NO343836B1 - Forbedret løfte- og plasseringsanordning - Google Patents

Description

Oppfinnelsens område

Oppfinnelsen angår anordninger med hvilke gjenstander kan løftes og plasseres i en annen stilling.

Bakgrunn for oppfinnelsen

Løfte- og plasseringsanordninger er viktige i automatiserte produktbehandlingslinjer ettersom, kombinert med følere slik som veieceller, fotoceller, kameraer og lignende, f.eks. gjenstander på et transportørbånd kan identifiseres med hensyn til størrelse, farge, form osv. og løftes og plasseres f.eks. på en annen transportør eller i forhåndsdannet emballasje.

PCT WO 2003/011536 A1 beskriver en gripeanordning for behandling av gjenstander ved løfting og plassering. Den beskrevne anordningen omfatter et par fingre som gjenstander anbringes mellom, rundt hvilke fleksible bånd som er bevegelige i forhold til fingrene passerer, for å løfte eller forskyve en gjenstand mellom disse når de beveges i en retning, og nedover eller utover for å anbringe gjenstanden når båndene beveges i den motsatte retningen.

Mens en slik løfte- og plasseringsanordning kan benyttes for å løfte og plassere gjenstander som kan klemmes for å muliggjøre at båndene danner anlegg mot og beveger disse, er det av liten verdi dersom gjenstandene ikke kan klemmes eller ikke kan løftes av en slik anordning, slik som i tilfellet med tynne skiver av kjøtt eller tynne skiver av fisk.

Formålet med oppfinnelsen

Det er et formål med den foreliggende oppfinnelsen å komme frem til en løfte- og plasseringsanordning som kan benyttes for å løfte og plassere gjenstander som ikke kan klemmes og gjenstander som kan klemmes, slik at anvendelsen er universell.

Sammenfatning av oppfinnelsen

I et første aspekt angår oppfinnelsen en løfte- og plasseringsanordning ifølge krav 1.

I et andre aspekt angår oppfinnelsen en fremgangsmåte for å løfte og plassere en gjenstand ifølge krav 29.

Særlig foretrukne utførelsesformer er angitt i henholdsvis kravene 2-28 og 30.

Eventuelt omfatter anordningen et andre parti som under bruk befinner seg på en side av bæreflaten og avgrenser en spalt mellom sin underside og bæreflaten eller et plan som bæreflaten ligger i. Under bruk passerer det tynne platepartiet mellom spalten når det beveges parallelt med bæreflaten.

Fortrinnsvis er båndet strammet rundt platen og holder seg slik uavhengig av stillingen til platen i forhold til gjenstanden, slik at når platen føres bort fra undersiden av gjenstanden er det ingen innbyrdes forskyvningsbevegelse mellom båndet og gjenstanden, men bare mellom båndet og platen.

Det er fortrinnsvis anordnet midler for stramning av båndet.

I en utførelse er andre midler plassert på den andre siden av bæreren, i en avstand fra den første delen som er i det minste tilstrekkelig til å muliggjøre at gjenstander kan passere mellom disse, og platen beveges mot de andre midler når en gjenstand som skal løftes fra bæreflaten befinner seg mellom platen og de andre midler.

De andre midler kan ganske enkelt omfatte en stopper, mot hvilken en gjenstand blir skjøvet på grunn av friksjonskrefter mellom denne og platen når den sistnevnte rager under, for å hindre at gjenstanden skyves sideveis på bæreflaten.

Alternativt kan de andre midler omfatte en andre første del som også har et fleksibelt bånd lagt omkring platepartiet, og den andre første delen befinner seg slik i forhold til den første delen at de to platene beveges i det samme planet, men alltid i motsatte retninger, mot hverandre, for å føres under en gjenstand og bort fra hverandre for å kobles fra denne.

I en utførelse utgjøre platepartiet en tynn, plan plate. I en annen utførelse utgjør platepartiet en tynn, buet plate, slik at gjenstanden får en fortsatt bevegelse oppover når platepartiet beveges parallelt med bæreflaten.

