NO165176B - Sett for anvendelse ved behandling av laarbenslidelser. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et sett for anvendelse ved behandling av lårbenslidelser av forskjellige typer som skyldes skade, sykdom eller medfødt defekt, som omfatter nedenstående komponenter: et langstrakt epifyse-/metafyse implantat, med et fremre endeparti og et bakre endeparti, for fastholding av knokkelen ved det fremre endeparti,

en marghull-innerstang med en distal ende og en proksimal ende,

en ombøyd sideplate bestående av et langstrakt plateparti, for fastgjøring til lårbenskaftets ytre krotikalvegg, og en integrerende, hul hylse som utgår i en vinkel fra den ene ende av platepartiet for å strekke seg inn i lårbenet, når platepartiet fastgjøres til kortialveggen, og

midler for sammenføying av epifyse-/metafyse implantatet

og marghull-innerstangen ved den ene av stangens ender slik at epifyse-/metafyse implantatet danner en vinkel med marghull-innerstangen.

Innvendig fiksering av lårbensfrakturer er en av de mest vanlige, ortopediske operasjoner. Mange forskjellige typer av lårbensfrakturer oppstår i praksis, så som lårhalsbrudd og brudd i intertrokanter-, midtskaft- og bortre kondulsoner. Lårbenet kan i blandt brekke rent i to store fragmenter langs

en veldefinert bruddlinje, og i andre tilfeller i mange mindre fragmenter. Ofte kan det samtidig forekomme mer enn en frakturtype i ulike lårbenssoner hos en skadet pasient.

Det er gjennom årene frembragt mange forskjellige implantater for anvendelse ved innvendig fiksering av lårbensbrudd. Selvom det er frembragt mange utmerkede innretninger, gjenstår flere generelle problemsoner. For det første er nesten samtlige av de for tiden tilgjengelige implantater bestemt for meget spesiell anvendelse som begrenses utelukkende til spesielle, anatomiske soner av lårbenet. Et sykehus må derfor, til stor kostnad, opprettholde et meget stort og variert lager av ulike implantater, for å kunne møte alle eventuelt forekommende situasjoner. Disse implantater er vanligvis ikke forenelige, hvilket innebærer at de ikke kan sammenføyes i tilfelle av kompliserte bruddmønstere som strekker seg inn i forskjellige, anatomiske soner av lårbenet. For det andre har hvert implantat sine særegne egenskaper og mangler, og anvendelsen av flere av de kjente implantater forutsetter bruk av en operasjonsteknikk som er unik for dette implantat, og i blandt komplisert og vanskelig. Følgelig vil mulighetene for uheldig valg av ^implantat og for feil fra kirurgens side under implantering uungåelig øke. Endelig vil reaksjoner mellom vev og implantater av rustfritt stål og visse andre, kirurgiske implantat-legeringer kunne redusere implantatets effektive levetid og nødvendiggjøre for tidlig fjerning fra pasientens kropp.

En meget vanlig benyttet anordning for innvendig lårbensfiksering består av et langstrakt implantat (nagle, skrue, tapp, etc.) som plasseres langs lårhalsens lengdeakse med sitt fremre endeparti forankret i lårbenets leddhode, for stabilisering av et lårhalsbrudd. Det langstrakte implantat kan implanteres for seg eller sammeføyes med et annet implantat, så som en sideplate eller en marghulestang. Implantatets forendeparti er typisk anordnet for sikker fastholding av lårbens-leddhodet (yttergjenger, ekspanderende armer, etc.), men innlegningen av slike gripedeler kan forårsake mange betydelige vanskeligheter. For det første vil implantater med skarpe kanter, eksempelvis yttergjenger, ha tendens til å vandre mot hofteleddets lagerflate etter implanteringen. En slik hitre vandring eller lårbenshode-avskjæring kan medføre omfattende beskadigelse av det tilstøtende hofteledd. De utvendig gjengede implantater kan dessuten forårsake store spennings-konsentrasjoner i det tilgrensende ben under implanteringen, hvilket kan resultere i overtrekking av gjengene som er utformet i benet, hvorved gripeforbindelsen åpenbart svekkes.

De bevegelige armer på kjente ekspansjonsarm-anordninger er vanligvis fri i den ene ende og fastgjort i den annen ende til hoveddelen av implantatets forendeparti. Av den grunn vil alle utmattingsbelastninger konsentreres ved armenes fastgjorte ender slik at det i festepunktene oppstår bøyemomenter av uønsket størrelse.

De generelle typer kirurgiske implantater som anvendes for innvendig lårbensfiksering innbefatter vinklede sideplater, intramedullære stenger (se f.eks. Europeisk patentsøknad 186.656A1 og US patent nr. 4.453.539), benskruer (se f.eks. Vest-tysk Offenlegungsschrift 2.747.312) og epifysiale/meta-fysiale implantater (se f.eks. US patent nr. 3.892.232). Det er kjent å lage slike implantater av en elastisk titanbasert legering (se US patent nr. 4.040.129). Vinklede sideplater innbefatter en langstrakt benplatedel og en hul hylse eller fast lem som er konstruert for å strekke seg inn i låret og kan være konstruert så den rommer eller passer inn i halestykket av et epifysialt/metafysialt implantat (se f.eks. US patent nr. 3.459.180; US patent nr. 3.782.374; US patent nr. 3.805.775;

US patent nr. 4.379.451 og US patent nr. 4.494.535). Integrale sideplater/bennagleanordninger er også kjente (se f.eks. europeisk patentsøknad 147.265A1 og Vest-tysk Offenlegungsschrift 1.541.151). Enheter av en intramedulær stang med et epifysialt/metafysialt implantat er også kjente (se f.eks. US patent nr. 3.433.220). Imidlertid hadde muligheten for utstrakt modulær forbindelse av de forskjellige typer kirurgiske implantater som inngikk i en innvendig lårbensfiksering generelt hittil ikke vært oppnåelig.

Som tidligere nevnt, blir langstrakte implantater som anvendes for stabilisering av lårhalsbrudd, ofte forbundet med en sideplate som i sin tur er fastgjort, f.eks. med benskruer, til det tilgrensende lårbensskafts ytre kortikalvegg. Denne montasjetype velges ofte når en lårhalsfraktur utgjør en del av et mer komplisert bruddmønster med innbefatning av en eller flere frakturer i lårbenets metafyse- og/eller diafysesone. Kirurgen ønsker selvsagt å kunne velge den passende lengde for sideplaten, i avhengighet av den spesielle, traumatiske tilstand hos pasientens lårben. Kirurgens fleksibilitet i denne henseende er imidlertid som regel beroende av at sykehuset disponerer et kostbart forråd av implantater.

Det er et formål ved foreliggende oppfinnelse å frembringe et modulsystem av femorale inner-implantater med tilhørende instrumentering som er egnet for behandling av flere forskjellige frakturmønstre og andre funksjonsforstyrrelser, og som har et minimalt antall sammenføybare systemkomponenter med derav følgende enkle og ukompliserte operasjonsprosesser med mindre omfattende, kirurgiske inngrep og kortere operasjonstider.

Ovennevnte og andre mål ved oppfinnelsen er oppnådd ved at settets komponenter er slik dimensjonert at det langstrakte epifyse-/metafyse implantat kan forbindes med den ombøyde sideplate ved innføring av implantatets bakre endeparti i den hule hylse, og hvor det langstrakte epifyse/-metafyse implantat også kan forbindes med marghull-innerstangen ved anvendelse av nevnte forbindelsesmidler.

Implantatet kan således sammenføyes enten med marghuleinnerstangen, eksempelvis for opprettelse av en montasje av Y-nagletype for behandling av et ustabilt subtrokantert-fraktur-mønster, eller med den ombøyde sideplate, eksempelvis for opprettelse av en sideplate-tapp montasje for behandling av et annet frakturmønster. Marghuleinnerstangen kan enten forbindes med det langstrakte epifyse-/metafyse-implantat, eller implanteres uavhengig av nevnte implantat og av den ombøyde sideplate.

Det nye utstyr kan anvendes både for behandling av forskjellige traumetilstander og for utbedring av lårbensskader av andre typer, så som medfødte, usammenvokste deformiteter og patologiske deformiteter (f.eks. Pagefs sykdom), og er også egnet for anvendelse ved profylaktisk fiksering av svekket ben, knokkeldefekter o.s.v. og for gjennomføring av osteotomibehandlinger. Det kan benyttes enkle og ukompliserte operasjonsteknikker, og operasjonstid og implanteringsinngrep kan holdes på et lavt nivå.

Uttrykket "langstrakt epifyse-/metafyse-implantat" er i beskrivelsen brukt om et langstrakt implantat som skal anvendes på slik måte at det etter implanteringen strekker seg fra lårbenets hitre epifysesone og inn i den tilgrensende metafyse-sone, eller fra det bortre lårbens mediale epifysesone. I alminnelighet kan det langstrakte epifyse-/metafyse-implantat bestå av en stift, nagle, skrue eller lignende. Marghuleinnerstangen er fortrinnsvis utstyrt med aksialt forløpende rifler og forsynt med minst en gjennomgående kanal, for opptak av en låseskrue, ved den bortre ende.

Lårbens-modulimplantatsystemet kan med fordel omfatte komponenter i tillegg til det viktige epifyse-/metafyse-implantat, marghull-innerstangen, den ombøyde sideplate og forbindelsesmidler for sammenføying av epifyse-/metafyse-implantat og marghull-innerstangen. Således innbefatter utstyret fortrinnsvis en langstrakt benplate for fastgjøring til lårbenskaftets ytre kortikalvegg. Den langstrakte benplate og den ombøyde sideplate er slik dimensjonert at den langstrakte benplate kanforbindes med den ombøyde sideplates plateparti og derved danne en forlengelse av platepartiets effektive lengde, uten at dette krever innsetting av to fullstendige, ombøyde sideplater. Selvsagt kan den langstrakte benplate, om ønskelig, benyttes for seg selv på konvensjonell måte. Helst inngår flere langstrakte benplater av ulik lengde i utstyret.

I en annen, foretrukket versjon i følge oppfinnelsen omfatter utstyret en bortre støtteplate med et relativt flatt og langstrakt, hitre parti for fastgjøring til det laterale og bortre lårbenskaft, og et relativt bueformet, bortre parti for fastgjøring til det laterale, bortre femurkondyl. I denne utførelsesform omfatter utstyret minst en langstrakt benplate som kan sammenføyes både med den ombøyde sideplates plateparti og med den hitre del av den bortre støtteplate for forlengelse av effektiv lengde, om ønskelig.

