NO800352L - Legeme med reversible fikserbare og temperaturforanderlige lysekstinksjoner - Google Patents

Description

Det er vanlig å opptegne informasjoner av enhver • type innbefattende dataer, bilder, skrifttegn, mønstere osv. på transparente bærere for å lagre dem optisk synlige og

■ enten å kunne kopiere eller projisere dem. På denne måte fremstilles eksempelvis mikrofilmer og lignende. Opptegningen foregår som kjent ved hjelp av et lysfølsomt sjikt på optisk måte, idet opptegningsfremgangsmåten innbefatter en fremkalling og fiksering av informasjonene som skal opptegnes.

Ofte er slike opptegnede informasjoner hemmelige og skal i det minste ikke komme i fremmede hender. Når slike informasjonsbærere ikke mere krever, må de derfor omhyggelig tilintetgjøres hvortil ofte en opprivning ikke er tilstrekkelig, da f.eks. ved mikrofilmer skriften er så liten at de ved opprivning dannede stykker ennu inneholder uønskede sammenhengende informasjoner. Det er derfor i slike tilfeller nødvendig å ødelegge sjiktet på kjemisk måte hvilket er arbeidskrevende og ubehagelig på grunn av anvendelse av kjemikalie oppløsninger, spesielt når det skal til-intetgjøres større mengder opptegningsbærere. Dessuten er slike kjente opptegningsbærere, hvorpå informasjonen ble strøket, ikke anvendbare igjen.

Den oppgave som ligger til grunn for oppfinnelsen består således i å få nye datalagrings- og opptegningsmaterialer, hvis opptegnede dataer kan strykes ut på mest mulig enkel måte og som deretter igjen kan anvendes til opptegnelse av dataer.

Denne oppgave løses ifølge oppfinnelsen ved hjelp av legemer med reversible fikserbare og temperaturforander-lige lysekstinksjoner og disse legemer erkarakterisert vedat de består av minst et polymer- og/eller harpiksmatriks-material (Al og minst et i det minste delvis i dette uopp-løselig, som dispers annen fase deri inneholdt organisk lavmolekylært stoff (Bl, idet stoffparet (A/Bl under en bestemt temperatur (Il i avhengighet av en forutgående oppvarming over TQhar forskjellig lysekstinksjoner og er beskaffet således at det ved oppvarming over en over TQ liggende omdannelsestemperatur (T2Iog etterfølgende avkjøling under Tq gir maksimal lysekstinksjon og ved oppvarmingen i tilstanden maksimal lysekstinksjon inntil en over TQ og under T» lig-. gende klartemperatur (T^) og etterfølgende avkjøling under Tq ved stigende temperatur gir mindre blivende lysekstinksjoner og ved oppvarming til en temperatur mellom T, og T2og etterfølgende avkjøling under Tq gir minimal lysekstinksjon.

Når det her.er tale om legemer så kan disse ha forskjellig form, som f.eks. som plater, blokker, filmer, rør og lignende, eller de kan ha form av et overtrekk på en annen bærer som en transparent folie. Begrepet "legeme" forstås her altså i videste betydning.

Når det her er tale om informasjoner, dataer eller opptegninger, skal også disse begreper forstås på videste måte som som tall, bokstaver, bilder, mønstere for deko-rative formål eller lignende.

Med oppfinnelsens gjenstand ble det overraskende funnet at det ifølge oppfinnelsen er mulig ved enkel varme-fremkalling uten etterbehandling og uten kjemisk våtfrem-gangsmåter å frembringe opptegninger, dvs. også uten frem-kallingsfremgangsmåter og fikseringsfremgangsmåter slik det. er nødvendig ved lysfølsomme sjikt. Spesielt overraskende er det at de ved hjelp av varme frembragte opptegnelser like-ledes kan utstrykes utelukkende ved varmeutvikling uten at det er nødvendig med kjemiske fremgangsmåter eller våt-behandlinger.

Videre er det overraskende at de således utstrøkne opptegningsmaterialer på ny kan anvendes for dataopptegnelser idet opptegningsprosessen og utstrykningsprosessen kan gjentas så ofte som ønskelig.

Den for bildefrembringelsen nødvendige varme kan tilføres på ønskelig måte, fortrinnsvis ved hjelp av fin-buntet varme- eller lysstråling eller ved kontaktvarme fra elektriske lederbaner. Jo finere yarmestrålebuntingen er. og dimensjonene av lederbanen er, desto skarpere lar det seg oppnå opptegninger. Med laserstråler får man en høy oppløsningsevne i størrelsesorden på 10 ^ meter. Denne høye oppløsningsevne fører til en skarp bildegjengivelse.