Fortrinnsvis er en del av båndet fastgjort i et punkt adskilt fra platepartiet. I foretrukne utførelser er en del av båndet fastgjort i et punkt på anordningen, og platepartiet og dette punktet er bevegelige i forhold til hverandre.

Båndet eller hvert bånd kan strammes rundt platen med begge endene fastgjort til faste punkter, slik at når platen beveges i forhold til disse gjennom spalten, trekkes også båndet gjennom denne og forskyves rundt platen, som omgis av båndet hele tiden når den beveges.

De to faste punkter kan f.eks. være sammenfallende slik at de utgjør et enkelt, fast punkt, eller de kan være to punkter på et enkelt element som er stasjonært i forhold til platen.

Alternativt kan båndet være endeløst, og et parti av båndet er fastgjort til et fast punkt for å oppnå den samme virkningen.

Det faste punktet (eller punkter) kan f.eks. være på den første delen, nær den nedre kanten av denne.

I en annen utførelse er en ende av båndet eller hvert bånd fastgjort til en ende av en elastisk forlengbar anordning, slik som en skruefjær, mens den andre enden er fastgjort til et første fast punkt og den andre enden er fastgjort til et andre fast punkt, slik at når platen som båndet passerer omkring beveges forover for å komme under en gjenstand, forlenges anordningen for å muliggjøre at båndet kan følge platen, og når den sistnevnte beveges bakover for å frakobles fra en gjenstand, holder elastisiteten til anordningen båndet tett omkring platen ved å trekke seg sammen, for å utføre den motsatte bevegelsen, som ellers ville bevirke at båndet slakkes.

I et slikt arrangement kan det første faste punktet være på den første delen og det andre faste punktet kan være på den andre delen som platen danner en del av, slik at det beveges på samme måten som platen, for derved å minske graden av forlengelse som den elastiske anordningen ellers måtte utføre for å oppta bevegelsen av båndet rundt platen når dette beveges forover.

Bæreflaten kan utgjøre oversiden av en transportør eller en annen mekanisk behandlingsanordning som forløper foran det første partiet av anordningen, eller mellom det første paret av deler og de nevnte, andre midler dersom disse finnes.

I en annen utførelse er to første partier anordnet på hver side av en bæreflate for gjenstander, og de to partier er bevegelige som en enhet opp og ned i forhold til flaten, slik at den forløper under platepartiene på de to første deler og rager fra under den fremre kanten på hver plate for å forløpe fra en plate til den andre, og under bruk senkes anordningen over en gjenstand på bæreflaten, slik at båndet dekker og delvis omgir gjenstanden, hvoretter platene beveges mot hverandre for mere fullstendig å omgi gjenstanden når platene rager under denne.

Når gjenstanden skal frigjøres, fører en motsatt bevegelse av platene båndet bort fra undersiden av en gjenstand, slik at etter at platene er ført tilbake, vil båndet på nytt bare dekke og delvis omgi gjenstanden, slik at denne er frigjort for å frigjøres enten ved å falle på grunn av tyngdekraften eller ved å beveges i tverretningen fra mellom de to parene av deler, av en transportør eller en annen mekanisk behandlingsanordning, eller ved ganske enkelt å løfte de to parene av deler oppover i forhold til bæreflaten som gjenstanden har vært anbragt på, for å etterlate gjenstanden på denne.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives ved hjelp av eksempler, med henvisning til de vedføyde tegninger.

Fig.1-3 er en rekke sideprojeksjoner av en speilsymmetrisk gripeenhet som har to bevegelige deler og to faste deler.

Fig.4-7 er en lignende rekke av sideprojeksjoner av en lignende, speilsymmetrisk gripeenhet der alle delene er bevegelige.

Fig.8 illustrerer hvordan en midtre stopper eller holdeanordning kan inngå.

Fig.9-11 er en rekke sideprojeksjoner av en speilsymmetrisk gripeenhet der båndene er ført fullstendig omkring platene som beveges av de bevegelige deler, og de andre deler er faste.

Fig.12-15 er en lignende rekke av sideprojeksjoner av en lignende, speilsymmetrisk gripeenhet som omfatter plater omgitt av bånd slik som i fig.9 -11, i hvilken alle delene er bevegelige.

