NO343966B1 - Storskala fremgangsmåte for fremstilling av boronsyreester- og boronsyre-forbindelser - Google Patents

Description

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

Oppfinnelsens område

[001] Foreliggende oppfinnelse angår syntesen av boronsyreester- og boronsyre-forbindelser. Mer spesielt angår oppfinnelsen synteseprosesser for storskala fremstilling av boronsyreester- og boronsyre-forbindelser ved Lewis-syrefremmet omleiring av ”boronat”-komplekser.

Bakgrunn for oppfinnelsen

[002] Boronsyre- og boronester-forbindelser har en rekke farmasøytisk anvendelige biologiske virkninger. Shenvi et al., US-patent nr.4.499.082 (1985), opplyser at peptid-boronsyrer er inhibitorer av visse proteolytiske enzymer. Kettner og Shenvi, US-patent nr.5.187.157 (1993), US-patent nr.5.242.904 (1993) og US-patent nr.5.250.720 (1993), beskriver en klasse av peptid-boronsyrer som inhiberer trypsin-lignende proteaser. Kleeman et al., US-patent nr.5.169.841 (1992), beskriver N-terminalt modifiserte peptid-boronsyrer som inhiberer virkningen av renin. Kinder et al., US-patent nr.5.106.948 (1992), opplyser at visse tripeptidboronsyre-forbindelser inhiberer veksten av kreftceller.

[003] Senere har boronsyre- og boronsyreester-forbindelser vist seg å være lovende inhibitorer av proteasom, en flerkatalytisk protease som er ansvarlig for det meste av intracellulær protein-turnover. Ciechanover, Cell, 79: 13-21 (1994), opplyser at proteasomet er den proteolytiske komponent i ubiquitin-proteasombanen, hvor proteiner blir utpekt for nedbrytning ved konjugering til flere molekyler ubiquitin. Ciechanover opplyser også at ubiquitin-proteasom-banen spiller en nøkkelrolle i en rekke viktige fysiologiske prosesser.

[004] Adams et al., US-patent nr.5.780.454 (1998), US-patent nr.

6.066.730 (2000), US-patent nr.6.083.903 (2000), US-patent nr.6.297.217 (2001), US-patent nr.6.548.668 og US-patent nr.6.617.317 (2003), som herved er inntatt som referanse i sin helhet, beskriver peptid-boronsyreester- og -boronsyreforbindelser som er anvendelige som proteasom-inhibitorer. Referansene beskriver også anvendelsen av boronsyreester- og boronsyre-forbindelser for å redusere hastigheten av proteinnedbrytning i musklene, for å redusere aktiviteten av NF-κB i celler, for å redusere nedbrytningshastigheten av p53-protein i celler, for å hemme cyklin-nedbrytning i celler, for å inhibere veksten av kreftceller, for å inhibere antigenpresentasjon i celler, for å inhibere NF-κB-avhengig celleadhesjon og for å inhibere HIV-replikasjon.

[005] Albanell og Adams, Drugs of the Future 27: 1079-1092 (2002), opplyser at én slik inhibitor av peptid-boronsyre-proteasom, bortezomib (N-2-pyrazinkarbonyl-L-fenylalanin-L-leucin-boronsyre), oppviser betydelig antitumoraktivitet i humane tumorxenograft-modeller, og denne gjennomgår klinisk evaluering. Richardson et al., New Engl. J. Med., 348:2609 (2003), rapporterer resultatene fra en Fase 2-studie av bortezomib, som viser at den er effektiv ved behandling av residiverende og refraktært multippelt myelom. Dou, Q. PING et al., IDrugs, 2002, 5(8), side 828-834 beskriver en syntese av bortezomib.

[006] Ved utviklingen av kjemi for fremstilling av funksjonaliserte boronsyre-forbindelser, spesielt alfa-halogen- og alfa-aminoboronsyrer, er det gjort store fremskritt i studier av inhibitorer av boronsyre-protease. Matteson og Majumdar, J. Am. Chem. Soc., 102:7590 (1980), beskriver en metode for fremstilling av alfa-klorboronsyreestere ved homologering av boronsyreestere, og Matteson og Ray, J. Am. Chem. Soc., 102:7591 (1980), rapporterer at kiral kontroll av homologerings-reaksjonen kan oppnås ved anvendelse av pinandiolboronsyreestere. Fremstilling av alfa-aminoboron-syre- og -ester-forbindelser fra de korresponderende alfa-klorboronsyreestere har også vært rapportert (Matteson et al., J. Am. Chem. Soc., 103:5241 (1981); Shenvi, US-patent nr.4.537.773 (1985)).

[007] Matteson og Sadhu, US-patent nr.4.525.309 (1985), beskriver en forbedret prosedyre for homologering av boronsyreestere ved omleiring av mellomprodukt-”boronat”-komplekset i nærvær av en Lewis-syre-katalysator. Det er rapportert at Lewis-syren fremmer omleiringsreaksjonen og minimaliserer epimerisering ved alfa-karbonatomet. Streng ekskludering av vann og nøye kontroll av Lewis-syre-støkiometrien er imidlertid nødvendig for optimale resultater. Disse trekkene gjør at det er vanskelig å oppnå vellykket reaksjon i produksjonsskala og begrenser tilgjengeligheten av farmasøytisk viktige boronsyreester- og boronsyreforbindelser, så som bortezomib. Følgelig er det innen faget fortsatt behov for forbedrede metoder for storskala produksjon av boronsyreester- og boronsyreforbindelser.

BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

[008] Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer forbedrede synteseprosesser for storskala produksjon av boronsyreester- og boronsyre-forbindelser. Disse prosessene gir øket utbytte og renhet, øket produksjonskapasitet (”throughput”) og enklere håndtering enn tidligere kjente metoder. Fremgangsmåtene som er beskrevet her, er særlig egnet for batch-produksjon i stor skala (multikg), som er begrenset bare ved størrelsen på det tilgjengelige produksjonsanlegg. Fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen er spesielt fordelaktige for syntetisering av kirale boronsyreester- og boronsyre-forbindelser, inkludert alfa-aminoboronsyreester- og -boronsyre-forbindelser. Uansett skala blir de ønskede produkter fremstilt med meget høy kjemisk og stereokjemisk renhet.

[009] De patenter og den vitenskapelige litteratur som det vises til her, viser den kunnskap som er tilgjengelig for fagkyndige. Såfremt ikke annet er angitt, har alle tekniske og vitenskapelige betegnelser som blir anvendt her, den vanlige betydning for en fagmann på det området foreliggende oppfinnelse tilhører. Metoder og materialer som ligner eller tilsvarer de som er beskrevet her, kan anvendes ved praktisering eller testing av foreliggende oppfinnelse, men de foretrukne metoder og materialer er beskrevet her. Følgende definisjoner gjelder om ikke på annen måte definert i kravene.

[010] Betegnelsen ”ca.” har her betydningen tilnærmet, i området, omtrent eller rundt. Når betegnelsen ”ca.” blir anvendt sammen med et tallområde, modifiserer den området ved å utvide den øvre og nedre grense for de angitte tallverdier. Vanligvis blir betegnelsen ”ca.” her anvendt for å modifisere en tallverdi med en varians på 10% over og under den angitte verdi.

[011] Betegnelsen ”omfatter” har her betydningen ”omfatter, men er ikke begrenset til.”

[012] Betegnelsen ”alifatisk”, slik den er anvendt her, betyr et rettkjedet, forgrenet eller cyklisk C1-12 hydrokarbon som er fullstendig mettet eller som inneholder én eller flere umettede enheter, men som ikke er aromatisk. Egnede alifatiske grupper omfatter for eksempel substituerte eller usubstituerte, lineære, forgrenede eller cykliske alkyl-, alkenyl-, alkynylgrupper og hybrider derav, så som (cylcoalkyl)alkyl, (cykloalkenyl)alkyl eller (cykloalkyl)alkenyl. I forskjellige utførelsesformer har den alifatiske gruppen 1-12, 1-8, 1-6 eller 1-4 karbonatomer.

[013] Betegnelsene ”alkyl”, ”alkenyl” og ”alkynyl”, anvendt alene eller som en del av en større gruppe, viser til en lineær og forgrenet alifatisk gruppe som har fra 1 til 12 karbonatomer, som eventuelt er substituert med én, to eller tre substituenter. For formål ifølge foreliggende oppfinnelse vil betegnelsen ”alkyl” anvendes når karbonatomet som kobler den alifatiske gruppen til resten av molekylet, er et mettet karbonatom. En alkylgruppe kan imidlertid ha andre umettede karbonatomer. Alkylgrupper omfatter følgelig metyl, etyl, propyl, allyl, propargyl, butyl, pentyl og heksyl.

[014] For formål ifølge foreliggende oppfinnelse vil betegnelsen ”alkenyl” anvendes når karbonatomet som kobler den alifatiske gruppen til resten av molekylet, utgjør en del av en karbon/karbon-dobbeltbinding. Alkenylgrupper omfatter vinyl, 1-propenyl, 1-butenyl, 1-pentenyl og 1-heksenyl. For formål ifølge foreliggende oppfinnelse vil betegnelsen ”alkynyl” anvendes når karbonatomet som kobler den alifatiske gruppen til resten av molekylet, utgjør en del av en karbon/karbon-trippelbinding. Alkynylgrupper omfatter etynyl, 1-propynyl, 1-butynyl, 1-pentynyl og 1-heksynyl.

[015] Betegnelsene ”cykloalkyl”, ”karbocyklisk gruppe”, ”karbocyklyl”, ”karbocyklo” eller ”karbocyklisk”, anvendt alene eller som en del av en større gruppe, betyr et mettet eller delvis umettet, cyklisk, alifatisk ringsystem som har fra 3 til ca.

14 ledd, hvor det alifatiske ringsystemet er eventuelt substituert. Cykloalkylgrupper omfatter cyklopropyl, cyklobutyl, cyklopentyl, cyklopentenyl, cykloheksyl, cykloheksenyl, cykloheptyl, cykloheptenyl, cyklooktyl, cyklooktenyl og cyklooktadienyl. I noen utførelsesformer har cykloalkyl 3-6 karbonatomer.

