NO178379B

NO178379B - Fremgangsmåte for fremstilling av peroksidiske perfluorpolyetere

Info

Publication number: NO178379B
Application number: NO914115A
Authority: NO
Inventors: Dario Sianesi; Antonio Marraccini; Giuseppe Marchionni
Original assignee: Ausimont Srl
Priority date: 1989-04-20
Filing date: 1991-10-18
Publication date: 1995-12-04
Also published as: RU2070558C1; NO178379C; IT8920207A0; PT93831A; ES2081315T3; CN1047313A; RU2075486C1; FI914876A0; PT93830B; KR920700247A; WO1990012832A1; ZA902932B; HUT59946A; IL94113A0; DE69020107T2; SK197490A3; DE69023948D1; YU77790A; NO178378C; EP0427820A1

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av peroksidiske perfluorpolyalkylenoksyforbind-elser, mer vanlig referert til som peroksidiske perfluorpolyetere.

Nærmere bestemt angår foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for fremstilling av høymolekylære peroksidiske perfluorpolyetere inneholdende perfluoralkylenoksyenheter med formler (CF2-CF20) og (CF20) uten anvendelse av UV-stråling. Disse forbindelser fremstilles ifølge kjent teknikk ved å om-sette perfluorolefiner med oksygen under bestråling med ultrafiolett lys.

Denne teknikk oppviser mangelen ved å være ømtålig og kompleks fordi den krever anvendelse av UV-strålingsgene-ratorer og reaktorer med egnet konstruksjon for å tillate at strålingen trenger inn i og sprer seg inne i reaksjonsfasen. Fordi disse reaksjoner vanligvis utføres ved meget lave tempe-raturer, selv lavere enn -50 °C, er det dessuten nødvendig at det foreligger tilgjengelige effektive midler for å eliminere varmen forbundet med dannelsen av den ultrafiolette stråling. Reaksjonsutbyttet og produktstrukturen blir dessuten sterkt påvirket av mengden og fordelingen av stråling inne i reaksjonsmediet, noe som i vesentlig grad begrenser den ønskede produksjonsfleksibilitet som tilveiebringes av en gitt reaktor.

US-A-4.460.514 angår fremstilling av ikke-peroksidiske oligomerer av (CF20) med en -CF2-COF-endegruppe. Disse oligomerer er anvendelige ved fremstilling av s-triaziner med perfluoroksymetylen-substituentgrupper. I eksempel Ila omsettes perfluor-3-metylbuten-l, CF2=CF-CF(CF3)2, i gassfasen med oksygen i nærvær av CF30F uten anvendelse av ultrafiolett stråling, noe som ved slutten av reaksjonen gir det ureagerte ole-fin (CF3)2CF-CFO og en liten mengde av ikke-peroksidiske oligomerer av (CF20) med en CF2-COF-endegruppe.

Det er nå overraskende funnet at fremstilling av peroksidiske perfluorpolyetere inneholdende perfluoralkylenoksyenheter med formlene (CF2-CF20) og (CF20) kan utføres uten anvendelse av ultrafiolett stråling dersom C2F4 omsettes med oksygen i et løsningsmiddel og i nærvær av spesielle reagenser.

Det er således et mål for foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en fremgangsmåte som gir peroksidiske perfluorpolyetere inneholdende perfluoralkylenoksyenheter med formlene (CF2-CF20) og (CF20) uten anvendelse av ultrafiolett stråling, eller ved anvendelse av UV-bestråling kun som et supplement.

Et annet mål for foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en fremgangsmåte som er enkel, som kan utføres i en vanlig anvendt apparatur på området for kjemiske prosesser, og som kan enkelt kontrolleres ved å regulere mengden av tilførte reagenser i løpet av reaksjonen.

Et ytterligere mål er å tilveiebringe en meget fleksibel fremgangsmåte som, ved å variere de operative modali-teter, tillater erholdelse av et bredt produktområde med forskjellige strukturelle karakteristika.

Et ytterligere mål er å tilveiebringe en fremgangsmåte som resulterer i peroksidiske perfluorpolyetere med et meget lavt forhold mellom -COF-endegrupper og ikke-funksjonelle endegrupper.

Disse og ytterligere mål oppnås ved fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse for fremstilling av høymole-kylære peroksidiske perfluorpolyetere inneholdende perfluoralkylenoksyenheter (CF2-CF20) og (CF20).

