NO840064L

NO840064L - Fremgangsmaate for fremstilling av et vandig liposom-preparat

Info

Publication number: NO840064L
Application number: NO840064A
Authority: NO
Inventors: John Raymond Evans; Francis James Thomas Fildes; Jean Elizabeth Oliver
Original assignee: Ici Plc
Priority date: 1977-05-10
Filing date: 1984-01-09
Publication date: 1978-11-13
Also published as: IE780464L; SE440725B; BE866697A; FI63856C; AU3423578A; FR2390159A1; FI781012A; AU514644B2; SE7805276L; ZA781416B; IL54270A; SE454049B; DK156765B; IL54270A0; IT7823207A0; NO150184C; CH652615A5; CH650944A5; DK122388D0; DE2818655A1

Description

Liposomer er ganske bredt beskrevet i litteraturen, og deres struktur er velkjent. De har vanligvis en løk-lignende multilame1lær struktur som omfatter en flerhet av fosfolipide biskikt som er skilt fra hverandre med vandig materiale. En annen liposom-type som er kjent, består av et enkelt fosfolipid biskikt som inneslutter vandig materiale, og disse uriilamellære former blir noen ganger referert til som "blærer". I de senere år har det vært økende interesse for anvendelse av liposomer som bærere for forbindelser som er av interesse på grunn av en eller annen biologisk egenskap, for eksempel medisiner, proteiner, enzymer, hormoner, vitaminer og merke-forbindelser. Det skal forstås at denne brede gruppe av biologisk interessante forbindelser, som innbefatter medisiner (for mennesker og dyr), men ikke er begrenset til disse, vil bli referert til i denne beskrivelse som "biologisk aktive forbindelser".

Innkapslingen av en biologisk aktiv forbindelse i liposomer kan oppnås ved en rekke forskjellige fremgangsmåter. Den mest vanlig anvendte fremgangsmåte medfører støping av en film av fosfolipid (med eller uten et ladet lipid) ved inndampning fra en løsning i et organisk løsningsmiddel, f.eks. kloroform, og så dispergering av filmen i et egnet vandig medium. Når det dreier seg om lipid-løselige biologisk aktive forbindelser, det vil si slike som forenes med lipid-skiktet fremfor med den vandige fase av liposomene, blir forbindelsen vanligvis støpt som en film sammen med et fosfolipid, ved anvendelse av et vanlig organisk løsningsmiddel. Når det dreier seg om vannløselige biologisk aktive forbindelser, blir forbindelsen vanligvis innkapslet i liposomer ved å dispergere en støpt fosfolipid film med en vandig løsning av forbindelsen. Den innkapslede forbindelse blir så separert fra den frie forbindelse ved sentrifugering, kromato-grafering eller ved en annen egnet fremgangsmåte. Når det dreier seg om biologisk aktive forbindelser som forenes med den lipide fase av liposomer, forutsatt at de er til stede i en mengde under deres maksimale lipid-løselighet eller under den maksimale mengde som kan bindes med lipidet, inneholder liposomer fremstilt ved den ovenfor angitte fremgangsmåte vanligvis mesteparten av forbindelsen bundet i de lipide biskikt, og separeringen av den frie forbindelse er ikke så kritisk som når det dreier seg om vann-løselige biologisk aktive forbindelser som ikke bindes til lipidet.

Den ovenfor nevnte fremgangsmåte egner seg ikke til å benyttes i stor målestokk. I tillegg har vandige liposome dispersjoner bare begrenset stabilitet, og deres lagringstid er derfor begrenset. Dessuten kan liposomene aggregere og utfelles som et sediment. Selv om slike sedimenter vanligvis kan re-dispergeres, så kan strukturen og størrelsesfordelingen til den opprinnelige dispersjon bli forandret. Aggregering og sedimen-tering kan reduseres ved inkorporering av ladede lipider i liposomene, men det er ikke dermed garantert noen tilfreds-stillende lagringstid. Tapet av den biologisk aktive forbindelse fra liposomene og inn i det ytre vandige medium er en annen faktor som begrenser potensialet av disse preparater som praktiske doseformer. Dette er spesielt tungtveiende for lav-molekylære, vannløselige forbindelser, men lipidløselige forbindelser kan også fordeles inn i det ytre vandige medium inntil likevekt er nådd. Dersom innholdet av forbindelse er lite, og/eller volumet av det ytre vandige medium er stort, kan dette tap representere en betydelig andel av det totale innhold av den biologisk aktive forbindelse i liposomene.

