NO330225B1 - Drivmotor for et heisanlegg og fremgangsmate for montering av en drivmotor - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et heisanlegg med en drivmotor og en fremgangsmåte for montering av en drivmotor i et heisanlegg slik som angitt i patent-kravene.

Publikasjonen W099/43593 viser en drivmotor med to drivskiver for remmer. Drivskivene er anordnet i kabindimensjonens ytre områder, i det minste den ytre tred-jedel av kabindimensjonen som tilsvarer drivaksens sentrering, eller utenfor kabinen. Drivskivene er på begge sider anordnet på enden av drivmotoren.

Den viste utførelsesform oppviser forskjellige ulemper:

- Rombehov: Drivmotoren krever et stort rom.

- Kraftinnledning: Bærekreftene må ledes via massive

underkonstruksjoner inn i heisens bærestruktur.

- Monteringshåndtering: Monteringen og spesielt sentrer-

ingen av drivskiveaksen i bære- og drivorganets

løperetning er kostbar.

Videre er det fra publikasjonen EP 0565893 kjent en plassbesparende drivanordning for kabelheis som også for høye laster og høye akselerasjonsmomenter kan inne-bygges i et eksisterende maskinrom, og ved at flere elektromotorer eller drivanord-ninger er koblet sammen.

Det skal også refereres til publikasjonen US 20020074191 som angår fremgangsmåte og apparat for innstilling av styrevinkel for drivskive for heis.

En oppgave for foreliggende oppfinnelse består i å tilveiebringe et heisanlegg med en drivmotor og en fremgangsmåte for montering av denne, som optimerer kraft - strømmen og således stiller minimale krav til tilkoblingskonstruksjonen samt rombehovet for drivmotoren. Drivmotoren skal dessuten tillate en fleksibel anordning i sjakten. Bære- og drivorganstrengen skal være delt i to strenger.

Denne oppgave løses ved hjelp av oppfinnelsen ifølge definisjonene i de selvstendi-ge patentkrav.

Oppfinnelsen vedrører en drivmotor for et heisanlegg med kabin og motvekt og en sjakt. Bære- og drivorganer forbinder kabinen med motvekten. Bære- og drivorganene skal i det følgende kalles drivorganer. Drivorganene føres via en drivmotor. Drivorganene drives i drivmotoren av en drivaksel. Drivakselens soner som overfø- rer kraften på drivorganene, skal i det følgende kalles drivsoner. Kabinen og motvekten føres ved hjelp av kabinføringsskinner, hhv. motvektsføringsskinner.

Drivakselen oppviser to drivsoner med innbyrdes avstand. Drivsonene er tilpasset formen av drivorganet. Antallet av drivorganer er fordelt symmetrisk på de to drivsoner idet hver drivsone gir plass for minst ett drivorgan.

Ifølge oppfinnelsen er minst ett element av drivmotoren, såsom f.eks. motoren eller bremsen, anordnet på venstre eller høyre side av begge drivsoner. Fordelen ved denne anordning består i at drivmotorens dimensjon kan reduseres. Avstanden mellom de to drivsoner kan således reduseres hensiktsmessig for å anordne f.eks. drivorganene med minst mulig avstand til venstre og høyre av føringsskinnene. Således reduseres rombehovet for drivmotoren og hele drivanordningen. Drivmotorens små dimensjoner tillater en kompakt konstruksjon. Den kompakte konstruksjon tillater dessuten en optimal innføring av bærekreftene i bærestrukturen, noe som igjen muliggjør enklere former for underkonstruksjonene. Monteringshåndte-ringen og sentreringen av drivmotoren blir sterkt forbedret ved hjelp av den kompakte konstruksjon og den således mulige premontering av de enkelte konstruk-sjonsgrupper i montasjevennlige omgivelser.

I det følgende skal oppfinnelsen forklares i detalj ved hjelp av eksempelvise utførel-sesformer ifølge fig. 1 til 8.

Her viser

Fig. la en prinsippskisse av en drivmotor ifølge oppfinnelsen med lagre og

konsoller som er anordnet til venstre og høyre av drivsoner.