Fremgangsmåten er kjennetegnet ved at tetrafluoretylen omsettes med oksygen i et løsningsmiddel ved en temperatur ikke høyere enn 50 °C og i nærvær av én eller flere forbindelser med én eller flere F-X-bindinger, hvori X er utvalgt fra F, 0 og Cl.

Spesielt, når X er oksygen, er forbindelsen et oksy-genfluorid eller en organisk forbindelse inneholdende én eller flere fluoroksygrupper. Mer vanlig er forbindelsen en perhalogenert alkyl- eller alkylenforbindelse (hvor halogenatomene er F-atomer eller F- og Cl-atomer), inneholdende én eller flere fluoroksygrupper og eventuelt ett eller flere heteroatomer, spesielt oksygenatomer.

Forbindelsen inneholder vanligvis én eller to fluoroksygrupper. Fortrinnsvis er forbindelsen en perfluorert forbindelse; når den er en perhalogenert forbindelse inneholdende F- og Cl-atomer, varierer antall Cl-atomer tilstedeværende i molekylet vanligvis fra 1 til 10. Heteroatomene, hvis til stede, er fortrinnsvis eteroksygenatomer. Antall heteroatomer i molekylet varierer generelt fra 1 til 100 og vanligvis fra 1 til 10.

Når X er F er forbindelsen F2.

Når X er Cl er forbindelsen et klorfluorid.

I det etterfølgende vil forbindelsene med én eller flere F-X-bindinger refereres til som initiatorer, imidlertid er anvendelsen av denne betegnelse ikke bindende for karak-teriseringen av reaksjonsmekanismen.

Det kan ikke utelukkes at en vesentlig mengde reak-sjonsinitiatorer faktisk kan dannes i reaksjonsmediet på grunn av virkningen som utøves av forbindelsene inneholdende én eller flere F-X-bindinger på komponentene i reaksjonsmediet og produktene fra reaksjonen, dvs. 02, fluorolefiner, peroksid-bindinger og karbonylbindinger.

Eksempler på foretrukne initiatorer er:

1) F2; 2) R<5->0F, hvori R<5> er et C^C^-, fortrinnsvis C1-C3-perhalogenalkylradikal kun inneholdende fluoratomer eller inneholdende fluoratomer og fra 1 til 5 kloratomer. Fortrinnsvis er R<5> et perfluoralkylradikal; 3)

hvori:

D representerer F eller CF3; t er 0 eller 1; R<6> er et C1-C3-perfluoralkylradikal eller et C1-C3-per-halogenalkylradikal inneholdende fluoratomer og (ett eller flere, fortrinnsvis ett) kloratom (atomer); fortrinnsvis er R<6> et perfluoralkylradikal; R<7> representerer ett eller flere perfluoralkylenradi-kaler, like eller forskjellige, utvalgt fra -CF2-,

og n er i området fra 0 til 50, fortrinnsvis fra 0 til 3 (ofte varierer n fra 1 til 10 og mer vanlig fra 1 til 3); når forskjellige enheter (R<7>0) er til stede, er disse enheter statistisk fordelt langs

kjeden;

4)

hvori:

R<8> er F eller et C^-Cg-, fortrinnsvis C1-C3-per-halogenalkylradikal inneholdende enten F-atomer eller F-atomer og fra 1 til 3 Cl-atomer; fortrinnsvis er R<8 >F eller et perfluoralkylradikal; R<9> er F, R<8> eller en perfluoralkylmonoeter- eller en perfluoralkylpolyetergruppe R<6>0-(R<7>0)n-CF2-, hvori R<6>, R7 og n er som definert ovenfor;

5) FO-(R<7>0)s-F

hvori:

R<7> er som definert ovenfor og s varierer fra 1 til 100, fortrinnsvis 1-10, med det forbehold at når R<7 >representerer -CF2-, har s en verdi høyere enn 1;

6) F0-(CF2)v-0F, hvori v varierer fra 3 til 5.

I en flytende fase inneholdende et løsningsmiddel innføres vanligvis en gasstrøm av oksygen, en gasstrøm eller flytende strøm av initiator eller initiatorer, og en gasstrøm av tetrafluoretylen.