Det nye utstyret ifølge oppfinnelsen innbefatter fortrinnsvis et antall gjengede og selvgjengede kortikalbenskruer for anvendelse ved fastgjøring av det langstrakte plateparti av en eller flere ombøyde sideplater til lårbenskaftets ytre kortikalvegg og, dersom det i utstyret inngår en marghull-innerstang med en bortre, gjennomgående kanal og en eller flere langstrakte benplater, fastgjøring av marghull-innerstangens bortre ende til det bortre forbenparti, fastgjøring av benplaten(e) til lårbenskaftets ytre kortikalvegg og sammenføying av platedelen(e) og benplaten(e) i innbyrdes aksialflukt. Utstyret innbefatter fortrinnsvis et større antall slike skruer, hver for seg med et hode og et gjenget skaft, som er identiske bortsett fra variasjoner i lengden av de gjengede skaft. Selvom ikke hver av disse skruer kan anvendes i samtlige av de ovennevnte tilfeller, (korte kortikalskruer kan f.eks. ikke benyttes ved fastgjøring av den bortre ende av marghull-innerstangen), vil anvendelsen av et antall gjengede og selvgjengende kortikalbenskruer av ensartet skruehode- og skrueskaftform, (bortsett fra variasjoner i skrueskaftlengde) gi betydelige muligheter for utskifting under bruk og redusert inngrepsomfatninger, og kirurgen behøver bare å være kjent en enkelt gruppe av kortikal-skurer-karakteristika, -egenskaper og bruksmetoder. Videre kan benskruene benyttes uavhengig som benforankringsskruer, for sammenholding av knokkelfragmenter under helingen av et brudd. Det foretrekkes helst at kortikalskruenes hoder og åpningene i platedelen(e) og benplaten(e) for opptak av skruene er utformet på slik måte, at skruene kan gjennomføre en ensartet dreining,

i forhold til platedelen eller benplaten, innenfor en kjegle med en toppvinkel av minst 20°, når skruehodet er fullstendig innført i den tilhørende åpning. Undersiden av universal-skruehodet kan eksempelvis være sfærisk avrundet (konvekst mot knokkelen) og skrueopptakeråpningenes anleggsflater motsvarende avrundet (konkavt fra knokkelen).

Komponentene av det nye utstyret ifølge oppfinnelsen er fortrinnsvis fremstilt av en elastisk, fysiologisk nøytral titanbase-legering, så som Ti-ll.5Mo-6Zr-4.5Sn, Ti-6A1-4V eller Ti-3A1-2.5V. Den fysiologiske inaktivitet hos slike legeringer minsker muligheten for ugunstige vevreaksjoner (jevnført f.eks. med rustfritt stål) og vil medvirke til å øke produktets levetid i den levende organisme etter implanteringen. Fleste-parten av de for tiden tilgjengelige implantater for innvendig fiksering eller utbedring av lårbenfrakturer eller andre skader er tilvirket av meget stive materialer, hvilket i mange tilfeller resulterer i overdreven "belastningsskjerming", hvorved for meget av belastningene som overføres til lårbenet, opptas av implantatet og ikke av den helende knokkel i brudd-sonen. Belastningskjerming kan forsinke helingen av bruddet og svekke det omgivende benvev. Problemet med belastningsskjerming vil i stor grad avhjelpes ved at utstyrets komponenter blir fremstilt av en elastisk titanbase-legering.

Ifølge en foretrukket fordeling av komponenter omfatter utstyret: 1) to epifyse-/metafyse-implantater av ulike lengder, 2) en ombøyd sideplate hvor den hule hylse og platepartiet danner en skråvinkel med hverandre, slik at den hule hylse kan strekke seg inn i den intertrokantere sone når platepartiet fastgjøres til det tilgrensende lårbenskafts ytre kortikalvegg. 3) en ombøyd sideplate hvor den hule hylse og platepartiet danner en stort sett rett vinkel, slik at den hule hylse kan strekke seg inn i lårbenets bortre kondylarsone når platepartiet fastgjøres til det bortre lårbenskafts ytre kortikalvegg, 4) en marghull-innerstang (fortrinnsvis med en gjennomgående kanal i den bortre ende), 5) midler for sammenføying av det korteste av de to epifyse-/metafyse-implantater med marghull-innerstangen ved stangens hitre ende, for opprettelse av en montasje av Y-nagletype, 6) et antall svamp- og kortikal-knokkelskruer, og 7) minst en langstrakt benplate som kan forbindes i aksialflukt med hver av de ombøyde sideplaters plateparti, for øking av den effektive lengde. Det korteste epifyse-/metafyse-implantat kan også sammenføyes med den stort sett rettvinklede sideplate, mens det lengste epifyse-/metafyse-implantat kan sammenføyes med den skråvinklede sideplate. Med denne meget foretrukne komponentfordeling kan utstyrets komponenter sammenføyes på forskjellige måter eller anvendes separat for behandling eller heling av de fleste typer av lårbensbrudd og andre lårbensskader som er vanlig forekommende innenfor ortopedien.

I tillegg til det totale modulprinsipp for lårbens-implantat-systemet, har oppfinnelsen også befatning med ulike systemkomponenters spesielle utforming. Oppfinnelsens ramme innbefatter således et nytt benimplantat for anvendelse ved stabilisering av en knokkelfraktur, og omfattende en integrerende, stort sett sylindrisk ekspansjonshylse med en jevnt avrundet, perifert lukket hvelving i den ene ende, en perifert lukket, sirkulær ring i den annen ende hvor et antall mellomliggende, tynne og langstrakte strimmeldeler er fastgjort til den perifert lukkede hvelving og ring og som har varierende radialtykkelse i lengderetningen og profilerte ytterflater,

samt et langstrakt trykkstempel med et stort sett sylindrisk sokkelparti av praktisk talt samme diameter som innerdiameteren av ekspansjonshylsens perifert lukkede, sirkulære ring, i den ene ende. Når ekspansjonshylsen er innført i et hulrom i et

knokkelfragment på den ene side av en fraktur, må trykkstempelet fremføres gjennom den sirkulære ring og inn i hylsen, med det stort sett sylindriske sokkelparti forrest, vil rekken av tynne og langstrakte strimmeldeler i hylsen bringes til å ekspandere radialt utad, hvorved knokkelfragmenter fastholdes sikkert.

Den nye benimplantat ifølge dette trekk ved oppfinnelsen kan, men ikke nødvendigvis, bestå av et epifyse-/metafyse-implantat.

Det beskrivende utrykk "perifert lukket" er brukt for å betegne at en bane kan følges fullstendig rundt periferien av hulkonstruksjonen med en akse uten brudd eller mellomrom eller andre avbrudd i konstruksjonens massive materiale. En splitring vil således ikke være perifert lukket, i motsetning til en hel ring. Den ubrutte bane kan ha uregelmessig konturform men må forløpe kontinuerlig gjennom full 360° i forhold til aksen for den angjeldende konstruksjon.

Da ekspansjonshylsen for benimplantatet i følge dette trekk ved oppfinnelsen har en jevnt avrundet, perifert lukket hvelving i fremre ende blir sansynligheten for en betydelig, hitre implanteringsvandring eller "utskjæring" i lårbenshodet vesentlig redusert (jfr. eksempelvis med en utvendig gjenget benskrue eller en treflensnagle). Dette er meget viktig trekk som vil medføre en betraktelig øket produktlevetid og en betydelig minsket knokkelbeskadigelse. Det er også av stor betydning at de ekspanderbare strimmeldeler i ekspansjonshylsen strekker seg mellom og er forbundet i sine motsatte ender med to perifert lukket konstruksjoner (dvs. den jevnt avrundede hvelving i ekspansjonshylsens fremre ende og den sirkulære ring i den bakre ende), da dette innebære at disse tynne strimmeldeler ikke har noen frie ender som kan medvirke til utskjæring eller blir fasthengende på sideveggen av et forberedt hulrom i pasientens benstruktur under implanteringen.

Det er ikke nødvendig at det under implanteringen overføres et rivningsmoment av betydning (som kunne forårsake dreing av lårbenshodet under innføringen eller løsriving av knokkelmateri-ale), og de profilerte strimmeldelers radiale ekspansjon gir en meget effektiv og sikker bengripevirkning som fordeles langs hylsens ytterflate uten å fremkalle overdrevne spenningskonsen-trasjoner i knokkelen ved implantatet. Da de ekspanderbare strimmeldeler er forankret i begge deler vil det heller ikke konsentreres tretthetsbelastning i strimmeldelenes ene ende, og bøyemomentene blir jevnere fordelt langs strimmeldelen. Dette nye ekspansjonshylse-implantat har en betjeningsmekanisme som er enkel og idiotsikker og uten kompliserte, bevegelige deler som kunne svikte under implanteringen. Trykkstempelet er fortrinnsvis forsynt med en opphøyet, ringformet ribbe som er anordnet ved den bakre ende av sokkelpartiet og som kan innpasses i et motsvarende spor i innerveggen av ekspansjonshylsens sirkulære ring, når trykkstempelet er fullstendig innført i hylsen. Ved hjelp av denne ribbe- og spor-kombinasjon kan trykkstempelet og hylsen låses mot uønsket, innbyrdes aksial-forsyvning etter implanteringen.

Det er i høy grad foretrukket at ekspansjonshylsen er fremstilt av et elastisk materiale, f.eks. en titan-base-legering. Ekspansjonshylsens elastiske strimmeldeler vil i dette tilfelle ekspandere radialt utad ved elastisk deformering, når trykkstempelet fremføres i hylsen, og vil gjeninnta sin opprinnelige form (for, om ønskelig, å lette fjerningen av hylsen) når stempelet trekkes tilbake. Det er også ønskelig, enten hylsen er tilvirket av elastisk materiale eller ikke, at den er slik utformet at det dannes åpninger når hylsen befinner seg i hvilestilling. For å fremme fikseringen av benimplantatet, kan et ekstruderbart materiale, så som bensement, ifylles i hylsen og deretter ekstruderes gjennom åpningene i denne til ben-implantatgrenseflaten, mens trykkstempelet fremføres. De ønskede åpninger i hylsen kan bestå av adskilte spalter som dannes mellom strimmeldelene når hylsen befinner seg i hvilestilling, eller av åpninger av annen type.