Fig. lb en prinsippskisse av en drivmotor ifølge oppfinnelsen med sentralkonsoll, nivåinnstilling og med lagre som er anordnet til venstre og høyre av drivsoner. Fig. lc en prinsippskisse av en drivmotor ifølge oppfinnelsen med sentrallager og konsoller anordnet til venstre og høyre av drivsoner. Fig. Id en prinsippskisse av en drivmotor ifølge oppfinnelsen med sentrallager, sentralkonsoll og en nivåinnstilling med en variant. Fig. le en prinsippskisse av en drivmotor ifølge oppfinnelsen med sentrallager, sentralkonsoll og en variant av en nivåinnstilling. Fig. 2 et perspektivisk oppriss av en del av et første utførelseseksempel,

anordningen av en drivmotor uten gir i 2:l-opphengning og i vertikal projeksjon ovenfor motvekten ifølge fig. Id.

Fig. 3 et detaljoppriss av et første utførelseseksempel av drivmotoren ifølge

fig. Id.

Fig. 4 et skjematisk planoppriss av en del av et første utførelseseksempel

av anordningen av drivmotoren.

Fig. 5 et skjematisk oppriss av en del av det første utførelseseksempel av

anordningen av drivmotoren i 2:l-opphengning.

Fig. 6 et skjematisk oppriss av utførelseseksempelet analogt med fig. 4,

med anordningen av drivmotoren i 2:l-opphengning på et sjakttak. Fig. 7 et skjematisk oppriss av et ytterligere utførelseseksempel av anordningen av drivmotoren i 2:l-opphengning. Fig 8 et skjematisk oppriss av et ytterligere utførelseseksempel av anordningen av drivmotoren i l:l-opphengning.

En drivmotor 20 oppviser den på fig. la til le og fig. 2 til fig. 4 viste drivaksel 4 som er forsynt med to drivsoner 3, 3' med innbyrdes avstand D. En motor 1 og en bremse 2 virker på drivakselen 4. Drivsonene 3, 3' driver drivorganer 19, 19' som driver en kabin 11 og en motvekt slik som vist f.eks. på fig. 5 til 8. Avstanden hol-des på fordelaktig måte så liten som mulig. Den utgjøres f.eks. av den tilsiktede anordning av drivsonene hhv. drivorganene 19, 19' på begge sider av kabinførings-skinnen 5. Motoren 1 og/eller bremsen 2 og/eller andre elementer såsom dreietall-sensorer, evakueringshjelp eller optisk display er ifølge oppfinnelsen anordnet til venstre og/eller høyre av begge drivsoner 3,3'. Ved utnyttelse av anordningsmulig-hetene av drivmotorens 20 elementer bestemmes den beste kombinasjon. Nytten av denne anordning består i at rombehovet for drivmotoren 20 kan reduseres tilsvarende anleggsanordningen behov. Drivmotoren 20 er utført med en kort total- lengde. Dette muliggjør at drivmotoren for det meste kan premonteres i en egnet arbeidsomgivelse. Således forenkles monteringen og feilkilder utelukkes. Fig. la viser anordningen av motoren 1 og et første lager 28 på den ene side av drivsonene 3,3' og bremsen 2 og et andre lager 28' på den andre side av drivsonene 3,3'. Konsoller 29, 29' er tilsvarende lagrenes 28, 28' anordning festet på heisanleggets bærestruktur. Denne variant anvendes fortrinnsvis når avstanden D mellom drivsonene 3, 3' er valgt liten, noe som er hensiktsmessig f.eks. ved meget små føringsskinnedimensjoner. Fig. lb viser ulik fig. la anvendelsen av en sentralkonsoll 22 som fører drivmotorens 20 opplagringskrefter sentralt, i det vesentlige på ett sted, inn i heisanleggets bærestruktur. SentraIkonsollen 22 er anordnet i rett vinkel med drivmotorens 20 akse som virker i et symmetriplan S med de to drivsoner 3, 3'. Dette muliggjør en spesielt rimelig utførelse av tilkoblingskonstruksjonen. Dessuten muliggjør denne anordning anvendelsen av en nivåinnstilling 27. Nivåinnstillingen 27 må da overta kun små differansekrefter som dannes i det vesentlige av selve motorens vektkref-ter og unøyaktigheter i drivorgananordningen. Nivåinnstillingen 27 muliggjør uten spesielt oppbud sentreringen av drivakselens 4 akse i drivorganenes 19, 19' løpe-retning. Denne sentrering er spesielt fordelaktig når det anvendes remmer som drivorgan, da herved særlig slitasje- og støyegenskapene påvirkes. Ved unøyaktig sentrering av drivmotoren øker slitasjen av drivorganet sterkt, noe som fører til en tidlig utskiftning av drivorganet og tilsvarende høye omkostninger. Eksempelvis er bremsen 2 og motoren 1 på denne fig. lb anordnet på en side av drivsonene 3, 3'. Denne anordning er fordelaktig når rommet på motsatt side av drivsonen er opp-tatt. Fig. lc viser anordningen av et sentrallager 21 som opptar drivakselens 4 radial-kraft som er generert av trekkraften i drivorganene 19, 19'. Sentrallageret 21 er anordnet i rett vinkel med drivmotorens akse, i et symmetriplan S med de to drivsoner 3, 3'. På drivakselens 4 motorsidige ende er det anordnet et støttelager 24. Dette overtar de i drivsystemet dannede differenskrefter. Differenskreftene dannes