Betegnelsene ”cykloalkyl”, ”karbocyklisk gruppe”, ”karbocyklyl”, ”karbocyklo” eller ”karbocyklisk” omfatter også alifatiske ringer som er kondensert til én eller flere aromatiske eller ikke-aromatiske ringer, så som dekahydronaftyl eller tetrahydronaftyl, hvor resten eller bindingspunktet er på den alifatiske ringen.

[016] Betegnelsene ”halogenalkyl”, ”halogenalkenyl” og ”halogenalkoksy” viser til en alkyl-, alkenyl- eller alkoksygruppe som eventuelt er substituert med ett eller flere halogenatomer. Slik den blir anvendt her, betyr ”halogen” F, C, Br eller I. Såfremt ikke annet er angitt, omfatter betegnelsene ”alkyl”, ”alkenyl” og ”alkoksy” halogenalkyl-, halogenalkenyl- og halogenalkoksygrupper, inkludert spesielt de med 1-5 fluoratomer.

[017] Betegnelsene ”aryl” og ”ar-”, anvendt alene eller som en del av en større gruppe, f.eks. ”aralkyl”, ”aralkoksy” eller ”aryloksyalkyl”, viser til en C6-14 aromatisk gruppe som omfatter én til tre aromatiske ringer, som eventuelt er substituert. Arylgruppen er fortrinnsvis en C6-10 arylgruppe. Arylgrupper omfatter fenyl, naftyl og antracenyl. Betegnelsen ”aryl”, slik den blir anvendt her, omfatter også grupper hvor en aromatisk ring er kondensert til én eller flere ikke-aromatiske ringer, så som indanyl, fenantridinyl eller tetrahydronaftyl, hvor resten eller bindingspunktet er på den aromatiske ringen. Betegnelsen ”aryl” og betegnelsen ”arylring” kan anvendes om hverandre.

[018] En ”aralkyl”- eller ”arylalkyl”-gruppe omfatter en arylgruppe som er kovalent bundet til en alkylgruppe, som hver især er eventuelt og uavhengig substituert. Aralkylgruppen er fortrinnsvis C6-10 aryl(C1-6)alkyl, som omfatter benzyl, fenetyl og naftylmetyl.

[019] Betegnelsene ”heteroaryl” og ”heteroar-”, anvendt alene eller som en del av en større gruppe, f.eks. ”heteroaralkyl” eller ”heteroaralkoksy”, viser til grupper som har 5 til 14 ringatomer, fortrinnsvis 5, 6, 9 eller 10 ringatomer; som har 6, 10 eller 14 felles π-elektroner i et cyklisk arrangement; og som i tillegg til karbonatomene har fra ett til fire heteroatomer valgt fra gruppen som består av N, O og S. Heteroarylgrupper omfatter tienyl, furanyl, pyrrolyl, imidazolyl, pyrazolyl, triazolyl, tetrazolyl, oksazolyl, isoksazolyl, oksadiazolyl, tiazolyl, isotiazolyl, tiadiazolyl, pyridyl, pyridazinyl, pyrimidinyl, pyrazinyl, indolyl, isoindolyl, benzotienyl, benzofuranyl, dibenzofuranyl, indazolyl, benzimidazolyl, benztiazolyl, purinyl, kinolyl, isokinolyl, cinnolinyl, ftalazinyl, kinoksalinyl, naftyridinyl, pteridinyl, karbazolyl, akridinyl og fenazinyl. Betegnelsene ”heteroaryl” og ”heteroar-”, slik de blir anvendt her, omfatter også grupper hvor en heteroaromatisk ring er kondensert til én eller flere ikkearomatiske ringer, hvor resten eller bindingspunktet er på den hetero-aromatiske ringen. Eksempler omfatter tetrahydrokinolinyl, tetrahydroisokinolinyl og pyrido[3,4 d]pyrimidinyl. Betegnelsene ”heteroaryl”, ”heteroarylring” eller ”heteroaromatisk” kan anvendes om hverandre, og alle betegnelsene omfatter ringer som er eventuelt substituert. Betegnelsen ”heteroaralkyl” angir en alkylgruppe som er substituert med en heteroarylgruppe, hvor alkyl- og heteroaryl-delene er eventuelt og uavhengig substituert.

[020] Slik de blir anvendt her, viser betegnelsene ”heterocyklisk gruppe”, ”heterocyklyl” eller ”heterocyklisk rest” til en stabil, 5- til 7-leddet, monocyklisk eller en 7- til 10-leddet, bicyklisk, heterocyklisk gruppe som enten er mettet eller delvis umettet og som i tillegg til karbonatomene har ett eller flere, fortrinnsvis ett til fire, heteroatomer valgt fra gruppen som består av N, O og S, hvor nitrogen- og svovelheteroatomene eventuelt er oksidert og nitrogenatomene eventuelt er kvaternisert. Den heterocykliske ringen kan være bundet til den påkoblede gruppen via et hvilket som helst heteroatom eller karbonatom som resulterer i en stabil struktur, og hvilke som helst av ringatomene kan eventuelt være substituert. Eksempler på slike mettede eller delvis umettede, heterocykliske rester omfatter tetrahydrofuranyl, tetrahydrotienyl, pyrrolidinyl, pyrrolidonyl, piperidinyl, pyrrolinyl, tetrahydrokinolinyl, tetrahydroisokinolinyl, dekahydrokinolinyl, oksazolidinyl, piperazinyl, dioksanyl, dioksolanyl, diazepinyl, oksazepinyl, tiazepinyl og morfolinyl. Betegnelsene ”heterocyklisk gruppe”, ”heterocyklyl” og ”heterocyklisk rest”, slik de blir anvendt her, omfatter også grupper hvor en ikke-aromatisk, heteroatom-holdig ring er kondensert til én eller flere aromatiske eller ikke-aromatiske ringer, så som indolinyl, kromanyl, fenantridinyl eller tetrahydrokinolinyl, hvor resten eller bindings-punktet er på den ikke-aromatiske, heteroatom-holdige ringen. Betegnelsen ”heterocyklylalkyl” angir en alkylgruppe som er substituert med en heterocyklyl-gruppe, hvor alkyl- og heterocyklyl-delene er eventuelt og uavhengig substituert.

[021] Slik den blir anvendt her, viser betegnelsen ”delvis umettet” til en ringgruppe som omfatter minst én dobbelt- eller trippelbinding mellom ringatomer. Betegnelsen ”delvis umettet” er ment å omfatte ringer som har ett eller flere umettede steder, men er ikke ment å omfatte aryl- eller heteroarylgrupper, slik de er definert her.

[022] Betegnelsen ”substituert”, slik den blir anvendt her, betyr at ett eller flere hydrogenatomer i den angitte gruppen blir erstattet, forutsatt at substitusjonen resulterer i en stabil eller kjemisk mulig forbindelse. En stabil forbindelse eller en kjemisk mulig forbindelse er en forbindelse med en kjemisk struktur som ikke blir vesentlig endret når den oppbevares ved en temperatur på 40 °C eller lavere, i minst én uke i fravær av fuktighet eller andre kjemisk reaktive betingelser, eller en forbindelse som beholder sin integritet lenge nok til at den er anvendelig i synteseprosessene ifølge oppfinnelsen. Uttrykket ”én eller flere substituenter”, slik det blir anvendt her, viser til et antall substituenter som tilsvarer fra én substituent til det maksimale antall substituenter som er mulig, basert på antall tilgjengelige bindingsseter, forutsatt at de ovennevnte betingelser for stabilitet og kjemisk gjennomførbarhet er oppfylt.

[023] En arylgruppe (inkludert arylgruppen i aralkyl, aralkoksy, aryloksyalkyl) eller heteroarylgruppe (inkludert heteroarylgruppen i heteroaralkyl og heteroarylalkoksy) kan inneholde én eller flere substituenter. Eksempler på egnede substituenter på det umettede karbonatomet i en aryl- eller heteroaryl-gruppe omfatter -halogen, -NO2, -CN, -R*, -OR*, -SRº, -N(R+)2, -NR+C(O)R*, -NR+C(O)N(R+)2, -NR+CO2Rº, -O-CO2R*, -O-C(O)R*, -CO2R*, -C(O)R*, -C(O)N(R+)2, -OC(O)N(R+)2, -S(O)2Rº, -SO2N(R+)2, -S(O)Rº og -NR+SO2N(R+)2. Hver R+ er uavhengig valgt fra gruppen som beståbegrensr av R*, -C(O)R*, -CO2R* og -SO2R*, eller to R+ på samme nitrogenatom danner sammen med nitrogenatomet en 5- til 8-leddet, aromatisk eller ikke-aromatisk ring som i tillegg til nitrogenatomet har 0-2 ring-heteroatomer valgt fra N, O og S. Hver R* er uavhengig valgt fra hydrogen eller en eventuelt substituert, alifatisk, aryl-, heteroaryl- eller heterocyklylgruppe. Hver Rº er uavhengig valgt fra en eventuelt substituert, alifatisk gruppe eller en eventuelt substituert arylgruppe.

[024] En alifatisk gruppe kan også være substituert med én eller flere substituenter. Eksempler på egnede substituenter på det mettede karbonatomet i en alifatisk gruppe eller i en ikke-aromatisk, heterocyklisk ring, omfatter de som er listet opp ovenfor for det umettede karbonatomet i en aryl- eller heteroarylgruppe.

[025] Slik den blir anvendt her, viser betegnelsen ”storskala” til en reaksjon hvor det anvendes minst ca. fem mol av minst ett utgangsmateriale. I en storskala fremgangsmåte anvendes fortrinnsvis minst ca.10, 20, 50 eller 100 mol av minst ett utgangsmateriale.

[026] Betegnelsene ”stereoisomer”, ”enantiomer”, ”diastereomer”, ”epimer” og ”kiralt senter”, blir her anvendt i samsvar med den vanlige betydning i henhold til fagfolk på området. Stereoisomerer er følgelig forbindelser hvor de samme atomer er koblet sammen, men som skiller seg fra hverandre med hensyn til den romlige ordning av atomene. Enantiomerer er stereoisomerer som er speilbilder av hverandre, dvs. den stereokjemiske konfigurasjon ved alle korresponderende kirale sentre, er motsatt. Diastereomerer er stereoisomerer som har mer enn ett kiralt senter og som skiller seg fra hverandre ved at den stereokjemiske konfigurasjon ved minst ett, men ikke alle, de korresponderende kirale sentre er motsatt. Epimerer er diastereomerer som skiller seg fra hverandre med hensyn til stereokjemisk konfigurasjon ved bare ett kiralt senter.

