NO308788B1 - Reflekterende gjenstander og deres fremstilling - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår reflekterende gjenstander omfattende et reflekterende metallbelegg avsatt på et glass-substrat, og oppfinnelsen angår også en fremgangsmåte for fremstilling av slike gjenstander.

Et slikt metallbelegg kan avsettes mønstervis for å danne en dekorativ gjenstand, men oppfinnelsen angår spesielt glass-substrater med et kontinuerlig reflekterende belegg. Belegget kan påføres på et substrat av en hvilken som helst form, for eksempel en kunstnerisk gjenstand, for å oppnå en viss ønsket dekorativ virkning, det antas imidlertid at oppfinnelsen vil finne den største anvendelse når belegget påføres på et plateglass-substrat. Det reflekterende belegg kan være så tynt at det er transparent. Glassplater med transparente reflektive belegg er blant annet brukbare som solskjermplater eller som lavemissivitets(med henblikk på infrarød stråling)-plater. Alternativt kan belegget være fullt reflekterende og således utgjøre et speilbelegg. Et slikt speil kan være plant, det kan imidlertid også være krummet.

Det reflekterende belegg, for eksempel av sølv, har en tendens til å bli angrepet av atmosfærisk forurensning med det resultat at sølvsjiktet blir maskert slik at de krevede optiske egenskaper i sjiktet går tapt. Det er i henhold til dette kjent å påføre beskyttende sjikt på slike sølvsjikt der arten av de beskyttende sjikt bestemmes av de krevede egenskaper for det belagte substrat og av omkostningene.

For eksempel kan transparente sølvsjikt slik de kan benyttes i solskjermbelegg, beskyttes mot korrosjon ved toppbelegning med ett eller flere transparente metalloksydsjikt. Slike sølvsjikt dannes ofte ved en vakuumavsetningsteknikk, og det eller de beskyttende sjikt dannes også ved vakuumavsetning, ofte i samme apparatur, for å unngå risikoen for å ødelegge sølvsjiktet. Slike beskyttede sjikt er kostbare å tildanne.

Frontforsølvede speil kan også beskyttes på samme måte.

Ryggforsølvede speil kan benyttes av ett eller flere opake sjikt fordi de optiske egenskaper for den bakre overflate av speilet i vesentlige grad er irrelevant og fordi denne overflate vanligvis uansett er skjult i en eller annen form av speil innramming.

I henhold til klassiske metoder fremstilles speilet ved sensitisering av en glassplate, påføring av en forsølvings-oppløsning for å danne et reflekterende sølvsjikt, dekking av sølvsjiktet med et beskyttende sjikt av kobber og så maling av kobbersjiktet for å gi det ferdige speil.

Formålet med kobbersjiktet er å forsinke ødeleggelse av sølvsjiktet, og kobbersjiktet blir selv beskyttet mot slitasje og korrosjon ved hjelp av malingssjiktet.

Av de forskjellige malingsformuleringer som kan benyttes for beskyttelse av et speil, inneholder de som gir den beste beskyttelse mot korrosjon av kobbersjikt, blypigmenter. Uheldigvis er blypigmenter toksiske, og deres bruk blir i økende grad frarådet på grunn av miljøhensyn og helserisiki.

Foreliggende oppfinnelse er et resultat av forskning med henblikk på problemet å finne en annen enkel og effektiv måte for beskyttelse av reflekterende metallbelegg mot korrosjon.

I henhold til oppfinnelsen tilveiebringes det en reflekterende gjenstand omfattende et reflekterende metallbelegg avsatt på et glass-substrat og som karakteriseres ved at metallbelegget omfatter et reflekterende sjikt av sølv og er behandlet med en korrosjonsbeskyttende oppløsning inneholdende ioner av minst en fra gruppen bestående av: Cr(II); V(II eller III); Ti(III eller II); Fe(II); In(I eller II); Cu(I); og Al(III) med efterfølgende vasking og tørking. Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også en fremgangsmåte for fremstilling av en reflekterende gjenstand omfattende et reflekterende metallbelegg avsatt på et glass-substrat og som karakteriseres ved at den omfatter de følgende trinn: tildanning av et metallbelegg omfattende et reflekterende

sjikt av sølv på en overflate av substratet,

å bringe metallbelegget i kontakt med en korrosjonsbeskyttende behandlingsoppløsning inneholdende ioner fra minst en fra gruppen bestående av: Cr(II); V(II eller III); Ti(III eller II); Fe(II); In(I

eller II); Cu(I); og Al(III),

og vasking og tørking av det således behandlede metallbelegg.

