NO20172002A1 - Kondenserte heterosykliske derivater og fremgangsmåter for anvendelse - Google Patents

Abstract

Utvalgte forbindelser er effektive til profylakse og behandling av sykdommer, slik som HGF- formidlede sykdommer. Oppfinnelsen omfatter nye forbindelser, analoger, prolegemidler og farmasøytisk akseptable salter derav, farmasøytiske preparater og fremgangsmåter for profylakse og behandling av sykdommer og andre lidelser eller tilstander som involverer kreft og lignende. Den foreliggende oppfinnelse vedrører også fremgangsmåter for fremstilling av slike forbindelser, samt mellomprodukter som kan anvendes i slike fremgangsmåter.

Description

P30740NO01-VN

Oppfinnelsens område

Denne oppfinnelsen er innenfor feltet farmasøytiske midler, og vedrører nærmere bestemt forbindelser, preparater, anvendelser og fremgangsmåter for behandling av kreft.

Oppfinnelsens bakgrunn

Proteinkinaser utgjør en stor familie av proteiner som spiller en sentral rolle i reguleringen av et bredt spekter av celleprosesser, idet de opprettholder kontroll over cellefunksjonen. En delliste over slike kinaser omfatter ab1, Akt, bcr-ab1, Blk, Brk, Btk, c-kit, c-Met, c-src, c-fms, CDK1, CDK2, CDK3, CDK4, CDK5, CDK6, CDK7, CDK8, CDK9, CDK10, cRaf1, CSF1R, CSK, EGFR, ErbB2, ErbB3, ErbB4, Erk, Fak, fes, FGFR1, FGFR2, FGFR3, FGFR4, FGFR5, Fgr, flt-1, Fps, Frk, Fyn, Hck, IGF-1R, INS-R, Jak, KDR, Lck, Lyn, MEK, p38, PDGFR, PIK, PKC, PYK2, ros, tie, tie2, TRK, Yes og Zap70. Inhibering av slike kinaser er blitt et viktig terapeutisk mål.

Hepatocyttvekstfaktorreseptoren ("c-Met") er en unik reseptortyrosinkinase påvist å bli overuttrykt ved mange forskjellige ondartetheter. c-Met omfatter vanligvis i sin naturlige form et 190 kDa stort heterodimert (en disulfidbundet 50 kDa stor α-kjede og en 145 kDa stor β-kjede) membranomspennende tyrosinkinaseprotein (Proc. Natl. Acad. Sci. USA, 84:6379-6383 (1987)). c-Met uttrykkes hovedsakelig i epitelceller, og stimulering av c-Met fører til spredning, angiogenese, proliferasjon og metastase (se Cytokine and Growth Factor Reviews, 13:41-59 (2002)).

Liganden for c-Met er hepatocyttvekstfaktor (også kjent som spredningsfaktor, HGF og SF). HGF er et heterodimert protein utskilt av celler av mesodermal opprinnelse (Nature, 327:239-242 (1987); J. Cell Biol., 111:2097-2108 (1990)).

Forskjellige biologiske aktiviteter er blitt beskrevet for HGF gjennom interaksjon med c-Met (Hepatocyte Growth Factor- Scatter Factor (HGF-SF) og c-Metreseptoren, Goldberg og Rosen, red., Birkhauser Verlag-Basel, 67-79 (1993)). Den biologiske effekten av HGF/SF kan delvis avhenge av målcellen. HGF induserer et spektrum av biologiske aktiviteter i epitelceller, inkludert mitogenese, stimulering av cellemotilitet og fremming av matriksinvasjon (Biochem. Biophys. Res. Comm., 122:1450-1459 (1984); Proc. Natl. Acad. Sci. USA, 88:415-419 (1991)). Den stimulerer motiliteten og invasjonsevnen til karsinomceller, idet den har vært implisert i migreringen av celler som kreves for metastase. HGF kan også virke som en "spredningsfaktor", en aktivitet som fremmer dissosiasjonen av epitelceller og vaskulære endotelceller (Nature, 327:239-242 (1987); J. Cell Biol., 111:2097-2108 (1990); EMBO J., 10:2867-2878 (1991); Proc. Natl. Acad. Sci. USA, 90:649-653 (1993)). HGF antas derfor å være viktig ved tumorinvasjon (Hepatocyte Growth Factor-Scatter Factor (HGF-SF) og the C-Met-reseptoren, Goldberg og Rosen, red., Birkhauser Verlag-Basel, 131-165 (1993)).

HGF og c-Met uttrykkes ved abnormt høye nivåer i et stort antall forskjellige faste tumorer. Høye nivåer av HGF og/eller c-Met er blitt observert ved lever-, bryst-, bukspyttkjertel-, lunge-, nyre-, urinblære-, eggstokk-, hjerne-, prostata, galleblære- og myelomtumorer i tillegg til mange andre. Rollen til HGF/c-Met i metastase er blitt undersøkt hos mus ved å anvende cellelinjer omdannet med HGF/c-Met (J. Mol. Med., 74:505-513 (1996)). Overekspresjon av c-Met-onkogenet er også blitt foreslått å spille en rolle i patogenesen og progresjonen av tyreoidtumorer avledet fra follikkelepitel (Oncogene, 7:2549-2553 (1992)). HGF er et morfogen (Development, 110:1271-1284 (1990); Cell, 66:697-711 (1991)) og en sterk angiogen faktor (J. Cell Biol., 119:629-641 (1992)).

Nye arbeider vedrørende forholdet mellom inhibering av angiogenese og undertrykkelsen eller reversjonen av tumorprogresjon lover svært godt for behandlingen av kreft (Nature, 390:404-407 (1997)), spesielt anvendelsen av multiple angiogeneseinhibitorer sammenlignet med effekten av en enkeltinhibitor. Angiogenese kan stimuleres ved hjelp av HGF, samt vaskulær endotelvekstfaktor (VEGF) og grunnleggende fibroblastvekstfaktor (bFGF).

Angiogenese, prosessen ved fremvekst av nye blodkar fra eksisterende vaskulatur, og arteriogenese, remodelleringen av små kar til store ledekar, er begge fysiologisk viktige aspekter av karvekst i voksne vev. Disse prosessene for karvekst er nødvendige for slike gunstige prosesser som vevsreparasjon, sårheling, restitusjon etter vevsiskemi og menstruasjonssyklus. De er også nødvendige for utviklingen av patologiske tilstander, slik som veksten av neoplasier, diabetisk retinopati, reumatoid artritt, psoriasis, visse former av makular degenerasjon og visse inflammatoriske patologier. Inhiberingen av karvekst i disse sammenhengene har også oppvist gunstige effekter i prekliniske dyremodeller. Inhibering av angiogenese ved å blokkere vaskulær endotelvekstfaktor eller dens reseptor har f.eks. resultert i inhibering av tumorvekst og i retinopati. Dessuten involverer utviklingen av patologisk pannusvev ved reumatoid artritt angiogenese, og kan blokkeres av inhibitorer av angiogenese.

Evnen til å stimulere karvekst har potensiell utnyttbarhet for behandling av iskemiinduserte patologier, slik som hjerteinfarkt, koronar arteriesykdom, perifer vaskulær sykdom og slag. Fremveksten av nye kar og/eller ekspansjonen av små kar i iskemiske vev forhindrer iskemiske vevs død og induserer vevsreparasjon. Visse sykdommer er kjent for å være forbundet med deregulert angiogenese, f.eks. okulær neovaskularisering, slik som retinopatier (inkludert diabetisk retinopati), aldersrelatert makular degenerasjon, psoriasis, hemangioblastom, hemangiom, arteriosklerose, inflammatorisk sykdom, slik som reumatoid eller reumatisk inflammatorisk sykdom, spesielt artritt (inkludert reumatoid artritt), eller andre kroniske inflammatoriske forstyrrelser, slik som kronisk astma, arteriell eller posttransplantasjonell aterosklerose, endometriose og neoplastiske sykdommer, f.eks. såkalte faste tumorer og flytende tumorer (slik som leukemier). Behandling av malaria og beslektede virussykdommer kan også formidles ved hjelp av HGF og cMet.

Forhøyede nivåer av HGF og c-Met er også blitt observert ved ikke-onkologiske tilstander, slik som hypertensjon, hjerteinfarkt og reumatoid artritt. Det er blitt observert at nivåer av HGF øker i plasmaet til pasienter med leversvikt (Gohda et al., supra) og i plasmaet (Hepatol., 13:734-750 (1991)) eller serum (J. Biochem., 109:8-13 (1991)) hos dyr med eksperimentelt indusert leverskade. HGF er også blitt påvist å være et mitogen for visse celletyper, inkludert melanocytter, nyretubularceller, keratinocytter, visse endotelceller og celler av epitelopprinnelse (Biochem. Biophys. Res. Commun., 176:45-51 (1991);

Biochem. Biophys. Res. Commun., 174:831-838 (1991); Biochem., 30:9768-9780 (1991); Proc. Natl. Acad. Sci. USA, 88:415-419 (1991)). Både HGF og c-Met-protoonkogenet er blitt postulert å spille en rolle i mikrogliareaksjoner på CNS-skader (Oncogene, 8:219-222 (1993)).

Metastatiske SCC-celler overuttrykker c-Met og har forøkt tumorgenese og metastase in vivo [G. Gong et al., Oncogene, 23:6199-6208 (2004)]. c-Met er nødvendig for tumorcelleoverlevelse [N. Shinomiya et al., Cancer Research, 64:7962-7970 (2004)]. For en generell oversikt se C. Birchmeier et al., Nature Reviews/Molecular Biology, 4:915-925 (2003).

I betraktning av rollen til HGF og/eller c-Met ved potensiering eller fremming av slike sykdommer eller patologiske tilstander ville det være nyttig å ha et middel for i det vesentlige å redusere eller inhibere én eller flere av de biologiske effektene av HGF og dens reseptor. En forbindelse som reduserer effekten av HGF, ville således være en nyttig forbindelse. Forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelse er tidligere ikke blitt beskrevet som inhibitorer av angiogenese, slik som for behandlingen av kreft.

Sugen-søknad WO 05/010005 beskriver visse triazolotriazinforbindelser som er c-Met-inhibitorer. Diamon Shamrock Corp.-søknad WO 83/00864 beskriver visse triazolotriazinforbindelser som er anvendbare som antiinflammatoriske midler. Yamanouchisøknader EP 1481955 og US 2005/0261297 beskriver visse nitrogenholdige heterosykliske forbindelser som er terapeutiske midler som har en bendannelsesstimulerende effekt.

Forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelse er inhibitorer av c-Met.

Beskrivelse av oppfinnelsen

En klasse av forbindelser som kan anvendes ved behandling av kreft og angiogenese, er definert ved hjelp av formlene I, II, III, IV, V, VI og VII:

enantiomerer, diastereomerer, salter og solvater derav, hvor:

J er N eller CR<3>;

W er N eller CR<2b>;

W* er N eller CR<2b>;

X er O eller S;

Z og Z* er uavhengig -O-, -S(O)v- eller -NR<5>-;

R<a>, R<b>, R<c>og R<d>er hver uavhengig H, halo, alkyl, alkenyl, alkynyl, haloalkyl, sykloalkyl, sykloalkenyl, heterosyklo, aryl, heteroaryl, -NO2, -CN, -NR<5>R<5a>, -OR<4>, -C(=O)R<4>, -C(=O)OR<4>; -C(=O)NR<5>R<5a>, -N(R<5>)C(=O)NR<5>R<5a>, -OC(=O)NR<5>R<5a>, -S(O)vR<4>, -S(O)2NR<5>R<5a>, -N(R<5>)SO2R<4>, som alle eventuelt kan være uavhengig substituert med én eller flere R<10>-grupper, etter hva som er tillatt av valensen;

eller R<a>og R<b>kan sammen med karbonatomet som de er bundet til, danne en 3-10-leddet sykloalkylring, en 3-10-leddet sykloalkenylring eller en heterosykloring, som alle eventuelt kan være substituert med én eller flere R<10>-grupper, etter hva som er tillatt av valensen;

eller R<c>og R<d>kan sammen med karbonatomet som de er bundet til, danne en 3-10-leddet sykloalkylring, en 3-10-leddet sykloalkenylring eller en heterosykloring, som alle eventuelt kan være substituert med én eller flere R<10>-grupper, etter hva som er tillatt av valensen;

eller R<a>og/eller R<b>kan sammen med hvilken som helst R<c>eller R<d>danne en delvis eller fullstendig mettet, 3-8-leddet sykloalkylring eller heterosykloring, som begge eventuelt kan være substituert med én eller flere R<10>-grupper, etter hva som er tillatt av valensen;

eller R<a>og R<b>kan sammen danne en karbonylgruppe;

eller R<c>og R<d>bundet til samme karbonatom kan sammen danne en karbonylgruppe;

R<1>er aryl, heteroaryl eller heterosyklo, som alle eventuelt kan være uavhengig substituert med én eller flere R<10>-grupper, etter hva som er tillatt av valensen;

R<2>er:

(i) H, halo, cyano, nitro; eller

(ii) alkyl, haloalkyl, alkenyl, alkynyl, sykloalkyl, sykloalkenyl, heterosyklo, aryl, heteroaryl, arylalkyl, heteroarylalkyl, sykloalkylalkyl, heterosykloalkyl, -OR<4>, -S(O)vR<4>, -NR<5>R<5a>, -C(=O)R<4>, -C(=S)R<4>, -C(=O)OR<4>, -C(=S)OR<4>, -C(=O)NR<5>R<5a>, -C(=S)NR<5>R<5a>, -N(R<5>)C(=O)NR<5>R<5a>, -N(R<5>)C(=S)NR<5>R<5a>, -N(R<5>)C(=O)R<4>, -N(R<5>)C(=S)R<4>, -OC(=O)NR<5>R<5a>, -OC(=S)NR<5>R<5a>, -SO2NR<5>R<5a>, -N(R<5>)SO2R<4>, -N(R<5>)SO2NR<5>R<5a>, -N(R<5>)C(=O)OR<4>, -N(R<5>)C(=S)OR<4>, -N(R<5>)SO2R<4>, som alle eventuelt kan være uavhengig substituert med én eller flere R<10>-grupper, etter hva som er tillatt av valensen,

forutsatt at i forbindelser med formel I er, når W og J begge er N, R<2>forskjellig fra:

(a) -NR<5>R<5a>, hvor R<5>og R<5a>er uavhengig H, alkyl, haloalkyl, sykloalkyl, alkenyl, alkynyl, aryl, heteroaryl, heterosyklo, arylalkyl, heteroarylalkyl, heterosykloalkyl og sykloalkylalkyl; og

(b) fenyl substituert med en gruppe:

hvor G<1>og G<2>er uavhengig alkyl, sykloalkyl, eller G<1>og G<2>danner sammen med nitrogenatomet som de er bundet til, en 5-8-leddet heterosykloring;

R<2a>, R<2b>og R<3>er uavhengig valgt i hvert tilfelle blant H, halo, cyano, nitro, alkyl, haloalkyl, alkenyl, alkynyl, sykloalkyl, sykloalkenyl, heterosyklo, aryl, heteroaryl, arylalkyl, heteroarylalkyl, sykloalkylalkyl, heterosykloalkyl, -OR<4>, -S(O)vR<4>, -NR<5>R<5a>, -C(=O)R<4>, -C(=S)R<4>, -C(=O)OR<4>, -C(=S)OR<4>, -C(=O)NR<5>R<5a>, -C(=S)NR<5>R<5a>, -N(R<5>)C(=O)NR<5>R<5a>, -N(R<5>)C(=S)NR<5>R<5a>, -N(R<5>)C(=O)R<4>, -N(R<5>)C(=S)R<4>, -OC(=O)NR<5>R<5a>, -OC(=S)NR<5>R<5a>, -SO2NR<5>R<5a>, -N(R<5>)SO2R<4>, -N(R<5>)SO2NR<5>R<5a>, -N(R<5>)C(=O)OR<4>, -N(R<5>)C(=S)OR<4>, -N(R<5>)SO2R<4>, som alle eventuelt kan være uavhengig substituert med én eller flere R<10>-grupper, etter hva som er tillatt av valensen;

R<4>er uavhengig valgt i hvert tilfelle blant H, alkyl, haloalkyl, sykloalkyl, alkenyl, alkynyl, aryl, heteroaryl, heterosyklo, arylalkyl, heteroarylalkyl, heterosykloalkyl og sykloalkylalkyl, som alle eventuelt kan være uavhengig substituert, etter hva som er tillatt av valensen, med én eller flere R<10>-grupper;

R<5>og R<5a>er uavhengig valgt i hvert tilfelle blant H, alkyl, haloalkyl, sykloalkyl, alkenyl, alkynyl, aryl, heteroaryl, heterosyklo, arylalkyl, heteroarylalkyl, heterosykloalkyl og sykloalkylalkyl, som alle eventuelt kan være substituert, etter hva som er tillatt av valensen, med én eller flere R<10>-grupper;

eller R<5>og R<5a>kan sammen danne en heterosykloring som eventuelt er substituert med én eller flere R<10>-grupper;

R<10>er i hvert tilfelle uavhengig halo, cyano, nitro, okso, alkyl, haloalkyl, alkenyl, alkynyl, sykloalkyl, sykloalkenyl, heterosyklo, aryl, heteroaryl, arylalkyl, heteroarylalkyl, sykloalkylalkyl, heterosykloalkyl, -(alkylen)m-OR<4>, -(alkylen)m-S(O)vR<4>, -(alkylen)m-NR<5>R<5a>, -(alkylen)m-C(=O)R<4>, -(alkylen)m-C(=S)R<4>, -(alkylen)m-C(=O)OR<4>, -(alkylen)m-OC(=O)R<4>, -(alkylen)m-C(=S)OR<4>, -(alkylen)m-C(=O)NR<5>R<5a>, -(alkylen)m-C(=S)NR<5>R<5a>, -(alkylen)m-N(R<5>)C(=O)NR<5>R<5a>, -(alkylen)m-N(R<5>)C(=S)NR<5>R<5a>, -(alkylen)m-N(R<5>)C(=O)R<4>, -(alkylen)m-N(R<5>)C(=S)R<4>, -(alkylen)m-OC(=O)NR<5>R<5a>, -(alkylen)m-OC(=S)NR<5>R<5a>, -(alkylen)m-SO2NR<5>R<5a>, -(alkylen)m-N(R<5>)SO2R<4>, -(alkylen)m-N(R<5>)SO2NR<5>R<5a>, -(alkylen)m-N(R<5>)C(=O)OR<4>, -(alkylen)m-N(R<5>)C(=S)OR<4>eller -(alkylen)m-N(R<5>)SO2R<4>;

hvor nevnte alkyl-, haloalkyl-, alkenyl-, alkynyl-, sykloalkyl-, sykloalkenyl-, heterosyklo-, aryl-, heteroaryl-, arylalkyl-, heteroarylalkyl-, sykloalkylalkyl- og heterosykloalkylgrupper uavhengig kan være videre substituert med én eller flere av -(alkylen)m-OR<4>, -(alkylen)m-S(O)vR<4>, -(alkylen)m-NR<5>R<5a>, -(alkylen)m-C(=O)R<4>, -(alkylen)m-C(=S)R<4>, -(alkylen)m-C(=O)OR<4>, -(alkylen)m-OC(=O)R<4>, -(alkylen)m-C(=S)OR<4>, ─(alkylen)m-C(=O)NR<5>R<5a>, -(alkylen)m-C(=S)NR<5>R<5a>, -(alkylen)m-N(R<5>)C(=O)NR<5>R<5a>, -(alkylen)m-N(R<5>)C(=S)NR<5>R<5a>, -(alkylen)m-N(R<5>)C(=O)R<4>, -(alkylen)m-N(R<5>)C(=S)R<4>, -(alkylen)m-OC(=O)NR<5>R<5a>, -(alkylen)m-OC(=S)NR<5>R<5a>, -(alkylen)m-SO2NR<5>R<5a>, -(alkylen)m-N(R<5>)SO2R<4>, -(alkylen)m-N(R<5>)SO2NR<5>R<5a>, -(alkylen)m-N(R<5>)C(=O)OR<4>, -(alkylen)m-N(R<5>)C(=S)OR<4>og -(alkylen)m-N(R<5>)SO2R<4>;

og videre hvor eventuelle to R<10>-grupper bundet til samme atom eller bundet til nabostilte atomer til sammen kan danne et eventuelt substituert 3-8-leddet ringsystem;

m er 0 eller 1;

n er 0, 1 eller 2;

q og t er hver uavhengig 0 eller 1;

v er 0, 1 eller 2.

Foretrukne forbindelser omfatter forbindelser hvor R<1>er fenyl, naftyl, benzodioksolyl, benzooksazolyl, benzoisoksazolyl, pyridinyl, pyrimidinyl, pyrazinyl, pyrimidinyl, pyrazidinyl, isokinolinyl, kinolinyl, kinazolinyl, kinazolinonyl, kinoksalinyl, naftyridinyl, benzotriazinyl, triazolopyridinyl, triazolopyrimidinyl, triazolopyridazinyl, imidazopyridinyl, imidazopyrimidinyl, imidazopyridazinyl, pyrrolopyridinyl, pyrrolopyrimidinyl, pyrrolopyridazinyl, pyrazolopyridinyl, pyrazolopyrimidinyl, pyrazolopyridazinyl, cinnolinyl, tienopyridinyl, tienopyrimidinyl, tienopyridazinyl, furopyridinyl, furopyrimidinyl, furopyrazidinyl, benzofuranyl, benzoimidazolyl, indolyl, benzoisoksazolyl, benzotiazolyl eller benzoisotiazolyl, som alle eventuelt kan være uavhengig substituert med én eller flere R<10>-grupper, etter hva som er tillatt av valensen.

Foretrukne R<1>-grupper omfatter:

hvor m* er 0, 1, 2, 3, 4, 5 eller 6, etter hva som er tillatt av valensen.

Spesielt foretrukne R<1>-grupper omfatter:

hvor R<10a>, R<10b>, R<10y>og R<10z>er uavhengig fraværende, halo, cyano, nitro, alkyl, alkenyl, alkynyl, haloalkyl, -(alkylen)m-OR<4>, -(alkylen)m-NR<5>R<5a>, -(alkylen)m-C(=O)R<4>, -(alkylen)m-C(=O)OR<4>, -(alkylen)m-OC(=O)R<4>, ─(alkylen)m-C(=O)NR<5>R<5a>, -(alkylen)m-N-(R<5>)C(=O)NR<5>R<5a>, -(alkylen)m-N(R<5>)C(=O)R<4>, -(alkylen)m-OC(=O)NR<5>R<5a>eller -(alkylen)m-N(R<5>)C(=O)OR<4>;

eller hvor R<10a>og R<10b>sammen danner et eventuelt substituert 3-8-leddet ringsystem.

De fleste foretrukne R<1>-grupper omfatter rester som enten er usubstituert eller uavhengig substituert, etter hva som er tillatt av valensen, med én eller flere av halo, cyano, nitro, alkyl, alkenyl, alkynyl, haloalkyl, -(alkylen)m-OR<4>, -(alkylen)m-NR<5>R<5a>, -(alkylen)m-C(=O)R<4>, -(alkylen)m-C(=O)OR<4>, -(alkylen)m-OC(=O)R<4>, ─(alkylen)m-C(=O)NR<5>R<5a>, -(alkylen)m-N(R<5>)C(=O)NR<5>R<5a>, -(alkylen)m-N(R<5>)C(=O)R<4>, -(alkylen)m-OC(=O)NR<5>R<5a>og -(alkylen)m-N(R<5>)C(=O)OR<4>.

Foretrukne forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelse omfatter videre forbindelser hvor R<2>er H, halo, cyano, alkynyl, -C(=O)NR<5>R<5a>, -N(R<5>)C(=O)R<4>, -N(R<5>)C(=O)OR<4>, fenyl, naftyl, pyrrolyl, imidazolyl, pyrazolyl, triazolyl, tetrazolyl, furanyl, tienyl, oksazolyl, isoksazolyl, tiazolyl, isotiazolyl, pyridinyl, tetrahydropyridinyl, pyridinonyl, pyrazinyl, pyrimidinyl, pyridazinyl, indolyl, isoindolyl, indolinyl, indolinonyl, isoindolinyl, isoindolinonyl, dihydrobenzofuranyl, dihydroisobenzofuranyl, benzofuranyl, isobenzofuranyl, kinolinyl, isokinolinyl, kinazolinyl, kinazolinonyl, tetrahydrokinolinyl, tetrahydroisokinolinyl, dihydrokinolinonyl, dihydroisokinolinonyl, kinoksalinyl, tetrahydrokinoksalinyl, benzomorfolinyl, dihydrobenzodioksinyl, imidazopyridinyl, naftyridinyl, benzotriazinyl, triazolopyridinyl, triazolopyrimidinyl, triazolopyridazinyl, imidazopyridinyl, imidazopyrimidinyl, imidazopyridazinyl, pyrrolopyridinyl, pyrrolopyrimidinyl, pyrrolopyridazinyl, pyrazolopyridinyl, pyrazolopyrimidinyl, pyrazolopyridazinyl, cinnolinyl, tienopyrrolyl, tetrahydrotienopyrrolyl, dihydrotienopyrrolonyl, tienopyridinyl, tienopyrimidinyl, tienopyridazinyl, furopyridinyl, furopyrimidinyl, furopyrazidinyl, benzofuranyl, benzoimidazolyl, benzoisoksazolyl, benzotiazolyl eller benzoisotiazolyl, som alle eventuelt kan være uavhengig substituert med én eller flere R<10>-grupper, etter hva som er tillatt av valensen.

Foretrukne R<2>-grupper omfatter:

(a) halo, alkynyl, -C(=O)NR<5>R<5a>, -N(R<5>)C(=O)R<4>eller -N(R<5>)C(=O)OR<4>, som alle eventuelt kan være uavhengig substituert med én eller flere R<10>-grupper, etter hva som er tillatt av valensen; og

(b) et aryl-, heteroaryl- eller heterosykloringsystem valgt blant:

hvor m* er 0, 1, 2, 3, 4, 5 eller 6, etter hva som er tillatt av valensen.

Foretrukne forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelse omfatter forbindelser som har enten den ene eller begge foretrukne R<1>-grupper og foretrukne R<2>-grupper, enten alene eller i hvilken som helst kombinasjon derav.

Foretrukne forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelse omfatter forbindelser hvor R<a>-, R<b>-, R<c>- og R<d>-grupper uavhengig er hydrogen, alkyl (spesielt metyl) og halogen (spesielt fluor).

Foretrukne forbindelser innenfor omfanget av formlene I og II omfatter forbindelser med de følgende formler IA, IB, IC, ID og IIA:

IIA,

enantiomerer, diastereomerer, salter og solvater derav, hvor variablene R<a>, R<b>, R<c>, R<d>, R<1>, R<2>, R<2a>, R<2b>, R<3>, Z, Z*, n, q og t er som tidligere definert ovenfor. Foretrukne forbindelser med formlene IA, IB, IC, ID og IIA omfatter forbindelser som har hvilken som helst av de foretrukne R<1>-grupper og R<2>-grupper, enten alene eller i hvilken som helst kombinasjon derav.

Foretrukne forbindelser innenfor omfanget av formlene I og II omfatter også forbindelser som har de følgende formler IE, IF, IIB og IIC:

enantiomerer, diastereomerer, salter og solvater derav, hvor variablene R<a>, R<b>, R<c>, R<d>, R<2>, R<2a>, R<2b>og Z* er som tidligere definert ovenfor, forutsatt at i forbindelser med formel IE er R<2>ikke fenyl substituert med en gruppe:

hvor G<1>og G<2>uavhengig av hverandre er alkyl, sykloalkyl, eller G<1>og G<2>danner sammen med nitrogenatomet som de er bundet til, en 5-8-leddet heterosykloring; og videre hvor:

q er 0, 1, 2 eller 3;

n* er 0, 1 eller 2;

t* er 0 eller 1;

U<1>, U<2>, U<3>og U<4>er hver uavhengig C eller N; og

R<10c>er i hvert tilfelle uavhengig valgt fra gruppene opplistet i definisjonen av R<10>tidligere beskrevet ovenfor.

Foretrukne forbindelser med formlene IE, IF, IIB og IIC omfatter forbindelser som har hvilken som helst av de foretrukne R<2>-grupper beskrevet ovenfor.

Foretrukne forbindelser innenfor omfanget av formlene IE og IF omfatter forbindelser med de følgende formler IEi, IEii, IEiii, IEiv, IFi, IFii, IFiii og IFiv:

<R2b>ogR<2b>,

enantiomerer, diastereomerer, salter og solvater derav.

Foretrukne forbindelser innenfor omfanget av formel I omfatter videre forbindelser med de følgende formler IEA og IFA:

,

enantiomerer, diastereomerer, salter og solvater derav, hvor variablene R<a>, R<b>, R<c>, R<d>, R<2>, R<2a>, R<2b>, R<10c>, U<1>, U<2>, U<3>, Z*, n*, q og t* er som tidligere definert ovenfor, forutsatt at i forbindelser med formel IEA er R<2>ikke fenyl substituert med en gruppe:

hvor G<1>og G<2>uavhengig er alkyl, sykloalkyl, eller G<1>og G<2>danner sammen med nitrogenatomet som de er bundet til, en 5-8-leddet heterosykloring. Foretrukne forbindelser med formlene IEA og IFA omfatter forbindelser som har hvilken som helst av de foretrukne R<2>-grupper beskrevet ovenfor.

Foretrukne forbindelser med formlene IEA og IFA omfatter forbindelser med formlene IEAi, IEAii, IEAiii, IFAi, IFAii og IFAiii:

R<2b>R<2b>R<2b>

, , , n*

IFAiii

,

enantiomerer, diastereomerer, salter og solvater derav.

Foretrukne forbindelser innenfor omfanget av formel I omfatter videre forbindelser med den følgende formel IG eller IH:

hvor U er CR<10c>eller N, og variablene R<a>, R<b>, R<2>, R<2a>, R<2b>, R<10a>, R<10b>, R<10c>og Z* er som tidligere definert ovenfor, forutsatt at i forbindelser med formel IG er R<2>ikke fenyl substituert med en gruppe:

hvor G<1>og G<2>uavhengig er alkyl, sykloalkyl, eller G<1>og G<2>danner sammen med nitrogenatomet som de er bundet til, en 5-8-leddet heterosykloring. Foretrukne forbindelser med formlene IG og IH omfatter forbindelser som har hvilken som helst av de foretrukne R<2>-grupper beskrevet ovenfor.

Foretrukne forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelse omfatter forbindelsene eksemplifisert her.

Oppfinnelsen vedrører også farmasøytiske preparater som inneholder forbindelsene ovenfor, sammen med et farmasøytisk akseptabelt vehikkel eller en farmasøytisk akseptabel bærer.

Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte for behandling av kreft hos et individ ved å anvende forbindelsene ovenfor.

Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte for å redusere tumorstørrelse hos et individ ved å anvende forbindelsene ovenfor.

Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte for å redusere metastase i en tumor hos et individ ved å anvende forbindelsene ovenfor.

Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte for behandling av HGF-medierte forstyrrelser hos et individ ved å anvende forbindelsene ovenfor.

Indikasjoner

Forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelse ville være anvendbare til, men ikke begrenset til, forebyggelsen eller behandlingen av angiogeneserelaterte sykdommer. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen har c-Met-inhibitoraktivitet. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen er anvendbare ved terapi som antineoplasimidler eller for å minimalisere skadelige effekter av HGF.

Forbindelser ifølge oppfinnelsen ville være anvendbare til behandlingen av neoplasi, inkludert kreft og metastase, inkludert, men ikke begrenset til, karsinom, slik som kreft i urinblæren, bryst, tykktarm, nyre, lever, lunge (inkludert småcellelungekreft), spiserør, galleblære, eggstokk, bukspyttkjertel, magesekk, livmorhals, skjoldbruskkjertel, prostata og hud (inkludert skjellcellekarsinom); hematopoesetumorer av lymfelinje (inkludert leukemi, akutt lymfocyttisk leukemi, akutt lymfoblastisk leukemi, B-cellelymfom, T-cellelymfom, Hodgkins lymfom, non-Hodgkins lymfom, hårcellelymfom og Burketts lymfom); hematopoesetumorer av myeloidlinje (inkludert akutte og kroniske myelogene leukemier, myelodysplastisk syndrom og promyelocytisk leukemi); tumorer av mesenkymal opprinnelse (inkludert fibrosarkom og rabdomyosarkom, og andre sarkomer, f.eks. bløtvev og ben); tumorer i det sentrale og perifere nervesystem (inkludert astrocytom, neuroblastom, gliom og schwannomer); og andre tumorer (inkludert melanom, seminom, teratokarsinom, osteosarkom, xenoderma pigmentosum, keratoktantom, follikkelkreft i skjoldbruskkjertel og Kaposis sarkom).

Fortrinnsvis er forbindelsene anvendbare til behandlingen av neoplasi, valgt blant lungekreft, tykktarmskreft og brystkreft.

Forbindelsene ville også være anvendbare til behandling av oftalmologiske tilstander, slik som hornhinnetransplantatavvisning, okulær neovaskularisering, retinal neovaskularisering, inkludert neovaskularisering etter skade eller infeksjon, diabetisk retinopati, retrolental fibroplasi og neovaskulært glaukom; retinal iskemi; vitrøs blødning; ulcerøse sykdommer, slik som magesår; patologiske, men ikke-ondartede, tilstander, slik som hemangiomer, inkludert barnehemangiomer, angiofibrom i nese og svelg og avaskulær nekrose i ben; og forstyrrelser i reproduksjonssystemet hos hunder, slik som endometriose. Forbindelsene er også anvendbare til behandling av ødem og tilstander med vaskulær hyperpermeabilitet.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen er anvendbare ved terapi av proliferative sykdommer. Disse forbindelsene kan anvendes til behandlingen av en inflammatorisk reumatoid eller reumatisk sykdom, spesielt av manifestasjoner i bevegelsesapparatet, slik som forskjellige inflammatoriske reumatoidsykdommer, spesielt kronisk polyartritt, inkludert reumatoid artritt, ungdomsartritt eller psoriasisartropati; paraneoplastisk syndrom eller tumorinduserte inflammatoriske sykdommer, turbide utstrømninger, kollagenose, slik som systemisk lupus erythematosus, polymyositt, dermatomyositt, systemisk sklerodermi eller blandet kollagenose; postinfeksiøs artritt (hvor det ikke kan finnes noen levende patogen organisme ved eller i den angrepne del av kroppen), seronegativ spondylartritt, slik som spondylitis ankylosans; vaskulitt, sarkoidose eller artrose; eller videre eventuelle kombinasjoner derav. Et eksempel på en betennelsesrelatert forstyrrelse er (a) synovial betennelse, f.eks. synovitt, inkludert hvilken som helst av de bestemte formene av synovitt, særlig bursal synovitt og purulent synovitt, så lenge som den ikke er krystallindusert. Slik synovial betennelse kan f.eks. skyldes eller være forbundet med sykdom, f.eks. artritt, f.eks. osteoartritt, reumatoid artritt eller arthritis deformans. Den foreliggende oppfinnelse er videre anvendbar ved den systemiske behandlingen av betennelse, f.eks. inflammatoriske sykdommer eller tilstander i leddene eller bevegelsesapparatet i området til senefestene og seneskjedene. Slik betennelse kan f.eks. være en følge av eller forbundet med sykdom eller videre (i en bredere betydning av oppfinnelsen) kirurgisk intervensjon, inkludert særlig slike tilstander som festeendopati, myofascialt syndrom og tendomyose. Den foreliggende oppfinnelse er videre spesielt anvendbar til behandlingen av betennelse, f.eks. inflammatorisk sykdom eller tilstand i bindevev, inkludert dermatomyositt og myositt.

Disse forbindelsene kan anvendes som aktive midler mot slike sykdomstilstander som artritt, aterosklerose, psoriasis, hemangiomer, myokardial angiogenese, koronare og cerebrale kollateraler, iskemisk lemangiogenese, sårheling, magesår-Helicobacter-relaterte sykdommer, brudd, katteklorfeber, rubeose, neovaskulært glaukom og retinopatier, slik som dem forbundet med diabetisk retinopati eller makulær degenerasjon. I tillegg kan noen av disse forbindelsene anvendes som aktive midler mot faste tumorer, ondartet ascites, hematopoesekreft og hyperproliferative forstyrrelser, slik som skjoldbruskkjertelhyperplasi (spesielt Graves sykdom) og cyster (slik som hypervaskularitet med eggstokkstroma, karakteristisk for polycystisk eggstokksyndrom (Stein-Leventhal-syndrom)), ettersom slike sykdommer krever en proliferasjon av blodkarceller for vekst og/eller metastase.

Videre kan noen av disse forbindelsene anvendes som aktive midler mot forbrenninger, kronisk lungesykdom, slag, polypper, anafylakse, kronisk og allergisk betennelse, eggstokkhyperstimuleringssyndrom, hjernetumorforbundet cerebralt ødem, fjellsyke-, traume- eller hypoksiindusert cerebralt eller pulmonalt ødem, okulært og makulært ødem, ascites og andre sykdommer hvor vaskulær hyperpermeabilitet, utstrømninger, eksudater, proteinekstravasasjon eller ødem er en manifestasjon av sykdommen. Forbindelsene vil også være anvendbare ved behandling av forstyrrelser hvor proteinekstravasasjon fører til deponeringen av fibrin og ekstracellulær matriks, noe som fremmer stromal proliferasjon (f.eks. fibrose, cirrhose og karpaltunnelsyndrom).

Forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse er også anvendbare ved behandlingen av sår, inkludert bakterielle, fungale, Mooren-sår og ulcerøs kolitt.

Forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse er også anvendbare ved behandlingen av tilstander hvor uønsket angiogenese, ødem eller stromal avsetning opptrer ved virusinfeksjoner, slik som herpes simplex, herpes zoster, AIDS, Kaposis sarkom, protozoinfeksjoner og toksoplasmose, etter traume, stråling, slag, endometriose, eggstokkhyperstimuleringssyndrom, systemisk lupus, sarkoidose, synovitt, Crohns sykdom, sigdcelleanemi, Lyme-sykdom, pemfigoid, Pagets sykdom, hyperviskositetssyndrom, Osler-Weber-Rendu-sykdom, kronisk betennelse, kronisk okklusiv pulmonal sykdom, astma og inflammatorisk reumatoid eller reumatisk sykdom. Forbindelsene er også anvendbare ved reduksjonen av subkutant fett og til behandlingen av sykelig fedme.

Forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse er også anvendbare ved behandlingen av okulære tilstander, slik som okulært og makulært ødem, okulær neovaskulær sykdom, skleritt, radialkeratotomi, uveitt, vitritt, myopi, synsgroper, kronisk retinal løsning, postlaserkomplikasjoner, glaukom, konjunktivitt, Stargardts sykdom og Eales sykdom, i tillegg til retinopati og makulær degenerasjon.

Forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse er også anvendbare ved behandlingen av kardiovaskulære tilstander, slik som aterosklerose, restenose, arteriosklerose, vaskulær okklusjon og karotidobstruktiv sykdom.

Forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse er også anvendbare ved behandlingen av kreftrelaterte indikasjoner, slik som faste tumorer, sarkomer (spesielt Ewings sarkom og osteosarkom), retinoblastom, rhabdomyosarkomer, neuroblastom, hematopoeseondartetheter, inkludert leukemi og lymfom, tumorinduserte pleurale eller perikardiale utstrømninger og ondartet ascites.

Forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse er også anvendbare ved behandlingen av diabetiske tilstander, slik som diabetisk retinopati og mikroangiopati.

Forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse er også anvendbare ved reduksjonen av blodstrømning i en tumor hos et individ.

Forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse er også anvendbare ved reduksjon av metastase i en tumor hos et individ.

Forbindelsene ifølge denne oppfinnelsen kan også virke som inhibitorer av andre proteinkinaser, f.eks. tie-2, lck, src, fgf, c-Met, ron, ckit og ret, og således være effektive ved behandlingen av sykdommer forbundet med andre proteinkinaser.

Ved siden av å være anvendbare til menneskebehandling, er disse forbindelsene også anvendbare til veterinærbehandling av kjæledyr, eksotiske dyr og husdyr, inkludert pattedyr, gnagere og lignende. Mer foretrukne dyr omfatter hester, hunder og katter.

Slik de er brukt her, omfatter forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse de farmasøytisk akseptable derivatene derav.

Når flertallsformen er brukt for forbindelser, salter og lignende, skal dette bety også en enkeltforbindelse, et enkeltsalt og lignende.

Definisjoner

"Angiogenese" er definert som hvilken som helst endring av et eksisterende vaskulært lag eller dannelsen av ny vaskulatur som drar nytte av vevsperfusjon. Dette inkluderer dannelsen av nye kar ved fremvekst av endotelceller fra eksisterende blodkar eller remodelleringen av eksisterende kar for å endre størrelse, modenhet, retning eller strømningsegenskaper for å forbedre blodperfusjon i vev.

Slik det er brukt her, henviser "HGF" til hepatocyttvekstfaktor/spredningsfaktor. Dette inkluderer renset hepatocyttvekstfaktor/spredningsfaktor, fragmenter av hepatocyttvekstfaktor/spredningsfaktor, kjemisk syntetiserte fragmenter av hepatocyttvekstfaktor/spredningsfaktor, derivater eller muterte versjoner av hepatocyttvekstfaktor/spredningsfaktor, og fusjonsproteiner som omfatter hepatocyttvekstfaktor/-spredningsfaktor og et annet protein. "HGF" omfatter, slik det er brukt her, også hepatocyttvekstfaktor/spredningsfaktor isolert fra andre arter enn mennesker.

Slik det er brukt her, henviser "c-Met" til reseptoren for HGF. Denne omfatter renset reseptor, fragmenter av reseptor, kjemisk syntetiserte fragmenter av reseptor, derivater eller muterte versjoner av reseptor og fusjonsproteiner som omfatter reseptoren og et annet protein. "c-Met" omfatter, slik det er brukt her, også HGF-reseptoren isolert fra en annen art enn mennesker.

Slik det er brukt her, henviser uttrykkene "hepatocyttvekstfaktor" og "HGF" til en vekstfaktor som vanligvis har en struktur med seks domener (finger-, Kringle 1-, Kringle 2-, Kringle 3-, Kringle 4- og serinproteasedomener). Fragmenter av HGF utgjør HGF med færre domener, og varianter av HGF kan ha noen av domenene i HGF gjentatt; begge er inkludert dersom de fortsatt bibeholder deres respektive evne til å binde seg til en HGF-reseptor. Uttrykkene "hepatocyttvekstfaktor" og "HGF" omfatter hepatocyttvekstfaktor fra mennesker ("huHGF") og eventuelle ikke-humane pattedyrarter, og særlig rotte-HGF.

Uttrykkene omfatter slik de er brukt her, modne, pre-, pre-pro- og proformer renset fra en naturlig kilde, kjemisk syntetisert eller fremstilt rekombinant. Human HGF kodes for av cDNA-sekvensen publisert av Miyazawa et al. (1989), supra, eller Nakamura et al. (1989), supra. Sekvensene rapportert av Miyazawa et al. og Nakamura et al. atskiller seg i 14 aminosyrer. Grunnen til forskjellene er ikke helt klar; polymorfisme eller kloningsartefakter er blant mulighetene. Begge sekvensene omfattes spesifikt av utrykkene ovenfor. Det vil forstås at naturlige allelvariasjoner foreligger og kan opptre blant individer, slik det er demonstrert ved én eller flere aminosyreforskjeller i aminosyresekvensen til hvert individ. Uttrykkene "hepatocyttvekstfaktor" og "HGF" omfatter spesifikt delta 5-huHGF, som beskrevet av Seki et al., supra.

Uttrykkene "HGF-reseptor" og "c-Met" henviser, når de er brukt her, til en cellereseptor for HGF som vanligvis omfatter et ekstracellulært domene, et transmembrandomene og et intracellulært domene, samt varianter og fragmenter derav som bibeholder evnen til å binde HGF. Uttrykkene "HGF-reseptor" og "c-Met" omfatter polypeptidmolekylet som omfatter den naturlig forekommende fullengdeaminosyresekvens kodet for av genet som på ulike måter er kjent som p190.sup.MET. Den foreliggende definisjon omfatter nærmere bestemt oppløselige former av HGF-reseptor og HGF-reseptor fra naturlige kilder, syntetisk fremstilt in vitro eller erholdt ved hjelp av genmanipulasjon, inkludert metoder med rekombinant DNA-teknologi. HGF-reseptorvariantene eller -fragmentene har fortrinnsvis til felles minst ca. 65 % sekvenshomologi, og mer foretrukket minst ca. 75 % sekvenshomologi med hvilket som helst domene i den humane c-Met-aminosyresekvens publisert av Rodrigues et al., Mol. Cell. Biol., 11:2962-2970 (1991); Park et al., Proc. Natl. Acad. Sci., 84:6379-6383 (1987); eller Ponzetto et al., Oncogene, 6:553-559 (1991).

Uttrykkene "agonist" og "agonistisk" henviser til eller beskriver, når de er brukt her, et molekyl som er i stand til, direkte eller indirekte, i vesentlig grad å indusere, fremme eller øke biologisk HGF-aktivitet eller HGF-reseptoraktivering.

Uttrykkene "kreft" og "cancerøs" henviser til eller beskriver, når de er brukt her, den fysiologiske tilstanden i pattedyr som vanligvis er kjennetegnet ved uregulert cellevekst. Eksempler på kreft omfatter, men er ikke begrenset til, karsinom, lymfom, sarkom, blastom og leukemi. Mer bestemte eksempler på slike kreftformer omfatter skjellcellekarsinom, lungekreft, bukspyttkjertelkreft, livmorhalskreft, urinblærekreft, hepatom, brystkreft, tykktarmskarsinom og hode- og halskreft. Selv om uttrykket "kreft", slik det er brukt her, ikke er begrenset til noen bestemt form for sykdommen, antas det at fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen vil være særlig effektive for kreftformer som finnes å være ledsaget av forøkte nivåer av HGF eller ekspresjon av c-Met hos pattedyret.

Uttrykkene "behandle", "behandling" og "terapi" henviser, slik de er brukt her, til kurerende terapi, profylaktisk terapi og forebyggende terapi.