I stedet for tilførsel av initiator eller initiatorer i form av en gasstrøm, eller en flytende strøm i den flytende fase, er det mulig å innføre initiatoren (initiatorene) i den flytende fase før begynnelsen av reaksjonen. Denne prosedyre kan f.eks. anvendes når initiatoren (initiatorene) er flytende ved romtemperatur.

En inert gass innføres fortrinnsvis også i den flytende fase. Den inerte gass tilføres vanligvis i blanding med initiatoren (initiatorene) dersom denne forbindelse (forbindelser) tilsettes til den flytende fase i form av en gass-strøm. Den inerte gass kan også anvendes, delvis eller totalt, i kombinasjon med oksygenet. Det er med andre ord mulig å an-vende blandinger av oksygen og inerte gasser, spesielt luft, i stedet for oksygen.

Strømmene av oksygen, gassformig initiator (initiatorer) og inert gass kan innføres i den flytende fase i form av blandinger av to eller flere komponenter.

Minimumstemperaturen ved hvilken den flytende fase opprettholdes under reaksjonen, er slik at bestanddelen eller bestanddelene av fasen foreligger i flytende tilstand. Generelt varierer reaksjonstemperaturen fra -120 til +50 °C, vanligvis fra -100 til +25 °C og spesielt fra -100 til +20 °C. Det mest foretrukne reaksjonstemperaturområde er fra -100 til 0 °C.

Løsningsmidlet, når anvendt, er fortrinnsvis utvalgt fra klorfluorkarboner.

Eksempler på egnede klorfluorkarboner er CFC13, CF2C12, klorpentafluoretan, 1,1,2-triklor-l,2,2-trifluoretan, 1,2-diklortetrafluoretan og 1,1,1-trifluortrikloretan.

Den inerte gass, når anvendt, utvelges fortrinnsvis fra nitrogen, argon, helium, CF4, C2F6 og blandinger derav.

Oksygen innføres kontinuerlig i den flytende fase ved et partielt oksygentrykk i reaktoren generelt i området fra 0,01 til 10 atmosfærer og vanligvis fra 0,05 til 1 atmosfære.

Det totale trykk i reaksjonsmediet varierer generelt fra tilnærmet 1 til 10 atmosfærer/absolutt. Vanligvis utføres reaksjonen ved tilnærmet atmosfærisk trykk.

Konsentrasjonen av tetrafluoretylen i den flytende fase varierer generelt fra 0,01 til 5 mol/liter.

Når initiatoren eller initiatorene tilføres kontinuerlig i den flytende fase i gassformig eller flytende tilstand, varierer strømningshastigheten generelt fra 0,001 til 5 mol pr. time pr. liter flytende fase og vanligvis fra 0,01 til 2 mol pr. time pr. liter flytende fase.

Dersom initiatoren eller initiatorene innføres i den flytende fase før starten av reaksjonen, varierer generelt molforholdet:

initiator ( initiatorer)

tetrafluoretylen

fra 0,01 til 0,1.

Ved slutten av reaksjonen, f.eks. etter 0,1-20 timer, innstilles reagenstilførselen. Løsningsmidlet og den ureagerte monomer fjernes, fortrinnsvis ved destillering, og den peroksidiske perfluorpolyeter erholdes som en rest i form av en oljeaktig væske.

Reaksjonen kan også utføres på en fullstendig kontinuerlig måte ved kontinuerlig uttak av en flytende faseporsjon fra reaktoren, destillering av denne, resirkulering av oppløs-ningsmidlet og ureagert monomer og gjenvinning av reaksjons-produktet.

De dannede peroksidiske perfluorpolyetere omfatter perfluoralkylenoksyenheter bestående av (CF2-CF20) og (CF20).

Den molare konsentrasjon av (CF2-CF20)-enheter varierer generelt fra 5 til 95 % og vanligvis fra 20 til 90 %. Fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse gir vanligvis peroksidiske perfluorpolyetere med et meget lavt forhold, generelt lavere enn 5 % og vanligvis lavere enn 2 %, mellom

-COF-endegrupper og ikke-funksjonelle endegrupper.

Den tallmidlere molekylvekt av de erholdte produkter varierer generelt fra noen få hundre til flere hundretusen, f.eks. 500.000. Mer vanlig varierer molekylvekten fra 500 til 100.000.

Mengden av peroksidisk oksygen i de erholdte produkter varierer generelt fra 0,1 til 9 g pr. 100 g produkt.