i det vesentlige av vektkreftene av selve motoren, og av unøyaktigheter i anordningen av drivorganene. Støttelageret 24 sikrer dessuten et nøyaktig vedlikehold av luftspalten mellom statoren og motorens 1 rotor. Drivmotoren 20 er ved hjelp av to konsoller 29, 29' festet på heisanleggets bærestruktur. Denne anordning er spesielt fordelaktig når avstanden D mellom drivsonene 3, 3' gir tilstekkelig plass for anord-

ningen av sentrallageret 21, og kravene til nøyaktighet av drivakselens sentrering er ubetydelig. Fig. Id viser anordningen av et sentrallager 21 og en sentralkonsoll 22 som fører drivmotorens 20 opplagringskrefter sentralt, i det vesentlige på ett sted, inn i heisanleggets bærestruktur. Sentra I konsollen 22 og sentrallageret 12 er anordnet i rett vinkel med drivmotorens 20 akse, som virker i et symmetriplan S med de to drivsoner 3, 3'. En nivåinnstilling 27 er anordnet fortrinnsvis på drivmotorens motorsidige ende. Et støttelager 24 er anordnet slik som vist på fig. lc. Anordningen av drivmotoren 20 tilsvarende fig. Id er spesielt fordelaktig da den resulterer i små dimensjoner av drivmotoren, at kreftene på optimal måte ledes inn i heisanleggets bærestruktur, at anvendelsen av kun to lagringssteder i drivmotoren 20 muliggjør en sikker sentrering av drivakselen 4, og at sentreringen av drivakselens 4 akse i løperetning av drivorganene 19, 19' er enkelt å gjennomføre. Fig. le viser en annen anordningsmulighet for en nivåinnstilling 27. Nivåinnstillingen 27 er i denne utførelsesform anordnet direkte på lagerhuset. Den er i sin virk-ning identisk med utførelsesformen vist på fig. lb, ld. Fagmannen kan uten ytterligere utførelsesformer definere hvordan de i et spesifikt anvendelsestilfelle er best egnet.

De på fig. la til le viste anordninger kan kombineres av en fagmann på egnet form. Bremsen 2 kan f.eks. anordnes mellom drivsonene 3, 3'.

