NO172975B - Isbrytende skip - Google Patents

Abstract

For å bedre manøvreringsevnen til skip ved fart i isbelagte farvann, både forover og akterover, er skipsskroget til et isbrytende skip forsynt med ved skipssideveggene (21,22) anordnede og sideveis ut fra skipssidene ragende isbrytende skipsdeler, så som rimer eller lignende (30),om fortrinnsvis danner det bredeste sted i undervannsskroget. Bredden til undervanns-skipsskroget kan i området ved disse skipsdeler, ved forskyvning eller svinging av dem eller deler av dem, endres under skipets fart. Derved kan undervannsskroget gis en mindre bredde, fortrinnsvis tilsvarende bredden til den skipsdel som slutter seg til den skipsdel hvor rimerne (30) eller skjærekantene er plassert.

Description

Oppfinnelsen vedrører et isbrytende skip med midler for bedring av manøvreringsevnen, med isbrytende skipsdeler anordnet på skipssidene og ragende sideveis ut fra det bredeste sted på undervannsskroget.

Det er kjent å forsyne isbryter-forstevner med rimere eller skjærekanter, for derved å bedre de isbrytende egenskaper. Disse skjærekanter er profillegemer som strekker seg i skipets lengderetning og er anordnet sideveis utragende langs skipsskrogets sideveggflater. Ved begrensede farvannsforhold, særlig i trange sluser, kan isbryter-forstevner, hvis bredde er større enn bredden til den til forstevnen tilsluttede skrogdel, bare anvendes når man kan gi avkall på den maksimale bæreevne og/eller stabilitet som bestemmes av den bredde som er gitt av farvannsbegrensningen.

Hertil kommer at manøvreringen av slike isbrytende skip i is, særlig når flere skip går i konvoi og isbryteren går foran, ofte vil være vanskelig, fordi isbryterens hastighet alltid må innrettes etter den hastighet som det langsomste skip i konvoien har. Når avstanden mellom de enkelte skip blir meget stor, vil isen på begge sider av den brutte renne drive innover mot de siste skipene i konvoien. Disse får derfor øket friksjonsmotstand mot isen, og dette fører til en ytterligere reduksjon av hastigheten. Dette problem kan man ikke løse ved å redusere avstandene mellom de enkelte skip, fordi man derved lett får en fare for kollisjoner. For isbryteren har man heller ingen tilstrekkelig plass til rådighet for bakking for derved å befri konvoien fra slikt istrykk. Det vil derfor ofte være nødvendig å la isbryteren bryte seg sideveis ut fra fartsrennen, for derved å skjære ut en avlastningsrenne i isen, men i et slikt tilfelle må isbryteren gå i en relativ stor bue. Dessuten vil en dreiing på stedet neppe være gjennomførbar som følge av den is som begrenser rennen, og en sideveis utbryting vil ofte være forbundet med vanskeligheter.

Hertil kommer at brytingen av en fartsrenne i en fri isflate, bredere enn det etterfølgende skip, ved hjelp av et isbrytende skip med langs skipsskrogets sidevegger anordnede og sideveis ut fra skipssidene ragende, isbrytende skipsdeler under utnyttelse av slusebredden, bare er mulig når isbryterhodets bredde reduseres før innløpet i en sluse og kan bringes tilbake til opprinnelig dimensjon etter utfarten fra enn sluse. Dette krav kan ikke oppfylles med de kjente isbrytere.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe et isbrytende skip av den innledningsvis nevnte type, hvis manøvreringsevne bedres både for fart i isdekket farvann, både under gang forover såvel som akterover. Ved fart akterover skal dessuten brutte isflak oppdeles i mindre stykker, slik at propellområdet holdes mest mulig isfritt og det unngås at i hvertfall større isflak kommer inn i propellområdet.

Ifølge oppfinnelsen foreslås det derfor et isbrytende skip som nevnt innledningsvis, med de kjennetegnende trekk som fremgår av karakteristikken i henholdsvis krav 1 og 2.

Ved et slikt utformet isbrytende skip kan skjærekantene ved passering av trange farvann, såsom sluser, trekkes inn i, svinges inn i, trekkes opp i, eller på annen måte bringes inn i tilsvarende utsparinger eller uttak i skipsskroget ved hjelp av tilsvarende utformede, egnede innretninger, slik at etter at isbryteren har passert det trange farvannssted kan skjærekantene eller lignende bringes ut igjen til den isbrytende driftsstilling. Et slikt utformet isbrytende skip oppfyller kravet til å kunne bryte en fartsrenne i en fri isflate, bredere enn det etterfølgende skip, under utnyttelse av slusebredden, når isbryterhodets bredde reduseres før innløpet i slusen og opprettes igjen når isbryteren går ut av slusen.

En ytterligere fordel som oppnås med et slikt utformet isbrytende skip ved fart akterover er at da skjærekantene eller lignende kan være trukket inn, være svingt inn eller lignende, slik at det derved oppnås en effektbesparelse. Særlig fordelaktig er fjerningen av skjærekantene fra de sideveis utragende isbrytende stillinger når det isbrytende skip må bevege seg akterover for derved å kunne oppnå en for gang forover tilstrekkelig bevegelse av massen, når skjærekantene og/eller hekken til det isbrytende skip ikke har noen spesiell utforming. Særlig for flere gangers gjentatt bakking vil det være særlig fordelaktig dersom skjærekantene kan beveges inn i skipsskroget.

Fordelaktig kan rimerne ha ytterkanter som i spanttverrsnittet er skarpkantede, avrundet eller avskrådd.

De utragende, bevegelige skipssdeler er anordnet i utsparinger i skipsskroget og kan ved hjelp av hydrauliske.elektriske, mekaniske eller på annen måte utformede, egnede bevegelsesinnretninger bringes ut fra utsparingene og til ønskede, forskjellige driftsstillinger, idet de utragende, bevegelige skipsdeler fortrinnsvis flukter med skipets ytterhud i den inntrukkede, innsvingede eller innkjørte tilstand.