Ifølge en foretrukket, kirurgisk implanteringsteknikk blir en styretråd plassert på ønsket sted i pasientens ben, et rørformet og stort sett sylindrisk hulrom for opptak av implantatet opprettes med et bor eller en brotsj, ekspansjonshylsen fastgjøres (fortrinnsvis løsgjørbart) ved sin jevnte avrundede hvelving til en langstrakt, rørformet stang (forbundet med trykkstempelet) som strekker seg inn i ekspansjonshylsen og gjennom dennes perifert lukkede, sirkulære ring, ekspansjonshylsen innføres og fastholdes i stilling i det klargjort hulrom i knokkelen ved hjelp av den langstrakte stang (som er innført over styretråden), og trykkstempelet fremføres langs innleggsstangen til det indre av ekspansjonshylsen. Innleggsstangen er helst forsynt med yttergjenger i den ene ende, mens ekspansjonshylsen innbefatter en gjenget og gjennomgående, aksial midtkanal som kan forbindes løsgjørbart med den utvendig gjengede ende av innleggsstangen.

Videre omfatter oppfinnelsen et foretrukket instrument for anvendelse under innføring av et kirurgisk implantat (eksempelvis det ovennevnte, nye ekspansjonshylseforsynte benimplantat ifølge oppfinnelsen) i et hulrom i en pasients knokkel. Dette nye innføringsinstrument består av en langstrakt, aksialt riflet stang med et utvendig gjenget parti ved den ene av sine ender og et utvendig glatt parti som strekker seg fra det utvendig gjengede parti mot den annen ende av stangen, en hul hylse som opptar den langstrakte stang og som kan beveges glidende på stangens glatte ytterside, og midler for fremføring av den hule hylse langs den glatte ytterside av den langstrakte stang og mot stangens utvendig gjengede parti. Hylsens fremføringsinnretning er fortrinnsvis slik profilert at den på sikker måte vil forebygge bevegelse av den hule hylse langs stangen i retning fra dennes utvendig gjengede parti, når stangen er forbundet med hylsen. Egnede hylsefremføringsmidler innbefatter en riflet knott som er innskrudd på et andre, utvendig gjenget parti av den langstrakte stang, på den motsatte side av det glatte ytterparti i forhold til det førnevnte, første utvendige gjengede parti, eller et spreder-verktøy for samvirkning med låsetenner som er anordnet på den langstrakte stang på motsatt side av dens glatte ytterparti.

Ved anvendelse av implanteringsteknikken og innføringsin-strumentet som er foretrukket og beskrevet i det ovenstående, med instrumentets hule hylse plassert bakerst mens implantatets trykkstempel tvinges inn i ekspansjonshylsen, kan det nye ekspansjonshylse- og trykkstempelforsynte benimplantat ifølge oppfinnelsen lettvint innføres i det klargjorte hulrom i pasientens knokkel i en enkel, kirurgisk prosess som er lite tidkrevende og medfører minimal risiko for operasjonsfeil eller utstyrssvikt og som gir meget gjentagbare resultater fra gang til gang. Samme innføringsinstrument kan brukes ved benimplan-tater av ulike lengder. Det er et viktig trekk at hylsens fremføringsinnretning med sikkerhet vil forebygge baklengsbe-vegelse av hylsen langs stangen, da det derved blir mulig for kirurgen å avbryte trykkstempelets fremadgående bevegelse under innføringen i ekspansjonshylsen uten derved å måtte avlaste den kompresjonskraft som utøves mot stempelet av den hule hylse på innføringsinstrumentet.

Oppfinnelsen kjennetegnes videre ved en ny, langstrakt benplate med en overside som skal vende fra pasientens ben og som er bredere enn undersiden som skal vende mot pasientens ben, og to sideflater som forbinder oversiden med undersiden og som skråner innad mot hverandre i retning fra oversiden mot undersiden. Benplaten har stort sett konstant tykkelse mellom de to sideflater og kan fastgjøres til en pasients knokkel ved hjelp av benlåsedeler som opptas i åpninger i benplaten. Da undersiden nærmest benet er smalere enn oversiden (bredden utgjør fortrinnsvis 70 - 90% av oversidebredden) , hvor påkjen-ningene fra de fysiologiske bøyemomenter som overføres til platen, vil være størst, kan den nødvendige, periostale vevfjerning som foretas nærmest benet, av hensyn til implanteringen reduseres uten at dette i overdreven grad går på bekostning av benplatens bøyestyrke. Ved en foretrukket utførelsesform er oversiden og undersiden i tversgående benplatesnitt, avgrenset med to konsentriske sirkelbuer, mens de to sideflater er avgrenset av to rette radiallinjer gjennom det felles sentrum for de konsentriske sirkelbuer.

Det foretrekkes videre at en langstrakt benplate ifølge dette trekk ved oppfinnelsen omfatter to parallelle og integrerende, nedadrettede skinner som er anbragt på motsatte sider av undersiden og forløper stort sett i benplatens fulle lengde.

Ved hjelp av disse to skinner vil undersiden av benplaten

løftes bort fra yttersiden av pasientens knokkel og derved begunstige vaskulariseringen av benet direkte nedefor undersiden, og forebygge overdreven svekking av dette benvev.

Som tidligere nevnte i forbindelse med det modulære lårbens-implanteringsutstyr eller -system ifølge oppfinnelsen, er det meget fordelaktig å anvende en langstrakt benplate som lettvint kan sammenføyes med det langstrakte plateparti av et annet, kirurgisk implantat ved en enkel, idiotsikker og tidsbesparende operasjonsmetode og derved i realiteten øke lengden av det langstrakte plateparti. Det annet kirurgiske implantat kan eksempelvis bestå av en annen benplate, en ombøyd sideplate, en bortre støtteplate eller lignende. Det er følgelig en ytterligere fordel ved den nye, langstrakte benplate ifølge oppfinnelsen, at den lettvint kan sammenføyes med et kirurgisk implantat med en langstrakt plateparti som er tilpasset for å festes til en pasients knokkel ved hjelp av benforankringsdeler som opptas i åpninger i det langstrakte plateparti, og som innbefatter en overside og en underside med et hulrom som er anordnet i undersiden ved en fri ende av platepartiet og som strekker seg i langsgående retning fra den frie ende til et skulderparti som danner en ende av dette hulrom som har en tverrsnittsform i motsvarighet til tverrsnitts-formen av den langstrakte benplate ifølge oppfinnelsen. En viktig følge av de innbyrdes motsvarende tverrsnittsformer, med innbefatning av de nedad- innad-skrånende sidevegger, av det kirurgiske implantathulrom og den langstrakte benplate er at benplaten blir "svalehaleforbundet" med det kirurgiske implantat, og derved bare kan innføres og fjernes fra hulrommet i implantatet ved relativ aksialbevegelse gjennom hulromsåpningen ved den frie ende av implantatets langstrakte plateparti. Det kan heller ikke oppstå innbyrdes dreiebevegelser av det kirurgiske implantat og benplaten. Når enden av benplaten ligger an mot skulderpartiet i hulrommets annen ende er enhver innbyrdes translasjonsbevegelse av det kirurgiske implantat og benplaten utelukket, bortsett fra adskilling i aksialretning. Ved å sikre at i hvertfall en åpning, for opptak av en benforank-ringsdel , i implantatets langstrakte plateparti befinner seg i flukt med en tilsvarende og underliggende åpning i benplaten, når platen er innført i hulrommet i implantatet og ligger an mot skulderpartiet ved enden av hulrommet, kan det frembringes en stabil og sikker montasje av det kirurgiske implantat og benplaten, hvor lengden av implantatets langstrakte plateparti er effektivt øket av den langstrakte benplate, når implantatet og den sammenførte benplate fastgjøres i forening til pasientens knokkel.

Videre omfatter oppfinnelsen en ny bortre støtteplate for fastgjøring til den ytre kortikalvegg av det laterale bortre lårben ved hjelp av benforankringsdeler som opptas i åpninger i platen. Platen innbefatter et relativt plant langstrakt hitre parti for fastgjøring til det laterale bortre lårbenskaft og et relativt kromt bortre parti som buer ut av hitterpartiets plan for fastgjøring til det laterale bortre lårbenskondyl.

Ved skader, innbefattende en sagital fraktur gjennom det bortre epifyseben, kan det med stor fordel anvendes en bortre støtteplate i forbindelse med minst to franske skruer som benyttes for frakturredusering i den bortre kondylsone og som plasseres tett ved, men uten å gjennomtrenge, det bortre parti av støtteplaten. Det er ifølge dette trekk ved oppfinnelsen etterlatt to tomrom for anbringelse av et par franske skruer ved sidene av et smalt halsparti som går over i et bredere, generelt avrundet hode ved den bortre ende av det bortre parti og en ennu bredere bortre partidel med en større maksimalbredde enn det langstrakte, hitre parti av støtteplaten. Det er fortrinnsvis anordnet minst ett langhull for opptak av to benforankringsdeler i bortre partiets hode og to slike langhuller, et på hver side, i den nevnte bortre partidel. Det foretrekkes også at støtteplatens relativt plane, hitre parti er utstyrt med et hensiktsmessige dimensjonert hulrom for en "svale-haleforbindelse" med den nye benplate ifølge oppfinnelsen på samme måte og for samme formål som beskrevet i det ovenstående.