Det er funnet at metallbelegget av en reflekterende gjenstand ifølge oppfinnelsen er et mål på beskyttelsen mot korrosjon ved behandling med en slik behandlingsoppløsning. Fremgangs-måten for fremstilling av en slik reflekterende gjenstand kan også være meget enkel og økonomisk å gjennomføre.

En slik gjenstand kan ha sitt reflekterende metallbelegg beskyttet mot slitasje på en hvilken som helst egnet måte. For eksempel vil frontforsølvede krumme speil som utgjør deler av et katadioptrisk linsesystem, være beskyttet mot slitasje ved hjelp av andre linsekomponenter. I slikt tilfelle kan hovedforskjellen ved oppfinnelsen ligge i beskyttelse av speilet mot forringelse under intervallet mellom fremstillingen og bearbeidingen i linsen selv om behandlingen ifølge oppfinnelsen også vil være verdifull der linsesystemet ikke hermetisk tettes eller i et tilfelle der en slik tetning svikter.

I enkelte foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen er metallbelegget et transparent belegg påført på en glassplate som holdes I en viss avstand fra minst en andre glassplate for å danne en hul vindusenhet, der metallbelegget er lokalisert innvendig i vindusenheten. I en slik utførelses-form er metallbelegget beskyttet mot slitasje i og med dets innelukning i den hule vindusenhet, og behandlingen ifølge oppfinnelsen tjener til å beskytte dette belegg mot korrosjon før innarbeidingen i vindusenheten og i det tilfelle det oppstår en feil ved den eventuelle hermetiske tetning i enheten. Slike enheter er brukbare for å redusere emisjon av infrarød bestråling og/eller for solskjermformål.

I en annen foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen blir metallbelegget påført på en glassplate som et opakt belegg for å danne et speil. Utførelsesformer av oppfinnelsen der gjenstanden består av et speil, er brukbar for mange formål, for eksempel som vanlig flatt husholdingsspeil, som bakspeil i motorkjøretøyer eller lignende.

I foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen som er brukbar som ryggforsølvede speil, blir metallbelegget i sin tur dekket av minst et beskyttende sjikt av maling. I slike utførelsesformer er metallbelegget et mål på beskyttelse mot korrosjon ved den behandling som karakteriserer oppfinnelsen og mot slitasje ved hjelp av malingen.

Fordelaktig blir malingssjiktet påført på metallbelegget efter at det sistnevnte er behandlet med et silan. En kontakt mellom metallbelegget og et silan før maling kan fremme adhesjon av maling til det behandlede metallbelegg og derved gi motstandsevne for den reflekterende gjenstand mot slitasje og korrosjon.

Fortrinnsvis er malingen av helsemessige grunner i det vesentlige blyfri.

I enkelte foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen og spesielt i dem der det reflekterende metallbelegget er transparent, blir metallbelegget påført ved vakuumavsetning. Dette er riktignok en mer kostbar metode for tildanning av et slikt belegg, det har imidlertid den fordel at man oppnår en meget fin kontroll over tykkelsen og en enhetlighet for tykkelsen 1 belegget, og at den også tillater dannelse av høykvalitetstransparente belegg og av meget tynne belegg, for eksempel belegg med en tykkelse Innen området 8-30 nm som har meget gode egenskaper for bruk 1 solskjermer og/eller lav-emlsslvltets-belegg.

Ved fremstilling av en reflekterende gjenstand ifølge oppfinnelsen som benyttes som bakforsølvet speil, er nærværet av et kobbersjikt på det reflekterende sølvsjikt ikke vesentlig slik det er ved klassiske speilfremstillings-metoder, og i enkelte foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen består metallbelegget av det reflekterede sølvsjikt. Dette har økonomiske fordeler idet det klassiske forkobringstrinn utelates, noe som medfører material-besparelser og tidsgevinster. Det er ekstremt overraskende at kontakten mellom et sølvsjikt og en behandlingsoppløsning ifølge oppfinnelsen, for eksempel som en oppløsning inneholdende ioner av Al(III), med efterfølgende maling, kan beskytte sølvsjiktet mot korrosjon og slitasje like godt som et klassisk kobbersjikt som så males med en maling inneholdende et blybasert pigment.