De utragende, bevegelige skipsdeler er svingbart opphengt i skipsskrogets sidevegger om en fortrinnsvis ca. vannrett forløpende akse, eller de er svingbare om i hovedsaken i skipets lengderetning orienterte akser.

I tillegg kan de utragende, bevegelige skipsdeler være anordnet flere steder langs skipsskroget, stasjonært eller bevegbare.

De utragende, bevegelige skipsdeler kan anordnes både i forskipet såvel som i akterskipet. Man kan også tenke seg en samtidig anordning i såvel forskip som akterskip.

Dessuten foreslås det ifølge oppfinnelsen, som angitt i krav 9, et isbrytende skip med innretninger for bedring av manøvreringsevnen og med i baugen sideveis utragende, faste skipsdeler, hvis forside går over i en isbrytende skipsform, idet skipet er slik utformet at den bakre overgangen fra de utragende, faste skipsdeler til skipsformen innbefatter minst to knekk i vannlinjeforløpet, idet baksidene til de sideveis utragende faste skipsdeler fra et under den normale flytevannlinje liggende punkt er ført videre oppover mot skipshekken, til over flytevannlinjen, og spantkonturen til baksiden av de utragende faste skipsdeler fortrinnsvis er horisontalt utformet i området ved vannlinjen.

Forsiden og/eller baksidene til disse utragende, faste skipsdeler har fortrinnsvis horisontale trinn i spantkonturene i over- og/eller undervannsområdet til vannlinjene. Dessuten er det mulig å utføre et eller flere av de fortrinnsvis horisontale trinn i spanttverrsnittene til de utragende, faste skipsdeler med et ytterligere horisontalt smalt utoverrtagende parti.

Som følge av ulike flytestillinger vil de utragende, faste skipsdeler være ned- eller oppdykkbare over et delområde eller over totalområdet. Den av et eller flere trinn bestående spantkontur for de utragende, faste skipsdeler er fortrinnsvis forsynt med skarpkantede, avrundede eller avskrådde kanter.

Med oppfinnelsen foreslås det videre, som angitt i krav 15, et isbrytende skip med innretninger for bedring av manøvrer-ingsevnen i is, hvor akterskipsformen er slik utformet at ved bakking i et lukket isdekke vil det i isdekket oppstå minst tre forskjellige bruddsoner, av hvilke de to ytre vil ha et jevnt bruddmønster, tilveiebragt ved en utforming av . akterskipssidene i samsvar med en kjent forskipsform, mens det midtre bruddsoneområde, fortrinnsvis det som innbefatter det område hvor de i akterskipet plasserte fremdrifts- og styreorganer er anordnet, som følge av en avvikende utforming av akterskipets midtre hekkområde under hakkingen vil skilles fra de nevnte sideveis liggende bruddsoner i isdekket ved hjelp av i det minste to tilnærmede lengdebrudd.

Skipsskrogets midtre hekkområde er bak fremdrifts- og styreorganene, sett i foroverretningen, utformet med fortrinnsvis i skipets lengderetning liggende utragende kantede strukturer som oppløser den midtre, ved bakking fra det faste isdekke utskilte stripe i flere små isflak, som lettere enn større isflak lar seg påvirke av fremdriftsorganene.

De fremspringende kantede strukturer i hekkoverflaten er sett i skipets lengderetning anordnet bak et i og for seg kjent hekkskjørt, som ved bakking vil rydde den løsbrutte is vekk fra området rundt fremdrifts- og styreorganene.

Ved bakking vil først det midtre hekkområde bryte isen, skyve unna de løsbrutte isflak i retning nedover, og først deretter vil isen i den ved siden av liggende bruddsone tvinges nedover med hekken.

Ifølge en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen er det midtre hekkområdet utformet slik at løsbrutt is vil skyves inn under den av hekkens sidesoner løsbrutte is.

Spantkonturene og/eller vannlinjekonturene til det fremspringende midtre hekkområde har bølgeform, sikksakkform eller trappeform.

I det midtre, fremspringende hekkområde er det anordnet glatte eller sagtannlignende langsgående meier.

Kantene til de kantede strukturer er skarpkantede, avskrådde eller avrundede.

Dessuten foreslås det ifølge oppfinnelsen, ifølge krav 23, et isbrytende skip for bedring av manøvreringsevnen, hvilket skip er utformet slik at det består av to med hverandre leddforbundne skipsskrogdeler, som via minst ett elastisk formlegeme, så som en fender eller lignende, er forbundne med spenninnretninger, idet det er sørget for en svingeinnretning for svinging av lengdeaksene til de to skipshalvdeler om skipets høyakse.

Utsparingene i skipsskroget for de bevegelige skipsdeler kan være oppvarmbare, og eller de bevegelige skipsdeler kan i seg selv være oppvarmbare. Dessuten er det også mulig å utføre de utragende, faste skipsdeler slik at de er oppvarmbare.

Ytterligere fordelaktige utførelser av oppfinnelsen er angitt i underkravene.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere nedenfor under henvisning til tegningene, hvor

fig. 1 i perspektivriss viser et skipsskrog sett nedenfra, med et pontongformet forskip og med i forskipsområdet anordnede rimer

eller skjærekanter,

fig. 2 viser et utsnitt av skipsskroget, med en i skipsskroget utformet utsparing for en om en øvre akse svingbar rimer i utsvingt

stilling,

fig. 3 viser den i fig. 2 viste rimer i innsvingt

stilling,

fig. 4 viser et utsnitt av skipsskroget, med en i dette utformet utsparing for en om en nedre

akse svingbar rimer i utsvingt stilling, fig. 5 viser forskipet, med en til spantkontur-forløpet tilpasset rimer som kan svinges om en horisontal akse,

fig. 6 viser rimeren i fig. 5 i et forstørret

vertikalsnitt,

fig. 7 viser et skjematisk sideriss av forskipet,

med i forskipsområdet anordnede rimer bestående av en faststående og en svingbar

del,

fig. 8 viser hovedspantet i forskipsområdet med en på tvers av skipsskrogets lengderetning