Uttrykket "pattedyr" henviser slik det er brukt her, til hvilket som helst pattedyr klassifisert som et pattedyr, inkludert mennesker, kuer, hester, hunder og katter. Ved en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er pattedyret et menneske.

Forutsatt at forhøyede nivåer av c-Met og HGF er observert ved hypertensjon, arteriosklerose, hjerteinfarkt og reumatoid artritt, vil nukleinsyreligander tjene som anvendbare terapeutiske midler for disse sykdommene.

Uttrykket "behandling" omfatter terapeutisk behandling så vel som profylaktisk behandling (enten forebyggelse av utbruddet av forstyrrelser fullstendig eller forsinkelse av utbruddet av et preklinisk bevist stadium av forstyrrelser hos individer).

Et "farmasøytisk akseptabelt derivat" betegner hvilket som helst salt, hvilken som helst ester av en forbindelse ifølge denne oppfinnelsen eller hvilken som helst annen forbindelse som etter administrering til en pasient er i stand til å gi (direkte eller indirekte) en forbindelse ifølge denne oppfinnelsen, eller en metabolitt eller rest derav, kjennetegnet ved evnen til å inhibere angiogenese.

Uttrykket "terapeutisk effektiv" er ment å betegne mengden av hvert middel som vil oppnå målet med forbedring av forstyrrelsesalvorlighet og forekomsthyppigheten i forhold til behandling med hvert middel alene, mens skadelige bivirkninger som vanligvis er forbundet med alternative terapier, unngås. For eksempel forlenger effektive neoplastiske, terapeutiske midler overlevelsesevnen til pasienten, inhiberer den hurtige prolifererende celleveksten forbundet med neoplasme, eller bevirker en regresjon av neoplasmen.

Uttrykket "H" betegner et enkelthydrogenatom. Dette radikalet kan bindes, f.eks. til et oksygenatom, slik at det dannes et hydroksylradikal.

Når uttrykket "alkyl" er brukt, enten alene eller innenfor andre uttrykk, slik som "haloalkyl" og "alkylamino", omfatter det rettkjedede eller forgrenede radikaler som har 1 til ca. 12 karbonatomer. Mer foretrukket er alkylradikaler "lavere alkyl"-radikaler som har 1 til ca. 6 karbonatomer. Eksempler på slike radikaler omfatter metyl, etyl, n-propyl, isopropyl, n-butyl, isobutyl, sek.-butyl, tert.-butyl, pentyl, isoamyl, heksyl og lignende. Enda mer foretrukket er lavere alkylradikaler som har ett eller to karbonatomer. Uttrykket "alkylenyl" omfatter slike brodannende toverdige alkylradikaler som metylenyl og etylenyl. Uttrykket "lavere alkyl substituert med R<2>" omfatter ikke en acetalrest.

Uttrykket "alkenyl" omfatter rettkjedede eller forgrenede radikaler som har minst én karbon-karbondobbeltbinding med 2 til ca. 12. Mer foretrukne alkenylradikaler er "lavere alkenyl"-radikaler som har 2 til ca. 6 karbonatomer. Mest foretrukne lavere alkenylradikaler er radikaler som har 2 til ca. 4 karbonatomer. Eksempler på alkenylradikaler omfatter etenyl, propenyl, allyl, butenyl og 4-metylbutenyl. Uttrykkene "alkenyl" og "lavere alkenyl" omfatter radikaler som har "cis"- og "trans"-orienteringer eller alternativt "E"- og "Z"-orienteringer.

Uttrykket "alkynyl" omfatter rettkjedede eller forgrenede radikaler som har minst én karbon-karbontrippelbinding og har 2 til ca. 12 karbonatomer. Mer foretrukne alkynylradikaler er "lavere alkynyl"-radikaler som har 2 til ca. 6 karbonatomer. Mest foretrukket er lavere alkynylradikaler som har 2 til ca. 4 karbonatomer. Eksempler på slike radikaler omfatter propargyl, butynyl og lignende.

Alkyl-, alkylenyl-, alkenyl- og alkynylradikaler kan eventuelt være substituert med én eller flere funksjonelle grupper, slik som halo, hydroksy, nitro, amino, cyano, haloalkyl, aryl, heteroaryl, heterosyklo og lignende.

Uttrykket "halo" betyr slike halogenatomer som fluor-, klor-, brom- eller jodatomer.

Uttrykket "haloalkyl" omfatter radikaler hvor hvilket som helst eller hvilke som helst av alkylkarbonatomene er substituert med halo, som definert ovenfor. Spesifikt omfattet er monohaloalkyl-, dihaloalkyl- og polyhaloalkylradikaler, inkludert perhaloalkyl. Et monohaloalkylradikal kan, som ett eksempel, ha enten et jod-, brom-, klor- eller fluoratom i radikalet. Dihalo- og polyhaloalkylradikaler kan ha to eller flere av de samme haloatomene, eller en kombinasjon av forskjellige haloradikaler. "Lavere haloalkyl" omfatter radikaler med 1-6 karbonatomer. Enda mer foretrukket er lavere haloalkylradikaler med 1-3 karbonatomer. Eksempler på haloalkylradikaler omfatter fluormetyl, difluormetyl, trifluormetyl, klormetyl, diklormetyl, triklormetyl, pentafluoretyl, heptafluorpropyl, difluorklormetyl, diklorfluormetyl, difluoretyl, difluorpropyl, dikloretyl og diklorpropyl. "Perfluoralkyl" betyr alkylradikaler som har alle hydrogenatomene erstattet med fluoratomer. Eksempler omfatter trifluormetyl og pentafluoretyl.

Uttrykket "hydroksyalkyl" omfatter rettkjedede eller forgrenede alkylradikaler som har 1 til ca. 10 karbonatomer som alle kan være substituert med ett eller flere hydroksylradikaler. Mer foretrukne hydroksyalkylradikaler er "lavere hydroksyalkyl"-radikaler som har 1-6 karbonatomer, og ett eller flere hydroksylradikaler. Eksempler på slike radikaler omfatter hydroksymetyl, hydroksyetyl, hydroksypropyl, hydroksybutyl og hydroksyheksyl. Enda mer foretrukket er lavere hydroksyalkylradikaler med 1-3 karbonatomer.

Uttrykket "alkoksy" omfatter rettkjedede eller forgrenede, oksyholdige radikaler som hvert har alkyldeler med 1 til ca. 10 karbonatomer. Mer foretrukket er alkoksyradikaler "lavere alkoksy"-radikaler som har 1-6 karbonatomer. Eksempler på slike radikaler omfatter metoksy, etoksy, propoksy, butoksy og tert.-butoksy. Enda mer foretrukket er lavere alkoksyradikaler med 1-3 karbonatomer. "Alkoksy"-radikaler kan videre være substituert med ett eller flere halogenatomer, slik som fluor, klor eller brom, hvorved man får "haloalkoksy"-radikaler. Enda mer foretrukket er lavere haloalkoksyradikaler med 1-3 karbonatomer. Eksempler på slike radikaler omfatter fluormetoksy, klormetoksy, trifluormetoksy, trifluoretoksy, fluoretoksy og fluorpropoksy.

Uttrykket "aryl" betyr, alene eller i kombinasjon, et karbosyklisk, aromatisk system som inneholder én eller to ringer, hvor slike ringer kan være bundet sammen på en kondensert måte. Uttrykket "aryl" omfatter aromatiske radikaler, slik som fenyl, naftyl, indenyl, tetrahydronaftyl og indanyl. Mer foretrukket er aryl fenyl. Nevnte "aryl"-gruppe kan ha én eller flere substituenter, slik som lavere alkyl, hydroksyl, halo, haloalkyl, nitro, cyano, alkoksy, lavere alkylamino og lignende. Fenyl substituert med -O-CH2-O- danner arylbenzodioksolylsubstituenten.

Uttrykket "heterosyklyl" (eller "heterosyklo") omfatter mettede og delvis mettede og heteroatomholdige ringradikaler, hvor heteroatomene kan være valgt blant nitrogen, svovel og oksygen. Det omfatter ikke ringer som inneholder -O-O-, -O-S- eller -S-S-deler. Nevnte "heterosyklyl"-gruppe kan ha 1-3 substituenter, slik som hydroksyl, Boc, halo, haloalkyl, cyano, lavere alkyl, lavere aralkyl, okso, lavere alkoksy, amino, lavere alkylamino og lignende.

Eksempler på mettede heterosykliske radikaler omfatter mettede, 3-6-leddede, heteromonosykliske grupper som inneholder 1-4 nitrogenatomer [f.eks. pyrrolidinyl, imidazolidinyl, piperidinyl, pyrrolinyl, piperazinyl]; mettet, 3-6-leddet, heteromonosyklisk gruppe som inneholder 1-2 oksygenatomer og 1-3 nitrogenatomer [f.eks. morfolinyl]; mettet, 3-6-leddet, heteromonosyklisk gruppe som inneholder 1-2 svovelatomer og 1-3 nitrogenatomer (f.eks. tiazolidinyl). Eksempler på delvis mettede heterosyklylradikaler omfatter dihydrotiofen, dihydropyranyl, dihydrofuryl, dihydrotiazolyl og lignende.

Bestemte eksempler på delvis mettet og mettet heterosyklyl omfatter pyrrolidinyl, imidazolidinyl, piperidinyl, pyrrolinyl, pyrazolidinyl, piperazinyl, morfolinyl, tetrahydropyranyl, tiazolidinyl, dihydrotienyl, 2,3-dihydro-benzo[1,4]dioksanyl, indolinyl, isoindolinyl, dihydrobenzotienyl, dihydrobenzofuryl, isokromanyl, kromanyl, 1,2-dihydrokinolyl, 1,2,3,4-tetrahydroisokinolyl, 1,2,3,4-tetrahydrokinolyl, 2,3,4,4a,9,9aheksahydro-1H-3-azafluorenyl, 5,6,7-trihydro-1,2,4-triazolo[3,4-a]isokinolyl, 3,4-dihydro-2H-benzo[1,4]oksazinyl, benzo[1,4]dioksanyl, 2,3-dihydro-1H-1 �'-benzo[d]isotiazol-6-yl, dihydropyranyl, dihydrofuryl, dihydrotiazolyl og lignende.

Uttrykket heterosyklyl (eller heterosyklo) omfatter også radikaler hvor heterosykliske radikaler er sammensmeltet/kondensert med arylradikaler: umettet, kondensert, heterosyklisk gruppe inneholdende 1-5 nitrogenatomer, f.eks. indolyl, isoindolyl, indolizinyl, benzimidazolyl, kinolyl, isokinolyl, indazolyl, benzotriazolyl, tetrazolopyridazinyl [f.eks. tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl]; umettet, kondensert, heterosyklisk gruppe inneholdende 1-2 oksygenatomer og 1-3 nitrogenatomer [f.eks. benzoksazolyl, benzoksadiazolyl]; umettet, kondensert, heterosyklisk gruppe inneholdende 1-2 svovelatomer og 1-3 nitrogenatomer [f.eks. benzotiazolyl, benzotiadiazolyl]; og mettet, delvis umettet og umettet, kondensert, heterosyklisk gruppe inneholdende 1-2 oksygen- eller svovelatomer [f.eks. benzofuryl, benzotienyl, 2,3-dihydrobenzo[1,4]dioksinyl og dihydrobenzofuryl].

Uttrykket "heteroaryl" betegner arylringsystemer som inneholder ett eller flere heteroatomer valgt fra gruppene O, N og S, hvor ringnitrogenatomet og -svovelatomet eller -svovelatomene eventuelt er oksidert, og nitrogenatomet eller nitrogenatomene eventuelt er kvaternisert. Eksempler omfatter umettet, 5-6-leddet heteromonosyklylgruppe inneholdende 1-4 nitrogenatomer, f.eks. pyrrolyl, imidazolyl, pyrazolyl, 2-pyridyl, 3-pyridyl, 4-pyridyl, pyrimidyl, pyrazinyl, pyridazinyl, triazolyl [f.eks. 4H-1,2,4-triazolyl, 1 H-1,2,3-triazolyl, 2H-1,2,3-triazolyl]; umettet, 5-6-leddet, heteromonosyklisk gruppe inneholdende et oksygenatom, f.eks. pyranyl, 2-furyl, 3-furyl etc.; umettet, 5-6-leddet, heteromonosyklisk gruppe inneholdende et svovelatom, f.eks. 2-tienyl, 3-tienyl etc.; umettet, 5-6-leddet, heteromonosyklisk gruppe inneholdende 1-2 oksygenatomer og 1-3 nitrogenatomer, f.eks. oksazolyl, isoksazolyl, oksadiazolyl [f.eks. 1,2,4-oksadiazolyl, 1,3,4-oksadiazolyl, 1,2,5-oksadiazolyl]; umettet, 5-6-leddet, heteromonosyklisk gruppe inneholdende 1-2 svovelatomer og 1-3 nitrogenatomer, f.eks. tiazolyl, tiadiazolyl [f.eks. 1,2,4-tiadiazolyl, 1,3,4-tiadiazolyl, 1,2,5-tiadiazolyl].

Uttrykket "sulfonyl" betegner, enten det brukes alene eller er knyttet til andre uttrykk, slik som alkylsulfonyl, respektive toverdige radikaler -SO2-.

Uttrykkene "sulfamyl", "aminosulfonyl" og "sulfonamidyl" betegner et sulfonylradikal substituert med et aminradikal som danner et sulfonamid (-SO2NH2).

Uttrykket "alkylaminosulfonyl" omfatter "N-alkylaminosulfonyl", hvor sulfamylradikaler er uavhengig substituert med ett eller to alkylradikaler. Mer foretrukket er alkylaminosulfonylradikaler "lavere alkylaminosulfonyl"-radikaler som har 1-6 karbonatomer. Enda mer foretrukket er lavere alkylaminosulfonylradikaler som har 1-3 karbonatomer.

Eksempler på slike lavere alkylaminosulfonylradikaler omfatter N-metylaminosulfonyl og N-etylaminosulfonyl.

Uttrykkene "karboksy" og "karboksyl" betegner, enten de er brukt alene eller sammen med andre uttrykk, slik som "karboksyalkyl", -CO2H.

Uttrykket "karbonyl" betegner, enten det er brukt alene eller sammen med andre uttrykk, slik som "aminokarbonyl", -(C=O)-.

Uttrykket "aminokarbonyl" betegner en amidgruppe med formel -C(=O)NH2. Uttrykkene "N-alkylaminokarbonyl" og "N,N-dialkylaminokarbonyl" betegner aminokarbonylradikaler som er uavhengig substituert med henholdsvis ett eller to alkylradikaler. Mer foretrukket er "lavere alkylaminokarbonyl" som har lavere alkylradikaler, som beskrevet ovenfor, bundet til et aminokarbonylradikal.

Uttrykkene "N-arylaminokarbonyl" og "N-alkyl-N-arylaminokarbonyl" betegner aminokarbonylradikaler som er substituert med henholdsvis ett arylradikal eller ett alkyl- og ett arylradikal.

Uttrykkene "heterosyklylalkylenyl" og "heterosyklylalkyl" omfatter heterosyklisk substituerte alkylradikaler. Mer foretrukne heterosyklylalkylradikaler er "5- eller 6-leddet heteroarylalkyl"-radikaler som har alkyldeler med 1-6 karbonatomer og et 5- eller 6-leddet heteroarylradikal. Enda mer foretrukket er lavere heteroarylalkylenylradikaler som har alkyldeler med 1-3 karbonatomer. Eksempler omfatter slike radikaler som pyridinylmetyl og tienylmetyl.

Uttrykket "aralkyl" omfatter arylsubstituerte alkylradikaler. Fortrinnsvis er aralkylradikaler "lavere aralkyl"-radikaler som har arylradikaler bundet til alkylradikaler med 1-6 karbonatomer. Enda mer foretrukket er "fenylalkylenyl" bundet til alkyldeler med 1-3 karbonatomer. Eksempler på slike radikaler omfatter benzyl, difenylmetyl og fenyletyl.

Arylet i aralkylet kan i tillegg være substituert med halo, alkyl, alkoksy, haloalkyl og haloalkoksy.

Uttrykket "alkyltio" omfatter radikaler som inneholder et rettkjedet eller forgrenet alkylradikal med 1-10 karbonatomer, bundet til et toverdig svovelatom. Enda mer foretrukket er lavere alkyltioradikaler med 1-3 karbonatomer. Et eksempel på "alkyltio" er metyltio (CH3S-).

Uttrykket "haloalkyltio" omfatter radikaler som inneholder et haloalkylradikal med 1-10 karbonatomer, bundet til et toverdig svovelatom. Enda mer foretrukket er lavere haloalkyltioradikaler med 1-3 karbonatomer. Et eksempel på "haloalkyltio" er trifluormetyltio.

Uttrykket "alkylamino" omfatter "N-alkylamino" og "N,N-dialkylamino" hvor aminogrupper er uavhengig substituert med henholdsvis ett alkylradikal og to alkylradikaler. Mer foretrukket er alkylaminoradikaler "lavere alkylamino"-radikaler som har ett eller to alkylradikaler med 1-6 karbonatomer, bundet til et nitrogenatom. Enda mer foretrukket er lavere alkylaminoradikaler med 1-3 karbonatomer. Egnede alkylaminoradikaler kan være mono- eller dialkylamino, slik som N-metylamino, N-etylamino, N,N-dimetylamino, N,N-dietylamino og lignende.

Uttrykket "arylamino" betegner aminogrupper som er blitt substituert med ett eller to arylradikaler, slik som N-fenylamino. Arylaminoradikalene kan være videre substituert på arylringdelen av radikalet.

Uttrykket "heteroarylamino" betegner aminogrupper som er blitt substituert med ett eller to heteroarylradikaler, slik som N-tienylamino. "Heteroarylamino"-radikalene kan være videre substituert på heteroarylringdelen av radikalet.

Uttrykket "aralkylamino" betegner aminogrupper som er blitt substituert med ett eller to aralkylradikaler. Mer foretrukket er fenyl-C1-C3-alkylaminoradikaler, slik som N-benzylamino. Aralkylaminoradikalene kan være videre substituert på arylringdelen.

Uttrykkene "N-alkyl-N-arylamino" og "N-aralkyl-N-alkylamino" betegner aminogrupper som er blitt uavhengig substituert med henholdsvis ett aralkyl- og ett alkylradikal, eller ett aryl- og ett alkylradikal, til en aminogruppe.

Uttrykket "aminoalkyl" omfatter rettkjedede eller forgrenede alkylradikaler med 1 til ca. 10 karbonatomer, hvor hvilket som helst av disse kan være substituert med ett eller flere aminoradikaler. Mer foretrukket er aminoalkylradikaler "lavere aminoalkyl"-radikaler med 1-6 karbonatomer og ett eller flere aminoradikaler. Eksempler på slike radikaler omfatter aminometyl, aminoetyl, aminopropyl, aminobutyl og aminoheksyl. Enda mer foretrukket er lavere aminoalkylradikaler som med 1-3 karbonatomer.

Uttrykket "alkylaminoalkyl" omfatter alkylradikaler substituert med alkylaminoradikaler. Mer foretrukne alkylaminoalkylradikaler er "lavere alkylaminoalkyl"-radikaler som har alkylradikaler med 1-6 karbonatomer. Enda mer foretrukket er lavere alkylaminoalkylradikaler som har alkylradikaler med 1-3 karbonatomer. Egnede alkylaminoalkylradikaler kan være mono- eller dialkylsubstituerte, slik som N-metylaminometyl, N,N-dimetylaminoetyl, N,N-dietylaminometyl og lignende.

Uttrykket "alkylaminoalkoksy" omfatter alkoksyradikaler substituert med alkylaminoradikaler. Mer foretrukne alkylaminoalkoksyradikaler er "lavere alkylaminoalkoksy"-radikaler som har alkoksyradikaler med 1-6 karbonatomer. Enda mer foretrukket er lavere alkylaminoalkoksyradikaler som har alkylradikaler med 1-3 karbonatomer. Egnede alkylaminoalkoksyradikaler kan være mono- eller dialkylsubstituerte, slik som N-metylaminoetoksy, N,N-dimetylaminoetoksy, N,N-dietylaminoetoksy og lignende.

Uttrykket "alkylaminoalkoksyalkoksy" omfatter alkoksyradikaler substituert med alkylaminoalkoksyradikaler. Mer foretrukne alkylaminoalkoksyalkoksyradikaler er "lavere alkylaminoalkoksyalkoksy"-radikaler som har alkoksyradikaler med 1-6 karbonatomer. Enda mer foretrukket er lavere alkylaminoalkoksyalkoksyradikaler som har alkylradikaler med 1-3 karbonatomer. Egnede alkylaminoalkoksyalkoksyradikaler kan være mono- eller dialkylsubstituerte, slik som N-metylaminometoksyetoksy, N-metylaminoetoksyetoksy, N,N-dimetylaminoetoksyetoksy, N,N-dietylaminometoksymetoksy og lignende.

Uttrykket "karboksyalkyl" omfatter rettkjedede eller forgrenede alkylradikaler som har 1 til ca. 10 karbonatomer, som alle kan være substituert med ett eller flere karboksyradikaler. Mer foretrukne karboksyalkylradikaler er "lavere karboksyalkyl"-radikaler som har 1-6 karbonatomer og ett karboksyradikal. Eksempler på slike radikaler omfatter karboksymetyl, karboksypropyl og lignende. Enda mer foretrukket er lavere karboksyalkylradikaler som har 1-3 CH2-grupper.

Uttrykket "halosulfonyl" omfatter sulfonylradikaler substituert med et halogenradikal. Eksempler på slike halosulfonylradikaler omfatter klorsulfonyl og fluorsulfonyl.

Uttrykket "aryltio" omfatter arylradikaler med 6-10 karbonatomer, bundet til et toverdig svovelatom. Et eksempel på "aryltio" er fenyltio.

Uttrykket "aralkyltio" omfatter aralkylradikaler som beskrevet ovenfor, bundet til et toverdig svovelatom. Mer foretrukket er fenyl-C1-C3-alkyltioradikaler. Et eksempel på "aralkyltio" er benzyltio.

Uttrykket "aryloksy" omfatter eventuelt substituerte arylradikaler som definert ovenfor, bundet til et oksygenatom. Eksempler på slike radikaler omfatter fenoksy.

Uttrykket "aralkoksy" omfatter oksyholdige aralkylradikaler bundet gjennom et oksygenatom til andre radikaler. Mer foretrukne aralkoksyradikaler er "lavere aralkoksy"-radikaler som har eventuelt substituerte fenylradikaler bundet til lavere alkoksyradikal, som beskrevet ovenfor.

Uttrykket "heteroaryloksy" omfatter eventuelt substituerte heteroarylradikaler, som definert ovenfor, bundet til et oksygenatom.

Uttrykket "heteroarylalkoksy" omfatter oksyholdige heteroarylalkylradikaler bundet gjennom et oksygenatom til andre radikaler. Mer foretrukne heteroarylalkoksyradikaler er "lavere heteroarylalkoksy"-radikaler som har eventuelt substituerte heteroarylradikaler bundet til lavere alkoksyradikal, som beskrevet ovenfor.

Uttrykket "sykloalkyl" omfatter mettede, karbosykliske grupper. Foretrukne sykloalkylgrupper omfatter C3-C6-ringer. Mer foretrukne forbindelser omfatter syklopentyl, syklopropyl og sykloheksyl.

Uttrykket "sykloalkylalkyl" omfatter sykloalkylsubstituerte alkylradikaler.

Foretrukne sykloalkylalkylradikaler er "lavere sykloalkylalkyl"-radikaler som har sykloalkylradikaler bundet til alkylradikaler med 1-6 karbonatomer. Enda mer foretrukket er "5-6-leddet sykloalkylalkyl" bundet til alkyldeler som har 1-3 karbonatomer. Eksempler på slike radikaler omfatter sykloheksylmetyl. Sykloalkylet i nevnte radikaler kan i tillegg være substituert med halo, alkyl, alkoksy og hydroksy.

Uttrykket "sykloalkenyl" omfatter karbosykliske grupper som har én eller flere karbon-karbondobbeltbindinger, inkludert

"sykloalkyldienyl"-forbindelser. Foretrukne sykloalkenylgrupper omfatter C3-C6-ringer. Mer foretrukne forbindelser omfatter f.eks. syklopentenyl, syklopentadienyl, sykloheksenyl og sykloheptadienyl.

Uttrykket "som omfatter" er ment å være åpent, idet det angir den angitte bestanddel, men ikke utelukker andre elementer.

Uttrykket "formlene I, II, III, IV, V, VI og VII", enten alene eller i kombinasjon, omfatter hvilke som helst underformler.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen er utrustet med c-Met-inhibitoraktivitet. Den foreliggende oppfinnelse omfatter også anvendelsen av en forbindelse ifølge oppfinnelsen, eller farmasøytisk akseptabelt salt derav, ved fremstillingen av et medikament for enten akutt eller kronisk behandling av en angiogenesemediert sykdomstilstand, inkludert dem beskrevet tidligere. Forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse er anvendbare ved fremstillingen av et antikreftmedikament. Forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse er også anvendbare ved fremstillingen av et medikament for å svekke eller forebygge forstyrrelser gjennom inhibering av c-Met.

Den foreliggende oppfinnelse omfatter et farmasøytisk preparat som omfatter en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse ifølge den foreliggende oppfinnelse, sammen med minst ett farmasøytisk akseptabelt bæremiddel, adjuvans eller fortynningsmiddel.

Den foreliggende oppfinnelse omfatter også en fremgangsmåte for behandling av angiogeneserelaterte forstyrrelser hos et individ som har eller er mistenkt for å ha en slik forstyrrelse, hvor fremgangsmåten omfatter å behandle individet med en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Kombinasjoner

Selv om forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan administreres som det eneste aktive farmasøytiske midlet, kan de også anvendes i kombinasjon med én eller flere forbindelser ifølge oppfinnelsen, eller andre midler. Når de administreres som en kombinasjon, kan de terapeutiske midlene formuleres som separate preparater som administreres samtidig eller etter hverandre til forskjellige tidspunkter, eller de terapeutiske midlene kan gis som et enkeltpreparat.

Uttrykket "samterapi" (eller "kombinasjonsterapi") ved definering ved anvendelse av en forbindelse ifølge den foreliggende oppfinnelse og et annet farmasøytisk middel, er ment å omfatte administrering av hvert middel på en sekvensvis måte i et regime som vil gi gunstige effekter av legemiddelkombinasjonen, og er også ment å omfatte samadministrering av disse midlene på en i det vesentlige samtidig måte, slik som i en enkeltkapsel som har et fastlagt forhold mellom disse aktive midlene, eller i flere separate kapsler for hvert middel.

Nærmere bestemt kan administreringen av forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelse være i sammenheng med tilleggsterapier som er kjent for dem som har fagkunnskaper på området, ved forebyggelse eller behandling av neoplasi, slik som med strålingsterapi eller cytostatiske eller cytotoksiske midler.

Dersom de er formulert som en fast dose, gjør slike kombinasjonsprodukter bruk av forbindelsene ifølge denne oppfinnelsen innenfor de aksepterte doseringsområder. Forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelse kan også administreres sekvensvis sammen med kjente antikreftmidler eller cytotoksiske midler når en kombinasjonsformulering er upassende. Oppfinnelsen er ikke begrenset i administreringsrekkefølgen; forbindelser ifølge oppfinnelsen kan administreres enten før, samtidig med eller etter administrering av det kjente antikreftmidlet eller det cytotoksiske midlet.

For tiden består standardbehandling av primærtumorer av kirurgisk inngrep, etterfulgt av enten stråling eller i.v.-administrert kjemoterapi. Det typiske kjemoterapiregimet består av enten DNA-alkyleringsmidler, DNA-interkaleringsmidler, CDK-inhibitorer eller mikrorørgiftstoffer. Kjemoterapidosene som brukes, er like under den maksimalt tolererte dosen, og dosebegrensende toksisiteter omfatter derfor vanligvis kvalme, oppkast, diaré, hårtap, nøytropeni og lignende.

Det finnes et stort antall antineoplastiske midler tilgjengelig i kommersiell bruk, ved klinisk evaluering og i preklinisk utvikling som ville bli valgt for behandling av neoplasi ved kombinasjonslegemiddelkjemoterapi. Slike antineoplastiske midler faller innenfor flere hovedkategorier, nemlig antibiotikatypemidler, alkyleringsmidler, antimetabolittmidler, hormonelle midler, immunologiske midler, interferontypemidler og en kategori med forskjellige midler.

En første familie av antineoplastiske midler som kan anvendes i kombinasjon med forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelse, består av antimetabolittype/tymidilat syntaseinhibitor-antineoplastiske midler. Egnede antimetabolittantineoplastiske midler kan velges fra, men er ikke begrenset til, gruppen bestående av 5-FU-fibrinogen, akantifolsyre, aminotiadiazol, brequinar-natrium, karmofur, Ciba-Geigy CGP-30694, syklopentylcytosin, cytarabinfosfatstearat, cytarabinkonjugater, Lilly DATHF, Merrel Dow DDFC, dezaguanin, dideoksycytidin, dideoksyguanosin, didox, Yoshitomi DMDC, doksifluridin, Wellcome EHNA, Merck & Co. EX-015, fazarabin, floksuridin, fludarabinfosfat, 5-fluoruracil, N-(2'-furanidyl)-5-fluoruracil, Daiichi Seiyaku FO-152, isopropylpyrrolizin, Lilly LY-188011, Lilly LY-264618, metobenzaprim, metotreksat, Wellcome MZPES, norspermidin, NCI NSC-127716, NCI NSC-264880, NCI NSC-39661, NCI NSC-612567, Warner-Lambert PALA, pentostatin, piritreksim, plikamycin, Asahi Chemical PL-AC, Takeda TAC-788, tioguanin, tiazofurin, Erbamont TIF, trimetreksat, tyrosinkinaseinhibitorer, Taiho UFT og uricytin.

En andre familie av antineoplastiske midler som kan anvendes i kombinasjon med forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelse, består av antineoplastiske midler av alkyleringstype. Egnede antineoplastiske midler av alkyleringstype kan velges fra, men er ikke begrenset til, gruppen bestående av Shionogi 254-S, aldofosfamidanaloger, altretamin, anaxiron, Boehringer Mannheim BBR-2207, bestrabucil, budotitan, Wakunaga CA-102, karboplatin, karmustin, Chinoin-139, Chinoin-153, klorambucil, cisplatin, syklofosfamid, American Cyanamid CL-286558, Sanofi CY-233, cyplatat, Degussa D-19-384, Sumimoto DACHP(Myr)2, difenylspiromustin, diplatinacytostatika, Erba-distamycinderivater, Chugai DWA-2114R, ITI E09, elmustin, Erbamont FCE-24517, estramustinfosfatnatrium, fotemustin, Unimed G-6-M, Chinoin GYKI-17230, hepsul-fam, ifosfamid, iproplatin, lomustin, mafosfamid, mitolaktol, Nippon Kayaku NK-121, NCI NSC-264395, NCI NSC-342215, oksaliplatin, Upjohn PCNU, prednimustin, Proter PTT-119, ranimustin, semustin, SmithKline SK&F-101772, Yakult Honsha SN-22, spiromus-tine, Tanabe Seiyaku TA-077, tauromustin, temozolomid, teroksiron, tetraplatin og trimelamol.

En tredje familie av antineoplastiske midler som kan anvendes i kombinasjon med forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelse, består av antineoplastiske midler av antibiotikatype. Egnede antineoplastiske midler av antibiotikatype kan velges fra, men er ikke begrenset til, gruppen bestående av Taiho 4181-A, aklarubicin, aktinomycin D, aktinoplanon, Erbamont ADR-456, aeroplysininderivat, Ajinomoto AN-201-II, Ajinomoto AN-3, Nippon Soda-anisomyciner, antrasyklin, azino-mycin-A, bisucaberin, Bristol-Myers BL-6859, Bristol-Myers BMY-25067, Bristol-Myers BMY-25551, Bristol-Myers BMY-26605, Bristol-Myers BMY-27557, Bristol-Myers BMY-28438, bleomycinsulfat, bryostatin-1, Taiho C-1027, calichemycin, kromoksimycin, daktinomycin, daunorubicin, Kyowa Hakko DC-102, Kyowa Hakko DC-79, Kyowa Hakko DC-88A, Kyowa Hakko DC89-A1, Kyowa Hakko DC92-B, ditrisarubicin B, Shionogi DOB-41, doksorubicin, doksorubicinfibrinogen, elsamicin-A, epirubicin, erbstatin, esorubicin, esperamicin-A1, esperamicin-Alb, Erbamont FCE-21954, Fujisawa FK-973, fostriecin, Fujisawa FR-900482, glidobaktin, gregatin-A, grincamycin, herbimycin, idarubicin, illudiner, kazusamycin, kesarirhodiner, Kyowa Hakko KM-5539, Kirin Brewery KRN-8602, Kyowa Hakko KT-5432, Kyowa Hakko KT-5594, Kyowa Hakko KT-6149, American Cyanamid LL-D49194, Meiji Seika ME 2303, menogaril, mitomycin, mitoksantron, SmithKline M-TAG, neoenaktin, Nippon Kayaku NK-313, Nippon Kayaku NKT-01, SRI International NSC-357704, oksalysin, oksaunomycin, peplomycin, pilatin, pirarubicin, porotramycin, pyrindanycin A, Tobishi RA-I, rapamycin, rhizoksin, rodorubicin, sibanomicin, siwenmycin, Sumitomo SM-5887, Snow Brand SN-706, Snow Brand SN-07, sorangicin-A, sparsomycin, SS Pharmaceutical SS-21020, SS Pharmaceutical SS-7313B, SS Pharmaceutical SS-9816B, steffimycin B, Taiho 4181-2, talisomycin, Takeda TAN-868A, terpentecin, trazin, trikrozarin A, Upjohn U-73975, Kyowa Hakko UCN-10028A, Fujisawa WF-3405, Yoshitomi Y-25024 og zorubicin.

En fjerde familie av antineoplastiske midler som kan anvendes i kombinasjon med forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelse, består av en blandet familie av antineoplastiske midler, inkludert tubulininteragerende midler, topoisomerase II-inhibitorer, topoisomerase I-inhibitorer og hormonelle midler, valgt fra, men ikke begrenset til, gruppen bestående av α-karoten, α-difluormetylarginin, acitretin, Biotec AD-5, Kyorin AHC-52, alstonin, amonafid, amfetinil, amsakrin, Angiostat, ankinomycin, antineoplaston A10, antineoplaston A2, antineoplaston A3, antineoplaston A5, antineoplaston AS2-1, Henkel APD, afidikolinglysinat, asparaginase, Avarol, bakkarin, batracylin, benfluron, benzotript, Ipsen-Beaufour BIM-23015, bisantren, Bristol-Myers BMY-40481, Vestar "boron-10", bromfosfamid, Wellcome BW-502, Wellcome BW-773, caracemid, carmetizolhydroklorid, Ajinomoto CDAF, klorsulfakinoksalen, Chemes CHX-2053, Chemex CHX-100, Warner-Lambert CI-921, Warner-Lambert CI-937, Warner-Lambert CI-941, Warner-Lambert CI-958, clanfenur, claviridenon, ICN-forbindelse 1259, ICN-forbindelse 4711, Contracan, Yakult Honsha CPT-11, crisnatol, curaderm, cytochalasin B, cytarabin, cytocytin, Merz D-609, DABIS-maleat, dakarbazin, datelliptinium, didemnin-B, dihematoporfyrineter, dihydrolenperon, dinalin, distamycin, Toyo Pharmar DM-341, Toyo Pharmar DM-75, Daiichi Seiyaku DN-9693, docetaxel elliprabin, elliptiniumacetat, Tsumura EPMTC, epotilonene, ergotamin, etoposid, etretinat, fenretinid, Fujisawa FR-57704, galliumnitrat, genkwadafnin, Chugai GLA-43, Glaxo GR-63178, grifolan NMF-5N, heksadekylfosfokolin, Green Cross HO-221, homoharringtonin, hydroksyurea, BTG ICRF-187, ilmofosin, isoglutamin, isotretinoin, Otsuka JI-36, Ramot K-477, Otsuak K-76COONa, Kureha Chemical K-AM, MECT Corp KI-8110, American Cyanamid L-623, leukoregulin, lonidamin, Lundbeck LU-23-112, Lilly LY-186641, NCI (US) MAP, marycin, Merrel Dow MDL-27048, Medco MEDR-340, merbaron, merocyaninderivater, metylanilinoakridin, Molecular Genetics MGI-136, minaktivin, mitonafid, mitokidonmopidamol, motretinid, Zenyaku Kogyo MST-16, N-(retinoyl)aminosyrer, Nisshin Flour Milling N-021, N-acylert dehydroalaniner, nafazatrom, Taisho NCU-190, nokodazolderivat, Normosang, NCI NSC-145813, NCI NSC-361456, NCI NSC-604782, NCI NSC-95580, okreotid, Ono ONO-112, okizanocin, Akzo Org-10172, paklitaxel, pankratistatin, pazelliptin, Warner-Lambert PD-111707, Warner-Lambert PD-115934, Warner-Lambert PD-131141, Pierre Fabre PE-1001, ICRT-peptid D, piroksantron, polyhematoporfyrin, polypreinsyre, Efamolporfyrin, probiman, prokarbazin, proglumid, Invitron-proteasenexin I, Tobishi RA-700, razoksan, Sapporo Breweries RBS, restriktin-P, retelliptin, retinsyre, Rhone-Poulenc RP-49532, Rhone-Poulenc RP-56976, SmithKline SK&F-104864, Sumitomo SM-108, Kuraray SMANCS, SeaPharm SP-10094, spatol, spirosyklopropanderivater, spirogermanium, Unimed, SS Pharmaceutical SS-554, strypoldinon, Stypoldion, Suntory SUN 0237, Suntory SUN 2071, superoksiddismutase, Toyama T-506, Toyama T-680, taxol, Teijin TEI-0303, teniposid, taliblastin, Eastman Kodak TJB-29, tokotrienol, topotekan, Topostin, Teijin TT-82, Kyowa Hakko UCN-01, Kyowa Hakko UCN-1028, ukrain, Eastman Kodak USB-006, vinblastinsulfat, vinkristin, vindesin, vinestramid, vinorelbin, vintriptol, vinzolidin, medanolider og Yamanouchi YM-534.

Alternativt kan de foreliggende forbindelser også anvendes i samterapier med andre antineoplastiske midler, slik som acemannan, aclarubicin, aldesleukin, alemtuzumab, alitretinoin, altretamin, amifostin, aminolevulinsyre, amrubicin, amsakrin, anagrelid, anastrozol, ANCER, ancestim, ARGLABIN, arsentrioksid, BAM 002 (Novelos), beksaroten, bikalutamid, broksuridin, kapecitabin, celmoleukin, cetrorelix, kladribin, klotrimazol, cytarabinocfosfat, DA 3030 (Dong-A), daklizumab, denileukindiftitox, deslorelin, dexrazoxan, dilazep, docetaxel, dokosanol, dokserkalciferol, doksifluridin, doksorubicin, bromkriptin, karmustin, cytarabin, fluoruracil, HIT diklofenak, interferon-alfa, daunorubicin, doksorubicin, tretinoin, edelfosin, edrekolomab, eflornitin, emitefur, epirubicin, epoetin-beta, etoposidfosfat, eksemestan, eksisulind, fadrozol, filgrastim, finasterid, fludarabinfosfat, formestan, fotemustin, galliumnitrat, gemcitabin, gemtuzumab-zogamicin, gimeracil/oteracil/tegafurkombinasjon, glykopin, goserelin, heptaplatin, humant koriongonadotropin, humant føtalt alfa-fetoprotein, ibandronsyre, idarubicin, imiquimod, interferon-alfa, interferon-alfa, naturlig, interferon-alfa-2, interferon-alfa-2a, interferon-alfa-2b, interferon-alfa-N1, interferonalfa-n3, interferon-alfacon-1, interferon-alfa, naturlig, interferon-beta, interferon-beta-1a, interferon-beta-1b, interferon-gamma, naturlig, interferon-gamma-1a, interferon gamma-1b, interleukin-1-beta, iobenguan, irinotekan, irsogladin, lanreotid, LC 9018 (Yakult), leflunomid, lenograstim, lentinansulfat, letrozol, leukocytt-alfa-interferon, leuprorelin, levamisol fluoruracil, liarozol, lobaplatin, lonidamin, lovastatin, masoprokol, melarsoprol, metoklopramid, mifepriston, miltefosin, mirimostim, feiltilpasset dobbelttrådet RNA, mitoguazon, mitolaktol, mitoksantron, molgramostim, nafarelin, nalokson pentazocin, nartograstim, nedaplatin, nilutamid, noskapin, nytt erytropoesestimulerende protein, NSC 631570 oktreotid, oprelvekin, osateron, oksaliplatin, paklitaxel, pamidronsyre, pegaspargase, peginterferon-alfa-2b, pentosanpolysulfatnatrium, pentostatin, picibanil, pirarubicin, kanin-antitymocytt-polyklonalt antistoff, polyetylenglykol-interferon-alfa-2a, porfimernatrium, raloksifen, raltitreksed, rasburikase, rhenium Re 186-etidronat, RII-retinamid, rituximab, romurtid, samarium(153 Sm)lexidronam, sargramostim, sizofiran, sobuzoksan, sonermin, strontium-89-klorid, suramin, tasonermin, tazaroten, tegafur, temoporfin, temozolomid, teniposid, tetraklordekaoksid, thalidomid, tymalfasin, tyrotropinalfa, topotekan, toremifen, tositumomab-jod 131, trastuzumab, treosulfan, tretinoin, trilostan, trimetreksat, triptorelin, naturlig tumornekrosefaktor alfa, ubenimex, urinblærekreftvaksine, Maruyama-vaksine, melanomlysatvaksine, valrubicin, verteporfin, vinorelbin, VIRULIZIN, zinostatin stimalamer eller zoldronsyre; abarelix; AE 941 (Aeterna), ambamustin, antisense-oligonukleotid, bcl-2 (Genta), APC 8015 (Dendreon), cetuximab, decitabin, deksaminoglutetimid, diaziquon, EL 532 (Elan), EM 800 (Endorecherche), eniluracil, etanidazol, fenretinid, filgrastim SD01 (Amgen), fulvestrant, galocitabin, gastrin 17-immunogen, HLA-B7-genterapi (Vical), granulocyttmakrofagkolonistimulerende faktor, histamindihydroklorid, ibritumomab-tiuxetan, ilomastat, IM 862 (Cytran), interleukin-2, iproksifen, LDI 200 (Milkhaus), leridistim, lintuzumab, CA 125 MAb (Biomira), kreft-MAb (Japan Pharmaceutical Development), HER-2 og Fc MAb (Medarex), idiotypisk 105AD7 MAb (CRC Technology), idiotypisk CEA MAb (Trilex), LYM-1-jod-131-MAb (Techniclone), polymorft epitelmucin-yttrium 90-MAb (Antisoma), marimastat, menogaril, mitumomab, motexafingadolinium, MX 6 (Galderma), nelarabin, nolatreksed, P 30-protein, pegvisomant, pemetreksed, porfiromycin, prinomstat, RL 0903 (Shire), rubitekan, satraplatin, natriumfenylacetat, sparfosinsyre, SRL 172 (SR Pharma), SU 5416 (SUGEN), TA 077 (Tanabe), tetratiomolybdat, taliblastin, trombopoietin, tinnetyletiopurpurin, tirapazamin, kreftvaksine (Biomira), melanomvaksine (New York University), melanomvaksine (Sloan Kettering Institute), melanomonkolysatvaksine (New York Medical College), viralt melanomcellelysat-vaksine (Royal Newcastle Hospital) eller valspodar.

