NO177037B

NO177037B - Fluidbeholder

Info

Publication number: NO177037B
Application number: NO891343A
Authority: NO
Inventors: Osamu Aoki; Kiyonori Okada; Seizo Sunaga; Hitoshi Futagawa; Kohji Ikeda; Shuji Hasegawa
Original assignee: Fujisawa Pharmaceutical Co
Priority date: 1988-03-31
Filing date: 1989-03-30
Publication date: 1995-04-03
Also published as: EP0335378A2; FI891448A; KR890014135A; ES2050175T3; DK154089A; JPH0572830B2; DE68909822T2; US4936841A; KR940007438B1; NO177037C; DK169906B1; DK154089D0; NO891343D0; DE68909822D1; FI891448A0; FI95438B; IE62777B1; IE890951L; EP0335378B1; EP0335378A3

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fluidbeholder til medi-sinsk infusjon.

Hittil har pulverformige legemidler eller frysetørrete legemidler inneholdt i en beholder, såsom et hetteglass, blitt oppløst med et fortynningsmiddel og benyttet som en oppløsning til infusjon. I dette tilfelle forbindes en beholder inneholdende det ovennevnte legemiddel og en beholder inneholdende et fortynningsmiddel til hverandre ved bruk av en forbindelsesinnretning, såsom en tveegget kanyle eller et forbindelsesrør. Fortynningsmiddelet beveges inn i legemiddelbeholderen for oppløsning av legemiddelet. En slik, prosedyre er imidlertid komplisert og tidkrevende. Dessuten er der en mulighet for at legemiddelet i beholderen blir forurenset, idet der dannes et forbindelseshull i legemiddelbeholderen til omgivelsene.

For å løse dette problem er der foreslått en fluidbeholder, som vist i Kohyo Tokkyo Koho No. 501129/1986 (svarende til US patent nr. 4 483 971).

Som vist i fig. 25 har fluidbeholderen en innkapsling 102 som omgir et hetteglass 101, som er en legemiddelbeholder, og en fleksibel pose 103 som inneholder et fortynningsmiddel, og som har en fluidutløpsåpning. Innkapslingen 102 og posen 103 er innbyrdes forbundet via et rør 104. I røret 104 er der tilveiebrakt en kanyle 105 på siden av hetteglasset 101, mens der et tilveiebrakt en del 106 som kan brekkes, på siden av den fleksible pose 103. Den del 106 som kan brekkes, lukker for passasje gjennom røret 104 og hindrer fluidstrømning.

Ved anvendelse trykkes et lokk 107 på toppen av innkapslingen 102 med en finger for å skyve hetteglasset 101 nedad. Kanylen 105 gjennombryter en gummipropp 108 på hetteglasset 101, slik at den fleksible pose 103 og hetteglasset 101 blir innbyrdes forbundet. Deretter bøyes den del 106, som kan brekke, med hendene for å åpne for passasje i røret 104 og for å blande legemiddelet og fortynningsmiddelet.

Den ovennevnte fluidbeholder er forbedret på det punkt at blandingsprosedyren utføres ved å forbinde en legemiddelbeholder til en fleksibel pose som inneholder et fortynningsmiddel. Blandingsprosedyren er stadig problematisk, idet en passasje for fortynningsmiddel skal åpnes ved å bøye en del 106, som kan brekkes, med hendene etter gjennombryting av en gummipropp 108 på hetteglasset 101 med en kanyle 105. Når bøyningen av den del 106, som kan brekkes, ikke er tilstrekkelig, er det dessuten vanskelig å presse fortynningsmiddelet gjennom røret, slik at det tar lang tid å utføre oppløsningen av legemid delet.

Som ytterligere eksempler på kjent teknikk på området kan nevnes US patenter 4 146 153, 4 606 734 og 4 607 671.

Foreliggende oppfinnelse er gjort for å overvinne ovennevnte ulemper, og det er et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en fluidbeholder som muliggjør en sikker og lett forbindelse mellom en legemiddelbeholder og et fortynningsmiddel, og som muliggjør en forkortelse av den tid som kreves for blanding av legemiddelet og fortynningsmiddelet, etter at de er brakt i forbindelse.

Dette formål oppnås ifølge oppfinnelsen ved en fluidbeholder som angitt i det etterfølgende krav 1. Fordelaktige utføringsformer av oppfinnelsen er angitt i de øvrige, etter-følgende krav.