Et annet særtrekk ved oppfinnelsen har befatning med en ny benimplantatmontasje som er bestemt for stabilisering av et

brukket lårben og som omfatter et langstrakt tverrstykke med et forparti som kan opptas i et hulrom i lårbenshodet og fastholde dette, og et bakparti som strekker seg ut fra forpartiet og inn i den intertrokanterte sone av pasientens lårben og er utstyrt med en sylindrisk, gjennomgående kanal som forløper i en skråvinkel i forhold til tverrsnittet lengdeakse og derved kan bringes tilnærmelsesvis i flukt med lårbenets innvendige margkanal når tverrstykkets forparti innføres i lårbenshodet,

en marghull-innerstang med et bortre endeparti og et hitre endeparti, hvor maksimumsdiameteren av det hitre endeparti er litt mindre enn diameteren av den sylindriske, gjennomgående kanal i bakpartiet av det langstrakte tverrstykket, slik at det hitre endeparti kan opptas glibart og trangt innpasset i den gjennomgående kanal og derved tillate justering ved dreiing og forskyving av tverrstykket i forhold til marghull-innerstangen, og adskilte, sikre og aktive midler for løsgjørbar sammenlåsing av det langstrakte tverrstykket og marghull-innerstangen, for å forebygge innbyrdes translasjons- og dreiebevegelse av de sammeføyde deler. Det langstrakte tverrstykket kan bestå av en enkelt og hel del eller av to eller flere usammenhengende stykker som sammenføyes før bruk. Tverrstykket kan eksempelvis bestå av en første del, for fastholding av lårbenshodet, og en andre, separat del som kan fastlåses løsgjørbart til marghull-innerstangen og oppta den første del under bruk i en ulåst glidepasning. Uttrykket "adskilte, sikre og aktive midler for løsgjørbar sammenlåsning av det langstrakte tverrstykket og marghull-innerstangen" er benyttet som betegnelse på ett eller flere konstruksjonselementer som er adskilt fra yttersidene av den langstrakte marghull-innerstang og den gjennomgående kanal i tverrstykket og som, ved å aktiviseres etter at marghull-innerstangen og tverrstykket på forhånd er sammenføyd, vil bevirke en sikker og løsgjørbar sammenlåsing av marghull-innerstangen og tverrstykket. Tilstedeværelsen av en slik løsgjørbar låsedel, eksempelvis en låseskrue som er innført i en innvendig gjenget åpning i tverrstykket, for å dreies og derved tvinge en låsebakke fast mot det hitre endeparti av marghull-innerstangen, vil gjøre det meget lettere å oppnå den nøyaktige, ønskede innbyrdes plassering av marghull-innerstangen og det langstrakte tverrstykket i et spesielt, klinisk tilfelle.

Den langstrakte marghull-innerstangen har fortrinnsvis en perifert lukket tverrsnittsform og er rundt yttersiden forsynt med et antall langsgående rifler som vil forhindre aksial dreie-bevegelse av den implanterte stang i forhold til pasientens lårben og gi forbedret vaskularisering av benvevet i tilgrensning til stangyttersiden, og det løsgjørbare låsemiddel omfatter en låseskrue og en låsebakke som er innmontert i en åpning i tverrstykket. Låseskoen har en ytterflate som er i motsvarighet til marghull-innerstangens aksialt riflede ytterflate, og som tvinges mot marghull-innerstangens ytterflate når låseskruen fremskrues i åpningen. I mer foretrukket form er det langsgående tverrstykket og marghull-innerstangen tilvirket av en elastisk titanbase-legering. Aller helst er marghull-innerstangen fremstilt som en ekstrudert huldel av Ti-3A1-2.5V legering.

Videre er det ifølge oppfinnelsen frembragt en ny svampben-eller kortikalbenskrue, bestående av elastisk titanbase-legering, med et hode og et delvis eller fullstendig gjenget skaft, med et aksialt forløpende spor av stort sett stjerneformet tverrsnitt (f.eks. et Torx(varemerke)-drive- eller Pozidriv (varemerke)-spor) med praktisk talt parallelle og aksialt forløpne vegger, som er anordnet i skruehodet for opptak av et instrument for inndriving av skruen. Grunnet utformingen av det driverinstrument-opptakende spor i den nye skrue er skruen i meget mindre grad utsatt for nedsliting enn eksempelvis en slisset skrue, og dette letter innføringen av skruen i en pasients knokkel og gjør det praktisk mulig å anvende eh elastisk titanbaselegering som materiale for fremstilling av skruen.

Andre trekk ved oppfinnelsen vil fremgå ved fullstendig gjennomlesing av etterfølgende beskrivelse og krav.

Uten begrensende virkning er oppfinnelsen nærmere beskrevet i det etterfølgende under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et uttrukket sideriss av et epifyse-/metafyse-implantat ifølge oppfinnelsen, med en ekspansjonshylse og et langstrakt trykkstempel. Fig. 2 viser et aksialsnitt, av ekspansjonshylsen ved implantatet ifølge fig. 1, i hvilestilling. Fig. 2A viser et enderiss av ekspansjonshylsen ifølge fig. 1, i hvilestilling.

Fig. 3-5 viser lengdesnitt langs trykkstempelets og

hylsens felles lengdeakse, av implantatet ifølge fig. 1 som illustrerer tre stadier under innføringen av trykkstempelet i hylsen som fastholdes i en pasients knokkel. Fig. 6 viser et øvre planriss av en hitre, ombøyd sideplate som inngår i et modulimplantatsystem eller -utstyr ifølge oppfinnelsen.

Fig. 7 viser et snitt langs linjen 7-7 i fig. 6.

Fig. 8 viser et snitt langs linjen 8-8 i fig. 6.

Fig. 9 viser et øvre planriss av en langstrakt benplate

som inngår i et modulimplantatsystem ifølge oppfinnelsen.

Fig. 10 viser et snitt langs linjen 10-10 i fig. 9.

Fig. 11A og 11B viser sideriss av et par kortikalbenskruer av ulike skaftlengder, som inngår i et modulimplantatsystem ifølge oppfinnelsen. Fig. 12A og 12B viser sideriss av et par svampbenskruer av ulike skaftlengder, som inngår i et modulimplantatsystem ifølge oppfinnelsen. Fig. 13 viser et forstørret, øvre planriss av hver av kortikalbenskruene ifølge fig. 11A og 11B. Fig. 14 viser et snitt langs linjen 14-14 i fig. 9 som viser den tillatte side-til-side vinkling av en av kortikalbenskruene i fig. 11A innen en av benskrueopptakende instrumentene skaffet tilveie i benplaten i fig. 9. Fig. 15 viser et vertikalsideriss av epifyse-/metafyse-implantatet ifølge fig. 1, den hitre ombøyde sideplate ifølge fig. 6, den langstrakte benplate ifølge fig. 9 og et antall kortikalbenskruer av type som vist i fig. 11A og 11B, som alle er sammenføyd og fastgjort til en pasients knokkel som er vist i delsnitt.

Fig. 16 viser et snitt langs linje 16-16 i fig. 15.

Fig. 17 viser et snitt langs linje 17-17 i fig. 15.

Fig. 18 viser et sideriss av et kirurgisk implantat-innføringsinstrument ifølge oppfinnelsen, sammenføyd med ekspansjonshylsen og det langstrakte trykkstempel ved implantatet ifølge fig. 1

Fig. 18A viser et snitt langs linjen 18A-18A i fig. 18.

Fig. 19 viser et sideriss av en marghule-innerstang med en fremre- bakre- bue, som inngår i et modulimplantatsystem ifølge oppfinnelsen. Fig. 20 viser et annet sideriss, vinkelrett mot risset i fig. 19, av marghull-innerstangen ifølge fig. 19.

Fig. 21 viser et snitt langs linjen 21-21 i fig. 19.

Fig. 22 viser et sideriss, delvis i snitt av en hitre endesone av en marghull-innerstang av type som vist i fig. 19, som illustrerer den valgfrie anvendelse av en demonterbar, hul hylse som er fastgjort til det hitre endeparti av marghull-innerstangen . Fig. 23 viser et uttrukket, øvre planriss av et forbindelsestykke, en låseskrue og en låsebakke for et langstrakt marghull-innerstang- epifyse-/metafyse-implantat som inngår i et modulimplantatsystem ifølge oppfinnelsen. Fig. 24 viser et fremre enderiss, delvis i snitt, av gjenstandene ifølge fig. 23. Fig. 25 viser et sideriss av et epifyse-/metafyse-implantat av type som vist i fig. 1, men av kortere lengde, marghull-innerstangen ifølge fig. 19 og forbindelsestykket, låseskruen og låsebakken ifølge fig. 23, som samtlige er sammenføyd og fastgjort til en pasients knokkel som er vist i snitt, hvor epifyse-/metafyse-implantatet og forbindelsestykket i forening danner et langstrakt tverrstykke. Fig. 26 viser et undre planriss av en bortre, ombøyd sideplate som inngår i et modulimplantatsystem ifølge oppfinnelsen.

Fig. 27 viser et snitt langs linjen 27-27 i fig. 26.

Fig. 28 viser et sideriss av et epifyse-/metafyse-implantat av type som vist i fig. 1, men av kortere lengde, den bortre, ombøyde sideplate ifølge fig. 26, den langstrakte benplate ifølge fig. 9 og et antall kortikalbenskruer av type som vist i fig. 11A og 11B, som samtlige er sammenføyd og fastgjort til en pasients lårben som er vist i snitt. Fig. 29 viser et øvre planriss av en bortre støtteplate som inngår i et modulimplantatsystem ifølge oppfinnelsen. Fig. 30 viser et sideriss av den bortre støtteplate ifølge fig. 29. Fig. 31 viser et sideriss av den bortre støtteplate ifølge fig. 29, den langstrakte benplate ifølge fig. 9 og et antall kortikal- og svamp-benskruer av type som vist i fig. 11A, 11B, 12A og 12B, som samtlige er sammenføyd og fastgjort til en pasients bortre lårben som er vist i snitt. Fig. 32A og 32B viser sideriss av et par kortikalbenskruer av ulike skaftlengder, som er egnet for anvendelse som bortre låseskruer.

Der intet annet er angitt, er samtlige implantater ifølge

1 - 32B som viser ulike, foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen, fremstilt av en elastisk, fysiologisk nøytral titanbase-legering.

Et langstrakt epifyse-/metafyse-implantat 1 ifølge oppfinnelsen er vist i fig. 1. Implantatet 1 omfatter en integrerende, stort sett sylindrisk ekspansjonshylse 3 og et langstrakt trykkstempel 5. Hylsen 3 innbefatter en jevnt avrundet, perifert lukket hvelving 7 i den ene ende, en perifert lukket, sirkelformet ring 9 i den motsatte ende og et antall (8 i den viste versjon ifølge fig. 1-5) identiske praktisk talt rettlinjede, langstrakte, tynne og elastiske strimmeldeler 11 som strekker seg mellom, og er forbundet i sine motsatte ender ved og med hvelvingen 7 og ringen 9. I hvelvingen 7 er det anordnet en midtre, gjenget gjennomgående aksialkanal 15, for løsgjørbar fastgjøring av en lanstrakt innføringstang til hvelvingen. Strimmeldelene 11 har profilerte ytterflater som vil forsterke den knokkelgripende virkning hos implantatet og som i forening danner den sylindriske sidevegg av hylsen 3, somnår hylsen befinner seg i hvilestilling, har praktisk talt samme ytterdiameter som ytterdiameteren av ringen 9. Som det fremgår av fig. 2, har hver av strimmeldelene 11 en tykkelse som varierer langs strimmeldelen, slik at når hylsen befinner seg i hvilestilling, har hylseveggen en innerdiameter i en sone r^ ved ringen 9, som er lik innerdiameteren av ringen 9, og en innerdiameter i en sone r2 i avstand fra ringen 9, som er mindre enn innerdiameteren av ringen 9. Strimmeldelene 11 er ikke i berøring med hverandre i lengderetningen, når hylsen befinner seg i hvilestilling, men er istedet adskilt av langsgående åpninger 13 i samme antall.