Fig.16-18 er sideprojeksjoner av en enkelt gripeanordning som omfatter en bevegelig del og en fast del.

Fig.19-22 er sideprojeksjoner av en annen, enkelt gripeanordning der begge deler er bevegelige. Fig.23-25 er sideprojeksjoner av en annen enkelt gripeanordning der båndet er ført fullstendig omkring en plate som beveges av det bevegelige element.

Fig.26-29 er sideprojeksjoner av en enkelt gripeanordning som ligner den som er vist i fig.23-25, men der begge deler er bevegelige.

Fig.30-41 illustrerer en multippel gripeenhet som omfatter fire gripeanordninger av den typen som er vist i fig.16-22, for å muliggjøre at opptil fire gjenstander kan løftes og plasseres samtidig.

Fig.44-46 illustrerer en speilsymmetrisk gripeenhet der ett av hvert par av deler er fast og det andre er bevegelig, og et bånd er fastgjort til og forløper mellom de to bevegelige deler for å rage over spalten mellom disse med slakk, slik at når anordningen er anbragt over en gjenstand som kan løftes og plasseres og senkes i forhold til denne, omgir båndet gjenstanden når platepartiene på de bevegelige elementer forskyves under denne.

Fig.47-50 er lignende projeksjoner som fig.44-46, av en lignende anordning der alle fire deler er bevegelige.

Fig.51-55 illustrerer en speilsymmetrisk griper som arbeider etter et lignende prinsipp som vist i fig.

44-46, men som har bare to deler som begge er bevegelige.

Tegningene viser:

Fig.1-8 sideprojeksjoner av en gripeenhet som holdes på enden av en robotarm (ikke vist) og som er symmetrisk om senterlinjen 1.

På en side rager en holder som omfatter en blokk 2 og en arm 3 fra en tverrgående holdestang 4 som holdes av en holder 5 som normalt vil være fastgjort til robotarmen. Bak holderen 2, 3 er en forskyvbar holder som omfatter en blokk 6 som er forskyvbar langs stangen 4, en arm 7 og en fot i form av en plan plate 8.

Et fleksibelt bånd 9 er fastgjort med en ende til armen 3, og er med den andre enden sammenføyd med en ende av en fjær 10, idet den andre enden av denne er fastgjort til blokken 6, og som virker til å opprettholde stramning i båndet.

Båndet forløper rundt den fremre enden (eller nesen) av platen 8 og under undersiden av denne.

Enheten er symmetrisk om senterlinjen 1, og delene som danner den øvre halvdel av den speilsymmetriske enheten er gitt de samme henvisningstall, men med tegnet '.

På denne andre siden av anordningen er således platene 8', fjæren er 10' og den andre holderen er 2', 3' og den forskyvbare blokken er 6'.

De forskyvbare blokker 6 og 6' er sammenkoblet av en mekanisme (ikke vist) som sikrer at de beveges den samme lengden, men i motsatte retninger, når de drives av en aktuator.

Mekanismen kan utgjøre eller omfatte aktuatoren, som f.eks. kan være en pneumatisk sylinder.

En gjenstand 11 som skal løftes av griperen føres til løftesonen av et transportørbånd 12.

Båndet har oppragende ribber 13, 14 som gjenstanden ligger på, for å bidra til at platene 8, 8' kan komme under gjenstanden med et minimum av forstyrrelse. Ettersom platene 8, 8' er forholdsvis tynne og kan forskyves under en gjenstand, vil de i det følgende bli angitt som blader i stedet for plater.

Når griperen er korrekt posisjonert i forhold til en gjenstand (eller vice versa), drives blokkene 6, 6' mot hverandre til en lukket stilling. Når bladene 8, 8' beveges under gjenstanden, trekker de båndet rundt den fremre kanten av hvert blad, og dette medfører at fjærene 10, 10' strekkes. På nesen av hvert blad er bevegelsen av båndet i retning oppover i forhold til gjenstanden, noe som derfor søker å løfte gjenstanden opp fra båndet og således bidra til at bladene kommer under gjenstanden.