I fluidbeholderen ifølge foreliggende oppfinnelse styres gjennombrytingsrekkefølgen av styreinnretningen på en slik måte at legemiddelbeholderens propp først gjennombrytes, hvoretter den fleksible poses lukkefilm gjennombrytes. Derved unngås problemer med at lukkefilmen først gjennombrytes og fortynningsmiddelet så løper ut i innkapslingen.

Dessuten blir legemiddelbeholderen og den fleksible pose straks innbyrdes forbundet, etter at legemiddelbeholderens propp og den fleksible poses lukkefilm er gjennombrutt med kanylen, idet der benyttes en kanyle som forbindelsesinnretning i fluidbeholderen ifølge foreliggende oppfinnelse. Forskyvningen av fortynningsmiddelet kan foretas uhindret og forstyrres ikke av betjeningsfeil og liknende, idet beholderen og posen bringes i forbindelse med hverandre ved hjelp av en kanyle. Blandingen av legemiddelet og fortynningsmiddelet kan derfor utføres på kort tid.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli nærmere forklart under henvisning til tegningen, på hvilken Fig. l viser et delsnitt av en utføreslesform for en fluidbeholder ifølge foreliggende oppfinnelse, Fig. 2 et langsgående snitt gjennom en innkapsling ifølge foreliggende oppfinnelse,

Fig. 3 innkapslingen sett ovenfra,

Fig. 4 et inngrepsfremspring på innkapslingen i større målestokk, Fig. 5 en forbindelsesdel på innkapslingen i større målestokk,

Fig. 6 et lengdesnitt i fluidpassasjen,

Fig. 7 et lengdesnitt i en gummipropp i den foreliggende oppfinnelse, Fig. 8 en perspéktivisk avbildning med noen deler fjer-net, som forklarer nedtrykkingsmekanismen i den foreliggende oppfinnelse, Fig. 9 en styreinnretning i den foreliggende oppfinnelse sett forfra,

Fig. 10 styreinnretningen sett ovenfra,

Fig. 11 en perspéktivisk avbildning med noen deler fjer-net, som forklarer en mekanisme til å styre gjennombrytings-rekkefølgen, Fig. 12 - 14 delsnitt som forklarer gjennombrytingspro-sessen for den i fig. 1 viste utførelsesform, Fig. 15 og 16 perspektiviske avbildninger som illustrerer et eksempel på en opphengningsdel for den foreliggende oppfinnelse, Fig. 17 en perspéktivisk avbildning med noen deler fjer-net, og som illustrerer et lokk til en fluidbeholder ifølge en annen utføreslesform for foreliggende oppfinnelse, Fig. 18 et tverrsnitt som illustrerer en situasjon hvor lokket i fig. 17 er satt på en innkapsling, Fig. 19 et lengdesnitt i en innkapsling til fluidbeholderen ifølge den i fig. 17 viste andre utførelsesform, Fig. 2 0 perspéktivisk en forbindelsesmekanisme for en innkapsling og en pose til en fluidbeholder ifølge foreliggende oppfinnelse, Fig. 21 er delsnitt som illustrerer en fluidutløpsåpning til fluidbeholderens pose ifølge en andre utføreslesform, Fig. 22 og 23 snitt som illustrerer et gjennombrytings-forløp for en fluidbeholder ifølge en ytterligere utføresles-form for foreliggende oppfinnelse, Fig. 24 et delsnitt som illustrerer et annet eksempel på en kanyle anvendt i en fluidbeholder ifølge foreliggende oppfinnelse, og

Fig. 25 et delsnitt av en konvensjonell fluidbeholder

sett forfra.

I fig. 1 er med henvisningsbetegnelsen 1 vist en fleksibel pose (i det følgende kalt en pose), med henvisningsbetegnelsen 2 en innkapsling, med henvisningsbetegnelsen 3 et hetteglass anvendt som legemiddelbeholder og med henvisningsbetegnelsen 4 et lokk.

Posen 1 er en beholder for fortynningsmiddel, og den er fremstilt av materialer som har høy fleksibilitet, såsom bløt vinylkloridplast, polyolefinplast eller en etylenacetatkopøly-mer. Blandt disse kan polyolefinplast fordelaktig anvendes,

da det har en høy bestandighet mot legemidler og har liten tendens til eluering i fortynningsmiddelet. Posen 1 har en fluidpassasje 11 ved sin øverste ende og en fluidutløpsåpning 13 ved sin nederste ende.