De på opptegningsmaterialene ifølge oppfinnelsen . oppnådde bilder, lar seg tydelig se med øyet eller avlese med vanlig fotoelektroniske apparater i det mikroskopiske " området. Det er mulig med dataopptegnelser etter analog-fremgangsmåten som også etter digitalfremgangsmåten.

Overraskende kan man med oppfinnelsens gjenstand også frembringe mellomtoner således at man ved tilsvarende temperaturinnstilling kan få fotografilignende avbildninger med høy oppløsningsevne.

Opptegningene kan foregå i positivfremgangsmåte som også i negativfremgangsmåte. Går man ut fra tilstanden minimal lysekstinksjon, dvs. fra maksimal transparent tilstand, så får man ved oppvarming over omdannelsestemperaturen T2på den transparente grunn opake avbildninger som skrifttegn, og lignende. Disse har alle den maksimalt oppnåelige opasitet. For å frembringe halvtoner respektivt gråtoner, må ved denne positivfremgangsmåte bildeområdet ha maksimal opasitet, som skal lysgjøres i en annen prosess oppvarmes tiL en temperatur mellom Tq og , idet alt etter oppvarm-ings temperaturen oppnås i dette området en forskjellig lys-gjøring. Ved positivfremgangsmåten kan man fullstendig utstryke ethvert opptegnet element idet man oppvarmer området for dette opptegnede element til en temperatur mellom T-^og a2'Derved blir stedene som skal korrigeres igjen helt transparente. Ved etterfølgende fornyet oppvarming av disse steder til en temperatur over lar det seg da på de samme steder innføye det riktige opptegningselement.

Ved negativfremgangsmåten går. man ut fra tilstanden maksimal opasitet resp. maksimal lysekstinksjon. Oppvarmer man til en temperatur i området mellom Tq og , får man alt etter oppvarmingstemperatur ønskelige gråtoner mellom tilstanden maksimal opasitet og tilstanden maksimal transparent. Denne gråtone kan ved negativfremgangsmåten oppnås i en arbeidsgang.

Uavhengig av om man arbeider etter negativfremgangsmåten eller etter positivfremgangsmåten, kan man oppnå en oppløsningsevne på minst 300 til 400 linjer pr. millimeter, således at fremgangsmåtene er egnet for enhver optiske data- opptegning, f.eks. også for fremstilling av mikrofilmer. For bedre absorpsjon av laserstråler kan sjiktet innfarges svakt og det lar seg da opptegne enkelte punkter med en diameter på mindre enn 0,003 mm, idet den for opptegningen av et punkt nødvendige tid, alt etter laserstrålens energi ligger i mikrosekundområdet. Med samme laserstråler -'imidlertid ved reduksjon av ytelsen, lar opptegningene seg igjen utstryke.

Dimensjonene av legemet ifølge oppfinnelsen kan velges etter ønske. Den foretrukne utforming av dette legeme består i en transparent bærefolie med et belegg med stoffpar A/B. Tykkelsen av dette belegg kan varieres etter ønske og ligger eksempelvis mellom ca. 10 — 6 meter og noen millimeter. Belegninger med en tykkelse mellom 10 meter og 10 -4 meter er foretrukket. Selvsagt kan stoffparet A/B også danne selvbærénde folier eller filmer, når man velger matriksmaterialer som sammen med de innlagrede organiske lavmolekylære stoffer, er tilstrekkelig mekanisk stabile til ikke å måtte avstøttes på en ekstra bærer.

På tegningen betyr:

Fig. 1 en grafisk gjengivelse av et typsik kurve-forløp av avhengigheten av lysekstinksjonen fra oppvarmingstemperaturen ved et stoffpar (A/B) ifølge oppfinnelsen, Fig. 2 den tilsvarende kurve for det konkrete stoffpar ifølge eksempel 1, Fig. 3 den tilsvarende kurve for det konkrete stoffpar ifølge eksempel 2 og Fig. 4 den tilsvarende kurve for det konkrete stoffpar ifølge eksempel 3.