Fig. 2 og fig. 3 viser en eksempelvis detaljutførelse av den på fig. ld viste anordning. Den viste drivmotor 20 oppviser en drivaksel 4 med to drivsoner 3, 3' med innbyrdes avstand. I dette eksempel utgjør avstanden D mellom de to drivsoner

100 til 250 mm. Dette muliggjør anordningen av føringsskinneprofiler som er vanlige i dag, som har en skinnefotbredde på 50 til 140 mm. Drivakselen 4 er lagret i et lagerhus 7. En sentralkonsoll 22 er herved integrert i lagerhuset 7. SentraIkonsollen 22 er anordnet i et symmetrisk plan S mellom de to drivsoner 3, 3' i rett vinkel med drivaksen og definert ved de to drivsoner. Drivakselen 4 er lagret i lagerhuset 7 ved hjelp av et sentrallager 21 som er anordnet mellom drivsonene 3, 3'. Sentrallageret 21 er likeledes anordnet i det symmetriske plan S. Sentrallageret 21 tar imot opp-lagringskreftene fra drivorganene 19, 19' og leder disse via lagerhuset 7, sentralkonsollen 22 og via et mellomstykke inn i heisanleggets bærestruktur. Drivsonene 3, 3' er innarbeidet direkte i drivakselen 4. Alternativt kan drivsonene 3, 3' også anordnes på drivakselen 4 ved hjelp av separate elementer, f.eks. i form av skiver.

Drivakselen 4, hhv. drivsonene 3, 3' er forbundet kraftvirkende med en motor 1 og en bremse 2, fortrinnsvis i ett stykke og uten gir, og muliggjør således igangset-tingen av drivorganet 19, 19' ved hjelp av drivsonene 3, 3'. Drivsonene 3, 3' er i den viste utførelsesform likeledes integrert i ett stykke i drivakselen 4. Dette er fordelaktig ved anvendelsen av remmer som drivorgan, da disse drivorganer mulig-gjør små omstyringer, hhv. drivradier. Ved anordning av sentrallageret 21 mellom drivsonene 3, 3', utnyttes det der disponible konstruksjonsrom effektivt og de ytre dimensjoner reduseres. Ved reduksjonen av antallet lagersteder reduseres omkost-ningene. Drivmotorens 20 kvalitet økes vesentlig ved denne anordning, da det på grunn av reduksjonen av lagerstedene bortfaller en overbestemmeise av aksellag-ringen.

På fordelaktig måte er bremsen 2 og motoren 1 som vist i eksemplene, anordnet på venstre og høyre av begge drivsoner 3, 3'. Motoren 1 og bremsen 2 er kraftvirkende forbundet via lagerhuset 7. Drivmomentene som genereres av motoren 1, og/eller bremsmomentene som genereres av bremsen 2, ledes inn i lagerhuset 7 og via sentralkonsollen 22 inn i heisanleggets bærestruktur. Den viste anordning av drivsonene 3, 3' mellom bremsen 2 og motoren 1 muliggjør, sammen med den kraftvirkende forbindelse av bremse 2, motor 1 og lagerhus 7, en spesielt plassbesparende utførelse. Dessuten er tilgangen til bremsen 2 og motoren 1 sikret på en ideell måte.

På drivakselens 4 motorsidige ende er det anordnet et støttelager 24. Støttelageret 24 tar over differenskreftene som dannes i drivsystemet. Differenskreftene oppstår i det vesentlige av vektkreftene av motoren selv, og av unøyaktigheter i drivorgan-anordningene. Støttelageret 24 sikrer dessuten et nøyaktig vedlikehold av luftspalten mellom motorens stator og rotor. Støttelageret leder differenskreftene inn i motorens hus og lagerhuset 7. De resulterende støttekrefter tas opp av en nivåinnstilling 27 og ledes inn i heisanleggets bærestruktur. Nivåinnstillingen 27 tjener samtidig til en nøyaktig og enkel utnivellering av drivakselens 4 akse i forhold til drivorganene 19, 19'. Denne sentrering er spesielt fordelaktig ved bruk av remmer som drivorgan, da herved slitasje- og støyegenskapene påvirkes betraktelig.

Alternativt kan nivåinnstillingen 27 anordnes f.eks. horisontalt, slik som vist på fig. le.