Innkapslingen 2 er en omtrent rørformet beholder for opptakelse av et hetteglass 3 og er f.eks. fremstilt av poly-olef inplast. Innkapslingen 2 har en åpen øverste ende og en bunn 15 ved sin nederste ende. Ved undersiden av bunnen 15 er der utformet en forbindelsesdel 16 til å forbinde posens 1 fluidpassasje 11 til innkapslingen. Når fluidpassasjen 11 innsettes i forbindelsesdelen 16, skapes der forbindelse mellom innkapslingen 2 og posen 1.

Hetteglasset 3 er innkapslet i innkapslingen 2. Hetteglasset 3 er et legemiddelglass av konvensjonell art fremstilt av glass eller plast og inneholder et legemiddel i fast form. Hetteglasset 3 er innkapslet i innkapslingen 2 på en slik måte at en åpning 17 i hetteglasset 3 vender nedad. Åpningen 17 er forseglet med en gjennombrytelig gummipropp. I innkapslingen 2 er der plassert en styreinnretning 6 med en kanyle 7 mellom åpningen 17 i hetteglasset 3 og bunnen 15 av innkapslingen 2. Styreinnretningen benyttes til å styre kanylens 7 gjennombry-tingsrekkefølge, hvilket vil bli forklart nærmere i det føl-gende .

Et lokk 4, som tjener til å holde hetteglasset 3 i steril tilstand og til å skyve hetteglasset 3 ned, er montert luft-tett på innkapslingen. På oversiden av lokket 4 er det tilveiebrakt en opphengingsinnretning 18. Opphengingsinnretnin-gen 18 benyttes til opphenging av en fluidbeholder og omfatter eksempelvis en ring 18a og et mellomstykke 18b, som vist i fig. 15 og 16. Mellomstykket 18b kan bøyes i to hengseldeler 18c.

I det følgende vil hvert element i den ovennevnte fluidbeholder bli beskrevet i detalj.

Fig. 2-5 viser detaljer av innkapslingen 2. En omtrent rørformet innkapsling 2 består av en øverste del 21, en mellomdel 22 og en nederste del 23. Lokket 4 er montert på den øverste del 21. Der er utformet et ringformet inngrepsfremspring 24 på yttersiden av den øverste del 21 ved dennes nederste ende (se fig. 4). Der er utformet en første føring 25 inne i innkapslingen 2 fra den øverste del 21 til den nederste del 23. Den første føring 25 består av to brede langsgående ribber 25a og 25b som danner en forskyvningsrenne 25c. Der er utformet to føringer 25 inne i innkapslingen 2 symmetrisk omkring innkapslingens 2 sentrale akse. Den første føring 25 begrenser roterende bevegelse av trykke1ementet, som beskrives i det følgende, og tillater kun at trykke1ementet beveges i aksial retning.

Der er utformet andre føringer 26 på innersiden av innkapslingens 2 mellomdel 22 på en slik måte at deres posisjon er forskjøvet 90° i forhold til de første føringer 25. Den andre føring 2 6 består av to langsgående ribber 26a og 26b som danner en renne 2 6c. Der er utformet to føringer 26 inne i innkapslingen symmetrisk omkring innkapslingens 2 sentrale akse. Der er utformet et stopp 27 ved den nederste ende av den andre føring 26. Den andre føring 26 tjener til å begren-se roterende bevegelse for styreinnretningen 6, mens stoppet 27 tjener til å styre styreinnretningenes 6 gjennombrytings-rekkefølge.

På innersiden av innkapslingen 2 er der i langsgående retning utformet ribber 28, som holder hetteglasset 3 verti-kalt i innkapslingen og tillater det å beveges i aksial retning, når den blir skjøvet av en ekstern kraft.

Der er utformet et hull 29, som kanylen 7 går gjennom, i bunnen 15 av innkapslingen 2. Der er innsatt en gummipropp 41 (beskrives senere) i hullet 29.

Der er koaksialt med hullet 29 utformet en forbindelsesdel 16 på undersiden av bunnen 15. Forbindelsesdelén 16 har en dobbeltveggstruktur, som vist i fig. 5. En rundtgående renne 31 mellom to vegger er konstruert til å motta den øverste del av fluidpassasjen 11. Der er utformet en inngrepsrenne 32 på innersiden av den vegg som danner rennen 31.