Selv om hvert bånd danner kontakt med undersiden av gjenstanden, er det ingen innbyrdes glidebevegelse mellom båndene og gjenstanden, og det er derfor ingen kraft som skyldes friksjon og virker til å bevege gjenstanden når bladene 8, 8' føres under denne.

Tilsvarende, når bladene føres tilbake for å anbringe gjenstanden i ønsket stilling, føres båndene 9, 9' bort fra undersiden av gjenstanden uten noen innbyrdes glidebevegelse parallelt med undersiden av gjenstanden, og det er derfor ingen friksjonskraft som trekker gjenstanden sideveis under frigjøringsfasen av en løfte- og plasseringsoperasjon.

Fig.1 viser arrangementet med bladene 8, 8' som skal beveges til lukket stilling.

Fig.2 viser bladene i lukket stilling.

Fig.3 viser bladene tilbake i den åpne stillingen, med gjenstanden 11 liggende på en annen transportør 12A.

Fig.4-7 viser en lignende, speilsymmetrisk gripeenhet, men i dette tilfellet er de faste blokker 2, 2' erstattet av bevegelige blokker 15, 15'.

Det er anordnet en separat mekanisme (ikke vist) som når den aktiveres virker til å drive de bevegelige blokker (15, 15') den samme lengden, men alltid i motsatte retninger.

Blokkene 15, 15' beveges uavhengig av blokkene 6, 6', men kan lukkes eller åpnes samtidig med blokkene 6, 6' og bladene 8, 8'.

Hver mekanisme kan utgjøre eller omfatte en pneumatisk sylinder.

I en foretrukket driftsmåte beveges bladene 8, 8' og de bevegelige holdere 15, 3 og 15', 3' samtidig mot hverandre, og holderne blir stående i denne lukkede stillingen mens blokkene 6, 6' og bladene 8, 8' beveges tilbake til åpen stilling for å muliggjøre at gjenstanden kan plasseres. Denne driftsmåten muliggjør at en gjenstand som er overdimensjonert kan klemmes sammen og at den minskede størrelsen kan opprettholdes under plasseringsoperasjonen. De bevegelige holdere 15, 3; 15', 3' adskilles etter eller under plasseringen, men i alle tilfeller før den neste løfteoperasjonen, for å anbringe gjenstanden på en annen transportør 12A.

Fig.8 viser en fastspenningspute 16 mellom de to bladene 8, 8'. Puten utøver trykk mot toppen av en gjenstand 20 før løfting, for å bidra til å sikre stabilitet og å minske bevegelse av gjenstanden når den løftes og plasseres. Puten er montert på den nedre enden av en aksel 17, med hvilken den kan beveges vertikalt men ikke sideveis. Den hindres også i å rotere. Akselen 17 har en avtrapning mellom partier med lite og stort tverrsnitt, og en fjær 18 virker mellom avtrapningen og puten 16 for å trykke denne nedover.

Fastspenningsputeenheter slik som vist i fig.8 kan også monteres i andre gripearrangementer slik som vist i andre figurer til og med fig.43.

Enhetene vist i fig.9-15 ligner de i fig.1-7, men er annerledes når det gjelder hvordan båndet er ført og fastholdt. Her er hvert bånd 9 ført fullstendig rundt bladet 8, 8', og begge ender er fastgjort til et enkelt punkt 19, 19' på den tilhørende holderarmen 3, 3'. Virkningen av båndet på bevegelse av bladene er den samme som beskrevet ovenfor.

De forskyvbare blokkene 6, 6' kan være forbundet med bladene 8, 8' utenfor båndene 9, 9', eller hvert bånd kan være splittet i to separate deler for å muliggjøre at forbindelsen kan være sentral, mellom de to båndforløpene.

I fig.9-11 beveges ikke blokkene 2, 2'.

I fig.12-15 er det anordnet bevegelige blokker 15, 15' som tjener til det samme formål og virker på samme måten som de bevegelige blokker 15, 15' beskrevet i forbindelse med fig.4-7.

Fastspenningsputeeneheten i fig.8 kan også monteres i anordningene i fig.9-15.

Et alternativt arrangement er vist i fig.16-22.