Lagerhuset 7 som vist på fig. 2 og 3, omslutter delvis

drivakselen 4 med drivsonene 3, 3'. Dette danner en direkte beskyttelse av drivso-

nene 3, 3' mot uhensiktsmessig berøring og fare for at montasje- eller serviceper-sonalet klemmes inn, men forhindrer også at drivsonene eller drivorganene skades av gjenstander som faller ned. Dessuten oppnår lagerhuset herved den nødvendige fasthet for å overta kreftene og momentene fra motoren 1 og bremsen 2.

Drivmotoren 20 er festet ved hjelp av svingningsisolasjoner 23, 26. Dette muliggjør en omfattende svingningsutkobling av drivmotoren 20 fra heisanleggets bærestruktur. Støy i heisanlegget og/eller i bygningen blir således redusert.

For en enklere utformning av sentrallagringen er sentrallagerets 21 indre diameter i den viste utførelse større enn drivsonens 3, 3' diameter.

Ved den viste konstruksjonsform tilbys en kostnads- og rom-optimal drivform. Spesielt kan monteringen og sentreringen av drivmotoren skje på enkel og rask måte. Utlegget av drivkomponentene er forenklet da belastningen av drivakselen 4 og lagerhuset 7 er definert ideelt ved den oppnådde 2-punktlagring.

Fig. 2 viser et perspektivisk oppriss av et utførelseseksempel av en anordning av en drivmotor 20 uten gir. Drivmotoren 20 er montert på en for det meste horisontal i sjakten 10 anordnet travers 8. Traversen 8 er f.eks. en avlang firkant av gjennom-prøvd materiale såsom stål. I det første utførelseseksempel er traversen 8 festet på motvektsføringer 9, 9' og på en kabinføring 5 på den første vegg. På fordelaktig måte er traversen festet via to endeområder på motvektsføringene 9, 9' og via et midlere område på en kabinføring. Traversens 8 fastgjøring på disse tre føringer skjer f.eks. via skrueforbindelser i de tre fastgjøringsområder. Den viste utførelses-form gir en optimal utnyttelse av konstruksjonsrommet og muliggjør en kostnads-optimal omfattende forberedelse av montasjeenheten i fabrikken eller en tilsvarende omgivelse.

En styring og/eller en omformer 6 av heisanlegget er festet i nærheten av drivmotoren, fortrinnsvis likeledes på traversen 8, slik som vist på fig. 2. Denne fastgjø-ring er, om nødvendig, svingningsisolert. Drivmotoren kan således leveres sammen med den tilhørende omformer med prefabrikerte kabelstrekk og monteres. Eventu-elle posisjonsforandringer som resultat av konstruksjonskontraksjon, har ingen på-virkning, og hele enheten kan tilveiebringes på en spesielt kostnadsgunstig måte. Hvis hensiktsmessig, kan styringen og/eller omretteren dessuten støttes mot veg-gen.

En nivelleringsinnretning 25 er med fordel arrangert ved drivmotoren 20, som vist på fig. 3. Nivelleringsinnretningen kan for eksempel realiseres som et vaterpass, som indikerer den horisontale posisjon av drivmotoren 20. Nivelleringsinnretningen 25 tillater en enkel kontroll av korrekt nivellering og tillater følgelig en hurtig kor-reksjon av innretningen av drivmotoren 20.

Anvendelsen av drivmotoren 20 som vist i eksemplene, er universelt sett mulig for mange anleggstyper. Den på fig. 2 viste anordning vedrører en heis uten separat maskinrom. Anvendelsen er imidlertid ikke begrenset til maskinromløse heisanlegg. Ved allerede eksisterende maskinrom kan drivanordningen likeledes festes på sjakttaket, slik som vist på fig. 6.

Med de viste muligheter kan anordningen av drivmotoren tilpasses fleksibelt til gitte sjaktforhold, f.eks. ved moderniseringer, hvilken fleksibilitet således muliggjør anvendelsen av standarddeler og unngår kostbare spesialløsninger.

I det følgende er forskjellige anordningsmuligheter vist som eksempler.