bevegbar rimer i innkjørt tilstand,

fig. 9 viser rimeren i fig. 8 i driftsstilling, fig. 10 viser i et delriss forskipet til et isbrytende skip sett ovenfra, med en utførelsesform av en sideveis bevegbar rimer og med en innretning for oppvarming av den utsparing som er uttatt i skipsskroget for rimeren,

fig. 11 viser et delriss ovenfra av forskipet, med

en ytterligere utførelsesform av en rimer, fig. 12 viser et skipsskrog-delriss av forskipet med en på dette utformet, sideveis

utragende, fast skipsdel, så som en rimer, fig. 13 viser et forstørret delriss av rimerens fremre ytre kant, hentet fra området A i

fig. 12,

fig. 14 viser et vertikalt snitt i rett vinkel på

skipets lengdeakse, i området ved rimeren, fig. 15 viser et skipsskrog-delriss av forskipet med to sideveis utragende, faste og etterhverandre anordnede skipsdeler, så som

rimere,

fig. 16 viser et delriss av forskipet i fig. 15,

sett ovenfra ved kurvefart,

fig. 17 viser et detaljriss av rimerens fremre ytre

kant,

fig. 18 viser et vertikalsnitt i rett vinkel på

skipets midtre lengdeakse, i området ved fremre rimer,

fig. 19 viser et skipsskrog-delriss av forskipet med en sideveis utragende, fast og

avtrappet skipsdel, så som en rimer,

fig. 19A viser et detalriss av rimerens fremre ytre

kant,

fig. 20 viser et delriss av forskipet i fig. 15,

sett ovenfra under kurvefart,

fig. 21 viser et vertikalsnitt i rett vinkel på

skipets midtre lengdeakse i området ved

rimeren i fig. 19,

fig. 22 viser i et sideriss hekken til et skipsskrog, med i hekkområdet utformede,

fremspringende kantede strukturer,

fig. 23 viser et riss nedenfra mot skipsskrogets

hekk i fig. 22,

fig. 24 viser et spantriss i hekkområdet til

skipsskroget i fig. 22,

fig. 24A viser i større målestokk spantrisset i fig.

24,

fig. 25 viser i et sideriss hekken til et skipsskrog, med i skipets lengderetning forløpende, fremspringende kantede

strukturer i hekkoverflaten,

fig. 26 viser et riss nedenfra av hekken på

skipsskroget i fig. 25,

fig. 27 viser et spantriss i hekkområdet til

skipsskroget i fig. 25,

fig. 27A viser spantrisset i fig. 27 i større

målestokk,

fig. 28 viser et sideriss av hekken til et skipsskrog, med i hekkområdet utformede, fremspringende kantede strukturer av hekkoverflaten bak et ved hekken utformet

hekkskjørt,

fig. 29 viser et riss nedenfra av hekken til skipsskroget i fig. 28,

fig. 30 viser et spantriss av hekkområdet til

skipsskroget i fig. 28,

fig. 31 viser i et riss ovenfra et isbrytende skip bestående av to med hverandre leddforbundne

skipsskrogdeler,

fig. 32 viser et sideriss av skipet i fig. 31, og fig. 33 viser et snitt etter linjen XXXIII-XXXIII i

fig. 31.

I fig- 1 er det vist et skipsskrog 10 med et forskip 11. Det dreier seg om et isbrytende skip og forskipet har en pontongformet forskipsdel 12 som går over i en V-formet del av undervannsforskipet. Den pontongformede forskipsdel 12 har en forover skråstilt flate i sitt frontparti.

Skipet i fig. 1 har i forskipet en endeflate 13 som strekker seg over en vesentlig del av skipsbredden, forover og oppover. Denne flate 13 er ved sine ytre sidekanter begrenset av to i lengderetningen delvist krummede sidekanter 14. Disse ligger i skipsskroget eller springer noe sideveis ut fra det overliggende skipsskrog. Flaten 13 er regnet forfra og bakover utført med hvelving eller knekkform tverrskips i retning nedover.

I skipsskroget 10 i fig. 1 er undersiden av spantene 15 mellom de to sidekantene 14, i fra det punkt på skipslengden hvor flaten 13 går over i skipsbunnens 17 midtskipsplan 16, og bakover i det minste til hovedspantplanet 18, utført med en tverrskips og nedover hvelving eller knekking som avtar bakover. Sidekantene 14 fortsetter bakover som vulstlignende fortykkelser 19 over en større del av skipets lengde. Disse vulstlignende fortykkelser 19 går bakover over i sidebegrens-ninger for propelltunneler.

Sidekantene 14 er i området til forskipet 11 forsynt med sideveis ut fra skipsskrog-sideveggene 21,22 ragende, isbrytende skipsdeler 30, så som rimer, skjærekanter eller lignende. Disse kan være faste eller bevegbare. De vil bli nærmere omtalt nedenfor. Ved disse rimerne dreier det seg om elementer som rager sideveis ut over hovedspantprofilen til skipsskroget 10.

Den forover og oppover skrånende flate 13 kan ved det i fig. 1 viste skipsskrog 10 bakover gå over i en undervanns-forskipsdel med V-formede skrå spanter. I sitt sluttområde er flaten sentralt utført med lett knekk, slik at det derved tilveiebringes en jevn og ikke altfor brå overgang til den egentlige undervannsskipsdel med V-formede skrå spanter. Lengere akterover har spantene trapesform, med konturer som dannes av bunnlinjer hhv. av skipsbunnen 17 og tilsluttende skrå sidelinjer, som har sterkere skråstilling enn de foran nevnte V-spant.