Her er et enkelt blad 20 som holdes av en enkelt arm 21 som rager ned fra en forskyvbar blokk 22, og den andre holderen og et andre blad i de tidligere figurer er erstattet av en fast barriere 23 som virker som sidesperre mot en gjenstand. En fremre holder som omfatter en arm 24 og en blokk 25 kan være stasjonær eller forskyvbar langs stangen 26, og denne forløper fra en fast blokk 27 som holdes på den øvre enden av barrieren 23. Gjenstanden er angitt som 11, og føres på et transportørbånd 12 slik som tidligere beskrevet. En fjær 28 strammer båndet 29 mellom et festepunkt 30 på armen 24 og et festepunkt 31 på den forskyvbare blokken 22.

Blokken 25 forutsettes å være i en fast stilling på stangen 26 i fig.16-18, men er forskyvbar langs denne i fig.19-22. I alle tilfeller løftes gjenstanden fra en transportør 12 og anbringes på en annen transportør 12A.

Fastspenningsputen i fig.8 kan også monteres i arrangementene i fig.16-22.

Fig.23-29 viser et enkelt bånd 32 som er ført omkring et enkelt lag 33 på den nedre enden av en arm 34 som rager ned fra en forskyvbar blokk 35 som virker slik som beskrevet med henvisning til fig.9-15, kombinert med en fast barriere 23 som virker som en sidesperre mot gjenstanden 11. Holderen som omfatter armen 36 fastgjort til blokken 37 kan være i en fast stilling på stangen 38 slik som vist i fig.23-25, eller bevegelig langs denne slik som vist i fig.26-29. Stangen 38 forløper fra en blokk 39 som holdes av den øvre enden av den faste barrieren 23.

I alle tilfeller løftes gjenstanden fra transportøren 12 og anbringes på transportøren 12A.

En fastspenningsputeenhet vist i fig.8 kan også monteres i arrangementene i fig.23-29. Fig.30-43 viser en multippelversjon av gripeenhetene i fig.16-22 eller fig.23-29.

Ethvert antall kan monteres på enden av en robotarm, men mønsteret med to eller fire er typiske kombinasjoner, avhengig av avstanden mellom produkter langs tilførselstransportøren.

Robotarmen har passende geometri og er slik programmert at når et produkt løftes fra tilførselstransportøren, utføres en passende forskyvning eller rotasjon.

Fordelen er hastighet. Det er klart hurtigere å løfte f.eks. fire deler etter hverandre og å plassere alle fire i en operasjon i en beholder, enn å løfte og plassere én av gangen.

Også avstanden mellom de enkelte gripere kan være slik anordnet at beliggenheten til de fire produkter er tilpasset beliggenheten som de skal innta i en termoformet emballasje, slik at gruppen av fire produkter kan plasseres samtidig i denne.

Fig.30 og 31 er plan- og sideprojeksjoner av gripeenheten med fire stasjoner, med en produktdel som skal løftes (nederst til høyre) fra en transportør 12.

Fig.32 og 33 er plan- og sideprojeksjoner av enheten, idet bladene har startet å bevege seg under produktdelen.

Fig.34 og 35 er plan- og sideprojeksjoner av enheten, med bladet helt under produktdelen.

Fig.36 og 37 er plan- og sideprojeksjoner av enheten, idet en andre produktdel skal løftes (nederst til venstre) fra en transportør 12.

Fig.38 og 39 er plan- og sideprojeksjoner av enheten, med et blad helt under den andre produktdelen.

Fig.40 og 41 er plan- og sideprojeksjoner av enheten, med bladene helt under fire produktdeler på en transportør 12.

Fig.42 og 43 er plan- og sideprojeksjoner av enheten, med alle fire produktdelene samtidig plassert i en beholder 39 på en transportør 12A.

Fig.44-50 illustrerer en alternativ, speilsymmetrisk gripeenhet, der formålet er å løfte et produkt og å klemme dette til minsket størrelse, for å muliggjøre at det kan plasseres i en liten spalt i en forhåndsformet emballasje. Dette er en vanlig prosedyre ved emballering av et produkt manuelt.