Det er i den ene ende av trykkstempelet 5 anordnet et stort sett sylindrisk hodepart 17 av stort sett samme diameter som innerdiameteren av ringen 9 på hylsen 3, og et sylindrisk stammeparti 19, av mindre diameter enn hodepartiet 17, som strekker seg mellom hodepartiet 17 og den annen ende av trykkstempelet. Trykkstempelet 5 er forsynt med langsgående rifler, som vist i fig. 1. En bakre ende av stammepartiet 19 innbefatter en innvendig gjenget forsenkning 20 som kan forbindes med et utvendig gjenget verktøy, dersom trykkstempelet 5 ønskes fjernet fra pasientens knokkel etter implanteringen.

En opphøyet, ringformet rand 18 er anordnet ved den bakre ende av trykkstempelets 5 hodeparti 17, innerveggen av ringen 9 innbefatter et spor 10, og den lukkede ring 9 er forsynt med et antall (8 ved versjonen i fig. 1-5) relativt korte slisser 12 (åpne ved den bakre ende av ringen 9, alt for et formål som er beskrevet i det nedenstående.

Det fremgår av fig 3-5 hvordan benimplantatet 1 betjenes for fastholding av en pasients knokkel B ved implantatets fremre endeparti. Ekspansjonshylsen 3 innføres og fastholdes i et sylindrisk hulrom C i pasientens knokkel B ved hjelp av en innføringstang 21 med et utvendig gjenget endeparti 23 som innskrues i den innvendig gjengede kanal 15 i hylsen 3. Innføringstangen 21 som strekker seg langs lengdeaksen for hylsen 3, er rørformet for å innpasses over en styrestreng 25. Det rørformede trykkstempel 5 som er glidbart innpasset over stangen 21, fremføres langs stangen 21 mot hylsen 3 (dvs. fra venstre mot høyere ifølge fig. 3) med det stort sett sylindriske hodeparti 17 forrest. Etterat trykkstempelets 5 hodeparti 17 først bringes i berøring med de langstrakte strimmeldeler 11

ved inngangen til sone r2 (se fig. 4), vil de 8 strimmeldeler 11, grunnet den fortsatte fremføring av trykkstempelet 5

gjennom det indre av hylsen 3, ekspandere radialt utad mot sideveggen i hulrommet C, og derved fastholde pasientens knokkel B sikkert. Når trykkstempelet 5 er fullstendig fremført i ekspansjonshylsen 3 (se fig. 5), vil den opphøyde rand 18 innpasses i sporet 10, hvorved hylsen 3 og trykkstempelet 5 fastlåses mot uønsket løsgjøring i aksialretning, etter innføringen av implantatet 1. P.g.a. de (perifert) jevnt fordelte slisser 12 får ringen 9 en lett grad av elastisitet, slik at ribben 18 kan innsmekkes i sporet 10. Når trykkstempelet er fullstendig fremført i hylsen 3, har den sylindriske hylsevegg dessuten fått en stort sett tønneformet kontur som følge at de motsatte ender av hver strimmeldel 11 er fastgjort

til henholdsvis hvelvingen 7 og ringen 9. Da ekspansjonshylsen 3 er tilvirket av et elastisk materiale, kan strimmeldelene 11 ekspandere radialt utad ved elastisk deformering, når trykkstempelet 5 fremføres helt inn i ekspansjonshylsen 3. Om ønsket kan en ekstruderbar bensement eller et benfyllmateriale innføres i hylsen 3, for å ekstruderes gjennom åpningene 13 til hylse-knokkelgrenseplaten når trykkstempelet 5 fremføres i hylsen 3.

Et innføringsinstrument 27 ifølge oppfinnelsen, for anvendelse ved implantering av benimplantatet 1, er vist i fig. 1 vist sammenføyd med hylsen 3 og trykkstempelet 5. Innførings-instrumentet 27 omfatter den langstrakte, aksialt riflede innføringsstang 21 (hvorpå trykkstempelet 5 kan beveges glidende) med et utvendig gjenget endeparti 23 som kan innskrues i den gjengede åpning 15 i hvelvingen 7 på hylsen 3 og et utvendig glatt parti 29 som utgår fra ^et gjengede parti 23, en hul hylse 31 som kan beveges glidende på det glatte parti 29,

en hendel 3 3 og en innretning 35 for fremføring av den hule hylse 31 langs det glatte parti 29 av stangen 21, mot det utvendig gjengede parti 23 av stangen 21. Hylsefremførings-innretningen 3 5 består av en riflet knott 37 som er innskrudd på et utvendig gjenget parti 39 av den langstrakte stang 21. Ved å dreies vil knotten 37 skyves mot hylsen 31. Det er fortrinnsvis innmontert en nylonbrikke (ikke vist) mellom knotten 37 og hylsen 31. En styretapp 41 på innerveggen av hylsen 31 opptas i et langsgående spor i det gjengede parti 39 (se fig. 18A). Under bruk vil kirurgen holde hendelen 33 i den ene hånd og dreie knotten 37 med den andre hånd, for å fremskyve den hule hylse 31 mot ekspansjonshylsen 3. Den hule hylse 31 bringes i anlegg mot trykkstempelet 5 som likeledes er montert på innføringstangen 21, hvorved trykkstempelet 5 skyves langs stangen til det er fremført inn i ekspansjonshylsen 3. I det trykkstempelts 5 sylindriske hodepartis 17 trykkes, ved hjelp av knotten 37 og den hule hylse 31, mot de langstrakte strimmeldeler 11 i ekspansjonshylsen 3 og derved tvinger disse til å ekspandere, kan kirurgen avbryte trykkstempelets fremføring i ekspansjonshylsen (for å hvile, vurdere det kirurgiske tilfelle, eller av andre grunner) uten å avlaste den kraft som utøves mot

trykkstempelet av innføringsinstrumentet 27. I en slik situasjon vil hylsefremførerinnretningen 35, p.g.a. sin konstruksjon, effektivt forhindre bevegelse av den hule hylse 31 og trykkstempelet 5 langs innføringsstangen 21 og bort fra ekspansjonshylsen 3.

Etter at implanteringen av ekspansjonshylsen 3 og trykkstempelet 5 er fullført, og trykkstempelet fullstendig innført i hylsen, fjernes styrestrengen 25 og innføringsstangen 21 fra pasientens knokkel, selvom det er tatt i betraktning at en passende dimensjonert innføringsstang og/eller styrestreng kan etterlates i stilling i pasientens knokkel, og derved utgjøre en del av det implanterte, langstrakte benimplantat.

En hitre, ombøyd sideplate 43 som kan inngå i et modul-implantatsystem eller- utstyr ifølge oppfinnelsen, er vist i fig. 6 og 7. Den hitre, ombøyde sideplate 43 innbefatter et langstrakt plateparti 45 som er innrettet for å fastgjøres til lårbenskaftets ytre kortikalvegg, og en integrerende, hul hylse 47 som utgår fra den ene ende av platepartiet 45. Det langstrakte plateparti 45 har en overside 49 og en underside 51 som under bruk skal ligge an mot pasientens knokkel, mens den hule hylse 47 er forsynt med en gjennomgående, sylindrisk og langsgående kanal 53 som strekker seg fra oversiden 49 til den frie ende av den hule hylse 47. Som vist i fig. 7, danner det langstrakte plateparti 45 og den hule hylse 47 en skråvinkel av ca. 130-150° med hverandre, og den hule hylse 47 kan derved strekke seg inn i lårbenets intertrokantere sone, når det langstrakte plateparti 45 festes til det tilgrensende lårben-skaf ts ytre kortikalvegg.

Uttrykket "innrettet for å fastgjøres til den ytre kortikalvegg" av en knokkel (f.eks. et lårben) er i beskrivelsen brukt for å angi at et implantat er innrettet for å fastgjøres til en knokkel på en slik måte at det ligger an mot knokkelens ytre kortikalvegg. Et implantat kan eksempelvis være forsynt i sin lengderetning med en rekke åpninger for opptak av benforankringsdeler (f.eks. benskruer, nagler, tapper, bolter, nagler e.l.) som benyttes for å feste implantatet til den ytre kortikalvegg.

Som det fremgår av fig. 6 og 7, er det i den hitre,

ombøyde sideplates 4 3 langstrakte plateparti 45 anordnet tre sirkulære, gjennomgående åpninger 55, 57 og 59 for opptak av tre benskruer, hvorav en i hver åpning. Disse tre åpninger er forskjøvet i forhold til platepartiets 45 lengdeakse (se fig. 6), for å redusere spenningskonsentrasjonene i det forankrede plateparti og i knokkelen. Som vist i fig. 7, består åpningenes 55, 57 og 59 øvre veggpartier ved oversiden 49 fortrinnsvis av identiske, oppad-konkave og sfæriske flater. Disse identiske, sfæriske flater er innrettet for samvirkning med kortikal- og svamp-benskruer med sfæriske hoder, som forklart i det etter-følgende. To av disse åpninger 57 og 59 står i forbindelse med et langstrakt hulrom 63 som er beliggende ved undersiden 51 av platepartiet 4 5 og som strekker seg i langsgående retning fra den frie ende 65 av platepartiet 45 til et anslag 67. Hulrommet 63 er innrettet for opptak, ved glidepasning, av et endeparti av en langstrakt benplate ifølge oppfinnelsen, som beskrevet i det etterfølgende. Undersiden 51 av det langstrakte plateparti 45 er svakt krummet (sett i tverrsnitt av platepartiet 45, som vist i fig. 8) i motsvarighet til formen av et lårbens ytre kortikalvegg.