Sidekantene 14 er i f orskipsområdet i det minste med et avsnitt under konstruksjonsvannlinjen 20 slik anordnet i to parallelle med midtskipsplanet 16 liggende side-begrensnings-plan at de vil være bestemmende for undervannskipsf ormens bredeste sted. Den forover og oppover skrånende flate 13 har i sitt midtre område av sin lengdeutstrekning, nær og særlig under konstruksjonsvannlinjen 20, tilnærmet horisontalt og tverrskips forløpende nedre spantbegrensninger, og i dette området danner flaten 13 i det minste et tilnærmet plan. Sidekantene 14 er forover ført lengere frem enn flaten 13 over konstruksjonsvannlinjen 20 og går over i to katamaran-lignende forstevner. I området ved midtskipsplanet 16 er skipsformen trukket noe inn og går brattere oppover enn de to forstevner 23. I det minste over sidekantenes lengdeutstrekning dannes skipsformen av i retning utad hule hhv. konkave spant. Skipshekken er antydet ved 25. Også på annen måte utformede forskipsformer og akterskipsformer av skipsskrog for isbrytende skip kan være forsynt med de sideveis utragende skipsdeler 30.

Ved hver skipsskrog-sidevegg 21,22 er det som en ut fra skipssiden ragende, isbrytende skipsdel anordnet en rimer 30. I stedet for en rimer kan det på skipsskroget være anordnet en skjærekant. De på begge skipssider anordnede skjærekanter rager da sideveis ut over den under vannet forhåndenværende skipsbredde og danner den bredeste delen av det området av skipsskroget som får kontakt med isen. Nedenfor skal det beskrives utførelsesformer av skipsskrog med rimere 30, idet skipsskrogene likeledes også kan være forsynt med skjærekanter .

Rimerne 30 er slik anordnet i skipsskrog-sideveggene 21,22 at skipsskrogets bredde hhv. bredden til skipsskrogets i dets bredeste område, altså i forskipsområdet, hvor rimerne 30 er anordnet, kan reduseres ved innkjøring, inntrekking, innsvinging, opptrekking eller lignende av rimerne 30. Dette kan skje mens skipet går og derved kan skipsbredden reduseres, fortrinnsvis til en bredde svarende til bredden for den skipsdel hvortil den rimerbærende skipsdel slutter seg, med utgangspunkt i at den bredeste skipsdel er den del av skipsskroget som ved i fig. 1 viste skipsskrog 10 danner forskipet 11 med sideveis utragende eller utførbare rimere 30. Den bredeste skipsdel legges således alltid i de områder hvor rimerne 30 er anordnet og kan føres ut sideveis.

Rimerne 30 er utformet som profillegemer og er anordnet i utsparinger 40 i skipsskrogets 10 skipsskrog-sidevegger 21,22.

Som vist i fig. 2 og 3 er det i skipsskrog-sideveggen 21, såvel som i skipsskrog-sideveggen 22, uttatt en utsparing 40 hvori det er anordnet en rimer 30. Rimeren er i form av et stavformet profillegeme eller volumlegeme. Utsparingen 40 strekker seg i skipsskrogets lengderetning og har en lengde svarende til rimerens 30 lengde.

Tverrsnittsprofilen i utsparingen 40 svarer til rimerens 30 tverrsnittsprof il, slik at når rimeren 30 er kjørt inn i utsparingen 40, vil den ligge helt innpasset i utsparingen og innenfor det av skipsskrog-sideveggen 21;22 dannede plan.

For inn- og utkjøring eller for inn- og utsvinging av rimeren 30 kan det benyttes hydrauliske, elektriske, mekaniske eller på annen måte utformede, egnede bevegelsesinnretninger 50 som er slik anordnet i skipsskroget 10 at man har sikret en skikkelig betjening av rimeren 30. I de i fig. 2 og 3 så vel som i fig. 8 og 8 viste utførelseseksempler er disse betjeningsinnretninger vist i form av hydrauliske arbeidssylindre, men det kan også benyttes annerledes utformede, egnede betjeningsinnretninger.

Som vist i fig. 2 og 3 er rimeren 30 utført slik at når den er anordnet inne i sin utsparing 40, vil den ytre rimerprofil ligge i det av skipsskrog-sideveggen 21 dannede plan, slik at rimeren 30 ikke rager ut over dette plan. Det vil si at skipsskrogets hhv. dets forskips 11 største bredde vil være bestemt av de to skipsskrog-sidevegger 21,22 (fig. 3).

I fig. 2 og 3 såvel som i fig. 8 og 9 har rimeren 30 en blant mange mulige utførelser foretrukket tverrsnittsprofil i form av en rettvinklet trekant og er innhengslet i skipsskrog-sideveggen 21 med sitt øvre område ved hjelp av en omtrentlig horisontalt forløpende svingeakse. Svingeaksen 28 har en stilling som svarer til den respektive helling av forskipet 11. Rimerne 30, ved skipsskrogets sidevegger 21,22 er svingbare om i hovedsaken i skipets lengderetning orienterte akser.

Rimerne 30 er slik anordnet i sine respektive utsparinger 40 at de i innsvingt tilstand vil ligge med tverrsnittsprofilens grunnlinje 30a i det av skipsskrogets sideveggflate dannede plan (fig. 3). Med rimerene slik innsvinget vil det isbrytende skip være forbredt for gjennomfart i fritt vann og i sluser. I driftstilstanden, dvs. den isbrytende tilstand, vil rimerne 30 ha den i fig. 2 utsvingte stilling. Rimerens 30 ytterkanter 31 er i spantetverrsnittet skarpkantede, avrundede eller avskrådde (fig. 2). Den avrundede ytterkant-form for rimeren 30 er antydet ved 31a.

De utragende bevegelige skipsdeler, så som rimere 30 eller skjærekanter, kan være anordnet på flere steder langs skipsskroget 10, og kan være stasjonære eller bevegelige. I sistnevnte tilfelle er rimerne 30 plassert i lengdestyringer i skipsskrog-sideveggene 21,22. Forskyvningen kan skje ved hjelp av hydrauliske, elektriske, mekaniske eller på annen måte utformede og egnede, på tegningen ikke viste innretninger. Det er mulig å ha en respektiv rimer 30 ved hver skipsskrog-sidevegg 21,22, med mulighet for å bevege denne langs skipsskroget, men man kan også ved hver skipssidevegg 21,22 ha flere etterhverandre anordnede rimere 30, som kan være bevegbare langs skipsskroget 10. Den bevegbare anordning av de utragende, bevegelige, dvs. inn- og utsvingbare skipsdeler, så som rimere 30 eller lignende, langs skipsskroget, muliggjør en innstilling av rimerne 30 for mest mulig virkningsfull driftstilstand.

