NO179502B - Fremgangsmåte og anordning for fremstilling av börstevarer - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av børstevarer av kunststoff med bust, hvor endene på brukssiden er rotasjonssymmetrisk bearbeidet, f.eks. avrundet, og ligger i en kontur som avviker fra bustbærei*ens overflate på bustsiden, samt i sine motstående ender festes i en bustbærer. Oppfinnelsen vedrører videre en anordning for gjennomføring av fremgangsmåten.

Ved et stort antall børstevarer, især slike som generelt brukes til kroppspleie, f eks tannbørster, fine håndbørster, kosmetikk-pensler el, og slike som som er beregnet for fin påføring av medier, som pensler e 1 , stilles det spesielle krav til bustens og bustanbringelsens kvalitet. Således bør de frie bustender på brukssiden ikke ha skarpe kanter eller være splittet e 1, idet det kunne føre til skader på hud eller - i tilfelle av tannbørster - særlig på slimhinne eller til et ujevnt påført belegg. Dertil kommer at bust med skarpkantete og ujevne bruksender raskere slites ned, brekker osv. Av denne grunn bør bustendene på brukssiden avrundes, slik at de i ideelle tilfelle danner en sfærisk overflate. Nødvendigheten av å avrunde bustendene og de problemer som oppstår i denne forbindelse, er utførlig omtalt, eksempelvis i US-A-2 227 126.

Ved mange børstevarer er det videre ønskelig å gi busten-denes omsluttende flate en kontur, enten for å oppnå lokalt målrettet rengjøringseffekt, slik det f eks er tilfelle ved tannbørster, eller for å oppnå flat påføring ved frem- og tilbakebevegelse av redskapet, f eks ved barberbørster, malepenslerh e 1. Det gjelder da enten å gi den frie ende av en bustbunt en bestemt kontur eller å gi all bust av en børste en kontur. Ved visse børster, særlig bustbørster, kan det være ønskelig med både en kontur av enkelte bustbunter og en kontur av hele busten. Også problemet med konturdannelse er utførlig omtalt eksempelvis i US-A-2 227 126.

Avrunding av bruksendene til børstene skjer til i dag vanligvis ved en slags slipeprosess av den ferdige børsten

(US-A-2 227 126), hvor føringen av slipeverktøyet og/eller busten bør skje slik at all bust i en bunt hhv en børste blir grepet og jevnt avrundet. I det kjente tilfelle skjer dette ved flertrinns sliping med formslipeverktøy med ulik kontur. Likeså gis enkelte bustbunter av en børste kontur ved hjelp av omstendelig formslipeverktøy og en ikke mindre omstendelig føring av førsten. I stedet for bruk av formslipeverktøy er det til avrunding av bustender også kjent et tallerken- eller kjegleformet slipeverktøy, som kjører over busten med forskjellige bevegelsesretninger, eventuelt også med en tumlebevegelse over hele busten. Jevn avrunding av busten kan bare oppnås på denne måten, dersom bustendene ligger nøyaktig i ett plan og all bust dessuten er parallelt innrettet. Førstnevnte krav søkes oppfylt ved at de frittstående endene til busten som er festet på bustbæreren, blir kuttet med roterende kniver. Men selv da gjenstår det lengdeforskjeller og det oppstår dessuten skråsnitt. En parallell stilling av all bust kan som oftes ikke realiseres fordi det av anvendelsestekniske grunner ønskes vinkelformet, f eks V-formet stilt bust. Begge omstendigheter fører til at busten ikke har rotasjonssymmetrisk utformede ender, men er planslipt, skråslipt e 1.

Det er videre kjent (DE-A-830 339), først å klemme fast enkelte bustbunter i en fastspenningsanordning og slipe endene, som for øvrig er ujevnt lange, til konisk form ved hjelp av formslipeverktøy. Konturdannelse i bruksenden av bustbunten er ikke nevnt. Skriftet beskriver heller ikke hvordan bustbunten i tilslutning skal viderhebehandles, især forenes med bustbæreren.

For å gi busten kontur og avrunding, f eks ved tannbørster, er det videre kjent (EP-A-0 078 569) å bearbeide de frie bustender ved hjelp av kutteverktøy, hvor den bust som ikke skal bearbeides, blir bøyd ut av kutteverktøyets omløpsbane. Dette er en komplisert fremgangsmåte og den tillater bare fremstilling av konkave konturer med lengre bust i ytre rekke enn i det indre område.

Til avrunding av bruksendene av bust og for konturdannelse av enkelte bunter hhv hele busten, er det videre kjent en termisk fremgangsmåte (US-A-2 426 328). Her blir busten enkeltvis lett smeltet og avrundet i endene Ved berøring med en varmeflate. Ved kunststoff-bust dannes dog fortykkelser, som ofte er uønsket. Disse fortykkelser skal fjernes ifølge den kjente fremgangsmåte, men da kan det til gjengjeld heller ikke oppnåes en upåklagelig, sfærisk bustende. På samme måte skal de enkelte bustbunter gis kontur ved at de støtes mot oppvarmet verktøy med tilsvarende kontur. Også her er dannelsen av en definert kontur i stor utstrekning prisgitt tilfeldighetene og spesielt er problemet med dannelse av fortykkelser osv ikke løst.