[027] Slik den blir anvendt her, viser betegnelsen ”diastereomer-forhold” til forholdet mellom diastereomerer som skiller seg fra hverandre med hensyn til stereokjemisk konfigurasjon ved ett kiralt senter, i forhold til et annet kiralt senter i samme molekyl. En kjemisk struktur med for eksempel to kirale sentre, gir fire mulige stereoisomerer: R*R, R*S, S*R og S*S, hvor stjernen betyr det korresponderende kirale senter i hver stereoisomer. Diastereomer-forholdet for en slik blanding av stereoisomerer er forholdet mellom én diastereomer og dens enantiomer, og den andre diastereomeren og dens enantiomer = (R*R S*S) : (R*S S*R).

[028] Fagfolk på området vil forstå at flere stereoisomerer er mulig når molekylet har mer enn to kirale sentre. For formål ifølge foreliggende oppfinnelse har betegnelsen ”diastereomer-forhold” samme betydning ved henvisning til forbindelser med flere kirale sentre, som ved henvisning til forbindelser som har to kirale sentre. Betegnelsen ”diastereomer-forhold” viser følgelig til forholdet mellom alle forbindelser som har R*R- eller S*S-konfigurasjon ved de spesifiserte kirale sentre, og alle forbindelser som har R*S- eller S*R-konfigurasjon ved de spesifiserte kirale sentre. Her kalles dette forholdet av praktiske grunner for diastereomerforholdet ved det asterisk-merkede karbonatom, i forhold til det andre spesifiserte kirale senter.

[029] Diastereomer-forholdet kan måles ved en hvilken som helst analysemetode som er egnet for å skille mellom diastereomer-forbindelser som har forskjellig relativ stereokjemisk konfigurasjon ved de spesifiserte kirale sentre. Slike metoder omfatter metoder for kjernemagnetisk resonans (NMR), gasskromatografi (GC) og høytrykksvæskekromatografi (HPLC).

[030] Som anvendt her betyr «enantiomer renhet» «enantiomert overskudd», som er mengden der hoved-enantiomeren er i overskudd i forhold til enantiomeren i mindre mengde utrykt i prosent av totalen.

[031] Som anvendt her betyr «epimert forhold» forholdet mellom et produkt med en absolutt stereokjemisk konfigurasjon ved et gitt kiralt senter til et produkt med motsatt absolutt stereokjemisk konfigurasjon på det korresponderende kirale senter.

[032] Oppfinnelsen angår en storskala fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel (XIV):

eller et boronsyreanhydrid derav, omfattende trinnene:

(aa) kobling av en forbindelse med formel (XVIII):

eller et syreaddisjonssalt derav, med en forbindelse med formel (XIX):

hvor:

P<1>er en spaltbar aminobeskyttelsesgruppe; og

X er OH eller en utgående gruppe;

for å danne en forbindelse med formel (XX):

hvor P<1>er som definert ovenfor og hvor nevnte koblingstrinn (aa) omfatter trinnene:

(i) kobling av forbindelsen med formel (XVIII) med en forbindelse med formel (XIX) hvor X er OH i nærvær av 2-(1H-benzotriazol-1-yl)-1,1,3,3-tetrametyluronium tetrafluorborat (TBTU) og et tertiært amin i diklormetan;

(ii) løsningsmiddelbytte for å erstatte diklormetan med etylacetat; og

(iii) vandig vask av etylacetatløsningen;

(bb) fjerning av beskyttelsesgruppen P<1>for å danne en forbindelse med formel (XXI):

eller et syreaddisjonssalt derav hvor nevnte beskyttelsesgruppefjerning i trinn (bb) omfatter trinnene:

(i) behandling av forbindelsen med formel (XX) med HCl i etylacetat;

(ii) tilsetning av heptan til reaksjonsblandingen; og

(iii) isolering av forbindelsen med formel (XXI) som dens HCl addisjonssalt ved krystallisering;

(cc) kobling av forbindelsen med formel (XXI) med et reagens med formel (XXII)

hvor X er OH eller en utgående gruppe, for å danne en forbindelse med formel (XXIII):

hvor nevnte koblingstrinn (cc) omfatter trinnene:

(i) kobling av forbindelsen med formel (XXI) med 2-pyrazinkarboksylsyre i nærvær av TBTU og et tertiært amin i diklormetan;

(ii) løsningsmiddelbytte for å erstatte diklormetan med etylacetat; og

(iii) vandig vask av etylacetat-løsningen; og

(dd) avbeskyttelse av boronsyrengruppe for å danne forbindelsen med formel (XIV) eller et boronsyreanhydrid derav hvor nevnte avbeskyttelse i trinn (dd) omfatter trinnene:

(i) tilveiebringe en bifasisk blanding omfattende forbindelsen med formel (XXIII), en organisk boronsyreakseptor, en lavere alkanol, et C5-8 hydrokarbonløsningsmiddel og vandig mineralsyre;

(ii) omrøring av den bifasiske blandingen hvilket gir forbindelsen med formel (XIV);

(iii) separasjon av løsningsmiddelsjiktene; og

(iv) ekstrahere forbindelsen med formel (XIV) eller et boronsyreanhydrid derav over i et organisk løsningsmiddel.

[033] Fortrinnsvis omfatter trinnene (dd)(iii) omfatter trinne:

(1) separasjon av løsningsmiddelsjiktene;

(2) justering av det vandige sjiktet til basisk pH;

(3) vasking av det vandige sjiktet med et organisk løsningsmiddel; og

(4) justering av det vandige sjiktet til en pH mindre enn 6.

[034] Effektiviteten av fremgangsmåtene som er beskrevet ovenfor, er ytterligere forbedret ved teleskop-trinn, for eksempel ved å overføre en reaksjonsblanding eller en opparbeidet produktløsning fra én reaksjon og direkte til neste reaksjon, uten isolering av mellomproduktet. I noen utførelses-former tilveiebringer for eksempel trinn (e)(iii) eller (aa)(iii) en etylacetat-løsning som omfatter en forbindelse med formel (XX), og etylacetat-løsningen blir i trinn (f) eller (bb) direkte underkastet betingelser som effektivt fjerner beskyttelsesgruppen P<1>. I noen slike utførelsesformer er beskyttelsesgruppen P<1>en syrelabil beskyttelsesgruppe, for eksempel tert-butoksykarbonyl (Boc), og etylacetat-løsningen fra trinn (e)(iii) eller (aa)(iii) blir behandlet med syre. I visse foretrukne utførelsesformer blir etylacetat-løsningen fra trinn (e)(iii) eller (aa)(iii) tørket ved azeotrop-behandling og blir deretter behandlet med gassformig HCl.

[035] Når avbeskyttelsestrinn (f) eller (bb) blir utført under vannfrie betingelser, som beskrevet ovenfor, kan produktet med formel (XXI) isoleres ved utkrystallisering av HCl-addisjonssaltet fra reaksjonsblandingen. Utkrystallisering av produktsaltet blir fremmet ved tilsetning av et hydrokarbon-løsningsmiddel så som nheptan. I noen utførelsesformer blir reaksjonsblandingen delvis konsentrert før tilsetning av hydrokarbon-løsningsmidlet. De foreliggende oppfinnere har oppdaget at utkrystallisering av forbindelsen med formel (XXI) på denne måten, effektivt fjerner eventuelle tripeptid-urenheter som kan ha blitt dannet under koblingstrinnet (e) eller (aa). Slike urenheter er vanskelige å fjerne i senere trinn i syntesen.

[036] Videre er det mulig å forkorte (”telescope”) fremgangsmåten ved å overføre produktblandingen fra koblingstrinnet (g) eller (cc) direkte til avbeskyttelsen av boronsyregruppen i trinn (h) eller (dd). Det er foretrukket at det organiske løsningsmidlet fra koblingsreaksjonen først blir erstattet med etylacetat for å lette vannvasking. En ny løsningsmiddel-utveksling til et hydrokarbon-løsningsmiddel gjør det deretter mulig å anvende produktløsningen fra trinn (g) eller (cc) direkte i den bifasiske boronsyre-avbeskyttelsen i trinn (h) eller (dd), uten isolering av forbindelsen med formel (XXIII).

[037] I trinn (dd)(iv) i fremgangsmåtene som er beskrevet ovenfor, blir forbindelsen med formel (XIV) eller et boronsyreanhydrid derav, fortrinnsvis ekstrahert med etylacetat og utkrystallisert ved tilsetning av heksan eller heptan. I noen utførelsesformer omfatter fremgangsmåten videre isolering av et boronsyreanhydrid av forbindelsen med formel (XIV), fortrinnsvis et trimert boronsyreanhydrid med formel (XXIV):

[038] Fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen muliggjør storskala fremstilling av bortezomib med meget høy kjemisk og stereokjemisk renhet.

Tidligere kjente fremgangsmåter var begrenset med hensyn til skala og ga produkt med lavere renhet totalt.

