøyer med en motor, et dreiemomentoverføringssystem (5), så som en friksjonskopling, og et gir, hvor dreiemomentoverføringssystemet omfatter et første middel (6) for inn- og/eller utrykking eller for kontroll av det dreiemoment som kan overføres av momentoverføringssystemet, og giret omfatter i det minste et andre middel (15) for styring av giringsprosessen innenfor sjaltebaner, og eventuelt et tredje middel (30) for styring av velgingsprosessen mellom sjaltebanene,karakterisert vedat to aktivatorer styres av et elektronisk styringssystem, hvorved to av de tre midler (6,15,30) for styring av henholdsvis koplingsregulerings-, sjaltings- og/eller velgingsprosessen blir kontrollert målrettet med en første aktivator (20), to av de tre midler (6,15,30) for styring av henholdsvis koplingsregulerings-, sjaltings- og/eller velgingsprosessen blir kontrollert målrettet med den andre aktivator (21) ), og at i det minste midlet for styring av styringsprosessen eller styring av velgeprosessen er anordnet i en koplingsklokke som er innrettet til å oppta dreiemomentoverføringssystemet.

4. Styringsanordning i samsvar med krav 3,karakterisert vedat midlene for kobling og velging kontrolleres av den første aktivator, mens midlene for kopling og sjalting kontrolleres av den første aktivator.

5. Styringsanordning i samsvar med krav 3,karakterisert vedat midlene for sjalting og velging kontrolleres av den første aktivator, mens midlene for kopling og sjalting kontrolleres av den andre aktivator.

6. Styringsanordning i samsvar med krav 3,karakterisert vedat midlene for kopling og velging kontrolleres av den første aktivator, mens midlene for sjalting og velging kontrolleres av den andre aktivator.

7. Styringsanordning, særlig for motorkjøretøyer med en motor, ,et dreiemomentoverføringssystem (5), såsom en friksjonskopling, og et gir, hvor dreiemomentoverføringssystemet omfatter et første middel (6) for inn- og/eller utrykking eller for kontrollering av det dreiemoment som kan overføres av momentoverføringssystemet, og giret omfatter i det minste et andre middel for styring av giringsprosessen innenfor sjaltebaner, og eventuelt et tredje middel (3 0) for styring av velgingsprosessen mellom sjaltebanene,karakterisert vedat de tre midler (6,15,30) for styring av henholdsvis koplingsregulerings-, sjaltings- og/eller velgingsprosessen blir kontrollert målrettet med en aktivator som blir styrt av et elektronisk styringssystem (21,22), og at i det minste midlet for styring av styringsprosessen eller styring av velgeprosessen er anordnet i en koplingsklokke som er innrettet til å oppta dreiemomentoverføringssystemet.

8. Styringsanordning, særlig for motorkjøretøyer, med en motor, et dreiemomentoverføringssystem (5), såsom en friksjonskopling, og et gir, hvor dreiemomentoverføringssystemet omfatter et første middel (6) for inn- og/eller utrykking eller for kontrollering av det dreiemoment som kan overføres av momentoverføringssystemet, og giret omfatter i det minste et andre middel (15) for styring av giringsprosessen innenfor sjaltebaner, og eventuelt et tredje middel (30) for styring av velgingsprosessen mellom sjaltebanene,karakterisert vedat de tre midler (6,15,30) for styring av henholdsvis koplingsregulerings-, sjaltings- og/eller velgingsprosessen blir kontrollert målrettet med en aktivator (20) som blir styrt med et elektronisk styringssystem, og at i det minste midlet for styring av styringsprosessen eller styring av velgeprosessen er anordnet i en koplingsklokke som er innrettet til å oppta dreiemomentoverføringssystemet .

9. Styringsanordning i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat en første aktivator (100) og en andre aktivator (101) blir styrt av et elektronisk styringssystem med sentral regneenhet, hvorved den første aktivator (100) kontrollerer to av de tre midler for styring av koplingsregulerings-, sjaltings-og/eller velgingsprosessen, mens den andre aktivator (101) kontrollerer det ene middel for styring av koplingsregulerings-, sjaltings- og/eller velgingsprosessen som ikke kontrolleres av den første aktivator.