Alle disse faktorer begrenser anvendelsen av liposomer som praktiske bærere for biologisk aktive forbindelser, spesielt ved medisinsk terapi. En løsning kan være å fremstille og lagre filmen av den lipid/biologisk aktive forbindelse, og så dispergere filmen for å danne liposomer efter behov like før anvendelse. Disse enhetsdose-filmpreparater og lagringen medfører imidlertid alvorlige praktiske vanskeligheter, og denne idé tilveiebringer derfor ikke noen praktisk løsning på de problemer som er omtalt ovenfor. Foreliggende oppfinnelse representerer en del av en praktisk løsning på disse problemer. Den annen del er gjenstand for våre ansøkninger 78.0838 og 83.4219.

Ifølge oppfinnelsen tilveiebringes en fremgangsmåte

for fremstilling av et vandig liposompreparat som omfatter vann, minst ett liposomdannende amfipatisk lipid, minst én lipid-oppløselig eller lipid-bundet biologisk aktiv forbindelse som kan være et legemiddel, og eventuélt minst ett adjuvans, idet fremgangsmåten karakteriseres ved at en frysetørket, potensial liposom blanding dispergeres i et vandig medium.

Det er overraskende at når en frysetørket, potensial liposom blanding dispergeres i et egnet, vandig medium, f.eks. isotonisk saltvann, dannes liposomer som er lik de som er fremstilt ved den ovennevnte filmdispersjonsmetode. De frysetørkede blandinger dispergeres lett når de rystes i et vandig medium, og det viser seg at de fører til vandige liposom-preparater som har en snevrere størrelsesfordeling enn et tilsvarende preparat erholdt ved dispergering av en støpt film. Dette kan være fordel-aktig med henblikk på evnen til å reprodusere effekten av liposom-preparatene. Et egnet vandig medium for anvendelse ved denne fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen, er f.eks. destillert vann, isotonisk saltvann eller en steril eller ikke-steril buffer-oppløsning.

Den frysetørkede, potensial liposom blanding kan oppnås som beskrevet i ansøkning 78.0838 ved å oppløse minst ett liposom-dannende amfipatisk lipid, minst én lipid-oppløselig eller lipid-bundet biologisk aktiv forbindelse som kan være et legemiddel,

og eventuelt minst ett adjuvans, i en oppløsning, og derefter frysetørke den resulterende oppløsning, idet det anvendes oppløsningsmidler som holder seg faste under frysetørkingen. Oppløsningsmidlet kan bestå av ett eller flere stoffer. Egnede oppløsningsmidler er t-butanol, dioksan, eddiksyre, pyridin og piperidin. Eventuelt kan én eller flere væsker som fremmer opp-løsningen av komponentene, f.eks. vann eller kloroform, også være til stede. Ethvert egnet frysetørkingsapparat og -fremgangsmåte kan anvendes for å frysetørke oppløsningen.

Alternativt kan den frysetørkede, potensial liposom blanding oppnås som beskrevet i ansøkning 83.4219, ved at det ved hvilken som helst kjent metode fremstilles en vandig liposom-sammensetning som omfatter vann, minst ett liposom-dannende amfipatisk lipid, minst én lipidoppløselig eller lipidbundet biologisk aktiv forbindelse som kan være et legemiddel, og eventuelt minst ett adjuvans, og derefter frysetørke nevnte vandige liposom-sammensetning. Den vandige liposom-sammensetning kan f.eks. fremstilles ved filmdispersjonsmetoden. Ethvert vanlig frysetørkings-apparat og -fremgangsmåte kan anvendes for å frysetørke den vandige liposom-sammensetning.