Ved hjelp av fig. 1 lar det seg forklare forholdet av det ifølge oppfinnelsen anvendte stoffpar av matriksmaterial A og lavmolekylært organisk stoff.B. Man påfører lysekstinksjon mot oppvarmingstemperaturen, så kan man få forskjellige kurveforløp ved stoffparene ifølge oppfinnelsen, imidlertid følger disse kurveforløp alle de innledningsvis påviste prinsipper.

Tar man et legeme av et stoffpar A/B ifølge oppfinnelsen i tilstand maksimal opasitet og oppvarmer dette legemet fra en temperatur Tq og går man derved ikke over temperatur T^, så lysner opasiteten alt etter temperatur-økningen mer og mer, dvs. legemet blir på de oppvarmede steder mere lysgjennomtrengelig, dvs. transparent. Ved

■ avkjøling til temperaturen Tq eller lavere bibeholdes

denne uklarhetsmellomverdi mellom maksimal opasitet og maksimal transparent eller bibeholdes i det vesentlige.

På denne måten lykkes det ved opptegningene ifølge oppfinnelsen å frembringe halvtoner eller gråtoner.

Oppvarmer man imidlertid inntil temperatur T, eller utover denne inntil temperatur T2, s^ innstiller det seg ved avkjøling av legemet til temperaturen Tq eller lavere, alltid maksimal transparent eller minimal lysekstinksjon.

Man behøver altså for å komme til maksimal transparent ikke å oppvarme til en nøyaktig temperaturverdi, men det er tilstrekkelig på de steder som skal gjøres transparent å oppvarme til en temperatur et eller annet sted mellom T,

og ^ 2' J°større denne temperaturavstand mellom og T2er/desto lettere lar det seg oppnå den maksimale lysgjennom-trengelighet uten fare for mellomverdier eller tilbakegang til maksimal opasitet. Fortrinnsvis utgjør avstanden mellom og minst 5°C, spesielt foretrukket 5-50, og spesielt 5-15°C. Når avstanden fra T, til er for stor, må man i negativfremgangsmåten ved utstrykning av opptegningene oppvarme for høyt, hvilket kan være uheldig ved bestemte matriks-matérialer eller anvendelser.

Oppvarmer man legemet ifølge oppfinnelsen til temperaturen T2eller høyere, så innstiller det seg ved avkjøling igjen tvingende den maksimale opasitet.

Alt etter temperaturinnstilling på de angjeldende steder av legemet ifølge oppfinnelsen lar det seg der altså fritt etter valg innstille maksimal opasitet, maksimal transparent eller en av temperaturinnvirkningen avhengig opak mellomtone.

Anvender man i motsetning til den ovennevnte negativfremgangsmåte en positivfremgangsmåte og går ut fra et legeme ifølge oppfinnelsen i tilstanden maksimal transparent, så forblir denne transparent inntil omdannelsestemperaturen T2etter avkjøling på den maksimale utgangsverdi. Først ved oppnåelse av temperaturen T2eller en høyereliggende tempe-. råtur blir legemet opakt ved avkjøling og oppnår den maksimale, opasitet.

Utgående fra transparent tilstand lar det seg altså ikke oppnå mellomtoner, men bare maksimal transparent og maksimal opasitet, imidlertid lar det seg som nevnt ovenfor ved en annen oppvarming av de allerede opak gjorte steder til en temperatur mellom TQi.og innstille etterpå enhver ønskelig mellomtone.

Fig. 2 til 4 viser konkrete utførelseseksempler

for stoffparene ifølge utførelseseksemplene 1 til 3.

På grunn av den ovennevnte tekniske lære er det altså for fagmannen mulig ved hjelp av noen rutineforsøk å utvelge de stoffpar som faller under oppfinnelsens gjenstand. Hertil behøver han bare av det stoffpar som ble dannet ved dispergering av stoffet B i matriksmaterialet A å danne et diagram av lysekstinksjonen i avhengighet av temperaturen eller lysgjennomtrengeligheten i avhengighet av temperaturen, hvilket sistnevnte er mulig ved handelsvanlige apparaturer og automatiske opptegnere. Når den derved dannede kurve viser det ovennevnte forløp med en omdannelsestemperatur T2og en klartemperatur T^, tilsvarer stoffparet nødvendigvis oppfinnelsens gjenstand.

Hensiktsmessig har det organiske lavmolekylære stoff B ved omgivelsestemperatur i fast tilstand en brytningsindeks som kommer mest mulig nær til denne for matriksmaterialet (AL, da da i transparent tilstand oppnås maksimal transparens. Stoffparet A/B kan altså velges etter dette kriterium.