Fig. 4 og 5 viser en foretrukken anvendelse av drivmotoren ifølge oppfinnelsen slik de som anvendes f.eks. ved nye anlegg. Figurene viser trekantanordningen av fø-ringer 5, 5', 9, 9' av et heisanlegg. Heisanlegget er f.eks. anordnet i en for det meste vertikal sjakt 10. Sjakten 10 oppviser f.eks. et rektangulært tverrsnitt med fire vegger. I sjakten er det festet for det meste vertikalt anordnede kabinføringer 5, 5' og motvektsføringer 9,9'. To kabinføringer fører en kabin 11, og to motvekts-føringer fører en motvekt 12. Føringene er festet på de nærmest liggende vegger. De to motvektsføringer 9, 9' og en første kabinføring 5 er festet på en første vegg. Den andre kabinføring 5' er festet på en andre vegg. Den andre vegg ligger overfor den første vegg. Den første kabinføring 5 er anordnet for det meste i midten mellom de to motvektsføringer 9, 9'. Føringene består av gjennomprøvd materiale såsom stål. Fastgjøringen av føringene på veggene skjer f.eks. via skrueforbindelser. Ved kjennskap til foreliggende oppfinnelse kan det også realiseres andre sjaktgeo-metrier med kvadratisk, ovalt hhv. rundt tverrsnitt.

De to motvektsføringer 9, 9' og én av de to kabinføringer 5, 5' danner i sjakten 10 en for det meste horisontal trekant T. Den horisontale forbindelse mellom de to motvektsføringer danner en første side av trekanten T. Den horisontale forbindelse mellom en motvektsføring og en kabinføring danner andre og tredje side av trekanten T. På fordelaktig måte kutter den horisontale forbindelse av kabinføringene H den horisontale forbindelse av motvektsføringene for det meste i midten slik at trekanten T for det meste er likebenet.

Pa fordelaktig måte er drivmotorens 20 to drivsoner 3,3' anordnet symmetrisk til venstre og høyre av en horisontal forbindelse H av kabinføringene 5, 5'.

Den for det meste horisontalt i sjakten anordnede drivmotor 20 kjører kabinen og motvekten som er innbyrdes forbundet med minst to drivorganer 19, 19', i sjakten. Drivorganene oppviser to ender 18, 18'. Drivorganet er et tau og/eller en rem av hvilket som helst materiale. Drivorganets lastbærende områder består som regel av metall såsom stål og/eller kunststoff som aramid. Tauet kan være et enkelt- eller multippeltau, men tauet kan også ha en beskyttelsesmantel av kunststoff på yttersiden. Remmen kan være flat og på yttersiden ustrukturert glatt eller være struktu-rert f.eks. i kileribber eller som tannrem. Kraftoverføringen skjer tilsvarende drivorganets utførelsesform via friksjon eller formtilpasning. Drivakselens 4 drivsoner 3, 3' tilsvarer drivorganene.

Ifølge oppfinnelsen anvendes minst to drivorganer. De enkelte drivsoner kan ved behov også forsynes med flere drivorganer.

Hver ende av drivorganet er fiksert til en sjaktvegg/sjakttak og/eller en kabinføring og/eller en motvektsføring og/eller en travers 8 og/eller til kabinen og/eller motvekten. På fordelaktig måte fikseres drivorganets ender via elastiske mellomele-menter for å dempe materiallyd. Mellomelementene er f.eks. fjærelementer som forhindrer overføringen av svingninger av drivorganet som føles som ubehagelig, inn i sjaktveggen/sjakttaket og/eller kabinføringen og/eller motvektsføringen og/eller traversen og/eller kabinen og/eller motvekten. Flere eksempelvise utførel-sesformer av fikseringen av drivorganets ender er mulig: - I utførelsesformene ifølge fig. 5, 6 og 7 er én eller begge ender 18, 18' av drivorganet festet til sjaktveggen/sjakttaket og/eller kabinføringen og/eller traversen. - I utførelsesformen ifølge fig. 8 er en første ende 18 av drivorganet festet til kabinen 11 og en andre ende 18 av drivorganet festet til motvekten 12.