Intet av de kjente fremgangsmåter for rotasjonssymmetrisk bearbeiding, særlig for avrunding av bustendene, fører til en tilfredsstillende kvalitet. Dette har omfattende, elektronmikroskopiske undersøkelser på de tannbørster som er mest utbredt på markedet vist ("Zahnårztliche Mitteilungen" 1987, journal 16, s 1740-1745; "Quintessence International" 1988, journal 2, s 87-107).

Konturdannelse alene av enkelte bustbunter har allerede i et svært tidlig stadium av børsteteknikken vist seg nødvendig ved barberbørster og malerpensler. Ved en kjent fremgangsmåte (US-A-392 420, 1 923 884), blir bustbunten med den ende som skal festes foran, støtt mot en formflate med en kontur som svarer til ønsket kontur på bruksenden. Sistnevnte kontur oppstår ved at busten i bunten blir innbyrdes aksialt forskjøvet i overensstemmelse med formflatens kontur. Ved en lignende fremgangsmåte, blir bustbunten med bruksenden foran støtt inn i en negativ form med ønsket kontur (US-A-764 898, 2 664 316). I tilslutning blir bustbunten med konturdannet bruksende forbundet med bustbæreren, hvilket kan skje ved liming (US-A-764 898) eller ved varmepåsmelting av bustendene (US-A-2 664 316). I sistnevnte tilfelle er en vidtgående mekanisert prosess mulig ved at bustbunten er plassert i en føringskanal, som i sin ende er avsluttet med den negative form med ønsket kontur. Bustbunten som er trangt ført i føringskanalen, blir skjøvet inn i den negative form med et stempel, som har den positive form av den senere kontur. En lignehde fremgangsmåte er også kjent ved en tannbørste (US-A-2 488 873), hvor en bunt imidlertid skyves med de ender som skal festes foran mot en positiv form, ved hjelp av et stempel med tilsvarende negativ form, som påvirker bruksenden av busten. Ved en lignende fremgangsmåte (EP-A-0 142 885), blir all børstebust, som befinner seg i kanalene til en føringsinn-retning, gitt en kontur ved aksial forskyvning med en skyveplate som påvirker bruksenden og som på sin oppside har negative konturer for hver føringskanal. Her avhenger imidlertid nøyaktig konturgivning svært utslagsgivende og ukontrollerbart av friksjonskreftene i føringskanalen og mellom de enkelte bustkomponenter.

Oppfinnelsen vedrører fremstilling av børstevarer, hvor busten blir avrundet på bruksenden og alle bustkomponent-ender dessuten ligger på en omsluttende flate som avviker fra en plan flate, idet det her enten er ment en omsluttende flate for de enkelte bustbunter og/eller en omsluttende flate for hele busten. For kombinert avrunding og konturdannelse var det hittil bare kjent omfattende formslipemetoder (US-A-2 227 126) eller termiske metoder (US-A-2 426 328).

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å muliggjøre pålitelig avrunding av bustendene med varig og reproduserbar kvalitet, samt konturdannelse av enkelte bustbunter eller hele busten, hvor bustendene er avrundet.

Denne oppgave løses ifølge oppfinnelsen i produksjonsteknisk henseende ved at busten med bruksendene liggende i en plan flate, blir fastspent i avstand fra denne og bearbeides mekanisk eller kjemisk i bruksendene, i tilslutning frigis fra fastspenningen, deretter forskyves aksialt innbyrdes og til slutt festes med motstående ender i bustbæreren.

I motsetning til de fleste kjente fremgangsmåter, blir bustens bruksender ifølge oppfinnelsen bearbeidet før de festes i bustbæreren, for at det skal oppnås en rotasjonssymmetrisk utformning av bustendene. Dermed elimineres alle kvalitetsforringende innflytelser som fremkommer ved en forutgående befestigelse av busten på bustbæreren som følge av produksjonstoleranser (bustlengde) bg buststilling.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen blir busten, som kan bearbeides i form av korte lengder eller fra en endeløs streng, tilrettelagt slik at deres bruksender befinner seg på en plan omhyIlingsflate. I denne tilstand blir busten fastspent i avstand fra bruksendene og i tilslutning bearbeidet i disse ender, især avrundet. Dette kan skje på konvensjonell måte ved sliping, eller ved kjemiske et-semetoder e 1. Fordi all bust ligger i ett plan, kan bruksendene avrundes upåklagelig og jevnt.