Temperaturen T2stemmer i det vesentlige med smelte-punkt resp. stivnepunkt overens med det organiske.lavmolekylære stoff (B).. Derfor kan sistnevnte anvendes som ytterligere utvelgelseskriterium.

Fortrinnsvis velges stoffpar A/B således at dét organiske lavmolekylære stoff (BL i fast tilstand har to forskjellige tilstandsformer som f.eks. krystallformer som hår forskjellige brytningsindekser, idet den ved værelses-témperatur stabile tilstandsform har en brytningsindeks som kommer nærmest mulig til denne av matriksmaterialet (A) og . den ved værelsestemperatur stabile tilstandsform har en brytningsindeks som ligger mellom denne og brytningsindeks - for smeiten av det organiske lavmolekylære stoff (B) .1 sammenspill med matriksmaterialet (A) innstiller det seg i avhengighet av temperaturforbehandlingen tilsvarende tilstandsformer av stoffet (B).

Det organiske lavmolekylære stoff (Bl er innleiret i matriksmaterialet (A) som annen, dvs. som diskret fase og nemlig hensiktsmessig finfordelt i form av små til de minste partikler som dråper resp. krystallitter. Graden av finfordeling av det organiske stoff i matriksmaterialet kan innstilles alt etter den ønskede effekt og anvendelsesformål.

Det organiske stoff (B) kan innarbeides i matriksmaterialet på forskjellig måte og finfordeles deri. En metode består i å blande monomere og/eller oligomerer og/eller forpolymerer av matriksmaterialet (A) med det organiske stoff (Bl og eventuelt å tilsette en herdner for de monomere, oligomere eller forpolymere og å utpolymerisere denne blanding under dannelse og formgivning av matriksmaterialet. Derved kan det organiske stoff (Bl i de monomere, oligomere eller forpolymere av matriksmaterial absolutt foreligge opp-løst, hvis det til et eller annet tidspunkt under polymeri-sasjonen opptrer en uforenelighet resp. tungtoppløselighet resp. faseadskillelse således at det da i sluttproduktet faktisk foreligger matriksmaterial og organisk stoff som to adskilte faser hvorav organisk stoff (Bl er den indre eller disperse fase, som i matriksfasen vanligvis er mer eller mindre findelt dispergert.

En annen metode består i.å blande det organiske stoff (Bl med en oppløsning av matriksmaterialet i et organisk oppløsningsmiddel og deretter å fordampe oppløsnings-midlet under matriksmaterialets formgivning. Også her kan i første rekke ved oppløsning det organiske stoff oppløse seg fullstendig i den felles oppløsning og imidlertid ved fordampning av oppløsningsmidlet til et eller annet tidspunkt falle ut i findelt form som annen fase. Selvsagt er det også mulig, å velge ut stoffene således at når det organiske stoff

(B) overhode ikke oppløser seg fullstendig i oppløsningen av matriksmaterialet, men alltid forblir dispergert deri

som annen fase, idet det må sørges for at man får en findelt ' dispergering omtrent i form av smådråper eller krystallitter, f.eks. ved hjelp av virksomme røreinnretninger, ultralyd eller virksom knusing av det faste stoff.

En ytterligere metode består i å smelte matriksmaterialet deretter å tilblande eller dispergere det organiske stoff (Bl og endelig etter jevn gjennomblanding av matriksmaterialet å avkjøle under formgivning.

Formgivningen kan bestå i at man polymeriserer matriksmaterialet méd det deri finfordelte organiske stoff

(Bl i en form, herdner eller lar det stivne, idet man former matriksmaterialet i vanlige ekstrudere med munnstykker til folier eller plater eller andre formlegemer, eller anvender andre vanlige formningsfremgangsmåter såsom folieformnings-fremgangsmåte eller også utpolymeriserer matriksmaterialet som belegg på et annet transparent legeme som en glassplate eller transparent kunststoffolie og ved fordampning av opp-løsningsmidlet eller ved stivning lar det danne et belegg av dette transparente legeme som en glassplate. Prinsipielt er det anvendbart alle kjente formningsfremgangsmåter da det ved matriksmaterialet dreier seg om polymer- eller harpiksmaterialer, hvis formgivning er kjent for fagfolk.

Matriksmaterialene kan være termoplastiske eller duroplastiske kunststoffer, naturlige eller syntetiske harpikser, de kan herdne til elastomerer eller stive legemer.

