NO177701B

NO177701B - Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive, hydroksaminsyrebaserte kollagenaseinhibitorforbindelser, samt mellomprodukter til anvendelse i framgangsmåten

Info

Publication number: NO177701B
Application number: NO911962A
Authority: NO
Inventors: Colin Campion; Alan Hornsby Davidson; Jonathan Philip Dickens; Michael John Crimmin
Original assignee: British Bio Technology
Priority date: 1988-11-23
Filing date: 1991-05-22
Publication date: 1995-07-31
Also published as: DK96691D0; AU4800390A; DK175102B1; NO911962L; DE68914687D1; NO177701C; CA2003718A1; FI100470B; GB8827305D0; CA2003718C; JPH04502008A; DE68914687T2; JP2565599B2; AU644064B2; WO1990005719A1; HU211983A9; ES2055409T3; NO911962D0; EP0446267B1; FI912491A0

Description

Oppfinnelsen vedrører analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive forbindelser som er derivater av hydroksaminsyre. Videre vedrører oppfinnelsen nye forbindelser som er mellomprodukter i fremgangsmåten.

Forbindelsene fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse virker som inhibitorer for metalloproteaser involvert i vevsnedbrytning, slik som kollagenase, som initierer kollagen-nedbrytning, stromelysin (protoglykanase), gelatinase og kollagenase (IV). Det finnes bevis for at kollagenase er implisert som ett av nøkkelenzymene i nedbrytningen av ledd-brusk og -ben ved reumatoid artritt (Arthritis and Rheumatism, 20, 1231-1239, 1977). Sterke inhibitorer for kollagenase og andre metalloproteaser involvert i vevsnedbrytning kan anvendes ved behandlingen av reumatoid artritt og beslektede sykdommer hvor kollagenolytisk aktivitet er viktig. Inhibitorer for metalloproteaser av denne type kan derfor anvendes ved behandling eller forhindring av tilstander som omfatter vevsnedbrytning; de er derfor anvendbare ved behandlingen av artropati, dermatologiske tilstander, benresorpsjon, betennel-sessykdommer og tumorinvasjon, og ved befordringen av sårheling. Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan særlig være anvendbare ved behandlingen av slike osteopenier som osteoporose, reumatoid artritt, osteoartritt, perio-dontitt, gingivitt, hornhinnesårdannelse og tumorinvasjon.

Det er blitt beskrevet et antall små peptidlignende forbindelser som inhiberer metalloproteaser. Kanskje de mest bemerkelsesverdige blant disse er de som vedrører angiotensin-omdannende enzym (ACE), hvor slike midler virker til å blokkere omdannelsen av dekapeptidet angiotensin I til angiotensin II, et sterkt pressorstoff. Forbindelse av denne type er beskrevet i EP-A-0012401.

Visse hydroksaminsyrer er blitt foreslått som kollagenaseinhibitorer, slik som i US-A-4 599 361 og EP-A

0 236 872. Andre hydroksaminsyrer er blitt fremstilt som ACE-inhibitorer, f.eks. i US-A-4 105 789, mens ytterligere andre er blitt beskrevet som enkefalinaseinhibitorer, slik som i US-A-4 496 540.

EP-A-0 012 401 beskriver antihypertensivforbindelser med formelen:

hvor

R og R<6> er like eller forskjellige og er hydroksy, alkoksy,

alkenoksy, dialkylamino-alkoksy, acylaminoalkoksy, acyloksy-alkoksy, aryloksy, alkyloksy, substituert aryloksy eller substituert aralkoksy, hvor substituenten er metyl, halogen eller metoksy, amino, alkylamino, dialkylamino, aralkylamino eller

hydroksyamino;

R<1> er hydrogen, alkyl med 1-20 karbonatomer, inkludert forgrenede, cykliske og umettede alkylgrupper;

substituert alkyl hvor substituenten er halogen, hydroksy, alkoksy, aryloksy-amino, alkylamino, dialkylamino, akrylamino, arylamino, guanidino, imidazolyl, indolyl, merkapto, alkyltio, aryltio, karboksy, karboksamido, karbalkoksy, fenyl, substituert fenyl, hvor substituenten er alkyl, alkoksy eller halogen; aralkyl eller heteroaralkyl, aralkenyl eller heteroaralkenyl, substituert aralkyl, substituert heteroaralkyl, substituert aralkenyl eller substituert heteroaralkenyl, hvor substituenten er halogen eller dihalogen, alkyl, hydroksy, alkoksy, amino, aminometyl, akrylamino, dialkylamino, alkylamino, karboksyl, halogenalkyl, cyan eller sulfonamido, aralkyl eller heteroaralkyl substituert

på alkyldelen med amino eller acylamino;

R<2> og R<7> er hydrogen eller alkyl;

R<3> er hydrogen, alkyl, fenylalkyl, aminometylfenylalkyl,

hydroksyfenylalkyl, hydroksyalkyl, acetylaminoalkyl, acylaminoalkyl, acylaminoalkyl-aminoalkyl, dimetyl-aminoalkyl, halogenalkyl, guanidinoalkyl, imidazolylalkyl, indolylalkyl, merkaptoalkyl og alkyltioalkyl;

R<4> er hydrogen eller alkyl;

R<5> er hydrogen, alkyl, fenyl, fenylalkyl, hydroksyfenylalkyl, hydroksyalkyl, aminoalkyl, guanidinoalkyl, imidazolylalkyl, indolylalkyl, merkaptoalkyl eller alkyltioalkyl;

R4 og R<5> kan være bundet sammen til en alkylenbro med 2-4 karbonatomer, en alkylenbro med 2-3 karbonatomer og ett svovelatom, en alkylenbro med 3-4 karbonatomer inneholdende en dobbeltbinding eller en alkylenbro som ovenfor, substituert med hydroksy, alkoksy eller alkyl, og de farmasøytisk akseptable salter derav.

I US-A-4 599 361 beskrives forbindelser med formelen:

hvor

R<1> er C,-C6-alkyl;

R<2> er . C,-C6-alkyl, benzyl, benzyloksybenzyl, (C.,-C6-alkoksy)benzyl eller benzyloksy(C1-C6-alkyl);

a er et chiralt sentrum med enten R- eller S-stereokjemi;

A er en

eller en -(CR<3>=CR<4>)-gruppe hvor b og c er chirale

sentre med enten R- eller S-stereokjemi;

R<3> er hydrogen, CpC^-alkyl, fenyl eller fenyl(C,-C6-alkyl), og

R<4> er hydrogen, C.,-C6-alkyl, fenyl(C,-C6-alkyl),

cykloalkyl eller cykloalkyl(C1-C6-alkyl).

I EP-A-0 236 872 beskrives generiske forbindelser med formelen

hvor

A er en gruppe med formelen HN(OH)-CO- eller

HCO-N(OH)-;

R<1> er en <C>2-C5-alkylgruppe;

R<2> er den karakteriserende gruppe til en naturlig alfa-aminosyre hvor den funksjonelle gruppe kan være beskyttet, aminogrupper kan være acylerte og karboksylgrupper kan være amiderte, med det forbehold

at R<2> ikke kan være hydrogen eller en metylgruppe;

R<3> er hydrogen eller en amino-, hydroksy-, merkapto-,

Cj-C^-alkyl-, C.,-C6-alkoksy-, Cj-C^-acylamino-, C1-C6-alkyltio-, aryl-(C1-<C>6-<a>lkyl)-, amino-(Cj-C^-alkyl)-, hydroksy (Cj-C^-alkyl)-, merkapto(0,-C^-alkyl) - eller karboksy(0,-C^-alkyl)-gruppe, hvor amino-, hydroksy-, merkapto- eller karboksylgruppene kan være beskyttet og aminogruppene kan være acylerte eller karboksylgruppene kan være amiderte;

R<4> er hydrogen eller en metylgruppe;

R<5> er hydrogen eller en C.,-C6-acyl-, C^-Cg-alkoksy-C,-^-alkyl-, di(C1-C6-alkoksy)metylen-, karboksy-, ( C^- C6-alkyl)karbinyl-, (C1-C6-alkoksy)karbinyl-, aryl-, metoksykarbinyl-, (C.,-C6-alkyl )aminokarbinyl- eller arylaminokarbinyl-gruppe; og

R<6> er hydroksy eller en metylengruppe; eller

R<2> og R<4> er til sammen en gruppe -(C<H>2)n-, hvor n er et tall fra 4 til 11; eller

R<4> og R<5> er til sammen en trimetylengruppe;

og farmasøytisk akseptable salter av slike forbindelser som er sure eller basiske.

I US-A-4 105 789 beskrives generiske forbindelser som har den generelle formel

og salter derav, hvor

R1 er hydrogen, lavere alkyl, fenyllavere-alkylen,

hydroksylavere-alkylen, hydroksyfenyllavere-alkylen,

aminolavere-alkylen, guanidinlavere-alkylen, merkaptolavere-alkylen, lavere alkylmerkaptolavere-alkylen, imidazollavere-alkylen, indolyllavere-alkylen eller karbamoyllavere-alkylen;

R2 er hydrogen eller lavere alkyl;

R3 er lavere alkyl eller fenyllavere-alkylen;

R4 er hydroksy, lavere alkoksy eller hydroksyamino; og n er 1 eller 2.

I US-A-4 496 540 beskrives forbindelser med den generelle formel:

hvor A er én av aminosyrerestene L-tryptofyl, D-tryptofyl, L-tyrosyl, D-tyrosyl, L-fenylalanyl eller D-fenylalanyl som inneholder aromatisk gruppe, og B er én av aminosyrene glysin, L-alanin, D-alanin, L-leucin, D-leucin, L-isoleucin eller D-isoleucin; og farmasøytisk akseptable salter derav.

Det ville imidlertid være ønskelig å forbedre opp-løseligheten av kjente kollagenaseinhibitorer og/eller stromelysininhibitorer (enten som den frie base eller som saltet) og dessuten har økning av aktiviteten også vært søkt. Det er imidlertid ingen enkel sak å forutsi hvilke variasjoner i kjente forbindelser som ville være ønskelige for å øke eller til og med bibeholde aktivitet; visse modifikasjoner av kjente hydroksaminsyrederivater er blitt funnet å føre til tap av aktivitet.

Ifølge et første aspekt av oppfinnelsen er det tilveiebrakt en analogifremgangsmåte for fremstilling av en terapeutisk aktiv forbindelse med den generelle formel I:

hvor

R<1> er en C^-Cg-alkylgruppe bortsett fra tert.butyl; en eventuelt med laverealkyl, hydroksy, laverealkoksy, halogen, laverealkylkarbonylami.no, laverealkoksy-karbonylamino eller N-laverealkoksykarbonyl-N-lavere-alkylaminolaverealkylkarbonylamino substituert fenyl-gruppe; en fenyl( C1- C6 )alkylgruppe bortsett fra

benzyl; en tienyl- eller furylgruppe; eller en (Cx-C6 )alkylkarbonyl- eller benzoylgruppe; eller når n = 0, kan R<1> også være SR<X>, hvor Rx er en gruppe:

R<2> er en C1-C6-alkylgruppe;

R<3> er en aminosyresidekjede eller en C1-C6-alkyl-,

benzyl-, (C^-Cg-alkoksy)benzyl- eller benzyloksy-(Ci-Ce-alkyl)- eller benzyloksybenzyl-gruppe;

R<4> er et hydrogenatom eller en C^-Cg-alkylgruppe;

R<5> er et hydrogenatom eller en metylgruppe;

n er et helt tall med verdien 0, 1 eller 2; og A er en C^-Cg-hydrokarbonkjede;

eller et salt derav.

I denne beskrivelse omfatter uttrykket "forbindelse" heretter "salt" med mindre sammenhengen krever noe annet.

Som her anvendt, henviser uttrykket "C^-Cg-alkyl" til en alkylrest med rett eller forgrenet kjede som har fra ett til seks karbonatomer, inkludert f.eks. metyl, etyl, propyl, isopropyl, butyl, t-butyl, pentyl og heksyl, og beslektede uttrykk (slik som "C1-C6-alkoksy") skal forstås tilsvarende.

Uttrykket "substituert" betyr, når det er anvendt på en fenyl- eller annen aromatisk ring, substituert med opp til fire substituenter.

Uttrykket "aminosyresidekjede" betyr en karakteris-tisk sidekjede bundet til -CH( NH2)(COOH)-resten i de følgende R- eller S-aminosyrer: glysin, alanin, valin, leucin, isoleucin, fenylalanin, tyrosin, tryptofan, serin, treonin, cystein, metionin, asparagin, glutamin, lysin, histidin, arginin, glutaminsyre og asparaginsyre.