[039] Én alternativ prosess, gjengitt for referanseformål, angår en storskala fremgangsmåte for fremstilling av en alfa-aminoboronsyreester-forbindelse med formel (VIIa) eller (VIIb):

eller et syreaddisjonssalt derav, hvor:

R<1>er en eventuelt substituert, alifatisk, aromatisk eller heteroaromatisk gruppe; og

R<4>og R<5>sammen med de mellomliggende oksygen- og boratomer, danner en eventuelt substituert, kiral, cyklisk boronsyreester;

hvor den nevnte fremgangsmåten omfatter å:

(a) tilveiebringe et ”boronat”-kompleks med formel (IIa) eller (IIb):

hvor

Y er en nukleofug gruppe;

M<+>er et kation;

R<2>er hydrogen;

R<3>er en nukleofug gruppe; og

R<4>og R<5>er som definert ovenfor;

(b) bringe ”boronat”-komplekset med formel (IIa) eller (IIb) i kontakt med en Lewis-syre under betingelser som tilveiebringer en boronsyreester-forbindelse med formel (Ia) eller (Ib):

hvor hver R<1>til R<5>er som definert ovenfor, hvor det nevnte kontakt-trinn utføres i en reaksjonsblanding som omfatter:

(i) et koordinerende eter-løsningsmiddel som har lav blandbarhet med vann; eller

(ii) et eter-løsningsmiddel som har lav blandbarhet med vann, og et koordinerende ko-løsningsmiddel; og

(c) behandle boronsyreester-forbindelsen med formel (Ia) eller (Ib) med et reagens med formel M<1>-N(G)2, hvor M<1>er et alkalimetall og G er en aminogruppebeskyttelsesgruppe, for å danne en forbindelse med formel (VIIIa) eller (VIIIb):

hvor hver G og R<1>til R<5>er som definert ovenfor; og

(d) fjerne G-gruppene for å danne en forbindelse med formel (VIIa) eller (VIIb):

eller et syreaddisjonssalt derav.

[040] Foretrukne betydninger av Y, M<+>, R<1>til R<5>og G er som beskrevet ovenfor. Forbindelsen med formel (VIIa) eller (VIIb) har fortrinnsvis et diastereomerforhold for alfa-karbonatomet på minst ca.96:4, mer foretrukket minst ca.97:3, i forhold til et kiralt senter i den kirale R<4>-R<5>-gruppen.

[041] Alfa-aminoboronsyreester-forbindelsene med formel (VII) er anvendelige syntese-mellomprodukter for fremstilling av peptidyl-boronsyreesterforbindelser. I noen utførelsesformer omfatter derfor fremgangsmåten ifølge dette aspekt av oppfinnelsen, videre kobling av forbindelsen med formel (VII) med en forbindelse med formel (IX):

hvor:

P<1>er en aminogruppe-blokkerende gruppe;

R<7>er valgt fra gruppen som består av hydrogen, C1-10alifatisk gruppe, eventuelt substituert C6-10arylisk gruppe eller C1-6alifatisk-R<8>-gruppe; og

R<8>er valgt fra gruppen som består av alkoksy, alkyltio, eventuelt substituerte aryl-, heteroaryl- og heterocyklylgrupper og eventuelt beskyttede amino-, hydroksy- og guanidinogrupper; og

X er OH eller en utgående gruppe;

for å danne en forbindelse med formel (X):

hvor hver P<1>, R<1>, R<4>, R<5>og R<7>er som definert ovenfor.

[042] Den utgående gruppen X er en hvilken som helst gruppe som er i stand til å gjennomgå nukleofil substitusjon ved alfa-aminogruppen i forbindelsen med formel (VII). I noen utførelsesformer er gruppen -C(O)-X en aktivert ester, så som en O-(N-hydroksysuccinimid)-ester. I noen utførelsesformer blir en aktivert ester dannet in situ ved å bringe en forbindelse med formel (IX), hvor X er OH, i kontakt med et peptidkoblingsreagens. Eksempler på egnede peptidkoblings reagenser omfatter karbodiimid-reagenser, f.eks. dicykloheksyl-karbodiimid (DCC) eller 1-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimid (EDC); fosfonium-reagenser, f.eks. benzotriazol-1-yloksytris(dimetylamino)fosfonium-heksafluorfosfat (BOP-reagens); og uronium-reagenser, f.eks. O-(1H-benzotriazol-1-yl)-N,N,N’,N’-tetrametyluroniumtetrafluorborat (TBTU).

[043] For formål ifølge oppfinnelsen viser betegnelsen ”aminogruppeblokkerende gruppe” til en hvilken som helst gruppe som blir anvendt for å derivatisere en aminogruppe, spesielt en N-terminal aminogruppe med et peptid eller en aminosyre. Betegnelsen ”aminogruppe-blokkerende gruppe” omfatter, men er ikke begrenset til, beskyttelsesgrupper som det er vanlig å anvende innenfor organisk syntese, spesielt peptidsyntese. Se for eksempel Gross og Mienhoffer, red., The Peptides, vol.3, Academic Press, New York, 1981, s.3-88; Greene and Wuts, Protective Groups in Organic Synthesis, 3. utgave, John Wiley and Sons, Inc., New York, 1999. Såfremt ikke annet er spesifisert, er det imidlertid ikke nødvendig at en aminogruppe-blokkerende gruppe er lett å avspalte. Aminogruppeblokkerende grupper omfatter, f.eks. alkyl-, acyl-, alkoksykarbonyl-, aminokarbonylog sulfonylgrupper. I noen utførelsesformer er den aminogruppe-blokkerende gruppen en acylgruppe som er avledet fra en aminosyre eller et peptid eller et derivat eller en analog derav.

[044] Slik den blir anvendt her, omfatter betegnelsen ”aminosyre” både naturlig forekommende og syntetiske aminosyrer. For formål ifølge oppfinnelsen er et ”derivat” av en aminosyre eller et peptid ett hvor en funksjonell gruppe, f.eks. en hydroksy-, amino-, karboksy- eller guanidinogruppe ved N-terminus eller på en sidekjede, blir modifisert med en blokkerende gruppe. Slik det blir anvendt her, omfatter en ”analog” av en aminosyre eller et peptid én som omfatter et modifisert skjelett eller en modifisert sidekjede. Betegnelsen ”peptidanalog” skal omfatte peptider hvor ett eller flere stereosentre er invertert og én eller flere peptidbindinger er erstattet med en peptid-isoster.

[045] I noen utførelsesformer er P<1>en avspaltbar beskyttelsesgruppe. Eksempler på avspaltbare beskyttelsesgrupper omfatter acyl-beskyttelsesgrupper, f.eks. formyl, acetyl (Ac), succinyl (Suc) eller metoksysuccinyl (MeOSuc), og uretanbeskyttelsesgrupper, f.eks. tert-butoksykarbonyl (Boc), benzyloksykarbonyl (Cbz) eller fluorenylmetoksykarbonyl (Fmoc).

EKSEMPLER

Forkortelser

BOC tert-butoksykarbonyl

d.i. deionisert

DMF N,N-dimetylformamid

GC gasskromatografi

GC-MS gasskromatografi-massespektrometri HDPE polyetylen med høy tetthet

HPLC høytrykksvæskekromatografi

LDA litium-diisopropylamid

LOD tørketap

min minutter

MTBE t-butylmetyleter

RP-HPLC omvendt fase høytrykksvæskekromatografi RPM omdreininger pr. minutt

TBTU O-benzotriazol-1-yl-N,N,N’,N’-tetrametyluroniumtetrafluorborat

THF tetrahydrofuran

Referanseeksempel 1: Fremgangsmåte for fremstilling av (1R)-(S)-pinandiol-1-ammonium-trifluoracetat-3-metylbutan-1-boronat

(1S)-(S)-pinandiol-1-klor-3-metylbutan-1-boronat

1. (S)-pinandiol-2-metylpropan-1-boronat (12,0 kg, 50,8 mol) ble hatt i en reaksjonsbeholder som ble holdt under nitrogenatmosfære.

2. Tert-butylmetyleter (53 kg) og diklormetan (22,5 kg) ble tilsatt, og den resulterende blandingen ble avkjølt til -57 °C under omrøring.

3. Diisopropylamin (6,7 kg) ble hatt i en annen reaksjonsbeholder som ble holdt under nitrogenatmosfære.

4. Tert-butylmetyleter (27 kg) ble satt til diisopropylaminet, og den resulterende blandingen ble avkjølt til -10 °C under omrøring.

5. n-heksyllitium i heksan (33,2 vekt% løsning) (17,6 kg) ble satt til diisopropylamin-blandingen i løpet av en periode på 57 minutter, mens reaksjonstemperaturen ble holdt ved -10 °C til -7 °C.

6. Denne blandingen (LDA-blandingen) ble omrørt i 33 minutter ved -9 °C til -7 °C før den ble anvendt.

7. Sinkklorid (12,1 kg) ble satt til en tredje reaksjonsbeholder som ble holdt under nitrogenatmosfære.

8. Tert-butylmetyleter (16 kg) ble satt til sinkkloridet, og den resulterende blandingen ble oppvarmet til 30 °C under omrøring.

9. Tetrahydrofuran (53 kg) ble satt til sinkklorid-suspensjonen i løpet av en periode på 18 minutter, mens reaksjonstemperaturen ble holdt ved 35 °C til 40 °C.

10. Denne blandingen (ZnCl2-blandingen) ble omrørt i 4 timer og 28 minutter ved 38 °C til 39 °C inntil den ble anvendt.

11. LDA-blandingen (fra # 3 - 6) ble i løpet av en periode på 60 minutter satt til reaksjonsbeholderen som inneholdt (S)-pinandiol-2-metylpropan-1-boronat, mens reaksjonstemperaturen ble holdt ved -60 °C til -55 °C.

12. Vasking med tert-butylmetyleter (10 kg) ble utført for å fullføre tilsetningen.

Reaksjonsblandingen ble omrørt i ytterligere 20 minutter ved -59 °C til -55 °C.

Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til -50 °C i løpet av en periode på 11 minutter.

ZnCl2-blandingen (fra # 7 - 10) ble i løpet av en periode på 48 minutter satt til reaksjonsbeholderen som inneholdt (S)-pinandiol-2-metylpropan-1-boronat og LDA-blandingen, mens reaksjonstemperaturen ble holdt ved -50 °C til -45 °C.

Vasking med tert-butylmetyleter (10 kg) ble utført for å fullføre tilsetningen.

Reaksjonsblandingen ble omrørt i ytterligere 30 minutter ved -45 °C til -40 °C og ble deretter oppvarmet til 10 °C i løpet av en periode på 81 minutter.

10% svovelsyreløsning (72 kg) ble i løpet av en periode på 40 minutter satt til reaksjonsbeholderen, mens reaksjonstemperaturen ble holdt ved 10 °C til 21 °C.

Reaksjonsblandingen ble omrørt i 16 minutter ved omgivelsestemperatur, før den vandige fasen ble fraseparert.