Eksempler på egnede amfipatiske lipider er de naturlige lecitiner, f.eks. egglecitin eller soyabønne-lecitin, eller

syntetiske lecitiner, f.eks. mettede syntetiske lecitiner,

f.eks. dimyristoyl-fosfatidylcholin, dipalmitoyl-fosfatidylcholin eller distearoyl-fosfatidylcholin, eller umettede, syntetiske lecitiner, f.eks. dioleyl-fosfatidylcholin eller dilinoleyl-fosfatidylcholin. Det kan anvendes enten et enkelt<*>amfipatisk lipid eller en blanding av amfipatiske lipider. ;Som angitt ovenfor kan den biologisk aktive forbindelse være hvilken som helst lipid-oppløselig eller lipid-bundet forbindelse som har en egenskap av biologisk interesse. Således kan f.eks. forbindelsen være et legemiddel, protein, enzym, hormon, vitamin eller en merke-forbindelse. De lipid-oppløselige eller lipid-bundne biologisk aktive forbindelser innbefatter noen vann-oppløselige forbindelser, f.eks. noen proteiner. ;De eventuelle adjuvantia innbefatter en substans som tilveiebringer en negativ ladning, f.eks. egg-fosfatidsyre, dipalmitoyl-fosfatidsyre, dicetylfosfat eller oksenjerne-gangliosid, og en substans som tilveiebringer en positiv ladning, f.eks. stearylamin eller stearylaminacetat, og en substans som påvirker de fysikalske egenskaper for lipid-biskiktene i liposomene på en eller annen ønskelig måte, f.eks. ved å gjøre dem mer fluide eller stivere, efter behov, f.eks. cholesterol. ;De følgende eksempler skal tjene til å illustrere oppfinnelsen ytterligere. ;Eksempel 1;Dipalmitoyl-fosfatidylcholin (herefter "DPPC", 59,6 mg),<3>H-cortisol-21-palmitat (herefter "<3>H-CP", 6,54 mg) og stearylaminacetat (3,81 mg) ble oppløst i redestillert t-butanol (3 ml) ved 60°C. Løsningen ble overført til en 250 ml's kolbe med rund bunn og frosset som en tynn film ved nedsenking og omhvirvling av kolben i en fryseblanding av metanol og fast karbondioksyd. Løsningsmidlet ble så fjernet under vakuum ved anvendelse av en kommersiell fryse-tørker. Det ble således oppnådd en fryse-tørket,<*>potensialt liposom blanding som et pulver som kunne lagres i lukkede beholdere inntil det var behov for det.

Destillert vann (10 ml) ble satt til det fryse-tørkede pulver, og den resulterende blanding ble oppvarmet til ca. 70°C

på et vannbad. Forsiktig risting av kolben forårsaket at pulveret dispergerte, og dette ga en melkeaktig suspensjon som viste seg å inneholde liposomer når den ble undersøkt mikroskopisk. Det ble tatt duplikat-prøver (50^,ul) av suspensjonen for å foreta gnist-telling, for å bestemme steroid-innholdet før vasking. Resten av suspensjonen ble fortynnet til et volum på 25 ml med destillert vann, og ble ultrasentrifugert ved 120,000 g i 30 minutter. Liposom-proppen ble dispergert til et volum på 10 ml med destillert vann, og det ble tatt duplikat-prøv er (50^,ul) av den vaskede suspensjon for å foreta gnist-telling. Sammenligning av telling-ene før og efter vasking viste at 90% av de gjenværende steroider i det fryse-tørkede pulver var inkorporert i de vaskede liposomer.

Eksempel 2

3

DPPC (49 mg) og H-CP (7 mg) ble oppløst i redestillert t-butanol (5,05 ml) ved 60°C. Det ble tatt duplikat-prøver (S^ul) for å foreta gnist-telling, og den gjenværende løsning ble umiddelbart frosset på veggen av en 250 ml's kolbe med rund bunn ved nedsenking i en fryseblanding (metanol og fast karbondioksyd). Så ble t-butanolen fjernet ved hjelp av en kommersiell fryse-tørker. Det ble således oppnådd en fryse-tørket, potensialt liposom blanding. Denne blanding ble skrapet bort fra kolbens vegg, og tre prøver (10, 11 og 12,7 mg) ble innveid i prøveglass. Det ble satt destillert vann (2,5 ml) til hvert prøveglass, og blandingen ble oppvarmet til 50°C på et vannbad. Blandingen ble så dispergert for å danne liposomer ved kraftig risting.Duplikat-prøver (50^ul) av hvert liposom-preparat ble tatt for å foreta gnist-telling. Liposom-preparatene ble innført i tørre, veide ultrasentrifuge-rør, fortynnet til 10 ml med destillert vann og ultrasentrifugert ved 120.000 g i 40 minutter ved 4°C.