Uttrykket "hydrokarbonkjede" omfatter alkylen-, alkenylen- og alkynylenkjeder med 1-6 karbonatomer. Fortrinnsvis er karbonatomet i hydrokarbonkjeden som er nærmest hydroksamingruppen, et metylenkarbonatom.

Det er flere chirale sentrer i forbindelsene ifølge oppfinnelsen pga. tilstedeværelsen av asymmetriske karbonatomer. Tilstedeværelsen av flere asymmetriske karbonatomer gir opphav til en rekke diastereomerer med den passende R-eller S-stereokjemi i hvert chirale sentrum. Den generelle formel I og, der det passer slik, alle andre formler i denne beskrivelse skal forstås å omfatte alle slike stereoisomerer og blandinger (f.eks. racemiske blandinger) derav. Forbindelser hvor det chirale sentrum ved siden av substituenten R<3> har S-stereokjemi og/eller det chirale sentrum ved siden av substituenten R2 har R-stereokjemi, er foretrukket.

En særlig foretrukket forbindelse er: [4-(N-hydroksyamino)-2R-isobutyl-3S-(tienyltiometyl)succinyl]-L-fenylalanin-N-metylamid, på grunn av dens gode kollagenaseinhiberende og protoglykanaseinhiberende akti-viteter.

Forbindelser med den generelle formel I fremstilles ved en analogifremgangsmåte som er kjennetegnet ved at:

en syre med den generelle formel III

hvor

R<1>, R<2>, R<3>, R<4>, R<5>, A og n er som definert i generell formel I,

kondenseres med hydroksylamin, O-beskyttet hydroksylamin eller et salt derav, hvoretter en eventuell beskyttelsesgruppe fjernes fra den resulterende hydroksylaminsyrerest, og

for fremstilling av en forbindelse med formel I hvor n = 1 eller 2, den tilsvarende forbindelse med formel I hvor n = 0 oksideres.

Forbindelser med den generelle formel I som er sulfoksider eller sulfoner fås fra tiolforbindelser med den generelle formel I ved oksidasjon.

En forbindelse med den generelle formel III kan fremstilles ved avestring (slik som hydrolyse) av en ester med den generelle formel IV

hvor

R<1>, R<2>, R<3>, R<4>, R<5>, A og n er som definert i den generelle formel I, og

R<6> er C1-C6-alkyl, fenyl-C^Cg-alkyl eller substituert fenyl-C^-Cg-alkyl.

En forbindelse med den generelle formel IV kan fremstilles fra en ester med den generelle formel V eller en syre med den generelle formel VI

hvor

R<2>, R<3>, R4 og R<5> er som definert i generell formel I og R<5> er Ci-Cg-alkyl, fenyl-C^-Cg-alkyl eller substituert fenyl-C^-Cg-alkyl ved omsetning med en tiol R^H, hvor R<1> er som definert i generell formel I, hvorved det fås forbindelser hvor A er en metylengruppe, eller

ved omsetning med et kuprat med den generelle formel (R<1>S-A<1>)2CuLi, hvor R<1> er som definert i generell formel I og A<1 >er slik at -A^CHj- er identisk med -A-, som definert i generell formel I.

Estere med generell formel V kan fremstilles ved for-estring av syrer med generell formel VI med en passende alko-hol R<6>OH eller annet forestringsmiddel.

Forbindelser med den generelle formel VIA kan fremstilles ved å omsette forbindelser med den generelle formel VI med hydroksylamin eller et salt derav.

En syre med den generelle formel VI kan fremstilles ved å omsette et malonsyrederivat med den generelle formel VII

hvor

R<2>, R3, R4 og R<5> er som definert i generell formel I, med formaldehyd i nærvær av pyridin.

En syre med den generelle formel VII kan igjen fremstilles ved avestring (f.eks. hydrolyse) av en forbindelse med den generelle formel VIII

hvor

R<2>, R<3>, R4 og R<5> er som definert i generell formel I, og R6 er Ci-Ce-alkyl, f enyl-C^-Cg-alkyl eller substituert fenyl-C^-Cg-alkyl.

En forbindelse med den generelle formel VIII kan fremstilles ved å omsette en forbindelse med den generelle formel IX med en forbindelse med den generelle formel X

hvor

R<2>, R<3>, R4 og R<5> er som definert i generell formel I, og

R6 er C^-Cg-alkyl, fenyl-C^-Ce-alkyl eller substituert fenyl-C1-C6-alkyl.

Utgangsmaterialene og andre reagenser er enten kommersielt tilgjengelige eller kan syntetiseres ved enkle kj emiske fremgangsmåter.

F.eks. kan en substituert syre med den generelle formel IX fremstilles ved å omsette en ester med den generelle formel XI

hvor

Y er halogen og

R<5> er som definert ovenfor, og

R2 og R<6> er som definert ovenfor,

med et malonatderivat med den generelle formel XII

hvor R6 er som definert ovenfor, med det forbehold at når R<6> er aromatisk i generell formel XI, er den alifatisk i generell formel XII eller vise versa, og avestrer selektivt.

Forbindelser med den generelle formel XI kan ganske enkelt avledes fra aminosyrer som kan oppnås i enantiomer-ren form, noe som muliggjør fremstilling av et utvalg optisk aktive forbindelser med den generelle formel I.

Forbindelser med den generelle formel III er verdi-fulle mellomprodukter ved fremstillingen av forbindelser med den generelle formel I. Ifølge et andre aspekt av oppfinnelsen er det således tilveiebrakt en forbindelse med den generelle formel III

hvor R<1>, R<2>, R<3>, R<4>, R<5>, A og n er som definert i generell formel I.

Som nevnte ovenfor, kan forbindelser med den generelle formel I anvendes i human- eller veterinærmedisin etter-som de er aktive inhibitorer av metalloproteaser involvert i vevsnedbrytning.

Forbindelser med den generelle formel I kan således anvendes i en fremgangsmåte for behandling av sykdom som omfatter vevsnedbrytning, særlig reumatoid artritt, og/eller i en fremgangsmåte for befordring av sårheling, idet fremgangsmåten i begge tilfellene omfatter administrering til et menneske eller dyr av en effektiv mengde av en forbindelse med den generelle formel I.

Styrken av forbindelser med den generelle formel I for å virke som inhibitorer for kollagenase (en metalloprotease involvert i vevsnedbrytning) ble bestemt ved hjelp av fremgangsmåten til Cawston and Barrett (Anal. Biochem., 99, 340-345, 1979), og deres styrke når det gjelder å virke som inhibitorer for stromelysin ble bestemt ved å bruke fremgangsmåten til Cawston et al (Biochem. J., 195, 159-165, 1981), hvorav begge teknikkene skal beskrives mer fullstendig nedenunder .

Forbindelser med den generelle formel I kan formuleres for administrering via hvilken som helst vei og vil avhenge av sykdommen som behandles. Preparatene kan være i form av tabletter, kapsler, pulvere, granuler, pastiller, væske-eller gelpreparater, slik som orale, topiske eller sterile, parenterale oppløsninger eller suspensjoner.

Tabletter og kapsler for oral administrering kan være i enhetsdosepresentasjonsform og kan inneholde vanlige hjelpestoffer, slik som bindemidler, f.eks. sirup,' akasie, gelatin, sorbitol, tragant eller polyvinylpyrrolidon; fyllstoffer, f.eks. laktose, sukker, maisstivelse, kalsiumfosfat, sorbitol eller glysin; tabletteringssmøremidler, f.eks. magnesium-stearat, talkum, polyetylenglykol eller silika; desintegra-sjonsmidler, f.eks. potetstivelse; eller akseptable fukte-midler, slik som natriumlaurylsulfat. Tablettene kan være belagt ifølge fremgangsmåter som er godt kjent innen den normale farmasøytiske praksis. Orale væskepreparater kan være i form av f.eks. vandige eller oljeholdige suspensjoner, opp-løsninger, emulsjoner, siruper eller eliksirer, eller kan presenteres som et tørt produkt for rekondisjonering med vann eller annen egnet bærer før bruk. Slike væskepreparater kan inneholde vanlige additiver, slik som oppslemmingsmidler, f.eks. sorbitol, sirup, metylcellulose, glukosesirup, gelatin, hydrogenerte, spiselige fettstoffer; emulgeringsmidler, f.eks. lecitin, sorbitanmonooleat eller akasie; ikke-vandige bærere (som kan omfatte spiseoljer), f.eks. mandelolje, fraksjonert kokosnøttolje, slike oljeestere som glyserol, propylenglykol eller etylalkohol; preserveringsmidler, f.eks. metyl- eller propyl-p-hydroksybenzoat eller sorbinsyre, og om ønsket, vanlige smaks- eller fargestoffer.

Doseringsenheten som brukes ved oral administrering kan inneholde fra ca. 1 til 250 mg, fortrinnsvis fra ca. 25 til 250 mg, av en forbindelse med den generelle formel I. En egnet daglig dose for et pattedyr kan variere bredt, avhengig av pasientens tilstand. En dose av en forbindelse med den generelle formel I på ca. 0,1 til 300 mg/kg kroppsvekt, særlig fra ca. 1 til 100 mg/kg kroppsvekt, kan imidlertid være passende.

For topisk anvendelse på huden kan legemidlet lages som en krem, lotion eller salve. Krem- eller salvepreparater som kan anvendes for legemidlet, er vanlige preparater som er godt kjent innen teknikken, f.eks. som beskrevet i standard-lærebøker innen farmasøytika, slik som den britiske farmakopø.

For topiske anvendelser på øyet kan legemidlet lages som en oppløsning eller suspensjon i en egnet, steril, vandig eller ikke-vandig bærer. Additiver, f.eks. buffere, slik som natriummetabisulfitt'eller dinatriumedeat; preserveringsmidler, inkludert bakteriedrepende og soppdrépende midler, slik som fenylkvikksølvacetat eller -nitrat, benzalkonium-klorid eller klorheksidin, og fortykningsmidler, slik som hypromellose, kan også være inkludert.

Den anvendte dosering for den topiske administrering vil selvsagt avhenge av størrelsen på området som skal behandles. For øynene vil hver dose vanligvis være innen området fra 10 til 100 mg av forbindelsen med den generelle formel I.

Den aktive bestanddel kan også administreres parente-ralt i et sterilt medium. Avhengig av den anvendte bærer og konsentrasjon, kan legemidlet enten være oppslemmet eller opp-løst i bæreren. Slike hjelpestoffer som lokalanestetikum, preserveringsmidler og buffringsmidler, kan med fordel være oppløst i bæreren.

For anvendelse ved behandlingen av reumatoid artritt kan forbindelsene ifølge oppfinnelsen administreres via den orale vei eller ved injeksjon intraartikulert i det angrepne ledd. Den daglige dosering for et pattedyr på 70 kg vil være i området 10 mg til 1 g av en forbindelse med den generelle formel I.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen. De følgende forkortelser er blitt brukt i eksemplene:

DCC - dicykloheksylkarbodiimid

DCM - diklormetan

DCU - dicykloheksylurea

DIPE - diisopropyleter

DMF - N,N-dimetylformamid

HOBT - hydroksybenztriazol

NMM - N-metylmorfolin

TFA - trifluoreddiksyre

THF - tetrahydrofuran

WSCDI - N-(dimetylaminoetyl)-N'-etylkarbodiimid

Kollaqenaseinhiberingsaktivitet

Styrken til forbindelser med den generelle formel I når det gjelder å virke som inhibitorer for kollagenase (en metalloprotease involvert i vevsnedbrytning), ble bestemt ved fremgangsmåten til Cawston and Barrett, (Anal. Biochem., 99., 340-345, 1979), hvorved en 1 mM oppløsning av inhibitoren som ble testet, eller fortynninger derav, ble inkubert ved 37°C i 16 timer med kollagen og kollagenase (buffret med 25 mM hepes, pH 7,5, inneholdende 5 mM CaCl2, 0,05 % "Brij 35" og 0,02 % NaN3). Kollagenet var acetylert <14>C-kollagen fremstilt ved fremgangsmåten til Cawston and Murphy (Methods in Enzymology, 80, 711, 1981). Prøvene ble sentrifugert for å sedimentere uoppløst kollagen og en aliquot av den radioaktive supernatant ble fjernet for analyse på en scintillasjonsteller som et mål for hydrolyse. Kollagenaseaktiviteten i nærvær av 1 mM inhibitor, eller en fortynning derav, ble sammenlignet med aktivitet i en kontroll som var fri for inhibitor, og resultatene er gjengitt nedenunder som den inhibitorkonsentrasjon som bevirker 50 % inhibering av kollagenasen (IC50).