I en annen foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen består metallbelegget av det reflekterende sjikt av sølv og en tynn overbeleggsfilm av kobber. En slik film kan inneholde kobber i en mengde i størrelsesorden 300 mg pr. m2 . Nærværet av et slikt tynt kobbersjikt er funnet å gi forbedrede resultater når den reflekterende gjenstand underkastes visse akselererte angrep av syrer. Dette er ekstremt overraskende fordi det også er funnet at nærværet av et heller tykt kobbersjikt, for eksempel et sjikt inneholdende kobber i en mengde av 600 mg pr. m<2>, har en tendens til å gjøre den beskyttende behandling ifølge oppfinnelsen ineffektiv eller i det minste usikker. Selvfølgelig er slike utførelsesformer ikke like økonomisk fordelaktige som dem der det ikke dannes noen kobberfilm, men slik det er fastslått i nærværet av en tynn kobberfilm overraskende resultater uttrykt ved motstandsevne mot visse akselererte aldringsprøver.

I utførelsesformer ifølge oppfinnelsen der det reflekterende metallbelegg ikke er transparent, foretrekkes det at metallbelegget avsettes på en sensitisert overflate av substratet ved bruk av minst en metalliserende oppløsning er meget mindre kostbart enn ved andre teknikker som vakuumavsetning.

Den beskyttende behandling bør påføres på metallbelegget så hurtig som mulig efter avsetning for å gi den maksimale fordel. Når det gjelder et metallbelegg avsatt fra en eller flere metalliserende oppløsninger, kan behandlingen gjennom-føres på et varmt og tørt sjikt av metall. Det vil si, et sjikt av metall efter at sjiktet er dannet, skyllet og så tørket, for eksempel ved ca. 60°C, eller det kan påføres på et vått sjikt av metall ved omgivelsestemperatur, det vil si umiddelbart efter skylling av det nydannede metallbelegg. De oppnådde resulater er ekvivalente, men på grunn av hurtighet og fremstillingsomkostninger er det foretrukket at det nydannede metallbelegg skylles og så bringes i kontakt med behandlingsoppløsningen mens det fremdeles er vått.

I enkelte utførelsesformer av oppfinnelsen er behandlings-oppløsning en vandig oppløsning av et bromid, iodid eller acetat, fortrinnsvis er imidlertid behandlingsoppløsningen en vandig oppløsning av klorid eller av sulfat. Slike oppløs-ninger er lette å behandle og gir meget gode resultater med henblikk på å gi metallbelegget korrosjonsmotstandsevne.

Det er spesielt overraskende at god beskyttelse kan oppnås for et sølvsjikt som er tildannet ved en vakuumavsetningsteknikk ved behandling med en vandig oppløsning. Det er nå funnet at slike sjikt generelt er hydrofobe av natur, og det skulle forventes at det ikke ville være mulig, eller at det i det minste ville være meget vanskelig, å oppnå en enhetlig og effektiv behandling av et slikt sølvsjikt på økonomisk måte.

I enkelte foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen inneholder behandlingsoppløsningen i tillegg ioner av Sn(II). Ioner av tinn(II)salter er spesielt effektive med henblikk på å gi god korrosjonsmotstandsevne, og en reflekterende gjenstand som et speil, behandlet med en oppløsning inneholdende Sn(II)ioner kan beskyttes mot korrosjon og slitasje like godt som eller sågar bedre enn et speil fremstilt ved en klassisk prosess.

Oppløsninger av disse salter kan også være økonomiske. Helt ned til noen milligram pr. m<2>tinn, sprayet i oppløsning på den reflekterende gjenstand, er tilstrekkelig til å gi god beskyttelse, og man er av den oppfatning at spraying av mengder over 1500 mg/m<2>ikke gir noen kommensurat økning i korrosjonsmotstandsevnen. Tvert imot kan anvendelse av større mengder ha ugunstig virkning idet den reduserer adhesjonen mellom det reflekterende belegg og malingen som påføres derefter.

Foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen skal nå beskrives ved hjelp av illustrerende eksempler.

Eksempel 1

Speil ifølge oppfinnelsen fremstilles på en klassisk speilproduksjonslinje. Platen av glass poleres og sensiti-seres ved bruk av en oppløsning av tinn(II )klorid på vanlig måte. Platene blir så sprayet med en klassisk forsølvings-oppløsning inneholdende et sølvsalt og et reduksjonsmiddel idet spraymengden er slik at det på hver glassplate dannes et sjikt inneholdende sølv i en mengde av ca. 1000 mg/m5 2 . Sølvsjiktet skylles så og tørkes ved ca. 60°C. Glasset blir så orientert vertikalt, og en sur vandig oppløsning inneholdende 83 mg aluminiumklorid pr. liter helles over. Glasset skylles, tørkes og males med to strøk til en totaltykkelse på ca. 50 pm. De benyttede malinger (begge fra firma Merckens) var alkyd-akryliske for det første belegg og alkyd for det andre. Malingen omfattet et første sjikt med tykkelse 25 pm alkylepoksy og et andre sjikt av epoksy på ca. 30 pm.

Speil fremstilt på denne måte ble underkastet forskjellige akselererte aldringsprøver.

En indikasjon på motstandsevne mot aldring for et speil med en metallfilm kan oppnås ved å underkaste det en kobberakselerert eddiksyresalt-sprayprøve, kjent som CASS-prøven der et speil anbringes i et prøvekammer ved 50° C og underkastes innvirkning av en tåke dannet ved spraying av en vandig oppløsning inneholdende 50 g pr. liter natriumklorid, 0,2 g pr. liter vannfri kobber(I)klorid med tilstrekkelig iseddik til å bringe pH-verdien i sprayoppløsningen til mellom 3,0 og 3,1. Fulle detaljer om denne prøve er angitt i ISO 3770-1976. Speil kan underkastes innvirkning av salt-tåken i forskjellige tidsrom hvorefter de reflekterende egenskaper for det kunstige aldrede speil kan sammenlignes med de reflektive egenskaper for det nydannede speil. Det er funnet at eksponeringstider på 120 timer gir en brukbar indikasjon på motstandsevnen for et speil mot aldring. Det ble gjennomført CASS-prøver på 10 cm<2>speilfliser og efter eksponering til kobberakselerert eddiksyresaltspray i 120 timer, ble hver flis underkastet mikroskopisk undersøkelse. Det vesentlige synlige bevis på korrosjon er en mørkning av sølvsjiktet og en avskalling av malingen rundt speilets kanter. Graden av korrosjon noteres på fem godt fordelte punkter på hver av to overfor hverandre beliggende kanter av flisen og middelverdien av disse ti målinger beregnes. Man kan også måle den maksimale korrosjon som er tilstede ved kanten av flisen for å oppnå et resultat som igjen måles i pm.

En andre Indikasjon på motstandsevnen mot aldring for et speil med en metallfilm kan gis ved å underkaste den en salt- tåkeprøve som består i å underkaste speilet, i et kammer som holder 35°C, innvirkning av en salttåke dannet ved spraying av en vandig oppløsning inneholdende 50 g pr. liter natriumklorid. Det ble funnet at en eksponeringstid på 480 timer ved denne salttåkeprøven gir en brukbar indikasjon på motstandsevnen for et speil mot aldring. Speilet blir nok en gang underkastet mikroskopisk undersøkelse, og korrosjonen som finnes langs kanten av flisen, måles for å oppnå et resultat i pm på samme måte som ved CASS-prøven.

10 cm<2>speilfliser, fremstilt i henhold til eksempel 1, ble

prøvet ved begge de ovenfor angitte prøver, sammen med en sammenligningsprøve som ikke var ifølge oppfinnelsen.

Prøve 1 ble fremstilt som angitt i eksempel 1 bortsett fra at aluminiumkloridbehandlingen av sølvsjiktet ble utelatt, og at forkobringsoppløsning med tradisjonell sammensetning ble sprayet på sølvsjiktet for å danne et sjikt inneholdende kobber i en mengde av 300 mg pr. m<2>før skylling og tørking med efterfølgende maling. Sølv- og malingssjiktene ble påført som beskrevet i eksempel 1.

