NO123932B - - Google Patents

Description

Skrogform for isbrytende skip.

Foreliggende oppfinnelse angår en ny skrogform for isbrytende skip, nærmere bestemt en skrogform hvor skipssiden er gitt en spesiell ujevn utforming med sikte på å øke skipssidens isbrytende virkning.

Det er et vel anerkjent prinsipp ved bygging av isbrytende skip å forsøke å unngå plane, vertikale skipssider over lengre deler av skipet, da skipssidens isbrytende virkning da blir liten, samtidig som presset fra isen i så fall vil virke rett mot skipssiden og kan jnedf Øre beskadigelse og i verste fall ødeleggelse av skipets skrog.

Isbrytende skip er derfor som hovedregel utført med utoverhengende skipssider eller skipshud slik at bare et kort parti langs midtpartiet, d.v.s. halvveis mellom stevnen og akter,

forløper mer eller mindre, vertikalt.

For å øke skrogets isbrytende virkning er videre tidligere forsøkt å utføre skipsstevnen med en bølget eller "sag-takket" kurvatur med sikte på å forøke stevnens isbrytnirigsevne når skipet beveger seg forover mot:iskanten, og herved dels bevirker at skipet løftes opp, dels at skipet med sin tyngde vil hvile helt eller delvis mot iskanten. En slik utforming av stevnen har imidlertid av forskjellige årsaker ikke vist seg særlig god og er såvidt patentsøkeren kjenner til, forlatt.

Foreliggende oppfinnelse går ut på en ny utførelse av skipsskrog for isbrytende skip, av den art hvor skipssiden er utoverhengende, og oppfinnelsen karakteriseres ved at skrogets skipssider er gitt en bølget kurvatur og med bølgeprofilet hellende akterover i forhold til horisontalen i en ønsket vinkel fra 0° til 25°.

Denne nye skrogform innebærer på flere måter et frem-skritt i forbindelse med isbrytende skip. En viktig fordel er således at den spesielle bølgeformen bevirker at skipssidens flankevinkel mot tilstøtende ismasser vil variere i alle nivåer og således frembringe en "pulserende" effekt som medfører en effektivisering av den isbrytende evne, ikke bare ved stevnen, men også ved skipssidene, noe som er av stor betydning ved lange skip. Den nye skrogformen må således anses å være spesielt gunstig for store skip med store massekrefter og stor maskinkraft, idet disse krefter kan effektivt nyttiggjøres for ned-bryting av ismassene langs skipssidene.

Ved en foretrukket utførelsesform for et skipsskrog ifølge oppfinnelsen er bølgene slik utformet at bølgeflåtenes steileste forløp har en vinkel rettet utover fra det vertikale som ikke er mindre enn 5°, men ikke er større enn 20°, idet midtlinjen eller generatrisen gjennom den bølgeformete skipssiden er rettlinjet og heller utover i en vinkel p på ca. 70° fra horisontalplanet..

Oppfinnelsen skal beskrives i det:følgende i forbindelse

med vedlagte tegning,., hvor: ■

Fig. 1 viser et skjematisk tversgående snitt gjennom den venstre halvdel av et. skipsskrog-utformet ifølge oppfinnelsen, mens

fig. 2 viser et skjematisk sideriss av skipsskroget vist på fig. 1.

På fig. 1 betegner tallet 2 skipsbunnen, tallet 4 hovud-dekket, idet 6 betegner den bølgeformete skipssiden. Bølgenes lengde er ikke særlig kritisk og kan eksempelvis gis en lengde av 1-2 meter. Bokstavene LWL betegner skipets dypgående ved last, mens BWL betegner vannlinjen ved ballast, mens 8 betegner midtlinjen gjennom den bølgeformete skipssiden målt gjennom et verti-kalplan, idet £ angir midtlinjens vinkel med horisontalplanet. Bølgeflatens steileste forløp vil som vist ligge i området S på hver bølgekurvatur og vinkelen <fmed horisontalplanet må her,

som tidligere nevnt, ikke være mindre enn 5°.

Fig. 2 illustrerer hvorledes bølgekurvaturen illustrert på fig. 1 er lokalisert på skipssiden. Bølgekurvaturen, som vises med linjene 10-10, heller nedover i retning bakover med en vinkel<* som, som tidl-igere nevnt, kan velges i området 0 til 25°. Størrelsen av vinkelenvil bero på en rekke faktorer, såsom skipets størrelse, skipets maskinkraft, skipets lengde, osv. Bølgekurvaturen begrenses fortrinnsvis til området mellom punktene A og B som betegner skipssidens i plansnitt rettlinjete del.

Skipssidene konstrueres fortrinnsvis av pressete plater med korrugeringer eller bølger slik som vist, idet slike vil utvise stor motstand mot deformasjoner som følge av presset fra ismassene og fremdriftsmaskineriet. Beregninger viser at frem-stillingskostnadene og materialvektene vil kunne holdes lavere ved skrogkonstruksjonen ifølge oppfinnelsen enn med tilsvarende konvensjonelle skipssider med bibehold av samme konstruksjons-styrke. Oppfinnelsen er særlig utviklet med sikte på å benyttes for store tankskip i arktiske farvann.

Claims (3)

1. Skrogform for isbrytende skip av den art hvor skipssidene er utoverhengende, karakterisert ved at skrogets skipssider er gitt en bølget kurvatur og med bølge-profilet hellende akterover i forhold til horisontalen i en vinkel ert fra 0°.til 25°.

2. Skrogform som angitt i krav 1, karakterisert ved at bølgef låtenes steileste forløp har en vinkel 6i retning utover fra vertikalen som ikke er mindre enn 5° og fortrinnsvis ikke overstiger 20°.

3. Skrogform som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at midtlinjen eller generatrisen gjennom den bølgeformete skipssiden er rettlinjet og henger utover i en vinkel ppå ca. 70° regnet fra horisontalplanet.