Stromelysininhiberinqsaktivitet

Styrken til forbindelser med den generelle formel I når det gjelder å virke som inhibitorer for stromelysin, ble bestemt ved å bruke fremgangsmåten til Cawston et al (Biochem. J., 195, 159-165, 1981), hvorved en 1 mM oppløsning av inhibitoren som ble testet, eller fortynninger derav, ble inkubert ved 37°C i 16 timer med stromelysin og <14>C-acetylatkasein (buffret med 25 mM hepes, pH 7,5, inneholdende 5 mM CaCl2, 0,05 % "Brij 35" og 0,02 % NaN3). Kaseinet ble <14>C-acetylert ifølge fremgangsmåten beskrevet i Cawston et al (Biochem. J., 195, 159-165, 1981). Stromelysinaktiviteten i nærvær av 1 mM, eller en fortynning derav, ble sammenlignet med aktivitet i en kontroll som var fri for inhibitor, og resultatene er gjengitt nedenunder som den inhibitorkonsentrasjon som bevirker 50 % inhibering av stromelysinet (IC50).

Eksempel 1 f 4-( N- hydroksyamino)- 2R- isobutyl- 3S-( fenyltiometyl) succinyll - L- fenylalanin- N- metylamid

a) 2R- brom- 5- metylpentansyre

D-leucin (100 g, 0,76 mol) og kaliumbromid (317,5 g,

2,67 mol) ble oppløst i vandig syre (150 ml konsentrert svovelsyre i 500 ml vann). Oppløsningen ble avkjølt til -2°C og natriumnitritt (69,6 g, 0,95 mol i vann) ble tilsatt i løpet av 1 time, idet det ble passet på å holde temperaturen mellom -1 og -2°C. Etter at tilsetningen var fullstendig, ble blandingen holdt ved 0°C i en ytterligere time, så ble DCM tilsatt og blandingen ble omrørt i noen få minutter. Lagene ble separert og vannfasen ble vasket med ytterligere porsjoner DCM (5 x 250 ml). De kombinerte organiske lag ble tørket over magnesiumsulfat og så ble oppløsningsmidlet fjernet, hvorved man fikk syren som en lysegul olje (123,1 g, 0,63 mol, 83 %).

[alfa]D = +38,0° (c = 2, metanol)

DeltaH (250 MHz, CDC13) 4,29 (1 H, t, J = 6,5 Hz, BrCHC02H), 1,91 (2 H, t, J = 7 Hz, CHCH2CH), 1,83 (1 H, m, Me2CH) og 0,94 (6 H, 2xd, J = 7 Hz, (CH3)2CH)

b) tert.- butyl- 2R- brom- 5- metylpentanoat

2R-brom-5-metylpentansyre (123 g, 0,63 mol) ble opp-løst i 400 ml DCM og oppløsningen ble avkjølt til -40°C mens isobuten ble kondensert inn for grovt regnet å fordoble volumet. Mens temperaturen ble holdt ved -40°C ble 4 ml konsentrert svovelsyre tilsatt dråpevis. Da tilsetningen var fullstendig, fikk reaksjonsblandingen varmes opp til værelsestemperatur over natten. Den resulterende oppløsning ble opp-konsentrert til halvparten av volumet ved å fjerne oppløs-ningsmidlet ved redusert trykk, og så ble DCM vasket to ganger med et likt volum av 10 % natriumbikarbonatoppløsning. Det organiske lag ble tørket over magnesiumsulfat og oppløsnings-midlet fjernet under redusert trykk, hvorved man fikk tittelforbindelsen som en gul olje (148,0 g, 0,59 mol, 94 %).

[alfa]D = +23,0° (c = 2, metanol)

DeltaH (250 MHz, CDC13) 4,18 (1 H, t, J = 6,5 Hz, BrCHC02H), 1,89 (2 H, m, CHCH2CH), 1,78 (1 H, m, Me2CH), 1,49 (9 H, s, (CH3)3C) og 0,94 (6 H, 2xd, J = 7 Hz, (CH3)2CH)

Deltac (63,9 MHz, CDC13) 167,0, 82,0, 46,3, 43,4,

27,6, 26,3, 22,2 og 21,6.

c) benzyl-( 2- benzyloksykarbonyl- 3R-( tert.- butoksy-karbonyl)- 5- metvlheksanoat

Dibenzylmalonat (124,5 g, 0,44 mol) ble tatt opp i tørt DMF og kalium-tert.-butoksid (49,2 g, 0,44 mol) ble tilsatt porsjonsvis under omrøring og avkjøling. Da en homogen oppløsning var dannet, ble den avkjølt til 0°C og så ble tert.-butyl-2R-brom-5-metylpentanoat (110,0 g, 0,44 mol) i DMF (200 ml) tilsatt dråpevis i løpet av 1 time. Etter at tilsetningen var fullført ble reaksjonsblandingen overført til et kaldt rom ved <5°C og hensatt i 4 dager. Reaksjonsblandingen ble fordelt mellom etylacetat og mettet ammoniumklorid, og så ble vannlaget ekstrahert med ytterligere etylacetat (4 x 500 ml), og tørking og oppløsningsmiddelfjerning etterlot en olje (228 g) som var svært forurenset med DMF. Denne oljen ble tatt opp i eter (1 liter) og vasket med saltoppløsning (2 x 1 liter), så ble det organiske lag tørket (magnesiumsulfat), oppløsningsmiddel ble fjernet under redusert trykk, hvorved det ønskede materialet (179 g) forurenset med en liten mengde dibenzylmalonat, ble tilbake.

[alfa]D = +22,5° (c = 2, metanol)

DeltaH (250 MHz, CDC13) 7,40 - 7,25 (10 H, m, aromatisk H), 5,14 (4 H, 2xABq, CH2Ph), 3,77 (1 H, d, J = 10 Hz, Bn02CCHC02Bn), 3,09 (1 H, dt, J = 10,6 Hz, CH2CHC02tBu), 1,50 (3 H, m, CH2 + CHMe2) 1,41 (9 H, s, CCCH^) og 0,88 (6 H, 2xd, J = 7 Hz).

d) r4- benzyloksy- 3- benzyloksykarbonyl- 2R- isobutyl-succinyll- L- fenylalanin- N- metylamid

Benzyl(2-benzyloksykarbonyl-5-metyl-3R-tert.-butoksy-karbonyl)-heksanoat (281,4 g, 0,56 mol) ble tatt opp i 5 % vann i TFA (410 ml) og fikk stå ved 5°C over natten. Etter denne tiden ble TFA inndampet under redusert trykk og så ble resten fordelt mellom DCM (1 1) og saltoppløsning (200 ml'). Oppløsningsmiddelfjerning etterlot en olje som utkrystalli-serte ved henstand (230 g).

Den urene syre fra denne omsetningen ble oppløst i DMF (1 1) og så ble HOBT (95,3 g, 0,64 mol), NMM (64 g,

0,64 mol) og fenylalanin-N-metylamid (113,0 g, 0,64 mol) tilsatt ved værelsestemperatur. Blandingen ble avkjølt til 0°C før dråpevis tilsetning av DCC (131,0 g, 0,64 mol) i THF

(1 1). Denne oppløsningen ble omrørt til værelsestemperatur over weekenden. Det utfelte DCU ble fjernet ved filtrering og oppløsningsmidlene ble så fjernet fra filtratet under redusert trykk, hvorved man fikk en olje. Denne oljerest ble oppløst i etylacetat og så vasket med 10 % sitronsyre, 10 % natrium-bikarbonat og mettet saltoppløsning. Det organiske lag ble tørket (magnesiumsulfat), filtrert og så ble oppløsningsmidlet fjernet under redusert trykk, hvorved man fikk tittelforbindelsen som en olje (400 g). Dette materialet ble sendt gjennom en kolonne med silika under anvendelse av gradienteluering (0 - 50 % etylacetat i heksan) for å fjerne urenheter og fra-skille en liten mengde av den diastereoisomer som forelå i minst mengde. Materialet fra kolonnen (195 g) ble rekrystallisert fra DIPE, hvorved man fikk tittelforbindelsen som et hvitt, krystallinsk faststoff (140,2 g, 0,25 mol, 47 %).

Sm.p.: 98-99°C

Analyse beregnet for C33H38N206

Krever: C 70,95, H 6,86, N 5,01

Funnet: C 70,56, H 6,89, N 5,06

deltaH (250 MHz, CDC13) 7,42 - 7,13 (15 H, m, aromatisk H), 6,58 (1 H, d, J = 7,7 Hz, CONH), 5,75 (1 H, m, CONHMe), 5,20-5,05 (4 H, m, 0CH2Ph), 4,50 (1 H, dt, J = 6,9, 7,7 Hz, CHCH2Ph), 3,79 (1 H, d, J = 9,1 Hz, CH(C02Bn)), 3,15-2,91 (2 H, m, CH2Ph), 2,65 (3 H, d, J = 4,8 Hz, CONHCH3), 1,52 (1 H, m, CHCH2CH), 1,32 (1 H, m, CH(CH3)), 1,05 (1 H, m, CHCH2CH) og 0,74 (6 H, 2xd, J = 6,5 Hz, CHtCH^)

e) r4- hydroksy- 2R- isobutyl- 3- etenylsuccinyl1- L- fenylalanin- N- metylamid

[4-benzyloksy-3-benzyloksykarbonyl-2R-isobutylsuccin-yl]-L-fenylalanin-N-metylamid (29,6 g, 53 mmol) ble tatt opp i etanol og ammoniumformiat (16,7 g, 265 mmol) ble tilsatt etterfulgt av 10 % palladium-på-karbon (6 g) som en oppslem-ming i isopropylalkohol• Etter 30 minutter ved værelsestemperatur ble katalysatoren fjernet ved filtrering og så ble det vasket med etanol, hvorved man fikk en oppløsning av den urene disyre. Til denne ble det tilsatt 5,0 g piperidin og blandingen ble omrørt ved værelsestemperatur i 15 minutter før tilsetning av vandig formaldehyd (40 % oppløsning, 25 ml). Etter 18 timer ved værelsestemperatur ble blandingen kokt under tilbakeløpskjøling i 1 time. Oppløsningsmidler ble fjernet under redusert trykk og resten fordelt mellom etylacetat og sitronsyre. Syrelaget ble ekstrahert med ytterligere porsjoner av etylacetat (2 x 250 ml), og de kombinerte organiske lag ble ekstrahert med kaliumkarbonat (3 x 200 ml). Disse baseekstraktene ble surgjort til pH 4 og på nytt ekstrahert med DCM, og så ble det organiske lag tørket over magnesiumsulf at. Oppløsningsmiddelfjerning under redusert trykk ga det ønskede produkt som et hvitt faststoff (9,35 g, 27,0 mmol, 51 %).

Sm.p.: 149-151°C

deltaH (250 MHz, CDC13) 8,37 (2 H, d, J = 9,0 Hz, CONH), 7,39 (1 H, m, CONHMe), 7,27-7,06 (5 H, m, aromatisk H), 6,40 (1 H, s, CH2CHC02H), 5,78 (1 H, s, CH2CHC02H), 4,93 (1 H, q, J = 7 Hz, CHCH2Ph), 3,92 (1 H, m, CH2CHC0NH), 2,95 (2 H, m, CH2Ph), 2,71 (3 H, d, J = 4,1 Hz, NHCH3), 1,68 (1 H, m), 1,45 (2 H, m) og 0,86 (6 H, 2xd, J = 5,8 Hz, CH(CH3)2).

deltac (63,9 Hz, CDC13) 173,3, 172,8, 169,6, 139,1, 136,3, 129,2, 128,3, 127,0, 126,6, 54,4, 43,5, 41,4, 39,1, 26,2, 25,7, 22,5 og 22,4

f) r4- hydroksy- 2R- isobutyl- 3S-( fenyltiometyl )- succinyl1 - L- fenylalanin- N- metylamid

[4-hydroksy-2R-isobutyl-3-etenylsuccinyl]-L-fenylalanin-N-metylamid (15,0 g, 44 mmol) ble oppløst i tiofenol (150 ml) og blandingen ble omrørt i mørket under nitrogen ved 60°C i 2 .dager. Eter ble tilsatt til den avkjølte reaksjons-blanding og det utfelte produkt samlet opp ved filtrering. Faststoffet ble vasket med store volumer eter og tørket under vakuum, hvorved man fikk tittelforbindelsen (13,1 g,

28,7 mmol, 65 %).