Dessuten er det mulig i tillegg til de i forskipet 11 anordnede skipsdeler, så som rimere 30 eller lignende, også å anordne slike i skipsskrogets akterskip 25, i tillegg til de utragende, bevegelige skipsdeler i forskipet.

I fig. 2 og 3 er rimeren 30 svingbar om en i det øvre område liggende akse 28. Det er som vist i fig. 4 også mulig å anordne rimeren 30 slik at dens svingeakse 28 ligger i det nedre område.

Ved den i fig. 5 viste utførelsesf orm har den i skipsskrog-sideveggen anordnede rimer 30 en formgivning som svarer til forløpet av den med 26 antydede spantkontur. I fig. 5 er snittkantlinjen antydet med 27 og 228 viser til den nedre skjærekant, når rimeren 30 er svingt ned i fra sin i fig. 5 viste, løftede stilling, dvs. svingt ned i retning av pilen X. Rimerens 30 profilform i det nedre område er vist i fig. 6.

I fig. 7 er området til den utstillbare rimer 30 betegnet med A. Et ytterligere med B antydet område er et område for en for tilpassing. Dette område kan være utformet som et tilsvarende utformet bakre avsnitt 40 av rimeren 30, og da svarer utsparingen i skipsskrog-sideveggen til rimerens totale lengde, men det er også mulig å utforme formtilpass-ingsområdet i tilslutning til rimeren, uten derved å øke bredden til skipsskrog-sideveggene 21,22 i området ved rimeren 30. I fig. 7 er et isdekke antydet med 200.

Ved den i fig. 7 viste utførelsesform er rimeren 30 todelt og består av en bevegbar del 30a og en faststående del 30b. Til tross for sin faste anordning er denne faststående del utformet slik at begge rimerdeler 30a,b vil gi en lukket profil. Den bevegelige del 30a er ved 28a leddforbundet med den faststående del 30b hhv. svingbart anordnet i skipsskroget om en i dette fastlagt akse. Den bevegelige rimerdel 30a kan svinges som antydet med dobbeltpilen XI.

Ved det i fig. 8 og 9 viste utførelseseksempel er det likeledes i skipsskrog-sideveggene 21,22 sørget for utsparinger 40 for opptak av rimere 30. Disse utsparinger 40 dannes av inntrukne avsnitt i forskipet ved en tilsvarende forskips-utforming, eksempelvis når skipsskroget har en skjebaugform. En slik skjebaugform er antydet i fig. 8 og 9. Også ved denne utførelsesform er rimerne 30 inn- og utkjørbare relativt skipsskrog-sideveggene 21,22 med hjelp av en respektiv betjeningsinnretning 50, som nevnt foran. Rimerne 30 er utformet som prof illegemer. I fig. 9 er rimeren 30 kjørt ut til en driftsstilling, klar for isbryting, og i fig.

8 er rimeren trukket inn, klar for fart i fritt farvann hhv.

i»

gjennom sluser. Rimeren 30 beveges som vist inn og ut på tvers av skipsskrogets lengderetning.

Den inn- og utkjørbare eller inn- og utsvingbare anordning og utforming av sideveis utragende skipsdeler, så som rimere 30 eller skjærekanter, kan benyttes over alt på isbrytende skip hvor det er ønskelig å ha sideveis utragende rimere eller skjærekanter med tilhørende utvidet skipsskrogbredde.

Rimerne 30 kan ifølge det ifølge det i fig. 10 viste utførelseseksempel ha en tverrsnittsprofil som er jevn over hele lengden, idet den totale profilform er tilpasset formen til skipsskrogets sideveggflate. Det er dessuten også mulig å utforme rimerne 30 slik at de i sideveis utkjørt tilstand, som vist i fig. 11 går over i skipsskrogets sideveggf late foran. Ved en slik utførelsesform er det mulig å leddopp-henge rimeren 30 ensidig ved 28a i skipsskroget, slik at det muliggjøres en sideveis innsvinging og utsvinging som antydet med dobbeltpilen X2, ved hjelp av egnede betjeningsinnretninger 50. Utsparingen 40 i skipsskrogets sidevegg 21;22 er tilsvarende utformet.

For å kunne holde utsparingene 40 frie for bruddis eller befri dem for bruddis, er det anordnet oppvarmingsinnret-ninger eller spylesystemer hhv. spyleinnretninger. Ved hjelp av spylesystemene kan eksempelvis trykkvann eller oppvarmet trykkvann bringes inn i utsparingene 40, gjennom åpninger, dyser eller lignende i utsparingsveggene. I fig. 10 er et slikt spylesystem vist rent skjematisk. En vegg i utsparingen 40 er antydet med 45. I denne vegg er det anordnet et antall åpninger, dyser 81 eller lignende som gjennom trykkvannledninger 82 står i forbindelse med en trykkvann-leveringsinnretning 80. Sistnevnte innretning kan eventuelt være tilknyttet en ikke vist vannvarmer.

Såvel utsparingene 40 i skipsskroget 10 som de bevegelige skipsdeler selv kan være oppvarmbare. Er de utragende skipsdeler fast anordnet, dette vil bli omtalt nærmere nedenfor, så kan også slike faststående sideveis utragende skipsdeler være oppvarmbare.

Den foran beskrevne og i fig. 1-11 viste anordning og utforming av utragende, bevegelige skipsdeler på skipsskrogets sidevegger kan også anvendes på lignende måte på andre skipsskrogformer hhv. forskipsformer, i samme hensikt og med samme resultat, og dette gjelder også for de nedenfor nærmere beskrevne faste og ut fra skipssidene utragende skipsdeler.