Som kjent kan de erholdte peroksidiske perfluorpolyetere anvendes som initiatorradikaler for polymerisering og som tverrbindingsmidler for polymerer, spesielt for fluorerte polymerer. Ved hjelp av kjente metoder kan de omdannes til inerte perfluorpolyetere (dvs. uten innhold av peroksidgrupper og reaktive endegrupper) som anvendes i bred utstrekning som inerte fluider for forskjellige anvendelser; f.eks. for testing på det elektroniske område, sveising i dampfase og flytende fase, beskyttelse av byggematerialer og smøring.

De erholdte peroksidiske perfluorpolyetere er også forløpere for funksjonelle perfluorpolyetere som f.eks. er anvendelige som overflateaktive midler og mellomprodukter for polymerer.

Etter eliminering av peroksidgruppene kan de erholdte perfluorpolyetere underkastes en spaltingsprosess, f.eks. ved hjelp av oppvarming i nærvær av katalytiske mengder av AlBr3 eller A1F3, som beskrevet i US-A-4.755.330. På denne måte kan det erholdes produkter med en vesentlig lavere gjennomsnittlig molekylvekt enn startmaterialene.

Molekyler uten innhold av peroksidisk oksygen kan selvsagt være til stede i blandingene av polymermolekyler erholdt ved fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse.

De erholdte produkter har følgende formel:

hvor:

al = 0-5000 og, fortrinnsvis, 1-3000

dl = 0-5000 og, fortrinnsvis, 1-3000

el = 1-3000 og, fortrinnsvis, 1-1500

al+dl = 1-5000 og, fortrinnsvis, 2-3000

I produktene med formel (I) refererer indeksverdiene til de individuelle molekyler som er til stede i blandingene av polymermolekylet. I disse blandinger viser indeksverdiene gjennomsnittlige verdier som kan være hele tall eller mellom-verdier mellom 0 og 1 eller mellom et helt tall og det etter-følgende hele tall. Forholdene mellom disse indeksverdier gjelder for både de individuelle molekyler og for blandingene av polymermolekyler.

I formel (I) er enhetene (0) oksygenatomer av peroksidisk natur, og perfluoralkylenoksyenhetene og (O)-enhetene er statistisk fordelt innen kjeden.

Betegnelsen "oksygenatom av peroksidisk natur" be-tegner et oksygenatom bundet til et oksygen på en (CF2-CF20)-enhet eller (CF20)-enhet, derved dannende en peroksidgruppe -0-0-.

Endegruppene A og B, like eller forskjellige, representerer de følgende radikaler: WCF2-, WCF2-CF2-, -CFO og

-CF2CF0, hvori W representerer et fragment avledet fra initiatoren (initiatorene) og/eller løsningsmiddelmolekylet. Gene-

reit er W F, Cl eller en perfluoralkylgruppe eller perfluor-alkyloksygruppe eventuelt inneholdende ett eller flere heteroatomer. Når initiatoren inneholder to O-F-bindinger, kan et fragment derav bindes til to voksende polymermolekyler, og derved bli inkorporert i molekylkjeden til perfluorpolyeter-produktet.

Endegruppenes natur varierer følgelig fra produkt til produkt, avhengig av initiatoren (initiatorene) (løsnings-middel) og prosessbetingelsene.

Forskjellige parametere tillater å påvirke molekylvekten og den strukturelle sammensetning av de erholdte produkter. Ved å øke konsentrasjonen av monomer i den flytende fase, kan det erholdes en økning i molekylvekt.

Ved å redusere forholdet initiator (initiatorer)/ tetrafluoretylen, kan produktets molekylvekt vanligvis økes. Ved økning av forholdet tetrafluoretylen/initiator (initiatorer) øker vanligvis mengdeandelen av enhetene (CF2-CF20).

Fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse kan utføres i nærvær av ultrafiolett stråling på konvensjonell måte.

På basis av resultatene beskrevet i eksempel Ila i den tidligere US-A-4.460.514, kunne det ikke forventes, ved omsetning av tetrafluoretylen med oksygen i den flytende fase i nærvær av CF3OF, at det ville være mulig å erholde, med høye utbytter og med en generelt meget redusert dannelse av bipro-dukter, peroksidiske perfluorpolyetere inneholdende (CF2-CF20)-og (CF20)-enheter og med et meget lavt forhold mellom -COF-endegrupper og ikke-funksjonelle endegrupper.