Busten som er bearbeidet i bruksendene, blir i tilslutning frigitt fra fastspenningen og aksialt forskjøvet innbyrdes, slik at bruksendene danner en valgfri kontur. Først etter avrunding og konturdannelse, blir busten festet til bustbæreren.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er det forhold særlig viktig at bustendene før bearbeiding ligger på en plan omhyllingsflate. Dette kan oppnås ved at busten med disse ender blir ført mot en plan flate, men fortrinnsvis blir busten fastspent, plant kuttet i avstand fra fastspenningen for dannelse av bruksendene og i tilslutning bearbeidet i disse ender. Dermed sikres at det for hver eneste bustkom-ponent foreligger absolutt like betingelser under bearbeidingen .

Konturdannelse av busten etter frigjøring fra fastspenningen, kan eksempelvis skje ved aksial forskyvning mot en negativ form med ønsket kontur. Deretter kan busten i motstående ender festes til bustbæreren ved hjelp av en av de kjente teknikker. Ved denne fremgangsmåte vil de avrundede endenes kvalitet bibeholdes fullt ut under konturdannelse, slik at det oppnås en bust med kontur, eventuelt bare bustbunter med kontur, eller med en kombinert kontur av bustbunter og hele busten, i enhver ønsket formgivning av bruksflaten.

Ifølge en variant av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan således spesielt all bust som danner busten til en børsteva-re, spennes fast i avstand fra bruksendene som ligger i en plan flate, bustens bruksender kan bearbeides mekanisk eller kjemisk, og i tilslutning kan busten frigis fra fastspenningen og deretter gis kontur i den negative form.

Slik kan hele busten i en arbeidsomgang avrundes og i tilslutning gis kontur, hvorpå den festes til bustbæreren ifølge en av de kjente metoder, f eks sveising, innføyning, liming, innsprøyting eller innskumming.

Dersom børstevaren som skal fremstilles omfatter et stort antall bustkomponenter som er sammenfattet til multifilamentgrupper, f eks bunter, striper eller pakker, kan bustgruppene ifølge en foretrukket utførelsesform etter bearbeiding av bruksendene og frigivning fra fastspenningen, enkeltvis eller gruppevis gis kontur med bruksendene mot den negative form.

På denne måten kan enkelte eller flere bunter, striper eller pakker av en hel bust ha større lengde hhv høyde. Videre kan runde bustbunter kombineres med smale buststriper eller bustpakker innenfor en total bust og gis forskjellig kontur, slik at mangfoldige rengjøringsmuligheter foreligger og en optimal tilpasning til en bestemt rengjøringsoppgave blir mulig.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan gjennomføres både ved korte lengder, dvs bust som er kuttet omtrent til bruksleng-de for børster, pensler e 1, og ved bearbeiding av endeløs streng. Ved sistnevnte bearbeidingstype, blir den endeløse streng taktvis tilførst bearbeidingsstasjonen, tilsvarende den bustlengde som skal bearbeides i hver arbeidstakt. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan særlig fordelaktig overføres til en slik bearbeidingsmåte, ved at busten blir fastspent i den foranløpende ende av den endeløse streng, kuttes i avstand fra denne ende fra den endeløse streng under dannelse av bruksenden, bearbeides mekanisk eller kjemisk i denne ende, etter løsning fra fastspenningen blir ført i motsatt retning av tilførselsretningen, mot den negative form for konturdannelse, blir fastspent i avstand fra motstående ende og kuttes her under dannelse av den ende som skal festes.

Av den endeløse streng dannes også på vanlig måte en kort lengde, hvor forkantenden danner den ende som skal festes av busten hhv bunten, mens den ende som dannes ved kutting ved bearbeidingsstasjonen, danner bruksenden. Den avrundes deretter mekanisk eler kjemisk og gis kontur ved bevegelse mot tilførselsretningen av den endeløse streng, mot den negative form. På grunn av konturdannelsen, befinner de endene som skal festes seg på en omhyllingsflate, som avviker fra en plan flate, slik at busten i disse ender med fordel kuttes tilbake til et felles plan for at de siden skal kunne festes på konvensjonell måte i bustbæreren.

Man går da fortrinnsvis frem slik at busten eller bustenhetene etter tilskjæring blir frigitt fra fastspenningen i de ender som skal festes, forskyves med disse ender foran til en posisjon, hvor de festes til bustbæreren og fastspennes på nytt.

Ved de ovennevnte trekk blir det ved endene som skal festes oppnådd et jevnt fremspringende parti for all bust, hvor fastspenningen også er virksom under festefasen, slik at denne fastspenning oppfyller en mangfoldig onpgave, nemlig dels fiksering av busten ved tilskjæring av den endeløse streng, ved etterfølgende innretting hhv avrunding av bruksendene, ved kutting av busten på de ender som skal festes og endelig under festefasen.