Som matriksmaterialer kan anvendes de forskjelligste stoffklasser, idet det spesielle utvalg på den ene side retter seg etter brytningsindeks og på den annen side etter de for et spesielt anvendelsesformål nødvendige fysikalske egenskaper. De skal være mest mulig mekanisk stabile og filmdannénde. Eksempelvis egnede matriksmaterialer er f.eks. polyester, polyamid, polystyren, polyakrylater og polymet-akrylater samt silikonharpikser. Blant polyestrene er det spesielt egnet de høymolekylære, lineære, mettede polyestre spesielt slike med molekylvekter fra 10.00-0 til 20.000. Spesielt brukbare som matriksmaterial er vinylidenklorid- , kopolymerer som polyvinylidenklorid-akrylnitril-kopolymerer, polyvinylklorid, vinylklbrid-, vinylacetat- og vinylklorid-vinylacetat-kopolymérer og/eller polyester. Spesielle

- eksempler på matriksmaterialer er polymerer av 91. vekt-% vinylklorid, 3 vekt-% vinylacetat og 6 vekt-% vinylalkohol, av 83 vekt-% vinylklorid, 16 vekt-% vinylacetat og 1 vekt-% maleinsyre eller av 90 vekt-% vinylklorid, 5 vekt-% poly-vinylacetat og 5 vekt-% vinylalkohol, vinylklorid-akrylat-kopolymerer, terpolymerisater med frie karboksylgrupper og polymerer av 83 vekt-% vinylklorid, 16 vekt-% vinylacetat og 1 vekt-% dikarboksylsyre. Handelsnavn på slike polymerer er "Vinylite" VAGH, VMCC og VROH (Union Carbide), "Vinnol"

E 5/48A, E 15/4OA og H 15/45M (Wacker-Chemie) og "vilit" MC 39 (Chemische Werke Huls AG). Mest gunstig anvender man matriksmaterialer (A) som viser hvitbrudd.

Det er gunstig å holde vektsforhold mellom organisk stoff (Bl og matriksmaterialet (Al i området fra 1:3 til 1:16, fortrinnsvis fra 1:6 til 1:12, således at det kommer 3 til 16, fortrinnsvis 6 til 12 vektdeler matriksmaterial

på en vektdel av det organiske stoff (Bi. Spesielt brukbare organiske stoffer (Bl er slike med minst et heteroatom, spesielt oksygen, nitrogen, svovel og/eller halogen i mole-kylet.

Spesielt egnede organiske stoffer (B) er alkanoler, alkandioler, halogenalkanoler eller -alkandioler, alkyl-aminer, alkaner, alkener, alkiner, halogenalkaner, -alkener eller -alkiner, cykloalkanér, -alkener og -alkiner, mettede eller umettede mono- eller dikarboksylsyrer eller ester, amider eller ammoniumsalter herav, mettede eller umettede halogenfettsyrer eller ester, amider eller ammoniumsalter herav, akrylkarboksylsyre og deres estere, ami .er eller ammoniumsalter, halogenarylkarboksylsyre eller deres estere, amider eller ammoniumsalter, tioalkoholer, tiokarboksylsyre eller deres estere, amider eller ammoniumsalter eller kar-boksylsyreestere av tioalkoholer samt blandinger herav, idet alle disse forbindelser hensiktsmessig inneholder 10 til 60, fortrinnsvis 10 til 38, spesielt 10 til 30 karbonatomer. I estrene kan alkoholgruppene på sin side være mettet eller , umettet og/eller halogensubstituert. Halogenatomene i disse forbindelser er hensiktsmessig klor eller brom, spesielt klor. Hensiktsmessig inneholder halogenforbindelsen en " eller to halogensubstituenter. Som spesielt gunstig viser . det seg slike forbindelser som organisk stoff (B), som minst inneholder en rettlinjet alifatisk gruppe, hensiktsmessig med 10 til 30 karbonatomer. I arylforbindelsene er aryl-gruppen fortrinnsvis fenyl eller substituert fenyl.

Lavmolekylær betyr ved stoffene (Bl fortrinnsvis molekylvekter fra 100 til 700, fortrinnsvis 300 til 500. Hensiktsmessig benytter man slike stoffer (Bl som ved faseendring fra fast til flytende eller omvendt viser et volumsprang på minst 5 %, fortrinnsvis på 5 til 15 %.