Den organiske fasen ble vasket suksessivt med deionisert (d.i.) vann (32 kg) og 10% natriumklorid-løsning (26,7 kg), og hver vask involverte kraftig omrøring i 15 til 17 minutter ved omgivelsestemperatur.

Reaksjonsblandingen ble konsentrert under redusert trykk (pmin = 81 mbar), mens det ble opprettholdt en ekstern temperatur (varmemantel/bad) på 50 °C til 55 °C, hvilket ga en rest som ble oppløst i metylcykloheksan (56 kg).

Reaksjonsblandingen ble tilbakeløpskokt (i en kondensator av Dean-Starktype for vannseparering) under redusert trykk (pmin = 67 mbar), mens det ble opprettholdt en ekstern temperatur (varmemantel/bad) på 50 °C til 55 °C i 2 timer og 7 minutter, inntil det ikke ble fraseparert mer vann.

Ca. 35 L av løsningsmidlene ble avdestillert under redusert trykk (pmin = 81 mbar), mens det ble opprettholdt en ekstern temperatur (varmemantel/bad) på 50 °C til 55 °C.

Den resulterende tørre metylcykloheksan-blandingen som inneholdt (1S)-(S)-pinandiol-1-klor-3-metylbutan-1-boronat, ble avkjølt til 14 °C.

(1R)-(S)-pinandiol-1-bis(trimetylsilyl)amino-3-metylbutan-1-boronat

1. Litium-bis(trimetylsilyl)amid i tetrahydrofuran (19,4 vekt% løsning) (41,8 kg) ble satt til en reaksjonsbeholder som ble holdt under nitrogenatmosfære, og ble avkjølt til -19 °C under omrøring.

2. Metylcykloheksan-blandingen som inneholdt (1S)-(S)-pinandiol-1-klor-3-metylbutan-1-boronat, ble tilsatt i løpet av en periode på 55 minutter, mens reaksjonstemperaturen ble holdt ved -19 °C til -13 °C.

3. Vasking med metylcykloheksan (5 kg) ble utført for å fullføre tilsetningen.

4. Reaksjonsblandingen ble omrørt i ytterligere 65 minutter ved -13 °C til -12 °C og ble deretter oppvarmet til 25 °C i løpet av en periode på 25 minutter.

5. En suspensjon av Celite (2,5 kg) i metylcykloheksan (22 kg) ble satt til reaksjonsblandingen.

6. Reaksjonsblandingen ble konsentrert under redusert trykk (pmin = 25 mbar), mens det ble opprettholdt en ekstern temperatur (varmemantel/bad) på 45 °C til 50 °C, hvilket ga en rest som ble oppløst i metylcykloheksan (36 kg).

7. Det ble deretter tatt ut en prøve for GC-testing av tetrahydrofuran-innholdet under prosessen.

8. Tetrahydrofuran-innholdet var 0,58%.

9. De faste stoffene ble fjernet ved filtrering, og filtratet ble filtrert gjennom et sjikt av silikagel (2,0 kg).

10. Begge filter-enhetene ble vasket med isopropyleter (30 kg).

11. Den resulterende metylcykloheksan/isopropyleter-blandingen som inneholdt (1R)-(S)-pinandiol-1-bis(trimetylsilyl)amino-3-metylbutan-1-boronat, ble oppbevart i en beholder ved omgivelsestemperatur inntil den ble anvendt i neste trinn.

(1R)-(S)-pinandiol-1-ammonium-trifluoracetat-3-metylbutan-1-boronat

1. Trifluoreddiksyre (12 kg) ble satt til en annen reaksjonsbeholder som ble holdt under nitrogenatmosfære.

2. Isopropyleter (78 kg) ble satt til trifluoreddiksyren, og den resulterende blandingen ble avkjølt til -10 °C under omrøring.

3. Metylcykloheksan/isopropyleter-blandingen som inneholdt (1R)-(S)-pinandiol-1-bis(trimetylsilyl)amino-3-metylbutan-1-boronat, ble tilsatt i løpet av en periode på 53 minutter, hvilket forårsaket utfelling, mens reaksjonstemperaturen ble holdt ved -10 °C til -5 °C.

4. Vasking med isopropyleter (5 kg) ble utført for å fullføre tilsetningen.

5. Reaksjonsblandingen ble omrørt i ytterligere 8 timer og 20 minutter ved -9 °C til -7 °C.

6. Det faste stoffet ble oppsamlet ved filtrering, vasket med isopropyleter (70 kg) i to porsjoner og tørket under redusert trykk (pmin = 56 mbar) ved 41 °C til 42 °C i 2 timer og 15 minutter.

7. Det faste stoffet ble omrørt med d.i. vann (60 kg) i 24 minutter ved omgivelsestemperatur, før det d.i. vannet ble fjernet ved filtrering.

8. Det faste stoffet ble vasket med d.i. vann (12 kg).

9. Det faste stoffet ble deretter tørket under vakuum (pmin = 4 mbar) ved 40 °C til 44 °C i 9 timer og 22 minutter, og i løpet av denne tiden ble tørketapet 0,51%, hvilket oppfyller kravet på ≤ 1%.

10. Mellomproduktet, rått (1R)-(S)-pinandiol-1-ammonium-trifluoracetat-3-metylbutan-1-boronat, ble deretter pakket i enkle polyetylenposer i polypropylenfat som ble merket. Utbyttet var 72%.

Omkrystallisering av (1R)-(S)-pinandiol-1-ammonium-trifluoracetat-3-metylbutan-1-boronat, rått

1. (1R)-(S)-pinandiol-1-ammonium-trifluoracetat-3-metylbutan-1-boronat, rått, (13 kg) ble satt til en reaksjonsbeholder som ble holdt under nitrogenatmosfære.

2. Trifluoreddiksyre (31 kg) ble satt til reaksjonsbeholderen, og den resulterende blandingen ble avkjølt til 4 °C under omrøring.

3. Straks alt fast stoff var oppløst og det var dannet en svakt uklar blanding, ble isopropyleter (29 kg) tilsatt i løpet av en periode på 57 minutter, mens reaksjonstemperaturen ble holdt ved 2 °C til 3 °C.

4. Etter fullført tilsetning ble blandingen filtrert gjennom et filter og over i en beholder som ble holdt under nitrogenatmosfære.

5. Reaktor og filter ble skyllet med en blanding av trifluoreddiksyre (3,8 kg) og isopropyleter (5 kg). Vaskevolumet ble satt til filtratet.

6. Isopropyleter (126 kg) ble tilsatt i løpet av en periode på 15 minutter, hvilket forårsaket produktutfelling, mens reaksjonstemperaturen ble holdt ved 16 °C til 18 °C.

7. Blandingen ble omrørt ved 16 °C til 18 °C i 15 min, ble deretter avkjølt til -5 °C i løpet av en periode på 67 minutter og ble omrørt ved -3 °C til -5 °C under nitrogenatmosfære i 89 minutter.

8. Det faste stoffet ble deretter isolert ved filtrering, vasket med isopropyleter (48 kg) i to porsjoner og tørket under vakuum (pmin = 2 mbar) ved 34 °C til 40 °C i 2 timer og 55 minutter, og etter denne tiden var tørketapet 0,32%, hvilket oppfyller kravet på ≤ 0,5%.

9. Produktet, (1R)-(S)-pinandiol-1-ammonium-trifluoracetat-3-metylbutan-1-boronat, ble deretter pakket i doble polyetylenposer i fiberfat som ble merket. Utbyttet var 86%.

Eksempel 2: Fremgangsmåte for fremstilling av N-(2-pyrazinkarbonyl)-L-fenylalanin-L-leucin-boronsyreanhydrid

(1S,2S,3R,5S)-pinandiol-N-BOC-L-fenylalanin-L-leucin-boronat

1. En trehalset reaksjonkolbe av glass som var utstyrt med en Claisenkondensator, temperaturskriver og en mekanisk rører, ble spylt med nitrogen i et fume hood/avtrekksskap.

2. (1R)-(S)-pinandiol-1-ammonium-trifluoracetat-3-metylbutan-1-boronat (2,0 kg) ble satt til kolben.

3. BOC-L-fenylalanin (1,398 kg) ble satt til kolben.

2-(1H-benzotriazol-1-yl)-1,1,3,3-tetrametyluronium-tetrafluorborat (TBTU) (1,864 kg) ble satt til kolben.

Diklormetan (15,8 L) ble satt til kolben.

Omrøringsmotoren ble justert til en omrøring på 260 RPM.

Reaksjonsblandingen ble avkjølt til 1,0 °C ved anvendelse av et is/vannkjølebad, mens nitrogenatmosfæren ble opprettholdt.

N,N-diisopropyletylamin (2,778 L) ble satt til en glasskolbe og ble overført til reaksjonsblandingen i løpet av en periode på 117 minutter ved anvendelse av en peristaltisk pumpe, mens reaksjonstemperaturen ble opprettholdt i området 0,7 °C - 2,1 °C. Den totalet tilsetningshastighet var 23,7 ml/min.

Tilsetningen ble fullført ved vasking av kolben med diklormetan (0,2 L), som ble tilsatt reaksjonsblandingen.

Reaksjonsblandingen ble omrørt i ytterligere 35 minutter. Ved oppstart av omrøringen var temperaturen 1,8 °C, og ved avslutning var den 2,5 °C.

Det ble deretter tatt en prøve for testing ved omvendt fase høytrykksvæskekromatografi (RP-HPLC) under prosessen. Prosentvis omdanning ble funnet å være 99,3%.

Reaksjonsblandingen ble overført til to rotasjonsevaporator-kolber i to ca. like volum. Reaksjonsblandingen ble konsentrert under redusert trykk ved anvendelse av en rotasjonsevaporator, mens det ble opprettholdt en ekstern bad-temperatur på 29-30 °C.

Etylacetat (4,0 L) ble delt i to ca. like volum og ble hatt i de to rotasjonsevaporator-kolbene.

Blandingene i hver kolbe ble igjen konsentrert under redusert trykk ved anvendelse av en rotasjonsevaporator, mens det ble opprettholdt en ekstern bad-temperatur på 29-30 °C.

Residuene i hver rotasjonsevaporator-kolbe ble deretter ført tilbake til reaksjonskolben ved anvendelse av etylacetat (13,34 L).