Et fleksibelt bånd 40 er forbundet med de bakre ender av blader 42, 42' ved 44, 44', på en slik måte at båndet er slakt i åpen stilling av griperne. Når en gjenstand 46 skal løftes fra tilførselstransportøren 48, senkes enheten over gjenstanden slik at båndet 40 ligger mot toppen av gjenstanden 46, og når bladene lukkes, drives båndet under gjenstanden av bladene, for nesten fullstendig å omgi denne, som vist i fig.45.

Etter bevegelse av gjenstanden til et nytt sted, slik som på en annen transportør 50, som vist i fig.

46, vil åpning av bladene 42, 42' rette ut båndet 40, hvilket bidrar til å frigjøre gjenstanden 46 fra griperen.

Fordelen med ombindingen er at gjenstanden 46 dermed kan klemmes og minskes til passende form og størrelse før den plasseres på transportøren 50, og dersom denne bærer en beholder (se 51 i fig.46 og 49, 50), for å motta gjenstanden, kan denne holdes i komprimert tilstand inntil den er anbragt i et rom i beholderen 51.

Holderne 50, 50' kan være faste (som i fig.44-46) eller bevegelige slik som i fig.47-50.

Bevegelige holdere gir ekstra muligheter når det gjelder å minske størrelsen til gjenstanden før den anbringes i et rom i en beholder, ettersom den kan holdes i sammenklemt tilstand mellom armene 52, 52' som rager ned fra blokkene 54, 54' mens bladene føres sammen og åpnes, slik at når båndet rettes ut, slippes produktet ned i sammenklemt tilstand, mellom armene 52, 52' og ned i rommet i beholderen 51.

Bladene 42, 42' holdes nederst på armer 56, 56' som rager ned fra blokker 58, 58'. Disse er forskyvbare langs stangen 60 av en aktuator (ikke vist).

Fig.51-55 illustrerer en speilsymmetrisk gripeenhet som kan løfte et produkt og klemme dette til minsket størrelse på samme måten som beskrevet ovenfor i forbindelse med fig.44-50.

Et fleksibelt bånd er forbundet med andre deler 61, 61' etter passering over ruller 62, 62' som befinner seg på hver sin første del 64, 64'. Denne innbyrdes bevegelsen av de første deler 64, 64' og de andre deler 61, 61' bestemmer lengden av bånd mellom endepartiene av de første deler.

En typisk operasjon er vist i sekvenser i fig.51-55.

Først anbringes første deler 64, 64' og andre deler 61, 61' i avstand fra senteret, med båndet 40 i slakk tilstand. En gjenstand er tilført til senteret av tilførselstransportøren 48. Enheten er vist allerede senket over gjenstanden, slik at båndet 40 ligger over toppen av gjenstanden 46.

De første deler 64, 64' og de andre deler 61, 61' beveges deretter mot sentrum, mens de første og andre deler opprettholder den samme innbyrdes avstand. Den fremre kanten på bladet til de første deler beveges parallelt med overflaten og beveges under gjenstanden 46. Når akkurat tilstrekkelig ekstra bånd er tilført når delene beveges nærmere, er det ingen innbyrdes bevegelse mellom båndet og gjenstanden. I fig.52 er gjenstanden vist i gripestilling.

Gjenstanden 46 klemmes ved bevegelse utover av andre deler 61, 61', til en tilstand vist i fig.53.

Deretter løftes hele enheten, slik at den sammenklemte gjenstanden 46 heves fra transportørbåndet. Dette etterfølges typisk av sideveis bevegelse av enheten inntil gjenstanden 46 er over det stedet der den skal anbringes.

For å anbringe gjenstanden 46 beveges de første deler 64, 64' og de andre deler 61, 61' bort fra sentrum inntil det er dannet en spalt for å muliggjøre at gjenstanden kan falle ned til målstedet under. For å bidra til anbringelsen av gjenstanden fortsetter de andre deler 61, 61' å bevege seg bort fra sentrum, med den virkning at båndet strammes og skyver gjenstanden nedover, som vist i fig, 54.