De viktigste fordeler ved foreliggende oppfinnelse er: - det anvendes en kjemisk initiator i stedet for ømtålige og komplekse fotokjemiske teknologier; - fremgangsmåten er meget fleksibel og tillater erholdelse av et bredt omfang av produkter med forskjellige strukturelle karakteristika ved å endre fremgangsmåteparametrene (betingelsene).

De følgende eksempler er kun illustrerende og ikke begrensende for foreliggende oppfinnelses ramme.

Eksempel 1

Det ble anvendt en 500 ml reaktorkolbe av glass utstyrt med røreverk, termometer og rør som nådde ned til bunnen av reaksjonskolben. I reaktorkolben, opprettholdt ved -75 °C, ble 200 ml diklordifluormetan kondensert, og deretter ble en strøm av 0,96 Nl/h tetrafluoretylen tilført ved bobling ned i det flytende løsningsmiddel. Etter 5 minutter med oppretthol-delse av tetrafluoretylenstrømmen ble en strøm bestående av 0,33 Nl/h CF30F, 0,017 Nl/h F2, 1 Nl/h nitrogen og 5 Nl/h oksygen tilført. Etter 2 timer ble tilførselen av reagenser stop-pet og løsningsmidlet og reaksjonsprodukter med et kokepunkt lavere enn 30 °C ble destillert i en vannfri nitrogenstrøm.

En totalmengde på 7,5 g råprodukt i form av en farge-løs, gjennomsiktig og viskøs olje ble erholdt.

Råproduktet, undersøkt ved hjelp av infrarød spektro-skop!, oppviste intet bånd som skilles -COF i området 5,25 um.

Råproduktet, underkastet jodometrisk analyse, oppviste et aktivt oksygeninnhold på 2,6 vekt%.

<19>F-N.M.R.-analysen avslørte at produktet bestod av perfluorpolyetere inneholdende peroksidgrupper -0-0- og re-presentert ved den generelle formel:

hvori:

A og B representerer endegrupper -CF3 og -CF2CF3, og d/a = 2,28. Den tallmidlere molekylvekt var 3050.

Eksempler 2- 15

Ved anvendelse av apparaturen og fremgangsmåten beskrevet eksempel 1 ble det en serie tester i oppløsningsmidler utført ved variering av temperaturen og strømningshastigheter av initiator så vel som oksygen og inert fortynningsmiddel (N2).

De erholdte resultater er vist i tabell 1.

I eksempel 3 ble initiatoren tilført i blanding med oksygen og i fravær av nitrogen.

I eksempler 2 og 4 ble initiatoren tilført i blanding ned oksygen og nitrogen.

I eksempler 5 og 7 ble strømmen av initiator fortyn-iet med nitrogen og strømmen av oksygen tilført atskilt.

Eksempel 16

Ved anvendelse av apparaturen ifølge eksempel 1, opprettholdt ved -72 °C, ble 150 ml CF2C12 kondensert, og deretter ble en strøm av 2,5 Nl/h C2F4 tilført ved bobling ned i det flytende løsningsmiddel. Etter 5 minutter ble en strøm av

5,5 Nl/h 02, 0,4 Nl/h C2F5 og 2 Nl/h N2 tilført uten å forstyrre C2F4-strømmen. Etter 2 timer ble tilførselen av reagenser stop-pet, og løsningsmidlet og reaksjonsproduktene med et kokepunkt lavere enn 30 °C ble destillert i en vannfri nitrogenstrøm. En totalmengde på 27 g av et oljeaktig produkt ble erholdt. Ifølge <19>F-N.M.R.-analyse bestod produktet av peroksidiske polyeterkjeder med den generelle formel:

hvor:

A og B representerer endegrupper -CF3, -CF2CF3 og -C0F, og d/a er 0,19. Den tallmidlere molekylvekt var 1200, og det aktive oksygeninnhold var 1,23 %.

Eksempel 17

I en 250 ml reaktorkolbe av glass, utstyrt med røre-verk, termometer, kjøler med en væske ved -78 °C i forbindelse med atmosfære og gassinnføringsrør som nådde bunnen av reaksjonskolben, ble 150 ml pentafluorkloretan kondensert.