For å lose oppgaven i anordningsteknisk henseende, går oppfinnelsen ut fra en anordning for fremstilling av børstevarer av kunststoff med en bustbærer og bust, hvis bruksender er rotasjonssymmetrisk bearbeidet, f eks avrundet, og ligger i en kontur som avviker fra overflaten på festesiden, med en holder som posisjonerer busten ved et bearbeidingssted, en anordning som bringes i virksomhet ved bustens bruksender for rotasjonssymmetrisk bearbeiding, især avrunding av disse ender og en anordning for å feste bustens motstående ender til bustbæreren. Ved denne kjente anordning (f eks US-A-2 227 126) griper holderen bustbæreren som er forsynt med bust og busten blir ført over slipeverktøy med endene.

En anordning som er utformet ifølge oppfinnelsen utmerker, seg i stedet ved at det er anordnet en klemanordning, ved hjelp av hvilken busten enkeltvis eller gruppevis kan spennes fast på bearbeidingsstedet, i avstand fra sine bruksender som ligger i en plan flate, og først kan bringes i arbeidsstilling i forhold til bearbeidingsanordningen og etter løsning av klemanordningen og aksial innbyrdes forskyvning av busten kan bringes i arbeidsstilling i forhold til festeanordningen.

Ved en foretrukket utførelsesform er klemanordningen i avstand tilordnet en kutteanordning, ved hjelp av hvilken busten kan tilskjæres for dannelse av bruksendene.

Fortrinnsvis går oppfinnelsen ut fra en kjent anordning, som består av en anordning som fører busten trangt i en kanal, et stempel som er forskyvbart i kanalen og påvirker bustens festeender, en negativ form som er tilordnet føringsanord-ningen og og svarer til bustens bruksendekontur, og i hvilken busten forskyves ved hjelp av stemplet, og en anordning for å feste busten i bustbæreren etter til-baketrekking av stemplet. Anordninger av denne type er f eks beskrevet i ovenfor nevnte US-A-2 488 873 og 2 664 316.

En anordning av ovenstående type utmerker seg ifølge oppfinnelsen ved at føringsanordningen er tilordnet en klemanordning, ved hjelp av hvilken busten kan spennes fast i avstand fra bruksenden og er sikret i aksial retning, og en anordning for mekanisk eller kjemisk bearbeiding, f eks avrunding, med hvilken busten kan bringes i arbeidsforbin-delse med bruksendene, og at stemplet etter løsning av klemanordningen kan kjøres inn i kanalen for å forskyve busten mot den negative form.

Hvis busten består av et flertall bustbunter, - strimler eller pakker, og de sistnevnte ikke gis kontur for seg, men bare de enkelte bustgrupper innbyrdes, er hver bustgruppe tilordnet et stempel med en plan skyveflate, hvis tverrsnitt

- likesom føringskanalens tverrsnitt - svarer til bustgrup-pens tverrsnitt. Skal derimot bustgruppene samtidig gis kontur hver for seg, kan stemplet ha en skyveflate med

tilsvarende kontur, f eks i likhet med et reduksjonsstempel. Det skal videre bemerkes, at bustgruppene etter avrunding og konturdannelse ikke bare kan festes i parallell stilling på bustbæreren, men også i valgfrie vinkelstillinger. Det er alltid sikret at konturen bibeholdes og at det innenfor hver kontur ligger jevnt avrundede bustender.

De ulike fremspringende partier av enkeltbust eller bustgrupper innenfor en total bust, som produseres ved forskyvning ved hjelp av stemplene, kan enten realiseres ved forskjellige slaglengder av stemplene, eller ved at alle stempler sitter på en felles bærer og har tilsvarende forskjellig lengde.

Hvis busten eller bustgruppene bearbeides ut fra en endeløs streng og blir taktvis tilført ved hjelp av en mateanordning, er anordningen ifølge oppfinnelsen slik at klemanordningen er anordnet i flukt med mateanordningen med et antall kanaler som svarer til antallet endeløse strenger, at klemanordningen kan lukkes etter innføring av de forreste ender av de endeløse strenger, og at det i materetning foran klemanordningen er anordnet en kutteanordning for kutting av busten fra den endeløse streng og for dannelse av bruksendene av busten, hvor anordningen for avrunding av bruksendene kan kjøres foran disse og klemanordningen. Særlig fordelaktig for optimal avrunding er det da at det ved samtidig kutting av enkeltvis fastspente busttrenger i en plan flate oppnås et eksakt plant forløp av bustendene i en plan omhyllingsflate.

Med denne utformning av anordningen kan busten taktvis skjæres til fra endeløse strenger i en enkelt arbeidsstasjon og innrettes i bruksendene. I stedet kan de enkelte arbeidstrinn, som tilskjæring og innretting, samt ar-beidstrinnene som følger i tilslutning også gjennomføres på en lukket bevegelsesbane med enelte bearbeidingsstasjoner, slik at man på denne måten oppnår kortere taktperioder.