Resultatene av de to aldringsprøver på speilet ifølge eksempel 1 og de to andre prøver var som følger: CASS-prøve CASS-prøve Salttåkeprøve Speil gjennomsnitt i pm maksimum i pm middel i pm

Sammenlign. 493 817 81 prøve 1

Eksempel 1 179 322 37

Aluminiumkloridbehandlingen for sølvsjiktet i speilet ifølge

eksempel 1 reduserte således betraktelig speilkantkorrosjonen;selv sammenlignet med et speil med et sølvsjikt som var beskyttet ved et klassisk beskyttende kobbersjikt (sammen-ligningsprøve 1).

I en første variant av dette eksempel ble sølvbelegget, efter behandling med aluminiumklorid, men før maling, sprayet med oppløsning Inneholdende 0,1 volum-# -y-aminopropyltrietoksy-silan (Silan A1100 fra Union Carbide). Efter ytterligere skylling og tørking ble det silanlserte sølvsjikt malt som tidligere.

I en andre variant ble aluminiumkloridoppløsningen sprayet på det belagte glass mens belegget fremdeles var vått efter skylling.

I en tredje variant av eksemplet blir glass, istedenfor å utstyres med et speilbelgg, i en magnetron, belagt med et 30 nm sjikt av ZnO og derefter et 30 nm sølvsjikt. For å danne beleggene ble en glassplate innført i et behandlingskammer omfattende to plane magnetronkilder med mål av sink hen-holdsvis sølv, en inngangs- og utløpsgasslås, en transportør for glass, energikilder, sputringsgassinnløp og et av-trekkingsutløp. Platen ble transportert forbi sputringssonene med sinkkilden aktivert og kaldsputret med oksygengass for å oppnå sinkoksydsjiktet. Oksygenet ble så evakuert og glasset beveget tilbake forbi sputringskildene med sølvkilden aktivert, men denne gang med argon som sputringsgass for å danne sølvsjiktet. Platen ble så fjernet og skåret til fliser som ble behandlet med aluminiumkloridoppløsning. Selvfølgelig ble ingen maling påført på det transparente belegg fra disse fliser.

Eksempel 2

Eksempel 1 ble gjentatt ved bruk av to forskjellige ikke-opaleserende vandige behandlingsoppløsninger. Oppløsningen som ble benyttet, ble surgjort ved tilsetning av saltsyre slik at de hadde en pH-verdi mellom 1 og 3,5, og sammen-setningen var som følger:

Eksempel 2a: En oppløsning Inneholdende 59 mg/l SnCl2

og 48 mg/l TiCl3

Eksempel 2b: En oppløsning inneholdende ca. 100 mg/l SnClg og

10 mg/l TiCl3.

De to speil ble så malt som angitt i eksempel 1.

Resultatene av de to aldringsprøver som er spesifisert i eksempel 1, på disse to speil, var som følger.

Disse speil hadde også meget god motstandsevne mot korrosjon mot CASS- og salttåkeprøven.

Eksempel 3- 5

Prosedyren som angitt i eksempel 1 ble modifisert i det at forskjellige oppløsninger ble bragt til strømning over det forsølvede glass før maling. Speilene ble malt som angitt i eksempel 1.

Behandlingsoppløsningene som ble påført på de forskjellige speil, var som følger: Eksempel 3: En vandig oppløsning inneholdende 77 mg/l CrCl2Eksempel 4: En vandig oppløsning inneholdende 98 mg/l VCI3Eksempel 5: En vandig oppløsning inneholdende 96,4 mg/l

TICI3.

En sammenligningsprøve, sammenligningsprøve 2, ble også fremstilt på samme måte bortsett fra at sølvsjiktet ikke ble behandlet før maling.

Speilene i eksemplene 3-5 samt sammenligningsprøve 2 ble underkastet de prøver som er angitt i eksempel 1 med de følgende resultater:

Behandling av sølvsjiktet ved bruk av oppløsninger av V(III)-eller Ti(III)klorid reduserte sterkt korrosjonen som ble observert i sølvsjiktet efter de akselererte aldringsprøver. Salttåkeprøven antydet at behandlingen med CrCl2også sterkt reduserte korrosjonen målt ved salttåkeprøven, selv om målinger ved CASS-prøven Ikke ga så stor korrosjonsreduksjon.