En 1% vandig fosforsyreløsning ble fremstilt ved å blande d.i. vann (13,18 L) og fosforsyre (0,160 kg) i en glasskolbe utstyrt med en rører.

En 2% vandig kaliumkarbonat-løsning (12,0 L) ble fremstilt ved å blande d.i. vann (11,76 L) og kaliumkarbonat (0,24 kg) i en glasskolbe utstyrt med en rører.

En 10% vandig natriumklorid-løsning (13,34 L) ble fremstilt ved å blande d.i. vann (13,34 L) og natriumklorid (1,334 kg) i en glasskolbe utstyrt med en rører.

D.i. vann (13,34 L) ble satt til reaksjonskolben som inneholdt etylacetatløsningen, og blandingen ble omrørt ved 380 RPM i 7 minutter. Lagene fikk separeres, og den vandige fasen (nedre lag) ble overført under vakuum til en egnet kolbe og ble kastet.

D.i. vann (13,34 L) ble igjen satt til reaksjonskolben som inneholdt etylacetatløsningen, og blandingen ble omrørt ved 385 RPM i 7 minutter. Lagene fikk separeres, og den vandige fasen (nedre lag) ble overført under vakuum til en egnet kolbe og ble kastet.

Fsforsyreløsningen på 1% som ble fremstilt i Trinn 16, ble satt til reaksjonskolben som inneholdt etylacetat-løsningen, og blandingen ble omrørt ved 365 RPM i 7 minutter. Lagene fikk separeres, og den sure, vandige fasen (nedre lag) ble overført til en egnet kolbe og kastet.

Kaliumkarbonat-løsningen på 2% som ble fremstilt i Trinn 17, ble satt til reaksjonskolben som inneholdt etylacetat-løsningen, og blandingen ble omrørt ved 367 RPM i 7 minutter. Lagene fikk separeres, og den basiske, vandige fasen (nedre lag) ble overført til en egnet kolbe og kastet.

Natriumklorid-løsningen på 10% som ble fremstilt i Trinn 18, ble satt til reaksjonskolben som inneholdt etylacetat-løsningen, og blandingen ble omrørt ved 373 RPM i 6 minutter. Lagene fikk separeres, og den vandige fasen (nedre lag) ble overført til en egnet kolbe og kastet.

Etylacetat-løsningen ble overført til en rotasjonsevaporator-kolbe og ble konsentrert under redusert trykk ved anvendelse av en rotasjonsevaporator, mens det ble opprettholdt en badtemperatur på 29-30 °C, hvilket ga et residu.

Residuet ble deretter oppløst i etylacetat (4,68 L).

26. Løsningen ble konsentrert under vakuum ved anvendelse av en rotasjonsevaporator, mens det ble opprettholdt en badtemperatur på 29-30 °C, hvilket også ga et residu.

27. Igjen ble residuet oppløst i etylacetat (4,68 L), og det ble tatt to prøver for å bestemme vanninnholdet ved Karl Fisher-titrering. Vanninnholdet i de to prøvene ble funnet å være 0,216 % og 0,207 %.

28. Ved anvendelse av mer etylacetat (12,66 L) ble blandingen overført fra rotasjonsevaporator-kolben til en tørr reaksjonskolbe som var utstyrt med en temperaturskriver, en mekanisk rører og et gassdispersjonsrør av sintret glass, og ble spylt med nitrogen.

(1S,2S,3R,5S)-pinandiol-L-fenylalanin-L-leucin-boronat, HCl-salt

1. Etylacetat-løsningen som inneholdt (1S,2S,3R,5S)-pinandiol-N-BOC-L-fenylalanin-L-leucin-boronat ble avkjølt til -0,9 °C ved anvendelse av et is/vann-kjølebad.

2. Hydrogenkloridgass (1,115 kg) ble boblet inn i reaksjonsblandingen i løpet av en periode på 1,48 timer. Temperaturen ved oppstart av tilsetningen var -0,9 °C og ved avslutning 6,8 °C.

3. Reaksjonen fikk deretter oppvarmes til 14,4 °C i løpet av 50 minutter, mens nitrogenatmosfæren ble opprettholdt.

4. Det ble tatt ut en prøve for RP-HPLC-testing under prosessen. Prosentvis omdanning var 68,9 % (arealprosent).

5. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 35 minutter. Temperaturen ved oppstart var 14 °C og ved avslutning 14,8 °C.

6. Det ble tatt en prøve for RP-HPLC-testing under prosessen. Prosentvis omdanning var 94,7% (arealprosent).

7. Reaksjonsblandingen ble omrørt i ca.50 minutter til, mens det ble opprettholdt en temperatur på 10 °C ± 5 °C.

8. Det ble tatt en prøve for RP-HPLC-testing under prosessen. Prosentvis omdanning var 97,3%.

9. Reaksjonsblandingen ble omrørt i ca.50 minutter til, mens det ble opprettholdt en temperatur på 10 °C ± 5 °C. Slutttemperaturen var 14,6 °C.

10. Det ble tatt en prøve for RP-HPLC-testing under prosessen. Den totale reaksjonstid etter tilsetning av hydrogenklorid-gass var fire (4) timer.

11. Prosentvis omdanning var 99%.

12. En oppslemming ble observert.

13. n-heptan (8,8 L) ble satt til reaksjonsblandingen.

14. Oppslemmingen ble omrørt i 2 timer. Temperaturen ved oppstart av omrøringen var 12,7 °C og ved avslutning 15,3 °C.

15. Det faste stoffet ble isolert ved filtrering på en Buchner-trakt som var foret med en filterpute av polypropylen-filt.

16. Det faste stoffet ble vasket med n-heptan (4,68 L).

17. I et avtrekksskap ble det faste stoffet overført til tre tørkeskåler som ikke var mer enn 25,4 mm, og ble lufttørket i 1 time.

18. Det faste stoffet ble deretter tørket i 16 timer 28 minutter ved <35 °C og under et vakuum på 687 mm Hg i en vakuumovn utstyrt med et vakuummeter og en temperaturskriver.

19. Det ble tatt ut prøver av alle tørkeskåler for å bestemme prosentvis tørketap.

LOD ble funnet å være 0 %, 0,02 % og 0,02 % for de tre prøvene.

20. (1S,2S,3R,5S)-pinandiol-L-fenylalanin-L-leucin-boronat, HCl-salt, ble deretter pakket i doble plastposer i fiberfat og ble merket, og det ble tatt prøver.

21. Det isolerte utbyttet var 1,87 kg, 79,1%. Mellomproduktet ble oppbevart ved 2-8 °C inntil det ble anvendt i videre fremstilling.

(1S,2S,3R,5S)-pinandiol-N-(2-pyrazinkarbonyl)-L-fenylalanin-L-leucin-boronat

1. En trehalset reaksjonskolbe av glass som var utstyrt med en Claisenkondensator, temperaturskriver og en mekanisk rører, ble spylt med nitrogen i et avtrekksskap.

2. (1S,2S,3R,5S)-pinandiol-L-fenylalanin-L-leucin-boronat, HCl-salt, (1,85 kg) ble satt til kolben.

2-pyrazinkarboksylsyre (0,564 kg) ble satt til kolben.

2-(H-benzotriazol-1-yl)-1,1,3,3-tetrametyluronium-tetrafluorborat (TBTU) (1,460 kg) ble satt til kolben.

Diklormetan (18,13 L) ble satt til kolben.

Omrøringsmotoren ble justert til en omrøring på 272 RPM.

Reaksjonsblandingen ble avkjølt til -1,2 °C ved anvendelse av et kjølebad.

N,N-diisopropyletylamin (1,865 kg) ble satt til en glasskolbe og ble overført til reaksjonen i løpet av en periode på 50 minutter ved anvendelse av en peristaltisk pumpe, mens det ble opprettholdt en reaksjonstemperatur i området -1,2 °C til 2,8 °C.

For å fullføre tilsetningen ble kolben vasket med diklormetan (0,37 L), som ble hatt i reaksjonsblandingen.

Reaksjonsblandingen fikk oppvarmes og ble omrørt i ytterligere 81 minutter.

Temperaturen ved oppstart av omrøringen var 15 °C og ved avslutning 24,9 °C.

Det ble deretter tatt ut en prøve for RP-HPLC-testing under prosessen.

Prosentvis omdanning ble funnet å være 99,9%.

Reaksjonsblandingen ble overført til to rotasjonsevaporator-kolber i ca. like volum. Reaksjonsblandingen ble konsentrert under redusert trykk ved anvendelse av to rotasjonsevaporatorer, mens det ble opprettholdt en ekstern bad-temperatur på 33-34 °C.

Etylacetat (12,95 L) ble delt i to ca. like volum som ble hatt i de to rotasjonsevaporator-kolbene.

Blandingene i hver kolbe ble deretter konsentrert under redusert trykk ved anvendelse av en rotasjonsevaporator, mens det ble opprettholdt en ekstern bad-temperatur på 33-34 °C.

Residuene i hver rotasjonsevaporator-kolbe ble deretter ført tilbake til reaksjonskolben ved anvendelse av etylacetat (12,95 L).

En 1% vandig fosforsyreløsning (12,34 L) ble fremstilt ved å blande d.i. vann (12,19 L) og fosforsyre (0,148 kg) i en glasskolbe utstyrt med en rører.

En 2% vandig kaliumkarbonat-løsning (12,34 L) ble fremstilt ved å blande d.i. vann (12,09 L) og kaliumkarbonat (0,247 kg) i en glasskolbe utstyrt med en rører.

En 10% vandig natriumklorid-løsning (12,34 L) ble fremstilt ved å blande d.i. vann (12,34 L) og natriumklorid (1,234 kg) i en glasskolbe utstyrt med en rører.

D.i. vann (12,34 L) ble satt til reaksjonskolben som inneholdt etylacetatløsningen, og blandingen ble omrørt ved 382 RPM i 7 minutter. Lagene fikk separeres, og den vandige fasen (nedre lag) ble overført til en egnet kolbe og kastet.