Sm.p.: 199-201°C

Analyse beregnet for C25H32N204S

Krever: C. 65,76, H 7,06, N 6,14, S 7,02

Funnet: C 65,69, H 7,06, N 6,07, S 7,05

deltaH (250 MHz, D6-DMS0) 8,40 (1 H, d, J = 9 Hz, CONH), 7,82 (1 H, m, CONHMe), 7,35-7,10 (7 H, m, aromatisk H), 7,04 (3 H, m, aromatisk H), 4,62 (1 H, m, CHCH2Ph), 2,94 (1 H, dd, J = 14,5 Hz, CHCH2Ph), 2,89 (1 H, dd, J = 14,9 Hz, CHCH2Ph), 2,62 (3 H, d, J = 4,5 Hz, CONHCHs), 2,41 (3 H, m, 2xCH + CH2SPh), 2,23 (1 H, d, J = 12 Hz, CH2SPh), 1,43 (1 H, m, CHCH2CH), 1,30 (1 H, bm, CH(CH3)2), 0,90 (1 H, m, CHCH2CH) og 0,78 (6 H, 2xd, J = 6,5 Hz, CH(CH_3)2.

g) f4-( N- hydroksyamino)- 2R- isobutyl- 3S- ( fenyltiometyl) - succinylI- L- fenylalanin- N- metylamid

[4-hydroksy-2R-isobutyl-3S-(fenyltiometyl)succinyl] - L-fenylalanin-N-metylamid (16,8 g, 37 mmol) og HOBT (6,6 g,

44 mmol) ble oppløst i DCM/DMF (4:1) og blandingen ble avkjølt til 0°C før tilsetning av WSCDI (8,5 g, 44 mmol) og NMM

(4,5 g, 44 mmol). Blandingen ble omrørt ved 0°C i 1 time for å sikre fullstendig dannelse av den aktiverte ester. Hydroksylamin-hydroklorid (3,8 g, 55 mmol) og NMM (5,6 g, 55 mmol) ble oppløst i DMF og så ble blandingen dråpevis tilsatt til den avkjølte oppløsning av den aktiverte ester. Etter 1 time ble

reaksjonsblandingen helt over i eter/vann (1:1), hvoretter det ønskede produkt utfeltes som hvite krystaller. Disse ble samlet opp ved filtrering, vasket ytterligere med eter og vann, og så tørket under vakuum ved 50°C. Dette materialet ble rekrystallisert fra metanol/vann (1:1) for å fjerne et spor av diastereomeren som forelå i minst mengde (9,03 g, 19,2 mmol, 52 %).

Sm.p. 227-229°C

[alfa]D = -88° (c = 10, metanol)

deltaH (250 MHz, D6-DMS0) 8,84 (1 H, d, J = 1,5 Hz, NHOH), 8,35 (1 H, d, J = 8,7 Hz, CONH), 7,87 (1 H, m, CONHMe), 7,29-6,92 (11 H, m, aromatisk H + NHOH), 4,60 (1 H, m, CHCH2Ph), 2,94 (1 H, dd, J = 13,5, 4,3, CHCH2Ph), 2,77 (1 H, dd, J = 13,5, 10, CHCH2Ph), 2,60 (3 H, d, J = 4,6 Hz), 2,53

(1 H, m), 2,41 (1 H, m), 2,20 (1 H, dd, J = 13,4, 2,2 Hz, CH2SPh), 2,09 (1 H, dd, J = 13,4, 2,4 Hz, CH2SPh), 1,38 (2 H, m, CHMe2 + CHCH2CH), 0,88 (1 H, m, CHCH2CH), 0,82 (3 H, d, J = 6,4 Hz, CH(CH3)2) og 0,74 (3 H, d, J = 6,4 Hz, CH(CH3)2).

delta^ (63,9 MHz, D6-DMSO) 172,9, 171,6, 166,3, 138,1, 136,7, 129,1, 128,9, 128,0, 127,3, 126,4, 125,2, 54,2, 46,4, 46,0, 37,7, 32,4, 25,6, 25,2, 24,2 og 21,7.

Eksempel 2

r4-( N- hydroksvamino)- 2R- isobutvl- 3S-( tienyltiometyl) succinyl~ l - L- fenylalanin- N- metylamid

a) r4- N- hydroksy- 2R- isobutyl- 3S-( tienyltiometyl)-succinyll- L- fenylalanin- N- metylamid

Tittelforbindelsen ble fremstilt fra [4-hydroksy-2R-isobutyl-3-etenylsuccinyl]-L-fenylalanin-N-metylamid (400 mg, 1,16 mmol) ved fremgangsmåten beskrevet i eksempel lf, idet tiofenol ble byttet ut med tiofentiol, hvorved man fikk et materiale (320 mg, 0,73 mmol, 63 %) med de følgende kjennetegn.

Sm.p.: 184-186°C

deltaH (250 MHz, D6-DMS0) 8,29 (1 H, d, J = 8,1 Hz, CONH), 7,84 (1 H, m, CONHMe), 7,57 (1 H, d, J = 5,1 Hz, tiofen H), 5 H, m, aromatisk H), 7,00 (2 H, m, tiofen H), 4,50 (1 H, m, CHCH2Ph), 2,91 (1 H, m, CHCH2Ph), 2,75 (1 H, m, CHCH2Ph), 2,56 (3 H, d, J = 4,0 Hz, CONHCH3), 2,34 (3 H, m), 1,99 (1 H, d, J = 9,3 Hz, CH2SHet), 1,42 (1 H, m, CHCH2CH), 1,29 (1 H, bm, CH(CH3)2), 0,87 (1 H, m, CHCH2CH), 0,79 (3 H, d, J = 6,4 Hz, CH(CH3)2) og 0,72 (3 H, d, J = 6,4 Hz, CH(CH3)2).

b) r 4-( N- hydroksyamino)- 2R- isobutvl- 3S- ( tienyltiometyl)-succinvl1 - L- fenylalanin- N- metylamid

Fremstilt ved fremgangsmåten beskrevet i eksempel lg, hvorved man fikk materiale med de følgende kjennetegn.

Sm.p. 236-238°C

Analyse beregnet for C23H30N204S2

Krever: C 57,84, H 6,54, N 8,80

Funnet: C 57,64, H 6,48, N 8,85

deltaH (250 MHz, D6-DMS0) 8,80 (1 H, s, CONHOH), 8,08 (1 H, d, J = 8 Hz, CONH), 7,52 (1 H, m, CONHMe), 7,32 (1 H, dd, J = 4,6, 2,9 Hz, tiofen H), 7,17-6,95 (5 H, m, aromatisk H), 6,89 (2 H, m, tiofen H), 4,46 (1 H, m, CHCH2Ph), 2,89 (1 H, dd, J = 13,6, 4,4 Hz, CHCH2Ph), 2,72 (1 H, dd, J = 13,6, 10,5 Hz, CHCH2Ph), 2,54 (3 H, d, J = 4,3 Hz, CONHCHj) , 2,46 (1 H, d, J = 12,1 Hz, CH2S), 2,35 (1 H, bt, J = 10,2 Hz), 2,14 (1 H, bt, J = 10,2 Hz), 1,98 (1 H, dd, J = 12,7, 2,5 Hz, CHCH2Ph), 1,35 (1 H, bt, J = 11,4 Hz, CHCH2CH), 1,22 (1 H, bm, CH(CH3)2), 0,86 (1 H, bt, J = 12,6 Hz, CHCH2CH), 0,74 (3 H, d, J = 6,3 Hz, CH(CH3)2) og 0,68 (3 H, d, J = 6,4 Hz, CHtCH^).

deltac (63,9 MHz, D6-DMS0) 172,5, 171,6, 166,1,

138,0, 133,8, 132,7, 129,4, 129,2, 128,1, 127,8, 126,5, 54,2, 46,2, 46,0, 38,5, 37,6, 25,8, 25,2, 24,2 og 21,7.

Eksempel 3

r 4-( N- hydroksyamino)- 2R- isobutyl- 3S-( acetyltiometyl) succinyl 1 - L- fenylalanin- N- metylamid

Sm.p.: 226-227°C

Analyse beregnet for C21H31N305S* H20

Krever: C 55,37, H 7,30, N 9,22

Funnet: C 55,57, H 6,99, N 9,53

deltaH (250 MHz, D6-DMS0) 8,84 (1 H, s, NHOH), 8,36 (1 H, d, J = 8 Hz, CONH), 7,80 (1H, d, J = 6 Hz, NHMe), 7,20 (%h, m, aromatisk H), 4,58 (1 H, m, CHCH2Ph), 3,16-2,62 (2 H, m, CHCH2Ph), 2,54 (3 H, d, J = 4 Hz, NHCHj), 2,22 (3 H, s, CHjCOS), 2,36-2,10 (4 H, m, CHCHCH2S), 1,36 (2 H, m, CHCH2CH) og 0,98-0,66 (7 H, m, CKCH^).

Eksempel 4

f 4-( N- hvdroksvamino) - 2R- isobutyl- 3S-( benzoyltiometyl)-succinyl1 - L- fenylalanin- N- metylamid

Tittelforbindelsen ble fremstilt ved hjelp av fremgangsmåten beskrevet i eksempel lg, hvorved man fikk materiale med de følgende kjennetegn.

Sm.p.: 227-228°C

Analyse beregnet for C21H31N305S

Krever: C 62,50, H 6,66, N 8,41

Funnet: C 62,32, H 6,67, N 8,40

deltaH (250 MHz, CDC13:D6DMS0 (1:1)) 8,82 (1 H, s, NHOH), 8,25 (1 H, d, J = 8,4 Hz, NHOH), 7,87 (2 H, dd, J = 8,5, 1,1 Hz), 7,60 (2 H, m, Ar-H og CONH), 7,50 (2 H, t, J = 8,2 Hz), 7,28 (2 H, d, J = 8,4 Hz), 7,16 (2 H, t, J = 7,2 Hz), 7,04 (1 H, t, J = 8,5 Hz), 4,65 (1 H, m, CHCH2Ph), 3,06 (1 H, dd, J = 14,1, 5,0 Hz, CHCH2Ph), 2,90 (1 H, dd, J = 13,9, 10 Hz, CHCH2Ph), 2,73 (2 H, m, SCH2Ph), 2, 65 (3 H, d, J = 4,7 Hz, NHMe), 2,33 (1 H, dt, J = 11,0, 4,7 Hz), 1,51 (1 H, t, J = 7 Hz, CH2CHMe2), 1,24 (1 H, m, CHMe2), 0,97 (1 H, t, J = 7 Hz, CH2CHMe2), 0,84 (3 H, d, J = 6,5 Hz, CHMe2) og 0,79 (3 H, d, J = 6,5 Hz, CHMe2).

Eksempel 5

r4-( N- hydroksyamino)- 2R- isobutyl- 3S-( pivaloyltiometyl) - succinyl1- L- fenylalanin- N- metylamid

[4-hydroksy-2R-isobutyl-3S-(pivaloyltiometyl) - succinyl]-L-f enylalanin-N-metylamid (0,8 g, 1,7 mmol) og HOBT (0,31 g, 2,1 mmol) ble oppløst i 1:1 DCM/DMF og blandingen ble avkjølt til 0°C før tilsetning av WSDCI (0,4 g, 2,1 mmol) og NMM (0,21 g, 2,1 mmol). Blandingen ble omrørt ved 0°C i 1 time for å sikre fullstendig dannelse av den aktiverte ester. Hydroksylamin-hydroklorid (0,18 g, 2,6 mmol) og NMM (0,26 g, 2,6 mmol) ble oppløst i DMF og så ble blandingen tilsatt dråpevis til den avkjølte oppløsning av den aktiverte ester. Etter 1 time ble reaksjonsblandingen helt over i eter/vann (1:1), hvoretter det ønskede produkt falt ut som hvite

krystaller. Disse ble samlet opp ved filtrering, ble ytterligere vasket med eter og vann og så tørket under vakuum ved 50°C. Dette materialet ble rekrystallisert fra metanol/- vann (1:1) for å fjerne et spor av diastereomeren som var til stede i minst mengde (0,38 g, 0,7 mmol, 45 %).