10. Styringsanordning i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat en første aktivator (100) kontrollerer sjaltings- og velgingsprosessen, mens en andre aktivator (101) kontrollerer koplingsreguleringsprosessen.

11. Styringsanordning i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat en første aktivator (100) kontrollerer koplingsregulerings- og sjaltingsprosessen, mens en andre aktivator (101) kontrollerer velgingsprosessen.

12. Styringsanordning i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat en første aktivator (100) kontrollerer koplingsregulerings- og velgingsprosessen, mens en andre aktivator (101) kontrollerer sjaltingsprosessen.

13. Styringsanordning i samsvar med et av kravene 1-12,karakterisert vedat kontrolleringen eller styringen av koplingen og av sjaltings- eller velgingsprosessen med én aktivator (20) foregår ved at de enkelte midler styres i en stort sett forutbestemt tidsrekkefølge som er bestemt av aktivatorutformingen.

14. Styringsanordning i samsvar med et av kravene 1-13,karakterisert vedat sjaltings- og vel-ingsprosessen som kontrolleres av den i hvert fall ene aktivator, foregår ved girveksling i rekkefølge.

15. Styringsanordning i samsvar med et av kravene 1-14,karakterisert vedat sjaltings- og velgingsprosessen blir styrt slik og den i hvert fall ene aktivator (2 0) er av en konstruksjon som muliggjør girveksling fra et innlagt gir til et vilkårlig annet gir.

16. Styringsanordning i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat minst én første aktivator med et drivelement, f.eks. en motor, som ved hjelp av minst ett overføringsdrev, omsetter en drivbevegelse av drivelementet til en bevegelse av minst hvert av de to midler for styring av koplingsregulerings-, sjalting- og^eller velgingsprosessen.

17. Styringsanordning i samsvar med krav 16,karakterisert vedat et kurve-, kurve-skivedrev (22,23) eller et malteserkorsdrev eller en veivsløyfe eller en løftekurveanordning eller et snekkedrev eller et planetdrev som overføringstransmisjon for styring i hvert fall av koplings-, sjaltings- eller velgingsprosessen.

18. Styringsanordning i samsvar med krav 17,karakterisert vedat minst ett overføringsdrev er i form av et ensidig virkende kurvedrev.

19. Styringsanordning i samsvar med krav 17,karakterisert vedat minst ett overføringsdrev er i form av et kurvedrev med formtilpassingskopling eller tvangsstyring.

20. Styringsanordning i samsvar med krav 19,karakterisert vedat formtilpassingskoplingen eksempelvis er i form av en arm som griper inn i et spor.

21. Styringsanordning i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat kurvedrevet bevirker en aksial eller radial forflytting eller svingebevegelse eller støtestang, f.eks. en rullearm.

22. Styringsanordning for betjening av minst ett av midlene for styring av koplingsregulerings-, sjaltings-eller velgingsprosessen i samsvar med krav 14,karakterisert vedat kurvedrevet er av en konstruksjon hvor en rulle løper på eller mot en kurvebane eller langs en plate og styrer et middel ved aksial eller radial forflytting.

23. Styringsanordning i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat en drivbevegelse, f.eks. dreiing, skruing eller skyving, oversettes gjennom et oversettelsesdrev til en styrebevegelse for kopling og/eller sjalting og/eller velging, idet aktivatorens (20) kinematikk bestemmer styringskarakteristikken.

24. Styringsanordning i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat et funksjonsforløp for styring av minst to av prosessene, såsom kopling, sjalting eller velging, blir gjennomført med en hydrostatisk anordning, hvorved en forskyvingsbevegelse av et stempel, bortstyrt gjennom åpninger, kontrollerer eksempelvis koplingsreguleringen og girsj altingen.

25. Styringsanordning i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat styring av minst to av funksjonene, såsom kopling, sjalting eller velging, gjennomføres ved hjelp av en hydraulisk anordning, hvorved egnede ventiler blir kontrollert for styring av den respektive styring av koplings-, sjaltings-eller velgingsprosess.

26. Styringsanordning i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat den skjematiske funksjonsmåte for styring av koplings-, sjaltings- og/eller velgingsprosessen avbildes periodisk eller i rekkefølge, perifert eller i aksialretning på en sylinder,' hvorved styringen av kopling og gir i logisk periodisitet foregår ved styring av sylinderen i periferiretning eller aksialt.