Alternativt kan de foreliggende forbindelser også anvendes i samterapier med VEGFR-inhibitorer, inkludert:

N-(4-klorfenyl)-4-(4-pyridinylmetyl)-1-ftalazinamin;

4-[4-[[[[4-klor-3-(trifluormetyl)fenyl]amino]karbonyl]amino]fenoksy]-N-metyl-2-pyridinkarboksamid;

N-[2-(dietylamino)etyl]-5-[(5-fluor-1,2-dihydro-2-okso-3H-indol-3-yliden)-metyl]-2,4-dimetyl-1H-pyrrol-3-karboksamid;

3-[(4-brom-2,6-difluorfenyl)metoksy]-5-[[[[4-(1-pyrrolidinyl)butyl]-amino]-karbonyl]amino]-4-isotiazolkarboksamid;

N-(4-brom-2-fluorfenyl)-6-metoksy-7-[(1-metyl-4-piperidinyl)metoksy]-4-kinazolinamin;

3-[5,6,7,13-tetrahydro-9-[(1-metyletoksy)metyl]-5-okso-12H-indeno[2,1-a]pyrrolo[3,4-c]karbazol-12-yl]propylester-N,N-dimetylglysin;

N-[5-[[[5-(1,1-dimetyletyl)-2-oksazolyl]metyl]tio]-2-tiazolyl]-4-piperidinkarboksamid;

N-[3-klor-4-[(3-fluorfenyl)metoksy]fenyl]-6-[5-[[[2-(metylsulfonyl)etyl]-amino]metyl]-2-furanyl]-4-kinazolinamin;

4-[(4-metyl-1-piperazinyl)metyl]-N-[4-metyl-3-[[4-(3-pyridinyl)-2-pyrimidinyl]amino]fenyl]benzamid;

N-(3-klor-4-fluorfenyl)-7-metoksy-6-[3-(4-morfolinyl)propoksy]-4-kinazolinamin;

N-(3-etynylfenyl)-6,7-bis(2-metoksyetoksy)-4-kinazolinamin;

N-(3-((((2R)-1-metyl-2-pyrrolidinyl)metyl)oksy)-5-(trifluormetyl)fenyl)-2-((3-(1,3-oksazol-5-yl)fenyl)amino)-3-pyridinkarboksamid;

2-(((4-fluorfenyl)metyl)amino)-N-(3-((((2R)-1-metyl-2-pyrrolidinyl)-metyl)-oksy)-5-(trifluormetyl)fenyl)-3-pyridinkarboksamid;

N-[3-(azetidin-3-ylmetoksy)-5-trifluormetylfenyl]-2-(4-fluorbenzylamino)-nikotinamid;

6-fluor-N-(4-(1-metyletyl)fenyl)-2-((4-pyridinylmetyl)amino)-3-pyridinkarboksamid;

2-((4-pyridinylmetyl)amino)-N-(3-(((2S)-2-pyrrolidinylmetyl)oksy)-5-(trifluormetyl)fenyl)-3-pyridinkarboksamid;

N-(3-(1,1-dimetyletyl)-1H-pyrazol-5-yl)-2-((4-pyridinylmetyl)amino)-3-pyridinkarboksamid;

N-(3,3-dimetyl-2,3-dihydro-1-benzofuran-6-yl)-2-((4-pyridinylmetyl)amino)-3-pyridinkarboksamid;

N-(3-((((2S)-1-metyl-2-pyrrolidinyl)metyl)oksy)-5-(trifluormetyl)fenyl)-2-((4-pyridinylmetyl)amino)-3-pyridinkarboksamid;

2-((4-pyridinylmetyl)amino)-N-(3-((2-(1-pyrrolidinyl)etyl)oksy)-4-(trifluormetyl)fenyl)-3-pyridinkarboksamid;

N-(3,3-dimetyl-2,3-dihydro-1H-indol-6-yl)-2-((4-pyridinylmetyl)amino)-3-pyridinkarboksamid;

N-(4-(pentafluoretyl)-3-(((2S)-2-pyrrolidinylmetyl)oksy)fenyl)-2-((4-pyridinylmetyl)amino)-3-pyridinkarboksamid;

N-(3-((3-azetidinylmetyl)oksy)-5-(trifluormetyl)fenyl)-2-((4-pyridinylmetyl)-amino)-3-pyridinkarboksamid;

N-(3-(4-piperidinyloksy)-5-(trifluormetyl)fenyl)-2-((2-(3-pyridinyl)etyl)amino)-3-pyridinkarboksamid;

N-(4,4-dimetyl-1,2,3,4-tetrahydroisokinolin-7-yl)-2-(1H-indazol-6-ylamino)-nikotinamid;

2-(1H-indazol-6-ylamino)-N-[3-(1-metylpyrrolidin-2-ylmetoksy)-5-trifluormetylfenyl]nikotinamid;

N-[1-(2-dimetylaminoacetyl)-3,3-dimetyl-2,3-dihydro-1H-indol-6-yl]-2-(1H-indazol-6-ylamino)nikotinamid;

2-(1H-indazol-6-ylamino)-N-[3-(pyrrolidin-2-ylmetoksy)-5-trifluormetylfenyl]nikotinamid;

N-(1-acetyl-3,3-dimetyl-2,3-dihydro-1H-indol-6-yl)-2-(1H-indazol-6-ylamino)nikotinamid;

N-(4,4-dimetyl-1-okso-1,2,3,4-tetrahydroisokinolin-7-yl)-2-(1H-indazol-6-ylamino)nikotinamid;

N-[4-(tert.-butyl)-3-(3-piperidylpropyl)fenyl][2-(1H-indazol-6-ylamino)(3-pyridyl)]karboksamid;

N-[5-(tert.-butyl)isoksazol-3-yl][2-(1H-indazol-6-ylamino)(3-pyridyl)]-karboksamid; og

N-[4-(tert.-butyl)fenyl][2-(1H-indazol-6-ylamino)(3-pyridyl)]karboksamid. Andre forbindelser beskrevet i de følgende patentskrifter og patentsøknader kan anvendes i kombinasjonsterapi: US 6 258 812, US 2003/0105091, WO 01/37820, US 6 235 764, WO 01/32651, US 6 630 500, US 6 515 004, US 6 713 485, US 5 521 184, US 5 770 599, US 5 747 498, WO 02/68406, WO 02/66470, WO 02/55501, WO 04/05279, WO 04/07481, WO 04/07458, WO 04/09784, WO 02/59110, WO 99/45009, WO 00/59509, WO 99/61422, US 5 990 141, WO 00/12089 og WO 00/02871.

I noen utførelsesformer omfatter kombinasjonen et preparat ifølge den foreliggende oppfinnelse i kombinasjon med minst ett antiangiogent middel. Midler omfatter, men er ikke begrenset til, syntetisk fremstilte, kjemiske in vitro-preparater, -antistoffer, -antigenbindingsregioner, -radionuklider og kombinasjoner og konjugater derav. Et middel kan være en agonist, antagonist, allosterisk modulator, et toksin, eller kan mer generelt virke til å inhibere eller stimulere sitt mål (f.eks. reseptor- eller enzymaktivering eller -inhibering) og derved fremme celledød eller stans av cellevekst.

Eksempelvise antitumormidler omfatter HERCEPTIN (trastuzumab), som kan anvendes til å behandle brystkreft og andre kreftformer, og RITUXAN (rituximab), ZEVALIN (ibritumomab-tiuxetan) og LYMPHOCIDE (epratuzumab), som kan anvendes til å behandle non-Hodgkins lymfom og andre kreftformer, GLEEVAC, som kan anvendes til å behandle kronisk myeloid leukemi og gastrointestinale stromatumorer, og BEXXAR (jod 131-tositumomab), som kan anvendes til behandling av non-Hodgkins lymfom.

Eksempelvise antiangiogene midler omfatter ERBITUX (IMC-C225), KDR(kinasedomenereseptor)-inhibitormidler (f.eks. antistoffer og antigenbindende regioner som spesifikt binder seg til kinasedomenereseptoren), anti-VEGF-midler (f.eks. antistoffer eller antigenbindende regioner som spesifikt binder VEGF, eller oppløselige VEGF-reseptorer eller en ligandbindende region derav), slik som AVASTIN eller VEGF-TRAP, og anti-VEGF-reseptormidler (f.eks. antistoffer eller antigenbindende regioner som spesifikt binder seg til dem), EGFR-inhibitormidler (f.eks. antistoffer eller antigenbindende regioner som spesifikt binder seg til dem), slik som ABX-EGF (panitumumab), IRESSA (gefitinib), TARCEVA (erlotinib), anti-Ang1- og anti-Ang2-midler (f.eks. antistoffer eller antigenbindende regioner som spesifikt binder seg til dem eller til deres reseptorer, f.eks. Tie2/Tek) og anti-Tie2-kinaseinhibitormidler (f.eks. antistoffer eller antigenbindende regioner som spesifikt binder seg til dem). De farmasøytiske preparatene ifølge den foreliggende oppfinnelse kan også omfatte ett eller flere midler (f.eks. antistoffer, antigenbindende regioner eller oppløselige reseptorer) som spesifikt binder og inhiberer aktiviteten til vekstfaktorer, slik som antagonister mot hepatocyttvekstfaktor (HGF, også kjent som spredningsfaktor), og antistoffer eller antigenbindende regioner som spesifikt binder dens reseptor-"c-Met".

Andre antiangiogene midler omfatter Campath, IL-8, B-FGF, Tek-antagonister (Ceretti et al., US-publikasjon nr. 2003/0162712, US patentskrift nr. 6 413 932), anti-TWEAK-midler (som f.eks. spesifikt binder antistoffer eller antigenbindende regioner, eller oppløselige TWEAK-reseptorantagonister, se Wiley, US patentskrift nr. 6 727 225), ADAM-distintegrindomene for å antagonisere bindingen av integrin til dets ligander (Fanslow et al., US-publikasjon nr. 2002/0042368), som spesifikt binder anti-eph-reseptor og/eller antiefrinantistoffer eller antigenbindende regioner (US patentskrifter nr. 5 981 245, 5 728 813, 5 969 110, 6 596 852, 6 232 447, 6 057 124, og patentfamilemedlemmer derav) og anti-PDGF-BB-antagonister (som f.eks. spesifikt binder antistoffer eller antigenbindende regioner), samt antistoffer eller antigenbindende regioner som spesifikt binder til PDGF-BB-ligander, og PDGFR-kinaseinhibitormidler (f.eks. antistoffer eller antigenbindende regioner som spesifikt binder seg til dem).

Ytterligere antiangiogen-/antitumormidler omfatter: SD-7784 (Pfizer, USA); cilengitid (Merck KGaA, Tyskland, EPO 770622); pegaptanib-oktanatrium (Gilead Sciences, USA); Alphastatin (BioActa, UK); M-PGA (Celgene, USA, US 5712291); ilomastat (Arriva, USA, US 5892112); emaxanib (Pfizer, USA, US 5792783); vatalanib (Novartis, Sveits); 2-metoksyøstradiol (EntreMed, USA); TLC ELL-12 (Elan, Irland); anecortavacetat (Alcon, USA); alfa-D148-Mab (Amgen, USA); CEP-7055 (Cephalon, USA); anti-Vn-Mab (Crucell, Nederland) DAC:antiangiogent middel (ConjuChem, Canada); Angiocidin (InKine Pharmaceutical, USA); KM-2550 (Kyowa Hakko, Japan); SU-0879 (Pfizer, USA); CGP-79787 (Novartis, Sveits, EP 970070); ARGENT Technology (Ariad, USA); YIGSR-Stealth (Johnson & Johnson, USA); fibrinogen-E-fragment (BioActa, UK); angiogeneseinhibitor (Trigen, UK); TBC-1635 (Encysive Pharmaceuticals, USA); SC-236 (Pfizer, USA); ABT-567 (Abbott, USA); Metastatin (EntreMed, USA); angiogeneseinhibitor (Tripep, Sverige); maspin (Sosei, Japan); 2-metoksyøstradiol (Oncology Sciences Corporation, USA); ER-68203-00 (IVAX, USA); Benefin (Lane Labs, USA); Tz-93 (Tsumura, Japan); TAN-1120 (Takeda, Japan); FR-111142 (Fujisawa, Japan, JP 02233610); blodplatefaktor 4 (RepliGen, USA, EP 407122); vaskulær endotelvekstfaktorantagonist (Borean, Danmark); kreftterapi (University of South-Carolina, USA); bevacizumab (pINN) (Genentech, USA); angiogeneseinhibitorer (SUGEN, USA); XL 784 (Exelixis, USA); XL 647 (Exelixis, USA); MAb, alfa5beta3-integrin, andre generasjon (Applied Molecular Evolution, USA, og MedImmune, USA); genterapi, retinopati (Oxford BioMedica, UK); enzastaurinhydroklorid (USAN) (Lilly, USA); CEP 7055 (Cephalon, USA, og Sanofi-Synthelabo, Frankrike); BC 1 (Genoa Institute of Cancer Research, Italia); angiogeneseinhibitor (Alchemia, Australia); VEGF-antagonist (Regeneron, USA); rBPI 21- og BPI-avledede antiangiogene midler (XOMA, USA); PI 88 (Progen, Australia); cilengitid (pINN) (Merck KGaA, Tyskland; Munich Technical University, Tyskland, Scripps Clinic and Research Foundation, USA); cetuximab (INN) (Aventis, Frankrike); AVE 8062 (Ajinomoto, Japan); AS 1404 (Cancer Research Laboratory, New Zealand); SG 292 (Telios, USA);

Endostatin (Boston Childrens Hospital, USA); ATN 161 (Attenuon, USA); ANGIOSTATIN (Boston Childrens Hospital, USA); 2-metoksyøstradiol (Boston Childrens Hospital, USA); ZD 6474 (AstraZeneca, UK); ZD 6126 (Angiogene Pharmaceuticals, UK); PPI 2458 (Praecis, USA); AZD 9935 (AstraZeneca, UK); AZD 2171 (AstraZeneca, UK); vatalanib (pINN) (Novartis, Sveits, og Schering AG, Tyskland); vevsfaktorreaksjonssporinhibitorer (EntreMed, USA); pegaptanib (Pinn) (Gilead Sciences, USA); xanthorrhizol (Yonsei University, Sør-Korea); vaksine, genbasert, VEGF-2 (Scripps Clinic and Research Foundation, USA); SPV5.2 (Supratek, Canada); SDX 103 (University of California at San Diego, USA); PX 478 (ProlX, USA); METASTATIN (EntreMed, USA); troponin I (Harvard University, USA); SU 6668 (SUGEN, USA); OXI 4503 (OXiGENE, USA); o-guanidiner (Dimensional Pharmaceuticals, USA); motuporamin C (British Columbia University, Canada); CDP 791 (Celltech Group, UK); atiprimod (pINN) (GlaxoSmithKline, UK); E 7820 (Eisai, Japan); CYC 381 (Harvard University, USA); AE 941 (Aeterna, Canada); vaksine, angiogenese (EntreMed, USA); urokinaseplasminogenaktivatorinhibitor (Dendreon, USA); oglufanid (pINN) (Melmotte, USA); HIF-1alfa-inhibitorer (Xenova, UK); CEP 5214 (Cephalon, USA); BAY RES 2622 (Bayer, Tyskland); Angiocidin (InKine, USA); A6 (Angstrom, USA); KR 31372 (Korea Research Institute of Chemical Technology, Sør-Korea); GW 2286 (GlaxoSmithKline, UK); EHT 0101 (ExonHit, Frankrike); CP 868596 (Pfizer, USA); CP 564959 (OSI, USA);

CP 547632 (Pfizer, USA); 786034 (GlaxoSmithKline, UK); KRN 633 (Kirin Brewery, Japan); legemiddelavleverende system, intraokulært, 2-metoksyøstradiol (EntreMed, USA); anginex (Maastricht University, Nederland, og Minnesota University, USA); ABT 510 (Abbott, USA); AAL 993 (Novartis, Sveits); VEGI (ProteomTech, USA); tumornekrosefaktor-alfa-inhibitorer (National Institute on Aging, USA); SU 11248 (Pfizer, USA og SUGEN USA); ABT 518 (Abbott, USA); YH16 (Yantai Rongchang, China); S-3APG (Boston Childrens Hospital, USA, og EntreMed, USA); MAb, KDR (ImClone Systems, USA); MAb, alfa5-beta1 (Protein Design, USA); KDR-kinaseinhibitor (Celltech Group, UK, og Johnson & Johnson, USA); GFB 116 (South Florida University, USA, og Yale University, USA); CS 706 (Sankyo, Japan); kombretastatin A4-prolegemiddel (Arizona State University, USA); kondroitinase AC (IBEX, Canada); BAY RES 2690 (Bayer, Tyskland); AGM 1470 (Harvard University, USA, Takeda, Japan, og TAP, USA); AG 13925 (Agouron, USA); Tetratiomolybdat (University of Michigan, USA); GCS 100 (Wayne State University, USA) CV 247 (Ivy Medical, UK); CKD 732 (Chong Kun Dang, Sør-Korea); MAb, vaskulær endotelvekstfaktor (Xenova, UK); irsogladin (INN) (Nippon Shinyaku, Japan); RG 13577 (Aventis, Frankrike); WX 360 (Wilex, Tyskland); squalamin (pINN) (Genaera, USA); RPI 4610 (Sirna, USA); kreftterapi (Marinova, Australia); heparanaseinhibitorer (InSight, Israel); KL 3106 (Kolon, Sør-Korea); Honokiol (Emory University, USA); ZK CDK (Schering AG, Tyskland); ZK Angio (Schering AG, Tyskland); ZK 229561 (Novartis, Sveits, og Schering AG, Tyskland); XMP 300 (XOMA, USA); VGA 1102 (Taisho, Japan); VEGF-reseptormodulatorer (Pharmacopeia, USA); VE-cadherin-2-antagonister (ImClone Systems, USA); Vasostatin (National Institutes of Health, USA); vaksine, Flk-1 (ImClone Systems, USA); TZ 93 (Tsumura, Japan); TumStatin (Beth Israel Hospital, USA); avkortet oppløselig FLT 1 (vaskulær endotelvekstfaktorreseptor 1) (Merck & Co, USA); Tie-2-ligander (Regeneron, USA); og trombospondin 1-inhibitor (Allegheny Health, Education and Research Foundation, USA).

Alternativt kan de foreliggende forbindelser også anvendes i samterapier med andre antineoplastiske midler, slik som VEGF-antagonister, andre kinaseinhibitorer, inkludert p38-inhibitorer, KDR-inhibitorer, EGF-inhibitorer og CDK-inhibitorer, TNF-inhibitorer, metallomatriksproteaseinhibitorer (MMP), COX-2-inhibitorer, inkludert celekoksib, NSAID-er eller αv β3-inhibitorer.

Den foreliggende oppfinnelse omfatter fremgangsmåter for fremstillingen av en forbindelse med formlene I, II, III, IV, V, VI og VII.

Også inkludert i familien av forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelse er de farmasøytisk akseptable salter og solvater derav. Uttrykket "farmasøytisk akseptable salter" omfatter salter som vanligvis anvendes til å danne alkalimetallsalter og til å danne addisjonssalter av frie syrer eller frie baser. Typen salt er ikke avgjørende, forutsatt at det er farmasøytisk akseptabelt. Egnede farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter av forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelse kan fremstilles fra en uorganisk syre eller fra en organisk syre. Eksempler på slike uorganiske syrer er saltsyre, hydrobromsyre, hydrojodsyre, salpetersyre, karbonsyre, svovelsyre og fosforsyre. Passende organiske syrer kan velges blant alifatiske, sykloalifatiske, aromatiske, arylalifatiske, heterosykliske, karboksylsyre- og sulfonsyreklasser av organiske syrer, hvorav eksempler er maursyre, eddiksyre, adipinsyre, smørsyre, propionsyre, ravsyre, glykolsyre, glukonsyre, melkesyre, eplesyre, vinsyre, sitronsyre, askorbinsyre, glukuronsyre, maleinsyre, fumarsyre, pyrodruesyre, asparaginsyre, glutaminsyre, benzosyre, antranilsyre, mesylsyre, 4-hydroksybenosyre, fenyleddiksyre, mandelsyre, embonsyre, metansulfonsyre, etansulfonsyre, etandisulfonsyre, benzensulfonsyre, pantotensyre, 2-hydroksyetansulfonsyre, toluensulfonsyre, sulfanilsyre, sykloheksylaminosulfonsyre, kamfersyre, kamfersulfonsyre, diglukonsyre, syklopentanpropionsyre, dodekylsulfonsyre, glukoheptansyre, glyserofosfonsyre, heptansyre, heksansyre, 2-hydroksyetansulfonsyre, nikotinsyre, 2-naftalensulfonsyre, oksalsyre, palmesyre, pektinsyre, persvovelsyre, 2-fenylpropionsyre, pikrinsyre, pivalinsyre, propionsyre, ravsyre, vinsyre, tiocyansyre, mesylsyre, undekansyre, stearinsyre, algensyre, β-hydroksysmørsyre, salisylsyre, galaktarsyre og galakturonsyre. Egnede farmasøytisk akseptable baseaddisjonssalter av forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelse omfatter metallsalter, slik som salter laget fra aluminium, kalsium, litium, magnesium, kalium, natrium og sink; eller salter laget fra organiske baser, inkludert primære, sekundære og tertiære aminer, substituerte aminer inkludert sykliske aminer, slik som koffein, arginin, dietylamin, N-etylpiperidin, histidin, glukamin, isopropylamin, lysin, morfolin, N-etylmorfolin, piperazin, piperidin, trietylamin og trimetylamin. Alle disse saltene kan fremstilles ved hjelp av vanlige midler fra den tilsvarende forbindelse ifølge oppfinnelsen ved å omsette f.eks. den passende syren eller basen med forbindelsen ifølge den foreliggende oppfinnelse. Når en basisk gruppe og en syregruppe er til stede i det samme molekylet, kan en forbindelse ifølge den foreliggende oppfinnelse også danne innersalter.

Generelle syntesefremgangsmåter

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan syntetiseres i henhold til de følgende fremgangsmåter.

De følgende forkortelser er brukt gjennom beskrivelsen:

HOAc - eddiksyre

MeCN, CH3CN - acetonitril

NH3 - ammoniakk

NH4Cl - ammoniumklorid

Ar - argon

HBTA - O-benzotriazol-1-yl-N,N,N',N'-tetrametyluroniumheksafluorfosfat

HATU - O-(7-azabenzotriazol-1-yl)-N,N,N',N'-tetrametyluroniumheksafluorfosfat

PyBop - benzotriazol-1-yloksytripyrrolidinofosfoniumheksafluorfosfat

Pd2(dba)3 - bis(dibenzylidenaceton)palladium

BINAP - 2,2'-bis(difenylfosfino)-1,1'-binaftyl

TEAC - bis(tetraetylammonium)karbonat

BBr3 - bortribromid

BSA - bovint serumalbumin

Br2 - brom

BOC - butyloksykarbonyl

Cs2CO3 - cesiumkarbonat

CHCl3 - kloroform

CDCl3 - kloroform, deuterert

Cu - kobber

CuI - kobber(I)jodid

Et2O - dietyleter

DBU - 1,8-diazabisyklo[4,4,0]undek-7-en

DIBAL - diisobutylaluminiumhydrid

DIAD - diisopropylazodikarboksylat

DIEA - diisopropyletylamin

DMF - dimetylformamid

DMAP - 4-dimetylaminopyridin

DMSO - dimetylsulfoksid

EDC, EDCI - 1-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimidhydroklorid

dppa - difenylfosforylazid

EtOAc - etylacetat

FBS - bovint fosterserum

g - gram

h - time

HBr - hydrobromsyre

HCl - saltsyre

HOBt - 1-hydroksybenzotriazolhydrat H2 - hydrogen

H2O2 - hydrogenperoksid

Fe - jern

LiHMDS - litium-bis(trimetylsilyl)amid LDA - litiumdiisopropylamid

MCPBA - metaklorperbenzosyre

MgSO4 - magnesiumsulfat

MeOH, CH3OH - metanol

MeI - metyljodid

CH2Cl2,

DCM - metylenklorid

NMP - N-metylpyrrolidinon

ML, ml - milliliter

N2 - nitrogen

Pd/C - palladium på karbon

Pd(OAc)2 - palladiumacetat

Pd(OH)2 - palladiumhydroksid

Pd(PPh3)4 - palladiumtetrakistrifenylfosfin Pd(dppf)-Cl2 - 1,1-bis(difenylfosfino)ferrocenpalladiumklorid

PBS - fosfatbufret saltløsning

POCl3 - fosforoksyklorid

K2CO3 - kaliumkarbonat

KOH - kaliumhydroksid

RT - romtemperatur NaHCO3 - natriumbikarbonat NaBH4 - natriumborhydrid

NaBH3CN - natriumcyanoborhydrid NaOtBu - natrium-tert.-butoksid NaOH - natriumhydroksid

NaClO2 - natriumkloritt

NaCl - natriumklorid

NaHPO4 - natriumbifosfat

NaH - natriumhydrid

NaI - natriumjodid

Na2SO4 - natriumsulfat

TBTU - O-benzotriazol-1-yl-N,N,N',N'-tetrametyluroniumtetrafluorborat THF - tetrahydrofuran

Et3N, TEA - trietylamin

TFA - trifluoreddiksyre

P(t-bu)3 - tri(tert.-butyl)fosfin H2O - vann.

Generell fremgangsmåte A

D E A D , T M S N3 P Pd- dk ca at taa lyl sy isse

Eksempel 1

4-((6-(3-fluorfenyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metoksy)-7-metoksykinolin

Trinn 1

2-(7-metoksykinolin-4-yloksy)eddiksyre

En 250 ml 3-halset rb-kolbe utstyrt med en magnetrørepinne, en reflukskondensator og en pulvertrakt ble påfylt kaliumhydroksid (6,0 g, 90 mmol), så

2-hydroksyeddiksyre (5,0 g, 65 mmol) med omrøring. De faste reaktantene reagerte gradvis og ble flytende etter som det ble generert betydelig varme. Etter løsning av alle reagensene ble kolben inneholdende den varme sirupsaktige væsken senket ned i et 170 °C oljebad, så ble en løsning av 4-klor-7-metoksykinolin (5,0 g, 26 mmol) i vannfritt DMSO (20 ml, 4 vol wrt kinolin) tilsatt dråpevis i løpet av 20-30 minutter via tilsetningstrakt. Den resulterende brune løsning ble holdt i oljebadet med omrøring. Etter 2,5 timer ble kolben fjernet fra oljebadet, så ble reaksjonen stanset ved tilsetning av vann (100 ml, 5 vol wrt DMSO). Den resulterende brune løsning ble senket ned i et isbad, og blandingen ble nøytralisert ved dråpevis tilsetning av 6 N HCl (15 ml, 1 ekv. til KOH), noe som resulterte i dannelsen av en tykk, gul utfelling, og blandingen ble brakt til pH 3. Blandingen ble filtrert og vasket med vann og ACN. De faste produktene ble tørket under vakuum, hvorved man fikk 2-(7-metoksykinolin-4-yloksy)eddiksyre (2,16 g, 36 % utbytte) som et gult, fast stoff.

(ESI, pos. ion) m/z: 234,1 (M H).

Trinn 2

N'-(6-klorpyridazin-3-yl)-2-(7-metoksykinolin-4-yloksy)acetohydrazid

En blanding av 1-(6-klorpyridazin-3-yl)hydrazin (0,372 g, 2,57 mmol), 1-hydroksy-7-azabenzotriazol (0,350 g, 2,57 mmol), EDC (0,641 g, 3,34 mmol), 2-(7-metoksykinolin-4-yloksy)eddiksyre (0,600 g, 2,57 mmol) og diisopropyletylamin (1,34 ml, 7,72 mmol) i DMF (20 ml) fikk omrøres ved 50 °C i 2 timer. Det ble konsentrert. Det ble rekondisjonert i MeCN (30 ml). Det ble konsentrert med avkjøling. Produkt utfeltes fra løsningen og ble isolert ved filtrering. Det ble brukt uten videre rensing.

(ESI, pos. ion) m/z: 234,1 (M H).

Trinn 3

4-((6-klor-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metoksy)-7-metoksykinolin

N'-(6-klorpyridazin-3-yl)-2-(7-metoksykinolin-4-yloksy)acetohydrazid (2,53 g, 7,0 mmol) ble oppslemmet i tetrahydrofuran (50 ml) og så tilsatt trifenylfosfin (2,8 g, 11 mmol) og trimetylsilylazid (1,4 ml, 11 mmol). Til denne suspensjonen ble det tilsatt dietylazodikarboksylat (2,0 ml, 13 mmol) i hurtige dråper med en sprøyte. Blandingen ble klar og varm ved berøring. Reaksjonsblandingen ble varmet opp ved 50 °C i 30 minutter. Reaksjonsblandingen ble konsentrert under vakuum. Den gjenværende olje ble triturert med dietyleter. Det ble dannet et gellignende fast stoff som ble samlet opp på en glassfritte, og det ble vasket med dietyleter. Det faste stoffet ble så triturert med etylacetat og til sist acetonitril. Det ble dannet et amorft stoff som ble samlet opp på en glassfritte og vasket med acetonitril. Det faste stoffet ble videre tørket under høyvakuum. I tillegg ble etylacetatfiltratet konsentrert under vakuum. Den gjenværende olje ble så triturert med acetonitril. Det ble dannet et amorft stoff, og dette ble samlet opp på en glassfritte og vasket med acetonitril. Det faste stoffet ble videre tørket under høyvakuum, hvorved man fikk 4-((6-klor-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metoksy)-7-metoksykinolin som et gyllenbrunt, fast stoff.

MS (ESI, pos. ion) m/z: 342,1 (M 1).

Trinn 4

4-((6-(3-fluorfenyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metoksy)-7-metoksykinolin

3-fluorfenylborsyre (0,092 g, 0,66 mmol) ble tilsatt til en suspensjon av 4-((6-klor-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metoksy)-7-metoksykinolin (0,150 g, 0,44 mmol) i 2,5 ml dimetylformamid, etterfulgt av tilsetning av kaliumkarbonat (0,18 g, 1,3 mmol) i 0,6 ml vann. PdCl2(dppf)-CH2Cl2-addisjonsprodukt (0,018 g, 0,022 mmol) ble tilsatt, og kolben ble renset med argon, lukket og varmet opp ved 80 °C i 4 timer. Rensing ved hjelp av MPLC (det ble eluert med 5 og så 10 % MeOH i CH2Cl2) ga produktet som et gråhvitt, fast stoff (78 mg, 44 %).

(ESI, pos. ion) m/z: 402,1 (M H).

Generell fremgangsmåte B

Eksempel 2

4-((6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metoksy)kinolin

Trinn 1

(6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metanol

En blanding av 1-(6-fenylpyridazin-3-yl)hydrazin (2,00 g, 10,7 mmol), glykolsyre (0,825 g, 10,8 mmol), p-TsOH ·H2O (2,55 g, 13,4 mmol) i PhMe (50 ml) ble kokt under tilbakeløpskjøling i 14 timer. PhMe ble fjernet under vakuum. De resulterende faste stoffer ble fortynnet med vann (30 ml). Blandingen ble brakt til pH ca. 10 med 2 N NaOH. De faste stoffene ble isolert ved filtrering, vasket med vann og tørket under vakuum, hvorved man fikk et gråhvitt, fast stoff som ble brukt uten videre rensing.

(ESI, pos. ion) m/z: 227,0 (M H).

Trinn 2

4-((6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metoksy)kinolin

Cesiumkarbonat (335 mg, 1027 µmol) ble tilsatt til en blanding av 4-klorkinolin (465 mg, 2054 µmol) og den ovenfor nevnte alkohol (112 mg, 685 µmol) i DMSO (1,8 ml) ved RT. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 120 °C under mikrobølgebestråling i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med EtOAc, og det ble vasket med vann. Vannlaget ble ekstrahert med EtOAC. Det organiske stoffet ble tørket over MgSO4, filtrert og konsentrert under vakuum. Rensing ved hjelp av MPLC (CH2Cl2/MeOH 1 % NH4OH:100/0 til 95/5) ga tittelforbindelsen.

(ESI, pos. ion) m/z: 354,1 (M H).

I tillegg til reaksjonen ovenfor kan kaliumhydrid i DME også benyttes på en lignende måte.

Generell fremgangsmåte C

Eksempel 3

N-(4-((6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metoksy)pyridin-2-yl)pyrrolidin-1-karboksamid

Trinn 1

4-((6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metoksy)pyridin-2-amin

Til en argonrenset kolbe ble det tilsatt cesiumkarbonat (0,24 g, 0,73 mmol), 3-((2-klorpyridin-4-yloksy)metyl)-5-fenyl-3aH-pyrazolo[4,3-b]pyridin (0,0820 g, 0,24 mmol), tris(dibenzylidenaceton)dipalladium(0) (0,0056 g, 0,0061 mmol), rac-2,2'-bis(difenylfosfino)-1,1'-binaftyl (0,0091 g, 0,015 mmol). Blandingen ble tatt opp i dioksan (8 ml), etterfulgt av tilsetning av benzofenonimin (0,049 ml, 0,29 mmol). Blandingen ble varmet opp til refluks i 6 timer. Blandingen ble avkjølt til romtemperatur og filtrert gjennom en plugg av silikagel som ble vasket med en stor mengde 10 % MeOH i CH2Cl2. Den resulterende blanding ble konsentrert. Blandingen ble rekondisjonert i THF (5 ml) og 1 M HCl (5 ml) og fikk omrøres i 3 timer og så konsentrert under redusert trykk. Den resulterende rest ble triturert med eter (3 x 20 ml) og oppslemmet i 9 % natriumkarbonat. Det faste stoffet ble isolert ved filtrering og benyttet uten videre rensing.

(ESI, pos. ion) m/z: 319,1 (M H).

Trinn 2

N-(4-((6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metoksy)pyridin-2-yl)pyrrolidin-1-karboksamid

Til det resulterende faste stoff i THF (5 ml) ble det tilsatt trietylamin (0,17 ml, 1,2 mmol), etterfulgt av fenylklorformiat (0,15 ml, 1,2 mmol). Blandingen fikk omrøres i 2 timer. Det ble tilsatt pyrrolidin (0,14 ml, 1,7 mmol) og omrørt i ytterligere 2 timer.

Reaksjonsblandingen ble konsentrert, rekondisjonert i DMSO og renset via HPLC.

(ESI, pos. ion) m/z: 416,2 (M H).

Generell fremgangsmåte D

Eksempel 4

7-metoksy-N-((6-(3-metylisotiazol-5-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metyl)-1,5-naftyridin-4-amin

1) Fremstilling av 3-metyl-5-trimetylstannyl)isotiazol

Butyllitium (1,6 M i heksaner, 18,9 ml, 30,3 mmol) ble tilsatt til en omrørt løsning av 3-metylisotiazol (2,73 g, 27,5 mmol) i THF (80 ml) ved -78 °C. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved -78 °C i 30 minutter, og klortrimetylstannan (1 M i THF, 27,5 ml, 27,5 mmol) ble tilsatt dråpevis. Etter 1 time ved -78 °C i 1 time ble reaksjonsblandingen tilsatt en mettet, vandig løsning av NaHCO3. Vannlaget ble ekstrahert med Et2O. De organiske ekstraktene ble slått sammen, tørket over MgSO4, filtrert og konsentrert under vakuum. Materialet (6,97 g) ble ført videre uten ytterligere rensing.

MS m/z = 264,1. Beregnet for C7H13NSSn: 261,94.

2) Fremstilling av tert.-butyl-(6-(3-metylisotiazol-5-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metylkarbamat

En trykkbeholder ble renset med Ar og påfylt tert.-butyl-(6-klor-[1,2,4]-triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metylkarbamat (5,00 g, 17,6 mmol), tris(dibenzylidenaceton)-dipalladium(0) (0,807 g, 0,881 mmol) og 2-disykloheksylfosfinobifenyl (0,618 g, 1,76 mmol). DMF (50 ml) ble tilsatt, umiddelbart etterfulgt av 3-metyl-5-(trimetylstannyl)-isotiazol (6,46 g, 24,7 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 100 °C i 1 time. To ytterligere porsjoner av tris(dibenzylidenaceton)dipalladium(0) (0,807 g, 0,881 mmol) og 2-disykloheksylfosfinobifenyl (0,618 g, 1,76 mmol) ble tilsatt hver time i de to første timene med omrøring. Reaksjonsblandingen ble så omrørt ved 100 °C over natten, avkjølt til romtemperatur og konsentrert under vakuum. Rensing ved hjelp av MPLC (EtOAC/MeOH:100/0 til 90/10) ga tittelforbindelsen (1,80 g, 30 % utbytte).

MS m/z = 347,1 [M H]<+>. Beregnet for C15H18N6O2S: 346,41.

3) Fremstilling av (6-(3-metylisotiazol-5-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metanamin

Trifluoreddiksyre (2889 µl, 37505 µmol) ble tilsatt til en omrørt suspensjon av tert.-butyl-(6-(3-metylisotiazol-5-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metylkarbamat (464 mg, 1339 µmol) i DCM (10 ml) ved RT. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved RT i 45 minutter og så konsentrert under vakuum. 2 M NH3 i MeOH ble tilsatt. Rensing ved hjelp av MPLC (DCM/MeOH 1 % NH4OH) ga tittelforbindelsen (226 mg, 69 % utbytte).

MS m/z = 247,1 [M H]<+>. Beregnet for C10H10N6S: 246,30.

4) 7-metoksy-N-((6-(3-metylisotiazol-5-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metyl)-1,5-naftyridin-4-amin

(6-(3-metylisotiazol-5-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metanamin (548 mg, 2225 µmol) og 8-klor-3-metoksy-1,5-naftyridin (576 mg, 2959 µmol) ble fylt i en mikrobølgeflaske. 2-butanol (7 ml) ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble omrørt ved 120 °C under stråling med mikrobølger i 8 timer. 2 M NH3 i MeOH ble tilsatt. Rensing ved hjelp av MPLC (DCM/MeOH 1 % NH4OH:100/0 til 90/10) ga tittelforbindelsen (720 mg, 80 % utbytte).

MS m/z = 405,1 [M H]<+>. Beregnet for C19H16N8OS: 404,46.

Generell fremgangsmåte E

Eksempel 5

7-metoksy-4-(2-(6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)etyl)kinolin

Trinn 1

Etyl-3-(7-metoksykinolin-4-yl)propanoat

4-klor-7-metoksykinolin (0,35 g, 2 mmol), tri-t-butylfosfoniumtetrafluorborat (0,05 g, 0,2 mmol) og tris(dibenzylidenaceton)dipalladium(0) (0,08 g, 0,09 mmol) ble slått sammen. Reaksjonsbeholderen ble renset og gjennomblåst tre ganger med nitrogen, etterfulgt av tilsetning av 3-etoksy-3-oksopropylsinkbromid i THF (10 ml, 5 mmol, 0,5 M). Reaksjonsblandingen ble mikrobølgebehandlet ved 150 °C i 60 minutter. Etter fullførelse ble ammoniumhydroksid (10 ml) tilsatt. Etter 30 minutter ble blandingen filtrert, og filtratet ble fordelt mellom vann og etylacetat. Det ble ekstrahert med etylacetat (3 x 20 ml). De organiske lagene ble slått sammen, vasket med saltløsning, tørket over magnesiumsulfat og konsentrert. Det ble renset ved hjelp av MPLC med en gradient på 20-50 % EtOAc i CH2Cl2.

(ESI, pos. ion) m/z: 354,1 (M H).

Trinn 2

7-metoksy-4-(2-(6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)etyl)kinolin

Etyl-3-(7-metoksykinolin-4-yl)propanoat (156 mg, 0,60 mmol) ble slått sammen med 1-(6-fenylpyridazin-3-yl)hydrazin (115 mg, 0,62 mmol) og pTsOH ·H2O (140 mg, 0,72 mmol). Blandingen ble mikrobølgebehandlet ved 150 °C i 60 minutter. Resten ble tatt opp i DMSO, og det ble renset ved hjelp av HPLC og nøytralisert, hvorved man fikk det ønskede produkt som et gråhvitt, fast stoff.

(ESI, pos. ion) m/z:

Eksempel 6

(4-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)fenyl)-N,N-dimetylmetanamin

En blanding av 4-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)benzaldehyd (fremstilt ifølge generell fremgangsmåte A) (0,150 g, 0,36 mmol) og dimetylamin, 2,0 M løsning (0,36 ml, 0,73 mmol) i THF (5 ml) fikk omrøres i 20 minutter. Det ble tilsatt natriumtriacetoksyborhydrid (0,15 g, 0,73 mmol) og omrørt i 4 timer. Det ble konsentrert. Det ble oppslemmet i DMSO og filtrert gjennom en 0,45 μM akroskive. Det ble renset på RPHPLC. Det ble tatt ut fraksjoner som inneholdt produkt, og det ble gjort basisk med 9 % natriumkarbonat. Flyktige stoffer ble fjernet under vakuum. Produkt utfeltes og ble isolert ved filtrering.

MS m/z = 441,2 [M 1]<+>. Beregnet for C25H24N6O2: 440,2.

Eksempel 7

7-metoksy-4-((6-(4-(pyrrolidin-1-ylmetyl)fenyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)-metoksy)kinolin

Det ble fremstilt på en lignende måte som (4-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)fenyl)-N,N-dimetylmetanamin.

Eksempel 8

4-((6-(3-fluor-4-(morfolinometyl)fenyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metoksy)-7-metoksykinolin

Det ble fremstilt på en lignende måte som (4-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)fenyl)-N,N-dimetylmetanamin ovenfor.

Eksempel 9

2-fluor-N-(2-metoksyetyl)-4-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)benzamid

En blanding av metyl-2-fluor-4-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)benzoat (0,488 g, 1,06 mmol) (fremstilt ifølge generell fremgangsmåte A) og litiumhydroksidhydrat (0,223 g, 4,31 mmol) i THF (20 ml), vann (5 ml) og MeOH (5 ml) ble varmet opp til 40 °C i 3 timer. Det ble brakt til tilnærmet nøytral pH med 1 M HCl. Det ble konsentrert. Det ble azeotropdestillert med MeCN (20 ml) og PhMe (20 ml). Det ble brukt uten videre rensing. En blanding av 2-metoksyetylamin (0,033 ml, 0,38 mmol), HATU (0,24 g, 0,62 mmol), Hünigs base (0,24 ml, 1,4 mmol), 2-fluor-4-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)benzosyre (0,153 g, 0,34 mmol) i DMF fikk omrøres ved romtemperatur i 1 time. Det ble konsentrert. Det ble renset på RPHPLC. Det ble tatt fraksjoner inneholdende produkt, og det ble gjort basisk med 9 % natriumkarbonat. De flyktige stoffene ble fjernet under vakuum, og produktet ble isolert ved filtrering. Det ble tørket under vakuum.

MS m/z = 503,2 [M 1]<+>. Beregnet for C26H23FN6O4: 502,4.

Eksempel 10

2-fluor-4-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)-N,N-dimetylbenzamid

Det ble fremstilt på en lignende måte som 2-fluor-N-(2-metoksyetyl)-4-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)benzamid.

Eksempel 11

2-fluor-4-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)-benzamid

Det ble fremstilt på en lignende måte som 2-fluor-N-(2-metoksyetyl)-4-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)benzamid.

Eksempel 12

4-((6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metoksy)kinolin-7-karboksamid

En blanding av 4-((6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metoksy)-kinolin-7-karbonitril (0,300 g, 0,793 mmol) og svovelsyre (3,00 ml, 56,3 mmol) ble varmet opp ved 90 °C i 30 minutter. Den ble helt over på is og natriumbikarbonat. Fast stoff ble isolert ved filtrering og renset på RPHPLC. Fraksjoner inneholdende produkt ble behandlet med 9 % natriumkarbonat. Flyktige stoffer ble fjernet. Produkt utfeltes og ble isolert ved filtrering.

MS m/z = 397,1 [M 1]<+>. Beregnet for C22H16N6O2: 396,4.

Eksempel 13

1-((6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metyl)-1H-[1,2,3]triazolo[4,5-c]pyridin Trinn 1

Til en løsning av etyl-2-(3-nitropyridin-4-ylamino)acetat (1,41 g, 6,26 mmol) (fremstilt ifølge J. Med. Chem. (1991), 34, 2993) i THF (10 ml), MeOH (10 ml) og vann (5 ml) ved 0 °C ble det tilsatt litiumhydroksidmonohydrat (0,522 ml, 18,8 mmol). Det ble omrørt ved 0 °C i 30 minutter. Det ble surgjort til pH ca. 4 med konsentrert HCl. Det ble konsentrert. Det ble azeotropdestillert med MeCN (40 ml), etterfulgt av PhMe (30 ml). Det ble tatt opp i DMF (30 ml). Det ble tilsatt 1-(6-fenylpyridazin-3-yl)hydrazin (1,17 g, 6,26 mmol), diisopropyletylamin (3,27 ml, 18,8 mmol), etterfulgt av HATU (3,57 g, 9,39 mmol). Det ble omrørt i 30 minutter. Det ble konsentrert. Det ble fordelt mellom DCM (30 ml) og vann (30 ml). Det ble filtrert og isolert fast materiale. Det ble vasket med vann (10 ml) og DCM (10 ml). Det ble tørket under vakuum.

MS m/z = 366,1 [M 1]<+>. Beregnet for C17H15N7O3: 364,4.

Trinn 2

Til en blanding av 2-(3-nitropyridin-4-ylamino)-N'-(6-fenylpyridazin-3-yl)-acetohydrazid (0,663 g, 1,81 mmol), trifenylfosfin (0,952 g, 3,63 mmol) og trimetylsilylazid (0,482 ml, 3,63 mmol) i THF (10 ml) ved romtemperatur ble det tilsatt diisopropylazodikarboksylat (0,715 ml, 3,63 mmol). Det ble varmet opp til ca. 70 °C i 30 minutter. Reaksjonen er fullført. Det ble konsentrert. Det ble renset på silikagel. 0-7 % MeOH i CH2Cl2 med 1 % NH4OH.

MS m/z = 348,1 [M 1]<+>. Beregnet for C17H13N7O2: 347,3.

Trinn 3

Til en blanding av 3-nitro-N-((6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metyl)pyridin-4-amin (0,373 g, 1,07 mmol) i THF (10 ml), MeOH (5 ml) og EtOH (10 ml) ble det tilsatt Raney-nikkel (fuktig, vasket, ca. 1 g fuktig). Det ble omrørt i 20 minutter. Reaksjonen er fullført. Det ble filtrert gjennom en 0,45 µm akroskive. Det ble konsentrert. Det ble brukt uten videre rensing.

MS m/z = 318,1 [M 1]<+>. Beregnet for C17H15N7: 317,4.

Trinn 4

Til en løsning av N4-((6-fenyl-[1,2,4]triazolo- [4,3-b]pyridazin-3-yl)-metyl)-pyridin-3,4-diamin (0,0640 g, 0,202 mmol) i HOAc (5 ml) ble det tilsatt natriumnitritt (0,0153 g, 0,222 mmol) i vann (2 ml). Det ble omrørt i 1 time. Det ble konsentrert. Det ble tatt opp i DMSO og renset på RPHPLC. Det ble tatt ut fraksjoner inneholdende produkt, og det ble gjort basisk med 9 % natriumkarbonat, og flyktige stoffer ble fjernet under vakuum. Produkt utfeltes og ble isolert ved hjelp av filtrering.

MS m/z = 329,2 [M 1]<+>. Beregnet for C17H12N8: 328,3.

Eksempel 14

3-((1H-imidazo[4,5-c]pyridin-1-yl)metyl)-6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin

En blanding av N4-((6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metyl)pyridin-3,4-diamin (0,0650 g, 0,20 mmol), trietylortoformiat (5,0 ml, 30 mmol) og p-TsOH (0,0039 g, 0,020 mmol) ble varmet opp ved 60 °C. Etter 2 timer er reaksjonen fullført. Reaksjonsblandingen ble konsentrert. Det ble tatt opp i DMSO og renset på RPHPLC. Fraksjoner inneholdende produkt ble behandlet med 9 % natriumkarbonat, og flyktige stoffer ble fjernet. Produkt ble samlet opp ved filtrering.

MS m/z = 328,1 [M 1]<+>. Beregnet for C18H13N7: 327,3.