Fluidpassasjen 11 er et rørformet element fremstilt av det samme materiale som posen l, f.eks. polyolefinplast. Fluidpassasjen 11 har en øverste endedel 3 3 og en nederste endedel 34, som vist i fig. 6. Ved periferien av den øverste endedel 33 er der utformet et inngrepsfremspring 35 og en flens 36. Inngrepsfremspringet 35 er innsatt i inngrepsrennen 32 for å skape en fast forbindelse mellom fluidpassasjen 11 og forbindelsesdelén 16. Den nederste endedel 34 er sveiset på posen 1 ved hjelp av en impulsforsegler, en varmstøper, en høyfrekvenssveiser, et ultralydgenererende apparat eller liknende.

Integrert med fluidpassasjen 11 er der tilveiebrakt en lukkefilm 38 inne i en rørformet del av passasjen 11. Minst en del av lukkefilmen 38 er gjort tynn. Lukkefilmen 38 tjener til å holde innersiden av posen 1 væsketett inntil den gjennombrytes med en kanyle 7.

I fig. 7 er vist en gummipropp 41 som er en av gummi fremstilt rørformet del, som har en bunn 42 til å forhindre at fortynningsmiddel lekker ut i innkapslingen 2, Der er utformet en ringformet ribbe 44 på innersiden av den øverste del av den rørformete del 43. Ribben 44 er i tett kontakt med yttersiden av et nav på kanylen 7, hvilket beskrives i det følgende og svarer til det som benevnes "forseglingsinnretning" i kravene. Der er utformet et konisk innhakk 45 midt på innersiden av bunnen 42. Det koniske innhakk 45 tjener til å unngå uhell i form av at gummi fra bunnen 42 skjæres av kanylens 7 egg, når kanylen stikkes inn i bunnen 42, og kanylen dermed tilstoppes med den avskårne gummi. Bunnen 42 er konstruert til å komme i forbindelse med lukkefilmens 38 overflate på siden av innkapslingen 2, når gummiproppen 41 er forskjøvet inn i fluidpassasjen 11 på siden av innkapslingen 2. Bunnen 42 svarer til det som i kravene angis som "elastisk innret-ning" .

Metoden for å skyve et hetteglass ned ved hjelp av et lokk 4 vil nå bli forklart under henvisning til fig. 8.

Lokket 4 er en rørformet del som har en flat toppdel 46 og en rørformet sidevegg 47. I fig. 8 er der ikke vist en opphengingsinnretning 18 på oversiden av den flate toppdel 46. Der er utformet en rundtgående inngrepsrenne 50 på innersiden av den nederste endedel av sideveggen 47. Når lokket 4 er satt på den øverste del 21 av innkapslingen 2, plasseres fremspringet 24 i rennen 50. I denne tilstand er lokket 4 dreibart omkring innkapslingen 2, mens det ikke kan beveges i aksial retning. Der er utformet to kammer 48 på undersiden av lokkets 4 flate toppdel 46. Kammen 48 er en bueliknende plate som strekker seg over ca. 140°. Der et tilveiebrakt to kammer symmetrisk omkring hettens 4 akse. Høyden av hver kam 48 varierer linjært. Hetteglasset 3 er innkapslet i innkapslingen 2. På hetteglassets 3 bunn 3a er der montert en trykkdel, og bunnen er plassert ved innkapslingens 2 øverste åpning.

Trykkdelen 8 er en krampeformet del som har et tverr-stykke 51 og styrestenger 52 som strekker seg nedad fra endene av tverrstykket 51. Der er utformet en kamfølgende helling 53 på den øverste ende av hver styrestang 52. Styrestangen 52 er plassert i en renne 25c i en føring 25 som er utformet på innersiden av innkapslingen. Styrestangen 52 kan gå opp og ned i aksial retning, men den kan ikke rotere omkring innkapslingens 2 akse.

Når lokket 4 dreies mens det er i inngrep med den øverste del av innkapslingen 2, kommer kammen 48 i kontakt med trykkdelens 8 kamfølgende helling 53 og kan skyve hetteglasset 3 ned i innkapslingen 2.

Der vil i det følgende og under henvisning til fig. 9 - 11 bli forklart en mekanisme til å styre gjennombrytingsrekke-følgen ved hjelp av en styreinnretning 6.