27. Styringsanordning i samsvar med krav 19,karakterisert vedat det, ved utnytting av periodisiteter i styringen av koplings-, sjaltings-og/eller velgingsprosessen, kan avlegges styrekurver flere ganger ved gjentatt gjennomløp av én styrekurve (23).

28. Styringsanordning i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat styringsanordningen for styring av et gir og/eller en kopling for automatisering av sjaltings-, velgings- og koplingsprosessen er anordnet utenfor giret og er gjennom over-føringsmidler forbundet med eksempelvis sjaltings-/velgingsakselen i giret.

29. Styringsanordning i samsvar med krav 28,karakterisert vedat aktivatorene er plassert innenfor eller utenfor koplingshuset, men ikke inne i giret.

30. Styringsanordning for automatisk styring av kopling og gir, i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat aktivatorene (20;100,101) er slik anordnet og koplet at håndsjaltingsgir kan automatiseres stort sett med en slik styrean-ordning, uten at giret må endres i vesentlig grad.

31. Styringsanordning i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedat den kan monteres som tilleggsdel eller "add-on"-konstruksjonsdel på eksisterende gir, f.eks. håndsjaltingsgir.

32. Styringsanordning i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedminst én kraftlagrer (414) for kraftkompensering og/eller kraftforsterking, som øker styrekraften hos den i hvert fall ene drivenhet.

33. Styringsanordning i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedminst én kraftlagrer (414) for kraftkompensering og/eller kraftfor sterking, som øker styrekraften hos den i hvert fall ene drivenhet ved hjelp av en kurveprofil (788).

34. Styringsanordning i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedminst én sensor for detektering av en styrekraft og/eller i hvert fall en styringsrepresenterende størrelse, f.eks. en styringsbane.

35. Styringsanordning i samsvar med et av de foregående krav,karakterisert vedmålrettet an-ordnede elastisitets-soner som utnyttes f.eks. for kompensering av banetoleranser.

36. Fremgangsmåte for styring av et dreiemomentoverf øringssystem og/eller et gir for anvendelse av en styringsanordning i samsvar med et av de foregående krav.

37. Fremgangsmåte for styring av et dreiemomentoverføringssystem ved hjelp av en styringsenhet i samsvar med ett av de foregående krav,karakterisertved at momentoverføringssystemet styres på en slik måte at motorvognen krypkjører når bremse- og gasspedal ikke er i bruk og ved innlagt startgirtrinn og inngangvær-ende drivmaskin.

38. Fremgangsmåte for styring av et dreiemomentoverf øringssystem ved hjelp av en styringsenhet i samsvar med et av de foregående krav,karakterisertved at momentoverføringssystemet styres på en slik måte at det rådende motormoment på motorsiden økes under starting, etter en anslagssyklus.

39. Fremgangsmåte for styring av et dreiemomentoverf øringssystem og/eller gir, hvorved minst én styringsenhet står i signalforbindelse med en elektronikkenhet i.et motorelektronikksystem,karakterisertved styringsenheten kontrollerer en økning/reduksjon i motormomentet under krypkjøring.

40. Fremgangsmåte for styring av et dreiemomentoverf øringssystem og/eller gir, hvorved minst én styringsenhet står i signalforbindelse med en elektronikkenhet i et motorelektronikksystem,karakterisertved at styringsenheten kontrollerer en økning/reduksjon i motormomentet eller motorturtallet når intet drivende girtrinn er innlagt.

41. Styringsanordning, særlig for motorkjøretøyer med en motor, et dreiemomentoverføringssystem, såsom en friksjonskopling (5), og et gir, hvor dreiemomentoverføringssystemet omfatter et første middel (6) for inn-og/eller utrykking eller for kontrollering av det dreiemoment som kan overføres av dreiemomentoverføringssystemet, og giret omfatter i det minste et andre middel (15) for styring av giringsprosessen innenfor sjaltebaner, og/eller for styring av velgingsprosessen mellom sjaltebanene,karakterisert vedat minst én aktivator (701) som blir styrt av et elektronisk styringssystem, for styring av minst ett av midlene og ved at det er anordnet en sjalteinnretning (705,706) som til tross for betjening av aktivatoren (20) fikserer minst ett av midlene.