Eksempel 15

4-((6-(3-fluor-4-(2-morfolinoetoksy)fenyl)-[1,2,4]triazolo- [4,3-b]pyridazin-3-yl)metoksy)-7-metoksykinolin

Til en blanding av 4-(2-hydroksyetyl)morfolin (0,0964 ml, 0,788 mmol), trifenylfosfin (0,238 g, 0,909 mmol) og 2-fluor-4-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)fenol (0,253 g, 0,606 mmol) (fremstilt ifølge generell fremgangsmåte A) i THF (10 ml) ble det tilsatt DEAD (0,144 ml, 0,909 mmol). Det ble omrørt ved romtemperatur i 1 time. Det ble konsentrert. Det ble renset på RPHPLC.

Fraksjoner inneholdende produkt ble behandlet med 9 % natriumkarbonat. Flyktige stoffer ble fjernet under vakuum. Produkt utfeltes og ble isolert ved filtrering.

MS m/z = 531,2 [M 1]<+>. Beregnet for C28H27FN6O4: 530,4.

Eksempel 16

2-klor-N-(2-metoksyetyl)-4-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]-pyridazin-6-yl)benzamid

Det ble fremstilt på en lignende måte som 2-fluor-N-(2-metoksyetyl)-4-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)benzamid.

MS m/z = 519,1 [M 1]<+>. Beregnet for C26H23ClN6O4: 518,9.

Eksempel 17

4-((6-(3-klor-4-(3-metyl-1,2,4-oksadiazol-5-yl)fenyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)-metoksy)-7-metoksykinolin

HATU (0,370 g, 0,974 mmol) og 2-klor-4-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)-metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)benzosyre (0,300 g, 0,650 mmol) ble tatt opp i DMF (5 ml). Det ble tilsatt Hünigs base (0,339 ml, 1,95 mmol). Det ble omrørt i 10 minutter. Det ble tilsatt (Z)-N'-hydroksyacetamidin (0,289 g, 3,90 mmol). Det ble omrørt i ytterligere 30 minutter. DMF ble fjernet under vakuum. Det ble oppslemmet i vann. Produkt ble isolert ved filtrering. Det resulterende faste stoff fikk tørke under vakuum. Det ble splittet i tre porsjoner og tatt opp separat i dioksan (4 ml) i et mikrobølgerør og varmet opp i 12 minutter ved 150 °C. Alle tre reaksjonsblandinger ble slått sammen. De ble konsentrert. Det ble renset på RPHPLC. Det ble tatt ut fraksjoner inneholdende produkt, og det ble gjort basisk med 9 % natriumkarbonat. Flyktige stoffer ble fjernet under vakuum. Produkt utfeltes og ble isolert ved filtrering.

MS m/z = 500,0 [M 1]<+>. Beregnet for C25H18ClN7O3: 499,1.

Eksempel 18

7-metoksy-4-((6-(1-metyl-1H-1,2,3-triazol-4-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-3-yl)-metoksy)kinolin

Trinn 1

Tri-t-butylfosfoniumtetrafluorborat (0,0377 g, 0,130 mmol), tris(dibenzylidenaceton)dipalladium (0,0594 g, 0,0649 mmol), trimetylsilylacetylen (1,82 ml, 13,0 mmol) og 4-((6-brom-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-3-yl)metoksy)-7-metoksykinolin (0,500 g, 1,30 mmol) ble tatt opp i dioksan (10 ml) og trietylamin (3 ml). Det ble tilsatt CuI. Det ble lukket inne i et rør og varmet opp ved 80 °C i 3 timer. Det ble konsentrert. Det ble tatt opp i MeOH og tilsatt fast kaliumkarbonat (stort overskudd). Det fikk omrøres i 30 minutter. Det ble filtrert gjennom en plugg av kiselgur og konsentrert. Det ble tatt opp i 10 % MeOH i DCM og filtrert gjennom en plugg av silikagel, hvorved man fikk 4-((6-etynyl-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-3-yl)metoksy)-7-metoksykinolin.

MS m/z = 331,0 [M 1]<+>. Beregnet for C19H14N4O2: 330,3.

Trinn 2

Til en blanding av 4-((6-etynyl-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-3-yl)metoksy)-7-metoksykinolin (0,200 g, 0,605 mmol), trimetylsilylmetylazid (0,156 g, 1,21 mmol), natriumaskorbat (0,240 g, 1,21 mmol) i THF (4 ml) og vann (1 ml) ble det tilsatt én dråpe av en løsning av kobbersulfat (0,00966 g, 0,0605 mmol). Det ble omrørt i 1 time. Det ble konsentrert. Det ble oppslemmet i vann og ekstrahert med CH2Cl2 (3 x 5 ml). Det ble tørket over natriumsulfat og konsentrert. Råblandingen ble tatt opp i DMF (4 ml). Det ble tilsatt cesiumfluorid (0,368 g, 2,42 mmol) og varmet opp til 60 °C i 1 time. Det ble konsentrert. Det ble renset på RPHPLC. Fraksjoner inneholdende produkt ble behandlet med 9 % natriumkarbonat, og flyktige stoffer ble fjernet under vakuum. Produkt utfeltes fra løsningen og ble isolert ved filtrering.

MS m/z = 388,1 [M 1]<+>. Beregnet for C20H17N7O2: 387,4.

Eksempel 19

(R/S)-7-metoksy-4-((6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metylsulfinyl)kinolin

I en 50 ml rundbunnet kolbe under N2 ble 7-metoksy-4-((6-fenyl-[1,2,4]-triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metyltio)kinolin (fremstilt ifølge generell fremgangsmåte B) (220 mg, 551 µmol) oppløst i 4,5 ml DCM, så ble det avkjølt ved -78 °C og behandlet med fast m-CPBA (77 %) (124 mg, 716 µmol) og så varmet sakte opp til RT i løpet av 3 timer. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med DCM og så nøytralisert med NaHCO3 (mettet). Den vandige fasen ble ekstrahert 3 x med DCM, så ble det organiske laget tørket over Na2SO4, filtrert og konsentrert under redusert trykk. Råblandingen ble renset ved hjelp av MPLC (ISCO) med DCM/DCM:MeOH:NH4OH (90:10:1)100:0 til 90:10, hvorved man fikk 7-metoksy-4-((6-fenyl-[1,2,4]triazolo-[4,3-b]pyridazin-3-yl)metylsulfinyl)kinolin (109 mg, 47,6 % utbytte) som et hvitt, fast stoff.

MS m/z = 414,1 [M 1]<+>. Beregnet for C22H17N5O2S: 416,0.

Eksempel 20

3-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)-N,N-dimetylprop-2-yn-1-amin

I et 10 ml lukket reagensrør under N2 ble det oppløst diklorbis(trifenylfosfin)-palladium (41 mg, 59 µmol), N,N-dimetylprop-2-yn-1-amin (97 mg, 1170 µmol), 4-((6-klor-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metoksy)-7-metoksykinolin (fremstilt ifølge generell fremgangsmåte A) (200 mg, 585 µmol), trietylamin (1631 µl, 11704 µmol) og kobber(I)jodid (11 mg, 59 µmol) i 3 ml MeCN, så ble det omrørt og varmet opp ved 80 °C i 10 timer. Råreaksjonsblandingen ble renset direkte ved hjelp av MPLC (ISCO) med DCM/DCM:MeOH:NH4OH (90:10:1) 95:5, hvilket ga 3-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy) metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)-N,N-dimetylprop-2-yn-1-amin (26 mg, 11 % utbytte) som et gult, fast stoff.

MS m/z = 388,2 [M 1]<+>. Beregnet for C21H20N6O2: 389,2.

Eksempel 21

8-((6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metylamino)-1,5-naftyridin-3-ol

I et 25 ml lukket reagensrør ble det oppløst 7-metoksy-N-((6-fenyl-[1,2,4]-triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metyl)-1,5-naftyridin-4-amin (fremstilt ifølge generell fremgangsmåte D) (300 mg, 782 µmol) i 5 ml konsentrert HBr, og så ble det omrørt og varmet opp ved 100 °C i 48 timer. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med DCM og H2O, og så ble det nøytralisert med NaOH (1 N) inntil nøytral pH. Den vandige fasen ble ekstrahert 3 x med DCM, og så ble det organiske laget tørket over Na2SO4, filtrert og konsentrert under redusert trykk. Råblandingen ble renset ved hjelp av MPLC (ISCO) med DCM:MeOH:NH4OH (90:10:1), og så triturert med varm EtOH, hvorved man fikk 8-((6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metylamino)-1,5-naftyridin-3-ol (230 mg, 79,6 % utbytte) som et gyllenbrunt, fast stoff.

MS m/z = 369,1 [M 1]<+>. Beregnet for C20H15N7O: 370,0.

Eksempel 22

N-((6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metyl)-7-(2-(pyrrolidin-1-yl)etoksy)-1,5-naftyridin-4-amin

I et 10 ml lukket reagensrør under N2 ble det oppløst cesiumkarbonat (221 mg, 677 µmol), 8-((6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metylamino)-1,5-naftyridin-3-ol (50 mg, 135 µmol), 1-(2-kloretyl)pyrrolidinhydroklorid (46 mg, 271 µmol) og natriumjodid (41 mg, 271 µmol) i 1 ml DMSO, og så ble det omrørt og varmet opp ved 75 °C i 3 timer.

Reaksjonsblandingen ble fortynnet med H2O, den vandige fasen ble ekstrahert 3 x med DCM, og så ble det organiske laget tørket over Na2SO4, filtrert og konsentrert under redusert trykk. Råblandingen ble renset ved hjelp av MPLC (ISCO) med DCM/DCM:MeOH:NH4OH (90:10:1)100:0 til 90:10, hvorved man fikk N-((6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metyl)-7-(2-(pyrrolidin-1-yl)etoksy)-1,5-naftyridin-4-amin (7 mg, 11 % utbytte) som et gult, fast stoff.

MS m/z = 466,2 [M 1]<+>. Beregnet for C26H26N8O: 467,0.

Eksempel 23

7-metoksy-4-((5-fenyl-[1,2,3]triazolo[1,5-a]pyridin-3-yl)metoksy)kinolin

a) 5-fenyl-[1,2,3]triazolo[1,5-a]pyridin-3-karboksylat

Til en løsning av metyl-2-(4-fenylpyridin-2-yl)acetat (se Lohse, O., Thevenin, P., Waldvogel, E., Synlett, 1999, 1, 45-48) (0,504 g, 2,22 mmol) i 12 ml CH3CN ble det tilsatt DBU (0,501 ml, 3,33 mmol), og blandingen ble avkjølt i et isbad. Til løsningen ble 4-acetamidobenzensulfonylazid (0,533 g, 2,22 mmol) tilsatt, og blandingen fikk varmes opp til RT. Blandingen ble omrørt ved RT i 5 timer og så inndampet. Resten ble fortynnet med CH2Cl2, det ble vasket med vann, saltløsning, tørket over Na2SO4 og filtrert. Tittelforbindelsen ble erholdt etter rensing via hurtigkromatografi.

b) (5-fenyl-[1,2,3]triazolo[1,5-a]pyridin-3-yl)metanol

Til en avkjølt (isbad) suspensjon av litiumtetrahydroaluminat (0,0929 g, 2,45 mmol) i 2 ml THF (vannfritt) ble det sakte tilsatt en løsning av metyl-5-fenyl-[1,2,3]triazolo-[1,5-a]pyridin-3-karboksylat (0,310 g, 1,22 mmol) i 20 ml THF (indre temperatur forble < 20 °C). Blandingen fikk omrøres i isbadet i 10 minutter. Blandingen ble fortynnet med EtOAc, det ble vasket med vann, mettet NaHCO3, det organiske stoffet ble tørket over Na2SO4 og filtrert. Det vandige laget hadde fortsatt uv-aktivitet, så en løsning av Rochelles salt og EA ble tilsatt, og blandingen ble omrørt i 30 minutter. Det organiske laget ble vasket med mettet NaHCO3, tørket over Na2SO4, filtrert og slått sammen med hovedporsjonen og inndampet. Tittelforbindelsen ble isolert som et gult, fast stoff.

c) 7-metoksy-4-((5-fenyl-[1,2,3]triazolo[1,5-a]pyridin-3-yl)metoksy)kinolin Et lukkbart rør ble påfylt Pd2dba3 (0,219 g, 0,239 mmol), di-tert.-butyl-(1-(naftalen-1-yl)naftalen-2-yl)fosfin (0,190 g, 0,477 mmol), (5-fenyl-[1,2,3]triazolo[1,5-a]pyridin-3-yl)metanol (0,215 g, 0,955 mmol), 4-klor-7-metoksykinolin (0,222 g, 1,15 mmol), Cs2CO3 (0,622 g, 1,91 mmol) og dioksan (3 ml). Innholdet i røret ble tildekket med N2, røret ble lukket, og det ble varmet opp ved 100 °C i 45 minutter. Blandingen fikk avkjøles til RT og ble inndampet. Resten ble renset via hurtigkromatografi ved å anvende 1 % NH4OH i MeOH i CH2Cl2-gradient. Tittelforbindelsen ble samlet opp som et gyllenbrunt, fast stoff.

M/Z = 405,1 [M Na], beregnet 382,415 for C23H18N4O2.

Eksempel 24

N-((6-(3-klor-4-fluorfenyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-3-yl)metyl)-7-metoksy-1,5-naftyridin-4-amin

a) N'-(5-brompyridin-2-yl)-2-(tert.-butoksykarbonylamino)acetohydrazid

En suspensjon av 1-(5-brompyridin-2-yl)hydrazin (4,00 g, 21 mmol), 2-(tert.-butoksykarbonyl)eddiksyre (3,7 g, 21 mmol) og HATU (12 g, 32 mmol) i 50 ml CH3CN ble avkjølt til -78 °C (fast stoff utfelles og forhindrer omrøring). Kolben ble fjernet fra badet og fikk gradvis varmes opp. Da omrøring ble gjenopptatt, ble trietylamin (8,9 ml, 64 mmol) tilsatt, og blandingen ble omrørt i 1 time, og så ble det inndampet. Resten ble løst med CH2Cl2, det ble vasket med vann og med saltløsning, og det organiske stoffet ble tørket over Na2SO4, filtrert og inndampet. Blandingen ble renset via hurtigkromatografi ved å anvende en gradient med EtOAc i heksaner. Tittelforbindelsen ble samlet opp som en gul olje.

b) Tert.-butyl-(6-brom-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-3-yl)metylkarbamat

Til en løsning av N'-(5-brompyridin-2-yl)-2-(tert.-butoksykarbonylamino)acetohydrazid (2,2 g, 6,4 mmol) i THF (30 ml) ble det tilsatt trifenylfosfin (2,5 g, 9,6 mmol) og TMS-azid (1,3 ml, 9,6 mmol). DEAD (1,8 ml, 11 mmol) ble hurtig tilsatt dråpevis, og blandingen ble varmet opp ved 55 °C 1 time. Løsemidlet ble fordampet, og resten ble løst i CH2Cl2, det ble vasket med vann, saltløsning, tørket over Na2SO4 og filtrert. Blandingen ble renset via hurtigkromatografi ved å anvende en gradient med EtOAc i CH2Cl2. Tittelforbindelsen ble erholdt som et gyllenbrunt, fast stoff (664 mg, 32 %).

c) N-((6-brom-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-3-yl)metyl)-7-metoksy-1,5-naftyridin-4-amin

Til en suspensjon av tert.-butyl-(6-brom-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-3-yl)-metylkarbamat (0,900 g, 2,75 mmol) i CH2Cl2 (10 ml) ble det tilsatt TFA (0,848 ml, 11,0 mmol), og blandingen ble omrørt ved RT. Etter 30 minutter ble ytterligere TFA (0,848 ml, 11,0 mmol) tilsatt, og blandingen ble omrørt ved RT i ytterligere 2 timer og så konsentrert. Resten ble tatt opp i 2-butanol (5 ml), og det ble slått sammen med 8-klor-3-metoksy-1,5-naftyridin (0,535 g, 2,75 mmol) i en 5 ml mikrobølgebeholder. Beholderen ble lukket og blandingen varmet opp i mikrobølgeovnen i 10 minutter ved 120 °C med en 60 sekunders omrøring på forhånd. Blandingen ble konsentrert, fortynnet med DCM og omrørt med 2 N NaOH (pH 14) i 30 minutter. Det faste stoffet ble filtrert, hvorved man fikk tittelforbindelsen som et beige, fast stoff.

d) N-((6-(3-klor-4-fluorfenyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-3-yl)metyl)-7-metoksy-1,5-naftyridin-4-amin

Et lukkbart rør ble påfylt PdCl2(dppf)-CH2Cl2-addisjonsprodukt (0,064 g, 0,078 mmol), N-((6-brom-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-3-yl)metyl)-7-metoksy-1,5-naftyridin-4-amin (0,120 g, 0,31 mmol), 3-klor-4-fluorfenylborsyre (0,057 g, 0,33 mmol), mettet NaHCO3 (0,75 ml, > 0,69 mmol) og dioksan (2 ml). Beholderen ble lukket og blandingen varmet opp ved 80 °C i 2,5 timer. Blandingen fikk avkjøles til RT og ble fortynnet med vann, noe som fikk et gyllenbrunt, fast stoff til å utfelles. CH2Cl2 (1 ml) ble tilsatt, og det faste stoffet ble filtrert. Tittelforbindelsen ble erholdt etter rensing via hurtigkromatografi (ved å anvende en gradient av MeOH i CH2Cl2) som et gyllenbrunt, fast stoff.

M/Z = 434,1 [M H], beregnet 434,8604 for C22H16ClFN6O.

De følgende forbindelser ble fremstilt ved å anvende samme fremgangsmåte som beskrevet for N-((6-(3-klor-4-fluorfenyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-3-yl)metyl)-7-metoksy-1,5-naftyridin-4-amin.

Eksempel 25

N-((6-(3-fluorfenyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-3-yl)metyl)-7-metoksy-1,5-naftyridin-4-amin

M/Z = 401,2 [M H], beregnet 401,4153 for C22H17FN6O.

Eksempel 26

7-metoksy-N-((6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-3-yl)metyl)-1,5-naftyridin-4-amin M/Z = 383,2 [M H], beregnet 382,4252 for C22H18N6O.

5-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)tiofen-2-karbonylklorid

Til en suspensjon av 5-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo-[4,3-b]pyridazin-6-yl)tiofen-2-karboksylsyre (fremstilt ifølge generell fremgangsmåte A) (0,500 g, 1,15 mmol) i diklormetan ved 0 °C ble det tilsatt tionylklorid (1,26 ml, 17,3 mmol) dråpevis. Tre dråper DMF ble tilsatt, og løsningen ble omrørt ved romtemperatur i 3 timer. Løsningen ble konsentrert til en brun rest og ført videre uten ytterligere rensing.

Eksempel 27

(5-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)tiofen-2-yl)(morfolino)metanon

Til en løsning av 5-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)tiofen-2-karbonylklorid (0,260 g, 0,58 mmol) i diklormetan (5 ml) ble det tilsatt N-etyl-N-isopropylpropan-2-amin (0,15 ml, 0,86 mmol) og morfolin (0,15 ml, 1,7 mmol). Løsningen ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer og ble så konsentrert under vakuum. Den brune resten ble renset via MPLC-kromatografi (det ble eluert med 0-5 % metanol i diklormetan), hvorved man fikk produktet som et gyllenbrunt, fast stoff.

MS m/z = 503,0 [M 1]<+>. Beregnet for C25H22N6O4S: 502,1.

Eksempel 28

(5-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)tiofen-2-yl)-(pyrrolidin-1-yl)metanon

Fremstilt ved hjelp av en lignende fremgangsmåte som (5-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)tiofen-2-yl)(morfolino)metanon.

MS m/z = 487,1 [M 1]<+>. Beregnet for C25H22N6O3S: 486,2.

Eksempel 29

5-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)-N,N-dimetyltiofen-2-karboksamid

Til en løsning av 5-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)tiofen-2-karbonylklorid (0,260 g, 0,58 mmol) i diklormetan ble det tilsatt N-etyl-N-isopropylpropan-2-amin (0,20 ml, 1,2 mmol) og dimetylamin (1,4 ml, 2,9 mmol). Løsningen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time og ble så konsentrert under vakuum. Resten ble triturert med vann og filtrert; den resulterende utfelling ble triturert med acetonitril og filtrert, hvorved man fikk produktet som et gråhvitt, fast stoff.

MS m/z = 461,0 [M 1]<+>. Beregnet for C23H20N6O3S: 460,1.

Eksempel 30

5-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)-N-metyltiofen-2-karboksamid

Fremstilt ved hjelp av en lignende fremgangsmåte som (5-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)tiofen-2-yl)(morfolino)metanon.

MS m/z = 447,0 [M 1]<+>. Beregnet for C22H18N6O3S: 446,1.

Eksempel 31

5-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)tiofen-2-karboksamid

Fremstilt ved hjelp av en lignende fremgangsmåte som (5-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)tiofen-2-yl)(morfolino)metanon.

MS m/z = 433,0 [M 1]<+>. Beregnet for C21H16N6O3S: 432,1.

5-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)-3-metyltiofen-2-karbonylklorid

Til en suspensjon av 5-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo-[4,3-b]pyridazin-6-yl)-3-metyltiofen-2-karboksylsyre (fremstilt ved hjelp av generell fremgangsmåte A) (0,150 g, 0,335 mmol) i diklormetan (2 ml) ble det tilsatt tionylklorid (0,734 ml, 10,1 mmol) og DMF (én dråpe). Løsningen ble omrørt ved romtemperatur i 3 timer og så konsentrert og ført videre uten ytterligere rensing.

Eksempel 32

(5-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)-3-metyltiofen-2-yl)(morfolino)metanon

Til en løsning av 5-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)-3-metyltiofen-2-karbonylklorid (0,100 g, 0,21 mmol) i diklormetan (2 ml) ved 0 °C ble det tilsatt morfolin (0,19 g, 2,1 mmol). Løsningen ble omrørt ved romtemperatur i 20 minutter, så ble det konsentrert og renset ved hjelp av MPLC-kromatografi (det ble eluert med 3 % metanol i diklormetan), hvorved man fikk et gult, fast stoff.

Triturering i acetonitril og filtrering ga produktet som et hvitt, fast stoff.

MS m/z = 517,2 [M 1]<+>. Beregnet for C26H24N6O4S: 516,2.

7-metoksy-N-((6-(2-(trietylsilyl)etynyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metyl)-1,5-naftyridin-4-amin

Til en argonrenset trykkolbe (15 ml) ble det tilsatt kobber(I)jodid (0,0070 g, 0,037 mmol), PdCl2(dppf)-CH2Cl2-addisjonsprodukt (0,012 g, 0,015 mmol), N-((6-klor-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metyl)-7-metoksy-1,5-naftyridin-4-amin (0,050 g, 0,15 mmol) og trietyl(etynyl)silan (0,13 ml, 0,73 mmol) i acetonitril (2 ml), etterfulgt av trietylamin (0,61 ml, 4,4 mmol). Flasken ble lukket, og det ble omrørt ved romtemperatur over natten. Løsningen ble konsentrert og renset ved hjelp av MPLC (det ble eluert med 0-10 % (90:10:1 DCM:MeOH:NH4OH)), hvorved man fikk produktet som et lysegult, fast stoff.

MS m/z = 446,1 [M 1]<+>. Beregnet for C23H27N7OSi: 444,2.

Eksempel 33

N-((6-etynyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metyl)-7-metoksy-1,5-naftyridin-4-amin Til en løsning av 7-metoksy-N-((6-(2-(trietylsilyl)etynyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metyl)-1,5-naftyridin-4-amin (0,360 g, 0,808 mmol) i eddiksyre (8 ml) ble det tilsatt TBAF (1,21 ml, 1,21 mmol). Blandingen ble omrørt ved romtemperatur over natten, ytterligere TBAF (1,21 ml, 1,21 mmol) ble tilsatt, og blandingen ble varmet opp til 50 °C i 5 timer. Blandingen ble konsentrert og renset via MPLC (det ble eluert med 0-10 % (1:10:90 NH4OH:MeOH:DCM) i diklormetan), hvorved man fikk produktet som et gråhvitt, fast stoff.

MS m/z = 332,0 [M 1]<+>. Beregnet for C17H13 N7O: 331,1.

Tert.-butyl(6-(2-(trietylsilyl)etynyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metylkarbamat En 1 l rundbunnet kolbe renset med argon ble påfylt tert.-butyl-(6-klor-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metylkarbamat (12,00 g, 42,3 mmol), Pd(dppf)Cl2-CH2Cl2-addisjonsprodukt (3,45 g, 4,23 mmol) og kobberjodid (2,01 g, 10,6 mmol) ved romtemperatur. Acetonitril (400 ml) ble tilsatt, etterfulgt av trietyl(etynyl)silan (37,9 ml, 211 mmol). Etter omrøring skiftet reaksjonsblandingen over til mørkerødt. Trietylamin (177 ml, 1269 mmol) ble tilsatt via kanyle i løpet av 5 minutter. De første dråpene resulterte i en endring i farge til lysegul/oransje. Ved slutten av tilsetningen var reaksjonsblandingen igjen mørkerød. Etter omrøring ved 50 °C i 1 time ble blandingen avkjølt til romtemperatur og konsentrert under vakuum. Rensing ved hjelp av MPLC (ISCO, EtOAc/MeOH: 100/0 til 90/10) ga det ønskede produkt. Materialet ble ført videre uten ytterligere rensing.

MS m/z = 388,3 [M 1]<+>. Beregnet for C19H29N5O2Si: 387,2.

Tert.-butyl-(6-etynyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metylkarbamat

Kaliumfluorid (2 M i vann, 27,6 ml, 54,3 mmol) ble tilsatt til en omrørt suspensjon av tert.-butyl-6-(2-(trietylsilyl)etynyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metylkarbamat (3,57 g, 9,21 mmol) i acetonitril (56 ml) ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble umiddelbart mørk og ble omrørt ved romtemperatur i 20 minutter inntil fullført reaksjon. Blandingen ble konsentrert under vakuum, triturert med vann og filtrert, hvorved man fikk produktet som et brunt, fast stoff (2,46 g).

MS m/z = 274,1 [M 1]<+>. Beregnet for C13H15N5O2: 273,1.

Tert.-butyl(6-(3-metylisoksazol-5-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metylkarbamat Til en løsning av nitroetan (1,02 ml, 14,3 mmol) i benzen (50 ml) ble det tilsatt fenylisocyanat (3,12 ml, 28,5 mmol). Blandingen ble omrørt ved 50 °C i 20 minutter, etterfulgt av tilsetning av tert.-butyl-(6-etynyl-[1,2,4]triazolo-[4,3-b]pyridazin-3-yl)metylkarbamat (3,00 g, 11,0 mmol) og trietylamin (0,0765 ml, 0,549 mmol). Blandingen ble omrørt ved 50 °C i 6 timer og så ved romtemperatur over natten. Blandingen ble avkjølt til romtemperatur, filtrert, og den resulterende brune utfelling ble vasket med ytterligere benzen. Filtratet ble konsentrert, hvorved man fikk produktet som et sort, fast stoff.

MS m/z = 331,1 [M 1]<+>. Beregnet for C15H18N6O3: 330,1.

(6-(3-metylisoksazol-5-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metanamin

Til en løsning av tert.-butyl-(6-(3-metylisoksazol-5-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metylkarbamat (3,63 g, 11,0 mmol) i diklormetan (50 ml) ble det tilsatt trifluoreddiksyre (16,9 ml, 220 mmol), og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time. Blandingen ble konsentrert, tatt opp i en løsning av ammoniakk i metanol (2,0 M), og det ble renset ved hjelp av MPLC-kromatografi (det ble eluert med 0-10 % (1:10:90 NH4OH:MeOH:DCM) i DCM), hvorved man fikk produktet som et brunt, fast stoff.

MS m/z = 230,8 [M 1]<+>. Beregnet for C10H10N6O: 230,1.

Eksempel 34

7-metoksy-N-((6-(3-metylisoksazol-5-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metyl)-1,5-naftyridin-4-amin

Til en mikrobølgeflaske (10-20 ml) ble det tilsatt (6-(3-metylisoksazol-5-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metanamin (1,00 g, 4,34 mmol) og 8-klor-3-metoksy-1,5-naftyridin (1,10 g, 4,65 mmol) i 2-butanol (12 ml). Suspensjonen ble omrørt ved 120 °C under mikrobølgebestråling i 4 timer. Blandingen ble konsentrert og tatt opp i ammoniakk i metanol (2,0 M), så ble det renset ved hjelp av MPLC-kromatografi (det ble eluert med 0-10 % metanol i diklormetan), hvorved man fikk produktet som et gyllenbrunt, fast stoff.

MS m/z = 389,0 [M 1]<+>. Beregnet for C19H16N8O2: 388,1.

Eksempel 35

Etyl-5-(3-((7-metoksy-1,5-naftyridin-4-ylamino)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)isoksazol-3-karboksylat

Fremstilt ved hjelp av en lignende fremgangsmåte som 7-metoksy-N-((6-(3-metylisoksazol-5-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metyl)-1,5-naftyridin-4-amin.

MS m/z = 446,6 [M 1]<+>. Beregnet for C21H18N8O4: 446,2.

Eksempel 36

5-(3-((7-metoksy-1,5-naftyridin-4-ylamino)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)isoksazol-3-karboksylsyre

Til en løsning av etyl-5-(3-((7-metoksy-1,5-naftyridin-4-ylamino)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)isoksazol-3-karboksylat (0,045 g, 0,10 mmol) i metanol (1 ml) og vann (0,5 ml) ble det tilsatt natriumhydroksid (6 M, 0,050 ml, 0,30 mmol).

Blandingen ble omrørt ved 50 °C i 2 timer, så ble den konsentrert og fortynnet med vann (2 ml). 2 M HCl ble tilsatt dråpevis inntil utfelling ble observert, og det gyllenbrune, faste stoff ble samlet opp ved filtrering. Det faste stoffet ble tatt opp i isopropanol, og det ble varmet opp til 100 °C. Den resulterende suspensjon ble avkjølt til romtemperatur og filtrert, hvorved man fikk produktet som et gyllenbrunt, fast stoff.

MS m/z = 418,6 [M 1]<+>. Beregnet for C19H14N8O4: 418,1.

Tert.-butyl-(6-(3-((tetrahydro-2H-pyran-2-yloksy)metyl)isoksazol-5-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metylkarbamat

Fremstilt ved hjelp av en lignende fremgangsmåte som tert.-butyl-(6-(3-metylisoksazol-5-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metylkarbamat.

MS m/z = 430,7 [M 1]<+>. Beregnet for C20H26N6O5: 430,2.

(5-(3-(aminometyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)isoksazol-3-yl)metanol

Til en løsning av tert.-butyl-(6-(3-((tetrahydro-2H-pyran-2-yloksy)metyl)-isoksazol-5-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metylkarbamat (4,73 g, 11,0 mmol) i diklormetan (50 ml) ble det tilsatt trifluoreddiksyre (16,9 ml, 220 mmol). Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time, så ble den konsentrert, tatt opp i 2,0 M ammoniakk i metanol og renset ved hjelp av MPLC-kromatografi (det ble eluert med 0-10 % (1:10:90 NH4OH:MeOH:DCM) i DCM), hvorved man fikk produktet som et gyllenbrunt, fast stoff.

MS m/z = 246,9 [M 1]<+>. Beregnet for C10H10N6O2: 246,1.

Eksempel 37

(5-(3-((7-metoksy-1,5-naftyridin-4-ylamino)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)isoksazol-3-yl)metanol

Fremstilt ved hjelp av en lignende fremgangsmåte som 7-metoksy-N-((6-(3-metylisoksazol-5-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metyl)-1,5-naftyridin-4-amin.

MS m/z = 404,6 [M 1]<+>. Beregnet for C19H16N8O3: 404,1.

5-(tributylstannyl)-2-(trimetylsilyl)tiazol

Til en omrørt løsning av butyllitium (0,763 ml, 1,91 mmol) i dietyleter (10 ml) ved -78 °C ble det i løpet av 30 minutter dråpevis tilsatt en løsning av 2-(trimetylsilyl)tiazol (0,300 ml, 1,91 mmol) i eter (5 ml). Løsningen ble omrørt ved -78 °C i 1 time, etterfulgt av tilsetning av klortrimetylstannan (1,59 ml, 1,59 mmol) i THF i løpet av 15 minutter. Etter ytterligere 1 time ved -78 °C ble løsningen vasket med mettet bikarbonat og ekstrahert med dietyleter. De organiske ekstraktene ble tørket over magnesiumsulfat og filtrert, så konsentrert under vakuum, hvorved man fikk produktet som en fargeløs olje.

5-(tributylstannyl)tiazol

Til en løsning av 2-(trimetylsilyl)-5-(trimetylstannyl)tiazol (0,509 g, 1,6 mmol) i 5 ml THF ble det tilsatt 2 N HCl (1,0 ml). Løsningen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time. Løsningen ble fortynnet med dietyleter, og det ble vasket med natriumbikarbonat. De organiske ekstraktene ble tørket over magnesiumsulfat og filtrert, så konsentrert, hvorved man fikk produktet som en fargeløs olje.

3-metyl-5-(tributylstannyl)isoksazol

Til en løsning av nitroetan (0,0952 ml, 1,33 mmol) i benzen (2 ml) ble det tilsatt fenylisocyanat (0,291 ml, 2,66 mmol). Løsningen ble omrørt ved 50 °C i 10 minutter, etterfulgt av tilsetning av trietylamin (0,00925 ml, 0,0666 mmol) og tributyl(etynyl)stannan (0,365 ml, 1,27 mmol). Blandingen fikk omrøres ved 50 °C over natten. Løsningen ble fortynnet med vann og filtrert gjennom en kiselgurplugg, og det resulterende filtrat ble ekstrahert med toluen. De organiske ekstraktene ble tørket over magnesiumsulfat og filtrert, så konsentrert, hvorved man fikk produktet som en gul olje.

Eksempel 38

I en trykkbeholder ble 3 N HCl (1,2 ml, 3,5 mmol) tilsatt til 4-((6-(6-fluorpyridin-2-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-3-yl)metoksy)-7-metoksykinolin (0,071 g, 0,18 mmol) i dioksan (0,60 ml). Reaksjonsblandingen ble så varmet opp ved 100 °C i 3,5 timer. Konsentrert HCl (0,300 ml, 9,9 mmol) ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble varmet opp ved 100 °C i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert under vakuum og så tørket på høyvakuum. Trietylamin (0,74 ml, 5,3 mmol) ble tilsatt til forbindelsen, og det fikk omrøres i 1 time inntil den frie base utfeltes av løsningen. Forbindelsen ble delvis oppløst i DCM/MeOH, imidlertid fullstendig oppløst etter tilsetning av varm DMSO. Forbindelsen ble renset via hurtigkromatografi under eluering med 0-10 % MeOH/NH4OH i DCM. Forbindelsen ble sonikert i DCM og filtrert for å fjerne trietylaminhydrokloridsaltet, og dette ga 6-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-6-yl)pyridin-2(1H)-on.

Eksempel 39

6-((6-klor-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metyl)kinolin

En blanding av 1-(6-klorpyridazin-3-yl)hydrazin (1,67 g, 12 mmol), 2-(kinolin-6-yl)eddiksyre (1,65 g, 8,8 mmol) og HCl (2000 µl, 24 mmol) ble varmet opp i et oljebad ved 110 °C i 20 minutter før det ble varmet opp i en mikrobølgereaktor (Personal Chemistry) ved 180 °C i 15 minutter. Blandingen ble sakte tilsatt en løsning av NaOH (1,2 g, 5 ml) inntil suspensjonen var tilnærmet nøytral i pH-verdi. Blandingen ble filtrert, og det ble vasket med H2O (2 x 5 ml). Et brunt, fast stoff ble erholdt (2,2 g). Det faste stoffet ble behandlet med vandig Na2CO3 (3 g, 20 ml, pH ca. 11), og det ble varmet opp ved 50 °C i 30 minutter. Den blå blandingen ble avkjølt til romtemperatur og filtrert. Det sorte, faste stoffet ble vasket med H2O og lyofilisert, hvorved man fikk produktet.

LCMS: beregnet for C15H10ClN5: 294,1; funnet: 296,1 (M 1).

Eksempel 40

3-metoksy-6-((6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metyl)kinolin

En blanding av tert.-butyl-2-(3-metoksykinolin-6-yl)acetat (148 mg) og 1-(6-fenylpyridazin-3-yl)hydrazin (126 mg) i HCl (konsentrert, 0,3 ml) ble varmet opp ved 100 °C i 5 minutter og ble underkastet mikrobølgeoppvarming (180 °C, 15 minutter). Den gule utfellingen ble tilsatt NaOH (5 N, 1 ml). Den rosa blandingen ble filtrert og vasket med NaOH (1 N, 1 ml) og H2O (2 ml). Det faste stoffet ble oppslemmet i DMF (2 ml) og DCM (2 ml). MeI (0,2 ml) ble tilsatt, etterfulgt av tilsetning av NaOH (2 N, 1 ml). Etter 2 timer ble blandingen fordelt mellom DCM (10 ml) og vandig Na2SO3 (5 ml). Det organiske stoffet ble tørket over MgSO4, konsentrert og renset i silika (1-15 % MeOH i DCM), hvorved man fikk produktet som et gult pulver.

LCMS: beregnet for C22H17N5O: 367,1; funnet: 368,2 (M 1).

Eksempel 41

4-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)-2-metylbut-3-yn-2-ol

1) 6-brom-H-imidazo[1,2-a]pyridin-3-karbaldehyd

En 250 ml RB-kolbe ble påfylt DMF (21,3 ml, 274 mmol), og det ble avkjølt til 0 °C; fosforoksyklorid (2,46 ml, 26,4 mmol) ble tilsatt dråpevis. Dette ble omrørt i 1 time, og så ble 6-brom-H-imidazo[1,2-a]pyridin (2,00 g, 10,2 mmol) tilsatt i én porsjon. Dette ble omrørt ved 100 °C i 5 timer og ved romtemperatur i 16 timer. Kolben ble avkjølt til 0 °C, og det ble sakte nøytralisert med 6 N vandig NaOH og mettet, vandig NaHCO3, noe som resulterte i dannelsen av en utfelling som ble samlet opp ved filtrering, hvorved man fikk 6-brom-H-imidazo[1,2-a]pyridin-3-karbaldehyd som et guloransje, fast stoff.

2) (6-brom-H-imidazo[1,2-a]pyridin-3-yl)metanol

En 50 ml RB-kolbe ble påfylt natriumborhydrid (0,074 g, 2,0 mmol) og vann (0,84 ml, 47 mmol), og så ble det avkjølt til 0 °C. En løsning av 6-brom-H-imidazo[1,2-a]pyridin-3-karbaldehyd (0,8792 g, 3,9 mmol), metanol (6,3 ml, 156 mmol) og DCM ble sakte tilsatt. Dette fikk varmes opp til romtemperatur. Blandingen ble konsentrert, så ble den gule resten triturert med vann og filtrert, hvorved man fikk (6-brom-H-imidazo[1,2-a]pyridin-3-yl)metanol som et gult, fast stoff.

3) 4-((6-brom-H-imidazo[1,2-a]pyridin-3-yl)metoksy)-7-metoksykinolin

En 10-20 ml mikrobølgeflaske ble påfylt (6-brom-H-imidazo[1,2-a]pyridin-3-yl)metanol (0,756 g, 3,3 mmol), 4-klor-7-metoksykinolin (0,81 g, 4,2 mmol), cesiumkarbonat (2,2 g, 6,7 mmol) og DMSO (8,00 ml, 113 mmol), lukket og plassert i en liten mikrobølgereaktor ved 100 °C i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble tilsatt dråpevis til en kolbe inneholdende vann, noe som resulterte i dannelsen av en utfelling som ble samlet opp ved filtrering. Det faste stoffet ble løst i en kombinasjon av MeOH/DCM og filtrert. Filtratet ble konsentrert og triturert med EtOAc/DCM. Det faste stoffet ble løst i en liten mengde varm MeOH og DCM, og det ble renset ved hjelp av kromatografi ved å anvende en 40 g ISCO-kolonne under eluering med en gradient på 1-7 % MeOH (med 10 % NH4OH)/DCM i løpet av 40 minutter.

4) 4-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)-2-metylbut-3-yn-2-ol

Et 16 mm prøverør ble påfylt 4-((6-brom-H-imidazo- [1,2-a]pyridin-3-yl)metoksy)-7-metoksykinolin (0,0607 g, 0,16 mmol), fenylborsyre (0,039 g, 0,32 mmol), SPhos (0,0065 g, 0,016 mmol), kaliumfosfat (0,10 g, 0,47 mmol), Pd2(dba)3 (0,0036 g, 0,0039 mmol) og 1-butanol (0,014 ml, 0,16 mmol), så ble det omrørt ved 100 °C i 16 timer. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med kloroform (15 ml), og det ble vasket med vann (15 ml), mettet, vandig NaHCO3 (15 ml) og saltløsning (15 ml); det organiske stoffet ble tørket med MgSO4, filtrert og konsentrert. Dette ble renset ved å anvende en preparativ HPLC-maskin under anvendelse av en gradient med 10 % MeCN/vann til 95 % MeCN/vann i løpet av 20 minutter. Fraksjonene ble slått sammen og produktet omdannet til fri base ved fortynning med 10 % MeOH/HCCl3 (30 ml) og vasking med mettet, vandig NaHCO3 (30 ml). Det organiske stoffet ble tørket med MgSO4, filtrert og konsentrert, og så ble det resulterende gule, faste stoff sendt til gruppen for analytisk kjemi for rensing. Dette ble returnert som maursyresaltet i vann, noe som ble konsentrert, gjort om til fri base med mettet NaHCO3 (5 ml), fortynnet med vann (15 ml) og ekstrahert med 10 % MeOH/HCCl3 (3 x 25 ml). De kombinerte organiske stoffene ble tørket med MgSO4, filtrert og konsentrert, hvorved man fikk 7-metoksy-4-((6-fenyl-H-imidazo[1,2-a]pyridin-3-yl)metoksy)kinolin.

MS (ESI pos. ion) m/z: 382 (MH<+>). Beregnet nøyaktig masse for C24H19N3O2: 381.

Eksempel 42

N-((6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metyl)-7H-purin-6-amin

Et 15 ml reagensrør ble påfylt (6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metanamin (0,100 g, 0,444 mmol), 6-klorpurin (0,103 g, 0,666 mmol) og sek.-butanol (3,00 ml, 32,4 mmol), lukket og så varmet opp i et oljebad ved 100 °C i 5 timer.

Reaksjonsblandingen ble konsentrert, og den gule resten ble renset ved hjelp av MPLC ved å anvende en 40 g RediSep-kolonne, idet det ble eluert med en gradient på 3-8 % MeOH/DCM i løpet av 80 minutter. N-((6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metyl)-7H-purin-6-amin (0,0500 g, 32,8 % utbytte) ble isolert som hydrokloridsaltet.

MS (ESI pos. ion) m/z: 344 (MH<+>). Beregnet nøyaktig masse for C23H18FN5O2: 343.

Eksempel 43

5-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)-N,N-dimetylpyridin-2-amin

Et 48 ml reagensrør ble påfylt 6-(dimetylamino)pyridin-3-ylborsyre (0,109 g, 0,658 mmol), 4-((6-klor-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metoksy)-7-metoksykinolin (0,150 g, 0,439 mmol) og DMF (3,00 ml, 38,6 mmol), og det ble omrørt i 10 minutter. En løsning av kaliumkarbonat (0,182 g, 1,32 mmol) og vann (0,696 ml, 38,6 mmol) ble tilsatt, etterfulgt av PdCl2-(dppf)-CH2Cl2-addisjonsprodukt (0,0358 g, 0,0439 mmol). Røret ble renset med argon, lukket og varmet opp i et oljebad ved 80 °C i 5 timer. Blandingen ble konsentrert, og resten ble triturert med vann, hvorved man fikk et brunt, fast stoff som ble renset ved hjelp av MPLC ved å anvende en 40 g kolonne under eluering med 1-5 % MeOH/DCM i løpet av 40 minutter, hvorved man fikk 5-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)-N,N-dimetylpyridin-2-amin som et mørkegrønt, fast stoff.

MS (ESI pos. ion) m/z: 428 (MH<+>). Beregnet nøyaktig masse for C23H18FN5O2: 427.

Eksempel 44

7-metoksy-4-((6-(6-morfolinopyridin-3-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metoksy)kinolin

Fremstilt på en lignende måte som 5-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)-N,N-dimetylpyridin-2-amin.

MS (ESI pos. ion) m/z: 470 (MH<+>). Beregnet nøyaktig masse for C23H18FN5O2: 469.

Eksempel 45

4-((6-(H-imidazo[1,2-a]pyridin-6-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metoksy)-7-metoksykinolin

Fremstilt på en lignende måte som 5-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)-N,N-dimetylpyridin-2-amin.

MS (ESI pos. ion) m/z: 424 (MH<+>). Beregnet nøyaktig masse for C23H17N7O2: 423.

Eksempel 46

Tert.-butyl-4-(5-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)pyridin-2-yl)piperazin-1-karboksylat

Fremstilt på en lignende måte som 5-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)-N,N-dimetylpyridin-2-amin.

MS (ESI pos. ion) m/z: 569 (MH<+>). Beregnet nøyaktig masse for C30H32N8O4: 568.

Eksempel 47

7-metoksy-4-((6-(6-(piperazin-1-yl)pyridin-3-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metoksy)kinolin

En 50 ml gjenvinningskolbe ble påfylt tert.-butyl-4-(5-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)pyridin-2-yl)piperazin-1-karboksylat (0,250 g, 0,44 mmol), TFA (0,75 ml, 9,6 mmol) og DCM (1,50 ml, 23 mmol), og så ble det omrørt ved romtemperatur i 1,5 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert, og så ble det tilsatt mettet, vandig NaHCO3. Blandingen ble fortynnet med DCM (60 ml), noe som resulterte i en emulsjon. Emulsjonen ble filtrert, hvorved man fikk et brunt, fast stoff. Det faste stoffet ble triturert med en kombinasjon av DCM/MeOH/MeCN og filtrert, hvorved man fikk 7-metoksy-4-((6-(6-(piperazin-1-yl)pyridin-3-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metoksy)kinolin.

MS (ESI pos. ion) m/z: 469 (MH<+>). Beregnet nøyaktig masse for C25H24N8O2: 468.