Sm.p.: 225°C

[alfa]D = -3,5° (c = 2, metanol)

Analyse beregnet for C^^gNjOjS* 0, 5 H20

Krever: C 58,99, H, 7,84 N 8,60

Funnet: C 58,96, H, 7,63, N 8,55

DeltaH (250 MHz, D6-DMS0) 8,81 (1 H, s, J = 1,5 Hz, NHOH), 8,30 (1 H, d, J = 8 Hz, CONH), 7,78 (1 H, d, J = 6 Hz, CONHMe), 7,27 - 7,03 (5 H, m, aromatisk H), 4,54 (1 H, m, CHCH2Ph), 2,94 (1 H, dd, J = 12,5 Hz, CHCH2Ph), 2,79 (1 H, dd, J = 13,10 Hz, CHCH2Ph), 2,56 (3 H, d, J = 4,5 Hz, NHCH3), 2,44 (2 H, m), 2,20 (1 H, dd, J = 13,3 Hz, CH2S), 2,07 (1 H, dt), 1,36 (2 H, m), 1,13 (9 H, s, CtCH^), 0,87 (1 H, m, CH2CH(CH3)2), 0,79 (3 H, d, J = 6 Hz, CH(CH3)2) og 0,74 (3 H, d, J = 6 Hz, CH(CH3)2).

deltac (63,9 MHz, D6-DMS0) 172,55, 171,59> 168,24, 138,03, 129,18, 128,00, 126,24, 54,21, 46,48, 45,84, 45,55, 37,61, 28,30, 27,13, 25,64, 25,25, 24,24 og 21,63.

Eksempel 6

[ 4 -( N- hydroksyamino)- 2R- isobutyl- 3S-( fenyltiometyl)- succinyl " 1 - L- fenylalanin- N- metylamid- natriumsalt

[4-(N-hydroksyamino)-2R-isobutyl-3S-(fenyltiometyl)-succinyl]-L-fenylalanin-N-metylamid (0,2 g, 0,4 mmol) ble opp-løst i 20 ml metanol og 1 ekv. 0,1 N NaOH (vandig) ble tilsatt. Oppløsningsmidlet ble fjernet under vakuum og resten ble oppløst i vann og det ble frysetørket (0,21 g, 0,4 mmol,

100 %).

Sm.p.: 184°C

[alfa]D = -7,7° (c = 2, metanol)

deltaH (250 MHz, D6-DMS0) 8,62 (1 H, s, J = 1,5 Hz, NHOH), 8,28 (1 H, d, J = 8 Hz, CONH), 7,26-7,04 (10 H, m, aromatisk H), 4,43 (1 H, m, CHCH2Ph), 3,00 (1 H, dd, J =

14,4 Hz, CHCH2Ph), 2,84 (1 H, dd, J = 14,10 Hz, CHCH2Ph), 2,55 (3 H, d, J = 4,5 Hz, NHCH3), 2,46 (3 H, m), 2,21 (1 H, m), 1,39 (1 H, m), 1,14 (1 H, m), 1,00 (1 H, m) og 0,70 (6 H, d, J = 5,7 Hz)

Eksempel 7

f 4- ( N- hydroksvamino)- 2R- isobutvl- 3S-( 4- metoksyfenyltiometyl) - succinyl]- L- fenylalanin- N- metylamid

[4-hydroksy-2R-isobutyl-3S-(4-metoksyfenyltiometyl)-succinyl]-L-fenylalanin-N-metylamid (0,5 g, 1 mmol) og HOBT (0,18 g, 1,2 mmol) ble oppløst i 1:1 DCM/DMF og blandingen ble avkjølt til 0°C før tilsetning av WSDCI (0,23 g, 1,2 mmol) og NMM (0,12 g, 1,2 mmol). Blandingen ble omrørt ved 0°C i 1 time for å sikre fullstendig dannelse av den aktiverte ester. Hydroksylamin-hydroklorid (0,1 g, 1,5 mmol) og NMM (0,15 g, 1,5 mmol) ble oppløst i DMF og denne blandingen ble dråpevis tilsatt til den avkjølte oppløsning av den aktiverte ester. Etter 1 time ble reaksjonsblandingen helt over i eter/vann (1:1), hvoretter det ønskede produkt falt ut som hvite krystaller. Disse ble samlet opp ved filtrering, vasket ytterligere med eter og vann og så tørket under vakuum ved 50°C. Dette materialet ble rekrystallisert fra metanol/vann

(1:1) for å fjerne et spor av diastereomeren som var til stede i minst mengde (0,36 g, 0,7 mmol, 72 %).

Sm.p.: 225°C

[alfa]D = +8° (c = 0,5, metanol)

Analyse beregnet for C25H35N305S

Krever: C 62,25, H, 7,04, N 8,38

Funnet: C 62,43, H, 7,09, N 8,37

DeltaH (250 MHz, D6-DMS0) 8,83 (1 H, s, J = 1,5 Hz, NHOH), 8,28 (1 H, d, J = 8 Hz, CONH), 7,83 (1 H, d, J = 6 Hz, CONHMe), 7,28 - 6,86 (9 H, m, aromatisk H), 4,52 (1 H, m, CHCH2Ph), 3,73 (3 H, s, OCH3), 2,91 (1 H, dd, J = 14,4 Hz, CHCH2Ph), 2,75 (1 H, dd, J = 14,10 Hz, CHCH2Ph), 2,57 (3 H, d, J = 4,5 Hz, NHCH3), 2,50-2,34 (2 H, m), 2,16-1,99 (2 H, m, CH2CH(CH3)2), 1,36 (2 H, m), 0,88 (1 H, m, CH2CH (CH3) 2), <0,>80

(3 H, d, J = 6 Hz, CH(CH3)2) og 0,73 (3 H, d, J = 6 Hz, CH(CH3)2).

deltac (63,9 MHz, D6-DMS0) 172,79, 171,62, 168,39, 138,14, 131,34, 129,19, 128,00, 126,44, 114,59, 55,32, 54,20, 38,68, 25,63, 25,17, 24,26 og 21,70.

Eksempel 8

r4- ( N- hydroksyamino)- 2R- isobutyl- 3S-( 4- hydroksyfenyltiometyl) - succinyll- L- fenylalanin- N- metylamid

[4-hydroksy-2R-isobutyl-3S- (4-hydroksyfenyltiometyl) - succinyl]-L-fenylalanin-N-metylamid (0,4 g, 0,8 mmol) og HOBT (0,15 g, 1,0 mmol) ble oppløst i 1:1 DCM/DMF og blandingen ble avkjølt til 0°C før tilsetning av WSDCI (0,20 g, 1,0 mmol) og NMM (0,1 g, 1,0 mmol). Blandingen ble omrørt ved 0°C i 1 time for å sikre fullstendig dannelse av den aktiverte ester.

Hydroksylamin-hydroklorid (0,09 g, 1,3 mmol) og NMM (0,13 g, 1,3 mmol) ble oppløst i DMF og blandingen ble så tilsatt dråpevis til den avkjølte oppløsning av den aktiverte ester. Etter 1 time ble reaksjonsblandingen helt over i eter/vann (1:1), hvoretter det ønskede produkt falt ut som hvite krystaller. Disse ble samlet opp ved filtrering, videre vasket med eter og vann og så tørket under vakuum ved 50°C. Dette materialet ble rekrystallisert fra metanol/vann (1:1) for å fjerne et spor av diastereomeren som var til stede i minst > mengde (0,13 g, 0,2 mmol, 31 %).

Sm.p.: 216°C

[alfa]D = -65° (c = 0,5, metanol)

Analyse beregnet for C25H33N305S

Krever: C 61,58, H, 6,82, N 8,62

Funnet: C 61,43, H, 6,81, N 8,08

DeltaH (250 MHz, D6-DMS0) 8,82 (1 H, s, J = 1,5 Hz, NHOH), 8,26 (1 H, d, J = 8 Hz, CONH), 7,81 (1 H, d, J = 6 Hz, CONHMe), 7,27 - 6,64 (9 H, m, aromatisk H), 4,49 (1 H, m, CHCH2Ph), 2,90 (1 H, dd, J = 14,4 Hz, CHCH2Ph), 2,74 (1 H, dd, J = 14,10 Hz, CHCH2Ph) , 2,57 (3 H, d, J = 4,5 Hz, NHCH3), 2,54-2,29 (2 H, m), 2,14-1,98 (2 H, m, CH2CH(CH3) 2), 1,35 (2 H, m), 0,88 (1 H, m, CH2CH(CH3)2), <0,>80 (3 H, d, J = 6 Hz, C^CH^) og 0,73 (3 H, d, J = 6 Hz, C^CH^).

deltac (63,9 MHz, D6-DMS0) 172,81, 171,66, 168,46, 156,50, 133,02, 132,17, 129,17, 128,02, 126,44, 124,17, 116,00, 54,20, 46,35, 46,13, 37,59, 35,40, 25,62, 25,16, 24,27 og 21,69.

Eksempel 9

r4-( N- hvdroksvamino)- 2R- isobutvl- 3S-( 2- tienyltiometyl)-succinyl1- L- fenylalanin- N- metylamid- natriumsalt

[4-hydroksyamino)-2R-isobutyl-3S-(2-tienyltiometyl)-succinyl]-L-fenylalanin-N-metylamid (0,2 g, 0,4 mmol) ble opp-løst i 20 ml metanol og 1 ekv. 0,1 N NaOH (vandig) ble tilsatt. Oppløsningsmidlet ble fjernet under vakuum og resten ble oppløst i vann og dét ble frysetørket (0,21 g, 0,4 mmol,

100 %).

Sm.p.: 170°C

[alfa]D = -67° (c = 1, metanol)

deltaH (250 MHz, D6-DMS0) 7,51 (1 H, d), 7,19-6,97

(8 H, m, aromatisk H), 4,32 (1 H, m, CHCH2Ph), 3,00 (1 H, dd, J = 14,4 Hz, CHCH2Ph), 2,84 (1 H, dd, J = 14,10 Hz, CHCH2Ph), 2,53 (3 H, d, J = 4,5 Hz, NHCH3), 2,46 2,19 (3 H, m), 1,37

(1 H, m), 1,09 (1 H, m), 0,93 (1 H, m) og 0,67 (6 H, m).

Eksempel 10

f4-( N- hvdroksvamino)- 2R- isobutyl- 3S-( 4- metoksyfenyltiometyl )-succinyl]- L- fenylalanin- N- metylamid- natriumsalt

[4-hydroksyamino)-2R-isobutyl-3S-(4-metoksyfenyltiometyl ) succinyl] -L-f enylalanin-N-metylamid (0,1 g, 0,2 mmol) ble oppløst i 20 ml metanol og 1 ekv. 0,1 N NaOH (vandig) ble tilsatt. Oppløsningsmidlet ble fjernet under vakuum og resten ble oppløst i vann og det ble frysetørket (0,1 g, 0,2 mmol, 100 %).

Sm.p.: 174°C

[alfa]D = -58° (c = 1, metanol)

deltaH (250 MHz, D6-DMS0) 7,26-7,04 (10 H, m, aromatisk H), 4,31 (1 H, m, CHCH2Ph), 3,73 (3 H, s, 0CH3), 3,25-2,72 (2 H, m, CHCH2Ph), 2,50 (3 H, s, NHCH3), 2,36 (1 H, m), 2,15 (1 H, m), 1,37 (1 H, m), 0,95 (1 H, m) og 0,69 (6 H, d, CHCH2(CH3)2).

Eksempel 11

r 4- ( N- hydroksyamino)- 2R- isobutyl- 3S-( 4- tert.- butylfenyl-tiometyl )- succinyl!- L- fenylalanin- N- metylamid

[4-hydroksy-2R-i sobuty1-3S-(4-tert.-buty1fenyltiometyl)succinyl]-L-fenylalanin-N-metylamid (5,0 g, 10 mmol) og HOBT (1,76 g, 12 mmol) ble oppløst i 1:1 DCM/DMF og blandingen ble avkjølt til 0°C før tilsetning av WSDCI (2,3 g, 12 mmol) og NMM (1,2 g, 12 mmol). Blandingen ble omrørt ved 0°C i 1 time for å sikre fullstendig dannelse av den aktiverte ester. Hydroksylamin-hydroklorid (1,0 g, 15 mmol) og NMM

(1,2 g, 15 mmol) ble oppløst i DMF og denne blandingen ble så dråpevis tilsatt til den avkjølte oppløsning av den aktiverte ester. Etter 1 time ble reaksjonsblandingen helt over i eter/vann (1:1), hvoretter det ønskede produkt falt ut som hvite krystaller. Disse ble samlet opp ved filtrering, videre vasket med eter og vann og så tørket under vakuum ved 50°C. Dette materialet ble gjentatte ganger rekrystallisert fra metanol/vann (1:1) for å fjerne et spor av diastereomeren som var til stede i minst mengde (0,7 g, 1,3 mmol, 14 %).