I fig. 9 - 11 er vist en styreinnretning 6 som har en arm 54, inngrepsdeler 55 som strekker seg oppad fra begge ender av armen 54, og trykkdeler 56 som er plassert innenfor inngreps-delene 55. Styreinnretningen 6 er fremstilt av en fleksibel, syntetisk harpiks, såsom polypropylen. Der er utformet et inngrepsfremspring 57, som strekker seg lateralt og utad, ved spissen av inngrepsdelen 55. En øverste del av trykkdelen 56 er utformet til å gjøre inngrep med hetteglassets 3 hals 19. Avstanden mellom to trykkdeler 56 er litt mindre enn den ytre diameter av hetteglassets 3 åpning og litt større enn halsens 19 ytterdiameter. Der er et mellomrom mellom trykkdelen 56 og inngrepsdelen 55, slik at inngrepsdelen kan bøye innad. Midt på armen 54 er der utformet et med armen 54 integrert nav 58 til kanylen 7. Der er innsatt en kanylenål 7 i et hull 59 i navet 58, hvilken kanyle er festet til navet 58.

Styreinnretningen 6 er satt inn i innkapslingen 2, som vist i fig. 11, og installert i innkapslingen 2 på en slik måte at inngrepsfremspringene 57 er i forbindelse med stoppet 27 i innkapslingen 2. Styreinnretningen 6 og kanylen 7 svarer til de i kravene angitte "forbindelsesinnretninger".

De følgende legemiddelstoffer kan anvendes til legemidler inneholdt i et hetteglass i en fluidbeholder ifølge foreliggende oppfinnelse.

Antibiotika som kan anvendes er cefem antibiotika, såsom cefazolinnatrium, ceftizoximnatrium, cefotiamdihydroklorid, cefmenoximhemihydroklorid, cefacetrilnatrium, cefamandolnatri-uiti, cefaloridin, cef atoximnatrium, cef otetannatrium, cef opera-zonnatrium, cefsulodinnatrium, ceftezolnatrium, cefpiramidnat-rium, cefmetazolnatrium eller cefuroximnatrium, eller penicil-linantibiotika, såsom ampicillinnatrium, carbenicillindinat-rium, sulbenicillindinatrium eller ticarcillinnatrium. Som antitumorstoff kan anvendes minomycin C, fluoruracil, tegafur, cytarabin etc. Som middel mot ulcus kan anvendes famotidin, ranitidinhydroklorid, cimetidin etc.

Saltvann, en 5 % dekstroseoppløsning eller destillert vann til oppløsning av forskjellige oppløsninger med elektro-lytter kan anvendes som fortynningsmiddel inneholdt i posen 1.

Forbindelsesoperasjonen for fluidbeholderen samlet på den ovenfor nevnte måte forklares ved hjelp av fig. 12-14.

Når lokket 4 dreies i den retning som er vist med en pil A i fig. 12, går hetteglasset 3 ned, fordi kammen 48 skyver trykkdelen 8 ned. Etterhvert som hetteglasset 3 går ned, skyver og bøyer hetteglassets 3 åpning 17 styreinnretningens 6 trykkdel 56 utad. I det tilfelle kommer inngrepsfremspringet 57 ikke fri av stoppet 27, idet avstanden mellom trykkdelen 56 og inngrepsfremspringet 57 er liten, og inngrepsfremspringet 57 derfor berører trykkdelen 56, dersom inngrepsdelen prøver å komme fri av stoppet 27. Som en følge derav fører hetteglassets 3 nedadgående bevegelse ikke til at styreinnretningen går ned.

Ytterligere dreiing av lokket 4 i pilens A retning vil få hetteglasset 3 til å gå ned, inntil åpningen 17 kommer i klemme mellom to trykkdeler 56, og en gummipropp 20 i åpningen 17 blir gjennombrutt av kanylens 7 øverste kant, som vist i fig. 13.

Da avstanden mellom trykkdelen 56 og inngrepsfremspringet 57 er liten inntil gjennombrytingen med kanylen er avsluttet, som forklart ovenfor, går styreinnretningen 6 ikke ned. Trykkdelen 56 vender tilbake til sin opprinnelige stilling, dvs en oppreist stilling, i det øyeblikk gjennombrytingen er avsluttet, og skaper derved et tilstrekkelig stort spillerom mellom inngrepsdelen 57 og trykkdelen 56 (se fig. 13). Dette tilstrekkelige spillerom medfører at styreinnretningen kan komme fri av stoppet 27 og gå ned.