I tillegg til anordningen av sideveis utragende, bevegelige skipsdeler, med tilhørende utsparinger for innkjøring eller innsvinging av disse skipsdeler i skipsskroget, kan det ifølge en ytterligere utførelsesform benyttes sideveis utragende skipsdeler, eksempelvis rimere eller skjærekanter, som er faststående, idet slike sideveis utragende faste skipsdeler da anordnes i de samme skipsskrog-områder i forskipet som de foran beskrevne sideveis utragende bevegelige skipsdeler.

Fig. 12-21 viser forskjellige utførelsesformer av sideveis utragende, faste skipsdeler. De faste skipsdeler er betegnet med 230 og er utformet som såkalte rimere 235.

Hver av de to ved skipsskrogets sidevegger 21,22 utformede, utragende faste skipsdeler 230,235 har i den bakre overgang mot skrogformen minst to knekker i vannlinjeforløpet, idet baksiden til de sideveis utragende faste skipsdeler 230 er ført oppover til over yttervannlinjen i fra et under den normale flytevannlinje liggende punkt og i retning mot skipshekken (fig. 12). Spantkonturen på baksiden av den faste skipsdel 230 er i området ved vannlinjen fortrinnsvis utformet horisontalt (fig. 14). De sideveis utragende faste skipsdeler 230 er likeledes utformet som profillegemer (fig. 12). Rimerens 235 fremre ytre kant har den utførelse som er vist fig. 13.

Ved den i fig. 15-18 viste utførelsesform består den på skipsskroget 10 utformede, sideveis utragende faste skipsdel 230 av to etter hverandre anordnede separate skipsdeler, så som rimere 230a,230b. Utformingen er imidlertid ikke begrenset til to separate utragende faste skipsdeler 230a,230b, idet det også er mulig å ha et multiplum av flere slike separate, sideveis utragende faste skipsdeler. Også ved en slik utførelsesform vil de enkelte sideveis utragende faste skipsdeler 230a,230b være utformet som profillegemer.

Forsidene og/eller baksidene til disse utragende faste skipsdeler 230;230a,230b har fortrinnsvis horisontale trinn i spantkonturen i overvann- og/eller undervannområdet til vannlinjene .

Det er også mulig å gi de sideveis utragende faste skipsdeler 230 av en avtrappet form, slik det er vist i fig. 19-21. De enkelte trinn er der betegnet med 230c, d og e. Det i fig. 14,16,17 og 21 antydede isdekke er betegnet med 200.

De utragende faste skipsdeler som er utformet på begge sider av skipsskroget, er stasjonært utformet, mens derimot de faste skipsdelene 230;230a,230b hhv. 230c,230d,230e også kan være bevegelig anordnet langs skipsskroget, uavhengig av om det dreier seg om separate utragende faste skipsdeler 230 eller om flere ved hver skipsskrog-sidevegg anordnede, sideveis utragende faste skipsdeler.

Det er videre mulig å forsyne et eller flere av de fortrinnsvis horisontale trinn i spanttverrsnittene til de utragende faste skipsdeler 230,230a,230b og 230c,230d,230e med en ytterligere horisontal og sideveis utragende smal utsprings-del 237 (fig. 14).

Den av et eller flere trinn bestående spantkontur for de utragende faste skipsdeler 230 er forsynt med skarpkantede, avrundede eller avskrådde kanter. En slik avskrådd kant er i fig. 18 antydet med 236. Derved at baksidene til de sideveis utragende faste skipsdeler 230 er ført oppover og i retning mot skipshekken til over flytevannlinjen fra et under den normale flytevannlinje liggende punkt, oppnås ved en bakking av skipet at isflakene vil trykkes nedover. Der hvor spantkonturen til baksiden av de utragende faste skipsdeler 230 i området ved vannlinjen fortrinnsvis er utformet horisontal, oppnås at de brutte isflak vil gli opp når skipet går forover. Den gitte overbredde i skipsskrogets forskip og utformingen av de sideveis utragende faste skipsdeler 230 gir en bedring av skipets dreieevne med samtidig redusering av friksjonskreftene mot ytterhuden. Den ved de sideveis utragende faste skipsdeler 230 anordnede og mot skipshekken stigende kant, vil gi en isbrudd- og isavvisningsflate ved bakking. Den trinnformede anordning og utforming av sideveis utragende faste skipsdeler 230c,d og e bidrar til å bedre skipets dreieegenskap. Derved unngår man en innspenning av skipets baug i rennen.

Ifølge en ytterligere utførelsesform, vist i fig. 22-24, 24a, 25-27 og 27a, er akterskipsf ormen 125 til skipsskroget 10 utformet slik at ved en bakking mot et lukket isdekke, vil det i isdekket oppstå minst tre forskjellige bruddsoner. Av disse vil de to ytre soner oppvise et jevnt bruddmønster, som tilveiebringes ved at akterskipssidene er gitt en utforming lik en kjent forskipsform, mens den midtre bruddsone, fortrinnsvis en som innbefatter de i akterskipet 25 anordnede fremdrifts- og styreorgan 160, ved bakking vil skilles fra de sideveis liggende bruddsoner i isdekket ved hjelp av i det minste to tilnærmende lengdebrudd (fig. 24a,27a og 30), som følge av en avvikende utforming av akterskipets midtre rekke-område 126. I fig. 22,24 og 24a er de kantede strukturer på skipsskrogets 10 hekk 25 betegnet med 140,141,142, mens det i fig. 23 er vist en meie 143. I fig. 24 er speilet på hekken 25 til skipsskroget 10 betegnet med 128. Det midtre hekkområde 126 er sett i retning forover bak fremdrifts- og styreorganene 160 utformet med fortrinnsvis i skipets lengderetning liggende og fremspringende kantede strukturer 140a,141a. Disse vil dele opp den midtre, ved bakkingen fra det faste isdekke løsbrutte stripe og gi flere mindre isflak som letter enn større isflak lar seg påvirke av fremdriftsorganene 160a (fig. 25-27 og 27a). De i fig. 22 og 25 viste skipsskrog 10 er forsynt med to fremdrifts- og styreorganer 160.