Fig. 9 og 10 viser en langstrakt benplate 69 i følge oppfinnelsen, som er innrettet for å fastgjøres til en pasients knokkel. Benplaten 69 har en overside 71, en underside 73 som under bruk skal ligge an mot pasientens knokkel, og to sideflater 75 og 77 som forbinder oversiden 71 og undersiden 73 med hverandre. Den viste benplate 69 er utstyrt med 6 identiske, gjennomgående langhuller, eksempelvis 79, 80 og 85, for opptak av benskruer anvendes for fastgjøring av platen til en pasients knokkel, f.eks. til lårbenskaftets ytre kortikalvegg. I benplaten ifølge oppfinnelsen kan det om ønskelig være anordnet gjennomgående åpninger i et annet antall enn 6 (odde eller like). Langhullene er fortrinnsvis vekselvis forskjøvet i forhold til benplatens lengdeakse (se fig. 9), for å redusere spenningskonsentrasjonene i den forankrede benplate og i knokkelen, og avstanden mellom de to midtre huller (det tredje og fjerde hullet i fig. 9) er større enn avstanden mellom de øvrige par av innbyrdes tilgrensende huller. Som det tydelig fremgår av fig. 10, har oversiden 71 større bredde enn undersiden 73, sideflatene 75 og 77 heller innad mot hverandre i retning fra oversiden 71 til undersiden 73 (dvs. nedad og innad ifølge fig. 10), og benplaten 69 har stort sett konstant tykkelse T

fra sideflaten 75 til sideflaten 77. I utførelsesformen ifølge fig. 9 og 10 omfatter benplaten 69 to parallelle skinner 81 og 83 som er anordnet ved hver sin kant av undersiden 73 og som forløper stort sett i den fulle lengde av platen 69. Under bruk vil bare skinnene 81 og 83 ligge an mot yttersiden av pasientens knokkel, for å innvirke minst mulig på knokkelen eller den periostale vaskularitet.

Et viktig trekk ved benplaten 69 er at dens tverrsnitts-dimensjoner motsvarer tverrsnittsdimensjonene av hulrommet 63 i det langstrakte plateparti 45 av den hitre, ombøyde sideplate 43. Hver ende av benplaten 69 kan følgelig innføres i hulrommet 63, men p.g.a. benplatens og hulrommets skrånende sideflater kan benplaten 69 bare innføres og fjernes fra hulrommet 63 ved innbyrdes aksialbevegelse gjennom hulrommets 63 åpning ved den frie ende 65 av platepartiet 45. Adskilling eller sammenføying ved relativ bevegelse i vertikalretningen er ikke mulig, og benplaten 69 kan ikke dreies i forhold til den hitre, ombøyde sideplate 43 etter å være innført i hulrommet 63 (se fig.17 som viser "svalehale"-inngrepet mellom platepartiet 45 og benplaten 69). Når en ende av benplaten 69 er innført i hulrommet 63 og ligger an mot anslaget 67, vil åpningene 57 og 59 i den ombøyde sideplate 43 flukte med de underliggende åpninger hhv. 79 og 85

i benplaten 69. Ved anvendelse av to benskruer som innføres gjennom de to par av innbyrdes overliggende åpninger, og innskrues i pasientens knokkel, kan benplaten 69 fastgjøres, i aksial flukt, til det langstrakte plateparti 45 av sideplaten 43 i en stabil og sikker forbindelse som vil gi en effektiv økning av platepartiets 45 levetid i den levende organisme.

I et foretrukket modulsystem ifølge oppfinnelsen er det anordnet tre benplater av forskjellige lengder og av type som vist i fig. 9, med hhv. fire, seks og åtte langhuller, for anvendelse enten separat eller som forlengelse av sideplatene.

Den langstrakte benplaten 69 kan også benyttes for seg somen konvensjonell benplate, f.eks. ved behandling av diafyse-femoralfrakturer. De seks huller i platen er langstrakte og kan derved hver for seg oppta en eller to skruer under bruk.

De identiske hullers øvre partier 107 ved oversiden 71 er oppad konkavt og sfærisk avrundet rundt hele åpningen. Disse identiske, sfærisk avrundede flater er innrettet for samvirkning med kortikal- og svamp-benskruer med sfæriske hoder, som beskrevet i det etterfølgende.

Benplaten 69 er fortrinnsvis svakt krummet, (sett i tverrsnitt i fig. 10) i motsvarighet til formen av det mennes-kelige lårbenskaft. Sett i tverrsnitt danner oversiden 71 og undersiden 73 to konsentriske sirkelbuer med et senter 0, mens sideflatene 75 og 77 danner to rettlinjer som, ved å forlenges, strekker seg gjennom senteret 0 og avgrenser en mellomliggende vinkel A.

To selvgjengende kortikalbenskruer 89 og 91 som kan inngå

i et modulimplantatsystem ifølge oppfinnelse, er vist i fig. 11A og 11B. Skruene 89 og 91 har identiske hoder 93 og identiske skaft 97 og 99 som er utvendig gjenget langs praktisk talt hele skaftlengden, og den eneste forskjell er at skaftet 97 av skruen 89 er lengre enn skaftet 99 av skruen 91. To selvgjengende svampbenskruer 101 og 103 som kan inngå i et modulimplantatsystem ifølge oppfinnelse, er vist i fig. 12A og 12B. Hodene 93 og skruene 101 og 103 er identiske med hodene av kortikalskruene 89 og 91, mens skaftene av svampbenskruene 101 og 103 som bare er utvendig gjenget ved den frie skaftende, er identiske, bortsett fra at skaftet av skruen 101 innbefatter et lengre, ugjenget parti enn skaftet av skruen 103. Et annet par selvgjengende kortikalskruer 90 og 92 er vist i fig. 32 og 32A. Disse skruer er identiske med skruene 89 og 91, bortsett fra at et skaftparti av skruene 90 og 92 ikke er gjenget. Som vist i fig. 13, er det i hvert av de identiske hoder av skruene 89, 91, 90, 92, 101 og 103 anordnet en identisk, aksialtfor-løpende forsenkning 95 med parallelle, aksialtforløpende sidevegger, for opptak av et skruedriverinstrument (f.eks. en skruetrekker). Forsenkningen har stort sett stjerneformet tverrsnitt, eksempelvis det generelt stjerneformede Torx (varemerke)-drive-tverrsnitt som er vist i fig. 13, eller det generelt stjerneformede tverrsnitt for et Pozidriv (varemerke)-

spor. Om ønskelig kan diameteren av kortikal- og/eller svampbenskruene minske i ett eller flere trinn eller avta jevnt mot den frie skaftende, for å øke gripekraften mot den tilgrensende femoral-korteks.

Et annet, viktig trekk ved utformingen av skruehodet 93 er at undersiden 105 av hodet 93 er sfærisk avrundet stort sett i motsvarighet til de sfærisk avrundede, øvre sideveggpartier av skrue-opptakeråpningene i den ombøyde sideplate 43 og i den langstrakte benplate 69. Fig. 14 viser den tillate vinkel-dreining fra side til side av en av de fire skruer i følge fig. 11A, 11B, 12A og 12B (vist med brutte linjer) i en av skrue-opptaker-åpningene (åpningen 80) i benplaten 69. Som følge av de stort sett innbyrdes motsvarende, sfærisk avrundede hode-undersider 105 og det øvre veggparti 107 av åpningen 80 kan skruen 89 dreie gjennom en vinkel av ca. 3 0° i et plan perpendi-kulært på benplatens 69 lengdeakse. En praktisk talt ubegrenset vinkeldreining kan foregå i et plan parallellt med benplatens lengdeakse. Men når benskruen 89 er plassert helt ved enden av åpningen 80 kan en ubegrenset vinkeldreining bare foregå i en retning i et plan parallellt med benplatens lengdeakse, mens bare en dreining av ca. 15° i forhold til vertikallinjen er mulig i den motsatte retning i samme plan. Radien av det sfærisk avrundet, øvre sideveggparti 61 av åpningene 55, 57 og 59 i den ombøyde sideplate 43 er lik radien av det øvre sidevegg-partiet 107 av åpningene 80 i benplaten 69, som vist i tverrsnitt i fig. 14. Skruene 89, 91, 101 og 103 kan derfor dreies generelt i forhold til det langstrakte plateparti 45 innenfor en kjegleflate med en toppvinkel av ca. 30°, når de er helt innført i en av åpningene 55, 57 og 59. (Når den ombøyde. sideplate er forbundet med en langstrakt benflate, blir imidlertid denne dreiningsfrihet betraktelig begrenset for to skruer som er innført gjennom begge plater.) Benskruenes evne til å dreies i ulike vinkelstillinger i en langstrakt benplate eller ombøyd sideplate, Øker mulighetene for tilpassing ved fiksering av skråbrudd og "kompliserte frakturmønstre, f.eks. sommerfuglfrakturer. Vinkeldreinihgen tillater benskruene å plasseres tilnærmelsesvis vinkelrett mot mange bruddlinjer, og tjene til å øke antallet av benfragmenter som kan fastholdes direkte av i hvertfall en skrue.

Det langstrakte epifyse-/metafyse-implantat 1, den hitre, ombøyde sideplate 43, den langstrakte benplate 70 med fire langhuller og et antall av kortikalbenskruer 89 kan sammenføyes og fastgjøres til en pasients høyere lårben F på en måte som vist i fig. 15 - 17 for å danne en sideplate-hofteben-montasje, hvor den effektive lengde av den ombøyde sideplates langstrakte plateparti er forlenget ved den langstrakte benplate. Implantatet 1 innføres først i et hulrom som er klargjort i hitre

lårbenet og som må utvides ved sin åpne ende for å oppta den

hule hylses 47 sideplate 43 som deretter innskyves i hulrommet slik at et parti av trykkstempelets 5 sylindriske stammedel 19 opptas ved glidepasning i den sylindriske kanal 53 i hylsen 47, og en ende av benplaten 70 innskyves i hulrommet 63 i sideplate 43 til den ligger an mot anslaget 67, hvoretter hele montasjen forankres til lårbenet F med et antall kortikalbenskruer 89 som innføres gjennom huller i sideplaten 43 og benplaten 70. Om ønskelig kan en eller flere konvensjonelle fikseringstapper

(eksempelvis Knowles tapper) som ikke er forbundet med implantatet 1 og den ombøyde sideplate 43, også implanteres og derved orienteres stort sett parallellt med retningen for implantatet 1 som er vist i fig. 16. Benplaten 70 kan selvsagt utelates fra montasjen ifølge fig. 16, dersom platepartiet 45 har en lengde som er tilstrekkelig uten forlengelse i et spesielt, kirurgisk tilfelle.