Eksempel 48

Tert.-butyl-3-(5-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)pyridin-2-ylamino)pyrrolidin-1-karboksylat

1) 4-((6-(6-fluorpyridin-3-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metoksy)-7-metoksykinolin

Fremstilt på en lignende måte som 5-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)-N,N-dimetylpyridin-2-amin.

2) Tert.-butyl-3-(5-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)pyridin-2-ylamino)pyrrolidin-1-karboksylat

En 0,5-2 ml mikrobølgeflaske ble påfylt 4-((6-(6-fluorpyridin-3-yl)-[1,2,4]-triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metoksy)-7-metoksykinolin (0,100 g, 0,249 mmol), tert.-butyl-3-aminopyrrolidin-1-karboksylat (0,116 g, 0,622 mmol) og DMSO (4,00 ml, 56,4 mmol), lukket og plassert i en liten mikrobølgereaktor i 1 time ved 100 °C og så i 30 minutter ved 120 °C. Vann ble sakte tilsatt til reaksjonsblandingen inntil en utfelling ble dannet. Det faste stoffet ble samlet opp og renset ved hjelp av MPLC ved å anvende en 40 g RediSep-kolonne under eluering med en gradient på 3-6 % MeOH/DCM i løpet av 40 minutter. Det faste stoffet ble triturert med MeCN og filtrert; modervæsken ble konsentrert, hvorved man fikk tert.-butyl-3-(5-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)pyridin-2-ylamino)pyrrolidin-1-karboksylat.

MS (ESI pos. ion) m/z: 569 (MH<+>). Beregnet nøyaktig masse for C30H32N8O4: 568.

Eksempel 49

5-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)-N-(pyrrolidin-3-yl)pyridin-2-amin

Fremstilt på en lignende måte som 7-metoksy-4-((6-(6-(piperazin-1-yl)pyridin-3-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metoksy)kinolin.

MS (ESI pos. ion) m/z: 469 (MH<+>). Beregnet nøyaktig masse for C25H24N8O2: 468.

Eksempel 50

4-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)-2-metylbut-3-yn-2-ol

Et 25 x 200 mm prøverør ble påfylt 4-((6-klor-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metoksy)-7-metoksykinolin (0,150 g, 0,439 mmol), 2-metylbut-3-yn-2-ol (0,213 ml, 2,19 mmol), kobber(I)jodid (0,0209 g, 0,110 mmol), trietylamin (1,83 ml, 13,2 mmol) og acetonitril (5,00 ml, 96,2 mmol), det ble renset med argon, lukket og plassert i et oljebad ved 90 °C i 30 minutter. PdCl2(dppf)-CH2Cl2-addisjonsprodukt (0,0358 g, 0,0439 mmol) ble tilsatt i én porsjon, røret ble renset med argon, lukket og så varmet opp i et oljebad ved 90 °C i 4 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom en silikagelpute (eluering med EtOAc/DCM/MeOH), og så ble det konsentrert, hvorved man fikk en mørkebrun olje. Denne ble renset ved hjelp av MPLC ved å anvende en 40 g RediSep-kolonne under eluering med 1-7 % MeOH/DCM i løpet av 40 minutter. De passende fraksjoner ble samlet opp, hvorved man fikk 4-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)-2-metylbut-3-yn-2-ol (0,0877 g, 51,3 % utbytte).

MS (ESI pos. ion) m/z: 390 (MH<+>). Beregnet nøyaktig masse for C21H19N5O3: 389.

Eksempel 51

1-(2-fluor-4-(3-((7-metoksy-1,5-naftyridin-4-ylamino)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]-pyridazin-6-yl)fenyl)pyrrolidin-2-on

1) 1-(4-klor-2-fluorfenyl)pyrrolidin-2-on

Et 100 ml lukket reaksjonsrør ble påfylt 4-klor-2-fluor-1-jodbenzen (0,498 ml, 3,90 mmol), pyrrolidin-2-on (0,598 ml, 7,80 mmol), (1R,2R)-sykloheksan-1,2-diamin (0,0703 ml, 0,585 mmol), kaliumfosfat (1,66 g, 7,80 mmol), kobber(I)jodid (0,0223 g, 0,117 mmol) og 1,4-dioksan (4,00 ml, 46,8 mmol), og så ble det renset med argon, lukket og plassert i et oljebad ved 110 °C i 17 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom en silikagelpute under eluering med EtOAc og DCM, og så ble filtratet konsentrert, hvorved man fikk en brun olje. Denne ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi ved å anvende en 40 g ISCO-kolonne under eluering med en gradient av 3-5 % MeOH/DCM i løpet av 30 minutter, hvorved man fikk 1-(4-klor-2-fluorfenyl)pyrrolidin-2-on (0,903 g, 108 % utbytte) som et gult, fast stoff.

2) 1-(2-fluor-4-(4,4,5,5-tetrametyl-1,3,2-dioksaborolan-2-yl)fenyl)pyrrolidin-2-on

Et 48 ml lukket reagensrør ble påfylt 1-(4-klor-2-fluorfenyl)pyrrolidin-2-on (0,444 g, 2,08 mmol), pinakoldiboran (1,06 g, 4,16 mmol), X-Phos (0,0991 g, 0,208 mmol), Pd2dba3 (0,0571 g, 0,0623 mmol), kaliumacetat (0,408 g, 4,16 mmol) og 1,4-dioksan (4,62 ml, 54,0 mmol), det ble skylt med argon, lukket og så plassert i et oljebad ved 90 °C i 5 timer. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med EtOAc (100 ml), og det ble vasket med vann (100 ml), mettet NaHCO3 (100 ml) og saltløsning (100 ml), tørket med MgSO4, filtrert og konsentrert. Dette ble renset ved hjelp av MPLC under anvendelse av en 40 g RediSepkolonne under eluering med 1-5 % MeOH/DCM i løpet av 40 minutter. Fraksjonene ble konsentrert, hvorved man fikk 1-(2-fluor-4-(4,4,5,5-tetrametyl-1,3,2-dioksaborolan-2-yl)fenyl)pyrrolidin-2-on, ca. 85 % rent, som en oransje olje som størknet etter å ha stått.

3) Tert.-butyl-(6-(3-fluor-4-(2-oksopyrrolidin-1-yl)fenyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metylkarbamat

Et 48 ml lukket reagensrør ble påfylt tert.-butyl-(6-klor-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metylkarbamat (0,150 g, 0,529 mmol), 1-(2-fluor-4-(4,4,5,5-tetrametyl-1,3,2-dioksaborolan-2-yl)fenyl)pyrrolidin-2-on (0,242 g, 0,793 mmol), PdCl2(dppf)-CH2Cl2-addisjonsprodukt (0,0432 g, 0,0529 mmol), cesiumkarbonat (0,689 g, 2,11 mmol), 1,4-dioksan (3,62 ml, 42,3 mmol) og vann (0,905 ml, 50,2 mmol), det ble renset med argon, lukket og så plassert i et oljebad ved 80 °C i 5 timer. Innholdet ble overført til en kolbe og konsentrert. Det faste stoffet ble triturert med vann, hvorved man fikk en rød rest som ble renset ved hjelp av MPLC ved å anvende en 40 g RediSep-kolonne under eluering med 2-6 % MeOH/DCM i løpet av 40 minutter. Tert.-butyl-(6-(3-fluor-4-(2-oksopyrrolidin-1-yl)fenyl)-[1,2,4]triazolo- [4,3-b]pyridazin-3-yl)metylkarbamat (0,117 g, 51,9 % utbytte) ble isolert som et gyllenbrunt, fast stoff.

4) 1-(4-(3-(aminometyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)-2-fluorfenyl)-pyrrolidin-2-on

En 50 ml gjenvinningskolbe ble påfylt tert.-butyl-(6-(3-fluor-4-(2-oksopyrrolidin-1-yl)fenyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metylkarbamat (0,117 g, 0,274 mmol), TFA (0,0211 ml, 0,274 mmol) og DCM (0,0177 ml, 0,274 mmol), og så ble det omrørt under åpen luft ved romtemperatur i 2 timer. Blandingen ble konsentrert og så tatt opp i MeOH. K2CO3 ble tilsatt, og dette ble omrørt i 1 time. Blandingen ble konsentrert, så ble resten tatt opp i MeOH/CHCl3 og så filtrert. Filtratet ble inndampet, tatt opp i vann, så sendt gjennom en reversfase-C18-kolonne under eluering med MeOH/DCM, og så ble det konsentrert.

5) 1-(2-fluor-4-(3-((7-metoksy-1,5-naftyridin-4-ylamino)metyl)-[1,2,4]-triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)fenyl)pyrrolidin-2-on

En 0,5-2 ml mikrobølgeflaske ble påfylt 1-(4-(3-(aminometyl)-[1,2,4]triazolo-[4,3-b]pyridazin-6-yl)-2-fluorfenyl)pyrrolidin-2-on (0,0792 g, 0,243 mmol), 8-klor-3-metoksy-1,5-naftyridin (0,0590 g, 0,303 mmol) og butan-2-ol (1,00 ml, 0,243 mmol), lukket og så plassert i en liten mikrobølgereaktor i 4 timer ved 120 °C. Blandingen ble konsentrert og så triturert med MeOH, hvorved man fikk 1-(2-fluor-4-(3-((7-metoksy-1,5-naftyridin-4-ylamino)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)fenyl)pyrrolidin-2-on som hydrokloridsaltet.

MS (ESI pos. ion) m/z: 485 (MH<+>). Beregnet nøyaktig masse for C25H21FN8O2: 484.

Eksempel 52

5-(3-((7-metoksy-1,5-naftyridin-4-ylamino)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)-2-metylisoindolin-1-on

1) 4-brom-2-(hydroksymetyl)-N-metylbenzamid

En 500 ml RB-kolbe ble påfylt aluminium(III)klorid (4,1 g, 31 mmol) og 10 ml 1,2-dikloretan (90 ml, 1142 mmol), og så ble det avkjølt til 0 °C. En separat 250 ml kolbe ble påfylt 90 ml 1,2-dikloretan (90 ml, 1142 mmol) og avkjølt til 0 °C; metylamin (gass) (1,8 g, 59 mmol) ble boblet gjennom løsningen i 10 minutter. Dikloretanløsningen ble sakte helt over i aluminiumkloridløsningen, noe som resulterte i dannelsen av en tykk, hvit suspensjon. Denne ble varmet til romtemperatur. 5-bromisobenzofuran-1(3H)-on (5,00 g, 23 mmol) ble tilsatt i én porsjon, og reaksjonsblandingen ble omrørt i 2,5 times og tilsatt vann. Blandingen ble filtrert for å fjerne de faste urenhetene, og så ble filtratet vasket med 0,5 N vandig HCl (100 ml) og saltløsning (200 ml). Det organiske stoffet ble tørket med MgSO4, filtrert og konsentrert, hvorved man fikk et hvitt, fast stoff. Dette ble triturert med EtOAc og filtrert, hvorved man fikk 4-brom-2-(hydroksymetyl)-N-metylbenzamid (3,34 g, 58 % utbytte) som et hvitt, fast stoff.

2) 5-brom-2-metylisoindolin-1-on

Et 150 ml lukket reagensrør ble påfylt 4-brom-2-(hydroksymetyl)-N-metylbenzamid (3,34 g, 13,7 mmol) og 1,3-dimetylimidazolidin-2-on (40,4 ml, 369 mmol).

Løsningen ble avkjølt til 0 °C, og isopropylmagnesiumklorid (15,3 ml, 30,5 mmol) ble sakte tilsatt. Røret ble lukket, og reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 30 minutter. Denne ble avkjølt til 0 °C, og N,N,N,N-tetrametylfosfordiamidoylklorid (2,64 ml, 17,8 mmol) ble tilsatt i én porsjon; denne blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 4 timer. Røret ble plassert i et oljebad ved 150 °C i 1 time. Blandingen ble så fortynnet med EtOAc (100 ml) og så vasket med 1 M vandig HCl. Det vandige laget ble ekstrahert med etylacetat (3 x 100 ml), og så ble de sammenslåtte organiske stoffer vasket med vann (100 ml) og saltløsning (100 ml), tørket med MgSO4, filtrert og så konsentrert, hvorved man fikk en gul olje. Denne ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi under eluering med 1-4 % MeOH/DCM, hvorved man fikk 5-brom-2-metylisoindolin-1-on (1,774 g, 57,3 % utbytte) som et gult, fast stoff.

3) 2-metyl-5-(4,4,5,5-tetrametyl-1,3,2-dioksaborolan-2-yl)isoindolin-1-on

Fremstilt på en lignende måte som 1-(2-fluor-4-(4,4,5,5-tetrametyl-1,3,2-dioksaborolan-2-yl)fenyl)pyrrolidin-2-on.

4) Tert.-butyl-(6-(2-metyl-1-oksoisoindolin-5-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metylkarbamat

Fremstilt på en lignende måte som tert.-butyl-(6-(3-fluor-4-(2-oksopyrrolidin-1-yl)fenyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metylkarbamat.

5) 5-(3-(aminometyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)-2-metylisoindolin-1-on

Fremstilt på en lignende måte som 1-(4-(3-(aminometyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)-2-fluorfenyl)pyrrolidin-2-on.

6) 5-(3-((7-metoksy-1,5-naftyridin-4-ylamino)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]-pyridazin-6-yl)-2-metylisoindolin-1-on

Fremstilt på en lignende måte som 1-(2-fluor-4-(3-((7-metoksy-1,5-naftyridin-4-ylamino)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)fenyl)pyrrolidin-2-on.

MS (ESI pos. ion) m/z: 453 (MH<+>). Beregnet nøyaktig masse for C24H20N8O2: 452.

Eksempel 53

N-((6-(1-isopropyl-1H-pyrazol-4-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metyl)-7-metoksy-1,5-naftyridin-4-amin

1) Tert.-butyl-(6-(1-isopropyl-1H-pyrazol-4-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metylkarbamat

Fremstilt på en lignende måte som tert.-butyl-(6-(3-fluor-4-(2-oksopyrrolidin-1-yl)fenyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metylkarbamat.

2) (6-(1-isopropyl-1H-pyrazol-4-yl)-[1,2,4]triazolo- [4,3-b]pyridazin-3-yl)metanamin hydroklorid

Fremstilt på en lignende måte som 1-(4-(3-(aminometyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)-2-fluorfenyl)pyrrolidin-2-on.

3) N-((6-(1-isopropyl-1H-pyrazol-4-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)-metyl)-7-metoksy-1,5-naftyridin-4-amin

Fremstilt på en lignende måte som 1-(2-fluor-4-(3-((7-metoksy-1,5-naftyridin-4-ylamino)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)fenyl)pyrrolidin-2-on.

MS (ESI pos. ion) m/z: 416 (MH<+>). Beregnet nøyaktig masse for C21H21N9O2: 414.

Eksempel 54

N-((6-(1H-pyrazol-4-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metyl)-7-metoksy-1,5-naftyridin-4-amin

Et 48 ml lukket reagensrør ble påfylt N-((6-klor-[1,2,4]triazolo[4,3-b]-pyridazin-3-yl)metyl)-7-metoksy-1,5-naftyridin-4-amin (0,150 g, 0,439 mmol), 1 H-pyrazol-4-ylborsyre (0,0737 g, 0,658 mmol) og DMF (3,00 ml, 38,6 mmol). En løsning av kaliumkarbonat (0,182 g, 1,32 mmol) og vann (0,696 ml, 38,6 mmol) ble tilsatt, etterfulgt av PdCl2(dppf)-CH2Cl2-addisjonsprodukt (0,0358 g, 0,0439 mmol). Røret ble renset med argon, lukket og så plassert i et oljebad ved 90 °C i 5 timer. Blandingen ble konsentrert, og det sorte, faste stoffet ble triturert med vann for å fjerne K2CO3, og så ble det renset ved hjelp av kolonnekromatografi ved å anvende en 40 g RediSep-kolonne under eluering med 30-70 % (90:10:1 DCM:MeOH:NH4OH-løsning) i DCM i løpet av 40 minutter. Rene fraksjoner ble samlet opp, hvorved man fikk N-((6-(1H-pyrazol-4-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metyl)-7-metoksy-1,5-naftyridin-4-amin som et hvitt, fast stoff.

MS (ESI pos. ion) m/z: 374 (MH<+>). Beregnet nøyaktig masse for C18H15N9O: 373.

Eksempel 55

7-metoksy-N-((6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b][1,2,4]triazin-3-yl)metyl)-1,5-naftyridin-4-amin

1) 3-(azidometyl)-6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b][1,2,4]triazin

Et 16 mm prøverør ble påfylt (6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b][1,2,4]triazin-3-yl)metanol (0,500 g, 2,20 mmol), reaktant 2 (0,951 ml, 4,40 mmol), DBU (0,663 ml, 4,40 mmol) og toluen (8,16 ml, 77,0 mmol), det ble renset med argon, lukket og så omrørt ved romtemperatur i 3 timer. Den mørkerødbrune blandingen ble konsentrert, og den resulterende mørkepurpurrøde/sorte oljen ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi ved å anvende en gradient av 3-5 % MeOH/DCM i løpet av 20 minutter. 3-(azidometyl)-6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b][1,2,4]triazin ble isolert som et brunt, fast stoff.

2) (6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b][1,2,4]triazin-3-yl)metanamin

En 50 ml RB-kolbe ble påfylt 3-(azidometyl)-6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b][1,2,4]triazin (0,3492 g, 1,38 mmol) og THF (14,0 ml, 171 mmol), noe som resulterte i en mørkebrun løsning. Trifenylfosfin (0,545 g, 2,08 mmol) og vann (0,0998 ml, 5,54 mmol) ble tilsatt, og kolben ble plassert i et oljebad ved 65 °C i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert, hvorved man fikk en tykk, brun olje som ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi ved å anvende en 80 g ISCO-kolonne under eluering med en gradient på 5 % MeOH (inneholdende NH4OH)/DCM til 10 % MeOH (inneholdende NH4OH)/DCM i løpet av 40 minutter. (6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b][1,2,4]triazin-3-yl)metanamin ble isolert som et gult, fast stoff.

3) 7-metoksy-N-((6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b][1,2,4]triazin-3-yl)metyl)-1,5-naftyridin-4-amin

Fremstilt på en lignende måte som 1-(2-fluor-4-(3-((7-metoksy-1,5-naftyridin-4-ylamino)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)fenyl)pyrrolidin-2-on.

MS (ESI pos. ion) m/z: 385 (MH<+>). Beregnet nøyaktig masse for C20H16N8O: 384.

Eksempel 56

(6-fenylimidazo[1,2-b]pyridazin-3-yl)metanol

Til en blanding av (6-klorimidazo[1,2-b]pyridazin-3-yl)metanol (se Galtier, C. et al, Antiviral Chemistry & Chemotherapy, 2003, 14, 177-182) (0,200 g, 1,09 mmol), fenylborsyre (0,133 g, 1,09 mmol) og PdCl2(dppf)-CH2Cl2 (0,0445 g, 0,0545 mmol) i dioksan ble det tilsatt mettet NaHCO3 (1,20 ml, > 2,40 mmol). Blandingen ble tildekket med N2, og beholderen ble lukket og varmet opp ved 80 °C i 1 time. Blandingen fikk avkjøles til RT og ble fortynnet med EtOAc. Den organiske fasen ble vasket med vann, så mettet NaHCO3, tørket over Na2SO4, filtrert og inndampet. Blandingen ble renset via hurtigkromatografi ved å anvende en gradient på 0 % til 10 % MeOH i EtOAc. Tittelforbindelsen ble samlet opp som et hvitt, fast stoff.

De følgende forbindelser ble fremstilt i henhold til fremgangsmåten beskrevet for (6-fenylimidazo[1,2-b]pyridazin-3-yl)metanol:

(6-(3-fluorfenyl)imidazo[1,2-b]pyridazin-3-yl)metanol,

(6-(3,4-difluorfenyl)imidazo[1,2-b]pyridazin-3-yl)metanol,

(6-(3,4,5-trifluorfenyl)imidazo[1,2-b]pyridazin-3-yl)metanol.

7-metoksy-4-((6-fenylimidazo[1,2-b]pyridazin-3-yl)metoksy)kinolin

I en mikrobølgebeholder ble (6-fenylimidazo[1,2-b]pyridazin-3-yl)metanol (0,075 g, 0,33 mmol), 4-klor-7-metoksykinolin (0,19 g, 1,00 mmol), Cs2CO3 (0,22 g, 0,67 mmol) og 0,7 ml DMSO slått sammen, og beholderen ble lukket. Blandingen ble forrørt i 2 minutter, etterfulgt av mikrobølgeoppvarming i 2 timer ved 120 °C og så i 1 time ved 130 °C. Blandingen fikk avkjøles til RT og ble fortynnet med vann for å utfelle et gulhvitt, fast stoff. Det faste stoffet ble samlet opp og skylt med vann. Det faste stoffet ble renset via hurtigkromatografi ved å anvende en gradient på 0 % til 5 % MeOH i EtOAc, hvorved man fikk tittelforbindelsen som et gult, fast stoff.

M/Z = 383,2 [M H], beregnet 382,4212 for C23H18N4O2.

De følgende forbindelser ble fremstilt ved å anvende fremgangsmåten beskrevet for 7-metoksy-4-((6-fenylimidazo[1,2-b]pyridazin-3-yl)metoksy)kinolin.

Eksempel 57

4-((6-(3-fluorfenyl)imidazo[1,2-b]pyridazin-3-yl)metoksy)-7-metoksykinolin

M/Z = 401,2 [M H], beregnet 400,4113 for C23H17FN4O2.

Eksempel 58

4-((6-(3,4-difluorfenyl)imidazo[1,2-b]pyridazin-3-yl)metoksy)-7-metoksykinolin

M/Z = 419,2 [M H], beregnet 418,4014 for C23H16F2N4O2.

Eksempel 59

7-metoksy-4-((6-(1-(piperidin-4-yl)-1H-pyrazol-4-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metoksy)kinolin

I en 50 ml lukkbar kolbe ble det fylt PdCl2(dppf)-CH2Cl2-addisjonsprodukt (0,011 g, 0,013 mmol), 4-((6-klor-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metoksy)-7-metoksykinolin (0,150 g, 0,44 mmol), tert.-butyl-4-(4-(4,4,5,5-tetrametyl-1,3,2-dioksaborolan-2-yl)-1H-pyrazol-1-yl)piperidin-1-karboksylat (0,18 g, 0,48 mmol), mettet NaHCO3 (0,75 ml, > 0,97 mmol) og 4 ml dioksan. Beholderen ble lukket, og blandingen ble varmet opp ved 80 °C i 22 timer. Blandingen fikk avkjøles til RT og ble fortynnet med EtOAc, det organiske laget ble vasket med vann, mettet NaHCO3, tørket over Na2SO4, filtrert og inndampet. Resten ble løst i 5 ml CH2Cl2, og TFA (1,20 ml, 16 mmol) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt ved RT i 10 minutter og inndampet. Resten ble tatt opp i CH2Cl2, og det ble omrørt med minimalt 2 N NaOH i 1 time (basisk pH). Blandingen ble inndampet og renset ved hjelp av preparativ HPLC. Tittelforbindelsen ble erholdt som et gråhvitt, fast stoff.

M/Z = 457,3 [M H], beregnet 456,5076 for C24H24N8O2.

Eksempel 60

3-fluor-7-metoksy-4-((6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metoksy)kinolin

Et lukkbart rør ble påfylt Pd2dba3 (0,20 g, 0,22 mmol), racemisk 2-(di-tbutylfosfino)-1,1'-binaftyl (0,18 g, 0,44 mmol), (6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metanol (0,100 g, 0,44 mmol), 4-klor-3-fluor-7-metoksykinolin (0,14 g, 0,66 mmol), cesiumkarbonat (0,29 g, 0,88 mmol) og toluen, og lukket. Blandingen ble varmet opp ved 100 °C i 12 timer. Blandingen fikk avkjøles til RT, og det faste stoffet ble filtrert og skylt med toluen. Det faste stoffet ble omrørt med en blanding av EA, MeOH, CH2Cl2 og filtrert. Filtratet ble renset via hurtigkromatografi ved å anvende en gradient av MeOH i CH2Cl2. Det resulterende faste stoff ble triturert med CH2Cl2/heksaner og så renset ved hjelp av preparativ HPLC. Tittelforbindelsen ble samlet opp som et hvitt, fast stoff.

M/Z = 402,1 [M H], beregnet 401,3994 for C22H16FN5O2.

Eksempel 61

N-2-fenyl-N-4-((6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metyl)pyrimidin-2,4-diamin hydroklorid

2-klor-N-((6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metyl)pyrimidin-4-amin (0,036 g, 0,11 mmol) ble slått sammen med 500 ml anilin, og det ble varmet opp ved 70 °C i 2 timer, hvoretter ytterligere 300 ml anilin ble tilsatt, og det ble omrørt i ytterligere 30 minutter. Blandingen fikk avkjøles til RT. Eter (5 ml) ble tilsatt, og blandingen ble omrørt. Tittelforbindelsen ble samlet opp som et hvitt, fast stoff.

M/Z = 394,2 [M H], beregnet 394,4402 for C22H18N8.

Eksempel 62

7-metoksy-N-((6-(3,4,5-trifluorfenyl)imidazo[1,2-b]pyridazin-3-yl)metyl)-1,5-naftyridin-4-amin

a) (6-(3,4,5-trifluorfenyl)imidazo[1,2-b]pyridazin-3-yl)metanamin

Til en suspensjon av (6-(3,4,5-trifluorfenyl)imidazo[1,2-b]pyridazin-3-yl)-metanol (0,442 g, 1,6 mmol) i CH2Cl2 (5 ml) ble det tilsatt mesyl-Cl (0,37 ml, 4,7 mmol) og trietylamin (0,66 ml, 4,7 mmol), man fikk en svakt eksoterm reaksjon, kolben ble plassert i vannbad, og blandingen ble omrørt ved RT i 1 time. Blandingen ble konsentrert under vakuum (uten oppvarming av kolben), og resten ble løst i DMF (2 ml), og azidonatrium (0,23 g, 3,5 mmol) ble tilsatt i én porsjon. Etter 45 minutter ble ytterligere azidonatrium (0,40 g, 6,0 mmol) tilsatt, og blandingen ble omrørt i 1 time til. Blandingen ble fortynnet med EtOAc, det ble vasket med vann, saltløsning (tilbakeekstraher vandig lag), og det organiske stoffet ble tørket over Na2SO4, filtrert og inndampet. Azidmellomproduktet ble løst i THF (4 ml), og 1 M trimetylfosfin i THF (2,4 ml, 2,4 mmol) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved RT inntil boblingen stanset, pluss ytterligere 2 minutter, så ble vann (1 ml) tilsatt. Blandingen ble fortynnet med EtOAc, det ble vasket med NaHCO3-løsning, mettet NaHCO3 (tilbakeekstraher vandig lag), og så ble det organiske laget tørket over Na2SO4, filtrert og inndampet. Resten ble renset via hurtigkromatografi ved å anvende en gradient av 1 % NH4OH i MeOH i CH2Cl2, hvorved man fikk tittelforbindelsen som et gyllenbrunt, fast stoff.

b) 7-metoksy-N-((6-(3,4,5-trifluorfenyl)imidazo[1,2-b]pyridazin-3-yl)metyl)-1,5-naftyridin-4-amin

Tittelforbindelsen ble fremstilt ifølge fremgangsmåte D, med tilsetning av 1 ekvivalent TFA.

M/Z = 437,1 [M H], beregnet 436,3955 for C22H15F3N6O.

2-metyl-5-(4,4,5,5-tetrametyl-1,3,2-dioksaborolan-2-yl)isoindolin-1-on

I et lukkbart reagensrør ble Pd2dba3 (0,0270 g, 0,0295 mmol), 2-(disykloheksylfosfino)-2',4',6'-tri-i-propyl-1,1'-bifenyl (0,0563 g, 0,118 mmol), 4,4,5,5-tetrametyl-2-(4,4,5,5-tetrametyl-1,3,2-dioksaborolan-2-yl)-1,3,2-dioksaborolan (0,450 g, 1,77 mmol), 5-brom-2-metylisoindolin-1-on (se Tsuritani, T. et al., Synlett 2006, 5, 801-803) (0,267 g, 1,18 mmol), kaliumacetat (0,232 g, 2,36 mmol) og 2 ml dioksan blandet sammen. Blandingen ble tildekket med N2, lukket og varmet opp ved 80 °C i 22 timer.

Blandingen fikk avkjøles til RT, ble så fortynnet med EtOAc, og det organiske laget ble vasket med vann, mettet NaHCO3 og så tørket over Na2SO4, filtrert og inndampet. Resten ble renset via hurtigkromatografi ved å anvende en gradient av EtOAc i CH2Cl2.

Tittelforbindelsen ble samlet opp som et gyllenbrunt, fast stoff.

Tert.-butyl-4-(4-(4,4,5,5-tetrametyl-1,3,2-dioksaborolan-2-yl)-1H-pyrazol-1-yl)piperidin-1-karboksylat

Tittelforbindelsen ble fremstilt ifølge fremgangsmåter kjent på fagområdet.

1-etyl-4-(4,4,5,5-tetrametyl-1,3,2-dioksaborolan-2-yl)-1H-pyrazol

Et 150 ml lukkbart reagensrør ble påfylt Pd2dba3 (0,216 g, 0,235 mmol), 2-(disykloheksylfosfino)-2',4',6'-tri-i-propyl-1,1'-bifenyl (0,224 g, 0,471 mmol), 4,4,5,5-tetrametyl-2-(4,4,5,5-tetrametyl-1,3,2-dioksaborolan-2-yl)-1,3,2-dioksaborolan (7,47 g, 29,4 mmol), 4-brom-1-etyl-1H-pyrazol (se Ivachtchenko, A.V. et al., J. Het. Chem., 2004, 41, 931-939) (4,12 g, 23,5 mmol), kaliumacetat (4,62 g, 47,1 mmol) og dioksan (10 ml). Blandingen ble tildekket med N2, beholderen ble lukket og varmet opp ved 85 °C i 22 timer. Blandingen fikk avkjøles til RT og ble fortynnet med EtOAc, vasket med vann og mettet NaHCO3, så ble det organiske laget tørket over Na2SO4, filtrert og inndampet. Blandingen ble renset via hurtigkromatografi ved å anvende en gradient av EtOAc i CH2Cl2. Det ble brukt I2-farge for å fremkalle TLC (forbindelse ikke uv-aktiv ved 254). Tittelforbindelsen ble samlet opp som en blanding med pinakoldiboran.

1-(2-metoksyetyl)-4-(4,4,5,5-tetrametyl-1,3,2-dioksaborolan-2-yl)-1H-pyrazol Tittelforbindelsen ble fremstilt på samme måte som 1-etyl-4-(4,4,5,5-tetrametyl-1,3,2-dioksaborolan-2-yl)-1H-pyrazol ved å anvende 1-(2-metoksyetyl)-4-brom-1H-pyrazol (se Ivachtchenko, A.V. et al., J. Het. Chem., 2004, 41, 931-939).

6-(4,4,5,5-tetrametyl-1,3,2-dioksaborolan-2-yl)benzo[d]tiazol

Fremstilt fra 6-brombenzo[d]tiazol i henhold til fremgangsmåtene ovenfor.

1-syklobutyl-4-(4,4,5,5-tetrametyl-1,3,2-dioksaborolan-2-yl)-1H-pyrazol

a) 4-brom-1-syklobutyl-1H-pyrazol

Til en avkjølt (0 °C) omrørt løsning av 4-brom-1H-pyrazol (5,360 g, 36,47 mmol) i DMF (50 ml) ble det sakte tilsatt natriumhydrid (1,925 g, 80,23 mmol). Blandingen fikk omrøres i isbadet i 30 minutter, og bromsyklobutan (3,433 ml, 36,47 mmol) ble tilsatt. Beholderen ble lukket, og reaksjonsblandingen ble varmet opp ved 95 °C i 23 timer.

Blandingen fikk avkjøles til RT og ble fortynnet med 200 ml EtOAc, det ble vasket med 500 ml vann, så 2 x 100 ml vann, mettet NaHCO3, og så ble det organiske laget tørket over Na2SO4, filtrert og inndampet. Blandingen ble renset via hurtigkromatografi ved å anvende en gradient av CH2Cl2 i heksaner (I2-farge for visualisering). Tittelforbindelsen ble samlet opp som en fargeløs væske.

b) 1-syklobutyl-4-(4,4,5,5-tetrametyl-1,3,2-dioksaborolan-2-yl)-1H-pyrazol Tittelforbindelsen ble fremstilt på samme måte som beskrevet for 1-etyl-4-(4,4,5,5-tetrametyl-1,3,2-dioksaborolan-2-yl)-1H-pyrazol.

1-isopropyl-4-(4,4,5,5-tetrametyl-1,3,2-dioksaborolan-2-yl)-1H-pyrazol

a) 4-brom-1-isopropyl-1H-pyrazol

En lukkbar beholder ble påfylt kaliumkarbonat (3,76 g, 27,2 mmol), 4-brom-1H-pyrazol (4,00 g, 27,2 mmol) og 10 ml DMF. Til denne blandingen ble 2-jodpropan (3,27 ml, 32,7 mmol) tilsatt, og beholderen ble lukket. Blandingen ble varmet opp ved 80 °C i 16 timer og fikk avkjøles til RT. Blandingen ble fortynnet med EtOAc, det ble ekstrahert med vann, vann, mettet NaHCO3, og det organiske stoffet ble tørket over Na2SO4, filtrert og inndampet. Blandingen ble renset via hurtigkromatografi ved å anvende en gradient av EtOAc i CH2Cl2. Den ønskede forbindelse (som bestemt ved hjelp av TLC, I2-farge) ble samlet opp som en fargeløs væske.

b) 1-isopropyl-4-(4,4,5,5-tetrametyl-1,3,2-dioksaborolan-2-yl)-1H-pyrazol Tittelforbindelsen ble fremstilt på samme måte som beskrevet for 1-etyl-4-(4,4,5,5-tetrametyl-1,3,2-dioksaborolan-2-yl)-1H-pyrazol.

Eksempel 63

Mellomprodukt 4-((6-(6-fluorpyridin-3-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metoksy)-7-metoksykinolin ble fremstilt som beskrevet i generell fremgangsmåte A.

5-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)pyridin-2(1H)-on

4-((6-(6-fluorpyridin-3-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metoksy)-7-metoksykinolin (0,121 g, 0,30 mmol) ble oppslemmet i dioksan (1 ml), og så ble det tilsatt 3 M vandig saltsyre (2,0 ml, 6,0 mmol). Reaksjonsblandingen ble så varmet opp ved 100 °C i 1 time. Blandingen ble konsentrert under vakuum, og det gjenværende faste stoff ble løst i metanol (4 ml) og så tilsatt trietylamin (0,42 ml, 3,0 mmol). Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time og så konsentrert under vakuum. Prøven ble renset ved hjelp av hurtigkromatografi under eluering med 15 % 7 N NH3 i metanol/diklormetan, hvorved man fikk 5-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)pyridin-2(1H)-on som et blekoransje, fast stoff.

Eksempel 64

4-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)pyridin-2(1H)-on ble fremstilt som tidligere beskrevet for 5-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)pyridin-2(1H)-on.

Eksempel 65

Syntese av hydrazinmellomproduktet

Trinn 1

3,6-diklor-4-metylpyridazin (1,00 g, 6,1 mmol) ble for størstedelen oppløst i dioksan (22,5 ml) og så tilsatt fenylborsyre (0,82 g, 6,7 mmol), PdCl2(dppf)-CH2Cl2-addisjonsprodukt (0,25 g, 0,31 mmol) og en løsning av cesiumkarbonat (6,0 g, 18 mmol) i vann (7,5 ml). Reaksjonsblandingen ble varmet opp ved 80 °C i 6 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert under vakuum, og det gjenværende faste stoff ble triturert med vann. Det faste stoffet ble samlet opp på en glassfritte, idet det ble vasket godt med vann. Prøven ble renset ved hjelp av hurtigkromatografi under eluering med 1:4 etylacetat/-heksan, hvorved man fikk 3-klor-4-metyl-6-fenylpyridazin som et gråhvitt, fast stoff.

MS (ESI pos. ion) m/z: 204,2 (MH<+>).

Trinn 2

3-klor-4-metyl-6-fenylpyridazin (0,510 g, 2,49 mmol) ble løst i hydrazin (1,56 ml, 49,8 mmol), og så ble reaksjonsblandingen varmet opp ved 100 °C i 1,5 timer. Utfellingen som var dannet i blandingen, ble samlet opp og vasket med<i>PrOH. Det faste stoffet ble tørket under høyvakuum, hvorved man fikk 1-(4-metyl-6-fenylpyridazin-3-yl)hydrazin som et blekgult, fast stoff.

MS (ESI pos. ion) m/z: 201,1 (MH<+>).

Den gjenværende syntese av 7-metoksy-N-((8-metyl-6-fenyl-[1,2,4]triazolo-[4,3-b]pyridazin-3-yl)metyl)-1,5-naftyridin-4-amin ble utført som beskrevet i generell fremgangsmåte B.

Syntese av 1-metyl-5-(4,4,5,5-tetrametyl-1,3,2-dioksaborolan-2-yl)pyridin-2(1H)-onmellomproduktet

Trinn 1

5-brompyridin-2(1H)-on (0,250 g, 1,44 mmol) ble løst i DMF (3 ml), og så ble det tilsatt jodmetan (0,0943 ml, 1,51 mmol) og kaliumkarbonat (0,218 g, 1,58 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur over natten. Reaksjonsblandingen ble konsentrert under vakuum. Den gjenværende rest ble løst i etylacetat og så vasket med vann og saltløsning. Det vandige laget ble tilbakeekstrahert med etylacetat (3 x). De organiske lagene ble slått sammen og tørket over natriumsulfat, og så ble det konsentrert under vakuum, hvorved man fikk 5-brom-1-metylpyridin-2(1H)-on som et oransje, voksaktig stoff.

MS (ESI pos. ion) m/z: 188,0 og 190,0 (MH<+>).

Trinn 2

5-brom-1-metylpyridin-2(1H)-on (0,100 g, 0,532 mmol) ble oppslemmet i dioksan (2 ml), og så ble det tilsatt 4,4,5,5-tetrametyl-2-(4,4,5,5-tetrametyl-1,3,2-dioksaborolan-2-yl)-1,3,2-dioksaborolan (0,203 g, 0,798 mmol), PdCl2(dppf)-CH2Cl2-addisjonsprodukt (0,0217 g, 0,0266 mmol) og natriumacetat (0,109 g, 1,33 mmol).

Reaksjonsblandingen ble varmet opp ved 120 °C i 5,5 timer og så ved 130 °C i 3 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom en kiselgurpute, og det ble vasket med MeOH. Filtratet ble konsentrert under vakuum. Den gjenværende sorte rest ble så oppløst i diklormetan og filtrert gjennom nok en kiselgurpute, idet det ble vasket godt med diklormetan. Filtratet ble konsentrert under vakuum, og den gjenværende sorte rest ble videre tørket under høyvakuum, hvorved man fikk 1-metyl-5-(4,4,5,5-tetrametyl-1,3,2-dioksaborolan-2-yl)pyridin-2(1H)-on som et sort, fast stoff.

MS (ESI pos. ion) m/z: 236,1 (MH<+>).

Eksempel 66

Mellomprodukt 3-(4-metoksybenzyl)-6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin ble fremstilt som beskrevet i generell fremgangsmåte A.

4-((6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-3-yl)metyl)fenol

3-(4-metoksybenzyl)-6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin (0,057 g, 0,18 mmol) ble løst i diklormetan (2,5 ml), og så ble det avkjølt til 0 °C. En 1 M løsning av bortribromid (0,72 ml, 0,72 mmol) i diklormetan ble sakte tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0 °C i 2 timer. En utfelling var til stede i reaksjonsblandingen. Reaksjonen ble stanset med isbiter, og det ble omrørt over natten ved romtemperatur. Det ble tilbake et fast stoff i blandingen. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med diklormetan/metanol, hvorved man fikk en klar blanding, og så blek det vasket med mettet, vandig natriumbikarbonat og saltløsning. Det organiske stoffet ble tørket over natriumsulfat og konsentrert under vakuum. Prøven ble renset ved hjelp av preparativ TLC under eluering med 7 % metanol i diklormetan, noe som ga 4-((6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-3-yl)metyl)fenol som et gråhvitt, fast stoff.

Eksempel 67

4-((6-(pyridin-2-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-3-yl)metyl)fenol ble fremstilt som beskrevet tidligere for 4-((6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-3-yl)metyl)fenol.

Eksempel 68

4-((6-(pyrazin-2-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-3-yl)metyl)fenol ble fremstilt som beskrevet tidligere for 4-((6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-3-yl)metyl)fenol.

Eksempel 69

4-((6-(1H-pyrrol-2-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-3-yl)metyl)fenol ble fremstilt som beskrevet tidligere for 4-((6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-3-yl)metyl)fenol.

6-bromkinoksalin

Til en løsning av 4-brombenzen-1,2-diamin (4,0 g, 21 mmol) i 60 ml EtOH ble det tilsatt en løsning av 40 % glyoksalaldehyd (4,1 ml, 32 mmol) i vann. Den resulterende blanding ble kokt under tilbakeløpskjøling i 10 timer. Blandingen ble konsentrert under vakuum, og resten ble fortynnet med 100 ml EtOAc. Den organiske løsningen ble vasket med 40 ml mettet NaHCO3 og 40 ml saltløsning, det ble tørket over Na2SO4 og konsentrert under vakuum. Resten ble renset ved hjelp av silikagelkolonnekromatografi (5 % EtOAc/heks til EtOAC), hvorved man fikk lysegult, fast stoff, 6-bromkinoksalin.

MS (ESI, pos. ion) m/z: 208,9 (M 1).

Tert.-butyl-2-(kinoksalin-6-yl)acetat

Til en løsning av 6-bromkinoksalin (1,40 g, 7 mmol), tris(dibenzylidenaceton)dipalladium(0) (0,6 g, 0,7 mmol) og Q-Phos (1,0 g) i 25 ml THF ble det tilsatt reaktant 2 (27 ml, 27 mmol) tre ganger i løpet av 3 timer. Reaksjonsblandingen ble varmet opp ved 50 °C i 16 timer, og så ble reaksjonen stanset med 50 ml mettet NH4Cl. Blandingen ble fortynnet med 60 ml EtOAc. Den organiske fasen ble fraskilt, vasket med saltløsning, tørket over Na2SO4 og konsentrert under vakuum, hvorved man fikk en rød olje. Resten ble renset to ganger med silikagelkolonnekromatografi (5 % EtOAc/heks til EtOAC), hvorved man fikk rødt, fast tert.-butyl-2-(kinoksalin-6-yl)acetat.

MS (ESI, pos. ion) m/z: 245,1 (M 1).

6-((6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metyl)kinoksalin

En blanding av tert.-butyl-2-(kinoksalin-6-yl)acetat (0,15 g, 0,6 mmol), 1-(6-fenylpyridazin-3-yl)hydrazin (0,1 g, 0,7 mmol) og p-toluensulfonsyremonohydrat (0,1 g, 0,6 mmol) i 3 ml dioksan ble varmet opp med mikrobølger ved 150 °C i 1 time i et mikro bølgerør. Blandingen ble fortynnet med 70 ml EtOAc og 40 ml mettet NaHCO3-løsning. Den organiske fasen ble fraskilt og ble vasket med 40 ml saltløsning, tørket over Na2SO4 og konsentrert under vakuum. Resten ble renset ved hjelp av silikagelkolonnekromatografi (EtOAc til 15 % MeOH/EtOAc), hvorved man fikk lysegult, fast stoff som ønsket produkt, 6-((6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metyl)kinoksalin.

6-bromkinazolin-4(3H)-on

En løsning av 5-bromisatonsyreanhydrid (5,0 g, 21 mmol) og formamidiniumacetat (2,2 g, 21 mmol) i 60 ml i-PrOH ble varmet opp ved refluks i 10 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til RT, og det hvite, faste stoffet ble samlet opp ved filtrering. Det hvite, faste stoffet ble vasket med en liten mengde i-PrOH og tørket i luft, hvorved man fikk det ønskede produkt, 6-bromkinazolin-4(3H)-on.

MS (ESI, pos. ion) m/z: 224,9 (M 1).

Tert.-butyl-2-(4-okso-3,4-dihydrokinazolin-6-yl)acetat

Til en løsning av 6-bromkinazolin-4(3H)-on (1,00 g, 4 mmol), tris(dibenzylidenaceton)dipalladium(0) (0,4 g, 0,4 mmol) og Q-Phos (0,8 g) i 25 ml THF ble det tilsatt reaktant 2 (27 ml, 13 mmol) tre ganger i løpet av 5 timer. Reaksjonsblandingen ble varmet opp ved 50 °C i 16 timer, og reaksjonen ble stanset med 50 ml mettet NH4Cl. Blandingen ble fortynnet med 60 ml EtOAc. Den organiske fasen ble fraskilt, vasket med saltløsning, tørket over Na2SO4 og konsentrert under vakuum, hvorved man fikk en rød olje. Resten ble renset to ganger ved hjelp av silikagelkolonnekromatografi (5 % EtOAc/heks til EtOAC), hvorved man fikk oransje, fast tert.-butyl-2-(4-okso-3,4-dihydrokinazolin-6-yl)-acetat.

MS (ESI, pos. ion) m/z: 261,1 (M 1).

2-(4-okso-3,4-dihydrokinazolin-6-yl)eddiksyre

En løsning av tert.-butyl-2-(4-okso-3,4-dihydrokinazolin-6-yl)acetat (0,25 g, 0,96 mmol) i 10 ml mettet HCl i EtOAc ble omrørt ved RT i 4 timer. Blandingen ble konsentrert under vakuum ved RT, og resten ble brukt i neste reaksjon uten videre rensing.

MS (ESI, pos. ion) m/z: 205,1 (M 1).