Ved den i fig. 28-30 viste utførelsesform er de utragende kantede strukturer 155 på hekkoverflaten sett i skipets lengderetning anordnet bak et i og for seg kjent hekkskjørt 148. Hekkskjørtet vil ved bakking rydde unna løsbrutt is fra området rundt fremdrifts- og styreorganene 160. Ved bakking vil først isen brytes av det midtre hekkområde. De løsbrutte flak tvinges nedover og først deretter vil isen i de sideveis liggende bruddsoner tvinges nedover av hekken 25. Det midtre hekkområde er fortrinnsvis utformet slik at løsbrutt is vil skyves inn under den av hekkens 25 sidesoner løsbrutte is.

Spantkonturene og/eller vannlinjekonturene til det fremspringende midtre hekkområde 126 kan ha bølgeform, sikksakkform eller trappeform. På det midtre fremspringende hekkområde 126 kan det være anordnet glatte eller sagtannlignende langsgående meier. Kantene til de kantede strukturer 140,141,142 hhv. 140a,141a hhv. 145 er skarpkantede, avskrådde eller avrundede.

Som nevnt foran vil en forskipsutførelse med utragende, bevegelige skipsdeler og med utragende faste skipsdeler og en akterskipsform med i hekkområdet utformede kantede strukturer også kunne anvendes for slike skip som består av minst to med hverandre leddforbundne skipsskrogdeler 300,301, som vist i fig. 31 og 32. Ved det i fig. 31 og 32 viste utførelsesek-sempel består skipsskroget av to skipsskrogdeler 300,301, men antall slike skipsskrogdeler er naturligvis ikke begrenset til to. Det vil således kunne være mulig å leddforbinde også flere skipsskrogdeler med hverandre.

Av de to skipsskrogdeler 300,301 er skipsskrogdelen 300 forsynt med et isbrytende forskip 11. På skipsskrogdelen 300 sidevegger er det sideveis utragende isbrytende skipsdeler som fortrinnsvis danner undervannsskrogets bredeste sted og kan være utformet som rimer, skjærekanter eller lignende. I tillegg til utragende bevegelige skipsdeler ved de to skips-skrogsidevegger kan det også være anvendt utragende faste skipsdeler som beskrevet foran. Skipsskrogdelen 301 har en akterskipform 125 som er slik utformet at ved bakking mot et isdekke, vil det oppstå minst tre forskjellige bruddsoner i isdekket. Av disse vil de to ytre soner ha et jevnt brudd-mønster, tilveiebragt derved at akterskipssidene har en form i samsvar med en kjent forskipsform, mens det midtre bruddsoneområde, fortrinnsvis det som innbefatter de i akterskipet anordnede fremdrifts- og styreorganer, ved bakking vil skilles fra de sideveis plasserte bruddsoner i isdekket ved hjelp av minst to tilnærmende langsgående brudd, som følge av en avvikende utforming av akterskipets midtre hekkområde. Også ved denne akterskipsform forefinnes det i skipets lengderetning liggende og fremspringende kantede strukturer.

De to skipsskrogdeler 300,301 er i fig. 31 og 32 forbundne med hverandre via minst ett elastisk formlegeme 302,302a. I fig. 3 er det vist bruk av to elastiske formlegemer. Hvert slikt elastisk formlegeme 302 hhv. 302a er eksempelvis utformet som en fender. Dessuten er de to skipsskrogdeler 300,301 forbundne med hverandre ved hjelp av spenninnretninger 303. Denne spenninnretning 303 består her av et tau eller lignende som er forspent mellom de to skipsskrogdelene 300,301. Dessuten er de to skipsskrogdeler 300,301 forbundne med hverandre ved hjelp av hydrauliske arbeidssylindre 304, 304a (fig. 31). Disse to hydrauliske arbeidssylindre 304, 304a er anordnet ved siden av hverandre, mens fenderne 302, 302a er anordnet over hverandre (fig.33). De hydrauliske arbeidssylindre 304,304a er ved 305 leddtilknyttet skipsskrogdelene 300,301, eksempelvis ved hjelp av kardangledd. I de motliggende skipsskrogvegger er det uttatt nisjer eller utsparinger 309 for opptak av fenderne 302,302a. Av de to skipsskrogdeler 300,301 kan skipsskrogdelen 301 eksempelvis være utformet som en skyvebåt. De hydrauliske arbeidsstemp-ler 304,304a representerer en svingeinnretning og tjener for svinging av de to skipsskrogdeler om skipets høyakse eller vertikalakse.

Claims (24)

1. Isbrytende skip med midler for bedring av manøvreringsevnen, med isbrytende skipsdeler anordnet på skipssidene og ragende sideveis ut fra det bredeste sted på undervannsskroget, karakterisert ved at skipsdelene (230) er stasjonære og at deres frontsider går over i det isbrytende skipets form, at den bakre overgang for de utragende skipsdeler (230) til skipsformen har i det minste to knekker i vannlinjeforløpet, og at baksidene til sideveis utragende skipsdeler (230), fra et sted under den normale flytevannlinje og i retning mot skipshekken, er ført oppover til over flytevannlinjen, samt at spantkonturen for baksiden til de utragende stasjonære skipsdeler (230) fortrinnsvis er utformet horisontalt i området ved vannlinjen.

2. Isbrytende skip med midler for bedring av manøvreringsevnen, med isbrytende skipsdeler anordnet på skipssidene og ragende sideveis ut fra det bredeste sted på undervannsskroget, karakterisert ved at skipsdelene (130) er bevegbare relativt skipssidene og er utført som rimere eller skjærekanter idet undervannsskrogets bredde, innenfor området hvor skipsdelene (130), så som rimere (30) eller skjærekanter, befinner seg, under skipets drift kan endres ved en forskyvning eller svinging av rimerne (30) eller skjærekantene eller deler derav, slik at derved undervannsskroget kan reduseres i bredde, til samsvar med bredden av den skips-seksjon som grenser til den hvor rimerne (30) eller skjærekantene er plassert.

3. Skip ifølge krav 2, karakterisert ved at ved rimerne (30) er ytterkantene (31) i spanttverrsnittet utformet skarpkantede, avrundede eller avskrådde.