En femoral marghull-innerstang 109 som kan inngå i et modul-implantatsystem eller -utstyr ifølge oppfinnelsen, er vist i innbyrdes rettvinklede sideriss i fig. 19 og 20. Stangen 109 har en hitre ende 111 og en bortre endf 113 og et par tversrettede gjennomgående kanaler 115, for opptak av benskruen 90, ved den bortre ende 113. En eller to gjennomgående kanaler 116 for opptak av forankringsbenskruer, kan også være anordnet ved den hitre ende 111. Stangen 109 har et bortre endeparti 117 og et rettlinjet, hitre endeparti 119. Som det fremgår av fig. 19, er stangen 109 svakt krummet, for å kunne ligge forrest og bakerst i plan med lårbenet etter implanteringen, og en slik krumning er ikke vist i fig. 20, da stangen 109 skal forløpe rettlinjet i det laterale- mediale plan etter implanteringen. Stangenm 109 er vist i tverrsnitt i fig. 21. Tverrsnittet har en lukket profil og en ytterperiferi omfattende et antall (f.eks. 6) jevnt avrundede spisser, (eksempelvis 121) som alle ender på den samme, første sirkel og som er forbundet med hverandre gjennom et like antall jevnt avrundede fordypninger (eksempelvis 123) som alle har sitt dypeste punkt liggende på samme, andre sirkel som er konsentrisk med den første sirkel og av mindre diameter enn denne. Disse vekselvis anordnede spisser og fordypninger vil i høy grad øke stabiliteten mot aksialdreining i forhold til pasientens knokkel hos den implanterte stang 109, mens den jevnt avrundede utforming vil medføre en betydelig minskning av mulighetene for beskadigelse av benvevet i marghull-veggen. Videre vil stangens vekselvis opphøyde og forsenkede ytterkontur, som vist i fig. 21, medføre utstrakt gjen-vaskularisering av marghull-kanalveggens benvev etter brosjingen. Fig. 21 viser videre at stangen 109 er aksialt rørformet med en aksialkanal 125 som strekker seg fra den bortre spiss 127 av den hule stang 109 til stangens hitre spiss 129. En diametral sliss 120 er anordnet i den hitre spiss 129, for å forbindes med passende innskyvings-og uttrekkingsverktøy.

Fig. 23 - 24 viser et langstrakt forbindelsesstykke 139,

en låseskrue 141 og en låsebakke 142 for fastgjøring av et epifyse-/metafyse-implantat 1 ti marghull-innerstangen 109 ved den hitre ende 111 av stangen 109, for opprettelse av en montasje av Y-nagletype. Forbindelsesstykket 139 innbefatter i den ene ende et langstrakt, sylindrisk hulrom 143 som forløper i flukt med forbindelsesstykkets 139 lengdeakse og er innrettet for opptak, ved glidepasning, av den frie ende av stammedelen 19 av implantatets 1 trykkstempel 5. Forbindelsesstykket 139 innbefatter videre en sylindrisk, gjennomgående kanal 145 som

S

forløper i en skrå vinkel av ca.;13 5° isforhold til nevnte

~ X

lengdeakse, og en langstrakt, delvis forsenket og delvis innvendig gjenget kanal 147 som forløper i flukt med nevnte lengdeakse ved det langstrakte forbindelsesstykkes 139 ende lengst fra hulrommet 143. Kanalen 147 er innrettet for opptak av låseskruen 141 og låsebakken 142, og både kanale% 147 og

hulrommet 143 utmunner i en gjennomgående kanal 145. Diameteren av den gjennomgående kanal 145 er litt større enn den maksimale tverrsnittsdimensjon av marghull-innerstangens 109 hitre endeparti 119, slik at dette parti kan opptas, ved trang glidepasning, i den gjennomgående kanal 145, med mulighet for dreinings- og translasjonsjustering av forbindelses-stykket 139 i forholdt til marghull-innerstangen 109. Forbindelsesstykket 139 og marghull-innerstangen 109 kan fastlåses sikkert mot innbyrdes translasjons- og rotasjons-bevegelse ved fremskruing av låseskruen 141 i den delvis gjengede kanal 147 bakenfor låsbakken 142, til forsiden 144 av låsebakken 142 blir tvunget meget fast mot ytterflaten av det hitre endeparti 119, og kan deretter atter løsgjøres, om ønskelig helt enkelt ved utskruing av skruen 141. Forsiden 144 av låsebakken 142 har en sporforsynt kontur som kan innpasses trangt og i inngrep med stangens 109 riflede ytterkontur og derved begunstige den sikre sammenlåsing av stangen 109 og forbindelsesstykket 139. Låseskruen 141 og låseskoen 142 sammenføyes under bruk, eksempelvis ved hjelp av en innlagt tråd- eller mikke-forbindelse, foråt låsebakken 142 skal tilbaketrekkes ved utskruing av skruen 141 mens de to elementer samtidig kan dreies uavhengig i forhold til hverandre under innskruing og utskruing av skruen 141.

Ved den alternative versjon ifølge fig. 22 er en hul hylse 131 med en glatt, sylindrisk ytterflate demonterbart fastgjort til yttersiden av marghull-innerstangens 109 hitre endeparti 119 (med riflet tverrsnittsform som vist i fig. 21) ved hjelp av en låseskrue 135 med et.hode og et utvendig gjenget skaft som er innført gjennom en midtre åpning i hylsens 131 øvre endevegg og innskrudd i en midtre, innvendig gjenget utforing 137 i den øvre ende av stangen 109. Det er en fordal ved utførelsesformen ifølge fig. 22 at diameteren av stangens 109 rettlinjede, hitre ende blir effektivt øket og overstiger den maksimale tverrsnittsdimensjon av tverrsnittet i følge fig. 21. Den hule hylse 131 bør strekke seg bortover ihvertfall til det punkt som opptar det maksimale, overførte bøyemoment under vanlig bruk, og som vanligvis er beliggende i lårbenets trokanterte sone, men ikke hele veien langs stangen 109 til midtpunktet mellom stangens bortre og hitre spisser 127 og 129. Ved anvendelse av den hule hylse 131 må konturen av låsebakkens 142 forside være overenstemmende tilpasset, eller låsebakken kan utelates slik at bare låseskruen blir benyttet.

Marghull-innerstangen 109, forbindelsesstykket 139, låseskruen 141, låsebakken 142 og et benimplantat 1 kan sammenføyes som vist i fig. 25, for opprettelse av en montasje av Y-nagletype i et lårben F, hvorved implantatet 1 og stykket 139 i forening danner Y-naglens langstrakte tverrstykke. Epifyse-/metafyse-implantatet 1 ble først innført i et hulrom ' som er klartgjort i hitre lårbenet og som må utvides mot den åpne ende for å oppta forbindelsesstykket 139. Stykket 139 fremføres deretter i det forberedte benhulrom og orienteres slik at et parti av trykkstempelets 5 stammedel 19 opptas ved presspasning i hulrommet 143, og at den gjennomgående kanal 145 bringes tilnærmelsesvis i flukt med lårbenets marginnerkanal. Stangen 109 fremføres bortover gjennom en åpning som er opprettet ved konvensjonelle midler i den hitre lårbenvegg og gjennom den gjennomgående kanal 145 i stykket 139, til stangens 109 bortre endepart 117 befinner seg i bortre lårbenet og stangens 109 hitre endepart 119 befinner seg i den gjennomgående kanal 145. Ved omhyggelig justering blir deretter stangen 109 bragt i ønsket stilling i forhold til lårbenet F og forbindelsesstykket 139, hvoretter forbindelses-stykket 139 forankres til marghull-innerstangen 109 ved hjelp av låseskruen 141 og låsebakken 142. Om ønskelig kan en kortikal-benskrue 90 av type som vist i fig. 32A, med stor skaftlengde, innføres på konvensjonell måte gjennom den ene eller gjennom begge de tversgående kanaler 115, for fastlåsing av stangen 109 til bortre lårbenet. Sett-skruen 135 kan også innskrues i kanalen 137, selvom hylsen 131 ikke blir brukt, for å forebygge innvoksing av benvev i gjengene i kanalen 137.

Det er tatt i betraktning at et forbindelsestykke i likhet med stykket 139 om ønskelig kan finne anvendelse for sammenføying av et epifyse-/metafyse-implantat, av type som implantatet 1, til det bortre endeparti 117 av marghull-innerstangen 109, med epifyse-/metafyse-implantatet plassert i lårbenets bortre kondylærsone, stort sett vinkelrett mot partiet 117. I et slikt tilfelle vil den gjennomgående kanal i forbindelsesstykket, tilsvarende den gjennomgående kanal 145 i stykket 139, forløpe stort sett vinkelrett mot forbindelsesstykkets lengdeakse.

En bortre, ombøyd sideplate 149 som kan inngå i et modul-implantatsystem eller -utstyr ifølge oppfinnelsen, er vist i fig. 26 og 27. Denne sideplate 149 innbefatter et langstrakt plateparti 151 som er innrettet for å fastgjøres til det bortre lårbenskafts ytre kortikalvegg, og en integrerende, hul hylse 153 som utgår fra den ene ende av platepartiet 151. Som det fremgår av fig. 27, er plkatepartiet 151 lett bøyd nær linjen R i tilpasning til den anatomiske utbuing av det laterale bortre lårben. Det langstrakte plateparti 151 har en overside 155 og en underside 157 som under bruk skal ligge an mot pasientens knokkel, og den hule hylse 153 er utstyrt med en langsgående, sylindrisk og gjennomgående kanal 159 som strekker seg fra oversiden 155 til den frie ende av den hule hylse 153. Som vist i fig. 27, er det langstrakte platepartiet 151 og den hule hylse 153 anordnet stort sett rettvinklet, slik at hylsen 153 kan strekke seg inn i lårbenets bortre kondylsone, når det langstrakte plateparti 151 fastgjøres til det tilgrensende, bortre lårbenskafts ytre kortikalvegg. Den gjennomgående kanal 159 er dimensjonert for opptak, ved glidepasning, av et parti av stammedelen 19 av trykkstempelet 5 ved et langstrakt epifyse-/metafyse-implantat 1. Undersiden 157 har en svakt krummet tverrsnittsform, i likhet med tverrsnittet i fig. 8, (for den hitre sideplate 43) imotsvarighet til et bortre lårbens ytre kortikalvegg.