Eksempel 70

6-((6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metyl)kinazolin-4(3H)-on

En blanding av 2-(4-okso-3,4-dihydrokinazolin-6-yl)eddiksyre (0,10 g, 0,5 mmol), 1-(6-fenylpyridazin-3-yl)hydrazin (0,1 g, 0,6 mmol) og p-toluensulfonsyremonohydrat (0,09 g, 0,5 mmol) i 3 ml dioksan ble varmet opp med mikrobølger ved 150 °C i 1 time i et mikrobølgerør. Blandingen ble fortynnet med 70 ml EtOAc og 40 ml mettet NaHCO3-løsning. Den organiske fasen ble fraskilt og ble vasket med 40 ml saltløsning, tørket over Na2SO4 og konsentrert under vakuum. Resten ble renset ved hjelp av silikagelkolonnekromatografi (EtOAc til 15 % MeOH/EtOAc), hvorved man fikk lysegult, fast stoff som ønsket produkt, 6-((6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metyl)kinazolin-4(3H)-on.

MS (ESI, pos. ion) m/z: 354,1 (M 1).

Eksempel 71

6-(1-(6-(3-metylisotiazol-5-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)etyl)kinolin

Til en løsning av 5-brom-3-metylisotiazol (1,00 g, 4,6 mmol) i 10 ml THF ved -45 °C (CH3CN/tørris) ble det tilsatt isopropylmagnesiumklorid-LiCl-kompleks (7,9 ml, 7,9 mmol) (LiCl-kompleks, 1 M i THF). Blandingen ble omrørt ved -45 °C i 20 minutter og ble sakte tilsatt sinkklorid, 0,5 M i THF (17 ml, 8,4 mmol), via en sprøyte. Blandingen ble så varmet opp til RT, og omrøring ble fortsatt i ytterligere 30 minutter. 6-(1-(6-klor-[1,2,4]-triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)etyl)kinolin (0,5787 g, 1,9 mmol), tris(dibenzylidenaceton)-dipalladium(0) (0,51 g, 0,56 mmol) og Q-Phos (0,65 g) i 15 ml N,N-dimetylacetamid ble tilsatt til reaksjonsblandingen. Reaksjonsblandingen ble varmet opp til 50 °C i 6 timer, og reaksjonen ble stanset med 50 ml mettet NH4Cl i vandig løsning. Blandingen ble ekstrahert med 150 ml EtOAc, og den organiske fasen ble vasket med 60 ml saltløsning. De vandige fasene ble ekstrahert med 100 ml EtOAc på nytt. De kombinerte organiske fasene ble tørket over Na2SO4 og konsentrert under vakuum. Resten ble renset ved hjelp av silikagelkolonnekromatografi (EtOAc til 15 % MeOH i EtOAc), hvorved man fikk rødt, fast stoff som ønsket produkt, 6-(1-(6-(3-metylisotiazol-5-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)-etyl)kinolin.

MS (ESI, pos. ion) m/z: 373,2 (M 1).

Metyl-2-fluor-4-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]-pyridin-6-yl)benzoat (0,368 g, 0,803 mmol) ble fortynnet med dioksan (17 ml), og til løsningen ble det tilsatt litiumhydroksid (0,0384 g, 1,61 mmol) i vann (8 ml). Reaksjonsblandingen ble varmet opp ved 40 °C i 4,5 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert under vakuum for å fjerne mesteparten av dioksanet og vannet (ikke konsentrert til tørrhet). Til råblandingen ble det tilsatt vann (8 ml). Dråpevis ble 1 N HCl tilsatt til pH = 7. Den nøytrale løsningen ble så filtrert gjennom en fritte, og det urensede faste produkt ble vasket med MeCN og en liten mengde MeOH. Det endelige syreprodukt ble konsentrert og ført videre til syrekloridet.

Til en suspensjon av 2-fluor-4-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]-triazolo[4,3-a]pyridin-6-yl)benzosyre (0,150 g, 0,338 mmol) i DCM (1,5 ml) ved 0 °C ble det dråpevis tilsatt tionylklorid (0,370 ml, 5,06 mmol). DMF (én dråpe) ble tilsatt, og løsningen fikk omrøres ved romtemperatur i 5 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert under vakuum til et lysebrunt, fast stoff. Materialet ble ført videre urenset for syntese av det følgende amid.

Eksempel 72

2-fluor-N-(2-metoksyetyl)-4-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-6-yl)benzamid

Til en løsning av N-etyl-N-isopropylpropan-2-amin (0,077 ml, 0,44 mmol) og 2-fluor-4-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-6-yl)-benzoylklorid-HCl (0,088 g, 0,18 mmol) i DCM (1,25 ml) ble det dråpevis tilsatt 2-metoksyetanamin (0,023 ml, 0,26 mmol). Løsningen ble omrørt ved romtemperatur i 5 timer. Råmaterialet ble konsentrert og så triturert med natriumbikarbonat og vasket med vann. Det resulterende faste stoff ble løst i DCM/MeOH og konsentrert.

Råmaterialet ble løst i DCM/MeOH og ble renset via hurtigkromatografi under eluering med 0-10 % MeOH/NH4OH i DCM, hvorved man fikk 2-fluor-N-(2-metoksyetyl)-4-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-6-yl)benzamid.

Eksempel 73

Tert.-butyl-4-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-6-yl)fenyl(metyl)karbamat (0,067 g, 0,13 mmol) ble løst i MeOH (1,7 ml), og til løsningen ble det tilsatt konsentrert HCl (0,50 ml, 6,0 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur over natten. Etter fullførelse ble råblandingen konsentrert under vakuum.

Det faste stoffet som ble tilbake etter konsentrering, ble løst i MeOH, og til løsningen ble det tilsatt trietylamin (0,23 ml, 1,6 mmol). Reaksjonsblandingen fikk omrøres i 1 time. Råblandingen ble konsentrert under vakuum.

Forbindelsen ble renset ved å anvende hurtigkromatografi under eluering med 5-8 % MeOH/NH4OH i DCM, hvorved man fikk 4-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-6-yl)-N-metylbenzenamin som et gult, fast stoff.

Eksempel 74

En løsning av 2-fluor-4-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]-triazolo[4,3-a]pyridin-6-yl)benzosyre (0,192 g, 0,43 mmol), HATU (0,26 g, 0,69 mmol) og Hünigs base (0,30 ml, 1,7 mmol) i DMF (10,75 ml) fikk omrøres i 30 minutter. Ammoniakk (0,0093 ml, 0,43 mmol) ble så boblet gjennom blandingen i ytterligere 30 minutter.

Løsningen ble konsentrert under vakuum og renset ved å anvende hurtigkromatografi under eluering med 5-10 % MeOH/NH4OH i DCM. Det ble tilbake en uidentifisert topp i NMR, så det faste stoffet ble triturert i MeCN, filtrert og hurtig vasket med DCM for å vaske urenhetene gjennom. Konsentrering under vakuum ga 2-fluor-4-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-6-yl)benzamid som et gråhvitt, fast stoff.

Eksempel 75

Til en løsning av 5-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-6-yl)tiofen-2-karbonylklorid (0,150 g, 0,33 mmol) og Hünigs base (0,17 ml, 1,00 mmol) i DCM (2,5 ml) ble det dråpevis tilsatt metanamin (0,17 ml, 0,33 mmol) i THF.

Løsningen ble omrørt ved romtemperatur i 3 timer, på hvilket tidspunkt ytterligere 1,5 ekvivalenter amin ble tilsatt.

Løsningen ble konsentrert under vakuum og renset via hurtigkromatografi under eluering med 3-8 % MeOH:NH4OH i DCM. Det ble tilbake en urenhet, så produktet ble triturert med MeCN, filtrert og vasket med DCM, hvorved man fikk 5-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-6-yl)-N-metyltiofen-2-karboksamid (0,0276 g, 19 % utbytte) som et amorft, gyllenbrunt stoff.

Eksempel 76

6-((6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metyl)kinolin

Til en 50 ml rundbunnet kolbe ble det tilsatt 2-(kinolin-6-yl)eddiksyre (0,60 g, 3,2 mmol), CH2Cl2 (20 ml), oksalylklorid (4,0 ml, 8,0 mmol, 2 M i CH2Cl2) og DMF (0,2 ml av en løsning av én dråpe DMF i 1 ml CH2Cl2). Etter 3 dager ble ytterligere 2,5 ekv. Oksalylklorid tilsatt. Etter 4 timer ble toluen (1 ml) tilsatt, og blandingen ble konsentrert. Toluen (3 ml) ble tilsatt, og på nytt ble det konsentrert. Resten ble tatt opp i CH2Cl2 (20 ml), og 1-(6-fenylpyridazin-3-yl)hydrazin (0,60 g, 3,2 mmol) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt i 17 timer og så konsentrert. Blandingen ble så tatt opp i fosforoksyklorid (20 ml, 220 mmol), og det ble varmet opp ved 100 °C i 15 timer. Toluen (5 ml) ble tilsatt, og løsningen ble konsentrert. Ytterligere 5 ml toluen ble tilsatt til resten, og nok en gang ble den konsentrert. Den brune, faste resten ble tatt opp i mettet NaHCO3, og det ble ekstrahert med EtOAc (4 x 150 ml) og 25 % iPrOH/CHCl3 (3 x 150 ml). De kombinerte ekstrakter ble vasket med saltløsning, tørket (Na2SO4) og konsentrert på silika. Rensing ved hjelp av silikagelkromatografi (0-5 % MeOH (2 M i NH3)/CH2Cl2) ga tittelforbindelsen som et gyllenbrunt, fast stoff.

MS (ESI, pos. ion) m/z: 338 (M 1).

Metyl-2-(kinolin-6-yl)propanoat

Til en 250 ml rundbunnet kolbe ble det tilsatt litium-bis(trimetylsilyl)amid (2,0 g, 12 mmol) og tetrahydrofuran (75 ml). Blandingen ble avkjølt til -78 °C, og metyl-2-(kinolin-6-yl)acetat (2,0 g, 9,9 mmol) ble tilsatt som en løsning i 1 ml THF. Dette ble omrørt ved -78 °C i 30 minutter, og så ble metyljodid (0,75 ml, 12 mmol) tilsatt. Dette ble omrørt i 30 minutter ved -78 °C og fikk så varmes opp til RT. Blandingen ble tilsatt mettet NH4Cl (40 ml), og det ble fortynnet med vann (200 ml). Blandingen ble konsentrert under vakuum for å fjerne THF, og så ble det ekstrahert med EtOAc (2 x 100 ml). De kombinerte ekstrakter ble vasket med saltløsning (50 ml), tørket (Na2SO4) og konsentrert på silika. Rensing ved hjelp av silikagelkromatografi (20-60 % EtOAc/heksan) ga tittelforbindelsen som en brun olje (1,8 g, 85 %).

MS (ESI, pos. ion) m/z: 216 (M 1).

2-(kinolin-6-yl)propansyre

Til en 15 ml rundbunnet kolbe ble det tilsatt metyl-2-(kinolin-6-yl)propanoat (1,0 g, 4,7 mmol), metanol (5,0 ml, 12 mmol) og vandig natriumhydroksid (5 M, 2,3 ml, 12 mmol). Blandingen ble omrørt ved 25 °C i 24 timer. Blandingen ble nøytralisert med vandig HCl (5 M, 2,3 ml, 12 mmol). Etter omrøring over natten var det blitt dannet en hvit utfelling. Blandingen ble filtrert, og filterkaken ble vasket med vann og så tørket under vakuum, hvorved man fikk tittelforbindelsen som et hvitt, fast stoff (0,72 g, 77 %).

MS (ESI, pos. ion) m/z: 202 (M 1).

Eksempel 77

6-(1-(6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)etyl)kinolin

Til en 2,5 ml mikrobølgeflaske ble det tilsatt 2-(kinoin-6-yl)propansyre (0,25 g, 1,2 mmol), 1-(6-fenylpyridazin-3-yl)hydrazin (0,42 g, 2,2 mmol) og konsentrert HCl (2 ml). Blandingen ble varmet opp i mikrobølgereaktoren ved 160 °C i 8 timer. Etter avkjøling til RT ble blandingen helt over i mettet NaHCO3 (100 ml), og så ble det ekstrahert med EtOAc (4 x 75 ml). De kombinerte ekstrakter ble vasket med saltløsning, tørket (Na2SO4) og konsentrert på silika. Rensing ved hjelp av silikagelkromatografi (1,0-4,5 % MeOH (2 M i NH3)/CH2Cl2) ga tittelforbindelsen som et gråhvitt, fast stoff (0,23 g, 53 % utbytte).

MS (ESI, pos. ion) m/z: 352 (M 1).

Eksempel 78

(S)-6-(1-(6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)etyl)kinolin

Isolert fra kiral separasjon av 6-(1-(6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)etyl)kinolin. Kolonne: Chiralpak AS-H (250 x 21 mm). Mobil fase: A: flytende CO2; B: metanol (0,1 % DEA). Isokratisk: 75:25 (A:B). Strømningshastighet: 70,0 ml/minutt.

Utløpstrykk: 100 bar. Retensjonstid: 4,38 minutter. Enantiomer renhet: > 99 % ee.

MS (ESI, pos. ion) m/z: 352 (M 1).

Eksempel 79

(R)-6-(1-(6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)etyl)kinolin (AMG 2121451)

Isolert fra kiral separasjon av 6-(1-(6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)etyl)kinolin. Kolonne: Chiralpak AS-H (250 x 21 mm). Mobil fase: A: flytende CO2; B: metanol (0,1 % DEA). Isokratisk: 75:25 (A:B). Strømningshastighet: 70,0 ml/minutt.

Utløpstrykk: 100 bar. Retensjonstid: 4,90 minutter. Enantiomer renhet: 96,8 % ee.

MS (ESI, pos. ion) m/z: 352 (M 1).

Metyl-2-fluor-2-(kinolin-6-yl)acetat

Til en 250 ml rundbunnet kolbe ble det tilsatt litium-bis(trimetylsilyl)amid (2,0 g, 12 mmol) og tetrahydrofuran (75 ml). Blandingen ble avkjølt til -78 °C, og metyl-2-(kinolin-6-yl)acetat (2,0 g, 9,9 mmol) ble tilsatt som en løsning i 1 ml THF. Etter omrøring ved -78 °C i 30 minutter ble n-fluorbenzensulfonimid (3,8 g, 12 mmol) tilsatt som en 1 M løsning i THF. Dette ble omrørt i 30 minutter ved -78 °C og fikk så varmes opp til RT.

Blandingen ble tilsatt mettet NH4Cl (50 ml) og fortynnet med vann (200 ml). Blandingen ble konsentrert under vakuum for å fjerne THF og ble så ekstrahert med EtOAc (2 x 100 ml). De kombinerte ekstrakter ble vasket med saltløsning (100 ml), tørket (Na2SO4) og konsentrert på silika. Rensing ved hjelp av silikagelkromatografi (20-60 % EtOAc/heksan) ga tittelforbindelsen som et gyllenbrunt, fast stoff.

MS (ESI, pos. ion) m/z: 220 (M 1).

2-fluor-2-(kinolin-6-yl)eddiksyre

Til en løsning inneholdende metyl-2-fluor-2-(kinolin-6-yl)acetat (0,49 g, 2,2 mmol) i metanol (3,0 ml) ble det tilsatt natriumhydroksid (5 M, 1,0 ml, 4,0 mmol).

Blandingen ble omrørt ved RT i 48 timer og så nøytralisert med 5 N HCl (1,0 ml). Løsningen fikk sette seg over natten, hvorunder det ble dannet en utfelling. Løsningen ble filtrert og filterkaken vasket med kaldt vann og så tørket under vakuum, hvorved man fikk tittelforbindelsen som et gyllenbrunt, fast stoff.

MS (ESI, pos. ion) m/z: 206 (M 1).

Eksempel 80

(6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)(kinolin-6-yl)metanol-TFA-salt

Til en 2,5 ml mikrobølgeflaske ble det tilsatt 2-fluor-2-(kinolin-6-yl)eddiksyre (0,20 g, 0,98 mmol), 1-(6-fenylpyridazin-3-yl)hydrazin (0,27 g, 1,5 mmol) og konsentrert saltsyre (2,0 ml, 66 mmol). Blandingen ble varmet opp ved 160 °C i 6 timer i mikrobølgereaktoren. Etter avkjøling til RT ble blandingen helt over i mettet NaHCO3 (100 ml), og det ble ekstrahert med 25 % iPrOH/CHCl3 (4 x 50 ml). De kombinerte ekstrakter ble tørket (Na2SO4) og konsentrert på silika. Rensing ved hjelp av silikagelkromatografi (2,0-6,5 % MeOH (2 M i NH3)/CH2Cl2), etterfulgt av videre rensing ved hjelp av preparativ HPLC (Phenomenex Synergi 4 μm MAX-RP 80A, 150 x 21,20 mm, 10-65 % CH3CN (0,1 % TFA)/H2O (0,1 % TFA) i løpet av 15 minutter, så 65 % CH3CN i 5 minutter ved

20 ml/minutt), idet fraksjonene inneholdende produkt ble konsentrert, ga tittelforbindelsen som et gyllenbrunt, fast stoff (0,10 g, 22 % utbytte).

MS (ESI, pos. ion) m/z: 354 (M 1).

Eksempel 81

(R)-(6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)(kinolin-6-yl)metanol

Isolert fra kiral separasjon av racemisk (6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]-pyridazin-3-yl)(kinolin-6-yl)metanol-TFA-salt (AMG 2120533). Kolonne: Chirotechnology AS-H-kolonne, 4,6 mm x 15 cm. Mobil fase: 70/30 karbondioksid/0,2 % dietylamin i etanol.

Strømningshastighet: 4,0 ml/minutt. Temperatur: 40 °C. Tilbaketrykk: 100 bar.

Retensjonstid: 1,65 minutter. Enantiomer renhet: > 99 % ee.

MS (ESI, pos. ion) m/z: 354 (M 1).

Eksempel 82

(S)-(6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)(kinolin-6-yl)metanol

Isolert fra kiral separasjon av racemisk (6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]-pyridazin-3-yl)(kinolin-6-yl)metanol-TFA-salt (AMG 2120533). Kolonne: Chirotechnology AS-H-kolonne, 4,6 mm x 15 cm. Mobil fase: 70/30 karbondioksid/0,2 % dietylamin i etanol. Strømningshastighet: 4,0 ml/minutt. Temperatur: 40 °C. Tilbaketrykk: 100 bar.

Retensjonstid: 2,22 minutter. Enantiomer renhet: > 99 % ee.

MS (ESI, pos. ion) m/z: 354 (M 1).

Trinn 1

4-amino-3-brom-2-klorpyridin

4-amino-2-klorpyridin (50 g, 388 mmol) ble løst i iseddik (500 ml). Til denne løsningen ble det porsjonsvis tilsatt N-bromsuksinamid (75 g, 426 mmol) ved romtemperatur (vannbadavkjøling ble tilveiebrakt for å kontrollere eksotermisiteten).

Reaksjonsblandingen ble omrørt ved RT i 1 time, på hvilket tidspunkt reaksjonen ble funnet fullstendig (som overvåket ved hjelp av TLC). Løsemidlet ble fjernet under redusert trykk, etterfulgt av azeotrop destillasjon med etanol. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (230-400 mesh) under eluering med en blanding av etylacetat og heksan.

Trinn 2

4-amino-3-brom-2-metoksypyridin

Metanol (350 ml) ble fylt i en tohalset, rundbunnet kolbe utstyrt med et beskyttelsesrør og en skillevegg, og det ble avkjølt til 0 °C. Natriummetall (23 g) ble sakte tilsatt i biter. Etter at alt natriummetall var oppløst, ble 4-amino-3-brom-2-klorpyridin (23 g, 178 mmol) tilsatt, og løsningen ble varmet opp ved 180 °C i en trykkbeholder i 5-6 timer. Reaksjonsblandingen ble så avkjølt til 0 °C og regulert til pH 8 ved tilsetning av konsentrert HCl. Løsemidlet ble fjernet under redusert trykk, og resten ble oppslemmet i etylacetat. Uoppløste urenheter ble fjernet ved filtrering, og filtratet ble konsentrert under redusert trykk, hvorved man fikk rent produkt.

Trinn 3

5-[(3-brom-2-metoksypyridin-4-ylamino)metylen]-2,2-dimetyl-[1,3]dioksan-4,6-dion En tohalset, rundbunnet kolbe utstyrt med en reflukskondensator ble påfylt Meldrums syre (15,6 g, 108 mmol) og trimetylortoformiat (143 ml). Reaksjonsblandingen ble varmet opp ved 100 °C i 2 timer. 4-amino-3-brom-2-metoksypyridin (22 g, 108 mmol) ble tilsatt, og oppvarming ble fortsatt i ytterligere 4 timer ved 100 °C. Reaksjonsblandingen fikk avkjøles til RT, ble fortynnet med heksan og filtrert, hvorved man fikk produktet som et gult, fast stoff.

Trinn 4

8-brom-7-metoksy-1H-[1,6]naftyridin-4-on

En tohalset, rundbunnet kolbe utstyrt med en luftkondensator ble påfylt 5-[(3-brom-2-metoksypyridin-4-ylamino)metylen]-2,2-dimetyl-[1,3]dioksan-4,6-dion (23 g, 64 mmol) og difenyleter (230 ml). Reaksjonsblandingen ble varmet opp ved 250 °C i 30 minutter under nitrogenatmosfære, hvoretter den ble avkjølt til RT, fortynnet med heksan og filtrert, hvorved man fikk et mørkt, fast stoff. Råproduktet ble kokt under tilbakeløpskjøling i heksan i 30 minutter og filtrert, hvorved man fikk 8-brom-7-metoksy-1H-[1,6]naftyridin-4-on som et brunt, fast stoff.

Trinn 5

7-metoksy-1H-[1,6]naftyridin-4-on

8-brom-7-metoksy-1H-[1,6]naftyridin-4-on (12 g, 33,5 mmol) ble løst i vannfri metanol (240 ml), og 10 % tørt Pd/C (2,4 g) ble forsiktig tilsatt i porsjoner. Dette ble etterfulgt av porsjonsvis tilsetning av ammoniumformiat (24 g), noe som forårsaket en eksoterm. Reaksjonsblandingen ble varmet opp til refluks i 1 time. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til romtemperatur, filtrert gjennom kiselgur og vasket med varm metanol. Filtratet ble konsentrert og resten renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (230-400 mesh) under eluering med etylacetat-metanol.

Trinn 6

4-klor-7-metoksy-[1,6]naftyridin

En tohalset, rundbunnet kolbe utstyrt med CaCl2-beskyttelsesrør ble påfylt 7-metoksy-1H-[1,6]naftyridin-4-on (28 g, 159 mmol) og POCl3 (280 ml). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved RT i 3 timer. Reaksjonsblandingen ble helt over i isvann, og pH ble forsiktig regulert til 8 med fast natriumkarbonat (svært eksoterm reaksjon). Produktet ble ekstrahert med EtOAc. Det kombinerte organiske laget ble vasket med vann, tørket over Na2SO4 og konsentrert. Råproduktet ble renset ved hjelp av kolonnekromatografi på silikagel (230-400 mesh) under eluering med en blanding av etylacetat og heksan.

Trinn 1

3-brom-5-metoksypyridin

Natrium (12 g) ble løst i metanol (150 ml) mens det ble avkjølt, og overskudd av MeOH ble fjernet under redusert trykk, hvorved man fikk NaOMe, som ble azeotropdestillert med toluen (2 x 100 ml). En løsning av 3,5-dibrompyridin (100 g) i DMSO (500 ml) ble tilsatt til natriummetoksid, og blandingen ble omrørt ved 90 °C i 2 timer. Etter avkjøling til RT ble vandig NaOH-løsning (3 M, 300 ml) tilsatt, og blandingen ble ekstrahert med Et2O. Det eteriske laget ble vasket med saltløsning og tørket over Na2SO4. Etter konsentrering ble det erholdte råprodukt renset ved hjelp av hurtigkolonnekromatografi (heksan:EtOAc 85:15), hvorved man fikk rent produkt, 3-brom-5-metoksypyridin.

Trinn 2

3-amino-5-metoksypyridin

3-brom-5-metoksypyridin (15 g) ble tilsatt til en trykkbeholder, og CuSO4 (3,9 g) og 25 % vandig ammoniakk (150 ml) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 4 timer ved 135 °C og så avkjølt til RT, gjort basisk med vandig NaOH-løsning og ekstrahert med CH2Cl2. Etter fordamping av flyktige stoffer ble 3-amino-5-metoksypyridin erholdt som gult, fast stoff.

Trinn 3

5-[(5-metoksypyridin-3-ylamino)metylen]-2,2-dimetyl-[1,3]dioksan-4,6-dion

En tohalset, rundbunnet kolbe utstyrt med en reflukskondensator ble påfylt Meldrums syre (14,4 g, 100 mmol) og trimetylortoformiat (100 ml). Reaksjonsblandingen ble varmet opp ved 100-105 °C i 2 timer. 5-amino-3-metoksypyridin (12,5 g, 100 mmol) ble tilsatt til reaksjonsblandingen, og oppvarming ble fortsatt i ytterligere 4 timer ved samme temperatur. Reaksjonsblandingen fikk avkjøles til RT, ble fortynnet med heksan og filtrert, hvorved man fikk produktet som et lysegult, fast stoff.

Trinn 4

7-metoksy-1H-[1,5]naftyridin-4-on

En tohalset, rundbunnet kolbe utstyrt med en luftkondensator ble påfylt 5-[(5-metoksypyridin-3-ylamino)metylen]-2,2-dimetyl-[1,3]dioksan-4,6-dion (18 g) og difenyleter (180 ml). Reaksjonsblandingen ble varmet opp ved 240-250 °C i 5 minutter under N2-atmosfære, hvoretter den ble avkjølt til RT, fortynnet med heksan og filtrert, hvorved man fikk et mørkt, fast stoff. Råproduktet ble kokt under tilbakeløpskjøling i heksan i 30 minutter og filtrert, hvorved man fikk produkt som et brunt, fast stoff.

Trinn 5

8-klor-3-metoksy-1,5-naftyridin

En tohalset, rundbunnet kolbe utstyrt med en luftkondensator (beskyttet med CaCl2-beskyttelsesrør) ble påfylt 7-metoksy-1H-[1,5]naftyridin-4-on (13 g) og POCl3 (65 ml). Reaksjonsblandingen fikk kokes under tilbakeløpskjøling ved 120 °C i 12 timer. POCl3 ble fjernet under vakuum, og det ble azeotropdestillert to ganger med toluen. EtOAc (75 ml) ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble omrørt ved 50-60 °C i 15-20 minutter. EtOAc ble fjernet ved separasjon ved hjelp av dekantering. De organiske lagene ble slått sammen og konsentrert. Det erholdte råprodukt ble løst i EtOAc (50 ml), og det ble vasket med mettet, vandig natriumbikarbonat. Det organiske stoffet ble tørket over Na2SO4 og konsentrert. De resulterende faste stoffer ble oppslemmet i heksan, det ble omrørt i 15 minutter, filtrert og tørket under vakuum.

Eksempel 83

7-(difluormetoksy)-N-((6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metyl)-1,5-naftyridin-4-amin

DMF (0,5 ml) og vann (0,1 ml) ble tilsatt til en trykkbeholder inneholdende 8-((6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metylamino)-1,5-naftyridin-3-ol (50 mg, 135 µmol), natrium-2-klor-2,2-difluoracetat (47 mg, 311 µmol), cesiumkarbonat (62 mg, 190 µmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 100 °C i 18 timer, avkjølt til RT og konsentrert under vakuum. Rensing ved hjelp av MPLC (DCM/MeOH 1 % NH4OH: 100/0 til 90/10) ga tittelforbindelsen (10 mg, 17 % utbytte).

MS m/z = 420,1 [M H]<+>. Beregnet for C21H15F2 N7O: 419,40.

Eksempel 84

N-((6-(3H-1,2,3-triazol-4-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metyl)-7-metoksy-1,5-naftyridin-4-amin

1) Fremstilling av tert.-butyl-(6-(3H-1,2,3-triazol-4-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metylkarbamat

Tert.-butyl-(6-etynyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metylkarbamat (0,109 g, 0,399 mmol) og natriumazid (0,0285 g, 0,439 mmol) ble oppløst DMF (2 ml) ved RT. Reaksjonsblandingen ble omrørt over natten ved RT, så ved 70 °C i 3 timer. Vann ble tilsatt ved RT, og det vandige laget ble ekstrahert med EtOAc og 1-butanol. De organiske ekstraktene ble vasket med saltløsning, tørket over MgSO4, filtrert og konsentrert under vakuum. Dette ble brukt uten videre rensing.

2) Fremstilling av N-((6-(3H-1,2,3-triazol-4-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metyl)-7-metoksy-1,5-naftyridin-4-amin

Fremstilt ved hjelp av en lignende fremgangsmåte som 7-metoksy-N-((6-(3-metylisotiazol-5-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metyl)-1,5-naftyridin-4-amin.

MS m/z = 375,1 [M H]<+>. Beregnet for C17H14N10O: 374,37.

Eksempel 85

4-((8-fluor-6-(3-metylisotiazol-5-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-3-yl)metoksy)-7-metoksykinolin

Dioksan (3,6 ml) ble tilsatt til 4-((6-klor-8-fluor-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-3-yl)metoksy)-7-metoksykinolin (175 mg, 488 µmol), X-Phos (32,6 mg, 68,3 µmol), 3-metyl-5-(trimetylstannyl)isotiazol (153 mg, 585 µmol), palladiumacetat (7,67 mg, 34,1 µmol). Kolben ble renset med argon og lukket. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 80 °C i 2 dager. Mer X-Phos (32,6 mg, 68,3 µmol), palladiumacetat (7,67 mg, 34,1 µmol) og 3-metyl-5-(trimetylstannyl)isotiazol (153 mg, 585 µmol) ble tilsatt, og omrøring ble fortsatt ved 80 °C over natten. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til RT, konsentrert under vakuum og renset ved hjelp av MPLC (CH2Cl2/MeOH: 100/0 til 90/10). Videre rensing ved hjelp av MPLC (ISCO, EtOAc/MeOH: 9/1, isokratisk) ga tittelforbindelsen (105 mg, 51 % utbytte).

MS m/z = 422,0 [M H]<+>. Beregnet for C21H16FN5O2S: 421,46.

Eksempel 86

4-((8-fluor-6-(2-metyltiazol-5-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-3-yl)metoksy)-7-metoksykinolin

1) Fremstilling av 2-metyl-5-(trimetylstannyl)tiazol

Butyllitium (1,6 M i THF, 3,5 ml, 4,5 mmol) ble tilsatt til en omrørt løsning av 2-metyltiazol (0,45 ml, 5,0 mmol) i THF (15 ml) ved -78 °C. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved -78 °C i 40 minutter. Klortrimetylstannan (1 M i THF, 5,0 ml, 5,0 mmol) ble tilsatt. Omrøring ble fortsatt ved -78 °C i 45 minutter. Reaksjonsblandingen ble tilsatt en mettet, vandig løsning av NaHCO3. Det vandige laget ble ekstrahert med Et2O. De organiske ekstraktene ble tørket over MgSO4, filtrert og konsentrert under vakuum. Dette ble brukt i neste trinn uten rensing (erholdt 1,29 g).

MS m/z = 264,1. Beregnet for C7H13NSSn: 261,94.

2) Fremstilling av 4-((8-fluor-6-(2-metyltiazol-5-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-3-yl)metoksy)-7-metoksykinolin

Fremstilt ved hjelp av en lignende fremgangsmåte som 4-((8-fluor-6-(3-metylisotiazol-5-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-3-yl)metoksy)-7-metoksykinolin.

MS m/z = 422,1 [M H]<+>. Beregnet for C21H16FN5O2S: 421,46.

Eksempel 87

N,N-dimetyl-3-(4-((6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metoksy)pyridin-3-yl)prop-2-yn-1-amin

1) Fremstilling av 3-((3-jodpyridin-4-yloksy)metyl)-6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin

Cesiumkarbonat (354 mg, 1087 µmol) ble tilsatt til en blanding av (6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metanol (123 mg, 544 µmol) (benevnt 77289-19-99) og (6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metanol (123 mg, 544 µmol) i DMSO (1,8 ml). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 120 °C i 2 timer under stråling med mikrobølger.

Reaksjonsblandingen ble fortynnet med EtOAc. Det organiske laget ble vasket med vann. Vannlaget ble ekstrahert med EtOAc. Det organiske stoffet ble tørket over MgSO4, filtrert og konsentrert under vakuum. Rensing ved hjelp av MPLC ga tittelforbindelsen (161 mg, 69 % utbytte).

2) Fremstilling av N,N-dimetyl-3-(4-((6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metoksy)pyridin-3-yl)prop-2-yn-1-amin

Tetrakis(trifenylfosfin)palladium(0) (14,4 mg, 12,5 µmol) ble tilsatt til en suspensjon av 3-((3-jodpyridin-4-yloksy)metyl)-6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin (107 mg, 249 µmol) og 1-dimetylamino-2-propyn (80,4 µl, 748 µmol) i THF (0,6 ml) og trietylamin (591 µl, 4238 µmol) ved RT. Kobber(I)jodid, 99,999 % (4,75 mg, 24,9 µmol) ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble omrørt ved 75 °C (oljebad) i ca. 75 minutter. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til RT og konsentrert under vakuum. Rensing ved hjelp av MPLC (ISCO, CH2Cl2/MeOH: 100/0 til 90/10) ga tittelforbindelsen.

MS m/z = 384,1 [M H]<+>. Beregnet for C22H20N6O: 384,44.

Eksempel 88

Fremstilling av 3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-6-karbonitril

4-((6-brom-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-3-yl)metoksy)-7-metoksykinolin ble fremstilt som beskrevet tidligere i generell fremgangsmåte A.

4-((6-brom-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-3-yl)metoksy)-7-metoksykinolin (0,050 g, 0,13 mmol) ble løst i DMF (1 ml), så ble det tilsatt sinkcyanid (0,023 g, 0,19 mmol), 1,1'-bis(difenylfosfino)ferrocen (0,0072 g, 0,013 mmol) og tris(dibenzyliden aceton)dipalladium(0) (0,0059 g, 0,0065 mmol). Reaksjonsblandingen ble varmet opp ved 100 °C i 8 timer. Ytterligere sinkcyanid (0,012 g, 0,095 mmol), 1,1'-bis(difenylfosfino)-ferrocen (0,004 g, 0,0065 mmol) og tris(dibenzylidenaceton)dipalladium(0) (0,003 g, 0,0032 mmol) ble tilsatt, og oppvarming ble fortsatt ved 100 °C i 6 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert under vakuum. Prøven ble renset ved hjelp av preparativ TLC under eluering med 10 % 7 N ammoniakk i metanol/diklormetan, hvorved man fikk 3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-6-karbonitril (23 mg, 53 % utbytte) som et hvitt, fast stoff.

MS (ESI pos. ion) m/z: 332,1 (MH<+>).

Eksempel 89

Fremstilling av 3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-6-karboksamid

3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-6-karbonitril ble fremstilt som beskrevet tidligere.

3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-6-karbonitril (0,050 g, 0,15 mmol) ble løst i konsentrert svovelsyre (0,5 ml). Reaksjonsblandingen ble varmet opp ved 50 °C i 30 minutter. Reaksjonsblandingen ble sakte helt over i kaldt, mettet, vandig natriumbikarbonat. Det ble dannet en utfelling som ble samlet opp på en glassfritte under vasking med vann. Det faste stoffet ble overført med diklormetan/-metanol til en kolbe og tørket under høyvakuum, hvorved man fikk 3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-6-karboksamid (0,050 g, 95 % utbytte) som et gyllenbrunt, fast stoff.

MS (ESI pos. ion) m/z: 350,2 (MH<+>).

Eksempel 90

Fremstilling av 3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-6-karboksylsyre

3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-6-karbonitril ble fremstilt som beskrevet tidligere.

3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-6-karbonitril (0,050 g, 0,15 mmol) ble løst i konsentrert svovelsyre (0,375 ml) og vann (0,125 ml). Reaksjonsblandingen ble varmet opp ved 100 °C i 3,5 timer og så sakte helt over på is. Blandingen ble regulert til ca. pH 7 med mettet, vandig natriumkarbonat. Det ble dannet en utfelling som ble samlet opp på en glassfritte under vasking med vann. Det faste stoffet ble tørket under høyvakuum, hvorved man fikk 3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-6-karboksylsyre (0,047 g, 89 % utbytte) som et gyllenbrunt, fast stoff.

MS (ESI pos. ion) m/z: 351,1 (MH<+>).

Fremstilling av N-syklopropyl-3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-6-karboksamid

3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-6-karboksylsyre (0,047 g, 0,13 mmol), syklopropanamin (0,011 ml, 0,16 mmol), 1-hydroksy-7-azabenzotriazol (0,018 g, 0,13 mmol) og N-etyl-N'-(3-dimetylaminopropyl)karbodiimidhydroklorid, (0,039 g, 0,20 mmol) ble tilsatt til en reaksjonskolbe, og så ble det oppslemmet i DMF (1 ml). N-etyldiisopropylamin (0,070 ml, 0,40 mmol) ble tilsatt til reaksjonsblandingen. Den klare reaksjonsblandingen ble omrørt ved 20 °C over natten.

Reaksjonsblandingen ble konsentrert under vakuum og så triturert med vann. Det faste stoffet ble samlet opp på en glassfritte under vasking med vann. Prøven ble renset ved hjelp av preparativ TLC under eluering med 8 % 7 N ammoniakk i metanol/diklormetan, hvorved man fikk N-syklopropyl-3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-6-karboksamid (0,023 g, 44 % utbytte) som et gyllenbrunt, fast stoff.

MS (ESI pos. ion) m/z: 390,2 (MH<+>).

Fremstilling av 7-metoksy-4-((6-(1,2,3,6-tetrahydropyridin-4-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-3-yl)metoksy)kinolin

Tert.-butyl-4-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)-5,6-dihydropyridin-1(2H)-karboksylat ble fremstilt som beskrevet for generell fremgangsmåte A.

Tert.-butyl-4-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-6-yl)-5,6-dihydropyridin-1(2H)-karboksylat (0,113 g, 0,23 mmol) ble løst i metanol (3 ml), og så ble det tilsatt konsentrert saltsyre (0,500 ml, 6,0 mmol).

Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur over natten, og så ble det konsentrert under vakuum. Det gjenværende faste stoff ble oppslemmet i metanol (1 ml), og så ble det tilsatt trietylamin (0,40 ml, 2,9 mmol). Den klare løsningen ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer, og så ble det konsentrert under vakuum. Prøven ble renset ved hjelp av hurtigkromatografi under eluering med 8 % 7 N ammoniakk i metanol/diklormetan, hvorved man fikk 7-metoksy-4-((6-(1,2,3,6-tetrahydropyridin-4-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-3-yl)metoksy)kinolin (0,038 g, 42 % utbytte) som et gyllenbrunt, fast stoff.

MS (ESI pos. ion) m/z: 388,1 (MH<+>).

Eksempel 92

Fremstilling av (S)-3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-N-(pyrrolidin-3-yl)-[1,2,4]triazolo-[4,3-a]pyridin-6-karboksamid

(S)-tert.-butyl-3-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-6-karboksamido)pyrrolidin-1-karboksylat ble fremstilt som beskrevet tidligere for N-syklopropyl-3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo- [4,3-a]pyridin-6-karboksamid.

(S)-tert.-butyl-3-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-6-karboksamido)pyrrolidin-1-karboksylat (0,050 g, 0,096 mmol) ble løst i metanol (1,5 ml), og så ble det tilsatt konsentrert saltsyre (0,400 ml, 4,8 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 5 timer, og så ble det konsentrert under vakuum. Det gjenværende faste stoff ble løst i metanol (1 ml), og så ble det tilsatt kaliumkarbonat (0,062 g, 0,45 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time og konsentrert under vakuum. Prøven ble renset ved hjelp av hurtigkromatografi under eluering med 10-15 % 7 N ammoniakk i metanol/diklormetan, hvorved man fikk (S)-3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-N-(pyrrolidin-3-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-6-karboksamid (0,039 g, 97 % utbytte) som et blekgult, fast stoff.

MS (ESI pos. ion) m/z: 419,2 (MH<+>).

Eksempel 93

(R)-3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-N-(pyrrolidin-3-yl)-[1,2,4]triazolo-[4,3-a]pyridin-6-karboksamid ble fremstilt som beskrevet tidligere for (S)-3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-N-(pyrrolidin-3-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-6-karboksamid.

Eksempel 94

N-etyl-3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-6-karboksamid ble fremstilt som beskrevet tidligere for N-syklopropyl-3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-6-karboksamid.

Fremstilling av tert.-butyl-2-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-6-karboksamido)etyl(metyl)karbamat

3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-6-karboksylsyre ble fremstilt som beskrevet tidligere.

3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-6-karboksylsyre (0,072 g, 0,21 mmol) ble løst i DMF (1,5 ml), og så ble det tilsatt N-(2-aminoetyl)-N-metylkarbaminsyre-tert.-butylester (0,054 ml, 0,31 mmol), 2-(7-aza-1H-benzotriazol-1-yl)-1,1,3,3-tetrametyluroniumheksafluorfosfat (0,12 g, 0,31 mmol) og trietylamin (0,043 ml, 0,31 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur over natten, og så ble det konsentrert under vakuum. Prøven ble renset ved hjelp av hurtigkromatografi under eluering med 6 % 7 N ammoniakk i metanol/diklormetan, hvorved man fikk tert.-butyl-2-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-6-karboksamido)etyl(metyl)karbamat (0,097 g, 93 % utbytte) som et blekgult, fast stoff.

MS (ESI pos. ion) m/z: 507,3 (MH<+>).

Fremstilling av 3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-N-(2-(metylamino)etyl)-[1,2,4]-triazolo[4,3-a]pyridin-6-karboksamid

Tert.-butyl-2-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]-pyridin-6-karboksamido)etyl(metyl)karbamat ble avbeskyttet som beskrevet tidligere for 7-metoksy-4-((6-(1,2,3,6-tetrahydropyridin-4-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-3-yl)-metoksy)kinolin.

Eksempel 96

3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-N-fenyl-[1,2,4]triazolo-[4,3-a]pyridin-6-karboksamid ble fremstilt som beskrevet for 3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-N-(2-(metylamino)etyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-6-karboksamid.

Eksempel 97

N-(4-fluorfenyl)-3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-6-karboksamid ble fremstilt som beskrevet for 3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-N-(2-(metylamino)etyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-6-karboksamid.

Eksempel 98

N-(3-fluorfenyl)-3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]-pyridin-6-karboksamid ble fremstilt som beskrevet for 3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)-metyl)-N-(2-(metylamino)etyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-a]pyridin-6-karboksamid.

(4-brom-2-klorfenyl)metanamin

Til en løsning av 4-brom-2-klorbenzonitril (2500 mg, 11549 µmol) i THF (20 ml) ved 0 °C ble det tilsatt boran-metylsulfidkompleks, 2,0 M løsning i THF (28873 µl, 57747 µmol). Isbad ble fjernet, og reaksjonsblandingen ble omrørt over natten med oppvarming til 23 °C. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til 0 °C, og reaksjonen ble stanset med MeOH (15 ml). Reaksjonsblandingen ble så fordelt mellom CHCl3 (100 ml) og 1 M NaOH (100 ml). Det organiske stoffet ble tørket med saltløsning og MgSO4. Det organiske laget ble konsentrert til en olje under redusert trykk og renset på silika (80 g) under eluering med 0 > 6 % 2 M NH3 i MeOH/DCM, og produktet ble isolert som en fargeløs olje.

MS (ESI pos. ion) m/z: 220/222 (MH<+>). Beregnet nøyaktig masse for C7H7BrClN: 219/221.

Tert.-butyl-4-brom-2-klorbenzylkarbamat

Til en løsning under omrøring av (4-brom-2-klorfenyl)metanamin (2200 mg, 9978 µmol) i DCM (10 ml) ble det tilsatt BOC-anhydrid (9978 µl, 9978 µmol) [1 M i THF], og det ble omrørt i 1 time ved 23 °C, hvoretter etylendiamin (1 ml) ble tilsatt. Løsemidler ble fjernet under redusert trykk, og resten ble renset på 80 g silika under produkteluering med 0 > 50 % heks/EtOAc.

Tert.-butyl-2-klor-4-(4,4,5,5-tetrametyl-1,3,2-dioksaborolan-2-yl)benzylkarbamat

En suspensjon av tert.-butyl-4-brom-2-klorbenzylkarbamat (1670 mg, 5209 µmol), bis(pinakolato)dibor (1455 mg, 5730 µmol), diklor[1,1'-bis(difenylfosfino)ferrocen]-palladium(II)diklormetan-addisjonsprodukt (190,6 mg, 260,4 µmol) og kaliumacetat (1022 mg, 10418 µmol) i dioksan (8 ml) ble gjennomboblet med argon i 5 minutter og så varmet opp til 120 °C i en passende lukket flaske med omrøring. Etter 1 time ble reaksjons blandingen fordelt mellom DCM (50 ml) og 5 % NaHCO3 (25 ml). Det organiske stoffet ble tørket over MgSO4, konsentrert og så renset på 80 g silika under eluering med 0 > 40 % EtOAc/heksaner, og produkt ble isolert som en viskøs, ravgul olje.

(4-brom-2-klorfenyl)metanol

Til en løsning under omrøring av 4-brom-2-klorbenzosyre (11,1 g, 47 mmol) i THF (100 ml) ved 0 °C under nitrogen ble det tilsatt boran-metylsulfidkompleks (9,4 ml, 94 mmol) via sprøyte i løpet av 10 minutter. Gassutvikling var ganske åpenbar. Isbad ble fjernet, og så snart gassutvikling avtok, ble reaksjonsblandingen forsiktig varmet opp til refluks i 1 time. Reaksjonen ble sakte stanset med MeOH (50 ml) og 2 M HCl (20 ml). Det vandige laget ble ekstrahert med 9:1 CHCl3/IPA (150 ml). Det organiske stoffet ble tørket med mettet NH4Cl, MgSO4 og så konsentrert til en fargeløs olje under redusert trykk.

Produkt utkrystalliserte etter 1 ukes oppbevaring i ublandet tilstand.