De første deler 64, 64' beveges også videre utover for å øke spalten mellom disse, slik at enheten kommer til sin opprinnelige tilstand, som vist i fig.55, klar til å motta en ny gjenstand 46.

I alle de viste arrangementer kan båndet eller båndene om ønskelig være laget av et elastisk materiale, for bedre å tilpasses varierende gjenstandsdimensjoner.

Claims (30)

PATENTKRAV

1. Løfte- og plasseringsanordning for å løfte og plassere en gjenstand (11) som bæres av en bæreflate,

karakterisert ved at den omfatter:

1) en første del som omfatter et tynt plateparti (8, 8’, 20, 33, 42, 42’) som er bevegelig parallelt med bæreflaten slik at en fremre kant på dette rager under gjenstanden, mellom gjenstanden og bæreflaten, og

2) et bånd av fleksibelt materiale (9, 9’, 29, 32, 40) som legges omkring i det minste den fremre kanten på platepartiet slik at det befinner seg mellom platen og gjenstanden når den førstnevnte befinner seg under gjenstanden.

2. Anordning ifølge krav 1, i hvilken, når platepartiet beveges under gjenstanden, er det hovedsakelig ingen innbyrdes forskyvningsbevegelse mellom dette partiet av båndet og gjenstanden.

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, og som omfatter en andre del som under bruk befinner seg mot en side av bæreflaten og avgrenser en spalt mellom sin underside og bæreflaten eller et plan som bæreflaten ligger i.

4. Anordning ifølge et av de foregående krav, idet båndet er strammet omkring platen og holdes slik uavhengig av posisjonen til platen i forhold til gjenstanden, slik at når platen føres tilbake fra under gjenstanden er det på nytt ingen innbyrdes forskyvningsbevegelse mellom båndet og gjenstanden, men bare mellom båndet og platen.

5. Anordning ifølge krav 4, og som omfatter midler for å stramme båndet.

6. Anordning ifølge et av de foregående krav, idet ytterligere midler befinner seg på den andre siden av bæreflaten, i avstand fra denne, for å danne en bane, langs hvilken gjenstander kan passere mellom disse, idet platen under bruk beveges mot de ytterligere midler når en gjenstand som skal løftes opp fra bæreflaten befinner seg mellom platen og de ytterligere midler.

7. Anordning ifølge krav 6, idet de ytterligere midler omfatter en stopper som en gjenstand vil bli skjøvet mot på grunn av friksjonskrefter mellom denne og platen når den sistnevnte rager under disse, slik at under bruk hindres skyving av gjenstanden sideveis på bæreflaten.

8. Anordning ifølge krav 6, idet de ytterligere midler omfatter en andre første del som ligner den første delen og også har et fleksibelt bånd ført omkring platepartiet, og den andre første delen befinner seg slik i forhold til den første delen at under bruk beveges de to platene i det samme planet men alltid i motsatte retninger, mot hverandre for å beveges under en gjenstand og bort fra hverandre for å frakobles fra denne.

9. Anordning ifølge et av de foregående krav, idet et parti av båndet er fastgjort i et punkt i avstand fra platepartiet.

10. Anordning ifølge krav 9, idet båndet eller hvert bånd er strukket omkring platen og har to ender fastgjort til faste punkter, slik at når platen beveges i forhold til disse gjennom spalten, trekkes også båndet gjennom denne og beveges omkring platen, som er omgitt av båndet uansett hvor det beveges.

11. Anordning ifølge krav 10, idet de to faste punkter er sammenfallende slik at de utgjør et enkelt, fast punkt.

12. Anordning ifølge krav 10, idet de to faste punkter omfatter to punkter på et enkelt element som er stasjonært i forhold til platen nær den nedre kanten av denne.

13. Anordning som angitt i et av kravene 9 - 11, tilknyttet krav 3, idet det faste punktet eller de faste punkter er på den andre delen.