Igjen ble d.i. vann (12,34 L) satt til reaksjonskolben som inneholdt etylacetatløsningen, og blandingen ble omrørt ved 398 RPM i 7 minutter. Lagene fikk separeres, og den vandige fasen (nedre lag) ble overført til en egnet kolbe og kastet.

Fosforsyreløsningen på 1% som ble fremstilt i Trinn 17, ble satt til reaksjonskolben som inneholdt etylacetat-løsningen, og blandingen ble omrørt ved 364 RPM i 8 minutter. Lagene fikk separeres, og den sure, vandige fasen (nedre lag) ble overført til en egnet kolbe og kastet.

Kaliumkarbonat-løsningen på 2% som ble fremstilt i Trinn 18, ble satt til reaksjonskolben som inneholdt etylacetat-løsningen, og blandingen ble omrørt ved 367 RPM i 8 minutter. Lagene fikk separeres, og den basiske, vandige fasen (nedre lag) ble overført til en egnet kolbe og kastet.

Natriumklorid-løsningen på 10% som ble fremstilt i Trinn 19, ble satt til reaksjonskolben som inneholdt etylacetat-løsningen, og blandingen ble omrørt ved 374 RPM i 8 minutter. Lagene fikk separeres, og den vandige fasen (nedre lag) ble overført til en egnet kolbe og kastet.

Etylacetat-løsningen ble under vakuum og i to ca. like volum overført til to rotasjonsevaporator-kolber og ble konsentrert under redusert trykk ved anvendelse av en rotasjonsevaporator, mens det ble opprettholdt en ekstern bad-temperatur på 34 °C.

26. n-heptan (14,8 L) ble delt i to ca. like volum og ble hatt i de to rotasjonsevaporator-kolbene. Blandingene i hver kolbe ble deretter konsentrert under redusert trykk ved anvendelse av en rotasjonsevaporator, mens det ble opprettholdt en ekstern bad-temperatur på 34 °C.

N-(2-pyrazinkarbonyl)-L-fenylalanin-L-leucin-boronsyreanhydrid, rått

1. En 1N løsning av saltsyre (22,2 L) ble fremstilt ved å blande d.i. vann (20,36 L) og saltsyre (1,84 kg) i en glasskolbe utstyrt med en rører.

2. En 2N natriumhydroksid-løsning (12,03 L) ble fremstilt ved å blande d.i. vann (12,03 L) og natriumhydroksid (0,962 kg) i en glasskolbe utstyrt med en rører.

3. Residuene i rotasjonsevaporator-kolbene som inneholdt (1S,2S,3R,5S)-pinandiol-N-(2-pyrazinkarbonyl)-L-fenylalanin-L-leucin-boronat, ble deretter, ved anvendelse av n-heptan (14,8 L) og metanol (14,8 L), overført til en trehalset reaksjonskolbe av glass som var utstyrt med en temperaturskriver og en mekanisk rører.

4. Omrøringsmotoren ble justert til en omrøring på 284 RPM.

5. 2-metylpropanboronsyre (0,672 kg) ble satt til kolben.

6. 1N saltsyre, fremstilt i Trinn 1 (11,2 L), ble satt til kolben.

7. Omrøringsmotoren ble justert til en omrøring på 326 RPM.

8. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 16,38 timer. Starttemperaturen for batchen var 28,6 °C og sluttemperaturen var 21,6 °C.

9. Det ble deretter tatt ut en prøve for RP-HPLC-testing under prosessen.

10. Prosentvis omdanning ble funnet å være 100%.

11. Omrøringen ble stanset, og den bifasiske blandingen fikk separeres.

12. n-heptan-laget (øvre lag) ble overført til en egnet kolbe og kastet.

13. n-heptan (5,37 L) ble satt til reaksjonskolben, og blandingen ble omrørt ved 381 RPM i 6 minutter. Lagene fikk separeres, og n-heptan-fasen (øvre lag) ble overført til en egnet kolbe og kastet.

Igjen ble n-heptan (5,37 L) satt til reaksjonskolben, og blandingen ble omrørt ved 340 RPM i 6 minutter. Lagene fikk separeres, og n-heptan-fasen (øvre lag) ble overført til en egnet kolbe og kastet.

Den vandige metanol-løsningen ble overført til to rotasjonsevaporator-kolber i ca. like volum og ble konsentrert under redusert trykk ved anvendelse av en rotasjonsevaporator, mens det ble opprettholdt en ekstern bad-temperatur på 33-34 °C.15 L metanol ble oppsamlet.

Diklormetan (5,37 L) ble anvendt for å overføre residuet fra rotasjonsevaporator-kolbene og tilbake til reaksjonskolben.

2N natriumhydroksid (11,2 L), fremstilt i Trinn 2, ble satt til kolben.

Diklormetanlaget (nedre lag) ble overført til en egnet kolbe og kastet.

Diklormetan (5,37 L) ble satt til kolben, og blandingen ble omrørt ved 374 RPM i 6 minutter. Fasene fikk separeres, og diklormetanlaget (nedre lag) ble overført til en egnet kolbe og kastet.

Igjen ble diklormetan (5,37 L) satt til kolben, og blandingen ble omrørt ved 368 RPM i 8 minutter. Fasene fikk separeres, og diklormetanlaget (nedre lag) ble overført til en egnet kolbe og kastet.

Diklormetan (5,37 L) ble satt til kolben.

1N saltsyre (10,7 L) ble satt til kolben under omrøring. pH i den vandige fasen ble funnet å være 6.

Omrøringen ble stanset, og fasene fikk separeres.

Diklormetan-fasen (nedre lag) ble under vakuum overført til en samlekolbe av glass.

Diklormetan (5,37 L) ble satt til kolben, og blandingen ble omrørt ved 330 RPM i 6 minutter. Fasene fikk separeres, og diklormetanlaget (nedre lag) ble overført til samlekolben av glass.

Igjen ble diklormetan (5,37 L) satt til kolben, og blandingen ble omrørt ved 335 RPM i 6 minutter. Fasene fikk separeres, og diklormetanlaget (nedre lag) ble overført til samlekolben av glass.

Diklormetan-ekstraktene ble samlet og overført i to ca. like volum til to rotasjonsevaporator-kolber og ble konsentrert under redusert trykk ved anvendelse av en rotasjonsevaporator, mens det ble opprettholdt en ekstern bad-temperatur på 33-34 °C.

Etylacetat (12,95 L) ble delt i to ca. like volum og hatt i de to rotasjonsevaporator-kolbene. Blandingene i hver kolbe ble deretter konsentrert under redusert trykk ved anvendelse av en rotasjonsevaporator, mens det ble opprettholdt en ekstern bad-temperatur på 45-46 °C.

Igjen ble etylacetat (12,95 L) delt i to ca. like volum og hatt i de to rotasjonsevaporator-kolbene. Blandingene i hver kolbe ble deretter konsentrert under redusert trykk ved anvendelse av en rotasjonsevaporator, mens det ble opprettholdt en ekstern bad-temperatur på 45-46 °C, inntil ca.10% av det opprinnelige volum var igjen.

n-heptan (10,2 L) ble delt i to ca. like volum og hatt i de to rotasjonsevaporator-kolbene, og oppslemmingen ble omrørt under nitrogenatmosfære i 2,67 timer ved 22-23 °C.

Det faste stoffet ble isolert ved filtrering på en Buchner-trakt som var foret med en filterpute av polypropylen-filt.

Det faste stoffet ble vasket med n-heptan (2,96 L).

I et avtrekksskap ble det faste stoffet overført til fire tørkeskåler og lufttørket i 1,25 timer.

Det faste stoffet ble deretter tørket i 18 timer og 27 minutter ved 36 - 50 °C og under et vakuum på 687 mm Hg i en vakuumovn som var utstyrt med et vakuummeter og en temperaturskriver.

Det ble tatt en prøve av det faste stoffet fra hver skål for å bestemme prosentvis tørketap (LOD). For de fire prøvene som ble tatt, ble LOD funnet å være 0,38%, 0,62%, 0,71% og 0,63%.

N-(2-pyrazinkarbonyl)-L-fenylalanin-L-leucin-boronsyreanhydrid, rått, ble hatt i to 5-liters, forseglede, vidhalsede HDPE-flasker som ble merket.

Det isolerte utbyttet var 1,314 kg, 83%.

Omkrystallisering av N-(2-pyrazinkarbonyl)-L-fenylalanin-L-leucinboronsyreanhydrid, rått

1. En reaksjonskolbe av glass som var utstyrt med en mekanisk rører, en tilbakeløpskjøler og en temperaturskriver ble spylt med nitrogen i et avtrekksskap.

2. Etylacetat (21 L) ble satt til kolben.

3. Etylacetatet ble oppvarmet til 66,8 °C under nitrogenatmosfære, ved anvendelse av et varmt vann/damp-bad.

4. N-(2-pyrazinkarbonyl)-L-fenylalanin-L-leucin-boronsyreanhydrid, rått, (1,311 kg) ble langsomt satt til reaksjonskolben. Tilsetningen skjedde i løpet av en periode på 3 minutter.

5. Blandingen ble omrørt i 1 minutt inntil alt det faste stoffet var oppløst.

Temperaturen i løsningen var 64 °C.

6. Varmekilden ble fjernet, og blandingen ble langsomt avkjølt til 60 °C ved anvendelse av et kjølebad.

7. Den varme etylacetat-løsningen ble ved anvendelse av en peristaltisk pumpe overført til en samlekolbe via plastrør og en ”in-line” filterkapsel av polypropylen,.

8. Blandingen fikk avkjøles til 27,2 °C og ble hensatt under nitrogenatmosfære uten omrøring i 17,75 timer. Sluttemperaturen var 20,5 °C.

9. Blandingen ble avkjølt ved anvendelse av et is/vannbad under omrøring i 2,33 timer. Temperaturen ved oppstart av omrøringen var 3,8 °C og ved avslutning -2,8 °C.

10. Det faste stoffet ble isolert ved filtrering på en Buchner-trakt som var foret med en filterpute av polypropylen-filt. Filtratet ble oppsamlet i en samlekolbe.