Ved ytterligere et fordelaktig utførelseseksempel, mateanordningen er anbrakt bak klemanordningen i bustens materetning og at det bak denne er anordnet en bærer med stempler, og at det foran klemanordningen er anordnet en skyveanordning som påvirker de bearbeidede bustender, og ved hjelp av hvilken busten kan skyves så langt inn i mateanordningens kanaler at bruksendene avsluttes i plan mot kortsiden av klemanordningen som er nær dem.

Med denne utformning er det sikret at bruksendene etter innretting kommer i et felles plan som svarer til skyvean-ordningens plan og at busten hhv bustgruppene ved den tilsluttede innkjøring av stemplene tilbakelegger de eksakte strekninger for konturdannelse. Dette er eksempelvis mulig når den negative form kan kjøres foran klemanordningens kortside og stemplene på bæreren i tilslutning kan kjøres inn i mateanordningens kanaler.

Endelig kan det på den kortside av klemanordningen som vender bort fra den negative form, være anordnet en kutteanordning, som etter bortkjøring av mateanordningen kutter de ender av busten som rager over dertne kortside under dannelse av de ender som skal festes. Med kutteanordningen blir de ender som er fremspringende på grunn av konturdannelse, kuttet slik at de dannede festeender ligger i en plan flate.

Så sant hele bearbeidingen finner sted på en stasjon, kan kutteanordningen for kutting av busten fra den endeløse streng, samtidig danne kutteanordningen for kutting av de ender som rager frem fra kortsiden av fastspenningsanordnin-gen.

For at det på de ender som skal festes, skal oppnås et jevnt fremragende parti av all bust hhv alle bustgruppene som er nødvendig for befestigelsen, foreslås at den kuttede bust fortrinnsvis er forskyvbar så langt inn i klemanordningen ved hjelp av den negative form, ved åpen klemanordning, at endene som skal festes og som ligger plant, rager i en lengde som er nødvendig for festing i bustbæreren forbi den kortside av klemanordningen som vender bort fra den negative form.

Den negative form virker således samtidig som skyveorgan for forskyvning av busten til festeposisjon. Derved blir den kontur busten tidligere har fått, nøyaktig oppretholdt.

Endelig kan klemanordningen under festing av busten på bustbæreren, bidra til eksakt sikring av busten, slik at den oppfyller en mangfoldig funksjon. Skjer de enkelte arbeidstrinn ved forskjellige arbeidsstasjoner, blir klemanordningen beveget sammen med busten og vandrer fra den ene til den andre arbeidsstasjon. Ved denne arbeidsmåte må det foreligge et antall kelmanordninger som svarer til antallet arbeidsstasjoner.

I det følgende skal oppfinnelsen beskrives under henvisning til et utførelseseksempel som er gjengitt i tegningen. I tegningen viser: fig. la - li et skjematisk riss av de konstruksjonsdeler som er vesentlige for gjennomføringen i en anordning i de forskjellige trinn av en

fremgangsmåte for fremstilling av en børste; fig. 2a - 2e forskjellige fremgangsmåtetrinn ved frem-stillingen av bustgrupper, f eks bustbunter

med gitt kontur;

fig. 3 et utførelseseksempel i form av en tann-børste i snitt; og

fig. 4 et utførelseseksempel i form av en rund

børste.

I fig. la og lb er bearbeiding av bust fra en endeløs streng skjematisk gjengitt. Det er her vist tre endeløse strenger 1, som tilføres fra spoler ved hjelp av en mateanordning. Til denne mateanordning hører to bak hverandre anordnede fastspenningsanordninger 2, som omfatter føringskanaler 3 for de endeløse strenger 1 og hver sin skyver 4, som på samme måte som en blender innsnevrer kanalenes 3 tversnitt og på denne måte fikserer de endeløse strenger 1. Første fastspenningsanordning 2 (vist til høyre i tegningen), kan eventuelt beveges frem og tilbake i materetning og ved fastspenning og i tilslutning bevegelse i materetning skyve frem de endeløse strenger 1 i takt ved samtidig åpen andre fastspenningsanordning 2. Avtrekkingen kan imidlertid også skje ved hjelp av en klemanordning 5, som er anordnet bak andre fastspenningsanordning 2 og som likeledes omfatter en skyver 6, som virker som blender og ved hjelp av hvilken kanalene 7 i klemanordningen 5 kan innsnevres. I fig. la og lb er sistnevnte utførelse gjengitt.

Etter innføring av de endeløse strenger 1 i klemanordningens 5 kanaler 7, beveges skyveren 6 i lukkestilling, slik at de endeløse strenger 1 er fastklemt i sin forreste ende. I tilslutning blir klemanordningen 5, som det vil fremgå av en sammenligning mellom fig. la og lb, forskjøvet mot venstre med omtrent den nødvendige bustlengde. I tilslutning kjører en kutteanordning 8 foran forreste kortside 9 av forreste fastspenningsanordning 2 og skiller de enkelte bunter 10 fra de endeløse strenger 1. Endene 11 av buntene 10, som senere skal festes, slutter omtrent på linje med forreste kortside av klemanordningen 5, mens bruksendene 12 står fritt.