Tre sirkulære, gjennomgående huller 161, 163 og 165 er anordnet i platepartiet 151, for opptak av tre benskruer (eksempelvis kortikalskrue 89), hvorav en i hvert hull. Disse tre huller er forskjøvet i forholdt til lengdeaksen for platepartiet 151 (se fig. 26), for å redusere spenningskonsentrasjonene i det forankrede plateparti og i knokkelen. Hullene 161, 163 og 165 er identiske med hhv. hullene 55, 57 og 59 i den hitre, ombøyde sideplate 43. Den bortre, ombøyde sideplate 149 er likeledes utstyrt med et langstrakt hulrom 167 som er anordnet i undersiden 157 av platepartiet 151. Hulrommet 167 er identisk med hulrommet 63 i den hitre, ombøyde sideplate 43. Hulrommet 167-kan følgelig oppta en ende av den langstrakte benplate 69 i en glidbar "svalehale"-inngreps-forbindelse (se fig. 17), og når enden av benplaten ligger an mot anslaget 169, vil hullene 163 og 165 befinne seg i flukt med de to underliggende endeåpninger, eksempelvis åpningene hhv. 79 og 85, i benplaten 69.

Den bortre, ombøyde sideplate 149, et langstrakt epifyse/ metafyse-implantat 1 og et antall kortikalbenskruer 89 kan sammenføyes og fastgjøres til en pasients lårben F slik som vist i fig. 28, og derved danne en bortre sideplate- tapp-montasje, hvor den effektive lengde av sideplatens langstrakte plateparti er forlenget med den langstrakte benplate. Den foretrukne, kirurgiske prosess er analog med den tidligere beskrevne i forbindelse med montasjen ifølge fig. 15 - 16. Benplaten 69 kan selvsagt utelates fra montasjen ifølge fig.

28, hvis lengden av platepartiet 151 er tilstrekkelig uten forlengelse, i et spesielt, kirurgisk tilfelle.

En bortre støtteplate 171 ifølge oppfinnelsen er innrettet for å fastgjøres til det laterale bortre lårbens ytre kortikalvegg, som vist i fig. 29 og 30. Støtteplaten 171 innbefatter et relativt plant og langstrakt, hitre parti 173 for fastgjøring til det laterale bortre lårbenskaft og et tredimensjonalt profilert, bortre parti 175 som skal tilsvare gjennomsnitts-formen av den latere femoralkondyl hos voksne mennesker. Det bortre parti 175 innbefatter et generelt avrundet hode 177 ved den bortre ende av platen 171, en generelt utvidet hoveddel 179 med større maksimalbredde enn hodet 177 og det hitre parti 17 3, og et halsparti 181 med en minimums^^ade W som er vesentlig mindre enn maksimumsbreddene av hodet 177 og hoveddelen 179. Som vist i tverrsnitt, er undersiden av den bortre støtteplate 171 profilert i sin^ulle lengde i motsvarighet til bortre lårbenets ytre kortikalvegg.

Den bortre støtteplate 171 er innrettet for å fastgjøres til den laterale bortre lårbens ytre kortikalvegg ved hjelp av benskruer som opptas i huler i platen. I det hitre parti 173

er det derfor anordnet tre sirkulære' og gjennomgående huller 183, 185 og 187 for opptak av tre benskruer, (f.eks. kortikalskrue 89), hvorav en i hvert hull. Disse tre huller er forskjøvet i forhold til lengdeaksen for det hitre parti 173

(se fig. 29) og er identiske med hhv. hullene 55, 57 og 59 i den ombøyde sideplate 43. Videre er det anordnet et langhull 189 i hodet 177 og to langhuller 191 og 193 i hoveddelen 179, hvorav et på hver side av hoveddelen 179. Hvert av hullene 189, 191 og 193 er stort sett identiske med hullene i den langstrakte benplate 69, og hvert hull er følgelig utformet for opptak av to benskruer (eller bare en dersom dette er ønskelig) med et hode 93, og for å tillate den generelle vinkel-dreining av skruene når disse er fullstendig innført gjennom åpningen.

Videre er det ofte meget ønskelig å kunne anvende en bortre støtteplate i tilknytning til et par bruddreduserende, franske skruer som strekker seg gjennom lårbenets bortre kondylærsone. Slike franske skruer innskrues fullstendig i benet før implanteringen av den bortre støtteplate og kan følgelig praktisk talt ikke innføres gjennom platen. Det er et viktig trekk ved den bortre støtteplate 171 at platens bortre parti 175 er utformet på slik måte, at det på utsiden av plateperiferien gjenstår mellomrom mot halsen 181, som gir plass for to frakturreduserende, franske skruer som strekker seg gjennom lårbenets bortre kondylærsone, på begge sider av halsen 181. Disse to franske skruer er i fig. 29 vist med brutte linjer som elementer 195 og 197.

Den bortre støtteplate 171 er også forsynt med et langstrakt hulrom 199 som er anordnet i undersiden av det hitre parti 173. Hulrommet 199 er identisk med og innrettet for opprettelse av samme benplate-"svalehale"-inngrepsforbindelse som hulrommet 63 i den ombøyde sideplate 43 og hulrommet 167 i den ombøyde sideplate 149. Når enden av benplaten 69 er innført i hulrommet 199 til anlegg mot et anslag 201 i hulrommet, vil hullene 185 og 187 befinne seg i flukt med de to underliggende endeåpninger, eksempelvis åpningene hhv. 79 og 85, i benplaten 69.

Den bortre støtteplate 171, den langstrakte benplate 69,

et antall kortikalbenskruer, så som skrue 89, og et antall svampbenskruer, så som skrue 101, kan sammenføyes og forankres til en pasients lårben F på en måte som vist i fig. 31. To franske skruer (ikke vist i fig. 31) innføres først fullstendig i den bortre kondylærsone, om ønskelig, for å redusere en fraktur i nevnte sone. Disse implanterte, franske skruer

plasseres slik at de generelt blir beliggende i laterale-medial-planet, og med en slik innbyrdes avstand at de blir beliggende tett ved de to motsatte sider av halsen 181 av partiet 175 (se fig. 29). Den bortre støtteplate 171 fastgjøres deretter til det laterale lårben, med halsen 181 innpasset mellom de to tidligere implanterte og frakturreduserende, franske skruer, ved hjelp av benskruene 101 som innføres gjennom hullene 189, 191 og 193 (en eller to skruer kan om ønskelig innføres gjennom hvert av hullene 189, 191 og 193), og en benskrue 89 innføres gjennom åpningen 183. Benplaten 69 innskyves deretter i hulrommet 199 til plateenden ligger an mot anslaget 201, og benskruene 89 fastskrues til lårbenet F gjennom hullene 185 og 187. Til sist blir benskruene 89 fast-skrudd til lårbenet F gjennom noen eller samtlige av de fire gjenstående huller i benplaten 69, utenfor hulrommet 199. Den bortre støtteplate 177 kan selvsagt implanteres uten benplaten 69, hvis lengden av det hitre parti 173 er tilstrekkelig uten forlengelse, i et spesielt, kirurgisk tilfelle.

Claims (4)

1. Sett for anvendelse ved behandling av lårbenslidelser av forskjellige typer som skyldes skade, sykdom eller medfødt defekt, som omfatter nedenstående komponenter: et langstrakt epifyse-/metafyse implantat (1), med et fremre endeparti og et bakre endeparti, for fastholding av knokkelen ved det fremre endeparti, en marghull-innerstang (109) med en distal ende (113) og en proksimal ende (111) , en ombøyd sideplate (149) bestående av et langstrakt plateparti (151) , for fastgjøring til lårbenskaftets ytre kortikalvegg, og en integrerende, hul hylse (153) som utgår i en vinkel fra den ene ende av platepartiet (151) for å strekke seg inn i lårbenet, når platepartiet (151) fastgjøres til kortikalveggen, og midler (139, 141, 142, 147) for sammenføying av epifyse-/metafyseimplantatet (1) og marghull-innerstangen (109) ved den ene av stangens (109) ender (111, 113) slik at epifyse-/metafyse-implantatet (1) danner en vinkel med marghull-innerstangen (109).karakterisert ved at settets komponenter er slik dimensjonert at det langstrakte epifyse-/metafyse implantat (1) kan forbindes med den ombøyde sideplate (149) ved innføring av implantatets (1) bakre endeparti i den hule hylse (153), og hvor det langstrakte epifyse-/metafyse-implantat (1) også kan forbindes med marghull-innerstangen (109) ved anvendelse av nevnte forbindelsesmidler (139, 141, 142, 147).

2. Sett ifølge krav 1, karakterisert ved at det omfatter en langstrakt benplate (69) for fastgjøring til lårbenskaftets ytre kortikalvegg, idet den ombøyde sideplate (149) og den langstrakte benplate (69) er slik dimensjonert at den langstrakte benplate (69) kan forbindes i aksial flukt med den ombøyde sideplates (149) plateparti (151) ved den motsatte ende i forhold til den hule hylse (153) , og derved danne en forlengelse av platepartiets (151) effektive lengde.

3. Sett ifølge krav 2, karakterisert ved at det videre omfatter en distal støtteplate (171) som er innrettet for å fastgjøres til det laterale distale lårbens ytre kortikalvegg og som innbefatter et relativt plan og langstrakt, proksimalt parti (173) for fastgjøring til det laterale distallårbenskaft, hvor et relativt bueformet, distaltparti (175) for fastgjøring til den laterale distallårben-kondyl, hvor den distale støtteplate (171) og den langstrakte benplate (69) er slik dimensjonert at den langstrakte benplate (69) er slik dimensjonert at den langstrakte benplate (69) kan forbindes i aksial flukt med den distale støtteplates (171) langstrakte, proksimale parti (173) ved den motsatte ende i forhold til det relativt bueformede, distale parti (175) og derved danne en forlengelse av det proksimale partis (173) effektive lengde.

4. Sett ifølge krav 1, karakterisert ved at forbindelsesmidlene omfatter et langstrakt forbindelsesstykke (139) med en lengdeakse og et langstrakt hulrom (14 3) som forløper i flukt med lengde-aksen og som utmunner mot den ene ende av forbindelsesstykket (139) og er tilpasset for opptakelse av det bakre endeparti av epifyse-/metafyse-implantatet (1), og en gjennomgående kanal (145) som danner en vinkel med lengde-aksen og er innrettet for opptakelse av en ende av marghull-innerstangen (109) slik at forbindelsesstykket (139) kan beveges langs stangen (109) og dreies om stangens (109) akse, og låsemidler (141, 142, 147) for løsgjørbar fastlåsing av forbindelsestykket (139) til marghull-innerstangen (109) og derved forebygge innbyrdes translasjons- og rotasjonsbevegelse av forbindelsesstykket (139) og stangen (109) .