Sm.p.: 188,5-190°C

Analyse beregnet for C29H41N304S

Krever: C 66,00, H, 7,83 N 7,96

Funnet: C 65,80, H, 7,81, N 7,76

deltaH (250 MHz, D6-DMS0) 8,83 (1 H, s, NHOH), 8,33 (1 H, d, J = 8 Hz, CONH), 7,86 (1 H, d, J = 6 Hz, CONHMe), 7,28 - 6,90 (9 H, m, aromatisk H), 4,60 (1 H, m, CHCH2Ph), 2,94 (1 H, dd, J = 14,4 Hz, CHCH2Ph), 2,77 (1 H, dd, J =

14,10 Hz, CHCH2Ph), 2,58 (3 H, d, J = 4,5 Hz, NHCH3), 2,55-2,37 (2 H, m), 2,22-2,08 (2 H, m, CH2CH (CH3) 2), 1,37 (2 H, m), 1,26 (9 H, s, 0(013)3), °'88 t1 H' m' CH2<C>H(CH3)2), <0,>81 (3 H, d, J = 6 Hz, CH(CH3)2) og 0,74 (3 H, d, J = 6 Hz, CHiCH^)^.

deltac (63,9 MHz, D6-DMS0) 172,88, 171,59, 168,34, 147,87, 138,10, 133,09, 129,13, 127,95, 127,45, 126,36, 125,70, 54,19, 54,20, 46,38, 46,06, 37,70, 34,20, 32,79, 31,24, 25,64, 25,19, 24,25 og 21,72.

Eksempel 12

r4- ( N- hydroksvamino)- 2R- isobutvl- 3S-( 2, 4- dimetylfenyl-tiometyl )- succinvn- L- fenylalanin- N- metylamid

[4-hydroksy-2R-isobutyl-3S-(2,4-dimetylfenyl-tiometyl )succinyl]-L-fenylalanin-N-metylamid (1,8 g, 3,7 mmol) og HOBT (0,67 g, 12 mmol) ble oppløst i 1:1 DCM/DMF og blandingen ble avkjølt til 0°C før tilsetning av WSDCI

(0,86 g, 4,5 mmol) og NMM (0,45 g, 4,5 mmol). Blandingen ble omrørt ved 0°C i 1 time for å sikre fullstendig dannelse av den aktiverte ester. Hydroksylamin-hydroklorid (0,39 g,

5,6 mmol) og NMM (0,56 g, 5,6 mmol) ble oppløst i DMF og denne blandingen ble så dråpevis tilsatt til den avkjølte oppløsning av den aktiverte ester. Etter 1 time ble reaksjonsblandingen helt over i eter/vann (1:1), hvoretter det ønskede produkt falt ut som hvite krystaller. Disse ble samlet opp ved filtrering, videre vasket med eter og vann og så tørket under vakuum ved 50°C. Dette materialet ble gjentatte ganger rekrystallisert fra metanol/vann (1:1) for å fjerne et spor av diastereomeren som var til stede i minst mengde (1,08 g,

2,2 mmol, 58 %).

Sm.p.: 22 6°C (dek.)

Analyse beregnet for C27<H>37N304S

Krever: C 64,90, H, 7,46 N 8,41

Funnet: C 65,15, H, 7,48, N 8,40

deltaH (250 MHz, D6-DMS0) 8,83 (1 H, s, NHOH), 8,32 (1 H, d, J = 8 Hz, CONH), 7,85 (1 H, d, J = 6 Hz, CONHMe), 7,30 - 6,71 (9 H, m, aromatisk H), 4,56 (1 H, m, CHCH2Ph), 2,91 (1 H, dd, J = 14,4 Hz, CHCH.2Ph) , 2,76 (1 H, dd, J = 14,10 Hz, CHCH2Ph), 2,57 (3 H, d, J = 4,5 Hz, NHCfi3), 2,53-2,38 (2 H, m), 2,23 (3 H, s, C6H5 (Cfi3) 2) , 2,13 (3 H, s, C6H5(Cfi3), 1,30 (2 H, m), 0,89 (1 H, m, Cfl2CH(CH3)2) , 0,81 (3 H, d, J = 6 Hz, CH(CH3)2) og 0,74 (3 H, d, J = 6 Hz, CH(CH3)2)<.>

Eksempel 13

[4(N-hydroksyamino-2R-isobutyl-3S-(acetyltiometyl)-succinyl]-L-fenylalanin-N-metylamid (1,0 g, 2,4 mmol) ble opp-løst i 750 ml metanol og 350 ml pH 7-buffer ble tilsatt. Opp-løsningen ble hensatt over natten og oppløsningsmiddel fjernet under vakuum inntil 2/3 volum, og blandingen ble hensatt for utkrystallisering i ytterligere to timer. Det ble filtrert og tørket, hvorved man fikk 0,87 g gråhvite krystaller.

Analyse beregnet for C38<H>56<N>6OgS2-1,9 H20

Krever: C 55,34, H 6,93, N 9,88

Funnet: C 55,44, H 7,32, N 10,21

Eksempel 14

r4-( N- hydroksvamino)- 2R- isobutyl- 3S-( 3- bromfenyltiometyl)-succinyll- L- fenylalanin- N- metylamid

Sm.p.: 225-229°C

[alfa]D = -164,8°

Analyse beregnet for C25H32BrN304S

Krever: C 54,40, H 5,89, N 7,40

Funnet: C 54,54, H 5,86, N 7,63

deltaH (250 MHz, D6-DMS0) 8,83 (1 H, s, NHOH), 8,35

(1 H, d, J = 8 Hz, CONH), 7,90 (1 H, q, J = 6 Hz, CONHMe), 7,35 - 6,87 (9 H, m, aromatisk H), 4,64 (1 H, m, CHCH2Ph), 2,94 (1 H, dd, J = 14,4 Hz, CHCH2Ph), 2,76 (1 H, t, J = 13 Hz, CHCH2Ph), 2,60 (3 H, d, J = 5 Hz, NHCHg), 2,55-2,35 (2 H, m, CH2S), 2,15 (1 H, t, J = 10 Hz, CHCO), 2,01 (1 H, d, J =

11,5 Hz, CHCO), 1,37 (2 H, m), 0,88 (1 H, m, CH2CH (CH3 ) 2), 0,81 (3 H, d, J = 6 Hz, CH(CH3)2) og 0,74 (3 H, d, J = 6 Hz, CH(CH3)2).

deltac (63,9 MHz, D6-DMS0) 173,0, 171,0, 168,8,

139,8, 138,0, 130,5, 129,0, 128,5, 127,5, 125,8, 125,5, 54,2, 46,0, 45,5, 38,0, 31,5, 25,5, 25,2, 24,7 og 21,0.

Eksempel 15

14-( N- hydroksvamino)- 2R- isobutyl- 3S-( 3- klorfenyltiometyl)-succinyll- L- fenylalanin- N- metylamid

Sm.p.: 231-234°C

[alfa]D<=><->96,5°

Analyse beregnet for C25H32C1N304S

Krever: C 59,34, H 6,37, N 8,30

Funnet: C 59,51, H 6,43, N 8,24

deltaH (250 MHz, D6-DMS0) 8,85 (1 H, s, NHOH), 8,37

(1 H, d, J = 8,5 Hz, CONH), 7,90 (1 H, m, CONHMe), 7,30 - 6,88 (9 H, m, aromatisk H), 4,66 (1 H, m, CHCH2Ph), 2,96 (1 H, bd, J = 14 Hz, CHCH2Ph), 2,76 (1 H, bt, J = 13 Hz, CHCH2Ph), 2,60 (3 H, d, J = 5 Hz, NHCH3), 2,55-2,40 (2 H, m, CH2S), 2,16 (1 H, m, CHCO), 2,01 (1 H, d, J = 14 Hz, CHCO), 1,37 (2 H, m), 0,91 (1 H, m, CH2CH(CH3)2), 0,81 (3 H, d, J = 6 Hz, CH(CH3)2) og 0,74 (3 H, d, J m 6 Hz, CH(CH3)2) .

deltac (63,9 MHz, D6-DMS0) 172,7, 171,6, 168,1, 139,2, 138,1, 130,3, 129,2, 127,9, 126,2, 125,9, 125,5, 125,0, 54,1, 46,3, 45,8, 37,8, 32,0, 25,7, 25,2, 24,2 og 21,7.

Eksempel 16

f 4- ( N- hvdroksyamino) - 2R- isobutyl- 3S- ( 3- metylf enyltiometyl) - succinyl1- L- fenylalanin- N- metylamid

Analyse beregnet for C26H35N304S

Krever: C 64,30, H 7,26, N 8,65

Funnet: C 63,81, H 7,21, N 8,48

deltaH (250 MHz, D6-DMSO) 8,83 (1 H, s, NHOH), 8,35

(1 H, d, J = 8,5 Hz, CONH), 7,86 (1 H, m, CONHMe), 7,28 - 6,77 (9 H, m, aromatisk H), 4,66 (1 H, m, CHCH2Ph), 2,96 (1 H, dd, J = 14,4 Hz, CHCH2Ph), 2,80 (1 H, bt, J = 13 Hz, CHCH2Ph), 2,59 (3 H, d, J = 5 Hz, NHCHj), 2,55-2,37 (2 H, m, CH2S), 2,16 (2 H, m, 2xCHC0), 1,38 (2 H, m), 0,91 (1 H, m, CH2CH( CH3 )2), 0,81

(3 H, d, J = 6 Hz, CH(CH3)2) og 0,74 (3 H, d, J = 6 Hz, CH(CH3)2).

Eksempel 17

r 4-( N- hydroksyamino)- 2R- isobutyl- 3S-( 4-( N- acetyl)- aminofenyl-tiometyl ) succinyl1- L- fenylalanin- N- metylamid

A) r2R- isobutyl- 3S-( 4- aminof enyltiometyl) succinyl 1 - L-fenylalanin- N- metylamid

Fremstilt ved fremgangsmåten beskrevet i eksempel lf, hvorved man fikk materiale med de følgende kjennetegn.

deltaH (250 MHz, D6-DMS0) 8,27 (1 H, d, J = 8,5 Hz, CONH), 7,81 (1 H, m, CONHMe), 7,30 - 7,00 (5 H, m, fenyl H), 6,86 (2 H, d, J = 8,5 Hz, aromatisk H), 6,45 (2 H, d, J =

8,5 Hz, aromatisk H), 5,25 (1 H, bs, C02H), 4,48 (1 H, m, CHCH2Ph), 2,91 (1 H, dd, J = 14,4 Hz, CHCH2Ph), 2,88 (1 H, dd, J = 14,10 Hz, CHCH2Ph), 2,56 (3 H, d, J = 5 Hz, NHCH3), 2,43-2,24 (3 H, m, CH2S og CHCO), 2,03 (1 H, d, J = 10 Hz, CHCO), 1,41 (1 H, t, J = 11 Hz, CH2CH(CH3)2), 1,26 (1 H, m, CH2CH(CH3)2), 0,85 (1 H, m, CH2CH (CH3) 2), 0,81 (3 H, d, J = 6 Hz, CH(CH3)2) og 0,74 (3 H, d, J = 6 Hz, CH(CH3)2).