I tilsluttede fremgangsmåtetrinn ifølge fig. lc, kjøres et kjegleformet slipeverktøy 13 foran bruksendene 12 og sliper over bruksendene i en translatorisk og en rotatorisk bevegelse. Eventuelt kan også en perpendikulært på teg-ningsplanet liggende eller en tumlende bevegelse være overlagret.

Etter tildanning av bruksendene 12 til bustbuntene 10, kjøres en føringsanordning 14 foran klemanordningen 5 (fig. Id). Føringsanordningen har et antall fluktende føringskana-ler 15 som svarer til kanalene 7 i klemanordningen. Mellom klemanordningen 5 og føringsanordningen 14 blir det eventuelt også anbrakt en kutteplate 16, som har en oppgave som vil bli omtalt nedenfor. Ved løfting av skyveren 6, blir bustbuntene 10 frigitt i klemanordningen 5. På bruksendene 12 til bustbuntene 10 virker i tilslutning en skyveanordning 16 i form av en plate, som forskyver bustbuntene 10 i føringskanalene 15 i føringsanordningen 14, inntil de med bruksendene 12 slutter i plan med bakre kortside 17 av klemanordningen 5.

Etter foroverbevegelse av skyveanordningen 16, blir det foran bakre kortside 17 av klemanordningen 5 kjørt inn en negativ form 18 (fig. le), som har en blindboring 19 for hver bustbunt 10, hvor blindboringene 19 forløper i flukt med kanalene 7 i klemanordningen 5 og kanalene 15 i føringsanordningen 14. Blindboringene 19 har forskjellig dybde. Blindboringenes bunn danner den senere kontur av bustbuntene i den ferdige børstevare.

På motstående side av klemanordningen 5 og føringsanordnin-gen 14, er det anordnet en bærer 20 med et antall stempler 21, som svarer til antallet føringskanaler 15, og som har lengder som skiller seg på samme måte som bPindboringenes 19 dybder.

Bæreren 20 med stemplene 21 beveges mot føringsanordningen 14, slik at stemplene 21 trenger inn i føringskanalene 15 og forskyver bustbuntene 10 i disse så langt at de støter mot bunnen i blindboringene 19. Dermed blir bruksendene 12 av bustbuntene 10 liggende i ønsket kontur, som vist i fig. lf.

I tilslutning blir bæreren 20 med stemplene 21 og føringsan-ordningen 14 kjørt bort (mot venstre i fig. lg), slik at bustbuntene 10 med sine motstående ender rager frem over klemanordningen 5 hhv den foran denne anordnede kutteplate 16 og blir kuttet plant ved hjelp av en kuttekniv 22 som føres foran kutteplaten 16, slik at busten ligger i ett felles plan (fig. lh).

For å kunne fastsette den endelige bustlengde hhv realisere forskjellige bustlengder, kan det i tillegg foreligge en avstandsplate 23, som kan kjøres inn mellom klemanordningen 5 og den negative form 18. For dette formål blir bustbuntene 10 ved åpnet klemanordning 5 forskjøvet i retning av bruksenden 12, idet bæreren 20 med stemplene 21 og den negative form 18 forskyves synkront (mot høyre i fig. lg), mens klemanordning 5 og føringsanordning 14 står stille. Da dannes en spalte mellom klemanordning 5 og negativ form 18, hvor avstandsplaten 23 kjøres inn. Denne platen har utsparinger, f eks slisser e 1, gjennom hvilke bustbuntene 10 rager. Etter fornyet fastspenning av bustbuntene 10 ved hjelp av skyveren 6 i klemanordningen 5, skjer kutting med kuttekniven 22.

I tilslutning kjøres avstandsplaten 23 ut mellom klemanordningen 5 og den negative form 18 (fig. lh), og den negative form 18 beveges i retning av klemanordningen 5, inntil den støter mot denne, slik at bustbuntene 10 med sine ender 24 på den side som festes, rager med lik lengde forbi kutteplaten 16 (fig. li). I denne posisjon blir endene 24 forbundet med bustbæreren på en måte som ikke er vist og alminnelig kjent.

I fig. 2a-2e er en enkel bustbunt 25 vist ved tre enkeltbus-ter 26, som ligger i tegningens plan. De forhåndsskårne bustkomponentene 26 som er sammenføyd til en bunt 25 (fig. 2a), blir først fastspent og tildannet i endene 27 ved avrunding (fig. 2b). I tilslutning blir de enkelte bustkomponenter 26 konstruert, idet de ved hjelp av et konturstem-pel forskyves i en føringskanal mot en negativ form, slik at f eks midtre bust 26 hhv et større antall bustkomponenter i buntens 25 midtparti, med sin ende 28 rager over busten for øvrig (fig. 2c). Med den stiplete linje i fig. 2c antydes kuttet for dannelse av endene 29 som skal festes, og 30,31 viser de forskjellige lengder som skjæres bort.