(2-klor-4-(4,4,5,5-tetrametyl-1,3,2-dioksaborolan-2-yl)fenyl)

En suspensjon av (4-brom-2-klorfenyl)metanol (1000 mg, 4515 µmol), bis(pinakolato)dibor (1261 mg, 4967 µmol), diklor[1,1'-bis(difenylfosfino)ferrocen]-palladium(II)diklormetan-addisjonsprodukt (165,2 mg, 225,8 µmol) og kaliumacetat (886,2 mg, 9030 µmol) i dioksan (5 ml) ble gjennomboblet med argon i 10 minutter og så varmet opp til 120 °C med omrøring i en passende lukket flaske. Etter 1 time ble reaksjonsblandingen fordelt mellom DCM (50 ml) og 5 % NaHCO3 (20 ml). Det organiske stoffet ble tørket over MgSO4, konsentrert og så renset på 80 g silika under eluering med 0 > 70 % EtOAc/heks. Produktet ble isolert som en lys, ravgul olje.

Til en løsning under omrøring av 4-brom-2-klorbenzosyre (3,45 g, 15 mmol) og DIEA (7,7 ml, 44 mmol) i DMF (30 ml) ble det tilsatt HATU (6,1 g, 16 mmol) ved 23 °C under nitrogen. Suspensjonen som var blitt mørkere, ble omrørt i 1 time og så tilsatt N,O-dimetylhydroksylaminhydroklorid (2,1 g, 22 mmol). Løsningen ble omrørt over natten ved 23 °C. Reaksjonsblandingen ble så fordelt mellom 2,5 % NaHCO3 (250 ml) og dietyleter (100 ml). Det vandige laget ble videre ekstrahert med eter (2 x 50 ml). De kombinerte eteriske ekstrakter ble tørket over MgSO4 og så konsentrert til en ravgul olje under redusert trykk. 4-brom-2-klor-N-metoksy-N-metylbenzamid ble isolert som en lys, ravgul olje.

1-(4-brom-2-klorfenyl)etanon

Til en løsning under omrøring av 4-brom-2-klor-N-metoksy-N-metylbenzamid (890 mg, 3195 µmol) i THF (10 ml) ved -5 °C under nitrogen ble det sakte tilsatt metylmagnesiumbromid, 3,0 M i dietyleter (1278 µl, 3834 µmol). Etter 30 minutter ble ytterligere 1,3 ml (3,8 mmol, 1,2 ekv.) MeMgBr tilsatt ved 23 °C. Etter nok en time tydet LCMS på 95 % omdannelse. Reaksjonen ble stanset med mettet NH4Cl (10 ml), og den resulterende hvite massen ble vasket gjentatte ganger med dietyleter. De kombinerte organiske stoffene ble vasket med vann og mettet NaCl og så skjøvet gjennom en silikaplugg (10 g). 1-(4-brom-2-klorfenyl)etanon ble isolert som en fargeløs olje.

1-(4-brom-2-klorfenyl)etanol

Til en løsning under omrøring av 1-(4-brom-2-klorfenyl)etanon (700 mg, 2998 µmol) i THF (20 ml) ble det tilsatt natriumborhydrid (340 mg, 8994 µmol) og metanol (5 ml). Reaksjonssuspensjonen ble omrørt over natten ved 30 °C. Reaksjonsblandingen ble så fordelt mellom EtOAc (50 ml) og mettet NH4Cl (25 ml). Det vandige laget ble videre ekstrahert med EtOAc (2 x 25 ml). De kombinerte organiske stoffene ble tørket over MgSO4, konsentrert og så renset på silika (40 g) under eluering med 10 > 40 % EtOAc/heksaner. Produktet ble isolert som en fargeløs olje.

1-(2-klor-4-(4,4,5,5-tetrametyl-1,3,2-dioksaborolan-2-yl)fenyl)etanol

En suspensjon av 1-(4-brom-2-klorfenyl)etanol (600 mg, 2548 µmol), bis(pinakolato)dibor (712 mg, 2802 µmol), diklor[1,1'-bis(difenylfosfino)ferrocen]-palladium(II)diklormetan-addisjonsprodukt (93,2 mg, 127 µmol), kaliumacetat (319 µl, 5095 µmol) i dioksan (5 ml) ble gjennomboblet med argon i 5 minutter og så varmet opp til 120 °C i en passende lukket flaske. Reaksjonsblandingen ble så fordelt mellom EtOAc (25 ml) og 5 % NaHCO3 (25 ml). Det vandige laget ble videre vasket med EtOAc (2 x 20 ml). De kombinerte organiske stoffene ble tørket med mettet NH4Cl, MgSO4, konsentrert og så renset på silika (80 g) under eluering med 10 > 35 % EtOAc/heks. Produktet ble isolert som en fargeløs olje.

4-brom-2-klorbenzaldehyd

Til en løsning under omrøring av (4-brom-2-klorfenyl)metanol (4,5 g, 20 mmol) i DCM (50 ml) ble det tilsatt Dess-Martin-perjodan (9,3 g) ved 23 °C. Reaksjonsblandingen ble kokt under tilbakeløpskjøling etter tilsetningen. Etter 20 minutter antydet TLC (1:4 EtOAc/heks) fullstendig omdannelse av alkohol. Suspensjonen ble så vasket med 5 % NaHCO3 (100 ml pluss 15 g tørt NaHCO3). Det organiske stoffet ble tørket over MgSO4, konsentrert på tørr silika (15 g) og så renset på silika (120 g) under eluering med 0 > 10 % EtOAc/heks. 4-brom-2-klorbenzaldehyd ble isolert som et hvitt, fast stoff.

1-(4-brom-2-klorfenyl)etanamin

En løsning av 1-(4-brom-2-klorfenyl)etanon (2,430 g, 10 mmol), ammoniakk, 2,0 M løsning i metanol (26 ml, 52 mmol) og titan(IV)isopropoksid (6 ml, 21 mmol) ble omrørt i 16 timer i en lukket beholder. Reaksjonsblandingen ble så tilsatt til en nylaget suspensjon av natriumborhydridpulver, 98 % (4 g, 104 mmol) i MeOH (20 ml). Eksoterm reaksjon startet kl 0945, og omrøring ble fortsatt med et eksternt varmebad på 45 °C i 45 minutter. Vann (10 ml) ble så tilsatt til reaksjonsblandingen, og det ble omrørt i ytterligere 10 minutter. Det resulterende hvite, faste stoff ble fjernet via filtrering gjennom kiselgur, og filtratet ble redusert i volum under redusert trykk. Denne suspensjonen ble så fordelt mellom 9:1 CHCl3/IPA (30 ml) og 1 M NaOH (10 ml). Det vandige laget ble videre ekstrahert med 9:1 CHCl3/IPA (2 x 10 ml). De kombinerte organiske stoffene ble tørket over MgSO4, konsentrert og så renset på silika (80 g) under eluering med 0 > 5 % 2 M NH3 i MeOH/DCM.

MS (ESI pos. ion) m/z: 234/236 (MH<+>). Beregnet nøyaktig masse for C8H9BrClN: 233/235. 1-(4-brom-2-klorfenyl)etanamin ble isolert som en fargeløs olje.

Tert.-butyl-1-(2-klor-4-(4,4,5,5-tetrametyl-1,3,2-dioksaborolan-2-yl)fenyl)etylkarbamat Til en løsning under omrøring av 1-(4-brom-2-klorfenyl)etanamin (950 mg, 4051 µmol) i DCM (5 ml) ble det tilsatt BOC-anhydrid (4861 µl, 4861 µmol) [1 M i THF]. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 18 timer ved 23 °C. Etanolamin (0,25 ml) ble tilsatt, og det ble omrørt i 5 minutter. Reaksjonsblandingen ble så fordelt mellom dietyleter (50 ml) og 5 % NaHCO3 (25 ml). Det organiske stoffet ble tørket over MgSO4, konsentrert og så renset på silika (80 g) under eluering med 0 > 20 % EtOAc/heksaner. BOC-1,10 g. En suspensjon av brom-BOC-mellomproduktet, bis(pinakolato)dibor (1132 mg, 4456 µmol), diklor[1,1'-bis-(difenylfosfino)ferrocen]palladium(II)diklormetan-addisjonsprodukt (148 mg, 203 µmol) og kaliumacetat (795 mg, 8102 µmol) i dioksan (8 ml) ble gjennomboblet med argon i 5 minutter og så varmet opp til 120 °C i en passende lukket flaske i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble så fordelt mellom 9:1 CHCl3/IPA (50 ml) og mettet NH4Cl (20 ml). Det organiske stoffet ble tørket over MgSO4 og konsentrert, og produktet ble renset på silika (80 g) under eluering med 10 > 15 % EtOAc/heks. Tert.-butyl-1-(2-klor-4-(4,4,5,5-tetrametyl-1,3,2-dioksaborolan-2-yl)fenyl)etylkarbamat ble isolert som et hvitt skum.

(R,Z)-N-(4-brom-2-klorbenzyliden)-2-metylpropan-2-sulfinamid

En suspensjon av 4-brom-2-klorbenzaldehyd (1150 mg, 5240 µmol), (R)-(+)-2-metyl-2-propansulfinamid (1588 mg, 13100 µmol), kobber(II)sulfat (696,4 µl, 15720 µmol) i DCM (10 ml) ble omrørt ved 37 °C i 78 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom kiselgur, og det faste stoffet ble vasket gjentatte ganger med DCM. Filtratet ble konsentrert og så renset på silika (80 g) under eluering av produktet med 0 > 30 % EtOAc/heks.

MS (ESI pos. ion) m/z: 322/324 (MH<+>). Beregnet nøyaktig masse for C11H13BrClNOS: 321/323.

(R)-N-((S)-1-(4-brom-2-klorfenyl)-2,2,2-trifluoretyl)-2-metylpropan-2-sulfinamid

Til en løsning under omrøring av (R,Z)-N-(4-brom-2-klorbenzyliden)-2-metylpropan-2-sulfinamid (1370 mg, 4246 µmol) og (trifluormetyl)trimetylsilan (943 µl, 6369 µmol) i DMF (5 ml) ble det tilsatt 1,3-bis(1-adamantyl)imidazol-2-yliden (143 mg, 425 µmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 35 °C i 18 timer, og så ble reaksjonen stanset med mettet NH4Cl (10 ml). Reaksjonsblandingen ble fordelt mellom EtOAc (40 ml) og 5 % NaHCO3 (10 ml). Det organiske stoffet ble tørket over MgSO4, konsentrert til en olje fra toluen og så renset på silika (80 g) under eluering med 20 > 30 % EtOAc/heks. Produktet ble isolert som et hvitt, fast stoff.

(R)-N-((S)-1-(2-klor-4-(4,4,5,5-tetrametyl-1,3,2-dioksaborolan-2-yl)fenyl)-2,2,2-trifluoretyl)-2-metylpropan-2-sulfinamid

En suspensjon av (R)-N-((S)-1-(4-brom-2-klorfenyl)-2,2,2-trifluoretyl)-2-metylpropan-2-sulfinamid (950 mg, 2419 µmol), bis(pinakolato)dibor (676 mg, 2661 µmol), diklor[1,1'-bis(difenylfosfino)ferrocen]palladium(II)diklormetan-addisjonsprodukt (88,5 mg, 121 µmol) og kaliumacetat (475 mg, 4839 µmol) i dioksan (6 ml) ble gjennomboblet med argon i 5 minutter. Reaksjonsblandingen ble så passende lukket inne og varmet opp til 120 °C med omrøring i 1 time. Reaksjonsblandingen ble så fordelt mellom EtOAc (25 ml) og 5 % NaHCO3 (10 ml). Det organiske stoffet ble tørket over MgSO4, konsentrert og så renset på silika (120 g) under eluering av produktet med 10 > 20 % EtOAc/heksaner. Produktet ble isolert som et voksaktig, hvitt stoff.

MS (ESI pos. ion) m/z: 440 (MH<+>). Beregnet nøyaktig masse for C18H26BClF3 NO3S: 439.

Eksempel 99

(2-klor-4-(3-(kinolin-6-ylmetyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)fenyl)metanol

En suspensjon av 6-((6-klor-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metyl)kinolin (170 mg, 575 µmol), (2-klor-4-(4,4,5,5-tetrametyl-1,3,2-dioksaborolan-2-yl)fenyl)metanol (309 mg, 1150 µmol), diklor[1,1'-bis(difenylfosfino)ferrocen]palladium(II)diklormetanaddisjonsprodukt (126 mg, 172 µmol), cesiumkarbonat (749 mg, 2299 µmol) i dioksan (0,3 ml) og vann (0,3 ml) ble gjennomboblet med argon i 5 minutter og så varmet opp til 100 °C med omrøring. Etter 90 minutter antydet LCMS 95 % omdannelse. Reaksjonsblandingen ble så fordelt mellom 9:1 CHCl3/IPA (25 ml) og 5 % NaHCO3 (15 ml). Det vandige laget ble videre ekstrahert med 9:1 CHCl3/IPA (2 x 10 ml). De kombinerte organiske stoffene ble tørket med MgSO4, konsentrert på tørr silika (10 g) og så renset på silika (12 g) under eluering med 0 > 10 % 2 M NH3 i MeOH/DCM. Det resulterende faste stoff ble triturert med metanol (2 ml) og samlet opp ved filtrering.

MS (ESI pos. ion) m/z: 402 (MH<+>). Beregnet nøyaktig masse for C22H16ClN5O: 401.

Eksempel 100

(2-klor-4-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)-fenyl)metanol

En suspensjon av 4-((6-klor-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metoksy)-7-metoksykinolin (200 mg, 585 µmol), (3-klor-4-(4,4,5,5-tetrametyl-1,3,2-dioksaborolan-2-yl)fenyl)metanol (173 mg, 644 µmol), diklor[1,1'-bis(difenylfosfino)ferrocen]palladium(II)-diklormetan-addisjonsprodukt (21 mg, 29 µmol) og natriumkarbonat (2 M; 1170 µl, 2341 µmol) i DME (2 ml) ble gjennomboblet med argon i 10 minutter og så varmet opp til 85 °C i 6 timer. Reaksjonsblandingen ble så fordelt mellom 9:1 CHCl3/IPA (25 ml) og 5 % NaHCO3 (10 ml), og det vandige laget ble videre ekstrahert med 9:1 CHCl3/IPA (2 x 10 ml). De kombinerte organiske stoffene ble tørket med MgSO4 og så konsentrert på tørr silika under redusert trykk. Produktet ble renset på 40 g silika under eluering med 0 > 12 % 2 M NH3 i MeOH/DCM, og det ble isolert som et gråhvitt pulver.

MS (ESI pos. ion) m/z: 448 (MH<+>). Beregnet nøyaktig masse for C23H18ClN5O3: 447.

Eksempel 101

1-(2-klor-4-(3-((7-metoksy-1,5-naftyridin-4-ylamino)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)fenyl)etanol

En suspensjon av 1-(2-klor-4-(4,4,5,5-tetrametyl-1,3,2-dioksaborolan-2-yl)-fenyl)etanol (228 mg, 807 µmol), N-((6-klor-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metyl)-7-metoksy-1,5-naftyridin-4-amin (197 mg, 576 µmol), diklor[1,1'-bis(difenylfosfino)ferrocen]-palladium(II)diklormetan-addisjonsprodukt (127 mg, 173 µmol), cesiumkarbonat (751 mg, 2306 µmol) i dioksan (3 ml) og vann (0,6 ml) ble gjennomboblet med argon i 5 minutter og så varmet opp til 100 °C i 6 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt og så fordelt mellom 9:1 CHCl3/IPA (20 ml) og 1 M NaOH (15 ml). Det vandige laget ble videre ekstrahert med 9:1 CHCl3/IPA (2 x 10 ml). De kombinerte organiske stoffene ble tørket over MgSO4, konsentrert og så renset på 40 g silika under eluering med isokratisk 7 % 2 M NH3 i MeOH/DCM.

Produktet ble videre renset ved hjelp av preparativ HPLC under eluering med vann/ACN (0,1 % TFA). Etter at oppsamlede fraksjoner var redusert til en klar rest, ble resten oppløst i 1:1 ACN/vann, og pH ble regulert til 9 med 1 M NaOH (3-4 dråper). Det resulterende faste stoff ble samlet opp ved filtrering, og det faste stoffet ble vasket med vann (2 ml).

MS (ESI pos. ion) m/z: 462 (MH<+>). Beregnet nøyaktig masse for C23H20ClN7O2: 461.

Eksempel 102

Tert.-butyl-(2-klor-4-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)fenyl)metylkarbamat

En suspensjon av 4-((6-klor-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metoksy)-7-metoksykinolin (200 mg, 585 µmol), tert.-butyl-2-klor-4-(4,4,5,5-tetrametyl-1,3,2-dioksaborolan-2-yl)benzylkarbamat (323 mg, 878 µmol), diklor[1,1'-bis(difenylfosfino)-ferrocen]palladium(II)diklormetan-addisjonsprodukt (86 mg, 117 µmol), cesiumkarbonat (763 mg, 2341 µmol) i dioksan (3 ml) og vann (0,3 ml) ble gjennomboblet med argon i 10 minutter og så varmet opp til 100 °C i 18 timer. Reaksjonsblandingen ble så fordelt mellom 9:1 CHCl3/IPA (50 ml) og 5 % NaHCO3 (25 ml). Det vandige laget ble videre ekstrahert med 9:1 CHCl3/IPA (2 x 10 ml). De kombinerte organiske stoffene ble så tørket over MgSO4, konsentrert og renset på silika (40 g) under eluering med 0 > 6 % 2 M NH3 i MeOH/DCM. Produktet ble isolert som et gråhvitt, fast stoff.

MS (ESI pos. ion) m/z: 547 (MH<+>). Beregnet nøyaktig masse for C28H27ClN6O4: 546.

Eksempel 103

2-klor-4-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)fenyl)-metanamin

En løsning av tert.-butyl-(2-klor-4-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)fenyl)metylkarbamat (85 mg, 155 µmol) i DCM (2 ml) og TFA (2 ml) ble omrørt i 30 minutter ved 23 °C. Løsemidler ble fjernet under redusert trykk, og så ble resten fordelt mellom 9:1 DCM/IPA (10 ml) og 1 M NaOH (5 ml). Det vandige laget ble videre ekstrahert med DCM (2 x 5 ml). De kombinerte organiske stoffene ble tørket over MgSO4 og så redusert til et gråhvitt, fast stoff under redusert trykk.

MS (ESI pos. ion) m/z: 447 (MH<+>). Beregnet nøyaktig masse for C23H19ClN6O2: 446.

Eksempel 104

(S)-1-(2-klor-4-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)fenyl)-2,2,2-trifluoretanamin

En løsning av (R)-N-((S)-1-(2-klor-4-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)fenyl)-2,2,2-trifluoretyl)-2-metylpropan-2-sulfinamid (135 mg, 218 µmol) i MeOH (2 ml) og 4 M HCl (2 ml) ble omrørt i 30 minutter ved 35 °C. LCMS antydet fullstendig omdannelse. Løsemidler ble fjernet under redusert trykk med azeotropdestillering fra toluen. Resten ble løst i MeOH (10 ml), og Si-karbonat (2 g; 1,4 mmol) ble tilsatt. Suspensjonen ble omrørt i 30 minutter, og så ble filtratet samlet opp ved filtrering. Løsemidler ble fjernet under redusert trykk, og resten ble renset på silika (12 g) under eluering av produktet med 0 > 5 % MeOH/DCM.

MS (ESI pos. ion) m/z: 515 (MH<+>). Beregnet nøyaktig masse for C24H18ClF3N6O2: 514.

Eksempel 105

(R)-1-(2-klor-4-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)fenyl)-2,2,2-trifluoretanamin

En løsning av (S)-N-((R)-1-(2-klor-4-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)fenyl)-2,2,2-trifluoretyl)-2-metylpropan-2-sulfinamid (62 mg, 100 µmol) i MeOH (2 ml) og 5 M HCl (2 ml) ble omrørt ved 35 °C i 18 timer. LCMS antydet fullstendig omdannelse. Løsemidler ble fjernet under redusert trykk, og resten ble løst i MeOH (20 ml). Si-karbonat (1,3 g; 0,9 mmol) ble tilsatt til løsningen, og det ble omrørt i 2 timer. Filtratet ble isolert ved filtrering og redusert til en film under redusert trykk.

Produktet ble renset på silika (4 g) under eluering med 7 % 2 M NH3 i MeOH/DCM.

MS (ESI pos. ion) m/z: 515 (MH<+>). Beregnet nøyaktig masse for C24H18ClF3N6O2: 514.

Eksempel 106

Tert.-butyl-1-(2-klor-4-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]-pyridazin-6-yl)fenyl)etylkarbamat

En suspensjon av 4-((6-klor-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metoksy)-7-metoksykinolin (180 mg, 527 µmol), tert.-butyl-1-(2-klor-4-(4,4,5,5-tetrametyl-1,3,2-dioksaborolan-2-yl)fenyl)etylkarbamat (302 mg, 790 µmol), diklor[1,1'-bis(difenylfosfino)-ferrocen]palladium(II)diklormetan-addisjonsprodukt (77,1 mg, 105 µmol), cesiumkarbonat (686 mg, 2107 µmol) i DMF (2 ml) og vann (0,4 ml) ble først gjennomboblet med argon i 5 minutter og så varmet opp til 100 °C med omrøring. Etter 10 minutter antydet LCMS > 95 % omdannelse. Reaksjonsblandingen ble så fordelt mellom 9:1 CHCl3/IPA (20 ml) og 1 M NaOH (5 ml). Det organiske stoffet ble så tørket over MgSO4, konsentrert og renset på silika (40 g) under eluering med isokratisk 4 % 2 M NH3 i MeOH/DCM.

MS (ESI pos. ion) m/z: 561 (MH<+>). Beregnet nøyaktig masse for C29H29ClN6O4: 560.

Eksempel 107

1-(2-klor-4-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)-fenyl)etanamin

En løsning av tert.-butyl-1-(2-klor-4-(3-((7-metoksykinolin-4-yloksy)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)fenyl)etylkarbamat (100 mg, 178 µmol) i DCM (2 ml) og TFA (2 ml) ble omrørt i 30 minutter ved 23 °C. Løsemidler ble fjernet under redusert trykk (det foreslås azeotropdestillering uten toluen!), og resten ble løst i CHCl3/IPA (10 ml).

Løsningen ble omrørt som en suspensjon med Si-karbonat (1,3 g; 1 mmol) i 30 minutter. Suspensjonen ble filtrert og filtratet redusert til en ravgul film (150 mg). Produktet ble renset på silika (12 g) under eluering med 4-7 % 2 M NH3 i MeOH/DCM.

MS (ESI pos. ion) m/z: 461 (MH<+>). Beregnet nøyaktig masse for C24H21ClN6O2: 460.

Eksempel 108

N-((6-(4-(aminometyl)-3-klorfenyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metyl)-7-metoksy-1,5-naftyridin-4-amin

Til en løsning under omrøring av tert.-butyl-(2-klor-4-(3-((7-metoksy-1,5-naftyridin-4-ylamino)metyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-6-yl)fenyl)metylkarbamat (70 mg, 128 µmol) i DCM (2 ml) ble det tilsatt TFA (2 ml). Reaksjonsløsningen ble omrørt i 30 minutter ved 23 °C. Løsemidler ble så fjernet under redusert trykk, og resten ble renset på preparativ HPLC ved å anvende en gradient av vann/ACN (0,1 % TFA). Det resulterende faste stoff ble løst i 1:1 ACN/vann (1 ml), og pH ble regulert til 10 med 1 M NaOH (ca. 10 dråper). Det resulterende faste stoff ble samlet opp ved filtrering og vasket med vann (5 ml).

MS (ESI pos. ion) m/z: 447 (MH<+>). Beregnet nøyaktig masse for C22H19ClN8O: 446.

Metyl-2-(3-metoksykinolin-6-yl)-2-metylpropanoat

Til en løsning under omrøring av metyl-2-(3-metoksykinolin-6-yl)acetat (450 mg, 1946 µmol) i THF (5 ml) ved -70 °C under nitrogen ble det tilsatt litium-bis(trimetylsilyl)amid, 1,0 M løsning i tetrahydrofuran (5838 µl, 5838 µmol). Den mørkerøde løsningen ble omrørt i 10 minutter og så tilsatt jodmetan (364 µl, 5838 µmol) i THF (1 ml). Reaksjonsblandingen ble fjernet fra kjølebadet og overvåket ved hjelp av LCMS etter 45 minutter. LCMS antydet svært ren omdannelse. Reaksjonen ble stanset med mettet NH4Cl (5 ml) og NaHCO3 (5 ml). Det vandige laget ble ekstrahert med EtOAc (3 x 40 ml). De kombinerte organiske stoffene ble tørket over MgSO4, konsentrert og så renset på silika (40 g) under eluering med 10 > 30 % EtOAc/heks.

MS (ESI pos. ion) m/z: 260 (MH<+>). Beregnet nøyaktig masse for C15H17NO3: 259.

2-(3-metoksykinolin-6-yl)-2-metylpropansyre

En løsning av metyl-2-(3-metoksykinolin-6-yl)-2-metylpropanoat (400 mg, 1543 µmol), LiOH (1928 µl, 7713 µmol) [4 M], MeOH (2 ml) og THF (2 ml) ble omrørt ved 50 °C over natten. LCMS antydet fullstendig omdannelse. Løsningen ble avkjølt, surgjort til pH 1 med 5 M HCl, og utfelling ble samlet opp ved filtrering. Hvit masse ble vasket med vann (2 ml) og EtOH (1 ml). Produktet ble lufttørket i 3 timer og isolert som et hvitt, fast stoff.

MS (ESI pos. ion) m/z: 246 (MH<+>). Beregnet nøyaktig masse for C14H15NO3: 245.

2-(3-metoksykinolin-6-yl)-2-metyl-N'-(6-fenylpyridazin-3-yl)propanhydrazid

En suspensjon av 2-(3-metoksykinolin-6-yl)-2-metylpropansyre (92 mg, 375 µmol), DIEA (66 µl, 375 µmol) og o-(7-azabenzotriazol-1-yl)-N,N,N',N-tetrametyluroniumheksafluorfosfat (143 mg, 375 µmol) i DMF ble omrørt i 2 timer ved 23 °C. Til løsningen ble det tilsatt 1-(6-fenylpyridazin-3-yl)hydrazin (70 mg, 375 µmol), og det ble omrørt i 72 timer ved 23 °C. Reaksjonsblandingen ble fordelt mellom 9:1 CHCl3/IPA (25 ml) og 1 M NaOH (5 ml). Det organiske stoffet ble tørket over MgSO4 og så konsentrert til et fast stoff fra toluen under redusert trykk. Det faste stoffet ble triturert med ACN (2 ml) og samlet opp ved filtrering. 2-(3-metoksykinolin-6-yl)-2-metyl-N'-(6-fenylpyridazin-3-yl)propanhydrazid ble isolert som et hvitt, fast stoff.

MS (ESI pos. ion) m/z: 414 (MH<+>). Beregnet nøyaktig masse for C24H23N5O2: 413.

Eksempel 109

3-metoksy-6-(2-(6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)propan-2-yl)kinolin

En løsning av 2-(3-metoksykinolin-6-yl)-2-metyl-N'-(6-fenylpyridazin-3-yl)-propanhydrazid (270 mg, 653 µmol) i TFA (2 ml) ble varmet opp til 150 °C i mikrobølgereaktor (6 bar; 20 W) i 2 timer. LCMS antydet svært god omdannelse: 89425-17-1.

Reaksjonsblandingen ble konsentrert under redusert trykk og så fordelt mellom CHCl3/IPA (50 ml) og 1 M NaOH (50 ml). Det vandige laget ble videre ekstrahert med CHCl3/IPA (15 ml), og de kombinerte organiske stoffene ble tørket over MgSO4, konsentrert og så oppløst i ACN (2 ml). Det utkrystalliserte stoff ble vasket med ACN (1 ml) og tørket under redusert trykk.

MS (ESI pos. ion) m/z: 396 (MH<+>). Beregnet nøyaktig masse for C24H21N5O: 394.

Eksempel 110

6-(1-(6-klor-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)etyl)kinolin

En løsning av N'-(6-klorpyridazin-3-yl)-2-(kinolin-6-yl)propanhydrazid (4300 mg, 13119 µmol) i TFA (40 ml) ble varmet opp til 120 °C med mikrobølger i 40 minutter. LCMS antydet svært god omdannelse. Løsemidler ble fjernet under redusert trykk, og resten ble fordelt mellom 9:1 CHCl3/IPA (75 ml) og 1 M NaOH (100 ml). Det vandige laget ble videre ekstrahert med 9:1 CHCl3/IPA (2 x 25 ml). De kombinerte organiske stoffene ble tørket over MgSO4 og konsentrert, og oljeresten ble løst i ACN/MeOH (2 ml). Det resulterende faste stoff etter 2 timer ble isolert ved filtrering og vasket med ACN (5 ml). 6-(1-(6-klor-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)etyl)kinolin ble isolert som et hvitt, fast stoff.

MS (ESI pos. ion) m/z: 310 (MH<+>). Beregnet nøyaktig masse for C16H12ClN5: 309.

Eksempel 111

6-(1-(6-(1-metyl-1H-pyrazol-4-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)etyl)kinolin

En suspensjon av 6-(1-(6-klor-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)etyl)kinolin (106 mg, 342 µmol), 1-metyl-4-(4,4,5,5-tetrametyl-1,3,2-dioksaborolan-2-yl)-1H-pyrazol (142 mg, 684 µmol), diklor[1,1'-bis(difenylfosfino)ferrocen]palladium(II)diklormetanaddisjonsprodukt (25 mg, 34 µmol) og cesiumkarbonat (446 mg, 1369 µmol) i DMF (1 ml) og vann (0,5 ml) ble gjennomboblet i 5 minutter med argon og så varmet opp til 100 °C i en passende lukket flaske i 30 minutter. Reaksjonsblandingen ble så fordelt mellom 9:1 CHCl3/IPA (20 ml) og 1 M NaOH (5 ml). Det vandige laget ble videre ekstrahert med 9:1 CHCl3/IPA (5 ml), og de kombinerte organiske stoffene ble tørket over MgSO4, konsentrert til et fast stoff fra toluen og så renset på silika (12 g) under eluering med 30 > 50 % av 10 % 2 M NH3 i MeOH/DCM. 6-(1-(6-(1-metyl-1H-pyrazol-4-yl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)etyl)kinolin ble isolert som gråhvite krystaller fra ACN (1 ml).

MS (ESI pos. ion) m/z: 356 (MH<+>). Beregnet nøyaktig masse for C20H17N7: 354.

Eksempel 112

3-(6-(3,5-difluorfenyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metoksy)kinolin

Til en blanding av kinolin-3-ol (0,058 g, 0,40 mmol), (6-(3,5-difluorfenyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metanol (0,104 g, 0,4 mmol) og trifenylfosfin (0,11 g, 0,44 mmol) i tørt tetrahydrofuran (2 ml) og tørt diklormetan (2 ml) under argon ble det dråpevis med omrøring tilsatt dietylazodikarboksylat (0,069 ml, 0,44 mmol). Den resulterende blanding ble omrørt ved romtemperatur i 18 timer. Løsemidlet ble så strippet ved redusert trykk, og resten ble underkastet kromatografi på silikagel under eluering med 5 % metanol i diklormetan, hvorved man fikk tittelforbindelsen som ble rekrystallisert fra varmt toluen, hvorved man fikk et fargeløst, fast stoff.

M/e 390 (MH<+>).

Eksempel 113

N-((6-(4-(1-aminoetyl)-3-klorfenyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metyl)-7-metoksy)-1,5-naftyridin-4-amin

En suspensjon av N-((6-klor-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metyl)-7-metoksy-1,5-naftyridin-4-amin (300 mg, 878 µmol), tert.-butyl-1-(2-klor-4-(4,4,5,5-tetrametyl-1,3,2-dioksaborolan-2-yl)fenyl)etylkarbamat (419 mg, 1097 µmol), diklor[1,1'-bis(difenylfosfino)ferrocen]palladium(II)diklormetan-addisjonsprodukt (193 mg, 263 µmol), cesiumkarbonat (1144 mg, 3511 µmol) i dioksan (6 ml) og vann (1 ml) ble gjennomboblet med argon i 10 minutter og så varmet opp til 100 °C i 20 timer med omrøring. Reaksjonsblandingen ble så fordelt mellom 9:1 CHCl3/IPA (50 ml) og 1 M NaOH (25 ml). Det vandige laget ble videre ekstrahert med 9:1 CHCl3/IPA (20 ml). De kombinerte organiske stoffene ble så tørket over MgSO4, konsentrert og renset på 40 g silika under eluering med 7 > 8 % 2 M NH3 i MeOH/DCM. Produktet ble så videre renset på preparativ HPLC under eluering med vann/ACN (0,1 % TFA). BOC-mellomprodukt ble så omrørt som en løsning i DCM (1 ml) og TFA (3 ml) i 30 minutter. Løsemidler ble fjernet under redusert trykk, og resten ble løst i MeOH (8 ml) og DCM (8 ml). Løsningen ble så omrørt med Si-karbonat fra "Silicycle" (1 g/med en merket påfylling av 0,77 mmol/g) i 1 time ved 23 °C. Suspensjonen ble filtrert og filtratet redusert til en film under redusert trykk. Produktet ble lyofilisert fra 1:1 ACN/vann (1,5 ml), hvorved man fikk N-((6-(4-(1-aminoetyl)-3-klorfenyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metyl)-7-metoksy)-1,5-naftyridin-4-amin som et gråhvitt, dunet stoff.

MS (ESI pos. ion) m/z: 461 (MH<+>). Beregnet nøyaktig masse for C23H21ClN8O: 460.

Eksempel 114

6-((6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metyl)isokinolin

Trinn 1

Tert.-butyl-2-(isokinolin-6-yl)acetat

En tørr, 25 ml stor, enhalset, rundbunnet kolbe ble påfylt en 0,5 M Et2O-løsning av "Zincate 2" (10,00 ml, 4,0 mmol, Reike Metals), og det ble konsentrert under vakuum. Vakuumet ble opphevet med nitrogen, og kolben ble tilført en rørepinne, 5 ml tørt THF, utstyrt med en reflukskondensator og et Ar-innløp. Etter løsning av de faste stoffene ble 6-bromisokinolin (0,516 g, 2,5 mmol) og tetrakis(trifenylfosfin)palladium (0,24 g, 0,21 mmol) tilsatt. Løsningen ble varmet opp med et 80 °C oljebad i 5 timer og avkjølt.

Løsningen ble behandlet med 30 ml 10 % vandig EDTA (pH regulert til 6,1 med NaOH), og det ble omrørt i 1 time. Det var dannet en utfelling som ble fjernet ved filtrering av tofaseløsningen gjennom en trakt av sintret glass og kassert. Filtratet ble konsentrert til ca.

35 ml, og det ble ekstrahert med DCM (4 x 30 ml). De kombinerte ekstrakter ble vasket med vann (1 x 30 ml), og vannet ble tilbakeekstrahert med DCM (1 x 10 ml). DCM-lagene ble tørket over MgSO4, og den resulterende oppslemming ble filtrert gjennom en trakt av sintret glass. Filtratet ble konsentrert under vakuum. Resten ble løst i 10 ml DCM, og det ble behandlet med Si-karbonat ("Silicycle", 5,5 g, 3,7 mmol). Oppslemmingen ble av og til virvlet rundt i 1 time, og det ble filtrert gjennom en 0,22 μM PTFE-membran. Silikaen ble vasket med DCM (4 x 20 ml), og de kombinerte filtrater ble konsentrert under vakuum. Resten ble renset i tre injeksjoner ved å anvende en Waters Spherisorb S5-kolonne

(PN PSS830195, 20 x 250 mm, 60 Å pore, 5 μm partikkelstørrelse); strømningshastighet = 20 ml/minutt; A = DCE, B = EtOH; isokratisk ved 5 % B. Et bånd som eluerte fra 3,9 til 4,9 minutter ble isolert. Løsemidlet ble fjernet under vakuum, hvorved man fikk tert.-butyl-2-(isokinolin-6-yl)acetat.

Trinn 2

6-((6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metyl)isokinolinhydroklorid

En 10 ml CEM-mikrobølgereaktor ble utstyrt med 3 (0,1040 g, 0,427 mmol), 1-(5-fenylpyridin-2-yl)hydrazin (4, 0,119 g, 0,641 mmol), en rørepinne og 1 ml konsentrert HCl. Beholderen ble lukket og utstyrt med en nål av størrelse 18 og et argoninnløp.

Oppslemmingen ble plassert i en varmeblokk ved 115 °C i 15 minutter med omrøring. Et flyktig stoff ble avgitt i løpet av denne tiden. Beholderen ble kortvarig avkjølt og lukningen erstattet. Beholderen ble bestrålt på en CEM Explorer ved å anvende de følgende parametere: stigetid 20 s, holdetid 10 min, holdetemperatur 150 °C, "Powermax" = på, 75 W maks. Den resulterende turbide, vandige løsning ble filtrert og konsentrert under vakuum. De faste stoffene ble oppslemmet i 3 ml varm EtOH og avkjølt. Utfellingen ble isolert ved filtrering og vasket med EtOH (3 x 3 ml). De faste stoffene ble tatt opp i 2 ml H2O og filtrert gjennom et 0,1 µm PVDF-ultrafri-CL-sentrifugefilter (Millipore Corp, PN UFC40W00, 2000 g i 5 minutter). Det vandige filtratet ble lyofilisert, hvorved man fikk 6-((6-fenyl-[1,2,4]-triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metyl)isokinolinhydroklorid.

Analyse: beregnet for C21H15N5.HCl.1,7 H2O: C 62,36, H 4,83, N 17,31; funnet: C 62,39 ± 0,08, H 4,48 ± 0,02, N 17,28 ± 0,03.

Eksempel 115

8-((6-(3,4,5-trifluorfenyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metylamino)-1,5-naftyridin-3-ol

Et lukket reagensrør ble påfylt 7-metoksy-N-((6-(3,4,5-trifluorfenyl)-[1,2,4]-triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metyl)-1,5-naftyridin-4-aminhydroklorid (238 mg, 502 µmol) og HBr (5966 µl, 52740 µmol), lukket og så plassert i et 120 °C oljebad i 48 timer. Det ble avkjølt til romtemperatur og brakt til pH ca. 14 med NaOH (6 N). Fast stoff ble isolert ved filtrering, og dette ble renset ved hjelp av RPHPLC, hvorved man fikk 8-((6-(3,4,5-trifluorfenyl)-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metylamino)-1,5-naftyridin-3-ol som formiatsaltet derav.

MS (ESI pos. ion) m/z: 424 (MH<+>). Beregnet nøyaktig masse for C20H12F3N7O: 423.

3-hydroksy-6-jodkinolin-4-karboksylsyre

5-jodindolin-2,3-dion (50 g, 183 mmol) ble løst i en varm løsning inneholdende kaliumhydroksid (82 g, 1465 mmol) og vann (250 ml). Reaksjonsblandingen var i homogen løsning i 5 minutter, så utfeltes den fullstendig. Tilstrekkelig etanol (30 ml) ble tilsatt for på nytt å oppløse reaksjonsblandingen. Etter avkjøling til RT og mekanisk omrøring ble 3-brom-2-oksopropansyrehydrat (47 g, 256 mmol) tilsatt porsjonsvis, voldsom varme ble generert (> 80 °C). Etter tilsetningen ble reaksjonsblandingen avkjølt til RT, og omrøring fortsatte i 3 dager. Reaksjonsblandingen ble behandlet med mettet løsning av NaHSO3 (natriumbisulfitt, 12 g, 114,32 mmol) for å forhindre utviklingen av farge i produktet. Den resulterende blanding ble så surgjort til pH = 2 ved å anvende konsentrert HCl. Etter omrøring i 1 time ble den gule utfellingen som var dannet i løsningsblandingen, samlet opp ved filtrering. Det faste stoffet ble vasket med vann og oppslemmet i vann med SO2-bobling i løsningen. Etter 30 minutter ble det faste stoffet igjen fraskilt ved filtrering. Dette våte, faste stoffet ble oppslemmet i vann, det ble omrørt og oppløst ved gradvis tilsetning av fast Na2CO3.

Løsningen ble behandlet med en mettet løsning av NaHSO3 og filtrert. Filtratet ble surgjort til pH = 2 ved å anvende konsentrert HCl. Det faste stoffet som ble dannet i løsningsblandingen, ble samlet opp ved filtrering. Det faste stoffet ble vasket med vann, så på nytt oppslemmet i vann og igjen filtrert. Det faste stoffet ble oppslemmet i EtOH, fraskilt ved filtrering og lufttørket, hvorved man fikk det ønskede produkt som et brunt, fast stoff.

MS m/z: 316,2 (M H). Beregnet for C10H6INO3: 314,06.

6-jodkinolin-3-ol

3-hydroksy-6-jodkinolin-4-karboksylsyre (22 g, 70 mmol) ble oppslemmet i 1-nitrobenzen (143 ml, 1397 mmol), etterfulgt av tilsetning av Hünigs base (25 ml), suspensjonen ble fullstendig oppløst. Den resulterende blanding ble varmet opp til refluks (210 °C) under N2. Etter 3 timer viste LC/MS ingen tegn på utgangsmaterialmasse.

Reaksjonsblandingen ble avkjølt til RT; løsemidlet ble fjernet, så mye som mulig, under vakuum. Råproduktet ble på ny oppløst i DCM/MeOH, og det faste stoffet ble samlet opp ved filtrering. Det faste stoffet ble skylt med heksan og eter og tørket som brunaktig, fast stoff. Fra filtratet ble det fjernet overskudd av løsemiddel, og det ble renset ved å anvende SiO2-kromatografi (Teledyne Isco RediSep, P/N 68-2203-058, 330 g SiO2, løsemiddelsystem: heksaner:aceton = 80 %:20 %, strømningshastighet = 100 ml/minutt), hvorved man fikk det ønskede produkt som brunt, fast stoff.

MS m/z: 272,3 (M H). Beregnet for C9H6INO: 271,04.

Tert.-butyl-2-(3-hydroksykinolin-6-yl)acetat

En omrørt løsning av 6-jodkinolin-3-ol (1,76 g, 6 mmol) i THF (10 ml) ble behandlet med 2-tert.-butoksy-2-oksoetylsinkklorid (39 ml, 19 mmol), etterfulgt av tetrakis(trifenylfosfin)palladium(0) (0,8 g, 0,6 mmol). Etter tilsetningen ble det varmet opp til refluks (75 °C) under N2. Etter 3 timer viste TLC ikke noe tegn på utgangsmateriale.

Reaksjonen ble stanset. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til RT. Løsemidlet ble fjernet.

Resten ble omrørt i en løsemiddelblanding av EtOAc/10 % EDTA (50 ml/50 ml). Etter 1 time ble det organiske laget fraskilt. Det vandige laget ble ekstrahert med mer EtOAc (2 x 25 ml). De kombinerte organiske lagene ble vasket med vann, saltløsning, tørket over MgSO4, og løsemidlet ble fjernet. Råproduktet ble renset ved å anvende SiO2-kromatografi (Teledyne Isco RediSep, P/N 68-2203-026, 12 g SiO2, heks:aceton = 80 %:20 %, strømningshastighet = 30 ml/minutt), hvorved man fikk det ønskede produkt som brunaktig væske.

MS m/z: 260,3 (M H). Beregnet for C15H17NO3: 259,2.

Tert.-butyl-2-(3-metoksykinolin-6-yl)acetat

Til en suspensjon av tert.-butyl-2-(3-hydroksykinolin-6-yl)acetat (0,1 g, 0,4 mmol) i benzen (5 ml) ble det tilsatt metanol (0,05 ml, 1 mmol) og tributylfosfin (0,1 ml, 0,6 mmol). Den resulterende blanding ble avkjølt til 0 °C, etterfulgt av tilsetning av 1,1'-(azodikarbonyl)dipiperidin (0,1 g, 0,6 mmol). Etter 10 minutter ble isbad fjernet, og reaksjonsblandingen ble varmet opp til RT. Reaksjonsblandingen ble fortsatt omrørt i 20 timer. TLC viste ca. 80 % omdannelse. Mer MeOH (1 ml), tributylfosfin (0,05 ml) og ADDP (50 mg) ble tilsatt, og dette fikk omrøres i 3 timer. Heksan ble tilsatt til reaksjonsblandingen, og dihydro-ADDP skiltes ut og ble frafiltrert. Filtratet ble konsentrert.

Råproduktet ble renset ved å anvende SiO2-kromatografi (Teledyne Isco RediSep, P/N 68-2203-027, 40 g SiO2), hvorved man fikk det ønskede produkt som fargeløs væske.

MS m/z: 274,3 (M H). Beregnet for C16H19NO3: 273,2.

6-((6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metyl)kinolin-3-ol

Til et 5 ml CEM-mikrobølgerør ble det tilsatt tert.-butyl-2-(3-metoksykinolin-6-yl)acetat (0,3 g, 1 mmol), 1-(6-fenylpyridazin-3-yl)hydrazin (0,3 g, 2 mmol) og saltsyre (0,3 ml, 11 mmol) som løsemiddel. Røret ble lukket og først varmet opp ved 100 °C i 20 minutter og så plassert i CEM-mikrobølgereaktoren i 20 minutter ved 180 °C med 100 watt strøm via "Powermax". Reaksjonsblandingen ble regulert til pH 7 ved tilsetning av 5 N NaOH. Utfellingen ble samlet opp ved filtrering. Utfellingen ble vasket med vann og tørket. Det faste stoffet ble renset ved å anvende SiO2-kromatografi (Teledyne Isco RediSep, P/N 68-2203-027, 40 g SiO2, DCM:MeOH = 95 %:5 %, strømningshastighet = 40 ml/minutt), hvorved man fikk det ønskede produkt som grått, fast stoff.

MS m/z: 354,2 (M H). Beregnet for C21H15N5O: 353,37.