De overflytende væsker ble fjernet fra lipid-proppene, og to av de tre propper ble tørket i en vakuumovn til en vekt som represen-terte 50 vekt% vanninnhold. Den tredje propp ble resuspendert i vann (2,5 ml) og det ble tatt duplikat-prøver (50^,ul) for å foreta gnist-telling.

De radioaktive tellinger viste at efter dispersjon av de tre fryse-tørkede prøver i vann, var 86+4 % av det originale steroid til stede i dispersjonene. Tapet av radioaktivitet skyldtes tapet av en liten fraksjon av den potensialt liposome blanding under fryse-tørkingen. Efter at den tredje prøve var vasket, var det tilbake 73% av det totale steroid forbundet med liposomene.

Duplikat-prøver (6 mg) av begge de tørkede liposom-propper ble så veid inn i beholdere for å foreta differensial-avsøknings-kalorimetri (herefter "DSC"). DSC-spektrene av blandingene mellom 0 og 50°C ble nedskrevet på et Perkin Eimer differensial-avsøknings-kalorimeter. Det ble også dannet sammen-ligningsprøver for DSC ved å blande de samme vektmengder av DPPC og H-CP som i den opprinnelige blanding, og så blande dem med 50 vekt% vann. Disse tjente som "ikke-liposome" sammenligningsblandinger. DSC-spektrene for disse sammenligningsblandinger ble målt som beskrevet ovenfor.

DSC-spektret for DPPC alene består av en hoved-overgangs-endoterm ved 41°C og en pre-overgangs-endoterm ved 35°C. "Halv-spiss "-linjebredden av hoved-endotermen er tilnærmet 3°C. For-søkene beskrevet ovenfor viste at for de "ikke-liposome" sammenligningsblandinger ble begge spisser observert i DSC-spektrene i blandingene, og linjebredden forble ved ca. 3°C. Dette er antatt å vise at i enkle blandinger (dvs. ikke liposomer) forandrer ikke steroidet DSC-spektret til lipidet. Spektrene av duplikat-liposom-preparatene viste bare én overgang (hoved-endotermen), og den gjennomsnittlige linjebredde for disse preparater var 5,8°C, en betraktelig øket bredde sammenlignet med sammenligningsblandingene. Denne økede bredde kommer av molekylær innvirkning mellom lipidet og steroidet i liposomene fremstilt ved den ovenfor angitte fremgangsmåte. Det kan derfor ikke være noen tvil om at liposomer fremstilt ved fremgangsmåten ovenfor, inneholdt steroidet i liposomene.

Eksempel 3

Egg-lecitin (16,1 mg), egg-fosfatidsyre (2 mg) og<3>H-CP (1,66 mg) ble oppløst i kloroform (5 ml) og løsningen ble héllet inn i en 250 ml's kolbe med rund bunn. Løsningsmidlet ble fjernet ved romtemperatur ved å rotere kolben og blåse en strøm av tørr nitrogen inn i den. Den derved oppnådde lipid-film ble så dispergert ved romtemperatur i vann (5 ml), og dette ga et liposom-preparat. Duplikat-prøver (50^ul) ble tatt ut for å foreta gnist-telling. Det gjenværende av liposom-preparatet ble fortynnet til 25 ml med destillert vann i et ultrasentrifuge-rør, og ble ultrasentrifugert ved 120.000 g i 30 minutter. Den overflytende væske ble fjernet fra liposom-proppen, og proppen ble dispergert i destillert vann (5 ml). Det ble tatt duplikat-prøver (50^,ul) av denne dispersjon, og steroid-inkorporeringen ble målt ved gnist-telling. Resten av liposom-dispersjonen ble frosset

ved anvendelse av en blanding av metanol og fast karbondioksyd,

og løsningsmidlet ble fjernet ved anvendelse av en kommersiell fryse-tørker. Det ble således oppnådd en fryse-tørket, potensialt liposom blanding.

Den fryse-tørkede blanding ble lagret i fem dager, og så ble den tilsatt 0, 9% vekt/volum med saltløsning (5 ml). Liposomer ble dannet ved forsiktig risting av blandingen i kolben ved romtemperatur. Mikroskopisk undersøkelse bekreftet nærværet av liposomer. To dager senere ble liposomene vasket to ganger med 0,9% vekt/volum saltløsning ved den ovenfor beskrevne fremgangsmåte, bortsett fra at det ble brukt saltløsning i stedet for vann. Steroid-innholdet i liposomene ble bestemt ved gnist-telling. Sammenligning av radioaktiviteten til dispersjonene før og efter fryse-tørking viste at 72% av det steroid som var til stede i det vaskede preparat før fryse-tørking, var tilbake i de vaskede liposomer dannet efter frysetørking.