Etter konturdannelse kan bustens 26 posisjon i bunten 25 fikseres ved at busten 26 i den ende som skal festtes, blir svakt smeltet for dannelse av en fortykkelse 32 (fig. 2d). Denne fortykkelse 32 kan så i et etterfølgende arbeidstrinn bidra til festing i bustbæreren 33, f eks ved innsprøyting, fastskumming eller innføyning (fig. 2e).

I fig. 3 er fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen vist under henvisning til en ferdig børstevare i form av en tannbørste 34, hvor ryggen 36 som forløper i ett stykke med skaftet 35, består av kunststoff. Den viser bustbunter 37 og 38 med forskjellig lengde, hvor bruksendene 39 hhv 40 ligger i en omhyllingskonturflate og i sin tur er gitt en kontur. Bustbuntene 37 og 38 kan - i likhet med det som er angitt i forbindelse med fig. 2d og 2e - være forankret i tann-børstens 34 rygg 36 ved hjelp av fortykkelser 41 hhv 42.

Fig. 4 viser en rund børste 43, som eksempelvis likeledes benyttes til tannpleie og ved hjelp av et aksialt lager 44 anbringes på en ikke vist drivaksel. Den runde børsten 43 har en ytre bustkrans av bunter 45, som er gitt en konveks kontur på bruksendene 46. Videre omfatter den runde børsten 43 en indre bustkrans av bunter 47, som er gitt en konkav kontur i bruksendene 48.

Alle trekk som er angitt i beskrivelsen, kravene og vist i tegningen, kan være vesentlige for oppfinnelsen enkeltvis og i valgfrie kombinasjoner, likesom i annen rekkefølge.

Claims (19)

1..Fremgangsmåte for fremstilling av bustforsynte produkter av kunststoff, hvilke produkter omfatter en bustbærer og bust (10) hvis brukssideender (12) er hovedsakelig jevnt avrundet og ligger i en kontur som avviker fra bustbærerens overflate på bustsiden og hvis motsatte ender (11) er festet til bustbærerens nevnte overflate på bustsiden, karakterisert ved at fremgangsmåten omfatter de trinn å: - fastspenne busten (10), før den festes til bustbæreren, med dens brukssideender (12) i et flatt plan, - avrunde hovedsakelig jevnt brukssideendene (12) av busten mens den holdes fastspent i nevnte flate plan, - løsne fastspenningen av busten (10) og deretter aksialt forskyve brukssideendene (12) av busten i forhold til hverandre for å gi nevnte kontur, og - feste de motsatte ender av busten til bustbæreren.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at busten (10) blir fastspent, plant avskåret i avstand fra fastspenningen (5) for dannelse av bruksendene og i tilsutning blir bearbeidet i disse ender.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at busten (10) blir gitt nevnte kontur mot en negativ form (18).

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at busten (10) blir fastspent, i avstand fra fastspenningen blir plant kuttet for dannelse av bruksendene (12), og i tilslutning blir bearbeidet i disse ender, deretter igjen blir løsnet fra fastspenningen og gitt kontur mot den negative form (18), og til slutt blir festet i bustbæreren med de motstående ender (11).

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 3 eller 4, karakterisert ved at all bust som utgjør bustén (10) av en børstevare blir fastspent ^ avstand fra bruksendene (12) som ligger i en plan flate, at bruksendene blir mekanisk eller kjemisk bearbeidet og i tilslutning blir frigitt fra fastspenningen, hvorpå de gis en kontur mot den negative form (18).

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 3 eller 4 for fremstilling av børstevarer med et stort antall bustkomponenter som føyes sammen til multifilamentgrupper (37,38), f eks bunter, strimler eller pakker, karakterisert ved at bustgruppene (37,38) etter bearbeiding av bruksendene (39,40) og frigivning fra fastspenningen, enkeltvis eller gruppevis gis kontur med sine bruksender mot den negative form.

7. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 3-6, karakterisert ved at busten med bruksendene (12) foran presses mot den negative form (18) under aksial forskyvning.

8. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 3-7, hvor busten eller bustgruppene bearbeides fra en taktvis tilført, endeløs streng (1), karakterisert ved at busten blir fastspent i forreste ende av den endeløse streng (1), kuttes i avstand fra denne ende fra den endeløse streng under dannelse av bruksendene (12), bearbeides mekanisk eller kjemisk i disse ender, etter løsning fra fastspenningen blir gitt en kontur mot den negative form (18), blir fastspent i avstand fra de motstående ender og blir tilskåret i disse under dannelse av endene (11) på den side som skal festes.

9. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-8, karakterisert ved at busten eller bustenhetene etter tilskjæring av de ender (11) som skal festes, blir frigjort fra fastspenningen, blir forskjøvet med disse ender foran til en posisjon som de skal festes til bustbæreren i, og på nytt blir fastspent.

10. Anordning for fremstilling av børstevarer av kunststoff med en bustbærer og bust (10), hvis bruksender (12) er rotasjonssymmetrisk bearbeidet, f eks avrundet, og ligger i en kontur som avviker fra overflaten av bustbæreren på festesiden, med en holder som posisjonerer busten på et bearbeidingssted, en anordning (13) som kan bringes til virksomhet ved bustens bruksender (12) for rotasjonssymmetrisk bearbeiding, især for avrunding av disse ender, og en anordning for å feste bustens motstående ender (11) i bustbæreren, karakterisert ved at det er anordnet en klemanordning (5), ved hjelp av hvilken busten (10) enkeltvis eller gruppevis kan fastspennes på bearbeidingsstedet, i avstand fra bruksendene (12), som ligger i en plan flate, og først kan bringes i arbeidsstilling i forhold til bearbeidingsanordningen (13) og etter frigivning av fastspenningen og aksial forskyvning av busten (10) innbyrdes kan bringes i arbeidsstilling i forhold til festeanordningen.

11. Anordning som angitt i krav 10, karakterisert ved at det i avstand fra klemanordningen (5) er tilordnet en kutteanordning (8), ved hjelp av hvilken busten (10) kan tilskjæres for dannelse av bruksendene (12).

12. Anordning som angitt i krav 10 eller 11, karakterisert ved at den videre omfatter en anordning (14) som fører busten (10) trangt i en kanal (15), et stempel (21) som er forskyvbart i kanalen og påvirker den ende (11) av busten som skal festes, og en negativ form (18) som er tilordnet føringsanordningen (14) og svarer til bustens kontur i bruksendene (12), i hvilken busten er forskyvbar ved hjelp av stempelet (21).

13. Anordning som angitt i krav 12, karakterisert ved at føringsanordningen (14) har flere føringskanaler (15) for hver sin bustgruppe (10), f eks bunter, strimler eller pakker, at det for hver føringskanal (15y"er anordnet ett stempel (21), og at stemplene har forskjellig lengde, tilsvarende de ulike forskyvningsstrek-ninger av bustenhetene (10) frem til anlegg mot den negative form (18).

14. Anordning som angitt i et av kravene 10-13, med en mateanordning, som taktvis mater frem busten hhv bustgruppene i form av endeløse strenger, karakterisert ved at klemanordningen (5) er anordnemt i flukt med mateanordningen med et antall kanaler (7) som svarer til antallet endeløse strenger (1), at klemanordningen (5) kan lukkes etter innføring av de foranløpende ender (11) av de endeløse strenger (1) i kanalene, og at det i mateanordningen, foran klemanordningen (5) er anordnet en kutteanordning (8) for kutting av busten (10) fra den endeløse streng (1) til dannelse av bustendene (12) på brukssiden.

15. Anordning som angitt i et av kravene 10-14, karakterisert ved at anordningen (13) for bearbeiding av endene (12) på brukssiden kan kjøres foran disse og klemanordningen (5).

16. Anordning som angitt i et av kravene 10-15, karakterisert ved at mateanordningen (14) er anordnet bak klemanordningen (5), i bustens (10) materetning, og at det bak denne anordning (5) er anordnet en bærer (20) med stemplene (21), og at det foran klemanordningen (5) er anordnet en skyveanordning (16), som påvirker bustendene (12) og ved hjelp av hvilken busten (20) kan skyves så langt inn i kanalene (15) til føringsanordningen (14) at endene (12) på brukssiden ender plant mot nærmeste kortende (17) av klemanordningen (5).

17. Anordning som angitt i et av kravene 10-16, karakterisert ved at den negative form (18) kan kjøres foran klemanordningens (5) kortside (17) og at stemplene (21) på bærer (20) i tilslutning kan kjøres inn i føringsanordningens (14) kanaler (15).

18. Anordning som angitt i et av kravene 10-17, karakterisert ved at det ved den kortside av klemanordningen (5) som vender bort fra den negative form (18), er anordnet en kutteanordning (22), som etter bortkjøring av føringsanordningen (14) kutter de ender av busten (10) som rager frem over denne kortside, under dannelse av endenne (24) på den siden som skal festes.

19. Anordning som angitt i et av kravene 10-18, karakterisert ved at den avkuttede bust (10) ved hjelp av den negative form (18), ved åpnet klemanordning (5) er forskyvbare så langt i denne at dens ender (24) som ligger i en plan flate, rager forbi klemanordningens (5) kortside som vender bort fra den negative form (18), med en lengde som er nødvendig for at busten skal festes til bustbæreren.