B) f 2R- isobutyl- 3S- ( 4- ( N- acetyl) aminof enyl- tiometyl) - succinyll- L- fenylalanin- N- metylamid

Produktet ovenfor (350 mg, 0,74 mmol) ble oppløst i 5 ml DCM avkjølt i et isbad, så ble trietylamin (75 mg, 0,74 mmol), DMAP (91 mg, 7,4 mmol) og til sist eddiksyre-anhydrid (83 mg, 8,2 mmol) tilsatt og oppløsningen ble omrørt ved værelsestemperatur i 90 minutter. Blandingen ble fordelt mellom etylacetat og sitronsyre og så ble det organiske lag vasket med vann og til sist tørket over magnesiumsulfat. Opp-løsningsmiddelfjerning ga det urene produkt som lysegule krystaller (160 mg, 0,31 mmol, 42 %).

deltaH (250 MHz, D6-DMS0) 9,94 (1 H, s, C02H), 8,34 (1 H, d, J = 8,5 Hz, CONH), 7,90 (1 H, m, CONHMe), 7,46 (2 H, d, J = 8,5 Hz, aromatisk H), 7,30-7,00 (5 H, m, fenyl H), 6,96 (2 H, d, J = 8,5 Hz, aromatisk H), 4,57 (1 H, m, CHCH2Ph), 2,91 (1 H, dd, J = 14,4 Hz, CHCH2Ph), 2,88 (1 H, bt, J = 13 Hz, CHCH2Ph), 2,58 (3 H, d, J = 5 Hz, NHCH3), 2,43-2,16 (3 H, m, CH2S og CHCO), 2,10 (1 H, d, J = 14 Hz, CHCO), 1,35 (1 H, t, J = 14 Hz, CH2CH(CH3)2), 1,26 (1 H, m, CH2CH(CH3 )2), 0,86 (1 H, m, 0^01(013)2), 0,81 (3 H, d, J = 6 Hz, CH(CH3)2) og 0,74 (3 H, d, J = 6 Hz, CH(CH3)2).

C) r4-( N- hvdroksvamino)- 2R- isobutyl- 3S-( 4-( N- acetyl)-aminofenyltiometyl) succinyll- L- fenylalanin- N-metylamid

Sm.p.: 201-202°C (dek.)

[alfa]D = -7,5° (c = 1,0, metanol)

deltaH (250 MHz, D6-DMS0) 9,90 (1 H, s, NHOH), 8,82 (1 H, s, NHOH), 8,30 (1 H, d, J = 8,5 Hz, CONH), 7,85 (1 H, m, CONHMe), 7,45 (2 H, d, J = 8,5 Hz, aromatisk H), 7,28-6,94

(5 H, m, fenyl H), 6,90 (2 H, d, J = 8,5 Hz, aromatisk H), 4,66 (1 H, m, CHCH2Ph), 2,90 (1 H, dd, J = 14,4 Hz, CHCH2Ph), 2,76 (1 H, bt, J = 13 Hz, CHCH2Ph), 2,50 (3 H, d, J = 5 Hz, NHCH3), 2,49-2,35 (2 H, m, CH2S), 2,14 (1 H, m, CHCO), 2,03

(4 H, s + m, C0CHa og CHCO), 1,35 (2 H, m), 0,86 (1 H, m, CH2CH(CH3)2), 0,81 (3 H, d, J = 6 Hz, CH(CH3)2) og 0,74 (3 H, d, J = 6 Hz, CH(CH3)2).

Eksempel 18

T4- ( N- hydroksyamino)- 2R- isobutyl- 3S- fenylsulfinylmetyl-succinylI- L- fenylalanin- N- metylamid

[4-(N-hydroksyamino)-2R-isobutyl-3S-fenyltiometyl-succinyl]-L-fenylalanin-N-metylamid (250 mg, 0,53 mmol) ble oppløst i 50 ml metanol og 100 mg (0,58 mmol) metaklorper-benzosyre ble tilsatt. Etter omrøring i 1 time ved værelsestemperatur ble eter tilsatt og blandingen ble filtrert. Opp-løsningsmiddelfjerning ga det urene, hvite faststoff som ble rekrystallisert fra metanol/vann og så oppslemmet i eter for å fjerne de siste sporene av metaklorbenzosyre, hvorved man fikk det ønskede materialet (70 mg, 0,014 mmol, 27 %).

Sm.p.: 186-188°C

[alfa]D = -13,6° (c = 0,5, metanol)

Analyse beregnet for C25H33N305S-0, 5 H20

Krever: C 60,46, H 6,90, N 8,46

Funnet: C 60,58, H 6,69, N 8,29

deltaH (250 MHz, D6-DMS0, blanding av diastereomerer) 9.04 + 8,93 (1 H, 2xs, NHOH), 8,29 + 8,16 (1 H, 2xd, J =

8.5 Hz, CONH), 7,79 (1 H, m, CONHMe), 7,90 - 7,40 (8 H, m, aromatisk H), 7,06 + 6,82 (2 H, 2xm, SO-aromatisk), 4,37 (1 H, m, CHCH2Ph), 2,93 - 2,58 (3 H, m, inneholdende CHCH2Ph), 2,52 (3 H, m, NHCHj), 2,49 + 2,37 (1 H, 2xm), 1,49 - 1,25 (2 H, m, CH2CH(CH3)2 og CH2CH(CH3 )2), 0,95 (1 H, m, CH2CH (CH3) 2), 0,81

(3 H, d, J = 6 Hz, CH(CH3)2) og 0,74 (3 H, d, J = 6 Hz, CH(CH3)2).

deltac (63,9 MHz, D6-DMS0, blanding av diastereomerer) 172,2, 171,4, 171,3, 167,7, 144,5, 138,0, 137,9, 131,3, 130,9, 129,6, 129,3, 129,1, 128,8, 128,3, 127,8, 126,5, 126,2, 124,3, 123,6, 59,8, 58,1, 54,3, 54,0, 46,2, 45,8, 41,6, 40,9, 37,6, 37,4, 25,6, 25,0, 24,3, 24,2, 21,7 og 21,6.

Eksempel 19

T4- ( N- hydroksyamino)- 2R- isobutvl- 3S- fenylsulfonylmetyl-succinyl1- L- fenylalanin- N- metylamid

[4-(N-hydroksyamino)-2R-isobutyl-3S-fenyltiometyl-succinyl]-L-fenylalanin-N-metylamid (50 mg, 0,11 mmol) ble oppløst i 12 ml metanol og 40 mg (0,23 mmol) metaklorper-benzosyre ble tilsatt. Etter omrøring i 3 timer ved værelsestemperatur ble eter tilsatt og blandingen ble filtrert. Opp-løsningsmiddelfjerning ga det urene, hvite faststoff som ble oppslemmet i eter for å fjerne de siste sporene av metaklorbenzosyre, hvorved man fikk det ønskede materialet.

Sm.p.: 228-231°C

[alfa]D = 16,8° (c = 0,5, metanol)

Analyse beregnet for C25<H>33<N>306S-0,3 H20

Krever: C 58,99, H 6,65, N 8,25

Funnet: C 58,92, H 6,51, N 8,05

deltaH (250 MHz, D6-DMSO) 8,66 (1 H, s, NHOH), 8,25 (1 H, d, J = 8,5 Hz, CONH), 7,83 (1 H, m, CONHMe), 7,75 - 7,50 (5 H, m, aromatisk H), 7,30 - 7,05 (5 H, m, aromatisk H), 4,36 (1 H, m, CHCH2Ph), 2,86 (1 H, dd, J = 14,5 Hz, CHCH2Ph), 2,75 (1 H, dd, J = 14,10 Hz, CHCH2Ph), 2,54 (3 H, d, J = 4,5 Hz, NHCH3), 2,54 (2 H, m), 1,30 (2 H, m, CH2<C>H(CH3)2 og CH2CH(CH3)2), 0,86 (1 H, m, CH2CH(CH3)2), 0,75 (3 H, d, J = 6 Hz, CH(CH3)2) og 0,71 (3 H, d, J = 6 Hz, CH(C<H>3)2).

Eksempel 20

[4-(N-hydroksyamino^-2R-isobutyl-3S-tienylsulfinylmetyl-succinyl]- L- fenylalanin- N- metylamid

[4-(N-hydroksyamino)-2R-isobutyl-3S-tienyltiometyl-succinyl]-L-fenylalanin-N-metylamid (50 mg, 0,11 mmol) ble behandlet som beskrevet i eksempel 19 , hvorved man fikk tittelforbindelsen (16 mg, 0,03 mmol, 29 %) som en blanding av diastereomer med de følgende kjennetegn.

Sm.p.: 195-197°C (dek.)

Analyse beregnet for C23<H>31<N>305S2<*> 0,5 H20

Krever: C 54,96, H 6,42, N 8,36

Funnet: C 54,91, H 6,23, N 8,23

deltaH (250 MHz, D6-DMSO, blanding av diastereomerer) 9,04 + 8,96 (1 H, 2xs, NHOH), 8,34 + 8,29 (1 H, 2xd, J =

8,5 Hz, CONH), 8,02 + 7,98 (1 H, 2xm, CONHMe), 7,81 (1 H, bs, tiofen-H), 7,42 (1 H, s, tiofen-H), 7,25 - 7,15 (5 H, m, fenyl), 7,03 (1 H, bs, tiofen-H), 4,43 (1 H, m, CHCH2Ph),

3,0 - 2,6 (4 H, m, inneholdende CHCH2Ph), 2,52 (7 H, m, inneholdende NHCH3), 2,05 (1 H, m), 1,6 - 1,2 (2 H, m, CH2<C>H(CH3)2 og CH2CH(C<H>3)2), 0,87 (1 H, m, Cfl2CH(C<H>3)2) og 0,85 - 0,71 (6 H, m, CH(CH3)2).

Eksempel 21

[ 4-( N- hydroksyamino)- 2R- isobutyl- 3S- tienylsulfonylmetyl-succinyl]- L- fenylalanin- N- metylamid

[4-(N-hydroksyamino)-2R-isobutyl-3S-tienyltiometyl-succinyl]-L-fenylalanin-N-metylamid (75 mg, 0,16 mmol) ble behandlet som beskrevet i eksempel 20, hvorved man fikk tittelforbindelsen (40 mg, 0,08 mmol, 49 %) med de følgende kjennetegn.

Sm.p.: 215-216°C

Analyse beregnet for C23<H>31N306S2

Krever: C 54,21, H 6,13, N 8,24

Funnet: C 54,07, H 6,19, N 8,04

deltaH (250 MHz, D6-DMSO) 8,87 (1 H, s, NflOH), 8,25 (1 H, d, J = 8,5 Hz, CONH), 8,09 (1 H, d, J = 4,7 Hz, tiofen-H), 7,83 (1 H, m, CONHMe), 7,53 (1 H, d, J = 3 Hz, tiofen H), 7,25-7,12 (6 H, m, fenyl og tiofen-H), 4,36 (1 H, m, CHCH2Ph), 3,38 (1 H, dd, J = 14,11 Hz, SCH2), 2,87 (1 H, dd, J =

14,5 Hz, CHCH2Ph), 2,75 (1 H, dd, J = 14,10 Hz, CHCH2Ph), 2,70-2,36 (6 H, m, inneholdende NHCH3), 1,20 (2 H, m, CH2CH(CH3)2 og CH2Cfi(CH3)2) , 0,89 (1 H, m, CH2CH(CH3)2) og 0,75 (6 H, m, CH(CH3) 2).

deltac (63,9 MHz, D6-DMSO) 172,0, 171,2, 166,5, 140,0, 138,0, 135,4, 134,6, 129,0, 128,4, 128,2, 126,6, 54,3, 45,6, 37,5, 25,6, 25,0, 24,2 og 21,7.