11. Det faste stoffet ble vasket med etylacetat (2,62 L) og avkjølt til 4,7 °C.

12. I et avtrekksskap ble det faste stoffet overført til to tørkeskåler.

13. Det faste stoffet ble deretter tørket i 19 timer og 10 minutter ved 51-65 °C og under et vakuum på 687 mm Hg i en vakuumovn som var utstyrt med et vakuummeter og en temperaturskriver.

14. Det ble tatt prøver av det faste stoffet å bestemme prosentvis tørketap (LOD).

LOD for de to prøvene som ble tatt, ble funnet å være 0,65 % og 0,62 %.

15. N-(2-pyrazinkarbonyl)-L-fenylalanin-L-leucin-boronsyreanhydrid ble hatt i fire 1-liters, brune, vidhalsete flasker, type 3, med teflonbelagte korker, som ble merket.

16. Det isolerte utbyttet var 1,132 kg, 86,3%.

17. N-(2-pyrazinkarbonyl)-L-fenylalanin-L-leucin-boronsyreanhydrid ble oppbevart ved - 25 til -15 °C.

Eksempel 3: Renhetsanalyse av N-(2-pyrazinkarbonyl)-L-fenylalanin-L-leucinboronsyreanhydrid

[046] Renheten av N-(2-pyrazinkarbonyl)-L-fenylalanin-L-leucinboronsyreanhydrid (forbindelse 3) ble analysert ved omvendt fase HPLC.

Reagenser: Vann, HPLC-kvalitet

Acetonitril, HPLC-kvalitet

Maursyre, ACS-kvalitet ≥ 98% ren

3% hydrogenperoksid, ACS-kvalitet eller tilsvarende

Instrument

Høytrykksvæske- Autosampler som kan injisere 20 μl og opprettholde en kromatografi temperatur på 5 ºC

Pumpe som kan avlevere en gradient i en hastighet på 1,0 ml/min

UV-detektor som kan overvåke effluenten ved 270 nm

Kolonne Symmetry C18 kromatografisk kolonne, 250 mm x 4,6 mm ID, 5 μm, Waters, kat.nr. WAT054275.

Prøvefremstilling: Ca. 50 mg forbindelse 3 ble nøyaktig oppveiet i en 50 ml volumetrisk kolbe. Mobil fase B (5 ml) ble tilsatt, og blandingen ble ultralydbehandlet for å oppløse forbindelse 3 (ca.30-60 sekunder). Løsningen fikk nå romtemperatur, ble fortynnet til ønsket volum med mobil fase A og ble godt blandet. Hver prøve ble fremstilt i duplikat og var stabil i 7 dager ved oppbevaring ved 2-8 ºC og beskyttet mot lys.

HPLC-parametre:

Mobil fase A: acetonitril/vann/maursyre, 30:70:0,1 (volum/volum/volum), avgasset

Mobil fase B: acetonitril/vann/maursyre, 80:20:0,1 (volum/volum/volum), avgasset

Gj.strømningshastighet: 1,0 ml/min

Detektor: UV ved 270 nm

Injeksjonsvolum: 20 μl

Kolonnetemp: omgivelsestemperatur

Prøveskål-temp: 5 ºC

Gradientprogram: Tid %A %B

0 100 0

15 100 0

30 0 100

45 0 100

47 100 0

55 100 0

Substanser

Forbindelse 3 N-(2-pyrazinkarbonyl)-L-fenylalanin-L-leucinboronsyreanhydrid

Forbindelse 4 N-(2-pyrazinkarbonyl)-D-fenylalanin-L-leucinboronsyreanhydrid

Forbindelse 5 N-(2-pyrazinkarbonyl)-L-fenylalanin-D-leucinboronsyreanhydrid

[047] Retensjonstiden for forbindelse 3 var typisk mellom 10 og 14 minutter ved anvendelse av et HPLC-system med 1,3 minutters pause. Forbindelse 4 og 5 ble eluert sammen ved lengre retensjonstid, med en oppløsning på ≥ 2,0.

[048] Den relative retensjon for forbindelse 3 i et prøvekromatogram i forhold til et standardkromatogram, ble beregnet i henhold til følgende ligning:

hvor:

Rr = relativ retensjon

tsam = retensjonstid for toppen til forbindelse 3 i

prøve-kromatogrammet, minutter

tstd = retensjonstid for toppen til medikamentsubstansen

i det nærmeste foregående standardkromatogram,

minutter

[049] Analyseresultater ble beregnet for hver prøve i henhold til følgende ligning:

hvor:

Asam = toppareal-responsen for forbindelse 3 i

prøvepreparatet

Astd = gjennomsnittlig toppareal-respons for forbindelse 3

i det benyttede standardpreparatet

Wstd = vekt av standard, mg

P = angitt renhet for standarden (desimal-format)

Wsam = vekt av prøven, mg

M = fuktighetsinnhold i prøven, %

100 = omdanning til prosent

[050] Relativ retensjon og mengder av urenheter i hver prøve ble beregnet i henhold til følgende ligning:

hvor:

Rr = relativ retensjon

ti = retensjonstid for individuell urenhet

tds = retensjonstid for toppen til forbindelse 3

hvor:

Ii = individuell urenhet

Ai = toppareal-respons for individuell urenhet i

prøvepreparatet

Astd,1% = gjennomsnittlig toppareal-respons for forbindelse 3

i et 1% standardpreparat

Wstd = vekt av standard, mg

Wsam = vekt av prøve, mg

P = angitt renhet for standard (desimal-format)

DF = fortynningsfaktor, 1/100

RFi = relativ responsfaktor for individuell urenhet

100 = faktor for omdanning til prosentandel

[051] Når N-(2-pyrazinkarbonyl)-L-fenylalanin-L-leucineboronsyreanhydrid fra Eksempel 2 ble analysert i henhold til denne metoden, oppviste det totale urenheter på mindre enn 1%.

[052] Selv om den foregående oppfinnelsen er beskrevet nærmere med tanke på bedre klarhet og forståelse, skal disse spesielle utførelsesformene betraktes som illustrative og ikke begrensende. Ved gjennomlesning av denne beskrivelsen vil fagfolk forstå at forskjellige endringer med hensyn til form og detaljer kan utføres, uten at det avviker fra oppfinnelsens sanne omfang og de vedlagte krav.

Claims (8)

1. Patentkrav 1. Storskala fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel (XIV):

   eller et boronsyreanhydrid derav, omfattende trinnene: (aa) kobling av en forbindelse med formel (XVIII):

   eller et syreaddisjonssalt derav, med en forbindelse med formel (XIX):

   hvor: P<1>er en spaltbar aminobeskyttelsesgruppe; og X er OH eller en utgående gruppe; for å danne en forbindelse med formel (XX):

   hvor P<1>er som definert ovenfor og hvor nevnte koblingstrinn (aa) omfatter trinnene: (i) kobling av forbindelsen med formel (XVIII) med en forbindelse med formel (XIX) hvor X er OH i nærvær av 2-(1H-benzotriazol-1-yl)-1,1,3,3-tetrametyluronium tetrafluorborat (TBTU) og et tertiært amin i diklormetan; (ii) løsningsmiddelbytte for å erstatte diklormetan med etylacetat; og (iii) vandig vask av etylacetatløsningen; (bb) fjerning av beskyttelsesgruppen P<1>for å danne en forbindelse med formel (XXI):

   eller et syreaddisjonssalt derav hvor nevnte beskyttelsesgruppefjerning i trinn (bb) omfatter trinnene: (i) behandling av forbindelsen med formel (XX) med HCl i etylacetat; (ii) tilsetning av heptan til reaksjonsblandingen; og (iii) isolering av forbindelsen med formel (XXI) som dens HCl addisjonssalt ved krystallisering; (cc) kobling av forbindelsen med formel (XXI) med et reagens med formel (XXII)

   hvor X er OH eller en utgående gruppe, for å danne en forbindelse med formel (XXIII):

   hvor nevnte koblingstrinn (cc) omfatter trinnene: (i) kobling av forbindelsen med formel (XXI) med 2-pyrazinkarboksylsyre i nærvær av TBTU og et tertiært amin i diklormetan; (ii) løsningsmiddelbytte for å erstatte diklormetan med etylacetat; og (iii) vandig vask av etylacetat-løsningen; og (dd) avbeskyttelse av boronsyrengruppe for å danne forbindelsen med formel (XIV) eller et boronsyreanhydrid derav hvor nevnte avbeskyttelse i trinn (dd) omfatter trinnene: (i) tilveiebringe en bifasisk blanding omfattende forbindelsen med formel (XXIII), en organisk boronsyreakseptor, en lavere alkanol, et C5-8 hydrokarbonløsningsmiddel og vandig mineralsyre; (ii) omrøring av den bifasiske blandingen hvilket gir forbindelsen med formel (XIV); (iii) separasjon av løsningsmiddelsjiktene; og (iv) ekstrahere forbindelsen med formel (XIV) eller et boronsyreanhydrid derav over i et organisk løsningsmiddel.
2. 2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor P<1>er tert-butoksykarbonyl.
3. 3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, hvor etylacetatløsningen fra trinn (aa)(iii) tørkes azeotropisk og deretter behandles med gassformig HCl.
4. 4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor trinn (dd)(iii) omfatter trinnene: (1) separasjon av løsningsmiddelsjiktene; (2) justering av det vandige sjiktet til basisk pH; (3) vasking av det vandige sjiktet med et organisk løsningsmiddel; og (4) justering av det vandige sjiktet til en pH mindre enn 8.
5. 5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, hvor det vandige sjiktet i trinn (dd)(iii)(4) justeres til en pH mindre enn 6.
6. 6. Fremgangsmåte ifølge krav 4, hvor forbindelsen med formel (XIV) eller et boronsyreanhydrid derav i trinn (dd)(iv) ekstraheres over i diklormetan, løsningsmidlet byttes til etylacetat og forbindelsen med formel (XIV) eller et boronsyreanhydrid derav utkrystalliseres ved tilsetning av heksan eller heptan.
7. 7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, hvor tilsetning av heksan eller heptan resulterer i krystallisering av et cyklisk trimerisk boronsyreanhydrid med formel (XXIV):
8. 8. Fremgangsmåten ifølge hvilket som helst av de foregående krav, hvor fremgangsmåten anvender minst 5 mol av minst ett utgangsmateriale.