Ytterligere dreiing av lokket 4 i pilens A retning brin-ger hetteglasset til å gå ned. Etterhvert som hetteglasset 3 går ned, går styreinnretningen 6 ned, idet inngrepsdelen 55 bøyes innad (se fig. 14). Deretter gjennombrytes den nederste ende av kanylen 7 gummiproppens 41 bunn 4 2 og fluidpassasjens 11 lukkefilm 38 suksessivt, slik at hetteglassets 3 indre og posens 1 indre kommer i forbindelse med hverandre gjennom kanylen 7. Fortynningsmiddel i posen 1 løper ikke inn i kapselen 2, da hetteglassets 3 gummipropp 20 i innkapslingen 2 først gjennombrytes, hvoretter posens 1 lukkefilm 38 gjennombrytes. Da gummiproppens 41 ringformete ribbe 44 umiddelbart kommer i nær eller væsketett kontakt med yttersiden av navet 58, løper der heller ikke fortynningsmiddel ut på et tidlig tidspunkt av gjennombrytingen av lukkefilmen 38 med kanylen 7.

Når det trykkes eller presses på posen 1, etter at hetteglasset 3 og posen 1 er brakt i forbindelse med hverandre som beskrevet ovenfor, beveges en del av fortynningsmiddelet inn i hetteglasset 3 og oppløser legemiddelet i hetteglasset 3. Fluid i hetteglasset 3 vender tilbake til posen 1 når der igjen trykkes eller presses på posen 1. Der er forbundet et infusjonsrør eller liknende til posens 1 fluidutløp 13, og det fluid som er vendt tilbake benyttes til infusjon.

I det følgende vil en annen utførelsesform bli forklart under henvisning til fig. 17 - 21. Deler eller konstruksjoner utover dem som beskrives i det følgende, er i det vesentlige de samme som beskrevet i den ovenfor nevnte utrførelsesform.

I fig. 17 er vist et illustrativt bilde av et lokk vendt på hodet og delvis gjennomskåret. Mellom lokkets 4 sidevegg 47 og en kam 48 er der plassert en ringliknende gummipakning 61 på en slik måte at pakningen 61 er i tett kontakt med den øverste, flate del av lokket 4. Anvendelsen av pakningen 61 forbedrer lufttettheten mellom innkapslingens 2 øverste ende-flate og lokkets 4 indre overflate.

En trykkdel 8 i fig. 17 har et hull 62 midt på tverrstykket 51, mens der er utformet et motsvarende fremspring 63 midt på den indre overflate av den øverste, flate del 46. Ved inngrep mellom hullet 62 og fremspringet 63 fastholdes trykkdelen 8 sikkert og kan ikke enkelt komme fri av hetten 4. Dvs at ved samling av fluidbeholderen ifølge foreliggende oppfinnelse kommer trykkdelen 8 ikke feilaktig fri av lokket 4 hvis trykkdelens 8 hull er i inngrep med fremspringet 63, hvorved samlingen blir enklere. Når lokket 4 dreies for å skyve trykkdelen 8 ned med kammen 48, utløses inngrepet mellom hullet 62 og fremspringet 63 enkelt.

I fig. 17 og 18 er der vist en til lokket 4 hørende kam 48 som har et stopp 64 ved sin endedel. Stoppet 64 består av ribber 65 og 66 som danner en renne 64a mellom seg. Ribben 66 har en skrå del. Innkapslingen 2 har, som vist i fig. 18 og 19, en forlenget ribbe 28a som strekker seg fra ribben 28 til den øverste del 21 av innkapslingen 2.

Stoppet 64 er utformet til å gå i inngrep med den forlengete ribbe 28a, når hetten 4 settes på innkapslingen 2 og dreies inntil hetteglasset 3 er skjøvet ned til sin endestil-ling, som vist i fig. 18. Ribben 66 kan klatre over den forlengete ribbe 28a med liten motstand, idet ribben 66 har en skrå del. Når den forlengete ribbe 28a først er på plass i rennen 64a, forhindres dreiing av lokket 4 imidlertid, idet ribbene 65 og 66 berører den forlengete ribbe 28a.

Som en følge av stoppet 64 kan fluidbeholderen ifølge foreliggende oppfinnelse forhindre hetteglasset i å bli skjø-vet oppad som følge av gummiproppens 2 0 ettergivenhet når proppen 2 0 gjennombrytes med kanylen 7. Derved kan kanylen 7 sikkert og nøyaktig gjennombryte gummiproppen 20.