4 . Skip ifølge krav 2 og 3, karakterisert ved at de utragende, bevegelige skipsdeler er anordnet i utsparinger (40) i skipsskroget (10) og fra disse utsparinger (40) kan beveges til ønskede forskjellige driftsstillinger ved hjelp av hydrauliske, elektriske, mekaniske eller på annen måte utformede, egnede bevegelsesinnretninger (50), idet i inntrukket, innsvingt eller innkjørt tilstand de utragende, bevegelige skipsdeler (30) fortrinnsvis flukter med skipets ytterhud.

5. Skip ifølge krav 2-4, karakterisert ved at de utragende, bevegelige skipsdeler (130;30) er svingbart opphengt i skipsskrog-sideveggene (21,22) om en fortrinnsvis omtrentlig horisontalt forløpende akse (28).

6. Skip ifølge krav 2-4, karakterisert ved at de utragende, bevegelige skipsdeler (130;30) er svingbare om i hovedsaken i skipets lengderetning orienterte akser.

7. Skip ifølge et av de foregående krav 2-6, karakterisert ved at de utragende, bevegelige skipsdeler (130;30) er anordnet stasjonært flere steder langs skipsskroget (10).

8. Skip ifølge et av de foregående krav 2-6, karakterisert ved at de utragende, bevegelige skipsdeler (130;30) er bevegelig anordnet flere steder langs skipsskroget (10).

9. Skip ifølge et av de foregående krav 2-8, karakterisert ved at i tillegg til de i forskipet (11) anordnede, utragende bevegelige skipsdeler (130;30) er det også anordnet slike i akterskipet (25).

10 . Skip ifølge krav 1, karakterisert ved at forsidene og/eller baksidene til de utragende, faste skipsdeler (230) i overvann- og/eller undervannsområdet for vannlinjene fortrinnsvis har horisontale trinn i spantkonturene, idet et eller flere av de fortrinnsvis horisontale trinn i spanttverrsnittene til de utragende, faste skipsdeler (230;230a,230b;230c,230d,230e) kan være forsynt med et ytterligere horisontalt smalt fremspring (237).

11. Skip ifølge krav 1 og 10, karakterisert ved at de utragende, faste skipsdeler (230) er anordnet stasjonært flere steder langs skipsskroget (10).

12. Skip ifølge krav 1 og 10, karakterisert ved at de utragende, faste skipsdeler (230,235b) er anordnet bevegelig flere steder langs skipsskroget (10).

13. Skip ifølge et av de foregående krav 9-12, karakterisert ved at ved ulike flytestillinger er de utragende, faste skipsdeler (230) neddykkbare eller utdykk-bare over et delområde eller totalområdet.

14 . Skip ifølge krav 1 og 10, karakterisert ved at den av et eller flere trinn bestående spantkontur for de utragende, faste skipsdeler (230) er forsynt med skarpkantede, avrundede eller avskrådde kanter (236).

15 . Isbrytende skip med midler for bedring av manøvreringsevnen, med isbrytende skipsdeler anordnet på skipssidene og ragende sideveis ut fra det bredeste sted på undervannsskroget, i følge kravene 1-14, karakterisert ved at skipsskrogets (10) akterskipsform (125) er slik utformet at ved bakking mot et lukket isdekke vil det i isdekket dannes i det minste tre forskjellige bruddsoner, av hvilke de to ytre soner oppviser et jevnt bruddmønster, tilveiebragt ved en utforming av akterskipssidene i samsvar med kjente forskipsformer, mens det midtre bruddsoneområde, som fortrinnsvis innbefatter det område hvor de i akterskipet (25) anordnede fremdrifts- og styreorganer (160) er plassert, som følge av en avvikende utforming av det midtre hekkområde (126) ved bakking vil skilles fra de sideveis liggende bruddsoner i isdekket ved hjelp av i det minste to tilnærmede lengdebrudd.

16. Skip ifølge krav 15,karakterisert ved at skipsskrogets (10) midtre hekkområde (126) sett i retning fremover bak fremdrifts- og styreorganene (160) er utformet med fortrinnsvis i skipets lengderetning liggende og fremspringende kantede strukturer (140a,141a), hvilke strukturer oppløser den midtre, ved bakking fra det faste isdekke løsbrutte stripe i flere mindre isflak som lettere enn større isflak lar seg påvirke av fremdriftsorganene (160a).

17. Skip ifølge krav 16, karakterisert ved at de fremspringende kantede strukturer (145) på hekkoverflaten sett i skipets lengderetning er anordnet bak et i og for seg kjent hekkskjørt (148), hvilket hekkskjørt ved bakking vil rydde unna løsbrutt is fra området ved fremdrifts- og styreorganene (160).

18. Skip ifølge krav 15-17, karakterisert ved at ved bakking vil først det midtre hekkområde bryte isen og skyve de løsbrutte isflak nedover, hvoretter isen i de sideveis liggende bruddsoner skyves nedover av hekken (25).

19. Skip ifølge krav 15-18, karakterisert ved at det midtre hekkområde er utformet slik at den løsbrutte is vil skyves inn under den av hekkens (25) sidesoner brutte is.

20. Skip ifølge krav 15-19, karakterisert ved at spantkonturene og/eller vannlinjekonturene i det fremspringende midtre hekkområde (126) har bølgeform, sikksakkform eller trappeform.

21. Skip ifølge krav 15-20, karakterisert ved at det på det midtre fremspringende hekkområde (126) er anordnet glatte eller sagtannlignende langsgående meier.

22. Skip ifølge krav 15-21, karakterisert ved at kantene til de kantede strukturer (140,141,142; 140a,141a;145) er skarpkantede, avskrådde eller avrundet.

23. Skip ifølge et av de foregående krav (1-3), karakterisert ved at utsparingene (40) i skipsskroget (10) for de stasjonære skipsdeler og/eller de bevegelige skipsdeler er oppvarmbare.

24 . Skip ifølge et av de foregående krav 1-23, karakterisert ved at de utragende, skipsdeler (230) er oppvarmbare.