For forbedring de optiske egenskaper som for å øke den optiske absorpsjon i et bestemt bølgelengdeområde eller for å øke kontrasten i forhold til omgivelsen, kan man til' de eventuelle stoffpar A/B sette fargestoffer, lysgjørere, UV- eller IR-absorberere. I tilfelle anvendelse av laserstråler til dataopptegnelse er det mulig å avstemme farge-stoffet resp. laserens bølgelengde således på hverandre at en gitt resonansfrekvens tilføres en høyest mulig varme-energi. Det kan også tilsettes stoffblandingene egnede fuktemidler og forløpshjelpemidler som de som eksempelvis anvendes i lakkindustrien for å oppnå forbedret vedhenging og overflateglatthet.

Når det ovenfor er tale om stoffpar (A/Bl, betyr dette selvsagt at komponent A kan bestå av en eller flere polymerer eller harpikser og komponent B av en eller flere organiske lavmolekylære stoffer.

På grunn av de spesielt overraskende egenskaper lar legemene ifølge oppfinnelsen seg med fordel anvende som utstrykbar oppt.egningsbærer. Disse kan anvendes på de forskjelligste anvendelsesområder som til datalagring, til dekorasjonsformål, til reklameformål og annet.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av noen eksempler.

Eksempel 1

10 vektdeler av en høymolekylær, lineær kopolyester . på basis a<y>aromatiske dikarboksylsyrer og. alifatiske dioler (polyester "Dynapol" L 206 fra firma Dynamit Nobel) opp-smeltes ved ca. 160°C. Til denne smeiten tilblandes en del - 'dokosansyre og smeiten påføres et 0,01 mm tykt sjikt på en glassplate.

Det således frembragte termofunksjonelle sjikt er etter avkjøling til værelsestemperatur opakt/hvitt og viser ved oppvarming til 72°C og etterfølgende avkjøling en fiksert transparent som først igjen ved fornyet oppvarming til temperaturer over 77°C kan overføres i den opake tilstand.

Fig. 2 viser lysekstinksjonens avhengighet av temperaturen for dette material.

Eksempel 2

Til 6 vektdeler av en 30 %-ig oppløsning av en kopolymer av vinylidenklorid og akrylnitril ("Såran" F 310 fra firma Dow Chemicals&Co.), i tetrahydrofuran blandes 6 vektdeler av en 5 %-ig oppløsning av dokosansyre i tetra-hydrof ur an.

For forbedring av forløpsegenskapene tilblandes 0,2 % av en 16 %-ig oppløsning av "FC 430" (Fluorad fukte-middel fra 3M Company) i tetrahydrofuran. Denne blanding påføres deretter på en 0,050 mm tykk folie av polytereftalsyreglykolester, således at etter fordampning av oppløsnings-midlet fremkommer en sjikttykkelse på 0,01 mm. Det således frembragte termofunksjonelle sjikt er i opakt/hvitt og viser ved oppvarming til 63°C og etterfølgende avkjøling en fiksert transparent som først igjen ved fornyet oppvarming til temperaturer over 74°C kan overføres i den opake tilstand.

Dessuten lar det seg ved tilsvarende temperatur-styring oppnå ønskelig mange trinn mellom maksimal- og mini-malverdien av ekstinksjonen tilsvarende temperaturene mellom 40 og 63°C.

Fig. 3 viser lysekstinksjonens avhengighet av temperaturen for dette material.

Eksempel 3

Til 6 vektdeler av en 30 %-ig oppløsning av et vinylkibrid-vinylacetat-kopolymer ("Vilit" AS 47 fra firma Chemische Werke Huls AG), i metylisobutylketon blandes 6 vekt deler av en 10 %-ig oppløsning av dokosanol i tetrahydrofuran. Denne oppløsning påføres således på en 0,075 mm tykk folie av polytereftalsyreglykolester, at etter opp-" løsningsmidlets fordampning fremkommer en sjikttykkelse på ca. 0,01 mm. Det således frembragte termofunksjonelle sjikt er opakt/hvitt og viser ved oppvarming til 68°C og etterfølgende avkjøling en fiksert transparent som først igjen ved fornyet oppvarming til temperaturer over 70°C

kan overføres i den opake tilstand.

Fig. 4 viser lysekstinksjonens avhengighet av temperaturen for dette material.