Eksempel 22

r 4-( N- hydroksyamino)- 2R- isobutyl- 3S- fenylsulfonylmetyl-succinyll- L- fenylalanin- N- metylamid- natriumsalt

[4-(N-hydroksyamino)-2R-isobutyl-3S-fenylsulfonyl-metylsuccinyl]-L-fenylalanin-N-metylamid (50 mg, 0,1 mmol) ble oppløst i 10 ml metanol og natriumhydroksidoppløsning (0,1 M, 1,0 ml) ble tilsatt, hvorved man fikk en homogen oppløsning. Metanolen ble fjernet under redusert trykk og den gjenværende, vandige oppløsning ble frysetørket, hvorved man fikk tittelforbindelsen (40 mg). deltaH (250 MHz, D6-DMS0) 8,66 (1 H, s, NHOH), 8,25 (1 H, d, J = 8,5 Hz, CONH), 7,83 (1 H, m, CONHMe), 7,75-7,50 (5 H, m, aromatisk H), 7,30-7,05 (5 H, m, aromatisk H), 4,36 (1 H, m, CHCH2Ph), 2,86 (1 H, dd, J = 14,5 Hz, CHCH2Ph), 2,75 (1 H, dd, J = 14,10 Hz, CHCH2Ph), 2,54 (3 H, d, J = 4,5 Hz, NHCH3), 2,54 (2 H, m), 1,30 (2 H, m, CH2CH(CH3)2 og CH2CH( CH3 )2), 0,86 (1 H, m, CH2CH(CH3)2), 0,75 (3 H, d, J = 6 Hz, CHtCH^) og 0,71 (3 H, d, J = 6 Hz, CH(CH3)2). Eksempel 23 r4-( N- hvdroksvamino)- 2R- isobutyl- 3S-( 4-( isobutvloksvkarbonyl-amino) fenvl) tiometyl- succinyl1- L- fenylalanin- N- metylamid

a) [4-hydroksy-2R-isobutyl-3S-(4-aminofenyl)tio-metylsuccinyl]-L-fenylalanin-N-metylamid ble fremstilt ved

hjelp av fremgangsmåten beskrevet i eksempel lf, hvorved man fikk en forbindelse med de følgende kjennetegn.

deltaH (250 MHz, D6-DMS0) 8,26 (1 H, d, J = 8,5 Hz, CONH), 7,81 (1 H, m, CONHMe), 7,27-7,15 (5 H, m, fenyl H), 6,85 (2 H, d, J = 8,5 Hz, aromatisk H), 6,46 (2 H, d, J =

8,5 Hz, aromatisk H), 5,2 (1 H, bs, C02H), 4,48 (1 H, m, CHCH2Ph), 2,90 (1 H, dd, J = 13,5, 4,3 Hz, CHCH2Ph), 2,75 (1 H, dd, J = 13,6, 10 Hz, CHCH2Ph), 2,56 (3 H, d, J = 4,5 Hz, NHCH3), 2,50-2,25 (3 H, m), 2,03 (1 H, d, J = 10 Hz), 1,41

(1 H, m, CH2CH(CH3)2), 1,26 (1 H, m, CH2CH( CH3 )2), 0,86 (1 H, m, CH2CH(CH3)2), 0,75 (3 H, d, J = 6 Hz, CHtCH^) og 0,71 (3 H, d, J = 6 Hz, CH(CH3)2).

b) N,N-dimetylglysin (100 mg, 0,97 mmol) ble om-rørt i tørt THF (50 ml) og trietylamin (108 mg, 1,1 mmol) og

isobutylklorformiat (146 mg, 1,1 mmol) ble tilsatt. Etter 1 time ble produktet fra eksempel 23a (500 mg, 1,1 mmol) tilsatt og blandingen ble omrørt i ytterligere 1 time. Reaksjonsblandingen ble opparbeidet ved fordeling mellom sitronsyre og etylacetat, tørking av det organiske lag og oppløsningsmiddel-fjerning, hvorved man fikk det urene produkt (1 g). Oppløsning av det urene faststoff i etylacetat og så utfelling med eter,

resulterte i hvite krystaller av isobutylklorformiatderivatet.

c) [4-(N-hydroksyamino)-2R-isobutyl-3S-(4-(iso-butyloksykarbonylamino)fenyl)tiometyl-succinyl]-L-fenylalanin-N-metylamid

Produktet fra eksempel 23b ble omdannet til hydroks-aminsyren som beskrevet i eksempel lg, hvorved man fikk en forbindelse med de følgende kjennetegn.

Sm.p.: 198-200°C

[alfa]D = -8,5° (c = 1, metanol)

Analyse beregnet for C30H42N4O6S

Krever: C 61,41, H 7,22, N 9,55

Funnet: C 62,04, H 7,32, N 9,67

deltaH (250 MHz, D6-DMS0) 9,60 (1 H, s, NHOH), 8,83 (1 H, s, NHOH), 8,31 (1 H, d, J = 8,5 Hz, CONH), 7,85 (1 H, m, CONHMe), 7,36-7,25 (4 H, m, aromatisk H), 7,14-7,05 (3 H, m, aromatisk H), 6,91 (2 H, d, J-= 8,5 Hz, aromatisk H), 4,56

(1 H, m, CHCH2Ph), 3,87 (2 H, d, J = 7 Hz, 0CH2CH (CH3 ) 2), 2,92 (1 H, dd, J = 13,7, 4,0 Hz, CHCH2Ph), 2,76 (1 H, dd, J = 13,6, 10 Hz, CHCH2Ph), 2,58 (3 H, d, J = 4,5 Hz, NHCH^), 2,50-2,34

(2 H, m), 2,16-1,87 (3 H, m), 1,35 (2 H, m, CH2CH(CH3)2) og CH2CH(CH3)2), 0,93 (6 H, d, J = 6,6 Hz, 0CH2CH (CH^) 2), 0,87 (1 H, m, CH2CH(CH3)2), 0,75 (3 H, d, J = 6 Hz, OKCH^) og 0,71 (3 H, d, J = 6 Hz, CH(CH3)2).

Eksempel 24

r 4-( N- hydroksyamino)- 2R- isobutvl- 3S-( 4-( N- metvl- N-( tert.-butoksykarbonyl)- qlycylamino) fenyl) tiometvl- succinyl]- L-fenylalanin- N- metylamid

a) [4-hydroksy-2R-isobutyl-3S-(4-(N-metyl-N-(tert. -butoksykarbonyl )glycylamino)fenyl )tiometyl-succinyl] -L-fenylalanin-N-metylamid ble fremstilt som beskrevet i eksempel 23b ved utbytting av syrebestanddelen med N-BOC-sarkosin.

deltaH (250 MHz, D6-DMS0) 9,97 (1 H, s, C02H), 8,36

(1 H, d, J = 8,5 Hz, CONH), 7,91 (1 H, m, CONHMe), 7,48 (2 H, d, J = 8,5 Hz, aromatisk H), 7,40-7,05 (5 H, m, aromatisk H), 6,97 (2 H, d, J = 8,5 Hz, aromatisk H), 4,58 (1 H, m, CHCH2Ph), 3,95 (2 H, d, J = 9 Hz, NCH2C0), 2,92 (4 H, m+d, CHCH2Ph og BOCNCH3), 2,76 (1 H, dd, J = 13,10 Hz, CHCH2Ph), 2,58 (3 H, d, J = 4,5 Hz, NHCH3), 2,50-2,09 (4 H, m), 1,46-1,33 (11 H, m + 2xs, (CH^C, CH2CH(CH3)2) og CH2CH( CH3 )2 ), 0,87 (1 H, m, CH2CH(CH3)2), 0,75 (3 H, d, J = 6 Hz, OUCH^) og 0,71 (3 H, d, J = 6 Hz, CH(CH3)2). b) [4-(N-hydroksyamino)-2R-isobutyl-3S-(4-(N-metyl-N- (tert. -butoksykarbonyl) -glycylamino) fenyl) -tiometyl-succinyl]-L-fenylalanin-N-metylamid ble fremstilt fra materialet fremstilt i eksempel 24a som beskrevet i eksempel ig.

deltaH (250 MHz, D6-DMS0) 9,97 (1 H, s, CONHOH), 8,83 (1 H, s, NHOH), 8,32 (1 H, d, J = 8,5 Hz, CONH), 7,86 (1 H, m, CONHMe), 7,46 (2 H, d, J = 8,5 Hz, aromatisk H), 7,28-7,00

(5 H, m, aromatisk H), 6,97 (2 H, d, J = 8,5 Hz, aromatisk H), 4,56 (1 H, m, CHCH2Ph), 3,94 (2 H, d, J = 9 Hz, NCH2C0), 2,87 (4 H, m+d, CHCH2Ph og B0CNCH3), 2,76 (1 H, m, CHCH2Ph), 2,57

(3 H, d, J = 4,5 Hz, NHCHj), 2,25-1,91 (2 H, m), 1,42-1,30

(11 H, m + 2xs, (CH^C, CH2CH(CH3)2 og CH2CH( CH3 )2), 0,92 (1 H, m, CH2CH(CH3)2), 0,80 (3 H, d, J = 6 Hz, CH( CH^) og 0,73 (3 H, d, J = 6 Hz, CH(CH3)2).

Eksempler på enhetsdosepreparater er som følger:

Fremgangsmåte for fremstilling av kapsler:

Trinn 1. Bland bestanddelene nr. 1 og nr. 2 i en egnet blander.

Trinn 2. Send blanding fra trinn 1 gjennom en nr. 30 mesh (0,59 mm) sikt.

Trinn 3. Plasser siktet blanding fra trinn 2 i en egnet blander med bestanddel nr. 3 og bland inntil blandingen er smurt.

Trinn 4. Fyll i nr. 1 harde gelatinkapselskjell på en kapselmaskin.

Tabletter:

Fremgangsmåte for fremstilling av tabletter:

Trinn 1. Bland bestanddelene nr. 1, nr. 2, nr. 3 og nr. 4 i en egnet blander.

Trinn 2. Tilsett tilstrekkelig vann porsjonsvis til blandingen fra trinn 1 med forsiktig blanding etter hver tilsetning. Slike tilsetninger av

vann og blanding inntil massen har en konsistens som muliggjør dens omdannelse til våte granuler.

Trinn 3. Den våte masse omdannes til granuler ved å sende den gjennom en oscilleringsgranulator under anvendelse av en sikt nr. 8 mesh (2,38).

Trinn 4. De våte granuler tørkes så i en ovn ved 60°C inntil de er tørre.

Trinn 5. De tørre granulene smøres med bestanddel nr. 5. Trinn 6. De smurte granuler presses på en egnet tablett-presse.

Intramuskulær injeksjon:

Fremgangsmåte:

Trinn 1. Oppløs den aktive bestanddel i buffer-oppløsningen.

Trinn 2. Filtrer oppløsningen fra trinn 1 aseptisk. Trinn 3. Steriloppløsningen fylles nå aseptisk i sterile ampuller.

Trinn 4. Ampullene forsegles under aseptiske forhold.

Suppositorier:

Fremgangsmåte:

Trinn 1. Smelt bestanddel nr. 2 og nr. 3 sammen og omrør inntil homogen blanding.

Trinn 2. Oppløs bestanddel nr. li den smeltede masse

fra trinn 1 og omrør inntil homogen blanding. Trinn 3. Hell den smeltede masse fra trinn 2 inn i suppositoriumstøpeformer og avkjøl.

Trinn 4. Fjern suppositoriene fra støpeformer og emballer.

Øvesalve

En passende mengde av en forbindelse med generell formel I formuleres til en øyesalvebase med følgende sammensetning:

Topisk hudsalve

En passende mengde av en forbindelse med den generelle formel I formuleres til en topisk hudsalvebase med den følgende sammensetning:

Claims

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av en terapeutisk aktiv forbindelse med den generelle formel I: hvor R<1> er en C1-C6-alkylgruppe bortsett fra tert.butyl; en eventuelt med laverealkyl, hydroksy, laverealkoksy, halogen, laverealkylkarbonylamino, laverealkoksy-karbonylamino eller N-laverealkoksykarbonyl-N-lavere-alkylaminolaverealkylkarbonylamino substituert fenyl-gruppe; en fenyl(C^-Cgjalkylgruppe bortsett fra benzyl; en tienyl- eller furylgruppe; eller en ( C^ C6)alkylkarbonyl- eller benzoylgruppe; eller når n = 0, kan R<1> også være SR<X>, hvor Rx er en gruppe: R<2> er en C1-C6-alkylgruppe; R<3> er en aminosyresidekjede eller en C^-Cg-alkyl-, benzyl-, (Cj-Cg-alkoksy)benzyl- eller benzyloksy-(C1-C6-alkyl)- eller benzyloksybenzyl-gruppe; R<4> er et hydrogenatom eller en C1-C6-alkylgruppe; R<5> er et hydrogenatom eller en metylgruppe; n er et helt tall med verdien 0, 1 eller 2; og A er en Cj^-^-hydrokarbonkjede; eller et salt derav, karakterisert ved at: en syre med den generelle formel III hvor R<1>, R<2>, R<3>, R<4>, R5, A og n er som definert i generell formel I, kondenseres med hydroksylamin, O-beskyttet hydroksylamin eller et salt derav, hvoretter en eventuell beskyttelsesgruppe fjernes fra den resulterende hydroksylaminsyrerest, og for fremstilling av en forbindelse med formel I hvor n = 1 eller 2, den tilsvarende forbindelse med formel I hvor n = 0 oksideres.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av [4-(N-hydroksyamino) -2R-isobutyl-3S- (tienyltiometyl)succinyl] - L-fenylalanin-N-metylamid, eller et salt derav, karakterisert ved at det anvendes tilsvarende utgangsforbindelse.

3. Forbindelse, karakterisert ved at den har den generelle formel III hvor R1, R<2>, R<3>, R<4>, R<5>, A og n er som definert i generell formel I.