Eksempel 4

DPPC (29,8 mg) og<3>H-CP (3,32 mg) ble oppløst i kloroform (5 ml) og støpt som en tynn film på veggen i en .250 ml's kolbe med rund bunn ved inndamping av løsningsmidlet ved romtemperatur ved anvendelse av en strøm av tørt nitrogen. Destillert vann (10 ml) ble så satt til kolben, og blandingen ble oppvarmet til 70°C på et vannbad. Det ble dannet liposomer ved agitering av den varme blanding på en benk-vibromikser. Det ble tatt duplikat-prøver (50^-ul) av den resulterende dispersjon for å foreta gnist-telling. Resten av dispersjonen ble vasket to ganger ved fortynning til 25 ml med destillert vann og ultrasentrifugering ved 120.000 g i 30 minutter. Den vaskede liposom-propp ble redispergert i destillert vann (10 ml) og det ble tatt duplikat-prøver (50^ul) for å foreta gnist-telling. Dispersjonen (5 ml) ble frosset i en fryseblanding bestående av metanol og fast karbondioksyd, og løsningsmidlet ble fjernet under vakuum ved anvendelse av en kommersiell fryse-tørker. Det ble således oppnådd en fryse-tørket, potensialt liposom blanding som ble lagret inntil det var behov for den.

Destillert vann (5 ml) ble satt til den fryse-tørkede blanding, og den resulterende blanding ble oppvarmet til 70°C på et vannbad, og ristet svakt. Mikroskopisk undersøkelse av den resulterende melk-aktige suspensjon viste at den besto av en suspensjon av liposomer, med en snever størrelses-fordeling. Denne suspensjon ble ultrasentrifugert ved 120.000 g i 30 minutter, og liposom-proppen ble så redispergert i destillert vann (5 ml). Det ble tatt duplikat-prøver (50^ul) av den resulterende suspensjon for å vurdere det endelige steroid-innhold i liposomene. Gnist-telling viste at 78% av steroid-inkorporeringen i den opprinnelige vaskede dispersjon var til stede i det endelige vaskede liposom-preparat dannet fra den fryse-tørkede blanding.

DSC (se eksempel 2) for liposomene fremstilt fra den opprinnelige film og de fremstilt fra den fryse-tørkede blanding viste at lipid-overgangs-endotermen var blitt bredere med steroidet i liposomene, og denne økede bredde ble opprettholdt efter at den fryse-tørkede blanding var dispergert i destillert vann. Dette viste at steroidet var inkorporert i de endelige liposomer fremstilt fra den fryse-tørkede blanding.

Eksempel 5

Alle fremgangsmåter beskrevet i dette eksempel ble utført 1 et sterilt rom (sterilisert med formaldehyd, og så spylt med steril luft) ved anvendelse av konvensjonelle aseptiske forholds-regler. Fryse-tørkeren (EdwardsSpeedivac Centrifugal fryse-tørker, modell 5PS) var sterilisert med formaldehyd og så spylt med steril luft. De andre apparater som ble anvendt var enten sterilisert med tørr varme eller ved behandling i autoklav.

DPPC (697,2 mg), dipalmitoyl-fosfatidsyre (99,6 mg) og cortisol-21-palmitat (99,6 mg) ble oppløst ved 60°C i redestillert t-butanol (60 ml). Den varme løsning ble umiddelbart sterilisert ved å føres gjennom et 0,22^,u 'MF-millipore<1>filter (Millipore Corporation, Bedford, MA, USA) holdt ved en temperatur på 50°C. Denne gjennomføring ble foretatt to ganger. 2 ml's aliquoter av den sterile løsning ble anbrakt i 5 ml's sterile multi-dose prøveglass. Innholdet i glassene ble fryse-tørket ved anvendelse av ovennevnte fryse-tørker, og hvert prøve-glass ble så lukket ved anvendelse av steril gummi-lukking og et multi-dose metalldeksel. Det ble således oppnådd innelukkede prøver av en steril, fryse-tørket, potensialt liposom blanding.