Mens en ytre kjøling ble opprettholdt for å holde den indre temperaturen ved -72 °C, ble deretter strømmer av 2 Nl/h tetrafluoretylen, 5 Nl/h oksygen og 0,1 Nl/h bisfluoroksy-difluormetan, F0-CF2-0F, fortynnet med 1 Nl/h nitrogen, tilført atskilt ved bobling ned i den flytende fase.

Prosessen ble utført i 2 timer.

Ved slutten av prosessen ble løsningsmidlet og reaksjonsprodukter med kokepunkt lavere enn 30 °C destillert og fjernet fra reaksjonskolben i en vannfri nitrogenstrøm.

En totalmengde på 15 g råprodukt i form av en farge-løs, gjennomsiktig og viskøs olje ble erholdt.

Råproduktet ble underkastet jodometrisk analyse og oppviste et aktivt oksygeninnhold på 1,6 vekt%.

Ifølge <19>F-N.M.R.-analyse var produktet sammensatt av peroksidiske polyeterkjeder med generell formel:

hvori:

A og B representerer perfluoralkyl-endegrupper, mens

-COF-endegrupper var fraværende.

Forholdet d/a var 0,64.

Den tallmidlere molekylvekt var 2000.

Eksempel 18

En totalmengde på 150 ml CC12F2 ble plassert i en

200 ml reaksjonskolbe utstyrt med polytetrafluoretylen-innføringsrør for tilførselen av gass, termometerbrønn, magnetisk røreverk, tilbakeløpskjøler avkjølt til -70 "C og kappe for sirkulering av avkjølingsvæsken. Etter avkjøling til

-50 °C ble de følgende strømmer tilført i 3 timer:

Ved slutten av prosessen ble løsningsmidlet for-dampet, og det gjenble 11,2 g av en høyperoksidisk perfluor-polyeterolje som, når den ble underkastet jodometrisk analyse, avslørte et aktivt oksygeninnhold på 7,3 vekt%.

Eksempel 19

En totalmengde på 140 ml CF2C12 ble plassert i en 250 ml reaksjonskolbe utstyrt med innføringsrør for gass-tilførsel, termometerbrønn, magnetisk røreverk og kappe for sirkulering av kjølevæsken.

Etter avkjøling til -60 °C ble de følgende strømmer tilført i 2 timer:

Ved slutten av prosessen ble løsningsmidlet for-dampet, og det gjenble 10 g av en høyperoksidisk perfluorpoly-eterolje.

Eksempel 20

Reaksjonskolben ifølge eksempel 19 ble tilført 150 ml CF2C12. Etter avkjøling til -72 °C ble de følgende strømmer tilført i 1 time 45 minutter:

Ved slutten av prosessen ble løsningsmidlet for-dampet, og det gjenble 7 g av en høyperoksidisk perfluorpoly-eterolje.