Eksempel 6

Prosedyren som angitt i eksempel 1 ble modifisert ved at en annen behandl ingsoppløsning ble bragt til å strømme over den forsølvede glassplate før maling, og ved at det ble benyttet en annen maling.

Behandl ingsoppløsningene som ble lagt på speilet, var en vandig oppløsning inneholdende 79 mg/l FeCl2.

En sammenligningsprøve, sammenligningsprøve 3, ble fremstilt samtidig uten behandlingsoppløsning.

Underkastet CASS-prøven var resultatene som følger:

Jern(II )kloridbehandlingen ga også en viss beskyttelse for det reflekterende sjikt i speilet.

Det er funnet at en tilsvarende behandling ved bruk av et kobber(I)salt som kobber(I)iodid også gir en viss beskyttelse på et sølvsjikt på en plate av glass, og at bruken av salt av indium (I eller II) også kan gi en viss beskyttelse mot korrosjon.

Claims (15)

1. Reflekterende gjenstand omfattende et reflekterende metallbelegg avsatt på et glass-substrat,karakterisert vedat metallbelegget omfatter et reflekterende sjikt av sølv og er behandlet med en korrosjonsbeskyttende oppløsning inneholdende ioner av minst en fra gruppen bestående av Cr(II); V(II eller III); Ti (III eller II); Fe(II); In(I eller II); Cu(I); og Al(III) med efterfølgende vasking og tørking.

2. Reflekterende gjenstand ifølge krav 1,karakterisert vedat metallbelegget er et transparent belegg påført på en glassplate som holdes i en viss avstand fra minst en annen glassplate for å danne en hul vindusenhet idet metallbelegget er lokalisert innvendig i vindusenheten.

3. Gjenstand ifølge krav 1,karakterisertved at gjenstanden er tildannet som et speil.

4. Gjenstand ifølge krav 3,karakterisertved at metallbelegget er dekket med minst ett beskyttende sjikt av maling, fortrinnsvis efter at metallbelegget er behandlet med silan.

5. Gjenstand ifølge krav 4,karakterisertved at malingen i det vesentlige er blyfri.

6. Gjenstand ifølge et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat metallbelegget består av et reflekterende sjikt av sølv.

7. Gjenstand ifølge et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat behandlingsopp-løsningen i tillegg inneholder ioner av Sn(II).

8. Fremgangsmåte for fremstilling av en reflekterende gjenstand omfattende et reflekterende metallbelegg avsatt på et glass-substrat,karakterisert vedat den omfatter følgende trinn: tildanning av et metallbelegg omfattende et reflekterende sjikt av sølv på en overflate av substratet, å bringe metallbelegget i kontakt med en korrosjons beskyttende behandlingsoppløsning inneholdende ioner fra minst en fra gruppen bestående av Cr(II); V(II eller III); Ti(III eller II); Fe(II); In(I eller II); Cu(I); og Al(III), og vasking og tørking av det således behandlede metallbelegg.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8,karakterisertved at metallbelegget påføres på en glassplate som et opakt belegg for å danne et speil, og at metallbelegget belegges med et beskyttende sjikt av maling, fortrinnsvis efter at metallbelegget er bragt i kontakt med et silan.

10. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 8 og 9,karakterisert vedat metallbelegget påføres ved vakuumavsetning.

11. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 8 og 9,karakterisert vedat metallbelegget avsettes på en sensitisert overflate av substratet ved bruk av minst metalliserende oppløsning.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11,karakterisertved at det nydannede metallbelegg skylles og derefter bringes i kontakt med en behandlingsoppløsning mens det fremdeles er vått.

13. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 8-12,karakterisert vedat man som behandlings-oppløsning anvender en vandig oppløsning av klorid eller sulfat.

14. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 8-13,karakterisert vedat man benytter en behandlingsoppløsning som i tillegg inneholder ioner av Sn(II).

15. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 8-14,karakterisert vedat metallbelegget dannes ved avsetning av et reflekterende sjikt av sølv som utgjør metallbelegget.