14. Anordning ifølge krav 13, idet det faste punktet eller hvert faste punkt er nær den nedre kanten av den andre delen.

15. Anordning ifølge et av de foregående krav, idet platepartiet danner en tynn, plan plate.

16. Anordning ifølge et av kravene 1 - 14, idet platepartiet danner en tynn, buet plate.

17. Anordning ifølge et av kravene 1 - 9, idet en ende av båndet eller hvert bånd er fastgjort til en ende av en elastisk forlengbar anordning (10, 10’, 18, 28), idet den andre enden er fastgjort til et første fast punkt og den andre enden er fastgjort til et andre fast punkt, slik at når platen som båndet føres omkring beveges forover under bruk for å beveges under en gjenstand, forlenges anordningen for å muliggjøre at båndet følger platen, og når den sistnevnte beveges bakover for å frigjøres fra en gjenstand holder elastisiteten til anordningen båndet stramt omkring platen under sammentrekning, for å oppta den reverserende bevegelsen som ellers ville bevirke at båndet ble slakt.

18. Anordning ifølge krav 17, idet den elastisk forlengbare anordningen (10, 10’, 18, 28) utgjør en skruefjær.

19. Anordning ifølge krav 17 eller 18, knyttet til krav 3, idet det første faste punktet er på den første delen og det andre faste punktet er på den andre delen som platen utgjør en del av, slik at under bruk beveges den på samme måten som platen, for derved å minske den graden som den elastiske anordningen ellers ville måtte forlenges for å oppta bevegelsen av båndet rundt platen når denne beveges forover.

20. Anordning ifølge krav 1 eller 2, idet bæreflaten utgjør den øvre flaten på en mekanisk anordning som forløper foran den første delen av anordningen.

21. Anordning ifølge krav 8 eller 9 - 19, tilknyttet krav 8, idet bæreflaten utgjør den øvre flaten på en mekanisk anordning som forløper mellom paret av første deler.

22. Anordning ifølge et av de foregående krav, idet bæreflaten utgjør den øvre flaten på en transportør (12).

23. Anordning ifølge et av kravene 1 - 5, idet de to første deler er anordnet en på hver side av en bæreflate for gjenstander, idet de to deler er bevegelige som en enhet opp og ned i forhold til flaten og båndet forløper under platepartiene til de to første deler for å rage fra undersiden av den fremre kanten til hver plate og å rage fra en plate til den andre, slik at under bruk senkes anordningen over en gjenstand på bæreflaten slik at båndet ligger over og delvis omgir gjenstanden, hvoretter platene beveges mot hverandre for mere fullstendig å omgi gjenstanden når platene føres under denne.

24. Anordning ifølge krav 23, idet under bruk bevirker motsatt bevegelse av platene at båndet føres bort fra undersiden av en gjenstand, slik at etter at platene er ført tilbake vil båndet på nytt bare ligge over gjenstanden og bare delvis omgi gjenstanden, slik at den sistnevnte fritt kan frigjøres.

25. Anordning ifølge krav 24, idet gjenstanden frigjøres ved å falle på grunn av tyngdekraften.

26. Anordning ifølge krav 24, idet gjenstanden frigjøres ved å beveges i tverretningen fra mellom de to første deler.

27. Anordning ifølge krav 26, idet gjenstanden beveges i tverretningen av en transportør eller en annen mekanisk anordning.

28. Anordning ifølge krav 24, idet gjenstanden frigjøres ved løfting av de to første deler oppover i forhold til en bæreflate som gjenstanden er anbragt på, for å etterlate gjenstanden på denne.

29. Fremgangsmåte for løfting og plassering av en gjenstand (11) som bæres på en bæreflate ved bruk av en anordning som omfatter en første del som omfatter et plateparti (8, 8’, 20, 33, 42, 42’), og et bånd (9, 9’, 29, 32, 40) av fleksibelt materiale som føres omkring i det minste den fremre kanten til platepartiet,

karakterisert ved at fremgangsmåten omfatter et trinn med å bevege platepartiet parallelt med bæreflaten, slik at en fremre kant på denne føres under gjenstanden, mellom gjenstanden og bæreflaten, for å holde et parti av båndet mellom gjenstanden og platepartiet.

30. Fremgangsmåte ifølge krav 29, idet, når platepartiet beveges under gjenstanden, er det hovedsakelig ingen innbyrdes forskyvningsbevegelse mellom partiet av båndet som holdes og gjenstanden.