Claims

1. Fremgangsmåte for fremstilling av høymolekylære peroksidiske perfluorpolyetere inneholdende perfluoralkylenoksyenheter med formlene (CF2-CF20) og (CF20),uten anvendelse av UV-stråling, karakterisert ved at tetrafluoretylen omsettes med oksygen i et løsningsmiddel ved en temperatur ikke høyere enn 50 °C og i nærvær av én eller flere forbindelser med én eller flere F-X-bindinger, hvori X er utvalgt fra F, 0 og Cl.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at forbindelsene med én eller flere F-X-bindinger er oksygenfluorider eller organiske forbindelser inneholdende én eller flere fluoroksygrupper.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at forbindelsene med én eller flere F-X-bindinger er perhalogenerte alkylforbindelser eller alkylenforbindelser, hvori halogenatomene er F-atomer eller F-atomer og Cl-atomer, inneholdende én eller flere fluoroksygrupper og eventuelt ett eller flere heteroatomer.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at heteroatomet eller heteroatomene er eteroksygenatomer.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 3 eller 4, karakterisert ved at den perhalogenerte alkylforbindelse eller alkylenforbindelse inneholdende én eller flere fluoroksygrupper, og eventuelt ett eller flere heteroatomer, er en perfluorert forbindelse.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 3 eller 4, karakterisert ved at den perhalogenerte alkylforbindelse eller alkylenforbindelse inneholdende én eller flere fluoroksygrupper, og eventuelt ett eller flere heteroatomer, er en forbindelse hvori halogenatomene består av F og Cl, hvori antallet Cl-atomer varierer fra 1 til 10.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at antall eteroksygenatomer varierer fra 1 til 100.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at antall eteroksygenatomer varierer fra 1 til 10.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at, når X er F er forbindelsen med én eller flere F-X-bindinger F2.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at, når X er Cl er forbindelsen med én eller flere F-X-bindinger et klorfluorid.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at forbindelsen eller forbindelsene med én eller flere F-X-bindinger er utvalgt fra: 1) F2; 2) R<5->0F, hvori R<5> er et C1.10<-p>erhalogenalkylradikal inneholdende fluoratomer, eller fluoratomer og fra 1 til 5 kloratomer; 3) hvori: D representerer F eller CF3; t er 0 eller 1;R<6> er et C1.3-<p>erfluoralkylradikal eller et C1.3-per-halogenalkylradikal inneholdende fluoratomer og ett eller flere kloratomer; R<7> representerer ett eller flere perfluoralkylenradi-kaler, like eller forskjellige, utvalgt fra -CF2-, -CF2-CF2- og og n varierer fra 0 til 50; 4) hvori:R<8> er F eller et C^g-perhalogenalkylradikal inneholdende enten F-atomer eller F-atomer og fra 1 til 3 Cl-atomer; fortrinnsvis er R<8> F eller et perfluoralkylradikal ; R<9> er F, R<8> eller en perfluoralkylmonoeter- eller en perfluoralkylpolyetergruppe R<6>0-(R<7>0)n-CF2-, hvori R6, R7 og n er som definert ovenfor; 5) F0-(R<7>0)S-F hvori: R<7> er som definert ovenfor og s varierer fra 1 til 100, forutsatt at når R7 representerer -CF2-, har s en verdi høyere enn 1; 6) F0-(CF2)v-0F hvori v varierer fra 3 til 5.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det i en flytende fase inneholdende et løsningsmiddel tilføres en gasstrøm av oksygen, en gasstrøm eller flytende strøm av én eller flere forbindelser med én eller flere F-X-bindinger, og en gasstrøm av tetrafluoretylen.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det i en flytende fase inneholdende et løsningsmiddel, og inneholdende én eller flere forbindelser med én eller flere F-X-bindinger, tilføres en strøm av gassformig oksygen og en gassformig strøm av tetrafluoretylen.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 12 eller 13, karakterisert ved at det også tilføres en inert gass i den flytende fase.

15. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 1, 11, 12 og 13, karakterisert ved at temperaturen varierer fra -120 til +50 °C.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 15, karakterisert ved at temperaturen varierer fra -100 til +20 °C.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 16, karakterisert ved at temperaturen varierer fra -100 til 0 °C.

18. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 12 og 13, karakterisert ved at løsningsmidlet er utvalgt fra klorfluorkarboner.

19. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 1, 11, 12 og 13, karakterisert ved at det partielle oksygentrykk i reaktorkolben varierer fra 0,01 til 10 atmosfærer.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at det partielle oksygentrykk i reaktorkolben varierer fra 0,05 til 1 atmosfære.

21. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 1, 11, 12 og 13, karakterisert ved at det totale trykk ved hvilket reaksjonen utføres varierer fra tilnærmet 1 til 10 atmosfærer absolutt.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at, når en gassformig eller flytende strøm av én eller flere forbindelser med én eller flere F-X-bindinger tilføres i den flytende fase, varierer strømningshastigheten av forbindelsen (forbindelsene) fra 0,001 til 5 mol pr. time pr. liter flytende fase.

23. Fremgangsmåte ifølge krav 22, karakterisert ved at strømningshastigheten av forbindelsen (forbindelsene) med én eller flere F-X-bindinger varierer fra 0,01 til 2 mol pr. time pr. liter flytende fase.

24. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved at, når den flytende fase allerede inneholder forbindelse (forbindelser) med én eller flere F-X-bindinger før starten av reaksjonen, varierer det molare forhold: forbindelse( r) med én eller flere F- X- bindinger tetrafluoretylen fra 0,01 til 0,1.

25. Fremgangsmåte ifølge krav 14, karakterisert ved at den inerte gass er nitrogen,

26. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 1, 11, 12 eller 13, karakterisert ved at reaksjonen utføres i nærvær av ultrafiolett stråling.