I den aktuelle utførelsesform er der utformet et fremspring 67 over stoppet 27 i innkapslingen 2, dvs under styrin-gen 26, som vist i fig. 19. Fremspringet 67 er posisjonert til å være over inngrepsfremspringet 57 og i kontakt med dette, når styreinnretningen 6 er innsatt i innkapslingen 2 på den måte hvor fremspringet 57 hviler mot stoppet 27. Fremspringet 67 forhindrer fri bevegelse for styreinnretningen 6 under samlingen og kan gjøre dette arbeide enkelt.

I fig. 2 0 er vist en kombinert konstruksjon av innkapslingen 2 og posen 1 ifølge foreliggende oppfinnelse.

Forbindelseshull 68 som er tilveiebrakt på innkapslingens 2 forbindelsesdel 16, og forbindelsesfremspring 69 som er utformet på den med posen 1 forbundne fluidpassasjes 11 ytterside, er i inngrep med hverandre. I fig. 19 er vist en situasjon i hvilken innkapslingen 2 er forbundet med posen 1 ved hjelp av det ovennevnte inngrep mellom hull 68 og fremspring 69. Et slikt inngrep er meget''f ast og er ikke enkelt å utlø-se.

Der er innsatt en gummipropp 41 ifølge den aktuelle utførelsesform inne i forbindelsesdelens 16 innervegg 71, som vist i fig. 19. Hele bunnen 42 av gummiproppen 41 er gjort tynn, og den har som følge derav ikke et innhakk, lik den i fig. 7 viste gummipropp 41. Gjennombrytingsmotstanden for såvel kanylen 7 som gummiproppen 41 er redusert, fordi hele bunnen 42 er gjort tynn.

I fig. 21 er vist et fluidutløp 13 ifølge den aktuelle utførelsesform. Der er utformet en flens 72 ved den nederste ende av fluidutløpet 13. Et lokk 75, i hvilket der er innsatt en gummipropp 73, er forbundet med flensen 72. En tetning 74 er festet til bunnflaten av gummiproppen 73. Der kan fordelaktig anvendes en plastfilm som materiale til tetningen 74. Tetningen 74 er festet til gummiproppen 73, inntil fluidbeholderen benyttes. Anvendelsen av tetningen 74 kan forhindre forurensning av gummiproppens 73 overflate.

I den ovennevnte utførelsesform styres kanylens 7 gjen-nombrytingsrekkefølge på samme måte som i den i fig. 1 - 16 viste utførelsesform, og utstrømning av fortynningsmiddel forhindres. Dessuten kan blandingen av legemiddelet og fortynningsmiddelet utføres på kort tid og enkelt.

I det følgende vil enda en utførelsesform ifølge foreliggende oppfinnelse bli forklart.

Utførelsesformen i fig. 22 og 2 3 har en rørformet trykk-innretning 49 inne i lokket 4. Enden av trykkinnretningen 49 er i direkte forbindelse med bunnen av hetteglasset 3. Der et utformet inngrepsfremspring 81, 82 midt på og på den øverste ende av innkapslingens 2 ytterside, mens der er utformet en inngrepsfordypning 83 på innsiden av lokket 4.

I den aktuelle utførelsesform kan hetteglasset 3 gå ned ved at lokket 4 direkte trykkes ned med en hånd, som vist i fig. 23, slik at kanylen 7 kan gjennombryte hetteglassets 3 gummipropp 20 og posens 1 lukkefilm 38. I det tilfelle gjør fastgjøringen av styreinnretningen 6 det mulig å styre gjen-nombrytingsrekkefølgen på samme måte som i de ovenfor nevnte utførelsesformer. Når lokkets 4 inngrepsfordypning 83 er i inngrep med innkapslingens 2 øverste fremspring 82, kan lokket 4 kun vanskelig trekkes ut fra innkapslingen 2. Når fordyp-ningen 83 er i inngrep med et sentralt fremspring 81, kan avslutningen av nedtrykkingen av lokket 4 konstateres.

Foreliggende oppfinnelse innbefatter en annen utførelses-form i hvilken der benyttes en deformerbar og fleksibel del som er festet til den øverste del av innkapslingens 2 sidevegg, i hvilken et hetteglass skyves ned med fingeren, mens den fleksible del bøyes, og enda en annen utførelsesform i hvilken der benyttes et lokk som har en sentral, flat del og flere folder omkring den flate del.