Ifølge utførelseseksemplene beveger to drivsoner minst to drivorganer via friksjon. Ved kjennskap til foreliggende oppfinnelse kan fagmannen også anvende andre drivfremgangsmåter enn de som er vist i eksemplene. Således kan fagmannen anvende en drivmotor med flere enn to drivsoner. Fagmannen kan også anvende et drivtannhjul som drivorgan som er i formtilpasset inngrep med en tannrem.

Monteringsfremgangsmåten forenkles sterkt ved hjelp av den viste drivmotor og spesielt ved hjelp av den karakteriserende anordning av en sentralkonsoll 22 mellom drivsonene, i symmetriaksen av drivorganets 19, 19' resulterende krafttrekk, og anordningen av en nivåinnstilling 27 på drivmotorens 20 motorsidige ende. Sentreringen av drivaksen i forhold til drivorganets trekkakse kan gjennomføres raskt og nøyaktig ved hjelp av nivåinnstillingen 27. Andre vanlige kostbare metoder som anvendelsen av underlagsstykker, kiler, etc. kan sløyfes.

Ved kjennskap til foreliggende oppfinnelse kan heisfagmannen forandre de satte former og anordninger på hvilken som helst måte. F.eks. kan sentralkonsollen 22 utføres separat fra lagerhuset 7.

Claims (19)

1. Heisanlegg med kabin (11) og motvekt (12) i en sjakt (10) og med en drivmotor (20) som via minst to drivorganer (19, 19') driver kabinen (11) og motvekten (12), hvorved drivmotoren (20) oppviser en drivaksel (4), minst to drivsoner (3, 3') med innbyrdes avstand, og konstruksjonselementer såsom en motor (1) og en bremse (2), og bære- og drivorganer (19, 19') er anordnet tilsvarende avstanden mellom drivsonene (3, 3'), karakterisert vedat en motor (1) er anordnet til venstre eller høyre av drivsonene (3, 3'), og en bremse (2) er anordnet på den side av drivsonene som er motsatt motoren (1), eller at både motoren (1) og bremsen (2) er anordnet til venstre eller høyre av drivsonene, og at den innbyrdes avstand (D) mellom de to drivsoner (3, 3'), hhv. bære- og drivorganene (19, 19') tilsvarer minst bredden av en skinnefot av en kabin- eller mot-vektsføringsskinne (5 eller 9), hhv. som gjør det mulig å anordne kabin- eller mot-vektsføringsskinnene (5 eller 9) mellom drivsonene (3, 3'), og at drivakselen (4) er lagret via minst ett i rett vinkel med drivmotorens akse anordnet sentrallager (21) som virker i et symmetriplan (S) med de to drivsoner (3, 3').

2. Heisanlegg ifølge krav 1, karakterisert vedat drivakselen oppviser nøyaktig to drivsoner (3, 3') som er anordnet med avstand fra hverandre, og at antallet drivorganer (19, 19') er fordelt på de to med avstand anordnede drivsoner (3, 3').

3. Heisanlegg ifølge et av de foregående krav, karakterisert vedat den innbyrdes avstand (D) mellom de to drivsoner (3, 3'), hhv. bære- og drivorganene (19, 19') tilsvarer maksimalt 3-ganger bredden av en kabinføringsskinnes (5) skinnefot, eller at den innbyrdes avstand (D) mellom de to drivsoner (3, 3'), hhv. bære- og drivorganet (19, 19') utgjør 100 til 250 millimeter.

4. Heisanlegg ifølge ett av de foregående krav, karakterisert vedat drivsonene (3, 3') danner en integrerende del av drivakselen (4).

5. Heisanlegg ifølge ett av de foregående krav, karakterisert vedat drivmotoren (20) oppviser en i rett vinkel med drivmotorens akse anordnet sentralkonsoll (22) som virker i et symmetriplan (S) med de to drivsoner (3, 3').