En steril 0,9% vekt/volum vandig løsning av natriumklorid ble innført i ett av de ovennevnte lukkede prøveglass, og dette ble så oppvarmet til 50°C på et vannbad, og ristet kraftig. Det ble således oppnådd et sterilt liposom-preparat som var egnet til administrasjon ved injeksjon.

Eksempel 6

Egg-lecitin (15 mg), cholesterol (2,09 mg) og dicetylfosfat (1,55 mg) ble oppløst i kloroform (5 ml) og støpt som en tynn film på veggen i et test-rør.<125>1-Angiotensin II (0,1 mg)

i 3,3 mM fosfat-puffer (pH 7,4, 1 ml) ble satt til røret.

Lipidet ble dispergert i det vandige medium med hjelp av en benk-vibromikser for å danne liposomer. Liposom-dispersjoneri ble vasket to ganger ved fortynning til 26 ml med 3,3 mM fosfat-puffer (pH 7,4), fulgt av ultrasentrifugering ved 120.000 g i 1 time. Den vaskede liposom-propp ble redispergert i 3,3 mM fosfat-puffer (pH 7,4, 5 ml) og det ble tatt duplikat-prøver

(0,25 ml) for gnist-telling. 4 ml av den gjenværende suspensjon ble anbrakt i et test-rør, ble frosset (metanol og fast karbondioksyd) og fryse-tørket. Den resulterende fryse-tørkede, potensialt liposome blanding ble resuspendert i 3,3 mM fosfat-puf f er (pH 7,4, 2 ml) og vasket to ganger som før. Den vaskede liposom-propp ble resuspendert i 3,3 mM fosfat-puffer (pH 7,4,

4 ml). Det ble tatt duplikat-prøver (0,25^ul) for gnist-telling. 26% av den opprinnelige mengde av angiotensin II var opprettholdt i liposomene efter den første liposom-dannelse og vasking. 28%

av disse 26%, det vil si 7% av den opprinnelige mengde av angiotensin li, var opprettholdt i liposomene efter fryse-tørking og rekonstitusj on.

Fosfat-pufferen på 3,3 mM (pH 7,4), anvendt i dette eksempel og eksempel 7, ble fremstilt ved å oppløse kalium-dihydrogenfosfat (0,895 g) og dinatriumhydrogenfosfatdihydrat (4,765 g) i destillert vann, og oppspe løsningen til 1 liter med destillert vann.

Eksempel 7

Egg-lecitin (15 mg), cholesterol (2,09 mg) og dicetylfosfat (1,55 mg) ble oppløst i kloroform (5 ml) og støpt som en tynn film på veggen av et test-rør. H-inulin (5 mg) i 3,3 mM fosfat-puffer (pH 7,4, 1 ml) ble satt til røret. Lipidet ble dispergert i inulin-løsningen ved hjelp av benk-vibromikser for å danne liposomer. Liposom-dispersjonen ble vasket to ganger ved fortynning til 26 ml med 3,3 mM fosfat-puffer (pH 7,4), fulgt av ultrasentrifugering ved 120.000 gil time. Den vaskede liposom-propp ble redispergert i 3,3 mM fosfat-puffer (pH 7,4, 2,1 ml)

og det ble tatt duplikat-prøver (l^ul) for gnist-telling. Den gjenværende suspensjon ble frosset (blanding av metanol og fast karbondioksyd) og fryse-tørket i et testrør. Den resulterende fryse-tørkede, potensialt liposome blanding ble resuspendert i 3,3 mM fosfat-puffer (pH 7,4, 1 ml) for dannelse av liposomer og ble vasket to ganger som før. Den vaskede liposom-propp ble resuspendert i 3,3 mM fosfat-puffer (pH 7,4, 2 ml) og det ble tatt duplikat-prøver (l^ul) for gnist-telling. 21% av den opp-

rinnelige mengde med inulin var opprettholdt i liposomene efter den første liposom-dannelse og vasking. 17% av disse 21%, det vil si 4% av den opprinnelige mengde med inulin, var opprettholdt i liposomene efter fryse-tørking og rekonstitusjon.

Claims

Fremgangsmåte for fremstilling av et vandig liposom-preparat inneholdende vann, minst ett liposom-dannende, amfipatisk lipid, minst én lipidoppløselig eller lipidbundet biologisk aktiv forbindelse som kan være et legemiddel, og eventuelt et adjuvans, karakterisert ved at en frysetørket, potensial liposom-blanding dispergeres i et vandig medium.