Eksempel 116

N,N-dimetyl-2-(6-((6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metyl)kinolin-3-yloksy)etanamin

6-((6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metyl)kinolin-3-ol (0,05 g, 0,1 mmol) ble løst i DMF (8 ml). Natriumhydrid (0,01 g, 0,3 mmol) ble tilsatt, og det fikk omrøres i 1 time ved RT. 2-klor-N,N-dimetyletanaminhydroklorid (0,06 g, 0,4 mmol), som var gjort om til fri base ved å anvende 5 N NaOH og så ekstrahert med eter, ble tilsatt. Den resulterende blanding ble fortsatt omrørt i 20 timer ved RT. Løsemidlet ble fjernet under vakuum. Råmaterialet ble renset ved å anvende SiO2-kromatografi (Teledyne Isco RediSep, P/N 68-2203-026, 12 g SiO2, løsemiddelsystem: DCM:MeOH (2 M NH3) = 95 %:5 %, strømningshastighet = 30 ml/minutt), hvorved man fikk tittelforbindelsen.

MS m/z: 425,3 (M H). Beregnet for C25H24N6O: 424,49.

Tert.-butyl-2-(3-metoksykinolin-6-yl)propanoat

Til en flammetørket, 100 ml stor, trehalset, rundbunnet kolbe ble det tilsatt litium-bis(trimetylsilyl)amid, 1,0 M løsning i tetrahydrofuran (5 ml, 5 mmol) og THF (20 ml). Blandingen ble avkjølt til -78 °C, etterfulgt av tilsetning av tert.-butyl-2-(3-metoksykinolin-6-yl)acetat (0,88 g, 3 mmol) i THF (10 ml) dråpevis via tilsetningstrakt. Etter omrøring ved -78 °C i 30 minutter ble jodmetan (0,4 ml, 6 mmol) tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 30 minutter ved -78 °C og fikk så varmes opp til RT og ble omrørt i 1 time. Blandingen ble så tilsatt mettet NH4Cl (3 ml). Løsemidlet ble fjernet. Resten ble fordelt mellom EtOAc og vann. Det organiske laget ble vasket med saltløsning, tørket over MgSO4, og løsemidlet ble fjernet. Råmaterialet ble renset ved å anvende SiO2-kromatografi (Teledyne Isco RediSep, P/N 68-2203-027, 40 g SiO2, løsemiddelsystem: heksan:aceton = 90 %:10 %, strømningshastighet = 30 ml/minutt), hvorved man fikk et sluttprodukt som gulaktig væske.

MS m/z: 288,4 (M H). Beregnet for C17H21NO3: 287,3.

Eksempel 117

3-metoksy-6-(1-(6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)etyl)kinolin

Til et 5 ml CEM-mikrobølgerør ble det tilsatt tert.-butyl-2-(3-metoksykinolin-6-yl)propanoat (0,130 g, 0,45 mmol), 1-(6-fenylpyridazin-3-yl)hydrazin (0,17 g, 0,90 mmol), saltsyre (0,11 ml, 1,4 mmol) og vann (0,2 ml) som løsemiddel. Røret ble lukket og først varmet opp ved 90 °C i 30 minutter, så plassert i CEM-mikrobølgereaktoren i 15 minutter ved 140 °C med 100 watt strøm via "Powermax". Reaksjonsblandingen ble regulert til pH 7 ved tilsetning av 5 N NaOH, og det faste stoffet ble samlet opp ved filtrering. Den brune utfellingen ble løst i DCM. Det organiske stoffet ble vasket med vann, tørket over MgSO4, og løsemidlet ble fjernet under vakuum. Råproduktet ble renset ved å anvende SiO2-kromatografi (Teledyne Isco RediSep, P/N 68-2203-027, 40 g SiO2, DCM:MeOH =

97 %:3 %, strømningshastighet = 40 ml/minutt), hvorved man fikk det ønskede produkt som lyst, gulaktig, fast stoff.

MS m/z: 382,3 (M H). Beregnet for C23H19N5O: 381,43.

Eksempel 118

(S)-3-metoksy-6-(1-(6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)etyl)kinolin

Kiral separasjon.

MS m/z: 382,3 (M H). Beregnet for C23H19N5O: 381,43.

Eksempel 119

(R)-3-metoksy-6-(1-(6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)etyl)kinolin

Kiral separasjon.

MS m/z: 382,3 (M H). Beregnet for C23H19N5O: 381,43.

Tert.-butyl-2-(3-(2-metoksyetoksy)kinolin-6-yl)acetat

Til en suspensjon av tert.-butyl-2-(3-hydroksykinolin-6-yl)acetat (0,1 g, 0,4 mmol) i benzen (5 ml) ble det tilsatt 2-metoksyetanol (0,09 ml, 1 mmol) og tri-n-butylfosfin (0,1 ml, 0,6 mmol). Den resulterende blanding ble avkjølt til 0 °C, etterfulgt av tilsetning av 1,1'-(azodikarbonyl)dipiperidin (0,1 g, 0,6 mmol). Etter 10 minutter ble isbadet fjernet, og reaksjonsblandingen ble varmet opp til RT. Etter 2 timer viste TLC at det fortsatt forelå 50 % utgangsmateriale. Mer metoksymetanol (2 ekv., 0,06 ml) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble fortsatt omrørt i 20 timer. Heksan ble tilsatt til reaksjonsblandingen, og utskilt dihydro-ADDP ble frafiltrert. Filtratet ble konsentrert. Råproduktet ble renset ved å anvende SiO2-kromatografi (Teledyne Isco RediSep, P/N 68-2203-027, 40 g SiO2, heksan:aceton = 85 %:15 %, strømningshastighet = 40 ml/minutt), hvorved man fikk det ønskede produkt som fargeløs væske.

MS m/z: 318,4 (M H). Beregnet for C18H23NO4: 317,38.

Eksempel 120

3-(2-metoksyetoksy)-6-((6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metyl)kinolin Til et 5 ml CEM-mikrobølgerør ble det tilsatt tert.-butyl-2-(3-(2-metoksyetoksy)kinolin-6-yl)acetat (0,080 g, 0,25 mmol), 1-(6-fenylpyridazin-3-yl)hydrazin (0,094 g, 0,50 mmol), saltsyre (0,063 ml, 0,76 mmol) og vann (0,2 ml) som løsemiddel. Røret ble lukket og først varmet opp ved 90 °C i 30 minutter, så plassert i en CEM-mikrobølgereaktor i 15 minutter ved 140 °C med 100 watt strøm via "Powermax". Reaksjonsblandingen ble regulert til pH 7 ved tilsetning av 5 N NaOH, og utfellingen ble samlet opp via filtrering. Den brune utfellingen ble løst i DCM. Det organiske stoffet ble vasket med vann, tørket over MgSO4, og løsemidlet ble fjernet under vakuum. Råproduktet ble renset ved å anvende SiO2-kromatografi (Teledyne Isco RediSep, P/N 68-2203-026, 12 g SiO2, DCM:EtOAc:MeOH = 60 %:37 %:3 %, strømningshastighet = 30 ml/minutt), hvorved man fikk det ønskede produkt som lyst, gulaktig, fast stoff.

MS m/z: 412,3 (M H). Beregnet for C24H21N5O2: 411,45.

Metyl-2,2-difluor-2-(kinolin-6-yl)acetat

Til en løsning under omrøring av metyl-2-(kinolin-6-yl)acetat (450 mg, 2236 µmol) i THF (2 ml) ved -70 °C under nitrogen ble det tilsatt litium-bis(trimetylsilyl)amid, 1,0 M løsning i tetrahydrofuran (5144 µl, 5144 µmol), og det ble omrørt i 10 minutter. Til denne løsningen ble det tilsatt n-fluorbis(fenylsulfonyl)amin (1481 mg, 4696 µmol) i THF (5 ml) og sakte varmet opp til 0 °C i løpet av 1 time. Reaksjonsblandingen ble omrørt i ytterligere 1 time ved 23 °C, og resulterende fast stoff (sulfonamid) ble fjernet ved filtrering. Filtratet ble konsentrert til et fast stoff under redusert trykk. Det resulterende faste stoff ble så fordelt mellom EtOAc (20 ml) og mettet NH4Cl (10 ml). Det organiske stoffet ble tørket over MgSO4 og så konsentrert til et fast stoff under redusert trykk, og dette ble brukt uten videre rensing.

Eksempel 121

6-(difluor(6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metyl)kinolin

En blanding av metyl-2,2-difluor-2-(kinolin-6-yl)acetat (0,50 g, 2,1 mmol), 1-(6-fenylpyridazin-3-yl)hydrazin (0,39 g, 2,1 mmol) og p-toluensulfonsyremonohydrat (0,20 g, 1,1 mmol) i 5 ml dioksan ble varmet opp ved 150 °C i 1 time i et mikrobølgerør i mikrobølgereaktoren. Blandingen ble fortynnet med 70 ml EtOAc og 40 ml mettet NaHCO3-løsning. Den organiske fasen ble fraskilt og vasket med 40 ml saltløsning, tørket over Na2SO4 og konsentrert under vakuum. Resten ble renset ved hjelp av silikagelkolonnekromatografi (EtOAc til 15 % MeOH/EtOAc), hvorved man fikk gult, fast stoff som ønsket produkt, 6-(difluor(6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metyl)kinolin.

MS (ESI pos. ion) m/z: 374,1 (M H). Beregnet eksakt masse for C21H13F2N5: 373,1.

Tert.-butyl-2-(4-aminokinazolin-6-yl)acetat

Til en løsning av 6-bromkinazolin-4-amin (0,400 g, 1,79 mmol), tris-(dibenzylidenaceton)dipalladium(0) (0,163 g, 0,179 mmol) og Q-Phos (0,20 g) i 10 ml THF ble det tilsatt 2-tert.-butoksy-2-oksoetylsinkklorid (0,5 M) i dietyleter (10,7 ml, 4,36 mmol). Reaksjonsblandingen ble varmet opp ved 50 °C i 16 timer, og reaksjonen ble stanset med 50 ml mettet NH4Cl. Blandingen ble fortynnet med 60 ml EtOAc. Den organiske fasen ble fraskilt, vasket med saltløsning, tørket over Na2SO4 og konsentrert under vakuum, hvorved man fikk rødt, fast stoff. Resten ble renset ved hjelp av silikagelkolonnekromatografi (5 % EtOAc/heks til EtOAC), hvorved man fikk rødt, fast tert.-butyl-2-(4-aminokinazolin-6-yl)-acetat som ble brukt uten videre rensing.

MS (ESI pos. ion) m/z: 260,1 (M H). Beregnet eksakt masse for C14H17N3O2: 259,1.

Eksempel 122

6-((6-fenyl-[1,2,4]triazolo[4,3-b]pyridazin-3-yl)metyl)kinazolin-4-amin

Fremstilt i henhold til eksempel 121 fra tert.-butyl-2-(4-aminokinazolin-6-yl)acetat.

MS (ESI pos. ion) m/z: 354 (M H). Beregnet eksakt masse for C20H15N7: 353.

Selv om de farmakologiske egenskapene til forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse varierer med strukturell endring, kan aktivitet som disse forbindelsene har generelt demonstreres in vivo. De farmakologiske egenskapene til forbindelsene ifølge denne oppfinnelsen kan bekreftes ved hjelp av en rekke farmakologiske analyser in vitro. De eksemplifiserte farmakologiske analysene som følger, er blitt utført med forbindelsene ifølge oppfinnelsen. De eksemplifiserte forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelse oppviste en Ki mellom 20 µM og 0,3 nM. Illustrerende aktivitetsverdier er gitt i den etterfølgende tabell.

Biologisk testing

Effekten av forbindelsene ifølge oppfinnelsen som inhibitorer av HGF-relatert aktivitet er demonstrert på følgende måte.

c-Met-reseptoranalyse

Kloning, ekspresjon og rensing av c-Met-kinasedomene

Et PCR-produkt som dekker restene 1058-1365 i c-Met (c-Met-kinasedomene) genereres fra "Human Liver QuickClone"-cDNA (Invitrogen) ved å anvende fremoverprimer 5'-ATTGACGGATCCATGCTAAATCCAGAGCTGGTCCAGGCA-3' (SEQ ID NO: 1) og reversprimer 5'-ACAACAGAATTCAATACGGAGCGACACATTTTACGTT-3' (SEQ ID NO: 2). PCR-produktet klones i en modifisert pFastBac1-ekspresjonsvektor (som inneholder genet for S. japonicumglutation-S-transferase umiddelbart oppstrøms for multippelkloningssetet) ved å anvende standard molekylærbiologiske teknikker. Genet for GST-c-Met-kinasedomenefusjon (GST-Met) transporteres inn i fullengdebaculovirus-DNA ved å anvende BacToBac-system (Invitrogen). High5-celler infiseres med det rekombinante baculovirus i 72 timer ved 27 °C. De infiserte celler innhøstes ved sentrifugering, og pelleten lagres ved -80 °C. Pelleten oppslemmes på nytt i buffer A (50 mM HEPES, pH 8,0, 0,25 M NaCl, 10 mM 2-merkaptoetanol, 10 % (vekt/vol) glyserol, 0,5 % (vol/vol) proteaseinhibitorblanding (Sigma P8340)), det omrøres ved 4 °C inntil homogenitet, og cellene brytes opp ved mikrofluidisering (Microfluidics) ved 10 000 psi. Det resulterende lysat sentrifugeres ved 50 000 x g i 90 minutter ved 4 °C, og supernatanten adsorberes på 10 ml glutation-Sepharose 4B (Amersham) ved hjelp av satsvis metode. Oppslemmingen ristes forsiktig over natten ved 4 °C. Glutationharpiksen innhøstes ved sentrifugering og vaskes tre ganger med 40 ml buffer A ved hjelp av satsvis metode. Harpiksen vaskes tre ganger med buffer B (buffer A regulert til 0,1 M NaCl, mindre mengde proteaseinhibitorer). Proteinet elueres med buffer B inneholdende 25 mM redusert glutation. Eluerte fraksjoner analyseres ved hjelp av SDS-PAGE og konsentreres til < 10 ml (ca. 10 mg/ml totalprotein). Det konsentrerte protein separeres ved hjelp av Superdex 200 (Amersham) størrelsesutelukkelseskromatografi i buffer C (25 mM Tris, pH 7,5, 0,1 M NaCl, 10 mM 2-merkaptoetanol, 10 % glyserol). Fraksjonene analyseres ved hjelp av SDS-PAGE, og de passende fraksjoner slås sammen og konsentreres til ca. 1 mg/ml. Proteinet alikvoteres og lagres ved -80 °C.

Alternativ rensing av humant GST-cMET fra baculovirusceller

Baculovirusceller brytes opp i 5 x (volum/vekt) lysebuffer (50 mM HEPES, pH 8,0, 0,25 M NaCl, 5 mM merkaptoetanol, 10 % glyserol pluss komplette proteaseinhibitorer (Roche (nr. 10019600), 1 tablett pr. 50 ml buffer). Den lyserte cellesuspensjon sentrifugeres ved 100 000 x g (29 300 rpm) i en Beckman-ultrasentrifuge Ti45-rotor i 1 time.

Supernatanten inkuberes med 10 ml glutation-Sepharose 4B fra Amersham Biosciences (nr.

27-4574-01). Inkubasjon utføres over natten i et kaldt rom (ca. 8 °C). Harpiksen og supernatanten helles inn i en engangskolonne av passende størrelse, og den gjennomstrømmende supernatant samles opp. Harpiksen vaskes med 10 kolonnevolumer (100 ml) lysebuffer. GST-cMET elueres med 45 ml 10 mM glutation (Sigma nr. G-4251) i lysebuffer. Elueringen samles opp som 15 ml fraksjoner. Alikvoter av elueringsfraksjonene kjøres på SDS-PAGE (12 % Tris-glysingel, Invitrogen, nr. EC6005BOX). Gelen farges med 0,25 % Coomassie Blue-farge. Fraksjoner med GST-cMET konsentreres med en Vivaspin 20 ml konsentrator (nr. VS2002; 10,00 molekylvektgrense) til et sluttvolum som er mindre enn 2,0 ml. Den konsentrerte GST-cMET-løsning påføres en Superdex 75 16/60-kolonne (Amersham Biosciences nr. 17-1068-01) ekvilibrert med 25 mM Tris, pH 7,5, 100 mM NaCl, 10 mM merkaptoetanol, 10 % glyserol. GST-cMET elueres med en isokratisk kjøring av bufferen ovenfor, idet eluenten samles opp i 1,0 ml fraksjoner. Fraksjoner med signifikante OD280-avlesninger kjøres på en annen 12 % Tris-glysingel. Topprørene med GST-cMET slås sammen, og OD280 avleses med kolonnebufferen angitt ovenfor som blindbuffer.

Fosforylering av det rensede GST-cMET utføres ved å inkubere proteinet i 3 timer ved RT med det følgende:

Sluttkonsentrasjon a) 100 mM ATP (Sigma nr. A7699) 25 mM

b) 1,0 M MgCl2 (Sigma nr. M-0250) 100 mM

c) 200 mM natriumortovanadat

(Sigma nr. S-6508) 15 mM

d) 1,0 M Tris-HCl, pH 7,00 (intern) 50 mM

e) H2O

f) GST-cMET 0,2-0,5 mg/ml

Etter inkubasjon konsentreres løsningen i en Vivaspin 20 ml konsentrator til et volum som er mindre enn 2,00 ml. Løsningen påføres den samme Superdex 75 16/60-kolonnen som er brukt ovenfor, etter ny ekvilibrering. GST-cMET elueres som beskrevet ovenfor. Elueringsfraksjonene som tilsvarer den første eluerte toppen på kromatogrammet, kjøres på en 12 % Tris-glysingel som ovenfor for å identifisere fraksjonene med GST-cMET. Fraksjoner slås sammen, og OD280 avleses med kolonnebufferen brukt som blindprøve.

En kinasereaksjonsbuffer fremstilles som følger:

Pr. 1l

60 mM HEPES, pH 7,4 1 M standard 16,7 x 60 ml

50 mM NaCl 5 M standard 100 x 10 ml

20 mM MgCl2 1 M standard 50 x 20 ml

5 mM MnCl2 1 M standard 200 x 5 ml

Når analysen utføres, tilsettes nyfremstilt:

2 mM DTT 1 M standard 500 x

0,05 % BSA 5 % standard 100 x

0,1 mM Na3OV4 0,1 M standard 1000 x

HTRF-bufferen inneholder:

50 mM Tris-HCl (pH 7,5), 100 mM NaCl, 0,1 % BSA, 0,05 % Tween 20,5 mM EDTA.

Tilsett nyfremstilt SA-APC (PJ25S Phycolink-streptavidin-allofykocyaninkonjugat, Prozyme Inc.) og Eu-PT66 (Eu-W1024-merket antifosfortyrosinantistoff PT66, AD0069, parti 168465, Perkin-Elmer Inc.) for å nå sluttkonsentrasjonen:

0,1 nM endelig Eu-PT66

11 nM endelig SA-APC.

Metoder

1. Fortynn GST-cMet(P)-enzym i kinasebuffer på følgende måte:

Fremstill 8 nM GST-cMet(P)-arbeidsløsning (7,32 μM til 8 nM, 915 x, 10 μl til 9,15 ml). I en 96-brønners klar plate [Costar nr. 3365] tilsett 100 μl i elleve kolonner, tilsett i én kolonne 100 μl kinasereaksjonsbuffer alene.

2. Analyseplatepreparering:

Bruk Biomek FX for å overføre 10 μl 8 nM GST-cMet(P)-enzym, 48,4 μl kinasereaksjonsbuffer, 1,6 μl forbindelse (i DMSO) (startkonsentrasjon på 10 mM, 1 mM og 0,1 mM, sekvensvis fortynning i forholdet 1:3 for å nå 10 testpunkter) i en 96-brønners klar Costar-plate [Costar nr. 3365], bland flere ganger. Inkuber så platen ved RT i 30 minutter.

3. Fremstill gastrin og ATP-arbeidsløsning i kinasereaksjonsbuffer på følgende måte:

Fremstill 4 μM gastrin og 16 μM ATP-arbeidsløsning:

Pr. 10 ml

Gastrin 4 μM standard (500 μM til 4 μM, 125 x) 80 μl

ATP 16 μM standard (1000 μM til 16 μM, 62,5 x) 160 μl

Bruk Biomek FX for å tilsette 20 μl ATP og gastrin-arbeidsløsning til analyseplaten for å starte reaksjon, inkuber platen ved RT i 1 time.

4. Overfør 5 μl reaksjonsprodukt ved slutten av 1 time i 80 μl HTRF-buffer i sort plate [Costar nr. 3356], avles på Discover etter 30 minutters inkubasjon.

Analysebetingelsesoppsummering:

KM ATP* - 6 μM

[ATP] - 4 μM

KM-gastrin/p(EY) - 3,8 μM

[gastrin] - 1 μM

[enzym] - 1 nM

KM-ATP, KM-gastrin for forskjellige enzymer ble bestemt ved hjelp av HTRF/<33>P-merking og HTRF-metoder.

Eksemplene 1-28, 30, 33-34, 36-37 og 39-48 oppviste aktivitet med IC50-verdier som er lavere enn 0,5 mM.

c-Met-cellebasert autofosforyleringsanalyse

Humane PC3- og muse-CT26-celler er tilgjengelige, erholdt fra ATCC. Cellene ble dyrket i et dyrkningsmedium inneholdende RPMI 1640, penicillin/streptomycin/glutamin (1 x) og 5 % FBS. 2 x 10<4>celler i medium ble platet ut pr. brønn i en 96-brønners plate, og det ble inkubert ved 37 °C over natten. Cellene ble serumsultet ved å erstatte dyrkningsmediet med grunnmedium (DMEM-lavglukose 0,1 BSA, 120 µl pr. brønn) ved 37 °C i 16 timer. Forbindelser (både 1 mM og 0,2 mM) i 100 % DMSO ble seriefortynnet (1:3) 3333 ganger på en 96-brønners plate, idet det ble fortynnet i forholdet 1:3 med DMSO fra kolonne 1 til 11 (kolonnene 6 og 12 fikk ingen forbindelse). Forbindelsesprøver (2,4 µl pr. brønn) ble fortynnet med grunnmedium (240 µl) i en 96-brønners plate. Cellene ble vasket én gang med grunnmedium (GIBCO, DMEM 11885-076), og så ble forbindelsesløsningen tilsatt (100 µl). Cellene ble inkubert ved 37 °C i 1 time. En løsning (2 mg/ml) av CHO-HGF (7,5 µl) ble fortynnet med 30 ml grunnmedium, hvorved man fikk en sluttkonsentrasjon på 500 ng/ml. Dette HGF-holdige medium (120 µl) ble overført til en 96-brønners plate. Forbindelser (1,2 µl) ble tilsatt til det HGF-holdige medium, og det ble godt blandet. Blandingen av media/HGF/forbindelse (100 µl) ble tilsatt til cellene (endelig HGF-konsentrasjon: 250 ng/ml), så ble det inkubert ved 37 °C i 10 minutter. Det ble fremstilt en cellelysatbuffer (20 ml) inneholdende 1 % Triton X-100, 50 mM Tris, pH 8,0, 100 mM NaCl, proteaseinhibitor (Sigma, nr. P-8340), 200 µl, Roche proteaseinhibitor (komplett, nr. 1-697-498), 2 tabletter, fosfataseinhibitor II (Sigma, nr. P-5726), 200 µl, og en natriumvanadatløsning (inneholdende 900 µl PBS, 100 µl 300 mM NaVO3, 6 µl H2O2 (30 % standard)), og det ble omrørt ved RT i 15 minutter) (90 µl). Cellene ble vasket én gang med iskald 1 x PBS (GIBCO, nr. 14190-136), så ble lysebuffer (60 µl) tilsatt, og cellene ble inkubert på is i 20 minutter.

IGEN-analysen ble utført på følgende måte: Dynakuler M-280 streptavidinkuler ble forinkubert med biotinylert antihuman- HGFR (240 µl antihuman-HGFR (R&D system, BAF527 eller BAF328) @ 100 µg/ml 360 µl "Beads" (IGEN nr. 10029 5,4 µl buffer -PBS/1 % BSA/0,1 % Tween 20) ved å rotere i 30 minutter ved RT. Antistoffkuler (25 µl) ble overført til en 96-brønners plate. Cellelysatløsning (25 µl) ble overføringstilsatt, og platen ble ristet ved RT i 1 time. Antifosfotyrosin 4G10 (Upstate 05-321) (19,7 µl antistoff 6 ml 1 x PBS) (12,5 µl) ble tilsatt til hver brønn, og så ble det inkubert i 1 time ved RT. Antimuse-IgG-ORI-Tag (ORIGEN nr. 110087) (24 µl antistoff 6 ml buffer) (12,5 µl) ble tilsatt til hver brønn, og så ble det inkubert ved RT i 30 minutter. 1 x PBS (175 µl) ble tilsatt til hver brønn, og elektrokjemiluminescensen ble avlest ved hjelp av et IGEN M8. Rådata ble analysert ved å anvende en 4-parameters tilpasningsligning i XLFit. IC50-verdier bestemmes så ved å anvende Grafit-programvare. Eksemplene 2, 4, 6-8, 11, 13, 15-21, 23-26, 36-37, 39, 41 og 43-44 oppviste aktivitet i PC3-celler med IC50-verdier som er lavere enn 1,0 μM. Eksemplene 2, 4, 6-8, 11-13, 15-21, 23-26, 36-37, 41 og 43-44 oppviste aktivitet i CT26-celler med IC50-verdier som er lavere enn 1,0 μM.

rHu-bFGF: standardkonsentrasjon på 180 ng/µl: R&D rHu- bFGF: Det ble tilsatt 139 µl av det passende vehiklet ovenfor til den 25 µg store ampullelyofiliserte ampulle. 13,3 µl av [180 ng/µl]-standarden ble fylt i ampullen og tilsatt 26,6 µl vehikkel, hvorved man fikk en sluttkonsentrasjon på 3,75 µM.

Nitrocelluloseskivepreparering: Spissen av en nål med størrelse 20 ble avkuttet rettvinklet og skråslipt med smergelpapir for å danne en perforator. Denne spissen ble så brukt til å skjære ut skiver med diameter ≡ 0,5 mm fra et nitrocellulosefilterpapirark (Gelman Sciences). Fremstilte skiver ble så plassert i Eppendorf-mikrosentrifugerør inneholdende løsninger av enten 0,1 % BSA i PBS-vehikkel, 10 µM rHu-VEGF (R&D Systems, Minneapolis, MN) eller 3,75 µM rHu-bFGF (R&D Systems, Minneapolis, MN) og fikk bløtlegges i 45-60 minutter før bruk. Hver nitrocellulosefilterskive absorberer ca. 0,1 ml løsning.

I rottemikrolommeanalysen vil forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelse inhibere angiogenese ved en dose som er lavere enn 50 mg/kg/dag.

Tumormodell

A431-celler (ATCC) formeres i kultur, innhøstes og injiseres subkutant i 5-8 uker gamle hårløse hunnmus (CD1 nu/nu, Charles River Labs) (n = 5-15). Etterfølgende administrering av forbindelse ved hjelp av oral inngivelse (10-200 mpk/dose) begynner når som helst fra dag 0 til dag 29 etter tumorcelleutfordring, og fortsetter generelt enten én eller to ganger daglig gjennom varigheten av forsøket. Progresjon av tumorvekst følges ved hjelp av tredimensjonale krumpassermålinger og registreres som en funksjon av tid.

Innledende statistisk analyse gjøres ved hjelp av variansanalyse av gjentatte målinger (RMANOVA), etterfulgt av Scheffe post hoc-testing for flere sammenligninger. Vehikkel alene (Ora-Plus, pH 2,0) er den negative kontroll. Forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelse vil være aktive ved doser som er lavere enn 150 mpk.

Tumormodeller

Humane gliomtumorceller (U87MG-celler, ATCC) formeres i kultur, innhøstes og injiseres subkutant i 5-8 uker gamle hårløse hunnmus (CD1 nu/nu, Charles River Labs) (n = 5-10). Etterfølgende administrering av forbindelse ved hjelp av oral inngivelse eller ved hjelp av i.p. (10-100 mpk/dose) begynner når som helst fra dag 0 til dag 29 etter tumorcelleutfordring, og fortsetter generelt enten én eller to ganger daglig gjennom varigheten av forsøket. Progresjon av tumorvekst følges ved hjelp av tredimensjonale krumpassermålinger og registreres som en funksjon av tid. Innledende statistisk analyse gjøres ved hjelp av variansanalyse av gjentatte målinger (RMANOVA), etterfulgt av Scheffe post hoc-testing for flere sammenligninger. Vehikkel alene (captisol eller lignende) er den negative kontroll. Forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelse vil være aktive ved 150 mpk.

Humane mageadenokarsinomtumorceller (MKN45-celler, ATCC) formeres i kultur, innhøstes og injiseres subkutant i 5-8 uker gamle hårløse hunnmus (CD1 nu/nu, Charles River Labs) (n = 10). Etterfølgende administrering av forbindelse ved hjelp av oral inngivelse eller ved hjelp av i.p. (10-100 mpk/dose) begynner når som helst fra dag 0 til dag 29 etter tumorcelleutfordring, og fortsetter generelt enten én eller to ganger daglig gjennom varigheten av forsøket. Progresjon av tumorvekst følges ved hjelp av tredimensjonale krumpassermålinger og registreres som en funksjon av tid. Innledende statistisk analyse gjøres ved hjelp av variansanalyse av gjentatte målinger (RMANOVA), etterfulgt av Scheffe post hoc-testing for flere sammenligninger. Vehikkel alene (captisol eller lignende) er den negative kontroll. Forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelse vil være aktive ved 150 mpk.

Formuleringer

Også omfattet innenfor denne oppfinnelsen er en klasse av farmasøytiske preparater som omfatter de aktive forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse sammen med én eller flere ikke-toksiske, farmasøytisk akseptable bærere og/eller fortynnere og/eller adjuvanser (her kollektivt henvist til som "bærer"-materialer), og om ønsket andre aktive bestanddeler. De aktive forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse kan administreres ved hjelp av hvilken som helst egnet vei, fortrinnsvis i form av et farmasøytisk preparat tilpasset en slik vei, og i en dose som er effektiv for den påtenkte behandling. Forbindelsene og preparatene ifølge den foreliggende oppfinnelse kan f.eks. administreres oralt, mukosalt, topisk, rektalt, pulmonalt, slik som ved inhalasjonsspray, eller parentalt, inkludert intravaskulært, intravenøst, intraperitonealt, subkutant, intramuskulært, intrasternalt og ved infusjonsteknikker, i doseringsenhetsformuleringer som inneholder vanlige farmasøytisk akseptable bærere, adjuvanser og vehikler.

De farmasøytisk aktive forbindelser ifølge denne oppfinnelsen kan bearbeides i overensstemmelse med vanlige metoder innen farmasi for å fremstille medisinske midler for administrering til pasienter, inkludert mennesker og andre pattedyr.

For oral administrering kan det farmasøytiske preparatet være i form av f.eks. en tablett, kapsel, suspensjon eller væske. Det farmasøytiske preparatet lages fortrinnsvis i form av en doseringsenhet som inneholder en bestemt mengde av den aktive bestanddel. Eksempler på slike doseringsenheter er tabletter eller kapsler. Disse kan f.eks. inneholde en mengde aktiv bestanddel fra ca. 1 til ca. 2000 mg, fortrinnsvis fra ca. 1 til 500 mg. En egnet daglig dose for et menneske eller annet pattedyr kan variere bredt, avhengig av tilstanden til pasienten og andre faktorer, men kan nok en gang bestemmes ved å anvende rutinemessige metoder.

Mengden av forbindelser som administreres og doseringsregimet for behandling av en sykdomstilstand med forbindelsene og/eller preparatene ifølge denne oppfinnelsen, avhenger av mange forskjellige faktorer, inkludert alderen, vekten, kjønnet og den medisinske tilstanden til individet, sykdomstypen, alvorligheten av sykdommen, administreringsveien og –hyppigheten, og den bestemte forbindelse som anvendes.

Doseringsregimet kan således variere bredt, men kan bestemmes rutinemessig ved å anvende standardmetoder. En daglig dose på ca. 0,01-500 mg/kg, fortrinnsvis mellom ca.

0,1 og ca. 50 mg/kg, og mer foretrukket ca. 0,01 og ca. 30 mg/kg kroppsvekt kan være passende. Den daglige dosen kan administreres i 1-4 doser pr. dag.

For terapeutiske formål kombineres de aktive forbindelsene ifølge denne oppfinnelsen vanligvis med ett eller flere adjuvanser som er passende for den angitte administreringsvei. Dersom det administreres pr. os, kan forbindelsene blandes med laktose, sukrose, stivelsespulver, celluloseestere av alkansyrer, cellulosealkylestere, talkum, stearinsyre, magnesiumstearat, magnesiumoksid, natrium- og kalsiumsalter av fosfor- og svovelsyrer, gelatin, akasiegummi, natriumalginat, polyvinylpyrrolidon og/eller polyvinylalkohol, og så tabletteres eller innkapsles for passende administrering. Slike kapsler eller tabletter kan inneholde en formulering med regulert frigivelse som kan tilveiebringes i en dispersjon av aktiv forbindelse i hydroksypropylmetylcellulose.

I tilfellet med psoriasis og andre hudtilstander kan det være foretrukket å anvende et topisk preparat av forbindelser ifølge denne oppfinnelsen på det angrepne området 2-4 ganger daglig.

Formuleringer egnet for topisk administrering omfatter væske- eller semivæskepreparater egnet for penetrasjon gjennom huden (f.eks. linimenter, lotions, salver, kremer eller pastaer) og dråper egent for administrering til øyet, øret eller nesen. En egnet topisk dose aktiv bestanddel av en forbindelse ifølge oppfinnelsen er 0,1 mg til 150 mg administrert én til fire, fortrinnsvis én eller to, ganger daglig. For topisk administrering kan den aktive bestanddel utgjøre fra 0,001 til 10 vekt%, f.eks. fra 1 til 2 vekt% av formuleringen, selv om den kan utgjøre så mye som 10 vekt%, men fortrinnsvis ikke mer enn 5 vekt%, og mest foretrukket fra 0,1 til 1 vekt% av formuleringen.

Når de formuleres i en salve, kan de aktive bestanddelene anvendes sammen med enten parafinisk eller vannblandbar salvebasis. Alternativt kan de aktive bestanddelene formuleres i en krem sammen med en olje-i-vann-krembasis. Om ønsket kan den vandige -fasen i krembasisen omfatte f.eks. minst 30 vekt% av en flerbasisk alkohol, slik som propylenglykol, butan-1,3-diol, mannitol, sorbitol, glyserol, polyetylenglykol og blandinger derav. Den topiske formuleringen kan på ønskelig måte omfatte en forbindelse som øker absorpsjon eller penetrasjon av den aktive bestanddel gjennom huden eller andre angrepne områder. Eksempler på slike dermale penetrasjonsfremmere omfatter DMSO og beslektede analoger.

Forbindelsene ifølge denne oppfinnelsen kan også administreres ved hjelp av en transdermal anordning. Fortrinnsvis vil transdermal administrering utføres ved å anvende et plaster enten av reservoar- og porøs membrantype eller av en fast matriksvariant. I begge tilfeller avleveres det aktive midlet kontinuerlig fra reservoaret eller mikrokapslene gjennom en membran og inn i klebemidlet som er permeabelt for aktivt middel som er i kontakt med huden eller slimhinnen til mottakeren. Dersom det aktive midlet absorberes gjennom huden, administrere en regulert og forutbestemt strøm av det aktive midlet til mottakeren. I tilfellet med mikrokapsler kan innkapslingsmidlet også virke som membran.

Oljefasen i emulsjonene ifølge denne oppfinnelsen kan dannes av kjente bestanddeler på en kjent måte. Selv om fasen kan omfatte kun et emulgeringsmiddel, kan den omfatte en blanding av minst ett emulgeringsmiddel sammen med et fett eller en olje, eller sammen med både et fett og en olje. Fortrinnsvis er det inkludert et hydrofilt emulgeringsmiddel sammen med et lipofilt emulgeringsmiddel som virker som et stabiliseringsmiddel. Det er også foretrukket å omfatte både en olje og et fett. Til sammen utgjør emulgeringsmidlet eller emulgeringsmidlene med eller uten stabiliseringsmiddel eller stabiliseringsmidler den såkalte emulgerende voks, og voksen sammen med oljen og fettet utgjør den såkalte emulgerende salvebasis som danner den oljedispergerte fasen i kremformuleringene. Emulgeringsmidler og emulgeringsstabiliseringsmidler egnet for bruk i formuleringen ifølge den foreliggende oppfinnelse omfatter Tween 60, Span 80, cetostearylalkohol, myristylalkohol, glyserylmonostearat, natriumlaurylsulfat, glyseryldistearat, alene eller sammen med en voks, eller andre materialer som er godt kjent på fagområdet.

Valget av egnede oljer eller fettstoffer for formuleringen er basert på å oppnå de ønskede kosmetiske egenskapene, ettersom oppløseligheten av den aktive forbindelsen i de fleste oljer som det er sannsynlig vil bli brukt i farmasøytiske emulsjonsformuleringer, er svært lav. Kremen bør således fortrinnsvis være et ikke-fettet, ikke-fargende og vaskbart produkt med passende konsistens for å unngå lekkasje fra tuber eller andre beholdere. Rettkjedede eller forgrenede, mono- eller dibasiske alkylestere, slik som diisoadipat, isocetylstearat, propylenglykoldiester av kokosnøttfettsyrer, isopropylmyristat, dekyloleat, isopropylpalmitat, butylstearat, 2-etylheksylpalmitat, eller en blanding av estere med forgrenet kjede, kan anvendes. Disse kan anvendes alene eller i kombinasjon, avhengig av egenskapene som kreves. Alternativt kan det brukes slike lipider med høyt smeltepunkt som hvit vaselin og/eller flytende parafin eller andre mineraloljer.

Formuleringer egnet for topisk administrering til øyet omfatter også øyedråper hvor de aktive bestanddelene er oppløst eller oppslemmet i en egnet bærer, spesielt et vandig løsemiddel for de aktive bestanddelene. De aktive bestanddelene er fortrinnsvis til stede i slike formuleringer ved en konsentrasjon på 0,5 til 20 vekt%, fordelaktig 0,5-10 vekt%, og særlig ca. 1,5 vekt%.

Formuleringer for parenteral administrering kan være i form av vandige eller ikke-vandige, isotone, sterile injeksjonsløsninger eller -suspensjoner. Disse løsningene og suspensjonene kan fremstilles fra sterile pulvere eller granuler ved å anvende én eller flere av bærerne eller fortynnerne som er nevnt for bruk i formuleringene for oral administrering, eller ved å anvende andre egnede dispergerings- eller fuktemidler og oppslemmingsmidler. Forbindelsene kan oppløses i vann, polyetylenglykol, propylenglykol, etanol, maisolje, bomullsfrøolje, peanøttolje, sesamolje, benzylalkohol, natriumklorid, tragantgummi og/eller forskjellige buffere. Andre adjuvanser og administreringsmåter er godt og bredt kjent innen farmasøytisk teknikk. Den aktive bestanddel kan også administreres ved injeksjon som et preparat med egnede bærere, inkludert saltløsning, dekstrose eller vann, eller sammen med syklodekstrin (det vil si captisol), samløsemiddeloppløseliggjøring (det vil si propylenglykol) eller miscelleoppløseliggjøring (det vil si Tween 80).

Det sterile, injiserbare preparatet kan også være en steril, injiserbar løsning eller suspensjon i et ikke-toksisk, parenteralt akseptabel fortynningsmiddel eller løsemiddel, f.eks. som en løsning i 1,3-butandiol. Blant de akseptable vehikler og løsemidler som kan anvendes, er vann, Ringers løsning og isoton natriumkloridløsning. I tillegg anvendes sterile, faste oljer passende som et løsemiddel eller oppslemmingsmedium. For dette formålet kan det anvendes hvilken som helst blandet fast olje, inkludert syntetiske mono- eller diglyserider. I tillegg finner slike fettsyrer som oljesyre anvendelse ved fremstillingen av injiserbare preparater.

For pulmonal administrering kan det farmasøytiske preparatet administreres i form av en aerosol eller sammen med

en inhalator, inkludert tørrpulveraerosol.

Suppositorier for rektal administrering av legemidlet kan fremstilles ved å blande legemidlet med en slik egnet ikke-irriterende eksipiens som kakaosmør og polyetylenglykoler som er faste ved vanlige temperaturer, men flytende ved endetarmstemperaturen, og som derfor vil smelte i endetarmen og frigi legemidlet.

De farmasøytiske preparatene kan underkastes vanlige farmasøytiske operasjoner, slik som sterilisering, og/eller kan inneholde vanlige adjuvanser, slik som konserveringsmidler, stabiliseringsmidler, fuktemidler, emulgeringsmidler, buffere etc. Tabletter og piller kan i tillegg fremstilles med enteriske belegg. Slike preparater kan også omfatte adjuvanser, slik som fukte-, søtnings-, smaks- og parfymeringsmidler.

Det ovenfor nevnte er kun illustrerende for oppfinnelsen, og er ikke ment å begrense oppfinnelsen til de beskrevne forbindelser. Variasjoner og endringer som er åpenbare for en person med fagkunnskaper på området, er ment å være innenfor oppfinnelsens omfang og type, som er definert i de vedlagte krav.

Fra beskrivelsen ovenfor kan en person med fagkunnskaper på området lett fastlegge de vesentligste karakteristikaene til denne oppfinnelsen, og uten å avvike fra ånden og omfanget derav, kan det gjøres forskjellige endringer og modifikasjoner av oppfinnelsen for å tilpasse den til forskjellige anvendelser og tilstander.

Ingen uakseptable toksikologiske effekter er forventet når forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelse administreres i overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse.

Claims (1)

1. P30740NO01-VN Patentkrav 1. Forbindelse som har den følgende formelen IJ

   a er en binding; U<5>er C; R<a>og R<b>, er hver uavhengig H, halo, eller lavere alkyl: R<2>er (i) et aryl eventuelt uavhengig substituert med ett eller flere lavere alkyl, hydroksyl, halo, haloalkyl, nitro, cyano, alkoksy, eller lavere alkylamino, eller (ii) en heterosyklisk ring eventuelt uavhengig substituert med ett eller flere hydroksyl BOC, halo, haloalkyl, cyano, lavere alkyl, lavere aralkyl, okso, lavere alkoksy, eller lavere alkylamino; R<2a>og R<2b>er uavhengig valgt ved hver forekomst fra H eller halo; R<4>er uavhengig valgt ved hver forekomst fra H, eller lavere alkyl, som eventuelt kan være uavhengig substituert som tillatt av valensen med én R<10>gruppe, R<5>og R<5a>er uavhengig valgt ved hver forekomst fra H, alkyl, haloalkyl, sykloalkyl, alkenyl, alkynyl, aryl, heteroaryl, heterosyklo, arylalkyl, heteroarylalkyl, heterosykloalkyl, og sykloalkylalkyl, en hver av disse kan eventuelt være substituert som tillatt av valensen med én eller flere R<10>; eller R<5>og R<5a>kan slå seg sammen for å danne en heterosyklisk ring eventuelt substituert med én eller flere R<10>; R<10>og R<10d>at hver forekomst er uavhengig -(alkylene)m-OR<4>; m er 0 eller 1; n er 0; n+ er 0, 1, hvis n+ er 1, da er R<10d>bundet til U<5> q er 0; 2. Forbindelsen ifølge krav 1 hvor R<2>er H, halo, cyano, alkynyl, -NR<5>R<5a>, -C(=O)NR<5>R<5a>, -N(R<5>)C(=O)R<4>, -N(R<5>)C(=O)OR<4>, fenyl, naftenyl, pyrrolyl, imidazolyl, pyrazolyl, triazolyl, tetrazolyl, furanyl, tienyl, oksazolyl, isoksazolyl, tiazolyl, isotiazolyl, pyridinyl, tetrahydropyridinyl, pyridinonyl, pyrazinyl, pyrimidinyl, pyridazinyl, indolyl, isoindolyl, indolinyl, indolinonyl, isoidolinyl, isoindolinonyl, dihydrobenzofuranyl, dihydroisobenzofuranyl, benzofuranyl, isobenzofuranyl, kinolinyl, isokinolinyl, kinazolinyl, kinazolinonyl, tetrahydrokinolinyl, tetrahydroisokinolinyl, dihydrokinolinonyl, dihydroisokinolinonyl, kinoksalinyl, tetrahydrokinoksalinyl, benzomorpholinyl, dihydrobenzodioksinyl, imidazopyridinyl, naphthyridinyl, benzotriazinyl, triazolopyridinyl, triazolopyrimidinyl, triazolopyridazinyl, imidazopyrimidinyl, imidazopyridazinyl, pyrrolopyridinyl, pyrrolopyrimidinyl, pyrrolopyridazinyl, pyrazolopyridinyl, pyrazolopyrimidinyl, pyrazolopyridazinyl, cinnolinyl, tienopyrrolyl, tetrahydrotienopyrrolyl, dihydrotienopyrrolonyl, tienopyridinyl, tienopyrimidinyl, tienopyridazinyl, furopyridinyl, furopyrimidinyl, furopyrazidinyl, benzoimidazolyl, benzoisoksazolyl, benzotiazolyl, eller benzoisotiazolyl hvor en hver av disse kan eventuelt være uavhengig substituert med ett eller flere lavere alkyl, hydroksyl, halo, haloalkyl, nitro, cyano, alkoksy, eller lavere alkylamino når R<2>er at aryl, eller med ett eller flere hydroksyl, BOC, halo, haloalkyl, cyano, lavere aralkyl, okso, lavere alkoksy, eller lavere alkylamino når R<2>er en heterosyklisk ring; eller salter derav. 3. En farmasøytisk sammensetning som omfatter en forbindelse ifølge krav 1, eller 2 sammen med et/n farmasøytisk akseptabel/t vehikkel eller bærer. 4. Forbindelsen ifølge krav 1, eller 2 for anvendelse ved behandling av kreft. 5. Forbindelsen for anvendelse ifølge krav 4 som skal anvendes i kombinasjon med minst én forbindelse valgt fra antibiotika-type midler, alkyleringsmidler, antimetabolitter, hormonelle midler, immunologiske midler, interferon-type midler og diverse midler.