6. Heisanlegg ifølge krav 4, karakterisert vedat det på drivmotoren (20) er anordnet en nivåinnstilling (27).

7. Heisanlegg ifølge ett av kravene 1 til 4, karakterisert vedat drivmotoren (20) oppviser minst to til venstre og høyre av drivsonene (3, 3') anordnede konsoller (29, 29').

8. Heisanlegg ifølge ett av de foregående krav, karakterisert vedat det på drivakselens (4) motorsidige ende er anordnet et støttelager (24).

9. Heisanlegg ifølge ett av de foregående krav, karakterisert vedat drivakselen (4) er virkeforbundet med motoren (1) og bremsen (2), og drivmotoren (20) er uten drev.

10. Heisanlegg ifølge krav 8 eller 9, karakterisert vedat konsollene (29, 29'), hhv. sentralkonsollen (22) og sentrallageret (21) er integrert i et lagerhus (7).

11. Heisanlegg ifølge ett av de foregående krav, karakterisert vedat motoren (1), bremsen (2) og et lagerhus (7) er virkeforbundet, og at lagerhuset (7) overveiende omslutter drivakselen (4) med drivsonene (3, 3').

12. Heisanlegg ifølge ett av de foregående krav, karakterisert vedat kraftoverføringen fra drivakselen til drivorganet skjer formtilpasset eller med friksjon, og/eller at drivorganet består av remmer.

13. Heisanlegg ifølge ett av de foregående krav, karakterisert vedat fastgjøringen av drivmotoren (20) til heisanleggets bærestruktur som dannes av en travers (8) eller et sjakttak (10a), skjer direkte eller ved hjelp av svingningsisolasjoner (23, 26).

14. Heisanlegg ifølge krav 13, karakterisert vedat det på traversen (8) er festet en styring og/eller en omretter (6).

15. Heisanlegg ifølge krav 13 eller 14, karakterisert vedat traversen (8) er festet til en motvektsføring (9, 9') og en kabinføring (5, 5'), eller at traversen (8) er festet til en kabinføring (5, 5') og en motvektsføring (9, 9').

16. Heisanlegg ifølge ett av de foregående krav, karakterisert vedat drivsonene (3, 3') er anordnet til venstre og høyre av en horisontal forbindelse (H) av kabinføringene (5, 5').

17. Heisanlegg ifølge ett av de foregående krav, karakterisert vedat minst to drivorganer (19, 19') beveger kabinen (11) og motvekten (12), at hvert drivorgan oppviser to ender, og at hver ende av drivorganene er fiksert til enten en sjaktvegg/sjakttak, eller motvektsføringen, eller kabinføringen, eller traversen, eller motvekten, eller kabinen.

18. Heisanlegg ifølge ett av de foregående krav,karakterisert vedat drivmotoren (20) er forsynt med en nivelleringsinnretning (25).

19. Fremgangsmåte for montering av en drivmotor (20) i et heisanlegg, med en kabin (11) og en motvekt (12) i en sjakt (10), hvilken drivmotor (20) er forsynt med en drivaksel (4) med minst to drivsoner (3, 3') med innbyrdes avstand, og hvor det er anordnet bære- og drivorganer (19, 19') med tilsvarende avstand som mellom drivsonene (3, 3') karakterisert ved anordning av en motor (1) til venstre eller høyre av drivsonene (3, 3'), og anordning av en bremse (2) på den side av drivsonene som er motsatt motoren (1), eller anordning av både motoren (1) og bremsen (2) til venstre eller høyre av drivsonene, og å utføre den innbyrdes avstand (D) mellom de to drivsoner (3, 3'), hhv. bære- og drivorganene (19, 19') tilsvarende minst bredden av en skinnefot av en kabin- eller motvektsføringsskinne (5 eller 9), hhv. som gjør det mulig å anordne kabin- eller motvektsføringsskinnene (5 eller 9) mellom drivsonene (3, 3'), og opplagring av drivakselen (4) via minst ett i rett vinkel med drivmotorens akse anordnet sentrallager (21) som virker i et symmetriplan (S) med de to drivsoner (3, 3').