Skjønt det i ovennevnte utførelsesformer anvendes kanyler 7 som alle har én væskepassasje, kan der ved foreliggende oppfinnelse benyttes en kanyle 10 som har to væskepassasjer.

I fig. 24 er vist et eksempel på en slik kanyle som har to væskepassasjer 10a og 10b.

Kanylen 10 har den fordel at væskegjennomstrømningshas-tigheten er høy, fordi der strømmer luft gjennom den ene passasje og væske gjennom den andre passasje. Som en følge av dette kan blandingen av legemiddel og fortynningsmiddel utfø-res på kortere tid.

Selv om foreliggende oppfinnelse er forklart under henvisning til noen spesifikke utførelsesformer, kan der foretas forskjellige modifikasjoner uten at hensikten med foreliggende oppfinnelse fravikes.

Ved en fluidbeholder ifølge foreliggende oppfinnelse er gjennombrytingsrekkefølgen styrt slik av en styreinnretning at en propp på en legemiddelbeholder først gjennombrytes, og deretter gjennombrytes en lukkefilm på en fleksibel pose. I overenstemmelse hermed kan det ikke skje at lukkefilmen først gjennombrytes, og at et fortynningsmiddel i den fleksible pose strømmer ut i innkapslingen.

Fortynningsmiddelets bevegelse er jevn og forstyrres ikke ved feilaktig betjening og liknende, idet beholderen og posen er i forbindelse med hverandre ved hjelp av en kanyle. Derfor kan blandingen av legemiddel og et fortynningsmiddel utføres på kort tid.

Claims

1. Fluidbeholder omfattende

en fleksibel pose (1) som kan inneholde et fortynningsmiddel og som har en fluidpassasje (11) med en lukkefilm (38) ved sin øverste ende, en innkapsling (2) som er forbundet med den fleksible pose, idet det i innkapslingen kan være en legemiddelbeholder (3) med en åpning (17) som er hermetisk forseglet med en gjennombrytelig propp (2 0), en forbindelsesinnretning som kan forbinde den fleksible pose (1) med legemiddelbeholderen (3), idet forbindelsesinnretnin-gen omfatter en tveegget kanyle (7, 10) som har et nav (58) midt på, karakterisert ved en styreinnretning (6) til å styre gjennombrytnings-rekkefølgen ved hjelp av skyvemidler (4, 8) på en slik måte at legemiddelbeholderens (3) propp (20) først kan gjennombrytes med kanylens (7, 10) ene ende ved forskyvning av legemiddelbeholderen i innkapslingen, hvoretter den fleksible posens (1) lukkefilm (38) kan gjennombrytes med kanylens andre ende ved forskyvning av legemiddelbeholderen sammen med styreinnretningen.

2. Fluidbeholder ifølge krav 1, karakterisert ved at styreinnretningen (6) er festet til kanylens (7, 10) nav (58) og er i inngrep med et stopp (27) som er utformet på innersiden av innkapslingen (2), hvilken styreinnretning (6) er konstruert til å komme fri av stoppet og tillate kany- len å beveges nedad, når legemiddelbeholderen (3) beveges nedad til en stilling hvor proppen helt sikkert er gjennombrutt med kanylen.

3. Fluidbeholder ifølge krav 2, karakterisert ved at kanylen (7, 10) med navet er i ett med styreinnretningen og er forskyvbar og væsketett forseglet med en gummiliknende, elastisk tetningsinnretning (41) i fluid-passa-s jen.

4. Fluidbeholder ifølge krav 1-3, karakterisert ved at skyvemidlene omfatter et forskyvbart lokk (4) til nedsenking av legemiddelbeholderen (3) .

5. Fluidbeholder ifølge krav 4, karakterisert ved at lokket (4) har en opphengingsdel på oversiden.

6. Fluidbeholder ifølge krav 4, karakterisert ved at lokket (4) er konstruert med inngrepsfordypning (83) for inngrep med inngrepsfremspring (81, 82) på innkapslingen for å muliggjøre nedadrettet bevegelse for legemiddelbeholderen (3) når lokket trykkes ned.

7. Fluidbeholder ifølge krav 4, karakterisert ved at lokket (4) er konstruert med kammer (48) for inngrep med en trykkdel (8) over legemiddelbeholderen for å muliggjøre nedadrettet bevegelse for legemiddelbeholderen (3) når lokket dreies.