Eksempel 4

I 6 vektdeler av en 20 %-ig oppløsning av en polyester på basis av en blanding av aromatiske og ikke-aromatiske dikarboksylsyrer og alifatiske dioler (polyester "Dynapol" L206 fra firma Dynamit Nobel! i trikloretylen opp-løses en del dokosansyre. Denne oppløsning påføres ved hjelp av en trådrakel således på en 0,075 mm tykk folie av polytereftalsyreglykolester, at etter fordampning av oppløs-ningsmidlet fremkommer en sjikttykkelse på 0,02 mm.

Det således frembragte termofunksjonelle sjikt er opakt/hyitt og viser ved oppvarming til 72°C og etterfølgende avkjøling til temperaturer under 72°C en fiksert transparens, som først igjen ved fornyet oppvarming til temperaturer over 77°C kan overføres i den opake tilstand.

Claims (9)

1. Legemer med reversible, fikserbare og temperatur-" endrerlige lysekstinksjoner, karakterisert ved at det består av minst ett polymer- og/eller harpiks-matriksmaterial (A) og minst ett i det minste delvis i dette uoppløselig, som dispers annen fase deri. inneholdt organisk lavmolekylært stoff (Bl, idet.stoffparet. (A/BJ under en bestemt temperatur (Tl i avhengighet av en forutgående oppvarming over Tq har forskjellig lysekstinksjoner og er beskaffet således at det ved oppvarming over en over TQ liggende omdannelsestemperatur (T21 og etterfølgende avkjøling under Tq gir maksimal lysekstinksjon og ved oppvarming i tilstanden maksimal lysekstinksjon inntil en over Tq og under T2 liggende klartemperatur (T^l og etterfølgende avkjøling under Tq med stigende temperatur gir mindre blivende lysekstinksjoner og ved oppvarming til en temperatur mellom T^ og T2 og etterfølgende avkjøliing under T^ gir minimal lysekstinksjon.

2. Legemer ifølge krav 1, karakterisert ved at det som lavmolekylært, organisk stoff (B) inneholder et slikt med minst ét heteroatom, fortrinnsvis oksygen, svovel, nitrogen og/eller halogen.

3. Legemer ifølge krav log 2, karakterisert ved at det som lavmolekylært, organisk stoff (Bl inneholder en alkanol, alkandiol, halogenalkanol eller -alkandiol, alkylamin, alkan, alken, alkin, halogenalkan, -alken eller -alkin, cykloalkan, -alken eller -alkin, en mettet eller umettet mono- eller dikarboksylsyre eller en ester eller et amid eller ammoniumsalt herav, en mettet eller umettet halogenfettsyre eller en ester, et amid eller ammoniumsalt herav, en arylkarboksylsyre eller en ester, et amid eller ammoniumsalt herav, en halogenarylkarboksylsyre eller en ester, et amid eller et ammoniumsalt herav, en tioalkohol, en tiokarboksylsyre eller en ester, ét amid eller et ammoniumsalt herav, eller en karboksylsyreester av en tioalkohol eller blandinger av disse forbindelser, som hver har 10 til 60, fortrinnsvis 10 til 38, spesielt 10 til 30 karbonatomer, idet i esterene kan alkoholgruppen på sin side være mettet eller umettet og/eller halogensubstituert..

4. Legeme ifølge krav 1 til 3, karakterisert ved at det inneholder det organiske stoff ' (Bl i et vektforhold til matriksmaterialet (A) fra 1:3 til 1:16, fortrinnsvis fra 1:6 til 1:12.

5. Legeme ifølge krav 1 til 4, karakterisert ved at det inneholder et organisk lavmolekylært stoff (Bl som ved faseendring har et volumsprang på minst 5 %, fortrinnsvis fra 5 til 15 %.

6. Legeme ifølge krav 1 til 5, karakterisert ved at det som matriksmaterial (Al inneholder en polyester, polyvinylklorid, et vinylkloridvinylacetat-kopolymer eller en annen vinyiacetat-kopolymer, vinylklorid-kopolymer og/eller vinylidenklorid-kopolymer.

7. Legeme ifølge krav 1 til 6, karakterisert ved at det inneholder et matriksmaterial (Al som viser hvitbrudd.

8. Legeme ifølge krav 1 til 7, karakterisert ved at det består av et stoffpar (A/Bl med en forskjell mellom T, og T2 på minst 5°C, fortrinnsvis fra 5 til 50°C.

9. Anvendelse av legemet ifølge krav 1 til 8 som ut-viskbar opptegningsbærer.